Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal kommune 2014
VERDAL KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal kommune 2014 1 Innhold Forord………………………………………………………………………… s. 3 Viktige hendelser og veien videre Elevtall og elevprognose…………………………… s. 5 Skolestruktur Kapittel 1: Resultater……………………………………………………… . Nasjonale prøver Eksamen og grunnskolepoeng s. 7 Kapittel 2:Læringsmiljø……………………….………………………… Elevundersøkelsen Mobbing Ungdata – utviklingstrekk Samarbeid skole-hjem Kommunalt foreldreutvalg Elevdemokrati s.15 Kapittel 3: Gjennomføring av skoleløpet…………………………………s. 19 Tilpasset opplæring Tidlig innsats Spesialundervisning SOL DUÅ Alternative opplæringsplasser Fag- og timefordelingsplan Svømmeundervisning Valgfag Arbeidslivsfag Trivselsprogrammet MNRT Minoritetsspråklige SFO ………………. s. 27 Kapittel 4: Skoleutvikling og system for oppfølging………………..s. 27 Elevene Kompetanseheving Entreprenørskap i skole og barnehage…….....s. 29 Overgang til videregående skole System for oppfølging -Vokal …………s.31 2 Forord Opplæringsloven § 13-10 sier at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen og at rapporten skal drøftes av skoleeier – det vil si kommunestyret. Rapporten bygger på opplysninger fra 2014. Temaene blir belyst ut fra data hentet i www.skoleporten.no, GSI og andre faktaopplysninger. Målet med tilstandsrapporten er å gi kommunestyret som skoleeier en rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa. Kommunedelplan oppvekst ble vedtatt i kommunestyret den 26.01.15. Denne planen er en overordnet plan som har til hensikt å peke på noen strategiske føringer som skal prege oppvekstsektoren i årene som kommer. I 2015 vil det bli utarbeidet temaplaner (skole, barnehage og hjelpetjenester), og i dem vil det komme mer konkrete delmål og tiltak. I den sammenheng vil også de lokale målsettinger som foreligger i tilstandsrapporten justeres/endres. Nye målsettinger vil utarbeides og vedtas i løpet av 2015. Barnetallet synker, og i takt med nedgangen reduseres rammeoverføringene fra staten. Dette gir økt press på driften. Mange barn har behov for spissede tiltak i skole, barnehage og SFO. Dette skaper økt press på grunnressursene. Kommunens handlingsrom er stramt. Skolen kjenner på at det er utfordrende å innfri forventninger når det økonomiske handlingsrommet strammes til. Flere gode tiltak i skolen som ikke er lovpålagt, vil måtte vurderes avsluttet. Skolene i Verdal har langsiktige satsinger og er under stadig utvikling. Vi mener dette skal gi oss trygge og ansvarsfulle barn og ungdommer som vil kunne bidra positivt i framtidens samfunn. I Tilstandsrapporten er det ikke bare tellinger, men også fortellinger. Gjennom tekst og bilder har lærere og elever bidratt til at rapporten viser glimt fra skolehverdagen ut over tørre tall og fakta. Takk til alle som har bidratt! Verdal, 7.april 2015 John Olav Larsen Virksomhetsleder skole /SFO Læring krever innsats fra alle parter: 3 Hendelser verd å merke seg i 2014 – og som er nærmere beskrevet i rapporten: - En mulighetsstudie for skolene i Verdal. - Skolebruksplan er lagt fram i kommunestyret. - Læring av næring er igangsatt. - Prosesser for å følge opp implementering av SOL og DUÅ videreføres. - Vi er i ferd med å kartlegge skolenes rutiner i forbindelse spesialundervisning/ TPO - Vi er i gang med å lage prosedyrer og retningslinjer for tilpasset opplæring (et kvalitetssystem). - Kvalitetsplan og Retningslinjer i SFO i 2014. - Overgangsprosedyrer barnehage – skole er på plass. - Alle skoler har utarbeidet en beredskapsplan for alvorlige hendelser. Hva vi skal ha spesielt fokus på i 2015: - Temaplaner innen oppvekst skal utarbeides - Politisk behandling av skolestruktursak - Kursing av lærere i Læring av Næring, en satsing gjennom Oppvekstprogrammet. - Et mobbeberedskapsteam skal på etableres (1.1.16) - Forebyggende tiltak skal evalueres og legges fram som sak for kommunestyret før sommeren. - I samarbeid med PPT skal det ses på årsakssammenhengene til økt spesialundervisning og finne tiltak som kan bidra til å snu trenden. - Kommunedelplan Oppvekst 2015-2022 skal operasjonaliseres - Ungdomsskolesatsing med Vurdering for læring startes Hva er en bokstav? En besynderlig ting – En linje, en strek, en prikk og en ring Og så er det slik den skal være En liten bokstav sier ikke det spor, Men sammen med andre blir den til ord Som lærer deg det du lære. Andre Bjerke 4 ELEVTALL OG ELEVTALLSPROGNOSER I KOMMUNENS GRUNNSKOLE Redusert elevtall de siste årene 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 Garnes os 42 46 42 43 46 41 41 Leksdal skole 62 67 64 65 65 65 66 Ness os 51 49 48 54 53 54 59 Stikelstad skole 202 191 177 171 172 167 168 Verdalsøra b.skole 391 397 363 365 366 360 352 Verdalsøra u.skole 380 411 424 402 415 413 421 Vinne skole 201 201 210 209 209 206 209 Vuku os 326 324 319 317 301 302 254 Volden skole 31 33 34 34 41 39 38 Ørelen skole 266 274 258 261 245 255 251 SUM 1952 1993 1939 1921 1913 1902 1859 2015 14/15 2016 2017 2018 2019 Stiklestad 175 176 182 189 174 Volden 35 29 26 28 22 Garnes 38 35 36 42 45 Vuku 97 100 99 101 94 258 265 274 262 285 Ness 60 62 60 57 53 Vinne 200 199 182 177 168 VØB 343 337 323 321 324 69 64 64 59 59 1274 1267 1246 1236 1224 Vuku U 142 139 135 140 140 Verdalsøra U 405 387 405 420 404 Sum U 547 526 540 560 544 Sum 1821 1793 1786 1796 1768 Ørmelen Leksdal Sum Barnetrinn Fødselsår: 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 5 Fødselstall: 236 188 201 205 162 163 200 168 186 Fødselsår: 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fødselstall: 181 183 174 146 170 151 176 168 150 Skolestruktur: I Verdal er det 10 skoler. Av disse er det en ren ungdomsskole, Verdalsøra Ungdomsskole og en kombinert barne- og ungdomsskole, Vuku Oppvekstsenter. Det er stor forskjell i elevtallet på skolene. Skoleåret 2014/15 varierer det fra 38 elever ved den minste til 421 ved den største. Kommunen har en stram økonomi. Kommunestyret ba rådmannen i sak 085/13 utrede og beskrive muligheter for mer kostnadseffektiv drift av skolene i kommunen samlet sett. Med bakgrunn i dette er hele skolestrukturen gjennomgått og det er sett på kostnadene ved å beholde og oppgradere alle dagens skoler til dagens standard. Forutsetning for mulighetsstudien er at Verdal kommune ønsker å tilby elevene i kommunen et godt skoletilbud, i bygninger som er oppdaterte i forhold til gjeldende tekniske forskrifter og som har tilstrekkelige, og egnede areal. 6 Kapittel 1 Resultater Målsetting I Verdal har vi som mål at alle barn skal få en best mulig start på livet. Det handler om å utruste barn og unge med en god psykisk helse, en god fysisk helse og gode grunnleggende ferdigheter. Vi ønsker at den oppvoksende slekt får realisere sitt potensiale slik at de kan bidra positivt i framtidens samfunn. Det betyr at barn og unge ut fra sine evner, interesser og forutsetninger skal oppleve et likeverdig og inkluderende oppvekstmiljø, der alle blir respektert for den de er. Barn og unge skal oppleve motivasjon, mestring og glede i samspill med andre. De skal oppleve faglige utfordringer, medansvar, romslighet, toleranse og se seg selv som en del av et større fellesskap. Verdal sine ungdommer skal bli vinnere i morgendagens arbeidsmarked. Resultater fra kartlegging, nasjonale prøver og avsluttende karakterer. Å beherske grunnleggende ferdigheter er nødvendig for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De grunnleggende ferdighetene slik de er definert i Kunnskapsløftet, er å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanene for fag. Kartlegginger Grunnskolene i Verdal gjennomfører årlig nasjonale lese- og regnekartlegginger på ulike trinn. Dette er prøver som er laget for å kunne identifisere elever med særskilte utfordringer slik at en på et tidlig tidspunkt kan iverksette egnede tiltak. Nasjonale prøver Nasjonale prøver skal gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter er i samsvar med målene i læreplanen. I løpet av høsthalvåret gjennomføres det prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn, samt i lesing og regning på 9.trinn. Kartleggingene av elevenes læringsresultater skal, sammen med annen vurdering, danne grunnlaget for å iverksette forbedringstiltak både rettet mot den enkelte elev og på skole- og kommunenivå. Resultatene på 5.trinn er delt inn i tre mestringsnivå. Elevene på nivå 1 anses å ha svake grunnleggende ferdigheter, mens elever på mestringsnivå 3 har høy kompetanse. På ungdomstrinnet er de nasjonale prøvene delt inn i fem mestringsnivå, der nivå 5 er høyeste nivå. Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Den vil gjøre det mulig å sammenlikne resultater mellom prøver, og resultatene mellom år fra og med høsten 2015. I 2014 vil det nasjonale snittet for 8. trinn på den nye skalaen ligge på 50. 7 Nasjonale prøver for 5.trinn 2014 T-A 13.01.15 8 Fig.1 Lesing - Nasjonale prøver for 5. trinn 2014 Fig. 2 – Lesing - Nasjonale prøver for 8.klasse 2014 9 Fig. 3– Lesing - Nasjonale prøver for 9.klasse 2014 Vurdering: I Nasjonale prøver i lesing for 5.klasse ligger vi over gjennomsnittet i fylket for øvrig og har færre på nivå 1 enn det nasjonale gjennomsnittet. I 8.kl. har vi mange på nivå 3. Målet må være å få flere opp på nivå 4 og 5. I 9.klasse bør vi få flere av elevene som er på mestringsnivå 1 og 2 opp på nivå 3. Verdal kommune valgte, med utgangspunkt i en for stor andel elever med for dårlige grunnleggende ferdigheter i lesing på nasjonale prøver, å satse på en omfattende kompetanseheving for lærere i lesing. 28 lærere har deltatt på etter-/videreutdanningskurs i ”den andre leseopplæringen” for mellomtrinnet og ungdomstrinnet, og i 2014 vil alle skoler være ferdig kurset i systematisk observasjon av lesing (SOL). En felles satsing på SOL vil bygge et godt fundament for den videre satsingen på lesing i Verdal kommune. Som en naturlig oppfølging av den gjennomført kursingen blir det viktig å benytte denne kompetansen, samt den brede erfaringen som finnes på skolene for å utarbeide en felles kommunal plan for leseopplæring. 10 Fig. 4 Engelsk -Nasjonale prøver 5.klasse Fig. 5 Engelsk - Nasjonale prøver 8.klasse 11 Engelsk - Nasjonale prøver 9.klasse 2014 9. trinn har bare prøver i lesing og regning. Kommentar: De Nasjonale prøver i engelsk viser at vi fortsatt må jobbe målrettet med faget. Vi skulle gjerne ha en større andel av elevene på de øverste mestringsnivåene før de starter ungdomsskolen. Det forventes at den store satsingen vi har på leseopplæring vil slå positivt ut på engelskfaget etter hvert. Fig. 6 Regning- Nasjonale prøver 5. klasse 2014 Fig. 7 Regning - Nasjonale prøver 8.klasse 2014 12 Fig. 8 Regning - Nasjonale prøver 9.klasse 2014 Kommentar: 5.klasse i Verdal gjorde det meget godt på Nasjonale prøver i matematikk i 2014. For snart 10 år siden ble det etablert et matte-nettverk som resulterte i Matematikkrommet i 2007 (dagens MNRT – Midt-Norsk realfag- og teknologisenter). For 5.klassingene i kommunen er det obligatorisk med ett heldagsbesøk på MNRT i året. Dette inspirerer både elever og lærere. Samarbeidet med MNRT og fokus på økt kompetanse hos lærerne kan være en forklaring på at pilen peker oppover. Vi ser også i dette faget at resultatene er bedre i 9.klasse enn i 8. kl. Dette er en tendens vi ser også i andre kommuner Vi har i rektormøtene hatt fokus på hvordan vi skal bli enda bedre på å analysere resultatene av de nasjonale prøvene for å finne ut hvilke matematikkområder en kan jobbe ekstra med for å utvikle elevenes ferdigheter i faget. 13 Fig. 9 Eksamenskarakter 10.kl 2014 Enhetsnavn Engels k muntli g eksam en Engelsks kriftlig eksamen Matem. muntlig eksamen Matem. skriftlig eksamen Naturfag muntlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig eksamen Norsk muntlig eksamen 20132014 20132014 20132014 20132014 20132014 20132014 20132014 Samfunnsfag Naturfag muntlig eksamen 20132014 NordTrøndelag fylke 4,3 3,5 4,0 3,0 4,3 3,3 4,4 4,4 Verdal kommune 4,3 3,5 4,3 3,2 4,4 3,3 4,6 4,9 2013-2014 4,4 4,4 Fig.10 Grunnskolepoeng oversikt 2008 – 2014 Verdal Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Vi ser av figuren at grunnskolepoengene har bedret seg for hvert år. Vi har nådd vårt mål om å ligge omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet og litt over gjennomsnittet i fylket. 14 Kapittel 2 Læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til en positiv læring og utvikling for den enkelte elev, og skal samtidig sikre eleven en skolehverdag som fremmer helse og trivsel (Utd.dir. 2009). Et godt læringsmiljø kjennetegnes av: Faglig veiledning fra lærerne. Positive relasjoner mellom læreren og den enkelte elev. Positiv læringskultur blant elevene. Godt samarbeid mellom heim og skole. Støttende og framtidsrettet skoleledelse. Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til en positiv læring og utvikling for den enkelte elev, og skal samtidig sikre eleven en skolehverdag som fremmer helse og trivsel. I Verdal har vi gjennom flere tiltak satset på å bedre læringsmiljøet. I tillegg til at satsingen har som målsetting at alle elever skal få oppfylt sin rett til et godt og inkluderende læringsmiljø, har vi også god grunn til å anta at den bidrar til at flere lærere blir bedre i stand til å bygge gode relasjoner og forebygge atferdsvansker, og at færre elever får behov for spesialundervisning på grunn av utfordrende atferd. I tillegg til å jobbe forebyggende, er det en klar målsetting for oss i Verdal at ingen elever skal oppleve å bli mobbet på skolen. Vi vet likevel at dette vil kunne forekomme, og da er det viktig at vi har voksne som ser dette, som griper inn, og som iverksetter tiltak. Det er nødvendig å holde fokus på våre rutiner på området. Det samme gjelder vårt felles kommunale ordensreglement. Verdal kommune ønsker å sikre alle elever et godt læringsmiljø gjennom å ha kultur, rutiner og system som bygger opp under at alle elever skal oppleve skolen som læringsfremmende, trygg og trivelig: - Kommunen er bevisst viktigheten av det arbeidet som gjøres av miljøteam og miljøterapeuter i skolen - Skolene drive med systematisk kartlegging av elevenes læringsmiljø gjennom bruk av elevundersøkelser og elevsamtaler. - Skolene har et spesielt fokus på klasseledelse og godt læringsmiljø. -Vuku ungd. skole har avsluttet det 5-årige prosjektet «Bedre læringsmiljø» som også VØU var med på deler av. Det jobbes nå med å implementere kunnskapen om klasseledelse og relasjonsbygging. -Alle skoler og barnehager skoleres i DUÅ - Sammen med Vg1, deltar elevene i 7. og 10.klasse i spørreundersøkelsen Ungdata. - Mobbemanisfest, et forpliktende samarbeid Verdal underskrev i 2012 - Tre skoler er med i Trivselsprogrammet (VØB, Ørmelen og Stiklestad). - Begge ungdomsskolene har mobilfri skole. - Programmet MOT gjennomføres i ungdomsskolen og Ungdom med MOT på 7.trinn. 25 9.klassinger ble i 2014 skolert til UMM. (Ungdom med MOT) 15 Elevene ønsker selv å legge mobilen i sekken Det mobilfrie semesteret har gitt gode resultater hos Verdalsøra ungdomsskole. Før sommeren 2014 presenterte skoleledelsen til elevene at denne høsten skulle mobilen ligge i sekken eller skapet under hele skoledagen. Forslaget om mobilfri skolehverdag ble utarbeidet av skoleledelsen på initiativ fra FAU. Elevene selv ga en blandet reaksjon i starten, men nå er tonen en helt annen. Sammen med leder for miljø i Verdal kommune, Siri Strand, forteller fungerende rektor Hesselberg at det er viktig med trening i sosiale ferdigheter i skolehverdagen. Strand forteller at skolen i Vuku har innført de samme rutinene i hverdagen, og at de sammen har opplevd få problemer. Sammen forteller de at det er greit å slippe å inndra mobiler til daglig, og at eleven er samarbeidsvillig med å legge mobilen i sekken. Etter å ha fjernet mobilen som en daglig aktivitet i skolehverdagen, var det viktig for skoleledelsen å erstatte dette med nye aktiviteter. (T-A 28.01.15 Ved Vuku ungdomsskole er det mobilfri skole. Dette har fungerer godt i flere år. I ordensreglement for grunnskolen i Verdal, vedtatt av kommunestyret i år 2000, står det at det er forbudt å bruke privat mobiltelefon, mp3-spillere og lignende utstyr, med mindre særskilt avtale foreligger. Elevundersøkelsen høst 2014 for 7. og 10.trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elevene får si sin mening om forhold som er viktig for trivsel og læring på skolen sin. Resultatene fra Elevundersøkelsene viser elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Skala 1-5. Undersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10.trinn. Elevundersøkelsen høst 2014 viser bl.a. at: - Elevene trives på skolen - Noen elever har opplevd utestenging - De aller fleste elevene har noen å være sammen med. - De fleste synes de får god hjelp fra lærerne. - Foreldrene har forventninger til sine barn om at de skal gjøre det bra på skolen. - Vi ser at Ungdomsskoleelevene oppgir at de utsettes for mer mobbing enn 7. klassingene, men antallet som oppgir at de blir mobbet er på samme nivå eller lavere enn i fjor. Sammenlignet med gjennomsnittet i Nord-Trøndelag og nasjonen for øvrig viser Elevundersøkelsen at ungdommene i Verdal har et godt læringsmiljø. 16 Fig.11 Resultater fra Elevundersøkelsene 2014- 2015. 7.klasse NordNasjonalt Trøndelag fylke Indikator og nøkkeltall Verdal kommune 13/14 14/15 Trivsel 4,4 4,3 4,3 4,4 Støtte fra lærerne 4,4 4,5 4,4 4,4 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,3 4,4 Faglig utfordring 3,6 4,1 4,0 4,0 Vurdering for læring 3,8 4,1 3,9 3,9 Læringskultur 3,8 4,3 4,1 4,1 Mestring 4,1 4,0 4,0 4,1 Motivasjon 4,0 4,0 3,9 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,9 3,8 3,8 Felles regler 4,2 4,4 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,2 1,2 1,2 1,2 3,4 3,4 4,9 4,8 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Fig. 12 10.klasse NordTrøndelag fylke Nasjonalt 4,1 4,1 4,2 3,9 3,9 3,8 3,9 Støtte hjemmefra 4,0 4,1 3,8 3,9 Faglig utfordring 4,2 4,1 4,1 4,1 Vurdering for læring 3,2 3,1 3,2 3,2 Læringskultur 3,5 3,7 3,5 3,4 Mestring 3,9 4,0 3,9 3,9 Motivasjon 3,6 3,6 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,2 3,2 3,2 3,2 Felles regler 3,8 3,8 3,7 3,8 Utdanning og yrkesvalg 3,6 3,7 3,8 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 1,3 5,3 4,8 4,3 4,7 Indikator og nøkkeltall Verdal kommune 13/14 14/15 Trivsel 4,3 Støtte fra lærerne Opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd eller oftere 17 Mobbing: Elevundersøkelsen viser en nedgang i mobbing på landsbasis. Mobbetallene i Verdal var stabile fra 2007 til 2012, før en markant nedgang i 2013. I fjor var andelen som blir mobbet ytterligere redusert, og lå da på 3,9 prosent. Årets elevundersøkelse viser en fortsatt reduksjon i opplevd mobbing. Ungdataundersøkelsen i Verdal viser derimot at andel ungdomsskoleelever som opplever mobbing har økt fra 2013 til 2014. I 2013 rapporterte 93% at de aldri eller nesten aldri blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida. I 2014 er denne andelen redusert til 89%, der 5% av elevene oppgir at de minst ukentlig blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre elever (3% i 2013). Det er ikke vesentlige kjønnsforskjeller i rapportering av mobbing, men det er en svak tendens til at jenter i større grad blir mobbet enn gutter, og at gutter i noe større grad oppgir at de utøver mobbing. Resultatene vil bli fulgt opp. Skolene har over tid arbeidet mot mobbing og for et bedre læringsmiljø. Vi har sett at dette har gitt resultat over tid. At vi ved årets elevundersøkelse får tall som viser at flere føler seg mobbet, er ikke bra, og vi kommer til å følge nøye med utviklingen videre. Mobbing er veldig alvorlig for barna det gjelder. Det er viktig at skolen fortsetter innsatsen for å sikre at alle barn vokser opp i et mobbefritt miljø. Kommunens langsiktige satsing på DUÅ, Bedre læringsmiljø, helsestasjon for ungdom, miljøteam, miljøterapeuter og MOT har gitt og vil gi et mest mulig mobbefritt læringsmiljø. Alle skoler har egne planer for forebygging og oppfølging av mobbing og vi har et ressursteam oppvekst der også mobbesaker kan tas opp. I tillegg har kommunen søkt og blitt deltager i et interessant prosjekt sammen med 4 andre kommuner i Nord-Trøndelag: Det skal etableres et beredskapsteam mot mobbing i hver av de fire kommunene. Beredskapsteamet skal være på plass 01.01.16. og skal være tilgjengelig for elever, foreldre og skoler i vanskelige saker. Dette beredskapsteamet skal vite hva som skal gjøres hvis vanskelige mobbesaker oppstår, og sørge for at det blir gjort. Utviklingstrekk vi må ha spesielt fokus på – tall fra Ungdataundersøkelsen 2014 Psykisk helse: Ungdata-undersøkelsen som ble gjennomført i Verdal 2014 viser en bekymringsfull utvikling i psykisk helse blant ungdom. Ungdataundersøkelsen i Verdal 2013 viste at 27% av ungdomsskoleelevene rapporterte at de i løpet av siste uke var ganske eller veldig mye plaget av følelsen av at de «bekymrer seg for mye om ting», og i 2014 har denne andelen steget til 32%. Tilsvarende utvikling finner vi blant annet i spørsmål om opplevelsen av at «alt er et slit», der 24% rapporterte at de var ganske eller veldig mye plaget i 2013 mot 28% i 2014. Det er store kjønnsforskjeller i utfordringsbildet, der jenter rapporterer langt større psykiske helseplager enn gutter. Eksempelvis rapporterer 48% av jentene at de er ganske eller veldig mye plaget av at de «bekymrer seg for mye om ting» i Ungdata 2014, sammenlignet med 13% av guttene. 25% av jentene oppgir videre at de har vært ganske eller veldig mye plaget av å være ulykkelig, trist eller deprimert, mot 7% av guttene. Jentene er videre mindre forøyd med utseendet sitt og helsa si enn guttene, og rapporterer også langt større grad av angstrelaterte plager. Samme utvikling ser vi i resten av landet. Det er viktig at vi har et felles fokus for å endre denne utviklingen. 18 Samarbeid skole-hjem Skolen er avhengig av å ha et nært og godt samarbeid med foreldre/foresatte. Det er i familien oppdragelse og det forebyggende arbeidet primært skal gjøres. Det er også i familien de grunnleggende normer skapes og læres. Dette krever imidlertid at foreldrene kjenner sitt ansvar og at de har tid nok sammen med barna. Familien som institusjon må derfor sikres gode betingelser. Undersøkelsen viser at de aller fleste elevene synes at foreldrene er interessert i deres skolearbeid. Skolen er ansvarlig for det profesjonelle pedagogiske læringsarbeidet. I dette ligger også å møte alle foreldre med respekt, og ta hovedansvar for å etablere gode samarbeidsarenaer. Foreldrene er de viktigste personene for sine barns læring og utvikling. Barn som får hjelp og støtte hjemme har større muligheter for å gjøre det bra på skolen. Når foreldre og skole formidler de samme positive forventningene, stimulerer det elevenes trivsel og læring. Kommunalt foreldreutvalg Det Kommunalt foreldreutvalg (KFUV) består av to representanter fra hvert FAU. Kommunalt foreldreutvalg skal ikke erstatte FAU på den enkelte skole, men være en støttespiller for FAU i deres arbeid. Ut over dette er KFUV sitt mandat å være en medspiller i skoleutviklingsarbeid, være synlige, aktive og konstruktive medspillere for en best mulig skole gjennom å bidra til ideskaping, erfaringsutveksling og informasjonsarbeid på og mellom de ulike grunnskolene i kommunen, samt å være hørings- og rådsorgan i alle saker som angår skole og oppvekst. | Elevdemokrati Elevundersøkelsen stiller flere spørsmål knyttet til medvirkning. Resultatene fra Verdal viser at 74 % av elevene mener at det legges svært stor grad / stor grad til rette for å delta i elevrådsarbeid eller annet arbeid som tillitsvalgt. Høsten 2014 ble repr. fra alle elevråd i kommunen skolert gjennom heldagskurs. Elevrådslederne på barnetrinnet hadde kursledere fra 4H på kommunestyresalen. Ungdomsrådet og repr. fra elevrådene på ungdomskolen var på SNK og hadde de samme kursholderne som barnetrinnet. Kapittel 3 Gjennomføring av skoleløpet I Verdal ønsker vi at læringsarbeidet skal ivareta både elevenes danning og utdanning. Elevene skal få opplæring tilpasset sine evner og forutsetninger slik at de opplever mestring. (Gjennom dagens testing og måling av skoleferdigheter, er det noen elever som gjennom mange år får høre at de ikke duger.) 19 Tidlig innsats: Barns læring de første årene har stor betydning for kunnskaper og ferdigheter senere i livet. Barnets sosiale og språklige ferdigheter ved skolestart har stor betydning for læringsutbytte i skolen. Jo tidligere barn som strever får hjelp, desto større er sannsynligheten for at større og mer komplekse problemer avverges. Når ressursene er knappe, er det vanskelig å ha prioritere forebyggende arbeid høyt nok. Det er vesentlig å sikre en god overgang fra barnehage til skole og et godt samarbeid mellom hjem og skole. Barnehage og skolene har i samarbeid revidert overgangsrutinene i 2014. Spesialundervisning: Dersom eleven ikke har eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (jamfør Opplæringsloven §5-1), har han eller hun rett til spesialundervisning. En gjennomgang av utviklingen innen spesialundervisning i Verdal fra 09/10 til 14/15 viser at andelen elever som mottar spesialundervisning er økende. Dette skjer samtidig med at timer til ordinær opplæring synker. Det kan derfor se ut som at det har utviklet seg en praksis hvor en stadig større andel av ressursene flyttes fra ordinær opplæring til spesialundervisning. For 2014/2015 varierer ressursbruken til spesialundervisning mye ved skolene i Verdal. I snitt går hver fjerde lærertime til spesialundervisning, og det er en variasjon skolene imellom fra 7,3% til 39% ressursbruk. Totalt sett brukes det ca. 36 lærerårsverk og 31,5 årsverk assistent – som igjen tilsvarer ca. 22 millioner til lærere og 13,9 millioner til assistenter – totalt 35,9 millioner. Målet er å vri mer av spesialundervisningen over til tilpasset undervisning. En forutsetning for å kunne gjøre det vil imidlertid være at det finnes ressurser og kompetanse nok i ordinær opplæring. Her vil kommunens kompetansebygging gjennom de to sentrale satsingsområdene DUÅ og SOL øke kvaliteten på tilpasset opplæring, og det vil jobbes med å se på om ressurser kan flyttes fra spesialundervisning til ordinær opplæring Fig.13 Skoleår Antall elever 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 1993 1939 1921 1913 1882 1869 Antall elever med spesialundervisning 181 183 191 206 190 201 Andel elever med spesialundervisning 9,1 % 9,4 % 9,9 % 10,8 % 10,1 % 10,8 % Andel elever med spesialundervisning (Norge) 7,9 % 8,4 % 8,6 % 8,6 % Årstimer ordinær undervisning 84349 81178 84165 80539 84109 80080 8,3 % 8,0 % Årstimer spesialundervisning 22593 25694 21438 24543 19319 26842 Årstimer til assistent som deltar i spesialundervisning 22539 20676 30785 45413 48189 50627 Andel av totale ressurser til spesialundervisning 20,4 % 23,1 % 19,8 % 22, 8 % 18,1 % 25,1 % 20 Fig.14 T-A 6.mars -15 Ved årsskiftet 2014/2015 er det igangsatt en kartlegging av de elevene som er innvilget spesialundervisning. Hensikten med den er å innhente kunnskap om hva som er bakgrunnen for vedtak om spesialundervisning. Nedenfor kommer en foreløpig grovinndeling i forhold til bakgrunn for å få tildelt spesialundervisning i Verdal. Det er viktig å understreke at en rekke elever har komplekse årsakssammenhenger, og at de derfor kan ha flere faktorer som utløser retten til spesialundervisning. En gjennomgang av utviklingen innen spesialundervisning i Verdal fra 09/10 til 14/15 viser at andelen elever som mottar spesialundervisning er økende. Dette skjer samtidig med at timer til ordinær opplæring synker. Det kan derfor se ut som at det har utviklet seg en praksis hvor en stadig større andel av ressursene flyttes fra ordinær opplæring til spesialundervisning. Dette er bekymringsfullt siden ressurser knyttet til spesialundervisning ikke kan anvendes like fleksibelt som ressurser knyttet til ordinær opplæring, og det er bekymringsfullt siden det minker skolenes handlingsrom i forhold til å sette inn tiltak i forkant av henvisning til PPT (jamfør jobbing på nivå 1 og 2 i «Rutiner og praksis før tilmelding til PPT»). En forklaring på denne utviklingen kan være hvordan Verdal kommune har definert ordinær opplæring. De siste 3-4 årene har knapphet på ressurser medført at generelle styrkingstiltak innenfor ordinær opplæring har blitt kuttet (jamfør ressurser til lese- og matematikkurs og ressurser til to-lærer og gruppedeling). Alle assistentressurser har også blitt knyttet inn mot enkeltvedtak (spesialundervisning). Gjennom denne praksisen har gruppebaserte tiltak og generelle styrkingstiltak i Verdal i all hovedsak blitt koblet inn mot spesialundervisning og ikke til ordinær opplæring. Skolene har derfor hatt for lite ressurser til å tilpasse den ordinære opplæringen. Verdal kommune så behovet for å satse ekstra på lesing og har innført SOL (Systematisk observasjon av lesing) for alle skoler i Verdal kommune. SOL er et verktøy for å: 1. Fremme kunnskap om leseutvikling blant alle lærere på alle trinn. 2. Heve elevenes lesenivå gjennom tidlig og riktig innsats. 3. Gi konkret tilbakemelding til foreldre og eleven om hvor eleven er i sin leseutvikling og hva eleven må jobbe med for å komme videre. 4. Elevens leseutvikling følges gjennom alle 10 årene i grunnskolen. 21 SOL-satsingen som en innsats overfor alle barn blir en motkraft mot individualiseringen og behovet for mer hjelpetjenester. Det er gjennomført et kompetanseløft for alle lærer i kommunen. Høst 2014 ble det gjennomført kurs for nytilsatte og andre pedagoger som av ulike grunner ikke hadde vært med på den første gjennomgangen. Alle skoler har leseveiledere som bidrar aktivt i arbeidet med implementering av SOL, SOLing og etter hvert utprøving av tiltak. Skolene har hatt oppfølging fra SOL-koordinator i flere besøk. Videre har skolene hatt jevnlige økter på fellestid med SOL-tips hvor ledelsen sammen med leseveilederne har satt opp aktuelle tema til diskusjon og refleksjon. Alle skolene har gjort seg erfaringer med hvordan de SOLer elever. Det arbeides nå med rutiner for at elevene SOLes jevnlig. Noen skoler har begynt å gjøre seg erfaringer med tiltaksdelen i SOL. De av skolene som har begynt dette arbeidet rapporterer at de er helt i startfasen og at mye arbeid gjenstår før gode rutiner er på plass. Det rapporteres også at skolens handlingsrom er avgjørende for i hvor stor grad tiltak kan intensiveres innenfor den ordinære undervisningen. Alle skolene har via SOL-koordinator mottatt en SOL-pakke med aktuell litteratur om lesing og skriving. Skolene er i ferd med å etablere system (SOL-krok, SOL-hylle, SOL-rom) for å organisere denne litteraturen. Resultat etter SOL-ingen skal registreres i VOKAL. Det arbeides for at for læring og et nyttig tilbakemeldingsverktøy til foreldre. Det arbeides for at SOL skal bli en del av vurdering for læring og et yttig tilbakemeldingsverktøy til foreldre. Det vil ta tid før vi ser resultatene av denne satsingen, men dette er en satsing som skal gi langsiktige gevinster i alle fag for elevene. DUÅ: Barnehage-og skoleprogrammet DUÅ I løpet av 2014 er det meste av den planlagte opplæringen i programmet DUÅ gjennomført på alle barnehager, skoler og SFOer i kommunen. Det er igangsatt kurs på de to siste skolene (Vuku og Verdalsøra U), og når denne prosessen er ferdig i 2015, begynner den omfattende implementeringsjobben som vil pågå fram til 2020. Kommunen har to veiledere som følger opp alle skoler, SFOer og barnehager. Universalprogrammet DUÅ Universalprogrammet skal tilbys i barnehage og skole. Våren 2014 ble det kjørt kurs i regi av hjelpetjenestene. 22 Foreldreveiledning DUÅ Et foreldrekurs for foreldre med barn i barnehagealder ble gjennomført våren i 2014 og et foreldrekurs for foreldre med barn i barneskolealder ble gjennomført høsten i 2014. Foreldre gir gode tilbakemeldinger og nytten av programmene vurderes som stor. To lærer i Verdal sier om DUÅ: «Jeg er mindre sint i klasserommet, for nå har jeg verktøyene jeg trenger. Og det er en god følelse» «Den største forskjellen er at før var vi raskt ute med å diagnostisere eller plassere problemene på elevene. Nå spør vi heller oss selv; hva kan jeg som lærer gjøre for at det skal skje endringer hos elevene?» Alternative opplæringsplasser I Verdal har vi et alternativt opplæringstilbud ved «Skogbrynet» i Vinne. Her får noen elever tilbud enkelte dager i uken. Tilbudet ved Leinstu for elever på ungdomskolenivå, ble avsluttet des. 2014. Fag – og timefordelingsplan i grunnskolen Norsk og matematikk er de største fagene i grunnskolen. Timetallet i disse to fagene utgjør nesten 40 % av det totale timetallet. Deretter gis det flest timer i kroppsøving og samfunnsfag. Fra og med skoleåret 2014/15 blir det gitt tilbud om valgfag på alle trinn i ungdomsskolen. Det er en del utfordringer med timeplanlegging av valgfaget opp mot skoleskyss, men vi fikk til en ordning der ungdomsskolene har forlenget dag annenhver uke for å få en god gjennomføring av faget. 23 Svømmeopplæring Ansettelsen av en svømmelærer som har ansvar for svømmeundervisningen i Verdal har i 2014 gitt skolesvømmingen et solid løft. Lokal læreplan er utarbeidet og trådte i kraft høsten 2014. Alle elever i Verdal skal få svømmeopplæring, fra 1.trinn til og med 9.trinn. Ingen «ikke-svømmer» skal kunne gå gjennom grunnskolen uten å bli fanget opp og gitt et godt opplæringstilbud i Verdal. Valgfag På VØU ble det inneværende skoleår på 8. trinn gitt tilbud om valgfagene: Fysisk aktivitet og helse, Sal og scene, Teknologi i praksis, Innsats for andre. På 9.trinn gis det tilbud om fagene Trafikk, Sal og scene, Teknologi i praksis, Innsats for andre og Natur, Miljø og friluftsliv, Fysisk aktivitet og helse. På 10.trinn gis det tilbud om fagene Trafikk, Sal og scene, Natur, miljø og friluftsliv, Medier og kommunikasjon, Innsats for andre, Fysisk aktivitet og helse. Valgfag natur, miljø og friluftsliv ved Verdalsøra ungdomsskole Eksempler på aktiviteter på 9.trinn: Fugleobservasjoner Oppheng og vedlikehold av fuglekasser på strandpromenaden Ringmerking av fugl på Ørin Førstehjelpskurs hos Verdal Røde Kors Besøk av Statens naturoppsyn Besøk av Naturvernforbundet. Egenvalgt prosjektoppgave tilknyttet faget I Vuku har de inneværende skoleår disse tilbudene i valgfag: Tilbud på 8. og 9. trinn: Fysisk aktivitet og helse, Reiseliv, Medier og informasjon, Design og redesign, Natur og miljø, friluftsliv, Sal og scene. For å få plass til valgfag i den nye timefordelingsplanen, er timetallet på ungdomstrinnet utvidet, elevrådsarbeid er tatt bort som eget fag, og de resterende timene er tatt fra andre fag. Vår fag – og timefordelingsplan er revidert fra skoleåret 2014/15 og samsvarer med nasjonale føringer. 24 Vuku tilbyr Arbeidslivsfag. Arbeidslivsfaget skal knyttes til arbeidsoppgaver fra de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå. Faget har to hovedområder, utvikling av produkter og tjenester og yrkesetikk og arbeidsmiljø. Fra 2015/2016 vil alle skoler kunne velge å tilby arbeidslivsfag som et alternativ til fremmedspråk eller språklig fordypning. Om arbeidslivsfag, Stine Østgård, 10 A Vuku oppvekstsenter. Arbeidslivsfag var et fag jeg valgte da jeg skulle begynne på ungdomsskolen. Det virket interessant og spennende, samt at jeg var ikke motivert for flere timer med enten språk eller norsk. Det fine med arbeidslivsfag er at vi alltid «gjør» ting, sånn som nå er vi barnehagen og forbereder oss mot eksamen. Arbeidslivsfag er veldig praktisk, det er timer som jeg gleder meg til, og dette er et valg jeg absolutt ikke angrer på. Trivselsprogrammet er et tiltak mot mobbing som videreføres på 3 av skolene våre – Ørmelen, Stiklestad og VØB. En TL ( Trivselsleder) ved Stiklestad skole forteller: 25 Ute i friminuttet: -Tar ansvar med eller uten TL- vest, som en ekstra hjelper ute i friminuttet -Ser om det er noen som er alene/ kjeder seg, spør om de vil være med på leiken -Passer på så at alle har det bra, vær et godt forbildeTar ansvar hvis det er noen som har skadet seg, ser til at han/hun får hjelp av en voksen -Hjelper til hvis det er noen som er ekle, løse konflikter/tilkalle en voksen Hva er det som er bra med å være trivselsleder? -Moro å se at andre har det bra -Artig å kunne hjelpe andre -Bidra til å lære bort nye leker -Leke leker selv -Utfordringen med å vise og forklare leken/ være leder for leken -Takk- for- hjelpa dag, møte andre TLere -Artig med TL-kurs Trivselslederne i kommunen får en dags kursing der de lærer nye friminutt-aktiviteter og øver på hvordan de inkluderer andre i leiken. Noen skoler har andre ordninger for å inkludere alle i leken. Garnes f.eks. har aktivitetsledere. Alle som vil, på 5.-7.trinn, får være aktivitetsleder og skifter på å lede ulike aktiviteter en periode. MNRT - «Midt-Norsk realfag og teknologisenter (MNRT)». MNRT består av «to rom». Et matematikkrom og et teknologirom. Matematikkrommet tar imot besøkende fra følgende grupper: barnehage(skolestarterne), 5 trinn, 8 trinn, VGS. Da er de besøkende på 3 timers besøk til et dagsbesøk. Teknologirommet tar imot besøkende fra 7. trinn og 9. trinn. Da er de der 2-3 dager sammenhengende. Ved MNRT drives læreplanbasert undervisning. De besøkende er veldig fornøyde fordi innholdet fenger barna/ungdommen og de voksne som er med. Matematikk forståes bedre fordi det brukes konkreter som er med på å sette litt tung teori inn i en praktisk sammenheng. Man benytter seg også av konkurranseaspektet spesielt på teknodelen. Det ser ut til å trigge elevene. På MNRT holdes også lærerkurs innenfor ulike emner etter ønsker. Det siste året er det også holdt forskerkurs for elever på mellomtrinnet på kveldstid noe som har gitt kjempegode tilbakemeldinger. I 2014 startet vi opp et samarbeid med Trondheimsfjorden våtmarksenter og MNRT hvor skoler med elever til MNRT også sendte med klasser til Våtmarksenteret i vår og tidlig høstsesong. 26 Elever fra mellomtrinnet i barneskolen har fått oppleve fugletitting, fuglemerking og læreplanbasert undervisning i naturfag i våtmarksområdet på Ørin. MNRT har leid inn profesjonell hjelp til dette, og MNRT får støtte til dette via Nord-Trøndelag fylkeskommune, og med en kjempeinnsats fra frivillige slik som ornitologer på Innherred. Minoritetsspråklige (flerspråklige) elever. 2014/15 får 52 elever særskilt norskopplæring (GSI tall pr. 1. oktober). Dette er elever med annet morsmål enn norsk/samisk som har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige språkferdigheter til å følge den vanlige opplæringen i skolen, Opplæringsloven § 28. Av disse elevene, følger 42 elever læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, de øvrige får særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk. 30 elever får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring/tilrettelagt opplæring fordelt på 5 språk. Nyankomne flyktningeelever får tilbud om undervisning i en gruppe for” nyankomne”, for barnetrinnet ved Ørmelen skole, og for ungdomsskoleelever ved VØU. Elevene er innskrevet ved sin nærskole og har et fleksibelt tilbud som nyankomne. Tilbudet kan variere fra en til flere dager i uka, etter samråd med foresatte. Dette tilbudet tidsbegrenses til ca. ett skoleår. Det er store utfordringer knyttet til å skaffe morsmålslærere for tospråklig fagopplæring og morsmålsassistenter. Hvert språk vil være tidsbegrenset og har få uketimer. Det store mangfoldet av andrespråk gjør det praktisk vanskelig å skaffe kvalifisert personale. Kommunen mangler derfor personer med relevant kompetanse i de fleste morsmålene. Det er ofte ulike språk representert i en klasse slik at det vil være praktisk og pedagogisk vanskelig å gjennomføre tilbudet med tospråklig assistanse. Dette er en utfordring for skolene, for nyankomne elever og elever som har bodd i Norge en stund. En morsmålsassistent vil være til god hjelp for å korte ned antall år med særskilt norskopplæring. Tospråklig fagopplæring er en rettighet elevene har etter opplæringslovens §2-8. Elever med begrenset språkkunnskap har behov for hjelp i alle skolefag der det er behov for å lese på norsk. Det tar fra 5 til 7 år før en elev har lært norsk godt nok til å følge ordinær undervisning. Det ble i 2014 gitt fjernundervisning i nord-samisk til 3 elever i Verdal. Ørmelen og Verdalsøra Ungdomsskole er mottaksskoler Kommunen kan organisere opplæringstilbudet for elever som nylig har kommet til Norge, i egne grupper, eller i ordinære klasser. I de ulike fylker er det stor variasjon i hvor stor andel av elevene med særskilt norskopplæring som får undervisning i egne undervisningsgrupper. I Nord-Trøndelag er tallet 32%, mens i Oslo får 3% av elevene med særskilt norskopplæring undervisning i egne undervisningsgrupper. I Verdal er Ørmelen og Verdalsøra ungdomsskole definert som mottaksskoler i kommunen. SFO: 27 Skolefritidsordningen (SFO) er et frivillig, kommunalt tilbud primært for elever på 1.-4-årstrinn og til barn med særskilte behov på 1. – 7.årstrinn. For eldre funksjonshemmede elever i grunnskolen kan det gis tilbud om fritidsplass. Barnehagene og skolene i kommunen har et grunnsyn som bygger på et læringssyn der barn og unge er aktive deltakere i egen læring gjennom samhandling med andre. Verdal vedtok revidert Kvalitetsplan og Retningslinjer i SFO i 2014. Skoleåret 2014/15 gir vi SFO-tilbud ved 7 skoler: Vuku, Stiklestad, VØB, Vinne, Ørmelen, Garnes og Ness. Leksdal gir i år SFO-tilbud i samarbeid med barnehagen. Det var25 elever som meldte seg på SFO i den 11.mnd. (5 dager før skolestart /etter skoleslutt, vinterferie og høstferie). Andelen 1.klassinger som bruker SFO i Verdal ligger i 2014 på 73 %. I inneværende skoleår har 8 % av 4.klassingene tilbud i SFO. Prisen for en SFO-plass i verdal har steget de siste årene, men vi er ikke av de dyreste i fylket. Kapittel 4 Skolen og samfunnet Elevene Skolen har et bredt samfunnsmandat om å gjøre elevene i stand til å gå videre på ulike utdanningsvalg og senere yrkesvalg. Skolen skal også bidra til å utvikle elevenes kritisk vurderingsevne, evne til etiske refleksjoner og deres evne til sosiale ferdigheter som hver og en vil trenge i livet. I sum er dette det opplæringsloven tidligere beskrev som «gagns menneske». Elevene skal forberede seg på en framtid ingen kjenner, men som uten tvil vil stille store krav til faglig, sosial og kulturell kompetanse. I dette arbeidet treffer MOT- metodikken godt gjennom verdiene: MOT til å leve, MOT til å bry seg, MOT til å se nei. Deltakelse i «Den kulturelle skolesekken» er at annet bidrag til elevenes dannelse. Gjennom DUÅ og Bedre Læringsmiljø blir evnen til å knytte relasjoner forbedret. Miljøterapeutene er også viktige bidragsytere i skolen. Til syvende og sist er det innholdet i skoledagen, både faglig og sosialt og samarbeidet med heimen som i sum bidrar til å gjøre barna våre til «gangs menneske» og gode bidragsytere i framtidens samfunn. Gjennom folkehelsearbeidet gjøres en felles innsats for å opprettholde, bedre og fremme folks helse, og dessuten redusere faktorer som kan medføre helserisiko. Skolene bidrar til det systematiske folkehelsearbeidet gjennom daglige arbeid. I Kommunedelplan Oppvekst 201522 legges det viktige strategier til grunn som skal være førende for all innsats i oppvekstsektorene i årene framover: 28 Forebygging og tidlig innsats: Helsefremmende skoler, Høykvalitetsbarnehager, DUÅ Fokus på grunnleggende ferdigheter, inkl. entreprenørskap som ped. metode i skolen, SOL. . Skolene forbereder elevene på livet etter skolegangen gjennom utplassering i yrkeslivet og veiledning om ulike utdanningsmuligheter. Dette er knyttet opp mot fagene arbeidslivsfag, utdanningsvalg og informasjon ved videregående og besøk fra bedrifter. Ytringsfriheten står sentralt i vårt samfunn. Skolen må stimulere til dette, samt lære elevene sosiale spilleregler i de ulike fora der de ferdes. Ikke minst gjelder dette oppførsel på sosiale media. Elevrådsarbeid, valg av ungdomsråd og skolevalg er eksempler på aktiviteter som fokuserer på forståelse for demokratiske prosesser. Kompetanseheving Undersøkelser peker i retning av at skole-Norge vil oppleve mangel på kvalifiserte lærere om få år. Det blir derfor viktig å ha fokus på å rekruttere nye og beholde de vi har. Det er et kommunalt ansvar å sikre nødvendig og riktig kompetanse i skolen. Verdal kommune sine satsingsområder innen videre – og etterutdanning er DUÅ-pedagogikk, SOL / leseopplæring, engelsk, matematikk og vurdering for læring. Vi satser på til enhver tid å ha 5 lærlinger innen Barne –og Ungdomsfag. 2014: Videreutdanning gjennom den statlige (kommunale) satsingen Kompetanse for Kvalitet. 5 lærere gjennomførte i 2013-14 studier ( 30 studiepoeng), 3 i engelsk og 2 i ledelse. 4 lærere er i gang med studier 2014-15, 3 i matematikk (30 st.p.) og 1 spes.ped (60 st.p.) SOL: 24 SOL-informatører er skolert og skal spre sin kunnskap til alle på sin enhet. DUÅ-pedagogikk : alle ansatte i skolen Fagbrev: 2 lærlinger går opp til fagbrev i BUA i vår 8 har bestått fagbrevet gjennom Prosjektet Fagbrev på jobb. Entreprenørskap i skole og barnehage Læring av næring: For å kunne tilby en praktisk, variert og ikke minst relevant opplæring, vil en av strategiene til Verdal kommune være å på å forsterke og utvikle bruken av entreprenørskap. Det er å kunne vise at det elevene lærer på skolen, kan brukes i hverdagen, eller i framtidig utdanning, yrke eller samfunnsliv. Kommunen har, i partnerskap med Nord-Trøndelag Fylkeskommune ved Oppvekstprogrammet, Ungt Entreprenørskap, Verdal videregående skole og lokalt næringsliv, startet et arbeid med å sette entreprenørskap på 29 satse viktig timeplanen. En ønsker å utvikle en helhetlig modell for entreprenørskap fra barnehage til høyere utdanning. Modellen skal vise hvordan Verdal kommune fremmer og utvikler ferdigheter i entreprenørskap til barn og unge i samarbeid med samfunns-, arbeids- og næringsliv. Hele 41 ansatte i barnehage og skole starter på utdanning innen entreprenørskap våren 2015. Gründercamp: Hvert år får 9.klassingene ved ungdomsskolene våre mulighet til å delta på Gründercamp. Elevene får da et oppdrag fra en bedrift og skal da i løpet av noen dager presentere sin løsning. Disse blir da presentert på en messe. Elevene står for en viktig nytenking som bedriftene drar nytte av. Gården som Ressurs – et godt tilbud ved Ness Oppvekstsenter. Lærer Anne Berit ved Ness oppvekstsenter og hennes mann gårdbruker Ole Einar Ness har siden 2001 drevet «Gården som pedagogisk ressurs» heime på gården Ness Østre. Hver onsdag tar de i mot 3. og 4.klasse ved Ness oppvekstsenter for en hel dag med GSPR. De starter uteskoledagene med å tilby elevene havregrøt til frokost før skolestart hver uke. Grauten lages av melk fra egen produksjon, og for elevene er det stor stas å få drikke melka nærmest direkte fra tanken. Elevene får trening i entreprenørielle ferdigheter som samhandling, ta ansvar og initiativ, samt utøve sin forskertrang. De får lære om naturens mekanismer i et autentisk læringsrom. Undervisninga i naturfag, samfunnsfag og kroppsøving er lagt til denne dagen for disse årstrinnene. De lærer og erfarer tett på naturen, dyra og årstidenes variasjoner. Sammenhengen mellom teori og praksis vektlegges, lære ved å gjøre. Det settes fokus på sunt kosthold, helse og fysisk aktivitet, med skogen som læringsrom. Naturleikeplass med bålplass i skogen ovenfor gården. Undervisninga foregår i samspill med dyra på gården. Barna er med på fjøsstell hver morgen, der de ser til kyrne og hestene. Flere elevgrupper har også tatt del i kalvefødsler! Det dyrkes grønnsaker og korn, der elevene er med på hele prosessen på veien fra jord til bord. Her utvikler elevenes personlige egenskaper og holdninger gjennom kreativitet og utforskertrang. Her utvikles elevenes identitet og tilhørighet til eget lokalmiljø. Overgangen fra grunnskole til VGO: Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Verdal skal minst ligge på nivå med snittet for Nord-Trøndelag Fig. 16 30 Verdal kommune - sammenlignet geografisk ( 2014) Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Verdal kommune skoleeier 99,6 NordTrøndelag fylke 99,2 Nasjonalt 97,6 Verdal kommune skoleeier, Grunnskole, 2013 Vurdering: Det er tilfredstillende å kunne registrere at Verdal ligger over snittet i Nord-Trøndelag og nasjonalt når det gjelder antall elever som starter på videregående opplæring etter endt ungdomsskole. Det kan være flere tiltak som har slått positivt ut. Vuku oppvekstsenter har tilbudt arbeidslivsfaget for alle trinn. Arbeidslivsfaget er et fag der elevene tilbys praktisk arbeid med oppgaver fra yrkesfaglige utdanningsprogram tilpasset ungdomstrinnet. Teorien tilegnes gjennom praktisk tilnærming da frafallet fra videregående skole er størst på de yrkesfaglige studieretningene. Det vil være grunn til å tro at når elevene får begynne å arbeide med praktiske fag allerede på 8. trinn, vil de være bedre rustet til å gjennomføre den videregående skolen. Verdal kommune hadde også med begge ungdomsskolene i det nasjonale overgangsprosjektet ”Ny giv”. En del av dette prosjektet innebærer styrking av grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning hos elever med svake resultater på 10. trinn. Lærere som deltok i prosjektet fikk skolering og en verktøykasse med tiltak. For skoleåret 2013/14 ble det gjennomført breddeskolering i Ny-Giv-pedagogikk for ungdomsskolelærerne i Verdal. Selv om en fra 2014/15 ved VØU ikke har plukket ut elever til å gjennomføre opplæring gjennom «Ny giv», brukes Ny giv- pedagogikken i større grupper. Kommunen har fokus på rådgivertjenesten, og det er flere treffpunkt mellom skolene i overgangen mellom grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Rådgiverne ved ungdomsskolene våre er tilknyttet et nettverk for rådgivere i kommuner fra Stjørdal til Steinkjer. I tillegg har vi som målsetting at satsingen på læringsmiljø og klasseledelse, samt grunnleggende ferdigheter vil bidra til at elevene blir bedre rustet og motiverte til videre skolegang. Verdal har også et frafall fra videregående skole på omtrent 25% eller litt over. Nødvendigheten av å ha fokus på at flere skal gjennomføre er fortsatt viktig. System for oppfølging 31 Verdal kommune fikk våren 2013 tilgang til verktøyet Vokal. I Vokal vil resultater fra alle kartleggingsprøver i en rekke fag samles på både individ-, gruppe-, skole- og kommunenivå. Etterhvert vil verktøyet tas i bruk i fullt skala, og det vil da gi en bedre sammenstilling av elevprestasjoner. Det vil bli enda større muligheter til å se tendenser i forhold til utvikling og satsing. Verktøyet 1310.no er kjøpt inn og tatt i bruk. Dette er et digitalt verktøy som sikrer kommunen et forsvarlig system (jamfør kravet i Opplæringsloven § 13.10). I 1310.no er det utarbeidet et ferdig årshjul med gjøremål som er lenket opp mot aktuelle paragrafer i Opplæringsloven. Rektorer logger seg inn og rapporterer når gjøremål er gjort eller forklarer bakgrunnen for at ting ikke er gjennomført i tråd med årshjulet. Kommunens administrasjon kan logge seg inn og få en oversikt/status og generere rapporter over alle skolens gjøremål. Kvalitetslosen er i bruk og skal ivareta to formål: dokumentbibliotek og avvikssystem. Dette gjelder både tjeneste- og myndighetsutøvelsen og HMS. I sum skal dette systemet ivareta kommunens behov for og plikt til internkontroll. Brukerundersøkelsene består av Elevundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen. Undersøkelsene gir elever, lærere og foreldre mulighet til å si sin mening om læring og trivsel i skolen. Brukerundersøkelsene kjøres bredt annethvert år. 32
© Copyright 2024