BLOMSTERENGENE‐ LANDBRUKETS GENBANK. forvaltningserfaringer med «Arvesølvmodellen», v/Ellen Svalheim, Norsk institutt for bioøkonomi (Bioforsk) «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 2 HVORDAN KAN DE VÆRE NYTTIGE? «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 4 FÔRPLANTER MED GENRESSURSER I SLÅTTEENGENE, til eksempel: Viktige grasarter: engrapp, engkvein, engsvingel, rødsvingel, strandsvingel, sauesvingel, hundegras, timotei, engreverumpe, bladfaks, strandrør, engelsk raigras, krypkvein Erteplanter: rødkløver, hvitkløver, skogkløver, snegleskolm, tirilltunge, fjelltirilltunge Andre som kan være aktuelle i foredling: fjelltimotei, smyle, skogsvingel, hundekvein, krypkvein, stivstarr, markrapp, gulaks, myrrapp, fuglevikke, fjellrapp, gjerdevikke, seterrapp, gulskolm, fjellkvein, harerug, rørkvein m fl. «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 5 «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 6 EKSEMPLER PÅ ANDRE NYTTEPLANTER I KULTURLANDSKAPET Krydder – medisinplanter: • karve • solblom • humle • kvann • legeveronika • ryllik • løkarter • myntearter • timianarter • revebjelle • reinfann Frukt og bær: – Jordbær – Rubus sp. (Bringebær og bjørnebær) – Rosa sp (nyperoser) – Kirsebær – Malus sylvestris - eple «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 7 Robusthet i møte med endringer «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 8 ØKOSYSTEMTJENESTEN POLLINERING «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 9 ARVESØLVPROSJEKTET – 2006‐2012 «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 10 «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 11 1. FRIVILLIGHET Grunneiermedvirkning gir en jevnbyrdighet som skaper et avslappet arbeidsrom. Alle parter er innstilt på å ivareta verdiene, og må sammen finne ut av hvordan. «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 12 2) TILRETTELEGGING FOR UTSTRAKT SAMARBEID Tverrfaglighet: – Grunneier‐ forsknings‐/fagmiljø‐ forvaltning – Landbruk – miljø – Lokalt‐ regionalt og nasjonalt oppbygd nettverk – Nye grupper trekkes inn i arts‐ og naturtypearbeidet Grunneier får: – Skjøtselsplan – Skjøtselsavtale – Tilgang til virkemidler «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 13 3) BRUK AV LOKAL KUNNSKAP Skjøtsel av kulturavhengig biomangfold krever kunnskaper om gamle, lokale driftsformer. Uten slik kunnskap er risikoen stor for at feil tiltak settes inn. «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 14 4) INKLUDERE NYE AKTØRER OG DELE KUNNSKAP «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 15 VIKTIGE REDSKAP FOR ARTS‐ OG NATURTYPEFORVALTNING I NORGE «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 16 HANDLINGSPLANER FOR UTVALGTE NATURTYPER (UN) OG PRIORITERTE ARTER (PA) «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 17 ”ARVESØLVMODELLEN” BENYTTES I OPPFØLGINGEN AV HANDLINGSPLAN FOR SLÅTTEMARK, KYSTLYNGHEI OG HØSTINGSSKOG. «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 18 RESULTAT: LOKALITETER UNDER OPPFØLGING Arvesølvprosjektet Ant. fylker Antall lokaliteter Antall grunneiere 2006‐2012 5 80 Ca 150 Handlingsplan for slåttemark Ant. fylker Ant. lokaliteter 2009 4 18 2010 8 109 2011 14 250 2012 19 380 2013 19 501 2014 19 582 «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 19 VEIEN VIDERE OG NYE AKTØRER «Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås. 03.09.15, 20
© Copyright 2024