Fra B1 til B2 - Fylkesmannen.no

Fra terskel til oversikt
– fra B1 til B2
Etterutdanningskurs høsten 2015
Lene Anundsen
Nytt fra Vox
• Norskprøve nivå B1-B2 f.o.m. desember 2015
• frittstående ferdighetsprøve
• Test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten)
• Nivå B2, skriftlig og muntlig, gir grunnlag for opptak til
høyere utdanning.
Tittel • Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst)
07.10.2015 • Side 2
Kommunens plikt
• Kommunen skal gi opplæring opp til nivå B2 hvis dette
nivået kan nås i løpet av de pliktfestede 600 timene.
• Bare for spor 3?
• Tilpasset opplæring og individuell plan
• Fra B1 til B2 på 600 timer – i fokus allerede fra A1
• Mål: at deltakeren kommer så langt som mulig innenfor rammen på
600 timer
• Nettbaserte tjenester – et alternativ for kommuner som ikke
har mulighet til å tilby opplæring opp til dette nivået.
Tittel • Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst)
07.10.2015 • Side 3
1. september
• Nettkurs, utvidet til også å omfatte B1-B2-eksempler
• Intern-DVD for lærerne
• Eksempel-DVD for deltakerne
• Vurderingskriterier muntlig og skriftlig på nett
• Egenvurderingsmateriell mot B1-B2-prøven
• Eksempelprøve nynorsk
• Informasjon på www.vox.no
Tittel • Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst)
07.10.2015 • Side 4
Fra B1 til B2 – selvstendig nivå
B1
B2
Språkbruken er kommunikativ.
Språkbruken er kommunikativ, men språkbrukeren
kan i tillegg gi nyanserte og presise beskrivelser.
Den egenproduserte teksten er enkel, men
sammenhengende.
Den egenproduserte teksten er klar, detaljert og
saklig med relativt høy grad av presisjon, og den
viser at språkbrukeren kan argumentere for eget
syn på en sak.
Språkbrukeren kan oppfatte
hovedinnholdet og spesifikke detaljer i
enkel informasjon når det snakkes relativt
langsomt og tydelig.
Språkbrukeren kan følge framstillinger med
komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er
relativt kjent og overgangen mellom punktene
markeres.
Språkbrukeren kan snakke
sammenhengende på en forståelig måte.
Språkbrukeren kan snakke sammenhengende i et
ganske jevnt tempo (relativt uanstrengt).
Språkbrukeren behersker relativt godt en
Språkbrukeren har relativt god grammatisk kontroll
Lytte:
Forstå normert talespråk i detalj
Hovedinnholdet i informasjon om allmenne og faglige
emner
Framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis
emnet er kjent og overgangen mellom punktene markeres
Forelesning, foredrag og rapporter (akademiske
framstillinger)
Norske filmer
Dialekter
Nyhets- og aktualitetsprogrammer
Snakke:
Vidt spekter av emner (egen interesse)
Nyanserte og presise beskrivelser
Presentere en sak og argumentere for eget syn
på saken
Utforme et argument og gå i dybden og
underbygge synspunkter
Presise instruksjoner
Klare, forberedte innlegg
Læreplanen
B2
Samtale:
Mange temaer med flyt og
spontanitet
Tilpasse språket til situasjonen
Forstå i detalj
Delta aktivt i diskusjoner, gjøre
rede for egne synspunkter,
argumentere på en nyansert måte
Kommentere innspill, vurdere, gi
respons
Aktiv i uformell samtale
Understreke følelser og den
personlige betydningen av
hendelser og opplevelser
Lese:
Selvstendighet og
hensiktsmessige
lesestrategier
Skumlesing
Stort aktivt ordforråd for
lesing, men kan ha
vanskeligheter med
idiomatiske uttrykk
Artikler
Skjønnlitteratur
Bruke avanserte
søketeknikker (internett)
Bruke og vurdere kilder
Skrive:
Detaljerte tekster
Skrive tekster med saklig innhold og
argumentere for eget syn
Sammenfatte informasjon, vurdere og
underbygge med egne synspunkter, gi
relevante eksempler og trekke
konklusjoner
Sammendrag
Beskrive følelser og uttrykke den
personlige betydningen av bestemte
hendelser og opplevelser
Formidle erfaringer og faglig
kompetanse til andre (forklare og
beskrive)
Digital presentasjon
Nyanserte og presise beskrivelser
Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken
Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter
Detaljerte tekster
Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn
Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter,
gi relevante eksempler og trekke konklusjoner
Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere
på en nyansert måte
Kommentere innspill, vurdere, gi respons
Tittel • Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst)
07.10.2015 • Side 7
Kompetanse og delferdigheter
• Lytte
• Snakke
• Samtale
• Lese
• Skrive
Menneskets
kompetanse
Kommunikativ
kompetanse
Generelle former
for kompetanse
Lingvistisk
kompetanse
Sosiolingvistisk
kompetanse
Pragmatisk
kompetanse
TRE domener for språkbruk:
• Dagliglivets domene (personlige relasjoner, hverdagsliv)
• Det faglige/spesialiserte domenet (fag, utdanning,
opplæring, yrkesliv)
• Refleksjonsdomenet
Tittel • Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst)
07.10.2015 • Side 9
Akademisk språkbruk (Cummins)
kognitiv enkel
BICS
A1
A2
kontekstavhengig
kontekstuavhengig
B1
B2
C1
CALP
kognitiv kompleks
Idrettens rolle: Bør masseidrett prioriteres på
bekostning av eliteidrett?
Muntlig forarbeid: Hvilken rolle spiller idrett i samfunnet? For
den enkelte? Hvilken status har idrettsfolk i samfunnet? Er det
forskjeller fra land til land (og verdensdel) når det gjelder synet på
idrett? Tjener idrettsutøvere for mye?
Skriftlig forarbeid: Ordbank, disposisjon: innledning, hoveddel,
avslutning
Individuell skriving: Velg fokus for teksten. Overskrift: Idrett.
Vurdere tekstene parvis: Er temaet presentert? Fulgte du
disposisjonen? Har teksten en rød tråd? Innledning og avslutning?
Er noe uklart?
Trene på argumentasjon
Trening i å finne argumenter for eller mot en hvilken som helst
sak:
• Kjønnskvotering: Flere menn ansatt i barnehager! Flere
kvinner i politiet/militæret
• Vi bør innføre søndagsåpne butikker i Norge
• Vinmonopol-ordningen bør oppheves (evt beholdes)
• Eldre har det best på gamlehjem
• Bensinen bør bli dyrere/ billigere
Oppgaver som kombinerer ulike ferdigheter:
• Gjenfortelle en tekst, f.eks. lyttetekst fra cd eller opplest tekst
(kortprosa, eventyr, faktatekst, artikkel…)
• Sammendrag / referat av ulike tekster
• Oppsummere muntlig diskusjon: Skrive kort sammendrag av
diskusjonen etterpå, der de viktigste synspunktene blir
presentert.
• Sang /dikt: Høre sang eller dikt opplest/spilt, gjengi tema og
sentrale ord, diskutere/vurdere innhold og form.
• Vokabular: Utfordre deltakernes ordforråd: Velg ut ord fra gitt
tekst og finn alternative uttrykksmåter: omformuler, finn
synonymer.
Et lite skrivekurs
• Del 1: Sjangeren saklig/argumenterende tekst. Sjangerkrav og
tekstlige kriterier
• Del 2: Argumentasjon + tekstoppbygging
• Del 3: Språklige virkemidler: Utsagnsverb (trening i å gjengi mer
eller mindre objektivt og subjektivt)
• Del 4: Språklige virkemidler. Tekstbinding og vanlige fraser.
… en god tekst har koherens og kohesjon
Skriftlig produksjon: Steg for steg
• Fra innlegg til argumenterende og drøftende tekst
• nøytral innledning: presentasjon av saken (innledningen skal kunne
brukes i en tekst både for og mot)
• Argumentet
• å utvikle et argument: Hva mener du om saken? Hvorfor? Har du
noen eksempler?
Den skriftlige prosessen
• 1. og 2. versjon
• Modelltekster – på ulike måter (eksplisitt skriveundervisning)
– og dekonstruksjon av tekster
• Feilkonstruksjoner
• Skjematisk tilbakemelding
• Responsgrupper
INNHOLDET TELLER: Også innhold er viktig i den forstand at: Er det enkelt
å forstå argumentasjonen? Er det lett å følge resonnementene? Er eventuelle
eksempler eller personlige erfaringer relevante?
Men selvfølgelig under mottoet: Jeg er uenig, men fremstillingen din er logisk,
og jeg kan følge den.
Oppbygning:
• Har teksten innledning, hoveddel og avslutning/konklusjon?
• Er de forskjellige delene passe lange i forhold til hverandre?
Argumenter eller momenter:
• Hvor mange argumenter eller momenter er med?
• Er teksten nyansert, det vil si: Er både positive og negative sider ved
problemstillingen tatt med? Blir teksten balansert?
• Er argumentene godt nok utbygget slik at det er greit å forstå hva
meningen er?
• Er det med noen personlige erfaringer? Hvordan passer den/de inn i
teksten som helhet?
• Blir konklusjonen logisk? Er det sammenheng mellom hoveddel og
avslutning?
Forslag til mal
Overskrift
Tittel på oppgaven/problemstillingen
Innledning
En nøytral
presentasjon av
temaet, forklar gjerne
hvorfor dette er en
problemstilling
3-4 sammensatte
setninger, 2-3 korte
helsetninger
Kort presentasjon av
egen mening eller
oppfatning om
temaet
1-2 korte helsetninger
som for eksempel kan
være innledet med
(husk V2-regelen):
Etter min mening … /
Slik jeg ser det …
Egen mening
90-125 ord
Bindeord: og, fordi,
derfor
0-25 ord
1. argument
Det første
argumentet bør
støtte ens egen
mening
2. argument
Det andre
argumentet kan
bidra til å
nyansere saken
3. argument
Det siste
argumentet bør
støtte ens egen
mening
avslutning
Dette trenger ikke
å være en
konklusjon, men
må fungere som
en avrunding av
teksten
3-5 sammensatte setninger, 1-3
korte helsetninger
Bindeord (velg minst 3 som du
bruker): fordi, hvis, at, om,
dessuten, derfor, først og fremst,
på grunn av, selv om
Modalitet: vel, kanskje,
muligens, sannsynligvis, kan
være, må nok, ville
50-75 ord
50-75 ord
50-75 ord
2-4 setninger som for eksempel 20-30 ord
kan starte med: Vi kan altså gå
ut fra at … / Dette viser at … /
Denne saken har ingen opplagt
løsning fordi …
Bindeord: fordi, hvis, dersom,
derfor, altså
Til sammen 260-405
ord
Ordforråd, ordbruk og ordlæring
• Hva vil det si å kunne et ord?
• Ordforråd:
• Hvordan utvider vi ordforrådet?
• Hvordan deler vi inn ordene?
• Kategorier og spesifiseringer
• Hva betyr ordene i ulike sammenhenger, og hvilke
denotasjoner og konnotasjoner har de?
• Metaforiske uttrykk
• Kollokasjoner
Hva slags ord? Ulike
språkarenaer, ulik språkbruk:
(avisspråk, politisk språk, litterært
språk, dagligtale…)
Måter å ordne vokabular på
• Ordklasser
• Leksemer; etymologisk betydningslikhet («ordfamilier»)
• Semantiske forbindelser
•semantiske hierarkier
•semantiske felt
– assosiasjoner og denotasjoner
– synonymer og antonymer
Tittel • Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst)
07.10.2015 • Side 21
Kjerneord
(Viberg (1983, 1988, 1990, 1992) etter Golden
2000:44ff)
Sosiokulturell kompetanse
Formelt språk
Unnskyld, jeg skulle gjerne
ha snakket med
avdelingslederen. Er hun til
stede for øyeblikket?
Nøytralt språk
Er det mulig å få snakke
med avdelingslederen? Er
hun inne nå?
Uformelt språk
Jeg må snakke med
avdelingslederen. Hun er
her vel?
Jeg må dessverre be om
Kan jeg få permisjon fra
permisjon fra møtet. Jeg har møtet i dag? Jeg har et
et viktig ærend i byen.
viktig ærend i byen.
Du, er det greit at jeg
skipper møtet i dag? Jeg har
noe jeg bare må gjøre i
byen.
Møtet er satt.
Ja, skal vi komme i gang,
da?
Skal vi begynne?
Privat språk
Stivnet språk
Og i tillegg til dette: dialekter…
Ordlæring – en møysommelig prosess
Forståelsesprosessen
Sammenlikne
Lagringsprosessen
Analysere
orddeler
Assosiere
Bruke kontekst
Relatere
Slå opp i
ordbok
Finne
domener/felt
eller strukturelle
likheter
Spørre noen
Fra reseptivt ordforråd …
Gjenfinningsprosessen
Bruke «portene» som
ble laget i
lagringsprosessen; jo
flere «porter», desto
større sjanse for å finne
ordet fort
til produktivt ordforråd
Idiomer: betydning, ordklasse, bøyning
Men varmen ser ikke ut til å nå Vestlandet, og i
hvert fall ikke De britiske øyene og Island. Heller
ikke vestlige Frankrike eller vestlige Spania og
Portugal får del i den varme våren.
(VG mandag 6.4.)
å se ut til
å nå
vestlige Frankrike
vestlige Spania
å få del i
Har du hørt ordet/uttrykket før?
Hvor?
Hva betyr det?
Hvilken ordklasse er ordet?
Er det et uttrykk: Hvilket av ordene
i uttrykket bøyes?
Kan du bruke ordet i en ny
setning?
Hva trenger man for å …
binde sammen tekst (muntlig og skriftlig):
Nomensystemet, pronomen, utbrytning, adverb og subjunksjoner
Subjunksjoner: Leddsetninger (ordstilling)
Leddsetninger: plassering av leddsetning i oversetning
Oversetning: inversjon, det-setninger (subjektstvang)
uttrykke nyanser og detaljer:
Modalitet, verb, idiomer
Verb: verbsystemer, aspekt, modale verb, aktiv/passiv
Adverb: kollokasjoner av modale verb og modaladverb
Det-setninger og diatese, inversjon
Subjektive og hypotetiske uttrykksmåter: Hvis det hadde vært opp til
meg, …
Verb
Jeg har løpt.
Jeg løp.
A1
Jeg løper.
Jeg skal løpe.
Jeg skulle løpe.
Jeg hadde løpt.
A2
B1
B2
Jeg skulle ha løpt, men …
Jeg driver og løper.
Jeg skulle til å løpe da …
Har du fått løpt i dag?
Skulle ikke du løpe?
Jeg så at de kom løpende.
Utviklinga har løpt fra dem.
Nomensystemet
Samsvarsbøying:
vårens vakreste eventyr
den sterkeste mannen i gata – gatas sterkeste mann
min snille, gode mann – den snille, gode mannen min
et ganske vanlig problem – Dette problemet er ganske vanlig.
Determinativer:
Hele livet har jeg lengtet etter å være alene på et sted som dette.
Alle elevene på hele skolen fikk fri halve dagen.
Mitt høyeste ønske er at alle elevene mine skal klare eksamenen
sin.
Gradbøying:
Hvilken by er størst, Bergen eller Trondheim?
Er Bergen større enn Trondheim?
Vi var ute og spiste en bedre middag.
Substantiverte adjektiv og
perfektum partisipp:
en voksen – de voksne
de ansatte – mange ansatte
Noen pedagogiske prinsipper – også på B2…
Ulik vanskelighetsgrad: Veksle mellom utfordrende oppgaver og mer enkle oppgaver.
På denne måten ivaretar man språkinnlærerens opplevelse av faktisk å kunne noe, at ikke
alt er nytt eller vanskeligere enn tidligere. (hvileskjær)
Bli ferdig før man går videre: Vær sikker på at oppgaven er forstått, og at mønsteret
den trener sitter sånn noenlunde før du går videre. Hvis man ”hopper” fra mønster til
mønster og det blir vanskelig å se ting i sammenheng, kan man miste oversikten, og det
vil gi manglende følelse av mestring.
Læringsmål: Sett opp læringsmål som er overkommelige for undervisningsøkten, og del
dette læringsmålet med deltakerne. Da vil de selv kunne se ”enden” på læringsoppgaven
og føle mestring når de har nådd målet.
Ikke grammatikk hver gang: Det er kanskje ikke nødvendig med grammatikkøvelser i
alle undervisningsøkter? Noen ganger kan det være fint å ha ”ferie”!
Lystbetont: Gjør grammatikken til en kjekk øvelse, og ikke et ork. Vis entusiasme selv!
Vokabular: Bruk vokabularet fra leksjonen aktivt uansett. (repetisjon: ulike kontekster, ulike
kanaler)
Læreverk på B2
Og på
nett
Kilder og litteratur
Carlsen, Cecilie (red): Norsk profil. Det felles europeiske rammeverket spesifisert for norsk.
Novus, 2012.
Engen, Thor Ola og Lars Anders Kulbrandstad: Tospråklighet og minoritetsundervisning. Ad
Notam Gyldendal 2000
Enström, Ingegerd: Ordförråd och ordinnläring – med särskilt fokus på avancerade inlärare.
I Hyltenstam, Kenneth och Inger Lindberg (red): Svenska som andraspråk – i forskning,
undervisning och samhälle. Studentlitteratur, 2004.
Faarlud, Jan Terje, Svein Lie og Kjell Ivar Vannebo: Norsk referansegrammatikk.
Universitetsforlaget 1997
Kringstad, Trude og Vibeke Lorentzen: Et ressurshefte om argumenterende skriving.
Skrivesenteret, 2014.
Golden, Anne: Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv. Gyldendal,
2003.
Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnessen (red): Å lese i alle fag. Universitetsforlaget, 2006.
Nilsen, Gølin Kaurin: Klart det! – lærerveiledning. Fagbokforlaget 2015
Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering.
Utdanningsdirektoratet 2011
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. VOX 2012