1. No category

Ernæring for rus og
avhengihetsbehandling
Klinisk ernæringsfysiolog
Thomas Gordeladze
Selvrealisering
Respekt
/annerkjennelse
Sosiale behov
Trygghet
Fysiologiske behov.
Vann, mat , husly, søvn, fysisk bevegelse,
Eliminasjon
Kosthold og ernæring
• Stor innvirkning på fysiske og kognitiv funksjon
• Tilstrekkelig ernæring er et grunnleggende behov
• Underernæring øker risikoen for medisinske
komplikasjoner
– Reduserer immunforsvaret
– Øker tiden for rehabilitering fra andre sykdommer
eller skader ( f.eks. sårtilheling)
• Underernæring kan redusere psykisk funksjonsevne
Rusavhengighet
•
•
•
•
•
Rusavhengige er en voksende pasient gruppe
Dårlig økonomi
Dårlig somatisk helse
Kostholdet består ofte av få måltider, lite frukt og grønnsaker og mye
sukker og ferdigmat
Personer som er rusavhengige utvikler ofte flere psykiske lidelser,
–
–
–
–
Depresjon
Angst
Schizofreni
Psykoser
Mangler av næringsstoffer
•
Prioritering av rusmidler fremfor mat
•
Nedprioritering av næringsrike matvarer
•
Høyere forbruk av matvarer med høyt sukkerinnhold
Ernæringstrappen
•
•
•
Ernæringstrappen er en modell for prioritering av ernæringstiltak på en
systematisk måte.
Som ansatt er det viktig å arbeide systematisk og målrettet.
Med utgangspunkt i Ernæringstrappen innebærer det tverrfaglig
samarbeid og god dialog med bruker, kolleger og pårørende.
1. trinn: Underliggende faktorer
Faktorer som kan påvirke matlyst og evne
til å spise eller drikke – noen ganger er
tiltak på 1.trinn nok
Munnhelse
Fysisk funksjon
Adferd og
sosiale faktorer
2. trinn: Måltidsmiljø
Måltidsatmosfære og møtet mellom
mennesker
Møtet mellom mennesker
•Kommunikasjon og kjennskap om bruker
Maten som serveres
•Måten maten bys frem på
•Tradisjon, religion
•Fellesskap
•Behov og variasjon
Rommet
•Møblering og belysning
•Lyd og støy
•Hvor man spiser
•Oppdekning
3. trinn: Mattilbudet
• Standard kost
• Spesialkoster
• Hvor mange måltider som tilbys
Variasjon i mattilbudet og riktig type
mat til rett person
•Tilrettelegge ved behov for spesialkost
4. trinn: Berikning og mellommåltider
Tilføre ekstra energi og protein i maten
samt tilby små måltider i mellom
hovedmåltidene
Gjennomføring av berikning
•Bruk naturlig energitette matvarer til
berikning
•Proteinrik mat
•Unngå lettprodukter (light, lett, lettere,
mager)
Kriteriene for underernæringsdiagnose
• Moderat underernæring
•
En person er definert som moderat underernært (tilsvarer ICD-10 koden
E.44: Moderat underernæring, eller TO5; Ernæringsproblem hos voksen)
hvis han/ hun oppfyller minst ett av følgende kriterier:
•
•
•
Ufrivillig vekttap > 10 % siste 3-6 måneder eller > 5 % siste 2 måneder
KMI < 18.5 kg/m2 (> 70 år: KMI < 20)
KMI < 20 kg/m2 (> 70 år: KMI < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 %
siste 6 måneder
Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke
•
Kriteriene for underernæringsdiagnose
• Alvorlig underernæring.
•
En person er definert som alvorlig underernært (tilsvarer ICD-10 koden
E.43 alvorlig underernæring) hvis han/hun oppfyller minst ett av følgende
kriterier:
•
15 % ufrivillig vekttap siste 3-6 måneder eller mer enn 5 % ufrivillig
vekttap siste måned
KMI < 16 (> 70 år: KMI < 18.5)
KMI< 18,5 (> 70 år: KMI < 20) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 3
måneder
Matinntak < en fjerdedel av beregnet behov siste uke.
•
•
•
Faresignaler for re-ernærings syndrom
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kriterier for vurdering av personer i høy risiko for utvikling av reernærings syndrom
Alle som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:
KMI < 16 kg/m2
Utilsiktet vekttap >15 % de siste 3-6 måneder
Lite eller manglende matinntak i > 10 dager
Lave serumnivåer av kalium, fosfat og magnesium før ernæring
igangsettes eller:
Alle som oppfyller to eller flere følgende:
KMI < 18,5 kg/m2
Utilsiktet vekttap > 10 % de siste 3-6 måneder
Lite eller manglende matinntak i > 5 dager
Overforbruk av alkohol, samt noen medisiner f.eks. insulin, cellegift,
antacider /diuretika
•
•
Psykiske lidelser er en stor belastning for enkeltmennesket, de
pårørende og samfunnet. Det har generelt vært lite fokus på forebygging,
og behandlingen har hovedsakelig fokusert på en kombinasjon av
medikamenter og samtaleterapi.
Medikamenter og samtaleterapi mer vanlig enn kostbehandling
Dijana Stupar er klinisk
ernæringsfysiolog ved
Diakonhjemmet sykehus
Angst – kroppslige
reaksjoner
• Raske hjerteslag
• Skjelving
• Tørrhet i munnen
• Svetting
• Hetetokter/Frysninger
• Kvalme
• Urolig mage
• Aggressivitet
• Endret adferd
Sult
• Hjertebank
• Indre uro / skjelvinger
• Svetteutbrudd
•
•
•
•
•
Kvalme
Sult / urolig mage
Aggressivitet
Nedsatt oppmerksomhet
Endret adferd
Tilskudd av fett?
•
Det gjort en del forskning i Norge og mye mer i USA på matens
innvirkning på rusmiddelbrukere.
– omega-3 fettsyrer gitt til stoffmisbrukere reduserer angst og sinne.
– tilskudd av anbefalte mengder næringsstoffer og fettsyrer blant innsatte førte
til en betydelig reduksjon i antall voldsepisoder.
•
Det er ingen tvil om at maten har en innvirkning på atferden vår
–
–
ikke tilstrekkelig med næringsstoffer kan føle en uro.
Denne uroen kan for mange dempes med rusmidler.
Somatisk helse i psykiatrien
•
•
Personer med psykiske lidelser har også en somatiske helse
Økt risiko for
–
–
–
–
•
Overvekt
Hjerte og kar lidelser
Metabolsk syndrom
Diabetes type 2
Omlegging av kostholds rutiner, tilrettelegging av faste fysiske aktiviteter
er gunstige tiltak
Case
•
•
•
Kvinne 32 år
Innlagt med funksjonssvikt og dehydrering
Vekt 42 kg, BMI 16
–
–
–
–
–
Knapt spist siste 8 uker
Lite samarbeidsvillig
Mye følelsesutbrudd
Til tider ikke helt tilstede
Tidligere heroinmisbruker
– Ingen hadde sett henne inne i munnen!
Etter undersøkelse av munn og munnhygiene
•
•
•
Funn av oral candidose med utbredelse til store deler av spiserøret
Bruk av jerntilskudd, store sår i munnhule og svelg
Kronisk bruk av paracet
•
Etter behandling:
–
–
–
–
Økt matinntak, økt væskeinntak
Kognitivt mye bedre
Godt humør
Vektøkning på 4 kg
Legemidler og underernæring
•
NSAIDs
•
•
Påvirker slimhinnene – irriterer slimhinner i magesekken.
Kan gi kvalme
Diuretika
•
•
Dehydrering – Munntørrhet og svelgevansker
Lite spyttproduksjon – karies, munnhelse
Bisfosfonater (behandling for osteoporose)
•
Erosjoner i munnhule og spiserør
Jern
•
•
Erosjoner i munnhule og øsofagus
Obstipasjon
Forebygging/behandling
•
Se inn i munnen (under tunga, munnhulen)
•
Godt daglig munnstell er essensielt
•
Behandle de forløpene man kan (candidose, infeksjon, karies etc)
•
Spør og grav om matinntak (ofte kan man stille samme spørsmål flere
ganger og få mer informasjon)
Tilrettelegging av mat
•
Tilpasset konsistens:
–
–
–
–
–
Most mat
Supper
Grøt
Yogurt
Smoothies
Berikning:
– Fløte
– Smør
– Matolje
Næringsdrikker
•
•
•
Mone Sælands studier om rusmiddelmisbrukere i Oslo fra 2001-2003
viste at rusmiddelmisbrukere i Oslo hadde lavere BMI enn befolkningen
for øvrig
Studier har vist at rusmiddelmisbruk, og særlig misbruk av heroin, gir
søthunger
For å beskrive omfanget av denne søthungeren, kan
rusmiddelmisbrukere fjerne halve innholdet av yoghurt fra et beger og
erstatter dette med sukker, flere spiseskjeer sukker som tilsettes 1 dl
kaffe og en 1 dl te som tilsettes 12 suketter.
•
Det er beskrevet i studier at perioder uten rusmisbruk kan forlenges når
rusmiddelmisbrukeren har et høyt inntak av sukker. Det høye inntaket av
sukker fungerer altså her som en erstatning for rusen
•
Videre er det beskrevet at et høyt inntak av sukker kan forbedre
rusopplevelsen, noe som kan forklares ved at rus fra narkotiske stoffer
og sukker berører samme belønningssystem i hjernen.
Ulike rusmidler har ulik virkning på kroppen
•
Heroin kan gi kvalme, forstoppelse, munntørrhet, økt risiko for
hudinfeksjoner på stikksteder og virusinfeksjoner (som hepatitt og HIV)
•
Metadon kan gi kvalme, oppkast og forstoppelse
•
Amfetamin og metamfetamin gir økt puls, blodtrykk, åndedrett og
temperatur
•
Cannabis, hasjisj og marihuana gir økt puls, munntørrhet og økt matlyst
•
Alkohol kan gi direkte skader på fordøyelsessystemet og gir endret
transport, lagring, omsetning, tilgjengelighet og eliminering av
næringsstoffer.
Matvarer
•
•
•
•
•
•
Melk?
Saft?
Sukker?
Frukt?
Grønnsaker?
Fullkorn?
Sjekk hva sulten gjør med deg
• Her er en god grunn til ikke å la det gå for lenge mellom hvert
måltid.
• Blir lunta kortere og kortere i takt med antall timer som har gått
siden forrige måltid? Det er ikke bare noe du innbiller deg. Nå er
sammenhengen mellom sult og sinne påvist, melder
vitenskapstidsskriftet Science.
– Sint og urimelig
– Smartere med mat i magen