samlerapport til programutvalg for kirkemusikkstudier

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015
Samlerapport til programutvalg for kirkemusikkstudier (PUKM)



Kandidatstudiet i kirkemusikk
Årsstudium i kirkemusikk I
Årsstudium i kirkemusikk II
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator
Rapport: 05/2015
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
Innhold
INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 ...................................................................................... 1
Samlerapport til programutvalg for kirkemusikkstudier (PUKM) ...................................................... 1
1.
Innledning ........................................................................................................................................................ 3
Sammendrag kandidatstudiet i kirkemusikk ............................................................................................. 3
Sammendrag av årsstudium i kirkemusikk I .............................................................................................. 4
Sammendrag av årsstudium i kirkemusikk II ............................................................................................ 4
2.
Søkertall ............................................................................................................................................................. 5
Kjønnsfordeling ................................................................................................................................................... 6
3.
Studiegjennomføring ..................................................................................................................................... 8
4.
Studentevaluering av studieprogram ....................................................................................................... 9
4.1.
Innledning ............................................................................................................................................... 9
4.2.
Svarprosent ............................................................................................................................................ 9
4.3.
Spørreskjemaet ..................................................................................................................................... 9
4.4.
Resultatfremstillingen ..................................................................................................................... 10
5.
Evaluering av kandidatstudiet i kirkemusikk ..................................................................................... 11
6.
Evaluering av årsstudium i kirkemusikk I ........................................................................................... 22
7.
Evaluering av årsstudium i kirkemusikk II ......................................................................................... 24
Vedlegg ..................................................................................................................................................................... 31
Søkere og opptak .............................................................................................................................................. 31
Kjønnsfordeling ................................................................................................................................................ 32
Avvik fra normal studieprogresjon ............................................................................................................ 32
2
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
1. Innledning
I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole
(pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant
NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år, og
følgende studieprogram omfattes av denne rapporten:



Kandidatstudiet i kirkemusikk (KAKM)
Årsstudium i kirkemusikk I (VUKM I)
Årsstudium i kirkemusikk II (VUKM II)
Denne samlerapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt
resultater fra studentevaluering av studieprogram 2015. Samlerapporten utgjør
bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogram mene.
Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapportene, og de
blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studiekontaktene og studentene på de
respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene
har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for
undervisning og enkeltemner/ fagområder som hører til i seksjonen.
Tallmaterialet som fremstilles i kapittel to og tre er hentet fra rapportens vedlegg. Dersom man
ønsker mer utdypende informasjon til tallmaterialet i kapittel to og tre finnes dette i vedlegget
samt i rapportene søkertall 2014 og rapport om studiegjennomføring 2015. En del tall er også
hentet fra database for statistikk om høgre utdanning (DBH).
Sammendrag kandidatstudiet i kirkemusikk
Søkertall
Søkertallet til kandidatstudiet i kirkemusikk har ligget svært jevnt de siste fem årene, med
unntak av unormalt høye søkertall i 2012. Dette var for øvrig et år med generelt store søkertall
på alle studier ved NMH samt ellers i sektoren. Søkertallene for studiet er lave, noe det er pekt
på også tidligere.
I diagram 2.2.a. ser vi en oppgang i kvinneandelen søkere og tatt opp for kandidatstudiet i
kirkemusikk, med unntak av andel tatt opp i 2013. Kvinneandelen ligger i 2014 på 58 % av
søkerne og 60 % av de som ble tatt opp.
Studiegjennomføring
Samlet tall for alle kandidatstudiene de siste fem år viser at 43 % gjennomfører på normert tid
mens 63 % gjennomfører totalt 1. For kandidatstudiet i kirkemusikk viser tallene for de siste
fem årene at 34 % fullfører på normert tid mens 52 % fullfører totalt. Studiet ligger under de
samlede tallene for kandidatstudiene og det bør settes inn tiltak for å bedre disse tallene.
Studentevaluering av studieprogram
For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og
støtteemnene på minst 3,5. Kandidatstudiet i kirkemusikk har også noe som heter
kirkemusikalske emner og i denne sammenheng regnes disse som hovedemner. Alle de
kirkemusikalske emnene skårer under måltallet på enten faglig innhold, undervisning eller
begge deler, med unntak av bruksklaver og liturgisk orgelspill. Både de andre hovedemnene
(orgel og orgelimprovisasjon) og støtteemnene skårer for det meste tilfredsstillende. Tallene
1
Tall fra studiegjennomføringsrapporten 2015
3
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
viser at studentene er svært delt i sine meninger. Hele skalaen er benyttet og der noen er svært
fornøyd er andre svært misfornøyd. Det må settes inn tiltak for å forbedre de aktuelle emnene.
Det er også interessant at studentene har noe ulik oppfatning av muligheten lærerne gir for å
evaluere undervisningen. Også her er skalaen fra ingen lærere til alle mine lærere benyttet.
Studentene er middels fornøyd med studieprogrammet i sin helhet, og de mener det svarer
middels til forventningene.
Sammendrag av årsstudium i kirkemusikk I
Søkertall
Studiet har svært varierende søkertall og opptakstall, og det er derfor ikke mulig å se noen
tendenser i utviklingen. Studiet har generelt få søkere og få studenter.
Studiegjennomføring
Studiegjennomføringstall for videreutdanningene framstilles samlet og viser et dramatisk fall i
2013 i andel studenter som fullfører studiet. Med flere studenter tatt opp (11) enn de siste fire
årene er det svært mange som ikke har fullført. Sju av disse 11 er fortsatt registrert som aktive,
men det er uvisst om det er sannsynlig at de kommer til å fullføre utdanningen.
Studentevaluering av studieprogram
En av en (100 %) student på studiet svarte på undersøkelsen. Svarene ble hentet inn via et
spørreskjema med kun åpne spørsmål der respondenten skulle svare i fritekst. Et sammendrag
av svarene fins i kapittel 7 og det gis derfor ingen ytterligere sammendrag.
Sammendrag av årsstudium i kirkemusikk II
Søkertall
Søkertallene til årsstudium i kirkemusikk II ligger relativt stabile på 11 søkere, mens antall tatt
opp på studiet varierer stort fra 3 i 2014 til 11 i 2013.
Studiegjennomføring
Se sammendrag av årsstudium i kirkemusikk I over.
Studentevaluering av studieprogram
Fire av ti (40 %) studenter svarte på undersøkelsen. Orgelspill og korledelse skårer høyt i
emneevalueringen. Av emnene som kommer dårligst ut finner vi kirkemusikkforum,
orgelkunnskap (undervisning) samt liturgikk og hymnologi (undervisning).
Studentene syntes studiet er relevant i forhold til målene, men etterlyser enda mer
sammenheng mellom de ulike delene av studiet. De opplever at ingen eller noen lærere har gitt
dem mulighet til å evaluere undervisningen.
På tross av noen dårlig emneevalueringer sier studentene at de er godt fornøyd med
studieprogrammet i sin helhet, og at det samsvarer godt med deres forventninger. Alle
respondentene ville anbefalt studiet videre til andre.
4
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
2. Søkertall
De følgende diagrammene viser totalt antall søknader (grønn), antall søkere med det aktuelle
studieprogrammet som første prioritet (blå) samt antall studenter som ble tatt op p (gul).
Diagram 2.1.a. Tall fra vedlegg
Diagram 2.1.b. Tall fra vedlegg
5
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
Diagram 2.1.c. Tall fra vedlegg
Søkertallet til kandidatstudiet i kirkemusikk har ligget svært jevnt de siste fem årene, med
unntak av unormalt høye søkertall i 2012. Dette var for øvrig et år med generelt store søkertall
på alle studier ved NMH samt ellers i sektoren. Søkertallene er la ve, noe det er pekt på også
tidligere. Både søkere og antall tatt opp til videreutdanningene i kirkemusikk varierer.
Kjønnsfordeling
De følgende diagrammene viser kvinneandel av søkerne til de ulike studieprogrammene
(grønn), samt kvinneandelen av de som ble tatt opp (blå).
Diagram 2.2.a. Tall fra vedlegg
6
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
Diagram 2.2.b. Tall fra vedlegg
Diagram 2.2.c. Tall fra vedlegg
I diagram 2.2.a. ser vi en oppgang i kvinneandelen søkere og tatt opp for kandidatstudiet i
kirkemusikk, med unntak av 2013. Både for dette studiet og for videreutdanningene er det så
få søkere og så få tatt opp at en person vil gjøre store utslag på prose ntandelen kvinner.
7
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
3. Studiegjennomføring
Diagrammet nedenfor viser en oversikt over andel studenter som fullfører på normert tid
(grønn) samt andel studenter som har fullført studiet totalt (blå).
Studiegjennomføring - KAKM
70 %
60 %
63 %
63 %
57 % 57 %
50 %
50 % 50 %
50 %
40 %
30 %
20 %
13 %
10 %
0%
0%
0%
2006
2007
2008
Fullført normert tid
2009
2010
Fullført totalt
Diagram 3.1.a. Tall fra vedlegg
Studiegjennomføring - VUKM I og II
Andel fullført
90 %
83 %
78 %
80 %
67 %
70 %
60 %
60 %
50 %
40 %
30 %
18 %
20 %
10 %
0%
2009
2010
2011
2012
2013
Diagram 3.1.b. Tall fra vedlegg
Samlet tall for alle kandidatstudiene de siste fem år viser at 43 % gjennomfører på normert tid
mens 63 % gjennomfører totalt 2. For kandidatstudiet i kirkemusikk viser tallene for de siste
fem årene at 34 % fullfører på normert tid mens 52 % fullfører totalt. Studiet ligger under de
samlede tallene for kandidatstudiene og det bør settes inn tiltak for å bedre disse tallene.
Når det gjelder videreutdanningene viser tallene et dramatisk fall i andel studenter som
fullfører studiet. Med flere studenter tatt opp (11) enn de siste fire årene er det svært mange
2
Tall fra studiegjennomføringsrapporten 2015
8
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
som ikke har fullført. Sju av disse 11 er fortsatt registrert som aktive, men det er uvisst om det
er sannsynlig at de kommer til å fullføre utdanningen.
4. Studentevaluering av studieprogram
4.1.
Innledning
Som tidligere nevnt skal alle NMHs studieprogram evalueres minst hvert 3. år, og
studieprogrammene som omfattes av denne rapporten ble sist evaluert i 2012. I henhold til
kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere en keltlærere og –studenter
offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å
skjerme enkeltlærere og – studenter.
4.2.
Svarprosent
Nedenfor vises en oversikt over alle 13 studieprogrammene som ble evaluert våren 2015 med
antall invitert, antall besvart og svarprosent.
Antall
inviterte
Antall svar
Svarprosent
Kandidatstudiet i dirigering
17
13
76 %
Kandidatstudiet i kirkemusikk
21
13
62 %
Kandidatstudiet i komposisjon
15
10
67 %
Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz
30
19
63 %
Mastergradsstudiet i dirigering
2
1
50 %
Mastergradsstudiet i komposisjon
2
2
100 %
Administrasjon og ledelse
19
13
68 %
Anvendt musikkteori
2
1
50 %
Ensembleledelse I
15
11
73 %
Ensembleledelse II
5
1
20 %
Årsstudium i kirkemusikk I
1
1
100 %
Årsstudium i kirkemusikk II
10
4
40 %
Kultur, kritikk og kommunikasjon
12
151
6
95
50 %
63 %
Studieprogram
KA
MA
VU
Totalt
Studieprogrammene som omfattes av denne rapporten er uthevet med grått. Undersøkelsen
ble sendt til studentenes NMH-e-postadresse den 9. mars med to automatiske purringer og
svarfristen ble satt til 29. mars. Det ble gjennomført en kampanje på nettsidene og i sosiale
medier for å få opp svarprosenten. Tre dager i uke 13 ble det gjennomført stand ved
inngangspartiet med PCer der studentene kunne gjennomføre undersøkelsen. Det ble i tillegg
trukket en vinner av en iPad mini til en av respondentene.
4.3.
Spørreskjemaet
Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med programutvalget for komposisjons - og
musikkteoristudier, og inneholdt spørsmål inndelt i følgende kategorier.
A. Bakgrunnsopplysninger
9
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
B.
C.
D.
E.
F.
Emneevaluering
Relevans og sammenheng
Arbeidsmengde og studiepoeng
Tilbakemeldinger/ veiledning
Avsluttende kommentarer
Skjemaet for kandidatstudiet i kirkemusikk samt årsstudium i kirkemusikk II besto både av
spørsmål med graderte svaralternativer og spørsmål med mulighet for fritekstkommentarer.
Skjemaet for årsstudium i kirkemusikk I besto kun av spørsmål der respondente ne måtte svare
med fritekstkommentarer.
4.4.
Resultatfremstillingen
I rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene fra undersøkelsen er
nummerert og gjengitt i fet skrift. Der det anses som hensiktsmessig vil resultatene fra årets
undersøkelse sammenlignes med resultatet fra evalueringen som ble gjort i 2012, samt
resultater fra de andre undersøkelsene.
For undersøkelsen til kandidatstudiet i kirkemusikk samt årsstudium i kirkemusikk II er det er
gjort både frekvensrapporter og gjennomsnittsrapporter av resultatene. Frekvensrapportene
måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er
best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5 punktsskala.
For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og
støtteemnene på minst 3,5. På en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er med andre
ord først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere
enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan
gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respo ndenter og om det er stort
sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår samt
frekvensrapporter som viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen.
Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpnet for å skrive utdypende fritekstkommentarer.
Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater, mens det enkelte steder kun er gitt
en oppsummering av kommentarene. Direkte sitater er gjengitt i kursiv. Der flere respondenter
gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange
ganger kommentaren forekommer. Fritekstkommentarene er satt inn i den sammenhengen
hvor de ble skrevet inn i. Der hvor personene skriver på en annen målform/ språk enn bokmål
eller engelsk er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Rektoratet samt administrativ
ledelse har fått tilgang til rådatamaterialet, og fritekstkommentarene er for øvrig presentert
for programutvalget og fagseksjonsledere som et vedlegg til rapporten. Det er viktig å huske
på at en fritekstkommentar kun tilsvarer en enkeltpersons mening.
For undersøkelsen til årsstudium i kirkemusikk er det laget et sammendrag av svarene.
10
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
5. Evaluering av kandidatstudiet i kirkemusikk
13 av 21 studenter (62 %) svarte på undersøkelsen. En student har kun svart p å de første to
spørsmålene. Disse svarene er også tatt med. Videre presenteres resultatene fra
spørreundersøkelsen.
Bakgrunnsopplysninger
Studentene ble bedt om å oppgi startår. 7 av respondentene har startår i 2012 eller tidligere
mens 6 respondenter har startår 2013 eller 2014.
Emneevaluering
Studentene ble bedt om å evaluere alle emnene på en skala fra 1-5, der 1 er svært lite fornøyd
og 5 er svært fornøyd.
1. Hvor fornøyd er du med
Diagram 5.1.a.
Diagram 5.1.b.
11
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
2. Hvor fornøyd er du med
Diagram 5.2.a.
Diagram 5.2.b.
3. Hvor fornøyd er du med
Diagram 5.3.a.
12
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
Diagram 5.3.b.
4. Hvor fornøyd er du med
Diagram 5.4.a.
Diagram 5.4.b.
13
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014:
5. Hvor fornøyd er du med
Diagram 5.5.a.
Diagram 5.5.b.
FOR ALLE:
6. Hvor fornøyd er du med
Diagram 5.6.a.
14
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
Diagram 5.6.b.
FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014:
7. Hvor fornøyd er du med
Diagram 5.7.a.
Diagram 5.7.b.
8. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av
emnene du nå har evaluert, kan du gjøre det her. Vi ber deg være så konkret som
mulig.
Fire studenter svarte på dette spørsmålet. Videre følger en oppsummering av svarene.


Kirkemusikkor (x2)
o Rotete og ustrukturert, lite kontinuitet, manglende tydelighet i forhold til hvem
som har ansvar, dårlig kommunikasjon mellom lærerne og høyt fravær blant
studentene.
o Få og lange økter fungerte ikke så bra. Emnet lagt opp etter målgruppen
profesjonelle kor – langt unna nivået de aller fleste kommer til å møte i det
alminnelige menighetsliv. En mer objektiv sensorordning burde være på plass.
Komposisjon:
15
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
2014-15; dårlig struktur, ikke fått undervisning som lovet (også digital
undervisning)
Orgelimprovisasjon:
o For lite frihet
Digital kompetanse:
o Bør ha mer faglig innhold, lærte mindre enn forventet
Satslære
o Skulle ønske vi kunne lære mer av litt av hvert. Det andre året ble veldig spesifikt
én retning
Gehørtrening
o Faget burde vært adskillig mindre. Mange ting skulle heller vært tatt i
hovedinstrumenttimen, i praksis.
Musikkforståelse
o Skulle ønske at undervisningen i andre år var gruppevis instrumentrettet. At man
kunne lære om sitt eget instruments ev. instrumentgruppens historie, utøvere og
komponister. Da kunne det vært lettere å overføre kunnskap til eget spill.
o





I tillegg til disse kommentarene kom det også positive kommentarer på enkeltlærere og –
emner samt en kommentar på generelt gode lærere og godt faglig innhold.
STUDENTER MED STARTÅR 2012 ELLER TIDLIGERE
På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurd ere
valgemnetilbudet ved NMH
9. Hvor fornøyd er du med valgemnetilbudet ved NMH?
Diagram 5.9.a.
Diagram 5.9.b.
10. Har du forslag til ytterligere tema som burde dekkes av NMHs valgemnetilbud?
•
barokkdans
•
mer prestasjons-forberedelse?
16
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
Relevans og sammenheng
FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014:
Ved fullført kandidatstudium i kirkemusikk er det forventet at kandidaten
o
o
o
o
o
o
o
o
kan begrunne, planlegge, gjennomføre og vurdere kirkemusikalsk virksomhet, alene og
sammen med andre
kan realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå
kan dokumentere og anvende relevant teoretisk og praktisk musikkunnskap
tar ansvar for egen faglig, kunstnerisk og kreativ utvikling
kjenner til nyskaping, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor fagområ det
og kan relatere dette til sitt arbeid
har bred kunnskap om kirkemusikerens ansvar og oppgaver i en kulturell og
samfunnsmessig helhet
kan kommunisere muntlig og skriftlig omkring faglige problemstillinger
kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og
problemstillinger
STUDENTER MED STARTÅR 2012 ELLER TIDLIGERE
Mål for alle kandidatstudiene er at studentene skal utvikle
o
o
o
o
o
o
selvstendig kunstnerisk kompetanse
kreativitet og formidlingsevne
bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et kulturelt og
samfunnsmessig perspektiv
innsikt i så vel kunstnerisk som vitenskapelig tenkemåte
evne til kritisk refleksjon og nyskapende tenkning
kvalifikasjoner for ulike yrker og oppgaver som er meningsfulle for dem selv og som
samfunnet har behov for
Mål for kandidatstudiet i kirkemusikk er at studentene skal utvikle holdninger og skaffe seg
nødvendig kunnskap for å kunne
o
o
o
o
o
gjøre tjeneste som kantor i Den norske kirke og andre kirkesamfunn
begrunne, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for liturgisk arbeid i en
menighet og andre kirkesamfunn
ta ansvar for ulike kirkemusikalske oppgaver på en yrkesetisk, konstruktiv og
samarbeidsvillig måte
arbeide selvstendig og skape fornying innenfor det liturgiske og hymnologiske
emnefeltet
se kirkemusikerens ansvar og oppgaver som ledd i en større kulturell og
samfunnsmessig helhet
17
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
11. I hvilken grad
Diagram 5.11.a.
Diagram 5.11.b.
Studentene fikk også tilbud om å kommentere relevans og sammenheng i studiet. Ingen av
respondentene benyttet seg av muligheten.
Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet
Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca. 25 -30 timers arbeid for deg
som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet.
Studentene ble forelagt en oversikt over studiepoeng i alle emner.
12. Med utgangspunkt i tabellen nedenfor, er det emner der du føler at
arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer?
Av studentene som startet i 2012 eller tidligere er det en som har kommentert dette. Studenten
sier: Liturgikk og hymnologi I (3 studiepoeng) utgjør en mye større arbeidsmengde enn poengene
tilsier.
Tre studenter med startår 2013 eller 2014 har kommentert spørsmålet. Svarene gjengis
nedenfor:



Gehørtrening og satslære har for lave vekttall
Gehørtrening II
Av og til kan det være litt vanskelig å jobbe konkret og målrettet i Orgel. Jeg vet det er et
stort fag med mye selvstudium, men da må man jo vite hva man skal øve på... Jeg savner
mer konkrete arbeidsmål som tilsvarer antallet studiepoeng.
18
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
Savn av tema
13. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av
kandidatstudiet i kirkemusikk?
Diagram 5.13.
14. Hvilke tema mener du bør inn som en obligatorisk del av kandidatstudiet i
kirkemusikk?
Tre studenter svarte på spørsmålet. Svarene gjengis nedenfor:



Synes man burde lære mye mer om registrering på orgelet.
Pedagogikk
Mer kirkemusikkhistorie, da denne blir sløyfet i EXMUS. Kunne for eksempel omhandlet
komponister og organister gjennom ulike tider så man får en dypere innføring enn det
som går på repertoarkunnskapsdelen i selve orgelundervisningen. Altså et rent
orgelhistorisk fag. Kunne kanskje vært mulig å fått inn som forelesninger i
kirkemusikkforum? Ville vært et fint supplement til orgelkunnskap som fungerer meget
bra.
Kontinuerlig evaluering
15. Hvor mange av dine lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervis ningen i
løpet av ditt studium ved NMH?
Diagram 5.15.
19
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
16. Hvordan ble evalueringen gjennomført? (mulig å krysse av på flere)
Diagram 5.16.
17. Dersom du har ytterligere kommentarer ang kontinuerlig evaluering kan du
skrive dem her:
• Personlig har jeg ikke hatt behov for å gi mye evaluering, håper det finnes gode
plattformer for dette.
Avsluttende kommentarer
18. Hvor godt fornøyd er du med ditt studieprogram i sin helhet?
Diagram 5.18.a.
Diagram 5.18.b.
19. I hvilken grad svarer studiet til dine forventninger?
Diagram 5.19.a.
Diagram 5.19.b.
20
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
20. Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter på
studieprogrammet som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan
du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig i dine
tilbakemeldinger.
Fire studenter svarte på dette spørsmålet. Svarene gjengis nedenfor:




Bra!
Når studieprogrammet i større grad legger opp til en bredde innen liturgisk
musikk,salmesang osv. er det uhyre viktig at vi også ivaretar det kirkemusikk ved NMH i
dag er blant de eneste institusjoner i landet som underviser i, nemlig den gregorianske
sangen. Hvis man kun skal fokusere på det nyere minsker forsvinner bredden. En solid
skolering i gregorianikk er viktig om arven skal leve videre.
2) Kirkemusikkoret må være ukentlig, ikke så spredt som det har vært høst 2014/vår
2015. Det blir ingen kontinuitet i undervisningen, og som den er nå er det mer som en
"workshop" i ny og ne, ikke som et trygt og gjevnlig øvingskor for dirigenter og sangere. 3
timersøvelser, som fra høst 2014, er også alt for lange.
Det hadde vært greit med tydeligere arbeidsmål, som da også ville motivert til mer øving.
Noen ganger virker det som om vi er "utlært" og læreren fornøyd, og vi spiller repertoar,
kun for å spille - ikke for å lære.
Studiet trenger høyere nivå, og høyere krav til elevene. Det er demotiverende at elevene
ikke bryr seg.
21
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
6. Evaluering av årsstudium i kirkemusikk I
Dette studiet har kun en student studieåret 2014-15. Denne studenten svarte på undersøkelsen
og videre gis det et sammendrag av svarene.
Bakgrunnsopplysninger
Studentens motivasjon for å ta studiet var å få kompetanse til å jobbe som kantor/
kirkemusiker.
Emneevaluering
Studenten ble bedt om å evaluere emnene i forhold til undervisningen, det faglige innholdet
samt egen innsats i emnet.
Orgelspill: God, variert og tilpasset undervisning. Faglig innhold har også passet godt i forhold
til studentens nivå.
Liturgisk spill: Undervisningen har vært god, og vi har vært innom mye liturgisk musikk på kort
tid. At undervisningen foregår i grupper (vanligvis mellom 3-5 personer om gangen) har både
positive og negative sider. Det kan være nyttig å lytte til andre å høre på tilbakeme ldingene de
får. Likevel blir det av og til litt lite spilling per person, slik at det kan føles som om man ikke får
nok tilbakemelding på sine egne ting.
Kirkemusikkforum: Spennende med ulike lærere og tema, lærerne virker godt forberedt.
Interessant å høre studenter og lærere spille.
Orgelkunnskap: Undervisningen foregikk en uke i februar, noe som jeg syns var fint. Det var greit
å ha det samlet, slik at man fikk fokusert skikkelig på emnet. Undervisningen var god, med en bra
variasjon på teori og praksis. Vi fikk sett en del på orgelet og prøvde selv å stemme det, og finne
ut av feil, noe som var veldig spennende og lærerikt. Turen til Tønsberg domkirke var også veldig
givende, hvor vi fikk se nærmere på, og prøve orgelet.
Liturgikk/ hymnologi og liturgisk sang: Det faglige innholdet er bra, hvor lærerne har vist stor
kunnskap om emnene. Undervisningsformen har vært klasseromsundervisning, med mye snakking
og tavlenotering/powerpoint. Vi har vært en veldig liten klasse, der vi har pleid å være mellom 1 3 personer på timen. Dette føler jeg går litt ut over undervisningen. Det blir ofte litt mye
snakking, og litt lite respons fra studentene ettersom vi er så få. Derfor føles ofte timene lange,
med mye informasjon på en gang.
Studenten har ikke hatt bruksklaver, gehørtrening samt musikkteori og satslære, og har derfor
ikke evaluert emnene.
Relevans og sammenheng
Mål for studiet
Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som setter ham/henne
i stand til å innfri minimumskrav for å fungere som organist i Den Norske Kirke eller andre
kirkesamfunn.
Respondenten sier at det oppleves at studiet gir de kvalifikasjonene som er nevnt i målene, og
at emnene er relevante i forhold til et kirkemusikals studium. Respondenten opplever også at
det er sammenheng mellom emnene og utdyper det med disse kommentarene: Orgelspill og
liturgisk spill har en sammenheng. Jeg kan prøve ut ting som jeg har jobbet med på den orgel time i liturgisk spill og omvendt.
22
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
I liturgikk og hymnologi lærer jeg mer om bakgrunnen til kirken og til musikken, noe jeg også kan
ha i tankene når jeg jobber med spillingen
Arbeidsmengde og studiepoeng
Respondenten opplever at studiepoeng og arbeidsmengde i emnene samsvarer.
Tilbakemelding/ veiledning (herunder kontinuerlig evaluering)
Respondenten beskriver noen utfordringer i forhold til å avklare hvilke eksamener han/hun
skulle ha og når. Det etterlyses mer informasjon og tydelighet rundt studieplaner og
eksamener.
Respondenten nevner en lærer som har åpnet for tilbakemeldinger i undervisningen. Denne
tilbakemeldingen ble gjort på timen eller på slutten av timen samme dag.
Avsluttende kommentarer
Studenten opplever at oppfølgingen er god i alle fag. Studiet kan anbefales til andre, det er et
studium som er det det utgir seg for å være. Er det organist man vil bli, så er dette en god vei å
gå.
Studenten ble spurt om tema som burde være en del av et slikt studium samt team som
oppleves overflødig. Respondenten svarte følgende:
Kirkemusikkstudiet som helhet kunne ha nytte av praksis utenfor skolen, altså i kirker. Det kunne
vært relevant å ha noe temaer rettet mot samarbeid mellom organist og prest. Og også
administrative temaer i forhold til kontorarbeid og andre ting som følger med en
organist/kantor-jobb utover musikken.
Emnet liturgikk og hymnologi er relevant i forhold jobb som kirkemusiker. Men jeg anser det som
litt overflødig i forhold til studiets mål om at man skal "fungere som organist" etter utdannelsen.
Jeg tror man kan fungere som organist uten emnet.
Med fast jobb i kirken som organist eller kantor anser jeg det som mer relevant.
I undersøkelsens siste spørsmål var det mulighet for ytterligere kommentarer. Respondenten
benyttet dette spørsmålet til å evaluere to emner han/hun hadde fulgt og som ikke var
inkludert i denne undersøkelsen. Kommentarene gjengis nedenfor:
Emnet korledelse har jeg opplevd veldig positivt, men god undervisning individuelt og i gruppe. Vi
er såpass få at vi får god oppfølging en og en. Det er også nyttig at vi får praktisere dirigeringen
med kirkemusikkoret.
Kortimene kan være krevende ettersom de er lagt til klokkeslettet 15 -18. Det blir lange dager, når
man har undervisning tidligere på dagen. Jeg synes også at det kunne fungert bedre med litt
kortere timer, men heller oftere. I høst hadde vi konsert i Fredrikstad med koret. Øvelsene til
konserten var intense, men med flere ukers mellomrom. Det at det var lett å glemme det man
hadde jobbet med fra gang til gang.
23
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
7. Evaluering av årsstudium i kirkemusikk II
Fire av ti studenter (40 %) svarte på undersøkelsen.
Bakgrunnsopplysninger
Studentene nevner følgende grunner som motivasjon for å ta studiet: vil bli mer profesjonell,
musikk, jobb og få kantorkompetanse. De utdyper ikke svarene sine.
Emneevaluering
1. Hvor fornøyd er du med
Diagram 7.1.a.
Diagram 7.1.b.
2. Hvor fornøyd er du med
Diagram 7.2.a.
24
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
Diagram 7.2.b.
3. Hvor fornøyd er du med
Diagram 7.3.a.
Diagram 7.3.b.
4. Hvor fornøyd er du med
Diagram 7.4.a.
25
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
Diagram 7.4.b.
5. Hvor fornøyd er du med
Diagram 7.5.a.
Diagram 7.5.b.
6. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning kan du gjøre
det her. Vi ber deg være så konkret som mulig.
To studenter har kommentert dette, og følgende nevnes i kommentarene:
•
•
•
Orgelkunnskap: gå igjennom innhold i emnet
Liturgisk sang/ hymnologi: gå igjennom eksamensform/ innhold med tanke på
forholdet mellom disse.
Liturgisk spill:
o Meget bra lagt opp faglig og undervisningsmessig
o Burde organiseres bedre i forhold til spilletid for hver enkelt student. Jeg
kunne tenkt meg en plan med datoer og klokkeslett når hver student skulle
26
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
•
spille og hva de skulle spille. Nå blir det litt tilfeldig fra time til time. En slik
plan ville skapt mer forutsigbarhet for studentene. Det ville gjort
undervisningen strammere og hver student ville fått mer lik spilletid
Korledelse: etterlyser også her en plan for når og hva hver enkelt student skulle
dirigere.
Relevans og sammenheng
Mål for studiet
Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som setter ham/henne
i stand til å fungere som organist/kantor i Den norske kirke eller andre kirkesamfunn.
7. I hvilken grad
Diagram 7.7.a.
Diagram 7.7.b.
8. Dersom du har ytterligere kommentarer til relevans og sammenheng i studiet,
kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig.
En student har svart på dette spørsmålet. Studenten savner temaet bransjekunnskap i studiet.
Hva skal til for å bli en god organist, rent bortsett fra det å spille orgel. Stikkord som nevnes er
samarbeid og kommunikasjon med alle som man som organist skal forholde seg til (her nevnes
bla.a prester, dirigenter, kirketjener, begravelsesbyrå, pårørende, kulturetaten, frivillige lag og
foreninger, solister/andre musikere etc.) Det nevnes også at det er behov for en del
kirkekunnskap for å forstå sin rolle som organist. Studenten oppsummerer med stikkordene
kommunikasjon og kirkekunnskap.
Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet
Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca. 25 -30 timers arbeid for deg
som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet.
27
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
Med utgangspunkt i tabellen nedenfor, er det emner der du føler at arbeidsmengde og
studiepoeng ikke samsvarer? På hvilken måte?
Ingen studenter svarte på dette spørsmålet og man kan da anta at de opplever at studiepoeng
og arbeidsmengde samsvarer.
Savn av tema
9. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av
videreutdanningen kirkemusikk II?
Diagram 7.9.
10. Hvilke tema mener du bør inn som en obligatorisk del av videreutdanningen
kirkemusikk II?
• Tema som mulig kan integreres: Hvordan legge opp en gudstjeneste, rent praktisk valg av salmer, liturgi, praktiske problemstillinger man kommer opp i en
arbeidssituasjon. Liturgiske ledd og kirken i dag - veien videre, for mye historisk
fokus, lite grunnlag for refleksjon i fellesskap.
• Bransjekunnskap. Den gode kantoren. Hva gjør en kantor til en god kantor? Hva
kreves for at en kantor skal lykkes i jobben sin.
Evaluering, tilbakemelding og organisering
11. Har du fått tilbakemeldinger fra lærer dette studieåret?
Diagram 7.11.
12. I hvilken grad var disse verdifulle for ditt videre arbeid?
Diagram 7.12.
28
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
13. Hvor mange av dine lærere har gitt deg muligheten til å evaluere undervisningen
i løpet av ditt studium ved NMH?
Diagram 7.13.
14. Dersom du har ytterligere kommentarer ang evaluering og tilbakemelding kan
du skrive dem her:
En student svarte på dette spørsmålet. Respondenten etterlyser mer systematiske
tilbakemeldinger i kordireksjon og liturgisk spill. Det etterlyses en kort skriftlig tilbakemelding
per semester der det oppsummeres hva som er styrker og svakheter hos student en, og hva man
skal jobbe videre med.
15. Har du fått tilstrekkelig informasjon underveis om f.eks undervisning, pensum
og arbeidskrav?
Diagram 7.15.
16. På hvilke(t) område sviktet informasjonen, og hva mener du kan gjøres for å
bedre dette?
• F.eks orgelkunnskap fikk vi beskjed om at skulle foregå tre uker i forkant. Det er for
kort tid. Ellers er det mye bra med den "nye" timeplan-funksjonen, og ikke minst at
eksamens-datoene kommer i god tid. Bra!
Avsluttende kommentarer
17. Hvor godt fornøyd er du med Kirkemusikk II i sin helhet?
Diagram 7.17.a
29
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
Diagram 7.17.b.
18. I hvilken grad svarer studiet til forventningene dine?
Diagram 7.18.a.
Diagram 7.18.b.
19. Kan du anbefale studiet videre til andre?
Diagram 7.19.
20. Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter som du ikke har
fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være
så konkret som mulig i dine tilbakemeldinger.
En student kommenterte dette, og kommentaren går på ønske om mer praktisk undervisning
og mindre teori.
30
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
Vedlegg
Tabeller søkertall, tatt opp, kvinneandel og studiegjennomføring.
Søkere og opptak
Antall søknader (både 1. og 2. prioritetssøknader) til kandidatstudiet i kirkemusikk samt
årsstudium i kirkemusikk I og II. Også opptakstallene er gjengitt, samt prosentandel av dem
som søkte som ble tatt opp.
Antall
søknader
KAKM
Antall tatt opp
(og begynt)
%-andel tatt opp
(og begynt)
2010
14
5
36 %
2011
2012
2013
2014
SNITT
14
30
14
12
16,8
8
7
4
5
5,8
57 %
23 %
29 %
42 %
35 %
Tabell 0.1.a. Brutto søkertall, tall hentet fra DBH
Antall
søknader
VUKM I
Antall tatt opp
(og begynt)
%-andel tatt opp
(og begynt)
2010
2011
2012
2013
5
14
13
5
4
3
2
0
80 %
21 %
15 %
0%
2014
SNITT
10
9,4
2
2,2
20 %
23 %
Tabell 0.1.b. Brutto søkertall, tall hentet fra DBH
Antall
søknader
VUKM II
Antall tatt opp
(og begynt)
%-andel tatt opp
(og begynt)
2010
10
5
50 %
2011
2012
2013
2014
SNITT
10
11
14
11
11,2
6
7
11
3
6,4
60 %
64 %
79 %
27 %
57 %
Tabell 0.1.c. Brutto søkertall, tall hentet fra DBH
1.prioritetssøkere i perioden 2010 til 2014.
Studieprogram
KAKM
VUKM I
VUKM II
2010
13
3
9
2011
12
10
10
2012
20
8
10
2013
10
3
12
2014
10
4
8
Snitt
13
5,6
9,8
Tabell 0.2. 1. prioritetssøkere. Tall fra rapport om søkertall 2014
31
Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015
System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
Kjønnsfordeling
Kjønnsfordeling blant søkerne og opptatte i perioden 2010 til 2014. Tallene angir prosentandel
av hhv søkere og opptatte som er kvinner.
Kvinneandeler
2010
2011
2012
2013
2014
KAKM
VUKM I
søkere
21 %
60 %
tatt opp
20 %
0%
søkere
36 %
29 %
tatt opp
25 %
33 %
søkere
33 %
54 %
tatt opp
43 %
0%
søkere
57 %
60 %
tatt opp
25 %
0%
søkere
58 %
50 %
tatt opp
60 %
0%
VUKM II
40 %
20 %
50 %
50 %
55 %
43 %
43 %
27 %
45 %
67 %
Tabell 0.3. Kvinneandel, tall hentet fra DBH
Avvik fra normal studieprogresjon
Tabellen viser en oversikt over antall aktive studenter blant dem som begynte sine studier ved
NMH i perioden 2006-2010 og 2009-2013 (ett-årig videreutdanning). Samtlige av disse skal ha
fullført studiet innen juni 2014 i henhold til normal studieprogresjon.
I tabellen brukes inndratt/utgått dersom studenten har mistet retten til å fortsette sine studier
f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av f or lang tid
på studiene, for eksempel mer enn 4 år på én avdeling. Noen av disse vil normalt ta opp igjen
studiene på et senere tidspunkt.
Studieprogram
Kandidatstudiet i
kirkemusikk
Årskull
Antall
startet
%
57 %
Ant
4
%
57 %
Sluttet
inndratt
utgått
Ant %
2
29 %
13 %
50 %
50 %
0%
34 %
5
5
1
0
15
63 %
63 %
50 %
0%
52 %
2
3
1
0
8
Fullført på
normert tid
2006
7
Ant
4
2007
2008
2009
2010
SUM
8
8
2
4
29
1
4
1
0
10
Fullført
totalt
25 %
38 %
50 %
0%
28 %
overgang
Aktive
februar 2015
Ant
0
%
0%
Ant
1
%
14 %
1
0
0
0
1
13 %
0%
0%
0%
3%
0
0
0
4
5
0%
0%
0%
100 %
17 %
Tabell 0.5.a Tall fra rapport om studiegjennomføring 2015.
Studieprogram
Årsstudium i
kirkemusikk I
og II
Årskull
Antall startet
2009
2010
12
10
Ant
10
6
2011
2012
2013
SUM
9
9
11
51
6
7
2
31
Fullført
%
83 %
60 %
67 %
78 %
18 %
61 %
Tabell 0.5.b Tall fra rapport om studiegjennomføring 2015.
32
Sluttet inndratt
Ant
%
2
17 %
4
40 %
Aktive februar 2015
Ant
%
0
0%
0
0%
3
1
2
12
0
1
7
8
33 %
11 %
18 %
24 %
0%
11 %
64 %
16 %