Steinkjer som administrasjonssenter.
TFoU-rapport 2015:13 Steinkjer som administrasjonssenter. Samfunnseffekter av endringer i fylkeskommune og regional statsforvaltning. Roald Sand Merethe Lerfald Gunnar Nossum Morten Stene Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: [email protected] TFoU-rapport 2015:13 ISBN: 978-82-7732-219-3 ISSN: 0809-9642 Kongensgt. 42. Postboks 2501, N-7729 Steinkjer - Telefon: (+47) 74 13 46 60 - E-post: [email protected] - www.tfou.no Tittel : Steinkjer som administrasjonssenter. Samfunnsvirkninger av endringer i fylkeskommunal og regional statsforvaltning. Forfattere : Roald Sand, Gunnar Nossum, Merethe Lerfald og Morten Stene Rapport : 2015:13 ISBN : 978-82-7732-219-3 ISSN : 0809–9642 Prosjektnummer : 2685 Prosjektnavn : Steinkjer som administrasjonssenter. Samfunnsmessige konsekvenser av organisatoriske strukturendringer på regionalt nivå. Oppdragsgiver : Nord-Trøndelag fylkeskommune Prosjektleder : Roald Sand Prosjektrådgiver : Morten Stene Medarbeidere : Merethe Lerfald, Nina Solbakk og Gunnar Nossum Layout/redigering : Gunnar Nossum Sammendrag : Rapporten gir en oversikt over fylkeskommunal og statlig virksomhet i Steinkjer og viser sannsynlige samfunnsvirkninger av aktuelle utviklingsalternativ for endringer i lokalisering av de eksisterende arbeidsplassene. Emneord : Steinkjer, offentlig administrasjon, fylkessammenslåing, regionalisering, strukturendringer, regional statsforvaltning, ringvirkninger, samfunnsmessige virkninger, sysselsettingsvirkninger. Dato : Oktober 2015 Antall sider : 69 Pris : 150,- Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60 i FORORD Denne rapporten er laget på oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med Trøndelagsutredningen, en utredning om sammenslåing av fylkeskommunene i Trøndelag Rapporten viser en oversikt over fylkeskommunal og statlig virksomhet i Steinkjer og sannsynlige samfunnsvirkninger av aktuelle utviklingsalternativ for endringer i lokalisering av de eksisterende arbeidsplassene. Det tilhørende prosjektarbeidet er gjennomført i september og oktober 2015 innenfor en ressursramme på to månedsverk. Oppdragsgiver har vært Nord-Trøndelag fylkeskommune, ved Trøndelagsutredningen. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Erling Bergh og Ole Tronstad. Rapporten er skrevet av Roald Sand og Morten Stene. Merethe Lerfald i Østlandsforskning har hatt ansvar for beregning av indirekte virkninger med ringvirkningsmodellen Panda. Gunnar Nossum og Nina Solbakk har bidratt med innsamling av data. Vi takker kontaktpersoner hos oppdragsgiver og andre bidragsytere for godt samarbeid. Steinkjer, oktober 2015 Roald Sand prosjektleder iii INNHOLD side FORORD i INNHOLD iii FIGURLISTE v TABELLER vi SAMMENDRAG TFoU-rapport nr. 13 2015 vii 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn 1.2 Formål og problemstillinger 1.3 Perspektiv, metode og gjennomføring 1.4 Rapportens innhold 1 1 1 2 2 2. DATAINNSAMLING OG METODE 2.1 Innledning 2.2 Regionaløkonomisk analyse 2.3 Dokumentanalyse 2.4 Innsamling av egne data 2.5 Vurdering av datakvalitet 3 3 3 7 7 8 3. VIRKSOMHETER 3.1 Innledning 3.2 Nord-Trøndelag Fylkeskommune 3.3 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 3.4 Andre fylkesorganiserte statlige foretak 3.4.1 Politiet 3.4.2 NAV 3.4.3 Innovasjon Norge 3.4.4 Statens kartverk Steinkjer 3.4.5 Sivilforsvaret 3.4.6 Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag 3.4.7 Konfliktrådet i Nord-Trøndelag 3.4.8 Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre 3.5 Annen regional statsforvaltning/tjenester 3.5.1 Skatt Midt-Norge 3.5.2 Tollregion Midt-Norge Steinkjer kontrollenhet 3.5.3 NRK 3.5.4 Vegdirektoratet kontaktsenter 3.5.5 Bufetat 3.5.6 Kriminalomsorgen/Nord-Trøndelag friomsorgskontor 9 9 9 11 12 13 15 16 17 17 18 18 18 19 19 21 21 22 22 22 iv 3.6 3.7 3.8 3.9 3.5.7 Inntrøndelag Tingrett 3.5.8 Mattilsynet Steinkjer 3.5.9 Nord-Trøndelag jordskifteretten 3.5.10 Statens vegvesen 3.5.11 Jernbaneverket 3.5.12 NSB 3.5.13 Telenor 3.5.14 Posten 3.5.15 Nidaros Bispedømme (Nord-Innherad prosti) 3.5.16 Kompetansesenter for distriktsutvikling 3.5.17 NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) Høgskolen i Nord-Trøndelag (Nord universitet) 3.6.1 Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT) 3.6.2 Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU) Politiske parti, fagorganisasjon og interesseorganisasjoner Frivillige lag og foreninger Annen berørt virksomhet 3.9.1 Opplæringskontorene 3.9.2 KS-Nord-Trøndelag 3.9.3 Norsk landbruksrådgivning Nord-Trøndelag 3.9.4 Skogselskapet i Trøndelag 3.9.5 KomSek/KomRev 23 23 24 24 25 27 27 27 28 28 28 29 31 32 32 33 35 36 37 37 37 38 4. DIREKTE OG INDIREKTE VIRKNINGER 4.1 Innledning 4.2 Direkte og indirekte virkninger i arbeidsplasser 4.3 Flytting og befolkningsvirkninger 4.4 Utdanning og kompetanse 4.5 Lokalisering og kontorbygg 39 39 40 43 45 46 5. DISKUSJON OG KONKLUSJON 5.1 Innledning 5.2 Sentrale resultater 5.3 Konklusjon 47 47 47 53 LITTERATURLISTE 55 Vedlegg 1: Virksomheter som er kontaktet 57 Vedlegg 2: Intervjuguide 58 Vedlegg 3: Statlige arbeidsplasser innen offentlig forvaltning i Steinkjer og Trondheim 59 v FIGURLISTE Figur 2.1: 3.1: 3.2: 3.3: 3.4: 3.5: 3.6: 3.7: 3.8: 3.9: side Modell for regionaløkonomiske virkninger (Kilde: vår modell basert på tidligere arbeid som Sand 2014 og Sand 2012). 5 Organisering i Nord-Trøndelag fylkeskommune (Kilde: www.ntfk.no). 9 Organisering av politiet (Kilde: www.politiet.no). 13 Organisering i NAV (Kilde: www.nav.no). 15 Organisering av Skatteetaten i Norge (Kilde: www.skatteetaten.no). 20 Organisering NRK (Kilde: www.nrk.no). 21 Organisering i Region midt (Kilde: Vegvesenet). 25 Organisering i Jernbaneverket (Kilde: www.jernbaneverket.no). 26 Organisering i NIBIO (Kilde: www.nibio.no). 29 Organisering i Norges Idrettsforbund (Kilde: www.idrettsforbundet.no). 35 vi TABELLER Tabell 2.1: 3.1: 3.2: 3.3: 3.4: 3.5: 3.6: 3.7: 3.8: 4.1: 4.2: 4.3: 4.4: 4.5: 5.1: 5.2: side Gjennomsnittlige indirekte virkninger i arbeidsmarkedsregionen pr. arbeidsplass i offentlig forvaltning og privat tjenesteyting (Kilde: våre beregninger i Panda). 6 Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning i administrasjonen av NordTrøndelag fylkeskommune (Kilde: Nord-Trøndelag fylkeskommune og vår datainnsamling). 10 Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning hos Fylkesmannen i NordTrøndelag (Kilde: vår datainnsamling). 12 Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning hos statlige virksomheter med fylkesorganisering (Kilde: vår datainnsamling). 13 Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning hos statlige virksomheter i Steinkjer som ikke er fylkesorganisert (Kilde: vår datainnsamling). 19 Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning hos Høgskolen i NordTrøndelag og relaterte virksomheter (Kilde: vår datainnsamling). 30 Antall ansatte fordelt utdanningsnivå i fylkesorganiserte lag og organisasjoner. (Kilde: vår datainnsamling). 32 Antall ansatte fordelt på utdanning i lag og foreninger (Kilde: vår datainnsamling). 33 Antall ansatte fordelt på utdanning hos andre berørte virksomheter (Kilde: vår datainnsamling). 36 Folketall og arbeidsmarkedsforhold ved Trondheim- og Steinkjerregionen (Kilde: www.ssb.no, Forvaltningsregisteret 2015 og vår datainnsamling). 39 Direkte virkninger for arbeidsplasser i Steinkjer og indirekte virkninger for arbeidsplasser i Steinkjerregionen av pågående endringer og mulige fylkessammenslåing (Kilde: egne beregninger). 41 Samlede direkte og indirekte virkninger av flytting av arbeidsplasser fra Steinkjer til Trondheim (Kilde: egne beregninger). 43 Samlede direkte og indirekte virkninger innen 3-5 år (Kilde: egne beregninger). 44 Berørte arbeidsplasser i Steinkjer, fordelt på utdanningsnivå på ansatte i dag (Kilde: egne beregninger). 45 Fylkesorganiserte og statlige arbeidsplasser i Steinkjer og mulige endringer som følge av fylkessammenslåing eller annen omstrukturering (Kilde: egne beregninger). 48 Samfunnsvirkninger av pågående reformer og mulig regionalisering i Steinkjer og Steinkjerregionen (Kilde: egne beregninger). 50 vii SAMMENDRAG TFoU-rapport nr. 13 2015 Denne rapporten er laget på oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med Trøndelagsutredningen, en utredning om sammenslåing av fylkeskommunene i Trøndelag. Formålet med arbeidet har vært å gi oversikt over fylkeskommunal og statlig virksomhet i Steinkjer og vise sannsynlige samfunnsvirkninger av aktuelle utviklingsalternativ for endringer i lokalisering for de eksisterende arbeidsplassene. Datagrunnlaget er dokumentanalyser, uliketyper intervju og offentlige datakilder. Vi har gått gjennom 60 relevante virksomheter i Steinkjer innen fylkeskommunal og statlig administrasjon og forvaltning, statlig tjenesteyting, statlig undervisning og fylkesorganiserte lag og foreninger. Vi har brukt regionaløkonomisk teori og metoder i våre analyser og vurdering av samfunnsvirkninger. Mange offentlige arbeidsplasser Steinkjer og Trondheim er administrasjonssentrum med et betydelig antall tilhørende arbeidsplasser i fylkeskommunal administrasjon, statlig forvaltning, utdanning og helse samt ulike fylkesorganiserte lag og foreninger. Trondheim har ca. 23 170 slike arbeidsplasser. Med ringvirkninger gir disse grunnlag for minst 27 prosent av arbeidsplassene i Trondheim. Steinkjer har 1470 slike arbeidsplasser. Med ringvirkninger gir disse grunnlag for 18 prosent av arbeidsplassene i Steinkjer. Konsekvenser for over 700 arbeidsplasser Våre beregninger viser at Steinkjer kan få en reduksjon på 39 arbeidsplasser innen Politi, Jernbaneverk og statlig undervisning i forbindelse med de pågående omorganiseringsprosessene i statlige virksomheter. I tillegg kommer ringvirkninger for annen virksomhet, slik at Steinkjerregionen kan miste totalt 50 arbeidsplasser pga. endringer i politi, jernbaneverk og statlig undervisning. Dette kan motvirkes av NIBIOs flytting til Steinkjer og eventuelt andre statlige oppgaver og satsinger som blir lagt til Steinkjer. Her er det pr dags dato ikke grunnlag for å tallfeste virkninger for Steinkjer. Tilsvarende viser analysene at en eventuell fylkessammenslåing og regionalisering kan ha konsekvenser for om lag 470 arbeidsplasser i Steinkjer pluss ringvirkninger på om lag 190 arbeidsplasser i Steinkjerregionen. Av de 470, er det rundt 200 arbeidsplasser innen fylkeskommunal fellesadministrasjon, 200 innen statlig forvaltning og rundt 70 arbeidsplasser innen fylkesorganiserte lag/foreninger/ interesseorganisasjoner. Om alle disse arbeidsplassene flyttes til Trondheim, kan følgene for Steinkjer bli et tap i folketall på 1000 personer eller 5 prosent på lang sikt. I tillegg blir det trolig 250 færre innbyggere i Steinkjers nabokommuner. Dette motsvares i så fall av en netto tilflytting på 0,5 prosent eller 1000 personer i Trondheim og rundt 250 personer i Trondheims nabokommuner. Våre beregninger for langsiktige virkninger kan betraktes som forsiktig anslått, da vi argumenterer for at det kan bli enda sterkere følgevirkninger på sikt fordi viii Steinkjerregionen kan oppfattes som mindre attraktiv. På kort sikt vil endringer i arbeidsplasser slå mer ut i pendling enn flytting. Beregningene viser at halvparten av flyttingen vil kunne skje i løpet av 3−5 år mens det vil kunne ta mer enn 20 år før de langsiktige virkningene er realisert. Om man velger å lokalisere hele den regionale administrasjonen til Steinkjer, kan vi anta samme omfang av virkningene på lang sikt, det vil si 1000 personer og et tap på 0,5 prosent for Trondheim og en gevinst på 5 prosent for Steinkjer. I tillegg vil Steinkjerregionen kunne få et løft i attraktivitet, slik at man oppnår enda bedre utvikling på sikt. Balansert utvikling Mellom de ekstreme alternativene med flytting av arbeidsplasser til enten Steinkjer eller Trondheim, ligger det muligheter for en balansert utvikling. Her argumenterer vi for at toppledelse i enten Trondheim eller Steinkjer, med geografisk områdeorganisering og fagavdelinger på begge steder, gir størst sannsynlighet for balansert utvikling over tid. Alternativet med toppledelse i Trondheim og balansering ved områdeorganisering (uten ledelse i Steinkjer) og å flytte stedsuavhengige stabsfunksjoner og saksbehandling til Steinkjer, kan ha uheldige tilleggsvirkninger på lang sikt i Steinkjer fordi regionen kan bli mindre attraktiv å ha virksomhet i. 1 1. INNLEDNING I dette kapitlet går vi gjennom bakgrunn, formål og problemstillinger, metode og gjennomføring samt videre inndeling av rapporten. 1.1 Bakgrunn Steinkjer og Trondheim har et betydelig antall arbeidsplasser knyttet til sin funksjon som fylkeshovedsteder eller administrasjonssentre innen offentlig forvaltning i henholdsvis Nord- og Sør-Trøndelag. Ved siden av arbeidsplasser innen fylkeskommune og fylkesmann, gjelder dette svært mange andre fylkesorganiserte arbeidsplasser innen øvrige deler av statlig sektor og ulike interesseorganisasjoner. I de siste årene har statlige etater i stor grad regionalisert eller fusjonert inn i større enheter. Nå utredes også dette med å slå sammen Nord- og Sør-Trøndelag fylke, med de konsekvenser dette kan få for eksisterende arbeidsplasser og samfunnsutvikling. I den forbindelse mangler kunnskap om hvilke samlede konsekvenser dette kan få for Steinkjer og Trondheim. 1.2 Formål og problemstillinger Formålet med rapporten er å gi oversikt over fylkeskommunal og statlig virksomhet i Steinkjer og vise sannsynlige samfunnsvirkninger av aktuelle utviklingsalternativ for endringer i lokalisering for de eksisterende arbeidsplassene. Følgende problemstillinger belyses: • Direkte og indirekte virkninger for sysselsetting, befolkning og kompetanse av hvordan fylkessammenslåing kan endre kontorsted for ulike offentlige og private arbeidsplasser/virksomheter • Lage oversikt over relevante virksomheter med fylkesorganisering som kan berøres av sammenslåing. Kartlegge dagens lokalisering, sysselsetting, kompetanse, eksisterende føringer og strategiske vurderinger. • Analysere direkte og indirekte virkninger for sysselsetting, befolkning og kompetanse i aktuelle kommuner i Steinkjerregionen og Trondheimsregionen med hovedvekt på Steinkjerregionen. • Systematisere og drøfte fordeler og ulemper for kompetanse og samfunns- utvikling ved valg av Trondheim, Steinkjer eller delt løsning for fylkeskommunal administrasjon • Drøfte hensiktsmessige alternativer for funksjonsdeling mellom Trondheim og Steinkjer • Analysere direkte og indirekte virkninger i Steinkjerregionen av pågående statlig omstrukturering for sysselsetting, befolkning og kompetanse • Lage oversikt over statlige virksomheter som arbeider med regional omstrukturering, uavhengig av fylkesorganisering. Kartlegging av dagens lokalisering, sysselsetting, kompetanse, mulige eller sannsynlige endringer samt føringer og strategiske vurderinger. 2 • Analysere direkte og indirekte virkninger for sysselsetting, befolkning og kompetanse i aktuelle kommuner i Steinkjerregionen 1.3 Perspektiv, metode og gjennomføring Problemstillinger og ressursramme i prosjektet danner føringer for forskningsperspektiv, metode og gjennomføring av prosjektet. Når problemstillingene går ut på å analysere samfunnsmessige konsekvenser av endringer i antall arbeidsplasser i forskjellige virksomheter/næringer, se kapittel 2, krever dette et regionaløkonomisk perspektiv hvor vi analyserer berørte virksomheter og deres underleveransevirkninger, etterspørselsvirkninger gjennom de ansatte, inntektsvirkninger for det offentlige samt tilhørende lokaliseringsvirkninger eller fortrengningsvirkninger. I gjennomføringen har vi tatt utgangspunkt i Rambølls oversikt fra 2013 om offentlige virksomheter i Steinkjer og de ansatte utdanningsnivå (Brattås, 2013). Oversikten er oppdatert med nye lokalisering/kontorsted, sysselsetting, utdanningsnivå, informasjon om pågående endringer, potensielle endringer og eksisterende føringer og strategiske vurderinger. I tillegg har vi kartlagte private virksomheter i Steinkjer som har en form for fylkesorganisering og som kan påvirkes av fylkessammenslåing. Når det gjelder virksomheter/arbeidsplasser i Trondheim som kan være aktuell å flytte til Steinkjer, har vi ikke gått i detaljer på dette fordi det er lite sannsynlig at omfanget av flytting mot Steinkjer vil inkludere all virksomhet hos for eksempel fylkesmannen og fylkeskommunen. Vi har antatt at en slik eventuell flytting berører de samme typer virksomheter med noe flere arbeidsplasser, enn det er i Steinkjer. Der omfanget av arbeidsplasser ikke er direkte kartlagt, er det anslått med å bruke størrelsesforholdet mellom fylkeskommunenes budsjett i Sør- og Nord-Trøndelag. Totalt er det innhentet informasjon fra rundt 60 aktører ved hjelp av telefonintervju, intervju og intern/annen offentlig informasjon. For alle sentrale aktører er det gjennomført intervjuer for å få gode svar på relativt komplekse spørsmål om pågående endringer, sammenslåingskonsekvenser og eventuelle strategiske vurderinger. 1.4 Rapportens innhold I kapittel to beskrives metode og gjennomføring i prosjektet. I kapittel tre beskrives virksomhetene vi har hentet inn data fra. I kapittel fire vises resultater fra våre analyser og vurderinger. I kapittel fem diskuteres sentrale resultater og konklusjoner. 3 2. DATAINNSAMLING OG METODE I dette kapitlet beskrives faglig perspektiv, datainnsamling og metode. 2.1 Innledning I rapporten belyser vi samhandlingsmønstre og økonomiske virkninger av offentlige arbeidsplasser som kan påvises i Steinkjer kommune «i dag» eller de siste årene. Hvorvidt fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser har hatt stor betydning for næringsvirksomhet og bosetting mer historisk, faller utenfor denne studien. For å belyse de aktuelle problemstillingene er det gjennomført følgende: • Dokumentstudier og bruk av eksisterende data (tidligere aktuelle undersøkelser, dokumenter, statistikk, osv.). • Innsamling av data fra bedrifter og virksomheter i Steinkjer og Trondheim gjennom e-post, telefonintervju og offentlig informasjon (hjemmesider, m.m.). • Regionaløkonomisk analyse, inkludert endringer i flytting og kommunal økonomi, og bruk av PANDA-modellen til å beregne indirekte sysselsetting og befolkningsendringer. 2.2 Regionaløkonomisk analyse Når problemstillingene går ut på å analysere samfunnsmessige konsekvenser av endringer i antall arbeidsplasser i forskjellige virksomheter/næringer, krever dette et regionaløkonomisk perspektiv hvor vi analyserer berørte virksomheter og deres underleveransevirkninger, etterspørselsvirkninger gjennom ansatte og eiere, inntektsvirkninger for det offentlige samt tilhørende lokaliseringsvirkninger eller fortrengningsvirkninger. Dagens regionaløkonomiske virkninger av offentlige arbeidsplasser kommer enkelt sagt av at regionen tilføres inntekter og verdiskaping som man ikke ville fått uten lokalisering av slik virksomhet til Steinkjer. Når fokus er på mindre regioner og samfunn, er det vanlig å ta med flere typer virkninger av en virksomhet, se for eksempel Sand et al. (2014) og Sand et al. (2015): 1) Direkte økonomiske verdiskapingsvirkninger gjennom lokalisering av virksomhet, og de ansattes etterspørsel etter varer og tjenester i regionen. 2) Fortrengningsvirkninger ved at aktivitet vi studerer fortrenger annen aktivitet: • På tilbudssiden i økonomien med begrenset kapasitet i næringslivet på grunn av konkurranse om arbeidskraft eller andre innsatsfaktorer. • På etterspørselssiden i økonomien ved at etterspørselen etter aktiviteten vi studerer kan fortrenge etterspørsel etter andre varer og tjenester. 3) Generelle virkninger på konkurranseevne og attraktivitet. 4 • Økt etterspørsel i en region kan gi bedrifter et godt hjemmemarked og mulighet til å styrke satsingen mot kunder i lokalområdet (forhindre import) og mot andre lokalområder (økt eksport). • Økt inntekt for offentlig sektor kan bety at disse kan utvikle tjenestetilbudet og bli mer attraktiv for næringsliv og befolkning. • Økt aktivitet i et område kan gi større næringsmiljø, bedre kompetent arbeidskraft og større etterspørsel som stimulerer investeringer/ satsinger 4) Indirekte, relaterte økonomiske virkninger i lokalområdet gjennom kjøp/salgrelasjoner skapt fra 1, 2 og 3. Dette kan deles inn i: • Underleveransevirkninger på grunn av økt etterspørsel fra bedriftene vi studerer virkninger av. • Etterspørselsvirkninger på grunn av økte inntekter for arbeidstakere (lønn) og bedriftseiere (utbytte) i regionen, for eksempel på grunn av pendlings- og flyttevirkninger når arbeidstakere endrer sin tilpasning i arbeidsmarkedet • Inntektsvirkninger og tilpasningsvirkninger for kommunal og offentlig sektor, på grunn av skatteinngang, innbyggertilskudd og utjevningssystemet for kommunenes inntekter. Det sentrale er at næringsmessige virkninger vi kan identifisere ut fra våre data, må settes inn i en regionaløkonomisk sammenheng for å finne den samlede virkningen i samfunnet vi studerer. For å analysere og konkretisere anslag på regionaløkonomiske virkninger, brukes ofte teori om økonomisk basis, ulike typer lokaliseringsteori og modeller som er velegnet til analyser av ringvirkninger. Teori om økonomisk basis går ut på at man kan dele næringslivet i en region i basisvirksomhet og avledet virksomhet, se for eksempel Bjørnsen og Johansen (2009). Basisvirksomhet er den delen av næringslivet som genererer inntekter utenfor regionen. Disse inntektene brukes (delvis) lokalt/regionalt og gir etterspørselsgrunnlaget for avledede næringer. Basisvirksomhet kalles noen ganger en regions eksportvirksomhet. Det viktige er ikke om man eksporterer varer og/eller tjenester, men at inntektsstrømmene genereres utenfor regionen (Bjørnsen og Johansen 2009) eller motvirker økt import. Det betyr for eksempel at statlig aktivitet i en region kan kalles basisvirksomhet (eller eksportvirksomhet i regionen) like mye som landbruk og industri med salg av varer til kunder utenfor regionen eller turisme basert på besøkende fra andre regioner. Lokaliseringsteori tar utgangspunkt i at virksomheter og personer er lokalisert visse steder ut fra faktorer som tilgang på viktige naturressurser, klima og topografi, transportmuligheter, nærhet til markeder/arbeidsplasser, historie/tradisjon, etc. Det sentrale i denne sammenheng er at enhver virksomhet vil bidra til å skape et større marked for sluttprodukter, innsatsvarer eller nøkkelressurser som arbeidskraft og kapital (Normann 2000). Dette gir positive virkninger for annen virksomhet i området, og kan bidra til positivitet og investeringslyst i flere typer bransjer. Denne type mer generelle regionaløkonomiske virkninger er vanskelig å identifisere og lite forsket på. Slike virkninger faller derfor utenfor problemstillingene i denne studien. 5 Figur 2.1: Modell for regionaløkonomiske virkninger (Kilde: vår modell basert på tidligere arbeid som Sand 2014 og Sand 2012). Figuren illustrerer hvordan direkte virkninger i utvalgte virksomheter gir virkninger for øvrige bedrifter i eller utenfor verdikjeden. Disse bedriftene gir videre sysselsetting og lønn til arbeidstakere og berørte familier som igjen kan endre sin tilpasning i arbeidsmarkedet og hvor de bor. Indirekte virkninger gjelder hvordan de direkte virkningene skaper grunnlag for aktivitet i andre bedrifter og det offentlige i regionen. Dette kan være i form av endringer i verdiskaping hos underleverandører, endringer i inntekter og arbeidsmuligheter for arbeidstakerne i disse berørte bedriftene og videre inntekts- og konsumvirkninger for det offentlige og lokalt/regionalt næringsliv. Denne etterspørselen i privat sektor og inntektsøkningen i offentlig sektor med tilhørende sysselsetting regnes som indirekte virkning eller ringvirkning. I litteraturen for øvrig på feltet beskrives slike inntektsvirkninger av og til som induserte virkninger, se Kjærland et al. (2012). Brede piler i figuren viser de mest sentrale virkningene hvor direkte virkninger gir indirekte virkninger gjennom underleverandører og eiere. Videre får vi virkninger for generell etterspørsel og bosetting som igjen gir virkninger for virksomhetene vi studerer. Disse sistnevnte virkningene vises med de tynne pilene i modellen. Dette er ikke motvirkende virkninger men svakt forsterkende virkninger. I tillegg til de tradisjonelle virkningene i figuren, har vi lokaliseringsvirkninger for bedrifter hvor hele eller deler av aktiviteten i bedrifter kan være utløst av samhandling med selskapene vi studerer virkningene av. Dette kan for eksempel være bedrifter som er etablert med basis i underleveranser til en annen bedrift. I tillegg har vi mer generelle lokaliserings- og investeringsvirkninger for arbeidskraft og bedrifter. Dette er virkninger som kan komme i en region fordi det f.eks. er tilgang på visse typer arbeidskraft eller det er næringsvekst og optimisme. Denne type virkninger kan regnes som indirekte virkninger, men de er vanskelig å anslå. 6 Vi har brukt det regionale modellverktøyet PANDA (Plan- og Analysesystem for Næring, Demografi og Arbeidsmarked), se www.pandagruppen.no, til å beregne indirekte sysselsettingsvirkninger og flytting i hhv. Steinkjer- og Trondheimsregionen. Ved videre fordeling ned på kommunenivå, har vi i tillegg brukt pendlingsstatistikk fra SSB. I disse beregningene har vi korrigert endringene i kommunal sektor og for bygg/anlegg, jf. metoden i Sand et al. (2015) med konkret beregning av utslag i kommunale inntekter og at vi tar med både konsum- og investeringshandel gjennom bygg/anleggsektoren. I tillegg har vi kjørt ulike beregninger med varierende underleveransevirkninger og etterspørsel fra husholdningene. Resultatet av disse beregningene kan oppsummeres med at 100 arbeidsplasser innen offentlig forvaltning gir i gjennomsnitt 12 andre arbeidsplasser i regionale underleveransevirkninger og 24 arbeidsplasser i regionale konsumvirkninger, mens 100 arbeidsplasser innen privat tjenesteyting gir i gjennomsnitt 10 andre arbeidsplasser i regionale underleveransevirkninger og 20 arbeidsplasser i regionale konsumvirkninger på lang sikt. Fordelingen på ulike næringer vises i tabellen under. Konsumvirkningene er her beregnet når det er full tilpasning i bolig- og arbeidsmarkedet. Tabell 2.1: Gjennomsnittlige indirekte virkninger i arbeidsmarkedsregionen pr. arbeidsplass i offentlig forvaltning og privat tjenesteyting (Kilde: våre beregninger i Panda). Primærnæring og industri Bygg/anlegg Varehandel Forretningsmessig tj.yting Privat tjenesteyting Hotell og restaurant Transport Bank, forsikring, post/komm. Offentlig tjenesteyting Sum i virkning Offentlig forvaltning UnderInleverdirekte Konsum anser 7% 4% 11 % 22 % 20 % 25 % 13 % 15 % 8% 13 % 8% 22 % 10 % 8% 13 % 3% 2% 3% 3% 3% 5% 5% 4% 6% 26 % 36 % 7% 0,36 0,24 0,12 Privat tjenesteyting UnderInleverdirekte Konsum anser 7% 4% 11 % 22 % 20 % 25 % 13 % 15 % 8% 13 % 8% 22 % 10 % 8% 13 % 3% 2% 3% 3% 3% 5% 5% 4% 6% 26 % 36 % 7% 0,30 0,20 0,10 Gode fritids- og tjenestetilbud kan også tiltrekke seg en større andel ressurssterke personer som i større grad evner å bidra til nyskaping i næringslivet, jamfør Richard Floridas (2002) teorier og en rekke Floridainspirerte satsinger på tilflyttingstiltak. De siste årene har det vært en rekke evalueringer og studier av ulike tilflyttingstiltak. Disse studiene viser at utadrettede tiltak for å lokke, informere og oppnå kontakt med potensielle tilflyttere har hatt små virkninger, mens tiltak som også har fokusert på grunnleggende forutsetninger for bosetting; nemlig boliger, jobber og barnehageplasser, har hatt større virkning (Grimsrud og Aure 2013). Generelt er det slik at det er meget sterk statistisk sammenheng mellom lokal sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling i arbeidsmarkedsregionene i Norge 7 (Sand et al. 2015). Dødelighet, pendling, yrkesdeltakelse og antall barn pr. yrkesaktiv, er definisjonsmessig de andre faktorene som påvirker befolkningsutviklingen. Når slike forhold er rimelig stabile, inkludert dette med netto pendling, blir sammenhengen mellom sysselsetting- og befolkningsutvikling meget sterk rent definisjonsmessig. De beregninger vi gjør for ringvirkninger i næringsliv- og bosettingsvirkninger, er begrunnet med direkte sammenhenger i økonomien og at tapt sysselsetting og verdiskaping i liten grad erstattes med en overgang til annen virksomhet i regionen. Viktige argument for dette er økende innvandring, stor innenlands mobilitet, at arbeidsflytting fortsatt er dominerende flyttemotiv (Sørlie et al. 2014), og at det regionalt er mindre enn 1 % forskjell på faktisk sysselsetting og ønsket sysselsetting (NAV 2015). Sett i lys av en generell økende bekymring for tilgangen på kvalifisert arbeidskraft, slik som f.eks. Lie og Bro (2014) ser nærmere på i nabofylket Nordland, kan en slik forutsetning være diskuterbar. Bedrifter og virksomheter kan imidlertid løse rekrutteringsproblemer på flere måter, f.eks. ved å leie inn kompetanse, slik at en manglende ansatt i nøkkelstilling ikke går for mye utover produksjonen. Dette betyr at en region som får en negativ endring i sysselsettingen i en virksomhet ofte opplever en periode med arbeidsledighet/utpendling og økende utflytting av arbeidskraft til områder med større etterspørsel etter innsatsfaktorer. Av andre sammenhenger i økonomien vi har tatt hensyn til er bl.a. at vekstkraft fra virksomheter er relativt lokal eller begrenset til innen pendlingsomlandet, jamfør forskning som viser at vekst i byer ikke bidrar til vekst i omlandet og at det ikke kan påvises at tilflytting eller økt utdanningsnivå har betydning for vekst (Skogstrøm et al. 2015). 2.3 Dokumentanalyse Hovedformålet med dokumentanalysen var å få kjennskap til eksisterende kunnskap om problemstillingene i prosjektet. På samme måte som med andre datametoder er man i en dokumentanalyse opptatt av å få fram autentiske, pålitelige, representative og meningsfulle data. Dokumentanalysen besto hovedsakelig av gjennomgang av tidligere aktuell forskning/utredning, innsamling og gjennomgang data for aktuelle bedrifter i Steinkjer samt innsamling og gjennomgang av statistikk fra SSB, regnskapsregistere og forvaltningsregisteret. I dette ligger at vi også har gått gjennom aktuell forskning og dokumentasjon om lokale og regionale virkninger av sammenslåinger, og sett nærmere på vurderinger av bedrifts- og samfunnsvirkninger fra andre, sammenlignbare tiltak. 2.4 Innsamling av egne data I gjennomføringen har vi tatt utgangspunkt i Rambølls oversikt fra 2013 (Brattås, 2013) om offentlige virksomheter i Steinkjer og de ansatte utdanningsnivå. Oversikten er oppdatert med nye lokalisering/kontorsted, sysselsetting, utdanningsnivå, informasjon om pågående endringer, potensielle endringer og eksisterende føringer og strategiske vurderinger. I tillegg har vi kartlagte private virksomheter i Steinkjer som har en form for fylkesorganisering og som kan påvirkes av fylkessammenslåing. 8 Når det gjelder virksomheter i Trondheim som kan være aktuell å flytte til Steinkjer, har vi basert oss på Forvaltningsregisteret og offentlig informasjon på hjemmesider m.m. 1 Vi har ikke intervjuet aktører i Trondheim fordi det er lite sannsynlig med noe omfang av flytting mot Steinkjer. Vi har antatt at en slik eventuell flytting berører de samme typer virksomheter med noe flere arbeidsplasser, enn det er i Steinkjer. Der omfanget av arbeidsplasser ikke er direkte kartlagt, er det anslått med å bruke størrelsesforholdet mellom fylkeskommunenes budsjett i Sør- og Nord-Trøndelag. Totalt er det innhentet informasjon fra rundt 60 aktører ved hjelp av telefonintervju, intervju og offentlig informasjon. Nord-Trøndelag fylkeskommune er regnet som en aktør, men er grundig dekket gjennom datainnsamling direkte fra ledere av sentrale oppgaver og ledere av hver oppgave innen stab/felles administrasjon for alle oppgaver (se også neste kapittel). For alle sentrale aktører er det gjennomført intervjuer for å få gode svar på relativt komplekse spørsmål om pågående endringer, sammenslåingskonsekvenser og eventuelle strategiske vurderinger. Lista over bedrifter og virksomheter som er kontaktet finnes i vedlegg 1 og intervjuguiden i vedlegg 2. Den statlige virksomheten Mesta er ikke med i de kartlagte virksomhetene fordi dette er en rent kommersiell aktør som varierer antall ansatte med oppdragene de har. 2.5 Vurdering av datakvalitet Sekundærdata er hentet primært hentet fra forvaltningsdatabasen, Brattås (2013), SSBstatistikk og virksomhetenes hjemmesider. I intervjuene dekker vi det som er vesentlige offentlige arbeidsplasser i Steinkjer – når vi sammenligner med oversikter i forvaltningsdatabasen og Brattås (2013). Vi har fortrinnsvis snakket med relevant leder og spurt etter hvilke «offisielle» vurderinger som er gjort internt når det gjelder konsekvenser av fylkessammenslåing og andre strategiske og strukturelle prosesser. Fylkesmannen har utredninger og prosesser på gang som vi ikke har kjennskap til. De enkelte enhetene i fylkeskommunene har gjort utredninger for å gjøre seg kjent med hverandre og sett på alternative framtidige løsninger ved en eventuell sammenslåing, uten at vi har hatt ressurser til å se grundig på hver enhet. For de mest framtredende strukturprosessene i Steinkjer for øvrig pr. dato: politireformen, fusjon mellom HiNT og Universitetet i Nordland/Høgskolen i Nesna og flytting av landbrukskompetanse-miljøer til Steinkjer – har vi forholdt oss til offentlige dokumenter. Vår vurdering er at de data vi har samlet inn gjennom dokumentanalyser, e-post, intervju og fra offentlige datakilder er av tilstrekkelig kvalitet til å gjøre valide anslag. Vi mener det er svært sannsynlig at andre forskere kan gjenta undersøkelsene og finne de prinsipielt samme resultatene ved bruk av de samme datainnsamlingsprosedyrene og analysemetoder med tilhørende forutsetninger, som vi har brukt. 1 http://www.nsd.uib.no/polsys/forvaltning/ 9 3. VIRKSOMHETER I dette kapitlet vises resultater fra kartleggingen av relevante virksomheter. 3.1 Innledning Virksomhetene beskrives kort med fokus på oppgaver, organisering og antall ansatte fordelt på utdanning. Vurderingsutsagnene i dette kapittelet er basert på sekundærdata og data fra intervju med utvalgte informanter. 3.2 Nord-Trøndelag Fylkeskommune Nord-Trøndelag Fylkeskommune er det regionale folkestyrte forvaltningsnivået i fylket Nord-Trøndelag. Fylkeskommunen er underlagt politisk styring, med fylkestinget som øverste organ, og har ansvar på områder som opplæring, kultur, samferdsel, tannhelse, næringsutvikling og regional utvikling. Figuren nedenfor viser hvordan Nord-Trøndelag fylkeskommune er organisert. Figur 3.1: Organisering i Nord-Trøndelag fylkeskommune (Kilde: www.ntfk.no). 10 I tabellen 3.1 vises en oversikt over ansatte i Nord-Trøndelag fylkeskommune fordelt på avdelinger og utdanningsnivå. Tabell 3.1: Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning i administrasjonen av Nord-Trøndelag fylkeskommune (Kilde: Nord-Trøndelag fylkeskommune og vår datainnsamling). Uten høy utdanning 1-3 år høyere utdanning Mer enn 3 år høyere utdanning Tannhelse og folkehelse Administrasjonsavdelingen 30 21 25 Stab Økonomi Lønn og personal Eiendom Innkjøp Intern Drift IKT Politisk sekretariat Arkiv Kultur og regional utvikling 6 7 60 Leder og seniorrådgiver Kulturproduksjon Idrett og samfunn Næring og innovasjon Kollektivtrafikk Plan og kulturminner Videregående opplæring 5 11 32 Avdeling for videregående opplæring Karrierresenteret SUM NTFK 45 43 118 Utenfor Steinkjer 0 1 8 Sum fylkes hus 45 42 110 * Antall personer fordelt på utdanning oppgis ikke på avdelinger med få ansatte. Sum ansatte 9 76 3 13 9 10 5 13 11 4 8 73 2 19 9 17 9 17 48 42 6 206 9 197 Nord-Trøndelag fylkeskommune har totalt ca. 1700 medarbeidere i Nord-Trøndelag. Om lag 1400 av disse jobber ved de 11 videregående skolene, de 4 fagskolene samt om lag 100 ved de 14 faste tannhelseklinikkene og de 5 ambulerende klinikkene. Om lag 206 jobber i administrasjonen, hvorav 197 ved fylkes hus i Steinkjer. Siden Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok å utrede fylkessammenslåing i 2014, har fylkeskommunenes felles administrasjon jobbet sammen i ulike arbeidsgrupper og laget utredninger om organisering, arbeidsmåter og ressurser innen fylkeskommunens sentrale oppgaver, opplæring, kultur, samferdsel, tannhelse, næringsutvikling og regional utvikling, samt de ulike oppgavene innen felles administrasjon. I dette prosjektet har vi gått gjennom alle disse utredningene. I tillegg har vi gjennomført møte med ledelsen for funksjoner innen fellesadministrasjonen/staben i Nord-Trøndelag fylkeskommune, og vi har hentet inn svar fra lederne av fylkeskommunens sentrale oppgaver og enkeltoppgaver innen stab, om oppgaver bør ligge nær toppledelse eller om de kan desentraliseres. 11 Resultatene fra datainnsamlingen fra aktører i Nord-Trøndelag fylkeskommune og de ulike utredningene innen de to fylkeskommunenes oppgaver, peker på en rekke oppgaver innen stabsfunksjoner, hvor det er relativt små fagmiljø med oppgaver som ikke trenger å løses der toppledelsen sitter. Eksempler på dette er funksjoner som arkiv, IKT, personal/lønn og enkelte oppgaver innen økonomi. Resultatene peker også på en rekke forskjellige saksbehandlingsoppgaver innen samferdsel, næring, kultur, regional utvikling og opplæring, som kan løses uten nærhet til toppledelsen. Det følger at en del oppgaver kan være mer avhengig av nærhet til toppledelsen. Dette kan f.eks. være budsjett/regnskap/økonomistyring og arbeid med planer og rutiner. Resultatene fra datainnsamlingen viser også at flere funksjonsområder innen fylkeskommunal administrasjon, kan være kandidater for områdeorganisering, annen desentralisert organisering eller man kan velge å lokalisere hovedtyngden av ressursene til for eksempel Steinkjer. Dette kan være innenfor eksempel regional utvikling eller opplæring, hvor det er et betydelig fagmiljø å spille på fra før i den fylkeskommunale administrasjon på Steinkjer. En del oppgaver innen opplæring krever imidlertid betydelig med kontakt med brukerne, de videregående skolene og fagskolene, slik at det neppe kan være aktuelt å flytte all felles administrasjonen innen opplæring til enten Steinkjer eller Trondheim. 3.3 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Fylkesmannen utfører ulike forvaltningsoppgaver på vegne av departementene, se f.eks. www.fylkesmannen.no: • • • • • • Fylkesmannen er administrativt underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet Fylkesmannen er sektormyndighet på en rekke politikkområder. Som sektormyndighet representerer Fylkesmannen flere departementer og underliggende direktorater og sentrale tilsyn. Fylkesmannen er rettssikkerhetsmyndighet som klageinstans for kommunale vedtak og som tilsynsmyndighet på sentrale velferdsområder som forvaltes av kommunene. Fylkesmannen er regional samordningsmyndighet for staten. Fylkesmannen skal blant annet samordne statlige virksomheters arbeid mot kommunene. Som regjeringens representant i fylket skal Fylkesmannen arbeide på vegne av og ta initiativer som er til beste for fylket. Fylkesmannen skal holde sentrale myndigheter orientert om viktige spørsmål i fylket og formidle relevant informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige organer. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har omlag 150 ansatte og er lokalisert i Statens Hus i Steinkjer. Embetet ledes av fylkesmann Inge Ryan. De ansatte fordeler seg på utdanningsnivå og avdelinger som vis i tabell 3.2. 12 Tabell 3.2: Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (Kilde: vår datainnsamling). Avdelinger Uten høy 1-3 år høyere utdanning utdanning Administrasjon Sosial-, helse- og barnevern Kommunal Reindrift Miljøverna Landbruk Oppvekst- og utdanning Intern drift (hele huset) SUM SUM utenfor statens hus SUM statens hus 8 3 5 7 15 3 8 3 2 11 27 38 27 38 Mer enn 3 år høyere utdanning 6 10 18 4 15 15 11 90 4 86 Sum ansatte 21 25 24 4 23 23 13 11 155 4 151 Det foregår interne utredninger hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om organiseringen hvis Nord- og Sør-Trøndelag fylker blir slått sammen. Det foregår også utredninger på nasjonalt nivå. I følge mandatet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2015), skal det i 2015 og 2016 utredes ulike modeller for fylkesmannens struktur, avgrenset til geografisk inndeling av embetene med utgangspunkt i sannsynlige scenarier for kombinasjoner av ny kommunestruktur og ny fylkesstruktur. Fylkesmannens struktur må også vurderes i lys av eventuelle endringer i Fylkesmannens rolle, hovedfunksjoner og oppgaver som følge av kommunereformen og endret rolle for det regionale folkevalgte nivå, samt eventuelle endringer innenfor andre deler av statsforvaltningen, ifølge mandatet. 2 Rapporten fra dette arbeidet skal være klar høsten 2016. 3.4 Andre fylkesorganiserte statlige foretak I tabellen 3.3 listes antall ansatte for statlige virksomheter i Steinkjer som er helt eller delvis fylkesorganiserte. 2 Se www.fylkesmannen.no/Arkiv---Nyheter/Fylkesmannens-fremtidige-struktur. 13 Tabell 3.3: Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning hos statlige virksomheter med fylkesorganisering (Kilde: vår datainnsamling). Politiet NAV (unntatt lokalkontoret) Innovasjon Norge Statens kartverk Steinkjer Sivilforsvaret Pasient og brukerombudet Rådgivningskontoret Konfliktrådet Sum Uten høy utdanning 1-3 år høyere utdanning 25 14 1 0 67 75 0 1 44 150 Mer enn Fylkes3 år Sum organiserte høyere ansatte ansatte utdanning 20 48 13 10 94 112 136 14 11 7 3 2 2 287 79 47 14 11 7 3 2 2 165 * Antall personer fordelt på utdanning oppgis ikke for virksomheter med færre enn 10 ansatte. 3.4.1 Politiet Figuren nedenfor viser hvordan politiet er organisering i Norge. Figur 3.2: Organisering av politiet (Kilde: www.politiet.no). Politi- og lensmannsetaten består av Politidirektoratet, 27 politidistrikt og seks særorgan til politiet. Politiets sikkerhetstjeneste er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Politidirektoratet har ansvar for faglig ledelse, styring, oppfølging og 14 utvikling av politidistriktene og politiets særorganer. Direktoratet er overordnet myndighet og nærmeste støttespiller for politidistriktene og særorganene. Politidirektoratet har rundt 180 tilsette. Hvert politidistrikt er ledet av en politimester som har ansvaret for all polititjeneste, budsjett og resultat. Hvert politidistrikt har egen administrasjon og felles operasjonssentral. Det gjennomføres en omorganisering høsten 2015 hvor politiet skal ned fra 27 politidistrikt til 12 innen 1. januar 2016. Trøndelag er foreslått som ett distrikt. NordTrøndelag politidistrikt har i dag hovedkontor i Steinkjer. 5. september 2105 ble det lagt fram et høringsnotat hvor Trondheim foreslås som administrasjonssted for Trøndelag politidistrikt. Politiet i Steinkjer ser pr. dato [20.10.2015] ikke de detaljerte konsekvenser av den foreslåtte organiseringen. Man er underlagt sentrale beslutninger. Noen av arbeidsplassene som berører Steinkjer gjelder nasjonale arbeidsplasser og hvor de blir plassert er fortsatt uklart. Man har signaler på at mange (opptil 30) sannsynligvis havner utenfor Steinkjer. Hvis nye nasjonale arbeidsoppgaver kommer til Steinkjer vil ikke konsekvensen være like stor, men man vet ikke om det skjer og eventuelt hvor mange det kan bli. Også ny politisjef vil være en viktig premissgiver for hvor framtidige arbeidsplasser skal ligge. Nasjonale arbeidsoppgaver avhenger av kompetanse, og det er spesielt blant juristene det er usikkerhet. Men regner med å beholde relativt sett mange jurister siden Inntrøndelag tingrett ligger i Steinkjer. Erfaringer fra Innherred og Namdal politidistrikts sammenslåing Først på 2000-tallet ble Innherred og Namdal politidistrikts sammenslått. Sysselsettingsvirkningene ble små. Det ble ingen/små endringer i oppgavene, alle tilsatte fikk garanter om å beholde både jobb og arbeidssted, men ledelsen ble flyttet til Steinkjer. Betraktninger rundt nåværende situasjon med utgangspunkt i erfaring fra prosessen med Innherred og Namdal politidistrikt er at: • • • • • • Få endringer i operativ tjeneste i Nord-Trøndelag, men enkelte lensmannskontor kan bli lagt ned. Liten eller ingen konsekvens for Steinkjer Sivilt ansatte (som er få i Steinkjer) har til dels publikumstjenester, for øvrig er arbeidet stedsuavhengig Juristene kan i prinsippet jobbe stedsuavhengig, når det gjelder politioppgavene. Tingretten, så lenge den er i Steinkjer, vil virke dempende på ev. «flukten» av jurister Ledelsen flytter til Trondheim, kan få noen følgevirkninger for administrasjon som arbeider nært ledelsen Ansatte vil neppe få samme garantien for «fri lokalisering», men de ansatte vil sannsynligvis får beholde jobbene så lenge man oppfyller kravene i ny reform Hvem som blir politimester vil sannsynligvis ha betydning for hvordan det tenkes rundt dette i detalj. 15 3.4.2 NAV NAV er en landsdekkende offentlig virksomhet som omfatter blant annet Arbeids- og velferdsdirektoratet, og ei tjenestelinje/-avdeling med lokale NAV-kontor i kommunene, ei ytelseslinje/-avdeling og ei økonomilinje-avdeling, slik figur 3.3 viser. Figur 3.3: Organisering i NAV (Kilde: www.nav.no). NAV eller Arbeids- og velferdsforvaltninga, har om lag 19 000 medarbeidere. Av disse er om lag 14 000 tilsette i staten, Arbeids- og velferdsetaten, og om lag 5 000 er tilsette i kommunene. På NAV-kontorene arbeider statlig og kommunalt tilsette sammen om å finne gode løsninger for brukerne. Tjenesteavdelingen er satt sammen av NAV sine fylkesledd, den statlige delen av NAVkontorene og andre enheter som ligger i denne linja (se figur 3.3). Ytelsesavdelingen er delt inn i resultatområder med svært ulike ansvarsfelt. Tjenester og funksjoner man utfører regionalt og nasjonalt er samla her. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for å styre og utvikle etaten. Direktoratet har overordna ansvar for at NAV når de målene og resultatene som er sette, og omsette politiske føringer til praktisk handling. Direktoratet er også fagdirektoratet for de kommunale sosiale tjenestene. Direktoratet ligg under Arbeids- og sosialdepartementet. 3 NAV er fylkesorganisert i forhold til innbyggerne når det gjelder tjenestelinja, mens ytelseslinja og økonomilinja er faglig organisert. 3 https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Om+NAV/Hva+er+NAV/Organisering+av+NAV 16 NAV i Steinkjer omfatter følgende: • • • • NAV fylkeskontor, Statens hus o NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag, Statens hus, Steinkjer, et ressurs- og kompetansesenter for et inkluderende arbeidsliv. o Rådgivningstjeneste Nord-Trøndelag bistår NAV-kontorene i med rådgivning, veiledning og avklaring av arbeidssøkere. o EURES-tjenester i NAV Nord-Trøndelag hjelper arbeidsgivere med å finne arbeidskraft innenfor EØS. Vi hjelper også arbeidssøkere med å finne ledige stillinger innenfor samme område. NAV Pensjon Steinkjer. NAV Pensjon har ansvar for saksbehandling, beregning og utbetaling av alderspensjon, avtalefestet pensjon (AFP), gjenlevendepensjon, krigspensjon og utenlandspensjon. I tillegg kommer beregning og utbetaling av uførepensjon. De fem pensjonsenhetene løser oppgaver regionalt og har også noen nasjonale og spesialiserte oppgaver. NAV teknisk Brukerstøtte, Bogavegen 6. En avdeling i NAV IKT. NAV Steinkjer er NAV-tjenester organisert gjennom kommunene (NAVkontor). Omfatter primært økonomisk sosialhjelp og økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning. NAV har totalt 165 ansatte og 157 årsverk i Steinkjer (Forvaltningsregisteret 2014). AV disse trekker vi fra de 29 som jobber med lokale problemstillinger på NAV Steinkjer. I tabellen står det derfor 136 ansatte. Av disse igjen jobber 89 med nasjonale oppgaver (IKT og Pensjon), mens 47 jobber med fylkesoppgaver. Man vet ikke omfanget og konsekvenser av omstillingene framover. En informant mener at en eventuell fylkessammenslåing ikke direkte vil påvirke NAVs organisering i særlig grad. Men indirekte vi det kunne påvirke NAV gjennom press på offentlig sektor om å få sammenlignbare områder eller struktur (jfr. politireform) og andre avtaler og samarbeid former med kommuner og fylker. Vågengenutvalget (Vågeng 2015) har foreslått å legge ned fylkeskontorene i NAV og erstatte de med regionale enheter. De foreslår også at man bør begynne med å slå sammen kontorene i Agder og Trøndelag, de fylkene som har gått lengst i utredninger om fylkessammenslåing. En del av de ansatte ved fylkeskontorene foreslås å fordeles ut på lokalkontorene (Vågeng 2015). 3.4.3 Innovasjon Norge Innovasjon Norge skal bidra til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Innovasjon Norge profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål. Hovedmålet er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og ulike regioners næringsmessige muligheter. Nærings- og fiskeridepartementet er hovedeier med 51 prosent, og fylkeskommunene eier 49 prosent. Innovasjon Norge forvalter i tillegg midler fra 17 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkesmennene og forvaltes av et hovedstyre. Innovasjon Norge har kontorer i alle fylker, og Innovasjon Norges kontor i NordTrøndelag er lokalisert i Steinkjer, samlokalisert med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det er pågående organisasjonsprosesser i Innovasjon Norge som mål om både sterkere faglig spesialisering og noe nedbemanning av fylkeskontorene til Innovasjon Norge. Sammenslåinger av fylkeskontor har i seg selv ikke vært et tema. Konsekvensene av en eventuell fylkessammenslåing er ikke vurdert internt i Innovasjon Norge, ifølge vår informant, men man antar at det vil få store følger for Innovasjon Norges lokalisering i Trøndelag. 3.4.4 Statens kartverk Steinkjer Statens kartverk har et nasjonalt ansvar for geografisk informasjon, drifter det nasjonale eiendomsregisteret og tinglyser fast eiendom og andeler i burettslag. Kartverket omstrukturerte for noen år siden, der de gikk ned til 12 kartverk. Kartverket er organisert i 12 fylkeskartkontor, inkludert kontor i Steinkjer, Bodø og Trondheim. Kartverket Steinkjer har ansvar for etablering og drift av en infrastruktur av geografisk informasjon for Nord-Trøndelag fylke. Kartverket i Steinkjer kjenner ikke til at en eventuell fylkessammenslåing vi få konsekvenser for deres oppgaver, lokalisering eller bemanning. 3.4.5 Sivilforsvaret Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av uønskede hendelse. Sivilforsvaret er underlagt Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB), med hovedkontor i Tønsberg. Direktoratet er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Sivilforsvaret er inndelt i 20 distrikt, et beredskaps- og kompetansesenter (skole) og et sentrallager. Hvert sivilforsvarsdistrikt er ledet av en distriktssjef. Ved distriktskontorene er det totalt 250 fast tilsette. Distriktskontorene har den operative og administrative ledelsen av sivilforsvarsressursene innenfor sine områder. De har ansvaret for å rekruttere og øve tjenestepliktige mannskaper, handtere materiell og organisere stab for ledelse av avdelingene når Sivilforsvaret er i innsats. Sivilforsvaret har en styrke på 8 000 tjenestepliktige personer, fordelte på lokale avdelinger. 4 Fylkesmannen, politiet og øvrige nødetater er viktige samarbeidspartnere. Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt har kontor i Steinkjer. Distriktskontoret i SørTrøndelag har 11 ansatte er lokalisert i Trondheim og holder til ved skianlegget i Granåsen. 4 http://www.sivilforsvaret.no/Om-Sivilforsvaret/Organisering/ 18 Det er ikke satt i gang omorganiseringsprosesser pr. dags dato. Men med nære samarbeidspartnere i endring, antyder flere informanter dette kan få konsekvenser for Sivilforsvaret. En eventuell fylkessammenslåing vil sannsynligvis også få konsekvenser. En sentral informant sier at sammenslåing til Trøndelag sivilforsvarsdistrikt er et realistisk alternativ og at det administrative tyngdepunktet flyttes til Trondheim. 3.4.6 Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Pasient- og brukerombudet hjelper publikum med spørsmål om helse- og omsorgstjenester og gir råd og veiledning om rettigheter du har som pasient eller bruker. 5 Ordningen med pasient- og brukerombud er lovfestet i Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 8, og kontorene er statlige og organisert gjennom Helsedirektoratet. Pasientombudet har fylkesvise kontorer med 3 ansatte i Nord-Trøndelag og 5 ansatte i Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelagskontoret er lokalisert i Steinkjer. Lokalt mener man at en eventuell fylkessammenslåing ikke vil ha noen betydning for Pasient- og brukerombudet, ettersom de er statlig organisert. 3.4.7 Konfliktrådet i Nord-Trøndelag Konfliktrådet er en statlig tjeneste underlagt Justis- og Beredskapsdepartementet, som tilbyr gratis mekling i straffesaker og sivile saker. Hensikten er at partene gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger enten det gjelder å gjøre opp for konkrete lovbrudd – eller gjenopprette mellommenneskelige relasjoner. Det finnes 22 konfliktråd over hele landet med til sammen ca. 100 ansatte.6 Agderfylkene har felles konfliktråd. For øvrig finnes konfliktråd i alle fylker. Ut fra behovet for nærhet til brukerne, har store fylker som Finnmark, Nordland, Møre og Romsdal samt Rogaland mer enn ett konfliktråd. Konfliktrådet i Nord-Trøndelag er lokalisert i Steinkjer. Lokalt ser man ikke at en eventuell fylkessammenslåing har noen betydning for Konfliktrådet ettersom de er statlig. For konfliktrådet er politiet en viktig premissgiver og de antar at endringer hos politiet vil få større konsekvenser for dem enn en fylkessammenslåing. 3.4.8 Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) er et offentlig landsdekkende tilbud som gir råd og veiledning i forhold til søknader om voldsoffererstatning og rettferdsvederlag. Alle som har vært utsatt for eller er berørt av kriminalitet, kan kontakte rådgivningskontorene. Det er i dag etablert 14 Rådgivningskontor for kriminalitetsofre, 5 https://helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet. 6 http://www.konfliktraadet.no/om-konfliktraadet.311335.no.html. 19 som dekker samtlige politidistrikt. Kontoret for Voldsoffererstatning er faglig og administrativt ansvarlig. Ved kontoret i Steinkjer er det to ansatte. Det er også kontor i Trondheim og Bodø for å ta nabofylkene. 3.5 Annen regional statsforvaltning/tjenester I tabellen 3.4 vises antall ansatte for statlige virksomheter i Steinkjer som ikke er fylkesorganiserte. Tabell 3.4: Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning hos statlige virksomheter i Steinkjer som ikke er fylkesorganisert (Kilde: vår datainnsamling). Uten høy utdanning 1-3 år høyere utdanning Mer enn 3 år høyere utdanning 12 Sum ansatte Skatt Midt-Norge 10 43 65 Tollregion Midt-Norge 6 NRK 0 12 3 15 Vegdirektoratet 64 5 1 70 Bufetat 0 1 15 16 N-T friomsorgskontor 3 5 6 14 Inntrøndelag Tingrett 10 1 9 20 Mattilsynet Steinkjer 2 1 26 29 Jordskifteretten 8 Vegvesenet 90 48 48 186 Jernbaneverket 12 4 0 16 NSB 15 0 0 15 Telenor 20 3 1 24 Posten 20 0 0 20 Nidaros Bispedømme 0 0 11 11 Distriktssenteret 0 1 9 10 NIBIO 0 1 9 10 Sum 250 130 155 535 * Antall personer fordelt på utdanning oppgis ikke for virksomheter med færre enn 10 ansatte 3.5.1 Skatt Midt-Norge Skatteetaten er organisert med ett hovedkontor, Skattedirektoratet, og fem regioner: Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt sør og Skatt øst. Hver region består av flere fysiske kontorsteder: skattekontor. Alle skattekontorene har en veiledningstjeneste som tar imot kundehenvendelser på alle Skatteetatens oppgaveområder. I tillegg har etaten veiledningstjeneste på telefon. De fem regionene, Sentralskattekontoret for storbedrift (SFS), Statens Innkrevingssentral (SI) og Skatteetatens telefontjeneste (SOL) er underlagt Skattedirektoratet, som står for den faglige, strategiske og administrative ledelsen av etaten. Skatteetaten er som helhet underlagt Finansdepartementet. 20 Figur 3.4: Organisering av Skatteetaten i Norge (Kilde: www.skatteetaten.no). Skatt Midt-Norge har regionledelsen i Trondheim. I Steinkjer er følgende avdelinger: • • Skatt Midt-Norges skattekontor på Statens hus, Steinkjer Skatteetatens telefontjeneste – veiledning på telefon, hvor Steinkjer har ett av åtte veiledningskontor i Norge, også dette på Statens hus, Steinkjer. Fylkessammenslåingen forventes ikke å ha noen betydning for skatteetaten. I tilfelle det har noen betydning, er det positivt ettersom det blir færre aktører å forholde seg til. En fylkessammenslåing vil heller ikke true arbeidsplassene i Steinkjer ettersom det er et faglig sterkt miljø i Steinkjer. Det foregår konstant endringer i organiseringen av skatteetaten, uten at det er noe som er kjent i dag som har store virkninger for Steinkjer. Nylig ble deler av tolletaten vedtatt overført til Skatt, ca. 30 ansatte i Midt-Norge. Informanten oppgir at dette ikke ser ut til å gi noen spesiell betydning for arbeidsplasser i Steinkjer. I tillegg kan nevnes at det har vært foreslått å flytte kommunal skatteinnkreving til Skatteetaten. Dette kan bety en flytting av 8 arbeidsplasser innen interkommunal skatteinnkreving i Verran til Steinkjer. Dette antas å ha minimal lokal og regional virkning. 21 3.5.2 Tollregion Midt-Norge Steinkjer kontrollenhet Tollvesenet er en etat under Finansdepartementet. Tollvesenets oppgaver er å motvirke ulovlig inn- og utførsel av varer og sørge for rett deklarering, fastsetting og rettidig innbetaling av toll og avgifter. Tollvesenet er organisert i et sentralt direktorat med seks underliggende tollregioner. Det er om lag 1900 tilsette i etaten. I Tollregion Midt-Norge er det om lag 150 ansatte, inkludert Steinkjerkontoret med seks ansatte fordelt på to tollrevisorer og 4 kontrollører. 3.5.3 NRK Norsk rikskringkasting AS (NRK) er et norsk statlig eid kringkastingsselskap, som kringkaster innen radio, fjernsyn og nye medier. NRK bygger på prinsippene til en allmennkringkaster. NRK har 3 500 tilsette og rundt fem milliarder i omsetning. NRK har en svært desentralisert organisasjon. Hovedkontor på Marienlyst i Oslo og distriktsog lokalkontorer landet rundt. I følge nrk.no, arbeider omlag 300 medarbeidere i NRK Trøndelag med å produsere nyheter, TV- og radioprogram både regionalt og nasjonalt. Figur 3.5: Organisering NRK (Kilde: www.nrk.no). Lokalkontorene i Sør- og Nord-Trøndelag ble slått sammen til NRK Trøndelag i 2002, men med fortsatt lokalkontor i Steinkjer og i Trondheim. Etter denne sammenslåingen har det vært flere prosesser med omorganisering og nedbemanning, senest våren 2015 hvor seks årsverk ved kontoret i Steinkjer ble fjernet, og det var også nedbemanning ved hovedkontoret i Trondheim. Høsten 2015 er det ingen videre omorganiseringer på gang, og det er registrert 278 ansatte ved Trondheimskontoret. Dette inkluderer 15 ansatte ved Steinkjeravdelingen, dvs. omtrent halvparten av arbeidsplassene man hadde før NRK Nord-Trøndelag ble slått 22 sammen med NRK Sør-Trøndelag. 7 Konsekvensen av en fylkessammenslåing er ikke diskutert. Men man vil måtte gjøre en vurdering i forhold til hvor politi, fylkesmann og fylkeskommune er plassert. Men ettersom de skal dekke hele Trøndelag vil det mest sannsynlig ha små konsekvenser. 3.5.4 Vegdirektoratet kontaktsenter Statens vegvesen Vegdirektoratet har arbeidsplasser i Steinkjer, i avdeling for trafikantog kjøretøytjenester. Dette er et landsdekkende kontakt-/kundesenter som har som hovedoppgave å være brukerstøtte på en mengde elektroniske systemer som Statens vegvesen har. Kontaktsenteret i Steinkjer ble åpnet i 2001. Det antas at en eventuell fylkessammenslåing ikke har noen innvirkning på virksomhet til Statens vegvesen sitt kontaktsenter i Steinkjer. 3.5.5 Bufetat Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er organisert i et sentralt direktorat og fem regioner og har ansvar for det statlige barne- og familievernet. Bufetat skal gi barn, unge og familier med behov, tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet. Region MidtNorge dekker fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og NordTrøndelag. Regionkontoret ligger i Trondheim. Pr. 15.10.2015 er det innført noen justeringer i faglig organisering og en ytterligere målgruppe-differensiering. Dette er gjennomført uten betydelige endringer i antall ansatte med kontor i Steinkjer. Ti ansatte i Steinkjer er knyttet til fosterhjem (lokal ledelse), i tillegg har seks personer i Steinkjer ledelse fra Trondheim. Bufetat i Steinkjer har statlige oppgaver og en eventuell fylkessammenslåing vil ikke få noen konsekvenser. 3.5.6 Kriminalomsorgen/Nord-Trøndelag friomsorgskontor Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det er fem regioner i kriminalomsorgen. Friomsorgskontoret i Steinkjer tilhører Kriminalomsorgen region nord. Det er i dag 38 friomsorgskontorer i Norge. 8 7 Se f.eks. http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article10562123.ece. 8 http://www.kriminalomsorgen.no/friomsorgskontor.242494.no.html. 23 Som eneste kontor i Nord-Trøndelag hadde de et klart fylkesansvar. Høsten 2015 gjennomføres en omorganisering, hvor man slår sammen Nord- og Sør-Trøndelags kontorene, men opprettholder avdelinger i både Trondheim og Steinkjer. Endring er gjort uavhengig av fylkessammenslåing. Fra før hadde de et stort kontor i Trondheim og lite i Steinkjer. De vurderer sammenslåing som mer effektivt. Det å se begge kontorene under ett gir bedre spesialisering og arbeidsfordeling. De regner ikke med noen endring i bemanning i Steinkjer som en følge av den formelle organisasjonsendringen. 3.5.7 Inntrøndelag Tingrett Tingrettene er første ordinære domstol (kalles ofte domstol i første instans). Her behandles både sivile saker og straffesaker. Alle tingretter har hvert sitt geografiske område som de dekker. Dette kalles tingrettens domssogn eller rettskrets. Området består av en eller flere kommuner. Unntaket er Oslo, hvor det er to domstoler i første instans, Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. Det er 66 domstoler i første instans (tingrettene samt Oslo byfogdembete), 6 lagmannsretter og Norges Høyesterett. Tingrettens dømmende oppgaver er i hovedsak å avgjøre straffesaker og å løse privatrettslige tvister. Forvaltnings- og registreringsoppgaver er blant annet dødsfallsregistrering, utstedelse av skifteattest, notarialforretninger og vigsler 9. Inntrøndelag tingrett består i dag av 5 dommere, 2 dommerfullmektiger og 11 saksbehandlere. Kommuner i rettskretsen er Inderøy, Namdalseid, Snåsa, Steinkjer, Verran, Frosta, Leksvik, Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker. Når det gjelder pågående omorganisering er det en prosess om sammenslåing av tingretter. Her foreligger det et forslag om å legge virksomheten ved Namdal tingrett til Steinkjer. Namdal tingrett er førsteinstansdomstol for 12 kommuner: Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Namsos, Fosnes, Flatanger, Nærøy, Vikna og Leka. Domstolen består av to dommere, en halv dommerfullmektigstilling og fire saksbehandlere. Tingretten ser ikke at en eventuell fylkessammenslåing for konsekvenser for dem. Deres omstrukturering er uavhengig av fylkesnivå. 3.5.8 Mattilsynet Steinkjer Mattilsynet er et statlig, landsdekkende forvaltingsorgan som er med å sikre forbrukerne trygg mat og trygt drikkevatn. Mattilsynet er organisert i fem regioner, hvor region Midt har regionskontor i Steinkjer. Region Midt har sju avdelinger og 16 kontorsteder hvorav ett i Steinkjer. Denne organiseringen ble gjennomført primo 2015. 9 https://www.domstol.no/no/Om-domstolene/De-alminnelige-domstolene/Tingrettene/ 24 Ni ansatte Steinkjer tilhører regionadministrasjonen og 20 ansatte tilhører avdeling Innherred og Fosen. (Totalt har Mattilsynet 200 ansatte i Region Midt.) En eventuell fylkessammenslåing av fylkene vil ha små eller ingen konsekvenser for Mattilsynet sin virksomhet og organisering. 3.5.9 Nord-Trøndelag jordskifteretten Jordskiftedomstolene er særdomstoler som behandler saker som gjelder rettigheter og bruk av fast eiendom. Jordskiftedomstolene omfatter 34 jordskifteretter og 5 jordskifteoverretter (Hålogaland, Gulating, Eidsivating Frostating og Agder) 10. Ingen konkrete omorganiseringer er på gang, men det er et gjennomgående diskusjon å rasjonalisere domstolene. Omorganiseringene i politiet har større betydning for jordskifteretten enn fylkessammenslåing. Arbeidet er til dels avhengig av befaringer og da blir avstander en faktor i lokaliserings- og organiseringsdiskusjonene. 3.5.10 Statens vegvesen Statens vegvesen består av Vegdirektoratet og fem regioner: Region nord, Region midt, Region vest, Region sør og Region øst, og har 72 trafikkstasjoner og 5 vegtrafikksentraler fordelt over landet – hvorav Steinkjer trafikkstasjon er en. Steinkjer og NordTrøndelag hører til region Midt, som har hovedkontor i Molde. 10 https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Jordskiftedomstolene/Landets-jordskifteretter/ 25 Figur 3.6: Organisering i Region midt (Kilde: Vegvesenet). De ansatte i Steinkjer er en del av Statens vegvesen Region midt. Mange jobber for vegavdelingen i Nord-Trøndelag, men det er stort sett representanter for de fleste øvrige enhetene også i Steinkjer. I tillegg kommer Steinkjer trafikkstasjon som hører inn under trafikant og kjøretøyavdelingen (ca. 20 personer). Statens vegvesen administrerer drift og vedlikehold, planlegging og utbygging av fylkesveger på vegne av fylkeskommunen, i tillegg til statlige veger. Gjennom fylkesvegplanen og økonomiplanen prioriterer fylkestinget innsatsområdene på fylkesvegnettet. Statens vegvesen administrerer drift og vedlikehold, planlegging og utbygging av fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen. Nord-Trøndelag fylkeskommune har ansvar for 3000 km fylkesveg med tilhørende ferger, bruer, tunneler og gang- og sykkelveger. I 2014 utførte Vegvesenet oppgaver for Nord-Trøndelag fylkeskommune for 715 millioner kroner (eks mva.) i henhold til leveranseavtalen for 2014. Det antas at en eventuell fylkessammenslåing ikke vil få vesentlig innvirkning på den faglige virksomheten til Statens vegvesen i Steinkjer. Vegvesenet har en regional organisering ut fra sine behov. Drift, vedlikehold og utbygging av veg krever i stor grad stedlig nærhet. En håndfull ledere/administrativt personale i veiavdelingene har regelmessig kontakt med fylkeskommunes ledelse blant annet i forbindelse med styringsdialog og rapportering, men det utrykkes at det vil neppe føre til endringer i arbeidssted om det blir endringer i fylkesstrukturen. 3.5.11 Jernbaneverket Norges Statsbaner ble i 1996 delt opp i NSB og Jernbaneverket. Jernbaneverket overtok da ansvaret for drift, vedlikehold og utbygging av statens jernbaneinfrastruktur med 26 tilhørende anlegg og innretning (skinner, signaler, sporveksler osv.), mens NSB fortsatte å drive passasjertransport. Jernbaneverket har også ansvar for trafikkstyringen på det nasjonale jernbanenettet. Denne omfatter kapasitetsfordeling, ruteplanlegging og operativ trafikkstyring, herunder togledelse og publikumsinformasjon på stasjoner. Pr. 31.12.2014 har Jernbaneverket 4 039 ansatte. Jernbaneverket omorganiserte 1. april 2014. Dette medførte større endringer både i organisasjonen og i Jernbanedirektøren ledergruppe. Jernbaneverket organisering er vist i figuren under. Figur 3.7: Organisering i Jernbaneverket (Kilde: www.jernbaneverket.no). I Steinkjer har Jernbaneverket i dag noe administrativt tilsatte samt folk som arbeider med beredskap og feilretting. En eventuell fylkessammenslåing vil ikke ha noen direkte konsekvenser. Men i Jernbaneverket foregår det en prosess med å gjøre om Jernbaneverket til et statsforetak. Det vil også bli gjort endringer stasjoneringsplasser (arbeidssted) for de ansatte innen beredskap og feilretting. Steinkjer foreslås nedlagt som stasjoneringssted til fordel for Levanger. Argumentasjonen for å redusere antall stasjoneringssteder er å samle kompetanse. Endringene gjøres uten oppsigelser av personell 11. 11 http://www.jernbaneverket.no/Nyheter/Jernbanemagasinet/Nyheter/oktober-2015/vi-endrer-jernbanen-na/ 27 3.5.12 NSB NSB-konsernet er et nordisk transportkonsern der persontransport med tog og buss samt godstrafikk på jernbane, eiendomsvirksomhet og tog-vedlikehold utgjør hovedvirksomheten. NSB er eid av staten ved Samferdselsdepartementet. NSB ble omdannet i 1996 da den daværende virksomheten ble delt opp i NSB BA (begrenset ansvar) og Jernbaneverket. Jernbaneverket overtok da ansvaret for infrastrukturen (skinner, signaler, sporveksler osv.), mens NSB fortsatte å drive passasjertransport. Godstrafikkdelen i gamle NSB ble skilt ut under navnet NSB Gods AS. NSB ble 1. juli 2002 aksjeselskap. I Steinkjer har NSB i dag kun billettsalg for tog. En eventuell fylkessammenslåing vil ikke ha noen direkte konsekvenser. 3.5.13 Telenor Telenor ASA er et norsk teleselskap opprinnelig opprettet av staten i 1855 som Telegrafverket. Selskapet er i dag et delprivatisert og børsnotert aksjeselskap med selvstendig forretningsvirksomhet innen mobiltelefontjenester, fastnett for telefoni, bredbånd og internett, videre TV-tjenester via kabel, satellitt, fiber og kystradio i Norge. Telenor har 4 500 ansatte i Norge. Regnskapsdatabaser viser om lag 200 ansatte i Telenors ulike selskaper i Trondheim, mens det er 24 ansatte i avdelingen på Steinkjer. Telenor Norge AS avd. Steinkjer utfører teknisk vedlikehold og utbygging på anlegg i området. En eventuell fylkessammenslåing vil ikke ha direkte innvirkning på Telenors virksomhet i Steinkjer. 3.5.14 Posten Posten Norge AS er et nordisk post- og logistikk-konsern som utvikler og leverer helhetlige løsninger innenfor post, kommunikasjon og logistikk, med Norden som hjemmemarked. Selskapet eies 100 prosent av staten ved Samferdselsdepartementet. Konsernet har 19 000 medarbeidere. Konsernet har cirka 1400 salgssteder i Norge, i form av postkontor og Post i Butikk. I Steinkjer er det kun post i butikk, etter omorganiseringen i 2013/2014. I Trøndelag er det kun to postkontor igjen, ett i Stjørdal og ett i Trondheim. Utenom landpostbud, er det meste av arbeidsplasser innen posten i Trøndelag lokalisert til Trondheim. Ved Postens terminal Trondheim er det registrert 872 ansatte. En god del av disse er trolig postbud. Jf. planene om å bygge ny terminal sør for Trondheim, kan det anslås om lag 470 ansatte ved postterminaler i Trondheim. 12 Posten Norge har 96 registrerte ansatte i Steinkjer, hvorav 20 innen administrasjon o.l. Denne avdelingen tar seg av postgangen i Nord-Trøndelag med unntak av Stjørdal men 12 http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article9173653.ece. 28 med tillegg av Bindal. Man regner ikke med at en eventuell fylkesstrukturendring vil påvirke virksomheten i Steinkjer. 3.5.15 Nidaros Bispedømme (Nord-Innherad prosti) Et bispedømme er et kirkelig forvaltningsområde der en biskop har sin virksomhet og er overhode for de lokale kirkene i trossamfunnet, innenfor de geografiske grensene. Det er 11 lutherske bispedømmer i Norge. Bispedømmene er organisert i to parallelle strukturer. De består av prostier (107 i Norge), men også av kirkelige fellesråd. Prostiene er statlige og er arbeidsgiver for prestene. Det kirkelige fellesrådet er kommunale og er arbeidsgiver for de andre (ikke prestene). Fra 1. januar i 2017 skal prestene også bli en del av de kirkelige fellesrådene. Men hvordan dette skjer er ennå ikke bestemt. Måten prostiet er organisert i dag vil ikke påvirkes av fylkessammenslåinger, men kommunesammenslåinger kan få konsekvenser. 3.5.16 Kompetansesenter for distriktsutvikling Distriktssenteret er en offentlig virksomhet underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet som jobbar for å styrke kommuner og regioner sin evne til å utvikle attraktive og vekstkraftige lokalsamfunn. Senteret har hovedkontor i Steinkjer og avdelingskontor i Alstahaug og Sogndal. Det foregår ingen omstruktureringer pr. i dag. Man har ikke vurdert konsekvenser at fylkessammenslåing da de ikke ser at det har betydning for deres aktivitet. 3.5.17 NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap. Instituttet skal være det nasjonalt ledende instituttet for utvikling av kunnskap om bioøkonomi. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte, og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. Hovedkontoret er på Ås. Instituttet er organisert i seks divisjoner med enheter over hele landet. I Midt-Norge har NIBIO enheter i Steinkjer, Kvithamar (Stjørdal), Trondheim, Tingvoll. 29 Figur 3.8: Organisering i NIBIO (Kilde: www.nibio.no). I 2014 foreslo et regjeringsoppnevnt utvalg å samlokalisere NIBIOs enheter i Trøndelag i Steinkjer, slik at landbruksmiljøet her ble styrket i rundt bl.a. høgskolens landbruksrelaterte studier. Slik det framgår av rapporten var det betydelig intern motstand mot en slik samlokalisering i Steinkjer (Arbeidsgruppen for Midtnorsk kompetansesenter landbruk 2014). Sommeren 2015 besluttet regjeringen å flytte Bioforsk, dvs. det tidligere Planteforsk, fra Stjørdal til Steinkjer. Totalt er det snakk om 23 årsverk som er knyttet til forskningslokalene ved Kvithamar. Forskningsmiljøet på Stjørdal har ikke gjennomført flytting ennå, og det er stor usikkerhet om hva som blir realitetene av dette. Det er betydelig motstand mot denne flyttingen miljøet. NIBIO har to tredjedeler av sine inntekter fra oppdrag og det diskuteres om det å flytte til Steinkjer gjør at man vil miste oppdrag og marked både nasjonalt og internasjonalt (nasjonale og Eu-finansiering). NIBIO har også en avdeling i Trondheim med 7 ansatte og 6,4 årsverk i 2014. Denne er pr. i dag i samlokalisert med fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Det foreligger ingen vedtak om endret lokalisering på denne enheten. 3.6 Høgskolen i Nord-Trøndelag (Nord universitet) Dagens Høgskole i Nord-Trøndelag (HiNT) har fire avdelinger: Helsefag, lærerutdanning, trafikklærerutdanning og næring, samfunn og natur, 372 årsverk og ca. 4 000 studenter ved studiestedene Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal. Avdeling for næring, samfunn og natur er primært lokalisert i Steinkjer. HiNT har postadresse Steinkjer og fellesadministrasjonen i Steinkjer, men i praksis er fellesadministrasjonen 30 og -ledelsen lokalisert både i Steinkjer og Levanger. HiNT har 135 medarbeidere lokalisert i Steinkjer, fordelt med 86 på fagavdelinger og 49 på administrasjon. Til sammenligning viser statens forvaltningsdatabase 71 ansatte ved fagavdelinger og 141 ansatte ved administrasjonen i 2014. Svært mange ansatte innen administrasjonen har med andre ord annet oppmøtested enn det som er registrert. I tabellen 3.5 vises antall ansatte for Høgskolen i Nord-Trøndelag, Trøndelag Forskning og Utvikling og Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag. Tabell 3.5: Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning hos Høgskolen i NordTrøndelag og relaterte virksomheter (Kilde: vår datainnsamling). Uten høy utdanning HiNT- Avd. for næring, samfunn og natur HINT-administrasjon Sum HINT Steinkjer Studentsamskipnaden i NT TFoU Sum 14 14 9 0 23 1-3 år høyere utdanning 3 11 14 3 1 18 Mer enn 3 Sum år høyere ansatte utdanning 83 86 24 49 107 135 3 15 14 15 124 165 HiNT vedtok 30. september 2015 fusjon med Universitet i Nordland (UiN) og Høgskolen Nesna fra 1.1.2016, med hovedkontor i Bodø. Hovedalternativene var, i tillegg til valgte løsning, å fortsette som i dag (sjølstendig skole) eller å slå seg sammen med NTNU. I følge våre informanter ville begge disse alternativene kunne gitt betydelige problemer med å videreføre Steinkjeravdelingen i HINT på grunn av nye nasjonale krav og sterkt behov for å styrke de største utdanningene, lærer- og sykepleierutdanningene. I tillegg er dagens finansieringssystemet i seg selv stimulerer til rasjonalisering med studiestedene. Sistnevnte er en generell virkning, men informantene mener at særlig det å overflytte studieplasser innen økonomi-/administrasjon til Trondheim, ville blitt gjennomført raskt. Det samme kan skje i en fusjon med Universitetet i Nordland, men hevdes å ikke være aktuelt på kort sikt. Den vedtatte fusjonen vil sannsynligvis ikke medføre bemanningsendringer på kort sikt, men kan innebære endring i arbeidsoppgaver for de administrativt tilsatte. Samkjøring av administrasjon er blant de oppgavene det nye universitetet skal ta fatt på umiddelbart etter fusjonen. Det nye universitetet får mange studiesteder og mange undervisningstilbud som kan samordnes og omorganiseres på sikt. Faglig ligger det muligheter i fusjonene med dagens fagprofil ved HiNTs Steinkjeravdeling. HiNTs økonomi- og ledelses fagmiljø vil kunne bli en viktig node i det som i dag er UiN største fagområder. En umiddelbar virkning at det blir nye utdanningstilbud innen bedriftsøkonomi på mastergradsnivå i Steinkjer. Videre er det en ambisjon for Nord universitet bli et nasjonalt tyngdepunkt innen bioøkonomi og utvikle en strategisk 31 profil innen blå og grønn vekst [bioøkonomi] 13 som er veldig komplementært i forhold til HiNTs landbruks(økonomiske) fagmiljø. Nord universitet har ambisjoner om å profilere seg internasjonalt inn bioøkonomi. I tillegg vil det også bli muligheter for å ta doktorgradsutdanning i Steinkjer. Allerede høsten 2015 blir det første doktorgradskurset i regi av Nord universitet gjennomført i Steinkjer. Det vil også bli startet opp en MBA i Steinkjer fra høsten 2016. Tilsvarende er det vedtatt og startet opp en nordisk MPA i politiledelse. Innovasjon og entreprenørskap skal bli en faglig spiss for det nye universitetet. Dette er også et fagområde som er innfor fagporteføljen i Steinkjer, og som kan forvente utviklingsmuligheter. Det er ikke usannsynlig at innen bedriftsøkonomi/ledelse, og kanskje spesielt (grønn) bioøkonomi, vil Steinkjer kunne bli en mer attraktiv arbeidsplass. Det at HiNT blir en del av et større fagmiljø vil gjøre Steinkjer mer attraktiv for samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Nord-Trøndelag fylkeskommune har vært en sentral samarbeidspart for HINT gjennom mange år. En eventuell fylkessammenslåing forventes ikke å ha vesentlige direkte konsekvenser for HINTs virksomhet. 3.6.1 Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT) SiNoT har som oppgave og samfunnsoppdrag å ivareta velferdsbehovet for studentene i Nord-Trøndelag. I samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) skal SiNoT legge forholdene til rette for et godt studiemiljø, og arbeide for å bedre det helhetlige læringsmiljøet. SiNoT har virksomhet innenfor følgende områder: bygging og drift av studentboliger, barnehagedrift, kantinedrift, bokhandel/servicekontorer, sosial rådgivningstjeneste og helsetjenester. Etter fusjonsvedtakene for HINT, Høgskolen i Nesna og Universitet i Nordland, har Kunnskapsdepartementet vedtatt at Studentinord (Studentsamskipnaden i Nordland), Studentsamskipnaden i Nesna (SiNe) og SiNoT skal slås sammen. 14 Rent praktisk skjer sammenslåingene ved at SiNoT og SiNe avvikles fra 1. januar 2016, og at deres eiendeler, tjenester og forpliktelser overføres til Nord studentsamskipnad. SiNoTs hovedadministrasjon ligger ved studiestedet Røstad på Levanger. Det er derfor mindre grunn til å vente betydelig endring i arbeidsplasser og aktivitet ved SiNoTs avdeling i Steinkjer. En eventuell fylkessammenslåing forventes heller ikke å ha vesentlige direkte konsekvenser for SiNoTs virksomhet. 13 Nord universitet. Et nytt universitet bygd på fusjon mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Felles plattform. Behandlet 30. september i fellesstyret for Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag. 14 Se http://www.sinot.no/om_sinot/sinot_blir_studentinord_fra_nyttaar#.VjS9pWt5KDk 32 3.6.2 Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU) TFoU er et regionalt forskningsinstitutt som arbeider med forskning og regional utvikling. HiNT er største eier i TFoU med 48 prosent eierandel, mens Nord-Trøndelag fylkeskommune eier 10 prosent av aksjene i selskapet. Øvrige eiere er Sintef Holding (10 prosent), Sparebanken Midt-Norge (10 prosent), enkeltkommuner med til sammen (10 prosent), NTE (6 prosent) og selskapet selv (6 prosent). Siden selskapet eier egne aksjer, har HINT stemmerett for 51 prosent av aksjene. TFoU hadde i 2014 en omsetning på 22,3 mill. kr hvorav 2,7 mill. kr var grunnbevilgning/basisbevilgning fra Norges Forskningsråd mens 19,6 mill. kr var fra oppdragsvirksomhet fra kunder både regionalt og nasjonalt. TFoU har 20 ansatte fordelt med fire på avdelingskontor i Trondheim, én på avdelingskontoret i Namsos og 15 ved hovedkontoret i Steinkjer. Nord-Trøndelag fylkeskommune har vært en sentral samarbeidspart for TFOU gjennom mange år. En eventuell fylkessammenslåing forventes ikke å ha vesentlige direkte konsekvenser for TFoUs virksomhet, siden oppdrag fra fylkeskommunen er konkurransebasert. 3.7 Politiske parti, fagorganisasjon og interesseorganisasjoner I tabellen 3.6 vises antall ansatte i ulike fylkesorganiserte foreninger og organisasjoner. Tabell 3.6: Antall ansatte fordelt utdanningsnivå i fylkesorganiserte lag og organisasjoner. (Kilde: vår datainnsamling). 1-3 år Mer enn 3 FylkesSum høyere år høyere organiserte ansatte utdanning utdanning ansatte 3 3 2 2 6 6 4 4 3 3 2 2 4 2 5 2 2 2 14 11 6 31 26 Uten høy utdanning Arbeiderpartiet NT Senterpartiet NT Bondelaget NT Landsorganisasjonen N-T Utdanningsforbundet NT Norsk sykepleierforbund - NT Fellesforbundet, N-T Fagforbundet N-T Fellesorganisasjonen Sum FRP har regionssekretær i Trondheim, øvrige parti har fylkessekretær eller tilsvarende i mindre stillinger og med stor bruk av hjemmekontor på ulike steder, men ingen med base i Steinkjer nå. Få konkrete vurdering er gjort når det gjelder konsekvensen av en eventuell fylkessammenslåing, men man regner med at det vil få virkninger og at fylkesinndelingen blir retningsgivende. 33 Når det gjelder arbeidstagerorganisasjonene er vurderingene forskjellig avhengig av dagens organisering: fra ingen virkning, via to kontor, til samling på fylkesadministrasjonsstedet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Bondelaget har 62.000 medlemmer, om lag 530 lokallag, 18 fylkeslag. Laget er fylkesorganisert. Bondelaget har ikke vurdert spørsmålet om virkninger av en fylkessammenslåing. 3.8 Frivillige lag og foreninger I tabellen 3.7 vises antall ansatte i frivillige lag og foreninger med ansatte. Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører, jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Organisasjonen består av et nasjonalt sekretariat (UE Norge) og 17 fylkesorganisasjoner. UE Trøndelag ble en realitet i 2010 etter sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag til en organisasjon. Organisasjonen har hovedkontor i Steinkjer (3 ansatte) og Trondheim (5 ansatte) samt satellitter i Ytre Namdal og i Fjellregionen/Røros. 15 Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune støttet arbeidet med UE i Trøndelag med 1,6 mill. kr årlig. 16 I og med at UE allerede er slått sammen til en regional organisasjon blir denne organisasjonen neppe berørt av en sammenslåing av fylkeskommunene. Tabell 3.7: Antall ansatte fordelt på utdanning i fylkesorienterte lag og foreninger (Kilde: vår datainnsamling). Mer enn 3 FylkesSum år høyere organiserte ansatte utdanning ansatte Ungt Entreprenørskap Tr.lag 3 0 Røde kors NT 8 8 Andre forbund 3 2 Norges blindeforbund NT 2 2 FFO NT 1 1 Mental helse NT 1 1 N-T Musikkråd 1 1 Idretten 9 5 4H Norge 3 0 Sum 13 10 8 31 20 * Antall personer fordelt på utdanning oppgis ikke for virksomheter med færre enn 10 ansatte. Uten høy utdanning 1-3 år høyere utdanning Røde Kors har ikke bestemt noe, men det har vært et tema. På kort sikt blir det neppe noen endringer, men organisasjonen vil nok tilpasse seg en eventuell sammenslåing. 15 http://www.ue.no/aarsmelding2014/Trondelag/Brobyggeren-UE-/Dette-er-UE-Trondelag 16 http://www.stfk.no/no/Nyheter-Internett/Fortsatt-satsing-pa-Ungt-Entreprenorskap-Trondelag 34 I 4H Norge foregår det en sentralt styrt omstrukturering nå [2015]. Det er vedtatt at Nord- og Sør-Trøndelag blir en region med Steinkjer som kontorsted. Virksomheten er delvis finansiert av fylkeskommunene. Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd er et fellesråd for barne- og ungdomsorganisasjonene i Nord Trøndelag. Rådet har 40 mer eller mindre aktive fylkeslag under sin paraply. Her er politiske, kristne og mer tradisjonelle barne- og ungdomsorganisasjoner samlet under en fane i kampen om å sette barne- og ungdomspolitiske saker på dagsorden. I tillegg til å være et fellesråd for organisasjonene jobber vi også ut mot den allmenne ungdommen i fylket – NTBUR er et ombud for unge i NT. Nord-Trøndelag musikkråd sier det er lett å tenke at det vil ha noen konsekvenser. De har i dag god dialog med Sør-Trøndelag musikkråd, og jobber med samarbeidsprosjekter. Nærhet til partnere er også viktig og rådet er i dialog med lokale kor og orkester etc., så noen må være igjen. Nærhet til partneren/interessentene kan bli skadelidende ved en ev sammenslåing (større avstander). Mental Helse Nord-Trøndelag ble stiftet mars 1980. Fylkeslaget har kontor i Steinkjer i lokalene til FFO. Fylkesstyret har ansatt en sekretær i 50 prosent stilling Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er en paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. Med sine 77 medlemsorganisasjoner som til sammen har mer enn 335 000 medlemmer, er FFO Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. FFO er organisert i alle landets 19 fylker. NT Døveforening, 20 prosent stilling som velferdssekretær. En rekke slike organisasjoner har sekretær med tilskudd fra NTFK og andre som Helse Midt-Norge og kommuner. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) består av 54 særforbund, 19 idrettskretser, 366 idrettsråd, 11 595 idrettslag, og 2 191 300 medlemskap. 17 Idrettskretsene er inndelt etter landets fylkesgrenser. Innenfor denne geografiske rammen er kretsene et fellesorgan for all idrett. Særkretsenes oppgave er å administrere de ulike idrettene i fylkene. Blant deres viktigste oppgaver er å gjennomføre utdanningstiltak og å sørge for den praktiske gjennomføringen av kamper, stevner og liknende innen deres idrett. En del særforbund har slått sammen eller arbeider for å slå sammen flere særkretser til større regioner. 17 https://www.idrettsforbundet.no/om-nif/organisering 35 Figur 3.9: Organisering i Norges Idrettsforbund (Kilde: www.idrettsforbundet.no). Nordtrønderidretten består i dag av ca. 460 idrettslag hvorav ca. 150 er bedriftsidrettslag og ca. 190 er særidrettslag. De øvrige 120 er fleridrettslag med gjennomsnittlig 3–4 særidrettsgrupper. Idrettskretsen har som idrettens øverste organ i fylket ansvar for fellesidrettslige oppgaver på tvers av særidrettsgrenene, og skal være et bindeledd mellom idrettens ulike organisasjonsledd i saker som angår alle. I tillegg skal NTIK arbeide for å styrke nordtrønderidrettens rammebetingelser og rolle som samfunnsaktør gjennom samarbeid med fylkeskommune og aktivt idrettspolitisk arbeid rettet mot fylkes- og kommunepolitikere. Idrettskretsens budsjett tilsier lønn for om lag 2 årsverk, mens de opererer med 6 ansatte. I tillegg er det 6 ansatte for øvrig ved Idrettens hus, Ski, Volleyball, Friidrett, bedriftsidrett, Olympiatoppen og et testsenter. Idrettskretsen er i dag fylkesorganisert selv om det tidligere har vært foreslått en regionalisering. 18 En eventuell fylkessammenslåing vil kunne påvirke Idrettens organisering. Når det gjelder særforbundene varierer organisering rundt over landet, men i Trøndelag er friidrett, ski og bedriftsidrett fylkesorganisert, mens volleyball er regionorganisert med hovedkontor i Steinkjer. Dette tilsier fem fylkesorganiserte ansatte med arbeidsplass Steinkjer. 3.9 Annen berørt virksomhet I tabellen 3.8 vises antall ansatte i andre potensielt berørte virksomheter. 18 http://www.namdalsavisa.no/sport/nei-til-sammenslaing/s/1-75-4001764 36 Tabell 3.8: Antall ansatte fordelt på utdanning hos andre berørte virksomheter (Kilde: vår datainnsamling). 1-3 år Mer enn 3 FylkesSum høyere år høyere organiserte ansatte utdanning utdanning ansatte Opplæringskontorene 0 7 15 22 22 KS - NT 4 4 Norsk landbruksrådgivning NT 3 4 4 11 0 Skogselskapet i Trøndelag 5 0 Komrev Trøndelag 0 10 19 29 5 Komsek Trøndelag 5 1 Sum 3 21 52 76 32 * Antall personer fordelt på utdanning oppgis ikke for virksomheter med færre enn 10 ansatte. Uten høy utdanning 3.9.1 Opplæringskontorene I Steinkjer er det det fem ulike opplæringskontor med flere enn én ansatt: • • • • • opplæringskontoret for bil og transportfag i Nord-Trøndelag opplæringskontoret for byggfagene i Inn-Trøndelag opplæringskontoret for fag i kommunal sektor i Nord-Trøndelag opplæringskontoret for teknologifag i Nord-Trøndelag Lærlingekompaniet i Nord-Trøndelag med fagene Design og håndverk, Restaurant og matfag samt service og samferdsel I tillegg er det deltidsansatte ved Elektrofagenes opplæringskontor og opplæringskontoret for anlegg og bergfag i Steinkjer. Til sammen er det 22 ansatte med kontorsted i Steinkjer ved disse opplæringskontorene. Halvparten av de ansatte er ved kontoret for bil og transportfag mens de øvrige tre andre kontorene. Opplæringskontor er et samarbeid mellom bedrifter om inntak og opplæring av lærlinger. Opplæringskontorene fungerer også som rådgivere for lærebedriftene. Opplæringskontorene samordner inntak og opplæring av lærlinger/lærekandidater på vegne av lærebedriftene. I Namsos er det et opplæringskontor for byggfag i Namdalen med to ansatte og et opplæringskontor for fiskerifag i Rørvik, også det med to ansatte. I Sør-Trøndelag er det opplæringskontor for bl.a. bygg, bilfag, transportfag, mat og service, frisør i Trondheim, men det er også opplæringskontor på Fosen, Kyrksæterøra, Røros og Selbu. Innen områder som hotell og restaurant samt rørfag, er det felles opplæringskontor i Trøndelag. Opplæringskontorene har et nært samarbeid med fylkeskommunen, men det er m.a.o. ikke en direkte fylkesorganisering. For lange avstander mellom opplæringskontoret og opplæringsavdelingen i fylkeskommunen, kan føre til en dårligere dialog. Opplæringskontorene vil nok bestå, men har kan det bli aktuelt med «nye» måter å organisere dette på. Nasjonalt finnes det flere modeller her, både samarbeid mellom fag og på tvers av fylker. Det er bedriften som eier opplæringskontorene og mottar tjenester fra dem, så det blir opp til dem hvilke løsninger som eventuelt velges. 37 3.9.2 KS-Nord-Trøndelag KS er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge. I Midt-Norge har KS tre kontor, ett i Molde med fire ansatte, et i Trondheim med fem ansatte og et i Steinkjer med fire ansatte. Avdelingen i Steinkjer er de administrativt ansatte i KS NordTrøndelag. I tilfelle en fylkessammenslåing av trøndelagsfylkene ser KS Nord-Trøndelag for seg to muligheter: 1) To små kontor som nå men at det blir ett fylkesstyre og ett rådmannsutvalg, eller 2) Alt samles i Steinkjer eller i Trondheim. Men ettersom de også er mye ute i kommunene vil avstanden ut til kommune være av betydning. 3.9.3 Norsk landbruksrådgivning Nord-Trøndelag Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er paraply- og serviceorganisasjon for 39 rådgivningsenheter med til sammen 25.000 medlemmer og 330 ansatte over hele landet. NLR er bindeledd mellom forskning og landbruket, og innhenter, utvikler og samordner kunnskap som rådgiverne formidler til næringsutøvere i landbruket. I Trøndelag er det fire enheter: Oppdal, Namdal (Overhalla), Sør-Trøndelag (Skjetlein) og Nord-Trøndelag (Steinkjer). Ved Nord-Trøndelag landbruksrådgivning er det 16 ansatte hvorav 11 i Steinkjer. 19 Norsk landbruksrådgivning er ikke primært fylkesorganisert så det er rimelig å anta få direkte konsekvenser av en eventuell fylkessammenslåing. 3.9.4 Skogselskapet i Trøndelag Det norske Skogselskap er en landsomfattende medlemsorganisasjon med 12 000 medlemmer, organisert i 18 fylkesskogselskap. Ut fra visjonen at alle mennesker skal få oppleve skogen som en verdifull kilde til livskvalitet, har skogselskapet som mål å fremme forståelse for skogens mangesidige betydninger, og arbeide for øket verdiskaping og en langsiktig bærekraftig forvalting av skogen. Gjennom fylkesskogselskapa driver skogselskapet en rekke med planteskoler. De utarbeider informasjonsmateriell for skoler og skogbrukere. Skogselskapet har unntak fra en ren fylkesorganisering med felles organisasjon for Oslo/Akershus, to organisasjoner i Nordland (Salten og Helgeland) samt at det i Trøndelag er to organisasjoner, Namdal og Trøndelag Skogselskap. I 2015 har Namdal Skogselskap jobbet for fusjon med Trøndelag skogselskap. Inn-Trøndelag skogselskap og Sør-Trøndelag skogselskap ble slått sammen i 2006. 19 Ifølge organisasjonens hjemmesider, www.nlr.no, har Namdal landbruksrådgiving 11 ansatte med kontor i Overhalla. Oppdal har to ansatte og ved Sør-Trøndelag landbruks-rådgivning er det 21ansatte på 8 kontor. 11 ved hovedkontor ved Skjetlein landbruksskole. 38 Organiseringen er nå uavhengig av fylkesinndeling og man ser ingen direkte konsekvenser av eventuell fylkessammenslåing. 3.9.5 KomSek/KomRev KomSek Trøndelag IKS utfører sekretariattjenester for kontrollutvalgene i 21 av NordTrøndelags kommuner samt kontrollutvalget i Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Innherred Samkommune og Midtre Namdal Samkommune. KomRev Trøndelag IKSer et interkommunalt revisjonsselskap som dekker eierkommunenes behov for revisjonstjenester. Når det gjelder KomSek og KomRev er eierne også kundene. NTFK er største eier og kunde. Det er ikke gjort noen vurdering knyttet til eventuelt sammenslåing, men det vil åpenbart ha store konsekvenser. Dersom den nye fylkeskommunen velger å gå for én offentlig revisjon kan det bli utvidelse. Kommunestrukturendringer hevdes å kunne ha større konsekvenser for KomSek og KomRev. Fylkesorganiserte ansatte i KomSek og KomRev er beregnet ut fra Nord-Trøndelag fylkeskommunes eier- og kundeandel i selskapene. 39 4. DIREKTE OG INDIREKTE VIRKNINGER I dette kapitlet viser vi resultater fra våre beregninger av samfunnsmessige virkninger av nedleggelse eller flytting av de berørte virksomhetene i kapittel 3. 4.1 Innledning Vanligvis vil en arbeidsplass i en stor by gi større lokale ringvirkninger enn hva en arbeidsplass i en liten by gir i lokale ringvirkninger. Sentrale årsaker til dette er større underleveransevirkninger og mindre handelslekkasje i byene på grunn av et større tilbud. I våre beregninger er det marginal forskjell på hvordan en arbeidsplass innen offentlig sektor gir samfunnsmessige ringvirkninger for andre arbeidsplasser og bosetting i henhold til Trondheimsregionen og Steinkjerregionen. Årsakene til dette er flere. I tabellen ser vi for eksempel at innpendlingen jevnt over er høyere inn til Trondheimsregionen enn til Steinkjerregionen 20 (11 prosent i Trondheimsregion og 7 prosent i Steinkjerregion). Dette gir større lekkasje av virkninger ut av Trondheimsregionen. Tabell 4.1: Folketall og arbeidsmarkedsforhold ved Trondheim- og Steinkjerregionen (Kilde: www.ssb.no, Forvaltningsregisteret 2014 og vår datainnsamling). Trondhei m Folketall Trondheims Steinkje -regionen r Steinkjer regionen 184 960 269 052 21 650 69 047 Sysselsatte med bosted i regionen 98 708 141 675 10 534 33 937 Sysselsatte som pendler inn i regionen 27 876 15 650 2 557 2 138 Sysselsatte som pendler ut av regionen 12 263 12 099 2 515 4 581 Sysselsatte med arbeidssted i regionen Andel statlig forvaltning, utdanning og helse 114 321 145 226 10 576 31 494 19 % 9% Innpendling 24,4 % 10,8 % 24,2 % 6,8 % Utpendling 12,4 % 8,5 % 23,9 % 13,5 % Bosatte arbeidstakere offentlig adm. 5236 6323 1010 2195 Arbeidsplasser offentlig adm. 5962 6551 1356 2202 Bosatte arb.t/arb.plasser off.adm 88 % 97 % 74 % 100 % I tabellen vises at utpendlingen er betydelig høyere fra Steinkjer og Steinkjerregionen enn for Trondheim og Trondheimsregionen. Dette kan tolkes som at Steinkjerregionen er relativt sett mer attraktiv som bosted mens Trondheimsregionen er relativt sett mer attraktiv som arbeidssted. I denne sammenheng er dette viktig fordi det kan implisere at 20 Trondheimsregionen er her definert som Trondheim, Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Klæbu, Malvik, Skaun og Stjørdal. Steinkjerregionen er her definert som Steinkjer, Snåsa, Namdalseid, Verran, Inderøy, Verdal og Levanger. 40 samlede bosettingsvirkninger av arbeidsplasser er større i Steinkjer enn i Trondheim. Om man for eksempel reduserer antall arbeidsplasser betydelig i Steinkjer, kan man også se for seg økt flyttetilbøyelighet for mange av de som i dag pendler ut av regionen fordi området blir mindre attraktivt å bo i. Fra tabellen ser vi at Trondheim er 10 ganger så stort som Steinkjer kommune i folketall/arbeidsplasser. Folketall Steinkjer/Trondheim = 12 prosent. Arbeidsplasser Steinkjer/ Trondheim = 9 prosent. Trondheimsregionen er 4 ganger så stort som Steinkjerreregionen når vi avgrenser til kommuner innenfor 45 minutters reisetid. Folketall Steinkjer/Trondheim=26 prosent. Arbeidsplasser Steinkjer/Trondheim = 22 prosent. Trondheim kan vises å ha 22 ganger så mange statlige arbeidsplasser som Steinkjer. Om lag 22 000 mot 1 000 statlige arbeidsplasser i Steinkjer ifølge Forvaltningsdatabasen, dvs. 19 prosent og 9 prosent av alle arbeidsplasser henholdsvis Trondheim og Steinkjer. Av disse statlige arbeidsplassene utgjør Helseforetaket og St. Olav om lag 8 prosent eller 9 000 arbeidsplasser i Trondheim. Til slutt i tabellen vises SSB-statistikk for offentlig administrasjon fordelt på hvor arbeidstakerne bor og hvor det er arbeidsplasser. Fra statistikken kan vi beregne at innpendlingsandelen er høyere innen offentlig administrasjon i Steinkjer (33 prosent) mot Trondheim (20 prosent). Tilsvarende tall er ikke mulig å beregne på regionnivå ut fra offisiell statistikk. Fra tabellen ser vi imidlertid at Trondheim har et netto innpendlingsbehov på 12 prosent mens Steinkjer har 26 prosent, dvs. i tråd med innpendlingsandelene over. Ser vi på regiontallene ser vi at Trondheimsregionen har netto innpendling innen offentlig administrasjon på 3 prosent, mens Steinkjerregionen ikke har noe netto innpendling. Dette styrker at lekkasjen ut av Trondheimsregionen er større enn ut av Steinkjerregionen for arbeidsplasser i offentlig administrasjon. Dette representerer en motvirkende virkning som bidrar til at vi antar om lag samme regionale underleveranse- og konsumvirkninger i Steinkjerregionen som Trondheimsregionen. 4.2 Direkte og indirekte virkninger i arbeidsplasser I tabellen 4.2 vises virkninger på arbeidsplasser i Steinkjerregionen av å legge offentlige virksomheter til Trondheim. Tabellen viser antallet fylkesorganiserte ansatte og arbeidsplasser fra kapittel 3 samt våre anslag på: • Utsatte ansatt, dvs. tilhørende arbeidsplasser med oppmøtested i Steinkjer og som er under pågående endring eller som kan bli endret på grunn av regionalisering eller fylkessammenslåing. • Ansatte i bygningsdrift gjelder våre anslag på endringer i arbeidsplasser ved fylkets hus og statens hus i Steinkjer om det blir slik at betydelig areal her blir tømt for daglig aktivitet. 41 • Andre ansatte i indirekte virkninger gjelder våre anslag på hvordan flytting av virksomhet til Trondheim gir underleveransevirkninger og flytting av folk på lang sikt gir konsumvirkninger i Steinkjerregionen • Sum ansatte Steinkjerregionen gjelder våre anslag på samlede virkninger på arbeidsplasser innenfor kommunene Namdalseid, Verran, Snåsa, Steinkjer, Verdal og Levanger. • I tabellen er det avrundet til nærmeste hele tall. Det kan derfor være summeringer som ikke ser ut til å stemme. I våre beregninger har vi vektlagt å belyse hva som skjer med samfunnsutviklingen på lang sikt med en endring av dagens omfang av de aktuelle virksomhetene. Generelt er det lagt til grunn av berørte virksomheter med fylkesorganiserte arbeidsplasser blir berørt av en fylkessammenslåing eller regionalisering av andre grunner. Tabell 4.2: Direkte virkninger for arbeidsplasser i Steinkjer og indirekte virkninger for arbeidsplasser i Steinkjerregionen av pågående endringer og mulige fylkessammenslåing (Kilde: egne beregninger). Fylkesorganiserte ansatte Utsatte ansatte Ansatte i bygningsdrift Andre ansatte i indirekte virkninger Sum ansatte Steinkjerregion 79 30 1 11 41 HINT 0 5 0 2 7 Jernbaneverket 0 4 0 1 5 Sum pågående 79 39 1 14 54 NAV 47 30 0 11 41 Fylkeskommunen 184 184 10 69 263 Fylkesmannen 140 140 6 52 198 39 39 1 14 54 Annen stat 0 2 0 1 3 Interessorg. 46 41 1 15 56 Annen virksomhet 32 32 0 12 44 Sum potensiell 488 468 17 174 659 Sum alle 567 507 18 188 712 Politiet Annen fylkesorg stat I Politiet er det kartlagt 79 ansatte eller arbeidsplasser som er fylkes- eller nasjonalt orientert i Steinkjer. Etter en nærmere gjennomgang, anslår en sentral informant at høyst 30 arbeidsplasser vil bli flyttet til Trondheim i forbindelse med Politireformen, om ledelsen av Trøndelag politidistrikt havner i Trondheim. Jurister er da en gruppe som antas å være igjen i Steinkjer på grunn av Tingretten i Steinkjer. De 30 utsatte arbeidsplassene gir igjen grunnlag for 11 ansatte i bygningsdrift og andre indirekte virkninger. Summen av direkte og indirekte virkning av endringene i politiet kan med andre ord blir 41 færre arbeidsplasser i Steinkjerregionen. 42 For HINT og Studentsamskipnaden, anslår vi at fem administrativt tilsatte kan være utsatt for rasjonalisering i Steinkjer som følge fusjonen og samordning av administrasjon. Anslaget antyder innsparingsgevinster på om lag 10 prosent innen administrativ drift i Steinkjer. Innen Jernbaneverket er det en pågående omorganiseringsprosess som ser ut til å gi noe nedbemanning og flytting av gjenværende arbeidsplasser til Levanger. Vår vurdering er at dette gir fire færre stillinger i Jernbaneverket på Innherred og at flyttingen til Levanger av øvrige arbeidsplasser ikke gir betydelige samfunnsvirkninger for Steinkjerregionen. Innen NAV er det om lag 47 fylkesorganiserte. Om fylkeskontorene i Trøndelag slås sammen og legges til Trondheim, antar vi dette kan gi en reduksjon på 30 arbeidsplasser i Steinkjer eller i Steinkjerregionen. Differansen til 47 kan begrunnes med at ansatte med fylkesoppgaver delvis skal fordeles på lokalkontorene. Innen fylkeskommunen i Nord-Trøndelag antar vi hele administrasjonen legges til Trondheim. Dette reduserer også grunnlag for intern drift på fylkes hus. Innen fylkesmannen antas vi også samling av alle arbeidsplasser i Trondheim. Dette gir også følgevirkninger for intern drift av betydelig areal på Statens hus i Steinkjer. Innen andre statlige virksomheter tar vi med som utsatte arbeidsplasser all fylkesorganisert aktivitet i Innovasjon Norge (14), Statens kartverk (11), Sivilforsvaret (7), Pasient og brukerombudet (3), Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre (2) og Konfliktrådet (2). Sivilforsvaret og Innovasjon Norge har et tett samarbeidsforhold til henholdsvis Fylkesmann/politi og fylkeskommune, slik at virkningene her kan skje raskt. Innen de øvrige områdene kan det være mer langsiktige virkninger som først blir realisert senere vurderinger av organisering. I tillegg har vi tatt med en mulig virkning på NRK Nord-Trøndelag i Steinkjer med to utsatte arbeidsplasser. Dette begrunnes med at ledelse i fylkeskommunal og statlig virksomhet blir i Trondheim, og bidrar til at det blir mindre aktuelt med lokale journalister i Steinkjer. Innen interesseorganisasjoner antar vi 41 av 46 fylkesorganiserte arbeidsplasser kan være utsatt for nedlegging i Steinkjer eller flytting til Trondheim. Differansen på fem arbeidsplasser utgjør vårt anslag på aktivitet som må være med oppmøte i Steinkjer av hensyn til lokal aktivitet eller aktivitet nord i fylket. En rekke av de andre arbeidsplassene innebærer også mye aktivitet nord i fylket, slik at anslaget på 41 utsatte arbeidsplasser kan kalles et worst-case anslag for Steinkjer. Innen annen virksomhet antar vi 32 utsatte arbeidsplasser ved fylkesorganiserte opplæringskontor (22), KS Nord-Trøndelag (4) og KomRev/KomSek (6). Dette fanger opp at opplæringskontorene og KS kan flytte ut av regionen, for eksempel til Trondheim, og at KomRev/KomSek taper kunder tilsvarende Nord-Trøndelag fylkeskommunes andel i dag. 43 4.3 Flytting og befolkningsvirkninger En sentral faktor i ringvirkningsberegninger er pendlings- og flyttevirkninger. Med en tilpasning i arbeids- og bostedsvalg over lengre tid, slik som diskutert i Sand et al. (2015), kan befolkningsvirkningene bevege seg i retning av 2 ganger når det gleder endringen i lokal sysselsetting. Dette betyr at netto flytting for voksne er konsistent med den samlede langsiktige sysselsettingsendringen, korrigert for antatt innpendling og yrkesaktivitet. I beregningene av antall barn, er det lagt til grunn et moderat antall barn pr. berørte yrkesaktive i kommunen. I tabellen 4.3 er det nettopp slike langsiktige samfunnsvirkninger som vises. Tabell 4.3: Samlede direkte og indirekte virkninger av flytting av arbeidsplasser fra Steinkjer til Trondheim (Kilde: egne beregninger). Arbeidstakere som Samlet utslag i netto flytter flytting Steinkjer Steinkjer- Steinkjer Steinkjer- Steinkjer Steinkjerkommune region kommune region kommune region Arbeidsplasser 40 41 30 37 60 75 HINT 7 7 5 6 10 12 Jernbaneverket 5 5 4 5 8 10 Sum pågående 51 54 39 48 78 97 NAV 39 41 30 37 59 73 Fylkeskommunen 252 263 192 237 384 474 Fylkesmannen 190 198 144 178 289 357 51 54 39 48 78 97 Annen stat 3 3 2 2 4 5 Interessorg 54 56 41 51 82 102 Annen virksomhet 42 44 32 39 63 78 Sum potensiell 632 659 480 593 960 1 185 Sum alle 683 712 519 641 1 038 1 282 Politiet Annen fylkesorg stat Med grunnlag i tabell 4.2 for direkte og indirekte virkninger for arbeidsplasser, viser tabellen 4.3 utslag i arbeidstakere som flytter og samlet utslag i netto flytting på lang sikt. I Politiet, HINT og Jernbaneverket er det anslått 39 svært utsatte arbeidsplasser i de pågående omorganiseringsprosessene. Disse arbeidsplassene gir grunnlag for 12 arbeidsplasser i indirekte virkning i Steinkjer og ytterligere 3 arbeidsplasser i Steinkjers nabokommuner (inklusive Levanger). Korrigert for utslag i 10 prosent netto innpendling, kan dette gi seg utslag i at 39 arbeidstakere flytter ut av Steinkjer og ytterligere 9 ut av nabokommunene. Når vi korrigerer for netto flytting får vi et anslag på 78 færre personer i Steinkjer og 97 færre personer i Steinkjerregionen som virkning av at 39 arbeidsplasser flyttes ut av Steinkjer og til Trondheim. Tilsvarende kan utflytting av 324 arbeidsplasser hos fylkeskommunen og fylkesmannen til Trondheim gi en negativ befolkningsvirkning på 831 personer på lang sikt (474+357). 44 Andre virksomheter som kan tenkes å regionalisere seg og flytte virksomhet til Trondheim, utgjør 162 utsatte arbeidsplasser og en langsiktig befolkningsvirkning på 350 personer. På kort sikt kan det tenkes relativt små virkninger på folketall fordi de aller fleste direkte berørte ansatte trolig vil tilbys jobb i Trondheim. De første årene vil man trolig pendle i stor grad. Basert på tidligere undersøkelser i Nord-Trøndelag (se for eksempel Sand og Storø 2006), kan det antas at om lag halvparten av de berørte ansatte flytter innen 5 år om reisetiden til/fra jobb er over 45−60 minutter en veg. De som er enslig og relativt ung flytter trolig først, men også barnefamilier vil flytte etter hvert som belastningen med pendling blir stor over tid. Med partnere og barn vil det sannsynligvis være i gjennomsnitt rundt 2,5−3 personer i de husholdninger som flytter ut, basert på disse tidligere undersøkelsene. Dette kan motvirkes av flytting andre vegen, siden et betydelig antall partnere flytter fra jobbene sine. Vi legger derfor til grunn et mer beskjedent tall, dvs. at nettoflytting utgjør 1 person i tillegg til den direkte berørte ansatte som flytter. Tabell 4.4: Samlede direkte og indirekte virkninger innen 3-5 år (Kilde: egne beregninger). Arbeidstakere som Samlet utslag i netto flytter flytting Steinkjer Steinkjer- Steinkjer Steinkjer- Steinkjer Steinkjerkommune region kommune region kommune region Arbeidsplasser 36 38 14 17 27 34 HINT 6 6 2 3 4 6 Jernbaneverket 5 5 2 2 4 4 Sum pågående 46 49 18 22 35 44 NAV 35 37 13 17 27 33 Fylkeskommunen 228 238 87 107 173 214 Fylkesmannen 171 179 65 81 130 161 46 49 18 22 35 44 Annen stat 2 2 1 1 2 2 Interessorg 49 51 19 23 37 46 Annen virksomhet 38 39 14 18 29 35 Sum potensiell 569 596 216 268 433 536 Sum alle 616 645 234 290 468 580 Politiet Annen fylkesorg stat I Politiet, HINT og Jernbaneverket er det anslått 39 utsatte arbeidsplasser som kan gi grunnlag for 8 arbeidsplasser i indirekte virkning i Steinkjer og ytterligere 2 arbeidsplasser i Steinkjers nabokommuner (inklusive Levanger). Korrigert for utslag i 10 prosent netto innpendling, kan dette gi seg utslag i at 18 arbeidstakere flytter ut av Steinkjer og ytterligere 4 ut av nabokommunene. Når vi korrigerer for netto flytting får vi et anslag på 36 færre personer i Steinkjer og 44 færre personer i Steinkjerregionen som virkning av at 39 arbeidsplasser flyttes ut av Steinkjer og til Trondheim. 45 Tilsvarende kan utflytting av 324 arbeidsplasser hos fylkeskommunen og fylkesmannen til Trondheim gi en negativ befolkningsvirkning på 375 personer. Andre virksomheter som kan tenkes å regionalisere seg og flytte virksomhet til Trondheim, utgjør 162 utsatte arbeidsplasser og kan ha en befolkningsvirkning på 159 personer. 4.4 Utdanning og kompetanse I tabellen 4.5 har vi fordelt de berørte arbeidsplassene i Steinkjer på utdanningsnivå for de ansatte i dag. Tabell 4.5: Berørte arbeidsplasser i Steinkjer, fordelt på utdanningsnivå på de ansatte i dag (Kilde: egne beregninger). 1-3 år høyere utdanning Mer enn 3 år høyere utdanning 10 25 5 40 2 2 3 7 Sum 5 17 27 0 8 5 51 NAV 11 18 11 39 Fylkeskommunen 89 51 113 252 Fylkesmannen 57 45 88 190 Annen fylkesorg stat 15 10 27 51 Uten høy utdanning Politiet HINT Jernbaneverket Sum Annen stat 1 2 -0 3 Interessorg. 29 16 9 54 9 10 22 42 Sum pågående 210 152 270 632 Sum alle 227 178 278 683 Annen virksomhet Fra offisiell statistikk fra SSB kan vi videre finne at det i Steinkjer er 4 539 personer over 16 år med høyere utdanning, hvorav 902 personer med mer enn fire års høyere utdanning. Det tilsvarende tallet for Trondheim er 61 750 personer over 16 år med høyere utdanning, hvorav 21 635 med mer enn fire års høyere utdanning. Ut fra dette kan vi beregne at 25,7 prosent av alle personer over 16 år i Steinkjer har høyere utdanning. Dette kan falle til om lag 23,8 prosent om alle berørte ansatte flytter ut av Steinkjer. Antallet med lang høyere utdanning kan falle enda mer, fra 5,1 prosent til 3,6 prosent. Om det skjer samme type flytting ut av Trondheim vil andelen med høy utdanning her kun endre seg noen desimaler, fra 40,9 prosent til 40,8 prosent. Antallet med lang høyere utdanning kan falle fra 14,3 prosent til 14,2 prosent. 46 4.5 Lokalisering og kontorbygg I Steinkjer er det i hovedsak to større kontorbygg som vil påvirkes sterkt ved en eventuell flytting av administrative arbeidsplasser ut av Steinkjer. Det er for det første fylkes hus med om lag 250 ansatte innen fylkeskommunes administrasjon, intern drift av huset (13 ansatte), Innovasjon Norge, KomSek, KomRev, KS Nord-Trøndelag, Norsk Musikkråd, Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd og Ungt Entreprenørskap og Pasient og brukerombudet. Av disse har vi kartlagt at 209 arbeidsplasser er fylkesorganisert og trolig utsatt for omorganisering eller endring som følge av fylkessammenslåing eller regionalisering. Staten har sin aktivitet fordelt på flere kontorbygg i Steinkjer. Statens hus er det største og har om lag 465 arbeidsplasser/ansatte fordelt på fylkesmannen (inklusive drift av huset på 11 ansatte), NAV (unntatt lokalkontor i Steinkjer Rådhus og IKT på Dampsagasenteret), skatt, toll, konfliktråd, politiet, Statens kartverk, Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre, 4H og Skogselskapet. Vi har kartlagt at 248 av disse arbeidsplassene kan kalles fylkesorganisert. Av disse igjen har vi kartlagt at 177 arbeidsplasser kan være utsatt for omorganisering eller endring som følge av fylkessammenslåing eller regionalisering. Vegvesenet og Vegdirektoratet har sin aktivitet og om lag 250 ansatte på Byaenget. Bufetat holder til i Bomvegen 3 sammen med bl.a. Opplæringskontorene. Tingretten og Jordskifteretten holder til i et eget bygg ved Statens hus. 165 ansatte ved HINT, TFoU og Studentsamskipnaden holder til bygningsmassen til høgskolen som delvis er eid av Statsbygg. Av øvrige kontorbygg i Steinkjer med berørte arbeidsplasser kan nevnes Ogndalsveien 2 hvor Kompetansesenter for distriktsutvikling og en del frivillige organisasjoner holder til. I tillegg kan nevnes at Kongens gate 26 (Samfunnshuset) har kontor de fleste fagorganisasjonene. 47 5. DISKUSJON OG KONKLUSJON Denne prosjektrapporten har kartlagt statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser som berøres av omorganisering og mulig regionalisering. I dette kapitlet går vi gjennom de viktigste resultatene. 5.1 Innledning Formålet med dette arbeidet er å gi oversikt over fylkeskommunal og statlig virksomhet i Steinkjer og vise sannsynlige samfunnsvirkninger av aktuelle utviklingsalternativ for endringer i lokalisering for de eksisterende arbeidsplassene. Steinkjer og Trondheim har et betydelig antall arbeidsplasser knyttet til sin funksjon som fylkeshovedsteder i henholdsvis Nord- og Sør-Trøndelag. Ved siden av fylkeskommune og fylkesmann, har svært mange andre arbeidsplasser innen statlig sektor og ulike interesseorganisasjoner vært fylkesorganisert. I de siste årene har de fleste statlige arbeidsplassene blitt regionalisert eller fusjonert inn i større enheter. Nå utredes også dette med å slå sammen Nord- og Sør-Trøndelag fylke, med de konsekvenser dette kan få for ytterligere regionalisering og samfunnsutvikling. 5.2 Sentrale resultater I arbeidet har vi samlet inn data og vurdert 60 virksomheter i Steinkjer kommune innen hovedsakelig fylkeskommunal og statlig administrasjon og forvaltning, statlig tjenesteyting, statlig undervisning og fylkesorganiserte lag og foreninger. Disse er gruppert i hovedkategorier, slik tabell 5.1 viser. I rapporten vises detaljer for hver virksomhet innen hver gruppe. Innen statlig virksomhet har vi avgrenset oss fra å ta med en kommersiell aktør som Mesta. I tillegg har vi ikke tatt med arbeidsplasser hvor aktiviteten er lokal, slik som postbud og NAVs lokalkontor, eller når oppmøtestedet er utenfor Steinkjer. I tabell 5.1 vises dagens ansatte med oppmøtested i Steinkjer fordelt på utdanningsnivå målt i antall år høyere utdanning. Vi ser at de kartlagte virksomhetene har om lag 1 470 ansatte. Dette utgjør henholdsvis 14 prosent av alle arbeidsplasser i Steinkjer. Over 1000 av dagens 1 470 ansatte, har høyere utdanning. Dette tilsvarer 23 prosent av alle bosatte personer i Steinkjer med høyere utdanning. Når vi tar med ringvirkninger for annen virksomhet og langsiktige virkninger på netto flytting, kan vi anslå at de kartlagte virksomhetene gir grunnlag for om lag 18 prosent av arbeidsplassene i Steinkjer. De aktuelle typer virksomhet kan slik sett kalles viktig basisvirksomhet i Steinkjer, fordi de bidrar til arbeidsplasser, inntekter, bosetting og aktivitet som ellers kunne vært lagt til en annen kommune i Nord-Trøndelag. Lignende resonnement kan brukes for Trondheim hvor betydningen av lignende virksomhet ligger på minst 27 prosent av alle arbeidsplasser i kommunen. Dette baseres på anslag på 21813 arbeidsplasser innen statlig forvaltning, utdanning og helsetjenester, 200 arbeidsplasser 48 i fylkeskommunal fellesadministrasjon, 200 arbeidsplasser innen lag/foreninger/ interesseorganisasjoner (50 % mer enn Nord-Trøndelag, og 950 arbeidsplasser ved Innovasjon Norge, Posten, Telenor og NRK i Trondheim, slik vi viser i kapittel 3, samt om lag 32 % påslag for indirekte virkninger (slik som for Steinkjer). På kort sikt vil endringer i arbeidsplasser i større grad slå ut i pendling, arbeidsledighet, utdanning/omskolering og i mindre grad flytting. Her kan vi anslå at halvparten av flyttingen vil kunne skje i løpet av 3−5 år mens det vil kunne ta ytterligere minst 15 år før de langsiktige virkningene er realisert. I løpet av denne tilpasningsperioden kan pendlingsmuligheter har blitt forbedret gjennom redusert reisetid med tog på Trønderbanen. Siden reisetiden uansett vil være langt over 1 time hver veg mellom Trondheim og Steinkjer, og at dette er for lenge for majoriteten av arbeidstakerne, tar vi ikke videre hensyn til økte pendlingsmuligheter i beregningene. Tabell 5.1: Fylkesorganiserte og statlige arbeidsplasser i Steinkjer og mulige endringer som følge av fylkessammenslåing eller annen omstrukturering (Kilde: egne beregninger). Kartlegging virksomheter Våre vurderinger Mer enn Arbeids1-3 år Fylkes- Anslag 3 år plasser høyere organi- utsatte høyere Uten høy utforeslått Sum utserte arbeidsutdanning til ansatte ansatte plasser danning danning Steinkjer Politiet HINT Jernbaneverket Sum pågående NAV stat og fylke Fylkeskommune adm. Fylkesmannen Annen fylkesorg. stat Annen statlig Interesseorganisasjoner Annen virksomhet Sum annen Sum alle 25 23 12 60 67 18 4 89 20 124 0 144 112 165 16 293 79 0 0 79 30 5 4 39 0 0 0 0 14 45 27 5 238 27 3 359 419 75 42 38 8 126 21 21 331 420 48 110 86 26 155 14 52 491 635 136 197 151 39 519 62 76 1180 1473 47 184 140 39 0 46 32 488 567 30 184 140 39 2 41 32 468 507 0 0 0 0 37 0 0 37 37 Til høyre i tabell 5.1 er våre vurderinger når det gjelder antall arbeidsplasser som er fylkesorganisert, antall arbeidsplasser som nå er ekstra utsatt på grunn av fylkessammenslåing eller andre pågående endringer med negativt fortegn, samt til slutt en vurdering av arbeidsplasser som er foreslått eller kan komme til Steinkjer. Sistnevnte gruppe domineres av flyttevedtaket om Planteforsk/NIBIO fra Stjørdal til Steinkjer. Anslaget på fylkesorganiserte arbeidsplasser bygger på intervju med virksomhetene og nærmere gjennomgang av offentlig informasjon om deres organisering. Innen fylkesmann og fylkeskommune har vi her trukket fra renhold og intern drift. Innen annen 49 fylkesorganisert statlig virksomhet har vi Innovasjon Norge, Statens kartverk, Sivilforsvaret, Pasient og brukerombudet, Rådgivningskontoret for kriminalsaker og Konfliktrådet. Som det framgår av tabell 5.1 er all statlig virksomhet som pr. dags dato er fylkesvis organisert, vurdert som utsatt. Politiet har allerede vedtatt regionorganisering med anslag på opptil 30 arbeidsplasser i negativ virkning for Steinkjer. Presset mot regionorganisering i NAV er også til stede, og også her kan dette gå ut over om lag 30 arbeidsplasser i Steinkjer. Innen de øvrige virksomhetene i denne gruppen er det 36 arbeidsplasser som alle er fylkesorganisert og derfor svært utsatt om det skulle bli regionorganisert også her, for eksempel i forbindelse med fylkessammenslåing. Innen Høgskolen i Steinkjer er det totalt 165 arbeidsplasser når vi regner med Studentsamskipnaden og Trøndelag Forskning og Utvikling. Høgskolen fusjonerer nå med Universitetet i Nordland og dette kan ha betydning for både administrative og faglige arbeidsplasser i Steinkjer. Den mest åpenbare virkningen er trolig effektivisering innen administrasjon og vi anslår her en svært forsiktig reduksjon på fem arbeidsplasser. På faglig side er det åpent om det blir en økning eller reduksjon i Steinkjer. Gruppen annen statlig virksomhet har ingen fylkesorganiserte arbeidsplasser. Denne gruppen domineres av aktører som allerede har innført regionorganisering som Vegvesenet, Toll Midt-Norge, Skatt Midt-Norge, NRK, Bufetat, Mattilsynet og Kriminalomsorgen. I tillegg er det tatt med virksomheter som Tingrett og Jordskifterett med noe annen organisering enn fylker. Videre er også tatt med Vegdirektoratets kontakt-/kundesenter, Postens administrasjon, Jernbaneverket, NSB, Telenor, presteansatte gjennom Nidaros Bispedømme, Distriktssenteret og NIBIO. Fylkessammenslåing kan medføre ytterligere flytting av arbeidsplasser innen NRK fra Steinkjer til Trondheim. For øvrig har både Bufetat og Kriminalomsorgen nå regionorganisert seg uten betydelig reduksjon i arbeidsplasser i Steinkjer. Mindre endringer skal gjøres innen skatteetaten og Kirke, men det vil trolig ha minimale regionale virkninger. Innen rettssystemet foreligger det forslag om å styrke Steinkjer med å fusjonere inn Tingretten fra Namsos. Hvorvidt dette blir noe av er et åpent spørsmål. Interesseorganisasjoner gjelder bl.a. fylkesorganiserte virksomheter som LO, 4H, Idrettskrets, Røde kors og funksjonshemmedes organisasjoner. Vi har i hovedsak kun tatt med fylkesleddet i slike organisasjoner. Enkelte av de kartlagte arbeidsplassene oppgis å være nasjonale eller lokale, og det er derfor ikke tatt med blant våre anslag på utsatte arbeidsplasser. Annen virksomhet domineres av Opplæringskontorene som eies av lokale bedrifter, men som samarbeider sterkt med utdanningsadministrasjonen på fylkesnivå. Hvis utdanningsadministrasjonen flytter på seg til Trondheim, kan dette dra med seg hvert fall deler av opplæringskontorene. Andre virksomheter i denne gruppen er KS NordTrøndelag, svært utsatt som rent fylkesorganisert, samt deler av to selskap som pr. i dag leverer revisjon og sekretærtjenester til fylkeskommune og et betydelig antall kommuner i Nord-Trøndelag. Her anslår vi utsatte arbeidsplasser ut fra kundeandelen fylkeskommunen har. 50 Oppsummeringsmessig for pågående endringer før eventuell fylkessammenslåing, så er det endringer i politiet som dominerer. I tillegg kan det være fare for endringer innen NAV og HINT. Totalt anslås pågående endringer til tap av opptil 39 arbeidsplasser. I tillegg kommer eventuelle endringer i NAV med tap på opptil 30 arbeidsplasser. Til en viss grad kan dette kompenseres av muligheten for flere statlige arbeidsplasser gjennom flytting av Planteforskmiljøet (23 arbeidsplasser), Landbruksøkonomimiljøet i NIBIO i Trondheim (7 arbeidsplasser) og Tingretten fra Namsos (7 arbeidsplasser om dette blir vedtatt). De fleste av disse arbeidsplassene er imidlertid veldig usikre når det gjelder flytting til Steinkjer. Pågående reformer i statlig sektor og fylkessammenslåing eller regionalisering, kan medføre betydelige endringer i arbeidsplasser, slik tabell 5.2 viser. Virkninger av pågående prosesser vises i første rad, målt i absolutte tall. I andre rad vises virkninger av en mulig fylkessammenslåing og regionalisering. Tabell 5.2: Samfunnsvirkninger av pågående reformer og mulig regionalisering i Steinkjer og Steinkjerregionen (Kilde: egne beregninger). Samlet Samlet Samlet Samlet Samlet Samlet virkning virkning virkning virkning virkning virkning arbeidsbosetting bosetting arbeidsbosetting bosetting Sum plasser Steinkjer- Steinkjerplasser Steinkjer Steinkjer utsatte regionen regionen lang 5 år 5 år lang sikt ansatte sikt 5 år lang sikt Pågående prosesser Regionalisering WC 39 49 54 35 78 44 97 468 645 659 468 960 580 1185 Et såkalt «worst case scenario» (WC) for Steinkjers samfunnsutvikling er at 324 arbeidsplasser ved fylkesmann og fylkeskommunal administrasjon plasseres i Trondheim. I tillegg til arbeidsplassene ved disse to virksomhetene, viser vi argumenter for at 71 andre statlige arbeidsplasser og 73 utsatte arbeidsplasser innen bl.a. interesseorganisasjoner og opplæringskontor, kan følge etter. I så fall snakket vi om en første virkning på tap av 468 arbeidsplasser. Da har vi holdt pågående endringer hos politiet, jernbaneverket og HINT utenom, men inkludert regionaliseringsvirkninger i bl.a. NAV, kartverk, sivilforsvar, politiske parti, interesseorganisasjoner og opplæringskontor. Tradisjonelle ringvirkninger og langsiktig netto flytting og tilpasning mot balanse i arbeidsmarkedet, vil kunne gi tap på ytterligere 192 arbeidsplasser i Steinkjerregionen samtidig som folketallet går ned med rundt nesten 1200 personer. For Steinkjer sin del er tapet anslått til 1000 personer på lang sikt, samt at andelen personer med høy utdanning faller markant. I sum utgjør det potensielle tapet i innbyggere om lag 5 prosent av befolkningen i Steinkjer på lang sikt. I tillegg kan man se for seg negative virkninger i Steinkjer som følge av at såkalt attraktivitet kan falle. Attraktivitet er i denne sammenheng et generelt begrep om faktorer som påvirker valg av bosted og lokalisering av virksomhet, se. f.eks. Vareide og Nygaard (2014). Færre arbeidsplasser for høyere utdannede kan føre til at regionen blir mindre aktuelt som bosted og mindre aktuelt å lokalisere virksomhet i. Rent konkret kan f.eks. eksisterende rekrutteringsproblemer for spesialkompetanse, forsterker seg. Gjenværende 51 virksomheter vil en periode kunne ha svært mange søkere å velge i til ledige jobber innen generell offentlig administrasjon o.l. Det kan imidlertid bli slik at virksomheter får større problemer med å rekruttere spesialkompetanse som for eksempel sivilingeniører til vegvesenet, jurister til politiet/domstolene, doktorgradskompetanse til HINT, osv., fordi arbeidsmarkedet blir mindre og jobb til ektefelle/partner blir vanskeligere å finne. Worst case scenariet vil ha stor betydning for kommunene rundt Steinkjer. På lang sikt vil nabokommunen kunne miste om lag 250 innbyggere. Levanger, Verdal og Inderøy kan tape 200 innbyggere eller om lag 0,5 prosent av folketallet, mens Verran, Snåsa og Namdalseid kan tape 50 innbyggere eller 0,7 prosent av folketallet. Virkningene i Namdalen er trolig små, 10 innbyggere i Namsos og 9 i øvrig Namdal. Dette er langsiktige effekter ved ny likevekt i bolig- og arbeidsmarkeder. På kortere sikt vil virkningene kunne bli større i Steinkjers nabokommuner fordi det vil bli ekstra mange jobbsøkende arbeidstakere fra Steinkjer som går inn i ulike jobber i nabokommunene. Når disse en gang går ut av arbeidslivet, vil tilpasningene i bolig- og arbeidsmarkedet normalisere seg. Når det gjelder virkninger i Trondheimsregionen viser vi i rapporten argumenter for at gevinsten i denne regionen tilsvarer tapet i Steinkjerregionen målt i antall arbeidsplasser og folketall. I sum utgjør dette en svært liten andel av Trondheims arbeidsplasser eller befolkning (0,5 prosent). Et best case scenario for Steinkjers samfunnsutvikling er at en betydelig andel av de 400 arbeidsplassene ved fylkesmann og fylkeskommunal administrasjon i Sør-Trøndelag, plasseres i Steinkjer. I tillegg til arbeidsplassene ved disse to virksomhetene, kan en del arbeidsplasser i annen statlig virksomhet samt interesseorganisasjoner og opplæringskontor, følge etter. Med litt svakere følgevirkninger enn i worst case scenariet, på grunn av befolkningstyngdepunktet i Trondheimsregionen, så vil de samlede virkningene på arbeidsplasser kunne gi en befolkningsøkning i Steinkjerregionen på 1200 på lengre sikt. For Steinkjer sin del vil gevinsten i folkemengde kunne være om lag 1000 personer. Også her vil gevinsten i Steinkjerregionen tilsvarer tapet i Trondheimsregionen målt i antall arbeidsplasser og folketall. I mellom de ekstreme alternativene, ligger det muligheter for en mer balansert utvikling ved bruk av geografisk områdeorganisering og funksjonsdeling. Funksjonsdeling er et generelt begrep om organisering i en virksomhet. I denne rapporten brukes begrepet om hvordan man geografisk lokaliserer fellesoppgaver og funksjoner til Steinkjer, Trondheim eller begge steder. Geografisk områdeorganisering er her en spesialvariant hvor man for visse sentrale oppgaver og funksjoner, som for eksempel opplæring og regional utvikling, kan fortsette med en administrasjon for Nord-Trøndelag og en for Sør-Trøndelag, med hver sin leder. Områdeorganisering brukes for eksempel innen skole, helse og nærmiljøtiltak innen større byer og styres da av bydelsadministrasjon og bydelsutvalg. Her kan det skisseres en rekke muligheter utover følgende tre alternativ: • Toppledelse med tilhørende fellesadministrasjon i Trondheim og balansering ved områdeorganisering og å flytte stedsuavhengige stabsfunksjoner og saksbehandling til Steinkjer 52 • Toppledelse med tilhørende fellesadministrasjon i Trondheim og balansering ved områdeorganisering og fagavdelinger i Steinkjer • Toppledelse i Steinkjer Med bakgrunn i befolkningstyngden i Trondheimsregionen, vil det være argumenter for å samle toppledelsen hos fylkesmann og fylkeskommune i Trondheim. Dette kan gi en mer begrenset flytting av arbeidsplasser innen disse to virksomhetene til Trondheim samtidig som områdeorganisering og funksjonsdeling kan brukes for å jevne ut antall arbeidsplasser som flyttes på hos fylkeskommunen selv. I tillegg kan det bli betydelige følgevirkninger eller regionaliseringsvirkninger hos annen fylkesorganisert virksomhet om toppledelsen hos fylkesmann/fylkeskommune blir plassert i Trondheim. Innen fylkesorientert stat kan opptil 69 arbeidsplasser berøres, mens det er 75 arbeidsplasser i annen fylkesorientert virksomhet. Også dette kan eventuelt kompenseres for ved å legge en større andel av fylkeskommunale arbeidsplasser til Steinkjer. Blant dagens fylkeskommunale oppgaver er det en rekke oppgaver innen stabsfunksjoner, hvor det er relativt små fagmiljø med oppgaver som ikke trenger å løses der toppledelsen sitter. Eksempler på dette er funksjoner som arkiv, IKT, personal/lønn og enkelte oppgaver innen økonomi. Innen saksbehandling kan nevnes en rekke forskjellige oppgaver innen samferdsel, næring, kultur, regional utvikling og opplæring. Om Steinkjer kun blir sittende igjen med stedsuavhengige stabsfunksjoner og saksbehandling, kan dette gi negative tilleggsvirkninger. En ting er at utdanningsnivået kan synke. I tillegg vil avstanden til beslutningstakerne kunne øke på alle områder fylkeskommunen har ansvar for. Dette kan føre til at aktivitet flyttes nærmere toppledelsen over tid. Dette kan påvirke enda flere offentlige aktører til å flytte aktivitet fra Steinkjer. Det kan også føre til at utviklingskraften i næringslivet i Steinkjerregionen faller på grunn av svakere kontakt med de regionale beslutningstakerne. Flere funksjonsområder innen fylkeskommunal administrasjon er kandidater for områdeorganisering, annen desentralisert organisering eller man kan velge å lokalisere hovedtyngden av ressursene til for eksempel Steinkjer. Dette kan være innenfor eksempel regional utvikling eller opplæring. Innen regional utvikling har NordTrøndelag fylkeskommune satset betydelig gjennom mange år. Gjennom en samling av fagmiljø i Steinkjer kan dette bygges ut til å bli en satsing for hele Trøndelag. Samme logikk kan brukes på videregående opplæring, men her er det trolig større grad av administrative ressurser rundt de samme typer oppgaver, men med mer behov for kontakt med brukerne, dvs. de videregående skolene. Dette kan på den ene siden tale for en ren områdeorganisering innen administrasjon for videregående opplæring. På den andre siden skulle det være få problemer med å overføre fellesoppgaver til det fra før store fagmiljøet innen videregående opplæring i Steinkjer. Stortingsflertallet har foreslått at oppgaver innen landbruk, klima/miljø, næringsutvikling/samfunnsutvikling og integrering bør vurderes overført til regionalt politisk nivå. Dette gir ikke nødvendigvis en sterk økning i arbeidsplasser i Trøndelag, men de kan komme under regional politisk styring og slik sett brukes til å balansere utviklingen. Fra før har NIBIOs avdeling på Stjørdal blitt vedtatt lagt til Steinkjer som del av en 53 satsing på landbruksmiljøet i Steinkjer. Det kan tale for at spesielt landbruksoppgaver bør i hovedsak løses fra Steinkjer. Med en overføring av landbruksoppgaver og ressurser fra fylkesmannen, blir også dette et eksempel på en fagavdeling som kan legges til Steinkjer og styres fra Steinkjer. Det å legge toppledelsen i fylkeskommunen til Steinkjer åpner opp for en rekke muligheter for en mer balansert utvikling mellom Trondheims- og Steinkjerregionen på grunn av flytting av fylkeskommunale arbeidsplasser pluss følgevirkninger. Administrasjonssenter for Trøndelag i Steinkjer kan virke unaturlig med tanke på befolkningstyngdepunktet i Trondheimsregionen og avstandene til sørdelen av Trøndelag, for eksempel 3 timers bilkjøring Kyrksæterøra-Steinkjer, 3,5 times bilkjøring RørosSteinkjer og nesten 4 timers bilkjøring Frøya-Steinkjer. Leka i nord ligger 3 timer fra Steinkjer om man treffer rett på ferja. På Leka bor det imidlertid relativt få personer. Kystbyen Rørvik er mer relevant å trekke fram, og denne ligger om lag 2 timer og 40 minutter fra Steinkjer med bil. Avstandsmessig kan derfor Steinkjer sies å være litt nord for midt i Trøndelag. Trondheim kan på sin side sies å være enda lengre fra midt i Trøndelag, 4,5 timer med bil fra Vikna. Befolkningstyngdepunktet er derimot noe helt annet både i dag og høyst sannsynlig framover i tid på grunn av stor vekstkraft i storbyregionene. Verden over er det imidlertid eksempler på at politiske administrasjonssentrum er lagt til byer langt mindre enn de største byene. Utover mulighetene til for eksempel funksjonsdeling og politisk styring av arbeidsplasser, kan ledelse av fylkeskommunen fra Steinkjer ha både positive og negative virkninger i regionen. Her avgrenser vi oss til å nevne mulige virkninger på samfunnsutvikling i ulike deler av Trøndelag. I Trøndelag er vekstkraften i Trondheimsregionen sterk, mens det for øvrig er variabel vekst. Liten vekst utenfor Trondheimsregionen, slik vi har definert det, skyldes bl.a. at storbyveksten i liten grad sprer seg til kommuner utenfor det nærmeste pendlingsomlandet (Skogstrøm et al. 2015). Under ledelse fra Trondheim kan det fylkeskommunale fokuset på utvikling utenfor Trondheimsregionen, bli større enn om ledelsen legges til Trondheim. En aktiv distriktspolitikk er imidlertid arbeidskrevende og kan være kostbar. Et slikt fokus kan derfor gå på bekostning av fylkeskommunal tilrettelegging for økt vekst i Trondheimsregionen. Om regionen som helhet kan tape utviklingskraft på et slikt grep, kan avhenge av politisk enighet om å ikke gå inn i for risikable distriktsprosjekter samtidig som man politisk avveier ressurser til både distriktsutvikling og storbyregionutvikling. 5.3 Konklusjon Steinkjer og Trondheim er administrasjonssentrum med et betydelig antall tilhørende arbeidsplasser i fylkeskommunal administrasjon, statlig forvaltning, utdanning og helse samt ulike fylkesorganiserte lag/foreninger: • Trondheim har ca. 23 170 slike arbeidsplasser. Med ringvirkninger gir disse grunnlag for 27 prosent av arbeidsplassene i Trondheim. • Steinkjer har 1 470 slike arbeidsplasser. Med ringvirkninger gir disse grunnlag for 18 prosent av arbeidsplassene i Steinkjer. 54 Vår vurdering er at Steinkjer kan få en reduksjon på 39 arbeidsplasser innen Politi, Jernbaneverk og statlig undervisning i forbindelse med de pågående omorganiseringsprosessene. I tillegg kommer ringvirkninger for annen virksomhet, slik at Steinkjerregionen kan miste totalt 50 arbeidsplasser pga. endringer i politi, jernbaneverk og statlig undervisning. Dette kan motvirkes av NIBIOs flytting til Steinkjer og eventuelt andre statlige oppgaver og satsinger som blir lagt til Steinkjer. Her er det pr i dag ikke grunnlag for å tallfeste positive virkninger for Steinkjer. Vår kartlegging og analyser viser at fylkessammenslåing og følgende regionalisering kan ha konsekvenser for om lag 470 arbeidsplasser i Steinkjer pluss ringvirkninger på om lag 190 arbeidsplasser i Steinkjerregionen. De 470 arbeidsplassene består av knapt 200 arbeidsplasser innen fylkeskommunal fellesadministrasjon, 200 innen statlig forvaltning og rundt 70 arbeidsplasser innen fylkesorganiserte lag/foreninger/interesseorganisasjoner. Om alle disse arbeidsplassene flyttes til Trondheim, kan følgene for Steinkjer bli et tap i folketall på 1000 personer eller 5 prosent på lang sikt. I tillegg blir det trolig 250 færre innbyggere i Steinkjers nabokommuner. Dette motsvares i så fall av en netto tilflytting på 0,5 prosent eller 1000 personer i Trondheim og rundt 250 personer i Trondheims nabokommuner. Våre beregninger for langsiktige virkninger kan betraktes som forsiktig anslått, da vi argumenterer for at det kan bli enda sterkere følgevirkninger på sikt fordi Steinkjerregionen kan oppfattes som mindre attraktiv. Dette kan slå ut for framtidig lokaliseringsvalg for en rekke virksomheter, både innen statlig sektor og privat næringsliv. På kort sikt vil endringer i arbeidsplasser slå mer ut i pendling enn flytting. Beregningene viser at halvparten av flyttingen vil kunne skje i løpet av 3−5 år mens det vil kunne ta mer enn 20 år før de langsiktige virkningene er realisert. Om man velger å lokalisere hele den regionale administrasjonen til Steinkjer, kan vi anta samme omfang av virkningene på lang sikt, det vil si 1000 personer og et tap på 0,5 prosent for Trondheim og en tilsvarende gevinst i antall personer som utgjør 5 prosent vekst for Steinkjer. Tilsvarende vil Steinkjerregionen kunne få et løft i attraktivitet, slik at man oppnår enda bedre utvikling på sikt. I mellom de ekstreme alternativene med flytting av arbeidsplasser til enten Steinkjer eller Trondheim, ligger det muligheter for en balansert utvikling når det gjelder de arbeidsplassene vi har sett nærmere på i denne studien. Her argumenterer vi for at toppledelse i enten Trondheim eller Steinkjer, med områdeorganisering og fagavdelinger på begge steder, gir størst sannsynlighet for balansert utvikling over tid. Alternativet med toppledelse i Trondheim og balansering ved områdeorganisering (uten ledelse i Steinkjer) og å flytte stedsuavhengige stabsfunksjoner og saksbehandling til Steinkjer, kan ha uheldige tilleggsvirkninger på lang sikt i Steinkjer fordi regionen kan bli mindre attraktiv å ha virksomhet i. 55 LITTERATURLISTE Arbeidsgruppen for Midtnorsk kompetansesenter landbruk (2014): Midtnorsk kompetansesenter landbruk. Sluttrapport fra arbeidsgruppen for Midtnorsk kompetansesenter landbruk i Steinkjer. Utført på oppdrag fra Landbruks- og Matdepartementet. 30. april 2014 Bjørnsen, H.-M. og S. Johansen (2009). Samfunns- og næringsanalyse for Svalbard 2008. NIBR Rapport 2008:21. Norsk institutt for by- og regionforskning: Oslo. Brattås, H. (2013): Steinkjer som administrasjonssenter. Den samla kompetansen og innovasjonsmuligheter. Trondheim: Rambøll. Florida, R. (2002): The Rise of the Creative Class and how it´s transforming work, leisure, community, & everyday life. New York, Basic Books. Grimsrud, G.M og M. Aure (2013): Tilflytting for enhver pris? En studie av tilflyttingsarbeid i norske distriktskommuner. Møreforsking, Norut og Ideas2Evidence. IDeas2Evidence rapport 4/2013. Kjærland, F., T.A. Marthinsen og G. Solvoll (2012): Verdsetting av ringvirkninger. Magma. ECONAS tidsskrift for økonomi og ledelse. Publisert: 2/2012: s. (5160). Kjesbu, E., R. Sand og O. Sjelmo (2009): Landbrukets betydning i Trøndelag. TFoUrapport 2009:3. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2015): Mandat for utredning av Fylkesmannens fremtidige struktur, datert 08.04.2015. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kristiansen, A.; L.U. Hansen og O. Bakli (2012): Lokalisering av statlige arbeidsplasser – en kartlegging. Oslo: Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Lie, I. og J. Bro (2014): Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland En analyse av pendling, rekrutteringsutfordringer, kandidatproduksjon og framtidsutsikter. Arbeidsnotat 2014:1003, Norut Alta. NAV (2015): NAVs bedriftsundersøkelse. Notat for Nord-Trøndelag. NAV NordTrøndelag, Avdeling for marked og tjenesteutvikling. Normann, V.D. (2000). Lokalisering av næringsvirksomhet. Vedlegg 9 i NOU 2000: 21: En strategi for sysselsetting og verdiskaping. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 23. april 1999. Avgitt til Finansdepartementet 30. juni 2000. Politidirektoratet (2015): Høringsnotat – administrasjonssteder i nye politidistrikt. Oslo: Politidirektoratet [5. oktober 2015] Sand, R. (2008): Omstillingsbehovet i Meråker: en analyse av situasjonen i Meråker kommune etter nedleggelsen av Elkem Meråker. Notat 2008:16, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. 56 Sand, R. (2012): Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper. Notat 2012:8, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R. og J.M. Vaag Iversen (2013): Samfunnsmessige virkninger av Södra Cell AS i Follafoss og Verran kommune. TFoU-rapport 2013:5. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Sand, R., E. Carlsson, M. Lerfald og H. Sivertsen (2014): Samfunnsmessige virkninger av Lierne Bakeri. TFOU-rapport 2014:13. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Sand, R., Steen, M. Carlsson, E. og S.K. Nilsen (2010): Langtidseffekter av omstillingsprogram. TFoU-rapport 2010:1. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Sand, R., Lerfald. M. og M. Stene (2015): Ringvirkninger av jakt og fiske i Lierne. TFoU-rapport nr 12. 2005. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Skogstrøm, J.F., L.A. Grünfeld, P. Aalen, R. B. Holmen og Å. Mariussen (2015): Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst. Menonpublikasjon nr. 3/2015. Menon Business Economics: Oslo. Skålholt, A. & Batt-Rawden, K.B. (2008): Regionenes kamp? Om tilflyttingsprosjekter. ØF-rapport 19/2008, Lillehammer, Østlandsforskning. Sørlie, K., M. Aure og B. Langset (2012): Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? Bo- og flyttemotiver de første årene på 2000-tallet. NIBR-rapport 2012:22 Norsk institutt for by- og regionforskning. SSB/Statistisk Sentralbyrå: Diverse statistikk hentet fra www.ssb.no. Vågeng, S. (2015): Et NAV med muligheter. En gjennomgang av NAV. Sluttrapport fra ekspertgruppe. Oslo: Arbeids og sosialdepartementet Vareide & Nygaard (2014): Regionalt samspill og vekst i lys av Attraktivitetsmodellen. TF-notat nr. 27/2014, Bø, Telemarksforskning. 57 Vedlegg 1: Virksomheter som er kontaktet 4H Norge Arbeiderpartiet Nord-Trøndelag Bondelaget Nord-Trøndelag Bufetat Distriktssenteret Fagforbundet Nord-Trøndelag Fellesforbundet, Nord-Trøndelag Fellesorganisasjonen FFO Nord-Trøndelag Fylkesmannen Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Innovasjon Norge Inntrøndelag Tingrett Jernbaneverket Jordskifteretten Komrev Trøndelag Komsek Trøndelag Konfliktrådet KS - Nord-Trøndelag Landsorganisasjonen Nord-Trøndelag Mattilsynet Steinkjer Mental helse Nord-Trøndelag NAV NIBIO Nidaros Bispedømme Nord-Trøndelag Barne og ungdomsråd Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag idrettskrets Nord-Trøndelag Musikkråd Nord-Trøndelag friomsorgskontor Norges blindeforbund Nord-Trøndelag Norsk landbruksrådgivning NordTrøndelag Norsk sykepleierforbund - NordTrøndelag NRK Trøndelag Opplæringskontorene Pasient og brukerombudet i NordTrøndelag Politiet Posten Røde Kors Nord-Trøndelag Senterpartiet Nord-Trøndelag Sivilforsvaret Skatt Midt-Norge Skogselskapet i Trøndelag Statens kartverk Steinkjer Studentsamskipnaden i NordTrøndelag Telenor Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag Vegdirektoratet/Vegvesenet 58 Vedlegg 2: Intervjuguide Introduksjon: Vi gjennomfører en kartlegging av samfunnsmessige konsekvensers for Steinkjer ved en eventuell fylkessammenslåing … Navn: Ansatte: Uten høyere utdanning Kortere høyere utdanning 1-3 år Lengre høgere utdanning Totalt Hvordan vil en eventuell fylkessammenslåing påvirke virksomheten Andre planlagte eller pågående strategiske/strukturelle prosesser på gang i virksomheten 59 Vedlegg 3: Statlige arbeidsplasser innen offentlig forvaltning i Steinkjer og Trondheim Tabell V.1: Statlige arbeidsplasser innen offentlig forvaltning i Steinkjer og Trondheim (Kilde: Forvaltningsdatabasen 2015). Fylkesmannen Sivilforsvaret Politi Helsedirektoratet , Ombud Mv Konfliktrådene Kriminalomsorgen Jordskifterettene Tingrettene Lagmannsrett/Andre Domstoler Nav Stat Nav Fylke Nav lokalt Region Midt Kontor Region Midt Trafikkstasjon Skatt Midt-Norge Skatteopplysningen Bispedømme Statens Kartverk Statsbygg NIBIO Mattilsynet Lokalt Mattilsynet Regionkontor Bufetat Midt Jernbaneverket Kompetansesenter for Distriktsutvikling Høgskoler/Universitet Miljødirektoratet Husbanken og Lånekassen Trondheim Fengsel Statped Norges Geologiske Undersøkelse Andre Direktorat Annet Sum Forvaltningsdatabase Trondheim Steinkjer Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk 157 149 135 124 18 18 7 7 509 486 112 107 5 5 3 3 7 7 3 3 22 22 11 11 15 14 11 10 51 48 19 19 132 128 0 0 128 119 89 86 272 248 47 43 225 207 29 27 301 289 169 160 75 72 17 16 205 197 29 28 14 13 44 42 67 61 10 9 10 10 11 11 33 33 5 5 7 6 9 8 34 32 24 20 0 0 17 16 182 161,8 16 14,5 350 340 16 15 0 0 10 10 8131 5982 212 198 351 335 0 0 80 76 0 0 250 222 0 0 167 136 0 0 215 208 0 0 572 547 0 0 228 200 0 0 12813 10370 1055 992 Tabell V.1 viser statlige arbeidsplasser innen offentlig forvaltning i Steinkjer og Trondheim. Tabellen bygger på data fra Forvaltningsdatabasen hvor statlig eide foretak som Helse Midt-Norge, NRK, Telenor, NSB, Posten og Mesta ikke er inkludert. Spesielt at Helse Midt med St. Olav i Trondheim ikke er inkludert, har stor betydning siden det her er om lag 9000 ansatte og 7000 årsverk i Trondheim, mens det er ingen ansatte i denne sektoren i Steinkjer. Av andre virksomheter som ikke dekkes i denne databasen er Innovasjon Norge med 21 ansatte i Sør-Trøndelag og 17 ansatte i Nord-Trøndelag før de fikk varsel om noe nedbemanning i 2015. Tabell V.1 er på noen områder ikke helt korrekt når det gjelder de ansattes oppmøtested. Dette og andre mangler ved tabell V.1 går vi nærmere gjennom i rapporten.
© Copyright 2025