Fra terskel til oversikt – fra B1 til B2

Fra terskel til oversikt
– fra B1 til B2
Etterutdanningskurs høsten 2015
Nytt fra Vox
• Norskprøve nivå B1-B2 f.o.m. desember 2015
• frittstående ferdighetsprøve
• Test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten)
• Nivå B2, skriftlig og muntlig, gir grunnlag for opptak til
høyere utdanning.
• For informasjon om opptakskrav til høyere utdanning, se
http://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/
• Oppmelding for privatister fra 13. til 23. oktober på
www.norskprøven.no.
19.08.2015 • Side 2
Kommunens plikt
• Kommunen skal gi opplæring opp til nivå B2 hvis dette
nivået kan nås i løpet av de pliktfestede 600 timene (jf.
læreplanen, s. 9).
• Nettbaserte tjenester – et alternativ for kommuner som ikke har
mulighet til å tilby opplæring opp til dette nivået.
• Bare for spor 3?
• Tilpasset opplæring og individuell plan
• Fra B1 til B2 på 600 timer – i fokus allerede fra A1
• Mål: deltakeren skal komme så langt som mulig innenfor rammen
på 600 timer
19.08.2015 • Side 3
1. september 2015
• Nettkurs, utvidet til også å omfatte B1-B2-eksempler
• Intern-dvd for lærerne
• Eksempel-dvd for deltakerne
• Vurderingskriterier muntlig og skriftlig på nett
• Egenvurderingsmateriell mot B1-B2-prøven
• Eksempelprøve nynorsk
• Informasjon på www.vox.no
19.08.2015 • Side 4
Dette skal jeg snakke om:
• Hva er forskjellen mellom B1 og B2?
• Hva er B2?
• Presisjon
• Refleksjon
• Hvordan kommer vi fra B1 til B2?
• Vokabular
• Muntlig aktivitet som forberedelse til skriftlig
• Skriftlig produksjon
19.08.2015 • Side 5
Summeoppgave
• Les tekstene og snakk sammen:
• Hva er forskjellen mellom B1 og B2?
• Se på tekstene med utgangspunkt i:
• Ortografi og morfologi
• Tekstoppbygging
• Vokabular og idiomatikk
19.08.2015 • Side 6
B1
På midten av bildet ser jeg et tog og en man som er på vei inn på toget og en man som ser på
klokka sin med en blått koffert. Han ser ut at han venter på noen .En gamle kvinne med koffert
og stokk.Hun har en ryggsek og ski utstyr.På høyre side av bilde ser jeg en dame og en gutt
.Dammen ser ut sint og pekke på mannen.På venstre bilde ser jeg ei jenta som er glad å se på
pappaen sin. Jeg ser også ei butikk som selger pølse på 10kr.
Å bo i Norge om vinteren er ikke lett. Det er vanskelig fordi at jeg kom på et landet som er varmt
og ikke vinter årstid.Jeg er ikke vant å ta på skjukk jakke, lue og hansker eller.Vi er vant å ha på
seg veldig lett klærne som er t-shjorte og kort bukse. Å bo i Norge i vinteren er det spennede
også fordi jeg opplever mange forkjeligge ting for eksempel å gå på ski,å akke sammen med
vennene mine.Jeg synes også at det er vanskelig når du venter lenge på bussen eller t-banen.Det
er mange ganger jeg opplever at toget og bussen er forsinket.Det er også mørkt og skjedelig når
det er vinter fordi når jeg jobber på kvelden kl. 15.00-22.30 hele dagen er mørk og trist for meg.
Jeg kan sier fra at Norge er et land som er vakkert og fint å bo om vinteren.Det er mange steder
du kan lærer å gå på ski og akke. Et landet som er populært på vinter sport og manger turister
som besøker Norge på grunn av det.Jeg er takknemlig for at jeg opplever hvordan å bo er i Norge
om vinteren.
Jeg bor i lei . 38 og opplever jeg at det siste ukene det væt mye søppel på gatene .Jeg vil gjerne
ha forklaring for det hvorfor kommunen tar ikke ansvar . Det er ikke pent og ikke bra på helse
hvis søppel er rundt gatene.Barna kan få sykdommer som for eksempel diare eller
infeksjonen..Det er ikke miljø vennlig eller. Jeg foreslå at kommunen må bygge opp mange
søppel kasse på gatene og snakker med bydelen som ansvar på det området å lære folk at det er
ikke lov å kaste søppel på gatene eller sette bot. Jeg venter for rask svar og takk i forhånd. Med
vennlig hilsen XX
19.08.2015 • Side 7
Hei
B2
jeg bor på XX. Nyllig fikk vi som bor i nærmiljøet beskjed at dere vil legge ned noen av bussrutene. Vi mener at det er noe
ubehalig for oss som bruker buss hver dag.
Det er viktig at bussene går like ofte som før. Området er ganske langt fra byen og det er bare en buss som kommer her.
Dessuten ligger Kringlebotn ganske høyt på fjellet, og derfor det er vanskelig å gå eller sykle. Alle som bor her har jobber i
forskjellige steder. Det betyr at å ligge ned bussrutene vil gjøre det vanskelig å gå eller komme hjem fra jobb, særlig hvis
man må bruke andre bussruter også. Sist, men ikke minst ikke alle har bil som kan bruke i stedet for bussen.
Vi ber dere om å bevare alle rutene.
B Lekser
I dag pågår en stor diskusjon om hjemmelekser. Det finnes forskjellige meninger. Hjemmelekser skaper store forskjeller
mellom elevene, hevder noen. Andre synes det er viktig å bevare hjemmeleksene for å komme gjennom pensum, mens
noen synes at skolen må tilby leksehjelp til elevene som har behøv for det. For å svare til spørsmålet "bør hjemmeleksene
fjernes", må man vurdere alle sider av saken.
Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn. Foreldrene
spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og kompetansen til å hjelpe barna sine med leksene.
Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre som ikke
har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna sine. Mange synes også at hjemmeleksene bør fjernes ikke bare fordi de
skaper forskjeller mellom elevene, men også fordi barna mister mye av sin fritid. De mener at barna ikke får muligheten til
å koble av etter en lang dag på skolen. Barna fortsetter å være på skolen mens de er hjemme, hevder noen. Andre tenker
at hjemmeleksene bør beholdes på grunn av at det er viktig å komme gjennom pensum.
Min mening er at en del hjemmelekser bør bevares. Det er greit å ha lekser men på en mer smart og pedagogisk måte.
Skolen og lærerne bør redusere leksene. Barna skulle ikke få lekser bare for å ha noe å gjøre hjemme. Jeg mener at barna
kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller leksetid i
skoletiden. For eksempel på de siste to timer på skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den samme
ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene. Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de svake
elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner.
19.08.2015 • Side 8
Akseptable feil B1: Verb
• jeg kan sier, du kan lærer, må snakker med bydelen
• jeg foreslå at
• å takk på forhånd
• det væt mye søppel i gatene
19.08.2015 • Side 9
Akseptable feil B1, forts.:
Substantiv/adjektiv/pronomen
ei jenta, på et landet, et landet,
av bilde ser jeg …,
et blått koffert, en gamle kvinne, lett klærne, rask svar,
mange søppel kasse på gatene, manger turister,
som selger pølse på 10 kr
ei butikk
klokka sin, vi er vant til å ha på seg,
19.08.2015 • Side 10
Tekstbinding B2
Det er viktig at bussene går like ofte som før. Området er
ganske langt fra byen og det er bare en buss som kommer her.
Dessuten ligger Kringlebotn ganske høyt på fjellet, og derfor
det er vanskelig å gå eller sykle. Alle som bor her har jobber i
forskjellige steder. Det betyr at å ligge ned bussrutene vil
gjøre det vanskelig å gå eller komme hjem fra jobb, særlig
hvis man må bruke andre bussruter også. Sist, men ikke
minst ikke alle har bil som kan bruke i stedet for bussen.
19.08.2015 • Side 11
Tekstbinding B2, forts.
Jeg mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve
på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller
leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på
skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den
samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene.
Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de
svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å
slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner.
19.08.2015 • Side 12
Tekstbinding B2, forts.
Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom
elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn. Foreldrene
spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre
utdanning og kompetansen til å hjelpe barna sine med
leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna
sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre
som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna
sine.
19.08.2015 • Side 13
Tekstbinding B1
Å bo i Norge om vinteren er ikke lett. Det er vanskelig fordi at jeg kom på et
landet som er varmt og ikke vinter årstid. Jeg er ikke vant å ta på skjukk
jakke, lue og hansker eller. Vi er vant å ha på seg veldig lett klærne som er tshjorte og kort bukse. Å bo i Norge i vinteren er det spennede også fordi jeg
opplever mange forkjeligge ting for eksempel å gå på ski,å akke sammen med
vennene mine. / Jeg synes også at det er vanskelig når du venter lenge på
bussen eller t-banen.Det er mange ganger jeg opplever at toget og bussen er
forsinket. / Det er også mørkt og skjedelig når det er vinter fordi når jeg
jobber på kvelden kl. 15.00-22.30 hele dagen er mørk og trist for meg. / Jeg
kan sier fra at Norge er et land som er vakkert og fint å bo om vinteren. Det er
mange steder du kan lærer å gå på ski og akke. Et landet som er populært på
vinter sport og manger turister som besøker Norge på grunn av det. / Jeg er
takknemlig for at jeg opplever hvordan å bo er i Norge om vinteren
19.08.2015 • Side 14
Vokabular/idiomatikk B2 (tekst 1)
Hei
jeg bor på XX. Nyllig fikk vi som bor i nærmiljøet beskjed at dere vil legge ned noen
av bussrutene. Vi mener at det er noe ubehalig for oss som bruker buss hver dag.
Det er viktig at bussene går like ofte som før. Området er ganske langt fra byen og
det er bare en buss som kommer her. Dessuten ligger Kringlebotn ganske høyt på
fjellet, og derfor det er vanskelig å gå eller sykle. Alle som bor her har jobber i
forskjellige steder. Det betyr at å ligge ned bussrutene vil gjøre det vanskelig å gå
eller komme hjem fra jobb, særlig hvis man må bruke andre bussruter også. Sist, men
ikke minst ikke alle har bil som kan bruke i stedet for bussen.
Vi ber dere om å bevare alle rutene.
Mvh
vi som bor på XX
19.08.2015 • Side 15
Idiomatikk B2 (tekst 2)
B Lekser
I dag pågår en stor diskusjon om hjemmelekser. Det finnes forskjellige meninger. Hjemmelekser skaper store
forskjeller mellom elevene, hevder noen. Andre synes det er viktig å bevare hjemmeleksene for å komme gjennom
pensum, mens noen synes at skolen må tilby leksehjelp til elevene som har behøv for det. For å svare til
spørsmålet "bør hjemmeleksene fjernes", må man vurdere alle sider av saken.
Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn.
Foreldrene spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og kompetansen til å hjelpe
barna sine med leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna sine lærer på skolen. På den andre
siden finnes det foreldre som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna sine. Mange synes også
at hjemmeleksene bør fjernes ikke bare fordi de skaper forskjeller mellom elevene, men også fordi barna mister
mye av sin fritid. De mener at barna ikke får muligheten til å koble av etter en lang dag på skolen. Barna
fortsetter å være på skolen mens de er hjemme, hevder noen. Andre tenker at hjemmeleksene bør beholdes på
grunn av at det er viktig å komme gjennom pensum.
Min mening er at en del hjemmelekser bør bevares. Det er greit å ha lekser men på en mer smart og pedagogisk
måte. Skolen og lærerne bør redusere leksene. Barna skulle ikke få lekser bare for å ha noe å gjøre hjemme. Jeg
mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr
leksehjelp eller leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på skolen. På den måten kan alle elevene få
adgang til den samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene. Altså kan vi unngå skape forskjeller
mellom de sterke og de svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe
kreativ med familie og venner.
Det er viktig å holde balansen, synes jeg. Barna kan få lekser som kan hjelpe de øve og forstå noen ting som er
viktige. Barna kan gjøre det på skolen mens de får hjelp fra den samme person, læreren. Det er mest viktig å
unngå diskriminering enn å tenke på pensum eller karakterer. Samtidig kan vi hjelpe barna utvikle seg på en
kreativ måte utenfor skolen i stedet for å legge press på de med skolelekser.
19.08.2015 • Side 16
Idiomatikk B1
På midten av bildet ser jeg et tog og en man som er på vei inn på toget og en man som ser på
klokka sin med en blått koffert. Han ser ut at han venter på noen .En gamle kvinne med koffert og
stokk.Hun har en ryggsek og ski utstyr.På høyre side av bilde ser jeg en dame og en gutt .Dammen
ser ut sint og pekke på mannen.På venstre bilde ser jeg ei jenta som er glad å se på pappaen sin.
Jeg ser også ei butikk som selger pølse på 10kr.
Å bo i Norge om vinteren er ikke lett. Det er vanskelig fordi at jeg kom på et landet som
er varmt og ikke vinter årstid.Jeg er ikke vant å ta på skjukk jakke, lue og hansker eller.Vi er vant
å ha på seg veldig lett klærne som er t-shjorte og kort bukse. Å bo i Norge i vinteren er det
spennede også fordi jeg opplever mange forkjeligge ting for eksempel å gå på ski,å akke sammen
med vennene mine.Jeg synes også at det er vanskelig når du venter lenge på bussen eller tbanen.Det er mange ganger jeg opplever at toget og bussen er forsinket.Det er også mørkt og
skjedelig når det er vinter fordi når jeg jobber på kvelden kl. 15.00-22.30 hele dagen er mørk og
trist for meg. Jeg kan sier fra at Norge er et land som er vakkert og fint å bo om vinteren.Det er
mange steder du kan lærer å gå på ski og akke. Et landet som er populært på vinter sport og
manger turister som besøker Norge på grunn av det. Jeg er takknemlig for at jeg opplever
hvordan å bo er i Norge om vinteren
Jeg bor i lei . 38 og opplever jeg at det siste ukene det væt mye søppel på gatene .Jeg vil gjerne ha
forklaring for det hvorfor kommunen tar ikke ansvar . Det er ikke pent og ikke bra på helse hvis
søppel er rundt gatene.Barna kan få sykdommer som for eksempel diare eller infeksjonen..Det er
ikke miljø vennlig eller. Jeg foreslå at kommunen må bygge opp mange søppel kasse på gatene og
snakker med bydelen som ansvar på det området å lære folk at det er ikke lov å kaste søppel på
gatene eller sette bot. Jeg venter for rask svar og takk i forhånd. Med vennlig hilsen XX
19.08.2015 • Side 17
19.08.2015 • Side 18
Fra B1 til B2 – selvstendig nivå
B1
B2
Språkbruken er kommunikativ.
Språkbruken er kommunikativ, men språkbrukeren
kan i tillegg gi nyanserte og presise beskrivelser.
Den egenproduserte teksten er enkel, men
sammenhengende.
Den egenproduserte teksten er klar, detaljert og
saklig med relativt høy grad av presisjon, og den
viser at språkbrukeren kan argumentere for eget
syn på en sak.
Språkbrukeren kan oppfatte
hovedinnholdet og spesifikke detaljer i
enkel informasjon når det snakkes relativt
langsomt og tydelig.
Språkbrukeren kan følge framstillinger med
komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er
relativt kjent og overgangen mellom punktene
markeres.
Språkbrukeren kan snakke
sammenhengende på en forståelig måte.
Språkbrukeren kan snakke sammenhengende i et
ganske jevnt tempo (relativt uanstrengt).
Språkbrukeren behersker relativt godt en
del frekvente mønstre.
Språkbrukeren har relativt god grammatisk kontroll
og kan foreta selvkorrigeringer.
Spesifikke trekk ved B2
«Nivå B2 karakteriserer en språkbruker som ikke bare har
tilstrekkelige språklige ressurser til å mestre dagliglivets
utfordringer, men som også kan hevde seg, og kan hevde seg
godt, blant annet gjennom evne til å gjøre rede for og
underbygge synspunkter og argumentere for en sak. Nivået
kjennetegnes også av en stor grad av språklig bevissthet;
innlærere på dette nivået er ofte klare over sine språklige
mangler og svakheter og vil ofte kunne rette opp feil selv.»
Carlsen 2012: 21 (Norsk profil)
Et nivå er et område, ikke et punkt.
19.08.2015 • Side 21
Summeoppgave
Kan alle klare å komme til B2?
19.08.2015 • Side 22
Deltakeren
• Opplæring uten vekt på det formelle på A1 og A2: kan det bli
en hemsko på B2?
• Med utgangspunkt i deltakernes forutsetninger – men hva
med ønsker og behov?
• Individuelle faktorer: alder, kjønn, utdanningsbakgrunn,
andre språk (lært eller tilegnet; fremmedspråk eller
andrespråk), morsmålsbakgrunn, motivasjon, holdninger
Lytte
Forstå normert talespråk i detalj
Hovedinnholdet i informasjon om allmenne og faglige emner
Framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er kjent og overgangen mellom punktene markeres
Forelesning, foredrag og rapporter (akademiske framstillinger)
Norske filmer
Dialekter
Nyhets‐ og aktualitetsprogrammer
Snakke
Vidt spekter av emner (egen interesse)
Nyanserte og presise beskrivelser
Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken
Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter
Presise instruksjoner
Klare, forberedte innlegg
Læreplanen
B2
Samtale
Mange temaer med flyt og spontanitet
Tilpasse språket til situasjonen
Forstå i detalj
Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte
Kommentere innspill, vurdere, gi respons
Aktiv i uformell samtale
Understreke følelser og den personlige betydningen av hendelser og opplevelser
Lese
Selvstendighet og hensiktsmessige lesestrategier
Skumlesing
Stort aktivt ordforråd for lesing, men kan ha vanskeligheter med idiomatiske uttrykk
Artikler
Skjønnlitteratur
Bruke avanserte søketeknikker (internett)
Bruke og vurdere kilder
Skrive
Detaljerte tekster
Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn
Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner
Sammendrag
Beskrive følelser og uttrykke den personlige betydningen av bestemte hendelser og opplevelser
Formidle erfaringer og faglig kompetanse til andre (forklare og beskrive)
Digital presentasjon
Snakke: Nyanserte og presise beskrivelser
Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken
Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter
Skrive:
Detaljerte tekster
Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn
Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner
Samtale:
Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte
Kommentere innspill, vurdere, gi respons
19.08.2015 • Side 25
Kompetanse og delferdigheter
• Lytte
• Snakke
• Samtale
• Lese
• Skrive
Menneskets
kompetanse
Kommunikativ
kompetanse
Generelle former
for kompetanse
Lingvistisk
kompetanse
Sosiolingvistisk
kompetanse
Pragmatisk
kompetanse
Dagligliv-domenet
Nære omgivelser: familie, venner, naboer
• Dagligdagse aktiviteter
• Utveksler mening
• Bygger nære relasjoner
• Uttrykker og bekrefter verdier
• Språklige kjennetegn
• Vanlige teksttyper
• Mest muntlig – samtale
• Men også et mangfold av
skriftlige tekster (f.eks.
oppskrifter, bruksanvisninger,
dagbøker, brev, sms, beskjeder
og huskelapper)
• Muntlig, uformelt
• Varierer fra enkelt til komplisert
og implisitt/kontekstavhengig
19.08.2015 • Side 27
Det faglige/spesialiserte domenet
Skole, utdanning, ekspertise, yrker
Funksjon og kjennetegn
Teksttyper
• Klassifisere og systematisere • Fagtekster
kunnskap og erfaringer
• Ulike sjangre med ulike
Definere, presisere,
kjennetegn
analysere
• artikkel
• argumenterende tekst
• Fag-terminologi
• formel
• Abstraksjon
• instruks
• Både detaljkunnskap og
• utgreiing
• rapport
større sammenhenger
• læreboktekst
• […]
19.08.2015 • Side 28
Refleksjonsdomenet/det kritiske domenet
• Mangfold av tekster + en holdning til tekst
• Videreføring både av dagliglivets domene og det
spesialiserte domenet: her drøfter og evaluerer vi den
kunnskapen vi får i de to andre domenene (Mary MackenHorarick)
• Språket som redskap for refleksjon
• Kritisk literacy: å kunne vurdere selvstendig, kunne gi
motstand, stille kritiske spørsmål. Ikke bare konsumere
tekst (Gunther Kress)
19.08.2015 • Side 29
Akademisk språkbruk (Cummins)
kognitiv enkel
BICS
A1
A2
kontekstavhengig
kontekstuavhengig
B1
B2
C1
CALP
kognitiv kompleks
Ordforråd
19.08.2015 • Side 31
Summeoppgave
• Hvor stort ordforråd har dere selv på norsk, regner
dere med?
• Hvor stort ordforråd regner dere med at deres
B1deltakere har?
19.08.2015 • Side 32
Vokabular
• Vokabular er essensielt for flyt (hastighet) både når det
gjelder produksjon og resepsjon
• Vokabular på B2 krever stor presisjon (dybde, ikke bare
bredde)
• Aktuelle temaer for å øke ord-bevisstheten kan være:
• Ordfamilier og ordlaging
• Kollokasjoner og idiomer
• Konnotasjoner og denotasjoner. Semantiske felt. Ordhierarkier
• Vokabular knyttet til forskjellige emneområder («avisspråk»,
«rettssystemspråk», «politisk språk», «dagligspråk/dialekt»,
«litterært språk» osv.)
Ordforråd, ordbruk og ordlæring
• Hva vil det si å kunne et ord?
• Ordforråd:
• Hvordan utvider vi ordforrådet?
• Hvordan deler vi inn ordene?
• Kategorier og spesifiseringer
• Hva betyr ordene i ulike sammenhenger, og hvilke
denotasjoner og konnotasjoner har de?
• Metaforiske uttrykk
• Kollokasjoner
Hva slags ord? Ulike språkarenaer, ulik språkbruk: (avisspråk, politisk språk, litterært språk, dagligtale…) Hva vil det si å kunne et ord?
• Formell kunnskap = uttale, lytte (skrive)
• Syntaktisk kunnskap = bruke ordet på rett sted i setningen, kjenne syntaktiske implikasjoner av ordet
• Semantisk kunnskap = betydning(er) av ordet
• Pragmatisk kunnskap = hvilke situasjoner passer det å bruke ordet («to rom, kjøkken og dass»)
Og det er viktig huske på… «[…] at tekster som inneholder klare signaler om hva ordet betyr – og dermed er lette å forstå – ikke nødvendigvis er de som fører til den beste ordlæringen, snarere tvert i mot.» (Golden 2000:121) 19.08.2015 • Side 36
Måter å ordne vokabular på
• Ordklasser
• Leksemer; etymologisk betydningslikhet («ordfamilier»)
• Semantiske forbindelser
•semantiske hierarkier
•semantiske felt
– assosiasjoner og denotasjoner
– synonymer og antonymer
19.08.2015 • Side 37
Ordfamilie: rotlemma, leksemer og ordformer
Rotlemma: dans Leksem:
dans
danse
Ordformer:
dans
danse
dansen
danser
danser
danset dansene
dans dansers dansenes danser
dansing
danser dansing
danseren dansingen
dansere dansings
danserne dansingens
dansers
danserens
danseres dansernes
Vanlig feiltype – avledede ord/ordfamilier Eksempel:
ekstrem – ekstremist – ekstremistisk – ekstremisme
[…] På den andre siden, kan vi ikke være grunn til å utvide ekstremisme, nasjonalisme og terrorisme ideer på grunn av at vi nekter å bli overvåket.
(Fra deltakertekst til Test i norsk – høyere nivå. Oppgave: «Må vi godta å bli overvåket på internett?»)
Semantiske forbindelser:
Verdiladede ord: spesifisering av «kvinne»
19.08.2015 • Side 40
Ordhierarkier
pattedyr
klovdyr
hovdyr
neshorndyr
hestedyr
sebra
hest
traverhest
kaldblodshest
ridehest
varmblodshest
Hentet fra Golden (2000), side 47
19.08.2015 • Side 41
Kjerneord
(Viberg (1983, 1988, 1990, 1992) etter Golden 2000:44ff)
Ord med beslektet betydning
Eksempel: forflytningsverb
Gå:
dra, reise, rusle, traske, liste, trave, vandre, marsjere, løpe, springe,
vakle, sjangle, snuble, tusle, klatre, smyge, spasere, spankulere,
promenere, trampe, smette, krype, krabbe, vingle, hinke….
Å velge feil ord: uidiomatisk språkbruk
«[…]Til slutt, forfatteren av artikkelen sier at
mange av ungdom foretrekker å sitte hjemme og
spille dataspill enn spasere på gatene og drikke
alkohol.»
Sosiokulturell kompetanse
Formelt språk
Nøytralt språk
Uformelt språk
Unnskyld, jeg skulle
gjerne ha snakket med
avdelingslederen. Er hun
til stede for øyeblikket?
Er det mulig å få snakke
med avdelingslederen?
Er hun inne nå?
Jeg må snakke med
avdelingslederen. Hun er
her vel?
Jeg må dessverre be om Kan jeg få permisjon fra
møtet i dag? Jeg har et
permisjon fra møtet. Jeg
har et viktig ærend i byen. viktig ærend i byen.
Du, er det greit at jeg
skipper møtet i dag? Jeg
har noe jeg bare må gjøre
i byen.
Møtet er satt.
Ja, skal vi komme i gang,
da?
Skal vi begynne?
Privat språk
Stivnet språk
Og dialekter…
Summeoppgave
• Hvor mange ord kan du som betyr cirka det samme som å
redusere?
• Hvor mange ord kan du som betyr cirka det samme som
lykkelig? Og lykke?
• Hvor mange verb kan du som passer å bruke sammen med
disse ordene?
Ordlæring – en møysommelig prosess
Forståelsesprosessen
Sammenlikne
Lagringsprosessen
Analysere orddeler
Assosiere
Bruke kontekst
Relatere
Slå opp i ordbok
Finne domener/felt eller strukturelle likheter
Spørre noen
Fra reseptivt ordforråd …
Gjenfinningsprosessen
Bruke «portene» som ble laget i lagringsprosessen; jo flere «porter», desto større sjanse for å finne ordet fort
til produktivt ordforråd
Én gang til!
• 20 spørsmål
• Bruk ordet/frasen: Bli enige om fem fraser og fem ord som
skal brukes i diskusjonen (poeng for hver gang)
• Synonymordlister – hvem husker flest
• Telefondiktat
• Lukeøvinger
• …
Idiomer: betydning, ordklasse, bøyning
Men varmen ser ikke ut til å nå Vestlandet, og i
hvert fall ikke De britiske øyene og Island. Heller
ikke vestlige Frankrike eller vestlige Spania og
Portugal får del i den varme våren.
(VG, 6. april 2015)
å se ut til
å nå
vestlige Frankrike
vestlige Spania
å få del i
Har du hørt ordet/uttrykket før?
Hvor?
Hva betyr det?
Hvilken ordklasse er ordet?
Er det et uttrykk: Hvilket av ordene
i uttrykket bøyes?
Kan du bruke ordet i en ny
setning?
Summeoppgave: Parsetninger
A) Nå for tida har de aller fleste tilgang til internett.
B) I __________ har de aller fleste tilgang til internett.
A) «Kom inn!» ropte bestemor til oss.
B) Bestemor ropte at __________________.
A) Rakk du å skrive rapporten før du gikk?
B) ___________________ skrevet rapporten før du gikk?
Grammatikk
• Hvor korrekt må det være?
• Hvilke emner i grammatikken? Og hvordan jobbe med
grammatikken?
Hva trenger man for å …
• binde sammen tekst (muntlig og skriftlig)?
•
•
•
•
Nomensystemet, pronomen, utbrytning, adverb og
subjunksjoner
Subjunksjoner: Leddsetninger (ordstilling)
Leddsetninger: plassering av leddsetning i oversetning
Oversetning: inversjon, det-setninger (subjektstvang)
• uttrykke nyanser og detaljer?
•
•
•
•
•
Modalitet, verb, idiomer
Verb: verbsystemer, aspekt, modale verb, aktiv/passiv
Adverb: kollokasjoner av modale verb og modaladverb
Det-setninger og diatese, inversjon
Subjektive og hypotetiske uttrykksmåter: «Hvis det hadde
vært opp til meg, …»
Verb
Jeg skulle løpe. Jeg hadde løpt.
Jeg har løpt. Jeg løp.
A1
Jeg løper.
Jeg skal løpe. A2
B1
B2
Jeg skulle ha løpt, men …
Jeg driver og løper. Jeg skulle til å løpe da …
Har du fått løpt i dag?
Skulle ikke du løpe?
Barna kommer på løpende bånd. Datoen er utløpt. Nomensystemet
Samsvarsbøying:
vårens vakreste eventyr
den sterkeste mannen i gata – gatas sterkeste mann
min snille, gode mann – den snille, gode mannen min
et ganske vanlig problem – Dette problemet er ganske vanlig.
Substantiverte adjektiv og
perfektum partisipp:
en voksen – de voksne
de ansatte – mange ansatte
Determinativer:
Hele livet har jeg lengtet etter å være alene på et sted som dette.
Alle elevene på hele skolen fikk fri halve dagen.
Mitt høyeste ønske er at alle elevene mine skal klare eksamenen
sin.
Gradbøying:
Bestemthet og bestemt form – bruk og
Hvilken by er størst, Bergen eller Trondheim?
Er Bergen større enn Trondheim?
Vi var ute og spiste en bedre middag.
morfologi er ikke det samme!
Leddsetningstyper
A2: at, som, fordi, hvis, når, ((hva, hvor, da, om, hvordan))
B1: at, som, når, hvis, fordi, hvor, hva, om, (hvordan, da)
B2: at, som, når, hvis, hvor, fordi, om, (hva, hvordan,
mens)
((---)) = under 100 eksempler
(---) = under 200 eksempler
(fra Norsk profil)
Adverbiale
sammenbindingsteknikker
er vanligere på B2 enn på
B1.
Muntlig aktivitet som forberedelse til
skriftlig
19.08.2015 • Side 56
Oppgave: «Idrettens rolle: Bør masseidrett
prioriteres på bekostning av eliteidrett?»
• Muntlig forarbeid: Hvilken rolle spiller idrett i samfunnet? For den
enkelte? Hvilken status har idrettsfolk i samfunnet? Er det forskjeller
fra land til land (og verdensdel) når det gjelder synet på idrett?
Tjener idrettsutøvere for mye?
• Skriftlig forarbeid: Ordbank, disposisjon: innledning, hoveddel,
avslutning
• Individuell skriving: Velg fokus for teksten. Overskrift: Idrett
• Vurdere tekstene parvis: Er temaet presentert? Fulgte du
disposisjonen? Har teksten en rød tråd? Innledning og avslutning? Er
noe uklart?
Oppgave: «Alle butikker bør få ha åpent
på søndager.»
 Hva tenker du om forslaget om å innføre søndagsåpne butikker?
 Vil det ha stor betydning for deg personlig om vi får søndagsåpne
butikker i Norge?
 Tror du det vil ha betydning for samfunnet? Hvilke konsekvenser
ser du for deg at en lovendring kan få?
Aktuelle stikkord: frihet – fleksibilitet – etterspørsel – bestemme
selv – tradisjoner – fritid – hviledag /helligdag – sekulært samfunn –
avkobling – stress – søndagstur – shopping – fritt marked – statlige
reguleringer – annerledes dag/alle dager blir like – press på å jobbe i
helgene – barnepass – konkurranse – lønnsomhet – tilbud til turister
– forhold i/erfaringer fra andre land
På den ene siden, på den andre siden
Tilhengere av
søndagsåpent:
Motstandere/kritiske til
søndagsåpne butikker:
• Valgfrihet, kunne handle når
jeg vil
• Lik konkurranse for alle
• Alle dager blir «like»
• Ansatte presses til å jobbe i
helgene – mindre valgfrihet for
dem
• Små butikker utkonkurreres av
kjedene
Muntlig og skriftlig sammen
«Skriv om livskvalitet.»
• Muntlig forarbeid: Diskuter hva et godt liv er. Hva synes du er
nødvendig for å få et godt liv? Hva kan gjøre at livskvaliteten blir
dårligere?
• Skriv idéliste og disposisjon. Avgrens temaet. Velg fokus. Velg
mottakergruppe. Skriv en tekst om temaet.
• Vurdere tekstene to og to: Er det en klar disposisjon i teksten? Er
det et klart fokus? Passer teksten til mottakergruppen? Er noen
setninger eller avsnitt uklare? Språksjekk! Skriv evt. om igjen.
(Hentet fra Kirsten Wandahl, 2004)
Trene på argumentasjon
Trening i å finne argumenter for eller mot en hvilken som helst
sak, i praksis…
• Kjønnskvotering: Flere menn ansatt i barnehager! Flere
kvinner i politiet/militæret!
• Vi bør innføre søndagsåpne butikker i Norge.
• Vinmonopol-ordningen bør oppheves (evt. beholdes).
• Eldre har det best på gamlehjem.
• Bensinen bør bli dyrere/billigere.
Trene på å beskrive:
• Beskriv mobiltelefonen din
a) så nøyaktig/presist som mulig
b) forklar hva du setter mest pris på ved den
• Beskriv
• skoene dine
• utdanningssystemet i hjemlandet ditt
• den perfekte ektefelle
• en person du beundrer
• dagligvarebutikken der du pleier å handle
• fastlegen din
• Statsministeren
•…
Muntlige øvingsoppgaver, eksempler
• Forberedt muntlig presentasjon:
• Presentere skole- og utdanningssystemet i hjemlandet, evt.
sammenligne med Norge
• Presentere et forfatterskap (gjerne fra ditt eget land)
• Presentere en viktig norsk person (politiker, forfatter, kunstner,
samfunnsaktør, eventyrer)
• Fortell om en film du har sett/bok du har lest, gi en personlig
vurdering
Muntlige aktiviteter
• Lytting og målrettet lytting
• Case-øvelser: Snakk om… Her er noen formuleringer …
• Høytlesing med og uten smarttelefon, fremføring,
deklamering, løpediktat
• Samarbeidslæring
• Problembasert læring (PBL)
Skriftlig produksjon: Steg for steg
• Fra innlegg til argumenterende og drøftende tekst
• nøytral innledning: presentasjon av saken (innledningen skal kunne
brukes i en tekst både for og mot)
• Argumentet
• å utvikle et argument: Hva mener du om saken? Hvorfor? Har du
noen eksempler?
Skriftlig produksjon: Steg for steg, forts.
• Argumentasjonsteknikker:
• forklaringsord: derfor, på den måten, altså, forresten, dessuten,
fordi …
• ekspertargumenter: undersøkelser viser at…, forskerne har
kommet fram til at …,
• flertallsargumentasjon: mange sier at…, mange land gjør sånn
eller slik, noen har hevdet at …
• Sortering av argumenter
• Avslutning (som ikke nødvendigvis trenger å
være en konklusjon)
19.08.2015 • Side 66
Den skriftlige prosessen
•
•
•
•
•
1. og 2. versjon
Modelltekster – på ulike måter (eksplisitt skriveundervisning)
Feilkonstruksjoner
Skjematisk tilbakemelding
Responsgrupper
«Anything goes?» – Nei, ikke på dette nivået. Også innhold er viktig i den
forstand at: Er det enkelt å forstå argumentasjonen? Er det lett å følge
resonnementene? Er eventuelle eksempler eller personlige erfaringer
relevante?
Men selvfølgelig under mottoet: Jeg er uenig, men fremstillingen din er logisk,
og jeg kan følge den.
•
Oppbygning
• Har teksten innledning, hoveddel og avslutning/konklusjon?
• Er de forskjellige delene passe lange i forhold til hverandre?
•
Argumenter eller momenter
• Hvor mange argumenter eller momenter er med?
• Er teksten nyansert, det vil si: Er både positive og negative sider ved
problemstillingen tatt med? Blir teksten balansert?
• Er argumentene godt nok utbygget slik at det er greit å forstå hva
meningen er?
• Er det med noen personlige erfaringer? Hvordan passer den/de inn i
teksten som helhet?
• Blir konklusjonen logisk? Er det sammenheng mellom hoveddel og
avslutning?
Eksempel på modelltekst med
eksplisitt skriveundervisning
Forslag til mal
Overskrift
Tittel på oppgaven/problemstillingen
Innledning
En nøytral
presentasjon av
temaet, forklar gjerne
hvorfor dette er en
problemstilling
3-4 sammensatte
setninger, 2-3 korte
helsetninger
Kort presentasjon av
egen mening eller
oppfatning om
temaet
1-2 korte helsetninger
som for eksempel kan
være innledet med
(husk V2-regelen):
Etter min mening … /
Slik jeg ser det …
Egen mening
90-125 ord
Bindeord: og, fordi,
derfor
0-25 ord
1. argument
2. argument
Det første
argumentet bør
støtte ens egen
mening.
Det andre
argumentet kan
bidra til å nyansere
saken.
3. argument
Det siste argumentet
bør støtte ens egen
mening.
Avslutning
Dette trenger ikke å
være en konklusjon,
men må fungere
som en avrunding
av teksten.
3-5 sammensatte setninger, 1-3
korte helsetninger
50-75 ord
Bindeord (velg minst 3 som du
bruker): fordi, hvis, at, om, dessuten,
derfor, først og fremst, på grunn av,
50-75 ord
selv om
Modalitet: vel, kanskje, muligens,
sannsynligvis, kan være, må nok,
ville
2-4 setninger som for eksempel kan
starte med: Vi kan altså gå ut fra at
… /Dette viser at … /Denne saken
har ingen opplagt løsning fordi …
Bindeord: fordi, hvis, dersom, derfor,
altså
50-75 ord
20-30 ord
Noen utfordringer – del 1
• Å avlære fossiliserte strukturer
• Handler om å bruke den metaspråklige
bevisstheten ved å sette ord på problemet og å
snakke om det:
-
Hva er feil – og hvordan kan jeg rette det opp?
Hvilken metode passer for meg?
Kan morsmålet mitt være til hjelp?
Hvor lang tid skal jeg bruke?
Noen utfordringer – del 2
• Motivasjon
• Er det så nøye, egentlig?
• En utfordrende læringsoppgave – mentalt slitsomt,
og man føler ikke alltid at man beveger seg
fremover:
• «Jeg føler at jeg kunne mer norsk da jeg
startet enn jeg kan nå.»
• «Jeg er visst ikke så flink i norsk likevel.»
• Nedrykks- eller opprykksposisjon?
Noen pedagogiske prinsipper – også på B2…
Ulik vanskelighetsgrad: Veksle mellom utfordrende oppgaver og mer enkle oppgaver.
På denne måten ivaretar man språkinnlærerens opplevelse av faktisk å kunne noe, at ikke
alt er nytt eller vanskeligere enn tidligere. (hvileskjær)
Bli ferdig før man går videre: Vær sikker på at oppgaven er forstått, og at mønsteret
den trener sitter sånn noenlunde før du går videre. Hvis man «hopper» fra mønster til
mønster og det blir vanskelig å se ting i sammenheng, kan man miste oversikten, og det
vil gi manglende følelse av mestring.
Læringsmål: Sett opp læringsmål som er overkommelige for undervisningsøkten, og del
dette læringsmålet med deltakerne. Da vil de selv kunne se «enden» på læringsoppgaven
og føle mestring når de har nådd målet.
Ikke grammatikk hver gang: Det er kanskje ikke nødvendig med grammatikkøvelser i
alle undervisningsøkter? Noen ganger kan det være fint å ha «ferie»!
Lystbetont: Gjør grammatikken til en kjekk øvelse, og ikke et ork. Vis entusiasme selv!
Vokabular: Bruk vokabularet fra leksjonen aktivt uansett (repetisjon: ulike kontekster, ulike
kanaler).
Den gode sirkelen
Mestring, følelse for
språket «det bare må være
sånn»
Gleden ved nyanser
Større fokus på
språket som
sådan
SIN EGEN
LÆRER 
Refleksjon
Sette ned tempo, dvele
ved hvordan, ikke bare
hva
Repetisjon og
pugg
Lytte for å plukke opp:
formuleringer, idiomer og
strukturer
Læreverk på B2
Og på nett…
Kilder og litteratur
• Carlsen, Cecilie (red): Norsk profil. Det felles europeiske rammeverket
spesifisert for norsk. Novus, 2012.
• Golden, Anne: Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et
andrespråksperspektiv. Gyldendal, 2003.
• Engen og Kulbrandstad:
• Enström, Ingegerd: Ordförråd och ordinnläring – med särskilt fokus på
avancerade inlärare. I Hyltenstam, Kenneth och Inger Lindberg (red):
Svenska som andraspråk – i forskning, undervisning och samhälle.
Studentlitteratur, 2004.
• Kringstad, Trude og Vibeke Lorentzen: Et ressurshefte om
argumenterende skriving. Skrivesenteret, 2014.
• Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnessen (red): Å lese i alle fag.
Universitetsforlaget, 2006
• Nilsen, Gölin Kaurin: Lærerveiledning til Klart det!, 2015
• Utdanningsdirektoratet: Det felles europeiske rammeverket for språk:
Læring, undervisning, vurdering, 2011
• Wandahl, Kirsten: Skriv på norsk: norsk for voksne innvandrere.
Fagbokforlaget, 2004