Sak 31 - Røyken Kommune
Sak 31/15 Saksnummer: 15/2577 Saksbehandler: Ingvild Skaset Merknad fra Røyken kommune til offentlig ettersyn av Planarbeid for utvidelse av VEAS renseanlegg på Bjerkås Møtesakstype/nr. Utvalg Møtedato PS 31/15 19.03.2015 Formannsskapet Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen ber om føringer fra formannskapet om hvordan de nødvendige tiltakene i Eternitveien og krysset Eternitveien/ Slemmestadveien skal sikres, og hvorvidt det er ønske om å opprettholde innsigelse til planforslaget slik som varslet i uttalelse til planoppstart datert 09.11.2012 Vedlegg: Plankart Bestemmelser Planbeskrivelse Tidligere uttalelser til planarbeidet fra Røyken kommune Trafikkberegning Sammendrag og konklusjon: Saken gjelder forslag til områderegulering for gbnr: 68/185 Bjerkåsholmen 125 m fl. Veas (Vestfjorden avløpsselskap as). Områdeplanen ligger ute til offentlig ettersyn, og Røyken kommune har fått utsatt merknadsfrist til 20. mars 2015. Områdeplanen fremmes av Asplan Viak as på vegne av VEAS, og i samarbeid med Asker kommune ved plan- og bygningsavdelingen. Det er behov for utbyggingen for å løse utfordringene som følge av befolkningsvekst og utbygging i nedslagsområdet frem mot 2080. VEAS er et viktig infrastrukturtiltak med stor miljøeffekt som også Røyken kommune vil nyte godt av. Adkomsten til planområdet er via Røyken kommune og Eternitveien. De eneste tiltak det legges føringer for i forhold til vei og trafikk innenfor Røyken kommune er ensidig fortau langs Eternitveien. Konklusjon: Rådmannen mener at planforslaget må sikre de nødvendige tiltakene i Eternitveien og krysset Eternitveien/ Slemmestadveien slik som kommunen tidligere i prosessen har etterspurt, og det må foreligge Side 44 av 50 Sak 31/15 rekkefølgebestemmelser om gjennomføring av tiltakene før områdene tas ytterligere i bruk. Rådmannen ber om føringer fra formannskapet om hvordan dette skal framsettes i tilbakemelding til Asker kommune. Bakgrunn for saken og saksopplysninger: Tidligere behandlinger Varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Områderegulerinsplan varslet i brev av 12.09.2012. Røyken kommune har gitt uttalelser til saken i brev 09.12.2012 og 23.08.2013 i tillegg til at det er avholdt flere møter der representanter for Røyken kommune har deltatt. Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger langs Oslofjorden i sydøstre del av Asker, deler av planområdet grenser til Røyken kommune. Det er et rikt naturmiljø, og planområdet grenser til flere statlige verneområder. VEAS har sin virksomhet inne i fjellanlegg, bare deler av anlegget synes. Det er eksisterende næringsbebyggelse i Bjerkås næringspark. Kommunens eneste dypvannskai ligger i bukta syd for Djuptrekkodden. Slemmestad båtforening har småbåthavn innenfor planområdet. Beskrivelse av planforslaget Deler av VEAS’ utvidelse skjer ved utvidelse i fjell, derfor er det regulert to nivåer i planforslaget; vertikalnivå 1 i fjell og vertikalnivå 2 i dagen. For å dekke behovet for kapasitetsøkning frem mot 2080, vil det kreves bortimot en fordobling av prosessanlegget i fjellet. Fjellets omfang og beskaffenhet begrenser videre utvidelse av fjellanlegget. Nye prosesshaller legges i fjell, mens øvrige funksjoner som biogassanlegg, lager/oppstillingsplass for transporter til og fra anlegget, verksted/servicehall, lager/gjødselfabrikk og driftsbygg samt parkering plasseres i daganlegg. Utsprengte fjellmasser foreslås benyttet til å utvide eksisterende småbåthavn med ca. 140 nye båtplasser ved at moloen forskyves utover. Det foreslås regulert arealer i forbindelse med småbåthavnen. Arealene skal romme båtopplag, parkering for småbåthavna, samt parkering for allmennheten. Utsprengte fjellmasser vil videre benyttes til å fylle ut området ved dypvannskaia, slik at kaifronten kommer lengre ut. Dette er i tråd med gjeldende reguleringsplan. Arealbruk (reguleringsformål, arealstørrelser mv.) Side 45 av 50 Sak 31/15 1) Deler av boligbebyggelse, kontor/industri og naturområde som inngår i faresone, vises ikke i denne oversikten. I disse områdene vil det fortsatt være tidligere reguleringsplaner som fastsetter arealbruken. Funksjoner som ikke må ligge i fjellet, må etableres i nye bygg med best mulig tilknytning til prosessanleggene. Daganlegget har et arealbehov på 25 dekar og skal gi rom for følgende funksjoner: Behandlingsanlegg for biogass, bygg + areal rundt: 650 m2 Oppstillingsplass for oppgradert gass på containerflak, 10 enheter: 1000 m2 Lager/oppstillingsplass for transporter til og fra anlegget: 2000 m2 Parkering for ansatte og besøkende, 100 plasser: 3500 m2 Verksted/servicehall: 2000 m2 Lager/ Gjødselfabrikk: 7500 m2 Driftsbygg (grunnflate): 750 m2 Totalt arealbehov: 17 400 m2 Riggplass i forbindelse med arbeid med å videreutvikle prosessanlegget og dets installasjoner uten at det går ut over driften: 5000 m2 Side 46 av 50 Sak 31/15 Atkomst og trafikkløsninger Dagens brukte atkomst fra Slemmestadveien til VEAS’ anlegg, er Eternitveien i Røyken kommune og videre langs veien Bjerkåsholmen. Eternitveien gjennom Bjerkås næringspark blir atkomstvei til hele planområdet, inkludert industriområdet/ VEAS, båtbyggeriet, marina/ småbåthavn og dypvannskai mv. (som i gjeldende regulering). Det er beregnet en liten økning i fremtidig biltrafikk til og fra Veas. Årsdøgntrafikken; ÅDT (sum biltrafikk ansatte og tungtrafikk) er beregnet å øke fra 145 til 236 i forhold til i dag. Imidlertid reduseres trafikken til industriområdet. Utsnitt av gjeldende regulering for Eternitveien og krysset Eternitveien/Slemmestadveien Eternitveien er i dag opparbeidet i en bredde på 6,5 m uten fortau. Dekket er slitt og har dårlig standard. Gjeldende regulering legger opp til en veibredde på 7,5 meter med tosidig fortau Planforslag for VEAS legger opp til følgende rekkefølgebestemmelse for Eternitveien i Røyken kommune: Opparbeiding av fortau på en side av Eternitveien i Røyken kommune, til krysset med Slemmestadveien Reguleringen omfatter ingen endring mht kryssløsning mellom Eternitveien og Slemmestadveien. Slemmestadveien har i dag høy trafikkbelastning, og kapasiteten når trafikkbelastningen er stor/ i rushtiden er redusert. Dette påvirker trafikkavviklingen fra Eternitveien, som har vikeplikt i utkjøring i Side 47 av 50 Sak 31/15 Slemmestadveien. Det er behov for å oppgradere dette krysset, og for å få en rundkjøring her som vil øke kapasitet på trafikkavviklingen i krysset. Som del av reguleringsforslaget er det gjort en begrenset trafikkberegning (vedlegg 4) Følgende er konklusjonen i trafikkvurderingen: Dagens vikepliktkryss er allerede overbelastet på tilfarten fra Eternitveien, med beregnet kapasitetsutnyttelse 0,95 og 51 sekunder forsinkelse pr bil. Det er venstresvingende biler fra Eternitveien som har denne høye belastningen og forsinkelsen. Med en rundkjøring i krysset vil kapasiteten bli god, med beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,38 – 0,78 og 2 – 10 sekunder forsinkelse pr bil. Krysset får med dette god trafikkavvikling, og tåler enda noe trafikkvekst. Et signalkryss kan også avvikle trafikken, men kapasiteten i krysset blir da høyere utnyttet, og det er ikke rom for trafikkvekst av betydning. Figuren viser beregnet timetrafikk og belastning i krysset Eternitveien – Slemmestadveien, i dagens vikepliktkryss og med en rundkjøring i krysset i 2030. Økonomiske konsekvenser: Planforslaget sikrer i liten grad oppgradering av de berørte veisystemene i Røyken kommune; Eternitveien og krysset Eternitveien/ Slemmestadveien. Trafikksikkerhetstiltak, utbedrings- og oppgraderinger av disse utover fortau langs Eternitveien vil i stor grad kunne bli en utgiftspost for Røyken kommune. Rådmannens vurdering og konklusjon: Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvidelse av VEAS’ renseanlegg på Bjerkås. Områdereguleringen skal også tilrettelegge for biogassanlegg og nytt vei/ kjøremønster, utvidelse av småbåthavn, oppgradering av strandsonen, samt et mindre næringsområde for maritim næring. Adkomsten til planområdet er via Røyken kommune og Eternitveien. Side 48 av 50 Sak 31/15 En utvidelse av VEAS er ønskelig også for Røyken kommune, og kommunen ønsker således ikke å stille urimelige krav til en slik plan om utvidelse slik at det ikke vil være gjennomførbart. Men kommunen anser at det vil være naturlig at det i denne sammenhengen fra utbyggers side bidras forholdsmessig i forhold til den planlagte utbyggingen til oppgardering av nødvendig teknisk infrastruktur på lik linje med hva som er forventet og kreves i forbindelse med regulering av andre utbyggingsområder i kommunen ellers. Ved oppstart av planarbeidet varslet Røyken kommune mulig innsigelse. Bakgrunnen for dette er trafikksituasjonen på Eternitveien i Røyken kommune og krysset med Slemmestadveien. Veikapasiteten er sprengt. Kommunen har i sin uttalelse til varselet krevet rekkefølgebestemmelser som sikrer oppgradering av Eternitveien og krysset med Slemmestadveien. Røyken kommune krevet videre en utvidelse av planområdet til også å omfatte krysset Slemmestadveien/ Eternitveien da det er behov for nytt kryss med Slemmestadveien og Eternitveien i Røyken kommune, samt bedre standard på Eternitveien inkludert opparbeiding av fortau. Det er avholdt flere møter i løpet av plan,- og utredningsperioden der Røyken kommune har deltatt. Røyken kommune har signalisert at det er ønskelig å finne en løsning begge parter kan akseptere. Før Røyken kommune kan trekke innsigelsen har vi bedt om å se den komplette saken. Dette har vært nødvendig før endelig uttalelse og vurdering av mulighet for å trekke innsigelsen kan gis. Foreliggende planforslag omfatter rekkefølgebestemmelser om opparbeidelse av nytt fortau på en side langs Eternitveien. Ytterligere utbedringer av Eternitveien omfattes ikke, heller ikke er det gjort en utvidelse av planområdet som omfatter ny kryssløsning med rundkjøring slik Røyken kommune har anmodet om. Rådmannen vurderer at foreliggende planforslag ikke bidrar tilstrekkelig til å løse utfordringene som allerede foreligger mht trafikk og trafikkavvikling i krysset Slemmestadveien/Eternitveien. Selv om det ikke forventes en stor trafikkøkning ved gjennomføring av planforslaget og en utvidelse av VEAS, så er dagens kryssløsning allerede sprengt og det ville være naturlig at foreliggende planforslag også løste adkomstforholdende knyttet til planforslaget. I tillegg er trafikken knyttet til dette området i stor grad tyngre kjøretøy som bidrar til stor slitasje på Eksisterende veinett. Tilsvarende vil den planlagte utbyggingen omfatte store masseforflytninger over en lengre periode. Mye av disse massene er planlagt til å fylle ut til småbåtanlegget som også omfattes av planforslaget. Det må likevel påregnes at det i anleggsperioden vil være en god del anleggstrafikk på Eternitveien og ut i Slemmestadveien. Side 49 av 50 Sak 31/15 Selv om utvidelsen av VEAS ikke medfører en større trafikkøkning er forholdene allerede så dårlig og trafikkapasiteten i krysset Slemmestadveien/Eternitveien sprengt, slik at det bør foreligge føringer for at tiltak for å utbedre og sikre trafikkforholdene tilstrekkelig før det åpnes for en utbygging og gjennomføring i tråd med utbyggingen planforslaget tillater. Side 50 av 50 Forslag til områderegulering med konsekvensutredning for utvidelse av VEAS’ renseanlegg på Bjerkås (gnr. 68/bnr.185, m.fl.) Forslagsstiller: Asplan Viak as Oppdragsgiver: Vestfjorden avløpsselskap VEAS i samarbeid med Asker kommune, Plan- og bygningsavdelingen. 1 Innholdsfortegnelse SAKSOPPLYSNINGER 3 1.1 1.2 1.3 1.4 3 3 4 7 2 Bakgrunn for saken Mål for planarbeidet Planstatus og rammer Beskrivelse av planområdet BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 2.1 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.9 2.10 3 ANDRE PLANER I OMRÅDET 3.1 3.2 4 5.1 5.3 5.4 5.5 5.6 6 2 15 15 18 23 23 24 24 25 27 27 Platou arkitekter på vegne av Bjerkåsholmen as og Bjerkåsholmen Bolig as 27 Tilpasning av Platou arkitekters veiløsning og forslag til næringsområde30 KONSEKVENSER AV PLANEN 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 4.10 4.11 4.12 4.13 4.14 4.15 4.16 4.17 4.18 5 Dagens anlegg og behov for utvidelser Utvidelse av daganlegget Atkomstløsninger for de to alternativene Arealbruk i området rundt anlegget Kyststien og friluftsområder Utvidet småbåthavn Illustrasjonsplan Alternativ 2 Renseprosesser og konsekvenser for vannkvaliteten i Oslofjorden Energi Vann og avløpsforhold Trafikk og atkomst Kulturminner Konsekvenser for landskap Naturmiljø og biologisk mangfold Marine naturtyper og naturmiljø Friluftsliv Grunnforhold Forurenset grunn Konsekvenser i anleggsfasen – massehåndtering Støy Spredning av lukt Forholdet til eksisterende og regulert arealbruk i området Universell utforming Barn og unges interesser Risiko og sårbarhetsanalyse MEDVIRKNING Kunngjøring og varsling Uttalelser til planprogrammet Tidligere politiske vedtak Møte i Regionalt planforum 15.10.2013 Begrenset høring i forbindelse med utvidelse av planområdet DOKUMENTASJON 31 31 34 38 41 43 44 49 54 55 56 59 62 63 66 70 71 71 73 74 74 74 86 86 86 90 SAKSOPPLYSNINGER 1.1 Bakgrunn for saken Vestfjorden avløpsselskap (VEAS) er eid av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Renseanlegget på Bjerkås renser avløpsvann for ca. 570 000 personer med en kombinasjon av kjemisk og biologisk rensing. Tilførselstunellen er 42 km og strekker seg fra Majorstua, Lysaker, Sandvika, Holmen i Asker og frem til Bjerkås. Dagens anlegg er på vei til å nå sin kapasitetsbegrensning og det er behov for å vurdere mulige utvidelser for å møte kapasitetsbehovet utover 2020. VEAS vil i 2050 få økt tilknytning på 58 %. Den hydrauliske belastningen vil frem mot 2050 øke i størrelsesorden 19 %. Befolkningens forventninger til en ren Oslofjord og strengere rensekrav for å følge opp målene om god status iht. Vannforskriften, betyr at behandlings-kapasiteten må økes betydelig i årene som kommer. VEAS har behov for å planlegge frem mot 2050, tilsvarende en kapasitet frem til 2080. 1.2 Mål for planarbeidet Målet for planarbeidet har vært å legge til rette for utbygging som skal løse utfordringene som følger av befolkningsvekst og utbygging i nedslagsområdet frem mot 2080. Videre utbygging av anlegget krever erverv av grunn. VEAS og Asker kommune har inngått en samarbeidsavtale om at det skal utarbeides en områderegulering for anlegget med tilhørende område i strandsonen. Områdereguleringen skal: • Sikre tilstrekkelige arealer for utvidelse nede i fjellet og for nye daganlegg, • Legge til rette for ny atkomstvei til anlegget, • Justere arealbruken i de tilstøtende områdene for å sikre tilstrekkelig avstand mellom anlegget og annen bebyggelse, • Innarbeide mulighet for utvidelse av til småbåthavna • Regulere nødvendige friluftsområder i strandsonen ved VEAS. Som underlag for reguleringsarbeidet har VEAS utarbeidet en mulighetsstudie som belyser de utfordringer VEAS står overfor når kapasiteten i anlegget må økes og hvor store arealer det vil bli behov for. I mulighetsstudien er det skissert to alternative muligheter for videreutvikling av anlegget. I konsekvens-utredningen er virkningene for miljø og samfunn for disse to alternativene belyst I tråd med dette fremlegges to alternative reguleringsforslag til behandling. VEAS anbefaler alternativ 1. 3 1.3 Planstatus og rammer 1.3.1 Nasjonale og regionale rammer og føringer Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) av 19. juni 2009 Loven fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Videre omhandler loven sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Vanndirektivet - EUs rammedirektiv for vann Europaparlament og råds direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU (vanndirektivet) er et av EUs viktigste og mest omfattende og ambisiøse miljødirektiver. Forskrift om rammer for vannforvaltning - vannforskriften er den norske versjonen av EUs rammedirektiv for vann. Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Det skal settes miljømål som skal være konkrete og målbare. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjell til fjord, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning. 1.3.2 Statlige planretningslinjer og planbestemmelser Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen: Ved kgl.res. av 25. mars 2011 ble det fastsatt Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen i Oslofjorden. Formålet er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100- metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Følgende retningslinjer for 100metersbeltet anses som spesielt relevante for planarbeidet: "Bygging og landskapsinngrep skal ikke tillates på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i 100-metersbeltet på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges." I tillegg til nye retningslinjer videreføres med enkelte endringer tidligere rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen av 9. juli 1993. 4 1.3.3 Kommuneplan Kommuneplanen en er i store trekk sammenfallende med reguleringsplanen fra 1991. Næringsarealer: Bjerkås næringspark ligger på tvers av kommunegrens en mellom Asker og Røyken . Næringsparken prioriteres for arealkrevende nærings - og handelsvirksomhet. Det er i kommuneplanen satt av arealer for utvidelse av området langs Slemmestadveien. Bevaring av kvalitet i tilgrensende naturområder mot Bjerkås og Veas er en viktig forutsetning i videre pla nlegging. Både VEAS’ nåværende område, dypvannskaia næringsarealet på Bjerkås. Strandsonen: I kommuneplanens bestemmelser, og deler av strandsonen § 5.2 Strandsonen inngår i står det bl.a.: Avgrensningen av strandsonen er vist på kommuneplankartet med rød strek. I den del av strandsonen som inngår i byggeområdene, er tiltak som nevnt i plan - og bygningslovens §§ 84, 85, 86a og 93, samt fradeling av tomt til slike formål, ikke tillatt. Områder som omfattes av reguleringsplaner med særskilt angitt grense for strandsonen og som har bestemmelser om bygge - og anleggstiltak i strandsonen, omfattes ikke av dette forbudet. Deler av strandsonen er satt av til småbåthavn. Figur 1. Utsnitt av kommuneplanen. Rød strek henviser til bestemmelsenes § 5.2 Boligområde felt A15: I kommuneplanens bestemmelser om krav til byggeområder d ) Av hensyn til skolekapasiteten på Arnestad skole tillates i kun utbygget følgende boligfelt: A8 (Arnestad bruk), 50 % av A9 (Vesleheimen), A17 (Vollen Skolesituasjonen må vurderes på nytt ved neste revisjon av 5 heter det i § 3.1 bl.a.: perioden 2007 - 2011 sentrum). kommuneplanen før andre felt tillates utbygget. Felt A 15 er altså et av de feltene som skal vurderes ved neste revisjon av kommuneplanen. 1.3.4 Reguleringsmessig status VEAS’ anlegg ble bygge t ut i henhold til reguleringsplan vedtatt 08.03.1978. I denne planen ble det også regulert dypvannskai og friluftsområde på Bjerkåsholmen. Senere ble det 16.03.1991 vedtatt reguleringsplan for Bjerkås næringspark som bl.a. inkluderte boligområder, småbå thavn og nytt veisystem i området. Med unntak av næringsområdet og småbåthavnen er lite av denne planen gjennomført. Figur 2. Gjeldende reguleringsplaner i området. Eksisterende fjellanlegg er stiplet inn på kartet. 1.3.5 Annet reguleringsarbeid i området Eier av naboeiendommene 68/451 og 68/454 , Bjerkåsholmen Bolig as og Bjerkåsholmen as v/John Platou, har igangsatt arbeid med omregulering og utvidelse av det regulerte boligområdet på Bjerkås – se kap. 3.1 . 1.3.6 Energi - og klimaplan for Asker Asker kommunes Energi - og klimaplan ble vedtatt i kommunestyret i juni 2013. Planen a ngir blant annet at Asker kommune skal legge til rette for at A skersamfun net 6 reduserer klimagassutslippet med 50 prosent innen 2030 sett i forhold til 1991. Askersamfunnet skal være klimanøytralt innen 2050. Videre skal Asker kommune legge til rette for at Askersamfunnet i større grad skal ta i bruk lokal fornybar energi, og redusere kjøpt energi med 20 prosent innen 2030 sett i forhold til 2005. 1.4 Beskrivelse av planområdet Størrelse og beliggenhet Planområdet har en størrelse på 137 dekar (alternativ 2 er 110 dekar) og omfatter i tillegg til VEAS’ nåværende område, deler av Bjerkås næringspark og strandsonen sørover mot Røyken grense. Deler av Eternitveien og veien Bjerkåsholmen inngår i planområdet. Areal under fjellryggen Bjerkås hvor det er aktuelt å utvide fjellanlegget, inngår også i planområdet. Eierforhold VEAS eier kun de arealene hvor anlegget ligger i dag – gnr. 68, bnr. 185 og 344, til sammen 71,5 dekar. For å gjennomføre videre utvidelser, må det erverves grunn fra naboeiendommer: Fjellryggen hvor det er aktuelt å utvide fjellanlegget, eies av Asker kommune (gnr 68, bnr. 235). Arealene som må erverves for å gjennomføre daganleggene i alternativ 1, eies av Bjerkås Næringseiendom as (gnr. 68, bnr. 386). I tillegg må noe grunn erverves fra Bjerkåsholmen AS (gnr. 68, bnr. 454). Arealene ved strandsonen som må erverves for daganleggene i alternativ 2, eies av Bjerkåsholmen as (gnr. 68, bnr. 454) og Bjerkåsholmen Bolig as (gnr. 68, bnr. 451). Veigrunn for Eternitveien eies av Bjerkåsjordet as (gnr. 68, bnr. 1) Dypvannskaia på Bjerkåsholmen eies av Bjerkåsholmen as, men VEAS har evigvarende rett til å benytte den og vil opprettholde denne muligheten også etter utbyggingen. 1.4.1 Avgrensning, tilstøtende arealer (arealbruk, off. og privat service, off. kommunikasjon) Planområdet ligger ut mot Oslofjorden og grenser i nord mot LNF-områdene ved Stupengdammen og Sjøstrand. I vest grenser området mot boligområdene på Bjerkås, mot Bjerkås næringspark og mot boligene langs veien Bjerkåsholmen. Bjerkåsholmen naturreservat og båtserviceverkstedet Vollen marina (gnr 68, bnr 393) er ikke med i planområdet. Planområdet ligger litt avsondret fra tettbebyggelsen med provisorisk opparbeidet atkomstvei og relativt lang gangavstand til kollektivtrafikk (1300 meter fra Slemmestadveien). 7 Gnr/bnr areal, dekar Eier 68/1 14,4 Bjerkåsjordet as 68/185 13,9 Vestfjorden avløpsselskap 68/234 4,0 Asker kommune 68/260 3,2 Petter Hagby 68/344 10,1 Vestfjorden avløpsselskap 68/386 38,0 Bjerkås næringseiendom as 68/387 4,6 Bjerkås næringseiendom as 68/399 4,5 Irene Lindstrøm, m.fl. 68/404 19,4 68/431 0,2 68/451 17,6 68/454 7,6 Slemmestad båtforening Dag og Line Gundersen Aas Bjerkåsholmen bolig as Bjerkåsholmen as Figur 3. Eiendommer som berøres av planforslagets alternativ 1. 2 I tillegg berøres eiendommer med mindre enn 100 m : gnr 68, bnr. 235, 237, 377, 393, 396 og 425 Figur 4. Dagens arealbruk i planområdet I tillegg til VEAS’ anlegg, er det flere virksomheter i området: Bjerkås næringspark rommer en rekke ulike lager- og industrivirksomheter. Disse har atkomst via Eternitveien som er regulert som offentlig vei, men fortsatt er privat og ikke fullverdig opparbeidet. Vollen Marina har båtverksted på Djuptrekkodden med samme atkomstvei som VEAS. Slemmestad båtforening har molo med småbåthavn for 150 båter og har vinteropplag på land. 8 Planområdet inkluderer også en hytteeiendom ved Tåjebukta. 1.4.2 VEAS’ anlegg VEAS har sin virksomhet inne i fjellanlegg og bare enkelte deler av anlegget synes i landskapet. Toppen av råtnetankene er synlige i dagen ovenfor administrasjonsbygningen og oppe på åsen står en 45 meter høy ventilasjonspipe. Administrasjonsbygning og hovedinngang til anlegget ligger på høyden (figur 4). På et lavere nivå nede ved havnen synes 2 tunnelporter og 2 kalksiloer. Båtbyggeriet (Vollen Båtservice as) har også adkomstvei her. Figur 5. VEAS’ virksomhet i området i dag 1.4.3 Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner i området. Bjerkås gård oppe på åsen blir ikke berørt av planen. 1.4.4 Naturmangfold Området befinner seg i et rikt naturmiljø, både når det gjelder biologisk mangfold og når det gjelder geologi. Det er viktige funn av fossiler i området knyttet til bergartene fra kambrosilur. Det er flere viktige naturtype lokaliteter i området. Bjerkåsholmen som ligger inntil den nye planlagte veien i alternativ 1, er en kalkfuruskog av verdig A (svært viktig). Fjellanlegget og den planlagte utvidelsen av dette, ligger under Bjerkås naturreservat. Både kalkfuruskog lokaliteten og naturreservatet er tatt hensyn til i forslaget og det er unngått inngrep i disse lokalitetene. 9 1.4.5 Landskap Landskapsregion Planområdet tilhører landskapsregion 2, Oslofjorden, i Skog og Landskaps nasjonale referansesystem for landskap. Området ligger helt i sør i underregionen Indre Oslofjord. Regionen kjennetegnes av fjordlandskap med bystruktur og småskala jordbruk. Figur 6. Ortofoto som viser beliggenhet og stedsnavn Overordnet landskapsbilde Fra fjorden er hovedinntrykket av landskapet grønnkledte åsrygger med åpne områder med dyrket mark, bebyggelse og industri ved sjøen. Silhuetten er grønn og bebyggelsen underordnet seg kollene. Det er noen installasjoner som bryter silhuetten, VEAS’ ventilasjonspipe, kalksiloene og Norcems siloer på Slemmestad. NORCEMs siloer på Slemmestad VEAS’ kalksiloer VEAS’ pipe Figur 7. Fotocollage av kyststripen fra nord Geologi, landskapstrekk og landskapselementer Området tilhører Oslofeltet med dets karakteristiske bergarter fra kambrosilur. Berggrunnen består av leirskifer, mergelskifer og kalkstein fra ordovicisk alder (NGU). Det er flere viktige geologiske lokaliteter i området: Djuptrekkodden, Bjerkåsholmen og langs veien Bjerkåsholmen. De to sistnevnte er fredet som naturminner. 10 Figur 8. Planområdet sett fra Kuodden i sør. Figur 9. Berggrunn og løsmasser i området Den geologiske historien har satt sterke spor i landskapet ved at de skiferaktige bergartene er foldet i nord øst- sør vest retning. Foldingen har resultert i en tydelig sørvest- nordøstgående strøksretning i berggrunnen, med lys kalkstein i de langsåendelangsående åsryggene og den løsere mørkere leirskiferen i de lavere partiene. Små koller som ligger i samme retning med høye furutrær på toppene, karakteriserer planområdet. VEAS’ fjellanlegg ligger inne i en ås med en større skala. Det er flere terrenginngrep i området og utfyllinger i sjøen. Disse arealene har hovedsakelig harde flater. Resultatet er et nokså flatt landskap med innslag av koller med naturlig vegetasjon. Kollene er viktige estetiske elementer. Deres særegne form gjør dem sårbare for terrenginngrep. Kyststripen har utfyllinger som i dag utgjør området nedenfor VEAS med dypvannskai og småbåthavn. I tillegg er det noen naturlige bukter. 11 Synlighet Planområdet er godt synlig fra områdene langs fjorden, fra åsen og fra de små kollene. I tillegg er deler av planområdet synlig fra Bjerkåsholmen boligområde, Tåjeåsen, Tåjestranda og Kuodden. Figur 10. 3d-modell som viser hvor planområdet er synlig fra Fjernvirkning Planområdet er godt synlig fra Oslofjorden – både fra nordøst og fra syd, men av anlegget er det tort sett bare ventilasjonspipene og de gule kalksiloene som er synlige. Figur 11. Dagens fjernvirkning fra nord- øst Figur 12. Bilde av dagens situasjon fra Tåje. 12 1.4.6 Nærmiljø og Friluftsliv Boligområder Langs begge sider av veien Bjerkåsholmen ligger boliger - på nordsiden i Asker og på sydsiden i Røyken – til sammen 10 eneboliger og to kjedete eneboliger. På Tåjeåsen i Røyken er det et boligområde med 11 boliger med adkomstvei fra Eternitveien. I 1990 ble det regulert et boligområde på nordsiden av veien Bjerkåsholmen. Det ble regulert til terrassehus med en tomteutnyttelse på 60 %. I reguleringen inngår to felles lekeplasser, to felles naturområder og et friluftsområde. Barnehage Vollen kystkulturbarnehage ligger i Eternitveien 27. Barnehagen har tre avdelinger med 45 heldagsplasser for barn mellom 1- 6 år. Hytter To små hytter inngår i planområdet, sør for veien Bjerkåsholmen, rett sørvest for småbåthavnen. Hyttene ligger på toppen av en bratt skrent. Friluftsområder Det er store friluftsinteresser knyttet til kysten, både nord og sør for planområdet, men i selve planområdet er strandsonen preget av terrengarbeider og lite tilrettelagt. I Oslofjordens Friluftsråds prosjektrapport om friluftsområder i Buskerud pekes Tåjestranda ut som regionalt viktig. Røyken kommune legger opp til opparbeidelse av Kuodden som et viktig friluftsliv og rekreasjonsområde i forbindelse med områdeplanen for Slemmestad. Slemmestad båtforenings småbåthavn ble i sin tid anlagt med steinmasser fra utsprengningen av VEAS-anlegget. De naturlige buktene benyttes til bading og rekreasjon. Figur 13. Kyststi Friluftsområder på Bjerkås Kyststien passerer VEAS’ område. Fra Sjøstrand i nord følger den en smal sti i ulendt 13 terreng og passerer bukten nedenfor VEAS’ administrasjonsbygning («VEAS bukten»). Videre sørover går kyststien opp mellom administrasjonsbygningen og kollen på Djuptrekkodden. Kyststien følger videre adkomstveien til VEAS, ca. 100 meter før den går over til en trapp ned til havna/ Bjerkåsbukta. Videre sørover er det ingen opparbeidet kyststi, men traseen følger veien Bjerkåsholmen og videre Eternitveien opp til Slemmestadveien. Det er i dag ikke opparbeidet kyststi langs kysten til Tåje. 1.4.7 Trafikkforhold Atkomst til Bjerkåsområdet er Eternitveien fra Slemmestadveien - på den første strekningen gjennom Røyken og videre inn i Asker. Gjennom Bjerkås næringspark er Eternitveien regulert som offentlig vei helt ut til VEAS’ anlegg og til havnen. Veien er bare delvis opparbeidet. VEAS har i dag atkomst via veien Bjerkåsholmen. Båtverkstedet på Djuptrekkodden og småbåthavna har samme atkomstvei. 1.4.8 Miljøforhold VEAS’ virksomhet er lite merkbar i nærområdet, ut over en del trafikk til og fra, langs veien Bjerkåsholmen. Her klager en del av beboerne over tungtrafikken. Støy fra ventilasjonspipen merkes bare nær inntil og det er til vanlig lite luktplager – se kap. 4.14. Gassmotoren som produserer elektrisitet, høres bare på kort hold, oppe ved administrasjonsbygningen. I næringsparkens område er det kjent noen deponier av asbest – se kap. 4.11.. Dette må ryddes i forbindelse med utbyggingen. Lokalklimaet er preget av nærhet til Oslofjorden og området er en del vindutsatt. 14 2 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 2.1 Dagens anlegg og behov for utvidelser Dagens renseanlegg er i hovedsak bygget inn i fjell. Administrasjonsbygningen ligger ved hovedporten til anlegget. VEAS behandler årlig 100 -110 mill. m3 avløpsvann, dvs. i gjennomsnitt 3.500 liter pr. sekund. Avløpsvannet pumpes opp fra innløpspumpestasjonen som ligger 23 m under renseanlegget. Filler, plast, bomullspinner og annet søppel fjernes ved hjelp av rister og leveres til godkjent deponi. Tyngre partikler som sand og kaffegrut fjernes ved at de synker til bunns i luftet sandfang. For å fjerne fosfor og organisk stoff, tilsettes avløpsvannet kjemikalier. Kjemikaliene gjør at små partikler danner større partikler som synker til bunns og danner slam. Nitrogen fjernes ved biologisk rensing i til sammen 48 bassenger/biofilter. Det rensede avløpsvannet slippes ut gjennom diffusorer på ca. 50 meters dyp i Oslofjorden. Organisk stoff brytes ned til gass. Energi fra metangassen utnyttes i anlegget til oppvarming av ventilasjonsluft og slam, samt til produksjon av elektrisk strøm, om lag 13 GWh pr år – se kap. 4.2. I 1997 valgte VEAS å satse på vakuumtørking av slam for ytterligere å redusere mengden og øke kvaliteten på slammet. Når slammet er ferdig behandlet, er det tørt og fritt for smittestoffer og ugrasfrø. Slam brukes først og fremst ved korndyrking som jordforbedringsmiddel. Det kjøres årlig ut om lag 25.000 tonn slam. Filtratvannet som presses ut av slammet før vakuumtørkingen, strippes for ammonium. Sluttproduktet, en nitrogenløsning, selges hovedsakelig til fullgjødselproduksjon. Videre utvidelse av anlegget i fjell begrenses av fjellets omfang og beskaffenhet. Potensialet for utvidelse i fjell bør derfor først og fremst forbeholdes nye prosesshaller. Funksjoner som ikke behøver ligge inne i fjellet, ønsker VEAS av denne grunn å plassere ute i daganlegg. VEAS vil i fremtiden dessuten ha mulighet for å oppgradere deler av, eller hele, biogassproduksjonen til drivstofformål. Dette vil også medføre behov for arealer i dagen, utenfor fjellanlegget. Det vil i fremtiden bli nødvendig å etablere tydeligere definerte sikkerhetssoner rundt anlegget. Bl.a. vil en mulig etablering av et oppgraderingsanlegg for biogass kreve sikkerhetsavstand. Av hensyn til sikkerhet, kan uvedkommende ikke ha anledning til å være for nær området hvor de ulike prosessene foregår. VEAS ønsker derfor å gjerde inn området. 15 2.2 Utvidelse av fjellanlegget For at anlegget skal ha kapasitet frem mot 2080, vil det kreves bortimot en dobling av prosessanleggene i fjellet. Dagens prosessanlegg ligger slik plassert i åsryggen at det er mulig å utvide med et parallelt anlegg med 100 meters bredde på sydsiden av det eksisterende. Dette vil kunne dekke kapasitetsbehovet frem til 2050. De nye hallene kan knyttes til den eksisterende behandlingstunnelen og på den måten inngå i et helhetlig anlegg som gir mulighet for rasjonell drift. Videre utvidelser for å gi kapasitet frem mot 2080 kan skje i lengderetningen, dvs. at både den eksisterende og den nye rekken av haller forlenges mot vest, ca. 70 m. Fjellanlegget vil da få et areal på ca. 80 dekar. Det vil bli begrenset fjelloverdekning over deler av anlegget, varierende fra 10 til 50 meter. I konsekvensutredningen er sikkerheten mht. fjelloverdekning og fjellkvalitet gjennomgått, kfr. kap 4.10. Figur 14. Dagens fjellanlegg Figur 15. 2025: Nye fjellhaller, trinn 1 16 Figur 16. 2050: Nye fjellhaller, trinn 2 Figur 17. Utvidelse av fjellanlegget: trinn 1 i rødt og trinn 2 i gult, eksisterende anlegg i grått Figur 18. Forslag til områdereguleringsplan for arealer i fjellet («Vertikalnivå 1») alternativ 1. Kartet viser areal for fjellhaller med div. forbindelsestunneler 17 2.3 Utvidelse av daganlegget Funksjoner som ikke må ligge i fjellet, må etableres i nye bygg på overflaten med best mulig tilknytning til prosessanleggene. Daganlegget har et arealbehov på 25 dekar og skal gi rom for følgende funksjoner: Behandlingsanlegg for biogass, bygg + areal rundt: 650 m2 Oppstillingsplass for oppgradert gass på containerflak, 10 enheter:1000 m2 Lager/oppstillingsplass for transporter til og fra anlegget: 2000 m2 Parkering for ansatte og besøkende, 100 plasser: 3500 m2 Verksted/servicehall: 2000 m2 Lager/ Gjødselfabrikk: 7500 m2 Driftsbygg (grunnflate): 750 m2 Totalt arealbehov: 17 400 m2 Riggplass i forbindelse med arbeid med å videreutvikle prosessanlegget og dets installasjoner uten at det går ut over driften: 2.3.1 5000 m2 Daganlegget - 2 alternativer VEAS har utredet to alternativer for utvidelse av daganleggene: alternativ 1 hvor en tar i bruk deler av Bjerkås næringspark og alternativ 2 hvor en tar i bruk deler av de plane arealene ved fjorden. Begge alternativene bygger på samme konsept for utvidelse av fjellanlegget, men de krever forskjellige tunnelforbindelser til fjellanlegget og forskjellige atkomstløsninger. Figur 19. Alternativ 1 med daganlegg i Bjerkås næringspark og atkomst via Eternitveien. Alternativ 2 med daganlegg ved strandsonen og atkomst via Bjerkåsholmen. Dette alternativet gir litt snaue arealer. 18 Alternativ 1 Alternativ 2 Figur 20. 3D skisser av fremtidige fjellanlegg og daganlegg Rødt symboliserer byggetrinn 1 i fjellet og gult byggetrinn 2. 2.3.2 Alternativ 1 I a lternativ 1 legges daganlegget innerst i Bjerkås næringspark som ligger i en dalsenkning ca. 500 m østover fra området ved den tidligere Zandafabrikken. Dette området har eldre industri - og lagerbebyggelse med relativt enkel standard . VEAS har hatt innledende samtaler om grunnerverv med Bjerkås Næringseiendom as som eier området. Industriområdet har i det østlige partiet en bredde på 60 – 100 m. og ligger på ca. kote 18 , dvs. en del høyere enn fjellanleggene som har et gulv på kote 8, 5. I dette området planlegger VEAS å bygge lagerbygg, verksted/servicehall, gjødselfabrikk og driftsbygg. En forbindelsestunnel må legges i en bue fra fjellanlegget og opp til daganlegget få tilfredsstillende stigningsforhold. Sannsynligvis vil det også bli behov for en avlastningstunnel. for å Det er nødvendig med en internvei som knytter det nye daganlegget sammen med de eksisterende tunnelportalene og anleggene ved administrasjons - bygningen. Internveien kan legges over eksisterende bro ved dagens innkjørsel til VEAS. Veien legges videre på en voll av utsprengte masser som samtidig kan virke som en skjerm mellom VEAS’ område og strandsonen. Samlet areal i alternativ Sikkerhetssone r rundt 1 (eksisterende anlegg og nytt daganlegg) vil bli ca. 45 dekar. for biogass Anlegg for oppgradering av biogass og oppstillingsplass for oppgradert gass på containerflak plasseres nær hovedporten lengst mot vest i området for daganlegg . Norconsult har gjennomført en overordnet risikoanalyse for brann - og eksplosjonsfare knyttet til biogass - anleggene . I henho ld til risikoanalysen skal det det fastsettes en sikkerhetssone på 30 meter rundt gasslager og fyllestasjon. Denne reguleres som hensynssone A (faresone) med tilhørende bestemmelser. Innenfor en sone på 100 meter kan det ikke oppføres vanskelig rømbare by gninger (barnehage, skole, sykehjem, mm.). Denne reguleres som hensynssone B (faresone). 19 Figur 21. Forslag til områdereguleringsplan, alternativ 1. (Ovalt areal i vest markerer en hensynssone rundt anlegg for biogass. Det blir ikke endret arealbruk i disse områdene (naturområde, bolig og næring). 20 Sikkerhetssonene vil strekke seg ut over det egentlige planområdets grenser, men medfører ingen andre endringer arealbruken i disse områdene. For arealbruken forutsettes at bestemmelsene i gjeldende reguleringsplaner videreføres. Hensynssone A vil bare berøre naturområdet som er en del av Bjerkås naturreservat. 2.3.3 Alternativ 2 I alternativ 2 legges daganlegget på flaten nede ved fjorden. Dette er arealer som ble utfylt og planert da VEAS’ renseanlegg ble anlagt for 30 år siden. Arealene er dels regulert som havneområde og veigrunn, dels som byggeområde for boliger, lekeplass og båtserviceanlegg. Arealene eies av Bjerkåsholmen Bolig as (68/451) og av Bjerkåsholmen as (68/454). Grunneieren har fremlagt egne planer for utbygging av dette området, se kap 1.3.5. Tilgjengelig areal i dette området er ca. 13,5 dekar, dvs. en del mindre enn alternativ 1 og litt for lite til fullt ut å dekke det arealbehovet som er skissert. Samlet areal (eksisterende og nytt) for daganlegget vil bli ca. 30 dekar. I dette alternativet vil en kunne benytte den eksisterende tunnel mellom fjellanlegget og daganlegget. Det kan i tillegg være aktuelt med en ekstra tunnelforbindelse, som vist i Figur 20. På grunn av at arealet er en del mindre enn behovet, kan det bli nødvendig å bygge noen av anleggene i flere plan, men også dette alternativet vil kunne gi en funksjonell løsning for VEAS. Med alternativ 2 vil det oppstå en arealbrukskonflikt i forhold til strandsonen som er gitt et særskilt vern ved Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen i Oslofjorden, kfr. også Kommuneplanens bestemmelse § 5.2 om arealer i strandsonen. Daganlegget vil bli nokså eksponert i forhold til innsyn fra Oslofjorden se kap. 4.6. om konsekvenser for landskap. 21 Figur 22. 22 Forslag til områdereguleringsplan – alternativ 2 2.4 Atkomstløsninger for de to alternativene 2.4.1 Atkomstvei alternativ 1 VEAS foreslår at Eternitveien gjennom Bjerkås næringspark blir atkomstvei for alternativ 1 og at den avsluttes med snuplass ved tomtegrensen. Videre østover vil da Eternitveien inngå som internvei i VEAS’ område. Veien foreslås omregulert til privat, felles vei, slik at det er mulig å avstenge næringsparken om natten. Veien Bjerkåsholmen opprettholdes som atkomstvei til småbåthavna, til båtbyggeriet på Djuptrekkodden og til dypvannskaia. Veien vil også være beredskapsvei for VEAS. Denne veien ble regulert i 1990, i den vestlige delen med fortau langs nordsiden. Fortauet foreslås i områdereguleringsplanen videreført østover gjennom planområdet, frem til Bjerkåsbukta. For å begrense trafikken langs strandsonen, er VEAS innstilt på å tillate tunge transporter til båtbyggeriet på Djuptrekkodden å passere gjennom sitt område i arbeidstiden. Dette sikres ved et eget punkt i reguleringsbestemmelsenes § 5.2. 2.4.2 Atkomstvei alternativ 2 Dersom alternativ 2 blir valgt, må veien Bjerkåsholmen opprettholdes som atkomstvei til VEAS. Eternitveien gjennom den høyereliggende næringsparken er dårlig tilpasset en slik løsning, fordi nedføringen til havneområdet vil båndlegge for mye av arealet som VEAS skal benytte. Atkomstvei til båtbyggeriet på Djuptrekkodden og til dypvannskaia må ligge utenfor VEAS’ gjerde, dvs. langs bryggekanten ved småbåthavna, med omtrent samme trasé som i dag. 2.5 Arealbruk i området rundt anlegget Selv om VEAS er en stor prosessindustri, er virksomheten ikke særlig merkbar i nærområdet, hverken i forhold til støy eller lukt. Biltrafikk til og fra har til nå vært mest merkbart. Disse forholdene er nærmere belyst i konsekvens-utredningen. Når det nå legges planer med et langt tidsperspektiv, bør en likevel sikre seg mot at nærhet mellom anlegget og beboere eller andre følsomme aktiviteter skal bli en kilde til konflikt. Temautredningen om spredning av lukt viser at det kan være en viss risiko for dette – se kap. 4.14. Det foreslås derfor at reguleringsplanen sikrer et grøntbelte på min. 50 meter mot nærmeste boligområde. Konsekvensen av dette er at ca. 3 dekar sydøst for anlegget som i dag er regulert til boligformål (men ikke bebygget), bør omreguleres til vegetasjonsskjerm. Platou arkitekter har fremlagt planer om ytterligere boligbygging i området mellom renseanlegget og småbåthavna (kfr. kap. 3). Også deler av denne bebyggelsen vil komme så nær VEAS anlegg at man ikke kan garantere ulemper med lukt. Det tilrås derfor at et område som i dag er regulert til privat småbåtanlegg på land (ca. 4,5 dekar), ikke omreguleres til bolig. 23 2.6 Kyststien og friluftsområder Kyststien er i dag ikke opparbeidet på noen tilfredsstillende måte gjennom planområdet. Kyststien nordfra, fra Sjøstrand, passerer tett inntil VEAS’ administrasjonsbygning, videre på fortau og ned en bratt trapp til flaten ved havneområdet. Videre vestover gjennom havneområdet er det ingen tilrettelagt kyststi. 2.6.1 Kyststien i alternativ 1 På strekningen fra VEAS’ administrasjonsbygning og ned til havneområdet er det stor høydeforskjell og vanskelig å anlegge noen god trase. Arealet som er tilgjengelig, er veldig smalt, men det er innarbeidet i planen en sti som slynger seg nedover med en stigning på 10 %. Det er ikke mulig å tilfredsstille kravene om universell utforming (5 %). Området mellom båtbyggeriet og Dypvannskaia er i dag regulert til havn med mulighet for noe mer utfylling i sjøen. Denne reguleringen videreføres som næringsområde, men arealet blir en del beskåret på grunn av at kyststien krever en del areal – se kap. 3.2. Videre vestover foreslås trase for kyststien lagt i strandsonen langs småbåthavna. Som supplement foreslås det regulert fortau langs veien Bjerkåsholmen. Vestover mot Tåjebukta foreslås kyststien lagt helt nede i strandsonen som foreslås regulert til friluftsområde i 10 - 20 meter bredde. Dette er en naturlig badestrand som også i gjeldende reguleringsplan er friområde, men tidsfristen for å gjennomføre ekspropriasjon er utløpt. Stranden tilhører hytteeiendommen gnr. 68, bnr. 399, hvor det er to små hytter. Det er en bratt skrent mellom hyttene og stranden. 2.6.2 Kyststien i alternativ 2 I alternativ 2 tas det meste av de flate arealene ved fjorden i bruk for VEAS´ daganlegg. Det er etter de samme prinsipper som alternativ 1 innarbeidet forslag til kyststi på hele strekningen. På grunn av knappere arealer vil nedstigningen fra VEAS´ administrasjonsbygning til området nede ved fjorden bli en del brattere. Veien Bjerkåsholmen vil i dette alternativet bli mer trafikkert og foreslås derfor med atskilt gang- og sykkelvei. 2.7 Utvidet småbåthavn Dagens småbåthavn ble anlagt med steinmasser da VEAS’ anlegg ble sprengt ut for over 30 år siden. Når VEAS skal utvide fjellhallene, foreslås det videre utfylling, slik at båthavnen får større kapasitet. VEAS har drøftet dette med Slemmestad båtforening som er meget interessert i en slik løsning. Det er dypt utenfor den nåværende moloen. Det vil derfor gå med store masser for en forholdvis begrenset utfylling. I reguleringsplanen settes det av areal til å forskyve moloen noe utover, slik at en får bedre arrondering av havna og mulighet for fortøyning av litt større båter. Stabiliteten på sjøbunnen ble undersøkt før den opprinnelige utfylling av moloen, men nye undersøkelser bør gjennomføres før ytterligere utfylling iverksettes. Båtforeningen ville gjerne sett en større utvidelse av moloen enn det som er vist i planforslaget, men utstrekningen av moloen er avveiet mot hensynet til strandområdene i Tåjebukta, hvor det bør opprettholdes en viss åpenhet mot fjorden. 24 Arealet som er avsatt, vil gi plass til ca. 140 nye båtplasser. 2.8 Arealbruk Tabell 1. Foreslått arealbruk alternativ 1 og 2 Reguleringsformål (vertikalnivå 2 på grunnen) 1111 – Boligbebyggelse 1 1300 - Næringsbebyggelse Areal m2, alternativ 1 Areal m2, alternativ 2 3 183 3 043 1542 - Avløpsanlegg 45 412 30 455 1588 - Småbåtanlegg i sjø og vassdrag m. tilhørende strandsone 39 531 35 069 1830 – Kontor – industri 1 2011 - Kjøreveg 6 963 13 492 5 469 2012 - Fortau 3 152 2 359 2019 - annen veggrunn - grøntareal 3 897 2 266 3001 - Grønnstruktur 3 838 917 23 632 17 174 3020 – Naturområde 1 3030 - Turdrag 1.111 3031 - Turvei 1 384 492 3040 - Friområde 3 810 5 284 5120 - Naturformål 6710 - Friluftsområde i sjø og vassdrag Sum planområde 6 10 338 10.338 137 010 109 822 1) Deler av boligbebyggelse, kontor/industri og naturområde som inngår i faresone, vises ikke i denne oversikten. I disse områdene vil det fortsatt være tidligere reguleringsplaner som fastsetter arealbruken. Reguleringsformål (vertikalnivå 1 under grunnen) 1542 - Avløpsanlegg 2.9 Areal m2, alternativ 1 83 506 Areal m2, alternativ 2 83 149 Illustrasjonsplan Det er utarbeidet illustrasjon for daganleggene som viser en mulig utbygging i forhold til planforslagets rammer. Illustrasjonsplanen blir ikke vedtatt og er derfor ikke juridisk bindende. Illustrasjonsplanen er lagt til grunn for fotomontasjene i kapittel 4.6 om konsekvenser for landskap. 25 Figur 23. 2.9.1 Illustrasjonsplan alternativ 1 Bebyggelse Selve renseanlegget vil ligge i fjellet og vil ikke bli synlig. For at det ikke skal oppleves mer lukt når det en større mengde avløpsvann, skal renses, vil ventilasjonspipens høyde økes med 30 meter – se kap 4.14. Drifts- og lagerbygninger som skal oppføres i daganlegget, vil i hovedsak være i 1 etasje med stor takhøyde. Det foreslås en maksimal gesimshøyde på 12 meter. Tillatt bebygget areal foreslås satt til 75 %. Det kan på sikt være aktuelt å oppføre et nytt administrasjons- og laboratoriebygg. Dette kan være aktuelt å oppføre i 3 etasjer. 26 2.9.2 Parkeringsplasser På grunn av lang gangavstand til Slemmestadveien (buss) og at en del av de ansatte har ubekvem arbeidstid, er det behov for en god parkeringsdekning. Det er i dag ca. 50 ansatte ved anlegget, noe som vil øke til ca. 80. I tillegg er det daglig et jevnt besøk av servicepersonell, mm. til drift av anlegget. Det planlegges derfor 100 parkeringsplasser. 2.9.3 Rekkefølgekrav Før VEAS kan igangsette anleggsarbeidene, må Eternitveien anlegges til regulert standard. Hvis alternativ 1 blir valgt, bør avbøtende tiltak (støyskjerm) iverksettes i forhold til Vollen kystkulturbarnehage. 2.10 Alternativ 2 For alternativ 2 kan det bli behov for noe høyere og tettere bebyggelse. Det er først og fremst verksted og sosiale rom som kan være aktuelt å oppføre i flere etasjer. Det foreslås en maksimal gesimshøyde på 14 meter. Tillatt bebygget areal foreslås satt til 75 %. Hvis alternativ 2 blir valgt, må deler av anleggstrafikken følge veien Bjerkåsholmen. I anleggstiden bør derfor midlertidige tiltak for å dempe støy og støv iverksettes. 3 ANDRE PLANER I OMRÅDET 3.1 Platou arkitekter på vegne av Bjerkåsholmen as og Bjerkåsholmen Bolig as Platou arkitekter har på vegne av Bjerkåsholmen as og Bjerkåsholmen Bolig as utarbeidet forslag til ny bolig- og næringsbebyggelse ved Bjerkåsholmen. Det ble avholdt oppstartsmøte med Plan- og reguleringsavdelingen den 4.10.2010 og planarbeidet har vært kunngjort i to omganger, senest den 18.12.2012. Plan- og reguleringsavdelingen meddelte senere Platou arkitekter at det ville kunne bli krav om områderegulering i dette området og oppfordret Platou til å avvente planene for VEAS før de sender inn sine planer. Platou arkitekter har i februar 2014 sendt inn revidert planforslag hvor de har søkt å tilpasse sitt forslag til det utkast til områdereguleringsplan som er utarbeidet for VEAS’. Platou arkitekter mener deres justerte planforslag viser en komplettering av områdereguleringen og at den ivaretar både VEAS’ interesser og kommuneplanens arealdisponering i området. De mener løsningen i hovedsak adopterer veimønsteret i områdereguleringen, men at den gir en forenkling som gir mulighet for utnyttelse til næringsformål og boligformål, i samsvar med gjeldende regulering. Sydvest for boligområdet har Platou arkitekter avsatt areal for barnehage. 27 Figur 24. Forslag fra Platou arkitekter om boliger og maritim næring tegnet inn forslag til områdereguleringsplan. Boliger Platou arkitekter foreslår et boligområde på ca. 42 dekar i strandsonen, innenfor småbåthavnen. Dette utgjør en del av boligområde felt A1 5 i kommuneplanens arealdel KP 2007-2020 Asker kommune, der rekkefølgebestemmelsene i § 3.1 forutsetter at skolesituasjonen må vurderes på nytt ved neste revisjon av kommuneplanen før andre felt tillates utbygget – kfr. kap 1.3.3. Boligområdet er delvis det samme areal som ble regulert i 1991, se kap. 1.3.4, men deler av den skogdekte skråningen som grenser til naturvernområdet er unntatt. Regulert kvartalslekeplass, båtserviceanlegg og havneområde T4 er tatt med i boligområdet. Det er foreløpig antatt til sammen ca. 120 boligenheter utbygget i faser. I tillegg er foreslått eneboligtomter. 28 Figur 25. Forslag fra Platou arkitekter om boliger og maritim næring tegnet inn på illustrasjonsplan for VEAS’ planlagte utbygging. Næringsområde – delvis innarbeidet i områdereguleringsplanen Mellom Dypvannskaia og Djuptrekkodden ligger eiendommen gnr. 68/ bnr. 454 som i dag er regulert til havn. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til næringsområde. Området utgjør ca. 10 dekar. Platou arkitekter foreslår hoveddelen av området for maritim næringsvirksomhet - båthaller for salg, oppbevaring, service og utstilling av småbåter, til sammen et bebygd areal (BYA) på ca. 5 000 m2. Atkomstvei til næringsområdet Platou arkitekter har innarbeidet VEAS’ og Asker kommunes forslag for Eternitveien som atkomst til VEAS. Når det gjelder veitrase for veien Bjerkåsholmen, foreslår Platou justert trasé, nærmere småbåthavnen og med forlengelse til foreslått næringsbebyggelse og eksisterende marinaservice. De forutsetter kun personbiltrafikk for denne veien og mener løsningen vil gi en arealeffektiv og bedre utnyttelse av bolig- og næringsområdene. 29 3.2 Tilpasning av Platou arkitekters veiløsning og forslag til næringsområde Plan- og reguleringsavdelingen har ikke funnet det riktig å ta Platou arkitekters forslag om boliger opp til behandling sammen med områdereguleringsplanen for VEAS. Deler av det foreslåtte boligområdet vil dessuten komme i konflikt med foreslått buffersone rundt VEAS’ anlegg, kfr. kap. 2.5. Plan- og reguleringsavdelingen ser det likevel som nyttig å få vurdert det foreslåtte område for maritim næring i denne planprosessen. Dette området inngår i den delen av strandsonen hvor det legges til rette for kyststi, atkomstvei, mm. og er i dag regulert til havn. Området er derfor innarbeidet i områdereguleringsplanen, men det har vært nødvendig å bearbeide løsningene for veier og kyststi. Næringsarealets størrelse blir derfor redusert fra 10 til 3 dekar. Det er både VEAS’ internvei, atkomstveien til Djuptrekkodden og kyststien som skal passere på landsiden og medfører at næringsarealet blir redusert. 30 4 KONSEKVENSER AV PLANEN Bygningsrådet godkjente 20.03.2013 Planprogram for Områdeplan for VEAS' anlegg på Bjerkås. Det er gjennomført en konsekvensutredning i henhold til de tema som ble forutsatt i planprogrammet. 4.1 4.1.1 Renseprosesser og konsekvenser for vannkvaliteten i Oslofjorden Renseprosessen ved VEAS’ anlegg VEAS behandler årlig 100-110 mill. m3 avløpsvann, dvs. i gjennomsnitt 3.500 liter pr sekund. Renset avløpsvann slippes ut gjennom diffusorer på ca. 50 meters dyp i Oslofjorden. Opprinnelig var VEAS et direktefellingsanlegg for fosforfjerning. I slutten av 1980tallet ble 97 % fosforfjerning oppnådd med en oppholdstid på 3 timer. Nordsjøavtalen og tilstanden i Oslofjorden medførte skjerpete rensekrav, og i 1991 startet ombyggingen i henhold til VEAS-konseptet for nitrogenfjerning. Fordi anlegget er plassert inne i fjellhaller, var det lite plass for ekspansjon. Ombyggingen skjedde uten å øke arealet, og prosessen er dermed meget kompakt. I januar 1994 ble det satt vann til den første linjen med biologisk rensing, og i slutten av 1995 var hele vannbehandlingsdelen ferdig. Det gjenstod da arbeid med slam- og returstrømsbehandling. Utråtning av slam ble satt i drift i 1993, og i 1994 ble en av de fire råtnetankene tatt i bruk til biologisk hydrolyse. I 1996 ble de opprinnelige gravitasjonsforstykkene erstattet med trommelsiler. Returstrømsbehandling av filtratvannet fra slampressing, ammoniakkstripping, ble startet i 1997. I 1997 valgte VEAS å satse på termisk vakuumtørking av slam for ytterligere å redusere mengden og øke kvaliteten på slammet. Når slammet er ferdig behandlet, er det tørt og fritt for smittestoffer og ugrasfrø. Slam brukes først og fremst ved korndyrking som jordforbedringsmiddel. Det kjøres årlig ut om lag 30.000 tonn slam. Filtratvannet som presses ut av slammet før vakuumtørkingen strippes for ammonium. Sluttproduktet, en nitrogenløsning, selges hovedsakelig til fullgjødselproduksjon. 4.1.2 Konsekvenser for vannkvaliteten i Oslofjorden Aquateam har gjennomført en utredning av konsekvensen av utslipp til Oslofjorden som følge av utvidelsen av renseanlegget. Utredningen foreligger som egen temarapport. VEAS har de siste årene holdt seg akkurat innenfor rensekravene (90 % P, 70 % N, 75 % KOF og 70 % BOF). Man har nå lite å gå på mht. rensekrav spesielt for nitrogen. Nitrogen er begrensende for rensekapasiteten på anlegget, mens rensekapasiteten for fosfor fortsatt er god. Konsekvensvurderingen er basert på at dagens rensekrav også vil gjelde i framtiden. I forbindelse med andre renseanleggs utslipp til Oslofjorden har myndighetene signalisert at man vil kreve reduserte utslipp av P og N via overløp, men ikke at prosentkravene vil bli endret. Det kan imidlertid ikke utelukkes at VEAS i framtiden vil få annen type krav/strengere krav til utslipp, f.eks. krav til maks utslippsmengde over året i stedet for krav til prosent fjerning. Fagrådet for indre Oslofjord har utarbeidet prognoser for antall personekvivalenter 31 tilknyttet VEAS : 27 % økning fram til 2020 (høyt estimat), 47 % økning fr am til 2030 (høyt estimat) og 58 % økning fram til 2050 (moderat estimat). Forutsatt at dagens rensekrav gjelder , vil det ved utvidelse av VEAS skje en økt tilførsel av næringssalter og oksygenforbrukende organisk stoff til Oslofjorden , tilsvarende økningen i personekvivalenter. Vannmengden fra VEAS vil også øke, men i lavere grad enn stoffmengden. Årsaken er en reduksjon i fremmedvanntilførslene til VEAS som følge av forventet sanering av ledningsnett i området. Hvor stor reduksjonen i fremmedvannmengden vil bli er usikkert. Det er derfor gjort beregninger med ulike scenarier (0, 20, 40 og 60 % reduksjon i innlekket vannmengde). Scenario med 20 % , redusert innlekking av fremmedvann , anses å være Mengden rens et avløpsvann forventes da å øke fra 106 mill . m 3 /år (gjsn. ca. 115 mill . m 3 /år (gjsn. 3650 l/s) i år 2030 . I år 2050 forventes renset øke til 120 mill . m 3 /år (gjsn. 3800 l/s ) . Det forventes altså en beskjeden årsgjennom snitt av vannføringen inn til VEAS . konservativt. 3360 l/s) til avløpsvann å økning i Det har over tid skjedd en betydelig forbedring av tilstanden i Oslofjorden i løpet av de siste årene. Middels ambisjonsnivå for oksygeninnholdet på dypt vann i Vestfjorden (2 - 2,4 ml O2 /l ~ 2,8 - 3,4 mg O2 /l) ble nådd i 2010. Utviklingen i oksygenforholdene er ifølge NIVAs undersøkelser: Det er usikkerhet i konsekvensene for Oslofjorden av økte vannmengder og stoffmengder fra VEAS (P, N og organisk stoff). Det er også betydelig usikkerhet knyttet til hva Oslofjorden t åler av økt tilførsel av renset avløpsvann, urenset overløpsutslipp, økte stoffmengder, samt virkninger av framtidige klimaendringer. Økte stoffmengder vil føre til økt belastning på Oslofjorden. Oksygenforbruket knyttet til nedbrytning av organisk stoff o g ammoniumandelen i utslippet vil ifølge NIVA 32 sannsynligvis ha størst betydning. Det totale oksygenforbruket under 20 m i indre Oslofjord (TOF >20 m ) fra VEAS utgjør i dag over halvparten av det totale TOF>20 m i dypere lag i indre Oslofjord. Estimerte b idrag til det totale oksygenforbruket fra VEAS i 2009, 2020, 2030 og 2050 er vist i Figur 26 . Figur 26. Estimerte bidrag til det totale oksygenforbruket under 20 m i indre Oslofjord fra VEAS i 2009, 2020, 2030 og 2050 uten spesielle tiltak Variasjonene i tilførte vannmengder til VEAS over året forventes å bli betydelig større i framtiden enn i dag, dette so m følge av klimatiske endringer; flere større nedbørsepisoder med høy intensitet. Det er i framtiden kun ett overløp av betydning, Lysaker. Tunnelens maksimale kapasitet er 15 000 l/s. Dagens maksimale behandlingskapasitet er definert som inntil 11 000 l/s . Ved utbygging av nytt regnvannsanlegg med kapasitet 4000 l/s, vil man kunne ta hånd om inntil 15 000 l/s. Kombinert med reduksjon av innlekking av fremmedvann vil man i framtiden da regne med at overløp ved Lysaker vil være om lag som dagens overløp (1 - 2 mill . m 3 /år). Ved ekstreme flommer vil utslipp fra VEAS ha relativt liten betydning for fjorden, da tilførsel av vann, bakterier, partikler, næringssalter og organisk stoff fra elver og direkte avrenning langt vil overstige tilførselen fra overløpet ved Lysaker. Det er derfor ikke nødvendig å dimensjonere tiltak for å ta hånd om store vannmengder. Økt vanntilførsel kan både være mer og mindre gunstig for økologisk tilstand i Oslofjorden. Mer vann fra VEAS vil føre til bedre sirkulasjonsforhold og vil således forbedre oksygenforholdene i dypere lag av Vestfjorden. Men mer innblandet vann vil også føre til at tilførte næringssalter sirkuleres opp til fotosynteselaget og blir tilgjengelig for algevekst. Flomv ann inneholder mye partikler som fører til lite estetisk vann, men som kan begrense algevekst pga . mangel på lys. Temperaturen vil sannsynligvis øke over tid. Dette kan både ha positive og negative effekter på tilstanden i fjorden. Milde vintre med regn o g vind, vil føre til at vannet sirkulerer under større perioder av året. Men tilførsel via overløp og fra elvene vil øke. Høy temperatur fører også til at nedbrytningsprosesser og stoffomsetning hos fisk går raskere, og dette kan føre til økt oksygensvin n i fjorden. Varme vintre gir større innslag av sørlige vinder om somrene og nordlige om vintrene. Dette kan gi dårligere dypvannsfornyelse og mindre oksygentilførsel til dypvannet i indre Oslofjord, men dette er usikkert. Tilførte miljøgifter 33 fra VEAS fo rventes ikke å ha merkbar effekt på miljøet i Oslofjorden. Miljøgifter i innløp til VEAS har blitt kraftig redusert de siste årene. Ved utbygging av de to linjene SED 5 og SED 6 til nitrogenfjerning, samt nødvendige tiltak ved slambehandlingen (termofil utråtning) vil rensekravet til nitrogen kunne opprettholdes fram til ca. 2025. Deretter vil det være aktuelt å utvide anlegget med flere bioreaktorer for å oppnå rensekravene. Tiltak for å optimalisere nitrifikasjonen ved VEAS vil ha stor effekt på tilstanden i Oslofjorden. Ifølge Fagrådets strategiplan ville en reduksjon i ammoniumandelen av nitrogen i VEAS’ utslipp fra 60 % til 30-55 % i dag ha vært tilstrekkelig til å nå god økologisk status i fjorden uten å endre utslippene av organisk stoff. En videre reduksjon av andelen ammonium til 10-15 % (tilsvarende BRA) vil være tilstrekkelig fram til 2020. Deretter vil man måtte redusere utslippet av organisk stoff. I 2030 og 2050 vil man måtte redusere utslippet av organisk stoff fra VEAS i vesentlig grad i tillegg til reduserte ammoniumutslipp dersom god økologisk status i fjorden skal oppnås. Aquateam minner om at det er stor usikkerhet knyttet til disse beregningene. Det forventes at det også vil skje tiltak ved andre forurensningskilder som vil redusere oksygenforbruket. Det er også store usikkerheter knyttet til klimatiske endringer og betydningen av økte vannmengder. De årlige undersøkelsene i Oslofjorden de neste årene sammenstilt med meteorologiske data vil antakelig kunne avklare i hvilken retning tilstanden går og gi sikrere indikasjoner på behovet for videre rensing. 4.2 4.2.1 Energi Kommunens forutsetninger Mulighetene for å utnytte fornybare energikilder i Asker, deriblant fjernvarme, er tidligere beskrevet i to aktuelle utredninger; Energi- og klimaplan for Asker kommune 2010-2020. Lokal energiutredning for Asker kommune, Hafslund Nett 2009. I Energi og klimaplanen er bl.a. Bjerkås-området identifisert som et mulig område for utbygging av nær- eller fjernvarme. Mulighetene for å utnytte fornybare energikilder i Røyken kommune, deriblant fjernvarme, er beskrevet i Energi- og klimaplan 2010 – 2013, Lier, Røyken og Hurum kommuner. Planen omtaler ikke mulighetene for å utnytte varmeressursene hos VEAS. 4.2.2 Biogass Dagens biogassproduksjon på VEAS representerer et energivolum på ca. 70 GWh/år og man regner at dette volumet øker med rundt 2,5 % pr år. Brorparten av biogassen utnyttes i en gassmotor på ca. 2,2 MWel og 2,6 MWvarme og gir et utbytte på ca. 17 GWh el årlig. Dette elektrisitetsvolumet dekker om lag halvparten av VEAS’ årlige el-behov på i alt 34 GWh. I dag kjøpes de resterende 17 GWh el. El-behovet knytter seg først og fremst til drift av pumper, vifter (blåsemaskiner) og transport av ventilasjonsluft. Biogass brukes også som brensel i to fyrkjeler, hver på 2,5 MW varme. Kombinasjonen av gassmotor og gasskjeler innebærer at VEAS langt på vei er selvforsynt med varmeenergi basert på biogass. Fyringsolje benyttes i kortere perioder når biogass av ulike årsaker ikke er tilgjengelig i tilstrekkelige mengder, 34 f.eks. i forbindelse med vedlikehold. Varmeenergi fra biogassen brukes først og fremst i behandlingen av slam (oppvarming, hygienisering og tørking), men også til andre oppvarmingsformål. Anvendelsesmuligheter for biogass. Biogass er en fornybar ressurs som produseres fra organisk avfall, dvs. avløpsslam. Biogass kan anvendes på mange forskjellige måter; bl.a. til produksjon av prosessvarme, til produksjon av el, til oppvarming av bygg, til drivstoff for kjøretøy, mm. Produksjon av varme Forbrenning av biogass i en gasskjel til oppdekning av intern varmebehov, både prosessvarme og oppvarming av bygg er vanlig praksis. Produksjon av el og varme - Kogenerering Kogenerering er en prosess der biogass brennes i en gassmotor eller gassturbin som produserer elektrisitet samtidig som varme fra kjølevann m.m. brukes til å dekke varmebehov. På denne måten kan overskuddsvarme fra motoren benyttes til oppdekning av hele eller deler av varmebehovet for renseanlegget. Under forutsetning av at det finnes avsetning for all varme, kan et kogenanlegg utnytte ca. 85-90 % av energien i biogassen. Oppgradering til biometan og ekstern anvendelse Oppgradering av biogass til ”biometan” innebærer i praksis at gassen oppnår samme egenskaper som naturgass og at brennverdien øker. Gassen kan da benyttes i alle kjeler og kjøretøy beregnet for bruk av naturgass. Distribusjon kan skje som komprimert eller nedkjølt flytende gass. Alternativt kan biometan mates inn i naturgassnett. Vi ser for oss følgende aktuelle anvendelsesområdet for fremtidig biogassproduksjon: Økt kraftvarmeproduksjon til dekning av VEAS’ eget energibehov. Egenprodusert elektrisitet kan erstatte innkjøp av el fra eksterne leverandører. Verdien av en egenprodusert kWh tilsvarer innkjøp av el (strømpris) pluss nettleie og avgifter. VEAS dekker i størrelsesorden halvparten av eget el-behov. Mye av varmeproduksjonen blir også utnyttet, noe som gjør at utnyttelsen av biogassressursene er meget gode (75 % over året). Når biogassproduksjonen øker med økt slamvolum, vil kraftbehovet sannsynligvis også øke. VEAS vil dermed selv kunne utnytte økte biogassvolumer med tilsvarende god ressursutnyttelse. Økt kraftvarmeproduksjon til dekning av eget energibehov i kombinasjon med salg av overskuddskapasitet. Så lenge VEAS har et el-behov som er større enn selvforsyningsevnen, vil ekstern salg av strøm ikke være økonomisk rasjonelt. Finnes det derimot et varmeoverskudd fra kraftvarmeproduksjonen, kan denne i prinsippet selges eksternt som nær/fjernvarme. Forutsetning er at det finnes et tilstrekkelig stort lokalt varmemarked som kan betjenes med tilfredsstillende lønnsomhet. Salg av biogass til eksterne kunder. Biogass kan transporteres i rør til ulike brukere i nærheten av VEAS. Her kan gassen 35 brukes til el- og varmeproduksjon til dekning av ulike formål. Vi kan ikke se at det finnes et aktuelt markedsgrunnlag for dette i dag, men fremtidig utbygging vil kunne endre på dette. Salg av oppgradert biogass til eksterne kunder. Oppgradert biometan kan sammenlignes med naturgass. Det vil være naturlig å vurdere tre aktuelle kundesegment for slik gass; 1. Salg til rutebusser / kjøretøyflåter 2. Salg til ferger Gjennom salg av biogass, kan VEAS bidra til å virkeliggjøre Ruters miljøambisjoner. Skal biogass fra VEAS benyttes til et slikt formål, må det skje som resultat av en bevisst prioritering av selskapets eiere. I dette bildet er det også viktig å minne om av biogass i fremtiden kan tenkes å få sterkere konkurranse av andre biodrivstoff (annen generasjons biodrivstoff) i tillegg til elektrisitet og hydrogen. Tide Sjø har tre LNG-drevne passasjerferger i rute på Nesodden. Det er imidlertid usikkert om det blir tilstrekkelig biogassmengder fra VEAS til å danne grunnlag for LNG produksjon. Dermed blir denne ressursen i realiteten heller ikke aktuell for fergedrift. Vurderinger av alternative anvendelser: Ut fra Asplan Viaks vurderinger, sett i både teknisk, bedriftsøkonomisk og miljømessig perspektiv, vil kraft/varmeproduksjon være et naturlig alternativ for de økte biogassmengdene ved VEAS. VEAS nær/fjernvarmeproduksjon er aktuelt, men det er vanskelig å anslå hvordan en slik etterspørsel vil vokse i tid. Det er viktig å minne om at biogassproduksjonen vil være stabil over året. Derfor er det gunstig også å finne frem til et bruksområde som har et tilsvarende konstant forbruk. I så måte er drivstoffproduksjon mer egnet enn produksjon til oppvarmingsformål som varierer mye fra vinter til sommer. Men siden VEAS egenproduksjon er stabil, er VEAS selv også velegnet som kunde (forbruker) til sin egen gassproduksjon. En utvidelse av kraft/varmeproduksjonen med f.eks. en ny gassmotor, vil ha et økonomisk tidsperspektiv på 15-20 år. Finner man at andre anvendelser mer ønskelig enn kraft/varmeproduksjon, vil omallokering frem mot 2080 være fullt mulig. Ut fra et teknisk/økonomisk synsvinkel, og i stor grad også med tanke på ressursutnyttelse, vil kraftvarme være gunstigst. Dersom biogassen brukes til andre formål enn på VEAS, må VEAS finne andre energibærere til å dekke sine egne energibehov. Hva som er miljømessig gunstigst, er ikke opplagt. Skal man finne mer entydige svar på dette, må man først skissere konkrete løsninger (verdikjeder) og bruke livssyklusanalyser som analyseverktøy. 4.2.3 Utnyttelse av overskuddsvarme fra renset avløpsvann Renset avløpsvann som slippes ut i fjorden, inneholder store varmemengder. Denne varmen kan utnyttes først og fremt ved hjelp av varmepumper, slik Hafslund 36 Fjernvarme og Fortum gjør i henholdsvis Oslo og Bærum (Sandvika). I VEAS behandles 100 mill. m3 avløpsvann hvorav 6 mill. m3 i regnvannsrenseanlegget. Hvor mye varme man kan hente ut, vil avhenge av en rekke faktorer som bl.a. variasjoner i vannmengder, hvor mye man ønsker å kjøle avløpsvannet ned og temperaturnivået på fjernvarmen. Hvis man for eksempel henter ut varme ved å kjøle ned renset er avløpsvann 3 grader, oppnås en energimengde på ca. 370 GWh/år. For anvendelse til fjernvarme trenger man en varmepumpe som løfter temperaturen fra 5 – 8 grader til f.eks. 70 grader. Man må tilføre ytterligere en tredjedel el energi ca. 186 GWh - og vil kunne levere ca. 560 GWh varmt vann ved 70 grader. En varmemengde på 500-600 GWh/år er i størrelsesorden halvparten av hele fjernvarmeomsetningen i Oslo. Dette er med andre ord svært betydelige varmemengder, og det er lite sannsynlig at det vil være mulig å utnytte større deler av denne i nærområdet til Bjerkås. Varmemarkedet som VEAS eventuelt skal betjene, vil i praksis bestå av bygg som bygges i fremtiden. Årsaken til det er at dagens bygningsmasse i området er forholdsvis spredt, og antas å ha en relativt lav andel vannbårne varmesystemer. Det lokale fjernvarmemarkedet avhenger av hvor stor utbyggingen blir, og hvor raskt den kommer. Det er også en del usikkerhet knyttet til varmebehovet fremtidens bygg vil ha, jfr. diskusjonen om mulig passivhusstandard i reviderte tekniske forskrifter (TEK15). På grunnlag av foreløpige utbyggingsplaner, ser vi konturene av et lokalt varmemarked på 10-20 GWh/år. Kostnader for fjernvarme. Fra VEAS til områdene som skal benytte varmen, må det legges et distribusjonsnett for fjernvarme. Trasevalg vil avgjøre lengden på hovedforbindelsen. Korteste vei til utbyggingsområdet på Slemmestad er om lag 1500 meter. Anleggskostnader varierer med grunnforhold, rørdimensjon, behov for reasfaltering osv. Videre må det legges forgreningsrør til hver abonnent, og det må også installeres kundesentraler (varmevekslere med energimålere). På dette grunnlag kan det skisseres følgende grove kostnadsoppstilling: Komponent Enhetskostnad Behov Kostnad mill. kr. Varmepumpeinstallasjon 3 mill. kr/MW 10 MW 30 Varmesentral (bygg) Rørnett (hovedforbindelse) Sum 0 10 000 kr/lm 1 500 meter 15 45 Tabellen over viser kostnader for hovedkomponentene i fjernvarmesystemet. I virkeligheten vil systemkostnadene være betydelig høyere. Om VEAS skal motta noe godtgjørelse for å utvinne varme er muligens et tema, men her er valgt å se bort fra slik godtgjørelse. Det er heller ikke inkludert driftskostnader. 37 Til å drive varmepumpene kreves elektrisitet. Legger man til grunn en effektfaktor på 3,0 for systemet, vil leveranse av 20 GWh/år kreve et el-forbruk på ca. 6-7 GWh/år. Dette er elektrisitet som enten må kjøpes i markedet (inkludert nettleie, mm), eller den kan også hentes fra VEAS egen el-produksjon basert på biogass. Med tanke på at anlegget skal driftes mange år frem i tid, legges til grunn 1 kr/kWh for innkjøp av el. Lønnsomheten i et fjernvarmesystem slik beskrevet over, avhenger av hvilke økonomiske forutsetninger som velges. Men med et moderat krav på 25 års avskrivningstid og kalkulasjonsrente på 4 % p.a., (annuitetsfaktor 0,064) blir årskostnaden for hovedkomponentene i anlegget 2,9 MNOK/år. I tillegg kommer elkostnader på minst 6 MNOK/år, til sammen 8,9 MNOK/år. Fordeles dette på årsbehovet på 20 GWh, blir energikostnaden om lag 45 øre/kWh. Som nevnt over, er vesentlige kostnadskomponenter ikke inkludert i disse tallene, og de reelle kostnadstallene vil bli vesentlig høyere. Men selv om tallene vokser to-tre ganger, kan man ikke utelukke at fjernvarme vil kunne ha noe for seg. I dette bildet er det verd å minne om muligheten for å søke myndighetene om investeringsstøtte, i første rekke gjennom Enova SF. En eventuell forsyning av Slemmestadområdet med varme fra VEAS bør også sees opp mot alternativene, bl.a. å hente varme fra fjorden. En robust fremgangsmåte kan være først å gjennomføre en mulighetsstudie der fjernvarmeutbygging på VEAS sammenlignes med andre muligheter, kanskje først og fremst et fjordvarmealternativ. Dette vil i så fall være i tråd med hva som er foreslått i planprogram for Slemmestad, «Slemmestad 2030». Dersom VEAS-alternativet er gunstigst, vil det i neste omgang være nødvendig å inkludere arealer, traseer mm. som muliggjør fremtidig fjernvarmeutbygging i planleggingen av VEAS 2. Parallelt med denne planleggingen vil være viktig å sørge for at Slemmestad-området bygges ut slik at det over tid representerer et stadig gunstigere marked å selge fjernvarme i. Det er ikke opplagt at markedskrefter alene vil aktualisere fjernvarmeutbygging i dette området. Dersom man på kommunalt nivå ønsker å legge til rette for slik utbygging, jfr. målsettinger i Asker kommunes egen energi- og klimaplan, vil sannsynligvis involvering av kommunen bli nødvendig. Det kan bl.a. handle om å gjøre investeringer i tiltak i tidlige faser, bidra til oppbygging av varmemarked, osv. 4.3 4.3.1 Vann og avløpsforhold Vann VEAS har i dag offentlig vannforsyning fra Røyken kommune. Forsyning skjer fra Tåjeveien til VEAS, en strekning på ca. 700 m. Vanntrykket ligger normalt på ca. 5 bar på gulvnivå i prosessanlegget. Asker kommune har også offentlig vannforsyning i rimelig nærhet i form av en DN200 mm vannledning som går ca. langs Slemmestadveien fram til kommunegrensen. Bjerkås Næringspark (naboeiendom) har sin vannforsyning fra Asker kommune via en DN100 mm ledning som nå er planlagt utskiftet til ledningsdimensjon DN200 mm. Vanntrykket fra Asker er høyere enn fra Røyken. 4.3.2 Dagens vannforbruk Vann fra offentlig nett har betegnelsen rentvann på VEAS. Av et totalt årlig rentvannsforbruk på ca. 14 500 m3, benyttes kun ca. 1 000 m3 (7 %) til 38 sanitærvannforbruk til ansatte, innleide og besøkende. Resten av rentvannet benyttes til prosess og andre formål. Røyken kommune har opplevd trykkfall på nettet ved spesielle tappesituasjoner på VEAS. Det gjelder spesielt ved etterfylling av en driftsvanntank på 40m3, eller ved tapping fra brannhydrant utenfor administrasjonsbygningen til VEAS. Driftsvanntanken fylles til vanlig med renset avløpsvann, og det er flere år siden den ble fylt opp med rentvann fra offentlig nett. 4.3.3 Framtidig rentvannforbruk Det er utarbeidet en prognose for rentvannsforbruk ca. 20 år fram i tid. Denne er basert på 100 ansatte, 20 innleide og ca. 6 000 besøkende/år. I tillegg er det lagt inn 20 % økning av rentvannsforbruket til prosess. Resultatene viser en økning fra ca. 14 500 m3/år til 17 800 m3/år (23 % økning), mens maks øyeblikksforbruk øker teoretisk fra 0,71 l/s til 0,97 l/s (37 %). Dette er uproblematisk i forhold til kapasitet på eksisterende ledning, hvis man unngår rask oppfylling av driftsvanntank eller bruk av hydrant til annet enn brann. 4.3.4 Brannvannsforsyning Dagens vannforsyning har imidlertid for liten kapasitet for brannvannsforsyning. Kravet til slokkevannskapasitet vil enten bli 50 l/s etter preakseptert ytelse, eller 20 l/s som noen andre avløpsrenseanlegg i fjell nå har fått etter gjennomførte brannanalyser med brannrådgiver. Det er ikke gjennomført brannanalyser for VEAS ennå, og det er inntil videre tatt høyde for en slokkevannsmengde til VEAS på ca. 50 l/s. Beliggenheten til VEAS er gunstig i forhold til at sjøvann kan benyttes som supplerende brannvannsforsyning, men saltvann vil gi svært store skader på alt det tekniske utstyret. 4.3.5 Alternative løsninger for framtidig vannforsyning Vannforsyning fra både Røyken og Asker – anbefalt alternativ Etablering av minimum DN200 mm vannforsyning fra både Røyken kommune og Asker kommune vil gi en sikker og god vannforsyning trolig også i forhold til brannvannsmengder. Kapasitet kan utredes nærmere med tappetester og/eller benytte nettmodeller som er kalibrert mot virkelig nett. Mye av tapene vil komme i de offentlige nettene. For å få tilstrekkelig slokkevannsmengde fra Røyken kommune, må eksisterende DN200 ledning fra Tåjeveien til VEAS rehabiliteres/tettes og settes i drift. Den private DN200 ledningen fra Asker kommunes nett til Bjerkås Næringspark kan forlenges videre til VEAS, se figuren under. Dette systemet kan ikke uten videre sammenkobles med Røyken-forsyningen, fordi de har ulikt vanntrykk. Hvis de skal sammenkobles, må det settes en reduksjonsventil i sammenkoblingen (reduksjon av trykket fra Asker mot Røyken). Løsningen er anbefalt fordi det vil gi mindre drift og vedlikehold enn å bygge et lavreservoar som beskrevet under. Det vil dessuten ikke kreve areal til basseng. 39 Figur 27. Mulig kombinert vannforsyning til VEAS fra både Røyken kommune og Asker via Bjerkås Næringspark Bygge lavreservoar for brannvannsforsyning ved VEAS Et annet alternativ er å bygge et lavreservoar for brannvannsforsyning ved VEAS. Dette kan være å bygge et ca. 500 m3 basseng, for eksempel i området ved toppen av råtnetankene på kote 30 – 35. Med en høyde på ca. 5 m og en grunnflate på 100 m2, vil bassenget få en diameter på ca. 12 m hvis man velger rund utforming. I tillegg må det være et ventilkammer, der ledningene går inn og ut av bassenget. Bassenget kan delvis fylles ned / skjules i terrenget hvis dette er ønskelig. Topp basseng på ca. kote 35 vil på kote 7 gi et statisk trykk på ca. 2,5 bar som er tilstrekkelig til brannvesenet hvis det bare skal benyttes til brannvannsforsyning. Alternativt kan bruksområdet til bassenget utvides, hvis man for eksempel også vil forsyne bypass til driftsvanntank fra bassenget. Kostnad for lavreservoar med ventilkammer kan anslås til i størrelsesorden 6 mill. kr. I tillegg kommer ledningsanlegg inn og ut av bassenget. 4.3.6 Overvann Dagens anlegg har begrenset areal med harde flater. Overvann ledes derfor til infiltrasjon i grunnen. Det planlagte daganlegget vil få et betydelig areal med harde flater. Hvis en velger alternativ 1, er mye av dette arealet allerede i dag bebygget areal. Det er nødvendig å avklare om dagens overvannsløsning kan videreføres, eller om det er nødvendig med nye tiltak. Alternativ 2 er i hovedsak oppfylt, permeabel grunn. Hvis dette alternativ velges, må en overvannsløsning beskrives. 40 4.4 4.4.1 Trafikk og atkomst Dagens situasjon Atkomst fra Slemmestadveien til VEAS’ anlegg er Eternitveien i Røyken kommune og videre langs veien Bjerkåsholmen som har relativt enkel standard og passerer noen boliger. Forslaget til områderegulering innebærer en oppgradering av veien - enten gjennom Bjerkås Næringspark (alt. 1) eller langs Bjerkåsholmen (alt. 2). Det er en del tungtrafikk til og fra dagens anlegg – transport ut av slam, ristgodsavfall, og ammoniumnitrat og transport inn av kalk og kjemikalier, mm. I tillegg kjører 50 ansatte til og fra arbeid og en del service, etc. 4.4.2 Dagens og fremtidig biltrafikk til-fra VEAS For ansatte på VEAS er det regnet med i gjennomsnitt 4 bilturer pr ansatt på hverdager, inkl. besøk (2 arbeidsreiser, 0,5 ansatte-reiser i arbeidstid og 1,5 besøksreiser). Det er regnet med 20 % av de ansatte er på jobb lørdag og søndag. Årsdøgntrafikken ÅDT er beregnet med 46 virkeuker pr år. Tabell 2. Dagens trafikk og beregnet fremtidig trafikk til og fra VEAS VEAS trafikk Ansatte biltrafikk Tungtrafikk Sum Tungandel 4.4.3 Ansatte 50 Dagens biltrafikk Hverdager Lør-søn 200 40 12 4 212 44 6% 9% ÅDT 136 8 145 6% Ansatte 80 Frem tidig biltrafikk Hverdager Lør-søn 320 64 24 8 344 72 7% 11 % ÅDT 218 17 236 7% Dagens og fremtidig biltrafikk i Eternitveien og i Bjerkåsholmen Ved Slemmestadveien er trafikken i Eternitveien beregnet ut fra telling i krysset i 2009. Årsdøgntrafikken er beregnet ut fra timetrafikken i dimensjonerende ettermiddagstime, med 15 % timeandel. Tabell 3. Dagens trafikk og beregnet fremtidig trafikk fra ulike områder langs Bjerkåsholmen Ved Dagens biltrafikk - ÅDT 2013 Ved Frem tidig biltrafikk - ÅDT 2030 Eternitveien trafikk Slemmstadv. Eternitv-V Eternitv-Ø Bjerkåshol. Slemmstadv. Eternitv-V Eternitv-Ø Bjerkåshol. Eternitveien 2 600 1 897 2 841 1 897 Barnehage, 12 a, 46 b 133 133 Eternitveien industri 335 235 Boliger Bjerkåsholmen 70 320 VEAS 145 236 Båtopplag 20 20 Sum 2 600 1 897 468 235 2 841 1 897 603 340 Tungandel 8% 7% 14 % 8% 7% 7% 11 % 3% 41 Trafikken til-fra de enkelte virksomhetene langs Eternitveien er beregnet med følgende turproduksjon: Barnehagen: 12 ansatte og 46 barn, med 2,2 bilturer pr ansatt og 4 bilturer pr barn. Industrien: 125 ansatte, med 4 bilturer pr ansatt på hverdager og 1,3 bilturer på lørdager Boliger: 5 bilturer pr bolig og med 50 nye boliger langs Bjerkåsholmen i 2030 Slemmestadveien Slemmestadveien 25,4 % Trafikkvekst 2013-2030 Slemmestadveien V E AS Eternitveien 330 ÅDT Eternitveien 14 0 470 20 % 16 0 11 8 0 0 5% 5% 460 Eternitveien 600 Bjerkåsholmen 230 14 % 690 8% Eternitveien Figur 28. 940 3% 8% 2 600 8% Bjerkåsholmen 340 7% 12 % 5% 240 11 % 9 400 10 5 0 0 V E AS ÅDT 2 840 VEAS - Trafikkutredning Dagens biltrafikk - ÅDT 2013 Asplan Viak AS 21.5.2013 7% 13 2 0 0 5% VEAS - Trafikkutredning Frem tidig biltrafikk - ÅDT 2030 Asplan Viak AS 21.5.2013 Beregnet biltrafikk ÅDT 2013 og ÅDT 2030 i Eternitveien og i Bjerkåsholmen. Årsdøgntrafikken i 2013 er beregnet ut fra timetrafikken i 2013, med timeandel 12,3 % (fra radartelling i Slemmestadveien rett syd for Slemmestad i 2009). Årsdøgntrafikken i 2030 er beregnet med en generell trafikkvekst på 25,3 % i Slemmestadveien, iht. offisiell prognose for Buskerud. 4.4.4 Kryssbelastning i krysset Eternitveien – Slemmestadveien i 2013 og i 2030 Dagens kryss mellom Eternitveien og Slemmestadveien er et vikepliktkryss hvor Eternitveien har vikeplikt for Slemmestadveien. Vikepliktkryss har begrenset kapasitet når trafikken på hovedvegen er stor. Dette er situasjonen i krysset allerede i dag, og med beregnet trafikkvekst på Slemmestadveien må kapasiteten krysset økes. Kryssbelastningen er beregnet med programmet SIDRA, versjon 5.0, og det er vist følgende kapasitetsdata for dimensjonerende ettermiddagstime. Kapasitetsutnyttelse: Forsinkelse pr bil: Trafikk på tilfart / teoretisk kapasitet på tilfarten Gjennomsnitt forsinkelse i sekunder pr bil Figur 29 viser beregnet timetrafikk og belastning i krysset Eternitveien – Slemmestadveien i 2030, i dagens vikepliktkryss og med en rundkjøring i krysset. 42 Slemmestadv nord 842 742 6,6 % 301 Trafikkvekst 2009-2013 1 039 Slemmestadveien 100 930 0,53 25,4 % Trafikkvekst 2013-2030 365 Slemmestadveien 109 0,78 6 sek 0,95 78 51 sek 197 Eternitveien 5 sek 275 203 0,20 0,38 2 sek 103 326 Slemmestadv syd 279 Slemmestad 2013 Biler i E-tim e 0,41 85 10 sek 215 Eternitveien 2 sek 223 939 Slemmestadv nord 1 14 5 392 Slemmestadv syd 300 222 113 Slemmestad 2030 Biler i E-tim e Figur 29. Beregnet timetrafikk og belastning i krysset Eternitveien – Slemmestadveien i 2030. Til venstre dagens vikepliktkryss og til høyre med en rundkjøring i krysset. Dagens vikepliktkryss er allerede overbelastet på tilfarten fra Eternitveien, med beregnet kapasitetsutnyttelse 0,95 og 51 sekunder forsinkelse pr bil. Det er venstresvingende biler fra Eternitveien som har denne høye belastningen og forsinkelsen. Hvis man bygger en rundkjøring i krysset, vil kapasiteten bli god, med beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,38 – 0,78 og 2 – 10 sekunder forsinkelse pr bil. Krysset får med dette god trafikkavvikling, og tåler enda noe trafikkvekst. Et signalkryss kan også avvikle trafikken, men kapasiteten i krysset blir da høyere utnyttet, og det er ikke rom for trafikkvekst av betydning. 4.5 4.5.1 Kulturminner Automatisk fredede kulturminner Fylkesrådmannen har uttalt at slik planområdet er avgrenset på kartet, vil planområdet utelukkende berøre områder med eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Fylkesrådmannen anser potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner innenfor disse områdene som lite og det vil derfor ikke være behov for noen arkeologisk registrering. 4.5.2 Nyere tids kulturminner Det er ikke registrert noen nyere tids kulturminner der utbyggingen skal finne sted. Det er flere SEFRAK-registrerte bygninger fra 1600 og 1700 tallet på og ved Bjerkås gård som ligger på toppen av kollen ovenfor industriområdet, på kote 62. Disse blir ikke berørt av utbyggingen. Industriområdet ligger på kote 14, dvs. så mye lavere at det knapt vil være synlig fra gården. Det er i tilegg to hytter som er registrert på kart fra 1950. Hyttene ligger på toppen av en bratt skrent mot Tåjebukta og foreslås regulert som friområde. Hyttene har relativ enkel standard og ansees ikke å være kulturminner. 43 Figur 30. 4.5.3 Nyere tids kulturminner nær planområdet Kulturminner i sjøen. Norsk Maritimt Museum har undersøkt sjøbunnen der det er planlagt utfylling av sprengsteinmasser og utvidelse av småbåthavnen. Området for den eksisterende utfyllingen ble ikke undersøkt, slik NMM kunne ønske. På bakgrunn av tidligere funn, kjente havner og fare for forlis, ser NMM det likevel for lite sannsynlig at det ligger skipsvrak som er fredet her Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner i området. På bakgrunn av NMMs kompetanse om potensiale for fredete funn anser NMM at tiltaket kan gjennomføres som beskrevet. Undersøkelsesplikten etter § 9 anses som oppfylt. 4.6 4.6.1 Konsekvenser for landskap Overordnet landskapsbilde Fra fjorden er hovedinntrykket av landskapet grønnkledte åsrygger med åpne områder med dyrket mark, bebyggelse og industri ved sjøen. Silhuetten er grønn og 44 bebyggelsen underordner seg kollene. Det er noen installasjoner som bryter silhuetten, VEAS’ ventilasjonspipe fra fjellanlegget, kalksiloene og Norcems siloer i Slemmestad. Den geologiske historien har satt sterke spor i landskapet ved at de skiferaktige bergartene er foldet i nord øst- sør vest retning. Foldingen har resultert i en tydelig sørvest- nordøstgående strøksretning i berggrunnen, med lys kalkstein i veksling med den løsere og mørkere leirskiferen. Små koller som ligger i samme retning med høye furutrær på toppene karakteriserer planområdet. VEAS’ fjellanlegg ligger i en ås med en større skala. Det er flere terrenginngrep i området, samt utfyllinger i sjøen. Mot syd er landskapet formet for å få mest mulig flate industritomter. Resultatet er et nokså flatt landskap med innslag av koller med naturlig vegetasjon. Kollene er viktige estetiske elementer. Deres særegne form gjør dem sårbare for terrenginngrep og en ser tydelig der dette er blitt gjort. 4.6.2 Felles for begge alternativene Fjellanlegget Fjellanlegget er i begge alternativene ikke synlig og har derfor ingen estetiske konsekvenser for landskapet. Daganlegget I begge alternativer tar daganlegget i bruk harde flater som allerede er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet og på den måten bevares i all hovedsak eksisterende grønne koller. Ingen av tiltakene berører fysisk buktene. Bebyggelsen underordner seg i begge alternativer de store grønne kollene og bryter ikke silhuetten. Pipe For å hindre økt spredning av lukt, må VEAS’ ventilasjonspipe forlenges med 30 meter. Pipen er i dag 45 meter høy og er en av installasjonene som bryter silhuetten til åsryggene. Ny pipe vil bli mer synlig fra avstand. Den blir også mer dominerende fra nært hold. Utfylling i sjøen Begge alternativene legger opp til en utvidelse av småbåthavnen. Dette vil påvirke den estetiske opplevelsen av landskapet. Begge alternativene viderefører den regulerte utfylling i bukta ved dypvannskaia. Utformingen av dette området vil kunne påvirke den estetiske opplevelsen av landskapet. Utover dette vil daganlegget gi forskjellige konsekvenser for landskapet i de to alternativene. 4.6.3 Alternativ 1 I alternativ 1 legger daganlegget seg mellom to eksisterende koller og blir lite synlig fra fjorden og områdene nede ved sjøen. Bygg: Eksisterende bebyggelse erstattes på sikt med nye bygg og anlegg. Nye bygg vil noen steder være noe høyere og generelt ha høyere standard enn eksisterende. Området blir mer organisert og helhetlig utformet. Internvei: Veien fra det nye daganlegget ned til dagens tunnelinnganger føres over eksisterende bro som forsterkes og fortsetter ned på en fylling som utformes som en skrent. Fyllingen blir en forlengelse av en kolle med registrert viktig naturtype av 45 kalkfuruskog. Det foreslås å bruke masser fra utsprenging av hallene, slik at fyllingen kan revegeteres med arter fra naturtypen og på sikt oppleves som en del av kollen. Bruk av stedegen vegetasjon er viktig for at fyllingen oppleves som en del av eksisterende landskap. Fyllingen vil i tillegg kunne fungere som en grønn skjerm for arealene som frigis mot sjøen og skape et klart skille mellom VEAS’ drift og arealene langs sjøen som frigis til friluftsliv. Nede ved sjøen vil arealene fremstå som mer opparbeidet og tilgjengelige enn dagens situasjon. Gjerde: VEAS må gjerde inn området sitt. Gjerdet vil følge veien og toppen av skrenten/ fyllingen og videre opp ved siden av ny kyststi. Gjerdet er planlagt ca. 2 meter høyt og vil ha en visuell konsekvens for nærvirkningen av landskapet. Beplanting langs gjerdet og i skrenten vil være et viktig avbøtende tiltak for både nær- og fjernvirkning. Vegetasjon bør være stedegen. Det er viktig å velge et transparent gjerde som kan redusere synligheten. Næringsbygg ved Bjerkåsbukta (gjelder bare alternativ 1): I alternativ 1 vil næringsbebyggelse ved Bjerkåsbukta (foreslått av Bjerkås Næringseiendom as) være svært synlig både fra områdene langs kysten og fra fjorden fra nord-øst. Denne bebyggelsen vil delvis også være synlig fra sør (se Figur 35), men vil i stor grad skjules bak kollen Bjerkåsholmen. Synlighet: Tiltaket er synlig fra eksisterende boligområde og naturreservat. Bjerkåsen er høyere enn planområdet og man vil normalt se over bebyggelsen. Står man på toppen av skrenten og ser ned, er derimot tiltaket godt synlig. Tiltaket vil også være synlig fra den lille kolle sør for området. Fra områdene nede ved sjøen vil selve bebyggelsen være lite synlig. Fjernvirkning: Alternativ 1 legger seg mellom eksisterende koller og vil være lite synlig fra fjorden. Fjernvirkningen fra fjorden vil i alternativ 1 være størst når man ser rett mot anlegget fra nordøst og mellom kollene. Fra denne vinkelen synes i dag de eksisterende industribyggene. Endringen vil derfor være minimal. Nede på flata ved sjøen vil ny brygge, ny beplantning, og ny grønn skrent/fylling bidra til et ryddigere og grønnere inntrykk. Bebyggelsen i alternativ 1 er ikke synlig fra sør. 4.6.4 Alternativ 2 I Alternativ 2 ligger daganlegget i strandsonen og tar opp det meste av arealene ved Bjerkåsbukta (ved dypvannskaia og båtverkstedet) og de flate arealene innenfor småbåthavna (sørøst i planområdet). Bygg: Bygg og anlegg tilknyttet daganlegget blir svært synlig fra områdene nede ved sjøen og vil bli estetisk dominerende. Bjerkåsholmen atkomstvei: Mellom VEAS’ daganlegg og sjøkanten reguleres ny trase for veien Bjerkåsholmen med 3 meters fortau. Denne veien blir adkomstvei til småbåthavnen og båtverkstedet. Fortauet vil inngå i kyststien og gjør områdene som er igjen langs sjøen tilgjengelige for turgåere og beboere i nærområdet. Den er derfor viktig. Grøntarealet mellom veien og fortauet er viktig for å skape en buffer mellom anlegget og arealene som er igjen mot sjøen. Eksisterende gangvei fra Bjerkås næringspark og ned til «Bjerkåsbukta» fjernes. Gjerde: Daganlegget gjerdes inn og blir ikke tilgjengelig. Beplanting langs gjerdet vil være et avbøtende tiltak. Der det er trangt mellom vei og gjerdet vil klatreplanter 46 kunne gi et grønt visuelt inntrykk. Synlighet: Alternativ 2 er først og fremst synlig fra områdene nede ved sjøen: Bjerkåsbukta, småbåthavna, Tåjestranda, Kuodden og Odden ved Slemmestad. I tillegg er tiltaket godt synlig fra hele østsiden av Tåjeåsen, de små kollene i planområdet, resten av det regulerte boligområdet og fra deler av naturreservatet. Fjernvirkning: Alternativ 2 innebærer utbygging av arealene nede ved vannkanten og anlegget vil derfor bli godt synlige fra fjorden. På grunn av at utbyggingsarealet er mindre enn i alternativ 1, må noen av byggene få flere etasjer. Dette vil bidra til å øke eksponeringen fra sjøen. Avbøtende tiltak i form av vegetasjon kan minske inntrykket noe, men på grunn av knappe arealer er det begrenset hvor mye man får plass til. Opparbeidelsen av et vegetasjonsbelte vil bidra til å minske områdets industripreg. Vegetasjonsbeltet kan bestå av busker og/eller grupper av trær. Stedegen vegetasjon vil skape en forbindelse med eksisterende grønne koller. Planområdet fra Oslofjorden – i nordøst: Figur 31. Bjerkåsbukta i dag – fra nordøst Figur 32. Alternativ 1 (uten næringsbygg ved Bjerkåsbukta): Fotomontasje synlighet fra nordøst 47 Figur 33. Alternativ 1 (med næringsbygg ved Bjerkåsbukta): Fotomontasje synlighet fra nordøst Figur 34. Alternativ 2: Fotomontasje synlighet fra nordøst Figur 35. Planområdet sett fra Tåje i sydvest – fotomontasje av alternativ 1 med ny ventilasjonspipe (utvidelse av småbåthavna er ikke inntegnet) 48 4.7 Naturmiljø og biologisk mangfold Det ble i mai 2013 gjennomført en kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet, basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold. Det foreligger et eget temanotat fra kartleggingen. 4.7.1 Dagens situasjon - naturgrunnlag Bjerkåsområdet har store, og til dels unike, naturverdier. Berggrunnen i området består hovedsakelig av ulike typer skifer og kalkstein, hvilket gir grunnlag for en rik og særegen flora. Terrenget er småkupert, og består av flere kalkrygger der særlig de sørvendte skråningene gir gunstige klimatiske forhold for lys- og varmekrevende arter. Det er registrert flere sjeldne og rødlistede arter innenfor planområdet, se Figur 37. Flere av disse ble funnet for første gang, eller gjenfunnet ved feltarbeidet i mai. Spesielt for området er store bestander av den svært truede karplanten ertevikke som ble funnet på flere lokaliteter i planområdet. Lokaliteten på Bjerkås antas å være en av landets største og viktigste leveområder for arten. Området er også grundig kartlagt med hensyn til naturtyper, og hele 9 naturtypelokaliteter er registrert innenfor planområdet, se Figur 36. Det er særlig naturtypene rik edelløvskog og kalkskog som er godt representert rundt Bjerkås. Tre av disse lokalitetene inneholder naturtypen kalklindeskog, og oppfyller kravene til såkalte utvalgte naturtyper. Store deler av planområdet (åsen der det planlegges utsprenging av haller i fjellet) inngår i Bjerkås naturreservat, som er opprettet med formål om å verne de gjenværende naturområdene i den kalkrike åsen midt i området, det vil si selve Bjerkås. Naturreservatets avgrensning er vist i Figur 38, sammen med to geologiske verneområder. 49 NaturbaseID Navn Type Verdi Utvalgt Kartnaturtype ref. BN00077048 Bjerkås 4 Rik edelløvskog A JA 1 BN00077045 Bjerkås 3 Rik edelløvskog A JA 2 BN00047697 Bjerkåsholmen SV Kalkskog A 3 BN00047768 Bjerkås 1 Rik edelløvskog A 4 BN00077049 Djuptrekkodden NM2 Rik edelløvskog B BN00047524 Bjerkåsholmen NM Kalkskog B 6 BN00047523 Djuptrekkodden NM1 kalkskog B 7 BN00047767 Bjerkås 2 Kalkskog B 8 JA 5 Figur 36. Naturtypelokaliteter innenfor eller inntil planområdet på Bjerkås. Nummereringen på kartet henviser til tallene i kolonnen «kartreferanse». Det rødskraverte området angir planområdets avgrensning. 50 Norsk navn Artsgruppe Rødlistestatus Takfaks karplanter Sterkt truet (EN) Ertevikke karplanter Sterkt truet (EN) Megophthalmidia crassicornis insekter Sterkt truet (EN) Taphropeltus contractus insekter Sterkt truet (EN) Longitarsus nigrofasciatus insekter Sårbar (VU) Tetrops starkii insekter Sårbar (VU) Alke fugl Sårbar (VU) Skrukkeøre sopp Nær truet (NT) Hasselkjuke sopp Nær truet (NT) Dronningstarr karplanter Nær truet (NT) Ask karplanter Nær truet (NT) Villkornell karplanter Nær truet (NT) Alm karplanter Nær truet (NT) Legevendelrot karplanter Nær truet (NT) Hylis ca.riniceps insekter Nær truet (NT) Slanksteinkryper insekter Nær truet (NT) Orfelia nemoralis insekter Nær truet (NT) Ptinus dubius insekter Nær truet (NT) Epleglassvinge insekter Nær truet (NT) Småsalamander amfibier Nær truet (NT) Fiskemåke fugl Nær truet (NT) Figur 37. 4.7.2 Rødlistearter funnet innenfor planområdet i nyere tid. Kilde: Artskart Vurdering av omfang og konsekvens Slik planforslaget foreligger, er det følgende tiltak som ser ut til å gi konsekvenser for naturmiljø: Skyggelegging av Bjerkåslia (alternativ 1) Flora og fauna i den sørvendte Bjerkåslia består av flere varmekjære arter. Dette gjelder med sikkerhet den sterkt truede arten vårerteknapp. Den har vist seg å nyte godt av økt solinnstråling etter rydding av vegetasjon rundt kraftgater i Bjerkåslia. I alternativ 1 vil nytt daganlegg legges på samme sted som eksisterende industribygg, men byggene planlegges opp til 8 meters høyde mot eksisterende 6 meter. Dette vil føre til mer skygge for et begrenset område av lia. Det er imidlertid uvisst hvor stort område dette vil gjelde for, da det ikke er utarbeidet sol/skygge-diagrammer for tiltaket. Verdien for Bjerkåslia naturreservat settes til stor verdi. Omfanget av tiltaket settes til middels negativt, fordi det til en viss grad vil forringe vekst og levevilkår for en sterkt truet karplante. Stor verdi og middels negativ omfang, gir middels negativ konsekvens (- -). 51 Figur 38. Verneområder ved Bjerkås. Det store rødskraverte området er Bjerkås naturreservat, mens de to mindre, gulskraverte områdene er vernede naturminner med geologiske verdier. Skyggelegging av naturtypelokalitet ved daganlegg i alternativ 2 På samme måte som beskrevet ovenfor, vil en plassering av daganlegget nede ved Bjerkåsholmen gi en skyggelegging av den SØ-vendte lia i naturtypelokalitet BN00047697. I forhold til skyggelegging vil denne være mer omfattende, fordi det i dag ikke finnes noe bebyggelse i området. Samtidig er lia mindre åpen og mer naturlig skyggefull enn den i Bjerkåslia. Verdien for naturtypelokaliteten settes til stor verdi. Omfanget av tiltaket settes til middels negativt, fordi det til en viss grad vil svekke økosystemer og artsmangfold i den SØ-vendte lia. Stor verdi og (svak) middels negativ omfang, gir middels negativ konsekvens (- -). Drenering av berggrunnen (begge alternativer) Planene for VEAS omfatter store utvidelser av fjellhallene. Risiko for grunnvannssenking er vurdert av Multiconsult (se kap 4.10), men det er nødvendig med nye vanntapsmålinger for å bedre vurdere risiko for store innlekkasjer og senking av grunnvannet. Det antas imidlertid at eventuelle innlekkasjer vil kunne kontrolleres ved hjelp av injeksjon. Vegetasjonstypene på Bjerkås består imidlertid allerede av tørkebetingede naturtyper som trolig får dekket det meste av vannbehovet fra regnvann. En utbygging av fjellhallene antas derfor på generelt grunnlag å ha liten effekt på naturverdiene på Bjerkås. Det er heller ikke kjent negative tørke-effekter fra forrige utsprengning av 52 fjellhaller. Verdien for Bjerkåslia naturreservat settes til stor verdi. Omfanget av tiltaket settes til middels negativt, fordi det antas å kunne ha en viss negativ effekt på arter og naturtyper på åsen. Stor verdi og middels negativ omfang, gir middels negativ konsekvens (- -). Atkomstvei Ved alternativ 1 vil atkomst til VEAS anlegg gå via Eternitveien og Djuptrekkodden, i bro over veien som heter Bjerkåsholmen. Denne traseen vil medføre en utvidelse av Eternitveien på nordsiden av naturtypelokalitet BN0047697 (kartreferanse 3 i figur 2), og vil trolig føre til direkte berøring av denne. For å avbøte dette, er veitraseen i endelig planforslag justert mot nord Alternativ 2 benytter i all hovedsak eksisterende veitrase langs Bjerkåsholmen. 4.7.3 Samlet konsekvens En sammenstilling av samlet konsekvens for alternativ 1 og 2, etter retningslinjer i håndbok for konsekvensanalyser (Statens vegvesen, 2006) er gitt i Tabell 4. Tabell 4. Sammenstilling av konsekvenser av tiltakene i alternativ 1 og 2. Lokalitet (tiltak) alternativ 1 alternativ 2 Naturtypelokalitet BN00047697 (direkte berøring) (- -) 0 Bjerkåslia naturreservat (utskygging) (- -) 0 Naturtypelokalitet BN00047697 (utskygging) 0 (- -) Bjerkåslia (drenering) (- -) (- -) Samlet konsekvens (- -) (- -) 4.7.4 Hensyn og Avbøtende tiltak Utvidelse av Eternitveien (alternativ 1) Veitraseen er justert i henhold til anbefalingen ovenfor, slik at den i mindre grad berører naturtypen på andre siden av veien. Dette reduserer den negative konsekvensen til liten eller ingen negativ konsekvens (- / 0). Det kan også gjøres avbøtende tiltak i lokaliteten ved eksempelvis å fjerne søppel eller bekjempe fremmede arter i lokaliteten, særlig kanadagullris. Skyggelegging av Bjerkåslia (alternativ 1) Avbøtende tiltak for å veie opp den negative effekten av skyggelegging ved forhøyede bygninger, kan være å gjennomføre rydding av kratt som skygger for den truede arten ertevikke i lokaliteten. Ryddingen krever dispensasjon fra vernemyndighetene, og bør gjennomføres i samråd med biolog. En slik rydding vil redusere den negative konsekvensen til liten negativ konsekvens (-). Skyggelegging av naturtypelokalitet ved daganlegg i alternativ 2 Avbøtende tiltak for å veie opp den negative effekten av skyggelegging fra daganlegg i alternativ 2, kan være å gjennomføre rydding av kratt som skygger for den truede arten ertevikke i lokaliteten. Ryddingen bør gjennomføres i samråd med biolog. En slik rydding vil redusere den negative konsekvensen til liten negativ konsekvens (-). 53 Drenering av berggrunnen (begge alternativer) Dersom utvidelse av fjellhallene viser seg å få negative konsekvenser for naturmiljø på toppen av åsen, kan et alternativ være å sette opp vanningsanlegg på skogbunnen for å hindre uttørking. En beslutning om å sette opp vanningsanlegg må gjøres på bakgrunn av en faglig vurdering som viser at skogen mister verdier som følge av u ttørking, og må gjøres før uttørking har ført til irreversible effekter på skogen. Et slikt tiltak vil trolig redusere den negative konsekvensen til liten negativ ( - ). Det viktigste er uansett å gjennomføre hydrogeologiske undersøkelser som kan si noe om o mfanget av en evt. økt drenering – se kap 4.10 . 4.8 Marine naturtyper og naturmiljø Wergeland Krog Naturkart har gjennomført en undersøkelse av marine naturforhold de arealene som blir direkte og indirekte berørt av utfylling av masser fra utsprengningen av nye fjellhaller. i Det finnes ingen registrerte naturtyper i undersøkelsesområdet i sjøen. Nærmeste kjente marine naturtype er et lite område på 0,7 d ekar i Tåje b ukta 200 m lenger sør. Figur 39. En liten forekomst av ålegras ble observert helt nord i området , ved moloen er markert med rødt . Det ble under feltarbeidet ikke registrert noen naturtyper i undersøkelses - området eller habitat for rødlistede eller sjeldne arter. ”Nærmeste kandidat” var en forekomst av ålegras inntil utsiden av moloen helt nord i undersøkelsesområdet. Forekomsten var bare på noen få kvadratmeter og kvalifiserer ikke til å bli registrert som naturtypelokalitet. Lokalitetens beliggenhet vises i Figur 39 . Et lite område med naturtypen Bløtbunnsområder i strandsonen er registrert i DN s Naturbase . K ontroll av denne lokaliteten i forbindelse med dette feltarbeidet avdekket at bunnsubstratet vesentlig består av skifergrus og stein og ikke typisk bløtbunn. De registrerte naturtypelokalitetene i nord og i sør ligger for langt fra undersøkelsesområdet til at en eventuell utfylling kan få betydning for disse verken i a nleggsfasen eller senere. Omtrent hele unders økelsesområdet ligger innenfor et registrert yngleområde for torsk. Det meste av y ngleområdet ligger imidlertid et godt stykke fra land . Utfylling av dette eller andre strandnære områder vil derfor ikke bli no en alvorlig trussel mot 54 torskebestanden. En eventuell utfylling vil ubetinget medføre en total ødeleggelse av de leveområdene for de artene som i dag lever på mudderbunnen utenfor de eksisterende moloene. En svak positiv effekt kan være at en steinfylling vil representere en habitattype som her i Oslofjorden er vesentlig mer sjelden enn mudderbunn. Tiltaket vil ikke komme i noen direkte konflikt med, eller redusere arealet med noen kartlagt naturtype i regionen, samlet vurdering av tiltaket etter konsekvensvifta i håndbok 140 vil derfor være ingen til ubetydelig negativ konsekvens. Avbøtende tiltak Det bør legges vekt på å bevare så mye som mulig av den lille resten av opprinnelig strand. En nærmere vurdering av potensielle avbøtende tiltak bør vurderes når omfanget og avgrensningen av utfyllingen er prosjektert. 4.9 Friluftsliv Alternativ 1 berører i liten grad strandsonen, mens alternativ 2 beslaglegger store arealer langs sjøen. De to alternativene vil derfor ha forskjellige konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon. 4.9.1 Felles for begge alternativene Utvidelse av småbåthavn Begge alternativene legger opp til en utvidelse av eksisterende småbåthavn. Moloen er attraktiv som fiskeplass og bør fortsatt være tilgjengelig for allmenheten. Kyststi Utfylling på havna i Bjerkåsbukta Gjeldende regulering tilrettelegger for utfylling til havneformål i Bjerkåsbukta. I alternativ 1 foreslås dette videreført som næringsområde. Kyststien vil passere på innsiden av området, som fortau langs veien Bjerkåsholmen. I alternativ 2 tas området i bruk for VEAS´ daganlegg. Kyststien passerer da langs bryggekanten og gir bedre opplevelse i forhold til fjorden. Kyststien vil i begge alternativer få endret trasé. På strekningen mellom Djuptrekkodden og Bjerkåsbukta er traseen lik i begge alternativer. Dette partiet er utfordrende på grunn av høydeforskjeller, tilgjengelighet og sikkerhetshensyn. Av sikkerhetshensyn går ny trase utenfor VEAS’ inngjerdete område. Det er i alternativ 1 lagt opp en ny og bedre trase for kyststien fra strandsonen og opp til VEAS’ administrasjonsbygg, men høydeforskjellen er så stor at traseen kan ikke bli universelt utformet. Kolle og strandsone sør for småbåthavn I begge alternativer foreslås stranden sørvest for småbåthavnen regulert til friluftsformål. Dette vil være et positivt bidrag til friluftsliv og rekreasjon i planområdet. Stranden vil bli en forlengelse av Tåjestranda som er et regionalt viktig friluftsområde i Buskerud. Stranden grenser til en liten kolle med en bratt skrent. På toppen av denne skrenten ligger to enkle hytter. 4.9.2 Alternativ 1 Alternativ 1 skaper et klart skille mellom VEAS’ drift og friluftsarealene langs sjøen. 55 Avgrensningen mellom områdene vil skje i form av en grønn fylling/ skrent og kjøring til og fra VEAS vil i hovedsak ikke være i konflikt med friluftslivarealene. Unntakene vil gjelde transport til og fra dypvannskaia og kjøring under broen i nødstilfeller. Det legges opp til en enkel vei langs sjøen for kjøring til og fra båtverkstedet. Denne kan også benyttes for besøkende til friluftslivsområdet. Utforming av arealet må sees i sammenheng med bruken. Områdene som reguleres til friluftsliv, er i dag lite brukt til dette formålet og gjennomføring av planen vil føre til bedre tilrettelegging for friluftsliv og sannsynligvis økt bruk. Hvis dypvannskaia gjøres tilgjengelig for publikum når denne ikke er i bruk vil den kunne være et fint sted å stupe og bade fra, evt. en mulig fiskeplass. 4.9.3 Alternativ 2 Alternativ 2 beslaglegger arealer som er regulert dels til bolig og lekeplass, dels til havn og trafikkareal. Deler av området brukes i dag til båtopplag. Det tilrettelegges for en vei langs sjøen med 4,5 meters grønt veiareal og 3 meters fortau. Utvidelsen av småbåthavn, ny utfylling i havnen og tilrettelegging for friluftsliv vil øke rekreasjonstilbudet i forhold til dagens situasjon. VEAS’ anlegg vil likevel dominere området og påvirke attraktiviteten til opphold og ferdsel langs sjøen. Anlegget vil være synlig fra tilstøtende viktige friluftsområder, Tåjestranda og Kuodden. Anlegget kommer veldig nær småbåthavnen som blir påvirket av anlegget visuelt og fysisk ved at den mister arealer på land. 4.10 Grunnforhold 4.10.1 Grunnforholdene på Bjerkås Multiconsult har utarbeidet en egen rapport om grunnforhold og konsekvenser ved utsprenging av nye fjellhaller. I forbindelse med prosjektering av det eksisterende renseanlegget ble det gjennomført en serie grunnundersøkelser og utarbeidet en rekke rapporter. Disse dokumentene er gjennomgått og anvendt som grunnlag for gjeldende ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. Tidligere utførte undersøkelser inkluderer geologisk kartlegging, seismiske målinger og Kjerneboringer. Figur 40 viser antatte geologiske forhold på kote 10. Sålenivå for tunnelene i fjellanlegget er på kote 8,5. Gulvet i hallene vil bli liggende ca. 10 m lavere, på kote -1,5. 4.10.2 Seismiske målinger Seismiske målinger som ble utført i 1976, indikerte svært lave hastigheter i det øverste laget av berg. Flere steder hvor det er registrert lag med seismiske hastigheter under 1500 m/s rapporteres det om observert berg seismiske profilene. Det øvre laget med løsmasser og dårlig berg har tykkelse ca. 10 m. De seismiske hastighetene indikerte bedre bergmassekvalitet under dette laget. Det finnes imidlertid flere dyptgående lavhastighetssoner på begge sider av åsen. 56 Figur 40. Antatt bergartsfordeling ved kote 10 (Fra tegning 164 i NGU rapport 71628-14). 4.10.3 Kjerneboringer Det ble i 1976/1977 utført flere runder med kjerneboringer ved Bjerkås. Bergarten ble hovedsakelig karakterisert som god, men det ble påvist en del slepper og svakhetssoner. Det ble utført vanntapsmålinger i alle kjerneborhull. Målingene viste betydelig lekkasje i en dagfjellsone på ca. 20 m. Ellers var det bare sporadiske lekkasjer av betydning, da i forbindelse med slepper eller breksjesoner. De største lekkasjene ble registrert langs en breksjesone med steilt fall som antas å følge skråningen nord for industriområdet. Videre indikerer vanntapsmålingene større lekkasje i kalken enn i skiferen, men på tvers av lagningen i skiferen er det registrert kun små vanntap. 4.10.4 Nye grunnundersøkelser 2013 Det ble gjennomført en befaring ved anlegget i februar 2013. Befaringen omfattet dagens fjellanlegg og utvalgte lokaliteter i dagen. Berget inne i dagens fjellanlegg er i all hovedsak dekket av sprøytebetong eller duk, og det er derfor ikke mulig å vurdere bergmassekvaliteten i særlig grad fra eksisterende tunneler og bergrom. Det ble i april 2013 utført fjellkontrollboringer ved Stupengdammen for å undersøke dybde til berg ved det som anses som et kritisk punkt for overdekningen til fjellanlegget. 4.10.5 Drivemetode, etablering av fjellanlegg Fjellanlegget drives ut på konvensjonell måte, ved boring og sprengning. Ved etablering av dagens fjellanlegg ble det drevet en tunnel under hallene. Massene fra driving av hallene ble lastet ut gjennom sjakter ned til den underliggende tunnelen. En tilsvarende løsning kan være aktuell for utvidelsen av anlegget. Drivemetoden må ta hensyn til eksisterende anlegg, som skal være i drift samtidig. Det vil også være avgjørende å tilpasse drivingen for å forhindre at bebyggelsen på åsen blir utsatt for store rystelser. Det må fastsettes grenseverdier for nærliggende bebyggelse og utføres rystelsesovervåkning på utvalgte bygninger. 57 Anleggstid for driving av hallene er grovt anslått til ca. 2 år. 4.10.6 Adkomsttunneler For alternativ 1, hvor daganlegg plasseres på dagens industriområde, vil det være aktuelt å etablere to nye adkomsttunneler fra fjellanlegget. Industriområdet ligger på kote 18,5 mens gulvet i tunnelene i fjellanlegget ligger på kote 8,5. To tunneler vil være hensiktsmessig med tanke på effektiv driving av fjellanlegget med drift på flere stuffer. Det vurderes som mulig å etablere påhugg for adkomsttunnel ved industriområdet, men nærmere plassering og geometri for tunnelene må tilpasses krav til stigningsforhold og geologiske forhold etter videre undersøkelser. Ved alternativ 2, hvor daganlegg plasseres ved fjorden, kan en benytte eksisterende tunnel mellom fjellanlegg og daganlegg i tillegg til å etablere en ekstra tunnelforbindelse. Mulighetene for påhugg for ny tunnel ved fjorden er ikke undersøkt i denne fasen. 4.10.7 Bergoverdekning Overdekningen over de nye hallene er beregnet basert på fjellkontrollboringer, og nivå for terrengoverflate og fjellanlegg som angitt i 3D modell. Områder som anses som kritisk i forhold til overdekning, er nordvestre hjørne ved Stupengdammen og søndre hjørne nord for industriområdet. Det er observert berg i dagen langs store deler av åssiden sør for anlegget. Estimert overdekning er 19 m. Det må imidlertid tas forbehold om unøyaktigheter i modellen. Nordvestre hjørne av det nye anlegget kommer delvis innunder Stupengdammen. Fjellkontrollboringene ved dammen viste laveste fjellkote 32,6. Med gulvnivå på kote 8,5 og takhøyde 8 – 9 m vil en få en bergoverdekning ned mot 15 m. Der anlegget ligger under selve dammen, vil bergoverdekningen lokalt kunne være enda noe lavere. Tilsvarende lav overdekning lokalt over andre deler av det planlagte fjellanlegget kan ikke utelukkes. 4.10.8 Stabilitetssikring De geologiske forholdene er vurdert slik at det ved bruk av ulike sikringstiltak bør kunne oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot ras og blokknedfall. Som et ledd i stabilitetssikringen må det til en viss grad sprenges forsiktig, da det stedvis (ved Stupengdammen og industriområdet) kan være liten overdekning i forhold til spennvidden. Dessuten vil sprengningsarbeidet bli belagt med restriksjoner mht. rystelsesforplantning til nærliggende bebyggelse og dagens prosessanlegg. Den tilsiktede effekt ved forsiktig sprengning oppnås først og fremst gjennom delte salver og reduserte salvelengder. 4.10.9 Vannlekkasje Vanntapsmålinger i kjerneborhullene viser at det er større lekkasje i kalksteinen enn i skiferen, og at skiferen i stor grad er tett på tvers av lagdelingen. De største lekkasjene i kjerneborhullene er registrert ved brekasjesonen langs den sørlige åssiden. Det nye anlegget er antatt å ligge i knollekalk, i området nær Stupengdammen. Tidligere vanntapsmålinger viser at denne bergarten i stor grad er tett. På den andre side er det utført kartlegging av vannlekkasjer under driving av det gamle anlegget som viser at de største lekkasjene forekom i tunnelen på nordsiden av hallene. Videre 58 er det ved vanntapsmålingene registrert lekkasjer i en opp mot 20 m tykk dagfjellsone. Med overdekning ned mot 15 m ved Stupengdammen, må en kunne forvente noe innlekkasje her. Det vil være nødvendig med nye vanntapsmålinger for å bedre vurdere risiko for store innlekkasjer. Det antas imidlertid at eventuelle innlekkasjer vil kunne kontrolleres ved hjelp av injeksjon. Systematisk sonderboring vil være et viktig verktøy under driving for å vurdere innlekkasje og behov for injeksjon. Systematisk forinjeksjon i området ved Stupengdammen må vurderes. 4.10.10 Radon Norconsult utførte målinger i fjellanlegget i januar 2013. Målingene viser meget lave radon-konsentrasjoner. I gjennomsnitt ble det målt 13 Becquerel (Bq) pr. m3 luft (+/- 5 %). Måleresultatene spenner fra 0 til 40 Bq/m3. For oppholdsrom i bygninger opererer Statens strålevern med en tiltaksgrense på 100 Bq/m3. Målingene i VEAS ligger altså godt under denne tiltaksgrensen. Da nytt anlegg vil ligge i de samme bergarter som eksisterende anlegg er det ingen grunn til å tro at radonkonsentrasjonen vil være høyere. De store fjellhallene vil dessuten være godt ventilert, og kan ikke sammenlignes med små og mer lukkede oppholdsrom i boliger. 4.10.11 Utsprengte masser Det er lite sannsynlig at det vil være store innslag av alunskifer i de utsprengte massene. Leirskifer med innslag av kalk antas å utgjøre hoveddelen av sprengningsmassene. Nye kjerneboringer vil gi bedre kunnskap om bergartsfordelingen. 4.10.12 Behov for videre undersøkelser For videre prosjektering av det nye anlegget vil det være nødvendig med flere grunnundersøkelser. Det må blant annet gjennomføres en detaljert ingeniørgeologisk kartlegging av området i tillegg til nye kjerneboringer og vanntapsmålinger. 4.10.13 Utfylling i sjøen Det ble gjennomført undersøkelse av sjøbunnen før den opprinnelige utfylling av småbåthavna, men før man iverksetter videre utfylling av utsprengte masser til molo, må det gjøres nye sonderinger av løsmassene på sjøbunnen. 4.11 Forurenset grunn Det er i området ikke registrert eiendommer med forurenset grunn i Klifs database om grunnforurensning (http://grunn.klif.no/). 4.11.1 Historisk gjennomgang av arealet Kontakt med lokalkjente, en lokal grave entreprenør og en lokalhistoriker, har ikke avdekket nye områder med mistanke om forurensninger. Det er ikke mistanke om noen flere deponi på eiendommene i området. Hele området er imidlertid innenfor et industriområde som har vært i utvikling fra 1941, og det kan ikke utelukkes at noe forurensning kan være gravd ned. For å vurdere mulige forurensninger i grunnen er det foretatt en gjennomgang av historiske 59 flybilder. Disse vil vise om det er store endringer i bygningsmasser, utfyllinger og terrenginngrep, noe som igjen kan si noe om mulige forurensninger som deponier, branntomter og annet. Kart fra 1950 viser de første bygningene i området med jordbruk og lokalveier tegnet inn. Flybilder fra 1954, 1966, 1973 og 1986 er gjennomgått. Bildene viser en gradvis utbygging av arealet, men viser ingen områder med deponi eller graving. 4.11.2 Alternativ 1 Alternativ 1 omfatter store deler av den tidligere Eternitfabrikken. Mulige forurensninger innen området er eternitdeponier og eventuell generell forurensning fra industriarealer. Eternit Det foreligger en oversikt over registrering av eternitdeponier på og utenfor planområdet, se Figur 41. Hoveddeponiet til Eternitfabrikken var i Nilsemarka, som ligger utenfor prosjektområdet. Dette er ryddet og avsluttet. Uavhengige kilder bekrefter plassering av de ulike deponiene, uten at det er gitt opplysninger om andre deponier i området. Det er ingen informasjon som indikerer at det forekommer asbest i grunnen utenom påviste deponier. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det er ligger noe under asfalt eller betong. Det er i forbindelse med denne utredningen ikke foretatt graving eller undersøkelser av deponiene. Før graving må det lages en tiltaksplan ihht Forurensningsforskriften kapittel 2 som sikrer forsvarlig håndtering av eterniten. Annen forurensing Det er ikke fremkommet spesielle mistanker om annen forurensning innenfor fabrikkområdet. Området bestod opprinnelig av myr og tjern, og det er store mengder fyllmasser som ligger i området. Det kan ikke utelukkes at det er benyttet bygningsavfall, alunskifer eller andre mulig forurensende masser, men det foreligger ingen begrunnet mistanke om slike. Det er derfor ikke foretatt graving under betongdekket i denne planfasen. 60 Figur 41. Kart over kjente deponier av asbestavfall, utarbeidet av Aker Norcem. Bare én av de viste lokalitetene ligger innenfor planområdet. 4.11.3 Alternativ 2 Alternativ 2 omfatter områdene i strandsonen hvor det tidligere var båtopplag. Erfaringsmessig forekommer forurensninger i småbåthavner, og særlig på områder for båtopplag. Det er i første rekke tidligere bruk av TBT (tributyltinn) som bunnstoff på båter som kan være et problem. Også metaller, PAH og oljeforbindelser er vanlig å påvise i småbåthavner. De fleste miljøgiftene er knyttet til partikler som vil ligge på arealene for båtopplag, og delvis i sedimentene utenfor og i båthavna. Forurensningene er i hovedsak konsentrert i overflatelaget på oppstillingsplassene og i sedimentene inne i småbåthavna, der det er lite bølgepåvirkning. Dersom arealene skal benyttes, er det grunn til å tro at topplaget på arealene for båtopplag er forurenset. Dette krever undersøkelser av jordsmonnet (sjakting og prøvetaking for å avklare alvorlighetsgrad og omfang av forurensningen), med tiltaksplan ihht Forurensningsforskriften kapittel 2. Det er ikke foretatt nærmere undersøkelser, da områdene erfaringsmessig er forurenset, og videre planer må ta høyde for dette. 61 4.12 Konsekvenser i anleggsfasen – massehåndtering Anleggsfasen består av å etablere nødvendig rigg, drive ut fjellanlegget og bygging av renseanlegg i fjellanlegget. 4.12.1 Riggforhold Med riggforhold menes anleggsrigg (prosjektkontor, garderober), eventuelt behov boligrigg, areal til parkering og kantine for arbeidstokken. Det er antatt at anleggsriggen vil ha behov for 15 kontorplasser og vil bli lokalisert lengst øst i Bjerkås Næringspark. Et eventuelt behov for boligrigg kan plasseres på sletta ved småbåthavna. Areal til parkering for anleggsarbeiderne opprettes ved riggområdene. 4.12.2 Anvendelse av utsprengte masser Det er beregnet at det samlede volum av utsprengte faste masser er opp mot 280 000 faste m3, dvs. 450 000 m3 utsprengte masser. Størstedelen av fjellmassene er planlagt anvendt til å forlenge og å forsterke eksisterende molo ved småbåthavna. Mellom dypvannskaia og båtslipp, inn mot Bjerkåsholmen, er det planlagt å fylle opp til dagens nivå for å oppnå større landareal. Det er i tillegg foreslått å benytte masser til voll langs forlengelsen av Eternitveien, ned til havneområdet i øst. Tabell 5. Anvendelse av utsprengte masser (anslag): Anvendelse Forskyve og forlenge molo (ca. 150 m) utsprengte m3 360 000 Forsterke eksisterende molo 10 000 Utfylling ved dypvannskai 75 000 Voll langs Eternitveien Sum 5 000 450 000 Perioden med å sprenge ut haller og kjøre ut massene vil pågå i 2-3 år. Varigheten vil avgjøres mer eksakt når entreprenør er valgt. Da vil intensiteten av anleggsarbeidet være mer klarlagt (eventuelt drift på flere angrepspunkt). Det er forutsatt at det jobbes to arbeidsskift pr dag, totalt 15 timer. Sprengninger vil foregå daglig (hver arbeidsdag). Det kan være en fordel at sprengningene gjennomføres til faste tider hvis det er praktisk mulig. Det bør sprenges små salver og rystelsesmålere bør monteres i nærheten av bygninger som kan bli påvirket av sprengningene. Tiltakshaver er opptatt av at hensynet til naboer (bolig og næring) skal prioriteres høyt. De utsprengte massene kjøres til «bruksområdene» med trucker som laster i gjennomsnitt 20 m3 pr lass. Det er svært kort kjøreavstand fra tunnel til tippeplassene (maksimalt opp mot 350 m). Gitt 230 arbeidsdager pr år i 2,5 år blir det totalt 575 arbeidsdager. Det tilsier at det skal fraktes ut ca. 1000 løse m3 pr dag. Det tilsvarer 50 utkjørte lass pr dag, dvs. 3 til 4 lass pr time. Etterfølgende arbeid med innredning (i første omgang betong og stål) vil foregå over noe lenger tid. Eternitveien vil bli benyttet som hovedatkomst. 62 4.12.3 Rystelser på grunn av sprengningsarbeidene Se kap. 4.10.5 om drivemetode, etablering av fjellanlegg. 4.12.4 Støy i anleggsfasen Støy i anleggsfasen er beskrevet i kap. 4.13.2. 4.13 Støy Asplan Viak har utført støyberegninger iht. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Beregningene er utført for driftsfasen og anleggsfasen og benyttes som grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak for å sikre at gjeldende støykrav ivaretas. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd iht. T-1442 og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. 4.13.1 Støy i driftsfasen Trafikktall vegtrafikk Underlagsdata for vegtrafikk er basert på trafikkberegninger og analyser utført av Asplan Viak – se kap 4.4. Det er beregnet støy for følgende situasjoner i driftsfasen: • Dagens situasjon: ÅDT (årsdøgntrafikk) tilsvarende år 2013 og Bjerkåsholmen som adkomstvei vil VEAS. • Alternativ 1: ÅDT tilsvarende år 2030 og Eternitveien som adkomstvei vil VEAS. • Alternativ 2: ÅDT tilsvarende år 2030 og Bjerkåsholmen som adkomstvei vil VEAS. Støy i driftsfasen forventes i hovedsak å være knyttet til trafikk til og fra anlegget. Det vises til tidligere utførte støymålinger av Eiker bedriftshelsetjeneste som understøtter dette. I området mot nærmeste boligbebyggelse i Bjerkåsveien, beliggende i overkant av 200 meter vest for anlegget, ble det målt ekvivalent støynivå LAeq = 39 – 41 dB. En utvidelse av anlegget forventes ikke å innføre nye støykilder som bidrar til å øke avgitt støynivå til omgivelsene i vesentlig grad. Dersom anlegget medfører etablering av nye støykilder/støyende aktiviteter utendørs, bør den støymessige konsekvensen av dette vurderes, f.eks. ved at det utarbeides støysonekart som viser støybelastningen i omgivelsene rundt anlegget og mot naboer. Dagens trafikk til anlegget går gjennom Bjerkåsholmen. Trafikkbidraget til/fra VEAS’ anlegg er i trafikkanalysen estimert til ÅDT = 140 for dagens situasjon. Som det fremgår av beregnet støysonekart for dagens situasjon, vist i Figur 42, har støysonene fra Bjerkåsholmen begrenset utbredelse og eksisterende støyfølsom bebyggelse (Vollen kystkulturbarnehage i Eternitveien 27 og boliger langs 63 Bjerkåsholmen) Alternativ blir liggende utenfor støysonene. 1 Alternativ 1 innebærer at Eternitveien benyttes som adkomstvei til VEAS ’ anlegg istedenfor Bjerkåsholmen. Traf ikkbidraget til/fra VEAS ’ anlegg er i trafikkanalysen estimert til ÅDT = 240 for prognosesituasjonen i år 2030. Økt støynivå fra Eternitveien forbi Vollen kystkulturbarnehage som følge av at trafikken til/fra anlegget ledes gjennom Eternitveien utgjør unde r 1 dB. Boligbebyggelsen langs Bjerkåsholmen blir i alternativ 1 ikke eksponert for trafikk til/fra VEAS ’ anlegg som fçlge av at denne går gjennom Eternitveien istedenfor Bjerkåsholmen. Beregnet støysonekart i Figur 43 viser at eksisterende støyfølsom bebyggelse blir liggende utenfor støysonene for alternativ 1. Alternativ 2 Alternativ 2 innebærer at Bjerkåsholmen benyttes som adkomstvei til VEAS ’ anlegg, tilsvarende som for dagens situasjon. Trafikkbidraget til/fra VEAS’ anlegg er i trafikkanalysen estimert til ÅDT = 240 for prognosesituasjonen i år 2030. Økt støynivå fra Bjerkåsholmen forbi eksisterende boliger som følge av økt trafikk til/fra a nlegget utgjør i underkant av 2 dB. Beregnet støysonekart i Figur 44 viser at eksisterende støyfølsom bebyggelse blir liggende utenfor støysonene i alternativ 2, me n med mindre margin enn i alternativ 1 og dagens situasjon. Støysoner viser beregnet støy L den 4 meter over terreng Figur 42. 64 Dagens støysituasjon Figur 43. Støysoner 2030 alternativ 1 Avbøtende tiltak Figur 44. Støysoner 2030 alternativ 2 Avbøtende tiltak mot støy i driftsfasen vurderes som ikke nødvendig , da beregningsresultatene viser at eksisterende støyfølsom bebyggelse blir liggende utenfor støysonene. Estimert trafikktall til/fra anlegget er lavt og isolert sett ikke høyt nok til å gi utslag for gul støy sone ved beregning av vegtrafikkstøy. Konklusjon Som følge av at VEAS ’ anlegg genererer forholdsvis lite trafikk og at ingen stçyfçlsom bebyggelse blir liggende innenfor støysonene for alternativene , er det av liten betydning om alternativ 1 eller 2 velges når det gjelder konsekvenser knyttet til støy. Dersom alternativ 1 med Eternitveien som adkomstvei blir valgt, vurderes dette som noe mer gunstig mht. sjenanse knyttet til støy og evt. oppvirvling av støv for naboer. Dette begrunnes med at det er mindre støyfølsom bebyggelse langs Eternitvegen sammenlignet med Bjerkåsholmen. 4.13.2 Støy i anleggsfasen I anleggsfasen vil støy være knyttet til anleggsarbeid og masseforflytning. Det vurderes som særlig relevant å belyse trafikk - /støybelastning som følge av transpor t av masser ut fra anlegget og transport av materialer og utstyr inn til anlegget. Retningslinjen T- 1442/2012 angir grenseverdier utendørs fra bygg - og anleggsvirksomhet. Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker. I byggeperioden er det viktig å ha fokus på bruk av støysvake prosesser for å unngå unødig støybelastning for naboer i området. For utvidelse av VEAS ’ anlegg er det naturlig å dele inn beregning av bygge - og anleggsstøy i forskjellige arbeidsfaser. Grun nen til dette er at det forventes betydelig variasjon i støyende aktiviteter og trasé for anleggstrafikk. Det er utarbeidet støyprognose for følgende arbeidsfaser i bygg - /anleggsperioden: • 65 Fase 1: Utgraving og transport av masser. Massene planlegges brukt til utvidelse av den eksisterende moloen som ligger ca. 200 meter sørøst for det eksisterende anlegget. Støy i fase 1 forventes hovedsakelig å være knyttet til anleggstrafikk for transport av masser mellom VEAS og moloen, samt støy i forbindelse med tipping av masser ved moloen. Selve utgravningene forventes å gi et svært begrenset støybidrag til omgivelsene da denne prosessen vil foregå inne i anlegget. • Fase 2: Transport av betong inn til anlegget. Støy i fase 2 forventes hovedsakelig å være knyttet til anleggstrafikk i forbindelse med transport av betong mellom Røykenveien og anlegget. • Fase 3: Transport av utstyr inn til anlegget. Støy i fase 3 forventes hovedsakelig å være knyttet til anleggstrafikk i forbindelse med transport av utstyr mellom Røykenveien og anlegget. 4.14 Spredning av lukt Aquateam har på oppdrag fra VEAS gjort en konsekvensutredning i forhold til lukt for utvidelse av renseanlegget på Bjerkås. Konsekvensvurderingen er utarbeidet i henhold til Klima og forurensningsdirektoratets veileder TA 3019 og foreligger som egen temarapport. Den består i to delvis adskilte vurderingstrinn: Trinn 1 er en luktrisikovurdering, mens trinn 2 består i spredningsberegninger av nå-situasjon og fremtidig situasjon med eller uten utslippsreduserende tiltak. Stor luktrisiko er vurdert i forbindelse med: • Ekstra luktutslipp i tilknytning til oppstart av sedimenteringsbasseng for kjemisk felling etter henstand • Kaldfakling av biogass • Utslipp gjennom skorstein etter år 2020 eller 2030 dersom det ikke gjøres tiltak Middels luktrisiko er vurdert i forbindelse med: • Normalutslipp gjennom skorstein (2013) • Svikt i ventilasjonen • Skumming i reaktortank • Lukt fra bil ved utkjøring av stabilisert slam Risikoakseptkriteriene er i denne vurderingen aksept for overskridelse av en luktgrense på 1 luktenhet (ou/m3), angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil for mest berørte nabo (reseptor). Denne verdien er å anse som akseptabel bidragsverdi, og innebærer at et timemiddel på 1 luktenhet kan overskrides i inntil 7 timer per måned hos mest berørte nabo. Ved timemiddel på mer enn 1 luktenhet vil det kunne forventes perioder innenfor timen med tydelig til intens lukt. Lukt kan av enkelte fornemmes ved lavere time-middelkonsentrasjoner, men dette anses som akseptabelt. 66 Figur 45. Nå-situasjon (2013): timemidler (blått) gjennom året for Bjerkåsveien 70 (N2) og Elnesveien 5a (N6). Månedlige 99 % time fraktiler er vist i rødt. Timemidlene er basert på værdata for 2011 og vil kunne variere noe fra år til år. Nå-situasjon (2013) Bidragsverdien er beregnet for 7 ulike adresser i området. Disse er Sjøstrandveien 24, Bjerkåsveien 70, Bjerkåsholmen 19, 27 og 115, Elnesveien 5a og selve innkjøringen til VEAS etter båthavna. I dagens situasjon er det en svært moderat overskridelse av B-verdi for Elnesveien 5 (N6). Selv om Bjerkåsveien 70 (N2) har en lavere bidragsverdi, er antall lukttimer per år større, hvilket indikerer en noe større årlig belastning, selv om den største månedlige belastningen er lavere enn for N6. Dette fremkommer også i Figur 47, som viser timemidler gjennom året for disse to naboene. Det er videre en større luktbelastning i sommerhalvåret enn om vinteren. Luktbelastningen er størst på dagtid. 67 Fremtidige scenarier uten tiltak Dersom det ikke gjøres tiltak vil luktutslippene i 2020 gi bidragsverdier over anbefalt nivå for både N1, N2 og N6, og situasjonen vil gradvis forverres ettersom anlegget behandler avløp fra flere personer Figur 46. Utvikling i bidragsverdi (B-verdi) og antall lukttimer per år fra 2013 til 2080 dersom det ikke gjøres tiltak. Mulige tiltak Rensing Dersom vi legger til grunn at fremtidig situasjon skal være på linje med dagens situasjon, kan et tiltak være å fase inn rensing i hele eller deler av ventilasjonen, slik at det samlede utslippet av renset og urenset ventilasjon gir et utslipp tilsvarende dagens utslipp gjennom skorstein. Basert på luktemisjonen angitt i Figur 46, må det forutsettes en total renseeffekt på ca. 20 % i 2020, 30 % i 2030, 40 % i 2050 og 50 % i 2080 for at luktutslippet skal holde seg på 2013-nivå eller noe lavere. Det er ikke gjennomført noen vurdering av hvilke teknologier som kan benyttes, men det er store mengder med luft som ledes ut av anlegget, og dette er svært kostnadsdrivende i forhold til rensing, da oppholdstid ofte er viktig for at en renseteknologi skal ha effekt. Mulige luktrenseteknologier kan eksempelvis være bruk av UV eller ozon alene eller i kombinasjon med kullfilter. Andre alternativer er kjemisk rensing gjennom en serie scrubbere eller bruk av biologiske filtre. Dersom det velges å benytte luktrensing på ventilasjonen, vil det kostnadsmessig være mest hensiktsmessig å isolere delstrømmer av ventilasjonen med høy luktkonsentrasjon og relativt sett lav luftmengde. Enhver renseprosess vil kunne være sårbar for driftsavbrudd, og dette bør hensyntas i en teknologivurdering av tiltak. 68 Figur 47. Oversikt over luktsituasjonen i 2013 og for perioden frem til 2080 uten tiltak og med en 30 m høyere skorstein. GUL = kan være i konflikt med luktgrense. RØDT = er i konflikt med luktgrense. Luktgrense er 1 ou/m3 angitt som månedlig 99 % timefraktil. 69 Høyere skorstein Et alternativ til kostnadsdrivende rensing, er å forhøye avkastet gjennom skorstein fra anlegget. Skorsteinshøyden er per i dag 45 m og det er her gjennomført beregninger for avkast på 45, 55, 65, 75, 85 og 95 m. Beregningene er gjort for 2050-scenariet og intensjonen var å finne hvilken skorsteinshøyde i 2050 som gir en luktbelastning i samme størrelsesorden som dagens normal-situasjon – resultatene er vist i Figur 47. Konklusjoner Dersom det ikke gjøres tiltak, vil luktutslippene i 2020 gi bidragsverdier for lukt over anbefalt nivå for både Sjøstrandveien 24, Bjerkåsveien 70 og Elnesveien 5, og situasjonen vil gradvis forverres ettersom anlegget behandler avløp fra flere personer. Dersom skorsteinen forhøyes med 30 meter innen 2020, vil situasjonen først i 2050 nærme seg 2013-nivå i forhold til luktbelastning og frem til da være innenfor anbefalt verdi. Et alternativ til å øke høyden på skorsteinen er fullrensing eller gradvis å fase inn luktrensing etter hvert som belastningen på anlegget blir større, slik at det totale luktutslippet holdes på 2013-nivå eller lavere. Avhengig av type teknologi for luktrensing, må det da påregnes perioder med større utslipp av lukt som følge av redusert rensing tilknyttet vedlikehold eller redusert effekt. På grunn av svært store luftmengder, vil rensetiltak medføre store kostnader til anskaffelse, drift og vedlikehold. 4.15 Forholdet til eksisterende og regulert arealbruk i området Begge alternativene får konsekvenser for eksisterende og planlagt arealbruk i området. De vil også begrense mulighetene for å gjennomføre planene for bolig- og næringsutvikling som er under utarbeidelse av Bjerkåsholmen as og Bjerkåsholmen Bolig as (se kap. 1.3.5) Alternativ 1 Alternativ 1 vil innebære at xx dekar av Bjerkås næringspark må erverves for å gjennomføre daganlegget. VEAS har hatt kontakt med grunneieren Bjerkås Næringseiendom as og det synes å være mulig å komme frem til en minnelig ordning om grunnerverv. Bedrifter som er leietakere i denne delen av området, vil måtte finne en annen lokalisering. VEAS’ utbygging vil skje trinnvis og de fleste leietakerne vil derfor få god tid til å finne andre løsninger. Alternativ 1 vil ikke berøre strandsonen, men for å unngå et fremtidig luktproblem, bør boliger ikke tillates nærmere anlegget enn 50 meter. I forslaget til områderegulering er derfor 2,5 dekar det regulerte boligområde A15 foreslått omregulert til vegetasjonsskjerm. Bjerkåsholmen Bolig as har foreslått et større antall boliger nær inntil VEAS’ anlegg. Omfanget av dette bør på samme måte vurderes i forhold til risiko for fremtidige luktplager. Alternativ 2 I Alternativ 2 vil deler av boligområde A15 tas i bruk for VEAS’ daganlegg og til vegetasjonsskjerm. I tillegg vil regulert lekeplass, båtanlegg og deler av småbåthavnas landområde inngå i daganlegget. Dette arealet er en grovplanert flate som i hovedsak eies av Bjerkåsholmen Bolig as. Også deler av det regulerte havneområde i Bjerkåsbukta (eies av Bjerkåsholmen as) tas i bruk av VEAS’ daganlegg. 70 4.16 Universell utforming 4.16.1 VEAS’ anlegg VEAS driver en prosessindustri med strenge sikkerhetskrav og det er grenser for hvilke deler av anlegget som kan gis universell utforming. VEAS vil i forbindelse med søknad om rammetillatelse for den forestående utbygging redegjøre for dette. 4.16.2 Kyststi Eksisterende kyststi er ikke opparbeidet med universell utforming. De terrengmessige forholdene er slik at det heller ikke i fremtiden ikke kunne opparbeides en universell tilgjengelig kyststi på hele strekningen, spesielt forbi VEAS’ administrasjonsbygning og ned mot Bjerkåsbukta, der det er stor høydeforskjell. Kyststien er her tilpasset terrenget på en best mulig måte og vil få en stigning på 8 - 12 %. Sør for VEAS og langs kysten er det god mulighet for universelt utformet og tilgjengelig kyststi. Dette vil være felles for de to alternativene. 4.17 Barn og unges interesser 4.17.1 Felles i begge alternativene Begge alternativene bevarer de naturlige kollene og buktene som er mest brukt av barnehagen. Økt tilgjengelighet i friluftsområdet sør for småbåthavnen og til Tåjestranda vil være positivt for barn og unge. Dette er steder som blir mye brukt i dag. Alternativ 1 Sikkerhet VEAS får adkomstvei via Eternitveien istedenfor Bjerkåsholmen. Tungtransporter til båtbyggeriet vil også gå via Eternitveien og gjennom VEAS’ område. Dette medfører redusert trafikk gjennom boligområdet og småbåthavnen, både av tungtransport og personbiler, som fører til redusert støy og støv og bedre sikkerhet for barn og unge i boligområdet langs Bjerkåsholmen. Regulering av sammenhengende fortau opp til Slemmestadveien videreføres fra tidligere reguleringsplan. Opparbeidelse av dette fortauet vil føre til en tryggere situasjon for barn og unge i Bjerkåsholmen boligområde og Tåjeåsen boligområde. Inngjerding av VEAS\ anlegg og tiltakene for å skille VEAS’ drift fra områdene langs kysten vil øke sikkerheten for barn og unge. Lekeplasser og oppholdssteder Alternativ 1 går ikke utover noen regulerte eller registrerte oppholdssteder for barn og unge. Hvis den regulerte lekeplassen opparbeides, vil det være et tilskudd for barn og unge i området. Opparbeidelse av arealer nede ved sjøen vil gi barn og unge flere mulige aktivitetsområder. Alternativ 2 Sikkerhet I alternativ 2 har VEAS og båtbyggeriet adkomstvei via veien Bjerkåsholmen. Dette vil føre til noe økt tungtrafikk og personbiler forbi eksisterende og regulerte boligområder. Dette vil ha negative konsekvenser for barn og unge. 71 Lekeplasser og oppholdssteder Kystsonen er i dag ikke tilrettelagt for bruk av barn og unge, men har et fremtidig stort brukspotensial. Muligheten for opparbeidelse for barn og unge vil bli redusert ved alternativ 2. Alternativet beslaglegger også et av to områder regulert til felles lekeområde i forbindelse med boligreguleringen. Siden arealet for bolig halveres, ansees det tilstrekkelig med én felles lekeplass. I tillegg er det fra tidligere regulert et areal til felles naturområde. Alternativ 2 regulerer en god sikkerhetssone mellom det regulerte boligområdet og VEAS som reguleres til friluftsområde (3020). 4.17.2 Konsekvenser for barnehagen Vollen kystkulturbarnehage ligger i krysset Bjerkåsholmen/Eternitveien og vil bli berørt på grunn av økt trafikk og aktivitet knyttet til VEAS. Barnehagen har i dag to uteområder, ett på fremsiden med mest sol, og et på baksiden. Det er først og fremst uteplassen på fremsiden som blir berørt. Barnehagen har et ganske bredt felt med parkering mellom uteområdet og veien. Noe av dette området kan brukes til avbøtende tiltak i form av en grønn buffer eller opparbeidelsen av en voll mot veien. Det kan være mulig å effektivisere parkeringsplassoppstillingen. Barnehagen har allerede en utsatt beliggenhet i forhold til trafikk fra Eternitveien (til Bjerkås næringspark og virksomheten på Zandatomten) og trafikken i Bjerkåsholmen (VEAS, båtbyggeriet, småbåthavnen og boliger). Den blir berørt noe ulikt avhengig av alternativ. Alternativ 1 I alternativ 1 vil trafikken til VEAS gå forbi barnehagen. Når VEAS’ anlegg utvides, vil aktiviteten på sikt øke noe, men som det fremgår av støyutredningen (se kap. 4.13) er det først og fremst anleggsfasen som vil utgjøre den største forandringen og den største belastningen for barnehagen. Denne vil vare over flere år og det vil være nødvendig å finne avbøtende tiltak. For å få skjermet uteplassen og barnehagen betraktelig, kan hele barnehagen behandles som en liten grønn øy omringet av vegetasjon der en støyskjerm inngår i uteområdene og gir grønne kvaliteter. Vegetasjonen kan variere i høyde for å få inn sol og variere i karakter for å tilby barna ulike opplevelser Alternativ 2 I alternativ 2 vil anleggstrafikken gå ned Bjerkåsholmen. Barnehagen vil da ligge mer skjermet og blir mindre påvirket. 72 4.18 Risiko og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse basert på krav i NS 5814 og rundskriv fra DSB. Analysen er basert på forslaget til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Med tanke på at VEAS vurderer mulighetene for oppgradering, lagring og salg av biogass til eksterne brukere, er det også gjennomført en egen utredning om brann- og eksplosjonsfare. Denne utredningen er utarbeidet av Norconsult. I utredningen er det anbefalt en 30 meter sikkerhetssone rundt anlegg for oppgradering av biogass og en sone på 100 meter der det ikke skal være rom som er vanskelig å evakuere (barnehage, sykehjem, e.l.). Slike sikkerhetssoner er lagt inn i områdereguleringsplan som hensynsoner. 73 5 MEDVIRKNING 5.1 Kunngjøring og varsling Igangsetting av reguleringsarbeidet ble kunngjort den 12. september og forslag til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn frem til den 26. oktober 2012. 5.2 Møte med naboer, mm. I forbindelse med at forslag til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn, ble det innbudt til åpent orienteringsmøte i VEAS´ lokaler på Bjerkås, den 26. september. 22 naboer og andre interesserte møtte. 5.3 Uttalelser til planprogrammet Det har kommet inn uttalelser fra følgende parter: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 26.10.2012 Fylkesmannen i Buskerud, 24.09.2012 Akershus fylkeskommune, 26.10.2012 Statens Vegvesen, 31.10.2012 Kystverket, 24.10.2012 Fiskeridirektoratet, 31.10.2012 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, 15.10.2012 Røyken kommune, 09.11.2012 Tåje Vel, 24.10.2012 Øvre Bjerkås Vel, 8.11.2012. Bjerkås Næringseiendom, 26.10.2012 Platou Arkitekter AS. 26.10.2012 Knærten kystbarnehage, 24.10.2012 Fellesmerknad fra naboer ved Kjetil K. Stenersen 18.10.2012 Kjetil K. Stenersen, 18.10.2012 (2 uttalelser) Marit og Vegard Opaas. 22.10.2012 Anne-Britt Harsem, 22.10.2012 Hovedpunktene fra uttalelsene er referert nedenfor med påfølgende kommentarer. Uttalelsene i sin helhet ligger som eget vedlegg. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen ser det som positivt at planlegging av en kapasitetsøkning av Vestfjordens avløpsselskap starter opp i god tid. Nasjonale og regionale interesser: Fylkesmannen mener alternativ 2 for daganlegget vil kunne komme i vesentlig konflikt med de nasjonale og regionale interesser i forhold til strandsonen til Oslofjorden og til naturverdiene i området og fraråder at dette alternativet legges til grunn for utarbeidelsen av endelig planforslag. 74 Forslagsstillers kommentar Fylkesmannen minner om at tiltak i strid med nasjonale eller vesentlige regionale interesser vil kunne gi grunnlag for innsigelse. I det videre planarbeidet vil Fylkesmannen spesielt vektlegge følgene for å sikre nasjonale regionale interesser i strandsonen til Oslofjorden. Det gjelder spesielt den landskapsmessige fjernvirkningen og allmenhetens tilgang til sjøen. Videre forutsetter Fylkesmannen at nasjonale naturverdier ikke forringes. Det forutsettes at planforslaget sikrer grunnvannstanden i Bjerkås naturreservat og at den svært viktige naturtypelokaliteten Bjerkåsholmen skjermes mot inngrep. Det samme gjelder naturminnene Bjerkåsholmen og Bjerkåsholmveien med sjeldne fossilførende bergarter. Forholdet til strandsonen i Oslofjorden og allmenhetens tilgang til denne er belyst i konsekvensutredningens kap. 4.9. om friluftsliv. Den landskapsmessige fjernvirkningen er belyst i kap. 4.6 om landskap De foreslåtte plangrenser er lagt utenom naturreservatene og de registrerte naturminnene, slik at disse ikke skal bli berørt. Utredningsbehov: Fylkesmannen anser at forslag til planprogram i hovedsak dekker utredningsbehovene, men bemerker: - Fylkesmannen savner utredninger knyttet til reisemiddelvalg og bruk av restriktive parkeringsnormer for å fremme valg av miljøvennlige transportformer. - Under naturmiljø savner Fylkesmannen utredninger av virkningene på forekomster av fossilførende bergarter og mulige tiltak for registrering av evt. nyavdekkede forekomster. -Det må utredes nærmere om det er alunskifer innenfor planområdet og eventuelle konsekvenser dersom det planlagte tiltaket innebærer uttak av slike masser. Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud forutsetter at nasjonale og regionale miljøinteresser tilknyttet deres ansvarsområder blir fulgt opp av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 75 Området har en slik beliggenhet at det ikke er aktuelt med parkeringsbestemmelser som tvinger de ansatte til å reise kollektivt. Det er dessuten betydelig besøk til anlegget, både service og vanlig besøkende som må ha mulighet for å parkere. VEAS er imidlertid innstilt på å legge opp til sambruk av parkeringsplasser – en del av plassene kan ligge utenfor gjerdet og kan brukes av publikum. VEAS er i tvil om det under anleggsarbeidene vil være praktisk gjennomførbart å registrere forekomster av fossiler, men vil i den grad det er mulig, bidra til å dokumentere dette. Det antas å være lite sannsynlig å påtreffe vesentlige mengder alunskifer – kfr. kap 4.10 om grunnforhold. Forslagstillers kommentar: Akershus Fylkeskommune Forslagstillers kommentar: Ut i fra hensyn til strandsoneinteresser vurderer fylkesrådmannen alternativ 1 til utvidelse som det foretrukne. Fylkesrådmannen er for øvrig positiv til at to alternativer utredes nærmere. Strandsone: Fylkesrådmannen ser det som viktig at hensynet til allmennhetens tilgang til strandsonen vektlegges i planarbeidet. Særlig viktig er at det legges til rette for en bedre løsning for kyststien gjennom området enn det tilfellet er i dag. Videre er fylkesrådmannen opptatt av at tiltakenes visuelle virkning i landskapet, særlig sett fra sjøen, begrenses. Fylkesrådmannen oppfatter at det er en badeplass innenfor det aktuelle planområde, og ber om at det blir utredet om det kan legges bedre til rette for brukerne av kyststi og badeplass, bl.a. vurdering av sambruk av parkeringsplasser. Allmenhetens tilgang til strandsonen blir sikres i begge alternativer, men arealmessig og opplevelsesmessig gir alternativ 1 den beste løsningen for friluftslivet. Dette gjelder også tiltakets visuelle virkning i landskapet. Badeplassen er foreslått regulert som friluftsområde og vil inngå som et ledd i kyststien. Automatisk fredete kulturminner: Fylkesrådmannen krevde i utgangspunktet at det gjennomføres en arkeologisk registrering, men har senere (07.05.2013) meddelt at han anser potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner innenfor disse områdene som lite og at det derfor ikke vil være behov for noen arkeologisk registrering Nyere tids kulturminner: Fylkesrådmannen anbefaler at kommunen foretar en vurdering med hensyn til om hyttene og uthus langs stranden mot sør kan ha lokal verneverdi. Andre regionale interesser: Fylkesrådmannen ser det som viktig at hensynet til allmenhetens tilgang til strandsonen vektlegges i planarbeidet. Særlig viktig mener Fylkesrådmannen det er at det legges til rette for bedre løsning for kyststien gjennom området enn tilfellet er i dag. Videre er Fylkesrådmannen opptatt av at tiltakenes visuelle virkning i landskapet, særlig sett fra sjøen, begrenses. Fylkesrådmannen er opptatt av at det legges til rette for at en større andel av arbeidstakere nytter kollektivtransport fremfor bil, og mener begrensninger i parkeringsdekningen kan være et godt virkemiddel for å oppnå dette. Fylkesrådmannen ber derfor om at maksimumsnormer blir nærmere vurdert i det videre planarbeidet. 76 Det ligger to enkle hytter i strandsonen som ikke ble vurdert å ha spesiell verneverdi – se kap 4.5.2. En bedre tilrettelegging av kyststien forbi området har vært et av målene i planarbeidet. Resultatet vil bli best ved alternativ 1. Konsekvensene i forhold til landskap er belyst i kap. 4.6. Alternativ 1 vil bare innebære beskjedne inngrep i landskapet, men en forhøyet skorstein vil bli godt synlig. Området har en slik beliggenhet at det ikke er aktuelt med parkeringsbestemmelser som tvinger de ansatte til å reise kollektivt – se kommentaren til Fylkesmannens uttalelse. Fylkesrådmannen vil også anbefale at det i bestemmelsene stilles krav om anlegg for sykkelparkering. Fylkesrådmannen ser det som ønskelig at effekten av økte ferskvannstilførsler i fjorden blir nærmere utredet. Fylkesrådmannen er videre opptatt av hvordan miljøgifter håndteres og om det tas høyde for fremtidige skjerpede utslippskrav knyttet til miljøgifter. Det legges opp til uttak av betydelige steinmasser i forbindelse med utvidelse av fjellhallen og fylkesrådmannen ber om at det lages en plan for håndteringen av masser som tas ut i området. Statens Vegvesen Det er innarbeidet et punkt om sykkelparkering i forslag til reguleringsbestemmelser. Konsekvenser i forhold til utslipp i Oslofjorden er belyst i konsekvensutredningens kap 4.1. I reguleringsforslaget er det tatt høyde for å håndtere mest mulig av steinmassene som sprenges ut for fjellhallene lokalt, ved at brukes til å utvide småbåthavnen. Forslagsstillers kommentar Statens vegvesen region Øst har ingen merknader til planprogrammet. Ingen av deres riks- og fylkesveger blir direkte berørt. Nærmeste kryss til riks- og fylkesvegnettet ligger i Buskerud og forvaltes av Statens vegvesen region Sør. Kystverket Forslagsstillers kommentar Kystverket har ingen merknader til forslag til planprogram. Fiskeridirektoratet Forslagsstillers kommentar Fiskeridirektoratet ser det som svært positivt at det planlegges for utvidelser av VEAS for å kunne møte fremtidige behov for rensing av avløpsvann i indre Oslofjord. De tiltakene som er planlagt i forbindelse med anlegget på land vil i liten grad/ikke berøre fiskeinteressene i området. Fiskeridirektoratet opplyser at indre Oslofjord er en produktiv fjord mht. fisk og skalldyr. I utredningene mht. vurdering av økte utslipp til denne fjorden må effekten på biota være et viktig tema med et visst fokus på kommersielle fangstbare arter. Asker kommunes Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne synes planprogrammet er omfattende og fyldig og at planarbeidet gir inntrykk av å ivareta universell utforming der det er mulig. Rådet registrerer at planforslaget vil følge opp føringer fra Kommunedelplanen for universell utforming og skal tilrettelegge for at utearealer og transportsystemer innen planområdet blir universelt utformet. Det er lagt spesielt fokus 77 Forslagsstillers kommentar Mulighetene for at størst mulig del av området – spesielt strandsonen – kan brukes av alle har vært et gjennomgående tema under arbeidet med reguleringsplanen, men det det på tilgjengelighet i strandsonen og kyststien. Rådet minner de om at tiltak også skal vurderes i forhold til tilgjengelighet til aktuelle lekeplasser og oppholdsarealer. Røyken kommune viser seg at de terrengmessige forholdene i strandsonen setter grenser for hvor langt det er mulig å nå dette målet. Forslagsstillers kommentar Røyken kommune mener det i planprogrammet i alt for liten grad er tatt høyde for dialog med Røyken om de konsekvensene en slik plan vil få for arealer og planer for utvikling av Røyken kommune. Renseanlegget på Bjerkås mottar i dag avløpsvann fra store deler av Røyken kommune, og kommunen er opptatt av at planer om eventuell utvidelse tar høyde for behovene som følger av den planlagte befolkningsveksten på Hurum-halvøya. Røyken kommune er samtidig svært bekymret for at en utbygging av VEAS vil komme i konflikt med planer om stedsutvikling i Slemmestad og områdene rundt. Som oppfølging av Røyken kommunes kritikk på dette punkt ble det den 14.12.02 gjennomført et koordineringsmøte der planavdelingene i Asker og Røken kommuner deltok sammen med VEAS og Asplan Viak. Man er enige om at Røyken kommune skal holdes orientert om det videre planarbeidet og at Røyken kommune inviteres til kontaktmøtene mellom VEAS og Asker kommune. Sett i lys av den planlagte befolkningsveksten vil kommunen i tiden framover legge planer for håndtering av økt mengde avløpsvann. Et av alternativene som vil bli drøftet i kommunens planer, innebærer nedleggelse av anlegget på Lahelle og tilknytning av hele kommunen til VEAS på Bjerkås. Mulighetene for en fremtidig tilknytning av hele Røyken kommune til VEAS ble luftet i et møte den 28.11. mellom ordføreren i Røyken og VEAS. En eventuell avtale om dette må fremforhandles uavhengig av reguleringssaken. Kommunedelplan for Slemmestad legger opp til betydelig sentrumsutvikling og urbanisering av områdene i og rundt Slemmestad. Planen omfatter også områdene inn mot Bjerkås og kommunegrensen og legger til rette for en helt annen befolkningstetthet i områdene inn mot VEAS/Bjerkås enn det som er situasjonen i dag. Det fremgår av planprogrammet at planområdet, uansett alternativ, vil ha tilførselsvei fra Slemmestadveien via Eternitveien i Røyken kommune. Eternitveien har i dag ikke en veistandard som er tilstrekkelig for den transporten som skisseres i planprogrammet. Det samme gjelder for kryssløsningen mellom Slemmestadveien og Eternitveien. Røyken kommune mener de mange tilstøtende problemstillingene og spesielt forhold knyttet til arealbruk og veitilknytning på Røyken-siden, gir grunnlag for a å gi planarbeidet en interkommunal forankring. En interkommunal plan vil bedre kunne ivareta de ulike utfordringene som følger av et planarbeid som vil legge føringer for arealbruk på begge sider av kommunegrensa. Røyken kommune har følgende merknader til 78 Konsekvensutredningens kap. 4.4 bekrefter at kapasiteten i krysset Slemmestadveien/Eternitveien ikke er tilfredsstillende og at det er behov for å oppgradere krysset. Utredningen viser samtidig at det bare er en mindre del av trafikken som skal til og fra VEAS. Den største delen av trafikken skapes av forretninger og industri i området. Som beskrevet ovenfor, har Røyken kommune vært holdt orientert og deltatt i orienteringsmøter. Den planlagte utbyggingen vil imidlertid i sin helhet foregå innenfor Asker kommunes grenser og det må derfor være Asker kommune som er planmyndighet i denne saken. planprogrammet: Områdeplanen berører i svært stor grad viktige arealer og planer for utvikling i Røyken kommune. Kommunen vi fremme innsigelse dersom planen ikke gis en interkommunal forankring. Utbyggingsalternativ 2 vil komme til å berøre Røyken kommune negativt og Røyken kommune kan komme til å fremme innsigelse mot dette alternativet. Forventer at konsekvenser for trafikk og veinett i Røyken kommune blir utredet, både i anleggsperiode og i driftssituasjon. Planarbeidet må ta høyde for en befolkning i Røyken på mellom 50.000 og 70.000 i 2080. Det må tas høyde for at Røyken kan komme til å ønske å levere alt avløpsvann til VEAS. Planarbeidet må ta inn over seg endingene kommunedelplanen for Slemmestad legger opp til. Som en følge av dette må alternativ lokalisering av VEAS drøftes i planarbeidet. Det må legges inn rekkefølgebestemmelser som sikrer oppgradering av Eternitveien og en tilfredsstillende kryssløsning med Slemmestadveien. Konsekvenser for trafikk og veinett er belyst i konsekvensutredningens pkt. 4.4. Spørsmålet om å knytte alt avløpsvann fra Røyken til VEAS må avtales direkte med VEAS, se ovenfor om innledende orienteringsmøte med ordføreren i Røyken Det anlegget VEAS har på Bjerkås i dag, er en så stor investering at en annen lokalisering ikke er aktuelt. Asker kommune har varslet at det vil bli fremforhandlet en utbyggingsavtale i tilknytning til utbyggingen. Spørsmålet om skal inngås en utbyggingsavtale om utbygging av veianlegg i Røyken må eventuelt med Røyken kommune selv ta initiativ til. Tåje Vel Forslagsstillers kommentar Vellets vurdering er at alternativ 1 er det eneste gjennomførbare alternativ fra et vidt miljøperspektiv som inkluderer tilrettelegging/bevaring av strandsonen for lokalbefolkningen samt ikke minst gjennom bevaring og videre utvikling av kyststien som kommer allmennheten til gode. Videre vil også alternativ 2 føre til at utbyggingen blir nærmeste nabo til Båtforeningen med de begrensninger og ulemper det medfører for et etablert småbåtmiljø. VEAS er innforstått med at det knytter seg vesentlige ulemper til en eventuell utbygging i henhold til alternativ 2. VEAS prioriterer ikke dette alternativet. Videre er veitraseen for tungtransport gjennom boligområdet lite gunstig. Ved alternativ 1 vil Eternitveien bli benyttet. En mulig forbedring her kan være å legge traseen bak taksteinsfabrikken med utkjøring mellom denne og Rema 1000, eller alternativt føres helt ut til Slemmestadveien med påkjørsel på Bjerkåsmarka. Ved begge disse løsningene vil boligområdet og barnehagen bli skjermet for tungtransport og Bjerkåsholmen vil ende blindt 79 VEAS vurderer det regulerte veisystemet som fullverdig og har ikke noe ønske om endring av dette. Det vil være problematisk å videreføre Eternitveien gjennom Moniertomten og frem til Slemmestadveien – både fordi det får konsekvenser for arealdisponeringen i dette verdifulle industriområdet og fordi det er lite trolig at Statens vegvesen vil godta et i båthavnen og være forbeholdt personbiler. nytt kryss med Slemmestadveien. Øvre Bjerkås Vel Øvre Bjerkås Vel protesterer mot en utbygging langs sjøen ved Bjerkåsholmen/Slemmestad Båtforening som vil påvirke friområdene i vårt nærområde. VEAS er innforstått med at det knytter seg vesentlige ulemper til en eventuell utbygging i henhold til alternativ 2. VEAS prioriterer ikke dette alternativet. Vellet legger vekt på at det estetiske vektlegges ved en utbygging på industriområdet der Eternitfabrikken lå. På grunnlag av opplysningene i nabomøtet om store rystelser ved tidligere anleggsarbeider, må hensynet til naboene vektlegges under sprengningsarbeidene. Dette er kommentert i kap. 4.10.5 om drivemetode og etablering av fjellanlegg. VEAS vil også i spesielle tilfelle eventuelt vurdere midlertidig erstatningsbolig. Under anleggsfasen forutsetter vellet at det sikres mot ubehag og skader for eiendommene i Bjerkåsveien. Noen av disse eiendommene ligger svært nær den planlagte utvidelsen av fjellhallene. Lorentz Kielland, Bjerkås Næringspark AS Lorentz Kielland formidler på vegne av Bjerkås Næringspark AS et sterkt ønske om deltagelse i prosessen utover det planprogrammet legger opp til. Næringsparken har gjennom de siste årene gjennomgått kontinuerlige oppgraderinger med sikte på å øke attraktiviteten av næringsparken. I dette arbeidet pågår rehabilitering, oppgradering og ombygging av eksisterende bygningsmasse samt planlegging/ prosjektering av nybygg. De opplever et meget stort potensial for en fremtidig utvikling og har et langsiktig perspektiv for videre utvikling av eiendommene. De skriver at VEAS sine meddelte behov for utvidelse av sine aktiviteter faller umiddelbart godt inn i næringsparkens utviklingsplaner og de åpner opp for at man ser VEAS sine aktiviteter som en del av næringsparken. Dette gjelder flere punkter: Planavgrensning: Bjerkås Næringspark er av den oppfatning av planen bør utvides betydelig til å omfatte hele Bjerkås Næringspark inkludert Moniertomten og øvrige arealer fra til Slemmestadveien. De mener at utviklingen av dette foreslåtte planområdet må sees i sammenheng og at en innlemmelse av dette området vil gi bedre grunnlag for konsekvensutredningene planen krever og derved ha en positiv innvirkning på de planer VEAS ønsker fremmet. For Asker kommune mener de utviklingen av næringsinteressene vil være av stor betydning. Næringsparken har uansett behov for at endelig planavgrensning baserer seg på en omforent plassering med tanke på at planen griper inn i eksisterende 80 VEAS har gjennom planprosessen hat flere møter med Bjerkås Næringspark og oppfatter at det planforslaget som nå fremlegges (alternativ 1), er omforent mellom partene. bebyggelse og pågående aktiviteter. De forutsetter at grensen blir drøftet på detaljnivå innledningsvis i planprosessen. Lengre perspektiv: Bjerkås Næringspark anbefaler at det i planprosessen også vurderes mulig utvikling etter 2050/2080. Med tanke på næringsparkens langsiktig strategi vil det være av interesse om VEAS sitt behov etter 2080, med dagens kunnskap, viser at det kunne være aktuelt å vurdere ytterligere bruk av næringsparkens fremtidige prioriteringer. Inngjerding: Bjerkås Næringspark ser det positivt dersom VEAS mulige aktiviteter innenfor næringsparkens areal gjøres åpen og tilgjengelig som en del av næringsparken og skriver at det vil være hensiktsmessig at de aktivitetene som genererer behov for sikkerhetssoner, om mulig, lokaliseres slik at de ikke påvirker aktivitetene på næringsparkens øvrige områder. De mener Bjerkås næringspark har en betydning for lokalsamfunnet og bør fremstå åpen. Eksempelvis skriver de at en inngjerding midt i næringsparken raskt vil kunne oppleves som er stengsel og en hindring for den fysiske forbindelsen til sjøen. Viktigheten av å opprettholde denne opplevelsen bør drøftes. Den omtalte nye veien for internforbindelse bør drøftes. Det burde være en åpen forbindelse gjennom næringsparken til sjøen, eventuelt med sikring gjennom inngjerding. Det ligger i parkens utviklingsplaner at veien oppgraderes i takt med ny bebyggelse og kan bli en gangforbindelse gjennom området. Bebyggelse: Slik det er vist i alternativ 1, vil daganlegget ta i bruk store deler av næringsparken, der det i dag ligger bebyggelse som er i bruk. Dersom dette området skal benyttes til ny bybebyggelse vil det være viktig å planlegge nye bygg som en fortsettelse av eksisterende bebyggelse innenfor næringsparkens øvrige områder og innenfor en helhetlig opplevelse. Adkomst: Ved bruk av Eternitveien mener Bjerkås Næringspark at denne må denne oppgraderes og dimensjoneres for beregnet bruk og at det vil være nødvendig at konsekvenser for eksisterende og planlagt bebyggelse i området blir drøftet opp mot langsiktig utvikling i næringsområdet. Medvirkning og informasjon: Som følge av at Bjerkås Næringspark er den parten som vil bli mest berørt hvis alternativ 1 blir valgt, bør de 81 inkluderes tettere i planprosessen slik at de mest hensiktsmessige løsningene sikres. Platou Arkitekter AS Forslagsstillers kommentar Platou arkitekter AS (Bjerkåsholmen bolig as og Bjerkåsholmen as) foreslår at deres eiendommer (planlagt for boligformål og næringsformål) inngår i utarbeidelsen av områdereguleringen for VEAS med en detaljeringsgrad som muliggjør direkte søknad etter PBL.§ 12-15 Felles behandling av reguleringsforslag og byggesøknad. Dette vil innebære et utvidet planprogram som ivaretar nødvendig utredninger for planlagt bolig og næringsformål. Foreløpige planer og utredninger for eiendommene foreligger allerede og vil som planinnspill kunne danne grunnlag for komplettering av foreliggende planprogram og bidra til utarbeidelse av områdereguleringen. Slik planprogrammet ble vedtatt av Bygningsrådet, var det forutsatt at plan- og utredningsarbeidet ikke skulle inkludere Platous planer på Bjerkås. Det har imidlertid gjennom planperioden vært gjennomført orienterende møter mellom Platou og VEAS. De foreslår å møtes sammen med kommunen for en nærmere gjennomgang. Som grunneiere av en betydelig del av planområdet er de overrasket over det de oppfatter som manglende invitasjon til medvirkning i den forestående planprosessen. De opplyser om at de gjennom en årrekke har vært i dialog med kommunen om mulig utvikling av eiendom gbnr.68/451 og gbnr. 68/454. Varsling om planarbeid for omregulering av eiendommene skjedde for nærmere 5 år siden. De ser i det foreliggende materialet for planprogram at begge eiendommene inngår i varslet planområde og berøres direkte av foreslåtte alternativer for etablering av VEAS renseanlegg og utarbeidelse av områdereguleringen. De skriver at på bakgrunn av dette kunne det forventes initiativ til et opplegg for aktiv medvirkning i det som til nå oppfattes som en ensidig prosess for tiltak (renseanlegg) og som innebærer mulighet for omfattende inngrep på og vesentlige konsekvenser for deres eiendommer. 82 Dersom alternativ 2 skulle bli valgt, vil det bli nødvendig å erverve en betydelig del av Platous eiendommer. Hvis alternativ 1 blir valgt, vil Platous eiendommer i mindre grad bli berørt. Det er først og fremst veigrunn som må erverves for å gjennomføre VEAS’ planer. Fellesmerknad naboer Forslagsstillers kommentar Kjetil K. Stenersen skriver på vegne av flere naboer at Alternativ 1 er gunstig for de som bor i - og ellers er brukere av området bl.a. fordi; (i) den synlige delen av utbyggingen i stor grad vil skje ved den gamle Eternitfabrikken som uansett ikke er særlig attraktiv, (ii) transport til/fra VEAS vil skje gjennom et allerede etablert industriområde (Eternitveien) og ikke lenger gjennom et bolig- og friluftsområde (Bjerkåsholmen), og (iii) området ned mot kysten blir ikke særlig berørt og utbyggingen heller ikke synlig fra sjøen. VEAS er klar over at utbygging i henhold til alternativ 2 vil få uheldige konsekvenser i forhold til arealene i strandsonen. Av denne grunn og fordi arealene blir noe små i forhold til VEAS langsiktige behov, vil ikke VEAS prioritere dette alternativet. Alternativ 2 vil derimot rasere stedet og gjøre det fullstendig om til et industriområde. Den betydelig økte trafikken av tungtransport vil ikke bare være til stor sjenanse for oss som bor her, men også for alle brukere av friluftsområdet (badeplass, sportsfiske, kyststi, småbåthavn, turgåere, etc.). I Røyken kommune er det et uttrykt ønske om å utvikle Slemmestad til en trivelig kystby, og da ville det være svært uheldig om man i nabokommunen raserer et av de virkelig trivelige bolig- og friluftsområdene som ligger helt nede ved kysten i skjæringspunktet mellom de to kommunene. Det som i dag fremstår som et hyggelig bo- og fritidsområde med stort potensial og unik nærhet til kysten vil bli radert ut og befeste Slemmestad som en ”stygg industriplass”. Fordi man med alternativ 1 i stor grad vil utnytte et allerede eksisterende og lite synlig industriområde til utbygging og fjerne tungtransporten fra Bjerkåsholmen kan man ved å velge alternativ 1, både møte behovene for videre utvikling av VEAS og faktisk forbedre Bjerkås – både som boligområde og som friluftsområde. Når man samtidig også får et betydelig større areal (59 dekar) ved dette alternativet enn ved alternativ 2 (36 dekar) ber de innstendig om at alternativ 2 forkastes. Kjetil Stenersen (2 uttalelser) Forslagsstillers kommentar Stenersen uttrykker bekymring over alternativ 2 som er beskrevet i forslag til planarbeid for utvidelsen av VEAS’ anlegg. Han mener alternativet vil rasere stedet fullstendig. Han synes det vil være synd å ødelegge denne plassen som så mange er glad i og oppfordrer ordføreren til å kikke på saken. VEAS er klar over at utbygging i henhold til alternativ 2 vil få uheldige konsekvenser i forhold til arealene i strandsonen. Av denne grunn og fordi arealene blir noe små i forhold til VEAS langsiktige behov, vil ikke VEAS prioritere dette alternativet. 83 Knærten barnehage (senere Vollen kystkulturbarnehage) Forslagsstillers kommentar Knærten barnehage er bekymret for støy og støvplager i forbindelse med økt tungtrafikk forbi barnehagen i begge alternativene. De mener de blir like mye berørt uansett hvilket alternativ som velges ved utbygging. Utbyggingen vil medføre en dramatisk økning av store kjøretøy kjørende rett utenfor barnehagen, som igjen vil medføre store støyog støvplager. De er bekymret for fremtiden til barnehagen og skriver at dersom planene slik de er skissert settes i verk, kan de ikke sa at det kan være mulig å drive barnehagen med denne beliggenheten, spesielt ikke i tiden som utsprengingen av fjellet vil foregå. De frykter at resultatet kan bli at barnehagen står uten kunder og i verstefall går konkurs. De mener at punktene i «veiledning for utforming av barnehagens uteareal», utgitt av Kunnskapsdepartementet ikke vil kunne være tilstede når planene for utbyggingen av VEAS settes i gang. VEAS gjennomgikk det forestående plan- og utredningsarbeidet med ledelsen for Knærten barnehage i møte før planprogrammet ble vedtatt. Ved planleggingen av adkomstvei til VEAS i alternativ 1 foreslår de at en alternativ trase over «Zandatomten» vurderes. De skriver at dette vil allikevel medføre både støy og støv for dem og at en rekke tiltak må settes inn. De ser at det vil være mest støy i utbyggingstiden, og at det på lang sikt vil bli tilnærmet normale forhold, men at de ikke har råd eller mulighet til å vente på dette. VEAS har forståelse for at barnehagen allerede har en utsatt beliggenhet i randsonen til industriområdet, men tror barnehagens bekymring over trafikkøkning som følge av utbygging av VEAS’ anlegg er overdrevet. Det vises til konsekvensutredningens kap 4.4. som viser at VEAS’ andel av trafikken i området er forholdsvis liten. Støyberegningene viser at barnehagens utearealer ikke vil komme innenfor «gul sone», kfr. kap. 4.13. Anleggsperioden vil derimot bli en utfordring, selv om VEAS legger opp til en løsning med deponering av de utsprengte massene i sjøen. Det er l ikke til å unngå at det bli en del transport til anlegget av betong og andre byggevarer, mm. VEAS er derfor innstilt på at det i anleggsperioden må iverksettes avbøtende tiltak, kfr. også kap 4.12.4. Barnehagen skriver at de imøteser en dialog der de blir aktivt involvert og informert om fremdrift i denne saken. De forventer at det blir tatt hensyn til at det drives en barnehage i dette området og at det gjøres nødvendige tilpasninger med hensyn til barnas sikkerhet, støy og forurensning samt at eiere ikke blir økonomisk skadelidende pga. denne utbygningen. Marit og Vegard Opaas Opaas er overrasket over at man så langt ikke hadde tenkt på naboene som bor rett over fjellhallene i planprogrammet. De forteller om erfaringene fra forrige utbygging i 1994 og hvordan dette hadde store konsekvenser for dem. De ber om at støyproblemene utredes: Hva slags fjell befinner seg i området i fra der hallene er i dag og bort til vår tomtegrense/hus? Hvordan reagerer dette 84 VEAS tar opplysningene om store rystelser ved tidligere anleggsarbeider alvorlig og forutsetter at anleggsarbeidene skal legges opp slik at de gir minst mulig ulempe for nærområdene med hensyn til støy og forurensning. På bakgrunn av Opaas’ erfaringer fra tidligere anleggsvirksomhet, vil VEAS forsterke denne forpliktelsen ved å fjellet på arbeidene, hvordan forplanter støyen seg osv.? Hvordan vil de og deres hus bli påvirket? De forutsetter at alt blir undersøkt og dokumentert før noe arbeid settes i gang. De minner også om at Radon er et problem i området, og når fjellet begynner å bevege seg er de blitt fortalt at Radon som tidligere er ligget i ro, vil kunne sive inn i usynlige sprekker. De skriver at radon måling før, under og etter utbygging er påkrevet, og må bekostes av utbygger. Eventuelle utbedringer som kan bli nødvendige i denne sammenheng også. De skriver at støymåler må installeres ved oppstart så de ikke kommer i samme situasjon som sist og må sloss for å bli trodd. innarbeide et eget punkt i reguleringsbestemmelsene: I spesielle tilfelle kan det eventuelt vurderes midlertidig erstatningsbolig. Norconsult utførte målinger i fjellanlegget i januar 2013. Målingene viser meget lave radonkonsentrasjoner – se kap 4.10.10. I forkant av at utbygging starter, må de få vite hva som skjer dersom støyplager går over tillatte verdier. De forstår at utbyggingen kommer til å skje og må skje, og at de ikke på noen måte kan stoppe det, men de ønsker å sikre at de som nærmeste nabo (til fjellhallene) kan kunne leve mens dette pågår. De ønsker å finne løsninger på dette sammen med VEAS i god tid før arbeidene starter. De ser det ikke som noen god løsning å ”bare selge og flytte” for å slippe unna da de ikke vil kunne selge huset uten grundig informere en kjøper om hva de tidligere har opplevd med tanke på forrige utbygging, og den kommende utbygging. Dette mener de vil senke verdien på boligen. Anne-Britt Harsem Harsem gir sin fulle støtte til Kjell Stenersens anmodning om å velge alternativ 1. Som beboer nede ved båthavnen er allerede dagens tungtransport vesentlig sjenerende. Huset rister hver gang de tunge bilene passerer. Dette medfører at murer i huset sprekker. Hun frykter hvordan dette skal bli hvis trafikken femdobles. Hun har skolebarn og skoleveien er farlig. Når man har tillatt å bygge boliger i dette området, kan hun ikke forstå at man vurderer å ødelegge hele området ved å gjøre det om til industri i etterkant og øke den allerede belastede veien med vesentlig mer trafikk. Det eneste naturlige er å legge veien over allerede eksisterende industriområde og velge alternativ 1. 85 VEAS er innforstått med at alternativ 2 vil medføre mer trafikk på veien Bjerkåsholmen og at dette kan være en ulempe for beboerne, men så mye som fem-dobling blir det ikke. Det er antatt en økning på ca. 100 %. Bjerkåsholmen er regulert med fortau på nordsiden. Asker kommune har varslet at det skal forhandles med VEAS om en utbyggingsavtale og at opparbeidelse av Bjerkåsholmen med fortau da vil bli et tema. 5.4 Tidligere politiske vedtak Bygningsrådet behandlet forslag til planprogram i sitt møte 20.03.2013, utvalgssak 44/13. Administrasjonens innstilling ble enstemmig vedtatt: Forslag til planprogram for Bjerkåsholmen 125 m fl, VEAS datert 11.1.2013 fastsettes. Vedtaket er fattet med i medhold av forskrift til plan- og bygningslovens § 12-9. 5.5 Møte i Regionalt planforum 15.10.2013 Representanter fra Asker kommune, VEAS og Asplan Viak orienterte om planarbeidet i Regionalt planforum den 15. Oktober 2013. Fylkesmannen sluttet seg til Asker kommunes forslag om reguleringsgrensen mellom naturreservatet og VEAS´ område baseres på Jordskifterettens slutning (grensen avviker litt i forhold til det som vises i kartverket). Når det gjelde VEAS´ ventilasjons-skorstein som står ute i naturreservatet, mente Fylkesmannen det bør søkes om dispensasjon for å få mulighet til atkomst til skorsteinen når den skal påbygges. Fylkeskommunen opplyste at det kan søkes om tilskudd til innløsning av friområder med påstående bebyggelse. Fylkeskommunen har gitt kommunene en egen orientering om dette. Fylkeskommunen ville ikke stille krav om universell utforming av kyststien gjennom områder med krevende topografi. 5.6 Begrenset høring i forbindelse med utvidelse av planområdet På grunn av at veien Bjerkåsholmen ble tatt inn i områdereguleringsplanen i hele sin lengde (fra kommunegrensen), ble det den 4. juli 2013 sendt ut varsel til berørte grunneiere, myndigheter og organisasjoner, mm. Det har kommet inn uttalelser fra følgende parter: 1. 2. 3. 4. 5. 6. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 20.08.2013 Statens Vegvesen, 23.08.2013 Fiskeridirektoratet, 13.08.2013 Røyken kommune, 23.08.2013 GET, 22.07.2013 TDC, 23.07.2013 På grunn av at det planlegges oppgraderingsanlegg for biogass, må det reguleres en sikkerhetssone på 100 m rundt dette anlegget og det tilhørende opplastingspunkt. Sikkerhetssonene strekker seg uten for det egentlige planområdet og det ble den 14.08. 2014 sendt ut varsel om dette til grunneiere og myndigheter som blir berørt. Det er kommet inn én uttalelse til dette varselet: 7. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 1.09.2014 Hovedpunktene fra uttalelsene er referert nedenfor med påfølgende kommentarer. Uttalelsene i sin helhet ligger som eget vedlegg. 86 Fylkesmannen i Oslo og Akershus (20.08.2013) Forslagsstillers kommentar Fylkesmannen har basert på den oversendte informasjon ingen konkrete merknader, men viser til sin uttalelse til varsel om planoppstart og forslag til planprogram. Ingen kommentar Aktuelle overordnede føringer som skal ivaretas i planen, er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunen 4. mars 2013. Statens vegvesen Statens vegvesen region øst bygger for tiden gang- og sykkelvei langs Slemmestadveien mellom Hampenga og Buskerud grense. I den forbindelse skal blant annet eksisterende bussholdeplass ved Eternitveien rustes opp Statens vegvesen forbeholder seg retten til å komme med merknader og kommentarer til områdereguleringen når den legges ut til offentlig ettersyn. Statens vegvesen region sør gjør oppmerksom på at dersom trafikkutviklingen viser at det er behov for tiltak i krysset Slemmestadveien/ Eternitveien, så må planområdet utvides til å omfatte de nødvendige tiltakene og med rekkefølgebestemmelse om gjennomføring før utbyggingsområdet tas ytterligere i bruk. Region sør viser til at de kan fremme innsigelse mot planforslag som ikke tar nødvendig hensyn til trafikkutviklingen på fylkesvegen. Forslagstillers kommentar: Trafikkanalysen som er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen, viser at krysset Slemmestadveien/Bjerkåsholmen allerede er overbelastet, men at trafikken til og fra VEAS bare utgjør en liten andel. Krysset ligger i Røyken kommune. Røyken kommune anbefales derfor å sette i gang reguleringsarbeid for nytt kryss. Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet har ikke merknader til den foreslåtte utvidelse av planen Ingen kommentar Røyken kommune Veier: Krysset Eternitveien - Slemmestadveien blir år for år belastet med økt trafikk og er etter hvert blitt et kryss som trenger utbedring. Det samme gjelder for Eternitveien som er i dårlig stand. Veien og tilstøtende arealer er til dels utflytende og veien er uten løsning for gående og syklende. Eternitveien og atkomsten til VEAS må sees under ett slik at den planlegges etter tilsvarende prinsipper både i Røyken og Asker. Den er atkomst til et stort næringsområde og skal håndtere biltrafikk, løsning for syklende og gående og ha god estetisk kvalitet for å bidra til et attraktivt område. 87 Trafikkanalysen som er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen, viser at krysset Slemmestadveien/Bjerkåsholmen allerede er overbelastet, men at trafikken til og fra VEAS bare utgjør en liten andel. Krysset har i dag kapasitetsproblemer og det vil også få konsekvenser for trafikk til VEAS etter utbyggingen. Anleggstrafikken under utbyggingen av VEAS vil bli særdeles utfordrende for veisystemet. En forutsetning for å planlegge krysset er å avklare den framtidige utformingen av Slemmestadveien. Elementer i tillegg til kjørefelt er kollektivfelt, sykkelfelt for transportsyklister oa. Eternitveien er regulert, men reguleringen er ikke iht. dagens normer og reguleringsplanen er mer enn 10 år. For at en rekkefølgebestemmelse om oppgradering av Eternitveien i tråd med Røyken kommunes vei- og gatenormal og en tilfredsstillende kryssløsning mellom Slemmestadveien og Eternittveien skal være gjennomførbar, må derfor Eternitveien og krysset med Slemmestad reguleres på nytt. Krysset Slemmestadveien/Eternitveien ligger i Røyken kommune. Asker kommune ønsker derfor ikke å forplikte seg til å regulere dette. Asker kommune ønsker heller ikke å delta med innbetaling i et fond mht. oppgraderinger i Røyken. Det er minimal trafikkøkning som generes av det foreliggende forslag til områdereguleringsplan. Det er Røyken kommune som må ta initiativ til reguleringsarbeid for nytt kryss. Dersom Røyken kommune mener veien Bjerkåsholmen er regulert for bred, bør man antakelig samtidig omregulere veien. Reguleringsarbeidet for utvidelsen av VEAS må inkludere krysset med Slemmestadveien og Eternittveien i Røyken kommune for å få løst utfordringene på en god måte for både Asker og Røyken og virksomhetene i området. Vannforsyning Reguleringsarbeidet må omfatte en vurdering av framtidig vannforbruk som VEAS har behov for og en vurdering av eksisterende nett. Med dette som bakgrunn avklares et eventuelt behov for tiltak som en forutsetning for utvidelsen av VEAS. Under arbeidet med konsekvensutredningen har Asplan Viak vært i dialog med teknisk etat i både Røyken og Asker om ulike muligheter for forsterket vannforsyning: fra Asker, fra Røyken eller en tosidig forsyning fra begge nett. Det er først og fremst kapasitet for brannvann som er kritisk. Det er redegjort for dette i kap 4.3. Det arbeides videre med å avklare hvordan dette skal løses. GET GET har ikke nett i planområdet og har ingen kommentar. Ingen kommentar TDC TDC har ikke rør eller kabler i planområdet og har ingen kommentar. Ingen kommentar Merknader etter 2. varsel om utvidet planområde (sikkerhetssone) Fylkesmannen i Oslo og Akershus 88 (1.09.2014) Fylkesmannen har ingen merknad 89 Ingen kommentar 6 DOKUMENTASJON Til saken vedlegges: 1. Forslag til plankart, vertikalnivå 1 og 2, alternativ 1 datert 29.01.2014 og alternativ 2, datert 07.02.2014 2. Illustrasjonsplan alternativ 1, datert 20.02.2014 3. Forslag til reguleringsbestemmelser, datert 14.02.2014 4. Kopi av varslingsbrev og annonse 5. Kopi av forhåndsuttalelsene 6. Renseprosesser og konsekvenser for vannkvaliteten i Oslofjorden, Aquateam, 24.04.2013, 7. Energiløsninger, Asplan Viak 25.03.2013, 8. Vurdering av varmemarkedet med utgangspunkt i varme fra renset avløpsvann, Asplan Viak 03.09. 2013, 9. Vannforsyning, Asplan Viak 07.03.2013, 10.Trafikkberegning for VEAS og Eternitveien, Asplan Viak 10.05.2013, 11.Arkeologisk registrering i forbindelse med utfylling i sjø, Norsk maritimt museum 21.05.2013, 12.Konsekvenser for landskap, Asplan Viak 10.02.2014 13.Kartlegging av marine naturtyper og naturmiljø, WK Naturkart 30.05.2013, 14.Konsekvenser for naturmiljø, Asplan Viak 10.06.2014 15.Konsekvenser for friluftsliv og nærmiljø, Asplan Viak 10.02.2014 16.Ingeniørgeologisk rapport, Multiconsult 07.06.2013, 17.Konsekvenser for forurenset grunn, Asplan Viak 06.06.2013, 18.Støyberegninger, Asplan Viak 04.11.2014, 19.Konsekvenser for spredning av lukt, Aquateam 23.05.2013 20.Overordnet risikoanalyse brann og eksplosjon, Norconsult 26.04.2013, 21.Risiko- og sårbarhetsanalyse, Asplan Viak 10.05.2013 90 Formatert: Topp: 3,5 cm Trafikkberegning - VEAS og Eternitveien Dagens og fremtidig biltrafikk til-fra VEAS etter utbygging For ansatte på VEAS er det regnet med i gjennomsnitt 2 bilturer pr ansatt på hverdager. Det er regnet med at besøkende vil utgjøre samme antall bilturer som ansatte. Det er regnet med 20 % av de ansatte er på jobb lørdag og søndag. Årsdøgntrafikken (ÅDT, som er årets biltrafikk / 364) er beregnet med 46 virkeuker pr år. VEAS trafikk Ansatte biltrafikk Tungtrafikk Sum Tungandel Ansatte 50 Dagens biltrafikk Hverdager Lør-søn 200 40 12 0 212 40 6% 0% ÅDT 136 7 144 5% Ansatte 80 Frem tidig biltrafikk Hverdager Lør-søn 320 64 24 8 344 72 7% 11 % ÅDT 218 17 236 7% Dagens og fremtidig biltrafikk i Eternitveien og i Bjerkåsholmen Ved Slemmestadveien er trafikken i Eternitveien beregnet ut fra telling i krysset i 2009. Årsdøgntrafikken er beregnet ut fra timetrafikken i dimensjonerende ettermiddagstime, med 15 % timeandel. Ved Dagens biltrafikk - ÅDT 2013 Ved Frem tidig biltrafikk - ÅDT 2030 Eternitveien trafikk Slemmstadv. Eternitv-V Eternitv-Ø Bjerkåshol. Slemmstadv. Eternitv-V Eternitv-Ø Bjerkåshol. Eternitveien 2 600 1 797 2 842 1 797 Barnehage, 20 a, 80 b 234 234 Eternitveien industri 335 235 Boliger Bjerkåsholmen 70 320 VEAS 144 236 Båtopplag 20 20 Sum 2 600 1 797 569 234 2 842 1 797 704 340 Tungandel 8% 7% 12 % 7% 7% 7% 9% 3% Trafikken til-fra de enkelte virksomhetene langs Eternittveien er beregnet med følgende turproduksjon. Barnehagen -20 ansatte og 80 barn, med 2 bilturer pr ansatt og 4 bilturer pr barn Industrien -125 ansatte (på lengre sikt 400 – 500 ansatte), med 4 bilturer pr ansatt på hverdager og 1,3 bilturer på lørdager Boliger - 5 bilturer pr bolig. Røyken kommune oppgir at det planlegges 50 nye boliger langs Bjerkåsholmen i 2030 ÅDT 2013 og ÅDT 2030 i Eternitveien og Bjerkåsholmen Figuren nedenfor viser beregnet biltrafikk ÅDT 2013 og ÅDT 2030 i Eternittveien og i Bjerkåsholmen. Slemmestadveien Slemmestadveien 25,4 % Trafikkvekst 2013-2030 Slemmestadveien V E AS Eternitveien 330 ÅDT 9 400 700 16 0 560 ÅDT 240 11 8 0 0 700 Bjerkåsholmen 230 12 % V E AS Eternitveien 14 0 Bjerkåsholmen 340 7% 7% 3% Eternitveien Eternitveien 2 600 2 840 VEAS - Trafikkutredning Dagens biltrafikk - ÅDT 2013 8% 10 5 0 0 Asplan Viak AS VEAS - Trafikkutredning Frem tidig biltrafikk - ÅDT 2030 7% 13 2 0 0 15.5.2013 Asplan Viak AS 15.5.2013 Årsdøgntrafikken i 2013 er beregnet ut fra timetrafikken i 2013, med timeandel 12,3 % (fra radartelling i Slemmestadveien rett syd for Slemmestad i 2009). Årsdøgntrafikken i 2030 er beregnet med en generell trafikkvekst på 25,3 i Slemmestadveien, iht offisiell prognose for Buskerud. Kryssbelastning i krysset Eternittveien – Slemmestadveien i 2013 og i 2030 Dagens kryss mellom Eternittveien og Slemmestadveien er et vikepliktkryss hvor Eternittveien har vikeplikt for Slemmestadveien. Vikepliktkryss har begrenset kapasitet når trafikken på hovedvegen er stor. Dette er situasjonen i krysset allerede i dag, og med beregnet trafikkvekst på Slemmestadveien må kapasiteten krysset økes. Kryssbelastningen er beregnet med programmet SIDRA, versjon 5.0, og det er vist følgende kapasitetsdata for dimensjonerende ettermiddagstime. Kapasitetsutnyttelse Forsinkelse pr bil - trafikk på tilfart / teoretisk kapasitet på tilfarten - Gjennomsnitt forsinkelse i sekunder pr bil Figuren nedenfor viser beregnet timetrafikk og belastning i krysset Eternittveien – Slemmestadveien, i dagens vikepliktkryss og med en rundkjøring i krysset i 2030. Slemmestadv nord 842 742 6,6 % 301 Trafikkvekst 2009-2013 Slemmestadv nord 1 039 Slemmestadveien 100 930 0,53 Slemmestadveien 109 0,78 6 sek 0,95 78 51 sek 197 Eternitveien 5 sek 275 203 326 Slemmestadv syd 85 215 300 222 0,38 2 sek 223 0,41 10 sek Eternitveien 0,20 939 25,4 % Trafikkvekst 2013-2030 365 2 sek 103 279 Slemmestad 2013 Biler i E-tim e 1 14 5 392 Slemmestadv syd 113 Slemmestad 2030 Biler i E-tim e Dagens vikepliktkryss er allerede overbelastet på tilfarten fra Eternittveien, med beregnet kapasitetsutnyttelse 0,95 og 51 sekunder forsinkelse pr bil. Det er venstresvingende biler fra Eternittveien som har denne høye belastningen og forsinkelsen. Med en rundkjøring i krysset vil kapasiteten bli god, med beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,38 – 0,78 og 2 – 10 sekunder forsinkelse pr bil. Krysset får med dette god trafikkavvikling, og tåler enda noe trafikkvekst. Et signalkryss kan også avvikle trafikken, men kapasiteten i krysset blir da høyere utnyttet, og det er ikke rom for trafikkvekst av betydning. Asplan Viak 15.5.2013 Hans O Fritzen
© Copyright 2024