1. No category

TEKNOLOGI EROBRER HAVROMMET
2014
Innhold
Forord ..................................................................................................................................................... 3
Maritim
•Rolls-Royce utvikler toppmoderne offshorefartøy..................... 4
•Simulator for fritt-fall livbåter .............................................................................. 5
•Energieffektive skipsoperasjoner ................................................................... 6
Olje/gass
• Bedre planlegging gir store verdier ............................................................. 7
•Test av nødlandinger med helikopter ....................................................... 8
•Ny testrigg for offshorekabler .............................................................................. 9
Havenergi
•Utvikling av Dudgeon vindturbinfelt ..................................................... 10
Arktis
•SARiNOR jobber for bedre sikkerhet ...................................................... 11
Sjømat
•System for taredyrking ............................................................................................. 12
Ocean Space Centre ........................................................................................................ 13
Skipsmodelltanken 75 år ........................................................................................... 14
Organisasjon .............................................................................................................................. 16
Finansielle hovedtall ....................................................................................................... 17
Et internasjonalt selskap.............................................................................................. 18
Styrets beretning (utdrag) ....................................................................................... 19
2
Forord
ForMARINTEKble2014etnyttspennendeår.Viharbiståttnæringeneknyttettil
havrommetmedåløsefagligkrevendeogutfordrendeoppgaveroggjennomvårtarbeid
gittviktigebidragtilinnovasjonogteknologiskutvikling.Samtidigharvilykkesmed
åstyrkevårposisjonforvidereutviklingiårenesomkommer.
I2014fikkvietgjennombruddnårdetgjeldervårdeltagelseiSentreforForskningsdrevet
Innovasjon(SFI)tildeltavNorgesforskningsråd.MARINTEKerforskningspartnerihele
trenyeSFI’er.Viervertsinstitusjonforettavsentrene;SFISmartMaritime.Itilleggdeltar
viihenholdsvisSFIMarineOperationsogSFIExposedAquaculture.Dissetresentrene
vilsammenmedSenterforfremragendeforskningAMOSgjørefagmiljøetpåTyholt
godtrustettilådriveforskningogutviklingimangeårframoverinnenforfagområder
avstorstrategiskbetydningfornasjonen.Detematiskesatsningsområdeneinnenfor
dissesentreneharmonererogsågodtmeddeplanlagtesatsningsområdeneiOcean
SpaceCentre–detfremtidigekunnskapssenteretforhavromsteknologi.
RegjeringenSolberglaioktober2014fram‘Langtidsplanforforskningoghøyere
utdanning2015-2024’.DetteerregjeringensstyringsdokumentinnenFoUiårenesom
kommer.ViersværttilfredsmedatOceanSpaceCentrefremhevesidenneplanen
somettavtosentresomskalgissærligprioritetiårenesomkommer.Konkretheterdet:
“Ilangtidsplanenprioritererregjeringensærligtobyggeprosjektersomvurderessomde
viktigsteforånåmåleneiplanen.Disseprosjekteneerbyggforlivsvitenskap,farmasi
ogkjemivedUniversitetetiOsloogoppgraderingavMarinteknisksenteriTrondheim
(OceanSpaceCentre)forMARINTEKogNTNU.”Detteanservisomenmegetviktig
milepæl,kanskjedenviktigstesålangt,iarbeidetforrealiseringavfremtidenskunnskapssenterforhavromsteknologi.
“Vi har bistått næringene
knyttet til havrommet med
å løse faglig krevende og
utfordrende oppgaver”
Sometleddiarbeidetmedåimplementereutarbeidetgevinstrealiseringsplanfor
OceanSpaceCentre,påbegyntevii2014arbeidetmedenomfattendeorganisasjonsendringsprosess.Stikkordfordennyeorganisasjonenermarkedsorienteringogevne
tilpåbestmuligmåteåmøtefremtidensmarkedsmessigeutfordringerpåenfaglig
relevantmåtetilsamfunnetsbeste.
Ethøydepunkti2014varheltklartmarkeringeniforbindelsemedSkipsmodelltankens
75-årsjubileum1.september,dervisammenmedgodesamarbeidspartnerefikkbelyst
viktighetenavFoU-infrastrukturknyttettilhavrommet.
Viharogsåi2014samarbeidetnærtoggodtmedSINTEFogNTNU,spesieltNTNU
Instituttformarinteknikk.Viertilfredsmedatbeggeinstitusjoneriløpetavårethar
løftetframhavrommetisinestrategier.SINTEFharutpekthavromsteknologisomett
avfemsatsingsområderisinnyehovedstrategi,menshavromsvitenskapog-teknologi
erettavNTNUsfiretematiskesatsingsområder.
Dennerapportenpresentererettverrsnittavvårtbidragtilerobringenavhavrommet
i 2014.
OddvarEide,administrerendedirektøriMARINTEK
3
MARITIM
Rolls-Royce utvikler toppmoderne offshorefartøy
Rolls-Royceharvunnetenkonkurransehvordeskaltilbydesignogproduksjonav
skipsutstyrtiletinnovativtfartøyfornorskeIslandOffshore.Skipeterhele169
meterlangtog28meterbredt.
Detnyefartøyeterdesignetforågjennomføremangeulikeoppgaverundervann,
inkluderttopphullsboring,undervannskonstruksjonoginspeksjon,samtarbeid
medvedlikeholdogreparasjonerpådypefarvann.Fartøyetkanogsåtilpasses
enklebrønnoperasjoner.
MARINTEKhargjennomførtomfattendemodelltesterforåkvalitetssikrefartøyets
designpåoppdragforRolls-Royce.Fartøyetsegenskaperbletestetistillevann,
ibølger,samtmanøveregenskaper.Skipsmodellenhaddeavansertutstyrfor
åkunnedokumentereblantannettremoonpooler,rulledempingstankogtre
roterendedyse-thrustere.
DetinnovativeskipetvilblibyggetiJapanavKawasakiHeavyIndustriesoger
planlagtleverti2017.
Kontakt: Seniorforsker Bjørn Ola Berge
[email protected]
4
MARITIM
Simulator for fritt-fall livbåter
MARINTEK har utviklet et komplett verktøy for simulering av livbåtstup og livbåtens
egenskaper i åpne farvann.
Forskerne har gjennom mange år utviklet programmet VARUNA for simulering av
livbåtstup, og VeSim for simulering av fartøyets framdrift, manøvrering og bevegelser
i bølger, vind og strøm. I 2014 ble disse to programmene koblet sammen og fikk
navnet VARUNA-VeSim.
Sjøsetting av en livbåt i fritt fall fra en sliske (sklibane) består av en rekke forskjellige
faser, som stiller store krav til simuleringsverktøyet:
– Livbåten frigjøres, sklir på slisken og begynner å rotere. Dersom den er installert
på et skip, må man simulere sliskens bevegelser under sjøsettingen. Dette fordi
slisken vil påvirke livbåtens utgangshastigheter og den effektive stuphøyden.
– Båten forlater slisken og faller gjennom luften. Kraftig vind vil påvirke bevegelsene
betydelig, og vindfeltet vil være sterkt påvirket av vertsinstallasjonen.
– Båten treffer bølgene. Store krefter fra vannet vil bremse og rotere båten.
– Båten forsvinner under vannflaten, som “lukkes” over båten. Bak/over båten
dannes en luftlomme, som til slutt kollapser. Dette genererer store lokale
impulskrefter.
– Båten når sin dypeste posisjon, stiger opp og trenger gjennom vannflaten.
– Propellen kobles inn, og båten skal manøvreres bort fra installasjonen.
Store krefter fra bølger, vind og strøm vil påvirke denne fasen. Krefter fra propell
og ror/dyse må simuleres nøyaktig og interaksjon med skroget må tas hensyn til.
Simulatoren VARUNA-VeSim håndterer alle disse fasene. For livbåter som er installert
på skip/flytere brukes f.eks. SIMO for å simulere flyterens bevegelser. En viktig egenskap
ved VARUNA-VeSim er at programmet regner raskt. Kommersielle CFD-programmer
kan gjøre lignende simuleringer, men tidsforbruket vil være flere tusen ganger større.
For å ta hensyn til skiftende vind- og bølgeforhold må tusenvis av simuleringer utføres,
og da er ikke CFD et realistisk alternativ. MARINTEK jobber kontinuerlig med videreutvikling av VARUNA-VeSim. Validering av
fasene fra båten forsvinner under vannflaten til den er tilbake på overflaten vil ha
høy prioritet i 2015.
Kontakt:Seniorforsker Ole Hermundstad
[email protected]
5
MARITIM
Energieffektive skipsoperasjoner
MARINTEK er en del av et stort EU-konsortium, som undersøker integrert skipsdesign
og operasjonelle forhold for å sikre trygg og miljøvennlig skipsfart. Konsortiet
består av klasseselskaper, skipsverft, designere, redere og forskningsinstitutter.
Bakgrunnen for forskningssamarbeidet er innføringen av Energy Efficiency Design
Index (EEDI). Den ble innført av IMO (International Maritime Organization)
i januar 2013 og setter strenge miljø- og utslippskrav til alle nybygde skip.
Den enkleste måten å oppfylle disse kravene på, er å installere en mindre
skipsmotor. Denne løsningen kan derimot gå utover sikkerheten til enkelte skip
på grunn av at manøvreringsegenskapene i ugunstige forhold ikke blir gode nok.
MARINTEK leder et omfattende modelltestingsprogram i dette prosjektet, med
mer enn 1300 tester for tre skipstyper med helt ulike hydrodynamiske egenskaper
(RoPax-, container- og tankskip). MARINTEK deler på arbeidet med CEHIPAR,
Flanders Hydraulic Research og TU Berlin. Mange forskjellige tester ble utført
for å sjekke manøvrerings- og sjøegenskaper i bølger, for å verifisere avanserte
programvarer og metoder utviklet spesielt for dette prosjektet.
Alle disse faktorene gjorde det mulig å gjennomføre en helhetlig vurdering
av skipets egenskaper og komme fram til et minimumskrav til motorstørrelse
som sikrer trygge operasjoner i utfordrende farvann og værforhold. Målet med
prosjektet var å balansere krav til effektivitet, sikkerhet og økonomi. Kontakt:Forsker Florian Bernhard Sprenger
[email protected]
6
OLJE OG GASS
Bedre planlegging gir store verdier
MARINTEKharværtdeltakeriSFI-senteretIntegrerteOperasjonermedsentrale
partnereinnenolje-oggassindustrien.Forskningsarbeidetharpågåttisjuåroger
nåisluttf
asen.
Arbeidetharbidratttilkunnskapogmetodersomernytti
ginnenkomplekseoperasjoner
hvorintegrertplanleggingerspesieltviktig.ForeksempelharTotalNorgeanvendt
resultatenefraforskningsarbeidetvedutviklingavintegrertplanleggingforMartin
Linge-feltet.
Måletmedintegrertplanleggingerkostnadseffektiveogsikreoperasjoner.Deter
viktigåhaethelhetligbildeavalleoperasjonergjennomeffektivsamhandlingpåtvers
avfag,organisasjoneroglokasjon.Forbedrifterinnebærerinnføringenavintegrert
planleggingåutvikleorganisasjonenogtaibruknyeteknologiskeverktøy.
EtavresultatenefraforskningsarbeideterutviklingenavenwebbaserteBook.
Den presenterer ulike metoder, verktøy og fremgangsmåter for innføring av
integrertplanlegging.eBookenvilværenytti
gfordesomjobberinnenforoperasjonell
virksomhetogleverandørerinnenolje-oggassindustrien.
Foto: Harald Pettersen - Statoil
ForskerneharhattettettsamarbeidmedPetrobras,StatoilogTotal,samtAker
Solutionssomunderleverandørinnenvedlikeholdogmodifikasjon.Instituttfor
energiteknikk(IFE),NTNU,UCBerkeleyogSINTEFTeknologiogsamfunnharvært
forskningspartnereiIO-senteret.
Lesmer:www.iocenter.no
Kontakt: Seniorforsker Lone Sletbakk Ramstad
[email protected]
7
OLJE OG GASS
Test av nødlandinger med helikopter
AgustaWestlandhargjennomførtmodelltesteriMARINTEKsskipsmodelltank
foråundersøkenødlandingerogpåfølgendesjødyktighetforethelikopter.
Detersværtfåtestfasilitetersomgjennomførersliketesteriverdenidag.
Mangetesteritøffeværforholdblegjennomført,hvorvekt,tyngdepunkt,
treghetogflyteegenskapervarviktigeparametere.
Måletmedsjødyktighetstestenvaråvaliderehelikopteretsevnetilåmotstå
vind og bølger i tøffe værforhold. Nødlandingstesten ble gjennomført for
åundersøkebelastningenpåhelikopteret,itilleggtilhvordanhelikopteret
landerundervanskeligeforhold.Idissetestenevarhelikopteretutstyrtmed
avansertemåleinstrumenterforblantannetåmåletrykkogløftpårotor.
HerklargjøreshelikoptermodellentilsjødyktighetstestiMARINTEKsskipsmodelltank.
ModellennødlanderistorebølgeriMARINTEKsskipsmodelltank.
Kontakt: Seniorforsker Bjørn Ola Berge
[email protected]
8
OLJE OG GASS
Ny testrigg for offshorekabler
MARINTEK fullførte i 2014 byggingen av en fullskala testrigg for offshorekabler.
Riggen er designet slik at kabelen kan påføres både kompresjon og bøyning dynamisk,
tilsvarende det en kabel opplever under installasjon og drift.
Kompresjon i kabler oppstår på nesten alle nye utbygginger. Vanlig praksis er å tillate
noe kompresjon. Tilbakemeldingen fra industrien er imidlertid entydig; Dagens
metoder er ikke gode nok.
Problemstillingen krever derfor forskning og utvikling av nye metoder og prosedyrer.
Tilgang på kabler som er kvalifisert for kompresjon vil redusere kostnader og risiko
for feil betydelig.
Som en respons til dette har MARINTEK fokusert på utvikling av numeriske- og analytiske
metoder, samt test og kvalifikasjon av kabler utsatt for kompresjon.
Avansert måleutstyr er installert i testriggen for å finne eventuelle feil eller ustabiliteter
i kabelen. Flere tester er allerede gjennomført både for å verifisere metodene som
utvikles, samt kvalifikasjon av kommersielle kabler.
Kabler blir vanligvis installert med lavt strekk. De kan derfor bli utsatt for kompresjon
under installasjon og drift på grunn av fartøyets eller plattformens bevegelser i bølger
og havstrømmer. Selv små verdier av kompresjon i kabelen, kan medføre overbelastning
av lokale komponenter og generell ustabilitet på grunn av torsjon. Dagens regelverk
gir ingen konkret veiledning med hensyn til respons, konsekvenser eller akseptable
nivåer for kompresjon. MARINTEK viderefører forskningen på offshorekabler i 2015.
Kontakt:Seniorforsker Frank Klæbo
[email protected]
9
HAVENERGI
Utvikling av Dudgeon vindturbinfelt
MARINTEKharværtsterktinvolvertibådepre-designogdesignfasenavDudgeon
vindturbinfeltlikeøstforEngland.
Påsluttenav2013bledetbesluttetatfeltet,somStatoilogStatkrafteierhenholdsvis
75-og25prosenthverav,skulleutbygges.Omlag65vindturbinerpå6,3MW
skalinstalleres.Produksjonenavstrømtillandvilstarteinnenutgangenav2016.
MARINTEKsleveranseiførstedelavprosjektetvarenviktigdelavbeslutningsunderlaget.Iløpetavhøsten2013bledetutførtmodelltesterogCFD-beregninger
(ComputationalFluidDynamics)avbølgekrefter,samtintegrertestrukturanalyser
avvindturbinen.
Bølgekreftenepå20metersvanndybdeergenereltvanskeligåberegne,pga
atbølgeneerveldigkrappeogdermedbetydeligikkelineære.Foråredusere
usikkerhetenideintegrertestrukturanalysene,bleresultateneframodelltestene
ogCFD-analysenevurdertoppimothverandreogbruktsomvalideringavde
beregnedebølgekrefteneistrukturanalysen.Bådeutmatti
ngogekstremkondisjoner
(bølgehendelsermed50årsreturperiode)bleundersøkt.
Iløpetav2014og2015erdetblittutførttreviderefaseriprosjektethvor
ekstremkondisjonene(50-årsbølgene)bleadressert:Førstmodellforsøkforå
undersøkerun-uppåmonopælene,deretterenteoretisktilnærmingforbedret
teoretiskforståelseavekstrembølgelastene,ogtilsluttnyemodellforsøkfor
verifiseringavdeberegnedebølgelastersomblebruktidesignavvindturbinene
iDudgeonvindturbinfelt.
Kontakt: Forskningsleder Trygve Kristiansen
[email protected]
10
ARKTIS
SARiNOR jobber for bedre sikkerhet
SARiNORharsattsikkerhetpåagendaeninordområdene.
Prosjektet,somereidavMaritimForumNord,jobberstrategiskmedåkartleggedagens
situasjon,samtseframovermotsmarteoginnovativeløsningersomkanforbedre
sikkerheten.Fordesomharsittdagligearbeidinæringen,måsikkerhetenkomme
først.Redningstjenesteinorderidagutfordrende,pågrunnavstoreavstanderog
sparsomtmedinfrastruktur.
SARiNORharstuderthvordannødalarmerblirutløstogformidlet..I2013vardet
over8000alarmerregistrertinntilHovedredningssentralenpånasjonaltnivå.Av
dissevarover1700karakterisertsomnødmeldinger,hvorhele95prosentvarfalske.
Detbetyratfemprosentvarreelleogbørbehandlesderetter.Allealarmermåtas
seriøsthelttildekankvitteresut.
Målsetti
ngeneratNorgeskalværeverdensledendeiplanleggingoggjennomføring
avredningsaksjoner.Foråklaredettebørbådeteknologienogalarmeringsutstyret
utviklesogforbedres,samtrutineneogprosedyrerfornyesytterligere.Etavbehovene
eråkunnesendeposisjonsmeldingerfralokaltutstyr,somfraensenderpåen
overlevingsdrakt.Detteforenklersøketterfolkihavet.Deteritilleggviktigmedgode
fartøyoghelikoptre,somkanplukkepersoneroppfrahavet.
Påmangellistenstårogsågodnokkommunikasjonidenordligefarvann.Defleste
satellittersomkanbenyttestilåoverføredata,erplassertrundtekvator.Plasseringen
gjøratjordenskyggerforsignalenesveimotdenordligebreddegrader.Signalenefår
dermedenvanskeligereveitildesomskalbenyttedem.Selvesatellittenesombenyttes
tilåutløseennødmelding,COSPAS-SARSAT,hargoddekning,mennårbehoveter
merennåsendeennødmelding,blirproblemetstørre.
SARiNORbidrartilatforskningenpåsikkerhetstyrkesinnendetmaritimeområdet.
Personelltilsjøsfortjenergodeogsikreløsningerdersomuhelletførsterute.MARINTEK
vektleggerdettearbeidetogforskerpåteknologienesomskalbenyttes,såvelsom
dekommunikasjonsmessige,organisatoriskeogprosedyremessigeutfordringene.
Foto: Ruben Molnes
Kontakt: Seniorforsker Kay Endre Fjørtoft
[email protected]
11
SJØMAT
System for taredyrking
MARINTEKdeltaridettverrfagligeeuropeiskeforskningsprosjektetAt~Sea,som
harsommålåutvikleavansertetekstilerfordyrkingavtare.
Prosjektetvilogsåviseattaredyrkingpåhaveterteknisk-ogøkonomiskmulig.
Tarenkanbenyttessomingrediensimat,dyrefor,produksjonavbiodrivstoff
ellertilbiokjemi.MARINTEKsinrolleerådimensjonereforankringen,gjennom
åberegnehvordankreftenefrahavetpåvirkertaredyrkingssystemet.
Idetteprosjekteterdetutviklettekstilerogprosesserslikattarekanblidyrket
påhorisontaldukundervann,noesomgirøkttareproduksjonogletterehøsting
iforholdtiltradisjonellemetoder.Etsliktsystemvilbliutsattforstorekrefter
frahavet.Foråanalyserekreftene,harMARINTEKgjennomførtsimuleringer
ianalyseprogrammetRIFLEX-SIMO.Forankringenbledimensjonertutifra
analyseresultatene.
Flereforskjelligeversjoneravsystemeterblittanalysert.MARINTEKharogså
gjennomførtmodellforsøkforåstuderehvordanendukfortareproduksjon
oppførersegistrømogbølger.
Merinformasjonomprosjektetfinnespåhttp://www.atsea-project.eu/
Kontakt: Sivilingeniør Sigrid Ringdalen Vatne
[email protected]
12
Ocean Space Centre
Arbeidetmedårealiserefremtidenskunnskapssenter–OceanSpaceCentre–
fortsattei2014,etårsompåmangemåterkanbeskrivessometgjennombrudd
forprosjektet.BakgrunneneratregjeringenSolbergløftetframOceanSpace
Centre(OSC)somettavtoFoU-infrastrukturprosjektersomskalprioriteresisin
Langtidsplanforforskningoghøyereutdanningiperioden2015–2024.
Detblei2014gjennomførtenlangrekkeforankringstiltak,ogsværtmangesentrale
politikerefradeflestepartiergjestetMARINTEKiløpetavåret.
Detharogsåværtenbetydeligutredningsaktivitetiprosjektet.Arbeidethar
fokusertpååimplementerestrategieniGevinstrealiseringsplanenforOSC
ogpååavklarestatensplanlagteinvesteringisenteretihenholdtilstatsstøtteregelverket. Gevinstrealiseringsplanen inneholder blant annet en
strategiforhvordanmanskalmaksimeresamfunnsnyttenavinvesteringen.
OSCskalbyggesiområdetiogrundtMarinteknisksenterpåTyholtiTrondheim,
ogerplanlagtferdigi2022.
Nærings-ogfiskeridepartementet(NFD)hari2014arbeidetmedåetablere
enegnetorganisasjonfordenvideretekniskeutredningenavOSC.Prosjektet
liggernåunderForsknings-oginnovasjonsavdelingeniNFD.Deterbestemtat
StatsbyggskalledeforprosjekteringenavutbyggingskonseptetforOSCframmot
nestekvalitetssikringspunkt(KS2)somerplanlagtisluttenav2016.MARINTEK
ogNTNUvilarbeidetettsammenmedStatsbygg.
Altialthar2014værtetutfordrende,spennendeogpositivtårfordetteviktige
prosjektet.
Kontakt: Prosjektleder for OSC, Atle Minsaas
[email protected]
13
Skipsmodelltanken 75 år
Den1.september2014vardet75årsidendenoffi
sielleåpningenavSkipsmodelltanken
påTyholt.IdenforbindelsemarkerteMARINTEKogNTNUjubileetmedenrekke
aktiviteter.
Dettok26årfraideenombyggingenavSkipsmodelltankenblefødt(i1913)tildenstod
ferdigi1939.Sliksettblejubileetenpåminnelseomviktighetenavlangsiktighetog
utholdenhetforåfårealisertFoU-infrastrukturknyttettilhavrommetogsåifremtiden.
Pådagendeltokhundreinvitertegjesterfraheleverdenpåetjubileumsseminar.
BlantdeltakernevarmangefremtredendefagfolktilknyttetITTC(InternationalTowing
TankConference),godekunder,politiskebeslutningstakereogkontakteriFoUmiljøerlokalt,nasjonaltoginternasjonalt.SamtligeansatteiMARINTEKogeksterne
gjesterblesammekveldinviterttilorgelkonsertiNidarosdomen,somvarengave
fraTrondheimkommune.Kveldenbletoppetmedenfestmiddagfordeltakernepå
jubileumsseminaret.
På dag to fant den årlige MARINTEK-dagen sted på Scandic Lerkendal. Blant
høydepunktenevarenhistoriskgjennomgangavKnutJ.MinsaasogSverreSteen.
EnnyfilmomMARINTEKshistoriebleogsåvistforførstegang.Filmenharfåtttittelen
“Teknologierobrerhavrommet”,ogsetterinfrastrukturenfra1939innienstørre
sammenhengogpekerframmotrealiseringenavOceanSpaceCentre.Etterpådeltok
alleMARINTEKsansattepåenfestmiddag,derartistenCharlotteAudestadunderholdt.
Pådagtre,selve75-årsdagen,blealleansatteiMARINTEKogNTNUIMTinviterttil
lunsjiSkipsmodelltanken.Detteavsluttetfeiringensomvarteitredager.
Altialtble75-årsmarkeringenavSkipsmodelltankenverdigogfin,medgoddeltakelse
framangesentralemiljøer.
Kontakt: Kommunikasjonssjef Jo Stein Moen
[email protected]
14
15
s
Organisasjon
Eierstruktur
Ansatte
Fagligsammensetning
10%
Adm
4% 4%
12%
Ingeniører
1%
9%
34%
Øvrig vitenskapelig
16%
Teknisk
28%
Dr.ing/PhD
56%
26%
Styret
Et sertifisert institutt
MARINTEKogMARINTEK(USA),Inc.ersertifisert
etterkvalitetsstandardenISO9001.Viarbeider
systematiskmedåforbedrevårearbeidsprosesser
foråsikrekundefokus,høykvalitetogpresisjon
ivåreleveranser.MARINTEKerakkreditertetter
standardenISO/IEC17025forutførelseavavgassmålingerpå
gassturbinerogforbrenningsmotorer.MARINTEKarbeiderisamsvar
medgjeldendeloverogforskrifter.Viharhøyestefokuspåpersonsikkerhet,ogvårtmåleralltidnullskaderpåmennesker,ytremiljøog
materiell.I2014nåddevimåletomnullfraværsskader.
MARINTEK er Godkjent lærebedrift og såkalt “IA-bedrift”.
16
• Unni Steinsmo (Styreleder)
• Hanna Lee Behrens • Liv Hovem • John Malvin Økland • Terje Hjalmar Michelsen
• Torgeir Moan
• Kjetil Berget
• Beate Kvamstad-Lervold
• Chittiappa Muthanna
SINTEF
NorgesRederiforbund
DNVGL
Sjøfartsdirektoratet
GriegStar
NTNU
MARINTEK
MARINTEK
MARINTEK
Ledelsen
Oddvar Eide Birger Åldstedt Hege Margrethe Sand
Jo Stein Moen Kirsten Solås Tone Lyse Per Magne Einang Egil Giertsen Øyvind Hellan Kourosh Koushan Ørnulf Rødseth Administrerendedirektør
Viseadministrerendedirektør
HR-sjef
Kommunikasjonssjef
Kvalitetsleder
HMS-leder
Forskningssjef
Forskningssjef
Forskningssjef
Forskningssjef
Forskningssjef
Finansielle hovedtall - konsern (NOK 1000)
Resultat
Brutto driftsinntekter
Netto driftsinntekter
Driftsresultat
Årsresultat
2010
296 705
253 705
12 724
14 182
2011
295 692
250 168 10 236 13 328 2012
318 788
277 405
11 798
15 084
2013
315 630
272 725
13 186
14 684
2014
331 544
285 173
21 021
19 351
Balanse
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Sum eiendeler
Egenkapital
Gjeld
Sum egenkapital og gjeld
89 868
256 309
346 177
211 100
135 077
346 177
85 388 276 534 361 921
219 824 142 097 361 921
97 735
270 988
368 723
230 226
138 497
368 723
108 930
271 286
380 217
238 275
141 942
380 217
97 441
292 368
389 809
251 772
138 037
389 809
Lønnsomhet
Driftsmargin %
Totalrentabiliteten %
Egenkapitalrentabilitet %
5,0
3,7
6,7
4,1
1,4
3,1
4,3
1,6
3,4
4,8
1,8
3,1
7,4
2,7
3,9
Likviditet
Netto kontantstrøm fra
operasjonelle aktiviteter
Likviditetsgrad 1
105 600 1,9
4 656 1,9
888
2,0
4 955
1,9
57 171
2,1
Soliditet
Egenkapital i %
Operativ arbeidskapital
61,0
143 303 60,7
155 860
62,4
154 563
62,7
156 966 64,6
159 331
Omsetning
(Mill. NOK)
300
250
200
Resultatregnskap 2014 (i hele tusen)
DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER
Brutto driftsinntekter 331 544
- Direkte prosjektkostnader 46 371
Netto driftsinntekter 285 172
Lønn, folketrygd og
sosiale kostnader 192 810
Andre driftskostnader 71 341
Driftskostnader 264 152
DRIFTSRESULTAT 21 021
FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER -1 670
ÅRSRESULTAT før skatt 19 351
Balanse (tall i hele tusen) EIENDELER Immaterielle eiendeler 43 550
Varige driftsmidler 40 418
Finansielle anleggsmidler 13 473
Sum anleggsmidler 97 441
Andre omløpsmidler 161 920
Bankinnskudd, kontanter o.l 130 448
Sum omløpsmidler 292 368
EIENDELER 389 809
EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital 11 600
Opptjent egenkapital 240 172
Sum egenkapital 251 772
Sum langsiktig gjeld 5 000
Sum kortsiktig gjeld 133 037
Sum gjeld 138 037
EGENKAPITAL OG GJELD 389 809
150
100
50
0
Revisor
Deloitte
2010
2011
2012
2013
2014
Oppdragsforskning
Kompetanseprosjekter - Norges Forskningsråd
Basis-/grunnbevilgning fra det offentlige
17
Et internasjonalt selskap
Totalt 204 ansatte fra 26 land
Utenlandsomsetning
27% utenlandsandel
Datterselskap
MARINTEK (USA)s aktivitet er rettet inn i mot sektoren olje og
gass og har sitt hovedsete i Houston, Texas. Basert på forskning
og komplekse analyser og i et samspill mellom hydrodynamikk
og konstruksjonsteknikk og innenfor fagområdene hver for seg,
bidrar vi til å løse våre kunders utfordringer. Kundene er de store
forskningsavdelingene til oljeselskapene i Houston-området, samt
engineeringselskapene. Videre er det etablert relasjoner med
sentrale universiteter i USA. Denne relasjonen er viktig inn i mot
den sterkt ekspanderende havenergi-industrien der effektivisering
av installasjoner og marine operasjoner er viktige tema. Basert på
disse initiativene og samspill med morselskapet i Norge gir dette et
godt grunnlag for videre ekspansjon.
MARINTEK (USA), Inc.
2603 Augusta Suite 200, Houston, Texas 77057, USA
Tlf: + 01 713 452 2767
www.marintekusa.com
Kontakt: President Oddvar Eide
[email protected]
18
Styrets beretning (utdrag)
Norges forskningsråd innvilget i 2014 støtte til 17 nye sentre for
forsknings­drevet innovasjon (SFI) med en planlagt prosjektperiode på
8 år. MARINTEK er deltager i tre av de nye sentrene og er senterleder
for ett:
Innen skipsfart er det fortsatt et stort investeringsbehov for utvikling av
ny og kostnadseffektiv teknologi for økt energieffektivisering, og for å
tilfredsstille nye miljø- og utslippskrav fra bl.a. International Maritime
Organization (IMO) og EU.
• “SFI Smart Maritime”: Senteret fokuserer på forbedret energi­
effektivitet og reduserte utslipp fra maritim sektor, blant annet
gjennom utvikling av et systemorientert analyseverktøy som
analyserer effekten av energieffektiviserende løsninger og tiltak
for skrog og propell, kraftsystemer og drivstoff under realistiske
fullskalaforhold. (Vertsinstitusjon MARINTEK)
Sammen med kompetansemiljøer skal vi utvikle verdifull kunnskap
som vil bidra til å kunne gjennomføre ulike former for skipsfart og
skipsoperasjoner i sårbare arktiske strøk.
• “Exposed Aquaculture Operations”: Senterets hovedmål er å utvikle
løsninger for å kunne drive havbruk i åpne og eksponerte farvann
med stor bølgehøyde og kraftig vind og strøm. Senteret vil legge
til rette for en bærekraftig vekst i havbruksnæringen gjennom å
kombinere kunnskap og erfaringer fra marin-, maritim- og offshore
sektoren. (Vertsinstitusjon SINTEF Fiskeri og havbruk)
• “Marine Operations Center”: Senterets mål er å utvikle nye verktøy
og prototyper og drive opplæring for trygg og effektiv installasjon av
havromskonstruksjoner, og vedlikehold av disse, i ekstreme farvann.
Eksempler på dette kan være operasjoner på dypt vann, installasjon
av offshore vindturbiner og operasjoner i Arktis. (Vertsinstitusjon
Høgskolen i Ålesund)
Disse SFI’ene er svært viktige for MARINTEKs strategiske utvikling, og
de vil bidra vesentlig til utviklingen av de strategiske satsingsområdene i
framtidens kunnskapssenter for havromsteknologi, Ocean Space Centre.
Vår deltakelse i de nylig etablerte SFI’ene vil også være svært viktig for
den faglige utviklingen i MARINTEK framover. SFI’ene vil således opplagt
bidra til å styrke MARINTEKs markedsposisjon innenfor områdene.
Andre halvår 2014 var preget av et dramatisk fall i oljeprisen (...)
Oljeselskapenes kutt i budsjetter forventes å føre til et strammere
oppdragsmarked for MARINTEKs tjenester som retter seg mot nye
feltutviklinger. Dette gjelder så vel det rene offshoremarkedet som
skipsmarkedet rettet mot offshore servicemarkedet. Vi vurderer
fortløpende tiltak for å kunne møte negative konsekvenser av en
slik utvikling. Til tross for at det nå er mye usikkerhet knyttet til
offshoremarkedet må vi imidlertid forvente at markedet på noe sikt
vil ta seg opp igjen.
MARINTEK har en økende portefølje innenfor fornybar havenergi, og
vi ser dette som et spennende marked med positiv utvikling grunnet
stort politisk trykk spesielt i EU. Havenergi er fortsatt et umodent
område som vil kreve stor forskningsinnsats framover for å utvikle
konkurransedyktige løsninger med andre energiformer. Norsk maritim
industri, herunder olje og gass, har unik kompetanse som gir gode
forutsetninger for å kunne innta en sentral posisjon innen utvikling
av offshore vind og fornybar havenergi generelt.
Utvikling av krevende havromskonstruksjoner for havbruk i eksponerte
strøk seiler opp som et stadig viktigere satsingsområde for MARINTEK.
Dette er krevende konstruksjoner hvor testing i havlaboratoriet er
nødvendig for å studere og kunne utvikle komplette og rømningssikre
systemer.
MARINTEK ser fortsatt deltakelse i EUs forskningsprogrammer (Horizon
2020) som viktig. Foruten deltakelse innen en rekke maritimrelaterte
prosjekter er vi sentral forskningspartner i flere forskningsprosjekter
innenfor offshore vind.
Styret takker våre ansatte og ledelsen for god innsats i 2014.
Vi takker også NTNUs medarbeidere som er engasjert i MARINTEKs
virksomhet, samt våre kunder for et godt
samarbeid.
Trondheim, 31. desember 2014
Unni Steinsmo,
Styreleder i MARINTEK
19
Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS
DYP INNSIKT
HØYE AMBISJONER
Besøksadresse: Marinteknisk Senter
Otto Nielsens veg 10, 7052 Trondheim
Tlf.+47 464 15 000
www.marintek.no