MASTEROPPGAVE
OPPGAVE NR. TILGJENGELIGHET: ÅPEN Telefon: 22 45 20 00 Institutt for Bygg- og energiteknikk Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo MASTEROPPGAVE DATO MASTEROPPGAVENS TITTEL Direkte brukerstyring av aktiv tilluftsventil i cellekontorer 26.5.2015 ANTALL SIDER / ANTALL VEDLEGG 57/8 FORFATTER VEILEDER Anders Antonsen Mads Mysen UTFØRT I SAMARBEID MED SINTEF Byggforsk, GK Norge AS og HiOA KONTAKTPERSON Mads Mysen SAMMENDRAG Er det mulig å påvirke lokalt termisk klima på arbeidsplassen med aktive tilluftsventiler i cellekontorer? Blir brukerne mer fornøyde med en slik løsning hvor de kan påvirke sitt lokale klima i forhold til tradisjonelle løsninger? Er direkte brukerstyring praktisk gjennomførbart i cellekontorer? Hvilke produkter med direkte brukerstyring av aktiv tilluftsventil finnes, og hvor egnet er de i cellekontorer? For å finne svar på de tre første spørsmålene ble det i samarbeid med GK utviklet en applikasjon for styring av den aktive tilluftsventilen TTD fra Lindinvent. Applikasjonen ble testet av 9 ansatte hos GK og deres leietakere i Miljøhuset, i cellekontorer fordelt over hele bygget. I tillegg til brukertestingen ble det foretatt fysiske målinger av lufttemperatur og lufthastighet samtidig med egen regulering av temperatur i applikasjonen, for å måle den fysiske effekten av styringen. Det siste spørsmålet ble undersøkt gjennom kontakt med en rekke firmaer i bransjen, samt søk på firmaenes hjemmesider. Resultatene ga følgende svar: De fysiske målingene viser at styringen gir en endring i lufttemperatur på kontorene, men endringen er ikke mer enn 0,5-0,6 grader. Tilbakemeldingene fra brukerne tyder på at de blir mer fornøyd med å ha muligheten til å påvirke sitt lokale klima. Samtidig er det enkelte som ikke har så stort behov og derfor heller ikke har brukt den så mye, men ingen er negative til muligheten. Brukertesten og de fysiske målingene viser at man oppnår en endring og at flere også merker en endring i både lufthastighet og lufttemperatur. Kartleggingen av markedet har vist at flere leverandører kan tilby individuell styring ned på romnivå. Foreløpig er det snakk om romregulatorer eller styring fra SD-anlegg, men både TROX Auranor AS og Fläkt Woods AS sier at de har løsninger for smarttelefon på vei. Swegon mener også at deres system kan tilby muligheten for direkte brukerstyring, men at det ikke er vanlig praksis per i dag. 3 STIKKORD Termisk inneklima Brukerstyring Mobilapplikasjon I Oppgavetekst Forslag Masterprosjekter 2015 er alle relatert til FoU-prosjektet ForKlima -Forenklet behovsstyrt klimatisering i kontorbygg med lavt oppvarmingsbehov. Alle oppgavene vil basere seg på målinger i Miljøhuset GK på Ryen og i laboratorium, i tillegg til litteraturstudier og beregninger. Det er aktuelt med samarbeid med flere nordiske produsenter. Direkte brukerstyring av aktive tilluftsventiler i cellekontor Er det mulig å påvirke lokalt klima, rett under ventilen, i lokaler med aktive tilluftsventiler i cellekontorer? Hvilke produkter finnes som kan bidra til godt lokalt klima, og hvor egnet er de i cellekontorer? Blir brukerne mer fornøyde med en slik løsning hvor de kan påvirke sitt lokale klima i forhold til tradisjonelle løsninger. Er direkte brukerstyring praktisk gjennomførbart i cellekontor? II Krav til oppgaven Masteroppgaven skal være basert på forskningsmessige prinsipper. Masteroppgaven skal utgjøre en individuell, selvstendig fordypning innenfor et sentralt fagområde i masterstudiet. Masteroppgaven skal inneholde en vesentlig lengre redegjørelse for masteroppgavens tema og diskusjonen en vesentlig mer omfattende diskusjon. Det er også krav om å kvalitetssikre kildehenvisninger og tilhørende kildeliste. Masteroppgaven vil kunne være knyttet opp til oppdragsgivers problemstilling selv om denne ikke er av direkte vitenskapelig natur. De faglige ansvarlige vil se til at det blir et rimelig innslag av vitenskapelige problemstillinger, løsningsmetoder og kritisk refleksjon. Konkrete krav knyttet til oppgaven og skriveprosessen: - Inntil 20 timers veiledning med 2 stk. obligatoriske milepælmøter Oppgaveteksten skal ligge bak forsiden til rapporten 4 innbundne eksemplarer samt elektronisk versjon Muntlig presentasjon av rapporten Utarbeidelse av 1 poster Hver student blir eksaminert om prosjektrapporten Masterprosjektoppgave innleveres i wordformat (.doc, docx) uten passordbeskyttelse Alle regneark innleveres i .xls eller .xlsx format uten passordbeskyttelse Alle tegninger leveres i originalformat (dwg, ...) Alle Powerpoint-presentasjoner leveres i .ppt format uten passordbeskyttelse Relevante håndskrevne notater skannes og leveres i .jpg eller .pdf format Oppdragsgiver får en papirversjon og en elektronisk versjon av prosjektrapporten Referanse til masterprosjektet: Mads Mysen, SINTEF Byggforsk, Forskningsveien 3b, Oslo, tlf: 93 86 27 00, e-post: [email protected] III Forord Denne oppgaven er en avslutning, men også et resultat av to år ved masterlinjen Energi og Miljø i bygg ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Her har jeg lært mye om metoder for å forbedre bygg med tanke på lavere energibruk og økt komfort for brukerne. Det er særlig det siste som har stått i fokus for denne oppgaven, nemlig hvordan hver enkelt kan påvirke sitt eget termiske inneklima på sin arbeidsplass. Å få mulighet til å engasjere seg i arbeid for økt komfort på arbeidsplassen føles viktig i en tid da mer og mer ressurser settes inn for å gi gode bygg, som tar hensyn til både energibruk og innemiljø. Oppgaven er skrevet i samarbeid med prosjektet ForKlima og er tenkt å være et bidrag til prosjektet. Mer konkret tar oppgaven for seg en test av direkte brukerstyring av den aktive tilluftsventilen til Lindinvent, Lindinvent TTD. Forsøkene ble utført i GKs nye kontorbygg, Miljøhuset, bygget etter passivhusstandarden. Her ble både test av brukerstyring, påfølgende dybdeintervjuer og fysiske målinger av styringens effekt utført. En stor takk til GK, og da særlig Espen Aronsen, Bjørn Stuland Johansen og Jan Ingar Wollebek for å stille bygget til disposisjon og være behjelpelig med utviklingen av styringsapplikasjonen. Jeg vil også takke alle testerne av applikasjonen i Miljøhuset. Disse sørget for nyttige tilbakemeldinger om applikasjonen, som har vært essensielt i oppgaven. Det er flere som fortjener en stor takk. Prosjektet ForKlima har bidratt med en spennende oppgave, hvor særlig SINTEF og GK, som nevnt over, har vært samarbeidspartnere underveis. Hos SINTEF har jeg fått en fin kontorplass og mulighet til å komme tettere på forskningsmiljøet. I tillegg har jeg fått tilgang til gode og kalibrerte måleinstrumenter. Flere hos SINTEF har bidratt med innspill og synspunkter, men jeg vil spesielt takke min veileder Mads Mysen som har gitt gode råd og tips i løpet av oppgaveperioden, samt vært tilgjengelig ved spørsmål. Axel Cablé fortjener også en stor takk for å være behjelpelig med måleinstrumentene. Høgskolen i Oslo og Akershus er også en del av forskningsprosjektet ForKlima. Underveis i oppgaven er det særlig Heidi Liavåg som har vært en viktig rådgiver og vært behjelpelig med den formelle delen av oppgaveprosessen. I prosjektet har jeg også hatt tett samarbeid med min medstudent Ayalew Kasa. Selv om vårt fokus har vært forskjellig, henholdsvis kontorlandskap for Ayalew og cellekontor for meg, har brukertestingen foregått på samme måte. Det har derfor vært naturlig å samarbeide ved utarbeiding av infoskriv til brukerne, support ved oppstart av testingen, og til en viss grad intervjuene i etterkant. Vi har også hjulpet hverandre med fysiske målinger av inneklimaparametere i Miljøhuset. I tillegg har vi sammen utarbeidet en oversikt over hva som finnes på markedet av aktive ventiler med mulighet for brukerstyring. Ikke minst har det vært en god kilde til råd og diskusjoner rundt oppgaven. Jeg takker så mye for samarbeidet! Til slutt vil jeg trekke fram en åpen bransje som etter forespørsel fra oss to studenter velvillig deler av sin erfaring og kunnskap. En slik holdning er godt å se og jeg mener dette er nøkkelen for å kunne utvikle gode produkter for framtiden – samarbeid og åpenhet. Oslo, 26.05.15 Anders Antonsen IV Innholdsfortegnelse Oppgavetekst .......................................................................................................................................... II Krav til oppgaven .................................................................................................................................... III Forord ..................................................................................................................................................... IV Figurliste ................................................................................................................................................ VII Vedleggsliste........................................................................................................................................... IX Forkortelser og begreper......................................................................................................................... X Sammendrag .......................................................................................................................................... XI 1.0 Innledning .......................................................................................................................................... 1 1.1 Bakgrunn ....................................................................................................................................... 1 1.2 Aktørene ........................................................................................................................................ 2 1.2.1 SINTEF Byggforsk .................................................................................................................... 2 1.2.2 Gunnar Karlsen (GK) ............................................................................................................... 2 1.3 Problemstilling ............................................................................................................................... 3 1.4 Mål ................................................................................................................................................. 3 1.5 Hensikten med forsøkene ............................................................................................................. 3 1.6 Begrensninger og forutsetninger .................................................................................................. 3 2.0 Metode .............................................................................................................................................. 4 2.1 Litteraturstudie.............................................................................................................................. 4 2.2 Brukertest og dybdeintervjuer ...................................................................................................... 4 2.2.1. Brukertest .............................................................................................................................. 5 2.2.2 Dybdeintervjuer...................................................................................................................... 8 2.3 Fysiske målinger ............................................................................................................................ 8 2.4 Kartlegging av aktive ventiler med mulighet for brukerstyring .................................................... 9 2.5 Teori om datainnsamling ............................................................................................................. 11 2.5.1 Generelt om datainnsamling ................................................................................................ 11 2.5.2 Dybdeintervju ....................................................................................................................... 11 3.0 Resultater ........................................................................................................................................ 12 3.1 Litteraturstudie............................................................................................................................ 12 3.1.1 Produktivitet og inneklima ................................................................................................... 12 3.1.2 Effekten av individuell styring .............................................................................................. 13 3.1.3 Utvikling av styring og applikasjoner .................................................................................... 16 3.2 Brukertest og dybdeintervjuer – resultater ................................................................................ 20 3.2.1 Bruk av applikasjonen........................................................................................................... 20 V 3.2.2 Dybdeintervjuer.................................................................................................................... 22 3.3 Fysiske målinger .......................................................................................................................... 26 3.3.1 Temperaturutvikling ............................................................................................................. 26 3.3.2 Lufthastighet......................................................................................................................... 28 3.4 Kartlegging av aktive ventiler med mulighet for brukerstyring .................................................. 30 3.4.1 Lindinvent AB – Lindinvent TTC og Lindinspect .................................................................... 32 3.4.2 Lindab – Pascal og Regula Combi ......................................................................................... 33 3.4.3 Swegon – ADAPT og Wise..................................................................................................... 35 3.4.4 Halton – Jaz og Vario ............................................................................................................ 36 3.4.5 TROX Auranor Norge AS – Orion, Pegasus og EasyLink ........................................................ 37 3.4.6 Fläkt Woods – Optimix og Ipsum.......................................................................................... 39 4.0 Diskusjon ......................................................................................................................................... 40 4.1 Litteraturstudie............................................................................................................................ 40 4.1.1 Produktivitet og inneklima ................................................................................................... 40 4.1.2 Effekten av individuell styring .............................................................................................. 41 4.1.3 Utvikling av styring og applikasjoner .................................................................................... 43 4.2 Brukertest og dybdeintervjuer – diskusjon ................................................................................. 46 4.2.1 Bruken av applikasjonen ...................................................................................................... 46 4.2.2 Dybdeintervjuer.................................................................................................................... 48 4.3 Fysiske målinger .......................................................................................................................... 50 4.4 Kartlegging av aktive ventiler med mulighet for brukerstyring .................................................. 52 4.5 Oppsummering ............................................................................................................................ 53 5.0 Praktisk betydning av resultatene ................................................................................................... 55 5.1 Videre arbeid ............................................................................................................................... 56 6.0 Referanser ....................................................................................................................................... 58 7.0 Vedlegg ............................................................................................................................................ 62 Forsøksplan masteroppgave – vedlegg A .......................................................................................... 62 Infoskriv masterforsøk – vedlegg B1 ................................................................................................. 72 Brukerveiledning styringsapplikasjon – vedlegg B2 .......................................................................... 73 Miljøhuset GK – klimaanlegg – vedlegg B3 ................................................................................... - 75 Transkribering av intervjuer – vedlegg C ....................................................................................... - 77 - VI Figurliste Figur 1: Korte fakta om Miljøhuset (SINTEF, 2013) ................................................................................. 5 Figur 3: Informasjon fra en tilluftsventil.................................................................................................. 6 Figur 2: Utklipp fra Lindinspect ............................................................................................................... 6 Figur 4: Skjermbilde av den ferdigutviklede applikasjonen. ................................................................... 7 Figur 5: Kontorplassering. Fra venstre; 2. etasje, 3. etasje og 4. etasje .................................................. 8 Figur 6: Oppsett av måleutstyr i 4. etasje ............................................................................................... 9 Figur 7: Sammenheng mellom andel fornøyde og temperaturintervall ............................................... 14 Figur 8: PERMICS ventilasjonssystem .................................................................................................... 15 Figur 9: Alternativer fase 1 .................................................................................................................... 16 Figur 10: Alternativer fase 2 .................................................................................................................. 17 Figur 11: Layout fase 4 .......................................................................................................................... 17 Figur 12: Alternativ applikasjon............................................................................................................. 17 Figur 13: Personal Building Controls ..................................................................................................... 18 Figur 14: Toward Adaptive Comfort Management ............................................................................... 18 Figur 15: Undersøkelse av utseende på slide fra 2013.......................................................................... 19 Figur 16: Utklipp fra Lindinspect som illustrerer sammenheng mellom settpunktverdi, luftmengde og romtemperatur ..................................................................................................................................... 20 Figur 17: Bruk av applikasjonen vist i Lindinspect ................................................................................. 21 Figur 18: Styringsapplikasjon testet i Miljøhuset .................................................................................. 23 Figur 19: Oversikt over besvarelser fra dybdeintervjuene .................................................................... 24 Figur 21: Alternativ 3, hentet fra “User requirements and user interface solutions for individual control of temperature in offices” ........................................................................................................ 24 Figur 22: Alternativ 2, hentet fra "Toward Adaptive Comfort Management in Office Buildings Using Participatory Sensing for End User Driven Control".............................................................................. 24 Figur 20: Alternativ 1, hentet fra «Personal Building Controls» ........................................................... 24 Figur 23: Figur 4 fra dybdeintervjuene, hentet fra «A thermal preference scale for personalized comfort profile identification via participatory sensing» ...................................................................... 24 Figur 24: Temperaturendring 2. etasje.................................................................................................. 27 Figur 25: Temperaturendring 3. etasje.................................................................................................. 27 Figur 26: Temperaturendring 4. etasje.................................................................................................. 28 Figur 27: Endring av lufthastighet 2. etasje ........................................................................................... 28 Figur 28: Endring av lufthastighet 3. etasje ........................................................................................... 29 Figur 29: Endring av lufthastighet 4. etasje ........................................................................................... 29 Figur 30: Oversikt over leverandørenes og produsentenes svar .......................................................... 31 Figur 32: Palm-fakeSDU ......................................................................................................................... 32 Figur 31: Palm-ILCAT.............................................................................................................................. 32 Figur 33: Utklipp fra Lindinspect i Miljøhuset. TTD er den forrige versjonen av TTC............................ 33 Figur 35: Regula Combi - detaljer .......................................................................................................... 34 Figur 34: Romregulator Regula Combi .................................................................................................. 34 Figur 36: Systemløsning med Pascalventil og romregulator ................................................................. 34 Figur 37: Adapt-serien ........................................................................................................................... 35 Figur 39: Control Damper ...................................................................................................................... 35 Figur 38: Adapt Damper ........................................................................................................................ 35 Figur 40: TUNE Temp ............................................................................................................................. 35 VII Figur 41: Anbefalt løsning for kontorlandskap med Adapt-ventiler ..................................................... 36 Figur 42: Haltons avtrekksventil Jaz JDE ................................................................................................ 37 Figur 43: Haltons aktive tilluftsventil Jaz JDS ........................................................................................ 37 Figur 44: Systemløsning Vario ............................................................................................................... 37 Figur 45: Orion LØV med Sirius Comfort ............................................................................................... 38 Figur 46: Pegasus Comfort .................................................................................................................... 38 Figur 48: EasyLink Romregulator (RC) ................................................................................................... 38 Figur 47: Konfigurering av aktuator og regulator .................................................................................. 38 Figur 49: Optimix aktiv tilluftsventil ...................................................................................................... 39 Figur 50: Komponenter som kan inngå i Ipsum..................................................................................... 39 Figur 51: PERMICS ventilasjonssystem .................................................................................................. 43 Figur 52: Alternativer fra fase 2 i applikasjonsutvikling ........................................................................ 44 Figur 53: Bruk av applikasjon for de 9 brukerne i cellekontor .............................................................. 47 Figur 54: Temperaturutvikling i 3. etasje .............................................................................................. 50 Figur 55: Endring av lufthastighet i 3. etasje ......................................................................................... 51 Figur 56: Forslag til videre testing og utvikling av applikasjonen .......................................................... 56 Figur 57: kombinasjon av input fra lys- og blendingssensor kan regulere både solavskjerming og innendørs belysning. ............................................................................................................................. 56 VIII Vedleggsliste Vedlegg A: Forsøksplan Vedlegg B: Infoskriv om applikasjon og Miljøhusets klimaanlegg Vedlegg C: Transkripsjon av dybdeintervjuer Vedlegg D: Om ForKlima Vedlegg E: Referater Vedlegg F: Excel-ark med måleresultatene Vedlegg G: Digital kopi av alle artiklene fra litteraturstudiet Vedlegg H: Presentasjoner Vedlegg A, B og C finnes bakerst i selve oppgaven, mens resten av vedleggene er tilgjengelig på medfølgende CD. Dersom CD ikke finnes med oppgaven, kontakt studieprogrammet for Energi og Miljø i bygg for ytterligere informasjon. IX Forkortelser og begreper Forkortelse/Begrep Aktuator Forklaring Aktuator er en komponent som gjør om elektrisk strøm eller spenning til mekanisk bevegelse. Eksempler på kommunikasjonsprotokoller brukt i byggautomasjonsanlegg. Sørger for god sammenkobling av komponentene i driftsanlegget. Tanken er å tilpasse mengden tilført luft til forurensningskonsentrasjonen i et rom. På den måten unngår man å ventilere for mye når forurensningsbelastningen er liten. Building Management System = PC-basert driftsanlegg for en bygning hvor man får oversikt og kan kontrollere byggets mekaniske og elektriske komponenter. For eksempel ventilasjon-, belysning-, brann-, sikkerhet- og energisystemer. EEG er forkortelse for elektroencefalografi. EEG registrerer elektriske impulser som oppstår i hjernebarken. Gateway er en protokoll-konverterer som sikrer kommunikasjon mellom forskjellige protokoller. Heating, Ventilation and Air Conditioning. Begrepet HVAC blir på norsk brukt om system som styrer inneklimaet i store bygg. Kommer av at man bruker passive tiltak for å redusere energibehovet. Slike tiltak kan være en meget godt isolert bygningskropp, med vinduer med lav U-verdi(<0,80), i tillegg til minimale luftlekkasjer og kuldebroer. Predicted Mean Vote er en skala for å bedømme termisk komfort i ventilerte bygg. Skalaen går fra – 3 (kald) til + 3 (varm). QR står for Quick Response. Hensikten med en slik kode er at den inneholder informasjon som lett kan hentes ned med en QR-skanner. Informasjonen kan være, slik som i denne oppgaven, en lang web-adresse. Istedenfor å skrive inn en lang og kronglete web-adresse i nettleseren, kan man heller skanne koden og kom direkte til nettsiden. Federation of European Heating, Ventilation and Air Conditioning Associations Sick Building Syndroms er helseplager knyttet til byggets innemiljø. BACnet, LonWorks, Modbus Behovsstyrt ventilasjon BMS EEG Gateway HVAC Passivhus PMV QR-kode REHVA SBS X Sammendrag Som følge av dagens utvikling og stadig større satsing på energi og miljø i bygg, er også forskning på området nødvendig. Bakgrunnen for denne masteroppgaven er en videreføring av arbeidet til prosjektet ForKlima - Forenklet behovsstyrt klimatisering av kontorbygg med svært lavt oppvarmingsbehov. Som navnet tilsier ser prosjektet på hvordan man kan forenkle og dermed forbedre behovsstyringen av klimaanlegg i kontorbygg med svært lavt oppvarmingsbehov. En av de bærende ideene for prosjektet er at direkte brukerstyring av klimatiseringsanleggene gir flere fornøyde brukere og lavere energibruk. Oppgavens bidrag har vært å undersøke direkte brukerstyring av aktive tilluftsventiler i cellekontorer. For å undersøke dette temaet har oppgaven hatt som hensikt å finne svar på følgende spørsmål: 1) Er det mulig å påvirke lokalt termisk klima, arbeidsplassen rett under ventilen, med aktive tilluftsventiler i cellekontorer? 2) Blir brukerne mer fornøyde med en slik løsning hvor de kan påvirke sitt lokale klima i forhold til tradisjonelle løsninger? 3) Er direkte brukerstyring praktisk gjennomførbart i cellekontorer? 4) Hvilke produkter med direkte brukerstyring av aktiv tilluftsventil finnes, og hvor egnet er de i cellekontorer? I forkant av undersøkelsene ble det gjort et omfattende litteratursøk som fokuserte på produktivitet og inneklima, effekten av individuell styring og utvikling av styring og applikasjoner. Det første temaet, produktivitet og inneklima, ble valgt for å legge et grunnlag for de to neste. Undersøkelse av effekten ville være med på å bygge opp under om det er hensiktsmessig å tilby individuell styring, mens siste del kunne gi tips til applikasjonsutvikling. For å finne svar på de tre første spørsmålene ble det i samarbeid med GK utviklet en applikasjon for styring av den aktive tilluftsventilen TTD fra Lindinvent. Applikasjonen ble testet av 9 ansatte hos GK og deres leietakere i Miljøhuset, i cellekontorer fordelt over hele bygget. Styringen fungerer ved at brukeren logger seg inn i driftsanlegget til Miljøhuset GK med en smarttelefon, via en definert «QRkode», og får tilgang til sin tilluftsventil. Brukeren kan slik regulere mengden tilluft til cellekontoret og på den måten endre temperaturen i rommet. Endringsintervallet i applikasjonen tilsvarte -2/+2 grader. Dette ble regulert enten med -/+-knapp eller med en «slide-funksjon». Brukerne hadde ingen informasjon om temperaturintervallet, bare at det var varmere eller kaldere. Testperioden var to uker i starten av mars. Samtidig med testingen ble det sendt ut et eget infoskriv om klimaanlegget og generelt om bygget. Hensikten var å se hvorvidt et slikt infoskriv var nyttig for brukerne for å få innsikt i klimaanlegget, men også om økt forståelse av byggets systemer kan bidra til færre klager på inneklimaet. I tillegg til brukertestingen ble det foretatt fysiske målinger av lufttemperatur og lufthastighet, samtidig med egen regulering av temperatur i applikasjonen, for å måle den fysiske effekten av reguleringen. Spørsmål 4 ble undersøkt gjennom kontakt med en rekke firmaer i bransjen, samt søk på firmaenes hjemmesider. I litteraturstudiet tyder forskning på at grad av kontroll over inneklima på sin arbeidsplass, kan ha en innvirkning på produktiviteten (Atze C. Boerstra, Marcel G.L.C. Loomans, & Jan L.M. Hensen, 2014). Å XI tilby individuell kontroll kan med andre ord ha et potensial. Noe annet som også bør trekkes fram er prinsippet om de tre i-ene – informasjon, innsikt og innflytelse. (Wyon, 2000) Prinsippet gjelder generelt når man skal implementere nye systemer eller løsninger. Det bygger på at brukerne må få tilstrekkelig og forståelig informasjon, i tillegg til god opplæring i systemet, før de kan bruke det på en riktig måte og slik ha tilfredsstillende innflytelse på sine omgivelser. Siden antallet cellekontorer i Miljøhuset var begrenset er det vanskelig å trekke en klar konklusjon, men det har likevel lyktes å finne gode svar på spørsmålene: 1) De fysiske målingene viser at styringen gir en endring i lufttemperatur på kontorene, men endringen er ikke mer enn 0,5-0,6 grader. 2) Tilbakemeldingene fra brukerne tyder på at de blir mer fornøyd med å ha muligheten til å påvirke sitt lokale klima. I tillegg viser Lindinspect (drifts- og overvåkningsanlegget i bygget) bruk av applikasjonen også etter den offisielle testperioden. Samtidig er det noen som ikke har så stort behov og derfor heller ikke har brukt den så mye. Det er likevel ingen som er negative til muligheten. 3) Brukertesten og de fysiske målingene viser at man oppnår en endring og at flere også merker en endring i både lufthastighet og lufttemperatur. Noen problemer har likevel oppstått når man skulle knytte brukerne opp til systemet gjennom en QR-kode. Enkelte fikk derfor en litt mer tungvint bruk av applikasjonen. 4) Kartleggingen av markedet har vist at flere leverandører og produsenter kan tilby individuell styring ned på romnivå. Foreløpig er det snakk om romregulatorer eller styring fra SD-anlegg, slik Lindab og Halton har, men både TROX Auranor AS og Fläkt Woods AS sier at de har løsninger for smarttelefon på vei. Swegon mener også at deres system kan tilby muligheten for det, men at det ikke er vanlig praksis per i dag. Til slutt presenteres ulike forslag som det kan fokuseres på ved en eventuell videreutvikling av applikasjonen. Forslagene bygger både på brukernes tilbakemeldinger og egne erfaringer under forsøkene. Eksempler er temperaturskala, endret temperaturintervall, tids-tilbakemelding for når ønsket endring inntreffer og styring av belysning og solskjerm. XII 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for denne masteroppgaven er en videreføring av arbeidet til prosjektet ForKlima Forenklet behovsstyrt klimatisering av kontorbygg med svært lavt oppvarmingsbehov. Som navnet tilsier ser prosjektet på hvordan man kan forenkle og dermed forbedre behovsstyringen av klimaanlegg i kontorbygg med svært lavt oppvarmingsbehov. Mitt bidrag har vært å se på direkte brukerstyring av aktive tilluftsventiler i cellekontorer. Prosjektets bærende ideer er: 1. Behovet for lokal varme kan dekkes helt eller i betydelig grad med ventilasjonsanlegget, slik at det lokale varmeanlegget kan fjernes eller forenkles. 2. Direkte brukerstyring av klimatiseringsanleggene gir flere fornøyde brukere og lavere energibruk. 3. De som først kan utvikle og dokumentere at slike løsninger fungerer godt i næringsbygg, vil bidra til mer bærekraftige bygg, spare byggeiere for både investerings- og driftskostnader og få et markedsmessig fortrinn både nasjonalt og internasjonalt. Hypotesen til prosjektgruppen er at aktive tilluftsventiler er et mer robust system enn tradisjonelle VAV-ventiler, og også gir større fleksibilitet. Systemet sies også å være enklere å installere, regulere, kontrollere og vedlikeholde. I tillegg er også energikrav en viktig grunn til at det skjer en massiv endring fra ventilasjonsanlegg med konstante luftmengder til løsninger med variable luftmengder. I passivhus er også oppvarmingsbehovet vesentlig redusert, og det diskuteres om man trenger egne system for oppvarming og kjøling, eller om ventilasjonssystemet kan klare alt. Spørsmålet om forenklede løsninger diskuteres allerede i bransjen og det er behov for kartlegging, uttesting og evaluering av nye løsninger. Prosjektet ønsker å utvikle verktøy for klimatisering med direkte brukerstyring. Hypotesen er: «direkte styring av luftmengde og temperatur i forhold til behov på den enkelte arbeidsplass gir bedre inneklima med minimal energibruk.» En ønsker derfor å utvikle en styring fra hver arbeidsplass. Tanken er at det kan løses gjennom bruk av en applikasjon på PC eller mobiltelefon som styrer lokalt klima. Det er ønskelig å måle og dokumentere effekten av «individuell styring av VAV» i forskjellige rom, det vil si at noen kontorer ønsker ulike settpunkter enn andre. Et viktig bidrag til disse nye løsningene er dokumentasjon på at de faktisk påvirker lokalt inneklima i både cellekontorer og i kontorlandskap og at slik direkte styring også påvirker energibruken. Like viktig er det å dokumentere om individuell styring gjør at brukerne også er mer fornøyd med inneklimaet. Det er også interessant om man kan si noe om ved hvilke temperaturer og luftmengder brukerne reagerer. (SINTEF, 2015) 1 1.2 Aktørene Her følger kort om aktørene i prosjektet som har bidratt underveis i masteroppgaven. 1.2.1 SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk er et internasjonalt ledende forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg og infrastruktur. De tilbyr forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. SINTEF har spisskompetanse innen fagområder som arkitektur, bygningsfysikk, forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger, vannforsyning og annen infrastruktur. Deres ambisjon er å inneha kompetansemiljøer som er i forskningsfronten internasjonalt. Dette skal også komme norsk byggenæring til gode. SINTEF Byggforsk har valgt å fokusere spesielt på følgende områder innen sin forskning og utvikling: - Klimatilpasning av bygninger og infrastruktur Energieffektivisering og fornybar energi Miljøteknologi Rent vann SINTEF formidler sin kunnskap både gjennom konferanser, kurs og publikasjoner, men også gjennom Byggforsk-serien og bokhandel. (SINTEF Byggforsk, 2015) 1.2.2 Gunnar Karlsen (GK) GK er Nordens ledende totaltekniske entreprenør og servicepartner. De leverer løsninger for nye- og eksisterende næringsbygg. Selskapet har siden etableringen i 1964 hatt en dynamisk vekst, til dagens ca. 1850 ansatte, med en omsetning på i overkant av 4 milliarder kroner. GK har kontorer en rekke steder i Norge, Sverige og Danmark. Deres kjerneområde er inneklima i nye- og eksisterende næringsbygg. GK tilbyr teknisk kompetanse innen fagområdene ventilasjon, byggautomasjon, kulde, rør, elektro, vannbårne energisystemer og energi. (GK, 2014a) Konsernet er og har vært involvert i flere store prosjekter de siste årene, blant annet den nye terminalen på Gardermoen, Scandic Lerkendal i Trondheim, energisparekontrakt i Narvik og det nye Østfoldsykehuset. GKs teknikere har i tillegg som oppgave å sørge for at alle Statoils tekniske anlegg på land fungerer som de skal (GK, 2014b). GK har de siste årene også fått særlig oppmerksomhet etter at deres nye hovedkontor på Ryen stod ferdig. Her bygde de Norges første kontorbygg etter passivhusstandarden som er kjent som Miljøhuset GK. Bygget gir gode muligheter til å vise hvordan inneklima- og energiløsninger kan fungere i nyere bygg. GK formidler også kunnskap gjennom publikasjonen Inneklima. 2 1.3 Problemstilling Masteroppgavens problemstilling tar utgangspunkt i følgende spørsmål: 1) Er det mulig å påvirke lokalt termisk klima, arbeidsplassen rett under ventilen, med aktive tilluftsventiler i cellekontorer? 2) Blir brukerne mer fornøyd med en slik løsning hvor de kan påvirke sitt lokale klima i forhold til tradisjonell løsning? 3) Er direkte brukerstyring praktisk gjennomførbart i cellekontor? 4) Hvilke produkter med direkte brukerstyring av aktiv tilluftsventil finnes, og hvor egnet er de i cellekontorer? 1.4 Mål Kartlegge effekten av direkte brukerstyring av aktive tilluftsventiler i cellekontorer. Vil det skape et bedre inneklima for alle om hver enkelt får regulere sitt behov? For å kartlegge denne effekten benyttes det brukertester, dybdeintervju med testerne og inneklimamålinger. I tillegg tas det kontakt med aktører i bransjen for å finne ut hva slags aktive ventiler som finnes på markedet, og om noen av disse har mulighet for direkte brukerstyring. 1.5 Hensikten med forsøkene Det er ønskelig å finne ut om individuell brukerstyring av aktiv tilluftsventil i cellekontor kan ha en effekt på opplevd inneklima og slik sikre økt tilfredshet på arbeidsplassen. Etter test av applikasjonen vil man også få tilbakemeldinger som eventuelt kan være med på å utvikle styringen videre, særlig med tanke på funksjoner og brukergrensesnitt. 1.6 Begrensninger og forutsetninger Oppgaven vil kun se på cellekontor, mens en medstudent, Ayalew Kasa, vil ta for seg hvordan brukerstyring fungerer for kontorlandskap. Innledningsvis i arbeidet med oppgaven har vi samarbeidet for å finne svar på spørsmål 4 over, og dermed gjort en kartlegging av relevante ventilasjonsprodukter sammen. Selv om oppgaven tar for seg ulike funksjoner innen brukerstyring av lokalt inneklima, er det termisk klima på arbeidsplassen som er hovedfokuset. Hovedfunksjonen til styringsapplikasjonen som er utviklet gjennom masteroppgaven, er derfor å regulere temperaturen på arbeidsplassen. Applikasjonen har vært knyttet opp til Lindinvents aktive tilluftsventil, TTD, i Miljøhuset til GK. Det er altså kun denne ventilen som har blitt testet i denne masteroppgaven. Det forutsettes at lesere av denne oppgaven har noe kunnskap omkring ventilasjon, og utdypende teori rundt dette presenteres ikke. Teorigrunnlag vil stort sett være litteraturstudiet. Noen sentrale begreper er forklart innledningsvis i begrepsoversikten før sammendraget. Når det gjelder fordeling mellom kontorlandskap og cellekontor i Miljøhuset er det en helt klar overvekt av landskapslokaler. Denne fordelingen begrenser antall testpersoner i cellekontor. Samtidig blir det også færre steder å gjøre fysiske målinger for å dokumentere effekt av styring i cellekontor. Til gjengjeld er de fleste cellekontorene tatt med i undersøkelsen, som gir et variert utvalg i forhold til plassering i bygget og brukernes bakgrunn og forutsetninger. 3 2.0 Metode 2.1 Litteraturstudie Litteratursøk er gjort gjennom databaser tilgjengelig fra Høgskolen i Oslo og Akershus, slik som BibSys, Science Direct. I tillegg har det blitt søkt med Google Scholar. Søkeordene har vært som følger: - Produktivitet og inneklima(productivity and air quality, air temperature) Brukerstyring av aktive tilluftsventiler(personalized ventilation, individual thermal control, individual temperature control, HVAC control) Overtemperatur og passivhus(over temperature, passive housing) Behovsstyrt ventilasjon Underveis i søket ble det naturlig med en tematisk inndeling av søket. Først inneklimaets effekt på termisk komfort og produktivitet. Deretter betydningen av individuell styring og kontroll i forhold til inneklima. Til slutt presenteres metoder for å oppnå individuell kontroll og påvirkning av inneklima. Tanken er å få med hele løpet når det gjelder individuell styring og kontroll av inneklima. Resultatet av litteratursøket presenteres som første delkapittel, 3.1, i resultatene. Her finner man kort oppsummert essensen og konklusjoner fra artiklene som er lest. 2.2 Brukertest og dybdeintervjuer Måten oppgaven har blitt løst på, er et innledende litteratursøk for å kartlegge hva som allerede er forsket på med relevans for oppgaven. Her fant man også tips til applikasjonsutvikling i denne oppgaven. Det har også blitt undersøkt på dagens marked hva som finnes av løsninger for direkte brukerstyring av aktive tilluftsventiler. Neste steg har vært å utvikle en styringsapplikasjon for smarttelefon. Her har GK vært til stor hjelp, ved å utvikle i tråd med våre ønsker i forhold til styringsfunksjoner. Oppgaven ble så løst på en kvalitativ måte ved å la en testgruppe prøve applikasjonen i 2 uker og deretter svare på spørsmål gjennom dybdeintervjuer. I tillegg har det blitt gjort fysiske målinger av inneklima på flere av kontorene i bygget. Dette for å undersøke effekten av brukerstyringen. Endrer temperaturen seg når man ber om det? Videre presenteres litt om brukertest og dybdeintervjuer, men først litt om Miljøhuset til GK og forsøksplanen. Miljøhuset GK Innledningsvis presenteres her litt om bygget. Kontorbygget med verksted/lager er på ca. 14.500 m2 og er energiklassifisert til klasse A med passivhusstandard og i tillegg BREEAM-klassifisert til ‘’Very good’’. Bygget har et innovativt varme- og kjølesystem hvor all varme og kjøling tilføres via tilluften i ventilasjonsanleggene. To reversible luft/vann varmepumper/kjølemaskiner dekker byggets varmeog kjølebehov. For kjøling av datasentralen benyttes et isvannsanlegg hvor varmen gjenvinnes til det sentrale varmesystemet ved varmebehov (GK, 2014a). I figuren under vises en oversikt over krav fra passivhusstandarden og i hvilken grad bygget tilfredsstiller disse, i tillegg til noen andre korte fakta om bygget. (GK, 2012a) Energitiltak Gulv på grunn Yttervegg Krav NS 3701 0,15 W/m2K 0,15 W/m2K 4 Miljøhuset GK 0,07 W/m2K 0,14 W/m2K Yttertak Vinduer og dører Lekkasjetall SFP Varmegjenvinning Krav til kjølebehov Krav til netto oppvarmingsbehov 0,13 W/m2K 0,80 W/m2K 0,6 h-1 1,5 kW/m3/s 80 % 10 kWh/m2 15 kWh/m2 0,10 W/m2K 0,78 W/m2K 0,23 h-1 1,2 kW/m3/s 88 % 9,2 kWh/m2 9 kWh/m2 Figur 1: Korte fakta om Miljøhuset (SINTEF, 2013) Forsøksplan Før utførelse av forsøket ble det satt opp en forsøksplan. Her ble utstyr og målemetoder definert. Litt teori rundt måleinstrumenter, tidskonstant og måleintervall er også presentert i forsøksplanen. For å sikre gode resultater er det lagt til grunn noen standarder for forsøket, som er beskrevet i forsøksplanen. Forsøksplanen er vedlagt som vedlegg A. 2.2.1. Brukertest Selve forsøket ble utført hos og i samarbeid med GK på Ryen i Oslo, i deres nye kontorbygg, Miljøhuset. Det ble her opprettet en egen brukergruppe på 9 personer som testet styringsapplikasjonen i sine cellekontorer. Av disse 9 personene er det spredning i kjønn, alder og arbeidsbakgrunn. Variasjonen i arbeidsbakgrunn er ønskelig fordi mange som jobber hos GK har en profesjonell tilnærming til ventilasjon. Ved å ha med noen leietakere i bygget kan man få tilbakemeldinger fra ansatte som ikke jobber direkte med systemene, men er mer ansett som «vanlige» kontorarbeidere. En god del av testpersonene er derfor leietakere. De utvalgte testerne er også fordelt over hele bygget, både i forhold til himmelretning og etasje. Den individuelle brukerstyring fungerer ved at brukeren logger seg inn i systemet med en smarttelefon via en definert QR-kode, som knytter brukeren opp mot sin tilluftsventil gjennom driftsanlegget. Brukeren kan slik justere tilluften til kontoret og dermed endre temperaturen i rommet. Endring vil skje ved at brukeren har en slidefunksjon som han/hun kan velge fra kaldt til varmt, eventuelt gjøre det samme ved hjelp av en pluss- og en minusknapp. Når man endrer temperaturen vil også pluss- og minusknappen endre farge. Jo mer man øker temperaturen, jo 5 rødere blir plussknappen. Minusknappen blir tilsvarende mer blå jo mer man senker temperaturen. Fargeendringen skjer både ved bruk av sliden og knappene. Fargeendringen var tenkt å være en tilbakemelding på at temperaturen endrer seg. Denne enkle tilbakemeldingen ble valgt framfor å vise temperaturen i applikasjonen. Tanken bak var å unngå psykisk effekt av at brukeren vet temperaturen, og dermed kan la seg påvirke fordi man tenker at det er kaldt eller varmt ved ulike temperaturer. I applikasjonen var det tenkt at man styrer mellom et temperaturintervall på -2 til +2 grader fra et nøytralt punkt (22 grader). Reguleringen tilsvarer altså endringer i dette intervallet, selv om temperaturen i kontoret ikke nødvendigvis endrer seg så mye som disse gradene. Hvert steg på sliden tilsvarer 0,5 grader regulering, det samme gjelder for ett trykk på pluss- eller minusknappen. Tilluften reguleres så for å få til en endring i temperatur i forhold til styringen i applikasjonen. Testperioden for forsøket var 2 uker i starten av mars. Valg av tidsperiode tar utgangspunkt i lignende studier som er funnet i litteraturstudiet hvor det varierer fra 10 dager til 3 uker (Erickson & Cerpa, 2012) og (Jazizadeh, Ghahramani, Becerik-Gerber, Kichkaylo, & Orosz, 2014). Generelt bør det testes over en viss periode slik at brukerne har større grunnlag for å komme med tilbakemeldinger. Etter intervjurunden lot vi applikasjonen fortsette å være operativ for å kunne se behovet når det ble varmere ute, og se hvorvidt applikasjonen ble brukt etter den offisielle testperioden. Brukerne ble informert om muligheten til fortsatt bruk etter testperioden. Valg av testpersoner og informasjonsskriv Testpersoner til forsøket ble valgt ut ved hjelp av Lindinspect (byggets drifts- og overvåkningsanlegg) hvor man har oversikt over alle rom og deres tilluftsventiler. Nedenfor vises et utklipp fra Lindinspect. En annen fordel med dette systemet er at man kan se om de ulike lokalene er mye i bruk eller ikke. På den måten er det lettere å velge seg ut brukere som er mye på arbeidsplassen sin. Man kunne så ta en runde og forhøre seg om de ville bli med i testingen. Til høyre under vises et annet utklipp av hva man kan få ut av informasjon per ventil. Figur 2: Utklipp fra Lindinspect Figur 3: Informasjon fra en tilluftsventil 6 Informasjon om applikasjonen og oppstart av test ble formidlet gjennom et informasjonsskriv. Her ble hver enkeltes QR-kode tildelt og informasjon om hvordan man logger seg inn i systemet gitt. I tillegg inneholdt skrivet en oppskrift på hvordan man lager en snarvei direkte på startsiden på telefonen. Skrivet hadde også et bilde av applikasjonen (se figur 4), med en tilhørende forklaring av hvordan den fungerer. Figur 4: Skjermbilde av den ferdigutviklede applikasjonen. I løpet av testperioden ble det utarbeidet og sendt ut et infoskriv om klimaanlegget i bygget. Infoskrivet forklarte litt om hvordan klimaanlegget fungerer og hvordan ventilene som brukerne styrer på regulerer seg for å tilfredsstille deres ønsker. I skrivet var det også et utdrag fra energirapporten til bygget. Bakgrunnen for utsendelsen av infoskrivet til brukerne var todelt. Først og fremst var det et ønske fra GK som til tider opplever klager på inneklima fra leietakere. De mente at med mer informasjon om systemet ville brukerne oppleve større innsikt, og føle seg mer tatt på alvor. Den andre tanken var at de fleste av testerne ikke hadde direkte ventilasjons-bakgrunn. Dermed føltes det fornuftig å gi dem litt ekstra informasjon om systemet slik at de ville føle god kontroll ved bruk av applikasjonen, og unngå å styre feil. Både infoskriv om applikasjonen og Miljøhuset er vedlagt som vedlegg B. I tillegg til å informere brukerne om klimaanlegget, fungerte skrivet også som en test på om slik informasjon er noe å satse på til resten av brukerne i bygget. Gode tilbakemeldinger her kan også gi en pekepinn om andre utleiere skal ha lignende løsninger ved utleie av sine lokaler. For å få svar på interessen for skrivet ble det sendt ut en e-post som inneholdt følgende spørsmål: «Jeg lurer på i hvilken grad et slikt infoskriv er interessant å få? Er det noe som ble lest underveis i testperioden og i så fall ga deg større innblikk i hvordan anlegget fungerer? Kan et slikt skriv med fordel sendes ut til leietakere når man begynner å bruke et bygg?» Tilbakemeldingene presenteres i delkapittel 3.2.1. 7 2.2.2 Dybdeintervjuer Innhenting av brukernes synspunkter har blitt gjort gjennom dybdeintervju. Spørsmålene til intervjuet er vedlagt i forsøksplanen, men blir også presentert i starten av delkapittel 3.2. Alle intervjuene ble tatt opp og senere transkribert til bruk i resultater og til å diskutere rundt testernes oppfatninger. Transkriberingene i sin helhet finnes i vedlegg C. Testpersonene er anonymisert, men alder og kjønn blir presentert siden det kan ha en effekt på opplevd inneklima. Underveis i intervjuet ble det vist 4 figurer som kom fram i litteraturstudiet. De 3 første viser styringsapplikasjoner som har vært testet i tidligere forskningsstudier, og det var ønskelig med testernes synspunkt på disse. Den siste figuren viser ulike utforminger av slider. Figurene presenteres sammen med testernes svar i delkapittel 3.2.2. 2.3 Fysiske målinger For å undersøke endringer i kontorene i forhold til brukerstyringen, ble det gjort fysiske målinger av inneklimaparametere i flere av cellekontorene parallelt med testing av applikasjonen. Forsøkene bestod i å få tilgang til arbeidsplasser når de ikke var i bruk og sitte der selv og styre temperaturen opp og ned, samtidig med registrering av endringer med måleinstrumenter. Det ble målt lufthastighet, lufttemperatur, middelstråletemperatur og overflatetemperatur. Disse parameterne ble målt i standardiserte høyder (NS-EN ISO 7726). Det ble gjort målinger på et kontor i 2. etasje, med vindu mot vest, og et kontor i 4. etasje med vindu mot sør. Disse målingene ble gjort parallelt 6. mars. 2 uker senere, 20. mars, ble det gjort en tilsvarende måling i 3. etasje, med vindu mot nord (se figur 5). For mer detaljer rundt målingene henvises det til forsøksplanen i vedlegg A. Figur 5: Kontorplassering. Fra venstre; 2. etasje, 3. etasje og 4. etasje 8 Figur 6: Oppsett av måleutstyr i 4. etasje 2.4 Kartlegging av aktive ventiler med mulighet for brukerstyring Samtidig med litteratursøk og før forsøkene kom i gang, var det naturlig å begynne å besvare de spørsmålene som var mulig å finne svar på tidlig i prosessen. Et slikt spørsmål var hva som finnes på markedet av produkter for individuell styring av inneklima. Sammen med min medstudent Ayalew Kasa ble det derfor tatt kontakt med ulike leverandører og produsenter av ventilasjonsutstyr, for å finne ut om de hadde tilluftsventiler som tilbød noen form for individuell styring. Firmaene var enten allerede kjent gjennom masterstudiet, eller de ble funnet gjennom VVS-foreningen og annen faglitteratur. Nedenfor vises en oppsummering av firmaene som ble kontaktet. Etter oversikten står også epostteksten som ble sendt ut i første runde, før videre kontakt med hvert enkelt firma. - Lindab TROX Auranor AS Swegon Flexit Systemair Fläkt Woods AS Camfil Norge AS Micro Matic Norge AS Ventistål AS Vuas EXHAUSTO Belimo Honeywell Halton 9 Eposttekst Hei! Vi er to masterstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus som skal i gang med å skrive masteroppgave om direkte brukerstyring av aktive tilluftsventiler. Tanken er å undersøke hvordan det fungerer i cellekontor og i kontorlandskap. Vi tenker da fortrinnsvis på tilluftsventiler hvor brukerne av lokalet/rommet kan gjøre innstillinger (enten ved et kontrollpanel eller ved tilgang til driftssystemet via PC/app eller lignende) slik at tilluftsmengde endres og lokalt termisk klima tilpasses brukeren best mulig og man får et energioptimalt system. Innledningsvis ønsker vi å kartlegge litt hva som finnes på markedet i dag, og lurer derfor på om dere har noen produkter som har en slik form for styring? Med vennlig hilsen Ayalew Kasa og Anders Antonsen 10 2.5 Teori om datainnsamling Her presenteres litt teori rundt datainnsamling og presentasjon av data, med hovedfokus på dybdeintervju som er en viktig del av denne masteroppgaven. Hensikten er å sikre en best mulig datainnsamling og tolking av resultatene. 2.5.1 Generelt om datainnsamling Kvaliteten av våre analyser kan aldri bli bedre enn kvaliteten av de dataene vi samler inn. Kvaliteten av dataene er i stor grad knyttet til følgende spørsmål (Løvås Gunnar G, 2011): - Er utvalget stort nok? Er utvalget representativt for hele populasjonen? Har målingene pågått lenge nok? Har observatøren påvirket målingene? Er variabler og kjennetegn entydig og fornuftig definert? Er målingene nøyaktige? Underveis i forsøkene og testingen er disse spørsmålene lagt til grunn. Både lengde av testperiode og målinger har vært i fokus, og fysiske målinger har blitt gjort i henhold til anerkjente standarder. Når det gjelder utvalget har det som sagt vært noe begrenset i Miljøhuset, men det er variert i forhold til kjønn, alder og arbeidsbakgrunn. 2.5.2 Dybdeintervju Dybdeintervju er en kvalitativ forsknings-teknikk som innebærer individuelle intervjuer med et lite antall respondenter for å undersøke deres perspektiv på en spesiell idé, situasjon eller produkt (Boyce & Neale, 2006). For eksempel kan man finne ut av deres opplevelser og forventninger knyttet til produktet. Dybdeintervju er spesielt nyttig når man ønsker detaljert informasjon om en persons tanker eller ønsker å gå i dybden på et problem eller spørsmål. Det er ofte brukt til å gi et mer komplett bilde sammen med andre innsamlede data. En ting som er viktig å tenke på er om respondentene har en grunn til å være partiske i et intervju, for eksempel om de selv har vært med på utviklingen av et produkt. Det samme gjelder for intervjueren, som må unngå ledende spørsmål og kroppsspråk, i tillegg til at den ikke må vise dens personlige mening under intervjuet. En generell regel for utvalgets størrelse for intervjuene, er at når de samme temaene og tankene kommer fram i intervjuene, så er utvalgets størrelse god nok. Når man presentere resultatene fra dybdeintervjuene bør man bruke kvalitative beskrivelser framfor kvantitative. Ord som «de fleste», «noen» og «enkelte» bør brukes istedenfor «2 av 7 av de spurte» eller «30 % av de spurte» osv. Tall og prosenter har evnen til å overføre resultatene til en større populasjon, noe som ligger utenfor mulighetene til denne kvalitative forsknings-teknikken. Å bruke sitater fra respondentene kan styrke troverdigheten til informasjonen. Man må da sørge for at det ikke er mulig å identifisere respondenten, særlig hvis man har lovet konfidensialitet. Data kan presenteres i tabeller eller figurer for å gjøre det lettere å lese. 11 3.0 Resultater 3.1 Litteraturstudie Som nevnt i metodekapittelet ble det valgt en tredeling for fokuset i litteraturstudiet. Resultatet blir presentert her i dette delkapittelet. Først er det noen artikler som omhandler inneklimaets effekt på produktivitet og komfort, grunnet temperatur og luftkvalitet. Deretter presenteres noen artikler som tar for seg kontroll over sitt eget lokale klima på arbeidsplassen, og effekten dette har på produktivitet og komfort. I siste del er det fokus på artikler med konkrete eksempler på hvordan en slik styring og kontroll kan fungere. Dette inkluderer både kontrollpaneler og styring ved hjelp av PC, samt utvikling av applikasjoner til smarttelefon. 3.1.1 Produktivitet og inneklima Det har blitt forsket mye på effekten av et godt inneklima på arbeidsplasser, særlig drevet av et ønske om god komfort for de ansatte, men også av et ønske om økt produktivitet. I Perceived air quality, Sick Building Syndrome (SBS) symptoms and productivity in an office with two different pollution loads (Wargocki, Wyon, Baik, Clausen, & Fanger, 1999) testet man effekten av en forurensningskilde i forhold til opplevd luftkvalitet, SBS og produktivitet. Forurensningen ble variert ved hjelp av et 20 år gammelt teppe som personene ble eksponert for (uten å vite det) i én test, mens man i den andre testen fjernet teppet. Det viste seg at 22 % av deltakerne var misfornøyd med inneklima med teppet til stede og 15 % var misfornøyd når teppet var fjernet. Ved ulike testoppgaver underveis ble produktiviteten redusert med 6,5 % når teppet var i rommet. Productivity is affected by the air quality in offices (Pawel Wargocki, David P Wyon, & P Ole Fanger, 2000) tar for seg tre uavhengige forsøk hvor man ønsket å finne ut om produktiviteten øker når luftkvaliteten bedres. I to av forsøkene ble det samme teppet brukt som forurensningskilde og framgangsmåten var den samme som året før. I det tredje forsøket endret man luftkvaliteten ved å regulere tilluftsmengden til rommet. Forskerne konkluderte med at luftkvaliteten har en effekt på produktivitet, som er anslått til å øke med 1,5 % for hver 10 % reduksjon av misnøyen med luftkvaliteten. The effect of perceived indoor air quality on productivity loss (Kosonen & Tan, 2004) hevder at produktiviteten kan bedres ved øke luftmengden utenfra, senke avgassing fra bygningsmaterialer og øke ventilasjonseffektiviteten. Den samme konklusjon ble gjort i Productivity and Indoor Air Quality (Bjarne Olesen, 2008). Dersom man sørger for komfortabel romtemperatur og økt ventilasjon utover det normalt anbefalte, reduseres innendørs forurensning, og man kan oppnå en økning i produktivitet på 5-10 %. Avslutningsvis i denne delen av litteraturstudiet trekkes det fram to artikler som fokuserer på den termiske komforten og dens innvirkning på produktiviteten. I The effects of air temperature on office workers’ well-being, workload and productivity-evaluated with subjective ratings (Lan, Lian, & Pan, 2010) testet de 21 personer og deres opplevelse av innemiljøet når de ble utsatt for tre forskjellige innendørs temperaturer (17, 21 og 28 °C). Underveis fikk deltakerne ulike arbeidsoppgaver mens deres hjerterytme og EEG (registrering av elektriske impulser i hjernen) ble målt. Deltakerne ga også tilbakemelding på sin opplevelse, velvære, motivasjon og arbeidsvansker på ulike skalaer. Resultatene indikerte at termisk ubehag, både med for lav og høy temperatur, hadde negativ innvirkning på produktiviteten. Quantitative measurement of productivity loss due to thermal 12 discomfort (Lan, Wargocki, & Lian, 2011) testet også hvordan personene forholder seg til endret temperatur, og hvilket punkt på den termiske skalaen, PMV (Predicted Mean Vote), som er optimalt. Det konkluderes med at det optimale punktet for produktivitet nås ved en PMV like under 0. De foreslår derfor å sette grensene for PMV på arbeidsplasser til -0,5 til 0, istedenfor -0,5 til 0,5 slik det er i dagens standarder. 3.1.2 Effekten av individuell styring Aller først et sitat fra masteroppgaven Energieffektiv klimatisering - Plassering av detektorer for behovsstyrt ventilasjon (Kai Robert Vandsvik, 2013) angående aktive og passive tilluftsventiler: «Variasjonene av CO₂-konsentrasjoner i rommet er mindre ved bruk av aktive ventiler ved ulik bruk av rommet. Lufthastighetene i oppholdssonen er generelt høyere ved bruk av aktive ventiler, og dette er mest trolig årsaken til at ventilasjonseffektiviteten er høyere enn ved bruk av passive ventiler.» I Luftmengders påvirkning på termisk komfort ved behovsstyrt ventilasjon (Martin Bentsen, 2014) ser man også det samme: «Det kan konkluderes med at de aktive ventilene oppnår bedre ventilasjonseffektivitet. Dette skyldes i hovedsak at luftstråler ut fra aktive tilluftsventiler oppnår høyere hastigheter som følge av redusert utblåsningsareal.» The Theoretical Basis of Comfort in the «Selective» Control of Environments (Hawkes, 1982) viser at man allerede tidlig på 1970-tallet var inne på tanken om individuell styring. Artikkelen sammenstiller resultater fra et 10-årig forskningsprosjekt, ved Universitet i Cambrigde, der man ønsket å kartlegge potensialet og begrensningene med individuell påvirkning av inneklima. Det ble derfor gjort feltstudier på 5 barneskoler. Konklusjonen ble at istedenfor en presist definert standard, er et variabelt klima foretrukket. Designstandarder kan ikke settes som mål i designprosessen av inneklimaet, men heller som et rammeverk med akseptable nivå. I ettertid har enkelte (Fountain, Brager, & de Dear, 1996) stilt seg spørsmål om hvorvidt det er mulig å kartlegge og kontrollere termisk komfort til alle brukerne av et bygg. I Implications of indoor climate control for comfort, energy and environment (Mahdavi & Kumar, 1996) peker man på problemet med at komfort ikke er en fysiologisk tilstand, men heller en sinnstilstand. David P. Wyon (Wyon, 2000) har også fokusert på termisk komfort og knyttet det opp mot et behov for individuell styring. I sin artikkel hevder han at termisk diskomfort er veldig plagsomt og distraherende. Det skal ikke være veldig mye for varmt før mental prestasjon blir kraftig redusert. Og hvis det er litt for kaldt på arbeidsplassen vil fingerferdigheten reduseres. Han påpeker at klager på temperatur er mest vanlig. Wyon skriver også at selv ved normal grad av bekledning kan menneskers oppfattelse av nøytraltemperatur variere over et intervall på 10 grader (K). Videre trekker han fram at intensiteten av SBS er påvirket av lufttemperaturen. I tillegg mener han at færre klager vil være kostnadsbesparende siden man slipper å bruke tid og ressurser på å behandle disse. Han legger alt dette til grunn for at en individuell kontroll er nødvendig. I artikkelen presenteres også en oversikt over hvor stor endringsfrihet som skal til for at man blir fornøyd med temperaturen på arbeidsplassen sin. Figur 7 viser resultatet fra tidligere forskning på området. (Wyon & Sandberg, 1996) 13 Figur 7: Sammenheng mellom andel fornøyde og temperaturintervall Til slutt presenterer Wyon de 3I-ene, Insight, Information og Influence. Prinsippet bygger på at brukerne får et økt ansvar når de får ta del i styringen av sitt lokale klima, og dermed trenger innsikt og informasjon om systemet og konsekvensene av deres styring. Ikke før de har fått innsikt og informasjon kan de bli gitt innflytelse over inneklimaet. For at prinsippet skal fungere må man oppfylle alle tre i-ene. Avslutningsvis et sitat fra Wyon: “the best solution is a workplace where you can change something. In this context, anything is better than nothing, and more is better” Artikkelen Climate, comfort, & natural ventilation: a new adaptive comfort standard for ASHRAE standard 55 (Brager & de Dear, 2001) ble publisert som et resultat av prosjektet «Adaptive Comfort Model» hos Center for the Built Environment (CBE). Hensikten med prosjektet var å utvikle en ny komfort-modell for ASHRAE Standard 55. I artikkelen settes det spørsmål ved den tradisjonelle 7punktsskalaen (PMV, -3 til 3) for å bedømme termisk komfort, og man spør seg om det kan finnes mer presise metoder. Når det gjelder muligheten for å kontrollere sitt eget lokale klima hevdes det at stadig flere ønsker kontroll. Nye produkter og teknologi bør utvikles og opplæring i systemene gis. Konklusjon fra artikkelen: «den uniforme- og one-size-fits-all-framgangsmåten til inneklima-kontroll er raskt på vei til å bli utdatert og en misvisning som tilhører forrige århundre.» Effectiveness of personal ventilation system using relative decrease of tracer gas in the first minute parameter (Muhič & Butala, 2006) testet ventilasjonseffektiviteten til et personlig ventilasjonssystem (PERMICS). Systemet består av en generell del som sikrer luftkvaliteten i rommet, mens en lokal del sørger for kvaliteten i pustesonen til hver enkelt. I tillegg kan man koble inn en tilstedeværelsessensor som kan skru av lyset og regulere ned luftmengden på arbeidsplassen når den ikke er i bruk. Målinger med sporgass viste at ventilasjonseffektiviteten var god. 14 Figur 8: PERMICS ventilasjonssystem Forfatterne av artikkelen Energy-saving strategies with personalized ventilation in cold climates (Schiavon & Melikov, 2009) bekrefter at på tross av personlige ventilasjonssystemers risk for å øke forurensningsnivå og faren for smitte, har slike system vist seg å bedre brukernes termiske komfort. Personal control in future thermal comfort standards? (Atze Boerstra, 2010) innleder med å stille seg spørsmål om hvorfor individuell kontroll burde inkluderes i de termiske standardene, og hvordan vi kan gjøre det. Boerstra foreslår en ny klasseinndeling, i tråd med energimerkeordningen som allerede eksisterer, som forteller i hvilken grad brukerne har kontroll over sine termiske omgivelser. Den strekker seg fra C (ingen kontroll) til A+ (full kontroll). Artikkelen stiller også spørsmål om hva som er det beste brukergrensesnittet til de forskjellige styringskomponentene, og om dette bør komme som en egen standard. Etter REHVAs (Federation of European Heating,Ventilation and Air Conditioning Associations) Klimakonferanse 2013 ble det gitt ut en publikasjon (Atze Boerstra & Angela Simone, 2013) som viser hvordan deltakerne forholdt seg til ulike påstander når det gjelder individuell påvirkning av inneklima på arbeidsplassen. En av påstandene var at man ville øke produktiviteten på arbeidsplassen betraktelig om man lot hver enkelt få kontroll over deres temperatur og tilluftsmengde. 40 % av deltakerne var enige, 10 % uenige og resten hadde ingen spesiell formening. De som var imot mente at brukerne ville bruke arbeidstiden på å stille inn parametere for å bedre sin komfort. En annen påstand som trekkes fram var at det fortsatt finnes uforløste markedsmuligheter når det gjelder kontroll av inneklima. Mer enn 90 % av deltakerne var enige. Mulighetene innebar ikke bare produkter, men også service-kontrakter, som gir forklaring og opplæring av driftspersonell i hvordan man får mest mulig ut av de nye energisystemene. Den generelle konklusjonen etter konferansen var at mer forskning på individuell styring er ønskelig I Personal control over indoor climate and productivity (Atze C. Boerstra et al., 2014) re-analyserte de data hentet fra 64 europeiske kontorbygg, før de så gjorde egne forsøk basert på spørreundersøkelse i 9 kontorbygg i Nederland. Brukerne av byggene ble bedt om å gradere deres kontroll ut i fra en 7punkts skala mellom ikke kontroll i det hele tatt og full kontroll. De svarte også på i hvilken grad de hadde kontroll over temperatur sommer og vinter, over ventilasjon, lufthastighet, solavskjerming, belysning og støy. Deretter oppgav de opplevd komfort på arbeidsplassen på en 7-punkts skala 15 mellom veldig misfornøyd og veldig fornøyd. Forfatterne konkluderer med at å tilby god kontroll over sitt personlige inneklima har en positiv effekt på produktiviteten. Forskjellen på å ha full kontroll i motsetning til ingen kontroll i det hele tatt anslås til å være 6 %. 3.1.3 Utvikling av styring og applikasjoner Forfatterne av User problems with individual temperature control in offices (Sami Karjalainen & Koistinen, 2007) påpekte problemer som måtte løses for at en individuell styring skulle kunne fungere bedre. Først og fremst var ofte kontrollpanel/termostater montert for høyt på veggen, eller gjemt for brukeren. Et annet problem var at brukergrensesnittet var såpass innviklet at de fleste ikke forstod hvordan de kunne endre på de ulike parameterne for inneklimaet. En generell løsning sies å være informasjon til brukerne, både at det er lov å gjøre endring og hvordan man gjør det. Det kommer fram at en intuitiv gradering/lett forståelige symboler bør brukes, for eksempel blått og rødt for kaldt og varmt. User requirements and user interface solutions for individual control of temperature in offices (S Karjalainen, Siivola, Johnson, & Nieminen, 2007) har brukt en iterativ framgangsmåte for å forsøke å finne et godt brukergrensesnitt. I sitt litteratursøk trakk de fram resultater fra David Wyon og Mats Sandberg angående temperaturintervall i styringen i forhold til andelen fornøyde, slik man så i forrige delkapittel. Utviklingen av brukergrensesnittet ble utført gjennom 5 faser med 5 forskjellige grupper. I fase 1 presenterte de alternative display på papir (se figur under). 9 av 12 valgte nr. 4, resten nr. 5. Ingen ville ha nr. 1-3, som var mest brukt fram til da. Deltakerne ville også gjerne vite romtemperatur og utendørs temperatur. Figur 9: Alternativer fase 1 6 prototyper ble så utviklet og testet i fase 2. Den generelle erfaringen var at utendørstemperaturen ikke burde være plassert ved siden av innetemperaturen. Nr. 1,3 og 4 var best likt pga. sin relative skala. 4 fikk 12 av 15 stemmer, men fikk noen klager fordi den manglet tilbakemelding på tiden det tar å endre temperaturen. 16 Figur 10: Alternativer fase 2 De gikk så videre med nr. 4 til fase 3, hvor de også inkluderte styring av lys og luftmengde. I fase 4 oppgraderte de displayet med noen spørsmålstegn man kunne trykke på for ytterligere informasjon om prosessene. I tillegg lagde de en tydeligere visualisering av tiden som gjenstår til ønsket temperatur er oppnådd. Tilbakemeldingen fra testerne var at pila var bra og informasjonen ved siden av viktig. Noen av testerne misforstod tids-tilbakemeldingen, og trodde den sammen med pila betydde tiden temperaturen økte, som en boosting. Figur 11: Layout fase 4 I fase 5 fjernet man tids-tilbakemeldingen, før funksjonen ble koblet til en bygning og testet ut. Alle var fornøyde og fikk til å styre parameterne. Forfatterne av artikkelen foreslår en alternativ kontroll som de ikke fikk testet ut i forsøket. Her er de ulike parameterne, i tillegg til informasjon, på hver sin fane: Figur 12: Alternativ applikasjon 17 Arbeidet som ble lagt ned i 2007 ble videreført og i 2010 ble det publisert en ny artikkel (Sami Karjalainen & Lappalainen, 2011). Her testet de et system for å optimalisere inneklima på arbeidsplassen, hvor de ha la vekt på tilbakemeldingene fra 2007 for at kontrollen skal være enkel å forstå og bruke. Forfatterne mener at både innendørs og utendørs målinger av klimaparametere, samt kontroll over tilstedeværelse, VVS og solskjerming bør implementeres i systemet for å få det mest mulig energieffektivt, samtidig som det sørger for tilfredse brukere. I tillegg er det ønskelig å ha med dag, tidspunkt og informasjon fra nærmeste værstasjon for å kunne regulere systemet etter variasjon i sesong og vær. I A personalized measure of thermal comfort for building controls (Daum, Haldi, & Morel, 2011) og Thermovote: participatory sensing for efficient building HVAC conditioning (Erickson & Cerpa, 2012) skjer tilbakemeldingen ved å stemme over sin opplevelse av det termiske inneklimaet. Forfatterne av den første artikkelen foreslår å bruke to knapper, for kald og for varm. I Thermovote velger brukeren sin PMV (-3 til 3) i en applikasjon for Iphone og Android-telefoner. Resultatene av brukernes stemmer gjøres om til den mest sannsynlige modellen for å oppnå termisk komfort. I Personal Building Controls (Krioukov & Culler, 2012) har man lagd en applikasjon hvor brukerne kan styre belysning og pådrag av varme og kjøling. Brukerne får også vite hvor lenge det er til ønsket temperatur er oppnådd. I Toward Adaptive Comfort Management in Office Buildings Using Participatory Sensing for End User Driven Control (Jazizadeh & Becerik-Gerber, 2012) velger man først rommet man er i, for deretter å sende inn sine ønsker i forhold til temperatur, lufthastighet og belysning. I User-led decentralized thermal comfort driven HVAC operations for improved efficiency in office buildings (Jazizadeh et al., 2014) ønsket man seg en applikasjon som lagret brukernes tilbakemeldinger og styrte ut i fra disse dataene. I tillegg skulle den være enkel å implementere i eksisterende bygg. Utviklingen av applikasjonen hadde sin bakgrunn fra undersøkelser i 2013 (Jazizadeh, Marin, & Becerik-Gerber, 2013), se figur 15. Her fant de ut hvilket utseende de skulle velge på sliden, som de integrerte i utviklingen i 2014. Figur 13: Personal Building Controls Figur 14: Toward Adaptive Comfort Management 18 Figur 15: Undersøkelse av utseende på slide fra 2013 19 3.2 Brukertest og dybdeintervjuer – resultater 3.2.1 Bruk av applikasjonen Aller først vises et utklipp fra driftsanlegget i Miljøhuset, Lindinspect, fra inneklimamålingene i 4. etasje, 6. mars. Her illustreres hvordan styringen og systemet fungerer. Man kan se hvordan settpunktverdi (blå kurve), luftmengde (grønn kurve) og romtemperatur (oransje kurve) utvikler seg underveis og avhenger av hverandre. Når temperaturen ble satt ned 2 grader til 20 °C fra nøytral posisjon ved 22 °C, øker luftmengden ut av ventilen. Når temperaturen så ble satt tilbake til nøytral posisjon noen timer senere, reduseres luftmengden. Disse endringene skjer nærmest momentant fra ventilen. Romtemperaturen svinger litt, men har jevnt over gått noe ned. Figur 16: Utklipp fra Lindinspect som illustrerer sammenheng mellom settpunktverdi, luftmengde og romtemperatur En annen fordel med Lindinspect er at man underveis i testperioden kunne følge med på bruken av applikasjonen gjennom Lindinspect. Figur 17 er et utklipp fra Lindinspect som dokumenterer reguleringsendringer i det tenkte temperaturintervallet -2 til 2 grader. Det vil si hvor mye hver enkelt har stilt opp og ned i intervallet, og ikke hvor mye temperaturen faktisk endret seg. På bildet vises de 9 personene som arbeider i cellekontor. Den brune streken som ligger jevnt i bildet betyr at det på den ventilen har vært lite bruk av applikasjonen. Applikasjonen nulles hver dag klokka 18. Det betyr at sliden går tilbake til midtposisjon. Grafen der det har vært lite bruk, illustrerer den funksjonen godt, med en liten «knekk». Grunnen til den lille «knekken» er at systemet må opp på en annen verdi enn 0 for å kunne nulles ut. Den går derfor opp til 0,1 like før klokka 18, deretter ned til 0. 20 Figur 17: Bruk av applikasjonen vist i Lindinspect Resultat - infoskriv Synspunktene fra brukerne er presentert her, gjennom sitater fra flere av dem: «Jeg synes dette er et godt skriv, informativt og godt skrevet. Som ingeniør kan man fort skrive noe som fagfolk forstår, men som kan være ubegripelig for andre. Jeg mener at dette er et skriv som også øvrige leietakere i bygget vil fatte innholdet av. Når anlegg blir overlevert, bør tilsvarende skrives av det tekniske firmaet slik at brukerne kan sette seg inn i virkemåten til klimaanlegget. På denne måten kan mange misforståelser unngås.» «Tror slik informasjon er interessant å få når man flytter inn i et bygg. Men det drukner litt i all mail man får og blir liggende uten at man har tatt seg tid til å lese den hvis man får den i ettertid.» «Infoskrivet er interessant å få. Dere kunne kanskje ha gjort det litt lettere – kuttet ut litt skrift, eventuelt laget kule-punkter? På den måten er det ikke et like stort tiltak å lese det. Likte det visuelle og at det var et bilde av enheten.» «Vi kjenner jo produktet i noen grad, men jeg opplever likevel skrivet som informativ og godt og vil anta dette er nyttig for de fleste brukere.» «Ja, jeg synes absolutt et slikt skriv er interessant. Blir kanskje ikke lest av alle, men allikevel nyttig informasjon om hvordan systemet fungerer.» 21 3.2.2 Dybdeintervjuer Aller først presenteres her spørsmålene som ble stilt under intervjuet. Deretter presenteres flere av spørsmålene hver for seg med svarene fra brukerne. Med så mye tilbakemeldinger fra 9 intervjuer er det valgt å fokusere på noen spørsmål. Det gjelder særlig de som gir svar på i hvilken grad man er fornøyd med applikasjonen, og opplevd effekt ved bruk. I tillegg tas det med hvilke funksjoner som savnes og litt detaljer rundt brukergrensesnittet og layout i applikasjonen. Det avsluttes med opplevelse av endring i inneklima. På en del av spørsmålene var det klare alternativer til svar og det er derfor naturlig å presentere resultatene i tabellform. Andre spørsmål som er mer åpne besvares med utdrag fra transkriberingen. For øvrig finnes transkriberingen av alle intervjuene i vedlegg C. Intervjuspørsmål 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) 11) 12) 13) 14) 15) Hva er ditt førsteinntrykk av applikasjonen? Hvor ofte har du brukt applikasjonen for å endre temperaturen? Føler du at styringen gir en effekt? Blir det varmere/kaldere når du ber om det? Hvor lang tid tok det før du merket noen forskjell på temperaturen? Er applikasjonen vanskelig å bruke? Har du hatt noen problemer med applikasjonen? Er det noen funksjoner du savner? Er det noen funksjoner som burde vært fjernet? Føler du et behov for å vite hva temperaturen er på kontorplassen din? Om du kunne velge en av de følgende reguleringene av temperaturen i applikasjonen, hvilken ville du valgt? - Pluss- og minus-knapp for varmere og kaldere - Opp- og ned-knapp for varmere og kaldere - Slide-funksjon fra kaldt til varmt Av de alternative løsningene (1-3), hvem syns du er best? Hvilken av slidene (a-e) i figur 4 syns du er best? Føler du at inneklimaet på arbeidsplassen har vært bedre, dårligere eller omtrent det samme i testperioden? Har du hatt mer eller mindre helseplager(hodepine, tett nese, tørr hals) under testperioden, eller har du ikke merket noen forskjell? Alternativ 1 – 3 og figur 4 presenteres i forbindelse med svarttabellen neste side. Figur 18 viser applikasjonen som ble testet i denne oppgaven. 22 Figur 18: Styringsapplikasjon testet i Miljøhuset Spørsmål Føler du at styringen gir en effekt? Hvor lang tid tok det før du merket en effekt? Er applikasjonen vanskelig å bruke? Føler du et behov for å vite temperaturen på arbeidsplassen din? Hvilken styringsfunksjon er best av +/-, opp/ned eller slide? Hvilken av alternativ 1-3 er best? Hvilken type slide (a-e) fra figur 4 er best? Svar/Kommentar De fleste hevder å merke en effekt, mens enkelte er ganske fornøyd med temperaturen og har ikke endret så veldig mye. Av de som merker en effekt spekulerer noen av disse i hva opplevelsen egentlig skyldes, om det også er endring i utetemperatur eller endring i internlaster for eksempel. En av dem hevdet følgende: «Jeg klarer ikke føle én grad forskjell, det er ikke mulig, det klarer ikke kroppen min å reagere på.» Her går det fra å merke reguleringen på ventilen nesten momentant (ca. 1 minutt hos noen) på grunn av lyd, til å begynne å kjenne litt kjøleeffekt etter 4-5 minutter. De som stilte temperaturen opp hevder å merke en temperaturforskjell etter 1-2 timer. Alle syns den er lett å bruke, men enkelte fikk ikke satt opp snarvei på telefonen sin og det ble dermed litt mer tungvint å bruke applikasjonen for disse. En måtte kjøre fullstendig oppdatering på telefonen for å få installert QR-leser, deretter gikk det fint. De fleste kan tenke seg det, men noen av disse er samtidig usikker på om det bør være en del av applikasjonen på grunn av psykologisk effekt. Enkelte har ikke noe spesielt behov for å vite temperaturen. De fleste valgte +/- knapp og mente den var mest intuitiv. Noen valgte slide hvorav en begrunnet at den responderte raskere på berøring på telefonen. En mente det var det samme hvilken type styring som ble brukt. Omkring halvparten valgte alternativ 3. Alternativ 1 og 2 ble valgt av en person hver. En hadde ingen spesiell formening, og syns applikasjonen som er testet er grei som den er. En annen mener det samme, men foreslår i tillegg en fargeskala for å illustrere temperaturen bedre. Det kom også et forslag om en løsning med 2 versjoner, én enkel som nå, og en med mer informasjon og muligheter for de som ønsker det. Her er gruppen delt ganske likt mellom a) og c). Argumentene for a) er at den er enkel og gir ingen psykologisk effekt fordi man ikke vet temperaturen. Et annet 23 Føler du at inneklimaet på arbeidsplassen har vært bedre, dårligere eller omtrent det samme i testperioden? argument er at man vil sette store krav til systemet ved å operere med en temperaturskala. Det kan føre til mer klager hvis man ikke får den temperaturen man vil ha. Argumentet for c) er at en temperaturskala gir mer informasjon om hva temperaturen er i utgangspunktet, og hvor mye man stiller den opp og ned ved å regulere i applikasjonen. De fleste mener det er det samme. Enkelte har merket at det har blitt litt varmere og dermed bedre på arbeidsplassen, hvorav en spekulerer i om det skyldes endring i utetemperatur. Noen merker forskjell på når de stiller kaldt eller varmt. Når de stiller kaldt får de mer luft fra ventilen og det kjennes friskere ut i rommet. Figur 19: Oversikt over besvarelser fra dybdeintervjuene Figur 21: Alternativ 3, hentet fra “User requirements and user interface solutions for individual control of temperature in offices” Figur 22: Alternativ 2, hentet fra "Toward Adaptive Comfort Management in Office Buildings Using Participatory Sensing for End User Driven Control" Figur 20: Alternativ 1, hentet fra «Personal Building Controls» Figur 23: Figur 4 fra dybdeintervjuene, hentet fra «A thermal preference scale for personalized comfort profile identification via participatory sensing» 24 Hva er ditt førsteinntrykk av applikasjonen? «Litt kjedelig utseende, men den var jo utrolig grei å bruke da. Det var jo intuitivt, enten så gikk den i blått eller så gikk den i rødt, så det var veldig bra.» «Det gikk greit når man fikk satt den opp. Vi har jo diskutert appen litt her internt. Det jeg forstod var jo at hvis du trykker på + så skulle det bli varmere, og hvis du trykker på minus så skulle det bli kaldere. Den oppfattelsen tror jeg ikke var lik blant de som brukte appen. De tenkte at man minska luftstrømmen med minus og økte den med pluss.» «Jeg syns den var veldig enkel å bruke. Det var jo bare pluss og minus, man trenger egentlig ikke noe mer enn det.» «Den var jo veldig enkel å bruke. Det er ikke så mange mulighetene, men en trenger jo ikke så mange mulighetene heller. Det er bare temperaturen opp og ned som man skal stille.» «Enkel å bruke, men dumt for oss uten Iphone som ikke kunne lage snarvei og måtte skanne koden hver gang.» «Nei, den var jo veldig enkel, men sa vel ikke så veldig mye om temperatur da. Så da ble det et klikk opp og et klikk ned, fikk ikke så veldig mye formening om hvilken temperatur det var i rommet i utgangspunktet før du skrudde den opp eller ned.» «Enkel å bruke. jeg savner litt informasjon, men det er fordi jeg har snuska litt i faget.» «Det var greit å komme seg inn, men strevde litt i starten med å få QR-leseren til å virke. Jeg måtte kjøre fullstendig oppdatering av telefonen min, og etter det klarte jeg å få det til.» «Den var veldig bra, etter at jeg fikk litt hjelp av deg til å få satt den opp. Men når det var på plass så har det jo funka veldig greit.» Er det noen funksjoner du savner? «Nei, altså det er ikke noe jeg savner fordi at jeg vet mulighetene. Sånn at hvis jeg visste at det satt både et ettervarme-batteri og et kjølebatteri der, så kunne man alltids ha ønsket seg en temperaturskala.» «Ja, se hvilken temperatur den stiller seg inn på for eksempel. Det er vel det eneste.» «Skulle heller styrt persiennene. For når sola treffer 5. etasje, så ligger vi i skyggen her i 2. etasje, men like fullt så går hele fasaden på. Det er litt hyggelig å se sola når den først kommer.» «Jeg syns kanskje det hadde vært greit om det stod en temperatur. For nå får du bare pluss og minus, hvor mye har du egentlig stilt den opp? Også at den viser hva den er på midten så man ser hva temperaturen er. For det kan hende at temperaturen er ok, men at du selv er litt uggen. Så istedenfor den lysstatusen så burde det stått temperaturen.» «Kunne godt se temperaturen, men om det er bra eller dårlig det vet jeg ikke. Det kan jo være negativt også det. At man tenker seg at 23 er deilig og så skal man ha den på 23 selv om den burde 25 vært på 20 grader. Det som mange kommer til å gjøre tenker jeg er å sette den på full spiker og så tilte den nedover etter hvert som de syns det blir for varmt.» «Ja, jeg savna jo luftmengde og temperatur ut av ventilen. For hvis noen sier at det er for lite luft her, så er det greit at man kan vise at de får mer. I utgangspunktet hvis appen hadde vist hvilken temperatur den hadde, og så når jeg styrte at den virkelig ga de plussgradene eller minusgradene som er i forhold til normalt.» «Jo, det kunne jo være på ettermiddagen/kvelden så kunne jeg tenkt meg at det kunne gå an å overstyre lyset. For det er irriterende at det skrus ned i hele lokalet her, og det kunne vært fint å ha en sånn timer-funksjon hvor du kunne ha skrudd på en time ekstra for eksempel. Så må man helt ut i gangen og åpne døra der ute og gå litt fram og tilbake, så det blir registrert aktivitet i lokalet. Hvis ikke så går hele fløya her mørk, og da hjelper det ikke at du har bevegelse inne på kontoret. Og kanskje luftmengden for det fins jo også tilgjengelig. Også tenkte jeg på det at det kunne vært veldig fint hvis jeg var på et møterom at jeg kunne ha kommet inn på det møterommet i appen. Der føler jeg ofte større behov for å kunne øke luftmengden. At kanskje QR-koden stod på døra eller et eller annet sted i rommet sånn at man bare kunne skanne den.» «Den er veldig enkel og oversiktlig og grei, så ikke gjør det mer komplisert enn det er. Så lenge det blir kaldere eller varmere så er det jo det man er ute etter. Jeg syns jo sånn som den appen er så er den veldig klar. Den er litt sånn Rema 1000, det enkleste er ofte det beste.» 3.3 Fysiske målinger I dette delkapitlet presenteres måleresultater fra de fysiske målingene som ble gjort. I det videre fokuseres det på lufttemperatur og lufthastighet fordi disse parameterne har det beste grunnlaget fra målingene. I tillegg er tanken at disse to sier mest om opplevelsen av det termiske klimaet siden de er målt akkurat under ventilen, der person jobber, og forteller noe om eventuell opplevelse av trekk i rommet. 3.3.1 Temperaturutvikling Hensikten med målingene var å se om styringen kunne påvirke termisk klima på arbeidsplassen. På neste side presenteres måleresultatene over endringen i lufttemperatur fra de ulike Swema Air 300instrumentene som ble montert henholdsvis 0,1, 1,1 og 2,5 meter over gulv på arbeidsplassen. 2,5 meter tilsvarer rett under ventilen for å undersøke endringer der også. I 3. etasje ble det også satt opp et Swema-instrument på 1,7 meter, for å få med forholdet for stående arbeid. I tillegg gir det et bedre bilde av den vertikale temperaturutviklinga på arbeidsplassen. For målingene gjort 6. mars ble måleintervall på Swema-instrumentene satt til 1 minutt, altså en verdi for lufttemperatur og lufthastighet hvert minutt. Når det gjelder målingen 20. mars ble måleintervallet endret til 30 sekunder for å få enda flere måleverdier. 26 Temperaturmåling 06.03 25 24,9 Lufttemperatur gr°C 24,8 24,7 24,6 0,1 meter 24,5 1,1 meter 24,4 2,5 meter 24,3 24,2 24,1 24 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 64 67 70 Tidsintervall, hvert minutt Figur 24: Temperaturendring 2. etasje Over ser vi endring i lufttemperatur når det ble regulert ned i applikasjonen fra nøytral posisjon (0) til maks kjøling (-2 grader). Temperaturmåling 20.03 23,90 Lufttemperatur gr°C 23,70 23,50 23,30 1,7 meter 23,10 1,1 meter 2,5 meter 22,90 0,1 meter 22,70 22,50 1 11 21 31 41 51 61 71 81 91 101 111 121 131 141 151 Tidsintervall, 30 sekunder Figur 25: Temperaturendring 3. etasje Over ser vi endring i lufttemperatur når det først ble regulert opp fra nest laveste posisjon (-1,5 grader) til maks oppvarming (+ 2 grader) i 45 minutter. Deretter ned fra maks til nøytral i 30 minutter. 27 23,00 Temperaturmåling 06.03 Lufttemperatur gr°C 22,80 22,60 2,5 meter 22,40 0,1 meter 22,20 1,1 meter 22,00 21,80 21,60 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 Tidsintervall, hvert minutt Figur 26: Temperaturendring 4. etasje Over ser vi endring i lufttemperatur når det ble regulert ned fra nøytral posisjon (0) til maks kjøling (2 grader). 3.3.2 Lufthastighet Samtidig med at Swema Air 300-instrumentene måler lufttemperaturen, måler de også lufthastigheten på samme sted. Videre presenteres endring i lufthastighet for de samme kontorene som over. Instrumentet som var montert ved 1,1 meter i 2. etasje hadde ikke sensor ute før etter 33 minutter og er årsaken til det store spranget i lufthastighet på den røde grafen. Lufthastighet 06.03 0,250 Lufthastighet (m/s) 0,200 0,1 meter 0,150 1,1 meter 0,100 2,5 meter 0,050 0,000 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 Tidsintervall, hvert minutt Figur 27: Endring av lufthastighet 2. etasje 28 Lufthastighet 20.03 0,25 Lufthastighet (m/s) 0,2 1,7 meter 0,15 1,1 meter 0,1 2,5 meter 0,1 meter 0,05 0 1 11 21 31 41 51 61 71 81 91 101 111 121 131 141 151 Tidsintervall, 30 sekunder Figur 28: Endring av lufthastighet 3. etasje Lufthastighet 06.03 0,250 Lufthastighet(m/s) 0,200 1,1 meter 0,150 0,1 meter 2,5 meter 0,100 0,050 0,000 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 Tidsintervall, hvert minutt Figur 29: Endring av lufthastighet 4. etasje 29 3.4 Kartlegging av aktive ventiler med mulighet for brukerstyring Nedenfor vises en oppsummering av firmaene og deres tilbakemeldinger. Deretter følger en mer utdypende forklaring av de produktene som finnes. Når det gjelder Lindinvent har kontakten foregått gjennom GK hvor produktene har blitt lært å kjenne gjennom forsøkene hos dem. Dessverre lyktes det ikke å komme i kontakt med Halton for å få deres syn på produktene deres. Det ble likevel funnet informasjon på hjemmesiden deres. Produsent/Produkt Lindab/Pascal TROX Auranor Norge AS/Pegasus og Orion LØV med Sirius Kommentar Romregulatoren (Regula Combi Pascal) er forhåndsprogrammert til å kunne stille 3 grader opp og ned. Det er også mulig å endre dette intervallet. I tillegg kan man ved hjelp av regulatoren overstyre luftmengde til maks eller min. Når det gjelder styring ved hjelp av PC eller smarttelefon, må det gå via SDanlegget, noe som ligger utenfor Lindabs leveranser. Styring via SD-anlegget åpner opp for å justere flere parametere. De har flere aktive tilluftsventiler, både tilluftsventiler med VAV (Sirius/Pegasus) og tilluftsventiler med VAV og Varmebatteri (Sirius Comfort/Pegasus Comfort). Disse finnes både til himlings- og veggmontasje. De har automatikksystem som kan programmeres på PC eller et håndholdt apparat, eller man kan programmere på romnivå av hver enkelt bruker med en RC Regulator. Automatikk-systemene er Easylink og Easylink Wireless. Swegon/Adapt og Wise Det jobbes også med et nytt system der man vil integrere styring via smarttelefon. Har et behovsstyrt system, Wise, med aktive tilluftsventiler, hvor ADAPT Colibri er den mest brukte. De har ikke noen applikasjon for smarttelefon som kan direkte styre Adapt Colibri for å kontrollere og endre sitt individuelle inneklima, men hevder at det rent teoretisk er mulig å styre fra PC/smarttelefon. Da må man gå via Superwise, som har sin egen IP-adresse. I Superwise kan man gå inn og endre parametere på romnivå, slik som luftmengder og temperaturer, men det er ikke noe som normalt blir gjort. Det er først og fremst på grunn av driftsmessige forhold slik at man ikke skal miste oversikten ved driften av anlegget. Normalt benyttes det aktiv ventil i mindre rom, f.eks. cellekontorer og mindre møterom, hvor det er nok med 1 ventil. For større rom, benyttes VAV enhet og «passive» ventiler. Dette ut ifra et kostnadsmessig perspektiv. Styring vil uansett fungere om man har en eller flere aktive ventiler i samme rom.(Maks. 4 aktive ventiler per rom) Flexit/CS 2000 Systemair/CD 3 Betjeningspanel I et kontorlandskap er det beste å la alle ventiler være «master». Man vil da med en «TUNE Temp» kunne ha en individuell temperaturstyring, +/- 3°C, på hver enkelt arbeidsplass (ventil). I et åpent landskap blir dette noe teoretisk. Har et betjeningspanel som er brukt i næringsbygg(CS2000) De har CD 3 Betjeningspanel, men det er kun for boligventilasjon. 30 Fläkt Woods AS/ Optimix og Ipsum med STRA-04/14 Har den aktive tilluftsventilen Optimix og styrings- og optimaliseringssystemet Ipsum med betjeningspanelene STRA-04 og STRA-14. STRA regulerer på alt som er knyttet til romtermostat. Eksempler er CO2-sensor, bevegelsessensor og temperatursensor. Man kan endre på alle parametere som er ønskelig fra SD-anlegget, for eksempel spjeldstyringen, men man kan ikke endre Modbus-adressen på romtermostat eller spjeld fra PC. Disse må man endre fysisk på plassen. Man styrer på romnivå fra SD-anlegget eller med en bærbar PC med ruter sånn at man får tilgang til systemet. Camfil Norge AS Micro Matic Norge AS Ventistål AS Vuas EXHAUSTO Belimo Honeywell Lindinvent AB/Lindinvent TTD Når det gjelder nyheter angående smarttelefon eller lignende kommer det nye saker neste år. De hadde ingen slike løsninger, men ba oss kontakte TROX Auranor AS Har ikke aktive tilluftsventiler i sitt produktspekter ennå, men har vanlige VAV-spjeld. Som grossist hadde de ikke egne ventiler, men anbefalte Vario fra Halton og Ipsum fra Fläkt Woods. Har dessverre ikke tilluftsventiler på deres produktsortiment i dag. Fører ikke tilluftsventiler i det hele tatt, men tipset oss om GK og Lindinvent. Har kun selve aktuatoren som brukes av forskjellige produsenter av luftfordelingsutstyr som f.eks. TROX, Lindab, Halton og Swegon og mente vi burde kontakte disse. Når det gjelder trådløs kommunikasjon har de innført NFC-teknologi (Near Field Communication, (Valle, 2012)) på sine nye VAV-aktuatorer fra januar i år. Men dette er kun ment brukt for service-personalet ved innregulering og etterkontroll. Leverer teknologi i form av software og hardware for integrerte byggautomasjonssystemer. Deres produkter blir i stor grad benyttet for styring av klima i kontorer og kan energioptimaliseres. Produktene er stort sett fritt programmerbare så det er opp til deres partnere å sette de sammen til den beste løsningen. Ble anbefalt å kontakte GK og se litt på hvilke løsninger de tilbyr med bruk av Honeywells teknologi. Gjennom oppgavens forsøk har styring av tilluftsventilen TTD, (som er versjonen før TTC) for både cellekontor og kontorlandskap blitt testet hos GK. Kunnskap om produktene til Lindinvent har blant annet blitt hentet fra disse forsøkene. GK har tilpasset ventilen til bruk i sitt bygg. Figur 30: Oversikt over leverandørenes og produsentenes svar 31 3.4.1 Lindinvent AB – Lindinvent TTC og Lindinspect Lindinvent har utviklet en tilluftsventil, TTC (Lindinvent, 2014d), hvor hver ventil har en bevegelsessensor som gir beskjed hvis lyset skal slås av og lufttilførselen senkes til et minimum. Hver tilluftsventil har et kretskort, og er i praksis en liten PC som registrerer behovet lokalt og dekker det på smartest mulig måte. Ventilene kommuniserer også med systemet sentralt for å øke luftmengdene i takt med at flere kommer på jobb og luftmengdebehovet øker. Systemet er følsomt, og er det for eksempel liten eller ingen aktivitet i bygget, tilføres det en minimumsluftmengde i henhold til byggeforskriftene. Dette omtales som nattdrift. (GK, 2012b) Dersom fem eller flere ventiler registrerer aktivitet i lokalene, kjører systemet på dagdrift, og øker luftmengden i takt med at ansatte kommer på jobb. TTC kan styres med PC via SD-anlegget eller Palm-enheter (figur 31 og 32). Med Palm-ILCAT (Lindinvent, 2014b) kan man kommunisere trådløst med tilluftsventilen, og endre innstillinger, lese av verdier og feilsøke. For eksempel kan man stille inn verdier for temperatur og lese av aktuell romtemperatur. Palm-fakeSDU (Lindinvent, 2014a) kan brukes til trådløs kommunikasjon med regulatorer. Figur 31: Palm-ILCAT Figur 32: Palm-fakeSDU Overvåking av systemet er også en mulighet, gjennom systemet Lindinspect. (Lindinvent, 2014c) Lindinspect gjøres tilgjengelig gjennom byggets SD-anlegget og man kan her få opp og sammenligne data fra hver enkelt tilluftsventil for hele bygget. Det er også mulig å visualisere forskjeller innad i bygget ved at de ulike inneklimaparameterne for hvert rom kan vises med ulike farger etter hva slags størrelse de har. På denne måten kan man for eksempel se hvilke rom som er de varmeste i bygget, har økt luftmengde og om rommet er i bruk eller ikke. I tillegg er det data på belysningstid, slik at man kan anslå om rommet er mye i bruk eller ikke. I systemet har man også mulighet til å trykke på hver enkelt ventil for å få opp ytterligere informasjon (se figur 33). Når det gjelder individuell styring av den aktive tilluftsventilen jobbes det for tiden med en applikasjon for smarttelefon. Det er denne applikasjonen som har blitt testet i masteroppgaven i samarbeid med GK. 32 Figur 33: Utklipp fra Lindinspect i Miljøhuset. TTD er den forrige versjonen av TTC. 3.4.2 Lindab – Pascal og Regula Combi Lindab har utviklet et VAV-system hvor tilluft, og dermed romtemperatur, kan kontrolleres av brukerne ned på romnivå. Det gjøres ved hjelp av den aktive ventilen Lindab Pascal VAV (Lindab, 2014a) og romregulatoren, Regula Combi Pascal (Lindab, 2014b). Romregulatoren kan integreres i produkter eller installeres direkte på vegg. Regula Combi har en innebygd temperaturføler, men kan også bruke signaler fra eksterne sensorer, som CO2- sensor og temperatursensor. Displayet viser symboler for varme/kjøle status, aktuell temperatur og settpunkt- temperatur ved å trykke på piltastene. Enheten har også symbol som indikerer driftsmodus. Romregulatoren har syv forhåndsdefinerte program som velges i servicemenyen. To av dem er spesielt tilpasset Pascal VAVsystemet. 33 Figur 34: Romregulator Regula Combi Figur 35: Regula Combi - detaljer Pascal-ventilene kan innfelles som en del av taksystemet og har mulighet til både sirkulær og rektangulær utforming, med henholdsvis sirkulær eller rektangulær plate. Ventilen installeres sammen med Pascal plenumskammer. I plenumskammeret sitter det en regulator som regulerer luftmengden til ventilen. For cellekontor eller små kontorlandskap med få arbeidsplasser per ventil, gjøres reguleringen av luftmengde direkte i hver enkelt plenumskammer. I større kontor eller kontorlandskap, med mange tilluftsventiler, bruker man en annen regulator, kalt VRU. Regulatoren sitter i kanalen og består av en måleenhet og et spjeld. En mulig løsning er vist i figuren under. Pascalventil (LCP) og plenumskammer(MBBV) Romregulator, Regula Combi(SRC) Figur 36: Systemløsning med Pascalventil og romregulator 34 3.4.3 Swegon – ADAPT og Wise Swegon har ADAPT-serien med flere aktive tilluftsventiler og én avtrekksventil. Det er henholdsvis Adapt Colibri, Adapt Sphere, Adapt Free og Adapt Extract (Swegon, 2013). I tillegg har Swegon utviklet to aktive spjeld til Wise-systemet, som kontrolleres ned på romnivå. Disse heter ADAPT Damper og Control Damper. Forskjellen på disse spjeldene ligger i hvilke rom-parametere man vil undersøke, hvilke luftmengder som er nødvendig, og om man vil kontrollere oppvarming eller kjøling. Adapt Damper har en innebygd kontroller som inneholder settpunkt-verdier for de viktigste parameterne, som temperatur og luftmengde. Damper har også en innebygd temperatursensor. Figur 37: Adapt-serien Figur 38: Adapt Damper Figur 39: Control Damper Både de aktive ventilene og spjeldene har en Adapt Connect-boks, som muliggjør kommunikasjon med kontrollsystemet (ModBus RTU). Ved hjelp av boksen kan ventil og spjeld også kommunisere med temperaturregulatoren, TUNE Temp (Swegon, 2014a), og radiator i rommet. Med TUNE Temp kan man regulere romtemperaturen +/- 3°C. For de nyeste Adapt-ventilene vil ønsket temperaturendring kun skje ved registrert tilstedeværelse i rommet. Figur 40: TUNE Temp Swegons behovsstyringsløsning heter Wise (Swegon, 2014c), og er et trykkuavhengig system. Det betyr at tilluftsventilene regulerer seg selv til en korrekt luftmengde, uavhengig av oppstrøms kanaltrykk i tilluftsventilen. Utenfor rommet og hele veien opp til aggregatet bygger systemet på trykkstyring. Ventilene gjør at det opprettholdes riktig luftmengde i forhold til tilstedeværelse og romtemperatur. Wise-systemet gir mulighet for styring av luftkvalitet og belysning, oppvarming i sekvens og balanse mellom til- og avtrekksluft. Systemet er kommuniserbart helt ned til hver ventil, hvert spjeld og hver giver på romnivå. 35 Når det gjelder bruksområder, er Adapt-ventilene mer effektive for individuell kontroll i cellekontor, små møterom og mindre kontorlandskap (opptil 4 ventiler). For store kontorlandskap foreslår Swegon to muligheter: 1) Man kan bruke Adapt Damper, sammen med passive tilluftsventiler. Adapt Damper vil da sørge for riktig temperatur og luftmengde ved hjelp av sin innebygde kontroller. 2) Hver modul i bygget får sin aktive ventil. Alle ventilene får master-funksjon og er uavhengige av hverandre. Man kan da i ettertid velge å bygge om til cellekontorer med hver sin ventil. Det er da mulig å koble både en romregulator (TUNE Temp) og radiator til hver ventil. Oppsettet er vist i figur 41. Figur 41: Anbefalt løsning for kontorlandskap med Adapt-ventiler 3.4.4 Halton – Jaz og Vario Jaz JDS and JDE (Halton, 2014a) er henholdsvis aktiv tilluftsventil og avtrekksventil, som tilhører Haltons behovsstyrte system, Vario. Ventilene er designet for system med konstant statisk trykk. Integrert i tilluftsventilen, JDS (Halton, 2014b), er det et plenumskammer med både sensor- og reguleringsfunksjon. Vario (Halton, 2015) hevdes å være en komplett løsning for innendørs klima, med både ventilasjonsprodukter og kontrollkomponenter ned på romnivå. Systemet kartlegger bruken av rommene og styrer ventilasjon og kjøling etter behovet. Luftmengden justeres etter målt luftkvalitet og tilstedeværelse. Som en del av systemet har man et betjeningspanel på romnivå for å endre romtemperaturen. Det er mange komponenter som virker sammen for å styre systemet, disse er vist i systemløsningen i figur 44. Her er det mulighet for både et kontrollpanel i rommet og en egen fjernkontroll. Halton Vario sies å sikre innemiljø-kvalitet i klasse A i forhold til internasjonale standarder (ISO EN 7730 og EN 15251) på grunn av sitt behovsstyrte anlegg. 36 Figur 42: Haltons avtrekksventil Jaz JDE Figur 43: Haltons aktive tilluftsventil Jaz JDS Figur 44: Systemløsning Vario 3.4.5 TROX Auranor Norge AS – Orion, Pegasus og EasyLink Orion LØV (Trox Auranor AS, 2015b) med Sirius er en tilluftsenhet med VAV-funksjon. Den anvendes som volumregulator og tilluftsenhet i behovsstyrte ventilasjonssystemer. Orion LØV er velegnet til både konstante og variable luftmengder. Orion LØV med Sirius Comfort (Trox Auranor AS, 2013) er en lignende tilluftsventil som i tillegg til VAV-funksjon, også har integrert varmebatteri. Begge ventilene er utført som en komplett måle- og reguleringsenhet for behovsstyring av luftmengder i ventilasjonsanlegget. Målestasjonen måler differansetrykk ved hjelp av målestaver integrert i enheten. Sirius er utstyrt med LHV-D3 VAV-regulator fra Belimo (Belimo, 2011). Tilstedeværelsessensor kan integreres i ventilfronten dersom man bruker VIP-X styringssystem(Trox 37 Auranor AS, 2015e). Ventilene kan også leveres med LonWorks eller Modbus for direkte kommunikasjon mot SD-anlegg. Det jobbes også for tiden med å utvikle en applikasjon for å styre ventilene på romnivå slik at hver enkelt bruker har mer kontroll på sitt lokale klima. TROX har også to bakkantventiler med de samme funksjonene (VAV, VAV + varmebatteri). Det er henholdsvis Pegasus (Trox Auranor AS, 2015c) og Pegasus Comfort (Trox Auranor AS, 2015d). Kommunikasjonen med SD-anlegg er også den samme. Figur 45: Orion LØV med Sirius Comfort Figur 46: Pegasus Comfort TROX har også et trådløst system for styring av inneklima, EasyLink Wireless (Trox Auranor AS, 2015a). Her er det en romsensor, RWU, som trådløst styrer aktuator og regulator til komponenter tilknyttet rommet. Komponenter kan være VAV, kjølebaffel og radiator. Det kan også kommuniseres direkte med PC ved hjelp av en gateway koblet til USB. På den måten kan alle de trådløse enhetene konfigureres (se figur 47). For brukeren av rommet er romregulatoren (RC) en viktig komponent. Regulatoren har temperatursensor og et display med mulighet for settpunkt-justering. Figur 47: Konfigurering av aktuator og regulator Figur 48: EasyLink Romregulator (RC) 38 3.4.6 Fläkt Woods – Optimix og Ipsum Fläkt Woods serie med aktive tilluftsventiler heter Optimix (Fläkt Woods AS, 2013). Her har man to funksjoner å velge mellom i hvert produkt. Den ene funksjonen er å stille inn kastelengden på lufta (Optimix L02), mens den andre er en VAV-funksjon (Optimix VAV) hvor luftmengden varieres. Optimix L02 er en god løsning der man ønsker stor kjøleeffekt, mens Optimix VAV passer bra der man ønsker en mindre variasjon i luftmengde og mindre temperaturforskjell. Figur 49: Optimix aktiv tilluftsventil Styringssystemet til Fläkt Woods heter Ipsum (Fläkt Woods AS, 2011) og knyttes opp mot byggets automasjonsanlegg gjennom Modbus eller BACnet. Ipsum baserer seg både på trykkoptimalisering i kanalene og temperaturoptimalisering ned på romnivå for å øke komforten. Optimaliseringen skjer etter tilbakemelding fra hver enkelt romregulator, STRA 04 (Fläkt Woods AS, 2010). Romregulatoren har innebygd temperatursensor, og man kan styre etter varme/kjølebehov i rommet ved hjelp av displayet. I tillegg kan den kobles opp mot ulike sensorer som vist på figuren under. Figur 50: Komponenter som kan inngå i Ipsum 39 4.0 Diskusjon Utgangspunktet for diskusjonen vil være punktene presentert i resultatkapittelet. Fra resultatene er det ønskelig først og fremst å få svar på om en individuell styring på arbeidsplassen er interessant for brukerne, og noe de aktivt benytter seg av. Deretter må man se på brukergrensesnittet til applikasjonen, for slik å kunne gjøre det praktisk gjennomførbart. Etter fordypning i styringsapplikasjon er det ønskelig å se litt på hva kartleggingen av markedet har ført med seg. Men først en runde på hva litteraturstudiet har resultert i. 4.1 Litteraturstudie Slik som forklart i både metode- og resultatkapittelet, har det vært hensiktsmessig å dele litteratursøket i tre. Tanken er å tydeliggjøre utviklingen som har vært de siste tiårene, men også å undersøke det faktiske behovet for individuell styring. Deretter undersøkes effekten av individuell styring og til slutt metoder for slik styring. 4.1.1 Produktivitet og inneklima Alle artiklene her undersøker inneklimaets effekt på produktiviteten. I Productivity and Indoor Air Quality (Bjarne Olesen, 2008) konkluderes det med at komfortabel romtemperatur og økt ventilasjon utover det normalt anbefalte(luftmengder iht. standard) kan gi en økning i produktivitet på 5-10 %. Forfatterne av artikkelen Perceived air quality and pollution loads (Wargocki et al., 1999) gjør en lignende konklusjon, at produktiviteten synker med 6,5 % når lokalet blir utsatt for en forurensningskilde. Pawel Wargocki og hans medforfattere (Pawel Wargocki et al., 2000) konkluderte året etter med at produktiviteten anslås til å øke med 1,5 % for hver 10 % reduksjon av misnøyen med luftkvaliteten. Alle disse artiklene bekrefter altså det man kanskje vil se på som selvfølgelig. Arbeider man i lokaler med dårlig luftkvalitet og større grad av forurensing vil man som regel la seg påvirke. Men det varierer så klart hvor følsomme vi er for partikler i lufta, og tett luft er ikke nødvendigvis like merkbart når man har vært en stund i lokalet. Likevel kan symptomene komme etter hvert i form av SBS. Når inneklimaet føles dårlig vil man komme ut av komfortsonen og fokuset glir bort fra arbeidsoppgavene. Feil fokus gir dårlig produktivitet. Artiklene over så mest på effekten av luftkvalitet og er tenkt som en innledning om inneklima og produktivitet. Masteroppgavens fokus har derimot vært effekten av termisk inneklima og The effects of air temperature on office workers (Lan et al., 2010) er et godt bidrag her. De testet opplevelsen av inneklimaet når man ble utsatt for tre forskjellige innendørs temperaturer. Resultatene indikerte at termisk ubehag, både med for lav og høy temperatur, hadde negativ innvirkning på produktiviteten. Her ser det også ut til at så fort man kommer ut av komfortsonen vil fokuset forsvinne fra jobben man skal gjøre. Det er vel ganske lett å tenke seg at dersom man blir sittende å fryse eller svette vil man gjøre tiltak for å få tilbake komforten. Da bruker man tid på slike tiltak, som kan være å kle av og på seg, åpne eller lukke vinduer, eller skru på ovner om man har dette tilgjengelig. Om man ikke har så mange tiltak tilgjengelig, for eksempel at vinduer ikke kan åpnes (om det er varmt) eller ingen ovn å regulere, vil man antagelig bli sittende å irritere seg over forholdene og produktiviteten går ned. Quantitative measurement of productivity loss due to thermal discomfort (Lan et al., 2011) konkluderer med at det optimale punktet for produktivitet nås ved en PMV like under 0. De foreslår derfor å sette grensene for PMV på arbeidsplasser til -0,5 til 0, istedenfor -0,5 til 0,5 slik det er i 40 dagens standarder. Resultatet kan tyde på at vi trenger tydeligere mål på termisk komfort. Det optimale punktet bør ligge på 0, som er midten av skalaen, ikke for kaldt eller for varmt. Problemet med termisk komfort er derimot at det er vanskelig å måle eksakt, det varierer fra person til person. Grunner kan være variasjon i forhold til bekledning og alder, og ofte en forskjell mellom kjønnene. Alt i alt ser man at dårlig inneklima, og da særlig termisk ubehag, kan ha en betydelig effekt på produktivitet. Termisk komfort er vanskelig å måle eksakt og det er kanskje derfor best at hver enkelt kan få sørge for sin komfort. Med mulighet for en økt produktivitet på opp mot 10 % finnes det i hvert fall et uforløst potensiale og ikke minst tilgjengelige ressurser for å fortsette forskningen. 4.1.2 Effekten av individuell styring Et godt utgangspunkt for individuell styring er aktive ventiler som, framfor passive ventiler, gir gode muligheter for regulering. Fra to masteroppgaver ved NTNU (Kai Robert Vandsvik, 2013) og (Martin Bentsen, 2014) påpekes det også at aktive ventiler har høyere ventilasjonseffektivitet. Dette skyldes i hovedsak at luftstråler ut fra aktive ventiler oppnår høyere hastigheter som følge av redusert utblåsningsareal. The Theoretical Basis of Comfort in the «Selective» Control of Environments (Hawkes, 1982) viser at tanken om individuell styring strekker seg tilbake til tidlig på 1970-tallet. Konklusjonen her er at variabelt klima er foretrukket framfor en presist definert standard på termisk inneklima. Dette tilsier igjen at man har forskjellige preferanser på termisk komfort og at eventuelle standarder bør ta hensyn til dette. Artiklene Implications of indoor climate (Mahdavi & Kumar, 1996) og Expectations of indoor climate control (Fountain et al., 1996) viderefører denne viktige tanken om at vi alle er forskjellige med forskjellige behov. Det settes spørsmål om hvorvidt man kan kartlegge termisk komfort på arbeidsplassen, når komfort kan ses på som en sinnstilstand framfor en fysiologisk tilstand. Samme fokus ser man i prosjektet Adaptive Comfort Model hos Center for the Built Environment (CBE). De mener at PMV-skalaen kan bli for diffus fordi det er så mange usikre faktorer som spiller inn. Nok en gang er vi forskjellige, kler oss forskjellig og føler forskjellig. David Wyon (Wyon, 2000) trekker også fram hvor forskjellige vi egentlig er når det kommer til temperaturfølelse. Han sier at vår opplevde nøytraltemperatur kan variere opp mot 10 grader. I tillegg skal det heller ikke mye termisk diskomfort til, verken kaldt eller varmt, før misnøyen stiger og produktiviteten synker betraktelig. Dersom 10 grader er en realitet blir det veldig vanskelig å tilfredsstille alle, selv med lukkede cellekontorer. Forsøk utført av Wyon (Wyon & Sandberg, 1996) tilsier at man kan nå langt med både 4 (+/- 2) og 6 (+/- 3) graders spillerom, henholdsvis 90 og 99 % fornøyde brukere. Dette er viktig å ta med seg ved eventuell videre applikasjonsutvikling. Vi må heller ikke glemme at det kan ligge en psykisk effekt inne i bildet, og litt endring er bedre enn ingenting, som Wyon sier: “the best solution is a workplace where you can change something. In this context, anything is better than nothing, and more is better” Under REHVAs klimakonferanse 2013 (Atze Boerstra & Angela Simone, 2013) mente 40 % av deltakerne at produktiviteten på arbeidsplassen kunne øke betraktelig om man tilbød hver enkelt full kontroll over temperatur og luftmengde. Kun 10 % var uenige. Et annet fokusområde var markedspotensialet. Mer enn 90 % av deltakerne var enige om at det fortsatt fantes uforløste markedsmuligheter når det gjaldt kontroll av inneklima. Mulighetene innebar ikke bare produkter, men også service-kontrakter, som gir forklaring og opplæring av driftspersonell i hvordan man får 41 mest mulig ut av de nye energisystemene. Med andre ord var det mange som hadde troen på slike løsninger. I Personal Control Over Indoor Climate and Productivity (Atze C. Boerstra et al., 2014) påviser de en forskjell i produktivitet på 6 % mellom ingen kontroll og full kontroll. Det tyder på et stort potensiale om man får til et godt styringssystem, som igjen vil si at det kan være verdt å sette litt ressurser inn i arbeidet. Full kontroll innebar god kontroll over temperatur sommer og vinter, ventilasjon, lufthastighet, solavskjerming, belysning og støy. Applikasjonen i denne oppgaven kunne ikke tilby kontroll over solavskjerming, belysning og støy, men de fleste andre parameterne som ble testet i denne artikkelen var det mulig å regulere via ventilasjonsanlegget. Resultatene fra artikkelen bekrefter det Wyon sier, jo mer kontroll, jo bedre. Samtidig kan det tenkes at veldig god kontroll over enkelte områder, som temperatur og lufthastighet, kan veie opp for at man har innskrenket eller manglende kontroll på andre områder, for eksempel solskjerming. Fokuset for masteroppgaven har vært termisk inneklima, og det kan så langt tyde på at dette er det viktigste området å regulere for hver enkelt. Solskjerming er dessuten mer kostbart og komplisert å tilby individuell styring på. Mer om det senere i diskusjonen. I Personal control in future thermal comfort standards? (Atze Boerstra, 2010) foreslår forfatterne en ny klasseinndeling, i tråd med energimerkeordningen som allerede eksisterer. Den strekker seg fra C (ingen kontroll) til A+ (full kontroll). Artikkelen stiller også spørsmål om hva som er det beste brukergrensesnittet til de forskjellige styringskomponentene, og om dette bør komme som en egen standard. En lignende tankegang ligger i 3I-prinsippet (informasjon, innsikt og innflytelse), som David Wyon presenterer. Disse tre momentene må tilbys samlet for at individuell styring skal fungere på en hensiktsmessig måte. Får man ikke innsikt og informasjon om hvordan bygget og styringssystemet fungerer blir det vanskelig å ha god innflytelse på inneklima ved arbeidsplassen. Dårlig informasjon og innsikt kan få konsekvenser ved at man styrer feil. Dersom man skal oppnå en god individuell styring og fornøyde brukere, må man altså legge ned ressurser i informasjon og opplæring. En standard som sørger for gode og enkle styringsfunksjoner, samtidig med riktig informasjon og tilstrekkelig opplæring, kan legge et godt grunnlag for individuell styring. I denne delen av litteratursøket ble det også inkludert noen artikler om personlige ventilasjonssystemer, løsninger der tilluften blir ført rett inn i oppholdssonen/arbeidsplassen, og hvor ventilasjonssystem er en del av møblene på kontoret. I Effectiveness of personal ventilation, tracer gas (Muhič & Butala, 2006) finner de at ventilasjonseffektiviteten til et slikt system (PERMICS) er god. Energy-saving strategies with personalized ventilation in cold climates (Schiavon & Melikov, 2009) beviser at slike system har vist seg å bedre brukernes termiske komfort. Fordelen med slike system er at de tilfører lufta rett på personen og dermed gir rask termisk effekt, slik som man kan oppleve i en bil. Når man får lufta så direkte tilført blir det også god ventilasjonseffektivitet. Samtidig er risikoen større for å oppleve trekk og støy når lufta kommer så direkte på personen og tilluftsventilen er plassert så nærme arbeidsplassen. Et annet aspekt er fleksibiliteten til systemet. Slike personlige løsninger krever gjerne at lokalene er lagt opp til det ved at ventilasjonskanaler er ført ned og ut gjennom møblene. Dette blir derfor både kostbart og vanskelig å bruke i eksisterende bygg, grunnet ombyggingsbehov. En styringsapplikasjon har her fordelen av å være fleksibel og kan lettere knyttes opp mot eksisterende ventilasjon gjennom 42 automasjonsanlegget. Trådløse systemer vil generelt ha en fordel framfor de med fysiske komponenter når det gjelder tilpasning til eksisterende bygg. Figur 51: PERMICS ventilasjonssystem For å oppsummere er det flere artikler som peker mot at individuell kontroll er fornuftig. Et argument er at vi er forskjellige med forskjellige behov. Et annet er økt produktivitet som følge av termisk komfort. I tillegg kan det tyde på at standardiserte måter å bedømme vår komfort på, som for eksempel PMV, ikke er presist nok for at alle skal bli fornøyde. Tiltak som er foreslått er nye standarder, som sørger for god kontroll, men også at kontrollen fungerer på en hensiktsmessig måte. Prinsippet om de 3 I-ene er en del av dette. Brukerne trenger tilstrekkelig informasjon og innsikt før de kan regulere sitt termiske klima på en tilfredsstillende måte. 4.1.3 Utvikling av styring og applikasjoner Den siste delen av litteraturstudiet har hatt fokus på metoder for styring og kontroll. Aller først er det viktig å sørge for at styringsfunksjonen er tilgjengelig for brukeren, hvis ikke er den helt bortkastet. User problems with individual temperature control in offices (Sami Karjalainen & Koistinen, 2007) påpeker problematikken rundt dette. Først og fremst var ofte kontrollpanel/termostater montert for høyt på veggen, eller direkte gjemt for brukeren. Et annet problem var at brukergrensesnittet var såpass innviklet at de fleste ikke forstod hvordan de kunne endre på de ulike parameterne for inneklimaet. En generell løsning er informasjon til brukerne, både at det er lov å gjøre endringer og hvordan man gjør det. Det også viktig med en intuitiv gradering og lett forståelige symboler, for eksempel blått og rødt for kaldt og varmt. Dette har også vært tanken ved utvikling av en applikasjon for Miljøhuset. Det er viktig at brukerne vet om sine muligheter slik at det ikke oppstår misforståelser og dermed feil bruk av applikasjonen. De 3 i-ene er som sagt essensielt når brukerstyring skal implementeres. Videre i denne delen av litteratursøket vises flere eksempler på applikasjoner. I User requirements and user interface solutions for individual control of temperature in offices (S Karjalainen et al., 2007)har man brukt en iterativ framgangsmåte for å finne et godt brukergrensesnitt. I sitt litteratursøk trakk de fram resultater fra David Wyon og Mats Sandberg angående temperaturintervall i forhold til andelen fornøyde, slik man så i forrige delkapittel. Det ser ut til at litt større valgfrihet gir flere fornøyde brukere. I denne oppgavens applikasjon var temperaturintervallet man kunne regulere innenfor, 4 grader (+/-2). Her har det litt å si på hvilken temperatur man har som utgangspunkt. Har man gjort gode forhåndsundersøkelser kan man antagelig treffe bra på nøytraltemperaturen i applikasjonen. Dermed trenger man ikke så stort temperatur-intervall for å treffe komfortsonen til de som bruker den. På den annen side kan større valgfrihet også gi større psykisk effekt. Bare det å vite at man kan variere så mye kan muligens gi en ekstra effekt på komforten. 43 For å gå videre med deres iterative framgangsmåte, bestod den av 5 trinn hvor de fra hvert trinn kunne ta med seg erfaringer til neste trinn. Flere av trinnene ga fokusgruppene mulighet til å velge mellom ulike utforminger, slik eksempelet fra fase 2 viser. Den samme framgangsmåten er brukt i User-led decentralized thermal comfort driven HVAC operations for improved efficiency in office buildings (Jazizadeh et al., 2014), hvor de utviklet en applikasjon med grunnlag i forundersøkelser fra 2013 (Jazizadeh et al., 2013). Forarbeidet bestod blant annet å finne det beste oppsettet på sliden. Alt i alt er det lagt mye arbeid i å utvikle en god styringsapplikasjon, som betyr at noen ser et behov. Ved videreutvikling av styringsapplikasjoner kan en slik stegvis testing og utvikling være en god metode for å finne den beste løsningen. Figur 52: Alternativer fra fase 2 i applikasjonsutvikling At det er lagt ned mye arbeid med applikasjon-utvikling kommer også fram i Integrated control and user interfaces for a space (Sami Karjalainen & Lappalainen, 2011), hvor de fortsetter utviklingen fra 2007. Forfatterne mener at både innendørs og utendørs målinger av klimaparametere, samt kontroll over tilstedeværelse, VVS og solskjerming, bør implementeres i systemet for å få det mest mulig energieffektivt, samtidig som det sørger for tilfredse brukere. I tillegg er det ønskelig å ha med dag, tidspunkt og informasjon fra nærmeste værstasjon for å kunne regulere systemet etter variasjon i sesong og vær. Hvis man skal inkludere alle disse parameterne i systemet begynner man å få et komplekst system. Samtidig som det gir mange muligheter, gir det også mange variabler som kan slå feil og trenger support. For eksempel om man inkluderer solskjerming og belysning i applikasjonen vil det kunne bety at hver enkelt må ha sin egen solskjerm. Det krever et større driftsapparat for bygget, med stor og variert kompetanse. Fordelen er at det blir et økt fokus på drift og vedlikehold. Når vi i dag bygger bygg som antagelig skal stå i opp mot 100 år bør det være kompetente mennesker som kan drifte disse byggene. To variabler som med fordel kan kombineres i applikasjonen er værdata og solskjerming. På den måten kan solskjermen deaktiveres når det meldes om mye vind fra værstasjonen. Solskjerming bør også kombineres med belysningen for å få et energieffektivt system som utnytter dagslyset. To andre applikasjoner som tilbyr gode muligheter for innflytelse og kontroll, er utviklet i Personal Building Controls (Krioukov & Culler, 2012) og Toward Adaptive Comfort Management (Jazizadeh & Becerik-Gerber, 2012). I den første er det mulig å styre både belysning og pådrag av varme og kjøling. Brukerne får i tillegg vite hvor lenge det er til ønsket temperatur er oppnådd. En slik tilbakemelding kan ha både fordeler og ulemper. Fordelen er at brukerne får vite at det skjer noe og når det skjer, og 44 antagelig styrker det opp under en psykisk effekt, hvor man også enda tydeligere føler at det skjer noe. På den måten kan det være flere faktorer som bidrar til at brukeren blir fornøyd. Ulempen er at tilbakemeldingen krever et nøyaktig system for hele tiden å beregne hvor lang tid det tar, og om brukerne opplever at tiden ikke stemmer er det mulig at de blir misfornøyde. Man kan altså risikere at brukerne blir misfornøyd med et system som egentlig fungerer veldig bra. I den andre applikasjonen har man mulighet for først å velge rommet man er i, for deretter å sende inn sine ønsker i forhold til temperatur, lufthastighet og belysning. Systemet har altså stor fleksibilitet og man kan oppnå komfort i alle rom man bruker i løpet av arbeidsdagen. Det gjør det også mulig å bytte kontorplass om man har behov for det. Applikasjonen virker veldig bra i bygg med kun cellekontorer og dermed én person i hvert rom. Dersom flere skal bruke samme rom kan det fort oppstå ulike behov og systemet trenger en funksjon som kan ta hensyn til det. Enten må ett ønske velges, eller så må alle ønsker tas hensyn til slik at man får en vektet verdi. To applikasjoner som tar hensyn til flere ønsker samtidig presenteres i artiklene A personalized measure of thermal comfort for building controls (Daum et al., 2011) og Thermovote (Erickson & Cerpa, 2012). Her har brukerne kun mulighet til tilbakemelding på termisk opplevelse av inneklima. I den første velger man helt enkelt mellom to alternativer i applikasjonen, for kaldt eller for varmt. Tilbakemeldingene brukes så til å regulere inneklimaet. I Thermovote velger brukeren sin PMV fra -3 til 3 i en applikasjon tilpasset Iphone og Android-telefoner. Alles stemmer blir kontinuerlig fulgt opp av systemet, som deretter beregner de mest hensiktsmessige forholdene for å oppnå termisk komfort, og regulerer mot disse. Det er en god tanke at alle kan få komme med sin mening, og dermed vet at de har mulighet til å påvirke sitt termiske klima. I tillegg er det et enkelt system hvor man kun velger verdi etter hvordan man føler seg (kald eller varm). Det er med andre ord lett forståelig slik at man unngår misforståelser og feilstyring, og heller ikke veldig tidkrevende å bruke. Ved at ønskene går innom et system betyr også at man kan ha større grad av kontroll enn om alle fikk fritt spillerom til å endre det de ville. På den måten får man bedre kontroll på energibruken i bygget. Samtidig vil systemet innebære et ekstra ledd før endringer kan iverksettes og brukerne bli fornøyde. Begrenset valgfrihet kan også være et problem som gjør at brukerne føler at de ikke har så stor påvirkningskraft likevel. Det vil også bli systemets jobb å finne ut hvilke forhold som gjør brukeren tilfreds ut ifra deres tilbakemelding, istedenfor at brukeren kan lære seg det selv og får frie tøyler til å regulere det. På den annen side er det tidsbesparende om systemet husker innstillingen for komfortsonen til brukeren og kan styre mot den med en gang etter en tids bruk. Likevel kan opplevelsen av komfort variere med faktorer som vær, årstid og bekledning. Da kan det være like greit om brukerne får styre selv. Med en voterings-funksjon vil disse termiske forholdene som systemet gir, være et vektet resultat av hva brukerne føler. Med andre ord heller det mer mot en gjennomsnittsverdi enn at hver enkelt får det de vil ha. Hvis man har enkelte som stadig skiller seg fra majoritetens ønsker vil de sjelden få sine ønsker oppfylt og antagelig bli misfornøyde. På den annen side er det mulig at det psykiske aspektet står for en del av gevinsten. Dersom man vet at man er med på å påvirke forholdene kan nok det i seg selv gi en effekt. I artiklene er det ikke spesielt definert hva slags yrkesgrupper som tester applikasjonene, kun at det er i kontorbygninger. Muligens vil en yrkesgruppe som er nærmere knyttet til energi og inneklima sette større krav til applikasjonen og hvilke parametere som bør styres. De vil antagelig ønske flere muligheter for å kunne teste ut systemet og slik finne nye løsninger. Ansatte i denne gruppen vil 45 samtidig vite mer om muligheter og begrensninger for et styringssystem, og vil antagelig ikke bli misfornøyd på samme måte som en mer utenforstående yrkesgruppe. Det er altså av betydning hvem som skal bruke applikasjonen, og informasjon og opplæring må tilpasses disse. Her kan det være aktuelt med en egen standard som nevnt tidligere. Det varierer altså i hvilken grad man gir kontroll til brukerne og på hvilken måte de kan endre på inneklimaet. I noen tilfeller kan hver enkelt endre faktorene selv, mens man i andre kun kan fortelle systemet hvilken termisk opplevelse man har, før systemet så gjør endringer for å endre inneklimaet. Flere forskere mener at jo mer kontroll jo bedre, og at produktivitet øker med økende grad av kontroll. Enklere systemer reduserer tidsbruken ved bruk og er lettere å gi opplæring og innsikt i. Spørsmålet blir til syvende og sist hvilke systemer som gir mest fornøyde brukere av bygget? 4.2 Brukertest og dybdeintervjuer – diskusjon I dette delkapittelet vil fokuset være bruken av applikasjonen og tilbakemeldingene fra de 9 brukerne, som kom fram i dybdeintervjuer i etterkant av brukertestingen. 4.2.1 Bruken av applikasjonen I resultatkapittelet kunne man se at de fleste har brukt applikasjonen jevnt over gjennom testperioden (se også figur 53), mens enkelte igjen har brukt den ganske lite. I tillegg kan man se at applikasjonen har blitt brukt også lenge etter den offisielle testperioden i starten av mars, noe som kan tyde på at det er ønskelig med en slik mulighet. Bakgrunnen for at individuell styring skal bli en suksess er naturlig nok at brukerne av et bygg føler et behov for å styre sitt lokale klima, og virkelig vil bruke den ekstra muligheten de blir tilbudt. Et slikt ønske utløser igjen en betalingsvilje hos leietakerne i bygget for å få et godt og fleksibelt bygg. Dette burde også være et ønske for en eier og utleier av bygget. I tillegg lever man nå i et samfunn der man er vant til stor handlefrihet og gode muligheter til å endre på sine lokale forhold. De fleste har også en smarttelefon hvor man har tilgang til det meste. Denne teknologien har ført med seg en applikasjon for nesten hva som helst. Hvorfor ikke ha en som kan bidra med litt ekstra komfort på arbeidsplassen, hvor man tilbringer en stor del av dagen? Etter å ha forespurt testpersoner så man også at alle hadde smarttelefon, som er essensielt for et slikt styringssystem. Dette i seg selv gir et godt utgangspunkt for en styringsapplikasjon. 46 Figur 53: Bruk av applikasjon for de 9 brukerne i cellekontor I litteraturstudiet kom det fram at 40 % av deltakerne på REHVAs klimakonferanse var overbevist om at individuell kontroll over temperatur og luftmengde ville øke produktiviteten betraktelig. 10 % var imot forslaget, og hovedargumentet var tidsbruken. De mente at brukerne ville bruke arbeidstiden på å stille inn parametere for å bedre sin komfort. Argumentet bygger opp under et faktum som har vært i fokus tidligere, nemlig at applikasjonen bør være enkel å bruke slik at man også bruker liten tid på å endre forholdene på arbeidsplassen. Resultat fra infoskriv Synspunktene til brukerne tyder på at informasjon om klimaanlegget er ønskelig, og at det er noe som bør gis ut når man starter å bruke bygget. Argumenter for å være tidlig ute med informasjon er å unngå misforståelser ved bruken av anlegget, og at informasjonen skal nå fram til brukerne og ikke drukne i all annen informasjon i en hektisk hverdag. En annen tilbakemelding er at det burde være oversiktlig og visuelt for at det skal være raskt og lett å sette seg inn i. Man bør også tilstrebe å bruke et folkelig språk og begrense faguttrykkene, slik at det ikke er et skriv fra én fagperson til en annen. De 3 i-ene blir gjennomgående for denne delen. Man må også ta hensyn til hvilken yrkesgruppe som skal bruke applikasjonen og sørge for at informasjon er forståelig for alle. Erfaringer hos GK tilsa at dersom man tok klager på inneklimaet mer på alvor, og faktisk satte seg ned og forklarte litt om hvordan bygget fungerer, ga det en mye bedre dialog. I tillegg fikk de som klaget ofte øynene mer opp for helheten og kunne være med på at forholdene ikke var så ille likevel. Dette tyder på at det er viktig å følge opp eventuelle klager. Kanskje kan det være lønnsomt å ha jevnlige informasjonsmøter hvor man kan ta opp klager og komme til enighet om hvordan problemer skal løses. 47 4.2.2 Dybdeintervjuer I applikasjonen ble det brukt et grensesnitt som var tenkt å være veldig enkelt og som skulle dekke det termiske behovet. Var man for kald, stilte man temperaturen opp, og ned når man var for varm. Etter tilbakemeldinger fra brukerne kan det tyde på at applikasjonen føltes for lite informativ. Flere ønsket å kunne se hva temperaturen faktisk var, for å kunne lettere forholde seg til hva de skulle stille. Enkelte påpekte at dersom de visste temperaturen kunne de se om det var de eller temperaturen det var noe galt med. Hvis det var ganske varmt og de fortsatt frøs kunne de heller vurdere å kle på seg litt. Et annet problem med lite informasjon var at det var mulig å misforstå hva man regulerte. Noen trodde i starten at pluss-knappen ga mer luft istedenfor at luftmengden ble redusert for at temperaturen skulle stige. Misforståelsen ble raskt rettet opp av kollegaer og fikk derfor ikke store konsekvenser for styringen. Likevel er det en viktig tilbakemelding å ta med seg som igjen tilsier at god nok informasjon og opplæring er nødvendig ved bruk av en ny styringsfunksjon. Tilbakemeldingen på temperatur i applikasjonen var kun på om den var under endring eller ikke. Den kom i form av endret farge på pluss- og minusknapp. Problemet med en så enkel tilbakemelding er at brukerne ikke ser noen konkret endring. Endret farge på knappen blir mer et signal på at ønsket er registrert, enn at det faktisk skjer noe. Her kan det selvfølgelig være litt psyke inne i bildet. Tror man at det skjer en endring vil man kanskje uansett føle en endring. Psyken blir også et argument for at den enkle tilbakemeldingen bør beholdes. Dersom man får vite hva temperaturen er i det øyeblikket man begynner å endre på den, er det mulig at man stiller den mye høyere enn nødvendig. Det kan skje på grunn av ulik formening om hvilken temperatur som er komfortabel. Noen mener at alt under 25 grader er kaldt, mens andre syns 21 grader er passe. I et godt isolert bygg burde antagelig en mer moderat temperaturøkning holde for å oppnå termisk komfort. Ved å beholde den enkle styringen og tilbakemeldingen i form av endret farge, vil man unngå unødvendig store endringer på grunn av nettopp slike oppfatninger. Det vil være en gevinst i form av redusert energibruk. En av brukerne påpekte også at man vil sette store krav til systemet ved å operere med en temperaturskala. Slik detaljinformasjon vil kunne sette større krav til overvåkning og support for å tilfredsstille alles temperaturønsker. I tillegg kan det generere mer klager hvis flere ikke får akkurat den temperaturen de ønsker. Om man ikke klarer å opprettholde kvaliteten på systemet vil man kanskje komme inn i en negativ kurve, hvor færre og færre bruker systemet fordi de mener at det ikke fungerer når de ikke får akkurat de forholdene de vil ha. Istedenfor at alle blir fornøyde virker da systemet mot sin hensikt. Samtidig må vi ikke glemme den viktige gevinsten med fornøyde ansatte som opplever optimal komfort, nemlig økt produktivitet. Vi så fra litteraturstudiet artikler som kunne konkludere med at optimalt inneklima kunne øke produktivitet opp mot 10 %. (Bjarne Olesen, 2008) Det samme gjelder for større grad av kontroll over inneklimaet. Her kunne produktiviteten øke opp mot 6 %. (Atze C. Boerstra et al., 2014) Legger man dette til grunn er det klart at man kan koste på seg litt investeringer for å få et bedre inneklima. Gevinsten av den økte produktiviteten kan antagelig betale for det ekstra det koster å tilby detaljer som temperaturskala og tilbakemelding. En løsning på problemstillingen med å gi detaljert informasjon eller ikke, kan være en idé fra en av brukerne. Brukeren foreslår å lage to versjoner, én enkel og en mer kompleks som også inneholder mer informasjon om for eksempel temperaturer og hvor lang tid det tar før ønsket innstilling er 48 oppnådd. Her kan hver enkelt velge ut i fra behov og interesse. Som man kan se fra testen vår er det alltid enkelte som har lite behov for å endre forholdene (se figur 53). Enten fordi de ikke er så følsomme for temperatur eller fordi de ikke er så mye på kontoret. Det siste vil variere mellom yrkesgrupper. Denne gruppen klarer seg antagelig fint med den enkle applikasjonen. Den komplekse applikasjonen blir et tilbud til de som er veldig følsomme og har større behov for klima-endring, og de som er mye på kontoret. I tillegg er den et bra alternativ for de som har stor interesse for inneklima, for eksempel yrkesgrupper som jobber med produkter og løsninger relatert til dette. Ulike behov og ønsker for inneklimastyring for forskjellige yrkesgrupper ble diskutert i siste del av litteraturstudiet. To versjoner kan være en løsning. En annen psykisk effekt av styringen av klimaanlegget er pådraget man får ved å justere temperaturen ned. Selv om TTD-ventilene er veldig stille vil man kunne høre noe susing ved maks kjøling. Dette kan også spille inn på følt termisk komfort. Ut i fra tilbakemeldingene så langt varierer det i hvilken grad man føler en effekt og hvor lang tid det tar før man merker noe. Det er stor forskjell på når man hører en forskjell ved at luftmengden endres (1 minutt) til at man hevder å kjenne en temperaturforskjell på kroppen(1-2 timer). Enkelte har også sagt at de føler at lufta blir friskere når de har styrt temperaturen ned. De merker da at det kommer mer luft fra ventilen. Det er viktigste er først og fremst at brukerne blir fornøyde. Når det gjelder funksjoner som er savnet i applikasjonen blir solskjerming nevnt. Hvis man skal inkludere styring her må enten alle ha hver sin solskjerm, eller så må man ha en form for avstemming i applikasjonen. Med en avstemming slipper man å installere mange små solskjermer. Denne type stemme-funksjon kan for eksempel ta utgangspunkt i de som ble omhandlet i litteratursøket (Erickson & Cerpa, 2012) og (Jazizadeh et al., 2014). Det er da viktig at alles ønsker blir tatt hensyn til på en god måte, slik at man får flest mulig fornøyde brukere. En annen ting som er viktig med solskjerming er at den ikke bør være operativ når det er for kraftig vind. Systemet bør i så fall overstyre ønskene fra brukerne og melde tilbake om at solskjerm ikke kan aktiveres fordi det blåser for mye. Her er bør man også vurdere å tilby informasjon om hvordan en solskjerm virker, slik at brukerne forstår hvorfor den ikke alltid kan aktiveres. På samme måte som styring av solskjermen var ønskelig, var det en tilbakemelding på at lyset burde kunne overstyres. Problemet var at lyset i hele fløyen slo seg av etter et fastsatt klokkeslett på ettermiddagen og etter det måtte man selv aktivere lyset ved å gå til en felles bevegelsessensor plassert ved heisene. Dersom man istedenfor kunne skru på lyset på sitt kontor gjennom applikasjonen, slipper man å aktivere for hele fløyen når man for eksempel jobber overtid. I litteratursøket var det flere eksempler hvor man kunne regulere belysningen, så det burde ikke være så vanskelig å få til. I bransjer med fleksible arbeidstider er det også energibesparende at man kun har lys der det er folk tilstede. Sammen med styring av ventilasjon kan det også være kostnadsreduserende ved at man kan redusere antall bevegelsessensorer i lokalene, siden alle arbeidsplasser har bryter gjennom applikasjonen. Man bør likevel sikre seg at man kan overstyre funksjonene gjennom driftsanlegget hvis det skulle oppstå problemer med applikasjonen. Et litt mer teknisk problem som også bør tas hensyn til er at applikasjonen er knyttet opp til systemet gjennom en QR-kode. Den metoden har medført noe oppstarts-support og også enkelte som fikk en noe mer tungvint styring, fordi de ikke hadde en direkte snarvei på sin smarttelefon. Man bør 49 vurdere å ha en annen oppkobling til tilluftsventilen, som ikke innebærer bruk av QR-skanner. Nok en gang er det viktig å legge forholdene til rette for god og forståelig bruk av applikasjonen. 4.3 Fysiske målinger Resultatene tilsier ganske jevne temperaturforhold, slik at det ikke er problemer med store vertikale temperaturforskjeller. Det er heller ikke store endringer i lufthastighet med mindre man ber om det for å oppnå en kjøleffekt på arbeidsplassen. Under vises igjen temperaturutviklingen for kontoret i 3. etasje hos GK. Man kan se at utviklingen er veldig lik for alle høydene på arbeidsplassen, særlig for 1,1, 1,7 og 2,5 meter over gulvet. Det er også interessant å se at det faktisk er ved 1,1 meter, i oppholdssonen til personen, man får størst effekt, på ca. 0,6 grader. Samtidig må det også sies at det er her det er mest konsentrasjon av internlaster, ikke bare personen på arbeidsplassen, men også PC med to skjermer. I de to andre kontorene ser man også størst temperaturendring 1,1 meter over gulv, hvor det i 4. etasje også er registrert en endring på 0,6 grader, men som til gjengjeld skjer over litt lengre tid (60 minutter) og ved kjøling kontra oppvarming. Endringen i 2. etasje er på 0,3 grader. Noe av grunnen til den lille kjøleeffekten kan være større internlast, med blant annet en ekstra PC og kopimaskin. Temperaturmåling 20.03 23,90 Lufttemperatur gr°C 23,70 23,50 23,30 1,7 meter 23,10 1,1 meter 2,5 meter 22,90 0,1 meter 22,70 22,50 1 11 21 31 41 51 61 71 81 91 101 111 121 131 141 151 Tidsintervall, 30 sekunder Figur 54: Temperaturutvikling i 3. etasje Siden temperaturen i Miljøhuset reguleres gjennom pådraget av luftmengde fra tilluftsventilene, er det interessant å undersøke hvordan lufthastigheten forandrer seg på arbeidsplassen. En endring i lufthastigheten kan blant annet si noe om hvorvidt lufta oppleves som frisk eller mer tung og tett. Stor lufthastighet kan også gi følelse av trekk og man kan synes at det er for kaldt på arbeidsplassen. Flere av brukerne nevnte opplevelsen av frisk luft dersom de regulerte ned temperaturen, og så på det som en positiv effekt. Resten av brukerne fokuserte mer på opplevd temperatur. Dersom det skulle være noen problemer med tett luft ved økt temperatur ser dette ut til å komme i skyggen av økt termisk komfort. Det var heller ingen brukere som rapporterte om plager knyttet til inneklima i løpet av testperioden. 50 Lufthastighet 20.03 0,25 Lufthastighet (m/s) 0,2 1,7 meter 0,15 1,1 meter 0,1 2,5 meter 0,1 meter 0,05 0 1 11 21 31 41 51 61 71 81 91 101 111 121 131 141 151 Tidsintervall, 30 sekunder Figur 55: Endring av lufthastighet i 3. etasje Man kan se en endring i forholdene når vi regulerer temperaturen i applikasjonen. Den tydeligste endringen ser man på lufttemperaturen og det er mulig å følge samme endring som ble gjort. Lufthastigheten gir ikke et like tydelig bilde på hva som skjer, og opptrer mer svingende. Samtidig er denne svingning så liten (0,1 m/s), at den antagelig ikke vil være merkbar for personen som sitter under. Ser man bort ifra svingningen, kan man ane en reduksjon fram mot maks oppvarming og deretter en økning når temperaturen settes ned. Både endring i lufttemperatur og lufthastighet tyder på at systemet reagerer raskt på styringen, selv om de målte endringene ikke er så store. Endringen i lufttemperatur er på ca. 0,6 grader over en periode på 45 minutter, og deretter ca. 0,3 grader på 30 minutter. Dette er endringer de fleste antagelig vil ha problemer med å registrere. Samtidig er tanken bak en slik applikasjon at vi er så forskjellige og at enkelte er veldig følsomme på temperatur. De som er følsomme vil kanskje kunne oppleve en forskjell. Man må heller ikke glemme den psykiske effekten av å ha mulighet til å styre. I tillegg vil det nok variere med hvorvidt man har døra til kontoret lukket eller ikke. Med døra åpen vil inneklimaet på kontoret kunne bli påvirket av forholdene i lokalene rundt. Forsøkene i oppgaven ble utført med døra lukket, så effekten av åpen dør har ikke blitt kartlagt. En annen ting er utendørs temperaturforhold. Ettersom det blir varmere ute vil det også være lettere å få det litt varmere på kontoret. Noe av det samme mente enkelte av brukerne. De spekulerte i om økt utendørs temperatur var medvirkende til at de noen timer senere følte seg varmere, og ikke bare endring gjennom applikasjonen. Om vinteren vil det på samme måte kunne være lettere å kjøle på kontoret, men litt vanskeligere å varme opp. Dette avhenger igjen av hvilken temperatur tilluften har. I denne oppgaven testet vi et reguleringsintervall på +/- 2 grader som brukerne kunne styre innenfor. Med et intervall på +/- 3 grader vil man kanskje kunne påvirke termisk klima noe mer. Ved en eventuell videreutvikling er forskjellig reguleringsintervaller noe som kan være aktuelt å teste. 51 4.4 Kartlegging av aktive ventiler med mulighet for brukerstyring Aller først tyder kartleggingen på at det finnes mange firmaer i bransjen, og blant disse fokuseres det på ulike deler av markedet. Noen er rene produsenter av enkelte produkter, for eksempel rørdeler, aktuatorer og programvare til automasjonsanlegget. Andre igjen er leverandører som tilbyr komplette ventilasjonsløsninger, da gjerne i samarbeid med andre firma. Akkurat dette samarbeidet er veldig godt å se. Underveis i kartleggingen har det vært gjennomgående at firmaene foreslår å kontakte andre firma når de ikke hadde løsningene eller produktene som ble forespurt. I dagens samfunn med stadig nye forskrifter og regelverk under endring trenger bransjen å stå samlet for å møte de nye kravene. Når det gjelder produktene som ble etterspurt var det først og fremst aktive ventiler som var interessant, og i hvilken grad disse kan styres på romnivå. Responsen var god, flere leverandører kan tilby aktive ventiler. Alle disse ventilene kan reguleres gjennom SD-anlegget til bygget. De aktuelle produktene er presentert i avslutningen av resultatkapittelet. I tillegg til applikasjonen testet i denne oppgaven, hevder både TROX Auranor AS og Fläkt Woods AS at de har en smarttelefon-løsning på vei. Swegon mener også at det rent teoretisk er mulig å styre ventilen på PC eller smarttelefon. Det må da gå gjennom deres driftssystem Superwise (Swegon, 2014b), som har sin egen IP-adresse. Lindab har den aktive ventilen Lindab Pascal VAV (Lindab, 2014a) og romregulatoren, Regula Combi Pascal (Lindab, 2014b), som gjør at systemet kan reguleres på romnivå. Halton tilbyr også en løsning med aktiv tilluftsventil og kontrollkomponenter på romnivå (Halton, 2015). Et betjeningspanel i rommet gjør at man kan regulere romtemperaturen. Med andre ord er det flere store leverandører som ser ut til å ha noe på gang for individuell styring av inneklima på arbeidsplassen. Ønsker man å utvikle nye produkter og løsninger er det viktig at noen går foran og leder an. Når det nå er flere som gjør dette gir det gode muligheter for samarbeid som er essensielt for å få de beste løsningene. Det at flere leverandører ser et potensiale i individuell styring kan bety spennende løsninger i nær framtid. Litteraturstudiet vitner også om tro på et potensial for individuell styring. Det kom fram at mer enn 90 % av deltakerne på REHVAs klimakonferanse 2013 var enige om et stort uløst potensiale. Mulighetene innebar ikke bare produkter, men også service-kontrakter, som gir forklaring og opplæring av driftspersonell i hvordan man får mest mulig ut av løsningene. Nok en gang er de 3 iene viktig å få med seg. Den rådgivende delen av bransjen kan få et ekstra markedssegment ved at det må utarbeides informasjonsskriv og holdes kurs i bruk av styringen. Support underveis vil også komme inn som en ekstra tjeneste. Samtidig må man ikke glemme at brukerens opplevelse og komfort er det viktigste, og man bør derfor sørge for en lett forståelig applikasjon. 52 4.5 Oppsummering I de forestående delkapitlene har det vært fokus på ulike områder rundt brukerstyring. Innledningsvis i kapittelet har man sett at tanken om brukerstyring ikke er en ny tankegang, og vi kan se spor av det helt tilbake til 70-og 80-tallet. Flere artikler konkluderer også med at muligheten for individuell påvirkning av klima på sin arbeidsplass har en effekt på produktiviteten. Et annet argument er kostnadsbesparelse ved færre klager på inneklimaet, som koster å behandle og ta hensyn til. Det siste delkapitlet i litteraturstudiet bekrefter at det har vært gjort mye testing og forskning på applikasjoner og deres brukergrensesnitt de siste årene. Alt dette peker på at individuell styring av inneklima kan ha en effekt på opplevd komfort på arbeidsplassen. Et veldig viktig prinsipp trekkes også fram i litteraturstudiet av David Wyon, nemlig de tre i-ene – informasjon, innsikt og innflytelse. Tanken er at brukerne som får tilgang til individuell kontroll over inneklimaet sitt, også får et økt ansvar. De trenger derfor informasjon og opplæring i systemet før de kan bruke det fullt ut og ha riktig innflytelse med sine ønskede endringer. God opplæring vil også sørge for at de ikke gjør feil og slik sikre en mer energieffektiv regulering av inneklima-parameterne. Tilfredsstillende kontroll vil også kunne redusere andel klager. Informasjon og innsikt var også hensikten med infoskrivet som ble sendt ut underveis i testperioden i denne oppgaven. Tilbakemeldingen fra brukerne tyder på at et slikt skriv er ønskelig og burde gis ut når man begynner å bruke bygget og styringsapplikasjonen. Samtlige brukere av applikasjonen er fornøyd med å ha muligheten og syns den er enkel å bruke. Man kan også se fra oversikten i Lindinspect at applikasjonen har blitt brukt jevnlig, også etter den offisielle testperioden. En forutsetning for videreutvikling er nettopp et følt behov, og ansatte som bruker den. I dagens forholdsvis fleksible samfunn hvor det blir mer og mer vanlig med en smarttelefon og applikasjoner for det meste, vil man antagelig også være mer åpen for en slik styringsfunksjon. Dette var noe som ble bekreftet når man skulle finne testpersoner til applikasjonen. De fleste som ble spurt var både villige til å delta og alle hadde smarttelefon. Når alle fra før har det grunnleggende på plass er det også lettere å utvikle en fungerende løsning. På tross av gode muligheter når alle har smarttelefon, bør man ved en videreutvikling av applikasjonen likevel vurdere om man skal gå bort fra oppkobling via QR-kode. Denne metoden har medført noe oppstarts-support og også enkelte som fikk en noe mer tungvint styring, fordi de ikke hadde en direkte snarvei på sin smarttelefon. I tillegg til at applikasjonen bør være tilgjengelig for alle, bør den også være enkel å forstå og bruke. Tilbakemeldingene fra brukerne tydet på at applikasjonen var lite informativ, og flere ville ha informasjon om temperatur, ikke bare endring i farge (blå/rød). Noen kunne også tenke seg tilbakemelding på hvor lang tid det tok før ønsket temperatur ble oppnådd. Enkelte var samtidig skeptisk til å gi for mye informasjon fordi det kunne gi en psykisk effekt, i tillegg til at man kan bli misfornøyd om man ikke får akkurat det man ønsker. Likevel må man ikke undervurdere den positive psykiske effekten som kan bidra til at brukerne blir mer fornøyd. Når det gjelder følt effekt av styringen varierer det også mellom følt endring i luftmengde, som flere kjenner nesten momentant, til endring i temperatur, som først ble registrert etter 1-2 timer. Endring i lufthastighet merkes både ved friskere luft og noe støy fra ventilen (når man stiller kaldere). I dette forsøket var nullpunktet den generelle temperaturen for etasjen (22 grader), og slett ingen ekstrem temperatur i noen retning. Dette kan forklare grunnen til at temperatureffekten kommer først etter noen timer. I tillegg er det ikke sikkert at +/- 2 grader regulering i applikasjonen er nok til å påvirke temperaturen i så stor grad. 53 Antagelig må intervallet økes dersom man ønsker større og raskere påvirkning av temperaturen i kontoret. En annen funksjon som noen av brukerne savnet, var muligheten til å styre solskjermen på bygget. Grunnen var at den ofte gikk ned selv om sola bare stod på fasaden, og ikke nødvendigvis på deres kontor. Et alternativ er mindre solskjermer, så man kan skjerme mer lokalt. En annen bruker ønsket seg mer kontroll på belysning på sitt eget kontor ved arbeid utover kvelden. En løsning på problemet kan være å koble belysning og solskjerm sammen for å få en mer energivennlig løsning. Siden solskjermen også er avhengig av vind kan en mulighet være å koble systemet opp mot data fra en værstasjon. Under et av intervjuene kom det fram et forslag om to versjoner av applikasjonen, én enkel og en mer informativ med flere styringsmuligheter. En slik løsning kan være aktuell dersom man i et bygg har yrkesgrupper med forskjellige behov og som i forskjellig grad bruker bygget. De som ikke er så mye på kontoret eller ikke er så følsomme for det termiske inneklimaet, klarer seg antagelig med en enkel applikasjon som dekker de grunnleggende behovene. Andre igjen kan ha flere valgmuligheter fordi de enten er veldig mye på kontoret, eller er mer følsomme. Forskjellen i bruk og behov kan også gå på ulike yrkesgrupper. Noen er mer interessert i å kunne endre og også bruke mer tid på det fordi de jobber med noe relatert til energi eller inneklima. I tillegg til brukertesten, ble det undersøkt i hvilken grad applikasjonen kan påvirke de termiske forholdene på arbeidsplassen. Resultatene herfra tyder på at det er en temperaturendring i alle 3 kontorene, hvorav den største er registrert i sittende arbeidshøyde (1,1 meter over gulv) i 3. etasje. Samtidig må det understrekes at temperaturendringen ikke er mer enn 0,5-0,6 grader på noen av kontorene, og det er uvisst i hvilken grad man egentlig kan kjenne det. En av brukerne har konkret påpekt dette: «Jeg klarer ikke føle én grad forskjell, det er ikke mulig, det klarer ikke kroppen min å reagere på.» Som nevnt tidligere er jo poenget med en individuell styring at man har forskjellig preferanse på hva som er kaldt og varmt og hva som er et godt termisk klima. På samme måte vil det antagelig variere hvor følsomme man er for temperaturendringer. For noen er kanskje en halv grad nok. Andre forhold som kan variere effekten av temperaturstyringen er om døra står åpen eller ikke, temperaturen generelt i bygget/etasjen, og forholdene utendørs. Gjennom kartleggingen av produkter for individuell styring fant man flere leverandører som tilbyr både aktive ventiler og styring ned på romnivå. Styringen foregår per nå først og fremst gjennom SDanlegget og er derfor ikke helt på applikasjonsnivå ennå. Men enkelte, som TROX Auranor AS og Fläkt Woods AS, sier at de har løsninger for smarttelefon på gang. Swegon hevder også at det i teorien vil være gjennomførbart, men ikke noe som er vanlig praksis hos dem ennå. Lindab og Halton har også systemer hvor man gjennom kontrollpanel på rommene kan endre temperatur. Med andre ord er det flere leverandører som har muligheter for individuell styring på gang, og som slik kan gå opp løypa for andre. Flere eksempler på samarbeid og anbefalinger av hverandre tyder også på god kommunikasjon og samarbeid i bransjen. Summen av dette kan gi spennende løsninger i fremtiden. Sammen med nye løsninger og produkter krever det også økt mengde informasjon og support, som igjen gir et marked for den rådgivende delen av bransjen. 54 5.0 Praktisk betydning av resultatene Masteroppgaven har hatt som hensikt å besvare følgende spørsmål rundt direkte brukerstyring av aktive tilluftsventiler: 1) Er det mulig å påvirke lokalt termisk klima, arbeidsplassen rett under ventilen, med aktive tilluftsventiler i cellekontorer? 2) Blir brukerne mer fornøyde med en slik løsning hvor de kan påvirke sitt lokale klima i forhold til tradisjonelle løsninger? 3) Er direkte brukerstyring praktisk gjennomførbart i cellekontorer? 4) Hvilke produkter med direkte brukerstyring av aktiv tilluftsventil finnes, og hvor egnet er de i cellekontorer? På tross av gode resultater og flere typer undersøkelser å støtte seg på, er materialet fortsatt noe begrenset til å gjøre klare konklusjoner fordi brukergruppen er relativt liten (9 stk.). Likevel har resultatene en del tendenser som kan brukes til å besvare spørsmålene over. 1) De fysiske målingene viser at styringen gir en endring i lufttemperatur på kontorene, men endring er ikke mer enn 0,5-0,6 grader. Det kan i hvert fall se ut til at det er mulig å påvirke lokalt termisk klima i cellekontor i noen grad. I denne oppgaven var bakgrunnen for reguleringen et temperaturintervall på +/- 2 grader som brukerne kunne styre innenfor. Med et reguleringsintervall på +/- 3 grader vil man kanskje kunne påvirke termisk klima noe mer. 2) Tilbakemeldingene fra brukerne tyder på at de blir mer fornøyd med å ha muligheten til å påvirke sitt lokale klima. I tillegg ser man av bruken i Lindinspect at den har fortsatt en stund etter at den offisielle testperioden var over. Samtidig er det noen som ikke har så stort behov og derfor heller ikke har brukt den så mye, men ingen er negative til muligheten. Muligens kan det også være snakk om en tilvenning, og det å være klar over muligheten man har. Her kommer helt klart de tre i-ene inn, hvor man er nødt til å sørge for informasjon og innsikt for å gi riktig innflytelse og slik fornøyde brukere. Gode tilbakemeldinger på det utsendte infoskrivet tyder på at dette kan være en fin måte å gi informasjon til alle brukerne av et bygg. 3) Brukertesten og de fysiske målingene viser at man får til en endring og at flere også merker en endring i både lufthastighet og lufttemperatur. Noen problemer har likevel oppstått når man skulle knytte brukerne opp til systemet gjennom en QR-kode. Enkelte fikk derfor en litt mer tungvint bruk av applikasjonen. Ved en eventuell framtid utvikling bør en annen oppkobling vurderes. Likevel var det ikke noen problemer med å tilby en applikasjon, for alle de brukerne hadde en smarttelefon. 4) Kartleggingen av markedet har vist at flere leverandører og produsenter kan tilby individuell styring ned på romnivå, som vil være et godt tilbud for cellekontorer. Foreløpig er det snakk om romregulatorer eller styring fra SD-anlegg, slik Lindab og Halton har, men både TROX Auranor AS og Fläkt Woods AS sier at de har løsninger for smarttelefon på vei. Swegon mener også at deres system kan tilby muligheten for det, men at det ikke er vanlig praksis per i dag. Kartleggingen viste også at bransjen er innstilt på samarbeid og dialog, noe en eventuell videreutvikling av løsninger har godt av. 55 5.1 Videre arbeid I denne oppgaven ble en del tid brukt på å utvikle en enkel applikasjon og gjøre tester med denne. Dersom man ønsker å videreutvikle en slik applikasjon er det hensiktsmessig å gjøre flere tester, og her kommer noen forslag til hva man bør teste: Funksjon Temperaturvisning Reguleringsintervall Tids-tilbakemelding Lysstyring Solskjerming Kommentar Ha en mer visuell funksjon med et termometer. Vise stegvis temperatur, enten hvor mye opp og ned hvert steg er fra et nullpunkt, eller ha de reelle gradene. Undersøke i hvilken grad dette har psykisk effekt. I denne oppgaven ble det testet -2 til +2 grader. Mulig å teste litt større intervaller. I følge David Wyon ble enda litt flere fornøyd om man hadde 3 til + 3. Den fysiske effekten bør måles for å se om man kan få en større og raskere påvirkning på temperaturen i kontoret. Undersøke i hvilken grad dette har psykisk effekt, og hva slags visning som er lett forståelig. Mulig å regulere lyset på arbeidsplassen, samt å overstyre systemet slik at man kan få lys på sin plass ved overtidsarbeid. Mulig å påvirke styringen av en felles solskjerm med et stemme-system slik som for eksempel i Thermovote. Eventuelt å ha mindre solskjermer som hver enkelt har tilgang til. Hvordan er mulighetene for å koble systemet opp mot værdata fra den nærmeste værstasjonen? Mulig å kombinere belysning og solskjerming? Et mulig system er vist i figur 56. Figur 56: Forslag til videre testing og utvikling av applikasjonen Figur 57: kombinasjon av input fra lys- og blendingssensor kan regulere både solavskjerming og innendørs belysning. Plassering av sensoren er veldig viktig, slik at den registrerer det samme som brukerne av rommet. 56 Et annet aspekt ved oppgaven er fordelingen av cellekontor og kontorlandskap i testbygget. Ved videre testing burde man finne et bygg med flere cellekontorer for å få flere testere med denne typen arbeidsplass. I tillegg har testingen blitt gjort i et passivhus hvor temperaturforholdene er relativt stabile på grunn av et godt isolert bygg. Det ville være interessant å gjøre lignende forsøk i et eldre bygg som krever mer oppvarming og hvor temperaturforholdene antagelig vil variere mer. Et eldre bygg vil også være mer avhengig av ekstra varmeanlegg i tillegg til ventilasjonen. Er det da mulig om regulering av varmeanlegg (radiatorer/panelovner) kan inngå som en del av applikasjonen? Dersom man tester i litt eldre bygg vil man også kunne finne ut hvordan man kan inkludere en slik styringsapplikasjon i slike bygg også. Noe av det samme kan også testes i Miljøhuset, for eksempel om man knytter de elektriske grenstavene med varmeelement inn i applikasjonen. Som nevnt i diskusjonen har det kommet et forslag om to versjoner av styringsapplikasjonen, én enkel og en mer kompleks med flere muligheter og mer informasjon. Hvem som ønsker hva og om det er en suksess med to forskjellige versjoner kan også testes i Miljøhuset siden det jobber ulike yrkesgrupper i bygget (GK og leietakere). På grunn av en del forarbeid med utviklingen av applikasjonen lyktes det ikke å teste den så tidlig som ønsket. Med testperiode i mars har det vært en noe høyere utendørs temperatur enn i januar/februar. Ved videre testing burde man derfor teste hvordan applikasjonen fungerer på de virkelig kalde dagene. Etter en gjennomgang av ulike produkter på markedet, ser man at det finnes flere løsninger med aktive ventiler. Ved videreutvikling kan man også teste applikasjonen opp mot andre ventiler enn TTD. Muligens vil en ventil med virvelutkast rettet ned mot brukeren gi en annen opplevelse enn TTD-ens radielle utstrømning som kleber til tak. Vil man da oppleve større temperaturendring? 57 6.0 Referanser Atze Boerstra. (2010). Personal control in future thermal comfort standards? Atze Boerstra, & Angela Simone. (2013). Personal control over heating, cooling and ventilation – Results of a workshop at Clima 2013. Retrieved from http://www.rehva.eu/fileadmin/REHVA_Journal/REHVA_Journal_2013/RJ_issue_5/P.47/Pers onal_Control_Over_Heating__Cooling_and_Ventilation__results_of_a_workshop_at_Clima_2013_conference.pdf Atze C. Boerstra, Marcel G.L.C. Loomans, & Jan L.M. Hensen. (2014). PERSONAL CONTROL OVER INDOOR CLIMATE AND PRODUCTIVITY. 8. Belimo. (2011). VAV-regulator Retrieved 11.02.15, 2015, from http://www.belimo.dk/data/datasheets/1572/VAV-COMPACT-D3.pdf Bjarne Olesen. (2008). Productivity and Indoor Air Quality. Boyce, C., & Neale, P. (2006). Conducting in-depth interviews: A guide for designing and conducting in-depth interviews for evaluation input: Pathfinder International Watertown, MA. Brager, G. S., & de Dear, R. (2001). Climate, comfort, & natural ventilation: a new adaptive comfort standard for ASHRAE standard 55: University of California. Daum, D., Haldi, F., & Morel, N. (2011). A personalized measure of thermal comfort for building controls. Building and Environment, 46(1), 3-11. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.buildenv.2010.06.011 Erickson, V. L., & Cerpa, A. E. (2012). Thermovote: participatory sensing for efficient building HVAC conditioning. Paper presented at the Proceedings of the Fourth ACM Workshop on Embedded Sensing Systems for Energy-Efficiency in Buildings, Toronto, Ontario, Canada. http://www.andes.ucmerced.edu/papers/Erickson12a.pdf Fläkt Woods AS. (2010). Rumsregulator STRA-04. Retrieved from http://www.flaktwoods.se/2961ef3c-10c4-4e18-a0e6-9909eefef219 Fläkt Woods AS. (2011). Optimeringssystem Ipsum. Retrieved from http://www.flaktwoods.se/produkter/komfortventilation/systemlosningar/optimeringssyte m-ipsum/ Fläkt Woods AS. (2013). Aktivt tilluftsdon OPTIMIX. Retrieved from http://www.flaktwoods.se/e2b83a13-f689-4ed2-a738-27fa95299ebe Fountain, M., Brager, G., & de Dear, R. (1996). Expectations of indoor climate control. Energy and Buildings, 24(3), 179-182. doi: http://dx.doi.org/10.1016/S0378-7788(96)00988-7 GK. (2012a). Krav til bygningen Retrieved 30.01.15, 2015, from http://miljohusetgk.no/passivhus/krav-til-bygningen/ GK. (2012b). Noen bygg er viktigere enn andre. GK. (2014a). Om oss Retrieved 29.01.15, 2015, from http://www.gk.no/no/om_gk/les_mer_om_oss/ GK. (2014b). Vår historie Retrieved 11.05, 2015, from http://www.gk.no/no/om_gk/var_historie/ Halton. (2014a). JDE - HALTON JAZ FOR VARIO Retrieved 19.02.15, 2015, from http://www.halton.com/nb_NO/halton/products/-/product/JDE Halton. (2014b). JDS - HALTON JAZ FOR VARIO Retrieved 19.02.15, 2015, from http://www.halton.com/nb_NO/halton/products/-/product/JDS Halton. (2015). Halton Vario. Retrieved from http://www.halton.com/dh/BAAHbzfOu8Be4KVk_A0Jk39PZpZIhwtjnImFKsZGs8hu5SQx4g4e NYqLopQtn7T_xKHj26x-bxY__Dv789i6rYuqJTUZzWTdod4B1eLKaV2nxn88mNgocLWhqEvoLtm/Halton_Vario_Solution_brochure2014.p df Hawkes, D. (1982). The theoretical basis of comfort in the ‘selective’ control of environments. Energy and Buildings, 5(2), 127-134. doi: http://dx.doi.org/10.1016/0378-7788(82)90008-1 Intab. (2015). PC-LOGGER - DATALOGGERS Retrieved 03.02.15, 2015, from http://webshop.intab.se/shop/datalogger-maetinstrument/pc-logger 58 Jazizadeh, F., & Becerik-Gerber, B. (2012). Toward adaptive comfort management in office buildings using participatory sensing for end user driven control. Paper presented at the Proceedings of the Fourth ACM Workshop on Embedded Sensing Systems for Energy-Efficiency in Buildings, Toronto, Ontario, Canada. http://taskair.com/knowledge/Toward%20Adaptive%20Comfort%20Management%20in%20 Office%20Buildings.pdf Jazizadeh, F., Ghahramani, A., Becerik-Gerber, B., Kichkaylo, T., & Orosz, M. (2014). User-led decentralized thermal comfort driven HVAC operations for improved efficiency in office buildings. Energy and Buildings, 70(0), 398-410. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.enbuild.2013.11.066 Jazizadeh, F., Marin, F. M., & Becerik-Gerber, B. (2013). A thermal preference scale for personalized comfort profile identification via participatory sensing. Building and Environment, 68(0), 140149. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.buildenv.2013.06.011 Kai Robert Vandsvik. (2013). Energieffektiv klimatisering - Plassering av detektorer for behovsstyrt ventilasjon. Retrieved from http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/257505/646746_FULLTEXT01.pdf?seq uence=2&isAllowed=y Karjalainen, S., & Koistinen, O. (2007). User problems with individual temperature control in offices. Building and Environment, 42(8), 2880-2887. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.buildenv.2006.10.031 Karjalainen, S., & Lappalainen, V. (2011). Integrated control and user interfaces for a space. Building and Environment, 46(4), 938-944. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.buildenv.2010.10.022 Karjalainen, S., Siivola, M., Johnson, M., & Nieminen, M. (2007). User requirements and user interface solutions for individual control of temperature in offices. Espoo: Software Business and Engineering Institute, Helsinki University of Technology, preprints, 14. Kosonen, R., & Tan, F. (2004). The effect of perceived indoor air quality on productivity loss. Energy and Buildings, 36(10), 981-986. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.enbuild.2004.06.005 Krioukov, A., & Culler, D. (2012). Personal building controls. Paper presented at the Proceedings of the 11th international conference on Information Processing in Sensor Networks, Beijing, China. Lan, L., Lian, Z., & Pan, L. (2010). The effects of air temperature on office workers’ well-being, workload and productivity-evaluated with subjective ratings. Applied Ergonomics, 42(1), 2936. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.apergo.2010.04.003 Lan, L., Wargocki, P., & Lian, Z. (2011). Quantitative measurement of productivity loss due to thermal discomfort. Energy and Buildings, 43(5), 1057-1062. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.enbuild.2010.09.001 Lindab. (2014a). Pascal and VAV Retrieved 16.02.15, 2015, from http://itsolution.lindab.com/lindabwebproductsdoc/pdf/documentation/comfort/lindab/tec hnical/a_13_pascal_and_vav.pdf Lindab. (2014b). Regula Combi Pascal Retrieved 13.02.15, 2015, from http://www.lindab.com/global/pro/products/pages/regula-combi-pascal.aspx Lindinvent. (2014a). FakeSDU - Mjukvara Retrieved 24.11.14, 2014, from http://www.lindinvent.se/produkter/mjukvara/palm/fakesdu-palm/ Lindinvent. (2014b). ILCAT - Mjukvara Retrieved 24.11.14, 2014, from http://www.lindinvent.se/produkter/mjukvara/palm/ilcat-palm/ Lindinvent. (2014c). LINDINSPECT - Webbgränssnitt Retrieved 24.11.14, 2014, from http://www.lindinvent.se/produkter/kommunikationscada/LINDINSPECT/ Lindinvent. (2014d). TTC - Aktivt taktilluftsdon Retrieved 24.01., 2015, from http://www.lindinvent.se/produkter/tilluftsdon/TTC/ Løvås Gunnar G. (2011). Statistikk for universiteter og høgskoler: Universitetsforlaget. 59 Mahdavi, A., & Kumar, S. (1996). Implications of indoor climate control for comfort, energy and environment. Energy and Buildings, 24(3), 167-177. doi: http://dx.doi.org/10.1016/S03787788(96)00975-9 Martin Bentsen. (2014). Luftmengders påvirkning på termisk komfort ved behovsstyrt ventilasjon Retrieved 09.01.15, 2015, from http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/235660 Muhič, S., & Butala, V. (2006). Effectiveness of personal ventilation system using relative decrease of tracer gas in the first minute parameter. Energy and Buildings, 38(5), 534-542. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.enbuild.2005.09.001 Ole Valbjørn. (1983). Måling af termisk indeklima Retrieved 20.01.15, 2015, from http://www.danskbyggeskik.dk/pdf/get.action;jsessionid=85BB4FB81C510DAEC13DAAB2EC5 10485?pdf.id=1486 Pawel Wargocki, David P Wyon, & P Ole Fanger. (2000). PRODUCTIVITY IS AFFECTED BY THE AIR QUALITY IN OFFICES. Rune Mathisen. (2010). Treghet Retrieved 11.05, 2015, from http://ndla.no/nb/node/115397 Schiavon, S., & Melikov, A. K. (2009). Energy-saving strategies with personalized ventilation in cold climates. Energy and Buildings, 41(5), 543-550. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.enbuild.2008.11.018 SINTEF. (2013). Om Miljøhuset. Retrieved from http://www.sintef.no/contentassets/1e24314a7b9b41fdb6914e285cf0f8dc/case_description _mhgk.pdf SINTEF. (2015). For Klima - Forenklet behovsstyrt klimatisering av kontorbygg med svært lavt oppvarmingsbehov, from http://www.sintef.no/Projectweb/For-Klima/ SINTEF Byggforsk. (2015). Om Oss Retrieved 10.01.15, 2015, from http://www.sintef.no/Byggforsk/om-oss/#/ Swegon. (2013). Demand-controlled ventilation Retrieved 16.02.15, 2015, from http://www.swegon.com/Global/PDFs/Flow%20control/WISE/_en/DCV-overview.pdf Swegon. (2014a). Adapt Damper og TUNE Temp Retrieved 16.02.15, 2015, from http://www.swegon.com/Global/PDFs/Flow%20control/WISE/_en/ADAPTDd.pdf Swegon. (2014b). SuperWise Retrieved 15.01.15, 2015, from http://www.swegon.com/no/Produkter/Behovsstyrt-ventilasjon/WISE/Supersmartsuperenkelt---SuperWISE/Full-kontroll/ Swegon. (2014c). WISE Retrieved 25.11.14, 2014, from http://www.swegon.com/no/Produkter/Behovsstyrt-ventilasjon/WISE/ Trox Auranor AS. (2013). Orion-LØV med Sirius Comfort Retrieved 16.01.15, 2015, from http://www.trox.no/no/products/atd_mix_air_diff/Orion_LOV_med_Sirius_Comfort/index.h tml Trox Auranor AS. (2015a). EasyLink Retrieved 11.05, 2015, from http://www.trox.no/styringssystemer/type-easylink-fa5ad5fa4ebba2b8 Trox Auranor AS. (2015b). Orion-LØV med Sirius Retrieved 10.02.15, 2015, from http://www.trox.no/hvirveldiffusorer/type-orion-l%C3%98v-19f766a285d482d3 Trox Auranor AS. (2015c). Pegasus Retrieved 11.05, 2015, from http://www.trox.no/bakkantventiler/type-pegasus-e5d39139c2741b18 Trox Auranor AS. (2015d). Pegasus Comfort Retrieved 11.05, 2015, from http://www.trox.no/bakkantventiler/type-pegasus-comfort-a54e479ad7192b5b Trox Auranor AS. (2015e). VIP-X Retrieved 11.05, 2015, from http://www.trox.no/styringssystemer/type-vip-x-150faaaa6d7b57b6 Valle, M. (2012). Alt du trenger å vite om NFC Retrieved 10.02.15, 2015, from http://www.tu.no/t2/mobil/guider/2012/05/31/dette-trenger-du-a-vite-om-nfc Wargocki, P., Wyon, D., Baik, Y. K., Clausen, G., & Fanger, P. O. (1999). Perceived air quality, Sick Building Syndrome (SBS) symptoms and productivity in an office with two different pollution loads. Indoor Air, 9(3), 165-179. 60 Wyon, D. P. (2000). Individual control at each workplace: the means and the potential benefits. Creating the productive workplace, 192-206. Wyon, D. P., & Sandberg, M. (1996). Discomfort due to vertical thermal gradients. Indoor Air, 6(1), 48-54. 61 7.0 Vedlegg Forsøksplan masteroppgave – vedlegg A Hensikt Ønsker å finne ut om individuell brukerstyring av aktiv tilluftsventil i cellekontor kan ha en effekt på opplevd inneklima og slik sikre økt tilfredshet på arbeidsplassen. Etter test av applikasjonen vil man også få tilbakemeldinger som kan være med på å utvikle styringen videre, særlig med tanke på funksjoner og brukergrensesnitt. Om forsøkene Selve forsøket utføres hos og i samarbeid med GK, i Miljøhuset, på Ryen i Oslo. Det er her opprettet en egen brukergruppe på 9 personer som bruker styringsapplikasjon. Av disse 9 personene er det en spredning i kjønn, alder og arbeidsbakgrunn. Variasjonen i arbeidsbakgrunn er ønskelig fordi mange som jobber hos GK har en profesjonell tilnærming til ventilasjon. Ved å ha med noen leietakere i bygget kan man også få tilbakemeldinger fra ansatte som ikke jobber direkte med systemene. Den individuelle brukerstyringen fungerer ved at brukeren logger seg inn i systemet med en smarttelefon via en definert «QR-kode». Brukeren kan slik justere tilluften til kontoret og dermed endre temperaturen i rommet. Endring vil skje ved at brukeren har en slidefunksjon som han/hun kan velge fra kaldt til varmt, eventuelt gjøre det samme ved hjelp av en pluss- og en minusknapp. Når man endrer temperaturen vil også pluss- og minusknappen endre farge. Jo mer man øker temperaturen, jo rødere blir plussknappen. Minusknappen blir tilsvarende mer blå jo mer man senker temperaturen. Fargeendringen skjer både ved bruk av sliden og knappene. For å registrere og dokumentere endringer i kontorene i forhold til brukerstyringen vil det gjøres fysiske målinger av inneklimaparametere i tre av cellekontorene. Disse målingene foretas samtidig som man styrer temperaturen med applikasjonen. Parametere som måles er temperatur og luftmengde. Testperioden for forsøket settes til 2 uker. Valg av tidsperiode tar utgangspunkt i lignende studier som er funnet i litteraturstudiet hvor det varierer fra 10 dager til 3 uker(Erickson & Cerpa, 2012) og (Jazizadeh et al., 2014). Generelt bør det testes over en viss periode slik at brukerne har større grunnlag for å komme med tilbakemeldinger. Testperioden er de 2 første ukene i mars. Innhenting av brukernes synspunkter gjøres ved hjelp av dybdeintervjuer. Forutsetninger og tanker rundt inneklimamålinger Det forutsettes at varmekildene i rommene er jevnt fordelt, bortsett fra arealer nær vinduer med direkte solinnstråling, slik at det ikke er områder hvor lufttemperatur eller middelstråletemperatur avviker mye fra gjennomsnittet. 62 Oppholdssonen er definert som området i rommet 0,6 meter ut fra vinduer, vegger og oppvarmingsog ventilasjonsinstallasjoner, og opp til 1,8 meter over gulv. Dersom det viser seg at lufttemperaturen ikke endrer seg mer enn 2 grader i løpet av arbeidstiden, trenger man bare å måle enkeltparameterne en gang i løpet av dette tidsrommet. Hvis det overstiger 2 grader, måler man både ved laveste og høyeste temperatur. Hvis ventilasjonsanleggets innblåsningstemperatur varierer i løpet av lokalets brukstid foretas en måling av lufthastighetens middelverdi ved den laveste forekommende innblåsningstemperaturen. Overstiger denne verdien 0,15 m/s, noteres den for senere bruk ved resultatvurderingen. Målingene bør foretas i rom som er representative for bygningens og installasjonenes utforming og bruk. Varmebelastninger som kan ha innflytelse på de termiske forholdene: - belysningseffekt og belysningens brukstid - antall personer og deres oppholdstid - maskineffekt og maskinenes brukstid Det måles i de punktene hvor man erfaringsmessig har høyeste og laveste temperatur i oppholdssonen, og den største temperaturforskjellen i loddrett retning. I små rom, slik som cellekontorer, har man de største avvik fra gjennomsnittlig nivå i områdene langs vindusfasaden og ved bakveggen. Under målepunkter vises det noen eksempler på plassering av disse punktene i forhold til romstørrelse og fasong. I de fleste tilfeller vil man med disse plasseringene være sikret at lufttemperaturens maksimale og minimale verdier måles med en nøyaktighet på 0,5-1,0 °C. Hvis rommet anvendes utelukkende til sittende aktiviteter måles lufttemperaturen 0,1 og 1,1 m over gulv. (Ole Valbjørn, 1983) Målepunkter Smalt rom vil si en bredde på under 5 meter. 63 Utstyr Utstyret brukt til målingene dekker de vanligste inneklima-parameterne, blant annet lufttemperatur og lufthastighet. Utstyret lånes av Sintef Byggforsk. Lista gjelder for hvert cellekontor: 1 datalogger tilkoblet termoelementer for måling av lufttemperatur og overflatetemperatur. 1 Globetermometer med termoelement – brukes til måling av middelstrålingstemperatur. 3 SwemaAir 300 for måling av lufthastighet og lufttemperatur i 3 ulike høyder (4 ulike høyder i 3. etasje) 1 stk. stativ/tripod til å feste måleutstyr på Kramper og fester til måleutstyrene Tape til å feste termoelement på overflater Strømadapter til alle apparater Skjøteledninger Dataloggeren (Intab) brukes for å logge de målte temperaturene som man får fra de tilkoblete termoelementene. Dataloggeren har mulighet til å koble til mange sensorer, med sine 32 kanaler og 8 porter. Nedenfor er lenke til brukermanual 3100i (Intab, 2015). http://webshop.intab.se/shop/images/files/file-121.pdf Globetermometeret brukes til måling av middelstråletemperatur. Det består av en hul, svart metallkule som absorberer varmestrålingen fra lufta og deretter varmer opp lufta inni kula til den samme temperaturen. Dette kan ta litt tid, så termometeret bør stå i minst 15 minutter før man leser av. Temperaturen logges også av Intab datalogger. SwemaAir 300 er et universalinstrument for måling av lufthastighet, luftmengde, trekk, luftfuktighet, temperaturer, trykk og CO2, avhengig av hvilken sensor man kobler til. Enheten har ulike programmer tilpasset de parameterne man ønsker å måle. Programmet vi bruker i dette forsøket er LOG, hvor vi lar enheten måle lufttemperatur og lufthastighet over en viss periode og stiller inn tidsintervall på hvor ofte måleverdiene skal tas. 64 Bildet viser Swema-instrument med tilkoblet sensor Kalibrering Nedenfor vises en oversikt over Swema-instrumentene/sensorene brukt under de fysiske målingene i Miljøhuset, og detaljer fra kalibreringen av disse. Kalibreringen er utført i henhold til Nordtest metode NT VVS 018 og SINTEF Byggforsks prosedyre for kalibrering av lufthastighetsmålere. Instrument/sensor Maksavvik før justering Utgangsdato for kalibrering TA, Swema SWA 03, 362339-1 4,6 % v/3,00 m/s 13.01.16 TA, Swema SWA 03, 362299 2,2 % v/2,01 m/s 13.01.16 TA, Swema SWA 03, 362289 2,1 % v/3,02 m/s 13.01.16 TA, Swema SWA 03, 362329 9,1 % v/2,99 m/s 13.01.16 TA, Swema SWA 03, 362269-1 4,3 % v/1,00 m/s 13.01.16 TA, Swema SWA 03, 362309 3,7 % v/2,00 m/s 13.01.16 TA, Swema SWA 03, 362129 3,9 % v/2,00 m/s 13.01.16 Tidskonstant og måleintervall Både tidskonstant og måleintervall er to sentrale begreper i målingene vi gjør. Her forklares de to begrepene: Tidskonstant er den tiden det tar fra vi begynner å gjøre en endring, fram til vi har oppnådd 63 prosent av ønsket endring (Rune Mathisen, 2010). Måleintervall er tiden mellom hver gang instrumentet registrerer et sett med måleverdier. Ved målinger med SwemaAir 300 vil settet med verdier være lufttemperatur og lufthastighet. 65 Beskrivelse av målingene Det ble utført målinger i 2 cellekontorer fredag 6. mars. Et av kontorene var i 2. etasje med vindu mot vest, mens det andre var i 4. etasje med vindu mot sør. Målingene ble gjort samtidig og foregikk i en drøy time. To uker senere, 20. mars, ble det gjort en tilsvarende måling i 3. etasje med vindu mot nord. Detaljer følger: 6. mars Forsøkene ble kjørt parallelt over en drøy time fra ca. 13:10. I hvert kontor satt en student som internlast. Vi testet full kjøling i begge kontorene(- 2 °C), siden det var ganske varmt. Her følger detaljer om målingene i 2. etasje: Kjørte målinger i 72 minutter fra 13:10 Plassering av SwemaAir 300: 1) Nr. 2 var plassert 0,1 meter over gulv 2) Nr. 8 var plassert 1,1 meter over gulv 3) Nr. 1E var plassert oppe ved ventil, ca. 2,5 meter over gulv Plassering av termoelementer: 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 0,1 m over gulv, på vegg bak bruker, 1,2 meter fra dør 1,7 m over gulv, på vegg bak bruker, 1,2 meter fra dør Midt på vindu, ca. 1,7 meter over gulv 1,7 meter over gulv, bak bruker, 1,3 m fra vindu (pga. søyle/annen termisk masse) 0,1 meter over gulv, bak bruker, 1,3 m fra vindu (pga. søyle/annen termisk masse) 0,1 m (1,3 m fra vindu for å få symmetri med motsatt vegg) 1,7 m (1,3 m fra vindu for å få symmetri med motsatt vegg) Globetermometer, festet 1 m over gulvet på samme stativ som SwemaAir 300instrumentene Mellom 1) og 2) og 4) og 5) var det 1,7 meter. Tilleggsopplysninger: - Døra var igjen under hele forsøket Solavskjerming gikk ned etter 37 minutter Mye elektrisk utstyr, samt en PC som stod på. Stillesittende person i t-skjorte = 1 clo og 1,2 met Plassering av SwemaAir 300: 1) Nr. 3C var plassert 0,1 meter over gulv 2) Nr. 4E var plassert 1,1 meter over gulv 3) Nr. 7 ved tilluftsventil(2,5 meter over gulv) 66 Plassering av termoelementer: 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 0,1 meter over gulv, på vegg bak bruker, 1,5 meter fra dør 1,7 meter over gulv, på vegg bak bruker, 1,5 meter fra dør 0,1 meter over gulv, på vegg, 1,2 meter fra vindu 1,7 meter over gulv, på vegg, 1,2 meter fra vindu 1,7 meter over gulv, på vindu Globetermometer 0,1 meter over gulv, på vegg foran bruker, 1,5 meter fra dør 1,7 meter over gulv, på vegg foran bruker, 1,5 meter fra dør Tilleggsopplysninger: - Døra var igjen under hele forsøket Stillesittende person i t-skjorte = 1 clo og 1,2 met 20. mars Startet 14:18 En person i rommet rigget utstyr i forkant i ca. 30 min. Først 45 min hvor det ble stilt opp til maks fra nest nederste innstilling(til + 2 fra -1,5) Deretter fra 15:04, 30 minutter der det ble stilt ned igjen til 0(nøytral). Forsøket sluttet 15:34 Plassering av SwemaAir 300: Nr. 8 0,1 meter over gulv Nr. 3C 1,1 meter over gulv Nr. 1E 1,7 meter over gulv Nr. 4e oppe ved ventilen, 2,5 meter over gulv Plassering av termoelementer: 9) på skrivebord, 70 cm over gulv 10) bak arbeidsplass på skap 1,1 meter over gulv 11) bak arbeidsplass på skap 0,1 meter over gulv 12) 0,1 meter over gulv, på stativ 13) globetermometer 1,1 meter over gulv, på stativ 14) 1,1 meter over gulv, på stativ 67 15) 1,7 meter over gulv, på stativ 16) 2,5 meter over gulv, på stativ Tilleggsopplysninger: - Ayalew kommer innom kl. 14:29-14:30 Bordtermometer begynte på 22,7 grader, etter 20 min stod det på 22,9 grader. Døra var igjen under hele forsøket Stillesittende person i t-skjorte = 1 clo og 1,2 met Måleusikkerhet Det aksepteres følgende måleusikkerhet på de enkelte parameterne(Ole Valbjørn, 1983): Parameter Lufttemperatur Middelstråletemperatur Strålingstemperatur-asymmetri Måleusikkerhet ±0,5 °C ± 1 °C ± 1 °C Overflatetemperatur Lufthastighet Relativ fuktighet, RF ± 1 °C ±0,05 m/s ± 5 % RF 68 Standarder Forsøket vil ta utgangspunkt i følgende standarder, som både beskriver målemetoder og krav til ulike inneklimaparametere. NS-EN 15251:2007 CEN-ISO 7730 CEN-ISO 7726 Spørsmål til dybdeintervju 16) 17) 18) 19) 20) 21) 22) 23) 24) 25) 26) 27) 28) 29) 30) Hva er ditt førsteinntrykk av applikasjonen? Hvor ofte har du brukt applikasjonen for å endre temperaturen? Føler du at styringen gir en effekt? Blir det varmere/kaldere når du ber om det? Hvor lang tid tok det før du merket noen forskjell på temperaturen? Er applikasjonen vanskelig å bruke? Har du hatt noen problemer med applikasjonen? Er det noen funksjoner du savner? Er det noen funksjoner som burde vært fjernet? Føler du et behov for å vite hva temperaturen er på kontorplassen din? Om du kunne velge en av de følgende reguleringene av temperaturen i applikasjonen, hvilken ville du valgt? - Pluss- og minus-knapp for varmere og kaldere - Opp- og ned-knapp for varmere og kaldere - Slide-funksjon fra kaldt til varmt Av de alternative løsningene (1-3), hvem syns du er best? Hvilken av slidene (a-e) i figur 4 syns du er best? Føler du at inneklimaet på arbeidsplassen har vært bedre, dårligere eller omtrent det samme i testperioden? Har du hatt mer eller mindre helseplager(hodepine, tett nese, tørr hals) under testperioden, eller har du ikke merket noen forskjell? 69 1) 2) 3) 4) 70 Referanser Erickson, V. L., & Cerpa, A. E. (2012). Thermovote: participatory sensing for efficient building HVAC conditioning. Paper presented at the Proceedings of the Fourth ACM Workshop on Embedded Sensing Systems for Energy-Efficiency in Buildings, Toronto, Ontario, Canada. http://www.andes.ucmerced.edu/papers/Erickson12a.pdf Intab. (2015). PC-LOGGER - DATALOGGERS Retrieved 03.02.15, 2015, from http://webshop.intab.se/shop/datalogger-maetinstrument/pc-logger Jazizadeh, F., Ghahramani, A., Becerik-Gerber, B., Kichkaylo, T., & Orosz, M. (2014). User-led decentralized thermal comfort driven HVAC operations for improved efficiency in office buildings. Energy and Buildings, 70(0), 398-410. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.enbuild.2013.11.066 Ole Valbjørn. (1983). Måling af termisk indeklima Retrieved 20.01.15, 2015, from http://www.danskbyggeskik.dk/pdf/get.action;jsessionid=85BB4FB81C510DAEC13DAAB2EC5 10485?pdf.id=1486 Rune Mathisen. (2010). Treghet Retrieved 11.05, 2015, from http://ndla.no/nb/node/115397 71 Infoskriv masterforsøk – vedlegg B1 Til våre «forskningssuperhelter» Hei! Aller først vil vi takke dere for å vise interesse og vilje til å delta i dette forsøket. Vi håper at dere vil syns det er både nyttig og spennende å kunne få mulighet til å styre ventilasjonen. Hensikten med forsøket er å teste ut en applikasjon til smarttelefon hvor man kommuniserer med tilluftsventilen (se bilde øverst i hjørnet) i rommet. Tanken bak styringen er at man kan kunne kontrollere sitt lokale termiske klima på arbeidsplassen, slik at hver enkelt kan få et optimalt inneklima. Måten man gjør dette på er ganske enkelt å regulere temperaturen på arbeidsplassen, opp eller ned, som så endres ved hjelp av hvor mye luft som føres inn i rommet fra ventilasjonsanlegget. For å få svar på om en slik applikasjon er noe å satse videre på vil vi etter forsøksperioden ha en runde med intervju for å se i hvilken grad dere har vært fornøyd med applikasjonen og om dere har ytterligere kommentarer i forhold til bruken av den. I forkant av forsøket vil dere selvfølgelig bli vist hvordan applikasjonen fungerer. Testperioden vil være i ca. 2 uker, med hovedvekt i de to første ukene i mars. Underveis i perioden ønsker vi også å gjøre noen inneklimamålinger for å kartlegge de termiske forholdene. Disse målingene er ikke praktisk mulig å få gjort ved alle arbeidsplasser grunnet begrensninger i utstyr og tid. Derfor velger vi ut noen arbeidsplasser og hører om det passer. Nok en gang takk for at dere er behjelpelige og stiller opp på dette forsøket. Uten dere blir det ingen forskning! Med vennlig hilsen Ayalew Kasa og Anders Antonsen Masterstudenter ved Energi og Miljø i bygg, Høgskolen i Oslo og Akershus 72 Brukerveiledning styringsapplikasjon – vedlegg B2 Aller først trenger du en QR-leser på din mobiltelefon. QR-leser kan lastes ned i App Store for Iphone, Google Play for Android-telefoner og Windows Phone Store for Windows-telefoner. QR-leseren brukes til å skanne din unike QR-kode som du ser under, (det er mulig å skanne direkte på skjermen her). Koden kobler deg direkte videre til en nettside hvor du kan styre din tilluftsventil. For å få tilgang til styringen må du logge deg inn med følgende brukernavn og passord: Brukernavn: mobil Passord: app Etter at du har brukt appen en gang vil du automatisk komme inn i igjen ved å gå inn i QR-leseren din fra startsiden på mobilen din. For å lage en direkte snarvei til appen, se forklaring på neste side(gjelder Iphone) Din QR-kode Nedenfor vises skjermbildet av applikasjonen du nå kommer inn i. Tanken er at det skal være veldig enkelt og intuitivt å regulere temperaturen på arbeidsplassen din. For å endre temperaturen opp eller ned trykker du henholdsvis på + eller -. Du kan også velge å bruke «slide-funksjonen». Flytter du da mot venstre blir det kaldere, mens mot høyre gjør det varmere. Kaldt og varmt indikeres også med fargene blått for kaldt og rødt for varmt. Det skjer ved at minus-knappen blir mer og mer blå ettersom du beveger deg mot kaldere. Pluss-knappen blir mer og mer rød når du velger varmere. Lyspæra symboliserer tilstedeværelse. Pæra vil lyse når sensoren på tilluftsventilen i taket har registrert at du er på arbeidsplassen din. Dersom du forlater plassen din slukker lyspæra etter en viss tid. 73 Legg til snarvei på «home screen» på telefonen Med en snarvei til «home screen» på telefonen har du direkte tilgang til styringsapplikasjonen hver gang du vil bruke den. Oppskriften under gjelder for Iphone. 1. Skann din QR-kode 2. Logg deg inn med brukernavn og passord og trykk på «remember me»(om du ikke allerede er innlogget fra tidligere skanninger) 3. Markerer webadressen i søkefeltet ved å holde inne noen sekunder. 4. Velger «select all» og deretter «copy» 5. Gå så til startsiden på telefonen din 6. Gå inn i mappen «notes» 7. Hold inn i noen sekunder på skjermen og trykk på «paste» 8. Trykk så på «done» 9. Trykk på linken du limte inn 10. Du kommer nå inn til appen 11. For å lage en snarvei, trykk på «dele-ikonet» nederst på skjermen 12. Trykk på «add to home screen» 13. Du får nå mulighet til å sette navn på snarveien om du vil. 14. Når du har valgt et navn, trykk på «add» 15. Gratulerer, du har nå en snarvei på startsiden din. Om du holder den inne noen sekunder, kan du flytte den rundt på startsiden der du ønsker å ha den. - 74 - Miljøhuset GK – klimaanlegg – vedlegg B3 Hensikten med dette skrivet er å informere om klimaanlegget og hvordan det fungerer. På bildet under ser vi tilluftsventilen, som er den synlige delen av klimasystemet i bygget. Klimasystemet er utviklet av Lindinvent og senere tilpasset bygget av GK. Ved hjelp av et system av sensorer kan tilluftsventilene regulere temperatur og luftmengde i ditt lokale. Tanken bak denne reguleringen er å styre romtemperaturen slik at man ikke varmer og kjøler samtidig, og dermed får et dårlig inneklima. Samtidig slipper man å bruke masse unødvendig energi. Systemet er behovsstyrt. Det vil si at det i tilluftsventilen sitter en tilstedeværelsessensor som endrer luftmengden etter bruken av lokalet. I rom som ikke er i bruk vil det kun tilføres luft på et minimumsnivå, såkalt hygienisk luftmengde. Tas rommet i bruk økes luftmengde for å sørge for god luftkvalitet i rommet. Man ventilerer altså i forhold til bruken. Lindinvent TTD, aktiv tilluftsventil med integrert tilstedeværelsessensor. Dersom man ser litt nærmere på tilluftsventilen vil man se at den er satt sammen av mange skiver, lameller. På denne måten kan den regulere seg selv opp og ned og endre luftmengden. Denne løsningen har to vesentlige fordeler, lavt lydnivå og lite trekk. Tilstedeværelsessensoren sørger også for at lyset tennes når du ankommer arbeidsplassen. Når plassen forlates vil lyset slukkes etter en innstilt tid. I konferanserom er det spesielt viktig å ha kontroll på CO2-nivået, slik at ikke lufta kjennes tung og tett når det er mange tilstede. Det er derfor tilkoblet både CO2-og temperatursensor for å styre luftmengden og dermed sikre god luftkvalitet. Klimaanlegget er altså med på å redusere energibruken i Miljøhuset GK, samtidig som brukernes komfort er ivaretatt. Redusert energibruk er et viktig stikkord når man skal oppnå krav til passivhus og energimerke. Her har man lykkes godt hos GK, resultatet er et passivhus med energimerke A. Utdrag fra Miljøhuset GKs energirapport - 75 - Helt til slutt ser vi her en sammenligning av energibruken hos bygg basert på teknisk forskrift av 2010 og passivhusstandarden. Vi ser at det er stor forskjell i energibruk og et smart og velfungerende klimaanlegg er en viktig del av dette, da det kan redusere energibehov til både belysning, vifter, kjøling og oppvarming. Sammenligning energibruk TEK 10 og Passivhus - 76 - Transkribering av intervjuer – vedlegg C Her følger transkriberingen av alle dybdeintervjuene. AA betyr når jeg prater og BB er den som blir intervjuet. AK er min medstudent Ayalew Kasa. Mann - 59: AA: Det første vi lurte på er hva førsteinntrykket av appen var? BB: Ja, altså litt kjedelig utseende, det syns jeg, selve det når du kommer inn på appen, men den var jo utrolig grei å bruke da. Altså det var jo intuitivt, enten så gikk den i blått eller så gikk den i rødt, ikke sant, så det var veldig bra. AA: så det at det var kjedelig var det at det var litt enkelt kanskje? BB: Ja. AA: Mhm. BB: men den trenger jo ikke være så veldig fancy heller da, det er ikke det om gjøre da men. AA: Nei, nei, men at det er greit å bruke er bra. AA: Hvor ofte har du brukt den? Er det sånn en gang om dagen eller flere ganger om dagen eller..? BB: Nja, nei ikke en gang om dagen. Jeg vil si at jeg har brukt den 5 ganger i denne perioden her sånn. AA: Ja, mhm. Var det kanskje litt oftere i starten eller for å teste litt? BB: Ja, litt i starten, og så glemte jeg det her faktisk litte granne og så prøvde jeg litt igjen. Så det jeg opplevde var at det kom litt mer luft da, ikke sant og at han jobba litte granne. Men noen sånn stor temperaturdifferanse det greide jeg ikke merke. Så at den virker, det føler jeg. AA: Ja, så du føler det er en effekt, at det skjer noe? BB: Det skjer noe, altså ventilen regulerer seg. Men så vet jo jeg samtidig at det er jo bare luftmengdene som varierer, det er jo ikke..du får jo ikke endret på temperatur på noe som helst måte, ikke sant. AA: Nei, så det er jo klart at hvis man har satt seg inn i systemet og vet litt om det så er det klart at det spiller jo litt inn her. BB: Jeg vil jo tro at dere får ett svar fra oss her i huset og så får dere…for dere skal vel prate med noen andre leietakere?.. og at de kommer med noen andre svar. AA og AK samtykker. AA: Ja, det er klart, det vil nok være en forskjell der. Blir spennende å se det da. BB: Ja. AA: Følte du at det tok lang tid før du merket noen forskjell? BB: Nei, jeg syns med en gang jeg hadde kjørt den ned så begynte jeg å registrere at det skjedde noe i ventilen og du på en måte registrerte at det gikk, altså gikk mer luft inn gjennom ventilen. AA: men det var sånn nesten momentant, etter bare et par minutter? BB: Nei, altså det var mer 1020 sekunder, etter eller annet sånt noe. Jeg forventet ikke at det skulle skje noe raskere enn det det gjorde. Så den var ikke noe treg eller noe sånt. Noe raskere enn det føler jeg ikke at er nødvendig. AA: Ja, det var jo veldig raskt da. BB: jeg har jo en fordel at det er ikke alltid folk er tilstede der inne og at det bare er meg, så det er greiere å høre, det er ikke noen forstyrrelser, så jeg hører at det skjer noe i ventilen. AA: Mhm. AA: Ja, det er jo derfor. Vi ser jo litt på både cellekontor og kontorlandskap og tenkt at du var på en måte et slags cellekontor siden du var der en del aleine, og styrer mest for deg selv. BB: mhm, ikke sant. - 77 - AA: Ja, om den er vanskelig å bruke, det svarte du for så vidt litt på istad, men den skal jo være ganske enkel så. BB: Ja, veldig enkel. AA: Ja, du fikk den jo også som en direkte app på telefonen, gjorde du ikke? Du kom rett inn hver gang gjorde du ikke? JE: Ja, altså jeg har jo appen her, ikke sant. AA: Så du måtte ikke skanne hver gang, ikke noen problemer sånn sett? BB: Ikke noe problemer nei, veldig greit, det var det. AA: Og så er det kanskje litt mer det spennende, om det er noe du savner, noen funksjoner, noe annet som kunne vært der? BB: Nei, altså jeg savner jo ingenting nå..fordi nå har dere stengt nå eller? AA: Nei, den skal gå ut den uka her. BB: Nei, for nå måtte jeg plutselig på med passord og sånt her. AA: Åja?! JE: Nei, altså det er ikke noe jeg savner fordi at jeg vet mulighetene. Altså jeg vet mulighetene og hva som ikke er mulig, ikke sant. Sånn at hvis jeg visste at det satt både et ettervarme-batteri og et kjølebatteri, så kunne man alltids ha ønsket seg en temperaturskala. AA: Mhm. JE: men her var det jo bare snakk om hvor mye luft er det som skal gå over ventilen. AA: Ja. Vi får nok litt andre svar fra leietakerne tenker jeg, som ikke veit like mye. BB: Ja, jeg vil jo tro det. Så de vil sikkert ha en sånn; jo jeg vil gjerne ha en sånn der jeg kunne stilt den på 21, 21.5 eller 22, ikke sant. Det kan jo også være at de også gjerne vil se temperaturen. AA: Mhm, det har vi allerede fått noen tilbakemeldinger på. AK: Også kanskje i tillegg til det, er det viktig om den viser tilstanden på systemet, og få en tilbakemelding på når settpunktet nås? For eksempel nås om 30 minutter eller noe sånt? BB: Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente? AK: Synes du at med den appen så istedenfor nå så trykker du på den så viser den rødt og blått, ikke sant? BB: Mhm. AK: men kanskje hvis vi endrer til at den for eksempel når du gjør en endring, så skal det komme en tilbakemelding til deg da. For eksempel som sier at temperaturendring vil skje kanskje etter noen minutter eller noe sånt. BB: At den rett og slett skal gi deg tilbakemelding? AK: Tilbakemelding ja. Er det viktig eller? BB: Neeei. Altså jeg kan jo kanskje se at for en som ikke kjenner systemet, så ville det vært ålreit å få tilbakemelding på at nå har luftmengden økt, eller nå har temperaturen gått ned en halv grad eller noe sånt. Det kunne jeg jo kanskje se at noen kunne ønske seg. Men å få masse sånne tilbakemeldinger det vet jeg ikke helt. AA: Er det noe som burde vært fjernet i appen? Nå er den jo veldig enkel da. BB: Dere kan jo ikke fjerne noe, for da er det ikke noe mer igjen! AA: I så fall om det bare var en pluss og minusknapp da? Ikke sånn til å dra bortover. BB: Jeg syns jo det var veldig greit å bare dra den pila bortover i den ene eller andre retningen, men om du liksom skulle bare trykket på den boksen for å så redusere ned…nei, for meg spiller ikke det noen rolle. AA: Føler du et behov for å vite hva temperaturen er på arbeidsplassen din, eller er det ikke så viktig? BB: Jeg har jo termometer jeg så (hahaha), og så føler jeg på kroppen at det er rimelig greit, ikke sant. AA: Men det hadde ikke trengt å stått i den appen; nå er det så så varmt osv. som en tilbakemelding? BB: Nei, jeg tror det ville vært uheldig jeg, fordi folk er så forskjellige, ikke sant. «Nei, jeg (uff) skulle gjerne hatt 23» men hvis de ikke vet det så tenker de at det er kanskje greit, ikke sant. Så det blir litt sånn psykologisk. Da tror jeg det blir nesten håpløst å drifte det hvis hver og en skal kunne gå inn og se at nå er temperaturen min sånn og slik. Det er ikke bra, det tror jeg ikke går. AA: Ja, vi er jo ganske forskjellige der, så kan være enig i det. BB: Ja, ikke sant, innad i kjønnet er vi jo forskjellige, men når vi kommer liksom mellom mann og kvinne så blir det fort litt annerledes. Kvinner de har en tendens til - 78 - å fryse litt lettere, og så skal de da kjøre opp og så er ikke det mulig, og da tror jeg faktisk det kan bli misnøye da. AA: Ja, kanskje enda mer på kontorlandskap også hvis alle skal styre. BB: Ja, det blir vanskelig det da. AA: Men vi får se da åssen det fungerer etter at vi er ferdige med å se på det. AA: Ja, det er vel egentlig et detaljspørsmål, men åssen styringa skal se ut i appen, om det er +/opp/ned eller slide eller hva du foretrekker der? BB: Jeg syns den sliden var helt kurant, antageligvis den beste. AA: Ja, så har jeg tatt med noen alternativer fra tidligere forsøk som vi har sett på gjennom litteraturstudium, litt forskjellig som har blitt testa før da. BB: Mhm. AA: Så da lurte jeg egentlig på om det var noen som så interessante ut? Vi har jo blanda litt i den som har blitt testa. Her har vi litt tilbakemelding som vi snakka om istad. BB: Ja, riktig. AA: Eller så er det mye slide med farger. BB MBB. Jeg tror for så vidt den (nr. 3) (litt i tvil). AA: Her(nr. 4) er det egentlig bare mange forskjellige typer slides, med forskjellig layout, om det står temperatur eller ikke, eller om man drar den helt vilkårlig eller om det er stegvis. BB: Ja, i og med at jeg syns slide var grei så tenker jeg at den øverste(4a) må være den riktige. Den her er også grei sånn sett (nr. 3), men det er dette med de temperaturene jeg tror fort blir litt galt fordi man kan sette ned til 20 grader og så har kanskje ikke anlegget sjans til å komme ned dit og ikke skal man ned dit heller. AA: Nei. BB: Så det med en sånn en(4a), som liksom er mer nøytral. Men samtidig så vet du at hvis du drar den nedover så blir det litt kjøligere i området mitt. Dette her syns jeg blir litt komplisert (nr. 1 og 2) AA: Ja, så helt til slutt har det jo blitt endra litt på det lokale klimaet fordi man har fått lov til å endre på det. Så vet ikke om du har følt at inneklimaet på arbeidsplassen har vært det samme, eller har du følt noe på det? BB: Nei, jeg syns egentlig at det har vært ganske stabilt inne hos oss der. Så om de har gjort noen endringer inne hos oss, så har ikke jeg registrert det. Men ikke sant, igjen, vi er ikke så mange og ikke alltid alle tilstede. Det er verre inne på IT hvor det er stort sett mye folk hele tiden. AA: Ja, du har ikke hatt noen spesielle helseplager i perioden? BB: Nei, jeg må jo bare være positiv vettu. AA: Nei, du kan jo ikke si at det er dårlig dette her. BB: Nei, men hvis det hadde vært sånn at det har vært veldig varmt, så skulle jeg nok kunne komme fram med det. AA: Jaja. BB: Men gjennom de tre årene vi har vært her, så syns jeg det har vært godt klima hele tiden. Nå tar jeg ferie i julimåned når det er mest varmt, men de som har vært her sier også at det er veldig bra da. Sånn det skal være hos oss. AA: Brukes det mye kjøling her om sommeren eller? BB: Det gjør vel egentlig det, men akkurat hvor mye det tør jeg ikke å si noe om. Kvinne - 35: AA: Ja, først lurte jeg på førsteinntrykket av denne appen? BB: Hehe…nei, det gikk greit når man fikk satt den opp. Har litt teknisk utfordringer selv, men det har ikke noe med appen å gjøre. Men det jeg stussa litt på…vi har jo diskutert appen litt her internt. AA: Javel? BB: Det jeg forstod var jo at hvis du trykker på + så skulle det bli varmere, og hvis du trykker på minus så skulle det bli kaldere. Den oppfattelsen tror jeg ikke var gjengs blant de som brukte appen. De tenkte at man minska luftstrømmen med minus og økte den med pluss. Så ble det varmere når man trykte på minus. AA: Ja, de har tenkt det ja. BB: Ja, men det har ikke jeg trodd da. Men jeg vet ikke hva som er korrekt da. AA: Nei, det er tenkt at det er temperaturen, varmt/kaldt. Men det er sant, det får vi ta med, at det er - 79 - mulig å misforstå der. BB: Nei, men jeg tror det har noe med lyden som kommer derfra da (ventilen). Altså hvis man trykker på pluss så skjedde det mye mer oppi der og hvis man trykker på minus så skjedde det ikke så mye. AA: Ja, man hører bare at det kommer luft. BB: demonstrerer lyden. AA: Ja, det er såpass lyd ja! BB: Ja, det er som et helikopter lander et lite stykke unna. Det er ikke noe tøys. AA: Ja, men det er interessant. Hvor ofte har du brukt appen? BB: Jeg har ikke brukt den masse, to ganger, kanskje tre. Men det er vel noe dere ser uansett hvis dere sjekker. AA: Ja, for så vidt. Men siden det lager litt lyd, da føler du at det har en effekt da eller? Blir det varmere? BB: Altså det har ikke kommet noen lyd her inne når jeg har trykket på den, men inne hos en kollega så trykka hun og da hørte jeg jo at oi her var det stor forskjell. Det har jeg ikke hørt her inne, men jeg har som regel bare trykka opp. AA: Ja, skjønner, men det blir varmere? BB: Nei, de gangene jeg har prøvd så har jeg ikke merka noe. For å være ærlig så har jeg glemt litt at vi har appen, også innimellom har jeg kommet på det og så trykt. AA: Og selv når du har trykt har du ikke merka at det blir noe varmere? BB: Altså det blir jo ikke umiddelbart varmere, du får ikke mindre neglesprett sånn liksom (knipser). Men dere kjenner det jo nå da, det er jo varmere nå enn det har vært her inne før. AA: Men sånn type 1 time eller 2 timer så kan du kjenne at det er litt varmere, eller er det liksom på slutten av dagen eller et eller annet sånt? Ikke noe veldig føling på det? BB: Enten her inne så går det fra at det er kaldt og da fryser man og tenker på det, eller så går det fra at det er OK og så tenker man ikke på det i det hele tatt. AA: Nei, det er greit. BB: Det har ikke vært sånn at jeg har fryst da, for å si det sånn. AA: Det er jo bra da, at man ikke fryser, det skulle jo bare mangle i det bygget her. AA: men det var ikke vanskelig å bruke? BB: Nei, det var ikke rakettforskning når man først fikk satt den opp. AA: Nei, for jeg føler at det er det som har vært greia her, det å sette den opp egentlig. Skanne koden, lage snarvei og sånne ting da. BB: skanne koden gikk greit, det har jeg fått til. Det å sette opp snarveien var vel kanskje det jeg sleit mest med, men det fikk jeg til til slutt. AA: Men jeg syns den måten vi fant ut var litt kronglete, rart det ikke var noen lettere måte å lage snarvei på. AA: Så det har ikke vært noen problemer? Den har ikke dettet ut så du må logge inn på nytt? BB: Nei. AA: Så er det kanskje litt mer interessante spørsmål, er det noe du savner, noen funksjoner? BB: Nei, altså det hadde jo vært greit..nå husker jeg ikke hvor lang tid vi har hatt appen..14 dager, 3 uker? AA: Det blir 3 uker ut uka nå. BB: Ja, nå vet jeg ikke åssen det er med de andre da, men for min del så har jo jeg glemt veldig ofte at jeg har den appen da, når man ikke er vant til det så glemmer jeg at jeg faktisk har den muligheten til å gjøre de tingene der. AA: Ja, så det burde kanskje vært noe på veggen rett bak, så man så den kanskje? Er det lettere å tenke på det da hvis man så den hele tiden? BB: Nei, det vet jeg ikke. Du får høre med resten av gjengen her om de har huska på det. AA: Føler du et behov for å vite temperaturen på plassen her, eller er det nok at du vet at det blir varmere når du ber om det? Eller er det greit å vite akkurat hvor varmt det er? BB: Altså kommer den appen til å bli tatt bort? AA: Nei, hvis vi får gode tilbakemeldinger så får vi se..(latter i lokalet). BB: Altså, hvis den appen hadde vært noe som vi kunne fortsatt med og det hadde vært tilgjengelig på arbeidsstasjonene her, så hadde det nok vært veldig greit. Da trenger ikke nødvendigvis å vite temperaturen. Men hvis den blir tatt bort så kunne jeg ha tenkt meg å vite hva temperaturen er. For hvis jeg vet at det er 23 grader og jeg fryser, så vet jeg at det er meg det er noe galt med, ikke nødvendigvis temperaturen det er noe galt med. AA: Mhm, men kunne tenkt deg at det stod i den appen..at nå er det for eksempel 23 grader? BB: Det hadde jo vært hyggelig det da. Men kommer litt an på hva man ønsker å oppnå. AA: Nei, den kommer jo til å forsvinne litt da for vi blir jo ferdig med å - 80 - teste, men vi håper jo at det blir positive resultater og at man kan fortsette å ha et eller annet sånt. BB: Altså det at det går an å styre temperaturen individuelt er jo kjempebra. AA: Mhm. AA: Ja, så litt detaljspørsmål egentlig, åssen man ønsker å styre da. Pluss/minus, opp/ned eller er det bedre med en slide? Eller har ikke det så mye å si? BB: Altså det eneste er jo forståelsen av hvordan dette fungerer. Hvis det er temperatur opp eller temperatur ned eller pluss og minus, så lenge det ikke blir for innvikla så er det sikkert greit. AA: Ja, det er sant, det har jeg ikke tenkt på som du sa istad at man kan misforstå. BB: Ja, mye kan misforstås. AA: Ja, og så har vi tatt med litt fra litteraturstudiet vi gjorde her da. Så det er layout på det folk har testa før da, eller noen har testa, andre forskningsartikler og sånn. Så jeg vet ikke om det er noe her som er interessant? Den vi har tatt er jo en veldig enkel blanding av noe av det da. Men her for eksempel er det jo tilbakemelding da på hvor lang tid det skal ta før du kommer til ønska nivå da. Er det noe? BB: Altså, hvis den hadde vist temperaturen sånn (nr. 3)hadde sikkert folk tenkt dritbra, kjempekult, og hvor lang tid det tar før du får den temperaturen du har ønska hadde vært kult. Det er jo sikkert toppen av lykke, men det funker det her også. Og det kommer litt an på hvor mye de vil legge i utviklingen av det her. Men det med den(lyspære) at den er tent når du er her for å ikke kødde det til. Du trenger jo ikke nødvendigvis stille på temperaturen før du sitter på plassen din da. Nå har jeg stilt den masse kaldere, så jeg vet ikke hvor lang tid det tar før en kjenner at det er noen forskjell. AA: Nei, det vel egentlig ikke vi heller. Hvis ikke du har kjent noe på det eller tenkt noe på det? BB: Nei. Neida, men sånn type farger eller symbol for det en pleier å gjøre, gjør som regel ting litt lettere å forstå. AA: Men den er nede, her er det egentlig mange forskjellige sånn slider. BB: Ja, dette her er egentlig veldig innvikla for en sånn telefon-app. En detter jo av før en har lest første linja der. AA: men jeg tenker jo her er det jo alternativer da. Her er det helt enkelt sånn som vi har, at det ikke står noen ting bare varmere og kaldere. Det er kanskje nok det da, for her står det jo at det er kaldere og varmere, det gjør du jo ikke der(i appen). BB: Ja, mhm, eller som der da. AA: Eller hvor mye du får for hvert steg, vet ikke om det er mer interessant jeg? BB: Det kommer an på hva slags informasjon du har lyst til å dele da. Om dere sier at vi har ikke lyst til å dele denne informasjonen om faktisk temperatur, for at man skal kjenne litt på det selv. AA: Ja, for både her(nr. 3) og her(nr. 4c) kan det fort bli litt psykisk effekt ved at man tar et par-tre grader ekstra for å få virkelig effekt. BB: Så det med for eksempel farge da, med en fargeskala og en temperaturdings hvor du ikke nødvendigvis har temperatur, men du har varmere og kaldere. Det kan også være en mulighet, kanskje. AA: Ja, helt til slutt så lurte jeg på om du har kjent noe forskjell på inneklima her inne? Siden du har jo hatt mulighet til å stille litt opp og ned på temperaturen i hvert fall. BB: Ja, nå har jo ikke jeg gjort det så veldig mye da, og det har jo vært mildere ute før i vinter også, så sånn sett har jeg merka forskjell. Jeg slipper å gå med skjerf hver eneste dag, og det er fint. Men tror jeg ikke har noe med appen og gjøre, det er nok utetemperaturen. AA: Ikke hatt noen spesielle helseplager. BB: rister på hodet. AA: Nei, men da har vi egentlig vært igjennom. Du har ikke noe å legge til Ayalew. AK: Nei, tror vi har tatt alt, fått gode forklaringer. - 81 - Kvinne -39: AA: Ja, først lurte jeg på førsteinntrykket av appen, hva du syns om den, utseendet og hvordan den var å bruke? BB: Jeg syns den var veldig enkel å bruke. Det var jo bare pluss og minus, man trenger egentlig ikke noe mer enn det. AA: Nei, det var ikke noe sånn til å misforstå eller? BB: Nei, det følte ikke jeg var noe til å misforstå i det hele tatt. Minus for ned og pluss for opp. AA: Mhm, hvor ofte har du brukt den sånn ca.? Er det sånn en gang om dagen eller noen ganger i løpet av perioden? BB: Jeg har vel brukt den ikke hver dag, men jeg har testa den ut litt sånn annenhver dag eller noe sånt da. AA: Da har du kjørt den helt opp og ned også, for å se hva som skjer? BB: Mhm, også når jeg har følt at det enten er litt for kaldt eller varmt så har jeg også justert det da. AA: Ja, føler du at det har hatt en effekt også da? Hvis du ber om noe, så skjer det noe? BB: Mhm, men da særlig hvis du skrur den ned så blir jo ikke luftkvaliteten så bra, det merker man litt. Også når man skrur den helt på minussida så bråker det jo noe innmari. AA: Ja, det skjønte jeg etter å ha pratet med Marit også at det bråka i hvert fall mye her, men ikke så mye hos henne. BB: Nei, vet ikke, men det suser i hvert fall godt. Men da er den jo på maks da. AA: Ja, det blir jo litt sånn både psykisk også. Du skjønner jo at det skjer noe, men hvis det bråker så mye at det er plagsomt. BB: Ja, du blir jo sittende i en sånn suselyd hele tiden, så det kan jo fort bli litt sliten av. AA: Ja, men det er bra å ha med seg videre. AA: Ja, tok det lang tid før det skjedde noen endring, kom det nesten med en gang? BB: Nei, altså det gikk ikke så lang tid, under et minutt i hvert fall før jeg merka at ting var endra. AA: Fordi du hørte det? BB: Ja, du hører det. Hvis jeg skrur den på varmere så blir den stille. Hvis jeg skrur den på kaldere så hører du at det begynner å suse. Men du kjenner også at når du skrur den på kaldere at det kommer mer kald luft. AA: Men føles det frisk ut eller er det sånn at det bare blir kaldere. BB: Nei, det føles ut som frisk luft. AA: Ja, så det er behagelig også, ikke bare at det blir kaldere? BB: Ja, nei, det var passe. Jeg testa det er par ganger hvor jeg drev på og sjaua litt her så blei jeg litt varm, så da skrudde jeg litt på den, og det hjalp litt det. AA: Så det virker som at den er grei å bruke? BB: Ja, veldig enkel. Jeg har jo android da, så jeg fikk ikke satt den på startsida, sånn snarvei. Men jeg hadde den bare oppe på chromen, ikke sant. AA: Ja, okei, så du kom ganske kjapt inn. BB: Jada, så lenge jeg ikke lukka den sida, så gikk det greit. AA: Så den har ikke dettet ut, du kommer rett inn? BB: Ja, men du må logge deg inn da. AA: Okei, så du må logge deg inn hver gang? BB: Ja, må logge meg inn hver gang. AA: Okei, det var jo litt dumt da. Jeg har følt at det har vært litt vanskelig, selve oppstarten. I hvert fall hvis man ikke får noen ordentlig snarvei. BB: Ja, for det hadde kunne vært greit, å bare trykke seg rett inn, men det gikk jo greit. AA: Ja, er det noen funksjoner du savner? Kunne det stått noe mer informasjon der eller? BB: Ja, se hvilken temperatur den stiller seg inn på for eksempel. Det er vel det eneste. AA: Ja, og se hvor du begynner også kanskje? BB: Ja, hvis du kan se hvor du, hvilken temperaturinnstilling den setter seg på da når du styrer. AA: Ja, at du får en oppdatering. Ja, nå er den jo veldig enkel da, men kunne den vært enda enklere? For nå er det jo både pluss og minus og sånn til å dra. Hadde det holdt med pluss og minus eller bare den til å dra? BB: Jeg syns det er veldig greit å ha begge deler jeg. AA: Ja, for sånn som den er nå så er jo pluss og minus en tilbakemelding, at de blir rød og blå da. BB: Mhm, nei, jeg syns det var veldig greit. AA: Ja, du har vel svart litt på det, men føler du et behov for å vite temperaturen på arbeidsplassen? BB: Ja, det hadde vært greit. For det er litt også sånn at man kan se hvilken temperatur man er fornøyd med da, ikke sant. For det er jo veldig forskjellig fra person til person også, hva man syns er - 82 - behagelig temperatur og for kaldt og for varmt. AA: Ja, det er det som er interessant å prøve å få til siden vi er så veldig forskjellig. BB: Ja, også er det jo litt forskjell for jeg sitter jo på cellekontor også er det annerledes for de som sitter i landskap og nærme vindu og sånne ting. AA: Ja, jeg har jo skjønt at det har vært en del problemer borte på ene sida her så. AA: Så tenke jeg at vi kunne ta en titt på løsninger som har vært testa før da. Siden vi har gjort litteratursøk så har vi tatt utgangspunkt i noe av det her. Så om det er noe av det her som kunne være interessant, hvis man skal videreutvikle da? BB: Altså at du…AA: for eksempel på noen av de da så har du en sånn tilbakemelding da på hvor lang tid det tar før du kommer dit du har stilt inn. BB: Altså det er jo interessant å vite sånne ting også, men jeg tror at for mange så er det det å få stilt den opp eller ned, og temperaturen. Men jeg syns jo sånt er kult å vite. Så det kunne være sånn at man kunne velge om man bare ville ha den enkle eller en mer utvidet da. AA: Ja, å ha to forskjellige ja. Ja, for sånn i en arbeidssituasjon så vil du vel ha det enklest mulig? BB: Ja, i hvert fall når man skal stille inn, og for de fleste så er det bare interessert i at det skal bli kaldere eller varmere. Så, ja, det kunne vært et alternativ med to versjoner, en enkel og en utvidet. AA: Ja, på den siste her så er det forskjellige typer slider i forhold til hvordan det funker. Om du bare drar den helt vilkårlig eller om det er punkter. Og om det er temperatur på. BB: Ja, måtte kanskje vært med temperatur da. Opp til den makstemperaturen man kan sette, og minimum. AA: Nei, vi har vært litt sånn fram og tilbake for det kan jo fort bli litt sånn psykisk også. BB: Ja, både med sånn og sånn(de to første slidene) syns jeg er enkelt, men om det hadde stått temperaturen oppå der så hadde det vært greit for min del. AA: Ja, så er det litt sånn detaljspørsmål om appen, om layout. Om det pluss/minus-knapp, opp/nedknapp eller slide, om det er noen av de som er best? Eller er det det samme? BB: Nei, hvis jeg måtte velge så ville jeg sagt pluss/minus-knapp. AA: Da lurte jeg på slutt siden det har vært stilt litt på inneklimaet her, om du har kjent noen forskjell på det når du har stilt på det? BB: Ja, jeg har merket forskjell, det har jeg. Har merka at det blir varmere temperatur når jeg stiller den opp, og kjøligere når jeg stiller den ned. Så det har fungert, det har det. AA: Men luftkvalitet og sånn? BB: Ja, det er jo det da, at hvis du stiller den opp da så blir fort litt tung luft. For det er jo egentlig bare luftmengden du styrer. Så da når du skrur ned lufttilførselen så blir det litt tyngre luft. AA: Ja. Men er de der(grenstavene med varmeelement) mye på? BB: Nei, de er nesten ikke på i det hele tatt. Det er vel det problemet vi har da. De står på om natta tror jeg og så skrus de av. Min tror jeg aldri har vært i bruk. AA: Nei, jeg har skjønt det før at de ikke brukes så mye, så det er vel litt delte meninger om det. Men du har ikke hatt noen spesielle helseplager, hodepine eller lignende? BB: Nei. AA: Ja, det lover jo bra det for appen. BB: Ja, det er bra. Men åssen er det for møterom og sånn også, er det en som må ha appen for å styre? Der er det jo mange som bruker det. AA: For eksempel den her(nr. 2). Her har alle den samme, men du gikk jo inn i forhold til hvor du var. BB: Ja, riktig. Da er jo den veldig aktuell for de som benytter seg av møterommene. AA: Ja, hvis man er flere så man jo på en eller annen måte bli enige om hva man skal sette den på. Eller så er det noen som har prøvd en sånn stemmefunksjon der du skriver inn ditt ønske og så blir summen gjort om til en snittverdi. BB: Ja, for vi har litt problemer med ventilasjon i møterommene, det blir fort tett luft. Så det hadde vært greit å kunne justere det også. - 83 - Kvinne -49(BB) og mann -64(CC): AA: Ja, det første jeg lurte på er førsteinntrykket av appen, utseendet og åssen den var å bruke? BB: Den var jo veldig enkel å bruke da, for den var jo kjempeenkel. Så det var bra. Det er ikke så mange mulighetene, men en trenger jo ikke så mange mulighetene heller. Det er bare temperaturen opp og ned som man skal stille. CC: Enkel å bruke, men dumt for oss uten Iphone som ikke kunne lage snarvei og måtte skanne koden hver gang. BB: Ja, det er slitsomt, da blir det jo ikke til at man bruker det. CC: Nei, med mindre lufta skulle bli fryktelig kald eller fryktelig varm, så er det klart at det er lett å gå inn og gjøre det. Lena hadde nok brukt den uansett, hun som ikke fikk. AA: Ja, det har jeg jo skjønt at det var litt dumt. Har skjønt at det har vært en liten sak der. BB: Ja, for den bråker så fælt og der er det veldig kaldt. CC: Her syns jeg lufta er helt okay her, har ikke noe behov for å justere så mye. BB: Nei, ikke jeg heller, det var et par ganger vi syns det var litt kaldt hvor jeg har kjørt opp varmen, men det var vel litt sånn overgang ute og da blir det alltid litt kaldt inne. CC: skulle heller styrt persiennene. AA: Ja, for de går jo bare plutselig på. CC: Ja, for når sola treffer 5. etasje ikke sant, så ligger vi i skyggen her i 2. etasje, men like fullt så går hele fasaden på. BB: Det er litt hyggelig å se sola når den først kommer. Burde heller vært på hver etasje egentlig. AA: Ja, du hadde brukt den mest første dagen var det sånn? Og etter det har vært ganske greit her også. CC: Ja, altså jeg har ikke hatt noe behov for å justere, og den ene dagen eller de to dagene hvor det var behov for å justere en grad, da tok jo hun det som hadde den lagra ferdig. Vi sitter jo på samme rommet ikke sant. Det er ikke så stor forskjell på hver side av den veggen. AA: Nei. BB: Hehe. AA: Så du har brukt den litt mer, siden det også var litt enklere for deg? BB: Ja, Jeg har brukt den litt mer. Jeg syns jo det er litt morsomt med sånne apper da, så jeg er inne hver dag for å se om lyset er på da. Men jeg har jo ikke brukt den sånn for å stille temperaturen så ofte da, annet enn noen få ganger. AA: Men når du har brukt den, så føler du at det har skjedd noe? BB: Vet ikke om det psykisk eller ikke, men jeg føler jo at det har skjedd noe. AA: Tok det lang tid før du merka noe eller? BB: Det var sånn at jeg tok på meg jakka med en gang, for det skjer jo ikke med en gang at rommet blir varmere. Men hvor lang tid det vet jeg ikke, det tenkte jeg ikke noe på. AA: Men hvis du skulle tippet noe, var det sånn en halvtime, time eller? BB: Det var vel et par timer før lunsj det her. Hvis det var klokka 10 da, så hadde jeg i hvert fall på meg jakka til etter lunsj, så et par timer eller noe sånt. Kanskje en time. CC: Jeg bare registrerte at det var litt kjølig den ene formiddagen. BB: men jeg syns temperaturen sånn generelt har blitt veldig mye bedre her etter at vi hadde den spørreundersøkelsen også. Så jeg vet ikke om det er gjort noen finjusteringer? For i begynnelsen når jeg var her syns jeg det var fryktelig kaldt. Det var sånn at du måtte ha ullgenser uansett. CC: Nei, jeg syns det alltid har vært greit her jeg, men jeg reagerer ikke så veldig på det. BB: Men jeg syns det har blitt mye mye bedre. AA: Ja, etter forsøket som GK gjorde? BB: Ja, vi hadde noen sånne spørreundersøkelser hvor vi svarte på hvordan vi synes temperaturen var, og etter det så syns jeg det har blitt mye bedre. Det er ikke sånn at du er kald på fingra og må ha på deg en jakke for å orke å sitte her. Så før det hadde det vært genialt med denne her da, men den kom jo litt seint da. AA: Ja, for det er jo for så vidt et tillegg til det prosjektet, bare litt annet fokusområde. AA: Er det noen funksjoner du savner? BB: Det må jo være den for solskjerminga. Jeg syns kanskje det hadde vært greit om det stod en temperatur. For nå får du bare pluss og minus, så har du stilt den til pluss 30 grader eller har du stilt den…hvor mye har du stilt den opp? CC: Også at den viser hva - 84 - den er på midten. BB: Ja, at man ser hva temperaturen er. CC: For det kan hende at temperaturen er ok, men at du selv er litt uggen. BB: Du vet liksom ikke hva temperaturen er, da må du ha en gradestokk i tillegg. Så istedenfor den lysstatusen så burde det stått temperaturen. AA: Ja, akkurat den er jo ikke så veldig nødvendig. CC: Også er det jo en ting at føleren og måleren sitter vel der (peker på ventilen) og ikke her (peker på arbeidsplassen sin). Så det vil jo alltid være varmere der oppe. AA: Ja, nå er den jo veldig enkel sånn som den er, men kunne den vært enda enklere? Bare sånn til å dra eller pluss og minus? Eller er det helt greit? BB: Jeg syns at den er veldig enkel sånn som den er, så enklere kan den vel nesten ikke bli. CC: Nei, sånn sett så var den enkel nok, men det er som vi sier, det skulle vært displaya gradene, fysisk hva det er. BB: Eller i hvert fall hvor mange grader du tar opp når du trykker på pluss. CC: Er det 5 grader eller er det…? BB: Ja, hva er det du stiller den inn på? CC: Ja, eller at du kunne gå inn på den og se, åja det er 22,5 grader eller et eller annet, og da er det kanskje ikke nødvendig å justere. BB: Det blir litt sånn; åh, det pleier jeg å synes er ålreit. AA: Ja, så det kan bli litt psykisk der også. BB: Mhm, det blir jo litt det. AA: Så det hadde vært greit å vite temperaturen på arbeidsplassen? BB: Mhm. CC: Egentlig fordi når de er her og justerer så leser de jo av temperaturen, eller hva den er stilt inn på, før de skal begynne å jobbe eller stenge eller whatever. AA: Ja, så litt detaljspørsmål egentlig. Hvis du kunne velge mellom pluss/minus-knapp, opp/ned eller å dra, er det en av de som er noe bedre enn de andre, eller er det akkurat det samme? CC: Pluss og minus er helt greit. BB: Det er jo greit med pluss og minus syns jeg for da vet du hva du gjør. Men det kommer an på hvis du har gradene eller vet hvor mye du flytter, så spiller det jo egentlig ingen rolle for da kan du se hvor mye du flytter. AA: Ja, sånn som nå så er det jo å dra den et hakk er det samme som å trykke en gang. BB: Ja, for du kan jo gjøre begge deler, du kan jo dra eller trykke pluss. Men et hakk er et hakk uansett da. CC: Men er det hakket en grad eller er det fem grader eller…AA: Ja, det kan være greit å vite. BB: Det er i hvert fall blå og rød da, så du ser jo hvilken side du har stilt den. AA: Ja, så tenkte jeg å høre litt kommentarer på noe jeg har sett på i litteratursøk, som har vært testa før. Noe er jo sånn slidefunksjon som vi har blitt inspirert av. Noen har jo at du får vite sånn ca. hvor lang tid det tar før du kommer til det ønskede settpunktet ditt da. BB: Men temperaturen, hvor lang tid det vil ta kommer vel an på temperaturen ute og inne og alt mulig sånn. Men at den viser temperaturen det syns jeg hadde vært fint. Det skal jo ikke være altfor mye informasjon heller syns jeg. For da blir det til at du ikke gidder å bruke den fordi da er det så mye. Den skal være enkel og grei, men litt mer at du ser temperaturen da. Det er egentlig det jeg savner. Jeg er mer for den(nr. 3) enn farger(nr. 2). AA: Kanskje lettere å kjenne seg igjen med et bilde av termometer. BB: Ja, det kjenner alle. Det må ikke være sånn, men i hvert fall tallene. AA: Her er det litt mer forskjell på hva slags type slide, og hvor mye informasjon du får. BB: Ja, så lenge du har gradene sånn som der(nr. 4c) er det helt supert. CC: Det skal jo være noe en skal bruke 3 sekunder på, hvis du føler at du må justere. Det er ikke noe du skal bruke mye tid på, for da tar det for mye av dagen din. Så det skal være enkelt, føler deg litt uggen, har lyst til å sette opp en grad. Så skal det være en enkel funksjon. AA: Ja, det var stort sett det, helt til slutt lurte jeg på om dere har kjent noe forskjell på inneklima nå som dere har stilt litt. Har det vært varmere, tørrere luft? BB: Jeg har jo hatt inntrykk av at det har blitt bedre, at lufta har blitt varmere når jeg har fryst. - 85 - Mann -40: AA: Hva var førsteinntrykket av appen, utseendet og bruken? BB: Nei, den var jo veldig enkel, men sa vel ikke så veldig mye om temperatur da. Så da ble det et klikk opp og et klikk ned, fikk ikke så veldig mye formening om hvilken temperatur det var i rommet i utgangspunktet før du skrudde den opp eller ned. Og det er jo sånn typisk at hvis jeg forteller at det er 23 grader i rommet så syns du det er varmt. Hadde jeg sagt at det var 18 så hadde sikkert fryst litt. AA: Ja, så vi har jo tenkt på det at det kan være litt sånn psykisk hvis det står da, men tilbakemeldingene vi har fått så langt er jo at man gjerne ville ha sett det. BB: Ja, det hadde vært greit å vite hvilken temperatur som faktisk var i rommet. AA: Hvor ofte har du brukt den, har du testa den litt eller? BB: Nei, jeg har vel brukt den noen få ganger. Jeg frøys litt her en dag og så skrudde jeg den opp et klikk og så syns jeg det ble bedre. Om det skjedde noe i det hele tatt det vet jeg ikke. Jeg vet ikke hvor mange grader han ville gått opp og ned. Jeg så jeg kunne klikke han mange hakk opp, men om han gikk en grad for hvert klikk det vet jeg ikke. AA: Nei, det er vel en halv grad per klikk. AA: men da følte du at det ble litt varmere? BB: Ja, det kan være væromslag også det. Men klart at jeg følte at det hjalp litte gran sånn akkurat der og da. Så går det sikkert en stund og så et klikk til og så blir det bedre. AA: Tok det lang tid før du følte noe da? BB: Nei, jeg gjorde vel det sånn rundt lunsjen og så noen timer etterpå så følte jeg vel at det hadde blitt varmere, men det kan jo selvfølgelig ha blitt varmere ute også da. AA: Ja, det er klart det er flere ting som spiller inn. BB: Jeg fryser normalt sett ikke så veldig mye, men er litt kald på henda innimellom. At det kan være litt psykisk at hvis du setter opp litte gran, så hjelper det litt. AA: Ja, det er nok litt psykisk her også ja. AA: men den er ikke vanskelig å bruke? BB: Nei, den var veldig enkel å bruke. AA: Har ikke hatt noen problemer med den? BB: Nei, men jeg kunne sikkert ha testa den mer, kjørt den helt i bånn og så videre, men jeg gjorde ikke det da. AA: Nei, nei, men det var jo etter behov selvfølgelig. Så hvis man ikke har så mye behov så blir det sånn. Men du hadde alltid en snarvei, og så rett inn? Den datt ikke ut på noen måte og du måtte logge deg inn flere ganger? BB: Nei, nei, det fungerte greit det. Er dette noe alle skal kunne ha mulighet til da. AA: Ja, vi tenkte jo det da, hvis det blir en god løsning på det. Men jeg har jo tenkt at den starten med QR-kode, et eller annet der må nok forenkles litt. Noen har jo hatt problemer med at de må logge seg inn hver gang. BB: Nei, jeg har jo sånn snarvei på telefonen jeg, så det gikk fint det. AA: er det noen funksjoner du savner? BB: Nei, kunne godt se temperaturen, men om det er bra eller dårlig det vet jeg ikke. Det kan jo være negativt også det. At man tenker seg at 23 er deilig og så skal man ha den på 23 selv om den burde vært på 20 grader. Det som mange kommer til å gjøre tenker jeg er å sette den på full spiker og så tilte den nedover etter hvert som de syns det blir for varmt. Noen syns nok ikke det blir for varmt uansett hvor høyt du stiller den. AA: Ja, det er jo litt derfor vi har gjort det så enkelt. At man ikke vet, bare at man har mulighet til å stille varmere eller kaldere. AA: Ja, føler du for å vite temperaturen på arbeidsplassen? BB: Nei, egentlig ikke, må bare stole på at det er riktig. Det er jo bare å sette opp et termometer på kontorplassen så finner du ut det. AA: Ja, det er mange som har gjort det. BB: Jada, men jeg har egentlig aldri gjort det. Det har vært sånn tålelig greit stort sett så. - 86 - AA: Ja, og så et detaljspørsmål om selve styringen i appen, om det er pluss/minus-knapp, opp/nedknapp eller sånn slide. Er det noen av de som er bedre enn de andre, eller er det det samme? BB: Jeg tror at hvis det er sånn at alle skal bruke den så er det sikkert smart med en pluss/minus-knapp. Men jeg ble litt usikker på om den ble stående der jeg satt den eller vil den sentrere seg mot midten igjen etter at jeg hadde justert det? AA: Den blir stående, men den nuller seg vel på kveldstid hver dag, så da hopper den tilbake. BB: Ja, så du må stille hver dag. Ja, da er det bra temperatur siden jeg bare har stilt den opp en grad og det var bare den ene dagen. AA: Har du opplevd noe forskjell på inneklima, noe tørr luft eller i den perioden her? BB: Nei. AA: Det har kanskje ikke vært så store forskjeller når du ikke har stilt så veldig mye. BB: Nei, jeg har ikke stilt så himla mye på den jeg. Men jeg stilte jo litte gran. Det har jo funka litt de dagene jeg har stilt, i hvert fall psykisk da, tror det har blitt litt varmere. Det er vel ikke så mange gradene som skal til vel. En halv grad kan hjelpe det. AA: Ja, det er jo det som har vært innstillinga for hvert step da. Ikke hatt noen spesielle plager heller, hodepine eller tørr hals? BB: Nei. AA: Nei, eller så har vi tenkt litt på om det er mulig med en tilbakemeldingsfunksjon, hvor du får vite hvor lang tid det vil ta før du får det du ønsker da. Tror du det kunne vært noe? BB: det er vel litt avhengig av hvilket rom du har den i er det ikke det? Det tar vel litt lenger tid å få den varmen der(kontorlandskap) enn der jeg sitter. AA: Ja, det er jo litt forskjell på cellekontor og kontorlandskap. Hvis det hadde vært helt lukket der(peker på plassen til Lars) også så hadde det kanskje vært enda lettere. BB: Nei, jeg vet ikke, det er ikke noe must for meg tror jeg. Det er bedre at man tror at det skjer noe enn at man får beskjed om at det ikke kommer til å skje noe før man har gått hjem. AA: Ja, det er sant. Det blir vel litt psykisk det også. Hvis du får vite at det er en halvtime så…BB: Ja, så fryser du en halvtime lenger ja. Det er vel funksjonen at du kan stille den opp da som jeg tror blir mye mer psykisk. Monterer temperaturmålere og ikke koble dem til i andre enden og folk er stort sett fornøyd når de får stille den opp et par grader, selv om det ikke skjer noe. Mann -63: AA: Hva var førsteinntrykket av appen? BB: Enkel å bruke. AA: Ja, enkel å bruke, men savner litt informasjon skjønner jeg? BB: Ja, jeg savner informasjon, men det er fordi jeg har snuska litt i faget. AA: Hvor ofte har du brukt den? BB: Tror jeg brukte den 4-5 ganger. AA: mest i starten da eller, for å teste ut litt, eller har du brukt den sånn jevnt over? BB: Ja, jeg brukte den nok mest den første uka, og så litt den andre uka. For jeg testa ut blant annet om jeg kunne starte den opp hjemmefra og at temperaturen da hadde endra seg før jeg kom på jobb. AA: Og det hadde den? BB: Nei, jeg føler ikke at den har gjort det, men det skjønte jeg muligens hadde noe med at den gikk på omluftsventilasjon. For jeg er såpass tidlig ute at jeg er her før de fleste har kommet. Men det viser seg at han gir resultater etter hva jeg har skjønt. Det går an å sette den i gang klokka åtte om kvelden og det skal funke om morgenen, for den nuller seg klokka 18. AA: Ja, det gjør den. I følge Jan-Ingar skal du kunne stille den hjemmefra også. BB: Ja, vi sjekka akkurat ventilen min fordi jeg var litt nysgjerrig om det skulle fungere. AA: Ja, det har jo litt å si det hvis man er tidlig ute på jobb. BB: Ja, det er klart det. Hvis du føler at det er tung luft når du kommer på jobben, eller at i dag er jeg litt uggen så jeg vil øke den med en grad før jeg kommer dit. Det var jo det som var testen. AA: Da føler du at det har en effekt? BB: Jeg klarer ikke føle én grad forskjell, det er ikke mulig. Det klarer ikke kroppen min å reagere på, men jeg følte i hvert fall at…Altså problemet er at utover dagen så blir det noe varmere og da er spørsmålet om det er den som gjør det varmere eller om det er - 87 - generelt PC-er og alt mulig annet som står på her som gjør det varmere. Det er vanskelig å si. Jeg vet ikke om intervallene er for små til at man skal kunne ha en fysisk endring eller om det bare er psykologisk. Du har følelsen av at nå kan jeg i hvert fall gjøre noe selv. AA: Men du har ikke hatt noen problemer med den? BB: Nei. AA: Ja, for du fikk en direkte snarvei? BB: Ja, gikk rett inn på den og bare å begynne å bruke med en gang. AA: Er det noen funksjoner som du savner? BB: Ja, jeg savna jo, du kan skrive opp det, luftmengde og temperatur ut av ventilen. AA: Ja, særlig temperatur har jeg skjønt at det er flere som vil se. BB: Ja, helst det. Men det er klart noen sier at det er for lite luft her. Så da er det greit at man kan vise at jammen du får mer. AA: Ja, det er sant. Men det er ønskelig å vise temperaturen der du starter før du stiller på noe? BB: Ja, i utgangspunktet hvis appen hadde vist hvilken temperatur den hadde og så når jeg styrte at den virkelig ga de pluss to gradene eller minus to gradene som er i forhold til normalt. AA: Ja, nå er den jo veldig enkel sånn som den er nå, men kunne den vært enda enklere? For eksempel bare pluss/minus-knapp eller bare slide? BB: Nei, jeg syns ikke det. Hvis man ikke skjønner denne så har man ikke noe i yrkeslivet å gjøre etter min mening. Den er utrolig enkel. Hvis man skal pirke på noe så kunne det stått gradering her, pluss/minus. AA: Føler du et behov for å vite temperaturen på arbeidsplassen? BB: Ja, jeg følte det at det kan være psykologisk effekt. AA: Så det kan gå litt begge veier egentlig, hvis det er psykologisk effekt? BB: Nja, jeg tror i de fleste tilfeller ville det vært positivt. AA: Ja, de fleste syns vel det er ålreit, for alle har vel en oppfatning av hva som er varmt og kaldt. BB: Ja, hva er normaltemperatur? Men det er klart man må jo skjønne at det er ut av ventilen og ikke her nede(ved arbeidsplassen). Og det er jo helt avhengig av hvor luftstrømmen går. Hvor er tilluft, hvor er avtrekk? Det er ikke dermed sagt at den klarer å varme opp nedpå gulvet. AA: Nei Og så et detaljspørsmål om layouten i appen. Hvis du kunne velge mellom pluss/minus-knapp, opp/ned-knapp eller slide. Er det noen som er bedre enn de andre? BB: Nei, så lenge den skal være så enkel som mulig å betjene, så syns jeg den der var grei jeg, den sliden. Men kanskje at man viser, som jeg sa i stad, gradering. AA: Under litteratursøket så har vi sett litt på hva man har testa før. Er det noe av dette (1-4 på arket) som kunne vært interessant? BB: Den (nr. 1) ville jeg sagt var interessant, for da ser du i hvert fall noe grafisk, her ser du ikke noe grafisk. AA: Ja, ellers så er det jo med slide og forskjellig farge. BB: Ja, slide og farge det kan jo bli litte granne…ja, her har du også med belysning, her (vår app) har du bare av og på. AA: Å styre luftmengden, jeg vet ikke om det er noe. Her blir vel det litt det samme? BB: Det styres jo egentlig av at temperaturen enten økes eller senkes så jeg vet ikke helt om systemet er sånn at jeg kan øke luftmengden uten å endre temperaturen. Nei, jeg syns en sånn en jeg hvis jeg skal velge (nr. 1). AA: Og her er det tilbakemelding på hvor lang tid det tar før man får ønsket temperatur. Det er kanskje også litt psykologisk? At hvis det står en halvtime så føler man at det skjer en endring etter det? BB: Du kan si jeg har et termometer som står der og jeg fulgte litt med på den da, for å bare se hvor lang tid tar det før den begynner. Og den var mye lettere opp enn den var ned, men det har jo noe med hvor mye kjøling ekstra du klarer å få inn i forhold til hvor lett det er å varme opp. Så det er klart det er sikkert greit å ha med mer. - 88 - AA: den siste er forskjellige typer slide. Her for eksempel er det en hvor du ser temperaturen. BB: Ja, det blir jo det som jeg etterlyste kan du si, at det stod -1, -2, +1, +2. Så jeg syns den der (nr. 4 c) hvis jeg skal velge. AA: Ja, det var vel stort sett det. Det eneste er om du har kjent noe, hatt noen plager eller kjent noe forskjell på inneklimaet i disse ukene? BB: Nei, det har jeg ikke klart. Jeg tror ikke jeg er følsom nok til å kunne gjøre det, rett og slett. AA: Ikke hatt noen plager heller? BB: Nei, jeg har ikke hatt noen plager av å sitte på dette kontoret i hvert fall, det har jeg ikke. Den eneste plagen er at solavskjerminga ikke kom fort nok i en periode, men det er bare en justering. Hvor lenge skal sola stå på føleren før den drar ned persiennene. AA: Men går den ned på hele fasaden? BB: Ja, den går ned på hele fasaden samtidig, den gjør det. Men det er jo etter hva jeg har skjønt noe av det vanskeligste å justere, for den skal jo indikere både på sol og vind. AA: Åja, for at den ikke skal bli ødelagt. BB: Ja. Dette kontoret er nesten umulig å møblere i forhold til blending. Mann -45: AA: Hva var førsteinntrykket av appen? BB: Ja, nå har jeg ikke brukt den så veldig mye, testa den litt. Det var greit å komme seg inn, men strevde litt i starten med å få QR-leseren til å virke. AA: Ja, så det er det som kan være et problem, å få en QR-leser på telefonen. BB: Ja, jeg måtte kjøre fullstendig oppdatering av telefonen min, og etter det klarte jeg å få det til. Så det var kanskje bare noe med versjonen der. AA: Ja, jeg har sett at det har vært problemer hos noen med det der, så det er noe å ha med seg det. Kanskje man må ha en annen løsning der. BB: Ja, eller så er det det at det finnes flere ulike varianter. Jeg tror nok at det var mest telefonen som var problemet. AA: Ja, du sa du ikke hadde brukt den så veldig mye, men sånn ca. hvor ofte? BB: Nei, jeg har bare prøvd litte granne, et par ganger. AA: Har du merka noen effekt når du bruker den? BB: Jeg har ikke merka noen effekt. AA: Har du sett noen endring på den (termometer på arbeidsplassen)? BB: Nei, eller altså gal vei. AA: Javel, det var rart. BB: Temperaturen virker nokså stabil uansett. AA: Men du syns ikke den er vanskelig å bruke? BB: Nei, nei, den er superenkel. AA: Ikke hatt noen problemer etter at du kom inn, har ikke falt ut igjen? BB: Nei, har bare gått rett inn på adressen jeg. Men det virker jo som om det påvirker temperaturen i veldig liten grad da. AA: Ja, at det i så fall er luftmengden som endrer seg. BB: Ja, kanskje noe på luftmengden. AA: Ja, jeg hører at det suser litt nå. Men satt du den opp igjen nå eller. BB: Nei, jeg satt den ned, for å få den til å åpne. Høres ut som det er litt mer støy. Virker som den åpner selv om jeg ikke klarer å se det. AA: Ja, jeg kjenner det litte gran nå faktisk. BB: Det kjennes ut som det er mer luftmengde som kommer. AA: Er det noen funksjoner du savner? BB: Nei…jo, det kunne jo være på ettermiddagen/kvelden så kunne jeg tenkt meg at det kunne gå an å overstyre lyset. For det er irriterende at det skrus ned i hele lokalet her, og det kunne vært fint å ha en sånn timer-funksjon hvor du kunne ha skrudd på en time ekstra for eksempel. Så slapp du og sitte her mens det blir steike mørkt. AA: Så det blir mørkt over hele her? BB: Det blir over hele her ja, etter kl. 18-19, 19 er det vel tror jeg. Så må man helt ut i gangen og åpne døra der ute og gå litt fram og tilbake en stund, så det blir registrert aktivitet i lokalet. Hvis ikke så går hele fløya her mørk, og da hjelper det ikke at du har bevegelse inne på kontoret. AA: Okay, så den eneste sensoren er ute i gangen? BB: Ja, etter eller annet sted der ute ja. Så det kunne vært greit at man bare kunne gå på appen også fått forlenga en time istedenfor å gå uti - 89 - der. Det holder jo en stund når man først har gått litt da men. AA: Jaja, men likevel. Når man først har noe til å styre med kunne det være greit å ha det også. AA: Jeg ser jo at du har termometer her, men føler du et behov for å vite temperaturen i appen også, kunne det vært greit? BB: Ja, det hadde vært ålreit å vite hva ventilen registrerte. Og kanskje luftmengden for det fins jo også tilgjengelig. Det hadde vært spennende å se. AA: Ja, det har jeg fått tilbakemelding på før fra andre jeg har snakka med, men det er mest temperaturen da. Hvis jeg snakker med leietakere her så er det temperaturen som regel. BB: Ja, jeg tenker det er vel oss som er litt over middels interessert, som kunne hatt moro av det. Også tenkte jeg på det at det kunne vært veldig fint hvis jeg var på et møterom at jeg kunne ha kommet inn på det møterommet(i appen). Der føler jeg ofte større behov for å kanskje kunne øke luftmengden. AA: Så det burde egentlig vært der du kunne velge det rommet du er i? BB: Ja, at kanskje QR-koden stod på døra eller et eller annet sted i rommet sånn at man bare kunne skanne den. AA: MBB, det er sant. AA: Vi har gjort litt litteratursøk der vi har sett litt på ulike andre løsninger som har vært før. Så da er det blant annet det du snakka om nå. Der har du litt den funksjonen der(nr. 2) BB: Ja, og der har du dimmer også ja. Men det der temperaturmessig, det ser du har ingen effekt i det hele tatt. Men det tror jeg er fordi temperaturen på innblåsningslufta er såpass høy fordi oppvarminga kommer jo via innblåsninga, at jeg tror du får liten effekt. Men du merker luftmengden, det gjør vi jo. Det kan nok tenkes at når vi kommer litt over på at det blir varmere ute at vi da vil kunne få en større forskjell fordi da blir den jo kaldere den tilførselslufta. Så jeg skulle nok tippe at vi da vil få større utslag inne. Så det blir spennende å se, får håpe vi får fortsette å ha. AA: Ja, det går jo an å kjøre en test litt seinere. BB: Ja, med en gang vi snur varmepumpa over i kjøling, da tipper jeg det blir stor forskjell. Med en gang du stenger ventil så vil jo temperaturen øke. AA: Ja, men dere gjør vel kanskje ikke det helt ennå? BB: Nei, det er ingen forskjell på temperaturen nå. AA: Jeg tenkte på når dere skrur over jeg. BB: Åja, nei det blir jo en stund til. Det er litt for kaldt ute ennå vet du, det blir nok etter påske en eller annen gang kanskje. AA: Ja, det kan jo hende vi rekker å teste. Vi skal jo levere 26. mai. BB: Jammen da kan du rekke å teste litt, vi skal jo slå over systemet før den tid. Er ikke sikker på når de gjør det, men jeg kan tenke meg…vi pleier å gjøre det for andre byggeiere sånn i midten av april. AA: Ja, men da kunne vi har rukket et liten test da. Det blir spennende i hvert fall. AA: Ja her det forskjellige typer slides, hvor mye informasjon du får. Om det er gradene du stiller opp eller ned eller om det ikke er det. Jeg vet ikke om det også blir litt psykisk jeg hvis det står mye temperaturer. BB: Jeg tror kanskje ikke man trenger så mye informasjon, men den der var jo veldig fin(nr. 2?). Men går det an å få den dimmefunksjonen? AA: Ja, jeg tror det er det de har testa der også. BB: Ja, jeg trodde ikke det var noen dimmerfunksjon på denne (vår app), bare av og på. AA: Ja, det er bare av og på i denne. Men de er jo litt forskjellig som har vært testa før da, i andre land også. Eller så er det tilbakemelding på disse her (nr. 1 og 3). BB: Men og jeg forstår dette riktig, så er det eneste du får variert her så er det luftmengden. AA: MBB, her (GK) så blir det jo det. BB: Ja, så det er klart at det når det står temperatur så er det kanskje litt misvisende. AA: Ja, sånn ja. Men hadde det vært interessant med en sånn tilbakemelding om hvor lang tid det ca. vil ta eller? Før man får den ønska effekten. BB: Ja, jeg vet ikke det akkurat. AA: Det kan jo også være ganske sånn psykisk da vil jeg tro. BB: Ja, jeg tror ikke det har så mye hensikt jeg fordi vi merker jo at det gir større luftmengden, men vi merker jo også at det gir ingen stor temperaturendring. Mens vi har sittet her nå så har det steget 0,2 grader på tross av at vi satte den ned. AA: Ja, eneste forskjellen er jo at jeg kom inn i rommet da, men det er jo ikke så stor forskjell. BB: Ja, ikke sant, 100 watt ekstra. - 90 - AA: Så et detaljspørsmål om appen, om det noen spesiell av pluss og minus eller opp og ned eller slide. Om det er noen spesiell av de som er best? Hvis man skal velge én av dem. Man kunne droppa en og bare hatt pluss og minus eller bare slide. BB: Jeg syns sliden funka best, men det er kanskje forskjell fra telefon til telefon på hvordan den responderer. Se her, du må trykke flere ganger, men hvis du tar den der (sliden) så kommer den med en gang. BB: Altså jeg mistenker jo at hvis vi bruker dette her mye på vinterstid nå, så syns vi jo det er deilig med mye luft. Så da kommer vi til å øke luftmengden mye mer enn det vi egentlig trenger, fordi det er behagelig ikke sant. Men det kommer ikke til å ha noen betydning for temperaturen, så da bruker vi mye mer energi enn det vi trenger tror jeg. Men jeg tipper det blir motsatt med en gang vi starter kjølesesongen. Da vil vi ha mindre ikke sant, så da sparer vi inn det i sommersesongen det vi bruker ekstra om vinteren. AA: Ja, hvis det går opp i opp så er det ikke så verst. BB: Nei, det gjør vel ikke det egentlig. AA: Men vil det ikke bli litt kaldt på vinteren da, hvis det blir mye luft? BB: Kaldt nei, det er jo ikke så kaldt ute nå, 2 grader er det nå. AA: Ja, det har ikke vært noen ekstremvær egentlig. BB: Nei, jeg tror nok man må ha litt mer vassere temperaturdifferanser. AA: Men du har ikke merka noen forskjell på inneklima i den perioden her? BB: Nei, ikke noe annet enn at det føles at som det er mer luft. AA: Ja, du føler at det blir friskere? BB: Ja, det føler jeg. AA: Men ikke hatt noen spesielle plager? BB: Nei. BB: Men når jeg har gjort den justeringa her nå, hvor lenge blir den stående? Er det til jeg har vært ute av rommet igjen? AA: Nei, den står til…han nulles hver dag kl. 18. Utover det så er det ikke noe som skjer. BB: Så hvis jeg har hatt maks luftmengde, hvis jeg vil ha det, så blir stående helt til kl. 18 på ettermiddagen. AA: Nei, den skal ikke hoppe tilbake så vidt jeg vet. BB: Så det betyr at når jeg da går ut av kontoret for eksempel så blir den stående og pøse på luft helt til jeg er tilbake igjen. AA: Den er jo egentlig tenkt at den skal være en temperatur da, men som vi ser så skjer det jo ikke så mye. BB: Nei, så jeg tror det har null effekt på temperaturen. Men som sagt, det kommer det sikkert til å ha når det blir snudd i kjølemodus. AA: MBB. Mann -57: AA: Jeg lurte litt på førsteinntrykket av appen? BB: Den var veldig bra, etter at jeg fikk litt hjelp av deg til å få satt den opp. AA: Ja, for det er starten som har vært litt kronglete, så der må vi nok gjøre noe. BB: Ja, det har vel litt med alder å gjøre. AA: Ja, ikke nødvendigvis, det har vært litt forskjell hva slags telefon du har og litt forskjellig. BB: Ja, men når det var på plass så har det jo funka veldig greit. AA: Har du brukt den ofte? BB: Jeg har brukt den en del ganger, 5-6 ganger tenker jeg. Og da har jeg kjørt temperaturen litt ned. Og det har respondert greit. AA: MBB, du har merka at det har blitt kaldere? BB: Ja. Jeg har sittet med døren igjen og hatt noen telefonmøter for da blir det jo litt…jeg har jo dobbelt opp med maskiner her. AA: Ja, jeg har sett det. BB: en stund så har jeg det, det skal ut men. AA: Men alle går ikke hele tiden? BB: Jo, så det er både server og datamaskin og egen printer som jeg har her, så jeg har litt flere varmekilder enn de andre kontorene. AA: Ja, skjønner. AA: Tok det lang tid før du merka noe? BB: Nei, det syns jeg gikk veldig fort. AA: Bare noen minutter? BB: Jeg syns jeg kjente det på 4-5 minutter at det skjedde en endring. AA: Ja, det er bra at det var så raskt. Men da kjørte du den helt i bånn, på det kaldeste? BB: Nei, ikke helt. Det var fra midten og så - 91 - halvveis ut tenker jeg. AA: Men den bråkte ikke mye den ventilen? BB: Nei, det hører jo ikke jeg, har veldig mye annen lyd her. AA: Men du har hatt noen problemer med å bruke den, må ikke logge deg inn på nytt? BB: Nei, ikke noen brukervanskeligheter, rett inn på skrivebordet så er jeg der. AA: Er det noen funksjoner du savner? Den er jo ganske enkel. BB: Den er veldig enkel og oversiktlig og grei så ikke gjør det mer komplisert enn det er. AA: Okay, men du vil ikke vite noe temperatur eller noe sånt eller? Du har ikke noe behov for det, så lenge det blir kaldere eller varmere? BB: Nei, så lenge det blir kaldere eller varmere så er det jo det man er ute etter. AA: Ja, for du har ikke noe termometer her? BB: Nei, jeg syns det er greit. Jeg er ikke så veldig vanskelig sånn med temperatur, men innimellom så kjenner jeg at nei nå ble det litt for varmt under vesten. Og da er det jo fint å kunne regulere det. Så jeg er jo heldig som har et kontor hvor jeg kan gjøre det, det kan du jo ikke gjøre ute (i landskap) hvis man skulle ha behov for det. AA: Nei, det er vel ikke så lett der. Vi prøver jo å teste der også, men jeg har jo skjønt at det er lettere med cellekontor når det er avgrensa. AA: Ja, så et lite detaljspørsmål. Hvis du kan velge mellom pluss/minus-knapp, opp/ned eller slide, er det noen spesiell som er bedre enn de andre? BB: Nei, det er et fett for meg. AA: Ja, så tenkte jeg at jeg skulle vise noen figurer av apper som har vært brukt før i andre forsøk, som vi har sett på før. De er jo gjerne litt mer avanserte, men om det er noen andre som kunne vært noe. Du sa jo at du ville ha det enkelt sånn som den er nå, men om det er noe her. Her er det for eksempel tilbakemelding på hvor lang tid det tar og sånn ting. Litt mer farger selvfølgelig. BB: Ja, jeg syns jo hvis du har problemer med å forstå så er jo selvfølgelig det å ha det rødt og blått entydig. Men jeg syns jo sånn som den appen er så syns jeg den er veldig klar jeg. Den er litt sånn Rema, det enkleste er det beste. AA: Ja, det er sant det. Og så er jo den siste her er det forskjellige typer av disse slidene, alt ettersom hvor mye informasjon du får. Her er det gradene du går opp og ned. Jeg vet ikke om det er nødvendig eller hva du syns? Eller om det er helt greit med varmt og kaldt? BB: Ja, jeg tror ikke dette vil…at du flytter den ett hakk og så er det minus en grad, jeg vet ikke om det vil være representativt for hva som faktisk kommer til å skje. AA: Nei. BB: Og det stiller veldig store krav til anlegget, og med den presisheten så vil jo folk forvente at jeg flytta den bare dit og da skulle det senke seg fra 24 til 23 grader, det virker ikke, det er noe dritt. Da er det bedre å ikke ha den funksjonen og så har man flytta den litt og så skjer det noe. For med en så detaljert så er det forventninger om at da skal det være akkurat sånn. Og i et kontorlandskap så er jeg ikke sikker på at det er det man ønsker fra eiers side. Det er greit å ha litt avvik på skalaen. AA: Ja, det er det nok. Det blir nok mye psykisk da når man får så mye informasjon fordi man vil forvente at det er sånn. BB: Ja, så for å ikke gi for mye ris til egen bak så tror jeg det er greiere at det er et udefinert område, det ble kaldere eller det ble varmere. Og det er vel det folk er ute etter. AA: Mhm, ja. AA: Ja, nå har du regulert temperaturen her, men du har ikke følt noe forskjell på inneklima, forskjell på luft osv.? BB: Nei, jeg lurer på om det var før dette skjedde hvor det var noen dager her da det virket litt som det stod stille. For ute på ettermiddagen var det jævlig varmt, men det var før vi begynte med det prosjektet her. En solskinnsdag hvor du kjente at nei nå må jeg ha av meg genseren for nå var det varmt her. AA: Men da kommer solskjerminga ned ganske kjapt? BB: Ja, den kom ned, men da var det varmt i hele lokalet her så det virker det. AA: Ja, men det blir jo selvfølgelig varmt - 92 - likevel da. BB: Ja. AA: Men ikke noen spesielle plager på grunn av noe temperatur eller luft? BB: Nei, det skal mye til før jeg begynner å plages. Og blir det, særlig hvis det blir altfor varmt så blir man liksom litt satt ut. Det er nok folk er som er mer følsom på det her enn meg. AA: Ja, jeg har skjønt at det er en del her som syns det er kaldt i hvert fall. - 93 -
© Copyright 2024