1. No category

Side 1 av 35
Hattfjelldal kommune
Møtebok
for
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Hovedutvalg næring, natur og miljø
Røsvatn
07.04.2015
19:00
Medlemmer:
AP Finn Ove Hofstad(leder)
AP Sølvi Andersen
SP Terje Daleng
SV Morten Bolstad
Ikke møtt:
SP Tone Waaler
Varamedlem:
SP Bjørg Heidi Bogfjelldal Finseth
Fra administrasjonen møtte:
Rådmannens stedfortreder Bjarne Haugen
Sekretær
Jan Inge Helmersen
Av
5
medlemmer
møtte
4
Totalt frammøtte:
5
Følgende saker ble behandlet:
Sak nr.
Sakstittel
006/15
Referatsaker
007/15
Søknad om fritak fra driveplikt
008/15
Konsesjon på erverv av fast eiendom
009/15
Søknad om driftstilskudd til Helgeland Landbruksrådgivning 2015 - 2019
010/15
Produksjonstilskudd i jordbruket 31.07.14 - klage
011/15
Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder
012/15
Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.
013/15
Søknad om forlenget jakttid på elg - 2015
Underskrifter:
Side 2 av 35
Arkivkode:
Arkivsak:
JournalpostID:
SaksbehandlerD
ato:
Hattfjelldal kommune
DATO15/364
15/2685
Jan Inge
Helmersen
31.03.2015
Referatsaker
Utvalg
Hovedutvalg næring, natur og miljø
Møtedato
07.04.2015
Saksnummer
006/15
Vedtak
Referater/meldinger tas til orientering.
07.04.2015 Hovedutvalg næring, natur og miljø
Møtebehandling:
Det ble bedt om innsyn i følgende referatsaker:
15/1242, 15/1968, 15/2082, videre ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
NNM-006/15 Vedtak:
Referater/meldinger tas til orientering.
Refererte skriv og meldinger:
Nr Dok.ID
T Dok.dato
1
15/1242
S
11.02.2015
2
15/748
I
26.01.2015
3
15/1968
I
09.03.2015
4
15/2082
S
13.03.2015
Avsender/Mottaker
Nordland
Fylkeskommune
Fylkesmannen i
Nord-Trøndelag
Tittel
Tilskudd til kjøp av
melkekvote i 2014
Behandling av søknader om
utvidet jakttid i Nordland
Innvilget søknad om
dispensasjon fra
vernebestemmelsene for
Børgefjell/Byrkije
nasjonalpark – motorferdsel i
forbindelse med overvåking
av fjellrev - Norsk institutt for
naturforskning
Tilskudd fra Hattfjelldal
kommune til salg av bruk
Side 3 av 35
Hattfjelldal kommune
Arkivkode:
Arkivsak:
JournalpostID:
Saksbehandler
Dato:
GBNR-80/4
14/516
15/1207
Ragnhild
Haugen
25.03.2015
Søknad om fritak fra driveplikt
Utvalg
Hovedutvalg næring, natur og miljø
Kommunestyret
Møtedato
07.04.2015
13.04.2015
Saksnummer
007/15
024/15
Rådmannens innstilling
Søknad om fritak fra driveplikt på eiendommen Lyngen gnr 80 bnr 4 i Hattfjelldal kommune,
avslås. Jf. Jordlovens § 8a.
Søknad om omdisponering av dyrket mark avslås. Jf. jordlovens § 9.
07.04.2015 Hovedutvalg næring, natur og miljø
Møtebehandling:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til kommunestyret, dog med tillegg om
at vedtaket begrunnes.
NNM-007/15 Innstilling:
HNNM gir følgende innstilling til kommunestyret:
Søknad om fritak fra driveplikt på eiendommen Lyngen gnr 80 bnr 4 i Hattfjelldal kommune,
avslås. Jf. Jordlovens § 8a.
Søknad om omdisponering av dyrket mark avslås. Jf. jordlovens § 9
Side 4 av 35
Habilitet i forvaltningen:
Ingen kjent administrativ inhabilitet
Vedlegg:
Dok.dato
24.03.2015
Dok.ID
91490
Tittel
Oversiktskart 1t7500.pdf
Hjemmelsgrunnlag:
Lov om jord (jordlova)
LOV-2013-06-14-46
Rundskriv fra Landbruks – og matdepartementet:
Driveplikten etter jordloven
M-2011-3
Omdisponering og deling
M-2013-1
Saksopplysninger:
Den 07.03.2014 sendte jordbrukssjefen et generelt brev til alle eierne av landbrukseiendommer
i Hattfjelldal kommune, med orientering om krav til driveplikt på landbrukseiendommer.
Karl Kristian Breimo har i den anledning, som eier av Lyngen gård, sendt søknad om fritak for
driveplikten og har samtidig søkt om omdisponering av dyrket mark. Søker er bosatt i Mo i
Rana.
Eiendommen ligger ca. 4,5 km nordvestlig retning fra Hattfjelldal sentrum, og består av totalt
311 dekar areal. I følge karttjenesten «Skog og landskap» og grunneier er antall dekar fulldyrka
jord på eiendommen 14,7 og 14.3 dekar innmarksbeite.
Lyngen har ikke vært drevet som gårdsbruk siden 1960. Jordbruksarealet har vært leid ut noen
tiår siden nedleggingen av gårdsdriften.
Søker opplyser at det de siste år ikke har vært noen interesse for å tilleggsjord, og fra 2004 har
heller ingen drevet innmarka. Dette har nå endret seg, fordi nabo som driver med produksjon av
kjøtt ønsker å leie arealet som beite.
Lovanvendelse:
Reglene om driveplikt gjelder alle eiere av jordbruksareal. Etter jordlova § 8 har eiere av
eiendom med jordbruksareal driveplikt i hele eiertiden. Dette gjelder alle som eier slik eiendom
fra 1. juli 2009. Driveplikten kan oppfylles ved at eieren driver selv eller ved bortleie.
Jordbruksareal er fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Dersom eiendommen har
slikt areal, er det driveplikt på den, uansett hvor stort arealet er. Driveplikten varer gjennom hele
eiertiden.
Jordloven
§ 8a fritak frå driveplikt
Departementet kan etter søknad gi fritak frå driveplikta etter § 8 anten heilt ut eller for ei viss tid.
Ved avgjerd av søknaden skal det leggjast vekt på kor viktig det er å halde jordbruksarealet i
hevd, på bruksstorleiken, avkastningsevna på arealet og på om det i området der eigedomen
ligg, er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord. Det skal òg leggjast vekt på søkjaren sin
livssituasjon.
§ 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord
Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje
disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.
Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av
tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til
godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i
Side 5 av 35
området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal
òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt
fram alternative løysingar.
Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei
føremåla lova skal fremja.
Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett
igang innan tre år etter at vedtaket er gjort.
Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.
Formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det
grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, det vil si å sikre matproduserende areal.
Jordvern er et politisk hovedsatsingsområde i landbrukspolitikken. I Meld.St.9 (2011-2012)
Landbruks- og matpolitikken «Velkommen til bords» sies det blant annet:
«Jordbruket er en arealbasert næring som er avhengig av mengden og kvaliteten på
jordressursene, den dyrka og dyrkbare marka og beiteressursene i inn- og utmark. Den
globale matsituasjonen er også et viktig bakteppe når vi skal vurdere matproduksjonen i
Norge. Kornarealene, og spesielt matkornarealene, er en viktig faktor for Norges
matsikkerhet og selvforsyningsgrad. Med landets begrensede areal for matproduksjon er
det viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealet.»
Vurdering:
Etter jordlovens § 8a:
1. Viktigheten av å holde jordbruksarealet i hevd.
Viser til utdrag fra Meld.St.9 (2011-2012) over.
Den globale matsituasjonen må være et viktig bakteppe for vurdering av matproduksjon.
Saksbehandlers vurdering er at dette taler for avslag på søknad om fritak fra driveplikt.
2. Størrelsen på arealet og avkastningsevnen.
Antall dekar fulldyrka mark det søkes fritak fra er 14.7. Det er i tillegg 14.3 dekar innmarksbeite
og for øvrig ca. 140 dekar registrert som dyrkbar mark på eiendommen (hvorav 25 dekar er
myr). Gården vurderes altså å ha potensiale til større avkastingsevne enn utnyttet ved
nåværende tidspunkt. Ved eventuelt salg eller overdragelse av gården til "rette vedkommende"
vil den kunne utnyttes i større grad enn i dag.
Befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser de siste
årene har gjort matsikkerhet til et høyaktuelt og stadig viktigere tema nasjonalt og internasjonalt.
I 2050 vil det være 9 mrd. mennesker på jorda. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO,
anslår at matproduksjonen innen den tid må øke med 70 pst. for å sikre nok mat til alle. Det er
en stor utfordring for verdenssamfunnet å møte en slik utvikling. Global matsikkerhet skapes
ved at land utnytter sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon og velfungerende
handelssystemer. Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine
innbyggere. (Utdrag fra «Velkommen til bords»; Meld.St.9 (2011-2012) )
Saksbehandlers vurdering er at dette taler for avslag på søknad om fritak fra driveplikt.
3. Om det er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord i området.
Arealet har ikke blitt drevet siden 2004, og det må dermed brukes en god del ressurser for å få
jordbruksarealet tilbake til opprinnelig stand, eller at for at det skal kunne høstes maskinelt.
Nabo i nordvest driver med kjøttfé og har ytret ønske om å leie arealet til beiting. Driveplikten vil
være oppfylt ved bortleie til beiting.
Saksbehandlers vurdering er at dette taler for avslag på søknad om fritak fra driveplikt.
4. Det skal også legges vekt på søkers livssituasjon.
Side 6 av 35
Søker er bosatt i Mo i Rana. På grunn av søkers alder og livssituasjon er det lite
realistisk at han skal kunne gjenoppta driften. Driveplikt er imidlertid ikke personlig og den kan
oppfylles ved bortleie av arealet.
Saksbehandlers vurdering er at dette taler for avslag på søknad om fritak fra driveplikt.
Etter jordlovens § 9:
Dyrka jord må ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon, og ikke
disponeres slik at den ikke kan benyttes til jordbruksproduksjon i fremtiden, jf. jordloven § 9. Et
eksempel på bruk som ikke kan føres tilbake til jordbruksproduksjon er planting av gran.
Omsøkte jordbruksarealet ikke har blitt holdt i hevd de siste 10 år, og det kreves dermed en god
del ressurser for å få jordbruksarealet tilbake til en stand hvor maskinell høsting er mulig. I dette
tilfellet har naboer behov for tilleggsareal til beiting.
Saksbehandlers vurdering er at dette taler for avslag på søknad om fritak fra driveplikt.
Samlet vurdering:
Det er etter saksbehandler vurdering en overvekt av argumenter for avslag av søknaden av
fritak for driveplikten. Det er behov for tilleggsareal i området og saksbehandler anbefaler derfor
avslag på søknad om omdisponering og fritak fra driveplikt.
Konklusjon/anbefaling:
På grunnlag av overstående, tilrår jord- og arealbrukssjefen følgende vedtak:
Søknad om fritak fra driveplikt på eiendommen Lyngen gnr 80 bnr 4 i Hattfjelldal kommune,
avslås. Jf. Jordlovens § 8a.
Søknad om omdisponering av dyrket mark avslås. Jf. jordlovens § 9.
Ragnhild Haugen
jord- og arealbrukssjef
Side 7 av 35
Hattfjelldal kommune
Arkivkode:
Arkivsak:
JournalpostID:
Saksbehandler
Dato:
GBNR-74/7
15/198
15/1372
Ragnhild
Haugen
17.02.2015
Konsesjon på erverv av fast eiendom
Utvalg
Hovedutvalg næring, natur og miljø
Kommunestyret
Møtedato
07.04.2015
13.04.2015
Saksnummer
008/15
023/15
Rådmannens innstilling
Andreas Kristoffer Aakervik søker om konsesjon for erverv av Grannes gnr 74 bnr 7 i
Hattfjelldal, fordi han etter konsesjonslovens § 5 annet ledd ikke skal oppfylle boplikten.
Søknaden avslås, jf. konsesjonslovens §§ 1 og 9.
Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke eller opprettholde den faste
bosettingen i området.
07.04.2015 Hovedutvalg næring, natur og miljø
Møtebehandling:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som utvalgets innstilling til kommunestyret.
NNM-008/15 Innstilling:
HNNM gir følgende innstilling til kommunestyret:
Andreas Kristoffer Aakervik søker om konsesjon for erverv av Grannes gnr 74 bnr 7 i
Hattfjelldal, fordi han etter konsesjonslovens § 5 annet ledd ikke skal oppfylle boplikten.
Søknaden avslås, jf. konsesjonslovens §§ 1 og 9.
Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke eller opprettholde den faste
bosettingen i området.
Side 8 av 35
Habilitet i forvaltningen:
Ingen kjent administrativ inhabilitet
Vedlegg:
Dok.dato
23.03.2015
23.03.2015
Dok.ID
91431
91432
Tittel
Kart dyrkbart 1826_74_4.pdf
Kart hytte 1826_74_7.pdf
Hjemmelsgrunnlag
Konsesjonsloven
Rundskriv fra Landbruks- og matdepartementet
LOV-2003-11-28-98
M-2009-2
Oppsummering av saken:
Andreas Kristoffer Aakervik, født 22.12.1960, søker konsesjon på erverv av Grannes gnr. 74 bnr
7 i Hattfjelldal, fordi han ikke skal bosette seg på eiendommen. Erverver er odelsberettiget.
Saksopplysninger:
Erverver: Andreas Kristoffer Aakervik, Trastvegen 5, 8665 Mosjøen
Overdrager: Arna Henriette Aakervik, Skjervgt. 30B, 8657 Mosjøen
Eiendommen ligger ca. 23 km fra Hattfjelldal sentrum, på vestsida av Røssvatnet.
Søknad om konsesjon på erverv av Grannes gnr. 74 bnr. 7 ble mottatt 10.2.2015.
Avtalt pris for eiendommen med bygninger er kr. 650 000. Fulldyrka areal er i dag leid ut til
Rune Vesterbukt, skogen drives som vedskog/rydding i plantefelt. Ellers brukes eiendommen
som feriested for erververs søsken og deres familier. Erverver med familie har hytte på gården
og tilbringer store deler av sommeren der.
Erververs planer for bruk av eiendommen består i å fortsette som i dag med utleie av jord, mens
det planlegges økning i uttak av skog til både fyring og salg til Arbor. Erverver vurderer
muligheten for utvikling av stedet til gårdsturisme, men det foreligger ingen konkrete planer.
Eksisterende bebyggelse beskrives som uegnet til helårsbolig.
Areal jfr. Skog og Landskap
Sum grunnareal
Fulldyrka jord
Innmarksbeite
Skog høy bonitet
Skog middels bonitet
Skog lav bonitet
Uproduktiv skog
Myr
Jorddekt fastmark
Bebygd areal
755.4 daa
65.3 daa
7.3 daa
1.6 daa
170.8 daa
18.1 daa
350.1 daa
122 daa
12.9 daa
7.3 daa
Bygninger
Grunnflate m²
Byggeår
Antall
etasjer
Teknisk
tilstand
Gnr 74 Bnr 7
Bolighus
86/63
54/70
2
Bolighus
53
1935
2
Middels/d
årlig
Dårlig/van
nskade
Side 9 av 35
Fjøs/driftsbygning
Garasje
Hytte
245
70
40
35/69
1970
1993
2
1
1
Dårlig
Dårlig
Middels
Lovgrunnlag:
Ervervet er konsesjonspliktig, jf. konsesjonsloven av 28. november 2003. Søknaden avgjøres av
kommunestyret som kan innvilge, innvilge på vilkår eller avslå den. Kommunen skal ved
vurdering ta utgangspunkt i konsesjonslovens §§ 1, 9 og 11.
Konsesjonsloven
§ 1. (lovens formål)
Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern
om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet,
bl.a. for å tilgodese:
1.
framtidige generasjoners behov.
2.
landbruksnæringen.
3.
behovet for utbyggingsgrunn.
4.
hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.
5.
hensynet til bosettingen.
§ 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer)
Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal
det legges særlig vekt på:
1.
om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,
2.
om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,
3.
om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,
4.
om erververen anses skikket til å drive eiendommen,
5.
om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.
Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller
antallet sameiere økes.
Side 10 av 35
Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet
til dem som har yrket sitt i landbruket.
Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke
skal oppfylle boplikten etter § 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant
annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til
eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment
§ 11. (vilkår for konsesjon)
Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de
formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad.
Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om
det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier.
Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-2009-2
Punkt 8.2.4 omhandler bosettingshensynet og det heter bl.a.:
Etter konsesjonsloven § 9 første ledd nr. 2 er bosettingshensynet et forhold det skal legges
særlig vekt på (saksbehandlers utheving). Dette innebærer at det må avklares om
bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området og med hvilken tyngde. Det må
tas stilling til om det er nedgang eller fare for nedgang i folketallet i denne delen av kommunen.
Bosettingshensynet kan bl.a. tilsi at søknaden avslås, eller at det i konsesjonsmeddelselen
stilles vilkår om boplikt. Landbruksmyndighetene har plikt til å vurdere om det er nødvendig å
sette vilkår om personlig boplikt.
Det kreves ikke at kommunen har bekreftet behovet for å opprettholde eller styrke bosettingen
gjennom for eksempel investeringer i infrastruktur eller lignende. Det er derimot tilstrekkelig at
kommunen har et ønske om å opprettholde eller styrke bosettingen i det aktuelle område.
Ønsket om å styrke bosettingen kan bare ivaretas dersom det er grunn til å tro at andre som
ikke allerede bor i området vil erverve eiendommen med sikte på selv å bo der.
Punkt 8.2.11 omhandler odelsberettiget eller nær slekt som ikke skal oppfylle boplikten etter § 5
annet ledd:
Det følger av § 9 fjerde ledd første punktum, jf. § 9 første ledd, at det skal det legges særlig vekt
på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og
kulturlandskapet. Det skal ved konsesjonsvurderingen i slike tilfeller ikke legges vekt på de
hensyn som er nevnt i første ledd nr. 1 og 4 (prisvurderingen og hvorvidt erververen anses
skikket til å drive eiendommen).
I § 9 fjerde ledd annet punktum er det fastsatt at det skal legges vekt på eiendommens
størrelse, avkastningsevne og husforholdene. Det skal legges vekt på «husforholdene» på
eiendommen. Ved denne vurderingen skal alle bygningene som står på eiendommen tas i
betraktning. Boplikt etter konsesjonsloven § 5 annet ledd gjelder eiendom som er eller har vært
brukt som helårsbolig. Er det dårlige husforhold på eiendommen, må en følgelig vurdere om
eiendommen er egnet til, og kan fungere som boplass. Ved denne vurderingen må det sees hen
til eiendommens beliggenhet, muligheter for oppgradering til vanlig god standard med innlagt
strøm, vann og kloakk, veiforhold til eiendommen m.m. Det må videre tas stilling til om det er
påregnelig at andre vil erverve eiendommen til boligformål.
Etter § 9 fjerde ledd tredje punktum kan det legges vekt på eierens «tilknytning til eiendommen og
søkerens livssituasjon». Disse momentene kan bare tillegges vekt som korrigerende moment.
Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare
hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan
Side 11 av 35
samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter
omstendighetene bli avgjørende.
Søkers tilknytning til eiendommen kan være av ulik karakter. En søker som er oppvokst på
gården vil ofte ha sterk tilknytning til den, men også annen form for tilknytning som for eksempel
besøk i ferier, familietilknytning m.m omfattes av uttrykket. Eksempler på at hensynet til søkers
livssituasjon gjør seg gjeldende kan være forhold knyttet til arbeids- eller utdannelsessituasjon,
familiære, helsemessige eller andre sosiale forhold. Den forståelse som er lagt til grunn ved
anvendelsen av disse uttrykkene etter odelsloven § 27 a, skal videreføres.
Hensynene som er nevnt i § 9 fjerde ledd er ingen uttømmende oppramsing av hvilke hensyn
som er relevante ved vurderingen. Bestemmelsen må dessuten ses i sammenheng med
konsesjonsloven § 11 som gjelder konsesjonsvilkår.
Vurdering:
Hattfjelldal kommune arbeider aktivt for at landbrukseiendommer skal selges til folk som ønsker
å bosette seg i kommunen, for å sikre bosettingen og helst øke folketallet i kommunen. NTavdelingen har ofte forespørsler om ledige gårdsbruk fra folk som ønsker å bosette seg i
Hattfjelldal.
Å erverve en eiendom med totalareal på 755 dekar hvorav ca. 65 dekar er fulldyrka mark til
fritidseiendom er ikke en ønskelig utvikling sett fra et landbruksmessig ståsted og det gir heller
ikke flere innbyggere i kommunen.
Det fremgår allerede av konsesjonslovens formålsbestemmelse at hensynet til bosettingen skal
tilgodeses. Dette er gjentatt og forsterket for landbrukseiendommer. Det fremgår av § 9 at dette
er et forhold som det skal legges særlig vekt på. En kan treffe avgjørelser som tar sikte på å øke
folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosettingen en allerede har i
kommunen. Innholdet i uttrykket ”hensynet til bosettingen i området” må forstås på samme måte
som uttrykket ”omsynet til busetjing” i jordlovens formålsbestemmelse, jordloven § 1.
Hovedbegrunnelsen for boplikten er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst
mulig grad eies og bebos av brukeren. Begrunnelsen har flere viktige sider. Ett retter seg mot
driften av eiendommen – hensynet til å holde landbruksareal i hevd. Et annet hensyn ivaretar
hensynet til å opprettholde hensynet til bosettingen på eiendommen. Gnr. 74 bnr. 7 er en
eiendom som egner seg for bosetting og som ut fra sitt arealgrunnlag kan drives som
landbrukseiendom og gi en viss inntekt. Jord- og arealbrukssjefen i Hattfjelldal finner det
godtgjort at arealfordelingen som kommer fram av Skog og landskap sine gårdskart er riktige.
Dette innebærer at eiendommen ut fra sin størrelse er en odelseiendom, jf. Odelsloven § 2.
Videre har eiendommen en bebyggelse som har vært nyttet til helårsbolig. Det opplyses at
boligen er i dårlig stand, men det er mulig å oppgradere denne. Konsesjonssøker er bosatt i
Mosjøen og ønsker ikke å flytte til kommunen.
Formålet med bo- og driveplikten er å sikre bosetting samt å oppnå et effektivt vern om
landbrukets produksjonsarealer. Konsesjonsloven er et redskap som bygger opp om
samfunnspolitiske mål.
Det kan gis utsettelse med, eller helt fritak fra boplikten. Ingen har krav på fritak men
avgjørelsen skal treffes etter skjønn av kommunen når følgende momenter er vurdert:
Momenter som tillegges særlig stor vekt (1-3):
1. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området.
Erverver ønsker ikke per dags dato å bosette seg på eiendommen, men nevner at det i
fremtiden kan være ønskelig å oppgradere eksisterende bebyggelse, for så å starte
gårdsturisme. Planene er ikke konkrete og det presiseres at dette må sees i sammenheng med
økonomisk virkelighet. Ervervet anses ikke å ivareta hensynet til bosetting i området, med
mindre erververs fremtidsplaner iverksettes.
Taler for innvilgelse av konsesjon med utsatt frist for tilflytting.
Side 12 av 35
2. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning.
Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet.
Ved overdragelse vil landbruksarealet, som tidligere, leies ut til nabo på langsiktig kontrakt. Dermed er
driveplikten overholdt, men dette anses ikke som en god løsning da eiendommen i seg selv har
potensiale til å drives som selvstendig bruk. Videre er det dyrkbart areal på eiendommen slik at dagens
avkastingsevne kan økes betraktelig.
Taler mot innvilgelse av konsesjon.
3. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet
Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas,
slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskapet
menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til
kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og
kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og
turisme. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta,
men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket.
Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke
eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene.
Å benytte en landbrukseiendom av denne størrelsen til fritidseiendom anses ikke å ivareta
hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.
Taler mot innvilgelse av konsesjon.
Momenter som ikke tillegges særlig vekt (4-5):
4. Eiendommens størrelse og avkastingsevne
Eiendommen har 65.3 dekar fulldyrka jord og 7.3 dekar innmarksbeite. Ca. 190 dekar produktiv
skog og resterende uproduktiv skog og myr. Gården er i Hattfjelldals målestokk middels, med
potensiale til oppdyrking av mye areal. Etter et anslag ut fra gårdskartet Skog og landskap kan
det dyrkes opp minst 75 dekar i nærheten gårdens sentrum på vestsiden av FV 291. Det er
også ca. 60 dekar potensielt dyrkbart litt lenger unna, også på vestsiden av FV 291. Jf. vedlagt
kart dyrkbart. Det må presiseres at området ikke er vurdert ut fra befaring. Myrområder er ikke
medregnet i nevnte dyrkbare mark (myrområder betegnes som dyrkbare i karttjenesten Skog og
landskap).
Avkastingsevnen på gården er i taksten beregnet ut fra netto avkastningsverdi for dyrket mark
og gir en total avkasting pr. år på 85 275,-. Total verdi på skogen er i taksten satt til ca. 21 000,.
Eiendommen ligger vakkert til ved Røssvatnet og anses å kunne ha stort potensiale som
landbrukseiendom dersom den forvaltes riktig. Administrasjonen i Hattfjelldal får stadig
henvendelser fra personer som ønsker å kjøpe gårdsbruk av denne størrelsen.
Taler mot innvilgelse av konsesjon.
5. Husforholdene
Bolig fra 1954 ble påbygd/renovert i 1970 og er i middels/dårlig stand. Elektrisk anlegg er åpent
med skrusikringer, vann fra privat brønn og plass-støpt septiktank. Råteskade på utvendig
bordkledning og noen dårlige vinduer. Husets isolering består av sagflis og glassvatt.
Hus nr. to fra 1935 har vannskade og beskrives ellers som i dårlig forfatning.
Driftsbygning er beskrevet som i dårlig forfatning med fuktskade i tak. Den har fått kar. 2 under
driftsrelevanse på en skala fra -10 til 10 hvor -10 er unyttig.
Side 13 av 35
Selv om husforholdene pr. i dag ikke er optimale, er det mulighet for oppgradering.
Det er innlagt strøm, vann og kloakk og veiforholdene er bra. Det er anses påregnelig at andre
vil erverve eiendommen til boligformål.
Familien har en fritidsbolig på eiendommen i nærheten av eiendomsgrense i sør, vestre side av
FV 291. Ved eventuelt salg av gården vil denne hytta kunne fradeles uten å gi betydelige
ulemper for grunneiendommen. Jf. kart hytte vedlagt.
Taler for innvilgelse av konsesjon med utsatt frist for tilflytting.
Korrigerende moment (6):
6. Tilknytning til eiendommen og eiers livssituasjon
Overdrager er erververs mor. Erverver er født og oppvokst på gården og har odel. Han er gift og
har fire barn i alderen fra 11 til 24 år. Jobber i Mosjøen. Erverver bruker mye av sin fritid på
eiendommen. Dette må vurderes som nær tilknytning til eiendommen og tidligere eier.
Taler for innvilgelse av konsesjon med utsatt frist for tilflytting.
Ønsker også å minne om kommunens tilskudd til selger av landbrukseiendom som ikke er i
aktiv drift. Jf. kommunens hjemmeside www.hattfjelldal-kommune.no/tilskudd-i-landbruket.
Konklusjon/anbefaling:
Ut fra overstående argumentasjon fremlegger undertegnede to alternativ til vedtak:
Alternativ 1:
Andreas Kristoffer Aakervik søker om konsesjon for erverv av Grannes gnr 74 bnr 7 i
Hattfjelldal, fordi han ikke skal oppfylle boplikten etter konsesjonslovens § 5 annet ledd.
Søknaden avslås, jf. konsesjonslovens §§ 1 og 9.
Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke eller opprettholde bosettingen
i området.
Alternativ 2:
Andreas Kristoffer Aakervik søker om konsesjon for erverv av Grannes gnr 74 bnr 7 i
Hattfjelldal, fordi han ikke skal oppfylle boplikten etter konsesjonslovens § 5 annet ledd.
Søknaden innvilges jf. konsesjonslovens §§ 1 og 9, på følgende vilkår etter konsesjonslovens §
11:
Erverver bosetter seg på eiendommen innen fem år regnet fra 10.04.2015 og selv bebor
den i minst 5 år.
Driveplikten på jordbruksarealer overholdes
Skogen drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen
Ragnhild Haugen
jord- og arealbrukssjef
Side 14 av 35
Arkivkode:
Arkivsak:
JournalpostID:
Saksbehandler
Dato:
Hattfjelldal kommune
FE-223, FA-V01
11/1102
15/1329
Ragnhild
Haugen
13.02.2015
Søknad om driftstilskudd til Helgeland Landbruksrådgivning 20152019
Utvalg
Hovedutvalg næring, natur og miljø
Kommunestyret
Møtedato
07.04.2015
13.04.2015
Saksnummer
009/15
026/15
Rådmannens innstilling
Følgende medfinansieringsavtale for perioden 2015-2019 godkjennes:
1. Formålet med avtalen er å klargjøre den kommunale medfinansieringen av Helgeland
Landbruksrådgivning, org. 894 085 452, for femårsperioden 2015-2019.
2. Til grunn for beregning av kommunalt tilskudd til Helgeland landbruksrådgivning, legges
ringens grunnkontingent (G). Grunnkontingenten er 2100 kr./medlem for 2014.
Kommunalt tilskudd for 2015 settes til G-500 kr. => 1 600 kr./medlem.
3. Det er medlemstallet i den enkelte kommune pr. 1. september foregående år som
legges til grunn for beregning av samlet årlig kommunalt tilskudd. Navnelister
oversendes kommunene innen 15. oktober årlig slik at støttebeløpet kan innarbeides i
de kommunale årsbudsjett.
4. Utbetalingen av årlig kommunal støtte skjer i etterkant av at Helgeland
Landbruksrådgivning har oversendt kommunene spesifisert utbetalingsanmodning,
seinest innen 15. april.
5. Støttebeløpet kan justeres hvert år i samsvar med konsumprisindeksen pr. 01.10
foregående år.
6. Denne avtalen gjelder i utgangspunktet for hele avtaleperioden. Det åpnes for
reforhandling dersom vesentlige organiserte og økonomiske forhold skulle tilsi det.
Både kommunen og landbruksrådgivningsenheten kan be om reforhandling.
7. Avtalepartene er kjent med at det foreligger et årsmøtevedtak, sak 12/2010-HLR, som
åpner for at manglende kommunal medfinansiering fra en kommune medfører at
«kommunal andel» i form av tilleggskontingent utlignes på den enkelte medlem i den/de
kommuner der dette skulle være aktuelt.
Finansieres over art: 14701, ansvar: 623, funksjon: 329.
07.04.2015 Hovedutvalg næring, natur og miljø
Møtebehandling:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til formannskapet. Rådmannen sørger
for rett kontering.
NNM-009/15 Innstilling:
HNNM gir følgende innstilling til formannskapet:
Følgende medfinansieringsavtale for perioden 2015-2019 godkjennes:
1. Formålet med avtalen er å klargjøre den kommunale medfinansieringen av
Helgeland Landbruksrådgivning, org. 894 085 452, for femårsperioden 2015-2019.
Side 15 av 35
2. Til grunn for beregning av kommunalt tilskudd til Helgeland
landbruksrådgivning, legges ringens grunnkontingent (G). Grunnkontingenten er
2100 kr./medlem for 2014. Kommunalt tilskudd for 2015 settes til G-500 kr. => 1 600
kr./medlem.
3. Det er medlemstallet i den enkelte kommune pr. 1. september foregående år som
legges til grunn for beregning av samlet årlig kommunalt tilskudd. Navnelister
oversendes kommunene innen 15. oktober årlig slik at støttebeløpet kan innarbeides
i de kommunale årsbudsjett.
4. Utbetalingen av årlig kommunal støtte skjer i etterkant av at Helgeland
Landbruksrådgivning har oversendt kommunene spesifisert utbetalingsanmodning,
seinest innen 15. april.
5. Støttebeløpet kan justeres hvert år i samsvar med konsumprisindeksen pr. 01.10
foregående år.
6. Denne avtalen gjelder i utgangspunktet for hele avtaleperioden. Det åpnes for
reforhandling dersom vesentlige organiserte og økonomiske forhold skulle tilsi det.
Både kommunen og landbruksrådgivningsenheten kan be om reforhandling.
7. Avtalepartene er kjent med at det foreligger et årsmøtevedtak, sak 12/2010-HLR,
som åpner for at manglende kommunal medfinansiering fra en kommune medfører
at «kommunal andel» i form av tilleggskontingent utlignes på den enkelte medlem i
den/de kommuner der dette skulle være aktuelt.
Finansieres over art: 14701, ansvar: 623, funksjon: 329.
Side 16 av 35
Habilitet i forvaltningen:
Ingen kjent administrativ inhabilitet
Vedlegg:
Dok.dato
19.03.2014
02.07.2014
02.10.2014
16.02.2015
16.02.2015
Dok.ID
77280
81341
84064
84066
89803
Tittel
1975.PDF
4705.PDF
Helgeland landbruksrådgivning - Kommunal medfinansiering 2015
Medlemsliste
Årsmelding HLR 2013.pdf
Oppsummering av saken:
Helgeland landbruksrådgivning søker om kommunal medfinansiering
Saksopplysninger:
Helgeland landbruksrådgivning (heretter HLR) var resultatet av en fusjon mellom Vefsna
Forsøksring og Hemnes og Rana Forsøksring pr. 1.1.2010. Dagens enhet omfatter 10
helgelandskommuner i landsdelens sterkeste jordbruksmiljø. HLR er den største
rådgivningsenheten i Nord-Norge innenfor Norsk Landbruksrådgivning (NLR), og har nesten ¾
av alle regionens gårdbrukere som medlemmer. Virksomheten har 4 ansatte, og total
driftskostnad på ca. 3.2 mill og et driftsresultat på ca. kr. 230 000 (iht regnskap 2013, jf. vedlagt
Årsmelding HLR 2013).
Hovedkontoret er på Trofors. Foruten medlemskontingent finansieres driften med kommunale
tilskudd, statstilskudd og eventuelle andre inntekter basert på salg av tjenester.
HLR tilbyr rådgivning innen grovfôrproduksjon, potet- og korndyrking, bær og grønnsaker. I
tillegg ytes tjenester innenfor økonomi, teknikk, nærings- og bygdeutvikling.
For mer informasjon om HLR henvises til www.tunrappen.no
HLR søker om støtte for å sikre økonomi og drift den kommende 5-årsperiode 2015-2019. I
søknaden inviteres kommunene til å vedta en likelydende kommunal medfinansieringsavtale for
denne perioden. Det foreslås å videreføre avtale fra perioden 2010-2014 med ett tilleggspunkt;
punkt 7.
Foreslått avtale om kommunal medfinansiering slik den foreligger i søknad av 24.3.2014:
1. Formålet med denne avtalen er å klargjøre den kommunale medfinansiering av
Helgeland Landbruksrådgivning, org. 894 085 452, for femårsperioden 2015-2019.
2. Til grunn for beregning av kommunalt tilskudd til Helgeland landbruksrådgivning, legges
ringens grunnkontingent (G). Grunnkontingenten er 2100 kr./medlem for 2014.
Kommunalt tilskudd for 2015 settes til G-500 kr. => 1 600 kr./medlem.
3. Det er medlemstallet i den enkelte kommune pr. 1. september foregående år som legges
til grunn for beregning av samlet årlig kommunalt tilskudd. Navnelister oversendes
kommunene innen 15. oktober årlig slik at støttebeløpet kan innarbeides i de
kommunale årsbudsjett.
4. Utbetalingen av årlig kommunal støtte skjer i etterkant av at Helgeland
Landbruksrådgivning har oversendt kommunene spesifisert utbetalingsanmodning,
seinest innen 15. april.
5. Dersom pris- og lønnsutviklingen i tidsrommet 2015-2019 innebærer en
kostnadsutvikling som krever økning i grunnkontingenten (G) så åpner kommunen for at
årlig støttebeløp kan økes forholdsvis, dog ikke mer enn 300 kr., fra 1 600 til 1 900
kr./medlem i denne femårsperioden. I tilfelle dette skulle bli aktuelt så gis det beskjed til
kommunene i god tid.
6. Denne avtalen gjelder i utgangspunktet for hele avtaleperioden. Det åpnes for
reforhandling dersom vesentlige organiserte og økonomiske forhold skulle tilsi det. Både
Side 17 av 35
kommuner og landbruksrådgivningsenheten kan be om reforhandling. I
tilfelle skal alle involverte kommuner informeres om et slikt initiativ.
7. Avtalepartene er kjent med at det foreligger et årsmøtevedtak, sak 12/2010-HLR, som
åpner for at manglende kommunal medfinansiering fra en kommune medfører at
«kommunal andel» i form av tilleggskontingent utlignes på den enkelte medlem i den/de
kommuner der dette skulle være aktuelt.
Vurdering:
Forsøksringens virksomhet er av stor betydning både for den enkelte gårdbruker og for
landbruksnæringen i distriktet som helhet. Den dekker et område innen jordbruket som andre
vanskelig kan ta seg av på like god måte, eksempelvis omtrent all gjødselplanlegging og
miljøplaner i distriktet. Dagens landbrukskontor vil ikke ha mulighet til å overta disse oppgavene
dersom ringens drift blir redusert eller i verste fall avviklet, med de faglige og økonomiske
konsekvenser det vil få for gårdbrukerne.
I en tid med store utfordringer i jordbruket er det viktig for næringen å opprettholde et høyt
kunnskapsnivå. Det kan være avgjørende for overlevelsesevnen til næringa i framtida. I denne
sammenheng vil forsøksringen være en viktig bidragsyter.
For Hattfjelldal kommune er det viktig å kunne opprettholde dagens jordbruk. Å gi økonomisk
støtte til forsøksringen bidrar til dette, og det må derfor være riktig å videreføre støtten og på et
slikt nivå at ringen har mulighet til å overleve økonomisk.
I perioden 2010-2014 ble støttenivået lagt til 1 300 kr./medlem og det søkes for perioden 20152019 om 1 600 kr. /medlem. Det var 74 medlemmer i Hattfjelldal kommune pr. 1.9.2014. Med
samme medlemsmasse i Hattfjelldal i 2015 blir samlet årlig tilskudd kr. 118 400 pr. år.
Grane og Rana kommuner har vedtatt medfinansieringsavtalen slik den foreligger i søknad av
24.3.2014.
Administrative og økonomiske konsekvenser:
Budsjettmessig ingen vesentlige endringer
Kontering:
Art: 14701, ansvar: 623, funksjon: 329
Konklusjon/anbefaling:
Den foreslåtte avtalen er i hovedsak en videreføring av forrige periodes avtale. Kostnaden ligger
innenfor den økonomiske rammen til NT-avdelingen. Hattfjelldal kommune overfører ikke lenger
fra nærings- til Tiltaksfondet, jf. KS076/14, men stimuleringstiltak innen landbruket er ikke
vedtatt redusert fra tidligere år, og bevilges over næringsfondet.
Forslag til avtale tilrådes godkjent.
Ragnhild Haugen
jord- og arealbrukssjef
Side 18 av 35
Hattfjelldal kommune
Arkivkode:
Arkivsak:
JournalpostID:
Saksbehandler
Dato:
FA-V13
14/857
15/1969
Lisbet Nordtug
09.03.2015
Produksjonstilskudd i jordbruket 31.07.14 - klage
Utvalg
Hovedutvalg næring, natur og miljø
Møtedato
07.04.2015
Saksnummer
010/15
Unntatt offentlighet Off.lov § 13, forv.lov § 13
Side 19 av 35
Hattfjelldal kommune
Arkivkode:
Arkivsak:
JournalpostID:
Saksbehandler
Dato:
FA-K12
14/1160
15/1981
Jan Inge
Helmersen
17.03.2015
Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder
Utvalg
Hovedutvalg næring, natur og miljø
Kommunestyret
Møtedato
07.04.2015
13.04.2015
Saksnummer
011/15
020/15
Rådmannens innstilling
Alt.1:
Hattfjelldal kommune viser til Miljødirektoratets brev av 04.12.2014, ref. 2014/13895
vedrørende tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder.
Hattfjelldal kommune aksepterer ikke å overta forvaltningsansvaret fordi det ikke følger med
ressurser til å håndtere disse oppgavene.
Alt. 2:
Hattfjelldal kommune viser til Miljødirektoratets brev av 04.12.2014, ref. 2014/13895
vedrørende tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder.
Hattfjelldal kommune aksepterer å overta forvaltningsansvaret fordi disse oppgavene naturlig
tilhører de oppgavene som kommunen bør forvalte.
07.04.2015 Hovedutvalg næring, natur og miljø
Møtebehandling:
Rådmannens innstilling, alternativ 2 enstemmig vedtatt som utvalgets innstilling til
kommunestyret.
NNM-011/15 Innstilling:
HNNM gir følgende innstilling til kommunestyret:
Hattfjelldal kommune viser til Miljødirektoratets brev av 04.12.2014, ref. 2014/13895 vedrørende
tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder.
Hattfjelldal kommune aksepterer å overta forvaltningsansvaret fordi disse oppgavene naturlig
tilhører de oppgavene som kommunen bør forvalte.
Side 20 av 35
Habilitet i forvaltningen:
Ingen kjent administrativ inhabilitet.
Oppsummering av saken:
Miljødirektoratet har i brev av 04.12.14 tilbudt kommunene å overta forvaltningsansvaret for
verneområder som i dag forvaltes av Fylkesmannen.
Frist for tilbakemelding er 1. april 2015. Kommunen har fått fristen forlenget til 10. april. Dette
etter telefonsamtale med miljødirektoratets saksbehandler Tone Lise Alstad Eid den
10.03.2015.
Saksopplysninger:
Miljødirektoratet har i brev av 04.12.14 tilbudt kommunene å overta forvaltningsansvaret for
verneområder som i dag forvaltes av Fylkesmannen.
Tilbudet om å overta forvaltningsmyndighet omfatter i denne omgangen verneområder som
ligger innenfor en kommune og som pr. i dag ikke forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrer.
For verneområder som strekker seg over flere kommuner, vil aktuelle kommuner få tilbud om
forvaltningsmyndighet når det er tatt stilling til fremtidig kommunestruktur gjennom
regjeringens arbeid med kommunereformen.
For verneområder som ligger i tilknytning til verneområder som i dag forvaltes av et
nasjonalpark-/verneområdestyre, er det gjort en vurdering av om det er mest hensiktsmessig at
også slike verneområder kan forvaltes av styret.
Dersom kommunen ikke ønsker å ha forvaltningsmyndighet, skal myndigheten fortsatt ligge hos
Fylkesmannen.
Forutsetningen for at kommunene skal kunne overta som forvaltningsmyndighet, er at de har
nødvendig kapasitet og kompetanse. For kommuner som i dag ikke har nødvendig kapasitet og
kompetanse for å overta en slik oppgave, vil eventuell delegering vurderes på nytt ved eventuell
ny kommunestruktur.
For kommuner som takker ja til tilbudet og aksepterer vilkårene, tar Miljødirektoratet sikte på å
gjennomføre delegering av forvaltningsmyndighet i løpet av 2015. Miljødirektoratet vil i
samarbeid med Fylkesmannen gjennomføre nødvendig opplæring av kommuner som får
delegert forvaltningsmyndighet for verneområder.
Verneområdene som omfattes av tilbudet om forvaltningsansvar i Hattfjelldal er flg.
naturreservater:
Nordre Varnvassdalen
Raudvatnet
Røssvassholmen
Naturreservatet Raudvassåsen har beliggenhet i både Grane og
Hattfjelldal kommuner, og omfattes derfor ikke av tilbudet i denne omgangen.
Fra tidligere er kommunen forvaltningsmyndighet for følgende verneområder:
Varnvassdalen NR
Favnvassdalen LVO
Storslettmyra NR
Skardmodalen NR
Storveltlia NR
”Tilbudet om delegering av forvaltningsmyndighet gis under følgende forutsetninger:
Side 21 av 35
Kommunen må si ja eller nei til å overta forvaltningsmyndighet for alle
verneområder som omfattes av dette tilbudet.
Verneområder opprettet i medhold av naturmangfoldloven og den tidligere naturvernloven har
nasjonale verneinteresser, og skal forvaltes i samsvar med verneformålet og statlige
retningslinjer for forvaltning av verneområder.
Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om utøvelse av forvaltningsmyndigheten.
Kommunene kan ikke overføre / delegere avgjørelsesmyndighet etter verneforskriften til andre
instanser eller organisasjoner.
Miljødirektoratet kan trekke vedtaket om delegering tilbake. Kommunene kan også si fra seg
ansvaret som forvaltningsmyndighet.
Miljødirektoratet / Statens Naturoppsyn (SNO) har ansvaret for organiseringen av
oppsynsvirksomheten i verneområdene.
Kommunene skal ha nødvendig kapasitet og kompetanse, og et robust fagmiljø med nødvendig
fagkompetanse for å kunne løse oppgavene. Kommunene må også ha god
forvaltningskompetanse slik at oppgaver og henvendelser håndteres riktig.
Kommunen kan be Fylkesmannen om faglige råd og veiledning i forvaltningen.
Ansvaret som forvaltningsmyndighet innebærer at kommunen må avsette nødvendige ressurser
til administrasjon og saksbehandling.
Kommunen kan søke om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak i
verneområder innenfor de rammer som hvert år blir fastsatt av Stortinget. Søknad om midler
skal sendes til Fylkesmannen innen nærmere fastsatt frist.
Forvaltningsmyndighetens oppgaver og kompetanse:
Myndighetsutøvelse
Forvaltningsmyndigheten har ansvar for forvaltningen av verneregler fastsatt i verneforskriften.
Myndigheten er begrenset til den rådighet som er dirkete hjemlet i verneforskriften.
Skjøtsel og tilrettelegging
Som forvaltningsmyndighet skal kommunene vurdere behov og nødvendig gjennomføring av
skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene. Plan for skjøtsel og eventuell tilrettelegging bør
inngå i en godkjent forvaltningsplan.
Gjennomføring av skjøtsels- og tilretteleggingstiltak avtales med lokalt SNO gjennom den årlige
bestillingsdialogen om behov for midler og arbeidskraft i verneområder.
Forvaltningsplan
Kommunen kan utarbeide et utakst til forvaltningsplan for verneområdet / verneområdene.
Side 22 av 35
Forvaltningsplanen skal godkjennes av Fylkesmannen.
Dispensasjon fra verneforskriften
Kommunene har myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon i henhold til den enkelte
verneforskrift eller naturmangfoldloven § 48. Verneforskriften har egne
dispensasjonsbestemmelser som setter rammer for hvilke dispensasjoner som kan gis.
Naturmangfoldloven § 48 er en generell dispensasjonsbestemmelse som åpner for å gi
dispensasjon dersom vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.
Kopi av alle vedtak som treffes av kommunen skal sendes til Fylkesmannen, SNO og
Miljødirektoratet. I tillegg skal vedtak registreres i Miljøvedtaksregisteret.
Miljødirektoratet er klageinstans for vedtak som treffes av kommunen som
forvaltningsmyndighet.
I dispensasjonssaker hvor kommunale instanser selv står som søker / tiltakshaver, skal
Fylkesmannen behandle saken som førsteinstans.
Merking og informasjon
Fylkesmannen har ansvar for gjennomføring av nødvendig grensemerking av verneområdene.
Kommunen skal som forvaltningsmyndighet vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak.
Kommunen har også ansvar for kontakt med grunneiere, rettighetshavere, brukere, aktuelle lag
og organisasjoner mv.
Brudd på verneforskriften
Selv om SNO er etablert som kontrollmyndighet i verneområdene, har kommunen som
forvaltningsmyndighet likevel et selvstendig ansvar for å påse at brudd på reglene i
verneforskriften som kommunen får kjennskap til, blir anmeldt til politiet, eller rapportert til
Fylkesmannen og Miljødirektoratet for eventuelle administrative sanksjoner. Kopi av anmeldelse
skal sendes til Fylkesmannen og Miljødirektoratet.
Fylkesmannen har delegert myndighet etter naturmangfoldlovens kap. IX om håndheving og
sanksjoner. Kommunen må derfor ha dialog med Fylkesmannen om oppfølging av ulovlige
forhold i verneområdene.
Rapportering om forvaltning
Kommunen har ansvar for å rapportere om forvaltningen av verneområdene til Fylkesmannen.
Rapportering skal skje etter fastsatte frister.
Dersom forutsetningene for delegering av forvaltningsmyndighet endres vesentlig, plikter
kommunen å informere Fylkesmannen.”
Vurdering:
Det en nå skal ta stilling til er om kommunen takker ja til tilbudet om å overta
forvaltningsansvaret, alternativt takke nei.
Noe taler for, andre ting taler for å takke nei.
Hattfjelldal kommunen har siden 01.01.2003 hatt lokal forvaltning av verneområder. I brev av
10.12.2002 fra DN(direktoratet for naturforvaltning) fikk kommunen forvaltningsansvaret for
følgende verneområder/objekt:
Varnvassdalen NR
Storslettmyra NR
Favnvassdalen LVO
Storveltlia NR
Side 23 av 35
Skardmodalen NR
Eggen naturminne
Tilbudet som nå foreligger er å overta forvaltningsansvaret for de sist vernete områder, med
unntak av Raudvassåsen NR. Dette området ligger både i Grane og Hattfjelldal kommune.
Verneområdene som omfattes av tilbudet er derfor følgende naturreservater:
Nordre Varnvassdalen
Raudvatnet
Røssvassholmen
Så langt er disse forvaltet av Fylkesmannen. Dette betyr at det er saksbehandlere med
kontorsted Bodø som forvalter naturreservatene.
Uten at det fremgår av ”tilbudet” hva som ligger til grunn for at kommunene nå blir tilbudt å
overta forvaltningsansvaret for verneområdene, er det nærliggende å tro at det har
sammenheng med Sundvolden erklæringen. Her heter det innledningsvis under pkt. 10:
”Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet. Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet
ved å flytte makt og ansvar til kommunene. Det betyr at folk flest får økt innflytelse over sin egen
hverdag og sitt eget lokalmiljø”.
En annen sak som peker i samme retning var høringssaken om ”Forenkling av
utmarksforvaltningen- mer ansvar og myndighet til kommunene”. Se K-sak 010/15.
Det som taler for å takke ja til tilbudet er de prinsipielle sider av saken. Kommunene, i alle fall de
som er knyttet opp mot USS har gjennom alle år arbeidet for lokal forvaltning. Prinsippet om at
beslutningene skal tas så nært brukeren som mulig er og har vært ledestjernen.
Det som taler i mot er at det i ”tilbudet” ikke følger noen form for økonomisk kompensasjon for at
kommunene skal påta seg forvalteransvaret.
Dette ble også påpekt i kommunens høringsuttale til ”Forenkling av utmarksforvaltningen-mer
ansvar og myndighet til kommunene”. Rapporten det ble gitt uttale til var rapport fra en
faggruppe nedsatt av kommunal og moderniseringsdepartementet. Til kapittel 6.3 i denne
rapporten, forvaltning av verneområder bør overføres til kommunene ga kommunen følgende
uttale:
”6.3 Forvaltning av verneområder bør overføres til kommunene
Faggruppen foreslår konkret å gi kommunene ansvar for forvaltning av verneområder som i sin
helhet ligger innenfor kommunens grenser. Hattfjelldal kommune mener dette er positivt så
fremt
de nødvendige midler følger med forvaltningsansvaret.
Det foreslåtte tiltaket er allerede gjennomført ved tilbudsbrev fra Miljødirektoratet av 4.
desember 2014 til alle landets kommuner med verneområder. Tilbudet må besvares innen 1.
april
2015. Av brevet fremgår det at blant annet følgende er en forutsetning for delegering av
forvaltningsansvaret:
«Ansvaret som forvaltningsmyndighet innebærer at kommunen må avsette
nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling.
Kommunen kan søke om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak i
verneområder innenfor de rammer som hvert år blir fastsatt av Stortinget. Søknad
om midler skal sendes til Fylkesmannen innen nærmere fastsatt frist.»
Slik Hattfjelldal kommune tolker tilbudet innebærer det at kommunen i hovedsak selv må
finansiere verneområdeforvaltningen, med unntak for at kommunen kan søke Stortinget
via Fylkesmannen om midler til skjøtsel og andre tiltak.
Side 24 av 35
Etter Hattfjelldal kommunes syn er ikke direktoratets tilbud i tråd med rapportens
prinsipp om at
kommunene må ha tilstrekkelig (…) økonomisk handlingsrom. Når forvaltningsansvaret tilbys
kommunene uten at det følger konkrete bevilgninger med, begrenser det kommunenes mulighet
til å påta seg forvaltningsansvaret. Hattfjelldal kommune har grunn til å frykte at kommuner vil
takke nei til tilbudet fordi det er usikkerhet rundt hvilke midler som vil følge med et slikt ansvar.”
Omtrent samtidig får kommunene via et annet departement tilbud om å overta forvaltningen av
verneområdene.
Det en kan si er at disse to departementene, henholdsvis Kommunal – og
moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet ikke har vært helt samkjørt når
det gjelder rekkefølgen for når de forskjellige tiltak skal settes i verk.
De tar seg i alle fall ikke tid til å evaluere de innspill de får knyttet til forenkling av
utmarksforvaltningen, herunder overføring av myndighet til kommunene på verneområdene.
Men, konkret til det tilbudet en nå skal ta stilling til. En av forutsetningene for å overta
forvaltningsansvaret er følgende:
”Ansvaret som forvaltningsmyndighet innebærer at kommunen må avsette nødvendige
ressurser til administrasjon og saksbehandling”.
Det betyr at kommunen selv må sette av nødvendige økonomiske ressurser til administrasjon
og saksbehandling.
Det kan søkes om midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak i verneområder innenfor de
rammer som Stortinget hvert år fastsetter, men Miljødirektoratet har ingen budsjettpost til
stillinger i forbindelse med dette.
Saksbehandler viser for øvrig til saksopplysningene. Der er tilbudsbrevet og hva tilbudet
omfatter gjengitt i sin helhet.
Sett fra saksbehandlers synsvinkel er det i administrasjonen ikke ledig kapasitet til å påta seg
nye oppgaver. En beslutning om å takke ja til tilbudet, uten at det medfølger nødvendige
økonomiske midler, innebærer at de ressurser en har tilgjengelig må omprioriteres for å løse
nye oppgaver. En måte å gjøre det på er at det øremerkes en stillingshjemmel for disse nye
forvaltningsoppgavene som vil gå på bekostning av annet arbeid i kommunen .
Administrative og økonomiske konsekvenser:
Kommunen må sette av økonomiske og administrative ressurser for å påta seg ytterligere
forvaltningsoppgaver på vegne av den norske stat.
Kontering:
Konklusjon/anbefaling:
Hattfjelldal kommune viser til Miljødirektoratets brev av 04.12.2014, ref. 2014/13895 vedrørende
tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder.
Hattfjelldal kommune takker ja/nei til tilbudet.
Jan Inge Helmersen
skogbrukssjef
Side 25 av 35
Hattfjelldal kommune
Arkivkode:
Arkivsak:
JournalpostID:
Saksbehandler
Dato:
FE-242
13/1267
15/2676
Stian Skjærvik
31.03.2015
Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.
Utvalg
Hovedutvalg næring, natur og miljø
Kommunestyret
Møtedato
07.04.2015
13.04.2015
Saksnummer
012/15
027/15
Rådmannens innstilling
1. Tiltaksfondet legges ned fra vedtaksdato. Midler stående på fondet tilbakeføres til
Næringsfondet.
2. Kommunestyret delegerer myndighet til tildeling av midler fra Næringsfondet slik:
Hovedutvalg for Næring, Natur og Miljø delegeres myndighet til å være fondsstyre
for Næringsfondet.
Fondsstyret gis en ramme for tildelinger på inntil kr.500.000,- i enkeltsaker, og med
samlet ramme på maksimalt kr 2.000.000,- i løpet av ett budsjettår.
Rådmannen delegeres myndighet til tildelinger på inntil 50.000,- kroner i
enkeltsaker.
Kommunestyret behandler alle saker utover disse grensene.
3. Retningslinjer for Hattfjelldal kommunes næringsfond, datert 31.03.15, vedtas.
07.04.2015 Hovedutvalg næring, natur og miljø
Møtebehandling:
I Rådmannens innstilling til retningslinjer bokstav e, romertall II foreslås at «Drift» kuttes i første
linje. Ut over dette er Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som utvalgets innstilling til
kommunestyret.
NNM-012/15 Innstilling:
HNNM gir følgende innstilling til kommunestyret:
I Rådmannens innstilling til retningslinjer bokstav e, romertall II foreslås at «Drift» kuttes i første
linje. Ut over dette er Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som utvalgets innstilling til
kommunestyret.
1. Tiltaksfondet legges ned fra vedtaksdato. Midler stående på fondet tilbakeføres til
Næringsfondet.
2. Kommunestyret delegerer myndighet til tildeling av midler fra Næringsfondet slik:
Hovedutvalg for Næring, Natur og Miljø delegeres myndighet til å være fondsstyre
for Næringsfondet.
Fondsstyret gis en ramme for tildelinger på inntil kr.500.000,- i enkeltsaker, og med
samlet ramme på maksimalt kr 2.000.000,- i løpet av ett budsjettår.
Rådmannen delegeres myndighet til tildelinger på inntil 50.000,- kroner i enkeltsaker.
Side 26 av 35
Kommunestyret behandler alle saker utover disse grensene.
3. Retningslinjer for Hattfjelldal kommunes næringsfond, datert 31.03.15, vedtas.
Side 27 av 35
Habilitet i forvaltningen:
Ingen kjent administrativ inhabilitet.
Vedlegg:
Dok.dato
31.03.2015
Dok.ID
91831
Tittel
Retningslinjer for Næringsfondet i Hattfjelldal kommune
31032015.doc
Oppsummering av saken:
Saken omhandler innlemming av Tiltaksfondet i Næringsfondet, samt nye retningslinjer for
Næringsfondet (kraftfondet) og delegasjon av myndighet til fondsstyre, hovedutvalg for næring,
natur og miljø og Rådmann.
Saksopplysninger:
Kommunestyret vedtok i sak KS 050/13 den 18.09.2014 revisjon av reglene for Næringsfondet
(kraftfondet). Det er også behov for revisjon av reglene for Tiltaksfondet, og i den sammenheng
har hovedutvalg for næring, natur og miljø (NNM) drøftet bruk av fondet.
I fondets vedtekter står det som følger:
Vedtektsendringer må behandles av kommunestyret. Kommunestyret kan også vedta at
fondet eventuelt skal slås sammen med andre fond, eller avvikles.
NNM hadde saken oppe til vurdering på møte den 18.02.2014. Der drøftet utvalget tidligere og
fremtidig bruk av Tiltaksfondet, og konkluderte med at de anbefaler at fondet slås sammen med
Næringsfondet, og at det lages nye retningslinjer for bruk av Næringsfondet. Utvalget ønsker
samtidig revurdering av beløp som delegeres fra Kommunestyret til de tre andre
forvaltningsnivåene. Saken fra NNM ligger vedlagt.
Hovedgrunnen til at man ønsker å revidere tiltaksfondets regelverk, er at det ikke lenger er i tråd
med det regelverk som settes av norsk lov, og må derfor revideres på samme måte som reglene
for Næringsfondet. Når man først er i gang med slikt arbeid, er det grunn til å vurdere fondets
nødvendighet, og bruk.
Som det fremkommer tidligere i saken, har fondet ikke vært benyttet fult ut de siste årene,
spesielt etter Vefsnafondets tilkomst. Når kommunen besitter tre næringsfond, som alle skal
administreres etter samme lovverk, og hovedsakelig innen samme rammene, byr det på ekstra
utfordringer. Både for administrasjonen, den politiske vedtaksmyndigheten og ikke minst for de
næringsdrivende blir det komplisert å forholde seg til mange forskjellige fond og mange sett med
regler.
Det kan synes som tiltaksfondet byr på overflødig byråkrati, i all hovedsak. Det som har vært
svært positivt har vært muligheten til å fatte vedtak administrativt i mindre saker, slik at man får
behandlet søknadene raskt. (fra saksfremlegg i NNM 004/14)
NNM kom til følgende konklusjon:
Utvalget drøftet de ulike forslag som saksbehandler hadde satt opp, fra a til f. Utvalgets
flertall så for seg en forenkling ved at næringsfond og tiltaksfond slås sammen til et fond.
En vil da ha to fond, Næringsfond og Vefsnafondet mot dagens tre fond.
Retningslinjer angående støttenivå harmoniseres i forhold til annet regelverk, EU og
Innovasjon sine.
Et mindretall ønsket å videreføre ordningen med tre fond ved å beholde tiltaksfondet.
Utvalget diskuterte de 4 forvaltningsnivåene og den beløpsgrense det enkelte nivå skulle
forvalte innenfor:
Side 28 av 35
Rådmannen inntil kr.50.000 i enkeltsak(som tidligere)
HNNM inntil kr.500.000 i enkeltsak, med et samlet forbruk på 2.mill.kr. pr. år
Fondsstyret inntil 5. mill.kr pr. år
Kommunestyret, suverent
Administrasjonen har nå utarbeidet retningslinjer for bruk av fondet, som nå legges frem
sammen med saken, og forslag til delegering av myndighet til tildeling av fondsmidlene.
Tiltaksfondet har fått årlige bevilgninger på kr 500.000,- og det ligger i dag ca.kr 2,4 millioner på
fondet, og man besluttet av den grunn i kommunestyremøte i desember 2013 å ikke bevilge
midler til fondet i 2014 eller i 2015.
Vurdering:
Følgende er utdrag fra Tiltaksfondets vedtekter, samt saksbehandlers kommentarer:
Formål:
Formålet med Hattfjelldal Kommunes tiltaksfond er å bidra til utvikling av lønnsom
næringsvirksomhet. Fondet kan brukes som supplement til andre offentlige
støtteordninger. Fondet kan også brukes til tiltak som stimulerer til samarbeid/
nettverksdannelse mellom bedrifter i kommunen.
Fondet er underlagt EØS regelverket, og norsk lov om forvaltning av offentlige midler. Man kan
uansett ikke bruke fondet til å innvilge tilskudd ut over det som ellers er tillatt.
Bruk:
Fra fondet kan det gis tilskudd til:
•
Utredning og planlegging av ny næringsvirksomhet.
•
Oppstart av ny næringsvirksomhet.
Tiltak i forbindelse med utvidelse eller omstilling innenfor eksisterende
næringsliv. Andre tiltak som formannskapet finner forenlig med fondets formål og
intensjoner, herunder støtte til opplæring og markedsføring i forbindelse med
nyetablering eller omstilling.
•
Nettverksdannende tiltak. Med dette menes tiltak som næringskafe, studiereiser,
felles markedsføringsarbeid, felles distribusjon, felles investeringer etc.
•
Tiltak innen området kulturbasert næringsutvikling.
•
Investering: Minimumskostnad som utløser støtte til investering settes til kr
50.000,- og minimumskostnad for å utløse tilskuddet til markedsføring skal være
kr 20.000,-.
Tilskudd til ordinær drift kan ikke gis. Eventuell konkurransevridende virkning mellom
næringsdrivende i kommunen skal vurderes ved tildeling av støtte fra fondets midler.
Tilskudd fra Hattfjelldal kommunes Tiltaksfond skal være utløsende for investeringen.
Tilskudd kan ikke gis i etterkant av investering da dette ansees å være støtte til drift.
Det er ikke anledning til å benytte fondets midler til å tegne aksjer eller andeler i privat
næringsvirksomhet. Kommunen kan komme i en uheldig dobbeltrolle som ansvarlig for
både investeringer/drift og tilskudd/lån. Støtte ved for eksempel nyetableringer kan i
stedet gis som tilskudd eller betingede/ansvarlige lån.
Alle fondets satsingsområder kan komme inn under unntak for bagatellmessig støtte (EØS
regelverket), eller evt. gruppeunntak, og er på ingen måte uforenelige med for eksempel
næringsfondet. Det som er spesielt ved tiltaksfondet, er at her har man gjerne delt ut mindre
beløp, uten det store kravet om egenandel.
Saksbehandling:
Formannskapet er fondsstyre og fatter vedtak om disponering av fondets midler.
Tildelinger fra fondet fra kroner 0 til kroner 50 000 kan behandles administrativt etter
retningslinjer vedtatt av formannskapet.
Side 29 av 35
Det faktum at administrasjonen har hatt anledning til å fatte vedtak i saker der det er
søkt om mindre beløp, har gitt kort saksbehandlingstid i ”mindre” saker. Saksbehandlingstid på
næringssaker generelt er alt for lang, både i Hattfjelldal kommune, og andre instanser, som for
eksempel Innovasjon Norge. Dette kan være til hinder for spesielt mindre og unge foretak, der
det haster å få avklaring om hvor vidt man får støtte til for eksempel kursing eller oppstart.
Når søknader om tilskudd først skal innom administrasjonen hvor man utreder sakene, så
innom hovedutvalg og fondsstyre og evt. kommunestyre, så kan det ta flere måneder å få
endelig svar i enkeltsaker. Dette er utfordrende for mange av de mindre bedriftene, og kan føre
til at fondene i hovedsak benyttes av dem som er ganske sterke i fra før. En etablerer som
søker tilskudd i oppstartsfasen kan vanskelig vente på svar i opp til 4-5 måneder, slik enkelte
noen sjeldne ganger har måttet gjøre.
Nye regler fra EU
EU-kommisjonen har foreslått endinger i det alminnelige gruppeunntaket for offentlig støtte, som
igjen vil påvirke hva det er lov å gi støtte til, fra de fond som kommunen besitter. Endringer
trådte i kraft 1.jui 2014. Endringene innebærer muligheter for å yte støtte til:
•
Kultur og bevaring av kulturarv
•
Skade forårsaket av naturkatastrofer
•
Innovasjon
•
Amatøridrett
•
Visse former for bredbåndsinfrastruktur.
Dette kan gi åpning for å satse på områder som det ikke har vært mulighet til støtte hittil.
For eksempel kan nevnes at mye av gamle håndverks- og håndarbeidstradisjoner holder på å
gå i glømmeboka i Hattfjelldal. Her kunne det for eksempel være grobunn for
samarbeidsprosjekter med næringsutvikling som mål. Samme kan sies om historie og
kulturminner, der man for eksempel kunne få på fot samarbeid mellom skole, museum og
reiselivsnæring. (Grane kommune har kommet et godt stykke på vei med slikt arbeid i
forbindelse med regionalpark).
Det er rådmannens vurdering at det er hensiktsmessig å kun ha to fond som dekker opp de
behov som kommunen har for grunnlag for å yte støtte til formål en ønsker å støtte.
Tiltaksfondets formålsområde kan innarbeides i retningslinjene som skal gjelde for
næringsfondet. En oppnår da en forenkling av saksbehandling, administrasjon og forvaltning av
fondene. Rådmannen foreslår at HNNM blir fondsstyre for Næringsfondet. Formannskapet skal
fortsatt være fondsstyre for Vefsnafondet som før. Hovedutvalget for NNM får tildelt mer
myndighet enn tidligere gjennom forvaltningen av næringsfondet.
Administrative og økonomiske konsekvenser:
Færre fond vil forenkle arbeidet for administrasjonen. Det er ikke foreslått endringer i totalbeløp
som skal brukes til næringsutvikling, og økonomiske konsekvenser er derfor ikke vurdert.
Kontering:
Ingen.
Konklusjon/anbefaling:
Alternativ 1:
Tiltaksfondet legges ned, og midler stående på fondet tilbakeføres til Næringsfondet.
Kommunestyret delegerer myndighet til tildeling av midler fra Næringsfondet slik:
- Rådmannen delegeres myndighet til tildelinger på inntil 50.000,- kroner i enkeltsaker.
- Hovedutvalg for Næring, Natur og Miljø delegeres myndighet å være fondsstyre for
Næringsfondet, med ramme for tildelinger på inntil kr.500.000,- i enkeltsaker, maksimalt
kr 2.000.000,- i løpet av ett kalenderår.
- Kommunestyret behandler alle saker utover disse grensene.
Vedlagte retningslinjer for bruk av næringsfond vedtas.
Side 30 av 35
Alternativ 2:
Tiltaksfondet skal fortsatt være selvstendig næringsfond, der midlene er øremerket
næringsutvikling. Administrasjonen utarbeider nye regler og retningslinjer for fondet etter
gjeldende lover og nye retningslinjer fra EØS, og disse legges for kommunestyret innen
31.12.15.
Retningslinjer for Næringsfondet vedtas.
Stian Skjærvik
rådmann
Side 31 av 35
Arkivkode:
Arkivsak:
JournalpostID:
Saksbehandler
Dato:
Hattfjelldal kommune
FA-K46
15/314
15/2679
Jan Inge
Helmersen
31.03.2015
Søknad om forlenget jakttid på elg - 2015
Utvalg
Hovedutvalg næring, natur og miljø
Møtedato
07.04.2015
Saksnummer
013/15
Rådmannens innstilling
Hattfjelldal kommune søker om at jakttiden for elg innenfor kommune utvides til
23.desember.
Søknaden begrunnes i de forhold storviltområdene selv har beskrevet innenfor
næringsmessige og forvaltningsmessige forhold. Følgende forhold påpekes særskilt:
1. Som forvaltningsmessige grep er det prøvd utvidet jakttid for ett av storviltområde
(2012). Man oppnådde her 100% avskyting i henhold til plan. 58 % av tildelingen
ble skutt under ordinær jakttid. 42 % ble skutt under den utvidete jakttid.
2. Gjennom «Sett elg» registreringene er det dokumentert at det i enkelte jaktfelt ikke
har vært elg under ordinær jakttid. Etter ordinær jakttid er det observert store
mengder elg i samme område. Dette går hardt ut over tilgjengelig beite, noe som er
dokumentert gjennom beiteregistreringer.
Det vises her til Skoglovens bestemmelser:
Skoglovens § 9, Førebyggjande tiltak , andre ledd sier følgende:
«….Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under
forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å
forynge skog etter § 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om
det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir
redusert.»
3. Kommunen ser at det i tilgjengelige beiteregistreringer er for hardt beitet. Samtidig
viser resultatene fra «Sett elg» at bestanden øker. Det er derfor ikke noe problem
med at vi har for lite elg i forhold til tilgjengelig beite. I kommunens målsettinger for
bestandsstørrelse ble den satt til 0.35 elg pr. jegerdagsverk.
4. Oppsummert er det flere grunner som tilsier at det bør bestrebes å få tatt ut
tilstrekkelig med elg slik at man framover kan ha en sunn elgstamme i god
kondisjon. Kommunen støtter derfor at virkemidlet med utvidet jakttid tas i bruk for å
nå disse målsettingene.
07.04.2015 Hovedutvalg næring, natur og miljø
Møtebehandling:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som søknad til Nordland fylkeskommune om utvidet
jakttid for elg innenfor Hattfjelldal kommune.
NNM-013/15 Vedtak:
Side 32 av 35
Hattfjelldal kommune søker om at jakttiden for elg innenfor kommune
utvides til 23.desember.
Søknaden begrunnes i de forhold storviltområdene selv har beskrevet innenfor
næringsmessige og forvaltningsmessige forhold. Følgende forhold påpekes særskilt:
1. Som forvaltningsmessige grep er det prøvd utvidet jakttid for ett av storviltområde
(2012). Man oppnådde her 100% avskyting i henhold til plan. 58 % av tildelingen ble
skutt under ordinær jakttid. 42 % ble skutt under den utvidete jakttid.
2. Gjennom «Sett elg» registreringene er det dokumentert at det i enkelte jaktfelt ikke
har vært elg under ordinær jakttid. Etter ordinær jakttid er det observert store
mengder elg i samme område. Dette går hardt ut over tilgjengelig beite, noe som er
dokumentert gjennom beiteregistreringer.
Det vises her til Skoglovens bestemmelser:
Skoglovens § 9, Førebyggjande tiltak , andre ledd sier følgende:
«….Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under
forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å
forynge skog etter § 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om
det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir
redusert.»
3. Kommunen ser at det i tilgjengelige beiteregistreringer er for hardt beitet. Samtidig
viser resultatene fra «Sett elg» at bestanden øker. Det er derfor ikke noe problem
med at vi har for lite elg i forhold til tilgjengelig beite. I kommunens målsettinger for
bestandsstørrelse ble den satt til 0.35 elg pr. jegerdagsverk.
4. Oppsummert er det flere grunner som tilsier at det bør bestrebes å få tatt ut
tilstrekkelig med elg slik at man framover kan ha en sunn elgstamme i god kondisjon.
Kommunen støtter derfor at virkemidlet med utvidet jakttid tas i bruk for å nå disse
målsettingene.
Rett utskrift bekreftes
Hattfjelldal kommune, 08.04.2015
Jan Inge Helmersen
sekretær
Side 33 av 35
Habilitet i forvaltningen:
Vedlegg:
Dok.dato
17.03.2015
31.03.2015
Dok.ID
91109
91340
Tittel
Søknad om forlenget jakttid på elg.pdf
Søknad om utvidet jakttid i Statskog sør, nord og Krutfjell
storviltområder i Hattfjelldal kommu.pdf
Oppsummering av saken:
Hattfjelldal kommune har fått søknad om forlenget jakttid fra 4 av de 5 storviltområdene som
kommunen er inndelt i.
Det gjelder Susendal-Ørjedal storviltområde, Statskog sør og nord, samt Krutfjell
storviltområde. For de 3 sistnevnte søkes det også om å kunne regulere minstearealet ned
og derigjennom øke antall fellingstillatelser.
Saksopplysninger:
Vurdering:
Disse søknadene må vurderes i forhold til de bestemmelser og retningslinjer som er nedfelt i
For- 2012-03-01-190, § 3 (jakttidsforskriften).Likeledes tilhørende retningslinjer fastsatt av
direktoratet for naturforvaltning 26.mars 2012. Videre retningslinjer fastsatt av Fylkesrådet
20.01.2015, FRÅD- 009/2015.
Når det gjelder søknad om utvidet jakttid skal kommunen ha vurdert søknaden og gi en «klar
begrunnelse» for utvidelse.
Søknadene skal så videresendes til Nordland fylkeskommune, som har
avgjørelsesmyndighet knyttet til det spørsmålet. Kommunen har fått forlenget frist til 10.04.
for å sende inn sine begrunnelser knyttet til spørsmålet.
Med hensyn til søknad om å redusere minstearealet er dette en sak som kommunen har
avgjørelsesmyndighet på og kan avgjøres direkte. Dette gjøres gjennom For 2012-02-10 nr
134: Forskrift om forvaltning av hjortevilt, § 9
Saksbehandler vil gi en vurdering av disse søknadene i møtet den 07.04.
Resultatene fra «sett elg» i hjorteviltregisteret vil være en del av det en kan legge til grunn,
samt de kommunale målsettinger for hjorteviltforvaltningen 2013-2015.
Retningslinjene som fylkesrådet har vedtatt er følgende:
Side 34 av 35
I forhold til retningslinjenes § 1 knyttes det til gjeldende forskrift. Gjeldende forskrifts § 3,pkt.
2 har følgende ordlyd:
«2. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkeskommunen:
a) Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg til 23.
desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige
behov. Det skal fremgå av søknaden hvilke hensyn som ønskes ivaretatt, hvilke deler
av arealet som omfattes av driftsplaner, tiltak for samjakt og hensyn til øvrig
friluftsliv. Kommunen kan også søke samarbeid med nabokommuner før søknad
fremmes for fylkeskommunen. Arealet med utvidet jakttid bør omfatte hele
kommunen. Fylkeskommunen kan av hensyn til andre brukere av utmarka
innskrenke jakttiden for elg og hjort som for eksempel utsette starttidspunkt,
framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold i jakta. Dette kan gjelde hele
eller deler av kommunen.
Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg og hjort til 31.
januar i hele eller deler av kommunen der skadegjørende trekkende bestander av elg og/eller
hjort medfører vesentlige beiteskader.»
Her går det fram at fylkeskommunen kan, etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg
til 23.desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige
behov.
Side 35 av 35
I begrunnelsene fra storviltområdene har det fra Statskog blitt argumentert med at de på
grunn av sin størrelse har en næringsmessig begrunnelse for sitt ønske om utvidet jakttid.
Samtidig viser de til at en utvidet jakttid bør gjelde hele års-leveområdet til bestanden.
Susendal Ørjedal har ikke samme begrunnelse, men viser til at mange jaktfelt kan være uten
elg når ordinær jakt starter. Elgen kommer ikke trekkende før etter ordinær jakt og belaster
elgbeitet for hardt.
Kommunen er kjent med at dette storviltområdet gjennom flere år har drevet taksering av
elgbeitet etter den metodikk som Solbraa utarbeidet.
Dokumentasjon på at det er for hard beiting er derfor tilstede for dette området. Dette
storviltområdet fikk forleden år utvidet sin jakttid med de samme begrunnelser som de
frambærer nå. De er av type forvaltningsmessige.
Administrative og økonomiske konsekvenser:
For kommunen vil saken ikke ha økonomisk betydning.
Konklusjon/anbefaling:
Saken legges fram uten innstilling.
Hattfjelldal kommune har fra 4 av de 5 storviltområdene kommunen er delt inn i mottatt
søknad om utvidet jakttid på elg.
På bakgrunn av disse søknadene fremmer Hattfjelldal kommune følgende søknad:
Hattfjelldal kommune søker om at jakttiden for elg innenfor Hattfjelldal kommune utvides til
23.desember.
Søknaden begrunnes i de forhold storviltområdene selv har beskrevet. Næringsmessige og
forvaltningsmessige.
Av forvaltningsmessige grep som er prøvd er at man for to år siden hadde utvidet jakttid for
et av storviltområdene. Det var det året de hadde 100% avskyting i henhold til plan. 58 % av
tildelingen ble skutt under ordinær jakttid. 42 % ble skutt under den utvidete jakttid.
Gjennom sett elg registreringene er det dokumentert at det i enkelte jaktfelt ikke har vært elg
under ordinær jakttid. Samtidig ser en at det gjennom vinteren, (etter ordinær jakttid),
oppholder seg store mengder elg i området. Dette går hardt ut over tilgjengelig beite, noe
som er dokumentert gjennom beiteregistreringer.
Et annet moment som bør trekkes inn i vurderingen er skogloven.
Skoglovens § 9, Førebyggjande tiltak , andre ledd sier følgende:
«….Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller
der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å foryne skog etter § 6 i denne
lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av
hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert.»
Kommunen ser at det i tilgjengelige beiteregistreringer er for hardt beitet. Samtidig viser
resultatene fra sett elg at bestanden øker. Det er derfor ikke noe problem med at vi har for
lite elg i forhold til tilgjengelig beite. I kommunens målsettinger for bestandsstørrelse ble den
satt til 0.35 elg pr. jegerdagsverk.
Det er derfor flere grunner som tilsier at det bør bestrebes på å få tatt ut tilstrekkelig med elg
slik at vi også framover kan ha en sunn elgstamme i god kondisjon. Kommunen støtter derfor
at virkemidlet med utvidet jakttid tas i bruk for å nå disse målsettingene.
Jan Inge Helmersen
Skogbrukssjef