Undervisning og trening i skjønnsbasert vurdering

Sosialfagprosjektet, fase 2. Sluttrapport for
småskalaprosjektet ledet fra Høgskolen i Bergen:
“Undervisning og trening i skjønnsbasert
vurdering”
1. Prosjektets problemstillinger og mål
s. 1
2. Prosjektgruppen og arbeidsprosessen
s. 3
3. Hvilke ferdigheter i skjønnsbasert vurdering mener vi at nyutdannete
s. 6
sosionomer og vernepleiere må ha?
4. En operasjonalisering i læringsutbyttebeskrivelser
s. 8
5. Opplegg for en ukes fellesundervisning for tredje års sosionom- og
s. 9
vernepleierstudenter
6. Evalueringer av første gangs gjennomføring
s. 13
7. Litteratur
s. 15
Vedlegg 1. Oversikt over økonomi (foreløpig regnskap)
Vedlegg 2. Program for dagskonferansen «Fasetter av faglig skjønn»
Vedlegg 3. Oppgaver og videoer – disse er levert i egen forsendelse.
1. Prosjektets problemstillinger og mål
I Sosialfagprosjektets fase 1 skisserte den lokale arbeidsgruppen tilknyttet Høgskolen i
Bergen fem sentrale "sosialfaglige kompetanser" – områder der vi oppfatter at BSVprofesjonene må utvikle noen dypere eller særlige kompetanser. Ett av områdene var
Refleksjons- og analytisk kompetanse, forstått som de etiske refleksjoner, analyser og
skjønnsmessige vurderinger som kreves for å realisere helse- og velferdspolitikk på
individ- og gruppenivå. I forlengelsen av det har vi i dette småskalaprosjektet hatt særlig
fokus på skjønnsmessige vurderinger, forstått som
1
en form for praktisk resonnering, hvor formålet er konklusjoner om hva som bør gjøres i
konkrete enkelttilfeller, men hvor holdepunktene er svake (Grimen og Molander 2008, s.
179, deres utheving).
Slike skjønnsmessige vurderinger må gjøres i en rekke sammenhenger, for eksempel
underveis i samhandling med brukere/pasienter/elever, ulike former for saksbehandling,
eller planlegging av tiltak eller strukturerte intervensjoner. Det vil i alle tilfeller dreie seg
om å sammenholde situasjonen fakta med ulike normative føringer for å komme frem til
hva som blir mest rett – eller minst feil – å gjøre. ”Hvis det ikke finnes noen normative
holdepunkter som styrer resonneringen, kan man ikke snakke om utøvelse av skjønn”,
skriver Grimen og Molander (2008, s. 184). Slike normative føringer eller holdepunkter
vil for eksempel kunne fremgå av ulike lovverk, som både sier noe om hva som skal
oppnås og legger noen føringer for utførelsen.
Fra et utdanningsmessig ståsted ble det dermed relevant å spørre a) hvilke spesifikke
ferdigheter profesjonsutøvere trenger, og b) hvordan vi best kan etablere disse hos våre
studenter. Vi vurderte særlig a) som et spørsmål som best kunne besvares i samarbeid
med tjenestene som i neste i gang skal ansatte de fagpersonene vi utdanner. Men vi så
også for oss at også selve gjennomføringen av en slik undervisning om skjønnsmessige
vurderinger med fordel kunne skje i samarbeid med tjenestene. Dermed ble prosjektets
hovedproblemstillinger:

Basert på innspill fra tjenestene, hvilke ferdigheter i skjønnsbasert vurdering må
nyutdannete sosionomer og vernepleiere ha?

Hvordan kan disse ferdighetene operasjonaliseres i læringsutbyttebeskrivelser?

Hvordan kan vi legge opp en ukes fellesundervisning for tredjeårs sosionom- og
vernepleierstudenter som kan realisere disse læringsutbyttene?
Ut fra dette, ble prosjektets mål at det ved prosjektslutt skulle foreligge et ferdig opplegg
for en felles undervisningsuke for 3. års vernepleier- og sosionomstudenter, at dette var
utformet i samarbeid med representanter for aktuelle tjenester, og at disse også hadde
2
en rolle i gjennomføringen av undervisningsuken. Videre skulle undervisningsformene
understøtte tverrprofesjonell samarbeidslæring, slik at uken også kunne fungere som
forberedelse til senere tverrprofesjonelle samarbeid i yrkessammenheng. Vi så for oss
en studentrepresentasjon inn i prosjektet, men klarte ikke å realisere det i praksis. På
en annen side er opplegget for undervisningsuken nå ved prosjektslutt ikke bare
utarbeidet, men også gjennomført med og evaluert av 114 vernepleier- og
sosionomstudenter 26. – 30. januar 2015.
Tidlig i prosjektperioden kom det til en ambisjon om at uken skulle ha en høy grad av
studentaktive læringsformer i form av gruppearbeid knyttet til konkrete caser fra praksis.
Ut fra det søkte vi Høgskolen i Bergen om midler til å utvikle e-læringsverktøy, og ble
tildelt 50.000 kroner, som vi brukte til produksjon av fire videoer.
2. Arbeidsgruppen og arbeidsprosessen
Arbeidsgruppen har bestått av 3 sosionomer og 3 vernepleiere:

Anne Mette Almeland, Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen

Hilde Bergesen, Etat for psykisk helse og rustjenester, Bergen kommune

Karin Brügger, Etat for sosiale tjenester (NAV), Bergen kommune.

Bernt Fjordheim, Eining for funksjonshemma, Lindås kommune.

Kjell Henriksbø, Institutt for sosialfag og vernepleie, Høgskolen i Bergen.

Thomas Owren, Institutt for sosialfag og vernepleie, Høgskolen i Bergen..
Sistnevnte har ledet arbeidet. Prosjektperioden har vært fra 1. april 2014 til 31. januar
2015. Hele gruppen har møttes til sammen fem ganger: 28. august, 25. september, 27.
oktober, 16. november og 18. desember. Imellom disse møtene har det vært en god del
mailutveksling på kryss og tvers innad. I januar har deler av gruppen møttes i ulike
konstellasjoner i forbindelse med videoproduksjon.
Helt fra utgangspunktet har det vært klart at vi ønsket å legge opp til svært
studentaktive undervisningsformer i denne felles undervisningsuken, med en stor andel
3
gruppearbeid og lærerledete plenumsdiskusjoner. Videre skulle disse gruppearbeidene
basere seg på konkret case fra praksis, der studentene kunne trene både på å gjøre
skjønnsmessige vurderinger selv, og på å identifisere og etterprøve andres
skjønnsmessige vurderinger.
Dermed fikk gruppemedlemmene fra feltet en sentral rolle. De fire arbeider på ulike felt
(psykisk helsevern, rustjenester, sosiale tjenester og tjenester til utviklingshemmede).
Mye av gruppens arbeid har dreid seg om å identifisere konkrete situasjoner i praksis
som kan fungere som robuste og relevante eksempler på situasjoner på hvert felt som
krever høy grad av skjønnsmessige vurderinger. Det var også et poeng at de skulle gi
grunnlag for ulike typer av skjønnsmessige vurderinger, f eks knyttet til saksbehandling,
samhandling i situasjoner preget av handlingstvang, evaluering og planlegging av tiltak.
Gjennom høsten har hver av de fire gruppemedlemmene fra feltet hatt et hovedansvar
for å utvikle hvert sitt manus til en video. Ideene og etter hvert manusene deres har så
blitt diskutert og bearbeidet i fellesskap på arbeidsgruppemøter, samt i mailutvekslinger
mellom prosjektleder og hver manusansvarlig. Hver av de fire tok også et ansvar for å
rekruttere skuespillere til de ulike rollene, og tre av dem spilte også selv i videoene.
I løpet av høsten startet vi en dialog med Høgskolens Senter for nye medier, og de var
særlig involvert i siste del av arbeidet med manusene i desember og januar, med tanke
på at de skulle fungere best mulig som grunnlag for videoopptak. Videoopptakene ble
gjort 7. – 12. januar 2015, etter at hver gruppe skuespillere hadde noen timers øving 5.
– 6. januar. Opptak til tre av videoene ble gjort i studioet til Senter for nye medier, den
siste ble tatt opp på location i et bofellesskap i Lindås kommune. De som spiller i de fire
videoene er ansatt i enten Bergen kommune, Lindås kommune eller Helse Bergen. I tre
av manusene er det roller som pasienter eller brukere. Disse ble også spilt av ansatte.
I prosjektsøknaden la vi opp til at de høgskoleansatte i arbeidsgruppen skulle arrangere
et dagsseminar sammen med UH-Nett Vest underveis med utveksling av erfaringer fra
tilsvarende småskalaprosjekt. Dette ble skrinlagt fordi de andre i UH-Nett Vest hadde
begrenset interesse og mulighet. I stedet arrangerte vi en dagskonferanse 20. januar for
4
rundt 45 fagpersoner fra feltet og rundt 15 kollegaer fra Høgskolens Avdeling helse og
sosialfag. Hele arbeidsgruppen deltok på denne dagskonferanse - både for å få et best
mulig grunnlag for å delta i plenumsdiskusjonene med studentene i undervisningsuken
som skulle gjennomføre uken etter (26. – 30. januar), og for å legge frem opplegget for
uken, inkludert to av videoene med tilhørende oppgaver, og innhente tilbakemeldinger
fra deltakerne. Programmet for dagskonferansen ligger som vedlegg 2.
I vårt fremlegg på dagskonferansen viste vi to av videoene med tilhørende oppgaver.
Etter hver av disse ga vi tilhørerne noen minutter til å gi oss en tilbakemelding på sms.
Tilbakemeldingene på det vi la frem på dagskonferansen var overveiende positive. Det
gikk igjen at opplegget framsto som spennende. Videoene og oppgavene ble oppfattet
som både relevante og realistiske utgangspunkt for studenters læring og refleksjon. Til
sammen fikk vi 56 tekstmeldinger, 2 til 64 ord lange. En ordsky laget på dem ser slik ut:
5
3. Hvilke ferdigheter i skjønnsbasert vurdering mener vi at nyutdannete
sosionomer og vernepleiere må ha?
Arbeidsgruppen tok utgangspunkt i definisjonen av faglig skjønn som en form for
praktisk resonnering. Slik Grimen og Molander omtaler faglig skjønn, er formålet å
konkludere om hva som skal gjøres i enkelttilfeller i situasjoner der holdepunktene for
beslutningen er svake og det også foreligger normative holdepunkter. Oppgaven i et
slikt praktisk resonnement er dermed å slutte til handling fra en situasjonsbeskrivelse i
kombinasjon med en norm (Grimen og Molander 2008, s. 197 og 184).
En slik måte å forstå skjønn har hatt god gjenklang i arbeidsgruppens prosess med å
utvikle læringsmateriell. Det er åpenbart at sosionomer og vernepleiere må kunne slutte
fra situasjon- og problemforståelser til konklusjoner om (be)handlingsvalg. Det er også
avgjørende at de kan begrunne hvorfor de vurderer og konkluderer som de gjør, ved å
gjøre rede for hvilke teoretiske, erfaringsbaserte og lokalt utviklet kunnskaper de legger
til grunn og hvilke normative holdepunkter de vektlegger. Her har Karl Elling Ellingsens
systematisering av skjønnsutøvelsen i områder vært nyttig for oss, der han blant annet
deler prosessen inn i vurdering av
1. sakens fakta,
2. kjennskap til og kunnskap om aktuelle faglige tilnærminger,
3. fordeler og ulemper ved ulike tilnærminger,
4. virkninger på kort og lang sikt,
5. risikofaktorer og usikkerhet, og
6. at tiltak skal bygge på grunnleggende verdier og ivareta hensyn til brukers
integritet og rettssikkerhet (Ellingsen 2014, s. 35-36).
Sosionomer og vernepleiere skal både kunne gjøre skjønnsmessige vurderinger som
leder frem til handling, og vite at det er det de gjør. De må også ha kunnskap om ulike
forhold som kan påvirke dem i slike prosesser, slik at de kan reflektere kritisk over de
konklusjonene de kommer til. Samtidig er det ikke bare i slutningene fra situasjons- og
6
problemforståelse til (be)handling det anvendes skjønn. Til dagskonferansen 20. januar
inviterte vi også Lisa Wallander, universitetslektor i Helse og samfunn, Malmö Högskola
og forsker ved Centrum för Professionsstudier. Hun presenterte en modell for skjønnsutøvelse i profesjonelt arbeid (Wallander og Molander 2014), som også ble viktig for oss
å ta med inn i undervisningsuken, da den peker på at det også foregår skjønnsmessige
vurderinger i konstitueringen av situasjons- og problemforståelsene i seg selv:
Det Wallander og Molander omtaler som ”diagnose” tilsvarer det vi over har omtalt som
”situasjons- og problemforståelse”. Skillet mellom (be)handlingsregler og diagnoseregler
åpner for å se nærmere på hvordan situasjons- og problemforståelsen i en gitt situasjon
er konstituert, og ikke minst hvilke faglige og personlige forhold som påvirker
forståelsen som legges til grunn for valg av (be)handling. I det ligger også, som
Wallander refererte til på konferansen, at involverte fagpersoner kan ha høyst ulike
”bedømmingsprofiler” – der de ikke bare vektlegger fakta ulikt, men også konstruerer
selve situasjonen ulikt. På vei til å kunne forholde seg kritisk til egen skjønnsutøvelse
blir det derfor også vesentlig å bli kjent med, og derigjennom kunne bearbeide, sin egen
bedømmingsprofil. Dette var også flere av arbeidsgruppens medlemmer fra feltet
7
opptatt av: å erkjenne og ta høyde for sin egen emosjonelle og kognitive ”bagasje”, det
vi har med i ”ryggsekken” – verdier, menneskesyn, personlige erfaringer, ferdigheter,
evne til å tåle stress, takle krysspress og rolleforventninger: En bevisstgjøring av hvem
en er som person blir dermed en viktig del av å trene opp evnen til godt faglig skjønn.
Det gjør det også tydelig i hvilken grad skjønn overlapper med tema som etikk og makt:
På veien til de gode beskrivelsene og løsningene blir det som fagperson ikke minst
vesentlig å spørre: ”gode for hvem?”
4. En operasjonalisering i læringsutbyttebeskrivelser
Etter endt studie skal studenten kunne:
Kunnskaper
-
gjøre rede for skjønn og hvilken betydning det har i profesjonell yrkesutøvelse
-
gi eksempler på hvordan skjønnsmessige vurderinger skjer både i forbindelse
med beskrivelser av situasjoner og problemer, så vel som i konklusjoner om
handling og behandling
Ferdigheter
-
vurdere rommet for skjønn i en gitt situasjon
-
identifisere og analysere skjønnsmessige vurderinger som inngår i situasjons- og
problembeskrivelser, inkludert forhold knyttet til risikofaktorer og nytteverdi
-
identifisere og analysere skjønnsmessige vurderinger i konklusjoner om
handlings- og behandlingsvalg
-
identifisere og analysere skjønnsmessige vurderinger i saksbehandling,
samhandling, kommunikasjon og tilrettelegging av tjenester
Generell kompetanse
-
utøve skjønn i fellesskap og samarbeid med andre profesjoner
-
reflektere kritisk over hvordan egne erfaringer og egenskaper kan påvirke
vurderinger
-
analysere og tilbakemelde på andres skjønnsutøvelse i konkrete situasjoner.
8
5. Opplegg for en ukes fellesundervisning for tredjeårs sosionom- og
vernepleierstudenter
Før uken fikk studentene (50 sosionomstudenter og 64 vernepleierstudenter) tilgang til
42 sider fra Djupevik og Eikås (2010) og 24 sider fra Ellingsen (2014) som pensum. Det
ble opprettet et fellesfag på studiestøttesystemet its Learning for disse 114 studentene,
som ble delt i 16 grupper med 3 eller 4 sosionomstudenter og 4 vernepleierstudenter i
hver gruppe. Av til sammen 20 undervisningstimer var 10 satt av til gruppearbeid, 6 til
plenumsgjennomgang og diskusjon, 4 til forelesninger. Ukens 2 første dager så slik ut:
Mandag 26. januar
Tirsdag 27. januar
10:15-11:15
- Introduksjon til uken.
- Perspektiver på skjønn ut fra
Djupvik og Eikås 2010 (Kjell)
09:00-12:00
Gruppe 1-8 jobber med Oppgave 1.
Gruppe 9-16 jobber med Oppgave 2.
Hver gruppe formulerer svaret sitt på
oppgaven (1-2 sider) og laster opp i
faget før kl. 12. Filnavn =
gruppenummer .
11:30-12:00
- Perspektiver på skjønn ut fra
Ellingsen 2014 (Thomas)
12:00-12:30
Lunsj
12:15-13:15
- Gruppearbeid
12:30-14
Hver gruppe leser en annen gruppes
svar (se mal 1). Diskuter svaret. Hvor
er dere enige og uenige, og hva
bygger dere det på? Skriv og last
opp en kommentar til den andre
gruppen før kl. 14 (Filnavn = "Svar
til gruppe x").
13:30-14:15
- Presentasjon og drøfting av
gruppearbeid i plenum
14:30-15:00
- Spørsmål. Gjennomgang av
gruppearbeid tirsdag.
- Gruppene bestiller grupperom til
tirsdag og torsdag.
1Mal
14:00-15:00
Les og diskuter den andres
gruppens kommentar til dere.
for lesing av andre gruppers svar på tirsdag: Gruppe 1 kommenterer svaret til gruppe 2, gruppe 2 kommenterer
svaret til gruppe 3, etc. Gruppe 8 kommenterer svaret til gruppe 1. Gruppe 9 kommenterer svaret til gruppe 10, gruppe 10
kommenterer svaret til gruppe 11, etc. Gruppe 16 kommenterer svaret til gruppe 9.
9
De siste to dagene så slik ut:
Torsdag 29. januar
Fredag 30. januar
8:15-09:00
Plenumsjobbing med Oppgave 1
sammen med medlemmer av
arbeidsgruppen, inkludert
manusforfatter.
8:15-09:00
Plenumsjobbing med Oppgave 3
sammen med medlemmer av
arbeidsgruppen, inkludert
manusforfatter.
09:15-10:00
Plenumsjobbing med Oppgave 2
sammen med medlemmer av
arbeidsgruppen, inkludert
manusforfatter.
09:15-10:00
Plenumsjobbing med Oppgave 4
sammen med medlemmer av
arbeidsgruppen, inkludert
manusforfatter.
10:15-11:00
Marit Pettersen: "Skjønn i
samhandling". Forelesning.
10:15-11:00
Even Nilssen: ”Forskning på
skjønnsutøvelse i NAV”. Forelesning
11:15-14:00
- Gruppe 1-8 jobber med Oppgave
3. Gruppe 9-16 jobber med Oppgave
4.
- Hver gruppe forbereder svaret sitt
på oppgaven formet som et muntlig
fremlegg til plenum, der dere også
bruker ukelitteratur.
11:15-12:00
Oppsummering, evaluering av uken
(skriftlige delevalueringer på its
Learning med en fortløpende visning
av resultatene), felles drøfting av
neste års opplegg.
Plenumsdiskusjonene ble ledet av enten Kjell eller Thomas. Vi la vekt på å knytte det
som kom frem fra studentene til de teoretiske modellene for skjønn som var presentert i
forelesningene pensum, f eks Ellingsens områder, henholdsvis venstre og høyre side av
Wallander og Molanders modell, eller ved å etterspørre aktuelle normative holdepunkter
som ble vektlagt i studentenes argumentasjon og utfordre deres vekting av dem.
Oppgavene og videoene ble lagt ut på its Learning når studentene skulle arbeide med
dem, slik at hver gruppe leste oppgaven og så videoene i fellesskap. I hvert tilfelle fikk
de en skriftlig bakgrunnsinformasjon (200-300 ord), lenke til videoen, og noen spørsmål
10
de skulle besvare etter å ha sett videoen. I produksjonsfasen av videoene valgte vi ikke
å legge inn bakgrunnsinformasjonen eller spørsmålene i selve videoen. Tanken var at vi
skulle kunne justere bakgrunnsinformasjonen og spørsmålene ut fra de erfaringene som
vi gjorde oss med å bruke disse videoene, og at de gjennom det kunne få lengre levetid.
Den videobaserte casen i Oppgave 1 var hentet fra sosialtjenesten, og iscenesatte en
samtale mellom en ungdomsveileder i NAV og en ungdom som hadde søkt livsopphold
og husleie. Oppgaven lød slik:
a) Se Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Hvilke paragrafer
kommer til anvendelse i denne saken, ut fra sakens fakta? Hvorfor kommer de til
anvendelse? Fyller Morten kriteriene for sosialhjelp? I så fall, på hvilket grunnlag?
b) Bør ungdomsveilederen kreve at Morten skal være i aktivitet? Forklar hvilke
vurderinger dere gjør for å komme frem til deres anbefaling. Ser dere andre vilkår som
kunne vært lagt til grunn overfor Morten?
Den videobaserte casen i Oppgave 2 var hentet fra psykisk helsevern, og iscenesatte
en samtale mellom vernepleier og pasient kort tid etter en akutt innleggelse. Pasienten
fremsto som kaotisk og med høy paranoid beredskap. Problemstillingen dreide seg om
vernepleieren skulle oppklare en feilaktig informasjon som ble gitt under samtalen:
Bør Anne Mette fortelle Siri at hun faktisk har truffet moren, og dermed teknisk sett
”kjenner henne”? Diskuter dere frem til en beslutning. Begrunn avgjørelsen deres.
Den videobaserte casen i Oppgave 3 var hentet fra rustjeneste, et tiltakssenter for
personer med rusrelaterte utfordringer. Videoen viser et fagmøte der tre miljøterapeuter
diskuterer en ung relativt nyinnflyttet beboer som ikke følger opp tiltaksplanen sin og de
ulike fellespliktene, og som gjentatte ganger har brutt tiltakets regler ved å vise truende
og aggressiv adferd. Studentene skal besvare tre spørsmål:
11
a) Hvor mange og hvilke skjønnsmessige vurderinger kan dere identifisere i de ulike
beskrivelsene av situasjonen som kommer frem i videoen? Hva tenker dere om disse
vurderingene?
b) Hvor mange og hvilke skjønnsmessige vurderinger knyttet til eksisterende handlinger
eller tiltak kan dere identifisere i situasjonen som beskrives? Hva tenker dere om disse
vurderingene?
c) Det må tas en avgjørelse om Aleksandra skal skrives ut fra tiltaket eller ikke. Hva er
de relevante momentene i saken? Dere skal nå avgjøre om hun skal skrives ut eller ikke.
Hvilken av disse to alternativene vil dere anbefale, og på hvilket grunnlag?
Den videobaserte casen i Oppgave 4 viser et hendelsesforløp gjennom 70 sekunder
der en kvinnelig beboer i et bofellesskap for utviklingshemmede trapper opp fra uttalt
verbal og motorisk uro til fysisk utagering, og to ansatte griper inn med tvang og makt
på grunnlag av eksisterende vedtak hjemlet i helse- og omsorgstjenestelovens kapittel
9. Det studentene skal svare på er:
a) Identifiser hvor mange og hvilke skjønnsmessige vurderinger og valg de to ansatte
gjør underveis i denne situasjonen.
b) Gjør rede for hvilke verdier og hensyn som står på spill i hvert tilfelle, og hvilke verdier
og hensyn dere oppfatter at de to prioriterer.
c) Ville dere handlet annerledes på noen av disse punktene? Hva ville dere gjort
annerledes, og hvordan vil dere begrunne det?
Torsdag og fredag var det satt av en time til plenumsdiskusjon av hver oppgave, der
også manusforfatter hadde en aktiv rolle. Det ble i disse timene poengtert at det ikke
finnes noen endelig fasit, verken på hva som er rett å gjøre i situasjonene eller hvordan
det er rett å tenke om dem. Hadde det vært det hadde det jo ikke vært behov for skjønn.
Vi tilstrebet å ha med oss det vi ser som essensen: Av gode svar finnes det alltid flere.
12
6. Evalueringer av første gangs gjennomføring
Ettersom denne undervisningsuken ble avsluttet i går, har arbeidsgruppen ikke rukket å
komme sammen for en helhetlig evaluering. Men stemningen har vært gjennomgående
god. Alle synes å mene at videoene og oppgavene fungerte som de skulle, og har hver
for seg kommentert at studentene brakte mye godt til torgs i plenumsdiskusjonene. Vi to
høgskoleansatte som har lest de 32 skriftlige produktene som studentene skrev tirsdag,
mener at de holder godt faglig nivå. I den skriftlige evalueringen fredag ble studentene
spurt hvordan de vurderte det faglige innholdet i uken på en skala fra 1 til 6 (1 var dårlig,
6 svært godt). Antall svar var 82, en svarprosent på 71. Over 80 % skårte 4, 5 eller 6:
Prosentfordeling, vurdering av faglig
innhold
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
1
2
3
4
5
6
I evalueringen spurte vi videre hvilke av ukens komponenter som hadde vært lærerike.
Studentene kunne velge flere alternativer. Alle ukens ulike komponenter ble skåret som
lærerike, men gruppearbeidene og plenumsdiskusjonene fikk de høyeste skårene.
Etter noen relativt detaljerte spørsmål om den praktiske gjennomføringen spurte vi hvor
spennende og lystbetont uken hadde vært, igjen på en skala fra 1 til 6 (der 1 var dønn
kjedelig og 6 svært spennende og lystbetont). Antall svar var 83, en svarprosent på 73:
13
Prosentvis fordeling av svar på hvor
spennende og lystbetont uken har vært
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
1
2
3
4
5
6
Det siste spørsmålet var åpent: Alt i alt, hva vil du si til oss om denne uken? Vi har ikke
rukket å gå ordentlig gjennom svarene på dette ennå. Men en av de gjennomgående
tilbakemeldingene var det har vært utfordrende å skulle ta ordet i en så stor forsamling,
og at det har holdt en del fra å delta i plenumsdiskusjonene – noe vi også merket. Det
ble foreslått at plenumsdiskusjonene ved senere anledninger gjennomføres i delt kull –
slik at det bare er halvparten så mange (men fortsatt tverrprofesjonelt) og en slipper å
bruke mikrofon. Dette er noe vi må vurdere.
14
7. Litteratur
Djupevik, Alf Roger og Magne Eikås (2010). Organisert velferd. Organisasjonskunnskap
for helse- og sosialarbeidarar, 2. utgave. Det Norske Samlaget.
Ellingsen, Karl Elling (2014). Vernepleierfaglig kompetanse og faglig skjønn. I Karl Elling
Ellingsen (red.) Vernepleierfaglig kompetanse og faglig skjønn. Universitetsforlaget.
Grimen, Harald og Molander, Anders (2008). Profesjon og skjønn. I Anders Molander &
Lars Inge Terum (red.) Profesjonsstudier. Universitetsforlaget.
Wallander, Lisa og Anders Molander (2014). Disentangling Professional Discretion: A
Conceptual and Methodological Approach. Professions & Professionalism, 4(3), 1-19.
15
Vedlegg 1. Oversikt over økonomi (foreløpig regnskap)
Budsjettet i prosjektsøknaden så slik ut:
Frikjøp prosjektleder (60 timer)
24.000
Frikjøp andre ansatte på instituttet (90 timer)
36.000
Utgifter til arbeidsseminar i oktober
20.000
Utgifter til felles seminar med UH Nett Vest i november
20.000
100.000
Det faktiske, foreløpige regnskapet ser slik ut:
Frikjøp prosjektleder (Thomas Owren) (104 timer)
44.200
Frikjøp andre ansatte (Kjell Henriksbø) på instituttet (53 timer)
23.420
Bevertning på arbeidsgruppemøter høsten 2014
1.453
Bistand fra Senter for nye medier med bildemateriale høst 2014
1.547
Frikjøp av arbeidsgruppemedlemmer og andre fra feltet for å
delta i videoopptak og dagskonferansen
6.353
Honorar til studenter fra drama- og musikkseksjonen for innslag
på dagskonferansen
4.000
Utgiftsdekning for hovedforeleser Lisa Wallander på
6.300
dagskonferansen
Frikjøp av 5 kollegaer for å holde innlegg på dagskonferansen
4.250
Lunsj, kaffe og te til 60 deltakere på på dagskonferansen
8.375
Rest
102
100.000
16
Vedlegg 2. Program for dagskonferansen «Fasetter av faglig skjønn»
Fasetter
av faglig
skjønn
Tirsdag 20. januar kl. 915:30, Campus Kronstad
9:00
Innledning og
informasjon
Thomas Owren
10:20 Pause
14:00 Pause
10:35 Undervisning og
14.15 Barneverns-
trening i skjønnsbasert
arbeideres risiko-
vurdering Anne Mette
vurderinger i Norge,
Borg Almeland (Helse
England og USA
Bergen), Hilde Bergesen
Øyvind Samnøy Tefre
(Bergen kommune), Karin
Brügger (NAV Fyllings-
14:40 Film som tilgang
dalen), Bernt Fjordheim
til skjønnsbaserte
(Lindås kommune), Kjell
utfordringer i tjenester til
Henriksbø, Thomas Owren
brukere med vansker
knyttet til rus og psykisk
9:10
Faglig skjønn –
teoretisk underlag
Kjell Henriksbø
11:05 Det begrunnete
helse
skjønnet
Sari Lindeman
Johan Nerdrum
15:10 Innspill fra salen -
9:25
Å synge skjønn
11:40 Lunsj
refleksjoner
12:25 Å danse skjønn
15:25 Refleksjoner ved
Studenter ved drama-
veis ende
seksjonen, Avdeling for
Even Nilssen
Studenter ved musikkseksjonen, Avdeling for
lærerutdanning
9:30
Skjønn, prose-
lærerutdanning
dyrer og beslutninger i
barnevernet
Per Arne Rød
12:30 Att förstå, studera
och utveckla
professionellt skön
9:55
Faglig skjønn i
samhandling
Marit Pettersen
Lisa Wallander, fil. dr.
lektor, Malmö Högskola,
forsker ved Centrum för
Professionsstudier
17