lemskap i NS

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Dr. juris
Gustav Smedals bok:
Hel~r~ Jørgen:::; l ver'tsen
Skogn at.
«Patriotisme og LandssviIi»
sendes Dem portofritt mot inn.;
sendelse av kr. 12,- til vårt
postgironr. 81827 eller direkte til
«8. Mai», Kr.sund N.
Torsdag 23.
Nr. 34
1950
4.
år,.
Major Langeland i Lagmannsretten:
SN
O
I 1'40 var det ingen' ,om mente at med..
lemskap i NS
STRAFFBART
De som hjalp fienden i direkte krigsviktig arbeid
er gått fri, men en mann som laget knekkebrød
ER BLITT, STRAFFET·
.
Vi som forstod § 86, ble forbausef over et slikt rettsoppgjør, sier Langeland
"
Den lenge bebudede rettssak I på at landets ungdom skulle gå i krig
m()t direktør Arne Bergsvik og I uforberedt og uten noe å hjelpe seg
major Langeland begynte ved med. Jeg har hele mitt liv lest om
Oslo Lagmannsrett onsdag 15. krig og studert krigshistorie. Histonovember.
rien viser oss, at en okkupant alltid
Etter at aktor hadde hatt søker å utnytte det ,okkuperte land
ordet til gjennomgåelse av til- mest mulig.. Landets administrasjol;1stalen fikk major Langeland or- apparat ble i okkupasjonstiden et reddet til et kort foredrag om skap i fiendens hender, etter. min menhensikten med sine to bøker ing, og de som hjelper fienden er ikke
«Dømmer ikke» og «For at I de beste.
ikke skal dømmes?»
Allerede i begynnelsen av krigen
«I forordet til min bok «Dømmer tenkte jeg på et kommende rettsopplltke», uttalte Langeland, stilte jeg gjør. Historien kjenner 'mange rettsspørsmålet: Når kommer den neste oppgjør i forskjellige land. Urettvise
krig? Dette spørsmål var og er ak- rettsoppgjør har alltid ført til de størtu~lt, og er vi da mentalt 'rustet? ste ulykkene. Og de som har dømt
Har Vi klart for oss hvor langt borger- urett er tildels selv blitt dømt.
'.
nes lYdighetsplikt strekker seg?
I 1940 mente jeg at medlemskap i
Det. "f:ar dette spørsmål i forbinNS, ikke var straffbart. Og i de
deIse m~ det pågående rettsoppgjør
første okkupasjons-Irene' traff jeg
jeg villeb~yse med min bok, jeg ville
ingen som hadde ell annen oppfatsom det IItå:r: i' boken, gi «et innlegg
ning. SakførerJorenlngen sendte såfor sannhet og rett», da rettsopp- 'Iedes sine medlemmer et sirkulære
gjøret «holdt påå bli en landsulykke».
hvori disse stilles ganske fritt om
Rettsoppgjøret lfa.r skapt en splittteIse
de vil gå inn l NS, eller ikke. Man
som er farlig for landet.
må derav slutte, at medlemskap
Jeg har veiet alh! hensyn og de
ikke var straffbart.
argumenter som kun~ anføres mot
. Da krigen kom, gikk landets mest
kjente menn inn' l Administrasjonså utgi boken, men jeg fant utgivelsen
nødvendig.
'
rå~t, som også ble ett redskap
Som soldat har J'eg oppI...~~·vet 1905,
for,".y kkupasjonsmakten. AdmfnistraOg jeg har med forferdelse sett på
sjou,srådet satte l gang ekip8V.l'rfødel~ggelsen av Norges forsv~r \;tttd~~t'?~~""~1i~l7.i~:nI"'~'. ~~1~~»:8..~g~~
~;:'~";'~.~4o;..·Vi' Ui.il6t..., 'så 'rijj"il~on;;
i,
!OOU. . '........... J[II,D
.;.;$.,.,_,ø..... 0.-
nr. 64, bilag 2, ble utdelt I
rettsmøte j Bergsvik-Langelandsaken
R DET ET FORSøK på å på-
ke lagmannsrettens medlemmer!
nebu flyplass til hjelp for fiendens
Det vakte pinlig op.p- lagrettens medlemmer, hadde
advokat Borgen retter , handler.
luftvåpen og Kongsberg våpenfamerksomhet
at «Stortings- ganske sikkert en bevisst hensikt.
brikk ble satt I gang for å produskarpt angrep på
meldingen» ble delt ut i lag- Og derfor var lagmann Bonnesere kanoner 'til fienden. Dette var
mannsreiten, og den ble til vieS' henstilling om ikke å la seg
ustisdepartemel1tet
direkte krigsviktige arbeider. Ingen
slutt innsamlet•. Men dens til- påvirke helt på sin . plass. Det
har ydet fienden større bistand enn
stedeværelse førte imidlertid viser' at han fant å måtte skride
å bygge krigsskip og kanoner. Jeg
til at Bergsviks fbrsvarer, ad- inn mot de krefter, som ingen
så dette.
vokat Borgen, straks etter ak- hensyn tar til lov og rett, men
Under rettsoppgjøret el' de som
tors innlegg i første rettsmøte, hensynslØst søker å gripe inn
gjo~ dette gått fri, menS en mann
tok ordet og rettet et kraftig endog i rettens behandling og avsom laget knekkebrød er blitt dømt.
angrep på Justisdepartementet gjØreIse.
Vi som forstod § 86, ble forbauset
fordi det var gitt tillatelse til
Vi går ut fra at lagrettens medover et slikt rettsoppgjør. Det er
offentliggjørelse av den meget lemmer følger lagmann BonneFoss slo fast at
selve handUngen som betyr.'
omskrevne
Stortingsmelding vies henstilling, og ikke lar uten..
Jeg har også i min bok pekt på st•• jnøIØ1E~ldingen var subjek-' nr. 64 med bilag 2.
rettslige krefter få noen innflytat dommere i okkupasjonstiden gikk
Dagspressen hadde brukt denne else på deres avgjØrelse.
prosederende
utenom norsk lov. Vi kjempet mot
meddelelse på en m~get uheldig
Men mere enn frekt er det, at
arbeidstjenesten, men i den rettssak
Aulies. «eventyr- måte: Beretningen og bilaget var påtalemyndighetens partsinnlegg
jeg har pekt på ,ble en ung dame litil Justisdepartemen- ikke bare referert men også kom- på denne måte søkes smuglet inn
kevel dømt til 60 dagers fengsel bei høst ble sendt stor- mentert, og enkelte aviser hadde i en sak - hvor påtalemyndigtinget, for å ha unnlatt li møte til
. under navnet Stortings- kommet med sin dom. På denne heten har sin representant, og
arbeidstjeneste. Det ble dømt etter
nr. 64 med bilag nr. 2 måte, uttalte advokat Borgen, hvis denne er lik de andre
okkupasjonsmalttens ulovlige lov..
anerE~de ved begynnelsen kan det skapes en opinion som «aktorer» som har opptrådt i rettI lnal 1948 skrev je&, til Justismot kan påvirke lagretten. Den slags ene siden 1945, så vet han nok
departementet om å utgi en overog Langeland, utdelt offentlig behandling aven sak å. ordlegge seg slik at han, blir
sIkt om hva som var ansett for tilr>lø... tt"l"": medlemmer. Bilag som skal Op!? i retten, strider mot forstått på den riktige måten. -'latt i okkupaSjonstiden. Svaret var,
nettopp den våre grunnleggende rettsprin- Det hadde imidlertid vært av stor
- FQrtaett" auto 5 ....
lagmanllsretten nå be- sipper.
interesse å fått rede på om aktor,
Advokat Foss, Langelands for- konstituert statsadvoka~Ryssdal
svarer, ga sin fulle tilslutning til ha<kie kjennskap til . at Aulies
.·flliii·
....
··.·"iiI·..· ; ,;'"_______iiii
l~~---- - - - - - t ' d e t advokat Borgen hadde sagt. «ev'entyrsamling» ble delt ut og
Han slo fast,' at Stortingsmeld- hvem som hadde gitt· ordr,e til
I..
oib6 til
var subjektiv og J?loseder- det.}
~",
' ;~~
....' ...~_, .. " <;~.fl3rl~!je~~?e,t ~~_~ ...'.......
' ....._ _ _.....-......._ _....."....'...
'{...·"'iiiIlfW'.'...
~; .
A.rv' ,;( ~ iI~·\:i?' ,<,-" /
li
..,-======*::,=":===;.::::::=:
.
..
"'iiEæ;;;:::::====:;,
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
De som kastBt Norge Inn i
·enae,og na.n KJente tual: a~'(;var
S'endt" skrlv'ttl: ··Startmge".J·,uen
anledning.
, '
Rettens administrator, lagmann
Bonnevie- uttalte, at han anså det
meget uheldig at denne innberetning var kommet ut. .Han henstilte til lagretten ikke å la seg
påvirke utenfra av det som var
skrevet, men bare ta hensyn til
hva som kommer frem i retten.
•
GUSTAV 5MEOAL
o
•
A-pukten føler na at snIppen klemmfH" om stilupen
PATRIOTISME
Bare de menn med krig fnr øye - er villig
til å gå mea i dette pygmeverk
'
, P~..t<\ktør Anders Lange Skri-, «Vi er faktisk i den situasjon at
l avdøde Ole Reistad:
vi neppe kan gjenoppbygge vårt
«. __.11 som i alle ting var på- forsvar, hvis vi ikke velger vest
.
passelig nasjonal - selv etter - -lO
okkupasjonen, da fremmede
Tenk materialmangel i Norge
ville bortføre for meget av ,hvor det i fem år ble bygget f-estBardufoss' krigsbytte. Da ga ninger og støttepunkter og lagret
han bare den beskjed: Kom og &lle tiders militærutstyr og forta det om De tør. Og de turde råd til en halv million mann!
ikke, men reiste til, kontorlol- Vi har nå valgt vest så det forH.coar Hovden.' kriver: Cenne bok må kjøpes
ket i Oslo. Da turde de. Og da slår. Nordmenn fØlger med uro
.. aU. tidlig.,. NS-fGllk!og andre som har fått
bøyde Ole Reistad igjen nak- «det stille heltemot» hvormed
føle den «gJen ste· ,eull1:ll» på pelsen. Og
ken for den norske unnfallen- ambassadør Arne Sunde i Lake
ikke bare det: •en ml
f. ek•. brll*
het i militære spØrsmål.»
Success knytter nev~n, angivelig
kes som gave
- ~U .Iekt GI, venner rUA.
på det norske folks vegne - til
Unnfallenhet er ikke her det vår Østlige nabo, som ikke for len
~mkring. 0,
n ml kjøpe, av enhver $Om
riktige uttrykk! Men: Avtalt ge siden hjalp til med landets såu~n forhånd,. stHllng Ol fordommer søker
spill! Krigsmateriellet og forrå- kalte frigjØring.
$CUIn 'fiten om, Qfnoldent I drt land I dag.
dene som tyskerne etterlot Hvor mange titusener dØde vil
'~
måt t e fjernes eller Ødelegges! disse og liknende kjekkasserier
"~
Ellers hadde Norge kunnet velge komme, til å koste vårt folk? De
'I
en uavhengig nasjbnal småstats norske vismenn som kastet Nornaturlige linje: Den vepnede nøy- ge hodekuls inn i A-pakten
uten å sikre seg militær sikkerhet
tralitet.
Og det ønsket Norges nye overhode, føler nok nå at snipBoken. kOster ~t Innbund,et
d,ttraemallltr. f2.-,
«okkupanter» ikke. Bare de menn pen klemmer om strupen! I USA
portofritt
tilsendt.
fåes
hos
ml"
forhandl.re 0l kommisom med krig for øye (se straffe- reiser isolasjonstendensene hodet
sjonærer samt ved clirekte hen.delat U, IInd,rte,nede.
lovens paragraf 86) er villig til etter valget, og Robert Taft spØr
å gå Vestens erende i dette pyg- om det hele tatt er mulig å forAgenter og forhandlere Clnsettes m~ h,y prov;,iOn eller rabatt
meverk. Og disse er funnet ka- svare Vest-Europa!
~veralt j Norge hvor jeg tidligere
er rtprtten~rt.
pable til å lede den «norske» forOberst Reistad kunne selvsagt
svarsmakt! Bare de har den rette ikke bli general i Norges militæKARL SEELANC - ~PPiGA&1;) 5T.
nasjonale holdning!
re «system». En tildragelse som
Eller som oberst Arthur Hauge den på Bardufoss var selvsagt
usminket skriver fra sitt stand- mere enn nok. Han var av de
kvarter i Mosjøen 8. september menn som hadde nok varme i seg
1949 i Adresseavisen:
for den norske vinter. Han kuneSkal vi overhode skaffe oss et ne stortrives i snØ, i vinterbivuanoenlunde brukbart forsvar, er ken, og på lette langrennski i den
det uomgjengelig nødvendig å rå norske kuperte vinterskog _.
bot på den nær sagt katastrofale helst foran en patrulje.
' Det er avtalt at den som innsender ovenstående røde annonse
Lykkelige Reistad, som sluttet sammen med kr 12 _ til KARL SEELAND Oppegård st får
mangel på materiell av forskjelHg art som i dag er tilstede, og sitt langrenn fØr Norge, som det
.
".
• '
.,
som er en av årssakene til at vi ser ut, går inn i den natten, da boken ~Ilsendt portofrItt - samt boken. «Folkedommen over
ikke kan utnytte våre verneplikts de levende, skal misunne de dØ- RettsSYlkerne» av Harsem.
styrker.»
de.
Tilbudet'gjelder kun mot innsellCle1øe al' dell fal'VedeallIlouse,
som ikke g~entas.
LAND, SVIK
Ulf Breien
er argentinsk
statsborger.
O
Vl
*
De som, foranlediget Stortingsmelding nr. 64, bilag 2 delt ut til
SN
'pr'" -
,
Ol'"
iqt
'l
HANS ARRESTASJON
HAR VAKT OPPSIKT
I BUENOS AIRES
Det var jubel i dagspressen orJ
kringkastinrJen den dagen m'eldingen
kom om at Ulf Breien var· plitt
arrestert 1 København.
I flere år har Breien nå oppholdt seg , Argentina. Han var nå
på vei til Sverige for å hente sin
svenskfødte hustru. For en tid siden
ble han argentisk borger.
Etter hva det blir meldt oss fra
Buenos Aires, regner en der med at
Breiens reise til Europa er blitt
meldt til de norske myndigheter fra
en bestemt klikk der. De norske
makthavere har så ikke vært sene
med å skride til handling.
Begivenheten har vakt stor oppsikt i Buenos Aires, og en er meget
spent på hva danskene akter å
gjøre.
Det er imidlertid ikke så like til
hverken for danskene eller de
norske makthavere å holde en argentinsk borger bak lås og slå, og
særlig hvis ved,kommende kan godtgjøre at han reiser på lovlig vis. Det er derfor mulig at stortaZerne
både 1 Danmark og Norge kommer
til å avstå fra å utføre sine hensikter. Norge står fra før av ikke
noe særlig høyt hos de argentins1ce
myndigheter, og det skal derfor
svært lite til for it gjøre situasjonen
verre.
~ ,
: -.
~:: .'.~
-:-
,
Visste den norske re·
'gjering om den ·~ngel.
'ske invasjonsplab
allerede jaRuar?
REGJERINGENS INNSTILLING OM IKKE
MOTSTAND MOT
VESTMAKTENl!! TVANG TYSKLAND
TIL HANDLING
Oslopressensabolerte
dr. Scharffenbergs oppsiktsvekkende foredrag
i Norges Fredslag.
1 sitt foredrag den 4. oktober i
Norges Fredslag, kom dr. SCMrffenberg med så oppsiktsvekken-,
de opplysninger, at Oslo-pressen
fant at det var best at ol/entligheten ikke fikk rede pd. de
kjensgjerninger Scharllenberg la
frem. Av den grunn ble også foredraget bare delvis referert av
to aviser, nemlig «Friheten~ og
«Morgenbladef».
Etter hva det forlYder, ble det
referat «Morgenbladet»
kom
med, bare gjengitt i den første
del av opplaget. Da fant ansvarshavende, at det ikke var
klok politikk d. la folket f4 vite
sannheten.
At det var atskillig sprengstol! det dr. Scharllenberp kom
med fremgår av «FrihEiten~s referat.
Scharffenberg uttalte bl. a.:
«- at England i 1940 hadde
forsøkt d tvinge Norge ut av
nøytraliteten. Alt i januar 1940
foreld det fullt utarbeidEide engelske invasjonsplaner. som ikke
forutsatte et tysk angrep først.,
Regjeringen var fullt klar over
Mde Ohurchills ønsker og planer om d trekke, Norge inn' krigen, og tvang vedBin klart ut~
talte innstilling om ikke u"der
noen omstendighet «1 gjøre motstand mot Vestmaktene,Tyskland til å forsøke å komme England 1 forkjøpeb.
2
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Utenrikskronikk.
.8. MAI'
~
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _...;;..;;.;.....
_ _23.
_NUV
__
_ _1950
_
TORSDAG
~1:H:$ER
I
.,
Draugen.
Ny Tid
henlagt.
VAR SECRET SERVICE
REDD ROR AT SAKEN
KOM OPP?
Politimester Østberg og
Sørli ville ha blitt stilt
ov~rfor pinlige spørsmål.
Statsadvokaten i
TrØndelag
nfed riksadvokatens samtykke
har henlagt saken mot redaktØr
Øivind Haugen for den artikkel
Ny Tid brakte den 7. febtuar
1946 om Henry Rinnans rømiJ.ing
fra fengslet julekvelden 1945, Vi
har tidligere omtalt denne sak
ganske utfØrlig.
Grunnen til henleggelsen av
saken er ganske enkelt den skriver «Friheten» 14. november .at de to dagers rettsforhandlinger i februar iår viste at en. offentlig rettssak otn Rinnans flukt
ville bringe for dagen forhold
ikke minst om Secret Servicf:! og
dens metoder og planer, ;som
helst ikke skulle frem for off.ent·
ligheten. Det foregikk i fot;hindeIse med Rinnans flukt ting 1iom
ikke tåler dagens lys. Øi~ind
Haugen, Som grundig og s~te­
matisk hadde samlet materiale
om saken, var ikke lett å møte
foran rettens skranke. Politimester 0sterberg, Kjell SØrli og
andre som skulle møtt som vit-.
her ville der for offentligheten
ha blitt stilt overi't>r spørsmål
som nok kunne Være pinlig å
måtte besvare. Også lar man altså saken falle og beskyldningene
i artikkelen bli stående».
'.
SN
O
Hva var det de-egentlig lovet oss, de seiersberuste herrer, som
trodde seg mektige nok til å ordne opp i det kaos, som de hadde
skapt under den annen verdenskrig. Var det ikke en verden uten
sult og nød, uten frykt og tårer? Det kan da være grunn til å spørre: Har de oppfylt sitt 1.øfte?
Vi ser i dag en verden i kaos, en verden i frykt, en verden med
livremmen spent inn til siste hull. Det er den annen verdenskrigs
resultater, og en ny og ennå mer forferdelig verdenskrig truer i
morgenrøden,.fordi seierherrene knuste de eneste makter, som kunne stanse flodbølgen både i øst og vest.
r panikk søker disse fallerte skjebnetvingere å finne vei ut av
elendigheten, nølende overfor kjennsgjerningene og surmulende
overfor de innrømmelser som må gjøres, noe som den norske utenriksledelse m. p. p. gir et desillusjonerende uttrykk for.
Det er vel og bra, at de nå - endog før krigstilstanden formelt
er opphevet - vil ha Tyskland til å oppruste på ny, og det fremtvinger et medlidenhetens smil at de bukker og skraper for Spania,
som har ridd alle stormene av i ensom majestet, det eneste land
som har formådd å slå verdensrevolusjonens avantgarder tilbake.
Men de formår ikke helhjertet å ta følgene av sine moralske tilbaketog og de vinner ikke dermed det åpne og tillitsfulle vennskap som
er en betingelse for enhetsfronten.
Er det galt i Vesten, er det dobbelt galt i østen med krig i Korea
og Indokina, med dobbeltspillet i Tibet og på de østindiske øer og
med et forpint Fillipinene, som. går og venter på den forsinkede
livredder.
La oss bare si noen ord om Korea, som er brennpunktet for alles
interesser. Jo lengere og dypere amerikanerne enga~jerer .s~g i
østen, jo bedre er det sett fra Moskvas synspunkt. Klllas mIllIOnarmeGr kan komme til å gi amerikanerne og deres medhjelpere full
syssellietting i årtier fremover og Moskva anledning til å forberede
fl'emstøti Europa eller hvor som helst, hvor forholdene er gunstige.
Det skulle også synes klart, at det koreanske spørsmål ikke løses
ved de såkalte FN-troppenes eventuelle seier. Det vil i hvert f~ll
ikke bety en pasifisering av landet i demokratisk ånd. Kommumstene vil alltid være der og ligge på lur for å ta fatt igjen, så snart
amerikanerne drar hjem, og amerikanerne vil jo ikke alltid holde
siM ka.mpstyrker der uten at Moskva blander seg opp i det store
spill. Dermed vil man fra Koreas ask~ og ruiner komme midt opp
i vel'densbrannen. Det ville nok ha værtoMre å overlate polititjenest~n til japanerne, som har vist at de kan tukte både russerne og
kineserne. Men det lovpriste FN tør vel ikke gi japanerne våpen
i hende førde blir tvunget til det av)'en selvoppholdelsesdrift likesom i Tyskland, og da kan det være for sent. Og hi~til har i alle
fall amerikanerne og FN ikke hatt megen glede av sme forbundsfeller i Sør~Korea. med det erkereaksjonære godseierregime, og får
det vel heller ikke i fremtiden, selv om Koreas Buchenwald arbeider
etter de beste forskrifter.
Mens FN-folkene speider etter muligheter for å redde sitt ansikt,
virker de kalde og klare hjerner bak mur~ne i Kreml. !Ja, som kan'
erindre Th. Kittelsens bilde av draugen med det faSCInerende øye
uten. følelse og vaktsomt avventende, kan tenke på det store og
altseende øye i Moskva. Den dag, da det blunker, er hundrede og
ett ute, fordi demokratienes statiske ubesluttsomhet ikke kan ~eise
den enhetsfronten, som formår å beseire uhyret.. BesøkelsestIden
ligger helt tilbake i Casablanca, Jalta og Potsdam. Den ble forsømt
og derfor må alle lide. Det er bare Dra.ugen som mestrer situasjo·
I Saken mot
nen, men han er folkedemokrat!
21. 11. 50
«Hjemmefronten» ville
myrde høyesterettsadvo-
,
~
Kjære «8. Mah>! - Jeg tar stadig for meg og .Ieser opp og opp igjen Deres store artikkel lG.
'mai 1949 om «Grunnlovens Dag.» De skriver der bm Grunnloven innbundet i stive permer, og at'
den i dag er en hul bok, hvor bladene blir mer og mer møllspiste. - Jeg har \ senere tenkt meget
over dette og i min frykt for framtiden for vårt folk, må jeg gi Dem mer og mer rett. Som et
synlig bevis på dette har jeg gitt mine tanker uttrykk i ovenstående tegning, som jeg ber Dem
ta inn i Deres blad. Kanskje den kan vekke flere til ettedanke, slik at de slutter opp om Deres ',,:
utrett~lige arbeide til vern om grunnlovens blivende verdier i en verden hvor ellers alt flyter. Og
så: lykke til med arbeidet for å vekke vårt folk!
Ærbødigst
TEGNEREN.
regjeringen Gerhardsen
I -I f·-Ise r t seg til riksrett?
Og saO en SV le k' n. r. ··! k v a
-
.'
J
.>
O
"
Etter alt det skreyt 110m før, til.
torvs i Nationen for. onsdag den
november 1950, vU det være oVer dig
å følgen ye opplysninger til den. ge
liste av superkvaUflkasjoner soll1 bladet oppvarter sine læsere tned 1 01'-
Ore V
i g j en fl O m ve r nes k att e nut en
-
I.' ct og anscc ses Sb.Y . ør
~a~::~~k::!(l~:lle;n:~:~:;to~t:~; ikke Stortillgc~ la regjeringen dø i synde,n
landbrukskandidat Ole Mjelde. .'
Vi synes imUddrtid at en Uti!: . bør
forhOlde det avMesende publ tun
enno et par viktige opplysnillge
Herr Ole Mjelde er tidlig.re
lem av N. S. I sin studietid hold
nazipropagaI\disstiske foredrag
studentene ved Norges La~t. s·
, ---,--.- •
a_
,~.
Advokat Gunnar
å legge frem fullstendige o p p l y s n i n g e r . · MeII bye forIot
F
d- h I l Id b
~ Ol'
sin ver
Ifølge Dagbladet ser det ut til at regjeringen Gerhardsen har
gjort seg skyldig i ~n forsømmelsC' som gjør at «Stortinget for sin
egen verdighets skyld og av hen syn til demokratiets anseelse, tar
denne sak opp på den mest alvorlige måte».
Årsaken til Dagbladets bekymring for demokratiet er at regjeringen ikke la fram for stortinget Penge og Finansrådets innstilling - hvor det ble frarådet å gjennomføre verneskatten.
Uten hensyn til den offisielle instanss mening, drev regjer•
'"'.
, ' - - __ L
#~ ..
l ..1rlr.. ilfl>
dÅrer.
"
rettssalen i dam-
pen
de ,. tilstand
.
.
j
•
Enkelte personer benyttet
«frigjøringen» til l likvidere
sine Hildischkomplekser.
Den rettlJlige forundersøkellJe , Hili Oslo,' under ledtJse
d;.<:r.'h,-1t.()m'nZek~et
---
-,----------
myrde høyesterettsadvoStiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
kat,overlærerEdm. Haug
;~
,
.
".'
.
"
o;.
<_~
Byrettssak omkring dette forhold påbegynnes
i Oslo byrett torsdag·
«farlig mann».
«Hjemmefronten», «kretsen» eller hvem det nå var, hadde så
bestemt at en måtte forsøke å
få ham myrdet.
Det skal ha lyktes Haug å få
fram den skrivelse som ble sendt
til London og hvori ønsket om å
få myrdet Haug, blir framført til
rette vedkommende.
Dette Ønske ble aven eller an~
nen grunn ikk~ etterkommet. Haug er i alle fall 1 dag et levende bevis på at morderne ikke
slapp til 1 dette tUfelle.
Saken skal behandles ved Oslo
byrett torsdag 23. desember og er
imøtesett med stor interesse.
dr/;
SN
O
HØyesterettsadvokat og overlærer ved Oslo fOlkeskole, Edm.
Haug har reist sak mot den. organiserte«hjemlnefront» for å. få
mortifisert beskyldninger mot
ham under okkupasjonen.
Overlærer. Haug var i 1942 en
av de som var med og startet utmeldelsesaksjonen mot Norges
Lærersamba.nd. Tilll1gere hadde
han ogSå vært en meget aktiv
mann i lærerkretser.
Haug fant nok senere at han
ikke kunne fØlge «kretsen» i ett
og alt. Det el" grunn til å anta
at han ikke ville være med å
bryte norsk lov og forfatning.
Dermed ble han formOdentlig en
Herr Ole Mjelde er tlauge roeu- ""'.....'" "...." "J"J" J"~ - - - - ---- __ --- - - ~_
lem av N. S. I sin studietid h
Arsaken til Dagbladets bekymring for demokratiet er at re«frigjøringen») til l likvidere
nazipropagai\disstiske foredra
gjeringen ikke la fram for stortinget Penge og Finansrådets innsine Hildischkomplekser.
studentene ved Norges La
stilling - hvor det ble frarådet å gjennomføre verneskatten.
høyskole i As.
Uten hensyn til den offisielle instanss mening, drev regjerDen rettslige forundersøkelse , HilAt nettopp denne JDaIUl f.
ingen skatten igjennom i Stortinget - for lukkede dører.
disen-komplekset i Oslo, under ledtlBe
kvolifise~t
t!l, Norske
å fo,resl~~~ ("~')'44D\bl ~~., 't"'kk '''1
.• '1 A ga.o til
' ' - - ' - t 1_
'l~k QV denltantthets8økende dommet' Bjørgen»
innenfor
Lanu"f'lKSkaliag a eL e I e . Cl ene om a«
.. rl~~.
",an· v el
.. l~ e' nB' !Hm41.\sen, viåir . at' de mektige (.
didaters forening i 1945 ermer enn betegne denne fremgangsmåte være nødvendIg:», men bladet menn , utenk&nd8ke kapitalse18kaper
nokk til å karaterisere . e n . Med for «utilstedelig». Og det er hevder at Stortinget bør si ty- benyttet «frigjøringen» til å likvidere
sann farisæisk selvrettferdighet og grunn til å gjøre det norske folk delig fra hva det mener om for- HildiSchkompleksene.
med sadistisk selvtilfredsstilleise fikk oppmerksom på at den regjering holdet.
Direktør Fredrik Blom i DJlJNOF A,
Jo, det er en fin tanke. Storhan her full anledning til med stor som i dag sitter med ansvaret for
nidkjærhet å .ekskludere sine kolleger landets styre, har etter det som tinget har god trening i sannpå- som Hildisch synes å ha samarbeidet
og tidligere arbeidskammerater og foreligger satt seg utover ansvar- strøing. Stortinget har godtatt godt med under okkupaajotttn, 91iøtte
politiske meningsfeller som medlem- lighetslovens paragraf 9, hvor det så meget - uten å ta hensyn opp i bakgården i nr. 19, da Hildisch
mer av den nevnte forening.
heter:
til sin egen verdighet, at det og- ble innbrakt av Hjemmefronten.
At det heller ikke manglet noe i
«Unnlater noe medlem
av så, gaper over denne «utilstede- . .Hildisch's tidligere underordnede og
retning av nidkjærhet l tjenesten når
Statsrådet under behandlingen ligheb. Stortingets anseelse er direktør i DENOFA, dr. ing. h.c. Cart
gjoldt å uskadeliggjøre og r~dde
aven sak forsetlig å gi opp- fra før atskillig rokket bla,nt en Fred. Holmboe, hadde fått Hildisch
wma bedre kvalifiserte og farlig . konlysninger som han forstår eller stor del av folket slik at .~t Ije~et Ira DENOF A Ved d, foresld
k1l1'renter, er ikke vanskelig· å.
burde forstå kan ha betydning skritt videre i den retning spil- Le8'er Bros. å nekte konsernet kreditt
for den som kjenner mannen.
for saken, eller gir han forset~ ler ingen rolle. Det som her er inntil de;t stride Hildisch var fjernet.
Det er vel denne nidkjærhe
lig uriktige opplysninger, straf- mere viktig, er at folket blir HoZmboe møtte i Aakebergveiens
no skal belønnes!
fes han med bØter eller hefte gjort kjent med hvilke type men· fengsel for å beskue. sin tidligere 8jef!
Men hva sier Washington!
eller fengsel inntil 5 år.
nesker som har påtatt seg an· IIolmboes or116 er bl. a. at han vil
'1;ære DJiJNOFA's grunnlegger. HolmCand. a
Er forgåelsen skjedd av uakt- svaret for landet.
boes sønner, Ernst og Carl Fredrik
somhet, straffes den med bØter
Folket har krav på å få vite
møtte begge ,to ubedt og "kallet opp ;
eller hefte inntil 2 år."
den usminkede sannhet ~. uten
Det ser ikke bra ut for et land forvrengninger og halve hentyd- Drammensveien 61, den 9. april 194.5
Stortingsmann
som under den nåværende situa- ninger. Og hvis regjeringen Ger- da en etter en latterlig mtlitc.er omsjon skal være henvist til å la hardsen har innlatt seg på ·en så ringningog framsprang a la bUllke.rmed 10-11, mann trengte
har gitt Gundel' n seg styre aven regjering, som alvorlig handling at den etter erobring
inn i 80vevÆrelset og fant det
det kan reises en slik alvorlig an- loven er gjenstand for riksrett,
gamle og syke ektepar i sengett! klage mot.
bør den, som bagbladet uttryksilkesnoren.
Arkitekt Ern8t Holmboe, BrantenDagbladet mener imidlertid at kar det, «ikke dø i synden~.
'veien 3; Ris, 0810, 8a at han kåm for
Professor Chr. C o 11 i n sk .
å snakke med Hildisch om hvordaa
i sin artikkel om Vitenskap (i
det gikk folk som ham! lng. C. F.
rens Historie): «Det er ikke nok.
Holmbo~ jr. kom for å fotografere!
kjenner og retter oss etter na'
Hildisch var bitter og hUdde8ctgt til
lover. Vi må. også. adlydp. de «us
E. H. at han hadde båret hans far på
lover» som forbyr enhver fo
av
hendene under 'Qkkupasjonen, s4 det
overgrep og urett og hvorom de
Holmboe8ke hat til DENOF A's virkeake dikter Sofokles har sagt: «
ikk~·
lige grunnlegger ~ har nok dypere
bor en stor guddom.»
Tøtter enn NS-medlemskap.
Det er vel nytteløst å sitere
«Churchill fortalte under en uten-I alle tyskere ville kjempe til det siste,
.. Hildisch's
«bobestyrer», advokat
kerne for dagens makthavere.
riksdebatt i Underhuset at rnedde- hvilket til slutt også. kvinner og barn
Gunnar Mellbye, 80m ettel' kryssSom å kaste perler for - de uve
lelsen fra C48ablanca8om inneholdt i de bombede tyske byer har bevist.
eksaminasjon forlot rettssalen i dampMen engang vil rettstankenigje
kravet om Tysklands ubetingede kaAllikevel handlet Roosevelt
og
ende tilstand, forklarte at iet var dime til heder og verdighe>t. g:ans
pitulasjon ble sendt ut al) president Churchill i Casablanca som om de var
l'ektør Blom i DliJNOFA som hadde
allikevel er noe i det som stor
Roosevelt uten at han hadde rådført agenter for slike makter. At de alene
ringt ham opp og bedt ham være bomann fra A-partiet, statsarkiv
seg med det· britislee kabinett på ut fra seg selv fattet beslutningen om
bestyrer. Mellbye hadde aldri talt ,ned
cob Friis sa i Juristforeningens
forhIlnd».
å kreve betingeisesløs kapitulasjon
Hildiseh.
forleden: «Jeg kan ikke nekte
(Aftenposten 22. juli 1949) eller gikk med på det er nærmest
det går an å ha en sivil forsvar iniutenkelig. Saklig er det dog av liten
Direktør Blom møtte opp i huset til
ster, ville det 'kanskje heller ikk. væVar ikke denne i seg selv lite men- vek~ om de kan betegnes som bevisste Hildisch-aksjonens teknt.ske teder, mare av veien å ha en sivil justismiIiUlter. neskelige og i sine følger for vest- eller ubevisste krigsforbrytere.
jor Fritjo! Ræder i Ganger Rolfs gate
Det .er alltid farlig med fag i p~tik­ maktene såvel som Tyskland kataChurchill forsøker nå: å unnskylde :2 D, og fOl'melig instruerte elen der
ken.?> - Det fortelles at det var tøan- strofale beslutning blitt tatt, da ville sin feil, sikkert den største han i livet forsamlede ledelse for Hild·isch-arrege blant de ca. 400 tilhørere som.mil- etter Stalingrad, februar 1943, meget har begått. Nuvel, jeg er redd hi- stasjonen. Blom ga uttrykk lor sin
te i smugg, selvom de med juri4~mes vel. Hitler kunne vært styrtet, Russ- sto rien ikke kommer til .. godta hans harme ove1' at Hildisch ikke var taU
velkjente skrekk for justisdepartjhen- land kunne vært stanset ved en rime- argumenter. Tyskland, demningen mot før, og ba dem særlig se etter. dotet ikke våget å le åpenlyst over:' det- lig grense og krigen ha vært slutt før. øst blei all fall ramponert ti ganger kumenter!
te lille vink om silkesnoren.
utgangen av samme år.
mere enn nødvendig var sett fra et
Etter kapitulasjonen fikk Rceder
DI:tte kan høres som etterpåsnakk, vestens standpunkt og l,rigen ble beskjed fra «vdre myndigheter i SveBillettkontoret heter Forbun- men skulle allikevel gi god grunn til unødig forlenget omlag· halvannet år, rige» at en skulle sikre seg Hildisch.
det, og adressen er Kierschows påstand om at vi har med makter å for ikke å tale om all elendigheten. Dessutell fortalte Ræde{ at det var
h.T.dommer Ferdi;tCJnd
gt. 5, Oslo. Vi avpasser billeJtens gjøre, som uten minste hensyn tIl Menneskelig sett, takket være hvem? ordre fra
kostende etter hva enhver ~ner menneskeliv og ødeleggelser slett ikke Jeg mener i første linje nettopp Schjelderup (han som har skrevet
«Fra N orge3 kamp f01' l'etten») at
å betale. Løs din billett straks bare ville stagge Hitler og hans følge, disse to store statsmenn.
Gjort er gjort i Norge hva fest for lli{disch øyeblikkelig måtte uripe~.
- gjør det ennå i dag løs men Simpelt hen gjøre ende på 'rysI,den for reisen helt fram.
land, Vestens vilttigste demning over- I Churchill angår.
Den overal'beidede politimester HeinGjØl' du dette, da reiser1vi i for en trusel fra 0St.
Men å. sette opp statue i (}slo av rich Meyer mdttc nattt.rliqvis 1:ærc
trygg fellesskap mot de god. re- Uten beting~lser for ti slutte krigen Roosevelt, det kunne det ha gått an å enig i dette, men han ·,trerdiget ingen
&tdtatcne!
var det på forhånd klart at ikke bare vente med.
81~'··iftlig pågripe18esol'dre! Det t'ar jo
Hitler og hans feller, men stort sett
Ivar AI.er.
en dynumisl; dag.
F orbundsscltre tæl'on.
Resultatene
Jeg treffer en bonde fra en av
innlandsbygden'e. «Jo,,, sier han,
«jeg kunne nok tenke meg å være med i Forbundet. Men fØrst
ville jeg jo gjerne se noen resultater!»
I
Jeg har møtt den samme innstillingen fØr hos andre. Og denne måten å se tingene .. på gjør
meg noe betenkt.
Men i dette tilfelle det her gjelder, vitner det om en absolutt
manglende forståelse av Forbundets oppgaver når man betinger
seg å få framlagt forhånds kvali. tetsprøver på «resultatene». Når
man ikke vil slutte seg til fØr
man får se «åssen det går» og om
det i det store og hele "går bra».
Det «resultat» som v~ i Forbundet for Sosial Oppreisning tilsikter er å kle det såkalte rettsoppgjøret nakent, og å gi sannheten og rettferdigheten den plassen som de anstendigvis har krav
på. Derigjennom vil vi arbeide
oss fram til rettslig, sosial og
økonomisk oppreisning for alle
dem som i denne tiden har stiftet
bekjentskap med urett og overgrep.
En slik oppgave krever arbeid.
lntenst arbeid. Ti-års perioden
1940-1950 rummer mange «blaut
myrer» der det skal kraftig grØfting og drenering til fØr en får
fast grunn å stå på. Tar vi ikke
hånd om deUe forberedende arbeidet, blir det «blautmyra,. som
gjør ende på oss og ikke omvendt
Tenk over dette du som er så
opptatt med å krpve «resultate-
ne» på forhånd. SjØl sprer du ikke såkornet direkte ut i den myra du har eslet til nyryddingsjord. Og da skal du heller ikke
vente at andre gjør det.
Bevisste resultater krever bevisste forberedelser. Og det er
nettopp til disse forberedelsene
som er så over all måte viktige
at vi i Forbundet ber våre meningsfeller om å støtte oss.
Hver dag som går bringer oss
noe nytt. Noe nyttig nytt. Vi
fØler at vi stadig får fastere
grunn under fØttene. Og ingen
av oss som helt og holdent har
gått inn for denne saken, nærer
noen som helst tvil om at vi skal
nå fram til det gode resultat.
Men - litt tid må man unde
oss. Liit ro til planlegging og forbetedende arbeid. Og helst også
litt aktiv støtte - både saklig
or, økonomisk. Mangler vi redskap en, nytter det lite med to
tomme hender.
Ha den tillit til oss i ledelsen at
vi evner å bestemme både retnin
gen og farten. Gjør som vi gjør:
tro på saken, så kommer siden og
så vissheten om et heldig utfall.
Vær ikke blindpassasjer! Løs
din billett på anstendige menneskers vis og følg med som vanlig
passasjer. A måtte snike seg bak,cien ut på endestasjonen fordi
en har snytt seg unna betalingen
gir ingen tilfredsstillelse. En
kommer nok kanskje fram på
d('l1 måten også. Men en kommer
ikke fram som et ærlig menneske.
«Betingelsesløs kapitulasJon»
Vår tids største krigsforbrytelser var slett
alle tyske'
0'
Stiftelsen norsk28.
Okkupasjonshistorie,
2014
TORSDAG
NOVEMBER 1950
8.
~~~~~==~~----------------------------------
.
~.~lA~l__________________________________~________________________3
R~degjørelse fra Forbundet for ~osial Oppreisning
(Ilnorgennummel'et 11/9 1950
har Aftenposten over tre spalter
følg9nde overskrift: «Enhver kan
fritt kritisere 1arlds!ivikoppgjøret
i Norge. Men fremstillingen må
være sannferdig og til en viss
grad fullstendig.» Med andre ord
en åpen sanksjon av Forbundets
oppgave og arbeidsplan!)
.
l.
HVA ER FOUBUNDET FOR
SOSIAL OPPREISNING?
Ibotn.
Vest-Agd~r: Lilly Kaldestad.
Rogaland: P. Thjømøe. Hordaland o{;l'
Bergen:'P. Gerh. Berge. Sogn og Fjordane: Knut Nore. Møre og Romsdal:
Nils Vikdal. Sør-Trøndela.g: ~rling
Okkenhaug. Nord-Trøndelag: Sverre
Henschien. Nordland: Johan Fineide.
Troms: Otto Tande. Vestfold og Finnmark var ikke reprelSentert på m,f.ltet.
idet de innkalte hadde meldt forfall.
Forbun4et~ sekretær, kaptein Gunnar Lindblom, leste beretningen om
ForbUndets virk!iomhet i tiden 15/10
1949 til 27/6 1950. Styremedlem. O.r.sakfører Lindheim, fremla i foroindelse
dermed et forslag fra aroeidsutvalgets
mindretall «i henh. t. oppdrag fra
samaroeidsmøtet i Oslo 14. og 15. okt.
1949 angående organisasjonsplan og
aroeidsprog:ram for 1) Hjelpekontoret.
2) Sosialkontoret og 3) Rettekontoreb.
Arbeidsutvalgets flertallsforslag til
vedtekter ble tatt opp til drøftelee. Til
samme
tid framlas mindretallets
(Lindheims) særforslag.
Etter lengere drøftelse vedtokes flertallets forslag med en del mindre endringer. Samtidig'{ besluttedes: ~Der
nedsettes en lovkomite som utarbeider vedtektene i, detalj til 1. januar
1951 og fremlegger sin innstilling på
førstkommende møte i1andsledelsen.
Landsledelsen bemyndiger styret- til å
oppnevne den lovkomite som er forutsatt nedsatt.» (I styremøte 29. juni
1950 oppnevntes som medlemmer av
denne komite: Helge Grønstad, Solveig Stang og Arne Uhl).
De vedtatte vedtekter følger som
særskilt oilag.
Under valgene - som ble 4edet av
Sverre Henschien, Thomas Norum og
Einar Jøntvedt som stemmestyre ble valgt:
Som formann: kaptein Hroar Hovden med 46 st. (Hafskjo1d 2 st. og
Bergsvik 2 st.). Som varaformann:
oonde Anders Hafskjo1d med 47 st.
(Bergstøl2 st. og 1 seddel blank).
Til medlemmer a.v styret: rektor A.
Uhl, 0'10, 41 st., oonde Anders Skogstad, Sør-Trøndelag, 42 st., fru Lilly
Kaldestad, Vest-Agder, 41 st., ingeniør
P. Thjømøe, Rogaland, 42 st., og kjøpmann Oskar Andreassen, Troms, 42
st.
Som va.ramenn til styret: Tore
Bergwtøi, Buskerud, o.r.sakfører Kahrs
Budde, Oslo, bonde K. A. Vasaasen r
Hedmark og urmaket Reidar Gjessing,
Buskerud, samtlige med 39 st.
Alle valg var i samsvar med valgkomiteens enst. innst1lling.
Spørsmålet om direkte medlemsskap ble drøftet. Det ble ,:edtatt å la
spørsJ..i.let 'utrede Hf treste møte i
o
1il vare lesere!
i
StYret for Forbundet for Sosial Oppreisning ønsker med
dette blad å nå fram
.'
A. til dem som er rammet av etterkrigsårenes såkalte «retts'!
oppgjør» og som
1. føler trang til å vaske av seg dtn urettferdige beskyldning
for å ha sveket sitt land og sl$ landsmenn som har vært
reist mot dem ,og som
2. er interessert i gjennom en på~"ett og sannhet by:ggende
revisjon av dette «oppgjør» å'•.,.8 den rettslige, SOSiale og
.
økonomiske oppreishlng som ~ rettelig tilkommer.
B. til dem utenfor de direkte ra 'edes krets som ut fra sm
respekt for historiens sannhetg for rettsutøvelsens. rettferdighet og verdighet mener a, en revisjon av «oppgJøret»
er nødvendig.
Det er styrets videre ønske at. 'e mennesker som man på
denne måten vender seg til, ved å re Forbundet nærmere å
kjenne, vil slutte opp om Forbunde, arbeid og være med å yte
sin aktive innsats for at de mål de ar satt seg, kan bli realisert.
eller minst 3 av de øvrige medlem- distribuere spesielle "si~kulærer,
mer finner det nødvendig.
vil Forbundets kunngJørmger og
Bes 1 u t n ing s d y k t i g het:
meddelelser vanligvis bli gitt
Styret er oeslutningsdyktig når gjennom bladet
Mai». Ikke
minst 5 av medlemmene er tilstede. minst av denne g~lll bør det
Avstemningsregler:
være en selvfølge at alle som
Alle avgjørelser treffes ved almin- slutter opp om. Forbunde~ st~r
nf)lig stemmeflertall. I tilfelle av som abonnent på denne aVlS, slik
stemmelikhet gjør formannens stem- at de til enhver tid kan h?lde seg
me utslaget.
,
: ajour. Bladet har redaksJ0t,ls- og
Be m y n d i g e l s e
og
o p p - ekspedisjonskontor, FløyveH~n 25,
g a v er:
Kristiansund N., under .hvllken
Styret ka; innen sin midte velge I adresse abonnementstegnmg ~an
et aroeidsutvalg.
sendes. Også Forbundet~ tUhtsForoundet forpliktes ved under- menn vil være behjelpehg med
skrift av styrets formann og/eller den II slik tegning. Sendt io posten koster
det ellers oemyndiger.
bladet kr. 16.- pr. ar og kr. 8.Styret ansetter og avskjediger det pr. halvår.
nødVendige personale fastlegger sekSom det framgår a v vedtektene
retariatets aroeidsop~gaver og fører har man foreløbig ikke fUl!net å
gjennom formannen kontroll med det- burde basere Forbundet pa fast
tes og underavdelingers arbeide.
medlemsskap. Man bygg~r i ste-
«8.
!
I
I
SN
O
Da okkupasjonen tok slutt den
8. mal 1945, tok de «seirende»
øyeblikkelig fatt på avregningen
med dem solli i de vanskelige
nødens år hadde ofret seg for
den oppgave å sikre l~ndets
administrasjon og befolknmgens
livberging.
\
Det var enkelte som i idealistisk tro og tillit tenkte seg at
deres landsmenn ved en nøktern
vurdering av det som v i r k el i g hadde funnet sted, ville være
stote nok til å søl~e å skifte sol
og vind på rettferdig. v~s, - j~,
endog være i stand bl a yte sm
positive anerkjennelse for mangt
og meget av det som var utført
under de vanskelige forhold vå.rt
land hadde vært oppe i. «Frigjøringsdagens» manin$'srop om
å vise «disiplin og verdlghet» og
de smukke talemå.ter fra ledende
hold om «rettsstatens tilbakevende;n» kunne kanskje også berettige en slik tankegang., .
. Slik· gikk det ikke. Aldri .har
Norge vært mere nedverdiget
som rettsstat enn i tiden som
fulgte. Aldri noen gang har disiplinen og verdigheten vært mindre hos dem som skulle overvåke
lov og' orden. Perioden fra mai
1945 og utover er blitt den mest
forstemmende i norsk historie.
Rettsmyndighetenes framferd i
denne tiden har satt skremmende
far etter seg, - endog i den grad
skremmende at makthaverne har
funnet det best å dekretere den
mest absolutte ro og taushet omkring rettsoppgjøret.
Det sier seg imidlertid selv at
det ikke lar seg gjøre å nytte
taushet og glemsel til å. dekk~
over forføyninge\ som på en sa
avgjørende måte har skamstemplet h~ndrede tusener av
norske kvinners og menns liv og
ære. Disse forføyninger har selv
båret spiren til reaksjon i seg, og
slik som ~an har latt det ,hele ut1, vikle ,seg;! har denne spiren ha~t
;;..,,1...._ .... .: _ _ _ 1 ___
1_ ...... n..c.... '11_
,
Æ!~__
___
å står utenfor Forbundet
Det vil være rimelig at de som
- før de kan ta. noe personlig sta unkt - vil stille følgende
spørsmål:
1. Hva er Forbundet for Sosial ppreisning?
2. Hva er hensikten med Forb dets dannelse?
3. Hvilke virkemidler benytter ol'bundet seg av?
4. På hvilken måte kan man y Forbundet sin tilslutning?
is å besvare disse spørs
Forinnen man går over til p
mål, ønsker Forbundets sentrallede å slå fast: .
Den virksomhet som Forbunde for Sosial Oppreisning har
tatt opp, er i ett og alt en lovlig vir mhet. Ingen vil løpe noen
som helst risiko ved å yte Forbund sin støtte. På direkte henvendelse bar eksempelvis ekspedisj ssjefenfor Justisdepartementets lovlwdeling, Finn Hiorthøy ek~eftet at m~dighetene
ikke har hverken grunn eller anle
g til ~ søke å hmdre Forne virksomhet e.,r lagt an.
bundet i dets virksomhet, slik som
Vår kamp er en kamp for san, et og rett, og Va!e våpen
er ærlighet og åpenhet. Det er For . ndets styrke og til samme
tid dets beskyttelse. Derfor behøve eller ingen å nære spor av
engstelse for å gi sin tilslutning. • ertim~t er d~t. manglende
tilslutning som kan gi grunnlag fOfil berettiget kritikk.
Ut fra den samme betraktning r det helt uten grunn ,at
mange går i engstelSe for at «de a re» skal få kjeJ?Dskal! til
deres innstilling. De som bar vært re for uretten Ville SVikte
seg selv og sine feller om de ikke be gelsesløst hevdet ~et som
de vet er rett og riktig. Og innenfo Forbundet for SOSIal Oppreisning kan de gjøre det - og gjø det av full kraft - uten
å behøve å frykte noe som helst. ovligheten av Forbundets
virksomhet og formål er hevet over nhver diskusjon.
Romedalsmøtet - og som forutsatt å tallet~fastsettes av Forbundsstyret.
skulle gjelde inntil Foroundets endeSe. j oher :
lige vedtekter kan bli forelagt landsLandsledelsen trer sammen til o rledelsens møte 1951 til vedtagelse - din ai r t møt e minst l gang årlig.
har følgende innhold:
ElIlistl'aordinært møte kan
innk*-11ls av Forbundsstyret så ofte
dette der 10 av Landsledelsens medle~mE'~' ftl1ner nødvendig.
;~~Qn,l:$e t1\ Landslodelsep,s møfor'
ter'~k(er ved Fo~undsstyret. Den ut-
Vedtekter
....ORRTTNnF.T FOR SOSIAL
I
det på frivillig, sympabser~nde
tilslutning. Det blir følgelig Ikke
tale om hverken utstedelse av
medlemsbevis eller om erleggelse
av medlemskontingent. Det som
nødvendigvis trenges til Forbundets drift, regner styret med vil
§ 9
gå inn i form av frivillige bidrag,
Rettskontoret.
ydet etter hver enkelts e~ne.
Rettskontoret er Forbundets juril forbindelse med bldrag~diske underavdeling.
spørsmålet vil styret .. forø,vng
Det har som· oppgave på anmod- rette en alvorlig henstllhng bl de
ning å gi råd og veiledning til per- bidragsytende om nøye å oversoner som er rammet av rettsopp- våke at de som tar imot penger
gjøret.
har den nødvendige legitimasjon,
Kontorets juridiske virksomhet ut- det vil si at de er i besittelse av
føres i samsvar 'bled derom utferdiget Forbundets kuponghefter. Man
instruks.
er kjent med at det har vært § 10.
og fremdeles er - folk som utTillitsmennene.
nytter situasjonen til å samle for
Tillitsmennene er Forbundets rep- seg selv. Disse snyltere som for
resentanter på sine respektive steder egen fordels skyld - bevisst eller
(i sine respektive distrikter). De har ubevisst skader Forbundets,
som oppgaver bl. a.:
sak, må det være i alles interesse
1) arbeide for oppslutning om For- å' sette en stopper for. Det har
bundet og dets formål,
vært drevet en tildels helt skam2) forestå innkassering av pengeoi- melig trafikk ved denne samvitdrag til Foroundets drift,
tighetsløse måte å søke å utnytte
3) formidle
meddelelser
mellom nødstedtes tillit.
Forbundet og alle interesserte,
Forbundet bruker ved sin
4) innsende forslag til videre utoyginnsamling av bidrag spesielle
ging av tillitsmannsapparatet.
kuponghefter. Heftene inneholder nummererte kupong§ 11
kvitteringer, lydende på 5, 10
Oppløsning.
og 100 kroner, hvilke kvitterBeslutning om Foroundets oppløsinger tilsvarende bidragsbeløning treffes av Landsledelsen når %
pet avrives kupongheftet ved
av møtedeltakerne ytrer ønske om
selve betalingen og overlates
det.
til bidragsyteren. Hver enkelt
tillitsmann har sitt særskilte
Tillegg I.
kupongregnskap med ForbunEnst. vedtak på Landsledelsens møte
dets kassakontor, der man kan
27. og 28. juni 1960:
føre
den nødvendige kontroll
Det vedtatte forslag om' vedtekter
gjennom
de gjenværende taer å anse som en foreløpig oeslutning
longer. Løse kuponger er ugylDer nedsettes en lovkomite som utardige og må ikke godtas som
8
Sekretariatet.
Sekretariatet ledes aven sekretær,
som arbeider etter direktiver fra Foroundsstyret ved formannen.
§
I
.!
,_
~.
_'I _
__
'I.L
•
•
•••••
• ...
~
_
!Ull.
~
.. --...
••___
0;;1
;0: . . _ .
_
..._
..",. . .
Hiael.ens møte 11:/01 Ul veatagelse har følgende innhold:
nomgåelse av Forbundets disposisjoner og med fUnksjon til neste møte
FORBUNDET FOR SOSIAL
OPPREISNING
i landsledelsen. Til rådsmedlemmer
valgtes etter innst. fra valgkomiteen:
O. Lindheim, Gvarv, Inge Thune, Fettsund, og E. Jøntvedt, Notodden.
Etter at formaannen hadde gjort
rede for et antydende budsjettforslag,
vedtokes etter forslag av møtelederen
at «styret får bemyndigelse til å forvalte Forbundets midler på beste må·
te til neste møte i landsledelsen, da
man regner med å kunne framlegge
budsjettforslag».
Fru Cathrine Holter brakte en hil·
sen fra utvandrede feller i Argentina
og ga en oversikt over arbeidsforhol·
denei dette land.
Fru Olga :Bjoner framførte en kraftig appell til oppslutning om Forbun·
det.
Bonde Anders Hafskjold redegjorde
for en henvendelse til Norges Bonde·
lag fra et utvalg av feller som hadde
vært medlemmer av Bondesambandet. Bonde Hjalmar ~oel, R~medal,
supplerte denne redegJørelse.
Formaannen ga nærmere opplysnin·
ger om arbeidet med ferieordning for
Vedtekter
for
FORBUNDET FOR SOSIAL
OPPREISNING
(vedtatt på Landsledelsens møte
Romedal 27. og 28. juni 1950)
§ 1
Organisasjonens art.
Forbundet er en sosial velferdsorga,nisasjon. Det står åpent for enhver
som - uten hensyn til politisk opp·
fatning - e renig i Forbundets formål.
§ 2
Formål.
Forbundet har til formål å gjenvinne den sosiale og økonomiske posisjon for de' politisk dømte og for
dem som forøvrig uberettiget ,er rammet av rettsoppgjøret.
For å oppnå dette vil Forbundet _
på lovens grunna) drive saklig og vederheftig opplysningsvirksomhet av enhver art
som finnes tjenlig,
b) søke utvirket snarlig frigivelse
av alle politiske fanger,
c) søke utvirket at de som ved retts.
oppgjøret har mistet sitt leve·
brød snarest mulig gjengis adgang
til å utøve sitt gamle yrke på
like vilkår med an9re,
d) inntil så _ som under c) nevnt
_ er skjedd, på beste måte å søke å formidle arbeid og tjenester mellom personer innbyrdes
som er rammet av rettsoppgjøret
eller mellom disse og utenforstående, samt etter evne yte støtte
(hjelp til selvhjelp) til dem som
ved rettsoppgjøret er kommet i
m fl t il fiUnSt l gang årlig.
raordinært møte kan
innkal
av Forbundsstyret så ofte
dette l er 10 av Landsledelsens med·
lem~{, finnet' nødvendig.'
.• • >,. .fIel,se
el Landsl~elsens mø·
ter: ~kJer .~ed Forbundsstyret. Den ut.
går skriftlig til alle medlemmer av
Landsledelsen med 1 mnds. varsel.
Alle Forbundets tillitsmenn og dets
bidragsytere har rett til å få saken
framlagt på Landsledelsens møter.
Imaleggene må være kommet sekretariatet i hende innen 6 uker før
møtet.
På møtene kan, med bindende virkning, kun avgjøres saker som er
nevnt'; i innkallelsen.
MtehdeIse:
sledeisens møter ledes av for.
n eller et annet medlem av
temnin,gsregler:
Grunnlage.t tor Forbundet ble
vedtak treffes ved alminnelig
lagt på et møt~ Oslo den 14. og
eflertall. I tilfelle av stemme.
15. oktober 1949, der det møtte
gjør møtelederens stemme utca. 80 representanter fra forslag .
sk'jellige kanter av landet. Et
V· le som het og o P P g a v er:
arbeidsut,valg fikk i oppdrag å
De
tilligger Landsledelsen:
organisere. et fast sekretariat for
a)
Forbundet og å påbegynne dets
. motta Forbundsstyrets årsbe.
organisatoriske utbygging innen
tning om dets og Sekretariatets
de forskjellige fylker. Dette arb)
beide i årets løp.
beid ble straks tatt opp. Det ble
la seg forelegge revidert regn·
opprettet et sekretariat med fast
c)
kontor. og i tilknytning dertil et
:;~jøre kommende års budsjett
rettskontor for ytelse av juridisk
dl
,er Forbundsstyrets innstilling.
bistand. Samtidig nedla utvalget
:foreta valg på Forbundsstyrets
et stort arbeid på å knytte konI
dl emmer me d varamenn, nem.
takt med tillitsmenn rundt om i
landet, likesom det tilrettela det
Formann og varaformann,
nødvendige materiale for avstyremedlemmer,
holdelsen av et konstituerende
c varamenn.
landsmøte.
( . m styremedlemmers funkSjons.
Et slikt landsmøte ble holdt i
e) " jfr. § 7),
Romedal (Hedmark) i dagene 27.
f)
'anta en statsautorisert revisor,
og 28. juni 1950, og fra dette
'. fatte beslutning om avholdelse
møte ble det sendt ut følgende
landsmøte, jfr. § 6,
g)
nød,
kommunike:
fangers pårørende og bad om bistand e)
ta seg av andre viktige oppga.
.•. entuel~ å fatte beslutning om
",u.
Tillegg I.
Enst. vedtak på Landsledelsens møte
27. og 28. jUJli 1950:
Det vedtatte forslag om vedtekter
er å anse som en foreløpig beslutning.
Der nedsettes en lovkomite som utal"
beider vedtektene i detalj til 1. januar
1951 og, fremlegger sin innstilling på
førstkommende møte ilandsledelsen.
Landsledelsen bemyndiger styret til
å oppnevne den lovkomite so mer
forutsatt nedsatt.
TlUea-g Il.
Enst. vedtak i Forbundsstyremøte
den 29. juni 1950:
Antallet av medlemmer i lovkomiteen fastsettes til 3. Som medlemmer
oppnevnes følgende:
Helge GrInstad,
Solveig Stang,
Arne Uhl.
~.
Beretning
om
FORBUNDET FOR SOSIAL
OPPREISNINGS LANDS.
LEDELSESMØTE
Romedal den 27. og 28. junf 1950.
Møtet ble åpnet med velkomsttale
av formannen, kaptein Hroar Hovden.
Det var frammøtt 53 delegerte og
46 inntegnede observatører. Bare d~
delegerte hadde stemmerett.
Som møteleder valgtes o.r.sakfører
Helge Grønstad med civiling. E. Grill
Fasting som varamann.
Møtelederen redegjorde for dagsordenen, som ble godtatt.
Til møte referent valgtes redaktør
Arvid B. Arntzen og til protokollsek.
redaktør Johannes Knudsen.
Til valgkomite utpektes følgende:
Østfold: Ingvar Tangeland. Akers·
hus: Inge Thune. Oslo: K. Kahrs Bud·
de. Hedmark: Grill Fasting sen. Opp·
land: P. Lysakermoen. Buskerud:
Oddvar Halbostad. Telemark: Einar
Jøntvedt. Aust·Agder: J. Kringle.
til anbringelse av flest mulig.
M. h. t. neste møte vedtokes å opp·
fordre styret til å undersøke mulig·
heten av å kunne henlegge dette møte
til Trøndelag.
j.
vel' som måtte' melde seg i for- h)
bindelse med rettsoppgjøret.
§ 3
S,ete.
Styret framla utkast, til en resoForbundets sete
er Oslo, med min.
lus ' n tl'l' myndighetene som ble enst
L d l d i t b" t
JO
.
ees em mer.
vedtatt
(finnes gjengitt
i «8da Mai»).. dre an s e e sen anne
GjeSsing, Drammen, mintes det ar·
§ 4
beid som var nedlagt i det første sek· Forbundets oppbygging og ledelse
retariat av direktør Arne Bergsvik og I Forbundet har tillitsmenn fordelt
fru øyvor Hansson, og BergstøI, Nu· utover landet.
medal, rettet en ta k k ti l d et f ra t re d Tillitsmennene peker ut landsledel.
ende arbeidsutvalg. Forsamlingen slut· sen.
tet seg til ved applaus.
I Landsledelsen velger et forbllR(lsTil møtet innløp hilsningstelegram styre.
fra «Landsforeningen 6te Maj» i Kjø·
Forbundsstyret leder gjennom for.
benhavn. Svartelegram ble avsendt, li- mannen Forbundets daglige arbeid
keledes takketelegrammer for ydet ved et sekretariat, supplert med et
innsats til fru Martha Steinsvik, Oslo rettskontor og andre nødvendige unog fru Wanda Lilloe-Hansen, Horten. deravdelinger.
Formaannen, kaptein Hevden, avsluttet møtet med en kort tale og en
§5
takk til alle møtet deltakere.
Landsledelsen.
Sam men s e t n ing:
Møteprotokollen ble undertegnet av
E. Grill Fasting sen., fru Klare An-' Landsledelsen er sammensatt av
dersen, Sverre Henschien, P. Gerh. Forbundsstyret og 1-3 representanter fra hvert fylke, alt etter den til.
Berge og Ola Ottoson Grodås.
De vedtekter som ble vedtatt under slutning Forbundet har i fylket. An.
I
dringer i vedtektene,
e;entuelt å fatte beslutning om
F'Qrbundets oppløsning, jfr. § 11.
l
§ 6
Landsmøte.
"
Landsledelsen kan beslutte at det
skal holdes landsmøte.
Til dette møte har alle Forbundets
tillitsmenn og bidragsytere adgang.
Innkallelse til landsmøte skjer ved
kunnijøring i pressen.
Landsmøtet ledes .av formannen
ler et· annet medlem av styret.
el·
§ 7
Forbundsstyret.
Sam men s e t n ing:
. Forbundsstyret ~estår av 7 med.
lemmer.
FunkSjonstid:
•
Formannen og varaformannen velges særskilt for 1 år ad gangen. Sty.
rets medlemmer for 2 år. Av styret
utgår .første år 3 og neste år 2 medlemmet, første gang ved loddtrek.
ning.
Møtetider:
Styret har møte så ofte formannen
1J1U. ... U,6i;JJ
"'\"';.1,\";,1.1. .........
,,""".L
~,UA~,U.
tillitsmann har sitt særskilte
kupongregnskap med Forbundets kassakontor, der man kan
føre den nødvendige kontroll
gjennom de gjenværende talonger. Løse kuponger er ugyldige og må ikke godtas som
kvittering. Blir bidrag sendt
direkte til Forbundets sekretariat, meddeler kassereren
skriftlig kvittering straks etter
mottagelsen.
Styrets, arbeidsutvalgets og
sekretariatets disposisjoner er til
enhver tid gjenstand for ulsyn
av et kontrollråd bestående av
3 personer, utpekt under landsledelsens møte og med innstillings
plikt til dette.
Sekretariatets kassakontor blir
revidert aven statsautorisert
revisor.
Det har vært styret maktpåliggende å påse at Forbundets
administrasjonsutgifter holdes
nede på et absolutt minimum,
slik at de midler som går inn akal
komme den aktive innsats til
gode. Sekretariatet med kaasaljpntoret og Rettskontoret har
tilsammen bare 4 funksjonærer,
og disse oppebærer alle en lønn
som ligger langt under hva de
etter sine kvalifikasjoner kunne
oppnå på det åpne arbeidsmarked.
En går ut fra at de bestemmeIser som er tatt inn i disse
vedtekter vil gi leserne en orienterende oversikt over Forbundets organisasjon og ledelse.
]!'orbWldets sekretariat og kassakontor holder til i Kierschows
gt. 5, lste etg., Oslo (sporvogn
Sagene-Ring til stoppested Sagene Kirke). Kontoret har telefon 37.76.96 og har daglig kontortid
fra kl.
9 tilmellom
kl. 16 kl.
(konferansetid
daglig
11
Og kl. 18).
Il.
Forbundets Rettskontor har
HVA ER HENSIKTEN MED
kontorer i Skippergaten 44, Ill,
FORBUNDETS DANNELSE?
Oslo (inngang fra Gunnerus gaHensikten med Forbundets
te). Telefonnummeret er 41.68.03 dannelse ligger uttrykt i vedtekog kontortiden er fra kl. 10 til tenes § 1 og § 2, jevnført med
kl. 14.
§ 9.
Arbeidsutvalget - ' som f. t.
Dypest sett bunner Forbundets
består av 3 av styrets medlem- opprettelse i anstendige og rettmer - har ukentlige møter på sindige menneskers naturlige reForbundets sekretariats kontor. aksjon mot alt som er vrangt og
Det lokale administrasjonsap- forfusket. Ærbare mennesker
parat - som i øyeblikket er un- «glemmer»· ikke av hensyn til
der utbygging over det hele land sitt øyeblikkelige velvære den in.
- er forutsatt brakt i stand et- famerende skjensel som har
ter følgende plan:
overgått dem. I renslige hjem
Hver fylkeskommune står un- gror hverken skitten eller uretder ledelse aven fylkestillits- ten. Der tyr de både til lutvann
mann, som sorterer direkte under og skarp såpe for å få alt til å
forbundsstyret. Der hvor det hø- skinne blankt og rent, slik det
ver best med forholdene er det skal. Og en tilsvarende reusenkelte fylke delt i distrikter, ningsprosess er det Forbundet
omfattende et visst antall kom- har tatt på seg.
muner. Distriktet ledec aven
Alt i dag kan de historiebøker
distriktstillitsmann, som står i som "Våre barn er pliktig til å
rapport med fylkestillitsmannen, nytte i skolen, berette om NS.
og ~nnen hver enkelt kommune folkenes «landssvik» og om den
fungerer en eller flere kommune- «rettferdige straff» som har
tillitsmenn. Når dette tillits- rammet dem i og med det stor.
mannsnett er ferdig utbygd in- stilte «rettsoppgjør». Og gjennen samtlige fylker - hvilket nom de mange 4«anledIi.ingers»
man håper skal være realisert ha-stemte festtaler skinner det
i løpet av høsten 1950 - skulle tydelig fram hvordan øyeblikkets
man ha oppnådd å skape mulig- makthavere har tenkt seg beheten for en grei og lettvint kon- givenhetene lagt fram for den
takt mellom dem som/har inte- kommende historieforskning.
resse av Forbundet og dettes'. Det er mot ynkelighetens forsentralledelse.
i SØk på å berge seg gjennom ved
Hvor styret eller arbeidsutval- forfalskning av norsk historie at
get ikke finner det påkrevd å la Forbundet for Sosial Oppreisutarbeide egne brosjyrer eller ning har tatt kampen opp. Og
SN
O
j
C.J--
stemplet hundrede tusener av Buskerud, samtlige med 39 st.
norske kvinners og menns liv og Alle valg var i samsvar med valgære.Stiftelsen
Disse norsk
forføyninger
har selv
komiteens enst. innstilling.
Okkupasjonshistorie,
2014
båret spiren til reaksjon i seg, og
SpørsmAlet om direkte medlemssU,k som Jl1an har latt de~heJ.e ut· skap ble drøftet. Det ble vedtatt å la
vikle. seg, har denne splren ha~t spørsmA.1et . utrede .' tii' Ifeste møte i
, alle betingelser for en kraftig landsledelsen.
v&st.
I forbindelse med vedtektene § 9
Gjennom grupper og organisa- ga advokat Ths. Thorsen en redegjøsjoner av mer eller mindre lokal relse fra Rettskontorets virksomhet
art ,- som eksempelvis ~ «Sam- og de aktuelle rettsspørsmål.
hold» og «Samhandet for Sosial Forbundets kasserer, S.· E. Sunde,
Oppreisning» - har motstanden gjorde rede for Forbundets regnskamot det politisk· fargelagte per, for hvilke det enst. ble meddelt
«rettsoppgjør» etterhånden kry- decarge. Etter forslag av bonde Ingstallisert .seg ut i en samlende, var Tangeland ble det med 22 mot
landsomfattende sammenslutning 16 st. vedtatt å n;ctsette et kontroll- den som vi i dag kaller
råd på 3 medlemmer til kritisk gjen-
I
l
8. MAI
-~---------~
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
rett~
Den dag da man har evnet å
sette tingene på rett plass igjen
ved at almenheten har fått en
fast og h61~r orientering om
det som virkelig har gått for seg,
den dag vil også nØdvendigheten
i:>V å revidere «rettsoppgjøret» og
å bøte på 'skaden ligge i dagen.
Det er en hard skjebne som
«gode nordmenn» i lØpet litv de
siste 5-6 år har beredt hundre
tusener av landsmenn. Megen
livslykke er bhtt slettet ut, mange skjebner blitt splintret. Mange
har ikke tålt presset men har
bukket under i dØd eller sykdom.
Andre sitter ribbet for alt og
øyner bare vanskeligheter på alle
hold. Folk som har «gjort opp sitt
mellomværende med samfunnet»
og «sonet ferdig», mØter motstand og sjikane på arbeidsplassene og blir satt utenfor. Evnerik
ungdom må gi opp utdannelse og
framtidsplaner. Gamle mennesker - med et strevsomt og aktverdig liv bak seg -- er blitt
fraranet sine møysommelig oppsparte skillinger og sitter uten
eksistensmulighet
overlatt
til den svarteste fortvilelse. Pensjons- og trygdeinnretninger
overgår hverandre i retning av å
legge stein til byrden for folk
som har tungt no~ å bære på fra
før.
Det er mot disse følger aven
feilpenset rettsutØvelse at Forbundet har funnet å' måtte ta
kampen opp. Holder man en
sterk og ubrutt front i denne
kamp.en og fØrer man utelukkende i marken det som er sant og
rett, er vi - selv oin det nØdvendigvis vil kreve noen tid visse på det gode resultat, og det
l'esy.ltat· heter rettslig, sosial og
pkonomisk oppreisning til alle
uskyldig dømte og alle uskyldig
rammede.
givenheter har vært som ledet til I esserte, samtidig som man holder
okkupasjonens år i Norge, vil det selve organisasjonen oppe gjenvære nærliggende også å samle nom et mest mulig forgrenet tilog å støtte seg på. opplysninger litsmannsapparat. Spørsmålet om
som kan hentes fra andre land. direkte medlemsskap er forøvrig
Forbun9.et for Sosial Oppreisning under utredning av lovkomiteen
har derfor ansett det som en opp- og vil bli forelagt til avgjørelse
gave å bringe i stand kontakt for neste lands ledermøte.
med organisasjoner og privatMed en eller flere tillitsmenn
personer i utlandet, der man og- innen hver enkelt kommune over
så har hatt føling med etterkrigs- det hele land vil ledelsen ha betidens «rettsoppgjør». Ved en tingelse for å nå fram til alle
gjensidig utveksling av trykt og som den har interesse av å komskrevet stoff og gjennom en me i kontakt med, og på den
regelmessig, personlig korres- annen side vil på samme måte de
pondanseforbindelse vil man - sympatiserende tilhengere av
på begge hold - kunne dra nytte Forbundet gjennom disse lokale
av de erfaringer som man hver organisasjonsledd være sikret en
for seg måtte ha gjort. I samme kontakt med sentralledelsen, som
forbindelse kan nevnes at avis- gir dem anledning til på en lettog tidsskriftovervåkingen 'i inn-, vint måte å kunne gjøre seg gjelog utland inngår som et viktig I dende i Forbundets virksomhet.
ledd i forbundssekretariatets , Den lokale tillitsmann vil kunne
arbeid. Likeledes tilveiebringel- formidle den gjensidige forbinsen av et sentralbibliotek, om- deIse når det gjelder spredfattende me!>t mulig av den litte- ningen av Forbundets meddeleIratur som har interesse for For- ser eller innsendelse av opplysbundets virksomhet.
ninger og forespørsler, han vil
l!'or nærværende har for- fungere som Forbundets lokale
bundsledelsen ikke gått til opp- bidragsmottaker og han vil også
rettelsen aven egen presse. forøvrig være l::ehjelpelig, f. eks.
Inntil videre har Forbundet med hensyn til tegning av abonmed takk tatt imot et tilbud nement på «8. Mai».
fra bladet «8. Mai» om å gløre
bruk av denne avis for sine utDen tillitsmantt som, det i
redninger og lmnngjøringer,
Deres
tilfelle vil passe best å
og i samsvar hermed vil det henvende
seg til, er:
bare bli i eksepsjonelle tilfeller
Som det vil sees av det foranstående er det revisjonen av
«rettsoppgjØret» 'med den naturnØdvendige etterfølgende oppreisning som man har ment å
burde gjøre til Forbundets hovedoppgave. Det er fØlgelig arbeidet med dette som i fØL'ste
rekke stiller krav til vilje og innsats.
Imidlertid - hånd i hånd med
dette går selvfØlgelig også - som
vedtektenes § 2 uttrykker det mere
Øye,.
visse
oppgaver' av1______
l ... l':l""t*_l __ ___
1_L ___
,....._
~
L
____ ~ ... ,
inn at de uimotsagt og for all
framtid skal kunne slå fast betettigelsen av deres etterkrigspatenterte rettferdighet, og dermed
prisgi oppgjØrets ofre til varig
fortapelse og v,nære.
Det er mot en slik hån mot
all fornuft og all rettferdighet
at vi har funnet å måtte mobilisere våre rekker til motstand
og kamp. Det er dette som danner den reeelle bakgrunn for vår
Cirganisasjon, og det er dette som
gjør det til en uavviselig plikt
for et hvert rett-tenkende og
anstendig menneske, å ta del i
vårt arbeid.
'
Forbundet for Sosial Oppreisning har gått inn for å vrenge
vrangen rett igjen. Så vergelØse
som våre motstandere tror vi er,
er vi heldigvis ikke. Og den kommende tid skal vise at vi skal være i stand til å sette tingene' på
rett plass. Ikke så at vi på noe
vi~ , akter
å gå fram etter
da~delverdige eller ulovlige linjer. Det trenger vi ikke. Sannheten kan være ubehagelig å hØr~ til sine tider, men ulovlig er
den ennå ikke blitt. Og noe annet enn den fulle og rene sannhet er det ikke Forbundet kjemper for. Den skal bane oss veien
til rettferdigheten.
Allerede i starten har Forbundet gått aktivt inn for gjennom
en propaganda for det faktiske
og
sanne å lette byrdene for
Navn ....................... . landsmenn
som urettferdig er
(Utfylles i de ekspl. av bladet som
blitt
ofre
for
politiske maktantillitsmennene fordeler).
siag. Og vi har allerede hatt tilfredsstillelsen av å se at vårt
Adr
. . ...................... . arbeid i så måte blir respektert.
Således skriver avisen c Vårt
Tlf......' .•• ,
Land~ i en leder den 21. juni d.
å. bl. a: følgende:
Vi ber Dem om snarest enten
«- - Denne samlede rettsakå settE\ Dem i forbindelse' med
sjon fr'a myndighetenes side er
denne tillitsmann, som vil kunne
imidlertid bare dell. ene side av
gi Dem den ytterligere orienterettsoppgjøret. Den viktigste må
ring om Forbundet som De evenman regne med, vil bli baret fram
av organisasjonen «Forbunc!et for
~uelt måtte trenge. Eller også å
Sosial Oppreisning» hvi1 formål
3krive direkte til sekretariatet
er, på lovens grunn, å legge fram
under adresse Forbundet, Kiersitt syn pil. rettsoppgjøret og for3chows gt. 5, Oslo.
søke f. oppnp.' at det blir bøtet
pil. urettferdighet og overgrep. I
Det er av største viktighet at
en henvende ise som i mars i år
Forbundet så snart som over
ble sendt Stortingets justiskomihodet mulig kan få en samlet
te, gjør det på en rolig måte
oversikt over den tilslutning som
punktvis rede for sitt syn uten
at dette er forstyrret ener skjenadets arbeid har, slik at man kan
met a v personlige anklager og utkomme over fra organisasjons'fall. «Gi oss rettsstaten tilbake»
stadiet til den direkte aktive
kaller de sitt skrift.
gjennomføring av Forbundets
Vi skal ikke forsøke å gi noen
vurdering av dø fremførte meninoppgaver.
O
til
nye linjer, og nærmere under- måtte kunne regne med å støtte
retning herom vil bli gitt senere. seg på materiale som bringes til
veie a~ Forbundets sympatiserTrc.ss i alt er det dog, som man ende tilhengere.
begynte med å si tanken på reSom alt gjentagende nevnt er
visjon og oppreising som domi- våre motstanderes parole: «Ro
nerer når det gjelder Forbundets omkring rettsoppgjøret». Den ro
arbeidsplan. Det er disse mål som akter ikke Forbundet for Sosial
gir de virkelige og var,ge resul- Oppreisning å gi dem. Utrettelig
tater og derfor må også arbeidet skal vi hamre løs på avguden
på deres realisering være priori- «Rettsoppgjøret», opp igjen:: ,og
tert i forhold til Øyeblikkets opp igjen. Selvom det til en, beakutte oppgaver.
gynnelse synes som om det pare
Den dag da landssvik-stemplet er småstykker som det lykkes
kan slettes ut, vil meget annet å få til å løsne, så gir vi Utke
revidere seg selv. Det må derfor opp. Vi vet med visshet at en ~~ag
være selvfØlgelig at det er for når tiden er moden for det ..;.,.. i
dette mål at Forbl.lndet må legge sannhetens solrenning - $al
tyngden av sin innsats i vekt- det lykkes oss med et siste iJiNskålen.
gjørende bile-slag å smadre ~le
avguden. Den dag skal ven~g
Ill. '
det norske folket bli like sjokprt
HVILKE VIRKEMIDLER
som gudbrandsdølene ble de~). or
BENYTTER FORBUNDET
snart 1000 år siden da den h " 'nSEG AV.
ske husguden i Hundorp
"te
Den fØrste oppgave - forinnen bite i gresset.
et forbund kan gå lØS på sitt
oppstilte mål - må være å brin- _ Som det vil gå fram av.
ge selve organiseringen av sall1- foranstående er det Forb 1
menslutningen i orden. Den hensikt å legge sitt arb~id
samme startoppgave står For- hva ma:n kan kalle det akad
bundet for Sosial Oppreisning ke plan. Overbevisningen l'
overfor.
bestandig lenger enn knyttn
I Øyeblikket er det Forbundets
Gjennom direkte mu
oppbygging rundt om i det hele
henvendelser og ved ut
land som opptar såvel sekredeIsen av sl{riftlige redeg "eltariatet som de allerede fungerser med dokumentarisk ',' nende tillitsmenn. FØrst oppmarsj,
hold vil forbundet søke ' ve
- så frammarsj!
sin innflytelse der det e'åI Forbundets henvendelse til
krevd eller ønskelig. I dett ~­
Stortinget av 20. mars 1950 beid vil det være nødvend ~'at
senere trykt som brosjyre under
alle o g enhver deltar
titelen «Gi oss rettsstaten tilevne. Innen rekkene av
bake!» - vil man finne en kort
som sogner til Forbundet'
utredning angående de krav som
nes meget både av retts!i
Forbundet anser Sig berettiget
storisk og sO$ial innsik
til å stille.
dyktighet. Koordineringe
A SØke disse krav imøtekom(lisse evner og krefter vil
met kan naturligvis skje på forutslagsgivende for Forh
skjellige måter. Det er bare
resultater.
maktpåliggende å finne den måEn rekke viktige opplysni
ten som greiest og sikrest fører vil etterhånden kunne sk
fra'Yl, og som samtidig gjør det gjennom rettssaker som
slik at vi på vår side bevarer vår til præjudikatavgjØrelser,
selvrespekt Og at vi sikrer oss nom offentliggjørelse av cl
deres forståelse som vi henvender ker og memoirer fra dem s
oss til.
de forløpne år har hatt a
Forbundet har ingen interesse ning til «inside information og
av å trekke etter seg en hale av endelig - og ikkemi'nst -'eninjuriesaker eller av å invitere nom opptegnelser av dem om
til motstand der hvor det ikke har måttet unngjelde som «r. ttsforeligger noen grunn til det.
oppgjørets» ofre. Selv om, det
I den kamp som forestår akter inntil videre bare er for sin' gen
man å holde Forbundets skjold skrivebol"dsskuffe man sk 'ver,
blankt og plettfritt. Illegale for- så har det sin store bety :ning
føyninger, falskhet, løgn og bak- at disse sistnevnte så snar som
vaskelse, rettsfornektelse og le. mulig nedtegner sine op:ijle Iser
gemlig og sjelelig mishandling er og erfaringer gjennom (Je ,forting vi vil vite å holde oss unna. løpne 10 års periode. Det r nå
Forbundet for Sosial Oppreis- mens erindringen om det '&sserning trenger ikke til den slags te ennå er frisk, at en /3lh: ;pedmidler. Dets motto er «Gjennom tegning bør skje. Ha ~t~)'~el1et
sannhet til rett», og det motto rede! En dag blir' det B~r
bestemmer av seg selv de midler
ni lrn'Y\ nrr- ,.ri1 1....01"1'11"++0
nYT ~r; det. En "d.~g ,:i~ .~et 7'i8:' ~eg" å
l
SN
!
den kamp skal bli fØrt så lenge
at det skal måtte innsees av hele
det norske folk at det har vært
fØrt på avveier gjennom svindel.
Forbundets kamp er en kamp
for rettferdigheten. Og Forbundets motto er: Gjennom sannhet
TORSDAG 23. NOVEMBER 1950
--------------------------,
-- - -
i"\t"1""!
at Forbundet vil anse det nødvendig å rette henvendelser
gjennom særskilte brosjyrer
eller sirkulærer. Denne omstendighet gjør det - som alt
papekt - til en nødvendighet
for Forbundets ti!hengere å
abonnere på «8. Mai» såsant
de ønslmr å holde seg ajour
med Forbundets virksomhet.
- ,--
'Det er !e.del~ens absolutte øn-
ske og VIlJe a søke å fr~mr.ne
Forbundets oppgav~r ad smdl~hetens. og fordrageh~~e~ens ,:vel.
Trass l al~ det s0!ll. v~ l dIsse arene har mattet ga IgJenr~om, har
~an anset~ denne løsnmg. som
aen ~neste bruk.bare. Å gJerde
~g mne ~ak plggtrad, ~tenger
tIl begge SIder, og fornuftIge ord
har større tyngde enJ.?- de ';1behers~ede. En dag. vet ~l at ~elren
e: va~. ~g den VIssheten gIr oss
rad tIl. a . følge fo!nuftens og
overbevlsmngens V~l.
o
'I
IV.
Nøl ikke med å melde Dem som
P A HVILKEN MATE KAN MAN
åeltaker
i, Forl\Jmdets oppmarsj!
YTFj FORBUNDET SIN TILGjør
det
i dag! Forsvinn Ikke i
SLUTNING?
Man har allerede i det foregående gjort rede for at man ikke
- i et hvert fall foreløbig - har
ansett det hensiktsmessig å bygT:'!
__ 1~_._
..... 2.
~1;_
... 1,.'"_
den fallgrupe som neter utsettelse! All oppslutning har Qin betydning. Selvom De er avlkftret
fra it kunne yte armen itfnsats
enn Deres blotte erklæring om
tilSlutning. så har det vekt. Alt
gel', men i sin ulastelige form er
skriftet
tiltalende og
tankevekkende og bør leses av alle dena
som ønsker «se og lære hvorledes rettsoppgjøret fortoner seg
fra den annen side. _ _ »
Det høyeste Ønske hos p.em som
står oss i mot, er at vi skal synke
hen i slapphet og oppgitthet og
stilltiende finne
·QSS
iqenskjcb-<~
:!€_.~~~.. e;. ~l~t~ oss b;redt. ~e~-'
/
........ "' . . .
;o;
OE-P:li,U,,\.,.
u -
----i:j
-o ... J'"='''' .... '''.lr.b .u..lJ.uJ.J.U.1.1UJ.llJg
el
og ertarmger gjennom d rorlØpne 10 års periode. De
mens erindringen om det
te ennå er frisk, at en s1"
tegning bør skje. Ha mat
rede! En dag blir det b~:4cr
det. En dag vil d~t vise s~g- å
vreer viktig kildemateriell for
den sanne Norgeshistorien. Tenk
bare på hvor heldige vi hadde
vært stilt om vi ved skildringen
av våre større historiske begiven~
heter i svunden tid hadde hatt
samtidige notater å bygge pa.
Så verdensomspennende de be-
YTE FORBUNDET SIN TILSLUTNING?
Man har allerede i det foregående gjort rede for at man ikke
-;-i et hvert fall foreløbig - har
ansett det hensiktsmessig å bygge Forbundet opp på direkte
medlemsskap.
Den erfaring forbundsledelsen
hittil har hatt anl~dning til å
gjøre, overbeviser om at man
når vesentlig lenger ved inntil
videre å støtte seg på en sympatiserende tilslutning av inter-
l' or~n(1ets oppmarsj l
Gjør det i dag I Forsvinn ikke i
den fallgrupe som neter utsettelse! All oppslutning har sin betydning. Selvom De er avsl{ftret
fra å kunne yte annen innsats
enn Deres blotte erklæring om
tilslutning, så har det vekt. Alt
som tilkjennegir en våken og
positiv vilje til å se tingene satt
på rette plass, teller. Av den
grunn står en plass åpen også
for Dem!
Svikt ikke fellesskapet!
Vær med og øk dets styrke!
Slutt opp om Forbundet!
.
Kjenner
u
plikt?
TIL MENINGSFELLER!
Forbundet for Sosial OppreisDet har aldri vært
ig manns ferd å la andre slåss for
ning
ble stiftet i oktober 1949,
seg. I et hvert fall ikke
sant han selv var i shmd til å yte
men
fØrst
gjennom det den 27.
en innsats. Slik har det standig vært, og - slik er det. Det
og 28. juni d. å, holdte årsmøte
er vassent blod i årene d hvor en mann fra sitt sikre skjulei Romedal har det fått sin orsted i skjelv~nde nysgje ·ghet følger med i hvordan hans
ganisasjonsmessige
utforming
kamerater svinger sine .erd.f Han vet at uHallet -kan bety
fastlagt og sine oppgaver nærredningen ogjå for ham Iv. Likevel drister hun seg il{ke til
mere presisert. Nå er tidspunkå gjøre felles sak. Han . er sin ære og sin framtid for usle
tet
kommet da det gjelder å gjf6stunrler i nuet.
re Forbundet sterkt og slagkrafBildet fra de blanke. pens arena lar seg direkte overføre
tig gjennom en landsomfattende
til kumper der våpnene
av ~tndelig art. Det er stympere
oppslutning av meningsfeller.
som svikter et felles tak er det gjelder felles interesser. Det
At et rettsoppgjør som man
må gi en vammel smak ',' munnen å nyte de seit·ens frukter'
nå
holder gående på sjette året,
som andre har tilkjempe eg.
ikke holder mål for en ilØktern,
I dag kjempes det h i Norge for alle dem som har lidt
kritisk vurdering, er sikkert de
overlast gjennom det fa se «rettsoppgjør». Uredde folk har
f1este på det rene med. Både med
rykket fram på muren,r til dyst, og i stadig stigende om.
hensyn til omfang, utforming og
fang er andre i ferd med' ~trekke rustningeJl på. Kampens mål
resultater er det lett angripelig,
er oppreisning for a Il e 'ltar vært ute for en forskruet fru
og deres antall som mener at
J L1stitia, og kampens mi r heter sannhet og rett. Aldri noen
en revisjon er påkrevet, er i stagang har en fylking ryk . i kamp med blankere våpenskjold.
dig tiltagende. Det lar seg imidHvor er d u å finne i enne fylkingen? 'Føler ikl{c også d li
lertid på den annen side heller
hvordan harmeQ. og hete : brenuer deg i blodet, over det som
ikke nekte at det på politisk
har' overgått deg selv og ne? Kjenner ikke også rI li din sammaktbasis holdes en motsta!ldsvittighets kategoriske or
om innsats?
front, som tviholder på oppgjøEller har du tenkt d .lure d~g- utenom? Vokte ditt kjøprets «rettferdighet og verdigheb
mannskap og din aker,
He ditt eget arme skinn for sår og
og som ikke er villig til å gå
skrammer, og så passe
hyggelig på - når du anser tiden .
med på noe som helst skritt som
moden for det - ff duk ; fram fra det skjulte for å godgjøre
kan berøre oppgjørets prestisje.
deg med kampens resulter. De resultatene som du ikke selv
Denne
front fØrer som devise et
llar noen som helst andel.
imperativt krav om «ro omkring
Sitt ikke i feighet
spill parasittens rolle! Vær ikke et
rettsoppgjfjret». Kritikk blir ikke
snyltedyr! Gjør det du e '," er! Slutt opp i dine kameraters rek.
tålt. Selv de mest avslørende ,doker! Vær aktiv!
\:1
dukumentasjoner av oppgjørets
Alle kan ikke stå pa ~:firen. Det er så. Men det finnes andre
:::kjevheter SØker man å omgå
{mnwr for aktivitet. I el 'krig trenges det mange hjelpere. _
ved å kalle påtalemyndigheten til
Fors;yningstjeJ,lesten er i • e den minst viktige. Sørg for at de i
hjelp. l dette Øyeblikk da oppforreste rekke har de v· en som de trenger. Og sørg for at
gjøret
lakker mot sin slutt, mevåpnene er gode.
:r'.
ner dets iscenesettere at de i alt
Kan du ikke være aJtiv på annen måte, så vær med og
vesentlig har nådd sin hensikt.
støtt økonomisk. En krig; koster alltid penger. Har du vært
Våre meningsfeller er i lØpet av
heldig og kunnet skaffe ~eg fortjeneste, så hjelp dem som har
de 5 ål' som har gått siden «frivært mindre heldige. La ilJke dille penger brenne deg i lommen.
gjØringen», søkt satt i en stadig
Du får dem ti-fold tilha~. Og dertil har du den beroligende
mer hjelpeløs og forsvarsløs stilvisshet at også d u har vært med å yte.
ling. I dag regner øyeblikkets
Forbundet for Sosialpppreisning har reist kampen for vår
makthavere med at våre folk er
~tore oppgave. Gi Forbundet din tilslutning og din aktive
blitt så de-sosialisert, så økonomstøttt'l' Vis at du forstår:at fellesskapet forplikter! Vis at du
isk Ødelagt og så psykisk underhar æresfølelse!
kuet at man ikke lenger har noe
) dette øyeblikk står:, dine kamerater midt oppe i kampen
å frykte fra den kant. «Landstor den 'felles sak. F~lle~_de eller bringes fronten til å vakle,
svikernes» opinionsdannende evkan det skyldes at du svfk og holdt deg borte. Vinner de fram,
ne mener man å ha drept i eg
~l· du med og deler æren~~såsant du bare har kjent din besøkelmed den rettslige og uten-retts-'stid og funnet din pla i rekkene.
lige
avregning med dem, og i
Synes valget deg va" skeUg?
samme øyeblikk det måtte pasForbundssekretæren.
se oppgjørets myndigheter å
sette sluttstrek, biller disse seg
0lr
I
. ...
~o...
,,"',,< .. S'" og lære hvorledes rettsoppgjøret fortoner seg
fra den annen side. _ _ »
uemUicr 1
SN
O
rekke stiller krav til vilje og inn- ting vi vil vite å holde oss unna.
sats.
Forbundet for Sosial OppreisImidlertid
- hånd
hånd med ning2014
trenger ikke til den slags
Stiftelsen
norskiOkkupasjonshistorie,
dette går selvfølgelig også - som midler. Dets motto er «Gjennom
vedtektenes §2 uttrykker det _ sannhet til rett», og det motto
visse oppgaver" av mere øye~ bestemmer av seg selv de midler
blikksbetont, sosial karakter. De vi kall og vil benytte oss av. Vi
oppgaver som der er nevnt, vil vet med oss selv at vi er ærlige
bli skjøttet så langt man bare har og ærbare mennesker. Den vissevnen til det og i den utstrek- heten ønsker vi å bevare. Og det
ning forholdene over hodet til- gjør vi best ved å la våre handlater det. Dog må det være like linger og vår opptreden dirigere
selvfØlgelig at Forbundet - i 'et av vår indre innstilling.
hvert fall foreløbig fØr det får
Forbundets virkemiddel nr. l
konsolidert sin økonomi - ikke
må være o p P l Y s n ing e n.
kan påta seg å spille rollen som
Den som har kjennskap til det
en sosial forsorgs- og verneinstisom har \ gått for seg i dette
tusjon i større utstrekning.land. i de siste 10-15 år, må
Akutte nØdsforhold har man dog
føle seg dypt beskjemmet på
søkt å avhjelpe så langt man har
vegne av den nasjonale sannråd med det, likesom man siste
druhet ved:t- være vitne til
sommer har fortsatt arbeidet med
hvordan den objektive sannhet
ferieanbringelse
av politiske
er omskapt til en karikatur.
fangers pårØrende og andre vanMot denslags har Forbundet
skeligstilte.
bare ett middel å stiUe opp,
Forbundet har mottatt en lang
men til gjengjell\ et middel som
rekke anmodninger om støtte -i
slår tvers igjennom alt: ~nn­
form av kapital - til dels har det
heten! Den f u Il e og ren e
gjeldt betydelige beløp - til
s annh et!
~inansi~ring av eiendomskjøp, til
Ganske visst blir det fra hold
mdustrIelle tiltak eller også til som har sin spesielle interesse av
a~kordmessige
ordninger
av det, lagt alle mulige vanskeliggjeldsansvar. Under de rådende heter i veien for dem som ut fra
forhold har Forbundet ikke sett ærlige og uselviske forutsetninseg i stand til å ta seg av disse ger ønsker å gå til bunns i tingeting. Ennå er vi i starten. For- ne. Ennå i dag rummer norske,
bundet som et fmansieringsinsti- offentlige arkiver mange dokututt får være et framtidsrnål. '
menter som det vil være av avArbeidstilvisning har også vært gjøre~de betydning å få lagt
av de ting som Forbundet har fram. Det er bare stykke for
ansett det Ønskelig å kunne ta stykke at man evner møysommeopp på sitt arbeidsprogram. For lig å få disse ting plasert under
å kunne drive vanlig arbeidsfor- almenhetens søkelys.
midling kreves imidlertid offentIkke desto mindre må det være
lig autorIsasjon, og en sådan er Forbundets plikt å ta på seg de
det~neppe utsikt til at Forbundet byrder som følger med et slikt
kan gjør~ regni!lg, på å oppnå arbeid. Vanskeligheter er til for
for ØyeblIkket. Foreløbig har man å overvinnes. Man får ta både
derfor måttet nøyes med å skape tiden. og tålmodigheten til hjelp,
kontakt ;ler hvor tilfellet, har gitt bare Ikke gjøre seg selv hjelpeløs
en en sjanse for det, og ellers ved i oppgitthet 'å underkaste seg
måttet henstille såvel til ar- parolen om «taushet og ro». Alt
beidssøkende som til arbeids- som kan tjene til belysning av
givere mest mulig å gjøre bruk det som har passert, må vi tvinge
av «8. Mahs annonsespalter. Selv ~r3:m i dagens lys. Vi vet at det
om de fortvilte boligforhold- Ikke har noen hensikt å prosedere
spe~ielt i Oslo, - fører ubereg- en sak før det faktiske materiale,
nelIge vanskeligheter med seg, i sin helhet er lagt på bordet.
,ha; ma~ge av de forsøk på denne Slik er det også her. Først tilmate som man har hattanlednin cr retteleggelse av det faktiske, så
til å fØlge, vist tilfredsstillend~ prosedyre. Og så dom. Historiens
resultater.
og rettferdighetens dom.
Sammen med Rettskontor~t har
Det· vil formentlig forståes at
Forbundets sekretariat i den for- det er ugjørlig i en henvendelse
løpne tid tatt seg aven flerhet som denne å gi detaljert beskjed
av sake~ av mere personlig art, om hvordan man har tenkt seg å
der IØsmngen har vært betinget legge opplysningsarbeidet an.
av direkte konferanser med de Uten at det behøver å omgis med
avgjØrende myndigheter i Oslo. hemmelighet på noen måte, tilDet har vist seg å være et stort hører dette allikevel den «interne
behov for denne formidlende forretningsteknikk» som forehjelpevirksomhet - spesielt for løbig bør være forbeholdt den
utenbys boende og omfanget sentrale aksjonsstab. Arbeidet er
og antallet av denne art saksbe- imidlertid stort og omfattende.
handling er i stadig tiltakende. Det trenges mange hender for å
Rettskontoret er forøvrig for øye- trekke ved til bålet, og forbundsblikket under utforming etter ledelsen vil nok på mange måter
Det høyeste Ønske hos dem som
står oss i mot, er at vi skal synke
h~n ~ slapphet og oppgitthet og
stJlltIe~de finne oss itlen skje&.",
u€ som er blItt Oss beredt. Der...
med har de fri bane når det gjelder å forme historien etter'sm'
egen oppskrift. Og dermed vil' vi
fnl' all ettertid stå stemplet som:,
VlI kelige landssvikere.
' "
ldag må det Være enhv.e:r;s
plikt - såsant han har personlig
æresfØlelse og respekt for deri' '
norske histories' sannhet - å
være med på det ~beid som Fotbundet for Sosiå1" Oppreisn~rig
har tatt opp og som en eriergisk
~edelse akter å kjempe igjennom.
var det ikke svikt i reklt~ne den
gang da vi slo ring om vårt lands
illteresser, må det hellkr ikke
yære det nå. I d,g gjelder det i
første rekke oss selv, våre familier og vår etterslekt, men der-'
igjennom også denne gang vårt
land og vårt hele folk og dets
framtid som en respektert rettsog kulturs tat.
I øyeblikket bygges Forbundet
organisasjonsmessig ut over det
bele land med tillitsmenn i alle
fylker og alle kommuner. Vardene er tendt og bUdstikkeI).e satt
i omløp. NØl ikke et Øyeblikk
når varslet når fram til deg. _
Slutt opp i disse meningsfellers
rekker. På hvilken måte du vil
gjøre det står til deg selv, enten
det skal skje ,gjennom direkte,
aktiv innsats eller ved at du
s,ikrer arbeidet et ~ikonomisk
!5runnlag gjennom bidrag. En
!lver deltar etter evne. Hovedsaken er at vi kan mønstre en
front som det står alvor og respekt av.
Vi holder i dag vår skjebne i
vår egen hånd. Vi har bare oss
selv å stole på. Men står vi i
samlet fylking er de gode resul. ,
tater oss visse. Sannheten kan
gjemmes og fornektes. Men drepes kan d,en ikke. Det er en
uomtvistelig historisk sannhet.
Og den sannhet skal dullettopp du og dine - i dag være
med å bekrefte.
Oslo i juli måned 1950.
Forbundet for Sosial Oppreisning
Hroar'Hovden
formann.
T
-_. __._--Helge GrØnstad
Erobreren
Livet har den halstarrige Vane
sjøl å brøyte Forlengelsens Bane
Og visst kan du sinke som påskynne ,Farten,
du innbHdske Barn av Menneskearten, JUen Livets Erobrer blir bare den
der for Livets 'Herre gir Livet
hen.
T_0_R_S_n_A_G_T2_3_,N
__
OV_E_J}_Æ~B=E~R~1~95~O________________________________________~8~. MAI
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Ftedakh:r
Forretningsfører
Arvid 8. Arntzen
Per Kvendbø
Kontor: Fløyveien 25, KriStiansUnd N. Telefon 1330
Abonnementspris kr. 16,00 pr, år
Utgitt av lnteressentska.pet 8. Mai
.
Broen må bygges fra begge sider
Statski rkens adf erd .I!.:-I_R_E_F_LE_1l_iS_J_O_NE_~R~n
Noen bemerkninger til Alfred Dales artikkel
'
Av Thorger W.ilk
"a.' Mai» nummer 30 for 5. drog S'flmen til at Frelsesaroktober d. å. er inntatt en artik- meen ~ngikk å bli oppløst og
kei av herr A. Dale med oven- dens eiebdom inndratt.
stående titel. Med red. tillatelse Hva tkk vedk. sykepleierske
vil jeg få lov til å komme med og hen~s far for sin innsats? Jo
noen bemerkninger til samme. hun fikl dom på tre og et halvt
Det som herr Dale anfØrer om år på B1;edtveit, men noen takk
statskirkens forhold til oss lands- fra armØen
er ikke kommet til
~~
svikere i den tiden vi satt fengs- henne, ,,,,,kesålitt
so:tn til hennes
let, kan jeg selv stort sett under- far. De#i1 mistet hun sin mann
skrive. Denne kirk,e har såvisst som i f)Jl,',' gslet ble smittet av tub.
jkke gjort seg fortjent til at vi og død'_ der. Hun sitter igjen
skal ha den og dens prester i med e, ~l~iten gutt som hun tross
takknemlig erindring da vi som- en n rudt helbred, forsørger.
meren og høsten 1945 satt fengs- Hva ommandØr Myklebust og
let og avskåret fra enhver forbin- frue f' ',som lØnn for sin innsats
deIse med våre pårørende, i hvert var at an ble skubbet vekk fra
fall ikke vi som satt på Ilebu, det sin stil g ved «frigjØringen» av
tidligere Grini.
svensk Tobias Øgrim der selv
Jeg vil kort nevne en tildragel. inntok jefstillingen. Han skal,
Se som hendte på «bua» den som- etter s" ende, ha fått god hjelp
meren:
,
..
av pe
nert oberst Breien. Og
En fange som satt «hait" fikk det fin ar at det ble satt i verk
brevkort fra sin voksne datter og etter; , e fra London, etter hva
som var hans eneste pårØrende, der bl ,agt. At det også var en
der hun forteller at hun er blitt alm.
ing inn!!n 'Frelsesarjaget ut av hjemmet deres og
slo at kommandøren
viste ikke hvor hun skulle gjøre burde 'rne sine barn fra hjem~
av seg. Det gikk så hart inn på met f . at disse var NS, taler
faren at han sØndag morgen for- for seg Iv.
sø~te ~ berøve seg livet ved over- ,En
er iFrelse~ar:tn.een som
skJæring av pulsårene. Det ble var N le fratatt SIn stilling og
oppdaget og hans liv reddet. - så vid jent fremdeles går uten
Heldigvis.
beskj gelse. ~ ei, Frels~sar.
, Samme søndag form. ble holdt meen, slo skall hvert fall ikke
"gudstjenestelo i friluft for fang~ frikje '
'for «folkedomsinne·
ene, som v~r ute i leiren, aven lag».
prest hvis navn jeg skal unnlate Hvo
pinsevennene andre
å nevne. Jeg holdt meg av prin· steder ar tatt det overfor sine
S!PP borte fra disse så~alte «guds- :nedI
er som var NS, kan jeg
t~el1ester», men en. mnskyteise Ikke
ale :tneg om. Men fra
fIkk :tneg den gang til å :tnøte.
Oslo
jeg nevne et tilfelle
Til min forbauselse b~gynt.e
. e er noe smigrende for
presten med en oppfordrmg bl mem ten i «Filadelfia». En
sine tilhørere o:tn å delta i for· eldre
nn som i mange år hadbønn for fangene&; pårørende?? de re i vårt land som forkyn
~eg f~rtalte etterpå denne
'som sådan besøkt strek·
:pl~ode bl en ~edfange, en prest
fra Lindesnes til Vardø,
: gaseøyne - Ja,. bemerket han
. nsette som vaktmester i
~{ort, de ber for sme ofre.
amenighetens eiendom i
Den norske kirke av idag er i
s gt. I denne stilling sto
sannhet et mørkt blad i dens han, sidt jeg erindrer i 10 a 12
hist~rie, dens inspirator var og år. Så om oppfordringen til å
er biskop Berggrav.'
melde g til tJeneste som prester
Hva herr Dale forteller om at da di
streiket og nektet å uttre fanger ble opptatt som kon- føre s' embetsplikter. Mannen
vertiter i den katolske kirke, er ful~t~ .ppfordringen og lot seg
kun et bevis på at vedkommende ordme~ På den tid var han ikke
vendte seg bort fra datteren og NS og tod utenfor bevegelsen
til moren. Som om den katolske lenge. ',' ter å ha sonet en dom på
kirkes historie skulle være et 2Y2 år, 'har han gått uten lønnet
lysere blad i kirkens historie enn beSkje!,~, Ise og med sviktende
den Lutherske kirkes.
~else
y han heller ikke utsikt
Så nevner Dale Frelsesarmeen tIl så ", ~Forsøk på å sette seg
og spØr i den forbindelse: Tyder igang nt. yforsIqellige småarbeidette på at Frelsesarmeen har der hat" jærlige medmennesker
ERSTATNINGSDIREKTORA'l'E'l'
er utrettelig når det gjelder l innkreve penger fra de pOlitiSk d0tIite,
lIlttn hM' det klart A. tappe detIi for
155,2 mill. kroner, som fordeler seg
med 48,5 mill. kroner i bøter, 58,1
mill. i inndragninger og 53,8 i erstat.
ninger. Men det er langt fram Ul
sluttsummen som går opp i 269,8
mill. kroner, og meget av dette må.
avskrives som uerholdelig. Stortinget
har nå vedtatt innstillingen fra jUt' k 'teen om ettergivelsen av inns 1S om1
~
dragninger og bøter til statskassen i
straffesaker i tiden 1. juli 1948 til 31.
desember 1949 og den går ut på at
kongen får fullmakt til A. avgjøre alle andragender om ettergivelse inntil
utgangen av 1952. Så lenge regner
de altså. med å holde det gående.
SN
O
Forbundet for Sosial Oppreisning ble grunnlagt 15. okt{)ber 1949.
Dets mål er å samle de spredte krefter til felles arbeide for li. bringe
de politisk dømte og straffede NS-folk tilbake til samfunnet, gi
dem deres uavkortede borger- og menneskerettigheter tilbake gjennom full æresoP!lreisning og slettelse av strafferegistret og samtidig gjøre godt igjen, hva der ble brutt ned i sosial og økonomisk
henseende i de fem lange år. I løpet av de måneder som er gått har
Forbundet fått en stadig ølmnde tilslutning og er i dag landsomfattende i sin virksomhet. Det er likefrem imponerende, hva Forbundet med små midler har forruådd å gjØfe, og vi tar hatten av
for de ltvlnner og menn, som gikk l brodden, og for dem, som i dag
fortsetter arbeidet for felles sak og felles mål.
Om arbeidets gang henviser vi til Forbundets redegjørelse
lom er inntatt i «8. Mal» i dag og som vil komme med kortere mellomrom. Og vi maner alle dem, som på ett eller annet vis er rammet av det politiske rettsoppgjør, til å slutte opp om Forbundet for
å gjøre dets arbeide ennå mere effektivt' og dets innflytelse emlå
'.
)
!tierre.
Både FOl'htmdets og vårt arbeide er et brobygge.rarbeide. Men
her er å merke, at en bro må bygges fra. begge liider, og derfor må
også de på den annen side av de~ avgrunn, som vitterlig ennå ekliisterer, vise mere vilje enn i dag til å møte oss på halvveien. De, som
har makten, har fått den ved velgermassens mytologiske luner,
men vi er ikke så sikker på, at de er på det rene med, hva velgermassen mener i dag. Ute i folket er det slik, at de nesten har glemt
eller hel8~ vil glemme det som skjedde under den opphissede stemning i 1945 og tiden som fulgte. Og vi har det inntrykk, at de som
l'år for makten og avg.jørelsene i dag, helst vil at de politisk dømte
og deres livsskjebne skal være glemt. Men det skal ikke lykkes.
Dertil er det for mange titusener, ja hundrede tusener av menneskeskjebner, som er knyttet til de tragiske begi\'enheter som avløste okkupaSjonen.
Vi må. derfor bygge videre, bygge og bygge. Og her skal man
merke seg - selv om det er noen som tviler på resultatene -, at
det .er bedre å bygge på. sand enn ikke å bygge. Enkelte mener og
sier bnskj.J, at vi får bøye oss for det uunngåelige og det skjedde
og tute med ulvene. Da vil vi svare med. en av de store mestere:
Vokt deg for ydmykhetens hovmot! Vi må {)g skal bygge videre
tross motstanden, hamre inn i 'alle sinn, at vi på lovens grunn vil
erobre tilbake, hva de provisoriske anordnlngers tjenere har ranet
fra oss. Denne erobring er i realiteten en vinning for land og folk,
fordi den innebærer en ny samling om felles mål, nye hundrede
tusener som intet heller vil enn fullhjertet å tjene landets interesser, nå og i fremtiden som før, da det knep som verst.
Vi speider etter ny lysning og vi fortsetter vårt arbeide uten
!itans. Det er kanskje ennå mange stener' på veien og mange hånens
ord å høre. Men da sier vi med. Henrik Wergela.nd: «Som insekts
sUkk i muslingen avler fOnUermelser kun perler i vårt sinn». Derfor:, Fremad for felles sak, det er en sak til vårt fedrelands gavn.
ty
t_
3
*
Ai
, • .1 .L
a
I EN TALE I STORTINGET
's ptember måned lanserte statsmi-
ni~te;
Gerhardsen ideen om en nasjonal holdningskampanje. Han la vekt
å at man ikke måtte skyve den opp~aven fra seg å vinne de norske kommunister tilbake «til rettssamfunnet
og demokratiet». Han ville ha bMe
enkeltpersoner, de forskjellige politiske partier, pressen og kulturorganieasjonene til å gå sammen om et slikt
tiltak Senere har han innkalt endel
personer fra forskjellige leirer til
drøft Ise av hvorledes en slik kampanje sk:l1e settes ut i livet. Så nA. får
vi se! _ Vi noterer at statsministeren
ikke sa et ord om samfunnets utstøt.
te, de politisk dømte NS-folk. Han
ville visst helst ikke tale om dem og
deres bitre Skjebne, som nok i stille
stunder faller ham litt tungt for brystet. Kommunistenes femtekolonne, ca.
110000' stemmeberettigede, hVis tall
stadig vokser, står hans hjerte nærmere, og det later til at han er så
naiv at han tror å kunne vinne dem
for sin politikk. Er det da ingen som
kan hviske ham et referat i øret fra
de store møter etter lønnsforhandlingene eller fra klubbmøtene Om beredskapslovene. Der har det falt "harde
ord cm regjeringen og dens framferd,
og de lover ikke godt for den påtenkte
holdningskampanje. Hva. de tidligere
NS-folk angår er det overflødig for
A-regjeringen med dens fortid f. eks,
i forsvarsspørsmålet å. granske deres
nasjonale holdning for de har i gjerning Vist at de både kunne ofre og
handle da de andre stakk av for å
redde ~ltt eget skinn etterat de planmeS!!ig hadde lagt landet åpent for
overfallsmenn. Men disse andre brukte taktikken om stopp tyven og klarte
å narre et forvirret folk ved å appellere til de sletteste instinkter. Kom
sA. å snakke om nasjonal holdning!
tes som en nujonalsosialiatisk orgaIJ.lSaR50n, hvor meget vi enn med NSprog~'amtIiet i hind kan motbevise det.
Vel, NS-tolkene er vant t11 l være
samfunnets utstøtte og bærer det nok,
men hva skal vi si om medlemmene av
Clarte, Mot Dag og Norsk-SOVjet·
russisk samband? De kan ikke få vlsum, sier Aftenpostens korrespondent
i New York. Hva betyr så det, kan
man spørre. Justisminister Gundersen
var i tredveårene både i Oslo og
Trondheim en av de fremste MotI d ' Aa~
Dag-ister, Arnulf Øver ~ 110m l "'G6
el' hans tro beredskapstJener var en
av redaktørene i tidsskriftet Mot Dag.
Statsråd Langhelle var medlem aV'
C1arte, og Torolf Elster ~om, nettopp
h~ ~ær~ på studiereise 1 USA ette~
off1s1el mnbydelse, synes ogsA. 1 væ
re kommet i faresonen. Hvorledes
amerikanerne skal løse denne floke
vet vi ikke, men de lukker vel øynene
nå når disse fhv. augurer er blitt tro
tjenere under stjernebanneret.
Hva
skal vi så si om alle de store gutta,
Som i de hektiSke dager va: medlemmer a.v Norsk-SovjetruslIlSk Samband? De har riktignok trukket seg
tllba.ke i god orden, ~en .porene
skremmer. Vi rår dem hl A. gjøre som
italienerne 110m allerede har sendt tre
protestnoter til USA for urettferdig
behandling av itallener~ som ønsker
A. besøke dollarlandet. Deo aier at USA
tar med anderledes smidighet og mild.
het pl medlemmer aV' det spanske fa.langistparti. Men' det er annen historie.
DB 'l'BBT'l'BN MBDL1I1MMBR AV
Bl1BOPAIUDBT8 MINISTBB·
KOMIIJ'E
har 4. november på sine regjeringer.
vegne underskrevet en overenskomst
om opprettelse aven høyesterett for
menneskerettighetene. Vi glI' ut fra
at den norske regjering vil forelegge
en så viktig salt for stortinget, selv
hvor enerådende den enn er. Og da
må det vel finnes en motig mann som
spør hvorledes det henger sammen
med be8temmelsen~ om forbud mot, lo·
~er med tUbakevU'kende kratt. Rikbgnok er det sA. at uUandet lite eUer
intet vet om det som har hendt i Norge etter verdenskrigens slutt, men sA.
uvitende kan da ikke Selv statsmenn
av dagens type være at de ikke for·
stil" at det er noe muggent her. EUer
skal vi betrakte alt dette snakket om
menneSkerettighetene som noe 10m
ikke angår andre enn dem som soler
seg i de stores samvær på våre skattebetaleres bekostning?
EN MEDDELELSE
som kanskje er gått de fleste forbi kan bringe mange refleksjoner med
NASJONAL HOLDNING JA
Iseg. Den stammer fra Seul, sørkoreaTføll"l' til'n nve amerikanske bctred_lnernes hovedstad og forteller Qm en
..
I
lysere Dlao l KlrKens mStOrle enn ueB.ltJe.l~.l e.ll!fe og mea SVIKtenae lere til de sletteste instinkter. Kom J!ilV JYlJ!iJ.JJ.JJ!ilJJ!ilJ"lJi
stikk lmusllngen avler fornærmelser kun perler i vårt sinn». Der- den Lutherske kirkes.
helse h han heller ikke utsikt sA. å snakke om nasjonal holdning!
som kanskje er gått de fleste forfor:_ Fr.erna.d for felle. s sak.' det er en sak til vårt . f.edre.13.n.ds gavn.
S. å nevner D.ale F.reIses. armeen. ~il s. .åda .... F.~... sø~ p~ å .sette se~
bi kan bringe mange refleksjoner med
. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
og spør i den forbindelse: Tyqer Igang
~ forskjellIge småarbeiM NASJONAL HOLDNING JA.
seg. Den stammer fra Seul, sørkorea.... '
.
.'..
J.
.
dette på at Frelsesarmeen har der har: 'ki~l'li~ medmenn.esker
d
rik kbered nernes hovedstad og forteller om en
.
Ifølge
en
nye
ame
ans
e
voldsom reaksjon motSyngman Rhee
h
Det var engang - og det er ikke vist et cfolkedomsinnelag?,.
sta dig hindretam
i på mange skapslov skal alle tidligere og n/l.væ- . h
gje ing som uten varsel
så lenge siden - da det var hø~'este
Her vil jeg få stanse litt og gå måter. Har så menigheteh i Fila- rende medlemmer av kommuni~tiske, ;fkte~:ra ~ove~taden, d nordkorea,. mote å være medlem av Norsk-Sov- tilbake
til okkupasjonstidens delfiagjort noe for å komme ham lacsistiske og nazistisk!'! orgamsasjo- y
.
og han.s hustru til hJ'elp? Intet så ner nekte!! adgang ti l tTSA . N aSJo.
. nal nerne trykket
J-etrussisk samband. I 1946 lladde sam- hl·storl·e.
. på. NasJonalforsarnlinbandet 31 avdelinger, idag er tallet
Tilfeldigvis er jeg i besittelse vidt jeg kjenner til, og jeg tror San.lIng er ikke uttrykkelig nevnt, gen har :iktlgnolt med .46 mot 24 stem
7. I 1946 var det tusener av indi- aven del papirer som viser at å være bra inne i disse to menne- men aIl b a ktal el se h ar l ørt til a t den mer avvlst enRhresolusjon
h som krever
. rin
k
f h Id
av de ukyndige amerikanere betrak- akt ~~yngkman
teeUb~kg ans regkleen g
viduelle medlemmer, mange med lan- visse aktivister i Rikskommisar- s ers or o .
dets beste navner og hundre tusener iat arbeidet med planer om å
På Ilebu den tiden han satt der
s .... tre ke seg
... e, men sa
er
av kollektivt tilmeldte mclilemmer. - opplØse både Frelsesarmeen og .var det 4~nne mann fangene gikk
ikke stanset med det. Det vil bU torIdag er det ca. 30,000 kollektive og visstnok også noen andre kriste- ~il m~ sine sjelelige anliggender, eller tale sammen med en NS, nyet avstemning og da får vi se. '-'1300 individuelle medlemmer, hvorav lige organisasjoner. En kjent sy- Ikke bl fengselsprestene.
når andre «gode» var innen syns- Dette minner oss om 1940 1 Norge
Oslo har de 800. Formannen i Trond- kepleierske som var NS og hadde t . Kunne ha lyst til å avlegge en vidde. Da stakk de straks av. Og da regjeringen drog sin vei ut~n å
heimsavdelingen, som nå er betydelig ikke liten innflytelse på visse viss metodist i Oslo en visitt jeg vil ikke slutte dette før jeg varsle før alt var forsent. Det var
redusert, opplyser, at «folk ikke våger hold, fikk nys i dette og satte alt mens jeg er i farten, men skal har føyet til, at jeg har fØrste~ stor bitterhet i landet over denne flukt
å undertegne StOCkhOlmsappellen og inn på å hindre disse planer, innskrenke meg til det foran an~ håndskjennskap til personer med og de fleste var på, det rene med at
heller ikke å lese bestemte aviser av hvilket også lyktes henne etter førte .. Det klarer seg lenge med en særdeles høy kristelig bekjen· den flyktede regjering aldri ville
Sikre Dem et godt fotografi av frykt for sine omgivelser».
møye og med god støtte av sin det religiøse skittentøy jeg her neIse som ved synet av snau- kunne komme tilbake til taburettene.
Slik er det altså i landet uten fryltt fat, der var en kjent mann 1nnenhar kastet frem til.beskuelse. Min klipping av unge piker i '"frigjØr. Dette ga seg også utrykk i stortingsHAMSUN
og tårer. Naboterroren herjer slik kirkelige kretser, planen ble konklusjon er at ingen av de re- ingstiden», kunne se på med mennenes forhandlinger, men det er
•
noe som de i dag ikke vil tale heyt
Send inn kr. 10,- til 8. Mai's som den for alvor begynte å herje i droppet etter ordre fra Berlin: UgiØse organisasjoner, likesålitt skoggerlatter.
1945 overfor NS-folkene og alle på· Dette i forbindelse med kom- som statskil'ken med dens presteVi NS har sannelig lite å takke om. Regjeringen kom tilbake som om
e~ll>. og oppgi hvilket bilde
be ønsker. Bildene leve:res i rørende. De, som satte d~n igang -- mandØr Myklebust og hustrus skap og lemmer har holdt mål, I disse folkene for, la oss derfor intet var hendt o galt var fryd og
format 18X24 cm, i mappe, dels for å skjUle egne synder - for- kloke opptreden og ledelse av på enkelte sjeldne unntakelser, sky dem og gå langt utenfor gammen. iVer ikke sl sikker pl at
stOd kanskje ikke at de dermed løsnet armeen under okkupasjonen, bi.. de har tvert imot vist seg som de deres vei for ikke å få dom sam~ sørkoreanerne vil glemme så lett og
fritt tilsendt.
;.._ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _- et skred, som kan rive hvem SOTI1
mest fanatiske forfølgere. Om men med dem.
handle så slett. Men sA. har de ogsl
helst med seg Vi kan være fristet til hæren»: «Stol ikke pA. me, tro minst ikke på annen rnåte, aå har de
Oslo i oktober 1950.
kjempet for livet, og det teller ogd
å si med det bergenske blad «Folke- mUlig og bO helst pA høyfjelleb.·
hittil omhyggelig unngått å se på
Thorgeir Wiik. med.
I
I
..- . .
HUS··
k· kon t·InJ:jen ten
Kronikk
de i fedrelandets have er Sannelig ingen gasskammerskriver
av typen Sylvia Salvesen, han
skjuler - med rette - ikke sin
forakt. for de undertiden effektivE' avhØrsmetoder, som demokratene har adoptert? Moen var
dk han ble arrestertnyUg tilsatt av «ko-ordinasjonskomiteen» som øverste leder av alle iliegale aviser i det besatte Norge. Han var visstnok en av dem
som sto bak Aulabrannen, dette formentlig britiske påfunn
som skulle «piske opp hatet mot
okkupasjonsmakt1m og nazistene», og som brakte mange norske studenter i ulykke.. kfr.
brannstifteren, kulturkveldsanger Svein Wilhelm Bruun's vitneprov i saken mot .professor
Adolf Hoel.
DEN 10. FEBRUAR 1944
SKRIVER MOEN BL. A.: cHar
vært i to forhør. Ble pisket. Røpet Vie (tor). Er svak. Fortjener
forakt. Er fryktelig redd . :for
smerte. Men ikke redd for å dø
• • • • » Dette dypt rørende notat
gir Moens store usminkede men
neskelighet i et nøtteskall.
14.-2. 1944: -Har aldri vært
1,ykkelig i mitt liv - ikke en
meste dag. Men ulykkelig har
:ieg vært mange ganger til randen av selvmord .... ,.
16~3 1944: cDet isner i mitt
sinn ved tanken på aU .den tomhetens kval jeg har lidt i årenes
lØp - alle de gangene jeg har
sagt .tll meg selv: -Nei - nå
skal det fan ta meg være slutt.
J eg skyter meg,.. Men ·fan tok
meg ikke, Det gikk til bryggekanten mange ganger, men ikke
utfor. Så grep jeg begjærlig et·
ter spenningen i det illegale arbeid .Jeg var fast besluttet på
aldri å.rømme. Jeg tenkt~ Hvis
du bUl" skutt eller endog pint
ihjel -- hva gjør det? Så er du
endelig ferdig med hele livets
tortur ... '
23. f_bruar skriver han noe
vesentlig med utgangspunkt i
sin mening om tyskerne: cEn
må bare riste på hodet av tYM
skernes manerer. De er alltid
uhøflige. Nordmenn vil ikke
være slik overfor fangerikke overfor kriminelle og absolutt ikke overtor politiske
fanger. Jaja, - bare ikke bli
slik selv - That's the point. Det er uhyre fristende å tenke:
Like for like. Men seiren ligger
i dette: Vi ble oss selv. De kuet
oss ikke, og de besmittet oss
ikke. A himmel - den sorn fikk
. leve den dagen!!!
- Var skjebnen allikevel
barmhjertig med Moen?
Han lengtet fælt etter sin
elskede Bella, som han ville
være så uhyre snild og kjærlig
mot, hvis han bare slapp. ut. Noe som er felles for alle fanger! Men han fikk ikke oppleve
«frigjøringen lt , seiren som ble
det mest redselsskapende ne-
SN
En stor sjel på enecelle
O
KNUT
Petter Moen's dagbok
Av Potemkln
PETTER MOENS DAGBOK
bØr leses av alle. Han var ingen
sibylle av den type som gråter
over seg selv og som vi av og
til ser eksempler på også i' «8.
Mai". Med en nål tatt fra blendingsgardinet prikket han på
toilettpapiret de funn han gjorde i sitt eget indre. Så slapp
han straks rullene ned i en rist
i sellegulvet. Det som var skrevet før og etter tortur og i sellens ensomhet, i nederlagenes
rensler og i seierrike slag, uten
publikum - det stod og kunne
Ikke forandres. Det stå r også
i dens bevissthet som leser Petter Moen med et åpent sinn. Det
største spørsmål som disse selsomme confessions etterlater er:
Hva ville Petter Moen ha gjort
hvis han hadde opplevet «frip-jøringens» Norge?
Sett de" krefter som da satte seg i salen! Ville han ha
skutt seg, eller ville han med et
bittert smil filosofisk fortsatt
som aktuar i Idun? That's the
question. Hamlet opptar ham
sterkt i sellen .....•
PETTER MOENS DAGBOK
HANDLER om et stort menne·
skes kamp med seg selv, etterat illegalismens syslen er stoppet med at selledøren lukker
seg bak ham og kaller på de
uhyre reserver i Petter Moens
sjel. Etter dØden vil denne store ensomme sende sine selsomme divisjoner inn i menneskesinnene, hvor kampen står, der
hvor det ikke dreier seg om
kjØnn, behov og den Gundersen~ke angst. . ...
MOEN KJEMPET IKKE BARE mot «Gestapo og nazi-ånden», men mot det De vet i sin
egen natur. Men han forstod enna ikke meget av de nordmenn
som «gikk erobrerne tilhånde»
som de så sørgelig uredelig er
fremstillet i Fellesprogrammet
av 1945, visstnok av den ellers
eIegode Herman Smitt Inge
bretsen .... ?
PETTER MOEN SKRIVER at
han ble underkastet tortur på
Victoria Terrasse. Det er ikke
grunn til å tvile på hans sannhetskjærlighet. Denne store· dø-
derlag i Europas historie, bl. a.
fordi menn som Petter Moen
ikke var med og bestemte. Petter Moen er aldri med og bestemmer. Han skriver for evig~
heten. Tildels! På vei til Tysk*
land med «Westphalen» gikk
han under 8-9 1944. Den undergangen er et kapitel for .seg.
I sin politiske holdning synes
han å være lovlig enkel. Det er
germanernes tragedie, som kan·
skje vil slette oss ut av jordens
overflate, at vi ikke lenger kan
kjempe mot hverandre med det
lille gemytlige blink av forstand og selvbevarelse i øyen·
kroken ....
4·3 1944: «Nazi-tyranniet er
en realitet for oss politiske
«forbrytere". Vi vet hva det betyr og nettopp derfor er vi villige til å ofre meget i kampen
mot det. DØden er en bitter men
renslig konsekvens. Hva jeg og
antagelig alle nazi-fanger frykter mer enn dØden er mishandlingen» .
Først idag hadde Moen sett
hva kampen gjaldt. Det nest~
største spørsmål som boken
reiser er: Ville Moen hvis han
hadde levet, på bakgrunn av
kampens, nå for alle synlige.
perspektiver, ha tilgitt at hans
motstandere begikk store misgrep i sin strid for Europas
kanskje siste sjanse?
Eller ville han fortsatt være
synkvervet av Vansittart-men-
taliteten hos herrefolket på øya,
av den såkalte Pax Britanniea ? ,
Når den tildels tomme, larmende, skrytende og etterpåkonstruerte norske okkupasjons
litteraturen er glemt vil kanM
skje Petter Moens dagbok lyse
med en klarere flamme enn
idag. Ingen av oss som på den
annen side sto i kamp for
Nor g e og som Moen nok ikke
~ikk anledning til å lære å kjenne - det sørget hans oppdragsM
givere for! - ingen av oss vil
innkassere hans nedenstående
bemerkning som en billig
triumf. Vi vil alle sammen senke vår kårde overfor en så ærlig
og derfor så betagende motstander. Moen skriver i en tung
stund kvelden 15. lebruar 1944
i sellen på MØllergaten 19:
..JEG ER BARE BUNNLØST
ULYKKELIG. Av forfengelighet og vinnesyke søkte Jeg
en stilling som jeg ikke var
voksen og førte mange i ulykken. Forferdelig!!»
Petter Moen er her sikkert
urettferdig mot seg selv. Iallfall
Ære være hans minne og den
impuls han har gitt oss alle til
å gå vårt eget heroiske og retthaveriske Jeg etter i sØmmen!
Som i den brune frontskjorten
skjuler det seg endel lus d e :r
også.
Potem1dn.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
I
AVERTER
I
•
Torsdag 23. november 1950
I
Nr. 34 - 4. årg.
Fra rettens og urettens jungel. I
mot en avgjØrende innsigelse:
«Forsvareren mener at tiltalte
ikke kan straffes etter anordningen, da den ikke setter straff for
medvirkning, og tiltalte bare har
medvirket som kommisjonær ved
salgene. Anordningen rammer
Under okkupasjonen solgte flere a~k­
sjonsforrefninger bes Iaglag t gods
ABONNER
I
Sørreisa Betongv31"cfabrilili
-SØRREISA Spesialitet: V;IBROBLOKK
imidlertid
sombesittelse,
har hatt ~===========================~
beslaglagt også
gods den
i sin
så tiltalte iallfall forsåvidt (!l!)
Komplette lysanlegg for fiskerbåter. Opptar ordres
a~J
kan straffes etter anordningen, på Radiotelefoner, Telefonisendere og Ekkolodd.
,
'
"
da ,det ikke er tvil om at han har
hatt· de forskjellige eiendeler l
Agentur - Assuranse.
sin besittelse. Retten er imidlerANDREASSEN, Mohamn
tid av den oppfatning at tiltalte
.
også kan straffes, når ha;n selv
har solgt dem på sine auksjoner.»
VO
I
ti
IT. • • I,
,$
e, fr
H v i s dette hadde vært sik'I
ker norsk rett, og ikke bare IØsA. M. Vik var en energiSk auksjonarius både under okkupaspnen aktig krisejus mot antatte tfoliNy oppsiktsvekkende bok av P. HAR SEM, post box 23,
Smestad
pr. Oslo. Pris kr. 1,50 inkl. porto.
og «frigjøringen», solgte bl. a. Hlldlsch's eiendeler
~.
tiske 'motstandere under krisen
UTROLIG, MEN SANT»
I~
etter makthavernes hJ' emkomst
I'
Restopplaget selges for kr. 4,00 inkl. porto.
i
fra
London
hadde
det
selvAv Alexander. Lange
sagt vært anlagt straffesaker
.
mot
alI e som vitterlig og i sto. Det avgjørende i «rettsoppgjøret» i Norge er ikke den s'vakere eller
han mot sm protest av re en ved re mengder _ under voldsom
sterkere gmd at' faktisk og' praktisk, rettsstridig bistand til fienden ~
herr DORENFELDT P, vunget tilstrØmning av et kjØpelystent
elle1' riktig sagt: ti! okkupasjonsmakten. Konstmksjonen «bistand til fienVi har anledning til å by Dem følgende bokpakke til den uhørt
et;J- «bobestyrer», advok} I:rar publikum solgte beslaglagt gods
den» er brukt mot bedre vitende for 1. kunne anvende strl. § 86 og for a
lave
pris av kr. 6,- fritt tilsendt. Pakken inneholder:
VIk,
som
er
bror.
av
NN.sl'jpesle}under
okkupasjonen.
Men
det
er
dølge det faktum, at den norske statsmyndighet ved å tiltl'e Haag-lwnvenGene'ralkonsul
le
konkur::ent
g)e~nom. ,hge ar ikke skjedd!
P. Harsems 3 bøker:
sjonen av 1901 og kunngjøre den i Norsk Lovtidende, har forpliktet Norges
og energIsk auksJonan under I
«Utrolig men sant»~ «Folkedommen over Rett8svikeme»
befolkning overfor en eventuell okkupani, bl. a. til en viss lydighet og et omog etter okku~asjonen, s ger av
Ikke med ett ord drØfte~ d:nog «Murene ramler».
fattende samarbeid. Straffbarheten for f<lffndssvik» er 1 alminnelighet knytHildisch-eiendeler . dire r A.l ne do~st?l re e.l t de subJektive
Beløpet
kr.
6,kan
sendes vår postgirokonto nr. 81827 ener
tet til en et-ikett, til medlemSkap i Nasjonal Samling som var et av det
M. Vik ..... N.
var . edlem og objektive betlOg. else~ fodr stra~f direkte til: «8. Mai», Kristiansund N.
Kgl. Justis- og Politidepartement godkjent, lovlig parti. Denne godkjennelav NS og hadde under - 'kupa- Ikke ~ed ~n stavelse gIr en o se er aldri opphevet.
sjonen' skrevet en artik "1 på kupasJons.tidens bydende og evt - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - , GrelIt vises denne ulikhet for loven 1 det frigjorte Norges behandling,
anmodning fra ensvenskYis om I s~raffbefnend~ bakgrunn for d.en Vil spansktalende
bl. a. av offentlige .auksjonsforretningc,l', som under okkupasjonen solgte . hv'orda·'n han' ·an·skuet fo
Idene It.lltaltes hand.hnger. Ikke en l~nkr.
i det besatte Norge, ...·Han Je om den. l dette tema avgJØ- dame eller herre som Ønsker å emigrere til Syd-Amerika, S lYe.
beslaglagt gods - det såkalte flyktningegods i henhold til ok7~upasjonsstyrets forordninger, bestemmelser og bej'aUnget.
me nte at de ikke var s"a' f' ,e som rende lovstoff og de a,:" norske til bill. mrk. «Gjensidig hjelp ell. samarb. nr. 435». Opplysninger
t t
d' h t
k
t b om utd., arb.planer og interesser Ønskelig. Person med kjennskap
Okkup,asjonsrlwkten kan etter folkeretten forby innbyggere av det
påstått av ,norske emlo-hter i SD. smy).1 19 e er uml~Jor e e- til chilenske forh. har intro
okkllperte land å rømme til utlandet fOl' å sette seg i forbindelse med okSverio-e
/ ' ) ' , stemmeiser om befolknmgens ly•
kupasjonsmaktens tiender, og den fortrengte '(rømte) regjering.
I So~ 'deandre auksjo orret-I dighetsplikt ~~t okkupanten, og
Befolkningen skal i7c7æ ta noen skritt mot besettelsesmakten og dennes
ninger i Oslo formidlet ., N. på d~h).1eS rett tl~ a forordne n~ttopp "
folkerettslige rettighetm',' ikke engang til støtte for den fortrengte ·stats~yndighetenes anmodni . også pa dette omrade, hva den tlltalte
Julens gavebok
makts 7.r'igsførsel. Adgangen til videre 7c1'igføring hadde Norge at'~kåret seg
salg av det såkalte fly
inge- ha.d<ie rettet seg etter.
er
i kapUulasjonsavtalen av 10. juni 19"0. Avtalen gj~ntar TysklandS 7crav til
gods. Han anslår for ;it ',vedk.' :Dommerne ~uldbran?se.n. og
Norge av 9. april
antallet av slike boer til a 80. Ryen bØr vel mm nes u-JurIdlske
Vår kjære
«Angrer du ikke»
Kommunikasjonsforbudet med utlandet ble presisert i denne avtales
12000 hovedpersoner va ' u~der k?njunktur-galopper, . med en
§ 5, hvor det bl. a. heter:
av
-" -:-.; ..
'okkupasjonen berØrt av' onfis- v~ss rØdme på sine klOner? Og.
kasjoner.
Salgssummen
som så den a,:, 2~. d.esember 1945 'J
BIRGER KVITTING
"---' - Den norske overlmm- 2'er, og såvidt vites solgte alle med fradrag av den. vanli . pro- den ~or Eldslva~lOg lagmannsr7tt
d
mando skal videre straks av- ~disse flyktningegods. Men sik- visjon ble innbetalt til det ffent- be~kJ
',. em mende dom mot auk"Jo
'" - døydde stilt og fredeleg en
Kjøp denne inter.essante og
holde seg fra å bruke de for- kert ikke .medglede!
Pu- lige, belØp seg til ca. 900 00 kr. naDrIUsl N. Nd·
. k
t 6/11, nær 70 år.
avslørende roman fra okkupa] sam b an dsml'd - bl'k
.
..
NN'
. eb ege
h an d enværeUGe
l 'umst'l
l st"
rl"mmngen
var t'l"
l - l au k'
sJonanus
.s t'lf
.le ., e.
NN
. t tommere
b b .d l saD en mo
sjonens og etterkrig$tldens
Vart gravlagd frå Dovre
ler til å kommunisere med ut- dels så enorm at, det måtte utDenne sum dukket opp EidsiØr m e. e reI es. eres an~orge.
.
landet, og sørge for at det hel- stedes adgangskort!
vating lagmannsretts la' ssvik- tatt rettsbeYlsstløshet ~g ford oms ::yrkje -'måndag 20/11.
Les den selv og send den
ler ikke gjennom sivile mynAuksjonariussene fant å måtte avdelings barbariske d. over fullhet er apenbart blItt styrk~t ~
som julegave til yenner og
dlgheter eller P r i v a t p c r so- bØye seg for myndighetenes på- ham av 19. desember 1945.i form av de rettslærte do~rlI~ere, deri-I
For ætta
kjente i inn- og utland.
,Il c r
finner sted noen radio-, bud om salg. hvis de ville behol- av - «erStatning»! Rette~ anslo 19
b 1B.4o
n t en st?krknokr~k lJUrIst fra fØdr
Ved innsendelse av kr. 7.Jacob
og
Martin
Vigerust
'
D et er l'kk' e opp- h ans n ~'t of ormue' t'l
som r'
gl . . tnse ovens
te l e f on- eIl cr tel egra fk orrespon d e b eVI'11'lOgen.
l com "1' ag k r.
å .'·tt
( tæren
sendes boken portofritt.
danse med de stater som Det lyst at noen nektet. Hvis de 40000. an ble likeså godt idØmt n l Sl
IVS SlS e oppspur ..... !.---------~---.;
Bestillinger mottas av
T'yske Rike er i krig med.
hadde nektet var det beslaglag- en bot på kr. 25 000 og inndrag~ DOMMEN VAR ENSTEMMIG
oraklet
i
Oslo,
herr
advokat
og
«8. MAI»
Grenseforbindelsen
med te gods sannsynligvis blitt ført ning k r. 36000. Samt n~ten alHør denne lagmannsrett, for
B
Boks 41 - Kristiansund N.
Sverige og Finnland opprett- til Tyskland og solgt der, og hva le de tillitstap og rettig,"hetstla p i det strenge men rettferdige opp- ;~~~-o;i~:r~:nd~:'Yd~~lf som U~!
holdes i det omfang som de da med emigrantenes sjanser til som syke (eller sinte? sje er,gjØr og sammensatt etter tidlige- mange av «proletariatets'» fhv.
GRIP AR FORLAG
ø kon o m i s k e forhold kre- å få se regnskapene og. til å , f~ hadde utspekulert
i den prov. re kst. statsråd Riisnæs' opskrift
'
. . g av 'l·'"
5 d esem-ytre seg om det
'
vel' det."
noe igjen?
.
an- og u-or d nlO
åpenbart viktig-, forkjempere visstnok aldri har
I
Id"
~'ln
vært Denrie
plettetbjeffende
med manuelt
ar- Meddelelse til mine kunder .
D et ser ut til at myn d'19h et ene b er 1944. -. ·.an
e .' mn .'. l l s- ste av alt, i disse det europeiske beid?
lille halv, Det var. i Oslo under. okkup.a.-\ har unnlat. t retts.fOrf.Ø.lg. ning o.v..er tap.. må jeg . . . s.itere he.. r. •. r '.' ivind menn..eskes vente år på den selv,
, ~
d kk
d
B
f d
. l-. Il h dd
'
gud i den mermanente jUbilering . . på nysaltet uer
sJonen 12-14 auksJonsrorretnm- !o~ de me o, .~pas}on~~~I]-~_~~- _ge;,gf,~a: _.~_:.. ~~,n~~~~L_a
fOf~kyl,d~e unde:~~~~ & -=-_J~:_h!': med offe;t1ige, midler! i Oslos
Men bare en auksJ' onar,.ius er d,ømt - o.g han var med'lem
NS
Mot siktedes protest oppnevnte Dorenfeldt adv. Ivar Vik til bestyrer av. boet
. d" AM V·k som var NN spesieII kon,urrent
Ad kat V·k er bror ·1 auk·sJonånus,
SN
O
o.
"i,)
I
«Murene ramler»
Enestående, tilbudl
I
N.
I
I
t
BIiørner Vigerust
o
I
I
un: I
I
Qr1,lnnet sto, ordreintlgang' på nJI-
I
Iau-
.
Ul;; .U-U~ U'HU~ Cl V ~!u~:.t:lU-1 ytre seg om aet apen bart vlktIg- _.
•.
Det ser ut til at myndighetene. ber 1944.. - I an1edni. tillits- ste av alt i disse det euro eiske va:rt plettet. med ma~uelt ar-I Meddelelse til mine hunde; ,
Det var i Oslo uJ?-der okku~a- har unnlatt rettsforfØlgning over tap må· jeg sitere. her Eivind· menneske~ venteår å denP selv- beld ~ Denne bJeffende ~lll~ ha.lvStiftelsenauksJons!orretnmnorsk Okkupasjonshistorie,
sjonen 12-14
for2014
de med
fra
h, ,hadde! forskylP.te
_ ja, hør gud I den
.. på nysaltet uer
______________ hetene . samarbel~en~e auksJons- rå~ t~l.åv~re snIll og 1kke var retten tale om, s t raf fen for en m~d offentlIge" mIdler. l Os~os
Grunnet stor ordreinngang på nyforretnmger, hVIS mnehaveren blItt bIskop:.
.
65-årig hjertesyk
k'
.
glImrende kommunale liigh Llfe saltet uer, ble der vanskelig ti skafle
ikke var medlem av NS. Dog ble
«- og så denne bar. bariske I som u~der okkupa ~~ SJOna~l~s, i Rådhusets saler og kabinetter, mindre emballasj~.
. .
:,
k ..
'kk .
1'0' o
ff tI' . .. t'll"t D "
sJ nen so g e, Ak h
. Heftye villaen
Jeg har derfor l samråd med flskerne
en ~u sJo~arlUs .som l e var o ars o en Ige mls 1 l ~. en i likhet med up åt alte laugsbrØders us og
..- først lalcesaltet fisken i 8 dager i tønNS l all stillhet Ilagt en bot. At star dessverre alt for godt I sam· re skrev salgssummene nØ e inn han hadde l~tt spIll. 1 denne sa- ner, hvoretter den er p!1kket i passElr.
- FOTtsatt fra side l det skulle v~re skjellig grunn til klang med et ynkelig folkehyste. i ~tore sva t
t k
ken! Ikke mmst ford l lagmannen N~ i den kalde årsti.d skullev!1ren 'bli
I
g
at det ikke var aktuelt å. utgi noe å behandle ham strengere enn de ri. Men staten skulle i det minste sendte 'penge~ etil SPtraOteOn°s"o€m
, aOll for dette bruk hadde skapt en ny kPrlmat' Den blesklagtltlttønsnlet~ ved fredm.
o
f
'
o
f
f
"
,
kl'
k t ff
. .
d oms en og a esa e. a mgsgra en
forsvar for landssvikerne. Og jus- an d.re «god e nordmenn» 1 lauget ga· oran l. a være o~nu hg... (Se tid er og blir selvom statsmenn ~ o e l n?rs s ra eprose~s,. me avhenger av hvor lang tid den skal
tismln;st('ren uttalte i et intervju er Ikke opplyst.
Fangens SJel - og Val' egen, side rØmmer!!
a kombmere dommerstIl1mgen lagres fremover. Det viser seg at
med «Morgenbladet», at dokumenJeg skal fØrst ta et eksempel 66.)
« _ _ Tiltalte er en eld
med anklagerens (og med «lov- frakten blir. latl:g t . billigere i kasse:,
tf'ue val' framlagt. Etter dette var på hva en auksjonarius ~ustraffet
De~suten hadde denne~inne. sykeUg mann som det ik~: n:i~ giverens» ).
~!r:~b~~~d:~ e:,J0 ~!~~rm:~e~~~~t
det umulig. å samarbeide med jus- kunne foreta seg, som Ikke var verdIge lagma!lnsr~tt for, a ram· Være hensiktssvarende
(!!!) å
Lagmannen ~lo straks ?en rette billigere fisk enn ellers, mens arbeidstIsminister Gundersen.
medlem av NS. Overlege Carl me NN.s a. uksJo~svIrkson\het mv~ idømtne. tvangsarbeide. Han vil tone an med a karakter~sere det omkostningene het .. blir ves.entlig
Jeg v'sst t f h dl'
t k
Sem b dro aven eller annen under okkupasJo. nen, d eten: derfor bli d"'mt tl'l f
s I t ff beslaglagte gods som «tJuegods». stølTe. Jeg takker fot Deres ordre, og
I
e a or an lngspro o 01- grunn til Sverige i mars 1943 følg. viduuderligheter so '. mulig Fo
kUVlt deng e ss rka..»
- Fant De det riktig at politi- ønsker Dem en god' lUQttakelse av
lene for «Nemnda for industri og
o'··. . .
" . r en e e ommere - ~an-.
d
d ? varen. Jeg hører gjem, fra Dem.
omsetning» manglet. Jeg ble da nødt Sommeren samme .' ar .oppret~et ens vedk. fagdommere ha e bh~t skje smigret under berusende et stjal. D~res lan smenns go S. senere ved behov av fi~k~rer.
til å utgi de dokume'nter jeg kunne han såkalte helseleIre l SverIge mentalundersøkt
for,
hVIS samv~r med seirende og gullga- Stjal.
O A...~DREASSJtN
skaffe meg. I Danmark har myndig- for norske emigranter. Disse lei- de hadde prestert noe li ende i lonnert beaumonde og skremt av
- Kall det beslag da! - (Fra
Mohamn, Espenesbopn
hetene offentliggjort en rekke doku- rer hadde et· milit~rt tilsnitt og sine eksamensopPfaver . juri. rettsbevisstlØshetens skrik som Morgenpostens referat 20. desem.I(
lØd inn i rettssalene fra den
ber 1945.)
A
menter som ble av verdi for retts- ble forlØperen for den militære diettm?
oppgjøret der.
?rg~nisaajon Rikspoli~iet som Kjære leser,. hør nå pl lØyer kotiserte almue _ var det å~:~: Sanneli~ var det ."walk over»
genter
De embetsmenn' som har underteg- 1 sm makt og herhghet - so~ for den tI.ltalte og. . . . s fa- b.art. ikke nok å bringe en tiltalt for .aktor l denne skmnprosessen ansettes for salg av lettselgelige
_net departementskriv i okkupasjons~ t~ng~ rus~e.. sa.mmen me~ mll~e var blodig a1v:or l 1 enne- tIl tIg~rstaven og berøve ham -:- l en stat s?m ellers har o~-I artikler til forretninger og privatiden går jeg ut' fra er enige i at vlserI~spohtIsJef, bIlkjØrer, krI- skeJaktens gyldne tid 1
muligheten for å ernære seg i gJerdet den oSIktede 0!5 den til-I te. Kapital unødvendig. Oppgi
skrivene ble offentliggjort. Det er ut- selovglver Olaf Svendsen etter stert av fØlgende herrer:
sitt fag ja overhode' Nei men talte med sa mange fendere og salgsdistrikt.
merl,ede menn som har gjort det den tyske kapitulasjon vendte form., lagm~n Erik Sol ,som måtte fØlge disse dag~rs og
t- kautel er i straffeprosessloven av
Bill. mrk. «ENeO» nr 428
jeg har pekt på. Mitt angrep er ikke tilbake til et beundrende folk.
ytterst ubetimelig er gåt til en ters trang ltos seierherrer somn~k 1887, at denne er blitt kalt lov'
.
.
Disse helter ble satt til å cbe- bedre verden. Meddomm: .' .: lag- ke hadde kjempet og ikke haJd~ overtr~derens fribrev.
rettet mot disse menn, men mot selve
JULEGAVEN
vokte» NS-fanger og ble av disse dommer G. Guldbrandsfttl, lag- seiret!
. Da tiltalte etter gammel rettsrettsoppgjøret.
Jeg vil altså at det skal anvendes kalt for csmørgås». I VAR TID's dommer Halvard RyenJ,Så var
Han måtte fortsatt innesp
skikk tilslutt reiste seg og trodde l ar er boken «Urolig blod».
oktobernommer 1946 finnes over- det d'herrer doms. menn e.d det alle disse mao tte I'nnspe erres han - tross alt - var i 'en norsk
Samfunnsroman, 200 sider, innb.
samme mål på alle. Det er ikke gjort
f
rres og
l
d
Det er anvendt straff for relativt ube- lege Semb_ på omslagsbildet og riske blikk: Prokurist K,. toffer bringes til taushet lenge _ ~ _ rE~ttssa og holdt i hen ene et pa- m. forfatterens dedikasjon, for
ed
.noen ord han ha?de skre kr. 5.'-.
tydelige bistandshandlinger. De kyn- 'Pete~nes her som o.ber.st og sani- ~rog, kontorsj:f AndreaIS~':' agen, En tanke ga augst: Hvor lenge? pIr
g
dige er gått fri, mens de ukyndige te. tssJe.f. (FOrm.enth 1 den. nor- klrk. egårdsarbe. l.d.er G
. eor .•. .i. . •.:.J. acob-. Ette.r e.a. 4 timers r. et.tSfO h d- vet tIl SItt forsvar, «ur SItt svenO. O. FURUSETH, Steinvik
og de mange ubetydelige er blitt ~ke Sverige-hæren?) Overlegens sen, friSØr Georg Syver ' .
ling dØmte de ham enstem~tntil ska hjartans djup», da smalt disPostgiro nr. 41098
straffet.
mnbo ~g lØSØre var etter de den- Den som kan ha hat~ '.. t gle-' 7 - syv _ års fengsel. A~tor se ord fra den store dommers seren
s
I en avis leste jeg nettopp at i gang gJeldende regler for en be- de av det var kanskje
.1 ø , hadde nedlagt påstand på 8 _ åt- te: .
.
Trøndelag gikk de ledende menn i tydelig dels vedkommende, solgt for sannelig ble auksjon 'ius N. te - år. Så gikk de hjem o g '
VI skal Ikke ha' noe foredrag
Elghundhvalper,
1940 med en følelse av at de hadde fra City Auksjon, innehaver herr N. barbert!
.
te oksebryst med løksaus ~~~; her!
,
. t' t'l lå
disp. EivI.·nd Rølles. Dette fremTI KJENN. ES. FOR . . .•. . TT
må hvile hodet bar' n F' h
Den av angina pectoris lidende årsgamle til elgjakta 1951. Ren
lIve
I ns. Det skal forklare hvor- gar
o
I
aven annonse fra overlege
c. Retten skal be .
.. rke at vært ,
i retten og dØmt• e ar
f l'ar t'lt
l a It e avsto f
ra sinf
or svars
ta e stamme i generasjoner, med
for de gjorde det okkupanten krevde. Semb, som etterlyser sitt lØSØre al
n tar 19
le. salgene. av '
beSlaglfti'''. . gods land.ssviker som har solgt
t og sak en ble opptatt til doms. jaktsikre dyr.
Men i krig, sa Langc:and ,skal uskutte .og innbo, i Arbeiderbladet 18. ex: straffbare etter stra . . . A.lovens Rebekkas. radl·o,.
'
h ' s, lagmann S al. 0I kveld skalan
fare L agmann Tinn
STAVSETRA KENNEL
menn ha livet til låns. Etter hvert
§ 86
'r'
f
J
Sk 1es
som sannheten og dokumentene er mars 1946.
(!!!), m~n bare de s~g som i stor fest på Slottet..,..
~onsens og p~o essor on
7 (B)
Bjørkmyr
kommet fram her i landet, er dOm_Herr RØlles er ikke straffet, og har funnet sted etter 18,'desemVar det da ikke andre t'
. and -lo,:ens and - hadde glImmene blitt mildere.
vel er det! ~e~ er ikke straffen ber 1942 rammes av fotordnin- denne manns sak enn auksl~~s= ~et !l1e.d Sl~t fravær' atter en gang
som er det vlktIgste, men at gren gen av samme. dag.» (!!!.>.. ,Dette salg? Joda det var det' m J . _ l Eidsivatmg lagmannsrett etter
Fhv. offiser,
Jeg har opptrådt for å gjøre oss
Il
' 'd' k
, . en In
f"
.
sen me om o rett og ur~tt blir U-JU~I IS e sammen.suri~ ~aget genting var dekket av og beskre- «ngJønngen».
kampberedt til neste krig.
lensmann og sveitf. i AT u. okkp.
Rettsoppgjøret har splittet oss. Og t:ukket Opp pa ~n rettferdIg, lov- ~v smte, nors~e emlgraD:tJurI~ter vet i noensomhelst paragraf i
Alexander Lange.
ø. arb. Kontor, regnskap, arb.-.
.
~ London var JO fullstendIg UkJent straffeloven .... Såvidt jeg kan ______________-. leder, formann, sjåfør (off.pb.).
jeg har uttalt at vi må se å finne hg og ~utorItahv måte.
Retsfomektelsen og ulikheten for l Norge under okkupasjbn..en - skJ' ønne.
..
Skogs-, jordbruks-, snekkerkynen form
for amnesti, for å hele disse I oven manif esteres i saksbehand- 1'kke l ovlig k un~gjort - og er Aktor' i saken en ekte
store
sår.»
dig m. m. Tar gjerne forpaktling og Eidsivating lagmannsretts bare, av de.n. grunn en ·straffe- -farlig i medv'l'nd og foPrYtgl'dmeen'
ning.
Bill. mrk. «Altmuligmann
Etter ordet
Langeland
Bergs.vik
til sin fikk
tale, direktør
og som dom av 19. desember 1946 over ret ts l Ignulhtet. Men retten fort- full av stillinger og av fortid i
nr. 417».
auksjonarius N. N.
setter uanfektet: cEtter de opp- å undergrave det han nå n
_
Sørreisa
vi på grunn av plassmangel ikke kan
Denne auksjonarius _ fØdt og lysninger som foreligger. om til- latende støtter opp ~ RlodsYhne_
offentliggjøre før i neste nummer.
oppvokset i Sverige _ fikk be- taltes omsetning, antar retten at _____.:..._ _..::.:.._.:.::a==u:s...!==============
PASS PÅ!
Som første vitne møtte sorenskri- VI'Il'mg ti l ao drive auksjonsforret- en omsetning på·mi.nst kr. . 800000
ver Ole P. Harbek. Aktor, statsad- nmg
.
o
.
l. OslO l. 20 -arene,
etter d
ti - rammesd
av anor·nmgen.»
.
nerglske selgere, agenter og
.,.; l'Igere ao h a d revet sk'Ipsred'
F orsvareren, en b egavet' Jurist,
.
en og
• f orh andlere søkes mot meget
.vokat Rolf Ryssdal, åpnet med å ...
Harbek en orientering om hva Lan- au k'
.
Og sao d rev men mu l"1gens' h emIhet av f r y k t .
h øy godtgjøreIse for Dr. jur.
sJonsf orretnmg.
geland og Bergsvik hadde uttalt kort han sin store, velanskrevne auk~ for represalier for eget forholci
Forbundets sekretariat mottar. meget ofte brev hvori av-, Gustav Smedals berømte bok
forut.,
sjonsforretning fram til den an- under okkupasjonen som ·.sikkert senderen ber .om omgående svar, men hvor han helt har glemt å
Patrio~sme og Landssvik
Advokat Borgen grep inn og på- nen verdenskrig.
var lovlig, legger et rettslig sy- opplyse on,t sm postadresse. Vanligvis oppgis det et gårdsnavn,
Utsalgspris kr. 12,00 fint innb.
talte den irreg1llære fremgangsmåte
Hvorvidt hans konkurrenter _ re-element inn i den SQlemske men av shke k~n det .være hundrede enslydende rundt om i lan-, Kommisjonslager mot referanse.
som aktor benyttet seg av og ut- eller spesielt en _ fØlte hans for- krisejus som fortærer den!
det, og sekret~rl~te~ bhr tross alle anstrengelser dessverre hyppig; Skriv straks.
talte bl. a.: «Jeg har aldri hørt noe retning som en torn i kjØttet vet
Selv i medvinden anno 45 må ute ay stand bl a gl noe svar. - Husk derfor på at du under ditt
KARL SEELAND
slikt i en rett!»
"
k
k
"
. tydelg
l' greIe
. for hvilket poststed du sogner til.
basis av
det som det ha vært pinlig for herrene navn gjør
Oppegård st.
l e jeg.
Men på
Lagmannen erklærte seg enig i kri- siden skjedde kan en jo ha sine Solem, Guldbrandsen og Ryen å "
FOR il U ND E T
tanker. Etter «frigjØringen» ble samle seg om fØlgende «forsvar»
Kierschows gt. 5, Oslo. Tlf. 37 76 96
tikken.
Nordmørspostens Trykkeri
Hue IgJen:
ok~upasjonsmy~dig- ne~g~rav
L
den~ang
undergan~
we~mane~te JU~llermg
I t 840 _
l.
<
SN
O
kr.
!'.
n:
I".
H. I-Iausmal1l1"
HUS. k d
· posta.',
d resse l E '
In eg.en
I