Innkalling - Fitjar kommune
Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Møtestad: Dato: Tid: Utval for plan og miljø Kommunestyresalen, Fitjar rådhus 10.02.2015 13:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Torstein Grimen Annar Westerheim Gunn Marit Søreide Bård Inge Sørfonn Sigurd Andre Maraas Varamedlemar Roger Nesbø Karen Elisabet R. Sæbø Terje Træet Johannes Nesse Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Representerer H AP AP KRF FRP Funksjon Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Representerer AP SP H KRF Torstein Grimen Leiar Kristin Meland Utvalssekretær Side1 Saksnr Innhald Lukket PS 1/15 Godkjenning av protokoll PS 2/15 Meldingar PS 3/15 Saker handsama etter delegering PS 4/15 Ny handsaming av sak vedkomande bustadhus gnr. 53 bnr. 124 i Fiskaneset. PS 5/15 Klage på vedtak i sak-90/14, bygging av mur ved 61/576 Brakjehaugen. PS 6/15 Fylkesmannen i Hordaland, klage på vedtak i sak 26/14, bygging av veg 50/19. PS 7/15 Oppføring av ny kaikran Fitjar Mekaniske Verksted AS, fleir klager på vedtak. PS 8/15 Utfylling i sjø ved Fitjar Mekaniske Verksted AS 65/100,flere klager på vedtak i sak 55/14 PS 9/15 Klage på Fitjar kommunestyre sitt stadfestingsvedtak Reguleringsplan Kvedno/Kjærelva næring og veg mm. PS 10/15 E-39 Engevik Sandvikvåg. Klage på forvaltningsvedtak. PS 11/15 Restansar pr. 04.02.2015 PS 12/15 Ymse Side2 Arkivkode: 033 Saksmappe: 2014/753 Sakshandsamar: Kristin Meland Dato: 03.02.2015 Fitjar kommune SAKSFRAMLEGG Godkjenning av protokoll Utval sak Utval Møtedato 1/15 Utval for plan og miljø 10.02.2015 Vedlegg: Protokoll Bakgrunn: Godkjenning av protokoll frå møte 09.12.2014 Vurdering: Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø godkjenner protokoll frå møte 09.12.2014. Atle Tornes Rådmann Side3 Side4 Side5 Side6 Side7 Side8 Side9 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2014/753 Sakshandsamar: Kristin Meland Dato: 03.02.2015 SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 2/15 Utval for plan og miljø 10.02.2015 Vedlegg: Strandsoneprosjekt – uttale til forslaget til føresegner Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - orientering om oppfølging av høyringa Brev til Vegvesenet dat 15.12.2014 vedk. oppmåling av eldre tomter Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø tek meldingssaka til vitande. Atle Tornes Rådmann Side10 Samarbeidsrådet for Sunnhordland Postboks 444 5403 STORD Dykkar ref: Vår ref: 2015/104-517/2015 Sakshandsamar: Atle Tornes Arkivkode: L14 Dato: 03.02.2015 Strandsoneprosjektet - uttale til forslaget til føresegner _ Bakgrunn: Me viser til det framlagte forslaget til føresegner for strandsoneprosjektet, versjon dagsett 19.11.2014. Forslaget gir fleire forenklingar i regelverk og prosedyrar, og opnar dessutan for at det kan byggjast i fleire nærare definerte område utan krav til reguleringsplan, der det elles ikkje ville vore mogleg, dersom dette vert vedteke. Forslaget må fylgjast opp med ei grundig gjennomgang av dei aktuelle kystlinjene i kvar kommune, med sikte på planområde for eventuell ny aktivitet. Fitjar kommune vil slutta seg til hovuddraga i forslaget. Som særleg viktig ser me at forslaget har ei praktisk deling av strandsona i hovudgrupper, rangert etter bruksgrad. Slik me ser det er område A og C klart definerte, A definert som i hovudsak urørte område, og C som fullt utbygt. Me ser at det vil vera vanskeleg å skilja mellom A2, B1 og B2, der det kan vera slik at biletbruken villeiar meir enn det rettleiar. Såleis meiner me at Åkra ikkje er eit typisk B1, men B2 område. Dette er nok helt tydeleg for deltakarane i prosessen, men kan vera vanskeleg å sondera mellom for dei som kjem inn «frå sidelinja». Kunne grensene vore litt meir presisert ville det vore ein fordel. Som utgangspunkt saknar me eit område mellom A2, B1 og B2(der det kunne vore 4). Me vil likevel ikkje foreslå endringar i den foreslåtte rangeringa, men foreslå endra biletbruk i fig 47(Åkra er B2?). Me har og nokre spørsmål og merknader til forslaget: Spørsmål: Punkta 2.1, 2.2, 2.3. I punkt 2.1, 2.2 og 2.3 vert det opna for fortetting på visse vilkår utan reguleringsplan. Dømesvis er det i 2.1 Område avsett for bustader, der byggegrenser er vist på kartet, kan det fortettast med inntil to tomtar og med to einingar på kvar tomt, Rådmannen Fitjar kommune Side11 Postboks 83, 5418 FITJAR E-post: [email protected] Telefon: 53 45 85 00 Direktetlf. 53458510 Side 2 av 4 så lenge tomtestorleik og tomteutnytting samsvarer med det som er gjennomsnitt BRA for naboeigedommane. Tilsvarande er det for hytter i 2.2 og 2.3. Dette punktet forstår me ikkje. Etter ordlyden vert det opna for at eit hus kan bli inntil 4 utan reguleringsplan. Men byggjeline mot sjø og BRA i eit spesielt område er ikkje definert andre stader enn i reguleringsplanar (sjølv om me kan definera byggjeline i dette prosjektet). Det kan vel vera ikkje vera meininga at ein skal fortetta i gjeldande reguleringsplanar? Og i område der det ikkje er reguleringsplanar, at ei slik fortetting berre skal gjelda for dei som allereie har tomtar. Kva då med dei som eig større eigedommar? Dei same vurderingane gjeld 2.2 og 2.3. Me ber om at desse punkta blir grundig gjennomgått og forklart. Punkta 3.5, 3.6 og 3.7 I punkta 3.5, 3.6 og 3.7 vert det opna for at spreidd busetnad, hytter og naust kan bli lista opp gjennom tabell i kommunen sin strandsoneplan. Dette opnar for at ein kan gjer tiltak utan dispensasjon. Dette er bra. Er det meint at desse også skal merkjast av i kart? Burde det vore avgrensa med avstand til eksisterande bygg, t.d. sirkel på 25 meter rundt husa? (På eit gardsbruk kan det vera mange bygg på eit stort område). Det vert vist til gjennomsnittleg utnyttingsgrad. I prinsippet vil føresegnene opna for fortetting med inntil ei eining pr eksisterande hus, hytte, naust, dersom tomten er stor nok. Det er mange hytter som står aleine, eller det er to i dag. Tomtane kan vera små, eller stå på større eigedomar. Skal dei store eigedomane vera med i utrekning av gjennomsnitt? Kor stort område skal ein rekna som referanseområde for samanlikning? Meiner ein husa/hyttene i den aktuelle klynga, heile kommunen, eller noko mellom. Det kan vera ynskjeleg å talfesta eventuelle nye einingar i planen for kvart område for å ha styring med tal nybygg. Alle dei opplista områda skal vel vera å sjå som søknadspliktige tiltak som krev tiltaksløyve? Dette punktet kunne vore betre forklart. Forslag til justeringar: Presisering av plan i vårt prosjekt. Det vert innleia med at all utbygging skal skje etter plan. Dette trur eg kan misforståast, slik at det med plan vert tenkt på ein formell reguleringsplan. Slik me les forslaget er eit KAN-område også ein plan. Dette går fram i føresegnene, men burde vore sterkare fokusert også innleiingsvis for å unngå mistydingar. Side12 Side 3 av 4 Kaiar/bryggjer. Når det gjeld naust og sjøområde er det viktig at det vert opna for å kunna leggja ut nødvendige bryggjer, men det er og viktig at dette ikkje blir lagt ut på ein slik måta at det ikkje blir «pinnsvinstrandlinje», der bryggjene med fordel kunne vore samla. I noko monn kan dette regulerast med streng bruk av Hamnelova, for det som gjeld tilkomst, men det ville og vore ynskjeleg å stramma opp «føremålsparagrafen», ved å føya til ordlyden i 2.15(tillegg merkt med feit skrift): «For naust i rekkje eller grupper av naust kan(vert?) det setjast krav om fellesløysingar.» I pkt 2.17 står det: «eller er til hinder for ferdsel» kan det vurderast tillagt «på land og i sjø» viss det også er meint i sjø. Presisera at det er nødvendig med løyve også etter hamnelova? Merk at det kan vera brukarar som har bruk for kai, men ikkje naust. Til dømes for å koma til eigedom på øyar, eller på øyar der det ikkje er behov for naust. Der det er behov for tilkomst til eigedomar på øyane skal det vere lov å lage enkel kai eller bryggje. Dette kan me ikkje sjå er ivareteke i føresegnene. Ein tilsvarande regel som var i den gamle PBL § 17.3 nr 2 om kai for tilkomst til veglaus eigedom bør takast med. Vegar på veglause øyar i strandsona. Vanlegvis vil behov for vegar i strandsona vera eit behov for å koma frå offentleg veg, eigedommar mm til sjø og sjøbruk. Veg er definert som infrastruktur, jf § 11.7 nr 2, og det er ikkje opna for forenkling her. Forslaget tar dermed for lite omsyn til at det på veglause øyar er behov for vegar/stiar/trapper frå sjø/bryggjer/kaiar, og til eigedommane, ofte som einaste tilkomst. Dette gjeld både landbrukseigedommar, men og separate bustader og hytter, for å få fram byggjematerialar, tyngre innbu, men og folk som er dårlege til beins. Dersom ein kan opna for at det kan byggjast enkle vegar /stiar/trapper utan vesentleg terrenginngrep, til bebygd eigedom, så ville mykje vore gjort. Merk at det også kan vera behov for skogs- og landbruksvegar, og veg til andre installasjonar. Behov for skogs- og landbruksveg er naturleg i LNF område(A2, B1 og B2), men det kan vera behov også i A1 område. Når det vert gjeve løyve til bygging av veg i strandsona, så må tiltakshavar verta pålagd å opne vegen for ålmenta og for evt. naboar som og treng veg. Dette skal kunne krevjast enten det er semje om kostnadsdeling eller ikkje. Dette er for å hindre for mange inngrep i strandsona. Me ber om at det blir fokusert på utfordringane. Småbåtanlegg framfor naust med uavklart eller motstridande arealkategori i sjø. Der kommuneplanen stiler krav til delplan for å avklare småbåtanlegg framom naust, og den interkommunale planen gjev større rettar enn den gjeldande kommuneplanen eller reguleringsplanen i området, så skal ein evt. søknad i slike områder kunne gjerast utan krav til plan, t.d. med søknad om dispensasjon i staden for delplan. Side13 Side 4 av 4 Konklusjon: Vår konklusjon er at Fitjar kommune i all hovudsak kan stø forslaget slik det ligg føre, med atterhald om forståing av punkta 2.1 –2.3, og justeringane som nemnt i skrivet. Med venleg helsing Fitjar kommune Atle Tornes rådmann Side14 SAKSHANDSAMAR Even Gaukstad, Kristi Vindedal INNVALSTELEFON +47 98202846 VÅR REF. 13/03111-54 ARK. 351.8 DYKKAR REF. Forvaltningsarkivet DYKKAR DATO TELEFAKS +47 22 94 04 04 [email protected] www.riksantikvaren.no VÅR DATO 16.12.2014 Se mottakarliste Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - om oppfølging av høyringa Riksantikvaren viser til brevet vårt av 27. mai 2014 med høyringsutkast Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland. I samarbeid med Hordaland fylkeskommune arrangerte vi 13. august 2014 eit høyringsmøte med god deltaking frå kommunar i Hordaland. Høyringsfristen vart utsett til 1. oktober m.a. for at kommunane skulle få tid til politisk handsaming av utkastet. Vi fekk inn 12 høyringsfråsegner. Åtte av dei 11 kommunane som vi har foreslått område i, har svart og ein annan kommune har også uttalt seg. I tillegg har fylkeskommunen og regionale statlege styresmakter svart. Førebels inntrykk frå høyringa Riksantikvaren er i gang med å oppsummere høyringa frå Hordaland og frå Østfold, som også er med i prøveprosjektet. Høyringsinstansane i Hordaland gjev i stor grad si tilslutning til at Riksantikvaren opprettar eit register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i fylket. Fylkesutvalet har i sitt vedtak tilrådd at prosessen vert stilt i bero inntil ein har klargjort kva konsekvensar status som kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse vil få. Kommunane som har uttalt seg, er samde i og gjev uttrykk for at dei kjenner seg att i dei faglege skildringane og vurderingane av områda sine. Nokre kommunar peikar på einskilde feil og manglar i skildringar, namnsetting o.l. Det er komme nokre forslag om endringar av grenser og om å redusere arealet, og eitt framlegg om å ta med eit nytt område. Dei aller fleste tek opp spørsmålet om kva konsekvensar eit register av denne typen vil få for kommunane og arealforvaltinga av områda. Dei etterlyser ei klargjering av konsekvensar, og mange understrekar at registeret ikkje må vere til hinder for utvikling av næring, bustadbygging, samferdsel eller liknande i områda. Riksantikvaren si vidare oppfølging Riksantikvaren tek sikte på å ferdigstille materialet for Hordaland i løpet av første halvår 2015, i samarbeid med Hordaland fylkeskommune. På bakgrunn av det som har komme fram i høyringa, ser vi behov for å ta direkte kontakt med fleire av kommunane før materialet vert ferdigstilt for å drøfte avgrensingar og andre tilhøve. I ei samla tilbakemelding til høyringsinstansane vil vi kommentere dei einskilde høringsfråsegnene i tillegg til å gje Riksantikvaren sine eigne konklusjonar frå arbeidet. Vi vil då presentere endelege skildringar og grenser for områda, og vi vil ha fastsett omfanget av registret i fylket. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 • Pb. 8196 Dep. • 0034 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no Side15 A: 3451 2 Det synest også å vere eit generelt behov for å klargjere kva registeret vil få å seie for kommunane si planlegging og forvalting av dei kulturhistoriske landskapa. Riksantikvaren vil difor utarbeide ei kortfatta rettleiing om korleis registeret kan følgjast opp av kommunen gjennom arealplanlegging og forvalting. Rettleiinga vil òg gje ei presisering av kva kommunen og kulturminneforvaltinga sine roller er i oppfølging av registeret for kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Beste helsing Jostein Løvdal (e.f.) Seksjonssjef Kristi Vindedal Seniorrådgjevar Brevet er elektronisk godkjent utan underskrift Kopi til: Klima- og miljødepartementet - Kulturminneavdelingen, P.B. 8013 Dep, 0030 OSLO/ Miljødirektoratet - Trondheim, Postboks 5672 Sluppen, 7485 TRONDHEIM Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 • Pb. 8196 Dep. • 0034 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no Side16 A: 3451 3 Mottaker Austrheim kommune Bergen kommune Bømlo kommune Eidfjord kommune Etne kommune Fitjar kommune Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune Kultur- og idrettsavd. Kvinnherad kommune Lindås kommune Norges vassdrags- og energidirektorat, Region vest Odda kommune Radøy kommune Statens vegvesen Region vest Ullensvang herad Ulvik herad Kontaktperson Adresse Postboks 7700 Rådhuset Simadalsvegen 1 Postboks 54 Postboks 83 Postboks 7310 Post 5943 Austrheim 5020 BERGEN 5430 BREMNES 5783 EIDFJORD 5591 ETNE 5418 FITJAR 5020 Bergen Postboks 7900 5020 BERGEN 5470 ROSENDAL Kvernhusmyrane 20 Postboks 53 5914 ISDALSTØ 6801 FØRDE Opheimsgata 31 Krossvegen 8 Askedalen 4 5750 ODDA 5936 MANGER 6863 LEIKANGER Skeiesvegen 3 5780 KINSARVIK 5730 Ulvik Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 • Pb. 8196 Dep. • 0034 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no Side17 A: 3451 Statens vegvesen - region vest Askedalen 4 6863 LEIKANGER Dykkar ref: Vår ref: 2014/833-7307/2014 Sakshandsamar: Atle Tornes Arkivkode: Dato: 15.12.2014 Oppmåling av eldre tomtar i Fitjar _ I brev av 6. desember 2011 søkte Statens vegvesen om forlenging av frist for oppmåling av eldre grunnavtalar etter matrikkellova § 66. Denne fristen vart av kommunen gjeve så langt som lova kunne heimla, det vil sei til utløpet av 2014. Det var sjølvsagt ein implisitt føresetnad at arbeidet skulle ferdigstillast innan den utvida fristen, som me forsto var ein absolutt frist frå Kartverket. Me forventa at Statens vegvesen ville prioritera desse eldre sakene. Føresetnaden for at arbeidet skulle skje etter gammal matrikkellov var at det gav enklare sakshandsaming for SVV, og dermed sparte kostnader. Etter dette er ingenting skjedd. Me har no fått melding om at Statens vegvesen ikkje har kapasitet til å gjennomføra dei nemnde oppmålingane i oversiktleg framtid. Dette er særs uheldig fordi sakene i Fitjar er svært gamle. Nokre saker er godt over 12-13 år gamle. Andre saker er noko nyare, men alle sakene har lege svært lenge. Me har både døme på at grunneigarar som står på lista er gått bort, og døme på at eigedomen er overdratt til ny eigar. Det er klart at manglande oppmåling av Statens vegvesen sine grunnerverv er ein mangel ved matrikkelarbeidet i Fitjar som gjer det tyngre å dela frå eigedommar, ein manglar oversikt over rette grenser, og me får feil verdiar ved utrekning av eigedomsskatt, som baserer seg på matrikkelen. Dette er noko som Fitjar kommune ikkje kan akseptera, og det ansvarlege politiske miljøet i Utval for plan og miljø, har etterlyst saka. I samband med at det no vert planlagt ytterlegare utbygging av vegar i Fitjar vil det medføra behov for meir oppmålingsarbeid. Me ber Statens vegvesen snarast om å prioritera arbeidet i Fitjar med naudsynt kapasitet og ber om å få ein oversikt over når me kan pårekna ferdiggjort oppmålingar i Fitjar. Me føreset at det kan gjerast i 2015. Me ber om eit snarleg svar. Med venleg helsing Atle Tornes Rådmann Rådmannen Fitjar kommune Side18 Postboks 83, 5418 FITJAR E-post: [email protected] Telefon: 53 45 85 00 Direktetlf. 53458510 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2014/753 Sakshandsamar: Kristin Meland Dato: 03.02.2015 SAKSFRAMLEGG Saker handsama etter delegering Utval sak Utval Møtedato 3/15 Utval for plan og miljø 10.02.2015 2014 DS 345/14 DS 346/14 DS 347/14 DS 348/14 DS 349/14 DS 350/14 DS 351/14 DS 352/14 DS 353/14 DS 354/14 DS 355/14 DS 356/14 DS 357/14 DS 358/14 DS 359/14 DS 360/14 DS 361/14 DS 362/14 DS 363/14 DS 364/14 DS 365/14 DS 366/14 DS 367/14 DS 368/14 DS 369/14 DS 370/14 DS 371/14 DS 372/14 DS 373/14 DS 374/14 2015 DS 1/15 DS 2/15 DS 3/15 DS 4/15 DS 5/15 DS 6/15 DS 7/15 DS 8/15 DS 9/15 DS DS DS DS DS DS 10/15 11/15 12/15 13/15 14/15 15/15 61/122 Tiltak utan ansvarsrett - tilbygg til bustad 38/14 Oppføring av sommerhage 61/411 Løyve til tiltak utan ansvarsrett - oppføring av levegger 65/419 Løyve til oppføring av bustad 65/419 Ansvarsrett for Stord taksering AS - våtrom og lufttetthet for bustad 65/419 Ansvarsrett - Hatlevik rør AS - rør og sanitær, oppføring av bustad 65/419 Ansvarsrett - Engevik & Tislevoll, ansvarlig søker, oppføring av bustadhus 61/426 Ansvarsrett - Hatlevik rør AS, oppføring av fritidsbustad 61/426 Ansvarsrett - Engevik & Tislevoll AS, oppføring av fritidsbustad 61/426 Løyve til tiltak - oppføring av fritidsbustd i Kråko 65/427 Løyve til tiltak oppføring av einebustad 65/427 Ansvarsrett for Stord Taksering, lufttetthet og vårtom i bustadhus 65/427 Ansvarsrett, Hatlevik Rør, rørarbeid ved oppføring av bustadhus 65/427 Ansvarsrett, Engevik & Tislevoll ved oppføring av bustadhus Plan for utbygging av naustområde N12 i samsvar med reguleringsplan for Kråko. 69/36 Løyve til plassering av midlertidige bustadbrakker i Årskog 69/36 Ansvarsrett vedk.midlertidig bustadbrakke i Årskog 67/122 Løyve til oppføring av tomannsbustad inkl. garasje - Rossneset 67/122 Ansvarsrett for oppføring av tomannsbustad inkl. garasje - Engevik & Tislevoll AS 67/122 Ansvarsrett betongarbeid for oppføring av bustad - Aarbø og Korsvik Forskaling 67/122 Ansvarsrett ved oppføring av tomannsbustad m/garasje - Stord Taksering 67/122 Ansvarsrett ved oppføring av tomannsbustad inkl. garasje- Waage Anlegg 67/122 Ansvarsrett ved oppføring tomannsbustad inkl. garasje - Fitjar Mur og Flis 67/122 Ansvarsrett ved oppføring av tomannsbustad inkl. garasje - Finnøy Betong 67/122 Ansvarsrett ved oppføring av tomannsbustad inkl. garasje - Solheim Rør Søknad om konsesjon til kjøp av gnr. 53 bnr. 132 & 133 av Stokken søndre 50/147 Søknad om endring av løyve - endra plassering av bustadhus 65/100 Søknad om ansvarsrett for betongarbeid ved oppføring av kran 65/100 Søknad om ansvarsrett ved oppføring av kran. Offentleg ettersyn 1. gong. Regguleringsplan for Fitjar Mekaniske Verksted AS, gnr. 65 bnr. 100 mfl. 69/53 - Løyve til terrenginnrep på industritomt i Årskog 69/53 -Ansvarsrett for terreninngrep, sprenging og planering 61/399 Ett-trinnsøknad - opparbeiding av veg 61/399 Ansvarsrett for opparbeiding av veg Engevik & Tislevoll AS Søknad om løyve til utlegging av 2 flytebrygger (67/94) 61/397 Ansvarsrett for tiltak - flytebrygger og fylling i sjø 67/94 Oppretting av matrikkelenheter i naustområde Går ut Søknad om frådeling og konsesjon i høve servituttavtale for 150 dekar av gnr. 14 bnr. 5 av Sørfonno – Pilapollen Teløy 65/16 Opprertting av matrikkelenhet 65/16-386 og 65/218 Makebyte mellom eigedomar 65/386 Oppretting av matrikkelenhet 65/191 Søknad om oppretting av matrikkelenhet 67/94 Igangsettingsløyve for oppføring av naust 67/94 Ansvarsrett ved oppføring av naust i Havn/Rossnes - JK-arkitektur Side19 DS DS DS DS DS DS 16/15 17/15 18/15 19/15 20/15 21/15 67/94 Søknad om ansvarsrett for oppføring av naust - Olav S. Sørfonn - Tømmerarbeid 67/94 Søknad om ansvarsrett ved oppføring av naust - Akvator AS - prosjektering 59/34 - Etablering av kjellarleilighet 59/34 - Søknad om ansvarsrett for selvbygger 83/1 Oppretting av matrikkelenheter - Magnar Dahl Helland 48/21 Løyve til tiltak - sikring/forsterkning av kai Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø tek delegeringssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Side20 Fitjar kommune Arkivkode: 53/124 Saksmappe: 2013/195 Sakshandsamar: Torgeir Steien Dato: 30.01.2015 SAKSFRAMLEGG Ny handsaming av sak vedkomande bustadhus gnr. 53 bnr. 124 i Fiskaneset. Utval sak Utval Møtedato 4/15 Utval for plan og miljø 10.02.2015 Vedlegg: Reviderte teikningar. Innmålingsrapport Søknad om dispensasjon frå høgdekrav etter reguleringsplan. Bakgrunn: Det er levert revidert byggjesøknad for bustaden og oppføring av «basseng hus» på gnr. 53 bnr. 124 i Fiskaneset, samt søknad om dispensasjon frå regulert byggjehøgd for bustaden. Ein gjer merksam på at ein i denne saka kun handsamer dispensasjonen og dei reviderte teikningane for bustaden. Saka var sist handsama i sak 54/14 og i denne saka er det lista opp historikk fram til at saka vart handsama i nemnde sak den 17.06.14. Den 03.06.2014 mottar Fitjar kommune brev frå Frykman Kramer Advokatfirma. Den 11.07.14 mottar Fitjar kommune nytt brev frå Frukman Kramer Advokatfirma. Fitjar kommune mottar brev, datert 03.09.14 frå fylkesmannen i Hordaland. Den 09.09.14 mottar Fitjar kommune brev frå Frykmann Kramer Advokatfirma, krav om dekking av sakskostnader. Fitjar kommune avviser dette kravet ved brev av 10.09.14. Frykman Kramer Advokatfirma klager til fylkesmannen i Hordaland på Fitjar kommune sitt avslag på dekking av sakskosnader. Den 02.10.2014 mottar Fitjar kommune nytt brev frå Frykman Kramer Advokatfirma, vedkomande dekking av sakskostnader. Den 20.11.14 mottar Fitjar kommune brev frå Frykman Kramer Advokatfirma, vedkomande foreløpig kommentar til klage etter nabovarsel. (Dette til søknad som ikkje var motteken i Fitjar kommune.) Den 02.01.2015 mottar Fitjar kommune nytt brev frå Frykman Kramer Advokatfirma, som gjeld nabomerknader til ei sak som framleis ikkje er motteken i kommunen. Den 16.01.2015 mottar Fitjar kommune revidert søknad og søknad om dispensasjon frå reguleringsplan for bustad på gnr. 53 bnr. 124 i Fiskaneset. Utval for plan og miljø handsama klage på vedtak i sak 27/14 – oppføring av bustad på gnr. 53 bnr. 124. Vedtaket vart påklaga og klage vart handsama i sak 54/14. Saka vart send fylkesmannen i Hordaland. Fitjar kommune brev av 03.09.2014 frå fylkesmannen og i dette brevet står det følgjande: Fylkesmannen si vurdering Etter Fylkesmannen si vurdering har ikkje utval for plan og miljø ved avgjerda i sak 27/14 treft noko vedtak som pålegg eigar av eigedomen å utføre rettingstiltak på bustadhuset og det såkalla «badehuset». Side21 Konklusjonen etter fylkesmannen si uttale, ved brev av 03.09.2014, vert at ein tek saka opp for ny handsaming i utvalet. I samsvar med det som fylkesmannen skriv i sitt brev av 03.09.2014, (Vi peiker også på at eigar av eigedomen etter fast praksis bør få moglegheit til å søke om etterhandsgodkjenning av det oppførte tiltaket. Fylkesmannen kan ikkje sjå at eigar i denne saka har fått moglegheit til dette) ligg det nå føre revidert søknad og søknad om dispensasjon frå reguleringsplan for Fiskaneset. I den revidert søknaden av, 12.01.2015, står det følgjande vedkomande dispensasjon: Søkjer med dette dispensasjon for kravet om mønehøgde på kote 50,0. Eg har no saman med arkitekt og teknisk ekspertise gått gjennom konstruksjonen og sett kva som er mulig å få til utan å rive bygget. Med dei endringane som eg no leverer byggemelding på så vert mønehøgda kote 51,28. Eg kan ikkje sjå at dette skapar vanskar for andre i byggefeltet. Vonar at Fitjar kommune no ser at eg har gjort mitt beste for å retta opp i den høgda som dessverre var for høg og vil gje dispensasjon frå reguleringsplanen. Syner elles til skriv frå advokat Kramer som føl søknaden. Frykman Kramer Advokatfirma skriv følgjande vedkomande merknader til naboklage: (Dette til nabovarsel som var sendt naboar, før kommunen mottok søknad.) Det vises til «Merknader til nabovarsel, datert 04.12.2014» fra Yngve Mongstad. Klageren bemerker at boligens nye høyde fremdeles overstiger reguleringsplanens begrensning. Det er som kjent riktig, men skal byggets høyde bli lavere enn dette, må det rives. Den nye søknaden er et resultat av at man har strukket seg så langt som det er teknisk mulig for å redusere byggehøyden, uten å rive hele bygget og dermed utløse et betydelig høyere økonomisk tap enn hva som allerede er påløpt. Det er ikke korrekt som klageren anfører, at «det er mulig å gjøre justeringer i boligen for å redusere byggehøyden betraktelig», med mindre man med «justeringer» mener å rive bygget. Det kan ikke gjøres noe med etasjehøydene. Det vil bli redegjort for de tekniske begrensninger i byggesøknaden. Klageren har ikke registrert at korrekt takhøyde for garasjedelen faktisk fremkommer på tegningene, det vises til plantegning for underetasje, merknad av 28.11.2014 i revideringsfeltet. Revidert byggesøknad forventes levert i løpet av januar 2015. Frå Yngve Mongstad, eigar av 53/119, ligg det føre merknad til nabovarsel. Frå Laila Tjelmeland, eigar av 53/7 ligg det føre merknad til nabovarsel. Vurdering: Huset er, som det er nemnd, bygd 3,66 meter for høgt i forhold til det som er lovleg etter gjeldande reguleringsplan for området. Huset er plassert for høgt i terreng, samt etasjehøgder er høgare enn det som gjekk fram av teikningar som låg ved byggjesøknaden. Side22 Ansvarleg søkjar var Ernst Helland Bygg AS. I etterkant av at det vart oppdaga at bygget var plassert for høgt i terreng, har Ernst Helland sagt frå seg ansvarsretten vedkomande bustad på 53/124, dette ved brev av 07.03.2014. Tiltakshavar, Silje Ersland, har hamna i ei vanskeleg situasjon som følgje av Ernst Helland Bygg AS sin manglande kontroll på byggjearbeida. Administrasjonen legg til grunn at Silje Ersland som tiltakshavar ikkje hadde informasjon frå ansvarleg søkjar og ansvarleg utførande om at bygget ikkje var plassert i samsvar med gjeldande reguleringsplan (tillat mønehøgd) og at etasje høgder ikkje var i samsvar med teikningar. Fitjar kommune gav ved synfaring, 21.10.2013, ansvarleg utførande muntleg stoppordre. Det vart ved brev av 23.10.2013 gjeve skriftleg stoppordre, samt at ein bad om dokumentasjon på bygget si plassering, dokumentasjon av føretaket (ansvarleg søkjar og ansvarleg utførande) si dokumentasjon på at det var kontrollert at bygget var rett plasser med omsyn til høgde og avstand til grenser. (Nemnde dokumentasjon er framleis ikkje motteken i kommunen.) Tiltakshavar, Silje Ersland, har synt vilje til å prøva å retta opp i saka. Det er, ved Omega Areal AS, levert innmålingsrapport som syner tiltaket si plassering. Det vart utarbeida reviderte teikningar som viste bustaden med flatt tak, noko som vil ført til at overskriding av tillat mønehøgd ville blitt redusert frå 3.66 meter til 1.28 meter for høgt i forhold til reguleringsplan. Desse endringane vart handsama i sak 27/14 den 19.03.2014 og utvalet fatta då følgjande vedtak: Utval for plan og miljø ber om at byggjehøgd på bustad vert redusert til det som etter føresegnene er lovleg byggjehøgd, dvs topp «møne» kote 50. moh. Ulovleg oppført «badehus» må rivast. Utval for plan og miljø ber administrasjonen om å gje førehandsvarsel i samsvar med plan og bygningslova si § 32-2, både når det gjeld pålegg om redusert byggjehøgd for bustaden på bnr. 124 og riving av ulovleg oppført bygg på ca 60 kvm på same bnr. Moglege brot på opplysningsplikt og ansvarsrett som er gjort av Helland Bygg as vert å fylgje opp. Før administrasjonen ( jfr. utvalet sitt vedtak) fekk gjeve førehandsvarsel i samsvar med plan og bygningslova si § 32-2, vart vedtaket «påklaga» ved brev av 25.03.2014 og 12.05.2014, frå Frykman Kramer Advokatfirma. Utval for plan og miljø handsam Frykman Kramer Advokatfirma si klage på vedtak i 27/14 den 17.06.2014 i sak 54/14. I sak 54/14 fatta utval for plan og miljø følgjande vedtak i saka: Utval for plan og miljø finn ikkje at det er kome fram opplysningar i klage av 25.03.2014 og i klage 12.05.2014 frå Frykman og Kramer advokatfirma, som tilseier at kommunen bør endra sitt vedtak av 19.03.2014 i sak 27/14. Utval for plan og miljø opprettheld sitt vedtak av 19.03.2014 i sak 27/14. Saka vert å senda fylkesmannen for avgjerd. I brev av 03.09.2014, frå fylkesmannen i Hordaland, står det mellom anna følgjande: Etter Fylkesmannen si vurdering har ikkje utval for plan og miljø ved avgjerda i sak 27/14 treft noko vedtak som pålegg eigar av eigedomen å utføre rettingstiltak på bustadhuset og det såkalla «badehuset». Side23 Av forvaltningslova § 2 første ledd bokstav b, jf. bokstav a, går det fram at ei avgjerd må vere «bestemmende for rettigheter eller plikter» for at avgjerda skal oppfylle krava til enkeltvedtak. Slik avgjerda er formulert, kan Fylkesmannen vanskeleg sjå at eigar av eigedomen har fått noka plikt til å senke bustadhuset. Vi viser til at utvalet i avgjerda «ber om» at byggjehøgda vert senka. Det kan etter vårt syn også stillast spørsmålsteikn ved om avgjerda i tilstrekkeleg klår grad beskriv kva som må gjerast med bustadhuset for å bringe det i lovleg stand. Ut frå opplysningar i saksdokumenta kan det sjå ut som om ei senking av høgda ikkje kan gjerast utan store inngrep i utforminga av huset. Det synest også som om retting også vil innebere at huset får ein etasje mindre. Ein vil såleis stå att med eit bustadhus som heller ikkje etter retting er i samsvar med det gitte løyvet og utan at naudsynte vurderingar av til dømes estetikk etter plan- og bygningslova § 29-2 er gjort. Det er etter dette vår oppfatning av at utvalet si avgjerd ikkje kan sjåast som eit endeleg pålegg om retting. Avgjerda synest meir å vere ein prinsipputtale og eit førebuande steg i ei framtidig sak om oppfølging av det ulovlege tilhøvet. At utvalet ikkje har fatta noko enkeltvedtak vert også underbygd av at utvalet i same avgjerd pålegg administrasjonen å sende førehandsvarsel etter plan- og bygningslova § 32-2. Etter sakshandsamingsreglane i plan- og bygningslova kapittel 32 skal førehandsvarsel gjevast før kommunen treffer vedtak om retting etter § 32-3. Vi peiker også på at eigar av eigedomen etter fast praksis bør få moglegheit til å søke om etterhandsgodkjenning av det oppførte tiltaket. Fylkesmannen kan ikkje sjå at eigar i denne saka har fått moglegheit til dette. Det ligg etter dette ikkje føre noko enkeltvedtak. Det er då heller ikkje klagerett på avgjerda, jf. forvaltningslova § 28. Saka vert med dette returnert til kommunen for vidare oppfølging. Når det gjeld fylkesmannen sitt utsegne om at tiltakshavar bør få moglegheit til å søkja om etterhandsgodkjenning av det oppførte tiltaket, så har kommune aldri motteke søknad om dette. Men det vart søkt om godkjenning av dei reviderte teikningane (bustad med flatt tak) og denne søknaden vart handsama i sak 27/14 og som klagesak i sak 54/14. Fitjar kommune har motteke søknad om endra bygg, jfr. sak 27/14, denne endringa vart ikkje godkjend. Fylkesmannen skriv vidare at eigar av butadhus på 53/124, etter fast praksis bør få moglegheit til å søkje om etterhandsgodkjenning av det oppførte tiltaket. Administrasjonen viser igjen til sak 27/14 om at tiltakshavar har fått handsama saka på ny, rett nok i revidert søknad og ikkje søknad om godkjenning av tiltaket slik det var oppført. Slik administrasjonen elles tolkar fylkesmannen sitt brev, så kan kommunen starte prosess med oppfølging av det ulovlege tiltaket, dvs. utarbeiding av førehandsvarsel etter plan og bygningslova si § 32-2. Administrasjonen vel likevel å handsama revidert søknad av 16.01.2015. Til denne reviderte søknaden ligg det føre nabomerknad frå Yngve Mongstad, denne er i hovudsak kopi av tidlegare merknad/klage og det står mellom anna følgjande: Jeg klager med dette på oppsatt hus på overnevnte eiendom, GNR/BNR 53/124 i Fiskaneset. Dette blir gjort med bakgrunn i brudd på flere av vedtektene iht. godkjente byggehøyder og nabovarsel datert 13.10.2014 og 19.02.2013. I følge nabovarsel 13.10.2014, og e-post fra Fitjar kommune datert 05.11.13, har huset blitt oppsett vesentlig høyere enn tillatt byggehøyde. Dette har stor innvirkning Side24 på min tomt, bnr. 119, som grenser til eiendommen. Overskridelse av tillatt mønehøyden. Oppsatt bygg har mønehøyde 53,66 m.o.h., mens tillatt høyde i henhold til reguleringsplanen er 50,00 m.o.h, noe som gir et 3,66 m for høyt hus. Dette er en vesentlig overskridelse som fører til store konsekvenser for tomt/fremtidig bolig på bnr. 119, bl.a.: Alternativer for plassering, arkitektur og struktur for nybygg på min tomt er sterkt begrenset. Utsikt fra tomt har blitt kraftig redusert Stor verdireduksjon fra tidspunktet tomt bnr. 119 ble kjøpt. Nabovarsel Det stilles spørsmålstegn ved kvaliteten på oppgitte opplysninger i nabovarsel fra 13.10.2014. Det er fremdeles opplyst feil etasjehøyder. Etasjehøyden for garasje er ikke opplyst. Det er store feil på fasadetegningene, fasaderetninger og oppgitte høyder. Avstand til nabogrense Avstand fra terrassen til grensen mot gnr. 119 er 3,29 m. I henhold til plan- og bygningsloven § 29-4 skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som minst tilsvarer byggverkets halve høyde og ikke under 4 m. Avvik fra dette er kun gyldig etter samtykke fra eier av naboeiendommen. Jeg godtar ikke at terrassen kommer nærmere grensen enn 4m. Vurdering Med bakgrunn i dette og tidligere mail, ber jeg om at Fitjar kommune setter i gang tiltak for å redusere byggehøyden til 50,00 m.o.h. som er maks byggehøyde iht. reguleringsplanen. Jeg godtar ikke at huset blir stående med den høyden det har i dag. Når det gjeld alternative for plassering, arkitektur for bygg på bnr. 119, kan ikkje administrasjonen sjå at bygget på bnr. 124 legg nokre føringar for desse tilhøva. Når det gjeld utsikt frå bnr. 119 så er denne blitt noko redusert i ein gjeve sektor, som vil avhenge i plasseringa av eit bygg på bnr. 119. Vedkomande påstand om stor verdireduksjon av gnr. 53 bnr. 119, så er denne verdireduksjonen ikkje dokumentert. Elles er det fremja påstand om at det er opgjeve feil etasjehøyder. Etasjehøyden for garasjen er ikkje opplyst. Det er store feil på fasadetegningene og oppgitte høyder. Saka gjeld nå i denne saka dispensasjon frå gjeldande tillatt mønehøgd etter reguleringsplanen. Når det gjeld avstand til eigedomgrense, så er denne i samsvar med plan- og bygningslova når det gjeld bygningskroppen, terrasse eller delar av den som kjem nærare grense enn 4 m kan fjernast. Reviderte teikningar syner berre ei lita luftebalkong mot bnr. 119. Elles ber eigar av bnr. 119 om at Fitjar kommune sett i gang tiltak for å redusere byggjehøgd til kote 50. Det er Fitjar kommune ved utval for plan og miljø som skal ta standpunkt til om høgde skal reduserast til kote 50 eller om ein kan gje dispensasjon for at revidert byggjehøgde kan vera kote 51.28. Frå Laila Tjelmeland ligg det føre nabomerknad, datert 24.10.14 og denne seier følgjande: Side25 Me viser til nabovarsel motteke 18. oktober 2014 for Gnr. 53 - Bnr. 124 i Fiskaneset og har følgjande merknad: Huset er bygd 3,66 m for høgt i forhold til reguleringsplan. Dette har negative følgjer for gjenverande areal nord for Gnr. 53 - Bnr. 124. Eventuelle tomtar i dette området vil få redusert utsikt. Me ber om at Fitjar kommune kjem med pålegg som vil redusera totalhøgda på huset. Tiltakshavar har sjølv kome med framlegg til tiltak som vil redusera totalhøgda på huset. Sjølv om det ligg føre nabomerknader, vil administrasjonen tilrå at det vert gjeve dispensasjon og godkjenning for tiltaket slik det nå er vist i revidert søknad, motteke 16.01.2015. Dette av følgjande årsaker: Administrasjonen legg til grunn at tiltakshavar, Silje Ersland, ikkje kjente til at bygget var plassert for høgt i terreng og at det var bygd med høgare etasjehøgd enn det teikningar vist. Vidare er det ikkje anna alternativ enn flatt tak som vil redusera byggjehøgd, einaste alternativ då vil vera å rive bygget. Å riva bygget vil etter administrasjonen sitt syn, vera eit urimeleg krav overfor tiltakshavar. Dette gjeld mellom anna økonomisk sett over for ei tiltakshavar som har hamna i denne situasjonen, grunna ansvarleg søkjar/utførande sin manglande kontroll med tiltaket. Etter reglane i plan og bygningslova si § 19-1, skal statlege mynde gjevast høve til å uttale seg før det vert gjeve dispensasjon frå planar. Etter reglane i plan og bygningslova si § 19-2 kan det ikkje gjevast dispensasjon frå reglar fastsett i eller i medhald av denne lov. I tillegg må fordelane ved ein dispensasjon vera klart større enn ulempene etter ein samla vurdering. Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø viser til tidlegare handsaming av saka, revidert søknad og administrasjonen sine «nye» vurderingar og tilrår at det vert gjeve dispensasjon frå gjeldande reguleringsplan vedkomande tillat mønehøgd og tilrår godkjenning av ny mønehøgd på kote 51.28 Saka vert å senda fylkesmannen for uttale før det vert fatta endeleg vedtak i saka. Atle Tornes Rådmann Side26 Side27 Side28 Side29 Side30 Side31 Fitjar kormnune Postboks 83 5418 Fitjar Søknad om dispensasjon for høgdekrav for bustadhus i Skykkjeneset: Søkjer med dette dispensasjon for kravet om mønehøgde på kote 50,0. Eg har no saman med arkitekt og teknisk ekspertise gått gjennom konstruksjonen og sett kva som er mulig å få til utan å rive bygget. Med dei endringane som eg no leverer byggemelding på så vert mønehøgda kote 51,28. Eg kan ikkje sjå at dette skapar vanskar for andre i byggefeltet. Vonar at Fitjar kommune no ser at eg har gjort mitt beste for å retta opp i den høgda som dessverre var for høg og vil gje dispensasjon frå reguleringsplanen. Syner elles til skriv frå advokat Kramer som føl søknaden. 5410 Sagvåg den 12.01.15 Med helsing SiljeErsland Side32 Fitjar kommune Arkivkode: 61/576 Saksmappe: 2014/394 Sakshandsamar: Torgeir Steien Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Klage på vedtak i sak-90/14, bygging av mur ved 61/576 Brakjehaugen. Utval sak Utval Møtedato 5/15 Utval for plan og miljø 10.02.2015 Vedlegg: Nytt situasjonskart. Nye opplysningar i klage (endring av plassering). Bakgrunn: I sak-90/14 handsama utval for plan og miljø søknad om oppføring av mur ved gnr. 61 bnr. 576 i Brakjehaugen, og fatta følgjande vedtak i saka: Utval for plan og miljø godkjenner ikkje bygging av mur mellom bnr. 576 og tilkomstvegen til Brakjehaugen, slik tiltaket er vist i søknad. Vedtaket er fatta med heimel i gjeldande reguleringsplan for området og plan- og bygningslova si § 21-4. Utval for plan og miljø oppmoder tiltakshavar om å søkja på nytt og at søknad er i tråd med reguleringsføresegnene. Det er dette vedtaket det vert klaga på. I klage og revidert søknad står det mellom anna følgjande: Det er tegnet inn byggelinje 5 m langs veiskulder i hele dette felltet. Denne avstanden er ment å ivareta evt. utvidelse av vei, snømåking og frisikt. Jeg har vert i kontakt med både Klima og miljødepartementet og Statens vegvesen, som ikke har noen særegne regler for frisikt gjennom sving, for utenom frisiktsonen. Elles er det gjort endringar vedkomande høgde og muren sin plassering. Noen forandringer i tegningen på muren, se vedlegg 2. Trappen som var tenkt i søre enden av denne muren, ble det fra deres side nevnt at kunne bli trafikkfarlig, ved at en ikke ser barn eller voksne som benytter denne trappen. Den vil nå komme lenger fra kjørebanen. Her blir muren nå altså godt svinget inn slik at en har mye mer oversikt over personer som benytter trappen, samt at utkjørselen fra bolig gnr. 61 bnr. 197 også blir mer synlig. Muren vil også bli trukket inn ytterligere 0,5 m, for å ha bedre frisikt gjennom svingen. Den vil da ligge 1,5 m fra vegskulder og snømåking og den slags vil ikke komme til å være påvirket av denne muren. Høyden på muren kunne virke dominerende ble det påpekt. Ved å senke muren slik at høyeste punkt fra veg er 2 m, og at den gradvis blir lavere i begge ender, vil dette momentet være etterkommet. Disse endringene vil gjøre muren mindre trafikkfarlig og mindre dominerende. Elles er det stilt spørsmål vedkomande habilitet til eit av utvalet sine medlemmar. Side33 Tiltakshavar ønskjer og at utvalet føretek synfaring på staden. Vurdering: Når det gjeld merknaden om at Statens vegvesen ikkje har særegne reglar for frisikt gjennom sving, så er vel det eit av dei punkta føresegnene skal ivareta. Slik muren vert plassert med omsyn til avstand mot veg, redusert høgde og ny løysing inn mot trapp, er tiltaket endra så pass mykje at ein bør vurdera dispensasjon frå regulert byggjeline mot veg. Endra plassering av mur vil gje 25 meter og meir gjennom sving, dette bør vera meir enn nok i eit område med 30 km/t som høgaste hastighet. Administasjonen rår til at det med heimel i plan- og bygningslova si § 19-2 vert gjeve dispensasjon frå regulert byggjeline mot veg og frå reguleringsføresegnene. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø, endrar sitt vedtak i sak 90/14 og dispenserer frå regulert byggjeline mot veg og frå reguleringsføresegnene sitt pkt. 4.2.2 og godkjenner oppføring av mur slik det er vist i revidert situasjonskart. Vedtaket er fatta med heimel i plan og bygningslova si § 19-2. Ein gjer merksam på at vedtaket kan verta påklaga. Klagefrist er 3 veker frå partane er underretta om vedtaket. Atle Tornes Rådmann Side34 61/5. Led Nøstba kken 61 Vann ,rvann livann Engevik& Tislevollas KOrrrar ftegnet Dato Godigeni Mainaddc 14.05.2012 1:250 Mur mot veg Ersiatntng lor Emtate1 av Nøstbakken og Drønen 902 Hemnsning Side35 Beregning. FITJARKOAIMUNE. 1-713t1TC NOV 2914 Joun-rsins ;Saksh. A: Jon Drønen 5419 Fitjar Fitjar kommune 5419 Fitjar Klage gjeldende sak 90/14 «Forstøtningsmur I reguleringsplanen sies det følgende Det kan ikkje førast opp tekniske innretninger for kommende hage» i § 4.2.2: med høgd større enn 0,5 meter over terreng (veg). Dette er under § 4.2 Frisiktsone. Regler for Frisiktsone er definert ut fra veglova § 9. Ved frisiktsone 3m inn i avkjørsel og 20m til begge sider. Kommer det hindringer større en 0,5 m over terreng i 30km/t fartsgrense skal en ha frisikt i disse sonene skal de ikke ha høyde (veg), som nevnt i § 4.2.2 i reguleringsplanen. Se vedlegg 1, krav til avkjørsel. Det er tegnet inn byggelinje evt. utvidelse 5m langs veiskulder av veg, snømåking, Jeg har vært i kontakt i hele dette feltet. er ment å ivareta frisikt. med både Klima og miljødepartementet særegne regler for frisikt gjennom Denne avstanden sving, for utenom og Statens vegvesen, som ikke har noen frisiktsonen. Noen forandringer i tegningen på muren, se vedlegg 2. Trappen som var tenkt i søre enden av denne muren, ble det fra deres side nevnt at kunne bli trafikk- farlig, ved at en ikke ser barn eller voksne som benytter kjørebanen. benytter denne trappen. Den vil nå komme Her blir muren nå altså godt svinget inn slik at en har mye mer oversikt trappen, samt at utkjørselen Muren vil også bli trukket 1,5m fra vegskulder inn ytterligere og snømåking over personer som fra bolig gnr. 61 bnr. 197 også blir mer synlig. 0,5m, for å ha bedre frisikt gjennom svingen. Den vil da ligge og den slags vil ikke komme til å være påvirket av denne muren. Høyden på muren kunne virke dominerende ble det påpekt. Ved å senke muren slik at høyeste punkt fra veg er 2m, og at den gradvis blir lavere i begge endene, vil dette momentet Disse endringer lenger fra vil gjøre muren mindre trafikkfarlig og mindre dominerende. Side36 være etterkommet. Arkivkode: 50/19 Saksmappe: 2013/404 Sakshandsamar: Torgeir Steien Dato: 30.01.2015 Fitjar kommune SAKSFRAMLEGG Fylkesmannen i Hordaland, klage på vedtak i sak 26/14, bygging av veg 50/19. Utval sak Utval Møtedato 6/15 Utval for plan og miljø 10.02.2015 Vedlegg: Kopi av fylkesmannen si klage av 24.04.2014. Bakgrunn: I sak 26/14 handsama utval for plan og miljø søknad om dispensasjonssøknad for å få byggja veg ned til naustområde N6. Ved handsaming av sak 26/14 fatta utvalet følgjande samrøystes vedtak: Utval for plan og miljø finn at det ligg føre overvekt av grunnar for å gi dispensasjon frå kravet om reguleringsplan etter kommuneplanen sine føresegner og frå byggjeforbodet etter plan- og bygningslova. Vegen vil verta mindre synleg i terrenget enn eksisterande på 40 meter som er frå slutten av 1949/begynnelsen av 1950. Den nye vegen vert betre plassert i terrenget. Fulldyrka areal vil verta spart for unødvendig tråkk og køyring, ved at Fitjar kraftlag vil nytta vegen for tilkomst til koblingsstasjonen for breiband til Bømlo. Det er dette vedtaket fylkesmannen i Hordaland klager på ved brev av24.04.2014. I si grunngjeving for klagen, skriv fylkesmannen følgjande: Søknad om tilførselsveg av 2009 vart handsama etter plan- og bygningslova frå 1985. Strandsonevernet er skjerpa i samband med ny plan- og bygningslov (pbl 2008). I følgje pbl § 1- 8 er det forbod mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen. Ettersom Fitjar kommune har gjort ei registrering av funksjonell strandsone, er det grensa for funksjonell strandsone som gjeld som byggegrense. Det skal i denne sona takast særleg omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv,landskap og andre allmenne interesser. Fylkesmannen i Rogaland omgjorde i 2011 vedtaket som ga løyve til å bygge vegen. Søknaden er endra noko i høve til førre søknad med litt endra trase, men realitetane i saka er ikkje endra. Fylkesmannen støttar administrasjonen som i si saksutgreiing legg vekt på at det no er eit skjerpa vern av strandsona også i kommuneplanen som er vedtatt etter at denne saka var oppe førre gong. Vi kan ikkje sjå at det ligg føre overvekt av grunnar for å gi dispensasjon, slik kommunen skriv i vedtaket. Slik saka er framlagt, er vurderinga vår at det omsøkte tiltaket vil bli eit stort inngrep i landskapet i strandsona, fordi traseen er lagt på svaberg slik det framgår av kartet, noko som vil krevje sprenging og planering. Slik administrasjonen skriv, er det allereie veg i den brattaste delen mot sjøen. Ein kan fint gå over det flatare området. Vi kan ikkje sjå at det er slik trong for forlenging av vegen når vegen kun går til eit naustområdet og det alt er delvis veg på strekkja, eller at fordelane med tiltaket er klart større enn ulempene i denne saka. Side37 Fylkesmannen klagar på vedtaket som gjev dispensasjon for bygging av 50 meter veg som omsøkt. Vurdering: Saka har vore handsama fleire gonger, sist i sak 24/14, både etter gjeldande kommuneplan og førre kommuneplan. Ved siste handsaming av saka, vart det føreteke synfaring. Vegen som går frå sjøen og opp, er av eldre data (truleg frå ca 1950), før strandsonelova og loveleg bygd. Dette er nok den delen av vegen som ville hatt størst negativ verknad i strandsona. Resten av vegen er lite konfliktfylt. Desse vurderingane/opplysningane låg ikkje føre då administrasjonen gav si innstilling. Ved førre søknad om å få byggja veg til naustområdet, vart vedtaket påklaga av fylkesmannen i Hordaland. (handsama etter tidlegare kommuneplan). Saka vart avgjort av setje fylkesmann (fylkesmannen i Rogaland), med avslag. Fylkesmannen si klage av 24.04.2014, har meir eller mindre same grunngjeving som ved førre klage på saka som var handsama etter førre kommuneplan. Ein kan ikkje sjå at fylkesmannen si handsaming legg til grunn dei nye opplysningane, som dels står i vedtaket men ikkje i saksutgreiinga. Sjølv om fylkesmannen har kome med grunngjeve klage på vedtaket, tek dette ikkje omsyn til opplysningar om når første del av vegen vart bygt, og utvalet sine vurderingar ved synfaring. Slik administrasjonen ser saka, så bør utvalet oppretthalde sitt samrøystes vedtak av 19.03.2014 i sak 26/14. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø finn ikkje at det er grunnlag for å endra sitt vedtak av 19.03.14 i sak 26/14, sjølv om fylkesmannen har kome med grunngjeve klage på vedtaket. Vedtaket vert å senda fylkesmannen for avgjerd. Atle Tornes Rådmann Side38 Sakshandsamar, innvalstelefon Kari Elster Moen, 5557 2370 Vår dato 24.04.2014 Dykkar dato 02.04.2014 Vår referanse 2014/4522 421.3 Dykkar referanse 13/404 Fitjar kommune Postboks 83 5418 Fitjar Klage på dispensasjonsvedtak - Fitjar - gnr 50 bnr 19 - Sælevik - bygging av veg til naust Fylkesmannen viser til melding om vedtak om dispensasjon for bygging av veg til naust på gnr. 50 bnr. 19, Sælevik. Det er søkt om å bygge om lag 50 meter veg til eit naustområde. Ca. 25 meter av vegen ligg innanfor funksjonell strandsone, og 25 meter ligg utanfor. Det er allereie bygd veg frå sjøen og 30 meter opp. Omsøkt veg skal vere ei forlenging av denne, og gå opp til eksisterande veg. I 2009 vart det søkt om forlenging av vegen frå sjøen. Denne søknaden vart klaga på av Fylkesmannen i Hordaland. Fylkesmannen i Rogaland omgjorde kommunen sitt vedtak 07. 09.2011. Saka vart handsama etter plan- og bygningslova av 1985. Traséen for gjeldande søknad er noko endra i høve til søknaden av 2009. Vegen er mellom anna lagt utanom dyrka mark, men er no lagt over svaberg. Lovgrunnlag: Kommunen kan ikkje gje dispensasjon dersom omsyna bak det føremålet området er sett av til i gjeldande arealplan, eller reglane det er søkt om dispensasjon frå, vert vesentleg tilsidesett. I tillegg må fordelane ved å gje dispensasjon vere klart større enn ulempene etter ei samla vurdering, jf. plan- og bygningslova (pbl) § 19-2. Tiltaket ligg også delvis innafor funksjonell strandsone, og treng dispensasjon frå pbl § 1-8. Plangrunnlag: Området der vegen er søkt etablert er delvis LNF-spreidd, naust(framtidig), dels LNF (noverande). Bygningane ligg i planføremålet LNF-spreidd, bustad (framtidig). Eksisterande veg ligg i LNF-område der bygging ikkje er tillate. Ny veg som ei forlenging av denne ligg dels i LNF-område og dels i LNF-spreidd område for bustad. Om lag 25 meter i kvart planføremål. Slik vi forstår saksutgreiinga, ligg grensa for funksjonell strandsone i linja mellom LNF og LNF-spreidd bustad. Kommunen si handsaming av saka Av di administrasjonen innstilte på avslag, fekk ikkje Fylkesmannen saka til uttale før politisk vedtak i saka. Også i slike saker bør Fylkesmannen si uttale bli innhenta. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: 55 57 20 00 Telefaks: 55 57 28 51 Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: 974760665 Side39 E-post: [email protected] Internett: www.fylkesmannen.no/hordaland I saksutgreiinga har administrasjonen vist til saka frå 2009 med endeleg avslag frå Fylkesmannen i Rogaland i 2011 og meiner at grunngjevinga for å tilrå avslag i saka er den same i dei to sakene. Administrasjonen har lagt vekt på at ny kommuneplan ikkje endrar føresetnadane for å bygge veg i området. Dei viser til føresegnene til kommuneplanen som seier: For dei naustområda som ikkje syner køyreveg ned til og i naustområdet samt eventuelt parkeringsareal i området og kor det er ønskjeleg med veg og parkeringsareal i området, då vert det sett krav til reguleringsplan. Subsidiert kan det søkjast om dispensasjon frå kommuneplan, dersom som det ligg føre særs god grunngjeving for dette. I saksutgreiinga står det vidare: "Administrasjonen syner til siste avsnitt i føresegnene og legg til grunn at det ikkje ligg føre særs god grunngjeving for dispensasjon og følgjeleg må det utarbeidast reguleringsplan dersom ein vil byggja veg til naustområdet." Vidare er det gjort ei konkret vurdering av argumentet til søkar om tilgjenge: "Når det gjeld argumenta om tilgjenge for rørslehemma og tilgjenge med barnevogn, så er vel delar av desse utfordringane allereie løyst i og med at det er ein veg i det bratte området ned mot sjøen. Den nye vegen vil i hovudsak gå over flatare og jamnare parti mellom den gamle vegen og gardsvegen. Administrasjonen meiner det ikkje ligg føre overvekt av grunnar som talar for at det vert gjeve dispensasjon, med heimel i plan- og bygningslova si § 19-2 frå kommuneplanen med føresegner og byggjeforbodet etter plan- og bygningslova si § 1-8." I utval for plan og miljø den 19.03.2014 vart det lagt fram alternativt forslag til vedtak som vart samrøystes vedtatt: "Utval for plan og miljø finn at det ligg føre overvekt av grunnar for å gi dispensasjon frå kravet om reguleringsplan etter kommuneplanen sine føresegner og frå byggjeforbodet etter plan- og bygningslova. Vegen vil verta mindre synleg i terrenget enn eksisterande på 40 meter som er frå slutten av 1949/begynnelsen av 1950. Den nye vegen vert betre plassert i terrenget. Fulldyrka areal vil verta spart for unødvendig tråkk og køyring, ved at Fitjar kraftlag vil nytta vegen for tilkomst til koblingsstasjonen for breiband til Bømlo." I vurderinga si av søknaden frå 2009 skriv Fylkesmannen i Rogaland: "Fylkesmannen delar klagar sitt syn på at dei forholda som søkjar har vist til ikkje gjev grunnlag for dispensasjon frå LNF-føremålet og byggjeforbodet i 100-metersbeltet. Vegen vil vere eit inngrep i terrenget og det vil føre til at landskapsbiletet vert endra. Det må leggjast vekt på at det er søkt om ein relativt lang veg på 50 meter. Dei offentlege omsyna som gjer seg gjeldande i området må vege tyngre enn søkjar sitt ynskje om opparbeiding av veg. Eit løyve i denne saka vil også kunne gje uheldig presedensverknad, då det kan bli ynskjeleg for andre i området å gjere same tiltak. Kommuneplanen vil kunne miste sin funksjon som styringsverktøy. Etablering av veg bør difor eventuelt skje ved ei planendring og ikkje ved at det blir gjeve enkeltvise dispensasjonar." 2 Side40 Fylkesmannen si vurdering av vedtaket Søknad om tilførselsveg av 2009 vart handsama etter plan- og bygningslova frå 1985. Strandsonevernet er skjerpa i samband med ny plan- og bygningslov (pbl 2008). I følgje pbl § 1- 8 er det forbod mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen. Ettersom Fitjar kommune har gjort ei registrering av funksjonell strandsone, er det grensa for funksjonell strandsone som gjeld som byggegrense. Det skal i denne sona takast særleg omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Fylkesmannen i Rogaland omgjorde i 2011 vedtaket som ga løyve til å bygge vegen. Søknaden er endra noko i høve til førre søknad med litt endra trase, men realitetane i saka er ikkje endra. Fylkesmannen støttar administrasjonen som i si saksutgreiing legg vekt på at det no er eit skjerpa vern av strandsona også i kommuneplanen som er vedtatt etter at denne saka var oppe førre gong. Vi kan ikkje sjå at det ligg føre overvekt av grunnar for å gi dispensasjon, slik kommunen skriv i vedtaket. Slik saka er framlagt, er vurderinga vår at det omsøkte tiltaket vil bli eit stort inngrep i landskapet i strandsona, fordi traseen er lagt på svaberg slik det framgår av kartet, noko som vil krevje sprenging og planering. Slik administrasjonen skriv, er det allereie veg i den brattaste delen mot sjøen. Ein kan fint gå over det flatare området. Vi kan ikkje sjå at det er slik trong for forlenging av vegen når vegen kun går til eit naustområdet og det alt er delvis veg på strekkja, eller at fordelane med tiltaket er klart større enn ulempene i denne saka. Fylkesmannen klagar på vedtaket som gjev dispensasjon for bygging av 50 meter veg som omsøkt. Med helsing Rune Fjeld ass. Fylkesmann Else-Kristin Foss Vikenes avdelingsdirektør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 3 Side41 Fitjar kommune Arkivkode: 65/100 Saksmappe: 2014/572 Sakshandsamar: Torgeir Steien Dato: 26.01.2015 SAKSFRAMLEGG Oppføring av ny kaikran Fitjar Mekaniske Verksted AS, fleir klager på vedtak. Utval sak Utval Møtedato 7/15 Utval for plan og miljø 10.02.2015 Vedlegg: Klage av 09.09.2014, frå Sameiget Havanavegen 61-63, Havnehagen AS og Båthavn. Klage dater 09.01.2015 frå Sameiget Havnavegen 61-63. Situasjonskart. Bakgrunn: I sak 106/14 handsama utval for plan og miljø søknad frå Fitjar Mekaniske Verkstad AS, om løyve til plassering av ny kaikran, med kranbom 50 meter over kaiplan. Sumaren 2014 vart gamal kran erstatta med ny kran på Fitjar Mekaniske Verkstad AS sitt område. Det var ikkje søkt om løyve til oppføring av denne nye krana, avdeling for plan og utvikling kontakta FMV og gjorde merksam på at tiltaket var søknadspliktig. Naboar til tiltaket reagerte på at det kom opp ny kran og hadde fleire merknader til tiltaket. Dette gjekk mellom anna på følgjande: Frå Sameiget Havnavegen 61-63, Havnehagen AS og frå Båthavn ligg det føre følgjande merknad, datert 09.09.2014: (Desse merknadane var med ved handsaming av sak 106/14.) FMV har over tid hatt to kraner på sitt anlegg. Det har vert en stor kran og en mindre kran. Den minste kranen ble i sommar demontert, og en ny meget stor kran er satt opp. Den nye kran er angivelig 55 meter høy, og er både betydelig høyere og bredere enn den tidligere kranen. Den nye kranen på 55 meter representerer et nytt klart høyeste punkt for anlegget, som kan ses fra «hele» Fitjar. Vi har fått oppgitt fra Fitjar kommune at tiltaket med oppføring av ny stor kran er søknadspliktig og at kommunen ikke har mottatt slik søknad. I følge kommunen vil man nå pålegge FMV å sende inn formell søknad i etterkant. Ved handsaming av søknad om oppføring av ny kran i sak 106/14, (med merknader av 09.09.14 frå naboar) la Fitjar kommune følgjande til grunn: (sak 106/14). Om det var søknadspliktig å erstatte den eksisterande krana med ei ny kran, er ei sak som det kunna vera vanskeleg å tolke for verftseigar. Då Fitjar kommune vart merksam på tilhøvet, tok ein kontakt med verftet og informerte om at tiltaket var søknadspliktig. FMV utarbeida søknad for tiltaket og nabovarsla dette. Det er ikkje kome inn nabomerknader etter at tiltaket vart nabovarsla, administrasjonen legg difor til grunn at klage av nabomerknad/klage av 09.09.2014 framleis gjeld. Side42 I merknad/ klage av 09.09.2014 vert det ikkje klaga konkret på noko vedkomande krana, anna enn at denne er større enn den gamle krana. Ingenting i klage om tap av utsikt eller liknande, rettnok inneheld merknad/klage noko om siluettverknad. Det merknad/klage i hovudsak går på er at tiltaket er gjennomført utan at det har vore søkt om det. Vidare er det antyda at kommunen må be FMV å demontere krana inntil det er søkt om oppføring av krana og det eventuelt vert gjeve løyve til den. Det er vist mellom anna til plan- og bygningslova si § 32-1 første lekken, samt resterande i § 32. Kommunen har vald å ikkje fremja krav om demontering av krana, før ein har motteke søknad. FMV har hatt 2 kranar i området og har framleis trong for 2 kranar, noko som er ein del av nødvendige konstruksjonar og fasilitetar innafor eit skipsverft. Saka vart handsama i sak 106/14 den 25.11.2014 og utval for plan og miljø fatta då følgjande vedtak: Utval for plan og miljø godkjenner bygging og plassering av ny kran ved Fitjar Mekaniske Verkstad AS, slik tiltaket er vist i søknad. Vedtaket er fatta med heimel i plan- og bygningslova si § 21-4. Det er dette vedtaket det nå vert klaga på ved ny av klage av 09.01.2015 frå Sameiget Havnavegen 61-63, som seier følgjande: Utgangspunktet for vår første henvendelse til kommunen i denne saken var at det ble oppført en ny kaikran på FMV sitt område. Vi reagerte på dette da vi ikke hadde blitt varslet. Da kommunen heller ikke hadde mottatt melding fra FMV, ble det levert inn en formell klage til Fitjar Kommune undertegnet av bl.a. Sameiget Havnavegen 61-63. Sameiget representerer 15 boenheter som er nær nabo til FMV og har fasade rettet mot kranen klagen omfatter. Klagebrevet som er datert 09.09. 2014 er omfattende og følger derfor som vedlegg. I stikkordsform nevnes: Vi er ikke akseptert som berettiget høringsinstans ihht bygningsloven. Kommunen har gjort den vurdering ut fra Plan og bygningsloven at sameiget ikke er berettiget høringsinstans. Nærmere definisjon og begrunnelse for dette foreligger ikke. Vi finner det uakseptabelt at vi, som er sterkest berørt, ikke har hatt mulighet til å komme med innsigelser til kommunens beslutning. Kommunen har behandlet og godkjent bygging av kranen på feil grunnlag også når det gjelder faktiske mål. Den gamle kranen hadde beskjedne mål (23m høy og 36m bred) mens den nye kranen er mer enn dobbelt så høy. Kommunen opererer her med en høydeforskjell på 10m, mens reell høydeforskjell er 32m! Kommunen skulle avventet/tatt forbehold i behandlingen av "kransaken" i påvente av den varslede reguleringsplanen for FMV, slik at alle søknader ang opprustning og utvidelse av eksisterende anlegg kunne henvise til godkjent reguleringsplan. Vi ønsker aksept som berettiget høringsinstans og at kommunen gjør om sitt vedtak om godkjenning av kranen inntil ny godkjent reguleringsplan foreligger. Vi vil til slutt tilkjennegi vår mistillit til Fitjar kommune i måten de har vært på etterskudd i denne saken. At en 55m høy kran kan reises "midt i " bygden, uten at "de rette instanser" reagerer på at søknad ikke foreligger, mener vi er en alvorlig forsømmelse fra kommunens side. Vurdering: Det er rett som det er nemnd i klage at det ikkje er send nabovarsel til Sameiget Side43 Havnavegen 61-63, men ein har ved handsaming av sak 106/14 og tatt med sameiget sine merknader (brev av 09.09.2014) til montering av ny kran ved FMV. I klageskriv av 09.09.2014 og i klage av 09.01.2015 vert det klaga på følgjande: Vi er ikke akseptert som berettiget høringsinstans ihht bygningsloven. Kommunen har gjort den vurdering ut fra Plan og bygningsloven at sameiget ikke er berettiget høringsinstans. Nærmere definisjon og begrunnelse for dette foreligger ikke. Vi finner det uakseptabelt at vi, som er sterkest berørt, ikke har hatt mulighet til å komme med innsigelser til kommunens beslutning. I sakutredinga til sak 106/14 står det kven som er direkte naboer etter plan- og bygningslova, vidare står det og i saka at kommunen og kan be om at andre og varslast. Kommunen har ikkje bede om at andre vert varsla, men ein har teke med sameiget sine merknader i vurderingane ved handsaming av sak 106/14. Ein legg difor til grunn at sameiget sine innsigelser er lagd ved saka, sjølv om ein ikkje har teke omsyn til desse. Kommunen har behandlet og godkjent bygging av kranen på feil grunnlag også når det gjelder faktiske mål. Den gamle kranen hadde beskjedne mål (23m høy og 36m bred) mens den nye kranen er mer enn dobbelt så høy. Kommunen opererer her med en høydeforskjell på 10m, mens reell høydeforskjell er 32m! Det er rett at det i utreiinga står ca 10 meter høgare enn den gamle krana, men det står og i saka at kranbom på den nye krana ligg 50 m over kai plan, så rett høgd på krana står i saksutreiinga. Kommunen skulle avventet/tatt forbehold i behandlingen av "kransaken" i påvente av den varslede reguleringsplanen for FMV, slik at alle søknader ang opprustning og utvidelse av eksisterende anlegg kunne henvise til godkjent reguleringsplan. Vi ønsker aksept som berettiget høringsinstans og at kommunen gjør om sitt vedtak om godkjenning av kranen inntil ny godkjent reguleringsplan foreligger. Ved handsaming av sak 106/14, la Fitjar kommune til grunn at FMV hadde trong for den nye krana, uavhengig av ny reguleringsplan for området. (erstatning for eldre kran) Vi vil til slutt tilkjennegi vår mistillit til Fitjar kommune i måten de har vært på etterskudd i denne saken. At en 55m høy kran kan reises "midt i " bygden, uten at "de rette instanser" reagerer på at søknad ikke foreligger, mener vi er en alvorlig forsømmelse fra kommunens side. Det er faktafeil å påstå at kommunen ikkje har reagert på at krana vart oppført. Då det vart oppdaga at det var komt opp ny kran ved FMV, kontakta kommunen FMV og gav beskjed om at tiltaket var søknadspliktig. Desse momenta er kommentert tidlegare i vurderinga i denne saka. I klagene (09.09.2014 og 09.01.2015) står det ingenting om eventuelle «ulemper» ved den nye krana, tap av utsikt, skuggekast eller anna. Når det gjeld tap av utsikt og skyggekast så har nok dette endra seg ved at den nye krana er høgare, som kan gje meir ulempe for nokon og mindre ulemper for andre kanskje. Administrasjonen kan ikkje sjå at det i klage av 09.01.2015 kjem fram nye moment, som ikkje var teken med i saksutreiinga i sak 106/14 og i tidlegare klage av 09.09.14. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø kan ikkje sjå at det i klage av 09.01.2015 kjem fram nye moment som skulle tilseie at utvalet endrar sit vedtak av 25.11.2014 i sak 106/14. Vedtak i sak 106/14 vert ikkje endra og saka vert å senda fylkesmannen for avgjerd. Side44 Atle Tornes Rådmann Side45 Side46 Side47 Side48 Side49 Side50 mUNE SahTt_ 9-01: /57Q— Fylkesmannen i Hordaland v/ Fitjar kommune Postboks 83 5419 FITJAR Jou, SaksL Klage på vedtak 106/14. Ny kai kran ved FMV. Viser til melding fra Fitjar kommune angående klage over forvaltningsvedtak. Vi ønsker å påklage vedtak gjort av utvalg for plan og miljø av Fitjar Kommune 25.11. 2015 sak nr PS 106/14, ang. oppføring av ny kaikran ved Fitjar Mekaniske Verksted AS. Grunnen til klagen er at saken er behandlet og avgjort på feil grunnlag og ved feil saksbehandling. Utgangspunktet for vår første henvendelse til kommunen i denne saken var at det ble oppført en ny kaikran på FMV sitt område. Vi reagerte på dette da vi ikke hadde blitt varslet. Da kommunen heller ikke hadde mottatt melding fra FMV, ble det levert inn en formell klage til Fitjar Kommune undertegnet av bl.a. Sameiget Havnavegen 61-63. Sameiget representerer 15 boenheter som er nær nabo til FMV og har fasade rettet mot kranen klagen omfatter. Klagebrevet som er datert 09.09. 2014 er omfattende og følger derfor som vedlegg. I stikkordsform nevnes: Vi er ikke akseptert som berettiget høringsinstans ihht bygningsloven. Kommunen har gjort den vurdering ut fra Plan og bygningsloven at sameiget ikke er berettiget høringsinstans. Nærmere definisjon og begrunnelse for dette foreligger ikke. Vi finner det uakseptabelt at vi, som er sterkest berørt, ikke har hatt mulighet til å komme med innsigelser til kommunens beslutning. Kommunen har behandlet og godkjent bygging av kranen på feil grunnlag også når det gjelder faktiske mål. Den gamle kranen hadde beskjedne mål (23m høy og 36m bred) mens den nye kranen er mer enn dobbelt så høy. Kommunen opererer her med en høydeforskjell på 10m, mens reell høydeforskjell er 32m! Kommunen skulle avventet/tatt forbehold i behandlingen av "kransaken" i påvente av den varslede reguleringsplanen for FMV, slik at alle søknader ang opprustning og utvidelse av eksisterende anlegg kunne henvise til godkjent reguleringsplan. Vi ønsker aksept som berettiget høringsinstans og at kommunen gjør om sitt vedtak om godkjenning av kranen inntil ny godkjent reguleringsplan foreligger. Vi vil til slutt tilkjennegi vår mistillit til Fitjar kommune i måten de har vært på etterskudd i denne saken. At en 55m høy kran kan reises "midt i " bygden, uten at "de rette instanser" reagerer på at søknad ikke foreligger, mener vi er en alvorlig forsømmelse fra kommunens side. Fitjar 09.01.2015 Sameiget Havnavegen 61-63 eidar ausk n (formann) 1 Vedlegg Side51 Side52 Fitjar kommune Arkivkode: 65/100 Saksmappe: 2014/302 Sakshandsamar: Torgeir Steien Dato: 28.01.2015 SAKSFRAMLEGG Utfylling i sjø ved Fitjar Mekaniske Verksted AS 65/100,flere klager på vedtak i sak 55/14. Utval sak Utval Møtedato 8/15 Utval for plan og miljø 10.02.2015 Vedlegg: Kopi av klage, datert 09.09.2014, frå: Sameiget Havnevegen 61-63. Båthavn. Havnehagen AS. Arvid Heggøy. Leif Paulsen. Janne K. Grasdal. Nina Bårdsen Lie. Simon Gravdal. Karls Magne Engesund. Terje Havro. For Bjørg L. Strømme- Kristine Koløen. For Karvel Strømme – Kristine Koløen. Brev, datert 22.10.2014, frå Trond Eirik Samdal Nielsen, på vegne av naboer til FMV. Ein gjer merksam på at klage inneheld klage på utfylling i sjø og oppføring av kran, i denne saka er det berre utfylling i sjø som vert handsama. Situasjonskart. Bakgrunn: I sak 55/14 handsama utval for plan og miljø, søknad frå Fitjar Mekaniske Verksted AS om løyve til fylling i sjø. Ved handsaming av saka, den 17.06.2014 i sak 55/14, vart det fatta følgjande vedtak: Utval for plan og miljø dispenserer med heime i Pbl § 19-2 frå vedteken arealbruk etter gjeldande reguleringsplan for området og godkjenner, med heimel i plan- og bygningslova si § 21-4, utfylling i sjø vest for gnr. 65 bnr. 100 slik det er vist i søknad av 24.04.2014. Vidare vert det, med heimel i Hamne og Farvasslova si § 9 og §§ 27 og 29 gjeve løyve til utfylling slik det er vist i søknad. Det er dette vedtaket det nå vert klaga på ved klage datert 09.09.2014. Vedtaket vart send følgjande: Fylkesmannen i Hordaland. Hordaland fylkeskommune. Kystverket Vest. Ingen av dei nemnde instansane klaga på vedtaket. Følgjande saksopplysningar låg til grunn ved handsaming av sak 55/14: Fitjar Mekaniske Verkstad AS., søkjar om løyve til fylling i sjø vest for verksemda. Det ligg føre framlegg til ny reguleringsplan for området (gnr. 65 bnr. 100 mfl.) Utfyllinga vil vera i samsvar med «ny» reguleringsplan for området. Etter gjeldande kommuneplan si arealdel ligg og utfyllinga innafor «godkjend» areal som kan fyllast ut, men fyllinga går ut over det som er godkjend areal for fylling etter gjeldande reguleringsplan for området. Administrasjonen rår til at det vert gjeve dispensasjon til utfylling slik det er søkt om. Fitjar vika er definert som hovudled, men etter kart som syner kva som er hovudled og Side53 kva som er biled ser det ut til at nemnde fylling ligg i område for biled. Det er difor kommunen som er mynde etter hamne og farvasslova. I klage av 09.09.2014 vert det mellom anna klaga på følgjande: Det vises til vedtak av 17 juni 2014 i ovennevnte sak i Utval for plan og miljø. Forut for utredninger, høringsrunde, offentlig ettersyn og en saksbehandling av ny reguleringsplan for området har FMV søkt om tillatelse til fylling i sjø. Det var denne søknaden som var oppe til behandling i Utval for plan og miljø den 17.06.2014. FMV gis i vedtaket tillatelse til utfylling i sjø i tråd med innsendt søknad av et areal som oppgis å vere ca 2400 kvm. Det er et faktum at en slik utfylling går langt ut over det som er godkjent areal for utfylling etter gjeldende reguleringsplan for området. Utfyllingen vil også gå ut i område som er regulert til friluftsformål. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i § 21-3 (jf.pbl. § 19-1 andre punktum). Det er et faktum at Fitjar kommune ikke har varslet naboer eller andre som vil bli berørt av et så vidt omfattende tiltak som utfylling av ca 2,5 mål ut i sjø. Vi kan i denne saken ikke se at kommunen har anledning til å unnlate varsling, og det bes om en begrunnelse for hvorfor man i dette tilfellet ikke har valgt å følge plan- og bygningslovens bestemmelser om varsling. Vurdering: Det som i sak 55/14 krevde dispensasjon, var den delen av utfylling som gjekk ut over det som i gjeldande reguleringsplan og kommuneplan er vist som næringsareal. Dette sjøarealet som fyllinga går ut i, er i kommuneplanen vist som Næringsføremål og Kombinert føremål sjø og vassdrag. Med andre ord ikkje område regulert til friluftsføremål slik det vert hevda i klage. Når det gjeld «manglande» nabovarsling, så er det etter administrasjonen si oppfatning ingen av klagarane som er direkte naboar til tiltaket. Einaste som kan vera aktuell er GSE-Sandvik som eigar av gnr.67 bnr. 60 (Frå eigar av 67/60 ligg det ikkje føre merknad/klage) Når det gjeld det som i klage er kalla som Båthavn, så eksisterer ikkje denne eigedomen i matrikkelen og derav vanskeleg å fanga opp som nabo til 65/100. For mange av dei andre som har klaga som «naboar» til FMV, så ligg det for nokre av desse eigedomane 5 andre eigedomar pluss 2 vegar mellom dei nemnde eigedomane og FMV. Slik at administrasjonen tolkar kven som er nabo etter pbl, så er desse ikkje naboar til eit tiltak som ligg vest for 65/100. Ingen av klagene inneheld noko om kva som eventuelt kan vera utfordringa med tiltaket, som td. tap av utsikt til hinder for tilkomst eller andre grunnar. Frå båthamne kan ein ikkje sjå tiltaket. Det er heller ikkje aktuelt å nytte området i sjø. Båthamna vert såleis ikkje påverka av tiltaket. Administrasjonen i Fitjar kommune og utval for plan og miljø har handsama saka etter Plan- og bygningslova og Hamne og Farvasslova. Dersom tiltaket og krev løyve frå anna mynde, så er det tiltakshavar som må innhenta dette. Vedtaket i sak 55/14 vart som tidlegare nemnd send til Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune og Kystverket Vest. Ingen av dei klaga på vedtaket. Side54 Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø kan ikkje sjå at det i ulike klagar frå fleire partar, som er lista opp i saka, er kome fram moment som tilseier at dispensasjon og løyve gjeve atter Pan- og bygningslova og Hamne og Farvasslova vert endra. Vedtak i sak 55/14 vert ikkje endra og saka vert å senda fylkesmannen i Hordaland for vidare handsaming. Atle Tornes Rådmann Side55 Side56 Side57 Side58 Side59 Side60 Side61 Side62 Side63 Side64 Side65 Arkivkode: 61/12 Saksmappe: 2014/296 Sakshandsamar: Torgeir Steien Dato: 02.02.2015 Fitjar kommune SAKSFRAMLEGG Klage på Fitjar kommunestyre sitt stadfestingsvedtak. Reguleringsplan Kvedno/Kjærelva næring og veg mm. Utval sak Utval Møtedato 9/15 Utval for plan og miljø 10.02.2015 Vedlegg: Kopi av klage, datert 21.12.2014, frå Trond Gerhardsen, Jarle Traa, Kristin Steinsland, Rune Stockmann, Rune Johan Simonsen og Fitjar Sjø og Camping. Brev, av 20.01.2015, frå Akvator AS kommentarar til klage på stadfestingsvedtaket. Bakgrunn: I sak 62/14, den 11.11.2014 stadfesta Fitjar kommunestyre detaljreguleringsplan for Kvedno – Kjærelva næring og veg. Stadfestingsvedtaket vart kunngjort i Bladet Sunnhordland og på Fitjar kommune si heimeside. Vidare vart det sendt brev til: Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune, samt til tilgrensande naboar. I klage datert 21.12.2014 står det følgjande: Vi vil innledningsvis bemerke at vi i tidligere innspill til Sjøtroll Havbruk AS søknad om løyve til å utvide gjeldene konsesjon på lokaliteten11493Kjærelva,fra 5.0 millioner til 20.0millioner settefisk,har påpekt uakseptabel lukt og stank fra anlegget, samt støy. Vi har stil toss undrende til hvordan en skal håndtere avfallet(rester av fiskefor, ekskrementer fra fisk og død fisk) som lukter og lager stank ved 20.0 millioner settefisk,når en ikke håndterer dette slik at en unngår lukt og stank ved 5.0 millioner settefisk. Vi har tatt opp spørsmålet med Mattilsynet, som i brev datert 01.07.2014 skriver:"Vi vil Oppfordre oppsitterne til å ta kontakt med Fitjar kommune v/SFLMK for videre behandling av saken. Det er også slik at luktplager som medfører helsemessig ulempe omfattes av forskrift om miljørettet helsevern, og i så fall er det Fitjar kommune som må vurdere dette". Vi ber om at Fitjar kommune ved denne reguleringssaken og påfølgende bebyggelses søknader tar dette på alvor og vurderer våre og andres påpeking av dette. Vi klager på at det ikke er tatt hensyn til vår anførsel vedrørende avfallshåndteringen og den lukt og stank denne medfører, og ber om at dette behandles av kommunen eller overordnet myndighet og blir ivaretatt før det gis tillatelse til ytterligere utvidelse. Vi viser til artikler i Bergens Tidende 18.09.14" Rømmer fra luktplagene" i det vi ikke ønsker å komme i samme situasjon. Videre er vi ved nabovarsel vedrørende bl.a. fylling i sjø, gjort oppmerksom på vesentlig Utfylling uten at en samtidig beskriver hvordan en vil ivareta og sikre tilsvarende tilkomst til indre del av Hellandsfjorden forbi NY1 som i dag. Dette har vi tatt oppi tidligere skriv ,og mener at den største dybden er i kanten av fyllingen og at det er vesentlig grunnere og flere grunner mellom utfyllingen og Kråko. Side66 Vi mener det ikke er tilstrekkelig at en skal" vurdere behov for mudring" og "vurdere merking av leia". Vi klager på at planen ikke slår fast at fritidsbåttrafikken skal sikres tilsvarende tilkomst som i dag før en starter utfylling som kan hindre fritidsbåttrafikken, Vi mener f.eks. at det vil være uheldig om Fitjar Camping hindres i å drive sin næringsvirksomhet ved at det skapes usikkerhet og tilkomsten forringes for fritidsbåttrafikken forbi anlegget og inn til indre del av Hellandsfjorden. I innspillet til reguleringsplanen ba vi om at parkeringsplassen"P2" ikke må utvides ut over dagens parkering. Dagens grøntstruktur mellom eksisterende bebyggelse "B" og området til næringsbygninger "NV1" må bevares. Parkering må løses ved etablering av Pl. Vi klager på dette, og mener det i planen må bevare en grøntstruktur fra "B" og eksisterende bolig og "NV1" slik at bomiljøet sikres. Parkeringsplass"P2" må ikke tillates utvidet ut over eksisterende parkeringsplass. Vi vedlegger forslag til grøntstruktur/ LNF. Vi vil avslutningsvis be om at en ved Fitjar Kommune, eller overordnet myndighets mellomkomst, imøtekommer nærmiljøet og beboernes anførsler og klage, til beste for området som helhet. Som tidligere nevnt har vi intet i mot virksomheten som drives, bortsett fra våre anførsler til konsesjonssøknaden og detaljreguleringsplanen. Akvator AS kommenterer desse klagene i brev av 20.01.2015. Vurdering: Til punkt 1 i klage datert 21.12.2014, vedkomande avfallshandtering og luktplager. Dette er ikkje regulert av plan og bygningslova, dette er mellom anna regulert av forureiningslova mfl. Ein vurderer difor ikkje dette klagepunktet noko nærare. Når det gjeld klage på tilkomst for fritidsbåtar forbi Sjøtroll sitt anlegg og vidare inn mot Fitjar Sjø og Camping og indre delar av Hellandsfjorden, så er dette teken i vare i plan med føresegner. Planen stadfester at det skal sikrast god tilkomst for fritidsbåtar inn til indre del av Hellandsfjorden. Sjøtroll Havbruk AS, avd Kjærelva nyttar også indre del av Hellandsfjorden som hamn av og til, slik at dei også har behov for tilkomst til dette området. § 7.2 i føresegnene stadfester at føremålet ferdsel skal sikre tilkomst til indre del av Hellandsfjorden, og at det ikkje må etablerast anlegg innafor sona som hindrar fri ferdsle og tilkomst til indre del av Hellandsfjorden. Samstundes er det sett krav til at etter ferdigstilling av utfylling i området skal det vurderast behov for mudring i sjø. I samband med byggesøknad og prosjektering av fylling i sjø vil det bli gjennomført grunnundersøking. Dette for mellom anna å dokumentere dagens situasjon på sjøbotn, og stabilitet ved utfylling. Det er først etter utfyllinga er etablert at ein ser verknaden av tiltaket i høve til djupnetilhøva, mellom anna i kva grad fyllinga har endra eksisterande sjøbotn/mudder. Det er på bakgrunn av dette det er krav i føresegnene til at ein skal vurdere behov for mudring etter ferdigstilling av utfyllinga, ref. § 7.2. I prosjekteringsfasen er det no planlagt med ein relativt bratt hellingsgrad på fyllinga, mellom anna slik at fyllingsfoten vert mindre og «beslaglegg» mindre areal på botn. På bakgrunn av dette er det ikkje ønskjeleg å gjera endringar i detaljreguleringa. Ein føreset at Sjøtroll Havbruks AS, avd Kjærelva og Fitjar kommune følgjer opp krava via byggesøknad/ferdigmelding. Når det gjeld parkeringsareal P2 skriv Akvator følgjande: I planprosessen er dagens parkeringsareal utvida som vist som P2 i planen. Arealet nærmast uteområdet/hagen til tilgrensande bustadeigedom gnr. 61/235 er gitt Side67 føremålet grønstruktur, for å skape ein buffer mellom parkeringsarealet og bustadeigedomen. Planen regulerer fire område til parkeringsføremål, P1, P2, P3 og P4. Planen opnar for at Sjøtroll Havbruk avd. Kjærelva kan utvide settefiskproduksjonen opp til dagens konsesjon på 20 million settefisk. Anlegget vil ved full produksjon, ha behov for om lag 20-25 tilsette. I dag har anlegget 8-9 tilsette. Innafor parkeringsarealet P1 er det areal for 7 parkeringsplassar. I tillegg vil parkeringsarealet P4 verta oppretthalde slik som det er i dag. Desse to areala vil gi tilstrekkeleg parkeringsareal for dei første utbyggingstrinna på settefiskanlegget, men ikkje gi tilstrekkeleg parkeringsareal ved full utbygging. Det er i tillegg behov for parkering for areala avsett til NV2, NV3 og N/NV. Areala P2 og P3 er på bakgrunn av dette i tillegg til P1 og P4 regulert inn som parkeringsareal. Grunneigar for parkeringsarealet P2 har dokumentasjon på at det er knytt parkeringsrettar til heile arealet avsett til P2. Sjøtroll Havbruk AS, avd. Kjærelva og grunneigar ønskjer ikkje å endre storleik på avsett areal til parkering P2 med bakgrunn i behov for framtidige parkeringsplassar, samt med bakgrunn i dokumentasjon på parkeringsrettar. Ved gjennomgang av klage og kommentarar frå Akvators AS, samt gjennomgang av utvalssak 95/14 og kommunestyresak 62/14, kan ikkje administrasjonen sjå at det er grunnlag for å ta klagene til følgje. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø finn ikkje at det i klage, av 21.12.2014, frå tilgrensande naboar kjem fram moment som tilseier at kommunen opphevar sitt stadfestingsvedtak i sak-64/14 av 11.11.2014. Saka vert å senda fylkesmannen i Hordaland. Atle Tornes Rådmann Side68 Fitjar kommune Arkivkode: 78/3 Saksmappe: 2013/181 Sakshandsamar: Atle Tornes Dato: 30.01.2015 SAKSFRAMLEGG E-39 Engevik Sandvikvåg. Klage på forvaltningsvedtak. Utval sak Utval Møtedato 10/15 Utval for plan og miljø 10.02.2015 Vedlegg: 1. Klage frå oppsitjarar ved Kuleskotet, v/Ole Kjelsnes m/fl. motteke 3. november 2014. 2. Skriv dagsett 18.12.2014 frå Statens Vegvesen (SVV) til kommunen. 3. Ny klage frå oppsitjarane, brev dagsett 15. januar 2015. Bakgrunn: Reguleringsplan for E 39, strekkja Engevik – Sandvikvåg vart stadfesta av kommunestyret 24.09.2014 i sak PS 58/14. Stadfestingsvedtaket vart kunngjort i Bladet Sunnhordland og på Fitjar kommune si heimeside. Melding til oppsitjarane vart sendt ut i oktober. Kommunen mottok klage på forvaltningsvedtaket knytt til stadfesting av reguleringsplanen frå nokre oppsitjarar ved Kuleskotet, Ole Kjelsnes m/fl. innkome her 3. november 2014, jf vedlegg 1. Klagarane meiner at deira innspel til planarbeidet ikkje er teke med i planprosessen. Konkret gjeld dette eit dokument «Notat frå møte torsdag 23. januar 2014» som ikkje er handsama på same måte som andre formelle innspel til planarbeidet. Oppsitjarane klager over stadfestingsvedtaket og krev at dei punkta som er referert i notatet blir gjennomgått og drøfta med oppsitjarane. Klagen er innkomen innan klagefristen. Vurdering: Innspelet er, slik det går fram av brevet frå SVV, jf vedlegg 2, teke med vidare i arbeidet på same måte som andre innspel, men vart ikkje eksplisitt referert og kommentert. Kommunen tok kontakt med klagarane og forklarte kva grunnen var til at notatet var handsama slik som det var. Det vart deretter halde møte med oppsitjarane, noko som i etterkant resulterte i at SVV i brevet av 18 desember laga ein tiltaksplan for å imøtekoma krava. Kommunen hadde då vona at saka vart løyst, og at klagen kunne trekkjast. Brev av 15 januar (vedlegg 3) er likevel slik at ein må vurdera at klagen ikkje er trekt. Kommunen ynskjer no å få klagen handsama politisk og sendt Fylkesmannen for endeleg avgjerd. Kommunen har heile tida hatt notatet av 23 januar 2014 med i sine vurderingar. Det går og fram av brevet frå SVV at dei også har vurdert notatet på same måte som andre innspel, noko som viser att i den endelege planen. I møte med nokre av oppsitjarane vart punkta som er referert i notatet gjennomgått og drøfta. Brevet av 18. desember oppsummerar dette, og tiltaka på side 2 i brevet må vurderast som ei ekstra presisering/konkretisering av tiltaka som ligg i planen, og som vil bli iverksett i byggjeprosessen. Kravet i klagebrevet om at punkta som er referert i notatet blir gjennomgått og drøfta med oppsitjarane er såleis oppfyllt. Side69 Kommunen vurderer dermed at realiteten i klagen er løyst, sjølv om det framleis er ein formell klage over dei same forholda. Det er heva over tvil at planen ikkje hadde vore endra sjølv om notatet av 23. januar hadde fylgt saka på formelt korrekt måte. I brev av 15. januar 2015 ser det ut til at det vert klaga over nye ting, og som ikkje er nemnt i klagen av november. Dette er kome for seint inn i høve klagefristen. Rådmannen ser difor brevet berre som ei stadfesting av at klagen vert oppretthalde. Rådmannen meiner difor at klagen må vurderast som grunnlaus, i det forholda som blir tekne opp i notatet av 23 januar 2014, og klagebrevet, er vurderte og/eller løyste. Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø kan ikkje sjå at det i klagen av november 2014 frå oppsitjarar på Kuleskotet, kjem fram moment som tilseiar at kommunen skal endra stadfestingsvedtaket i sak 58/14. Klagen på forvaltningsvedtaket for E-39 vert ikkje teke til følgje, og vert å senda fylkesmannen i Hordaland for endeleg avgjerd. Atle Tornes Rådmann Side70 Fitjar kommune Statens Vegvesen Norconsult AS Klage vedrørende E-39 Engevik-Sandvikvåg. Stadfesting av reguleringsplan. Vi viser til Møtebok fra møte 24.09.2014 med velagte dokumenter og kart vedrørende ovennevnte. Vi viser også til Notat fra møte torsdag 23.januar 2014 vedrørende reguleringsplan for samme veistrekning. Vi har mottatt brev fra Fitjar kommune om "Stadfesta detaljreguleringsplan" 03.10.204, poststemplet datert 13.10.14 og mottatt i postkasse 18.10.14. Vi ser av møteboken at det er tatt med innspill fra flere interessenter på den aktuelle veistrekningen og vi ser, til vår forbauselse, at våre sysnpunkter i ovenevnte notat ikke er tatt med blandt disse. Er dette god forvaltningsskikk? I møte med kommunen, veivesenet og konsulenten ble vi forespeilet "ytterligere orientere og få tilbakemelding møter for å etter hvert som planer og arbeidet skrider frem". Vi er ikke blitt bedt om å delta på noen slike møter etter dette og såvidt vi kan skjønne er det nå fattet vedtak som fastslår utforming av veien uten at våre innspill er blitt seriøst behandlet og uten at dot er blitt gift noen form for begrunnelse for dette. På bakgrunn av dette fremsetter kommunestyret vi herved klage over vedtaket som er gjort av i sak nr 58/14 24.09.2014 med krav om å få gjennomgått og drøftet de punktene som er referert og begrunnet i notat fra møte torsdag 23.januar 2014. Hilsen Ole Kjelsnes Kjetil Huseth Erik Schafer Østrem Odd Eltvik Kjell Huseth Kenneth Rasmussen CSL:= Lk_ FITJARKOMMUNE C/3/Lai- Saksnr 0 3 NOV2014 Journalnr: Saksh: Side71 L.,44 Pc L Statens vegvesen Lars Knut Aarland [email protected] Behandlende enhet: R.egionvest Medverknad Saksbehandler/innvalgsnr Vår referanse: Svein Mæle 2012/129853-008 - 51911521 i reguleringsplanarbeid Deres referanse: Vår dato. 18 12.2014 for E39 Engevik - Sandvikvåg På bakgrunn av missforståing i kommunikasjon mellom planmyndighet og konsulent, er ikkje dokumentet Notat fi^â mote torsdag 23. januar 2014 handsama på same måte som andre formelle innspel til planarbeidet. Notat er verken underteikna av grunneigarar eller stempla hjå kommunen, noko dei andre merknadane er. Innspela i notatet blei tatt med vidare i arbeidet på lik linje med andre munnlege innspel eksempelvis frå kontordagen eller per telefon. I ettertid ser ein at notatet skulle fylgt saka og vore kommentert på lik linje med dei andre formelle innspela. Dette ynskjer dei involverte partane i planarbeidet å be om orsaking for. Nedanfor ynskjer ein å vise at momenta frå notatet likevel har vore grundig vurdert, og at dei ikkje ville endra planen slik den no ligg stadfesta i kommunen. Merknadane er referert og kommentert slik dei ville følgt saka, og tilsvarande som andre formelle innspel. G. Ole Kjelsnes m.fl, 23. januar 2014: I. Avsendar ynskjer at tilkomst til fritidsbygg på 81/15 vert oppretthaldt. Det vert opplyst om at det er to borehol som forsyner busetnaden nærmast vegen, mens bygg på 81/15 er forsynt frå opphavlege brønnen på garden, og hytter på 81/16 og 81/22 har sitt drikkevatn frå Fossvikelva på vestsida av E39. Avsendar peikar på at det sig vatn frå E39 og inn på hustomter/ privat veg, og ber om at dette vert tatt omsyn til i planarbeidet. Avsendar ynskjer at det vert lagt inn undergang som gangtilkomst ril busslomme for sørgåande kollektivtrafikk. Dette med bakgrunn i manglande sikt frå haldeplass og for biltrafikken. Det vert opplyst om at det bur skulebarn i området i tillegg til personer med særskilde behov. Det vert vist til undergang i Engevik sør som er eit meir oversiktleg område. Det vert også peikt på at redusert sikt vil gi større risiko for kollisjon med vilt. Avsendar ynskjer at heile området forbi Kuleskotet får støyskjerming og at det vert utført konkrete støymålingar både ute- og innvendig. Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 57 65 59 86 Lagårdsveien 80 Statens vegvesen Region vest [email protected] 4010 STAVANGER Pskedalen4 6863 Leikanger Landsdekkenderegnskap Org.nr: 971032081 9815 Vadso Telefon: Telefaks: Side72 2 Kommentar: I. Tilkomst til 81/15 er gitt via gang- og sykkelvegen, og ein kan med dette garantere at eigedornen får behalde sin tilkomst via gang- og sykkelvegen. I føresegnene er dette omtalt i pkt. 3.4. Tiltakshavar vil ta omsyn til brønnar i området. I forkant av anleggsstart vil vasskvaliteten til drikkevasskjelder i området registrerast. Dersom ei brønn eller borehol er i direkte konflikt med veganlegget, vil tiltakshavar erstatte brønnen eller i samråd med grunneigar etablera ny drikkevasskjelde. Viser målingar at vasskvaliteten vert dårlegare grunna anleggsarbeidet, vUtiltakshavar også erstatte drikkevasskjelda. Tiltakshavar vil byggja nytt dreneringssystem i samband med opprustinga av vegen. Det er bl.a. lagt opp til eit fire meter bredt grøfteprofil samt djupsprenging i fjellskjeringa på vestsida forbi Kuleskotet, noko som vil sørgje for at det ikkje vil sige vatn frå ny vegkropp. Det er gjort nøye vurdering av behovet for planskild kryssing ved Kuleskotet, men det er ikkje funne grunnlag for å etablere undergang på staden. I handbok N100 Veg og gateutforming, som er del av det tekniske grunnlaget for val av løysing gjennom planlegging, heiter det at Kryssing mellom gang og sykkelvegen og kjørevegen kan gjøres i plan (dimensjoneringsklasse U-H2, fartsgrense 80 km/t). Uavhengig trafikktryggleiksrevisor har vurdert løysingane i planen og kome til same konklusjon i sin rapport. - Siktforholda vert vesentleg forbetra ved gjennomføring av vedteken plan. Bredt grøfteprofil vil redusere påkjørsel av vilt, jf. temaet Naturmiljø i planskildring. Reguleringsføresegnene viser til T-1442 "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", som angir støynivå der huseigarar kan forvente tiltak for støyskjerrning. Desse anbefalingane gjeld både utandørs og innandørs støy. I planskildring vert det tilrådt å etablere støyskjerm langs deler av strekning forbi Kuleskotet. Når planane skal detaljerast gjennom arbeidet med byggeplan, vil kvar enkelt råka grunneigar bli kontakta. Då vil aktuelle støytiltak vere eit av temaa som skal avklarast i samråd med grunneigar. Me vonar med dette at saka er tilstrekkelegbelyst. Plan og forvaltningBergen Med hilsen ovivIke Litibby Sindre Lillebø Seksjonssjef ,L,c; itCrt Svein Mæle Side73 3 Kopi: Fitjar kommune v/Lars Knut Aarland Postboks 83 5418 Fitjar Side74 HTJAR KOMMUNr= i31JM1 Saksnr Fitjar kommune 2fl JAN2015 Statens vegvesen JournaH.. Sa.(cli• 1 -2---- ,-, . Engevik Nordre — 15. januar 2015 Klage vedrørende E-39 Engevik-Sandvikvåg. Stadfesting av reguleringsplan. Vi viser til tidligere korrespondanse og til møter vedrørende ovennevnte. Vi vil først anmerke at siste møte i saken ble avholdt på et tidspunkt da ikke alle involverte oppsittere i området hadde anledning til å delta. Representanter fra Statens vegvesen med konsulenter deltok heller ikke, selv om deres deltakelse ble oppfattet som grunn for at det ikke var mulig å flytte møtet til et tidspunkt som passet alle. Møtet ble også avholdt uformelt hjemme hos Ole Kjelsnes, uten at det som ble drøftet ble dokumentert på annen måte enn med en e-post fra kommunen med takk for et godt møte. Vedrørende brev fra Statens vegvesen til Lars Knut Aarland datert 18.12.2014 har vi følgende kommentarer: Veivesenets kommentarer II, III og V tar vi til etteretning og regner med at vi vil bli løpende involvert som antydet i brevet. Veivesenets kommentar I. I mottat tegningsmateriell nedenforliggende man forholder er det ingen indikasjon på hvordan avkjørsel til opprinnelig vei til område er tenkt utformet. I dette materiellet seg til den oprinnelige karakteriseringen ser det fortsatt ut som at av denne som en sti. Det ble i møte 25.11.2014 meddelt at det ville bli utarbeidet tegning som viser avkjørsel til veien som går ned til det opprinnelige bruket på plassen. Denne er ennå ikke mottatt, og vi kan således ikke forholde oss til dette før vi har sett den. Vi har tiltro til veivesenets garanti vedrørende tilkomst via gang og sykkelvei men ønsker å se hvordan denne er planlagt anlagt. Vi understreker igjen at dette er den eneste veien ned til nededenforliggende områder og har vært anlagt slik den er nå siden det ble ført bilvei frem til stedet på 1940-tallet. Dette var veiens endepunkt - med snuplass - frem til slutten av 1950-tallet. Veivesenets kommentar IV. Det vises til "handbok N100" og til "uavhengig trafikktryggleiksrevisor" ikke er nødvendig med spesielle trafikksikringstiltak som belegg for at det i dette området. Det gis ingen argumenter for at risikoen vurderes anderledes i Engevik sør for gående som skal krysse veien. Side75 Når veien nå blir utvidet, er det - såvidt vi kan forstå - for å legge til rette for en forventet sterk økning i trafikken på denne strekningen. Med bil er dette i umiddelbar nærhet av fergeleiet på Sandvikvåg og for trafikanter tidsdifferanser som kommer sørfra er det tale om marginale om man rekker fergen eller må vente en halvtime på kaien til neste ferge går. Det er mulig —uten å være kvalifisert "trafikktyggleiksrevisor" jevne bilist vil gjøre, stilt overfor alternativene - å se for seg hvike valg den —enten å gi litt ekstra gass eller å slå ned på farten i en slik valgsituasjon. Vi som lever på denne plassen har i tillegg erfaring for at alternativet ekstra gass, er det som foretrekkes. Sely i dagens situasjon, med langt smalere vei og dårligere veistandard, kommer store trailere kjørende her i hastigheter langt over 100 km/t for å nå fergen, og det vil være hinsides enhver fornuft å tenke seg at dette skal endre seg når veien rustes opp til en standard som skal forsvare dagens fartsgrense. I dag er det også slik at barn som kommer med skolebuss fra Fitjar, må være med på en to mils ekstra tur til snuplass og tilbake for å få krysset veien. Vi er altså alvorlig bekymret for hvilke livsvilkår vi, våre barn og eldre vil få dersom det ikke gjøres ekstra sikringstiltak i forbindelse med utvidelse av E39 forbi vårt område. Dersom det ikke anlegges gangtunnel fordi sikkerheten for beboerne her vurderes som mindre viktig enn for beboerne i Engevik sør, vil vi forlange at fartsgrensen settes ned til 50 km/t på strekningen og at det etableres fotgjengerovergang med trafikklys som kan aktiveres av den gående. Dersom dette ikke blir imøtekommet vil vi forfølge denne saken videre med de midler vi har til rådighet. Med hilsen Ole Kjelsnes C.( D+rnte Kjetil Huseth Erik Schafer Østrem Odd Eltvik Kjell Huseth Side76 ITLen-ne)tCc;\.R:m\us-sCsenn Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2014/753 Sakshandsamar: Kristin Meland Dato: 04.02.2015 SAKSFRAMLEGG Restansar pr. 04.02.2015 Utval sak Utval Møtedato 11/15 Utval for plan og miljø 10.02.2015 Bakgrunn: Byggjesaker Delingssaker Plansaker Oppmåling Anna Sum 19.11.2014 9 5 4 10 11 35 Byggjesaker Delingssaker Plansaker Oppmåling Anna Sum Byggjesaker Delingssaker Plansaker Oppmåling Anna Sum 04.02.2015 8 6 2 8 12 36 Byggjesaker Delingssaker Plansaker Oppmåling Anna Sum Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø tek saka til vitande. Atle Tornes Rådmann Side77 04.12.2014 7 5 4 6 12 34 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2014/753 Sakshandsamar: Kristin Meland Dato: 03.02.2015 SAKSFRAMLEGG Ymse Utval sak Utval Møtedato 12/15 Utval for plan og miljø 10.02.2015 Vedlegg: Bakgrunn: Vurdering: Framlegg til vedtak/tilråding: Atle Tornes Rådmann Side78
© Copyright 2024