Årsmelding og årsregnskap 2014 Tinn kommune
Årsmelding og årsregnskap 2014 Tinn kommune Foto: Ian Brodie Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 NØKKELTALL FOR 2013 -2014 20142013 Tinn kommune totalt Antall innbyggere 31.12 5913 5957 Antall bedrifter 764 740 Nyregistrerte bedrifter 39 40 Overnattende turister - gjestedøgn 140 603 129 033 Barnehagedekning 102 % 99 % Antall årsverk 545 559 Netto driftsresultat % 3,6 % 3,5 % Netto driftsresultat kr 23,6 mill. 22,3 mill. Skatteinntekt 263,8 mill. 261,7 mill. Egenkapital 352,1 mill. 329,3 mill. Kommuneorganisasjonen Tinn kommune Side 3 Årsmelding og årsregnskap 2014 Innhold 1. Rådmannens kommentarer 7 Kommuneplanens visjon og mål...............................................................................................................................................................................7 Måloppnåelse............................................................................................................................................................................................................8 Folketallsutvikling....................................................................................................................................................................................................8 Reiselivskommunen Tinn.........................................................................................................................................................................................8 Næringsliv.................................................................................................................................................................................................................9 Kommunale tjenester................................................................................................................................................................................................9 Digitalisering av tjenester.......................................................................................................................................................................................10 Interkommunalt arbeid............................................................................................................................................................................................10 Utbyggingsoppgaver...............................................................................................................................................................................................10 Kommuneorganisasjonen........................................................................................................................................................................................10 Energi og klima.......................................................................................................................................................................................................11 Beredskap................................................................................................................................................................................................................11 Avslutning...............................................................................................................................................................................................................11 2. Kommunal drift 13 A. Kommuneorganisasjonen...................................................................................................................................................................................15 Spesielle hendelser i løpet av året...........................................................................................................................................................................18 Administrativ organisering ....................................................................................................................................................................................19 Kommunen som arbeidsgiver.................................................................................................................................................................................20 Kommuneorganisasjonen 2014...............................................................................................................................................................................24 B. Økonomisk stilling og resultat 2........................................................................................................................................................................34 Årets resultat...........................................................................................................................................................................................................34 Regnskapsmessig mindreforbruk............................................................................................................................................................................34 C. Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) og nøkkeltall...................................................................................................................................41 Behovsprofilen........................................................................................................................................................................................................42 KOSTRA-analyse av hovedtallene.........................................................................................................................................................................43 Nøkkeltall og Kostra — analyse for utvalgte tjenesteområder...............................................................................................................................45 3 Kommentarer fra tjenesteområdene.....................................................................................................................................................................52 Sentralt tjenesteområde...........................................................................................................................................................................................52 Kort om service og tjenesteutvikling......................................................................................................................................................................52 Mål..........................................................................................................................................................................................................................52 Resultatmål:............................................................................................................................................................................................................52 Utviklingsmål:........................................................................................................................................................................................................53 Økonomisk resultat.................................................................................................................................................................................................60 Årsak til mer-/mindreforbruk:.................................................................................................................................................................................60 Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk:...........................................................................................................................................61 Tjenesteområde kultur og oppvekst 62 Økonomisk resultat.................................................................................................................................................................................................62 Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk:...........................................................................................................................................62 Skoler......................................................................................................................................................................................................................62 Kort om service og tjenesteutvikling......................................................................................................................................................................62 Resultatmål.............................................................................................................................................................................................................62 Utviklingsmål..........................................................................................................................................................................................................63 Årsak til mer-/mindreforbruk:.................................................................................................................................................................................64 Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk:...........................................................................................................................................64 Barnehager..............................................................................................................................................................................................................65 Kort om service og tjenesteutvikling......................................................................................................................................................................65 Resultatmål.............................................................................................................................................................................................................65 Utviklingsmål..........................................................................................................................................................................................................65 Årsak til mer-/mindreforbruk:.................................................................................................................................................................................66 Side 4 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk:...........................................................................................................................................66 Kultur .....................................................................................................................................................................................................................67 Kort om service og tjenesteutvikling......................................................................................................................................................................67 Resultatmål.............................................................................................................................................................................................................67 Utviklingsmål..........................................................................................................................................................................................................67 Økonomisk oversikt................................................................................................................................................................................................67 Årsak til mindre forbruk.........................................................................................................................................................................................68 Forslag til planlagte tiltak – disponering av mindre forbruk..................................................................................................................................68 Tjenesteområde levekår 69 Kort om service og tjenesteutvikling......................................................................................................................................................................69 Resultatmål:............................................................................................................................................................................................................69 Utviklingsmål:........................................................................................................................................................................................................69 Årsak til mer-/mindreforbruk:.................................................................................................................................................................................69 Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk:...........................................................................................................................................69 Tjenesteområde samfunn 70 Kort om service og tjenesteutvikling......................................................................................................................................................................70 Resultatmål:............................................................................................................................................................................................................70 Utviklingsmål:........................................................................................................................................................................................................70 Økonomisk resultat.................................................................................................................................................................................................70 Årsak til mer-/mindreforbruk:.................................................................................................................................................................................70 Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk:...........................................................................................................................................70 Landbruk og Plan....................................................................................................................................................................................................71 Kort om service og tjenesteutvikling......................................................................................................................................................................71 Resultatmål.............................................................................................................................................................................................................71 Utviklingsmål..........................................................................................................................................................................................................71 Økonomisk oversikt................................................................................................................................................................................................72 Årsak til mer-/mindreforbruk..................................................................................................................................................................................72 Forslag til planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk...........................................................................................................................72 Renhold...................................................................................................................................................................................................................73 Kort om service og tjenesteutvikling......................................................................................................................................................................73 Resultatmål.............................................................................................................................................................................................................73 Utviklingsmål..........................................................................................................................................................................................................73 Økonomisk oversikt................................................................................................................................................................................................73 Årsak til mer-/mindreforbruk..................................................................................................................................................................................73 Forslag til planlagte tiltak – disponering av mindreforbruk...................................................................................................................................73 Teknisk....................................................................................................................................................................................................................74 Kort om enheten:.....................................................................................................................................................................................................74 Resultatmål.............................................................................................................................................................................................................74 Utviklingsmål..........................................................................................................................................................................................................74 2. Økonomisk resultat.............................................................................................................................................................................................75 2.1 Årsak til mer- /mindreforbruk...........................................................................................................................................................................75 Forslag til planlagte tiltak - disponering av mer- /mindreforbruket.......................................................................................................................76 Brann.......................................................................................................................................................................................................................76 MÅL........................................................................................................................................................................................................................76 2. Økonomisk resultat.............................................................................................................................................................................................77 Årsak til mer-/mindreforbruk..................................................................................................................................................................................77 Forslag til planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk...........................................................................................................................77 4 Årsregnskap 78 Hovedoversikt driftsregnskap 2014........................................................................................................................................................................78 Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet 2014.......................................................................................................................................................81 Regnskapsskjema 1B 2014.....................................................................................................................................................................................81 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet 2014.............................................................................................................................................82 Tinn kommune Side 5 Årsmelding og årsregnskap 2014 5. Noter 84 Regnskapsprinsipper...............................................................................................................................................................................................84 Note 1 Endring i arbeidskapital .............................................................................................................................................................................85 Note 2 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor............................................................................................................................85 Note 3 Pensjoner.....................................................................................................................................................................................................86 Note 4 Anleggsmidler.............................................................................................................................................................................................87 Note 5 Aksjer og andeler i varig eie........................................................................................................................................................................88 Note 6 Langsiktig gjeld ..........................................................................................................................................................................................89 Note 7 Avdrag på lån...............................................................................................................................................................................................90 Note 8 Kommunens garantiansvar .........................................................................................................................................................................90 Note 9 Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi...............................................................................................................................90 Note 10 Avsetning og bruk av fond........................................................................................................................................................................91 Note 11 Endringer i regnskapsprinsipp ..................................................................................................................................................................91 Note 12 Kapitalkonto..............................................................................................................................................................................................91 Note 13 Investeringprosjekter.................................................................................................................................................................................92 Note 14 Selvkostområder........................................................................................................................................................................................93 Note 15 Spesifikasjon av vesentlige poster og transaksjoner ................................................................................................................................95 Note 16 Fordringer og gjeld til kommunale foretak og samarbeid jf. kommuneloven § 27..................................................................................95 Note 17 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 .............................................................................................................................95 Revisjonsberetning96 Side 6 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 1. Rådmannens kommentarer I årsmeldingen gjør rådmannen rede for aktivitetene og utviklingen i Tinn kommune i 2014. Til tross for vedtakene knyttet til Rjukan sykehus, har det vært mange positive saker for Tinn kommune i 2014. Reiselivet i Tinn viser framgang og kommunen styrker sin posisjon som reiselivskommune. Det meldes om økning i antall overnattinger, stor aktivitet, gode resultater og om en fantastisk vintersesong og en veldig god sommersesong. Det er et oppsving for hyttebygging i kommunen som blant annet anleggsbransjen nyter godt av. te målsettinger, både i kommuneplan og budsjett/økonomiplan. I tillegg er det fastsatt resultatkrav og utviklingsmål i rådmannens lederavtale og for de ulike enhetene. Det foretas også gjennomgang av regnskap og den økonomiske situasjonen for kommunen. I gjeldende kommuneplan 2006 – 2018 er det følgende visjon: «Reiselivskommunen Tinn» Tinn og Rjukan har også i 2014 vært gjenstand for stor mediaoppmerksomhet verden over med Solspeilet, filminnspillingen «Kampen om tungtvannet», verdensarvnominasjonen, Hardangervidda nasjonalparksenter og Gaustatoppen som de mest fremtredende attraksjonene. Tilbakemeldinger fra industribedriftene i Tinn viser at disse har hatt et meget bra år i 2014 med god ordretilgang og gode resultater. Det er stor optimisme knyttet til den videre industriutviklingen i kommunen. Næringsselskapet har stor aktivitet innenfor datalagring, fiskeoppdrett, filmindustri, næringsutvikling knyttet til verdensarven, reiseliv osv. Det samarbeides tett med Telemark fylkeskommune og Innovasjon Norge samt SIVA, ENOVA og med Kongsbergindustrien. Av viktige saker som har gitt resultater for Tinnsamfunnet kan en blant annet nevne Landslinje til Rjukan videregående skole, flere internasjonale priser til Hardangerviddasenteret, overtakelse av Gaustatoppen fjellanlegg, nybygget datasenter på Svadde, suksessen med TV-serien «Kampen om tungvannet», verdensarv, arbeid med tilbakekjøp av statlige eiendommer, statlige arbeidsplasser m.m. Situasjonen for Rjukan sykehus og vedtakene om å legge ned akuttfunksjonen og døgndriften har preget 2014. Det ble lagt ned en stor innsats for å imøtegå forslagene i den fremlagte utviklingsplanen både ved utarbeidelse av kommunens høringsuttalelse og i prosessen frem til vedtakene i styrene for Sykehuset Telemark HF og Helse Sør Øst HF og i foretaksmøtet (statsråden) i HSØ HF. Saken var også oppe til behandling i Stortinget med kommunestyret og kommuneledelsen som tilhørere. Utviklingsplanens forslag ble dessverre stående. Dette gir Tinnsamfunnet utfordringer. Tinn kommune har med bakgrunn i sykehussaken fått status som omstillingskommune og er også tildelt omstillingsmidler over statsbudsjettet for 2015. Foto: Karl Martin Jacobsen Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet til nærings- og kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på byen, bygdene og fjellet. Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn kommune skal: • ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester • utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester • ha dialog med brukerne • framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp • utvikle en effektiv organisasjon • være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft • ha økonomisk kontroll og handlefrihet Det skal videre legges vekt på Kommuneplanens visjon og mål • levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen • frivillig arbeid • infrastruktur • samfunnssikkerhet Arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel er i gang og ventes ferdig våren 2016. Resultatet av kommunens drift må vurderes i forhold til vedtat- Behandlingen av økonomiplanen er nå lagt til våren og koblet Kommunestyret har vedtatt at det skal skaffes nye helserelaterte aktiviteter i lokalene til Rjukan sykehus. Det er etablert et næringsprosjekt for å realisere dette. Tinn kommune Side 7 Årsmelding og årsregnskap 2014 tettere til kommunens planverk. Dette har vært vellykket, men det er rom for forbedringer. verdensarvsøknaden var selvsagt hovedfokusområder, mens Gaustatoppen lokket stadig flere til seg. I lederavtalene angis det mer konkrete mål for de enkelte tjenestene og for kommunens utvikling. Solspeilet Måloppnåelse De kommunale tjenestene i Tinn er av god kvalitet og gir kommunens innbyggere stor grad av behovsdekning. Når det gjelder effektivitet viser målinger at Tinn er noe dårligere enn gjennomsnittet for alle landets kommuner. Renovasjonsgebyrene i Tinn er høye, men ellers ligger kommunale avgifter og egenbetalinger på gjennomsnittsnivå eller lavere. Solspeilet, som åpnet 30. oktober 2013, gav stor medieoppmerksomhet som fortsatte igjennom hele 2014. Det ble en lang liste av journalister, filmteam og fotografer som tok kontakt eller kom til Rjukan for å lage sin historie rundt byen uten sol halve året. Også de fleste tilreisende hadde Solspeilet på sin liste da de kom til Rjukan i 2014. Filminnspilling – Kampen om Tungtvannet Folketallsutvikling Januar og februar ble preget av filminnspilling rundt i hele kommunen. Store mengder snøfall gav de beste kulisser til Filmkameratenes scener. Mange av Tinns innbyggere deltok som statister. Flere lokale bedrifter leverte varer og tjenester til filmteamet. 16. desember ble det arrangert premierefest- og visning på Rjukanhuset. Kjente skuespillere kastet glans over arrangementet. Folketallet i Tinn gikk ned med 44 personer i 2014 og er nå 5913. Verdensarvsøknad Det er god kontroll med kommuneøkonomien. Tabellen nedenfor viser utviklingen fra 31.12.2010. 31. januar 2014 ble søknaden om verdensarvstatus for «Industriarven Rjukan-Notodden» sendt til UNESCO fra Regjeringen. Samtidig ble prosjektet «Salgbare verdensarvopplevelser» opprettet. Prosjektet omfatter kommunene Tinn og Notodden og har som mål å skape merverdi av den kommende verdensarvstatusen. Innbyggere i Tinn Nyheter 2010 2011 2012 2013 2014 6 037 5 982 Norsk Industriarbeidermuseum åpnet den nye krigsutstillingen «Helter i Telemark» på Vemork 1. mai. Denne utstillingen bidro til gode besøkstall for NIA i 2014. På Gaustatoppen ble den nye steintrappa åpnet under Gaustadagen. Totalt 66 000 personer var på Gaustatoppen i 2014. Et nytt motbakkeløp fra Rjukan til Gaustatoppen – Viking Challenge – ble arrangert i juni med 300 deltakere. I Tessungdalen hadde spelet «Tollev Saleman» urpremiere i september med stor dugnadsinnsats fra lokalbefolkningen. I forbindelse med filminnspillingen ble e-boken «Rjukan og kampen om tungtvannet» laget av Ian Brodie. Boken som også finnes i trykt versjon, gir en enkel innføring i Tinns historie med hovedvekt på kampen om tungtvannet og filminnspillingen. Hardangervidda nasjonalparksenter mottok i 2014 to internasjonale priser for utstillingene sine. Årsaken er et fødselsunderskudd på 38 personer, dvs. det var 38 flere døde enn fødte. I tillegg har det vært en nettoutflytting fra kommunen på 6 personer. 5 973 5 957 5 913 De siste fem årene har innbyggertallet gått ned med 124 personer eller ca. 2 %. Folketallsnedgangen skyldes fødselsunderskudd på 135 personer i perioden, mens det har vært en nettoinnflytting på 11. Folketallsutviklingen er mao. demografibetinget. Reiselivskommunen Tinn En fantastisk vintersesong Mye snø i fjellet og et godt markedssamarbeid gjennom Telemark Superski gjorde vinteren 2013/14 til en god vintersesong i Fjell-Telemark. For Gaustablikk Skisenter betød det 5 % økning i heiskortsalg. En veldig god sommersesong Foto: Trond Stegarud Reiselivsnæringen var også i 2014 i god driv med stor aktivitet og gode resultater. Kampen om Tungtvannet, Solspeilet og Side 8 De fleste aktørene opplevde en meget god sommersesong. Hardangervidda Nasjonalparksenter overgikk sine forventninger til antall besøkende, og Fjellvåken hadde en stor økning i antall passasjerer. Gaustablikk Høyfjellshotell hadde sin beste sommer noensinne. Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Gjestedøgnstatistikken viser følgende: 2011 201220132014 Gjestedøgn 143 216 125 904 129 033 140 603 Antall overnattinger økte med 9 % over hele året for Tinn kommune. Både sommer- og vintersesong hadde gode tall. Nordmenn står for den største økningen, men også flere dansker besøkte Tinn i 2014. Hele Telemark hadde gode tall for 2014. Det gode været, både sommer og vinter, samt større satsing på markedsføring av Telemark og Tinn, inkludert all medieomtalen bidro til denne økningen. Det som er positivt å merke seg er at økonomien bak hver hotellovernatting også har bedret seg betraktelig. Næringsliv Strategisk næringsplan for Tinn kommune og reiselivsstrategien for Tinn er førende for næringsarbeidet. Det ble gjennomført en virksomhetsoverdragelse av de ansatte i næringsavdelingen i Tinn kommune til Rjukan Næringsutvikling AS fra 1.11.14. I den forbindelse ble det også inngått en oppdragsavtale. Disse avtalene avklarer ansvarfordelingen mellom kommunen og næringsselskapet. Green Mountain Data Centre (GMDC), som fra før er etablert på Rennesøy i Rogaland har bygd sitt første datasenter på Svadde og planlegger nå videre utbygginger. Det arbeides aktivt overfor myndighetene for å gi datasenterindustrien samme rammevilkår som kraftkrevende industri med hensyn til el-avgifter. Dette for å gi denne industrien samme rammevilkår som i våre naboland. I påvente av vedtaket om verdensarvstatus som kommer sommeren 2015, har 2014 blitt brukt til å forberede seg til plassen på verdensarvlisten. Det er arbeidet med planverk, fredninger og forberedelser til næringsutvikling i lys av dette. Det har vært prosjekter knyttet til utvikling av salgbare verdensarvopplevelser, studieturer bl.a til Røros og ulike seminarer. Det har vært tett samarbeid med Notodden og Vinje kommuner samt Telemark fylkeskommune. Tilskuddsordningene i landbruket har ført til betydelig nyinvesteringer. Tallet på bedrifter har gått opp både i 2014 og de 4 siste årene. Utvikling i antall bedrifter/ enkeltmannsforetak har vært slik: 20102011201220132014 Antall bedrifter 730714727740764 Arbeidsledigheten i kommunen er lav. Arbeidsledigheten ved utgangen av året viser følgende utvikling: Arbeidsledige % 20102011201220132014 2,11,81,61,91,5 1,5 % utgjør 44 personer i Tinn. Tinn kommune Til sammenligning var ledighetsprosenten i Telemark ved utgangen av året 2,9 % i 2013, 3,4 % i 2014 og 2,6 % i 2014 i Norge. Kommunale tjenester Kommunens enheter står for et godt tjenestetilbud. Kommunal Rapports kommunebarometer basert på 2014 tall viser at Tinn oppnår en samlet rangering som nr. 104 (av 428 kommuner) før korrigering av inntektsnivå. Dette gir et bilde av de kommunale tjenestenes kvalitet. Ved korreksjon i forhold til inntektsnivå ligger Tinn på et gjennomsnitt sammenlignet med andre kommuner. Tinn er spesielt gode på områdene kultur, sosiale tjenester og kommuneøkonomi, mens miljø/ressurs og enhetskostnader (kostnadsnivå) trekker ned. Innenfor områdene grunnskole, barnehage, helse og eldreomsorg ligger Tinn på gjennomsnittet av kommunene. Pleie/omsorg, helse- og sosial og oppvekstenhetene (skoler, barnehager) står for hovedtyngden av de kommunale tjenestene. Både samfunnsenhetene og sentraladministrasjonen er viktige for infrastruktur, samfunnstjenester og utvikling av kommunen. Skoleresultatene for Tinnskolene ligger fortsatt under gjennomsnittet for Telemark, gruppe 12 og landet for øvrig ved nasjonale prøver for 5. klasse. Resultatet fra nasjonale prøver 8. og 9. klasse ligger på snittet for gruppe 12, Telemark og landet. Eksamensresultater (skriftlig eksamen - matematikk) fra 2014 ligger på snittet for Telemark, gruppe 12 og landet. I andre eksamensfag (muntlig) ligger Tinn på snittet og noe over. Grunnskolepoeng ligger betydelig over snittet for Telemark, gruppe 12 og landet. Trivselen i Tinnskolene er god. Det er rapportert svært lite mobbing (elevundersøkelsen og Olweusundersøkelsen). Skoleåret 2014/2015 innførte Tinn kommune Ipad i undervisningen i 5. og 8. trinn. Det ble gjennomført grundig opplæring i bruken. Ungdomstrinnet deltar i pulje 2 i Ungdomsskolesatsingen – fokus på regning i alle fag. Ca. 7 % av lærerne i skolen har ikke godkjent utdanning (12 % i 2013). Til sammenligning er tilsvarende tall for Telemark og nasjonalt på ca. 3 %. Tinn kommune har full dekning i forhold til etterspørsel etter barnehageplasser. Tinn kommune har et godt og fleksibelt barnehagetilbud som i stor grad er tilpasset brukernes behov. Det har vært noe ledig kapasitet på Rjukan. Samhandlingsreformen er en retningsreform der hovedhensikten er å forebygge sykdom og redusere utgiftene til helsehjelp på lang sikt. Blant virkemidlene for å endre praksis i kommunene er det tatt i bruk to økonomiske virkemidler; betaling for utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser. Tinn kommune sitt forbruk av sykehustjenester og kostnader ligger betydelig over landsgjennomsnittet, fylkessnittet og sammenlignbare kommuner. Dette har gått litt ned i 2014. Det har også blitt færre liggedøgn av utskrivningsklare på sykehuset i Side 9 Årsmelding og årsregnskap 2014 2014. Ordningen med kommunal medfinansiering er avviklet fra 2015. Innenfor områdene knyttet til Levekår håndteres tjenestebehovet tilfredsstillende, men det er kostnadspress og budsjettoverskridelser i flere av enhetene. I pleie- og omsorgsenhetene har det vært for lav sykepleierdekning. I 2014 er det opprettet 9 nye sykepleiestillinger ved sykehjemmene på Rjukan og i Tinn Austbygd. Enhet for Helse- og familietjenester ble opprettet som egen enhet. Dette er en sammenslåing av tidligere enheter for Helse, PU og Barnevern/PPT. Teknisk enhet er betydelig styrket for å få større gjennomføringskraft for vedtatte prosjekt. Byggesakene- og oppmålingstjenestene er stort sett behandlet innenfor lovbestemte tidsfrister. Digitalisering av tjenester Tinn kommune var første kommunen i landet som kunne tilby mobil tilpassede søknadsskjema på nett som igjen er integrert med kommunens administrative saksbehandlersystem. Tinn kommune tilbyr ca. 90 digitale søknads-skjema på kommunens hjemmesider som alle er integrert med kommunens administrative saksbehandlersystem. Tinn kommune etablerte løsning for sikker digital utsending av post, SvarUt - til innbyggere, næringsliv, offentlige instanser i juni 2014. Dette er foreløpig knyttet opp til utsending fra vårt administrative saksbehandlersystem samt fagsystemet til kemneren. Det var pr. 1. mars i år, 124 kommuner som har tatt i bruk SvarUt. Tinn kommune ligger på andre plass når det gjelder antall digitale forsendelser pr. 1000 innbygger. Tinn kommune ligger på femte plass når det gjelder antall forsendelser ut av kommunen som er lest digitalt. Interkommunalt arbeid Tinn kommune er med i Kongsbergregionen og deltar i ca. 40 prosjekt, av disse noen store knyttet til tjenestesamarbeid. Det er også et nært samarbeid med Vinje kommune, særlig i forhold til Hardangervidda nasjonalpark. Det er etablert regionsamarbeidet mellom de 6 kommunene i Øst- og Midt-Telemark og Sykehuset Telemark knyttet til Samhandlingsreformen. Utbyggingsoppgaver Investeringsregnskapet viser at kommunen har investert 21,1 mill. kr i anleggsmidler i 2014, mot 27,4 mill. kr i 2013. De største utbyggingsoppgavene i 2014 har vært Austbygde sentrum, renseanlegg og nettiltak innenfor VA, maskiner på teknisk enhet, I-pad og PCer i skolene og prosjektering av Rjukan torg. Side 10 Kommuneøkonomi Fylkesmannens rangering viser at Tinn nok engang er den kommunen i Telemark som scorer best på de indikatorene som beskriver den økonomiske situasjonen i kommunene. Tinn oppnår full score på alle indikatorer. Også på nasjonale rangeringer ligger Tinn høyt oppe – på siste kommunebarometer ligger Tinn som nr. 32 av 428 kommuner dvs. i landstoppen. Tinn kommune oppnådde et netto driftsresultat på 3,6 % eller 23,6 mill. i 2014 og har således nådd målet på 3 %. I 2013 var netto driftsresultat 3,5 % og 1,9 % i 2012. Netto driftsresultat er dermed forbedret de siste årene. Kommunens mindreforbruk i 2014 er på 18,6 mill. kr Dette mindreforbruket er ikke reelt da det for en stor grad skyldes ikke avsluttede tiltak/prosjekter. Rammestyring er et positivt virkemiddel i økonomi-styringen, men en må konstatere at flere av enhetene har til dels betydelige overskridelser på sine budsjett. Dette gjelder spesielt enhetene innenfor tjenesteområde Levekår og overføringene til private barnehager. Kommunens lånegjeld utenom pensjonsforpliktelsene er på 305,2 mill. kr Likviditeten har vært god i 2014. Kommuneorganisasjonen Pr. 31.12.2014 var det 545 årsverk i kommunen, mot 559 i 2013 (opplærings- og lærlingestillinger er ikke med). Årsverkene er fordelt på 546 kvinner og 118 menn. Årsverkene var ved årsskiftet fordelt på 664 ansatte (hel og deltidsstillinger). Det er 633 fast ansatte og 31 vikarer. I 2013 var det 685 ansatte; 632 faste og 53 vikarer. Nærvær (sykefravær) Samlet sett har Tinn kommune et gjennomsnittlig nærvær på 92,4 % mot 93 % i 2013 (92,1 % i 2012). Det samla fraværet er altså 7,6 % mot 7,0 % i 2013 (7,9 % i 2012 mot 8,7 % i 2011). Det tilsvarer en økning på 0,6 prosentpoeng (ca 8 %) fra 2013 til 2014. Denne utviklingen er ikke tråd med målsetningen vår, men det er heller ikke uventet eller overraskende at fraværet varierer. Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 «Saman om ein betre kommune» Sikring av arkivmateriale (viktig milepæl) er foretatt. Tinn kommune har vært med i KRDs utviklingsprogram «Saman om ein betre kommune» Hovedinnsatsen har vært rettet mot å øke trivsel og nærvær, men vi håper også at prosjektet og resultatene medfører bedret omdømme. Prosjektleder var på plass i september 2012. Det ble satt i gang flere delprosjekter i 2013. Noen er avsluttet og noen fortsetter, selv om hovedprosjektet ble avsluttet 31.12.2014. Det er utarbeidet sluttrapport for prosjektet. I 2014 avleverte kommunearkivet ca. 100 hyllemeter med papirarkiv til kommunens arkivdepot. Vi har nå deponert totalt 320 hyllemeter, av disse er 100 hyllemeter ordnet og katalogisert. Vi har også deponert arkivuttrekk fra seks digitale fagsystemer. Midlertidige ansettelser Energi og klima Vi fortsetter arbeidet med å rydde i bruken av midlertidige ansettelser. Arbeidsmiljølovens bestemmelser følges. Flere deltidsansatte har også fått økt sine stillinger etter en gjennomsnittsberegning. Kraftprisene ligger fortsatt på et lavere nivå enn i toppåret 2011. Dermed er Tinn Energi sine kraftpriser relativt sett mindre gunstige enn tidligere. Lederopplæring/utvikling Analyse og forståelse av KOSTRA-tall/kommuneøkonomi (m/ Agenda Kaupang) lederopplæring 10. april, samt felles gjennomgang med formannskapet den 7. mai. ROS-analyse (Stamina BHT) opplæring ledere og verneombud 22. mai. Ansiennitetsberegning og lønnsfastsetting (intern) opplæring ledere og mellomledere 28. oktober. HMS-grunnkurs (Stamina BHT) opplæring ledere og verneombud 25. november og 2. desember. Lederopplæring (intern) nye ledere 9. desember. For å lykkes med flat struktur er det en forutsetning at alle enhetsledere kjenner til og er trygge på rammene som styrer virksomheten. Dette gjelder både økonomi, lover, regler, retningslinjer etc. Det er også av stor betydning at alle ledere blir trygge i leder-rollen og på egne lederferdigheter. Organisasjonsendringer Rådmannsfunksjonen er endret i samsvar med endrede forutsetninger og kommunestyrevedtak. 2 nye kommunalsjefstillinger ble lyst ut på sommeren 2013. Det var få søkere, og stillingene ble lyst ut på nytt høsten 2013. Tilsettingsprosessen ble igangsatt like over nyttår 2014. Det har tatt tid å få 2 nye kommunalsjefer på plass, så først 01.01.2015 er det nye rådmannsteamet fulltallig. Også på enhetsnivå er endringer gjennomført i samsvar med vedtak. Fra 01.08.2014 er enhetsnivået redusert fra 23 til 17 enheter. Alle endringer er gjennomført i samsvar med kommunestyrevedtak sak 145/12 den 18.12.2012 og 1/14 den 16.01.2014. Det er satt i gang organisasjonprosesser for å vurdere samordning/samlokaliseringer av enhetene Teknisk/Brann/Renhold og Tinn Vann og Avløp/VA-avdelingene på teknisk enhet. Videre vurderes samlokalisering av Rjukan næringsutvikling/ visitRjukan/kultur og samordning/samlokalisering av Servicetorg/ Turistkontor. Ny teknisk sjef var på plass i organisasjonen i november 2014, etter at stillingen har vært utlyst fire til fem ganger i løpet av de siste årene. Tinn kommune Det vil si at nå er alt arkivmateriale på papir eldre enn ca. 1990 sikret i magasiner ved Interkommunalt arkiv på Kongsberg. Det arbeides med å få fram alternativ energiproduksjon (bioenergi, småkraftverk) i Tinn. Bioenergiprosjektene knyttet til anleggene ved Atråskolen og Rjukan videregående skole er i drift. NVE har hatt 5 konsesjonssøknader om bygging av småkraftverk i Tinn til behandling. Av disse er 3 godkjent og 2 har fått avslag av NVE. Ett av disse småkraftverkene – Middøla kraftverk - er åpnet. Ny reguleringskonsesjon for Møsvatn er nå avgjort i Olje og Energi departementet (OED). Tinn kommune har hatt prosjektansvaret for Vanndirektivet i Øst-Telemark vannområde. Høringsrunden til vannforvaltningsplan er gjennomført. Det arbeides med revisjon av konsesjonsbetingelsene for Mår og Tinn kommune har i sin høringsuttalelse til vannforvaltningsplanen spilt inn at denne revisjonen må prioriteres høyt. Beredskap Beredskapsarbeidet i kommunen er viktig. Tinn skal framstå som et trygt lokalsamfunn og det legges derfor ned betydelig arbeid på dette området. Det er etablert en administrativ beredskapsgruppe som møtes jevnlig. Det er utpekt en egen beredskaps-koordinator og kommunens beredskapsplan for kriseledelsen er oppdatert. Det er etablert sms-varsling til kriseledelsen via AMK sentral. Kommunene er underlagt forskrift om kommunal beredskapsplikt. Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Overordnet ROS-analyse ble vedtatt av kommunestyret i 2013. Det arbeides videre med utvikling av denne og nye beredskapsplaner. Avslutning Som det går fram av årsmeldingen er det til tross vedtakene om Rjukan sykehus mange positive resultater i 2014. De ansattes innsats er avgjørende for at vi kan levere gode kommunale tjenester til lokalsamfunnet. Side 11 Årsmelding og årsregnskap 2014 Rådmannen takker kommunens arbeidstakere for meget god innsats i 2014. Jeg vil også takke ordfører og kommunens politikere for samarbeidet i året som gikk. Den politiske innsatsen er helt sentral for å håndtere de utfordringer og de omstillinger kommunesektoren, også Tinnsamfunnet, vil møte framover. Tinn kommune, mars 2015 Rune Lødøen rådmann Side 12 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 2. Kommunal drift Tinn kommune Side 13 Årsmelding og årsregnskap 2014 Tinn kommune har i dag en god basis for videreutvikling av styringssystemer som for eksempel «overordna årshjul». Nødvendigheten av funksjonelle styringssystemer er en prioritert oppgave både for politisk og administrativ ledelse i kommunen. Overordna årshjul (les årshjul mot venstre) 1. januar Fakta Kommunestyret Brukerinnspill Ansatte Målbare fakta: Årsmelding Årsregnskap Evaluering/erfaringer Kommunestyret vedtar budsjett: Årsbudsjett Formannskapet: Årsbudsjett budsjettinnstilling til kommunestyret Rådmannens budsjettforslag 1. april 1. tertialrapport Årsregnskap Årsmelding Formannskap Kommunestyret: Økonomiplan med kommuneplanens samfunnsdel – handlingsprogram Generalforsamlinger i kommunale selskaper Rådmann: Forslag - årsbudsjett Budsjettarbeid i administrasjonen: 1. september 2. tertialrapport Rådmannen Enheter Økonomiplan Kommuneplanhandlingsprogr. Rådmann 2. tertialrapport Generalforsamlinger Ferie Side 14 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 A. Kommuneorganisasjonen Ordfører Steinar Bergsland Rådmann Rune Lødøen Tinn kommune Side 15 Årsmelding og årsregnskap 2014 Politisk organisering fra 17.10.2011 (valgperioden 2011-2015) Kommunestyret er kommunens øverste organ, og velges hvert fjerde år. Det var kommunevalg høsten 2011, og for valgperioden 2011 – 2015 har kommunestyret følgende representanter. Det nye kommunestyret hadde sitt konstituerende møte den 17.10.2011. HØYRE (8)FREMSKRITTSPARTIET (2) KRF (1) Steinar Bergsland (ordfører) Ronny Abrahamsen (uavh) Else H Ohren (uavh) Berit Dora Stormoen Kjell Magne Teigen (uavh) Runar Espeland Bjørn Sverre Birkeland (uavh) ARBEIDERPARTIET (11) SV (2) Per LøitegaardBirger Hovden Sanja Pasovic Hans RøyslandFinn Arild Bystrøm (fritak fra 18.12) Steinar Alexander Miland Gunnar Odd Hagen Astri Klonteig Arnt Over ReitenHilde Flor Jacobsen Kathrine Haatvedt SENTERPARTIET (3) Jan Olaf Opsahl Halvor Lurås (varaordfører) Tom Mårtensson (Kjersti Helene Gunleiksrud fritak) Rigmor Severinsen Bjørn Næset Svein BakkaFlemming Gilhauge (uavh) Torunn Aarnes VENSTRE (2)Gro Synnøve Brekka Representantene markert med blått, Tor Helge FlåtoJørn Anderssoner formannskapets faste medlemmer. Sandra Yeomans Side 16 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 UTVALG MØTER SAKER MØTER SAKER MØTER SAKER MØTER SAKER MØTER SAKER 2010 2010 2011 20112012 20122013 201320142014 Kommunestyret 12 Formannskapet 15 93 20 8817 12814 799 96 170 20 20414 172 10 12515 147 Administrasjonsutvalget 10 32 12 3810 34 10 2312 50 Samfunnsutvalget 8 53 1065 Samfunn og miljøutvalget 9 65 9 62 10 Oppvekstutvalget 8 Kulturutvalget 6 405 16 33 7 15 Kultur og oppvekstutvalget Levekårsutvalget 6 72 10 34 6 51 11 68 12 6 166 23 4 206 27 Kommunestyret har hatt 2 temadager, en pressekonferanse (regnes som møte) og en befaringsdag på Gaustatoppen – der ordfører signerte overtakelsesprotokollen. Kultur- og oppvekstutvalget hadde 2 dager der det ikke ble behandlet saker, utvalget kun var på befaring. Det telles som møtedag. I antall saker pr utvalg, telles det også med saker som godkjenning av sakskart og innkalling, godkjenning av protokoll fra forrige møte. Utvalgsstrukturen ble noe endret med det nye kommunestyret (2011 – 2015). Ny organisering av rådmannsfunksjonen (på plass 01.01.2015) vil bedre kunne ivareta den utvalgsstrukturen som Tinn kommunestyre har valgt å beholde. Møtevirksomhet i kontrollutvalget i 2014 Kontrollutvalget har hatt 5 møter og behandlet 27 saker. Ordfører har møte- og talerett i utvalget. Ordfører Steinar Bergsland har vært til stede i 2 møter i 2014. Rådmannen har ikke møterett, men kan eventuelt innkalles av utvalget. Samfunnsutvalget er nå endret til samfunns- og miljøutvalget, kulturutvalget er slått sammen med oppvekst og heter nå kulturog oppvekstutvalget. Kontrollutvalget inviterer også rådmannen og ulike ledere/ansatte i organisasjonen for å ha kontakt og bli gjensidig oppdatert, for å bli orientert om det enkelte tjenesteområdet eller en konkret sak og for å spre kunnskap om kontrollutvalgets rolle. Det har vært et særskilt stort fokus på administrasjonens evne til å iverksette og gjennomføre politiske vedtak. Følgende representanter fra kommunens administrasjon har møtt i kontrollutvalget i 2014: Det har derfor vært et mål å redusere den politiske møteaktiviteten i perioden, nettopp for at administrasjonen skal ha tid til å iverksette, gjennomføre og følge opp politiske vedtak. - Rådmann Rune Lødøen (21.01, 28.04, 16.12) I 2014 har det vært gjennomført 15 kommunestyremøter og 9 formannskapsmøter i tillegg til andre politiske utvalgsmøter. - Barnevernsleder Jan Våer (21.01) - Kultursjef Marit Kvitne (11.03) - Konst. Økonomisjef Kari Rongsjord Marumsrud (28.04) Til sammen har det i 2014 vært gjennomført 63 politiske møter og det er behandlet 370 utvalgssaker. - Økonomikonsulent Hæge Jensen (28.04) Så stor politisk møteaktivitet og så mye saksbehandling til politiske møter binder fortsatt opp svært mye av administrasjonens tid. Det blir lite tid igjen til å iverksette og gjennomføre vedtak, og ikke minst blir det liten tid til å drive med strategisk utviklingsarbeid, - noe som nok er og blir en av våre mest utfordrende oppgaver framover. - Kommunalsjef Terje Bjerkehagen (08.09, 16.12) Her er utfordringene omtrent de samme som de var ved fjorårets årsmelding. - Enhetsleder Ken Drager (28.04) Dialogmøte med NAV Tinn 21.01.2014 hadde Tinn kontrollutvalg et dialogmøte med NAV Tinn. Utvalget møtte NAV-leder Anne Sønstebø, og rådmann Rune Lødøen deltok. Tema for møtet var orientering om NAV Tinns virksomhet, organisering, resultater de har oppnådd og utfordringer fremover. Med de organisatoriske grepene som er gjort og nå når full bemanning er på plass håper vi at situasjonen vil være annerledes ved årsoppgjøret for 2015. Tinn kommune Side 17 Årsmelding og årsregnskap 2014 Spesielle hendelser i løpet av året Viktige hendelser og saker i 2014: Januar • TV-innspilling «Kampen om Tungtvannet» • Verdensarvsøknaden ble overlevert til Unesco-komiteen i Paris Februar • Tinn kommunestyre vedtok høringsuttalelse til Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark • Temadag om skole i kommunestyret Mars • Påsken avsluttet en fantastisk vintersesong • Kommunestyret vedtok overtakelse av Ingolf barnehage fra 2015 April • Rådmannen la fram årsmelding og årsregnskap for Tinn kommune Mai • Styret for Sykehuset Telemark behandlet utviklingsplanen på styremøte i Skien • Green Mountain DC åpnet sitt første datasenter på Svadde Juni • Styret i Helse Sør Øst, foretaksmøte i helseforetaket og Stortinget behandlet utviklingsplanen for Sykehuset Telemark – møter i Oslo. Stor markering og demonstrasjonstog for Rjukan sykehus i Oslo. Side 18 • Kommunestyret behandlet økonomiplan 2015 – 18. Generalforsamlinger i heileide kommunale selskaper. August • Kommuneledelsen i Tinn deltok på Bluesfestivalen der hovedtemaet for bluesseminaret var Verdensarven Rjukan-Notodden • Tinn hadde en veldig god sommersesong September • Kommunestyret vedtar kjøp av Gaustatoppen fjellanlegg • Tinn kommune blir med i samarbeid med Notodden om etablering av nytt fengsel på Tinnoset/Gransherad Oktober • Rjukan videregående skole blir tildelt landslinje i miljø/natur • Kommunestyret drøftet eierskapet i Gaustatoppen skisenter November • Virksomhetsoverdragelse av næringsavdelingen til Rjukan Næringsutvikling AS • Formannskapet støttet Gunnar Sønstebys fond Desember • Representantskapsmøte i Kongsbergregionen • Førpremiere på «Kampen om Tungtvannet» på Rjukanhuset • Kommunestyret vedtok Tinn kommunes budsjett for 2015 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Administrativ organisering (justert og gjort gjeldende fra 01.08.2014) Nivå 1 STAB/STØTTEFUNKSJONER: Nivå 2 TJENESTEOMRÅDE LEVEKÅR: TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KULTUR: SERVICETORGET TJENESTEOMRÅDE SAMFUNN: Tinn kommune Side 19 Årsmelding og årsregnskap 2014 Kommunen som arbeidsgiver Kommunene er bærebjelken i lokalsamfunnet og representerer en infrastruktur som både innbyggere og næringsliv er helt avhengige av. I kommunen er det medarbeiderne som skaper resultater for innbyggere og brukere. Tinn kommune har som et av sine hovedmål å være en attraktiv arbeidsgiver for å sikre kvalifisert arbeidskraft for å kunne levere tjenestene som innbyggere og brukere har behov for. Det er viktig at våre medarbeidere er både engasjerte og motiverte i sitt daglige virke. Lederne skal i samsvar med kommunens overordna målsettinger sette mål for egne ansvarsområder. Den politiske forankringen skjer gjennom rådmannens årlige lederavtale med formannskapet og formidles videre gjennom rådmannsteamets årlige ledersamtaler og lederavtaler med den enkelte enhetsleder. Videre er det enhetslederen som må formidle kommunens overordna styringssignal og mål til sine medarbeidere. Tinn kommune har en flat organisasjonsstruktur (såkalt 2-nivå-modell) Myndighet og arbeids- og oppgavefordelingen mellom rådmannen (rådmannsteamet) og de tjenesteytende enhetene er tydeliggjort gjennom det administrative delegeringsreglement og lederavtalene mellom rådmannen (rådmannsteamet) og enhetslederne. Arbeidsdelingen mellom enhetsledere og rådmann i flat struktur kan beskrives slik: Rådmannen (rådmannsteamet) skal i hovedsak arbeide på strategisk nivå, på mål-, styrings- og rammenivå, og sørge for god kontakt med politisk ledelse og de tjenesteytende enhetene. Rådmannen lager forslag til kommunens budsjett og økonomiplan, sørger for at politiske vedtak gjennomføres, rapporterer til politisk ledelse, rekrutterer enhetsledere og følger opp enhetslederne. Oppfølgingsansvaret for stab- og støttefunksjonene ligger også hos rådmannsteamet. Enhetslederne er ledere for de 17 tjenesteytende enhetene, og er delegert totalansvaret for den daglige drift og utvikling av kommunens tjenester. at rammestyringen videreføres. Det foretas noen justeringer, men dette gjelder først regnskapsåret 2012. Justeringene innebærer at fra og med regnskapsåret 2012 får enhetene videreføre 50 % av mer- eller mindreforbruk, maks 3 % av enhetens brutto driftsutgifter og maks 1 million kroner. I kommuneplanen for 2006 – 2018 er følgende overordna mål for den kommunale virksomheten nedfelt: • Samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester • Utvikling av fleksible og kvalitative gode tjenester • Dialog med brukerne • Være en kommune hvor det er lett å orientere seg, og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp • Utvikling av en effektiv organisasjon • Være attraktiv som arbeidsgiver for å sikre kvalifisert arbeidskraft • Ha økonomisk kontroll og handlefrihet I lederavtalen mellom politisk ledelse (formannskapet) og rådmannen er følgende arbeidsgiverpolitiske områder prioritert: • Årlig driftsresultat mellom 3-5 % av budsjettet. • Kommunale tjenester skal ha høy brukertilfredshet og kvalitet, og det skal drives tjeneste og kvalitetsutvikling i enhetene. • Politiske vedtak skal gjennomføres som forutsatt • Kommuneorganisasjonen skal videreutvikles og nødvendige bemanningstilpasninger gjennomføres • Rådmannen skal sørge for en tydelig ledelse av kommunen. • Kommunens ledere skal ansvarliggjøres på en tydeligere måte. Krav til ledelse skjerpes. • Informasjonsrutinene skjerpes. • Fokus på tilstedeværelse og HMS – tilrettelegging for lavest mulig sykefravær • Samhandlingen mellom enhetene stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet til brukerne • Omdømme bygging – snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted Det som er fastsatt i lederavtalen mellom formannskapet og rådmannen blir videreført og avtalt i lederavtalene mellom rådmannen (rådmannsteamet) og enhetslederne. Det innbefatter ansvaret for fag, utvikling av fag og tjenester, personal, økonomi og administrasjon, herunder også all saksbehandling for gjeldende enhets fagområde. Planlegging og gjennomføring av enhetenes drift innafor vedtatte rammer. Enhetsledere skal delta i lederforum og rapportere til rådmannen. Både politisk og administrativ ledelse ser behovet for å styrke omdømmet vårt og gjennomfører derfor flere tiltak når det gjelder arbeidsmiljø, rekruttering og kompetanseutvikling. Økonomisk rammestyring Oppfølging av kommunestyrevedtak fra 2010, 2012 og 2013 om medførte endringer i organisasjonsstrukturen i 2014. Kommunestyret vedtok i sak 35/10 «Evaluering av administrativ organisering» (25.03.2010) å sette i gang en prosess med tanke Fra og med 2010 ble det innført prøveordning med økonomisk rammestyring. Ordningen ble evaluert i 2011, med det resultat Side 20 Organisasjonsutvikling Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 på å slå sammen enheter slik at vi får større administrative enheter, som blir størrelsesmessig mer like og mindre sårbare i gitte situasjoner. Roller, ansvar og myndighet tydeliggjøres i organisasjonen. I kommunestyrets budsjettbehandling sak 145/12 den 18.12.2012 ble tidligere vedtak fulgt opp med følgende ordlyd: «Det skal tas en gjennomgang av antall enheter i TK, slik at vi får en jevnere organisasjonsstruktur, med tanke på sammenslåing av enkelte mindre enheter». Målet har vært: • Større administrative enheter (mer likhet mellom enhetene når det gjelder antall ansatte, budsjett, kompleksitet og utfordringer) • Færre administrative enheter (mer effektiv og rasjonell drift, mer likhet mellom enhetene) Organisasjonsendringer 2014 Arbeidet med ny organisasjonsstruktur var pågående hele 2013 og 2014. Kommunestyret vedtok den 22. juni 2013 ny organisering av rådmannsfunksjonen. Organiseringen av rådmannsfunksjonen har blitt endret i samsvar med kommunestyrevedtaket. Nye kommunalsjefstillinger ble lyst ut på sommeren 2013. Det var få søkere til disse, og stillingene ble lyst ut på nytt på høsten. Tilsettingsprosessen ble gjort like over nyttår 2014. Nye kommunalsjefer var på plass henholdsvis 1. mai (utvikling/samfunn) og 1. august (utvikling velferd/levekår). Nyansatt kommunalsjef for utvikling og samfunn sa opp og sluttet allerede i september, da han fikk jobbtilbud i KS BTV. Ny rekrutteringsprosess ble satt i gang og kommunalsjef for tjenesteområdet ble ansatt med begynnerdato 01.01.2015. Det ble arbeidet med organisering av enhetene på nivå 2 både i 2013 og i 2014. Ny administrativ organisasjonsstruktur med en reduksjon av antall enheter fra 23 til 17 ble iverksatt 01.08.2014 innen tjenesteområdene utvikling/velferd og levekår og utvikling/ oppvekst. Innen levekår er det redusert fra 6 til 5 enheter. Innen oppvekst er barnehagene redusert 5 til 1 enhet og antall enheter totalt innen tjenesteområdet er redusert fra 11 til 7. I tillegg er enhet kultur flyttet fra samfunn til oppvekst. Innen tjenesteområde samfunn har prosessen med å vurdere enhetsstrukturen blitt forskjøvet til 2015, når ny kommunalsjef for tjenesteområdet er på plass (01.01.2015). Rekruttering av nye ledere I 2014 har vi gjennomført rekrutteringsprosesser for å få på plass to nye kommunalsjefer og teknisk sjef. Tinn kommune Virksomhetsoverdragelse Vedtak om virksomhetsoverdragelse av næringsavdelingen fra Tinn kommune til RNU AS ble gjennomført med virkning fra 01.11.2014. Virksomhetsoverdragelsen omfattet oppgaver, ansvar og økonomi og 3 ansatte (3 årsverk). Årsverksreduksjoner/bemanningstilpasninger i skolene. Det er fra høsten 2014 gjennomført bemanningstilpasninger innen skole. 5 undervisningsårsverk er redusert fra og med skoleåret 2014/2015. Opprettelse av nye sykepleier-årsverk Etter Fylkeslegens tilsyn med pleie- og omsorgstjenesten i mai, ble det umiddelbart opprettet 3 nye sykepleierårsverk. Det er i tillegg opprettet 6 sykepleierårsverk for å styrke institusjonstjenesten ytterligere. Pleie og omsorg er tilsammen styrket med 9 sykepleieårsverk. I 2013 ble det innført nytt lønns- personal og økonomisystem Visma. Nytt elektronisk kvalitetssystem «Kvalitetslosen» ble også innført i løpet av 2013. Opplæring i nye systemer ble gjennomført. Bytte og implementering av nye styringssystemer er tunge organisatoriske løft. Dette er lett å glemme eller ta for lett på i planleggingsfasen, noe man må ta konsekvensen av i gjennomføringsfasen. Innføring av nye systemer medfører betydelig grad av merarbeid i selve innføringsfasen og 2014 har vært et år som har blitt preget av dette. Lederutvikling 2014 Analyse og forståelse av KOSTRA-tall/kommuneøkonomi (m/ Agenda Kaupang) lederopplæring 10. april. Analyse og forståelse av KOSTRA- tall/kommuneøkonomi felles m/formannskapet. ROS-analyse (Stamina BHT) opplæring ledere og verneombud 22. mai. Ansiennitetsberegning og lønnsfastsetting (intern) opplæring ledere og mellomledere 28. oktober. HMS-grunnkurs (Stamina BHT) opplæring ledere og verneombud 25. november og 2. desember. Lederopplæring (intern) nye ledere 9. desember HMS Arbeidet med å følge opp MTM-kartleggingen (2012) og internrevisjon HMS fortsetter i organisasjonen. I 2014 ble det gjennomført internrevisjon på tjenesteområde samfunn. Medarbeidersamtaler, vernerunder, ROS-analyser gjennomføres. Handlingsplaner for HMS og opplæringsplaner for enhetene gjennomføres. Internkontroll HMS blir en del av kvalitetssystemet Kvalitetslosen. Viktigheten av å melde avvik i kvalitetssystemet presiseres. Arbeidet med å redusere sykefraværet fortsetter. Side 21 Årsmelding og årsregnskap 2014 Arbeidsmiljø Arbeidet med å bedre arbeidsmiljø, trivsel og nærvær fortsetter gjennom aktiviteter i «Saman om ein betre kommune» og i den enkelte enhet. Arbeidstilsynet gjennomførte 2 tilsyn i kommunen Et innen pleie og omsorg institusjon og hjemmetjenester og et innen helse. Vi opplever dette som positive bidrag til vårt forbedrings og utviklingsarbeid. Tilsynet får fram at det er kommunikasjon i organisasjonen og god samhandling mellom arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentantene. Tilsynsrapportene er lagt fram for AMU til orientering i henhold til gjeldende internkontrollprosedyrer. Varsling I september 2013 mottok rådmannen en varsling fra ansatte i en avdeling innen pleie og omsorg. Undersøkelses og aktivitetsplikten ble tatt på alvor. Fylkeslegen ble kontaktet. Vi har benyttet professor Ståle Einarsen som veileder i hvordan håndtere situasjonen, og vi har benyttet bedriftshelsetjenesten v/psykolog Joakim Gedenryd til å gjennomføre kartlegging. Kartleggingen munnet ut i en rapport som er fulgt opp med tiltak. Alt arbeidet har blitt gjort i nært samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. Prosessen har resultert i grundig gjennomgang av spilleregler, gjeldende regler og retningslinjer, arbeids- og ansvarfordeling etc. Prosessen har vært tids- og ressurskrevende for alle parter. Det er mye spennedene som har vert gjort i prosjektet Saman om ein betre kommune. Dette har resultert i lavere fravær, bedre rutiner, bedre samarbeid og større fokus. Det er viktig at kommunen også i fremtiden prioriter tid til prosjekt arbeid for å sikre innovasjon og endring. Det er utarbeidet sluttrapport for prosjektet. Digitalisering av tjenester Når det gjelder arkivtjenesten har vi kommet langt sammenlignet med andre kommuner. Tinn kommune var første kommunen i landet som kunne tilby mobil tilpassede søknadsskjema på nett som igjen er integrert med kommunens administrative saksbehandlersystem. Tinn kommune tilbyr ca. 90 digitale søknadsskjema på kommunens hjemmesider som alle er integrert med kommunens administrative saksbehandlersystem. Tinn kommune etablerte løsning for sikker digital utsending av post, SvarUt - til innbyggere, næringsliv, offentlige instanser i juni 2014. Dette er foreløpig knyttet opp til utsending fra vårt administrative saksbehandlersystem samt fagsystemet til kemneren. Det var pr. 1. mars i år, 124 kommune som har tatt i bruk SvarUt. Tinn kommune ligger på andre plass når det gjelder antall digitale forsendelser pr. 1000 innbygger. Tinn kommune ligger på femte plass når det gjelder antall forsendelser ut av kommunen som er lest digitalt. Vi har hatt god dialog med tillitsvalgte og verneombud i hele prosessen. Det har i tillegg vært god dialog og godt samarbeid med fylkesmannen representert v/fylkeslegen i saken. Det har vært en økning i andelen av post som leses digital, i 2014 ble 29 % av brevene vi sendte ut lest digital, pr., 24. mars 2015 er det 35 % av posten som er lest digitalt. Administrasjonsutvalget og AMU holdes løpende orientert om saken. Kontrollutvalget er også orientert om saken. Sikring av arkivmateriale (viktig milepæl) Arbeidet med oppfølging og tiltak fortsatte i 2014. Fylkeslegen gjennomførte tilsyn på tjenesteområdet. Tilsynet avdekket avvik. Tiltak ble gjennomført umiddelbart. Det ble etter rådmannens innstilling opprettet 3 sykepleieårsverk i forbindelse med politisk behandling av økonomiplan. Det er seinere opprettet ytterligere 6 sykepleieårsverk for å styrke institusjonene faglig. Prosjekt «Saman om ein betre kommune» Kommunen fortsatte trepartssamarbeidet med forskjellige prosjekter og tiltak innen områdene sykefravær, kompetanse/ rekruttering, heltids/deltidsproblematikk og omdømme. Prosjektleder kom på plass 3. september 2012 og hun sluttet i juni 2014, og selve hovedprosjektet ble avsluttet 31.12.2014. Tinn kommune valgte å organisere prosjektet Saman om ein betre kommune som et paraply prosjekt. Dette gjorde at mange prosjekter ble kjørt i det overordna prosjektet. En har brukt tid på å finne gode prosjekter, som er godt forankret i alle ledd i kommune organisasjonen. Når vi valgte å organisere prosjektet på denne måten er det mange som har vert involvert i arbeidet på en aller annen måte. Side 22 I 2014 avleverte kommunearkivet ca. 100 hyllemeter med papirarkiv til kommunens arkivdepot. Vi har nå deponert totalt 320 hyllemeter, av disse er 100 hyllemeter ordnet og katalogisert. Vi har også deponert arkivuttrekk fra seks digitale fagsystemer. Det vil si at nå er alt arkivmateriale på papir eldre enn ca. 1990 sikret i magasiner ved Interkommunalt arkiv på Kongsberg. Kompetanseutvikling Kommunestyret bevilger hvert år kr 500 000 pr år til «overordna strategisk kompetanseutvikling». Midlene ble første gang bevilget i budsjett 2008 og i økonomiplan 2008 – 2011. Kompetanseutviklingstiltakene som finansieres av disse midlene skal gjelde kommunens egne fast ansatte. Målet er å sørge for at kommunen selv utvikler egne medarbeidere i den retning kompetansebehovene melder seg i årene framover. Tiltaket var ment å stimulere egne ansatte til å bygge opp etterspurt kompetanse som sykepleiere, ingeniører, lærere, vernepleiere, spesialpedagog, etc. I tillegg har kommunestyret vedtatt å sette av 210 000 årlig Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 til kompetanseutvikling for undervisningspersonalet. I tillegg ble det i 2014 gitt en tilleggsbevilgning på 250 000 til å styrke nettopp dette området. Det satses fortsatt i stor grad på videreutdanning av lærere for å styrke skolens kompetanse og attraktivitet/omdømme. Videreutdanning for lærere er støttet med at staten dekker 50 % av vikarutgiftene (full tids studium). Bruk av kompetanseutviklingsmidlene Kompetansemidlene benyttes for eksempel til grunnutdanning fra hjelpepleier til sykepleier (3 ansatte). Videreutdanning fra sykepleier til spesialsykepleier (psykiatri og helsesøster). Videreutdanning innen geriatri, kreftomsorg, demens og alderspsykiatri, geriatrisk vurderingskompetanse, helse og omsorg i plan. Lederutdanning innen helse og omsorg. Videreutdanning i ledelse både på bachelor og masternivå. Fagbrev helsefagarbeider, 2 gjennomført og 5 underveis. Når det gjelder desentralisert barnehagelærerutdanning som 6 ferdige og 3 er i gang. Mange lærere har tatt/tar videreutdanning innen prioriterte fag (matematikk/norsk/engelsk, spesialpedagogikk). En ansatt i PPT/barnevern har startet masterprogram i pedagogikk/spesialpedagogikk. En rektor har startet på rektorskolen og to styrere har startet på styrerskolen (30 stp i et masterprogram). Andre enhetsledere som har tatt 30 stp i ledelse. Andre har bygget på med bachelorprogram i kommunal ledelse. En av styrerne har tatt videreutdanning i spesialpedagogikk. Innen pleie og omsorg er det flere avdelingsledere (5) som kvalifiserer seg til å møte samhandlingsreformen ved å ta helseog omsorgsledelse i et samhandlingsperspektiv. Våren 2014 var en student tilknyttet studiesenteret. Det ble gjennomført 2 eksamener. En i skatterett og en i revisjon. Fra høsten 2014 har 9 studenter vært tilknyttet studiesenteret. Av disse er 7 bosatt i Tinn. Og av disse 7 er 4 ansatt i kommunen. Her gis nettbasert klasseromsundervisning både til barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning. Samt i spesial og sosialpedagogikk, flerkulturell forståelse, bedriftsøkonomi og administrasjon og ledelse. Studiesenteret.no legger på en god måte til rette for at innbyggere i Tinn og ansatte i kommunen kan ta høyere utdanning uten nødvendigvis å måtte flytte ut av kommunen. Arrangement i 2014 Pensjonist og jubilantmarkering på Gvepseborg Cafe og restaurant Torsdag 4. desember arrangerte kommunen markering av årets jubilanter og pensjonister. Arrangementet ble gjennomført på nye Gvepseborg Café og Restaurant, som det også ble gjort i 2013. Jubilanter og pensjonister blir satt pris på ved å markere med festmiddag, taler, gaver, blomster og underholdning. Underholdningen var også i 2014 ved Øystein Haugan, slik den har vært i nesten alle år tidligere. Kommunens ledelse var til stede med ordfører, rådmann og personal- og organisasjonssjef. Også «berørte» tillitsvalgte er til stede. Personalavdelingen er «som vanlig» ansvarlig for fest arrangementet. Det er gjennomført flere kurs for superbrukere plan og rapport innen pleie og omsorg. Bruken av kompetansemidlene er i løpet av 2014 forelagt administrasjonsutvalget til orientering. Studiesenteret.no Administrasjonsutvalget og kommunestyret vedtok i forrige periode å opprette et studiesenter (www. studiesenteret.no) hvor Tinns ansatte og innbyggere kan ta desentralisert fag/høgskoleutdanning ved hjelp av Ordfører og rådmann sammen med årets 25 og 40 års-jubilanter. nettbasert fjernundervisning. Dette er et prosjekt som har stått litt i stampe, delvis på grunn av uavklart situasjon lokalt, men også fordi studiesen- Årets jubilanter teret.no ikke har fungert optimalt. I 2013 fant vi en løsning på Årets 25-årsjubilanter var Ingunn Rist, Grethe Valebjørg, utfordringen. Tone Marit Sauro, Siv Jorun Johansen, Astri Klonteig, Elin Studiesenteret er tilknyttet Voksenopplæringssenteret og ble formelt åpnet med snorklipping senhøstes 2013. Tinn kommune Strand, Åse Berit Haugane, Ragnhild Vestgården, Else Marie Miland, Laila Synnøve Myran. Side 23 Årsmelding og årsregnskap 2014 Årsverksreduksjoner Det er gjennomført bemanningstilpasninger tilsvarende 5 årsverk innen undervisningsstillinger i skolene fra og med 01.08.2014. I forbindelse med virksomhetsoverdragelse av RNU ble det redusert med 3 årsverk fra og med 01.11.2014. Dette forklarer reduksjon av 8 årsverk. At det er færre årsverk i 2014 enn i 2013, er i tråd med føringene i økonomiplanen. Ordfører og rådmann sammen med årets pensjonister. Av disse 10 var det 5 som deltok på festmarkeringen. Årets 40-årsjubilant var Ole Grov. Årets pensjonister Årets pensjonister var Sigmund Røysland, Liv Mårdalen, Jan Erik Fjellstad, Bjørg Funderud, Liv K Kongsnes, Hege Ustad, Solveig R Strand, Gudrun Sønstegård, Torgeir Pettersen, Trygg Arne Deildokk, Randi Olava hauge, Fritjof Larsen, Berit Tangstad, Wenche Hagen, Jorunn Østvik, Anne Britt Torgersen, Kari Anne Aasheim, Åge Hermanrud og Halvor Tverberg. Av disse 19 var det 9 som deltok på festmarkeringen. Julebord 2014 Årets julebordarrangement ble gjennomført på den enkelte enhet, eller ved at enheter i fellesskap arrangerte julebord for sine ansatte. Ved kommunestyrets budsjettbehandling i desember ble det vedtatt at kommunen ikke lenger avsetter penger til å arrangere et stort felles julebord. Enhetene oppfordres til å gjennomføre sosiale og hyggelige sammenkomster for sine medarbeidere innafor de budsjettrammene de disponerer også i årene framover. Kommuneorganisasjonen 2014 Antall årsverk/ansatte Antall årsverk i kommunen i regnskapsåret (pr. 31.12.14) var 545 (559 i 2013) (559 i 2012 og 569,5 i 2011, 562 i 2010). Antall ansatte pr. 31.12.14 var 664 (685 i 2013) At det akkurat er 14, kan også ha sin årsak i at noen årsverk er «vakante» akkurat på «telletidspunktet». Vi har ellers hatt en grundig gjennomgang av rapportene og vi har telt flere ganger. Opprettelse av 9 nye sykepleierårsverk Det har etter Fylkeslegens tilsyn i mai blitt opprettet 9 nye sykepleierårsverk for å styrke institusjonstjenesten. I tillegg gjøres fagarbeiderstillinger om til sykepleierstillinger ved ledighet for å øke andelen sykepleiere i kommunen. Det har ikke vært fast ansatte i disse stillingene på telletidspunktet. De vil først komme med i neste års rapport. Kommunens årsverk er fordelt som følger De aller fleste årsverkene i kommunen er selvfølgelig knyttet til de tjenesteområdene og de enhetene som skal utføre konkrete kommunale tjenester. I praksis betyr det at majoriteten av årsverkene i Tinn kommune finnes på de 17 tjenesteytende enhetene. Tjenesteområde levekår er det største med 239,4 årsverk (44 %) Tjenesteområde oppvekst og kultur har 193,4 årsverk (36 %) Tjenesteområde samfunn har 78 årsverk (14 %) Sentralt tjenesteområde har 33,3 årsverk (6 %) Når det gjelder årsverkene som er medregnet i sentralt tjenesteområde, er det verd å merke seg at 4,3 av disse er ansatt på Servicetorget og yter tjenester ut mot innbygger/bruker på vegne av andre tjenesteytende enheter, for eksempel plan og teknisk. I realiteten er det derfor rundt 5,3 % av årsverkene som er administrative stillinger i Kostra’s 120-funksjon. Figuren under viser kommunens årsverk fordelt på forskjellige tjenesteområder, hvor det tydelig kommer fram at det er de mykere tjenesteområdene (pleie- og omsorg, helse, skoler og barnehager) som har hovedtyngden av kommunens årsverk. Av disse er 633 fast ansatte og det er 31 vikarer. (Antall ansatte pr. 31.12.13 var 685 i hel og deltidsstillinger, samt vikarer. I 2012 var tallet 706) Lærlingestillinger og opplæringsstillinger er holdt utenom. Side 24 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Kommunens årsverk fordelt på tjenesteområde utvikling fra 2010 - 2014 52 200 189,5 181,5 176 193,4 180 46 91 100 39 91 39 91 91 35 35 78 33,3 0 2010 2011 Sentralt tj.område Tj.område levekår 2012 2013 48 48 150 50 50 2014 Tj.område oppvekst og kultur Tj.område samfunn Kommunens årsverk fordelt på tjenesteområde. Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen for ansatte i Tinn kommune er 48,3 år (47,7 i 2012, 46 i 2011, 46 i 2012 og 48 i 2009). Gjennomsnittsalder for kvinner er 48 (47,9) år. I 2013 var den 47 år. Gjennomsnittsalder for menn er 50 (50,2) år. I 2013 var den 51 år. 44 51 239,4 250 49 254 47 255 45 45 258 49 300 256 Gjennomsnittsalder for kvinner og menn ansatt i Tinn kommune, utvikling fra 2011 – 2014. 50 2011 2012 2013 2014 42 Kvinner Menn Sykefravær – tilstedeværelse Det samla gjennomsnittlige sykefraværet for 2014 er på 7,6 % (mot 7,0 i 2013) Tilstedeværelsesprosenten er på 92,4 (mot 93 i 2013) i forhold til 2013 innebærer det en økning i fraværet på 0,6 prosentpoeng (mot en reduksjon tilsvarende 0,9-prosentpoeng fra 2013 til 2014) Det tilsvarer en økning i sykefraværet på ca 8 prosent fra 2013 til 2014. Denne utviklingen er ikke i tråd med målsetningen vår, men det er likevel ikke uventet eller overraskende at sykefraværet svinger litt. Noen ganger opp, og noen ganger ned. Det blir presisert hver gang vi snakker om sykefravær og sykefraværsutvikling. Det er fortsatt fokus på å tilrettelegge for godt arbeidsmiljø og gode arbeidsplasser og for å forebygge utvikling av skader og sykdom. Det er et særskilt fokus på sykefravær/nærvær både i formannskapets lederavtale med rådmannen og i rådmannens lederavtale med enhetslederne. Sykefraværsutvikling i kommunen i 2014 sammenlignet med 2013 Figur over sykefraværsutviklingen pr. tertial og totalt i 2013 og 2014 Tinn kommune Side 25 Årsmelding og årsregnskap 2014 Grafisk framstilling av sykefraværsutviklingen i kommunen fra 2006 – 2014 I 2013 var det gjennomsnittlige fraværet på 7,0 % og i 2014 var det på 7,6 %. Vi er heldigvis fremdeles under 7,9 %. Alle ledere har som et resultatmål i sine lederavtaler at de skal arbeide med arbeidsmiljø og HMS-tiltak med tanke på å øke trivsel og nærvær i sine respektive enheter. Innført rammestyring medfører større frihet til å bruke ressurser på arbeidsmiljørettede tiltak i den enkelte enhet. Dette gjelder både i forhold til tilrettelegging og kompetanseutvikling. 11 9,6 Sykefraværet fordelt pr. tjenesteområde i 1. – 3. tertial 2014 9 8,7 8,6 8,9 7,9 7,6 6,8 7 7,0 5 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figuren over viser at fraværet varierer noe fra år til år, samtidig som den viser at fraværet totalt sett er synkende, - selv om det har gått opp med 0,6 – prosentpoeng i 2014 sammenlignet med 2013. Legemeldt langtidsfravær Det er det legemeldte langtids fraværet som øker. I 3. tertial var det på 7,5 %. Fra 2. til 3. tertial har dette økt med 2,1 %-poeng, noe som tilsvarer en reell økning på ca. 30 %. Sykefraværet fordelt pr. tjenesteområde i perioden 2010 – 2014 Det betyr at økningen i det legemeldte langtidsfraværet i høy grad representerer økningen i sykefraværet totalt sett. For 2014 er det legemeldte fraværet blant ansatte i kommuneorganisasjonen på 6,5 %. Sammenlignet med kommunene i Telemark er vi rangert som nr. 6 og sammenlignet med alle norkser kommuner er vi rangert som nr. 136. Egenmeldt korttidsfravær Det egenmeldte korttidsfraværet er stabilt rundt 1 %. Overordna mål for nærværsarbeidet: Det overordna målet er at vi skal oppnå en situasjon hvor vi har en stabil tilstedeværelsesprosent på 94 % (dvs. et sykefravær under 6 %). Når det gjelder dette målet, må vi opplyse om at så lavt har ikke sykefraværet vært siden begynnelsen av 1990-tallet. Og at organisasjonen og dennes utfordringer i løpet av de siste 20 årene har endret seg betraktelig. Utvikling av sykefraværet fra 2010 - 2014 Sykefraværet fordeler seg på denne måte på de forskjellige tjenesteområdene. Delmål i rådmannens lederavtale: På sentralt tjenesteområde var det gjennomsnittlige fraværet i 2014 på 3,2 % (i 2013 på 3,0 %, 2,8 % i 2012 og 3,7 % i 2011). Det vil si at fraværet er relativt stabilt, mellom 3 – 4 %, slik det ofte er innen administrasjon og ledelse. Sykefraværet skal reduseres fra 2012 – nivå på 7,9 %. Gjennomsnittlig fravær i skoler og barnehager (oppvekst) var Side 26 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 på 12,1 % i 2014 (7,3 % i 2013, det samme som i 2012, 8,5 % i 2011). Innen dette tjenesteområdet har sykefraværet gått betydelig opp i 2014. Dette følges opp både av de aktuelle enhetslederne og kommunalsjefen. Også på landsbasis på dette tjenesteområdet høyt. Det gjelder særskilt barnehager. Overtid fordelt på tjenesteområde, utvikling fra 2010 – 2014 Blant de store enhetene pleie og omsorg, PU og helse (levekår) var det gjennomsnittlige fraværet på 7,6 % i 2014 (8,8 % i 2013, 8,8 i 2012 og 10,3 i 2011). Dette er veldig bra og det er en meget gledelig utviklingstrend som vi håper fortsetter framover. Innafor området tekniske tjenester (samfunn) var det gjennomsnittlige fraværet på 3,0 % i 2014 (5,3 % i 2013, 6,3 % i 2012 og 3,9 % i 2011). Her er også fraværet stabilt og som regel under 6 %, selv om det også her er unntak. Dette er veldig bra. Anne-Cathrine Hjertaas, direktør for arbeidsgiverpolitikk i KS skriver: «Som ellers i landet er sykefraværet blant barnehageansatte og ansatte som arbeider i pleie- og omsorg høyt. Slik er det i kommunesektoren, og slik er det også i privat sektor. Forskjellen er at kommunesektoren har en langt høyere andel av sine ansatte innenfor disse tjenesteområdene enn privat sektor har. Sykefraværet er langt høyere blant kvinner enn blant menn – i alle sektorer. Forskjellen er at i kommunesektoren er 77 % av de ansatte kvinner, i privat sektor litt over 36 %.» Mål i enhetsledernes lederavtaler med rådmannen: Det er fokus på å tilrettelegge for godt arbeidsmiljø og gode arbeidsplasser og for å forebygge utvikling av skader og sykdom. Det er et særskilt fokus på sykefravær/nærvær både i formannskapets lederavtale med rådmannen og i rådmannens lederavtale med enhetslederne. Tall og diagram viser at overtidsbruken reduseres på alle tjenesteområdene. Det er bra. Overtidsbruken er fortsatt høyest innafor tjenesteområde levekår og har sin årsak i vakante vakter, ekstravakter og innsetting av ekstrapersonell på kveldsvakter etter at fylkeslegens tilsyn i mai m/rapport i juni. I tillegg har sykepleierne en bakvaktsordning som utløser overtid hele 750 timer i 3. tertial. Innen tjenesteområde samfunn er overtid hovedsakelig relatert til brøyting, strøing og brannberedskap. Prosentvis fordeling av overtidsbruken i kommuneorganisasjonen. 2014 Sentralt tj.område Overtid Tj.område oppvekst og kultur Et årsverk beregnes normalt til 1950 timer ( - ferie og bevegelige helligdager) Tj.område levekår Tj.område samfunn Overtid utvikling fra 2010 – 2014 9% 2010 2011 201220132014 14 558,7 t 13 012,0 t 11 854,0 t 12 185,5 t 10 404,9 t Ca. 8 årsverk Ca. 7 Ca. 6,4 Ca. 6,6 Ca. 5,6 årsverk årsverk årsverk årsverk 1% 31 % 59 % (timer) (timer) (timer)(timer)(timer) 5,6 årsverk i overtid utgjør ca. 4,5 millioner kroner (på ordinær timelønn ville det utgjøre ca. halvparten; 2 250 000) I perioden fra 2010 til 2014 har vi redusert overtidsbruken med 4154 timer noe som utgjør ca. 2,25 årsverk (i timer) med overtidsbetaling tilsvarer det omtrent det dobbelte, altså 4,5 årsverk. Fra 2013 til 2014 er overtidsbruken redusert med 1780 timer, tilsvarende ca 1 årsverk i timer, og ca 1 million i kroner. Tinn kommune Side 27 Årsmelding og årsregnskap 2014 Grafisk framstilling av overtidsutviklingen fra 2010 – 2014 flere mannlige arbeidstakere innen omsorgs- og barne- og ungdomsarbeid, samt som lærere i grunnskolen.» Tinn kommune har en rekrutteringsprofil som innebærer å opplyse om kommunens ønske om mangfold. Kommunen oppfordrer personer med minoritetsbakgrunn til å søke. Kommunestyret vedtok i 2010 å være mer aktiv i forhold til rekruttering, og flere rekrutteringstiltak er allerede iverksatt. Lønns- og arbeidsvilkår Med bakgrunn i hvor i organisasjonen kvinner og menn arbeider, er det fortsatt en viss forskjell når det gjelder gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn. Ulik lønnsplassering mellom kvinner og menn skyldes i hovedsak ulik stillingsplassering og utdanning. Det kan også være rekrutteringsutfordringer som medfører høyere lønnsplasseringer (konkurranse i markedet). Forfremmelse og utviklingsmuligheter Likestilling 1 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som trådte i kraft i 2009, innførte en aktivitets- og rapporteringsplikt for kommunen, jf. § 3. I vår arbeidsgiverpolitiske plattform står det i pkt. 1.9 at ledere på alle nivå i organisasjonen har ansvar for at ansattes kompetanse blir tatt i bruk og videreutviklet og i 2.6 at vi skal legge forholdene til rette slik at alle ansatte får anledning til å vedlikeholde og videreutvikle kunnskapen sin. Det skal utarbeides opplærings/ kompetanseutviklingsplaner på den enkelte enhet som sikrer at enhetene følger opp overordna intensjoner. Beskyttelse mot trakassering og diskriminering Aktivitetsplikt betyr aktivt, målrettet og planmessig arbeid for å fremme lovens formål, og innebærer en positiv forpliktelse til å iverksette konkrete tiltak for å fremme formålet med diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Kommunen har ansvar for å hindre og forebygge at ulovlig trakassering forekommer i organisasjonen. Lederne skal gjøres kjent med sitt ansvar for å inspirere og motivere sine medarbeidere til aktiv innsats mot felles mål. Rapporteringsplikten vil vise om kommunen har oppfylt aktivitetsplikten, og samtidig gi bedre kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker av tiltak, dvs. tiltak som er planlagt, iverksatt og eventuelt gjennomført. Kommunens rapporteringsplikt Kommunens aktivitetsplikt Tinn kommune er som alle arbeidsgivere, offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner, pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Konkret innebærer aktivitetsplikten et aktivt, målrettet og planmessig arbeid for å hindre diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, og nedsatt funksjonsevne. I tillegg innebærer det et aktivt og målrettet arbeid for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Rekruttering Selv om det i kommunens arbeidsgiverpolitiske plattform er nedfelt en målsetting om å oppnå kjønnsbalanse (der hvor kvinner og menn er likt kvalifiserte) i alle stillinger og på alle nivå, er det fremdeles en skjev fordeling mellom kvinner og menn innen mange yrkesgrupper, slik det er i alle landets kommuner. Andel kvinner/menn i kommunen Det er ca. 80 % kvinner og 20 % menn i Tinn kommune (2013: 82/18). Det er fortsatt en overvekt av kvinner innen skoler og barnehager (oppvekst) og pleie- og omsorg (levekår) og en overvekt av menn innen tjenesteområde samfunn (teknisk, brann, plan og landbruk). Tinn kommune har nedfelt likestillingsfremmende tiltak i arbeidsgiverpolitiske plattform. «Ved ny eller intern rekruttering skal man ha tanke på kjønnsbalanse, der hvor kvinner og menn for øvrig er likt kvalifisert. Dette gjelder både ved rekruttering til lederstillinger, fagstillinger og ufaglærte stillinger. Når det gjelder kompetanseutvikling skal medarbeiderne stimuleres til å ta utradisjonelle valg. Vi trenger for eksempel 1 Pliktig del av årsmelding etter Kommuneloven § 48 nr. 6 Side 28 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Det er fortsatt størst andel kvinner også på ledernivå i Tinn kommune, selv om det har endret seg noe både på nivå 1 og nivå 2. Det er naturlig, ettersom det er flest kvinner i organisasjonen totalt sett. Vi har imidlertid store utfordring når det gjelder å rekruttere kompetente kvinner og menn til kommunale lederstillinger. Gjennomsnittslønn kvinner/menn – ledernivå 1 Når det gjelder lønn på ledernivå 1, så ligger den gjennomsnittlige årslønnen på kr 714 000 (rådmannens lønn inkludert) (2013: 693 000, 2012: 662 000). Rådmannens årslønn er kr 820 000 (2013: 782 000 (M)). Andel kvinner og menn fordelt på tjenesteområder På sentralt tjenesteområde er det 26 kvinner og 8 menn, til sammen 34. På tjenesteområde oppvekst og kultur er det 159 kvinner og 35 menn, til sammen 194. På tjenesteområde levekår er det 211,5 kvinner og 28 menn, til sammen 239,5. På tjenesteområdesamfunn er det 34,5 kvinner og 43,5 menn, til sammen 78. Andel kvinner/menn på ledernivå Ledernivå 1 består av rådmannsteamet (5 personer), 3 menn; rådmannen og 2 kommunalsjefer og 2 kvinner; 1 kommunalsjef og personal- og organisasjonssjef. Det vil si 60 % menn og 40 % kvinner (i 2013: 33,3 % og 66,6 % kvinner). Ledernivå 2 består av enhetsledere 17 personer. 12 kvinner og 5 menn. Det vil si 70 % kvinner og 30 % menn (i 2013: 25 % menn og 75 % kvinner). Gjennomsnittslønn for kvinner i rådmannsteamet er 687 000 (2013: 648 000, 2012: 625 000). Gjennomsnittslønn for menn i rådmannsteamet er 687 000 (rådmannens lønn unntatt). Gjennomsnittslønn for menn i rådmannsteamet inkludert rådmannens lønn er 732 000 kroner. Fordeling kvinner/menn på ledernivå 1 og 2, - i 2013 og 2014 Tinn kommune Side 29 Årsmelding og årsregnskap 2014 Gjennomsnittslønn kvinner/menn – ledernivå 2 Etter gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger høsten 2014 var gjennomsnittslønnen på ledernivå 2 på 590 500 (2013: 547 000, 2012: 535 000, 2011: 515 000, 2010: 487 000). Gjennomsnittslønn kvinner: 584 000 (2013: 542 000). Gjennomsnittslønn menn: 587 000 (2013: 562 000). Utviklingen er i tråd med analysen i siste årsmelding: Dette har ikke med kjønn å gjøre, men er et resultat av ulikheter når det gjelder enhetenes størrelse og kompleksitet, og derav ledernes forskjellige ansvarsområder, uavhengig av kjønn. Bildet vil endre seg med ny organisering av enhetsnivået hvor enhetene blir likere i størrelse og kompleksitet. Etter rekruttering av ny teknisk sjef, endret bildet seg noe og ble som følger: Gjennomsnittslønn kvinner ledernivå 2: 584 000 Gjennomsnittslønn menn ledernivå 2: 597 000 Ledernivå 2 gjennomsnittslønn ved årsskiftet 2014/2015 Menn Årskiftet 2014/2015 Kvinner 575 000 580 000 585 000 590 000 595 000 600 000 Ved årsskiftet 2014/2015 var differansen mellom menn og kvinner på ledernivå 2 økt fra 3000 til 13 000. Lønnsutvikling kvinner/menn ledernivå 2 fra 2010 til 2014 Gjennomsnittlig årslønn Lønnsutvikling kvinner og menn på ledernivå 2 (enhetsnivå) fra 2007 til 2014 Generelt i kommunen ligger den gjennomsnittlige årslønn på kroner 427 400, i kommune-Norge forøvrig kr 448.700 (2013: 412 000, 2012: 398 000, 2011: 367 500, 2010: 360 300). Fra 2007 til 2008 skjedde omorganiseringen som medførte at vi ble en 2-nivå kommune med delegert ansvar og myndighet til den enkelte enhetsleder. Det avspeiles i lønnsutviklingen fra 2007 – 2008. I 2010 ble det gjennomført endringer på enhetsnivået hvor antall enheter ble redusert fra 27 til 23. Det medførte større homogenitet i ledersjiktet og derfor en høyere gjennomsnittslønn. I 2014 ble enhetsnivået ytterligere redusert fra 23 til 17 enheter, - noe som gjenspeiles ikke bare ved større og «likere» enheter, men også gjennom en homogenisering når det gjelder lønn. Nå er også lønnsnivået mellom kvinnelige og mannlige ledere harmonisert. Høyeste avlønnede kvinnelige enhetsleder årslønn kr 625 000 (2013: 600 000, 2012: 580 000),lavest kr 520 000 (2013: 492 000, 2012: 482 000). Høyeste avlønnede mannlige enhetsleder årslønn kr 650 000 (2013: 599 000, 2012: 589 000),lavest kr 525 000 (2013: 500 000, 2012: 490 000). Gjennomsnittslønn kvinner/menn på ledernivå 2 hadde en differanse på 3000 kroner i menns favør etter lokale lønnsforhandlinger i 2014. Nyrekruttering av enhetsleder teknisk gjorde at differansen økte til 13 000. Kurven viser utviklingen av gjennomsnittlig årslønn fra 2010 – 2014 Gjennomsnittslønn på forskjellige tjenesteområder Tjenesteområde oppvekst og kultur: 455 000 Tjenesteområde levekår: 389 000 Tjenesteområde samfunn: 441 495 Sentralt tjenesteområde: 475 000 Situasjonen er imidlertid bedre nå enn den har vært i tidligere år. Side 30 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Gjennomsnittlig årslønn kvinner/menn Gjennomsnittlige lønnskostnader pr. årsverk Med bakgrunn i hvor i organisasjonen kvinner og menn arbeider, er det fortsatt en viss forskjell når det gjelder gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn. De gjennomsnittlige lønnskostnadene pr årsverk var i 2014 på 537 000, mot 524 000 i 2013, medregnet pensjon og arbeidsgiveravgift (reguleringspremien på pensjon er ikke medregnet). Ulik lønnsplassering mellom kvinner og menn skyldes i hovedsak ulik stillingsplassering og utdanning. Det kan også være rekrutteringsutfordringer som medfører høyere lønnsplasseringer (konkurranse i markedet). Lønnsutvikling kvinner/menn 2008 - 2014 Figuren under viser hvordan gjennomsnittslønn kvinner/menn har utviklet seg i perioden 2008 – 2014. I tråd med både sentrale føringer og lokal lønnspolitikk har vi ved gjennomføring av lokale forhandlinger forsøkt å følge opp intensjonen om å redusere lønnsdifferansen mellom kvinner og menn (selvfølgelig hensyntatt stillingens kvalifikasjonskrav og innehavers kompetanse). Fordelt på kjønn har gjennomsnittslønnen for ansatte i Tinn kommune utviklet seg som vist i figuren under: Deltid/Heltid I likestillingsperspektivet er det viktig å ha fokus på og mål om å redusere uønsket deltid, da det ofte er en problemstilling relatert til kvinnelige arbeidstakere. Ved ledighet i stillinger skal det vurderes om noen kan få økt sin stillingsstørrelse, helst opp til 100 %. I 2013 ble det gjennomført en kartlegging av deltidsbruken for å få en oversikt over både ønsket og uønsket deltid. Kartleggingen viste at vi har en høy andel deltidsansatte. En stor utfordring er at mange av disse fortsatt ønsker å arbeide i reduserte stillinger (deltid). Rettigheter til redusert stilling og ønsket deltid for noen, generer i sin tur uønsket deltid for andre. Det ble utarbeidet en egen rapport om utfordringene rundt deltidsproblematikken i kommunen som ble behandlet i administrasjonsutvalget. Som arbeidsgiver ønsker vi å legge til rette for bruk av «utradisjonelle» turnusordninger for å få opp antallet heltidsstillinger i kommunen. Enhetene skal ha stort fokus på å redusere uønsket deltid, noe som kan medføre en striktere holdning også til ønsket deltid. Gjennomsnittslønn kvinner/menn 2008 - 2014 Kvinner hadde i 2014 en gjennomsnittslønn på 412 000 (2013 ca. 400 000 kroner, 2012: 384 000, 2011: 364 000, 2010: 356 000). Menn hadde i 2014 en gjennomsnittslønn på 440 000 (rådmannens lønn unntatt) (2013 ca. kr 418 000, 2012: 404 000, 2011: kr 387 000, 2010: kr 381 000). Lønnsdifferansen mellom kvinner og menn økte til 28 000 i menns favør i løpet av 2014 (i 2013 ble lønnsdifferansen mellom kvinner og menn er redusert til 18 000). I 2008 på kr 32 000, i 2009 var den på kr 29 000, i 2010 var differansen 25 000 kroner og i 2011 var den 23 000 kroner og i 2012 var den 20 000. Utviklingen hvor lønnsdifferansen krympet, har endret seg. Tinn kommune Side 31 Årsmelding og årsregnskap 2014 I tabellen under er det tatt utgangspunkt i faste stillinger i kommunen. Tjenesteområde Del -/heltid Sentralt tjenesteområde 2012 Sentralt tjenesteområde 2013 Sentralt tjenesteområde 2014 Skoler og barnehager 2012 Skoler og barnehager 2013 Oppvekst og kultur 2014 Kvinner Deltid 4 4 4 Deltid % 11% 11% 14,7% Heltid 21 22 22 Menn Heltid % 60% 63% 64,7% Deltid 1 1 0 Deltid % 2,9% 2,8% 0% Heltid 9 12 7 Heltid% 25,7% 34,2% 20,6% 92 74 81 44,9% 37,7% 35,4 % 88 95 114 43,0% 48,5% 49,8 % 4 6 9 2,0% 3,0% 3,9 % 21 21 25 10,2% 10,7% 10,9 % Levekår Levekår Levekår 2012 2013 2014 186 178 182 62,2% 58,4% 57,6 % 81 96 104 27,0% 31,5% 32,9 % 16 15 13 5,4% 4,9% 4,1 % 16 16 17 5,4% 5,2% 5,4 % Samfunn Samfunn Samfunn 2012 2013 2014 22 23 20 25,0% 26,1% 23,5 % 21 19 18 24,0% 21,5% 21,2 % 4 5 3 4,5% 5,6% 3,5 % 42 41 44 48,0% 46,6% 51,8 % 304 274 288 48,4% 44,0% 43,4 % 211 232 258 33,6% 37,2% 38,9 % 25 27 25 3,9% 4,3% 3,8 % 88 90 93 14,0% 14,4% 14,0 % Totalt Totalt Totalt 2012 2013 2014 Foreldrepermisjon Etikk (Kommunelovens § 48 nr. 5) I Tinn kommune fordeles foreldrepengepermisjonen på den tradisjonelle måten, ved at far tar ut de lovbestemte 10 ukene (Ftrl) mens mor tar ut resten. Kommunestyret vedtok Tinn kommunes etiske retningslinjer første gang i 2001. De har siden den gang blitt revidert og rullert i 2003, 2006, 2008 og seinest i 2011. Ved siste gangs rullering (kommunestyresak 89/11 – 30.08.2011) ble det gjort mer omfattende endringer enn tidligere. I 2014 har vi registrert at 6 ansatte har tatt ut foreldrepermisjon. Det gjelder 5 kvinner og 1 mann. Dette gjelder kun de ukene som etter loven er forbeholdt far. Våre etiske retningslinjer omfatter både folkevalgte og ansatte og uttrykker blant annet følgende forventninger: «Et levende og sunt lokaldemokrati bygger på et gjensidig tillitsforhold mellom innbyggere og folkevalgte. Kommunens ansatte, som forvalter det ansvaret politikerne er tildelt gjennom valget, vil gjennom holdninger og atferd være med å bestemme den oppfatningen befolkningen danner av sin egen kommune. Både ansatte og folkevalgte i Tinn kommune må derfor være klar over hvilken rolle de spiller når det gjelder innbyggernes tillit og holdning til kommunen. De må derfor ta aktivt avstand fra og bekjempe enhver form for uetisk drift eller forvaltning. Som forvaltere av lokalsamfunnets felles midler og ressurser stilles det spesielt høye krav til den enkelte medarbeiders etiske holdning og atferd i sin virksomhet for kommunen. Kommunens ansatte skal opptre profesjonelt og i tråd med god forvaltningsskikk. Alle innbyggere skal behandles likeverdig. Enhver ansatt eller folkevalgt i Tinn kommune, har et selvstendig ansvar for å tydeliggjøre og skape etisk forsvarlig oppførsel, - og legge til rette for praktisering av dette.» Etiske retningslinjer er en del av arbeidsavtalen for ansatte, og skal gjennomgås og problemstillingene forventes diskutert og drøftet på den enkelte avdeling/enhet. Kommunestyret får etiske retningslinjer med i folkevalgtopplæringen. Administrasjonsutvalget hadde i 2012 en temadag om ytringer og ytringskulturer. I 2013 var det ytterligere fokus på emnene Side 32 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 samspill, ytring, varsling og korrupsjon for både politisk og administrativ ledelse, samt tillitsvalgte. I 2014 har det vært gjennomgang av etiske retningslinjer på enhets/avdelingsnivå i forbindelse med varslingssak i pleie- og omsorg. Økonomireglementet har blitt oppdatert og ble vedtatt av kommunestyret i 2013. I 2014 er økonomireglementet sendt ut til alle enhetslederne i organisasjonen, slik at de skulle gjøre det kjent i sin enhet. For øvrig er det behov for mer bevisstgjøring omkring forskjellige etiske dilemmaer i hele organisasjonen. Tinn kommune Side 33 Årsmelding og årsregnskap 2014 B. Økonomisk stilling og resultat 2 Netto driftsresultat er korrigert slik: Vi vil her gi en nærmere beskrivelse av den økonomiske situasjonen i Tinn kommune ved utgangen av 2014. Formålet med en regnskapsanalyse er å belyse de bakenforliggende økonomiske forhold i kommunen. Netto driftsresultat – netto premieavvik = korrigert netto driftsresultat. Sum driftsinntekter 2011201220132014 -592 993 -612 906 -635 341 -660 064 Alle tall er oppgitt i hele 1000 kroner, dersom ikke annet er oppgitt. Korr. netto driftsresultat -17 091 Årets resultat Utviklingen i korrigert netto driftsresultat har variert sterkt de siste årene. Her er en forenklet oversikt som viser driftsresultatet i kommunen over flere år: 2011201220132014 Skatter -238 819 -246 592 -261 347 -263 770 Rammetilskudd -130 738 -157 496 -160 122 -165 806 Øvrige driftsinntekter -223 436 -208 817 -213 871 -230 488 Sum driftsinntekter -592 993 -612 906 -635 341 -660 064 Driftsutgifter 577 906 609 436 626 748 -6 351 -12 317 -12 228 Finansutgifter 21 280 21 746 21 068 19 970 Motpost avskrivninger -20 655 -23 615 -22 464 -24 433 Netto driftsresultat -21 321 -11 690 -22 307 -23 565 3,6 % 1,9 % 3,5 % 3,6 % Netto driftsresultat i Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift før bruk av tidligere års avsetninger og årets avsetninger. Det er denne størrelsen i regnskapet som best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at finansinntekter og finansutgifter (renter og avdrag) er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Resultatet i 2014 ble 3,6 % av driftsinntektene. Dette er et godt resultat for kommunen. For å sikre formuesbevaring er det anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene. Kommunen står da godt rustet til å møte framtidige investerings- og vedlikeholdsbehov. Premieavviket gir en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften. Man kunne også trukket ut avkastning på finansplasseringer. Det har vi foreløpig ikke gjort, den inntekten eller utgiften er et resultat av kommunens valgte risiko og ikke en følge av «tilfeldige» regler kommunen ikke kan påvirke. Kommunen har et korrigert netto driftsresultat på 1,4 %, som er en betydelig nedgang i forhold til 2013. Side 34 -9 539 -0,7 % 2,9 % 1,4 % Fra og med 2014 har momskomp for investering blitt bokført i sin helhet i investeringsregnskapet, og man trenger ikke lenger å korrigere for den. Under ser vi utviklingen av netto driftsresultat de siste fire år. 653 190 -6 859 2 Pliktig del av årsmelding etter Kommuneloven § 48 2,9 % -18 560 Finansinntekter % av dr.innt. Korr. netto driftsresultat i % av driftsinnt. 4 493 På side 42 vises en oppstilling over netto driftsresultat for grupper/kommuner vi pleier å sammenligne oss med. Merk at i oppstillingen på side 42 er det urevidertetall. Regnskapsmessig mindreforbruk Kommunens netto driftsresultat er disponert på følgende måte: Netto driftsresultat 2011201220132014 -21 321 -11 690 -22 307 -23 565 Bruk av fond og regnskapsm mindreforbruk -63 478 -66 204 -47 261 -47 755 Avsetninger til fond og overf. til investeringsregnsk 58 186 64 362 59 518 52 738 -13 531 -10 049 -18 582 Regnskapsmessig mindreforbruk -26 612 Netto avsetning (bruk av fond og avsetning til fond) til egenkapitalen er på 5 mill. kr Alle avsetninger til og bruk av egenkapitalen er enten lovpålagte eller bestemt i kommunestyre. I 2014 er det netto avsatt 13,1 mill. kr til disposisjonsfond. Dette er inklusiv fjorårets regnskapsmessige mindreforbruk på 10 mill. kr Dersom man i tillegg tar med bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk er netto avsetning til disposisjonsfond 3 mill. kr Det er overført kr 1,5 mill. kr til finansiering av investeringer. Regnskapsmessig mindreforbruk blir ofte kalt kommunens resultat eller «overskudd». Tinn kommune avlegger et årsregnTinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 skap med et samlet mindreforbruk (overskudd) på 18,6 mill. kr eller 2,8 % av driftsinntektene. Mindreforbruket på 18,6 mill. kr er inntekter som ennå ikke er disponert. Ved behandlingen av regnskapet vil rådmannen foreslå at regnskapsmessig mindreforbruk på 18,6 mill. kr settes av til disposisjonsfond. annet at kommunen fikk mer i utbytte fra Tinn Energi AS enn budsjettert, det utgjorde 2,7 mill. kr Utbytte fra Tinn Energi AS i 2014 var på 7,7 mill. kr. Mindreforbruket skyldes i stor grad høyere inntekter enn budsjettert. Se kommentarer under neste avsnitt, avvik fra budsjett. Avvik fra budsjett Avvik fra budsjett kan illustreres på følgende måte: Driftsinntekter Regnskap Just bud -660 064 -631 172 Avvik Forbr i % -28 893 105 % Driftsutgifter 653 190 638 001 15 189 102 % Finansinntekter -12 228 -8 936 -3 292 137 % 19 970 19 947 23 100 % -24 433 -22 483 -1 950 109 % 4 983 4 643 340 107 % -18 582 0 -18 582 Finansutgifter Motpost avskrivninger Netto avsetninger Mindreforbruk Oppsummert ble driftsinntektene betydelig bedre enn budsjettert, mens driftsutgiftene viser et overforbruk. Samlet utgjorde merinntektene 28,9 mill.kr Kommunen har mottatt 2,6 mill. kr mer en budsjettert i konsesjonskraftinntekter. Og det er mottatt 7,6 mill. kr mer enn budsjettert på øremerkede statlige overføringer som blant annet skyldes 3,5 mill. kr fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til Rjukan barneskole, NAV og Barnevern. I tillegg har det kommet inn 1,3 mill. kr mer til ressurskrevende tjenester i forhold til det som var budsjettert. Videre har kommunen mottatt 3,8 mill. kr mer enn budsjettert i momskompensasjon, som skyldes merutgifter i driftsregnskapet. Sykelønnsrefusjon (inkl. fødselspermisjonsrefusjon) ble innarbeidet i årets budsjett og avviket utgjør 2,5 mill.kr mot 6,8 mill. kr i 2013. Kommunen har merforbruk på driftsutgifter på 15,2 mill. kr Dette gjelder blant annet lønn inkl. sosiale utgifter, som har en budsjettoverskridelse på 3,1 mill. kr Dette må ses i sammenheng med merinntektene på sykelønnsrefusjon. Det har vært et merforbruk på 0,9 mill. kr på kjøp av varer og tjenester som inngår i den kommunale tjenesteproduksjonen. I tillegg er det et merforbruk på 6,3 mill. kr på kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. I hovedsak skyldes det at det er utbetalt 4 mill. kr til private barnehager over det som var budsjettert for 2014 og 1 mill. til leie av personell i Pleie og omsorgsenheten. Overføringer har et merforbruk på 4,3 mill. kr, som i hovedsak skyldes 3,8 mill. kr over budsjett på momskompensasjon og 2 mill. i merutgifter til barnevernstiltak uten for hjemmet. Og i tillegg er det noen tilskudd som ikke er utbetalt og avviket ender på totalt 4,3 mill. kr Finansinntektene er 3,3 mill. kr over budsjett, mens finansutgiftene traff blink i 2014. Årsaken til merinntekten på finansinntektene skyldes blant Tinn kommune Inntektsutviklingen 2011 2012 2013 2014 Skatter 238 819 246 592 261 347 263 770 Overføringer/tilskudd 102 258 95 964 132 901 114 922 Brukerbet./øvrige dr.innt.121 178 112 853 80 971 115 566 Rammetilskudd 130 738 157 496 160 122 165 806 Sum driftsinntekter 592 993 612 906 635 341 660 064 Driftsinntektene består i stor grad av skatter, i alt 40 % av de totale driftsinntektene er skatter. I 2013 var skatter 41 % av totale driftsinntekter. Her har det vært en nedgang fra i fjor. Av skatteinntektene utgjør skatt på inntekt og formue 48 %, mens resterende skatt fordeler seg med 31 % på eiendomsskatt og 21 % på øvrig skatt (naturressursskatt og konsesjonsavgifter). Driftsinntektene er 24,7 mill. kr høyere i 2014 enn i 2013. Det har vært en økning på skatter på 2,4 mill. kr som i hovedsak skyldes økning av naturressursskatten og konsesjonsavgiftene. Økningen av konsesjonsavgiften skyldes indeksregulering i noen av konsesjonene. Økning av naturressursskatten skyldes at kraftverkenes produksjon har økt fra 2013 til 2014. Det har vært en nedgang på overføringer/tilskudd på 18 mill. kr og en økning på brukerbetalinger/øvrige driftsinntekter på 34,6 mill. kr Dette skyldes blant annet at i 2013 var konsesjonskrftinntektene under området overføringer/tilskudd og i 2014 er det flyttet til brukerbetalinger/øvrige driftsinntekter. Årsaken til flyttingen var en omlegging av bokføringen av konsesjonskraftinntektene i følge KOSTRA-veilederen. Samtidig har det vært en økning fra 2013 til 2014 på kommunale årsgebyrer på vann, avløp og renovasjon på 5 mill. kr. På overføringer/tilskudd har det også vært noen økninger, på tross av den store nedgangen på 18 mill. kr, så har det blant annet kommet inn 4,7 mill.kr mer enn i 2013 på statlige overføringer, samt 2,7 mill. kr mer på refusjon fra staten og 1,7 mill. kr mer på driftstilskudd til asylmottak i forhold til 2013. Driftsinntekter fordelt på inntektstype, siste 4 år. Frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Rammetilskuddet utgjorde 25 % av totale driftsinntekter. Overføringer/tilskudd utgjør 17 % av kommunens inntekter, og består av tilskudd fra staten, momskompensasjon, sykeSide 35 Årsmelding og årsregnskap 2014 lønnsrefusjon etc. Øvrige driftsinntekter utgjør 18 % og består av brukerbetalinger som oppholdsbetaling i barnehage/sfo og oppholdsbetaling på institusjon samt kommunale avgifter og konsesjonskraftinntekter. Synliggjøring av kraftrelaterte inntekter: Vi ønsker i år å synliggjøre kommunens inntekter i forbindelse med kraftproduksjonen i Tinn. Tabellen viser også hvor stor andel kraftinntektene er i % av brutto driftsinntekter for 2014. 2013 2014% av brutto dr. inntekter Konsesjonskraftinntekter 36 047 38 864 5,9 % Konsesjonsavgifter 10 446 11 264 1,7 % Eindomsskatt på kraftprod.anlegg 77 773 78 064 11,8 % Naturressursskatt 43 761 44 677 6,8 % Utbytte Tinn Energi AS 7 500 7 749 1,2 % 180 618 27,4 % Sum 175 528 Oversikt over kraftfondet på side 39. Utgiftsutviklingen 2011 201220132014 Lønnsutgifter 284 199 Sosiale utgifter 63 197 301 725 305 998 315 779 67 712 71 440 76 776 Kjøp av varer og tjenester 162 068 161 798 164 211 173 397 Overføringer 49 156 56 040 64 290 65 742 Avskrivninger 20 655 23 615 22 464 24 433 Fordelte utgifter -1 370 -1 454 -1 655 -2 936 Sum driftsutgifter Innbyggere 577 906 609 436 626 748 653 190 5982 597359575913 Driftsutgifter pr. innbygger 97 102 105 110 Kommunenes viktigste oppgave er å gi kommunens innbyggere gode velferdstjenester over tid. Driftsutgifter pr innbygger blir ofte betegnet som nøkkeltall for velferd pr innbygger, og gir en indikasjon på aktivitetsnivået i kommunen. Aktivitetsnivået til løpende drift i Tinn er økende, og i 2014 er driftsutgifter pr innbygger på kr 110 467. Det er viktig å være oppmerksom på at økning i driftsutgift pr innbygger også påvirkes av befolkningsnedgangen. Driftsutgiftene fordeler seg på følgende måte pr. tjenesteområde/enhet. Ensartede enheter er slått i sammen i diagrammet, så som sentralt tjenesteområde, som er rådmannskontor, politisk kontor, organisasjonsenheten, næringsavdelingen, servicetorget, IKT-avdeling og økonomiavdelingen. Tjenesteområde samfunn består av plan og landbruk, renhold, teknisk og brann. Helse og familietjenester er enhet for helse, PU og barnevern. Diagrammet viser fordelingen av kommunens frie disponible inntekter (inntektene er korrigert for netto finansutgifter og netto avsetninger, se regnskapsskjema 1 A på side 80) pr. enhet. Helse, omsorg, skole og barnehage er de største tjenesteområdene i kommunen. Tjenesteområde Levekår er det området som tar den største «biten av kaka» med hele 194,9 mill. kr Dette tjenesteområdet består av NAV og Asylmottak, Helse og familietjenester og PLO institusjon og hjemmetjenester. Det er en økning på dette tjenesteområdet fra 2013 til 2014 på 8 mill. kr Økningen skyldes blant annet at det er opprettet flere stillingshjemler i PLO etter Fylkeslegens tilsyn i Tinn. Skole og barnehage har en andel på 108,9 mill. kr I 2013 var andel skole og barnehage 107,9 mill. kr (Dette inkluderer overordnet skole og utbetaling av tilskudd til private barnehager som lå under sentralt tjenesteområde i 2013) Det er en økning på 1 mill. kr fra 2013 som blant annet skyldes lønnsoppgjøret. Lønnsutgifter 2011201220132014 Lønnsutgifter 347 395 369 437 377 438 392 555 Sum driftsutgifter 577 906 609 436 626 748 653 190 Lønn inkl. sosiale utgifter i % av totale driftsutg. 60 % 61 % 60 % 60 % Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i kommunen og utgjør 60 % av kommunens totale driftsutgifter. Driftsutgiftene økte med 26,4 mill. kr fra 2013 til 2014 hvorav lønnsutgiftene inkl. sosiale utgifter utgjorde 15,1 mill. kr. Årsaken til denne økningen er blant annet lønnsoppgjør i 2014. Lønnsøkningen fører også til økte utgifter til arbeidsgiver avgift. Og som man kan se av tabellen under har pensjonskostnadene økt med 3,8 mill. fra 2013 til 2014. Kommunens store avtaler og kommunens felles inntekter og utgifter er også synliggjort i diagrammet som et «kakestykke». Side 36 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Lønn fordelt på ulike lønnstyper: Regnskap Just Regnskap 2013 budsj 2014 2014 Avvik B-R Fastlønn 242 573 250 412 252 859 2 447 59 832 58 575 59 253 678 3 592 2 860 3 667 807 Pensjon 37 996 42 611 41 788 -823 Arbeidsgiveravgift 33 444 35 028 34 987 -40 Refusjon sykepenger -16 133 -14 810 -17 281 -2 471 374 676 375 274 597 Annen lønn Andre ytelser Total lønn inkl. ref. sykepenger 361 305 Fastlønn i 2014 ble 2,4 mill. kr høyere enn justert budsjett, og 10,3 mill. kr over 2013-nivået. Annen lønn viser et overforbruk på 0,7 mill.kr i forhold til justert budsjett, men ligger 0,6 mill. kr under fjor årets nivå. Det har kommet inn 2,5 mill. kr mer i refusjon sykepenger i forhold til budsjett og til sammen er det «bare» et avvik på 0,6 mill. kr på total lønn inklusiv refusjon sykepenger. Finansutgifter 2011 2012 20132014 Gevinst på finansielle instrumenter -264 Renteinntekter og utbytte -650 -151 -221 -6 566 -5 618 -12 106 -11 927 Mottatte avdrag på utlån -28 -83 -60 -80 Tap på finansielle instrumenter 283 189 289 81 Renteutgifter og låneomkost. 10 308 10 207 10 118 8 260 Avdrag 10 600 11 194 10 551 11 577 Utlån Netto finanstransaksjoner 88156 109 52 14 421 15 395 8 750 7 742 Renteutgifter og låneomkostninger har gått ned med 1,9 mill. kr fra 2013 til 2014 dette skyldes blant annet det lave rentenivået. Samtidig har avdragsutgiftene økt med 1 mill. kr Dette ført til at finanstransaksjonene totalt sett er redusert med 1 mill. kr fra 2013 til 2014. Gjennomsnittlig rente på kommunens lån var på 2,53 % på fast rente og 2,20 % på flytende rente i 2014, mot 2,59 % på fast rente og 2,10 % på flytende rente i 2013. Lånegjelden er redusert i løpet av 2014 da vi ikke foretok noen nye låneopptak i 2014. Nedenfor vises en tabell som sammenligner netto finansutgifter i prosent av driftsinntekter med Odda kommune, gruppe 12 og landet uten Oslo. Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Rådmannen har fastsatt som mål for den overordnede økonomistyringen at netto finansutgifter i % av brutto driftsinntektene skal ligg innenfor 2 - 3 %. Dette skal sikre at en ikke for stor andel av inntektene går til å betjene gjeld. Kommunen ligger innenfor denne målsetningen alle de fire siste årene. Rente- og avdragsbelastningen vil normalt si noe om hvilken finansieringsstrategi kommunen har, dvs. hvor stor andel av investeringene som finansieres med lån. På neste side viser vi nærmere hvordan investeringene er finansiert. Investering og finansiering 2011201220132014 Investering i anleggsmidler34 435 34 920 27 388 21 115 Utlån og kjøp av aksjer og andeler 6 281 15 610 7 450 5 873 Avdrag på lån 1 475 1 960 2 115 1 783 Avsetninger 2 491 136 3 016 2 664 Årets finansieringsbehov 44 681 52 625 39 969 31 434 Bruk av lånemidler Andre inntekter -16 442 -12 856 -26 964 -12 577 -6 212 -15 110 -7 357 -9 679 Bruk av egne midler -22 028 -24 658 -5 647 -9 178 Sum finansiering -44 681 -52 625 -39 968 -31 434 Udekket/udisponert 0000 Investeringsregnskapet viser at kommunen har investert 21,1 mill. kr i anleggsmidler i 2014, mot 27,4 mill. kr i 2013. Totalt var finansieringsbehovet i investeringsregnskapet på 31,4 mill. kr i 2014. Dette er finansiert både med bruk av lån, egne oppsparte midler (fond), inntekter ved salg av driftsmidler og fast eiendom samt diverse overføringer. Kommunen hadde mindre investeringsaktivitet i 2014 enn i 2013, som skyldes forskyvning av investeringsprosjekter. For å sikre økonomisk handlefrihet ønsker ikke rådmannen og lå- Tinn kommune Side 37 Årsmelding og årsregnskap 2014 nefinansiere mer enn 30 – 40 % av investeringene. Figuren under viser at det er brukt 39 % lån for å finansiere investeringene. Oversikten viser at det er ingen overforbruk i forhold til totalbudsjettet på disse investeringsprosjektene. Etter at vi fikk den «nye» investeringsveilederen i 2011, som sier at det skal være felles finansiering i investeringsregnskapet, finansieres det med bruk av lån før det brukes av fondene. Dette er i samsvar med økonomireglementets regler for finansiering av investeringsregnskapet. Det er kun Renseanlegg + nett-tiltak som har et merforbuk på årets budsjett. Diagrammet viser hvor mye av årets investeringer som er finansiert med bruk av lån. Bruk av lån inneholder kun tidligere års låneopptak, da kommunen ikke foretok noe nytt låneopptak i 2014. Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varig driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Det er foretatt avskrivninger på kommunens eiendeler. Anleggsmidler Lånefinansiering av kommunens investering i anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 2011201220132014 1 269 567 1 315 303 1 367 645 1 407 410 207 106 197 344 202 884 221 516 1 476 673 1 512 647 1 570 529 1 628 926 377 084 349 159 329 296 352 094 1 004 737 1 068 851 1 151 689 1 179 690 94 852 94 637 89 543 97 142 Sum egenkapital og gjeld 1 476 673 1 512647 1 570 529 1 628 926 Pensjonsforpliktelse Større investeringsprosjekter Nedenfor følger en oversikt over noen av investeringsprosjektene i 2014. Det vises her prosjekter med utgifter over 0,8 mill. kr i 2014. Pensjonsforpliktelser er summen av de ansattes opptjente rettigheter, og pensjonsmidler er det kommunen har satt av til å dekke disse opptjente rettighetene. Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). For komplett liste over alle investeringsprosjekter i 2014 se regnskapsskjema 2B på side 82. Pensjonsforpliktelsene blir beregnet med mange forutsetninger og vil bare være en pekepinn på faktiske forpliktelser. Pensjonskassene har laget følgende estimat (beregning) som er grunnlaget for kommunens regnskapsføring av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser: Regnskap Budsjett Totalt Totalt 2011201220132014 2014 2014regnskap budsjett Pensjonsforpliktelser Austbygde sentrum 7 321 8 300 11 091 11 300 inkl. avg. 701 001 762 126 839 630 874 509 Renseanlegg + nett-tiltak, 1 2 198 1 500 20 286 26 500 Pensjonsmidler 31.12 536 301 578 750 633 511 682 546 Maskiner teknisk 2 000 2 069 2 000 2 000 Ipad og PC i skolene, 3 1 956 1 957 1 956 1 957 Netto pensjonsforpliktelser inkl. avgift 164 700 183 376 206 120 191 963 Vannverk + nett-tiltak, 2 903 1 000 14 448 20 773 Rjukan torg 2012 890 1 300 2 385 14 356 1. Renseanlegg + nett-tiltak er summen av prosjektene slamutlasting Rjukan Renseanlegg, nytt ledn.nett avløp Gunleiksgate og dam Dale – overløpsmåling i regnskapet og budsjettet står på linja renseanlegg + nett-tiltak. Tabellen viser at kommunens pensjonsforpliktelser pr 31.12.2014 er 874,5 mill. kr, mens innestående pensjonsmidler er på 682,5 mill. kr Det vil si en underdekning på 191,9 mill. kr inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er en nedgang på 14,2 mill. kr fra året før. Regnskapsføring av pensjonskassenes estimat påvirker ikke resultatet. 2. Det samme gjelder vannverk + nett-tiltak, det er summen av prosjektene Hovin vannverk, nytt ledn.nett vann Gunleiksgate og bekkeløp Sam Eydesgt. 1 i regnskapet, men budsjettet er på linje vannverk + nett-tiltak. 3. Ipad og PC i skolene er summen av linjene IPAD i skolene, IPAD og PCer Rjukan barneskole, IT utstyr (Atrå skole) og IPAD i skolene – Rjukan ungdomsskole. Side 38 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktig gjeld (eks. pensjonsforpliktelser) er en god pekepinn på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet. Kommunens langsiktige gjeld pr. 31.12.2014 er 305,2 mill. kr. Av dette utgjør 24,2 mill. kr til startlån (lån til videre utlån). Lånegjelden har gått noe ned i forhold til tidligere år. Lånegjelden gjør at store beløp i driftsregnskapet er bundet opp til renter og avdrag. I 2014 ble det ikke foretatt låneopptak til investeringsformål, dette er noe av årsaken til at lånegjelden har gått ned. Det ble tatt opp 5,7 mill. kr til videre utlån (startlån), og det er betalt 13,3 mill. kr i avdrag. Lånegjeld pr. 1.1. Nye låneopptak inkl. fin. leasin 2011201220132014 301 708 14 103 303 736 306 725 16 142 312 059 Til disposisjon Disposisjonsfond inkl. kraftfond 85 284 Tidligere vedtak 2 059 «Øremerket» næringsformål 3 500 «Øremerking» datalagring 10 000 «Øremerking» boligbygging 5 000 «Øremerket» MR-maskin 3 500 «Øremerket» Knut Dahle statue 200 «Øremerking» enhetenes mindreforbruk 384 Bundne driftsfond 16 779 Øremerket tilskudd 16 779 60 642 0 Ubundne investeringsfond inkl. boligfondet3 719 18 000 6 482 Tidligere disponert 0 3 719 Avdrag -12 075 -13 154 -12 666 -13 360 Bundne investeringsfond 717 Lånegjeld pr 31.12. 303 736 306 725 312 059 305 181 Øremerket tilskudd 717 0 Sum fond til disposisjon 31.12.2014 64 360 Startlån, videre utlån Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av driftsinntekter 10 525 293 211 49 % 15 316 20 201 24 158 291 409 291 858 281 023 48 % 46 % 43 % Tabellen over viser utviklingen av kommunens netto lånegjeld i % av driftsinntekter de fire siste årene. En sammenligning med andre kommuner på langsiktige gjeld (inkl. pensjonsforpliktelser) fins på side 43 i KOSTRA-analysen. Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret for å ha grunnlag for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette hendelser. Fond pr. 01.01. Til disposisjon Disposisjonsfond inkl. kraftfond Fondsmidler I tillegg til tidligere vedtak og øremerkinger på disposisjonsfondet må det tas hensyn til kommunestyrets budsjettvedtak for 2015, for å se hva som er disponibelt på disposisjonsfond. Se tabellen under: 2011 2012 2013 2014 80 269 74 822 75 071 98 228 -60 072 -36 618 -45 387 Bruk i året -63 407 Avsatt i året 57 960 60 321 59 776 53 906 Fond pr 31.12. 74 822 75 071 98 228 106 747 60 642 Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet 10 677 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet 45 118 Avsetning til disposisjonsfond (drift) 27 127 -28 668 31 974 Som tabellen viser har kommunen 106,7 mill. kr i fondsmidler ved utgangen av 2014. Dette er 8,5 mill. kr mer enn ved utgangen av 2013. Fondsmidlene grupperes i disposisjonsfond, bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at av fondsmidlene på 106,7 mill. kr er 42,1 mill. kr disponert ved tidligere vedtak eller bundet til spesielle formål. Tinn kommune Side 39 Årsmelding og årsregnskap 2014 Bruk og avsetning kraftfond Likviditet I vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfondet, § 7 heter det: det skal legges fram en melding om fondets virksomhet for kommunestyret hvert år. Gjenpart av denne meldingen skal sendes fylkesmannen og fylkeskommunen. Likviditet betyr betalingsevne og er et økonomisk uttrykk for evnen til å kjøpe. Saldo kraftfond 01.01.2014 2 201 Vi viser her utviklingen de fire siste årene. Avsetning til kraftfond, konsesjonskraftinntekter 8 680 2011201220132014 Avsetning renter kraftfond 54 Likviditetsgrad 2 1,51 Avsetning salg tomter, anleggsbidrag vedr. utbygging Svineroivegen 435 Avsetning til kraftfond, konsesjonsavgift 2 920 Bruk: Likviditetsgrad 2 er et likviditetstall som ser på de omløpsmidlene som lar seg raskt gjøre om til likvid kapital. 1,28 1,36 1,35 Likviditetsgrad 2 bør være større enn 1. Dette oppfyller kommunen, selv om det har gått litt ned i forhold til i fjor. Likviditetsgrad 3 forteller noe om forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. De mest likvide omløpsmidlene er bankinnskudd og kontanter. Likviditetsgrad 3 bør være større en 0,33. Fjellbussen - tilskudd -354 Reiseliv i industriens vugge -165 Gaustatoppen Turistrute/turveier vandreregion -41 Tilskudd Rjukanbanen -1 000 Tilskudd til driftsb. i landbruket -1 000 VisitRjukan - markedsføring -400 Soliditet er et uttrykk for kommunens evne til å tåle tap. Støtteordning for eksisterende næringsliv i Tinn kommune -309 Styrke kommunens informasjon -122 Gjeldsgrad er forholdet mellom egenkapital og gjeld (kortsiktig og langsiktig gjeld) og er et uttrykk for i hvilken grad kommunen er rustet til å tåle tap før det går utover forpliktelsene til lånegiverne. Gjeldsgraden i kommunen har økt de siste årene, men i og med at det ikke er foretatt noe låneopptak i 2014 har den sunket litt i forhold til 2013. Verdensarvprosjekt-794 Småsamfunnssatsing-118 Kommunedelplan Rjukan/Vestfjorddalen -40 Bevaringsplaner - veiledningsmateriell -112 Tilbakeføringstilskudd-962 Etablerings/boligtilskudd-599 «Bruk» iflg. budsjett, jfr. regnskapsforskriften Fjellregionsamarbeidet Tinn Vinje -3 148 -35 Næringsarbeid, landbruk -555 Tilskudd VisitRjukan -1 700 Tilskudd Rjukan Idrett (tot. tilskudd 1 mill. kr) -630 Saldo pr 31.12.2014 2 206 Side 40 2011201220132014 Likviditetsgrad 3 1,150,940,991,00 Soliditet Egenkapitalandelen viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital. 2011201220132014 Gjeldsgrad 74,5 % 76,9 % 79,0 % 78,4 % Egenkapital andel 25,5 % 23,1 % 21,0 % 21,6 % Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 C. K ommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) og nøkkeltall (Ukorrigerte tall, 15.03.2015) 19 kommuner i kommunegruppe 12 Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRAstandard. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon av kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA vil også gi kommunen mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligne seg selv over flere år. Tynset Sunndal Nord-FronAlstahaug Tinn Vefsn KvinesdalMeløy TysværFauske Odda Lenvik Lindås Vadsø Årdal Hammerfest Luster Alta Sør - Varanger KOSTRA-tallene blir nå mer og mer brukt direkte av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. De aller fleste kommuner fører i dag kostnadene på riktig funksjoner i KOSTRA. Dette gir gode forutsetninger for å foreta sammenligninger mellom kommunene. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a viser: • Prioriteringer – viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. • Dekningsgrader – viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Den viser da hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. • Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader / bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. • Utdypende tjenesteindikatorer – viser nøkkeltall som supplerer de ovenfornevnte indikatorene I de påfølgende tabellene har vi valgt å sammenligne Tinn kommune med seg selv over 3 og 4 år. Samtidig ser vi utviklingen i kommunegruppe 12, Odda og landet utenom Oslo i de samme år. Dette gir oss et bilde av hvordan utviklingen bar vært i egen kommune sammenstilt med utviklingen i kommuner vi kan sammenligne oss med. Tinn kommune Side 41 Årsmelding og årsregnskap 2014 Behovsprofilen Nedenfor er det en oversikt over de grupper som bruker om lag 70/80 % av kommunens nettobudsjett. Disse gruppene blir sammenlignet over år med kommunegruppe 12 og Odda. Disse aldersgruppene som kommer frem i diagrammet nedenfor har størst vekting i utgiftsutgjevningen i inntekstsystemet for kommunen. Dvs. de utløser et høyere rammetilskudd enn andre befolkningsgrupper. Tinn Tinn Tinn K.gr.12 K.gr.12 K.gr.12 Odda Odda Odda 2014201320122014 2013 2013 2014 2013 2012 Befolkningsdata pr. 31.12.2014 Folkemengden i alt 5 913 5 957 5 973 … … … 6 952 7 006 6 988 Andel kvinner 50,8 51,051,2 49,4 49,5 49,550,5 50,6 50,8 Andel menn 49,2 49,048,8 50,6 50,0 50,549,5 49,4 49,2 Andel 0 åringer 0,7 0,8 1,0 1, 1,0 1,2 0,9 1,0 1,0 Andel 1-5 år 4,9 5,2 5,0 5,9 5,9 5,9 5,0 4,7 4,9 Andel 6-15 år 11,7 11,4 11,6 12,6 12,8 13,1 10,7 10,8 11,1 Andel 16-18 år 4,0 3,9 3,7 4,2 4,4 4,4 3,8 4,0 3,8 Andel 19-24 år 6,3 6,2 6,2 8,0 8,2 8,1 7,4 7,8 8,0 Andel 25-66 år 53,9 54,3 54,5 53,0 52,9 53,0 52,6 52,1 52,1 Andel 67-79 år 11,8 11,1 10,7 10,5 10,0 9,5 12,2 11,9 11,3 Andel 80 år og over 6,6 7,0 7,2 4,7 4,7 4,8 7,4 7,7 7,9 Levekårsdata Andel skilte og separerte 16-66 år 13,1 12,9 ... 10,3 10,6 … 9,8 9,9 … Andel uførepensjonister 16-66 år … 16,0 … … 11,3 … … 10,2 … Andel enslige innbyggere 80 år og over 65,9 73,9 74,3 65,9 54,9 67,2 66,7 67,9 66,8 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,2 82,2 82,2 82,8 82,8 82,8 84,0 84,0 84,0 Forventet levealder ved fødsel, menn 77,8 77,8 77,8 78,1 78,0 78,0 79,0 79,0 79,0 Levendefødte per 1000 innbyggere 7,4 10,2 10,2 10,8 11,3 11,4 8,9 9,6 9,6 Døde per 1000 innbyggere 13,9 14,9 14,9 9,1 9,2 9,2 14,2 12,7 12,7 Innflytting per 1000 innbyggere 48,5 48,9 51,2 50,2 34,4 49,7 36,7 38,4 40,9 Utflytting per 1000 innbyggere 49,6 45,8 47,9 46,5 31,4 44,8 39,0 35,0 32,1 Samlet fruktbarhetstall … 1,7 1,7 … 1,9 1,9 … 1,8 1,8 Andel innvandrerbefolkning …11,6… 10,39,8… 7,8 10,4…7,5 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år …13,3 … 14,7 11,5 … 8,2 19,3 … 13,8 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år …12,5 … 6,7 11,0 … 3,4 17,3 … 6,4 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år …12,9 … 9,8 9,6 … 6,9 12,4 … 8,4 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder 67,0 … 66,5 67,9 … 70,3 92,0 … 91,5 Gjennomsnitt reisetid til kommunesenteret i min.13,3 … ... 9,0 … … 6,5 … ... Arbeidsmarked Arbeidsledige Andel arbeidsledige 16-24 år 1,4 … … 2,3 … … 1,9 … … Andel arbeidsledige 25-66 år 0,9 … … 1,4 … … 1,1 … … Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkning. 20 - 66 år som pendler ut av bostedskommunen ... … 10,8 … … … … Side 42 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 KOSTRA-analyse av hovedtallene Frie inntekter En sunn og bærekraftig kommuneøkonomi forutsetter et positivt netto driftresultat i størrelsesorden 3,0 % av totalen dersom kommunens formue skal bevares. Inntektssystemet er et system for fordeling av den økonomiske rammen for de frie inntektene til kommuner slik at kommunene blir satt i økonomisk stand til å gi innbyggere et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man er bosatt. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet skal delfinansiere utgiftssiden i kommunene og fordeling er bestemt ut i fra behovskriterier som: (befolkningsdata, levekårsdata, bosetningsstruktur) Omfordelingen mellom kommunene kalles utgifts-utgjevningen og denne skal sikre at alle kommuner har en lik egenfinansiering av tjenesteproduksjonen (inntektsutgjevningen består av skatteinntektene). Diagram 2 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Netto driftsresultat for Tinn kommune ble 4,0 % i 2014. Driftsresultatet er over landsgjennomsnittet i 2014 som ble 1,10 %. I forhold til andre kommuner som det er naturlig å sammenligne Tinn med, er nivået på netto driftsresultat lavere enn Odda kommune som kom ut med et netto driftsresultat på 8,3 % i 2014. Diagram 1 Frie inntekter pr innbygger Av diagrammet ser vi at det har vært en økning i frie inntekter pr. innbygger fra 2011-2014. Det ble gjort endringer i beregning av rammetilskudd fra 2011. Statstilskudd til barnehagene er nå innlemmet i rammetilskuddet. Det er også blitt endret på fordelingsnøkkelen i forhold til behovskriteriene som igjen får innvirkning på fordeling rammetilskudd til kommunene I tabell ovenfor er det hentet ut tall fra ssb som tar utgangspunkt i antall innbyggere pr 31.12 Pr. 31.12.2011 var det 5 982 innbyggere i Tinn kommune mens pr 31.12.2014 var det 5 913. Dette er en nedgang på 69 innbyggere fra 2011. Nedgangen i antall innbyggere får betydning for tallene i tabellen overfor, og er også en årsak til økte frie inntekter pr innbygger i årene 2011-2014. Netto driftsresultat Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen til løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgiftene, renter og avdrag er betalt. Tinn kommune Side 43 Årsmelding og årsregnskap 2014 Lånegjeld Utviklingen i netto lånegjeld i kr pr. innbygger har hatt en økning fra 2011 til 2014 for Tinn kommune. I 2011 utgjorde den kr 35 687 pr innbygger, mens i 2014 ligger den på kr 40 384. Det ble i årene 2009 og 2010 tatt opp store lån til Atrå barneskole og VAR området. Økning i netto lånegjeld skyldes også endring i antall innbyggere. Det er ikke foretatt store låneopptak i 2011, 2012 og 2013. I 2014 er det ikke tatt opp lån. Tinn kommune har lav netto lånegjeld pr innbygger i forhold til gruppe 12 og de andre som Tinn kommune sammenligner seg med. For 2014 utgjorde netto lånegjeld pr innbygger i Odda kr 71 161, mens for gruppe 12 utgjorde den kr 71 748. Administrasjon og politisk styring Diagram 3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Utviklingen i langsiktig gjeld i % av driftsinntektene har hatt en økning fra 2011 til 2014 i Tinn kommune, mens den fikk en reduksjon fra 2013 til 2014. I 2014 utgjorde den 179 %, mens i 2011 lå den på 169 %. Årsak til økningen fra 2011-2013 er at Tinn kommunes driftsinntekter ikke har endret seg markant fra 2011 -2013 men den langsiktige gjelden har økt i denne perioden. Tinn kommune tok opp lån til utbygging av Atråskolen i 2010. Reduksjonen fra 2013 til 2014 er at Tinn kommune ikke har tatt opp nye lån i 2014 . Tinn kommune har lav lånegjeld i forhold til andre sammenlignbare kommuner. For 2014 utgjorde langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter for Odda 188 % og gruppe 12, 227 %. Diagram 5 Netto driftsutgift pr. innbygger til administrasjon og politisk styring. Indikatoren viser de utgiftene som er direkte relatert til • administrasjon • administrasjonslokaler • eiendomsforvaltning • politisk styring og kontroll. Tinn kommunes kostnader til administrasjon og politisk styring pr. innbygger har hatt en økning fra 2011 til 2014. I 2014 lå netto driftsutgift pr. innbygger på kr 7 385 mot kr 6 308 i 2011. Odda kommune hadde utgifter på kr 6 044 pr. innbygger, mens gruppe 12 hadde kr 5 369 pr. innbygger i 2014. Når vi ser på andre sammenlignbare kommuner, ligger Tinn kommune høyt pr innbygger til administrasjon og politisk styring. Diagram 4 Netto lånegjeld i kr pr innbygger. Side 44 Innenfor administrasjon er kostnadsøkningen relatert til økte lønns-og pensjonskostnader samt økte kostnader innenfor enhet IKT. Noen av kostnader i 2014 innenfor IKT skulle ha vært fordelt ut på tjenestefunksjonene. Dette er noe av årsakene til høyere administrasjons kostnader i 2014. Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Økningen i netto driftsutgift pr innbygger til administrasjon og politisk styring, skyldes også endring i antall innbyggere fra 2011-2014. Tabellen nedenfor viser utviklingen fra 31.12.2011. Innbyggere i Tinn 2011201220132014 5 982 5 973 5 957 5 913 De siste 4 årene har innbyggertallet gått ned med 69 personer. Fra 2013 til 2014 har antall innbyggere gått ned med 44 personer. Nøkkeltall og Kostra — analyse for utvalgte tjenesteområder. I diagrammene nedenfor vil vi sammenligne oss selv med oss selv over fire år. Dette for å si noe om utviklingen innenfor utvalgte tjenesteområder. Det er også her lagt inn sammenligning med kommunegruppe 12, Odda og landet utenom Oslo. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a. viser prioritet og dekningsgrad. Hvilken nøkkeltall som er synliggjort står definert før hvert diagram. Barnehage Nøkkeltall: Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 6 Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr pr innbygger. Diagram 8 Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage (funksjon 201 førskole, 211 styrkningstjeneste og 221 drift av barnehageanlegg) Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage viser kostnader til drift av barnehagene og styrkningstjeneste (for barn med nedsatt funksjonsevne). I 2014 lå brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage i Tinn kommune på kr 209 368 pr. barn, mot kr 193 496 i 2014. Odda kommune brukte kr 185 842 pr barn i 2014 mens landsgjennomsnittet lå på kr173 905 pr. barn i 2014. Diagram 7 Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale brutto driftsutgifter i Tinn kommune. Tinn kommune ligger over gruppe 12 som er sammenlignbare kommuner. Årsakene til økning i driftsutgifter fra 2013 til 2014 skyldes i hovedsak at vi i perioder har gått med noe ledig kapasitet pga færre søknader. I tillegg viser regnskapstallene en markant økning i KLP. Andel små barn har økt og disse plassene er forholdsmessig dyrere å drifte. Tinn kommune Side 45 Årsmelding og årsregnskap 2014 Det er økte utgifter til vikar ved sykdom, men dette dekkes inn av refusjon sykepenger. 211 styrkingstjeneste viser en nedgang da lønnsutgifter er feilført på barnehagene, i stedet for på 211. Det er ingen nedgang i behov for spesialpedagogisk hjelp. Grunnskole Nøkkeltall : Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Barnehagedekning Nøkkeltall : Dekningsgrad – viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Diagram 10 Korrigert brutto driftsutgifter i kr til grunnskole pr. elev (funksjon 202- grunnskole, 222- drift av skolebygninger og 223- skoleskyss) I 2014 var driftsutgiftene pr. elev i grunnskolen kr 138 011 mot kr 131 419 i 2013. Diagram 9 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Tinn kommunes andel barn 1-5 år med barnehageplass i 2014 utgjorde 102%. Barn fra asylmottaket er ikke registrert som innbygger i Tinn, men de har barnehageplass. Andel barn i barnehage er derfor høyere enn 100 %. Kommunen får refundert utgifter til 4 og 5 åringer fra UDI. Tilsvarende driftsutgifter i 2014 for Odda kommune var på kr 135 585 pr. elev mens gruppe 12 hadde kr 121 774 pr. elev. Driftsutgifter til grunnskole har økt med ca. 5 %. De andre (Odda og kgr. 12) har økt med 2 % i samme periode. Skolene har i tillegg til rammene i budsjett 2014, brukt overskudd fra 2013. Noe kan tilskrives økte inntekter fra andre kommuner og IMDI for elever med rett til spesialundervisning. Tinn kommune gir også tilbud til 1,2 og 3 åringer, men får ingen refusjon for disse. Diagram 11 Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 års Side 46 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Nedgang i andel elever i kommunens grunnskole skyldes økning i antall elever på Tinn Montessoriskole (ca 7 %). Da elever fra asylmottaket ikke er registrert i folketallet, er det flere elever enn prosenten i Tinn Montessoriskole skulle tilsi. Hjemmetjeneste Nøkkeltall : Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. SFO: Nøkkeltall : Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 13 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende. Diagram12 Korrigert brutto driftsutgifter i kr til skolefritidskole ( SFO) per komm.bruker( antall elever i kommunal SFO) I 2014 var driftsutgiftene til SFO pr kommunalbruker på kr 41 088 mot kr 41 540 i 2013. Tilsvarende driftsutgifter i 2014 for Odda kommune var på kr 42 480 pr. kommunalbruker mens gruppe 12 hadde kr 31 640 pr. kommunalbruker. Årsak til reduksjon fra 2013 skyldes justeringer i antall årsverk i SFO. Tinn kommune har hatt økning i driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende fra 2013 til 2014. I 2014 var driftsutgiftene pr. mottaker kr 222 910 mot kr 202 424 i 2014. Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommunes var i 2014 på kr 276 582 mens gruppe 12 hadde kr 254 686 pr. mottaker. Årsakene til økte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende er : I hjemmetjenesten hadde vi 18 pasienter, pr 31.12, mindre i 2014 enn i 2013. Vi har hatt endrede oppgaver i 2014, som intravenøs behandling hos hjemmeboende som er en økt kostnad. Vi har også hatt et prosjekt i Tinn Austbygd sammen med sykehjemmet om økt sykepleierkompetanse Tilgjengelig på alle vakter. Dette er ekstra utgifter som er delt mellom hjemmetjenesten og sykehjemmet. Pasienter kommer tidligere ut fra sykehuset som igjen fører til mer omfattende tjenester. Tinn kommune Side 47 Årsmelding og årsregnskap 2014 Institusjon Nøkkeltall : Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Tinn kommune har en økning av kostnader pr. innbygger til kommunehelsetjeneste enn sammenlignbare kommuner. I 2014 var netto driftsutgifter til helsetjeneste pr innbygger kr 4 930 mot kr 4 361 i 2013. Årsak til økte utgifter iinnenfor kommunehelsetjenesten fra 2013 til 2014 er økte pensjon og lønnsutgifter samt at utgifter til legevikartjenester og fysioterapi har økt. Fysioterapien har i 2014 mottatt frisklivmidler som er øremerkede midler. Økningen i økte kostnader til helsetjenester pr. innbygger, skyldes også endring i antall innbyggere, da antall innbyggere har gått ned i 2014. Barnevern Prioriteringer – viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 14 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass. Tinn kommune har hatt en økning i driftsutgifter institusjon pr kommunal plass fra 2013 til 201. I 2014 var driftsutgiftene pr. kommunal plass kr 995 453 mot kr 912 141 i 2013. Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommunes var i 2014 på kr 1 134 408 mens gruppe 12 hadde kr 1 095 287 pr. kommunal plass. Årsakene til økte brutto driftsutgifter pr kommunal plass er: det er lagt ned 3 plasser fra midten av 2014. Det er opprettet 3 nye sykepleierstillinger fra mai. Det var også et kostbart lønnsoppgjør i 2014. Helse Nøkkeltall: Prioriteringer – viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 16 Netto utgift pr. barn i barnevern (funksjon 244,251 og 252) I 2014 var driftsutgiftene pr. barn i barnevern kr 155 754 mot kr 97 342 i 2013. Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune var i 2014 på kr 101 546 mens landet hadde kr 109 846 pr. barn. Der er ikke foretatt noen strukturelle endringer på enheten som bidrar til denne endringen. Forklaringen på økningen av utgifter per barn i barnevernet er flere. Med omlegningen i refusjonsordningen for enslige mindreårige slik at kommunen bare får 80% refusjon mot 100% før, gir dette en forskjell i regnskapet på ca.1 mill. kr. I tillegg har Tinn i 2014 hatt 3 veldig krevende plasseringer som har blitt dyre for kommunen. I den ene sak alene betaler kommunen 90.000 kr/mnd. for en spesial institusjon. Den vanlige kommunale egenandelen på institusjon er 55.000 kr/mnd. som er tilfelle i de to andre saker. Denne type plasseringer har vi sjeldent hatt og aldri 3 på en gang. 3 så tunge saker med et ellers noenlunde likt antall klienter er nok til å skape økning i tallet i kostra -rapporteringen. Diagram 15 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Side 48 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Sosialtjeneste Kommunale avgifter Prioriteringer – viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Vann: Diagram 17 Netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger 20-66 år Tinn kommunes netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger ligger i 2014 på 3 713 mot kr 3 539 i 2013. Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune ligger i 2014 på kr 3 769 mens for gruppe 12 utgjorde den kr 3 218. Utbetalingene til økonomisk sosialhjelp ble redusert med ca 500 000 kr fra 2013 til 2014. Årsakene til økte kostnader til sosialtjeneste i Tinn kommune fra 2013 til 2014 er følgende: Vi har tilsatt gjeldsrådgiver i hel stilling, vi har økt bemanningen på flyktningeområdet med 20 % midlertidig stilling og kommunens andel ved Skien krisesenter er mer enn doblet. I tillegg utbedret vi lokalene i tråd med sentrale anbefalinger for å øke de ansattes sikkerhet mot vold og trusler. Diagram 18Årsgebyr pr 01.januar for vannforsyning (2014 er rapporteringssår + 1, dvs 2015) I 2014 er vannavgiften på kr 2 957 mot kr 2 641 i 2013. Årsaken til nedgang fra 2011-2012, er endrede regler. Tidligere ble vann beregnet ut i fra en minste areal på boligen på 190 m3, mens i fra 2012 ble det beregnet vann ut i fra reelt boligareal. De som har bodd i mindre boliger enn 190m3 får lavere avgift. Avløp: Diagram 19 Årsgebyr for avløpstjenesten pr 01. januar (for 2014 oppgis satsen pr 01.01.15). Tinn kommune ligger lavt i årsgebyr for avløp i forhold til sammenlignbare kommuner for 2014. I Odda er årsgebyret på kr 4 054 mens gruppe 12 hadde 3 089 i årsgebyr. Årsaken til nedgang fra 2011 til 2012, er endrede regler. Tinn kommune Side 49 Årsmelding og årsregnskap 2014 Tidligere ble avløp beregnet ut i fra en minste areal på boligen på 190 m3, mens i fra 2012 ble det beregnet vann ut i fra reelt boligareal. De som har bodd i mindre boliger enn 190m3 får lavere avgift. Brann og ulykke og feiing Prioriteringer – viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Renovasjon: Diagram 21 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kr Diagram20 Årsgebyr pr. 01.januar for avfallstjenesten (2014 er rapporteringssår + 1, dvs 2015). Gebyret for avfallstjenesten ligger høyt i Tinn. Gebyret er i 2014 på kr 3 731 mens den i 2011 utgjorde årsavgiften kr 2 829. I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr 2 520 i årsgebyr for avfall. Gjennomsnittlig gebyr for landet er i 2011 på kr 2 485. Tinn kommune har høye driftsutgifter til brann og ulykkesvern. I 2014 var driftsutgiftene på kr 2 281 pr. innbygger, mot kr 1 969 i 2013. Utgiftene er høye hvis vi sammenligner oss mot gjennomsnittet i gruppe 12 som utgjorde kr 1 060 pr. innbygger og mot landsgjennomsnittet i 2014, som utgjorde kr 751 pr. innbygger. Årsak til at Tinn ligger høyere på kostra-tallene sammenlignet med de ulike kommunene/gruppene skyldes at Tinn brannvesen har fulltidsansatte mens de vi sammenlignes med har deltidsansatte brannmannskaper. Diagram 22 Årsgebyr for feietjenesten pr innbygger (2013 er rapporteringssår + 1, dvs 2014). Gebyret er i 2014 på kr 473 mens i 2013 utgjorde årsgebyret kr 341. I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr 358 Side 50 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 i årsgebyr, mens kostragruppe 12 ligger på 395 pr innbygger pr år. Årsak til økning i gebyr er primært justering av dekningsgrad/ feieravgift for feiertjenesten som skal være selvkost. Dekningsgrad bør være opp mot 100 % og det har vært en jevn årlig økning for å komme dit. Selvkost betyr at inntektene på feieravgiften skal dekke de utgiftene feiertjenesten har i form av lønn, utstyr etc. For flere KOSTRA-tall se www.ssb.no Tinn kommune Side 51 Årsmelding og årsregnskap 2014 3 Kommentarer fra tjenesteområdene Lønns- og personalkontorets oppgaver er stort sett innadrettet, mot kommunens ledere og ansatte. De skal blant annet være med å kvalitetssikre at Tinn kommune ivaretar sitt arbeidsgiveransvar i tråd med gjeldende lov og avtaleverk. Servicetorget Servicetorget skal være kommunens ansikt utad og det stedet som publikum og brukere naturlig henvender seg til. Målsettingen er at servicetorget skal kunne gi endelig svar på 80 % av alle henvendelser til kommunen og gi god og kvalifisert hjelp til innbyggere og andre som trenger kommunale tjenester. Politisk kontor Politisk kontor er sekretariat for ordfører og politiske utvalg. Verdensarvprosjektet Sentralt tjenesteområde Det ble fra årsskiftet 2008/2009 opprettet et prosjekt i forbindelse med arbeidet med å få Rjukan på Unesco’s verdensarvliste. Øystein Haugan er ansatt som prosjektkoordinator. Kort om service og tjenesteutvikling Næringsavdeling: Tinn kommunes organisasjon består av enheter som har totalansvar for den daglige driften herunder pålagt tjenesteproduksjon og forvaltningsoppgaver, service og kvalitet, egne ansatte og enhetens økonomi. Hovedtyngden av kommunens personalressurser ligger i disse enhetene. Det ble gjennomført en virksomhetsoverdragelse av de ansatte i næringsavdelingen i Tinn kommune til Rjukan Næringsutvikling AS fra 1.11.14. I den forbindelse ble det også inngått en oppdragavtale. Det er imidlertid nødvendig å ha en administrativ ledelse på strategisk nivå. Videre må en ha noen støttefunksjoner for rådmann og enheter. Støtteoppgavene er bl.a. knyttet til personal/ organisasjon, økonomi, arkiv/ikt, politisk sekretariat, skolefaglig kompetanse, saksbehandling. Støtteenhetene har ikke instruksjonsmyndighet overfor de andre enhetene. Det er også noen fellesoppgaver som må ivaretas. Rådmannsteamet Rådmannsteamet står for den administrative ledelsen av Tinn kommune og skal følge opp enhetene. I tillegg er det en liten stab med saksbehandlere knyttet til rådmannsfunksjonen. Det er etablert et lederforum for rådmannsteam og enhetsledere som møtes hver måned. Stab og støttefunksjoner Stab og støttefunksjonene er organisert i enhetene Økonomi og Organisasjon. Økonomienheten har ansvar for økonomifunksjonene og skatt. Ansvaret for IKT og innkjøp er flyttet til rådmannskontoret. I Organisasjonsenheten ligger lønn og personal samt arkivtjenesten. Arkiv- og fellestjenesten retter i hovedsak sine tjenester mot kommunale ledere og saksbehandlere. Men betjener også innbyggere, politikere og pressen. Side 52 Disse avtalene avklarer ansvarfordelingen mellom kommunen og næringsselskapet. Næringsavdelingen i Tinn kommune er som følge av denne omorganiseringen nedlagt fra 1.11.14. Mål Det opereres med resultatmål og utviklingsmål på to nivå. Rådmannen får fastsatt sine mål i medarbeidersamtale med formannskapet, mens ass. rådmann/kommunalsjefer og enhetslederne får sine mål fastsatt i årlige lederavtaler. Det er imidlertid sammenheng mellom rådmannens mål og resultatkravene i enhetsledernes lederavtaler. Rådmannen er ansvarlig for at den kommunale administrasjonen fungerer til enhver tid, at saksbehandlingen i kommunen er forsvarlig og at politiske vedtak blir iverksatt. De viktigste målene for 2014 er følgende: Resultatmål: • Årlig netto driftsresultat på 3 – 5 % av budsjettet • Kommunens organisering skal så langt som mulig være oppdatert til enhver tid • Skoleresultatene skal minst oppfylle kravene i kvalitetsplanen for grunnskolene i Tinn • HMS – fokus på tilstedeværelse og sykefraværet skal reduseres fra 2012-nivået på 7,9 % • Samhandlingen mellom enhetene skal stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet overfor brukere Tinn kommune tall og mmen? Årsmelding og årsregnskap 2014 Utviklingsmål: • Det skal settes sterke krav ledere i Tinn kommune • Organisasjonen skal orienteres mot innovasjon og endring • Nærings- og reiselivssamarbeidet i kommunen skal utvikles herunder med nyetableringer og utvikling av eksisterende næringsliv • Strategisk næringsplan og reiselivsstrategien skal følges opp med handlingsplaner. Strategisk næringsplan skal revideres • Regionalt samarbeid skal utvikles • Rjukan skal inn på verdensarvlista • Boligbygging – regulere for boligbygging og klargjøre boligprosjekter • Beredskap – innbyggere og gjester skal føle seg trygge. Tinn skal være blant de beste i Telemark når det gjelder beredskap • Forbedre Tinns omdømme og gjennomføre ny informasjon/mediastrategi • Tiltak mot befolkningsnedgang Kommunebarometeret (utgitt av Kommunal Rapport) gir en ekstern vurdering av tjenestekvaliteten i kommunene basert på rangeringer. Det er 428 kommuner i Norge, i 2015 (basert på tall fra 2014) kommer Tinn ut blant de bedre (nr. 104). Med justering av inntektsnivå ligger Tinn litt under gjennomsnittet (nr. 254). 2015Rangering versjonen korrigert (sammenlikninntektsnivå bar over tid) Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? er litt 104 50 Nøkkeltallene er litt dårligere er litt 122 50 Nøkkeltallene er litt dårligere omtrent tet 63 71 Nøkkeltallene er omtrent som forventet omtrent tet 59 75 Nøkkeltallene er omtrent som forventet omtrent tet 96 72 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 72 Nøkkeltallene er omtrent som forventet omtrent tet 2010 2012 2013 2014 2015 279 296 317 291 103 153 224 196 270 150 196 129 140 204 53 10 265 304 320 86 201 215 Helse 7,5 132 195 270 168 183 243 Sosial 7,5 139 113 124 103 156 38 Kultur 2,5 20 15 12 13 8 9 Økonomi 10 37 68 50 90 68 32 20 Eldreomsorg 20 161 Barnevern 10 Barnehage 2011 5 378 399 398 403 394 342 Miljø og ressurser 2,5 242 131 159 213 298 316 Saksbehandling 2,5 93 186 173 Vann, avløp og renovasjon 2,5 Kostnadsnivå 268 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie Fargekodene gir signal om hvor godtmed eller dårlig kommunen ligger målt mot alle kommuner. Plasseringene er oppdatert nøkkeltallene soman eri sektoren, brukt i 2015-barometeNB: Samenliknbar I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. ret. serie. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen – ikke i sektorene – at vi justerer for Tinn er spesielt gode på områdene kultur, sosiale tjenester og kommunens korrigerte inntekt. kommuneøkonomi, mens miljø/ressurs og enhetskostnader Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære avned. andre, men det betyr ikke automatisk atgrunnskole, kvaliteten i den leverte (kostnadsnivå) trekker Innenfor områdene tjenesten er dårlig. barnehage, helse og eldreomsorg ligger Tinn på gjennomsnittet av kommunene. Viser plassering innen hver sektor – oppdatert til 2015-versjonen. Det betyr at vi bruker de 123 Tjenestenivået Barometerår Vekt (%) Grunnskole 76 nøkkeltallene som er med i årets barometer, også bakover i tid. Plasseringer her vil altså ikke nødvendigvis NHO står bak næringsNM og KommuneNM. I NæringsNM er stemme overens med den likt utseende tabellen i tidligere analyser. Dette er for å gjøre tidsserien i årets analysekommunes mest mulig sammenliknbar bakovernasjonalt i tid; du trengernr. ikke 387 slå opp(353 i gamle analyser for åog sjekke Tinn rangering i 2013) i om det har blitt bedre eller dårligere. Telemark nr. 15. (15 i 2013) I kommuneNM er det ikke komRangeringen går fra 1 til 428, men i flere sektorer er det en del kommuner som mangler for mange met nyetil attall for det 2014, i 2013 nøkkeltall vi mener er riktigmen å rangere dem. lå Tinn som nr. 295 nasjonalt og nr. 12 i Telemark. Grunnskole: 417. Eldreomsorg: 419. Barnevern: 380. Barnehage: 424. Helse: 428. Sosialtjeneste: 377. Kultur: 381. Økonomi: 361. Kostnadsnivå: 362. Miljø og ressurser: 385. Saksbehandling: 359. Vann, avløp Kommuneøkonomi: og renovasjon: 309. Fylkesmannens rangering viser at Tinn nok engang er den kommunen i Telemark som scorer best på de indikatorene som VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 | Side 4 av 72 beskriver den økonomiske situasjonen i kommunene. Tinn oppnår full score på alle indikatorer. Også på nasjonale rangeringer ligger Tinn høyt oppe – på siste kommunebarometer ligger Tinn som nr. 32 av 428 kommuner dvs. i landstoppen. Tinn kommune oppnådde et netto driftsresultat på 3,6 % eller 23,6 mill. i 2014 og har således nådd målet på 3 %. I 2013 var netto driftsresultat 3,5 % og 1,9 % i 2012. Netto driftsresultat er dermed forbedret de siste årene. Kommunens mindreforbruk i 2014 er på 18,6 mill. kr Dette mindreforbruket er ikke reelt da det i stor grad skyldes ikke avsluttede tiltak/prosjekter. Rammestyring er et positivt virkemiddel i økonomistyringen, men en må konstatere at flere av enhetene har til dels betydelige overskridelser på sine budsjett. Dette gjelder spesielt enhetene innenfor tjenesteområde Levekår og overføringene til private barnehager. Av kommunens 17 enheter og 6 budsjettansvar knyttet til stab/støtte har 16 overskudd, mens 7 har underskudd. Kommunens lånegjeld utenom pensjonsforpliktelsene er på 305,2 mill. kr Likviditeten har vært god i 2014. Organisasjonsutvikling Det er gjort vedtak om endringer i organisasjonsstrukturen som innebærer styrking av rådmannsnivået og reduksjon i antall Tinn kommune Side 53 Årsmelding og årsregnskap 2014 enheter. Disse organisasjonsendringene er gjennomført i 2014 og det er rekruttert inn nye kommunalsjefer og enhetsledere. Det er foretatt en virksomhetsoverdragelse av kommunens næringsavdeling til Rjukan Næringsutvikling AS. Det er satt i gang organisasjonprosesser for å vurdere samordning/samlokaliseringer av enhetene Teknisk/Brann/Renhold og Tinn Vann og Avløp/VA-avdelingene på teknisk enhet. Videre vurderes samlokalisering av Rjukan næringsutvikling/ visitRjukan/kultur og samordning/samlokalisering av Servicetorg/ Turistkontor. Skoleresultater. Skoleresultatene for Tinnskolene ligger fortsatt under gjennomsnittet for Telemark, gruppe 12 og landet for øvrig ved nasjonale prøver for 5. klasse. Resultatet fra nasjonale prøver 8. og 9. klasse ligger på snittet for gruppe 12, Telemark og landet. Eksamensresultater (skriftlig eksamen - matematikk) fra 2014 ligger på snittet for Telemark, gruppe 12 og landet. I andre eksamensfag (muntlig) ligger Tinn på snittet og noe over. Grunnskolepoeng ligger betydelig over snittet for Telemark, gruppe 12 og landet. Samhandlingstiltak mellom enhetene: Alle enhetsledere har fått krav om at det skal gjennomføres samhandlingstiltak mellom enhetene i sin lederavtale. Dette blir gjennomført i de fleste enhetene. Næring og reiseliv. NHO har en undersøkelse kalt Nærings NM. Denne undersøkelsen viser at næringslivet i Tinn står for en stor del av arbeidsplassene i kommunen selv dvs. det er forholdvis lite arbeidspendling. Dette har sammenheng med at Tinn er en egen bo og arbeidsregion der pendling er vanskeligere (enn f.eks. Notodden). Det er positivt at næringslivet evner dette. Utover dette er lønnsomheten for lav, det er for lite nyetableringer og for liten vekst i omsetning og verdiskaping i bedriftene. Dette må det tas tak i dersom en vil oppnå tilflytting/hindre utflytting – det må kort sagt skapes flere arbeidsplasser både innenfor eksisterende næringsliv og ved nyetableringer. Sykehuset Telemark HF sitt vedtak om å legge ned akuttfunksjonene og døgndriften på Rjukan sykehus med tap av 104 kompetansearbeidsplasser gir Tinnsamfunnet ekstra utfordringer. Tinn kommune har med bakgrunn i sykehussaken fått status som omstillingskommune og er også tildelt omstillingsmidler over statsbudsjettet for 2015. Rjukan Næringsutvikling AS Den utførende aktiviteten skal videreføres av Rjukan Næringsutvikling AS. Både arbeidskraft og andre aktiva ble overført til selskapet. Det er 3 ansatte i Rjukan Næringsutvikling AS (RNu AS). Daglig leder og næringssjef i Tinn kommune med følgende hovedarbeidsoppgaver: Administrasjon og ledelse, utviklingsprosjekter i eksisterende næringsliv, prosjektansvarlig for datasenterprosjektet Powered by Telemark (ringvirkningsprosjekt), ansvarlig for utbyggerforum i Gaustaområdet. Andre oppgaver, nettverk: styremedlem Etablererkontoret Øst Telemark, styremedlem IKT Grenland, Kongsbergregionen, SNKR, nasjonalt forum for grønne datasenter (ledet av IKT Norge), SiVIT «Samarbeid om industriell vekst i Telemark» ledet av NHO, VRI «Virkemiddel for regional innovasjon» ledet av Telemark fylkeskommune, benchmarkprosjekt ledet av Telemarksforskning, byregionprosjekt Tinn – Notodden, Invest In Telemark, Næringskollegiet i Telemark, program og arbeidsutvalg, styringsgruppe for Innovasjonsløft i Kongsberg. Avd. leder/ seniorrådgiver med følgende hovedarbeidsoppgaver: Adm. og ledelse av eiendomsavdelingen i RNu AS, sekretær for Næringsfondet i Tinn kommune, Tinn kommunes boligprosjekt, bolystprosjektet Bygdemellom. Konsulent, reiselivsutvikling med følgende hovedarbeidsoppgaver: Reiselivsutvikling, nettverk Reiseliv i industriens vugge, prosjektleder for «Salgbare verdensarvopplevelser», prosjekt Gaustaråen, Dale – Bitringsnatten, vandreregionen Telemark. Arbeidet med å legge til rette for utbygging av datasenter i Tinn kommune har fortsatt i 2014. Green Mountain kjøpte tomt 120/ 23 og 24 (Bygg 1). Tomten ble kjøpt byggeklar. Planering av tomt og riving av bygg 1 ble utført av RNu AS gjennom sommer og høst 2014. GMDC og RNu AS har arbeidet med virkemiddelapparatet for å se på muligheten til offentlig støtte til videre prosjektutvikling, ENOVA er en viktig samarbeidspartner. Spesielt gjelder dette innenfor etablering av vann til området som dekker behovet GMDC vil ha til kjøling. TUF har øremerket kr 2 mill. til infrastrukturtiltak og Tinn kommune har fått tilsagn om dette i 2014. RNu AS har bistått norZetta og deltatt i RFI (spørsmål for informasjon om lokasjonen Rjukan) til prosjektet «Project Earth» som er koordinert av Invest In Norway. Rjukan Næringsutvikling AS er et eiendoms- og næringsselskap eid 100 % av Tinn kommune. RNu AS har arbeidet lenge med aktivt og målrettet salg av muligheter for næringsutvikling basert på ressurser som finnes i kommunen, deriblant regulerte arealer og spillvarme, disse ressursene har blitt ytterligere forsterket av at datasenteret skal kjøle ned sine datahaller og servere med vann. Næringsavdelingen i Tinn kommune ble overført til Rjukan Næringsutvikling AS ved en virksomhetsoverdragelse gjeldende fra 1.11.2014. I dette arbeidet har RNu AS inngått intensjonsavtaler med Akvafarm Rjukan om utvikling og tilrettelegging for oppdrettsanlegg på Svadde Industriområde. Rjukan Næringsutvikling AS har sin hovedaktivitet innen næringsutvikling i Tinn kommune. Side 54 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 RNu AS har startet dialog med SIVA med tanke på å bygge kompetanseklynger for tjenester/leveranser til datasenter. Samtidig vil RNu AS arbeide for å bringe SIVA inn i andre prosjekter i Tinn Kommune, spesielt på eiendomssiden. RNu AS har tatt initiativet til å starte prosjektet «Salgbare verdensarvopplevelser» (SVOPP). Det er nedsatt arbeidsgrupper for å se på mulighetene for framtidig salg av ulike pakkeløsninger og bidra til å realisere mulighetene. Notodden Utvikling, Telemark Fylkeskommune og RNu AS samarbeider om prosjektet. Prosjektet er under arbeid og fortsetter i 2015. RNu AS er med i styringsgruppe for «Prosjekt nytt fengsel på Notodden» Mulig plassering kan være i Gransherad/Tinnoset med fokus på arbeidsplassregionen både i Tinn, Notodden, Hjartdal og Kongsberg. Arealer til næringsutvikling er en knapphetsfaktor, nye arealer må skaffes og eksisterende arealer må komme i aktiv utvikling. Dette arbeidet vil fortsette og forsterkes i 2015. RNu AS gjennomførte Yrkesmesse 2014 i Atråhallen den 19.11.14. 36 bedrifter deltok og ca. 300 elever besøkte messen. Det er også blitt arbeidet med utvikling og omstillingsprosjekter i private bedrifter samt med prosjektledelse og deltakelse i prosjekter hvor Tinn kommune har vært tungt eksponert - som for eksempel verdensarvprosjekter. Tinn kommune har hatt en tilskuddsordning for utvikling i eksisterende næringsliv. RNu har vært saksbehandler for denne ordningen. Det var avsatt kr 500.000 i 2014. 9 bedrifter fikk tilskudd i 2014. RNu har et godt samarbeid med de forskjellige virkemiddelaktørene i regionen, Telemark og Kongsbergregionen og nasjonale virkemiddelaktører. Det er opprettet spesielt god dialog med nye aktører i 2014, både ENOVA og SIVA og disse har gitt signaler om å kunne bidra i betydelig grad til utvikling i Tinn kommune innenfor deres områder. Telemark Fylkeskommune og Innovasjon Norge bidrar og det er et godt samarbeid på alle områder. Statlige arbeidsplasser Per Lykke er frikjøpt i 2 år for å jobbe med statlige arbeidsplasser. Et resultat av dette arbeidet er godkjenning av landslinje i natur/miljø på Rjukan videregående skole. Dette må følges opp i forhold til fagplaner, kontakt med Telemark fylkeskommune og Rjukan videregående skole, høyskolen i Telemark med flere. Kontaktene med Utdanningsdepartementet for å på plass finansieringsordninger følges også opp. Landlinjen er en stor sak for Tinn kommune, fordi et elevtall på 90 (dersom linjen fylles opp) vil utgjøre mer enn halvparten av elevene totalt i dag ved Rjukan videregående skole. Han har også arbeidet mot Statskog i samarbeid med grunneiere i Tinn. Videre er det arbeid i gang mot Stortingets energi og miljøkoTinn kommune mite for å fusjonere noen organer på Hardangervidda som vil kunne genere flere statlige stilllinger til Skinnarbu. Det blir også arbeidet mot næringsdepartmentet i forbindelse med statlige arbeidsplasser og tidligere løfter i stortingsmeldinger. Han har også jobbet med fengsel, men dette arbeidet er stilt i i bero inntil tilfredstillende enighet om lokalisering foreligger. Notodden har signalisert at de aksepterer dette, og skal følge dette opp. Dessuten må fengselsplanene tilpasses kriminalmeldingen. Reiseliv Reiselivsnæringen var også i 2014 i god driv med stor aktivitet og gode resultater. Kampen om Tungtvannet, Solspeilet og verdensarvsøknaden var selvsagt hovedfokusområder, mens Gaustatoppen lokket stadig flere til seg. Solspeilet Solspeilet, som åpnet 30. oktober 2013, gav stor medieoppmerksomhet som fortsatte igjennom hele 2014. Det ble en lang liste av journalister, filmteam og fotografer som tok kontakt eller kom til Rjukan for å lage sin historie rundt byen uten sol halve året. Også de fleste tilreisende hadde Solspeilet på sin liste da de kom til Rjukan i 2014. Filminnspilling – Kampen om Tungtvannet Januar og februar ble preget av filminnspilling rundt i hele kommunen. Store mengder snøfall gav de beste kulisser til Filmkameratenes scener. Mange av Tinns innbyggere deltok som statister. Flere lokale bedrifter leverte varer og tjenester til filmteamet. 16. desember ble det arrangert premierefest- og visning på Rjukanhuset. Kjente skuespillere kastet glans over arrangementet. Verdensarvsøknad 31. januar 2014 ble søknaden om verdensarvstatus for «Industriarven Rjukan-Notodden» sendt til UNESCO fra Regjeringen. Samtidig ble prosjektet «Salgbare verdensarvopplevelser» opprettet. Prosjektet omfatter kommunene Tinn og Notodden og har som mål å skape merverdi av den kommende verdensarvstatusen. Nyheter Norsk Industriarbeidermuseum åpnet den nye krigsutstillingen «Helter i Telemark» på Vemork 1. mai. Denne utstillingen bidro til gode besøkstall for NIA i 2014. På Gaustatoppen ble den nye steintrappa åpnet under Gaustadagen. Totalt 66 000 personer var på Gaustatoppen i 2014. Et nytt motbakkeløp fra Rjukan til Gaustatoppen – Viking Challenge – ble arrangert i juni med 300 deltakere. I Tessungdalen hadde spelet «Tollev Saleman» urpremiere i september med stor dugnadsinnsats fra lokalbefolkningen. I forbindelse med filminnspillingen ble e-boken «Rjukan og kampen om tungtvannet» laget av Ian Brodie. Boken som også finnes i trykt versjon, gir en enkel innføring i Tinns historie med hovedvekt på kampen om tungtvannet og filminnspillingen. Hardangervidda nasjonalparksenter mottok i 2014 to internasjonale priser for utstillingene sine. Side 55 Årsmelding og årsregnskap 2014 En fantastisk vintersesong Søknaden er delt inn i 4 komponenter: Mye snø i fjellet og et godt markedssamarbeid gjennom Telemark Superski gjorde vinteren 2013/14 til en god vintersesong i Fjell-Telemark. For Gaustablikk Skisenter betød det 5% økning i heiskortsalg. • kraftproduksjon med dammer, tunneler og kraftstasjoner, • fabrikkene med Birkeland/Eyde og Haber-Bosch metodene for framstilling av kunstgjødsel, • byene Rjukan og Notodden som company towns, • transportåra Rjukanbanen m/ferjer og Tinnosbanen. Møsvann i Vinje kommune er definert som buffersone. En veldig god sommersesong De fleste aktørene opplevde en meget god sommersesong. Hardangervidda Nasjonalparksenter overgikk sine forventninger til antall besøkende, og Fjellvåken hadde en stor økning i antall passasjerer. Gaustablikk Høyfjellshotell hadde sin beste sommer noensinne. Gjestedøgnstatistikken viser følgende: Gjestedøgn 2011 143 216 2012 2013 125 904 129 033 2014 140 603 Antall overnattinger økte med 9% over hele året for Tinn kommune. Både sommer- og vintersesong hadde gode tall. Nordmenn står for det største økningen, men også flere dansker besøkte Tinn i 2014. Hele Telemark hadde gode tall for 2014. Det gode været, både sommer og vinter, samt større satsing på markedsføring av Telemark og Tinn, inkludert all medieomtalen bidro til denne økningen. Det som er positivt å merke seg er at økonomien bak hver hotellovernatting også har bedret seg betraktelig. Regionalt samarbeid Tinn kommune er med i Kongsbergregionen og deltar i ca. 40 prosjekt, av disse noen store knyttet til tjenestesamarbeid. Det er også et nært samarbeid med Vinje kommune, særlig i forhold til Hardangervidda nasjonalpark. Det er etablert regionsamarbeidet mellom de 6 kommunene i Øst- og Midt Telemark og Sykehuset Telemark knyttet til Samhandlingsreformen. Verdensarvsøknaden for industriarven Rjukan-Notodden. 2014 har vært et godt år for Verdensarvsøknaden. Verdensarvsøknad «Industriarven Rjukan-Notodden» ble av Riksantikvaren overbrakt Unescokomiteen i Paris pr. 31.01.2014. Det var en stor milepæl. Søknaden er på nærmere 700 sider og består av 4 dokumenter: • Søknadsdokumentet, • Fotodokumentet, • Kartdokumentet • Forvaltningsplandokumentet. Søknaden finnes i papirutgave, på CD og på nett. Søknaden finnes på engelsk og norsk. Søknaden strekker seg fra Møsvannsdammen og sammenhengende i 92 km ned til brygga ved Heddalsvannet. Den består av 97 objekter hvorav ca. 2/3-deler ligger i Tinn. Tidsrammen er i hovedsak fra 1905 til 1920 da fabrikkene og byene ble etablert, men det er tatt med enkeltbygg ut over denne perioden. Søknaden strekker seg helt fram til 1945 slik at også krigshistorien er med. Kampen om tungtvannet er innlemmet. Side 56 Søknaden er skrevet av Riksantikvaren. Det er Trond Taugbøl som har vært hovedforfatteren, men Eystein Andersen fra Telemark fylkeskommune har også vært svært sentral i utformingen. Unni Grønn hos Riksantikvaren har skrevet Forvaltningsplanen, Svein Olav Hagen fra Tinn kommune har laget kartdokumentet. Per Berntsen har laget fotodokumentet og designet hele søknaden. Verdensarvkoordinatorene og planavdelingene i Tinn og Notodden har vært med i hele skriveprosessen og bidratt med informasjon og kunnskap.Enkeltpersoner og lokalhistorikere har også bidratt med mye informasjon. Industriarven Rjukan-Notodden har opprettet et midlertidig Verdensarvråd. I dette rådet sitter politisk ledelse (ordfører) og politisk opposisjon fra Telemark fylkeskommune, Notodden og Tinn kommuner. Vinje kommune er representert ved ordfører. I Verdensarvrådet sitter også alle rådmenn, samt verdensarvkoordinatorer. NIA Vemork, som framtidig verdensarvsenter, er også representert i Verdensarvrådet. Det midlertidige Verdensarvrådet har hatt 2 møter i 2014, - med fylkesordfører som leder. Telemark fylkeskommune, Notodden, Tinn og Vinje kommuner har alle vedtatt intensjonserklæringer med ønske om å komme på Unescos Verdensarvliste. De samme parter har også vedtatt en partnerskapsavtale om Verdensarven. Industriarven Rjukan-Notodden har blitt medlem av interesseorganisasjonen «Norges Verdensarv». Det er en organisasjon som består av alle verdensarvstedene i Norge, og som har ett faglig møte pr. år der ulike verdensarvspørsmål blir drøftet. Både Riksantikvaren og Klima-og miljødepartementet deltar på disse møtene. I 2014 fant dette møtet sted i Alta. Verdensarvkoordinator på Notodden sitter i styret for Norges Verdensarv. Verdensarven var tema på Notodden Bluesfestivals Bluessymposium i 2014. De to verdensarvkoordinatorer holdt foredrag, og Bluesfestivalen blir en viktig samarbeidspartner i årene som kommer. Verdensarvkoordinator har holdt foredrag om verdensarven for generaldirektør Brantzæg og styret i Norsk Hydro. Det man lett kan konkludere med er at Norsk Hydros historie er identisk med vår verdensarvsøknad. Norsk Hydro kan bli en stolt samarbeidspartner i hvordan Verdensarvstatusen kan brukes. Verdensarvkoordinatoren har sammen med Notodden deltatt på ByReg-konferanser arrangert av Kommunaldepartementet, på Stedsinnovasjonsprosjektet til Telemarksforskning. Han har sammen med Norges Verdensarv deltatt på Icomos konferanse i Roskilde med tema «sustainable tourisme» og vært engasjert av Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Riksantikvaren til å holde foredrag på konferanse i Kristiansund, med tema gater og plasser i byen. (solspeil) Riksantikvaren har videre engasjert han til å holde foredrag om vår verdensarvsøknad på en verdensarvkonferanse i Georgia. Det er tatt i mot besøk av studenter fra høyskolen i Telemark, han har holdt foredrag for kulturarbeider i Telemark gjennom NOKU Telemark, og deltatt på fylkeskommunens kulturkonferanse med tema privat sponsing av kulturlivet. I september kom Unesco på besøk med sin inspektør fra Icomos (Unescos avdeling for teknisk/industrielle kulturminner). Helmuth Albrecht var på Notodden/Rjukan i 5 dager. Han var meget godt orientert om søknaden, besøkte så å si alle de 97 objektene, fikk samtaler med store eiere som Bryn Eiendom på Notodden og Hydro Energi på Rjukan, fikk møte det politiske lederskap i Telemark, Tinn og Notodden, og han fikk møte Riksantikvaren. Siste natta fikk han til og med overnatte på Admini Rjukan. Hydro Energi ga raust tillatelse, og Gaustablikk høyfjellshotell serverte utmerket kortreist mat og nyoppredde senger i majestetiske omgivelser. Det var en opplevelse ikke bare for de som bodde der, men også for Gaustablikk som fikk stå ansvarlig for arrangementet. Mr. Albrecht var her for å danne seg et bilde, ikke for å mene eller konkludere. Slik sett holdt han korta tett til brystet. Men de som var rundt ham følte at han var godt fornøyd med det han så. De var godt fornøyd med det han sa, og håper og tror at hans rapport tilbake til Unesco er positiv for søknaden. Verdenskoordinatoren har vært lokal medhjelper til gjennomføring av mange fredningsprosesser i Rjukan: • Fjøset m/fjøsgårdene, • 313-bygget, • kraftstasjon i fjell v/Saaheim, • Krossobanen • Vemork kraftstasjon -Skarsfoss Verdensarven og forankringsarbeidet har videreutviklet seg i 2014. Fotograf: Jacobsen Vi har fortsatt arbeidet med å trekke videregående skole og høyskolen inn i verdensarvprosjektet. Gjennom kunnskap skapes verdensarvambassadører. Telemark fylkeskommune v/ videregående skole har hatt flere møter med Rjukan og NotodTinn kommune den videregående skoler. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som ledes av Anne Haugen Wagn og Tom Nilsen for å utarbeide en felles læreplan for verdensarvhistorien, og det er gjennomført utveksling mellom skolene, både for elever og lærere. Den Kulturelle Skolesekken for videregående planlegger at «Industriarven Rjukan-Notodden» skal bli pensum for alle videregående elever i Telemark, og at disse elevene alle sammen skal fysisk besøke både Rjukan og Notodden. Grunnskolen og barnehagen jobber også med en felles læreplan for dette temaet. Det er satt ned en arbeidsgruppe i Rjukan og Notodden for å utarbeide en slik plan, også her vil det være snakk om utveksling/besøk både av elever og lærere. Den Kulturelle skolesekken i Tinn samarbeider med formidlingsavdelingen på NIA Vemork om nytt innhold tilpasset verdensarven. Innenfor reiseliv har Tinn og Notodden fått tilskudd fra Telemark fylkeskommune til utvikling av reiselivsprodukter basert på verdensarven som grunnmur. Tinn kommunes reiselivskonsulent Andre Trondsen står sammen med kollega fra Notodden ansvarlig for dette prosjektet. Det vil bli behov for event-selskaper som kan pakketere og skreddersy alle våre attraksjoner etter kundenes behov. Som eks. kan nevnes at Kongsberggruppen hvert år har besøk av ca. 40.000 forretningsforbindelser som gjerne vil ha gode opplevelser ut over selve forretningsarbeidet. Mange kontrakter blir i dag signert på Aker Brygge, - vår ambisjon er at de i stedet kan signeres på Gaustatoppen! Vi har jo allerede tunge attraksjoner opp og stå, - slik som NIA Vemork, Gaustabanen og Krossobanen. Sommeren 2014 ble D/F Storegut sertifisert for 99 passasjerer, og høsten 2015 er ambisjonen å kjøre passasjerer på Rjukanbanen. Og i fellesferien har vi Snutebussen på tur rundt i Rjukan. Vi er i ferd med å få et mangfoldig og interessant reiselivsprodukt. Notodden kommune, Riksantikvaren og Verdensarvrådet jobber hardt med å få Jernbaneverket til å ta sitt ansvar for Tinnosbanen. Den er fredet, og vi ønsker at den skal bli satt i stand så vi kan kjøre turisttrafikk med damp eller diesel. Får vi dette til, vil vi ha et sammenhengende reiselivsprodukt «Telemark Rundt» med Telemarkskanalen til Notodden, tog/båt til Rjukan, buss om Vinje til Dalen Hotell og Telemarkskanalen tilbake til Skien. Lokalt har forankringsarbeidet fortsatt. Plansjef og Verdensarvkoordinator har hatt ulike møter med befolkningen med Verdensarven som tema. Bl.a ble det invitert til et møte på Rjukanhuset i regi av forskjellige Borettslag. Det var godt oppmøte og gode tilbakemeldinger på Verdensarven. Rjukan Handelsstand arrangerte Serviceskole for sine medlemmer, der vår lokalhistorie og Verdensarvprosjektet ble presentert (flere lokale ambassadører). Rjukanlys ble tildelt Tinn kommunes Byggeskikkpris 2014 for sin oppussing av Elevheimen i Birkelunden. Borettslagene i Sing-Sing, Fjøsgårdene og på Krosso har gjort/gjør oppussing i tråd med Verdensarvens retningslinjer. Bøenstunet borettslag har fått bygget verandaer, utformet på en slik måte at Riksantikvaren sier «vinn-vinn» både for beboere og verdensarvverdiene. Det pågår en stort og vanskelig planleggingsarbeid vedr. utbygging av Sportsplassen der verdensarven er ett av spørsmålene som må avklares. Plansjef og verdensarvkoordinator har i hele 2014 jobbet med detaljutforming av Rjukan torg. Side 57 Årsmelding og årsregnskap 2014 Industriarven Rjukan-Notodden er ett søknadsobjekt der begge byene utfyller hverandre og er avhengige av hverandre. Generelt kan man si at Notodden var pionerstedet, - det var her Norsk Hydro startet, og det var her de ulike metodene for fullskalaproduksjon ble utviklet. Når man konkluderte på Notodden med at produksjonsmetoden fungerte, ble de store fabrikkene bygget på Rjukan, fordi Rjukanfossen hadde 6 ganger så mye kraft som Tinnefossen. Rjukan blei eventyrbyen bygget fra grunnen av - det var ikke noe der fra før. Det blir viktig å få til et godt samarbeid mellom Rjukan og Notodden for å kunne utnytte en eventuell verdensarvstatus. En Verdensarvstatus vil også være viktig for hele Telemark. Det har fylkespolitikerne skjønt, og det gjennomsyrer deres planarbeid. Telemark fylkeskommunes vedtatte strategi for kultur og kulturarv (2014-2018) har verdensarven som første prioritet. Telemark fylkeskommune blir derfor en viktig medspiller og samarbeidspartner. Befolkningsutvikling Det er et viktig utviklingsmål å stabilisere og helst øke befolkningen i Tinn. Folketallet i Tinn gikk ned med 44 personer i 2014 og er nå 5913. Årsaken er et fødselsunderskudd på 38 personer, dvs. det var 38 flere døde enn fødte. I tillegg har det vært en nettoutflytting fra kommunen på 6 personer. De siste fem årene har innbyggertallet gått ned med 124 personer eller ca. 2 %. Folketallsnedgangen skyldes fødselsunderskudd på 135 personer i perioden, mens det har vært en nettoinnflytting på 11. Forskriften setter krav til at kommunene skal gjennomføre/utarbeide følgende: • en helhetlig risiko og sårbarhetanlyse (ROS) • helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid • beredskapsplan • samarbeid mellom kommuner • oppdateringer og revisjoner av analyser og planverk • øvelser og opplæring • evaluering av øvelser og uønskede hendelser • dokumentasjon Tinn kommune har endel analyser og planverk på plass i dag, men det er fortsatt behov for bedre koordinering og systematisering av dette organisatorisk og i kommunens planlegging. Politisk kontor Det har vært stor politisk aktivitet i 2014. Situasjonen for Rjukan sykehus og vedtakene om å legge ned akuttfunksjonen og døgndriften har preget den politiske dagsorden 2014. Det ble lagt ned en stor innsats for å imøtegå forslagene i den fremlagte utviklingsplanen både ved utarbeidelse og behandling av kommunens høringsuttalelse og i prosessen frem til vedtakene i styrene for Sykehuset Telemark HF og Helse Sør Øst HF og i foretaksmøtet (statsråden) i HSØ HF. Saken var også oppe til behandling i Stortinget med kommunestyret og kommuneledelsen som tilhørere. Men det har også vært mange andre viktige politiske saker til behandling. Folketallsutviklingen er mao. demografibetinget. Kontrollutvalget har også hatt mange saker til behandling. Beredskap Det er innført «papirløse møter» med gode erfaringer og resultater i forhold til effektivitet og økonomiske besparelser. Økonomienheten: Enheten har ansvaret for økonomiforvaltning, regnskap og skatt. Økonomi har levert budsjett, tertialrapporter og årsregnskap til fastsatte frister og Kommunene er underlagt forskrift om kommunal beredskapsplikt som kom høsten 2011. Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Side 58 • yter faglig bistand ved avstemminger til de enheter som har behov for det. • har hatt opplæring i fakturering. • har sendt ut oppdaterte brukermanualer for budsjettoppfølging, samt hatt opplæring. • har sendt ut brukermanualer i forbindelse med budsjettprosessen og hatt opplæring i bruk av budsjettverktøyet. • yter rådgiving i forbindelse med tertialrapporteringene og utarbeidelse av budsjettene til enhetene. • har hatt opplæring for nye enhetsledere og kommunalsjefer. Alle vedtak med økonomiske konsekvenser blir justert inn i budsjettet. De har et godt samarbeid med servicekontoret i forhold til Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 de oppgavene (bl.a. startlån og kasse) som servicekontoret utfører for økonomiavdelingen. Budsjett, tertialrapporter, årsmelding og økonomireglement har blitt lagt ut på hjemmesida. Avdelingen følger med på regnskap i forhold til budsjettet gjennom året og søker til enhver tid å ha hensiktsmessige og effektive systemer og rutiner. Finansreglementet og finansrutiner følges opp ved hvert kjøp og salg av obligasjoner og ved refinansiering av gjeld. Økonomiavdelingen hadde et mindreforbruk i 2014. Økonomiavdelingen er åpen for at medarbeidere fra andre enheter kan hospitere hos oss for å få en bedre forståelse for prosesser som de er en del av ute i organisasjonen. Medarbeidersamtaler er gjennomført. Vernerunde er gjennomført. Det er utarbeidet ROS-analyse for økonomiavdelingen. Økonomisjef og to andre medarbeidere på økonomiavdelingen er med i en faggruppe for økonomi i regi av fire kommuner i Kongsbergregionen. Dette er en videreføring etter «samarbeidet» om innføringen av nytt økonomisystem. Organisasjonsenheten: Organisasjonsenheten innbefatter både lønn/personal og fellestjeneste/arkivtjeneste. Resultatmål: Personal- og organisasjonssjefen arbeider målrettet med å bedre internkontrollen på det område som har med kommuenens arbeidsgiverrolle å gjøre. Særskilt gjelder dette internkontroll HMS som ligger til dette ansvarsområde. Personal- og organisasjonssjefen følger opp sine medarbeider og fagledere, og har jevnlige møter med dem. Det er gjennomført medarbeidersamtaler. Sykefraværet i egen enhet er innafor akseptable rammer. Sykefravær følges opp i tråd med gjeldende retningslinjer. Ansiennitetsberegning og lønnsfastsetting (intern) opplæring ledere og mellomledere 28. oktober. HMS-grunnkurs (Stamina BHT) opplæring ledere og verneombud 25. november og 2. desember. Lederopplæring (intern) nye ledere 9. desember HMS: Arbeidet med å følge opp MTM-kartleggingen (2012) og internrevisjon HMS fortsetter i organisasjonen. I 2014 ble det gjennomført internrevisjon på tjenesteområde samfunn, samt forberedt ny MTM-kartlegging i 2015. Medarbeidersamtaler, vernerunder, ROS-analyser gjennomføres. Handlingsplaner for HMS og opplæringsplaner for enhetene gjennomføres. Internkontroll HMS blir en del av kvalitetssystemet Kvalitetslosen. Viktigheten av å melde avvik i kvalitetssystemet presiseres. Arbeidet med å redusere sykefraværet fortsetter. Det er gjennomført to tilsyn fra arbeidstilsynet i løpet av 2014. Begge tilsynene gikk greit for kommunen. Vi vurderer tilsyn som gode kvalitetsindikatorer. Det arbeides med å få på plass prosedyrer interkontroll HMS i kvalitetslosen. Oppfølging av varsler og klager: Personal- og organisasjonssjefen har fulgt opp varslingssak innen pleie og omsorg. I den forbindelse er det lagt ned et betydelig opplæringsarbeid ved gjennomgang av alle styringsdokumenter og presisering av ansvar og myndighet. Gjennomføring av lokale forhandlinger: Lokale forhandlinger har inntil dags dato blitt gjennomført uten brudd, - innafor de rammene som er lagt for oppgjøret. I tråd med sentrale føringer og vår omforente lokale lønnspolitiske plan. Deltakelse i interne utvalgsmøter Organisasjonsenheten samhandler med alle enheter og avdelinger i kommunen. Personal og organisasjonssjefen har ledet 7 møter i arbeidsmiljøutvalget i 2014. Personal- og organisasjonssjefen bidrar i betydelig grad til å tydeliggjøre ansvar, myndighet og krav til ledelse. Hun har forberedt og ledet lokale lønnsforhandlinger etter Hovedtariffavtalens kapittel 4 og 5, samt også forberedt forhandlingene etter kapittel 3.4.2 som ledes av rådmannen. Økonomisk resultat: Når det gjelder økonomiske resultater er enheten godt innafor måltallene. Årsaken er ikke at rammene er for vide, men at det har vært vakans i en stilling gjennom hele året. Uten denne vakansen hadde resultatet vært +/- 0. Gjennomført lederopplæring i 2014: Analyse og forståelse av KOSTRA-tall/kommuneøkonomi (m/ Agenda Kaupang) lederopplæring 10. april. Analyse og forståelse av KOSTRA- tall/kommuneøkonomi felles m/formannskapet. ROS-analyse (Stamina BHT) opplæring ledere og verneombud 22. mai. Tinn kommune Personal- og organisasjonssjefen deltar aktivt i møter med kontaktutvalget for tillitsvalgte. I 2014 har det vært gjennomført 5 møter med kontaktutvalget. Deltakelse i politiske utvalgsmøter: Personal- og organisasjonssjefen har vært rådmannens representant i 12 administrasjonsutvalgsmøter i 2014, og er til stede både i formannskapsmøtene (9) og kommunestyremøtene (15). Deltakelse i Kongsbergregionen: Personal- og organisasjonssjefen deltar i Kongsbergregionens samarbeid når det gjelder kompetanseforum. Her er det møter hver måned (mlm 10-12 møter i året). Dette samarbeidet generer også betydelig merarbeid, som vi forhåpentligvis kan hente gevinsten av etter hvert. Side 59 Årsmelding og årsregnskap 2014 Organisasjonsutvikling/endringer: Personal- og organisasjonssjefen bidrar når det gjelder organisasjonsutvikling og endringer i organisasjonen. Utviklingsmål: Personal- og organisasjonssjefen følger opp de utviklingsmålene som avtales i lederavtalen. Når det gjelder arkivtjenesten har vi kommet langt sammenlignet med andre kommuner. Digitale tjenester fra organisasjonsenheten (arkivtjenesten) i Tinn kommune: • Tinn kommune tilbyr ca. 90 digitale søknadsskjema på kommunens hjemmesider som alle er integrert med kommunens administrative saksbehandlersystem. • Tinn kommune var første kommunen i landet som kunne tilby mobil tilpassede søknadsskjema på nett som igjen er integrert med kommunens administrative saksbehandlersystem. • Tinn kommune etablerte løsning for sikker digital utsending av post, SvarUt - til innbyggere, næringsliv, offentlige instanser i juni 2014. Dette er foreløpig knyttet opp til utsending fra vårt administrative saksbehandlersystem samt fagsystemet til kemneren. • Det var pr. 1. mars i år, 124 kommune som har tatt i bruk SvarUt. Tinn kommune ligger på andre plass når det gjelder antall digitale forsendelser pr. 1000 innbygger. Tinn kommune ligger på femte plass når det gjelder antall forsendelser ut av kommunen som er lest digitalt. Det har vært en økning i andelen av post som leses digital, i 2014 ble 29 % av brevene vi sendte ut lest digital, pr. 24. mars 2015 er det 35 % av posten som er lest digitalt. Sikring av arkivmateriale (viktig milepæl): I 2014 avleverte kommunearkivet ca. 100 hyllemeter med papirarkiv til kommunens arkivdepot. Vi har nå deponert totalt 320 hyllemeter, av disse er 100 hyllemeter ordnet og katalogisert. Vi har også deponert arkivuttrekk fra seks digitale fagsystemer. Det vil si at nå er alt arkivmateriale på papir eldre enn ca. 1990 sikret i magasiner ved Interkommunalt arkiv på Kongsberg. Samhandlingsarenaer Det foreligger en del administrative samhandlingsarenaer i organisasjonen. Det viktigste er lederforum, administrativ beredskapsgruppe, kontaktmøter mellom rådmannsnivået og skolene, barnehagene, helse/omsorgsenhetene, samfunnsenhetene. I tillegg er det flere samhandlingsarenaer på tvers av enhetene, f. eks skoler PP-tjeneste, NAV, barnevern, helse/PU og kultur. Det er videre et planforum bestående av representanter fra samfunnsenhetene. Rådmannen har også etablert en uformell reiselivsgruppe bestående av sentrale reiselivsaktører i kommunen. Det er også et kontaktutvalg for tillitsvalgte der rådmannsnivået og representantene for arbeidstakerorganisasjonene møtes. Det er også medarbeidersamtaler mellom rådmannsteamet og enhetslederne der lederavtaler blir fastlagt. Oppgavene til rådmannen og støtteenhetene tilsier at det er kommunikasjon på tvers av organisasjonen. Økonomisk resultat Rådmannskontoret Kommunens store avtaler Næringsavdeling Servicetorget Politisk kontor Økonomienheten IKT-avdeling Komm. store innt/utg ikke disp mindreforbruk Organisasjon Lærlingeordningen Regnskap 2014 Just bud 2014 Oppr bud 2014 3 921 087 4 571 700 2 670 000 -24 610 902 -18 651 500 4 216 400 3 557 215 3 597 000 3 559 000 2 374 590 2 603 000 2 403 000 4 432 023 5 313 800 5 137 000 6 008 813 6 418 000 6 389 000 6 976 890 5 048 000 5 291 000 -388 713 866 -370 319 359 -348 475 359 -18 394 507 8 491 164 9 296 500 8 956 000 1 072 651 1 138 410 1 072 110 Årsak til mer-/mindreforbruk: Rådmannen og støttefunksjonene har et samlet mindreforbruk på 1,152 mill. kr når en ser bort fra ansvar 1011 Kommunens store avtaler og ansvar 1110 Kommunens felles store inntekter og utgifter. Tilsvarende tall i 2012 var 2,460 mill. kr Ansvar 1011 og 1110 er ikke underlagt rammestyringen. Kommunens store avtaler (inkludert fellestiltak, tilskudd, omsetning av konsesjonskraft, næringsprosjekter m.m.) har et overskudd (mindreforbruk) på til sammen 5,959 mill. kr i 2014, mot et mindreforbruk i 2013 på 1,514 mill. Regnskap 2013 Forbruk i % Mer/mindreforbr 2 605 681 86 % -650 613 2 326 975 148 % -5 959 402 3 006 472 99 % -39 785 2 555 918 91 % -228 410 4 943 896 83 % -881 777 5 438 201 94 % -409 187 6 127 929 138 % 1 928 890 -361 386 400 -10 049 743 9 918 275 91 % -805 336 1 062 959 94 % -65 769 kr 2,5 mill. er en reell merinntekt knyttet til konsesjonskraftsalg, i realiteten sluttoppgjøret for 2013. Resten er ikke reelle overskudd, men knyttet til pågående prosjekter som skal videreføres (kompetanseutvikling og «Saman om en betre kommune», datalagringsprosjektet på Svadde). Det er også tatt ut 2,7 mill. mer i utbytte fra Tinn Energi AS enn budsjettert. Politisk kontor har et overskudd på kr 881 777. Dette skyldes lavere utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester, mens godtgjørelser for politisk deltakelse følger budsjettet. Økonomiavdelingen har et overskudd på kr 409 187. Ho- Side 60 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 vedårsaken til mindreforbruket er at det var stor usikkerhet omkring budsjettet for 2014, da det skulle flyttes midler fra økonomi til å dekke opp stillinger andre steder i administrasjonen/staben. Det er holdt tilbake på utgifter av den grunn. IKT har et merforbruk (underskudd) på kr 1 928 890. Bakgrunnen for dette er stor innleie av datakonsulenter. Organisasjonsenheten hadde et samla mindreforbruk på kr 805 336 i 2014. Årsaken er vakans i stillingen som personalrådgiver store deler av året. Overført mindreforbruk fra 2013 ikke disponert. Det har vært inne 11 lærlinger. Det er 1 lærling mer enn vedtaket tilsier. Det har vi hatt siden høsten 2014. Det gjøres så lenge vi ser at vi har økonomisk mulighet til å greie dette. Årsaken til mindreforbruket er at det er «ryddet» når det gjelder lærlingetilskuddet. Det vil si at vi i 2014 har mottatt lærlingetilskudd 3 ganger. 1 termin fra 2013, og 2 terminer fra 2014. Nå er vi ajour i forhold til regnskapsåret. Hvis vi ikke hadde foretatt denne «ryddingen» ville vi hatt et merforbruk i forhold til regnskap. Servicetorget hadde et mindreforbruk på kr 228 410 i 2014. Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk: Økonomiavdelingen skal bruke deler av «overskuddet» sitt til opplæring og faglig utvikling for de ansatte i avdelingen. Noe av mindreforbruket skal brukes til innstallering av ny kjøkkeninnredning på spiserommet. Kjøkkeninnredningen ble kjøpt inn i 2014 også skal den installeres i 2015. De ønsker også å fornye møblene på spiserommet, da dette i likhet med kjøkkeninnredningen er svært gammelt. For å forebygge muskel og skjelett plager ønsker de å bytte ut noe inventar og utstyr til ansatte. Kjøpe inn nye stoler og heve/senke-pulter. Organisasjonsenheten vil bruke midler fra mindreforbruk 2014 til å iverksette tiltak slik at de får ferdigstilt nytt lønns- og personalsystem. Samt å ivareta, tilrettelegge og forebygge videreutvikling av sykefravær blant ansatte på lønn og personal. Slitasjen har vært stor etter innføring av nytt system. Dette har medført stor ekstrabelastning i form av mye ekstraarbeid (overtid) både i 2013 og 2014. Midler vil gå til ekstrahjelp, vikarer og kurs/opplæring. Når det gjelder arkiv er de i gang med en oppgradering av kommunens sak-/arkivsystem. Det ble avsatt midler i budsjett 2014. Oppgraderingen ble ikke fullført og det er søkt om at disse midlene overføres særskilt og øremerket til fullføring av oppgraderingen. Rådmannen og politisk kontor ønsker å bruke overskuddet til å pusse opp og oppgradere møtesalene/matrommene på Torget 1. Tinn kommune Side 61 Årsmelding og årsregnskap 2014 Tjenesteområde kultur og oppvekst Økonomisk resultat TJENESTEOMRÅDE KULTUR OG OPPVEKST TILDELT RAMME Regnskap 2014 120 771 017 Just bud 2014 119 669 548 Oppr bud 2014 97 267 648 Årsak til mer-/mindreforbruk: Årsaken til merforbruk er hovedsakelig tilskudd til de private barnehagene. Tilskuddet beregnes ut fra regnskapstall 2014 (kostnad per barn) for kommunal barnehage x antall barn i Vesletun barnehage (antall barn i 2013). Da det ikke var fulle barnehager i 2014, mange barn fra asylmottaket, barn som ikke hadde rett til plass og gode moderasjonsordninger, ble hver barnehageplass i Tinn svært dyr. Tilskudd 2014 til Vesletun Skoler Kort om service og tjenesteutvikling Det er fem grunnskoler i Tinn med til sammen 666 elever pr. 1.10.14, en økning på 3 elever fra 2013. • Elevene skal gjennom grunnskoleopplæringen tilegne seg grunnleggende ferdigheter gjennom tilpasset opplæring. • Elevene skal i tillegg utvikle samfunnsengasjement, gode vaner og sosiale ferdigheter. I henhold til kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn skal skolene i Tinn kjennetegnes ved en tydelig felles profil. Skolene arbeider mot felles mål og holder høy standard. Opplæringen skal utvikle elevenes totale læringsutbytte slik at de føler mestring i hverdagen. Den enkelte skole utarbeider egen Regnskap 2013 77 775 246 Avvik i % 101 Mer-/mindreforbr 1 101 469 barnehage beregnet på bakgrunn av regnskap 2014 ble 2 815 943 kr mer enn budsjettert. Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk: Tilskudd til private barnehager omfattes ikke av rammestyring. kvalitetsutviklingsplan basert på vurderinger, mål og tiltak i den kommunale planen. Tilstandsrapport for grunnskolen legges frem for kommunestyret som egen sak i henhold til § 13-10 i opplæringsloven. Elever på 1. – 4. trinn har rett til et tilbud om opphold på SFO i skoleåret (190 dager). Tinn kommune gir tilbud om SFO i 11 måneder. Per 1.10.2014 var det 174 barn i SFO + 4 på 5. – 7. trinn (78 % av elevene i 1. – 4. klasse). 272 (-9) elever har rett til skoleskyss på grunn av at avstand til skolen er over 4 (2) km eller på grunn av farlig skolevei. Tinn kommune dekker skoleskyss begrunnet i farlig skolevei for elever ved Tinn Montessoriskole. 64 (-10) elever har vært på Haraldvigen leirskole i 2014. Gratis leksehjelp i tråd med lov og forskrift gis på alle barneskolene. 171 elever deltar i leksehjelpen. Det går med ca ett årsverk (lærer). Ressurser – Undervisningspersonell (tall hentet fra Skoleporten) Indikator og nøkkeltall Tinn kommune skoleeier Antall elever per årsverk til undervisning 10,5 Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 74,0 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 12,8 Lærertetthet 1.-7. trinn 10,7 Lærertetthet 8.-10. trinn 13,6 Lærertetthet i ordinær undervisning 15,2 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 92,8 Undervisningstimer totalt per elev 68 Kommunegruppe 12 10,0 62,5 14,4 10,6 12,3 14,1 95,1 71 Telemark fylke 12,0 91,5 11,6 12,8 14,1 16,8 98,2 59 Resultatmål Resultater Nasjonale prøver 5. klasse 2014 Resultatene for nasjonale prøver i 5. klasser viser at skolene i Tinn ligger på et lavere nivå enn kommunegruppe 12, Telemark og Nasjonalt. Del av elever på mestringsnivå 3 (beste) er på samme nivå som gruppe 12, Telemark og Nasjonalt. Tallene kan ikke sammenlignes med tall fra tidligere. Indikator og nøkkeltall Engelsk Lesing Regning Side 62 Nasjonalt 12,3 76,4 14,3 13,4 14,3 17,0 97,0 58 Tinn Kommune- Telemark Nasjonalt kommune gr. 12 fylke 46 4850 50 47 4950 50 46 4850 50 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Resultater nasjonale prøver 8. klasse i Tinn, Telemark og Nasjonalt Elevene i Tinn ligger på nivå med gruppe 12, fylket og Nasjonalt. Indikator og nøkkeltall Engelsk Lesing Regning Tinn Kommune- Telemark Nasjonalt kommune gr. 12 fylket 48 4949 50 49 4949 50 50 4948 50 Eksamen Indikator og Tinn nøkkeltall kommune Engelsk muntlig eksamen 4,5 Matematikk skriftlig eksamen 2,8 Naturfag muntlig eksamen 4,0 Norsk muntlig eksamen 4,6 Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen 5,0 Samfunnsfag muntlig eksamen 4,5 Resultater for eksamen og grunnskolepoeng Grunnskolepoeng Eksamensresultatene for ungdomskolene våren 2014 lå stort sett på snittet i Telemark og Nasjonalt. Grunnskolepoeng for elevene i Tinn lå på 41,4 som er godt over snittet i kommunegruppe 12, Telemark og Nasjonalt. Snittet er forbedret med 0,3 poeng fra 2013. Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Tinn kommune Kommune- gr. 12 4,3 2,8 4,0 4,2 Telemark fylke 4,3 2,7 4,2 4,1 Nasjonalt 4,3 4,4 4,0 4,1 4,3 4,3 Kommune- gr. 12 Telemark fylke Nasjonalt 4,4 3,0 4,2 4,4 41,4 39,439,1 40,3 Gjennomføring og overganger i videregående opplæring En høy prosent av elevene fra Tinn gjennomfører videregående opplæring på vg 1 og 2 nivå. Når det gjelder vg 3 ser en at det er noen færre som har gjennomført enn Telemark og nasjonalt. Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som har: Fullført og bestått Vg1 Fullført og bestått Vg2 Fullført og bestått (Vg3 eller fag-/svenneprøve) %% % % % %%% % Tinn Telemark Nasjonalt Tinn Telemark Nasjonalt Tinn Telemark Nasjonalt (10-11) (10-11) (10-11) (11-12) (11-12) (11-12) (12-13) (12-13) (12-13) 91,3 84,2 83,3 88,9 82,7 83,2 93,4 82,6 82,0 86,3 77,8 76,8 85,2 71,3 73,2 43,8 49,6 50,4 Læringsmiljø Vi ser ut fra elevundersøkelsen (UDIR) at elevene trives på skolene i Tinn. Alle skolene er Olweus-skoler. Undersøkelsene viser at det er svært lite mobbing ved skolene. Meldinger om mobbing blir fulgt opp med tidlig intervensjon. Alle skolene deltar i prosjektet «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse». Det er som del av prosjektet satt i verk ulike tiltak. Voksenopplæringen IKT Mål er å ha godt kvalifiserte lærere i alle fag. Per 1.10.2014 hadde skolene ca. 70 årsverk til undervisning. Ca. 7 % av dem var uten godkjent utdanning for det trinnet de underviste på. Av de lærerne som ikke har godkjent utdanning, er det flere med utdanning på minimum bachelor-nivå, men uten pedagogisk utdanning eller studenter som ikke har gjennomført alle fag i utdanningen. Forutsetning for å nå mål i IKT-planen er at skolene har en infrastruktur som fungerer, en pc-park som er dimensjonert for bruk av elever på ulike trinn, digitale tavler, nettbrett for alle klasser. Tinn kommune innførte I-pad på 5. og 8. trinn ved alle skolene i Tinn. Noen av skolene har valgt å innføre det på flere trinn. Midler til IKT i skolene (400 000) er brukt til leasing av I-pader. Skolenes infrastruktur har vist seg ikke å være rustet for bruk av moderne hjelpemidler som I-pad og PC. Lærere fikk en opplæring i bruk av I-pad i undervisningen (1 ukes kurs + fem enkeltdager). Opplæringen ble gjennomført av RIKT AS. Utgifter til dette er dekket av kompetansemidler. I-padsatsingen vil bli videreført i 2015 med mål om at alle elever i 5. – 10. klasse har I-pad i opplæringen innen tre år. Det vil i tillegg bli gitt opplæring i bruk av PC. Avvik Voksenopplæringen har interaktive klasserom pluss at de er utstyrt med bærbare PCer. Lærerne har deltatt på relevante kurs og møtt i relevante nettverk. Utviklingsmål Nytilsatte/nyutdannete lærere får tilbud om veiledning det første året. Tre lærere har fullført videreutdanning (30 studiepoeng) i henholdsvis engelsk (2) og kroppsøving (1). En rektor fullførte rektorutdanningen. Fire lærere startet opp videreutdanning i hhv matematikk (2), norsk og karriereveiledning. Voksenopplæringen Voksenopplæringen fremstår som et godt tilbud til aktuelle brukere. Det er avvik i forhold til resultater som fremkommer i Nasjonale prøver for 5. klasse. Andel elever på mestringsnivå 1 er for høyt. Tinn kommune Side 63 Årsmelding og årsregnskap 2014 Utviklingsprosjekter: pedagog, krever den at lærere jobber sammen på en ny måte. Høst 2013 startet Tinn kommune opp utviklingsprosjektet «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse» som er initiert av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Prosjektet er fireåring med støtte på kr 350 000 per år. Skolene har tatt i bruk hjemmesider til informasjon for elever og foreldre. De bruker OPPAD som administrativt system, og Fronter som pedagogisk plattform for kommunikasjon om fag til elevene. Ungdomsskolene er med ungdomsskolesatsingen «Ungdomstrinn i utvikling» pulje 2. Begge skolene har valgt regning i alle fag som satsingsområde. Det følger med midler til å dekke en ressurslærer som skal følge opp arbeidet på skolene. Alle enhetene har gjennomført HMS/velferdstiltak. Sykefraværet for skolene ligger relativt lavt over tid. Det er nedsatt en gruppe som planlegger innføring av SOL (systematisk observasjon av lesing) våren 2015. Gruppa har fått opplæring i systemet. Det er utarbeidet brukeravtale som grunnlag for samhandling med teknisk enhet. Tinn samarbeider med Kongsbergregionen om felles administrativ plattform (OPPAD) og felles Fronter. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS For at skolene skal kunne møte alle utfordringer i skolen og endringer som det er behov for, er en avhengig av en endringskultur og en lærende organisasjon. Skolene er derfor inne i en kontinuerlig organisasjonsutvikling. Det stiller store krav til ledelsen og alle ansatte. I tillegg til faglig utvikling som Overordnet skole Rjukan barneskole Miland skole Hovin skole og barnehage Atrå barne- og ungdomsskole Rjukan ungdomsskole Voksenopplæringen Regnskap 2014 5 940 465 20 241 490 5 973 380 3 851 903 19 697 072 12 335 359 -180 663 Just bud 2014 5 672 100 20 615 450 5 956 100 3 947 388 19 624 500 12 570 100 216 200 Samhandling Ellers samarbeider skolene med kulturskolen om kulturskatten og kulturelle skolesekken. Skolene samarbeider også med hverandre i forhold til sammenhenger (barnehage-skole, og barnetrinn/ungdomstrinn og ungdomstrinn/videregående skole). Det foreligger en felles plan for sammenheng/overgang barnehage og skole. Tinn kommune deltar i regionsamarbeid med Kongsbergregionen. Det er også samarbeid med Notodden og Hjartdal og Midt-/Øst-Telemarkregionen. Oppr bud 2014 0 20 102 250 5 816 000 3 670 188 17 950 000 11 998 000 0 Regnskap 2013 0 20 918 774 5 870 725 3 703 412 19 769 163 12 225 036 134 398 Forbruk i % 105 % 98 % 100 % 98 % 100 % 98 % -84 % Mer/mindreforbr 268 365 -373 960 17 280 -95 485 72 572 -234 741 -396 863 Årsak til mer-/mindreforbruk: Merforbruk på «Overordnet skole» skyldes økte utgifter til elever i andre kommune og skoleskyss. Det er ikke rammestyring på dette ansvarsområdet. Alle enhetene innenfor grunnskole har holdt budsjett. Voksenopplæringer har et overskudd som skyldes økt tilskudd fra staten ved at elevene har blitt lengre tid i kommunen. Det kom uvanlig mange deltakere sein høst. Dette medfører at Tinn beholdt elevtilskuddet lengre enn forventet Voksenopplæringen har også hatt flere deltakere på norskopplæring. Dette gir økt tilskudd. VO har også gode rutiner for å søke refusjoner. Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk: De enhetene som har overskudd, ønsker stort sett å benytte det til inventar, IKT, ressurser til undervisning. Voksenopplæringen skal i tillegg bruke overskuddet til å omgjøre to kontorer til klasserom, kompetanseutvikling og fortsette tilbudet om språkkafé. Side 64 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Barnehager Utviklingsmål Barnehagene i Tinn skal kjennetegnes ved en tydelig og felles profil når det gjelder kvalitet. I Tinn oppnås dette gjennom: • tilstrekkelig personale med kompetanse • ansatte som har hovedfokus på barns opplevelse og medvirkning • kontinuerlig evaluering og refleksjon over egen praksis • et godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og hjem • sammenheng mellom barnehage og skole Barnehagene har i 2014 hatt særlig fokus på danning, mangfold og barn i sorg og krise. Kort om service og tjenesteutvikling Tinn kommune er både barnehageeier og tilsynsmyndighet. Tinn kommune eier seks barnehager. I tillegg var det to private barnehager i kommunen, med kommunal støtte. Det er 228 barn i de kommunale barnehagene - nedgang på 10 barn fra 2013. I de private barnehagene var det 78 barn per 15.12.2014. 1.8.2014 ble alle de kommunale barnehagene (bortsett fra Hovin) slått sammen til en enhet. Siri Sagvolden Gunleiksrud ble ansatt som enhetsleder. Enhetsleder representerer barnehageeier. Barnehagemyndigheten ligger til rådmann (ivaretatt av kommunalsjef for oppvekst og kultur.) Resultatmål Kommunen har god service overfor brukerne. Informasjon om tjenester og søknadsskjema er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Tinn har et godt og fleksibelt barnehagetilbud som i stor grad er tilpasset brukernes behov. Alle som har rett til barnehageplass, har fått plass (fylt ett år før 01.09.). I tillegg har barn som blir ett år etter 01.09. fått plass når de har ønsket. Ca 9 fire- og femåringer fra asylmottaket har hatt full plass i barnehagen. UDI dekker kommunens utgifter til disse plassene ( i 2014 ca 1 mill). Barn i aldersgruppen 1 til 3 år i asylmottaket, har ikke rett på plass, men har hatt tilbud om dette i Tinn. Kommunen får ikke tilskudd til disse plassene da beboerne i mottaket ikke er folkeregistrert i kommunen. Tinn kommune gjennomfører ett hovedopptak per 15. mars og fire supplerende opptak. Der det har vært ledig kapasitet, har en tatt inn barn etter venteliste. Ledige plasser er fylt opp i løpet av året. Det har vært ledig kapasitet for barn over tre år. Med hjemmel i lov og forskrift lager barnehagene årsplaner for hver barnehage. Barnehagemyndighet To tilsyn gjennomført vår i 2014. Det har vært mangel på barnehagelærere i barnehagene i Tinn de siste årene. I 2014 var det barnehagelærere i alle faste stillinger som pedagogiske leder. Det er gitt dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogiske ledere kun i vikariater. Det er flere bosatt i Tinn som er under utdanning og vil bli ferdig i løpet av ett til to år. Tre barnehagelærere har startet videreutdanning innen spesialpedagogikk. Det ble gitt tilbud om opplæring i teoridelen til fagarbeider (eksamen vår 2014). 7 tok fagprøven høsten. Andel fagarbeidere i barnehagen steg fra 21 til 28. Flere kommer til å ta fagprøven i 2015. Staten dekker utgifter til fagopplæringen. Pedagogene i barnehagene har jevnlige faglige samlinger. Dette for å styrke pedagogene i deres rolle som faglige ledere. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS Barnehagene er under stadig utvikling. Det skjer mye i forhold til endret fokus fra kvantitet til kvalitet. Barnehagetilbudet blir sett på som del av et helhetlig opplæringsløp. Dette settes derfor i større grad fokus på alle ansattes kompetanse. I Tinn er det satt av mye ressurser for å øke kompetansen til alle ansatte. Det er målrettet utviklingsarbeid i forhold til pedagogene i barnehagene. De er sentrale i arbeidet med å få god kvalitet på tilbudet. Overgangen til enhet har medført at alle barnehagene har måttet delta i utviklingen av den nye enheten. Det er i flere barnehager stort fravær. Det er ulike grunner til dette. Enhetsleder og styrere prøver å legge til rette for et godt arbeidsmiljø og følger opp sykemeldte på en god måte. Samhandling Barnehagene benytter nærområder og de mulighetene som ligger i det å samhandle med andre enheter i kommunen, næringslivet og med naboer. Avtale med teknisk om ansvar for bygg og anlegg. Barnehagene samarbeider med Voksenopplæringen og Biblioteket om morsmåldagen. Tinn kommune deltar i regionsamarbeid med Kongsbergregionen i forhold til tilsyn i barnehagene (barnehagemyndigheten). Tinn kommune Side 65 Årsmelding og årsregnskap 2014 Økonomi Barnehager Privat bhg* *Tilskudd til private barnehager Regnskap 2014 30 981 277 Just bud 2014 32 018 110 Oppr bud 2014 24 334 210 Regnskap 2013 0 Avvik i % 97 Mer-/mindreforbr -1 036 833 13 171 973 9 115 000 0 0 116 4 056 973 Årsak til mer-/mindreforbruk: Merforbruket innen barnehage skyldes i hovedsak tilskudd til privat barnehage (Vesletun). Det er siste året en beregner tilskudd i etterkant av regnskapsåret. Det har vært svært vanskelig å budsjettere da det er mange ukjente faktorer. Enhet for barnehage har et mindreforbruk på ca 1 mill. Dette skyldes refusjoner sykepenger og tilskudd fra IMDI for barn (4 og 5-åringer) fra asylmottaket. Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk: Tilskudd til private barnehager inngår ikke i ordning med rammestyring. Enhet for barnehage ønsker å disponere mindreforbruket til drift i 2015. I tillegg er det stor slitasje på inventar og hvitevarer. Det er et ønske at mindreforbruket kan benyttes til dette. Det er også behov for oppgradering av IKT. Side 66 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Avvik Kultur Ingen kjente avvik Utviklingsmål Nye prosjekter på tvers av enheter følges opp og utvikles. Enhet for kultur bidrar der det er naturlig. Dette gjelder både innen kultur, barn- og ungdomsarbeid og næringsutvikling. Kultur er sentral i forhold til arbeidet med verdensarven. Samarbeider med verdensarvkoordinator, museer og politiske miljøet i Tinn. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS Ansatte på enhet for kultur har deltatt på ulike kompetansehevende kurs og seminarer innenfor sinefagfelt. Kultur er ikke en 9 til 4 jobb, de fleste timer brukes på praktisk kulturarbeid og ofte på dager og tider utenom «kontortid». Kort om service og tjenesteutvikling Kulturtjenesten skal bidra til at Tinn kommune er et trygt sted å bo og vokse opp i, bidra til trivsel- og stedsutvikling ved å skape og tilrettelegge for gode fritidsmuligheter, aktivitetstilbud, kunst og kulturopplevelser. Kulturtjenesten arbeider bl.a med følgende områder: kulturminner og kulturvern, utviklingsog utbyggingsprosjekt innenfor områdene kultur og idrett, driftsansvar Rjukan Kino, Tinn Kulturskole, Rjukan Bibliotek, fritidsklubber og MOT- kafe samt utleie av Rjukanhuset, kinosal og kinogalleri. Rjukan frivillighetssentral ble overført til Enhet for kultur per 01.08.2014. Den er lokalisert i MOT-kafeen. Ingen endringer i antall medarbeidere i løpet av 2014. 50 % stilling er fortsatt vakant i påvente av en organisering av oppgaver knyttet til en annen stilling. Nye arbeidsoppgaver og økende grad av ansvarsområder har ført til behovet for en gjennomgang og en eventuell omorganisering av eksisterende stillinger. Frivilligsentralen «flyttet» til enhet for kultur i 2014. Samhandling Enheten samarbeider med stort sett alle enheter i kommunen i diverse tverrfaglige prosjekter og daglig drift. Ansvarsavtale mellom huseier og bruker er inngått med teknisk enhet vedr. Rjukanhuset. Resultatmål Det jobbes kontinuerlig med forbedring og utvikling av nye og eksisterende tjenestetilbud innenfor tildelte ressurser og rammer. Biblioteket har hatt flere forfatterkvelder samt flere mindre arrangement. Tinn kulturskole har 141 elever fordelt på 233 elevplasser. 167 av elevplassene er musikkundervisning. Det er stor pågang på opplæring innen folkemusikk og – dans. Kulturskolen har 4,21 årsverk fordelt på 11 ansatte. MOT kafeen fungerer veldig bra. Den er åpent fire dager i uken og gjennomsnittlig besøk av 20-30 barn/ungdommer hver dag. Fritidsklubben i Atrå flyttet ut av lokalene i kjelleren i barnehagen og inn i Atråhallen. Lite oppgaver er ført over til servicetorget, men det er godt samarbeid på det som er. Ungdomsleder er med i arbeidsgruppen som utarbeider «Folkehelseplan for Tinn kommune». Kulturskolen samarbeider med skolene vedr. den kulturelle skolesekken. Kulturskolen samarbeider med Telemark Fylkeskommune vedr. «Kulturskatten» og med Kongsbergregionen vedr. «Den Blå Timen». Flere medarbeidere er med i styrer og prosjekter på lokalt og regionalt nivå. Enhetsleder medvirker i de fleste komiteer, arrangementer og prosjekter av kulturell art som kommunen initierer eller deltar i. Kinoen hadde 11 884 besøkende på kino. Det ble arrangert 7 konserter (684 besøkende) og 4 teaterforestillinger (303 besøkende). Økonomisk oversikt Kultur og bibliotek inkl. Frivillighetssentralen Tinn kommune Regnskap 2014 Just bud 2014 Oppr bud 2014 Regnskap 2013 Avvik i % Mer-/mindreforbr 8 758 761 9 934 600 13 397 000 5 527 477 88 % -1 175 839 Side 67 Årsmelding og årsregnskap 2014 Årsak til mindre forbruk Inntekter som ikke var budsjettert: • refusjon sykepenger og eksterne tilskudd kr 420.000 • salgs og leieinntekter kr 100.000 Mindreforbruk på drift • kjøp av varer og tjenester kr 280.000 • lønn kr 300.000 Mindreforbruk på kjøp av varer og tjenester skyldes at nye kinostoler ble budsjettert med kr 700.000. Ny gjennomgang med leverandør resulterte i faktiske kostnader på kr 500.000. Resterende skyldes mindreforbruk på kr 80.000 på Rjukan Frivilligsentral. Mindreforbruk på lønn skyldes vakanse i 50 % stilling som var ubesatt gjennom hele året, samt mindre forbruk på stillinger i fritidsklubb og bibliotek. Forslag til planlagte tiltak – disponering av mindre forbruk Disponering av ca. kr 590.000 i overført midler fra mindre forbruk må ses i sammenheng med reduksjon på kr 900.000 i tildelt ramme for 2015. Diverse kostnader til ny stilling i 2015 må påregnes både vedr. ansettelse, opplæring og omorganisering av kontorer. Det er også et behov å skifte ut alle stoler og bord i utleiesalene på Rjukanhuset samt supplering av utstyr på utleiekjøkken. Side 68 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Tjenesteområde levekår Resultatmål: Kort om service og tjenesteutvikling Et sentralt resultatmål er å holde tildelt budsjettramme. Dette har ikke lykkes i 2014. Det er flere grunner til dette, men et gjennomgående tema er at det skyldes økt press på tjenestene. Både til hva som skal ytes, men også omfanget av de enkelte tjenestene. Dette gir enhetene store utfordringer. Tinn kommune leverer gode tjenester. Både brukerundersøkelser og uoffisielle tilbakemeldinger bekrefter dette. Det er likevel alltid rom for forbedring og utvikling og dette jobbes det aktivt med gjennom å ha en god organisering av tjenestene, fokus på lederrollen og aktiv bruk av kvalitetssystemet. Det er noen store saker som har preget tjenesteområdet i 2014. Avvikling av sykehuset er den saken som over tid har satt mest preg på organisasjonen både indirekte og direkte. Etablering av kommunal avdeling på sykehuset er den mest direkte konsekvensen og en sak som også vil prege 2015. Sykehusets avvikling, sammen med samhandlingsreformen, har også en direkte virkning på tjenestene vi skal yte, og stiller nye og større krav til oss som tjenesteyter. Fylkeslegens tilsyn ved sykehjemmene våre var en annen viktig sak. Denne viste at vi på noen områder hadde stort forbedringspotensiale, noe som nå er tatt grep om blant annet gjennom økt sykepleierdekning. Opprettelse av enheten helse- og familietjenester gir de ønskede resultater gjennom blant annet bedre samhandling mellom ulike tjenester. I en mer anstrengt kommuneøkonomi vil det være viktig med kontinuerlig fokus på tjenesteutvikling. Et sentralt tema for alle enheter/tjenester vil være spørsmålet om hvordan klare å yte flere og bedre tjenester innenfor de gjeldende rammene. På noen områder vil det kunne bli nødvendig å utvide rammene som en konsekvens av endringer vi ikke rår over. Samhandlingsreformen og sykehusets avvikling er eksempler på dette. Det vil likevel være viktig og nødvendig å ha kontroll på utgiftene, blant annet gjennom å holde sykefraværet nede, yte tjenester på et forsvarlig men nøkternt nivå og sørge for at organisasjonen fungerer optimalt for øvrig. Utviklingsmål: På levekårsområdet ligger det store oppgaver i årene som kommer som en følge av eldrebølgen, økt fokus på folkehelse og integreringsarbeid for å nevne noen. Et overordnet og avgjørende utviklingsmål vil derfor handle om å sørge for at vi har enheter som fungerer optimalt i forhold til de opp gaver som skal løses. Dette skal vi løse gjennom å hele tiden være opptatt av å organisere oss på best mulig måte og sørge for at både ledere og medarbeidere til enhver tid er kjent med de krav og forventninger som stilles den enkelte. I tillegg må vi jobbe for å utvikle en kultur som gir rom for nytenkning og innovasjon. Økonomisk resultat TJENESTEOMRÅDE LEVEKÅR TILDELT RAMME Regnskap 2014 179 788 431 Just bud 2014 175 229 000 Årsak til mer-/mindreforbruk: Det er flere grunner til merforbruket på levekår. I hovedsak handler det om et videreført underskudd fra 2013 og store ekstrautgifter i forbindelse med vikarinnleie og kjøp av eksterne konsulenttjenester. Oppr bud 2014 157 122 100 Regnskap 2013 166 439 064 Forbruk i % 103 Mer+/ mindreforbr 4 559 431 Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk: Det er planlagt gjennomgang av hver enkelt enhet i forhold til regnskap og budsjett. Dette for å få en samlet oversikt over situasjonen, både i den enkelte enhet, men også på levekårsområdet totalt sett. Denne gjennomgangen skal så legge grunn for å finne gode tiltak for å sikre god økonomikontroll i enhetene. Tinn kommune Side 69 Årsmelding og årsregnskap 2014 Tjenesteområde samfunn Enhet for renhold skal sørge for forsvarlig og kvalitetsmessig høy standard på renhold i alle kommunale bygg. Kort om service og tjenesteutvikling Enhet for teknisk skal sørge for forsvarlig drift av alle områder som ligger under teknisk enhet og gi høy kvalitet på sine tjenester slik at brukertilfredsheten er stor. Sektor samfunn består av enhetene Servicetorget, Brann, Teknisk, Renhold og Plan, landbruk og miljøvern. De fleste prosjekter i Tinn kommune blir driftet gjennom teknisk enhet og mye av verdensarvprosessen går gjennom enhet Plan, landbruk og miljøvern. Sektoren har revitalisert fokuset på HMS og gjennomført til dels store endinger for å være bedre i stand til å håndtere et stadig, men forventet krav til effektivisering fra både innbyggere og politikere. Resultatmål: Alle enheter i større eller mindre grad har politiske vedtak som skal følges opp og realiseres. Dette skal utføres og ved avvik skal dette forklares gjennom tilbakemeldinger i politiske fagutvalg, tertialrapporter og årsmelding. De enhetene som driver med saksbehandling skal gjøre det innenfor Forvaltningslovens krav til innhold og tidsfrister. Alle saker skal være utredet forsvarlig og objektivt etter Kommunelovens krav, slik at politikikerne kan ta gode og reelle valg i politiske utvalg. Enhet for brann hovedansvar for beredskap innenfor bekjempelse av branner og andre ulykker, samt forebygge virksomhet gjennom tilsyn og brannverninformasjon. Enhet for plan, landbruk og miljøvern har ansvar for bygdeutvikling, tiltaksarbeid og næringsstøtte innen landbruk og landskapstilknytta virksomhet og diverse forvaltnings områder innenfor natur, areal og drift av kommunale utmarkseiendommer. Enheten driver også saksbehandling innenfor plan-, bygge- og delingssaker som omfattes av plan- og bygningsloven. Utviklingsmål: Alle enhetene søker å samarbeide på tvers og med andre enheter med et mål om å redusere silotenkning i organisasjonen og eksternt med de samarbeidsparter det er naturlig å samarbeide med. Man søker forbedringspunkter blant annet innen HMS og rutiner. For teknisk spesielt jobbes det med å designe organisasjonen på en slik måte at den er i bedre stand til å håndtere og gjennomføre prosjekter. Økonomisk resultat TJENESTEOMRÅDE SAMFUNN Regnskap 2014 TILDELT RAMME 54 228 154 Just bud 2014 61 838 901 Oppr bud 2014 50 735 101 Regnskap 2013 53 009 384 Forbruk i % 88 Mer+/ mindreforbr -7 610 747 Årsak til mer-/mindreforbruk: Årsaken til mindreforbruket skyldes i all hovedsak at man ikke fikk satt i gang alle tiltak man hadde sett for seg innenfor vedlikehold av kommunale bygg, samt noen poster som henger igjen i prosjekter som enten ikke er finansiert opp eller det har vært resurser nok til å sette i gang med slik man hadde satt seg som mål. Andre årsaker er noen økte inntekter i forhold til budsjettert på VAR. Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk: Selv om man i 2014 ikke fikk disponert midlene optimalt innenfor vedlikehold av kommunale bygg er ikke behovet for vedlikehold blitt borte. Det er det et reelt mål å få utført mer vedlikehold i tråd med politiske forventinger i 2015. For å få det til har man gjort den overnevnte omorganiseringen på teknisk, samt satt i gang styringstiltak som gir bedre oversikt og planlegging i arbeidsoppgavene. Plan, landbruk og miljøvern har et mindreforbruk fordelt på sykefravær og økte inntekter på tjenester. Det er ønskelig å få med seg mindreforbruket for å kunne fortsette med arealplanarbeid som det har manglet noe restfinansiering i. Side 70 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Landbruk og Plan Kort om service og tjenesteutvikling Enheten har bl.a. ansvar for bygdeutvikling, tiltaksarbeid og næringsstøtte innen landbruk og landbrukstilknytta virksomhet, naturforvaltning, viltforvaltning, landbruksforvaltning, forvaltning av juridiske og økonomiske virkemidler, arealforvaltning i utmark og kommuneplanarbeid og drift av kommunale utmarkseiendommer. Gjennom Fjellnettverket (Fjellregionsamarbeidet) og oppfølging av regional plan for Hardangervidda, deltar kommunen i utformingen av en framtidsretta fjell- og fjellbygdpolitikk. På slutten av året 2014 kunne endelig den første kontrakten signeres mellom lokal gardbruker og Statskog SF om kjøp av eiendommer fra Statskog som tilleggsareal til egen landbrukseiendom. Enheten arbeider med kartlegging av muligheter for boligbygging i kommunen, både på Rjukan og i bygdene. Videre skal enheten forestå behandling av plan-, bygge- og delingssaker etter plan- og bygningsloven, utarbeiding av kommunedelplaner, stedsutvikling, eiendomsregistrering etter matrikkelloven, gjennomføring av kart- og delingsforretninger etter delingsloven, tildeling av kommunale boligtomter, administrere tilskuddsordninger knyttet til bygging av bolig, bistå publikum og andre enheter med råd og veiledning innenfor plan- og byggesaksområdet, samt deltagelse i prosjekter. Samfunnsutvikling: Resultatmål Enheten har på oppdrag fra Riksantikvaren utarbeidet nødvendig kartmateriale til verdensarvsøknaden av høy kvalitet, både for Notodden og Tinn. Enheten har også bidratt aktivt i arbeidet med innhenting av lokal informasjon og faglige innspill. Man registrerer en økende interesse for rehabilitering og tilbakeføring av hus på Rjukan. I 2014 er det utbetalt 961.000 kr, dermed er det meste av disponible midler fra tidligere år brukt. Behandling av enkeltsaker etter det lovverk enheten forvalter er i hovedsak utført innafor fastsatte tidsfrister, i de fleste tilfeller med god margin. Ekstraordinære forespørsler, gjerne i grenselandet av enhetens ansvar, har av kapasitetsårsaker av og til blitt liggende for lenge. Servicekontoret utfører førstelinjetjeneste og bistår søkere i h.t. enhetens fagområder. Enheten bidrar til hjemmesidene med kvalitetssikring av tjenestebeskrivelser, kartløsning, planarkiv m.m. Enheten tilrettelegger tegninger og annen informasjon om arkitektur og historie. Det samarbeides nå med servicekontoret for å gi brukerne ytterligere mulighet til selvbetjening via Infoland-portalen. Enheten har over tid levert gode resultater i forhold til rammene, både på ordinær drift og prosjekter. Enheten har et sterkt fokus både på utgifter og inntekter, og har siste år hatt mye fokus på selvkostkalkylene for å skape et best mulig grunnlag for fastsetting av kommunale gebyrer. Ved disponering av tidligere års mindreforbruk på enheten har en kunnet gjennomføre foreslåtte tiltak som det ellers ikke har vært rom for i årsbudsjettet. Utviklingsmål Næringsutvikling: Fjellandbruket er nytt satsingsområde fra LMD, 2 søknader fra Tinn har fått bevilga tilskott. Ny statlig tilskuddsordning for saker som omhandler drenering i 2014. Det er 6 planer som har fått bevilga tilskott og hele potten på 50.000 kr er brukt opp. Det er ingen nye bevilgninger av kommunale tilskott i 2014 ifm driftsbygninger, men det forberedes saker som forutsettes bevilga i 2015. Tinn kommune Vi har også prosjektansvar for bolystprosjektet Bygdemellom, som har boligbygging/ stedsutvikling som ett av tre hovedsatsingsområder. Prosjektet har fullført sitt andre av tre år og har bidratt med en rekke viktige innspill til utviklinga framover, ikke minst innen arealplanområdet. Mangel på tilrettelegging i form av overordna planer i flg. vedtatt planstrategi, og infrastruktur som f. eks. rensekapasitet, begrenser noen steder mulighetene for raskt å komme i gang med ønska boligbygging. Enheten har lagt ned betydelig innsats i stedsutviklingsprosjekt i Austbygde sentrum og gjennomføringen av arkitektkonkurransen for Rjukan torg. Det har videre vært fokus på Rjukan sentrum i analyser og planarbeidet. Kommunedelplan Rjukan er under arbeid og nærmer seg klar for en politisk behandling. Enheten har et særlig ansvar å skaffe til veie best mulig data og sikrest mulig vurderinger for at utbyggingsplaner og byggeprosjekter kan gjennomføres i samsvar med gjeldende krav til skredsikkerhet. Kommunesamarbeid: Pga kapasitetsproblem i Hjartdal kommune har enheten bidratt med landbruksfaglig bistand dit høsten 2014. Dette er blitt oppfatta som vellykket. Miljøvern: Enhet for plan og landbruk hadde en omroganisering på slutten av året hvor også miljøvern ble en del av enheten. Kommunens rolle som sekretær for tilsynsutvalget for verneområda på Hardangervidda har tatt mest tid. Vi skal i utgangspunktet få dette refundert fra Staten ved Miljødirektoratet. Andre store oppgaver er motorferdsel i utmark, enkeltsaker og diverse høringer, avløpssaker og vassdragssaker; sentralt her er prosjektet Aust-Telemark vassområde med prosjektleder i 50% stilling som pågår ut 2015. Det jobbes regionalt med å finne løsninger for en permanent lokalt forankra forvaltning av dette saksområdet. Videre er det brukt en del tid på visingshytta ved Sandvatn og litt på ny/bedre hytte i Skarfjell. Side 71 Årsmelding og årsregnskap 2014 Det jobbes også konkret med å finne løsninger for eldre etablert boligbebyggelse som er oppført i skredutsatte områder før kravene til skredsikkerhet gjorde dette ulovlig. Her prøver vi å få til løsninger basert på samfinansiering mellom eier, kommunen og staten v/NVE. Beredskap: Enhetsleder deltar i kommunens kriseledelse bistår med planverk og dokumentasjon når situasjonen tilsier det. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS: Ifm pensjonsavgang har det vært en nyansettelse i 50 % stilling som landbruksrådgiver. Det har også været en nyansettelse i 100 % stilling som arkitekt/planlegger. Miljøvern er fra 1.8.2014 en del av enheten som eget fagområde knytta til ansvar 1600 landbruk. Området omfatter 100% stilling som miljøvernrådgiver og 50 % stilling som prosjektleder for vassforvaltning. Ny enhetsbetegnelse blir Plan, landbruk og miljøvern. Sjukefraværet er i gjennomsnitt 4,2% i 2015, omtrent som året før. Ikke jobbrelaterte langtidsfravær utgjør hoveddelen. Det er godt arbeidsmiljø på begge avdelingene med stor vilje og evne blant ansatte til å ta vare på hverandre og de kontorfellesskap de er en del av, både på Torget 2 og Landbrukskontoret. En utfordring ligger i at 4 av 11 fast ansatte er passert 60 år. Disse representerer en kompetanse som kommunen bør beholde lengst mulig. Seniorpolitiske tiltak vil være viktige problemstillinger framover. Samhandling: Som vanlig mye og nært samarbeid med teknisk som nå også omfatter eiendom. Omorganiseringen bidrar til klarere linjer for saksbehandling og prosjektgjennomføring. Sentrale samarbeidsprosjekter i 2014 har vært Austbygde sentrum, forprosjekt Rjukan torg og eiendomssaken vedr. overtaking av eiendommer fra Hydro. Sistnevnte har vært og vil fortsatt være en svært arbeidskrevende oppgave av ekstraordinær karakter, som søkes løst innenfor de faste ressurser vi disponerer, men som nødvendigvis må medføre nedprioritering av andre oppgaver.. Kultur/bibliotek og Plan/landbruk har samarbeida godt om veinavn og adressering i Hovin. Stoler og PCer er skifta på arbeidsplassene på landbruk. Økonomisk oversikt Enhet 1620 Landbruk og plan Regnskap 2014 Just bud 2014 Oppr bud 2014 Regnskap 2013 Avvik i % Mer +/mindreforbr NETTO RAMME 5 840 428 JUSTERING TILDELT RAMME 5 840 428 6 658 900 0 6 658 900 4 250 000 0 4 250 000 3 441 126 285 000 3 726 126 0 0 88 0 -818 472 Årsak til mer-/mindreforbruk Mindreforbruk i hovedsak på planavdelingen, 720.000 kr herav 220.000 kr lønnsutgifter pga sykefravær og midlertidig redusert stilling, 340.000 kr på kjøp av varer og tjenester. Forslag til planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk Overførbart mindreforbruk fra 2013 var øremerka arealplanarbeid i 2014 i samsvar med vedtatt kommunal planstrategi. På grunn av manglende restfinansiering er midlene ikke disponert i 2014. Budsjett 2015 gir mulighet for at arbeid kan settes i gang. Vi ber om at overførbart mindreforbruk for 2013 på 370.900 kr overføres til budsjett 2015 uten ytterligere reduksjon. Av resterende del av mindreforbruk 2014 som da er 447.572 kr, ber vi om at 50 %; 223.800 kr, i samsvar med gjeldende regler overføres til budsjett 2015 og nyttes til samme formål; arealplanarbeid i samsvar med vedtatt kommunal planstrategi. Side 72 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Renhold Utviklingsmål Kort om service og tjenesteutvikling Leder bruker styringsretten der hvor dette er nødvendig for å oppnå resultater. Enheten skal sørge for et forsvarlig renhold på alle kommunale bygg og holde seg innenfor de rammer og vedtak som til enhver tid blir satt. Enhetsleder er alltid tilgjengelig på mobiltelefonen for å mobilisere ved behov. Ved enhetsleders fravær er det alltid stedfortreder. Enheten har også som mål å få et bedre inneklima gjennom ulike tiltak som kan bidra til et bedre arbeidsmiljø for ansatte og brukere. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS Resultatmål Enheten skal sørge for et forsvarlig renhold på alle kommunale bygg og holde seg innenfor de rammer og vedtak som til enhver tid blir satt. Trivsel i arbeidet er det verktøyet som gir best resultat for å oppnå fastsatte mål. I enheten er trivselen god, dette gjenspeiles i ansattes væremåte gjennom tilstedeværelse og fleksibilitet. Få har så målbart arbeid som renholdere. Blir noe uteglemt, kommer påminnelsen umiddelbart. Tilbakemelding fra andre enhetsledere er et viktig verktøy når man fjernleder en gruppe ansatte. Alle beskjeder blir umiddelbart kontrollert og videreformidlet. De gode beskjedene er jo alltid en fryd å berette. Er det ting vi gjør feil, har vi også en god trening på å mestre det. I 2014 har vi brukt noe av overskuddet fra 2013 til å kjøpe flere maskiner, installert PC på Rjukan sykehjem og barneskolen. Likeså har vi fått skaffet og montert desinfeksjonsdispensere på Rjukan sykehjem. Resten av overskuddet på 300 000 har vi satt over i fond. Disse pengene ønskes brukt til tiltak for et bedre innemiljø for brukerne og et bedre arbeidsmiljø for ansatte ved enheten. Konkret ønsker vi renholdsoner i bygg med mye inndragning av sand eks. skole/barnehager. Dagens organisasjonsmodell gir en god og oversiktlig kjennskap til oppgavene enhetsleder har. Avgjørelser og utfordringer løses enkelt og greit. Ansatte er enhetsleders gode representanter ute på arbeidsplassene, og alle føler eierforhold til enheten og er stolt over gode resultater. Alle ansatte deltar i årlig medarbeidersamtale. Det jobbes kontinuerlig for å tilrettelegge slik at ansatte ikke får jobbrelaterte lidelser. Sykmeldte arbeidstaker blir fulgt opp, og det tilrettelegges så langt det er mulig for å holde en høy tilstedeværelse. Enheten har foruten HMS plan for 2014- 2015 også en egen handlingsplan som ble laget etter arbeidsmiljøundersøkelsen 2012 der det er satt mål når det gjelder forbedringsområde og bevaringsområde. Enheten har gjort en egen risikoanalyse for sin virksomhet. Det psykososiale arbeidsmiljøet i enheten oppfattes som godt, når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet er det ikke fullt så bra. De fleste bygg har mye slitte overflater og gulv. Mange arbeidsplasser har ikke heis, og derfor blir det vanskelig å frakte maskiner, noe som igjen vanskeliggjør enkelte arbeidsutføringer.. Mange arbeidsplasser har ikke egnet sted for å sette fra seg utstyr og kjemikalier og vi må lagre i rom som slettes ikke er beregnet til slikt formål. Samhandling Enheten har et godt samarbeid både med andre enheter og øvrige brukere av enhetens tjenester. Økonomisk oversikt Enhet 1830 Renhold Regnskap 2014 Just bud 2014 Oppr bud 2014 Regnskap 2013 Avvik i % Mer +/-mindreforbruk NETTO RAMME 11 838 759 12 360 500 11 982 000 11 498 225 0 0 JUSTERING 0 000 0 0 TILDELT RAMME 11 838 759 12 360 500 11 982 000 11 498 225 96 -521 741 Årsak til mer-/mindreforbruk Mindreforbruket i 2014 skriver seg fra ulike tiltak. Noe er innspart på lønnsutgifter, både fastlønn og vikarer, dette får innvirkning på arbeidsgiveravgift og pensjonsinnskudd. Det er også kommet inn flere inntekter i refusjoner enn budsjettert. skal dekkes innenfor den eksisterende økonomiske rammen til enheten. Derfor blir det første prioritet å sørge for at ramma i budsjett i 2015 overholdes. Det er også et mål å investere i flere maskiner som både letter renholdsjobben, forlenger gulvets levetid og forbedrer inneklima. Evt. resterende sum vil gå til renholdssoner eller utskifting av gamle gulvbelegg. Forslag til planlagte tiltak – disponering av mindreforbruk Fra 01.01. 2015 fikk vi ansvaret for Ingolf barnehage noe som gir en ekstrautgift på ca 200 000 kr til lønn og drift, noe som Tinn kommune Side 73 Årsmelding og årsregnskap 2014 Teknisk Leder: Jan Arvid Gravklev Kort om enheten: Enheten skal sørge for forsvarlig drift på alle områder som ligger under teknisk enhet, slik som samferdsel, bygg, vedlikehold, vann, avløp, renovasjon, parker, grøntområder, idrettsanlegg og beredskap, innenfor de rammer og de vedtak som til enhver tid blir satt. Det er teknisk enhet som iverksetter og følger opp brorparten av alle utadretta prosjekter som er vedtatt av politikerene. Resultatmål Tjenesteutvikling: Kommunens tjenester skal ha høy kvalitet og brukertilfredshet. Det skal drives tjeneste- og kvalitetsutvikling i enhetene og sørge for at politiske vedtak blir gjennomført. Ansatte på teknisk enhet har vist fleksibilitet for å få løst de oppgavene man er satt til å gjøre, samt finne gode løsninger på de utfordringer man står ovenfor. Nye rutiner og rapporteringer er innført som har gitt en smidigere og sterkere organisasjon. Service Enheten skal bidra til å holde og øke kommunens servicenivå ovenfor innbyggere og brukere. arbeidsmiljø hvor alle skal være aktører og hvor det bygges kompetanse i takt med krav og utviklingsoppgaver. Gjennom det å være en IA-bedrift skal tilrettelegging for de med behov for det skal kunne skje både internt i egen enhet og på tvers mellom enhetene i kommunen. Tinn kommune skal fremover ha ytterligere fokus på livsfasepolitikk og prioritere dette inn i personalpolitikken. Det er en uttrykt holdning at den gode medarbeideren er den som bryr seg om arbeidsplassen sin, og som velger å melde i fra om forhold som er viktige for bedriften å vite om. Det er ønskelig å kunne legge opp til muligheter for hospitering eller skifte av arbeidsoppgaver / arbeidsfelt for herigjennom å dra nytte av opprinnelig kunnskap samt mulighet for å tilføre seg selv og arbeidsplassen ny og videre kunnskap. Igjennom en slik ordning bør man oppmuntre til videreutdanning. Medarbeidere som har spesielle behov, for eksempel medisinske grunner, og trenger å bytte arbeid må dette vektlegges spesielt. Enheten har lagt vekt på forebygging av sykefravær gjennom å tilrettelegge for egentrening på Rjukanbadet. Man har også valgt å refundere noe av egenbetalingen ved bruk av fysioterapi der hvor ansatte er i jobb og trenger oppfølging av behandler. Det blir lagt opp til rullering av arbeidsoppgaver og arbeidsområdet. Det legges vekt påbygging av fagnettverk, kursing og utvikling av fagområder. Aldersfordelingen på enheten tilsier at det skal legges mer vekt på individuell tilpassing og tilrettelegging for større arbeidsflyt i årene framover. Det forventes at det ikke oppstår overskridelser av budsjettrammer for enheten og de prosjekter enheten har ansvaret for. Rammestyringen oppleves som en godt og positiv insentiv for drift av enheten. De mange ekstraoppgavene enheten blir pålagt utover til dels store prosjekter binder tid og resurser som går utover faste driftsoppgaver. Oppgradering av maskinparken i de tre siste årene har bidratt til mindre sykefravær og mindre slitasjeskader. Det er også vektlagt å finne løsninger i hverdagen som letter arbeidet. Arbeidet med oppgradering av retningslinjer og instrukser fortsetter. Enhetsleder sammen med driftsledere har fokus på at alle nødvendige papirer/ sertifikater er på plass. Det blir fortløpende vurdert behov for kompetanseheving innenfor enhetens fagområder. Organisasjonsutvikling Samhandling Gjennom året har det vært en pensjonsavgang og en ny ansettelse. Enheten har jevnlig møter med brukere og andre enheter. Det er et bredt samarbeid med alle enhetene innenfor prosjekter, oppfølging av oppgaver og utarbeidelse av rutiner og samarbeidsavtaler. Tiltakene forhindrer en isolering mellom enhetene som var et bekymringspunkt ved innføring av rammestyring og tonivåmodellen. Økonomi Enhetsleder tar ansvaret for alt som ligger innenfor personalansvar ledelse og utvikling av en framtidsretta, stabil organisasjonsstruktur. Enheten har et sterkt behov for å kunne styrke VA kompetanse og kapasitet. Enheten løser i dag utfordringen ved å kjøpe inn denne kompetansen. Ny enhetsleder / teknisk sjef tiltrådte på slutten av året. Enheten står foran en ytterligere administrativ endring som har som mål å styrke enhetens gjennomførings kapasitet. HMS Man skal ha et fortsatt høyt fokus på tilstedeværelse blant de ansatte. Tiltak som minker tilstedeværelsens-prosent skal sammen med HMS være et fast punkt på ledermøter, avdelingsmøter og medarbeidersamtaler. Enheten vektlegger et godt Side 74 Enheten tilstreber å ha en imøtekommende og løsningsorientert tilnærming til arbeidsoppgaver og henvendelser. Samarbeidet med servicetorget er godt etabler. Rammer for arbeidsoppgaver mellom teknisk og servicetorget er nedsatt i «Samarbeidsavtalen.» som revideres årlig. Utviklingsmål Samfunnsutvikling God økonomistyring i kommunen som skaper forutsigbare Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 forhold og gode tjenester i lokalsamfunnet. Rådmannen skal sammen med det politiske miljøet, kommunens næringsapparat og øvrig administrasjon ha et spesielt fokus på nyetablering av industri og tiltak som fremmer Tinn kommune om en fortsatt attraktiv nærings- og reiselivskommune. Oppfølging av eksisterende industri og tjenesteytende næring i kommunen inngår også som en naturlig del av dette fokuset. rådmann. I denne utvekslingen avklares det prioritering av oppgaver og løpende informasjon om aktuelle utviklingspunkter og status i prosjekter og daglige hendelser. Enheten bidrar i utforming, diskusjoner og tilrettelegging der det er naturlig og enhetens fagområde kan komme til uttrykk. Man bidrar aktivt til å legge til rette for alle typer av arrangementer som holdes i kommunen. Dette innebefatter også vedlikehold av utstyr og sikkerhet ved bruk. Økonomiske resurser Omdømmebygging Vi som alle andre enheter har som mål å skape tillit og troverdighet til de tjenestene vi leverer for kommunen og gjennom det bidra til et godt omdømme. Vi legger vekt på at enhetens ansatte skal ha bred kjennskap til kommunens drift og ansvar og være fleksibel i forhold til å finne gode løsninger. Kommunikasjon mellom enhet og rådmann Det er en gjensidig informasjonsutveksling mellom enheten og Enhetsleder har møtt i lederforum og på ledersamlinger og opplever å ha fått den myndigheten og støtte som er nødvendig for å ivareta enhetens daglige drift. Rammestyring gir enheten en økonomisk forutsigbarhet for driften. Uforutsette hendelser og avvik i prosjekter gir en utfordring som stort sett håndteres ved interne omprioriteringer. Mangel på VA-ingeniørkompetanse er tydelig i enheten da det er innenfor dette området de største innvesteringene kommer til å bli i årene framover. Kompetanse Kompetansespørsmål og vedlikehold av kompetanse har vært vektlagt i enhetsleders medarbeidersamtale med ansatte på enheten. Enheten har økt egen skolering innen offentlig anskaffelser i 2014 og en ansatt har startet på skolering mot å ta fagbrev for vaktmestere. 2. Økonomisk resultat Økonomisk oversikt Enhet 1840 Teknisk Regnskap 2014 Just bud 2014 Oppr bud 2014 Regnskap 2013 Avvik i % Mer-/mindreforbr NETTO RAMME 25 860 831 32 118 801 24 229 101 27 684 539 0 0 JUSTERING 000 0 0 0 TILDELT RAMME 25 860 831 32 118 801 24 229 101 27 684 539 81 -6 257 970 2.1 Årsak til mer- /mindreforbruk Vann, avløp og renovasjon - VAR (1850) 1850 hadde et mindreforbruk på kr 629 131. Dette skyldes i hovedsak kr 1.103.305 høyere inntekter enn budsjettert. Disse inntektene er hovedsakelig kommunale gebyrer og avgifter. Det var et merforbruk på 0,6 mill. hvor kjøp av varer og tjenester utgjør 0,5 mill. Det er krevende å budsjettere nivået på de kommunale gebyrene for vann, avløp og renovasjon på grunn av endringer i antall abonnenter, variasjon i antall tilknytningsgebyr, endret forbruksmønster på vannforbruk etc. Teknisk drift – Bygg, Vei og Anlegg -BVA (1860) 1860 hadde et mindreforbruk på kr 1.630.464 i forhold til budsjett. Lønn og sosiale utgifter er i tråd med budsjett. Det har vært lite bruk av ekstrahjelp og vikarer sett i forhold til budsjett. Det er noe overtidsbruk. Det har vært en mild vinter som nok reflekterer at man ikke har gått utover rammene på lønn og sosiale utgifter. Det har ikke vært ekstraordinære beredskapssituasjoner som medfører økte utgifter til overtid eller vakttillegg i 2014. Det var budsjettert med 705 000 kr i inntekter, mens de faktiske inntektene beløp seg til kr 1.660.245. Forskjellen på kr 955 245 forklares hovedsakelig av tilbakebetaling av kr 589.080 i forsikringserstatning for uteområdet på Bøen komTinn kommune plekset og kr 169.282 i forsikringserstatning for vannskade i Tinngate 30. Disse to tilbakebetalingene (inntektene) var ikke budsjettert. Mindreforbruk på elkraft kr 913.631 skyldes sesongsvingninger og gjennomført varmegjenvinning/ventilasjon tiltak, mindre på vintervedlikehold private 0,4 mill., gebyrer og lisenser 0,8 mill. Merforbruk på materiell vedlikehold bygg 0,5 mill. Prosjekter i drift (1870) 1870 hadde et mindreforbruk på kr 3.860.443 kr Hovedårsaken til dette er at prosjektet «Vedlikehold kommunale bygg» har hatt et etterslep, og hadde dermed i 2014 opparbeidet seg et budsjett på 7.75 millioner med overføringer fra tidligere år. I 2014 har teknisk brukt 4.6 millioner av dette budsjett, og hadde dermed et mindreforbruk på 3.1 millioner. I prosjektet «Prosjekteringsmidler» står det en urørt budsjettpost på kr 400.000. Utvendig rehabilitering av Rjukan Huset har en urørt budsjettpost på kr 227 000. Mindreforbruket i disse tre prosjektene skyldes manglende ressurser hos teknisk og søkes derfor overført til 2015. Teknisk har rustet seg i 2015 for større gjennomføringskapasitet i prosjekter. Prosjektet «Rehabilitering Atråbadet» ble stoppet før budsjettrammen ble brukt opp, dette førte til et mindreforbruk på 118 000 kr Mer inntekt (refusjoner) i forbindelse med planlagt permisjoner og utbetaling av forsikring for Bøen barnehage og Tinngata 30 i forbindelse med Side 75 Årsmelding og årsregnskap 2014 uværet i mai 2013 ca. 0,2 mill. Dette beløp seg til kr 0,7 mill. Øvrige mindreforbruk er asfaltering kommunale veier 1,3 mill, utvendig rehabilitering Rjukanhuset 0,2 mill, Atråbadet 0,1 mill, mer forbruk sluttføring av Villaveien 1,3 mill, resterende midler satt av til prosjektledelse 0,4 mill. Leder: Ken Espen Drager MÅL Enhetsleder for brann har hovedansvarsområdet som brannsjef, leder beredskap og leder forebyggende. Forslag til planlagte tiltak - disponering av mer- /mindreforbruket Teknisk har gjennomgått en organisasjonsendring i slutten av 2014 og begynnelsen av 2015. Endringen har som mål å gjøre teknisk bedre rustet til å gjennomføre driftsoppgavene og prosjektene, og vi søker derfor om overføring fra 2014 på mindreforbruk på alle prosjektene, samt mindreforbruket av drift på 1850 og 1860. Politiske vedtak om organisasjonsendringer og samlokalisering vil kreve innsats i 2015. Teknisk enhet må ha økt fokus på HMS og bruke ressurser til å forbedre sin HMSK-ledelse systematikk og arbeidsprosesser, få satt sin nye organisasjon og starte systematisk forbedringsarbeid. Kommunestyret har vedtatt at hovedplan for VA skal gjennomføres innen den gitte rammen (stipulert til min. 3 mill.) Vedlikehold av formålsbygg og asfaltering har et etterslep, men man ønsker å forhøye dette i prioritert. Eksempler på vedlikeholdsprosjekter er kjøkken og heis på Eldres Hus, diverse vedlikehold Mandheimen, opprusting av siste parsell med utbedringer av vegbane inklusiv asfaltering på Kvitåvatenvegen , asfaltering Sjøtveitlie byggefelt. Teknisk har også fått tillagt en ny avdeling som skal drive Eiendomsforvaltning for Tinn kommunene på en profesjonell måte. Satt opp i en oversikt ønsker man å disponere mindreforbruket på følgende måte: AnsvarDisp. av mer/mindreforbruk - overføring fra 2014 til 2015Sum 1 850 Mindreforbruk 1850 - søkes overført 629 130,00 1 860 Mindreforbruk 1860 - søkes overført 1 630 646,00 1 861 Mindreforbruk 1861 - søkes overført 137 931,00 1 870 Vedlikehold kommunale bygg og asfaltering kommunale veier Rjukan huset - rehab. 227 000,00 Prosj. midler 400 000,00 Sum mindreforbruk 1870 - søkes overført3 758 165,00 Totalt - søke om overføring av mindreforbruk. 2014 til 2015 Saldo 6 257 969,00 Avvik Side 76 Brann 3 131 165,00 Brannvesenet deles i to avdelinger. Beredskapsavdelingen har ansvar for å bekjempe brann og andre ulykker. Forebyggende avdeling har ansvar for tilsyn i særskilte brannobjekt og bolig for å forebygge brann og gi brannverninformasjon. Feiertjenesten ligger under forebyggende avdeling. Skorsteinsfeiing skal minst foregår hvert 4. år. Kommunestyret fastsetter feiegebyr og måte for innkreving. Brannvesenets oppgaver ligger innenfor Brann og eksplosjonsvernloven § 11. Brannvesenet skal: • gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker • gjennomføre brannforebyggende tilsyn • gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane • utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner • være innsatsstyrke ved brann • være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse • etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen • sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg • kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. • departementet kan gi forskrifter om brannvesenets oppgaver 6 155 872,00 -102 097,00 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Nasjonale mål for brannvernarbeidet • Stortingsmelding nr 35. (2008-2009) «Brannsikkerhet» ble vedtatt i vårsesjonen 2009 og gir følgende mår for brannvernarbeidet årene fremover: • Færre omkomne i brann • Unngå ta av uerstattelige verdier • Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner • Styrket beredskap og håndteringsevne • Mindre tap av materielle verdier • Tinn brannvesen sine overordnede mål: • Tinn Brannvesen skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier. • Tinn Brannvesen skal tilrettelegge og drive sin virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår skade på personell, miljø eller materiell • Tinn brannvesen skal til enhver tid tilfredsstille de krav loven stiller. • Tinn Brannvesen sitt kontinuerlige HMS-arbeid skal bidra til bedring og måloppnåelse. • Tinn Brannvesen skal fremstå som en attraktiv arbeidsplass med et utfordrende, trygt, lærerikt, kreativt, trivelig arbeids- og læringsmiljø som stimulerer til innsats og arbeide sammen om felles mål. • Tinn Brannvesen ønsker å verne ytre miljø mot forurensning og legge til rette for en bedre ressursutjevning. • Tinn Brannvesen skal være servicehelter for publikum. Tjenesteutvikling Kommunens skal levere tjenester som har høy brukertilfredshet og kvalitet. En tjeneste som blir omtalt mye i perioder er feiertjenesten. Enheten har fått et bedre system for feierute og bygdene ble feiet etter planen for 2014. Service Det er søknadskjemaer på kommunens hjemmeside som kan benyttes og gjøre henvendelser enklere. Økonomi Enheten holder seg innenfor budsjett. Organisasjonsutvikling Tinn brannvesen er på et minimum av bemanning og det fører til en svært sårbar organisasjon ved fravær. Budsjettene pr dd. gir ikke rom for å prioritere den lovpålagte deltidsreformen for brannmenn. HMS Det arbeides kontinuerlig med HMS og dokumentasjon av rutiner, dokumentasjon av øvelser og beredskapsplanverk. Kvalitetslosen brukes som en samleplass for brannvesenets dokumentasjon og avvikshåndtering. Samhandling Tinn brannvesen har ett eller annet samarbeid med de fleste enhetene i Tinn kommune. Av tekniske oppgaver bistår de med å sjekke Rjukanhallen og Såheimshallen, rydding i Tveitoparken, vaktmestertjenester på Rjukanhuset, trappemåking på kommunalt området. De kjører mat for Eldres hus hver helg hele året og på høytidsdager. De betjener kommunes og Tinn Energi sitt sentralbord utenfor ordinær arbeidstid. Tinn brannvesen samarbeider med Notodden brannvesen og er i startfasen med å få etablert en felles tauredningsgruppe. 2. Økonomisk resultat Økonomisk oversikt Enhet 1880 Brann og feiervesen Regnskap 2014 NETTO RAMME JUSTERING TILDELT RAMME Just bud 2014 Oppr bud 2014 Regnskap 2013 Forbruk i % Mer/mindreforbr 10 688 136 10 700 700 10 274 000 10 100 494 0 0 0 0 0 00 0 10 688 136 10 700 700 10 274 000 10 100 494 100 -12 564 Årsak til mer-/mindreforbruk Enheten har fått budsjettet og regnskap så nært null som det er mulig. Det er ingen konto eller årsak som fremhever dette mindreforbruket. Forslag til planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk Overskuddet er av uvesentlig betydning og det er ikke forslag til konkrete tiltak. Summen blir bare lagt til i driftsbudsjettet for å dekke opp bunnsummen i regnskapet for årsslutt i 2015. Tinn kommune Side 77 Årsmelding og årsregnskap 2014 4 Årsregnskap Hovedoversikt driftsregnskap 2014 HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP 2014 Regnskap 2014 Note DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Just. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 -20 709 046 -94 857 149 -85 687 310 -165 806 139 -28 192 945 -1 041 998 -126 655 955 -81 172 798 -55 940 932 -660 064 272 -20 020 000 -89 466 000 -71 670 652 -165 500 000 -20 635 000 -607 000 -126 800 000 -81 134 000 -55 339 000 -631 171 652 -18 950 000 -53 076 000 -99 366 750 -168 000 000 -12 548 000 -417 000 -129 800 000 -81 434 000 -53 339 000 -616 930 750 -20 871 403 -60 099 104 -80 691 932 -160 122 174 -23 824 519 -28 384 063 -125 914 532 -81 225 403 -54 207 375 -635 340 506 315 778 761 76 775 788 122 254 246 51 142 659 65 742 091 24 432 646 -2 936 203 653 189 988 311 847 110 77 639 101 121 317 900 44 796 900 61 480 300 22 483 000 -1 563 800 638 000 511 299 682 000 73 464 101 106 993 700 43 917 000 66 925 108 23 953 000 -1 565 800 613 369 109 305 997 706 71 440 265 116 070 063 48 140 806 64 289 736 22 464 367 -1 655 009 626 747 934 -6 874 285 6 828 859 -3 561 641 -8 592 572 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter -11 926 848 -220 845 -80 338 -12 228 031 -8 586 000 -300 000 -50 000 -8 936 000 -8 512 000 -300 000 -50 000 -8 862 000 -12 106 189 -151 285 -59 814 -12 317 287 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter 8 260 252 80 555 11 577 192 52 092 19 970 092 8 355 000 150 000 11 370 000 72 000 19 947 000 8 035 000 150 000 11 300 000 72 000 19 557 000 10 118 477 289 139 10 550 981 109 043 21 067 640 7 742 061 11 011 000 10 695 000 8 750 352 Motpost avskrivninger -24 432 646 -22 483 000 -23 953 000 -22 464 367 Netto driftsresultat -23 564 870 -4 643 141 -16 819 641 -22 306 586 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger 4 Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER 7 Resultat eksterne finanstransaksjoner %-vis driftsresultat av driftsinntekter 3,6 % AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Side 78 10 10 10 10 3,5 % -10 049 743 -32 424 500 -5 280 532 0 -47 754 776 -10 049 743 -32 424 500 -692 000 0 -43 166 243 0 -14 458 000 -661 000 0 -15 119 000 -13 531 597 -26 885 001 -6 844 668 0 -47 261 266 1 496 220 0 45 521 384 5 720 072 0 52 737 676 2 098 000 0 45 521 384 190 000 0 47 809 384 0 0 31 748 641 190 000 0 31 938 641 2 758 177 0 50 747 314 6 012 618 0 59 518 109 -18 581 970 0 0 -10 049 743 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Hovedoversikt investeringsregnskap 2014 HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP 2014 Note Regnskap 2014 Just. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekterog utbytte Sum inntekter -1 479 952 0 -87 868 -2 737 124 -1 513 298 -1 445 929 0 -7 264 170 -1 442 000 0 0 -3 372 875 0 -500 000 0 -5 314 875 0 0 0 -11 267 000 0 0 0 -11 267 000 -620 163 0 -1 016 113 0 -1 076 000 -1 055 000 0 -3 767 276 INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteprod. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter 28 118 2 980 18 346 365 0 2 737 124 0 0 21 114 587 0 0 22 168 788 0 423 875 0 0 22 592 663 0 0 76 308 000 0 0 0 0 76 308 000 149 438 6 890 24 119 522 609 695 2 502 451 0 0 27 387 995 Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner 1 782 866 4 320 520 1 552 096 0 1 995 000 669 293 0 10 319 775 1 625 000 7 000 000 1 552 000 0 1 995 000 0 0 12 172 000 0 7 000 000 0 0 0 0 0 7 000 000 2 114 540 6 055 258 1 394 821 0 2 986 891 29 076 0 12 580 586 24 170 192 29 449 788 72 041 000 36 201 305 -12 577 450 -2 414 353 0 0 -1 496 220 -3 251 039 0 -4 431 000 -131 0 -24 170 192 -15 290 788 -2 320 000 0 0 -2 098 000 -5 310 000 0 -4 431 000 0 0 -29 449 788 -24 462 000 0 0 0 0 -46 579 000 -1 000 000 0 0 -72 041 000 -26 964 349 -3 589 730 -500 0 -2 758 177 -1 480 000 -500 000 -280 000 -628 549 0 -36 201 305 0 0 0 0 10 10 Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket / udisponert Tinn kommune 10 10 10 Side 79 Årsmelding og årsregnskap 2014 Hovedoversikt balanseregnskap 2014 Side 80 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAPET 2014 Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet 2014 Note Regnskap 2014 Just. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte/indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter -126 655 955 -165 806 139 -81 172 798 -55 940 932 -28 192 945 -457 768 769 -126 800 000 -165 500 000 -81 134 000 -55 339 000 -20 635 000 -449 408 000 -129 800 000 -168 000 000 -81 434 000 -53 339 000 -12 548 000 -445 121 000 -125 914 532 -160 122 174 -81 225 403 -54 207 375 -23 824 519 -445 294 004 -11 926 848 -220 845 8 260 252 80 555 11 577 192 -8 586 000 -300 000 8 355 000 150 000 11 370 000 -8 512 000 -300 000 8 035 000 150 000 11 300 000 -12 106 189 -151 285 10 118 477 289 139 10 550 981 7 770 307 10 989 000 10 673 000 8 701 123 0 45 521 384 5 720 072 -10 049 743 -32 424 500 -5 280 532 3 486 680 0 45 521 384 190 000 -10 049 743 -32 424 500 -692 000 2 545 141 0 31 748 641 190 000 0 -14 458 000 -661 000 16 819 641 0 50 747 314 6 012 618 -13 531 597 -26 885 001 -6 844 668 9 498 666 1 496 220 -445 015 562 0 426 433 592 -18 581 970 2 098 000 -433 775 859 0 -417 628 359 433 775 859 0 417 628 359 0 2 758 177 -424 336 038 0 414 286 294 -10 049 743 NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Sum netto finansinntekter/-utgifter NETTO AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Sum netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 10 10 10 10 10 REGNSKAPSSKJEMA 1 B 2014 Regnskapsskjema 1B 2014 Sentralt tjenesteområde Regnskap 2014 Just bud 2014 Oppr bud 2014 Regnskap 2013 51 272 788 63 441 410 89 134 510 69 352 215 Tjenesteområde kultur og oppvekst Skoler Barnehager Kultur og bibliotek inkl. frivillighetssentralen Tjenesteområde Levekår Helse og omsorg Sosiale tjenester Tjenesteområde Samfunn 122 924 846 68 356 868 40 537 554 14 030 424 194 923 215 150 213 061 44 710 154 57 312 743 119 215 548 68 906 838 37 002 110 13 306 600 186 131 000 145 804 000 40 327 000 64 987 901 98 959 648 61 157 438 24 334 210 13 468 000 175 365 100 141 431 100 33 934 000 54 169 101 100 077 766 64 369 338 26 306 919 9 401 509 186 595 519 146 190 068 40 405 451 58 260 794 Sum fordelt til drift fra Regnskapsskjema 1 a 426 433 592 433 775 859 417 628 359 414 286 294 Tinn kommune Side 81 Årsmelding og årsregnskap 2014 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet 2014 REGNSKAPSSKJEMA 2A - INVESTERINGSREGNSKAP 2014 Note Regnskap 2014 Just. bud. 2014 Oppr. bud. 2014 Regnskap 2013 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov 13 7 10 21 114 587 4 320 520 1 552 096 1 782 866 2 664 293 31 434 362 22 592 663 7 000 000 1 552 000 1 625 000 1 995 000 34 764 663 76 308 000 7 000 000 27 387 995 7 450 079 0 0 83 308 000 2 114 540 3 015 967 39 968 581 -12 577 450 -1 479 952 -2 959 227 -2 737 124 -2 502 220 0 -22 255 972 -15 290 788 -1 442 000 -500 000 -3 372 875 -2 320 000 0 -22 925 663 -24 462 000 0 0 -11 267 000 0 0 -35 729 000 -26 964 349 -620 663 -2 131 000 0 -4 605 843 0 -34 321 855 -1 496 220 0 -7 682 170 -31 434 362 -2 098 000 0 -9 741 000 -34 764 663 0 0 -47 579 000 -83 308 000 -2 758 177 0 -2 888 549 -39 968 581 0 0 0 0 FINANSIERING Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Side 82 10 10 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Regnskapsskjema 2B 2014 REGNSKAPSSKJEMA 2 B 2014 Prosjekt Uten prosjekt Salg av kommunale boliger IKT- skoler Gvepseborg Kafe Uteområde Gvepseborg opplevelsesenter Fjellanlegg Gaustatoppen Handikapgarderobe - Rjukanbadet KF Lekeutstyr - barnehagene Ny kommunal jakthytte Jordskifte NH Lønn, personal og økonomisystem IPAD IPAD i skolene IPAD og Pcer Rjukan barneskole Elevstoler Atrå ungdomsskole IT utstyr (Atrå skole) IPAD i skolene - Rjukan ungdomsskole Pcer til Voksenopplæringen Tomtesalg - planavdelingen (delesaker etc) Nytt kjølerom Eldres Hus Buss hjemmetjenesten Solspeil Trafikksikring Austbygde sentrum Rassikring Moe Vestre Generell rassikring (investering) Prosjekt bybroene "Kjakan"skulptur Ny skranke - Rjukan bibliotek Vannverk + nett-tiltak Renseanlegg + nett-tiltak Høydebasseng + vannledning Tinn Austbygd Renovasjonsordning inkl. Mårvik deponi Hovin vannverk Slamutlasting Rjukan Renseanlegg Nytt ledn.nett vann Gunleiksgate Nytt ledn.nett avløp Gunleiksgate Dam Dale - overløpsmåling Bekkeløp Sam Eydesgt. 1 Maskiner teknisk Mæland bru Biobrenselanlegg Atrå Ny barnehage Rjukan torg 2012 Atråbadet Brøytestikkemaskin Beredskapscontainer Tempo Investeringer i anleggsmidl. fra regnskapsskjema 2A Tinn kommune Regnskap 2014 0 103 783 0 189 500 575 514 200 000 56 006 190 868 0 388 567 35 985 174 020 516 478 345 786 148 736 868 052 225 310 101 000 34 634 120 775 803 000 417 184 100 000 7 320 671 208 283 0 653 0 111 906 0 0 0 15 450 26 360 1 242 518 765 524 934 176 21 030 111 562 2 000 000 0 565 387 456 013 890 104 0 380 421 143 456 325 875 21 114 587 Just. bud. 2014 174 000 0 400 000 800 000 200 000 200 000 142 000 200 000 0 200 000 36 000 0 516 478 346 000 148 000 869 000 225 310 101 000 0 121 000 800 000 834 000 200 000 8 300 000 0 36 000 0 0 112 000 1 000 000 1 500 000 0 225 000 0 0 0 0 0 0 2 069 000 0 565 000 193 000 1 300 000 0 311 000 143 000 325 875 22 592 663 Oppr.bud. 2014 5 000 000 0 400 000 0 0 0 0 200 000 486 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 800 000 0 1 400 000 6 400 000 0 1 000 000 0 284 000 0 6 075 000 6 887 000 2 424 000 6 747 000 0 0 0 0 0 0 2 000 000 1 700 000 0 20 100 000 12 605 000 1 800 000 0 0 0 76 308 000 Side 83 Årsmelding og årsregnskap 2014 5. Noter Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er verdsatt til virkelig verdi, mens andre markedsbaserte verdipapirer klassifisert som omløpsmidler er verdsatt etter laveste verdis prinsipp. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivingene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet/tatt i bruk av enheten. Avskrivningsperioden er i tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.) samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar 2003. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av denne loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Organisering av kommunens virksomhet Den samlede virksomheten til kommunen er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon, med unntak av Rjukanbadet KF. Rjukanbadet KF er organisert som et kommunalt foretak og avlegger selvstendig regnskap som ikke inngår i kommunens drifts- og investeringsregnskap. Fjellab er et interkommunalt samarbeid iht. kommuneloven § 27, hvor Tinn kommune er vertskommune. Fjellab inngår i kommunens regnskaper. Det vises til note 16 og 17 for nærmere opplysninger om kommunens økonomiske forhold til disse virksomhetene. Alle tall i noteoppstillingen er oppgitt i hele tusen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Side 84 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Note 1 Endring i arbeidskapital Balanseregnskapet : 31.12.2014 31.12.2013 Endring 2.1 Omløpsmidler 221 516 202 884 2.3 Kortsiktig gjeld 97 142 89 543 Arbeidskapital 124 374 113 340 11 034 Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap 660 064 Inntekter investeringsregnskap 7 264 Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner 27 220 Sum anskaffelse av midler 694 548 694 548 Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap 628 757 Utgifter investeringsregnskap 21 115 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 27 626 Sum anvendelse av midler 677 498 677 498 Anskaffelse - anvendelse av midler 17 051 Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) -6 096 Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap 10 955 Endring arbeidskapital i balansen 11 034 Differanse (forklares nedenfor) -78 Forklaring til differanse i arbeidskapitalen : Påløpte ikke betalte avdrag startlån 2013, korrigert i 2014 Tinn kommune Note 2 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Årsverk Antall årsverk i kommunen i regnskapsåret var 545. I 2013 var antall årsverk 559. Årsaken til nedgangen i årsverk er blant annet at det er gjennomført bemanningstilpasninger i skolene, samt at 3 årsverk ble overført til Rjukan Næringsutvikling AS i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen. Ytelser til Lønn og annen Godtgjørelse Tilleggs- Naturalledende godtgjørelse for andre vervgodtgjørelse ytelser personer Rådmann839 0 0 4 Ordfører770 0 0 4 Godtgjørelse til revisor: Kommunens revisor er Telemark kommunerevisjon IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør kr 763 500. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, diverse attestasjonsoppdrag og rådgivning samt Tinn kirkelige fellesråd i henhold til inngått avtale. 78 Side 85 Årsmelding og årsregnskap 2014 Note 3 Pensjoner Regnskapsføring av pensjon Generelt om pensjonsordningene i kommunen Etter § 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år/med 1/7 per år for premieavvik oppstått i 2014 eller senere, med 1/10 per år for premieavvik oppstått fra 2011 til 2013 og med 1/15 per år for premieavvik oppstått fra 2002 til 2010. Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier. 20142013 Innestående på premiefond 01.01. 76 870 55 923 Tilført premiefondet i løpet av året 5 259 234 3 357 825 Bruk av premiefondet i løpet av året 5 255 122 3 336 887 Innestående på premiefond 31.12. 80 986 76 870 Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden Forventet avkastning pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet årlig lønnsvekst Forventet årlig G- og pensjonsregulering Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet. For 2014 innebærer dette at regnskapsførte pensjonsutgifter er kr 12 687 149 lavere enn faktisk betalte pensjonspremier. KLP 4,65 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % SPK 4,35 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik 2014 Årets pensjonsopptjening, nåverdi 35 802 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 33 143 - Forventet avkastning på pensjonsmidlene -29 402 Administrasjonskostnader 2 393 Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) 41 936 Betalt premie i året 58 920 Årets premieavvik -16 984 Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr.31.12. 856 111 Pensjonsmidler pr. 31.12. 682 546 Netto pensjonsforpliktelser pr 31.12. 173 565 Årets premieavvik Sum gjenstående premieavvik tidligere år (pr. 01.01.) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr. 31.12 16 984 38 297 -4 297 50 984 Andre 2013 34 048 31 717 -29 271 2 080 38 574 43 919 -5 345 20142013 Arb.giveravg. Arb.giveravg. 18 397 819 876 19 755 633 511 18 397 186 365 19 755 5 425 5 345 36 715 -3 763 38 297 4 086 Estimatavvik og planendringer 20142013 Pensjons- Pensjons-Pensjons- Pensjons midler forpliktelser midlerforpliktelser Estimatavvik 31.12. dette år -13 009 -8 825 15 824 31 733 Virkningen av planendr. etter § 13-3 bokstav C 0 0 0 0 Side 86 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Note 4 Anleggsmidler EDB-utstyr, Anleggs. Brannbiler, Boliger Adm.-bygg, Tomte SUM kontor-maskiner maskr mv tekniske anlegg skoler, veier sykehj. mv. -områder Anskaffelseskost 01.01 25 052 54 504 62 325 464 070 226 708 4 600 837 259 Årets tilgang 2 267 4 225 2 272 11 058 190 964 20 976 Årets avgang 0 -46 0 0 0 -354 -400 Anskaffelseskost 31.12 27 319 58 683 64 597 475 128 226 898 5 209 857 834 Akk avskrivninger 31.12 -18 221 -28 701 -26 428 -114 351 -48 849 0 -236 550 Netto akk og rev nedskr 0 0 -88 -8 503 0 0 -8 591 Akk avskr og nedskr 31.12. -18 221 -28 701 -26 516 -122 854 -48 849 0 -245 141 Bokført verdi pr. 31.12 9 098 29 982 38 081 352 274 178 049 5 209 612 693 Herav fin. leieavtaler 742 0 0 0 0 0 742 Årets avskrivninger -2 755 -3 799 -2 440 -10 803 -4 636 0 -24 433 Årets nedskrivninger 0 0 -88 -8 503 0 0 -8 591 Årets reverserte nedskr 0 0 0 0 0 0 0 Tap ved salg av anl.midl 0 0 0 0 0 0 0 Gevinst ved salg av anl.midl 0 0 0 0 0 0 0 Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskr Anleggsgruppe m/avskrivningstid 20 år. Nedskrevet kr 88.000 Gjelder rassikring Haddelandsveien – anskaffelseskost mindre enn kr 100.000. Anleggsgruppe m/avskrivningstid 40 år. Nedskrevet Tinn kommune kr 8.503.000. Gjelder bl.a. Rjukan Videregående skole som ble overdratt til Telemark fylkeskommune. Bolig m/garasje i Austbygde sentrum som ble revet og 3 anlegg med anskaffelseskost mindre enn kr 100.000. Side 87 Årsmelding og årsregnskap 2014 Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Eierandel i selskapet Eventuell markedsverdi Balanseført verdi Balanseført verdi Selskapets navn 31.12.2014 31.12.2013 Tinn Energi AS 100 % kr 15 000 kr 15 000 Tinn Vann og Avløp AS 100 % kr 3 000 kr 3 000 Rjukanlys AS 100 % kr 2 000 kr 2 000 Hardangervidda Senteret AS 100 % kr 5 000 kr 5 000 Krossobanen AS 87 % kr 4 972 kr 4 972 Rjukan Forretningsbygg AS 77 % kr 41 kr 41 Rjukan Næringsutvikling AS 100 % kr 662 kr 662 Gaustabanen AS 41 % kr 1 100 kr 1 100 Atrå Barn- og Fritid 14 % kr 140 kr 140 VisitRjukan AS 18 % kr 227 kr 227 Gausta-Kvitåvatn Turistservice AS 8 % kr 30 kr 30 Tessungdalen Turistutvikling AS 8 % kr - kr Tinn Billag AS 6 % kr 55 kr 55 Norske Fjell AS Minoritet kr 10 kr 10 Norsk Hydro AS Minoritet kr - kr Norsk Skogindustri ASA Minoritet kr 3 kr 3 Yara AS Minoritet kr - kr Statoil AS Minoritet kr 21 kr 21 Norsk Bane AS Minoritet kr 52 kr 52 Skien Dalen Skibsselskap Minoritet kr 30 kr 30 Haukeliveien AS Minoritet kr 10 kr 10 Kommunekraft AS Minoritet kr 1 kr 1 Sum kr 32 354 kr 32 354 Eierandel i selskapet Eventuell markedsverdi Balanseført verdi Balanseført verdi Selskapets navn 31.12.2014 31.12.2013 Egenkapitalinnskudd KLP kr16 556 kr 15 004 Interkommunalt arkiv for BTV IKS kr 17 kr 17 Telemark Kommunerevisjon IKS kr 32 kr 2 Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS kr 20 kr 20 Telemark Interkommunalt Næringsfond kr 84 kr 84 Biblioteksentralen kr 3 kr 3 Studenthybler kr 72 kr 72 Telemarksreiser AL kr 15 kr 15 AT Skog (andelsinnskudd) kr 23 kr 23 Norsk Jernbaneklubb kr 1 kr 1 Sum kr 16 822 kr 1 5 270 Side 88 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Note 6 Langsiktig gjeld Fordeling av langsiktig gjeld: Lån til selvkostområdene i kommunen Vann - og avløpssektoren Andre selvkostområder Lån finansiert gjennom kompensasjonsordninger Lån til kirkelige formål Startlån og formidlingslån Andre utlån Sertifikatlån Lånegjeld på kommunens øvrige tjenesteområder Finansielle leieavtaler Sum bokført langsiktig gjeld Langsiktig gjeld i særregnskap Rjukanbadet KF Fjellab Sum bokført langsiktig gjeld i særregnskap Kommunens samlede eksterne lånegjeld 31.12.2014 31.12.2013 0 0 0 0 24 158 0 101 880 178 487 656 305 181 0 0 0 0 20 201 0 139 990 151 868 0 312 059 0 0 0 0 0 0 305 181 312 059 Langs.gjeld Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser 31.12.2014 Langsiktig gjeld med fast rente: finasiell leasing kr 656 Langsiktig gjeld med fast rente: kr 274 193 Langsiktig gjeld med flytende rente: kr 30 332 Langsiktig gjeld med fast rente Lån nr. Volum (mill.) Siste forfall Rente-binding til Betaler 8317.52.43057 37 jun.41 des.16 3,570 8317.53.26068 40 feb.17 feb.17 2,350 8317.53.26076 40 feb.19 feb.19 2,860 20120069 52 feb.32 feb.15 2,960 20140340 42 mar.15 mar.15 1,970 NO0010722655 60 okt.15 okt.15 1,760 11508886 1 jul.24 jan.16 3,100 11512957 2 jun.25 jan.16 3,100 Tinn kommune Gj.sn. rente 6,60 % 2,53 % 2,20 % Finans-reglementet § 7.6.5 § 7.6.5 § 7.6.5 § 7.6.5 § 7.6.5 § 7.6.5 § 7.6.5 § 7.6.5 Side 89 Årsmelding og årsregnskap 2014 Note 7 Avdrag på lån Avdrag på lån til investeringer i varige driftsmidler Avdrag på lån til videre utlån og forskotteringer Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. kommuneloven (koml) § 50 nr. 7, ved å: beregne minste tillatte avdrag på lån etter en forenklet formel. Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf. koml § 50 nr. 1 og 2) mulitplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Mottatte avdrag på videreutlån og forskotteringer skal uavkortet benyttes til nedbetaling av kommunens innlån. Eventuelle mottatte avdrag som ikke er benyttet til nedbetaling av gjeld avsettes til avdragsfond (bundet investeringsfond). Forholdet mellom betalte avdrag om minimumsavdrag Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Beregnet minimumsavdrag Mottatte avdrag på startlån Utgiftsførte avdrag i investeringsregnskapet Avsetning til/bruk av avdragsfond Saldo avdragsfond 31.12. 2014 2 276 1 783 493 493 2013 2 590 2 115 0 0 2014 2013 11 577 10 551 11 491 10 551 Note 8 Kommunens garantiansvar Garanti- Beløp pr. 31.12. Gitt overfor - navn ramme 2014 2013 Utløper dato Atrå Barn og Fritid AS kr 1 063 kr 709 kr 745 2025 Atrå Barn og Fritid AS kr 640 kr 516 kr 559 2027 Furubakken Borettslag kr 5 344 kr 1 778 kr 1 919 2025 Perrongen Borettslag kr 10 000 kr 5 223 kr 5 547 2031 Skomakergata Borettslag kr 2 750 kr 1 237 kr 1 375 2023 Tinnsjå Borettslag kr 7 390 kr 4 015 kr 4 227 2033 Øverlandstunet Borettslag kr 21 440 kr 10 195 kr 1 0 899 2029 Hjerdalen Veglag kr 1 500 kr 787 kr 888 2021 Tinn Vann og Avløp AS kr 7 000 kr 3 575 kr 4 068 2022 Tinn Vann og Avløp AS kr 7 000 kr 5 467 kr 5 972 2025 IKA Kongsberg kr 2 116 2039 Krossobanen kr 2 000 kr 1 889 2028 Hardangerviddasenteret * kr 3 000 2019 Sum garantiansvar kr 37 507 kr 36 199 * Hadangerviddasenteret har ikke benyttet garantien Note 9 Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Aktivaklasse Obligasjoner Side 90 Økonomi- Anskaffelses- Markeds- Balanse- ResultatførtDurasjon reglement kost verdi førtverdiverdiendring pkt. 7.7 31 785 31 836 31 836 140 0,17 31 785 31 836 31 836 140 0,17 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Note 10 Avsetning og bruk av fond Samlede avsetninger og bruk av avsetninger i året Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger 2014 kr 53 906 kr 45 387 kr 106 747 kr 8 519 Disposisjonsfond Beholdning 01.01 kr 75 686 Bruk av fondet i driftsregnskapet kr 32 425 Bruk av fondet i investeringsregnskapet kr 3 251 Avsetninger til fondet kr 45 521 Beholdning 31.12 kr 85 532 Bundne driftsfond Beholdning 01.01 kr 16 340 Bruk av fondet i driftsregnskapet kr 5 281 Bruk av fondet i investeringsregnskapet kr - Avsetninger til fondet kr 5 720 Beholdning 31.12 kr 16 779 Ubundne investeringsfond Beholdning 01.01 Bruk av fondene i investeringsregnskapet Avsetninger til fondene Beholdning 31.12 Bundne investeringsfond Beholdning 01.01 Bruk av fondene i investeringsregnskapet Avsetninger til fondet Beholdning 31.12 Note 12 Kapitalkonto 2013 kr 59 803 kr 36 645 kr 98 228 kr 23 158 kr 53 277 kr 26 885 kr 1 480 kr 50 774 kr 75 686 kr 17 699 kr 6 872 kr 500 kr 6 013 kr 16 340 kr 6 155 kr 3 448 kr 4 431 kr 1 995 kr 3 719 kr 2 987 kr 280 kr 6 155 kr 47 kr 647 kr kr kr 0 669 717 kr kr kr 29 629 47 Saldo 01.01.14 Økning av kapitalkonto (kreditposteringer) Aktivering av fast eiendom og anlegg Reversert nedskrivning av fast eiendom og anlegg Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Kjøp av aksjer og andeler Reversert nedskrivning av aksjer og andeler Utlån Aktivert egenkapitalinnskudd pensjonskasse Avdrag på eksterne lån Økning pensjonsmidler Reduksjon pensjonsforpliktelser Reduksjon av kapitalkonto (debetposteringer) Avgang fast eiendom og anlegg Av- og nedskriving av fast eiendom og anlegg Avgang utstyr, maskiner og transportmidler Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Fast eiendom og utstyr - salg Avgang aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og andeler Avdrag på utlån Avskrivning utlån Reduksjon egenkapitalinnskudd pensjonskasse Bruk av midler fra eksterne lån Reduksjon pensjonsmidler Økning pensjonsforpliktelser Urealisert kurstap utenlandslån Saldo 31.12.14 kr 225 365 kr 14 067 kr 6 909 kr kr kr 4 373 kr 1 552 kr 13 360 kr 49 035 kr kr kr 26 487 kr kr 6 537 kr 400 kr kr kr 2 495 kr 174 kr kr 12 577 kr kr 34 879 kr kr 231 112 Note 11 Endringer i regnskapsprinsipp Konto for endring av regnskapsprinsipp Virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Positiv saldo på disse kontoene kan ikke disponeres og negativ saldo skal ikke dekkes inn. Konto for endring av regnskapsprinsipp 31.12.2014 31.12.2013 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 4 346 4 346 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Sum 4 346 4 346 Tinn kommune Side 91 Årsmelding og årsregnskap 2014 Note 13 Investeringprosjekter Prosjekt Vedtatt Regnskaps- Regnskaps- Årets Sum Gjenstår av kostnadsramme ført tidligere år ført i år budsjett regnskapsført kostnads -ramme Uteområde Gvepseborg opplevelsesenter 1 700 0 576 200 576 1 124 Gvepseborg Kafe 17 017 16 436 190 800 16 626 391 Austbygde Sentrum 11 300 3 770 7 321 8 300 11 091 209 Generell rassikring 1 450 88 0 36 88 1 362 Vannverk + nett-tiltak *) 20 773 13 545 903 1 000 14 448 6 325 Renseanlegg + nett-tiltak **) 26 500 18 088 2 198 1 500 20 286 6 214 Høydebasseng + vannledning Tinn Austbygd 5 000 2 154 0 0 2 154 2 846 Ny renovasjonsordning inkl Mårvik deponi 14 260 7 035 15 225 7 050 7 210 Maskiner/Utstyr teknisk 2 000 0 2 000 2 069 2 000 0 Mæland Bro 2 100 291 0 0 291 1 809 Ny barnehage 20 300 7 456 193 463 19 837 Rjukan Torg 2012 14 356 1 495 890 1 300 2 385 11 971 Atrå ungdomskole- renovering 1 800 0 0 0 0 1 800 *)Dette er summen av enkelt prosjektene Hovin Vannverk, Nytt ledn.nett vann Gunleiksgate, bekkeløp Sam Eydesgt. 1. **)Dette er summen av enkelt prosjektene Nytt ledn.nett avløp Gunleiksgate, slamutlasting Rjukan Renseanlegg og dam Dale overløpsmåling. Gvepseborg Kafe: etterarbeid brannverntiltak. Generell rassikring, tiltakene som er gjort har blitt vurdert som driftsutgift. Dette er en oversikt over større pågående prosjekter knyttet til nybygg og anleggsinvesteringer. Side 92 I følge oversikten fraviker enkelte prosjekter fra vedtatte framdriftsplan, og den viser noe avvik i forhold til vedtatte kostnadsramme. Dette er kun et utvalg av enkelte prosjekter, en fullstendig oversikt over alle prosjektene finnes i regnskapsskjema 2B Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på Tinn kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kometter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser munale betalingstjenester (H-2140, Kommunal- og regionaldeselvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i partementet, januar 2003). Kommunen benytter selvkostmodel- en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnNote 14 Selvkostområder len Momentum Selvkost Kommune. skap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemTinn kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale plet2003). underKommunen viser, ikke benytter være direkte sammenlignbare. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe betalingstjenester (H-2140, Kommunal- og regionaldepartementet, januar selvkostmodellen Momentum Note 14 Selvkostområder Selvkost Kommune. Forskjeller mellom kommunensregnskap og selvkostregnskapet Regnskapsresultat Selvkostkalkyle 1 750 000 1 580 000 Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene Gebyrinntekter 8 800 000 8 800 000 betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert Øvrige driftsinntekter 20 000 20 000 regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle Driftsinntekter 8 820 000 8 820 000 avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være Direkte driftsutgifter 5 700 000 5 700 000 direkte sammenlignbare. Avskrivningskostnad Forskjeller mellom kommunens regnskap og Regnskapsresultat Selvkostkalkyle Kalkulatorisk rente 0 1 140 000 selvkostregnskapet Indirekte driftsutgifter (netto) 0 240 000 8 800 000 8 800 000 Gebyrinntekter Driftskostnader 7 450 000 8 660 000 20 000 20 000 Øvrige driftsinntekter Resultat 1 370 000 8 820 000 160 000 8 820 000 Driftsinntekter 5 700 000 5 700 000 Direkte driftsutgifter 1 750 000 1 580 000 Avskrivningskostnad 0 En generasjon brukere 1 140 000 rente inngår regnskapsmessige driftsinntekter, IKalkulatorisk selvkostkalkyen årsperiode. skal ikke subsidiere neste 0 eller omvendt. 240 000 Indirekte driftsutgifter (netto) driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, generasjon, 7 450 000 8 660 000 Driftskostnader kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte Kostnadene 1 370 000 ved tjenestene som 160ytes 000 i dag skal dekkes av Resultat indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at I selvkostkalkyen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det driftsutgifter i dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsVed beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at regnskap, men representerer en alternativ avkastningmen kommu2014 i sin helhet være disponert innen 2019. kapital er glipp bundetavi anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes nen går ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den restavskrivningsverdi og en kalkylerente. er årsgjennomsnittet av til 3-årig statsobligasjonsrente +1 %-poeng. I 2014 var I tillegg å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste kalkulatoriske rentekostnaden beregnesKalkylerenten med utgangspunkt i denne lik 2,52%. restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalmå kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettanleggsmidlenes Retningslinjene fastsetter regler forav henføring av relevante administrasjonsutgifter som kandriftsinngåog i selvkostgrunnlaget. Videre det året for å estimere kapitalkostnader for nesteerøkonokylerenten er årsgjennomsnittet 3-årig statsobligasjonsrente bestemt at eventuelle avsettes Et overskudd fraForkalkylene et enkelt år skal til brukerne i form gir tilbakeføres grunnlaget for kommunens + 1 %-poeng. I 2014overskudd var denneskal lik 2,52 %. til bundne selvkostfond.miplanperiode. av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, omvendt. gebyrsatser. Ved budsjettering er det eller en rekke usikre faktorer, Retningslinjene fastsetter som regler fori henføring av relevante Kostnadene ved tjenestene ytes dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og kommunen har overskuddsom somkan er eldre fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. administrasjonsutgifter inngåenn i selvkostgrunnlaget. generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinEksempelvis må et overskudd som stammer fra 2014 sin helhet Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal iavsettes tilvære disponert innen 2019. sippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingnin- bundne overskuddforfra et enkelt år skal tilbakeI tillegg til selvkostfond. å utarbeide en Et etterkalkyle hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å ger i de kommunale gebyrene. estimere og kapitalkostnader neste økonomiplanperiode. føres tildriftsbrukerne i form av laverefor gebyrer i løpet av en fem- Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. Selvkostfond 31.12 Selvkostfond 31.12 2 000 0 0 -200 -2 000 -400 1000 kr 1000 kr -4 000 -6 000 -8 000 -10 000 -600 -800 -12 000 -1 000 -14 000 -16 000 -1 200 2013 Vann Tinn kommune 2014 2015 Avløp 2016 Renovasjon 2017 2018 Slamtømming 2019 2013 2014 Feiing 2015 2016 2017 2018 2019 Bygge- og eierseksj.-saker Side 93 Årsmelding og årsregnskap 2014 Samlet etterkalkyle 2014 Etterkalkylene for 2014 er basert på regnskap datert 6. februar 2015. Etterkalkyle selvkost 2014 Vann Avløp Renovasjon Slam- tømming Gebyrinntekter 9 883 992 10 486 741 14 067 507 1 158 889 Øvrige driftsinntekter 3 154 76 871 778 0 Driftsinntekter 9 887 146 10 563 612 14 068 285 1 158 889 Direkte driftsutgifter 7 098 051 8 278 558 12 902 966 727 497 Avskrivningskostnad 2 550 892 2 165 227 723 908 212 020 Kalkulatorisk rente (2,52 %) 1 411 629 1 061 958 144 943 40 072 Indirekte netto driftsutgifter 230 111 189 284 219 549 7 425 Indirekte avskrivningskostnad 51 342 58 192 19 913 38 794 Indirekte kalkulatorisk rente (2,52 %) 32 886 36 046 6 464 36 759 Driftskostnader 11 374 911 11 789 266 14 017 743 1 062 566 Resultat -1 487 765 -1 225 654 50 542 96 323 Kostnadsdekning i % 86,9 % 89,6 % 100,4 % 109,1 % Selvkostfond/fremførbart underskudd 01.01 -6 016 007 625 245 -5 105 889 407 958 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond -1 487 765 -1 225 654 50 542 96 323 +/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (2,52 %)-170 349 313 -128 032 11 494 Selvkostfond/fremførbart underskudd 31.12 -7 674 121 -600 096 -5 183 379 515 775 Etterkalkyle selvkost 2014 Feiing Bygge- og eierseksj. - saker Gebyrinntekter 927 805 1 780 956 Øvrige driftsinntekter 0 2 651 Driftsinntekter 927 805 1 783 607 Direkte driftsutgifter 1 234 229 2 990 113 Avskrivningskostnad 0 1 881 Kalkulatorisk rente (2,52 %) 0 403 Indirekte netto driftsutgifter 16 526 846 833 Indirekte avskrivningskostnad 17 385 90 636 Indirekte kalkulatorisk rente (2,52 %) 15 406 46 063 Driftskostnader 1 283 546 3 975 928 + Tilskudd/subsidiering 0 -2 192 321 Resultat -355 741 0 Kostnadsdekning i % 72,3 % 44,9 % Fremførbart underskudd 01.01 -531 850 0 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond -355 741 0 +/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (2,52 %)-17 885 0 Fremførbart underskudd 31.12 -905 475 0 Oppmåling 904 984 0 904 984 900 328 0 0 236 381 23 062 11 681 1 171 452 -266 468 0 77,3 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,0 % 0 0 0 0 Totalt 35 597 129 80 803 35 677 932 29 007 072 5 652 047 2 658 602 646 369 168 241 112 155 38 244 486 -2 566 554 93,3 % -10 088 693 -2 566 554 -286 574 -12 941 821 Totalt 3 613 745 2 651 3 616 396 5 124 670 1 881 403 1 099 740 131 083 73 150 6 430 926 -2 458 789 -355 741 56,2 % -531 850 -355 741 -17 885 -905 475 Etterkalkylen for 2014 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS som har mer enn 11 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. Selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune benyttes av flere enn 200 norske kommuner. Side 94 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Note 15 Spesifikasjon av vesentlige poster og transaksjoner Note 17 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 Kommunen inngikk ny avtale med Jan Stenersen Transport AS 01.01.2011 om innsamling og transport av husholdningsavfall. Totale kostnader knyttet til renovasjonsordningen var i 2014 kr 11,4 mill. Regnskap for interkommunale samarbeid etter kommuneloven § 27 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskap for slike samarbeid jf. regnskapsforskriften § 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp: Note 16 Fordringer og gjeld til kommunale foretak og samarbeid jf. kommuneloven § 27 31.12.2014 31.12.2013 Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Kortsiktige poster Rjukanbadet kr 3 kr 43 kr- kr 23 Fjellab kr - kr 46 kr - kr 84 Sum kortsiktige poster kr 3 kr 89 kr - kr 107 Tinn kommune Interkommunalt tiltak jf. koml § 27 Overføring fra Tinn kommune Overføring fra Tokke kommune Overføring fra Vinje kommune Resultat av overføringer Samarbeidets egne inntekter Samarbeidets driftsutgifter Resultat av virksomheten Disponering av resultatet: Tilbakeført deltaker kommunene Overført til neste driftsår Udekket underskudd Fjellab kr 1 130 kr 358 kr 462 kr 1 950 kr 1 530 kr 3 293 kr 187 kr kr kr 187 - Side 95 Årsmelding og årsregnskap 2014 Revisjonsberetning Side 96 Tinn kommune Årsmelding og årsregnskap 2014 Tinn kommune Side 97
© Copyright 2024