Årsmelding 2010 (pdf 1,2MB)
Årsmelding 2010 Vestfjorden Avløpsselskap – en renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 3470 Slemmestad Tlf. 98 20 86 00 • www.veas.nu Er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens § 27. Selskapet ble opprettet 26. september 1976, og eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo (8%, 21,5% og 70,5%). Overenskomst og vedtekter er vedtatt av kommunestyrene i de 3 eierkommunene og fastsatt av Kongen i statsråd. Ved endringer av overenskomst og vedtekter har hver av eierkommunene vetorett. Selskapet ledes av et styre på 9 personer, 3 oppnevnt fra Oslo og 2 fra hver av Asker, Bærum og de ansattes organisasjoner. 2 VEAS historie 1967: 1970: 1971: 1974: 1976: 1977: 1982: 1983: 1984: 1984-89: 1992: 1993: 1995: Rådet er selskapets høyeste organ med 21 medlemmer. 11 er oppnevnt fra Oslo, 6 fra Bærum og 4 fra Asker. 1991-97: Medlemmer i styre og råd, se 3. omslagsside. 1998-04: 2005-08: NIVAs rapport «Oslofjorden og dens forurensnings-problemer», del 1. Basert på undersøkelser fra 1962 -65, finansiert av 10 kommuner med avrenning til indre Oslofjord. NIVAs utredning, del 2 om tekniske løsninger, 48 alternativer. Etablering av Oslofjordkontoret. Alternativ for lokalisering av renseanlegg i fjell på vestsiden av fjorden velges. Det interkommunale selskapet VEAS opprettes av kommunene Oslo, Bærum og Asker, med eierandeler på henholdsvis 70,5%, 21,5% og 8%. Overenskomst og vedtekter stadfestet av Kongen i statsråd. Anleggsarbeider for byggingen av VEAS påbegynnes. Bygges som et mekanisk-kjemisk anlegg for fjerning av fosfor og organisk materiale. VEAS renseanlegg og Isi komposteringsanlegg i drift. Slemmestad, Løxa, Blakstad, Sandvika og Lysaker rense-anlegg tas ut av drift. Offisiell åpning av VEAS. Foretas av miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg i nærvær av Kronprinsparet. Festningen og Skarpsno renseanlegg tas ut av drift. Fullskalaforsøk med sjøvannstilsetting for bedre renseresultat. Diverse optimaliseringsarbeide av eksisterende prosesser. Forsøk med bl.a biologisk fjerning av organisk materiale og nitrogen. Garantivedtak for lån fattet av alle eierkommunene slik at nitrogenbygging kunne påbegynnes. Driften av Isi komposteringsanlegg avvikles. Offisiell åpning av nitrogenrenseanlegget i oktober, ved miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Utbygging av anlegget med biologisk fjerning av nitrogen, utråtning og hygienisering av slam, utnyttelse av gass til el. produksjon og stripping av ammoniakk fra filtratvann. Utvikling av utstyr for termisk vakuumtørking av slam. Utbygging av økt behandlingskapasitet for å redusere overløp på Lysaker. Omslagsbilde: Tatt fra VEAS en vinterdag i 2010 i retning Oslo og Nesoddlandet Styrets årsmelding Innledning VEAS betjener i dag avløpsvannet fra en befolkning på over en halv million mennesker i Oslo, Bærum og Asker. Befolkningen og infrastrukturen VEAS skal betjene forventes å øke betydelig i årene som kommer. Kravene til rensing av avløpsvann kan også endres. Styret for VEAS må gjøre virksomheten klar til å møte denne utfordringen. Det kan kreve investeringer i nye løsninger og ny teknologi på dette samfunnsmessige og miljømessige viktige området. Den korte oppholdstiden avløpsvannet bruker gjennom anlegget gjør VEAS til et meget tidseffektivt anlegg. VEAS er også Norges største produsent av biogass. Ved hjelp av en gassdrevet generator produserer VEAS nær halvparten av sitt elektrisitetsforbruk ved hjelp av biogass. Rensing av avløpsvann er en viktig samfunnsoppgave med hensyn til å ivareta helse og miljø, og ved å bidra til effektiv infrastruktur i samfunnet. Hovedresultater Kravene til rensing med hensyn på fosfor og nitrogen ble nådd. Resultatet for fosforfjerning, inklusive overløp, ble 92,9 %, resultatkravet er 90 %. Resultatet for nitrogenfjerning, inklusive overløp, ble 72,7 %, resultatkravet er 70 %. Totalt ble det tilført 99,960 mill m3 regnvann og avløpsvann til VEAS-systemet. 98,631 mill m3 ble behandlet, herav 4,76 mill m3 i det nye regnvannsrenseanlegget. Kun 1,33 mill m3 regnvannsfortynnet avløpsvann gikk i overløp. Regnvannsrenseanlegget (RVR) er et viktig tiltak for å begrense overløp til fjorden. Det er produsert 14,35 GWh strøm av biogass. Dette tilsvarer 40,0 % av det totale strømforbruk. Styrets vurdering av selskapet Myndighetenes rensekrav er innfridd, og våre interne mål er i all hovedsak nådd for 2010. For befolkningen og brukerne av Oslofjorden, er det meget viktig at VEAS drives på en slik måte at oppgavene løses, og at man kan glede seg over en ren fjord. Det er stort fokus på anleggets drift og tilstand. Det har derfor vært gjennomført betydelige oppgraderingsarbeider på anlegget i 2010, samtidig som den daglige drift må gå sin gang. De mange prosjektene krever omfattende bruk av egne og eksterne krefter. 10-års plan for fremtidige investeringsbehov er gjenstand for årlig vurdering. Oversikten viser at det er omfattende arbeider som må gjøres hvert år fremover, for at anlegget skal holde ønsket standard. Det har vært foretatt en kompetansekartlegging av medarbeidere i 2010. Det må arbeides videre med denne i fremtiden. Det er viktig at vi sørger for stadig å videreutvikle organisasjonen, og kompletterer kompetansen, slik at virksomhetens evne til å løse oppgavene til enhver tid er best mulig. Styret ser det som viktig, at VEAS holder seg godt orientert om utviklingen i nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Styrets virksomhet Styret har avholdt 4 møter i løpet av året. VEAS sikkerhetsinformasjonsfilm med tilhørende spørreskjema ble implementert i rutiner. HMS håndboken ble utarbeidet og ferdigstilt sommeren 2010. Regnvannsrenseanlegget – RVR I 2010 er det kjørt 1,68 mill m3 gjennom rister alene og 3,08 mill m3 gjennom det kjemiske anlegget. Utbedringen av røropphenget i pumpestasjonen er nå ferdig. Styrets leder og nestleder har gjennomført lønnsforhandlinger på VEAS. I forkant av lønnsforhandlingene ble det 6.oktober enighet mellom KS og foreningene om ny særavtale for konkurranseutsatte bedrifter (SGS 1701). Med den nye særavtalen som grunnlag, ble det gjennomført lønnsforhandlinger. Akkreditering Styrets leder har også gjennomgått mål og måloppnåelse med selskapets ledelse. Slik VEAS-anlegget er bygd, tas det ut prøver på 14 ulike punkt for å dokumentere rensegrad. Prøvetakerne styres av 15 mengdemålere. Dokumentasjonen og den daglige oppfølgingen er meget omfattende. HMS VEAS jobber systematisk med HMS gjennom blant annet vernerunder, avviksrapportering og risikovurderinger. Det er et økende fokus på bruk av prosedyrer og revisjoner. I 2010 ble det gjennomført en risikovurdering av biologiske faktorer på VEAS. Det var et stort arbeid som involverte mange i organisasjonen. Det ble utarbeidet en handlingsplan og gjennomført opplæring av alle ansatte med fokus på biologisk helsefare. Prøvetakingen med tilhørende mengdemåling ble 26.11.2010 akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC 17025. Dette er en stor utvidelse av tidligere akkreditering. Kravet om akkreditering omfatter analyser av vann og VEAS-jord og prøvetaking av avløpsvann. VEAS laboratorium har vært akkreditert i 10 år og dette ble markert i sommer. VEAS har deltatt i sammenliknende laboratorieprøver for alle akkrediterte analyser. Testene viser at analysene er under god kontroll. VEAS-jord Det er god og stabil etterspørsel etter VEAS-jord. Det er knyttet spenning til forslag til revidert Gjødselvareforskrift, som blant annet er ventet 3 av næringsstoffer og organisk materiale i avløpsslam, og ber samtidig om at myndighetene følger opp anbefalingene om videre tiltak fra VKM. Bl.a. med bakgrunn i dette ble ledelsen i Bondelaget invitert til et møte på VEAS, sammen med Norsk Vann. Her ble det bl.a. informert om etablering av Bransjenorm slam. Normen er utviklet av en arbeidsgruppe under Norsk Vann, og skal være et verktøy for renseanlegg og produsenter av avløpsslam for systematisk arbeid med kvalitetssikring og forbedring av alle prosesser i produksjon, behandling og bruk av avløpsslam. I 2010 ble VEAS akkreditert for prøvetaking og mengdemåling. Her viser kvalitetsleder Pia Ryrfors og de tekniske lederne for prøvetaking, Jan Erik Eriksen, og mengdemåling, Marius K. Andersen, stolt frem akkrediteringsdiplomet. å medføre en reduksjon i tillatt spredemengde. Forskriften regulerer all organisk gjødsel, bl.a husdyrgjødsel og avløpsslam. Implementering av ny Vannforskrift medfører økt fokus på tiltak for å oppnå god tilstand i vassdragene. For å oppnå dette må tilførslene av næringsstoffer til vassdragene reduseres. Viktige kilder er utslipp fra kommunalt avløp, utslipp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruket. Sammen med Norsk Vann er det avholdt møte med representanter for sentrale myndigheter fra landbruks- og miljøvernforvaltningen for å orientere om utfordringene knyttet til fosfor i avløpsslam og spredemengder. 4 Norsk Vann har tatt initiativ til etableringen av Vannforsk, en stiftelse som skal knytte sammen aktører med interesse og engasjement for vannrelaterte spørsmål. Siktemålet er å medvirke til å få fram gode søknader til Forskning og utviklings-prosjekt. VEAS har meldt seg inn i stiftelsen. Styret i Norges Bondelag behandlet en sak om avløpsslam, der resultatet av risikovurderingen fra Vitenskapskomitéen for Mattrygghet (VKM) drøftes. Selv om rapporten fra VKM slår fast lav eller neglisjerbar risiko for jordmiljø, matproduserende dyr og mennesker ved bruk av slam i jordbruket for de stoffene som er vurdert, pekes det på de stoffene som ikke er vurdert pga utilstrekkelig datamateriale. Bondelaget støtter en målsetting om en bærekraftig resirkulering Miljøgiftutvalget leverte sin rapport NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter. Viktig for bransjen er at utvalget slår fast at avløpsslam er en ressurs og at avløpsnettet er sårbart. Dette siste gir viktige føringer for arbeidet med å redusere tilførsler av miljøgifter og potensielt skadelige stoffer til avløpsnettet. Påvirkning på ytre miljø Selskapet oppfyller de krav som er stilt fra forurensingsmyndighetene. Vannkvaliteten i indre Oslofjord har vært bra i Vestfjorden, med dypvannsfornyelser både vinteren 2009-10 og høsten 2010. Også dypvannet i Bunnefjorden ble fornyet vinteren 2009-2010. Fagrådet for indre Oslofjord har gjennomført et omfattende arbeid med å kartlegge forventet befolkningsvekst og økt press på avløps-infrastrukturen fram til 2030 og 2050. Ikke uventet avdekkes betydelige utfordringer. Det gjenstår likevel mye arbeid før det kan trekkes sikre konklusjoner som kan gi grunnlag for beslutninger. Arbeidet med å etablere forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksplaner i forbindelse med innføring av ny Vannforskrift er nå startet. Blant annet skal det etableres forpliktende miljømål for indre Oslofjord. Kommunene og de store anleggene har en viktig rolle i dette arbeidet. Biogass og energi Strømproduksjonen ble 14,35 GWh, mot et snitt på 13,8 GWh i perioden 2005-2008, til tross for at motoren kom i normal drift etter overhalingen først ca 1. februar. Det er gjennomført en ekstern vurdering av VEAS utnyttelse av energien i biogassen. Konklusjonen er at VEAS har en svært god utnyttelse. Biogass brukes til å produsere strøm og skaffe nødvendig varme til prosessen. Biogassens totale virkningsgrad ligger på 75 %. Driftsforholdene til gassmotoren er blitt betydelig forbedret i 2010. Arbeidet med å kartlegge alternativ bruk av biogassen starter i 2011. Anleggets drift Det har vært høy aktivitet gjennom hele 2010. Det har pågått flere prosjekter ved siden av den daglige driften av anlegget. Ristprosjektet har pågått gjennom hele 2010. Avslutning av prosjektet vil bli tidlig i 2011. Oppgradering av gassmotoren har vært et spennende og vellykket prosjekt. Etter oppgradering produseres nå nær 50 % av det totale strømforbruket av egenprodusert biogass. Utbedringsarbeidet av røroppheng i regnvanns renseanlegget har foregått gjennom store deler av 2010. Det er ansatt en mekaniker og en prosessarbeider/mekaniker. Rehabilitering av betongen i bassengene har begynt og vil foregå i flere år fremover. 48 basseng skal rehabiliteres. Det vil til enhver tid være ett eller flere basseng ute av drift. Ny blandestasjon for polymer er ferdigstilt i 2010. Dette har gitt gevinster for driften. Styringssystemene byttes fortløpende, og dette vil foregå over flere år. En lærling i faget automasjon har bestått fagprøve i perioden og det er inngått kontrakt med ny lærling. 2 planlagte ansettelser ble ikke foretatt i 2010 og er kompensert med innleie. Det arbeides også kontinuerlig med dokumentasjon og forbedring av drifts- og kontrollrutiner. Systematisk daglig oppfølging bidrar til færre feil, mer stabil drift og redusert utkalling av vakter. Likestilling Administrasjon og ledelse Det ble på våren 2010 inngått ny vaktavtale. Avtalen er ment å skulle motivere til bedre og mer stabil drift og dermed færre utkallinger utenom normal arbeidstid. Det er gjennomført lønnsforhandlinger og det er innført en ny lønnstabell for gruppe 1. I forkant av lønnsoppgjøret ble det gjennomført en kompetansekartlegging av mekanikere, elektrikere, automatikere og prosessoperatører. I 2010 ble det inngått flere langtidskontrakter om levering av varer og tjenester. Det er gjennomført konkurranse for tjenestene vedlikeholdsassistanse (rørlegger, mekaniker, betongarbeid), tegnetjenester VVS/prosess og formidling elektrisk kraft. Etter åpen anbudskonkurranse er det inngått nye rammekontrakter på fellingsmidler, brent kalk og karbonkilde. Også revisjonstjenesten har vært ute på anbud. Ledelsen i VEAS er representert i EUREAU og Norsk Vann. VEAS er tradisjonelt en mannsdominert virksomhet. Det er ansatt totalt 13 kvinner og 32 menn. Det praktiseres ingen form for kvotering, men faktorer som kjønn tillegges vekt under ellers like forhold. Selskapets ledergruppe består av 4 kvinner og 3 menn Økonomi Driftsutgiftene i 2010, eksklusive avskrivninger, ble 124,87 mill kroner, mot budsjett 130,74 mill kroner. I tillegg er det påbegynt drift- og vedlikeholdsarbeider for 2,84 mill kroner, som sluttføres i 2011. Inntekter i 2010 utenom fra eier kommunene, ble 9,88 mill. kroner, mot budsjett 6,49 mill. kroner. Utgift til investering, ble 13,64 mill kroner. I tillegg er det påbegynt investeringsarbeider for kr 3,19 mill kroner, som vil bli sluttført i 2011. Budsjett var 27,20 mill kroner. var dette ekstra arbeider ifm regnvannsrenseanlegget og gassklokka. Fondene ble i 2010 bygd opp igjen til et forsvarlig nivå. Utsiktene for 2011 VEAS har vært igjennom to år med store, krevende prosjekter. Også i 2011 vil det gjennomføres store prosjekter som vil kreve stor innsats fra hele organisasjonen. Transport-tunnelen for sand og ristgods skal oppgraderes og fornyes. Løsningen må være driftssikker og ivareta HMS. KLO(kloakkpumpestasjonen) skal nedlegges i løpet av 2011/2012. KLO er en egen pumpestasjon som tar avløpsvann fra deler av Røyken og deler av Asker. Pumpestasjonen er krevende både når det gjelder tilgjengelighet og arbeidsmiljø. Driftkontrollsystemet (DKS) skal oppdateres. Dette vil kombineres med innføring av en ny driftslogg integrert i DKS, ombygging av DKSbilder og oppfølging av alarmsystemet. Målene for 2011 er ambisiøse og setter stort fokus på kvalitetsarbeid og HMS. Rutiner og prosedyrer skal gjennomgås og forbedres. Arbeidet med å identifisere flaskehalser og se nye muligheter vil starte i 2011. Investeringsfond og driftsfond ble i 2009 benyttet til å dekke utgifter knyttet til havarier og økte utgifter til store investeringsprosjekter. Spesielt 5 driftsrapport TILFØRSLER Det ble i 2010 behandlet 98,6 mill m3 avløpsvann. Tilførselen av avløpsvann, regnvann og snøsmeltevann til tunnelsystemet var 100,0 mill m3. Av dette gikk 1,33 mill m3 urenset i overløp. 1,17 mill m3 ble ledet ut via overløpstunnelen til Lysakerfjorden, 0,0003 mill m3 via overløp Bislettbekken under Festningskaia i Oslo og 0,15 mill m3 via overløp KLO ved Bjerkåsholmen. Vannmengder 2010 2009 Gjennomsnitt 2005-2009 Behandlet i hovedanlegget Mill m3 93,9 97,1 105,2 Behandlet i RVR Mill m3 4,8 8,4 2,0 - herav kun mekanisk behandlet i RVR Mill m3 (1,68) (2,66) (1,2) - herav mekanisk og kjemisk behandlet i RVR Mill m3 (3,08) (5,74) (0,8) Sum behandlet Mill m3 98,6 105,5 107,1 m3 1,33 1,09 4,2 100,0 106,6 111,3 Overløp Mill Sum tilført Mill m3 I gjennomsnitt for de fem foregående årene, 2005-2009, ble det tilført 111,3 mill m3, hvorav 107,1 mill m3 ble behandlet og 4,2 mill m3 gikk i overløp. Gjennomsnittsdata blir misvisende, i og med at regnvannsrenseanlegget (RVR) har vært i drift bare vel et år av de fem foregående. Mengde avløpsvann i overløp er vesentlig redusert etter at RVR ble tatt i bruk. Avløpsmengden fra eierkommunene fordeler seg som følger: Fordeling eierkommuner 2010 2005-2009 Oslo % 69,8 68,0 Bærum % 21,4 22,9 Asker % 8,8 9,2 2010 2009 Røyken Mill m3 1,11 1,14 Nesodden Mill m3 0,25 0,28 6 Avløp 2010 Levert mengde, korrigert Fordelig mellom eierkommunene Fordeling mellom alle leverandører % % mill m3 Oslo 68,83 69,8 68,9 Bærum 21,08 21,4 21,1 8,70 8,8 8,7 98,61 100,0 Asker Tot fra eierkommunene Røyken Nesodden Total avløpsmengde Overløp, inkl Røyken 1,11 1,1 0,25 0,2 99,96 100,0 1,33 Behandlet vannmengde 98,63 Samlet årsnedbør var litt under normalen og lavere enn snitt for foregående fem år. Dette gjenspeiler seg i samlet tilførsel. Januar, november og desember var uvanlig tørre, med nedbør omkring 30% av normalen, mens juli og august var nedbørrike. På Blindern var månedsnedbøren for august hele 177% av normalen. Nedbør 2010 Gjennomsnitt 2005-2009 Blindern mm 763 902 Horni i Bærum mm 875 1094 Asker mm 896 1055 Tilførselen av nitrogen øker med om lag 2% i forhold til gjennomsnittet av foregående 5 år, mens tilførselen av fosfor er lavere. Stofftilførsel til tunnel Avløpsmengdene fra Røyken og Nesodden kommune: Tilførsler fra andre kommuner Tabellen under viser vannmengder, fordelt på eierkommuner og fordelt på alle kommuner. 2010 Gjennomsnitt 2005-2009 Nitrogen Tonn 2840 2775 Fosfor Tonn 363 387 Miljøgifter og andre uønskete tilførsler Siden VEAS-anlegget ble startet opp, har innog utløpsvann vært analysert mhp PCB og PAH. DEMP, nonylfenoler og bromerte flammehemmere er analysert siden 2006. Innholdet av PCB har vært under deteksjonsgrensen siden 1989. prosess og drift påvente av reprosjektering og ombygging. Det er oppnådd gjennomsnittlig 93% fosforreduksjon i Actiflo. Et denitrifikasjonsfilter, DEN83, har vært ute av drift i påvente av prosjektering og utbedring av filterbunn og betong i vegger. Forbehandlingen De biologiske prosessene slipper ut noe N2O, lystgass, som er en klimagass. Utslippet belastes Asker kommune ut fra en sjablonverdi, som KLIF har definert. VEAS vil etterprøve denne verdien, som synes høy. Det er avtalt et måleprogram i samarbeid med Institutt for jordforskning ved UMB, som har utviklet praktiske og effektive målemetoder. De fire nye innløpsristene ser ut til å fungere godt. Det er for stor usikkerhet i målingene til å si sikkert om mengden ristgods faktisk har økt. De tilhørende ristgodspressene ga de første månedene betydelige driftsproblemer og mye vann i utkjørt ristgods. Krav og rensegrad Slambehandling og biogassproduksjon Alle rensekravene er oppnådd. Parameter Forskriftens krav (eks overløp) Utslippstillatelsens krav (inkl overløp) Resultat eks overløp Resultat inkl overløp % % % % Nitrogen 70 70 73,0 72,7 Fosfor 90 90 93,1 92,9 KOF 75 90 BOF5 70 94 Regnvannsrenseanlegget - RVR 2010 var det andre hele året med det nye regnvannsrenseanlegget tilgjengelig. Anlegget har en kapasitet på inntil 4 m3/s regnvannsfortynnet avløpsvann, hvorav inntil 2 m3/s kan kjøres gjennom rister og kjemisk rensing i Actiflo-anlegget, og inntil 2 m3/s kan behandles gjennom rister hvor det fjernes avløpssøppel. I 2010 er det er behandlet 1,68 mill m3 gjennom rister alene og 3,08 mill m3 gjennom det kjemiske anlegget, med Actiflo-prosessen. I første tertial, inkl snøsmelteperioden, var et av to pumpeløp til Actiflo-anlegget ute av drift, i Vannbehandlingen 6,5 % av vannmengden gjennom hovedanlegget har kun gjennomgått kjemisk rensing i SED5 og SED6, mot 7,5 % året før. Disse to linjene benyttes kun ved stor tilrenning. Det kjemiske rensetrinnet har fungert tilfredsstillende. Samlet forbruk av jernbasert fellingsmiddel er lavere enn budsjett, både fordi de rene kjemiske linjene har vært relativt lite i drift og fordi det brukes relativt mer av den aluminiumsbaserte PAX, som er spesielt utviklet for VEAS-prosessen. Gassproduksjonen i 2010 ble 11,09 mill Nm3, mot et gjennomsnitt for de fem foregående årene på 10,20 Nm3. Strømproduksjonen ble 14,4 GWh, mot 13,8 GWH i perioden 2005-2008, til tross for at motoren kom i normal drift etter overhalingen først ca 1. februar. I tillegg til at gassmotoren er overhalt og kjølekapasiteten for motoren er forbedret, har tilgangen på gass vært god, også gjennom sommeren. Det er gjennomført en ekstern vurdering av VEAS utnyttelse av energien i biogassen. Konklusjonen er at VEAS har en svært god utnyttelse av energien. Første del av utredningen om biogassbruken på VEAS ble gjennomført høsten 2010. Biogass brukes til å produsere strøm og skaffe nødvendig varme til prosessen. Etter års optimalisering av prosessen, inklusive tiltak i 2010, er det ikke funnet noen store muligheter for å frigjøre mer biogass. Det betyr at prosessen nå er svært godt 7 termisk integrert. Biogassens totale virkningsgrad ligger på 75%. I 2010 ble det håndtert 12 064 tonn slamtørrstoff uten kalk, mot et gjennomsnitt for foregående fem år på 11.284 tonn. Regulariteten på pressene har vært bra i 2010. Gjennomsnittlig tørrstoffinnhold i VEAS-jord ble 51%, mot et gjennomsnitt de fem foregående årene på 54%. Det må igjen settes fokus på tørrstoff. Det har også i 2010 vært perioder med skumming i råtnetankene. Det er etablert skumvarslere i samtlige råtnetanker og tiltak kan vurderes ved alarm. Bruk av skumdemper er god hjelp. VEAS-jord I 2010 er det produsert i alt 33.072 tonn VEASjord. Av dette er 82% levert direkte til mottakere i jordbruket, mens 17% er kjørt til mellomlager. I underkant av 1% er levert til Lindum for fullstendig behandling, i samband med unormal drift av råtnetankene i februar. Det er i alt kjørt ut fra lager 6.072 tonn. Innholdet av tungmetall er godt under gjeldende grenseverdier for bruk. Etterspørselen etter VEAS-jord er god, og det er ventelister for å motta. Endret praksis / anbefaling til spredemengde pga fosfor-nivå har ikke gitt merkbare negative reaksjoner i markedet, men mange kunder etterspør muligheten for å fordele mengden over to leveranser i 10-års perioden. 8 Det er knyttet spenning til forslag til revidert Gjødselvareforskrift, som blant annet vil medføre innstramming i tillatt spredemengde. Dette pga økt fokus på balansert næringsforsyning. Sammen med Norsk Vann er det holdt møte med Norges Bondelag. Det ble informert om flere aktuelle tema, bl.a. om Norsk Vanns arbeid med å etablere Bransjenorm slam. Normen er etablert av en arbeidsgruppe under Norsk Vann. Etter initiativ fra VEAS var det 10. september et møte med KLIF (tidligere SFT), Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøverndepartmentet, Landbruks- og matdepartementet, Statens Landbruksforvaltning og Mattilsynet. Tema for møtet var utfordringer knyttet til fosfor i avløpsslam, sett opp mot spredemengder og fokus på balansegjødsling, samt oppfølging av risikovurderingen fra Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM). Det er fortsatt behov for mer kunnskap om bl.a. langtidsvirkningen av tilført fosfor med avløpsslam, og sammen med Norsk Vann og Bioforsk er det etablert et mer omfattende prosjekt for videreføring av vekst- og avrenningsforsøk med deltakelse fra 14 renseanlegg. Bransjens praksis blir utfordret i en slik grad at det er nødvendig med engasjement fra alle, slik at evt endringer i rammevilkår er fundert på et best mulig faktagrunnlag. Kvalitetssikring av måledata og akkreditering Kravet om akkreditering omfatter analyser av avløpsvann og VEAS-jord og prøvetaking av avløpsvann, inklusive mengdemålerne som styrer prøveuttaket. Kvalitetsarbeidet som omfatter akkreditert aktivitet, først og fremst prøvetaking og mengdemåling, har hatt prioritet i 2010. I prinsippet dokumenteres rensegrad ved å måle vannmengde og analysere prøver fra inn- og utløp, dvs en mengdemåling og to prøvepunkt. Slik VEAS-anlegget er bygd, tas det ut prøver på 14 ulike punkt for å dokumentere rensegrad. Prøvetakerne styres av 15 mengdemålere. Daglige oppfølging og dokumentasjon av dette er omfattende. Prøvetakingen med tilhørende mengdemåling ble 26.11.2010 akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC 17025 (2005). Dette er en stor utvidelse av tidligere akkreditering, som omfattet kjemisk analyse av metaller, nitrogenforbindelser, fosfor, BOF5 og KOF i avløpsvann, og pH, glødetap, tørrstoff, nyttestoffer og metaller i slam. Det har bl.a. vært arbeidet med kvalitetssikring av vannmengdemåling på hovedvannstrømmen gjennom anlegget. Etter utført justering av hovedmengdemåleren, MTU-måleren, ble det gjennomført fullskala-kontroll ved å sammenlikne fire ulike målepunkt i anlegget. Dette har blitt mulig etter etablering av elektromagnetisk mengdemåling på fire av innløpspumpene. Forskjellen mellom målt mengde på innløpspumper og MTU-måler var mindre enn 1 %. Avviket mellom de to andre målepunktene og MTU-måler var mindre enn 2 %. Mengdemålingen av de store vannstrømmene er under god kontroll. Metoden for kontroll er beskrevet og utføres regelmessig. For å bli akkreditert var det nødvendig å for- bedre prøvetaking og mengdemåling på den største returstrømmen i anlegget; vaskevann fra biologisk rensing som føres tilbake til innløpet før innløpsprøvetaking. Det er etablert automatisk prøvetaking. To mengdemålere, inklusive en rørstrekning, skal byttes ut. Utskiftingen av mengdemålerne er et omfattende prosjekt som er planlagt i 2010 og er klart til utførelse tidlig i 2011. VEAS laboratorium har vært akkreditert i 10 år og dette ble markert i sommer. VEAS har deltatt i sammenliknende laboratorietester (SLP) for alle akkrediterte analyser. Resultatene viser at analysene er under god kontroll. Instrumentet for analyse av kvikksølv i avløpsvann og slam er byttet ut. Det nye instrumentet har en lavere nedre bestemmelsesgrense og har vært i bruk siden august 2010. Prøve- og analyseomfanget øker jevnt og trutt, som følge av økt dokumentasjon av returstrømmer og utløpsvann og andre produkter. I forbindelse med Fagrådets Strategi 2010 har analyseprogrammet for utløpsvann blitt utvidet med flere analyser av ammonium. vedlikehold Fornyelse av gammelt utstyr og ombygging til bedre funksjon er fortsatt høyt prioritert. VEAS har teknisk utstyr som nærmer seg forventet levealder. Vi ser at driftstilgjengelighet øker og vakt-utkall reduseres på grunn av økt fokus på fornyelse. Elektroavdelingen med medaljer etter fullført opplæring i akkreditert mengdemåling I løpet av året er blant annet disse arbeidene gjennomført: • Nytt polymeranlegg for slamfortykking etablert. • Sjøvannspumpestasjon er totalrenovert • Kapasitet på kjøling av gass til gassmotor økt. • Nytt løfteutstyr montert • PLSer skiftet ut • Evakueringsanlegg utbedret • Tegning av P&ID over gass-, slam- og hjelpesystemer • Nytt tak på administrasjonsbygg Praktisk bruk av FDVØ har krevd stor innsats i hele 2010. Programmet brukes til oppfølging av vedlikeholdsplaner, feil- og avviksmeldinger, arkiv og økonomioppfølging. Det er med til- fredshet vi ser at FDVØ systemet er på vei til å bli et funksjonelt verktøy. Det er gjennomført konkurranse og valgt leverandører for tjenestene vedlikeholds- assistanse (rørlegger, mekaniker, betongarbeid), tegnetjenester VVS/prosess og formidling elektrisk kraft. prosjekter Rehabilitering av betong i bassengene Utarbeidelse av anbudsgrunnlaget er sluttført. Arbeidet vil i første omgang omfatte utbedringen av filtrene i PHA8. Erfaringene etter denne utbedringen vil legge føringer for videre utbedringer av filtrene i prosesshallene. 9 Røroppheng IPUR Forbedringsprosesser Utbedringen av røropphenget er ferdig. Det gjenstår oppheng av duken i taket. Dette er påbegynt og vil være ferdig i månedsskiftet januar/februar 2011. For å få satt fokus på rydding og renhold ble det igangsatt og gjennomført flere prosjekter i 2010. Det er gjennomført en intern revisjon av kvalitetssystemet for VEAS-jord. Oppgradering TTU (Ristgodshåndtering) Ristgodshåndteringen har ikke tilfredsstillende kapasitet. Ved store vann- og ristgodsmengder klarer ikke anlegget å behandle alt som kommer inn, med det resultat at riststasjonen oversvømmes med vann og avfall. Det er besluttet å oppgradere TTU (ristgodshåndtering). Kravet er et system som både ivaretar funksjon, kapasitet og HMS. Prosjektet startet opp i 2010, men vil strekke seg inn i 2011 og 2012. Generell oppussing av tunneler Arbeidet med oppussingen av tunnelene vil pågå i flere år framover. Dette arbeidet samordnes med gjennomgang av sikkerheten i tunnelene og evt. sikringsarbeider. HMS/KVALITET Risikovurderinger I 1. tertial 2010 ble det gjennomført en risikovurdering av biologiske faktorer på VEAS. Arbeidet involverte mange i organisasjonen. Det ble utarbeidet en handlingsplan, innført skitne og rene soner og gjennomført opplæring av alle ansatte med fokus på biologisk helsefare i det daglige arbeid på VEAS. Opplæring VEAS sikkerhetsinformasjonsfilm med tilhørende 10 Brannvern – Øvelser Alarmsystem for «evakuer fjellanlegg» er blitt utbedret og det er gjennomført to evakueringsøvelser i løpet av året. Begge øvelsene gikk bra. Vi evakuerte fjellanlegget og hadde oversikt over alle ansatte, innleide og besøkende innen 10 minutter. Avvik Fornøyd vaktlag en tidlig søndagsmorgen. Frode Sørstrøm og Ruben Ottersen. spørreskjema ble implementert i rutinene. Alle ansatte har sett filmen. I tillegg har 145 innleide, inklusive sjåfører sett filmen. HMS-håndboken ble utarbeidet og ferdigstilt frem mot sommeren 2010. Det har vært fokus på gasser i fjellanlegget i året som gikk og det har blitt gjennomført opplæring. Undersøkelser I mars gjorde STAMI målinger i VEAS renseanlegg for å se på mengde endotoksiner, bakterier og totalt støv. I enkelte områder lå det noe høyt. Dette blir det jobbet videre med i 2011. Bedriftshelsetjenesten har gjennomført innemiljømålinger på ett av kontorene i administrasjonsbygget og støymålinger i ytre miljø. Støymålingene viste ingen overskridelser. Utstyr Bærbare gassmålere er byttet ut med en ny forbedret type. Førstehjelp - vernerunder I 2. tertial ble det kjøpt inn hjertestarter. HLRopplæring ble gjennomført. Det ble avholdt førstehjelpskurs med Eiker bedriftshelsetjeneste som også hadde fokus på hjertestarter og blødninger. Bedriftshelsetjenesten gjennomførte også en helseundersøkelse av ansatte. Det er etablert tre nye førstehjelpstasjoner i anlegget. Det ble gjennomført 17 vernerunder, 2 hovedvernerunder og 3 HMS-U møter i året som gikk. I 2010 ble det registrert 366 avvik. Per 29.12.2010 var 213 (58%) av avvikene lukket. ORGANISASJONEN Gjennomsnittsalderen på VEAS er relativt høy. Det er derfor et stadig behov for nyansettelser og opplæring av ansatte. Formann elektro og en elektriker gikk av med AFP i 2009. Ved inngangen til 2010 ble det ansatt to nye medarbeidere. Kompetansekartlegging er gjennomført med etterfølgende kompetansehevende kurs. De seniorpolitiske retningslinjene ble revidert i 2010. Det totale sykefraværet ble 4,5% basert på gjennomsnittlig 45 ansatte. Reduksjon av tilførte miljøgifter og miljøskadelige stoffer Et betydelig bidrag kommer fra ordinært husholdningsavløp – som for noen miljøgifter utgjør den største enkeltkilde for miljøgifter til avløpsnettet. I husholdningene kan stoffene finnes i 11 40 30 20 10 Kadmium Kvikksølv tekstiler, møbler, overflatebehandling (maling, lakk etc), kosmetikk og personlig pleieprodukter, og i ulike hobbykjemikalier, som selvsagt ikke skal helles i avløpet. VEAS samarbeider med eierkommunene om tiltak for å få enda bedre kontroll med tilførs- 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 0 1997 De mest skadelige stoffene er blitt faset ut – dvs forbudt å bruke og omsette. Et eksempel på dette er miljøgiften PCB, som ble forbudt i 1980. I noen tilfeller har virksomheter fått krav om rensing av industriavløpsvannet før utslipp enten direkte til resipient (vassdrag eller fjord) eller til avløpsnettet. 50 1996 Dette gjelder både naturlige forekommende stoffer og fremstilte, syntetiske stoffer. Miljøgifter er stoffer som utgjør en trussel mot human helse og/ eller miljø. De siste tiårene har utfordringene ved miljøgifter endret karakter fra å redusere industrielle punktutslipp, til å redusere utslippene fra mange diffuse kilder. I VEAS rensedistrikt er mesteparten av den tradisjonelle industrien flyttet ut. 60 kg/år Tilførsel av miljøgifter til VEAS via avløpsnettet har over tid vist en klart synkende tendens. Som landets største renseanlegg, mottar VEAS brukt vann fra litt mer enn 0,5 millioner mennesker som er tilknyttet ledningsnettet i tilførselsområdet til VEAS. Dette brukte vannet er på mange måter samfunnets fingeravtrykk, der en i utgangspunktet må forvente å finne spor av alle de stoffer som er i bruk i husholdninger og næringsliv i et moderne velferdssamfunn. Diagrammet viser hvor mange kg kvikksølv og kadmium som er målt i innkommende avløpsvann til VEAS pr. år. Det er en tydelig nedgang av metaller gjennom de siste 15 årene. lene av miljøskadelige stoffer til avløpsnettet. Ved hjelp av etablerte rutiner for prøvetaking og analyse av avløpsvann og – slam er det ved flere anledninger oppdaget ulovlige utslipp til 11 VEAS-tunnelen. Takket være godt samarbeid med eierkommunenes kildesporingsgrupper har en også klart å identifisere utslippskilden. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har utviklet metoder for å analysere spor av narkotiske stoffer i avløpsvannet inn til renseanleggene. Selv om stoffene finnes i svært små konsentrasjoner – ned til 0,0000000001 gram pr liter vann – er analysemetodene avanserte nok til å påvise de ulike forbindelsene. Ved hjelp av slike analyser og med andre opplysninger som vannføring med mer, kan en regne seg tilbake til hvor mange brukerdoser som er tilført avløpsnettet. Forskerne finner også spor av medisiner og medisinrester både i avløpsvann og i fjorden. Dette kan være medisiner som er brukt, men der noe av virkestoffet ikke er tatt opp av kroppen. Det er viktig at ubrukte medisinrester ikke kastes i toalettet, men leveres tilbake til apoteket. Også mer harmløse stoffer som koffein, og søtningsstoffet sukralose påvises i avløpsvann og i fjorden. Det virkelig kompliserte spørsmålet for forskerne å svare på er hvilken betydning slike stoffer kan ha, på kort eller lang sikt. En kompliserende faktor er at i naturen vil disse stoffene ikke opptre enkeltvis, men gjerne i en «cocktail» sammen med mange andre stoffer. Det regjeringsoppnevnte Miljøgiftutvalget la i august fram sin rapport NOU 2010:9 «Et Norge uten miljøgifter». Utvalgets mandat var å foreslå tiltak for å nå målet om å stanse utslippene av miljøgifter innen 2020. Det blir foreslått mange tiltak, bl.a. kan nevnes en generell kunnskapsheving i virksomheter og i befolkningen om miljøgifter, tilstrekkelig forskning og overvåking, 12 utfasing av miljøgifter i produkter, rensing av miljøgifter i sigevann fra deponi, og ikke minst rensing av miljøgiftsholdige påslipp til kommunalt avløpsnett. Utvalget slår fast det viktige prinsipp om at avløpsnettet må betraktes som en resipient; følgelig må tiltak først og fremst iverksettes før utslipp til avløpsnettet. Dette underbygges også av hensynet til gjenbruk av avløpsslam som jordforbedringsmiddel, som også utvalget vurderer som viktig. Nedgangen i tilførsel av miljøgifter til avløpssystemet gjenspeiles også i konsentrasjonen av tungmetaller i VEAS-jord. Særlig har reduksjonen vært tydelig for de to viktigste metallene – kadmium og kvikksølv. Nivåene er betydelig under de fastsatte grenseverdiene i Gjødselvareforskriften. Sammenlignet med for eksempel kravene i økologisk landbruk, er nivået av kadmium i VEAS-jord under grenseverdien, mens kvikksølv er litt over. VEAS har, siden anlegget ble satt i drift, overvåket tilførselen av ulike miljøgifter i vann og slam. PCB og PAH er analysert i innløps- og utløpsvann siden anlegget ble åpnet i 1982. Det siste tiåret har nivået av PCB i alle prøver fra VEAS vært under deteksjonsgrensen. Utviklingen viser at tiltak nytter – og at bidraget fra hver enkelt av oss betyr noe. Vi kan alle gjøre en forskjell ved å håndtere miljøskadelige kjemikalier og produkter slik at stoffene ikke havner i avløpet! Alle miljødata rapporteres til det nasjonale systemet KOSTRA, og det er egne retningslinjer for hvordan slike data skal rapporteres. Disse angir for eksempel at når en parameter ikke er påvist i prøven, dvs at stoffet er under deteksjonsgrensen, skal det rapporteres halve deteksjonsgrensen. I det totale utslippsregnskapet for året multipliseres total vannmengde ut fra anlegget med den halve deteksjonsverdien. Paradoksalt nok framstår da VEAS, pga mengde avløpsvann (ca 100 mill. m³), som den største utslippskilden for PCB til indre Oslofjord, til tross for at PCB ikke er påvist. PCB er for øvrig spesielt interessant fordi det er årsaken til myndighetenes kostholdsråd for indre Oslofjord, der konsum av lever fra fisk fanget innenfor Horten og Jeløya frarådes pga innholdet av PCB. Hva koster det for ÉN person å få avløpsvannet behandlet* på VEAS? 0,84 kr pr. dag * Det vil si: •bringe næringssaltene ut til jordbruket •bringe rent vann ut på dypet i fjorden •sørge for tilfredsstillende håndtering av avløps-søppel Til sammenlikning: 1 liter melk: 14,00 kr 0,5 liter Farris: 12,00 kr 1 eple: 5,00 kr 1 trikkebillett: 27 kr I løpet av én dag: Driftskostnader: 0,61 kr Totale kostnader (inkl avskrivninger): 0,84 kr I løpet av et år: Driftskostnader: 224 kr Totale kostnader (inkl avskrivninger): 305 kr Driftskostnader 2009: 124,87 mill.kr. Totale kostnader (inkl. avskrivninger) 170 mill.kr. Antall personer tilknyttet VEAS via avløpssystemet: 557 300 13 Nøkkeltall for 2010 Anlegget Avrenningsfelt og tilførselssystem Tunnelsystemet Oslo Bærum lagringsvolum v/4 m3/s 187.000 m3 Nedbørfeltets areal km² 75 40 33 16 2,5 167 lagringsvolum v/7,5 m3/s 137.000 m3 Personer ant. 378 000 111 300 54 000 10 000 4 000 557 300 lengde Transporttid 42,3 km fra Majorstuen til Slemmestad ca. 5 timer Hovedanlegget Pumper 8 stk hvorav 2 turtallsregulerte Kapasitet uten oppstuvning Kapasitet med 10m oppstuvning Rister 4 stk. 3mm spalteåpning Sandfang 4 stk. totalt volum 8x920 l/s=7.360 l/s 8x1050 l/s=8.400 l/s 2.100 m3 Flokkulering Ved hjelp av luft i sandfang Sedimenteringsbasseng* 2 stk. 15.7m x 91,2m x 3,6 m dype 10.300 m3 Sedimenteringsbasseng** 6 stk. 15.7m x 17,7m x 10,5 m dype 17.500 m3 Nitrifikasjonsfilter** 24 stk 87m2, 4 m filterdybde Denitrifikasjonsfilter** 24 stk 65m2, 3 m filterdybde Fortrykkere 2 stk fortrykketromler med 1 stk utjevningstank 1.500 m3 Råtneanlegg 1 stk råtnetank 6000 m3 (600-2000 m3 volum benyttes) hvor alt slam surgjæres 3 stk etterfølgende råtnetanker á 6000 m3 hvor biogass produseres. Samlet oppholdstid for slam i råtneanlegget er ca 25 døgn. Slampresser 4 stk à 120 kammer 1,5 x 1,5 m Regnvannsrenseanlegget RVR Pumper 4 stk kapasitet ca 1.000 l/s Rister 2 stk. 3 mm spalteåpning Actiflo 1 stk 8m x 17m x 6,75 m dype Dyputslipp 5 difffusorer dybde Innlagringsdyp 40-55 m 25-35 m *) Brukes kun til regnvannsfortynnet avløp. **) I kontinuerlig drift 14 ca 918 m³ AskerRøyken*** Nesodden Tilknyttet ledningsnett km 760 540 284 67 9,5 Gj.sn. vannforbruk i 2 våteste uker mill.m³ *1,75 0,16 0,16 0,02 0,013 Vannforbr. i året mill.m³ *100,4 15,7 8,17 1,12 0,25 Totalt Lev. avløp i gj.sn. pr. uke i 2 våteste uker mill.m³ 2,55 1,19 0,42 0,048 0,012 4,22 Lev. mengde avløp gj.sn. av 2 tørreste uker mill.m³ 1,23 0,25 0,12 0,01 0,00 1,62 Gj.sn. vannforbr.i tørreste uker mill.m³ 2,15 0,15 0,16 0,03 0,0033 Total avløpsmengde til tunnelsystemet mill.m³ 68,83 21,08 8,7 1,11 0,25 99,97 Septiktanker, tette tanker og slamavskillere pr. 31/12 stk. 1 040 823 413 839 115 3 230 Levert septikmengde m³ 6127 **8 911 *) Gjelder hele Oslo **) Levert fra Røyken, Asker og Bærum til septikmottak Rud ***) Tall fra 2009 15 038 Tilførsler og utslipp 2010 Langtidsoversikt over tilførsler og utslipp Rensegrad% 2006 2007 2008 2009 2010 Avløp behandlet mill m3 115,9 104,2 109,6 105,5 98,6 Overløp mill m3 5,6 5,6 6,6 1,09 1,33 Avløpsmengde mill m3 tonn 363 24,9 0,9 93,1 92,9 Til VEAS fra VEAS 98,6 Overløp eks overløp inkl overløp 1,3 Tot-P inn VEAS tonn 376 370 401 425 363 Fosformengde Tot-P ut VEAS tonn 28 28 25,2 24,3 24,9 Totalt organisk karbon tonn 8 874 1 385 29,5 84,4 84,1 Totalt nitrogen tonn 2 840 768 10,2 73,0 72,7 Totalt oksygenforbruk, TOF dypvann tonn 24 591* 4 005** 83* 84 83 Tot-P overløp Rensegr Tot-P eks. overløp tonn % 5,7 92,6 5,0 92,4 9,2 93,7 2 784 0,9 94,3 93,1 94,1 92,9 2 863 2995 2840 Rensegr Tot-P inkl. overløp 2 754 1,0 Tot-N inn VEAS tonn Tot-N ut VEAS tonn 825 861 823 816 768 Tot-N overløp tonn 52,4 47,6 76,9 9,8 10,2 Rensegr Tot-N eks. overløp % 70,1 69,1 71,3 72,8 73 72,5 72,7 17 057 14 758 14 571 15430 15038 Rensegr Tot-N inkl. overløp Septikmengde m3 *) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 3,8 Tot-N + 5,5 Tot-P **) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 4,11 NH4 -N + 5,5 Tot-P Gjennomsnittskloakken inn til/ut fra VEAS 2010 Avløpsfordeling: Oslo % 67,5 68,0 67,1 69 69,8 Bærum % 23,1 22,7 23,8 21,7 21,4 Asker % 9,5 9,3 9,1 9,3 8,8 Blindern mm 930 873 1014 937 763 Dønski/Horni fra 2003 mm 1166 1236 1068 1151 Asker mm Inn Ut 7,4 7,5 Suspendert stoff (SS) mg/l 236 8,3 Alkalitet*) mekv/l 3,3 2,2 Total organisk karbon (TOC) mg/l 90 14 Biologisk oksygenforbruk (BOF5) mg/l 164 9,3 875 Kjemisk oksygenforbruk (KOF) mg/l 360 35 Total-fosfor (Tot-P) mg/l 3,7 0,25 Total nitrogen (TKN+NOX) mg/l 29 7,8 Ammonium*) mg/l 16,6 5,0 Nedbør: 1127 1083 1168 1140 896 TOF dypvann inn VEAS* tonn O2 24 026 24 246 24 878 26 236 24 591 TOF dypvann ut VEAS** tonn O2 3 792 4 660 4 875 4 535 4 005 *) I henhold til inhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 3,8 Tot-N + 5,5 Tot-P **) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 4,11 NH4 -N + 5,5 Tot-P pH*) *) Beregnet som middelverdi av ikke-korrigert innløpsprøve. 15 Langtidsoversikt over forbruk og produksjon mill m3 2006 115,9 2007 104,2 2008 109,6 2009 105,5 2010 98,6 mill m3 100,4 91,7 94,2 90,9 87,8 mill m3 mill m3 mill m3 15,5 12,5 14,0 0,1 1,3 6,2 5,7 2,7 6,1 3,1 1,7 4,3 4,4 4,98 4,2 36,4 0,35 3 851 3 208 33 54 31 3 526 3 388 3 000 986 3 917 0,2 27 889 1599 704 3 964 36,8 0,34 4 313 3 842 42 62 32 3 577 3 013 2 905 555 6 370 0,4 28 765 1685 679 3 920 36,87 0,35 3400 4975 64 74 32 3 738 3 371 2 792 630 13 511 0,4 30 959 2 224 600 3 776 35,87 0,36 2241 5182 49 Avløp behandlet -kjemisk og biologisk behandling i hovedanlegg -kjemisk behandling i hovedanlegg -kjemisk behandling i RVR*** -mekanisk behandling i RVR*** Energi tunnel mill. kWh 4,3 Energi Veas Energi pr. m³ Veas Forbruk jernklorid (JKL) vann + slam Forbruk PAX*) Forbruk polymer til vann og fortykker Økonomiske PAX-ekv** Forbruk polymer avvanning Forbruk metanol Forbruk brent kalk til vann og slam Forbruk salpetersyre Sand, bark o.l. Rent vann Sjøvann Utkjørt slam Utkjørt ristgods Utkjørt sand Solgt ammoniumnitrat mill. kWh mill. kWh tonn tonn tonn 35,3 0,30 3 650 2 862 33 45 31 3 414 3 360 2 855 840 3 917 0,2 27 307 1572 569 4 091 *) **) ***) Egenprodusert energi tonn tonn tonn tonn m³ m³ mill. m³ tonn tonn tonn tonn 27 3 987 3 336 2 735 1 130 13 025 0,3 33 072 2 310 524 3 690 2007 2008 Nm3 Energi i egenprodusert gass GWh 63 69,2 69,5 Egenprodusert el-strøm GWh 13,15 14,54 Egenprodusert gass til term energi GWh 42,4 46,4 Utnyttelsesgrad egenprodusert energi % 88 88 2009 2010 9 689 000 10 643 000 10 688 000 10 565 000 11 090 160 68,7 72,1 13,1 9,4 14,4 48 39,9 88 72 75 Slamdisponering 2006 2007 2008 2009 2010 Slammengde totalt tonn 27 307 27 889 28 765 30 960 33 072 Tørrstoffinnhold (TS) % 55,8 55,0 52,8 53 51 Kalktilsetning som Ca(OH)2 (% av TS før kalk) % 40 40 35 37 36 Gløderest % Tørrstoff uten kalk tonn Kjørt direkte til jordbruk % 64,3 63,9 62,5 62,1 62,3 11 223 11 184 11 405 12 010 12 064 73 76 70 73 82 17 Kjørt via lagerplass % 27 24 30 27 Annen disponering, grøntareal % 0,3 0 0 0 1 Utkjørt ristgods tonn 1 572 1 599 1 685 2 224 2 310 Utkjørt sand tonn 569 704 679 600 524 Tom 2000 PAX-XL1, fom 2001 PAX-XL61 Økonomiske PAX-ekv = Kostnadene til (PAX XL-61 + JKL +polymer til vann og FOR) / (enhetspris PAX XL-1 aktuelt år) x vannmengde. Regnvannsrenseanlegg (RVR) tatt i bruk høsten 2008. Tungmetaller i avløpsvannet 2010 Energiforbruk 2006 2007 2008 2009 2010 Innløpspumper mill. kWh 10,09 9,66 9,99 10,36 9,33 Vannbehandling mill. kWh 14,43 15,17 14,94 15,21 15,28 Slambehandling mill. kWh 9,22 9,78 10,01 9,47 9,43 Ventilasjon mill. kWh 1,59 1,73 1,86 1,83 1,83 Tot. forbruk Veas mill. kWh 35,33 36,34 36,79 36,87 35,87 Herav egenprodusert mill. kWh 13,15 14,54 13,1 9,41 Frognerparken mill. kWh 3,95 3,84 4,37 4,63 3,8 Tunnel mill. kWh 0,35 0,35 0,35 0,35 0,35 16 2006 Egenprodusert gass 14,35 Til VEAS Fra VEAS Arsen (As) tonn 0,11 0,06 Bly (Pb) tonn 0,41 0,08 Kadmium (Cd) kg 16,7 5,12 Kopper (Cu) tonn 7,0 1,00 Krom (Cr) tonn 0,44 0,07 Kvikksølv (Hg) kg 7,0 0,53 Nikkel (Ni) tonn 0,45 0,27 Sink (Zn) tonn 7,6 2,20 Det er tatt i bruk et nytt instrument for analyse av kvikksølv, med lavere deteksjonsgrense enn det forrige. Analyseverdier under deteksjonsgrensen beregnes som halve deteksjonsgrensen. Tungmetaller i slammet mg/kg tørrstoff Totalkostnad for rensetjenester 2010 i mill. kr. 2006 2007 2008 2009 2010 26 24 26 20 17 0,87 0,82 0,73 0,69 0,62 (650)* 504 452 385 267 228 (100)* 21 19 17 14 14 Ledningsnett 0,85 0,7 0,8 0,7 0,6 Tunnel, bygg og fjellanlegg Grenseverdier*) Bly (80)* Kadmium (2)* Kopper Krom Kvikksølv (3)* Nikkel (50)* Sink (800)* 16 15 14 12 11 364 365 350 337 340 Avskrivninger Kontormaskiner 0 Mobile maskiner, utstyr 0 Renseanlegg, pumpestasjon 23,23 1,31 20,62 Driftskostnader 124,87 SUM 170,03 *) Gjødselvareforskriftens grenseverdi for spredning i jordbruk pr. 20.07.2003 Langtidsoversikt over kostnadsutvikling 2006 2007 2008 2009 2010 115,9 104,2 109,6 105,52 98,6 mill. kroner 7,1 7,0 5 3,4 3,1 mill. kroner 2,5 9,2 17,5 35,52 13,6 mill. kroner 91,5 Behandlet avløpsmengde mill. m³ Kapitalkostnader Ordinære investeringer Driftskostnader brutto Driftskostnader/m³ avløp behandlet kroner 90,0 104,94 120,18 124,87 0,79 0,86 0,96 1,14 1,27 117,4 117,9 123 125,7 128,1 i mill. 2010-kroner 99,8 97,8 109,3 2010-kroner 0,86 0,94 1,00 Konsumprisindeks pr. 15/7 2010 Driftskostnader Driftskostnader/m³ avløp 122,5 124,87 1,16 1,27 Kostnad pr forurensningsmengde 2010 Totale årlige kostnader/m³ avløp Totale årlige kostnader/tonn P fjernet Totale årlige kostnader/tonn TOF dypv. fjernet Driftskostnader/m³ avløp Driftskostnader/tonn P fjernet Driftskostnader/tonn TOF dypv. fjernet 172 øre 502 899 kr 8 259 kr 114 øre 355 470 kr 5 838 kr 1 m³ innlekket drikkevann koster 2010-kroner 22 øre 1 m³ ekstra tørrværs-avløp koster 2010-kroner 49 øre 1 m³ gjennomsnitts regnvann koster 2010-kroner 32 øre 17 Regnskap og budsjett 2010 Regnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Salg ammoniumnitrat Avgift særlig forurenset avløp Inntekter septikslam Diverse driftsinntekter Refusjon varmeuttak Refusjoner (sykep./lærlinger/2% pensj/ou-trekk) Overføring fra Røyken til drift Overføringer fra Nesodden til drift Netto driftstilskudd fra eierkommunene Fra eierkommunene til lån og renter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønn, godtgjøring og feriepenger Arbeidsgiveravgift og pensjonskostn. Apparater og annet utstyr Vedlikehold Kalkulatoriske avskrivninger Andre driftsutgifter Elektrisk kraft Kjemikalier Øvrig drift Til styrets disposisjon Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og andre finansinntekter Renteinntekter egne obl., pål. ikke forfalt Renteinntekter og finansoverskudd til likviditetsbuffer Sum 18 note 4 note 4 note 4 note 5 og 6 note 1 note 2 note 5 note 6 note 8, 9 og 14 note 7 note 1 og 2 Budsjett 2010 Regnskap 2009 1 188 277 1 203 923 1 042 301 381 409 2 623 801 912 911 1 724 332 805 526 127 192 955 37 533 799 174 609 235 1 150 000 900 000 950 000 50 000 1 050 000 393 185 1 400 000 600 000 127 192 954 37 543 017 171 229 156 1 171 801 855 664 992 868 310 829 3 364 780 624 178 1 530 581 633 267 111 020 476 39 102 452 159 606 895 23 078 967 7 669 730 5 333 202 9 874 919 -28 000 000 25 398 066 10 033 534 4 049 386 16 993 368 38 100 000 22 690 526 6 557 435 5 002 464 13 844 351 41 640 000 18 675 160 31 268 065 28 972 133 0 96 872 176 77 737 058 17 844 349 32 139 000 24 278 436 3 000 000 171 836 139 -606 983 17 749 229 29 962 453 24 378 096 0 161 824 555 -2 217 659 0 0 381 025 381 025 50 000 50 000 712 1 010 588 1 061 300 50 000 Regnskap 2010 Finansutgifter Renter og andre finansutgifter Avdrag lån Sum Motpost kalkulatoriske avskrivninger Ordinært resultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av midler avsatt på fritt fond Avsetning til fritt kap.fond ubrukte budsj.midler Avsetning til dekning av underskudd investeringer Avsetning til fritt kap.fond pensjon Avsetning til bundne kap.fond investering Sum Regnskapsmessig resultat note 2 note 2 og 15 note 10 og 15 3 34 37 -28 056 500 556 000 125 000 125 000 note 1 12 561 958 note 1 og 12 11 070 844 note 6 og 12 note 1, 2 og 13 1 132 415 358 699 12 561 958 0 Budsjett 2010 3 34 37 38 Regnskap 2009 043 017 500 000 543 017 100 000 3 364 945 35 700 000 39 064 945 41 640 000 0 1 418 696 -1 588 072 0 1 957 960 1 048 807 1 418 695 0 KAPITALBUDSJETT/-REGNSKAP INVESTERINGER: Ordinære investeringer Erstatning fra byggeperioden Utbyggingsprosjektet Sum investeringer FINANSIERING: Tilskudd og refusjoner vedr. investering Fra eierkommunene til investeringer Fra bundet kapital fond til utbyggingsprosjekt Bruk av bundne fond til ordnære investeringer Bruk av fond til erstatning Bruk av driftsmidler til investering Bruk av lånemidler til utbyggingsprosjektet Avsetning til bundet kapitalfond Mottatt avdrag på egne obligasjoner Avsatt/bruk av bundne kapitalfond Bruk av / avsetning til fritt investeringsfond Sum finansiering Årets finansielle over-/underskudd på investeringsvirksomheten note 8 og 9 note 8 note 13 note 12 13 638 881 0 0 13 638 881 27 203 468 50 000 27 203 465 0 0 0 0 0 -10 394 354 0 0 -3 170 230 13 638 881 0 27 203 468 0 27 253 468 50 000 0 0 0 0 27 253 468 0 35 519 974 275 000 2 622 481 38 417 456 20 281 186 145 518 11 166 295 275 000 4 072 493 2 476 963 1 040 000 -1 040 000 38 417 456 0 19 Balanse pr 31.12.2010 Balanse pr 31.12.10 EIENDELER ANLEGSMIDLER Pensjonsmidler Bedriftshytte Veas-anlegget Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Fordring på eierkommunene Netto premieavvik Til gode mva Andre fordringer Krav på komm.pål.renteutg.,ikke forfalt Kasse, bankinnskudd Kontanter og bank (herav bundet i skattetrekkskto. 1.470.048) Sum omløpsmidler note 6 Balanse pr 31.12.09 45 955 672 681 514 814 842 439 861 479 625 41 372 836 681 514 806 082 439 848 136 789 note 10 note 2 og 3 16 370 031 8 909 241 0 1 506 288 272 611 3 216 593 7 776 826 10 577 856 4 533 968 549 967 note 11 45 441 742 72 499 913 18 364 840 45 020 049 933 979 538 893 156 838 8 909 241 3 170 230 13 487 761 25 567 232 7 776 826 note 9 note 3 note 6 SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Frie kapitalfond - fond pensjon - fond ubrukte budsj. Invest.midler - fond ubrukte budsjetterte driftsutgifter Sum frie kapitalfond 20 note 11 og 12 2 416 917 10 193 743 Bundne kapitalfond - fond til firmahytte - fond invest.komm. - fond likv.buffer - fond pensjon Sum bundne fond Kapitalkonto Sum egenkapital GJELD Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Obligasjonslån og fastrentelån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandører Skatt og arbeidsgiveravgift Feriepenger Skyldig merverdiavgift Påløpne renter, ikke forfalt Forskuddsfakturerte inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Balanse pr 31.12.10 Balanse pr 31.12.09 18 486 0 10 753 053 483 978 11 255 517 18 486 0 0 483 978 502 464 note 14 786 332 213 823 154 962 742 232 761 752 928 968 note 6 note 2 40 647 412 34 500 000 75 147 412 36 904 028 69 000 000 105 904 028 15 960 242 2 864 977 2 447 203 1 036 107 272 611 13 096 024 0 35 677 164 28 889 347 2 656 639 2 234 733 0 543 123 933 979 538 893 156 838 note 11 og 13 note 2 note 3 note 11 0 34 323 842 21 Noter til regnskapet for 2010 VEAS er et interkommunalt samarbeid i henhold til § 27 i Kommuneloven. VEAS hadde dispensasjon til å ta i bruk forskriftene for interkommunale selskaper i perioden 2001 tom 2003. Ihht uttalelse fra departementet om forskriftsendring som en midlertidig løsning, følger VEAS fortsatt de samme forskriftene. Regnskapet er derfor avlagt etter Kommunal- og regionaldepartementets budsjett- og regnskapsforskrifter av 17.12.1999 for interkommunale selskaper og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper I henhold til de kommunale regnskapsprinsippene følger VEAS anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet innebærer at kjente påløpte utgifter og inntekter henføres til den periode og det regnskapsår de tilhører, uavhengig av betalingstidspunktet. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører VEAS virksomhet, fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. I den grad enkelte inntrufne transaksjoner ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. VEAS' primæroppgave er å ivareta eierkommunenes behov for avløpsrensing, med de drifts- og investeringskostnader dette medfører. I hht. vedtektene skal selskapet ikke drives med fortjeneste. Dette medfører at regnskapet i prinsippet er kostnadsorientert og skal hvert år balansere. Mindreforbruk ett år kan avsettes til bruk i senere budsjettår. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for virksomheten, andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer er omløpsmidler dersom de forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, ellers vil de bli klassifisert som anleggsmidler. VEAS følger GKRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skillet mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå, utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen, utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld utenom pensjonsforpliktelsene, er kun benyttet til kapitalformål som investeringer. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidlene, utenom pensjonspremieavviket, består av bankinnskudd, utestående fordringer og påløpte kostnader, oppgitt til anskaffelseskost, som også er vurdert å være virkelig verdi. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelsesverdi, som alle avskrives med like store beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er anskaffet/tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Vurderingene som er gjort for eiendeler, gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Endring av regnskapsestimater regnskapsføres i den perioden endringen gjennomføres. Estimatendringer regnskapsføres som vanlige transaksjoner i drifts-, investerings- eller balanseregnskapet. Korrigeringer av tidligere års feil, føres direkte mot egenkapitalen. Behandlingen er i samsvar med GKRS nr 5. Det vises forøvrig til omtale i note 9. 1. Driftsbudsjettet Budsjettet bygger på en antatt behandlet avløpsmengde på 114 mill m3. Behandlet avløpsmengde ble 98,63 m3. Driftsutgiftene kr 124 872 176 (driftsutgifter - avskrivninger) fordeles mellom eierkommunene forholdsmessig etter levert avløpsmengde, etter at drifts- og renteinntekter er fratrukket og enkelte interne finansieringstransaksjoner er foretatt. Renteinntekter med totalt kr 377 564 inngår i finansinntekter. Finansinntekter minus ikke budsjetterte finansutgifter, kr 22 326, avsettes til bundne investeringsfond. Det er avsatt kr 11.1 mill ubrukte driftsmidler til ubundne fond, hvorav kr 2,84 mill til å finansiere påbegynte arbeider som skal sluttføres i 2011. Oslo 69,803 % kr 88 784 497 68,85 m3 Bærum 21,375 % kr 27 187 495 21,08 m3 Asker 8,822 % kr 11 220 963 8,70 m3 Sum 100,000 % kr 127 192 955 98,63 m3 2. Lån, finansutgifter og -betalinger Fastrentelån i Kommunalbanken, lånenummer 20060512 15.11.06 ble det tatt opp lån på kr 55 mill i Kommunalbanken, til finansiering av det nye renseanlegget (RVR). Lånet nedbetales med to like avdrag i henholdsvis 2010 og 2011. Kommunene betaler etterskuddsrenter på lånet pr 15. november. Pr 31.12.10 var påløpte ikke forfalte renter kr 154 000. Differanse i periodiseringen fra 2009 er avregnet mot avsetning av renteinntekter til investeringsfond. Fastrentelån i Kommunalbanken, lånenummer 20080391 18.09.08 ble det tatt opp lån på kr 14 mill i Kommunalbanken, til sluttfinansiering av RVR utbyggingen. Lånet nedbetales med to like avdrag i henholdsvis 2010 og 2011. Kommunene betaler etterskuddsrente på lånet pr 18. september. Pr 31.12.10 var påløpte ikke forfalte renter kr 118 611. Differanse mellom periodisert renteutgift og budsjett er avregnet mot avsetning av renteinntekter til investeringsfond Rentekostnader lån Øvrige finanskostnader * Sum finanskostnader eksklusiv avdrag Avdrag Sum finanskostnader * Kommunene var skyldig for påløpte renter pr 01.01.10: 22 Fastrentelån lånenr. 20060512 2 310 000 Fastrentelån lånenr. 20080391 735 388 2 310 000 27 500 000 29 810 000 735 388 7 000 000 7 735 388 308 000 241 967 Øvrige finanskostn. Sum 10 737 3 045 388 10 737 3 056 125 34 500 000 37 556 125 0 549 967 10 737 10 737 - fra påløpte forfalte renter i 2009 - fra påløpt, ikke forfalt i 2009 * Kommunene er skyldig for renter pr 31.12.10: - fra påløpte, ikke forfalte renter i 2010 i hht budsjett - reduserte påløpte renter i 2010 ihht periodisering * Finansiert ved redusert overføring av renterinntekter til fond: - i stedet for å øke betaling fra kommunene, reverseres kravet - pga økte renteutgifter ifht budsjetterte forfalte renter i 2010 - til dekning av ikke budsjetterte øvrige finansutgifter *Sum mottatt fra kommunene til finansutgifter ekskl. avdrag Mottatt fra kommunene til avdrag lån Sum mottatt fra kommunene til finansutgifter Oslo Bærum Asker Sum 6 845 301 155 -154 000 -154 000 -6 844 -6 844 241 967 -118 611 -120 983 2 372 -4 744 0 -10 737 -4 744 2 457 156 27 500 000 29 957 156 70,50 21,50 8 100,00 854 000 7 000 000 7 854 000 % % % % -10 737 0 0 6 845 543 122 -272 611 -274 983 2 372 -22 326 -6 844 -4 744 -10 737 3 311 155 34 500 000 37 811 155 kr 26 656 865 kr 8 129 398 kr 3 024 892 kr 37 811 155 Regnskapet viser årets påløpte renteutgifter, mens kommunene betaler etterskuddsvis når rentene forfaller, derfor er det differense mellom regnskap og betaling fra kommunene. Finansutgiftene ble kr 22 326 (37 556 125 minus 37 533 799) høyere enn finansinntektene fra kommunene til avdrag og renter, delvis pga økte utgifter og delvis fordi endring i periodisering av lånerentene er avregnet mot fond i stedet for ved fakturering av kommunene. 3. Avregning eierkommunene Selv om det samlet ikke blir noen regulering av innbetalte beløp fra eierkommunene i 2010, er den innbyrdes fordelingen endret etter at behandlet avløpsmengde for 2010 er kjent. Dette resulterer i for lite innbetalt fra Oslo med henholdsvis kr 3 118 770 og for mye innbetalt fra Bærum og Asker med henholdsvis kr 2 739 736 og kr 379 034, alle beløp er eks mva. Beløpene samlet gjøres opp i 2011 Fordringer på eierkommunene pr 31.12.10 består av: Eierkommunene er pr 31.12.10 fakturert for drifts- og investeringstilskudd for januar 2011. Avregning iht behandlet avløpsmengde, ikke fakturert Påløpte lånerenter med forfall i 2011, ikke fakturert Sum fordring på eierkommunene pr 31.12.10 Oslo Bærum Asker Sum 11 181 474 3 118 770 192 191 14 492 435 3 712 751 -2 739 736 58 611 1 031 626 1 475 806 -379 034 21 809 1 118 581 16 370 031 0 272 611 16 642 642 4. Inntekter fra særlig forurenset avløp, septikslam og varmeuttak Inntektene fra særlig forurenset avløp og fra behandling av septikslam, er basert på oppgitte mengder fra eierkommunene, utregnet etter vedtatte utregningsformler. Budsjettene er basert på historiske data og eventuelt informasjon om forventede endringer i tilførsel av mengder. Refusjon for varmeuttak faktureres Fortum og Hafslund Fjernvarme iht inngått kontrakt. Inntektene fra varmeuttak ble i 2010 kr 1,6 mill over budsjett, inkludert periodisering av forventet påløpt inntekt på kr 1,2 mill. 5. Lønnsutgifter Lønnsutgiftene omfatter 42,9 årsverk. Det er i 2010 regnskapsført kr 440 100 i honorarer til styret og rådets medlemmer. Stillingen som administrerende direktør ble lønnet med kr 904 500 i 2010. Administrerende direktør har samme pensjonsordning som de øvrige ansatte. Sykepenger ble refundert med kr 501 416, inkl. arbeidsgiveravgift, hvorav ca kr 100 000 er for sykefravær i 2009. 6. Pensjon VEAS er dekket av to pensjonsordninger, av en kollektiv pensjonsordning i Vital og av en tidligere avtale med KLP for tre tidligere ansatte. Pensjonsordningene er ytelsesbaserte. En ytelsesbasert pensjonsordning medfører at pensjonsforpliktelsen ikke fullt ut vil være innfridd ved premiebetalingen, men først ved utbetaling av pensjonene. Premieinnbetalingene samles opp i et pensjonsfond hos forsikringsselskapet, som forvalter de innsamlede midlene (pensjonsfondet) frem til utbetalingstidspunktet for pensjonene. Ordningen gir 66% pensjon i forhold til pensjonsgrunnlaget etter 30 års opptjening med 67 år som pensjonsalder. Beregnet pensjon tar hensyn til forventede ytelser fra Folketrygden. Vital og KLP aktuarberegner pensjonsforpliktelsen, som til enhver tid skal dekkes av de oppsamlede midlene (pensjonsfondet). Det kan likevel oppstå situasjoner hvor oppsamlede midler dekker mer eller ikke fullt ut dekker pensjonsforpliktelsen. De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessig dekket, og det er ikke avsatt midler i forsikringsordningen til fremtidige AFP-pensjoner, men som nevnt ovenfor, inngår også AFP i aktuarutregningen og er nå implementert i regnskapet. I forbindelse med at VEAS er blitt medlem av KS i 2004, blir premien for AFP for aldersgruppen 65 til 67 år, utregnet som en utjevningspremie mellom KS medlemmene. Pr 31.12.2010 var aktuarberegningen basert på totalt 111 personer tilknyttet pensjonsordningen i Vital og KLP. Av disse er 43 ansatte, 37 sluttet med oppsatt pensjon (over 3 års tjenestetid) og 31 alderspensjonister. For 2010 har aktuarene beregnet pensjonskostnaden, forpliktelsene og midlene for yrkesaktive og pensjonister og har oppgitt følgende forutsetninger: Økonomiske forutsetninger Vital KLP Diskonteringsrente 5,0 % 5,0 % Forventet avkastning 6,0 % 6,0 % Lønnsøkning 3,35 % 3,35 % G-regulering 3,35 % 3,35 % Regulering av løpende pensjon 3,35 % 3,35 % Arbeidsgiveravgiftssats 0,00 % 0,00 % Aktuarielle forutsetninger Forventet frivillig avgang før pensjonsalder Kollektiv Før 45 år: 2% Etter 45 år: 0% IR02- nivå K2005-nivå K2005-nivå 40% Uførhet (tabellnavn/beskrivelse) Dødelighet (tabellnavn/beskrivelse) Giftemålssannsynlighet m.v. (tabellnavn/beskrivelse) Uttakstilbøyelighet AFP Pensjonskostnad Årets pensjonsopptjening/periodisert + rentekostnad - avkastning på pensjonsmidler Netto pensjonskostnad + amortisering av premieavvik Regnskapsført pensjonskostnad Vital 3 027 800 2 349 459 -2 438 443 2 938 816 584 444 3 523 260 KLP 0 8 780 -8 113 667 1 703 2 370 Sum 3 525 630 23 Spesifisert pensjonsforpliktelse Antatt påløpt pensjonsforpliktelse 01.01.10 Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av antatt påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Amortifiserte estimatavvik Estimert påløpt pensjonsforpliktelse 31.12.10 Vital -36 712 795 -3 027 800 -2 349 459 2 390 654 -764 781 -40 464 181 KLP -191 233 0 -8 780 16 282 500 -183 231 Spesifiserte pensjonsmidler Verdi av pensjonsmidler 01.01.10 Forventet avkastning på pensjonsmidlene Premieinnbetaling ekskl. adm.kostnader Utbetalte pensjoner Amortiserte estimatavvik Estimerte pensjonsmidler 31.12.10 Vital 41 209 105 2 438 443 4 654 410 -2 390 654 -113 351 45 797 953 KLP 163 731 8 113 3 635 -16 282 -1 479 157 718 45 955 671 Nettobalanseførte pensjonsmidler/(forpliktelser) 5 333 772 -25 513 5 308 259 Akkumulert premieavvik Akk.estimatavvik forpliktelser 01.01.10 Akk.estimatavvik midler 01.01.10 Amortiserte estimatavvik i 2010 Sum uamortiserte estimatavvik 31.12.10 Vital 7 754 966 1 715 594 -584 444 8 886 116 KLP 21 858 2 968 -1 703 23 123 Sum Akkumulert estimatavvik Akk.estimatavvik forpliktelser 01.01.10 Akk.estimatavvik midler 01.01.10 Amortiserte estimatavvik i 2010 Sum uamortiserte estimatavvik 31.12.10 Vital 11 471 720 1 700 258 -878 132 12 293 846 KLP -7 500 22 187 -979 13 708 Sum -40 647 412 Sum 8 909 239 Sum 12 307 554 Pensjonstrekk 2% fra ansatte, er ført som inntekt. Omkostningene som belastes via pensjonspremien, utgiftsføres som øvrig driftskostnad, og inngår derfor ikke i pensjonskostnaden, men inngår i arbeidsgiveravgiftsberegningsgrunnlaget. Differanse pga større innbetaling til Vital enn pensjonskostnader og omkostninger iht aktuarutregningen, kr 1,13 mill, tilsvarende økning i premieavvik, er ført mot frie fond. 7. Øvrig drift Det er i 2010 regnskapsført kr 87 794 i revisjonshonorar og kr 49 650 i konsulenthonorar til revisor. 8. Ordinære investeringer Ordinære investeringer beløp seg i 2010 til kr 13 638 881. Det var budsjettert med kr 27 203 468, hvorav kr 9,9 mill til å erstatte bruk av oppsparte fond til finansiering av uforutsette og store investeringsutgifter i 2009. De budsjetterte investeringene dekkes av kommunene etter eierprosent. Ubenyttede investeringsmidler kr 13, 6 mill avsettes på fond, hvorav kr 3,2 mill til påbegynte investeringsarbeider, for sluttføring i 2011. 24 Eierkommunene ble i 2009 belastet med: Oslo Bærum Asker Sum 70,50 21,50 8 100,00 % % % % kr 19 178 443 kr 5 848 745 kr 2 176 277 kr 27 203 465 De ordinære investeringene i 2010 besto av flere prosjekter som var startet opp i 2008 og som ble sluttført i 2010. Dette er sluttføring av Gassmotor prosjektet, Ristprosjektet og røroppheng i Regnvannsrenseanlegget. Noen investerings prosjekter vil foregå over flere år, som tegning og merking av anlegget. Utskiftning av PLS'er er også meget omfattende og vil foregå i lang tid. VEAS ble akkreditert for mengdemåling og prøvetaking i november. Dette krevde store investeringer som nye mengdemålere, pumper, prøvestasjoner og lignende. Det har også i 2010, vært fokus på HMS. Dette medfører et høyt tempo på utskifting og fornying. Fokus på sikker tilkomst og tilrettelagt arbeidsplass krever investeringer. 9. Anleggsmidler Bokført verdi 01.01.2010 Kontormaskiner 0,00 Avgang i tidligere perioder 0,00 Omgruppering fra 50 år Omgruppering fra 15 år Estimatavvik fra omgruppering 50 år Estimatavvik fra omgruppering 15 år Ny bokført verdi 01.01.2010 Tilganger i 2010 Avskrivning 2010 Bokført verdi 31.12.2010 Avskrivningtid Mobile maskiner, utstyr Maskiner og utstyr 96,34 Bygg, fjellanLednings- legg, tunnel, nett adm.bygg 0,00 709,74 Totalt 806,08 0,00 0,00 0,00 -32,88 -32,88 0,43 -96,34 23,59 95,41 36,11 0,50 -59,70 0,00 0,00 0,00 -1,54 -1,08 -0,43 0,00 0,00 0,00 75,74 193,20 0,47 36,00 0,00 617,16 75,78 846,36 0,72 0,00 -1,31 34,69 0,34 -20,62 596,88 13,64 -45,16 814,84 40 år 50 år 0,00 0,00 0,00 Rense -anlegg, pumpe stasjon 0,00 0,00 0,72 0,00 12,58 -23,23 182,55 5 år 10 år 15 år 20 år -2,62 Det ble solgt to anlegg på 90-tallet uten at bokført verdi i gruppe 50 år ble redusert. Dette er justert for per 01.01.2010 med kr 32,88 mill. Beløpet er ført direkte mot egenkapitalen. Ref note 14. VEAS har fra og med 01.01.2010 innført nye avskrivningsgrupper som er i samsvar med kommunal regnskapsstandard med tilhørende forskrifter. Alle investeringer i 2010 er ført på nye grupper. Investeringer før 01.01.2010 er omgruppert. Ved omgrupperingen ble det beregnet et estimatavvik for å korrigere inngående saldo per 2010 til å reflektere bokført verdi etter nye avskrivningsgrupper. Totalt estimatavvik er beregnet til å utgjøre kr 73,16 mill. Årets avskrivninger utgjør kr 45,16 mill og resultatført estimatavvik kr 73,16 mill. Dette gir netto inntektsførte avskrivninger på kr 28 mill. 10. Andre fordringer Andre fordringer i balansen kr 1,51 mill, består av fakturerte inntekter med kr 0,11 mill hvorav alle er betalt primo 2011, påløpte ikke fakturerte inntekter med kr 1,33 mill og resten i kortsiktige fordringer på ansatte. 14. Kapitalkonto 11. Arbeidskapital Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Obligasjoner Betalingsmidler Sum endring omløpsmidler 2010 2009 Endring 18 148 930 8 909 241 0 45 441 742 72 499 913 18 878 383 7 776 826 0 18 364 840 45 020 049 -729 453 1 132 415 0 27 076 902 27 479 864 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum endring kortsiktig gjeld 35 677 164 35 677 164 34 323 842 34 323 842 1 353 322 1 353 322 Endring arbeidskapital Endring arbeidskapital består av: Endring frie fond Endring bundne fond Sum endring 26 126 542 25 567 232 11 255 517 10 193 743 502 464 Kapitalkontoen har økt med kr 44,10 mill fra 2009. Endringene fremkommer som følger i mill.kr : Kapitalkontoen pr 31.12.2009 742,2 Avgang i tidligere perioder ref note 9 -32,88 Tilgang ordinære investeringer i 2010 13,64 Estimatavvik tidligere perioder 73,16 Årets avskrivninger -45,16 Avdrag lån 34,50 Endring pensjonsmidler 4,58 Endring pensjonsforpliktelser -3,74 Sum endringer i 2010 44,10 44,10 Kapitalkontoen pr 31.12.2010 786,3 15 373 489 10 753 053 26 126 542 12. Frie fond Frie kapitalfond, sum pr 01.01.2010 Fra pensjonsregnskapet, pga premieavviket Til investering, påbegynte arbeider Til drift, påbegynte arbeider Fra øvrige ubrukte driftsmidler Sum frie kapitalfond pr 31.12.2010 10 193 743 1 132 415 3 170 230 2 840 000 8 230 844 25 567 232 13. Bundne fond Bundne kapitalfond, sum pr 01.01.2010 Fra ubrukte investeringsmidler Fra ubrukte driftsmidler Sum frie kapitalfond pr 31.12.2010 502 464 10 394 354 358 699 11 255 517 25 Revisors beretning 26 Medlemmer i råd og styre 2010 Styret Rådsmedlemmer Faste medlemmer OSLO Fabian Stang leder, (til 25.02.10) André Støylen leder (fra 25.02.10) Christen Furuholmen Steinar Saghaug Rina Mariann Hansen Gro Tvedt Anderssen Ove Arthur Brandt Mazyar Keshvari (til 27.05.2010) Terje Lauritzen (fra 27.05.2010) Cecilie Brein (til 27.05.2010) Berit Jensen Riis (fra 27.05.2010) Heidi Rømming Terje Bjøro Bente Groven Syversen ASKER Lene Winger Conradi Per Anders Owren Trygve Lia Stine Ramstad Westby BÆRUM Odd Reinsfelt nestleder Liv Skrede Halvdan Skard Torbjørn Espelien Elin Kleven Kjersti Marie Stensrud Varamedlemmer Faste representanter Vararepresentanter OSLO Oddmund Østebø Annette Smedshaug Olav Magnar Tønsberg Ingebjørg Skjelvik Viktoria Evensen Ida Viksveen Larsen Ulf Stigen Camilla Wilhelmsen Leif Kjetil Tviberg Berit Kvæven Frank Hagen OSLO Ulrika von Sydow nestleder Thor Christian Moen Robert Wright OSLO Randi Rørvik Kristoffer Andenæs John Trygve Lundby ASKER Eyvind W. Wang styrets leder Elin Heio Kobro ASKER Cathrin Bretzeg Svein Hillestad BÆRUM Tore Bough-Jensen Per Arne Nyberg ASKER Siw Wikan Farsat Ghazi Abuzed ASKER William Norset Hildur Horn Øien Kirsten Vaaje Erling Diesen ANSATTE Rolf Karlsen Fagforbundet Hilde Oanæs Sfnnu ANSATTE Kjell-Ivar Gran Fagforbundet Roger Nielsen EL&IT BÆRUM Terje Hegge Morten Dahl-Hansen Bente Jørgensen Anne-Gerd Steffensen Kaare Granheim Anne-Lise Vabø Layout og trykk: Comitas Kommunikasjon AS www.comitas.no Vestfjorden Avløpsselskap www.veas.nu
© Copyright 2024