Betongkonstruksjoner

Skriv inn formel her.
Betongkonstruksjoner
6. og 7. januar
Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal
inneholde
Praktisk betongdimensjonering
(11) – Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde
Tegninger, Bøyelister og Teknisk beskrivelse
Kursdagene
6-7. Januar 2015
Morten André B. Helland
Morten André B. Helland,
Structor Oslo AS
www.betong.net
www.rif.no
INNHOLD
• Lover, Forskrifter, Norske Standarder, Publikasjoner Norsk
Betongforening
• Tegninger, bøyelister og teknisk beskrivelse (NS 3420)
• Nominell armeringsoverdekning vs minimumsoverdekning
• Praktiske eksempler
www.structor.no
BYGGTEKNISK FORSKRIFT, TEK10, §10-2
• Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper…
• Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås
tilfredstillende…
• Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne
og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under
utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved
prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NSEN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av
konstruksjoner og underliggende standarder i serien NSEN 1991 til NS-EN 1999, med nasjonale tillegg.
• Eurokode forutsetter igjen at underliggende standarder blir
fulgt som f. eks NS-EN 13670+NA.
www.structor.no
www.structor.no
1
EU's Byggevareforordning
System av europeiske
standarder som grunnlag
for prosjektering, utførelse
og materialvalg for
betongarbeider
Plan og Bygningsloven
+ forskrifter
NS-EN 1990+NA
Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner
OVERSIKT OVER AKTUELLE STANDARDER
Evt: Vegloven,
Jernbaneloven, Lov om
vassdrag og grunnvann,
Lov om petroleumsvirksomhet
NS-EN 1991+NA
Laster på konstruksjoner
NS-EN 1992+NA
Prosjektering av betongkonstruksjoner
•
NS-EN 1990+NA (Grunnlag for
prosjektering av konstruksjoner)
Aktuelle tilleggskrav / variantbegrensninger ifra:
•
NS-EN 1992+NA (Prosjektering av
betongkonstruksjoner)
•
•
Norsk Betongforenings
Publikasjoner
NS-EN 13670+NA (Utførelse av
betongkonstruksjoner)
•
SINTEF Byggforskserien
•
NS-EN 206+NA (Spesifikasjon,
egenskaper, fremstilling og
samsvar)
•
Offentlig byggherrer som Statens
Vegvesen, Jernbaneverket osv
•
NS-EN-ISO 3766 (ByggetegningerForenklet tegnemåte for amering i
betong)
•
NS 8330 (ByggetegningerTegninger for betongkonstruksjoner)
•
NS 3420 (Beskrivelsestekster for
bygg, anlegg og installasjoner
NS 3420
Beskrivelsestekster
Kom ny rev november 2014
NS-EN 13670+NA
Utførelse av betongkonstruksjoner
NS-EN 206+NA
Betong
ISO 6934 eller ETA
Spennarmering
NS 3576
Armering
EN 13369 - xx eller ETA
Prefabrikerte elementer
Produkt og prøvestandarder
Produkt og prøvestandarder
Produkt og prøvestandarder
Produkt og prøvestandarder
www.structor.no
PRODUKSJONSUNDERLAGET, NS-EN 13670+NA
Produksjonsunderlag er definert i punkt 3.8 NS-EN 13670:2009+NA:2010
(Utførelse av betongkonstruksjoner):
•
”Dokumenter som omfatter alle tegninger, tekniske data og krav som er
nødvendige for utførelsen av et bestemt prosjekt”.
•
”MERKNAD: Produksjonsunderlaget er ikke ett dokument, men settet av
dokumenter som er nødvendig for utførelsen av arbeidet slik det gis fra den
prosjekterende til entreprenøren. Det omfatter prosjektbeskrivelsen som er
utarbeidet for å supplere og klargjøre kravene i denne europeiske
standarden, i tillegg til å henvise til de nasjonale bestemmelsene som
gjelder på det stedet der byggverket skal brukes.”
•
www.structor.no
PRODUKSJONSUNDERLAGET
•
”Produksjonsunderlaget” utarbeides av den prosjekterende
(brukeren av NS-EN 1992), og danner grensesnittet mot den
utførende (brukeren av NS-EN 13670)
• Men også: Produksjonsunderlaget er også en del av underlaget
for uavhengig 3. partskontroll for prosjektering og utførelse.
• Men også: Produksjonsunderlaget danner også grunnlaget for
”As Built” dokumentasjon.
Punkt 3.15: ”Prosjektbeskrivelse: Prosjektdokument som beskriver kravene
som gjelder for det bestemte prosjektet.”
www.structor.no
www.structor.no
2
EUROKODE 2 (NS-EN 1992) VS UTGÅTT NS 3473
EUROKODE 2 (NS-EN 1992) VS NS-EN 13670
• Kravene til produksjonsunderlaget er generelt flyttet fra
prosjekteringsstandarden til utførelsestandarden
Gamle prosjekteringsstandarden, NS3473,
definerte hva produksjonsunderlaget skulle omfatte
• Eurokode 2 forutsettes brukt sammen med NS-EN 13670
(pkt 1.1.1 (3), 1.3 (1))
• Krav til produksjonsunderlaget er ikke detaljert beskrevet i
Eurokode 2, “Prosjektering av betongkonstruksjoner”.
Generelt er kravene flyttet til NS-EN 13670.
– Eurokode 2 gir krav til at nominell armeringsoverdekning skal
være gitt på tegningene (pkt 4.4.1.1/4.4.1.3)
NS 3473
www.structor.no
www.structor.no
NS-EN 13670 (UTFØRELSE AV BETONGKONSTRUKSJONER)
NS-EN 13670 (UTFØRELSE AV BETONGKONSTRUKSJONER)
Hva må rådgivende ingeniør (RIB) vite om NS-EN 13670?
ALT !
NS-EN 13670 burde kanskje ha hatt navn: “Produksjonsunderlag og
Utførelse av betongkonstruksjoner”
www.structor.no
• NS-EN 13670 + NA refererer til • Ca 30 av de 90 stedene der
“Produksjonsunderlaget” ca 90
standarden ref til
ganger.
“produksjonsunderlag” har
Standard Norge fastlagt min
• Her må den prosjekterende
krav i Nasjonalt Vedlegg
komme med supplerende
opplysninger (når det er
• Dvs på de resterende 60
relevant)
punktene må Rådgivende
Ingeniør (RIB) gjøre valg
– Forskjellige klasser
• Ikke alle de 60 punktene er
– Mer detaljerte krav
relevante i alle prosjekter
– Arbeidstegninger
www.structor.no
3
KOMPETANSEKRAV TIL UTFØRENDE
NS-EN 13670 (UTFØRELSE AV BETONGKONSTRUKSJONER)
Tabell A.1 – Liste over opplysninger som produksjonsunderlaget kan
inneholde, avhengig av hva som er aktuelt
• Kompetansekrav til
entreprenørens personell er
definert i NS-EN 13670+NA
– Ingeniør/fagbrev + kurs +
praksis
Ca 30% har
Nasjoalt Tillegg
valgt minimumskravet
gt Nasjonalt Tillegg
www.structor.no
• Hensikten er å forsikre seg om
at den utførende kan
Utførelsesstandarden inkl NA,
og den tekniske bakgrunnen
for disse slik at de forstår
kravene
• Dersom RIB er engasjert til å
utføre kontroll på byggeplass,
bør man etterspørre
dokumentasjon på
kompetanse
(Kompetansebevis utstedt ifra
f.eks BetongOpplæringsrådet)
www.structor.no
NS-EN 206:2013 + NA:2014
BETONG. SPESIFIKASJON, EGENSKAPER, FREMSTILLING OG SAMSVAR”
KOMPETANSEKRAV TIL PROSJEKTERENDE?
• Generelle formuleringer i Eurokode 2:”Konstruksjonene
prosjekteres av tilstrekkelig kvalifisert og erfarent personell”
• Ansvarsrett for virksomheten. (forplikter at firmaets ansatte har
relevant kompetanse etter PBL. Lokal ansvarsrett blir endret ifra
1/1/2016 etter pålegg i fra ESA, EFTAs overvåkningsorgan)
• Dokumenterte Kompetansekrav for den prosjekterende er en
pågående debatt
• I land som UK, Japan og USA er det motsatt, der er det strenge
krav til formell kompetanse for Rådgivende Ingeniør, men nesten
ingen krav til personell til den utførende.
www.structor.no
Kap 6.2.2/NA.6.2.2 Grunnlegende krav for spesifikasjon av
egenskapsdefinert betong. Krav nr a-g spesifiseres av den
prosjekterende:
a) Krav om samsvar med NS-EN 206+NA
b) Trykkfasthetsklasse
c) Bestandighetsklasse og evt Sulfatmotstandsklasse (SuR1 eller SuR2)
d) Dupper og Dlower
e) Kloridklasse jfr tabell 15
I tillegg for lettbetong:
f) Densitetsklasse eller tilstrekkelig densitet
I tillegg for tungbetong:
g) Tilsiktet densitet
h) Konsistensklasse, eller i spesielle tilfeller tilsiktet konsistentverdi (spesifiseres
generelt av entreprenør)
www.structor.no
4
NS-EN 206:2013 + NA:2014
NS-EN 206:2013 + NA:2014
•
Kap 6.2.3 gir evt
tilleggskrav som kan
spesifiseres som
• Tabell 2: Grenseverdier
for eksponeringsklasser
for kjemisk angrep fra
naturlig jord og
grunnvann
Kjemisk angrep. Prøver må taes for å
bestemme pH-verdi og konsentrasjon
•
NGU har kart over bergart Alunskifer
(www.ngu.no)
•
Men kan likevel få overraskelser dersom
fyllmasser inneholder Alunskifer eller
Alunskifer oppe i “lia” gir avrenning
•
I Eksponeringsklasse XA2 og XA3
spesifiseres Sulfatmotstandsklasse
(SuR1 og SuR2) i produksjonsunderlaget.
SuR1
Er konsentrasjoner eller pH-verdier utenfor XA3
må spesial-komponert betong (XSA) benyttes,
og evt andre tiltak som membran beskrives i
produksjonsunderlaget . XSA gjelder også for
konstruksjoner som er i kontakt med væsker
med høyt sulfatinnhold og lav pH
www.structor.no
SuR2
www.structor.no
EKSPONERING MED LAV PH OG SULFATER
TEGNINGER, BØYELISTER, TEKNISKBESKRIVELSE
Etter 20 års lagring i
«Blindtarmen» på
Wessels plass utenfor
Stortinget
•
CEM I + 15% silika
Standardene definerer hva produksjonsunderlaget skal
inneholde
• Norsk Betongforening og RIF bør komme med anbefalinger og
presiseringer av hvilken informasjon som skal være plassert på
formtegninger, armeringstegninger, bøyelister og i teknisk
beskrivelse, og samspillet mellom disse.
CEM I
– SRsement
(11 år eksponering)
Dansk CEM I
www.structor.no
www.structor.no
5
ARMERINGSTEGNINGER
FORMTEGNINGER
NS 8330:1982 “Byggetegninger –
Tegninger for Betongkonstruksjoner”
• Omhandler måltegninger
(formtegninger) og utsparinger
• NS 8330 er ikke linket opp mot
Eurokodene. (mer frivillig å bruke)
www.structor.no
NS-EN-ISO 3766:2003
• Standarden er ikke oversatt i
“Byggetegninger, Forenklet
fra engelsk til norsk
tegnemåte for armering i betong”
• Få Rådgivere følger 3766 fult ut
(innbafatter rettelsesblad
vedr utforming av
AC:2004)
armeringstegninger.
• Standarden omhandler
(Standarden avviker for mye
utforming av
iforhold til norsk praksis)
armeringstegninger og
• Betongforeningen jobber med å
bøyelister (tillatte formkoder)
revidere Publikasjon nr 8
– NA viser beregning av
“Armering, prosjektering og
kapplengde ved bøying av
utførelse”. Rev Publikasjon vil
armeringsstenger
bl a komme med
presiseringer av 3766 vedr
• NS-EN-ISO 3766 er ikke linket
armeringsteg og bøyelister
opp mot Eurokodene utenom
tilpasset norsk praksis.
bøyelister
www.structor.no
ARMERINGSTEGNINGER
ARMERINGSTEGNINGER
Det er viktig at riktig armeringsjern kommer på riktig sted i
konstruksjonen som forutsatt i prosjekteringen.
• Et eksempel
på en
uryddig
armeringstegning.
• Hvordan
klarer
jernbinderen
å legge
riktig jern på
riktig sted?
• Hva kunne
ha vært gjort
annerledes
på tegning/
strukturen?
www.structor.no
www.structor.no
6
ANMERKNINGSFELTET
ARMERINGSTEGNING
ARMERINGSTEGNINGER
•
• Et eksempel på en ryddig
armerings-tegning.
www.structor.no
ANMERKNINGSFELTET
ARM.TEGNING FORTS.
Grunnlag for prosjektering NS- •
EN 1990-1999+NA. (Eventuelle
byggherrespesifikasjoner for
•
eksempel HB N400 for Statens
Vegvesen, Teknisk Regelverk for
•
JBV osv.)
•
Grunnlag for utførelse, iht. NSEN 13670+NA. (Eventuelle
byggherrespesifikasjoner for
•
eksempel Håndbok R762)
•
Fasthetsklasse for betong med
•
henvisning til NS-EN 206+NA
•
Eksponeringsklasse
•
Bestandighetsklasse med
henvisning til NS-EN 206+NA
•
Kloridklasse med henvisning til
NS-EN 206+NA
Tilslagets største tillatte
diameter, Dupper
Teknisk klasse for
armeringsstål med henvisning til
aktuell egenskapsstandard (NS
3576-1-5)
Generelle omfaringslengder for
armering
Nominell
armeringsoverdekning, For
konstruktiv- og montasjearmering
Tillatt avvik for konstruktiv- og
montasjearmering
www.structor.no
BØYELISTER
•
Utførelsesklasse
Krav til hva en Bøyeliste er gitt i NS-EN-ISO 3766:2003+NA
•
Toleranseklasse iht. NS-EN 13670+NA eventuelt
byggherrespesifikasjoner
Innhold til en bøyeliste:
•
Forkortelser for beskrivelse av armeringsplassering (OK, UK, BS,
osv)
•
I tillegg kan følgende være aktuelt i anmerkningsfeltet for
armeringstegninger:
– Kategori for muffeskjøter (dersom aktuelt, ISO 15835-1)
– Sulfatmotstandsklasse
– Orientering om at tegningen kun gjelder forhold vedrørende
armering og at mål skal tas fra formtegningene.
•
Punktene representerer forslag i Publikasjon nr 8 som er under
utarbeidelse for Norsk Betongforening
www.structor.no
• Henvisning til at formkodene
iht NS-EN-ISO 3766:2003+NA.
Henvisning til utførelse etter NS-EN 13670+NA
• pos. nr. for armering
• Teknisk klasse for armeringsstål (B500NC osv)
• Dimensjon (ø12, ø16 osv)
• Dor diameter
• Kapp lengde pr stang korrigert for
bøying iht NA 3766.
• Antall jern pr pos. nr.
• Total lengde [m] pr pos. nr.
• Evt henvisning til tegning
www.structor.no
7
TEKNISK BESKRIVELSE, NS 3420-L:2010
TEKNISK BESKRIVELSE, NS 3420-L:2010
Toleransekrav ut over del 1 Fellesbestemmelser er nå iht NS-EN
13670+NA med unntak av innvendige vegger
Del L:Betongarbeider
• NS 3420 har ikke lov til å ha tekniske bestemmelser på de områdene
som er dekket av de Europeiske Standardene
• Punkt LG, d:
• 2010 utgave var oppdatert mhp nye og utgåtte standarder
• Den prosjekteredne spesifiserer Utførelsesklasser
– Kan ha ulik utførelsesklasse på ulike bygningsdeler
• Beskrivelse skal ha med alle prisbærende poster
• Kompetansekravene for utfølese av sprøytebetong ligger nå i
Nasjonalt Tillegg til NS-EN 14487-2, og er derfor tatt ut av NS 3420-L
www.structor.no
• Dette betyr generelt at toleransekravene i NS-EN 13670 gjelder
bortsett fra innvendige vegger i bygninger. Dette for å sikre at
helning og planhet blir tilfredsstillende med tanke på
bruksegenskaper. Det er f. eks vanskelig å møblere inntil en vegg
som er mye ut av lodd. Kravene i NS 3420-1, punkt 4 d) er
strengere enn tilsvarende krav i NS-EN 13670.
www.structor.no
TEKNISK BESKRIVELSE, NS 3420-L:2010
• NS 3420 LG, punkt LG y:
EKSEMPEL
Illustrasjon Spenncon
EKSEMPEL
• Dette er medtatt som en påminnelse om at toleransekravene for
betongarbeid ofte ikke tilfredsstiller krav for maling og belegg. I
slike tilfeller må det spesifiseres et mellomarbeid, og en
prisbærende post. Dersom dette er uteglemt av den
prosjekterende medfører dette lett konflikter og diskusjon om
ekstra kostnader i prosjekter.
www.structor.no
INFORMASJON I
PRODUKSJONSUNDERLAG
PARKERINGSDEKKE UISOLERT
www.structor.no
8
DISPOSISJON EKSEMPEL
PARKERINGSDEKKE
• Hva kan gå galt?
• Hvordan hindre at det går galt?
• Hvordan beskrive i produksjonsunderlaget hvordan det kan gå
bra?
– Mye fokus på produksjonsunderlag iforhold til bestandighet
PARKERINGSDEKKER UISOLERTE
• Aktuelle typer parkeringsdekker bygget opp av:
• Prefabrikkerte elementer
– Hulldekker + overbygning (vanntetting/slitelag)
– DT-Elementer + konstruktiv påstøp + (evt vanntetting/slitelag)
– Forskalingselementer + konstruktiv påstøp + (evt
vanntetting/slitelag)
• Plass-støpt betong, (frittbærende og dekke på grunn):
– Slakkarmert (+evt vanntetting/slitelag)
– Spennarmert (+evt vanntetting/slitelag)
• Annet:
– Bubbledeck (+evt vanntetting/slitelag)
www.structor.no
PARKERINGSDEKKE UISOLERT
www.structor.no
EKSEMPEL PÅ HVA SOM KAN GÅ GALT
• Parkeringsdekker i uisolerte parkeringshus kjennetegnes av:
– Eksponert mot frost
– Eksponert mot klorider
– Skal være vanntette (unngå lakkskader på biler i etg under)
• NB! Ikke glem tilsvarende eksponering nederst på søyler og
vegger. Mulige lekkasjer langs med vegger og søyler til
konsoller eller fundamenter under dekket.
• Parkeringsanlegg som ikke er
prosjektert og beskrevet i
riktig eksponeringsklasse
med tilhørende betongkvalitet
og armeringsoverdekning.
• Saltslafs har rendt ned langs
søyler og vegger og skadet
betongen.
• Hulldekket var belagt med
støpeasfalt som tydeligvis
ikke har vært tett...
www.structor.no
www.structor.no
9
EKSEMPEL PÅ HVA SOM KAN GÅ
GALT
• Parkeringshus som ikke er
prosjektert og beskrevet i
riktig eksponeringsklasse.
• Hvem tror dere måtte ta
regningen på 26 millioner i
utbedringer?
EKSEMPEL
PARKERINGSDEKKE UISOLERT
(UTENDØRS)
Forutsetninger for eks.:
•
Skal nå gå igjennom et
eksempel på
parkeringsdekke for å
beskrive riktig betongkvalitet
og armeringsoverdekning
EKSPONERINGSKLASSER, NS-EN 1992
• 250mm plasstøpt spenn- og
slakkarmert dekke
• Dekke uten membrann, påstøp,
støpeasfalt, herdeplast eller lignende
• Brannkrav er ikke dimensjonerende
iforhold til armeringsoverdekning
• Dette hadde vært unngått
dersom det hadde vært
beskrevet riktig betongkvalitet
og armeringsoverdekning i
produksjonsunderlaget.
www.structor.no
• 100 års levetid
• Betongdekket
skal være vanntett
• Stålglattet overflate, tørt vedlikehold
www.structor.no
EKSPONERINGSKLASSER
• OK
dekke,
XD3
• UK, dekke.
XC3
• OK, dekke.
XC4
www.structor.no
www.structor.no
10
EKSPONERINGSKLASSER
EKSPONERINGSKLASSER
KONKLUSJON EKSEMPEL, OK/UK DEKKE
XC3/XC4 – Utsatt for karbonatisering
XD3 – Utsatt for tinesalter med vekslende fuktighet
XF4 – Utsatt for frysing med tinesalter og høy vannmetning
• OK
dekke,
XF4
www.structor.no
VALG AV BESTANDIGHETSKLASSE
NS-EN 206 + NA
www.structor.no
VALG AV BESTANDIGHETSKLASSE
NS-EN 206
Eksponeringsklasse/B
estandighetsklasse
X0
XC1, XC2, XC3, XC4,
XF1
XA1, XA2 a), XA4b),
XD1, XS1
XF2, XF3, XF4
XD2, XD3, XS2, XS3,
XA3 a)
XSA a)
www.structor.no
M90
M60
M45
MF45
M40
MF40
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Betongsammensetning og beskyttelsestiltak
fastsettes særskilt.
• MF45,
MF40 gir
betongsammensetting
med
innblandet
luft.
• Påkrevd
ved tineog frostbelastning
i XF2-XF4
www.structor.no
11
VALG AV MASSEFORHOLD, NS-EN
206
BESTANDIGHETSKLASSE, NS-EN 206
Tabell NA.12, NS-EN 206. Grenseverdier for luftinnhold, minste effektive
bindemiddelmengde og største masseforhold for betong
MF40
MF40 gir:
• Min 4% Luftinnhold
• Minste effektive
bindemiddel 330
• Største masseforhold 0,40
• Minst 6% silika eller minst
14% FA eller slagg
www.structor.no
www.structor.no
KLORIDKLASSE, NS-EN 206 OG EK2
VALG AV BESTANDIGHETSKLASSE
NS-EN 206
• Velger Kloridklasse:
Cl 0,1
• Konklusjon bestandighetsklasse: MF40
NS-EN 206
Eurokode 2
www.structor.no
www.structor.no
12
TILSLAG. STØRRELSE FRAKSJON
VALG, FASTHETSKLASSE
• Dupper groveste fraksjon av tilslag. Den prosjekterende
skal spesifisere i produksjonsunderlaget (tidligere
betegnet Dmax)
•
NS-EN 206:
• Dlower er gitt i NA 13670. NA gir Dlowe 16mm
• DMAX Største fraksjonen som faktisk er brukt
• NS-EN 1992:
• NS-EN 1992-1-1, punkt 8.2
• Fri avstand mellom armeringstenger i samme lag
skal ikke være mindre enn Dg + 5mm eller 20mm for
å sikre god utstøping av betongen
www.structor.no
FASTHETSKLASSE
•
• NB: Forventet fasthet er avhengig av valgt sementtype.
Nøyaktigere verdier enn tabellen fåes ved henvendelse til lokal
betongleverandør. Med stadig økende bruk av blandingssementer
gir tabellen over dårligere forventet fasthet
www.structor.no
VALG, HERDEKLASSE, NS-EN 13670
Ved bestemmelse av fasthetsklasse bør man først ta utgangspunkt i
bestandighetsklassen.
– Dersom denne er ”lav” (høyt v/c-tall) er det bare statikken som
bestemmer behov for trykkfasthet
– Dersom bestandighetsklassen er ”høy” (lavt v/c-tall) bør man spesifisere
en tilsvarende høy fasthet i de statiske beregningene. Sikrer nok
minimumsarmering samt utnytter kapasiteten i materialet.
•
I vårt parkeringsdekke-eksempel har vi Bestandighetsklasse MF40
– Veiledningen i NS-EN 1992 gir forventet minste fasthetsklasse B40.
Denne klassen er ikke definert i NS-EN 206. Derfor vil vi angi B45 i vårt
eksempel. (forutsatt at B45 tilfredsstiller de statiske beregninger)
•
Konklusjon, Fasthetsklasse: B45
•
(Oppnådd fasthet før oppspenning må oppgis eksplisitt i
produksjonsunderlaget)
(Hvordan finne ”r” ?. Betongprodusent skal oppgi denne)
www.structor.no
www.structor.no
13
HERDEKLASSE, NS-EN 13670
• Dvs i praksis benytter man herdeklasse 3, 4 eller egenspesifisert
herdetiltak/herdevarighet. (NA.8.5 sier at herdeklasse 3 er
dårligste klasse i Norge)
VALG UTFØRELSESKLASSE
• NS-EN 1990:2002+NA:2008, “Grunnlag for prosjektering av
konstruksjoner”
• Statens Vegvesen har f. eks. egen spesifikasjon på herdetiltak for
brodekker. Den går både på selve herdemetoden og varigheten.
• Herdetiltak for ”Gulv på Grunn” bør man f. eks spesifisere
herdetiltak med varighet mer enn min. varigheten gitt i NS-EN
13670. (dette er mest for å få en langsom uttørkning slik at det ikke
blir store fuktforskjeller i tverrsnittet med resulterende kantreising)
• Velger herdeklasse 3 i dette eksempelet
www.structor.no
VALG UTFØRELSESKLASSE
• Utførelsesklassene er
knyttet opp mot
pålitelighetsdifferensiering i
NS-EN 1990
www.structor.no
www.structor.no
UTFØRELSESKLASSE, NS-EN 13670
• Eksempel, Velger Utførelsesklasse: 3
• (Vanligvis er parkeringsanlegg i Utførelsesklasse 2, men pga
plasstøpt spennarmering benyttes Utførelsesklasse 3)
www.structor.no
14
TOLERANSEKLASSE, NS-EN 13670
•
Toleranse-klasse 1
•
Rådgiver må velge
Avtrukket-,
brettskurt- eller
ståltglattetoverflate.
•
Det velges ofte
"Brettskurt
overflate". Dette gir
imidlertid en
overflate som det
er vanskelig å
holde støvfri og
ren. En stålglattet
eller slipt overflate
gir nye bedre
renhold
EKSEMPEL - KONKLUSJON
BETONGSPESIFIKASJON, ANGIS I
PRODUKSJONSUNDERLAGET
•
Fasthetsklasse: B45
•
Bestandighetsklasse: MF40
•
Eksponeringsklasse: XD3, XF4
eks info til evt uavhengig 3. parts kontroll)
•
Kloridklasse: CL 0,1
•
Dupper : 32mm (armeringstetthet er ikke omhandlet i eksempelet)
•
Herdeklasse: 3
•
Utførelsesklasse: 3
•
(Jeg mener man bør oppgi eksp. klasse på tegninger. Dette gir f.
Toleranseklasse: 1, stålglatttet overflate
www.structor.no
www.structor.no
ARMERINGSOVERDEKNING
MIN OVERDEKNING, NS-EN 1992-1-1
•
”Minimumsoverdekning” gitt i NS-EN 1992-1-1 pkt NA.4.4.1.2
•
”Tillatte avvik” gitt i NS-EN 13670 pkt NA.10.6
•
”Nominell overdekning” lik summen av minimumsoverdekning og tillatt
minus avvik.
• Slakk armering
– Nominell overdekning og tillatte avvik skal stå på tegningene. Krav i NS-EN
1992-1-1 (pkt 4.4.1.1)
•
Avklare om 50- eller 100-års levetid skal legges til grunn
– Jeg mener generelt at RIB bør anbefale byggherren å prosjektere for
100 års levetid for bærende konstruksjoner.
• Spennarmering
– Man ser at det ofte av gammel vane prosjekteres for 50 år for
bærende konstruksjoner.
•
Lenger levetid enn det NS angir regler for må prosjekteres spesielt i
hvert enkelt tillfelle.
www.structor.no
www.structor.no
Rådgiver må gi råd til byggherren
på hva som skal legges til grunn
vedr levetid
15
VANLIG SLAKK ARMERING
NOMINELL OVERDEKNING – KONKLUSJON
KONSTRUKTIV SLAKK ARMERING
• Forutsetter 100 års dimensjonerende brukstid
• Eksponeringsklasser – min overdekning
•XC3/XC4 – 35mm
•XD3 – 50mm
•XF4 – Frost gir ingen krav til min overdekning
• Dvs 50mm blir gjeldende minimums overdekning
• Nominell overdekning = min overdekning + tillatt minus avvik
• Nominell overdekning = 50+10 = 60mm
10 mm 10 mm
• Nominell overdekning = 60mm, skal spesifiseres på tegningene.
• Tillatt minus avvik: -10mm, skal spesifiseres på tegningene.
• Tillatt pluss avvik: +12mm, skal spesifiseres på tegningene.
(pluss avvik avhengiger av tverrsnittstykkelsen, H=250. I dette tilfellet +12mm)
UK Dekke er ikke medtatt i oppsummeringen
www.structor.no
POST I BESKRIVELSE NS 3420
• LG1.4.1; Betongdekker eller
• LG2; Betong for vanntett konstruksjoner
www.structor.no
BESKRIVELSE NS 3420
• Avretting er med i m3 prisen for utstøping. Ståglatting eller
brettskuring må taes med som egen post i LG8.5
•
LG8.5; Overflatebehandling
MERKNAD:
Stålglattet eller
slipt overflate kan
bli glatt på et
utendørs/uoppvarmet dekke
ved vann som
fryser. For
oppvarmet hus er
det glatt overflate
bra, og gir lett
rengjøring.
www.structor.no
www.structor.no
16
OFTE FEIL BESKREVET
BESTANDIGHETSKLASSE I
PRODUKSJONSUNDERLAGET
• Konstruksjonsdeler som:
– Svalganger på boliger
– Utvendige trapper
• De fire første pkt blir utsatt for
frost, fund.vurderes i hvert enkelt
tilfellet utifra plassering
• Blir også ofte utsatt for salting av
“vaktmesteren”
– Nederst på søyler og vegger i
parkeringshus
• Noen ganger er disse
konstruksjonsdelene feil
– Balkonger
speisifsert som M60, men skulle
ha vært MF40, MF45 evt
– Fundamenter under dekke i
M40/M45
parkeringshus
www.structor.no
TAKK FOR MEG
www.structor.no
PRODUKSJONSUNDERLAG I
FREMTIDEN?
•
3D prosjektering
• Hvordan vil produksjonsunderlaget se ut i fremtiden?
– Vil man gå helt vekk i fra tegninger?
– BIM /Bygningsinformasjonsmodellering), 3D Fagmodeller,
3D Tverrfaglig modell
– Får digitale filer som går rett i bøyebenken på bøyeverksted
www.structor.no
PRESENTASJONER DERSOM TID:
www.structor.no
17
NS-EN 13670
(UTFØRELSE AV BETONGKONSTRUKSJONER)
Pkt 4.2.1 Produksjonsunderlag:
• (1) Før utførelsen av noen del
av arbeidene starter, skal
produksjonsunderlaget for de
aktuelle arbeidene være
fullstendig og tilgjengelig.
• (2) Følgende elementer skal
omfattes av
produksjonsunderlaget:
– en referanse til denne
europeiske standarden og,
hvis det er utgitt, det
nasjonale tillegget;
– en referanse til andre
aktuelle europeiske
standarder og europeiske
tekniske godkjenninger;
EN 13670
(UTFØRELSE AV BETONGKONSTRUKSJONER)
– en referanse til aktuelle
nasjonale forskrifter og
standarder;
Produksjonsunderlaget iht EN
13670 gir da krav på 3 nivåer:
– en prosjektbeskrivelse som
inneholder informasjon om
og krav til det aktuelle
prosjektet, og som er
utarbeidet for å supplere og
oppfylle kravene i
dokumentene oppført
ovenfor;
1. Krav som er identiske på alle
byggeplasser i hele Europa
(EN 13670)
– tegninger og andre
tekniske dokumenter som
er nødvendige for
utførelsen.
2. Krav som er identiske i det
enkelte land, nasjonalt
(Nationalt Tillegg)
3. Krav som er unike for det
enkelte prosjektet
(”Prosjektbeskrivelse”, valg av
klasser, tegninger etc.)
(Større byggherrer som
ønsker
variantbegrensninger mht
krav på sine prosjekter
kan legge inn et nivå til.
Eksempel Statens
Vegvesen og
Jernbaneverket med sine
prosess-koder,
Håndbøker)
www.structor.no
www.structor.no
NS-EN 13670 + EUROKODER
KVALITETSKONTROLL AV
PRODUKSJONSUNDERLAGET
• Godt råd i fra Magne Maage, SKANSKA:
– Gå igjennom Nasjonalt Tillegg (NA) og merk av i standarden
på alle punkter der det er NA ved å skrive NA i margen. Det er
NA som gjelder i Norge der NA er formulert.
Forskrift om byggesak - SAK’2010:
§ 12-3. Ansvarlig prosjekterendes ansvar:
• I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-5 har ansvarlig
prosjekterende ansvar for
• a) at prosjekteringen er kvalitetssikret og dokumentert i henhold til byggteknisk
forskrift kapittel 2 og er tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, samt at det foreligger
produktdokumentasjon i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 3 dersom
prosjekterende står for valg av produkt.
• Innskjerping i forsinket iverksatt Forskrift(SAK10) 01.01.2013: I
enhver byggesak skal det gjennomføres uavhengig kontroll av
konstruksjonssikkerhet når disse oppgavene er plassert i
tiltaksklasse 2 eller 3. RIF kommer med egen Veileder for uavhengig
kontroll av prosjektert konstruksjonssikkerhet på nyåret.
www.structor.no
www.structor.no
18
KVALITETSKONTROLL AV
PRODUKSJONSUNDERLAGET
• Nasjonalt Tillegg i NS-EN 1990 (Grunnlag for prosjektering av
konstruksjoner) er sentral vedr prosjekteringskontroll
TILSLAG. MINSTE ØVRE
KORNSTØRRELSE
• For å sikre at betongens skjærstyrke er slik som forutsatt i
prosjekteringsstandarden må den faktiske største
partikkelstørrelsen i tilslaget være minst 16 mm (NS-EN 1992-11/NA 6.2.2)
• NA.A1.3.2 (903) Prosjekteringskontroll
• NA ble skrevet før ny PBL. NA skal revideres for å tilpasses ny PBL
• RIF gir snart ut en veileder for
• Dette står i NS-EN 206, punkt NA.5.2.3.1 og i NS-EN 13670, punkt
8.1 (3) og F.8.1
Uavhengig Kontroll: Prosjektert Konstruksjossikkerhet
www.structor.no
www.structor.no
UTFØRELSESKLASSE, NS-EN 13670
UTFØRELSESKLASSE, NS-EN 13670
• Kap 4 i NS-EN 13670 beskriver
hva som kreves i
Utførelsesklasse 1, 2 og 3. Tabell
NA.3 beskriver hva som kreves i
Utførelsesklasse 1, 2 og 3.
• I tillegg til Norsk Standards krav
må man se på hva
Byggeforskriftene krever av
uavhengig kontroll
www.structor.no
www.structor.no
19
TOLERANSEKLASSE, NS-EN 13670
TOLERANSEKLASSE, NS-EN 13670
• Toleranseklasse 1 anses som normale toleranser, og NA til NS-EN
13670 angir bare toleranseklasse 1
• Med mindre annet er oppgitt i produksjonsunderlaget gjelder
toleranseklasse 1.
• Det må oppgis i produksjonsunderlaget hvilken overflatefinnish
som kreves. (avtrukket, brettskurt, stålglattet, slipt)
• Dersom man unntaksvis benytter toleranseklasse 2, bør man i
produksjonsunderlaget kreve dokumentasjon på at antakelsene i
prosjekteringen er faktisk oppfylt
www.structor.no
www.structor.no
OVERDEKNING SPENNARMERING
NOMINELL OVERDEKNING
SPENNARMERING
• Denne
• Forutsetter 100 års dimensjonerende brukstid, h=250mm tykkelse
figuren er litt
vanskelig
beskrevet
• Eksponeringsklasser – min overdekning
•XC3/XC4 – 45mm
•XD3 – 60mm
•XF4 – Frost gir ingen krav til min overdekning
• Dvs 60mm blir gjeldende minimums overdekning
• Nominell overdekning, spenn arm = min overdekning + tillatt minus
avvik
• Nominell overdekning, spenn arm = 60+10 = 70mm
• Nominell overdekning, spenn arm = 70mm, skal spesifiseres på
tegningene.
• Tillatt minus avvik, spennarmering: -10mm
• Tillatt pluss avvik, spennarmering: +7mm (0,03xh)
www.structor.no
www.structor.no
20
SPENNARMERING
• Se også Norsk Betongforenings
NOMINELL OVERDEKNING
MONTERINGSSTENGER (MONTASJEARMERING)
• Forutsetter 100 års dimensjonerende brukstid
Publikasjon nr 14.
«Spennarmeringsarbeider»
• Eksponeringsklasser – min overdekning
• Publikasjonen kommer i rev utgave
våren 2015. (rev utgave var på høring
høsten 2014)
• Nominell overdekning monteringsstenger = min overdekning
•XD3 – 50mm
• Nominell overdekning monteringsstenger = 50mm
• Tillatt minus avvik, monteringsstenger: -5mm
• Tillatt pluss avvik, monteringsstenger: Ikke spesifisert. Gir seg selv
når kravet til endelig konstruktiv armeringsplassering er gitt.
www.structor.no
NS 3420-L:2010, HOVEDKAPITTEL
INNDELING
www.structor.no
FORMTEGNINGER
• LB Forskaling
• NS 8330:1982 Byggetegninger – Tegninger for
betongkonstruksjoner
• LC Armering
• Det er ingen link mellom Eurokodene og NS 8330
• LD Spennarmering
•
Ofte benyttes “Betongskilt”. Gir info om betongspesifikasjon
• LG Støping, herding og overflatebahandling av plasstøpt betong
•
LJ Sprøytebetongarbeider
• LM Innstøping, gjenstøping og tetting
• LP Behandling av herdnet betong
• LV Sammensatte arbeider
• LW Levering og montasje av betongelementer
•
LY Reparasjon og rehabilitering av betong
www.structor.no
www.structor.no
21
SPENNARMERINGSTEGNING/
SPENNLISTER
BØYELISTER
• NS-EN ISO 3766:2003 “Byggetegninger, Forenklet tegnemåte for
armering i betong (innbefatter rettelsesblad AC:2004)
www.structor.no
PREFABRIKKERTE BETONG
ELEMENTER
PARKERINGSDEKKE
www.structor.no
PREFABRIKKERTE BETONG
ELEMENTER
GRENSESNITT
• Elementene produseres etter produktstandarende (f. Eks NS-EN 1168
Hulldekkelementer)
• Elementene spesifiseres etter “metode2/annex Y til
produktstandarden”, dvs med egenskaper som deklareres av produsent
iht produktstandard og Eurokode,
• eller, Elementene sertifiseres etter “metode3/annex Y i
produktstandarden”, dvs at den er produsert iht motatt
produksjonsunderlag fra Rådgiver
• Metode 2 er vanligst i Norge. Metode 3 mest vanlig ved import. Da må
prosjektering uansett godkjennes av en RIB med norsk ansvarsrett
• Metode 2 krever at kunden oppgir alle rammebetingelsene som
geometri, laster, eksponeringsklasser, levetid, Brannklasse etc etc til
elementleverandør
www.structor.no
www.structor.no
22
PREFABRIKKERTE BETONG
ELEMENTER
PREFABRIKKERTE BETONG
ELEMENTER - GRENSESNITT
• Se egne regler for Prefab elementer i NS-EN13670 kap 9 og NA.
– Montasjebeskrivelse
• DT-element med konstruktiv påstøp og søyler kan leveres i
eksponeringsklasse XD3 (klorider vekselsvis vått og tørt)
• Hulldekker kan ikke leveres i XD3 pga produksjonsmetode
• Prefabrikkerte elementer kan ha overbygning av
– Toleranser for opplegg skal gis i produksjonsunderlaget
• Dessuten er det ganske vanlig at hovedentreprenør og
prosjekterende forlanger at elementleverandøren bruker sin
ansvarsrett for prosjektering/utførelse for å redusere egen risiko i
forhold til Plan og Bygningsloven i tilfelle noe skulle gå galt.
• I så fall er det enda viktigere å sikre koordinering med den øvrige
prosjekteringen og byggeplassarbeidene.
– Membrann og betongpåstøp
– Membrann og “vanlig” Asfalt
– Støpeasfalt
– Herdeplastbaserte membransystemer (Polyuretan, Epoxy etc)
• Iht til byggeforskriftene skal den prosjekterende sannsynliggjøre de
valgte løsninger er holdare. Skal dokumentere løsninger, f. eks ved å
benytte Norsk Standard
• Støpeasfalt som tetting har f. eks ingen dokumentasjon på 50- eller
100-års levetid.
www.structor.no
www.structor.no
FUNDAMENT EKSPONERT FOR
KLORIDER
UNDERLIGGENDE KONSTRUKSJON
EKSPONERT FOR KLORIDER
• Salt kan renne i fra dekke og ned
på fundament
• Hulkil av støpeasfalt har løsnet
ifra betongensøylen/veggene
• Ofte prosjekteres dette
fundamentet XC2/M60, og da vil
det fort bli korrosjon
• Hulkil av støpeasfalt er skadet
• Saltslafs renner derfor ned på
underliggende konstruksjoner
• Ingen mulighet for inspeksjon.
• Fundament må sikres
• Overgang dekke/søyle er ofte ikke
tett. Hullkil går ofte i stykker
• Fundament her må bygges i XD3
dersom ikke andre sikre tiltak
utføres
www.structor.no
XD3
www.structor.no
23
PROSJEKTERT UTFØRELSESFEIL?
EKSEMPEL PÅ GRUNNVANNS
RESULTATER
• Grunnvann i «Blindtarmen» mai 1955
pH = 3.92
SO3  3.98 g/liter
• Skjøtejernskassetter så tett at
det ikke er plass til å få ned
betongen i veggen
• Grunnvann i Kirkegaten (dette er rekordmålingen i
Oslo)
pH = 1.17
SO3  281 g/liter
(Referanse:
- NGI Publikasjon nr 86:1971, «Betong i Alunskifer» O. Fiskaa, H. Hansen og J.
Moum
- NGI Publikasjon nr.101:1973 «Betong i Alunskifer» av O. Fiskaa)
www.structor.no
www.structor.no
THE END
Kursdagene
6-7. Januar 2015
Morten André B. Helland
www.structor.no
24