1. No category

 Grunnleggendeferdighet:Muntlig
Åkunneuttrykkesegmuntligi
kunstoghåndverk
Kunnskapsløftet 06: Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserende og vurderende. Presentasjon av eget arbeid, muntlige beskrivelser og vurderinger står sentralt. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over og vurdering av opplevelser, estetiske virkemidler og sammenhenger (Udir, 2006) Muntlige ferdigheter handler både om faglig og om dagligdags kommunikasjon. Når elevene skal beskrive egne og andres arbeider innebærer dette også å kunne utvikle evnen til å lytte og til å gi respons gjennom kommentarer og oppfølgingsspørsmål. Å uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk kan bidra til å konkretisere en del av den teoretiske kunnskapen i faget og utvikle forståelsen for ulik fagterminologi. For eksempel ved å sette ord på egenskapene til et materiale og samtidig erfare hvordan disse egenskapene fungerer i praksis. Hvordan kan for eksempel et treslag være mykere enn et annet? Det å snakke om treets egenskaper før og etter at man har jobbet med det, og kjent hvordan furu er mykere enn eik, gjør at elevene opplever hvordan velkjente begreper som myk og hard fungerer i ulike kontekster. De samme to ordene er aktuelle i tegning, maleri og andre teknikker, og de kan ha ulik betydning i ulik kontekst. En overgang mellom to farger eller valører kan for eksempel være myk eller hard, og med dette kan også begrepet kontrast forankres i et dagligdags språk. Slik kan det å uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk bidra til at elevene får med seg betydningen av nye begreper som introduseres. Flere av kompetansemålene i læreplanen handler direkte om å samtale om eller diskutere faglige temaer, og ofte skal samtalene brukes som utgangspunkt for skapende arbeid. For eksempel står det i hovedområdet kunst etter 2.årstrinn: «[…] samtale om bildene til ulike nasjonale, samiske og nordiske eventyrillustratører og bruke det som utgangspunkt for eget skapende arbeid» (2006). Her kan ferdigheten ivaretas på ulike måter. For eksempel kan det være en rent beskrivende samtale der elevene setter ord på hva ulike illustrasjoner forestiller. Det går an å diskutere hvorfor illustratørene har valgte å formidle eventyrene gjennom akkurat disse motivene. Eller kanskje det kan være aktuelt å sammenligne flere illustratørers uttrykksmåter og hvordan de har valgt å formidle eventyrenes stemning eller budskap. Da kan visuelle virkemidler også være et tema, og samtalene blir et holdepunkt for elevene før de selv skal jobbe med praktiske oppgaver. Peter Haakonsen Høgskolen i Oslo og Akershus 1