1. No category

Del 2
Vedlegg
Tilstandsrapport
ULSETÅSEN BARNEHAGE
Ulsetskogen 7
08.06.2015
VEDLEGG
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Følgebrev fra Rådgiver
Plantegninger
Arealoppgave og eiendomsopplysninger
Inneklimalogging CO2-temp-RF
Aktsomhetsrapport
Radonrapport
Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999
Rassikringsvurdering
Sjekkliste for ulykkesforebygging i
barnehager
10. Kartlegging av personalfasiliteter v/
barnehagen
11. Jordundersøkelse i barnehager i Bergen
/NIVA
12. Kildehenvisninger
1. Følgebrev
Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom
Knut Folkestad
5020 Bergen
Ved: Knut Folkestad
Deres ref.:
Vår ref.:
Dato:
Lillian Steinsund
5147506
2015-06-08
Følgebrev
Tilstandsrapport for Ulsetåsen Barnehage ble sendt ut på høring 23.04.2015, til byggkoordinator Knut
Folkestad og styrer Ingjerd Tveiterås. Oversendelse var i form av PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding
ble satt 30.04.2015.
Etat for bygg og eiendom kommenterte rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på
rapportoppsett samt mindre korrigeringer. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten.
Med hilsen
Norconsult AS
Lillian Steinsund
Norconsult AS | Pb. 1199, NO-5811 Bergen
Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen
Tel: +47 55 37 55 00 | Fax: +47 55 37 55 01
Hovedkontor:
Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika
NO 962392687 MVA
[email protected]
www.norconsult.no
2. Plantegninger
3. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger
AREALOPPGAVE BTA OG DIVERSE INFORMASJON
2904 ULSETÅSEN BARNEHAGE
Nednefornevnte arealer (BTA) legges til grunn ifm tilstandsrapport. Forholdet mellom Etat for Eiendom sine arealopplysninger (BTA) og offentlige
eiendomsregistre (BRA) behandles under kap 2.1.7.5 Arealer i sluttrapporten.
Byggnummerering og antall frittstående bygg kan være ulikt da dette kan bestå av ulike fløyer/ byggetrinn. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle hvordan en
naturlig oppdeling mellom bygg må være ifm tilstandskartlegging i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering). I tilfeller hvor ett bygg omhandler flere
byggnumre legges laveste byggnummer til grunn i opplysningsfeltet for objektnummer for den enkelte delrapport i excelskjema.
Objektnummer=Eiendomsnummer+Byggnummer i formatet EEEEBB. Eksempel: 210202
Hvis ikke annet er nevnt skal skur, leskur, bosshus, uthus, garasje ol <100m2 ikke tilstandskartlegges annet enn på 1 siffernivå under bygningsdel 723 i
tilstandsrapport for hovedbygg forutsatt det ligger på samme eiendom.
For eiendommer bestående av flere bygg som fordrer flere delrapporter i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering) skal bygningsdel "7-Utenomhus" følge
Hovedbygg eller tilsvarende. For eventuelle andre bygningsdeler som har fellesanliggende gjøres dette tilsvarende. For de bygningsdeler dette gjelder anføres
følgende i feltet tilstandsbeskrivelse (excelskjema) : " Fellesanlegg med EEEEBB- NNbygg. Henviser dit for beskrivelse."
Eiendoms Bygg
nr
nr
2904
2904
01
02
Eiendom Navn
ULSETÅSEN BARNEHAGE
ULSETÅSEN BARNEHAGE
Bygg Navn
ULSETÅSEN BARNEHAGE - HOVEDBYGG
ULSETÅSEN BARNEHAGE - BOD
gate navn
Ulsetskogen
Ulsetskogen
gate nr
Brutto
Byggeår
areal
5-7
5-7
253
0
TOTALT
253
1971
1971
Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 189/183/0
Utlistet 01.09.2014
OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN
Eiendomstype:
Eiendommen etablert:
Oppgitt areal:
Arealkilde:
Bruk av grunn:
Grunneiendom
23.11.1970
2049 m²
Målebrev
Bolig
Teiger:
TeigID
261674819
Hovedteig
Ja
Beregnet areal (m²) Arealk.kode
2048
4901
Arealmerknad
X-koord.
6708320
Y-koord.
297334
Flere Gnr/Bnr
Nei
Arealkildekode:
4901 - Nyere målebrev med arealavvik
Eiendommen er oppmålt etter nyere metoder, men arealet er ikke det samme som i Matrikkelen. Årsaken kan variere fra
eiendom til eiendom og må undersøkes nærmere. Denne koden er brukt for eiendommer som er lukket mot kystkonturen, og en
del arealavvik kan forklares derfra.
Eiendommens adresse: Ulsetskogen 7, 5119 ULSET
Hjemmelshavere:
Navn
BERGEN KOMMUNE
BERGEN TOMTESELSKAP AS
BERGEN TOMTESELSKAP AS
ROLLAND DAN INGE
ROLLAND GEIR MAGNE
ULVESÆTER AMANDA
ULVESÆTER LARS
Adresse
Postboks 7700, 5020 BERGEN
Solheimsgaten 16, 5058 BERGEN
Solheimsgaten 16, 5058 BERGEN
KOLLÅSEN 3, 5116 ULSET
TJØDNAVEGEN 2, 5354 STRAUME
Forklaring eiertype:
F1 = Framfester 1
F = Fester
H = Hjemmelshaver
H = Hjemmelshaver, B = Bosatt i Norge
H = Hjemmelshaver, D = Død
Side 1 av 4
Eiertype
F1
F
H
H, B
H, B
H, D
H, D
Andel
1/1
1/1
216/771
74/771
97/771
258/771
126/771
Bygninger på eiendom:
Bygningsnr
139781708
139948211
Bygningstype
Barnehage
Lekepark
Status
Tatt i bruk
Tatt i bruk
År
Ukjent
Ukjent
Totalt bruksareal
278
18
Om bruksareal (NS 3940)
Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter
og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen
begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og
kanaler som angitt i NS 3940.
Side 2 av 4
KRETS-/SONETILHØRIGHET
Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i
parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning.
Bydel:
Sosialkontorkrets:
Kirkesogn:
Valgkrets:
Grunnkrets:
Postområde:
Opptaksområde barneskole:
Opptaksområde ungdomskole:
Vannforsyningssone:
ÅSANE
ÅSANE
ÅSANE
HAUKEDALEN
916 ÅSTVEITSKOGEN
5119 ULSET
ULSETSKOGEN
ÅSTVEIT
JORDALSVATNET
Side 3 av 4
OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN
Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den 17.02.2009 overført til Matrikkelen. Eiendommer som er
fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som
kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data).
Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet 1987-1995 og ble overført til den sentrale Matrikkelen den
17.02.2009.
Om areal i rapporten
Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt
og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor
være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og
oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet.
NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen
registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende
matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i
arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen
informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og
eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke
arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal.
Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen.
Feilkilder
·
Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen.
·
Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt.
·
Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk
kartverk og teknisk kartverk.
·
Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i
Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter 1980.
Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er.
FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER
Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge
forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være
bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk.
Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser,
adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen
og tilhørende regelverk.
Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld
gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som
måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell.
Side 4 av 4
4. Inneklimalogging CO2-temp-RF
Untitled1
Kontor Co2 Ulset
PPM
900
800
600
400
200
0
10:00
12:00
27.04.2015
LogSo 3
15:00
18:00
21:00
00:00
28.04.2015
03:00
06:00
10:00
28.04.2015 09:08:08
Untitled1
Kontor fukt graph view
%
90,0
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10:00
12:00
27.04.2015
LogSo 3
15:00
18:00
21:00
00:00
28.04.2015
03:00
06:00
10:00
28.04.2015 09:12:45
Untitled1
Kontor temp Ulset graph view
°C
20,00
19,00
18,00
17,00
16,00
10:00
12:00
27.04.2015
LogSo 3
15:00
18:00
21:00
00:00
28.04.2015
03:00
06:00
10:00
28.04.2015 09:10:28
Untitled1
Smitt Co2
PPM
700
600
500
400
300
200
100
0
10:00
12:00
27.04.2015
LogSo 3
15:00
18:00
21:00
00:00
28.04.2015
03:00
06:00
09:00
28.04.2015 08:59:17
Untitled1
Smitt fukt
%
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
10:00
12:00
27.04.2015
LogSo 3
15:00
18:00
21:00
00:00
28.04.2015
03:00
06:00
09:00
28.04.2015 09:03:19
Untitled1
Smitt temp
°C
25,00
24,00
23,00
22,00
21,00
20,00
10:00
12:00
27.04.2015
LogSo 3
15:00
18:00
21:00
00:00
28.04.2015
03:00
06:00
09:00
28.04.2015 09:01:45
Untitled1
Ulset smule Co2
PPM
560
520
480
440
400
350
10:00 AM 12:00 PM
3/25/2015
LogSo 3
3:00 PM
6:00 PM
9:00 PM
12:00 AM
3/26/2015
3:00 AM
6:00 AM
10:00 AM
3/26/2015 11:22:55 AM
Untitled1
Ulset smule fukt
%
43.0
36.0
30.0
24.0
18.0
15.0
10:00 AM 12:00 PM
3/25/2015
LogSo 3
3:00 PM
6:00 PM
9:00 PM
12:00 AM
3/26/2015
3:00 AM
6:00 AM
9:00 AM
3/26/2015 11:27:39 AM
Untitled1
Ulset smule temp
°F
70.00
68.00
66.00
64.00
62.00
10:00 AM 12:00 PM
3/25/2015
LogSo 3
3:00 PM
6:00 PM
9:00 PM
12:00 AM
3/26/2015
3:00 AM
6:00 AM
10:00 AM
3/26/2015 11:25:58 AM
5. Aktsomhetsrapport
Aktsomhetsrapport
Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om
grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en
tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang.
Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som
tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til
jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av
forurensede lokaliteter.
Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning.
Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor
følgende aktsomhetstemaer:
•
Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer)
•
Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning,
f.eks. kommunale deponier)
•
Tinglyste heftelser på eiendom
•
Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001)
•
Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune)
•
Oljetanker registrert av Brannvesenet
•
Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt
forurensende bransjer)
•
Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende
bransjer)
•
Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter)
Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20
meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne
listes i rapporten.
I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke
eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet
og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen.
Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om
fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder.
Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende
arealer. Det er derfor verdt å sjekke:
•
Relevante registreringer på naboeiendommer
•
Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning
Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere
disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for
tiden under revidering).
Side 1
Utlistet 01.09.2014
Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 189/183/0
Oljetanker registrert av Brannvesenet
Gatenavn
Haukeberget
Eier
Halland Sonja
Installasjonsdato
1.1.1974
Status
Aktsomhetsbedrifter 2004
Virksomhetsnavn
ULSETÅSEN BARNEHAGE
Side 2
Bransjekode
85.327
Bransjebeskrivelse
Barnehager
Antall ansatte
9
Utsnitt fra aktsomhetskartet
Gnr/Bnr/Fnr 189/183/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig.
h
Side 3
6. Radonrapport
7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999
Walter C. Wedberg
(MA/Siv.ing.)
Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø.
Ø. Fredlundveg 15A
5073 BERGEN
Tlf 5529 8640
Org.nr. 976303105
Asbestkartlegging
av kommunale bygg
Hovedrapport for
skoler og barnehager
Oppdragsgiver:
Bergen kommune
Teknisk utbygging
Bygg- og eiendomsseksjonen
Bergen, 20. august 1999.
Walter C. Wedberg
(MA/Siv.ing.)
Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø.
Ø. Fredlundveg 15A
5073 BERGEN
Tlf 5529 8640
Org.nr. 976303105
ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG
HOVEDRAPPORT FOR
SKOLER OG BARNEHAGER
Oppdragsgiver:
BERGEN KOMMUNE
Teknisk utbygging
Bygg- og eiendomsseksjonen
20. august 1999
Innledning.
I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til
ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av
pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager
følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted.
Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære
en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis
stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der
tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg,
aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp
av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne
ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg.
Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker
sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi
og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri.
Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten
beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet.
Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne
blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også
velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet,
mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller
identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie
materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.
Asbest i kommunale bygg (Wedberg)
Skoler og barnehager pr. 20.08.99
2
Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er
oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det
f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker
sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse
anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse.
På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for
asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak.
Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger:
Risiko
Betydning/behov for tiltak i berørte soner
Ingen
Meget liten
-
Liten
-
Moderat
-
Urovekkende
-
Stor
-
Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig.
Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer.
Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales.
Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes
ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig
stopp i virksomheten i bygget).
Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av
verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes.
Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg
bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte
områder.
For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete
forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene
forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate.
Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal
utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte
utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere
informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle
prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes.
De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var
gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å
få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.
3
BYGGOVERSIKT
SKOLER (side 5 - 62)
Kostnadssted
0001
0002
0003
0004
0005
0006
0007
0008
0009
0010
0011
0012
0013
0014
0015
0016
0017
0018
0019
0020
0021
0022
0023
0024
0025
0026
0027
0028
0029
0030
0031
0032
0033
0034
0035
0036
0037
0038
0039
0040
0041
0042
0043
0044
0045
0046
0048
0049
Befaringsdato
Skole
100298
150399
(rehab.)
181198
091298
140597
200298
200298
260398
250398
120997
260598
230497
250598
191198
260691
021298
110598
120399
200598
250497
200598
270697
160398
250691
130598
090298
031298
240698
271097
240698
150698
120598
160399
190499
200691
081298
170399
140699
250997
040997
090698
191198
081298
130398
040997
091298
260598
030997
110598
Alvøen
Bønes
Chr. Krybbe
Damsgård
Eidsvåg b.
Fridalen
Garnes b.
Haugland
Haukedalen
Haukeland
Haukås
Heldal
Hellen
Hjellestad
Holen
Hordvik
Indre Arna
Kaland
Kalvatræet
Kirkevoll
Krohnengen
Krokeide
Kronstad
Kyrkjekrinsen
Landås
Liland
Loddefjord
Lone
Lyshovden
Li
Løvås
Mathopen
Midtun
Minde
Mjølkeråen
Møhlenpris
Møhlenpris
Nattland
Nattland
Nordnes
Nordvik
Nybø
Nygårdslien
Ny Krohnborg
Paradis
Riple
Salhus
Samdal
Skeie
Skjold
Kostnadssted
0050
0051
0052
0053
0054
0055
0056
0057
0058
0059
0061
0062
0063
0064
0065
0066
0067
0068
0070
0071
0072
0073
0074
0075
0076
0077
0078
0079
0080
0081
0082
0083
0084
0085
0086
0087
0088
0089
0090
0092
0093
0095
0096
Befaringsdato
060597
080598
110698
181198
090997
200598
190298
190298
120399
120598
110698
160398
231198
200298
021298
230698
160997
100298
090698
120997
271097
110398
100298
120997
110398
091298
190298
160399
100699
230997
270691
191198
090698
230698
080499
150499
270691
231198
030699
150699
190997
250598
110698
080598
140499
210699
070598
170698
100398
040997
Skole
Slettebakken
Smørås
Bjørndalsskog.
Sælen
Søreide
Tertnes
Trengereid
Tunes
Ulsetskogen
Ullsmåg
Vadmyra
Flaktveit
Varden
Ytre Arna
Ådnamarka
Seljedalen
Rolland
Olsvik
Brønndalen
Kollåsen
Liakroken
Skinstø
Skjenlia
Storåsen
Blokkhaugen
Eidsvåg u.
Garnes u.
Gimle
Gimle
Hop
Håstein
Håstein
Lyderhorn
Lynghaug
Nygård
Nygård
Ortun
Ortun
Ortun
Ortun
Rothaugen
Rå
Sandgotna
Slåtthaug
Slåtthaug
Storetveit
Ytrebygda
Åstveit
Marikollen
Søråshøgda
4
Asbest i kommunale bygg (Wedberg)
Skoler og barnehager pr. 20.08.99
SKOLER (forts.)
Kostnadssted
0103
0104
0105
0106
0111
Befaringsdato
150499
130398
150698
070499
160997
Skole
Årstad
Tveiterås
Godvik
Solhaug
Rollandshallen
Kostnadssted
0113
0116
0117
0118
0119
Befaringsdato
100298
230997
030997
150399
090997
Skole
Olsvikhallen
Aurdalslia
Kringlebotn
Fjellsdalen
Skranevatnet
BARNEHAGER (side 63 - 83)
Kostnadssted
0922
1000
1001
1002
1003
1004
1005
1006
1007
1008
1009
1010
1014
1015
1016
1017
1018
1019
1020
1021
1022
1023
1025
1026
1029
1030
1032
1039
1040
1042
1043
1044
Befaringsdato
140499
150399
070499
250497
251198
140597
080598
140597
250497
110698
251198
270691
251198
251198
271198
031298
251198
110698
150698
210499
070499
220499
021298
150698
200499
200499
271198
260598
140499
150698
251198
150399
021298
Barnehage
Aurdalslia
Minde
Gyldenpris
Hellebakken
Løvåsen
Mannsverk
Skjold
Sletten
Solbakken
Vadmyra
Myrholtet
Laksevåg
Laksevåg
Storhammeren
Nebbestølen
Ytre Arna
Løvåsen 2
Lyngfaret
Sæterdalen
Kalfarveien
S. Skogvei
Granebo
Arna familiebhg.
Grøntulien
Liakroken
Langerinden
Norheim
Nordås
Petedalsheia
Haugatun
Solhaug
Bønes
Arnatveit
Kostnadssted
1045
1054
1055
1072
1078
1080
1133
1140
1141
1158
1171
1172
1173
1174
1175
1176
1177
1178
1180
1182
1183
1184
1185
1186
1187
1188
1189
1190
1191
1192
1193
7450
8037
Befaringsdato
140499
190499
210499
091298
140499
260398
260598
140499
260398
250497
220499
260398
170399
130398
271198
250997
130398
161298
190499
190499
210499
200499
150399
251198
271198
300497
140499
080598
260398
021298
200598
210499
160399
Barnehage
Ulsmåg
Bekkjarkroken
Domkirken
Salhus
Søreide
Ulsetåsen
Iristunet
Øvstun
Ervik
Ladegården
Marken
Morvikbotn
Nattlandsfjel.
Sandalsbotn
Brinken
Fredriksberg
Kloppedalsvn.
Ny Krohnborg
Ulvhøyen
Ulvedalen
Kalmargaten
Rolland
Gullstølbotn
Seljedalen
Bjørgedalen
Øvrebø
Vallalia
Idavollen
Blokkhaugen
Bogane
Eldsbakkane
Klosteret
Fredlundveien
6
Asbest i kommunale bygg (Wedberg)
Skoler og barnehager pr. 20.08.99
BARNEHAGER
Bygg nr. 1080 - Ulsetåsen barnehage.
Byggeår: 1971.
Befaringsdato: 260398.
Ledsager ved befaring: K. Brandsdal.
En materialprøve med påvist asbest.
Materialer med asbest:
- Blindkjeller: Underdekning av stubbeloft av 3 mm Internit (prøve 1).
Materialer uten asbest:
- Loft: Nytt ventilasjonsanlegg under montasje.
Risiko for asbeststøveksponering Meget liten. (Gjelder over kjellernivå.)
Anbefalte tiltak:
Luke til blindkjeller asbestmerkes på undersiden og holdes avlåst. Blindkjeller bør ikke benyttes til lagring av effekter.
************************************
8. Rassikringsvurdering
Side 1 av 3
34 Tertnes
Morvikveien 11 - 15
Beskrivelse: Glasialt skuret svaberg med få skår etter yngre blokkutfall. Boliger er anlagt nær
inntil fjellveggen.
Type skråning: 1
Konklusjon: Stabilitet i fjell og behov for sikring bør vurderes.
Morvikveien 5
Beskrivelse: Lys båndet gneisgranitt med oppknuste soner sees i fjellknausen bak hus.
Fjellflatene er tydelig isutformet og mindre enn 10 m høye. Ved foten av fjellryggen ligger det
blokker avsatt ved blokkfall. Løse steinblokker sees i veggen.
Type skråning: 1
Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.
Kvernevika 33
Beskrivelse: Lys båndet gneisgranitt med oppknuste soner og skifrighetsplan, til dels med
leirslepper (prøvetatt) sees i fjellknausen øst for fabrikkområdet. Fjellflaten er tydelig glasialt
formet og mer enn 10 m høy. Hus (fabrikk) er lagt inn til fjellsiden, og kan treffes av steinsprang.
Sentralt gjennom området renner en mindre elv, forbygd i industriområdet.
Vegen ned til fabrikkområdet har overheng (mindre 10 m høye) med løse blokker.
Type skråning: 1
Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.
Kipebakken – lekeplass og nærliggende hus 6.
Beskrivelse: Lys båndet gneisgranitt med oppknuste soner og skifrighetsplan sees i fjellryggen
øst for lekeplass og hus 6. Fjelloverflatene er tydelig glasialt formet. Ved foten av fjellryggen
ligger det enkelte nedraste blokker. Løst fjell sees i skråningen.
Type skråning: 2
Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.
Kipo 20 A til D
Beskrivelse: Lys båndet gneisgranitt med oppknuste soner og skifrighetsplan sees i fjellknausen
øst for husrekken. Fjellflatene er tydelig glasialt formet og mindre enn 10 m høye. Ved foten av
fjellryggen ligger det blokker avsatt ved blokkfall.
Type skråning: 2
Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.
Kipo 22, 24, 26 og 28
Beskrivelse: Lys båndet gneisgranitt med oppknuste soner sees i fjellknausen øst for hus.
Fjellflatene er tydelig glasialt formet og mindre enn 10 m høye. Ved foten av fjellryggen ligger
det blokker avsatt ved blokkfall. Tørrmur bak hus 24 ligger helt ut på kanten av fjellformen.
Type skråning: 2
Konklusjon: Sikring mot steinsprang og stabilitet av tørrmur bør vurderes.
NGU Rapport 2006-043
Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1
Side 2 av 3
Tertnesveien 147 A-D og 147E
Beskrivelse: Lys båndet gneisgranitt med oppknuste soner sees i fjellknausen øst for husrekke.
Fjellflatene er tydelig glasialt formet og mer enn 10 m høye. Ved foten av fjellryggen ligger det
blokker avsatt ved blokkfall. Løse steinblokker sees i veggen.
Type skråning: 1
Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.
Vågslia 73-85
Beskrivelse: Båndet gneisgranitt med oppknuste soner sees i fjellknausen bak hus. Fjellflatene er
tydelig glasialt formet og mindre enn 10 m høye. Løse steinblokker sees i veggen og ved foten av
fjellryggen.
Type skråning: 2
Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.
Vågslia 70 (høyblokk)
Beskrivelse: Båndet lys gneisgranitt med oppknuste soner sees i fjellknausen bak boligblokken.
Fjellflatene er tydelig glasialt formet og mer enn 10 m høye. Under en markert oppknusningssone
som faller ut mot sjøen, sees det løse blokker som har falt ut fra denne sonen. Løse steinblokker
sees her og i senkningen langs gangveien opp til overliggende høyblokk.
Langs østsiden av gangveien ned til Åstveitsvågens Båtlag er det en bergknaus med meget løst og
oppsprukket fjell. Fjellet har overheng mot gangveien.
Type skråning: 1 bak høyblokk
Type skråning: 2 gangvei
Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes bak høyblokk og for gangvei.
Vågslien 43
Beskrivelse: Glasialt erodert og forvitret gneis tilsynelatende uten løsmateriale. Naturlig skrent
nær huset.
Type skråning: 2
Konklusjon: Stabilitet i fjell samt sikring mot ev. steinsprang bør vurderes.
Haukedalsveien 43
Beskrivelse: Båndet lys gneisgranitt med oppknuste soner sees i fjellknausen bak Haukedalsveien
43. Fjellflatene er tydelig glasialt formet og ca 10 m høye. Løse steinblokker sees i
fjellskråningen og ved foten av denne.
Type skråning: 1
Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.
Haukedalsveien 94-100
Beskrivelse: Båndet gneisgranitt med oppknuste soner sees i fjellknausen bak Haukedalsveien 94100. Fjellflatene er tydelig glasialt erodert og ca 10 m høye. Løse steinblokker sees i
fjellskråningen og ved foten av denne.
Type skråning: 1
Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.
NGU Rapport 2006-043
Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1
Side 3 av 3
Haukedalsbotn 20
Beskrivelse: Dette huset ligger på flanken av en knusningssone som strekker seg oppover til
Haukedalsveien 94-100. Fjellflatene er her tydelig oppsprukket, og løst fjell sees i fjellsiden og
ved foten av den omtrent 10 m høye fjellskrenten.
Type skråning: 2
Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.
Haukedalbotn 42-44-46
Beskrivelse: Husrekken ligger ved foten av en tydelig glasialt formet fjellknaus. Løst fjell sees i
fjellsiden og ved foten av den omtrent 10 m høye fjellskrenten.
Type skråning: 2
Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.
Østre Tertsnesåsen 10-26
Beskrivelse: Den bakenforliggende fjellknausen er omtrent 10 m høy. Løst fjell sees i fjellsiden
og ved foten av den omtrent 10 m høye fjellskrenten. Noe skredmateriale.
Type skråning: 2
Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.
Østre Tertsnesåsen 2 og 4 A-B
Beskrivelse: Fjellknaus er mer enn 10 m høy. Løst fjell sees i fjellsiden og noe ur ved foten av
fjellskrenten.
Type skråning: 1
Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.
Fossekleiva 6
Beskrivelse: Den bakenforliggende fjellknausen er mer enn 10 m høy. Løst fjell sees i fjellsiden
og noe ur ved fjellfoten av fjellskrenten.
Type skråning: 1
Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.
NGU Rapport 2006-043
Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1
9. Sjekkliste ulykkesforebygging i barnehager
10. Kartlegging av personalfasiliteter
KARTLEGGING PERSONALFASILITETER BARNEHAGER
Ulsetåsen Barnehage
På bakgrunn av vedtak i arbeidsmiljøutvalget for Byrådsavdeling for barnehage og skole har Bergen
kommune igangsatt en grov kartlegging av personalfasiliteter som omfatter arbeidsplasser, kontor, møterom,
personalrom samt også fasiliteter som kjøkken, garderobe og stellerom.
Kartleggingsskjema er utarbeidet av BBS/ AMU-bygg og besvart av styrer i barnehagen, eventuelt sammen
med verneombud og/ eller tillitsvalgt(e). Kartleggingsskjema ble drøftet med rådgiver i forbindelse med
tilstandskartlegging av barnehagen utført av Norconsult AS.
Målsetningen er at kartleggingene samlet vil gi en god oversikt over fysiske forhold i de kommunale
barnehagebyggene til arbeidet med revidering av barnehagebruksplanen for Bergen kommune.
Innkomne resultat er nedenfor bearbeidet og vurdert av Norconsult AS. Det presiseres at vurderte kostnader
ikke inngår i kostnadsoppsettet for tilstandsrapporten.
Toaletter
Oppgitte
verdier
Vurdert mot
(norm/krav)
Norconsult AS sin vurdering
Antall ansatte pr.
toalett
4
VAPF 1 toalett/15
kvinne
1 toalett/20 menn
Vurderes som tilfredsstillende, det
er ett HCWC i barnehagen.
Må tiltak
Kr
Bør
Kr
Anbefalt
tidsplan
-
-
-
-
-
-
Antall skap ikke oppgitt, bare at
det er låsbare skap. Vurderes som
tilfredsstillende
-
-
-
Vurderes som tilfredsstillende,
benyttes også som møterom og
arbeidsrom
-
-
-
Vurderes som tilfredsstillende.
-
-
-
-
-
-
0
0
Dusjer
Antall ansatte pr.
dusj
8
-
4,1 m²/
-
Vurderes som tilfredsstillende
Garderobe for
ansatte
Antall m² / skap
antall
Personalrom
Antall m²
17,5 m²
VAPF
Min 6 m2 /1,2 m2 pr
spiseplass
7,2 m2 /2
VAPF
6 m2 /arbeidsplass
-
VAPF
6 m2 /arbeidsplass
Kontor/møterom
(Administrasjon)
Antall m²/ Antall
kontor
Arbeidsrom for
ansatte
Antall m²/ antall
ansatte
TOTALT
Vurderte kostnader er netto entreprisekost.(eks mva, rigg/ drift, adm., pro, PL, BL og marginer/ reserver)
Forkortelser brukt:
APF= Arbeidsplassforskriften (Forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler)
VAPF=Veileder til arbeidsplassforskriften
BK=Norm for nye barnehager i Bergen kommune ref. bystyresak 144/11
BF=Sintef-Byggforsk. Byggdetaljblad 342.107-Barnehager. Planlegging og utforming
Vurderingene er videre forsøkt gruppert i en overordnet tiltaksklassifisering etter følgende kriterier:
0= Ansatte forhold vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak vurderes nødvendig.
1= Ansatte forhold vurderes som forholdsvis tilfredsstillende. Noe mindre og overkommelige tiltak anbefales utført
2= Ansatte forhold vurderes som mindre tilfredsstillende. Noe større ombyggingstiltak, evt. mindre påbygging nødvendig.
3= Ansatte forhold er ikke tilfredsstillende. Behov for større ombyggingstiltak, evt. større påbygg nødvendig etter dagens normer.
Rådgivers vurdering
Barnehagen består av 8 ansatte og inneholder 1 garderobe og 1 dusj. Garderoben oppgis til å være 4,1 m2.
Barnehagen har et personalrom på 17,5 m2 og 1 kontor med 2 kontorplasser. Personalrommet benyttes
også til møterom og arbeidsrom. Totalt er det 2 toalett for ansatte, ett av disse er tilrettelagt som HCWC. Det
oppgis at det er låsbare skap, men ikke hvorvidt det er nok skap til alle ansatte. Det er ikke eget arbeidsrom i
barnehagen, men pga størrelse på personalrom i forhold til total størrelse på barnehage, vurderes det som
tilfredsstillende,
Basert på kartleggingsskjema konkluderes det med at Ulsetåsen barnehage har godt tilrettelagt
personalfasiliteter.
OVERORDNET TILTAKSKLASSIFISERING VURDERT TIL: 0
Forbehold/ begrensninger
Besvarelser gitt i spørreskjemaets punkt om «Tidsriktige barnehagebygg/ andre fasiliteter» inngår ikke i dette
vurderingsnotat. Aktuelle spørsmål er likevel vurdert og lagt inn i selve tilstandsrapporten der dette har hatt
relevans i fm tilstandskartleggingen.
Norconsult AS presiserer at rådgivers vurderinger baserer seg på en skjønns- og fagmessig
helhetsvurdering opp mot tolkning av forskriftskrav/ normer og omfang/ alvorlighet av avvik og tilbakemeldte
registreringer. Veileder til arbeidsplassforskriften angir de fleste arealenheter som «bør-krav» og er således
vurdert deretter.
Anbefalte tiltak er ikke vurdert opp mot planbestemmelser etc.
Bergen, 2015-04-23
Lillian Steinsund
Norconsult AS
Vedlegg:
Besvart spørreskjema Kartlegging personalfasiliteter
11. Jordundersøkelse i barnehager i Bergenhus
bydel /NIVA
RAPPORT LNR 5741-2009
Jordundersøkelse i
barnehager i
Åsane bydel
Bergen kommune
RAPPORT
Norsk institutt for vannforskning
Hovedkontor
Sørlandsavdelingen
Østlandsavdelingen
Vestlandsavdelingen
NIVA Midt-Norge
Gaustadalléen 21
0349 Oslo
Telefon (47) 22 18 51 00
Telefax (47) 22 18 52 00
Internett: www.niva.no
Televeien 3
4879 Grimstad
Telefon (47) 22 18 51 00
Telefax (47) 37 04 45 13
Sandvikaveien 41
2312 Ottestad
Telefon (47) 22 18 51 00
Telefax (47) 62 57 66 53
Postboks 2026
5817 Bergen
Telefon (47) 2218 51 00
Telefax (47) 55 23 24 95
Postboks 1266
7462 Trondheim
Telefon (47) 22 18 51 00
Telefax (47) 73 54 63 87
Tittel
Løpenr. (for bestilling)
Dato
Jordundersøkelse i barnehager i Åsane bydel
Bergen kommune
5741-2009
29.1.2009
Prosjektnr.
Sider
Undernr.
O-28288
17
Forfatter(e)
Fagområde
Distribusjon
Ingunn Kristin Forfang
Miljøgeologi
Geografisk område
Trykket
Hordaland
NIVA
Pris
Oppdragsgiver(e)
Oppdragsreferanse
Bergen kommune
Viviann Sandvik
Sammendrag
På oppdrag fra Bergen kommune har NIVA undersøkt jord i kommunale og private barnehager for innhold av
miljøgifter og tungmetaller. Det er samlet inn prøver fra ulike lokaliteter i barnehagen. Alle prøvene er analysert for
innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink) samt organiske miljøgifter
(PAH og PCB). Nasjonalt Folkehelseinstitutt har utarbeidet et sett med grenseverdier for jord i barnehager og på
lekeplasser. Dette er benyttet ved vurdering av analyseresultatene. Det er også uført registrering av CCA- og
kreosotimpregnert trevirke rundt sandbasseng og i lekeapparater i barnehagen. CCA-kontroll er utført ved hjelp av et
portabelt analyseinstrument (XRF-pistol), mens kreosotimpregnert trevirke er registrert visuelt.
Prøvetaking og analyser er utført etter beskrivelsene i SFT sin veileder for undersøkelse av jordforurensning i
eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007).
Totalt trettifem barnehager er undersøkt i Åsane bydel. Resultatene fra undersøkelsen viser at jorda i sju barnehager
er forurenset med metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene. Ingen barnehager går under
definisjonen ”grønn” barnehage.
Bruk av CCA-trykkimpregnert trevirke er registrert i varierende omfang i atten barnehager, totalt ca. 1550 løpemeter.
Kreosotimpregnert trevirke er ikke registrert i noen av de undersøkte barnehagene i Åsane bydel.
Fire norske emneord
Fire engelske emneord
1. Tungmetaller
1. Heavy metals
2. Miljøgifter
2. Hazardous chemicals
3. Miljøgeologi
3. Environmental geology
4. Jordforurensning
4. Contaminated soil
Ingunn Kristin Forfang
Prosjektleder
Karl Jan Aanes
Jarle Nygard
Forskningsleder
Fag- og markedsdirektør
ISBN 978-82-577-5476-1
Jordundersøkelse i barnehager i Åsane bydel
Bergen kommune
NIVA 5741 -2009
Innhold
1. Innledning
6
2. Bakgrunnsinformasjon
2.1 Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler
9
9
3. Gjennomføring av prosjektet
3.1 Prøvetaking
3.2 Kjemiske analyser
3.3 Kvalitetssikring
10
10
10
10
4. Resultater
12
5. Anbefalinger om tiltak
5.1 Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng
5.2 Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke
5.3 Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter
14
14
14
14
6. Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen?
6.1 Tilfør kun ren jord
6.2 Vær obs ved rehabilitering
6.3 Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen
15
15
15
15
7. Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen
16
7.1 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall
barnehager
16
7.2 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall
barnehager
16
8. Referanser
17
NIVA 5741 -2009
Vedlegg
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
Eidsvågneset barnehage
Vappus Eidsvåg barnehage
Ervik barnehage
Våganeset barnehage
Salhus barnehage
Hordvik barnehage
Regnbuen barnehage Hylkje
Haukås/Hordvik barnehage
Regnbuen barnehage avd. Breistein
Sofusbarnehagen
Trollskogen barnehage
Regnbuen barnehage avd. Ulset
Grønskjeret barnehage
Vappus Tertitten barnehage
Rolland barnehage
Selegrend barnehage
Nyborg barnehage/Åmundsleitet barnehage
Vappus Midtbygda barnehage
Blokkhaugen barnehage
Ulset barnehage
Ulsetskogen barnehage
Haukedalsmyra barnehage
Morvikbotn barnehage
Regnbuen barnehage avd. Myrdal
Liakroken barnehage
Langerinden barnehage
Bekkjakrokene barnehage
Flakvtveit barnehage
Åsane gårds- og friluftsbarnehage
Heimly barnehage
Skogly barnehage
Tertnes førskole
Grønmyr barnehage
Åstvedt barnehage
Vappus Toppemyr barnehage
Spredningsdiagram – dobbeltprøver
Bekreftelse på resultater av kontrollprøver, NGU
NIVA 5741 -2009
1. Innledning
Miljøverndepartementet vedtok i november 2006 ”Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i
barnehager og på lekeplasser”. Handlingsplanen innebærer i første omgang at overflatejorda i alle
barnehager i de ti største byene og på fem store industristeder skal undersøkes innen utgangen av
2008. I de barnehagene der det avdekkes uakseptabel forurensning skal det gjennomføres
oppryddingstiltak innen sommeren 2010.
Bergen er en av byene som er med i SFTs handlingsplan. Kommunen er delt inn i åtte bydeler (Fana,
Ytrebygda, Arna, Åsane, Laksevåg, Fyllingsdalen, Årstad og Bergenhus). Denne rapporten gjelder
barnehager i Åsane. I Åsane bydel er trettifem barnehager undersøkt. Tabell 1 gir en oversikt over alle
barnehagene i denne bydelen og Figur 1 viser en oversikt over de undersøkte barnehagenes
geografiske beliggenhet. Barnehagene Nyborg og Åmundsleitet har samme beliggenhet, og er
avmerket på kartet med ÅS-20. I tabell 1 er tre barnehager merket med grått. Disse er ikke tatt med i
undersøkelsen. Spurven og Stiftelsen Tertnes barnehage ble nedlagt sommeren 2008, mens utearealet
til Regnbuen barnehage avd. Myrdal kun består av asfalt og kunstgress.
6
NIVA 5741 -2009
Tabell 1: Oversikt over barnehager i Åsane bydel. Barnehagene merket med grått er ikke tatt med i
undersøkelsen.
Barnehage-ID
Barnehagenavn
Kommunal
Privat
Eidsvågneset barnehage
X
ÅS-1
VAPPUS Eidsvåg barnehage
X
ÅS-2
Ervik barnehage
X
ÅS-3
Våganeset barnehage
X
ÅS-4
Salhus barnehage
X
ÅS-5
Hordvik barnehage
X
ÅS-6
Regnbuen barnehage Hylkje
X
ÅS-7
Haukås/Hordvik barnehage
X
ÅS-8
Regnbuen barnehage Breistein
X
ÅS-9
Sofusbarnehagen
X
ÅS-10
Trollskogen barnehage
X
ÅS-11
Regnbuen barnehage avd. Ulset
X
ÅS-12
Spurven barnehage A.S.
X
ÅS-13
Grønskjeret barnehage
X
ÅS-14
Stiftelsen Tertnes barnehage
X
ÅS-15
VAPPUS Tertitten barnehage
X
ÅS-16
Nyborg barnehage
X
ÅS-17
Rolland barnehage
X
ÅS-18
Selegrend barnehage
X
ÅS-19
Åmundsleitet
barnehage
X
ÅS-20
VAPPUS Midtbygda barnehage
X
ÅS-21
Blokkhaugen barnehage
X
ÅS-22
Ulset barnehage
X
ÅS-23
Ulsetskogen barnehage
X
ÅS-24
Haukedalsmyra barnehage
X
ÅS-25
Morvikbotn barnehage
X
ÅS-26
Regnbuen barnehage Myrdal AS
X
ÅS-27
Liakroken barnehage
X
ÅS-28
Langerinden barnehage
X
ÅS-29
Bekkjarkrokane barnehage
X
ÅS-30
Flaktveit barnehage
X
ÅS-31
Åsane gårds- og friluftsbhg
X
ÅS-32
Heimly barnehage
X
ÅS-33
Skogly barnehage
X
ÅS-34
Tertnes førskole
X
ÅS-35
Grønmyr barnehage
X
ÅS-36
Åstvedt Barnehage
X
ÅS-37
VAPPUS Toppemyr barnehage
X
ÅS-38
SUM
38
9
29
7
NIVA 5741 -2009
Figur 1: Kart med oversikt over lokaliseringen til de undersøkte barnehagene i Åsane bydel.
8
NIVA 5741 -2009
2. Bakgrunnsinformasjon
2.1 Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler
Nasjonalt folkehelseinstitutt har fastsatt grenseverdier/kvalitetskriterier for hva som er trygge
konsentrasjoner av miljøgifter i jord i barnehager og på lekeplasser (tabell 2). ”Grønne” barnehager
defineres som barnehager som dyrker egne bær og/eller grønnsaker på et areal større enn 0,52 per barn.
Her er kriteriene strengere for innhold av organiske miljøgifter sammenlignet med kravene til
”vanlige” barnehager.
Tabell 2: Kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler (Alexander, 2006).
Stoff (mg/kg)
Normal barnehage
Grønn barnehage
Stoffer med samme kriterier for normale og grønne barnehager
Arsen
20
20
Bly
100
100
Kadmium
10
10
Krom 6+
5
5
Kvikksølv
1
1
Nikkel
135
135
Stoffer med strengere kriterier for grønne barnehager
Benzo(a)pyren
0,5
0,1
1)
PAHsum16
8
4
PCBsum72)
0,5
0,01
1) PAH = Polysykliske aromatiske hydrokarboner
2) PCB = Polyklorerte bifenyler
Krom har liten helsemessig effekt når det foreligger som krom III, mens den seksverdige forbindelsen
krom VI kan være svært helseskadelig. Det er derfor kun utarbeidet grenseverdi for krom VI. I Bergen
er det bestemt at jordprøver med innhold av kromtotal som overskrider 100 mg/kg skal analyseres for
innhold av krom VI.
9
NIVA 5741 -2009
3. Gjennomføring av prosjektet
3.1 Prøvetaking
Undersøkelsen i Åsane bydel ble gjennomført i juli 2008.
Fra hver barnehage er det i utgangspunktet tatt ti prøver av overflatejord. I noen barnehager var
utearealet så lite og/ eller hadde så mye fast dekke at et lavere prøveantall var tilstrekkelig. I
barnehager med spesielt store uteareal er det tatt flere prøver enn ti. For å kontrollere
reproduserbarheten på prøvetaking og analyse er det tatt dobbeltprøve ved en lokalitet i halvparten av
barnehagene.
Forekomsten av CCA-impregnert trevirke er påvist ved bruk av et portabelt analyseinstrument
(NITON XRF-måler). Registrering av kreosotimpregnert trevirke er utført visuelt.
Prøvene er tatt av overflatejord og pakket i Rilsanposer før oversendelse til laboratoriet for kjemisk
analyse.
Prøvetakingen er utført i henhold til SFTs ”Veileder for undersøkelse av jordforurensning i
eksisterende barnehager og lekeplasser” (TA-2260/2007).
3.2 Kjemiske analyser
Kjemiske analyser er utført av laboratoriet ALS Scandinavia. Prøvene er analysert for innhold av de
stoffer og etter de analysemetoder som er beskrevet i SFTs veileder TA-2260/2007 (tabell 3).
Tabell 3: Oversikt over kjemiske analyser, prøvepreparering og analysemetode.
Kjemiske analyser
Arsen
Bly
Kadmium
Krom
Kvikksølv
Nikkel
PAHsum16
PCBsum7
Prøvepreparering
Oppsluttes etter NS 4770
Oppsluttes etter NS 4770
Oppsluttes etter NS 4770
Oppsluttes etter NS 4770
Oppsluttes etter NS 4770
Oppsluttes etter NS 4770
Nordtest 1143-93
Nordtest 1143-93
Analysemetode
ICP-AES
ICP-AES
ICP-AES
ICP-AES
AAS kalddampteknikk
ICP-AES
GC-MS
GC-MS
3.3 Kvalitetssikring
For å sikre at kvaliteten på kartleggingen er god er det tatt dobbeltprøve av jorda ved en lokalitet i
annenhver barnehage. Dobbeltprøvene er analysert for samme innhold som resten av jordprøvene og
ved samme laboratorium (ALS Scandinavia). Dobbeltprøvene er en viktig del av kvalitetssikringen og
brukes for å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse. I Åsane er det tatt til sammen
seksten dobbeltprøver à trettito dubletter. Det er laget spredningsdiagram for arsen, bly, krom,
kvikksølv, nikkel og benzo(a)pyren, kadmium, PAHsum16 og PCBsum7. Som et ledd i kvalitetssikringen
har NGU (Norges geologiske undersøkelse) fremstilt kontrollprøver med kjent innhold av arsen, PAH
og PCB. Disse prøvene er tilfeldig satt inn i prøveseriene fra Bergen og sendt til laboratoriet for
analyse. Til sammen åtte kontrollprøver er sendt sammen med de øvrige jordprøvene fra Bergen til
laboratoriet ALS Scandinavia.
10
NIVA 5741 -2009
NGU har kontrollert analyseresultatene av kontrollprøvene og bekrefter at disse tilfredsstiller NGUs
kvalitetskrav (vedlegg 37).
11
NIVA 5741 -2009
4. Resultater
Totalt trettifem barnehager er undersøkt i Åsane bydel. I sju av barnehagene er det i ett eller flere
prøvepunkt påvist innhold av metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene. I en
barnehage (Trollskogen barnehage) er det i et prøvepunkt påvist en meget høy blyverdi (13 300
mg/kg). På grunn av den høye verdien ble flere duplikater av jordprøven analysert for bly ved
laboratoriet. Resultatene fra reanalysene bekrefter resultatet fra første analyse (vedlegg 11). Ingen av
barnehagene går under klassifiseringen ”grønn” barnehage.
CCA-impregnert trevirke er registrert i varierende omfang i atten barnehager, totalt ca. 1550 løpemeter
er registrert i trevirke/kantstokker som er i direkte kontakt med jord/sand. Det er i tillegg registrert
CCA-impregnering i ulike lekeapparater, trapper og terrasser/plattinger. Kreosotbehandlet trevirke er
ikke registrert i noen barnehage i Åsane. Ingen av barnehagene benytter vann fra egen brønn. Tabell 4
gir en oversikt over resultatet fra undersøkelsen.
12
NIVA 5741 -2009
Tabell 4: Oversikt over jordforurensning og CCA-impregnering i barnehager i Åsane.
CCA rundt
Barnehagenavn
Jordforurensning sandkasser/sandbasseng
Eidsvågneset barnehage
VAPPUS Eidsvåg
Ervik barnehage
Våganeset barnehage
Salhus barnehage
Hordvik barnehage
Regnbuen barnehage Hylkje
X
Haukås/Hordvik barnehage
Regnbuen barnehage Breistein
Sofusbarnehagen
X
Trollskogen barnehage
X
Regnbuen barnehage
Haukedalen
X
Grønskjeret barnehage
X
VAPPUS Tertitten
X
X
Rolland barnehage
X
X
Selegrend barnehage
Åmundsleitet og Nyborg
barnehage
X
VAPPUS Midtbygda
X
Blokkhaugen barnehage
X
Ulset barnehage
X
Ulsetskogen barnehage
Haukedalsmyra barnehage
X
Morvikbotn barnehage
X
Liakroken barnehage
X
Langerinden barnehage
X
X
Bekkjarkrokane barnehage
X
Flaktveit barnehage
X
Åsane gårds- og friluftsbhg
Heimly barnehage
X
Skogly barnehage
X
Tertnes førskole
X
Grønmyr barnehage Rollandslia
Åstvedt Barnehage
X
X
VAPPUS Toppemyr
CCA i annet
trevirke
X
X
X
X
X
X
X
X
Vedlegg 1 – 35 inneholder detaljrapporter for hver enkelt barnehage i Åsane bydel. Detaljrapportene
inneholder kart der alle prøvetakingssteder er avmerket og nummerert, sammenstilling av
analyseresultater og en kort beskrivelse av anbefalte tiltak. Anbefalte tiltak er omtalt stikkordsmessig
for hver barnehage i detaljrapportene. En mer detaljert beskrivelse av ulike typer tiltak gis i kapittel 5.
13
NIVA 5741 -2009
5. Anbefalinger om tiltak
5.1 Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng
1
Alle CCA-trykkimpregnerte kantstokker i og rundt sandbasseng/sandkasser skal fjernes og
leveres til godkjent mottak for farlig avfall.
2
Jord og sand rundt stokkene må fjernes. Det er vist at CCA-forurensningen bindes sterkere
til jord, derfor må jord fjernes i større avstand fra trevirket enn det som er nødvendig for
sand. Fjerning av jord i 1 meters bredde eller sand i 50 cm bredde, begge deler i 30 cm
dybde. Hvis det kan dokumenteres at sanden har blitt skiftet ut i løpet av siste år, vil det
ikke være nødvendig å fjerne sanden på nytt.
3
Gravemassene må leveres til godkjent avfallsmottak.
4
De CCA-trykkimpregnerte kantstokkene erstattes med miljøvennlige alternativer.
5
Massene som fjernes må erstattes med rene masser. Med rene masser menes jord/sand der
leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til
reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5).
5.2 Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke
1) På sikt bør alt gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke erstattes med miljøvennlige
alternativer.
2) Det anbefales at trevirke i lekeapparater, amfier og liknende som ikke skiftes ut i denne
omgang oljebeises. Oljebeising på gjøres minimum annethvert år, dette begrenser ytterligere
utlekking av miljøgifter til jorden. Det er viktig at trevirket får tørke godt før det oljebeises
(være særlig oppmerksom på stokker med jordkontakt).
5.3 Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter
Ved overskridelser av fastlagte kvalitetskriterier anbefales følgende tiltak:
1
Grave bort de øverste 30 cm jord i det forurensede området.
2
Gravemassene leveres til godkjent avfallsmottak.
3
Dekke til underliggende masser med fiberduk der det er mulig. (Vil for eksempel ikke
være aktuelt i et blomsterbed).
4
Massene som eventuelt fjernes må erstattes med 30 cm rene masser. Med rene masser
menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene
tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5).
I noen tilfeller kan det være et akseptabelt alternativ å tildekke det forurensede området med
fiberduk og 30 cm rene masser uten først å fjerne forurensningene. Hvis det forurensede området
dekkes til med jord, bør denne såes til med plen.
14
NIVA 5741 -2009
6. Hvordan hindre fremtidig forurensning av
barnehagen?
6.1 Tilfør kun ren jord
Gjennom undersøkelsene av jordforurensning i barnehager er det avdekket en rekke eksempler på
barnehager med flatt uteareal som har fått anlagt kunstige jordhauger bestående av forurensede
masser. I tillegg finner man i mange barnehager forurenset jord i blomsterbedene, mens jorda ellers i
barnehagen er ren.
Dersom det trengs jord for å anlegge jordhauger, plen, blomsterbed eller lignende må leverandøren i
hvert enkelt tilfelle dokumentere at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for
alle stoffer (tabell 5).
Tabell 5: Eksisterende og forslag til nye normverdier for de stoffer det er utarbeidet kvalitetskriterier for.
Stoff mg/kg
Eksisterende grenseverdi
(mg/kg)
Arsen
Bly
Kadmium
Kobber
Krom (total)
Krom VI
Kvikksølv
Nikkel
Sink
∑16PAH
Benzo(a)pyren
∑7PCB
2
60
3
100
25
1
50
100
2
0,1
0,01
Forslag til reviderte
grenseverdier (mg/kg)
(ennå ikke vedtatt)
8
60
1,5
100
50
2
1
60
200
2
0,1
0,01
6.2 Vær obs ved rehabilitering
Bygninger kan ofte inneholde mange miljøgifter, for eksempel i maling og murpuss. Ved større
rehabiliteringsprosjekter er det viktig å unngå at barnehagejorda tilføres disse miljøgiftene.
6.3 Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen
I forbindelse med denne undersøkelsen er det kun overflatejorden i barnehagene som er undersøkt.
Dypereliggende masser er ikke undersøkt og det må derfor utøves stor påpasselighet ved større og
mindre terrenginngrep i barnehagen, for eksempel ved nedgraving av et nytt lekeapparat. Jord fra
dypere lag må ikke ende opp som overflatejord i barnehagen etter endt graving dersom man ikke har
dokumentert ved kjemiske analyser at jorda tilfredsstiller normverdiene. Det er derfor viktig å dekke
til masser som ikke er dokumenterte rene med minimum 30 cm ren jord.
15
NIVA 5741 -2009
7. Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til
barnehagen
Kommunen og eventuelt andre ansvarlige for gjennomføring av opprydding, bygging eller øvrige
terrenginngrep i barnehagen vil være ansvarlig for å dokumentere at jorda tilfredsstiller SFTs forslag
til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Videre må ikke massene inneholde rester av avfall
(teglstein, plast, asfalt, ledninger, betong, glassbiter etc.).
Dokumentasjon kan bestå av resultater fra prøvetaking av:
•
•
19 enkeltprøver hos produsent fire ganger pr. år.
1 blandprøve pr. 20 m2 levert produkt
7.1 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall
barnehager
Det tas ut ti enkeltprøver (ca. 0,5 kg per enkeltprøve) av ferdig produkt fire ganger pr. år.
Undersøkelse gjennomføres av uavhengig konsulent. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord,
pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene med
samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager.
For at jorda skal kunne leveres til barnehager og lekeplasser må resultatene av de kjemiske analysene
gi en middelverdi (aritmetisk gjennomsnitt) som er lavere eller lik SFTs forslag til reviderte
normverdier (tabell 5). En enkeltprøve kan overskride normverdien med inntil 50 %. Krav til kjemisk
sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser er oppsummert i tabell 6.
Tabell 6: Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser.
Stoff (mg/kg)
Arsen
Bly
Kadmium
Krom (total)
Krom IV
Kvikksølv
Nikkel
∑16PAH
Benzo(a)pyren
∑7PCB
Middelverdi av 10 prøver
8
60
3
35
2
1
60
4
0,1
0,01
Maksimal konsentrasjon i
enkeltprøver
12
90
4,5
52
2
1,5
90
6
0,15
0,015
7.2 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall
barnehager
Det tas ut en blandprøve per 20 m3 produsert produkt. Blandprøven består av fem underprøver (hver
på 0,3 kg) fra de 20 m3. Prøvene tas ut av tiltakshaver eller uavhengig konsulent og sendes fortløpende
til analyse. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent
laboratorium der de analyseres på de samme stoffene og med samme metodikk som jordprøver fra
undersøkelser i barnehager.
16
NIVA 5741 -2009
8. Referanser
Alexander J., 2006: Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler.
Nasjonalt folkehelseinstitutt, november 2006.
TA-2260/2007: Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og på
lekeplasser.
17
Ulsetåsen barnehage
Prøvenummerkart
1
Ulsetåsen barnehage
Kommentarer
I Ulsetåsen barnehage er det ikke påvist jordforurensning over de anbefalte kvalitetskriterier
for barnehagejord.
Verken CCA-trykkimpregnert eller kreosotbehandlet trevirke er observert.
Barnehagen har ingen kjøkkenhage og benytter ikke lokal grunnvannsbrønn.
Forslag til tiltak
Ingen nødvendige tiltak.
Analyseverdier for Ulsetåsen barnehage (mg/kg).
Prøve
UL-1
UL-2
UL-3
UL-4
UL-5
UL-6
UL-7
UL-8
UL-9
UL-10
UL-11
UL-12
Arsen
1,42
3
1,88
1,96
3,12
2,28
3,45
6,03
1,93
5,26
2,31
1,23
Kvalitetskriterier
20
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
Bly Kadmium Krom
30,4
<0,10
14,6
8,4
<0,10
16
10,3
<0,10
6,7
8,1
<0,10
7,59
23,9
0,11
11,5
13,1
<0,10
11,8
10,3
<0,10
8,55
10,4
<0,10
13
13
<0,10
21,1
9,5
<0,10
10,6
7
<0,10
7,32
9,7
<0,10
10,8
100
10
1004)
Kvikksølv Nikkel
0,02
15
0,045
14,2
0,024
6,2
0,032
5,2
0,056
5,2
0,032
5,5
0,032
6,9
0,033
10,2
0,036
11,3
0,036
11,2
0,038
6,4
0,034
6,9
1
135
B(a)p1
<0,010
<0,010
0,019
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
0,55)
PAH2 PCB3
0,323
n.d
0,101
n.d
0,469
n.d
0,141
n.d
0,178
n.d
0,062
n.d
0,067
n.d
0,034
n.d
0,115
n.d
0,049
n.d
n.d
n.d
0,066
n.d
86)
0,57)
Benzo(a)pyren
Polyaromatiske hydrokarboner (sum 16)
Polyklorerte bifenyler (sum 7)
Grenseverdien for kromtotal er satt til 100 mg/kg i Bergen
På dyrket område i en ”grønn” barnehage er kvalitetskriteriet 0,1 mg/kg
På dyrket område i en ”grønn” barnehage er kvalitetskriteriet 2 mg/kg
På dyrket område i en ”grønn” barnehage er kvalitetskriteriet 0,01 mg/kg
2
12. Kildehenvisninger
Norconsult AS | Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA | Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA
Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76
KILDEHENVISNINGER
I tillegg til vedleggene i del 2, har Norconsult AS benyttet informasjon fra dokumenter
oversendt fra Bergen kommune. Disse er ikke vedlagt rapporten.
For rapporten for Ulsetåsen Barnehage gjelder dette:
·
·
·
·
·
Kartlegging av PCB vindu, EBE (2013)
Sjekkliste dokumentasjon, EBE (2015)
Bergen Kommune (2015), budsjett for 2015, hentet fra:
https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00210/Byr_dets_budsjettfo_210435a.pdf
Bergen Kommune, eiendomsinformasjon: http://www.bergenskart.no/
Kartverket, martrikkelinformasjon: http://www.seeiendom.no/