1. No category

Overvekt og fedme blant barn og unge
Evaluering av en sykehusbasert intervensjon
rettet mot barn og unge med sykelig overvekt
og veien videre.
Sara-Rebekka Færø Linde, helsesøster
Master i klinisk sykepleie-helsesøsterutdanningen
Helsesøsterkongressen 2015
Bergen
Innledning
• 1 av 6 barn har overvekt eller fedme i Norge
• Overvekt og fedme har økt i befolkningen de siste ti årene,
men det er tegn til at utviklingen har flatet ut hos barn
Folkehelserapporten 2014.
Bakgrunn
• Barneklinikken (BKB) 2004-2010
systematisk utredet og fulgt opp
tilbudet var spesielt rettet mot barn med sykelig overvekt,
hvor barnet hadde eller var i ferd med å utvikle komplikasjoner
pga. sin overvekt.
• Det generelle kunnskapsgrunnlaget for valg av
behandlingsmetode er mangelfullt.
Hensikt med studien
• Gjennomføre en systematisk evaluering av data fra
pasientgruppen som har gått gjennom oppfølging på
Barneklinikken
• Gi et viktig kunnskapsbidrag i forhold til å utvikle et
evidensbasert behandlingstilbud til barn og unge med
overvekt.
Hensikt med studien
• Undersøke effekten av en 2 års sykehus basert intervensjon
for barn og unge med sykelig overvekt.
• Se på BMI som prediktor for behandlingsutfall.
• Se om kjønn eller alder er avgjørende for behandlingsutfallet
hos den enkelte pasient.
Problemstilling
Fører intervensjonen til en reduksjon av BMI SDS
i løpet av en 2 års periode? Kan alder og kjønn
predikere et behandlingsutfall?
Hva er sykelig overvekt?
• Overvekt og fedme hos voksne defineres ut fra kroppsmasseindeks
(KMI=kg/m2)
• For barn mellom 2 – 18 år er det nødvendig å bruke kjønns- og
aldersjusterte grenseverdier (iso-KMI)(1).
Klassifisering
KMI
Normalvekt
KMI < iso-KMI 25
Overvekt
KMI ≥ iso-KMI 25
Fedme
KMI ≥ iso-KMI 30
Alvorlig fedme
KMI ≥ iso-KMI 35
Hva er sykelig overvekt?
• Overvekt og fedme hos voksne defineres ut fra kroppsmasseindeks
(KMI=kg/m2)
• For barn mellom 2 – 18 år er det nødvendig å bruke kjønns- og
aldersjusterte grenseverdier (iso-KMI)(1).
Klassifisering
KMI
Normalvekt
KMI < iso-KMI 25
Overvekt
KMI ≥ iso-KMI 25
Fedme
KMI ≥ iso-KMI 30
Alvorlig fedme
KMI ≥ iso-KMI 35
Barn: Tiltak ved ulike vektkategorier
Tiltaksnivå
Klassifisering
KMI
Hovedtiltak
1
Normalvekt
KMI< iso-KMI 25
Systemarbeid med fokus på strukturell og
individuell helsefremmende og
forebyggende virksomhet i kommunen
2
Overvekt
KMI ≥ iso-KMI 25
Som nivå 1 med tillegg av: Individuell
kartlegging og veiledning hos helsesøster
3
Fedme
KMI ≥ iso-KMI 30
Som nivå 2 med tillegg av: Tverrfaglig
samarbeid og ansvarsgruppe. Utredning
hos fastlegen. Evt. henvisning til
spesialisthelsetjenesten
4
Alvorlig fedme
KMI ≥ iso-KMI 35
Som nivå 3 med tillegg av: Henvisning til
spesialisthelsetjenesten
(21)
Inklusjon kriterier
• Barn og unge med alvorlig fedme
• Barn med ett eller flere tilleggs sykdommer (i tillegg til BMI
kriteriet)
• Barnet/familien måtte samtykke om de var motivert for og
ønsket et 2 års-oppfølgingsprogram for å endre livsstil.
Eksklusjonkriterier
• Dersom vektnedgangen sannsynligvis kan forklares av andre
faktorer enn behandlingen.
Intervensjonen
• Bestod i utredning og oppfølging poliklinisk
• Innebar en somatisk utredning av barnet
• Individuell samtale med lege, sykepleier,
klinisk ernæringsfysiolog, sosionom,
fysioterapeut og psykolog.
BEHANDLINGSPLAN
Behandlingsplan
•
•
•
•
•
Vokse seg inn i normal vekstkurve for barn i vekst.
Vektreduksjon på 1-2 kg/mnd for ferdigutvokste
Aktivitetsmål
Begrense skjermtid
Kostholdsråd
Oppfølging
• Måling av høyde og vekt hver måned av sykepleier
• Barnelege hver 6.mnd
• Blodprøver hvert år
Kontrollgrupper?
• BMI SDS data 2 år ble innhentet via journalsystemet før
oppstart intervensjon og 4 år etter oppstart (2 år etter
avsluttet intervensjon)
• Kompensere for manglende kontrollgruppe og kvalitetssikre
intervensjonen ytterligere.
BMI måling 2 år etter
intervensjonen (n 26)
2 pas. gjennomført bariatrisk
kirurgi
6 pas. ikke funnet data på 2 år etter
36 gjennomførte hele
intervensjonen
BMI måling 2 år før
intervensjonen
46 barn startet
behandlingen
(journalsøk) (n 34)
8 droppet ut
2 ble ekskludert fra datasettet
grunnet annen sykdom
Data analyser og statistiske metoder
• Paret T-test
1) For å se om BMI SDS forandret seg for hele gruppen og
for spesielle aldersgrupper
2) Ble beregnet på to tidsperioder: -2-0år og 0-2år
• Multiple regresjonsanalyse
1) For å vurdere en eventuell sammenheng mellom BMI
SDS forandringer som utfall, og kjønn og alder som
prediktor
2) Forandringer i BMI SDS før, under og etter behandling
Resultater
• Gjennomsnittlig BMI SDS ble redusert fra 3.06 (SD 0.6) fra
oppstart intervensjon til 2.97 (SD 0.9) ved avsluttet 2 års
intervensjon.
• Barn under 12 år viste signifikant reduksjon i BMI SDS
gjennom hele den 2 års lange intervensjonen.
• De over 12 år hadde ingen signifikant reduksjon.
• Det er ikke vist signifikant sammenheng mellom
behandlingsutfall og kjønn.
Resultater
Resultater
SE
Mean (standard
difference error)
Time period
All patients
Before treatment
Under treatment
< 10 years at treatment start
Before treatment
Under treatment
≥12 years at treatment start
Before treatment
Under treatment
p-value
0.10
-0.08
0.42
0.53
.193
.397
-0.20
-0.41
0.47
0.42
.156
.004
0.35
0.23
0.25
0.46
.000
.061
Resultater
Fedmedagen 2013 Pétur B. Júlíusson
Konklusjon
• Studien indikerer at intervensjonen har behandlingseffekt på
hele pasientgruppen, men er mest effektiv for pasienter
under 12 år ved behandlingsstart.
• Det er behov for mer effektive behandlingsalternativer
• Det er behov for mer forskning for å finne gode
behandlingsalternativer til de over 12 år.
Veien videre?
2012-2015
• Startet opp Poliklinikk for overvekt
• Grunnbehandling bortimot lik den som pågikk på BKB mellom
2004-2010
• I tillegg FABO studie
Hva er FABO?
• Randomisert kontrollert studie (RCT)
• Family-based Behavioral Treatment for Obesity
• Den type behandling som pr. i dag har mest evidens i
forskning
PB JULIUSSON 2014
FABO-logistics
Hva gjør vi?
• 17 ukentlige familiesamtaler inkludert vektmåling
• Per idag: 6 stk fullført behandling, 9 stk i behandling og 11
venter på behandling
• Ønsker å rekruttere ca. 120 familier til prosjektet (2014-2017)
• Oppfølging i 2 år etter avsluttet behandling
Tema
 Søker å endre livsstils atferd, familien jobber
som et team
•
•
•
•
Rød, gul og grønn mat
Rød, gul og grønn aktivitet
Søvn
Sosiale arenaer
Kostholdet i FABO
Hovedmål:
•
•
•
•
•
•
Holde seg under 15 røde matvarer per uke
Være innenfor kalorimålet 5/7 dager
Bevissthet rundt valg av matvarer
Trafikklys system
Maten er inndelt i ulike kategorier
Utgangspunkt i hvor familien er
Veien til målet
• Registrering, øke bevisstheten rundt mengde
av rød, gul og grønn mat
• Gradvis endring, fokus på å erstatte grønn mat
med rød mat
• Notere ned alt de spiser og mengder
 Etter fire uker maks 15 røde matvarer i uken og økt
bevissthet hva som er mat i hverdagen og hva som er til
kos.
Atferdsterapeutiske teknikker brukt i FABO
Problemløsning og løsningsfokus, STEG
STEG- Problemløsning i 5 trinn
S
topp
Stopp og få oversikt over problemet
T
enk
Tenk- prøv å komme fram til alle mulige alternativer for løsning av problemet
E
valuer
Evaluer positive og negative sider ved de ulike løsningene
G
jør
Gjør – gjør handling av og prøv ut den mest nyttige og sunne av løsningene
og deretter…
ROS
Ros deg selv for det som gikk bra!
Kartlegg det som skjedde – Virket planen? Vurder om du må gå tilbake til et tidligere
STEG. Hva kan du gjøre annerledes neste gang?
Atferdsterapeutiske teknikker brukt i FABO (forts.)
• Kognitiv
restrukturering
• Dysfunksjonelle
familieregler
«Alt må være perfekt.
Enten må vi ha et helt
sunt kosthold ellers
kan like gjerne gi opp»
Negative automatiske tanker (BUGS)
Følelsesregulering
Kart over ulike følelser
Her er noen vanlige følelser som du kanskje opplever.Lag en plan for å håndtere følelser på
sunne måter og som ikke involverer mat.
Sunne ideer for å håndtere følelser
Her er noen måter du kan takle ulike følelser på i stedet for å spise. Hvor mange
egne ideer har du å legge til listen?
Uttrykk følelsene dine
Prøv å takle følelsene ved hjelp av å bruke disse strategiene.
 Snakk med noen du stoler på om hvordan du føler deg.
 Bruk følelseskartet til å finne ut hvilken følelse du har.
 Hvis du er lei deg er det ok å gråte.
 Gjør en aktivitet (som å gå en tur eller spille et spill).
 Gjør noe fint eller morsomt som du har hatt lyst til lenge.
 Uttrykk deg gjennom kunst (tegne, male, musikk)
 Skriv om følelsene dine i en dagbok, et brev eller en fortelling.
 _______________________________________________________
 _______________________________________________________
 _______________________________________________________
Belønn deg selv
Finn morsomme, kreative måter å feire på når du har jobbet godt; noe som ikke
involverer mat.
 Spill et spill eller gjør en aktivitet sammen med familie eller venner.
 Spør foreldrene om å gjøre en av dine husplikter
 Reis til lekeland eller et museum
 Gå til en park eller lekeplass.
 Gå i butikker
 _______________________________________________________
 _______________________________________________________
 _______________________________________________________
Slapp av
Det å finne måter en slapper av på gjør det lettere å takle følelser og stressende
situasjoner som kommer.
 Gå en tur
 Pust dypt og rolig inn o gut.
 Hør på en CD med avslapningsøvelser.
 Lukk øynene i 20-30 sekunder.
 Tenk deg at du er på et av favoritt stedene dine
 Hør på musikk
 Gå til et sted du opplever som beroligende (ut, på fjellet,
sjøen, en fontene).
 Møt en venn
 Klem på stressballen din.
 _______________________________________________________
 _______________________________________________________
 _______________________________________________________
Stimulus kontroll
«Gjøre sunne valg til enkle valg»
Kartleggingsskjema for hjemmet
Ikke i et
spesielt
rom
Annet
rom
Annet
rom
Soverom
#4
Soverom
#3
Barnets
soverom
Foreldres
soverom
Stue
Elektroniske artikler
Kjøkken
Det er mange triggere i omgivelsene som kan oppmuntre til RØD aktivitet hjemme. Bruk dette kartleggingsskjemaet for å gjøre en gjennomgang av huset deres.
Fokuser på de følgende elektroniske artikler i omgivelsene dine og skriv ned antallet pr.rom, uavhengig av om barnet pleier å bruke den eller ikke.
Totalt
TVer
DVD-spiller e.l
Mobiltelefon
Digitale TV opptakere (F.eks., TiVo)
Stasjonær PC med internettilgang
Stasjonær PC uten internetttilgang
Videospill (Play station, Xbox)
Telefon (utenom mobil)
Bærbar DVD spiller
Elektroniske spill (Game boy, DS)
Bærbar PC
Totalt
Var du overrasket over hvor mange elektroniske artikler av denne typen dere hadde i huset?
_______________________________________________________________________________________________________________________________
Hvordan påvirker det å ha disse elektroniske artiklene i huset RØD aktivitet? __________________________________________________________________
Hvordan kan du endre omgivelsene dine for å oppmuntre til mer GRØNN aktivitet? _______________________________________________________________
_____________________________________________________________________________________________________________________________ ____
_________________________________________________________________________________________________________________________________
_____________________________________________________________________________________________________________________________ ____
_________________________________________________________________________________________________________________________________
Fysisk aktivitet (FA) i FABO
Hovedmål
• 90 minutter FA minst 5 av 7 dager per uke for barn
• 60 minutter FA minst 5 av 7 dager per uke for voksne
• Maks 14 timer med stillesittende aktivitet per uke (Ikke jobb/skole)
Veien til målet
• Økt kunnskap om FA, referanseguide for fysisk aktivitet
– Trafikklysinndeling
– Intensitetsnivå
– Fokus på både trening og hverdagsaktivitet
1.
Blaak,EE, 2009
Veien til målet
• Registrering, øke bevisstheten rundt tidsbruk
på rød, gul og grønn aktivitet
• Planlegging av ukens FA
• Gradvis økning, fokus på å erstatte rød med
grønn aktivitet:
Å sette mål og forsterke positiv atferd
Belønningsliste for barn
I dette behandlingsprogrammet vil du tjene poeng når du når målene dine for sunne vaner! Hver uke har
du sjansen til å tjene 5 poeng hvis du når målene. Du kommer til å jobbe hardt for å nå målene dine for
sunne mat- og aktivitetsvaner, og jo flere mål du når desto flere poeng får du! Når du har tjent 5 poeng
kan du bruke disse på en liten belønning. Du kan også velge å spare poengene til en mellomstor
belønning (10 poeng) eller en stor belønning (20 poeng). Sett ett kryss ved siden av de belønningene du
kunne tenke deg. Foreldrene dine kan sette et kryss ved siden av dersom de er enige i at dette er en
grei belønning. Foreldrene dine vil også bestemme hvilke belønninger som er verdt 5, 10 og 20 poeng.
Barn
kryss
Foreldre
kryss
Belønning
Aktiviteter eller sportsarrangementer
Gå på et sportsarrangement
Aketur
Sykkeltur
Bowling
Dra på telttur
Kjøre go cart
Fisking
Båttur
Gå i badebasseng
Spille golf
Gå fjellltur
Ridetur
Gå på skøyter
Karate
Gå i aktivitetslekeland
Minigolf
Padle kano
Paintball
Spille squash
Gå på rulleskøyter/rollerblades
Stå på ski/Snowboard (sesong)
Kjøpe en treningsvideo
Ha en venn på overnatting
Ha en pysjamasfest
Ta en tur til byen
Bygge en hytte
Kokkekurs
Ha et kunstprosjekt
Lære en ny hobby/håndtverk
Lære en ny sport
Spille et brettspilll
Leke en aktiv lek sammen
Spille kort
Lese sammen
Gjøre hobbyarbeid sammen
Gå på et kurs sammen
Jobbe I hagen/lage mat/annet prosjekt
Skyte pil og bue med en av foreldrene
Bli klødd på ryggen I 10 minutter
Annet:
Annet:
Med hvem?
Poengverdi
(5, 10 eller 20)
Mål for vektkontroll
• Fem mål hver uke
– Kosthold, fysisk aktivitet og sosial miljø
• Vektmål
– Gå ned 0,25 kg per uke
– Barn under 10 år, holde stabil vekt
 Klarer de dette samler de opp poeng til
belønningsliste
Hvor står vi nå?
Videre oppfølging hos helsesøster
Takk for oppmerksomheten
Takk for
oppmerksomheten!