1. No category

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon
på storfe – muligheter og
konsekvenser for økonomien
Agnar Hegrenes
Ola Flaten
Klaus Mittenzwei
NILF
Seminar 19.03.2015
Moment for presentasjonen
• Enkelte utviklingstrekk
• Litt frå scenaria presenterte før i dag
• Vegval, mogelegheiter og konsekvensar
– Kva slag?
– For kven?
• Marknad
• Politikk
• Produsentar
– Drivkrefter, mogelegheiter, konsekvensar
Kutal og produksjon (leveranse) per
ku, 1970-2014
Produksjon og forbruk av storfekjøtt
Bruksstruktur, % av mjølkekyr per
storleiksgruppe
Scenarier- Behov for meir
jordbruksareal
Matproduksjon:
Vekt med pris og vekt på energibasis
Budsjettstøtte, fast pengeverdi
Vegval, mogelegheiter og
konsekvensar
• For kven
–
–
–
–
Storfeprodusentar, enkeltvis og totalt
Kraftfôrprodusentar
Foredlings- og omsetningsledd
Styremakter
• Er det som er gunstig for produsentar enkeltvis,
gunstig for alle produsentar og samfunn totalt sett?
• Kva slags konsekvensar
–
–
–
–
Verdiskaping og lønsemd for produsentane
Matvaresikkerheit, produserte mengder
Landskap /arealbruk / strukturutvikling
Utslepp klimagassar
Marknadstilhøve - utgangspunkt
• Mjølk
– Marknadsdekning
• Aukande import, stabil eksport
– Kvoteordning
– Målpris
• Storfekjøtt
– Betydeleg import
– Ingen målpris, volummodell
• Korn
– Minkande norsk kornproduksjon
– Målprisar og prisnedskriving på korn
Viktige faktorar for framtidig utvikling
• Norsk etterspørsel
– Folketal
– Forbruk per person
• Norsk landbrukspolitikk
– Prisar, tilskott, grensevern,
• Norsk handelspolitikk
– EØS-forhandlingar (art. 19 i gang)
– WTO, forhandlingar i rykk og napp sidan 2001
• Grenser (tak) for innanlandsk støtte (gul boks)
• Grenser for toll og subsidiert eksport
– TTIP (handelsavtale EU og USA)
• Annan politikk og samfunnsutvikling
Vegval styresmakter
• Landbrukspolitiske hovudmål
– Matsikkerheit, auka produksjon
– Landbruk over heile landet
– Auka verdiskaping
– Berekraftig produksjon
• Verkemiddel
– Målprisar
– Tilskott og avgifter
– Importvern
– Marknadsregulering
– Andre
Enkelte valalternativ - produsent
• Mjølkekvote: kjøpe, leige, selje, leige ut
• Investere i ny driftsbygning, samdrift
• Tilpassing innanfor kvote
– Avdråttsnivå og kutal
– Fôring
• Kraftfôrslag
• Grovfôr
– Artar/sortar, gjødsling, tal haustingar
– Beite
– Kalvingstid
• Kjøttproduksjon?
Enkelte valalternativ - produsent
• Kjøpe eller leige jord, nydyrking
• Utandørs mekanisering
– Haustemetode
– Gjødselhandtering
– Eige eller leige utstyr
• Innandørs mekanisering
– Mjølking, robot eller ikkje
– Fôring
Inntekter og kostnader
Produktivitetsutvikling
Drivkrefter ved vegval - bruksnivå
• Økonomiske mål
– Knappe ressursar med alternativ bruk, t.d.
•
•
•
•
Mjølkekvote
Areal
Bygningar
Arbeidskapasitet
• Andre mål
– Kvalitetsproduksjon
– Krav til arbeidsmiljø etc
• Utbytte ved forskjellig bruk av ressursar
– Fysisk utbytte, Prisar på innsatsfaktorar og produkt
– Usikkerheit / risiko
Mjølkebruk: Lønsemd, avdrått og
driftsomfang, 2013
Alle mjølkebruk
(N = 342)
Lønnsevne, kr/time
Avdrått, l/årsku
Årskyr, antall
Mjølk i alt, l prod.
Snitt
146
7051
26,3
189900
SD
71
1108
14,1
112229
Korrelasjoner
Lønnsevne
Avdrått
1,00
0,17
1,00
0,20
0,30
0,21
0,48
>5000 l mjølk
Korrelasjoner
(N = 327)
Snitt
SD
Lønnsevne
Avdrått
Lønnsevne, kr/time
148
71
1,00
Avdrått, l/årsku
7199
862
0,07
1,00
Årskyr, antall
26,8
14,1
0,18
0,24
Mjølk i alt, l prod.
196054
110660
0,17
0,43
Datakilde: Driftsgranskingene (mjølkebruk, 2013-tall)
Årskyr
1,00
0,97
Årskyr
1,00
0,97
Enkelte sammanhengar Driftsgranskingane
Avdrått per årsku og
lønnsevne per time
Årskyr – mjølk per årsku
Avdråttsnivå og lønsemd (1)
• Produksjonsmengde begrensa av éin faktor
– Maksimer utbytte til den begrensande faktoren
• Kvote som begrensande faktor
– Kostnadsminimerande produksjon
• kyr med avdrått som gir lågast mogeleg kostnad per liter
mjølk
– Utvida kvote: fleire kyr med same avdrått inntil nye
skrankar blir effektive, deretter høgare avdrått per
ku
• Kvoteoppfylling ca 90 %
Avdråttsnivå og lønsemd (2)
• Effekt av areal- og dyretilskott?
– Fleire kyr enn før i grupper med «redusert»
tilskottsats
– Tilskott til fleire kyr (over 50 kyr)
– Arealtilskott, grovfôr,
• var differensiert har blitt flatt
– Tilskotta er små i forhold til pris- og
mengdeavhengig inntekt
– Mindre effekt av tilskott og kvote på avdråttsnivå
enn tidlegare
Prisutvikling på mjølk og kraftfôr
Kilder: BFJ, IFCN Dairy
Prinsipp for korn- og kraftfôrpris
Målpris norsk korn
Prisnedskriving
Norsk engrospris
Kostnader omsetning norsk korn
Toll
Verdsmarknadspris,
cif Stavanger
Norsk eller utenlandsk råstoff betyr lite for kraftfôrpris
Spesialisert eller kombinert
storfekjøttproduksjon
• Kan produksjonen av ei gitt mengd mjølk og
kjøtt produserast billegare ved spesialisert
enn ved kombinert produksjon?
– Kostnader ved
•
•
•
•
Fôr og fôring
Areal
Bygningar og teknisk utstyr
Arbeidskraft
• Tilskott
• Kjøttkvalitet, pris
Produktivitetsframgang og fordeling
av produktivitetsgevinst
• Forhandlingssystem
– Ramme for jordbruksavtale, føresetnader om
• Produksjonsvolum, bruk av ikkje-varige innsatsfaktorar,
arbeidskraft og kapital. Dette er faktorar som bestemmer
utvikling i produktivitet.
• Utvikling i prisar på produkt utanom jordbruksavtalen (ca. 40
prosent)
• Nivåheving?
– Di større produktivitetsframgang, di mindre tillegg
trengst for å gi ein viss inntektsauke
– Konsekvens: produktivitetsframgang
• Produsentane som gruppe får berre ein del av framgangen
• Konkurranseevne blir betre
• Fordel for forbrukarar og statskasse
Konklusjonar (1)
• Kan bli behov for større jordbruksareal om
forbruk skal auke i takt med folketal, eller
– Høgare avlingar og betre fôreffektivitet
– Kornproduksjon ein viktig faktor for matforsyning
• Støttenivå omtrent som no
• Økonomiske forhold/lønsemd kan vere både
drivkraft for kva utviklinga blir og resultat av
faktisk utvikling
Konklusjon (2)
• Avdrått per ku mjølkeku
– Sentral for utviklinga av talet på mjølkekyr
– Ingen klar samanheng mellom mjølkeavdrått og
løsemd (lønnsevne per time)
– Andre faktorar betyr meir for lønsemda
• Mjølke- og storfekjøttpris har auka meir enn
kraftfôrpris
– Kva skjer med prisforholdet framover?
Konklusjon (3)
• Norske prisar på mjølk, storfekjøtt, korn og
kraftfôr i stor grad uavhengige av utanlandske
prisar
• Kan bli endra av
– Norske årsaker
– Handelsavtalar
– Utanlandsk politikk og prisutvikling
• Svært mange vegval både for politikarar og
produsentar, krevande å ha oversikt over
konsekvensar
Takk for meg!