1. No category

•
Hjelp oss over vårknipa ved a lnnbetale skyldig )(ontingent snarest
Herr Kristian
Skar~
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie,
2014
fl'å.senvn.79
Ul t ,;vill-HagnbY·
o
\
I,11
'1I~1.1!'ilillllllllllli'I.llil!111111111111111111'1111;111;nlllllliti.lllll.lllllIIIIJilill.I",illlllill'I'III.:lillll([I[IIIIIIIIII.I.1 111'1 1'1:1'1'111:1:111,1'1'11.'1, 1:111!lllil'IIIII:' I
hl. Mai) kommer ut 1 Kristiansund N. - Postadresse bokf- 41. - Kontor:i:
i.~edre Enggate 20 ll. - Abonnementspris kr. 16,- pr. a.r, løssalgsprls~
~. ørt.. - Annonsepris kr. 0.82 pr. m/m. - Fåes I kioskene hver lørctag,§
"f11".llliJ:illllj'jlllllllilllllllll:UII,.......... rlll'IIUIII111111'1111111111111111111:1111111:I"1!1111111 ':l'I:l:liUlliIllilll!I'I:r'I 1:11:.'1:1:111:1:1.11111'1:111.1" ... :1:1 u,lli
'~~
Nr. 20.
Fredag 30. mai 1952.
6. årg .
• ;r.Ji.~r-n[·l:rti.i1;n:ljl_(.,n!1.iJnlil~lil.niJ:lj.
.
.....
-
O
Hva offentligheten ikke Nygårdsvold va~ en bitter og Vidffrekkende argentinske planer om
fikk vite:
skuffet mann ,a han døde. et Sør-Amerikansk Forente Stater.
Slik går den ene ett1j~ den andre av land
svikanordningens./rtre tilgrunne.
Omgangen med and res eiendom og frihet
var grunnlaget for Hildisch-saken.
dreiet den store In- uløst !:"l"'kcrs, som på det alvorligTilsyllelatende
juriesak i Eidsivating lagmanns- ste berører alle borgere aven retts-
~.
Ne?, York, privat: President Peron har satt i gang en voldsom dih.lIom~elvika fullt så god og i manplomatlsk offenSIV for å svekke USA' s innflytelse i Sør-Amerika. Hans
~ ge tilfeller bedre enn mange, man,
gamle drøm er å få opprettet et Sør-Amerikas Forente Stater som under
går våre bødler og dommere, er det;,~ ge av de som kom etter ham, og Argentinas leqelse skal bl i«en tredje makt» i konflikten mehom øst og
nesten grunn til å triumfere når vi ~~rdertil hadde han treningen. Selv om vest.
ser hvorledes det ender med den ene 'JW'" han var en av dvergene, ja den leetter den andre av d e m . , dende dverg i det dvergenes paraArgentina har i øyeblikket store Peron støtter åpent en av kandidateDen store dødsdommer Erik So- .' dis, som Sigurd Hoel kaller regje- diplomatiske fordeler under sitt vold- ne ved presidentvalget i Peru den l.
lem døde en trist og sørgelig død, ti!. . ringen. i London, så var de minE>an- somme felttog, idet USA befinner seg juni, og seirer denne kandidat vil Arog ble begravet og i all hast glemt
. ten ikke mindre dverger de som av- i en serie med ubehagelige omsten- gentinas stilling bli styrket og USA's
av de myndigheter som hadde benyt " "løste ham etter at freden brøt lØ8. digheter overfor minst tre av landene svekket tilsvarende, ikke bare i Peru
tet seg av ham. Statsadvokat Haf-;,
Men nå hadde disse glemt ham, på den sørlige del av den vestlige men i alle de latin-amerikanske ian~
ting gikk etter· sigende hen og druk
han var skjøvet tilside, og skulle haJvkule. Disse landene er Bolivia, dene.
net 'seg, og Bjørnvik er en utstøtt
; glemmes, og gubben var ikke blid, Chile og Peru, og man regner med
Brasil som er det viktigste og folog foraktet størrelse i de distrikter '.; det vissste de som hadde makten at han med letthet vil kunne få dem kerikeste landet i Sør-Amerika har
hvor han før var den store mann. .,! lnne i Oslo, 'og de ville ikke ha med med på sine vidtrekkel).de planer. Den gradvis nærmet seg Argentina etter
Dessuten er mange av de lokale stør .1 en oppstanasig gubbe å gjøre, når bolivianske regjerings fall i april et- president Vargas selr i fjor.
da
reIser, som spilte en rolle i det stode hadde nok av krypende red ska- ter seks måneders konflikt med USA Argentina har hatt en dårlig kornre oppgjør, døde, forsvunnet i bakper som ikke hevet stemmen til l{ri- angående tinnprisene, tilskrives for høst, har Brasil' sett seg nødsaget til
grtmnen eller på annen måte blite
"k'
en vesentlig del amerikansk innfly- å kjøpe hvete annetsteds og samhan,cl K, men bare deltok i klappe- og telse på ut ·kl'
t'l t
f
t
borte etter hver t. De store som Sl'tskrytekoret overfor de styrende, og
VI mgen, I ross or a delen mellom de to ladene er gått
ter på toppen har ingen medlidenjublet over alt de gJ·orde.
både de revolusjonære og fagforenin- t:lbake. - Paraguay er sterkt avhenhet, de som ikke til en hver tid er , Men så døde han. Og med ett slag gene med letthet selv ville kunne ha gig av Argentina fra før. Uruguayer
villig å løpe deres erinder sparkpf;
,Ivar alt forandret. Nå var han borte veltet det svake militærstyre. Perons derimot fra gammel tid aven av
ut, - ferdig med dem.
''Og kunne ikke kritisere mer. Nå regjering haJ øyeblikkelig anerkjent USA's beste venner og forholdet til
" med Nygaardsvold Gam
den nye regJ·ering i Peru, Tvisten mel Argentina er spent. Dette skyldes ogSe n ..
. ; ' kunne han brukes. Det vil si liket
lingen satt der oppe i Hommelvik
kunne brukes, og de er ikke så nøye lom Chile og USA Jjelder kobber. st. de tallrike politiske flyktninger
som etterhvert er kommet fta Arsom
,på midlene n-'-r
det gJ·ela'er (LO'lta,•.
l den glemt
Id· skygge,
tåh men
d h plutselig
ti.
t"l
,1!llllm'!III1I1"lflfl!11111!11111111111111111111111111111Ilillllllllllllllll.tlllllllllillllllltl
bAed eråvde Ig s
ei t a an død('·'sjonen. selv et lik er godt å ha. Og ~.'
! gentina.
De fleste søramerikanske landeu,
'Q" slik sta smarin haddE' 'nå ble det forandring. Stor stats!
ne forsøker å frigjøre seg fra USA'
Norge aldri hatt. Det var ikke gren
begravelse og alle de som hadde ::::.= innflytelse og l New York regner
ser for velsignelser og store velgjerglemt ham og skjøvet ham tilside ..
man med at Peron en vakker dag
nl ainndgerMhe~ndhetadvdaer gs1ormtl.VståerntkfeOl~kg °ag ", kom reisende med kranser og taler, : Det påståes hårdnakket at føl- ....
vll kunne samle hele Sør-Amerika
.
..
I t , ; lange taler om den store avdøde og i
gende lille histørle skal være ~
i et nytt, sterkt statssamband.
dette skulle kom:ne altsammen så " alt han hadde gjort. t to stive klok-" sann skri
st d . r
Z
'
ver « u. JU », som ~_
plutse lig da han døde og ikke m ns
.
.
e. ". ketimer holdt de pA. i radioen, og ~ forteller følgende:
han levet. Hvorledes kan det ha gåt
, talte og skrøt over partiet og fagbe- 111
En enslig og halvtomset kone
for seg at en slik veldig kapasitet,
vegeIsen og alt den store avdøde ~ i en av våre mindre kystbyer vis- ii!
på nær sagt alle områder ble skjøhadde gjort for disse to.
i ste ikke sin arme råd hvordan !
vet tilside og ikke brukt 1 denne; Det ble en parti begravelse, det ~ hun skulle skaffe penger tU vin- ;
vanskeligt: tid? Hommelvika ligvar vammelt å høre på. Hele begra- ~ terbrensel. Da hun var meget ~
ger ikke lenger borte enn at regje,'elsen og alt som ble sagt var et ~ from, om enn en enfoldig sjel, ~
ringen kunne ha kalt og fått ham '.endeløst skryt over partiet og fag- ~ kom hun tilsist pA. den tanke, at i
Berlin, privat: - Det ligger i luften
tn Oslo i løpet av mindre enn et ",{organisasjonen, og dermed et skryt ~ hvis hun skrev og ba Vårherre i!i
at russerne (eller den østtyske redøgn. Og han var ikke så 'gammel
'lover de som talte. Det var seg selv ~ om 100 kroner til brensel, sA. vil- i
gJerJng) når som helst kan blokere
som Churchill, som må ha to mann ilde sto og skrøt over og liket var ba- ~ le han sikkert hjelpe henne. 111
"eat-Berlin Igjen, denne gang som
til å støtte seg. når han skal ut og: re anledningen, Hadde gamlingen ~ Brevet ble adressert til Vårherre i
hevD for at Vest-Tyskland får tIlreise. (Se avisbilder fra Amerika-! vært skindød ville han ha reist seg" OJ! på postkontoret følte de seg
bake sin frihet og slutter seg til
reisen).
:' 1 kisten og knyttet nevene og spurt;; mildest talt litt I villrede. De A.p-!!
Europahæren.
Der må ha vært noe iveien. Ny- ~hVOrfor de kom nå da han var død, 111 net brevet og kom til, at hvis de!
Stemningen i Berlin er rolig. Bergaardsvold døde etter en stor opehvorfor kom de ikke, mens han le- =~ sendte det til statsministeren, 111 lins overborgermester dr. Ernst Reurasjon var alt vi fikk vite. Men da
vet, men da hadde de ikke bruk for = måtte han kunne skaffe hjelp ~ ter har opplyst at Vest-Berlin har for
jeg spurte en fremtredende arbeider 'l.am, og nå kunne de pakke seg" fra et eller annet understøtt,elses
synlnger for et halvt år, selv uten
partimann hva det var for en syk- 'Ivekk fra Hommelvika, ban hadde "I fond.
.
luftbro. Men de allierte \'Il kunne
dom han døde av, svarte han: «Han t 1kke sendt bud etter deml---Gerhardsen fikk bl'evet og tok
.
en ny luftbro i
ønsket vel Il. dø. så l)itter og ~kuf- ';:.Me!J:,b}l:n var død og kunne ;kke ~_ prompte 50 kroner ut av sin _ 14 d'~rer. :Man er klar over ataette
For oss
som har fulgt med og stadig følger med hvorledes det
stat som roser seg av å være utenfor
det berømte jernteppet!
Kan _nan med hjemmel i gammel
nagelfast norsk rett og rettsskikk
t van g S 8 l' l g e en manns og hans
hustrus eiendom og løsøre - uten
overhodet å konferere med eierne og uten at de er tiltalt, 'eller dømt ved
domstol, - eller slått til konkurs etc'.
Kan man formløst arrestere og Innesperre 'en hel familie på politisk
misstanke uten at det offentlige fra
arrestasjonsdagen etablerer et betryggende vakthold over familiens
.cipndommer, løsøre og kunstskatter?
Det var særlig disse vitale rettsspørsmål som undertegnede mente
var aven slik brennende almen interesse, at jeg etter 2 års grundige undersøkelser - etter de rammedes anmodning - fant det nødvendig å pådra meg en injuriesak, - slik at problemene kunne bli satt under offentlig debatt, - hvortil pressen ikke har
villet medvil'ke stort sett!
De spørsmål, som denne sak reiser,
burde vies interesse av de jur:diske
fakultet og av alle rettsordenens bærere og pionerer i vårt land! Spørsmålene kunne således sammenarbeides i praktikumsoppgaver til juridisk
embetseksamen.. De er etter manges mening av stor :nteresse for retts
sikkerheten og for le siste rester av
den private eiendomsrådighet i Norge
Dette vrr Hildisch-sakens kjerne.
Den er langt viktigere enn noen juristers angst for ettertidens dom.
Alexander Lange.
SN
rett under lagmann Kristian Lunde's ledelse seg bl. a. om straffbarheten av de tre tiltaltes skarpe utsagn mot det offentliges behandling av Denofa's grunnlegger. avdøde generalkonsul D,ietrich Hildisch, hans hustru og deres eiendom og løsøre.
Saken ble ikke den påtenkte, ubetingede suksess for påtalemyndigheten. De tre forsvarere leverte fremrakende innlegg.
De tiltalte blfl delvis straffedømt.
Undertegnede kanskje altfor mildt
etter den herskende rettsoppfaning- l
forhold til herr Harsem, - som fikk
ett år ubetinget. Lagretten fant visstnok ikke grunn til A. legge avgjørende vekt på at de tiltalte mente å ha
opptrådt - ifølge anmodning - til
berettiget varetakelse av andres tarv
og med tilstrekkelig aktsomhet .. På·
talemyndigheten og lagmannsretten
fant at det måtte sl!es ned på noen
gan s k e f å av de benyttede uttrykk, - blant den vrimmel av ubehagelige dokumentasjoner og skarpe
karakteristikker som foreligger også
i Hildisch-komplekset. Bevis for at
Hildisch ble sparket i Møllergaten 19
ble foreløbig amputret, grunnet angivelig mentalt sammenbrudd hos
vedkommende vitne, hvilket hindret
hans fremmøte i retten: Ikke bare ærekrenkende uttrykk,
men også utsagn om klare - tildels
ubehagelige- kjensgjerninger ble
mortifisert.
Saken flombelyser • imidlertid et
Voldsom diplomatisk virksomhet i gang tor å
svekl(e. trSA's innflytelse
A4"''1.;.,Hmt
.. ,e,~.~,
...~·es~ter.
ett., .~. s.,~.~:. , 189/
870{,
...
r
!!"'~'"
I=:~:_. l- "lan'
ds'"s" v'' 1-1
...
"
:.11''ll'e'I"'re-n-':,
_~~:!~ h94:rn:.Sø~·z:s:l'irt~~·~-,-+9S~etJ.s~ft!~~·a~·n~~~~',,'p·~_
Il
I
Vest-Berlin har fått
en ny blokade
i
:::;
,Irr,esten med,istol--·
...
i
i
1l1~~IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIlI'I"IIlIlIIIIIIIII"II"'IIIIIIIIII'II'"'1111'111'1'1'1'11
Z
han tar halvparten "i
l'
Spørsmål fra Fianes enke~ som
rettsstaten ikke vil svare på.
Herr Høyesterettsdommer
Johs. Stenersen,
Men
I'
I etabl~~
~
løpet~-
I
fet
hii:nsammen.
vai". Ja Ja,
sft, Nygaardser def itik' ""''''~~b-",
- ••
,~-,,,.....
W.1Pllll'bok
og' ~l1dtf;
dem f;iJ den . Vil~.
kØ4tte den
verdens 'Bkatdet Bom
henger
kommet reisende
fran .......
Oslo
reiste I'
" 'gamle
'konen:
''';''' ttlli't';;:tta"'eber"
,~vestlige
og' 'f~, _'<oft~
vold var en bitter og skuffet mann,
hjem igjen: «Så nå er vi ferdig med ~ m_.ot~k._han_.,n_o~et_b.•~ev _fr.a__sam
__ !! nerne, veldige beløp, men Washing--
---
~
-
~-----
-
-
-
__
fonn 'ha,...
+,,~A.o.l';no
Ga,...... .fI'... ",
ftf.
...-"' ...
41,.1""
.-ellSSI3Ien lb.he
pa.
III
~'"'".
Herr Høyesterettsdommer
11111l111111111111111~111111l1l1111111111111111111111111111111l11l1l1111111I1""IiI"!I""IIII~
Johs.
Stenersen,
jiI 2014
Stiftelsen
norsk Okkupasjonshistorie,
~94f'i.T=:t°~~:, 18~1 I r.res~e,p~~~~.pist9l·~
i i «landssvikleiren» Iil
J
eg har først ni. lest igjennom papirene i ovennevnte høyesterettssak ~
og ville være meget takknemlig i. fA. ~
b:~~a~i.~et~n~~~~:.:m!~:
sender _, :_~
--inn klage over dette, men tar
klagen tilbake straks saken blir _i
oppklart.
"
Kan dette kalles et angiveri'! ;;;
.
Et eksempel nordIra.
:li
Den store rettssak i Oslo brak- !!"",I
te ikke klarhet i spørsmålet
om prestene bar våpen under sl- ! !iI
ne besøk I de i.kalte landssvik- !!!
leirer. Påstann sto J:lot påstann 'l::
~) !~:r:~~:::~u::~4!:~ ~n ~:!d~::!a/Es:!:~s~!~~S:!!
-_!
!!!i___
Ved den første gudstjeneste i
Narvik fengsel etterat NS-medlemmene var sikret, ble det åpen il
lyst demonstrert med våpen. Om
dette har den politiløytnant, som ~
var tilstede gitt følgende erklæ- ~
ring:
!
«Alle utlmmmandert og marsj ~
til luftegården. Vakt med gevær ~
og maskinpistol i alle fire hjør- !
ner plus inngangen samt en sehå- ~
ferhund. Presten var i uniform, ~
het Grimm og så grlmm ut. Uni- !
formen prydet med kors og pi- ~
stolen hag i bandolæret. Han be- ~
gynte med ordene «Øksen ligg- ~
ger allerede ved roten» og resten ~
gikk i samme dur. Kort og mUi- ~
tært og l overensstemmelse med i
tiClen og stemningen».
~
Det hører til historien at pre- ;;
sten senere ble meget syk og i
sendte bud på leirens tillitsmann, i
som han ba om tilgivelse. Denne ii
sa, at han for sin egen del gJer- il
ne ville tilgi, men han kunne Ik- li
ke innestå for lIe andre fangene. ~
Vi har originalen til polltlløyt.. li
nantens erklærig' liggende for- !
an oss.
i
Dette med å kommandere fan- l::
gene til andaktene med bevep- ~
nede vakter omkring dem later ~
til å ha vært sedvane i den før- ~
ste tid. Slik var det også l Inn- ~
berred fangeleir, hvor fangene ~
ble kommandert inn i borggår- !
den av vepnete vakter for . høre ~
på straffeprekener. At fangene ;;;
ved siden av dette hadde sine ~
private andakter, er en sak for ~
*
~ seg, men de måtte foregå l all
Tilbakesendes fru Alvilde Knut- ~ hemmelighet som i :{atakombe- •
son Fiane, c/o A. Rasmussen, Ma- ~ nes tid.
riegate 12 C, Oslo. Jeg kan dess- ..
verre ikke tjene Dem l å svare på ~1:111:1l1l1l1111111111111111111111111t1ll"ilillIlIllIlIlIlll""lllllllllllIllIllIlllill"
disse spørsmål.
.
Oslo 19. 5. 1952.
Lagdommer Johs. Stenersen.
En ny kinesisk «tredje styrke», som
arbeider mot både kommunistene og
Chiang Kai sjek, er oppstått og driver en omfattende virksomhet i Singapore, på Borneo og i Sør-Amerika.
Den sendte for kort tid siden en under
jordisk avdeling til Bangkok for å orDanmark er det inngått et kom- b'anisere de kinesere som bor der. Det
prornis i striden om det danske stedlige politi forteller at medlemPersilkompani. Striden gjalt, om det mene av denne «tredje styrke» flykvar tysk eller sveitSisk eiendom. Det tet fra Kina etter den kommunistiske
danske Persil var et datterselskap av seiren for å opprette sitt hovedkvaret sveitsisk selskap, som igjen var ter i Hong Kong. Den går under navdatterselskap av det tyske Persilkon- net Pai Wah - hvite kinesere - og
sern. Etter okkupasjonen beslagla skal ha gjort store investeringer i
den danske stat Persilkcmpaniet i Tsailand. Den er utpreget naliljonaDanmark i henhold til loven om kon- listisk og for å holde utledingene borfiskasjon av tidligere tysk eiendom. te fra innblanding i kinesiske saker.
Fra sveitsisk side ble det nrotestert
og gjort gjeldende at det her dreiet pris» som det heter. Det er tale om et
seg om sveitsisk eiendom. Etter åre- millionbeløp. Overdragelsen er mere
lange forhandlinger er det nå funnet eller "1indre mørklagt, men faktum
en kompromisløsning hvoretter det er at selskapets tidligere direktør nå
sveitsiske selslmp har tilbakekjøpt er gjeninntrådt i sin stilling. Dette
det beslaglagte selskap for en «favør- gjelder altså Persil i Danmark.
!
M
!
i
i
I
Nye signaler i Kina?
Persil i Danmark tilbake
fil sveitserne.
I
.......
• ..............
- - - ....
-. -----_
,.":00'0_
"'''"
_
:ått:
;1. ,
! I I •.
'.l,
Fra nk·ri kP.S
daIert de Sf·Jp.rne
i
SN
O
..
og.
:.:!_;__
S. Min mann får anonyme trusler
og tror at disse kommer fra en
bestemt person. Jeg ser denne!
person i samtale. med en annen!
og hører min manns navn nev- ~
ne. Ringer så straks til min ~
mann, og ber ham være forsik- i
tig på hjemveien. En tredje el- ~
ler fjerde person fAr tak l dette i
og melder av til politiet. (det!
ble vitnet i min sak i Oslo by- ~
rett at Fiane var blitt sint da H. ~
hadde blandet politiet inn i sa-!
ken).
:
~
Var så dette et angiveri fra ~
hustruens side?
!
4) Ens ektefelle blir snikmyrdet, ~
og jeg er stadig utsatt for kryss i
forhør av politiet om min mann!
hadde noen uvenner. Jeg vil ~
gjeme vite hvem som snikmyr- ~
det ham, og hvorfor min mann i
ble snikmyrdet.
~
Kan dette ogs! kalles et 8I1 ~
gIveri?
i
Ville være meget takknemlig å få ~
ordene anmeldelse og angiveri defi- il
nert, aven høyesterettsdommer.
~
Tilslutt: Kan man ilegges både bot ~
og fengsel? Jeg har pløyd igjennom
straffeloven, men kan ikke finne at il:
en kan ilegges bot og fengsel men ~
enten bot eller fengsel.
'
~
Vedlegger et utdrag av Knut Knut ~
son Fianes dagbok som ikke ble ved-..
lagt saken til Høyesterett, etter papi- ~
rene å dømme.
;:
Samt en falsk anmeldelse (angive- ..
ri?) på meg.
..
Oslo 15. mai 1952.
~
Alvilde Knutson Fiane.
a"",1I;lU
gaardsvold døde ette~ en stor ope~'rfor kom de ikke, mens han le-!!!I
i:~ k;nn~-;k;ff;--hjeip 1rasjon var a~t vi fik vite. :Men ela
.',' t, men da hadde de ikke bruk for
fra et eller annet understøtt,elses
jeg spurte en fremtredende arbeid6r.
og nA. kunne de pakke seg l::
partimann hva det var for en syk-:' fra Hommelvika, han hande !:~ fond.
..dom han døde av, svarte han: «Han ,\'Urke !':endt bud etter dem.t.... _ _
Gerhardsen fikk brevet og tol,
prompte 50 kroner ut av sin
l
~nskjlt
y~t
å.dfJ! .Iilå }>i,~t,~r o~ ~kUf-" ~,/.e~',;h,n var d,Ød og kunne ikke
.'0.mm",ebok . 9.~.. nd~, ......~-lil~+t," .• den
..,
fet som1'ian vah. J8:s1I., er 'etet .'iI'dt"",/:
',~"'$tor-ent6t'ln' æm ''I'&l''
..a'. "
,~
~r·''''!,.
.
gamle konen.
I)n;.,
etter
det henger sammen. Ja, Nygaards- ' kommet reisende fra Oslo reiste ~ mottok han nok et brev fra sam
vold var en bitter og skuffet mann,
hjem igjen: «Så nå er vi ferdig- med ~ me hold, videresendt gjennom li
som følte seg glemt og tilsidesatt.
ham. Det vi sa ble kringkastet over ~ postkontoret: «Kjære Gud. Ne- _I
De siste tre årene hans pA. Stortinhele landet, så litt nytte fikk vi da ~ ste gang du sender meg noe, så ::
get var en tragedie (se Hambros' av ham. Nå får vi gå igang og rei3e! vær så snild å ikke send det!
minneartikkel i Morgenbladet). -- I'l, en stor stein over ham, så får vi en .." gjennom Gerhardsen. for han !!.
Han talte sjelden, og når han hadde ,omgang til med taler og propagan- ~ tar halvparten _ _».
i
ordet, var det en krenket og ",int
da når den skal avdukes. Ha.n er i
i
manns tale. Men da han så måtte
god å ha selv om han er død, gam- 11"""1'1'1'1111111111"'''"""'''''"1111''''11111111111111""111111111111""11111111111111I
trekke seg tilbake fra all politikk
Ungen».
ble det ennå verre. Han følte det
Ja, hvis du som leser dette synes
som et personlig nederlag, en tilside
at det er blasfemisk, så er dE't bare
setteIse, en forglemmelse, nesten
fordi du ikke lyttet på talene og alle
en forhånelse av hans person at
frasene som flommet utover kisten.
han skulle bli glemt og skjøvet til, Det var de som var blasfemiske,
.J
J
I
,
side av menn, som han mente sto
der var ikke mange tårer, bare
Madrid, privat: _ Selv om USA
under ham.
skryt og tomt selvros, den eneste ikke har sendt noen note til FrankHan ble bitter og skuffet, hadde ,. talen som var ekte og varm var den rike om Tunis _ som det har vært
liten glede av æresgasjen, ennå min ,t, som Nygaardsvolds sønn holt. Det hevdet feilaktig fra London - er det
dre av borgerdådsmedaljen, kriti- ;'1 var en ekte, hJ'ertevarm tale fra en på det rene at amen'k anerne un d erl som ble gjort i dagens po·· J sønn til sin far, han takket i enkle
sert eat
,
hånden har gjort den franske regjelitikk, syntes alt var galt (og uet ,t ord for hjemmet og alt godt mot ring oppmerksom på at USA ikke
kunne han ha rett 1) følte det som
barn og hustru. Det var gripende å kan stille seg nøytralt i konflikten
en forurettelse at ingen lenger hadhøre, - resten bare politisk sprøyt. mellom Frankrike og Tunis. Tuneserde bud etter ham, og at han var
Ja, vi skulle vel hovere vi som ble nes frihetsbestrebelser finner gjenglemt i avisene, ikke fikk besøk av ,j ofre for de Nygaardsvoldske lands- klang hos det amerikanske folk og i
! sviklover og påfølgende straffer, og Washington er man overbevist om at
de styrende osv.
Selvsagt var meget av dette gam- '~si som så: Slik gikk det med ha!!'.. et fritt og uavhengig Nord-Afrika vilmelmannsergrelser aven gubbe som ,J Han fikk liten glede av sin hpvn le være en langt sikrere alliert under
hadde vært stor i sin egen innbild- ,ip over politiske motstandere.
øst-vestkonflikt enn et Nord-Afrika
ning og trodde han ennå var det, ,:\:
Nei vi hoverer ikke. Vi er store som styres fra Paris. Man ser lengere
men for en del kan vi være store ~'nok til å se, det ynkelige, og det i Washington og sier underhånden at
nok til å inrømme at det ikke var::~ menneskelig tragiske i det hele. Vi man ikke kan vite hvordan franskhelt uten grunn. Tross alle sine feil i' forlanger ingen hevn. Den hører mennene _ med det sterke kommu(og de er ikke få) var gubben fra ,\ Gud til.
C. L.
nistiske innslag i det franske folk _
l
vil reagere under en konflikt.
\
Den franske ambassadør i Washing
ton har på sin side forsøkt å forklare uroen i Tunis som inspirert av
Han har også antydet
·ne syv års okkupasjon av Vesttysk- kommunister.
'U land vil få et pinlig etterspill for at den falske rapporten som ble til, f l U s e n e r av amerikanske, engelske og skrevet admiral Fechteler i virkeligParis, privat: På vel underrettet .,anske soldater, hvis kjærlighetsaffæ heten ble smuglet inn i Paris-avisen
hold i Paris ser man meget mørkt ~r med tyske kvinner har båret ille- «Le Monde» av kommunistsympatipå den videre utvikling i Vest-Eu- "tim frukt. En av fredstraktatens pa sører som gjør alt som står i deres
ropa. Det freroheves at selv om ~grafer vil g: tyske kvinner retten makt for å få Frankrike til å forlate
det i disse dager er undertegnet J å anlegge farsskapssak mot alli- Atlanterhavspakten og slå inn på en
en generalavtale med Vest-Tysk-:--rte soldater. Skjønsmessig er det «nøytral linje» i forholdet mellom øst
land, får sluttet en overenskomst ,.er tale om 94,000 barn, derav 3000 og vest.
I Spania .v~l man ikke. u.ttale seg
om den vesteuropeiske arme og lar fargede, som er resultat av forbinneltyskerne gå i gang med å bygge Sen med de allierte. - Det er allerede hverken offISIelt eller O~flSløst om
T.unis,. m.en d.et er vel kjent at qpa-,
~pp en forsvarsstyrke, vil det gå atskillige soldater so~ ha~ gått med
nierne gJerne ser at franskmennenes
mange måneder før dette avtale- på å betale oppfostrmgsbldrag, men innflytelse
avtar og at de selv kan få
systemet bUr ratifisert av de vest- de fleste har simpel~hen kysset piken sl~ttet ell militærall:anse med et fritt
europeiske parlamenter. Det er hel- t1l farvel og reist hjem uten å la hø- Nord-Afrika.
____
ler ikke 'sikkert at den franske Da- re fra seg.
sjonalforsamling til syvende og sist
går med på å ratifisere noe som
Så ienge vi er hellig overtydd om
helst, uttales det.
at vi har funnet den eneste sann- E n hittil ukjent form for epidemisk
Dette vil gi Sovjet-Samveldet manhet om individet og dets rettighe- feber, som vitenskapsmennene kaller
ge muligheter i de kommende måneter, trass i at vi vet, hvordan vår Q-feber, har i den siste tid rast i Cader, muligheter som etter fransk oppsykelige
trang til - om nødvendig lifornia, og den amerikanske sanitetsfatning vil bli utnyttet fullt ut.
med
makt
- å presse dette ideal tjeneste nærer mistanke om, at den
Hertil kommer at man i Paris er
inn
på
andre
har ødelagt tilværet er utspredt av femtekolonnefolk. engstelig både for en vesttysk arme
Man mener også at den munn- og
og for et samlet Tyskland, selv om , for hundrer av millioner mennesker klovesyke, som herjer i Canada, USA
i Afrika, Amerika, Asia og Austradette skulle være «nøytralt». Fransklia - så lenge vil det ikke kunne og Mexico kan være anstiftet av samennene cr således faktisk engstelig
botører. Spesialister har også funnet
bli varig fred.
for alt.
en gressart av russisk opprinnelse,
Man mener i mange kretser i Paris
«Tenk som er giftig for kreaturene og som
Guttorm Gjessing
at de siste dagers forhandlinger med
finnes sådd pl\. viSSe gressganger. en gang til».
Vest-Tyskland har vært drevet for
Men man har ennå ikke kunnet fastraskt og at man har gjort tyskerne
slå om det faktisk er tale om en bakaltfor store innrømmelser, bl. a. nAr
teriekrig - slik som den englenderne
det gjelder løslatelsen av «krigsforbenytter i Malaya.
brytere». I for.men er det nå menin- vet så raskt i det siste, skyldes dette
gen at en blandet alliert-tysk kom- etter en utbredt oppfatning i Paris at
misjon skal gjennomgå hver enkelt både demokratene og republikanerne
av de fengsledes sak, men i realiteten l USA vil utnytte und~rtegnelsen av
Potemkin ber oss rette en trykkfeil
antar man at de fleste - om ikke avtalesystemet som en seir for den
i hans artikkel i nr. 19 «Hva avislealle - som i dag sitter fengslet et- amerikanske politikk i Europa.
terhvert vil bli løslatt kort tid etterat
For Eisenhower vil det være av av- serne ikke fikk vite i Hildischsaken.»
Det står' der: «Dommere er ikke
Vest-Tyskland har fått sin uavhengig gjørende betydning å ta med seg virhet tilbake.
kelig konkrete resultater hjem til noe il. rope hurra for», osv.
Det skal være «Dommen» osv.
Når forhandlingene har vært dre- valgkampen.
Pessimisme
i Paris
1,.4000 barn søker en far
Myfsysk a-feber
Trykkfeil.
USA
ter bar opplyst at Vest-l3erUn har for
syninger for et halvt Ar, selv uten
luftbr !ti
d
11' t vil k
ne
t bl o.
en left a ler e .
un2et!!:. ~te. en ny u bro i løpet ~
1t 'd'a.fer. Man er klar over aCOette
~l~k.te gen, vestUge verdens "Skat"""""'"
_ e , ' ...",.'Stotr frel'JlBt·'aru:eri.....,..
neme, veldige beløp, men Washington har tydelig sagt fra at man ikke
kommer til A trekke seg tilbake fra
Berlin.
I mellomtiden har de østtyske pro.
pagan d'ISt er f orsøkt å vmne
stemningen for seg i Vest-Berlin ved å fremholde at berlinerne med letthet kan
sikre seg. en god avsetning for sine
varer østover og trygg tilførsel av råstoffer «hvis de etablerer et normalt
forhold med den østtyske regjering».
Dette betraktes som en innbydelse til
å oppgi samarbeidet med de allierte
og i Vest-Berlin er det et solid flertall for den vestlige livsform og livsanskuelse.
Vestberlinerne tror ikke på noen
dramatiske aksJ'oner fra SovJ'ets .sl·de.
De er mer tilbøyelige til å tro at russerne vil forsøke langsomt å k ......
le
y,"
Vest-Berlins næringsliv.
Telegrafverket
lever på fysk materiell fra
okkupasjonen
Telegrafdirektør Rynning Tønnesen
var ingeniør i Telegrafverket under
okkupasjonen. Han va.r tilsynelatende
i god kontakt med den tyske leder
Hemer i Telegrafverket. Det sies med
krav pl pålitelighet at R.-T. engang
advarte Herzer mot, den siden myrdede Knut Knutson Fiane, fordi denne angivelig skulle ha skrevet mindre pent om Hitler!
Fiane skriver i sin dagbok at Herzer gjorde mye galt mot norske in_o
teresser uten å gavne tyske.
Rynning Tønnesen rømte under oklmpasjonen til England, og ble etter
frigjøringen prompte telegrafdirektør
_ naturligvis.
I Telegrafblad t
l 1951 f rt Il
.
e nr.
o e er
t~legrafdlrektøren at under okkupasJonen dro tysk~rne en masse telegraf
og telefonmateriell, både for linje og
radio - inn i landet. Vi oyertok det
"e frigjøringen i eWorking order»
forteller han på sitt ny-norsk. Han
fortsetter: Landets telekommunikasjonsmaskineri var derfor langt størr, ved. krigens slutt enn før, selv om
hele Fmmark ble rasert, og utbyggingen hadde stort sett fulgt norsk teknisk standarc;l. og kultur ..
S,elv kolleger i Finnmark vil medgi,
at de har et større og bedre telekommunikasjonsmaskineri enn før 'okkl1pasjonen, sier telegrafdirektør Rynning Tønnesen.
Da må jo dette være sannheten om
tyskernes «herjinger» i Telegrafverket.
Major von J{nurren.
•
Def går ikke bra
Inntil i dag er bare forhåndssolgt 245 eksemplarer av «Eventyret om Solbris». - Vær nå der
på å øke salget. - Tlltake.t og
boken er verd det.
J
8. MAI
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Redaktør
Forretningsfører
:4md B. Arntzen
Per K11endbø
Utgitt av lnteressentskapet 8. Mai
På vel• til undergang.
er både merkelig og forstemmende å erfare,
D ~t hvor
lite folk flest forstår av sin egen tid. Det
"
Nordlændingernes
Forenings 90-årsfest.
Et
apropos og et interv'ju
Det var den 11. oktober 1862 at no.
en unge nordlendinger i det d....
værende Christiania kom sammen pA.
værelset til den senere så kjente sakneprest i Hattfjelldalen, Ole Tobias
Olsen. Studentene ble enig om iL danne en forening som de kalte Den Nord
landske Forening. Det var nærmest
et studentlag, og blant stifterne befant seg de senere landskjente nordlenninger salmedikteren, ptofessor
Elias Blix og kirkehistorikeren, professor Anton Chr. Bag.
Den Nordlandske Forening hadde
således den første tid et akademisk
preg, og datidens nordnorske proble<o
mer ble drøftet vekselvis' på medlemmenes hybler. Allerede to år et-ter stiftelsen ble det første æresme~lem, Anton Jensen fra Korgen i Hemnes innvotert. Og siden er æresmedlem'mer fulgte slag i slag, Nordled"
dingernes Forening innehar antakeill'
rekord i så henseende sammenlikne!
med andre innflytterforeninger.
Ifølge historikken slumret ~
Nordlandske Forening inn allerede 6
år etter dannelsen. Søvnen var dyp
langvarig. Hele fjorten år. Da ble endel nordlendinger enig om å vekke
liv i 'den døde. Det lyktes også. Men
livet blE' også denne gang av kort
varigHet. For bare seks år senerej
1888, sovnet Den Nordlandske Forening atter blidelig inn.
Imidlertid var der et par år tidligere, i 1886, blitt satt igang en ny nor<lnorsk forening i Christiania under
naVnet «Fembfilringen». Det var pl
initiativ aven annen teolog, nemlig
cand. theol. L. Næss. Flere menn med
kjente navn deltok nå og i de næiimeste årene i foreningslivet, menn
som stortingspresident Sivert Niels~,
komponist Ole Olsen, biskop Anton
Bang og borgermester Sofus Arctander.
Så hendte det, at Den Nordlandske
Forening ble manet fram for tredje
ga,ng. bet var i 1892. Det skjedde P':
den måten at tidligere medlemmer a.v
den innslumrede Nordlandski!l Forening på et møte med medlemmer av
den eksisterende «Fembøringen» ble
enig med disse om å starte eller rekonstruere en ny forening. Den således nydannede fikk navnet Nordlamdingernes Forening (<<Fembøringen»
og Den NordlandSke Forening) med
Anton Bang som dens første form.
Parentesen ble senere fjernet, og siden har foreningen alltid hedt Nord~
lændingernes Forening, skjønt utviktingen for lengst er kommet bort fra
å kalle alt folket nordenfor Trøndelagen for nordlendinger. Betegnelsen
har kanskje endel av Skylden for den
geografiske forvirring som ennå for
en del gjør seg gjeldende sørpå når
det gjelder det nordlige Norge.
Som stifter av den i 1892 nydannede forening er alltid senere Ole Tobias Olsen blitt nevnt. Men først 41
år etter at han satte igang Den Nordlandske Forening, ble han i 1903 utnevnt til æresmedlem av Nordlændingernes Forening, skjønt mange da
allerede var blitt det.
Det ligger nær å spørre, h'V& har
så Nordlændingernes Forening utrettet ved egen virksomhet i alle disse
nitti år inklusive de lange slumrings~'
perioder ved siden av selskapelige mo
ter og årvisse fester. Ifølge historik·
ken må en spesielt ne\'ne innsamlin·
gen for etterladte til de forulykte
nordpå i 1893, redningsmarkedet på
Tivoli i Christiania i 1895 som innbral{te 20,000 kroner, hvilket dengang
var mer enn nok til to redningsskøyter, reisningen av Petter Dalls-monu·
mentet på Alstahaug i 1908 og innsamlingen av midler til et legat. :!om
b~rer dikterprestens navn.
Hroar Hovden ti I mrnne
Av Håkon Sprauten
er så heUt ufattelegt
Detskulle
gå bort no, du sto
at du
midt l.
det arbeidet som opptok deg så sterkt
- Atte~isinga av rettsstaten og
opprelling for oss del politisk dømde.
Og du som såg så kjempefrisk og
sund ut. Pet var sA. gildt å få helse
på deg med den åpne ærlege smilen
ovet det breie sterke ansiktet ditt.
Og den høge breie panna di, vitna om
det var åndsadel i deg.
På det viset hadde du sikkert fått
god inspirasjon med på livsvegen av
åndshovdingen, diktarpresten, far din
Anders Hovden.
Alle dei sterke man ande dikta og
songane som far din skreiv måtte
vera ei god niste å ta med på livsvegen din t~ d. dette:
«Ver aldrig redd i ærleg strid,
når løgna mot deg haglar».
Det vart livsverket ditt tilslutt dette å ta striden opp mot løgna og ussel
domen. I denne striden fall du på din
post, så far din som gav deg inspirasjon til ein slik ærleg strid, vilde sikkert vera stolt av «storegutten» sin.
Det hadde han grunn til, for du levde
og døde som ein gamalnordisk idealtype av ein viking.
Du tok striden opp mot politikkens
demagoger, og her faldt du på utposten din.
Det er berre ein månad sidan vi
O
finnes enkelte som har evnen til å se den histori·
ske utvikling i perspektiv, men også de stanser opp,
nlr de nærmer seg vår egen tid og dens vildfarel·
ser, og det er en av årsakene til, at galskapen kan
fortsette uten å. bli møtt aven bevisst og samlende
motstan,n.
En a v dem, som så farene og varslet om dem,
.
var den engelske statsøkonom, J. M. Keynes. Alle·
red. like et~er den første verdenskrig, de etterfølgende borgerkriger
og den russlske revolusjon pekte han på tapene av de mest frØbærendetrer a.v Europas ungdom, den kulturelle dimensjonhugst, som
fant sted ~1ik at. folkeskogen åndelig talt avtok i hØyde. En av de
st?re h~drmger l gjenveksten ligger i den Ødeleggelse av Europas
Økonoml, so~ var krigens fØlger, og på den grad av myntforfalskntng, som har funnet sted og som historien ikke kj enner sidestykke
til. Den '!lye, bedragerske form for beskatning gj ennom seddelpressen har l overordentlig grad svekket og i mange land forarmet middelst8:nden, ~ den Id~sSe, sier Keynes, «som de fleste gode ting er
kommet fra>,. Seddelpressens eventyrlige virksomhet som i enkelte
land har utgjort n~rsagt den eneste form for litter~turblomstring,
har bedratt en uhyre stor del av Europas mest sparsommelige og arbeidsomme familjer for deres.sparepenger, og det hva enten disse
peneer var anbrakt i sparebanker og statsobligaSjoner eller i mange
grupper av aksjer. «Denne forarmeise av middelstanden vil langsomt Vise seg i en tilbakegang i Vitenskap og kunst, men også i en
skje1.lnesvanger tilbakegang i kapitaldannelse». Det er en vel kjent sak, at den atter og at'ter fortsatte myntforringelse var en av årsakene, som fremskyndet Romerrikets fall,
DE vi må være oppmerksom på farene,~ særlig da restene av middeistStnden, som har et så. lite kjenskap til det økonomiske livs lover
*
or som av. alle samfunnsklasser er den som har vært minst organiNedskriveren herav har ianlE'dning
sert til å forsvare sin rett.
av feiringen av 90-året henvendt seg
Om dette skr. prOfessor Chr. Collin i sin bok «Veti 'den nye
til en av dE' eldste nålevende formenn
tids fremb~uad»,som utkom allerede i 1922: «Det skulle undre meg
i foreningen, Nord-Norgespa~rioten
Richard With .d. y. og rettet noen
meiet om ikke en av den nåværende verrenskrises Viktigste følger _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ...i. spørs-nål
til ham.
vil bli en rekke av forsøk på å samle nwdlemmene av denne samSi meg, hr. With. llJtter hva den nå
funnsgruppe «hvorfra - nær sagt - alle gode ting kommer>} til en
værende formann meddelte i Kringstor organisasjon, i by og på land, til felles forsvar. Heri ligger det
kastingen forleden aften, så skulle De
I res far, dampskiblldirektør Ricahr
en stor mulighet for økonomisk gjenreisning. Men det fØrste skritt
With ha vært formann i Nordlo:>ndinDe
store
-koryfeeri
ØsttYSklaæ:.
må. være at middelstandens mennesker blir oppmerksomme på i
er på reise og besøker bl. . et b . gegrnes FDrening. Det frE'me:!,.r ikke
hvilken uhØrt grad de har vært narret, både gjennom myntforfalsknehjem. Ved avsl{jeden skjenk. av historien. Hvordan forhclder det
!;'eg egentlig.
ning og gjennom uøkonomisk statssosialisme og beskatning)).
Pieck edelmodig hjemmet 1000
Det må bero pil. en mSiforslåeise
D.erettt;r går ~uren til en konsen', . :;.
Dette er allerede 30 år siden, men problemene er de samme i dag,
eller feilerindring, for min far har alsJonslelr
og
PlCek
har
ennå
en
ga
.kanskje ennå mere nærgående. I mellomtiden er det gjort flere fordri innehatt en slik stillinr-.
lommeboken oppe. men denne ga
s~k på en samling, men med skjebnesvangre resultater, noe som
- Fort•• side , _
gir han hele 100,000 mark til d iVI, son: forsto farene, nå må lide for. Det viste seg jo, at faktorenes
rens utsmykning og forbedriI~"»'
Når de tar avskjed sier Grotewo'l:
orden lkke var likegyldige, når det var tale om et samfunnsmessig
Kjære Pieck, du er veldig flott
n
regnestykke. Og 1 dag står denne middelstann og stamper på stedet
jeg begriper ikke at du gir 100, O
uten evn,e til samling i en kampdyktig fylking, som kan stanse det
mark til en konsentrasjonsleir :og
rastløse Jag mot den europeiske og dermed også den norske sivilisabare 1000 til et barnehjem.
Du må ikke være Ilå naiv, svarJ;e
sjons undergang gjennom den planmessige forflatning som finner
Pieck. Tror du at noen av oss end;tr
sted midt. for ~ynene på alle seende.. Dette er ikke t;mme ord og
Frankfurt a. M., privat: Det- vestpå et barnehjem?
Ubegru.nnede forvarsler. Hvis ikke middelstanden - fra den jevne
tyske stUdieselskap for privatrettsnge interesser i utlandet har sendt et
fagarbldt1r og funksjonær til den selveiende bonde, håndverkerne
telegram til forbundskansler dr. Adeog de intellektu.elle i alle yrker - vil forstå dette i tide, vil deres NYSVENSKA RØRELSEN,
naUer. I dette telegram anføres at de
åndelige og økonomiske likVidasjon være få decenniers verk.
Riksforbundet,
allierte har beslaglagt tyske aktiva
1Ptet1ag sq. mat 1968.
)"
SN
og
......;·~
En jernteppevits
mi
'i
Malmo.
Forsent'·
FORBUNUET FOR SØSIAL
OPPREISNING,
n.,1 n
var sammen med deg pA. møte i st-etn..
kjel', og du sågftlsk og sUnd ut som
vanleg. Vl var noen som sat og prata
med deg utover kvelden, og ingen
kunne ane, at det var din fur å legge
inn årene så snart.
Men striden mot politikkens demagoger kan vel røyne på, det kan vi
så godt forstå. Det et vel ikkje til å
wmg'å at ein kan kjenne seg liten og
l"_jelpelaus i slik ein strid, og det jam.
ne samholdet har vel ikkje vore sÅ.
bra som det burde, av oss som skulle
støtte opp om dem som gikk fremst i
striden, da det er forståeleg at tolk
kan gå trøytt av å stridast mot «den
kompakte majoriteten».
Men vi tom er att får spytte i ne·
vane og ta fatt no etter du stupte pl
utposten din. Og vi blir vel fleire som
stuper på vegen, før samlinga når
fram i dagen.' Men det får ikkje hjelpe. Vi lever no livet berre denne eine
gongen, og kan ikkje slå oss til ro
med at sanninga og retten blir trampa Uhder fot.
•
I samband med at vi verner min.
net ditt Hovden, 'Vil 'Vi hukse VinjeS
ord:
.. «Dei beste livet Iata må
fordi dei meir enn andre' sjå».
Trøndelag 17. mai 1952.'
Håkon sprauten.
Klagetoner lyder
Våre såkalte borgerlige partier har
nå istemt klagesangen over Apartiets sosialiseringsplaner m. v. Det er pris- og rasjonaliseringsloven,
jordbrukspolitikken,
valgordningen
osv.
Det er en ga.tnmel sats: at gir man
seg i kast med pokerspill, må man og
så være forberedt på tapene. De borgerlige partier gikk i kompani med
A.P. for å tilintetgjøre det parti, som
så og varslet faren. Under jUbelrop
var. de med og innførte den tilstand,
som av de store rettslærde ble betegnet --- som den største lovløshet og
rettsløshet i vårt land. De var med
og brøt ned vår demokratiske rettsorden. Borgerpartiene lyste A.P. i
huld og kjønn og lot det utføre sine
eksekusjoner på det norske folk. De
som varslet at A-partiet var og ble
et klasseparti med klassediktaturet
som mål, ble stenet og satt utenfor
under borgerpartienes jubel. Nå kommer den sure svie. Man kan ikke ynkes over de borgerlige partier. De
har selv vært med og smedet sine
lenker og bestemt sin skjebne. Som
man reder ligger man. Det er fedrelandets,. skjebne man må beklage. Øksen ligger ved roten av det gamle
frie norske folk og demokratiske sam
funn. Den gjør daglig sine innhugg
og vil uvegerlig felle den gamle samfunnsbygning. Det blir kanskje nå
også klart for de borgerlige partier?
Vår frihet og nasjonale selvstendighet er truet fra flere sider. Det
er bare spørsmåi om år, da doen er en
saga. blott. Det frie økonomiske sytil ~t beløp av over 20 milliarder DM. stem vårt samfuna bygget på blir
HVIS Tysk1and virkelig Skal alliere· .•
-~_ _ _~_ _~_ _ _ _ _.,..._
seg med" den vestlige vet.den _ hetelt
, ~.
l.
det i telegrammet _ er det Ulogisk
A.gjennomtøre .Morgenthauplanens be
l!temmelse om ltkvlil .... inn .,,, .,11A hL
.,
~
Tysklands aktiva
i utlandet.
Solbrl·\o-aflæren
mer og mer underminert og statsreguleringen gjennomført. Demokratiet
- folkestyret ~ blir ltvløst av partidiktaturet etterhvert. Splittelsen i fol
ket utvides for hver dag. Og det hus
som er splidaktig med seg selv kan
ikke bestå. Og borgerpartlene ka'n okke engang som Pilatus tre fram og
vaske sine hender i folkets pA-syn.
Når så den nåværende fase i den
internasjonale utVikling går over 1
direkte aksjon, vil Norges skjebne
være. beseglet, takket være borger.
partienes opportunisme og naivitet.
Og når østens horder om ikke len.
ge marsjerer inn over vårt land da
vil man kanskje dra seg i minne' dem,
som varslet om denne utvikling for
20 år siden og gjorde sitt for 6. motarbeide den?
Men det har alltid vært skikk i dette land å steine profetene. Ingen må.
nemlig ha en lengere horisont enn
maktens representanter. Alt for mak.
ten og dens ideologi er blitt valgspråket.
Men når siste fase i dette barokke
skuespill er ferdig, vil det nok også
komme til li vise seg, hvem der har
vært og er de. Virkelige svikere i det.
te land.
Vi som varslet denne utvikling og
den skjebne som ble følgen, ser ba.
re tydeligere og tydeligere at vi liA.
rett. Vi hadde den riktige nasjonale
innstilling. Men for oss var fedrelartdet det primære - ikke klassen eller
makten.
De som tremdeles lever under «sky
fri himmel» vil selvfølgelig ikke se
alvoret i den skjebne våre politiske
partier har dratt yårt folk inn ~. De
.som svek ret~\Ul, tr,or ,vIsst fremdeles,
at de kan u1'll1gA. nemesis. Men den
mentale degenerering går ubønhørlig
gin
VII.nIT
n"..... il.....
",,1_
.M_-"__
r<I_
-_- ____ - - ,. - _ -~.. ~. cu
.LIe BOm rremdeles lever under «s~
•• -I. \,,,:~~~ \,tlll:g-cam anlfiJreS Al; ae saga bloit. Det frie økonomiske sy- fri himmebvil selvfølg-elig ikke
se
allierte har beslaglagt. tyske aktiva stem vArt sa.mfun. bygget på blir alvoret i den skjebne våre politiske
til et beløp av over 20 milliarder DM.
Malmo.,
pa.rtier har .dratt vårt folk inn i. De
HVis Tyskia,nd virkelig $kal 'alliere'
$Qm svek "'41~tQl\.tr,or ..Visst fremdeles,
medl dell. velltliee vellden _hete
at de kan unngå' nemesis. Men den
FO~BUNDET FOR SØSIAh " se&'
det i te egrammet - er det Ulogisk
mentale degenerering -gir ub0nhørlig
OPPREISNl'NG,
å gjennomføre .Morgenthauplanens be
8111 gMg over den hele verden. og
stemmeise
om
likVidasjon
av
alle
tyo slo.
den vil tross alle forholdsregler ikke
ske tilgodehavender i utlandet.
r det helt riktig at den Norske være til å stanse.
I den djupa sorg,som draJJStatmA.tte betale et par hundreOg når stormen en dag bryter løs
bat Eder på grund av Hrotr
de tusen kroner i erstatning til den for alvor, kan nok våre borgerlige
Hovdens bortgang, ber Nybrasilianske regjering da den brasi- partier vri sine hender, men fedre ~
"
,
lianske høyesterett avsa dom over at landets og' _folkets skjebne er alt besvenska Rorelsen genom,mi,
Solbris-folkene skulle settes fri?
seglet. Det bør man nå være klar
att fa framfora sitt djupa d~Hvis dette medfører sannhet, hVor-\oyer. Derfor.vil det bU god anledninJ
tagande. Den ma~, som Ni
.
ledes kan det da ha seg at ingen til å synge klagesang for alle drømgjort till deu framste bland I en artikkel 1 «Farmand» ~river norsk avis har omtalt denne sak med mende borgere i dette land, SOm ikke
våra norska kamrater tilvatn overlæge Johan Scharffenberg l for- unntake~se av Samfundsliv?
har aktet pA. tidenes tegn og vært ro- ,
..'
'. .
,. bindelse med forslaget om permanen- Ja, jeg husker jo godt denne hlsto- mantikere Istedetfor reaUster.
SIg l Sverige en aktnmg,
n te pris- og rasjonaliseringslover:
rie - den hektiske stemning. som da
H n:.
vanskap oeh en beundran, S
«Spørsmålet er ganske enkelt om rådet her i landet om at Solbrisfol•
icke stod att rubba. Hans lu - velgerne øns]{er en, planmessig utvik· keM for enhver pris skulle fakkes.
na och klok a politik ha
l~ng av Norge i retning av den totaEt helt land deltok i denne ned·
..
.
'
.
lIta-re stat eller ønsker å holde åpen verdigende menneskejakt, og til og
or~~da personlighet, hans ~.l i en bre,d frihetssfær,.. for bor~ernes med hele Ilen norske handelsflåte skuI
strackta intl'essen, hans fo. økonomiske vi:-keomhet. Den engel!lke le deita. Var det med glede de nor·
På den britiske industrimesse l
må-ga att overbygga motsa:: historiker lord Åcton har skrevet: - rike sjøfol1< skulle tvinges til å delta
Birminp,-ham oppdaget noen ivrige
mennesker forleden, at arbeidere
niugar och ena till samfall «All. makt f~rderver, "o,; apsolutt.. i jakten? i jakten på. ulykkelige men·
.
k
h .
.
tt f
mak, forderver npsoluh..
neske, ja folk. som ikke engang får
fra en «feU» fagforening hadde oppgarnmg
om onom a
være i fl'ed i sitt nye fedreland takført en av utsfiJlingens bygninge%,.
oss framstå som en av Norde
DE'l'ER SAGT:
ket være Dagbladet og Bergens Ti1200 av arbeiderne pl ut.ti11ingeft
och Europas storsta. personli
Uten liberalitet overfor motstan- dende og denslags aviser.
truet da med A. nedlegge arbeidet
•
N°·
tt
dernes oppfatning kan avisene i våJa, en husker vel maskinisten som
om denne bygningsstann lkke 'ble
tillgangar. . ar VI mO ogo (
re dager ikke vinne en vir}telig al- var berørt av rettsoppgjøret og som
fjernet. De utstillende firmaer "lå.plo-Lsllga budet om hans do
men innflytelse, ti med den stigen- ble forfulrrt til jordens ende - vel å
get ikke like foran utstUlingens lP'"
kretsen av sina kamrater, ka'
de opplysning har alt flere lesere merke av sine egne landsmenn .. Godt
ning å sette bardt rtlot hardt Ol
de vI aUa den varma' sympa
innsett, at de vil<tige problemstil- hjertelag:. U{ke sant?
gikk med pA. A. rive ned hele avd",
d
linger i regelen er komp!l.qert, Og
Det er mindre kjent at samme malingen og kjøre den utenfor utstDf '" b· d
som or In er oss IDe' va
at ennog meget kan tale for mot. skinist Som seilte senere i amerikanlingsområdet - hvoretter den bli
meniuJ'sfrånder i Norge.
stander-ens synspunkter.
ske b1).ter (i de norske fikk han jo
kjørt inn igjen og oppført av· arbeisorja honom som en av va.
(Dr. Gunnar Bjurrnan i
Ikke v~re.ftred) tok seg en tur hjem
dere fra den «riktige~ fagforeninr.
.f\
«Tredje Statsnlakten.~.)
og besøkte' sin familie her i Norge Kom sA. l sl, at det ikke er oret.
egna.
men mannen ble igjen nektet' av de
i sakene!
H,lERTE-STEl\IME.
norske myndigheter og sjømannsorr.lalmo, d.en 19. maj 1952.
Husk på. kjære Lavina, det avgjø- ganisasjoner å. reise ut.
UMULIG.
rende er· i 1,ke hvor representantenes
Jo menneskejakten forsetter og
Det er umulig A gjennomføre huPER ENGDAHL.
" hjerte el', men hVor deres stemme er. blir velSignet av hele det norske folk. manistisk sosialimnel 1 et planlatn(,ign.)
"NU, "Ja,,).
p..u.. fUnn.
."UUilucuunaet,
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Forsent'"
D et
I
Solhris-aflæren
E
«Absolutt makt
forderver absolutt»
.
Akk ja, san!
SN
O
er episoder 1 et menneskes' liv av det han har skrevet om Hamsun
som man .må gi det triste navn uskrevet. Han ville 'ikke gjort det,
forsent. Det kan gjelde så. mange hvis ha hadde visst oSv.
Arene etter «freden» har ikke gått
ting, helst er det ting en skulle ha
gjort eller la vært ugjort. Det er men sporløst over ham.
nesker en kunne ha gitt et trøstens
Det er bare det at hans kursendord i motgang, det er ros en har spart ring - ja, vi kan vel si anger - kompå. «Oi meg en blomst, mens jeg le- mer forsent. Hamsun er død - mynver» gjemmer en stor sannhet.
dighetenes. opptreden mot ham, ved
Det er disse tanker som uvilkårlig å jage 90-åringen fra sitt hjem - vil
trenger seg inn på en, når en har lest for aUtl<;l være en skampiett på Norden Ulle avisduellen om behandiingen ge som kulturnasjon.
av Knut Hamsun.
Men det er andre ting som ikke er
Det er interessant å lese disse små forsent å. gjøre hverken for professor
artikler. Først professor Langfeldt. Langfeldt' eller Sigurd Hoel. De bø:'
Han erkjenner at en mentalundersø- ta konsekvensen av sitt nye syn og
kelse nok kunne være litt aven tor- tale de tuseners levende ofre for
tur, men det var jo på myndighete- «rettsoppgjørets» sak. Deres ord har
nes anmodning han gjorde det. Tenk vekt. Det lever tusener av mennesker
om professor Langfeldt hadde vært som er jaget bort fra sin stilling. fU"
rakrygget nok, til å si «nei» til denne beide og eiendom. Tal deres sak. hr.
henvendelse. Tenk om han hadde vært Hoel. La det ikke en gang til hete
•
så stor psykolog at han hadde kun- «forseot».
net innse at han da ville stått bedre
Ob!lervatør.
i ettertidens omdømme!
Professor Langfeldt angrer ikke DET ER SAGT:
50-ernes ungdom er ganske .utilsin opptreden mot den gamle dikter
som hadde hatt en annen mening enn bøyelig til 11, ta «IdeoIcg-iene» høytideflertallets og derfor skulle straffeS. lig. Det synes ennog å være en moteHvor ganske annerledes var ikke sak å betrakte en «isme» lJom et
svenskenes holdning mot deres store sl'jeldsord. Ordet «Ideologi:' har en
ma.nn Sven Hedin ~ et nokså. analoot litt overgjemt og kunstig klall/p.
tilfelle. ...- Men sA. er jo svenskene~t (Per TI. Johansen i Berl. Tid. 17.4,52)
folk med «ærerike minner». Der har
plankebærel.'e og elektroteknikere Of! 1\-mn VII.JE 'l
partisekretærer ikke alt å si.
I Paris har skattevesenets funksjoSigurd Hoel er mer «renhl1l.rig» -- nærer sitt eget orkester. Forledf'n ga
for å bruke et godt, parttuttrykk -_ dec en konsert og på programmet
enn professor Langfeldt. Man får vir- sto bl. R. ouvel'tYI"en til «Den tyvaltkelig mntrykk av at han ønske" noe tlge skj æ1'l' " ,
.... _
o
,=,
1_
Utenltlkskronikk------: .., - -
oppdagelser vedrØl'~nde naturel'~ men han peker ogSå på at atom- menneskeheten ut i forvirring om det som vU skle om hunc:ireelementære krefter hvorved m" kraftens frigjørelse fra surstof- og savn. Mennesket er et utem- de år?
nesket med hensikt og etter m' " fet vil kunne forvandle vår jord met,et uforanderlig v i l d t dyr
Allikevel kunne det gJøres noe
den overveielse blir istann til _.' til en stjerne som kunne skinne og vil sannsynligviS bevare disse effektivt. Hittil har alle torsØk
endre livsvilkårene.
~f~ som solen i en tiårsperiode.
egenskaper ogSå en million år På å forbedre menneskeslekten
Darwin innlater seg ikke på :,.
Det som interesserer oss mest fram i tiden. Darwin uttaler øn- vært rettet mot forbedring av le'"
fIIIIIl forutsi noe om muligheten fot 1 hans bok er hans avgjØrp.nde sl.et om at disse urokkelige vevilkårene. Menneskets natur
eller arten aven eventuell femte konklusjon: At mennesket er et grunnsetninger for menneskeli- har man derimot ikke forsøkt å
vorledes vil verden se ut om Verden, som sa Pekingmannens revolusjon. Det eneste han u~", villdyr 1 motsetning til de tem- vet dog endelig engang vil bli er- gjøre bedre. Når derfor katastroen million år? Dette spØrs- og Javamenneskets forfedre opp- derstreker er, at de fire revolu,;. mede husdyr. Ingen rasjonelt kjent. Derved ville man kunne fer rammer menneskeheten, formål søker en engelsk naturvi- dage ildens bruk og lage men- sjoner har vært hva han kallet ledet avl, ingen «dressur» vil kun avsløre megen hulhet og politisk ringes levevilkårene 1nntll bartenskapsmann, Charles Oaldon neskehetens fØrste verktØY. .
«irreversible», d. v. s. en f;a11l ne endre dette forhold. Menne - tåpelighet, hvorved man ville bari og alt er tapt. Villdyrets naDarwin, en sØnnesØnn av den
Darwin fremholder at menne- skjedd vend .. utViklingen ikke' sket er og blir det samme på kunne få øynene opp for noen av tur gjør seg da gjeldende uhem..
store Darwin, il. lØse i en bok skeheten i stnhistorie - altså tilbake. En annen ting som han godt og ondt som det var da je-' de absurditeter som kleber seg met. Darwin mener at man mu«The Next Million Years», som den stol'e historie, som ikke har r_evner er, at menneskets kon - gerne gikk over til å bli akerdyr':' ved slett statsmannskunst.
Det ligvis ved benyttelse av arvebionettopp er utkommet. Forfatte..; noe med krig og konger å gjøre troll over geografiske forhold oS kere. oppgangstider vil skifte. burde bli en av de elementære logiens prinsipper kan nå. fram
ren er ingen Jules Verne e11er sUk som våre lesebøker forteller klima er betydningslØs. Vi kan med nedgangstider, statsdannel- plikter for kloke statsmenn å til en møysommelig oppbygging
en H. O. Wells. Han er viten- - har gjennomlØpet fire revolu- ikke forandre, havstrømmenes ser vil oppstå og riker falle fra studere disse forhold slik at poU- av verdifulle egenskaper i menskapsmann og erkjenner det umu sjoner. Den første var da menne- lØp. GolfstrØmmen Og Humbo:dt hverandre som f. eks. det kine- tisk arbeide kunne lykkes i stør- neskeslnnet sUll at menneskets
lige i å forutsi, hvorledes situa- sket tok ilden i bruk og dermed strømmen vil sannsynlig forbli siske rike som allerede har JIlan- re mOn enn i dag.
natur en gang i en fjern flemsjonen vil være om 10 eller 100 gjorde det mulig å koke og steke ufor~ndret. Sahara vil nok kun- ge tusen år bak seg og som snart
Hva vi kan gjøre for å forbed· tid kan heves over villdyrets staår. Kommer man imidlertid ut maten og gjøre mennesker mere ne gjøres fruktbar osv., men det har vært samlet og snart split- re menneskenes vilkår ut i den de, men synderlig tillitt tU dette
på de lange tidsrum, mener han uavhengig av klimavariasjoner. vil ikke forandre klimaet og for::- tet og som alltid har ballansert fjerne fremtid er forØvrig me- har han ikke. Ett er dog sikat tilfeldighetenes spill blir utjev Den annen revolusjon kom med holdene ellers. Han peker dOg på på randen av hungersnØd. Dar- ge~ lite. Vi mennesker bekymrer kut: Fremtiden vil skifte meInet slik at det vil være mulig å jordbruket for ca. 10-15 tusen to rent faktiske forhold som det win tenker seg at Jordens sam- oss meg'et lite om fremtiden på lom glede og sorg - og. det vil
oppstille visse almengyldige 10- år siden. Den tredje ble innledet kan være grunn til å undetstre· lede befolkning i tider som skal lengere sikt. Vi interesserer oss sannsynligvis være mest av sorver for tingenes indre sammen- med at det oppsto bymessige sam ke. Det ene er at befolkningstal- komme vil Være undergitt tilsva- for hvorledes det vil gå: våre barn gen, men livet vil også ienufatheng. Og. dermed tar forfatteren funn for ca. 6 tusen år siden. Og let er ubØnnhørlig stigende og at rende vilkår, for en periode av og barnebarn, men utover det t~lig fjern fremtid være et evenoss med på en reise i tiden, en endelig kom det som Darwin kal- menneskehetens fornØdenheter orden og velstann, e~ gullalder melder vi pass. Livet er beheftet tyr, som det vel er umaken verd
reise med et så svimlende per- ler «den Vitenskapelige rev ol u - som mat, kull og olje er stadl'j.om ma.n vil si det slik. Men det med et slikt risikomoment at å gjennomleve.
spektiv, at.vi tvinges til å betrak- sjon», som vi forSå~ldt er mld~. avt~kende Det er naturligvis en vil iike .så sikkert komme tid~r ~an fØler seg langt annet enn
te en verden, som er like så langt oppe i og som har Sltt særpreg l muhghet for at atomenergien ElD. da partlstrldigh~ter og krig vlI' slkker på. å være 1 live om bare
- _....
i tid fra verden i dag som den at det er mulig ,bevisst å gjøre gang vil bli fredelig enersikilde,' avlØse verdensordenen og kaste 10 år. Hvorfor da bekymre seg
Mennesket er
'-'1111
_________________________
H·
I
Fredag 30. mai 1952.
IS. MAI
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
.'
NordlHndingene
-
Fortttettes fra Bkfe • -
vasking av rettsoppgjøret».
ADOLF HOEL
aM$) måte,
Et oppgjør med
Hans
.
siste bok «Rettsoppgjørets svarte flekker» 200 sider
og «Folkedommen over rettssvikerne) 55 sider
- kr. 1,- kan ennå skaffes. Send Deres bestilling gjennom
«8. Mai» og bøkene vil bli Dem omgående portofritt tilsenci.t.
-
~andsmenn
Rettssaken mot Adolf Hoel om
hans kamp for Universitetet under okkup~sjooen
O,,'erlege Johan Scharffenberg i lUorgellbJadet:
«.Adolf Hoels skrift bør etter ordet «Audiatur et altera pars» bli lest av aUe akademikere med
interesse for Oslo Universitets skjebne under okkupasjonen:..
lO.~
kr.
Dresser~
Forfatteren Axel Ahlman i Hels1ngbora-s Daa-blacl:
Det ar ej utan stii.rke skal man hår tV1ngas att sammanstålla namnen:,Alfred Dreyfus och Adolf
Hoel. Den obrutna rOda tråden i alla i boken tilglinglige vitnesmAl ir;.tt Adolf Hoel aldrig varit landsforrlidare. aldrig nazist. oftast stAtt i opposition mot varje Ytf,ring av tysk herrefolksmentalitet. och att 'han alltid ålskat Norge lika uppoffrande oeh Mgt ~ nogon annan.'>
Redaktør H. Diesen i SmaaJenenes Amt5Udend.e:
«Adolf Hoels bok forteller om et nytt tilfelle av åpenbar både relatiy Og absolutt urettferdighet
i dette rettsoppgjør.»
Joban Hagerup t «Tromøø»:
Dommen over Hoel står for meg som en urett mot en mann som har gjOrt sitt land de største for
tjenester. Denne urett bør på en eller annen mlte gjøres god igjen ..
Sokneprest Eyste1n Poulsen i «Vårt L a . n d » : , ;
«Almenheten vil sikkert være enig i at er det noen som fortjener at Jsans sak blir tatt opp til
fornyet behandling så dommen kan bU reVidert, må det yære profes. Hoeb.
Rektor Daniel Danielsen l «FædrelandsveDDeIl»:
- - «Boka kom 1 juleflaurnen ja. men ho må ikkje dr u kne i flawn __ ho bør lesast av mange.
først .og fremst av del som takkar sin Gud for at dei ikke er som derut.' 'tolleren».
t
~('
Terje Baalsrud i Nora-es Handels- og Sjøfartstidende:
- -» og mon ikke vArt sarpfunn ville stått litt stoltere i dag om matt, hadde sluppet å sitte
igjen med det litt spotske spørsmAl på leppen: hvw mange menneskelivlnå man i grunnen rfAide
for å få halvannet Ars straffarbeide for det 1»
, ' -
Pris kr. '.00 heftet
Min er V a Fo ri a g
~
. ~.
sydd etter mål.
Vi mottar stadig brev fra begeistrede kunder. Omtrent aUe
brev inneholder disse ordene: - «- enten var jeg særdeles heldig - eller dere er usedvanlig flinke- dertil så rimelige prl·
ser -». Bestill dress De også - la vår lange praksis komme Dem
tilgode. - Skriv etter tøyprøver og måldkjema.
P. SPORSEM KONFEKSJONSFABRIKK - Aukra.
SN
O
Professor Carl Marstrander i Morgenposten:
Hvem er så Adolf Hoel? Ja. hvem er han denne mannen som for resten av sitt liver kjent uverdig til å la sin stemme høre i sitt eget folk? Som er fratatt sitt professorat, utstøtt av Akademiet
og kastet ut av den verdenskjente institusjon som er han s verk ?Iom ble stenet i fedrelandet'l og' frihetell$ navn da det ble blåst «faren over»!
Jeg vet .1kke om det i våre jUridiSke annaler finnes en dom ,om .~ i slikt Apenbart misforhold til premissene.
~_____________
er på grunn av 20 punkter i
sine bøker på tilsammen 530
sider dØmt for «bevisst bak-
HARSEM
Hos alle landets bokhandlere:
...... :Men De selv har jo vært knyttfot til forenittgen både tJå dM ent< og
.;.... Ja, allered~ fot 51 A.r ~iden pl
f!.'eneralforsamlingen i ~90t ble jeg
som sytten ~r gammel gymnasiast
valgt til formann. Men av grunner
som jeg nå ikke husker. Lie den valgte nestformanIl. <1aværend~ løytant
C'~e Amble og jeg enig om A bytte tilhtsvervene.
Av årsberetningen for 1920--21 sel
jeg likeledes. at foreningen l dette semEster har hatt besøJt av OVer HOO
medlemmer. at intet tidligere år i for
aningens histori~ kunne oppvise en
t.i1r.armelsesvis sø. stor tilslutning. -Ennvidere, at· ue~ økonomiske resultat av virkøomhe·cn ~lo alle tidligere
rekorder. Det vat' jo De. hr. Wlth,
s.>ro også var fonmmn dengang.
, - Ja, det kan jeg jo iklte akkurat
r.··J.~fe for. Det \'ar visst uen~l\ng at
Ole Tob1as Ol!!eu ba meg om t\ bli
sttende Bom fomn,nn så lenge der
'\'&11' flisen igje:t av m r,,{ Men det er
jo sA. lenge liden. så det er absolutt
ikkE' noe l fest'!! s"g ved, og så vidt
jeg skjønner, st.. er det 0illA. helt
g!rrnt nA. Jeg "Il!' også. formann det
Aret foreningen feiret 60-årøtubileet
Det var en praktfull og minnerik fest
hvor flere av de gamle veteraner var
tilstede. Slledes både Ole Tobias Olsen, Ole Olsen. Sofua Arctander og
min far, for bare A.' nevne noen. BAde
regjering og storting var dessuten re
presentert,
- De arbeidet jo også engang med
planen om et HAlogalan i Samband
Hva gikk egentlig den planen ut på
- Det var en organi!!9.Sjonsplan. et
upolitisk tiltak som jeg lenge hadde
tenkt pA.. Etter planen skulle Hålogaland Sambandet ha sitt eget sekretariat med kontor tilfelles avbenyttelse for samtlige nordnorske lag i
0810. Lagstyrene eller deres formenn
kunne her komme sammen og drøfte
saker av spesiel interesse for hele
det nordlige Norge. Saken som fl11 f
eks. måtte ba myndighetenes bistann
tU. HAlogolandSambandet ble således lagenes formidler og talerør. og
styret skulle bestA av formennene for
de forskjellige lag eller foreninger.
- Det har vært innvendt at systemet ville umyndiggjøre de enkelte
lag.
- Tvertimot.Sambandstyret skulle ikke gripe inn i de forskjellige distriktslags Virksomhet. Hvert lag
skulle føre sitt eget selvstendige liv.
ft,- Så vil jeg gjerne spørl'e Dem
~chard
With. hva
De mener
i dag
om
Hålogaland
Sambandet.
Tror
De,
at det 1 likhet med Den Nordlandske
Forening vil reise seg som fuglen
Fønix?
- Det kommer til å bero pA. andre
enn meg om Sambandet noensinne
skal bli en realitet. Jeg la grunnen til
en organisasjon som jeg mente ville
kunne vareta de nordnorske interesresser på en mer effektiv måte, enn
lagene hver for seg kunne gjøre det.
Den enkelte forening har jo dessuten
Ikke alene-patent på å arbeide for
Nord-Norge eUer tU å opptre som
Nordlandstrompet i hOvedstaden. Jeg
er d erfor l'kke i t VI'1 om, at herboende
nor dnorsk e k Vinner
·
og menn ved feIles løft gjennom et organisert Samband.
fOr' ~y santtlige nordnorsk(' lag og
. elnger, etsamal'beiaJ som også
kunne utstrekkes t1l å gjelde nordnorske
foreninger i andre sørnorske
1'_ ville "",,,,. i"t",..,.. fon A _... __ .... -
3
El{speditrise
søkes til frukt- og tobakkforretning. tester nr 171».
Har du et gilJt foto. eller
helst en film av et slikt. du er
særskilt gla i og daglig kunne
ønske å ha for øye på din vegg?
Send det til meg! Jeg lar det
forstørre til 18x24 cm. og fargelegger det i garantert prima
kunstutførelse med lys ekte Kodak oljefarger for kr. 11.50 og
kr. 13.50 henh.vis for film eller
gammelt bilde. Forstørr. alene
kr. 5.50 og 7,50. Anm. - om mu
lig - spesielle farger f. eks. på
klær. hus, dyr e.L Oppkrav.
Harald Hovind, Holt
i Aust-Agder.
Desperasjonen
gir uante krefter. men får også
hjernen til å fungere adskillig
hurtigere og bedre enn under nor
male forhold. Ved flere senere
anledninger har vi prøvd å kopiere det sindrike systemet av tau
verk, taljer og kroker som Vi
denne uværsnatten fikk rigget
opp, men det har aldri lykkes
oss å gjøre kunststykket om
igjen.
Direktør Arne Bergsvik skr.:
«Make til fargelegging har
jeg ikke sett. Det er utenkelig.
. at bild"ene ikke er et vaskeekte
fargefoto. Jeg '3k~ønner ikke
hvorledes dette er mulig. Slike
fargenyanser! Slik, nøyaktighet!
Gratulerer gamle venn! - og
kunstner.»
Dette er en smakebit fra
Trykksaker
l
~
av enhver art utføres. _ Hur
'~ .' ;.'
tI" lever· ng Rimelige priser.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -...
Spes.: Merkantile trykk'Sa~
~It
ker og- familie trykksaker.
Boktrykker
' F I N N BRUN KNUDSEN.
J. A. Selander skriver i «Eskilstuna
Vern var det? Jo. hun yar søster L ede~n av det svenske folkeparti.
Boks 1407 _ Oslo.
kuriren» : «Rotingen i alskens smuts
aven som 10 hjertelig. da han profeSSOr 'Bertil Ohlin. spurtt;ø i en \.._ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
bør forbeholdes de dydens represen- fikk høre om hin forferdelige «Bar- tale 1. mai: Hva ville " Jt ha stått på ,
tanter. som i hovedstadens kveIla - tholomeusnatt». da Frankrikes edle- demon$trasjonsfanene i 1.-maitogene.
presse driver sin homofile løsnummer ste og beste menn ble myrdet pA. for- hvis en annen regjering hadde sittet
konkurranse, Hittil har det \'lert be- anledning av konge og presteskap.
med tnakten? Og han svarer:
traktet som en selVfølgelig personlig
Denne bloddåd ble utført natten tll
Det ville ha stått: Vi demonstrerer helst med kjennskap til tysk,
hygiene ikke å tilfredsstille sin tørst 24;au rust 1572.
r. o t øde1ttggelsen av pengeverdien
søkes av generalagent for vest
ved å drikke av kloakkene.~
Ved en skjebnens ironi skal Mar- og inQasjqnens uretferdighet, mot
garetha av Parma ha en navne også verdifot'ringelsen av de sosiale goder. tyske fabrikker, for, salg aV,ve.rk
her i Norge.' Hun kalles vanligvis - mot unødig reguleringstvanø' og ufri tøy og moderne maskiner. Bill.
cden altid smilende sadist> - og skal het ogm o t d.e harde skatter,
o
som til eksp mrk, «KundebesØk nr.
være «en søster i inden» aven lom langt OVerskrider hva statsutgiftene
S JU
frydet selr hin forferdelige 8. mai 1945 krever. Vi demonstrerel' for fast pen- 173».
Historien
gjentan
seg, og «der er geverdi' og opr.....' etthQldel"... av den \
av 'vAre lesere skriveI' tU oss: intet
nytt under
solen»
,Av det Wle jeg hører på. vårt av.
Blstor.
sosiale standard. for næringsfrihet
ciesUa-gende sted fremgår dettyde~
og det derav følgende hurtigere fremlia-, h,-or mange arbeiderpartifolk
skritt 011' hov..!'" 1""'".. t ...,,4 ....A ~ n _
E.n k ra f·t'g salve
Margaretha av Parma
-If------------
"
Bill. mrk. «Foto og at-
er re Iativt
H
Sfll~Sllepresenta nt
D
enk · Ite m Isnø,Oe
ED.
Sommeriobb på
'I
Eventyret om
«Sol bris»
av R. ASTRUP NIELSEN
Boken blir på ca. 300 sider
rikt illustrert med tegninger og
fotos, pent og solid innbunnet.
støtt opp
om forskoddssaJget
og send Deres bestilllng med
kr. 21.00
tU
Hans Martinossens Forlag
I Den
cden altid -smiiende--;~di8t; -=-Og~kal
.... ...",nu.J: lKK. el tVil om,. at herboende
være
<ten søster i lnden» aven som
nordnorske kvinner og menn ved felfrydet seg hirt forferdelige 8. mai 1945
les løft Stiftelsen
gjennomnorsk
et organisert
SamOkkupasjonshistorie, 2014
Historien gjentax:. seg og «der er
band ~;1f santttige. nordnorsk1il lag og
n a.v våre lesere skriVer tU 05S: intet nytt under sOlen».'
fOreninger, et samarbeid. som også
, Av det Ulle jeg hører pA. vårt avBlstor.
kunne utstrekkes til å gjelde norddesligpnde sted fremgår det tyde"
norske forefiinger i andre sørnorske
I1g, Intor maDJe arbeiderpartifolk
byer, ViUe være istann til å utrette
det er og hvor m1sfornøyede de al- GANDHIS DISIPLER
,poait1ve ting tD gagn og av betydning
lesammen er med arbeiderpartiets
i India - fem tusen i tallet - har
for landsdelen der nord. Det var noen
politikk. Men de må Jo stå i bA.sen.
innledet en fredelig revoluSjon, som
Jorn .smilte, sa De. Ja, den som ler
Og forøvrig: Hva har de andre parskal ta brodden av kommunismen,
lJ1st, ler best. I år kunne Hålogaland
tier A. by på? Det som først og
som nå. sprer seg med stor fart
Sambandet ha feiret tiArsjubileum.
i India. De har satt seg som mål å
fremst gjør folk betenkte er penge- Og så. til slutt et lite spørsmål.
sløseriet, som fører til stadig hårskaffe alle' jordløse indiske arbeiDe fremdeles dert gamle' Norddere skatter, både direkte og bldidere tre og et halvt mål jord. BeNorges patriot?
rekte. Alt som er godt, er dyrt, og
vegeIsen ble startet på den årlige
- Ja, min sans for humor, og min
selvom lønningene stiger, slukes de
Gandhikonferanse som denne gang
interesse for og kjærlighet til landsmed engang av de nye pristillegg.
ble åpnet i Benares i 46 graders
delen der nord er selvsagt helt ubevarme. Den 56-årige Vonoba Bhave
*
rørt av, om jeg for eksempel blir
som kalles den nye Gandhi. sa at
nektet adgang til NOrdlændingernes
Dette
vel sannheten i få ord.
han
pA. sin vandring hadde fått en
Forening eller ikke.
Misnøyen er der, men den får utrekke gods.eiere til frivillig å avstl
At det forholder seg slik bekreftes
tryk bare pA. tomannsbold. da det
tn fulle av et par artikler som nylig ikke er noen som kan samle til en 730,000 mål jord til fordeling blant
jordarbeidere Deltakerne i møtet
sto å lese av Richard With i et par
effektiv oJr målbeVisst opposisjon.
forpliktet seg til å gl aktivt Inn
Osloaviser. De omhandlet så interesEr da ikke tiden inne til en samfor denne sak og i løpet a~ de kontsante emner som et nordnorsk untUng av aUe villende krefter til gjen
. .
'U -Al
mende
to å r skaft e l, 7 ml........
'9rsitet og Hålogaland navnets oppreisDJDgeti av friheten og foUrelykjord
tD
fordeling.
rinnelse og betydning.
kent
skjulte m/snøie
E
mr
tøy og moaerne masKmer. m.l1.
tIl eksp mrk. «KundebesØk nr.
«8. Mai»s ______~
I
kronikk 30. mai 1952
Vi skriver historiens
dom
•
l
xv.
i London og herhjemme
Lederne
var selvsagt fullt klar over at
den hatstemning som de hadde frem
brakt og fortsatt i økende grad
måtte få en utløsning når verdenskrigen en gang var slutt. For eksilregjeringen og dens folk var det også. et. tungtveiende spørsmål, nemlig
hvordan folket Ville komme til å bedømme deres disposisjoner før krigen under krigen i Norge og etter
flUkten til England. Det synes natur
Hg at det var Viktig for dem å avlede folkets oppmerksomhet fra de
handIirtger og mangel på så.danne
som førte til okkupaSjonen og til
landets ulykke.
.
For alle parter var det følgelig
nødvendig å finne et skyldobjekt, og
dette måtte være så overveldende at
det overskygget alt annet og trollbandt det opphissete folk. Eller
som Bergsvik uttrykker det i «Vi er
ikke forbrytere»:
«I festrus skulle folket glemme
det gamle og kun se i de hjemvendte de seierherrer, som så. godt
som hadde vunnet verdenskrigen. Man ~kulle svelge i hat og. hevn
overfor NS-organisasjonen i sin alminnelighet og overfor hvert enkelt
medlem i serdelesheb.
Og så tok man til å skrive provisoriske anordninger, den første så.
dagens lys 3. oktober 1941 og (: pn
innførte den i '1902 avskaffede døds
straff, tvangsarbeid istedetfor fengsel eller hefte for straff etter straifelwens kap. 8 og 9, hvorunder kom
mer forrederiparagrafen 86, og tap
av rettigheter ifølge straffelovens s
29,2 pg 3.
Dette var den første av de «for-
dag•
mildende» anordninger. De to neste
kom 22. janr. 1942.
Ifølge «Den norske regjerings virk
somhet fra april 1940 til 22. juni
1945, Departementets meldinger, bd.
I, Oslo 1948» pag. 194 var til utarbeidelse av den ene av disse anordninger allerede 12. mars 1941 blitt
oppnevnt en straffelovskomite best.
av prof. W. Keilhau, sendemann
Erik Colban, adv. S. Mustad, adv.
B. Lund, sekretær P. Stabell og sekretær J. A. Melander.
Komiteens utkast ble lagt til
grunn for en anordning om tillegg
til straffelovgivninger.. om forrederi.
Den betegnedes av departementet
som forløper til anordningen av 15.
desember 1944.
Den bestemte:
§ 1. Den som opprettholder medlemskap i, søker om eller samtykker i å bli medlem av NS nazistisk
hird eller annen organisasjon som
yter fienden bistann eller som medvirker hertil, straffes med .tap for
bestandig eller for et bestemt antall
år av almen tillit.
Som tilleggsstraff kan anvendes
bøter på inntil 1 million kroner. Denne bestemmelse anvendes ved si
den av straffelovens kp. 8 og kp. 9.
§ 2. Tap av almen tillit omfatter
tap av den offentlige tjeneste, tap
av stemmerett, tap av rett til å tjenestegjøre i rikets krigsmakt, tap
av rett til å utøve næring. tap av
Sjefstilling etc.
§ 3. Tap av almen tillit kan også
idømmes alene eller ved siden av
fengselsstraff som straff for forbrytelser mot straffelovens kap. 8 og 9.
For de samme forbrytelser kan bøter på inntil 1 million kroner idøm-
mes som tnIeggsstraff.
Departementet sa at anordningen
ble gjort kjent for befolkningen i
den utstrekning forholdene tUlot,
bl. a. holdt jUstisminister Terje Wold
23. januar en radiotal~, i hvilken
han kommenterte anordningen:
«Det formelle medle.mskap, selv
om det har vært helt passivt, rammes av loven og medfører straff. Den som i dag yter tyskerne i Norge bistann i råd eller dåd er en forreder. Etter loven (§ 86) er det likegyldig på. hvilken mAte bistannen
ytes. Alle medlemmer av NS er forredere.»
Wold sa at hele det norske folk
var klar over det. Bortsett fra den
interessebetonte frie utleggning av
§ 86 i samsvar med Haagerreglene,
er det uVisst hvordan serrene i
London hadde tenkt seg opprettsoldeIsen av livet i sitt okkuperte fedreland. Talemåtene Virket mer som
et skremsel enn som veiledning· fra
besindige myndigheter. For Wold
rettet ingen anklage mot de legioner utenom NS som ytet okkupanten frivillig bistann i dåd i en overveldende langt større grad enn NS
medlemmene. En av Ns' mange opp
gaver var jo å. 'søke begrenset de
gode nordmenns samarbeiiie med
okkupanten.
Wolds eneste hentydning til ikke
NS-folk var:
«- å tilhøre et politisk parti som
under krig er gltt over tl1 fienden.
Dette innebærer en større fare for
samfunnet enn hvor den forrederske bistann og enkeltvis uten at forrederen er organisert i et parti».
Denne uttalelse måtte Uvilkårlig vir
ke beroligende- på produsenter av
krigsmateriell, bunker~byggere og
andre gode nordmenn.
Samme dag, 22. januar 1942, ble
også utferdiget følgende proVisoriske anordning:
«For forbrytelser foretatt så lenge Norge er i krig, kan dødsstraff
idømmes når det for handlingene
kan idømmes fengsel inntil på livstid etter noen bestemmelse i den
borgerlige straffelovs kap. 19 ang.
forbrytelser mot sedeligheten, kap.
21 ang. forbrytelser Il).ot den person
lige frihet og kap. 22 ang. forbrytelser mot liv, legeme og helred».
Adgangen til' å anvende døds - .
st
sta
tidi'
S
ne
etter denne a.nordning ble
stet av Stortinget ved midlerov a~ Ø.juli 1945.
srM Wold omtalte også denordnin~ i sin kringkQ!tings~
tal~ran sa bl a.:
<I!~Øag under den tyske okkupasjonf.'
. .·. r det forbrytere og gan~stere
som, ar makten i Norge. Nazistene
har >. gen respekt hverken for liv,
legel·
. ·•. eller den personlige frihet, Det . Ile være en mangel ved vår
lov rsom det ikke skulle være adgang?t!l å anvende dødsstraff-».
Di. er grunn til å formode at
de~ anordning bl. a. skuUe gi
gr_ag for sA.danne mord begått
aVif
. emmefrontens folk som ble
go . nt av eksilregjeringen.
W d, som alleredE:. i 1942 forhå.n4jlømte alle medlemmer av NS
som forbrytere og gangstere, ble et
ter sIh hjemkomst til Norge beskikket _m høyesterettsdommer.
Den 26. februar 1943 kom anordningtn om «Gjenopprettning av lovlige forhold i den offentlige tjeneste
i Norge;>. Såvidt vi kan se nevnes
her for første gang NS-medlemskap: «Offentlig tjenestemann som
er tUsatt før okkupasjonen, skal
når okkupasjonen er opphørt, straks
midlertidig fjernes fra sin stilling,
der96nl det er skjellig grunn til å
anta at han etter 8. april 1940 på
straffbar mAte har vært medlem
eller søkt om eUer samtykket i fl
bli medlem av NS-».
Denne anordning ble avløst aven
nyred1gert av 24. novbr. 1944. Som
for de øvrige prov. anordninger utgir den seg for å være gitt «Med
hjemmel i Grunnlovens § 17 (hvordan det nå. kan ha seg med misforståelse av denne paragrafs innhold)
og Stortingets vedtak på Elverum
9. april 1940 (som altså aldri~ har
eksistert»> .
Ifølge § 17 kan Kongen kun gi og
oppheve prov. anordninger som angår handel, toll, næringsveier og politi, og de må ikke stride mot Grunn
loven. Prof. Skeie skrev i «Lands~
8Vik» s. 19:
«Det skulle ikke være nødvendig
å si at ingen av de her omtalte anordninger kan henføres under denne butemmelse». Og om fiksjonen
«Elverumsfullmakten» har vi tidligere inngående uttalt oss.
til
173».
Sommerjobb på
Sørlandet
Hans Martinussens Forlag
BERGEN.
Hushjelp søkes snarest hos dr.
Ragnhild Hauge, Arendal.
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _•
Bygningsarbeider!
En pålitelig og dyktig bygning~arbeider som kan påta seg forskallmg,
forestå .betongarbeide og utføre tømmermannsarbeidet ved oppførelsen av
fjøs- og låvebygni~g, ~45 kvm. grunnflate! kan få arbeide t~ s~mme)r. under
Prisforlangende (lme ønn.
forutsetnin? fri penSjon,~~~~~~n~ Og~
så for famlhe, bes sendAltfS S lf' r'd pp
gi referanse.
e JO ,
H' rt y gård Segelstein.
Ja ø
,
Ifl. justiSdepartementets innstilling til denne anordning hadde departementet mottatt brev fra Oslo
3. mai 1944, det samme som brakte
forslaget til «landssvikanordningem>
av 15. des. 1944, og hvis forfattere
oppgis å. være Erik Solem, Sven
Arntzen prisdirektør Thagaard og
senere forsvarsminister Hauge.
Denne komite skrev at «Også homassen av ansettelser forut for det
nevnte tidsrum (25. aug. 1941, datoen for Quislings regjerings anordning om «ansettelse i embete og annen offentlig stilling») vil imidlertid
være ugyldige, dels fordi de representerer folkerettsstridige OVergrep
fra okkupasjonsmaktens side, dels
fordi de naturlig må stå og falle
med okkupasjonen. movlig ansettelsesmyndighet er ift. motivene f~rst
og fremst de personer som er mnsatt av tyskerne for å sikre og frem
m('okkupasjonsmaktens planer, således de «kst. statsråder» senere
«ministre» og «ministerpresidenten»
Tilsvarende gjelder for disses ulovlig ansatte underordnede for såVidt
de igjen måtte være blitt utrustet
med ansettelsesmyndighet».
A t ansettelser under okkupasjonen kan stå og falle med samme,
er gitt (postliminium). Men if!. våre referater fra Haagerkonvensjonen, fra kommentarer og folkeretts
lærdes betenkninget: var ansettelsene fullt lovlige for okkupasjonstiden
Vi nevner dette· fordi omhandlede
anordning må sees i sammenheng
med prov. anordning av 26. februar
1943 og polititjenesten i Norge under krig. Ifl. denne anordnings § 3
kan «personer som mistenkes for å
ha foretatt .. noen overtredelse av
Rtraffelovens kap. og av prov. anordning om tillegg til straffelovgivninger. om forrederi av 22. jan. 1942
se nå. landssvikanordningen av 15de
desbr. 1944, av politiet pågripes og
holdes i fengslig forvaring - dog
ikke utover 120 dager».
Anordningen bestemmer således,
at et NS-medlem som i okkupasjons
tiden var tilsatt til en offentlig stilling, derved begikk en forbrytelse
som gir politiet adgang til fengsling
av vedkommende. Og dette er folkerettsstridig. jfr. herom også de alliertes okkupason av Tyskland.
Uttrykltet «på straffbar måte~ de
fineres også i kommentarene. Det
SN
O
er
m () t unklg regulerings~vang- og-Ufri
het og ro ot ~e harde skatter, som
langt o.versknder hva statsutgiftene
krever. Vi demonstrerer for fast pengeverdi' og opprettholdelSQ. av .d~
sosiale standard, for næringsfrihet
og det derav følgende hurtigere fremskritt og høyere levestandard, for
vesentlige skattelettelser, for en rett
ferdig valgordning. og folkeavstemning og for krafttak til løsning av
boligkrisen.
Vi gjør oppmerksom på at det her
er tale om forholdene i Sverige. - I
Norge er vel alt så bra, at ingen av
disse tanker angår oss? ~i så i hvert
fall intet om d~tt~ i 1.-malt~gene denne gan,. men l Sitt stille smn er vel
arbeide~e enig.
\..
SANjNPADDEf
«Je. tror ikke at vi går inn i en
morge.· øde, som de fleste regner
med.
går inn i en natt. Det bærer
mot
isme i en eller annen form,
med aJdre slagord, andre mennesker
og anf-e organer selvsagt,· men i reallte...
t .... d et samm.~.
ØIstein Parmann i "'{gbl. 29.6.46
\.."-------'
vekkerur
Kr. 18,10 - 21,bO - 23,50
24,75 - 25,50 - 27,50 og 34,60
Sendes mot oppkrav.
UrmakerR. GjesBinl,
-
Drammen.
er nlr et medlem ikke har meldt
5eg ut av partietsåsnart vedkommende ble klar over at dette ener
dets ledere drev Iandsforredersk
virksomhet.
Den 15. desember 1944 kom sA.
selve c:1andssVikanordningen". Også
denne er gitt «Med hjemmel i Gl'\Ulll
lovens § 17 og Stortingets vedtak
på Elverum 9. april 1940:.. Innholdet er sA. veI kjent at Vi ikke skal
gjenta det her.
I en «Samling av div. prov.anordninger og kgl. resolusjoner ro. ••
I-V, Stockholm 1945, Statens Reproduksjonsanstalt» er gitt en meget omfattende utredning over <Utkast med motiver til prov. anordning om straff og andre ltgjerder
mot NS-medlemmer og andre landssvikere, utarbeidet aven komite ned
satt av Hjemmefronten», Videre «Ju
stisdepartementets innstilling
til
prov. anordning av 15. desember
1944 0Ill tillegg til straffelovgivningen om forrederi (LandsSVikanordningen)>>.
Hjemmefrontens komite hVis med
lemmer Vi foran har nevnt, Innledet
med at en av de første oppgåver
som meldte seg, var oppgjøret med
medlemmene av NS. Dette ville
møte vansker, først pl grunn av den
overveldende mengde, 30 tD 40 000,
dernest fordi det ville bU vanskelig
å fastslå alle forrytelseno og pA.
grunn av «det hat mot landssvikerne som under okkupasjonen har
bredt seg i store kretser av Vårt
folk».
Men alle vansker tiltl'Clss skulle
det gjøres opp dElt skulle imidlertid
bli et rettslig oppgjør, foretatt av
rettslige myndigheter i samsvar
med rettell8 regler, komiteens rettsbevissthet fremholdes som særlig
stor. Uthevelsene er dens' egne.
Komiteen slo fast at hverken den
borgerlige eller militære straffelov
har bestemmelser for en okkuPllo _
3jonssituaajon. Komiteen må i opphisselsen ha glemt at Vi til det bruk
har Haagerreglementet. Ved gjennomsyn av dette og dets mange
kommentarer ville den ha sett at
den forberedte en folkerettslig forbrytelse.
'
Den slo straks fast hvem anordningen skulle ramme og slo så ned
på denne gruppe:
«For den største gruppe av for-
år,.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Freda, 30. mai 1952
Hroar Hovden.
Av redaktør A. Olesen, Danmark.
I
Bygder, i Stæder, paa Søen, paa
Fjeld og i Dalene rystes den bed
ste Del af Norges Folk, naar det
hører Draget af Kæmpers Flad,
naar det hører Skogens stærkeste og
stolteste Træer styrte sammen, som
dere har maattet opleve det flere
Gange i det sidste Aar - Smedal
- Vikdal - Hamsun og nu til sidst
Hroar Hovden. Ogsaa ved Hovdens
Død rækker Sorgen og Smerten
langt udover Norges Grænser, ud
til alle os i Europas Lande, der
har hl/ft den Lykke at lære Hroar
at kende som Ven, Kammeråt, Menneske og Medkæmper i en Sag, vi
er overbeviste om er den vigtigste,
dette Slægtled har at løse.
I
~_F_rit_f.....,sa_':ma_'__
rb~ei""""Le_r_h_ov_e_db_et_in_ge_1se_'D_l_or_tr_lehe_t_1
ET KRAFTIG KRAV.
et er nå 25 år siden Charles Lindberg med sitt fly «Spirit of St.
Louis» gjennomførte flyvningen over
Atlanteren og dertned vant seg et
navn over hele verden. Han ble folkehelten - men det forhindret ikke at
Kjempesummer til reklame
den Rooseveltske krigspsykose senere
o
forvandlet ham til en borger at anfor folkedemokratiet
nen klasse. Lindberg nektet nemlig å
aktisk ser det ut som om det ære skal være i stann til å vastille seg til disposisjon for den,hetzen
østtyske regjering har satt i
finnes dem som ikke er i ske vekk.
kampanje, som skulle gjøre det tyske
gang en kjempemessig oppbygstann
til
å
gi
opp
den
tanke
at
Vårt
arbeide
i
så
måte
er
for
folk til et folk av bare forbrytere,
ning av 0stberlin, og etter planene"
alvorlig og betydningsfullt til dømme vil det nye Berlin få et utsevoldsmenn og gangsters. Han ble der- vi her i Norge har den «lykke»
for dømt av Rooseveltligaen og ble å kunne oppivse flere landsforat det skal tillates forhånet og ende som berettiger til navnet Beravskjediget fra sin stilling i utdan- redere enn noe annet land iver
tilsmusset .av petit-journalister moskvalin, sier vittige berlinere. Omnelsesavdelingen for flyvåpenet, og
er beregnet til 2 milliarsom
setter den Øyeblikkelige kostningene
den.
det var nær på at han skullel4i inder østmark i de kommende tre år,
Disse folk er helt upåvirkelig sensasjon over sannheten og og foruten en lang rekke teatrer, mu·
ternert. I den Rooseveltske pre~ ble
han brennemerket som landsforteder. .av fornuft og' faktiske opplys- rettferdigheten. Vi på vår side see)] og andre offentlige bygninger
Nå ser det imidlertid ut til a( han ninger. Uten smålige hensyn til er ærlige sannhetssØleere. Vi ar skal det bygges en 80 meter bred
skal fA. æresoppreisning. Den Sooseen kommunistisk Via Triuphadet sanne og rette endosserende beider åpent og uten noen Slags aveny,
velt, som overalt ble lovprist so., den
lis der hvor Frankfurter Alle tidligeut
London-myndighede
fullt
edle og gode demokratiske vetdensskumle bi-hensikter, og vår re lå. pen vil naturligvis bli oppkalt
frelser, er etterh'. ert blitt avsløft\t og tenes forsvarsforføyninger for å virksomhet har utelukkende et etter Stalin. Lederen av oppbygnini disse dager har den kjente pQUtiske berge sin egen prestisje .og kongen er en gammel funksjonalist, Riaktverdig formål.
kronikør John O'Donnel i Dailyl.News
chard
som i sin tid var knytSkulle da ikke nå tiden være tet tilPaulick,
krevet æresoppreisning for «d!Øh, en- struerer opp en slags &,udaomdet verdensberømte Bauhaus
Hg opprinnelse . for hvert et inne til at en piE:sse som selv Dessau, men nå har han gått inn for
somme ørn», Charles Lindberg.oetter
den ufortjente forfølgelse undet krikvekk som disse samme myn- krever respekt for sin journa- den nye politikk. Han sier: Vårt folk
gen. Han sier bl. a.: «Kongress~ bur
digheter lar hØre. Apenbart listiske rettlinjethet, ga oss en avskyr de amerikanske esker, som
de gjøre bot for trakasseriene' mot
holder på å utrydde det nasjonale
mener
de at' deres egen «stor- ærlig håndsrekning?
denne store patriot. Lindberg ble
Rærpreg i slike herlige byer som
het» vokser proporsjonalt med
skjendig behandlet aven gruppe
Vi er fullt klar over at pres- Stuttgart, Frankfurt, MUnchen og
skumle internasjonalister, for ~vem
antallet av utpekte «landssvi - sens makt er stor. Både til det Hamburg. Våre arkitekter synes imid
Franklin D. Roosevelt var leder til
lertid ikke i samme grad å dele denkere».
onde og til det gode. Og valget ne avsky. Hvorledes kan det ellers
vA.r evige skam.» - Vi føyer.)U at
Vi møter dette forhold ikke mellom disse alternativer bur- forklares
Daily News leses av millioner av ame
at det ennå ikke er noen
rikanere som reagerer sterkt. over- minst i pressen - i den såkalte' de ikke falle vanskelig. En skal som på vitenskapelig grunnlag har
for de overgrep som Lindberi'~~ var
fri, demokratiske, norske pres- erindre at i noen tid kan det tatt avstann fra den såkalte Bauhaus
gjenstann for. Og så får. v ida 'fje ••.•
se.
Jevnt over undertrykker den nok lykkes å fØre den lesende ideologi? Denne oppgave kan våre
Det kan få følger også. i andre(.land,
bare ta på seg, hvis de kri
hvert et grand av stoff som almenhet på avveier, men det arkitekter
når den internasjonale bande "ettertisk tar stilling til svakheter som dehvert blir avsløret. Men herh~mme
kunne tenkes å virke ubehage- vil ikke vare. Når den aktuelle res hittidige arbeider er beheftet
vil det nok ta. tid. Vi har j~,..ikke lig på de myndigheter som bæhensiktsmessighet blekner, vil med.
Daily News - bare vårt eget,tad å
I Berlin vil i fremtiden klassisismen
rer
ansvaret
for
etterkrigsopp
1
ty til. Pressen ellers er lukket , i det
sannheten tvinge seg fram, og bli satt i høysetet, og den russiske
Og
ser
man
sitt
snitt
til
gjøret.
hellige demokratis navn.
ansvaret vil da falle med dob- kollega, professor Wlassow fra Moskdet, så fØres det den rene bak- belt tyngde på dem som har va, sier om dette: Tyskland utviklet i
terie-krig mot dem .:;om er så vært med og bygget kunstige tiden eUer den franske revolusjon en
• j
formastelig å kny. Ikke på vil- hindre. A svike sannheten er enseelig byggekultur. Dengang benyt
ning. Mell tie stadig økende .' ifter
kår vil man oppgi det forlok- når alt kommer til alt ikke be- tet den emansiperte klasse, borgerog de stadig .stigende krav so ,'frem-.
skapet, seg av stilelementer fra den
settes til apotekenes utstyr et r den kende eventyr om at vårt lille dre enn å svike sitt land.
romerske
oldtid for å gi uttrykk for
land
er
i
stann
til
å
mønstre
nye farmakopø, blir de nåværei·
... e avV i er besjelet av Ønsket om
gifter rent ut sagt håpløse. J
har
på den internaSjonale arena å vise at vi aldri. har, sveket sin streben etter makt. Proletariatet
lyst tU A. komme med et lite . semer nå i en ganske tilsvarende stilling.
med hundrede tusen «svikere».
pel. Som apoteker i Skudesnphavn
vårt land. La oss nå håpe at
Og sti får vi da se hva det blir til •
Snakkes
det
i
den
«gode»
.
vel et av landets minste apot!, var
pressen vil være like besjelet Den såkalte borgerlige dekadente og
presse om vårt Forbund eller
det ikke mulig å holde hver •~ en
provisor eller en teknisk assist. t på om dem som deltar i Forbun- av Ønsket om å godtgjØre at formalistiske bygningsstil vil ikke bU
den ikke har noen tanke om å tålt i det nye Berlin, men den skal
den lille omsetning som var der så
dets virksomhet, så kan man
min egen arbeidstid 'ble derefter. I
Øve svik mot sannheten
heller ikke bli en kopi av den l'l,ssidet hele tatt var det et stort r'slitt il. være viss på at det ikke skjer
Det er vårt alvorlige Ønske. ske byggemåte, noe som forøvrig pro
holde de vanligeomkostning,r så
uten tilsetning av ordet «nalangt nede som mulig, f.or aP9tekerfessor Wlassow har advart imdt.
zistisk». Den merkelappen må Og det er et aktverdig Ønske.
avgiften og de øvrige skatter!', skulle
de
herrer
journalister
nØdven
ha. sitt.. I d~n anledning skrev. jeg en
artikkel i Norges Apotekerfo~nings digvis ha med. Med den tror de
tidsskrift og konkluderte med lit apo- å kunne feie alt og alle til side.
tek under kr. 50,000 i omsetning mlt- Innvendinger blir det over hote ftitas for avgift. Den dav~rende
o
sosialminister Lars Oftedal sat-., e seg det ikke gitt plass for. be «nainn i begrunnelse for det, som 'far anzistiske kværulanter» må ikke
ført og han var ikke sen om 4- rette få slippe til. Pokker i vold med
pA. forholdet, for ikke lenge etter kom
bestemmelsen om at kr. 50,00' skulle det faktiske ! Leve eventyret om
Norgesrekorden i landsforrevære fri for avgift.
Om en enkelt apoteker skulle tjene deri!
gode vil jo dette komtrle stat og komEn skulle ha trodd - så sant
mune tilgode i form av skatter noe de
man hadde med ærlige og annil hlir 11nndrA.dd for.
H va . er meningen.
·
D
Østberlin i fornyelsens tegn
Av He]o-e Grønstad.
F
n
SN
Hroar Hovden døde af et hjerteslag, brat og i sit Livskalds travleste og mest frugtbare Arbejdsaar.
Men Hjertefeil, som Mennesker
dør af, er ikke de værste, og Hovdens Hjerte havde ingen andre Fejl.
Det slog til det sid ste for Medmennesker, for Kvinder, Mænd og Børn
der var gjort Uret imod, for Norges Folk og Norges Ære.
har givet Udtryk i en anden: Forbindelse:
«Alle, som vil herske over Folket,
vil opleve at lære! at Fordummelsen nok kan give Magten i nogen
Tid, men ikke i Længden, og at det
er langt klogere langsomt, men sikkert at oplyse tænkende Mennesker
om Sandheden.» Masser, «der ikke
kan tænke, vil dø af Dumhed ligesom Fortidens Kæmpedyr.»
Saavidt jeg ken der Hroar Hovden
og hans Gerning, hans Betragtning
af Problemerne og Modstanderne,
var ovennævnte Synspunkter en Del
af hans, og de faldt for en Del sammen med hans Livssyn.
Hans Medarbejdere og Kammerater faar en stor Arv at løfte og
ikke mindst i Norges nærmeste Bro
deriand forstaar vi, hvad det betyder, at Arven blir Jøftet. Den løftes ogsaa for os.
Men som der staar i en sønderjydsk Kampsang, der blev til under
haarde Tiders Tryk:
«For de gamle, der faldt, er der ny
overalt.
De vil møde, hver Gang der hliver
kaldt.»
«Og de troede at Hjærtebaand kan
briste,
og de troede, at glemmes kan vor
Rett.
De skal vide, de aldrig ser det sidste
de skal vide, at ingen bliver træt.»
At efterleve noget af de~te er at
vogte arvede Værdier, og dets Efterfølgelse i Gerning vil være at
sætte Hroar Eovden et Minde, han
har fortjent, )g som han sikkert
mest af alt hal' ønsket sig.
Æret være dit Minde, Hroar Hovden, og Lindring i Sorgen for dine
kære.
Aabenraa, Danmark, den 18. 5.
1952.
A. Olesen.
Æresoppreisning for
Charles Lindberg
FORBUNDET FOR SO stAL OPPREISNING
Forbundet)
Klerschowsgt. G, OSLO.
Tlf. 37 76 96 - Postgiro 150 28.
O
Nr. 20 - 6.
Og stort fik han udrettet. Han
var Samlingsmærket for den Sammenslutning, der lidt sent, men til
Gengæld energisk, tog Arbejdet op
for at tilbagegive Norge dets tab te
Ære. Han var vidtfavnende i Tanken, stor i Udsyn og tabte aldrig
Maalet af Syne. Han kendte Vilkaal'ene og undervurdere de ikke Modstanderne og den Tid, en Kamp som
hans og hans Fællers, al tid tager.
Han var blandt dem, der var klar
over, at der aldrig bagefter bliver
spurgt, hvor lang Tid, det tog, at
ud føre en Gerning, men blot hvorledes den blev gjort.
Overfor sine Modstandere stod
Hovden stort set, som en Forfa.tter
Når sykdom beskattes.
Bort med omsetn ingsavgiften
La
088
få en fagmann Bom direktør for apotekene.
den så oppskrytte velferdsstaten må selv de syke betale ekstraskatt på medisin. Dette har interesse også for oss samfunnets utstøtte, da det er mange av oss som
etter behandlingen i de politiske
konsentrasjonsleirer, er avhengig av
den dyre medisinen. OlD dew:ae sak
skriver apoteker Georg' Bjørnson i
«Tønsbel" _ Blad» følgende, sotn vi
I
pao medisin
spissen. Det Farmasøitiske Institutt
som nå utdanner apotekere etter beste europeisk J;Ilønster trenger virkelig en .fagmann som leder av apotekvesenet underordnet Sosialdeparte J:ll.entet. som skal være den der må
høres i alle spørsmål vedrørende apotekvirksomheten enten det gjelder
innkjøp eller kontroll av varer til apo
tekene. Vi har hatt kvakksalvere nok
J
~
Ettertanl{en melder seg
ogsa hos Max Manus
dag er han glad for at DOllau ikke
ble senket
rum sjø
støtte, -da det er mange av OS8 som vesenet underordnet Sosialdeparte etter behandlingen i de politiske ro...entet. som skal være den der må
konsentrasjonsleirer er avhengig av høres i alle spørsmål vedrørende apoden dyre medisinen~
Om
denne sak tekvirksoInheten
enten det gjelder
Okkupasjonshistorie,
2014 eller kontroll
skriver Stiftelsen
apotekernorsk
Georg
Bjørnson l innkjøp
av varer til apo
«Tønsbel'.. Blad» følgende, som vi tekene. Vi har hatt kvakksalvere nok
gir vår fulle tUslut,J.ing:
i dette land når det gjelder medisin
.År 1895 tok Bergens Farmasøitiske og medikamenter, så jeg appellerer
Forening opp spørsmålet om å skille derfQL til stortinget: la det nå bli
ut apotekvesenet fra den daværende slutt med de nå utilfretsstillende forblanding ,w Lege-, Dyrlege- og Apo- hold og la oss. få en fagmann som letekvesen. Det lyktes dengang for dyr der av Norges Apotekvesen.
legene å få sin egen direktør, men
De en gross-forretninger som i dag
apotekene ble hengende igjen som et finnes, som virkelig har erfaring av
apendix til legevesenet. Apotekervese en godt utbygget organisasjon bak
net har i hele denne tid lidt under seg, klarer på en utmerket måte å tildenne sammenbladlng s Jm hele tiden fretsstUle apotekenes behov for medi
har hatt en lege som øverste sjef. Det kamenter, så noe stats- eller medisiner etter min mening nå på tide at monopol er ganske unødvendig.
I alle år har apotekene innbetalt
dette forhold opphører, .for en sjef
for Norges Legevesen må nødvendig- en ganske stor avgift til Norg~s Apovis ha så mer enn nok å gjøn med tekerforenings avgiftsfond, og denne
avgift har i de senere å:- øket ganske
alt som henhører under dette fag.
Jo mer farmasien utvikler og spe- betraktelig. Den betales ikke, som
sialiserer seg, jo mer nødvendig er det man skull: tro. av nettoinntekten
bruttoomsetå få en fagmann på dette områd~ i men av den samle.de
.'
pa roromoet, ror IKKe lenge ."tter Kom
bestemmelsen om at kr. 5a,OOO skulle
være fri for avgift.
i
Om en enkelt apoteker skul)e tjene
gode vil jo· dette komtp.e stat og kommune tilgode i form av skatter noe ·de
nå blir unndradd for.
Istedenfor å la de 614 pst.· omsetningsavgift forsvinne, øker staten den
til 10 pst. uten å tenke på at de som
blir syke ofte også bli rarbei~udyk­
tige og skal leve av de forholdSvis beskjedne sykepenger som blir ydet .
Min konklusjon blir derfor· følgende: bort med ~n lege som sjef for apotekvesenet, bort med omsetningsavgiften:-i sin nåværende form Og. intet
monopol på apotekervarer en jgross.
Skulle det intet hensyn. tas I til det
som her er skr4vet. bør hver eneste
borger i dette land ta sitt
Utiske
syn opp, til ny overveielse og
fjernet diktaturmentaliteten.
Georg Bjør
apotek
n,
~.,..,
i
I
tes videre over dette tema og komi- for de graverende forbrytels »side
teen kom til den konklusjon at NS~ 108.
}
folk «må ikke gå ut' av oppgjøret
Komiteen: «Etter utkast
som velstående menn». «Under ok- kan det ikke idøml'Q,es. tvan
kupasjonen har' det vokset seg fram eller fengsel for lengere' ti
til et folkekrav at landssvikerne og- år. Til sammenlikning vises
så skal straffes økonomisk». Som NS-medlemmene etter de g
sjef for Erstatningsdirektoratet ut- bestemmelser kan straffes
trykte senere forsvarsminister Hau- sel på livstid eller 'dødsstraf
ge det slik: eI virkeligheten er de
tegner forslaget en radika
alle ko~s».
skjæring av frihetsstraffen.
Videre: «Her melder i
Etter å' ha henvist til prov. anordning av 3. okt. 1941 om dødsstraff spørsmålet" seg om det er '
ete. sa Komiteen at «rettferdighets- med Grunnlovens § 97. Det
hensyn tilsir . at det idømmes milde- at det kan skje dersom d
re straffer» for det store gross. Og, idømmes dødsstraff og frih
reflekterte man så, når man kan fen skjæres så langt ned a'
den
idømme allesammen dødsstraff, så fen - ikke blir strengere
straff :..om det ville være
gang
vil altså en lavere straff i alle fall
til å idømme etter de, straff ,stemvære en formildeise.
Denne formildeise har vært frem- meIser som gjalt på handli ' tiden.
lenholdt i Storting, av riksadvokater. Spørsmålet er om en kan
av myndighetenes juridiske medhjel gere», s. 110.
Videre: «Under så ekstr
pere forøvrig og i pressen som bevis for anordningens lovlighet. Men re omstendilfheter taler ster
det lesende publikum har. formodent ne.1' for il. tolke § 97 mindre
lig ikke regnet formildeisen i for- enn under fredstiden~ roli '
".
hold», s. 111.
hold til dødsstraff for de 93,000,
nøyaktig ifl. Lindberget 92,860, per- . «Det blir domstolenes saKiå avsoner som har vært under forføl- gjøre om en slik modifika,:f.n av
fredstidens fortolkning av §'~~7 lar
gelse.
seg forsvare. Opprettholder ~:dom Komiteen resonerte videre at når
stolene
f1'edstide!ls fortolknii,' av !:i
man så har formildet døds- eller 97
vU de nevnte straff' etter
livsstraff, så kunne man på den ananordningen i den utstrek "g de
nen side ilegge ofrene en lang rek- betegner en skjerpeløe, ikk~'kunne
ke andre straffer. «Foretar man en idømmes ved siden av dødiliatraff ..
vesentlig nedsettelse av frihetsstraf Derimot vil de kunne anven~s ved
fen, vil man til gjengjeld kunne. siden aven frihetsstraff, nål-.' denne
idømme bøter og tillitstap eller an- ikke fastsettes til maksimum». dre straffer i tillegg, uten at det
(uth. her).
blir tale om noen grunnlovstridig
Som man hører ea komiteen domtUbakevirkning, selv etter en streng stolene det Vink at selv om domstofortolkning av § 97», s. 108. (uth. lene «opprettholder fredstideuø forher).
tolkning» så kan alle skje~elsene
Forannevnte referat henviste til etter anordningene idømmes
hvis
de «roere» som hadde meldt seg ut domstolene ikke ville død8dømme
før 22. jan. 1942 (se foran herom) , samtlige NS-medlemmer.
men også for de andre kom samme
Det avgjørende svikt. i hele det
tankegang fram:
foran behandlede komplekser at
«Ut fra de hensyn som her er Hjemmefronten og eksilregjeringen
nevnt, må det ansees nødvendig il. gjennom landssvikaordningene oppforeta endringer i de gjeldende straf trer som forhåndsdommere, NS-med
febestemmelser. Dette bør dog ikke lemmene ska l straffes, istedetfor
skje ".'ed en alminnelig revisjon av å avv.ente frie domstolers avgjørelstraffelovens kap. 8 og 9 og av se av spørsmålet om hvorvidt de
krigsartiklene. Den riktige løsning forskjelliges forhold i det hele tatt
mit være å gi nye bestemmelser
er straffbare.
som kall anvendes istedetfor str.Stortingets justiskomite hadde
lovens kap. 8 og 9 ellel' krigsartik- sørgelig rett, når den sa:
lene, når det gjelder mindre grove
«I forma er dette lovgjeing. - I
overtredelser, mens str.lovens kap. røynda er det mykje meir ei domar8 og 9 eller krigsartiklene brukes verksemd».
SN
O
redere, medlemmene av NS, gjelder
det at de ikke bare har ytet fiendell
bistann i strid med § 86, mell at de
også har søkt å bevirke eller medvirke til ulovlig forandring av rikets statsforfalning, § 98».
_
Derfor måtte medlemskapet i NS
gjøres til straffbart forhold i anordllingens §2. Herom sier komiteen: «For å lette rettsanvendelsen
er i utkastet de typer av forbrytelser mot kap. 8 og 9 i straffeloven,
som, i denne tid har yært mest frem
tredellde deltakelse i Nasjonal
Samlillg - særskilt ..utformet».
Komiteen søkte på side. opp og
side ned med mange gjentakelser å
rettferdiggjøre den dommervirk somhet de var i gang med, ved allerede i «motivene» å slå fast hvilke store forbrytere NS-folk er, s.
112-114:
«Uansett hvordan NS i de ellkelte
tilfelle har.· ytet sin bis tann, er det
inlllysende at denne bistann i høy
grad har lettet okkupasjonsmyndighetene i deres folkerettsstridige styre av landet. Alle disse forskjellige
tiltak gft.r inn under straffelovens §
86. Gjennom ulovlige midler å søke
gjennomført en nazistisk stats- og
samfunnsordning rammes (de) av
straffelovens § 98».
«Bestemmelsene 1 straffelovens
§.§ 86 og 98 får ikke bare anvendelse på dem som har ledet NS eller på annen måte tatt aktiv del i
dens virksomhet. De rammer alle
som har vært med selv om de ikke
har ytet noen særhg personlig imisats. Det er nok at de har sluttet'
seg til organisasjonen. Selve medlemskapet i NS innebærer derfor
for ethvert medlem en overtredelse
av straffelovens §§ 86 og 98» .
!fl. professor Skeie klarla vi i en
tidl1gere artikkel at statsforfatningen var ute av kraft i okkupasjonstiden, at § 86 ikke kunne finne anvendelse har vi også inngående påvist.
Komiteen: «På den ene side er de
fastsatte frihetsstraffer (i §§ 86 og
98) altfor strenge for de aller fleste av de overtredelser som det nå
er tale om. På den annen side gir
bestemmelsene ikke anvisning på
tilstrekkelige økonomiske represjoner. Bestemmelsene gir også for liten adgang til gradering av straften». (uth. her).
Her møter vi første gang kravet
onl økonomisk rum. der reflekter-
de.t taktiske! Leve eye,ntyret om
Norgesrekorden i landsforredag er han glad
deri!
ble senket
En skulle ha trodd - så sant
man hadde med ærlige og ansvarsbevisste mennesker å gjø- I den første rus etter befrielsen var
det rene kappløp mellom «motl
re - at det måtte igge en me- standsfolk» av alle kategorier om å
get vesentlig nasjonal interesse skrive bøker hvori de skrøt av sine
i den ting å kunne dokumente- likvidasjoner, sabotasjehandlinger og
re at det såkalte «landssvik» andre «heltegjerninger». Bøker som
her i Norge nok heldigvis var sikkerlig først og fremst er blitt stud
.
dert med den største interesse av
av betydelig mindre imensJo- stormakt'enes! underretningsvesener
ner enn hva det fra begynnel- og arkivet av hensyn til fremtiden.
sen var planlagt å kunne de- Det store publikum 'ar øyensynlig
monstreres med. Va'nligvis vit-, ikke fullt så interessert, skal man
ner det jo om klein mentalitet dømme etter den kjemperealisasjon
ifjor måtte gjøre for å rydnår en mener at ·traser er til forlagene
de sine lagre og muligens få noen fatpryd. Og at landsforrederi er tige kroner igjen. Storkaksene ble
traser av ynkeligste sort, her- solgt foren slikk 'og ingenting. Glansker det ikke stor tvil om blant sen var gått av dem..
later til at de sju skuffelsens
no rmale mennesker. I et hvert årDet
etter krigen har brakt noen av
fall er vi på vår side fullt på herrene til ettertanke. I disse dager
det rene med det.
har avisene fortalt om det tidligere
Forbundet for SosialOppreis tyske skip «Donau», som er blitt he.
e helt igJ'ennom upo- vet og slept inn til verksted i Oslo.
nlng er n
Det var den berømte, «storsabotør»
Utisk organisasj en - det be - Max Manus som sammen med en
fatter seg hverken med «na'zis- hjelper hadde festet sprengladninger
me» eller med - ismer av an- på skibssiden, mens skipet lå i Oslo
art Det" eneste formål er for å ta ombord soldater som skulle
nen
:"
.
til Tyskland.
klarleggmg av de. faktl~ke hen- Men la oss gi ordet til det norske
deIser og dets Vlrkemldler er tidsskrift «Nå» og dets skildring av
hverken uvederheftig kværulan den «lyse dramatikk» (!) som knytteri eller injurierende person nØktern
angrep .. men .sann. og .
opplysnmg tIl velledmng for
norske landsmenn. Forbundet Et alvorlig ord til de
følger i denne sin virlcsomhet
helt ut legale linjer. Det har ldrkeløsc og et
.
"
endog fått uttalelse fra JustlS(.~epartementets lovavdeling om varmt velkommen
at det i så måte intet som helst
er å innvende mot dets eksi- Det er en kjensgjerning at utallige
"
norske menn og kvinner har
stens elle~ formal.
meldt seg ut av statskirken eller står
Jeg sknver dette som en dl- fremmede overfor den. ne. har intet
rekte henvendelso til den del kirkesamfunn som de står i eller føseg hjemme i lenger.
av pressen som ennå i d ag er ierMange
er de problemer som melder
utrettelig opptatt med å for - seg for dem i den anledning, spesielt
•
skyve og a forvrenge syn~punk- med tanke på å få utført kirkelige
tene, som klynger seg tIl ens- handlinger. De vet. likesom ikke hvor
de skal vende seg hen.
rettetheten fra 1945 og som Jeg ønsker å uttale at et kristent
gjennom denne sin holdning menneske bør stå tilsluttet et eller
t l'l å h. oIde anne t' k'lrk"esa m funn . Det er no e unor
ene og, a l ene bid rar
t
malt fl stå der helt kirkeløs.
frisk enskamplet som VI an- .. Det gjelder også den ikke aktive
dre mener urettelig er satt på kristne.
aktverdige land~menn og som KanSkje De er en av dem som har
vi tror at vi til beste for vår per søkt lenge etter et kirkesamfunn hvor
l De kan føle Dem riktig tilfrets og
sonlige og "lårt lands nasjona e hjemme i, men det har ikke lyktes
--_
..•...-,.---_..
_
..
_-----'"-
ennå for Dem?
Det er en stor glede. å kunne meddele, at det er en mulighet for den
som vil. Undertegnede prest har fullmakt til å hjelpe Dem med dette viktige spørsmål. Og De vil gjennom p~e
s~n møte en kirke som De kanskje
vU bli med I.
Lykke til og Guds frE1d med enhver!
Alle er bekymret.
Husmødrene er bekymret. Lønnsta.kerne er bekymret. De faglige organisasjoners ledelse er bekymret. Regjeringen er bekymret. Riksdagen er
bekymret. De stigende priser eter opp
hva man får i lønnsøkning, skriver
det svenske blad «Folkeb. Hva skal
Fr. Markus.
vi si her i landet ?
,Box 1306, Oslo.
- - - - - - - - - - - - - -_______________...:.._ _
2 ekspeditriser
får plass i frukt- og tobakkforretning snarest.
og opplysninger)).
for at DO'lau ikke
rum Sjø
ter seg til skipets navn:
- «Donau.
For en dyster klang dette
skipsnavnet har i nordmenns ører.
Men ordet er også forbundet med,
lys dramatikk ved to aksjoner: Da
skipet ble senket - og da det ble
hevet igjen.
Hvem husker ikke Max Manus'
nervepirrende og humørfylte skildring av den første begivenhet i sin
bok, da han og Roy Nielsen plaserte ti limpets i Donaus side ved å
bakse fram i gummibåt under kaien i Oslo med hundreder av tyske
vaktposter over hodet på seg.
.
Donau ble forsinket i Oslo den
dagen og kom først avgårde i kveld
ingen. Det holdt på å kost eferge ..
mann William Long Samuelsen og
skipets norske los livet. Samuelsen
la til med motorbåten sin, et par
meter over sprengstoffet og tok i
mot losen ved Drøbak. Da han var
kommet et par stenkast bort, smalt
det.
Den tyske kapteinen l{jørte skipet
I rett på land i den idylliske Skiphellebukta denne mørke, paniske vinterkvelden i 1945. Ikke en mann av de
1500 tyske elitesoldatene som skulle
forsterke von Rundstedts frontlinjer,
gikk med. Men en mengde krigsmateriell, .biler og 34 hester ble igjen i
slaveskIpets dype lasterom.
Forleden besøkte Max Manus igjen
Donau _ og han ble tøffet til Skiphellebukta fra Drøbak av ingen annnen enn fergemann Samuelsen.
«Jaså, det var Dem som ~Olt på å
drepe meg, sa den gamle SJøUlk og
eventyrer lunt. Og sabotøren fortalte
at han hadde innstilt sprengstoffet på
eksplosjon i åpen sjø.
- Men i dag er jeg glad for at det
gikk som det gikk, sier familieforsørgeren Manus syv år etter. Det er forskjell på en sabotør og en soldat som
kjemper under direkte ordre på et
gul t f
titt S b
k
re ær
ron avsn . a otøren an
være nød~ til å foreta .likvideringe:,
togavspormger'og senknmger hvor Slvile blir drept, _ masseavlivninger.
Hver av de femten hundre soldatene
på Donau var et menneske, de fleste
med familie. Tragedien ville rammet kvinner og barn hvis skipet ikke
var, blitt forsl·nket. Under krt'gen kunne man nok si pokker at ikke jobben
lyktes helt. Men i dag, når man selv
har ~amilie. er det godt å vite at skipet Ikke gikk unde; på dypt vann».
«I dag er jeg glad for - -», sier
Max Manus.
Hva mon de sier alle de andre som
fra bakhold snikmyrdet medniennesker eller fra sine fly med sprengog brannbomber øste død og fordervelse ut over tusener av fredelige, sivile landsmenn? Er de like stolte og
blinde i dag som for syv år siden?
Eller har ettertanken innhentet dem
akkurat som med Max Manus?
I
Spørgeren.
Husk kontingenten
Bili.. mrk. «Foto
Nordmørspostens Trykkeri
.,
"