1. No category

Jens Edvin A. Skogh0y
Panterett
2. utgave
Universitetsforlaget
Innhold
Forkortelser
(a) Litteratur
(b) Forarbeider
(c) Domssamlinger
(d) Domstoler
(e) Tidsskrifter
19
19
20
20
21
21
Kap. 1
1.1
1.2
1.3
Introduksjon
23
Hva som menes med panterett. Panterettens formal og begrunnelse . . 23
Panterettens opprinnelse og utvikling
28
Ulike former for panterett
33
1.3.1 Innledning
33
1.3.2 Avtalepant
33
1.3.3 Utleggspant
33
1.3.4 Lovbestemt pant (legalpant)
35
1.4 Skillet mellom underpant og hándpant
36
Kap. 2 Gjenstand for panterett
38
2.1 Noen utgangspunkter
38
2.1.1 Generelt om hvilke formuesgoder det kan stiftes panterett i.. . 38
2.1.2 Generalpant er ikke tillatt
40
2.1.3 Dersom det ikke er sserlig hjemmel for annet, gjelder
omsetningsbegrensninger tilsvarende for pantsettelse
40
2.1.4 Pant i ideell del kan bare etableres dersom formuesgodet
ligger i sameie
43
2.1.5 Pantsettelsesbegrensninger utenfor panteloven
43
2.1.6 Hvilke former for avtalepant som vil bli behandlet.
Kort om lov om finansiell sikkerhetsstillelse
46
2.2 Avtalepant i realregistrerbare formuesgoder
50
2.2.1 Innledning
50
INNHOLD
2.2.2 Fast eiendom og andeler i borettslag
2.2.3 Andre realregistrerbare formuesgoder
2.3 Avtalepant i driftstilbeh0r og varelager
2.3.1 Noen utgangspunkter
2.3.2 Hvem kan underpantsette driftstilbeh0r og varelager?
2.3.3 Objektet for driftstilbeh0rspant
(a) Innledning
(b) Driftstilbeh0ret má brukes i eller vasre bestemt for
pantsetterens naeringsvirksomhet
(c) Hvilke l0s0regjenstander som omfattes av
driftstilbeh0rspant
(d) Hvilke immaterielle rettigheter som omfattes
(e) Driftstilbeh0rspant omfatter ogsá mutingsrett etter
bergverksloven
(f) Driftstilbeh0rspant omfatter bare formuesgoder som
pantsetteren eier eller har en overf0rbar bruksrett til . . . .
2.3.4 Objektet for varelagerpant
(a) Innledning
(b) Det som kan underpantsettes etter § 3-11, er varelager i
pantsetterens naeringsvirksomhet
(c) Hvilke formuesgoder som anses som varelager
(d) Varelagerpant omfatter bare ting pantsetteren eier eller
har en overf0rbar bruksrett til
2.3.5 Pantsettelsen má gjelde driftstilbeh0ret eller varelageret
som tingsinnbegrep
(a) Noen utgangspunkter
(b) Ved produksjon eller erverv av nye gjenstander oppstár
panteretten nár gjenstanden er produsert eller
pantsetteren har oppnádd rettsvern for sitt erverv
(c) Ved utskifting eller rettmessíg salg faller panteretten
bort nár utskifting har funnet sted eller erververen
har oppnádd rettsvern for sitt erverv
(d) Dersom virksomheten er delt inn i selvstendige
avdelinger, kan pantobjektet begrenses til en enkelt
avdeling
2.3.6 Spesielle former for underpant i driftstilbeh0r og/eller
varelager
50
54
57
57
58
61
61
62
63
65
69
69
70
70
70
71
72
73
73
74
76
79
82
lNNHOLD
9
(a) Innledning
82
(b) Underpant i motorvogner, anleggsmaskiner og
jernbanemateriell
82
(c) Underpant i Iandbruksl0s0re
86
(d) Underpant i fiske- og fangstutstyr
87
2.3.7 Hvordan driftstilbeh0rs- og varelagerpant skal avgrenses
mot andre pantobjekter
88
(a) Innledning
88
(b) Underpant i driftstilbeh0r og varelager stár tilbake for
salgspant
89
(c) Realregistrerbare formuesgoder faller utenfor
89
(d) Formuesgoder som kan pantsettes etter § 3-8, faller
utenfor de generelle formene for driftstilbeh0rspant
90
2.4 Factoringpant
91
2.4.1 Noen utgangspunkter
91
2.4.2 Det er bare naeringsdrivende som kan inngá avtale om
factoringpant
94
2.4.3 Objektet for factoringpant
95
(a) Innledning
95
(b) Det er bare enkle pengekrav som omfattes
95
(c) Factoringpant omfatter bare krav som har karakter av
vederlagskrav
96
(d) Vederlagskravet má gjelde varer eller tjenester
97
2.4.4 Pantsetteren má vare kreditor for kravet
99
2.4.5 Kravet má kunne avhendes
100
2.4.6 Pantobjektet kan gjelde den utestáende fordringsmasse slik
den til enhver tid er, men kan ogsá begrenses til eksisterende
eller fremtidige krav
100
2.4.7 Det er bare krav som oppstár i pantsetterens virksomhet,
som omfattes
103
2.4.8 Dersom virksomheten er oppdelt i flere avdelinger, kan
factoringpantet begrenses til á gjelde en enkelt avdeling . . . . 107
2.4.9 Avgrensningen av pantobjektet i forhold til debitor cessus. .. 108
(a) Problemstilling
108
(b) Sá lenge debitor cessus verken kjenner eller b0r kjenne
til pantsettelsen. er pantsetteren legitimen til á opptre
som kreditor
108
10
lNNHOLD
2.5
2.6
2.7
2.8
2.9
(c) Dersom debitor cessus kjenner eller b0r kjenne til
pantsettelsen, er det panthaveren som er legitimert
(d) Debitor cessus' adgang til á motregne overfor
panthaveren med motkrav pá pantsetteren
Salgspant
2.5.1 Salgspantreglenes historiske bakgrunn og begrunnelse
2.5.2 Hvem kan inngá avtale om salgspant?
2.5.3 Det er bare l0s0re som det kan avtales salgspant i
2.5.4 Salgspant má ha hjemmel i avtale og knytte seg til
et reelt salg
2.5.5 Salgspantavtalen má inngás i forbindelse med salget
2.5.6 Salgspant kan bare avtales i de gjenstander som omfattes
av salget
2.5.7 Det kan ikke avtales salgspant i varer beregnet pá
videresalg
2.5.8 Salgspant kan falle bort ved bearbeidelse eller pákostning ..
2.5.9 Salgspant kan ogsá falle bort ved inkorporasjon
(a) Noen utgangspunkter
(b) Skal salgspantet falle bort, má utskilling medf0re
uforholdsmessige omkostninger eller urimelige
verditap
(c) Ved inkorporasjon i ting som tilh0rer tredjeperson,
kan salgspanthaveren fá et vederlagskrav mot eieren . . .
(d) Salgspant i gjenstander som blir videresolgt eller
inkorporert i ting som tilh0rer tredjeperson, kan ogsá
falle bort ved godtroerverv
Leiefinansiering («financial leasing»)
2.6.1 Noen hovedsynspunkter
2.6.2 Operasjonelle leieavtaler faller utenfor panteloven
2.6.3 Panteloven omfatter heller ikke avtaler om restverdileasing.
Hándpant i I0s0re
Utleggspant
Lovbestemt pant
Kap. 3 Pantekrav og underliggende forhold
3.1 Innledning
3.2 Hvilke krav som kan sikres ved ulike former for panterett
109
109
111
111
112
113
114
115
116
116
120
123
123
124
126
126
127
127
131
131
135
136
138
141
141
143
lNNHOLD
1 1
3.2.1 Innledning
143
3.2.2 Avtalepant
143
3.2.3 Utleggspant
147
3.2.4 Lovbestemt pant
147
3.3 Hvor meget kan det s0kes dekning for i pantobjektet?
Spesialitetsprinsippet
149
3.3.1 Innledning
149
3.3.2 Hva spesialitetsprinsippet gár ut pá
150
3.3.3 Spesialitetsprinsippet i panteloven § 1-4 gjelder ikke
bare for avtalepant, men ogsá for utleggspant
153
3.3.4 Unntaket fra spesialitetsprinsippet for renter
157
3.3.5 Unntaket for inndrivelsesomkostninger
166
3.3.6 Hvordan pantekravet má angis ved avtaler om salgspant
og leiefinansiering
169
3.3.7 Anvendelsen av spesialitetsprinsippet i forhold til
grunnbyrder
170
3.4 Hvilke underliggende forhold er sikret under den enkelte panterett?. 172
3.4.1 Noen utgangspunkter
172
3.4.2 Reelle pantebrev
173
3.4.3 Gjorte pantebrev
176
3.4.4 Skadesl0sbrev
178
3.5 Fellespant
180
3.5.1 Innledning
180
3.5.2 Anvendelsesomrádet for reglene om fellespant
180
(a) Innledning
180
(b) Hva som menes med «selvstendige formuesgoder»
180
(c) Pantobjektene má hefte som sikkerhet for samme krav .. 182
3.5.3 Prinsippet om den solidariske panteheftelse
182
3.5.4 Gjennomf0ring av panteregress. Noen utgangspunkter
184
3.5.5 Hvem kan gj0re panteregress gjeldende?
186
3.5.6 Hvordan skal regressn0kkelen fastlegges?
192
3.5.7 Den eller de regressberettigede trer inn i
fellespanthaverens panterett
194
3.5.8 Hvordan frafall av panterett fra fellespanthaveren skal
behandles
195
12
lNNHOLD
Kap. 4 Rettsvern og prioritet
4.1 Noen utgangspunkter
4.2 Rettsvernsakten for ulike former for panterettigheter
4.2.1 Innledning
4.2.2 Rettsvernsakten for avtalepant i fast eiendom, registrerte
kraftledninger, andeler i borettslag og adkomstdokument
til leie- eller borett til husrom
4.2.3 Rettsvernsakten for avtalepant i realregistrerbart l0s0re,
utvinningstillatelser etter petroleum og akvakulturtillatelser.
4.2.4 Hándpant
(a) Noen utgangspunkter
(b) Skal rettsvern kunne etableres ved overlevering, má
pantsetteren fratás rádigheten over pantet
(c) Overleveringskravet er tilfredsstilt ved overlevering av
n0kkel eller gjennomf0ring av lignende tiltak
(«n0kkelpant»)
(d) Dersom pantobjektet befinner seg hos tredjeperson,
kan rettsvern etableres ved melding til ham
4.2.5 Rettsvernsakten ved underpantsettelse av I0s0re fra
naeringsdrivende
4.2.6 Rettsvernsakten for salgspant og leiefinansiering
(a) Innledning
(b) I forbrukerkj0p má avtale om salgspant vaere skriftlig
for a ha rettsvern
(c) Ved andre kj0p enn forbrukerkj0p má salgspantavtalen
bekreftes skriftlig
(d) Salgspant i registrerte motorvogner má tinglyses for
á fá rettsvern
(e) For at salgspant i deler av eller tilbeh0r til fast
eiendom eller realregistrerbart I0s0re skal ha
rettsvern mot yngre heftelser, má det tinglyses
(f) Leiefinansiering («financial leasing»)
4.2.7 Rettsvernsakten for factoringpant
(a) Innledning
(b) Avtale om factoringpant fár rettsvern overfor
pantsetterens kreditorer ved tinglysing eller melding . . .
197
197
198
198
199
203
203
203
204
206
208
209
210
210
210
212
214
215
216
217
217
218
lNNHOLD
4.3
4.4
4.5
4.6
(c) Overfor godtroende omsetningserververe kan
factoringpant bare fá rettsvern ved melding
4.2.8 Rettsvern for utleggspant
4.2.9 Rettsvern for lovbestemt pant
Prioritet
4.3.1 Noen utgangspunkter
4.3.2 Naermere om fremgangsmáten for fastleggelsen av ulike
rettsstiftelsers plass i prioritetsrekkef0lgen. Noen
prinsipielle betraktninger
(a) Innledning
(b) Fastleggelsen av avtalte rettsstiftelsers prioritet
(c) Prioriteten for utleggspant
(d) Lovbestemte rettsstiftelsers prioritet
4.3.3 Oversikt over kollisjonsreglene for rettsstiftelser i
realregistrerte formuesgoder
4.3.4 Prioritetsavtaler
Opptrinnsrett
4.4.1 Innledning
4.4.2 Hjemmelen for opptrinnsrett
4.4.3 Etterstáende rettsstiftelser rykker opp ved materielt opph0r
av foranstáende heftelser
4.4.4 En heftelse som má stá tilbake for en annen heftelse pá
grunnlag av rettsvernsregler, má rykke opp dersom
rettsvernet for den kolliderende rettsstiftelse faller bort
Oppláning av pantebrev
4.5.1 Problemstilling
4.5.2 Hvilke foranstáende pantebrev kan lánes opp?
4.5.3 Overfor hvilke etterstáende heftelser kan foranstáende
pantebrev lánes opp?
(a) Noen utgangspunkter
(b) Oppláning overfor etterstáende avtaleerverv som har
fátt tilsagt prioritet
(c) Oppláning i forhold til etterstáende kreditorbeslag
og kolliderende avtaleervev
4.5.4 Foranstáende panthavere har ingen unders0kelsesplikt
Motstrid i prioritetsrekkef0lgen
4.6.1 Problemstilling
13
219
221
222
224
224
225
225
225
225
226
227
228
230
230
230
232
235
237
237
237
239
239
240
242
245
246
246
14
lNNHOLD
4.6.2 Tilfeller hvor motstriden er oppstátt ved prioritetsvikelse .. . 247
4.6.3 Tilfeller hvor motstriden er oppstátt pá annen mate enn
ved prioritetsvikelse
248
Kap. 5 Partenes rádighet over pantobjektet pá sikringsstadiet,
avhendelse med gjeldsovertakelse, adgangen til á
overdra og frempantsette panterett og utl0sning
5.1 Innledning
5.2 Partenes rett til á ráde over pantobjektet pá sikringsstadiet
5.2.1 Innledning
5.2.2 Pantets eiers rettslige rádighet over pantobjektet
(a) Noen utgangspunkter
(b) Avhendelse eller rettsstiftelser i hele pantobjektet
(c) Avhendelse eller rettsstiftelser i deler eller tilbeh0r . . . .
(d) For avhendelse av gjenstander som inngár i
tingsinnbegrepspant, gjelder saerlige regler
5.2.3 Pantets eiers adgang til faktisk rádighet over pantet og
plikt til vedlikehold
5.2.4 Panthavers rádighet og tilsynsplikt
5.2.5 Retten til avkastning
(a) Innledning
(b) Ved underpant har eieren rett til avkastningen
(c) Ved pant i verdipapirer, finansielle instrumenter,
innl0sningspapirer, aksjer eller enkle krav kan
panthaveren «kreve og motta» avkastning og avdrag . ..
(d) Sp0rsmálet om hvem som har rett til avkastning av
hándpant som faller utenfor §1-6 andre ledd, er
ikke lovregulert
5.3 Avhendelse med gjeldsovertakelse
5.3.1 Noen utgangspunkter
5.3.2 Etter alminnelige ulovfestede regler anses en avtale om
gjeldsovertakelse som en tredjepersonsavtale
5.3.3 Gjennomf0ring av gjeldsovertakelse etter panteloven § 2-7 .
(a) Anvendelsesomrádet for bestemmelsen
(b) Dersom erververen skal overta personlig ansvar for
pantegjelden, má kreditor foresp0rres
251
251
252
252
252
252
252
254
255
259
261
261
261
261
262
264
265
265
266
268
268
269
lNNHOLD
(c) Overtakelsen av personlig gjeldsansvar skjer ved
kreditors skriftlige samtykke
(d) Om avhendelsesavtalen blir omgjort, star gjeldsovertakelsen likevel ved lag
(e) Samtykke til fremtidig gjeldsovertakelse star ved lag
i ett ár
(f) Dersom kreditor ikke skriftlig samtykker i
gjeldsovertakelse, kan pantegjelden innfris
(g) Bestemmelsene i § 2-7 kan ikke fravikes til skade for
avhender og erverver
5.4 Overf0ring av panterett
5.4.1 Innledning
5.4.2 Dersom det ikke er saerlig hjemmel for annet, kan panterett
avhendes eller frempantsettes
(a) Noen utgangspunkter
(b) Overdragelse av panterett
(c) Frempantsettelse av panterett
(d) Pá samme mate som ved annen rettighetsovergang
gjelder ved overdragelse og frempantsettelse av
panterett som utgangspunkt prinsippet om derivativt
erverv
5.4.3 Saerlig om lov om finansiell sikkerhetsstillelse
5.5 Utl0sning
5.5.1 Innledning
5.5.2 Dersom en panthaver har tatt skritt til á inndrive
pantekravet, fár andre panthavere rett til á utl0se ham
5.5.3 Ved mislighold kan etterstáende panthavere mv. i ikkerealregistrerte formuesgoder utl0se forpanthavere
5.5.4 Sáfremt pantets eier ikke er hovedskyldner, har han en
subsidiaer utl0sningsrett dersom en panthaver tar skritt
til tvangsdekning
5.5.5 Regler om utl0sning utenfor panteloven
Kap. 6 Opph0r av panteretten. Tvangsdekning
6.1 Innledning
6.2 Ulike opph0rsgrunner for panterett
6.2.1 Noen utgangspunkter
15
270
271
272
273
276
277
277
277
277
278
279
281
281
282
282
282
283
284
285
286
286
286
286
16
lNNHOLD
6.2.2 Panteretten faller bort ved at det krav som skal sikres,
blir gjort opp eller ettergitt, men ikke ved foreldelse
eller preklusjon
6.2.3 Dersom pantegjenstanden gár tapt eller panteretten blir
ekstingvert, faller panteretten bort, men den kan gá over
pá surrogat
6.2.4 Bortfall ved gjennomf0ring av tvangsdekning, gjeldsordning, tvangsakkord, odelsl0sning og ekspropriasjon . . . .
6.2.5 Dersom en panthaver har kj0pt pantet til underpris, kan
restkravet ved en eventuell inndrivelse av dette bli nedsatt..
6.3 Gjennomf0ring av tvangsdekning
6.3.1 Noen utgangspunkter
6.3.2 Dekning av pant i realregistrerte formuesgoder,
borettslagsandeler og andre former for adkomstdokument
til leie- eller borett til husrom
6.3.3 Dersom det ikke finnes saerlig hjemmel for annet, skjer
dekning av panterett i l0s0re ved tvangssalg
6.3.4 Dekning av panterett i driftstilbeh0r og varelager
6.3.5 Dekning pá grunnlag av salgspanterett
6.3.6 Tvangsdekning i pengekrav skjer som hovedregel ved
innkreving
6.3.7 Tvangsdekning i andre formuesgoder
6.4 Dekningsprinsippet ved tvangssalg av realregistrerte
formuesgoder
6.4.1 Noen utgangspunkter
6.4.2 Gjennomf0ringen av dekningsprinsippet i forhold til
bedre prioriterte pengeheftelser
6.4.3 Gjennomf0ringen av dekningsprinsippet i forhold til
heftelser av annen karakter
6.4.4 Unntak fra dekningsprinsippet
Kap. 7 Tilbakeholdsrett
7.1 Noen utgangspunkter
7.2 Hjemmel for tilbakeholdsrett
7.2.1 Innledning
7.2.2 Avtalt tilbakeholdsrett
7.2.3 Lovhjemlet tilbakeholdsrett
287
290
291
292
294
294
297
298
299
300
301
305
306
306
308
311
313
315
315
316
316
316
317
lNNHOLD
7.3
7.4
7.5
7.6
7.7
17
7.2.4 Den alminnelige ulovfestede sedvanerettsregel om
tilbakeholdsrett
318
Gjenstand for tilbakeholdsrett
320
Vilkár for tilbakeholdsrett
321
7.4.1 Noen utgangspunkter
321
7.4.2 Kravet má vaere forfalt
322
7.4.3 Retinenten má ha besittelsen av gjenstanden
323
(a) Innledning
323
(b) Den fysiske rádighet má tilligge retinenten
323
(c) Besittelsen má vare skaffet pá lovlig mate
324
(d) Besittelsen má ha vaert opprettholdt uavbrutt
324
7.4.4 Det má foreligge konneksitet mellom krav og besittelse . . . . 326
7.4.5 Dersom tilbakeholdsrett vil legge et for sterkt press pá
debitor, eller andre sterke grunner taler mot á anerkjenne
tilbakeholdsrett, má tilbakeholdsrett nektes
328
Tilbakeholdsrettens innhold og omfang
330
7.5.1 Som utgangspunkt har retinenten bare rett til á holde
tingen tilbake
330
7.5.2 Mens retinenten sitter med gjenstanden, má han dra
omsorg for den
331
7.5.3 Omfanget av tilbakeholdsretten
332
(a) Innledning
332
(b) Hvilke gjenstander kan holdes tilbake?
332
(c) Tilbakeholdsretten gir sikkerhet for krav som knytter
seg til besittelsen, samt renter og retensjonsutgifter
334
7.5.4 Som hovedregel har retinenten ikke salgsrett
334
Overfor hvem kan tilbakeholdsretten gj0res gjeldende?
337
7.6.1 Innledning
337
7.6.2 Rettsvern overfor senere rettsstiftelser
7.6.3 I hvilken utstrekning kan tilbakeholdsretten gá foran
eldre rettsstiftelser?
(a) Innledning
338
(b) Avtalt tilbakeholdsrett
339
(c) Legal tilbakeholdsrett
339
Bortfall av tilbakeholdsrett
340
7.7.1 Tilbakeholdsretten faller bort ved oppfyllelse
340
18
INNHOLD
7.7.2 Kan retinenten pálegges á utlevere gjenstanden mot annen
sikkerhet?
341
7.7.3 Bortfall av tilbakeholdsrett ved tap av besittelsen
342
7.7.4 Dersom gjenstanden gár tapt, faller tilbakeholdsretten bort . 342
Vedlegg
344
Rettsavgj0relsesregister
356
Stikkordregister
361