SEVERDIGHETER I Hattfjelldal – et sant eldorado for friluftselskere og naturfolk. Fiske, padling eller vandringer i skog og mark blir knapt bedre! Hattfjelldal sentrum / Aarborte Kommunesenter ved naturlig knutepunkt der veier fra bygdene omkring møtes. Det norske navnet skriver seg fra fjellet Hatten, som troner med sin særmerkte profil øst for tettstedet. Det samiske navnet beskriver derimot et landskapsområde, en skråning eller en senkning, der det blir relativt tidlig bart for snø og dermed godt vårbeite for reinen. Gårdsbebyggelsen tok til fra slutten av 1600-tallet. Egen kommune fra 1862, og kirkested der blant annet Ole Tobias Olsen var prest og ei tid også ordfører. Stor tysk aktivitet under siste verdenskrig da mange bygninger og anlegg ble bygd - blant annet utvidelse av flyplass som brukes av stedlig flyklubb ennå. Arbor sponplatefabrikk er en av landets største i sitt slag. Samisk område Kjerneområde for sørsamene fra eldre tid, med flere reinbeitedistrikter i og omkring Hattfjelldal. Sameskolen for Midt-Norge ble etablert som internatskole i 1951. Nå drives både ordinær grunnskole for sørsamer og et ambulerende tilbud til utflytta sørsamiske barn med tilknytning til Hattfjelldal. Sijti Jarnge/Samisk kultursenter er kursog konferansesenter for sørsameområdet, med bibliotek, utstillinger og omfattende bokbussvirksomhet. Senteret brukes også til møter og familiære sammenkomster. Børgefjell / Byrkije Mektig fjellmassiv med renommé både som samisk kultur- Hatten. Foto: Gunder Garsmark landskap der reinflokkene hadde sitt sommerbeite og som nasjonalpark med villmarkspreget natur der blant annet den sjeldne fjellreven fortsatt finnes. Utsikt fra Susendal mot Golvertind. Foto: Gunder Garsmark Det samiske namnet Byrkije betyr tinderekke, fjellområde med flere topper oppdelt av gjennomgående daler. De høyeste toppene, Friluftstradisjoner i Hattfjelldal. Foto: Gunder Garsmark Severdigheter på Helgeland H AT T FJ E L L D A L Sijti Jarnge/Samisk kultursenter. Foto: Gunder Garsmark Kvigtind og Golvertind, nærmer seg 1700 m.o.h. Vanlige innfallsporter innen Hattfjelldals grenser er fra midtre eller øvre deler av Susendalen. Susendalen og Unkervasselva er kildeårene til Vefsna-vassdraget, Nordlands største elv. Susendalen Bygdesamfunn som grønt og skogrikt strekker seg innover med Børgefjell som nabo. Storvokst furuskog vokser nært alpine fjelltopper med isbreer og vassdrag. Utpreget innlandsklima med mindre nedbør enn bygdene omkring. Samene har hatt tilhold i dalen i lange tider. Senere dro nybyggerne inn, ryddet land og skapte heim og husvære i jordbrukets yttergrenser. Besøksmål med kulturhistorisk innhold er: Sameburet i Ørjedalen, Ivarstua, Svenskvollen, Kroken gamle handelssted og Susendal gamle skolekapell og nye kirke. LAPPMARIHAND – kommuneblomst evt. Kommuneblomst??? FOTO: Jarle N. Kristiansen I 2007 valgte Hattfjelldal kommunestyre, som den første kommunen i Nordland, sin kommuneblomst. Lappmarihand tilhører orkidefamilien og vokser på kalkrike myrer. Den fins på myrer langs vegen fra Grane og langs Krutfjellvegen og blomstrer fra midten av juni. Blomsten er ikke utrydningstruet. Til bruk på Sagavegskiltet i sentrum A visit in Hattfjelldal INTRO SAGN Finnens bønn “Til Skarmodal gård like ved riksgrensen kom det en gang en finne sammen med sin datter. Det var i snøsmeltingen, og bekken mellom gården og riksgrensen gikk høyt over sine bredder. Finnen ville lenger oppover i dalen, men gårdens folk rådet ham sterkt fra dette. Finnen mente at de bare måtte vise ham broen, så skulle det nok gå godt. Da de kom til broen, der vannet gikk som en foss, stanset finnen, tok av seg luen og ba høylydt en bønn, eller kanskje var det en besvergelsesformel. Når han vel var ferdig satte han luen på hodet, og i det samme minket vannstanden slik at finnen og hans datter kunne gå tørrskodd over. Da gårdsfølget også ville gå over steg vannet like plutselig som det var forsvunnet, og gikk på nytt som en stri foss over broen”. The community center of Hattfjelldal is a natural crossing of roads from surrounding villages and parishes. Its Norwegian name derives from the mountain Hatten ("The Hat"), characteristically overviewing the landscape. Habitation here date back to the end of the 17th century. Many buildings were put up by Nazi soldiers during World War II, amongst these the extension of an airfield, still in use today. This has been a center for the Lapp people since the becoming of age, and today there is here both a Lapp school and a Lapp culture center with library and displays. The tallest peaks in the national park Børgefjell are close to 1.700 meters over the sea. In Hattfjelldal the traditions of harvesting the forests is old, and loads of timber have been rafted away on massive rivers. Amongst rivers, woodlands and mountains, Hattfjelldal contains large and small lakes, a pure paradise for fishing and canoeing. Fritt etter O.T.Olsen Norske Folkeeventyr og sagn (1909) Severdigheter på Helgeland