Fra terskel til oversikt – fra B1 til B2 Etterutdanningskurs høsten 2015 Lene Anundsen Nytt fra Vox • Norskprøve nivå B1-B2 f.o.m. desember 2015 • frittstående ferdighetsprøve • Test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten) • Nivå B2, skriftlig og muntlig, gir grunnlag for opptak til høyere utdanning. Tittel • Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) 07.10.2015 • Side 2 Kommunens plikt • Kommunen skal gi opplæring opp til nivå B2 hvis dette nivået kan nås i løpet av de pliktfestede 600 timene. • Bare for spor 3? • Tilpasset opplæring og individuell plan • Fra B1 til B2 på 600 timer – i fokus allerede fra A1 • Mål: at deltakeren kommer så langt som mulig innenfor rammen på 600 timer • Nettbaserte tjenester – et alternativ for kommuner som ikke har mulighet til å tilby opplæring opp til dette nivået. Tittel • Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) 07.10.2015 • Side 3 1. september • Nettkurs, utvidet til også å omfatte B1-B2-eksempler • Intern-DVD for lærerne • Eksempel-DVD for deltakerne • Vurderingskriterier muntlig og skriftlig på nett • Egenvurderingsmateriell mot B1-B2-prøven • Eksempelprøve nynorsk • Informasjon på www.vox.no Tittel • Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) 07.10.2015 • Side 4 Fra B1 til B2 – selvstendig nivå B1 B2 Språkbruken er kommunikativ. Språkbruken er kommunikativ, men språkbrukeren kan i tillegg gi nyanserte og presise beskrivelser. Den egenproduserte teksten er enkel, men sammenhengende. Den egenproduserte teksten er klar, detaljert og saklig med relativt høy grad av presisjon, og den viser at språkbrukeren kan argumentere for eget syn på en sak. Språkbrukeren kan oppfatte hovedinnholdet og spesifikke detaljer i enkel informasjon når det snakkes relativt langsomt og tydelig. Språkbrukeren kan følge framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er relativt kjent og overgangen mellom punktene markeres. Språkbrukeren kan snakke sammenhengende på en forståelig måte. Språkbrukeren kan snakke sammenhengende i et ganske jevnt tempo (relativt uanstrengt). Språkbrukeren behersker relativt godt en Språkbrukeren har relativt god grammatisk kontroll Lytte: Forstå normert talespråk i detalj Hovedinnholdet i informasjon om allmenne og faglige emner Framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er kjent og overgangen mellom punktene markeres Forelesning, foredrag og rapporter (akademiske framstillinger) Norske filmer Dialekter Nyhets- og aktualitetsprogrammer Snakke: Vidt spekter av emner (egen interesse) Nyanserte og presise beskrivelser Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter Presise instruksjoner Klare, forberedte innlegg Læreplanen B2 Samtale: Mange temaer med flyt og spontanitet Tilpasse språket til situasjonen Forstå i detalj Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte Kommentere innspill, vurdere, gi respons Aktiv i uformell samtale Understreke følelser og den personlige betydningen av hendelser og opplevelser Lese: Selvstendighet og hensiktsmessige lesestrategier Skumlesing Stort aktivt ordforråd for lesing, men kan ha vanskeligheter med idiomatiske uttrykk Artikler Skjønnlitteratur Bruke avanserte søketeknikker (internett) Bruke og vurdere kilder Skrive: Detaljerte tekster Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner Sammendrag Beskrive følelser og uttrykke den personlige betydningen av bestemte hendelser og opplevelser Formidle erfaringer og faglig kompetanse til andre (forklare og beskrive) Digital presentasjon Nyanserte og presise beskrivelser Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter Detaljerte tekster Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte Kommentere innspill, vurdere, gi respons Tittel • Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) 07.10.2015 • Side 7 Kompetanse og delferdigheter • Lytte • Snakke • Samtale • Lese • Skrive Menneskets kompetanse Kommunikativ kompetanse Generelle former for kompetanse Lingvistisk kompetanse Sosiolingvistisk kompetanse Pragmatisk kompetanse TRE domener for språkbruk: • Dagliglivets domene (personlige relasjoner, hverdagsliv) • Det faglige/spesialiserte domenet (fag, utdanning, opplæring, yrkesliv) • Refleksjonsdomenet Tittel • Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) 07.10.2015 • Side 9 Akademisk språkbruk (Cummins) kognitiv enkel BICS A1 A2 kontekstavhengig kontekstuavhengig B1 B2 C1 CALP kognitiv kompleks Idrettens rolle: Bør masseidrett prioriteres på bekostning av eliteidrett? Muntlig forarbeid: Hvilken rolle spiller idrett i samfunnet? For den enkelte? Hvilken status har idrettsfolk i samfunnet? Er det forskjeller fra land til land (og verdensdel) når det gjelder synet på idrett? Tjener idrettsutøvere for mye? Skriftlig forarbeid: Ordbank, disposisjon: innledning, hoveddel, avslutning Individuell skriving: Velg fokus for teksten. Overskrift: Idrett. Vurdere tekstene parvis: Er temaet presentert? Fulgte du disposisjonen? Har teksten en rød tråd? Innledning og avslutning? Er noe uklart? Trene på argumentasjon Trening i å finne argumenter for eller mot en hvilken som helst sak: • Kjønnskvotering: Flere menn ansatt i barnehager! Flere kvinner i politiet/militæret • Vi bør innføre søndagsåpne butikker i Norge • Vinmonopol-ordningen bør oppheves (evt beholdes) • Eldre har det best på gamlehjem • Bensinen bør bli dyrere/ billigere Oppgaver som kombinerer ulike ferdigheter: • Gjenfortelle en tekst, f.eks. lyttetekst fra cd eller opplest tekst (kortprosa, eventyr, faktatekst, artikkel…) • Sammendrag / referat av ulike tekster • Oppsummere muntlig diskusjon: Skrive kort sammendrag av diskusjonen etterpå, der de viktigste synspunktene blir presentert. • Sang /dikt: Høre sang eller dikt opplest/spilt, gjengi tema og sentrale ord, diskutere/vurdere innhold og form. • Vokabular: Utfordre deltakernes ordforråd: Velg ut ord fra gitt tekst og finn alternative uttrykksmåter: omformuler, finn synonymer. Et lite skrivekurs • Del 1: Sjangeren saklig/argumenterende tekst. Sjangerkrav og tekstlige kriterier • Del 2: Argumentasjon + tekstoppbygging • Del 3: Språklige virkemidler: Utsagnsverb (trening i å gjengi mer eller mindre objektivt og subjektivt) • Del 4: Språklige virkemidler. Tekstbinding og vanlige fraser. … en god tekst har koherens og kohesjon Skriftlig produksjon: Steg for steg • Fra innlegg til argumenterende og drøftende tekst • nøytral innledning: presentasjon av saken (innledningen skal kunne brukes i en tekst både for og mot) • Argumentet • å utvikle et argument: Hva mener du om saken? Hvorfor? Har du noen eksempler? Den skriftlige prosessen • 1. og 2. versjon • Modelltekster – på ulike måter (eksplisitt skriveundervisning) – og dekonstruksjon av tekster • Feilkonstruksjoner • Skjematisk tilbakemelding • Responsgrupper INNHOLDET TELLER: Også innhold er viktig i den forstand at: Er det enkelt å forstå argumentasjonen? Er det lett å følge resonnementene? Er eventuelle eksempler eller personlige erfaringer relevante? Men selvfølgelig under mottoet: Jeg er uenig, men fremstillingen din er logisk, og jeg kan følge den. Oppbygning: • Har teksten innledning, hoveddel og avslutning/konklusjon? • Er de forskjellige delene passe lange i forhold til hverandre? Argumenter eller momenter: • Hvor mange argumenter eller momenter er med? • Er teksten nyansert, det vil si: Er både positive og negative sider ved problemstillingen tatt med? Blir teksten balansert? • Er argumentene godt nok utbygget slik at det er greit å forstå hva meningen er? • Er det med noen personlige erfaringer? Hvordan passer den/de inn i teksten som helhet? • Blir konklusjonen logisk? Er det sammenheng mellom hoveddel og avslutning? Forslag til mal Overskrift Tittel på oppgaven/problemstillingen Innledning En nøytral presentasjon av temaet, forklar gjerne hvorfor dette er en problemstilling 3-4 sammensatte setninger, 2-3 korte helsetninger Kort presentasjon av egen mening eller oppfatning om temaet 1-2 korte helsetninger som for eksempel kan være innledet med (husk V2-regelen): Etter min mening … / Slik jeg ser det … Egen mening 90-125 ord Bindeord: og, fordi, derfor 0-25 ord 1. argument Det første argumentet bør støtte ens egen mening 2. argument Det andre argumentet kan bidra til å nyansere saken 3. argument Det siste argumentet bør støtte ens egen mening avslutning Dette trenger ikke å være en konklusjon, men må fungere som en avrunding av teksten 3-5 sammensatte setninger, 1-3 korte helsetninger Bindeord (velg minst 3 som du bruker): fordi, hvis, at, om, dessuten, derfor, først og fremst, på grunn av, selv om Modalitet: vel, kanskje, muligens, sannsynligvis, kan være, må nok, ville 50-75 ord 50-75 ord 50-75 ord 2-4 setninger som for eksempel 20-30 ord kan starte med: Vi kan altså gå ut fra at … / Dette viser at … / Denne saken har ingen opplagt løsning fordi … Bindeord: fordi, hvis, dersom, derfor, altså Til sammen 260-405 ord Ordforråd, ordbruk og ordlæring • Hva vil det si å kunne et ord? • Ordforråd: • Hvordan utvider vi ordforrådet? • Hvordan deler vi inn ordene? • Kategorier og spesifiseringer • Hva betyr ordene i ulike sammenhenger, og hvilke denotasjoner og konnotasjoner har de? • Metaforiske uttrykk • Kollokasjoner Hva slags ord? Ulike språkarenaer, ulik språkbruk: (avisspråk, politisk språk, litterært språk, dagligtale…) Måter å ordne vokabular på • Ordklasser • Leksemer; etymologisk betydningslikhet («ordfamilier») • Semantiske forbindelser •semantiske hierarkier •semantiske felt – assosiasjoner og denotasjoner – synonymer og antonymer Tittel • Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) 07.10.2015 • Side 21 Kjerneord (Viberg (1983, 1988, 1990, 1992) etter Golden 2000:44ff) Sosiokulturell kompetanse Formelt språk Unnskyld, jeg skulle gjerne ha snakket med avdelingslederen. Er hun til stede for øyeblikket? Nøytralt språk Er det mulig å få snakke med avdelingslederen? Er hun inne nå? Uformelt språk Jeg må snakke med avdelingslederen. Hun er her vel? Jeg må dessverre be om Kan jeg få permisjon fra permisjon fra møtet. Jeg har møtet i dag? Jeg har et et viktig ærend i byen. viktig ærend i byen. Du, er det greit at jeg skipper møtet i dag? Jeg har noe jeg bare må gjøre i byen. Møtet er satt. Ja, skal vi komme i gang, da? Skal vi begynne? Privat språk Stivnet språk Og i tillegg til dette: dialekter… Ordlæring – en møysommelig prosess Forståelsesprosessen Sammenlikne Lagringsprosessen Analysere orddeler Assosiere Bruke kontekst Relatere Slå opp i ordbok Finne domener/felt eller strukturelle likheter Spørre noen Fra reseptivt ordforråd … Gjenfinningsprosessen Bruke «portene» som ble laget i lagringsprosessen; jo flere «porter», desto større sjanse for å finne ordet fort til produktivt ordforråd Idiomer: betydning, ordklasse, bøyning Men varmen ser ikke ut til å nå Vestlandet, og i hvert fall ikke De britiske øyene og Island. Heller ikke vestlige Frankrike eller vestlige Spania og Portugal får del i den varme våren. (VG mandag 6.4.) å se ut til å nå vestlige Frankrike vestlige Spania å få del i Har du hørt ordet/uttrykket før? Hvor? Hva betyr det? Hvilken ordklasse er ordet? Er det et uttrykk: Hvilket av ordene i uttrykket bøyes? Kan du bruke ordet i en ny setning? Hva trenger man for å … binde sammen tekst (muntlig og skriftlig): Nomensystemet, pronomen, utbrytning, adverb og subjunksjoner Subjunksjoner: Leddsetninger (ordstilling) Leddsetninger: plassering av leddsetning i oversetning Oversetning: inversjon, det-setninger (subjektstvang) uttrykke nyanser og detaljer: Modalitet, verb, idiomer Verb: verbsystemer, aspekt, modale verb, aktiv/passiv Adverb: kollokasjoner av modale verb og modaladverb Det-setninger og diatese, inversjon Subjektive og hypotetiske uttrykksmåter: Hvis det hadde vært opp til meg, … Verb Jeg har løpt. Jeg løp. A1 Jeg løper. Jeg skal løpe. Jeg skulle løpe. Jeg hadde løpt. A2 B1 B2 Jeg skulle ha løpt, men … Jeg driver og løper. Jeg skulle til å løpe da … Har du fått løpt i dag? Skulle ikke du løpe? Jeg så at de kom løpende. Utviklinga har løpt fra dem. Nomensystemet Samsvarsbøying: vårens vakreste eventyr den sterkeste mannen i gata – gatas sterkeste mann min snille, gode mann – den snille, gode mannen min et ganske vanlig problem – Dette problemet er ganske vanlig. Determinativer: Hele livet har jeg lengtet etter å være alene på et sted som dette. Alle elevene på hele skolen fikk fri halve dagen. Mitt høyeste ønske er at alle elevene mine skal klare eksamenen sin. Gradbøying: Hvilken by er størst, Bergen eller Trondheim? Er Bergen større enn Trondheim? Vi var ute og spiste en bedre middag. Substantiverte adjektiv og perfektum partisipp: en voksen – de voksne de ansatte – mange ansatte Noen pedagogiske prinsipper – også på B2… Ulik vanskelighetsgrad: Veksle mellom utfordrende oppgaver og mer enkle oppgaver. På denne måten ivaretar man språkinnlærerens opplevelse av faktisk å kunne noe, at ikke alt er nytt eller vanskeligere enn tidligere. (hvileskjær) Bli ferdig før man går videre: Vær sikker på at oppgaven er forstått, og at mønsteret den trener sitter sånn noenlunde før du går videre. Hvis man ”hopper” fra mønster til mønster og det blir vanskelig å se ting i sammenheng, kan man miste oversikten, og det vil gi manglende følelse av mestring. Læringsmål: Sett opp læringsmål som er overkommelige for undervisningsøkten, og del dette læringsmålet med deltakerne. Da vil de selv kunne se ”enden” på læringsoppgaven og føle mestring når de har nådd målet. Ikke grammatikk hver gang: Det er kanskje ikke nødvendig med grammatikkøvelser i alle undervisningsøkter? Noen ganger kan det være fint å ha ”ferie”! Lystbetont: Gjør grammatikken til en kjekk øvelse, og ikke et ork. Vis entusiasme selv! Vokabular: Bruk vokabularet fra leksjonen aktivt uansett. (repetisjon: ulike kontekster, ulike kanaler) Læreverk på B2 Og på nett Kilder og litteratur Carlsen, Cecilie (red): Norsk profil. Det felles europeiske rammeverket spesifisert for norsk. Novus, 2012. Engen, Thor Ola og Lars Anders Kulbrandstad: Tospråklighet og minoritetsundervisning. Ad Notam Gyldendal 2000 Enström, Ingegerd: Ordförråd och ordinnläring – med särskilt fokus på avancerade inlärare. I Hyltenstam, Kenneth och Inger Lindberg (red): Svenska som andraspråk – i forskning, undervisning och samhälle. Studentlitteratur, 2004. Faarlud, Jan Terje, Svein Lie og Kjell Ivar Vannebo: Norsk referansegrammatikk. Universitetsforlaget 1997 Kringstad, Trude og Vibeke Lorentzen: Et ressurshefte om argumenterende skriving. Skrivesenteret, 2014. Golden, Anne: Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv. Gyldendal, 2003. Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnessen (red): Å lese i alle fag. Universitetsforlaget, 2006. Nilsen, Gølin Kaurin: Klart det! – lærerveiledning. Fagbokforlaget 2015 Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering. Utdanningsdirektoratet 2011 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. VOX 2012