2 ÅSANE TIDENDE FREDAG 30. JANUAR 2015 DET VIKTIGSTE AKKURAT NÅ LEDER De fleste ville vært fornøyde med en NM-medalje. Maria ville konkurrere med de beste i verden. Drømmen Sats på breddei Kjetil Jansrud, Henrik Kristoffersen, Aksel Lund Svindal, Ragnhild Mowinckel og Maria Tviberg. Det er ikke en fjern drøm i hodet på en ung alpinist, men navn fra deltagerlisten til Norges skiforbund foran årets ski-VM. Mesterskapet arrangeres fra 3. til 15. februar, og under de elleve konkurransedagene skal verdens beste alpinister kjempe om medaljer i seks ulike disipliner: Super-G, utfor, superkombinasjon, lagkonkurranse, storslalåm og slalåm. Norge har sterke tradisjoner i alpin. Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus har skapt magiske øyeblikk i stupbratte bakker, og Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud har fulgt opp på imponerende vis. Bak dem kommer Henrik Kristoffersen. På damesiden imponerte Ragnhild Mowinckel da hun tok sjetteplass i superkombinasjon i OL i Sotsji. Midt i dette selskapet finner vi en jente som har vokst opp i Spondalen og i Tertnesveien, hvor det bare en sjelden gang faller snø. Foreldrene måtte kjøre henne. Først til Eikedalen. Så til Voss. Senere til Geilo. Hun var god. Men hun ville bli enda bedre. Så hun overtalte foreldrene til å flytte fra Tertnes til Geilo, slik at hun kunne satse for fullt. Denne uken kom betalingen i form av flybilletter til Denver, Colorado, hvor ferden gikk videre til VM i Beaver Creek. Maria Tviberg var knapt ferdig med å glede seg over forrige helgs verdenscup-debut hvor hun kjørte inn til en 16. plass i utfor lørdag og 20. plass i Super-G søndag. Fra regnfulle Åsane til Beaver Creek for å forsvare Norges ære – hvordan kunne det skje? – Hun har alltid vært dedikert, sier faren, Torgeir. Han klarer ikke å skjule stoltheten. Det trenger han ikke heller. Maria Tviberg må være laget av noe helt spesielt. Det handler om å være målbevisst. Ærgjerrig. Ambisiøs. Fryktløs. Og når man nesten uke ser henne suse nedover løypene i Colorado i verdens største alpinsirkus, skjønner man at hun også har trodd på det umulige. De fleste ville vært fornøyd med en NM-medalje. Maria ville konkurrere med de beste i verden. Nå gjør hun det. TIPSTELEFON 55 18 50 00 Ansvarlig redaktør Ove Landro - Tlf. 95 91 97 55 Journalister Nina Johnsen Mob: 93 26 14 84 Magne Fonn Hafskor Mob. 92 29 48 77 Thomas Gangstøe Annonser Annonseansvarlig: Kjersti Larsen Telefon: 934 39 755 [email protected] Abonnement Åsane Tidende Tlf.: 24 14 65 66 [email protected] Abonnementspriser fra 2014 1/1-år: kr. 875,- 1/2-år: kr. 525,Fakturaadresse: Postboks 1911 Nordnes 5817 Bergen epost: [email protected] Sats, paste-up, repro COX BERGEN AS Trykk BT Trykk AS Besøksadresse: Kong Christian Fredriksplass 3, 5006 Bergen Utgiver: Åsane Tidende Vakttlf.: 95 91 97 55 (et. kl.16.00) e-post:[email protected] Det å mene noe om det viktigste i vår bydel akkurat nå er en stor utfordring. Det er mange viktige områder og mange politiske drakamper med gode intensjoner om det beste for vår bydel. Nå er ikke jeg politiker, men en som brenner for breddeidretten i vår bydel og håpet om å få styrket denne med best mulig rammevilkår. Av Arne Berven, daglig leder i Åsane seilforening Med Åsane fotball i første divisjon, Tertnes håndball med stolte tradisjoner blant damene i elitedivisjonen, Andreas Bakkerud med sine flotte resultater i motorsport, Tertnes alpin med gode resultater og mange andre flotte idrettsutøvere og miljø, har vi et rimelig godt utgangspunkt på mange områder. Idrettstilbud til alle Vi kunne imidlertid satt Åsane på kartet i flere idretter og fått flere aktive utøvere om vi hadde bedre rammevilkår, fasiliteter og hallkapasitet. Det er nok mange som drømmer om det lenge planlagte anlegget på Myrdal med - etter det jeg har forstått - skikkelig ishall også, som ville gitt helt nye idretter for bydelen og flere barn og unge økt tilbud. Det er viktig for en bydel med Åsane sin størrelse å ha et godt idrettstilbud for våre barn og unge. Det kommer utrolig mye positivt ut av aktiviserte barn, og det er ekstremt viktig at vi har fokus på et bredt idrettstilbud tilgjengeliggjort for all ungdom. Vi må treffe ungdommen på deres banehalvdel og gi dem mulighet til å utforske ulike idrettsgrener. Da er det mye større mulighet for at de finner noe de de trives med og har forutsetninger for å klare. Seilglede for alle Dette får vi bare til om vi har et bredt tilbud, tilbud for alle aldersklasser og inkluderer de som gjerne har falt ut av den idrett de startet med som små. For oss som er engasjert som trenere, ledere og støtteapparat har vi et ekstra ansvar for å sikre gode og trygge miljø og tilrettelegge for god kommunikasjon mellom aldersgruppene der de eldre utøvere virker som gode ambassadører for de yngre. Jeg har arbeidet med ulike idrettstilbud for barn og unge, men har de siste fire årene brukt mye tid i Åsane seilforening. Sammen med andre engasjerte foreldre har vi her lykkes i å bygge opp et skikkelig idrettstilbud for barn og unge som ønsker å drive med seiling som idrett og aktivitet. Det har ikke tidligere vært et skikkelig barne- og ungdomstilbud nord for Bergen. Seiling er gjerne sett på som en «rikmannsport», men den myten ønsker vi å knekke med vår visjon «seilglede for alle». Sponsorer og egeninnsats Vi har satt mye krefter inn på å tilgjengeliggjøre sporten for flest mulig, og uten at kostnader skal sette begrensninger for barn og unges muligheter til å prøve sporten. Vi har også fokusert på moderne båttyper og brett som appellerer til en bred gruppe ungdom. Dette har vi fått til med god hjelp av lokale sponsorer og mye egeninnsats. Vi har også hatt fokus på to andre viktige områder, nemlig et breddetilbud og tilbud i alle aldersklasser. Med et bredt tilbud kan vi gi barn og unge med ulike behov og forutsetninger et godt tilbud. Dette har gjort at vi etter fire FREDAG 30. JANUAR 2015 ÅSANE TIDENDE idretten Vi kunne imidlertid satt Åsane på kartet i flere idretter og fått flere aktive utøvere om vi hadde bedre rammevilkår, fasiliteter og hallkapasitet FREDAGSGJESTEN Kine Charlotte Solend Yogalærer, kunstterapeut og sanger Arne Berven, daglig leder i Åsane seilerforening Ubevisst lyver vi til hverandre bare for å være gode nok å bli elsket. Og mens vi gjør det, vokser barna opp. Klarer vi å lære dem at de er gode nok, at de er vakre nok? Vi lever som fremmede Det var mens jeg postet høydepunkter av livet mitt på Facebook at det faktisk gikk opp for meg: jeg var ikke ærlig. Eller det vil si; det jeg la ut var sant, men jeg holdt noe igjen. Det som ikke var fullt så positivt, det som viste en sårbar side av meg, valgte jeg å holde tilbake. Hvorfor? år på Storøen har 50 aktive barn og unge som gjør oss til den foreningen i Hordaland med størst barne- og ungdomsgruppe. Med en skrapet kasse for fire år siden har vi følt på kroppen utfordringene det er å etablere nytt sportslig tilbud. Seilsenter på Storøen Vi har på en måte vært heldig i forhold til andre idrettslag i oppstart, da vi har fått langtidsleie på et falleferdig hus trolig fra 1750 og deler av et eldre nøst. Bygningene trenger større utbedringer, og vi må etablere skikkelige sanitæranlegg, garderobefasiliteter og bryggeanlegg for å sikre en økt satsing og trivsel. Her har vi som alle andre idrettslag som prøver å etablere anlegg store utfordringer med finansiering. Etter at anlegg er ferdig prosjektert, og det har fått idrettsfunksjonell godkjenning, må en ha på plass 2/3 av finansiering før en kan søke tippemidler. Avklaringer med tippemidler kan ta inntil fem år før en får tilsagn. Etterlyser politisk drahjelp Her er det vanskelig med dagens bevilgninger til idretten å få drahjelp med delfinansiering fra kommunen, og mange idrettslag har fått god hjelp av næringslivet og andre givere. Støtteapparatet til klubbene stiller mye på dugnad for å bygge anlegg og drive idrettslag, men vi skulle så gjerne hatt litt mer økonomisk drahjelp med økte bevilgninger fra de politiske krefter. Gode oppvekstsvilkår med et bredt sportslig tilbud er en utrolig viktig investering i nåværende og fremtidige generasjoner. På Storøen bygger vi stein på stein, og vi skal få øyen til å blomstre som en aktivitets- og idrettsarena for barn og voksne. Vårt familiearrangement Storøendagen, som i år arrangeres søndag 10. mai (sett av datoen nå!) med mange aktiviteter for hele familien, er en viktig del av dette. Historiske prestasjoner Storøen var fra 1919 til 1956 eid av Bergens Seilforening, og en av initiativtakerne til å få seilforeningens vinteropplag og barne- og ungdomsaktivitet i helgene til øyen, var Nordahl Wallem. Den samme Wallem var med og vant OL-sølv i åttemeter-klassen i 1936. Vi har derfor også noen historiske sportslige presentasjoner å strekke oss etter som ikke bare krever bredde men også en toppsatsing. Vi kommer til å øke fokuset på våre dyktigste seilere fremover innenfor de økonomiske rammer vi kan få til. Gode utøvere er viktig for å styrke engasjement for de yngre og ferske seilerne. Facebook og Instagram har denne julen flommet over av glansbilder av familier og venner. Familielykken er redigert. Vi ser tusenvis av lykkelige smil. Tårene og fortvilelsen noen gjennomgår før, under og etterpå får vi ikke vite noe om. Vi lever som fremmede. Vi prøver å være gode nok, vi vil bli likt og vi vil bli elsket. Vi maler fjes, som om det noensinne vil gjøre oss bra nok. Vi flykter fra følelsene våre. Vi haster rundt og prøver å være perfekte nok, vi gjemmer vårt indre og ubevisst lyver vi til hverandre bare for å være gode nok å bli elsket. Og mens vi gjør det, vokser barna opp. Klarer vi å lære dem at de er gode nok, at de er vakre nok? Det er absurd hvordan vi kjøper oss midlertidig glad, frisk, pen, flink og sterk nok. Det burde bli «in» å være så ekte som mulig. En ting er sikkert: vi vet ikke hva som ligger bak de idylliske sidene folk velger å vise av seg selv og sitt. Hvem tror vi at vi er? Hvem prøver vi å være? Hvem er du når du ikke har noe? Slik satt jeg og tenkte da det slo meg: Hva skjer hvis jeg poster hvordan jeg faktisk har det nå? På Facebook og på Instagram. Et bilde som viser at jeg har hatt en dårlig dag, at jeg ikke føler meg bra, at jeg føler meg ensom uten å være det. En usminket side. Hva om jeg legger ut et bilde som jeg ikke er fornøyd med - kan dette bidra til at man forstår at balanse innebærer også smerte? Hva vil folk synes om meg da? Livet går jo opp og ned. Jeg kjente at dersom jeg lot være å poste det, ville det vært fordi jeg tenkte på hva andre synes om meg. Det er noe jeg ikke vil la styre mitt liv. Jeg kjente det i magen med det samme. Mens alle andre virker å være så lykkelige og perfekte, så skulle jeg innrømme dårlige dager? Hvorfor ikke? Følelser er det som gjør oss ekte. Smerte skaper lykke. Åpenhet sletter ensomhet. Jeg postet derfor et bilde av at jeg gråt. Jeg innså at det var like lett å ta en selfie da, om ikke lettere. Å være tilstede er min medisin. Det å tørre å føle, både opp- og nedturer. La seg rive med, tenke seg om, feile og lære, erfare og bevare. Spre glede og åpenhet. Derfor deler jeg også dette: Jeg er lei meg når jeg er lei meg, men jeg er ikke lei meg for at jeg er det. Jeg er takknemlig for at jeg får føle og får det ut. Bli med å spre åpenhet. Ta deg tid til å føle det du føler på godt og vondt. Ingenting er vakrere. Pusten kan forandre verden. Det var befriende å vise en mer helhetlig side. Jeg håper at verden går inn for å være mer ekte, og viser barna en bedre vei. Vi er gode nok som vi er. 3