Rapport - Statens vegvesen
Rapport Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Forord Reisevaneundersøkelsen 2013/14 (RVU 2013/14) ble gjennomført fra august 2013 til september 2014. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Resultatene gir informasjon om alle typer reiser for befolkningen i hele landet og brukes av transportmyndighetene til en lang rekke planleggingsformål. Hoveddelen av RVU 2013/14 er finansiert av Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Statens vegvesen Region sør, Buskerud fylkeskommune, kommunene Ringerike og Hole, Buskerudby-samarbeidet, Vestfold fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune har vært med på å bestille og finansiere tilleggsutvalg for kommunene som inngår i byregionene i Region sør: Buskerudbyen, Ringeriksregionen, Vestfoldbyen, Grenland, Arendalsregionen og Kristiansandsregionen. I denne rapporten presenteres resultater fra tilleggsutvalget i Buskerudbyen. I tillegg til denne rapporten er det laget tilsvarende rapporter for hver av de andre byregionene i Region sør, samt en egen rapport med resultater for hele Region sør, med hensikt å sammenligne de seks byområdene som inngår i regionen. Rapportene er bestilt og finansiert av Samfunnsseksjonen i Statens vegvesen Region sør. Maria Broomé Rustad og Kristina Ellwood har vært kontaktpersoner hos Statens vegvesen Region sør, og Runar Stustad har vært kontaktperson hos Buskerud fylkeskommune. Fra Urbanet Analyse har Ingunn Ellis vært prosjektleder. Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson har vært prosjektmedarbeidere. Gunnar Berglund i Asplan Viak har laget alle kart. Katrine Kjørstad har vært kvalitetssikrer. Oslo, 11. august 2015 Katrine Kjørstad Bård Norheim Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Innhold Sammendrag ........................................................................................................................ i Tilgang til transportressurser ................................................................................................................ i Reiseomfang og transportmiddelbruk ................................................................................................. ii Reiseformål ......................................................................................................................................... iii 1 Innledning .................................................................................................................... 1 1.1 1.2 1.3 1.4 2 Gjennomføring og metode ............................................................................................ 5 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 3 Utvalg........................................................................................................................................... 5 Intervjuopplegg ........................................................................................................................... 5 Svarprosent ................................................................................................................................. 6 Frafall og vekting ......................................................................................................................... 6 Stedfesting ................................................................................................................................... 6 Feilmarginer................................................................................................................................. 7 Bivariate vs. isolerte sammenhenger .......................................................................................... 8 Tilgang til transportressurser ........................................................................................ 9 3.1 3.2 3.3 3.4 4 Bakgrunn for og formål med denne rapporten ........................................................................... 1 Temaer som inngår i RVU-undersøkelsen ................................................................................... 2 Hva er en reise? ........................................................................................................................... 2 Geografisk avgrensning ............................................................................................................... 3 Førerkort og tilgang til bil ............................................................................................................ 9 Parkeringsforhold ved bolig og arbeidssted .............................................................................. 15 Tilgang til kollektivtransport ...................................................................................................... 19 Tilgang til sykkel og MC/moped ................................................................................................ 27 Reiseomfang og reisemønster ..................................................................................... 29 4.1 Reiseomfang og reiselengde på daglige reiser .......................................................................... 29 4.2 Når foregår reisene? .................................................................................................................. 33 4.3 Hvor går reisene? ...................................................................................................................... 34 5 Transportmiddelbruk.................................................................................................. 39 5.1 5.2 5.3 5.4 6 Transportmiddelfordeling ......................................................................................................... 39 Reiselengde og tidsbruk ............................................................................................................ 43 Reisetidspunkt fordelt etter transportmiddel ........................................................................... 50 Transportmiddelfordeling etter målpunkt for reisen ................................................................ 52 Reiseformål og transportmiddelbruk........................................................................... 53 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8 Oversikt over reiseformål .......................................................................................................... 53 Arbeidsreiser ............................................................................................................................. 56 Skolereiser ................................................................................................................................. 58 Tjenestereiser ............................................................................................................................ 60 Handle- og servicereiser ............................................................................................................ 62 Følge- og omsorgsreiser ............................................................................................................ 64 Besøksreiser............................................................................................................................... 66 Øvrige fritidsreiser ..................................................................................................................... 68 Referanseliste ................................................................................................................... 71 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Sammendrag Reisevaneundersøkelsen 2013/14 (RVU 2013/14) ble gjennomført fra august 2013 til september 2014, og er den syvende i rekken. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Resultatene gir informasjon om alle typer reiser for befolkningen i hele landet og brukes av transportmyndighetene til en lang rekke planleggingsformål. Som i 2009 og 2005 er det trukket et omfattende tilleggsutvalg fra byregionene i Region sør, noe som gir grunnlag for å kartlegge reisevaner på et lavere geografisk nivå. I denne rapporten beskrives reisevaner og tilgangen til transportressurser til befolkningen i Buskerudbyen, dvs. kommunene Drammen, Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Lier. Tilgang til transportressurser Befolkningens tilgang til bil har økt Fra 2009 til 2013/14 har både andelen av befolkningen som har førerkort for bil og andelen som bor i en husstand med tilgang til minst én bil økt. I 2013/14 har 92 % av den voksne befolkningen i Buskerudbyen førerkort for bil, mot 85 % i 2009. 92 % av befolkningen i Buskerudbyen bor i en husholdning med tilgang til minst én bil. Hver husholdning har tilgang til 1,5 biler i snitt. Andelen med førerkort og tilgang til bil er lavere i sentrumsnære områder enn i områder utenfor sentrum. For eksempel bor 16 % av befolkningen i Drammen sentrum i en husholdning uten tilgang til bil, mot 2 % på Konnerud. Flertallet har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver 80 % av de yrkesaktive i Buskerudbyen har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver. Hvor arbeidsplassen er lokalisert har stor betydning for om man har gratis tilgang til parkering eller ikke. Om lag halvparten av de som har arbeidsplass i Drammen sentrum har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver, mot 91 % i Øvre Eiker. Liten endring i befolkningens tilgang til kollektivtransport Tilgang til kollektivtransport er en funksjon av avstand til holdeplass og avgangsfrekvens. 65 % av befolkningen i Buskerudbyen bor innenfor 500 meter fra en holdeplass for kollektivtransport. 25 % har et kollektivtilbud som går minst fire ganger i timen. Befolkningens tilgang til kollektivtransport er en bedre i Drammen sentrum, Drammen Nord og på Konnerud enn andre steder i Buskerudbyen. Urbanet Analyse rapport 58/2015 i Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Reiseomfang og transportmiddelbruk Vi reiser lenger per dag enn tidligere En gjennomsnittsreise i Buskerudbyen er 13,7 kilometer lang og varer i 24 minutter. Dette er en økning i både reiselengde og –tid fra tidligere år. I 2005 var gjennomsnittsreisen på 10,6 kilometer og varte i 21 minutter, og i 2009 var gjennomsnittsreisen på 12,1 kilometer og varte i 23 minutter. Samtidig som gjennomsnittlig reiselengde har økt, har også gjennomsnittlig antall reiser per person økt noe, fra 3,1 i 2009 til 3,2 i 2013/14. Fordi både antall reiser og gjennomsnittlig reiselengde øker, reiser hver person lenger per dag i 2013/14 enn tidligere. Hver person i Buskerudbyen reiser til sammen 46 kilometer per dag i snitt, en økning på hele 10 kilometer fra 2009. Høyere bilførerandel i 2013/14 enn i 2009 Fra 2009 til 2013/14 økte bilførerandelen fra 52 % til 60 %, mens bilpassasjerandelen gikk ned fra 13 % til 9 %. Til sammen utgjør bilreisene 69 % av alle de daglige reisene i 2013/14, mot 65 % i 2009. 19 % av reisene til befolkningen i Buskerudbyen er gangturer, 4 % er sykkelturer og 8 % er kollektivreiser. Lavere bilandel i sentrumsområder enn i resten av kommunen Bilandelen blant bosatte i Drammen sentrum og Kongsberg sentrum er lavere enn blant bosatte i resten av kommunen. Bosatte i Drammen sentrum har en bilførerandel på 45 %, mot en bilførerandel på 67 % blant bosatte på Konnerud. Bosatte i Kongsberg sentrum har en bilførerandel på 53 %, mot 65 % blant bosatte på Kongsberg utenfor sentrum. 1/3 av reisene til de bosatte i Drammen sentrum er gangturer, 4 % er sykkelturer og 10 % er kollektivreiser. Bosatte i Kongsberg sentrum har en sykkelandel på 11 %, en gangandel på 22 % og en kollektivandel på 5 %. Bilreiser utgjør 80 % av transportarbeidet Selv om gangturene er mange, er de også korte. Gangturer utgjør derfor kun 3 % av det daglige transportarbeidet målt i antall kilometer. Kollektivreisene er relativt lange i Buskerudbyen, og selv om kollektivandelen av antall reiser er relativt lav (8 %), utgjør kollektivreisene 12 % av det daglige transportarbeidet. Bilførerreiser utgjør 71 % av transportarbeidet, og bilpassasjerreiser utgjør 10 %. ii Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Kommuner Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 19 21 19 Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 23 24 21 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 20 24 Øvre Eiker 20013/14 Øvre Eiker 2009 8 4 3 7 4 3 4 8 17 18 14 2 6 4 6 2 6 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 15 17 15 1 7 4 8 4 9 20 21 16 Drammen Konnerud 2013/14 Drammen Konnerud 2009 Drammen Konnerud 2005 2 4 4 3 6 5 15 3 24 21 Kongsberg sentrum 2013/14 Kongsberg sentrum 2009 22 26 Kongsberg utenfor sentrum 2013/14 Kongsberg utenfor sentrum 2009 15 19 0 10 1 16 1 8 2 10 1 63 59 64 10 1 12 1 12 2 5 9 11 14 45 43 15 53 50 17 57 11 11 53 38 6 5 2 5 3 17 65 57 40 8 1 2 9 0 8 0 7 2 2 10 0 9 1 12 16 60 0 7 2 11 2 13 1 62 48 56 5 12 2 12 67 54 51 11 20 14 50 11 8 1 10 8 8 10 12 2 1 58 44 72 63 14 2 9 18 3 12 23 4 8 Drammen sør 2013/14 Drammen sør 2009 Drammen sør 2005 8 1 13 2 11 1 67 55 62 33 30 26 Drammen nord 2013/14 Drammen nord 2009 Drammen nord 2005 54 48 53 10 10 10 4 10 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 Nedre Eiker 2005 9 1 13 2 11 1 60 52 59 8 12 3 4 17 4 5 Drammen sentrum 2013/14 Drammen sentrum 2009 Drammen sentrum 2005 Kommuner delt inn i soner 4 80 1 1 100 Prosent Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur S1: Transportmiddelfordeling på daglige reiser, prosent. RVU 2005-2013/14 Reiseformål 1 av 3 reiser er en handle-/servicereise Handle- og servicereiser utgjør den største andelen av de daglige reisene, med 27 %. 24 % av reisene er arbeidsreiser, 10 % er besøksreiser, 10 % er følge- og omsorgsreiser og 19 % av reisene er øvrige fritidsreiser. 8 av 10 følge- og omsorgsreiser foregår med bil 84 % av alle følge- og omsorgsreisene i Buskerudbyen er bilførerreiser. Et stort flertall av arbeidsreisene, tjenestereisene, handle-/servicereisene og besøksreisene foregår også med bil. Urbanet Analyse rapport 58/2015 iii Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Bare 12 % av skolereisene gjennomføres som bilfører, mens 36 % gjennomføres til fots, 13 % med sykkel og 30 % med kollektivtransport. 4 av 10 fritidsreiser gjennomføres til fots. Arbeid 10 5 14 Skole 67 36 Tjeneste 15 Handel 9 Besøk 22 10 20 % Sykkel 5 30 % 40 % 15 6 50 % Kollektiv-transport eks fly 1 5 60 42 2 5 2 68 7 Øvrig fritid Til fots 6 84 5 10 % 12 67 2 12 0% 30 11 17 Omsorg 13 21 33 60 % 70 % Bilfører 1 12 80 % Bilpassasjer 90 % 2 100 % Annet Figur S2: Transportmiddelfordeling fordelt etter reiseformål, prosent. Buskerudbyen. RVU 2013/14 iv Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for og formål med denne rapporten Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (RVU 2013/14) er den sjuende reisevaneundersøkelsen som er gjennomført i Norge. De seks foregående ble gjennomført i 1985, 1992, 1998, 2001, 2005 og 2009. Formålet med de nasjonale reisevaneundersøkelsene er å undersøke befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser, både dagliglivets korte reiser og lengre reiser som gjennomføres sjeldnere, samt bruk av alle typer transportmidler, inkludert gange. Transportøkonomisk institutt har hatt det faglige ansvaret for alle disse undersøkelsene. Bakgrunnen for undersøkelsen og gjennomføring/metode er nærmere beskrevet i TØI-rapport 1383/2014 «Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 – nøkkelrapport» (Hjorthol m.fl. 2014). I dette og neste kapittel refereres det kort til hovedtrekkene fra denne nøkkelrapporten. På samme måte som for reisevaneundersøkelsen i 2009 og 2005 ble det i forbindelse med RVU 2013/14 trukket et omfattende tilleggsutvalg fra byregionene i Region sør. Dette gir grunnlag for å undersøke reisevaner på et lavere geografisk nivå. I denne rapporten beskrives reisevaner og tilgangen til transportressurser til befolkningen i Buskerudbyen, dvs. kommunene Drammen, Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Lier. Det er også utarbeidet tilsvarende rapporter for de øvrige byregionene i Region sør: Ringeriksregionen, Vestfoldbyen, Grenland, Arendalsregionen og Kristiansandsregionen, samt en rapport for hele Region sør (Ellis m.fl. 2015a, Ellis m.fl. 2015b, Ellis m.fl. 2015c, Haugsbø m.fl. 2015a, Haugsbø m.fl. 2015b, Haugsbø m.fl. 2015c, Haugsbø m.fl. 2015d). I rapporten har vi analysert data fra reisevaneundersøkelsen 2013/141, og sammenlignet resultatene med tilsvarende resultater fra RVU 2009 og 2005. I sammenligningen har vi kun basert oss på resultater fra TØI-rapport 1215/2012: «Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009» (Brechan og Vågane 2012). Vi har altså ikke gjort egne analyser av RVU 2009 og RVU 2005. I tillegg til rapporten er det utarbeidet et Excel-vedlegg med alle tabellgrunnlag som ligger til grunn for analysen. 1 Undersøkelsen er finansiert av Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor, samt regionale myndigheter. Data er samlet inn av TNS Gallup, og data i anonymisert form er stilt til disposisjon av Transportøkonomisk institutt. Verken Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor eller TØI er ansvarlige for analysen av dataene, eller de tolkninger som er gjort her. Datasettet som er benyttet i analysene er datert 23.01.2015. Eventuelle endringer i RVU-data etter dette tidspunktet er ikke fanget opp i analysene. Urbanet Analyse rapport 58/2015 1 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 1.2 Temaer som inngår i RVU-undersøkelsen I reisevaneundersøkelsene innhentes bakgrunnsopplysninger om intervjupersonen og husholdningen vedkommende tilhører, tilgang til transportressurser som førerkort og bil, parkering og tilgang til kollektivtransportsystemet, i tillegg til kartlegging av reiseaktivitet. Når det gjelder reiser spørres det om hvilke reiser man har foretatt på en gitt registreringsdag, samt lengre reiser som er foretatt siste måned. 2 1.3 Hva er en reise? Daglige versus lange reiser Begrepet daglige reiser dekker alle reiser en person har foretatt i løpet av en konkret dag, både korte daglige reiser og lengre reiser som foretas sjelden. Med lange reiser menes alle reiser som er 10 mil eller lengre, samt alle reiser til/fra utlandet, uavhengig av reiselengde. Hvordan man definerer reiseformål Reisene avgrenses og defineres ut fra formålet på bestemmelsesstedet. Når man har kommet fram til stedet for formålet med reisen, avsluttes reisen. For eksempel er en reise til butikken en handlereise, en reise til arbeid er en arbeidsreise osv. Reiser som ender i eget hjem defineres ut fra formålet på foregående reise. En reise fra arbeidet og hjem er en arbeidsreise, mens en reise hjem fra et besøk hos en venn er en besøksreise. Figuren nedenfor viser et eksempel på en reise en tilfeldig person har gjennomført i løpet av registreringsdagen. Første reise er hjemmefra til barnehagen for å levere barn. Dette defineres derfor som en følge- og omsorgsreise. Deretter reiser vedkommende fra barnehagen til arbeid, en reise som defineres som en arbeidsreise. Etter arbeidsdagens slutt reiser vedkommende innom butikken på vei hjem. Reisen fra arbeid til butikken defineres som en innkjøpsreise, og det gjør også reisen fra butikken og hjem. På ettermiddagen foretar denne personen et besøk til sine foreldre, som genererer to besøksreiser. Denne måten å registrere reiser og reiseformål på fører til en viss underrepresentasjon av arbeidsreiser og en viss overrepresentasjon av innkjøps- og omsorgsreiser. 2 2 For fullstendig spørreskjema, se Hjorthol m.fl. 2014. Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Figur 1.1: Definisjon av reiser. Kilde: Hjorthol m.fl. 2014. 1.4 Geografisk avgrensning Region sør omfatter fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Tilleggsutvalgene til RVU2013/14 er bare trukket fra byregionene i Region sør, dvs. Buskerudbyen, Ringeriksregionen, Vestfoldbyen, Grenland, Arendalsregionen og Kristiansandsregionen. Derfor er det bare i disse byregionene vi kan vise egne nøkkeltall. Soneinndeling i Buskerudbyen I denne rapporten presenteres nøkkeltall for Buskerudbyen, og ulike soner innenfor dette byområdet. Når vi har delt Buskerudbyen inn i ulike soner har vi i hovedsak forholdt oss til kommunegrensene. Sonene er inndelt slik at det i hver sone er, med enkelte unntak, minst 200 intervju. Der det er for få intervju i kommunene har vi valgt å slå to-tre kommuner sammen. For en del kommuner har vi skilt ut et sentrumsområde. Soneinndelingen er gjort i samråd med representanter for det aktuelle byområdet. Tabellen under viser inndelingen av Buskerudbyen, samt antall respondenter i hver sone.3 Soneinndelingen er identisk med inndelingen i 2009. I 2005 inngikk ikke Kongsberg kommune og Øvre Eiker kommune. Når resultater fra hele Buskerudbyen presenter for alle tre år, er derfor resultatene ikke direkte sammenlignbare. 3 Ikke alle respondenter har informasjon om grunnkrets, slik at det ikke nødvendigvis er helt samsvar mellom antall respondenter i en kommune og antall respondenter i de sonene som inngår i kommunen. Urbanet Analyse rapport 58/2015 3 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Tabell 1.1: Soner i Buskerudbyen, samt antall respondenter i de ulike sonene. RVU 2013/14, RVU 2009 og RVU 2005. Sone Buskerudbyen Drammen kommune Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg kommune Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum Øvre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Lier kommune Antall respondenter i RVU 2013/14 Antall respondenter i RVU 2009 Antall respondenter i RVU 2005 1 931 777 294 218 113 150 351 218 133 200 265 338 2 005 796 261 207 142 180 362 251 110 225 302 320 1 524 742 244 203 155 140 239 447 Figur 1.2: Oversikt over soneinndelingen i Buskerudbyen. RVU 2013/14 4 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 2 Gjennomføring og metode 2.1 Utvalg Populasjonen i reisevaneundersøkelsene er bosatte i Norge som er 13 år eller eldre. Det er ingen øvre aldersgrense, men institusjonsbeboere er utelatt. Utvalget er trukket fra det sentrale folkeregisteret. Det samme ble gjort i 2009, 2005 og 2001.4 For å unngå frafall på grunn av flytting, dødsfall etc., er det gjort uttrekk kvartalsvis. RVU 2013/2014 er den største nasjonale reisevaneundersøkelsen som er gjennomført, og det er foretatt intervju med om lag 61 400 personer på landsbasis. Av disse inngår om lag 10 000 i basisutvalget, og resten inngår i tilleggsutvalgene som er finansiert av Statens vegvesen og regionale myndigheter. I området som inngår i region sør ble det foretatt til sammen 12 875 intervjuer, med både basisutvalg og tilleggsutvalg. 2.2 Intervjuopplegg Datainnsamlingen for RVU 2013/2014 ble gjennomført som telefonintervju. Tilsvarende metode ble brukt i de fem foregående reisevaneundersøkelsene, mens man i RVU 1985 gjennomførte personlige intervju. Transportøkonomisk institutt har hatt det faglige ansvaret for alle de gjennomførte undersøkelsene. Det har vært ulike firmaer som har gjennomført datainnsamlingen, og i 2013/14 var det TNS Gallup som sto for datainnsamlingen. Intervjuopplegget er som følger: 1. Alle personene i utvalget får først tilsendt et brev med en kort orientering om at de er trukket ut til å delta i reisevaneundersøkelsen. Brevet beskriver kort formålet med undersøkelsen, og en oppgitt dato for rapportering av reiser (dvs. registreringsdagen). Med brevet følger også en «dagbok» hvor man kan registrere sine reiser den utvalgte dagen, og eventuelle lange reiser man har foretatt i løpet av den siste måneden. 2. Et par dager etter mottak av introduksjonsbrevet blir man ringt opp av TNS Gallup for en motivasjonssamtale og materiellsjekk, samt for å avtale registreringsdag (hovedsakelig dagen oppgitt i introduksjonsbrevet). 3. En kort stund etter avtalt registreringsdag blir man ringt opp igjen for å svare på selve undersøkelsen. Reiseaktiviteten viser klare årstidsvariasjoner, både når det gjelder omfang, transportmiddelbruk og reiseformål. For å fange opp disse variasjonene, spres datainnsamlingen til reisevaneundersøkelsene over hele året. Det intervjues hver dag med 4 Tidligere ble det brukt litt varierende utvalgsprosedyrer. Urbanet Analyse rapport 58/2015 5 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 unntak av spesielle høytids- og helligdager. Intervjuarbeidet startet ultimo august 2013 og ble avsluttet ultimo september 2014.5 2.3 Svarprosent Svarprosenten i RVU 2013/2014 er på 20 %. Vel to tredeler av frafallet skyldes problemer med å oppnå kontakt med intervjupersonene og andre tekniske problemer, mens en tredel skyldes at personen ikke ønsket å delta i undersøkelsen. Svarprosenten for RVU 2013/14 er vesentlig lavere enn for de tidligere reisevaneundersøkelsene. Årsaken til dette er synkende svarvillighet i befolkningen, kombinert med at det er vanskeligere å oppnå kontakt. Alle intervjuundersøkelser opplever tilsvarende nedgang. 2.4 Frafall og vekting Fordi datamaterialet består av et nasjonalt utvalg supplert med regionale tilleggsutvalg, må det vektes for å korrigere for ulik trekksannsynlighet i ulike områder. I tillegg er datamaterialet vektet etter sesong, alder og ukedag. Det er Transportøkonomisk Institutt som har hatt ansvaret for vektingen. Ved vekting etter geografi, er det valgt å dele landet inn i soner med minst 400-500 intervjuer (noen mindre avvik forekommer). Sonene består av kommuner eller deler av fylker som har tilnærmet like utvalgsprosenter. I størst mulig grad er store kommuner definert som egne soner. Kommunene Oslo, Bergen og Trondheim er delt i henholdsvis fire, tre og fire soner basert på bydeler (gruppert etter samme kriterier som gruppering av kommuner). Vekting etter sesong, alder og ukedag har skjedd som justeringer innenfor de geografiske vektingssonene. 2.5 Stedfesting Fra og med RVU 2001 har start- og endepunkt for reisene, bosteder og arbeidsplasser (gjelder for personer med fast oppmøtested) vært stedfestet til grunnkrets. Stedfesting gir bedre grunnlag for utvikling av transportmodeller, muliggjør mer detaljerte geografiske analyser av reisevanene og gjør det mulig å koble til informasjon om stedene der reisene har foregått. Metodene for stedfesting har vært under stadig forbedring. Til RVU 2013/2014 er det under intervjuet brukt et avansert system basert på en integrasjon av adresseregistre, stedsnavnregister, bedriftsregister, butikkregister, holdeplassregister og et interaktivt digitalt kartsystem. Systemet er utviklet for RVU av Nordeca AS i samarbeid med TNS Gallup. TØI har kvalitetssikret resultatene. En stor andel av materialet tilfredsstiller kravet om entydig stedfesting – det vil si at reise, bosted eller arbeidsplass med høy grad av sikkerhet er knyttet 5 For å utligne sesongmessig underdekning, ble det gjennomført noen ekstra intervjuer i Finnmark januar 2015. 6 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 til riktig grunnkrets. Om lag 96 % av bostedene og 80 % av arbeidsplassene er entydig stedfestet. For reisene er andelene henholdsvis 87 % i startpunkt, 85 % i endepunkt og 77 % i både start- og endepunkt. Andelene gjelder for reisepunkt i Norge. 2.6 Feilmarginer Resultater som bygger på opplysninger om et utvalg av befolkningen, vil alltid være heftet med usikkerhet, og må tolkes innenfor en viss grad av feilmargin. Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgets størrelse, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket. Usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Hvis individene er trukket med en på forhånd kjent sannsynlighet, er det mulig å beregne hvor stor denne feilmarginen er. I tabellen nedenfor har vi laget noen eksempler på størrelsen til feilmarginene med varierende utvalgsstørrelse, og med et konfidensintervall på 95 %. Tabell 2.1: Feilmarginer ved ulike utvalgsstørrelser og observerte andeler. Signifikansnivå på 0,05. Resultatet i utvalget (prosent) Antall observasjoner 10/90 30/70 50/50 100 5,9 9,0 9,8 200 4,2 6,4 6,9 300 3,4 5,2 5,7 500 2,6 4,0 4,4 1000 1,9 2,8 3,1 5000 0,8 1,3 1,4 Dersom utvalgsstørrelsen er på 1 000 personer, og 90 % av disse har førerkort for bil, vil feilmarginene være på +/- 1,9 prosentpoeng, og den reelle fordelingen i befolkningen ligger i intervallet 88,1 – 91,9 %. Men hvis man har et utvalg på bare 200 personer med samme svarfordeling, må dette resultatet tolkes innenfor en feilmargin på +/- 4,2 prosentpoeng. På bakgrunn av resultatet kan vi si at den reelle fordelingen i befolkningen ligger i intervallet 85,8 – 94,2 %. Feilmarginene er med andre ord store. Når vi presenterer resultater for en del soner i Buskerudbyen er det heftet feilmarginer av denne størrelsesorden til resultatene. Det vil si at det må være store forskjeller mellom to soner eller to undersøkelsesår, for at vi kan konkludere med at det er en reell forskjell. Figuren nedenfor viser en situasjon hvor det i et år er 95 % med førerkort for bil, og i et annet år er 90 % med førerkort for bil. De sorte linjene viser feilmarginene, dvs. hvilket intervall resultatene må tolkes innenfor. I en sone med 200 svar, ser vi at linjene overlapper hverandre. Resultatene er derfor ikke signifikant forskjellig fra hverandre. Med 1 000 svar overlapper ikke linjene, og resultatene er signifikant forskjellige. Urbanet Analyse rapport 58/2015 7 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Figur 2.1: Eksempel på feilmarginer for to ulike utvalgsstørrelser. 2.7 Bivariate vs. isolerte sammenhenger I en del steder i rapporten beskriver vi forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen (slik som kjønn, alder utdanning mv.) når det gjelder reiseatferd og transportmiddelbruk. Forskjellene som gjengis er kun bivariate sammenhenger, og ikke de isolerte årsakssammenhengene. For eksempel: Hvis det er slik at kvinner reiser mer med kollektivtransport enn menn og at personer uten tilgang til bil reiser mer med kollektivtransport enn personer med tilgang til bil, så kan det være slik at kvinner reiser mer med kollektivtransport nettopp fordi de i mindre grad enn menn har tilgang til bil. Men det kan også være andre årsaker til at kvinner reiser mer med kollektivtransport enn menn, som for eksempel formål med reisen eller andre forhold. Poenget er at siden vi kun beskriver bivariate sammenhenger, kan vi ikke si noe om årsaken til at disse sammenhengene finnes. 8 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 3 Tilgang til transportressurser Tilgang til transportressurser legger føringer på befolkningens valg av reisemåte. Hensikten med dette kapitlet er å gi oversikt over befolkningens tilgang til sentrale transportressurser: førerkort og bil, parkeringsdekning, tilgang til kollektivsystemet, og tilgang til sykkel og MC/moped. 3.1 Førerkort og tilgang til bil Førerkortandelen har økt fra 2009 til 2013/14 Figuren nedenfor viser hvor stor prosentandel av den voksne befolkningen i Buskerudbyen som har førerkort for bil. Førerkortandelen sank litt fra 2005 til 2009, men gikk opp igjen fra 2009 til 2013/14. I hele Buskerudbyen er det nå 92 % av den voksne befolkningen som har førerkort for bil. Førerkortandelen er høyest blant bosatte i Lier kommune (96 %), og lavest blant bosatte i Drammen kommune (89 %). Videre ser vi at andelen med førerkort er lavere i Drammen sentrum (85 %), enn i resten av Drammen kommune. Det samme finner vi i Kongsberg. Førerkortandelen i Kongsberg sentrum er på 94 %, mot 97 % i resten av kommunen. Det er en noe høyere førerkortandel blant menn, personer i aldersgruppen 45-66 år, yrkesaktive, personer med høy utdanning og med høy personinntekt. Det er også en høyere førerkortandel blant personer med dårlig tilgang til kollektivtransport. Urbanet Analyse rapport 58/2015 9 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 Kommuner Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 89 82 83 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 90 Øvre Eiker 20013/14 Øvre Eiker 2009 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 NedreEiker 2005 90 88 89 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 87 90 75 Drammen nord 2013/14 Drammen nord 2009 Drammen nord 2005 80 95 94 86 Drammen sentrum 2013/14 Drammen sentrum 2009 Drammen sentrum 2005 Kommuner delt inn i soner 92 85 87 96 85 80 92 85 Drammen Konnerud 2013/14 Drammen Konnerud 2009 Drammen Konnerud 2005 94 90 93 Drammen sør 2013/14 Drammen sør 2009 Drammen sør 2005 81 Kongsberg sentrum 2013/14 Kongsberg sentrum 2009 90 85 88 Kongsberg utenfor sentrum 2013/14 Kongsberg utenfor sentrum 2009 94 92 97 Prosent Figur 3.1: Prosentandel av personer 18 år og eldre med førerkort for bil, RVU 2005-2013/14. Husholdningenes tilgang til bil har økt fra 2009 til 2013/14 Andelen av befolkningen som bor i en husholdning uten tilgang til minst én bil sank fra 11 % i 2009 til 8 % i 2013/14, hele Buskerudbyen sett under ett. Samtidig økte gjennomsnittlig antall biler husholdningen har tilgang til fra 1,4 til 1,5.6 Det er høyest andel som bor i en husholdning uten tilgang til bil i Drammen kommune (10 %). Samtidig har nedgangen i andel uten tilgang til bil vært størst i denne kommunen. I 2013/14 har hver husholdning i Drammen kommune tilgang til 1,3 biler i snitt, mot 1,2 i 2009. Videre er det flere som bor i en husholdning uten tilgang til bil i Drammen sentrum enn i kommunen for øvrig. 6 Gjennomsnittlig antall biler er basert på husholdninger både med og uten bil. 10 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 I Øvre Eiker kommune bor 6 % i en husholdning uten tilgang til bil, mens 13 % har tilgang til mer enn to biler. I gjennomsnitt har hver husholdning tilgang til 1,7 biler, det samme som i 2009. Den største andelen med tilgang til mer enn én bil finner vi blant befolkningen i Kongsberg utenfor sentrum. Her bor 64 % i en husholdning med tilgang til minst to biler, og kun 4 % av husholdningene har ikke tilgang til bil. Gjennomsnittlig antall biler i husholdningen i dette området er på 1,9. 1 % av de spurte i Buskerudbyen oppgir at de eier eller disponerer bil med elektrisitet som drivstoff, og 1 % eier eller disponerer hybridbil. Det er en noe høyere andel som bor i en husholdning som ikke disponerer bil blant kvinner, personer i aldersgruppen 18-24 år, enslige, ikke-yrkesaktive, personer med utdanning på grunnskole- og videregående skolenivå og med lav personinntekt. Det er også en høyere andel som bor i en husholdning som ikke disponerer bil blant personer som har svært god tilgang til kollektivtransport. Urbanet Analyse rapport 58/2015 11 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Kommuner Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 10 16 14 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 7 10 38 35 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 NedreEiker 2005 7 8 5 37 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 6 7 6 38 41 44 Kongsberg utenfor sentrum 2013/14 Kongsberg utenfor sentrum 2009 44 57 8 37 11 9 8 44 39 13 8 10 22 19 16 55 58 24 24 23 54 39 41 51 9 13 14 33 7 7 5 32 53 52 31 43 43 39 8 5 4 28 31 30 8 21 14 Prosent Ingen biler En bil To biler Tre biler eller flere Figur 3.2: Antall biler i husholdningen – prosentandel som bor i en husholdning som disponerer hhv. ingen, en, to eller tre biler eller flere. RVU 2005-2013/14. 12 Urbanet Analyse rapport 58/2015 5 3 3 4 7 3 47 48 57 50 10 12 4 5 38 44 63 53 66 16 Drammen sør 2013/14 Drammen sør 2009 Drammen sør 2005 15 15 45 44 8 6 6 10 9 40 43 22 23 2 6 5 4 35 33 16 Drammen nord 2013/14 Drammen nord 2009 Drammen nord 2005 Kongsberg sentrum 2013/14 Kongsberg sentrum 2009 42 9 8 8 30 28 27 51 55 48 48 6 7 Drammen Konnerud 2013/14 Drammen Konnerud 2009 Drammen Konnerud 2005 36 35 34 55 Øvre Eiker 20013/14 Øvre Eiker 2009 Drammen sentrum 2013/14 Drammen sentrum 2009 Drammen sentrum 2005 Kommuner delt inn i soner 46 46 47 8 11 11 3 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 1,5 1,4 1,4 Kommuner Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 1,5 1,5 Øvre Eiker 20013/14 Øvre Eiker 2009 1,7 1,7 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 NedreEiker 2005 1,6 1,5 1,6 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 1,7 1,6 1,6 Drammen sentrum 2013/14 Drammen sentrum 2009 Drammen sentrum 2005 Kommuner delt inn i soner 1,3 1,2 1,2 1,2 1,1 1,0 Drammen nord 2013/14 Drammen nord 2009 Drammen nord 2005 1,3 1,2 1,2 Drammen Konnerud 2013/14 Drammen Konnerud 2009 Drammen Konnerud 2005 1,7 1,6 1,5 Drammen sør 2013/14 Drammen sør 2009 Drammen sør 2005 1,3 1,2 Kongsberg sentrum 2013/14 Kongsberg sentrum 2009 1,4 1,3 1,3 Kongsberg utenfor sentrum 2013/14 Kongsberg utenfor sentrum 2009 1,9 1,8 Antall biler Figur 3.3: Gjennomsnittlig antall biler husholdningen disponerer, RVU 2005-2013/14. Disse forskjellene innad i byregionen kan også illustreres i kart. Kartet nedenfor viser befolkningens tilgang til bil i ulike områder i Buskerudbyen. I kartillustrasjonene har vi tatt utgangspunkt i informasjon på grunnkretsnivå, for å få fram nyanser som ikke kommer fram i den relativt grove soneinndelingen. Jo grønnere et område er skravert, jo færre bor i en husholdning med tilgang til bil. I områder som er skravert i gult er biltilgangen lik gjennomsnittet for hele region sør, mens områder i brunt har en høyere andel husholdninger med tilgang til bil. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert. Vi ser tydelig at biltilgangen er lavere i sentrumsområdene enn i mer perifere områder. Dette gjelder i alle kommunene. Urbanet Analyse rapport 58/2015 13 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Figur 3.4: Befolkningens tilgang til bil, basert på informasjon på grunnkretsnivå. RVU 2013/14 På en typisk dag har 3 av 4 anledning til å bruke bil Basert på informasjon om førerkortinnehav og tilgang til bil er det utarbeidet en indeks som viser mulighet til å bruke bil på den aktuelle registreringsdagen. Majoriteten av befolkningen i Buskerudbyen har anledning til å bruke bil på registreringsdagen, dvs. at de både har førerkort og bil, og at bilen er ledig (74 %). Dette er en liten økning fra foregående år. Til sammen er det 19 % som ikke har førerkort og/eller bil, og dermed ingen mulighet til å kjøre. Det er en større andel som har anledning til å bruke bil blant befolkningen i Kongsberg kommune og Lier kommune (78 %) enn i de øvrige kommunene, og det er færrest blant befolkningen i Drammen sentrum (69 %). I Drammen sentrum er det til sammen 24 % som ikke har førerkort og/eller bil. 14 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Det er en noe større andel som alltid har tilgang til bil blant menn, personer i aldersgruppen 45-66 år, par uten barn, yrkesaktive, personer med høy utdanning og høy personinntekt. Det er også en høyere andel som alltid har tilgang til bil blant personer med dårlig tilgang til kollektivtransport. Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 5 4 10 7 7 5 16 7 4 14 Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 Kommuner Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 Øvre Eiker 20013/14 Øvre Eiker 2009 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 NedreEiker 2005 71 7 10 5 1 6 4 3 4 78 11 19 5 3 14 6 3 15 41 15 9 11 Drammen nord 2013/14 Drammen nord 2009 Drammen nord 2005 4 4 10 5 3 60 64 8 3 4 8 7 6 4 14 Drammen sentrum 2013/14 Drammen sentrum 2009 Drammen sentrum 2005 65 67 7 6 4 11 8 9 7 17 10 4 14 66 76 70 6 72 71 73 6 7 Lier 2013/14 1 5 11 5 Lier 2009 5 2 18 Lier 2005 5 1 17 Kommuner delt inn i soner 74 7 6 78 8 67 72 5 9 7 4 15 12 12 19 69 8 7 6 19 14 8 6 76 6 7 4 11 13 8 6 19 9 5 12 7 Kongsberg sentrum 2013/14 Kongsberg sentrum 2009 4 6 6 7 6 7 14 Kongsberg utenfor sentrum 2013/14 Kongsberg utenfor sentrum 2009 3 2 11 5 - 13 7 0% Ikke bil, ikke førerkort Bil, men ikke førerkort Førerkort og bil, også på hele reg.dag 76 70 63 65 59 68 8 78 11 62 78 75 7 20 % 60 70 Drammen Konnerud 2013/14 11 18 4 Drammen Konnerud 2009 4 2 16 8 Drammen Konnerud 2005 2 5 19 11 Drammen sør 2013/14 Drammen sør 2009 Drammen sør 2005 56 59 7 40 % 60 % 80 % 100 % Førerkort, men ikke bil Førerkort og bil, men ikke på reg.dag Figur 3.5: Indeks for førerkortinnehav og biltilgang, prosent. RVU 2005-2013/14. 3.2 Parkeringsforhold ved bolig og arbeidssted Tilgang til parkering er i stor grad med på å påvirke transportmiddelvalget. Har man mulighet til å sette fra seg bilen, er det mye større sannsynlighet for at man velger bil framfor andre transportmidler. I dette avsnittet vil vi belyse befolkningens tilgang til parkering ved egen bolig, og de yrkesaktives tilgang til parkering ved arbeidsplassen. Urbanet Analyse rapport 58/2015 15 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Svært god tilgang til parkering ved egen bolig Nytt av årets reisevaneundersøkelse er at det er stilt spørsmål om tilgang til parkering ved egen bolig. Spørsmålet er kun stilt til personer bosatt i kommuner med mer enn 20 000 innbyggere (Hjorthol m.fl. 2014). Øvre Eiker kommune er derfor ikke inkludert. Et stort flertall av befolkningen i Buskerudbyen har tilgang til egen parkeringsplass ved boligen. I Buskerudbyen sett under ett gjelder dette 96 % av befolkningen. Andelen er lavest blant befolkningen i Drammen sentrum (87 %). I Kongsberg kommune og Lier kommune har hele 99 % av befolkningen tilgang til egen parkeringsplass ved boligen. Det er en noe lavere andel med tilgang til egen parkeringsplass ved boligen blant kvinner, personer i aldersgruppen 18-24 år, enslige, ikke-yrkesaktive og personer med lav personinntekt. Det er også lavere andel med tilgang til egen parkeringsplass ved boligen blant de med svært god til kollektivtransport. Kommuner Drammen Kongsberg Nedre Eiker Lier Kommuner delt inn i soner Buskerudbyen Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 96 93 99 96 99 87 96 99 98 99 99 Prosent Figur 3.6: Prosentandel som har tilgang til egen parkeringsplass ved boligen. RVU 2013/14. Flertallet har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver Et stort flertall av de yrkesaktive i Buskerudbyen har tilgang til gratis parkeringsplass hos arbeidsgiver, og de fleste har godt med plass. Til sammen har 80 % gratis p-plass hos arbeidsgiver, hele Buskerudbyen under ett. Dette er en liten økning fra 2009, og vi ser at prosentandelen som oppgir at de har gratis parkering og god plass har økt, mens andelen som oppgir at de har gratis parkering men dårlig plass har gått ned. 7 % oppgir at de må betale for parkering hos arbeidsgiver, og 8 % oppgir at de må betale for å parkere andre steder enn hos arbeidsgiver. Kun 2 % oppgir at de ikke har noen parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen. Andelen som parkerer gratis hos arbeidsgiver er lavest blant bosatte i Drammen kommune (til sammen 74 %), og er lavere blant bosatte i Drammen sentrum enn i resten av Drammen 16 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 kommune. Andelen som parkerer gratis hos arbeidsgiver er høyest blant bosatte i Øvre Eiker kommune (til sammen 91 %). Andelen med gratis parkering hos arbeidsgiver er høyest blant menn og personer med lav utdanning. Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 76 6 68 15 58 9 11 3 10 4 4 10 2 8 4 8 2 8 71 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 Kommuner 7 3 8 2 10 5 6 1 7 5 2 51 79 Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 82 13 63 Øvre Eiker 20013/14 Øvre Eiker 2009 10 4 4 4 41 6 6 2 89 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 NedreEiker 2005 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 Kommuner delt inn i soner 4 13 64 72 13 80 74 72 9 7 78 12 66 83 Drammen sentrum 2013/14 Drammen sentrum 2009 Drammen sentrum 2005 10 13 57 56 72 Drammen nord 2013/14 Drammen nord 2009 Drammen nord 2005 3 Kongsberg sentrum 2013/14 Kongsberg sentrum 2009 0% 20 % Gratis parkering hos arbeidsgiver, god plass Betaler for parkering hos arbeidsgiver Betaler for andre p-muligheter 40 % 60 % 3 7 2 9 1 11 5 42 9 6 11- 9 15 6 3 5 5 8 4 6 2 80 66 3 41 9 2 10 7 8 3 9 1 10 4 6 3 9 6 51 10 3 6 2 16 70 2 4 3 12 8 1- 10 3 15 5 12 3 15 2 5 7 4 11 2 73 62 6 80 % 100 % Gratis parkering hos arbeidsgiver, dårlig plass Andre gratis p-muligheter Ingen p-mulighet på/ved arbeidsplassen Figur 3.7: Parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen blant bosatte i ulike områder, yrkesaktive. Prosent. RVU 2005-2013/14. Soner som ikke vises i figuren har ikke tilstrekkelig med data. Neste figur viser parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen etter hvor arbeidsplassen er lokalisert. Tilgang til gratis parkering er vesentlig lavere blant de som har arbeidsplass i Drammen sentrum (53 %) enn blant de med arbeidsplass andre steder i Buskerudbyen. 17 % av de med arbeidsplass i Drammen sentrum må betale hos arbeidsgiver, og 22 % parkerer andre steder enn hos arbeidsgiver. 8 % oppgir at de ikke har noen parkeringsmuligheter verken på eller ved arbeidsplassen. Blant de som har arbeidsplass utenfor Drammen sentrum har mellom 80 og 90 % tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver. Urbanet Analyse rapport 58/2015 17 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Drammen sentrum 53 17 Kongsberg sentrum Lier 16 87 Øvre Eiker Nedre Eiker 6 8 5 91 83 81 4 44 3 12 4 1 7 2 0% 20 % 40 % 60 % 80 % Gratis parkering hos arbeidsgiver Betaler for parkering hos arbeidsgiver Andre gratis parkeringsmuligheter Betaler for andre parkeringsmuligheter Ingen mulighet for parkering på/ved arbeidsplassen 9 9 2 1 100 % Figur 3.8: Parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen etter hvor arbeidsplassen er lokalisert, yrkesaktive. Prosent. RVU 2013/14. Soner som ikke vises i figuren har ikke tilstrekkelig med data. Kartet nedenfor illustrerer hvordan parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen varierer etter hvor arbeidsplassen er lokalisert, med utgangspunkt i informasjon på grunnkretsnivå. Slik får fram nyanser som ikke kommer fram i soneinndelingen. Jo grønnere et område er skravert, jo færre arbeidsplasser i området tilbyr gratis parkering. I områder som er skravert i gult er andelen arbeidsplasser som tilbyr gratis parkering lik gjennomsnittet for hele region sør, mens områder i brunt har en høyere arbeidsplasser med gratis parkering enn gjennomsnittet i region sør. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert. Vi ser tydelig at det er færre arbeidsplasser med tilgang til gratis parkeringsplass i sentrum av Drammen sentrum. Også i noen områder av Kongsberg sentrum er det noe færre som har tilgang til gratis parkeringsplass ved arbeidsplassen. 18 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Figur 3.9: Tilgang til gratis parkering ved arbeidsstedet etter arbeidsplassens beliggenhet, etter i hvilken grunnkrets arbeidsplassen er lokalisert. RVU 2013/14. 3.3 Tilgang til kollektivtransport Tilgang til kollektivtransport i et område er en sum av flere ulike faktorer. I reisevaneundersøkelsen spørres det om avstand fra bolig til holdeplass for det kollektive transportmidlet man vanligvis bruker, eller som det kan være aktuelt å bruke, og avgangsfrekvens fra denne holdeplassen på dagtid (mellom klokka 9 og 15) og i morgenrush (mellom klokka 7 og 9). Svarene på disse spørsmålene gjenspeiler ikke nødvendigvis det faktiske kollektivtilbudet. Særlig blant de som bruker kollektivtransport i liten grad, kan svarene være unøyaktige. Videre er det knyttet usikkerhet til disse resultatene fordi relativt mange av respondentene ikke har Urbanet Analyse rapport 58/2015 19 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 svart på spørsmålene. I Buskerudbyen som helhet er det 16 % som ikke har svart på spørsmålet om avgangsfrekvens. En stor andel av befolkningen bor nær en holdeplass for kollektivtransport I hele Buskerudbyen bor 65 % av befolkningen under 500 meter fra en holdeplass det kan være aktuelt å bruke. Dette er noe høyere enn i 2009, men lavere enn i 2005. Andelen som bor mellom 500 meter og en kilometer unna en holdeplass er på 18 %. Andelen av befolkningen som bor nær en holdeplass for kollektivtransport er høyest i Drammen kommune (75 %). Videre er andelen av befolkningen som bor nær en holdeplass for kollektivtransport høyere i Drammen nord enn i resten av Drammen kommune. Her oppgir hele 95 % at de bor under en kilometer fra en holdeplass for kollektivtransport. Andelen som bor nær en kollektivholdeplass er lavest i Øvre Eiker kommune (52 %). Her oppgir hele 18 % at avstanden til nærmeste holdeplass det kan være aktuelt å bruke er to kilometer eller mer, omtrent det samme som i 2009. I alle områdene er tendensen at andelen som bor under 500 meter fra en kollektivholdeplass går ned fra 2005 til 2009, for deretter å øke i 2013/14. Hva dette kan skyldes er uklart. 20 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 65 59 69 Kommuner Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 Nedre Eiker 2005 20 13 16 13 10 57 50 15 60 6 3 6 4 18 19 20 21 20 12 3 7 11 4 9 8 3 5 16 19 Drammen nord 2013/14 Drammen nord 2009 Drammen nord 2005 8 10 8 15 85 82 85 59 26 73 21 3 32 10 2 3 23 3 11 80 77 82 Kongsberg sentrum 2013/14 Kongsberg sentrum 2009 16 22 16 11 5 10 6 3 54 58 Kongsberg utenfor sentrum 2013/14 Kongsberg utenfor sentrum 2009 23 8 66 0% 4 23 46 20 % 1 000 til 1499 meter 21 40 % 3 4 4 6 3 7 10 2 2 13 33 11 12 2 71 Drammen sør 2013/14 Drammen sør 2009 Drammen sør 2005 9 8 12 2 4 3 9 8 6 4 14 22 68 61 68 Drammen Konnerud 2013/14 Drammen Konnerud 2009 Drammen Konnerud 2005 5 23 6 2 5 5 13 9 10 25 24 58 56 65 Drammen sentrum 2013/14 Drammen sentrum 2009 Drammen sentrum 2005 500-999 meter 16 2 7 8 9 3 4 3 14 23 52 49 9 18 59 54 Øvre Eiker 20013/14 Øvre Eiker 2009 Under 500 meter 9 75 70 76 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 Kommuner delt inn i soner 18 20 60 % 1 500 til 1 999 meter 8 16 14 5 80 % 11 6 5 11 1 7 14 100 % Over 2 000 meter Figur 3.10: Avstand fra bolig til holdeplass for kollektivtransport det kan være aktuelt å bruke, prosent. RVU 2005-2013/14. Flest med høy avgangsfrekvens i Drammen kommune 24 % av de som har svart på spørsmålet om avgangsfrekvens har et kollektivtilbud som går minst fire ganger i timen på dagtid, og 41 % har et tilbud som går minst to ganger i timen. Videre er det 29 % som har avgang én gang i timen, og 6 % har avgangsfrekvens sjeldnere enn dette. Andelen med høy frekvens (minst fire ganger i timen) er på omtrent samme nivå som i 2009. Det er en høyere andel med høy frekvens blant bosatte i Drammen kommune (42 %) enn i de øvrige kommunene i Buskerudbyen, og høyere i Drammen sentrum enn i resten av kommunen. Andelen med svært lav frekvens, dvs. avgang sjeldnere enn én gang i timen, er høyest blant bosatte i Kongsberg kommune (19 %), noe som skyldes svært høy andel med lav frekvens blant bosatte i Kongsberg utenfor sentrum (43 %). Urbanet Analyse rapport 58/2015 21 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 24 21 20 41 40 43 Kommuner Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 42 42 38 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 10 7 30 30 Øvre Eiker 20013/14 8 Øvre Eiker 2009 1 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 Nedre Eiker 2005 11 6 7 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 10 7 6 21 Kommuner delt inn i soner 39 41 45 17 13 14 41 50 19 13 25 61 24 29 49 50 45 37 36 40 53 48 44 43 36 42 Drammen Konnerud 2013/14 Drammen Konnerud 2009 Drammen Konnerud 2005 45 42 49 43 43 48 22 54 30 21 Kongsberg utenfor sentrum 2013/14 6 Kongsberg utenfor sentrum 2009 1 54 35 36 23 20 % 2 1 14 14 13 1 1 3 6 12 8 49 52 28 44 17 0% 18 12 17 46 21 15 16 11 1 8 2 12 1 36 39 13 10 4 7 8 26 35 39 55 Kongsberg sentrum 2013/14 Kongsberg sentrum 2009 4 3 2 37 62 Drammen nord 2013/14 Drammen nord 2009 Drammen nord 2005 2 4 2 11 53 54 Drammen sør 2013/14 Drammen sør 2009 Drammen sør 2005 6 8 7 61 21 Drammen sentrum 2013/14 Drammen sentrum 2009 Drammen sentrum 2005 Minst fire ganger i timen 29 30 31 43 38 40 % Minst to ganger i timen 3 2 60 % En gang i timen 80 % 100 % Sjeldnere Figur 3.11: Avgangsfrekvens fra holdeplass for kollektivtransport det kan være aktuelt å bruke, prosent. RVU 2005-2013/14. Indeks for tilgang til kollektivtransport På bakgrunn av spørsmålet om avstand fra bolig til stoppested og avgangsfrekvens er det laget en indeks for tilgang til kollektivtransport, jf. tabellen nedenfor. Svært god tilgang til kollektivtransport er definert som å ha under en kilometer til holdeplassen og minst fire avganger i timen. 22 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Tabell 3.1: Indeks for tilgang til kollektivtransport, basert på RVU-spørsmål om avstand til holdeplass og avgangsfrekvens på dagtid. (Kilde: Hjorthol m.fl. 2014). Minst 4 avgang pr time 2-3 avgang pr time 1 avgang pr time Sjeldnere Under 1 km Svært god God Middels god Dårlig 1 – 1,5 km God Middels god Dårlig Svært dårlig Over 1,5 km Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Basert på denne inndelingen ser vi at 21 % av befolkningen i Buskerudbyen har svært god tilgang til kollektivtransport, og 36 % har god tilgang, jf. figuren nedenfor. Tilgang til kollektivtransport har endret seg lite fra 2005 til i dag. I tolkningen av denne indeksen er det viktig å huske på at mange av respondentene ikke har svart på spørsmålene om tilgang til kollektivtransport. Befolkningen i Drammen kommune har best tilgang til kollektivtransport, etter denne indeksen. Her har 39 % svært god, og 37 % god tilgang til kollektivtransport. Tilgang til kollektivtransport er dårligst blant befolkningen i Øvre Eiker kommune. Her har hele 24 % svært dårlig tilgang til kollektivtransport, det vil si at de har over 1,5 kilometer å gå til nærmeste holdeplass, og/eller avgangsfrekvens sjeldnere enn en gang i timen. Urbanet Analyse rapport 58/2015 23 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 21 18 18 36 36 41 Kommuner Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 39 36 35 9 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 43 8 6 6 38 41 41 Kommuner delt inn i soner 23 33 31 37 23 20 16 41 43 38 44 45 49 23 26 20 50 44 50 28 34 10 43 22 Middels god tilgang 22 13 32 14 10 40 30 20 % 1 6 3 5 3 7 20 6 1 12 12 5 18 8 3 38 19 11 10 12 5 12 1 5 11 1 3 12 2- 40 37 7 10 8 6 13 16 11 47 41 0% 10 11 23 32 36 43 11 7 6 7 58 Kongsberg utenfor sentrum 2013/14 6 Kongsberg utenfor sentrum 2009 - 15 God tilgang 23 34 Kongsberg sentrum 2013/14 Kongsberg sentrum 2009 24 22 36 46 39 38 Drammen sør 2013/14 Drammen sør 2009 Drammen sør 2005 Svært god tilgang 15 31 55 Drammen Konnerud 2013/14 Drammen Konnerud 2009 Drammen Konnerud 2005 13 10 17 42 60 % Dårlig tilgang 6 13 35 40 % 5 24 4 4 4 3 22 30 Drammen nord 2013/14 Drammen nord 2009 Drammen nord 2005 10 39 10 4 5 9 9 18 15 14 32 14 16 Drammen sentrum 2013/14 Drammen sentrum 2009 Drammen sentrum 2005 8 11 37 40 43 24 28 5 Øvre Eiker 20013/14 4 Øvre Eiker 2009 1 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 NedreEiker 2005 26 26 26 20 80 % 100 % Svært dårlig tilgang Figur 3.12: Indeks for tilgang til kollektivtransport, prosent. RVU 2005-2013/14. Kartet nedenfor viser befolkningens tilgang til kollektivtransport der de bor, med utgangspunkt i informasjon på grunnkretsnivå. Jo grønnere et område er skravert, jo bedre er tilgangen til kollektivtransport i området. I gule områder er tilgangen til kollektivtransport middels god, og den er dårlig i de røde områdene. Vi ser at tilgangen til kollektivtransport er best sentralt i Drammen kommune, men at dette ikke følger soneinndelingen. Befolkningen både i deler av Drammen sentrum, Drammen nord, Drammen sør og Konnerud har god tilgang til kollektivtransport. 24 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Figur 3.13: Befolkningens tilgang til kollektivtransport der de bor, basert på informasjon på grunnkretsnivå. RVU 2013/14. Definisjonen av hva som er et godt kollektivtilbud er i stadig utvikling, og det å ha under en kilometer til holdeplassen og avgangsfrekvens minst fire ganger i timen kvalifiserer ikke nødvendigvis til å ha svært god tilgang til kollektivtransport i byområder. Vi har gjort en ny inndeling av indeksen for tilgang til kollektivtransport. På denne måten kan vi skille ut den delen av befolkningen som har et ekstremt godt tilbud, som kan forventes å konkurrere godt mot bilen. Samtidig er definisjonen av hva som er et svært dårlig kollektivtilbud satt strengere enn i den opprinnelige indeksen. Blant annet er alle som har avgangsfrekvens sjeldnere enn én gang i timen plassert i kategorien svært dårlig tilgang. Urbanet Analyse rapport 58/2015 25 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Tabell 3.2: Oversikt over definisjonen av tilgang til kollektivtransport. Egenutviklet variabel (Urbanet). Under 500 m 500 m – 1 km 1 km – 1,5 km 1,5 km til 2 km Over 2 km Minst 8 avg. pr time Ekstremt god Svært god Middels Middels Svært dårlig Minst 4 avg. pr time Svært god God Middels Dårlig Svært dårlig 2-3 avg. pr time God Middels Dårlig Dårlig Svært dårlig 1 avg. pr time Middels Dårlig Dårlig Svært dårlig Svært dårlig Sjeldnere Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Kommuner delt inn i soner Kommuner Den nye inndelingen gir ganske store utslag på hvordan befolkningen fordeler seg på indeksen. For Buskerudbyen sett under ett er det kun 2 % som har det vi har kalt ekstremt god tilgang til kollektivtransport, og 14 % som har svært god tilgang. I Drammen sentrum er det 7 % som har et ekstremt godt tilbud, og 28 % som har et svært godt tilbud. Til sammen er det 35 % som har et ekstremt godt/svært godt tilbud med denne inndelingen i Drammen sentrum. Samtidig ser vi at andelen med dårlig eller svært dårlig tilgang til kollektivtransporten er høyere med denne inndelingen enn den tradisjonelle. I Kongsberg utenfor sentrum har nesten 50 % et svært dårlig kollektivtilbud med den nye indeksen. Buskerudbyen 2 14 4 36 29 14 Drammen 4 27 8 37 18 6 Kongsberg 2 5 3 24 38 29 Øvre Eiker 13 1 14 51 30 Nedre Eiker 8 2 55 26 10 Lier 2 5 1 38 39 15 Drammen sentrum 7 28 11 23 24 7 Drammen nord 4 34 5 41 13 3 Drammen Konnerud 27 11 44 12 6 Drammen sør 1 18 4 50 20 7 Kongsberg sentrum 3 3 5 28 45 16 Kongsberg utenfor sentrum 6 19 27 48 0% 20 % 40 % 60 % 80 % Ekstremt god tilgang Svært god tilgang God tilgang Middels god tilgang Dårlig tilgang Svært dårlig tilgang 100 % Figur 3.14: Ny indeks for tilgang til kollektivtransport, prosent. RVU 2013/14. 1 av 4 har periodekort eller lignende for kollektivtransport I 2013/14 hadde 23 % av befolkningen i Buskerudbyen flerreisekort, periodekort eller lignende. Dette er en liten nedgang fra 2009 (25 %), men en økning fra 2005 (20 %). Andelen med periodekort eller lignede er høyest blant bosatte i Drammen kommune (33 %), og høyere på Konnerud (41 %) enn i de øvrige sonene i Drammen. Andelen er lavest blant de bosatte i Øvre Eiker kommune (12 %). Det er en større andel med periodekort eller lignende blant personer i aldersgruppen 13-24 år, personer med grunnskoleutdanning, samt personer med lav inntekt. Også personer uten 26 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 førerkort og bil, og personer uten tilgang til gratis p-plass hos arbeidsgiver har periodekort i større grad enn andre. Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 23 25 20 Kommuner Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 13 Øvre Eiker 20013/14 Øvre Eiker 2009 33 18 12 21 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 NedreEiker 2005 19 20 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 22 21 22 Drammen sentrum 2013/14 Drammen sentrum 2009 Drammen sentrum 2005 Kommuner delt inn i soner 31 25 28 30 30 23 Drammen nord 2013/14 Drammen nord 2009 Drammen nord 2005 23 Drammen Konnerud 2013/14 Drammen Konnerud 2009 Drammen Konnerud 2005 28 34 38 27 Drammen sør 2013/14 Drammen sør 2009 Drammen sør 2005 28 Kongsberg sentrum 2013/14 Kongsberg sentrum 2009 10 Kongsberg utenfor sentrum 2013/14 Kongsberg utenfor sentrum 2009 41 33 32 17 18 22 Prosent Figur 3.15: Prosentandel av befolkningen som har flerreisekort, periodekort eller lignende for kollektivtransport. RVU 2005-2013/14. 3.4 Tilgang til sykkel og MC/moped 3 av 4 har tilgang til sykkel i brukbar stand 75 % av befolkningen i Buskerudbyen har tilgang til sykkel i brukbar stand. Dette tallet er stabilt fra 2005 - 2013/14. Av de som har sykkel i Buskerudbyen er det 1 % som oppgir at de har el-sykkel (RVU2013/14). Andelen som har sykkel er lavest blant bosatte i Drammen kommune (72 %) og høyest blant bosatte i Kongsberg kommune (84 %). Det er en større andel med tilgang til sykkel blant menn, personer i aldersgruppen 13-17 år og aldersgruppen 35-54 år, par med barn, yrkesaktive, personer med høy utdanning og personer med høy inntekt. Det er også en noe høyere andel med sykkel blant de med førerkort og bil, og blant de med svært dårlig tilgang til kollektivtransport. Urbanet Analyse rapport 58/2015 27 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 1 av 10 har tilgang til MC/moped I Buskerudbyen har 9 % av befolkningen på 16 år og eldre tilgang til MC/moped. Andelen som har MC/moped er lavere blant bosatte i Drammen kommune (5 %) enn i de øvrige kommunene. I Kongsberg utenfor sentrum er det hele 19 % av befolkningen på 16 år og eldre som har tilgang til MC/moped. Det er en større andel med tilgang til MC/moped blant menn, personer i aldersgruppen 13-17 år og 45-54 år, yrkesaktive, personer med lav utdanning, og personer med lav inntekt og høy personinntekt. 28 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 4 Reiseomfang og reisemønster I dette kapitlet gis det en oversikt over reiseomfanget og reisemønsteret til befolkningen i Buskerudbyen. Det gis oversikt over hvor mye vi reiser, når vi reiser og hvor vi reiser. Oversikt over transportmiddelfordeling og reiseformål på reisene gis i kapittel 5 (transportmiddelfordeling) og kapittel 6 (reiseformål). 4.1 Reiseomfang og reiselengde på daglige reiser Antall daglige reiser er stabilt over tid 10 % av befolkningen i Buskerudbyen foretok ingen reiser på registreringsdagen. Dette er en nedgang i forhold til tidligere år. I snitt foretok befolkningen i Buskerudbyen 3,2 reiser per person per dag i 2013/14. Dette er en liten økning fra 2009 (3,1 reiser), men en nedgang fra 2005 (3,3 reiser). Det er små forskjeller i reiseomfang mellom de ulike kommunene som inngår i Buskerudbyen. Det er en større andel som ikke reiste på registreringsdagen blant personer i alderen 67 år og eldre, personer uten barn, ikke yrkesaktive, personer med lav utdanning, personer med lav personinntekt og personer uten tilgang til bil. Urbanet Analyse rapport 58/2015 29 Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 3,2 3,1 3,3 Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 3,3 3,1 3,2 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 3,2 3,1 Øvre Eiker 20013/14 Øvre Eiker 2009 3,0 3,1 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 Nedre Eiker 2005 3,1 3,2 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 3,2 3,0 3,2 Kommuner delt inn i soner Drammen sentrum 2013/14 Drammen sentrum 2009 Drammen sentrum 2005 3,4 3,0 3,0 Drammen nord 2013/14 Drammen nord 2009 Drammen nord 2005 3,5 3,3 3,3 3,2 Drammen Konnerud 2013/14 Drammen Konnerud 2009 Drammen Konnerud 2005 3,2 Drammen sør 2013/14 Drammen sør 2009 Drammen sør 2005 2,9 2,9 Kongsberg sentrum 2013/14 Kongsberg sentrum 2009 3,4 3,5 3,3 3,2 3,1 Kongsberg utenfor sentrum 2013/14 Kongsberg utenfor sentrum 2009 3,0 3,3 Antall reiser Figur 4.1: Gjennomsnittlig antall reiser per person per dag. RVU 2005-2013/14. Gjennomsnittslengden per reise øker Intervjupersonene spørres etter reiselengde og tidsbruk på reisene de har gjennomført. Dette kan være vanskelig å anslå, og kvaliteten på oppgitt reiselengde kan være varierende (Stangeby 2000). Men vi kan anta at kvaliteten på disse svarene er den samme fra år til år, og at resultatene dermed er sammenlignbare over tid. En gjennomsnittlig daglig reise i Buskerudbyen er på 13,7 kilometer, og varer i 24 minutter. Det er en økning fra foregående år, både når det gjelder reiselengde og tidsbruk per reise. I 2005 var gjennomsnittslengden per reise på 10,6 kilometer, med en varighet på 21 minutter, og i 2009 var en gjennomsnittlig reise på 12,1 kilometer og varte i 23 minutter. At reisene blir stadig lenger er en del av en nasjonal tendens (Hjorthol m.fl. 2014). En gjennomsnittlig reise er lengst blant befolkningen på Konnerud (16,6 km) og i Nedre Eiker kommune (16,1 km), og kortest blant befolkningen i Drammen nord (10,0 km). 30 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Gjennomsnittlig reiselengde er kortest på reiser som er foretatt av kvinner, personer i aldersgruppen 13-17 år og 75 år og eldre, enslige med barn, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning og med lav personinntekt. Den er også kortere blant personer uten førerkort og tilgang til bil. Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 10,6 Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 11,3 11,3 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 Kommuner 12,1 12,8 13,5 11,0 Øvre Eiker 20013/14 Øvre Eiker 2009 14,5 13,4 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 Nedre Eiker 2005 16,1 12,1 11,0 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 13,9 14,5 13,7 Drammen sentrum 2013/14 Drammen sentrum 2009 Drammen sentrum 2005 Kommuner delt inn i soner 13,7 13,2 11,9 10,9 Drammen nord 2013/14 Drammen nord 2009 Drammen nord 2005 10,0 10,1 Drammen Konnerud 2013/14 Drammen Konnerud 2009 Drammen Konnerud 2005 11,9 16,6 15,4 11,3 Drammen sør 2013/14 Drammen sør 2009 Drammen sør 2005 12,8 8,6 Kongsberg sentrum 2013/14 Kongsberg sentrum 2009 11,0 9,8 Kongsberg utenfor sentrum 2013/14 Kongsberg utenfor sentrum 2009 13,3 13,7 13,6 Kilometer Figur 4.2: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise. RVU 2005-2013/14. De aller fleste daglige reisene er korte. 12 % av reisene er kortere enn én kilometer, og 26 % er mellom én og 2,9 kilometer. 29 % av reisene er 10 kilometer eller lengre. 2 % av de daglige reisene er på 10 mil eller lengre, det vil si at de faller inn under definisjonen av lange reiser. Disse lange reisene trekker opp den gjennomsnittlig reiselengden. Dersom vi kun ser på reiser som er på under 10 mil, ser vi at gjennomsnittlig reiselengde per reise er på 10,6 kilometer. Både i Nedre Eiker og i Konnerud endres gjennomsnittlig reiselengde fra over 16 kilometer til 12-13 kilometer når de lengste reisene holdes utenfor analysen. Urbanet Analyse rapport 58/2015 31 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Kommuner delt inn i soner Kommuner Buskerudbyen 10,6 Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier 10,1 10,7 10,3 11,3 11,6 Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 9,2 9,3 12,1 11,6 9,4 12,8 Kilometer Figur 4.3: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise under 10 mil. RVU 2013/14. Gjennomsnitt vs. median for å belyse reiselengde Det er flere måter å presentere hva som er den «typiske» verdien på en variabel. Når det gjelder reiselengde og reisetid er det mest vanlig å bruke gjennomsnitt. Et annet mye brukt mål er medianen, som er verdien til det tallet som deler et utvalg i to deler. Fordelen ved å bruke median i forhold til gjennomsnitt, er at median er stabil overfor ekstreme observasjoner. Når vi bruker median som mål på hva som er den typiske reiselengden, er bildet et helt annet enn når gjennomsnittet brukes. Den typiske reisen er da på 4 kilometer, det vil si at halvparten av reisene er fire kilometer eller mindre og halvparten av reisene er over fire kilometer. Bak en gjennomsnittlig reiselengde på 13,7 kilometer skjuler det seg noen få svært lange reiser som trekker snittet opp. Kommuner delt inn i soner Kommuner Det er fortsatt slik at den typiske reisen til befolkningen i Drammen sentrum, Drammen nord og Kongsberg sentrum, er kortere enn den typiske reisen til befolkningen på Konnerud og i Kongsberg utenfor sentrum. Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 4,0 4,0 3,0 5,5 5,0 6,0 2,9 3,0 6,0 5,0 3,0 5,0 Kilometer Figur 4.4: Median reiselengde (km) per reise. RVU 2013/14. 32 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Befolkningen i Buskerudbyen lenger per dag enn tidligere Hver person i Buskerudbyen tilbakelegger 46 kilometer per dag i gjennomsnitt, og bruker 86 minutter på å reise. Dette er en økning på hele 10 kilometer fra 2009, noe som skyldes at hver person gjennomfører noe flere reiser i Buskerudbyen i 2013/14 enn i 2009 i snitt, samt at hver reise er noe lenger enn tidligere. Buskerudbyen 2013/14 46 Buskerudbyen 2009 36 Buskerudbyen 2005 34 Kilomenter Figur 4.5: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per person per dag. RVU 2013/14 4.2 Når foregår reisene? Flere reiser foregår om ettermiddagen enn om morgenen Fordeling av reisene over døgnet har endret seg lite i perioden 2005 - 2013/14. 16 % av reisene foregår i tidsrommet mellom kl. 06.00 og 08.59, og 28 % av reisene foregår i tidsrommet mellom kl. 15.00 og 17.59. 34 % av reisene foregår midt på dagen (kl. 09.00-14.59) og 23 % av reisene foregår om kvelden/natten (kl.18.00-05.59). Vi ser en rushtidstopp om morgenen mellom klokken 07.00-08.59, og en noe større rushtidstopp om ettermiddagen mellom kl. 15.00-17.59. Kl. 06-09: 16 % Kl. 09-15: 34 % Kl. 15-18: 28 % Kl. 18-06: 23 % Prosent 9 10 7 7 6 6 4 6 6 5 3 8 6 5 5 3 2 0 0 0 0 0 1 1 Figur 4.6: Daglige reiser fordelt på starttidspunkt, prosent. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14. Urbanet Analyse rapport 58/2015 33 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Vi reiser mer på hverdager enn på helgedager Vi foretar flere reiser per dag på hverdager enn på helgedager. For eksempel foretar en person som er bosatt i Buskerudbyen 3,6 reiser i snitt på en onsdag, mot 2,3 reiser på en søndag. 4.3 Hvor går reisene? De fleste reisene foregår innad i egen kommune 82 % av reisene til de bosatte i Buskerudbyen foregår internt i Buskerudbyområdet. 9 % av reisene foregår mellom Buskerudbyen og Oslo/Akershus, 2 % mellom Buskerudbyen og andre steder i Region sør og 3 % mellom Buskerudbyen og Norge for øvrig. 5 % av reisene foregår helt utenfor Buskerudbyen. Figuren nedenfor viser hvor stor andel av reisene til befolkningen i Buskerudbyen som har de ulike sonene i Buskerudbyen som målpunkt for reisen. Siden de fleste reiser er lokale forklares mye av mønsteret av hvor folk bor. Vi ser at Drammen sentrum er det største målpunktet: 20 % av reisene ender i Drammen sentrum. Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Region sør ellers Oslo/Akershus Resten av landet 20 8 5 5 11 6 10 12 13 2 7 3 Prosent Figur 4.7: Prosentandel av reisene som foretas av befolkningen i Buskerudbyen som ender i ulike områder. RVU 2013/14. Kartene på de neste sidene viser hvordan reisene til de bosatte i Buskerudbyen, og som ender i hver enkelt kommune, kommer fra. Det er god retningsbalanse i reisene, slik at man ville ha fått det samme mønsteret dersom man så på hvor reiser som starter i hver enkelt kommune ender. De aller fleste reisene er kommuneinterne reiser. 34 Drammen kommune: 80 % av alle reiser som ender i Drammen kommune starter i Drammen kommune. 6 % starter i Oslo/Akershus, 5 % starter i Lier kommune og 4 % starter i Nedre Eiker kommune. Kongsberg kommune: 89 % av alle reiser som ender i Kongsberg kommune starter i Kongsberg kommune. 2 % starter i Oslo/Akershus, 3 % starter i Øvre Eiker kommune og 2 % starter i Drammen kommune. Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Lier kommune: 70 % av alle reiser som ender i Lier kommune starter i Lier kommune. 16 % starter i Drammen kommune og 9 % starter i Oslo/Akershus. Nedre Eiker kommune: 71 % av alle reiser som ender i Nedre Eiker kommune starter i Nedre Eiker kommune, 13 % starter i Drammen kommune og 7 % starter i Øvre Eiker kommune. Øvre Eiker kommune: 73 % av alle reiser som ender i Øvre Eiker kommune starter i Øvre Eiker kommune, og 10 % starter i Nedre Eiker kommune. 5 % starter i Drammen kommune, 4 % starter i Kongsberg kommune og 4 % starter i landet forøvrig. Urbanet Analyse rapport 58/2015 35 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Drammen kommune: Interne reiser 80 % Kongsberg kommune: Interne reiser 89 % Figur 4.8: Oversikt over hvor reisene som ender i Drammen kommune starter. 36 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Figur 4.9: Oversikt over hvor reisene som ender i Kongsberg kommune starter. Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Lier kommune: Interne reiser 70 % Nedre Eiker kommune: Interne reiser 71 % Figur 4.10: Oversikt over hvor reisene som ender i Lier kommune starter Urbanet Analyse rapport 58/2015 Figur 4.11: Oversikt over hvor reisene som ender i Nedre Eiker kommune starter 37 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Øvre Eiker kommune: Interne reiser 73 % Figur 4.12: Oversikt over hvor reisene som ender i Øvre Eiker kommune starter 38 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 5 Transportmiddelbruk I dette kapitlet gis det en oversikt over befolkningens bruk av ulike transportmidler, samt sentrale egenskaper ved reiser foretatt med ulike transportmidler, slik som reiselengde og reisetid. 5.1 Transportmiddelfordeling Andelen reiser som bilfører har økt noe fra 2009 til 2013/14 Transportmiddelfordelingen har holdt seg relativt stabil i perioden 2005-2014, men med noen variasjoner. For hele Buskerudbyen sett under ett gikk bilførerandelen noe ned fra 2005 til 2009 (fra 59 % til 52 %), mens bilførerandelen gikk opp til 60 % i 2013/14. Samtidig har det skjedd en nedgang i bilpassasjerandelen, fra 13 % i 2009 til 9 % i 2013/14. Dette er en tendens vi også ser nasjonalt (Hjorthol m.fl. 2014). Andelen av reisene som foretas med miljøvennlige transportmidler er høyest blant bosatte i Drammen kommune, med en gangandel på 23 %, en sykkelandel på 4 % og en kollektivandel7på 10 %. Men også i Drammen kommune ser vi en økning i bilførerandel, fra 48 % i 2009 til 54 % i 2013/14, og en nedgang i bilpassasjerandel. Gangandelen er høyere blant bosatte i Drammen sentrum enn i Drammen for øvrig. 33 % av reisene foretatt av bosatte i Drammen sentrum er gangturer. Bosatte i Drammen nord har høyest kollektivandel, med 15 %. Det er også en betydelig lavere bilandel og høyere andel miljøvennlige transportmidler i sentrum av Kongsberg enn i Kongsberg for øvrig. Sykkelandelen i Kongsberg kommune er på 8 %, og den er høyere i Kongsberg sentrum (11 %) enn i resten av kommunen (5 %). Andelen miljøvennlige transportmidler er lavest blant bosatte i Øvre Eiker kommune. I 2013/14 er gangandelen på 12 %, sykkelandelen er på 3 % og kollektivandelen er på 4 %. Kommunen har en bilførerandel på 72 % og en bilpassasjerandel på 8 %. Både bilførere og bilpassasjerer ble bedt om å oppgi hvor mange personer det var i bilen på bilreisene de foretok. Gjennomsnittlig antall personer i bilen var på 1,6 i 2013/14, noe som er en nedgang fra tidligere år. I 2009 var det i snitt 1,8 personer per bil, og i 2005 var det i snitt 1,7 personer per bil. 7 Kollektivtransport inkluderer drosje, men ikke fly. Urbanet Analyse rapport 58/2015 39 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Kommuner Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 19 21 19 Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 23 24 21 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 20 24 Øvre Eiker 20013/14 Øvre Eiker 2009 Kommuner delt inn i soner 3 8 4 4 7 4 3 8 10 10 10 4 10 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 Nedre Eiker 2005 17 18 14 2 6 4 6 2 6 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 15 17 15 1 7 4 8 4 9 5 20 21 16 Drammen Konnerud 2013/14 Drammen Konnerud 2009 Drammen Konnerud 2005 4 4 3 6 15 3 24 21 8 10 Kongsberg sentrum 2013/14 Kongsberg sentrum 2009 1 22 26 Kongsberg utenfor sentrum 2013/14 Kongsberg utenfor sentrum 2009 15 19 0 12 2 54 48 53 8 13 11 58 44 10 16 72 63 8 10 63 59 64 10 12 12 2 5 9 11 11 8 14 8 45 43 15 50 17 57 11 5 2 5 3 20 Kollektiv-transport eks fly 7 11 53 38 6 10 9 17 65 57 40 Prosent Bilfører 8 7 11 13 62 48 56 5 12 9 12 67 54 51 11 10 8 14 53 50 14 2 9 18 3 12 23 4 8 Drammen sør 2013/14 Drammen sør 2009 Drammen sør 2005 9 13 11 67 55 62 33 30 26 Drammen nord 2013/14 Drammen nord 2009 Drammen nord 2005 Sykkel 60 52 59 8 12 3 4 17 4 5 Drammen sentrum 2013/14 Drammen sentrum 2009 Drammen sentrum 2005 Til fots 4 12 16 60 Bilpassasjer 80 100 Annet Figur 5.1: Transportmiddelfordeling på daglige reiser, prosent. RVU 2005-2013/14. Kartet nedenfor viser transportmiddelfordelingen basert på informasjon på grunnkretsnivå, for å få fram nyanser som ikke kommer fram i sonestrukturen. Jo grønnere et område er skravert, jo høyere er andelen av reisene som foregår med miljøvennlige transportmidler (gange, sykkel og kollektivtransport). I områder som er skravert i gult er andelen miljøvennlige transportmidler lik som gjennomsnittet for hele region sør, mens områder i brunt har en høyere andel bilbaserte reiser. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert. Vi ser tydelig at andelen miljøvennlige transportmidler er høyest i sentrumsområdene både i Drammen og Kongsberg, og til dels i Nedre Eiker (Mjøndalen). Videre er andelen miljøvennlige transportmidler høy i Drammen nord, og på Fjell. 40 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Figur 5.2: Reisemiddelfordeling blant befolkningen i Buskerudbyen, basert på informasjon på grunnkretsnivå. RVU 2013/14 Tabellen nedenfor viser hvordan kollektivreisene fordeler seg på buss, tog og andre kollektive transportmidler. For hele Buskerudbyen utgjør bussreiser litt over 50 % av alle kollektivreisene, mens togreiser utgjør 42 %. 6 % er annen kollektivtransport, enten drosje, båt eller T-bane/trikkereiser foretatt andre steder enn i Buskerudbyen. Blant bosatte i Øvre Eiker kommune utgjør togreiser hele 60 % av kollektivreisene. Bussreiser utgjør 73 % av kollektivreisene foretas av bosatte på Konnerud. Urbanet Analyse rapport 58/2015 41 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Tabell 5.1: Ulike kollektive transportmidlers andel av kollektivtransporten. RVU 2013/14. Kommuner Kommuner delt i soner Buss Tog Annet koll Buskerudbyen 52 % 42 % 6% Samlet kollektivandel 8% Drammen 52 % 42 % 6% 10 % Kongsberg 38 % 54 % 8% 4% Øvre Eiker 28 % 60 % 12 % 4% Nedre Eiker 55 % 38 % 7% 6% Lier 64 % 31 % 4% 7% Drammen sentrum 43 % 52 % 5% 8% Drammen nord 54 % 43 % 3% 15 % Drammen Konnerud 73 % 21 % 6% 9% Drammen sør 52 % 41 % 7% 12 % Kongsberg sentrum 37 % 53 % 10 % 5% Kongsberg utenfor sentrum 40 % 60 % 0% 2% Demografiske forskjeller i transportmiddelbruk Nedenfor beskrives kort forskjeller i transportmiddelbruk blant ulike grupper8 Gangturer: Det er størst andel gangturer blant kvinner, personer i alderen 13-17 år og 75 år og eldre, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning og lav personinntekt. Det er også en større gangandel blant de uten førerkort og tilgang til bil, de uten p-plass ved egen bolig, og de uten tilgang til p-plass hos arbeidsgiver. Sykkelturer: Det er størst andel sykkelturer blant personer i alderen 13-17 år, personer med lav utdanning, personer med lav og personer med høy personinntekt. Det er også en større sykkelandel blant de uten førerkort og tilgang til bil, og de uten gratis p-plass hos arbeidsgiver. Kollektivreiser: Det er størst andel kollektivreiser blant personer i alderen 13-17 år, personer med lav utdanning og lav personinntekt. Det er også en større kollektivandel blant de uten førerkort og tilgang til bil, og de uten tilgang til gratis p-plass hos arbeidsgiver. Bilførerreiser: Det er størst andel bilførerreiser blant menn, personer i alderen 35-54 år, enslige med barn, yrkesaktive, personer med utdanning over grunnskolenivå, og personer med middels til høy personinntekt. Det er også en større bilførerandel blant de med tilgang til flere biler, de med tilgang til parkering ved egen bolig, og de med tilgang til gratis p-plass hos arbeidsgiver. Bilpassasjerreiser: Det er størst andel bilpassasjerreiser blant kvinner, personer i alderen 13-17 år, personer 8 Forskjellene som gjengis er kun bivariate sammenhenger, og ikke de isolerte effektene. 42 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 med flere voksne i husholdningen, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning, og personer med lav personinntekt. Det er også en større bilpassasjerandel blant de uten førerkort og tilgang til bil, med tilgang til flere biler, og de uten tilgang til p-plass hos arbeidsgiver. Antall daglige reiser med ulike transportmidler Gjennomsnittlig antall reiser i Buskerudbyen ligger på i overkant av tre reiser per person per dag. Når vi fordeler disse reisene på transportmiddel, foretar en gjennomsnittlig person i dette området 0,62 gangturer per dag, 0,12 sykkelturer per dag, 0,24 kollektivreiser per dag, 1,90 bilturer som sjåfør per dag, og 0,27 reiser som bilpassasjer per dag. I tillegg foretas det 0,04 reiser med andre transportmidler, som f.eks. fly. Gjennomsnittlig antall kollektivreiser per person per dag er en god del høyere blant bosatte i Drammen kommune (0,34) enn i de øvrige kommunene. Tabell 5.2: Gjennomsnittlig antall reiser per person per dag fordelt på hovedtransportmiddel, blant bosatte i Buskerudbyen. RVU 2013/14. Alle reiser Til fots Sykkel Buskerudbyen 3,19 0,62 0,12 Kollektivtransport (eks fly) 0,24 Drammen 3,26 0,76 0,12 0,34 Kongsberg 3,21 0,63 0,26 Øvre Eiker 3,05 0,35 Nedre Eiker 3,06 0,52 Lier 3,20 Drammen sentrum 3,37 Drammen nord Drammen Konnerud Bilfører Bilpassasjer Annet 1,90 0,27 0,04 1,75 0,26 0,03 0,12 1,85 0,31 0,03 0,10 0,12 2,19 0,23 0,06 0,06 0,19 1,93 0,32 0,04 0,49 0,05 0,23 2,15 0,25 0,02 1,12 0,16 0,26 1,51 0,28 0,03 3,31 0,65 0,13 0,49 1,75 0,28 0,01 3,41 0,49 0,05 0,30 2,27 0,23 0,07 Drammen sør 2,92 0,45 0,08 0,34 1,80 0,20 0,05 Kongsberg sentrum 3,15 0,71 0,33 0,15 1,66 0,27 0,03 Kongsberg utenfor 3,31 0,51 0,15 0,08 2,16 0,38 0,03 5.2 Reiselengde og tidsbruk Kollektivreisene er de lengste reisene En gjennomsnittlig reise blant befolkningen i Buskerudbyen er på 13,7 kilometer, og varer i 24 minutter. Det er stor forskjell i reiselengde for reiser gjennomført med ulike transportmidler. Gangturer: Gangturene er de korteste reisene. En gjennomsnittlig gangtur i Buskerudbyen er på 2,1 kilometer, men tar likevel omtrent like lang tid som andre reiser: 23 minutter. En gjennomsnittlig gangtur er lengst i Nedre Eiker kommune (3,1 km), og kortest i Drammen kommune (1,9 km). Urbanet Analyse rapport 58/2015 43 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Sykkelturer: En gjennomsnittlig sykkeltur er 3,9 kilometer, og tar 17 minutter. En gjennomsnittlig sykkeltur er lengst i Lier kommune (9,3 km), og kortest i Drammen kommune (2,8 km). Disse tallene må imidlertid tolkes med stor varsomhet, da sykkelandelen er lav og det dermed ligger få reiser til grunn for analysen. Kollektivreiser: Kollektivreisene er de lengste reisene i snitt. Selv når vi tar ut fly, er en gjennomsnittlig kollektivreise på 27,7 kilometer, og tar hele 54 minutter. En gjennomsnittlig kollektivreise er lengst i Øvre Eiker kommune (42,5 km) og kortest i Drammen kommune (22,7 km). Bilførerreiser: En gjennomsnittlig bilreise som bilfører er på 15,2 kilometer og tar 21 minutter. Her er det små forskjeller mellom de ulike kommunene, men en gjennomsnittlig bilførerreise er noe lenger i Drammen kommune (15,9 km) og noe kortere i Nedre Eiker kommune (14,0 km) enn i de øvrige kommunene. Bilpassasjerreiser: En gjennomsnittlig reise som bilpassasjer er noe lenger enn bilførerreisen: Den er på 18,9 km i snitt, og tar 28 minutter. Bilpassasjerreisen er lengst i Nedre Eiker kommune (31,8 km), og kortest i Drammen kommune (13,8 km). 44 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Kommuner Buskerudbyen 13,7 3,9 Kongsberg 2,1 3,6 Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 18,9 12,8 1,9 2,8 Øvre Eiker 27,7 15,2 Drammen Nedre Eiker Kommuner delt inn i soner 2,1 15,4 14,5 2,6 22,7 15,9 13,8 13,5 37,2 17,6 4,8 42,5 14,7 3,1 17,9 16,1 6,2 39,8 14,0 31,8 13,9 2,0 9,3 24,6 14,8 13,2 1,6 2,0 10,0 2,3 3,4 20,3 16,6 2,1 2,9 12,8 19,5 17,5 16,9 4,6 14,2 15,8 19,4 13,3 2,0 3,5 39,0 13,8 2,4 29,2 20,2 13,0 10,5 12,6 2,1 19,1 25,9 13,7 4,0 7,9 32,1 17,4 Kilometer Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpass Figur 5.3: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise fordelt på transportmiddel, alle daglige reiser. RVU 2013/14. 3 av 10 bilreiser er under tre kilometer Figuren nedenfor viser hvor stor andel av reisene med ulike transportmidler som er av ulik reiselengde, fordelt på hovedtransportmiddel. Gangturer: De fleste gangturene er korte. 38 % er kortere enn 1 kilometer, og til sammen er nesten 80 % av gangturene under 3 kilometer. Sykkelturer: 12 % av sykkelturene er under 1 kilometer, og 52 % er mellom 1 – 2,9 kilometer. Til sammen 64 % av sykkelturene er under 3 kilometer. 8 % av sykkelturene er 10 kilometer eller mer. Kollektivreiser: Svært få av kollektivreisene er korte. 7 % er under 3 kilometer, og til sammen 25 % er under 5 kilometer. Nesten 50 % av kollektivreisene er 20 kilometer eller mer. Urbanet Analyse rapport 58/2015 45 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Bilførerreiser: 5 % av bilførerreisene er under 1 kilometer, og til sammen 27 % er under 3 kilometer. 36 % av bilførerreisene er over 10 kilometer. Bilpassasjerreiser: 7 % av bilpassasjerreisene er under 1 kilometer, og til sammen 28 % er under 3 kilometer. 35 % av bilpassasjerreisene er over 10 kilometer. Når gjennomsnittlig reiselengde for bilpassasjerreisene likevel er lenger enn for bilførerreisene, skyldes dette at en større andel av reisene er svært lange. Til fots 38 Sykkel 41 12 Kollektivtransport (eks. fly) 7 Bilfører 5 Bilpassasjer 7 0 Mindre enn 1 km 10 52 18 21 23 7 16 21 15 20 1 til 2,9 km 40 3 til 4,9 km 18 8 10 21 4 4 48 21 15 21 23 14 21 Prosent 5 til 9,9 km 60 10 til 19,9 km 80 100 20 km eller lengre Figur 5.4: Prosentandel av reisene som er av ulik reiselengde, etter hovedtransportmiddel. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14. De få lange daglige reisene trekker opp den gjennomsnittlige reiselengden. Neste figur viser gjennomsnittlig reiselengde for ulike transportmidler når reiser over 10 mil utelates fra analysen. Gjennomsnittlig reiselengde for både kollektivreisen, bilførerreisen og bilpassasjerreisen går da ned. Men det er særlig reiselengden til bilpassasjerreisene som går ned, fra 18,9 km i snitt til 12,7 km i snitt. Bilpassasjerreisen og bilførerreisen er tilnærmet like lange når de lengste reisene utelates fra analysen. Samtidig ser vi at gjennomsnittlig reiselengde for kollektivreiser ikke endres i en del av kommunene, som for eksempel i Kongsberg kommune. Det vil med andre ord si at ingen av de daglige kollektivreisene som er registrert i reisevaneundersøkelsen i dette området er 10 mil eller mer. 46 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Kommuner Buskerudbyen 10,6 3,9 10,1 1,9 2,8 Kongsberg 2,1 3,6 Øvre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 24,0 12,0 12,7 Drammen Nedre Eiker Kommuner delt inn i soner 2,1 10,3 10,3 2,6 11,1 11,0 11,3 14,4 6,2 23,7 11,3 17,6 11,6 2,0 9,3 24,6 12,2 16,7 9,2 1,6 2,0 29,2 12,2 9,6 9,3 2,3 3,4 20,3 9,6 10,7 12,1 2,1 2,9 19,5 13,7 12,3 11,6 2,1 4,6 19,4 12,9 10,8 9,4 2,0 3,5 2,4 37,2 13,0 4,8 3,2 22,7 11,9 10,5 10,7 39,0 10,8 12,4 12,8 4,0 7,9 32,1 15,9 Kilometer Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpass Figur 5.5: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise fordelt på transportmiddel, daglige reiser under 10 mil. RVU 2013/14. Gjennomsnitt versus medianverdi Tabellen nedenfor viser medianverdien som mål for den typiske reiselengden, et mål som er mer robust for ekstremverdier enn gjennomsnittsverdien. Dette påvirker reiselengden til alle transportmidlene, og den typiske reisen framstår kortere enn når vi baserer oss på gjennomsnittet. Den typiske gangturen er da 1 kilometer, den typiske sykkelturen er 2 kilometer, den typiske kollektivreisen er 12 kilometer, den typiske bilførerreisen er 5,5 kilometer, og den typiske bilpassasjerreisen er 5,5 kilometer. Samtidig ser vi at den typiske kollektivreisen i Kongsberg sentrum fortsatt er svært lang. I Drammen sentrum er medianverdien for kollektivreiser høyere enn gjennomsnittsverdien, noe som betyr at det er en god del korte kollektivreiser i området som trekker snittet ned. Urbanet Analyse rapport 58/2015 47 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Tabell 5.3: Median reiselengde (km) per reise, fordelt på transportmiddel. RVU 2013/14. Kommuner Kommuner delt i soner Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Buskerudbyen 4.0 1.0 2.0 12.0 5.5 5.5 Drammen 4.0 1.0 2.0 8.0 5.0 6.0 Kongsberg 3.0 1.3 2.0 13.4 4.8 3.0 Øvre Eiker 5.5 1.5 2.0 20.0 6.0 5.0 Nedre Eiker 5.0 1.6 2.0 12.0 6.0 5.9 Lier 6.0 1.2 2.2 20.0 7.5 8.0 Drammen sentrum 2.9 1.0 1.8 36.8 5.0 3.2 Drammen nord 3.0 1.2 2.9 7.0 3.4 5.0 Drammen Konnerud 6.0 1.0 1.8 6.2 7.0 8.5 Drammen sør 5.0 1.0 3.8 6.5 7.0 10.0 Kongsberg sentrum 3.0 1.5 1.5 35.9 3.8 3.0 Kongsberg utenfor 5.0 1.0 2.8 11.0 6.0 3.5 Bilreiser utgjør 80 % av transportarbeidet Gangreisene er mange, men korte. De utgjør dermed kun 3 % av det daglige transportarbeidet målt i antall kilometer. Kollektivreisene er relativt lange i Buskerudbyen, og selv om kollektivandelen målt i antall reiser er relativt lav (8 %), utgjør kollektivreisene 12 % av det daglige transportarbeidet målt i antall kilometer. Bilførerreiser utgjør 71 % av transportarbeidet, mens bilpassasjerreiser utgjør 10 %. 48 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Kommuner Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 3 1 12 4 2 12 32 14 Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 31 41 32 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 33 9 5 3 10 15 17 19 72 59 59 68 Nedre Eiker 20013/14 4 1 12 Nedre Eiker 2009 3 2 6 NedreEiker 2005 2 2 14 59 68 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 58 41 50 41 Drammen nord 2013/14 Drammen nord 2009 Drammen nord 2005 6 1 4 0 Kongsberg sentrum 2013/14 Kongsberg sentrum 2009 3 4 13 6 4 15 22 3 323 0 3 6 3 15 51 6 1 10 14 0 13 57 59 11 0 1 62 60 19 21 78 62 61 17 20 75 67 57 4 3 0 1 6 3 8 1 13 0 57 44 14 32 87 10 51 48 20 Sykkel 6 8 75 3 1 13 6 1 17 30 27 4 3 21 13 Drammen sør 2013/14 Drammen sør 2009 Drammen sør 2005 6 9 21 18 12 66 21 24 6 0 76 Drammen Konnerud 2013/14 20 13 Drammen Konnerud 2009 3 2 15 Drammen Konnerud 2005 3 3 12 Til fots 15 17 8 6 63 42 24 3 1 13 32 14 Kongsberg utenfor sentrum 2013/14 Kongsberg utenfor sentrum 2009 3 4 2 36 77 77 21 10 3 1 12 3 1 13 10 19 14 10 46 Øvre Eiker 20013/14 21 6 Øvre Eiker 2009 2 2 6 Drammen sentrum 2013/14 Drammen sentrum 2009 Drammen sentrum 2005 Kommuner delt inn i soner 71 61 65 44 40 Prosent 60 Kollektivt Bilfører Bilpass 80 100 Annet HTM Figur 5.6: Hovedtransportmidlenes andel av transportarbeidet, alle daglige reiser. Prosent. RVU 2005-2013/14. Hver person reiser 31 kilometer som bilfører hver dag Hver person i Buskerudbyen tilbakelegger 46 kilometer per dag i gjennomsnitt, og bruker 86 minutter på å reise. Dette er en økning på hele 10 kilometer fra 2009, noe som skyldes at hver person gjennomfører noe flere reiser i Buskerudbyen i 2013/14 enn i 2009 i snitt, og at hver reise er noe lenger. Av dette er 30,9 kilometer reiser som bilfører, og 5,3 kilometer reiser som bilpassasjer. De lengste reiselengdene som bilfører finner vi blant bosatte i Konnerud (45,2 kilometer per person per dag). Man reiser i snitt 6,2 kilometer per dag med kollektivtransport, 1,4 kilometer til fots og 0,5 kilometer med sykkel. Urbanet Analyse rapport 58/2015 49 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen Kommuner delt inn i soner Kommuner Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 11 20 6,2 30,9 7,1 1 1 4,7 29,7 35,8 20 29,1 8,0 20 8,5 10 6,6 10 6,4 21 5,9 1 1 2,9 5,6 2,6 4,5 2,0 10,4 33,0 6,9 20 3,5 1,5 30,4 11 4,8 10 4,4 5,3 1,7 1,7 5,2 1,2 31,6 3,30,8 19,9 3,80,0 45,2 27,8 4,3 6,6 3,01,1 24,7 7,2 39,6 4,2 3,10,2 Kilometer Til fots Sykkel Kollektivtransport (eks fly) Bilfører Bilpassasjer Annet Figur 5.7: Gjennomsnittlig daglig reiselengde per transportmiddel per person. RVU 2013/14. 5.3 Reisetidspunkt fordelt etter transportmiddel Figurene på neste side viser når på døgnet reiser med ulike transportmidler foregår. 50 Gangturer: Gangturene er relativt jevnt fordelt over døgnet, og er uten de store rushtidstoppene. 13 % av gangturene foregår mellom klokken 06.00-08.59, 39 % foregår mellom kl. 9.0014.59, 24 % mellom klokken 15.00-17.59, og 24 % på kveldstid/natt (mellom kl. 18.00 – 06.59). Sykkelturer: Sykkelturene har en annen fordeling enn gangturene, og har tydelige rushtidstopper. 20 % av sykkelturene foregår mellom klokken 06.00-08.59, 33 % foregår mellom kl. 9.00-14.59, 26 % mellom klokken 15.00-17.59, og 21 % på kveldstid/natt. Kollektivreiser: Fordelingen av kollektivreiser har også markerte rushtidstopper. 27 % av kollektivreisene foregår klokken 06.00-08.59, og 30 % mellom klokken 15.00-17.59. Videre foregår 24 % av kollektivreisene på dagen mellom disse rushtidstoppene, og 20 % på kveldstid/natt. Bilførerreiser: Bilførerreisene følger i stor grad fordelingen til alle reiser, men utgjør også den største andelen av reisene. 16 % av bilførerreisene foregår klokken 06.00-08.59, og 29 % mellom klokken 15.00-17.59. Videre foregår 33 % av bilførerreisene på dagen mellom disse rushtidstoppene, og 22 % på kveldstid/natt. Bilpassasjerreiser: Bilpassasjerreisene har en noe annen profil enn bilførerreisene, med et større tyngdepunkt på formiddag og ettermiddag. Bare 7 % av passasjerreisene foregår mellom kl. 06.00 og 08.59. Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 14 12 Prosent 10 8 6 4 2 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Kokkeslett Alle reiser Gangturer Sykkelturer Figur 5.8: Daglige gang- og sykkelturer fordelt på starttidspunkt, prosent. Buskerudbyen. RVU 2013/14. 14 12 Prosent 10 8 6 4 2 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Klokkeslett Alle reiser Kollektivreiser Figur 5.9: Daglige kollektivreiser fordelt på starttidspunkt, prosent. Buskerudbyen. RVU 2013/14. 14 12 Prosent 10 8 6 4 2 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Klokkeslett Alle reiser Bilførerreiser Bilpassasjer Figur 5.10: Daglige bilreiser fordelt på starttidspunkt, prosent. Buskerudbyen. RVU 2013/14. Urbanet Analyse rapport 58/2015 51 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 5.4 Transportmiddelfordeling etter målpunkt for reisen Tabellen nedenfor viser transportmiddelbruk etter hva som er målpunkt for reisen, det vil si hvilken sone reisen ender i. Vi ser at reiser som ender i Drammen sentrum har høyest gangandel (30 %), og lavest bilførerandel (47 %). Reiser som ender i Kongsberg sentrum har høyest sykkelandel (11 %). Reiser som har Oslo/Akershus som målpunkt har høyest kollektivandel (26 %). Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Region sør ellers Oslo/ Akershus Resten av Norge Tabell 5.4: Transportmiddelbruk etter hva som er målpunkt for reisen. Reiser som er foretatt av bosatte i Buskerudbyen. Prosent. RVU 2013/14. Til fots 30 % 20% 16% 14 23 14 12 21 15 5 9 23 Sykkel 5% 3% 3% 3 11 3 3 2 1 2 1 1 Kollektivtransport 10% 9% 6 11 3 3 3 4 6 1 26 2 Bilfører 47% 61% 67 64 53 66 73 64 68 75 56 57 Bilpassasjer 8% 7% 6 7 9 13 7 9 9 15 8 14 Annet 1% 0% 2 1 1 1 2 1 0 2 1 3 SUM 100% 100% 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Antall reiser (uvektet N) 1057 430 225 268 681 364 518 642 782 87 389 186 52 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 6 Reiseformål og transportmiddelbruk I dette kapitlet gir vi en oversikt over formålet til de daglige reisene, og sentrale egenskaper ved reisene til ulike formål: transportmiddelbruk, reiselengde, og når reisen foretas. Avsnitt 6.1 gir en oversikt, mens hvert reiseformål beskrives mer i detalj i avsnitt 6.2 – 6.8. 6.1 Oversikt over reiseformål Om lag 1 av 3 reiser er en handle-/servicereise Handle- og servicereiser utgjør den største andelen av de daglige reisene, og deretter følger arbeidsreiser. I hele Buskerudbyen er 27 % av reisene en handle- eller servicereise, og 24 % er arbeidsreiser. 1 av 10 reiser er en følge- eller omsorgsreise, 1 av 10 reiser er en besøksreise, og 19 % er øvrige fritidsreiser. Reiseformålene for de daglige reisene har endret seg lite i løpet av perioden fra 2005 til 2013/14, men det er en viss økning i andelen arbeidsreiser. Fordelingen mellom reiseformålene er svært lik i de forskjellige områdene i Buskerudbyen. Øvre Eiker kommune skiller seg noe ut med en noe høyere andel av arbeidsreiser og handle/servicereiser, og en lavere andel fritidsreiser enn de øvrige kommunene. Det er også her andelen arbeidsreiser har økt mest fra 2009 til 2013/14, fra 18 % i 2009 til 28 % i 2013/14. Reiseformål er definert på følgende måte: - Arbeidsreiser: reiser til/fra arbeid - Skolereiser: reiser til/fra skole/studiested - Tjenestereiser: reiser i arbeid for arbeidsgiver eller egen næring - Handle- og servicereiser: innkjøp av dagligvarer, alle andre innkjøp, service/diverse ærend (bank/post, reisebyrå etc.), medisinske tjenester (lege/sykehus, apotek) - Omsorgs- og følgereiser: hente/bringe/følge barn til/fra barnehage/park/dagmamma/skole, hente/bringe/følge barn til/fra sport- og fritidsaktiviteter, andre hente-/bringe-/følgereiser - Besøk: privat besøk hos familie, venner, sykebesøk - Øvrige fritidsreiser: fornøyelse innendørsaktiviteter (kino, teater, konsert, museum, kultur/fritid som tilskuer), fornøyelse utendørsaktiviteter (sportsstevner, andre stevner etc.), organiserte fritidsaktiviteter som utøver, gikk/syklet/jogget en tur/skitur/luftet hund, vedlikehold, dugnadsarbeid el. utenfor hjemmet (pusse båt, hjelpe andre, dugnad etc.), annen fritid og rekreasjon, ferie- og helgereiser (korte og lange) Urbanet Analyse rapport 58/2015 53 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 24 18 19 3 3 4 2 4 3 28 27 Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 23 20 19 4 3 32 4 3 30 27 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 Kommuner Kommuner delt inn i soner Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 23 28 4 2 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 Nedre Eiker 2005 23 18 19 22 4 3 2 5 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 23 17 21 3 4 4 3 6 3 Drammen sentrum 2013/14 Drammen sentrum 2009 Drammen sentrum 2005 21 19 23 3 3 4 2 4 3 25 19 18 Drammen Konnerud 2013/14 Drammen Konnerud 2009 Drammen Konnerud 2005 21 24 13 Drammen sør 2013/14 Drammen sør 2009 Drammen sør 2005 7 2 Skole Tjeneste 31 32 24 7 10 32 4 2 20 Handel 13 10 28 19 18 15 7 9 22 22 29 13 12 21 20 Prosent Omsorg Fritid 10 7 4 6 6 10 13 4 5 11 20 30 40 5 6 5 14 8 10 12 5 20 20 18 27 4 3 7 11 16 19 12 8 9 12 18 10 6 6 13 18 16 27 7 5 7 11 12 11 10 9 5 5 9 11 12 19 21 16 12 22 11 16 17 19 15 29 4 3 0 Arbeid 11 31 28 41 21 14 24 5 2 31 22 24 9 28 12 4 13 4 20 19 17 14 30 28 4 3 3 3 16 Kongsberg utenfor sentrum 2013/14 Kongsberg utenfor sentrum 2009 26 25 4 4 32 3 3 26 19 20 Kongsberg sentrum 2013/14 Kongsberg sentrum 2009 8 13 10 4 5 7 14 10 16 11 28 27 28 8 11 21 28 26 19 20 21 10 3 4 18 10 5 12 5 12 8 17 9 30 19 19 16 11 10 10 26 41 Drammen nord 2013/14 Drammen nord 2009 Drammen nord 2005 10 11 10 28 4 3 15 Øvre Eiker 20013/14 Øvre Eiker 2009 27 60 10 11 3 12 5 13 16 80 Besøk 4 3 100 Annet Figur 6.1: Reiseformål for daglige reiser, prosent. RVU 2005-2013/14. Handle- og servicereisene er de korteste reisene Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig reiselengde for de daglige reisene fordelt etter reisens formål. 54 Handle- og servicereisene er de korteste reisene. For hele Buskerudbyen er handle- og servicereisene 6,2 kilometer i snitt. En gjennomsnittlig handle-/servicereise er lengst i Lier kommune (7,9 km) og kortest i Drammen kommune (5,4 km). Arbeidsreisene er på 18,3 kilometer i snitt for hele Buskerudbyen. De er lengst i Drammen kommune (19,4 km), og kortest i Øvre Eiker kommune (15,7 km). Besøksreiser er relativt lange, og er i gjennomsnitt på 19,7 kilometer. De er lengst i Kongsberg kommune (22,6 km) og kortest i Øvre Eiker kommune (13,3 km). Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Tjenestereisene er de lengste reisene og er på 22,8 kilometer i snitt, hele Buskerudbyen sett under ett. Antall tjenestereiser er for få til å kunne oppgi reiselengde på lavere nivå enn for hele Buskerudbyen samlet. 7,3 5,7 Nedre Eiker 4,1 Lier 21,2 18,5 8,8 12,8 22,6 15,7 15,4 6,4 Øvre Eiker 19,7 19,4 15,7 7,6 6,5 Kongsberg 16,9 9,7 5,4 Drammen 18,3 8,7 8,9 6,2 Buskerudbyen 13,8 13,3 25,2 17,1 6,7 9,8 17,9 18,5 7,9 9,6 21,4 17,3 18,3 Kilometer Arbeid Skole Handle/service Følge/omsorg Fritid Besøk Figur 6.2: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise, etter reiseformål. Prosent. RVU 2013/14. Over 8 av 10 følge- og omsorgsreiser gjennomføres med bil Transportmiddelfordelingen er forskjellig på reiser til ulike formål. Arbeidsreiser: På arbeidsreiser er bilen det mest brukte transportmiddelet: 67 % av arbeidsreisene er en bilførerreise, 14 % er reiser med kollektivtransport, 10 % er gangturer, 5 % er sykkelturer og 2 % er reiser som bilpassasjer. Skolereiser: På skolereiser er transportmiddelfordelingen en helt annen enn på arbeidsreiser, og gangandelen er høy. Over 1/3 av skolereisene er gangturer, 30 % er reiser med kollektivtransport, 13 % er sykkelturer, 12 % er bilførerreiser og 6 % er reiser som bilpassasjer. Tjenestereiser: Også på tjenestereiser er bilen det mest brukte transportmiddelet. 67 % av disse reisene er en bilførerreise. 15 % er reiser med kollektivtransport, 11 % er gangturer og 5 % er bilpassasjerreiser. Det er ikke registrert noen tjenestereiser med sykkel. Handle- og servicereiser: 68 % reiser med bil som fører, og 10 % sitter på med andre. 17 % går, 2 % sykler og 2 % reiser med kollektivtransport. Urbanet Analyse rapport 58/2015 55 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Følge- og omsorgsreiser: På følge- og omsorgsreiser er bilførerandelen på hele 84 %. 5 % sitter på med andre, 9 % går og 2 % reiser med kollektivtransport. Det er ikke registrert noen følge-/omsorgsreiser med sykkel. Besøksreiser: For Buskerudbyen sett under ett er det 60 % som reiser med bil som fører på besøksreiser, og 15 % sitter på med andre. 12 % går, 5 % sykler og 7 % reiser med kollektivtransport. Øvrige fritidsreiser: På øvrige fritidsreiser er transportmiddelfordelingen svært annerledes enn for de fleste andre reiseformål. Gangandelen er høy og det er en relativt lav bilandel. 42 % går, 5 % sykler og 6 % reiser med kollektivtransport. 33 % kjører bil, og 12 % sitter på med andre. Arbeid 10 5 14 Skole 67 36 Tjeneste 15 Handel 9 Besøk 22 6 68 7 Øvrig fritid 10 10 % 20 % Sykkel 5 30 % 40 % 15 6 50 % Kollektiv-transport eks fly 1 5 0 60 42 2 5 2 84 5 Til fots 12 67 02 12 0% 30 11 17 Omsorg 13 21 33 60 % 70 % Bilfører 12 80 % Bilpassasjer 90 % 1 2 100 % Annet Figur 6.3: Transportmiddelfordeling fordelt etter reiseformål. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14. 6.2 Arbeidsreiser 39 % gjennomfører minst én arbeidsreise i løpet av en dag 39 % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én arbeidsreise i løpet av en typisk dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,75 arbeidsreiser i løpet av dagen. Tallet inkluderer både de yrkesaktive og de ikke-yrkesaktive, samt både hverdager og helgedager. Det foretas flest arbeidsreiser blant befolkningen i Øvre Eiker kommune (0,84), og færrest blant befolkningen i Kongsberg utenfor sentrum (0,70). Arbeidsreisene gjennomføres i større grad av menn, personer i alderen 18-34 år og 45-54 år, personer med høy utdanning og med høy personinntekt. 56 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0,75 0,75 0,73 0,84 0,72 0,74 0,71 0,83 0,72 0,76 0,75 0,70 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Antall reiser Figur 6.4: Gjennomsnittlig antall arbeidsreiser per person per dag. RVU 2013/14. Arbeidsreisen er 18 kilometer i snitt 23 % av arbeidsreisene i Buskerudbyen er under 3 kilometer, mens 33 % er på 20 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig arbeidsreise er på 18,3 kilometer, og tar 26 minutter. Tabell 6.1: Reiselengde per reise for arbeidsreiser. RVU 2005-2013/14. Mindre enn 1 km 1 til 2,9 km 3 til 4,9 km 5 til 9,9 km 10 til 19,9 km 20 km eller mer Gj.snittlig Gj.snittlig Antall reiselengde reisetid arb.reiser (km) (min) (uvektet N) Buskerudbyen 2013/14 5% 18 % 13 % 16 % 15 % 33 % 18,3 26 1 320 Buskerudbyen 2009 7% 15 % 14 % 17 % 17 % 31 % 15.9 25 1 082 Buskerudbyen 2005 8% 17 % 13 % 17 % 18 % 27 % 14.9 23 940 De fleste arbeidsreisene gjennomføres med bil I Buskerudbyen gjennomføres 10 % av arbeidsreisene til fots, 5 % sykler og 14 % reiser med kollektivtransport. 67 % av kjører bil og 2 % sitter på med andre. Fra 2009 til 2013/14 har det vært en liten økning i andel arbeidsreiser som foregår som bilfører, og en tilsvarende nedgang i bilpassasjerandelen. Urbanet Analyse rapport 58/2015 57 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Kommuner Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 10 11 12 5 5 2 Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 13 13 14 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 14 19 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 NedreEiker 2005 67 64 66 5 20 2 4 6 15 66 66 56 4 2 6 75 84 77 2 3 4 70 59 77 20 Sykkel 6 21 10 1 58 9 2 13 6 7 17 7 2 11 0 2 6 7 59 20 5 1 15 4 4 4 50 13 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 Til fots 14 13 13 40 Prosent Kollektiv-transport eks fly 5 11 4 60 Bilfører 80 100 Bilpassasjer Annet Figur 6.5: Transportmiddelfordeling på arbeidsreiser. RVU 2005-2013/14. Størstedelen av arbeidsreisene foregår i rushtiden 41 % av arbeidsreisene starter mellom klokken 06.00 og 08.59, og 25 % starter mellom klokken 15.00 og 16.59. Prosent 20 13 11 4 12 10 9 3 5 2 2 1 5 3 00:00 - 06:00 - 07:00 - 08:00 - 09:00 - 10:00 - 11:00 - 12:00 - 13:00 - 14:00 - 15:00 - 16:00 - 17:00 - 18:00 05:59 06:59 07:59 08:59 09:59 10:59 11:59 12:59 13:59 14:59 15:59 16:59 17:59 23.59 Figur 6.6: Fordeling av reiser over døgnet for arbeidsreiser. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14. 6.3 Skolereiser 6 % gjennomfører minst én skolereise i løpet av en dag 6 % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én skolereise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,11 skolereiser i løpet av en dag. Dette gjelder skolereiser blant barn som er 13 år og eldre. Det foretas flest skolereiser blant befolkningen på Konnerud 58 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 (0,14), og færrest blant befolkningen i Nedre Eiker kommune (0,06). Skolereisene foretas i størst grad av personer i alderen 13-24 år. Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0,11 0,13 0,12 0,08 0,06 0,11 0,11 0,13 0,14 0,14 0,12 0,11 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Antall reiser Figur 6.7: Gjennomsnittlig antall skolereiser per person per dag. RVU 2013/14. Skolereisen er 9 kilometer i snitt 46 % av skolereisene i Buskerudbyen er under 3 kilometer, mens 20 % er på 20 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig skolereise er på 8,7 kilometer, og tar 22 minutter. Dette er noe lenger enn for tidligere år, men til omtrent samme reisetid. Tabell 6.2: Reiselengde per reise for skolereiser. RVU 2005-2013/14. Mindre enn 1 km 1 til 2,9 km 3 til 4,9 km 5 til 9,9 km Buskerudbyen 2013/14 8% 38 % 16 % 13 % 10 til 19,9 km 5% Buskerudbyen 2009 7% 41 % 16 % 20 % 8% 9% 6.9 23 195 Buskerudbyen 2005 20 % 22 % 21 % 18 % 9% 12 % 7.6 20 216 20 km eller lengre 20 % Gj.snittlig Gj.snittlig Antall reiselengde reisetid skolereiser (km) (min) (uvektet N) 160 8.7 22 1/3 av skolereisene gjennomføres til fots 36 % av skolereisene foregår til fots. 13 % med sykkel, 30 % med kollektivtransport, 12 % kjører bil og 6 % sitter på med andre. Det har vært en økning i andel skolereiser til fots, og en nedgang i andel skolereiser med kollektivtransport fra 2009 til 2013/14. Antall skolereiser er imidlertid svært lavt, og tallene må tolkes med stor varsomhet. Urbanet Analyse rapport 58/2015 59 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2013/14 36 Buskerudbyen 2009 32 Buskerudbyen 2005 33 0 13 9 Sykkel 12 39 10 20 Til fots 30 40 7 30 Prosent Kollektiv-transport eks fly 6 10 24 60 3 4 80 Bilfører 2 100 Bilpassasjer Annet Figur 6.8: Transportmiddelfordeling på skolereiser. RVU 2005-2013/14. De fleste skolereisene foregår kl. 07-09 og 14-15 45 % av skolereisene starter mellom klokken 07.00 og 08.59, og 32 % starter mellom klokken 14.00 og 15.59. 30 24 Prosent 25 21 21 20 15 11 10 6 5 3 5 0 2 1 1 3 1 2 0 00:00 - 06:00 - 07:00 - 08:00 - 09:00 - 10:00 - 11:00 - 12:00 - 13:00 - 14:00 - 15:00 - 16:00 - 17:00 - 18:00 05:59 06:59 07:59 08:59 09:59 10:59 11:59 12:59 13:59 14:59 15:59 16:59 17:59 23.59 Figur 6.9: Fordeling av reiser over døgnet for skolereiser. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14. 6.4 Tjenestereiser 4 % gjennomfører minst én tjenestereiser i løpet av en dag 4 % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én tjenestereise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,09 tjenestereiser i løpet av dagen. Tjenestereiser gjennomføres i større grad av menn, personer i alderen 25-54 år, og personer med høy personinntekt. 60 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0,09 0,10 0,08 0,11 0,05 0,12 0,11 0,12 0,11 0,06 0,09 0,07 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Antall reiser Figur 6.10: Gjennomsnittlig antall tjenestereiser per person per dag. RVU 2013/14. Tjenestereisen er 23 kilometer i snitt 21 % av tjenestereisene i Buskerudbyen er under 3 kilometer, mens 34 % er på 20 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig tjenestereise er på 22,8 kilometer, og tar 41 minutter. Dette er noe kortere enn for 2009, men man bruker lenger tid - noe som har sammenheng med at en større andel av tjenestereisene gjennomføres til fots og med kollektivtransport i 2013/14 enn tidligere. Tabell 6.3: Reiselengde per reise for tjenestereiser. RVU 2005-2013/14. Mindre enn 1 km 1 til 2,9 km 3 til 4,9 km 5 til 9,9 km 10 til 19,9 km 20 km eller lengre Buskerudbyen 2013/14 7% 14 % 11 % 18 % 16 % 34 % 22.8 41 Antall tjenestereiser (uvektet N) 153 Buskerudbyen 2009 10 % 17 % 11 % 19 % 23 % 21 % 24.3 32 139 Buskerudbyen 2005 12 % 8% 19 % 16 % 14 % 30 % 19.8 25 144 Gj.snittlig Gj.snittlig reiselengde reisetid (km) (min) De fleste tjenestereisene gjennomføres med bil 15 % av tjenestereisene foregår til fots, 11 % med kollektivtransport, 67 % kjører bil og 5 % sitter på med andre. Det har vært en økning i andel tjenestereiser til fots og med kollektivtransport, og en nedgang i andel tjenestereiser som foretas med bil. Antall tjenestereiser er imidlertid svært lavt, og tallene må tolkes med stor varsomhet. Urbanet Analyse rapport 58/2015 61 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2013/14 15 Buskerudbyen 2009 9 Buskerudbyen 2005 6 11 67 3 74 2 9 81 0 20 Til fots 5 2 Sykkel 40 5 9 Prosent Kollektiv-transport eks fly 60 80 Bilfører 1 100 Bilpassasjer Annet Figur 6.11: Transportmiddelfordeling på tjenestereiser. RVU 2005-2013/14. Tjenestereisene er spredt over hele døgnet 16 14 12 Prosent 14 13 11 10 9 10 8 7 8 7 7 5 6 4 2 2 5 3 1 0 00:00 - 06:00 - 07:00 - 08:00 - 09:00 - 10:00 - 11:00 - 12:00 - 13:00 - 14:00 - 15:00 - 16:00 - 17:00 - 18:00 05:59 06:59 07:59 08:59 09:59 10:59 11:59 12:59 13:59 14:59 15:59 16:59 17:59 23.59 Figur 6.12: Fordeling av reiser over døgnet for tjenestereiser. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14. 6.5 Handle- og servicereiser 40 % gjennomfører minst én handle-/servicereise i løpet av en dag 40 % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én handle-/servicereise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,87 slike reiser i løpet av dagen. Befolkningen i Drammen sentrum foretar flest handle- og servicereiser (1,04), og befolkningen i Kongsberg utenfor sentrum foretar færrest handle-/servicereiser (0,73). Handle- og servicereiser gjennomføres i større grad av kvinner, personer i alderen 55 år og eldre, og av personer uten førerkort og bil. 62 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0,87 0,91 0,82 0,85 0,87 0,83 1,04 0,95 0,74 0,79 0,88 0,73 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Antall reiser Figur 6.13: Gjennomsnittlig antall handle-/servicereiser per person per dag. RVU 2013/14. Handle-/servicereisene er 6 kilometer i snitt 50 % av handle-/servicereisene i Buskerudbyen er under 3 kilometer, mens 11 % er på 20 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig handle-/servicereise er på 6,2 kilometer, og tar 12 minutter. Dette er omtrent samme reiselengde og tid som tidligere år. Tabell 6.4: Reiselengde per reise for handle-/servicereiser. RVU 2005-2013/14. Gj.snittlig Gj.snittlig reiselengde reisetid (km) (min) Antall handlereiser (uvektet N) Mindre enn 1 km 1 til 2,9 km 3 til 4,9 km 5 til 9,9 km 10 til 19,9 km 20 km eller lengre Buskerudbyen 2013/14 18 % 32 % 14 % 17 % 8% 11 % 6.2 12 1674 Buskerudbyen 2009 22 % 31 % 16 % 16 % 9% 6% 6.0 12 1683 Buskerudbyen 2005 20 % 30 % 15 % 17 % 8% 9% 6.9 14 1248 De fleste handle- og servicereisene gjennomføres med bil 17 % av handle- og servicereisene er til fots, 2 % sykler, 2 % reiser med kollektivtransport, 68 % kjører bil og 10 % sitter på med andre. Fra 2009 til 2013/14 har det vært en liten økning i andel handle-/servicereiser som foregår som bilfører. Urbanet Analyse rapport 58/2015 63 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 17 19 18 Kommuner Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 22 3 5 2 4 25 25 20 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 NedreEiker 2005 8 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 41 9 1 18 15 2 5 58 51 59 10 13 11 67 53 3 10 18 14 8 12 65 3 69 8 2 8 2 6 10 1 4 83 7 65 19 73 20 Sykkel 10 13 11 76 0 Til fots 2 4 3 7 7 2 17 17 68 58 65 40 Prosent Kollektiv-transport eks fly 13 60 Bilfører 80 Bilpassasjer 100 Annet Figur 6.14: Transportmiddelfordeling på handle-/servicereiser. RVU 2005-2013/14. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser). 20 % av handle- og servicereisene foregår etter kl. 18.00 Handle- og servicereisene foregår stort sett fra klokken 10.00 og spres utover døgnet, men med et tyngdepunkt etter kl. 18.00. 19 % av handle-/servicereisene starter mellom klokken 18.00 og 23.59. 19 20 Prosent 15 11 10 7 8 9 9 9 10 11 4 5 0 0 1 2 0 00:00 - 06:00 - 07:00 - 08:00 - 09:00 - 10:00 - 11:00 - 12:00 - 13:00 - 14:00 - 15:00 - 16:00 - 17:00 - 18:00 05:59 06:59 07:59 08:59 09:59 10:59 11:59 12:59 13:59 14:59 15:59 16:59 17:59 23.59 Figur 6.15: Fordeling av reiser over døgnet for handle-/servicereiser. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14. 6.6 Følge- og omsorgsreiser 14 % gjennomfører minst én følge- og omsorgsreise i løpet av en dag 14 % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én følge- og omsorgsreise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,31 slike reiser i løpet av dagen. Det foretas 64 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 flest følge- og omsorgsreiser blant befolkningen på Konnerud (0,53), og færrest blant befolkningen i Kongsberg sentrum (0,22). Følge- og omsorgsreisene foretas i like stor grad av menn og kvinner. Følge- og omsorgsreiser gjennomføres i større grad av personer i alderen 3544 år, enslige med barn og par med barn, personer med høy utdanning, og personer med førerkort og tilgang til bil. Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0,31 0,35 0,30 0,31 0,25 0,29 0,33 0,35 0,53 0,24 0,22 0,43 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Antall reiser Figur 6.16: Gjennomsnittlig antall følge-/omsorgsreiser per person per dag. RVU 2013/14. Følge-/omsorgsreisen er 9 kilometer i snitt 44 % av følge-/omsorgsreisene i Buskerudbyen er under 3 kilometer, mens 14 % er på 20 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig følge-/omsorgsreise er på 8,9 kilometer, og tar 20 minutter. Dette er omtrent samme reiselengde som tidligere år, men en veldig økning i reisetid - som skyldes en veldig høy reisetid blant noen få respondenter i Øvre Eiker kommune. Tabell 6.5: Reiselengde per reise følge-/omsorgsreise. RVU 2005-2013/14. Mindre enn 1 km 1 til 2,9 km 3 til 4,9 km 5 til 9,9 km 10 til 19,9 km 20 km eller lengre Buskerudbyen 2013/14 12 % 32 % 16 % 15 % 11 % 14 % 8.9 20 Antall omsorgsreiser (uvektet N) 609 Buskerudbyen 2009 13 % 26 % 15 % 18 % 16 % 12 % 9.6 13 633 Buskerudbyen 2005 11 % 28 % 21 % 14 % 17 % 8% 7.9 13 508 Gj.snittlig Gj.snittlig reiselengde reisetid (km) (min) De fleste følge- og omsorgsreisene gjennomføres med bil 9 % av følge- og omsorgsreisene foregår til fots, 2 % med kollektivtransport, 84 % kjører bil og 5 % sitter på med andre. Fra 2009 til 2013/14 har det vært en liten økning i andel følge/omsorgsreiser som foregår som bilfører, og en liten nedgang i reiser som bilpassasjer. Urbanet Analyse rapport 58/2015 65 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 7 Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 7 9 2 84 31 5 81 7 8 89 15 3 3 77 31 5 79 10 10 84 0 20 6 40 60 80 100 Prosent Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur 6.17: Transportmiddelfordeling på følge-/omsorgsreiser. RVU 2005-2013/14. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser). Nesten 1 av 4 følge- og omsorgsreiser foregår etter kl. 18.00 23 % av følge- og omsorgsreisene starter mellom klokken 18.00 og 23.59. Videre foregår en god del mellom klokken 07.00 og 09.59, og mellom 15.00 og 17.00. 25 23 Prosent 20 14 15 10 8 5 0 0 11 9 8 6 2 3 4 8 4 0 00:00 - 06:00 - 07:00 - 08:00 - 09:00 - 10:00 - 11:00 - 12:00 - 13:00 - 14:00 - 15:00 - 16:00 - 17:00 - 18:00 05:59 06:59 07:59 08:59 09:59 10:59 11:59 12:59 13:59 14:59 15:59 16:59 17:59 23.59 Figur 6.18: Fordeling av reiser over døgnet for følge-/omsorgsreiser. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14. 6.7 Besøksreiser 17 % gjennomfører minst én besøksreiser i løpet av en dag 17 % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én besøksreise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,31 slike reiser i løpet av dagen. Det foretas flest besøksreiser blant befolkningen i Kongsberg utenfor sentrum (0,43), og færrest blant befolkningen i Drammen nord (0,16). Besøksreiser gjennomføres i større grad av personer i alderen 13-24 år og 75 år og eldre, enslige, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning og lav personinntekt, og av personer uten tilgang til førerkort og bil. 66 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0,31 0,27 0,38 0,32 0,28 0,35 0,29 0,16 0,33 0,28 0,35 0,43 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Antall reiser Figur 6.19: Gjennomsnittlig antall besøksreiser per person per dag. RVU 2013/14. Besøksreisen er 20 kilometer i snitt 27 % av besøksreisene i Buskerudbyen er under 3 kilometer, mens 33 % er på 20 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig besøksreise er på 19,7 kilometer, og tar 28 minutter. Dette er omtrent samme reiselengde og tid som i 2009, men en økning fra 2005. Tabell 6.6: Reiselengde per reise for besøksreiser. RVU 2005-2013/14. Mindre enn 1 km 1 til 2,9 km 3 til 4,9 km 5 til 9,9 km Buskerudbyen 2013/14 9% 18 % 10 % 16 % 10 til 19,9 km 13 % Buskerudbyen 2009 18 % 20 % 14 % 15 % 12 % 22 % 18.5 25 661 Buskerudbyen 2005 12 % 19 % 17 % 23 % 12 % 16 % 12.5 20 587 20 km eller lengre 33 % Gj.snittlig Gj.snittlig Antall reiselengde reisetid besøksreiser (km) (min) (uvektet N) 19.7 28 547 De fleste besøksreisene gjennomføres med bil 12 % av besøksreisene foregår til fots, 5 % med sykkel og 7 % med kollektivtransport. 60 % kjører bil og 15 % sitter på med andre. Fra 2009 til 2013/14 har det vært en nedgang i andel besøksreiser som foregår til fots og som bilpassasjer, og en økning i bilførerandelen på hele 18 prosentpoeng. Men transportmiddelfordelingen i 2013/14 er relativt lik fordelingen i 2005. Urbanet Analyse rapport 58/2015 67 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 12 5 23 3 16 Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 7 6 4 60 42 56 7 6 4 17 1 6 0 24 16 63 41 7 23 15 7 17 27 54 6 20 40 16 60 80 100 Prosent Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur 6.20: Transportmiddelfordeling på besøksreiser. RVU 2005-2013/14. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser). Besøksreisene foregår stort sett på ettermiddagen og kvelden Prosent Besøksreisene foregår stort sett på ettermiddag/kveld, og hele 40 % av reisene starter mellom klokken 18.00 og 23.59. 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 40 2 0 1 1 2 3 4 6 7 8 8 10 9 00:00 - 06:00 - 07:00 - 08:00 - 09:00 - 10:00 - 11:00 - 12:00 - 13:00 - 14:00 - 15:00 - 16:00 - 17:00 - 18:00 05:59 06:59 07:59 08:59 09:59 10:59 11:59 12:59 13:59 14:59 15:59 16:59 17:59 23.59 Figur 6.21: Fordeling av reiser over døgnet for besøksreiser. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14. 6.8 Øvrige fritidsreiser 34 % gjennomfører minst én fritidsreise i løpet av en dag 34 % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én øvrig fritidsreise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,59 slike reiser i løpet av dagen. Det foretas flest fritidsreiser blant befolkningen i Kongsberg utenfor sentrum (0,71), og færrest blant befolkningen i Øvre Eiker kommune (0,39). Fritidsreisene gjennomføres i større grad av personer i alderen 13-18 år og 67 år og eldre, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning og lav personinntekt. 68 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0,59 0,62 0,67 0,39 0,62 0,55 0,65 0,60 0,68 0,54 0,64 0,71 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Antall reiser Figur 6.22: Gjennomsnittlig antall øvrige fritidsreiser per person per dag. RVU 2013/14. Fritidsreisen er 17 kilometer i snitt 23 % av de øvrige fritidsreisene i Buskerudbyen er under 3 kilometer, mens 22 % er på 20 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig fritidsreise er på 16,9 kilometer, og tar 39 minutter. Dette er en økning i lengde fra tidligere år, men reisene tar omtrent like lang tid. Tabell 6.7: Reiselengde per reise for øvrige fritidsreiser, Buskerudbyen. RVU 2005-2013/14. Antall Gj.snittlig Gj.snittlig øvrige reiselengde reisetid fritidsreiser (km) (min) (uvektet N) Mindre enn 1 km 1 til 2,9 km 3 til 4,9 km 5 til 9,9 km 10 til 19,9 km 20 km eller lengre Buskerudbyen 2013/14 9% 24 % 16 % 20 % 9% 22 % 16.9 39 1075 Buskerudbyen 2009 9% 26 % 19 % 19 % 12 % 14 % 14.0 41 1133 Buskerudbyen 2005 8% 25 % 21 % 24 % 9% 13 % 11.2 36 756 4 av 10 fritidsreiser gjennomføres til fots 42 % av de øvrige fritidsreisene foregår til fots, 5 % med sykkel, 6 % med kollektivtransport, 33 % kjører bil og 12 % sitter på med andre. Dette er omtrent samme transportmiddelfordeling som tidligere år. Urbanet Analyse rapport 58/2015 69 Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2013/14 Buskerudbyen 2009 Buskerudbyen 2005 42 40 40 Drammen 2013/14 Drammen 2009 Drammen 2005 42 42 42 Kongsberg 2013/14 Kongsberg 2009 Nedre Eiker 20013/14 Nedre Eiker 2009 NedreEiker 2005 5 7 7 6 6 8 42 41 47 37 33 Lier 2013/14 Lier 2009 Lier 2005 0 6 5 7 7 5 34 35 40 42 2 5 20 40 9 14 12 28 4 30 27 27 30 4 1 5 8 6 5 12 16 17 30 8 9 9 33 30 28 13 19 17 19 19 34 43 33 32 6 4 6 13 16 16 60 80 100 Prosent Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur 6.23: Transportmiddelfordeling på øvrige fritidsreiser. RVU 2005-2013/14. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser). Fritidsreisene foregår stort sett på ettermiddagen og kvelden Fritidsreisene foregår stort sett på ettermiddag/kveld, og 34 % av reisene starter mellom klokken 18.00 og 23.59. 40 35 30 25 20 15 10 5 0 34 2 1 1 3 3 6 8 10 6 6 6 7 7 00:00 - 06:00 - 07:00 - 08:00 - 09:00 - 10:00 - 11:00 - 12:00 - 13:00 - 14:00 - 15:00 - 16:00 - 17:00 - 18:00 05:59 06:59 07:59 08:59 09:59 10:59 11:59 12:59 13:59 14:59 15:59 16:59 17:59 23.59 Figur 6.24: Fordeling av reiser over døgnet for øvrige fritidsreiser. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14. 70 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 Referanseliste Brechan og Vågane 2012: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009. TØI-rapport 1215/2012 Ellis, Ingunn Opheim, Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson 2015a: Reisevaner i Region sør 2014/13. Urbanet Analyse rapport 57/2015 Ellis, Ingunn Opheim, Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson 2015b: Reisevaner i Buskerudbyen 2014/13. Urbanet Analyse rapport 58/2015 Ellis, Ingunn Opheim, Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson 2015c: Reisevaner i Vestfoldbyen 2014/13. Urbanet Analyse rapport 60/2015 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 2015a: Reisevaner i Ringeriksregionen 2014/13. Urbanet Analyse rapport 59/2015 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 2015b: Reisevaner i Grenland 2014/13. Urbanet Analyse rapport 61/2015 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 2015c: Reisevaner i Arendalsregionen 2014/13. Urbanet Analyse rapport 62/2015 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 2015d: Reisevaner i Kristiansandsregionen 2014/13. Urbanet Analyse rapport 63/2015 Hjorthol, Randi, Øystein Engebretsen og Tanu Priya Uteng 2014: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 – nøkkelrapport. TØI-rapport 1383/2014 Stangeby, Ingunn 2000: Metoder i reisevaneforskningen. En diskusjon av metodiske problemer knyttet til nasjonale reisevaneundersøkelser. TØI-rapport 477/2000 Urbanet Analyse rapport 58/2015 71 Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14 72 Urbanet Analyse rapport 58/2015 Urbanet Analyse AS Kongens gate 1, 0153 Oslo Tlf: [+47] 96 200 700 [email protected]
© Copyright 2024