BLOMSTERENGENE‐ LANDBRUKETS GENBANK. forvaltningserfaringer med «Arvesølvmodellen»,
v/Ellen Svalheim, Norsk institutt for bioøkonomi (Bioforsk)
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
2
HVORDAN KAN DE VÆRE NYTTIGE?
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
4
FÔRPLANTER MED GENRESSURSER I
SLÅTTEENGENE, til eksempel:
Viktige grasarter: engrapp, engkvein, engsvingel, rødsvingel,
strandsvingel, sauesvingel, hundegras, timotei, engreverumpe,
bladfaks, strandrør, engelsk raigras, krypkvein
Erteplanter: rødkløver, hvitkløver, skogkløver, snegleskolm, tirilltunge,
fjelltirilltunge
Andre som kan være aktuelle i foredling: fjelltimotei, smyle,
skogsvingel, hundekvein, krypkvein, stivstarr, markrapp, gulaks,
myrrapp, fuglevikke, fjellrapp, gjerdevikke, seterrapp, gulskolm,
fjellkvein, harerug, rørkvein m fl.
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
5
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
6
EKSEMPLER PÅ ANDRE NYTTEPLANTER I
KULTURLANDSKAPET
Krydder – medisinplanter:
• karve
• solblom
• humle
• kvann
• legeveronika
• ryllik
• løkarter
• myntearter
• timianarter
• revebjelle
• reinfann
Frukt og bær:
– Jordbær
– Rubus sp. (Bringebær og
bjørnebær)
– Rosa sp (nyperoser)
– Kirsebær
– Malus sylvestris - eple
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
7
Robusthet i møte med endringer
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
8
ØKOSYSTEMTJENESTEN POLLINERING
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
9
ARVESØLVPROSJEKTET – 2006‐2012
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
10
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
11
1. FRIVILLIGHET
Grunneiermedvirkning gir en
jevnbyrdighet som skaper et
avslappet arbeidsrom. Alle
parter er innstilt på å ivareta
verdiene, og må sammen
finne ut av hvordan.
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
12
2) TILRETTELEGGING FOR UTSTRAKT SAMARBEID Tverrfaglighet:
– Grunneier‐ forsknings‐/fagmiljø‐
forvaltning
– Landbruk – miljø
– Lokalt‐ regionalt og nasjonalt oppbygd nettverk – Nye grupper trekkes inn i arts‐ og naturtypearbeidet
Grunneier får:
– Skjøtselsplan
– Skjøtselsavtale
– Tilgang til virkemidler
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
13
3) BRUK AV LOKAL KUNNSKAP
Skjøtsel av kulturavhengig
biomangfold krever kunnskaper
om gamle, lokale driftsformer.
Uten slik kunnskap er risikoen
stor for at feil tiltak settes inn.
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
14
4) INKLUDERE NYE AKTØRER OG DELE KUNNSKAP
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
15
VIKTIGE REDSKAP FOR ARTS‐ OG NATURTYPEFORVALTNING I NORGE
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
16
HANDLINGSPLANER FOR UTVALGTE NATURTYPER (UN) OG PRIORITERTE ARTER (PA)
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
17
”ARVESØLVMODELLEN” BENYTTES I OPPFØLGINGEN
AV HANDLINGSPLAN FOR SLÅTTEMARK, KYSTLYNGHEI OG HØSTINGSSKOG.
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
18
RESULTAT: LOKALITETER UNDER OPPFØLGING
Arvesølvprosjektet
Ant.
fylker
Antall lokaliteter
Antall grunneiere
2006‐2012
5
80
Ca 150
Handlingsplan for slåttemark
Ant. fylker
Ant. lokaliteter
2009
4
18
2010
8
109
2011
14
250
2012
19
380
2013
19
501
2014
19
582
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
19
VEIEN VIDERE OG NYE AKTØRER
«Med plantearven inn i framtida» Vitenparken, Ås.
03.09.15,
20