Statsbudsjettet 2015 – Helse- og
Statsbudsjettet 2015 – Helse- og velferdsteknologibransjen Regjeringen la onsdag 7. oktober frem sitt andre budsjettforslag i posisjon. Den harde dragkampen på Stortinget starter med dette opp for H-Frp-regjeringen, som er avhengig av andre støttepartier for å få gjennomslag. I første omgang vil de søke støtte hos Krf og Venstre, men de vil trolig også se andre partiallianser før budsjettet endelig salderes om noen uker. Administrasjonen har som vanlig gjennomgått innstillingen fra Regjeringen og de ulike departementene. Relatert til vår bransje har vi valgt å fokusere på fire departementer i statsbudsjettet for 2016: – Helse- og omsorgsdepartementet – Arbeids- og sosialdepartementet – Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Nærings- og fiskeridepartementet I tillegg har vi denne gang også tatt med noen generelle kommentarer om den økonomiske situasjonen i landet, slik Regjeringen og Finansdepartementet ser det. Som i 2014 vil Medte Norge forsøke å få være med i høringen til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, og muligens også andre komiteer. GOD LESNING! Forskningsparken • Gaustadalléen 21 • 0349 Oslo • +47 23 16 89 20 • www.medteknorge.no • [email protected] Medtek Norge er bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi. Vi organiserer leverandører av medisinsk utstyr og forbruksmateriell, hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser, samt velferdsteknologi, i det norske markedet. Organisasjonens medlemmer leverer produkter både til helseforetak, NAV, kommuner, og det private helsemarkedet i Norge. Samlet omsetter medlemmene våre for nær 9 milliarder kroner i Norge. Våre medlemmer har til sammen rundt 2500 ansatte, i Norge. Statsbudsjettet 2016 Hovedtrekk i norsk økonomi Samlet ventes veksten i fastlandsøkonomien å ta seg noe opp de nærmeste årene og den økonomiske politikken bidrar til å trekke aktiviteten opp. Vekst i BNP fra Fastlands-Norge ventes å ta seg opp fra 1 1/4 prosent i år til 1 3/4 prosent neste år og i overkant av 2 prosent i 2017. Sysselsettingen ventes å vokse noe svakere framover. Samtidig anslår Finansdepartementet at ledigheten vil gå litt opp til neste år før den igjen avtar i 2017. Utsiktene fremover ser litt lysere ut enn i år. Det negative bidraget fra petroleumsnæringen vil trolig bli mindre de nærmeste årene. Samtidig kan en lav rente etter hvert bidra til at veksten i bedriftenes investeringer og husholdningenes etterspørsel øker. Svakere krone og noe sterkere vekst ute kan trekke opp eksporten fra fastlandsøkonomien Regjeringen øker tiltak for aktivitet, arbeid og omstilling. Oljepengebruken øker med 23 milliarder kroner. Budsjettforslaget innebærer en bruk av oljepenger, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, på 194 milliarder kroner. Det tilsvarer om lag 37 000 kroner per innbygger. Budsjettimpulsen, som er et mål for virkningen av statsbudsjettet på etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien, er beregnet til 0,7 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Det er vesentlig høyere enn gjennomsnittet siden 2001. Budsjettet brukes nå aktivt for å dempe utslagene i norsk økonomi av fallet i oljeprisen. Kroneverdien av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har økt kraftig de siste årene, delvis som følge av svakere kronekurs. Dermed har også 4 prosent-banen steget markert. Med budsjettforslaget for 2016 bruker vi 2,8 prosent av verdien i fondet. 2 Budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling Tiltakspakke på 4 milliarder kroner: Regjeringen legger frem en tiltakspakke for økt sysselsetting med tiltak på totalt 4 milliarder kroner, som er målrettet mot områder som i særlig grad merker konsekvensene av lavere vekst. I tiltakspakken foreslår regjeringen å bevilge 2,5 milliarder kroner til vedlikehold og bygg, herunder 1,1 milliarder kroner til vedlikehold og fornying av veg og jernbane og 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene. Pakken omfatter også økte midler til vedlikehold av blant annet sykehus, fengsler og universitetsbygg. Helse og omsorg Regjeringen foreslår nærmere 2,9 milliarder kroner til aktivitetsvekst ved sykehusene. Det er en høyt budsjettert vekst sammenlignet med tidligere år. Regjeringen fortsetter satsingen på heldøgns omsorgsplasser, og legger til rette for 2 500 nye plasser i 2016. I 2016 starter forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. I forsøksperioden på tre år vil Regjeringen bruke 700 millioner kroner til kommunene som skal delta. Regjeringens mål er tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet for alle. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i aktiviteten ved sykehusene på om lag 2,5 prosent inkludert fritt behandlingsvalg. Det vil gi flere raskere helsehjelp. Regjeringen vil i 2016 starte et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Videre utbygging av 2 500 nye plasser for heldøgns pleie- og omsorg sikres. Rusomsorgen styrkes med 400 millioner kroner. Pasientbehandlingen styrkes med vel 2,8 milliarder kroner i 2016 Regjeringen foreslår å styrke pasientbehandlingen med vel 2,8 milliarder kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2015. – Regjeringens budsjettforslag bidrar til å ruste sykehusene for fremtiden og til å redusere unødvendig venting for pasientene. Det er nødvendig for å skape pasientens helsetjeneste, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Innsatsstyrt finansiering og helsepersonell For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF), legges det til rette for en vekst på om lag 1,8 prosent. 3 Det er i dag flere personellgrupper enn leger som utfører polikliniske undersøkelser og behandlinger i spesialisthelsetjenesten. Siden 2009 er flere spesialisthelsetjenester som utføres av disse gruppene blitt omfattet av regelverket for innsatsstyrt finansiering (ISF) og egenandel. Fra 2016 foreslås det at polikliniske konsultasjoner utført av tre nye helsepersonellgrupper (fysioterapeuter, ergoterapeuter, klinisk ernæringsfysiologer) inkluderes i ordningen, men bare innenfor gitte fagområder. – Dette vil bidra til at pasientene raskere kan få god behandling med riktig kompetanse i sykehusene, sier Bent Høie. Sysselsettingstiltak: Vedlikehold i sykehusene I budsjettet for 2016 vil regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Som ledd i en tiltakspakke for økt sysselsetting foreslår regjeringen et ettårig tilskudd til helseforetakene til vedlikehold. – Den ekstra innsatsen på til sammen 300 millioner kroner rettes mot helseforetak i områder på Sørlandet, Vestlandet og Nordvest-landet, det vil si områder der ledigheten har økt mest, sier Bent Høie. Investeringslån til Oslo universitetssykehus Regjeringen legger gjennom lånebevilgninger til rette for et oppgraderings- og vedlikeholdsprosjekt ved Oslo universitetssykehus til 1,8 milliarder kroner. Samlet ramme for lån til prosjektet er 1,3 milliarder kroner, hvorav 315 millioner kroner utbetales i 2016. Ved Oslo universitetssykehus er det en del eldre bygningsmasse. Oppgraderingsprosjektet vil gjennomføres i bygg med omfattende klinisk aktivitet med mange pasienter og ansatte. Tiltaket gjelder bygninger både ved Ullevål, Radiumhospitalet og Aker sykehus. Gode sykehusbygg er en viktig rammebetingelse for å kunne drive god pasientbehandling. Tiltakene vil derfor ha stor betydning både for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø, sier Høie. Nytt PET-senter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge Regjeringen legger gjennom lånebevilgninger til rette for å bygge nytt PET-senter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Det nye senteret kan stå ferdig allerede i 2018. Samlet ramme for lån til dette prosjektet er 375 millioner kroner, hvorav 50 millioner kroner utbetales i 2016. Universitetssykehuset i Nord Norge får med dette mulighet til å satse ytterligere på bedre kreftdiagnostikk, kreftbehandling og kreftforskning for befolkningen i Helse Nord. 4 Kommuneøkonomi Regjeringen foreslår en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 milliarder kroner. Av dette er 4,7 milliarder kroner vekst i frie inntekter. Bedre kapasitet, kompetanse og kvalitet i omsorgstjenestene Regjeringen vil sikre trygghet for eldre og pleietrengende ved å skape en omsorgstjeneste med både bedre kapasitet og kvalitet. Målet er at flere skal kunne bo hjemme lenger, og leve aktive og selvstendige liv. Samtidig må det være trygghet for å få plass i heldøgns pleie og omsorg når behovet for mer hjelp oppstår. –Regjeringen vil tilrettelegge for at eldre kan leve aktive og meningsfulle liv. Det er også viktig å øke kapasiteten i helse- og omsorgstjenestene. Derfor har regjeringen bedret den statlige tilskuddsordningen. Det har ført til et taktskifte i kommunenes søknader om å bygge og rehabilitere sykehjemsplasser, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. For å bedre kapasiteten, kvaliteten, og valgfriheten i omsorgstjenestene, foreslår regjeringen i 2016 en samlet netto styrking på 641 millioner kroner fordelt på følgende tiltak: 205 millioner kroner til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Midlene skal dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd til om lag 2500 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på 4100 millioner kroner. 156 millioner kroner til forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket skal inkludere 20 kommuner og vare i tre år. Det tas sikte på oppstart 1. mai 2016. 71,3 millioner kroner i tilskudd til 1200 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i 2016. 30,7 millioner kroner i økte bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene. Styrkingen er en del av Kompetanseløft 2020. Om lag 205 millioner kroner til oppfølging av rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Øvrige øremerkede bevilginger til omsorgstjenestene foreslås redusert med 27 millioner kroner for å styrke andre prioriterte tiltak, blant annet flere psykologer i kommunene. For å sikre en faglig sterk kommunale helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg, legger regjeringen frem Kompetanseløft 2020. Planen inneholder langsiktige strategier for blant annet rekruttering, kompetanse og fagutvikling. 5 Alle beboere på sykehjem skal ha et godt og likeverdig tilbud, men det er for store variasjoner i kvaliteten. Regjeringen vil derfor utvikle et felles verktøy i form av en trygghetsstandard for å sikre god praksis på alle sykehjem. Med en økende andel eldre i befolkningen er det viktig å hindre ensomhet. I budsjettet for 2016 foreslås det 36,8 millioner kroner til mobilisering mot ensomhet, blant annet 3 millioner kroner til frivillige organisasjoner som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen. 6 HELSE- OG OMSORSGSDEPARTEMENTET Region Befolkning Ansatte Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord SUM 1) 2) 3) 4) 2,9 mill. 1,1 mill 0,7 mill. 0,48 mill. 5, 18 mill. 78 000 27 000 22 000 17 900 144 900 Årsverk 59 000 20 700 15 000 13 200 107 900 Inntektsbudsjett Ansatte i RHF 2015 77 mrd. 27,5 mrd. 20,7 mrd. 17 mrd. 142,2 mrd. 180 1) 60 80 2) 55 3) 2 168 4) + 1 270 i Sykehuspartner + Helsebygg Midt-Norge 20 og Helse Midt-Norge IKT 310 ansatt + Helse Nord IKT 250 og Sneter for klinisk dokumentasjon 23 medarbeidere Inkludert datterselskaper i hver region 7 Nasjonale innkjøp for helseforetak De regionale helseforetakene fortsetter arbeidet med å samordne og standardisere innkjøp og logistikk for å sikre effektive nasjonale løsninger. Det vil bli etablert et nytt felleseid nasjonalt foretak for samordning av innkjøp innen 1. januar 2016. Det nye helseforetaket vil være en desentralisert virksomhet med enheter i alle helseregioner for å sikre nærhet til de kliniske miljøene. Alle dagens enheter og ressurser i regionene herunder Legemiddel-innkjøpssamarbeidet (LIS) skal være innlemmet i det nye foretaket innen utgangen av 2016. Ressursene som i dag ligger i Helseforetakenes innkjøpsservice AS (Hinas) i Vadsø vil danne basis i hovedkontoret som skal etableres der. Forsering av vedlikeholdsinvesteringer – tiltakspakke Som ledd i regjeringens tiltakspakke, foreslås det et ettårig tilskudd til helseforetakene. Den ekstra innsatsen rettes mot helseforetak i områder på Sørlandet, Vestlandet og Nordvestlandet, dvs. områder der ledigheten har økt mest. Det foreslås på denne bakgrunn at 50 mill. kroner fordeles til Helse Sør-Øst (for å treffe agderfylkene), 200 mill. kroner til Helse Vest og 50 mill. kroner til Helse Midt-Norge (for å treffe Møre og Romsdal). Midlene skal fordeles av de regionale helseforetakene etter en individuell vurdering. Det skal rapporteres på sysselsettingseffekten. Vedlikeholdstiltakene skal komme i tillegg til allerede planlagte vedlikeholdstiltak. Partikkelterapi og protonbehandling Helseregionene har, under ledelse av Helse Vest, utredet ulike muligheter for etablering av partikkelterapi som behandlingstilbud i Norge. Partikkelterapi vil gi grupper av kreftpasienter et bedre behandlingstilbud og styrke den pasientrettede forskningen. Behandling med protoner og annen type partikkelterapi er et alternativ til ordinær strålebehandling som gjør det mulig å gi høyere stråledoser til dyptliggende svulstvev og tilsvarende lavere doser til nærliggende normalvev. Dette reduserer både risikoen for langtidsskader av behandlingen og kan gi økt helbredelse. Betydningen av å unngå langtidsskader har særlig betydning for barn og unge ved at flere kan leve som normalt etter kreftsykdom og være i stand til å fullføre skole og delta i arbeidslivet. Det ble i 2015 gitt et tilskudd på 15,9 mill. kroner til videre utredninger. De regionale helseforetakene har i 2015 gjennomført en idéfaserapport om protonterapi, som er kvalitetssikret eksternt. Videre er det startet en langsiktig systematisk satsing på utbygging av kompetanse og kunnskap om slik behandling. Bevilgningen videreføres med 16,3 mill. kroner i 2016. Regjeringen vil sikre at det etableres protonbehandling i Norge. De regionale helseforetakene vil bli bedt om å gå videre med konseptfaseplanleggingen slik at endelig konseptvalg og innfasing kan besluttes i statsbudsjettet for 2017. Regjeringen vil foreslå et eget statlig investeringstilskudd til formålet. 8 HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN I KOMMUNENE Vesentlige endringsforslag, ut over effektiviserings- og avbyråkratiserings-reformen omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering: – 16,8 mill. kroner til mobilisering mot ensomhet, hvorav 10,8 mill. kroner til tilskudd til aktivitet blant seniorer. – 71,3 mill. kroner til tilskudd til 1200 nye dagaktivitetsplasser for personer med demens i 2016. – 877,6 mill. kroner til investeringstilskuddet, hvorav 205 mill. kroner i 2016 til å dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2500 heldøgns omsorgsplasser. Resterende bevilgning går til å dekke tilsagn om tilskudd gitt tidligere år, som kommer til utbetaling i 2016. – 156 mill. kroner til forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenestene. – 20,1 mill. kroner til tiltak som følger opp Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, mot at bevilgningen over programkategori 10.20 reduseres tilsvarende. – 10 mill. kroner til arbeidet med utvikling av beslutningsstøttesystem for sykmeldere. – 26,9 mill. kroner flyttet fra programkategori 10.10, knyttet til Nasjonal hiv-strategi. - 8,6 mill. kroner i økt tilskudd til frivillig arbeid, jf. Innst. 360 S (2014–2015). – 33 mill. kroner til opptrappingsplanen på rusfeltet. – 5 mill. kroner til Nasjonal støttegruppe etter 22. juli. – 3 mill. kroner for å øke innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. – 30,7 mill. kroner til styrking av grunn-, videre og etterutdanning innen omsorg, hvorav 5,7 mill. kroner gjennom reduksjon i tilskudd til Aktiv omsorg. – 45 mill. kroner i økt tilskudd for å styrke rekrutteringstilskuddet til kommuner som ansetter psykolog, hovedsakelig gjennom tilsvarende reduksjon i andre tilskudd til psykisk helse og rusarbeid over kategori 10.60. 9 – 75,1 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til kompensasjon for renter og avdrag som følge av redusert rentesats. – 36,6 mill. kroner i redusert tilskudd til vertskommuner som følge av frafall av beboere. – 603,3 mill. kroner til etablering av døgntilbud øyeblikkelig hjelp overføres til kommunenes rammetilskudd. Velferdsteknologi Det er et mål at velferdsteknologi skal være tatt i bruk i helse- og omsorgstjenestene innen 2020, jf. Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg. Regjeringen vil ta i bruk velferdsteknologi og mobil helseteknologi (m-helse) for behandling og oppfølging av personer med kroniske sykdommer. Dette skal styrke pasientenes mestring i hverdagen og gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser. Det pågår flere nasjonale prosjekter som ledes av Helsedirektoratet. For å sikre synergieffekter og en raskere framdrift, ses prosjektene i sammenheng. Flere kommuner prøver ut velferdsteknologi for trygghet og mestring gjennom Nasjonalt program for utvikling og innføring av velferdsteknologi 2014–2020. For å sikre en helhetlig tjeneste hvor systemer fungerer sammen, er det nødvendig å ta i bruk felles standarder for velferdsteknologi. Regjeringen har besluttet å innføre det internasjonale rammeverket Continua Health Alliance. Standardisering av velferdsteknologi skal ses i sammenheng med det øvrige standardiserings-arbeidet på ehelseområdet, og skal også omfatte personlig helseteknologi, telemedisin og m-helse. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014–2020 Helsedirektoratet inngikk i juli 2014 en avtale med KS om videreutvikling av verktøyet Veikart for velferdsteknologi og Velferdsteknologiens ABC. Veikart for velferdsteknologi gir veiledning for kommunene i hvordan velferdsteknologiprosjekter kan drives fram i praksis. I september 2015 ble det utvidet med nye verktøy og heter nå Veikart for tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi. Velferdsteknologiens ABC vil foreligge i første versjon høsten 2015 og skal bli en praktisk opplæringspakke for kommunene. Helsedirektoratet arbeider videre med å etablere en infrastruktur og etablering av standarder for velferdsteknologi. Norge ble i 2015 medlem av det internasjonale rammeverket Continua Health Alliance. Videre arbeides det med å etablere et nordisk samarbeid som kan legge grunnlaget for et felles nordisk marked for velferdsteknologiske løsninger. Det ble i 2015 ferdigstilt en veileder i personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi. De første anbefalinger til nasjonal infrastruktur vil etter planen foreligge ved utgangen av 2015. Det arbeides også med kravspesifikasjoner for lokaliseringsteknologi, digitale trygghetspakker og responssenterløsninger, som kan benyttes av kommunene i anskaffelsesprosesser. Bevilgningen foreslås økt med 4,6 mill. kroner i 2016 til Helsedirektoratets ivaretakelse av bl.a. prosessveiledning av kommuner, nettverkssamlinger for utviklingskommuner og påbegynte utrednings- og utviklingsprosjekter i kommuner. Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i 2016. Programmet sørger for Helsedirektoratets ivaretakelse av bl.a. prosessveiledning av kommuner, nettverkssamlinger for utviklingskommuner og påbegynte utrednings- og utviklingsprosjekter i kommuner. Velferdsteknologiprogrammet inngår i Omsorg 2020. Velferdsteknologiprogrammet foreslås styrket med 6,6 mill. kroner. 10 Endring i produktlisten for blåresept inkontinens og stomi Regjeringen har i statsbudsjett for 2016 foreslått å fjerne enkelte produkter fra ordningen med blå resept, jf. folketrygdloven § 5-14. Det foreslås at såkalte barrierekluter/hudfilmkluter ikke lenger skal dekkes av blåreseptordningen. Dette innebærer at følgende produkter fjernes fra produkt- og prislisten for inkontinens og stomi: Varenummer 868300 899268 877131 Beskrivelse Comfort Shield barriereklut 8-pak Comfort Shield barriereklut 3-pak Cavilon barriereklut 8-pak Artikkelnummer 7905-X 7453-X 9274 Produktene vil bli fjernet fra 1. januar 2016. Det tas forbehold om at statsbudsjettet vedtas slik det er foreslått. HELFO har i dag sendt ut et varsel om dette til de to aktuelle leverandørene, KvinTo AS og 3M Norge AS. Helseforetakenes investeringsplaner Helseforetakenes langtidsplaner viser at de planlegger investeringer for nær 40 mrd. kroner i perioden 2016– 2019. Planen forutsetter årlige effektiviseringskrav i helseforetakene og god økonomisk kontroll. Eventuelle overskridelser av budsjettene medfører utsettelse av nye investeringer og redusert handlingsrom. Selv med et betydelig investeringsomfang er det utfordringer med å fornye bygningsmassen og medisinskteknisk utstyr samt gjennomføre nødvendige IKTsatsinger. 11 Region Investering (mrd) Inv. medtek utstyr Investeringer IKT Sør-Øst 19,2 3,3 4,8 Vest 8,9 0,9 1,0 Midt-Norge 5,7 1,1 0,9 Nord 6,0 0,6 0,5 SUM 39,8 5,9 7,2 Helse Sør-Øst I perioden 2016–2019 planlegger Helse Sør-Øst å investere for 19,2 mrd. kroner, herav 3,3 mrd. Kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 4,8 mrd. kroner til IKT. Prosjekter over 500 mill. kroner under gjennomføring: – nytt Østfoldsykehus, ferdigstilles etter planen – Oslo universitetssykehus viderefører samlokalisering fase I – Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging: – vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus inkl. medisinskteknisk utstyr – prosjektet nytt sykehus i Vestre Viken videreføres til konseptfase – nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus I tillegg pågår det planleggingsarbeid ved Oslo universitetssykehus, Sykehuset Telemark (utvidelse og ombygging), Akershus universitetssykehus, samt Sykehuset Innlandet. Helse Vest I perioden 2016–2019 planlegger Helse Vest å investere for 8,9 mrd. kroner, herav 0,9 mrd. Kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 1 mrd. kroner til IKT. Prosjekter over 500 mill. kroner under gjennomføring: – nytt barne- og ungdomssenter fase I ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen, planlagt ferdigstilt i 2015 – nytt barne- og ungdomssenter fase II ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging: – nytt sykehus i Helse Stavanger, hvor konseptfaseutredning planlegges ferdigstilt i løpet av 2015, planlagt start på sykehusutbyggingen er 2017 – nybygg ved Sentralsjukehuset i Førde i Helse Førde – rehabilitering og nybygg ved Haugesund sykehus i Helse Fonna 12 Helse Midt-Norge I perioden 2016–2019 planlegger Helse Midt-Norge å investere for 5,7 mrd. kroner, herav 1,1 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 900 mill. kroner til IKT. Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging: – nytt sykehus i Helse Møre og Romsdal Helse Nord I perioden 2016–2019 planlegger Helse Nord å investere for nær 6 mrd. kroner, herav 600 mill. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 500 mill. kroner til IKT. Prosjekter under gjennomføring: – nybygg og renovering ved Nordlandssykehuset, Bodø, prosjektet ferdigstilles i 2018, det største byggetrinnet ferdigstilles og tas i bruk i 2015 – ny A-fløy ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, i drift 1. kvartal 2016 – nytt pasienthotell ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, ferdigstilles våren 2015 – nybygg ved Finnmarkssykehuset, klinikk Kirkenes, prosjektet hadde byggestart våren 2014 og planlagt ferdigstillelse i løpet av 2016 Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging: – PET-senter ved Universitetssykehuset i Nord- Norge, Tromsø I tillegg pågår det planleggingsarbeid vedrørende nytt sykehus ved Universitetssykehuset i NordNorge, Narvik, nybygg ved Finnmarkssykehuset, Hammerfest og videre utvikling av Helgelandssykehuset. Kunnskapssenteret blir en del av Folkehelseinstituttet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Statens institutt for rusmiddelforskning og sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet innlemmes i Folkehelseinstituttet fra og med 1. januar 2016. Folkehelseinstituttet overtar det ansvaret som Kunnskapssenteret i dag ivaretar knyttet til Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Folkehelseinstituttet skal utføre hurtige og fullstendige metodevurderinger etter bestilling fra de fire regionale helseforetakene, drifte en metodevarslingsfunksjon i samarbeid med andre aktører og tilby veiledning og støtte for arbeid med minimetodevurdering. Folkehelseinstituttet samarbeider med nettverket av direktører for velferdsetatene om å videreutvikle en kunnskapssenterfunksjon for velferdstjenesten for å bygge kapasitet for å lage systematiske oversikter på dette området. Folkehelseinstituttet ivaretar sekretariatsfunksjonen for Campbell Collaboration. 13 ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta. Regjeringen vil føre en omfattende og aktiv arbeids- og velferdspolitikk for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Regjeringens mål er et velfungerende arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting og et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv med plass til alle. Et arbeidsliv for alle forutsetter et godt og sikkert arbeidsmiljø og et seriøst arbeidsliv uten sosial dumping og organisert arbeidslivskriminalitet. Et åpent arbeidsliv med plass til alle er også vesentlig for å bekjempe fattigdom. Samtidig vil det alltid være en del personer som er for syke til å jobbe. Disse skal sikres en anstendig og forutsigbar inntekt. Gode velferdstjenester er grunnleggende for vårt samfunn. Regjeringen vil bygge sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Samfunnet må bli mindre byråkratisk. Regjeringen vil bidra til en enklere hverdag for folk flest. Siktemålet er å gjøre arbeids- og velferdsforvaltningen til et mer slagkraftig verktøy i arbeids- og velferdspolitikken. Arbeidet med videreutvikling av arbeids- og velferdsforvaltningen vil bli nærmere omtalt i meldingen som regjeringen tar sikte på å legge fram for Stortinget våren 2016 Tilskudd til biler Utgiftene til stønad til bil var 743 mill. kroner i 2014 mot 754,5 mill. kroner i 2013, som er en nedgang på 1,5 pst. Det kan gis økonomisk tilskudd til ordinære biler (gruppe 1) til arbeid og utdanning, eller rente- og avdragsfrie lån til spesielt tilpassede kassebiler (gruppe 2). Antall søknader for bil i gruppe 1 har gått ned med om lag 25 pst. fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015. Gjennomsnittlig behandlingstid er på om lag fire måneder. Andelen saker som behandles innen normert tid (tre måneder) har gått opp til om lag 48 pst., mens antall saker over ytre grense (seks måneder) går nedover. For biler i gruppe 2 har antall søknader i samme periode gått opp med om lag 12 pst. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er omtrent stabil, og det gjelder også antall saker over ytre grense. Andel saker som behandles innen normert tid (syv måneder) er ca. 67 pst. 14 For å begrense antall urealistiske søknader og for å få raskere saksbehandling prioriterer Arbeids- og velferdsetaten å gi best mulig veiledning og informasjon på nett og via ny selvbetjeningsløsning for søknad som er innført i september 2015. Denne selvbetjenings-løsningen erstatter veiledningssamtalen på NAV-kontorene. Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler Utgiftene på denne posten var 2 662 mill. kroner i 2014. Det er en økning på 3,7 pst. fra 2013, da utgiftene var 2 566 mill. kroner. De største utgiftspostene i 2014 var hjelpemidler til husholdning og bolig (665 mill. kroner), kommunikasjons- og datahjelpemidler (512 mill. kroner) og elektrisk rullestol (490 mill. kroner). I 2014 var det 130 490 brukere som mottok et eller flere utlån gjennom hjelpemiddelsentralene. Dette er en økning på 2,5 pst. fra 2013. Det var i tillegg om lag 21 900 brukere som fikk service på hjelpemidler, og 16 500 som fikk råd, veiledning mv. Om lag 10 pst. av alle registrerte hjelpemiddelbrukere er barn og unge under 18 år. Andelen i yrkesaktiv alder er om lag 37 pst. Rundt 53 pst. Av brukerne er personer over 67 år. Kommunene satser i stor grad på hjemmebasert omsorg i egne boliger framfor institusjoner, noe som bidrar til økt behov for utlån av hjelpemidler. Aldringen i befolkningen vil, spesielt på litt sikt, øke etterspørselen etter hjelpemidler. Høreapparater og tinnitusmaskerere De samlede utgiftene på denne posten var på 524 mill. kroner i 2014. Det var en økning på 47 pst. Fra 2013. Økningen skyldes en større omlegging av innkjøpsordningen for høreapparater og tinnitusmaskerere. Denne omleggingen innebærer at Arbeids- og velferdsetaten skal utbetale stønaden når bruker får apparatet endelig utlevert etter utprøving og tilpasning. Omleggingen har medført en betydelig tidsforskyvning av utbetalingene, og utgiftene ble derfor redusert i 2012 og 2013. Antallet innkomne saker samlet sett var omtrent stabilt. I 2014 ble det kjøpt inn 81 169 høreapparater og 2 236 tinnitusmaskerere gjennom folketrygden, mot 65 758 høreapparater og 2 370 tinnitusmaskerere i 2013. Utgifter til reparasjoner var på 65,6 mill. kroner i 2014, som var en økning på 14 pst. fra 2013. Tinnitusmaskerere representerte en totalkostnad på om lag 5,7 mill. kroner i 2014. Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 ble det vedtatt en rammestyrt ordning til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år fra 1. juli 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 15 S (2013–2014). Det gis stønad til aktivitetshjelpemidler i form av utlån fra Arbeids- og velferdsetaten. Bruker må betale en egenandel på 10 pst. av innkjøpspris på det aktuelle hjelpemiddelet med en maksimal utgift på 4 000 kroner per hjelpemiddel. Ved 15 behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ble formålet for ordningen vedtatt utvidet til å omfatte hjelpemidler som er spesielt utviklet for å aktivisere bevegelsesapparatet til personer som har store vanskeligheter med å bruke vanlige aktivitetshjelpemidler, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 15 (2014–2015). Det ble levert ut hjelpemidler til 3,8 mill. kroner i 2014, og det ble innbetalt egenandel på om lag 0,6 mill. kroner. Det tok noe tid før utbetaling fant sted etter at ordningen trådte i kraft 1. juli 2014. Dette skyldes blant annet saksbehandlingstid for søknader og valg av løsninger for brukerne, tilpassing og leveringstid for hjelpemidlene. 1. halvår 2015 var utgiftene til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år 14,9 mill. kroner. Det ble innbetalt egenandel på om lag 1,3 mill. kroner. Forbruket er lavere enn forventet. Dette har trolig flere årsaker. Ordningen er fremdeles ikke godt nok kjent blant brukerne. Videre er mange av brukerne over 26 år ikke vant til å være i slik aktivitet som ordningen omfatter, ettersom det tidligere ikke har vært gitt hjelpemidler til dette formålet for personer over 26 år. Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning For 2015 er det lagt til grunn en volumvekst på 0 pst. og en prisøkning på 2,8 pst. For 2016 er det lagt til grunn en volumvekst på 3 pst. og en prisøkning på 2,6 pst. For 2016 foreslås en bevilgning på 155 mill. kroner. Post 74 Tilskudd til biler Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ble det gjort endringer i bilstønadsordningen, jf. Prop. 1 S (2014– 2015) og Innst. 15 S (2014–2015). Gruppe 2-ordningen (stønad til spesielt tilpassede kassebiler) ble utvidet til å omfatte personer med sterkt begrenset gangfunksjon. Den anslåtte budsjetteffekten for 2016 er 11 mill. kroner. Videre ble tilskuddet til bil i gruppe 1 (stønad til ordinære personbiler) begrenset til kun å omfatte personer som har behov for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning. Retningslinjene for rett til stønad til firehjulstrekk har vært svært strenge. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble retningslinjene vedtatt endret fra 1. juli 2015, jf. Prop. 119 S (2014–2015) og Innst. 360 S (2014–2015). Fram til 1. juli 2015 var det i praksis nesten utelukkende personer som er avhengige av bil for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning, som fikk slik stønad. En del stønadsmottakere som ikke er avhengig av bilen i forbindelse med jobb, men som likevel har et relativt stort behov for å komme seg ut med bilen tilnærmet daglig, kom dårlig ut med disse strenge retningslinjene. Endringen innebærer at også personer som står utenfor arbeidslivet, men 16 med et reelt og betydelig behov for transport i dagliglivet, i større grad enn tidligere skal kunne få stønad til bil med firehjulstrekk. I vurderingen skal det legges vekt på hvilket behov brukerne har for å komme seg ut med bilen daglig/ relativt ofte. I tillegg skal det som tidligere vurderes stigningsforhold til bolig, mv. I revidert nasjonalbudsjett for 2015, jf. Prop 119 S (2014–2015) og Innst. 360 S (2014–2015), ble det bevilget 2,5 mill. kroner til endring av praksis for tildeling av stønad til bil med firehjulstrekk. Tiltaket anslås å ha en budsjetteffekt på 6 mill. kroner i 2016. Det er lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på 1 pst. og en prisøkning på 2,1 pst. i 2015. For 2016 er det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på 1 pst. og en prisøkning på 2,5 pst. For 2016 foreslås en bevilgning på 721 mill. kroner. Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler For 2015 er det lagt til grunn en volumnedgang på 1 pst. og en prisøkning på 2,1 pst. For 2016 er det lagt til grunn en volumvekst på 1 pst. og en prisøkning på 2,5 pst. For 2016 foreslås en bevilgning på 2 810 mill. kroner. Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester For 2015 er det lagt til grunn en volumvekst på 4 pst. og en prisøkning på 2,8 pst. For 2016 er det lagt til grunn en volumvekst på 4 pst. og en prisøkning på 2,9 pst. For 2016 foreslås en bevilgning på 275 mill. kroner. Post 77 Ortopediske hjelpemidler For 2015 er det lagt til grunn volumvekst på 5 pst. og en prisøkning på 2,1 pst. For 2016 er det lagt til grunn en volumvekst på 5 pst. og en prisøkning på 2,5 pst. For 2016 foreslås en bevilgning på 1 400 mill. kroner. Post 78 Høreapparater For 2015 er det lagt til grunn en volumvekst på 9pst. og en prisøkning på 0 pst. For 2016 er det lagt til grunn en volumvekst på 8 pst. og en prisøkning på 2,5 pst. For 2016 foreslås en bevilgning på 635 mill. kroner. Post 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år Posten er rammestyrt. For 2016 er det lagt til grunn en prisøkning på 2,5 pst. For 2016 foreslås en bevilgning på 58,4 mill. kroner. 17 KOMMUNAL- OG MODERINSIERINGSDEPARTEMENTET Enklere statlige innkjøp Regjeringen vil forenkle innkjøp i staten gjennom bruk av sentrale rammeavtaler. – Gode, sentrale rammeavtaler vil gi enklere og mer effektive innkjøp. Vi frigjør da ressurser fra innkjøp til faglige oppgaver og bedre tjenester til innbyggerne, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Det etableres nå en egen innkjøpsenhet i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Staten gjør innkjøp for mer enn 160 milliarder kroner hvert år. Utredninger har vist at det er store økonomiske gevinster ved å samordne statlige innkjøp. - Rammeavtaler som er inngått sentralt, vil legge til rette for mer bruk av elektroniske innkjøp i staten, gi lavere priser og bedre vilkår og oppfølging av leverandører og kontrakter, sier Sanner. - Gode, sentrale rammeavtaler vil gjøre innkjøp enklere og mer effektive, men samtidig legge til rette for at også små og mellomstore bedrifter kan konkurrere om leveranser til staten, sier næringsminister Monica Mæland. Difi har ansvar for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en formålstjenlig og effektiv måte. Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede faglige ansvaret for offentlige anskaffelser. For nærmere omtale av anskaffelsesområdet vises det til Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet. Difi vil inngå rammeavtaler for varer og tjenester som mange virksomheter trenger å kjøpe, uten at det er særlig behov for individuell tilpasning. Avtaleporteføljen vil bli etablert i tett dialog med deltakere og leverandører. Rammeavtalene skal være obligatoriske for statlige forvaltningsorganer i sivil sektor. Virksomhetene kan la være å bruke rammeavtale i enkeltkonkurranser hvis den anser den som ufordelaktig. Sentrale rammeavtaler vil også gjøre det lettere for den enkelte virksomhet å tilpasse seg regjeringens årlige produktivitetskutt og frigjøre ressurser til andre oppgaver. Innkjøpsordningen vil omfatte cirka 10 årsverk og være tilknyttet Difi. Ordningen vil bli finansiert innenfor eksisterende rammer gjennom rammeoverføringer fra departementene, og har et budsjett på 12,5 millioner kroner. NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET Post 81 Tilskudd til Nasjonalt program for leverandørutvikling I regjeringens gründerplan Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser varsler regjeringen at den vil styrke Nasjonalt program for leverandørutvikling med 10 mill. kroner. Programmet bistår med praktisk gjennomføring av markedsdialog og gjør dermed at flere leverandører deltar i konkurransene, og at offentlig sektor etterspør bedre løsninger enn den ellers ville gjort. Ved å øke bruken av markedsdialog i forbindelse med offentlige anskaffelser, kan det offentliges utviklingsbehov i større grad gjøres til en drivkraft for innovasjon og gründerskap. Programmet har hovedsekretariat i NHO, drives i samarbeid med KS og Difi og har vært gjennom en flerårig vellykket testperiode. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til å styrke programmet i 2016. 18
© Copyright 2024