Til Sør-Troms regionråd Kopi: Kommunene Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Troms Fylkeskommune Dato: 24.04.2015 Vår ref: Marit Bærøe, [email protected], Tlf 90 54 10 42 HØRINGSUTTALELSE/ MERKNADER TIL PLANFORSLAG KYSTPLAN MIDT- OG SØR-TROMS Sjømat Norge nord (tidligere Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening) takker for muligheten for å gi innspill til arbeidet som er gjort med interkommunal kystsoneplan for kommunene Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Samarbeid over kommunegrensene er en forutsetning for en god bærekraftig forvaltning av kystsonen, og kommunene i regionene Midt- og Sør-Troms har her muligheten til i fellesskap å utvikle en ambisiøs og godt gjennomarbeidet interkommunal kystsoneplan der hver enkelt kommune kan tilrettelegge med flere egnede områder for akvakulturvirksomhet, noe vi anser som viktig både for næringsutvikling og konfliktminimering i et område med mange brukere av kystsonen . Det var også på høy tid å gjennomføre en omfattende rullering av planene i regionen, da næringen er i vekst og lokalitetsbehovene har endret seg siste 5-10 år, og vi ber om at det interkommunale samarbeidet fortsetter også etter at planen er vedtatt og i den videre prosess med revisjon og rullering slik at den vil være et dynamisk verktøy for videre utvikling i regionen. Sjømat Norge påpeker at det er flere arealer egnet for og ønsket til havbruksdrift for fremtiden som ikke er hensyntatt i planen, og det som ligger i høringen nå er med utgangspunkt i dagens behov. Dagens krav til akvakulturlokaliteter innebærer behov for større areal som skal inkludere fortøyningsareal, og som ligger dypere og mer eksponert for å kunne ha en bærekraftig drift. På sikt (10-års perspektiv) bør det derfor settes av lokaliteter og areal som gjør det mulig å tredoble produksjonen i landsdelen. En forutsetning for veksten er at den bygger på bærekraftig drift og teknologi. Det betyr at man i arealplansammenheng må ta høyde for at det i tillegg til dagens lokaliteter kan bli behov for både grunnere/skjermede lokaliteter for lukkede anlegg og for større offshorepregede anlegg som tåler mer eksponerte lokaliteter enn de som har vært benyttet fram til i dag, og det ser vi at planen har tatt høyde for. Lakseoppdrett i Norge og ellers i verden foregår i form av en åpen, intensiv matproduksjon. Dette for å maksimalt utnytte de naturgitte fortrinn vi har for sjømatproduksjon langs norskekysten. Men dette innebærer også en risiko dersom en ikke velger en god og fornuftig lokalitetsstruktur med riktig areal til den driftsformen vi benytter i dag. Smitte kan spres vertikalt fra foreldre til rogn eller horisontalt mellom populasjoner/lokaliteter. Horisontal smitte kan oppstå både innen og mellom anlegg, og agens kan både formere seg fritt i store populasjoner og vandre relativt fritt i miljø mellom oppdrettsanlegg. 2 Som et generelt tiltak for å begrense slik smittespredning er rett plassering, hensynet til strømbildet og bruken av lokalitetene viktig, derfor ser vi det som positivt at plangruppe og kommunene har tatt næringen med på råd for å avklare fremtidige planer, lokalitetsstruktur og fornuftig utnyttelse av tilgjengelige arealer. I Norge er vi allerede verdensledende på produksjon av atlantisk laks. Offentlige utredninger har anslått at det fram mot 2050 er mulig å femdoble verdiskapingen fra havet gjennom økt havbruk og utnyttelse av andre ressurser langs norskekysten. Dette forutsetter at næringen disponerer areal. Det vil gagne både mattilførselen, sysselsetting, bosetting og norsk økonomi. Norge har svært god plass langs kysten, men det vil være kryssende interesser og hensyn når arealer skal avsettes til ulike samfunnsnyttige formål - enten det er farleder, fiskefelt, småbåthavner, rekreasjon, vindmøller eller matproduksjon gjennom havbruk, men med den lange, egnede kystlinjen vi har er det store muligheter for å tilrettelegge og utvikle for de fleste formål i regionen. En etablering av et havbruksanlegg medfører ikke permanente inngrep i naturen. Fjerner man et oppdrettsanlegg, er det stort sett bare øyeboltene i svaberget som står igjen som forteller at det har foregått matproduksjon på stedet. Det er avgjørende for havbruksnæringen at det er tilstrekkelig med areal disponert i kystsoneplanen, da det er behov for rullering mellom lokalitetene for til en hver tid å hensynta bærekraften på lokaliteten og tilpasse driften, og ikke minst kunne planlegge nye etableringer for vekst og utvikling, dette betyr at ikke alle arealer/lokaliteter er i bruk samtidig. I dag kontrolleres miljøtilstanden ved alle anlegg i fjordene systematisk av akkrediterte selskap. Målingene viser at 95% av anleggene i Norge oppnår beste eller nest beste tilstandsklasse, dvs svært liten påvirkning på bunn og fjordmiljø. Miljøstatusen på anleggene er også åpent tilgjengelig informasjon på Fiskeridirektoratets nettsider. De samlede utslippene av næringssalter fra havbruksanleggene er ubetydelige i forhold til det som kommer med kyststrømmen fra sør, noe som er dokumentert i forskningsrapporter fra bl a Havforskningsinstituttet. Godt vannmiljø gir også beste produktivitet for fiskeoppdrett, og en god lokalitet med rett dybde, strøm, riktig bruk og tilpasset avstand til andre anlegg skal ikke sette irreversible fotspor i naturen. En godt faglig fundamentert og gjennomtenkt kystsoneplan der arealer disponeres rett gir minimal miljøpåvirkning og er et viktig verktøy for rett bruk av kystsonen. Å sette av arealer til havbruk må gjøres etter en avveining av ulike hensyn, men alle som setter seg inn i hva samfunnet faktisk får tilbake ser at dette er klok bruk av sjøarealer. På én typisk lokalitet i Nord-Norge produseres det mer mat enn den samlede kjøttproduksjonen fra landbruket i Troms og Finnmark per år. Næringen tar ikke opp mer, men mindre plass en før, og produserer betydelig større mengder mat enn for 15 år siden, dette er svært arealeffektiv matproduksjon. Det er ikke antall lokaliteter eller avstanden mellom disse som gir oss de optimale driftsforhold. Det er bruken av lokalitetene som avgjør hvordan vi skal påvirke hverandre i drift, og da er det viktig at arealet som skal disponeres er tilstrekkelig i areal og med egnede biologiske og oseanografiske forhold. Havbruk er lønnsom og subsidiefri, og skaper store næringsmessige ringvirkninger langs hele kysten. Over siste tiårsperiode har leverandørindustrien til havbruk doblet sin verdiskaping og er i ferd med å bli en selvstendig og kompetansekrevende næring slik vi har sett i olje - og gassektoren. Norsk Havbruksnæring er opptatt av miljøet og tar ansvar for å minimere avtrykket på miljøet gjennom å tilpasse produksjonen og utslippene, ha et konstant fokus på rømmingssikring, den best tilpassede teknologien og gjennom å holde konstante lave lusenivåer. ___________________________________________________________________________________________________ Sjøm at Norge nord Lanes Senter, Strandvegen 106, 9291 Tromsø [email protected] Tlf: 99 11 00 00 Mobil: 90 54 10 42 3 Laks, som annen fisk svært sunn mat som vi bør spise mer av. I dag kommer under to prosent av verdens mattilførsel fra havet, potensialet er enormt. Norge står i en særstilling med en kystlinje som er usedvanlig godt egnet til denne type matproduksjon. Det å benytte denne muligheten vil være til beste for norske lokalsamfunn, verdiskaping og for videreutvikling av velferdsstaten. Tilrettelegging med egnet areal for sjømatproduksjon er god samfunnspolitikk og en riktig investering i miljømessig bærekraft. Kystsoneplaner er viktig for å sikre ansvarlig bruk av sjøområdene , og havbruksnæringen er blant interessentene som har behov for deler av arealene til å drive verdiskapende matproduksjon. Sjømat Norge anmoder om at havbruksnæringens vekst- og utviklingsambisjoner hensyntas også i det videre høringsarbeidet. Med vennlig hilsen, For Sjømat Norge Nord Marit Bærøe Regionsjef ___________________________________________________________________________________________________ Sjøm at Norge nord Lanes Senter, Strandvegen 106, 9291 Tromsø [email protected] Tlf: 99 11 00 00 Mobil: 90 54 10 42