Innkalling og saksdokumenter styremøte Sykehusapotek Nord HF

Styremøte
Innkalling med sakspapirer
23. september 2015 kl. 10.30 – 18.00
Sted:
Scandic Bergen Airport
Styrets medlemmer i Sykehusapotek Nord HF
Observatør fra brukerutvalget i Sykehusapotek Nord HF
Deres ref.:
Vår ref.:
2015/123
Dato:
15. september 2015
Innkalling til styremøte i Sykehusapotek Nord HF 23. september 2015
I henhold til tidligere avtalt møteplan og i samråd med styreleder, innkalles med dette til
styremøte i Sykehusapotek Nord HF onsdag 23. september 2015 kl. 10.30 – 18.00.
Møtet avholdes på Scandic Bergen Airport.
Styremøtet vil ved behov bli lukket for offentligheten for behandling av saker og/eller
orienteringer som er unntatt offentlighet.
Saksdokumenter er vedlagt.
Eventuelle forfall meldes Sykehusapotek Nord HF på telefon 77 62 62 56 eller på e-post til
[email protected].
Med vennlig hilsen
Anne Helen Hansen
styreleder
Postadresse:
Sykehusapotek Nord HF
Postboks 6147, Langnes
9291 TROMSØ
Espen Mælen Hauge
direktør
Telefon:
Telefaks:
Internett:
E-post:
Org.nummer:
77 62 62 56
77 62 66 69
www.sykehusapotek-nord.no
[email protected]
MVA 983 974 937 NO
Saksbehandler:
Helge K. Kjerulf Pettersen
Telefon: 77 66 96 26
Saksbehandlers e-post:
[email protected]
Godkjenning av innkalling og saksliste
Styresak nr:
Møtedato:
Saksbehandler:
32 – 2015
23. september 2015
Økonomisjef Helge K. Kjerulf Pettersen
I samråd med styreleder er følgende saksliste satt opp til styremøtet 23. september 2015:
Sak
Sak
Sak
Sak
Sak
Sak
Sak
Sak
Sak
Sak
Sak
32 - 2015 Godkjenning av innkalling og saksliste
33 - 2015 Godkjenning av protokoll fra styremøte 4. juni 2015
34 - 2015 Oppfølginger av anbefalinger gitt i internrevisjonsrapport
2/2015 fra Helse Nord
35 - 2015 Virksomhetsrapport per august 2015
36 - 2015 Rapport til Helse Nord 2. tertial 2015
37 - 2015 Ledelsens gjennomgang, inkludert gjennomgang OD 2015 –
halvårsstatus
38 - 2015 Tema 2015: Forbedring og utvikling; styret og ledergruppa
møter adm.dir. og styreleder for Sjukehusapoteka Vest HF
39 - 2015 Utkast til ny strategi, herunder utvikling av farmasøytiske
tjenester
40 - 2015 Ny forsknings- og utviklingsstrategi
41 - 2015 Møteplan 2016
42 - 2015 Evaluering av direktør – inkl. lønnsjustering. Saken behandles
Side
Side
Side
1
2
9
Side 34
Side 63
Side 71
Side 93
Side 95
Side 114
Side 119
Side 120
unntatt offentlighet, jf. Offl § 23, 1. ledd.
Sak
43 - 2015 Saker til informasjon
1. Oppfølgingsrevisjon miljø
2. Lagerautomatprosjektet
3. Legemidler utgått på dato
4. Plan for kompetanseutvikling
5. Nye apoteklokaler i Bodø
Sak
44 - 2015 Eventuelt
Side 123
Direktørens innstilling til vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord HF godkjenner innkalling og saksliste for styremøte den 4.
juni 2015.
Espen Mælen Hauge
direktør
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
1
Godkjenning av protokoll fra styremøte 4. juni 2015
Styresak nr.:
33 – 2015
Møtedato:
23. september 2015
Saksbehandler: Økonomisjef Helge K. Kjerulf Pettersen
Direktørens innstilling til vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord HF godkjenner protokoll fra styremøtet 4. juni 2015.
Espen Mælen Hauge
Direktør
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
2
Protokoll
Møtetype:
Styremøte i Sykehusapotek Nord
Tidspunkt:
04. juni 2015 kl. 8.00 - 14.00
Møtested:
Helse Nord i Bodø
Tilstede:
Anne Helen Hansen, styreleder
Jan Norum, styrets nestleder
Kristin Larssen, styremedlem
Svein Iversen, styremedlem
Sissi Lundblad, styremedlem
Margit Steinholt, styremedlem
Forfall:
Bjørg Helene Jenssen, styremedlem
Observatør: Martin Moe, leder av brukerutvalget
Fra administrasjonen:
Espen Mælen Hauge, direktør
Helge K. Kjerulf Pettersen, økonomisjef
Sak 20/15 Godkjenning av innkalling og saksliste
Direktørens innstilling til vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord godkjenner innkalling og saksliste for styremøte
den 4. juni 2015.
Direktørens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord godkjenner innkalling og saksliste for
styremøte den 4. juni 2015.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
3
Sak 21/15 Godkjenning av protokoll fra styremøte 19. mars 2015
Direktørens innstilling til vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord godkjenner møteprotokollen fra styremøtet 19.
mars 2015.
Direktørens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord godkjenner møteprotokollen fra styremøtet 19.
mars 2015.
Sak 22/15 Temaområde 2015: Forbedring og utvikling
God håndtering av uønskede hendelser og kritiske feil
Direktørens innstilling til vedtak:
1.
Styret for Sykehusapotek Nord HF gjennomførte diskusjoner om god
håndtering av alvorlige uønskede hendelser og kritiske feil i
helsetjenesten.
Styreleder fremmet følgende tillegg til direktørens innstilling:
2.
Styret ber om i neste styremøte å få framlagt forslag til overordnet plan
for håndtering av alvorlige uønskede hendelser og kritiske feil i
Sykehusapotek Nord HF.
3.
Styret ber om at temaet god håndtering av alvorlige uønskede hendelser
og kritiske feil på nytt spilles inn som tema til styreseminar i Helse Nord.
Direktørens innstilling og styreleders tillegg ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak:
1.
Styret for Sykehusapotek Nord HF gjennomførte diskusjoner om god
håndtering av alvorlige uønskede hendelser og kritiske feil i
helsetjenesten.
2.
Styret ber om i neste styremøte å få framlagt forslag til overordnet plan for
håndtering av alvorlige uønskede hendelser og kritiske feil i
Sykehusapotek Nord HF.
3.
Styret ber om at temaet god håndtering av alvorlige uønskede hendelser
og kritiske feil på nytt spilles inn som tema til styreseminar i Helse Nord.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
4
Sak 23/15 Utkast til strategi for Sykehusapotek Nord
Direktørens innstilling til vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord HF har diskutert utkast til ny strategi og er
fornøyd med den strategiske retningen Sykehusapotek Nord går. Med de
innspill som fremkom under møtet bes direktøren legge frem et endelig forslag
til ny strategi til neste styremøte.
Styreleder fremmet følgende forslag til vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord HF har diskutert utkast til ny strategi og er
fornøyd med den strategiske hovedretningen. Med de innspill som fremkom
under møtet bes direktøren legge frem et nytt forslag til strategi til neste
styremøte.
Styreleders forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord HF har diskutert utkast til ny strategi og er
fornøyd med den strategiske hovedretningen. Med de innspill som fremkom
under møtet bes direktøren legge frem et nytt forslag til strategi til neste
styremøte.
Sak 24/15 Virksomhetsrapport per april 2015
Direktørens innstilling til vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord HF tar virksomhetsrapporten til orientering.
Direktørens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord HF tar virksomhetsrapporten til orientering.
Sak 25/15 Rapport 1. tertial 2015
Direktørens innstilling til vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord HF vedtar vedlagte rapport som styrets rapport
til Helse Nord RHF for 1. tertial 2015.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
5
Direktørens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord HF vedtar vedlagte rapport som styrets rapport
til Helse Nord RHF for 1. tertial 2015.
Sak 26/15 Avviksrapportering i Sykehusapotek Nord 2014
Direktørens innstilling til vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord ber om at arbeidet med å skape en god
meldekultur i foretaket fortsetter, og at avvikene benyttes til videre
kvalitetsarbeid.
Direktørens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord ber om at arbeidet med å skape en god
meldekultur i foretaket fortsetter, og at avvikene benyttes til videre
kvalitetsarbeid.
Sak 27/15 Risikostyring – overordnede mål 2015
Direktørens innstilling til vedtak:
1. Styret for Sykehusapotek Nord tar informasjonen om de overordnede
målene som legges til grunn for risikostyringen i Helse Nord i 2015 til
orientering.
2. Styret er fornøyd med tilpasningene av de overordnede mål til
Sykehusapotek Nords virksomhet og ber adm. direktør om å iverksette
nødvendige tiltak for å nå målene som er satt for risikostyringen i Helse
Nord i 2015.
Direktørens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak:
1. Styret for Sykehusapotek Nord tar informasjonen om de overordnede
målene som legges til grunn for risikostyringen i Helse Nord i 2015 til
orientering.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
6
2. Styret er fornøyd med tilpasningene av de overordnede mål til
Sykehusapotek Nords virksomhet og ber adm. direktør om å iverksette
nødvendige tiltak for å nå målene som er satt for risikostyringen i Helse
Nord i 2015.
Sak 28/15 Status informasjonssikkerhet i Sykehusapotek Nord
Direktørens innstilling til vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord tar status om informasjonssikkerhetsarbeidet til
orientering. Styret ber direktøren foreta nødvendig risikovurdering og
implementering av styringssystem for informasjonssikkerhet og legge frem en
oppdatert status i styremøtet 3. desember 2015.
Direktørens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord tar status om informasjonssikkerhetsarbeidet til
orientering. Styret ber direktøren foreta nødvendig risikovurdering og
implementering av styringssystem for informasjonssikkerhet og legge frem en
oppdatert status i styremøtet 3. desember 2015.
Sak 29/15 Organisasjonsplan og samarbeidsavtale for innkjøp i Helse
Nord
Direktørens innstilling til vedtak:
1.
2.
Styret for Sykehusapotek Nord vedtar vedlagt organisasjonsplan som
retningsgivende for anskaffelsesvirksomheten i foretaket.
Styret for Sykehusapotek Nord vedtar vedlagt samarbeidsavtale som
styrende for foretakets samarbeid med det regionale helseforetaket
samt de øvrige helseforetakene i regionen.
Direktørens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak:
1.
2.
Styret for Sykehusapotek Nord vedtar vedlagt organisasjonsplan som
retningsgivende for anskaffelsesvirksomheten i foretaket.
Styret for Sykehusapotek Nord vedtar vedlagt samarbeidsavtale som
styrende for foretakets samarbeid med det regionale helseforetaket samt
de øvrige helseforetakene i regionen.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
7
Sak 30/15 Informasjonssaker
Ved direktør:
• Driftsmodell radiofarmaka PET-senteret
• Kompetanseplan for Sykehusapotek Nord
• Nasjonal innkjøpsorganisasjon
• Tariffoppgjør 2015
• Status ESA-saken
• Lederutvikling i Sykehusapotek Nord
• Utkast til referat fra brukerutvalgsmøte 18. mars 2015
• Legemiddelverkets tilsyn ved Sykehusapoteket i Bodø er avsluttet
Ved leder for brukerutvalget:
• Nytt fra brukerutvalget
Direktørens innstilling til vedtak
Styret for Sykehusapotek Nord HF tar informasjonssakene til orientering.
Direktørens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Sak 31/15 Eventuelt
Saker til neste styremøte:
• Tilvirkning i sykehus og konsekvenser for Sykehusapotek Nord
• Møteplan 2016
• Håndtering av legemidler som går ut på dato
• For øvrig i henhold til møtereferat og årshjul
Evaluering av møtet.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
8
Oppfølging av anbefalinger gitt i
internrevisjonsrapport 02/2015 fra Helse Nord
Styresak nr.:
Møtedato:
Saksbehandler:
Vedlegg:
34 – 2015
23. september 2015
økonomisjef Helge K. Kjerulf Pettersen
1. Internrevisjonsrapport 02/2015: Refusjon fra NAV for
Sykehusapotek Nords løpende ytelser ved arbeidstakers fravær
2. PR39110 Refusjonsberettiget fravær
Internrevisjonen i Helse Nord har gjennomført en revisjon i foretakene i Helse Nord
med følgende formål:
«Formålet med revisjonen er å bekrefte at det er etablert en intern styring og kontroll
som gir rimelig sikkerhet for at Sykehusapotek Nord mottar den refusjon der er
berettiget til fra NAV, for løpende ytelser ved arbeidstakers fravær.»
Internrevisjonens konklusjon er som følger:
«Internrevisjonen konkluderer med at den interne styring og kontroll ved
Sykehusapotek Nord knyttet til refusjon fra NAV har svakheter som bør forbedres, men
at det samlet sett er etablert en internkontroll som gir rimelig sikkerhet for at foretaket
mottar den refusjon de er berettiget til, for løpende ytelser ved arbeidstakers fravær.»
Internrevisjonen kommer med følgende anbefalinger:
• Gjennomgang av ansvars- og oppgavefordeling
• Utarbeidelse av målsettinger
• Gjennomføring av risikovurderinger
• Lederopplæring
• Retningslinjer for avstemming og avskriving
• Kartlegging av årsaker til differanser mellom krav og mottatt refusjon
I denne saken blir det redegjort for hvordan anbefalingene i rapporten blir fulgt opp i
foretaket.
Direktørens innstilling til vedtak
Styret for Sykehusapotek Nord HF vedtar plan for å følge opp anbefalingene fra
internrevisjonen slik det er redegjort for i denne saken.
Espen Mælen Hauge
direktør
Saksfremlegg
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
9
Sykehusapotek har valgt å følge opp anbefalingene på følgende måte:
Utarbeide målsettinger knyttet til refusjonsberettiget fravær
Målsetting er spesifisert i vedlagte prosedyre for refusjonsberettiget fravær. Det fastslås
her at refusjonsberettiget fravær skal håndteres på en slik måte at Sykehusapotek Nord
mottar korrekt refusjon.
Benytte dokumenterte risikovurderinger for å avdekke og håndtere risikoer for manglende
måloppnåelse relatert til refusjonsberettiget fravær
Sykehusapotek Nord anser det ikke som nødvendig å gjennomføre egne
risikovurderinger for dette da det i henhold til internrevisjonen «samlet sett er etablert
en internkontroll som gir rimelig sikkerhet for at foretaket mottar den refusjon de er
berettiget til, for løpende ytelser ved arbeidstakers fravær».
Prosessen er oversiktlig, og tiltakene som iverksettes som følge av internrevisjonens
rapport vil gjøre at risikoen for at korrekt refusjon ikke mottas reduseres ytterligere.
Dette utelukker ikke at risikovurderinger kan gjennomføres senere.
Gjennomgå å formalisere intern ansvars- og oppgavefordeling relatert til fraværsregistrering og
refusjon
Det er utarbeidet en egen prosedyre som regulerer dette. Det spesifiseres her hvem som
har ansvar for de ulike stegene i prosessen.
Ta i bruk Helse Nords personalhåndbok (Compendia) og inkludere foretaksspesifikke retningslinjer og
rutiner i denne
Sykehusapotek Nord arbeider nå med å implementere Compendia, og arbeidet med
dette har startet. Lenke til Compendia er gjort tilgjengelig på intranett og arbeidet med å
tilpasse innholdet på de områdene Sykehusapotek Nord har egne rutiner, reglementer og
overenskomster er satt i gang.
Sørge for at alle ledere med personalansvar har den kjennskap til regelverk og rutiner som kreves for å
etterspørre/påse at aktuelle rettigheter benyttes og at fravær registreres riktig
Dette løses ved ledere informeres om sitt ansvar gjennom å gjøres kjent med den
utarbeidede prosedyren. Leders overordnede skal påse at lederen har tilstrekkelig
kjennskap til regelverket. Ved behov vil kontorpersonale og foretaksadministrasjonen
bistå med opplæring i it-systemer og regelverk.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
10
Utarbeide retningslinjer for oppfølging av differanser mellom innsendte krav og mottatt refusjoner,
purring av utestående krav og avskrivning av krav i PAGA. Retningslinjene bør omfatte tidsfrister,
beløpsgrenser og bestemmelser om årsaksvurdering av differanser
Slike retningslinjer bør utarbeides av HR-sykelønn da det er de som skal forholde seg til
disse. Sykehusapotek Nords oppfølging av dette reguleres av vedlagte prosedyre, der
det presiseres at økonomisjef skal følge opp at HR-sykelønn krever inn utestående krav.
HR-sykelønn melder at de purrer månedlig på utestående beløp, samt at det er planer
om å utarbeide prosedyre for dette, men at det er usikkert når dette kan gjøres. En slik
prosedyre vil være felles for UNN og Sykehusapotek Nord, da HR-sykelønn er felles
for UNN og Sykehusapotek Nord.
Kartlegge årsakene til differanser mellom innsendte krav og mottatt refusjoner og vurdere iverksetting
av tiltak for å redusere disse
I følge HR-sykelønn er årsaken til differansene som regel feilføringer i GAT når det
gjelder prosentandelen på sykemeldingen. I vedlagte prosedyre poengteres det at
registreringen i GAT skal gjøres korrekt, dette innbefatter også å registrere korrekt
fraværsprosent.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
11
Internrevisjonsrapport 02/2015
Refusjon fra NAV for Sykehusapotek Nords
løpende ytelser ved arbeidstakers fravær
Internrevisjonen i Helse Nord RHF, 07.04.2015
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
12
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ...............................................................................................................................................................................................3
1
Innledning ........................................................................................................................................................................................4
2
Formål og omfang .........................................................................................................................................................................4
2.1
Formål med revisjonen .....................................................................................................................................................5
2.2
Regelverk ................................................................................................................................................................................5
2.3
Omfang og avgrensninger................................................................................................................................................5
2.4
Fokusområder og revisjonskriterier ..........................................................................................................................6
3
Metoder .............................................................................................................................................................................................6
4
Observasjoner og vurderinger ................................................................................................................................................7
4.1
4.1.1
Kriterier ........................................................................................................................................................................7
4.1.2
Observasjoner ............................................................................................................................................................8
4.1.3
Internrevisjonens vurderinger ...........................................................................................................................8
4.2
Registrering og godkjenning av fravær .....................................................................................................................8
4.2.1
Kriterier ........................................................................................................................................................................8
4.2.2
Observasjoner ............................................................................................................................................................9
4.2.3
Internrevisjonens vurderinger ........................................................................................................................ 11
4.3
Vurdering, beregning og krav om refusjon ........................................................................................................... 12
4.3.1
Kriterier ..................................................................................................................................................................... 12
4.3.2
Observasjoner ......................................................................................................................................................... 12
4.3.3
Internrevisjonens vurderinger ........................................................................................................................ 13
4.4
Mottak og registrering av refusjon ........................................................................................................................... 14
4.4.1
Kriterier ..................................................................................................................................................................... 14
4.4.2
Observasjoner ......................................................................................................................................................... 14
4.4.3
Internrevisjonens vurderinger ........................................................................................................................ 15
4.5
5
Organisering, oppgavefordeling og risikovurdering ...........................................................................................7
Kontroll og oppfølging ................................................................................................................................................... 16
4.5.1
Kriterier ..................................................................................................................................................................... 16
4.5.2
Observasjoner ......................................................................................................................................................... 16
4.5.3
Internrevisjonens vurderinger ........................................................................................................................ 17
Konklusjon og anbefalinger ................................................................................................................................................... 17
5.1
Konklusjon .......................................................................................................................................................................... 17
5.2
Anbefalinger ....................................................................................................................................................................... 17
Vedlegg 1 – Dokumentoversikt
Vedlegg 2 - Oversikt over fraværskoderegister GAT-SANO og PAGA, samt beskrivelse av interne rutiner
2 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
13
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet etter internrevisjon i Sykehusapotek Nord i perioden
oktober 2014 - mars 2015.
Formål med revisjonen
Formålet med revisjonen er å bekrefte at det er etablert en intern styring og kontroll
som gir rimelig sikkerhet for at Sykehusapotek Nord mottar den refusjon de er
berettiget til fra NAV, for løpende ytelser ved arbeidstakers fravær.
Omfang og avgrensninger
Revisjonen omfatter saksgangen fra retten til refusjon oppstår, til refusjonen er mottatt
og registrert i foretakets regnskap, og gjelder refusjon fra NAV for arbeidsgivers løpende
utbetaling av sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, omsorgspenger,
pleiepenger og opplæringspenger. Feriepenger for ytelsene omfattes, men ikke
håndteringen av arbeidsgiveravgiften.
Metoder
Det er gjennomført dokumentgjennomgang, intervju og ulike stikkprøver/tester.
Konklusjon
Internrevisjonen konkluderer med at den interne styring og kontroll ved Sykehusapotek
Nord knyttet til refusjon fra NAV har svakheter som bør forbedres, men at det samlet
sett er etablert en internkontroll som gir rimelig sikkerhet for at foretaket mottar den
refusjon de er berettiget til, for løpende ytelser ved arbeidstakers fravær.
Anbefalinger
Internrevisjonen anbefaler at Sykehusapotek Nord iverksetter sju tiltak for å bedre
internkontrollen relatert til refusjonsberettiget fravær. Dette gjelder blant annet
gjennomgang av ansvars- og oppgavefordeling, utarbeidelse av målsettinger,
gjennomføring av risikovurderinger, lederopplæring, retningslinjer for avstemming og
avskriving og kartlegging av årsaker til differanser mellom krav og mottatt refusjon.
3 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
14
1 Innledning
Denne rapporten er utarbeidet etter internrevisjon i Sykehusapotek Nord (SANO) i
perioden oktober 2014 – mars 2015, utført av internrevisorene Hege Knoph Antonsen
og Bjørn Ole Kristiansen. Revisjonssjef Tor Solbjørg har hatt det overordnede ansvaret.
Oppdraget inngår i vedtatt revisjonsplan for 2014/2015, og gjennomføres i alle
foretakene i Helse Nord.
Internrevisjonen har omfattet følgende aktiviteter:
 Melding om internrevisjon sendt 03.10.2014
 Dokumentgjennomgang
 Intervjuer gjennomført ved HR-senteret og Økonomi- og analysesenteret i
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) 11.-12.11.2014
 Intervjuer gjennomført ved Sykehusapotek Nord i Tromsø og per telefon 13.11.2014
 Foreløpig oppsummeringsmøte 13.11.2014
 Tester basert på tilsendt dokumentasjon utført januar-februar 2015
 Oppfølging av uavklarte spørsmål gjennom telefonsamtaler
 Utkast til rapport oversendt 06.03.2015 til uttalelse og kvalitetssikring av fakta,
tilbakemelding mottatt 27.03.2015
1.1 Regional samordning
Compendia Personalhåndbok ble tatt i bruk i Helse Nord høsten 2012. Her skal den
ansatte finne informasjon om retningslinjer, rettigheter og plikter knyttet til
arbeidsforholdet. Personalhåndboka skal utvikles og vedlikeholdes med både regionalt
og lokalt innhold. I tillegg til Personalhåndboka, benyttes også Docmap til styring og
distribusjon av regionale og lokale dokumenter via intranett.
Foretakene i Helse Nord håndterer refusjoner ved hjelp av følgende datasystemer:
 GAT: fraværsregistrering og –håndtering
(separat installasjon i hvert HF, HNIKT og RHF)
 Personalportalen (PP): personalsystem (felles nettløsning for HN)
 PAGA: lønnssystem (felles nettløsning for HN)
 Agresso: økonomi- og regnskapssystem (felles for HN)
Helse Nord RHF er systemeier for disse systemene, og den enkelte HF-direktør er lokal
systemeier. Det er etablert regionale forvaltningsfora både for Personalhåndboka, GAT
og PAGA/PP, med representanter fra alle HF-ene.
I tillegg er det ved UNN etablert en Regional systemenhet for lønns- og personalsystemet
(Systemenheten), basert på avtale med Helse Nord RHF. Systemenhetens oppgaver er
definert i avtalen, og disse omfatter blant annet ansvar for forvaltning av regionale
kodeverk, registre og prosedyrer/veiledninger i systemet, å se til at regionale
standarder følges, samt å være pådriver for videreutvikling av løsningene.
4 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
15
2 Formål og omfang
2.1 Formål med revisjonen
Formålet med revisjonen er å bekrefte at det er etablert en intern styring og kontroll
som gir rimelig sikkerhet for at Sykehusapotek Nord mottar den refusjon de er
berettiget til fra NAV, for løpende ytelser ved arbeidstakers fravær.
2.2 Regelverk
Følgende regelverk er særlig aktuelt i denne revisjonen:
 Lov om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 8, 9, 14 og 22.
I tillegg er det gitt relevante føringer i følgende dokumenter:
 NAVs rundskrivsamling vedrørende folketrygdloven
 Hovedtariffavtalen
 Helse Nords Personalhåndbok, Compendia
 Helse Nords Økonomihåndbok, RL2270
 www.nav.no – rutinebeskrivelser og krav til dokumentasjon/prosess
2.3 Omfang og avgrensninger
Revisjonen omfatter refusjon fra NAV for arbeidsgivers utbetaling av følgende løpende
ytelser:
 Sykepenger: Kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsuførhet som
skyldes sykdom eller skade (ftrl. § 8-1).
 Svangerskapspenger: En arbeidstaker har rett til svangerskapspenger dersom hun
etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte i sitt arbeid fordi hun er
gravid, og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid (ftrl. § 14-4).
 Foreldrepenger: Kan ytes til barnets mor og far ved fødsel og ved adopsjon av barn
under 15 år (ftrl. § 14-5).
 Omsorgspenger: Til en arbeidstaker som har omsorg for barn, kan det ytes
omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet når barn eller
barnepasser er syk (ftrl. § 9-5).
 Pleiepenger: Det kan ytes pleiepenger til arbeidstakere med omsorg for barn som
trenger kontinuerlig pleie og tilsyn, for eksempel ved i innleggelse i helseinstitusjon,
ved funksjonshemning eller ved alvorlig sykdom, samt til arbeidstakere som i
hjemmet pleier en nærstående i livets sluttfase (ftrl. §§ 9-10 – 9-12).
 Opplæringspenger: Ytelsen kan gis når ansatte med omsorg for barn med
funksjonshemning eller langvarig sykdom deltar på opplæring som er nødvendig for
omsorgen (ftrl. § 9-13).
Revisjonen omfatter saksgangen fra retten til refusjon oppstår, til refusjonen er mottatt
og registrert i foretakets regnskap. UNN ivaretar deler av saksgangen, på vegne av
Sykehusapotek Nord. Dette gjelder vurdering, beregning og krav om refusjon, mottak og
5 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
16
registrering av refusjon, samt regnskapsføring. Revisjonshandlinger som gjelder
Sykehusapotek Nord, gjennomføres derfor også ved UNN.
Feriepenger for ytelsene/refusjonene omfattes, men ikke håndteringen av
arbeidsgiveravgiften.
Enkeltytelser som tilretteleggings-/lønnstilskudd, stønad til reise osv. omfattes ikke av
revisjonen.
2.4 Fokusområder og revisjonskriterier
Med utgangspunkt i formålet har revisjonen vært konsentrert om følgende
fokusområder:
1. Organisering, oppgavefordeling og risikovurdering
2. Registrering og godkjenning av fravær
3. Vurdering, beregning og krav om refusjon
4. Mottak og registrering av refusjon
5. Kontroll og oppfølging
For hvert fokusområde har internrevisjonen utledet konkrete kriterier fra
folketrygdloven og andre føringer, jf. kap. 2.2 foran. COSO1s rammeverk for intern
kontroll er også benyttet som grunnlag for kriteriene. Kriteriene er krav og
forventninger som revisjonens observasjoner sammenlignes med, og disse er gjengitt i
kapittel 4.
3 Metoder
Følgende metoder er benyttet i revisjonsoppdraget:
Dokumentgjennomgang
Dokumenter tilsendt fra foretaket og innhentet via websidene er gjennomgått og
vurdert opp mot revisjonskriteriene, og benyttet i forberedelser til intervju. Se Vedlegg
1 - Dokumentoversikt.
Intervju
Det er gjennomført intervju med fem ledere og medarbeidere ved Sykehusapotek Nord i
Tromsø og Harstad. I tillegg er det gjennomført intervjuer ved HR-senteret og Økonomiog analysesenteret i UNN.
Stikkprøver/tester
Vi har foretatt følgende tester:
COSO (Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission): Internkontroll, et integrert
rammeverk, 2013.
1
6 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
17
Test 1: Tilgjengelige fraværskoder i GAT og PAGA
Kontrollgrunnlag: Fraværskoderegister i GAT-SANO og regional PAGA.
Inngår relevante fraværskoder for alle ytelsene i GAT, og har tilgjengelige koder samme
navn i PAGA?
Test 2: Identifisering av refusjonsberettigede fravær
Kontrollgrunnlag: Systemdokumentasjon for regional PAGA.
Inngår alle relevante fraværskoder i PAGAs varslingsfunksjon for refusjonsberettigede
fravær?
Test 3: Fritak fra arbeidsgiverperiode
Kontrollgrunnlag: Ansatte med fritaksvedtak.
For noen tilfeldig valgte ansatte med gyldig vedtak om fritak for arbeidsgiverperiode i
2014 sjekkes om det er sendt refusjonskrav for alle fraværsdagene i utvalgte
fraværsperioder.
Test 4: Omfang av løpende inntektsjustering i PAGA, relatert til opprinnelige krav
Kontrollgrunnlag: To rapporter fra PAGA, ”Refusjonskrav” og ”Refusjonskorrigeringer”,
for perioden 01.01.2014 – 31.12.2014.
a) Hvor stort beløp er avskrevet som inntektsreduksjon via PAGA, og hvilken andel
utgjør dette av sum opprinnelige krav?
b) Hvor stort beløp er ført som netto inntektsjustering (reduksjoner minus tillegg) via
PAGA, og hvilken andel utgjør dette av sum opprinnelige krav?
Test 5: Omfang av tapsføring i regnskap
Kontrollgrunnlag: Regnskap 2012, 2013 og 2014.
Hvor store refusjonskrav er ført som konstaterte tap på fordringer for hvert av årene
2012 – 2014?
4 Observasjoner og vurderinger
Hvert delkapittel/fokusområde nedenfor innledes med en beskrivelse av hvilke
forventninger internrevisjonen har lagt til grunn (kriterier). Deretter presenteres
internrevisjonens observasjoner og vurderinger relatert til kriteriene.
4.1 Organisering, oppgavefordeling og risikovurdering
4.1.1 Kriterier
 Arbeidsoppgavene er klart fordelt på funksjoner.
 Risikovurderinger benyttes systematisk for å avdekke og håndtere risikoer knyttet
til refusjonsprosessen.
7 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
18
4.1.2 Observasjoner
Oppgaver som inngår i revisjonsprosessen ivaretas blant annet av alle ledere med
personalansvar, kontormedarbeidere ved sykehusapoteket, og ansatte ved HR-senteret
og Økonomi- og analysesenteret i UNN. Ansvars- og oppgavefordelingen er ikke
dokumentert. Intern organisering og oppgavefordeling i UNN er beskrevet i
Internrevisjonsrapport 01/2015, Refusjon fra NAV for Universitetssykehuset Nord-Norges
løpende ytelser ved arbeidstakers fravær, og omtales ikke her.
Det framkom gjennom intervjuer at det er uklarheter i hvordan ansvar er delegert og
arbeidsoppgaver er fordelt mellom stabsfunksjoner og linjeledere, eksempelvis for
informasjon og opplæring til ledere om bruk av datasystemer og aktuelt regelverk. Det
ble også gitt uttrykk for at slik opplæring i liten grad har vært gitt. Intervjuene viste også
at det var uklarheter i oppgavefordelingen mellom ledere og kontorpersonell angående
håndtering av fraværsmeldinger.
Det er ikke definert klare målsettinger for refusjonsprosessen, og det er heller ikke
gjennomført dokumenterte risikovurderinger som et ledd i å sikre at foretaket når
målene.
4.1.3 Internrevisjonens vurderinger
Internrevisjonen oppfatter de avdekkede uklarheter i ansvars- og oppgavefordeling som
en risikofaktor som kan ha negativ effekt på måloppnåelsen.
Å definere målsettinger i tilknytning til refusjonsberettiget fravær, samt systematisk
bruke dokumenterte risikovurderinger, ville etter internrevisjonens vurdering bidra til
et mer helhetlig grunnlag for beslutninger om forbedringstiltak og oppfølging av
prosessen.
Det vises til anbefaling 1, 2 og 3 i kapittel 5.2.
4.2 Registrering og godkjenning av fravær
4.2.1 Kriterier
 Egenmeldt fravær registreres og godkjennes løpende i GAT.
 Signert fraværsmelding/søknad leveres linjeleder.
 Innlevert fraværsmelding/søknad blir fortløpende vurdert og korrekt registrert, og
har nødvendig dokumentasjon.
 Datasystemene inneholder fraværskoder for alle aktuelle ytelser.
 Arbeidsgiver (personalleder) vurderer om det er arbeidstakere i enheten som kan
omfattes av ordningen om fritak fra arbeidsgiverperiode, jf. folketrygdloven
§ 8-20, og sørger for at det søkes NAV for de dette gjelder.
 Ved innvilget fritak for arbeidsgiverperiode, leverer arbeidstaker signert bekreftelse
på eget skjema for hver fraværsperiode.
8 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
19
4.2.2 Observasjoner
Sykehusapotek Nord har på sine intranettsider ikke gjort tilgjengelig lenke til Helse
Nords Personalhåndbok (Compendia). Foretaket har sin egen ”Personalhåndbok” på
intranett og opplyser at denne ”skal gi ansatte i vår organisasjon en lett tilgjengelig
informasjon om personalmessige spørsmål som regulerer forholdet mellom
arbeidstaker og arbeidsgiver”. Videre framkommer det at håndboka for tiden er under
oppdatering. Publisert informasjon inkluderer lenker til enkelte rutinebeskrivelser i
Docmap, herunder ”RL2889, Rutiner ved egenmelding”.
Intervjuene bekreftet at foretakets rutine for registrering av egenmeldt sykefravær
etterleves. Det benyttes skriftlig egenmeldingsskjema og fraværet registreres i GAT av
leder. Internrevisjonen har for øvrig observert at egenmeldingsskjemaene blir
videresendt til HR-lønn UNN. Saksbehandler på HR-lønn UNN uttalte at de ikke har
behov for disse skjemaene.
Det har framkommet i intervjuene at sykemeldinger leveres enten til nærmeste leder
eller til sekretær i Tromsø. Den som mottar meldingen kontrollerer at alt er riktig utfylt,
registrerer fraværet i GAT og videresender meldingen til HR-lønn UNN.
Ved leders godkjenning av en fraværsmelding bekreftes det også at arbeidstakeren har
rett til å benytte ordningen. Slik rett begrenses av flere forhold, blant annet antall dager
siden ansettelse (karantenetid) og/eller antall dager siden forrige fravær (venteregler).
Det er lagt inn regler i GAT for automatisk kontroll av en rekke grenseverdier, for
eksempel maksimumsverdier for antall dager i en fraværsperiode, karantenetid og
venteregler i forbindelse med bruk av egenmelding. I tillegg er det lagt inn
duplikatkontroller som skal hindre feilaktig dobbeltregistrering/ kombinasjon av
fraværskoder og ytelser. Dersom disse reglene brytes, genereres et varsel til leder. Noen
av disse varslene kan leder velge å ignorere, mens andre er direkte sperrer.
Det framkommer av inngått overenskomst mellom Norges Farmaceutiske Forening
(NFF) og Sykehusapotek Nord HF, 01.04.2014-31.03.2016, at arbeidstakerne etter to
ukers tjeneste har rett til full lønn under sykdom. Vår gjennomgang av kontrollreglene i
GAT viser at overenskomstens bestemmelser om kun to ukers karantenetid for NFFs
medlemmer ikke gjenspeiles i reglene om karantenetid eller i ventereglene.
HR-lønn UNN kontrollerer at det er samsvar mellom registrering i GAT og mottatt
dokumentasjon, og at dokumentasjonen er fullstendig. Eventuelle mangler blir korrigert
ved at aktuell personalleder eller arbeidstaker kontaktes. Gjennom intervjuene framkom
det at apotekets overenskomst ikke har vært kjent for saksbehandlere ved HR-lønn
UNN, og heller ikke i tilstrekkelig grad for alle ledere ved Sykehusapoteket. Dette har
medført at fraværsregistreringer har blitt endret, og at arbeidstakere uriktig har blitt
trukket i lønn.
9 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
20
NAV kan innvilge arbeidsgiver fritak for å betale sykepenger de første 16 dagene når en
arbeidstaker har sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, eller har
svangerskapsrelatert sykefravær (det vil si at arbeidsgiver får refusjonsrett fra første
fraværsdag), jf. folketrygdloven § 8-20. Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan iht. loven
søke om slikt fritak. Ved Sykehusapotek Nord er det ikke etablert rutiner for å håndtere
slike søknader om fritak og tilhørende vedtak, men ordningen er så vidt nevnt i
Personalportalen. I intervjuene framkom det at noen av lederne bare var vagt kjent med
ordningen og oppfattet sin rolle som uklar på dette punktet. Det ble også gitt uttrykk for
at Sykehusapoteket i Tromsø har arbeidstakere det burde søkes fritak for.
Saksbehandler ved HR-lønn UNN bekreftet at det ikke er registrert gyldig fritaksvedtak
for noen arbeidstakere ved Sykehusapoteket i Tromsø, og test 3 ble derfor ikke
gjennomført.
Personallederne oppfatter rutinene i forbindelse med foreldrepermisjon
(foreldrepenger) som kompliserte, men opplyste at de vet hvor de kan få hjelp, og at de
benytter seg av dette tilbudet når slike søknader skal behandles og registreres.
På apotekets intranett framgår følgende generelle føring om permisjonssøknader: ”For
permisjon inntil 14 dager søker den ansatte i MinGAT. Ved permisjon over 14 dager
søkes det på elektronisk skjema via Personalportalen”. Internrevisjonen har observert
følgende:
 På intranett er det distribuert et eget søknadsskjema i pdf-format for permisjoner og
ferie, til tross for føringene om at det skal søkes permisjon via MinGat eller
Personalportalen. Permisjonstypene som er omtalt på skjemaet omfatter ikke alle
ytelsene i denne revisjonen, kun foreldrepermisjon inngår.
 I Personalportalen finnes det kun eget skjema for foreldrepermisjon. For øvrige
permisjoner relatert til NAVs løpende ytelser må man søke ”Permisjon annen årsak”.
 Konkrete veiledninger i Personalportalen som er relevant for øvrige permisjoner/
ytelser, er vanskelig tilgjengelig (via ”sykefravær/regelverk”) og til dels mangelfulle.
 I intervjuene har det blitt bekreftet at fravær som innvilges i Personalportalen, også
registreres i GAT av leder, og at dokumentasjon som følger permisjonssøknader blir
videresendt til HR-lønn UNN.
Fraværskoderegisteret i PAGA og GAT er adskilt, og vedlikehold må derfor gjennomføres
i begge systemene. Vedlikehold i regionalt PAGA-register ivaretas av ansatte ved
Systemenheten, mens Sykehusapotek Nord selv har ansvar for vedlikehold i GAT.
Internrevisjonen har undersøkt om fraværskoderegister i GAT-SANO omfatter relevante
fraværskoder for alle de løpende ytelsene, og om kodene er tilgjengelig og har samme
navn i regional PAGA (test 1). En oversikt over identifiserte koder framgår av Vedlegg 2.
Testen viste at tilgjengelige fraværskoder i GAT og PAGA dekker de fleste registreringsbehov for fravær som kan være refusjonsberettiget, men vi har følgende kommentarer
til koderegisteret:
 Kode ”125-Svangerskapsrelatert egenmelding” er ikke tilgjengelig i GAT. Dersom det
innvilges fritak fra arbeidsgiverperiode på grunn av svangerskapsrelatert sykdom,
10 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
21

vil både sykemeldte og egenmeldte fraværsdager være refusjonsberettiget.
Refusjonsretten kan i gitte situasjoner også gis med tilbakevirkende kraft i inntil tre
måneder. Det er per i dag ikke mulig å skille egenmeldt fravær relatert til
svangerskapet fra annet egenmeldt fravær.
Kode ”470/471-Sykt barn/barnepassers sykdom” beskrives i UNNs
”Brukerdokumentasjon, fravær og GAT” slik at fravær registrert på 470 ikke vil være
refusjonsberettiget, mens 471 vil være refusjonsberettiget. Vi oppfatter imidlertid
beskrivelsen som uklar, spesielt for arbeidstakere som har omsorg for et kronisk
sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, men som også har andre barn under 12
år. Apoteket har ikke utgitt egen veiledning for bruk av disse kodene.
I Vedlegg 2 har vi tatt inn en kortfattet beskrivelse av foretakets rutiner vedrørende
registrering og godkjenning av fravær som kan være refusjonsberettiget, basert på vår
dokumentgjennomgang og opplysninger fra intervjuene.
Ansatte ved HR-lønn UNN opplyste at det sjelden forekommer at nødvendig
dokumentasjon ikke foreligger i tide for innsending av refusjonskrav (innen 3 md.).
4.2.3 Internrevisjonens vurderinger
Etter internrevisjonens vurdering blir fravær i hovedsak registrert i samsvar med
vedtatte rutiner, og slik at refusjonsberettiget fravær kan identifiseres. Likevel er det
sannsynlig at foretaket går glipp av refusjoner ved fravær som ville vært refusjonsberettiget etter søknad til NAV, ettersom ordningen med fritak fra arbeidsgiverperiode
ikke benyttes. Det samme kan gjelde for noen av de andre ytelsene hvor det kreves
særskilte vedtak fra NAV, da tilgjengelige skjema og veiledningsmateriell etter vår
vurdering ikke gir den nødvendige støtte og informasjon. Internrevisjonen vurderer
derfor at det er en risiko for at det brukes andre løsninger, for eksempel velferdspermisjon, ved fravær som kunne vært refusjonsberettiget. Ved å ta i bruk Compendia
Personalhåndbok, slik som øvrige foretak i Helse Nord har gjort, vil foretakets ledere og
arbeidstakere få tilgang til nasjonale og regionale retningslinjer og veiledninger.
Samtidig er det i løsningen tilrettelagt for å integrere foretaksintern informasjon.
For Sykehusapotek Nords fraværskoderegister i GAT har vi kun sett at det er aktuelt å
gjøre én endring, og det er utført et viktig arbeid med utvikling av automatisk genererte
varsler og sperrer i forbindelse med fraværsregistreringen. Etter internrevisjonens
vurdering er det imidlertid uheldig at kontrollreglene ikke gjenspeiler NFFmedlemmenes vilkår i overenskomsten omtalt i kapittel 4.2.2. For å sikre avtale-festet
lønn til arbeidstakeren, må de avtalte vilkårene være kjent for ledere og saksbehandlere,
og de må tas hensyn til i hele saksgangen. Man må samtidig påse at registreringen ikke
medfører uberettigede refusjonskrav til NAV.
Det er naturlig å se veiledningsmateriell, automatiske kontrollregler og behovet for
opplæring av saksbehandlere og personalledere (se også kapittel 4.1.2) i sammenheng.
Det vises til anbefaling 4 og 5 i kapittel 5.2.
11 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
22
4.3 Vurdering, beregning og krav om refusjon
4.3.1 Kriterier
Vurdering og beregning av refusjon for sykepenger:
 Sykepengegrunnlaget er beregnet i samsvar med gjeldende regler i folketrygdloven.
 Beregnet arbeidsgiverperiode starter ved første sykefraværsdag – egenmeldt (hel
dag) eller legemeldt (kan være gradert).
 Det beregnes bare én arbeidsgiverperiode ved flere sykefravær med mindre enn 16
kalenderdagers mellomrom.
 Ved fritak for arbeidsgiverperiode kreves refusjon for hele sykefraværsperioden.
Vurdering og beregning av refusjon for andre løpende ytelser:
 Grunnlaget for svangerskapspenger, foreldrepenger, omsorgspenger, pleiepenger og
opplæringspenger fra foretaket beregnes etter de samme bestemmelsene som
sykepengegrunnlaget.
 Når foretaket har betalt omsorgspenger til en arbeidstaker i mer enn 10
stønadsdager i et kalenderår, kreves det refusjon for det antall stønadsdager som
overstiger 10.
Fremming av krav:
 Det sendes krav for alle refusjonsberettigede fravær.
 Kravet fremmes med korrekt beregnet beløp.
 Kravet sendes NAV innen fristen på 3 måneder.
4.3.2 Observasjoner
Fravær som er godkjent i GAT overføres til PAGA. Identifisering av refusjonsberettigede
fravær skjer ved automatisk varsel i PAGA, i kombinasjon med at HR-lønn UNN mottar
papirdokumentasjon for fraværet. Internrevisjonen har mottatt dokumentasjon av Helse
Nords systemoppsett i PAGA som viser hvilke fraværskoder som gir refusjonsvarsel, jf.
Vedlegg 2. Basert på denne dokumentasjonen har vi undersøkt om alle relevante
fraværskoder inngår i PAGAs varslingsfunksjon (test 2). Gjennomgangen viste at de
fleste tilgjengelige fraværskoder relatert til ytelsene identifiseres som
refusjonsberettiget i PAGA, i samsvar med gjeldende regelverk, men at:
 Kode ”421-Gradert foreldrepermisjon 100 % dekning” og ”422-Gradert
foreldrepermisjon 80 % dekning” ikke gir refusjonsvarsel. Dette vil medføre feil i
registreringer og/eller refusjonskrav, så fremt ikke andre rutiner hindrer dette.
 PAGA varsler feilaktig om refusjonsrett ved bruk av kode ”140-Syk uten
sykepengerettigheter”.
Videre har vi fått opplyst at varslingsfunksjonen er satt opp slik at:
 Beregnet arbeidsgiverperiode starter ved første fraværsdag – egenmeldt eller
legemeldt.
 Det beregnes bare én arbeidsgiverperiode ved flere fravær med mindre enn 16
kalenderdagers mellomrom.
 Når det i PAGA er registrert et gyldig fritak for arbeidsgiverperiode eller vedtak om
kronisk sykt barn, varsles alle fraværsdager som refusjonsberettiget.
12 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
23
I tilsvarende internrevisjon ved UNN, jf. internrevisjonsrapport 01/2015, ble det
konstatert at vedtak om fritak fra arbeidsgiverperiode som er oversendt til HR-lønn, blir
fulgt opp med refusjonskrav for alle fraværsdager.
Etter at en refusjonsberettiget fraværsperiode er identifisert i PAGA, gjøres det
vurderinger og beregninger av arbeidsgiverperioden, sykepengegrunnlaget2 og selve
refusjonskravet. Vi har i denne forbindelse observert følgende:
 Arbeidsgiverperioden beregnes automatisk i PAGA ut fra registrert fravær overført
fra GAT.
 Sykepengegrunnlaget beregnes manuelt av saksbehandler basert på registrerte
inntektsopplysninger for den ansatte, stillingsstørrelse, sykemeldingsgrad,
eventuelle feriedager og regel om øvre begrensning i inntekt til maks 6 G.
Saksbehandler må manuelt identifisere og medregne eventuelle faste tillegg som skal
inngå i grunnlaget. Dette er mangelfullt omtalt i intern prosedyre. Sluttsummen
(ukelønn) beregnet av saksbehandler legges inn i PAGA, men beregningene
dokumenteres ikke.
 Sykepengegrunnlaget beregnes også automatisk i PAGA. UNN har imidlertid valgt en
manuell beregning som beskrevet over, da man har funnet at dette blir mer korrekt.
Summen fra den automatiske beregningen er synlig for saksbehandler og fungerer
som veiledende, slik at eventuell vesentlig feil i manuell beregning lettere kan
oppdages.
 Basert på grunnlaget for kravet beregnes til slutt en totalsum som kreves refundert.
Totalsummen framgår i PAGA (krav).
Vi fikk opplyst at PAGA i gitte situasjoner produserer gjentatt varsel om refusjonsberettiget fravær. Dersom saksbehandler ikke oppdager at krav allerede er sendt,
medfører det dobbel innsending, noe som forekommer jevnlig. Problemstillingen ble
gjort kjent i regionalt økonomisjefmøte 15. mai 2014. Referatet fra møtet gir ingen
informasjon om tiltak for korrigering av denne feilkilden.
Internrevisjonen fikk opplyst at refusjonskravene normalt fremmes i god tid innen
fristen på 3 måneder, og at det bare unntaksvis har skjedd at krav har blitt sendt for
sent. Det enkelte refusjonskrav skrives ut fra PAGA, skannes til ePhorte for arkivering og
sendes som brevpost til NAV. Kravet føres automatisk i regnskapet (Agresso) ved
ukeslutt.
4.3.3 Internrevisjonens vurderinger
Internrevisjonen konstaterer at så fremt refusjonsberettiget fravær er riktig registrert i
GAT, blir dette identifisert av HR-lønn UNN ved hjelp av PAGA, refusjonsbehandling blir
iverksatt og krav sendt innen fristen på 3 måneder. Internrevisjonen har imidlertid i
rapport 01/2015 gitt følgende anbefaling til UNN som, på grunn av den regionale PAGA
løsningen, også har relevans for Sykehusapotek Nord: ”UNN bør oppdatere
Med begrepet ”sykepengegrunnlag” menes her også grunnlag for svangerskapspenger, foreldrepenger,
omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger. Disse beregnes på samme måte.
2
13 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
24
fraværskoderegisteret i GAT og PAGA slik at de feil og mangler som er påpekt i kap. 4.2.2
og 4.3.2 blir korrigert”.
Ved HR-lønn UNN framkom ingen indikasjoner på brudd på reglene om beregning av
arbeidsgiverperiode eller sykepengegrunnlag, men det er etter internrevisjonens
vurdering ikke heldig at beregningene av sykepengegrunnlag ikke er dokumentert slik
at de kan kontrolleres i ettertid. Internrevisjonen har gitt følgende anbefaling til UNN:
”UNN bør dokumentere beregninger av sykepengegrunnlaget, slik at disse kan kontrolleres
og nyttiggjøres i ettertid”.
4.4 Mottak og registrering av refusjon
4.4.1 Kriterier
 Det kontrolleres at mottatt refusjon samsvarer med framsatte krav.
 Det kontrolleres at det mottas refusjon for feriepenger.
 Mottatt refusjon registreres korrekt i foretakets regnskap.
4.4.2 Observasjoner
Refusjon mottas månedlig som innbetaling til konto. Spesifikasjon for innbetalt beløp
(K-27-lister) mottas månedlig via altinn.no, og listene importeres til PAGA.
Mottatt refusjon avstemmes månedlig mot innsendte krav. Her framkommer det til dels
store differanser begge veier. Vi fikk opplyst at dette blant annet skyldes feil dato i
grunnlagsberegninger, feil i ferieregistrering, feil som følge av delte arbeidsforhold eller
at dokumentasjon sendes direkte til NAV uten registrering i PAGA.
Avstemmingsprosessen er todelt, automatisk og manuell, og beskrevet i intern
prosedyre ved HR-lønn UNN. Importerte K-27-lister fra Altinn avstemmes automatisk
mot det enkelte krav i PAGA. Automatisk avstemming dokumenteres i PAGA ved at det
kommer en hake bak det aktuelle kravet der det er samsvar. Ved differanse mellom krav
og mottatt beløp, vurderer saksbehandler i HR-lønn UNN om differansen skal aksepteres
eller om NAV skal kontaktes. Dersom differanser aksepteres (før eller etter dialog med
NAV), registreres dette som manuell avstemming med en A bak aktuelt krav i PAGA. Når
alle avvikene i K-27-listen fra NAV er lukket, overføres listen til regnskap.
I tilknytning til avstemminger har vi fått opplyst følgende:
 Sykehusapotek Nord har ikke gitt føringer om beløpsstørrelse som kan avskrives av
saksbehandlerne i PAGA, og det er ikke tekniske sperringer på beløpsstørrelser. Vi
fikk opplyst at det avskrives differanser på inntil kr 1 000 per krav (skjønnsmessig
anslått av saksbehandler).
 Dialog om differanser mellom saksbehandler og det enkelte NAV-kontor varierer, og
avhenger av om NAV-kontoret har utpekt egen kontaktperson for UNN.
 Månedlig avstemming i PAGA legges til grunn for skriftlige purringer, men ofte blir
det ikke purret på utestående krav før de har blitt 3-4 måneder gamle. Nye rutiner
for en mer effektiv praksis rundt purringer er under innføring ved UNN.
14 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
25


Sykehusapotek Nord har god oversikt over utestående krav i PAGA, og ingen av disse
er eldre enn 12 måneder.
Sykehusapotek Nord tapsavsetter ved årsskiftet for alle krav eldre enn 6 måneder
NAV refunderer feriepenger for refusjonsberettigede løpende ytelser som arbeidsgiver
utbetaler til en arbeidstaker. Feriepengene utbetales årlig. Mottatte feriepenger for 2013
ble i 2014 avstemt mot krav i PAGA. Vi har fått opplyst at det er lagt inn en grenseverdi
for avstemming av feriepenger i PAGA, der differanser under kr 500,- per krav
aksepteres automatisk.
Det er ikke tilrettelagt for tapsføring via PAGA. Dagens praksis er at alle differanser fra
opprinnelig krav (tillegg og reduksjoner) føres som inntektsjustering. I intervjuene ble
det avklart at tilgjengelige rapporter i PAGA ikke er benyttet til å skaffe oversikt over
omfanget av slike differanser.
I test 4 har internrevisjonen undersøkt omfanget av løpende inntektsjustering i PAGA
for perioden 01.01.2014 – 31.12.2014, gjennom følgende rapporter:
 ”Refusjonskrav”. På rapportens siste side framkommer sum opprinnelige krav 2014
(inkludert arbeidsgiveravgift). Denne summen er benyttet som grunnlag for vår
beregning av andel justeringer.
 ”Refusjonskorrigeringer”. På rapportens siste side framkommer sum avskrivninger,
sum tillegg og sum netto korreksjoner.
Rapportene viste at det for 2014 er gjort følgende korrigeringer via PAGA:
 Kr 205 332 (5,1 % av opprinnelige krav) er avskrevet som inntektsreduksjon
 Kr 56 412 (1,4 % av opprinnelige krav) er ført som inntektstillegg
 Kr 148 920 (3,7 % av opprinnelige krav) utgjør netto inntektsreduksjon
Regionale føringer for avstemminger av sykepengerefusjoner ble diskutert i regionalt
regnskapsledermøte 24. juni 2014. Av referatet framgår det at ”skillet mellom tapsføring
og inntektsreduksjon må gjennomgås av foretakene, og skal føres slik:
1. Krav som blir foreldet skal tapsføres (78**)
2. Krav som blir avkortet fra NAV skal føres som redusert inntekt (58**)”
4.4.3 Internrevisjonens vurderinger
Internrevisjonen anser det som viktig at utestående krav/avvik følges opp raskt, og ser
positivt på at det ved HR-lønn UNN planlegges iverksatt nye rutiner.
Vi vurderer det som uheldig at det ikke finnes føringer for avstemming og avskrivning
av krav, ut over den tekniske beskrivelsen av hvordan dette gjøres. Vurderinger om
avskrivning er i stor grad opp til saksbehandler i HR-lønn UNN. Det ble konstatert
betydelige avvik mellom innsendte krav og mottatte refusjoner fra NAV, og at
differansene går begge veier. Etter internrevisjonens oppfatning er det naturlig at
15 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
26
foretaket ser nærmere på årsakene til differansene, og vurderer iverksetting av tiltak for
å redusere disse.
Internrevisjonen anser det som uheldig at foretaket i praksis ikke skiller mellom
inntektsreduksjoner og tap. Etter vår oppfatning bør årsaken til avvik mellom innsendt
krav og mottatt refusjon reflekteres i regnskapsføringen. Hvordan dette konkret skal
gjøres bør avklares på regionalt nivå, slik at det etableres lik praksis i foretakene.
Føringene fra regnskapsledermøtet i juni 2014 anser vi ikke som presise nok. En
tilnærming der det skilles mellom om kravet var berettiget eller ikke framstår som
hensiktsmessig. Eksempler på krav som ikke er berettiget er doble krav og differanser
på grunn av feil i ulike beregninger. Berettigede krav kan defineres som alle krav som
foretaket mener er beregnet og sendt i samsvar med gjeldende føringer, også etter å ha
fått eventuell forklaring fra NAV på avslag/avvik. Tilgjengelig funksjonalitet i PAGA for
slik differensiert avskrivning av differanser på hvert enkelt krav ville være nyttig.
Internrevisjonen har i IR-rapport 01/2015 gitt følgende anbefaling til UNN:
”UNN bør være pådriver for å få innført funksjonalitet i PAGA som gjør det mulig å velge
om differanser for det enkelte krav skal føres som inntektsjustering eller tap.”
Det vises til anbefaling 6 og 7 i kapittel 5.2.
4.5 Kontroll og oppfølging
4.5.1 Kriterier
 Det gjennomføres løpende kontroller som bidrar til at avvik forebygges, oppdages og
håndteres.
 Forsystemer blir rutinemessig avstemt mot regnskapssystemet.
 Måloppnåelse/status relatert til refusjonsprosessen følges opp av ledelsen.
4.5.2 Observasjoner
Løpende kontroller som er integrert i saksgangen fra registrering av fravær til mottak av
refusjon, er i hovedsak omtalt og vurdert i kap. 4.2, 4.3 og 4.4. I tillegg har vi konstatert
at det er utarbeidet detaljerte rutine- og kontrollbeskrivelser for en rekke
arbeidsoppgaver i HR-lønn UNN (ikke registrert i Docmap).
Det er opplyst at avvikssystemet Docmap ikke benyttes ved registrering og håndtering
av avvik tilknyttet denne prosessen, men at enkelte typer feil meldes fra HR-lønn UNN
via e-post til personalledere.
Når det gjelder regnskapsmessige avstemminger, har vi observert følgende:
 Refusjonskrav ført i PAGA blir månedlig avstemt mot regnskapssystemet og det
gjøres månedlige avstemminger mellom ulike poster i regnskap. Dette foregår ved
UNN, og mottatt dokumentasjon bekrefter disse rutinene.
 Per januar 2015 er det ikke tapsført noe for 2012, 2013 eller 2014 (etter at PAGA ble
tatt i bruk).
16 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
27
Økonomisjefen opplyste at han årlig kontrollerer resultatet etter gjennomførte
avstemminger ved hjelp av rapporter fra Personalportalen, sørger for at det blir
tapsavsatt for utestående krav eldre enn 6 måneder, og at eventuelle konstaterte tap blir
ført i regnskapet.
4.5.3 Internrevisjonens vurderinger
Det gjennomføres en rekke kontrolltiltak som del av den løpende saksgang. Dette bidrar
til at avvik forebygges, oppdages og håndteres. Internrevisjonen kan imidlertid ikke se at
det er etablert ordninger der man systematisk benytter avdekkede avvik til læring og
forbedring.
Ut fra avtalt oppgavefordelingen mellom UNN og Sykehusapotek Nord, er
internrevisjonens vurdering at økonomisjefens oppfølging av refusjonsbehandlingen er
hensiktsmessig. Det vises for øvrig til kapittel 4.1.3 foran vedrørende risikovurdering av
definerte mål som grunnlag for oppfølging av prosessen.
5 Konklusjon og anbefalinger
5.1 Konklusjon
Internrevisjonen konkluderer med at den interne styring og kontroll ved Sykehusapotek
Nord knyttet til refusjon fra NAV har svakheter som bør forbedres, men at det samlet
sett er etablert en internkontroll som gir rimelig sikkerhet for at foretaket mottar den
refusjon de er berettiget til, for løpende ytelser ved arbeidstakers fravær.
5.2 Anbefalinger
Internrevisjonen anbefaler at Sykehusapotek Nord iverksetter følgende tiltak:
1.
Utarbeide målsettinger knyttet til refusjonsberettiget fravær.
2.
Benytte dokumenterte risikovurderinger for å avdekke og håndtere risikoer for
manglende måloppnåelse relatert til refusjonsberettiget fravær.
3.
Gjennomgå og formalisere intern ansvars- og oppgavefordeling relatert til
fraværsregistrering og refusjon.
4.
Ta i bruk Helse Nords Personalhåndbok (Compendia) og inkludere
foretaksspesifikke retningslinjer og rutiner i denne.
5.
Sørge for at alle ledere med personalansvar har den kjennskap til regelverk og
rutiner som kreves for å etterspørre/påse at aktuelle rettigheter benyttes og at
fravær registreres riktig.
17 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
28
6.
Utarbeide retningslinjer for oppfølging av differanser mellom innsendte krav og
mottatte refusjoner, purring av utestående krav og avskrivning av krav i PAGA.
Retningslinjene bør omfatte tidsfrister, beløpsgrenser og bestemmelser om
årsaksvurdering av differanser.
7.
Kartlegge årsakene til differanser mellom innsendte krav og mottatte refusjoner og
vurdere iverksetting av tiltak for å redusere disse.
18 av 18
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
29
Vedlegg 1 - Dokumentoversikt
Følgende dokumenter er gjennomgått i revisjonen:
Styrende dokumenter:
 Personalportalen – sykefravær og permisjoner. Retningslinjer og regelverk
- Intranettside med diverse lenker (opplæring og informasjon om PP)
 Personalhåndbok (intranett):
- Sykefravær:
 RL2889, Rutiner ved egenmelding
 Egenmeldingsskjema
 Informasjonsside på intranett
- Permisjon:
 RL0759, Permisjonsreglement
 Informasjonsside på intranett
Fra UNN:
 GAT support: Brukerdokumentasjon Fravær og GAT
 HR-lønn: Rutinebeskrivelse for registrering og arkivering av fravær, 20.10.14
 HR-lønn: Rutinebeskrivelse overføring av fravær til PAGA, 04.06.13
 HR-lønn: Rutinebeskrivelse manuelle refusjonskrav, 16.05.13
 HR-lønn: Rutinebeskrivelse kjøring av refusjonskrav i PAGA, 20.10.14
 HR-lønn: Rutinebeskrivelse K-27 liste, 11.03.14
 HR-lønn: Rutinebeskrivelse for fritak, unntak fra arbeidsgiverperioden langvarig
eller kronisk sykdom, 11.11.14
 HR-lønn: Demo/veiledning oppgjørsskjema Altinn – RF 1049
Regionale dokumenter:
 Referat fra Regnskapsledermøte, 24.06.2014
 Referat fra Økonomisjefmøte, 16.05.2014 og 24.04.2014
 Mandat for forvaltningsforum LP (Lønn og Personalsystem) i Helse Nord
 Avtale mellom alle helseforetak i Helse Nord ved Helse Nord RHF og UNN HF, om
tjenester knyttet til Lønns- og personalsystem (Regional systemenhet)
 DS 9119, PAGA og Personalportalen - rutiner og veiledninger, versjon 1
Resultatdokumenter:
 Oversikt over utestående fordringer 2012 og 2013, per 31.08.2014
 Avstemmingslister refusjon og feriepenger 2013
 Avstemmingsskjema 2014, 06.02.2015
 Regionalt koderegister PAGA, 13.01.2015
 Koderegister GAT-SANO m/grenseverdier, 14.01.2015
 Dokumentasjon av systemoppsettet for refusjonsvarsel i PAGA, 23.01.2015
 Rapport fra PAGA: ”Refusjonskrav”, opprinnelige krav, 01.01.-31.12.2014
 Rapport i PAGA: ”Refusjonskorrigeringer”, avskrivning/tillegg, 01.01.-31.12.2014
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
30
Vedlegg 2 – Oversikt over fraværskoderegister GAT-SANO og PAGA, samt beskrivelse av foretakets rutiner
Løpende ytelser
iht. folketrygdloven
Relevante fraværskoder i GAT-SANO
§ 8-1
110 Sykemelding
113 Avventende sykemelding
115 Svangerskapsrel. sykemelding
117 Behandlingsdager (sykemelding)
120 Egenmelding
Sykepenger
§ 14-4
Svangerskapspenger
§ 14-5
Foreldrepenger
§ 9-5
Omsorgspenger
§ 9-10
§ 9-11
§ 9-12
Pleiepenger
barn
Pleiepenger
terminal
Opplæringspenger
§ 9-13
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
130 Sykemelding yrkesskade
132 Sykemelding arbeidsrelatert
142 Egenmelding arbeidsrelatert
416 Permisjon
m/Svangerskapspenger m/refusjon
fra 1. dag
410 Foreldrepermisjon 100 %
415 Foreldrepermisjon 80 %
421 Gradert permisjon 100 % dekning
422 Gradert permisjon 80 % dekning
450 Adopsjonspermisjon 100 %
455 Adopsjonspermisjon 80 %
470 Sykt barn/barnepass. 1-10 dgr.
471 Sykt barn/barnepass. > 10 dgr.
Tilsvarende fraværskoder i PAGA
* Koder som ikke er knyttet til varsel om
refusjon (bjella) i PAGA
110 Sykemelding
113 Avvende sykemelding
115 Svangerskapsrelatert sykemelding
117 Behandlingsdag
120 Egenmelding
125 Svangerskapsrelatert egenmelding
130 Sykemelding yrkesskade
132 Sykemelding arbeidsrelatert
142 Egenmelding arbeidsrelatert
416 Svangerskapspenger
410 Foreldrepermisjon 100 %
415 Foreldrepermisjon 80 %
*421 Gradert permisjon 100 % dekning
*422 Gradert permisjon 80 % dekning
450 Adopsjonspermisjon 100 %
455 Adopsjonspermisjon 80 %
470 Sykt barn/barnepasser
471 Sykt barn/barnepasser > 10 dgr.
475 Pleiepenger barn
475 Pleiepenger barn
476 Pleiepenger i terminalfasen
476 Pleiepenger i terminalfase
474 Opplæringspenger barn
474 Opplæringspenger barn
Rutiner for fraværsmelding/-søknad og
dokumentasjon
Egenmelding: Omtales i RL2889 og i PP.
Arbeidstakeren fyller ut egenmeldingsskjema på papir. Leder registrer i GAT.
Sykemelding: Leveres arbeidsgiver på
papir. Leder eller sekretær registrerer i GAT
og videresender HR-lønn.
Kort beskrivelse av ordningen i PP med
lenke til søknadsskjema. Leder registrerer i
GAT.
Informasjon i Personalportalen:
- Beskrivelse av rutiner
- Permisjonssøknad – foreldrepermisjon
Omtales i RL2889 og i PP.
Egenmelding: Ved sykt barn/barnepasser
for inntil 3 dager om gangen. Leder
registrer i GAT.
Legeerklæring: Fra og med 4. arbeidsdag.
Kort beskrivelse i PP. Legeerklæring. Leder
registrerer i GAT.
Kun lenke til beskrivelse hos NAV via PP.
Legeerklæring.
Kort beskrivelse i PP. Legeerklæring. Leder
registrerer i GAT.
31
Refusjonsberettiget fravær
Dokumentansvarlig: Helge K. Kjerulf Pettersen
Godkjent av: Espen Mælen Hauge
Gyldig for: Sykehusapotek Nord HF
Dokumentnummer: PR39110
Versjon: 1
Hensikt og omfang
Prosedyren skal sikre:

at refusjonsberettiget fravær håndteres slik at Sykehusapotek Nord mottar korrekt
refusjon for ansattes fravær
Prosedyren er gjeldende for ansatte, ledere med personalansvar og andre som omfattes av
prosedyren.
Ansvar








Økonomisjef er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av prosedyren.
Arbeidstakeres og lederes overordnede er ansvarlig for at prosedyren gjøres kjent og
følges, samt for at det gis nødvendig informasjon om og opplæring i hvordan
refusjonsberettiget fravær skal håndteres, herunder korrekt bruk av aktuelle itsystemer.
Alle som omfattes av prosedyren er ansvarlig for å følge denne.
Arbeidstakeren er ansvarlig for å melde fra om fravær til leder, samt å innlevere
korrekt utfylt dokumentasjon.
Leder er ansvarlig for å melde fraværet korrekt i GAT, og for å vurdere om det er
grunnlag for å søke om fritak fra arbeidsgiverperioden, samt for å sende søknad. Leder
kan delegere oppgavene til kontorpersonalet, men beholder ansvaret for at dette
gjøres korrekt.
HR-sykelønn er ansvarlig for å sende refusjonskrav og påse at kravet er i samsvar med
det som leder har lagt inn i GAT.
HR-sykelønn krever inn refusjonene fra NAV, og vurderer om og når krav skal avskrives.
Økonomisjef er ansvarlig for å følge opp utestående refusjoner overfor HR-sykelønn,
samt å vurdere nivået på eventuelle tapsavsetninger.
Definisjoner





Refusjonsberettiget fravær er fravær der lønnskostnaden refunderes av NAV. Dette
gjelder først og fremst sykefravær med varighet over 16 dager og foreldrepermisjon i
forbindelse med fødsel eller adopsjon.
GAT er arbeidsplansystemet som benyttes i Helse Nord. Her registreres sykemeldinger
og permisjoner.
Personalportalen er et forsystem til lønnssystemet. Her skal arbeidstakere blant annet
melde om foreldrepermisjon.
PAGA er lønnssystemet som benyttes i Helse Nord, data leveres til PAGA fra
Personalportalen og GAT.
Fritak fra arbeidsgiverperioden, Folketrygdloven § 8-20, første ledd: «Dersom en
arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort
sykefravær, kan arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i
arbeidsgiverperioden. Det samme gjelder for en arbeidstaker som har en sykdom som
medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode. Blir søknaden
innvilget, får avgjørelsen virkning fra den dag Arbeids- og velferdsetaten mottok
Dette er kun en papirkopi. Gyldig versjon av dokumentet finnes i det elektroniske kvalitetssystemet.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
Skrevet ut: 10.09.2015 08:47:03
Side 1 av2
32
Gyldig fra: 27.08.2015
Refusjonsberettiget fravær
Versjon: 1

søknaden. Arbeidsgiveren utbetaler sykepengene i arbeidsgiverperioden og får
refusjon fra trygden.» Søknadsskjema finnes på NAVs nettsider.
Svangerskapsrelatert sykefravær, Folketrygdloven § 8-20, andre ledd: «Dersom en
arbeidstaker er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging
eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan arbeidstakeren
selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i
arbeidsgiverperioden.» Søknadsskjema finnes på NAVs nettsider.
Referanser
Personalportalen – veiledninger for sykefravær og permisjoner.
Utførelse/arbeidsbeskrivelse sykemeldt fravær
Utføres av
Aktivitet
Arbeidstaker Melder sykefravær til leder.
Leder
Registrer sykefraværet i GAT. I den forbindelse skal leder vurdere om det skal
søkes fritak for arbeidsgiverperioden. Dersom det er grunnlag for dette skal
søknad sendes NAV.
Arbeidstaker Sykemelding leveres nærmeste leder så snart som mulig.
Leder
Leder krysser av for mottatt dokumentasjon i GAT. Dokumentasjonen
videresendes HR-sykelønn.
HR-sykelønn HR-sykelønn laster fraværet over fra GAT til PAGA og krever inn refusjon fra
NAV.
Utførelse/arbeidsbeskrivelse foreldrepenger
Utføres av
Aktivitet
Arbeidstaker Arbeidstaker melder fra om permisjonen. Dette gjøres i Personalportalen, se
veiledning i Personalportalen. Dette må gjøres senest tre måneder før
forventet permisjonsstart.
Så snart fødsel/adopsjon har funnet sted sendes bekreftelse til leder ved at
skjema «Søknad om foreldrepenger, engangsstønad eller fedrekvote ved
fødsel og adopsjon (NAV 14-05.09)» fylles ut.
Leder
Leder sender søknadsskjema til HR-sykelønn og registrer permisjonen i GAT.
HR-sykelønn Registrer permisjonen i PAGA og krever inn refusjonen fra NAV.
Utførelse/arbeidsbeskrivelse oppfølging og innfordring av krav
Utføres av
Aktivitet
Økonomisjef Hvert tertial kjøres «Refusjonsrapport» i Personalportalen. Det bes om
forklaring fra HR på utestående beløp eldre enn tre måneder. I forbindelse
med årsoppgjøret avsettes det for tap for alle krav eldre enn 6 måneder.
HR-sykelønn Følger opp og purrer på utestående krav.
Dette er kun en papirkopi. Gyldig versjon av dokumentet finnes i det elektroniske kvalitetssystemet.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
Skrevet ut: 10.09.2015 08:47:03
Side 2 av2
33
Gyldig fra: 27.08.2015
Virksomhetsrapport per august 2015
Styresak nr:
Møtedato:
Saksbehandler:
Henvisning til
tidligere sak:
Vedlegg:
35 – 2015
23. september 2015
Økonomisjef Helge K. Kjerulf Pettersen
18-2015
Målekort (u.off. § 23 første ledd)
Plan og budsjettbrev 2
I henhold til oppdragsdokument legges virksomhetsrapport per august 2015 fram for
styret til orientering. Rapporten er oversendt Helse Nord RHF administrativt.
I henhold til Plan og budsjettbrev 2 skal bærekraftsanalysen for 2016-2019 behandles på
nytt i styret med endrede forutsetninger. Bærekraftsanalysen ble behandlet i styresak
18-2015. I forhold til denne er det ingen endringer for Sykehusapotek Nords
forutsetninger, og etter avtale med Helse Nord er det derfor ikke nødvendig med ny
styrebehandling av denne.
Direktørens innstilling til vedtak
Styret for Sykehusapotek Nord HF tar økonomirapporten til orientering.
Espen Mælen Hauge
direktør
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
34
Saksfremlegg
Regnskapet per august 2015 viser et overskudd på 3,68 millioner. For samme periode i
2014 var resultatet et overskudd på 3,70 millioner. Det er budsjettert med et overskudd
på 0,95 millioner per august, slik at resultatet er 2,74 millioner høyere enn budsjettert.
August
Regn.
Bud.
Omsetning
34 203
32 138
Varekjøp
26 593
25 592
Pers.kost.
5 559
5 337
Andre kost.
Resultat
Vareforbruk
Avvik
Januar - august
2014
Endr.
Regn.
Bud.
2 065
30 339
1 002
24 462
222
4 384
Avvik
2014
Endr.
12,7 %
277 378
264 004
13 374
249 567
11,1 %
8,7 %
219 991
209 602
10 389
199 065
10,5 %
26,8 %
44 459
44 301
158
38 224
16,3 %
7,9 %
846
1 249
-402
947
-10,6 %
10 015
9 956
59
9 281
1 297
61
1 235
639
102,9 %
3 679
945
2 735
3 698
0,5 %
84,2 %
86,5 %
-2,3 %
87,0 %
-2,8 %
85,9 %
86,5 %
-0,6 %
86,4 %
-0,5 %
Tabell 1: Regnskap og budsjett Sykehusapotek Nord
Resultatet for august er et overskudd på 1,30 millioner. Det var budsjettert med et
overskudd på 0,06 millioner, slik at resultatet er 1,24 millioner høyere enn budsjettert.
For august 2014 var resultatet et overskudd på 0,64 millioner.
Inntekter
Inntektene er 13,37 millioner høyere enn budsjettert, og 27,81 millioner høyere enn på
samme tidspunkt i 2014.
August
Sykehuseksp.
Produksjon
Publikum
Rådgivning
Regn.
Bud.
11 804
12 371
Avvik
-566
Januar - august
2014
Endr.
11 875
-0,6 %
Regn.
Bud.
106 607
107 723
Avvik
-1 116
2014
Endr.
103 562
2,9 %
4 232
4 376
-145
4 185
1,1 %
30 317
35 273
-4 956
33 752
-10,2 %
16 926
14 092
2 834
13 289
27,4 %
129 804
110 038
19 765
103 385
25,6 %
1 076
1 122
-47
727
48,0 %
8 920
8 977
-56
6 133
45,5 %
Annet
165
177
-12
263
-37,3 %
1 730
1 993
-263
2 735
-36,7 %
Totalt
34 203
32 138
2 065
30 339
12,7 %
277 378
264 004
13 374
249 567
11,1 %
Tabell 2: Inntekter per virksomhetsområde
Tabellen over viser inntektene fordelt på virksomhetsområde. Endringene blir nærmere
kommentert nedenfor.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
35
Salg av medikamenter til UNN og NLSH
12 000 000
10 000 000
8 000 000
UNN 2014
UNN 2015
6 000 000
NLSH 2014
4 000 000
NLSH 2015
2 000 000
0
Jan
Feb Mar Apr
Mai
Jun
Jul
Aug Sep
Okt Nov Des
Figur 1: Salg av medikamenter til sykehusene
Figuren over viser utviklingen i salg av medikamenter (både fra sykehusekspedisjoner
og produksjonsavdelinger) til UNN og NLSH i 2014 og hittil i 2015.
Legemiddel
Omsetning 2014 Omsetning 2015
Remicade pulv t inf kons 100mg 3 HGL --63187
27 450 561
10 435 018
Remsima pulv t inf kons 100mg 1 HGL --171486
2 027 190
9 303 224
Herceptin inj 600mg/5ml 5 MLHGL --460339
3 231 780
7 757 147
MabThera inf kons 10mg/ml 50 MLHGL --494286
9 693 362
7 403 317
Tysabri inf kons 20mg/ml 15 MLHGL --56915
5 934 107
5 642 128
Eylea inj 40mg/ml 0,1 MLHGL --126803
4 405 342
5 481 661
Avastin inf kons 25mg/ml 16 MLHGL --19781
1 502 951
2 989 216
Lucentis inj 10mg/ml 0,23 MLHGL --137641
2 773 620
2 607 668
Yervoy inf kons 5mg/ml 40 MLHGL --199940
2 117 387
2 404 619
Lemtrada inf kons 12mg/1,2ml 1,2 MLHGL --165070
321 213
2 253 175
Tabell 3: 10 mest solgte legemidler til NLSH og UNN per 2. tertial 2015
Tabellen over viser de ti mest solgte legemidlene til UNN og NLSH hittil i år og de
samme legemidlene for samme periode i fjor. Den mest markante endringen er
reduksjonen i salget av Remicade. Dette kommer av at Remicade erstattes av det
rimeligere Remsima. Salget av Herceptin (brystkreft) har doblet seg, det samme gjelder
Avastin (kreftbehandling). Lemtrada (MS) ble introdusert i 2014 og har hatt en stor
økning.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
36
Det har vært en økning i salget av medikamenter til NLSH på 6,4 %. Det er en økning
på 6,7 % i Bodø og på 10,8 % i Vesterålen, mens det er en reduksjon på 2,4 % i
Lofoten.
Økningen i Bodø er forårsaket av en økning i salg fra sykehusekspedisjonen på 10,0 %,
mens det har vært en reduksjon i salg til NLSH på 3,2 % i produksjonsavdelingen.
Endringen i salget til NLSH kommer hovedsakelig av følgende legemidler:
Legemiddel
Herceptin inj 600mg/5ml 5 MLHGL --460339
Remsima pulv t inf kons 100mg 1 HGL --171486
Remsima pulv t inf kons 100mg 3 HGL --395226
Octagam inf 100mg/ml 200 MLGL --158040
Entyvio pulv t inf kons 300mg 1 HGL --431978
Alimta pulv t inf kons 500mg 1 HGL --19797
Eylea inj 40mg/ml 0,1 MLHGL --126803
Nplate inj subst 500mcg 1 HGL --29822
Herceptin pulv t infkons 150mg 1 HGL --573477
Remicade pulv t inf kons 100mg 3 HGL --63187
Endring
1 881 796
1 566 281
1 228 950
766 057
668 872
625 533
510 270
-474 775
-1 802 112
-4 293 482
Tabell 4: 10 største endringer i salget til NLSH
De største endringene kommer av skiftet fra Remicade til Remsima. Til tross for at
antall doser har økt med 28 % fra 2014 til 2015 er kostnadene for NLSH redusert med
1,5 millioner.
Det har ellers vært økning i salget av Octagam (immunsvikt), Entyvio (ulcerøs kolitt,
Chrons sykdom), Alimata (lungekreft) og Eylea (aldersrelatert makuladegenerasjon),
mens salget av Nplate (brukes i forbindelse med fjerning av milten) er redusert.
Det har vært en økning på 0,7 % i salget til UNN. Det har vært en reduksjon på 0,1 % i
Tromsø og 1,1 % i Narvik, mens det har vært en økning på 7,7 % i Harstad.
I Tromsø har det vært en økning på 3,5 % i salget til UNN fra produksjonsavdelingen.
Salget av legemidler til UNN fra sykehusekspedisjonen i Tromsø er redusert med 1,2 %.
Legemiddel
Remsima pulv t inf kons 100mg 1 HGL --171486
Herceptin inj 600mg/5ml 5 MLHGL --460339
MabThera inj 1400mg/hgl 11,7 MLHGL --545104
Lemtrada inf kons 12mg/1,2ml 1,2 MLHGL --165070
Entyvio pulv t inf kons 300mg 1 HGL --431978
Avastin inf kons 25mg/ml 16 MLHGL --19781
Perjeta inf kons 420mg/14ml 14 MLHGL --574423
Herceptin pulv t infkons 150mg 1 HGL --573477
MabThera inf kons 10mg/ml 50 MLHGL --494286
Remicade pulv t inf kons 100mg 3 HGL --63187
Endring
5 709 754
2 643 571
2 083 075
1 610 080
1 511 693
1 134 821
1 091 274
-1 072 664
-2 088 039
-12 722 062
Tabell 5: 10 største endringer i salget til UNN
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
37
Også på UNN erstattes Remicade av Remsima. Antall doser har økt med 14 %, mens
kostnaden for UNN er redusert med 6,7 millioner.
Omsetningen av Herceptin (brystkreft) øker med 0,6 millioner, Lemtrada (relapserende
remitterende multippel sklerose) øker med 1,6 millioner, Entyvio (ulcerøs kolitt, Chrons
sykdom) øker med 1,5 millioner og Avastin (kolorektalkreft) øker med 1,1 millioner.
Perjata (brystkreft) er tatt i bruk i 2015.
Salg til publikum
12 000 000
10 000 000
8 000 000
Harstad 2014
Harstad 2015
Bodø 2014
6 000 000
Bodø 2015
Tromsø 2014
4 000 000
Tromsø 2015
2 000 000
0
Jan
Feb Mar Apr Mai
Jun
Jul
Aug Sep
Okt Nov Des
Figur 2: Omsetning i publikumsavdelingene
Figuren over viser utviklingen av omsetningen i publikumsavdelingene i 2014 og hittil i
2015.
Omsetningen i publikumsavdelingene har økt med 25,6 % i forhold til samme periode i
2014. I Tromsø har det vært en økning på 27,1 %, i Bodø på 25,9 % mens det i Harstad
har vært en økning på 13,3 %.
En del av økningen er forårsaket av at regnskapsføringen av resepter ekspedert i
produksjonsavdelingene er endret i forhold til 2014, i 2014 ble disse regnskapsført i
produksjon, mens de fra og med 2015 er regnskapsført i publikumsavdelingene, dette på
grunn av ESA-saken.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
38
Legemiddel
Omsetning 2014 Omsetning 2015
Sovaldi tab 400mg 28 --62575
7 395 934
10 099 216
Harvoni tab 90/400mg 28 --573382
8 299 612
Daklinza tab 60mg 28 DATOP --79109
5 515 250
Soliris inf kons 300mg 30 MLHGL --102268
2 314 941
2 604 309
Truvada tab 30 --23063
1 985 884
2 505 902
Humira inj 40mg/penn 2x0,8 MLPEN --72770
2 462 813
2 376 383
Tecfidera enterokaps 240mg 56 ENPAC --400574
1 095 345
2 227 220
Neulasta inj 6mg/spr m/nålbesk 0,6 MLSPR --484327
2 714 997
2 210 971
Atripla tab 30 --134862
1 763 102
2 073 487
Enbrel inj 50mg/spr 4 SPR --47560
1 565 961
2 020 834
Tabell 6: Legemidler med høyest omsetning i publikumsavdelingene
Det er særlig nye medikamenter som forårsaker økningen i publikumsavdelingene.
Tabellen over viser at Harvoni (kronisk hepatitt) og Daklinza (kronisk hepatitt) som
ikke ble omsatt 1. og 2. tertial 2014 er omsatt for 13,8 millioner i 2015.
Salg av rådgivningstjenester og klinisk farmasi
Omsetningen av rådgivningstjenester har økt med 45,5 % i forhold til i 2014.
Kunde
Endring 2014-2015
Undervisning
232
Universitetssykehuset Nord-Norge
403
Nordlandssykehuset
-35
Helgelandssykehuset
947
Finnmarkssykehuset
682
Kommuner
85
Tabell 7: Endring inntekter rådgivning og klinisk farmasi
Tabellen over viser endring i leveranse av rådgivningstjenester fordelt per kunde.
Undervisning gjelder utleie av farmasøyt til apotekteknikerlinja på Hadsel videregående
skole. På UNN har Sykehusapotek Nord siden januar 2015 deltatt med 0,5 farmasøyt i
prosjektet «Pasientsentrert helsetjeneste». Reduksjonen i omsetningen mot NLSH
kommer av at det i en periode ikke har vært farmasøyt til stede i Lofoten. På
Helgelandssykehuset har det i 2015 vært full bemanning etter at ansatte er tilbake fra
fødselspermisjon. Leveranse av rådgivning til Finnmarkssykehuset startet høsten 2014.
Økningen mot kommunene kommer av at det er levert flere timer enn på samme tid i
fjor. Det er ikke inngått nye avtaler med kommuner.
Varekostnader
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
39
Varekostnadene er 10,39 millioner høyere enn budsjettert, og 20,93 millioner høyere
enn per august 2014. Dette har sammenheng med den økte omsetningen.
Vareforbruket (varekostnader delt på inntekter fra salg av varer) er på 85,9 % per
august. Dette er 0,6 prosentpoeng lavere enn budsjettert. Reduksjonen i vareforbruket
henger blant annet sammen med reduserte innkjøpspriser som følge av bedre
innkjøpsavtaler og endret produktmiks.
Redusert vareforbruk og økt omsetning gjør at dekningsbidraget er 2,99 millioner
høyere enn budsjettert. Dekningsbidraget har økt med 6,89 millioner i forhold til 2.
tertial 2014.
70 000
60 000
50 000
40 000
Regnskap 2014
Regnskap 2015
30 000
Budsjett 2015
20 000
10 000
0
Harstad
Bodø
Tromsø
Totalt
Figur 3: Dekningsbidrag per apotek og totalt
Dekningsbidraget er høyere enn budsjettert for alle apotekene.
Personalkostnader og bemanning
Personalkostnadene er 0,16 millioner høyere enn budsjettert.
Lønn til ansatte er ca. 0,5 millioner lavere enn budsjettert. Dette kommer av et
lønnsoppgjør som ble lavere enn budsjettert, samt at enkelte stillinger har vært ubesatte.
Pensjonskostnaden er bokført i henhold til prognose fra Pensjonsordningen for
apoteketaten og KLP. Dette medfører at pensjonskostnadene er 1,1 millioner høyere enn
budsjettert.
Foretakssamling som ble avholdt i august gjør at kostnadene til kurs og konferanser og
andre personalkostnader er 0,57 millioner høyere enn budsjettert (samlingen var
budsjettert i september).
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
40
Refusjon av fødsels- og sykepenger er 0,85 millioner høyere enn budsjettert.
I forhold til 2014 har personalkostnadene økt med 6,23 millioner. Dette kommer av
økning i antall ansatte, generell forventet lønnsøkning, økte pensjonskostnader og
foretakssamling.
Antall brutto månedsverk per august 2015 er 103,0. Dette er en økning på 9,9
månedsverk i forhold til august 2014.
Bemanningen har økt i forbindelse med oppstart av rådgivning i Finnmark, styrking av
bemanningen i produksjonsavdelingen i Tromsø, og to stillinger i foretaksledelsen. I
tillegg er det 2 prosjektstillinger, 0,5 farmasøyt i prosjekt på geriatrisk avdeling på
UNN, en ny postdoc og 0,5 farmasøyt i prosjekt SamStem. Resten av økningen er
svangerskapsvikariater og sykevikarer med refusjon.
Som følge av dette har antall midlertidige ansatte økt fra 9,2 per august 2014 til 11,4 per
august 2015.
Brutto månedsverk
110,00
105,00
100,00
95,00
90,00
85,00
80,00
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
2013
Jun
Jul
2014
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
2015
Figur 4: Brutto månedsverk
Figuren over viser brutto månedsverk siste tre år. Som følge av nye oppgaver har
bemanningen økt de siste tre årene.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
41
Andre driftskostnader
Andre driftskostnader er som budsjettert. Det har vært en økning i andre driftskostnader
på 0,73 millioner i forhold til i 2014. Dette kommer av nødvendig utskifting av it-utstyr
som følge av utfasing av Windows XP og kostnader i forbindelse med bytte av grossist.
Investeringer
Investeringer for 0,5 millioner er ikke aktivert per august. Dette gjelder isolator til
Sykehusapoteket i Tromsø, ombygging av publikumsavdelingen i Tromsø, og flytting
av Sykehusapoteket i Harstad.
Nye lokaler for apoteket i Bodø og nye produksjonslokaler i Tromsø er under
planlegging i samarbeid med UNN og NLSH.
Det er signert kontrakt med leverandør av lagerautomater til Bodø og Tromsø og
anskaffelsen er igangsatt. Den første automaten forventes installert i
sykehusekspedisjonen i Tromsø i januar 2016. Automatene i Bodø installeres i løpet av
april 2016. Det har foreløpig påløpt 0,07 millioner på disse prosjektene.
Prognose
Prognostisert resultat er et overskudd på 1 million. Foreløpig tilsier utviklingen at dette
er en realistisk prognose.
Sykefravær
Sykefraværet per juli 2015 var på 6,2 %. Per juli 2014 var sykefraværet på 7,6 %.
12,00%
10,00%
8,00%
2014
6,00%
2015
4,00%
2,00%
0,00%
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
42
Figur 5: Sykefravær to siste år
Figuren over viser at fraværet har vært lavere i 2015 enn i 2014 de fleste månedene.
S.fravær 1-3 d
Fravær 4-16 d
Fravær 17-56 d
Fravær > 56 d
Sum fravær
Per juli 2014
0,8 %
0,6 %
1,8 %
4,4 %
7,6 %
Per juli 2015
1,3 %
0,6 %
1,5 %
2,8 %
6,2 %
Endring
0,5 %
0,0 %
-0,3 %
-1,6 %
-1,4 %
Tabell 8: Sykefravær fordelt på fraværets varighet
I forhold til juli 2014 har det vært en økning i det korte fraværet, mens det lange
fraværet er redusert.
Pasientsikkerhetsprogrammet
Det er ikke gjennomført prosjektgruppemøter i SamStem siden forrige rapportering,
men det er gjennomført tiltak i alle delprosjektene.
Det arbeides nå med implementering eller plan for implementering av tiltaket i alle
sykehusforetakene i regionen. For nærmere detaljer henvises det til sykehusforetakenes
egne virksomhetsrapporter.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
43
Helseforetakene i Helse Nord
SENDES KUN PER E-POST
Deres ref.:
Vår ref.:
2015/150
Saksbehandler/dir.tlf.:
Anne Berit Sund, 75 51 29 38
Sted/dato:
Bodø, 8.7.2015
Budsjettbrev 2 - Planforutsetninger 2016-2019
Styret i Helse Nord RHF behandlet i møte 17. juni 2015 styresak 64-2015 Plan 2016-2019, inkl.
rullering av investeringsplan 2016-2023.
Dette brevet redegjør for budsjettpremisser 2016-2019, investeringsplan 2016-2023 og krav
til budsjettprosessen for budsjett 2016. Inntektsrammer, investeringsrammer, resultatkrav og
prioriteringer for 2017-2023 er gjenstand for årlig rullering. For utfyllende informasjon vises
det til styresak, utredning og endelige vedtak som følger vedlagt.
I plansaken har vi oppdaget fire feil i tabellene, disse feilene vil bli formelt behandlet av RHFstyret i forbindelse med sak om rammer og føringer budsjett 2016 i styremøte 28. oktober.
De fire feilene er:
a) Siste års trekk i basis som følge av samhandlingsreformen. Dette er beskrevet i saken,
men tallene er ikke innarbeidet i tabellene, se oppdatert tabell i vedlegg.
b) Bevilgningen til URE/helseteam, kjøp av diverse materiell, avsluttes i 2016, da er tiltaket
fullfinansiert.
c) Buffer A-fløy 47 mill kroner er feilaktig lagt i rammen til UNN, den flyttes til RHF
rammen.
d) Vedtatte resultatkrav viser en annen periodisering for Helse Nord RHF enn det som
ligger til grunn i investeringsplanen. Dette vil bli korrigert ved neste
budsjettbehandling.
Helseforetakene må oppdatere og styrebehandle sine bærekraftsanalyser i henhold til Helse
Nords spesifikasjon innen 9. oktober 2015, med de endringer i rammebetingelsene som følger
av vedlagte plan 2016-2019. I denne forbindelse bes det om at helseforetaksstyrene orienteres
om føringer og premisser i Plan 2016-2019.
Nordlandssykehuset bes i tillegg om å legge frem en plan for omstilling og innsparing til
styremøte i Helse Nord RHF den 26. august 2015, jf. vedtakspunkt 9 i styresak 64-2015.
Vi ber dere legge til grunn de oppdaterte tabellene i bærekraftsanalysene og
budsjettplanleggingen.
Helse Nord RHF
Sjøgata 10
Postadresse:
Styremøte
Nord
8038
Bodø Sykehusapotek
8038 Bodø
23. september 2015
Telefon: 75 51 29 00
HF
Telefaks: 75 51 29 01
E-post:
Internett:
[email protected]
www.helse-nord.no
Org.nr: 883 658 752
50
Side 2 av 13
Mål, aktivitet og prioritering
Styret i Helse Nord RHF vurderer Helse Nords viktigste mål for planperioden å være:
1. Oppfylle nasjonale krav til kvalitet og pasientsikkerhet
2. Bedre samhandlingen med kommunehelsetjenesten og sikre helhetlige pasientforløp
3. Realisere forskningsstrategien
4. Bedre pasient- og brukermedvirkningen
5. Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell
6. Innfri de økonomiske mål i perioden
7. Oppgradere utstyr og utvikle bygg i samsvar med planer og faglig utvikling
Vedlagte Plan for Helse Nord 2016-2019, med rullering av investeringsplan 2016-2023 redegjør
for Helse Nords strategi og tiltak for å realisere målene.
Aktiviteten skal tilpasses krav i årlige oppdragsdokumenter. Arbeidet med å redusere
ventetider og fjerne fristbrudd skal videreføres. Prioritering av fagområder og tjenestetilbudet
skal være i tråd med nasjonale føringer og føringer i regionale fagplaner. Det er fortsatt et mål
å vri tilbudene fra inneliggende behandling til poliklinisk behandling og dagbehandling.
Indremedisinske tilbud og ø-hjelp skal tilpasses i henhold til gjennomføring av
samhandlingsreformen.
Den gylne regel innen psykisk helsevern og TSB følges ikke eksplisitt opp i prioriteringer og
krav til innhold og aktivitet, ut over at det er satt av et beløp til styrking av tilbudet innenfor
psykisk helse. Det betyr at konkretisering og prioriteringer av tilbudet innenfor psykisk
helsevern og TSB må skje i arbeidet med budsjett 2016, som skal styrebehandles i oktober
2015.
Det pågår nå et arbeid med å oppdatere og utvikle inntektsfordelingsmodellene til psykisk
helse og TSB. Fokus i dette arbeidet er å utvikle en inntektsfordelingsmodell som støtter opp
under god pasientbehandling og utnyttelse av den samlede kapasiteten i regionen.
Det pågår også et arbeid med å utarbeide plan for tilbudet innenfor psykisk helse og TSB. Disse
sakene vil være viktige premisser for planperioden.
I forbindelse med behandling av styresak «Budsjett 2016 foretaksgruppen, rammer og
føringer» 28. oktober 2015 vil det bli gitt eksplisitte krav og føringer knyttet til oppfyllelse av
den gyldne regel.
Det framgår av vedtaket i styresak 64/2015 punkt 4 at det er avsatt midler som støtte til
helseforetakenes oppfølging av regionale fagplaner.
Økonomisk bærekraft og plan for omstilling
Tilbakemeldingene fra HF-styrenes behandling av bærekraftsanalysene viser, med unntak av
Helgelandssykehuset HF, at de til tross for økte inntekter står foran økonomiske utfordringer
de nærmeste årene. Det er Nordlandssykehuset som har de største utfordringene.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
51
Side 3 av 13
Investeringsbeslutninger skal følge vedtatte konsernbestemmelser. Dette innebærer at
helseforetakene skal utvikle bærekraftige omstillingsplaner for virksomheten. Dette er en
forutsetning for å kunne gjennomføre investeringsplanen.
Helse Nord RHF vil be om å få møte HF-styrene for å gjennomgå konsernbestemmelsene for
investeringer og de krav til dokumentasjon og vurderinger i forkant av investeringer som
følger av bestemmelsene. Dette avtales konkret med de enkelte styrelederne.
I RHF-styremøtet 28. oktober 2015 skal styret behandle rammer og premisser for 2016. I
denne saken vil adm. direktør redegjøre for helseforetakenes langsiktige økonomiske
bærekraft og plan for å nå resultatkravet.
Helseforetakene må derfor oppdatere og styrebehandle sine bærekraftsanalyser i henhold til
Helse Nords spesifikasjon innen 9.oktober 2015, med de endringer i rammebetingelsene som
følger av vedlagte plan 2016-2019.
Tiltaksplanen i analysen må beskrives eksplisitt. Det er spesielt viktig at Nordlandssykehuset,
UNN og Finnmarkssykehuset redegjør grundig for sin omstillingsutfordring og tiltak for å sikre
økonomisk bærekraft
Ytterligere premisser for oppdatering av bærekraftsanalysene, herunder fremskrivning av
inntektsrammer fra Helse Nord RHF følger dette brev m/vedlegg.
Følgende skal inkluderes i helseforetakets tilbakemelding 9. oktober:
• Oppdatert bærekraftsanalyse
• Prognose for likviditetsutvikling for 2016-2023
• Oppsummering av omstillingsutfordring 2016-2023
• Oppsummering av identifiserte tiltak med effekter og risikovurdering, herunder:
o planlagt dato for iverksettelse
o beregnet økonomisk effekt i 2016 og påfølgende 3 år med risikovurdering
o evt. konsekvenser for pasienter og ansatte
o om tiltaket medfører et investeringsbehov og hvordan dette håndteres innenfor
vedtatt investeringsramme
o om tiltaket berører andre parter (andre HF, primærhelsetjenesten etc.)
o om tiltaket er i strid med føringer i oppdragsdokument
o om tiltaket må avklares med RHF
o om tiltaket er styrebehandlet
Helseforetakets budsjettopplegg skal drøftes med tillitsvalgte.
Budsjettforutsetninger
Kapitalkompensasjon
Styret har vedtatt å holde tilbake deler av Helse Nords inntekter for å finansiere økte kostnader
som følge av investeringer og oppgradering av bygg, utstyr og anlegg. Inntektene fordeles
gradvis til helseforetakene (kapitalkompensasjon) etter hvert som avskrivningene fra de store
byggeprosjektene belaster regnskapene.
Følgende plan for kapitalkompensasjon er vedtatt:
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
52
Side 4 av 13
Tabell 1: Kapitalkompensasjon
Resultatkrav 2016-2019
Planleggingen av budsjett 2016-2019 skal skje med utgangspunkt i de økonomiske styringsmål
som er fastsatt av styret. I sum er det vedtatt et budsjettert overskudd på 496 mill. kroner
for foretaksgruppen i 2016. Resultatkrav per helseforetak for 2016-2019 er fastsatt slik
(korrigerte tall for Helse Nord RHF, jf. punkt d) på side 1):
Resultatkrav i planperioden (i 1000 kr)
Helse Nord RHF inkl IKT
Finnmarkssykehuset HF
UNN HF
Nordlandssykehuset HF
Helgelandssykehuset HF
Sykehusapotek Nord HF
Sum
2016
394 000
37 000
40 000
5 000
20 000
0
496 000
2017
351 000
30 000
40 000
5 000
20 000
0
446 000
2018
341 000
24 000
40 000
5 000
20 000
0
430 000
2019
261 000
24 000
40 000
5 000
20 000
0
350 000
2020
251 000
24 000
40 000
5 000
20 000
0
340 000
2021
230 000
24 000
40 000
5 000
20 000
0
319 000
2022
205 000
24 000
40 000
5 000
20 000
0
294 000
2023
180 000
24 000
40 000
5 000
20 000
0
269 000
Tabell 2: Resultatkrav
Budsjettet som vedtas av helseforetakenes styrer innen desember 2015 skal være i tråd med
vedtatt resultatkrav og øvrige inntekts- og kostnadsforutsetninger.
Det er nødvendig at helseforetakene og Helse Nord RHF realiserer planlagte resultatkrav.
Dersom ikke resultatkravene realiseres som forutsatt, må gjennomføringen av
investeringsplanen justeres.
Endring i helseforetakenes inntektsrammer
Oppdaterte planpremisser gir et estimert økonomisk handlingsrom i størrelsesorden 505 mill.
kroner i 2016 stigende til 819 mill. kroner i 2019. Det er vedtatt å disponere midler til:
• tidligere prioriteringer
• oppfølging av vedtak i budsjett 2015
• nye forslag i plan 2016-2019
• eksternt påførte forhold
Det vises til vedlagte plan 2016-2019 for nærmere beskrivelser for disponeringer og endringer
i helseforetakenes inntektsrammer.
Basisrammer
Regulering for pris- og lønnsvekst vil videreføres til helseforetakene i tråd med statsbudsjettet.
Før pris- og lønnsvekst er følgende rammer tildelt for 2016:
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
53
Side 5 av 13
Basisramme 2016
RHF
Sum vedtatt basisramme 2015
Styrets disp
1 304 944
Finnmark
415 422
1 488 502
UNN
NLSH
4 763 276
2 912 859
Helgeland
Sum
1 308 619
12 193 621
Avbyrå kra ti s eri ngs - og effekti vi s eri ngs reform 2015
-11 220
Oppda teri ng na s jona l i nntekts model l
-33 000
(11 220)
(33 000)
Forventet rea l veks t a kkumul ert 1,2 % pr å r
130 000
130 000
Ø-hjel p s i s te å r med trekk
-8 062
Forventet vi dereført RNB - økte pens jons kos tna der
-26 706
-15 668
-8 864
(59 300)
225 000
Res erver og a vs l utni ng pros jekter RHF
-35 000
35 000
Avs l utte i nnføri ng nødnett
-20 000
20 000
Troms ø 7 unders økel s e a vs l uttet bevi l gni ng
225 000
-
3 000
-3 000
-
250
-250
-
Funnke a vs l uttet bevi l gni ng
2 270
-2 270
-
Kva l i tets mi dl er 2014 a vs l uttet bevi l gni ng
1 000
-1 000
-
10 564
-10 564
-
4 645
-4 645
KORSN a vs l uttet bevi l gni ng
Na s jona l t s enter for tel emedi s i n
Nevromus kul ært kompeta ns es enter
Innfa s i ng i nntekts model l s oma ti kk (oppda teri ng og s i s te å r i nnfa s i ng)
-20 000
Overl eges ti l l i ng i nnen tra ns fus jon og i mmunol ogi (50 %)
-
-5 143
19 751
-1 463
2 377
6 376
3 889
-600
Nye Kreftmedi s i ner
600
-15 000
Smi ttevernoverl ege a ns va rs områ de Fi nnma rk
Drift luftambulansebase Evenes
Pa s i ents ka deers ta tni ng
26 000
-
-9 500
9 500
-
-26 000
3 960
Kreft (medi s i n mv)
-20 000
3 169
Pros ta ta s entre
-3 000
PET senter oppstart støtte
-4 000
4 000
Ka pi ta l kompens a s jon NLSH Bodø
-11 000
Oppda teri ng i nntekts model l ps yki s k hel s e
11 330
11 270
6 540
-
8 502
5 185
3 144
1 500
1 500
-
11 000
-
(0)
-
-4 985
20 890
-15 214
-690
999
-4 910
-4 411
8 322
0
-150 000
23 804
63 526
40 273
22 396
(0)
-50 000
8 335
20 512
13 756
7 397
Oppda teri ng i nntekts model l TSB, i nkl us i ve a ns va rs overføri ng LAR
Styrki ng fors kni ng
20 000
-20 000
Pros jekter i regi a v RHF
10 000
-10 000
Medisinerutdanning Finnmark
0
2 000
-33 100
Styrki ng HF
2 358
-2 000
Fa gpl a ner hel å rs effekt
Kompens a s jon økte pens jons kos ta der
6 854
0
0
-
-1 700
1 700
-
Kva l i tets ti l ta k
10 000
-10 000
-
Utvikling psykisk helse
20 000
-20 000
-
Utvi kl i ng og oms ti l l i ng Hel s e Nord
-30 000
URE - hel s etea m
-1 400
Antibiotika senter (bevilgning i tillegg til styrking av øremerket tilskudd)
Astma allergisenter
2 900
1 000
-
2 000
-
1 100
-1 100
2 600
-2 600
Øvrig ramme 2015
Oml eggi ng a rbei ds gi vera vgi ft
Sykes tuer Fi nnma rk
Kva l i tets regi s tre
Tra ns portti l bud ps yki s k s yke
Ti l s kudd ti l turnus tjenes te
SUM øvrig ramme 2016 - per juni 2015
RHF
-
356 031
1 514 655
Styrets disp
Finnmark
-30 000
-4 000
4 851 519
2 990 276
UNN
772
NLSH
1 356 076
12 445 102
Helgeland
Sum
51 370
26 574
795
9 895
2 055
53 425
1 692
28 266
859
859
78 717
9 100
31 693
5 500
125 010
Finnmark
7 802
7 802
UNN
35 886
35 886
NLSH
16 520
16 520
Helgeland
11 089
11 089
Sum
71 297
71 297
9 100
31 693
100
32 565
Kvalitetsbasert finansiering
Vedta tt ra mme 2015
SUM kvalitetsbasert finansiering - per juni 2015
Øremerket tilskudd 2015
NST - under utredni ng
Na s jona l kompeta ns etjenes te, a nti bi oti ka res i s tens
Na s jona l kompeta ns etjenes te, a nti bi oti ka res i s tens s tyrki ng
Na s jona l komp.tjenes te for ba rn og unge med funks jons neds .
Na s jona l komp.tjenes te for i nkonti nens og bekkenbunns yk.
Sa mi s k na s jona l kompeta ns etjenes te - ps yki s khel s evern og rus
Na s jona l kompeta ns etjenes te for døvbl i nde
Ufordel t Na s jona l e tjenes ter
Døvbl i ndes entre
Fors kni ng res ul ta tba s ert
SUM øremerket 2016 - per juni 2015
-
34 000
1 376 544
-
-1 000
Fel l es ei de s el s ka per
Vedtatt basisramme 2016 - per juni 2015
-
700
-4 900
Pa s i ents i kkerhet
Fors kni ng
30 000
700
RHF
Styrets disp
-
RHF
Styrets disp
Finnmark
UNN
NLSH
Helgeland
Sum
(0)
3 643
3 000
(0)
3 643
3 000
2 196
2 196
3 700
2 658
47 301
85 500
150 193
2 196
2 196
3 700
2 658
0
40 094
85 500
127 790
7 208
-
3 700
18 704
-
-
Tabell 3: Tildelt ramme 2016
Det gjøres oppmerksom på at fordeling av midler til kvalitetsbasert finansiering ikke var
ferdigstilt fra Helsedirektoratet ved behandling av styresaken. Endelig fordeling av
kvalitetsbasert finansiering vil skje i styresaken i oktober basert på resultatet av oppdaterte
kvalitetsindikatorer.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
54
Side 6 av 13
Inntektsmodellene for psykisk helse og TSB var planlagt revidert og skulle vært lagt til grunn
for inntektsfordelingen i 2016. Prosjektet ble mer oppfattende enn forventet og
prosjektgruppen har bedt om å få sluttføre modellene høsten 2015. Det betyr at ny modell først
vil få effekt for fordelingen i 2017. Rammene for 2016 er oppdatert med endringer i
kriterieverdier og pasientstrømmer i dagens modell.
LAR behandling (legemiddelassistert behandling av rusmisbrukere) skal fra 1. januar 2016
desentraliseres fra UNN til de øvrige HF, dette er ivaretatt i oppdatering av modellen.
Investeringsplan
Det gjøres oppmerksom på at rammer inntil P50 er tillagt helseforetakets rammer, mens
rammer opptil P85 er lagt sentralt og kan bare utløses etter eksplisitt dialog med RHF. Dette
gjelder for A-fløy, Kirkenes sykehus og FIKS-prosjektet. Endelig investeringramme for
pasienthotell i Tromsø ble ved styrets behandling av sak 64/2015 fastsatt til 361 mill. kroner,
jf. vedtakspunkt 5.
Restbuffer (restbeløp av P85) tilknyttet pasienthotellet på 20 mill. kroner er omdisponert til
økt MTU-ramme for UNN i 2016. Besparelse tilknyttet pasienthotell, MVA-refusjon på 55 mill.
kroner, er benyttet til delvis finansiering av overskridelsen på A-fløya.
Bærekraftsanalysene skal baseres på P85.
Premissene for investeringsplanen er oppdatert (resultatkrav, periodisering av
likvidbelastning, avskrivninger og låneopptak). Dette gir rom for å øke
investeringsvolumet noe i planperioden, men ikke i det omfanget som spilles inn fra
helseforetakene.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
55
Side 7 av 13
Investeringsplan - Totale rammer inkl prisstigning til ferdigstillelse og
byggelånsrenter
Finnmarkssykehuset
Rus institusjon
Spesialist poliklinikk Karasjok
Spesialist senter Alta
Tiltak Hammerfest Kirkenes inntil nybygg er på plass
Kirkenes nybygg
Hammerfest nybygg
VAKe
Nødnett
ENØK
Økt MTU
MTU, ambulanser, rehab med mer
Sum Finnmarkssykehuset
UNN
Utvikling RUSbehandling
Utvikling psykiatri behandling/Åsgård
Rehabilitering Narvik
Nytt sykehus Narvik
A-fløy Tromsø
Tromsø undersøkelsen
Pasienthotell UNN Tromsø
Datarom UNN Tromsø
Heliport UNN Harstad
Heliport UNN forsterkning
VAKe
Nødnett
ENØK
Tiltak i kreftplanen
Økt ramme MTU
MTU, ambulanser, rehab med mer
Sum UNN
Nordlandssykehuset
Modernisering NLSH, Bodø fase 2-5
Prisjustering Bodø
Endret konsept Bodø
Varmesentral og medisinrobot Bodø
Modernisering NLSH, G-fløy p50
Modernisering NLSH, Vesterålen
Prisjustering Vesterålen
NLSH Lofoten
Heliport/akuttheis NLSH Bodø
VAKe
Nødnett
ENØK
Blodbestrålingsenhet
Tiltak i kreftplanen
MTU, ambulanser, rehab med mer
SUM NLSH
Helgelandssykehuset
VAKe
Utvikle Helgelandssykehuset
Nødnett
ENØK
Økt MTU/rehabilitering
MTU, ambulanser, rehab med mer
SUM Helgelandssykehuset
Helse Nord IKT
Programvare og IKT-utstyr
Økning Migreringsprosjektet
IKT i store byggeprosjekt
HN IKT datarom UNN Tromsø
Datarom
SUM Helse Nord IKT
Sykehusapotek Nord: utstyr og nye lokaler
FIKS
FIKS-prosjektet
FIKS-testregime
SUM FIKS
Helse Nord RHF
Felles regionale IKT-prosjekt
Pasientens elektroniske innsyn i egen journal
Medikasjon og kurve
Utlån til felleseide selskap
Reserver
G-fløy NLSH Bodø p 85
Regionalt PET-senter
Datarom UNN Tromsø P 85
Finnmarkssykehuset Kirkenes p 85
A-fløy UNN Tromsø p 85
FIKS-prosjektet P 85
Sum Helse Nord RHF
Sum investeringsplan
Tidligere år
30 000
20 000
6 000
30 000
281 000
0
650
0
1 100
0
2015
2016
20 000
44 000
10 000
337 000
2 057 900
19 100
35 000
36 000
0
981 200
6 800
17 000
0
950
0
7 800
4 700
2018
2019
2020
2021
2022
2023
SUM
70 000
20 000
280 000
300 000
400 000
200 000
40 000
60 000
40 000
320 000
50 000
350 000
50 000
450 000
50 000
250 000
400
30 000
441 400
20 000
90 000
141 000
0
329 000
10 000
280 000
16 300
3 000
10 000
950
0
14 100
70 000
150 000
10 000
792 000
2017
20 000
30 000
1 002 000
30 000
100 000
40 000
40 000
20 000
106 300
141 000
1 050 000
1 547 000
15 000
361 000
16 300
3 000
10 000
950
1 000
14 100
71 000
16 300
250 000
500 000
230 000
217 000
10 000
421 000
60 000
290 000
1 000
100 000
100 000
594 300
80 000
70 000
440 000
100 000
317 000
150 000
581 000
150 000
210 000
150 000
400 000
200 000
700 000
200 000
430 000
410 600
400 000
400 000
287 000
80 000
82 000
45 000
9 100
9 100
290 000
5 000
81 000
1 000
200 000
200 000
3 574 600
35 000
36 000
125 000
1 070 000
17 000
18 200
950
500
7 800
4 700
9 000
500
9 000
40 000
631 200
50 000
504 100
70 000
470 000
70 000
357 000
70 000
70 000
70 000
70 000
80 000
80 000
100 000
100 000
100 000
100 000
10 000
50 000
50 000
400 000
700 000
45 000
95 000
50 000
100 000
50 000
450 000
60 000
760 000
950
400
50 000
37 100
87 500
50 000
42 500
92 500
50 000
42 500
92 500
50 000
42 500
92 500
42 500
52 500
77 100
110 200
23 000
59 500
20 000
21 800
60 000
300 900
0
300 900
47 000
66 900
191 000
133 200
79 500
37 800
13 000
3 000
60 000
3 000
3 500
69 300
107 800
69 300
107 800
18 000
18 000
0
25 000
30 000
30 000
30 000
30 000
26 000
7 500
65 000
7 800
60 000
45 000
8 000
45 000
8 000
100 000
361 300
25 000
6 000
9 400
50 000
950
1 210 000
400
43 000
16 000
60 300
66 900
16 000
13 300
0
30 000
40 000
270 000
50 000
1 410 000
1 200 000
650
400
1 100
0
0
0
0
478 000
18 000
40 000
40 000
536 300
50 000
47 000
56 000
20 000
142 900
312 800
491 300
83 000
0
0
40 000
40 000
2 073 700
2 426 000
1 402 800
1 602 600
535 500
885 000
1 230 000
1 470 000
1 350 000
Tabell 4: Investeringsplan
Endringer i investeringsplanen
I forhold til vedtatt investeringsplan er følgende endringer vedtatt:
Kurve og medikasjon fremskyndes i planen med 155 mill. kroner fra 2020-2022 til 2017-2019.
Styret har vedtatt en samlet ramme for PET-senteret som er 6,5 mill. kroner høyere enn vedtatt
plan.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
56
Side 8 av 13
Investeringsrammen til Helse Nord IKT økes med 80 mill. kroner til finansiering av
migreringsprosjekt og IKT-infrastruktur i store bygg.
Netto overskridelse A-fløya UNN Tromsø er 170 mill. kroner godkjent av RHF-styret.
Ramme til Helgelandssykehuset økes med 50 mill. kroner i to år, begrunnet med lav
investeringsramme og behov for å gjennomføre investeringer i forkant av utviklingsprosjektet.
Det er foretatt endringer i premissene for Alta-prosjektet som gjør at det settes av en reserve
for økte kostnader. Endelig ramme avklares i forbindelse med styrebehandling av rapport fra
forprosjekt, høsten 2015.
20 mill. kroner av reserven (P85) til pasienthotellet frigis, i tillegg vil UNN få MVA- refusjon. Til
sammen 75 mill. kroner frigis dermed og disponeres til delvis dekning av overskridelse A-fløy
og økt ramme MTU ved UNN.
Investeringene i felleseide selskaper finansieres med lån i stedet for tilskudd, det vil medføre
utlån på 31,3 mill. kroner i perioden.
Sykehusapoteket Nord får en økt investeringsramme i perioden på 5,5 mill. kroner og en
endret periodisering (utsettelse) av rammene.
Det settes av 30 mill. kroner pr år til sentrale IKT-investeringer ut over FIKS og Helse Nord IKT.
Pensjonskostnader
De beregningene av pensjonskostnader for 2016 som er mottatt viser en økt kostnad fra 2015
omtrent lik forventet lønn- og prisvekst. Dette betyr at helseforetakene skal budsjettere med
følgende beløp for bruttopensjonskostnad i 2016:
Finnmarkssykehuset
UNN
NLSH
Helgelandssykehuset
234,79 mill. kr
1 012,20 mill. kr
554,35 mill. kr
220,52 mill. kr
Sykehusapotek Nord skal legge til grunn pensjonskostnad 2015 + 2,7 % lønns- og prisvekst
2016, tilsvarende 14,08 mill kr.
Mindre avvik i forhold til budsjettbeløpet må håndteres av det enkelt HF. Hvis det skjer større
endringer i pensjonskostnadene vil dette bli behandlet eksplisitt av Helse Nord RHF.
Helseforetakene bør foreløpig legge til grunn en rente på 3,0 % for kassakreditt og 2,8 % for
innskudd i 2015.
Helseforetakene skal foreløpig legge til grunn estimat på 2,7 % lønns- og prisvekst for 2015.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
57
Side 9 av 13
Andre budsjettforutsetninger
Avsetning til finansiering av ø-hjelpsplasser i kommunene
Fra 2016 skal ikke HF-ene lenger bidra til delfinansiering av ø-hjelpsplasser over sitt budsjett,
da er alle midlene trukket ut fra basisrammen og finansieres fra Kommunal- og
moderniseringsdepartementet.
Fremtidige IKT-kostnader kliniske systemer
Felles innføring av kliniske systemer (FIKS) skal etter planen ferdigstilles innen utgangen av
2016. Foretakene arbeider med plan for å sikre at vi realiserer nytteverdien av investeringen,
og samlet plan for dette skal styrebehandles innen utgangen av 2015.
Etablering av forvaltningsorganisasjon pågår parallelt. Helseforetakene er kompensert for
merkostnader knyttet til deltakelse i prosjektene. Dette er ressurser som fremdeles ligger inne
i langtidsplanen, og kan inngå i finansieringen av den fremtidige forvaltningsorganisasjonen.
Estimerte fremtidige IKT-kostnader knyttet til kliniske systemer fremkommer nedenfor.
Helse Nord IKT knytter følgende kommentarer til beregningene:
• Alle beløpene er i 2016- priser
• Estimatene er basert på tallgrunnlaget fra arbeidet med budsjetteringsgrunnlaget
(foreløpig budsjett) for 2016 per mai 2015, og må anses som foreløpige tall.
Oppdateringer vil kunne komme i løpet av høsten 2015.
• IKT- kostnadene er blant annet estimert på bakgrunn av HN IKTs innspill til
investeringsplan per mai 2015. FIKS- prosjektene, elektronisk kurve og
migreringsprosjektet (status per mai) er tatt høyde for i estimatene.
• I tallene inngår avskrivningskostnader, lisensvedlikeholdskostnader og øvrige
driftskostnader, inkludert linjeleie Norsk helsenett.
• Estimatene er beheftet med betydelig usikkerhet og faktiske kostnader vil av avhenge av
fremtidige investeringsvedtak. Jo lengre ut i perioden jo større usikkerhet.
• Systemer som forvaltes og faktureres av Helse Nord RHF inngår ikke i tallene
(administrative systemer, jf. neste punkt).
Fremskriving IKT-kostnader (per juni 2015)
Foretak
UNN
NLSH
Finnmarkssykehuset
Helgelandssykehuset
Sum
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
266 000
152 000
59 000
58 000
282 000
160 000
64 000
62 000
300 000
167 000
70 000
65 000
298 000
165 000
70 000
65 000
287 000
160 000
68 000
63 000
281 000
157 000
66 000
62 000
275 000
155 000
63 000
61 000
261 000
148 000
60 000
58 000
535 000
568 000
602 000
598 000
578 000 566 000 554 000
527 000
Alle beløp i 2016-priser. Alle beløp i 1000 kr
Tabell 5: Framskrivning IKT-kostnader
Siden gevinstrealiseringen som skal skje i helseforetakene ikke er tatt høyde for i tallene må de
beskrives og innarbeides i bærekraftsanalysen. Dette innebærer at både brutto
kostnadsøkninger og helseforetakenes vurderinger knyttet til mulige gevinster skal
innarbeides i bærekraftsanalysene.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
58
Side 10 av 13
Administrative IT-systemer
Oppdaterte budsjett tall for felles administrative it-systemer 2016 tall vil bli sendt ut etter
behandling i direktørmøte høsten 2015. Følgende beløp skal foreløpig legges til grunn for 2016
(vedtatt budsjett 2015 justert med prisvekst på 2,7 %).
Finnmark
UNN
NLSH
Helgeland
Sykehusapotek
HN IKT
8,53
28,30
19,93
7,58
0,45
1,03
mill. kr
mill. kr
mill. kr
mill. kr
mill. kr
mill. kr
Andre forhold
Det skal legges til grunn 3,0 % rente for låneopptak til nye lån i perioden.
Avdragstid for nye lån er maksimalt 25 år inkludert avdragsfrie perioder.
Gjenstående avklaringer
Følgende avklaringer foretas senere:
• Forskningsmidler fordeles i egen sak.
• Konsekvenser av statsbudsjettet som lønns- og priskompensasjon, evt. takstenderinger,
nye funksjoner osv vil avklares medio oktober.
• Estimerte kostnader for administrative og kliniske systemer fremkommer av detaljerte
budsjettpremisser. Detaljbudsjettet for administrative systemer vil utarbeides i høst.
Videre framdriftsplan og frister for budsjettprosessen 2016:
Budsjettmøter til høsten vil bli koordinert med oppfølgingsmøter.
7. oktober 2015: Statsbudsjett 2016 legges fram. Informasjonsmøte per telefon tentativt 7.
oktober.
9. oktober 2015: Frist for innsending av oppdaterte og styrebehandlede bærekraftsanalyser
med de endringer i rammebetingelsene som følger av denne saken og detaljerte
budsjettpremisser.
9. oktober 2015: Frist for innspill til statsbudsjett 2017
28. oktober 2015: Styret i Helse Nord RHF fastsetter endelige budsjettramme for
2016.
9. desember 2015: Frist for innlegging av detaljbudsjett og funksjonsbudsjett i økonomisystem.
Budsjettet skal være avstemt mot øvrige helseforetak og være innlagt med
korrekte HF-koder i økonomisystem.
9. desember 2015: Frist for innsending av plantall for aktivitetsnivå i 2016.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
59
Side 11 av 13
18. desember 2015: Frist for endelig budsjettbehandling i helseforetakene
Budsjettet skal baseres på avstemte tall for internt kjøp og salg med andre helseforetak.
Betaling til Helse Nord IKT for tjenester i 2016 skal være innarbeidet i helseforetakets budsjett
og avtaler med Helse Nord IKT skal være inngått og signert før budsjettet vedtas i
helseforetaket.
3. februar 2016: Styret i Helse Nord vedtar konsolidert budsjett for foretaksgruppen
Med vennlig hilsen
Lars Vorland
administrerende direktør
Vedlegg:
Hilde Rolandsen
eierdirektør
Fremskrivning av inntektsrammer basert på kjent informasjon i dag. Som det er
redegjort for i saken vil flere forhold avklares i oktober, lønns- og
priskompensasjon, nye oppgaver i statsbudsjettet, fordeling og opptrapping av
midler til gjennomføring av fagplaner.
Styresak 64-2015 Plan 2016-2019, inkl. rullering av investeringsplan, med vedtak.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
60
Side 12 av 13
Vedlegg 1: Framskrivning av inntektsrammer basert på kjent informasjon i dag
Basisramme 2015-2023 Helgelandssykehuset
Vedtatt ramme 2015
Kapitalkompensasjon Helgeland
Inntektsmodell somatisk virksomhet
Inntektsmodell psykisk helsevern
Oppdatering inntektsfordeling TSB
Samhandlingsreform - Ø-hjelp
Helårseffekt fagplaner 2015
Fagansvarlig helsefaglærlinger
Kreftmedisiner mv
Komp økte pensjonskostnader
Styrking HF estimat
Sum
2015
1 308 619
Basisramme 2015-2023 Nordlandssykehuset
Vedtatt ramme 2015
Kapitalkompensasjon Bodø
Inntektsmodell somatisk virksomhet
Inntektsmodell psykisk helsevern
Oppdatering inntektsfordeling TSB
Samhandlingsreform - Ø-hjelp
Kreftmedisiner mv
Overlege transfusjonsmedisin
Helårseffekt fagplaner 2015
URE helseteam
Forskning foreløpig tilbaktrekking
Omstillingsbevilgning
Prostatasenter
Fagansvarlig helsefaglærlinger
Komp økte pensjonskostnader
Styrking HF estimat
Sum
2015
2 912 859
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
1 308 619
2 912 859
2016
1 308 619
2017
1 308 619
2018
1 308 619
2019
1 308 619
2020
1 308 619
2021
1 308 619
2022
1 308 619
6 854
-690
8 332
-8 864
6 540
6 854
-690
8 332
-8 864
6 540
-500
5 502
22 396
14 794
1 362 983
6 854
-690
8 332
-8 864
6 540
-500
5 502
22 396
22 191
1 370 380
6 854
-690
8 332
-8 864
6 540
-500
5 502
22 396
29 588
1 377 777
6 854
-690
8 332
-8 864
6 540
-500
5 502
22 396
29 588
1 377 777
6 854
-690
8 332
-8 864
6 540
-500
5 502
22 396
29 588
1 377 777
6 854
-690
8 332
-8 864
6 540
-500
5 502
22 396
29 588
1 377 777
2017
2018
2 912 859 2 912 859
34 000
44 000
-1 463
-1 463
-15 214
-15 214
-4 411
-4 411
-15 668
-15 668
9 074
9 074
600
600
11 270
11 270
2019
2 912 859
54 000
-1 463
-15 214
-4 411
-15 668
9 074
600
11 270
2020
2 912 859
54 000
-1 463
-15 214
-4 411
-15 668
9 074
600
11 270
-4 000
30 000
1 500
-500
40 273
55 024
3 073 344
-4 000
-4 000
-4 000
-4 000
1 500
-500
40 273
55 024
3 043 344
1 500
-500
40 273
55 024
3 043 344
1 500
-500
40 273
55 024
3 043 344
1 500
-500
40 273
55 024
3 043 344
5 502
22 396
7 397
1 356 086
2016
2 912 859
11 000
-1 463
-15 214
-4 411
-15 668
9 074
600
11 270
700
-4 000
30 000
1 500
40 273
13 756
2 990 276
-4 000
30 000
1 500
-500
40 273
27 512
3 025 832
-4 000
30 000
1 500
-500
40 273
41 268
3 049 588
2023
1 308 619
25 000
6 854
-690
8 332
-8 864
6 540
-500
5 502
22 396
29 588
1 402 777
2021
2022
2023
2 912 859 2 912 859 2 912 859
54 000
54 000
54 000
-1 463
-1 463
-1 463
-15 214
-15 214
-15 214
-4 411
-4 411
-4 411
-15 668
-15 668
-15 668
9 074
9 074
9 074
600
600
600
11 270
11 270
11 270
61
Side 13 av 13
Basisramme 2015-2023 UNN
Vedtatt ramme 2015
Kapitalkompensasjon UNN Narvik
Kapitalkompensasjon UNN Tromsø
Kapitalkompensasjon PET senter
Inntektsmodell somatisk virksomhet
Inntektsmodell psykisk helsevern
Oppdatering inntektsfordeling TSB
Samhandlingsreform - Ø-hjelp
Tromsø undersøkelsen
KORSN avslutning
Funnke avslutnig
Kvalitetsmidler avslutning
NST NMK avslutning
Fagansvarlig helsefaglærlinger
Forskning foreløpig tilbektrukket
Kreftmedisier mv
Helårseffekt fagplaner 2015
Smittevernoverlege Finnmark (arbsted UNN)
Legetjenste Luftambulansen
PET senter oppstart og drift
URE helseteam
Antibiotika senter
Astma og allergi senter
Prostatasenter
Komp økte pensjonskostnader
Styrking HF estimat
Sum
2015
4 763 276
4 763 276
-30 000
14 878
11 330
2 000
9 500
4 000
700
1 000
2 000
1 500
63 526
20 512
4 851 518
Basisramme 2015-2023 Helse Finnmark
Vedtatt ramme 2015
Kapitalkompensasjon Kirkenes
Kapitalkompensajon Hammerfest
Kapitalkompensasjon Alta
Driftstilskudd Alta
Samisk helsepark
Inntektsmodell somatisk virksomhet
Inntektsmodell psykisk helsevern
Inntektsmodell TSB
Samhandlingsreform - Ø-hjelp
Fagansvarlig helsefaglærlinger
Nye kreftmedisiner mv
Helårseffekt fagplaner 2015
Medisiner utdanning
Komp økte pensjonskostnader
Styrking HF estimat
Sum
2015
1 488 502
0
0
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
2016
4 763 276
2017
4 763 276
2018
4 763 276
2019
4 763 276
2020
4 763 276
10 000
19 751
20 890
-4 910
-26 706
-3 000
-250
-2 270
-1 000
-15 209
-500
-30 000
14 878
11 330
2 000
9 500
6 000
10 000
19 751
20 890
-4 910
-26 706
-3 000
-250
-2 270
-1 000
-15 209
-500
-30 000
14 878
11 330
20 000
10 000
19 751
20 890
-4 910
-26 706
-3 000
-250
-2 270
-1 000
-15 209
-500
-30 000
14 878
11 330
9 500
8 000
1 000
4 900
1 500
63 526
41 024
4 885 730
2016
1 488 502
0
0
2017
1 488 502
25 000
0
5 000
10 000
-5 143
-4 985
999
-8 062
-5 143
-4 985
999
-8 062
-500
5 546
3 960
7 400
23 804
16 670
1 568 191
19 751
20 890
-4 910
-26 706
-3 000
-250
-2 270
-1 000
-15 209
1 488 502
5 546
3 960
1 700
23 804
8 335
1 514 656
20 000
10 000
19 751
20 890
-4 910
-26 706
-3 000
-250
-2 270
-1 000
-15 209
-500
-30 000
14 878
11 330
2021
4 763 276
21 000
20 000
10 000
19 751
20 890
-4 910
-26 706
-3 000
-250
-2 270
-1 000
-15 209
-500
-30 000
14 878
11 330
2022
4 763 276
21 000
20 000
10 000
19 751
20 890
-4 910
-26 706
-3 000
-250
-2 270
-1 000
-15 209
-500
-30 000
14 878
11 330
2023
4 763 276
21 000
20 000
10 000
19 751
20 890
-4 910
-26 706
-3 000
-250
-2 270
-1 000
-15 209
-500
-30 000
14 878
11 330
9 500
10 000
9 500
10 000
9 500
10 000
9 500
10 000
9 500
10 000
1 000
4 900
1 500
63 526
61 536
4 906 242
1 000
4 900
1 500
63 526
82 048
4 948 754
1 000
4 900
1 500
63 526
82 048
4 948 754
1 000
4 900
1 500
63 526
82 048
4 969 754
1 000
4 900
1 500
63 526
82 048
4 969 754
1 000
4 900
1 500
63 526
82 048
4 969 754
2018
1 488 502
25 000
0
5 000
10 000
4 000
-5 143
-4 985
999
-8 062
-500
5 546
3 960
8 400
23 804
25 005
1 581 526
2019
1 488 502
25 000
0
5 000
10 000
4 000
-5 143
-4 985
999
-8 062
-500
5 546
3 960
8 500
23 804
33 340
1 589 961
2020
1 488 502
25 000
0
5 000
10 000
4 000
-5 143
-4 985
999
-8 062
-500
5 546
3 960
8 500
23 804
33 340
1 589 961
2021
1 488 502
25 000
0
5 000
10 000
4 000
-5 143
-4 985
999
-8 062
-500
5 546
3 960
8 500
23 804
33 340
1 589 961
2022
1 488 502
25 000
25 000
5 000
10 000
4 000
-5 143
-4 985
999
-8 062
-500
5 546
3 960
8 500
23 804
33 340
1 614 961
2023
1 488 502
25 000
25 000
5 000
10 000
4 000
-5 143
-4 985
999
-8 062
-500
5 546
3 960
8 500
23 804
33 340
1 614 961
62
Rapport til Helse Nord RHF 2. tertial 2015
Styresak nr.:
Møtedato:
Saksbehandler:
Vedlegg:
36 - 2015
23. september 2015
Økonomisjef Helge K. Kjerulf Pettersen/fagsjef Margaret Aarag
Antonsen
Protokoll fra drøftingsmøte 15. september 2015
I henhold til oppdragsdokumentet skal Sykehusapotek Nord HF utarbeide en rapport per
tertial. Det skal rapporteres i henhold til mal fra Helse Nord RHF.
Rapporten skal behandles av styret før oversendelse til Helse Nord RHF
Direktørens innstilling til vedtak:
Styret for Sykehusapotek Nord HF vedtar vedlagte rapport som styrets rapport til Helse Nord
RHF for 2. tertial 2015.
Espen Mælen Hauge
direktør
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
63
Rapporteringsmal for
tertialrapport og årlig melding
2015
Fra Helse Nord RHF til Sykehusapotek Nord
2
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
64
Innhold
Innhold ....................................................................................................................................... 3
1
Om rapporteringen ............................................................................................................. 4
2
Felles økonomiske krav og rammebetingelser ................................................................... 5
2.1
Risikostyring og internkontroll .................................................................................... 5
3
Pasientens helsetjeneste...................................................................................................... 5
4
Kvalitet, pasientsikkerhet, smittevern og beredskap .......................................................... 6
4.1
5
Beredskap .................................................................................................................... 6
Personell, utdanning og kompetanse .................................................................................. 6
Foretaksspesifikke mål 2015: ..................................................................................................... 6
6
Styringsparametre 2015...................................................................................................... 6
6.1
Rapporteringskrav ....................................................................................................... 6
3 . 1 ........................................................................................................................................ 7
6.2
Sak til HF styrebehandling .......................................................................................... 7
3
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
65
1 Om rapporteringen
Denne malen skal brukes til helseforetakets tertialrapport og årlige melding for 2015 til
Helse Nord RHF. De punkter som gjelder spesifikke foretak er merket med dette.
Nummereringen på overskriftene følger nummereringen i oppdragsdokumentet. Det er i
tillegg lagt inn nummerering på rapporteringskravene.
Rapportering fra helseforetakene på styringsparametere m.v. er innarbeidet i dokumentet, og
følger ikke som eget vedlegg. Vi har etter henstilling fra helseforetakene gjennomgått hvilke
styringsparametere det skal rapporteres på, og hvilke Helse Nord RHF kan svare HOD på
direkte.
Det skal gis tilbakemelding på alle rapporteringskrav i dette dokumentet. Tabellen under
rapporteringskrav viser hvilke krav som skal rapporteres tertialvis og hvilke kun i årlig
melding.
Rapporteringsteksten skal kort beskrive tiltak iverksatt for å oppfylle styringskrav og i hvilken
grad målet er nådd. Hvis målet ikke er nådd, hvorfor ikke?
Nyttige linker som kan brukes for innhenting av informasjon:
Lenke til nasjonale kvalitetsindikatorer: http://nesstar2.shdir.no/webview/
Lenke til statistikkalender Norsk pasientregister: http://helsedirektoratet.no/kvalitet-planlegging/norskpasientregister-npr/statistikkalender/Sider/default.aspx
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjeneste: http://www.kunnskapssenteret.no/
Helsenorge - Kvalitet i helsetjenesten – indikatorer
https://helsenorge.no/Helsetjenester/Sider/Kvalitet-i-helsetjenesten.aspx
Nasjonale medisinske kvalitetsregistrene - http://www.kvalitetsregistre.no/kvalitetsregistre/
4
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
66
2 Felles økonomiske krav og rammebetingelser
Økonomiske krav rapporteres ikke lenger i Årlig melding og tertialrapporter. Disse
forholdene ivaretas gjennom månedlige virksomhetsrapporteringer.
2.1 Risikostyring og internkontroll
Mål 2015:
2.1.1
Ledelsens gjennomgang av internkontroll skal styrebehandles. Gjennomgangen skal
være basert på sammenlignbar statistikk som omfatter kvalitet og pasientsikkerhet.
Gjennomgangen skal også inneholde:
- ROS- analyser
- gjennomgang av informasjonssikkerhet, klima og miljø, og beredskap
- oversikt over gjennomførte og planlagte interne og eksterne tilsyn og revisjoner
- status for pålegg eller avvik som er gitt av tilsynsorganer jf. styresak 148-2014
Risikostyring 2015 i foretaksgruppen – overordnede mål
- Som del av saken skal styret vurdere foretakets resultater, årsak til variasjon, samt
identifisere og prioritere tiltak.
Rapporteringstekst 2.tertial
Ledelsens gjennomgang ble gjennomført i foretakets ledergruppe 10. juni 2015. Resultatet fra ledelsens
gjennomgang styrebehandles 23. september i sak 37 – 2015.
3 Pasientens helsetjeneste
3.1.1
Offentliggjøre og bruke pasienterfaringer i systematisk forbedringsarbeid.
Rapporteringstekst 2.tertial
Sykehusapotek Nord har ingen systematisk innsamling av pasienterfaringer som kan offentliggjøres, men
pasienterfaringer innhentes gjennom brukerutvalget, og disse erfaringene brukes i arbeidet med å forbedre
tilbudet til pasientene.
Brukerutvalget oppfordres til å komme med innspill til driften av publikumsavdelingene og andre forhold som
vil gjøre pasientenes kontakt med Sykehusapotek Nord bedre.
Tilbakemeldinger fra pasienter på eventuelle avvik registreres i avvikssystemet og brukes på den måten til
forbedringsarbeid.
5
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
67
4 Kvalitet, pasientsikkerhet, smittevern og beredskap
4.1 Beredskap
4.1.1
Området informasjonssikkerhet med tilhørende status på ROS 1-analyser skal
behandles særskilt av helseforetakets styre innen 01.06.15. Styresaken skal beskrive
om databehandler oppfyller de krav i lover og forskrifter som er tillagt
databehandlerrollen og om nødvendige krav er nedfelt i leveranseavtaler. Eventuelle
avvik skal være lukket innen 31.12.15.
Rapporteringstekst 2.tertial
Området informasjonssikkerhet med tilhørende status på ROS-analyser ble behandlet i Sykehusapotek Nords
styre 4. juni 2015 (sak 28-2015). Det arbeides videre med å gjennomføre nødvendige risikovurderinger og
implementering av styringssystem for informasjonssikkerhet.
Oppdatert status for dette skal legges frem for styret i møte 3. desember 2015.
5 Personell, utdanning og kompetanse
Foretaksspesifikke mål 2015:
Sykehusapotek Nord
5.1.1
Revidere sin kompetanseplan og implementere denne i helseforetaket.
Rapporteringstekst 2.tertial
Ny kompetanseplan er utarbeidet og vedtatt.
Implementeringsarbeidet er startet.
Første fase består i å utarbeide felles stillings- og funksjonsbeskrivelser for foretaket, samt å finne fram til et
felles system for kompetansestyring og –ledelse i foretaket. Dette gjøres i påvente av resultatet fra arbeidet med
regional kompetanseplan.
6 Styringsparametre 2015
6.1 Rapporteringskrav
6.1.1
1
Antall legemiddelgjennomganger gjennomført av farmasøyt ansatt i Sykehusapotek
Nord.
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
6
68
Rapporteringstekst 2.tertial
Legemiddelgjennomganger er gjennomført i alle sykehusforetak med unntak av Finnmarkssykehuset der det
bare har vært gjort legemiddelsamstemminger. Legemiddelgjennomganger er gjort som en del av ordinær
klinisk farmasi.
Totalt har farmasøyter ansatt i Sykehusapotek Nord gjennomført 1065 legemiddelgjennomganger per 2. tertial
2015.
6.1.2
Antall legemiddelsamstemminger gjennomført av farmasøyt ansatt i Sykehusapotek
Nord.
Rapporteringstekst 2.tertial
Legemiddelsamstemminger er gjennomført i alle sykehusforetak. Legemiddelsamstemminger er gjort både i
prosjekt SamStem og som en del av ordinær klinisk farmasi.
I tillegg til samstemminger utført av farmasøyt gjøres samstemminger også av leger og sykepleiere i
Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge, dette som en følge av prosjekt
SamStem.
Farmasøyter ansatt i Sykehusapotek Nord har gjennomført 299 legemiddelsamstemminger per 2. tertial 2015.
6.2 Sak til HF styrebehandling
6.2.1
Tertialvis styrebehandling av status for oppfølging av oppdragsdokument 2015, med
fokus på krav som blir vanskelig å få gjennomført i 2015, med tiltak.
Rapporteringstekst 2.tertial
Styrebehandling av status for oppfølging av oppdragsdokument 2015 ble ikke gjort per 1. tertial 2015, men
oppdragsdokumentet ble behandlet i styremøte 19. februar 2015 (sak 6-2015).
Styrebehandling av status for oppfølging av oppdragsdokument 2015 gjøres i styremøte 23. september 2015
(sak 37-2015).
7
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
69
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
70
Styresak nr:
Møtedato:
Saksbehandler:
Ref. tidl. saker
Ledelsens gjennomgang - halvårsstatus
37 – 2015
23. september 2015
Direktør Espen Mælen Hauge
16-2013, 33-2014, 8 - 2015
Kort saksresyme
I følge oppdragsdokumentet skal ledelsens gjennomgang styrebehandles.
Gjennomgangen skal blant annet inneholde, ROS-analyser, gjennomgang av
informasjonssikkerhet, klima og miljø, og beredskap, oversikt over gjennomførte og
planlagte interne og eksterne tilsyn og revisjoner status for pålegg eller avvik som er gitt
av tilsynsorganer.
Som del av saken skal styret vurdere foretakets resultater, årsak til variasjon, samt
identifisere og prioritere tiltak. Det skal vurderes om virksomhetens organisering og
ledelse systematisk understøtter pasientsikkerhetskultur og forbedringsarbeid på en god
måte.
I dette saksfremlegget kommenteres dette samt en del andre temaer tatt opp under
ledelsens gjennomgang. Det vises i den sammenheng både til andre styresaker som
dokumenterer status eller til vedlagte referatet fra ledelsens gjennomgang eller skjema
for status på oppfyllelse av oppdragsdokumentet 2015 (vedlagt).
Direktørens innstilling til vedtak
Styret for Sykehusapotek Nord HF tar ledelsens gjennomgang til orientering. Styret er
tilfreds med foretakets resultater og mener virksomhetens organisering og ledelse
systematisk understøtter pasientsikkerhetskultur og forbedringsarbeid på en god måte.
Espen Mælen Hauge
direktør
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
71
Saksfremlegg
Grunnlaget for ledelsens gjennomgang
Internkontroll og risikostyring er i stor grad regulert gjennom lover/forskrifter og pålegg
fra overordnede myndigheter. Helseforetakene skal etterleve kravene i
helseforetaksloven, i forskrifter om internkontroll, og i pålegg fra HOD og fra Helse
Nord RHF.
I oppdragsdokumentet for 2015 er det stilt krav om at ledelsens gjennomgang av
internkontroll skal styrebehandles. Gjennomgangen skal være basert på sammenlignbar
statistikk som omfatter kvalitet og pasientsikkerhet. Gjennomgangen skal også
inneholde ROS-analyser, gjennomgang av informasjonssikkerhet, klima og miljø,
beredskap, oversikt over gjennomførte og planlagte interne og eksterne tilsyn og
revisjoner, samt status for pålegg eller avvik som er gitt av tilsynsorganer.
Som en del av saken skal styret vurdere foretakets resultater, årsak til variasjon, samt
identifisere og prioritere tiltak. Det skal vurderes om virksomhetens organisering og
ledelse systematisk understøtter pasientsikkerhetskultur og forbedringsarbeid på en god
måte.
I dette saksfremlegget kommenteres de enkelte punkter som er beskrevet ovenfor. Noen
av kommentarene viser til andre styresaker eller referatet fra ledelsens- og/eller
oppdragsdokumentets gjennomgang (vedlagt).
Ledelsens gjennomgang, halvårsstatus 2015
Ledelsens gjennomgang skal være basert på
• ROS-analyser
o Gjennomført i lederteamsmøte 21.04.15 og lagt frem for styret i sak 272015. Generelt sett synes vi det mangler et samlet risikobilde og vi
kommer til å sette opp en samlet oversikt over alle risikoer og utforme en
risikostruktur, f.eks over de ti mest vesentlige risikoer for Sykehusapotek
Nord.
•
Informasjonssikkerhet
o Foreløpig status styrebehandlet i sak 28-2015, ROS-analyse
gjennomføres innen styremøtet 3. desember 2015
o Gjennomføring av informasjonssikkerhetskurset er påbegynt. Alle
ansatte skal ha gjennomført kurset innen 10. november
•
Klima og miljø
o Det er utarbeid en tiltaksplan som forberedelse til oppfølgingsrevisjon
21. – 23. september. Status følges opp av direktøren og styret vil
orienteres på septembermøtet.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
72
•
Beredskap
o Se vedlagte dokument vedr. status for oppfølgning av
oppdragsdokumentet 2015, punkt 4.4. Som det fremgår her er status satt
til rødt fordi vi ikke har gjennomført risikovurderinger som danner
grunnlaget for sykehusenes legemiddelberedskap, inkl.
forsyningssikkerhet. Det er ikke laget et system for dette og det må
gjennomføres beredskapsøvelser.
•
Oversikt over gjennomførte og planlagte interne og eksterne tilsyn og revisjoner
o Internrevisjonsgruppa er gitt oppdraget om å gjennomføre
internrevisjonsmål for 2015. Arbeidet er under planlegging.
o Oppfølgning av Helse Nord RHFs internrevisjonsrapport om
sykepengerefusjoner fremgår av dette styremøtets sak 34-2015.
•
Status for pålegg eller avvik som er gitt av tilsynsorganer.
o Siden ledelsens gjennomgang ble utført i juni 2015 har vi fått
tilbakemelding om at alle eksterne tilsyn nå er lukket. Det er ingen andre
tilsynsorganer enn Statens legemiddelverk som har ført tilsyn med
foretaket.
Som del av saken skal styret vurdere
• Foretakets resultater, årsak til variasjon, samt identifisere og prioritere tiltak.
o Direktøren er fornøyd med økonomistyringen og opplever å ha god
kontroll på budsjett, regnskap og resultat. Vi ønsker å bli bedre på å
kommunisere økonomisaker til ansatte.
Det vises til dette styremøtets sak 34-2015 Virksomhetsrapport per 2.
tertial for nærmere redegjørelse for foretakets resultater.
Det skal vurderes om
• Virksomhetens organisering og ledelse systematisk understøtter pasientsikkerhetskultur og forbedringsarbeid på en god måte.
o Det arbeides for tiden godt prosessuelt og systematisk med utarbeidelse
av ny strategiplan som har som formål og lede organisasjonen mot
forbedring av pasientsikkerheten. Ledergruppen i Sykehusapotek Nord er
sammensatt med komplementær kompetanse med størst vekt på drift (tre
apotekere) med støttefunksjoner fra fag, økonomi, IKT og ledelse som
samlet understøtter strategien.
o Etter ledelsens gjennomgang mener imidlertid direktøren vi må bli mer
strukturert, systematisk og koordinert på oppfølgning og gjennomføring
av tiltak.
Andre temaer tatt opp under ledelsens gjennomgang pr. juni 2015
Som det fremgår av vedlagte referat ble også andre temaer vurdert av ledelsen under
gjennomgangen:
Anskaffelser
Vi vil tilstrebe å gjøre tilgjengeligheten og kjennskapen til inngåtte avtaler bedre.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
73
Lederutvikling
Sykehusapotek har ikke eget lederutviklingsprogram, og tar ikke sikte på å etablere
dette. Imidlertid må ha et bevisst forhold til lederutvikling ved å tilby ledere bruk av
eksterne program enten i samarbeid med helseforetakene eller andre tilbydere. Vi skal
etterleve nasjonal plattform for ledelse i helseforetak. I det videre ønsker vi å se
nærmere på den strategiske lederutviklingsplanen for regionen og på hvordan denne kan
tilpasses til SANO.
Strategiplan
Ny strategiplan er under utarbeidelse. Planlagt ferdig ultimo 2015, innspill er hentet inn
fra sykehusene, eier og styret. Arbeidet med planen fortsetter. Utkast til strategi ble også
diskutert blant alle ansatte ved foretakssamlingen i Malangen i august 2015 og
gruppearbeidet utgjorde en stor del av fagdagen. Tilbakemeldinger derfra er viktig for å
skape forankring for sykehusapotekenes arbeid fremover, og innspillene må så langt
som mulig tas inn i plandokumentet.
HMS og vernetjeneste
HMS-handlingsplan er i rute. Det har vært bytte av hovedverneombud på grunn av
foreldrepermisjon, og nytt verneombud i Tromsø må velges pga. turn-over. Det er
vanskelig å få ansatte til å påta seg verv som tillitsvalgte og verneombud. Det har også
vært vanskelig å gjennomføre AMU-møter på grunn av prioritering av drift. Vi må
diskutere med de ansatte om AMU og drøftingsmøter kan slås sammen. I møte med
hovedtillitsvalgte i august er vi enige om at driften har høyest prioritet, og at vi vil
effektivisere møteavviklingen.
Medarbeiderskap og medbestemmelse
Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i desember 2014 viser at vi har et godt
arbeidsmiljø. Ledelsen oppfatter at lønnsforhandlinger er ressurskrevende fordi mange
ansatte i h.t. hovedavtalen må gis permisjon fra daglig drift til forberedelse og
gjennomføring av forhandlingsmøtene. Gjennomføringen av lønnsforhandlingene vil bli
evaluert sammen med hovedtillitsvalgte.
Kvalitetssystem
Ledelsens gjennomgang viser at vi må følge opp at kvalitetssystemets struktur følges.
Det må vurderes om prosedyrene i systemet er de «riktige» og se på om det er mulig å
samarbeide om prosedyreutvikling og lage apotekovergripende prosedyrer til de enkelte
avdelingenes behov. Avvikssystemet i DocMap brukes mer nå enn før og det skal
jevnlig være rapportering og gjennomgang av avvikene, men som prosedyrearkivsystem
er vi ikke fornøyde med DocMap. Det mangler f.eks. muligheter for å lage prosesskart,
noe som det er behov for når arbeidsprosesser og prosedyrer skal beskrives.
Kvalitetslederfunksjonen vil etableres og tas i bruk i løpet av høsten 2015.
God håndtering av alvorlige uønskede hendelser
Kompetansen om dette er økt siste år slik at foretaket er forberedt dersom dette skulle
skje. Det er nyttig å delta på kurs om temaet. Krisehåndtering har vært tema på
styremøter og det er vedtatt å lage prosedyrer for håndtering av kriser som oppstår som
følge av alvorlige uønskede hendelser i drift eller for ansatte privat. Slike prosedyrer er
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
74
under utarbeidelse og vil bli diskutert administrativ før styret får disse til godkjennelse i
oktober-møtet.
Brukermedvirkning
Direktøren mener etter ledelsens gjennomgang at brukermedvirkningen har et uutnyttet
potensial og vi bør derfor sammen med brukerne (utvalget) jobbe med å se på hvordan
brukermedvirkning kan organiseres og utnyttes best mulig. Herunder bør vi vurdere når
og fra hvem foretaket trenger brukermedvirkning. Det er ikke gjennomført
brukerundersøkelse siste år.
Handlingsplaner apotek
Handlingsplaner er utarbeidet for apotekene i Harstad og Tromsø. Det er utarbeidet
planer for sykehusekspedisjonen i Bodø og dette vil bli fulgt opp for de de øvrige
avdelingene i Bodø.
FOU (forskningskompetanse, nettverk, kvalitet, innovasjon)
Under tiden for ledelsen gjennomgang pågikk også arbeidet med ny forskningsstrategi
og momenter fra diskusjonen var:
• Forskningsutvalget fungerer
• Det oppleves som vanskelig å få til gode prosjekter på grunn av manglende
ressurser
• Deltar i nettverk i Helse Nord
• Foretaket har ingen innovasjonsprosjekter
• Vi ønsker å lære mer om forskningsadministrasjon
• Vi må vurdere hva det skal forskes på og
• SANO må samarbeide med større forskningsmiljøer
• Arbeidet med å bygge en forskningskultur må fortsette.
Til dette styremøtet legges det frem ny forsknings- og utviklingsstrategi sak 39-2015,
som tar opp i seg disse momentene.
Infrastruktur (bygg, lokaler, utstyr)
Status under LGG er at vi får nye lokaler i Bodø i 2016 og nye produksjonslokaler i
Tromsø i 2017. Det er ennå uklart når det vil bli nye produksjonslokaler i Harstad.
Ledelsen i Sykehusapotek Nord synes det er vanskelig å få gjort endringer i
eksisterende lokaler vi leier på grunn av at prosjektene stopper i sykehusene. Vi trenger
derfor å jobbe med å få bedret samarbeidet med sykehusene om ombygging og
vedlikehold av lokaler.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
75
Ledelsens gjennomgang
Referat og handlingsplan
Utarbeidet av:
Godkjent av:
LTM
Direktøren
Rev. dato:
Dok. nr:
Side: 1 av
Sykehusapotek Nord HF
Deltatt ved utarbeidelse
direktør, økonomisjef, fagsjef, IT-leder, apotekere, organisasjonsrådgiver
Dato
10. juni 2015
Gjelder for perioden
2. halvår 2015
Tema for gjennomgang (hjemmel)
LEDELSE:
1. Status oppdragsdokument (OD) 2015
2. OD2015 punkt 2.3 Risikostyring og
internkontroll 1
a. Sammenlignbar statistikk som
omfatter kvalitet og
pasientsikkerhet
Status/Tiltak/Forhold som bør
utbedres
Gjennomgått dokumentet. Det lages
styresak til sept.
Mangler en samlet oversikt over alle
risikoer, risikobildet. Utform en
risikostruktur. Hva er topp 10
risikoer?
Ikke aktuelt for oss
Frist for gjennomføring
Ansvarlig for
Utført /
gjennomføring signatur
Snarest
Kjersti
1 2.3 Risikostyring og internkontroll
Internkontroll og risikostyring er i stor grad regulert gjennom lover/forskrifter og pålegg fra overordnede myndigheter. Helseforetakene skal etterleve kravene i helseforetaksloven, i forskrifter om internkontroll, og i
pålegg fra HOD og fra Helse Nord RHF.
•
Ledelsens gjennomgang av internkontroll skal styrebehandles. Gjennomgangen skal være basert på sammenlignbar statistikk som omfatter kvalitet og pasientsikkerhet. Gjennomgangen skal også inneholde:
- ROS- analyser
- gjennomgang av informasjonssikkerhet, klima og miljø, og beredskap
- oversikt over gjennomførte og planlagte interne og eksterne tilsyn og revisjoner
- status for pålegg eller avvik som er gitt av tilsynsorganer jf. styresak 148-2014 Risikostyring 2015 i foretaksgruppen – overordnede mål
Som del av saken skal styret vurdere foretakets resultater, årsak til variasjon, samt identifisere og prioritere tiltak.
•
Det skal vurderes om virksomhetens organisering og ledelse systematisk understøtter pasientsikkerhetskultur og forbedringsarbeid på en god måte.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
76
b. Styrebehandling av LGG av
internkontroll
c. ROS-analyser
24. sept.
Gjennomført vurderingen av
overordnede mål. Mangler
tiltaksplan, ansvar og frister.
Neste LTM
Esp.
d. Informasjonssikkerhet
Foreløpig status styrebehandlet 4.
Juni 2015.
ROS innen 3. Desember.
Gjennomføring av
info.sikkerhetskurset er påbegynt.
Alle ansatte skal ha gjennomført
innen 10. november
Har utarbeid en tiltaksplan som
forberedelse til oppfølgingsrevisjon
h2015. Status følges opp i ltm
10. nov.
Stian
23. juni
Esp.
f. Beredskap
Se halvårsstatus OD2015.
Må gjennomføre interne øvelser.
31/12
Margaret
g. Oversikt over gjennomførte og
planlagte interne og eksterne
tilsyn og revisjoner
Internrevisjonsgruppa må
informeres og gjennomføre
internrevisjonsmål for 2015.
Snarest/3. Des
Esp/ALR
30. okt
Helge
Snarest
Camilla
e. Klima og miljø
Følge opp RHFs
internrevisjonsrapport om
sykepengerefusjoner.
h. Status for pålegg eller avvik som
er gitt av tilsynsorganer
i. Understøtter virksomhetens
organisering og ledelse
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
Pålegg lukket SLV 2012 Bodø, ikke
lukket for Tromsø. Tilsyn Tromsø
h2014 lukket.
Sterillab må utbedres iflg krav fra
SLV.
Bli mer strukturert, systematisk og
koordinert på oppfølgning og
77
systematisk
pasientsikkerhetskultur og
forbedringsarbeid på en god
måte
3. Økonomistyring (internkontroll,
budsjett, regnskap, investeringer)
4. Anskaffelser
5. Lederutvikling
6. Strategiplan
HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
(internkontroll):
7. Vernetjeneste (AMU, VO m.m.)
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
gjennomføring av tiltak.
Fornøyd med økonomistyringen.
Bedre informasjonen om resultater
og budsjett til ansatte.
Bedre tilgjengeligheten til, og
kjennskap om, inngåtte avtaler.
Har ikke eget
lederutviklingsprogram, ønsker ikke
å etablere det. Må ha et bevisst
forhold til lederutvikling ved å tilby
ledere bruk av eksterne program.
Etterleve nasjonal plattform for
ledelse i helseforetak.
Se nærmere på den strategiske
lederutviklingsplanen for regionen
og se hvordan denne kan tilpasses til
SANO.
Strategiplan er under utarbeidelse.
Planlagt ferdig ultimo 2015, innspill
hentet inn fra sykehusene, eier og
styret. Fortsette arbeidet med
planen.
Bytte av HVO, mangler VO i
Tromsø. Vanskelig å gjennomføre
AMU-møter på grunn av
prioritering av drift. Det er
vanskelig å få ansatte til å påta seg
verv som tillitsvalgte og
verneombud.
Jobbe mot de ansatte for å få valgt
verneombud. Vurdere sammenslåing
Helge
Espen
Espen
Espen
78
8. HMS-handlingsplan
9. Medarbeiderskap og medbestemmelse
10. Seniorpolitikk
FAG:
11. Kvalitetssystem
12. God håndtering av alvorlige uønskede
hendelser
13. Brukermedvirkning
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
av AMU og drøftingsmøter.
Er i rute.
Ok i henhold til
medarbeiderundersøkelse 2014.
Lønnsforhandlinger er
ressurskrevende. Evaluere
lønnsforhandlingsprosessen.
Ok
Espen
Må følge opp at kvalitetssystemets
struktur følges. Det må vurderes om
prosedyrene i systemet er de
«riktige». Se på om det er mulig å
lage foretaksovergripende
prosedyrer for de enkelte
avdelingene. Avvikssystemet brukes
mer enn tidligere.
Misfornøyde med DocMap.
Iverksette kvalitetslederfunksjonen.
Jevnlig rapportering og
gjennomgang av avvik.
Samarbeid om prosedyreutvikling.
Kompetansen om dette er økt siste
år slik at foretaket er forberedt
dersom dette skulle skje. Tema for
lederutvikling/ledersamling. Delta
på kurs om temaet.
Potensialet utnyttes ikke fullt ut.
Ikke gjennomført
brukerundersøkelse siste år. Jobbe
med å se på hvordan
brukermedvirkning kan organiseres
og utnyttes best mulig. Vurdere når
og fra hvem foretaket trenger
brukermedvirkning.
Fag
Tema for
Espen
lederutvikling/ledersamling.
Delta på kurs om temaet.
Fag
Apotek
79
14. Handlingsplaner apotek
15. FOU (forskningskompetanse, nettverk,
kvalitet, innovasjon)
16. Infrastruktur (bygg, lokaler, utstyr)
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
Handlingsplaner utarbeidet for
apotekene i Harstad og Tromsø.
Utarbeidet for SHE i Bodø, usikkert
om de øvrige avdelingene i Bodø
har handlingsplaner. Følg opp om
avdelingene i Bodø har
handlingsplaner.
Forskningsutvalget fungerer.
Vanskelig å få til gode prosjekter på
grunn av ressurser.
Deltar i nettverk i Helse Nord,
etablerer en uformell plattform for
de som forsker i sykehusapotek.
Foretaket har ingen
innovasjonsprosjekter. Lære mer om
forskningsadministrasjon, vurdere
hva det skal forskes på, samarbeide
med større forskningsmiljøer.
Fortsette arbeidet med å bygge en
forskningskultur.
Får nye lokaler i Bodø i 2016. Nye
produksjonslokaler i Tromsø i 2017.
Uklart når det vil bli nye
produksjonslokaler i Harstad.
Vanskelig å få gjort endringer i
eksisterende lokaler på grunn av at
prosjektene stopper i sykehusene.
Må jobbe med å få bedret
samarbeidet med sykehusene om
ombygging og vedlikehold av
lokaler.
Cathrine
Fag
Espen
80
Område i OD2015
2.2 Resultatkrav
Krav
Helseforetakene skal i 2015 basere sin virksomhet på de tildelte midler med
følgende resultatkrav jf. konsolidert budsjett 2015:
Sykehusapotek Nord Økonomisk balanse 0 mill kroner
Status (rød
gul grønn)
Ansvar (funksjon)
Kommentar
Tiltak
Sykehusapotek Nords publikumsavdelinger skal samlet gå med overskudd i
2015.
Helseforetakene skal styrebehandle tiltaksplaner innen 31.03.15 for å sikre at
de økonomiske kravene oppfylles i planperioden 2016–2019.
Frist
31.3.15
2.3 Risikostyring
2.3 Risikostyring
2.4
Investeringsrammer, bygg
og eiendomsforvalting
Ledelsens gjennomgang av internkontroll skal styrebehandles. Gjennomgangen skal
være basert på sammenlignbar statistikk som omfatter kvalitet og pasientsikkerhet.
Gjennomgangen skal også inneholde: ROS-analyser, gjennomgang av
informasjonssikkerhet, klima og miljø, og beredskap, oversikt over gjennomførte og
planlagte interne og eksterne tilsyn og revisjoner og status for pålegg eller avvik som
er gitt av tilsynsorganer jf. styresak 148-2014 Risikostyring 2015 i foretaksgruppen –
overordnede mål
Det skal vurderes om virksomhetens organisering og ledelse systematisk
understøtter pasientsikkerhetskultur og forbedringsarbeid på en god måte.
Gjennomføre investeringsplanen slik den er vedtatt i budsjett 2015.
Bidra til å trappe opp virksomheten i Sykehusbygg HF i tråd med intensjonene med
etableringen og involvere Sykehusbygg HF i alle byggeprosjekter over 500 mill.
kroner. Dette gjelder også for prosjekter som allerede er under gjennomføring.
Innen utgangen av 2. tertial skal helseforetakene utarbeide en plan for å realisere
gevinster/effekter av FIKS-prosjektet. Planen skal vise de viktigste gevinstområder,
2.4
Investeringsrammer, bygg konkrete tiltak som er nødvendig for å realisere gevinsten, samt tidsfrist og hvem
som er ansvarlig for å hente ut gevinstene.
og eiendomsforvalting
2.4
Investeringsrammer, bygg
og eiendomsforvalting
2.4 Investeringsrammer, bygg
og eiendomsforvalting
Investeringsrammer, bygg
FIN og eiendomsforvalting
2.5 Innkjøp
2.5 Innkjøp
2.5 Innkjøp
2.5 Innkjøp
LGG juni styrebehandles i styremøte
sept. 2015
SANO har ikke gjennomført
pasientsikkerhetskulturundersøkelsen ikke aktuell for oss
Oppgradering av PU Tø og
produksjonslokaler i Harstad ikke
startet,
Har avtale om flere prosjekter
sammen med Sykehusbygg HF, disse
gjennomføres i 2015-2016
ikke aktuell for oss
Bidra til å utvikle en helhetlig vedlikeholdsstrategi som et ledd i rullering av Plan for
Helse Nord 2016–2019.
Arbeidet med Alta-prosjektet videreføres i henhold til styresak 72-2014 Tiltak for
styrking av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark.
Innen 31.03.15 tilpasse lokal innkjøpsstrategi i samsvar med regional og nasjonal
innkjøpsstrategi. Følge opp Helse Nords forpliktelser ved å delta i utforming og følge
opp handlingsplan for etisk handel.
Bidra med tilstrekkelige ressurser ved deltakelse i regionale og nasjonale
anskaffelsesprosesser og til kategoristyringsprosjektet.
Bidra til å utarbeide en regional plan for medisinteknisk utstyr (MTU) som skal være
grunnlaget for regionale og nasjonale MTU-anskaffelser.
Sikre at det blir satt relevante miljøkrav i anskaffelser og at det blir gjort
målinger/registreringer som dokumenterer omfanget av anskaffelser hvor det er stilt
miljøkrav.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
ikke aktuell for oss
ikke aktuell for oss
Har ikke egen innkjøpsstrategi. Bruker
HINAS sine avtaler, samt deltar i
innkjøpssamarbeid med de øvrige
sykehusapotekforetak
Bidrar i styringsgruppa for
kategoristyingsprosjektet
31.3.15
ikke aktuell for oss
Gjøres ifbm. grossistanbud. Må
utarbeide krav ifbm. anbud på
produksjonsutstyr, samt andre anbud.
81
2.5 Innkjøp
2.5 Innkjøp
2.5 Innkjøp
2.5 Innkjøp
2.4 Klima- og miljø
2.5 Klima- og miljø
2.6 Klima- og miljø
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
Innfri målkrav i bølge 2 om 1 mrd. i samlet omsetning gjennom innkjøps- og logistikksystemet
Clockwork der anslagsvis nøkkel er: UNN (50 %), Nordlandssykehuset (30 %), Helgelandssykehuset
(10 %) og Finnmarkssykehuset (10 %). Innen 31.03.15 skal det legges fram en tiltaksplan for
hvordan dette målet skal nås. Samtidig skal tilsvarende plan for 2014 være evaluert.
ikke aktuell for oss
Ha lojalitet til og sikre optimal utnyttelse av inngåtte lokale, regionale og nasjonale
avtaler.
Sikre at alle utviklings- og endringsprosjekter knyttet til IKT godkjennes av Helse
Nord RHF før de settes i gang. Helse Nord IKT som tjenesteleverandør skal tidlig
trekkes inn i prosjektene. Utviklingskontrakter som inngås skal sikre at alle
helseforetak i Helse Nord kan benytte resultatene.
Skal bidra til innovasjon ved at anskaffelser gjennomføres der innovasjon inngår som
krav til tilbyder. Minst ett prosjekt skal årlig gjennomføres etter ”Veileder for førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten”.
Rapporten ”Miljøledelse i spesialisthelsetjenesten, statusrapport 2011–2014” skal
følges opp og videreføres i 2015 i tråd med anbefalingene og med helhetlig og
samordnet tilnærming til de nasjonale miljømålene.
Anbefalingene fra delrapporten ”Bygg og miljø” i det nasjonale klima- og
miljøprosjektet skal følges opp, herunder arbeide kontinuerlig med å finne bedre
energiløsninger ved ENØK-tiltak og ved å planlegge nybygg etter strengeste
energikrav.
Ikke fullstendig oversikt over inngått
avtaler
Øke bruk av teknologi (telefon/video) for å erstatte tjenestereiser.
Har økt tilgang til VK-utstyr i foretaket
Vi er ikke i slike prosjekter per nå, men
mulig at vi kommer hit i framtiden.
Dette er ikke aktuelt for 2015
Ikke gjort. Sertifisering ble ferdigstilt
ikke aktuell for oss
Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager.
Ingen fristbrudd.
Det er etablert flere standardiserte pasientforløp i henhold til nasjonale
retningslinjer.
Andel kreftpasienter som registreres i et definert pakkeforløp er 70 % eller mer.
Andel pakkeforløp som er gjennomført innen standard forløpstid, uavhengig av type
pakkeforløp, er over 70 %.
Sykehus som utreder og behandler kreftpasienter skal ha forløpskoordinatorer med
nødvendige fullmakter.
Ha god kvalitet på registrering av pakkeforløpene og bidra til å lage rapporteringsløsninger i Helse
Nord LIS.
ikke aktuell for oss
ikke aktuell for oss
K
ikke aktuell for oss
K
ikke aktuell for oss
K
ikke aktuell for oss
K
ikke aktuell for oss
K
ikke aktuell for oss
Oppnevne en lokal forvaltningsansvarlig for Helse Nord LIS.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
82
3
Pasientens helsetjeneste
Sørge for at pasientadministrative rutiner og systemer godt ivaretar nye
pasientrettigheter som følge av endringene i pasient- og brukerrettighetsloven,
ordningen med fritt behandlingsvalg og pakkeforløp kreft.
Tilby pasienten tilgang til egen pasientinformasjon (journaldokumenter, timer,
innsynslogg, etc.) i tråd med fremdriften i prosjektet «Pasientens tilgang til egen
journal».
Sørge for at pasientene får direkte innkalling til time for undersøkelse/ behandling i
første svar på henvisningen.
Skal ha koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og
koordinerte tjenester.
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
Sikre at pasientene har et nødvendig rehabiliterings-, habiliterings- og geritatritilbud.
3
Pasientens helsetjeneste
Sørge for et godt tilbud til CFS/ME[3] pasienter.
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
Offentliggjøre og bruke pasienterfaringer i systematisk forbedringsarbeid.
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
3
Pasientens helsetjeneste
Delta i oppfølgingsteam for avtalene med de private rehabiliteringsinstitusjonene.
Vurdere å etablere standardiserte og webbaserte PROM[4]-målinger
Bruke rapporter fra SKDE og nasjonale behandlingsveiledere for å sikre enhetlig
behandlingspraksis.
Det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert
rusbehandling enn for somatikk. Innen psykisk helsevern skal DPS og BUP
prioriteres. Veksten måles blant annet gjennom endring kostnader, årsverk, ventetid
og aktivitet.
Gjennomføre fagplaner i tråd med prioriteringer i Plan for Helse Nord 2015–2018.
Besvare 80 % av telefonhenvendelsene til pasientreiser innen 60 sekunder.
Operasjonalisering av resultat fra prosjektet felles regionale retningslinjer for
kvalitetsforbedring på pasientreiseområdet.
Saksbehandle reiseoppgjør innen 14 dager. For månedene juli og august er kravet 21
dager.
ikke aktuell for oss
K
ikke aktuell for oss
ikke aktuell for oss
ikke aktuell for oss
ikke aktuell for oss
ikke aktuell for oss
Har ikke gjennomført
brukerundersøkelser i 2015. Foruten
BU - ikke etablert system for
K
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
Farmasøytiske tjenester er per i dag
ikke del av fagplanene i Helse Nord
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
Bidra med helsefaglige ressurser i utvikling av pasientrettet informasjon i
oppbygging og utvikling av våre nettsider, og delta i regionalt/nasjonalt prosjekt med
felles nasjonal nettløsninger på helsenorge.no-plattformen. Det skal ikke opprettes
nettsteder eller eksterne nettjenester utenfor felles nasjonal publiseringsplattform.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
83
FIN Pasientens helsetjeneste
3.1 Somatikk
3.1 Somatikk
3.1 Somatikk
3.1 Somatikk
3.1 Somatikk
3.1 Somatikk
FIN
FIN
HLS
H
HF
NLS
H
HF
NLS
H
HF
NLS
H
HF
NLS
H
HF
Tolkeprosjektet skal innføres med tertialvis statusoppdatering til Helse Nord RHF.
Styrke tilbudet i gynekologiske avdelinger til abortsøkende kvinner som henvender
seg direkte til sykehus.
Etablere et tilbud innen geriatri og rehabilitering som ivaretar samisk språk og
kulturforståelse.
Forberede ansvarsovertakelse for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle
overgrep fra 2016. Eksisterende robuste tilbud som i dag er etablert i kommunene
kan videreføres gjennom avtaler. Helseforetakene må gjøre avtaler med
justissektoren om rettsmedisinske undersøkelser, og det totale tilbudet må være
døgnbasert. Plan for arbeidet skal rapporteres innen 10.04.15.
Etablere ventelister innenfor røntgenområdet samt rapportere ventetidene til NPR[1] innen
utgangen av 2015.
Innen 30.04.15 skal helseforetaket lage en handlingsplan for å få kontroll på antall
åpne dokumenter som er ”eldre” enn 14 dager (lege, sykepleier- og andre
dokumenter), samt åpne henvisningsdokumenter uten planlagt ny kontakt.
Helseforetaket skal definere hva som er normalt nivå for antall åpne dokumenter, og
innføre rutiner som sikrer at dette følges opp løpende i alle relevante avdelinger.
Handlingsplanen skal utarbeides slik at helseforetaket har brakt disse
pasientadministrative rutiner under kontroll innen utgangen av 2. tertial.
Delta i arbeidet med kostnadsvekter for 2016.
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
Somatikk
Somatikk
Avsette ressurser til sosialpediatrisk virksomhet i barneavdelingen.
Bidra i arbeidet med å utarbeide felles radiologiske protokoller.
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
Somatikk
Bidra i arbeidet med å utarbeide felles radiologiske protokoller.
ikke aktuelt for oss
Somatikk
Somatikk
Somatikk
Somatikk
UN
N
Somatikk
UN
N
Somatikk
Organisere et tilbud, slik at de som ønsker det kan få utført rituell omskjæring av
gutter.
Etablere kombinerte stillinger som sosialpediatere med arbeidssted både i Statens
barnehus og barneavdeling.
Bidra i arbeidet med å utarbeide felles radiologiske protokoller.
Det skal etableres et prostatasenter som sikrer kvalitet i den kirurgiske
kreftbehandlingen.
Ta ansvar for å utarbeide felles radiologiske protokoller for utredning/kontroll av
kreftpasienter. Dette skal utføres i samarbeid med de øvrige helseforetakene.
Arbeidet skal ferdigstilles innen 01.05.15.
Registrere personskader og rapportere data (FMDS[1]) til NPR i henhold til forskrift og veileder.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
Møte med
HOD/Sameting
et i august for
statiusoppdate
ring.
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
84
UN
N
Somatikk
UN
N
Somatikk
Etablere kombinerte stillinger som sosialpediatere med arbeidssted både i Statens
barnehus og barneavdeling.
Det skal sikres tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i de tverrfaglige
diagnosesentrene slik at det er et tilbud til hele befolkningen i regionen.
3.2 Psykisk helsevern og rus
Pasienter i psykisk helsevern skal så langt det er forsvarlig kunne velge mellom ulike
behandlingstilbud, herunder medikamentfritt tilbud. Tilbudet utformes i nært
samarbeid med brukerorganisasjonene.
3,2
Psykisk helsevern og rus
3,2
Psykisk helsevern og rus
Det skal etableres et samarbeid med barnevernet slik at barn og unge som har behov
for det, gis et helhetlig behandlingstilbud.
3,2
Psykisk helsevern og rus
3,2
Psykisk helsevern og rus
3,2
Psykisk helsevern og rus
3,2
Psykisk helsevern og rus
3,2
Psykisk helsevern og rus
3,2
Psykisk helsevern og rus
Implementere regionalt kompetanseprogram for traumebehandling i samarbeid med RVTS[1].
Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal i større grad innrette
sine tjenestetilbud slik at personellet jobber mer ambulant og samarbeider nærmere
med kommuner, skoler, barnevernet og fengslene. Legespesialister og psykologer
inngår i det ambulante arbeidet ved distriktspsykiatriske sentre.
Innføring av et nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern etter
modell fra Storbritannia skal startes, i samarbeid med Helsedirektoratet, jf.
Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014–2017.
Andel årsverk ved distriktspsykiatriske sentre skal økes i forhold til antall årsverk
innen psykisk helsevern i sykehus.
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
Krav delvis videreført til Hfene fra
HOD, jf linje 182.
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
Andel tvangsinnleggelser skal reduseres sammenliknet med 2014.
Lokale planer for riktig og redusert bruk av tvang innen psykisk helsevern skal
ferdigstilles.
ikke aktuelt for oss
FIN Psykisk helsevern og rus
HLSH
Psykisk helsevern og rus
ikke aktuelt for oss
Rusbehandling skal integreres i psykisk helsevern på DPS-nivå.
ikke aktuelt for oss
Overta ansvar for LAR i eget foretaksområde i 2015
ikke aktuelt for oss
Overta ansvar for LAR i eget foretaksområde i 2015
ikke aktuelt for oss
NLSH Psykisk helsevern og rus
Overta ansvar for LAR i eget foretaksområde i 2015
ikke aktuelt for oss
UNN Psykisk helsevern og rus
Skal bidra med kompetanse ved overføringen av LAR-ansvaret til
Finnmarkssykehuset og Helgelandssykehuset.
ikke aktuelt for oss
UNN Psykisk helsevern og rus
UNN Psykisk helsevern og rus
UNN Psykisk helsevern og rus
NLSH Psykisk helsevern og rus
Skal benytte tildelte midler i 2014 for å ferdigstille evalueringen av DeVaVi[1]- prosjektet innen
01.04.15.
ikke aktuelt for oss
Gjennomføre vridning av poliklinisk aktivitet fra psykisk helsevern til TSB.
ikke aktuelt for oss
Økt vekst i årsverk for leger og psykologer i forhold til høgskolepersonell.
ikke aktuelt for oss
Øke døgnplasser innen psykisk helsevern for barn og ungdom.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
Rapportere
planer for
hvordan dette
skal
gjennomføres
innen 1. mars
2015.
Kortfattet
status
rapporteres til
HOD innen
01.05.15
01.04.15
ikke aktuelt for oss
85
3.3 Samhandling
3.3 Samhandling
3.3 Samhandling
3.3 Samhandling
Prinsippene i styresak 70-2002 IKT- strategi i Helse Nord skal fortsatt ligge til grunn for arbeidet
med IKT i regionen. Helseforetakene skal ikke gjennomføre separate anskaffelser eller iverksette
andre tiltak som kan true de ambisjoner som er beskrevet rundt realisering av FIKS[1]. Behov for
nye tjenester/prosjekter skal forankres mot Helse Nord RHF på et tidlig tidspunkt.
Skal aktivt bidra til en større nasjonal standardisering innen IKT-området basert på
de styringssignaler som gis i retning av én innbygger, én journal, samt arbeidet som
utføres i regi av Nasjonal IKT.
Etablere et godt samarbeid med avtalespesialistene i sine nedslagsfelt for å sikre
gode pasientforløp, slik at den samlede kapasiteten blir utnyttet optimalt.
Vurdere å etablerere kliniske samarbeidsutvalg (KSU) i regi av OSO[2] i de enkelte
helseforetaksområdene, for å styrke samhandlingen på klinisk nivå (inkludert fastlegene).
3.3 Samhandling
Bistå i å utvikle kommunenes kompetansebehov som følger av Samhandlingsreformen. Rapporten
”Kompetanseutfordringer som følge av samhandlingsreformen”[3] skal legges til grunn for det
videre arbeidet.
HLSH Samhandling
NLSH Samhandling
UNN Samhandling
4.1 Kvalitet
4.1 Kvalitet
4.1 Kvalitet
4.1 Kvalitet
4.1 Kvalitet
4.1 Kvalitet
FIN Kvalitet
HLSH Kvalitet
Bidrar aktivt, blant annet i FEST, DIFA
Skal etablere arena med faste møter for samhandling med avtalespesialistene. Helse
Nord RHF vil fasilitere etableringen av møtearenaene.
3.3 Samhandling
3.3 Samhandling
ikke aktuelt for oss
Skal, der det er relevant, invitere kommuner og brukerrepresentanter inn i
pasientforløpsprosjekter.
Delta i planlagt samarbeidsprosjekt ”Et friskere Nordland” med Nordland
fylkeskommune.
Delta i planlagt samarbeidsprosjekt ”Et friskere Nordland” med Nordland
fylkeskommune.
Delta i planlagt samarbeidsprosjekt ”Et friskere Nordland” med Nordland
fylkeskommune.
Medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status har nasjonal dekningsgrad og god
datakvalitet.
Ha gode strukturer for formidling og kommunisering av kvalitetsresultater og
uønskede hendelser til pasienter, pårørende og offentligheten.
I samarbeid med berørte parter gjennomgå avtalene om studenthelsetjenesten slik at
studenter får et tilfredsstillende tilbud.
Bidra til å revidere/oppdatere Helse Nords kvalitetsstrategi som ferdigstilles våren
2015, med påfølgende revidering av egen strategi.
Gjennomføre tiltakene i rapporten ”Kvalitet i ventelistedata” fra Helsedirektoratet.
Tilegne seg kunnskap til å kunne gjennomføre minimetodevurderinger og yte støtte
for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
Innen 30.04.15 skal det legges frem handlingsplan for innføring av automatisert
journalundersøkelse (ASJ) for bruk ved GTT (Global Trigger Tool). Arbeidet skal
foregå i nær dialog med Helse Nord RHF.
Innen 30.04.15 skal det legges frem handlingsplan for innføring av automatisert
journalundersøkelse (ASJ) for bruk ved GTT (Global Trigger Tool). Arbeidet skal
foregå i nær dialog med Helse Nord RHF.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
ikke aktuelt for oss
K
ikke aktuelt for oss
Ønsker å bidra i KSU som opprettes
Bidrar til økt kompetanse innenfor
legemiddelhåndtering i de
kommunene hvor vi gjør avtaler om
dette.
K
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
K
ikke aktuelt for oss
Vi jobber med saken
ikke aktuelt for oss
K
K
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
K
ikke aktuelt for oss
30.04.15
K
ikke aktuelt for oss
30.04.15
86
UNN Kvalitet
UNN Kvalitet
4.2 Pasientsikkerhet
4.2 Pasientsikkerhet
4.2 Pasientsikkerhet
Innen 30.04.15 skal det legges frem handlingsplan for innføring av automatisert
journalundersøkelse (ASJ) for bruk ved GTT (Global Trigger Tool). Arbeidet skal
foregå i nær dialog med Helse Nord RHF.
Det skal etableres organisasjon og strategi for funksjonell forvaltning av kliniske
systemer innenfor radiologi. Etableringen skal skje i samarbeid med øvrige
helseforetak i regionen.
Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker skal inngå som en del av sykehusenes
ordinære aktivitet og resultatene følges opp i månedlig virksomhetsrapport.
Skal ha etablert rutiner som sikrer at pasienter innen psykisk helsevern og TSB får
behandling for somatiske lidelser, og tilsvarende, at pasienter som behandles for
somatiske lidelser også får tilbud om behandling for psykiske lidelser og/eller
rusproblemer.
I samarbeid med Sykehusapotek Nord skal det utarbeides og implementeres en
regional prosedyre for samstemming av legemiddellister inn og ut av sykehus.
SANOPasientsikkerhet
Tiltaket ”Innføring av generisk ordinering” skal gjennomføres i samarbeid med
Sykehusapotek Nord.
Sørge for at GTT (Global Trigger Tool)-undersøkelsen for 2013 og 2014
gjennomføres, og at resultatene ferdigstilles og rapporteres i samsvar med nasjonale
føringer.
Igangsette prosjekt for å beskrive en løsning for elektronisk bestilling og
utarbeidelse av dokumentasjon knyttet til produksjon av legemidler i
Sykehusapotek Nord.
4.3 Smittevern
Prevalensundersøkelse av helsetjenesteassosierte infeksjoner skal utføres to ganger årlig iht.
NOIS[1]-registerforskriften.
4.2 Pasientsikkerhet
FIN Pasientsikkerhet
4.3 Smittevern
4.3 Smittevern
4.3 Smittevern
4.3 Smittevern
4.4 Beredskap
4.4 Beredskap
4.4 Beredskap
NOIS-registrering: Det skal være minst 95 % oppfølging for alle inngrep som
omfattes av forskriften.
Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus skal implementeres og
etterleves.
Alle ansatte i Helse Nord skal gjennomføre e-læringskurs i håndhygiene.
Alle sykehus skal rapportere antibiotikaforbruk årlig, fordelt på antibiotikagrupper
og avdelinger.
Gjennomføre risikovurderinger som danner grunnlaget for sykehusenes
legemiddelberedskap, inkl. forsyningssikkerhet.
Inngå avtale mellom helseforetak og Sykehusapotek Nord som klargjør
Sykehusapotek Nords rolle og ansvar for helseforetakets legemiddelberedskap.
Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse på kritisk infrastruktur. Gjennomføres for
vann og strøm hver for seg.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
K
ikke aktuelt for oss
Endres til KvaFor
ikke aktuelt for oss
30.04.15
Vårt bidrag i dette er videreføring av
SamStem-prosjektets målsetninger.
ikke aktuelt for oss
Usikkerhet mht om sykehusene stiller
nødvendige ressurser
FSYK, HLSH og NLSH har satt ned
arbeidsgrupper som har fått ansvar
for implementering.
Implementeringen bør kvalitetssikres
og følges opp med revisjoner eller
tilsvarende, ut over OD-perioden
K
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
Alle er oppmeldt, gjennomføres innen
1. sept.
ikke aktuelt for oss
Det er ikke etablert system for dette.
Avtalene er ikke inngått, men det
arbeides kontinuerlig med temaet.
Ikke gjennomført ROS-analyse for IKT.
Har sikret kritisk utstyr med UPS, ROS
for vann må gjøres av huseier.
87
4.4 Beredskap
Området informasjonssikkerhet med tilhørende status på ROS[1]-analyser skal behandles særskilt
av helseforetakets styre innen 01.06.15. Styresaken skal beskrive om databehandler oppfyller de
krav i lover og forskrifter som er tillagt databehandlerrollen og om nødvendige krav er nedfelt i
leveranseavtaler. Eventuelle avvik skal være lukket innen 31.12.15.
HLSH Beredskap
NLS
H
Beredskap
Delta i planlegging og gjennomføring av øvelse Barents Rescue.
UNN Beredskap
Delta med regional AMK i planlegging og gjennomføring av øvelse Barents Rescue.
Skal delta i arbeidet med å utforme en nasjonal strategi for
legemiddelberedskap.
SANOBeredskap
SANOBeredskap
Personell, utdanning og
5
kompetanse
5
5
5
5
5
5
5
Personell, utdanning og
kompetanse
Personell, utdanning og
kompetanse
Personell, utdanning og
kompetanse
Personell, utdanning og
kompetanse
Personell, utdanning og
kompetanse
Personell, utdanning og
kompetanse
Personell, utdanning og
kompetanse
Personell, utdanning og
5
kompetanse
Personell, utdanning og
5
kompetanse
Personell, utdanning og
5
kompetanse
Personell, utdanning og
FIN kompetanse
Personell, utdanning og
FIN kompetanse
Personell, utdanning og
HLSH kompetanse
Jf linje 173
ikke aktuelt for oss
Delta i planlegging og gjennomføring av øvelse Barents Rescue.
Skal bistå det regionale helseforetaket og helseforetakene i regionen med å
gjennomføre tiltak anbefalt i ny strategi for legemiddelberedskap.
Samarbeidsorganet mellom RHF og universiteter/høgskoler benyttes aktivt til å
planlegge aktuelle utdanninger og saker knyttet til utdanningsområdet.
Sikre tilstrekkelig antall utdanningsstillinger for legespesialister, herunder i den nye
spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin som skal gjennomføres i henhold til
Helsedirektoratets rammeverk.
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
JF linje 181, om nasjonalt prosjekt
knyttet til beredskap.
JF linje 181, om nasjonalt prosjekt
knyttet til beredskap.
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
Bidra til å oppfylle partenes avtale om fast tilsetting av leger i spesialisering.
Sikre tilstrekkelig personell med riktig kompetanse, med spesielt fokus på behovet
for operasjonssykepleiere, radiologer og intensivsykepleiere.
Innfri pålagt antall praksis og turnusplasser med god kvalitet som beskrevet i
vedlegg 1.
Målsettingene i Lærlingestrategi for Helse Nord skal oppfylles – satsning på
helsefagarbeiderlærlinger 2014–2016. Strategien bygger på innhold og målsettinger i
Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Måltall for inntak av helsefaglærlinger
fremkommer i vedlegg 1.
Utvikle strategi for kompetansedeling og kompetanseutveksling med kommunale
helse- og omsorgstjenester i regionen.
Det skal etableres kompetansenettverk i klinisk rettsmedisin i samarbeid med de
institusjonene som i dag ivaretar rettspatologi og klinisk rettsmedisin.
01.06.15
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
Inngår i overordnet strategi
Endret til Fag
ikke aktuelt for oss
Utvikle og implementere tiltak i Strategi for leder- og ledelsesutvikling i Helse Nord.
Bidra til å utvikle regional HR-strategi og handlingsplan for rekruttering som
oppfølging av Strategisk kompetanseplan del 2.
Fortsette arbeidet for å redusere uønsket deltid og arbeide for en heltidskultur.
Utarbeide plan for aktivitetsbasert bemanningsplanlegging innen 01.06.15.
ikke aktuelt for oss
Utarbeide plan for aktivitetsbasert bemanningsplanlegging innen 01.06.15.
ikke aktuelt for oss
Ta i bruk aktivitetsbasert bemanningsplanlegging i løpet av 2015.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
01.06.15
ikke aktuelt for oss
01.06.15
88
Personell, utdanning og
NLSH kompetanse
Personell, utdanning og
SANOkompetanse
5.1 Helse, miljø og sikkerhet
5.1 Helse, miljø og sikkerhet
5.1 Helse, miljø og sikkerhet
6
Forskning og innovasjon
6
Forskning og innovasjon
6
6
Forskning og innovasjon
Forskning og innovasjon
6
Forskning og innovasjon
6
Forskning og innovasjon
UNN Forskning og innovasjon
UNN Forskning og innovasjon
FTP
janu
ar
201
5
Risikostyring
Pasientens helsetjeneste
FTP
janu
ar
201
5
Somatikk
Ta i bruk aktivitetsbasert bemanningsplanleggingfor hele helseforetaket.
Revidere sin kompetanseplan og implementere denne i helseforetaket.
Følge opp resultatene av medarbeiderundersøkelsen (MU) på en systematisk måte og
gi ledere nødvendig støtte til oppfølgingsarbeidet, samt bidra til å utvikle MUkonseptet og forberede gjennomføring av MU i 2016.
Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet skal oppdateres årlig, i nært samarbeid
med vernetjenesten.
ikke aktuelt for oss
Plan utarbeidet, implementering
under planlegging
Helseforetakene skal samordne sin virksomhet under ferieavvikling. Primært skal
dette gjøres internt mellom egne sykehus, men også på tvers av helseforetakene for
egnede områder av hensyn til kvalitet i tjenesten, og for å redusere bruk av vikarer.
ikke aktuelt for oss
Det skal utvikles strategier og planer med tiltak som kan bidra til å nå målene i HelseOmsorg21[1]
i samarbeid med regionalt helseforetak.
For å øke nytten av offentlig finansiert klinisk forskning, skal det innføres krav om
begrunnelse dersom brukermedvirkning er fraværende i planlegging og
gjennomføring av kliniske studier eller helsetjenesteforskning.
Det skal etableres rutiner for formidling og implementering av forskningsresultater.
Bidra i arbeidet med å utarbeide ny forskningsstrategi i Helse Nord.
Data fra kvalitetsregistrene skal nyttiggjøres til forskningsformål. Flere
forskingsprosjekter må realiseres med bruk av data fra nasjonale kvalitetsregistre.
Det skal vurderes gjennomført førkommersielle prosjekter som en del av
oppfølgingen av ”Fremme innovasjon og innovative løsninger i
spesialisthelsetjenesten gjennom offentlige anskaffelser” fra 2012.
Infrastruktur, utprøvingsenheter og støttefunksjoner for kliniske studier skal styrkes.
Sikre og videreutvikle humane miljøgiftanalyser som ledd i global helseforskning.
Del av FU-strategi
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF videreutvikle sin modell for årlig gjennomgang av kvaliteten i
helseforetakene ved å anvende data fra flere kilder. Øvrige regioner skal gjennomføre sine
gjennomganger i tråd med modellen utviklet av Helse Nord RHF.
ikke aktuelt for oss
Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om å gjennomføre tiltak for å redusere variasjoner i
effektivitet og ventetid mellom sykehusene, herunder: 1:sikre læring mellom avdelinger og sykehus
ut fra kunnskap om beste praksis og særskilt vurdere hvilke konkrete tiltak som er nødvendig for å
redusere ventetider og øke effektiviteten hos enheter som er mindre effektive enn gjennomsnittet
2:implementere faglige retningslinjer og standardisere pasientforløp 3:identifisere flaskehalser i
pasientbehandlingen og konkrete tiltak for å avhjelpe disse 4:angi tiltak for bedre planlegging og
organisering slik at kapasiteten ved poliklinikker, operasjonsstuer og utstyr utnyttes bedre gjennom
døgnet og hvordan private aktører benyttes mer målrettet
Vi omfatte mange enheter i RHF. Plan mikke aktuelt for oss
Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om å øke omfanget av anskaffelser fra private
leverandører innen somatikk innenfor rammen av vedtatte strategier for utvikling av samarbeidet
mellom private og offentlige tjenesteytere av helsetjenester. Anskaffelsene skal bl.a. rettes inn mot
å redusere ventetider, avhjelpe flaskehalser og videreutvikle samarbeidet mellom private og
offentlige tjenesteytere.
ikke aktuelt for oss
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
01.04.15
89
FTP
janu
ar
201
6
FTP
janu
ar
201
7
FTP
janu
ar
201
5
FTP
janu
ar
201
6
FTP
janu
ar
201
7
Gå gjennom sin forvaltning av avtalespesialistene, med sikte på å videreutvikle denne på kort og
lang sikt og reforhandle rammeavtalene slik at nye avtaler trer i kraft senest 1.1.2016
Samhandling
ikke aktuelt for oss
Delta i arbeidet med utviklingen av avtalespesialistordningen, herunder planlegging av pilotprosjekt
knyttet til vurdering og tildeling av pasient- og brukerrettighet og delta i pilotprosjekt knyttet til
utdanning av legespesialister i avtalepraksis
Samhandling
ikke aktuelt for oss
Plan for innføring av KPP innenfor somatikk i alle helseforetak rapporteres til HOD innen 1. april
Oppfølging og rapportering 2015.
Bidra i Helsedirektoratets arbeid med daglig oppdaterte data i Norsk pasientregister
ikke aktuelt for oss
Kvalitet
ikke aktuelt for oss
Somatikk
Resultatkrav
FTP
janu
ar
201
5
Resultatkrav
FTP
janu
ar
201
5
Resultatkrav
Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF og Helse Vest RHF om å samarbeide med Helsedirektoratet om
å utvikle en nasjonal atlastjeneste for å belyse og analysere forbruk og variasjon av helsetjenester
Foretaksmøtet forutsatte at foretaksgruppen i Helse Nord innretter virksomheten innenfor
økonomiske rammer og krav som følger av Prop. 1 S (2014–2015), foretaksmøtet og
oppdragsdokumentet for 2015, slik at sørge-for-ansvaret oppfylles og at det legges til rette for en
bærekraftig utvikling over tid.
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
Månedlig rapportering i ØBAK. Kommentarer til utviklingen sendes i eget dokument innen samme
frister.
Periodisert budsjett for 2015 for foretaksgruppen sendes departementet i ordinært format innen 5.
mars 2015.
Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene gjennom Sykehusbygg HF om å: 1:sikre større grad
av standardisering av nye sykehusbygg ved erfaringsoverføring og gjenbruk av
planleggingsgrunnlag fra tidligere prosjekter 2: ivareta nasjonal database for sykehusarealer og
utarbeide en samlet oversikt over klassifiserte sykehusarealer i løpet 2015 3: videreutvikle og
FTP
vedlikeholde metodikk for framskrivninger, veiledere og evaluering av sykehusprosjekter og
janu
etablere nødvendig verktøy som viser tilstandsgrad ved norske sykehus 4:gjennomføre tilpasninger
ar
201 Investeringsrammer, bygg av landingsplasser ved sykehus til nye redningshelikoptre.
5
og eiendomsforvalting
Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om å evaluere ordningen med ekstern
kvalitetssikring av sykehusprosjekter slik den har virket i prøveperioden. Resultater av evalueringen
Investeringsrammer, bygg skal legges fram for departementet. Eventuelle endringer i ordningen må innarbeides i Veileder for
tidligfaseplanlegging for sykehusbygging.
og eiendomsforvalting
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
1.4.15
Månedlig
ikke aktuelt for oss
5.3.15
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
90
FTP
janu
ar
201
5
FTP
janu
ar
201
5
FTP
janu
ar
201
5
FTP
janu
ar
201
5
FTP
janu
ar
201
5
FTP
janu
ar
201
5
Investeringsrammer, bygg Foretaksmøtet la til grunn at helseforetakene intensiverer sine tiltak for å sikre målsettingen om
utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlige bygg innen 2018.
og eiendomsforvalting
ikke aktuelt for oss
Investeringsrammer, bygg Investeringer rapporteres i henhold til vedtatte langtidsplaner sammen med ØBAK med frist 1. juli
2015.
og eiendomsforvalting
ikke aktuelt for oss
Investeringsrammer, bygg Foretaksmøtet la til grunn at Helse Nord RHF skal drive sin virksomhet innenfor en
driftskredittramme på 1 331 mill. kroner pr. 31. desember 2015.
og eiendomsforvalting
Konvertering av byggelån meldes innen 15. januar 2016.
Investeringsrammer, bygg
og eiendomsforvalting
1.7.15
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
15.1.16
ikke aktuelt for oss
15.12.15
ikke aktuelt for oss
1.12.15
Søknad om lånerammer for nye prosjekter meldes inn som en del av innsending av
konseptfasevurderinger og senest innen 15. desember 2015.
Investeringsrammer, bygg
og eiendomsforvalting
Årlige låneopptak innenfor tildelte lånerammer skjer med bakgrunn i planlagt framdrift i
prosjektene, jf. ØBAK pr oktober.
Investeringsrammer, bygg
og eiendomsforvalting
Gjennomgå styringsmodellen for de felles eide selskapene med sikte på mer enhetlig styring
Risikostyring
Risikostyring
Innkjøp
FTP
janu
ar
201
5
Pasientens helsetjeneste
FTP
janu
ar
201
5
Kvalitet
ikke aktuelt for oss
Sørge for at det foreligger strategier og planer for det enkelte selskap slik at potensialet ved felles
organisering og eierskap utnyttes optimalt, jf. også omtale under pkt. 3.4.1 om Sykehusbygg HF og
under pkt. 3.5.3 om Nasjonal IKT HF
Legge fram en plan for etablering av felles eid foretak for samordning av innkjøp innen 15.
september 2015, jf. ”modell A” i Utredning av nasjonal innkjøpsfunksjon – sluttrapport. Foretaket
skal være etablert 1.1.2016. Regionale ressurser og enheter skal innlemmes i foretaket innen 31.
desember 2016. Helse Sør-Øst RHF ble bedt om å lede arbeidet.
Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om å etablere felles retningslinjer og enhetlig praksis
for brukermedvirkning på systemnivå for regionale helseforetak og helseforetak innen 1. juni 2015.
Arbeidet forutsettes å skje i samarbeid med de regionale brukerutvalgene
Bidra i Helsedirektoratets arbeid med organisering og styrket virkemiddelbruk for å øke
gjennomføringsevnen på IKT-området
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
15.9.15
ikke aktuelt for oss
1.6.15
ikke aktuelt for oss
91
Pasientens helsetjeneste
Samhandling
Kvalitet
Kvalitet
Innkjøp
Kvalitet
Kvalitet
Kvalitet
FTP
janu
ar
201
5
Klima- og miljø
FTP
janu
ar
201
4
Beredskap
OD
HO
D
Psykisk helsevern og rus
OD
HO
D
Somatikk
OD
HO
D
Forskning og innovasjon
OD
HO
D
Forskning og innovasjon
Etablere digitale tjenester for kommunikasjon med pasienter og innbyggere, herunder samordne
helseforetakenes nettsider og legge dem på samme plattform som www.helsenorge.no
Sørge for at det er etablert løsninger for elektronisk kommunikasjon mellom sykehus og med
andre aktører i helse- og omsorgstjenesten
Sørge for effektiv overvåkning og forvaltning av IKT-systemer og nødvendig infrastruktur
samordne det strategiske arbeidet på IKT-området innenfor spesialisthelsetjenesten slik at IKTtiltak i størst mulig grad realiseres på nasjonalt nivå, herunder sørge for at Nasjonal IKT HF tar en
aktiv rolle i utvikling og gjennomføring av nasjonale IKT-tiltak
sikre at det gjennomføres felles anskaffelse i forbindelse med nye IKT-løsninger ved AMKsentralene
implementere elektronisk oppgjørsløsning for h-resepter i løpet av 2015
Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om å etablere systemer og rutiner som sikrer effektiv
og transparent oppfølging og lukking av avvikene påpekt av Riksrevisjonen og rapportere tertialvis
til departementet fra dette arbeidet. Det skal rapporteres særskilt om avvik som ikke er lukket.
Foretaksmøtet viste også til tidligere styringskrav om etablering av systemer og om styrets ansvar
for oppfølging.
Delvis videreført, jf linje 44
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
Jf linje 114, delvis videreført
ikke aktuelt for oss
Delvis videreført, jf linje 81
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om å bidra i det nasjonale arbeidet med
informasjonssikkerhet, inkludert arbeidet med tjenester for autentisering (identitetsforvaltning),
autorisering (tilgangsstyring) og logganalyse (avdekking av ulovlige oppslag i behandlingsrettede
helseregistre). I dette ligger også kvalitetssikring og bruk av innholdet i relevante administrative
registre i sektoren, blant annet Adresseregisteret.
Arbeide videre med å utvikle konkrete miljøindikatorer som er egnet for resultatmåling
Tertialtvis
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om å delta i prosjekt, ledet av Helsedirektoratet,
som skal utarbeide oversikt over risiko og sårbarhet i helse- og omsorgssektoren, og på basis av
oversikten gi departementet anbefaling om forebyggende og beredskapsmessige tiltak.
Etablert strukturer og rutiner i samarbeid med Helsedirektoratet og Bufetats regioner som
sikrer at barn i barnevernsinstitusjon får nødvendig utredning og behandling for psykiske
lidelser og rusavhengighet. Kortfattet status for arbeidet som viser hva som kan gjøres i
2015 og hva som bør gjøres på lengre sikt oversendes departementet innen 1. mai 2015.
Regjeringen har besluttet at regionale helseforetak skal overta ansvaret for tilbud til barn
og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016. Dette innebærer blant annet å videreføre
eksisterende robuste kommunale overgrepsmottak gjennom avtaler, samt avtaler med
justissektoren om rettsmedisinske undersøkelser. RHF må også iverksette prosess for
overtakelse av kommunale overgrepsmottak som ikke videreføres. Vi ber om en særskilt
rapportering med plan for arbeidet innen 1. mai 2015.
Etablere nasjonale forskningsnettverk innenfor områder der det er behov for slike,
herunder for persontilpasset medisin, jf. rapport fra nasjonal utredning av persontilpasset
medisin i helsetjenesten fra 2014.
Felles årlig resultatrapportering synliggjør eksempler på hvordan resultater fra forskning
og innovasjon har bidratt til forbedret klinisk praksis/tjenesteutøvelse, i tillegg til øvrig
resultatrapportering basert på nasjonalt tilgjengelig statistikk om forskning og
innovasjonsaktivitet (jf. vedlegg 3 i Oppdragsdokumentet for 2013).
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
ikke aktuelt for oss
1.9.15
Krav delvis viderført til Hfene, jf punkt
3.2 linje 64
ikke aktuelt for oss
1.5.15
Kravet delvis viderført til Hfene med
frist 10.04.15.
1.5.15
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
ikke aktuelt for oss
92
Temaområde 2015: Forbedring og utvikling
Møte med adm. dir. og styreleder i Sjukehusapoteka Vest HF
Styresak nr.:
Møtedato:
Saksbehandler:
38 – 2015
23. september 2015
Direktør Espen Mælen Hauge
Kort saksresyme
Temaområdet forbedring og utvikling for 2015 henger nært sammen med temasakene
styret diskuterte i 2013 og 2014, pasientsikkerhet og strategi. Formålet er å få innblikk i
Sjukehusapoteka Vest sin strategi og tanker om utviklingen for sykehusapotekene, dette
for å få ideer og innspill til utvikling av Sykehusapotek Nords strategi.
Direktørens innstilling til vedtak
Styret for Sykehusapotek Nord HF møtte administrerende direktør og styreleder for
Sjukehusapoteka Vest HF for informasjon om, og diskusjon rundt, Sjukehusapoteka Vest
HFs strategi.
Espen Mælen Hauge
direktør
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
93
Bakgrunn
Styret for Sykehusapotek Nord har i flere år hatt faste temaområder til diskusjon. Som
fast temasak i 2013 hadde vi pasientsikkerhet der direktøren, med faglig bistand, i hvert
styremøte presenterte tiltak eller andre oppgaver som synliggjør Sykehusapotek Nords
bidrag på området. Et av de viktigste områdene Sykehusapotek Nord har ansvar for er
pasientsikkerhet. Sykehusapotek Nord bidrar til sikker og rasjonell leggemiddelbruk
gjennom hele pasientforløpet. Formålet med temaet var både å sette
legemiddelsikkerhet for pasientene og vårt samfunnsoppdrag på dagsorden, og at styret
skulle få en grundigere innsikt i sykehusapotekets virksomhet og bedre kunnskap om
foretakets drift- og utviklingsoppgaver.
Som en naturlig forlengelse av dette var temaområdet for 2014 Strategi. Gjeldende
strategidokument for Sykehusapotek Nord hadde utløpsdato 31.12.14. I alle styremøter i
2014 ble det ført strategidiskusjoner med sikte på utforming av ny strategi og veien
videre for Sykehusapotek Nord fra 2015 og i fortsettelsen. Helseforetaksloven §§ 28-29
beskriver styrets forvaltnings- og tilsynsoppgaver: strategi, kontroll og organisering.
Forvaltningsansvaret innebærer strategioppgaver som er å etablere mål og sette kurs for
å nå disse gjennom fastsetting av strategiske planer og rammer for operative planer,
samt budsjetter. Strategien må ses i sammenheng med Helse Nords strategier og de
årlige oppdragsdokumentene.
I arbeidet med en fornyet strategi har det vært gjennomført en rekke arbeidsmøter for
alle ansatte ved foretakets enheter, herunder både ledersamling. avdelingsvise samlinger
og senest i august 2015 en personalsamling for alle ansatte i foretaket i Malangen.
Dessuten har utkast til strategiplan vært forelagt direktørmøtet i Helse Nord med gode
tilbakemeldinger.
Den videre arbeidet med strategiplanen forventes å bli utforming av et høringsutkast til
relevante mottakere, høringsmøte med RHF-ets ledergruppe, bearbeiding av høringssvar
og fremleggelse av endelig forslag og vedtak om ny strategi i årets siste styremøte den
3. desember 2015.
Møte med adm. dir. og styreleder i Sjukehusapoteka Vest HF (SAV)
Temaområdet forbedring og utvikling for 2015 henger nært sammen med temasakene
styret diskuterte i 2013 og 2014, pasientsikkerhet og strategi. Formålet er å få innblikk i
Sjukehusapoteka Vest sin strategi og tanker om utviklingen for sykehusapotekene, dette
for å få ideer og innspill til utvikling av Sykehusapotek Nords strategi.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
94
Nytt utkast til strategi for Sykehusapotek Nord
Sak nr.
Møtedato:
Saksbehandler:
Vedlegg:
Ref. tidl. sak
39 – 2015
23. september 2015
Direktør Espen Mælen Hauge
Tekstforslag til strategibrosjyre
Sak 23-2015
Sammendrag
Strategisk ledelse er å formulere og formidle en visjon for virksomheten og legge en
strategi som beveger virksomheten i retning av realisering av en visjon.
Dette nye utkastet til strategidokument legges frem for styret for diskusjon og innspill.
Opptakten til ny strategiplan har vart lenge. Gjeldende strategi er gjennomført, evaluert og
prolongert i påvente av denne. Evalueringen som er foretatt både av styret og en samlet
ledergruppe viser at alle sjekkpunkter er huket av og målene oppfylt. Samtidig erkjennes
at målsetningene er fornybare og på en rekke områder viktige å videreføre.
For å skape eierskap til ny strategi har det vært gjennomført en rekke arbeidsmøter for
alle ansatte ved alle foretakets enheter, herunder både ledersamling og avdelingsvise
samlinger og senest en personalsamling for alle ansatte i foretaket. Dessuten har utkast til
strategiplan vært forelagt direktørmøtet i Helse Nord med gode tilbakemeldinger.
Det er gjort en del endringer i dokumentet siden forrige utkast og tilbakemeldingene på
dette, det gjelder særlig innholdsmessig og språklig tydeliggjøring av overordnede mål,
konkrete mål og innsatsområder.
I strategiperioden skal Sykehusapotek Nord ha særlig oppmerksomhet mot følgende fire
mål:
1. Attraktive og lønnsomme apotekutsalg med et produktutvalg tilpasset sykehusets og
sykehusapotekets brukere.
2. Innføre elektronisk løsning for bestilling og utarbeidelse av dokumentasjon knyttet til
produksjon av legemidler, og ta i bruk nye lokaler med tidsriktig standard for
forsvarlig produksjon og sykehusapotekdrift.
3. Ta i bruk IMM-metoden (integrated medicines management) som standard for å
kvalitetssikre legemiddelbehandlingen.
4. Kvalitetssikre og effektivisere legemiddelforsyningen ved å ta i bruk elektroniske,
automatiserte løsninger for bestilling og lagerhold av legemidler og andre
apotekvarer, samt øke antall apotekstyrte legemiddellagre.
Følgende fire innsatsområder skal bidra til å nå målene, heve kvaliteten på sykehusene
legemiddelbruk, redusere risikoen for feil i pasientbehandlingen, og videreutvikle en
organisasjonskultur basert på kompetanse og stolthet:
1.
2.
3.
4.
Pasientens helsetjeneste
Forskning og kompetanseutvikling
Infrastruktur og teknologi
Organisasjonsutvikling
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
95
Direktørens innstilling til vedtak
1. Styret for Sykehusapotek Nord HF har diskutert det nye utkastet til foretakets
strategi, og er fornøyd med den strategiske retningen Sykehusapotek Nord går i.
2. Styret for Sykehusapotek Nord skal ha særlig oppmerksomhet mot følgende fire mål
i den kommende strategiperioden:
a. Attraktive og lønnsomme apotekutsalg med et produktutvalg tilpasset
sykehusets og sykehusapotekets brukere.
b. Innføre elektronisk løsning for bestilling og utarbeidelse av dokumentasjon
knyttet til produksjon av legemidler, og ta i bruk nye lokaler med tidsriktig
standard for forsvarlig produksjon og sykehusapotekdrift.
c. Ta i bruk IMM-metoden (integrated medicines management) som standard
for å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen.
d. Kvalitetssikre og effektivisere legemiddelforsyningen ved å ta i bruk
elektroniske, automatiserte løsninger for bestilling og lagerhold av
legemidler og andre apotekvarer, samt øke antall apotekstyrte
legemiddellagre.
3. Styret for Sykehusapotek Nord ber direktøren følge opp de innspill som fremkom
under møtet i et høringsutkast og sende denne på høring blant helseforetakene i
regionen. Endelig forslag til ny strategi legges frem på styremøtet 03.12.15.
Espen Mælen Hauge
direktør
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
96
Saksfremlegg
1.
Behovet for ny strategiplan
Legemidler er en vesentlig innsatsfaktor i Helse Nord-sykehusenes pasientbehandling.
Legemiddelanskaffelse, -distribusjon, -produksjon og -informasjon er en del av
kjernevirksomheten og derfor helt grunnleggende og sentrale prosesser i sykehusenes
pasientbehandling og pasientrettede opplæringsaktiviteter. Ansvaret for disse prosessene
med tilhørende kompetanse er organisert og samlet i Sykehusapotek Nord HF. Det
regionale helseforetakets eierskap til Sykehusapotek Nord HF sikrer nødvendige kontroll
og styring av dette.
Dagens legemiddelforsyning til helseforetakene har sykehusapotek med felles eier som
sykehusene som viktigste virkemiddel. Dette har bakgrunn i en uttalt nasjonal
helsepolitisk strategi om å:
-
-
sikre sykehusene en legemiddelforsyning av høy kvalitet og til lavest mulig pris
sikre/bevare farmasøytisk kompetanse og produksjons- og forsyningsberedskap
sikre utdanning og tilgang til farmasøytisk kompetanse i tråd med sykehusenes
behov
sikre sykehusenes legemiddelberedskap
sikre helhetlige behandlingskjeder for pasientene
Utviklingen mot disse målene for sykehusapotek har vist seg å gi de beste løsningene for
sykehusene med hensyn til pasientservice, service overfor helsepersonell, produksjon og
tilpasning av legemidler til pasientene. I praksis er sykehusapotek en forutsetning for at
pasientens legemiddelterapi ved utskrivning kan opprettholdes uten avbrudd, uansett
behandlingsnivå. Sykehusapotekenes produksjonskompetanse og tilvirkningstillatelse har
også muliggjort rasjonelle produksjonsenheter i tråd med spesialisthelsetjenestens behov.
Av særskilt relevans for spesialisthelsetjenesten trekker Meld. St. 28 (2014–2015)
Legemiddelmeldingen — Riktig bruk – bedre helse frem de store samfunnsmessige
utfordringene knyttet til uheldig bruk av legemidler. Legemiddelfeil kan ha alvorlige
konsekvenser for enkeltpasienter i form av bivirkninger og i verste fall død, og for
samfunnet i form av betydelige ekstra kostnader knyttet til for eksempel sykefravær og
unødvendig bruk av helsetjenester. Kun 20–30 pst. av legemidlene tas som anbefalt.
Avhengig av hvilke kriterier som legges til grunn, er det rapportert om uheldig
forskrivning i 10–25 pst. av tilfellene. Studier gjort i helseregion nord viser at 60-80 % av
legemiddellistene til pasientene i sykehusene inneholder en eller flere
uoverensstemmelser 1.
1 B. Holmstad ”Fører bruk av en ny prosedyre for legemiddelsamstemming i sykehus til mer nøyaktige legemiddellister?” Masteroppgave i farmasi, UiT,
2015
Aag T, Garcia BH, Viktil KK ”Should nurses or clinical pharmacists perform medication reconciliation? A randomized controlled trial” Eur J Clin
Pharmacol (2014) 70:1325-1332
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
97
I den forrige legemiddelmeldingen 2 ble det vist til at 5–10 pst. av alle akuttinnleggelser på
indremedisinsk avdeling på sykehus skyldtes uheldig legemiddelbruk og at om lag
halvparten kunne vært unngått. Flere studier viser at det forekommer legemiddelrelaterte
problemer på alle nivå i helsetjenesten. Eksempler på legemiddelrelaterte problemer er at
pasienten bruker unødvendig mange legemidler, får for høye eller for lave doser eller
uheldige kombinasjoner av legemidler. Direkte årlige kostnader i forbindelser med
sykehusinnleggelser på grunn av legemiddelbivirkninger er dessuten betydelige.
Løsning på disse utfordringene krever tverrfaglig samarbeid mellom sykehus og
sykehusapotek, med utvikling av nye elektroniske kommunikasjonsløsninger, integrerte
logistikksystemer, opplæringsaktiviteter og kvalitetssikring av sykehusenes
legemiddelrutiner som viktige elementer. Sykehusapotek Nords farmasøytiske
tjenestetilbud og kompetanse tilrettelegger for tverrfaglig samarbeid i helseforetakene
med felles mål, og med trygghet for at Sykehusapotek Nord ikke har økonomisk gevinst
som motiv.
Strategisk vil det på denne bakgrunn være viktig å opprettholde dagens
forsyningsstruktur og videreutvikle et tett og omfattende samarbeid mellom
Sykehusapotek Nord, sykehusene og primærhelsetjenesten for å sikre at pasienter tilbys
gode og helhetlige farmasøytiske tjenester. Planlagt videreutvikling av sykehusapotekenes
kompetanse til beste for helseforetak og pasienter fremgår av mål- og innsatsområdene i
vedlagte utkast til strategiplan. Satsingsområdene skal bidra til å heve kvaliteten på
sykehusenes legemiddelbruk og redusere risikoen for feil i pasientbehandlingen.
2.
Strategiplan under utvikling (prosess)
Gjeldende strategi er gjennomført, evaluert og prolongert i påvente av en ny plan.
Evalueringen som er foretatt både av styret og en samlet ledergruppe viser at alle
sjekkpunkter er huket av og målene oppfylt. Samtidig erkjennes at målsetningene er
fornybare og på en rekke områder fortsatt viktige å videreføre. Arbeidet med ny
strategiplan har vart lenge og startet med diskusjoner i styret i temasakene under hvert
styremøte gjennom året 2014.
For å skape eierskap til en fornyet strategi har det vært gjennomført en rekke
arbeidsmøter for alle ansatte ved foretakets enheter, herunder både ledersamling.
avdelingsvise samlinger og senest i august 2015 en personalsamling for alle ansatte i
foretaket. Dessuten har utkast til strategiplan vært forelagt direktørmøtet i Helse Nord
med gode tilbakemeldinger.
Det videre arbeidet med strategiplanen forventes å bli utforming av et høringsutkast til
relevante mottakere, høringsmøte med RHF-ets ledergruppe, bearbeiding av høringssvar
og fremleggelse av endelig forslag og vedtak om ny strategi i årets siste styremøte.
2
St melding nr 18 (2004-2005) Legemiddelpolitikken Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
98
3.
Endringer siden forrige utkast
3.1 Generelt
Det er gjort en del endringer i dokumentet siden forrige utkast og etter tilbakemeldingene
som ble gitt blant annet under foretakssamlingen, og dette gjelder særlig innholdsmessig
og språklig tydeliggjøring av overordnede mål, konkrete mål og innsatsområder.
I strategiperioden skal Sykehusapotek Nord ha særlig oppmerksomhet mot fire konkrete
mål tilpasset hvert av de fire funksjonsområdene våre; apotekutslag til publikum;
anskaffelse/lagerhold/distribusjon til kliniske avdelinger; produksjon/tilvirkning og
farmasifaglig rådgivning.
Fire innsatsområder skal bidra til å nå målene, heve kvaliteten på sykehusene
legemiddelbruk, redusere risikoen for feil i pasientbehandlingen, og videreutvikle en
organisasjonskultur basert på kompetanse og stolthet
3.2 Målsettingene
I strategiperioden skal Sykehusapotek Nord ha særlig oppmerksomhet mot fire mål:
1. Attraktive og lønnsomme apotekutsalg med et produktutvalg tilpasset sykehusets og
sykehusapotekets brukere.
Begrunnelse for målet:
Målet vil sikre fastholdelse og videreutvikling av publikumssalg av legemidler etter
innføringen av nye vilkår og krav som følge av ESA-saken. Sykehusapotekutsalg til
blant annet polikliniske pasienter, utskrevne pasienter, sykehusets ansatte og
andre kunder er en nødvendig forutsetning for sykehusapotekenes lovmessige
eksistens, og slikt salg er en integrert del av sykehusenes virksomhet.
2. Innføre elektronisk løsning for bestilling og utarbeidelse av dokumentasjon knyttet
til produksjon av legemidler, og ta i bruk nye lokaler med tidsriktig standard for
forsvarlig produksjon og sykehusapotekdrift.
Begrunnelse for målet:
Målet vil sikre at sykehusets pasienter som har behov for legemidler som ikke kan
skaffes på annen måte sikres tilgang til skreddersydde, egenproduserte medisiner.
I produksjonsprosessen må det tas i bruk elektroniske produksjons- og
logistikksystemer for å redusere risiko for produksjons- og medisineringsfeil.
Mangelen på slik e-verktøy var en av årsakene til den alvorlige hendelsen ved
Sykehusapoteket i Tromsø høsten 2014.
3. Ta i bruk IMM-metoden (integrated medicines management) som standard for å
kvalitetssikre legemiddelbehandlingen.
Begrunnelse for målet:
Med økt oppmerksomhet på pasientsikkerhet og mer kunnskap om hvor det
svikter på legemiddelområdet er klinisk farmasi et viktig tiltak for å sikre riktig
legemiddelbruk. Ved klinisk farmasi gjennomgår farmasøyt pasientens bruk av
legemidler, og samarbeider i tverrfaglig team med øvrig helsepersonell i
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
99
pasientforløpet. Kliniske farmasøyter i sykehus skal arbeide etter IMM – metoden
(Integrated Medicine Managment). IMM har som mål å øke pasientsikkerheten og
forbedre kvaliteten på legemiddelbehandlingen. IMM er en måte å jobbe
systematisk på for å kvalitetssikre pasientens legemiddelliste
(legemiddelsamstemming), individualisere og optimalisere
legemiddelbehandlingen (legemiddelgjennomgang), sikre informasjonsoverføring
til andre omsorgsnivåer og veilede pasienten og sikre at de forstår
legemiddelbehandlingen (legemiddelsamtale ved utskriving).
4. Kvalitetssikre og effektivisere legemiddelforsyningen ved å ta i bruk elektroniske,
automatiserte løsninger for bestilling og lagerhold av legemidler og andre
apotekvarer, samt øke antall apotekstyrte legemiddellagre.
Begrunnelse for målet:
For å effektivisere ordreplukking, reseptekspedisjon varerydding, lagerhold med
videre skal Sykehusapotek Nord anskaffe og ta i bruk lagerautomater ved alle vår
sykehusapotek der dette er hensiktsmessig og lønnsomt. Lagerautomatene skal
levere varer både til publikumsavdelingen og til sykehusekspedisjonen og bidra til
mer effektive arbeidsprosesser i forbindelse med varemottak, ordreplukking,
reseptekspedisjon, varetellinger og oppfølging av a- og b-preparater. Automatene
vil bidra til redusert kassasjon, bedre kundenes opplevelse gjennom raskere
ekspedisjonstid, kortere ventetider, redusert sannsynlighet for feilutlevering, økt
salg av handelsvarer i publikumsavdelingen, samt redusere risikoen for
belastningsskader.
Ved måloppnåelse vil dette frigjøre kompetanse og arbeidskraft som kan brukes til
å levere verdiøkende tjenester til sykehusene blant annet gjennom økt bruk av
apotekstyrte legemiddellagre (ASL). Innføring av ASL på helseforetakenes poster
der dette er mulig reduserer risikoen for håndteringsfeil, og vil redusere
sykehusenes kapital- og håndteringskostnader.
3.3 Innsatsområdene
Følgende fire innsatsområder skal bidra til å nå målene, heve kvaliteten på sykehusenes
legemiddelbruk, redusere risikoen for feil i pasientbehandlingen, og videreutvikle en
organisasjonskultur basert på kompetanse og stolthet:
1.
2.
3.
4.
Pasientens helsetjeneste
Forskning og kompetanseutvikling
Infrastruktur og teknologi
Organisasjonsutvikling
Innsatsområdene er nærmere omtalt i styresak 23-2015. Det er gjort noen endringer etter
utkastet og omtalen i saksfremlegget der og det gjelder overskriftene på innsatsområde
nr. 1 og 2.
«Pasientfokus» er endret til pasientens helsetjeneste for å følge opp regjeringens
terminologi og satsning på pasienten i sentrum. Tenkningen med pasientens helsetjeneste
er en helsetjeneste som organiseres og tilpasses pasientens behov. Pasientens
helsetjeneste betyr en bedre og tryggere helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste
forutsetter at alle involverte betrakter helsetjenestene fra pasientens perspektiv. Hva er
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
100
viktig for den enkelte pasient? Hvordan kan helsetjenesten være mest mulig i tråd med
den enkelte pasients verdier og ønsker?
Overskrift nr. 2 er tilføyd forskning for å forsterke betydningen av forskningens betydning
for kompetanseutviklingen, kvalitetsarbeid og oppfyllelse av foretakets visjon kunnskap
gir kvalitet.
For øvrig er teksten forsøkt forbedret, forenklet og bruk av overflødige ord fjernet for å
unngå at språket fremmedgjør budskapet. I tillegg er det løftet frem betydningsfulle
virkemidler vi må forsterke, som blant annet kvalitetssikring, forståelse for teknologisk
utvikling og godt arbeidsmiljø.
For så vidt angår formål, overordnede mål, visjon og verdier er det ikke vesentlige
endringer siden styresak 23-2015 og det vises til denne.
4.
Nærmere om innføring av klinisk farmasi som tiltak for økt pasientsikkerhet og reduserte
pasientskader i Helse Nord
Som omtalt i punkt 3.2 nr. 4 ovenfor foreslås som et konkret mål å ta i bruk IMM-metoden
i helseforetakene som standard for å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen til pasienter
som legges inn i sykehus. I vedlagte notat er innføring av klinisk farmasi som tiltak for
pasientsikkerhet og reduserte pasientskader i Helse Nord nærmere beskrevet. I notatet
som også er sendt administrativt ti Helse Nord RHF foreslås at helseforetakene må ta i
bruk flere kliniske farmasøyter til gjennomføring IMM, for eksempel
legemiddelgjennomganger i samarbeid med tverrfaglige team.
Tall fra Pasientsikkerhetsprogrammet viser at 15 pst. av uønskede hendelser som førte til
pasientskader i spesialisthelsetjenesten ble forårsaket av legemidler. Å bygge ut klinisk
farmasi og innføre standardiserte legemiddelforløp som sikrer kvaliteten på
legemiddelbehandlingen av pasienter innlagt i sykehus i Helse Nord er et viktig tiltak for å
redusere antall uønskede hendelser i sykehusene. En forskningsbasert, tverrfaglig og
standardisert metode for et slikt standardisert forløp er beskrevet i Integrated Medicines
Managment (IMM-modellen). Beregninger gjort av modellen viser at ved å investere ca.
300 kroner i klinisk farmasøyttid pr. pasientforløp medfører en innsparing på ca. 2000
kroner i helseutgifter.
Med utgangspunkt i beregninger gjort i Helse Midt-Norge vil en oppbygging av klinisk
farmasøytiske tjenester tilsvarende ca 35 årsverk kunne bidra til:
•
•
•
Kvalitetssikring av videre legemiddelbehandling etter utskrivning i tråd med
Samhandlingsreformens krav til spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt og
kvalitetssikring av overflytting av pasienter mellom omsorgsnivåene.
At målsetningene i Legemiddelmeldingen ”Riktig bruk – bedre helse” oppnås,
spesielt målsetningen om god kvalitet ved behandling med legemidler, men vil
også kunne bidra til bedre rammebetingelser mht legemiddeløkonomi i
sykehusene (rett bruk og rett legemiddel).
Pasientsikkerhetsprogrammets tiltak ”Samstemming av legemiddellister” og andre
tiltak knyttet til legemidler, implementeres.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
101
•
At pasienter får tverrfaglig legemiddelgjennomgang dersom de oppfyller kriterier
for dette.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
102
Innføring av klinisk farmasi som tiltak for økt pasientsikkerhet og reduserte
pasientskader i Helse Nord.
Klinisk farmasi er definert som ”farmasøytisk legemiddelkunnskap anvendt på pasientens
farmakoterapeutiske problemstillinger, basert på klinisk data der farmasøyten har direkte eller
indirekte kontakt med pasienten” Dette betyr at farmasøyten har fokus på pasientens bruk av
legemidler, og at farmasøyten samarbeider i tverrfaglig team med øvrig helsepersonell 1. Klinisk
farmasøyt jobber alltid tverrfaglig, det er alltid lege som stiller diagnose og tar endelig beslutning
om legemiddelbehandling, mens farmasøyt er rådgiver for å sikre best mulig behandling.
Sammendrag:
Tall fra Pasientsikkerhetsprogrammet viser at 15 pst. av uønskede hendelser som førte til
pasientskader i spesialisthelsetjenesten ble forårsaket av legemidler. Å bygge ut klinisk farmasi
og innføre standardiserte legemiddelforløp som kvalitetssikrer legemiddelbehandlingen av
pasienter innlagt i sykehus i Helse Nord er et viktig tiltak for å redusere antall uønskede
hendelser i sykehusene. En forskningsbasert, tverrfaglig og standardisert metode for et slikt
standardisert forløp er beskrevet i Integrated Medicines Managment (IMM-modellen).
Beregninger gjort av modellen viser at ved å investere ca. 300 kroner i klinisk farmasøyttid pr.
pasientforløp medfører en innsparing på ca. 2000 kroner i helseutgifter.
Med utgangspunkt i beregninger gjort i Helse Midt-Norge vil en oppbygging av klinisk
farmasøytiske tjenester tilsvarende ca 35 årsverk kunne bidra til:
1) Kvalitetssikring av videre legemiddelbehandling etter utskrivning i tråd med
Samhandlingsreformens krav til spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt og
kvalitetssikring av overflytting av pasienter mellom omsorgsnivåene.
2) At målsetningene i Legemiddelmeldingen ”Riktig bruk – bedre helse” oppnås, spesielt
målsetningen om god kvalitet ved behandling med legemidler, men vil også kunne bidra
til bedre rammebetingelser mht legemiddeløkonomi i sykehusene (rett bruk og rett
legemiddel).
3) Pasientsikkerhetsprogrammets tiltak ”Samstemming av legemiddellister,” og andre tiltak
knyttet til legemidler, implementeres.
4) At pasienter får tverrfaglig legemiddelgjennomgang dersom de oppfyller kriterier for
dette.
Finansiering av denne oppbyggingen av kliniske tjenester må utredes, men det er en klar
anbefaling fra Sykehusapotek Nord at rammefinansiering fra RHF-et må være en del av
finansieringen i en oppbyggingsfase.
Bakgrunn:
1 av 10 innleggelser ved medisinske avdelinger skyldes legemiddelrelaterte problemer. Feilaktig
bruk av legemidler koster det norske samfunnet 5 milliarder kroner i året i direkte
(sykehusinnleggelse) og indirekte (sykefravær) kostnader og hvert år dør ca 1000 personer i
Norge av feil eller uhensiktsmessig bruk av legemidler.
Tall fra pasientsikkerhetsprogrammet viser at det ved 13 pst. av innleggelsene i
spesialisthelsetjenesten i 2013 inntrådte uønskede hendelser som førte til en pasientskade som
gjorde det nødvendig med tiltak, forlenget sykehusopphold eller førte til alvorlige konsekvenser
1
IS-0426 ”Utredning farmasøytiske tjenester og etterlevelse av legemiddelbehandling.” Helsedirektoratet sept. 2014
103 1
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
for pasienten. 15 pst. av disse pasientskadene var forårsaket av legemidler. Med økt
oppmerksomhet på pasientsikkerhet og mer kunnskap om hvor det svikter på legemiddelområdet
er klinisk farmasi innført ved flere sykehus, som ett av flere tiltak for å sikre riktig
legemiddelbruk.
I 2012 gjorde sykehusapotekforetakene i Norge en felles beslutning om at de kliniske
farmasøytene i sykehus skulle arbeide etter IMMmetoden 2 (Integrated Medicine Managment).
Dette er en forskningsbasert, tverrfaglig og standardisert metode. IMM har som mål å øke
pasientsikkerheten og forbedre kvaliteten på legemiddelbehandlingen, og er en systematisk måte
å jobbe på for å:
– kvalitetssikre pasientens legemiddelliste (legemiddelsamstemming).
– individualisere og optimalisere legemiddelbehandlingen (legemiddelgjennomgang).
– sikre informasjonsoverføring til andre omsorgsnivåer.
– veilede pasienten og sikre at de forstår legemiddelbehandlingen (legemiddelsamtale ved
utskriving). 3
Farmasøyter i Sykehusapotek Nord (SANO) har fått opplæring i IMM-metoden og brukt denne i
klinisk arbeid siden 2012.
I prosjektrapporten fra arbeidet med Regional plan for klinisk farmasi i Helse Midt-Norge 4 ble
det beregnet at det ville kreve ca 50 kliniske farmasøyter i Helse Midt-Norge for å innføre IMMforløpet. Det ble da forutsatt at en gjorde en utvelgelse av hvilke pasienter som skulle få denne
tjenesten (pasienter med dårlig orden i legemiddellistene ved innkomst, redusert kunnskap om
sitt legemiddelbruk og med kompleks medisinering). Denne utvelgelsen forutsetter blant annet
gode rutiner for samstemming av legemiddellister ved innkomst. Videre ble det gjort en analyse
på behov på bakgrunn av antall innleggelser og polikliniske kontakter. Tilsvarende beregning gir
ca 35 årsverk i Helse Nord.
Mulige gevinster ved innføring av klinisk farmasi
Ved å benytte IMM-modellen er det gjort beregninger på at man ved å investere ca. 300 kroner i
klinisk farmasøyttid pr. pasientforløp kan spare ca. 2000 kroner i helseutgifter i sykehus og i
kommunehelsetjenesten samt administrasjonskostnader for retting av feil i legemiddellister etter
utskrivning. 5 Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser i Norge. Men i det følgende beskrives
noen prosjekter/etablerte tjenester i egen region om gevinstene beskrevet for disse:
I Nord-Norge har farmasøyter enten på prosjektbasis eller som mer varig tjeneste arbeidet i
klinikken siden 1990-tallet. Fram til nå er dette blitt finansiert ved at avdelinger selv har betalt
for tjenesten eller via prosjektmidler fra SANO eller andre. Erfaringene fra dette arbeidet har vist
at deltagelse av klinisk farmasøyt i det tverrfaglige team har bidratt til bedre
legemiddelbehandling av pasienten. Videre presenteres noen eksempler:
Klinisk farmasøyt på Intensivseksjonen ved UNN Tromsø jobber med å kvalitetssikre riktig
legemiddelbehandling, optimalisere behandling i forhold til økonomi og være tilgjengelig for
2
vedlegg 1 Beskrivelse av IMM-metoden
Meld. St. 28 (2014-2015) Legemiddelmeldingen Riktig bruk – bedre helse
4
Vedlegg 2 ”Prosjektrapport regional plan klinisk farmasi”
5
C. Scullin et al. ”IMM: can routine implementation improve quality?” Journal of Evaluation i Clinical Practice
(2011) 1-9
IHE – The Swedish institute for health economics “Technical report – Health economic evaluations of the LIMMmodell”(2011)
Health economic evaluation of the Lund Integrated Medicines Management Model (LIMM) in elderly patients
admitted to hospital -- Ghatnekar et al. 3 (1) -- BMJ Open
3
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
104
2
legemiddelrelaterte spørsmål fra personalet 6. Per i dag er det avtale om 2 timer, 5 dager i uka,
avdelingen ønsker å utvide dette til 100 % farmasøytstilling. Ved siden av Alderpsykiatrisk
avdeling på Åsgård, er Intensivavdelingen i Tromsø den avdelingen som har lengst erfaring med
bruk av klinisk farmasøyt fra SANO. I et ettårig prosjekt kartla de både klinisk / faglig effekt og
økonomisk effekt ved bruk av farmasøyt 7:
- Kartlegging av effekt av legemiddelgjennomganger viste at det ble avdekket
legemiddelrelaterte problemer (LRP) hos ca 2/3 av pasientene, 71 % av foreslåtte
endringer fra farmasøyt ble tatt til følge, 16 % til etterretning. De hyppigste endringene
som ble gjort som følge av legemiddelgjennomgangene var reduksjon av dosering,
seponert legemiddel og forskrivning av nytt legemiddel.
- Videre ble det i løpet av studieperioden registrert 308 spørsmål fra leger og sykepleiere,
de hyppigste var knyttet til administrering, utblanding, dosering og generiske bytter.
- Det ble gjort flere tiltak mtp. besparelser i legemiddelutgifter, 3 av disse gav alene en
potensiell besparelse på ca 180 000 kr i løpet av 12 måneder:
Tiltak
12 mnd forbruk
Klorhexidin 5mg/ml
125 ml: 38 kroner byttet til
250ml: 44 kroner
Breiviks blanding
110ml: 462 kroner
275ml: 616 kroner
Tok i bruk 275 ml ved stort forbruk på avdelingen
37 480 kr
Fosfenytoin (Pro-Epanutin®)
500 mg * 10: 4277 kroner byttet til
Fenytoin (Phenhydan®)
250 mg * 5: 332 kroner
Bytte av legemiddel
Totalt
95 738 kr
50 211 kr
183 429 kr
Klinisk farmasøyt som del av det ortogeriatriske team ved HLSH sammen med lege, sykepleier,
fysioterapeut, ergoterapeut og ernæringsfysiolog: Farmasøyt bidrar til optimalisering av
legemiddelbehandlingen, blant annet gjennom sanering eller dosereduksjon av legemidler som
kan bidra til at pasienten får nye fall.
Mulige gevinster:
- Redusert fare for nye fall som følge av uhensiktsmessig legemiddelbehandling
- Implementering av legemiddelgjennomgang som del av ”Fall-pakken” fra
Pasientsikkerhetsprogrammet.
Klinisk farmasøyt som del av i Pasientsentrert helsetjenesteteam: 2-årig fellesprosjekt mellom
UNN Tromsø / Harstad og Tromsø og Harstad kommune, med mål om å styrke helsetjenesten på
tvers av sykehus og kommune. I dette prosjektet deltar farmasøyt i 30 % (Harstad) - 50 %
(Tromsø) stilling i teamet. Det er allerede avdekket så mange legemiddelrelaterte problemer at
man ønsker å utvide farmasøytstillingen til 100 % i Tromsø.
Mulige gevinster:
- Bidrar til måloppnåelse for prosjektet; å hindre unødvendige innleggelser, korte ned
liggetiden og støtte utskriving til kommunehelsetjenesten, dette gir økonomisk gevinst for
både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
6
7
Vedlegg 3 nærmere beskrivelse av farmasøytens oppgaver ved Intensivavdelingen i Tromsø
Publikasjon er under utarbeidelse
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
105
3
-
Mer hensiktsmessig arbeidsflyt og bruk av rett kompetanse på rett sted.
Farmasøyt gjør samstemming av legemiddellistene, og gjør en vurdering av hvilke
pasienter som bør gå videre til legemiddelgjennomgang: Rett kompetanse på rett sted
reduserer arbeidsmengden og bygger opp om oppgavene for øvrige medlemmer i teamet.
Farmasøyter har bidratt i alle piloter, og implementering, av tiltaket Samstemming av
legemiddellister i Pasientsikkerhetsprogrammet gjennom det Helse Nord finansierte prosjektet
SamStem. Parallelt med prosjektet gjennomfører farmasøyter i alle sykehusene i Sykehusapotek
Nord sitt nedslagsfelt en kvalitetsstudie for å forsøke å følge effekten av innføringen av tiltaket.
Med bakgrunn i innsamlede data er det gjennomført en masteroppgave ved Universitetet i
Tromsø 2014/2015. Denne viser at det fortsatt er mange uoverensstemmelser på sykehusenes
medisinlister, og ut fra dette kan det konkluderes med at det fortsatt er viktig å ha fokus på
samstemming 8. Videre viste en masteroppgave gjennomført ved hjertemedisinsk avdeling UNN i
2012/2013 at kliniske farmasøyter brukte kortere tid på å samstemme legemiddellister enn
sykepleiere, og avdekket mer klinisk relevante problemer 9.
I Levanger har en, etter modell fra København og Diakonhjemmet sykehus, valgt å bruke
kliniske farmasøyter i akuttmottaket for å gjøre samstemming av legemiddellister 10.
Mulige gevinster ved bruk av kliniske farmasøyter i arbeidet med å innføre og gjennomføre
samstemming av legemiddellister:
- Effektivisere samstemmingsprosessen
- Kvalitetssikring av tiltaket
- Standardisert opplæring og kontinuerlig fokus
Oppsummering:
Hva kan oppnås ved ytterligere satsning på bruk av kliniske farmasøyter ansatt i Sykehusapotek
Nord som del av ordinær klinisk praksis?
- Innføring av IMM som modell for pasientens legemiddelforløp der kliniske farmasøyter
bidrar til en tverrfaglig og mer individtilpasset legemiddelbehandling. Dette ivaretar også
pasientens videre legemiddelbehandling ved å sikre god overføring av informasjon til
andre behandlingsnivå og pasientens egen forståelse og kunnskap om videre
legemiddelbehandling.
- Kliniske farmasøyter kan bidra til redusert liggetid og reinnleggelser.
- Kliniske farmasøyter kan gi opplæring og undervisning innen legemiddelbehandling og
legemiddelhåndtering. Dette kan bidra til implementering og oppfølging av
behandlingsanbefalinger (for eksempel Antibiotikaveilederen).
- Kliniske farmasøyter kan bidra til mer hensiktsmessig valg av legemiddelformer og
legemidler.
- Kliniske farmasøyter kan bidra til reduksjon av legemiddelutgiftene til den enkelte
avdeling.
Bruk av kliniske farmasøyter i Helse Nord – anbefalinger:
- Det opprettes minimum 35 årsverk i Helse Nord for kliniske farmasøyter.
- Det utarbeides en plan for oppbygging av klinisk farmasi i regionen
- Rammefinansiering av kliniske farmasøyter etter modell fra Helse Midt-Norge vurderes
8
Holstad, B. Fører bruk av en ny prosedyre for legemiddelsamstemming i sykehus til mer nøyaktige
legemiddellister. Masteroppgave. Tromsø: Institutt for farmasi, UiT Norges Arktiske Universitet, 2015
9
Aag T, Garcia B H, Viktil K V. Should nurses or clinical pharmacists perform medication reconciliation? A
randomized controlled trial. European Journal of Clinical Pharmacology. 2014: 1325-1332
10
Samstemmer for bedre pasientsikkerhet - Diakonhjemmet
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
106
4
-
–
IMM-metoden innføres som standard for å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen til
pasienter på sykehus i Helse Nord.
Som en oppstart anbefales følgende prioritering for hvor årsverk plasseres:
o For å styrke den tverrfaglige tilnærmingen til den geriatriske pasient anbefales det
at det i Tromsø, Bodø og Helgeland opprettes minimum 1 stilling for klinisk
farmasøyt tilknyttet hver av de geriatriske og alderspsykiatriske sengepostene,
samt 50 % stilling for klinisk farmasøyt tilknyttet de geriatriske poliklinikker.
Ved de øvrige sykehusene anbefales det minimum 50 % stilling ved tilsvarende
avdelinger/poster. (Dette er også spilt inn til ny geriatriplan).
o Det anbefales videre at det vurderes å opprette stillinger for kliniske farmasøyter
tilknyttet akuttmottak, blant annet for å sikre samstemming av legemiddellister
ved innkomst.
o Klinisk farmasøyt inngår i tverrfaglige team med fokus på bedre samhandling
med kommunehelsetjenesten, som for eksempel i ”Pasientsentrert helsetjeneste”
team etter modell fra UNN.
o Utover dette må det lages en plan for hvordan farmasøytressursene skal fordeles
For å sikre utviklingen av et robust fagmiljø anbefales det at de kliniske farmasøytene
tilknyttes SANO.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
107
5
Vedlegg 1
Viser elementene i modellen. Klinisk farmasøyt gjør oppgavene i røde ”pilbokser”
IMM i Helse Midt-Norge
Hjemme
eller
Innskrivning
KHT*
Sykehusopphold Legemiddelcoaching**
Utskrivning
Hjemme
eller
KHT
Legemiddelgjennomgang
Legemiddelsamstemning med
legemiddelintervju** og aktuell
legemiddelliste
* Kommunehelsetjenesten
** Patienter som kan håndtere legemidlene sine selv
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
Pasientorientering med
legemiddelhistorikk,
medisinkort, informasjon og
utlevering av legemidler
Etter Kristine Lundereng 2010
Sykehusapoteket Midt-Norge
108
6
Vedlegg 2
Dobbelklikk for å få opp rapporten.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
109
7
Vedlegg 3
Beskrivelse av klinisk farmasi ved Intensivavdelingen i Tromsø. I dag gjøres ikke legemiddelgjennomgang på alle pasientene pga. begrenset kapasitet. Det er
et ønske fra avdelingen å utvide tjenesten til 100 % farmasøytstilling.
3 timer daglig, 5 dager i uken
Gjennomgang av journal
og lab-prøver (i DIPS)
Legemiddelgjennomgang
Gjennomgang
legemiddelkurver
Flerfaglig møte
Dokumentasjon
Kartlegge legemiddelbehov
utover basislager
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
110
8
Sykehusapotek Nord: Mål og strategier 2015 - 2020
Formål og hovedoppgave
Sykehusapotek Nord HF skal sikre sykehusene i Nord-Norge legemiddelforsyning av høy kvalitet og til
lavest mulig pris og kvalitetssikre legemiddelbruken gjennom farmasøytisk kompetanse, produksjonsog forsyningsberedskap, samt bidra til at pasientens legemiddelterapi ved utskriving opprettholdes
uten avbrudd, uansett behandlingsnivå.
Dette utføres ved å være en sikker leverandør av alle apotekvarer som helseforetakene bestiller,
drive publikumsapotekutsalg med reseptekspedisjon og selvvalg, produsere alle legemidler som må
lages og pakkes til den enkelte pasient, gi rådgivning til helsepersonell og pasienter om riktig bruk og
håndtering av legemidler, utøve og ta i bruk forskning, samt samordne og kvalitetssikre
sykehusapotektjenestene i hele Helse Nord.
Visjon og verdigrunnlag
Vår visjon er vårt verdigrunnlag, vårt verdigrunnlag er vår visjon:
Kunnskap gir kvalitet - Trygg legemiddelhåndtering skal være en integrert del av pasientforløpet.
Kvalitet, trygghet og respekt er nedfelt som de tre nasjonale kjerneverdiene for
spesialisthelsetjenesten. Sykehusapotek Nord skal bidra til en spesialisthelsetjeneste i Nord-Norge
som ivaretar kjerneverdiene. Gjennom visjonen fører sykehusapotekets kunnskap og kompetanse til
kvalitet i legemiddelbehandlingen i spesialist – og primærhelsetjenesten.
Mål og innsatsområder
• Bedre pasientsikkerhet gjennom trygg og forsvarlig legemiddelbruk
Målet skal sikre at det iverksettes tiltak som bidrar til økt pasientsikkerhet gjennom bedre
legemiddelbruk i hele pasientforløpet.
God sykehusøkonomi gjennom sikker, faglig og økonomisk rasjonell
legemiddelforsyning
Målet skal sikre at det iverksettes tiltak som bidrar til at sykehusenes kostnader forbundet med
legemiddelanskaffelse, -distribusjon, -produksjon og -bruk i forhold til kvalitet skal være lavest mulig.
•
• God samhandling
Målet om god samhandling internt, med helseforetakene og mellom spesialist- og
primærhelsetjenesten sikrer at trygg legemiddelhåndtering inngår i helhetlige behandlingskjeder for
pasientene i Helse Nord.
Følgende fire innsatsområder skal bidra til å nå målene, heve kvaliteten på sykehusene
legemiddelbruk, redusere risikoen for feil i pasientbehandlingen, og videreutvikle en
organisasjonskultur basert på kompetanse og stolthet:
1. Pasientens helsetjeneste
Sykehusapotek Nord skal være en del av det tverrfaglige samarbeidet i hele pasientforløpet.
Pasienten skal settes i sentrum og kvaliteten skal heves. Vi skal gjøre legemiddelbehandlingen for
pasienten bedre ved å:
Side 1 av 3
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
111
•
•
•
•
•
•
Sykehusapotek Nord: Mål og strategier 2015 - 2020
Sørge for at farmasøytisk kompetanse brukes i større grad for å bedre legemiddelbehandlingen
for den enkelte pasient ved å levere mer klinisk farmasi og rådgivningstjenester til pasienter i
sykehus og kommuner.
Sikre samstemte legemiddellister og riktig legemiddelbruk ved overføring mellom
behandlingsnivåene
Ivareta legemiddelberedskap for å sikre tilgangen til legemidler
Veiledning, praktisk informasjon og opplæring i riktig bruk av legemidler
Ta brukerne med i planprosesser, evaluering og utvikling av tjenester.
Brukermedvirkning gjennom kunnskapsformidling og informasjon tilpasset den enkelte
2. Forskning og kompetanseutvikling
Sykehusapotek Nord HF skal gjennom å ha kunnskap, bruke kunnskap og dele kunnskap, være det
fremste kompetansesenter innen sykehusfarmasi i Helse Nord, og ivareta en sentral plass i faglige
nettverk i landsdelen. Vi skal gi muligheter for kompetanseutvikling for alle ansatte ved å:
•
•
•
•
•
Sikre riktig kompetanse på rett sted
Være en aktiv bidragsyter og rådgiver i tverrfaglige team
Planlegge videreutvikling av ansattes kompetanse til beste for helseforetak og pasienter
Sikre at ansatte har forståelse for teknologisk utvikling og kan utnytte elektroniske verktøy
Utøve og ta i bruk forskning for å fremme økt kvalitet, innovasjon og framtidstenkning
3. Infrastruktur og teknologi
Sykehusapotek Nord skal holde til i moderne, forsvarlige lokaler og være et foretak som effektivt
bruker og tilbyr teknologiske løsninger. Vi skal nyttiggjøre kostnadseffektive og brukervennlige
teknologiske løsninger ved å:
•
•
•
Effektivisere driften av alle arbeidsprosesser gjennom automatisering og bruk av elektroniske
verktøy.
Være medvirker og rådgiver i utviklingen av elektronisk forskrivningssystemer, herunder ekurve og e-system for bestilling og produksjon av infusjoner
Følge med den teknologiske utviklingen og tilpasse teknologiske løsninger
4. Organisasjonsutvikling
Sykehusapotek Nord skal være en attraktiv arbeidsplass med høy faglig profil som medarbeiderne er
stolte av. Vi skal sikre optimal utnyttelse av organisasjonens ressurser ved å:
•
•
•
•
•
•
•
Være riktig organisert i forhold til interne behov og omgivelser i endring
Videreutvikle en samlet kultur for endring, forbedringsarbeid og gjennomføringskraft.
Skape et godt arbeidsmiljø for å fremme samarbeid, åpenhet og sosialt samhold.
Sikre god ledelse gjennom målrettede lederutviklingstiltak.
Være tydelig på forventning og oppfølging
Sikre motivasjon, lagånd, tillit og trygghet, og måle medarbeidertilfredshet regelmessig
Ha et driftsresultat som sikrer fremtidig investeringer og faglige aktiviteter.
Prioriterte mål
I strategiperioden skal Sykehusapotek Nord ha særlig oppmerksomhet mot følgende konkrete mål:
Side 2 av 3
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
112
Sykehusapotek Nord: Mål og strategier 2015 - 2020
1. Attraktive og lønnsomme apotekutsalg med et produktutvalg tilpasset sykehusets og
sykehusapotekets brukere.
2. Innføre elektronisk løsning for bestilling og utarbeidelse av dokumentasjon knyttet til produksjon
av legemidler, og ta i bruk nye lokaler med tidsriktig standard for forsvarlig produksjon og
sykehusapotekdrift.
3. Ta i bruk IMM-metoden (integrated medicines management) som standard for å kvalitetssikre
legemiddelbehandlingen.
4. Kvalitetssikre og effektivisere legemiddelforsyningen ved å ta i bruk elektroniske, automatiserte
løsninger for bestilling og lagerhold av legemidler og andre apotekvarer, samt øke antall
apotekstyrte legemiddellagre.
Side 3 av 3
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
113
Forsknings- og utviklingsstrategi 2015-2018
Styresak nr:
Møtedato:
Saksbehandler:
Vedlegg:
40 – 2015
23. september 2015
Fagsjef Margaret A. Antonsen / direktør Espen Mælen Hauge
Forsknings- og utviklingsstrategi 2015-2018
Kort saksresyme
Sykehusapotek Nords forskningsstrategi utløp pr. 31.12.2014 og det har siden dette vært
utført et omfattende arbeid med å utforme forslag til en ny forsknings- og
utviklingsstrategi. Direktøren har gjennom forskningsutvalget utarbeidet en ny
forskningsstrategi med følgende visjon: Forsknings- og utviklingsarbeid i
Sykehusapotek Nord HF skal fremme rasjonell og trygg legemiddelbruk på individ- og
samfunnsnivå. Farmasøytisk forskning skal styrkes lokalt, regionalt og nasjonalt.
Følgende hovedmålsettinger skal oppnås i strategiperioden:
• Bidra til at tjenester fra Sykehusapotek Nord er forskningsbasert og i henhold til
kunnskapsbasert praksis
• Øke forsknings- og utviklingsaktiviteten i foretaket
• Videreutvikle forskningskulturen i foretaket
• Ivareta foretakets kjerneverdier kvalitet, trygghet og respekt
Direktørens innstilling til vedtak
Styret for Sykehusapotek Nord HF vedtar forelagt Forsknings- og utviklingsstrategi
2015-2018.
Espen Mælen Hauge
direktør
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
114
Saksfremlegg
Strategiarbeidet (prosess)
Sykehusapotek Nords forskningsstrategi utløp pr. 31.12.2014 og det har siden dette vært
utført et omfattende arbeid med å utforme forslag til en ny forsknings- og
utviklingsstrategi.
Foretakets forskningsutvalg (FU) har på vegne av direktøren stått for det praktiske
arbeidet. I tillegg til FUs egne vurderinger har utvalget fått innspill gjennom diskusjoner
i lederteamet og i styret (sak 3-2015), samt en intern og en ekstern høringsrunde.
På bakgrunn av disse innspillene har Direktøren gjennom forskningsutvalget, utarbeidet
en ny forskningsstrategi som legges frem for styret til beslutning.
Visjon
Følgende visjon foreslås for vår aktivitet innenfor forskning og utvikling:
Forsknings- og utviklingsarbeid i Sykehusapotek Nord HF skal fremme rasjonell og
trygg legemiddelbruk på individ- og samfunnsnivå. Farmasøytisk forskning skal styrkes
lokalt, regionalt og nasjonalt.
Visjonen er valgt ut fra en tanke om at den innebærer forskning på alle våre
virksomhetsområder og viser foretakets rolle både ved hver enkel lokasjon, men også
som en regional og nasjonal aktør. Endringene fra forrige strategiperiode er små, men
har betydning. Begrepet ”trygg legemiddelbruk” er tatt inn for å styrke fokuset på
pasientsikkerhet. Videre skal vi arbeide for at forskningen som gjøres i foretaket skal ha
god kvalitet og bidra til en styrking av forskningsområdet på alle nivå. Dette gjenspeiles
i hovedmålsetningene i strategien.
Mål og innsatsområder
Strategidokumentet er i sin form en kortere versjon enn den forrige og vil på denne
måten fremheve og fokusere på hvilke satsningsområder foretaket bør ha i perioden og
tiltak for å oppnå foreslåtte mål og delmål.
Sykehusapotek Nord har gjennom forrige strategiperiode utviklet seg betydelig på
forskningsområdet. Fra minimal forskningsaktivitet er vi nå i ferd med å etablere oss
som en viktig aktør innenfor helseregionens forskningsbaserte kompetanseutvikling.
Gjennom samarbeid med fagmiljøer på Universitetet i Tromsø og de øvrige
sykehusapotekforetakene har vi forskningsfokus.
Direktøren mener at vi bør fortsette utviklingen av dette samarbeidet og videreutvikle
foretakets forskningskultur. Sykehusapotek Nord skal også i kommende periode vie
særlig oppmerksomhet på implementering av forskningsresultatene. Disse to
refleksjonene gjenspeiles i følgende hovedmålsettinger for forskningsstrategien:
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
115
•
•
•
•
Bidra til at tjenester fra Sykehusapotek Nord er forskningsbaserte og i henhold til
kunnskapsbasert praksis
Øke forsknings- og utviklingsaktiviteten i foretaket
Videreutvikle forskningskulturen i foretaket
Ivareta foretakets kjerneverdier kvalitet, trygghet og respekt
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
116
FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSTRATEGI
2015-2018
1
Innledning
Sykehusapotek Nord HF (SANO) er en ung forskningsinstitusjon som er i ferd med å
etablere en forskningskultur. Vår første forsknings- og utviklingsstrategi med
gyldighetsperiode 2011-2014 beskriver bakgrunn og organisering av forskning i foretaket.
Sykehusapotek Nord sin overordnede visjon for forskning og utvikling:
Forsknings- og utviklingsarbeid i Sykehusapotek Nord HF skal fremme rasjonell og
trygg legemiddelbruk på individ- og samfunnsnivå. Farmasøytisk forskning skal
styrkes lokalt, regionalt og nasjonalt.
Forskningsstrategiens formål
Forskningsstrategien er et førende dokument som utpeker satsningsområder for forskning i
SANO i perioden 2015-2018. Strategien danner grunnlag for planlegging og organisering av
forskning på et overordnet nivå, og for evaluering av forskningsinnsatsen i foretaket.
2
Hovedmålsettinger i strategiperioden
Hovedmålsetningene for den foreliggende forskningsstrategien er følgende:
• Bidra til at tjenester fra SANO er forskningsbasert og i henhold til kunnskapsbasert
praksis
• Øke forsknings- og utviklingsaktiviteten i foretaket
• Videreutvikle forskningskulturen i foretaket
• Ivareta foretakets kjerneverdier kvalitet, trygghet og respekt
3
Relevant forskning og utvikling i SANO
Forskning og utvikling i SANO skal gjennomføres i samsvar med Helse Nords
oppdragsdokument og forskningsstrategi. I strategiperioden prioriteres prosjekter innenfor
følgende områder:
• Prosjekter som bidrar til innføring av arbeidsmodellen integrated medicines management
(IMM), herunder sikring av legemiddelbehandling ved bytte av omsorgsnivå
• Prosjekter med innovasjonspotensial innenfor SANOs tjenesteområder
• Prosjekter knyttet til Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker på legemiddelområdet
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
117
4
1
Delmål og tiltak
Beskrivelse
Tiltak
Måleparameter
Øke ressurser
til forskning og
utvikling
•
Bevilgninger til
forskning i
kroner
•
•
•
•
•
2
3
Stimulere
forskningskultur
Økt formidling,
inkludert
publisering
4
Opprette egen
internettside
for forskning
og utvikling
5
Tilby masterprosjekter
6
Økt brukermedvirkning
Ressurser til forskning synliggjøres i budsjett og regnskap,
og avsatte ressurser til forskning skal minst følge utviklingen
i totalbudsjettet til foretaket (på 2015 nivå)
Utarbeide og gjøre kjent retningslinjer for frigivelse av tid til
forskning
Foretaket skal til enhver tid har ansatte med
forskningskompetanse
Tilrettelegge for kompetanseheving innen forskning og
forskningsledelse
Handlingsplaner på alle nivå skal tilrettelegge for forskning
og utvikling
Søke jevnlig om eksterne midler til finansiering av forskning
Antall ansatte
med
forskningskompetanse
Antall
søknader
•
Lage egen møteplass for de som arbeider med
forskningsprosjekter
• Avholde forskningsseminar
• Ha ”mulige forskningsprosjekter” som fast punkt på
avdelingsmøter
• Inkludere forskning og forskningsformidling på foretaksmøter
• Større endringer innen farmasifaglige tjenester skal
formuleres som prosjekter hvor forskningsmetodologi
anvendes
• Etablere og/eller delta i forskningsnettverk, f. eks delta i
felles forskningsprosjekter, spesielt med Universitetet i
Tromsø, UNN og andre helseforetak og evt andre universitet
og høgskoler
• Alle prosjekter skal ved oppstart ha en plan for publisering
og/eller formidling av resultater
• Veileder (intern eller ekstern person med
forskningskompetanse) bør tidlig tilknyttes prosjektet for å
bidra til planlegging og publiserbarhet
• Prosjekter som kan publiseres i fagfellevurderte tidsskrift skal
prioriteres
• Prosjekter som bidrar til forbedret praksis, men hvor
resultatene av ulike grunner ikke kan formidlers, skal også
prioriteres
• Prosjektresultater skal presenteres for foretaket og i andre
fora, for eksempel som foredrag/poster
• For alle prosjekter skal det innen 6 måneder etter
prosjektavslutning foreligge en sluttrapport som kan
distribueres i foretaket
• Aksepterte publikasjoner markeres/feires
Etablering av offentlig tilgjengelig nettside for forskning og
utvikling
o Nettsiden skal inneholde kort beskrivelse av tidligere og
pågående prosjekter i foretaket, lenke til publiserte artikler og
sluttrapporter fra prosjekter som ikke er egnet for publisering
o Lenke til gjeldende retningslinjer og lovverk
o Lenke til nettsider med ressurser for forskere,
f eks innen etikk og brukermedvirkning
• Tilby minimum ett studentprosjekt årlig
• Tilstrebe publisering i fagfellevurderte tidsskrift
•
Medvirkning av brukere ved utvikling og gjennomføring av
prosjekter
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
2
Antall og
omfang av
forskningssaminar
Antall
prosjektideer
meldt til FU
Antall
publikasjoner
Antall
prosjekter med
sluttrapport
Antall
prosjekter
Antall
publikasjoner
Andel
prosjekter med
brukermedvirkning
118
Møteplan 2016
Styresak nr:
Møtedato:
Saksbehandler:
41 – 2014
23. september 2015
Direktør Espen Mælen Hauge
Møteplanen for styret i Sykehusapotek Nord HF settes opp i henhold til frister fra Helse
Nord RHF og i forhold til styreseminarer i regi av Helse Nord RHF, jfr RHF-styrets sak
57-2015 Møteplan 2016, med følgende vedtak:
1. Møteplan for 2016 godkjennes som følger:
• 3. februar 2016: Bodø (oppdragsdokument
2016 til helseforetakene) – foretaksmøter med
HF-ene avholdes i etterkant
• 24. februar 2016: Tromsø
• 30. mars 2016: Bodø (årsregnskap og styrets
beretning) – foretaksmøter med HF-ene for
behandling av årsregnskap 2015 m. m. avholdes i
månedsskifte mars/april 2016
• 27. april 2016: Tromsø
• 25. mai 2016: Bodø
• 15. juni 2016: Bodø
• 31. august 2016: Tromsø
• 28. september 2016: Bodø
• 26. oktober 2016: Tromsø
• 23. november 2016: Tromsø
• 14. desember 2016: Bodø
Andre arrangement:
• 25. - 26. mai 2016: Bodø – styreseminar med HF-ene
• 26. - 27. oktober 2016: Tromsø – styreseminar med HF-ene
2. Helseforetakene bes om å planlegge sine styremøter ut fra vedtatt møteplan, jf. punkt 1 i vedtaket. I
tillegg bes helseforetakene om å ta hensyn til følgende datoer for styrebehandling i helseforetakene:
• innen 29. mars 2016: Årsregnskap og årlig melding for 2015
• innen 3. juni 2016: Tertialrapport nr. 1-2016
• innen 6. oktober 2016: Tertialrapport nr. 2-2016
Direktørens innstilling til vedtak
Styret for Sykehusapotek Nord HF vedtar møteplan for 2016 som følger:
• 4. feb. 2016
Tromsø
• 15. mars 2016
Mo i Rana
• 25. mai 2016
Bodø
• 25. - 26. mai 2016: Bodø – regionalt styreseminar med HF-ene
• 14.- 15. sep. 2016
Trondheim (inkl. styreseminar)
• 26. okt. 2016
Tromsø
• 26. - 27. oktober 2016: Tromsø – regionalt styreseminar med HF-ene
• 1. des. 2016
Bodø
Espen Mælen Hauge
direktør
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
119
Evaluering av direktør og fastsetting av lønn
Styresak nr:
Møtedato:
Saksbehandler:
42 – 2015
23. september 2015
Styreleder Anne Helen Hansen
Saken behandles unntatt offentlighet, jf. Offl § 23, 1. ledd
Styreleder Anne Helen Hansen vil redegjøre for saken under styremøtet.
Anne Helen Hansen
styreleder
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
120
Stillingsinstruks direktør
Utarbeidet av: Helge K. Pettersen
Utarbeidet dato: 26.04.2010
Godkjent av: Espen Hauge
Dokumentnummer: FB0575
Gyldig for: Sykehusapotek Nord HF
Versjon: 1
Direktøren
• forestår den daglige ledelsen av foretaket og skal følge de retningslinjer og pålegg som
styret har gitt
• gjennom sin daglige ledelse av foretaket har direktøren gjennomføringsansvaret for at
virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, lovgivning, vedtekter,
årsbudsjett, foretaksmøtets avgjørelser, instrukser og andre retningslinjer.
• har myndighet og delegasjonsmyndighet som daglig leder for foretaket
• delegerer ansvar for daglig drift av apotekene i Bodø, Harstad og Tromsø til hver
apoteker.
Forhold til styret
• Direktøren rapporterer til styret for foretaket
• Direktøren har innstillende myndighet og møte- og talerett i foretakets styre
• Direktøren er hovedansvarlig for iverksetting og oppfølging av vedtak fattet i styret
eller av eier
Andre hovedoppgaver
Direktøren har som administrativ leder for foretaket følgende oppgaver:
• Overordnet ledelse av foretakets samlede virksomhet
• Hovedansvaret for at foretakets totale drift og utbygging skjer på den mest rasjonelle
og økonomiske måte i samsvar med foretakets målsetting, budsjetter og retningslinjer
trukket opp av foretakets styre og eier.
• Hovedansvarlig for foretakets plan-, utviklings- og budsjettarbeid
• Hovedansvarlig for at vedtak er i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter
og reglement.
• Overordnet personalansvar
• Plikt til å sørge for at foretakets ledelse er orientert om den faglige farmasøytiske
utvikling, slik at apotekene til enhver tid blir faglig og tidsmessig drevet.
Spesielt om samarbeidsforhold
• Det er direktørens ansvar å sørge for godt samarbeid både internt og eksternt.
• Direktøren skal i utøvelsen av sitt arbeid bidra til å utvikle et godt og stimulerende
arbeidsmiljø.
• Direktøren skal holde styrets leder, foretakes ledere og øvrige medarbeidere,
direktørene ved sykehusforetakene og andre det har betydning for, informert om
forhold som gjelder foretakets virksomhet.
• Hovedansvarlig for samarbeidet med de andre sykehusapotekene, de andre foretakene
i Helse Nord og kommunehelsetjenesten, herunder å sørge for at avtaler som regulerer
samarbeidet til enhver tid er à jour.
Tilsetting
Dette er kun en papirkopi. Gyldig versjon av dokumentet
finnes i det elektroniske kvalitetssystemet .
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
Side 1 av2
121
Stillingsinstruks direktør
•
Versjon: 1
Direktør tilsettes av foretakets styre.
Dette er kun en papirkopi. Gyldig versjon av dokumentet
finnes i det elektroniske kvalitetssystemet.
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
Side 2 av2
122
Saker til informasjon
Styresak nr.:
Møtedato:
Saksbehandler:
Vedlegg:
43 – 2015
23. september 2015
Direktør Espen Mælen Hauge
Utkast til referat fra brukerutvalgsmøte 18. mars 2015
Saker til informasjon:
Fra direktør:
1.
2.
3.
4.
5.
Oppfølgingsrevisjon miljø
Lagerautomatprosjektet
Legemidler utgått på dato
Plan for kompetanseutvikling
Nye apoteklokaler i Bodø
Direktørens innstilling til vedtak
Styret for Sykehusapotek Nord HF tar informasjonssakene til orientering.
Espen Mælen Hauge
direktør
Styremøte Sykehusapotek Nord HF
23. september 2015
123