1. No category

ETAT FOR UTBYGGING
Olav Kyrres gate 22
Postboks 7700, 5020 Bergen
Telefon 55 56 55 30
[email protected]
www.bergen.kommune.no
Bergensavisen
Postboks, 824
5807 BERGEN
Deres ref.
Deres brev av:
Vår ref.
Emnekode
Dato
201520304-1
JAKV
EUTBY-1701
24. juni 2015
Kommentarer til BA's oppslag om investeringsprosjekter 4 juni 2015
På vegne av Etat for utbygging (EFU), er det grunnlag for å påpeke noen forhold til BAs
oppslag. BA fremstiller deler av saken feilaktig og gir antydninger til mangelfull kontroll med
mer.
BA velger å ta enkelttall ut fra en tertialrapport uten å ta med historien mellom disse.
Tabellen vist i artikkelen er et utsnitt fra 1. tertialrapport til Bergen bystyre. I tertialrapporten
er det i tillegg gitt tekstlige kommentarer til det enkelte prosjektet som inneholder utfyllende
opplysninger om budsjetteringshistorikken og årsak til endring i prosjektkostnad, som ikke
fremkommer av BAs artikkel. Prosjekter spilles ofte inn på økonomiplanen i en svært tidlig
fase der prosjektene er lite konkret definert. Bergen kommunes budsjetteringsmodell krever at
man har dekning for investeringskostnader fra første krone påløpt. Prosjektene er ofte svært
umodne når de budsjetteres første gang. I en innledende fase vil man typisk foreta en
utredning av ulike løsninger på behovet, som gir grunnlag for valg av alternativ. Dette kan
medføre at prosjektet endrer totalt karakter og omfang i forhold til det man opprinnelig så for
seg, og estimert prosjektkostnad derfor undergår betydelige revisjoner.
Tilstandskartleggingene som har vært gjennomført de senere årene har vist at det er et
betydelig behov for rehabilitering av bygningsmassen. Det er flere av prosjektene som er i
porteføljen som opprinnelig var tenkt som en ombygging/tilbygg som har blitt omdefinert til å
inkludere total rehabilitering eller riving og nybygg grunnet byggets dårlige tilstand. Gjennom
innledende undersøkelser har det også vist seg at tilstanden ofte er enda verre enn først antatt,
noe som blir kostnadsdrivende.
De store endringene i kostnadsestimater finner altså sted lenge før byggestart, i en fase der
man foretar grunnleggende valg for å løse et gitt behov. BA fremstiller dette som mangel på
kontroll med selve byggeprosjektet og en kan undre seg over hvorfor dette blir fremstilt som
vist i artikkelen.
Historien i et prosjekt er avgjørende for å kunne forklare et prosjekt. Nattland Oppvekstun er
vist til i denne artikkelen og også i tidligere oppslag. Som eksempel vil vi under illustrere en
slik historieutvikling. Denne saken viser i alle fall kompleksiteten og utviklingen reelt og ikke
på bakgrunn av en ukjent inngang og utgang.
EFU registrerer også at enkelt personer uttaler seg på bakgrunn av BAs fremstilling. Dette får
stå for den enkeltes regning, men en burde vel kunne forvente at involverte i saken, inkludert
BA, faktisk setter seg inn i saken og kommentere på bakgrunn av dette. De politiske
beslutningstakerne har vært løpende informert gjennom rullering av budsjett og økonomiplan,
samt mer uformelle rapporteringskanaler.
BA henviser til forvaltningsrapporten som evaluerte 3 tidligere prosjekter. Denne rapporten
bruker også BA som grunnlag for å underbygge påstander om manglende kontroll. Denne
rapporten evaluerte prosjekter tilbake i tid og det stemmer at det var flere ting her som ikke er
optimale. EFU har derimot de siste 3 årene jobbet inn en helt annen form for kvalitetssikring
og gjennomføring av investeringer, og i løpet av året vil vi nå grunnlag for å kunne bli ISO
sertifisert. De store prosjektene kan ha en gjennomføringstid opp mot 5 år og det er ingen
prosjekter i kommunen som har blitt gjennomført etter den nye modellen. Det tar derfor tid å
endre rutiner som følge av prosjektenes levetid.
Med hilsen
ETAT FOR UTBYGGING
Jarle Kvalvik - direktør
Side 2 av 7
Vedlegg:
Nattland oppveksttun (tidligere Nattland skole) historiske
fakta 2005-2015
Allerede i desember 2005 var det samtaler mellom Utdanningsdirektoratet og Bergen
kommune for å se på muligheten for et nærmere samarbeid mellom Bergen kommune og
staten vedrørende skoletilbud for hørselshemmede. Bakgrunnen for samtalene var at Staten
ønsket å lokalisere elevtilbudet ved Hunstad skole i tilknytning til en kommunal skole i
Bergen.
En utredning i regi av Bergen kommune (den gang BBE og BBS) og Statsbygg foreslo at
Nattland skole ville egne seg til formålet, pga. at dette var en 1-10 kombinertskole og at den
hadde, relativt sett, kort avstand til Statsbygg sitt kompetansesenter på Eikelund skole, begge
viktige premisser fra Statsbygg sin side.
I Budsjettet for 2007 var det lagt inn til sammen 90 mill til prosjektet før det var avklart
hva man egentlig skulle bygge (se verbaldel av budsjettet under).
Nattland skole, arealutvidelse m.m
Nattland skole mangler nesten 2000 m² i forhold til arealnormen for en K20-skole, og er
svært arealknapp. Selv om området får en ny skole i Indre Sædal, forventes elevtallsveksten å
bli så stor at Nattland skole bør utvides og rehabiliteres i henhold til arealnormen for en K20skole. Dette kan antagelig gjøres i tilknytning til eksisterende skole, selv om tomteforholdene
er kuperte og vanskelige. Anslått kostnad for prosjektet er 90 mill kr.
Hunstad skole for hørselshemmede planlegger flytting av virksomheten til Nattland skole.
Staten investerer i et statlig bygg innenfor tomtegrensen. Byrådet går inn for en
arealutvidelse på Nattland skole i samarbeid med statens nybyggingsprosjekt for å oppnå
synergieffekter. Rehabilitering av bygningsmassen kommer senere. Byrådet avsetter 5
millioner kroner i 2007 og 22,5 millioner kroner i 2008 til arealutvidelsen.
I Bergen kommunes skolebruksplan for 2007 – 2016 var Nattland skole foreslått utvidet til en
skole for 600 elever. Dette vedtaket ble videreført gjennom skolebruksplanen for 2010-2014.
tillegg ble det vedtatt at anlegget også skulle inneholde en barnehagedel og dermed bli et
oppveksttun for barn i alderen 1 – 16 år. Vedtakene ble gjort av Bergen bystyre i møter 11.
desember 2006 i Bsak 299/06 "Modernisering av bergensskolen " og senere 13. desember
2010, 131210 sak 302-10.
Flere runder mellom Bergen kommune og Statsbygg ble gjennomført for å bli enig om hva,
hvem, når og hvordan man skulle samarbeide i prosjektet og man kom først til at Staten ville
gå inn som eier av de delene av bygningsmassen som skulle benyttes til spesialrelatert bruk
for hørselshemmede. I tillegg pågikk det samtaler mht. roller og ansvar for den pedagogiske
siden.
Parallelt med forhandlingene om fordeling av arealene i 2007 ble det gjennomført utredninger
og mulighetsstudie for å se hvordan eksisterende tomteareal kunne anvendes mht. en utvidelse
og prosjektet lå delvis i bero for å finne løsning på samlokaliseringen.
På dette tidspunktet var planen å beholde eksisterende bygningsmasse, men man hadde ikke
oversikt over behovet for utvidelse både ift. skolen eller ift. spesialareal for hørselshemmede.
Budsjettet for 2008 var det lagt inn til sammen 124 mill til prosjektet før det var avklart
hva man egentlig skulle bygge (se vedlagte verbaldel av budsjettet under).
Nattland skole, utvidelse
Nattland skole mangler nesten 2000 m² i forhold til arealnormen for en K20-skole, og er
svært arealknapp. Selv om det kommer en ny skole i Indre Sædal, forventes elevtallsveksten i
området å bli så stor at Nattland skole bør utvides i henhold til arealnormen for en K20Side 3 av 7
skole. Anslått kostnad for utvidelse og rehabilitering av skolens dårlige arealer ble i
skolebruksplanen anslått til 90 millioner kroner.
Hunstad skole for hørselshemmede planlegger flytting av virksomheten til nybygg i tilknytning
til Nattland skole. Byrådet gikk i gjeldende økonomiplan inn for en arealutvidelse på Nattland
skole i samarbeid med statens nybyggingsprosjekt for å oppnå synergieffekter. Det ble avsatt
5 millioner kroner i 2007 og 22,5 millioner kroner i 2008, som vil være tilstrekkelig til en
utvidelse på ca 1000m2. Rehabilitering av bygningsmassen ble ikke prioritert. Den
kommunale delen av utvidelsen vil i henhold til arealnormene i skolebruksplanen koste 55
millioner kroner i forhold til dagens kostnadsnivå.
En prosjektgruppe med representanter for Bergen kommune og staten har jobbet videre med
problemstillingen. Basert på dette arbeidet vil det bli utarbeidet en egen byrådssak der ulike
utbyggingsalternativer vil bli vurdert (hvem skal bygge og hvem skal eie, evt leie). Byrådet vil
foreløpig avvente behandlingen av denne saken og velger i denne omgang å prisjustere
avsetningen i 2008 med 7,5 millioner til 30 millioner. En utvidelse av Nattland skole vil
tidligst kunne stå ferdig til årsskiftet 2009/2010.
Nattland skole, rehabilitering (nytt prosjekt)
Foruten utvidelse av kapasiteten (se eget prosjekt), har Nattland skole også behov for
rehabilitering og bedre tilrettelegging i store deler av eksisterende bygningsmasse. Dette er
redegjort for i skolebruksplanen. Oppgradering av eksisterende bygningsmasse vil også være
nødvendig for å kunne oppnå best mulige synergieffekter i samlokaliseringen med Hunstad
skole. Kostnadene for prosjektet er med nye priser beregnet til 69 millioner kroner. Skolen vil
ha behov for avlastningslokaler i byggeperioden. Byggearbeidene foreslås derfor gjennomført
i skoleåret 2012/13, etter at 2. byggetrinn av den nye skolen i Indre Sædal står ferdig. Byrådet
går inn for å sette av 4 millioner kroner til planlegging av byggeprosjektet i 2011.
Nattland skole var bygget på uregulert område og iht. Plan – og bygningsloven var det
obligatorisk med gjennomføring av en reguleringsplan i forkant av et prosjekt av denne
karakter og størrelse. Bergen Kommunale Bygg, Utbyggingsavdelingen (nå Etat for
utbygging) engasjerte i konkurranse en reguleringsarkitekt i 2008 til å lage reguleringsplanen,
basert på en bestilling fra BBS. I samme bestillingen fra BBS var det også inkludert at det
skulle utarbeides et byggeprogram i regi av BKB Utbyggingsavdelingen (nå Etat for
utbygging).
Det ble dermed opprettet en prosjektgruppe iht. Bergen kommunes mal for
prosjektgjennomføring. Denne gruppen hadde som formål å utarbeide et byggeprogram for
prosjektet. Forslag til romprogram ble utarbeidet av BBS og definerte behovet for
”funksjonsarealet” i prosjektet. Romprogrammet kunne dessverre ikke ferdigstilles da
forhandlinger mellom Statsbygg (Statped Vest) og Bergen kommune om fordelingsnøkkel og
behov fremdeles pågikk.
Man fikk dermed et opphold i utarbeidelsen av byggeprogrammet, samt at arbeidet med
reguleringsplanen også ble fremdriftsstyrende for prosjektet.
Pga. manglende avklaringer og diverse endringer fra Statped Vest/Hunstad skole ble ikke
byggeprogrammet for Nattland oppveksttun ferdigstilt før sommeren 2011.
Denne perioden ble benyttet til å foreta en tilstandskontroll av eksisterende bygningsmasse på
Nattland skole som resulterte i en rapport i 2009, samt at man hadde en tett dialog med
bygningsmyndighet ift. reguleringsplanarbeidet.
Pga. juridiske, økonomisk og eiendomstekniske forhold ble det, etter ytterligere runder med
forhandlinger mellom Statsbygg og Bergen kommune, bestemt at Bergen kommune skulle
Side 4 av 7
bygge og eie all bygningsmasse, men at staten skulle gå inn som leietaker etter en
fordelingsnøkkel.
Etter avtale mellom Kunnskapsdepartementet og Bergen kommune inngått 6. juni 2011,
skulle dermed kommunen overta ansvaret for heltidsopplæringen av hørselshemmede barn fra
staten. Nattland oppveksttun ble utpekt som et kommende kompetansesenter for opplæring av
hørselshemmede elever i Bergen kommune og skulle derfor tilrettelegges for en pedagogisk
og sosial inkludering av hørselshemmede barn og unge. I tillegg til kommunens opplæring av
heltidselever skulle Statped Vest etablere en base for deltidsopplæring og kurstilbud i lokaler
ved Nattland oppveksttun.
Nattland oppveksttun skulle gjennom å erstatte dagens Pinnelien barnehage gi tilbud om
opplæring i og på tegnspråk for hørselshemmete barnehagebarn. Flytting av Pinnelien
barnehage til Nattland oppveksttun ble vedtatt ifb. med behandlingen av Budsjett 2010 og
Økonomiplan 2010-2013.
Oppsummert skulle Nattland skole utvides til en fullverdig kommunal kombinertskole for 620
elever, hvorav anslagsvis 20 heltidselever med hørselshemming, samt en barnehagedel med
kapasitet på 27 barn med heldagsplass (9 barn i alderen 1-2 år og 18 barn i alderen 3-5 år) og
10 barn på deltidsopphold.
I tillegg skulle anlegget huse lokaler til Statped Vest sin avdeling for deltidsopplæring og
kurstilbud; dimensjonert for inntil 60 elever på deltidsopphold og kurslokaler til 30 personer.
Oppveksttunet skulle også romme en ny gymbyggdel i form av en volleyballhall. Totalt
funksjonsareal for hele prosjektet var ca. 6 850 m2. I tillegg skulle utomhusarealet endres,
utvides og oppgraderes. Det ble også bestemt at eksisterende gymsal skulle rives, på bakgrunn
av tilstandsrapporten for bygningsmassen på Nattland skole fra 2009.
Av trafikksikkerhets- og logistiske årsaker, ble det også bestemt at man måtte etablere en ny
adkomsvei til prosjektet.
I 2011 var det lagt inn til sammen 237 mill i budsjettet, basert på de erfaringstall som var
vedtatt for ombygging og nybygg på dette tidspunktet ( Disse erfaringstallene viste seg å være
satt alt for lave ift. gjeldende m2 priser på gjeldende arbeider og budsjettene ble justert til hhv.
258,5 mill i 2012 og 315 mill i 2013.)
Byggeprogrammet som ble godkjent høsten 2011 og reguleringsplanen godkjent våren 2011,
dannet grunnlaget for konkurransegrunnlaget til en tilbudskonkurranse for prosjektering.
Etter en konkurranse etter LOA/FOA ble det engasjert en prosjekteringsgruppe til å forestå
prosjekteringen.
Parallelt med dette gjennomførte Arbeidstilsynet en kampanje rettet mot skolebygg i Bergen i
2011/2012. Tidligere tilstandskontroll av Nattland skole i 2009 hadde konkludert med at
bygningsmassen var i dårlig stand, men at kun gymbygget og toalettbygget var så dårlig at de
burde rives. Tilstandskontrollen av 2009 var gjennomført med full drift på skolen, så det var
begrenset hvor dypt man kunne gå.
Arbeidstilsynets kampanje førte til at Bergen kommune innledet grundige tilstandskontroller
ved flere skolebygg, bl.a. Nattland skole. Den nye tilstandskontrollen på Nattland skole
konkluderte med at bygningsmassen (1963) var i enda dårligere tilstand enn tidligere antatt
(bortsett fra tilbygget fra 1996). Konklusjonen til Arbeidstilsynet var at deler av Nattland
skole måtte stenges, slik at det hastet med å finne erstatningslokaler for elevene som ble
berørt.
Da prosjekteringen av Nattland oppveksttun startet var innledende øvelse å komme frem til et
konsept (skisseprosjekt) som tilfredsstilte byggeprogrammet. Innholdet i byggeprogrammet
tilsa at eksisterende bygningsmasse skulle rehabiliteres og ombygges, samt at man skulle
etablere et nytt tilbygg for å tilfredsstille det nye arealbehovet.
Side 5 av 7
I konseptfasen i prosjekt er det helt normalt at man fremlegger flere alternative løsninger før
man kommer frem til et anbefalt forslag.
Parallelt med dette ble det avdekket avvik mellom vedtatt reguleringsplan og eksisterende- og
planlagt ny bygningsmasse, som gjorde det nødvendig å søke dispensasjon fra planen.
Alt dette sammen med kravet om at store deler av Nattland skole ble registrert som «modent
for riving» etter den nye tilstandskontrollen etter Arbeidstilsynets kampanje, samt de
fremtidige signalene om at Nattland oppveksttun skulle gjennomføres etter passivhusstandard
gjorde at prosjekteringsruppen og byggherren (nå Etat for utbygging) ble enig om et nytt
konsept der all eksisterende bygningsmasse, untatt 1996-bygget, skulle rives og Nattland
oppveksttun skulle bli et nybygg med et integrert og ombygget 1996-bygg.
Etter at konseptfasen var ferdig og skisseprosjektet ferdigstilt høsten 2012, kunne man si noe
hva prosjektet ville koste, men fremdeles var det en del ukjente parametre som var vanskelig å
anslå.
Passivhus var det ikke bygget mange av, og det faktum at det skulle inn mye avansert teknisk
utstyr ifb. med aktiviteter for hørselshemmede, gjorde at man ville avvente endelig
kostnadsoverslag til en senere fase.
For ikke tape for mye tid startet arbeidene med ny adkomstvei før forprosjektfasen startet.
Bergen Bydrift as ble engasjert i en direkteanskaffelse og arbeidene startet vinteren 2013. Den
nye adkomstveien måtte på plass av logistiske årsaker:
1. For at man skulle kunne starte rivingsarbeidene av det gamle gymbygget .
2. For deretter kunne transportere inn- og heise på plass modulene til
undervisningspaviljongen for ungdomstrinnet.
3. For deretter, når Nattland skole var tom, fullføre rivingsarbeidene av resten av
skolen.
Veien ble midlertidig ferdigstilt som tilfredsstillende anleggsvei sommeren 2013, men all
infrastruktur måtte legges ned i veien etter at nevne arbeider var ferdigstilt. Dette var ikke
gunstig for kostnadene med etableringen av veien (i tillegg til lite tilfredsstillende
prosjektering), men var helt nødvendig for fremdriften i prosjektet.
Kravet til fremdrift gjorde også at det ble valgt å gjennomføre rivingsarbeidene og
grunnarbeidene i regi av Bergen Bydrift as før detaljprosjekteringen for alle fag var endelig
ferdigstilt.
Rivingsarbeidene for det gamle gymbygget ble gjennomført våren 2013. Rivingsarbeidene av
de resterende bygningsmassen startet høsten/vinteren 2013/2014.
Ifb. med rivingsarbeidene ble det også avdekket at en av naboene sin vann- og kloakkledning
gikk inn på skoletomten og var tilknyttet den gamle bygningsmassen. Det viste seg at
nabohuset (Merkurveien 36) hadde vært en tidligere rektorbolig som var utskilt av fra
skoletomten på 1970-tallet.
Dette var opplysninger som var ukjent for de prosjekterende og prosjektledelsen og disse
opplysningene framkom ikke i tilgjengelig dokumentasjonen for prosjektet ved oppstart.
Prosjektet kom til enighet med naboen om at vann- og kloakkledningen måtte legges om, da
disse ikke kunne gå over skoletomten. Kostnadene ved denne omleggingen er en del av
prosjektet.
Grunnarbeidene startet våren 2014 og viste at prosjekteringen ikke var tifredsstillende mht.
grunnundersøkelser. Til tross for gjentatte spørsmål fra byggherren i hele prosjekteringsfasen
mht. prosjekteringsgruppens anbefalte fundamenteringsmetode til fjell, ble vi forsikret om at
dette var den beste og billigste måten å gjøre det på.
Når grunnarbeidene startet viste det seg at dybde til fjell var adskillig dypere enn antatt. I
tillegg var det ikke utført tilfredsstillende miljøregistrering/jordprøver av massene.
Side 6 av 7
Prosjekteringsgruppen hadde lagt opp til at store deler av løsmassene skulle mellomlagres på
egen tomt, for deretter benyttes som tilbakefyllingsmasser langs nybygg. Dette viste seg å
ikke være gjennomførbart på en meget begrenset byggeplass og løsmassene, som også hadde
større volum enn planlagt, måtte kjøres til godkjent eksternt deponi.
Løsmassene hadde også en miljøkategori som genererte høye deponiutgifter. Grunnarbeidene
ble ferdigstilt 04.08.14 etter en forsering som pågikk i sommerferien 2014.
Parallelt med rivingsarbeidene og grunnarbeidene ble detaljprosjekteringen for resten av
prosjektet ferdigstilt og det ble gjennomført en anskaffelse iht. LOA/FOA i 2 trinn for en
generalentreprise for oppføring av bygning og utomhusarealet. Tilbudene kom inn 04.02.14
og ble evaluert. Kontrakten for generalentreprisen ble tildelt Åsane Byggmesterforretning as.
Generalentreprenøren startet opp tilrigging i medio august 2014 og pr. d.d. holder de på med
betongarbeider for oppveksttunet.
Basert på de innkomne tilbudsprisene kunne man anslå prosjektkostnaden for prosjektet. Alle
arbeider inkl. sluttføring av utomhusarbeider (etter at paviljong for ungdomstrinnet er flyttet)
er satt til våren 2017.
Antatt total budsjettramme for Nattland oppveksttun var pr. mai 2014 på kr 427 mill. Siden
den gang har Bergen kommune vedtatt å bestille en forsering av deler av grunnarbeidet
(raskere fremdrift). Rammen er derfor økt med ca. kr 7,5 mill. til ny investeringsramme på kr
435 mill.
Bergen kommunes nøkkeltall for prosjektkostnad (normal gjennomsnittlig kostnad med
dagens byggepriser i markedet) ved bygging av en skole var i fjor på kr 43.000 pr kvm.
Dette er i budsjettforslaget for 2015 prisjustert til kr 44.300 pr. kvm. Nøkkeltallene er
inklusive merkostnaden ved å bygge alle nye bygg etter passivhus-standard, slik Bergen
kommune har vedtak om. Prosjektkostnaden for Nattland skole var kr 43.988 pr. kvm. basert
på antatt totalkostnad 435 mill., og skolens areal på 9.889 kvm. I utgangspunktet var det
grunn til å anta at Nattland ville ha en prosjektkostnad noe over gjennomsnittet, siden skolen
inneholder en spesialavdeling for hørselshemmede.
I utførelsesfasen er det registrert at prosjekteringen har vært mangelfull. Dette har medført at
det er påløpt ekstra uforutsette kostnader i prosjektet i form av relevante krav fra entreprenør
og styrking av prosjekteringsgruppen.
Man har derfor justert anslagene mht. total prosjektkostnad til ca.490 mill, som er en økning
på ca. 13% ift. opprinnelig kostnadsramme.
Dette har også medført forsinkelser i prosjektet i tillegg til de forhold som er redegjort for
tidligere i dette dokumentet.
Side 7 av 7