SAK 05_15_ Vedlegg 2 Ekstern evaluering
Sak05/15 Vedlegg 2 Evaluering av bachelorstudium i fotojournalistikk ved HiOA 18. september 2015 Rapport til Fakultet for samfunnsfag fra eksternt utvalg for evaluering av bachelor i fotojournalistikk: Erling Sivertsen (leder) Mathilde Bech Andrea Gjestvang Thomas Hasselstrøm Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA Side 2 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA Volda, Aarhus, Berlin, Lillehammer, 18. september 2015 Fra eksternt utvalg for evaluering av bachelor i fotojournalistikk Til Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag v/ Dag Jenssen Oversendelse av evalueringsrapport om bachelorstudium i fotojournalistikk Herved oversendes rapport fra eksternt utvalgs evaluering av bachelor i fotojournalistikk ved HiOA, høsten 2014 og våren 2015. Rapporten gjør rede for utvalgets arbeidsmetoder og det materialet vi har bygget på. Utvalget har lagt vekt på å formulere konkrete anbefalinger på bakgrunn av analysen av det innsamlede materialet. Rapporten er strukturert i tråd med mandatet slik det var formulert i oppnevningsbrevene og anbefalinger følger under hvert hovedpunkt. Mandatet er todelt og hver av hoveddelene har fått en egen oppsummering. Utvalget vil gjerne takke studenter og tidligere studenter som har stilt opp til intervjuer. Vi vil også takke fagmiljøet ved fotojournalistutdanningen som har bistått oss i datainnsamlingen og har gitt sine innspill til et utkast av rapporten. Disse innspillene er lagt ved i sin helhet som vedlegg 5. I den endelige rapporten er det gjort enkelte presiseringer og faktaopplysninger korrigert, i tråd med innspillene fra fagmiljøet. Også studentene var invitert til å kommentere på utkastet, men utvalget har ikke mottatt innspill fra studentene i denne siste delen av rapporteringsarbeidet. Rapporten er skrevet av utvalget i felleskap, ved at alle utvalgsmedlemmene har bidratt med innspill som er diskutert og behandlet i møter eller ved elektronisk utveksling av utkast. Utvalget innestår samlet for rapportens analyser, konklusjoner og anbefalinger. Det har ikke vært dissenser. Erling Sivertsen Mathilde Bech Andrea Gjestvang Thomas Hasselstrøm (Sign.) (Sign.) (Sign.) (Sign.) Side 3 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA Side 4 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA Innledning ...................................................................................................................................... 6 HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ............................................................ 6 Kort presentasjon av studiet i fotojournalistikk ........................................................................... 6 Utvalgets mandat ......................................................................................................................... 7 DEL 1 Vurdering av utdanningens ressurser og behov: Kan bachelorstudiet i fotojournalistikk oppfylle kravene til god utdanningskvalitet innenfor dagens rammer?................................................ 7 DEL 2 Utdanningens samfunnsrelevans .............................................................................................. 7 Fortolkning av mandatet .............................................................................................................. 7 Datagrunnlag ............................................................................................................................... 8 Oppsummering av utvalgets anbefalinger .................................................................................. 8 DEL 1 VURDERING AV UTDANNINGENS RESSURSER OG BEHOV .......................... 11 Studentenes tilfredshet med opptak og mottak på første år i studieprogrammet....................... 11 Om opptak og opptaksprøven............................................................................................................. 11 Kort om erfaringer med opptaksintervjuer i Aarhus .......................................................................... 11 Om studiestart..................................................................................................................................... 12 Studentenes tilfredshet med kvalitet på rom når det gjelder (IKT)utstyr/innemiljø.................. 13 Studentenes tilfredshet med informasjon, administrative tjenester og bibliotek/læringssenter 14 Studentenes evaluering av samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsen, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet .................................................................... 15 Om undervisning i video og multimedia ............................................................................................ 16 Om praksis.......................................................................................................................................... 17 Om tempoet i utdanningen ................................................................................................................. 18 Studentenes og uteksaminerte kandidaters vurdering av læringsutbytte ............................................ 18 Studentenes tilfredshet med tilrettelegging for internasjonalisering ute og hjemme og den internasjonale dimensjonen i utdanningen ................................................................................ 20 Studentenes kjennskap til relevant forskning og utviklingsarbeid ved egen institusjon (både nasjonalt og internasjonalt) ........................................................................................................ 20 Studentenes evaluering av om det benyttes varierte undervisningsformer i den organiserte undervisningen, og om det tilrettelegges for læringssituasjoner der studentene selv er aktive . 21 Kan bachelorstudiet i fotojournalistikk oppfylle kravene til god utdanningskvalitet innenfor dagens rammer? .......................................................................................................... 21 Utvalgets oppsummering av utdanningens ressurser og behov .............................................. 22 DEL 2 UTDANNINGENS SAMFUNNSRELEVANS ............................................................. 24 Arbeidsgivers vurdering av kandidatens kompetanse, ferdigheter og kunnskap ...................... 24 Tiden det tar før kandidatenes første relevante jobb ................................................................. 25 Hvor synlig utdanningen og studentene er i det offentlige rom ................................................ 26 Utvalgets oppsummering vedr. utdanningens samfunnsrelevans........................................... 27 Side 5 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA Innledning 11. april 2014 søkte Fakultet for samfunnsfag Høgskolen i Oslo og Akershus om ekstern evaluering av bachelorprogrammet i fotojournalistikk ved Institutt for journalistikk og mediefag. Søknaden ble innvilget og forslaget til utvalgssammensetning og mandat vedtatt i HiOAs studieutvalg 8. mai 2014 (Stu-sak 12/2014). Utvalgets medlemmer ble formelt oppnevnt i brev av 29. september 2014. Utvalget har bestått av: Erling Sivertsen, førsteamanuensis, Høgskolen i Volda Mathilde Bech, fotograf og gjesteforeleser ved Danmarks medie- og journalisthøjskole Andrea Gjestvang, fotograf Thomas Hasselstrøm, student ved Den norske filmskolen, filmklipp I forbindelse med oppnevnelsen i september 2014 ble revidert mandat lagt frem for rektor og tidsrammen for utvalgsarbeidet ble utvidet til medio september 2015. Rammen for arbeidet ble satt til inntil 400 arbeidstimer. Seniorrådgiver Unn Målfrid H. Rolandsen ved Fakultet for samfunnsfag har fungert som utvalgets sekretær. Utvalget har vært samlet til 3 møter ved Høgskolen i Oslo og Akershus, ett av dem over to dager. Ved det første møtet i desember 2014 ble Erling Sivertsen bedt om å lede arbeidet. Mandatet ble gjennomgått og utvalget satte opp en første oversikt over hvilken informasjon som måtte innhentes for å svare på mandatet. Todagersmøtet i januar 2015 ble brukt til å gjennomføre intervjuer med tidligere og nåværende studenter på bachelorprogrammet. Et siste møte ble holdt 3. juni der utvalget diskuterte resultater fra undersøkelsene og skisserte anbefalinger på bakgrunn av et utkast til rapport. Rapporten ble ferdigstilt ved hjelp av utveksling av utkast og endringsforslag mellom utvalgsmedlemmene i juni 2015. HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Eksterne evalueringer av HiOAs studier inngår i høgskolens system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanning og læringsmiljø. Den eksterne evalueringen utføres av en sakkyndig komite som skal gi fagmiljøet tilbakemeldinger som kan benyttes i det videre utdanningskvalitetsarbeidet i studiet. Problemstillingene utvalget for fotojournalistutdanningen ble bedt om å belyse relaterer seg direkte til - kvalitetsutviklingssystemets indikatorer slik de var formulert ved oppnevnelsestidspunktet1, samt - rapporten Utvikling av fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Kort presentasjon av studiet i fotojournalistikk Fotojournalistutdanningen har siden oppstarten i 1995 hatt det nasjonale ansvaret for utdanning av fotojournalister til norsk mediebransje. Etter en evaluering i 2004 ble utdanningen utvidet fra en toårig kandidatutdanning til dagens treårige bachelorstudium i fotojournalistikk med opptak hvert annet år. Fra høsten 2007 blir det gjort opptak hvert studieår, og studiet har i dag 12 studieplasser pr. årstrinn, totalt 36 plasser. I tillegg til generell studiekompetanse kreves en godkjent todelt opptaksprøve som består av arbeidsprøver og en hjemmeprøve. Søkerne kan velge mellom, eller kombinere, stillbilder og video i opptaksprøvene. Studieprogrammet består av obligatoriske emner på 15-30 studiepoeng. I Første og deler av andre semester har studentene felles undervisning med bachelor i journalistikk. Studentene gjennomfører internpraksis (medierullering) i fire ulike medier, i tillegg til veiledet praksis på 16 1 Som vedtatt av styret 12.03.2013. Side 6 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA uker i studiets femte semester. Siste semester innebærer arbeid med en større utenlandsreportasje, alternativt utvekslingsopphold ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvalgets mandat DEL 1 Vurdering av utdanningens ressurser og behov: Kan bachelorstudiet i fotojournalistikk oppfylle kravene til god utdanningskvalitet innenfor dagens rammer? Studentenes tilfredshet med opptak og mottak på første år i studieprogrammet Studentenes tilfredshet med kvalitet på rom når det gjelder (IKT)utstyr/innemiljø Studentenes tilfredshet med informasjon, administrative tjenester og bibliotek/læringssenter Studentenes evaluering av samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsen, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet Studentenes tilfredshet med tilrettelegging for internasjonalisering ute og hjemme Studentenes kjennskap til relevant forskning og utviklingsarbeid ved egen institusjon (både nasjonalt og internasjonalt) Studentenes evaluering av om det benyttes varierte undervisningsformer i den organiserte undervisningen, og om det tilrettelegges for læringssituasjoner der studentene selv er aktive DEL 2 Utdanningens samfunnsrelevans Arbeidsgivers vurdering av kandidatens kompetanse, ferdigheter og kunnskap to år etter at kandidaten er uteksaminert Kandidatens egen vurdering av læringsutbytte målt i kompetanse, ferdigheter og kunnskap Tiden det tar før kandidatenes første relevante jobb i henhold til kompetanse og kvalifikasjon Hvor synlig utdanningen og studentene er i det offentlige rom Den internasjonale dimensjonen i utdanningen Fortolkning av mandatet Utvalgets mandat er todelt og tar for seg hhv. utdanningens ressurser og behov (del 1), og utdanningens samfunnsrelevans (del 2). Mandatets formuleringer er hentet direkte fra indikatorlisten i HiOAs kvalitetsutviklingssystem. Der vektlegges studentenes vurderinger i formuleringene som er lagt i mandatets del 1 og bransjens synsvinkel i del 2. Utvalget har valgt å trekke veksler på vurderinger fra både tidligere og nåværende studenter i begge deler av mandatet. Der det er relevant er også bransjefolks vurderinger hentet inn i del 1. Når det gjelder indikatoren «Arbeidsgivers vurdering av kandidatens kompetanse, ferdigheter og kunnskap to år etter at kandidaten er uteksaminert» har utvalget valgt å se bort ifra formuleringens siste del og bedt informantene i bransjen vurdere fotojournalistenes kompetanse uavhengig av kull. Det påfølgende punktet «Kandidatens egen vurdering av læringsutbytte målt i kompetanse, ferdigheter og kunnskap» har utvalget valgt å besvare under overskriften «Studentenes og kandidatenes vurdering av læringsutbytte» i del 1. Også den internasjonale dimensjonen i utdanningen er i sin helhet behandlet i del 1. I HiOAs retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer (3.2) heter det at «(e)t utvalg av studentene og de vitenskapelig tilsatte samt studiets ledelse (studieleder og/eller instituttleder) skal intervjues.» Utvalget vurderer det slik at den grundige interne utredningen vedr. utviklingen av fotojournalistutdanningen ved HiOA (fakultetsstyresak 12/14) redegjør i tilstrekkelig grad for fagmiljøets vurdering av studiets ressurser, behov og samfunnsrelevans. Det er derfor ikke gjennomført egne intervjuer med representanter for fagmiljøet. I tråd med HiOAs retningslinjer ble en foreløpig versjon av rapporten lagt fram for de tilsatte og representanter for Side 7 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA studentene i perioden 3. juli - 31. august, slik at de kunne komme med innspill før utvalget leverte sin endelige rapport til fakultet for samfunnsfag. Fagmiljøets innspill ligger som vedlegg 5 til rapporten. Utvalget mottok ingen tilbakemelding på utkastet fra studenthold. Datagrunnlag Utvalget har konsultert en rekke skriftlige kilder fra HiOA og annet datamateriale som belyser utdanningens samfunnsrelevans og økonomiske stilling. Gitt at bachelor i fotojournalistikk har få studieplasser og bransjen det utdannes til er begrenset i omfang, er utvalget av informanter tilsvarende lite. Dette gjelder både intervjuene utvalget selv har stått for, og de kvantitative student-undersøkelsene fra HiOA. Dette gjør at konklusjoner må trekkes med særlig forsiktighet. Utvalget har løst dette ved å legge vekt på det samlede helhetsinntrykket fra ulike kilder. Følgende informasjon er samlet inn og analysert for å besvare spørsmålene i mandatet: - - - Programplan for bachelorprogrammet i fotojournalistikk inkl. pensumlister for alle emner Studentundersøkelsen «Førsteårsstudenten», HiOA 2014 Programrapport for bachelorprogrammet i fotojournalistikk 2013-2014 Intern utvalgsrapport fra fotojournalistutdanningen (mars 2014) med vedlegg (fakultetsstyresak 12/14) Semistrukturerte intervjuer med tidligere studenter (gruppe på seks personer fra ulike kull) Semistrukturerte intervjuer med nåværende studenter (gruppe på seks personer, to fra hvert studieår) intervjuer med representanter fra arbeidsgivere i mediebransjen (ni bildesjefer/sjefer for TV og foto, intervjuet via e-post) «Fotojournalisten som selvstendig aktør i en medieøkonomi i krise – en undersøkelse blant tidligere og nåværende studenter på fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus» (studentoppgave, 2014) Sammenliknende undersøkelse av studentpopulasjonen innen hhv. fotojournalistikk og journalistikk med fokus på arbeidsliv og sosiale kår (studentoppgave, 2011) Oversikt over tidligere studenter og deres tilsettingsforhold (fast, frilans, annet yrke, annet journalistisk arbeid) Informasjon fra Kunnskapsdepartementet vedr. finansieringskategori, deriblant rapporten «Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill - Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler» (april 2014) Økonomiske nøkkeltall for fotojournalist-utdanningen ved Danmarks medie- og journalisthøjskole og bachelor i fotojournalistikk ved HiOA.2 Oversikt over bruk av timelærere ved bachelor i fotojournalistikk 2012-2014 Frekvensoversikter fra Retriver over nøkkeltermer Tall fra databasen Felles studentsystem (FS) HiOAs omdømmeundersøkelse 2014 og 2015 Oppsummering av utvalgets anbefalinger Utvalget anbefaler at intervju blir en del av opptaksordningen til Bachelor i j fotojournalistikk, slik at de best egnete og motiverte blir identifisert, og fagmiljøet kan få fram hva utdanningen handler om og hvilke forventninger den har til studentene. 2 Se vedlegg 1. Utvalget har forsøkt å fremskaffe tilsvarende nøkkeltall for relevante utdanninger ved Høgskolen i Lillehammer uten å lykkes. Side 8 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA Utvalget tilrår at fellesundersiningen i starten blir videreført, men at fotojournalistikk blir tydeligere integrert i det felles undervisningsopplegget. Her har utvalget en rekke detaljerte forslag til tiltak. Utvalget anbefaler at Bachelor i fotojournalistikk blir definert som en utstyrskrevende utdanning, og at HIOA finansierer utdanningen i tråd med dette. Derfor tilrår utvalget at det kommer abonnementsløsninger med programpakker for studentene som blir oppdatert av IT-seksjonen, at utlånsutstyr kommer på plass stilles til rådighet og at avtaler med utstyrsprodusenter blir opprettet. Utvalget tilrår at det blir opprettet en førstelinje nær studentene som kjenner instituttet, utstyrsbehov og studentene, og at det blir opprettet backup-ordninger i studieadministrasjonen som sikrer at studentene får spørsmål besvart. En infrastruktur for oppgavelevering i tråd med nye tider og nye formater må komme på plass. Utvalget går inn for at fagmiljøet gir flere individuelle og gjerne skriftlige tilbakemeldinger forutsatt at utdanningen blir tilført flere undersiningsressurser. Siden studentene framhevet Sports-bolken som godt organisert, oppfordrer utvalget fagmiljøet til å se på overføringsverdien av denne til andre bolker. Utvalget går inn for at tiltak knyttet til vurderingspraksis blir gjennomgått. Utvalget anbefaler på bakgrunn av et helhetsinntrykk basert på intervju med studenter og bransjerepresentanter at videoproduksjon bør vektlegges sterkere og integreres i studiet, samt at deler av undervisningen i video blir obligatorisk. Derfor må video gjenspeiles i opptakskriteriene og programplanen. Studiet bør tilføres undervisningsressurser med særlig videokompetanse og knytte til seg gjestelærere med videoproduksjonskompetanse. For å sikre at nye forhold blir en del av det utdanningen tilrår utvalget ustrakt bruk av gjestelærere. Utvalget tilrår at praksisdelen i utdanningen blir økt til seks måneder og at denne blir lagt til fjerde semester med samling på høgskolen midtveis der studentene kan utveksle erfaringer knyttet til arbeider fra praksisperioden. På sikt bør praksisperioden utvides til to semestre. Utvalget går inn for at studentene blir gitt flere oppgaver – gjerne dag til dag oppgaver – som tvinger dem til å arbeide under press. Dette vil forberede studentene både til praksis og arbeidsforholdene etter endt utdanning. Utvalget tilrår videre at studentene må bli mer forberedt på at fotojournalistikk er like mye rutinearbeid som kreativt arbeid. Flere mindre oppgaver med korte tidsfrister kan øve studentene til å bli kreative under press. Den internasjonale dimensjonen i programmet er verdifull og utvalget går inn for at dette blir synliggjort i programbeskrivelsen. Utvalget går inn for at det blir vurdert om det skal være et obligatorisk utenlandsforløp i sjette semester eller om studentene skal kunne velge en større innenriks-reportasje. Her tilrår utvalget at det internasjonale semesteret blir gjennomgått på grunn av sin ressurskrevende karakter. Utvalget går inn for at utvekslingsmuligheter blir likestilt med utenriksreportasjen, og utvalget oppfordrer instituttet til å styrke det nordiske samarbeidet innenfor fotojournalistikk med utvekling av lærerkrefter og felles workshops. Utvalget anbefaler at pensum i første semesteret med fordel kan gjennomgås med sikte på strategiske utdrag fra lærebøker, og slik rydde plass for større pensumvariasjon med hensyn til det tekstlige og det visuelle. Utvalget har beskrevet flere tiltakene for å promotere og synliggjøre utdanningen i fotojournalistikk både innad på HiOA og i allmenheten. Side 9 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA Utvalget støtter den interne rapporten fra 2014 som tilrår at utdanningen vektlegger entreprenørskap og frilansvilkår fra første dag i utdanningsforløpet. Utvalgets forslag om å flytte praksis til våren vil kunne øke mulighetene for å bygge nettverk fra praksisbolken i sommermånedene. Helhetsinntrykket utvalget sitter igjen med er at fotojournalistikkutdanningen ved HIOA er underfinansiert, og at manglende ressurser får negative konsekvenser for utdanningskvaliteten. Utvalget oppfordrer derfor fakultet og institutt til en ekstra innsats for å synliggjøre fotojournalistutdanningen både nasjonalt og innad i HiOA med henblikk på å styrke utdanningens økonomiske vilkår. Til tross for turbulensen i dagens mediebransje har fotojournalister fortsatt en viktig rolle å spille. Fotojournalister representerer en profesjonalitet som utvalget tilrår på det sterkeste at blir hegnet om. Fagmiljøet innen fotojournalistikk har påvirket og skal i framtiden påvirke utviklingen av fagfeltet i Norge. Side 10 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA DEL 1 VURDERING AV UTDANNINGENS RESSURSER OG BEHOV Studentenes tilfredshet med opptak og mottak på første år i studieprogrammet Om opptak og opptaksprøven Studentene mener dagens opptaksprøve er viktig og nødvendig. I gruppeintervjuet med dagens studenter ble det foreslått at siste del av opptaksprosessen burde være et intervju for å kartlegge søkernes motivasjon for å søke studiet i fotojournalistikk. Studentene mente kullets sammensetning er viktig for studiemiljøet og for kvaliteten på arbeidene de leverer sammen. Et opptaksintervju ville også gi søkere muligheter til å se høgskolen og å treffe faglærerne. Slik vil de også kunne treffe en velfundert beslutning om å takke ja eller nei til tilbud om plass. I gruppeintervjuet ble det påpekt at studenter som er lite motiverte eller som opplever at de har søkt feil studium påvirker studiemiljøet negativt. og lærings- og evalueringsprosesser negativt. Et opptaksintervju vil gjøre det mulig å sette sammen velfungerende kull. Til sammenlikning er intervju en del av opptaksprosessen på Danmarks medie- og Journalisthøjskole (DMJX) i Aarhus - siden 2005 for journalistene og 2008 for fotojournalistene. Ved praktiske medieutdanninger på Høgskolen i Lillehammer møter søkerne til tre dager med praktisk oppgaveløsning i grupper. Det gir også et inntrykk av motivasjon og hvordan søkerne vil kunne samarbeide. I 2007 ble utdanningen i fotojournalistikk endret fra å være en toårig kandidatutdanning med opptak på 12 studenter hvert annet år til å bli et treårig bachelorprogram med årlig opptak av 12 studenter. I en intern utredning ved Fakultet for samfunnsfag ved HiOA regnes søkningen til studiet som en utfordring: Antallet søkere som leverer opptaksprøver har sunket fra 70 i 2007 til hhv. 45, 42 og 38 i 2012, 2013 og 2014. Samtidig har også frafallet i kullene økt noe.3 I så vidt små kull må frafallsandelen tolkes med varsomhet. Samtidig fremholdt både tidligere kull og dagens studenter at nettopp kullstørrelsen gjør at frafall får store konsekvenser for studiemiljøet. Det at studiet tiltrekker seg andre søkere enn tidligere ble nevnt både intervjuer med tidligere studenter og den interne utvalgsrapporten.4 Endringer i motivasjon blant søkerne og nye forhåndskunnskaper bør få konsekvenser for valgene utdanningen tar mht. opptaksordning. Kort om erfaringer med opptaksintervjuer i Aarhus I Aarhus har man gode erfaringer med samtaler til opptaksprøvene og især på journalistutdanningen har samtalene hjulpet markant på frafallet av studerende. Tabell 1: Fordeling af udmeldte studerende på uddannelser. 5 Journalistuddannelsen Foraar 2014 Efteraar 2013 Foraar 2013 Efteraar 2012 Foraar 2012 Efteraar 2011 Antal udmeldte 12 23 18 19 27 32 Indskrevne 1059 1058 1062 1032 1024 1018 Andel af indskrevne 1,1% 2,2% 1,7% 1,8% 2,6 % 3,1 % 3 Fotojournalistuddannelsen Antal udmeldte 0 4 1 0 0 0 Indskrevne 71 69 73 73 71 - Andel af indskrevne 5,8% 1,4% - Utvalgsrapport: Utvikling av fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for samfunnsfag mars 2014: 7, 3. Tall for 2012-2013 fra Hva nå? Fremtidens fotojournalistutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Vedlegg til Utvalgsrapport 2014: 18. Tall for 2014 fra Felles Studentsystem (FS). 4 Utvalgsrapport 2014: 3, 11. 5 «Frafaldsrapport – Campus Vest, Journalist & Fotojournalistuddannelsen» (Marts 2015), s. 1. Rapporten er vedlagt som vedlegg 2. Side 11 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA For fotojournalistutdanningen i Aarhus har samtalen bidratt til å avdekke søkernes motivasjon og kunnskap om studiet. Her kan man sikre seg at søkerne vet hva de begir seg ut på ved å stille noen enkle spørsmål. I tabellen er frafallet i efterårs-semestret 2013 uvanlig høyt. Dette året var det i opptaksprosessen tydelig uoverensstemmelse mellom prøveresultatene og samtaleresultatene: Det var flere som leverte gode prøver men fungerte dårlig i samtaler. Dette betød en utfordring i utvelgelsen av kandidatene. Utdanningen valgte å legge prøveresultatet til grunn for opptak, men det er usikkert om dette hadde betydning for frafallet i kullet. Utvalgets vurdering og anbefaling Det er påvist endringer i søkernes motivasjon og at frafall fra studiet kan påvirke studiemiljøet negativt. I intervjuer viser studentene også tegn til misnøye rundt læringssynergien; det at noen dropper ut av studiet trekker ned læringsutbyttet for kullet som helhet. Utvalget anbefaler derfor at intervjuer blir en del av opptaksordningen for bachelor i fotojournalistikk. Intervjuer kan bidra til å identifisere de mest egnede og motiverte søkerne i opptaket. Samtidig gir intervjuer fagmiljøet mulighet til å kommunisere mer presist hva utdanningen går ut på og hvilken innsats som forventes av studentene. Videre kan intervjusituasjonen benyttes til å avdekke hvordan søkerne vil fungere i gruppe: Søkerne kan oppfordres til å gi konkrete eksempler på hvordan de ville løse en oppgave sammen med flere, eller opptaksprøven kan utvides med praktiske gruppeøvelser der man kan teste hvordan søkerne gir og mottar konstruktiv kritikk ved bruk av de innsendte arbeidsprøvene. En utvidet opptaksprøve vil være ressurskrevende, men må vurderes opp mot de økonomiske konsekvensene av studieplasser som blir stående tomme ved ev. frafall. I likhet med den interne utvalgsrapporten oppfordrer til at video- og digital kompetanse – og interesse for videoproduksjon – i større grad vektlegges i opptaket.6 Det faktum at det er anledning til å levere opptaksprøver med både video og stills sender et signal om hva utdanningen innebærer. Dette må følges tydelig opp i måten studieprogrammet er satt sammen på. Viktigheten av å styrke undervisningen i videoproduksjon og å virkelig kombinere kompetanse på både stills og videoproduksjon vil bli belyst videre i rapporten. Om studiestart Når det gjelder studiestart fortalte dagens studenter at det var mye informasjon å forholde seg til og at de opplevde studiestart som kaotisk. Dette inntrykket rettet seg opp utover i første semester. Fadderordningen opplevde de som positiv. Studentene hadde fått en oppgave å jobbe med før studiestart, og flere uttrykte et ønske om flere slike oppgaver, kun beregnet på fotojournalistikk-studentene i første semester. Studenter som ikke hadde journalistisk erfaring fra tidligere var tydelige på at de hadde nytte av og behov for fellesundervisningen med journaliststudentene. Andre – og da gjerne studenter som hadde jobbet journalistisk før opptak – etterlyste mere fotoarbeid i første studieår: «Det føles som vi er satt på vent, fordi de ikke har tid til å ha oss». Studentene mente det ville være nok tid i studiehverdagen til å jobbe med ekstra oppgaver innen fotojournalistikk, og at de var villige til å prioritere dette framfor ekstrajobber som frilansere dersom det var en forventning ved utdanningen. Det generelle inntrykket var at studentene syntes det er for lite fokus på fotojournalistikk i fellesundervisningen: «Lærerne henvendte seg i stor grad til journalistene, man føler seg ikke integrert.» Studentene i dagens tre kull mente pensum og undervisere i første studieår i hovedsak snakker om journalistikk som tekstproduksjon og at fotografer bare er noen som ‘er med for å ta et bilde’. «Det er en kultur som starter første dag på utdanninga og fortsetter i bransjen.» Studentene på fotojournalistikk mente det var viktig at de selv ble utfordret til å ta andre roller enn fotograf i medierulleringen. Samtidig ønsket de at fellesundervisningen skal ta utgangspunkt til et videre mediebegrep der det visuelle har en større plass. 6 Utvalgsrapport 2014: 5. Side 12 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA Utvalgets vurdering og anbefaling Studiestart er krevende for både studenter og ansatte. Studentene ved utdanningen har ulik erfaring, men mange savner større vekt på det visuelle, og oppgaver knyttet direkte til den utdanningen de har valgt. Et mulig tiltak for å styrke det fotojournalistiske i undervisningen kunne være å dedikere10 stp. av fellesundervisningen i første studieår til visuell journalistikk. Utvalget vurderer imidlertid dette som svært ressurskrevende. Utvalget anbefaler derfor at fellesundervisningen videreføres, men at fotojournalistikk integreres tydeligere i det felles undervisningsopplegget: - Utvalget anbefaler at fotojournalistikk blir en tydelig og integrert del av fellesundervisningen på en slik måte at begge studentgrupper blir seg bevisst at visualisering er noe mere enn illustrasjon av nyheter. - Samarbeidet mellom journalister og fotografer kan med fordel tematiseres. Helt konkret kan dette bety å ha fotojournalistiske gjesteforelesere som kan fortelle om sitt arbeide og om samarbeidet. Dette gir bedre forståelse for behov, muligheter og begrensninger hos hhv. journalist og fotojournalist. - Foreleserne må sikre at de rent språklig henvender seg til både journalister og fotojournalister. - Fotografer og fotografiske erfaringer bør brukes aktivt i undervisningen i det første semesteret. - Studentene må utfordres til å prøve de ulike rollene i samarbeid om et journalistisk produkt, uavhengig av hvilket program de er tatt opp til. Det er særlig viktig at studenter fra begge grupper får erfare hvordan den samme oppgaven kan løses både som bilde og tekst. - For å gi mer plass til fotojournalistikken oppfordrer utvalget fagmiljøet til å gi kommende fotojournalist-kull egne oppgaver med tilbakemeldinger fra fotolærere minst to ganger i løpet av første semester. Studentenes tilfredshet med kvalitet på rom når det gjelder (IKT)utstyr/innemiljø Studentene oppgir å være avhengig av sitt private datautstyr og programvare de selv installerer og betaler for, for å kunne gjennomføre studiene. Det er gode datarom tilgjengelige men programvaren på høgskolens maskiner er ikke oppdatert. Studentene ser utfordringen med å åpne for at studenter kan laste ned programvare, men de finner det tungvint at ikke en av faglærerne har adgang til å installere programvare i datarommet. Studentene foreslår at en pakke med den programvaren som fagmiljøet anbefaler dem å bruke gjøres tilgjengelig for studentene. Instituttet har nylig investert i oppdatert utstyr til de praktiske medieutdanningene. Studentene er fornøyde med innkjøpene som var gjort. På spørsmål om hvilke investeringer instituttet bør gjøre for fremtiden var programvare det viktigste for studentene. De hadde heller ingen tydelige preferanser mht. MAC vs. PC. Fotojournaliststudentene har i dag sitt eget rom som de bruker i felleskap. Dette opplevede studentene som positivt for læringsmiljøet. Rommet er imidlertid for kaldt og har flimrende lys. Dette ønsket studentene å få utbedret. Utvalgets vurdering og anbefaling Studentene må sikres lokaler med hensiktsmessig belysning og riktig temperatur; Lys og varme er en forutsetning for god og effektiv læring. Studentene etterlyser oppdatert programvare. Dette bør utdanningsinstitusjonen besørge. Videre er kravet til at studentene ved fotojournalistikk selv skal holde eget kamerautstyr problematisk. Når studentene selv må kjøpe utstyr, både kameraer og programvare, må de nødvendigvis ta inntektsbringende arbeid ved siden av studiene for å finansiere utstyret. Dette tar fokus bort fra studiene, noe som kan påvirke læringsmiljøet negativt. Side 13 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA I Aarhus på DMJX har man en avtale med Nikon som låner dem 5-6 av de nyeste kamerahusene - i øyeblikket D810 og en DF'er. Nikon skifter ut kameraene når det kommer nye modeller. Til gjengjeld skal DMJX selv kjøpe de objektivene de har bruk for til kameraene. De har tidligere hatt en avtale med Canon, hvor de sponset tre fulle kamerasett mot at DMJX selv kjøpte inn tre tilsvarende. Det var en engangsavtale. Vi har fortsatt kameraene, men har ikke kunnet gjøre samme avtale med Canon igjen. I Aarhus har studentene tilgang til ca. 10 hele kamerasett samt diverse analoge kameraer, stativer og lys/lydutstyr. Dessuten har man en fremkallingsmaskin samt to scannere så studentene også kan jobbe analogt på skolen. Dessuten har man i Aarhus kjøpt en lisens til hele høyskolen som dekker alle Adobeprogrammer samt kjøpt inn Photo Mechanic til fotojournalistene.7 Rapporten om finansieringsordningen for UH-sektoren som ble fremlagt av kunnskapsdepartementet våren 2015 gir tydelige signaler om at kategori-inndeling og fordeling av ressurser mellom ulike studier skal forvaltes av institusjonene selv8. Fotojournalistikk må i likhet med andre praktiske medieutdanninger defineres som «utstyrskrevende studier». Bedre finansiering er en nødvendig forutsetning for at utdanningen kan satse mere på videokompetanse, og derigjennom opprettholde et høyt faglig nivå og fortsatt relevans for yrkesfeltet. HiOA må sørge for at finansieringen av bachelorstudiet i fotojournalistikk blir deretter. Utvalget anbefaler: - abonnementsløsninger med programpakker som kan oppdateres sentralt av IT-seksjonen både på HiOAs og studentenes maskiner. Abonnementet kan opphøre når studenten er uteksaminert. Det er imidlertid viktigst at utstyret gjøres tilgjengelig på campus. Dette oppmuntrer til bruk av høgskolens lokaler og til samarbeid og erfaringsutveksling. - at HiOA skaffer til veie utlånsutstyr til bruk i oppgaveløsning. I Aarhus har de 10 kameravesker med komplett utstyr, i tillegg til utstyr for video og lyd, som alle studentene kan benytte. Liknende løsninger finnes ved Høgskolen i Lillehammer, i Volda og for studentene på medier og kommunikasjon ved HiOA. Det er viktig at også fotostudentene kan få låne både kamerahus, objektiver, stativer, og lydutstyr fra HiOA, i tillegg til annet utstyr som trengs til videoproduksjon. Dette er spesielt viktig for at utdanningen dersom den skal møte utfordringene i dagens marked. - At fagmiljøet undersøker å opprette avtaler med produsenter (f.eks. Nikon, Canon) om utlånsutstyr til studentene. Dette vil bidra til å løse de økonomiske utfordringene for utdanningen rundt utlån av utstyr. Studentenes tilfredshet med informasjon, administrative tjenester og bibliotek/læringssenter Studentene opplever studieadministrasjonen som lite tilgjengelig både på e-post og for henvendelser på kontoret. De savner en resepsjon i bygget (P48) – et sted de kan stille praktiske spørsmål. En app som gjør det enklere å finne fram til riktig rom i de ulike byggene på campus ble foreslått som et annet praktisk tiltak. Dagens kull synes selv de har lite informasjon om HiOA, de øvrige utdanningene, tilbud for studentene og aktiviteter som foregår på campus. De opplever informasjon fra HiOA som lite tilgjengelig. Den administrative støtten rundt eksamen kan være mangelfull. Studentene satte dette i sammenheng med manglende utstyr og krav om å levere flermediale produksjoner på CD-plate. Studentene ønsker seg enklere, elektroniske løsninger for innlevering av eksamensarbeider. En av studentene beskrev situasjonen slik: «Det er rart å gå på en skole som jobber med kommunikasjon, og så er det praktiske så vidt gammeldags.» 7 Se vedlegg 4 for detaljer rundt ordninger for software ved DMJX. «Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill - Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler» Rapport fra ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet (april 2014), sidene 81 0g 93. 8 Side 14 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA Utvalgets vurdering og anbefaling Studentene kritiserer manglende tilgjengelighet og respons fra studieadministrasjonen, og mangler grunnleggende informasjon om HiOA. Det bør opprettes en førstelinje i umiddelbar nærhet til studiene som kjenner instituttet, utstyrsbehovet og som kan besvare studiespesifikke spørsmål. Det må i tillegg sikres at studieadministrasjonen ikke er avhengig av én persons tilstedeværelse, men har fungerende back-up-ordninger slik at studentene kan nå fram med sine spørsmål. Med hensyn til eksamensformer med produksjonsoppgaver er det viktig at innleveringsordningen er relevant og enkel å benytte. Utvalget anbefaler en skyløsning for innlevering av produksjonsoppgaver til vurdering. Studentenes evaluering av samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsen, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet I intervjuene trakk studentene fram Sportsfoto som en godt organisert bolk med innledende timer på høgskolen, så praksisdel og en avsluttende bolk på høgskolen. Studentene satte pris på at samme underviser åpner og avslutter et emne, «for da har vi en felles forståelse når vi til slutt skal evaluere». I tilfeller der studentene arbeider med et prosjekt over lengre tid etterlyste de flere samlingspunkter underveis, slik at de blir tvunget til å jobbe jevnere og ikke utsetter arbeid til siste del av perioden. Studentene diskuterer og får tilbakemelding på fotojournalistiske arbeider i plenum. Dette mente studentene var lærerikt men også problematisk. Gruppedynamikken i kullet ble beskrevet som viktig for både læring og trivsel. Når den enkelte får «dårlig tilbakemelding» på arbeid som de ikke har jobbet tilstrekkelig med, påvirket dette selvsagt gruppedynamikken negativt. Studenter som ikke møter opp ble nevnt som en annen negativt faktor i forbindelse med muntlig tilbakemelding. Flere av studentene ønsket mer skriftliggjort tilbakemelding, og mente at det kunne virke noe vilkårlig i hvilke tilfeller tilbakemelding ble gitt muntlig vs. skriftlig i Fronter. Studentene beskrev muntlig tilbakemelding i plenum som utviklende, men til dels forvirrende. De ville sette pris på å få noe skriftlig fra faglærer i tillegg, noe de lettere kunne ta utgangspunkt i for videre utvikling. Tilbakemelding i studiet gis i liten grad én til én, men studentene fremhevet at underviserne har «åpen dør» og at de som ønsker det kan få mer tilbakemelding ved å ta kontakt. Karakterer settes i de fleste tilfeller på bakgrunn av to eksamensdeler som gir en samlet karakter. Ingen av vurderingsformene i studiet er rent praktiske. Det brukes ofte mappe der flere arbeider inngår, og studentene i dagens kull etterlyste karaktersetting på flere av de fotojournalistiske arbeidene i mappene, ikke bare de som ev. blir trukket ut i forbindelse med vurdering. Da ville det fotojournalistiske arbeidet de gjør underveis telle mere i forhold til skriftlige analyser og refleksjonsnotater. Utvalgets vurdering og anbefaling Utvalget tilrår at fagmiljøet vurderer å gi flere individuelle, og gjerne skriftlige, tilbakemeldinger. Dette vil imidlertid kreve tilførsel av undervisningsressurser til studiet. Sports-bolken blir trukket fram av studentene som særlig godt organisert. Vi oppfordrer fagmiljøet til å se på om arbeidsmåten kan ha overføringsverdi til andre bolker (portrett, reportasje, bruk av blits). At enkelte studenter ikke tar gruppeevalueringene alvorlig nok er også noe utvalget mener det bør tas hensyn til i opptak av fremtidige kandidater. Gjennom intervjuer og ev. praktisk oppgaveløsning kan søkernes motivasjon og samarbeidsvilje undersøkes bedre. Side 15 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA - - Utvalget anbefaler at vurderingspraksisen i studieprogrammet gjennomgås. Det bør vurderes om det kan settes en distinkt del-karakter på det fotojournalistiske arbeidet i vurderingsformer der fotoarbeider og skriftlig arbeid vurderes sammen. Dette vil gjøre det tydeligere for studentene – særlig i de første semestrene – hvordan de presterer mht. foto. Delkarakter må imidlertid ikke erstatte muntlig eller skriftlig tilbakemelding på arbeidene. Disse er viktige av hensyn til læringsprosessen. Fagmiljøet bør drøfte muligheten for vurderingsordninger der det først settes karakter på det fotojournalistiske produktet, og hvor refleksjoner og skriftlige arbeider kun justerer karakteren (opp, uendret, ned)- Om undervisning i video og multimedia Utvalgsrapporten fra 2014 anbefaler en tredelt fordypning i studieprogrammet bestående av stillsfotografering, video, og visuell digital presentasjon. Vi spurte derfor nåværende og tidligere studenter spesielt om deres vurdering av dagens undervisningstilbud innen video og multimedia, og om hvilke anbefalinger de hadde for utviklingen av studieprogrammet. Vi har også spurt arbeidsgivere om deres behov, samt å vurdere kandidatenes kompetanse. Både tidligere studenter og dagens kull mente video burde være en viktig del av studiet, om enn ikke like viktig som stillsfoto. Tidligere studenter fremhevet viktigheten av at studentene blir utfordret til å prøve og eksperimentere med video selv om de primært har interesse for stills. Begge studentgrupper var opptatt av arbeidslivets behov for multimedie-kompetanse, men det var ulike meninger om hvorvidt video og multimedia burde tilbys som en egen fordypning i programmet. Workshop med gjestelærere (Bombay Flying Club) ble vurdert som positivt, og karakterisert som den mest oppdaterte delen av videoundervisningen. Helhetsinntrykket blant dagens studenter og arbeidsgiverne vi var i kontakt med, var at utdanningen fortsatt ligger litt i etterkant av utviklingen på dette området. På spørsmål om hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når fotografer ansettes svarte bransjerepresentantene at kandidater må beherske både stills og videoproduksjon. Bransjen vektlegger allsidighet framfor spesialisering. «Det kan virke som det er litt for mye fokus på de lange historiefortellingene og litt for liten vekt på allsidigheten,» svarte en av billedsjefene i intervjuet. Bransjen ble også spurt om hvilke svakheter de så hos kandidater fra fotojournalistutdanningen. Manglende videokompetanse og kompetanse i historiefortelling/dramaturgi gikk igjen blant svarene. Bransjen ønsker allsidige fotojournalister som behersker både stills og videoproduksjon, gjerne produksjoner på 1-3 minutter. Særlig tidligere studenter vektla viktigheten av å få eksperimenter og «leke» med foto i løpet av studiet, og at fokuset på gode karakterprestasjoner, og bransjens behov ikke må få styre den faglige utviklingen, hverken for den enkelte student eller utformingen av studieprogrammet. Generelt synes studentene at studiet kan intensiveres, at de kan få mere å gjøre i løpet av utdanningsforløpet. Utvalgets vurdering og anbefaling Helhetsinntrykket fra intervjuer med bransjerepresentanter og nåværende og tidligere studenter er at videoproduksjon bør vektlegges i studiet i større grad, og at videoproduksjon bør være obligatorisk. Økt fokus på videoproduksjon må ikke gå ut over kompetansen på stills. Utvalgets vurdering er at forslaget om tre spesialiseringer ikke er veien å gå, men at studiet skal inneholde mere undervisning i videoproduksjon. Utvalget anbefaler derfor - at videoproduksjon gjøres til en integrert del av studiet og ikke skilles ut som et enkelt kurs eller en egen spesialisering. Kompetanse på video må gjenspeiles i opptakskriteriene og i beskrivelsen av studiets innhold (programplanen og læringsutbyttebeskrivelsene). - at for å øve opp forståelsen for dramaturgi og historiefortelling bør det gis flere ulike oppgaver der video benyttes og blir evaluert og diskutert av kullet i plenum. Side 16 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA - - at lærerkrefter med særlig kompetanse på videoproduksjon tilføres. Dette kan gjøres med en fast tilsetting i en viss prosent, samtidig som det dannes et nettverk av gjestelærere med denne kompetansen. Videoproduksjon er en blanding av flere fagdisipliner, og det derfor ikke gitt at den som lærer bort det å filme også er den som har best kompetanse på redigering. Fagmiljøet må vurdere om det å kunne tilby tilstrekkelig veiledning til at enkeltstudenten skal beherske både stills og video i løpet av tre år må bety en reduksjon i opptaket/ antall studieplasser. Om praksis Praksis var et eget tema i intervju med begge studentgrupper. Både tidligere og nåværende studenter ønsket seg mere praksis. Særlig tidligere studenter var positive til lengre praksisforløp, slik de har ved tilsvarende utdanning i Aarhus: Et ekstra studieår ville gi mere «luft» i programmet, og det kunne bli flere og lengre praksisperioder. Utvalgsrapporten fra 2014 anbefaler at praksistiden bør utvides fra ett til to semestre.9 På spørsmål om hvor lenge de som arbeidsgivere vurderer at det gir mening at en praksisperiode varer svarte bransjerepresentantene alt fra ‘minimum 1 mnd.’ til ‘3-6 mnd.’ og ‘minimum 6 måneder’. Et flertall av informantene ser ut til å ha gitt et minimumssvar. Sett under ett signaliserer svarene fra bransjen at praksis bør ha varighet utover gjeldene ordning (16 uker). Tre av ni respondenter mener at praksis med fordel kan være på 6 mnd. Studentene er i praksis i ulike redaksjoner og kvaliteten på praksisopplæringen ble betegnet som god, med noen unntak. Det gjaldt både hvilke oppgaver studentene får utføre, og den praksisveiledningen de får i redaksjonen. I dag er det faglærere som kobler student og praksisplass. Dette ble vurdert som positivt, da lærerne kjenner studentene godt og dermed kan gjøre passende utplasseringer. Enkelte tidligere studenter nevnte muligheten av å søke praksisplass med et intervju. Dette ville gjøre studentene mer «skjerpa» i møte med praksisstedet. Muligheten for å ha samlinger på høgskolen i løpet av praksisperioden, for å få veiledning, ble foreslått av tidligere studenter. Utvalgets vurdering og anbefaling Studentene er samstemte i at de ønsker lengere praksisperiode i studiet, gjerne 6 mnd. Flere mente praksis burde utgjøre 12 mnd., slik den interne rapporten også anbefaler. Dersom praksis skal utvides uten at det faglige utbyttet av studiet endres signifikant, vil også studiet måtte forlenges med ett til to semestre. Til sammenlikning er utdanningen i Aarhus lagt over 8 semestre med et halvannet års praksis (i 4, 5 og 6. semester). Utvalget har diskutert lengden på praksisdelen av utdanningen ved flere anledninger og tilrår at praksistiden på sikt blir utvidet til to semestre. Å utvide studiet ved HiOA til en bachelor på fire år vil kreve en lang prosess, og er til dels et lite realistisk alternativ. Utvalget anbefaler derfor følgende tiltak for å øke praksisandelen på kort sikt: - - Praksisandelen økes til bortimot 6 mnd ved å legge praksis til vårsemester (4. semester) med samling på høgskolen etter 3 mnd der studentene utveksler erfaringer og viser arbeider de jobber med i praksisperioden (se tabell nedenfor). Vi foreslår å bytte om Reportasje og Feature for å gi studentene mulighet til å øve seg på reportasje – som er aktuelt i praksisperioden – og å fordype seg litt i feature når de kommer tilbake etter en travel praksisperiode. Semester 1. semester 9 Innhold Foto 1000 Nyhetsjournalistikk og medieinnføring 30 studiepoeng, Utvalgsrapport 2014: 3, 4, 14. Side 17 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester Obligatorisk emne. Mere fokus på fotojournalistene. Foto 1100 Fotojournalistisk teori og metode i nyhetsarbeid 30 studiepoeng, obligatorisk emne. FOTO 2200 Reportasjeprosjekt, 15 studiepoeng, obligatorisk emne FOTO 2100 Bildeteori, 15 studiepoeng, obligatorisk emne FOTOPRAK Praksisperiode – 1.januar – 31.juni 30 studiepoeng, obligatorisk emne for studenter som ikke kan dokumentere minimum ett års praksis som foto--‐/videojournalist FOTO 2000 Feature (bilde/videoreportasje og portrett) 15 studiepoeng, obligatorisk emne FOTO 2900 fordypningsoppgave, 15 studiepoeng, obligatorisk emne FOTO 3000 Internasjonal reportasje og frilansarbeid eller utveksling 30 studiepoeng, obligatorisk emne Ved å flytte praksis til vårsemesteret kan studentene ventelig dra fordel av nye nettverk for å få fagrelevant sommerjobb i fortsettelsen av praksisoppholdet, dersom de ønsker det. Når praksis utgjør en lengere periode og legges tidligere i studiet, vil studentene få mer erfaring å spille på når de kommer tilbake til regulær undervisning. De vil da ventelig kunne få større faglig utbytte av de to siste semestrene av studiet. Om tempoet i utdanningen I utvalgsrapporten fra 2014 oppfordres instituttet til å øke intensiteten i deler av utdanningen for å bedre forberede studentene på tempoet i bransjen.10 Også i student-intervjuene ble økt tempo og høyere krav til innsats trukket fram. Økt hyppighet og flere små innleveringer, krav til oppmøte og flere kortere intensive bolker ble foreslått som mulige virkemidler. Evne til å komme opp med og pitsje kortere reportasjer ble også etterlyst i bransjeintervjuene. Bransjerepresentantene fremhevet at det er en forventning at fotografene kan levere «rett fra kamera», at det er lite tid til redigering og at fotojournalistene må kunne levere arbeider med kortere tidsintervaller. Utvalgets vurdering og anbefaling Utvalget har ovenfor anbefalt å tilby flere mindre bolker a la Sportsbolken, og å utvide praksisdelen i studiet og gi mere plass til videoproduksjon. Oppgavene kan gis ulik status mht. type tilbakemelding og ev. karaktersetting. Men, når frekvensen på oppgaveløsning i studiet økes, vil det antakelig kreve økte ressurser til undervisning. Utvalget foreslår at studentene gis flere oppgaver – gjerne «dag-til-dag-oppgaver» – som tvinger dem til å jobbe kreativt under press. Økt takt i oppgavelevering vil forberede studentene bedre på både praksis og på arbeidsforholdene i bransjen. Se vedlagte eksempel på portrettforløpet i Aarhus hvor man over 2-3 uker har mange små deadlines (vedlegg 3). Utvalget har ikke gjennomgått studiets undervisningsplaner. Anbefalingen er gitt med dette som forbehold. Studentenes og uteksaminerte kandidaters vurdering av læringsutbytte Selv om det var ulike holdninger til den felles undervisningen med bachelor i journalistikk var det tydelig at både nåværende kull og tidligere studenter savnet at fotojournalistikken får mere plass i fellesundervisningen på første semestret. Dette fordi undervisningen skal oppleves som relevant, men også for å forberede begge yrkesgrupper på det samarbeide de skal praktisere i arbeidslivet. De presiserte at det er uheldig dersom utdanningen bidrar til å videreføre negative holdninger til foto som en «illustrasjon» til tekst. 10 Utvalgsrapport 2014: 4, 10, 12. Side 18 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA Både tidligere og nåværende studenter etterlyste mer kunnskap om og ferdigheter i - videoproduksjon - lyssetting i studio - publisering i ulike formater og på ulike plattformer (nettbrett, smarttelefon) - prising av oppdrag, regnskapsførsel, nettverksbygging Tidligere studenter etterlyste muligheten til å velge emner fra andre fagmiljøer ved HiOA (f.eks. koding, økonomi), ev. at studieprogrammet tilbyr mindre bolker 5 sp der man kan velge lyssetting, bildebehandling, trykkeprosess, forberedelse til store print etc. Dette fordi bransjen trenger folk som kan kombinere ulike ferdigheter. Denne vurderingen ligger også i utvalgsrapporten fra 2014.11 Vi spurte tidligere studenter om å sammenlikne egen kompetanse med ferdigheter og kunnskap hos kollegaer uten tilsvarende utdanning. De fleste av deres kollegaer hadde bakgrunn fra fotojournalistutdanningen, og det ble ansett som vanskelig å få innpass i relevante redaksjoner uten denne utdanningsbakgrunnen. Vi ba også tidligere studenter om å vurdere kompetansen til nyutdannede kandidater. Inntrykket var at kunnskap og ferdigheter var interesseavhengig (f.eks. innen video) hos de nyutdannede. Noen er dyktige og arbeidsomme, andre har urealistiske forventninger og problemer med å akseptere at noen arbeidsoppgaver er lite interessante. De tidligere studentene var opptatt av det de kalte en «profesjonalisering» av utdanningen. Med det mente de at studentene måtte være vant til å møte presist og å stille opp som avtalt. Ved timelæreroppdrag ved utdanningen har flere tidligere studenter opplevd dårlig oppmøte. Tidligere studenter var opptatt både av utdanningens ry i så måte, og å bryte ned forestillinger om fotojournalister som upålitelige «slakke fyrer» som tar seg dårlig betalt fordi de ikke vet å prise arbeidsinnsatsen riktig. I intervjuene spurte vi både tidligere og nåværende studenter om hvorvidt de forventet å kunne leve av fotojournalistikk etter fullført studium. Enkelte mente det ville kreve stor innsats, men at det var mulig. Andre så for seg en delt løsning der de har noen faste oppdrag mens de jobber noe frilans. De fleste virket forsont med at utsikter til faste fulltidsjobber er dårlige i dagens mediebransje. Andre bemerket at et fulltidsengasjement kanskje ikke er så attraktivt, at frihet til å gjøre egne prosjekter har en stor verdi. Tidligere studenter trakk fram det de så som et redaksjons- og avis-fokus ved utdanningen og etterlyste at høgskolen omstiller seg og tenker bredere mht. kompetanse. «Skolen burde ligget foran bransjen, hatt mere definisjonsmakt. Nå ligger de 1-2 år etter». Både dagens studenter og tidligere kull var opptatt av skillet mellom kommersielle og kreative oppdrag og prosjekter, og muligheten til å jobbe kreativ og utvikle sitt eget fotojournalistiske uttrykk. De tidligere studentene var tydelige på at det er mest realistisk å måtte holde på med en kombinasjon av kreative prosjekter og kommersielle oppdrag. Utvalgets vurdering og anbefaling Intervjudataene tyder på at studentene må forberedes bedre på at fotojournalistisk arbeid betyr like mye rutinearbeid som kreativ utfoldelse. Gjennom obligatorisk oppmøte, fastholdelse via mange deadlines/oppgaver hele semestret igjennom, klare forventninger og oppfordring til gjensidig ansvar for medstudenters læring, kan studentene utvikle de holdninger og handlingsmønstre som kjennetegner profesjonalitet. Utvalget anbefaler å øke tempoet i deler av utdanningen for å forberede studenten på realiteten i bransjen. Gjennom ulike mindre oppgaver, gjerne med korte frister, kan studentene oppøve evne til å være kreative under press. Arbeide med større reportasjer/prosjekter kan foregå over tid og parallelt med de raske innleveringene. Dette vil utstyre kandidatene med en 11 Utvalgsrapport 2014: 8. Side 19 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA fleksibilitet og allsidighet som gjør det mulig for å forfølge egne fotojournalistiske uttrykk så vel som kommersielle oppdrag. Studentenes tilfredshet med tilrettelegging for internasjonalisering ute og hjemme og den internasjonale dimensjonen i utdanningen Pensumet innen fotojournalistikk ble betegnet som internasjonalt og godt sammensatt. Dagens kull var kritiske til at så mye av pensumlitteraturen innen journalistikk er utarbeidet ved høgskolen. De etterlyste mer varierte og kontrasterende framstillinger av journalistikk. Emnet Internasjonal reportasje i 6. semester anses som en verdifull del at studiet, både for faglig utbytte og studiemiljøet. Tidligere studenter hadde ulike meninger om hvor i studiet emnet burde ligge. Enkelte mente praksisperioden i 5. semester heller burde vært etterfulgt av en større innenriksreportasje. «Da har du praksisen varm og et langtids innenriksprosjekt å gjøre». Det ble også nevnt at det at det er viktig å få prøve og feile i Internasjonal reportasje, og at det slik sett burde ligge tidligere i studiet. Programmet åpner for at studenter kan søke utveksling som alternativ til emnet Internasjonal reportasje. Det er få som velger slik utveksling i løpet av studiet. Et av kullene hadde reist på studietur på eget initiativ. Dette ble fremhevet som en viktig og positiv del av studietiden. Utvalgets vurdering og anbefaling Utvalget vurderer internasjonaliseringen i programmet som verdifull. Denne bør videreføres. Samtidig vil vi oppfordre fagmiljøet til å reflektere over hvilken internasjonal dimensjon studieprogrammet skal ha. I beskrivelsen av studiets læringsutbytte er den internasjonale dimensjonen i liten grad tematisert. Utvalget anerkjenner at det internasjonale reportasjesemesteret er en viktig del av studiet, både mht. faglig utbytte og studiemiljø. Men, dersom den internasjonale dimensjonen virkelig er sentralt for læringsutbyttet, bør det synliggjøres i programbeskrivelsen. Det var delte meninger blant studentene mht. plassering av utenriksreportasje i 6. semester og alternativer til dette. Utvalget anbefaler å vurdere hvorvidt det skal være et obligatorisk utenlandsforløp i 6. semester, eller om studentene selv skal kunne velge en større innenriksreportasje. Vi antar at det internasjonale semesteret er ressurskrevende, og instituttet bør overveie om dette skal være en obligatorisk del av studiet for fremtiden, eller om ressursene bør omprioriteres for å realisere andre deler av studentenes læringsutbytte. Utvalget vil understreke at utenriksreportasjen med det bok/nett/utstilling i etterkant gir studentene en bred kompetanse og internasjonal erfaring som vanskelig kan erstattes av andre emner. Samtidig anbefaler utvalget at muligheten for utveksling sidestilles med utenriksreportasjen. I dag er det svært sjelden at studenter benytter muligheten til å studere ved en annen institusjon. Utvalget oppfordrer instituttet til å styrke det nordiske samarbeidet innenfor journalistikk og fotojournalistikk. Vi støtter fagmiljøets forslag og anbefaler økt bruk av etablerte ordninger for utveksling av lærekrefter mellom skandinaviske institusjoner, og de muligheter for felles workshops, oppgavefordeling og lærerutveksling som nevnes i internrapporten.12 Disse tiltakene vil bidra til å styrke internasjonalisering hjemme. Studentenes kjennskap til relevant forskning og utviklingsarbeid ved egen institusjon (både nasjonalt og internasjonalt) Dagens kull oppga at de hadde god kjennskap til de lærebøker og den forskning fra instituttet som trekkes inn i undervisningen i journalistikk. Ellers hadde de lite kjennskap til forskning og utviklingsarbeid ved instituttet eller HiOA forøvrig. 12 Utvalgsrapport 2014: 5. Side 20 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA Utvalgets vurdering og anbefaling Pensum i første semester kan med fordel gjennomgås slik at det i større grad brukes utdrag fra lærebøker. Slik kan det ryddes plass til flere og mer varierte pensumbidrag, både hva angår fokus på hhv. tekst og det visuelle, og ulike tilganger til journalistisk teori og praksis. Studentenes evaluering av om det benyttes varierte undervisningsformer i den organiserte undervisningen, og om det tilrettelegges for læringssituasjoner der studentene selv er aktive Studentene fortalte at det blir lagt vekt på aktivt deltakelse. Studentene i dagens kull setter pris på at de selv kan foreslå gjesteforelesere og folk fra praksisfeltet som kan bidra inn i undervisningen. Tidligere studenter meldte at de hadde foreslått mere bedriftskunnskap tidlig i studietløpet. Dette blant annet for å få bedre kjennskap til frilansvilkår, prising av oppdrag, og det å drive eget foretak. I følge tidligere studenter er dette fortsatt noe studentene mangler tilstrekkelig kunnskap om, og som de selv kan tenke seg å undervise studentene i, dersom det er aktuelt. Dagens kull ønsket også at kunnskap og ferdigheter knyttet til frilansing burde komme tidlig i studiet: «De lærer oss opp til å få fast jobb, å jobbe i en redaksjon, noe vi aldri kommer til å gjøre.» Det er tydelig at fagmiljøet ser denne utfordringen: i Utvalgsrapporten fra 2014 anbefales det å «legge vekt på entreprenørskap fra første dag». 13 Det ble fremhevet at underviserne ofte viste forståelse for tilbakemeldinger fra studentene, men at de ikke har mulighet til å foreta raske endringer i studiet. Dette gjør det enda vanskeligere å ligge «foran bransjen» i utvikling, mente de tidligere studentene. Utvalgets vurdering og anbefaling Studieprogrammet må gi et realistisk bilde a tilsettingsforhold og arbeidsvilkår i bransjen. Gitt at stadig færre vil oppleve å bli fast tilsatte i redaksjonen, bør studentene tidlig i studieforløpet få en innføring i entreprenørskap, frilansvilkår og prising. Samtidig skal studiet primært gi studentene et faglig grunnlag som de skal bygge videre på etter endt utdanning. På denne bakgrunnen anbefaler utvalget at innføringen i frilansarbeid beholdes i siste semester. Studentene ønsker et mer tilpasningsdyktig design på programmet der nye emner kan tilbys i takt med utviklingen i bransjen. Utvalget anbefaler at dette snarer løses med en utstrakt bruk av gjestelærere som kan bidra med oppdatert kunnskap i et godt sammensatt studieprogram. Kan bachelorstudiet i fotojournalistikk oppfylle kravene til god utdanningskvalitet innenfor dagens rammer? På grunn av betydelig utstyrsbehov er bachelor i fotojournalistikk plassert i kunnskapsdepartementets finansieringskategori D (faktor 1,5). Utdanningen er undervisningsintensiv med stor andel av praktiske oppgaver, og stort behov for både fototeknisk utstyr og spesialisert programvare for bildebehandling. Studentene må i tillegg selv betale for eget fotoutstyr til bruk i undervisningen. Undervisningen er krevende hva angår personalressurser til oppfølging av studentene. Mer undervisning i videoproduksjon og økt antall mindre innleveringer vil kreve både tett oppfølging og oppdatert utstyr – kanskje også nyrekruttering. Slik utvalget ser det vil disse forslagene til kvalitetsutvikling vanskelig kunne realiseres innenfor dagens finansieringsordning. Utvalget vurderer det slik at fotojournalistutdanningen ved HiOA er underfinansiert, og at manglende ressurser får negative konsekvenser for utdanningskvaliteten: Ved flere tilfeller nevnte representanter for dagens studentkull at tilbakemeldinger ikke ble gitt eller aktiviteter 13 Utvalgsrapport 2014: 13. Side 21 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA uteble fordi underviserne «ikke hadde tid». Studentene fremhevet at lærerne gir mye av seg selv, men at det kan synes som det er for få lærekrefter ved studiet. Når det gjelder behov for teknisk utstyr betyr den raske utviklingen i bransjen en særlig utfordring, slik det også er beskrevet i den interne utredningen fra mars 2014.14 En sammenlikning av nøkkeltall for fotojournalistutdanningene i hhv. Aarhus og Oslo viser at statstilskuddet pr. student er betydelig høyere i Danmark (hhv. ca. 92 000 DKK mot ca. 59 000 NOK).15 Kostnaden ved å tilby dagens studieprogram i fotojournalistikk, med den utstyrsparken som studiet krever, er allerede større enn midlene studiet får tildelt gjennom finansieringsmodellen. Fakultet for samfunnsfag og Institutt for journalistikk og mediefag har i de senere år til en viss grad forsøkt å løse dette gjennom interne overføringer ved fakultetet. Dette er imidlertid ikke en ordning de kan fortsette med på sikt. Departementets ekspertgruppe bemerker i sin rapport om finansiering i UH-sektoren at utdanningsinstitusjonene har lagt departementets kategorier til grunn i intern budsjettfordeling i langt større utstrekning enn forutsett. KDs ekspertgruppe anbefaler et nytt «finansieringssystem som ansvarliggjør institusjonene i større grad,» og som vil «øke institusjonsstyrenes ansvar for intern budsjettfordeling på egen institusjon».16 I den nye finansieringsmodellen foreslår KDs ekspertgruppe fire kategorier med vekting 1 – 1,4 – 1,8 – 3,5. Hvis fotojournalistikk blir plassert i kategorien «utstyrsintensive fag» vil de få uttelling i faktor 1,8. Og, dersom HiOA fortsetter å legge departementets kategorisering til grunn i sin fordeling av midler fra departementet, vil dette altså bety bedre finansiering for bachelor i fotojournalistikk. Men, gitt signalene om at institusjonene selv skal fordele midler i tråd med egen strategi, har Fakultet for samfunnsfag og institutt for journalistikk og mediefag en betydelig utfordring når det gjelder å fremme behovene for økt tilførsel av ressurser til sine praktiske medieutdanninger. Disse utdanningene er imidlertid ikke nevnt i HiOAs Strategi 2020.17 Dersom departementets nye finansieringsmodell og intern ressursfordeling ved HiOA ikke gir bedre økonomiske vilkår for bachelor i fotojournalistikk bør instituttet vurdere å avstemme antall studieplasser etter ressursbehovet. Et mulig tiltak kan være å gå tilbake til å kun ta opp studenter hvert annet år. Under Gudmund Hernes ble de ulike fagmiljøene innen medieutdanning tildelt «knutepunktfunksjoner». HiO (i dag HiOA) ble utpekt som knutepunkt for avisjournalistikk, og fotojournalistikken er et viktig element i dette. Knutepunkt-modellen er tidels utfaset, men arbeidsfordelingen mellom studiestedene består til en viss grad. HiOA har nasjonalt ansvar for utdanning innen fotojournalistikk, og en nedskalering av aktiviteten vil være svært uheldig for både bransjen og for fagfeltets utvikling. Utvalget oppfordrer derfor fakultet og institutt til å gjøre en ekstra innsats for å synliggjøre fotojournalistutdanningen både nasjonalt og innad i HiOA med henblikk på å styrke utdanningens økonomiske vilkår. Utvalgets oppsummering av utdanningens ressurser og behov I den interne rapporten fra mars 2014 foreslås en modell med tre fordypninger innen hhv. stillsfotografering, video, og visuell digital presentasjon. Beskrivelsen av fordypningen i visuell digital presentasjon er noe uklar i den interne rapporten, og hverken de studerende eller bransjerepresentantene uttrykker behov for en slik fordypning. Begge grupper etterlyser imidlertid ferdigheter innen videoproduksjon. Utvalget velger her å legge særlig vekt på tilbakemeldingene fra bransjen om behovet for allsidig kompetanse i årene fremover. Vi anbefaler derfor at fagmiljøet utvikler et studieprogram der videoproduksjon blir en enda tydeligere integrert og obligatorisk del av utdanningen i fotojournalistikk. 14 Utvalgsrapport, Fakultet for samfunnsfag 2014 og vedleggene til utredningen 1: Hva nå? 2: Fotofaget i dag. Se vedlegg 1, Nøkkeltall for fotojournalistutdanningene i Aarhus og Oslo. 16 Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill 2015: 81, se også s. 93. 17 http://www.hioa.no/Om-HiOA/Virksomhetsstyring/Strategier/Ny-viten-ny-praksis 15 Side 22 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA For å heve kvaliteten på bachelorprogrammet ytterligere anbefaler utvalget at - fotojournalistikk får en mer sentral plass i første semester, både gjennom oppgaveinnleveringer og et tydeligere fokus på det visuelle i fellesundervisningen. - studentene får anledning til å låne video- og fotoutstyr på HiOA og at programvare gjøres enklere tilgjengelig - praksisperioden utvides til minst 6 måneder og gjennomføres tidligere i studieløpet - studentene gis flere, kortere innleveringsoppgaver, får tilbakemeldinger vekselsvis i grupper, skriftlig, og én til én, og at flere av de fotojournalistiske arbeidene blir tydelig tellende i vurderingsformene. - Lærekrefter med særlig kompetanse på videoproduksjon tilføres, og at det engasjeres gjestelærere med kompetanse på videoproduksjon og redigering - fotojournalistikk får status som et «utstyrsintensivt fag» og at landets eneste fagmiljø innen fotojournalistikk tildeles tilstrekkelige midler fra HiOA slik at de også for fremtiden kan utdanne kandidater med relevant kompetanse av høyeste kvalitet. Side 23 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA DEL 2 UTDANNINGENS SAMFUNNSRELEVANS Arbeidsgivers vurdering av kandidatens kompetanse, ferdigheter og kunnskap I sine vurderinger av kandidatene fra fotojournalistutdanningen la informantene fra bransjen vekt på at viktigheten av allsidig kompetanse, snarere enn spesialisering. Kandidatene vurderes som kompetente, om enn med individuell variasjon. Det ble bemerket at fotojournalistutdanningen synes å ha fokus på større produksjoner. Disse blir vurdert som verdifulle, men det var et gjennomgående ønske at kandidatene i tillegg stiller med en mer realistisk forventning til de daglige oppdragene i redaksjonene. De ser gjerne at fotojournalistene bruker sin kompetanse tydeligere i mer tradisjonelle fotooppdrag og at de øver seg mere på å utvikle gode ideer til små og store saker som kan passe inn i de ulike redaksjonene. Når det gjelder ansettelser og oppdrag innen videoproduksjon foretrekker arbeidsgiverne fotojournalister med videokompetanse over fjernsynsfotografer. En av billedsjefene ordla seg slik: «Videokompetanse er ikke begrenset til teknikk, men viktig med journalistisk og dramaturgisk forståelse. Stillbildefotografer tenderer til å [ha] langt bedre evne til visuell framstilling enn tv-fotografer. Video er visuelt.» Representanter for bransjen ble også spurt om hvorvidt kandidatene mangler kompetanse på noe område. Svarene gjenspeiler vurderingene vi finner hos tidligere studenter og i dagens kull: Studiet gir for lite kompetanse på videoproduksjon. I tillegg har arbeidsgiverne registrert manglende ferdigheter innen lyssetting, og dramaturgi/historiefortelling. Samtidig er det tydelig fra bransjeintervjuene at stillbildet står sterkt. «Vi må ha stills til alle saker,» uttalte en av fotosjefene. En annen fotosjef beskrev situasjonen i bransjen som følger: «Stills fotografiet er veldig viktig fremdeles. Men en fotograf må kunne lage noe video også.[…] Du får ikke jobb hvis du ikke kan filme også. Når det er sagt, holder jeg stillbildet veldig høyt, og de som er stillsfotografer lager annerledes videoer enn VJ-er [videojournalister]. De har andre kvaliteter, lager vakrere bilder – man kan stoppe filmen når som helst og du har et vakkert bilde. VJ-er kanskje råere på klipping og historiefortelling.» Utvalgets vurdering og anbefaling I en tid hvor nye visuelle uttrykk, presentasjonsformer og plattformer utvikles har fotojournalister en viktig rolle å spille. De har en særegen kompetanse og et blikk som er ettertraktet. Utfordringen for fotojournalistutdanningen er å bidra til at studentene holder tritt med medieutviklingen – eller om mulig – ligger i forkant av den. Utdanningen må også sørge for at studentene oppøver større allsidighet og bedre videokompetanse. Som nevnt i del 1 mener utvalget dette kan løses ved å gi flere mindre oppgaver, øke undervisningen i portrett/lyssetting og å gi videoproduksjon en større plass i studieprogrammet. Utdanningen må legge vekt på hele den journalistiske prosessen, fra idé til presentasjon, og gjerne digital presentasjon. Det er samtidig viktig å holde fast i at fagmiljøet innen fotojournalistikk skal påvirke og bidra til å utvikle fotojournalistikken som fagfelt. Studentene vektla at fotojournalistikken må sette agenda og ikke bare la seg lede av strukturelle forhold i bransjen. Samtidig er det viktig at fagmiljøene lytter når studenter og arbeidsgivere trekker med samme konklusjoner: Videoproduksjon må få en sentral rolle i fotojournalistikken framover. Video kan brukes på kreative og visuelt interessante måter, og det er viktig at vi tar inn over oss at det fotografiske blikket kan videreføres i videoproduksjon. Samtidig er det viktig å styrke studentenes evne til å jobbe selvstendig uavhengig av redaksjon, da man i fremtiden ser for seg en mediesituasjon der veldig mange fotojournalister Side 24 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA jobber frilans, og må kombinere arbeidet for redaksjoner med selvstendige langtidsprosjekter. Vi foreslår at samtlige studenter oppfordres til å jobbe med fotojournalistiske prosjekter ved siden av arbeidet på utdanningen. Tiden det tar før kandidatenes første relevante jobb En undersøkelse foretatt av studenter ved fotojournalistutdanningen i 2011 viser at andelen frilansfotografer var 53% mens andelen fas ansatte var 44 %.18 Fordelt på kull er det tydelig at jo lengre fartstid fotojournalistene har, jo større er sjansen for fast tilsetting. De fleste respondentene i undersøkelsen hadde «frilanset i mange år og hatt flere vikariater». 19 En tilsvarende undersøkelse gjennomført i 2014 av kullene fra 2007-2010, viser at 68 % av respondentene jobbet som fotografer. Blant disse var 78 % frilansere, mens kun 18 % var fast tilsatte fotografer.20 De seks tidligere studentene utvalget intervjuet hadde alle sin hovedinntekt fra fotojournalistisk arbeid. De påpekte viktigheten av frilansoppdrag de hadde utført ved siden av studiene, samt sommerjobber og vikariater for å mestre arbeidsmarkedet. De tidligere studentene var likevel positive til økt intensitet i studiet og en økt andel praksis. Intervju med arbeidsgivere i bransjen viser at redaksjonene ansetter både erfarne og nyutdannede kandidater fra fotojournalistutdanningen. Det mest vanlige var at fotojournalisten hadde 2-3 års erfaring eller mer før ansettelse. Det er vanlig at studentene ved fotojournalistutdanningen gjør frilansoppdrag ved siden av studiene. Intervjuer med dagens studenter tyder på at de i noen grad prioriterer frilansoppdrag fremfor jevn jobbing med studierelaterte oppgaver, og at dette påvirker studentenes prestasjoner og studiemiljøet negativt. Tidligere studenter oppgir samtidig at de nettverk og relasjoner de bygget gjennom nettopp frilansoppdrag i studietiden ble viktige i etableringsfasen etter endt bachelorgrad. Utvalgets vurdering og anbefaling Gitt forholdene i dagens mediebransje støtter utvalget den interne rapporten fra 2014 som i stadfester at studiet må «legge vekt på entreprenørskap fra første dag». 21 Frilanskurset i siste semester er sentralt i dette, sammen med kontaktene og erfaringene studentene gjør seg i praksisperioden. Det å kunne sette ideer ut i live og skaffe finansiering til egne prosjekter er ferdigheter som kreves av dagens fotojournalister. I Aarhus er det mindre vanlig at fotojournalist-studentene jobber som frilansere. Dette kan dels skyldes tradisjon, men det kan også være at selve studieopplegget med hyppige, små innleveringer gjør at studentene må prioritere aktivitetene på campus. Den lange praksisperioden (to semestere) bidrar til at studentene får mye praktisk erfaring midt i studiet, og at nettverk bygges hovedsakelig i praksisperioden. To semestre med sammenhengende praksis gjør også at studentene er «sultne» på faglig fordypning og mer kreativt arbeid når de kommer tilbake til institusjonen etter endt praksis. Utvalgets forslag om å flytte praksis til vårsemesteret (se eget avsnitt om praksis i del 1) vil ventelig gjøre det mulig for studentene å bygge videre på nettverkene fra praksisperioden i sommermånedene, og ev. videre i arbeidet med en større innenriksreportasje. 18 Studentoppgave kandidat 151, 2011. Undersøkelsen hadde 52 respondenter fra kullene 1995-1997 og frem til 2005-2007. 19 Studentoppgave kandidat 151, 2011, s.11. 20 Studentoppgave kandidatene 402 og 406, 2014, s. 10. Undersøkelsen hadde 43 respondenter blant tidligere studenter, og svar fra 32 av 33 nåværende studenter. 21 Utvalgsrapport 2014: 13. Side 25 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA Hvor synlig utdanningen og studentene er i det offentlige rom Selv om omdømmeundersøkelsen i 2015 viser at institusjonen er godt kjent blant potensielle studenter, foresatte og virksomheter i Oslo og Akershus,22 er HiOA er en ny institusjon (fusjon 2011) og både institusjonsnavnet og utdanningene som tilbys der er fortsatt ukjente for mange. Også i den «gamle» Høgskolen i Oslo (opprettet 1994) var utdanningene nokså usynlige. ‘Journalisthøgskolen’ er imidlertid fortsatt et kjent og etablert begrep i Norge, men det er liten kjennskap til begrepet ‘fotojournalistikk’. Søk via mediemonitortjenesten Retriver på forekomsten av termene ‘fotojournalist’ ‘fotojournalistikk’ i perioden 1970-2014 gir følgende resultater: Frem til 2003 ble begrepet ‘fotojournalist’ svært lite brukt i norsk presse (under 25 treff), mens bruken av begrepet har økt markant i senere år (mer enn 60 treff i 2010 og mer enn 125 i 2014. ‘Fotojournalistikk’ hadde lavere forekomst i hele perioden og tangerte 30 treff først i 2007. I 2014 ble termen fortsatt brukt færre enn 50 ganger. Til sammenlikning ble termene ‘pressefoto’ og ‘pressefotograf’ færre enn ti ganger i 2014. Tallene gir en indikasjon på at fotojournalistikk som begrep har økt i utbredelse de siste tiårene. Dagens studentkull oppga imidlertid at fenomenet var ganske ukjent for dem da de skulle søke opptak. Flere studenter var selv ukjente med begrepet da de søkte til studiet: «Da jeg ‘fant’ studiet forstod jeg ikke hva det innebar å være ‘fotojournalist’». Studiet i fotojournalistikk får imidlertid oppmerksomhet når studenter fra HiOA vinner priser i Årets Bilde og andre bransjekonkurranser,23 men ellers er det lite omtale av både studiet og fotojournalistikk som fenomen. «Det er nesten en hemmelig utdanning» mente en av de nåværende studentene. HiOA er en statlig høgskole med begrensede midler til markedsføring og PR i forbindelse med rekruttering. Det er i hovedsak høgskolens eget merkevarenavn som gjøres kjent i kampanjer rundt søknadsfrister og studiestart, og de store helse- og velferdsutdanningene dominerer i presentasjonene. Markedsføringen av fotojournalistutdanningen ved HiOA er derfor lite synlig i det offentlige rom sammenliknet med private skoler som tilbyr utdanninger innen visuell kommunikasjon (Bilder Nordic, Noroff, Norges kreative fagskole). Studentene beskrev de private institusjonene som dyktigere til å invitere til relevante arrangementer som en del av det å bygge skolenes ry og merkevare. Som vi så i avsnittene om opptak i del 1 er antallet søkere dalende. I tillegg er et så vidt lite studiekull sårbart mht. frafall. Dersom fotojournalistutdanningen videreutvikles til et studium som kombinerer videojournalistikk og stillsfotografi vil studiet i enda større grad konkurrere om potensielle søkere til de private utdanningsinstitusjonene. I en slik situasjon er det viktig å gjøre en ekstra innsats for å vise fram studietilbudet ved HiOA for allmennheten generelt, og for aktuelle søkergrupper spesielt. Utvalgets vurdering og anbefaling Å vurdere utdanningens synlighet i det offentlige rom har vist seg vanskelig innenfor rammene av dette evalueringsoppdraget. Fotojournalistutdanningen og fagmiljøet det springer ut av er synlig i deloffentligheten som bransjen opererer i (inkludert DOK-festivalen, Årets Bildekonkurransen etc.). Det er historiene kandidatene og fotojournalistikken som sådan produserer, som best kan promotere kompetansen og fagfeltet. Utvalget stiller seg bak forslaget om en samlet presentasjon av studentenes arbeider på en nettside. 24 Dette vil ventelig kunne bidra til å 22 HiOAs omdømmekartlegging våren 2015 http://www.hioa.no/Mediabiblioteket/node_52/node_77369/node_77370/Omdoemmeundersoekelsen-2015oppsummert (konsultert 2. juli 2015) 23 For statistikk over priser tildelt studenter fra utdanningen i perioden 1997-2014, se Utvalgsrapport 2014. 8. 24 Utvalgsrapport 2014: 5. Side 26 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA gjøre studiet mere kjent for allmennheten, samtidig som det kan være med på informere potensielle søkere i rekrutteringsprosessen. Navnebytte er et mulig tiltak for å kommunisere tydeligere hva bachelorstudiet i fotojournalistikk består i. Fotojournalistikk er et begrep som brukes mest i bransjeinterne sammenhenger og er dårlig forstått i offentligheten. Den interne utvalgsrapporten fra 2014 lanserte benevnelsen «Bachelor i visuell journalistikk». Dette navnet uttrykker tydeligere at dette er snakk om en journalistisk utdanning som tilbyr noe annet enn en Bachelor i medier og kommunikasjon. Utvalget ønsker å vektlegge betydningen av fotoarbeidet i utdanningen, og anbefaler at studiet endrer navn til «Bachelor i foto- og videojournalistikk». Oppsummering av tiltak som kan bidra til å promotere fotojournalistutdanningen: - Bytte av navn til Bachelor i foto- og videojournalistikk - Nettside som presenterer studentene arbeider og som kan benyttes utstrakt i rekrutteringsarbeid og i markedsføring av HiOA - Rekrutteringstiltak som rettes direkte mot distinkte målgrupper (potensielle søkere) - Tiltak for å synliggjøre fagmiljøets og studentenes arbeider i offentligheten, gjerne vha. sosiale medier, HiOAs podcast «Viten & snakkis» etc. - Fortsette å invitere bransje, alumni, HiOA-samfunnet og andre interesserte til åpne fagrelevante arrangementer på høgskolen (lansering av nettsider, bokutgivelser etc. - Gjøre fotojournalistenes bilder mer synlige på campus: vise video og stills på noen av de mange monitorene på alle studiesteder. Utsmykning, periodiske utstillinger og/eller dedikert veggplass til fotojournalistenes arbeider også utenfor Pilestredet 48. - Jobbe med å skaffe nye samarbeidspartnere i omliggende bransjer/foretak, inkludert Oslo kommune Utvalgets oppsummering vedr. utdanningens samfunnsrelevans Det heter seg at «alle er fotografer i dag». Men, videojournalistikk er noe annet og noe mer enn et tekstlig innhold fremstilt på video: Bilder kan fortelle noe som tekst ikke kan. Fotojournalistene med utdanning fra HiOA bør ta mål av seg å være de som best kan formidle journalistikk visuelt. Fotojournalistene kan i tillegg levere autentiske, etisk funderte bilder med en profesjonalitet som den tradisjonelle journalisten – enn si det vanlige publikum – med kamera i hånd ikke kan levere. Dette handler om å kunne fortelle historier med bilder – vha. dramaturgi, visuell kompetanse og faglig fundert refleksjon. Fotojournalistutdanningen ved HiOA er eneleverandør av fotojournalister til den norske mediebransjen. Mediebransjen er under press. Våre undersøkelser viser at det uten tvil er bruk for fotojournalistenes kompetanse også i årene fremover, og at utdanningen regnes som relevant blant avtakerne i mediebransjen. En av informantene fra bransjen ordla seg slik: «Den visuelle journalistikken er i en god periode med sterk satsning på video og nye fortellermåter på nett. Det vil være bruk for personer som behersker stillfotografering og video i større nettsatsninger og her vil fotojournalister spille en viktig rolle.» HiOA må kjenne sin besøkelsestid og benytte utviklingen i bransjen – der det visuelle blir stadig mer vektlagt – til å utvikle utdanningsprogrammet innen fotojournalistikk, og til å synliggjøre utdanningen og kompetansen kandidatene har. Side 27 av 28 Ekstern evaluering, fotojournalistikk HiOA Oversikt over vedlegg 1. Sammenlikning nøkkeltall for fotojournalist-utdanningene ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole i Aarhus og ved HiOA 2. «Frafaldsrapport – Campus Vest, Journalist & fotojournalistuddannelsen» (Marts 2015) 3. Portrettforløpet i Aarhus: Eksempel på undervisning med mindre oppgaver og korte deadlines 4. Detaljer rundt ordninger for software ved DMJX 5. Kommentarer fra fagstaben ved fotojournalistikk, Institutt for journalistikk og mediefag, HiOA. Side 28 av 28 Vedlegg 1 Danmarks Medie‐ og Journalisthøjskole Udvalgte nøgletal for Fotojournalistuddannelsen Nøgletal og specifikation 2013 2014 Studieaktivitet i STudenterÅrsværk Antal STÅ/teori Antal STÅ/praktik 51,5 21,5 47,21 20,5 30 4 19 6 Antal udvekslingsstuderende Indgående Udgående En indgående udvekslingstsuderende indgår typisk med 0,5 STÅ i teori‐STÅ ovenfor Statstillskud, DKK Teori‐STÅ Færdiggørelsestakst Fællesudgift‐taxameter Bygnings‐taxameter Praktik‐STÅ Sum statstillskud 48 300 15 000 8 200 8 900 12 100 92 500 48 400 15 100 7 500 8 900 12 100 92 000 Teori‐STÅ udbetales efter beståede eksaminer ved undervisningsforløb på højskolen Færdiggørelsestakst udbetales hver gang en studerende færdiggør sin uddannelse Fællesudgift‐ og bygningstaxameter er aktivitetsafhængige tilskud, der er udbetales i takt med teori‐STÅ Praktik‐STÅ udbetales efter gennemførte praktikforløb Lønomkostninger Løn til fastansatte undervisere * Løn til timelærere * Løn til censorer * Honorarløn uden årsværk Sum for lønomkostninger Medarbejder‐årsværk * Andre omkostninger end løn Heraf afskrivninger på udstyr 1 195 000 648 000 30 000 312 000 2 185 000 1 210 000 606 000 29 000 204 000 2 049 000 3,6 3,5 450 000 83 000 443 000 136 000 Opgjort 9. januar 2015 af Hans Ole Stoltenborg på baggrund af udtræk fra højskolens studieadministrative system og regnskabsystem. Satser for statstilskud findes på www.ufm.dk, søg efter "Takstkatalog" 1/2 Vedlegg 1 Høgskolen i Oslo og Akershus Utvalgte nøkketall for bachelor i fotojournalistikk Nøkkeletall og spesifikasjon 2013 2014 31 31 0 1 0 1 Statstilskudd, NOK Inkluderer tidleling pr studieplass, pr produserte studiepoeng og utveksling 1 981 268 2 015 261 Studieaktivitet, målt i heltidsekvivalenter Antall utvekslingsstudenter Indgående Utgående her har vi ikke tilgang til mer detaljerte tall Utregnet pr. student (34 studenter) 58 273 59 272 1 971 157 151 753 63 896 0 2 186 806 2 073 343 165 901 63 896 18 000 2 321 140 2,8 2,8 129 000 93 000 Lønnsomkostninger Lønn til fast ansatte Lønn til timelærere Lønn til sensorer Lønn til andre Sum for lønomkostninger Medarbeider‐årsværk Andre omkostninger diverse drift Tall hentet fra rev. Budsjett 5. september 2013 og 19. oktober 2014 av Knut Sverre Bjørndalen Rødang, seksjonssjef økonomi, fakultet for samfunnsfag 2/2 FRAFALDSRAPPORT- CAMPUS VEST JOURNALIST- & FOTOJOURNALISTUDDANNELSEN 1 .MARTS – 31. AUGUST 2014 (F14) Christina Falkenberg - marts 2015 INDHOLDSFORTEGNELSE 1. INDLEDNING 2. MARKANTE RESULTATER 3. UDMELDELSER 4. ALDERSFORDELING 5. TIDSPUNKT FOR UDMELDELSE 6. ÅRSAGER TIL UDMELDELSE 7. OPTAGELSESFORM 8. FRAFALD OG NY UDDANNELSE 9. ORLOV 10. KOMMENTARER OG OVERVEJELSER 1 1 1 4 6 7 8 9 10 10 1. INDLEDNING I foraret 2014 er der udmeldt 12 studerende – hvoraf alle udmeldte er journalister og ingen er fotojournalister. Dette er det laveste antal udmeldte, som hidtil er blevet registreret. I trad med tidligere undersøgelser af frafald pa Journalistuddannelsen, med undtagelse af forarssemesteret 2013 og efterarssemesteret 2013, udgør mændene igen flertallet af de udmeldte – svarende til, at 9 af de 12 udmeldte fra Journalistuddannelsen er mænd. Dvs. at 75 % af de udmeldte mænd og 25 % er kvinder. 2. MARKANTE RESULTATER Et markant fald i antal udmeldte generelt Flertallet af udmeldte er mænd – hele 75 % Usædvanligt fa kvinder har udmeldt sig (3 kvinder) Flertallet af de udmeldte er frivilligt udmeldt (75%) Der er kun 3 administrative udmeldinger – heraf er alle mænd 3. UDMELDELSER Tabel 1 viser hvordan de udmeldte studerende fordeler sig pa de to uddannelser. Tabellen viser samtidig udviklingen over de seneste seks semestre. Set i forhold til de fem forrige semestre er der sket et markant fald i antal udmeldte. Tabel 1. Fordeling af udmeldte studerende på uddannelser. Journalistuddannelsen Forar 2014 f) Efterar 2013 e) Forar 2013 d) Efterar 2012 c) Forar 2012 b) Efterar 2011a) Fotojournalistuddannelsen Antal udmeldte Indskrevne Andel af indskrevne Antal udmeldte Indskrevne Andel af indskrevne 12 1059 1,1% 0 71 - 23 1058 2,2% 4 69 5,8% 18 1062 1,7% 1 73 1,4% 19 1032 1,8% 0 73 - 27 1024 2,6 % 0 71 - 32 1018 3,1 % 0 - - a) Tallene er opgjort pr. 02.09.2011 b) Tallene er opgjort pr. 02.03.2012, c) Tallene er opgjort pr. 01.09.12, d) Tallene er opgjort pr. 01.02.13, e) Tallene er opgjort pr. 01.09.13 f) Tallene er opgjort pr. 01.03.2014. 1 Christina Falkenberg – marts 2015 Figur 1: Udmeldte studerende fordelt på uddannelser Antal Antal udmeldte studerende fordelt på uddannelse 35 30 25 20 15 10 5 0 32 27 23 19 18 12 4 1 0 0 0 E11 F12 E12 F13 Periode E13 Fotojournalister Journalister 0 F14 Tabel 2 viser, hvordan frafaldet i den seneste periode fordeler sig pa de to uddannelser og pa køn. Her udgør de udmeldte mandlige studerende den største procentvise udmelding. Tabel 2. Frafald fordelt på køn og uddannelse F14 (Procent i parentes). Mænd Kvinder Total - - - Journalistuddannelsen 9 (75 %) 3 (25 %) 12 Total 9 (75 %) 3 (25%) 12 Fotojournalistuddannelsen 2 Christina Falkenberg – marts 2015 Figur 2 viser udviklingen i kønsfordelingen af de udmeldte studerende set over de seneste seks semestre. Den procentvise andel af antallet af udmeldte kvinder har igen været faldende, og er den laveste andel hidtil malt. Den procentvise andel af antallet af udmeldte mandlige studerende er i samme ombæring steget, men samtidig skal det papeges, at summen af udmeldte samlet set er meget lav. Figur 2. Frafald fordelt på køn efterår 2011 – forår 2014 Procent Antal udmeldte studerende fordelt på køn 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 72% 28% 75% 66% 63% 33% 63% 37% 67% 37% 33% 25% Mænd Kvinder E 11 F 12 E12 F 13 Periode E13 F14 Frafald opgøres pa to former – administrativ udmelding, som er forarsaget af, at den studerende udmeldes som følge af det regelsæt, som uddannelsen er underlagt, og frivillig udmelding, som den studerende selv har valgt. I tabel 3 ses fordelingen i dette semester pa administrativ versus frivillig udmelding, samt fordelingen heraf pa køn. Tabellen viser, at flertallet af de udmeldte 75%, har udmeldt sig frivilligt. Som arsag til den frivillige udmelding angives ønsket om ny uddannelse, indholdet pa uddannelsen var andet end forventet, samt personlige arsager. Tabel 3. Frafald fordelt på køn og frivillig/administrativ udmelding Mænd 3 Kvinder Total Antal Procent Antal Procent Antal Procent Administrativ udmelding 3 25 % - - 3 25 % Frivillig udmelding 6 75% 3 100 % 9 75 % Total 9 3 100% 12 100% 100% Christina Falkenberg – marts 2015 Tabel 4 viser udviklingen af ovenstaende (tabel 3) over de seneste seks semestre. I forhold til forrige semester er det usædvanligt, at antallet af administrativt frameldte er faldet markant, heraf ingen kvinder og kun 3 mænd. Samtidig har der ogsa været et fald i frivilligt udmeldte sammenlignet med de tidligere semestre bade samlet og fordelt pa køn. Tabel 4. Frafald fordelt på køn og frivillig/administrativ udmelding Administrativ udmelding F14 E13 F13 E 12 F 12 E 11 Frivillig udmelding Mænd Kvinder Mænd Kvinder 3 (100%) - 6 (67%) 3 (33%) 8 (67%) 4 (33%) 10 (67%) 5 (33%) 4 (57%) 4 (33%) 3 (43%) 8 (67%) 4 (57%) 3 (25 %) 3 (43%) 9 (75%) 12 (66,7%) 2 (22,2%) 6 (33,3%) 7 (77,8%) 17 (73,9%) 4 (44,4%) 6 (26,1%) 5 (55,6%) 4. ALDERSFORDELING I tabel 5 fremgar det, at der igen i dette semester er flest udmeldte under 30 ar. Antallet af udmeldte over 30 ar er forholdsvist stabilt, dog med en lille stigning i forrige semester. Tabel 5. Frameldte fordelt mellem køn og alder på udmeldelsestidspunktet Forar 2014 20-24 ar 25-29 ar 30-35 ar >35 ar Mand 2 4 2 1 Kvinde 2 - - 1 4 2 2 20-24 ar 25-29 ar 30-35 ar >35 ar Mand 2 9 3 4 Kvinde 5 2 - 2 11 3 6 Ald Alder ved udmeldelse Total 4 Efterar 2013 Alder ved udmeldelse Total 4 7 Christina Falkenberg – marts 2015 Forar 2013 20-24 ar 25-29 ar 30-35 ar >35 ar Mand 1 3 2 1 Kvinde 9 2 - 1 5 2 2 20-24 ar 25-29 ar 30-35 ar >35 ar Mand 1 3 2 1 Kvinde 7 5 - - 8 2 1 Alder ved udmeldelse Total 10 Efterar 2012 Alder ved udmeldelse Total 8 I tabel 6 ses sammenhængen mellem køn og alder, nar der kontrolleres for udmeldelsestype. Tabel 6A viser fordelingen pa køn og alder for de frivilligt udmeldte, og tabel 6B viser samme fordeling for de administrativt udmeldte. De fleste af de frivilligt udmeldte befinder sig næsten jævnt fordelt i alle alders kategorierne. Hvad angar de administrativt udmeldte, er der kun registreret 3 administrative udmeldinger i alt, hvilket udgør et spinkelt sammenligningsgrundlag for tendenser sammenlignet med tidligere semestre. Tabel 6. Udmeldte fordelt mellem køn og alder på udmeldelsestidspunktet ved hhv. frivillig og administrativ udmeldelse. Tabel 6A – Forår 2014 Alder ved udmeldelse for frivilligt udmeldte Alder ved udmeldelse Mand Kvinde Total 5 20-24 år 25-29 år 30-35 år >35 år 1 2 2 1 - - 1 2 2 2 2 3 Christina Falkenberg – marts 2015 Tabel 6B – Forår 2014 Alder ved udmeldelse for adm. Udmeldte 20-24 år 25-29 år 30-35 år >35 år Mand 1 2 - - Kvinde - - - - Total 1 2 - - Alder ved udmeldelse 5. TIDSPUNKT FOR UDMELDELSE I tabel 7 ses udviklingen i tidspunktet for udmeldelsen over de seneste fire semestre. Størstedelen af de udmeldte har de tidligere semestre særligt været pa 1. semester, samt 2. og 3. semester. I dette semester har størstedelen af udmeldinger været ligeligt fordelt pa 2. og 3. semester, og i praktikperioden. Derudover har der igen været et fald af udmeldinger pa 7. og 8. semester. Tabel 7. Tidspunkt for udmeldelse. Forår 2014 Forår 2013 Efterår 2012 Antal Procent Antal Procent Antal Procent Antal Procent 1. semester 1 8% 3 11% 4 21% 1 5% 2. semester 3 25% 5 19% 5 26% 7 37 % 3. semester 3 25% 10 37% 3 16% 6 32 % Praktik-periode 3 25% 3 11% 5 26% 3 16 % 7. semester 2 17% 4 15% 0 0 1 5% 2 7% 2 11% 1 5% 27 100% 19 100% 19 100% 8. semester Total 6 Efterår 2013 - - 12 100% Christina Falkenberg – marts 2015 Tabel 8 viser tidspunktet for udmeldelse alene for de frivilligt udmeldte. Tallene stemmer stort set overens med de forrige semestre, hvor frafaldet er højest pa 2. og 3. semester. Tabel 8. Tidspunkt for udmeldelse for de frivilligt udmeldte. Forår 2014 Antal Procent 1. semester Efterår 2013 Forår 2013 Efterår 2012 Forår 2012 Antal Procent Antal Procent Antal Procent Antal Procent 1 11% 3 20% 3 30% 1 8% 7 37% 3 33% 3 20% 4 40% 6 50 % 6 32% 3. semester 2 22% 4 26% 2 20% 2 17 % 3 16% Praktikperiode 1 11% 1 7% 1 10% 2 17 % 2 11% 7. semester 2 22% 3 20% - - 1 8% 1 5% 8. semester - 1 7% - - - - - - Total 9 15 100% 10 100% 12 100% 19 100% 2. semester 100% 6. ÅRSAGER TIL UDMELDELSE Figur 3 viser en oversigt over udviklingen i fordelingen mellem de to former for udmeldelse set over de seneste seks semestre. Fra og med efteraret 2012 er der i modsætning til de tidligere semestre flest frivilligt udmeldte, hvilket topper i dette semester med 75%. Figur 3: Udmeldte studerende fordelt på udmeldingstype Procent Udmeldte studerende fordelt på udmeldelsestyper 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 66% 34% 58% 42% 30% 63% 37% 56% 44% 25% Administrativt udmeldt Frivilligt udmeldt E11 7 75% 70% F12 E12 F13 Periode E13 F14 Christina Falkenberg – marts 2015 I tabel 9a ses de arsager, som de frivillige udmeldte har angivet. Der kan angives mere end en arsag, hvorfor antallet af arsager kan overstige antallet af frivilligt udmeldte. I denne undersøgelse har en valgt ikke at svare. Som vanligt er det ønsket om at søge ind pa en anden uddannelse, der oftest angives som arsag til udmeldelsen. Denne gang har to af de studerende ogsa angivet at de har faet fast job, som arsagen til deres udmeldelse. Tabel 9a. Liste over årsager til udmeldelse for frivilligt udmeldte (Forår 2014) Årsager Antal Søgt/ vil søge ind pa anden uddannelse 4 Personlige arsager 2 Har faet fast job 2 Studiet indeholdt andet end forventet 1 I nedenstaende tabel ses arsagerne til de 3 administrative udmeldelser. Specielt udmeldelse pa grund af manglende ansøgning om dispensation til ekstra eksamensforsøg er oftest arsagen, hvilket ogsa i denne undersøgelse gælder for to af de administrativt udmeldte. Derudover er 1 faldet for tidsfristen for studieinaktivitet, som er et ar. Tabel 9b. Liste over årsager til udmeldelse for administrativt udmeldte (Forår 2014). Årsag Antal 3. forsøg til eksamen (Ikke søgt dispensation efterfølgende) 2 Studieinaktivitet 1 Total 3 7. OPTAGELSESFORM Af de 12 udmeldte Journaliststuderende er halvdelen af de udmeldte optaget direkte og den anden halvdel via samtale. Udviklingen over de seneste seks semestre ses i figur 4. Som det ses har tendensen været, at det er de direkte optagne, der star for flertallet af udmeldinger. I dette semester har de udmeldte været ligeligt fordelt mellem de to optagelsesformer, men igen bør det nævnes, at der samlet kun har været 12 udmeldte i alt. 8 Christina Falkenberg – marts 2015 Figur 4. Udmeldte studerende fordelt på optagelsesform. Procent Udmeldte fordelt på optagelsesform 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 74% 63% 56% 63% 37% 50% 50% 47% 37% 37% 44% Optaget ved samtale 26% Optaget direkte E11 F12 E12 F13 Periode E13 F14 8. FRAFALD OG NY UDDANNELSE Frafald kan kategoriseres bade som et negativt frafald og et positivt frafald. Sidstnævnte dækker over de, der udmeldes pa en uddannelse, men optages pa en anden. Det negative frafald er de, der ikke søger ind pa en anden uddannelse efterfølgende. Figur 5 viser denne fordeling set over de seneste syv semestre. I dette semester er tallene ikke sa markante, som de var forrige semester, men der er igen flest, der ikke er under uddannelse. Det bør nævnes, at tallene kun viser de studerende, der modtager SU, da det er den made registreringen af optag pa en ny uddannelse er foretaget i denne undersøgelse. Derudover er tallene trukket forholdsvist kort efter udmeldelsestidspunktet, hvilket kan betyde, at de udmeldte endnu ikke har naet at søge ind pa en ny uddannelse. Figur 5. Frafald og ny uddannelse Frafald 90% 81% 80% 70% 65% 69% 66% 58% 60% 44% 50% 40% 35% 30% 42% 58% 56% 44% 42% 31% Ikke under uddannelse 19% 20% 10% 0% F11 9 E11 Under uddannelse F12 E12 F13 E13 Christina Falkenberg – marts 2015 F14 Tabel 10 viser en oversigt over de uddannelser, som udmeldte studerende er indskrevet pa pr. december 2014. Tabel 10. Nye uddannelser for udmeldte studerende Pædagog, VIA UC 1 Statskundskab, AU 1 Lærer, VIA UC 1 Humaniora, AU 1 Jordbrugsteknolog, Erhvervsakademi Aarhus 1 9. ORLOV Vi har ønsket at belyse en evt. sammenhæng mellem orlov og udmeldelse, for at kunne malrette vejledningsindsatsen over for studerende, som ønsker orlov, er pa orlov eller kommer tilbage fra orlov. Ud af de 12 udmeldte studerende i 5 studerende haft orlov i løbet af deres studie. Figur 6 viser en oversigt over de typer af arsager, der har været til orlov i studieperioden. 2 har haft orlov uden at angive arsagen, hvorfor vi ikke kan vide, om orloven skyldes studietvivl, tvungen orlov eller noget helt andet. Da initiativet er nyt, og der er fa og sparsomme oplysninger, er der endnu ikke data nok til at konkludere mere, end at 42% af de udmeldte har været pa orlov inden udmeldelsen. Figur 6. Årsager til studerende på orlov i perioden fra 2007 - 2014. ÅRSAGER TIL ORLOV ANTAL Arbejde Sygeorlov Årsag ukendt 1 2 2 10. KOMMENTARER OG OVERVEJELSER Der har i forarssemesteret 2014 været et rekordlavt frafald pa journalist- og fotojournalistuddannelsen. De fleste har udmeldt sig frivilligt, og det har de gjort i starten af uddannelsen – primært fordi uddannelsen indeholdte noget andet end forventet. Som noget nyt er der i denne rapport medtaget, hvor mange af de frameldte, der har været pa orlov, og hvorfor de har været pa orlov. Det bliver interessant, nar der er mere datamateriale at arbejde med. Følgende bør (stadig) overvejes: 10 Hvordan afstemmes de studerendes forventninger til, hvad studiet indeholder? - Studiets indhold og ønske om ny uddannelse er oftest hovedarsagen til udmeldelse. Hvilke ikke-faglige grunde kan der være til frafald; er de flyttet langt hjemmefra, kommer de fra uddannelsesfremmede hjem, har de sociale vanskeligheder etc. Kan vi sikre en endnu bedre forstaelse af studiets faglige indhold blandt vores ansøgere, sa de har et endnu bedre udgangspunkt for at være sikre pa, at uddannelsen er noget for dem? Christina Falkenberg – marts 2015 11 Bør der planlægges flere særlige vejledningsinitiativer med udgangspunkt i frafaldrapporternes resultater herunder; studerende der ønsker orlov, er pa orlov eller er vendt tilbage fra orlov samt studerende som er pa uddannelsens sidste halvdel. Christina Falkenberg – marts 2015 Vedlegg 3 2. semester fotojournalister efterår 2014 Portræt Undervisningsplanen fortæller at dette forløb drejer sig om: - At lære de studerende at portrættere folk ærligt, samt at give de studerende værktøjer, til at lave gode portrætter og finde ideer til disse. At de studerende præsenteres for forskellige redskaber til at lave portrætter: miljøet, baggrunden og omgivelserne. At møde folk i deres miljø og lave troværdige og ærlige portrætter af dem. Der arbejdes med alle former for fotografiske portrætter både til aviser, magasiner og lignende. Undervisere Mads Greve Lokale 804 [email protected] Direkte tlf.: 89 440 388 Mobil: 28 18 31 21 Mathilde Bech [email protected] Mobil: 30 22 73 15 Program Onsdag. 29. oktober 9-‐11: Portrætopgave på skolen. (Hemmelig: alle fik 5 min med samme person i samme rum: Aflever to forskelllige portrætter en time efter.) 11-‐14: Joachim Adrian, Politiken, viser sine portrætter og fortæller om sine metoder. Torsdag 30. oktober Opgave: I skyder portræt i miljø. Fredag 31. oktober Kl. 9.00-‐11.30 -‐ lokale 802 – Mathilde Bech Feedback på portræt i miljø. Vi ser eksempler på Gruppeportræt – Opgave: I skyder Gruppeportræt Mandag 3. November – læg mærke til tidspunktet! Kl. 12.00 -‐ lokale 802 – Mathilde Bech Feedback på Gruppeportræt. 1/2 Vedlegg 3 Tirsdag 4. November kl.9.15 nede i byen – herefter feedback på skolen fra kl.13.15 Opgave: Vi mødes på hjørnet af Gammel Munkegade og Nørregade. Medbring fotogrej til portræt-‐opgave (Hemmelig opgave: Fotografer kunstner i sit miljø: 8 min, 2 billeder) Bagefter feedback på skolen Onsdag 5. november Opgave: I skyder opgaven Par Torsdag 6. november Kl. 10.00 – lokale 802 – Mads Greve Fotojournalist Ricky Molloy viser og fortæller om sine portrætter www.rickymolloy.com Derefter feedback på Par Vi ser eksempler på forestående opgave Portrætserier. Fredag 7. november Opgave: I skyder Portrætserier. Mandag 10. november I skyder Portrætserier. Tirsdag 11. november I skyder Portrætserier. Onsdag 12. november Portrætserier redigeres Torsdag 13. november Kl. 9.00, lokale 802 – Mads Greve Portrætserier evalueres. Fredag 14. november Kl. 9.00, lokale 802 – Mads Greve Portrætserier evalueres. Til hver opgave medbringer I en hard disk/usb stick med en mappe med de(t) photoshoppede billede(r) og en anden mappe med alle råfiler konverteret til jpg. Hvis I afleverer et sort/hvid foto, er det en god ide at konvertere råfilerne til sort/hvid også, især hvis når I skal aflevere serier. Det gøres let med en action i photoshop. Mathilde Bech/Mads Greve, oktober 2014 2/2 Vedlegg 4 It-medarbejder på DMJX Aarhus om software til fotojournalisterne: ‘Adobe er gået i skyen og derfor har vi en ‘site’ -‐licens som dækker alle DMJX’ Adobe programmer til alle vores ansatte samt alle de maskiner vi har i labs til de studerende. Prisen er noget man forhandler direkte med Adobe om. Ang. Photo Mechanic køber vi en licens til alle maskiner som fotojournalisterne (studerende og ansatte) og de koster ca. 550kr første gang. Må jeg komme med et indput : Det er vigtig at have gode, stabile computere, som hele tiden er opdaterede. Det er også vigtig at have gode printere (vi har en Xerox Color 560 med stor efterbehandler.) Disse nævnte ting er noget som jeg ved tiltrækker unge som søger ind.’ John Werner, DMJX. Vedlegg 5 Kommentarer fra fagstaben og instituttleder til ekstern evaluering (foreløpig rapport) av bachelorstudiet i fotojournalistikk ved HiOA Kommentarene følger vedlagt og er inndelt i følgende: - Kommentarer på overordnet/strukturelt nivå. - Kommentarer punkt for punkt til evalueringsrapporten, ført i pennen av høgskolelektor Jon Petter Evensen på vegne av fagstaben. - Et vedlegg med eksempel Rapporten er også sendt til de to tillitsvalgte for fjorårets 1. og 2. klasse. Deres eventuelle kommentarer vil bli videresendt når de foreligger, antagelig mandag 31. august. Vennlig hilsen Anne Fogt, instituttleder 27.8. 2015 1 Vedlegg 5 Kommentarer på overordnet/strukturelt nivå: Rapporten fra det eksterne evalueringsutvalget supplerer rapporten Utviklingen av fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (2014) som instituttet selv tok initiativ til. Vi oppfatter utvalgets vurderinger og anbefalinger som en ytterligere understreking av de utfordringene instituttet står overfor hva angår fotojournalistutdanningen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at studiet i dag har 12 studieplasser på hvert klassetrinn, altså totalt 36 studieplasser (se s. 4 siste linje i rapporten.) Utvalget har vurdert det slik at den grundige interne utredningen i 2014 i tilstrekkelig grad redegjorde for fagmiljøets vurdering av studiets ressurser, behov og samfunnsrelevans, og det er derfor ikke gjennomført egne intervjuer med representanter for fagmiljøet. Vi vil påpeke at utvalget som ble nedsatt av instituttet, besto av en enkelt person fra fagstaben samt eksterne (tidligere studenter og folk fra bransjen). Det er derfor ikke gitt at egne intervjuer med representanter for fagmiljøet ville ført til samme konklusjon som i utredningen fra 2014. Video og multimedia Fagmiljøet er enig i utkastet til evalueringsrapport hva angår at videoproduksjon gjøres til en integrert del av studiet og ikke skilles ut som et enkelt kurs eller en egen spesialisering. Vi er imidlertid ikke enig i at kompetanse på video må gjenspeiles i opptakskriteriene. Det bør fortsatt være mulig å få plass på utdanningen i fotojournalistikk uten å ha videokompetanse spesielt. For øvrig støtter vi utvalgets vurderinger og anbefalinger på dette punktet og viser til utvalgsrapporten fra 2014 som anbefalte en tredelt fordypning i programplanen med stillsfotografering, video og visuell-digital presentasjon. Oppbyggingen av studieplanen Praksis: Hvis praksis skal økes og nærme seg omfanget som man har i Danmark, må utdanningen bli fireårig – slik som i Danmark. Dette går imot det norske systemet som bygger på Bolognamodellen med treårig bachelor. Det er ulik oppfatning i fagstaben om utdanningen bør bli fireårig: En av de faglig ansatte mener praksis bør bli lengre og utdanningen fireårig slik som i Danmark, mens de øvrig mener praksisperiodene til sammen gir kandidaten tilstrekkelig erfaring til å starte på en jobb i bransjen, se nærmere utdypning i vedlegget. Instituttleder ser verdien av en fireårig utdanning som gir rom for mer fordypning og praksis, men innser at Norge har et annet forhold til Bolognamodellen enn det Danmark har / har hatt. 2 Vedlegg 5 Vi er enig i forslaget om å bytte om emnene reportasje i 3. semester og feature i 4. semester, og det vil da være naturlig å døpe feature om til reportasjekurs slik at studentene får en innføring reportasje før de starter på reportasjeprosjektet deres. Bortsett fra dette ønsker vi å beholde strukturen i utdanningen slik den er i dag. Pensum Pensum i første semester er gjennomgått i undervisningsåret 2014/2015 og ny pensumliste trer i funksjon fra høsten 2015. (Rapporten s. 8 øverst). Vurderingsformer Praksis for vurdering er under kontinuerlig overvåking/utvikling, ikke minst med henblikk på hvordan vi best mulig kan øke betydningen av læringsprosessen. Vi oppfatter at utvalgsrapporten på dette punktet som nok så overensstemmende med dagens virkelighet og ser ingen grunn til, på bakgrunn av rapporten, å endre vurderingspraksis i det vesentlige. Internasjonalisering Utdanningen i fotojournalistikk og instituttet generelt har vært opptatt av å ha en internasjonal dimensjon, og vi er enig i at dette kan synliggjøres enda mer i programbeskrivelsen. Utvalget oppfordrer til vurdering av om sjette semester skal ha et obligatorisk utenlandsforløp, eller om de skal kunne velge en større innenriksreportasje. I nåværende 3. semester produserer studentene en innenriksreportasje (den som av utvalget er foreslått flyttet til 5. semester). Vi anser ikke en ny innenriksreportasje i 6. semester som et hensiktsmessig alternativ til utenriksreportasje. Utvekslingsmuligheter er alt i dag likestilt med utenriksreportasjen i den forstand at studenter kan dra på utveksling i 6. semester, se programplanen s. 6. Utvalget oppfordrer instituttet til å styrke det nordiske samarbeidet. Vi har ved flere anledninger tatt initiativ til workshops på tvers av landegrensene (Sverige og Danmark), og i få tilfeller har dette blitt en realitet. Våre initiativ er imidlertid ikke fulgt opp, men vi bør benytte den nordiske samarbeidskomiteen for journalistutdanninger til også å gjelde samarbeid om fotojournalistutdanning. Vi hadde ikke klart å få inn denne internasjonale dimensjonen i undervisningen uten støtte fra ulike samarbeidspartnere. Vi bruker i dag ikke interne økonomiske ressurser på internasjonaliseringen i 6. semester, og den læreren som er dedikert 6. semester måtte uansett ha sin lønn – hva enten han jobber her eller i Asia. 3 Vedlegg 5 Finansiering Denne saken er nå prioritert også på fakultetsnivå. Vi arbeider for å overbevise KD/politikerne om at utdanningene ved IJM (og tilsvarende utdanninger i landet) bør være i den nye kategorien for utstyrsintensive utdanninger. Dersom dette blir resultatet, må vi følge opp overfor høgskoleledelsen slik at de følger opp tildelingen og ikke endrer på den ut fra lokale forhold. En eventuell kategoriendring vil bety at vi ikke fortsetter å gå med underskudd, men vil neppe gi oss tilstrekkelig med midler til samtlige satsninger som ligger i utvalgets evaluering. Vi må med andre ord fortsette med streng prioritering innenfor gitte rammer. Implementering av video har førsteprioritet. Vi er ikke enig i at et mulig tiltak for å bedre finansieringen kan være kun å ta opp studenter hvert år. Dette løser ikke utdanningens økonomiske problemer, heller tvert om slik som finansieringssystemet fungerer i dag og slik som det er lagt opp til å fungere i framtiden. Markedsføring Utvalget påpeker at markedsføringen av fotojournalistutdanningen er lite synlig i det offentlige rom sammenliknet med private skoler. (S. 23). Det vises videre til at studentene beskriver de private institusjonene som dyktigere til å invitere til relevante arrangementer som en del av det å bygge skolenes ry og merkevare. Instituttet deler oppfatningen av at vår viktigste markedsføring er å gjøre fotojournaliststudentene synlige over alt, og det er derfor vi bruker ressurser bl.a. på å delta i festivaler og gjøre studentarbeidene kjent for fotografer både nasjonalt og internasjonalt. I 2014 startet arbeidet med å etablere alumni ved fotojournalistutdanningen, og dette er et av våre bidrag til å bygge opp under merkevaren vår undervisning i fotojournalistikk. Vi tar gjerne imot mer drahjelp fra høgskolen, jf. satsingen på studentrekruttering til HiOA, for å få tak i de beste søkerne. Fotojournalistiske prosjekter og jobb Vi er ikke enig i utvalgets forslag om å oppfordre samtlige studenter til å jobbe med fotojournalistiske prosjekter ved siden av arbeidet på utdanningen. Studentene må gjennomføre store prosjekter på utdanningen, og hvis de i tillegg skal ha press på seg for å gjennomføre store prosjekter på fritiden, vil dette kunne gå ut over læringsprosessen på utdanningen. For øvrig er vi enig i at studentene i enda høyere grad må forberedes på at fotojournalistisk arbeid betyr like mye rutinearbeid som kreativ utfoldelse. 4 Vedlegg 5 Førstelinjetjeneste og resepsjon Utvalget tar opp behovet for en førstelinje som kjenner instituttet, utstyrsbehov og studentene. Vi mener vi har det i form av koordinator for hver klasse. I tillegg etterlyser utvalget backupordninger i studieadministrasjonen. Slik administrasjonen ble omorganisert fra 1. januar 2015, skal det være backup-ordninger i administrasjonen. En resepsjon P 48 i 1. etasje vil kunne demme opp for en del spørsmål som gjelder for alle utdanningene i P 48, og ønsket om en resepsjon deles av fagstaben. KOMMENTARER punkt for punkt til foreløpig rapport, ekstern evaluering av bachelorstudiet i fotojournalistikk ved HiOA Det eksterne utvalgets rapport supplerer rapporten Utviklingen av fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (2014), med konkrete innspill og data samlet inn gjennom intervjuer med studenter og blant bildesjefer i bransjen. Utvalgets vurderinger og anbefalinger er en ytterligere understreking av de utfordringene vi i fagstaben på FJU har slitt med i mer enn ti år som en konsekvens av manglende ressurser. Instituttet ledergruppe har flere ganger de senere årene bidratt med ekstra penger til gjennomføring av workshopen i Rindal og nødvendig utstyrsinnkjøp, men det kompenserer ikke for det som virkelig bremser utviklingen av utdanningen nemlig de ”lange pengene”. Uten tilstrekkelig grunnfinansiering vil FJU ha problemer med å følge bransjen, og dermed ikke være i stand til å utdanne kandidater som har den nødvendige kompetansen (foto og video) som bransjen etterspør. Kommentarer punkt for punkt: Studiestart. Studentene etterlyser mer fotoarbeid i første studieår. FJU har fellesundervisning med JU i 1. semester og syv/åtte uker i starten av 2. semester. I løpet av 1. semester har FJUstudentene normalt hatt to samlinger (startsamling og workshop i Rindal som avsluttes med Trondheim Dokumentarfestival). Etter utvalgsarbeidet 2014 ble antallet samlinger i høstsemesteret 2014 utvidet fra to, til totalt syv planlagte møtepunkter/faglige samlinger for FJUs 1. semesterstudenter: 15.08: Startsamling m/gjennomgang av introduksjonsoppgave 12.09: Thomas Borberg, bildesjef i Politiken (forfall, erstattet med forberedelser til Rindal) 12.09: Boklansering ”Fra Ungdommen” og presentasjon av arbeidet og arbeidsprosess med Paragon Features 18.09: Kyrre Lien (Mitt fotojournalistliv med gjennomgang av råmaterialet fra reportasjereisen til Gaza som ble Årets Bilde 2014) 5 Vedlegg 5 01.10: 12 timers portrettworkshop 06.11: Alumni med besøk av den britiske fotografen Peter Dench 08.-16.11: Webportrettworkshop i Rindal (Bombay Flying Club) med avslutning på Trondheim Dokumentarfestival Høyere tempo. I møter i kontaktforum kommuniserer studentenes representanter (JU/FJU) at det er for mye å gjøre i løpet av 1. semester. Mange oppgaver ”i lag på hverandre” og generelt vanskelig å få tid til å lese pensum. Det er derfor interessant at de i intervjuet med evalueringsutvalget gir uttrykk for at de har kapasitet til å jobbe med flere oppgaver i tillegg til de obligatoriske oppgavene i studiet. o Kurset Fotografens verktøy (se vedlegg) i 2. semester er et eksempel på et kurs med daglig levering og gjennomganger, som i struktur kan minne om det portrettkurset fra DMJX som utvalget viser til i rapporten. o Samlinger underveis i lengre kurs. Vi har tidligere gjort forsøk med alt fra ukentlige samlinger, til tre-fire samlinger i løpet av arbeidsperiodene hvor studentene har hatt muligheten til å få veiledning, vise utkast eller bidra i diskusjoner om felles utfordringer både i kurset Fordypningsoppgave og Reportajseprosjekt i 4. semester. Studentene har i veldig liten grad benyttet et slikt tilbud. Fagstaben er i tillegg tilgjengelig for veiledning etter behov i begge disse periodene. Erfaring viser at studentene som er engasjert i eget læringsprosjekt bruker tilbudet i slike perioder meget godt (ofte ukentlige veiledninger). De studentene som oftest etterlyser en slik tett oppfølging er de samme studentene som viser liten motivasjon for studiet og har lav deltakelse på andre obligatoriske samlinger. Programvare. Utfordringen med å få tilgang på og holde oppdatert programvare på instituttet har vært et kontinuerlig problem og er et spørsmål om tilstrekkelig ressurser. I august 2014 rettet fagstaben en formel forespørsel til BIT (HiOAs IT-avdeling) om muligheten til å få til en ordning for FJU med tilgang på Adobe Creative Cloud. Status i dag er at HiOA kommer til å tilby et antall lisenser som gjør oss i stand til å tilby Adobe CC på produksjonsmaskinene i fotoklasserommet. Rom. Temperatur og kontroll på lys (flimring og bedre blendingsgardinger) er vesentlig for bra utbytte av undervisning og gjennomganger. Det er i tillegg utfordrende for fagstaben at det er vanskelig (både praktisk og ressursmessig) å få nødvendig assistanse til å få gjort noe med dette. AV-utstyret i hovedrommet P578 fungerer heller ikke tilfredsstillende, med vedvarende problemer med ustabil tilkobling til projektor siden utstyret ble installert. I P576 er både lerret, projektor og lydutstyret mangelfullt og pr. nå ikke egnet til gjennomganger og visning av arbeider. Dette har vi påpekt flere ganger overfor medieseksjonen (når denne hadde ansvaret) og senere for auditoriehjelpen, som melder tilbake at rommene er spesialrom og utenfor deres ansvarsområde. Hjelp til å rette på feil må derfor kjøpes av eksterne leverandører. Utstyrsavtaler. Fagstaben vurderer at studentene bør investere i sitt personlige arbeidsverktøy dersom de skal ha utbytte av utdanningen og en yrkeskarriere som fotojournalister. En mulig løsning på studentenes utfordring i forhold til finansiering kan være et utstyrsstipend fra Lånekassen. Dette har fagstaben tidligere tatt opp med Lånekassen som ikke gir utstyrsstipend til studenter i høyere utdanning . Vår vurdering er vel fortsatt at studentene bør ha sitt personlige basisutstyr, og at det både er mer hensiktsmessig og ressursmessig riktig at utdanningen kan tilby en del spesialutstyr/suppleringsutstyr som studentene kan låne ved behov. Vi har gjentatte forsøkt 6 Vedlegg 5 å få til en liknende avtale med Canon, som at de ikke har økonomi til å støtte utdanningen med utlånsutstyr. Utdanningen har i dag disse avtalene og disponerer dette utstyret: Låneavtale med Nikon: Utdanningen disponerer en utlånspark med diverse objektiver, blitser, tre kamerahus 2 stk. D750 og 1 stk. 810 (på plass fra juni 2015) i tillegg til nødvendig ekstrautstyr når det er ønskelig. Fra høsten 2015 vil utdanningen også disponere en bag med utlånsutstyr fra Fujifilm (1 stk. kamerahus X-T1 med en serie med faste objektiver). Etter utvalgsrapporten 2014 ble utdanningen tilført ca. 400 000 kroner til investeringer i nødvendig utstyr. Utstyret har kommet på plass i løpet av våren 2015. Utdanningen disponerer i dag noe mer utstyr til utlån enn det gis inntrykk av i rapporten: o En kamerabag med Sony A7s og A7 mark II med to sett av objektivene: 35, 50, 28-70 og 70-200. + Metabonesadapter for Canonobjektiver o Atomos Shogun for 4K video o En kamerabag med Canon 5D mark III, Speedlight 600, LCDVF 3C til Canon 5D Mark III, ND-filter og objektivene: 16-35, 40, 24-105 og 70-200. o 3 stk GoPro HERO 4 Silver o Et Canon WA-20 videokamera. o 10 sett med Sennheiser trådløse myggsett o 10 sett med Sennheiser/Røde videomikrofoner o 3 stk. Røde halvkanon mikrofon (+ 3 mikrofonbommer/dead cat) o 8 stk. Zoom hardiskopptagere (H2N og H1) o 10 stk. Benro videostativer o 5 stk. Manfrotto monpod o 1 stk. slider til video o 1 stk. ”steadycam” kamerastabilisering for kameraer fra 0,9 til 3 kg o 4 sett med LCD videolamper til DSLR o En koffert med LCD videopaneler til lyssetting/studio o En koffert med 2 stk. Elinchrom D-Lite 4 + 2 stativer med hvit- og sølv paraply o En koffert med 2 stk Elincrome Elin Ranger RX + agregat blitslamper på batteri + 2 stativer med hvit- og sølv paraply o Bakgrunnsoppheng og to bakgrunner (svart og hvitt) o 2 stk Sigma 300mm 2,8 til Nikon o 2 stk Sigma 300mm 2,8 til Canon o 1 stk Imacon skanner o 1 stk Epson P600 A3+ printer Informasjon. Studentenes frustrasjon over at det kan være kronglete å finne relevant informasjon på HiOAs hjemmeside og opplevelsen av at viktige administrative støttefunksjoner er vanskelig å nå deles av fagstaben. Det er imidlertid også en tendens blant studentene at de ikke forholder seg til den informasjonen som er tilgjengelig, leser studenteposten eller holder seg oppdatert i de kanalene de burde følge med på. Innlevering av produksjons- og eksamensoppgaver. Fagstaben deler studentenes frustrasjon over Fronter som plattform for levering og gjennomgang av produksjonsoppgaver og kravet om levering av eksamen på CD/papir. FJU skal fra høsten 2015 være med på en forsøksordning for digital levering av produksjons- og eksamensoppgaver på plattformen Inperia Assessment eller WISEflow. I første omgang er det levering av arbeidskrav og 7 Vedlegg 5 eksamen 3. semester som inngår i forsøket. Om dette fungerer ønsker FJU at alle leveringer i alle kurs skal foregå digitalt. Læringsutbyttebeskrivelsen, arbeids- og vurderingsformer. Sportskurset i 2. semester fremheves gjentatte ganger som et kurs som i struktur fungerer godt. Kursets struktur er i prinsippet den samme strukturen som for alle de andre kursene på FJU, og en modell med ekstern foreleser som fagstaben gjerne skulle ha gjennomført gjennom hele utdanningsløpet om det hadde vært tilstrekkelig med ressurser til det. Skriftlig tilbakemelding og karakterer på flere oppgaver. Dette er som utvalget påpeker et spørsmål om tilstrekkelige ressurser (spørsmål om ekstern sensur) eller omdisponering av arbeidstid. Tilbakemelding i gruppegjennomganger er det både utfordrende å gi og å ta imot. Denne formen for tilbakemelding er imidlertid den formen for evaluering man vil møte senere i yrkeslivet, og man kan derfor gjennom studiet få erfaring med å bidra til å utvikle denne formen for evaluering til noe som skaper læring og utvikling. FJU har tidligere eksperimentert med en eksamensform hvor fokuset har vært på hver enkelt oppgavene gjennom semesteret som kvalifiserende, før studentene leverer en skriftlig refleksjon over eget arbeid, utvikling og videre læringsbehov som er utgangspunktet for en avsluttende veiledningssamtale med to av utdanningens faglærere. Denne modellen erfarte vi skapte større fokus på det kontinuerlig arbeid gjennom semesteret, og ikke det ensidige fokuset en enkelt eksamen/karakter får i dagens eksamensordning. Praksis. Hovedpraksisen i 5. semester er 16 uker lang. I tillegg er det to uker lokalavispraksis i 2. semester + to uker i regionsavis (BT) i 3. semester hvor kullet samlet overtar fotoavdelingene. Utvalget kommer med gode innspill i forhold til plassering og praksislenge. Begrunnelsen for å plassere praksis i 5. semester slik det er i dag, er at vi tidligere hadde praksis i vårsemesteret og opplevde store utfordringer med å holde studentene på studiet fordi de ble så travelt opptatt med å ta frilansoppdrag etter praksis. Etter omleggingen med Praksis i 5. semester og Internasjonal reportasje som gulrot i 6. semester var dette problemet borte. En felles samling midtveis i praksisperioden kan være nyttig. Internasjonal reportasje og frilans. Eksternt finansiert. Utvekling er i dag mulig i 6. semester. Navn: Utvalgsrapporten 2014 foreslår navnebytte til Bachelor i visuell journalistikk – ikke Bachelor i visuell kommunikasjon slik det beskrives i den eksterne evalueringen. JP 18.08.2015 8 Vedlegg 5 Vedlegg 1. FJ201 Fotografens verktøy: Teknikk-fortelling-arbeidsflyt Denne uken (mandag-torsdag) er organisert som en workshop. Det innebærer at dere leverer hver dag og at vi har gjennomgang hver dag. Målsetningen er at dere gjennom en uke med fotografering skal forbedre ulike opptaks- og fortellerteknikker og samtidig øke tempoet i bildevalg og etterarbeid. Bildene skal være både portretter og dagliglivsreportasje. Det beste er å få tilgang på en arbeidsplass der noe visuelt interessant foregår hver dag. Det viktigste her er ikke nyhetskriterier, men et stabilt miljø du kan arbeide i, der ting skjer visuelt og der det er mulig å gjøre ting om igjen. Mange steder skjer det mesta inni hodene og via PC. Det er oftest ikke visuelt spennende. For noen vil enkelte av oppgavene ikke representere noen vesentlig teknisk utfordring. Da får du fokusere desto mer på bildene og bildefortellingen og kanskje presse det tekniske enda lenger. Bildene leveres i Fronter med alle filene samlet i en zippet mappe. Størrelse: lengste side=1600 punkter Format: jpg kvalitet 8 Filnavn: FJ201-[oppgavedel]-[Dittnavn]-[bildenummer].jpg Eksempel: FJ201-mandag-Ofelia-01.jpg Alle bildene du tar skal "rates" - gis stjerner etter kvalitetene. Har du ditt eget opplegg for rating bruker du det. Ellers kan du gi 1, 2 og 3 stjerner på en slik måte at du gjør det endelige utvalget ditt stort sett fra 3-stjerners-bildene. Dersom du har bilder flere bilder du gjerne vil vise fram legger du dem i en mappe "ekstra" ved siden av de leverte bildene. Alle dager starter kl. 09:30 med samling og gjennomgang i P578. Leveringsfrist for «dagens» fotooppgave er kl. 09:00 (første levering tirsdag). Alle må stille med PC, friske batterier, kamera og annet nødvendig utstyr. 9 Vedlegg 5 Mandag 23.2- DAGLIGLIVSREPORTASJE - fast brennvidde 35mm (35 mm for fullformat eller tilsvarende for andre brikke størrelser. Har du zoom kan du teipe fast brennvidden.) Fortsett arbeidet med dagliglivsreportasjen. Fokuser på helheten. Åtte bilder som kan redigeres inn i utvalget de andre dagene. Hva er begrensninger og fordeler med fast brennvidde? Hva er egenskapene til 35mm? LEVERING: 8 bilder. Leveringsfrist: Tirsdag 24.2 kl 09:00 Tirsdag 24.2 ‐ DAGLIGLIVSREPORTASJE - 1/15 sekund Lag en liten dagliglivsreportasje med fokus på sosial interaksjon og handling. Reportasjen skal fotograferes i eksisterende lys, på lukkertiden 1/15 sekund. (Forsøk å utnytte effekten av den lange lukkertiden) LEVERING: 8 bilder som sammen forteller en liten historie. Leveringsfrist: Onsdag 25.2 kl 09:00 Onsdag 25.2 – PORTRETT Portretter i det miljøet hvor du skal lage reportasjen din. Du skal levere tre helt ulike portretter av personen. Klassisk portrett med "pent", mykt lys Portrett med blitz som hovedlyskilde. 8 bilder Leveringsfrist: Torsdag 26.2 kl 09:00 Torsdag 26.2 - DAGLIGLIVSREPORTASJE - MINIMAL DYBDESKARPHET Fortsett arbeidet med dagliglivsreportasje med fokus på sosial interaksjon og handling. Nå skal alle bildene tas med ekstremt liten skarphetsdybde. (Hva skal til for å oppnå det?). LEVERING: 8 bilder. Leveringsfrist: Fredag 27.2 kl 09:00 (Ikke felles gjennomgang) Mandag 2.3 - BiILDEREDIGERING i par 9:30 - 1130: Alle redigerer sitt eget materiale og diskuterer valgene igjennom med en medstudent. Målet er en liten bildesamling på 8 bilder som kan utgjøre en reportasje til sammen. Leveringsfrist: Kl 11:50 12.00 til ca 15:00: Gjennomgang og oppsummering av uka. 10 Vedlegg 5 Metoderapport: Skriv en metoderapport (maks 3 sider) hvor du går gjennom de oppgavene du har levert og drøft læringsutbyttet og videre læringsbehov (tekniske). Sett opp læringsmål (tekniske) for arbeidet videre. Leveringsfrist for metoderapport mandag 9.3 kl. 0900. ----Om mulig: Finn et tema som interesserer deg. Da blir det også nerve i det tekniske. "The reason for a young photographer's confusion is that most teachers, classes, workshops, books, whatever, imply that how the picture is made, what techniques were employed, why it looks different and artistic, is more important than the subject matter. Yet the photographer is, primarily, a subject-selector. Much as it might offend the artistically inclined, the history of photography is primarily the history of the subject matter. So a photographer's first decision is what to photograph. Your curiosity, fascination and enthusiasm for this subject can be communicated to others through the pictures you take of it." (David Hurn i pensumboka s 45.) BE2015 11 Vedlegg 5 12
© Copyright 2024