Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene • • • • • Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere melkeavdrått Volum faller – svin + fjørfe – Storfe (lam) – Korn Jordbruksavtalens andel av statsbudsjettet 1980-2015 Spørsmål 1. Danmark produserer mye, har store enheter, og konsentrert produksjon. 2. Frislipp av eiendomsregler gir test på om det hjelper på økonomien. 3. Blir stordriftsfordeler spises opp av finansieringsomkostninger? Produksjonsvolum - sammenligning 2011 Norsk korn (1000 tonn) Dansk korn (1000 tonn) 1 039 8 794 Norske slaktesvin (antall) 1 556 883 Danske slaktesvin (antall) 29 399 000 Norsk melk (1000 tonn) Dansk melk (1000 tonn) 1 476 4 801 75 000 70 000 Norge Danmark 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 Grønn = Norge Kvit = Danmark Vederlag til arb. og egenkapital År Danmark Norge 2006 2143 9433 2007 -1186 9587 2008 -8913 10883 2009 -5075 10741 2010 -1608 11848 2011 4991 10837 2012 4505 11786 2013 5400 12382 2014 5800 13421 Land Samlet støtte Vederlag arb og egenkap Danmark 7x9 = 63 2 Norge 11x9 = 99 100 Listhaug + Listhaug • «Og jeg vet godt at en ikke overalt i landet har forutsetninger og muligheter til å produsere 900 000 liter melk. Men det bør ikke frata de bøndene som kan det muligheten for å gjøre det. Og om de vil investere eller ikke, det blir opp til den enkelte bonde. Det er ikke noe som staten og organisasjonene bør blande seg inn i.» Ku eller korn? Grønn visjon – robust jordbruk • Økt produksjon i størst mulig grad basert på norske arealressurser • Selveiende bønder • Ny teknologi – avslappet forhold del-/heltid • Klimatilpasning og utslippsreduksjon • Høy produksjon av fellesgoder, – landskap, mangfold, levende bygder, kulturarv, matsikkerhet • Strategi for forsyningssikkerhet - beredskap – Markedssvikt, uro/krig, vulkanutbrudd, klimaendringer • Fri for GMO, hormon og antibiotika - god dyrevelferd beiting • Bedre samarbeid jord-fiskeri-havbruk-skogbruk Konkurransekraft og bærekraft Balansere korn – gras – Opprettholde kanaliseringspolitikken – Kornøkonomi • Balansere kjøtt – melk – Kjøttøkonomi – Investeringsvirkemidler • Balansere import – egenproduksjon – Grovfôrkvalitet – Kornavlinger • Sikre at balanseringen er lønnsom! 16. Des 1950 Kornpris Prisnedskriving Arealstøtte Investeringer i tørke og silo Drenering Kvoteregioner Utviklingen i antall kyr og ytelse per ku i perioden 2000-2014 8000 290000 7500 270000 7000 250000 6500 230000 6000 210000 5500 5000 190000 4500 170000 4000 150000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Kg mjølk pr. årsku 2007 2008 2009 2010 Antall kuer (høyre akse) 2011 2012 2013 2014 38 000 ammekyr gir 10 000 tonn Ammekyr 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Levert melk og antall kyr 1959-2013 700 000 7 000 600 000 6 000 500 000 5 000 400 000 4 000 300 000 3 000 200 000 2 000 100 000 1 000 kyr avdrått 0 0 1959 1962 1965 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 Koblingene Problemene • Klima • Arealbruk – kvantitet • Arealbruk – kvalitet • Beitebruk • Spredeareal • Fellesgoder Løsningene • Avdrått • Antall dyr • Struktur • Investeringer • Tilskuddsprofil • Lønnsom arealbruk – Korn vs grovfor Optimalisering Virkemiddel Grovfôrpolitikk Sum sumarium må vere at det er mest lønsamt å drive korn i kornområda, og i grovfôrområda må det vere lønsamt å nytte grovfôr. kvoteregioner Scenarier Effekter • Store bruk – Vanskelige generasjonsskift • Fare for at melk renner ned på flatbygda • Lavere storfekjøttprod • Lavere kornprod • Lavere totalprod Hvorfor? • Økning av kvoter og konsesjoner – svekkelse av mindre bruk • Nye omsetningsregioner • Høyere avdrått • Fra korn til gras og gras til busk • Lite endring på investeringsvirkemidler – større tildelinger Målet • «Mitt mål er å starte en snuoperasjon som så ikke lar seg reversere. Slik det fungerer nå er det forbrukeren som er taperen». – Sylvi Listhaug, Sunnmørsposten, http://www.smp.no/nyheter/article10241946.ece • – «Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake. Dette skal bli en modernisering på linje med da Høyre liberaliserte telemarkedet, sier hun.» – Linda C. H. Helleland (H), http://www.nettavisen.no/na24/konkurranseutsetting-av-togstrekninger-innen-etar/8482120.html Hva er robust? • Familieeide bruk – Nb størrelse • Ny teknologi • Kontroll fra gen til gaffel – Fri for GMO, hormon og antibiotika – Dyrevelferd • Basert på eget fôrgrunnlag – Korn, høy grovfôrkvalitet • Fordelt over hele landet • Behersket avdrått • • • • • • Investeringsvirkemidler Kvoter og konsesjoner Bedre grovfôr Lønnsom kornproduksjon Heltid og deltid Nye tilskuddstyper for areal? • Vedlikehold av tollvernet Revolusjonsforslag • Konsesjonsloven – – – – Prisregulering Personlig eierskap Boplikt Nasjonalt eierskap • Odelsloven – boplikt Hvordan vet vi at markedet vil løse ressursfordelingen bedre enn reglene? Driftsstørrelse og kapital • «Get big or get out» • Hva er stort nok over tid? • 120 000 → 140 000 → 280 000 • Bør man vokse like raskt som teknologien gir • 30 000 →60 000 mulighet til? • 450 t → 900 t • Maks beløp 280’ → 560’ • Er det ok å gå fra heltid til deltid? • Intet maks dyretall • «If you get big – you get out»? Leiejord vs eiejord • Leiejord – Gir bonden fleksibilitet • Poteter og grønnsaker • Generasjonsskift • Sykdom ++ • Danmark kjøpte jord – gjeldsboble • Norge leide jord – Foreløpig gjeldskontroll? • Vedlikeholdsproblemer både på eid og leid • Igjen – Hvordan få jorda til den som trenger den dvs – Aktive – Passelig store – Nærliggende Hva nå? • «Jeg synes det norske folk skal si takk til politikerne som har tatt vare på norsk landbruk, vernet den mot billig import og internasjonal konkurranse, Det har vært en meget klok politikk. Dermed har man sagt nei til å legge ned norsk landbruk.» – Gøran Persson 2008, Figur 2.5 Prisindeks for eiendomssalg i Danmark