Sakliste til møte i kommunestyret 05.05.15
Nærøy kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Kommunestyret
Møtested:
Kommunestyresalen, Nærøy rådhus
Dato:
05.05.2015
Tidspunkt:
09:00
Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til ordfører Steinar Aspli på telefon
74 38 27 11 eller mobil 95 77 05 48, som eventuelt innvilger permisjon og sørger for
innkalling av varamenn.
Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Program for dagen:
09.00-11.30 Tema:
KoRus – Kompetansesenter rus
Informasjon fra MNA
11.30-12.00 Lunsj
12.00Ordinært kommunestyremøte iht. sakliste som starter med Åpen spørretime
Steinar Aspli
ordfører
Eva Kristin Fuglmo Nubdal
formannskapssekretær
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Åpen spørretime
ÅPS 2/15
Åpen spørretime
PS 22/15
Referatsaker
RS 5/15
Museet Midt IKS - årsrapport 2014 - årsplan 2015
Saker til behandling
PS 23/15
Årsmelding barnevern 2014
PS 24/15
Avgift vedrørende salg og skjenking av alkohol i 2014
PS 25/15
Medlemskap i Sunne kommuner
PS 26/15
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i
Nærøy kommune
PS 27/15
Kolvereid barnehage - opprettelse av stillinger
PS 28/15
Rapport fra nasjonale prøver 2014
PS 29/15
Årsmelding Eldrerådet
PS 30/15
Utviklingsprogrammet for byregioner - prosjektfase 2
PS 31/15
Politisk organisering - utvalgsstruktur for perioden
2015 - 2019
PS 32/15
Prosjekter og prosesser 2015
PS 33/15
Marin strategiplan 2015-2019 - høring
PS 34/15
Roger Lundin - søknad om fritak fra politiske verv
PS 35/15
Plan for museal virksomhet i Nærøy kommune 2015 2017
PS 36/15
Nærøy Eiendom AS - behov for styrking av likviditet
PS 37/15
Tjenestekonsesjon for å levere brukerstyrt personlig
assistanse - BPA
Lukket
Åpen spørretime
ÅPS 2/15 Åpen spørretime
PS 22/15 Referatsaker
RS 5/15 Museet Midt IKS - årsrapport 2014 - årsplan 2015
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2014/397-5
Saksbehandler: Marit Pedersen
Dato:
25.03.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
14/15
38/15
23/15
Utvalg for helse- og sosialsaker
Formannskapet
Kommunestyret
22.04.2015
28.04.2015
05.05.2015
Sak:
Årsmelding barnevern 2014
Saksopplysninger
Barneverntjenesten i Ytre Namdal er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene
Nærøy, Leka og Vikna. Det er etablert en styringsgruppe for barneverntjenesten i Ytre
Namdal. Gruppen består av rådmennene i kommunene, helse- og sosialsjefene i Nærøy og
Vikna og leder for barnverntjenesten.
Styringsgruppen ledes av helse- og sosialsjef i Vikna kommune. Møtefrekvensen for
styringsgruppen er 3-6 ganger per år. I 2014 var det 5 møter. Det rapporteres til de respektive
kommunestyrer to ganger per år. Vedlagte rapport gjelder for perioden 01.01.-31.12.2014.
Strukturen på rapporten er lik tidligere rapporter, dog er det foretatt noe justering av innhold
og struktur.
For Nærøy kommune hadde barnevernstjenesten i 2014 økonomisk et merforbruk på ca.
kr 180.000.
Sykefraværet i tjenesten viser en positiv tendens i 2014.
I forbindelse med rapportering i 2012 kom kommunestyret i Vikna med en bestilling om at
tjenesten måtte utarbeide en plan for å redusere fristoverskridelsene. Som en ser av
oversikten på side 8 (også gjengitt under) har det vært en positiv utvikling.
Fristoverskridelser
2011
2012
2013
Vikna
Nærøy
Leka
Ytre Namdal
38 %
77 %
0%
55 %
51 %
60 %
70 %
60 %
37 %
27 %
50 %
32 %
2014
Antall
avslutta
saker
2014
5,5 %
36
18 %
65
33 %
9
15 %
110
Antall nye
Antall
tiltak etter
henlagte
undersøkelse undersøkelser
22
28
1
51
14
37
8
59
Det er videre interessant å se at antall meldinger i 2014 øker fra 115 til 160. Dette er et meget
høyt nivå. For 2010 var tallet 72 saker. Tjenesten er tilført stillingsressurser (øremerket) for å
håndtere økt arbeidsmengde.
Diagrammet i kapittel 4.4 viser hvilke instanser som kommer med meldinger til
barneverntjenesten. Det kan fortsatt stilles et spørsmålstegn ved at barnehagene i så liten grad
melder saker. Dette spesielt med tanke på at de er i kontakt med så mange barn.
Tilsyn med barn plassert i fosterhjem
Ansvaret for tilsynsførerordningen ble endret fra 1.februar 2014. Kommunestyrene har
vedtatt at kommunene organiserer denne ordningen som en del av ansvaret for den
interkommunale barneverntjenesten. For å løse dette har en engasjert en person i 20 %
stilling. Stillingen ble iverksatt 01.01.2015.
Det er grunn til å ha forhåpninger om at en ved å systematisere tilsynsordningen til en person
vil en oppnå større stabilitet i ordningen, og dermed sikre kontinuitet og kvalitet på dette
arbeidet. Erfaring gjennom år viser at det er utfordringer med å ha god nok stabilitet i
ordningen slik den tidligere var organisert.
Barnevernleder
Barnevernleder Kim A. Vangberg sa opp sin stilling 31.12.2014. Prosessen med å rekruttere
ny leder er igangsatt. Ved utlysning var det 2 søkere til stillingen.
Rådmannens vurdering
Rådmannen ser på denne rapporten som viktig for å sikre at kommunestyret blir orientert om
situasjonen i barneverntjenesten på lik linje med øvrige tjenesteområder i kommunen.
Det er lagt med et godt stykke arbeid i tjenesten det siste året, og tjenesten er kommet lengre i
arbeidet med å fylle alle formalkrav som stilles. Tidligere avvik er bekreftet lukket.
Det tilrådes at årsrapporten tas til etterretning.
Rådmannens forslag til innstilling:
Årsrapport for barneverntjenesten i Ytre Namdal for 2014 tas til etterretning.
Saksprotokoll i Utvalg for helse- og sosialsaker - 22.04.2015
Behandling:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt som utvalg for helse- og sosialsaker
sin uttalelse i saken.
Uttalelse i utvalg for helse- og sosialsaker:
Årsrapport for barneverntjenesten i Ytre Namdal for 2014 tas til etterretning.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.04.2015
Behandling:
Saksframlegg med uttalelse fra utvalg for helse- og sosialsaker ble delt ut i møtet.
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
Årsrapport for barneverntjenesten i Ytre Namdal for 2014 tas til etterretning.
Barneverntjenesten i Ytre Namdal
Leka
Nærøy
Vikna
Rapport 2014 til kommunestyrene
i Leka, Nærøy og Vikna
Side 1 av 13
Innholdsfortegnelse
Innhold
1.
BEMANNING......................................................................................................................... 3
1.1 STILLINGSHJEMLER........................................................................................................................ 3
2.
SYKEFRAVÆR 2014................................................................................................................ 4
3.
ØKONOMI 2014 .................................................................................................................... 4
4.
BEKYMRINGSMELDINGER 2014 ............................................................................................. 6
4.1 BESKRIVELSE: .................................................................................................................................... 6
4.2 ANTALL BEKYMRINGSMELDINGER:......................................................................................................... 6
4.3 MOTTATTE BEKYMRINGSMELDINGER FOR 2014 FOR YTRE NAMDAL: .......................................................... 6
4.4 HVEM MELDER TIL BARNEVERNTJENESTEN: ............................................................................................. 7
5.
UNDERSØKELSE 2014 ............................................................................................................ 8
5.1 BESKRIVELSE AV EN UNDERSØKELSE. ...................................................................................................... 8
5.2 UNDERSØKELSER:............................................................................................................................... 8
6.
HJELPETILTAK § 4-4 PR. 31.12.2014........................................................................................ 9
6.1 HJELPETILTAK ETTER LOV OM BARNEVERNTJENESTER § 4-4: ...................................................................... 9
7. OMSORGSTILTAK JF. LOV OM BARNEVERNTJENESTER §§§§ 4-4,4, 4-12, 4-24 OG 4-26 PR.
31.12.2015: ................................................................................................................................ 10
8.
ANTALL SAKER I FYLKESNEMNDA/TINGRETT ........................................................................ 11
9.
EVALUERING ÅRSPLAN 2014……………………………………………………………………...…………..........
12
10. STYRINGSGRUPPEN............................................................................................................. 13
Side 2 av 13
1. BEMANNING
1.1 Stillingshjemler
Fylkesmannen i Nord- Trøndelag gav et tilskudd på kroner 1 450 130,- til styrking av
Ytre Namdal barneverntjeneste i 2014. Tilskuddet blir videreført også i 2015.
Tilskuddet er ment å skulle dekke utgifter til 0,75 ny stilling i 2013 og videreføring av
1,45 stilling etter satsningen 2011-12. Totalt har barneverntjenesten 9,1 årsverk,
hvorav 50 % stilling er forbeholdt tiltaksarbeid som hjemmekonsulent og 40 % er
tillagt merkantile tjenester.
Fig.1Stillingshjemlerper31.12.2014
Stilling
Navn
Stillingsstørrelse
Kim A. Vangberg
Gunn K. Clausen
Monja Kolberg
barnevernleder (sosionom)
merkantil
barnevernpedagog
100 %
40 %
100 %
Hildegunn Nygård
Hanne Helsø
Elin Horven
Kjersti Vean
barnevernpedagog
barnevernpedagog
barnevernpedagog
barnevernpedagog
Beathe Lothe
Ingrid Livik
Hege Omnø
psyk.sykepleier
sosionom
sosionom
Isabell Binderød
tilsynskonsulent
100 %
100 %
100 %
70 % ( Permisjon Aug. 14Aug. 15)
100 %
100%
100 % (50% vikariat for
Kjersti Vean)
20 % Oppstart 01.01.2015
Konklusjon:
Alle stillingene er besatt med kvalifisert fagpersonell.
Barnevernleder sa 31.12.2014 opp stillingen sin. Det vil i første kvartal 2015 bli lyst
ut etter ny barnevernleder for Ytre Namdal. Barneverntjenesten har ansatt
tilsynskonsulent med oppstart i januar 2015. Hjemmekonsulent er holdt vakant i
budsjett for 2015.
Side 3 av 13
2. Sykefravær 2014
Fig.2Sykefravær
Sykefravær
Kortidsfravær
Hele året
2012
1,7 %
Hele året
2013
2,6 %
2014
1,8 %
Langtidsfravær
9,1 %
6,1 %
6,3 %
Samlet
10,8 %
8,7 %
8,1 %
Konklusjon:
Sykefraværet er noe lavere i 2014 enn i 2013 og 2012. Sykefraværet skyldes ikke forhold på
arbeidsplassen. Dette vurderes som positivt.
3. ØKONOMI 2014
Vikna kommune
Ansvar 35001 Barnevernskontoret
Ansvar 35002 Tiltak i familien
Ansvar 35003 Tiltak utenfor
familien
Totalt netto utgift
Nærøy kommune
Budsjett
Regnskap
Forbruk
2014
pr 31.12.14
i%
1 951 000
1 835 211
94,0
878 000
1 062 023
121,0
2 804 000
3 151 613
112,3
5 633 000
6 048 847
107,4
Budsjett
2014
Regnskap
pr 31.12.14
Forbruk
i%
Ansvar 35001 Barnevernskontoret
2 100 000
2 135 658
101,7
Ansvar 35012 Tiltak i familien
1 376 000
1 855 717
134,9
Ansvar 35013 Tiltak utenfor
familien
Totalt netto utgift
4 833 000
4 500 702
93,1
8 309 000
8 492 077
102,2
Leka Kommune
Budsjett
2014
Regnskap
pr 31.12.14
Forbruk
i%
Ansvar 35001 Barnevernkontoret
305 000
301 612
98,9
Ansvar 35022 Tiltak i familien
126 000
70 240
55,7
Ansvar 35023 Tiltak utenfor
familien
Totalt netto utgift
200 000
267 235
133,6
631 000
639 087
101,3
Side 4 av 13
Konklusjon:
I 2014 har barneverntjenesten hatt fem ordinære saker oppe til behandling i
fylkesnemnda, to av sakene gikk forenklet. Barneverntjenesten har videre hatt tre
saker for tingretten. Barneverntjenesten har hatt ti akuttplasseringer i 2014. Fem
akuttplasseringer er klaget på fra privat part og vært oppe til behandling i
Fylkesnemnda. Dette er svært kostnadskrevende saker som har ført til en liten
budsjettoverskridelse for 2014.
Juli 2014 økte egenandeler for barn plassert i institusjon. Egenandelen per plass pr.
mnd. Er kr 65 000,-. En institusjonsplass i et år koster kr. 780 000,-. I tillegg kommer
utgifter for oppfølging, samvær og evt. ankebehandling i tingretten.
Bufetat står ansvarlig for plassering av barn i fosterhjem og institusjoner. Dette betyr
at barneverntjenesten har plasseringer både på Sørlandet og Østlandet pr. 31.12.2014.
Dette gir betydelige merkostnader for barneverntjenesten som har lovpålagt
oppfølging av de plasserte barna.
Ytre Namdal har hatt stort fokus på å prioritere gode tiltak for barnefamilier. I dette
arbeidet har en sett nærmere på økonomiske tiltak og kjøp av tjenester fra offentlige
og private aktører.
Barneverntjenesten i Vikna har hatt nedgang i økonomisk bistand fra 2013 til 2014 på
68,5 %. Videre har Vikna hatt en nedgang i kjøp av tjenester fra private aktører i
perioden 2012-2014 på 88,5 %.
Barneverntjenesten i Nærøy har hatt nedgang i økonomisk bistand fra 2013 til 2014 på
87,5 %. Videre har Nærøy hatt en nedgang i kjøp av tjenester fra private aktører i
perioden 2012-2014 på 72,8.
Barneverntjenesten på Leka har hatt nedgang i økonomisk bistand fra 2013 til 2014 på
93,5 %.
I samme periode har barneverntjenesten hatt fokus på gode endringsfokuserte tiltak fra
Bufetat. Tiltakene er knyttet til Spe og småbarnstiltak og atferdstiltak i hjemmet. Her
er det en økning for Vikna på 71,4 % i perioden 2012-2014. I Nærøy er det en økning
på 261 % i perioden 2012-2014.
Side 5 av 13
4. Bekymringsmeldinger 2014
20
4.1
Beskrivelse:
En barnevernssak starter som hovedregel med at barnevernet mottar en bekymringsmelding.
Her viser melder til at en er bekymret iht. brudd på omsorgsplikten. Eksempel på meldere er:
Politi, jordmor, helsestasjon, venner, familie, skole, barnehage etc. Meldeplikten er
lovregulert. For eksempel så har ansatte i skolen et ansvar å melde etter opplæringsloven.
4.2Antall bekymringsmeldinger:
bekymringsmeldinge
Barneverntjenesten har for 2014 mottatt 160 bekymringsmeldinger. Noe av bbakgrunnen for at
det er høyt meldetall i Nærøy, viser barneverntjenesten om at dette er meldinger knyttet til
flere store barnefamilier. Et barn utgjør en melding.
Fig.4Antallbekymringsmeldinger
bekymringsmeldinger for2014
Antall
2010
2011
bekymringsmeldinger
Vikna
Nærøy
Leka
Ytre Namdal
30
37
5
72
22
47
7
76
2012
2013
2014
47
56
12
115
48
60
7
115
52
97
11
160
Antall
henlagte
meldinger
16
16
4
36
4.3Mottattebekymringsmeldinger
Mottattebekymringsmeldinger for2014forYtreNamdal
forYtreNamdal:
Fig.5Månedsoversiktfor 2014formottattebekymringsmeldinger.
2014
25
20
15
10
2014
5
2013
0
2012
Side 6 av 13
4.4Hvemmeldertilbarneverntjenesten:
Fig.6 Mottattebekymringsmeldingerfor 2014.Oversiktoverhvemsommeldertil
barneverntjenesten iYtreNamdal.
Hvem melder i Ytre Namdal året 2014
12 Lege/sykehus
4%
13 Naboer
3%
14 Andre
6%
1 Skole
11 %
9 Andre
0%
offentlige
0%
instanser
5%
8 Barnehage
7%
2 Politiet
25 %
7
Helsestasjon/Jordm
or
5%
6 Familie for
øvrig
5 Anonyme
2%
6%
4 Foresatte
13 %
3
Barneverntjenesten
13 %
Konklusjon:
Barneverntjenesten mottar flere meldinger enn tidligere år. Økningen i antall
meldinger kan virke urovekkende, men en ser flere faktorer som påvirker økningen i
meldinger. Barneverntjenesten har i perioden 2013 og 2014 hatt et stort fokus på økt
samarbeid mellom lokale aktører og andre instanser. For eks. har barneverntjenesten
besøkt flere barnehager og skoler og truffet både personalgrupper og foreldregrupper.
Det har vært en kartlegging av melderutiner for eks. politiet, hvor de har faste rutiner
for når de melder barneverntjenesten. Barneverntjenesten ser også sammenheng med
at det har vært veldig mange store barnefamilier, spesielt i Nærøy. Barneverntjenesten
ser positivt på at flere andre instanser har innarbeidet gode rutiner for når en melder
bekymring til barneverntjenesten. Konsekvensen blir at barneverntjenesten kommer
tidlig inn og en kan få et tettere og bredere tverrfaglig samarbeid. Målet her vil være å
bidra til positiv endring og utvikling for barn og foreldre så tidlig som mulig.
Side 7 av 13
5. Undersøkelse 2014
5.1Beskrivelse avenundersøkelse.
Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding startes det en undersøkelse.
Her er målet å avdekke de faktiske forhold i familien til barnet som det er sendt
bekymringsmelding om. Barneverntjenesten utfører en undersøkelse etter følgende
lovprinsipp etter Barnevernsloven:
Barnets beste
Relasjon og tilknytningskvalitet
Det biologiske prinsipp
Barnets medvirkning
Det mildeste inngrepsprinsipp.
5.2Undersøkelser:
Barneverntjenesten har for 2014 avslutta 110 undersøkelser.
Det er positivt at antall fristbrudd er blitt redusert for 2014 sammenlignet med
2013 og 2012, se figur 7. Dette skyldes at tjenesten har prioritert undersøkelser og
hatt stort fokus på at undersøkelsene ikke skal gjøres mer omfattende enn høyst
nødvendig for at barnet og familien skal få hjelp.
Etter undersøkelsen er over, får vi som regel ett av følgende utfall:
- Saken henlegges
- Det fattes vedtak om frivillige hjelpetiltak
- Saken fremmes for Fylkesnemnda
Fig.7 Fristoverskridelservedundersøkelser i2014,sammenlignetmedoverskridelserfor
detre tidligereår2011,2012 og2013
Fristoverskridelser 2011
2012
2013
2014
Antall
Antall nye
Antall
avslutta
tiltak etter
henlagte
saker
undersøkelse undersøkelser
2014
Vikna
38 %
51 %
37 %
5,5 %
36
22
14
Nærøy
77 %
60 %
27 %
18 %
65
28
37
Leka
0%
70 %
50 %
33 %
9
1
8
Ytre Namdal
55 %
60 %
32 %
15 %
110
51
59
Konklusjon:
Fristoverskridelser er ytterligere redusert sammenlignet med 2012 og 2013.
Barneverntjenesten har nådd målet om å redusere fristoverskridelser til å ligge under
landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet er ca. 18 %. Barneverntjenesten er fornøyd med å
nå målet. Bakgrunnen for fortsatt fristoverskridelser skylder saker hvor en bla.er avhengig av
tverrfaglig samarbeid. For eks. i saker hvor en avventer politietterforskning. Statistikken er
hentet fra egne tall og kan avvike fra offentlig statistikk.
Side 8 av 13
6. HJELPETILTAK § 4-4 pr. 31.12.2014
I tillegg til å behandle meldinger og gjennomføre undersøkelser etter Lov om
barneverntjenester jobber barneverntjenesten med ulike former for tiltaksarbeid rettet
mot barn og familier.
6.1Hjelpetiltak etterLovombarneverntjenester§4-4:
Barneverntjenesten har i 2013 og 2014 mottatt flere tiltak enn tidligere år fra Bufetat.
Tiltak som barneverntjenesten søker Bufetat om er for eks. spe og småbarnsteam,
MST og familieråd. Tidligere år har barneverntjenesten hatt 1-2 tiltak årlig i snitt. I
2013-2014 har barneverntjenesten et snitt på mellom 2-3 tiltak.
Barneverntjenesten tilbyr også andre hjelpetiltak, som for eks råd og veiledning til
familier ut fra vansker og utfordringer som fremkommer i undersøkelsen. I dette
arbeidet inngår også samarbeid med familien sammen med andre involverte instanser.
Barneverntjenesten deltar aktivt i ansvarsgrupper. Barneverntjenesten tilbyr også
Circle of Security lokalt. Dette er et spe og småbarnstiltak.
Den enkelte saksbehandler arbeider med tiltak inn i familiene hvor vi følger opp
målsetningene ihht tiltaksplanene som er utarbeidet for det enkelte barn. Det har vært
fokus i barneverntjenesten på å utarbeide gode tiltaksplaner som skal være evaluerbare
ifht målsetningene. Barneverntjenesten har revidert rutinebeskrivelsen for utarbeidelse
av tiltaksplaner.
Fig.8 Antall barnihjelpetiltakpr31.12.2014
Barn på
hjelpetiltak
Vikna
Nærøy
Leka
Ytre
Namdal
Per
31.12.11
17
41
2
60
Per
31.12.12
30
52
2
84
Per
31.12.13
33
43
5
81
Per
31.12.14
38
50
3
91
Fig.9Oppfølgingogtiltaksplanerforbarnpåhjelpetiltakpr31.12.2014
Distriktet
Antall
Antall
Antall
Antall
barn med barn med
oppfylte
oppfylte
tiltaksplan tiltaksplan evalueringer evalueringer
2013
2014
2013
2014
Vikna
57 %
81 %
79 %
96 %
Nærøy
65 %
80 %
0%
92 %
Leka
20 %
100 %
0%
100 %
Ytre
59 %
81 %
33 %
94 %
Namdal
Side 9 av 13
Konklusjon:
Barneverntjenesten har totalt 91 barn i hjelpetiltak per 31.12.2014. Vi ser at 81 % av
barna har tiltaksplan og at 94 % av de med tiltaksplan er evaluert for 2014. Det som en
må merke seg er at det er ulike årsaker til at en del barn mangler tiltaksplan. Dette
skyldes for eks. pågående undersøkelse, sakkyndig utredning og evt. politietterforskning.
Videre har barneverntjenesten hatt positiv utvikling i at alle skal ha tiltaksplaner og
evalueringer av sine hjelpetiltak i hjemmet sammenlignet med tidligere år.
Målet for 2015 er videre forbedring i at barn skal ha gode tiltak og at de tiltak som blir
satt i gang skal ha en positiv effekt for barnet og familiene.
7. Omsorgstiltak jf. Lov om barneverntjenester §§§§ 4-4,4, 4-12, 4-24
og 4-26 pr. 31.12.2015:
Den andre delen av tiltaksarbeid er knyttet opp mot omsorgstiltak hvor barn er plassert
utenfor hjemmet i et fosterhjem eller i institusjon. Innunder omsorgstiltak har vi ulike
lovhjemler. Vi har barn plassert på § 4-4,4. Dette er en frivillig hjemmel som går
under § 4-4 som er frivillige hjelpetiltak. Barn på denne paragrafen er plassert med
samtykke fra private parter. § 4-12 er omsorgsplassering gjort uten samtykke. § 4-24
og 4-26 er atferds paragrafer, hvor barn med for eks. store atferdsproblem, kriminalitet
og rus blir plassert. Barn på denne paragrafen blir plassert i institusjon.
Det enkelte barn som er plassert i fosterhjem skal ha minimum 4. besøk hvert år i
tillegg til at barneverntjenesten skal delta i samarbeidsmøter vedrørende barna.
Oppfølging av barn plassert i institusjon krever som regel flere møtepunkter med
institusjonen og barnet (sett ifht fosterhjemsplassering), alt etter problematikk og
plasseringshjemmel.
Arbeid med omsorgssaker er svært ressurskrevende med tanke på bruk av tid.
Institusjonene og de fleste fosterhjemmene ligger i området Steinkjer/Levanger og
krever mye reisetid ifht oppfølgingsarbeid.
Det er den enkelte kommune som har det økonomiske ansvaret ifht reiseutgifter for
saksbehandlerne og reise/oppholdsutgifter knyttet til samvær mellom barn og foreldre.
Fig.10 Antallbarniomsorgstiltakpr31.12.2014
Barn i
Per 31.12.12
Per 31.12.13
omsorgstiltak
Vikna
6
7
Nærøy
5
11
Leka
0
1
Ytre Namdal
11
19
Per 31.12.2014
10
14
1
25
Nærøy har 12 barn i fosterhjem (Både §4-12 og § 4-4,4) og 2 barn i institusjon (§4-24)
Side 10 av 13
Vikna har 7 barn i fosterhjem (3 stk. på ettervern) (Både §4-12 og § 4-4,4) og 3 barn i
institusjon.
Leka 1 barn i fosterhjem (§ 4-4,4)
Fig.11 Oppfølging frabarneverntjenesten avomsorgstiltak pr.31.12.2014
Barn i
Per
Per
omsorgstiltak
31.12.13 31.12.2014
Vikna
22 %
90 %
Nærøy
18 %
86 %
Leka
0%
100 %
Ytre Namdal
21 %
88 %
Barneverntjenesten har i tilegg ansvar for å godkjenne og føre tilsyn med fosterhjem
hvor andre kommuner har plassert barn i vårt distrikt. Barneverntjenesten har i 2014
ansatt tilsynskonsulent som har oppstart 01.01.2015. Tilsynskonsulent skal utarbeidet
system og rutiner for rekruttering og oppfølging av tilsynsførere og utføre tilsyn.
Konklusjon: 25 barn har omsorgstiltak per 31.12.2014 i Ytre Namdal. En har tidligere
ikke tatt med de frivillige omsorgsplasseringene under barn med omsorgstiltak. Dette
ble endret per 31.12.13. En viser også til positiv utvikling for barneverntjenesten sin
lovpålagte oppfølging av fosterbarn i distriktet med 88 % oppfylt for 2014.
8. ANTALL SAKER I FYLKESNEMNDA/TINGRETT
I 2014 har barneverntjenesten hatt fem ordinære saker oppe til behandling i
fylkesnemnda, to av sakene gikk forenklet. Barneverntjenesten har videre hatt tre
saker for tingretten.
Barneverntjenesten har hatt ti akuttplasseringer i 2014. Fem akuttplasseringer er klaget
på fra privat part og vært oppe til behandling i Fylkesnemnda.
Åtte barn forventes behandlet i fylkesnemnda/tingretten for 2015. To barn forventes
forenklet behandlet i Fylkesnemnda.
Det er barneverntjenesten som utarbeider saksfremlegg for Fylkesnemnda. Fristen for
å fremme slike saker er 3 måneder og i særlige tilfeller 6 måneder – lik som for en
ordinær undersøkelse.
Behandling i Fylkesnemnd og Tingrett er svært ressurskrevende, både tidskrevende for
hver enkelt saksbehandler og kostnadskrevende for tjenesten. Det blir i
budsjettsammenheng ikke tatt høyde for evt. nye saker som måtte komme, og en sak
vil da kunne medføre stor sprekk i budsjettet.
Side 11 av 13
9. Evaluering av årsplan 2014
Utfordringer
1. Lukking av avviket fra
fylkesmannen 2010 og
2013
2. Drøftingsteam
(Prøveprosjekt) Nærøy
kommune
Tiltak
Revidere
internkontrollsystemet,
implementere nye
prosedyrer osv.
Prøveprosjekt
3. Opplæring av
arbeidsmodeller
Opplæring i Circle of
Security, EuroADAD,
famileråd og
fagsystemet Familia
4. Forebyggende arbeid/
tidlig intervensjon
Tettere samarbeid med
andre instanser
5. Stor økning i antall
bekymringsmeldinger
Kartlegge økning i
meldinger
6. Endringer i
barnevernloven
Opplæring i det nye
lovverket.
7. Organisasjonsutvikling
i barneverntjenesten
Utarbeide en
utviklingsplan
8. Kompetansemidler
Søke Fylkesmannen om
kompetansemidler 2014
9. Søknad om midler til
ekstra bemanning
Søke fylkesmannen om
midler
10. Tilsynsførerordningen
Organisere
tilsynsførerordningen
Side 12 av 13
Ansvarlig
Status
oppnådd/ikke
oppnådd
Barnevernleder
Oppnådd mai
2014
Barnevernleder
Oppnådd,
videreføres i
2015
Barnevernleder
Oppnådd,
utvikle videre
modeller i 2015
Barnevernleder
Kontinuerlig
prosess.
Barnevernleder
Oppnådd og
kartlagt i 2014
Barnevernleder
Oppnådd, hatt
juridisk fagdag
Barnevernleder
Ikke oppnådd
Barnevernleder
Ikke innvilget
søknad fra
Fylkesmannen
Barnevernleder
Ikke innvilget
søknad fra
Fylkesmannen
Styringsgruppe
Ansatt fra
01.01.2015
10.STYRINGSGRUPPEN
Rapporten er godkjent av Styringsgruppen for barnverntjenesten i Ytre Namdal på
møte den 27.02.2015.
Deltakere:
Roy H. Ottesen – Rådmann i Vikna kommune
Arnt Wendelbo – Rådmann i Nærøy kommune
Helge Thorsen – Rådmann Leka kommune
Marit Pedersen – Helse- og sosialsjef i Nærøy kommune
Pål Sæther Eiden – Helse- og sosialsjef i Vikna kommune, Leder for styringsgruppen
Møte og talerett:
Kim Andrè Vangberg – Barnevernleder i Ytre Namdal
For:
Leka, Nærøy og Vikna kommune, Rørvik den 27.02.2015
Barnevernleder og styringsgruppen
Side 13 av 13
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2011/380-76
Saksbehandler: Marit Pedersen
Dato:
30.03.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
16/15
39/15
24/15
Utvalg for helse- og sosialsaker
Formannskapet
Kommunestyret
22.04.2015
28.04.2015
05.05.2015
Sak:
Avgift vedrørende salg og skjenking av alkohol i 2014
Sammendrag
I henhold til alkohollovens § 7-1 og forskrift til loven § 6 -1 og 2, skal det fastsettes et årlig
gebyr for salg og skjenking av alkoholholdig drikk.
Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1.380,- for salg og kr 4.100,- for skjenking.
Bevillingsgebyrene fastsettes for ett kalenderår av gangen.
Gebyret skal fastsettes for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde
alkoholholdig drikk. Bevillingsinnehaverne leverer omsetningsoppgave over solgte vareliter
for året som har gått. Disse tallene danner grunnlaget for gebyrene i inneværende år.
I henhold til alkohollovens § 7-1 og forskrift til loven § 6 -1 og 2, skal det fastsettes et årlig
gebyr for salg og skjenking av alkoholholdig drikk.
Gebyret skal betales etter følgende satser:
Salg av øl:
Kr 0,18 pr. vareliter
Skjenking av alkoholholdig drikk:
Kr 0,37 pr. vareliter øl
Kr 1,01 pr. vareliter vin
Kr 3,31 pr. vareliter brennevin
Oversikt over salg av øl i 2014
Salgssteder
Beregnet
avgift 0,18 pr
liter solgt øl liter
Oplø samvirkelag
JOKER Foldereid
ICA Matkroken Kolvereid
Spar Ottersøy
Coop Naustbukta
Zefir Landhandel
Coop Mega
Coop Sjånes
Prix Kolvereid
Totalt
10571
8666
11042
16903
6083
624
62355
9732
33790
159766
Minimumsbeløp
1380
1903
1560
1988
3043
1095
112
11224
1752
6082
28759
1903
1560
1988
3043
1380
1380
11224
1752
6082
30312
Oversikt over skjenking i 2014:
Samlet
avgift pr
liter
skjenkt
vare
Antall skjenkte liter:
Skjenkesteder i Nærøy:
Styrmanden, Abelvær Gård
Hofles Storkiosk
Lund kafe
Ferjekroa
Coop kafe
Kolvereid Fjordhotell
Buøy Gård
Vårtun Gjestehus
Zefir as
Bakeriet kafe
Joker Foldereid
Totalt
øl
vin
358
724
773
20
1782
206
Ikke oppgitt
585
Ikke oppgitt
280
4728
sprit
131
24
6
32
20
93
196
20
522
36
60
0
27
Avgift i
2015
34
10
384
491
292
122
28
866
307
4
171
216
0
137
2843
4100
4100
4100
4100
4100
4100
4100
4100
4100
4100
4100
45100
Minimum avgift er kr 4100,-.
Rådmannens forslag til innstilling:
Avgiften for salg og skjenking av øl, vin og brennevin i 2015, fastsettes med utgangspunkt i
antall liter solgt/skjenket alkohol i 2014.
Saksprotokoll i Utvalg for helse- og sosialsaker - 22.04.2015
Behandling:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt som utvalg for helse- og sosialsaker
sin uttalelse i saken.
Uttalelse i utvalg for helse- og sosialsaker:
Avgiften for salg og skjenking av øl, vin og brennevin i 2015, fastsettes med utgangspunkt i
antall liter solgt/skjenket alkohol i 2014.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.04.2015
Behandling:
Saksframlegg med uttalelse fra utvalg for helse- og sosialsaker ble delt ut i møtet.
Christoffer Strøm er skjenkeansvarlig ved Bakeriet Kafe og ba om vurdering av sin habilitet.
Med hjemmel i forvaltningslovens § 6 a ble Christoffer Strøm erklært inhabil og fratrådte
møtet under behandling av saken.
Ordfører Steinar Aspli (Sp) fremmet følgende tilleggsforslag:
Kommunestyret ønsker opplysning fra de bedrifter som ikke har oppgitt skjenke- og
salgsvolum for 2014.
Avstemming:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Ordfører Steinar Aspli sitt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
Avgiften for salg og skjenking av øl, vin og brennevin i 2015, fastsettes med utgangspunkt i
antall liter solgt/skjenket alkohol i 2014.
Kommunestyret ønsker opplysning fra de bedrifter som ikke har oppgitt skjenke- og
salgsvolum for 2014.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe: 2015/232-2
Saksbehandler:Anne-Lene Fadnes Gregersen
Dato:
10.03.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
13/15
40/15
25/15
Utvalg
Utvalg for helse- og sosialsaker
Formannskapet
Kommunestyret
Sak:
Medlemskap i Sunne kommuner
Møtedato
22.04.2015
28.04.2015
05.05.2015
Bakgrunn
Folkehelsearbeid er et viktig satsningsområde i Nærøy kommune. Sunne kommuner er et
nettverk av kommuner og fylkeskommuner som setter folkehelse høyt i sitt virke og
samfunnsplanlegging. De er en del av WHOs internasjonale Healthy Cities-nettverk. Det
norske nettverket, altså Sunne kommuner, har i dag 23 medlemmer, hvorav 5 er
fylkeskommuner og 18 kommuner. Dette nettverket vil være med å styrke folkehelsearbeidet
i Nærøy kommune.
Sunne kommuner var tidlig ute med å sette helsefremming og tverrsektorielt folkehelsearbeid
på dagsordenen i Norge, og har eksistert siden 1994 (da som Norsk nettverk av helse- og
miljøkommuner). Den nye folkehelseloven har aktualisert deres posisjon som nasjonalt
nettverk, da loven pålegger både kommuner og fylkeskommuner økt ansvar, samt tydeliggjør
behovet for kunnskapsutvikling og samhandling på folkehelsefeltet.
Nærøy kommunes fordeler ved medlemskap i Sunne kommuners nettverk:
Tilgang til et nasjonalt og internasjonalt felleskap med høyt faglig nivå
Sunne kommuner består av kommuner og fylkeskommuner som vil noe mer med sitt
folkehelsearbeid. Nettverket skaper arenaer for erfaringsutveksling, læring og
kunnskapsutvikling både nasjonalt og internasjonalt, og tilbyr sine medlemmer rask
tilgang til ny viten gjennom samarbeid med WHO, myndigheter og andre sentrale
aktører på folkehelsefeltet.
Merkevarebygging
Å være medlem av Sunne kommuner signaliserer at kommunen tar folkehelse på
alvor, både eksternt og innad i kommunen. Ikke bare gir medlemskapet i seg selv en
god signaleffekt, nettverkets sekretariat jobber også aktivt med konkret synliggjøring
av medlemmenes folkehelsearbeid, eks via sosiale medier.
Politisk forankring og politikeropplæringen «Ta vare på velgerne dine»
En av Sunne kommuners styrker er at medlemskapet krever en politisk
viljeserklæring som støtter opp under nettverkssamarbeidet. Ordfører deltar inn i
nettverket som politisk kontakt, noe som av medlemmene i nettverket fremheves som
en stor styrke i deres helhetlige folkehelsearbeid. Sunne kommuner tilbyr også
politikeropplæringen ‘Ta vare på velgerne dine’, som understøtter viktigheten av dette
og synliggjør folkehelse som politisk valg.
Rabattert deltakelse på nasjonale og internasjonale konferanser
Redusert deltakeravgift på Folkehelsekonferansen, da Sunne kommuner er en av
hovedarrangørene. Medlemmer blir tilbydd å representere nettverket på WHOs
internasjonale Healthy Cities-konferanser.
Mulighet til å delta i nasjonale og internasjonale prosjekter
Sunne kommuners sekretariat jobber aktivt med å koble medlemskommuner sammen
med spennende aktører innenfor forskning, organisasjonsliv eller sosialt
entreprenørskap. Nettverket igangsetter og bidrar også med søknadsbistand til
bilaterale samarbeid gjennom WHO-nettverket og EU/EØS-midlene.
Påvirke nasjonale myndigheter
Sunne kommuner har jevn dialog med nasjonale myndigheter, og har en stemme som
blir hørt i saker som angår lokalt og regionalt folkehelsearbeid. Nettverket løfter frem
medlemmenes perspektiver, og jobber for å bedre rammevilkårene for å forvalte det
ansvaret kommuner og fylkeskommuner er gitt på folkehelsefeltet.
Delta i temagrupper
Under årets nettverkssamling (2015) opprettes det temagrupper i nettverket. I
gruppene er det ulike aktører, og målet er at gruppene skal være utviklingsaktører og
jobbe frem konkrete tiltak innenfor svært aktuelle temaer på folkehelsefeltet.
Internasjonal forankring
Sunne kommuner følger det europeiske WHO Healthy Cities-nettverket sitt
faseprogram, og har operasjonalisert målsettingene i Helse 2020-strategien, som
Norge har forpliktet seg til i konkrete satsingsområder. Nettverket er en populær hub
for andre land og organisasjoner, og representanter fra medlemskommuner blir ofte
invitert for å holde foredrag om nasjonalt, regionalt eller lokalt folkehelsearbeid.
Kostnad og forpliktelser
Den årlige kostnaden for medlemskap bestemmes etter en fordelingsnøkkel på innbyggertall
x 1.67. Kostnaden for Nærøy kommune vil derfor være kr. 8517,- pr. år. I tillegg må det
påberegnes noen kostnader i forbindelse med deltakelse og reisekostnad på arrangementer.
Medlemskap i Sunne kommuner forplikter også at det utpekes én administrativ og én politisk
kontaktperson. Den administrative kontakten ivaretar den løpende kontakten med nettverkets
sekretariat, mens den politiske sørger for utadrettet informasjon om nettverket i
kommunestyre og utvalg. Som medlemskommune må Sunne kommuner presenteres på
Nærøy kommunes nettside, og en politiker og en fra administrasjon forpliktes til å delta på
den årlige nettverkssamlingen.
Vurdering
Andre kommuner i fylket som er medlem av nettverket som Verdal og Levanger gir
tilbakemeldinger på at medlemskap i nettverket gir en faglig dimensjon, som har ført
folkehelsearbeidet til et høyere kvalitetsnivå enn hvis de ikke hadde deltatt i nettverket.
Den nye folkehelseloven av 2012 gir kommunen et stort ansvar for utvikling av et
folkehelsearbeid med høy kvalitet. Derfor er det viktig at vi som kommune hele tiden
etterstreber å forbedre oss faglig, slik at vi kan legge de rette strategiene i folkehelsearbeidet.
Ved å delta i et nasjonalt og internasjonalt nettverk kan Nærøy holde seg rustet til dette
arbeidet. Kommunen får også tilgang til nyttige erfaringer og kunnskapsutviklingsarenaer
som holder oss i stand til å forvalte ansvaret for folkehelsearbeidet på en god måte.
Sentralt i nasjonale styringsdokumenter er viktigheten av et sektorovergripende perspektiv
når det kommer til folkehelse. Dette er et perspektiv som står sentralt i nettverket, både når
det gjelder ulike fagsektorer i kommune og fylkeskommune, men også samarbeid med
frivillige organisasjoner, sosiale entreprenører og andre som kan bidra til å skape
helsefremmende lokalsamfunn. Nettverkets temagrupper understøtter folkehelse på tvers ved
å oppmuntre til deltakelse fra flere sektorer, fag- og interessefelt.
Medlemskap i Sunne kommuner vil sikre kompetanse på folkehelseområde i vår kommune,
samt profilering og synliggjøring av det gode arbeidet vi allerede gjør i Nærøy.
Rådmannens forslag til innstilling:
Nærøy kommune gir sin tilslutning til målsettinger, prinsipper og strategier i Sunne
kommuner – WHOs norske nettverk, og søker om medlemskap fra 2015.
Medlemskontingenten inndekkes i budsjettet for 2015 og innarbeides i framtidige budsjetter.
Saksprotokoll i Utvalg for helse- og sosialsaker - 22.04.2015
Behandling:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt som utvalg for helse- og sosialsaker
sin uttalelse i saken.
Uttalelse i utvalg for helse- og sosialsaker:
Nærøy kommune gir sin tilslutning til målsettinger, prinsipper og strategier i Sunne
kommuner – WHOs norske nettverk, og søker om medlemskap fra 2015.
Medlemskontingenten inndekkes i budsjettet for 2015 og innarbeides i framtidige budsjetter.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.04.2015
Behandling:
Saksframlegg med uttalelse fra utvalg for helse- og sosialsaker ble delt ut i møtet.
Ordfører Steinar Aspli (Sp) fremmet følgende tilleggsforslag:
Formannskapet ønsker en oversikt over hvilke medlemskap kommunen har i lag og
organisasjoner.
Avstemming:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Ordfører Steinar Asplis tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
Nærøy kommune gir sin tilslutning til målsettinger, prinsipper og strategier i Sunne
kommuner – WHOs norske nettverk, og søker om medlemskap fra 2015.
Medlemskontingenten inndekkes i budsjettet for 2015 og innarbeides i framtidige budsjetter.
Formannskapet ønsker en oversikt over hvilke medlemskap kommunen har i lag og
organisasjoner.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/232-1
Saksbehandler: Anne-Lene Fadnes Gregersen
Dato:
10.03.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
29/15
10/15
26/15
Formannskapet
Eldrerådet
Kommunestyret
25.03.2015
22.04.2015
05.05.2015
Sak:
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy
kommune
Vedlegg:
1 Oversiktsdokument Nærøy kommune
Bakgrunn
Dette dokumentet har sin bakgrunn i Folkehelselovens (2012) § 5. Oversikt over helsetilstand
og påvirkningsfaktorer i kommunen. I følge denne paragrafen skal kommunen ha skriftlig
oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan
virke inn på denne. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringer - og ressurser i
kommunen, samt vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være
oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller
helsemessige problemer og forskjeller.
Dokumentet skal legges til grunn i arbeidet med kommunal planstrategi, og danne grunnlag
for fastsettelse av prioriteringer i kommunens folkehelsearbeid. Kommunen skal også ha et
løpende oversiktsarbeid hvor informasjon oppdateres fortløpende ettersom ny kunnskap blir
bekjentgjort. Oversikten er også et ledd i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet, da
kommunen blir rustet til å gjøre prioriteringer som påvirker folkehelsen når det er gitt hvilke
utfordringer og ressurser som foreligger.
Befolkningens helse påvirkes av en rekke ulike faktorer, og dermed må oversikten ha et bredt
spenn for å kunne gi et helhetsbilde av helsetilstanden i kommunen. Oversikten skal bidra til
folkehelselovens mål om en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale
helseforskjeller, ved å definere utfordringer og ressurser i kommunen. Oversiktsdokumentet
skal være grunnlag for de prioriteringene som blir gjort ved iverksetting av folkehelsetiltak.
Oversiktsdokument skal utarbeides hvert fjerde år.
Vurdering
Oversiktsdokumentet er bygd opp etter kravene i forskriften til folkehelseloven. Forskriften
angir seks områder oversikten skal dekke. Med utgangspunkt i disse områdene er det uthentet
data fra statlige, fylkeskommunale og kommunale kilder. Det er gjort en vurdering av
relevant data, samt hva som er tilgjengelig. Deretter er det gjort en vurdering av ulike data,
dette er krevende og sammensatt. Det er tatt utgangspunkt i bakenforliggende forhold som
kan ha ført til situasjonen som dataene gjenspeiler. I tillegg baseres vurderingene på lokale
erfaringer, kunnskap om kommunen og sammenhenger fra kommunens ledelse. Det kan være
flere årsaker til en gitt statistikk, derfor blir ofte vurderinger om årsaker tolkninger. Et lite
datagrunnlag kan også gi rom for at tilfeldige variasjoner kan gi store utslag. Ved
sammenligning av datamateriell i denne oversikten må det tas høyde for at forskjeller kan
skyldes tilfeldig variasjon.
Hovedtrekkene i helsetilstanden i Nærøy kommune
Fremskrevet befolkningsvekst tilsier en økning i Nærøys befolkning til 5629 personer i 2040.
Kjennetegn ved kommunens befolkning er en høyere andel eldre, og en lavere andel personer
i arbeidsfør alder sammenlignet med fylket og landet. Nærøy vil imidlertid ikke oppleve en
markant økning i antall eldre, da de eldre vil øke jevnt med befolkningen for øvrig.
Nærøy kommune har en høy andel uføretrygdede, et høyt sykefravær og en høy andel unge
sosialhjelpsmottakere. Frafallet i videregående skole er høyere enn landet og
utdanningsnivået i kommunen er lavt. Kommunen ligger oppunder landet og fylket i
medianinntekt og lavinntekt. Inntektsulikheten i kommunen er også lav, noe som indikerer
likhet i samfunnet.
Kommunen består av en mangfoldig og rik natur med god tilgang på friområder. Kommunen
har også et rikt organisasjonsliv med en høy andel unge som er aktive i fritidsorganisasjoner.
Nærøy kommune har en høy andel unge som trener på fritiden, og det er først når man ser på
tallene for voksne at kommunen har en høy andel inaktive.
HUNT 3 rapporterer at for dagligrøyking blant voksne menn ligger Nærøy nest høyest i
fylket, mens kvinnene ligger høyest i fylket. Røyking har en bratt nedadstigende kurve og det
er betydelig færre unge som begynner å røyke. En undersøkelse gjennomført på Nærøy
ungdomsskole viser også at det er flere ungdommer som har drukket seg beruset i Nærøy enn
i landet for øvrig.
Sykdomsbildet i befolkningen er sammensatt, og Nærøy ligger på linje med landet i mange
sykdommer. Forventet levealder har økt, noe som medfører sykdomsøkning. Sykdommer vi
før døde av kan vi nå leve godt med i mange år. Nærøy ligger over fylket i langvarig
begrensende sykdom (minst et år) og dårlig egenvurdert helse.
Når det gjelder overvekt ligger kommunen på linje med fylket, mens kvinnene ligger over.
Fedme har hatt en markant økning fra HUNT 1 til HUNT 3, og Nærøy ligger nå over snittet
for fylket. Overvekt og fedme har hatt en markant økning, både lokalt, nasjonalt og globalt,
og den generelle sykdomsutviklingen i samfunnet henger sammen med dette da en høy
kroppsmasse indeks (KIM) øker sannsynligheten for en rekke sykdommer.
Rådmannen er tilfreds med det arbeidet som er gjort. Oversiktsdokumentet utgjør et
betydningsfullt grunnlag for fremtidige planer og arbeid i kommunen. Dokumentet gir en
detaljert oversikt, men det er viktig for å gi et helhetsbilde for å identifisere hovedtrekkene i
helsetilstanden som danne bakteppe for det langsiktige folkehelsearbeidet. Det identifiserer
utfordringer vi kan arbeide med både forebyggende og helsefremmende. Oversikten
dokumenterer behovet for et langsiktig og sektorovergripende folkehelsearbeid. Det løpende
oversiktsarbeidet følges opp administrativt.
Rådmannens forslag til innstilling:
1. Oversiktsdokumentet ”Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Nærøy
kommune” tas til orientering.
2. Oversikten legges til grunn for kommunens fremtidige planarbeid og danner grunnlag for
det langsiktige folkehelsearbeidet og de tiltak som iverksettes.
Saksprotokoll i Formannskapet - 25.03.2015
Behandling:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
1. Oversiktsdokumentet ”Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Nærøy
kommune” tas til orientering.
2. Oversikten legges til grunn for kommunens fremtidige planarbeid og danner grunnlag for
det langsiktige folkehelsearbeidet og de tiltak som iverksettes.
Saksprotokoll i Eldrerådet - 22.04.2015
Behandling:
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune v/Anne Lene Fadnes
Gregersen.
Vedtak:
Eldrerådet slutter seg til rådmannens forslag til innstilling men har følgende tilføyelse:
3. Hildur Fallmyr foreslo følgende vedtak som ble enstemmig vedtatt: Viktigheten av at
barn og ungdom blir ”sett” i forhold til det store forfall i ungdoms – og vidregående
skole der tidlige tiltak med tanke på behovet for et langsiktig og sektorovergripende
folkehelsearbeid, må vektlegges.
2014
Oversikt over helsetilstand og
påvirkningsfaktorer i Nærøy
kommune
Folkehelseoversikt
Nærøy kommune
26.06.2014
Innhold
1.0
Bakgrunn og lovforslag ................................................................................................................ 4
2.0
Informasjon om oversikten ......................................................................................................... 5
3.0
Helsetilstand og påvirkningsfaktorer .......................................................................................... 6
3.1 Befolkningssammensetning .......................................................................................................... 6
3.1.0 Fremskrevet befolkning .......................................................................................................... 6
3.1.1 Alders- og kjønnsfordeling ..................................................................................................... 7
3.1.2 Personer som bor alene ......................................................................................................... 8
3.1.3 Barn av enslige forsørgere ...................................................................................................... 8
3.1.4 Etnisitet................................................................................................................................... 9
3.1.5 Flyttemønster ......................................................................................................................... 9
3.2 Oppvekst- og levekårsforhold ..................................................................................................... 10
3.2.0 Familieøkonomi og lavinntektshusholdninger ..................................................................... 10
3.2.2 Medianinntekt ...................................................................................................................... 11
3.2.3 Inntektsulikhet...................................................................................................................... 11
3.2.4 Sykefravær ............................................................................................................................ 12
3.2.5 Uføretrygdede ...................................................................................................................... 12
3.2.6 Sosialhjelpsmottakere .......................................................................................................... 13
3.2.7 Frafall i videregående skole .................................................................................................. 14
3.2.8 Utdanning ............................................................................................................................. 15
3.2.9 Trivsel på skolen ................................................................................................................... 16
3.2.10 Mobbing ............................................................................................................................. 16
3.2.11 Fremtidig utdanning ........................................................................................................... 16
3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø .................................................................................... 17
3.3.0 Drikkevannskvalitet .............................................................................................................. 17
3.3.1 Nærmiljø ............................................................................................................................... 17
3.3.2 Tilgang på friområder ........................................................................................................... 18
3.3.3 Infeksjonsepidemiologi – smittevern ................................................................................... 18
3.3.4 Aktive i fritidsorganisasjoner ................................................................................................ 18
3.3.5 Valgdeltakelse ...................................................................................................................... 19
3.4 Skader og ulykker ........................................................................................................................ 20
3.4.0 Trafikksikkerhet .................................................................................................................... 20
3.4.1 Personskader ........................................................................................................................ 21
3.5 Helserelatert atferd ..................................................................................................................... 22
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 2
3.5.0 Fysisk inaktive på fritiden ..................................................................................................... 22
3.5.1 Trener ukentlig ..................................................................................................................... 22
3.5.1 Ernæring ............................................................................................................................... 23
3.5.2 Dagligrøyking - voksne.......................................................................................................... 24
3.5.3 Røyk og snus – unge ............................................................................................................. 25
3.5.3 Alkohol og narkotiske stoffer – unge ................................................................................... 25
3.6 Helsetilstand ................................................................................................................................ 26
3.6.0 Psykiske lidelser .................................................................................................................... 26
3.6.1 Hjerte- og karsykdommer..................................................................................................... 27
3.6.2 Type 2 diabetes .................................................................................................................... 28
3.6.3 Kreft ...................................................................................................................................... 29
3.6.4 Langvarig begrensende sykdom ........................................................................................... 30
3.6.5 Muskelskjelettsykdommer ................................................................................................... 31
3.6.6 Karies .................................................................................................................................... 32
3.6.7 Overvekt og fedme ............................................................................................................... 33
3.6.7 Egenvurdert helse................................................................................................................. 35
3.6.8 Dårlig livskvalitet .................................................................................................................. 36
3.6.9 Dødelighet ............................................................................................................................ 37
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 3
1.0 Bakgrunn og lovforslag
I følge Folkehelseloven (2012) skal kommunen ha skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen
og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal identifisere
folkehelseutfordringene og ressursene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser.
Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde
sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversiktsdokument skal utarbeides
hvert fjerde år og det skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet.
Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi og danne grunnlag
for fastsettelse av prioriteringer i kommunens folkehelsearbeid. Kommunen skal samarbeide og
utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Kommunen skal
også ha et løpende oversiktsarbeid hvor informasjon oppdateres fortløpende ettersom ny kunnskap
blir bekjentgjort.
Oversikten baseres på:
Opplysninger fra statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen.
Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på
befolkningens helse.
Befolkningens helse påvirkes av en rekke ulike faktorer som for eksempel utdanning, og dermed må
oversikten ha et bredt spenn for å kunne gi et helhetsbilde av helsetilstanden i kommunen.
Oversikten skal bidra til folkehelselovens mål om en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og
utjevner sosiale helseforskjeller ved å definere utfordringer og ressurser i kommunen.
Hovedelementene i oversikten er:
Befolkningssammensetning
Oppvekst – og levekårsforhold
Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
Skader og ulykker
Helserelatert atferd
Helsetilstand
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 4
2.0 Informasjon om oversikten
Oversiktsdokumentet inneholder statistikk, tabeller og informasjon. Dette er hentet fra blant annet:
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)
Folkehelseinstituttet
Ungdata
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Statistisk sentralbyrå
Kommunen
Kildene er angitt under den enkelte tabell og informasjon.
Dokumentet er bygd opp med statistikk og/eller tabeller på ulike områder etter hvilken informasjon
som er tilgjengelig, samt hva som har blitt ansett som relevant. Deretter er det gjort en vurdering av
denne informasjonen i forhold til om dette er en utfordring eller ressurs for kommunen og hva dette
kan komme av og føre til. Ved vurdering av årsaker og konsekvenser er det tatt utgangspunkt i den
kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som
foreligger. Dette er gjort etter anbefaling i merknader til folkehelseforskriften. I tillegg baseres
vurderingene på lokale erfaringer, kunnskap om kommunen og sammenhenger fra kommunens
ledelse.
Det kan ofte være flere årsaker til en gitt statistikk, derfor blir ofte vurderinger om årsaker
tolkninger. Utfordringer med små kommuner kan være blant annet hensyn til personvern og lite
datagrunnlag. Dette gir rom for at tilfeldige variasjoner kan gi store utslag. Ved sammenligning av
datamateriell i denne oversikten må det tas høyde for at forskjeller kan skyldes tilfeldig variasjon.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 5
3.0 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer
3.1 Befolkningssammensetning
3.1.0 Fremskrevet befolkning
Tabellen under viser fremskrevet befolkning fra 2012 til 2040 for hele landet, Nord-Trøndelag og Nærøy
kommune. I følge Folkehelseinstituttet vil Nærøy kommune ha 5629 innbyggere i 2040.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Fremskrevet befolkning, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet
20. oktober 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Nærøy kommune har en positiv økning i antall innbyggere fra 2012-2040. Sammenlignet med
landet og fylket har Nærøy kommune en mindre økning av personer i arbeidsfør alder, mens
økningen er større blant personer utenfor arbeidsfør alder. Dette vil skape press på
helsesektoren, samt føre til mindre arbeidskraft. Andel eldre vil ikke øke mer i kommunen enn
landet og fylket, men andelen er høyere.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 6
3.1.1 Alders- og kjønnsfordeling
Grafen til venstre viser aldersfordelingen blant menn i Nærøy kommune. Grafen til høyre viser
aldersfordelingen blant kvinnene kommunen.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Befolkning (antall og andel), Kommunehelsa statistikkbank.
Hentet 20. oktober 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Nærøy kommune har en noe høyere andel menn enn kvinner. Dette er gjeldende frem til over
80 år. Det at det er flest kvinner etter 80 år er en normal utvikling i samfunnet for øvrig da
kvinner har lengre forventet levealder.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 7
3.1.2 Personer som bor alene
Folkehelseinstituttets kommunedata viser utviklingen av personer som bor alene fra 2008-2013.
Utviklingen viser en svak trend til at flere personer bor alene og på landsbasis ligger prosentandelen
på 18, mens Nærøy kommune ligger noe lavere med 16.7 %.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Personer som bor alene, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet
20. oktober 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Den generelle utviklingen er at flere bor alene, men forekomsten av dette er noe høyere på
landsbasis enn i Nærøy kommune. Personer som bor alene kan være en utsatt gruppe, men
eneforsørgere er ingen ensartet gruppe. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å
være eneforsørger, og analyser viser at eneforsørgere oftere har lavere inntekt enn
husholdninger med flere voksne medlemmer.
3.1.3 Barn av enslige forsørgere
Kommunens folkehelseprofil (2013) oppgir at innenfor kommunens grenser er det 14 % av
befolkningen som er barn av enslige forsørgere, mot 16 % på både fylkes- og landsnivå.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2013). Folkehelseprofil 2013 Nærøy. Hentet 02. september 2014, fra
http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=1751&sp=1&PDFAar=2013
Vurdering
Blant kommunens innbyggere er det en mindre andel barn av enslige forsørgere kontra landet
for øvrig. Barn av eneforsørgere kan være en utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 8
3.1.4 Etnisitet
I følge statistisk sentralbyrå er det 317 innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn i Nærøy
kommune. Av disse er 169 (3.3 % av folketallet) fra EU/ EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.
148 (2.9 % av folketallet) er fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New
Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Dette utgjør 6.3 % av befolkningen mot 14.9 % på landsbasis.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. (2014). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter
landsbakgrunn og kommune. 1. januar. Hentet 06. januar 2015, fra
http://www.ssb.no/173759/innvandrere-og-norskf%C3%B8dte-med-innvandrerforeldre-etterlandbakgrunn-og-kommune.1.januar-2014.absolutte-tall-og-prosent
Vurdering
Kilde:
Lars Fredrik
imdi.no
Kommunen
har et
lavt antall personer med innvandrerbakgrunn sammenlignet med landet
som helhet. Det rapporteres om en økning i antall innvandrere i kommunen, både på grunn av
et økt nasjonalt behov for bosetting av flyktninger, men også på grunn av arbeidsinnvandring.
Dette medfører positive konsekvenser for kommunen med et økt mangfold, mer arbeidskraft
og dermed økt inntekt. Den økte innvandringen har også negative virkninger med
sosioøkonomiske utfordringer, og kostnader innen helsevesenet.
3.1.5 Flyttemønster
Flyttemønsteret viser en liten positiv økning i antall personer i aldersgruppen 30- 66 år, i følge en
sammenfatning gjort av Nærøy kommune. Flytting innenfor, fra og til kommunen er betydelig høyere
i aldersgruppen 20- 29 år enn i gjennomsnittet av befolkningen. Innenfor kommunegrensene viser
flyttemønsteret en tendens til sentralisering.
Kilde: Flyttestrømsanalyser innen og til/fra Nærøy 2001 – 2006.
Vurdering
Det er en positiv utvikling at personer i arbeidsfør alder flytter til kommunen, da dette bidrar
med blant annet arbeidskraft. En sentralisering innen kommunegrensene kan blant annet være
forårsaket av at butikker, tjenester og jobber holder til i sentrum. Dette kan også være
forårsaket av for eksempel effektivitetskrav i det offentlige. En sentralisering av bosetning kan
skape sårbare grendesamfunn ved at et mindre befolkningsgrunnlag for opprettholdelse av
tjenestetilbud. Det at eldre søker til sentrum gir mulighet for et mer effektivt helsevesen og
skaper ledige hus for nyetablerte.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 9
3.2 Oppvekst- og levekårsforhold
3.2.0 Familieøkonomi og lavinntektshusholdninger
Ungdataundersøkelsen (2011) rapporterer blant annet om familieøkonomi. Her svarer 69 % av
respondentene i Nærøy ”stort sett god råd” eller ”god råd hele tiden” på spørsmålet Har familien din
hatt god eller dårlig råd/økonomi de to siste årene? På landsbasis er prosenten 79 %.
Kilde: Ungdata. (2012). Ungdomsundersøkelsen i Nærøy i 2011. Hentet 02. september 2014, fra
http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf
Tabellen og grafen under viser personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal
medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Tallene er oppgitt i prosent.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Lavinntekts husholdninger, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet
20. oktober 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Nærøy kommune ligger forholdsvis likt med landet, mens Nord-Trøndelag ligger under i antall
husholdninger med lav inntekt. Det er derimot en positiv utvikling i Nærøy, med færre
husstander under lavinntektsgrensen. Inntekt og økonomi er grunnleggende
påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom
inntektsnivå og helsetilstand. I følge Folkehelseinstituttet øker lav inntekt sannsynligheten for
dårlig selvopplevd helse og sykdom.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 10
3.2.2 Medianinntekt
Tabellen under viser medianinntekten som er den midterste inntekten i samfunnet.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Medianinntekt, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 20.
oktober 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Befolkningen i Nærøy har
inntekt noe under landsgjennomsnittet, men har tilsvarende inntekstutvikling som resten av
landet.
3.2.3 Inntektsulikhet
På tabellen og grafen under angir høyt tall høy inntektsulikhet innad i befolkningen. Det som
fremkommer av tabellen er at mellom kommunen, fylket og landet er det små forskjeller, mens innad
i Oslo er inntektsulikhetene større.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Inntektsulikhet, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 21.
november 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Nærøy kommune skiller seg ikke negativt ut i inntektsulikhet i forhold til landet og fylket. Likhet i
fordeling av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt.
Det antas at stor økonomisk ulikhet i samfunnet kan føre til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller
og politiske
konflikter
mellom
grupper i samfunnet.
Stor kommune
ulikhet i inntekt i kommunen kan
Oversikt
over
helsetilstand
ogulike
påvirkningsfaktorer
i Nærøy
Side 11
tyde på store sosiale helseforskjeller. Helsen i samfunnet er bedret, men mest blant de med høy
utdanning og høy inntekt. Helseforskjellene innad i samfunnet øker.
3.2.4 Sykefravær
Utvikling av legemeldt sykefravær i Nord – Trøndelag.
2011
2012
2013
2014
Kilde: Statistisk sentralbyrå. (u.å.). Sykefravær. Hentet 27. november 2014, fra
https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp
Vurdering
Sykefraværet i Nærøy kommune har vært stabilt fra 2009-2013, mens nabokommunene har
sunket. Sykefraværet i Nærøy kommune ligger over snittet for fylket. Det å være sykemeldt
kan ha en personlig belastning, og helseforskjellene øker mellom de i og utenfor arbeidslivet.
Høyt sykefravær er også en økonomisk belastning for samfunnet.
3.2.5 Uføretrygdede
Grafen under viser antall uføre i prosent av befolkningen. Nærøy kommune har en høyere andel
uføre enn fylket og landet, og tallene fra 2000-2002 til 2010-2012 viser en negativ utvikling. Kilde:
Folkehelseinstituttet. (2014). Uføretrygdede, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 21. november
2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Nærøy kommune har en høyere andel uføre enn fylke - og landsgjennomsnittet. Inntekt og
aktivitet/arbeid er av stor betydning for vår helse. Uføre har en relativt stor sjanse for å komme
i lavinntektsgruppen. Lite aktivitet og mangelfullt sosialt nettverk kan også være konsekvenser
ved uførhet. Det å stå utenfor arbeidslivet kan gi redusert livskvalitet og følgelig dårlig
egenvurdert helse. Personer som vurderer sin egen helse som dårlig har et høyere forbruk av
helsetjenester enn de som vurderer sin helse som god. Arbeidsledige rapporterer egen helse
som dårligere enn de som er i arbeid.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 12
3.2.6 Sosialhjelpsmottakere
Tabellen og grafen under viser andel sosialhjelpsmottakere fordelt på landet, fylket, Nærøy- og Vikna
kommuner.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Sosialhjelpsmottakere, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 21.
november 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Nærøy har i perioden 2010-2012 for aldersgruppen 25-66 år en prosentandel på økonomisk
sosialhjelp med 3.5 %. For landet er denne prosenten 3.3 % og for Nord-Trøndelag 2.8 %.
Nærøy kommune har også en høyere andel uføre (se 3.2.5) i samme periode. Dette har en
sammenheng med økonomisk sosialhjelpytelser. Det er mange som ikke greier seg på sin
uførepensjon og som søker ekstra supplering i form av økonomisk sosialhjelp enten en eller
flere ganger i året. Det er også en del ungdommer som har mottatt sosialstønad i samme
periode. Dette skyldes at dette er en gruppe som det ikke har vært mulig å få ut i jobb eller
andre tiltak. Det er kun 3 flyktninger som har mottatt sosialstønad i denne perioden, men dette
øker i 2013 og 2014.
Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer
marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn
befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant
sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske
plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på
det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av
økonomisk støtte til livsopphold.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 13
3.2.7 Frafall i videregående skole
Folkehelseinstituttets kommunedata oppgir utviklingen av frafallet i videregående skole. Frafallet
inkluderer personer som ikke har bestått ett eller flere fag og dermed ikke har oppnådd
studiekompetanse eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt personer som sluttet underveis. Tallene er
hentet fra fylkeskommunens inntakssystem VIGO.
På landsbasis er frafallet stabilt, mens i Nord-Trøndelag har det vært en liten økning. For Nærøy
kommune har det vært en økning på nesten 10 % i frafallet fra 2005-2007 til 2010-2012.
Kilde: Folkehelseinstituttet.
(2014). Frafall i videregående
skole, Kommunehelsa
statistikkbank. Hentet 21.
november 2014, fra
http://khs.fhi.no/webview/
Tall hentet fra Ytre Namdal videregående skole (YNVS) viser et mindre frafall. Frafallet fra YNVS ligger
også mer på linje med landet og fylket for øvrig. YNVS sine data er ikke kommunespesifikke, men
oppgir totalt antall elever. Elever som har flyttet, begynt på annen skole eller byttet til nytt
utdanningsprogram regnes ikke med i tabellen Fullført og bestått.
Kilde: Conexus as (u.å.) Pedagogisk utviklings – og læringsspeil.
Vurdering
Det er stadig flere som dropper ut av videregående skole fra Nærøy kommune. Det har vært en
negativ utvikling siden VIGO sin første rapportering fra 2005-2007 og til 2013. På kommunenivå
er sammenhengen mellom utdanningsnivå, arbeidsmarked og helse komplisert. Når det gjelder
utdanning og materielle levekår er forholdet blant annet avhengig av det lokale arbeidsmarked.
En av årsakene til høyt frafall i videregående skole kan være at utdanningsnivået i regionen er
lavt og i følge Helsedirektoratet er det mer frafall blant elever med foreldre med lav utdanning.
Høy frafall
er helsetilstand
en uheldig utvikling
for kommunen da ipersoner
uten fullført videregående skole
Oversikt
over
og påvirkningsfaktorer
Nærøy kommune
Side 14
anses å være mer utsatt for levekårs- og helseproblemer da det kan være mangelfull
oppfølging.
3.2.8 Utdanning
I Nærøy kommune er det 17 % av befolkningen som har høyskole- eller universitetsutdanning i følge
HUNT. Dette er under fylkessnittet på 26 % og landssnittet på 32 % (se figur). Figuren under viser en
økning i antall personer med høy utdanning for kommunen, fylket og landet.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Kommunehelsedata, Andel over 25 år med høy
utdanning. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Tabellen under viser høyeste fullførte utdanning inndelt eller skole målt i 2012. Universitet eller
høyskole lang omfatter mer enn 4 år. Det er kun tre kommuner i fylket som har lavere
utdanningsnivå enn Nærøy.
Grunnskole
Videregående skole
Universitet/høyskole kort
Universitet/høyskole lang
Nærøy
37.6 %
46.3 %
13.7 %
2.3 %
Nord-Trøndelag
29.4 %
46.9 %
19.6 %
4.1 %
Norge
28.2 %
42.0 %
22.1 %
7.7 %
Vurdering
Når det gjelder utdanningsnivået i Nærøy kommune ligger kommunen under landet og fylket.
Det er flere som kun har fullført grunnskolen, mens fullført videregående skole ligger jevnt med
fylket og landet. Videre er det færre som har universitet eller høyskoleutdanning i Nærøy.
Diagrammet fra HUNT ovenfor viser en stigende tendens for utdanningsnivå. Det er uheldig med
et lavt utdanningsnivå da forskning sier at personer med høyere utdanning har bedre helse. Barn
av foreldre med lav utdanning har også mindre sannsynlig til å ta høy utdanning.
Utdanningsnivå påvirkere den fysiske helsen ved at fysiske helseproblemer er i gjennomsnitt 60
% vanligere blant barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status. Sosioøkonomisk status gir de
samme resultatene målt ved utdanning, yrke eller inntekt.
Utdanningsnivå gjenspeiler seg i arbeidsmarkedet. Da hovedtyngden av arbeidsmarkedet er
primæryrker kan dette føre til at færre tar høyere utdanning. Kommunene har også en høy andel
eldre uten utdanning som kan bidra til det lave utdanningsnivået.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 15
3.2.9 Trivsel på skolen
Ungdata (2011) gjennomført på Nærøy ungdomsskole (8.-10.trinn) rapporterer at 97 % av
respondentene trives godt eller nokså godt på skolen. Dette er noe høyere enn landet for øvrig med
93 % som trives godt eller nokså godt på skolen.
Kilde: Ungdata. (2012). Ungdomsundersøkelsen i Nærøy i 2011. Hentet 02. september 2014, fra
http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf
Vurdering
Det er høy trivsel på ungdomsskolen i Nærøy. Disse tallene samsvarer ikke med et høy frafall i
videregående skole, og kan dermed tilsi at overgangen fra ungdomsskolen til videregående kan
være en sårbar fase.
3.2.10 Mobbing
Tallene om mobbing er hentet fra Elevundersøkelsen som blir gjennomført hvert år i 7.- og 10.klasse.
Disse tallene oppgir et gjennomsnitt. Tabellen viser andel elever i 7. og 10. trinn i grunnskolen som
har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i undersøkelsen
Skoleår
2006/07- 2010/11
2007/08- 2011/12
Norge
8.9 %
8.9 %
Nord-Trøndelag
9.4 %
9.8 %
Nærøy
9.6 %
9.3 %
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Mobbing, 7. og 10. klasse, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet
21. november 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Nærøy kommune ligger på linje med fylket og landet når det gjelder forekomst av mobbing.
Grunnet få tall er det vanskelig å si noe om utviklingen, men mobbing hevdes å være en av de
viktigste risikofaktorene for psykiske vansker blant ungdom.
3.2.11 Fremtidig utdanning
Undersøkelsen Ungdata (2011) spør også elevene ved ungdomsskolen om de tror de kommer til å ta
utdanning på universitet eller høgskole. I Nærøy er det 46 % av respondentene som svarer ja på
dette spørsmålet, mens snittet i landet for øvrig er 59 %.
Kilde: Ungdata. (2012). Ungdomsundersøkelsen i Nærøy i 2011. Hentet 02. september 2014, fra
http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf
Vurdering
Resultatene fra Ungdata undersøkelsen viser til at av ungdommene i Nærøy kommune tror
færre at de kommer til å ta høy utdannelse enn i landet for øvrig. Dette er uheldig da
utdanning er en viktig beskyttelsesfaktor for god helse.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 16
3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
3.3.0 Drikkevannskvalitet
Nærøy kommune får innrapportert data på drikkevannskvaliteten i kommunen av PreBIO. Det er ikke
registrert noe avvik fra data innhentet i 2014. Dette gjelder på samtlige vannverk, Oplø, Nærøy,
Gravvik og Kjella.
3.3.1 Nærmiljø
Nærøy kommune består av de fleste geografiske variasjoner som kystkommune. Landskapet deles
inn i fjord og fjellområder med grendesamfunnene og befolkning spredt utover kommunen.
Umiddelbar nærhet til naturen og friluftsliv er et fortrinn som innbyggerne kan nyte godt av.
Grendesamfunnene har i Nærøy som andre steder oppstått som følge av arbeid og handel. Særlig
sjøveiene som ble benyttet i tidligere tider, kan nok ha hatt stor innvirkning på bosettingsmønsteret.
Nå i dag ser man også i Nærøy en tendens til økende sentralisering med utgangspunkt i synkende
barnetall i skolene. Dette er særlig markant for grendeskolene. Årsaken tilskrives i hovedsak
forflytning av arbeidsplasser som følge av kommunereformen i 1964, samt oppdrettsnæringas
voldsomme økning siden tidlig 70-tall.
Nærøy kommune har avstander som påvirker arbeidsliv, deltakelse i lag og foreninger, skole og
barnehage, samt helsetjenestene. Når det gjelder infrastruktur som gang og sykkelstier for myke
trafikanter, er dette i hovedsak etablert i umiddelbar nærhet til kommunesenteret Kolvereid.
Kolvereid har også et sentralidrettsanlegg, mens det er også idrettsanlegg i de ulike grendene.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 17
3.3.2 Tilgang på friområder
Nærøy kommune har en rikelig tilgang på friområder. I dagens arealplan ligger det kun inne i LNF områder (landbruk, natur og friluftsliv) og FFFN- områder (ferdsel, fiske, friluftsliv og natur). Det er
forespeilet at det skal utarbeides egne temakart for friområder i kommunen. Friluftsområder er
prioritert i sammenheng med folkehelsesatsningen i kommunen og kommuneplanenes samfunnsdel
(2013) er også retningsgivende for dette ved å si at man skal ha områder som legger til rette for
aktivitet, rekreasjon og friluftsliv, og som bidrar til å styrke folkehelsen.
3.3.3 Infeksjonsepidemiologi – smittevern
Infeksjonsepidemiologi beskriver forekomsten av sykdom fordelt i en befolkning. Kommunen skal
utføre infeksjonsovervåking, forebygge infeksjoner, og bidra ved oppklaring av utbrudd.
Utfordringsbilde i kommunen er at økt reiseaktivitet i befolkningen og nye innbyggere fra andre land
representerer nye smittekilder. Eksempler som er oppdaget i Nærøy kommune er hepatitt,
tuberkulose og MRSA. Ved utbrudd av infeksjoner av epidemilogisk karakter er det egne rutiner for
håndtering av behandling og smittespredning jfr. Smittevernloven. Influensa er årviss
infeksjonstrussel og infeksjonsfaren er størst blant små barn, eldre og syke.
3.3.4 Aktive i fritidsorganisasjoner
Nærøy kommune har i overkant av 200 frivillige lag og foreninger. Ikke alle er aktive med helårs
aktiviteter, men tilbyr sesongbasert aktiviteter og arrangementer. Kommunen er geografisk godt
dekket med organisasjoner, men utfordringen er å ha aktiviteter for gruppen barn og unge i de ulike
lokalsamfunnene. I følge Ungdataundersøkelsen (2011) er det 66 % av respondentene som er aktive i
fritidsorganisasjoner. Det vil si at de har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i en
fritidsorganisasjon sist måned. På landsbasis ligger deltakelsen på 68 %.
Kilde: Ungdata. (2012). Ungdomsundersøkelsen i Nærøy i 2011. Hentet 02. september 2014, fra
http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf
Vurdering
Svært mye av kulturtilbudet i kommunen dekkes innenfor det frivillige lag og foreningslivet.
Kommunen drifter selv kino, kulturhus, bibliotek og tilbud knyttet opp i mot den kulturelle
skolesekken og den kulturelle spaserstokken. En utfordring for kommunen er å favne de som
ikke er organisert innenfor det frivillige kulturlivet. En viktig aktør i denne sammenhengen er
Nærøy Frivilligsentral som er en møteplass og arena for samvær og ulike kulturopplevelser.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 18
3.3.5 Valgdeltakelse
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser utviklingen i valgdeltakelse i prosent til kommunestyrevalg i Nærøy
kommune.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (2011). Kommunestyrevalget. Stemmer og valgdeltakelse (K). Hentet 02.
februar 2015, fra https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp
Vurdering
Valgdeltakelsen i Nærøy kommune ligger ved første måling på cirka 60 %. Deretter øker den på
70-tallet med en utjevning frem til 90-tallet. Ved siste måling i 2011 har valgdeltakelsen gått
ned til i underkant av 60 % igjen. Dette er litt i underkant av landet som ligger på 64 % i 2011.
Valgdeltakelsen kan gjenspeile samfunnsengasjementet i kommunen og det er hensiktsmessig
å ha en høy prosentandel.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 19
3.4 Skader og ulykker
3.4.0 Trafikksikkerhet
Tabellen under angir antall ulykker og dødsulykker, samt grad av skade for Nærøy kommune fra
2004-2014.
Grafen sammenligner Nærøy kommune og Nord-Trøndelag fylke med antall ulykker og dødsulykker
per 5080 innbygger (Nærøy kommunes innbyggertall).
Antall ulykker i Nærøy og i tilsvarende andel (befolkning) av NT totalt
12
Antall ulykker
10
8
Ulykker Nærøy
6
Dødsulykker Nærøy
4
Ulykker NT
Dødsulykker NT
2
0
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015). Veitrafikkulykker med personskade, desember 2014, foreløpige
tall. Hentet 11. februar 2015, fra
http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/vtu/maaned/2015-01-16?fane=tabell#content
Vurdering
Nasjonalt er det færre som dør i trafikken og ulykkesforebyggende arbeid har gitt dokumentert
effekt. I følge Statens vegvesen er rusmidler en av de viktigste årsakene til trafikkulykker og rus
var en medvirkende årsak i 24 % av dødsulykkene langs norske veier i 2012. Kilde: Haldorsen I.
Dybdeanalyser av dødsulykker i veitrafikken 2012. Oslo: Statens vegvesen; 2013, rapport 196.
Trafikkulykker har store personlige og samfunnsmessige kostnader og konsekvenser.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 20
3.4.1 Personskader
Tabellen under viser antall personer innlagt på somatiske sykehus per 1000 per år.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Spesialisthelsetjenesten, somatikk, Kommunehelsa statistikkbank.
Hentet 21. november 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Nærøy kommune ligger noe under landet og fylket på både personskader og lårbeinsbrudd.
Dødeligheten av skader og ulykker har gått ned siden 1950- tallet, men dette er fortssatt et
helseproblem. Blant eldre er lårbensbrudd spesielt alvorlig da det kan medføre redusert
funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 21
3.5 Helserelatert atferd
3.5.0 Fysisk inaktive på fritiden
HUNT 3 rapporterer at 34.9 % av mennene i Nærøy kommune mosjonerer aldri eller sjeldnere enn en
gang i uka. Snittet i Nord-Trøndelag er 28.3 %, som tilsier at det er mer inaktivitet i Nærøy kommune
enn i fylket forøvrig. Blant kvinnene i Nærøy kommune er det 21 % som rapporterer at de er inaktive
på fritiden. I fylket er det 18 % av kvinnene som er inaktive på fritiden. Dette tilsier at også kvinnene i
kommunene er mer inaktive enn på fylkesnivå. Det finnes ikke tall på landsbasis målt med samme
indikator. På landsbasis er det målt etter Helsedirektoratets krav om 30 minutters daglig moderat
aktivitet fysisk aktivitet, hvor det kun er 20 % som oppfyller.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Fysisk inaktive på fritiden. Hentet 02. september
2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Vurdering
Fysisk inaktivitet er en nasjonal utfordring, da nordmenn på landsbasis beveger seg for lite i forhold
til Helsedirektoratets anbefalinger. I følge HUNT er det høyere forekomst av inaktivitet i Nærøy enn i
fylket for øvrig. Fysisk inaktivitet er en av hovedrisikofaktorene til overvekt og livsstilssykdommer,
som er en av hovedutfordringene i samfunnet og fører til økt forbruk av helsevesenet, mindre
arbeidskapasitet og uføre.
3.5.1 Trener ukentlig
Ungdata (2011) rapporterer at 86 % av ungdommene i undersøkelsen trener ukentlig. Det vil si
andelen som minst ukentlig deltar i enten idrett og trening på skolen (utenom skoletiden), trener
eller konkurrerer i et idrettslag, treningsstudio, eller trener på egenhånd. I følge denne indikatoren
ligger Nærøy over landssnittet på 79 % som trener ukentlig.
Kilde: Ungdata. (2012). Ungdomsundersøkelsen i Nærøy i 2011. Hentet 02. september 2014, fra
http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf
Vurdering
I følge Ungdata er det en høy andel av Nærøy kommunes ungdom som trener. Trening har en
rekke positive effekter som blant annet å bidra til en positiv kroppslig utvikling, økt selvbilde og
forebygge livsstilssykdommer. Nasjonale tall viser til en markant nedgang i aktivitet ved 15- års
alder sammenlignet med yngre aldersgrupper. Dette viser til at overgangen fra ungdomsskolen
til videregående er en sårbar tid for aktiv trening. Dette underbygges ved at idretten
rapporterer om stort frafall i denne aldersgruppen. Nærøy kommune må derfor jobbe mot å
holde ungdommen i aktivitet både i og utenfor idrettslag.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 22
3.5.1 Ernæring
– Spiser sjelden grønnsaker, frukt og bær
I følge HUNT 3 spiser 39.1 % av mennene i kommunen sjelden grønnsaker, mens tallet for kvinnene
er 23 %. På fylkesnivå er det 35.3 % av mennene som sjelden spiser grønnsaker, mot 19.9 % av
kvinnene. Av respondentene i HUNT 3 rapporterer 48 % av mennene og 31.9 % av kvinnene i
kommunen at de sjelden spiser frukt/ bær. I Nord-Trøndelag hevder 41.9 % av mennene og 23.9 % av
kvinnene at de sjelden spiser frukt/ bær.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Spiser sjelden frukt/bær, grønnsaker. Hentet 02.
september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Vurdering
HUNT rapporterer om et lavt inntak av frukt/ bær og grønnsaker, både på fylkesnivå og i
kommunen. Kommunen har et lavere inntak enn fylket og dette er uheldig da inntak av frukt/
bær og grønnsaker beskytter mot blant annet hjerte – og karsykdommer, kreft, overvekt og
fedme. Inntak av frukt/ bær og grønnsaker sikrer også inntak av viktige vitaminer og mineraler.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 23
3.5.2 Dagligrøyking - voksne
I følge HUNT 3 er 21.5 % av den mannlige befolkningen i Nærøy kommune dagligrøykere. Dette er
betydelig høyere enn snittet i Nord-Trøndelag på 14.3 %, og den kommunen i fylket med nest høyest
andel dagligrøykende menn. HUNT’s kommunedata viser også at i Nærøy kommune er det 24.8 % av
kvinnene som røyker daglig. Dette er høyt i forhold til fylkessnittet på 18.6 % og den kommunen i
Nord-Trøndelag med flest dagligrøykende kvinner. Blant både menn og kvinner viser figuren en
synkende kurve. Figuren nedenfor viser HUNT data, samt SSB data for røyking i Norge. For å
sammenligne med landssnittet er HUNT 1 fra 1984-1986 sammenlignet med nasjonale tall fra 1985,
disse skiller derimot ikke mellom kvinner om menn. Figuren under fra dagligrøykere i Norge i 1985
viser derfor snittet for menn, mens kvinner har en lavere andel røykere med cirka 32 %.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. (u.å). Kvinner sunne, men oftere syke. Hentet 06. januar 2015, fra
http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/39407?_ts=132af1dd728.
Nasjonale tall fra 2013 hever at landssnittet av dagligrøykere er 15 %. Kilde: Statistisk sentralbyrå.
(2014). Røykevaner, 2013. Hentet 06. januar 2015, fra http://www.ssb.no/royk.
50
45
40
35
30
Dagligrøykere kvinner
25
Dagligrøykere menn
20
Nord-Trøndelag
15
Dagligrøykere Norge
10
5
0
HUNT 1
HUNT 2
HUNT 3
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Dagligrøyking. Hentet 02. september 2014, fra
https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Vurdering
Det er en høy andel røykere i Nærøy kommune. Dette er en samfunnsutfordring da røyking er
ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Mange røykere
rammes av sykdommer som fører til helseplager og redusert livskvalitet. Røykere har også en
lavere forventet levealder enn ikke røykere. Med dette vil en høy andel røykere i befolkningen
gi økt sykdom som igjen fører til mindre arbeidskraft og mer utgifter i helsevesenet. Det er
derimot en positiv utvikling med stor nedgang i antall røykere, som vil minske sykdomsbyrden i
samfunnet.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 24
3.5.3 Røyk og snus – unge
Nærøy kommune ligger over landssnittet på bruk av både snus og røyk blant unge i følge HUNT 3 og
Ungdata. HUNT 3 hevder kommunen har 7.3 % dagligrøykere og 4.7 % av og til røykere. På fylkesnivå
er det 5.3 % dagligrøykere og 5.8 % av og til røykere. HUNT 3 har ingen data på dagligsnusere men
hevder at 12.7 % snuser av og til, mot 11.5 % på fylkesnivå. Ungdata rapporterer snusere etter snuser
minst ukentlig og dermed snuser 8 % av respondentene i kommunen mot 6 % i Norge.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Røyker daglig, Røyker av og til. Hentet 02.
september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/unghunt/atlas.html
Kilde: Ungdata. (2012). Ungdomsundersøkelsen i Nærøy i 2011. Hentet 02. september 2014, fra
http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf
Vurdering
Det er betydelig færre som røyker blant unge, sammenlignet med voksne (se 3.5.2
Dagligrøyking voksne). Dette er en positiv samfunnsutvikling at det er færre unge som
begynner å røyke. Nærøy kommune ligger imidlertid noe over fylke og landssnittet i antall
røykere. Dette er gjennomgående blant både unge og voksne. Dette kan sees i sammenheng
med utdanningsnivået i kommunen, da det er flere med lav utdanning som røyker.
Ungdommene i Nærøy snuser i snitt 2 % mer enn i landet for øvrig. Bruk av snus kan føre til
kreft og skader i munnen. Kilde: Helsedirektoratet. (2014). Helseskader av snus. Hentet 06.
januar 2015, fra https://helsenorge.no/avhengighet-og-rus/royk-og-snus/helseskader-av-snus.
3.5.3 Alkohol og narkotiske stoffer – unge
Ungdata (2011) rapporterer at 24 % av respondentene, altså ungdomsskoleelever i Nærøy kommune
har drukket seg beruset, mens landssnittet er på 16 %. Samme undersøkelse beretter også at 5 % av
ungdomsskoleelevene har brukt hasj eller andre narkotiske stoffer, mot 4 % i landet for øvrig.
Kilde: Ungdata. (2012). Ungdomsundersøkelsen i Nærøy i 2011. Hentet 02. september 2014, fra
http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013).
Drikker ofte alkohol. Hentet 02. september 2014, fra
https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/unghunt/atlas.html
Vurdering
I følge Ungdata er det flere som har drukket seg beruset i Nærøy enn i landet for øvrig. Mye
tyder på at en tidelig debut øker totalkonsumet av alkohol, mens et høyere alkoholinntak
generelt fører til en økt andel rusavhengige. Dette øker også risikoen for å havne på utsiden av
arbeidslivet. Personer med et høyt rusinntak er mer utsatt for voldsskader og ulykker. Dette
fører igjen til et høyere forbruk av helse – og sosialtjenester og sosialstønad. Tidelig debut vil
altså øke forbruket, som vil føre til høye samfunnskostnader både på kort og lang sikt.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 25
3.6 Helsetilstand
3.6.0 Psykiske lidelser
HUNT 3 hevder at 10.9 % av den mannlige befolkningen i Nærøy kommune har
depresjonssymptomer, mot 9.5 % i Nord-Trøndelag. Blant kvinnene er det 9.5 % som har
depresjonssymptomer mot 8.1 % på fylkesnivå. Andelen angst er noe høyere målt ved samme
undersøkelse med 14.3 % blant mennene og 19.9 % blant kvinnene i kommunen. På fylkesnivå er det
10.8 % menn og 17.5 % kvinner som har angstsymptomer. Tidsskrift for Den norske legeforeningen
hevder at forekomsten av angst og depresjon er opp mot 15 % på landsbasis. Andre undersøkelser
hevder også at halvparten av den norske befolkningen vil i løpet av livet ha en form for psykisk lidelse
eller vanskelighet. Kilde: Bjelland. (2004). Angst og depresjon i befolkningen. Hentet 06. januar 2015,
fra http://tidsskriftet.no/article/1065927/.
Av respondentene i HUNT-undersøkelsen er det 30.3 per 1000 som har vært innlagt for psykiske
lidelser av mennene i Nærøy kommune. Dette er jevnt med fylket som rapporterer om 31 per 1000,
mens landssnittet ligger rett under med 28.6 per 1000. I følge HUNT er det 24.5 per 1000 av kvinnene
i Nærøy kommune som har vært innlagt på grunn av psykiske lidelser. Dette er lavere enn fylket med
34.2 per 1000 og landet med 30.1 per 1000.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Depresjonssymptomer. Hentet 02. september
2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Angstsymptomer. Hentet 02. september 2014,
fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Vurdering
Det er ikke markante forskjeller i andel psykiske lidelser i Nærøy kommune, sammenlignet med
landet og fylket. Det hevdes derimot at psykiske lidelser øker i samfunnet generelt. Det hevdes
å ha en sammenheng med høye krav til enkeltindividet i forhold til utdanning, helse, prestasjon
osv. Psykiske lidelser er en stor utgiftspost for samfunnet, for eksempel i tapt arbeidskraft og
økte utgifter i helsevesenet ved økt bruk av tjenester. Psykiske lidelser har også store
konsekvenser for andre involverte som familie og venner. Det er derfor viktig å satse på å
forebygge psykiske lidelser, men også å ha et fungerende apparat når behovet oppstår.
Det er en sosial gradient i forekomsten av psykiske lidelser, da forekomsten er lavere blant de
med høyere utdanning. En av årsakene til dette hevdes å være at personer med lavere
sosioøkonomisk status har gjennom livsløpet opplevd mer utrygghet, usikkerhet og belastende
hendelser enn de med høyere sosioøkonomisk status. Dette har relevans for hvordan sosiale
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 26
ulikeheter i helse oppstår (Gradientutfordringen s.13-14).
3.6.1 Hjerte- og karsykdommer
HUNT- undersøkelsen viser antall pasienter innlagt for hjerte- og karsykdommer (per 1000). Figuren
under viser at Nærøy kommune ligger jevnt med landssnittet for menn på 19.9 per 1000, med 19 per
1000, mens fylkessnittet ligger under med 17 per 1000. HUNT har også tall for kvinner innlagt med
hjerte – og karsykdommer (per 1000). Disse viser at kommunesnittet på 14.2 per 1000 ligger litt
under fylket på 14.4 per 1000, mens landssnittet ligger noe høyere med 16.4.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Pasienter med hjerte - og karsykdommer. Hentet
02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Vurdering
Blant menn innlagt for hjerte – og karsykdommer ligger Nærøy kommune på linje med landet,
mens fylket ligger noe under. Tallene for kvinner viser at kommunen ligger på linje med fylket,
mens landet ligger noe over. Det er en svak nedgående tendens blant mennene, mens
prevalensen holder seg stabil blant kvinnene. I følge NTNU har dødeligheten av hjerte- og
karsykdommer sunket betydelig de siste 30 årene, mens forekomsten øker blant ynge
aldersgrupper. Det er fortsatt størst forekomst blant de eldre og dette er en økende påkjenning
på helsevesenet da befolkningen eldres og dermed vil flere på sikt trenge behandling.
Overvekt, inaktivitet, diabetes, arvlighet, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, røyking, alkohol og
dårlige spisevaner er kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. De fleste av de
overnevnte faktorene kan forebygges og blir derfor viktig i arbeidet med å forebygge hjerte- og
karsykdommer. Kilde: NTNU. (u.å.). Hjerte- og karsykdom. Hentet 06. januar 2015, fra
http://www.ntnu.no/cerg/cvd.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 27
3.6.2 Type 2 diabetes
Blant kommunens befolkning er det 8.9 % av mennene og 12.3 % av kvinnene som har høy risiko for
diabetes. På fylkesnivå er disse tallene 9.1 % blant mennene og 11.3 % blant kvinnene. Figuren under
viser medikamentbruk for type to diabetes. Denne viser at Nord-Trøndelag ligger over landssnittet
mens Nærøy kommune ligger ytterligere over fylkessnittet.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Medikamenter for type 2 diabetes. Hentet 02.
september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Vurdering
Det er små forskjeller mellom kjønnene, og mellom kommune og fylket når det gjelder de som
har høy risiko for å utvikle diabetes type 2. Det hevdes at overvekt på grunn av høyt inntak av
kaloririk og fet mat kombinert med lite fysisk aktivitet, er den klart viktigste årsaken til diabetes
type to. Diabetes (særlig dårlig regulert) kan føre til seinkomplikasjoner som skade på større
blodårer, hjerte, nyrer, øyne og nerver. Diabetikere er også utsatt for å utvikle kroniske sår og
infeksjoner i føttene. Disse seinkomplikasjonene fører til økt bruk av helsevesenet og redusert
arbeidskraft Kilde: Norsk Helseinformatikk. (2014). Type- 2 diabetes. Hentet 06. januar 2015,
fra http://nhi.no/seminarer/type-2-diabetes/pasientinformasjoner/type-2-diabetes-oversikt1153.html?page=7.
Det finnes ikke eksakte tall for diabetes i Norge da mange regnes å leve med det uten å være
klar over det. Men det regnes en økning i forekomsten i samsvar med økt overvekt i
befolkningen. Det er også mer diabetes blant eldre, noe som vil være negativt for Nærøy da vi
har en høy andel eldre. Innvandrere er også en utsatt gruppe når det gjelder å utvikle diabetes
type 2. Kilde Folkehelseinstituttet. (2014). Forekomst av diabetes- faktaark med helsestatistikk.
Hentet 06. januar 2015, fra
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0:25,5862&
MainContent_6263=6464:0:25,5863&List_6212=6218:0:25,5872:1:0:0:::0:0
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 28
3.6.3 Kreft
Forekomsten av kreft i Nærøy kommune er 3.5 % for menn og 4.6 % for kvinner. På fylkesnivå er det
4.1 % blant menn og 4.6 % blant kvinner. Tallene fra HUNT 3 bygger på egenrapportering og
inkluderer de som har eller har hatt kreft. Folkehelseinstituttet hevder at i underkant av 40 % av
befolkningen vil få kreft en gang i løpet av livet, kreftdødeligheten har gått ned mens
kreftforekomsten har økt. Forekomsten av kreft øker med alderen og totalt er det anslått at 80 % av
tilfellene er i befolkningen over 55 år.
Figuren under viser at mennene i Nærøy kommune ligger rett under landssnittet på 588.2 i
forekomsten av nye tilfeller av kreftsykdom blant menn med 580.8 tilfeller per 100 000. Fylkessnittet
ligger noe under med 544.5 tilfeller per 100 000, mens landssnittet ligger på 588.2 per 100 000.
Figuren under hentet fra HUNT`s kommunedata viser at blant kvinnene i Nærøy kommune er det
497.7 nye tilfeller av kreftsykdom per 100 000, noe som samsvarer med tallene for fylket med 495.8
per 100 000. Landssnittet ligger derimot noe høyere med 520.7 nye tilfeller av kreftsykdom per
100 000.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Nye tilfeller av kreft, totalt. Hentet 02.
september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html.
Vurdering
Tallene fra HUNT-undersøkelsen viser at Nærøy, med små variasjoner, samsvarer med
forekomstene av kreft på landsbasis. Prostatakreft utgjør 15 % av alle krefttilfellene. Deretter
kommer bryst, lunge og tykktarmskreft. Det diagnostiseres dobbelt så mange nå sammenlignet
med for 50 år siden, og flere menn enn kvinner får kreft. En av årsakene til dette kan være at
kreft rammer flest eldre, tre av fire er over 60 år. I Norge skyldes økningen i all hovedsak at vi
lever lengre enn tidligere, og at en økende andel av befolkningen dermed er eldre. Antall eldre
vil fortsette å øke de neste 10-20 årene, samt befolkningen for øvrig blir flere. Det er også en
reel økning i visse typer kreft pga. livsstil. Tobakksbruk har ført til en kraftig økning i antall
tilfeller lungekreft. Kosthold og/eller overvekt, manglende fysisk aktivitet og alkohol står bak et
betydelig antall krefttilfeller. I følge Kreftregisteret kan 1/3 av krefttilfeller forebygges. Kilde:
Kreftregisteret. (2014). Forebygging av kreft. Hentet 06. januar 2015, fra
http://kreftregisteret.no/no/Generelt/Fakta-om-kreft-test/Forebygging-og-risiko-/
Flere enn tidligere blir friske av kreft, de lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere.
Dette skyldes en kombinasjon av forebygging, tidligere diagnostisering, samt flere, bedre og
mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene. Seinskader kan gi helt eller delvis
uførhet.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 29
3.6.4 Langvarig begrensende sykdom
Av respondentene i HUNT er det 34.2 % i Nærøys menn som lever med langvarig begrensende
sykdom, dette er over fylkessnittet på 29 %. Figuren viser en nedgang i langvarig belastende sykdom
fra HUNT 1 til HUNT 2, deretter en oppgang til HUNT 3. HUNT viser den samme utviklingen i tallene
for langvarig belastende sykdom for kvinner, med ned fra HUNT 1 til 2 og deretter en oppgang til
HUNT 3. HUNT 3 viser til 34.3 % med langvarig begrensende sykdom blant kvinnene i Nærøy, mot
30.8 % på fylkesnivå.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Langvarig begrensende sykdom. Hentet 02.
september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html.
Vurdering
Langvarig begrensende sykdom (minst et år) inkluderer de som rapporterer om sykdom, skade
eller lidelse av fysisk eller psykisk art som nedsetter funksjonen i dagliglivet. Både kvinnene og
mennene i kommunen har en høyere andel langvarig begrensende sykdom enn fylket. Det har
siden sist HUNT-undersøkelse vært en oppgang i rapporteringen av langvarig begrensende
sykdom.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 30
3.6.5 Muskelskjelettsykdommer
I Nærøy kommune er det blant mennene 18.3 av 1000 som er innlagt for muskel- og skjelettlidelser.
Dette er under snittet for fylket på 20.5 per 1000, men over snittet for landet for øvrig på 16.7 per
1000. I Nærøy kommune er det 23.1 per 1000 av kvinnene som er innlagt for
muskelskjelettsykdommer. I Nord-Trøndelag er det 22.6 per 1000, mens på landsbasis er det noe
lavere med 19.8 per 1000. I følge HUNT er det da flere kvinner enn menn som har vært innlagt for
muskelskjelettsykdommer.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Pasienter med muskelskjelettsykdommer. Hentet
02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html.
Vurdering
Forekomsten av muskel- og skjelettsykdommer blant menn i kommunen er noe lavere enn
fylket, men noe høyere enn landet. For kvinnene i kommunen er forekomsten noe høyere enn
både landet og fylket. Muskel- og skjelettsykdommer omfatter en rekke ulike tilstander, men
likhetstrekket er smerte og nedsatt funksjon. Muskel- og skjelettsykdommer er også den
diagnosegruppen som plager flest og koster mest i følge Folkehelseinstituttet. NAV rapporterer
også at muskel- og skjelettsykdommer er de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. HUNT
melder om en økning i muskel- og skjelettsykdommer, hvor den største økningen var hos de
yngste voksne. Dette kan tyde på at endret atferd (i forhold til aktivitet og kosthold) hos barn
og ungdom kan ha betydning for fremtidig utvikling av muskel- og skjelettsykdommer.
Forekomsten av muskel- og skjelettsykdommer er høyere blant kvinner og blant personer med
lavere sosioøkonomisk status. Mange muskel- og skjelettsykdommer har sammenheng med
økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014).
Muskel – og skjelettsykdommer og – plager Folkehelserapporten 2014. Hentet 06. januar 2015,
frahttp://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_7242&Main_6157=7239:0:25,
8904&MainContent_7239=7242:0:25,8906&Content_7242=7244:110545::0:7243:6:::0:0.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 31
3.6.6 Karies
Tall mottatt fra Nord-Trøndelag fylkeskommune viser prosentandelen som ikke har hatt hull i
tennene (karies) ved 5, 12 og 18 års alder. Tallene fra Ytre Namdal er sammenslått på grunn av små
tannhelsedata. Figuren under viser utviklingen av hull i tennene ved økende alder. I Norge er det 83
% av 5-åringer, 57 % av 12-åringer og 20 % av 18-åringer som ikke har hatt hull i tennene. I fylket er
det 86 % av 5-åringer, 54 % av 12-åringer og 18 % av 18-åringer som ikke har hatt hull i tennene. I
Ytre Namdal er det 77 % av 5-åringer, 36 % av 12-åringer og 8 % av 18-åringer som ikke har hatt hull i
tennene. Dette viser at det er større prevalens av karies i Ytre Namdal enn i fylket og landet forøvrig.
100
80
60
Nærøy/Vikna/Leka
Nord-Trøndelag
40
Norge
20
0
5 år
12 år
18 år
Figur 1 % uten hull i tennene
Vurdering
De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen, og flere barn har ikke
karies. Det er en positiv utvikling for tannhelsen generelt, men fortsatt varierer tannhelsen
med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke.
Grafen ovenfor viser at det i Ytre Namdal er færre som ikke har hatt hull i tennene ved alle
målte aldre, sammenlignet med fylket og landet. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Tannhelse
– faktaark og helsestatistikk. Hentet 06. januar 2015, fra
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6261:0:25,6714&
MainContent_6261=6464:0:25,6915&List_6212=6218:0:25,6918:1:0:0:::0:0
God tannhelse er viktig for den generelle helse, velvære og livskvalitet. Karies regnes som en av
våre vanligste kroniske infeksjonssykdommer. Kilde: Lyshol, H., Biehl, A. (2009).
Tannhelsestatus i Norge. Hentet 06. januar 2015, fra
http://www.fhi.no/dokumenter/51a1b32cf8.pdf.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 32
3.6.7 Overvekt og fedme
HUNT viser til en økning i overvekt blant menn, både i Nærøy kommune og i fylket. I HUNT 3 er 71.6
% av mennene i Nærøy overvektige (kroppsmasseindeks (KMI) over 25), og 71 % i Nord-Trøndelag.
HUNT-data viser en oppadstigende kurve også blant kvinnene når indikatoren er overvekt. Til HUNT 3
ble 65.9 % av kvinnene målt til en KMI over 25, mot 57.7 % på fylkesnivå. Dette viser at forekomsten
av overvekt er høyere i kommunen enn i fylket forøvrig.
Tallene hentet fra HUNT 1, 2 og 3 viser en markant økning i fedme blant mennene i Nærøy og NordTrøndelag. I HUNT 1 hadde 6.9 % av mennene i kommunen fedme, mot 7.5 % i fylket. HUNT 2
registrerer 11.3 % av menn med fedme i kommunen, mot 13.8 % i fylket. Ved HUNT 3 undersøkelsen
har forekomsten av fedme i kommunen gått over snittet for fylket, og kommunen ligger på 24.4 %,
mot fylkets 21.1 %. Det er også en økning i fedme blant kvinner i kommunen og i fylket. HUNT 1 viser
16.2 % med KMI over 30 i kommunen og 12.5 % i fylket. HUNT 2 rapporterer 18.6 % med fedme i
kommunen, mot 17.7 % i fylket. HUNT 3 viser en markant stigning i kommunen til 27.6 % med fedme
blant kvinnene mot 22 % i fylket.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Overvekt. Hentet 02. september 2014, fra
https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Fedme. Hentet 02. september 2014, fra
https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 33
Vurdering
Det er en negativ utvikling i Nærøy kommune og fylket for øvrig med en økning i andel
overvektige. Dette gjelder begge kjønnene men mennene har en høyere andel enn kvinnene,
og kommunen har en høyere andel overvektige enn fylket. Over 95 % av tilfellene av fedme kan
forklares med et høyere kaloriinntak enn forbruk (1). De resterende 5 prosentene kan forklares
med medisinbruk og sykdommer. Den raske økningen i forekomsten av overvekt og fedme i
verdenssamfunnet de siste 30 årene skyldes i all hovedsak endringer i miljøet, som økt
stillesitting, lavere fysisk aktivitet og høyere energiinntak (1).
Forskningen tyder på at økt kaloriinntak er den viktigste årsaken bak fedmeepidemien, da vi
kan kontrollere hva vi spiser 100 %, mens fysisk aktivitet vil maks utgjøre 30 % av
energiforbruket vårt (1). I følge HUNT 2 og HUNT 3 har andelen som utøver fysisk aktivitet på
fritiden økt de siste årene, men andelen som utøver fysisk aktivitet på arbeid har gått ned.
Fedme øker risikoen for en rekke andre sykdommer og utgjør mellom 10 - og 60 % av risikoen
for å utvikle blant annet type 2 diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, mange
kreftformer og osteoporose (2).
Overvekt og fedme utgjør en stor utgiftspost for samfunnet. I Sverige er kostnadene av
overvekt og fedme estimert til cirka 14.2 milliarder årlig. Man regner med at det er tilsvarende
tall i Norge, og at denne kostnaden vil dobles innen 2030 (3). Dette innebærer kostnader i
helsevesenet, samt ressurser i andre sektorer som sykefravær, redusert produktivitet og
sosiale kostnader.
Kilder:
1.Finkelstein, E. A., Trogdon, J. G., Brown, D. S., Allaire, B. T., Dellea, P. S., & Kamal-Bahl, S. J.
(2008). The Lifetime Medical Cost Burden of Overweight and Obesity: Implications for
Obesity Prevention. Obesity, 16(8), 1843-1848. doi: 10.1038/oby.2008.290
2. Ma, R. C. W., Ko, G. T. C & Chan, J. C. N. . (2009). Health Hazards of Obesity: An Overview. In
G. F. Williams, G. (Ed.), Obesity: Science to Practice (Vol. 1, pp. 215-234). West Sussex:
John Wiley & Sons, Ltd.
3.Omsorgsdepartementet, H.-o. (2009). samhandlingsreformen. Hentet 06.januar 2015,
frahttp://www.regjeringen.no/templates/Underside.aspx?id=567283&epslanguage=N
O-SE.
4.Speakman, J. R., Levitsky, D. A. . (2009). Aetiology of Human Obesity. In G. Williams,
Frühbeck, G. (Ed.), Obesity: Science to Practice (Vol. 1, pp. 187-212). West Sussex: John
Wiley & Sons, Ltd.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 34
3.6.7 Egenvurdert helse
HUNT viser at blant respondentene fra Nærøy kommune rapporterer 24.9 % av mennene at de har
dårlig helse, mot 20.4 % på fylkesnivå. Dette er tall fra 2006-2008 og figuren under viser en fallende
kurve for dårlig egenvurdert helse, både for kommunen og fylket. HUNT viser også at kvinnene i
Nærøy har dårligere egenvurdert helse med 33.9 %, mot 25.6 % på fylkesnivå. Kurven for kvinnene i
kommunen har en mindre fallende tendens sammenlignet med fylket og mennene.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Dårlig egenvurdert helse. Hentet 02. september
2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html.
Vurdering
Nærøy kommune ligger over både lands og fylkessnittet for dårlig egenvurdert helse.
Egenvurdert helse gir en helhetsvurdering av helsetilstanden, både fysisk og psykisk. Hvordan
en person vurderer sin egen helse gir god informasjon om forbruk av helsetjenester, framtidig
sykelighet og dødelighet. Personer som vurderer sin egen helse som god lever lenger enn de
som vurderer den som dårlig. De som vurderer sin egen helse som dårlig bruker også mer
helsetjenester enn de som vurderer sin helse som god. Arbeidsledige rapporterer egen helse
som dårligere enn de i arbeid. Det er en positiv utvikling da færre vurderer sin egen helse som
dårlig. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Egenvurdert helse – faktaark med statistikk. Hentet
06. januar 2015, fra http://www.fhi.no/tema/helse-i-norge/egenvurdert-helse.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 35
3.6.8 Dårlig livskvalitet
I Nærøy kommune er det 12.7 % av mennene som er misfornøyd med tilværelsen, mot 11.9 % i fylket
for øvrig i følge egenrapportering til HUNT. Det har vært en jevn oppgang i livskvalitet blant menn,
både i fylket og kommunen, da færre oppgir at de har dårlig livskvalitet. I kommunen er det 15.2 % av
kvinnene som svarer at de er misfornøyd med tilværelsen, dette er flere enn i fylket forøvrig som
ligger på 13.8 %. Det har også blant kvinnene vært en oppgang i livskvalitet fra HUNT 1 til HUNT 3.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Dårlig livskvalitet. Hentet 02. september 2014,
fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html.
Vurdering
Nærøy kommune har noen flere som rapporterer om dårlig livskvalitet enn fylket. Fra HUNT 1
til HUNT 3 har det vært en positiv utvikling da færre rapporterer om dårlig livskvalitet. Høy
livskvalitet har sammenheng med bedre fysisk helse, samt færre psykiske plager og lidelser.
Dette skyldes blant annet at noen av de underliggende faktorene som bidrar til livskvalitet
synes å beskytte mot psykiske vansker, som sterkere nettverk og sosial støtte. Livskvalitet kan
sees på som en viktig beskyttelsesfaktor for psykisk sykdom. Livskvalitet synes også å ha
positive konsekvenser for den fysiske helsen, muligens på grunn av positive effekter på sosiale
relasjoner, livsstil, helseatferd, stress, ulykkesforekost og generell mestring.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Fakta om livskvalitet og lykke. Hentet 06. januar 2015, fra
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0:25,6336&
MainContent_6263=6464:0:25,8727&List_6212=6218:0:25,8787:1:0:0:::0:0
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 36
3.6.9 Dødelighet
Tabellen gir informasjon om tidlig død (definert som død før 75 år) av gitte sykdomsgrupper i
kommunen, fylket og landet fra 0-74 år per 100 000.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Dødelighet, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 06. januar
2015, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Når det gjelder dødelighet ved hjerte – og karsykdommer ligger kvinnene i kommunene noe
over fylket og landet, mens dødeligheten blant mennene i kommunen ligger ytterligere over.
Det er flere av mennene i Nærøy som har kreft som dødsårsak enn i landet og fylket, mens
blant kvinnene er det noe lavere enn i fylket og landet. Når det gjelder KOLS og lungekreft som
dødsårsak ligger både mennene og kvinnene i Nærøy høyere enn landet og fylket.
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 37
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/233-1
Saksbehandler: Sølvi M. Iversen
Dato:
11.03.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
2/15
31/15
27/15
Administrasjonsutvalget
Formannskapet
Kommunestyret
25.03.2015
25.03.2015
05.05.2015
Sak:
Kolvereid barnehage - opprettelse av stillinger
Bakgrunn:
Kolvereid barnehage måtte fra barnehageåret 2013/14 omorganisere barnegruppene i
barnehagen og ta i bruk arealer som var tenkt brukt som fellesareal for hele barnegruppa i
barnehagen, på grunn av stort barnetall.
Disse arealene er ikke tenkt som permanent leke- og oppholdsareal. Her er det
gjennomgangstrafikk, og rommene er ikke dimensjonert godt nok med ventilasjon for daglig
bruk. Arealene ble tatt i bruk som leke- og oppholdsareal for å utnytte barnehagens arealer
maksimalt, og for å kunne tilby barnehageplass til de som ønsket det. Stillinger måtte utvides
og alt eksisterende arealer ble benyttet for å ta i mot søkermassen.
Rådmannen så et økende behov for utvidelse av barnehagen allerede høsten 2014, og i
økonomiplanen for 2016 ble det vedtatt å legge inn kr. 6,25 mill. (inkl. mva) til formålet.
Nærøy kommune ble på nyåret i 2015 gjort kjent med høye fødselstall for 2014. Kommunen
hadde til sammen 70 barnefødsler, og 34 av barna tilhører Kolvereid krets. For 2015 melder
helsesøster i Nærøy pr. 11.03.15, om 50 barnefødsler i Nærøy dette året.
Det ligger to barnehager nært Kolvereid sentrum som til sammen inntil nå har dekt behovet
for barnehageplasser i området. Barnehage1 med to adskilte avdelinger (Strand og Nøtteliten)
som er privateid, og den kommunale Kolvereid barnehage. I tillegg til disse dekker Ottersøy
barnehage områdene rundt Nærøysundet og Indre Nærøy.
Nærøy kommune har pr. i dag 20 barn med barnehageplass i kommunene Vikna, Fosnes og
Høylandet. Regnskapet for 2014 viser at dette kostet Nærøy kommune kr. 1,7 mill. For 2015
er det budsjettert med kr. 2,3 mill.
Nærøy kommune har hatt full barnehagedekning i mange år, og har oppfylt Barnehagelovens
§ 12a om rett til plass i barnehage. Det siste året har vi sett at Ottersøy barnehage har barn på
venteliste, og nå ser vi at barnehagene rundt Kolvereid sentrum kan se seg nødt til å sette
barn på venteliste med økende behov for plasser. Kolvereid barnehage er mottaksbarnehage
for flyktningbarn, og bør alltid ha mulighet til å ta i mot barna når de flytter til kommunen.
Kolvereid barnehage har et areal på 379 m2, og er godkjent for 79 helplasser pr. i dag.
Barnehageloven krever 5,33 m2 pr. små barn og 4.0 m2 pr. store barn. Årsmelding for 2014
viste 77 helplasser.
Barnehagen har tatt inn 13 nye barn også i vårhalvåret 2015 da etterspørselen er stor, og har i
dag med 86 helplasser. Dette tilsier at barnehagen har tatt inn flere barn enn den er godkjent
for. Barnehagen forsvarer dette med å utnytte arealer som opprinnelig ikke var tenkt som
leke- og oppholdsareal for barna. Barnehagen ønsker fra høsten 2015 å tilby 20 små- barn (40
helplasser) barnehageplass. Da vil barnehagen ha 98 barn som tilsier 94 helplasser. Dette
tilsvarer et arealbehov på 495 m2. Fellesarealene som beskrevet ovenfor kommer i tillegg
med et behov for 96 m2. Dette vil innebære et behov for tilleggsareal på til sammen 200 m2
ved oppstart av nytt barnehageår høsten 2015.
Med dette som bakgrunn er det behov for å finne en midlertidig løsning som kan avhjelpe
situasjonen og sikre tilfredsstillende barnehagedekning i Kolvereid.
Vurdering
Rådmannen ser det som helt nødvendig å gi barnehagetilbud i områder i Nærøy der behovet
er stort. Med de fødselstall som nå er fremkommet er det tydelig at kommunen mangler
barnehageplasser i tiden fremover, og det er viktig at barna får plass i den kommunen de
tilhører. Med utvidelse av arealer i egen kommune har vi også mulighet for å tilby barna som
har plass i andre kommuner, barnehageplass i Nærøy.
Rådmannen mener at med de opplysninger som er fremkommet er det forhold knyttet til
lokaler og bemanningssituasjon som det må gjøres noe med, inntil nytt påbygg til Kolvereid
barnehage står ferdig høsten 2016.
Arealbehov:
Ut fra opplysninger om økende antall barnefødsler og søknader om barnehageplass i
kommunen, er det behov for en midlertidig løsning allerede fra høsten 2015. I den
sammenheng er det vurdert ulike alternativer. Det ene er å leie brakkerigg som tilknyttes
eksisterende lokaler, som vil gi en økt utgift på ca kr. 700.000.- frem til nytt barnehagebygg
kan stå ferdig i 2016. For 2015 vil dette utgjøre en økt kostnad på kr ca.300.000,-. Brakkene
man har vurdert er tilpasset barnehagedrift.
Det andre alternativet er å ta i bruk 1. etasje i vestre fløy ved Kolvereid skole. Det er foretatt
befaring av de aktuelle arealene, og ut fra barnehagens egen vurdering anses lokalet å kunne
dekke behovet på en tilfredsstillende måte, med noe enkel ombygging. Ventilasjon og
strømtilførsel er intakt etter brannen.
Det er i tillegg behov for investeringer i inventar og utstyr, noe som uansett må gjøres når ny
avdeling står klar.
Det er tenkt at småbarns - avdelingen kan flyttes fra barnehagen og opp til lokalene til
barneskolen. Dermed frigjøres arealer i barnehagen til store barn, og vi dekker arealbehovet
for de minste barna, og kommunen kan tilby aktuelle søkere barnehageplass fra høsten 2015.
Det stilles noe mindre krav til uteområdet for de minste, og en ser at utearealet ved Kolvereid
skole er tilfredsstillende for en kortere periode, med mindre justeringer.
Rådmannen anser det nå som nødvendig å starte arbeidet med prosjektering av ny utbygging
av Kolvereid barnehage så snart som mulig og foreslår dermed å framskynde oppstart av
dette arbeidet fra 2016 til 2015. For å dekke prosjekteringskostnadene i 2015 og
investeringen knyttet til inventar og utstyr, foreslår rådmannen at det bevilges kr. 2,5 mill
inkl.mva over investeringsbudsjettet til formålet i 2015.
Rådmannen vil ta en vurdering av hvordan økt arealbehov best kan dekkes, enten ved
brakkerigg eller å flytte til lokalene i Kolvereid skole. Rådmannen vil komme tilbake til
inndekning av kostnadene knyttet til dette i forbindelse med 1.tertial.
Bemanning:
Det er forskrift til barnehageloven om pedagogisk bemanning § 1 som regulerer
bemanningen i barnehagen. Den sier at det skal være en pedagogisk leder (barnehagelærer) pr
14-18 barn over tre år, og en pedagogisk leder pr 7-9 barn når barna er under tre år.
Ved å tilby plass til nye barn, vil dette utløse et behov for to pedagogiske ledere og fire
stillinger som barne- og ungdomsarbeidere. Dette tilsvarer en økt kostnad på kr. 2,7 mill
årlig. For 2015 utgjør dette kr. 1, 2 mill, inkl. arbeidsgiver – og pensjonsutgifter. Hertil vil
komme noen utgifter knyttet til renhold og strøm.
Ved å tilby 20 nye plasser vil inntekten knyttet til foreldrebetaling øke med i overkant av kr.
560.000.- på helårsbasis, noe som utgjør kr. ca 260.000.- for inneværende budsjettår.
Dette innebærer at netto utgiftsøkning for 2015 vil være på ca kr 1 mill.
Rådmannen mener det er utfordrende å øke utgiftene midt i et budsjettår, men samtidig er
dette et bilde på en positiv utvikling for Nærøy kommune. Det er vanskelig å se frem i tid,
men rådmannen legger til grunn at den positive utviklingen fortsetter, og at det fortsatt vil
være behov for mange barnehageplasser i Kolvereid barnehage. Det er viktig med tanke på
det tjenestetilbudet kommunen ønsker å tilby og for å kunne fremstå som en attraktiv
kommune å bo i, at kommunen legger til rette med tilstrekkelig antall barnehageplasser.
Ved å ta inn flere barn i Kolvereid barnehage fra og med barnehageåret 2015/2016, noe som
medfører økt behov for bemanning og midlertidige lokaler, så imøtegår Nærøy kommune
utfordringene på en måte som anses nødvendig.
Konklusjon
Rådmannen vil tilrå at kommunen følger opp de utfordringene som har oppstått knyttet til økt
barnetall ved Kolvereid barnehage og at det opprettes nødvendige stillinger knyttet til dette.
Rådmannen vil måtte komme tilbake til inntekning av de driftsmessige konsekvensene dette
vil ha for budsjettåret 2015. Rådmannen ser imidlertid at dette vil være krevende og at en kan
bli nødt til å se på noen av de prioriteringene som allerede er lagt inn i budsjettet for 2015.
Endelig innstilling knyttet til dette vil bli fremmet i forbindelse med 1. tertial.
Arbeidet med planlegging av utvidelse av Kolvereid barnehage bør igangsettes så snart som
mulig og nødvendig arkitektbistand til dette leies inn. I denne omgang foreslås det at i
investeringsbudsjettet for 2015 så legges det inn 2,5 mill inkl.mva til dekking av
planleggingsarbeid, innkjøp av inventar og utstyr m.v. Rådmannen foreslår at beløpet
finansieres med nytt låneopptak og momskompensasjon.
Rådmannens forslag til innstilling:
1. Det opprettes to nye stillinger som pedagogiske ledere og fire stillinger som barne- og
ungdomsarbeidere ved Kolvereid barnehage fra og med barnehageåret 2015/2016.
2. Rådmannen kommer tilbake til de driftsmessige konsekvensene av
bemanningsøkningen ved behandlingen av 1.tertial 2015.
3. Det igangsettes planarbeid med hensyn på utvidelse av Kolvereid barnehage.
Planløsning med kostnadsoverslag og finansieringsplan vil bli fremmet som egen sak
før sommeren.
4. Investeringsbudsjettet for 2015 endres slik:
Utgiftspost 32310.413.20104 Utvidelse av Kolvereid barnehage opprettes med kr
2 500 000,Utgiftspost 34290.413.20104 Betalt mva kr 500.000,Inntektspost 39100.413.20104 Bruk av nye lån opprettes med kr 2 000 000,Inntektspost 37280.413.85001 Kompensasjon for merverdiavgift kr 500.000,-
Budsjettskjema 2A
Investeringer i anleggsmidler
Årets finansieringsbehov
Bruk av lånemidler
Kompensasjon for merverdiavgift
Sum finansiering
Budsjettskjema 2B
Prosjekt
Utvidelse Kolvereid barnehage
Sum
B 2015
63 040 008
76 879 704
53 613 336
5 675 000
76 879 704
B 2015
0
0
Endringer
2 500 000
2 500 000
2 000 000
500 000
2 500 000
Endringer
2 500 000
2 500 000
Rev B 2015
65 540 008
79 379 704
55 613 336
6 175 000
79 379 704
Rev B 2015
2 500 000
2 500 000
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - 25.03.2015
Behandling:
Brev fra FAU i Kolvereid barnehage v/leder Eirin Kristiansen Ramstad ble delt ut i møtet.
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt som administrasjonsutvalget sin
uttalelse i saken.
Uttalelse i administrasjonsutvalget:
1. Det opprettes to nye stillinger som pedagogiske ledere og fire stillinger som barne- og
ungdomsarbeidere ved Kolvereid barnehage fra og med barnehageåret 2015/2016.
2. Rådmannen kommer tilbake til de driftsmessige konsekvensene av bemanningsøkningen
ved behandlingen av 1.tertial 2015.
3. Det igangsettes planarbeid med hensyn på utvidelse av Kolvereid barnehage. Planløsning
med kostnadsoverslag og finansieringsplan vil bli fremmet som egen sak før sommeren.
4. Investeringsbudsjettet for 2015 endres slik:
Utgiftspost 32310.413.20104 Utvidelse av Kolvereid barnehage opprettes med
kr 2.500.000, Utgiftspost 34290.413.20104 Betalt mva kr 500.000, Inntektspost 39100.413.20104 Bruk av nye lån opprettes med kr 2.000.000, Inntektspost 37280.413.85001 Kompensasjon for merverdiavgift kr 500.000,Budsjettskjema 2A
B 2015
63 040 008
76 879 704
53 613 336
5 675 000
76 879 704
Investeringer i anleggsmidler
Årets finansieringsbehov
Bruk av lånemidler
Kompensasjon for merverdiavgift
Sum finansiering
Budsjettskjema 2B
Prosjekt
Utvidelse Kolvereid barnehage
Sum
B 2015
0
0
Endringer
2 500 000
2 500 000
2 000 000
500 000
2 500 000
Endringer
2 500 000
2 500 000
Rev B 2015
65 540 008
79 379 704
55 613 336
6 175 000
79 379 704
Rev B 2015
2 500 000
2 500 000
Saksprotokoll i Formannskapet - 25.03.2015
Behandling:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
1. Det opprettes to nye stillinger som pedagogiske ledere og fire stillinger som barne- og
ungdomsarbeidere ved Kolvereid barnehage fra og med barnehageåret 2015/2016.
2. Rådmannen kommer tilbake til de driftsmessige konsekvensene av bemanningsøkningen
ved behandlingen av 1.tertial 2015.
3. Det igangsettes planarbeid med hensyn på utvidelse av Kolvereid barnehage. Planløsning
med kostnadsoverslag og finansieringsplan vil bli fremmet som egen sak før sommeren.
4. Investeringsbudsjettet for 2015 endres slik:
Utgiftspost 32310.413.20104 Utvidelse av Kolvereid barnehage opprettes med
kr 2.500.000, Utgiftspost 34290.413.20104 Betalt mva kr 500.000, Inntektspost 39100.413.20104 Bruk av nye lån opprettes med kr 2.000.000, Inntektspost 37280.413.85001 Kompensasjon for merverdiavgift kr 500.000,Budsjettskjema 2A
Investeringer i anleggsmidler
Årets finansieringsbehov
Bruk av lånemidler
Kompensasjon for merverdiavgift
Sum finansiering
B 2015
63 040 008
76 879 704
53 613 336
5 675 000
76 879 704
Endringer
2 500 000
2 500 000
2 000 000
500 000
2 500 000
Rev B 2015
65 540 008
79 379 704
55 613 336
6 175 000
79 379 704
Budsjettskjema 2B
Prosjekt
Utvidelse Kolvereid barnehage
Sum
B 2015
0
0
Endringer
2 500 000
2 500 000
Rev B 2015
2 500 000
2 500 000
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/355-2
Saksbehandler: Siri Holm Lønseth
Dato:
08.04.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
8/15
41/15
28/15
Utvalg for oppvekst- og kultursaker
Formannskapet
Kommunestyret
14.04.2015
28.04.2015
05.05.2015
Sak:
Rapport fra nasjonale prøver 2014
Bakgrunn
Høsten 2014 ble det gjennomført nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn. Målet med de
nasjonale prøvene er å vurdere i hvilken grad skolene lykkes i å utvikle elevenes ferdigheter
innen lesing, regning og deler av faget engelsk. Resultatet av prøvene er et verktøy for å
styrke arbeidet med skolens og lærernes underveis vurdering. I tillegg skal informasjonen fra
prøvene brukes til kvalitetsutvikling på alle nivå. Resultatene gir et lite bilde av de
ferdighetene og den kompetansen elevene har, det er derfor viktig å se dette i sammenheng
med annen relevant informasjon om skolen. De nasjonale prøvene er utviklet ut i fra målene i
læreplanen for 4. og 7. trinn, og gjennomføres på høsten kort tid etter at elevene er begynt i
5., 8., og 9. trinn.
Inntil nå har ikke de nasjonale prøvene gitt mulighet til å sammenligne resultater over tid.
Med endringer som gjøres fra 2014 vil det være mulighet til å sameligne over tid fra og med
prøvene gjennomført i 2015. Endringene gjør også prøvene til et mye bedre verktøy for å
støtte hver enkelt elev, da det nå er mulig å se hvilke oppgaver på hvilke mestringsnivå hver
enkelt elev har lyktes med.
Resultatene fra de nasjonale prøvene er nå publisert på skoleporten.no . Alle resultatene for
hele landet, fylker, kommuner og skoler over publiseringsgrensen fines der.
Vurdering
Resultatene presenteres nedenfor både i en geografisk sammenligning av gjennomsnittet og
av hvert enkelt mestringsnivå. Diagrammet for gjennomsnitt viser elevenes skalapoeng og
usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der
hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater.
På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå
1 er lavest. Presentasjonen av mestringsnivåene viser en oversikt over prosentvis fordeling av
elever på hvert mestringsnivå. De totale resultatene på landsbasis er normalfordelte.
I gjennomsnitt scorer Nærøy under landsgjennomsnittet og snittet i Nord-Trøndelag på alle
prøver. Nord-Trøndelag som helhet scorer under, eller på landsgjennomsnittet. Det er en
gjennomgående tendens at det er en overvekt av elever på de laveste mestringsnivåene i
Nærøy sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Særlig er resultatene i lesing på 5. og 8. trinn, og engelsk i 5. trinn utfordrende. For lesing 5.
trinn ligger det nasjonale gjennomsnittet innenfor standardavviket for Nærøy. Likevel er
37.8% av eleven på mestringsnivå 1 sammenlignet med 23.2% på landsbasis. For lesing i 8.
klasse ser vi at 23.5% på mestringsnivå 1 mot 8.8% på landsbasis, i tillegg er det ingen elever
på nivå 5. Det er da heldig å se en rimelig lav andel elever på nivå 1 på 9. trinn. I engelsk på
5. trinn er 44% av elevene på mestringsnivå 1.
Nasjonale prøver 5. trinn
Lesing
Regning
Engelsk
Nasjonale prøver 8. trinn
Lesing 8. trinn
Regning
Engelsk
Nasjonale prøver 9. trinn
Lesing
Regning
Rådmannens forslag til innstilling:
Resultatene fra nasjonale prøver tas til orientering.
Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst- og kultursaker - 14.04.2015
Behandling:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Uttalelse i utvalg for oppvekst- og kultursaker:
Resultatene fra nasjonale prøver tas til orientering.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.04.2015
Behandling:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
Resultatene fra nasjonale prøver tas til orientering.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
033
2015/129-5
Tove Larsen
03.03.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
30/15
29/15
Formannskapet
Kommunestyret
25.03.2015
05.05.2015
Sak:
Årsmelding 2014 – Nærøy Eldreråd
Vedlegg:
1 Årsmelding eldrerådet 2014
Bakgrunn
Eldrerådet behandlet årsmeldingen for 2014 i sitt møte den 18.02.2015, og fattet følgende
vedtak:
”Eldrerådets årsmelding for 2014 godkjennes”
I h.h.t. lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (eldrerådsloven) § 4,4. ledd, skal
Eldrerådet hvert år utarbeide en melding om virksomheten sin. Meldingen legges frem for
kommunestyret. I rundskriv, datert 06.09.07, om kommunale og fylkeskommunale eldreråd,
pkt. 4.3, står det at kommunestyret bør behandle saken årsmeldingen som en egen sak.
Vurdering
I h.h.t. rundskriv, datert 06.09.07, om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, pkt. 4.3,
legges årsmeldingen 2014 for Nærøy Eldreråd frem for kommunestyret.
Rådmannens forslag til innstilling:
Kommunestyret tar årsmelding 2014 fra Nærøy Eldreråd til orientering.
Saksprotokoll i Formannskapet - 25.03.2015
Behandling:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
Kommunestyret tar årsmelding 2014 fra Nærøy eldreråd til orientering.
ÅRSMELDING 2014 – NÆRØY ELDRERÅD
I h.h.t. lov om kommunale og fylkekommunale eldreråd § 1 skal det i hver kommune være et eldreråd som
velges av kommunestyret for valgperioden. I h.h.t. § 2 i samme lov er det kommunestyret som avgjør hvor
mange medlemmer eldrerådet skal ha, og flertallet av rådsmedlemmene skal være alderspensjonister i
kommunen. Rådet skal selv velge leder og nestleder som velges blant pensjonistene.
I kommunestyret den 21.10.2011, sak 91/11, ble Eldreråd for valgperioden 2011 – 2015 valgt, med 7 faste
representanter (2 politisk valgte representanter og 5 representanter fra pensjonistlag/-organisasjoner i
kommunen) og 7 vararepresentanter (2 politisk valgte og 5 fra pensjonistlag-/organisasjoner).
I kommunestyret den 08.03.2012, sak 24/12, ble Oddbjørn Sørhaug (AP) valgt som ny vararepresentant etter
Robert Pettersen som døde i januar 2012.
Representanter
Parti/Rep.
Vararepresentanter
Parti/Rep
Tove E. Paulsen
Lilly Olsen
SV
FrP
Kolbjørn Horn
Oddbjørn Sørhaug
SP
AP
Ada Risvik
Martha Aakre
Martin Øiahals
Oplø pensjonistlag
Kolvereid pensjonistlag
Ottersøy og omegn
pensjonistlag
Ottersøy og omegn
pensjonistlag
Utdanningsforbundet
v/pensjonistkontakt
Ruth Bråteng
Magne Ramfjord
Leif Martin Skagemo
Oplø pensjonistlag
Kolvereid pensjonistlag
Utdanningsforbundet
v/pensjonistkontakt
Utdanningsforbundet
v/pensjonistkontakt
Utdanningsforbundet
v/pensjonistkontakt
Hildur Fallmyr
Oddvar Finne
Ole Johs. Olsen
Bjørg Fosseng
Eldrerådet har hatt 5 møter i 2014 og behandlet 73 referatsaker og 38 politiske saker.
Eldrerådet har hatt følgende saker til uttalelse/høring i 2014:
Rehabiliteringsplan 2014 – 2020 opprettelse av arbeidsgruppe
Nye navn på Nærøy bo – og behandlingssenter
Evaluering av ”Eldres dag” 2013 på Vikna 04.10.2013
Forslag til reguleringsendring for Bjørkåsvegen 14 m/tillegg, del av reguleringsplan Kolvereid
sentrum
Bestillingstransport - Nærøy kommune
Befaring på Eldresenteret
Forslag til endring/utvidelse av reguleringsplan m/bestemmelser for hyttefelt Skagasjøen, gnr.
58 bnr. 3
Ledsager/reisefølge
Sangstund med Håkon – kjent og kjært for demente
Offentlig høring og ettersyn – Utvidelse av reguleringsplanen ”Marøystranda”
Organisering av ledsager/reisefølge på reiser til lege/sykehus
Oppfølging av befaring på eldresenteret
Spørreundersøkelse om maten på Bjørkåstunet og NBBS eldresenteret
Evaluering av ”eldres dag” 02.10.2014
Partiprogram politiske partier – kommunevalget 2015
Spørreundersøkelse angående maten fra hovedkjøkken
Budsjettforslag 2015
Evaluering av eget råd
Status eldrerådets fond
Ombygging vaskeri
Orienteringer:
Saksbehandler byggesaker Gretha Fosseng orienterte angående forslag til endring/utvidelse av
reguleringsplan m/bestemmelser for Hyttefelt Skagasjøen gnr. 58 bnr. 3
Rådmann Arnt M. Wendelbo orienterte om universell utforming på Bjørkåstunet. Han orienterte
også vedrørende budsjett for 2015.
Helse og sosialsjef Marit Pedersen orienterte vedrørende ordning med ledsager/reisefølge.
Enhetsleder for kultur og fritid Camilla Vågan orienterte om arkivplan for Nærøy kommune.
Folkehelsekoordinator/frikslivvsentralansvarlig Anne Lene Fadnes Gregersen orienterte om den nye
frisklivssentralens som ble åpnet den 18 august 2014.
På møtet 31.10.2014 ble lokale politikere invitert for å orientere eldrerådet om partienes
eldrepolitikk for kommende valg.
Følgende politikere møtte:
Åge Husby FRP
Trond Sandnes Venstre
Steinar Aspli SP
Tore Sørhaug AP
I tillegg møtte Camilla Vågan og Anne Lene Fadnes Gregersen fra adm.
Leder av eldrerådet Hildur Fallmyr leste et brev der rådet har forslag til statsbudsjett som hun
senere ga politikerne.
”Eldrerådet i Nærøy anmoder kommunestyrets medlemmer tar ansvar overfor sine respektive
sentrale politiske partier med klart budskap om at den kulturelle spaserstokken må videreføres og
med satsing som kan bidra til å fremme folkehelseperpektivet, som i dag er en høyt prioritert sak”
Den 19.02.14 var eldrerådet på befaring på eldresenteret.
Det ble pekt på 7. punkt som eldrerådet mener bør bemerkes:
Alle oppholdsrom er lyse og trivelige med fin utsikt, med unntak av kjøkkenkroken til
”Vårtun”
Arealene over hele bygget er meget godt utnyttet.
Kjøkkenet er ikke tilrettelagt for rullestolbrukere (lysbryter og mikrobølgeovn er plassert for
høyt) manglende mulighet for hev/senk av kjøkkeninnredning. Det mangler oppvaskmaskin.
Det er fint at det finnes mulighet for å sitte usjenert ved besøk.
På hyblene er badet for trangt for rullestolbrukere og badegulvet er uten fall.
Akustikk i kantina er ugunstig. Er det montert teleslynge i kantina?
Råd og brukere burde vært tatt med på råd i planleggingsfasen. Hva med brukerutvalg?
Årets medmenneske i Nærøy:
I eldrerådsmøte 19.02.14 ble det vedtatt at Lilly Olsen og Oddvar Finne skulle ta opp eventuell
utnevning av ”årets medmenneske i Nærøy” med ordføreren. Eldrerådet fikk senere en orientering
av saken fra Lilly Olsen hvor Formannskapet går inn for prisen ”Årets medmenneske. Prisen skal
bakes inn i budsjett for 2015 og kostes av kommunen.
Eldres dag ble arrangert sammen Vikna eldreråd samt pensjonistforeninger 2 oktober på Fjellvang i
Ottersøy.
Det var 120 besøkende og underholdningen besto av Vidar Lønn Arnesen og Philip A Kruse
sammen med lokale krefter som Kjell Borgan og Odd Mæhle.
Hildur Fallmyr og Martin Øyahals deltok på generasjonskonferansen på Steinkjer.
Eldrerådet disponerer en fondskonto som pr. 31.12.2014 lyder på Kr 15 594,50.Eldrerådet hadde for 2014 et nettobudsjett på kr 42790,- Forbruket har i 2014 vært på kr 41005,dvs. at eldrerådet for 2014 hadde et mindreforbruk på kr 1785,Sluttord fra leder.
Valgperioden for sittende eldreråd er snart over.
Det er viktig å evaluere hva rådet har fått til av rådgivning og egne saker som er tatt opp. Det
framgår av årsmeldingen.
I retningslinjene vedrørende eldrerådsloven § 3 står det» Alle saksdokumenter skal legges fram for
rådet i god tid før kommunestyret /fylkesting behandler sakene» For å sikre eldre større innflytelse i
saker som angår dem(hva gjør ikke det?) er det viktig at sakene legges fram for eldrerådene på et
tidspunkt i saksbehandlinga der rådet har mulighet til å påvirke sakene i form av veiledning.
Eldrerådet har oppfordret kommunestyret til å etablere brukerutvalg ,noe som ikke er effektuert.
Med tanke på at eldrerådet skal fungere også som veileder der ,må tidlig involvering sterkt
understrekes.
Eldrerådet har god erfaring med å få fagpersoner til å orientere om saker som skal til høring ,men
også når rådet tar opp andre saker som trengs faglig kunnskap om.
Sekretær funksjon har vært variabel i perioden med ulike personer inni den rollen. Det er en
praktisk sak for administrasjonen som er forståelig, men verd å poengtere viktigheten av at dette
fungere.
Eldrerådet kan se tilbake på en aktiv periode, med medlemmer som har vært interessert , møtt opp
til møtene og deltatt der det har vært nødvendig.
Ønsker nytt eldreråd og kommunestyret lykke til med viktig og spennende arbeid i neste
valgperiode.
Hildur Fallmyr
Kolvereid 09.02.15.for Nærøy eldreråd
Hildur Fallmyr
leder (sign)
Tove Larsen
sekretær (sign)
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2013/1337-3
Saksbehandler: Camilla Maria Vågan
Dato:
17.03.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
32/15
30/15
Formannskapet
Kommunestyret
25.03.2015
05.05.2015
Sak:
Utviklingsprogrammet for byregioner - prosjektfase 2
Vedlegg:
1
Byregionprosjektet - prosjektplan fase 2
Bakgrunn
Kommunal- og moderniseringsdepartementet - KMD - ønsker å legge til rette for positiv
utvikling i byregioner. «Utviklingsprogrammet for byregioner», Byregionprogrammet, skal
øke kunnskapen om samspill mellom by og omland og regionenes næringsmessige
potensiale. Det er et mål at den økte kunnskapen skal bidra til strategier og tiltak som styrker
regionen som helhet. Utviklingsprogrammet for byregioner skal bidra til å styrke vekstkraften
for byregionene som er med i programmet, og til økt kunnskap om samspillet mellom by og
omland.
Programmet er delt inn i to faser. Fase 1 var ettårig og ble hovedsakelig gjennomført i 2014.
Fase 2 går over tre år, og skal gjennomføres i perioden 2015–2017. Utviklingsarbeidet
foregår i tilknytning til et nasjonalt nettverk med andre deltakende regioner.
Kompetansesenter for distriktsutvikling har ansvar for å etablere og drifte nettverk mellom
deltakende byregioner.
Formålet for fase 2 er at deltakerne skal komme fram til og iverksette lokalt forankrete
strategier og tiltak innenfor et tema/samfunnsområde med utgangspunkt i det økonomiske
samspillet mellom byen og omlandet for å fremme økonomisk vekst i regionen.
Region Namdal søkte og kom med i fase 1. Dette resulterte i «Samfunnsanalyse
Namdalsregionen. Samhandlingen mellom Namsos som regionby og omlandet med mål om
økt vekstkraft». Gjennom samfunnsanalysen ble det fremskaffet en kunnskapsstatus som
peker ut overordnede utfordringer i Namdalsregionen. Disse er:
Store avstander og behov for oppgradering av infrastruktur.
Næringsstruktur – høy andel ansatt i tradisjonelle næringer som landbruk. Dette er
næringer som over tid har hatt en nedgang i antall sysselsatte.
Fragmentert organisering av næringslivets støtteapparat (manglet overordnet
samhandling).
Mangelfull tilgang til kompetent arbeidskraft.
Det er med grunnlag i denne analysen og anbefalinger om strategier og tiltak at
prosjektskissen «Namsosregionen – Infrastruktur som grunnlag for økt samhandling og
økonomisk vekst er utarbeidet». (Hele samfunnsanalysen finnes på:
http://distriktssenteret.no/wp-content/uploads/2015/01/ByR-samfunnsanalyse-NamsosUtredning-samfunnsanalyse-Byregion-Namsos-05-12-14.pdf ).
Denne prosjektskissen er ment som grunnlag for en søknad om å bli med i fase 2.
Departementet krever i fase 2 politiske vedtak om deltakelse i alle kommunene.
Region Namdal behandlet saken på møte 13.februar og vedtok følgende:
Region Namdal vedtar å søke KMD om å få delta i Utviklingsprogrammet for byregioner
fase 2 innenfor de skisserte rammene med følgende prioriterte områder:
1.
Moderne infrastruktur
2.
Koordinert og profesjonelt næringsapparat
3.
Regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene.
AU får mandat til å ferdigstille søknaden og sende den til kommunene for politisk
behandling.
Kommunene bes om å godkjenne deltakelse i prosjektet gjennom behandling i formannskap
innen 20. april.
Vurdering
Rådmannen mener det er en styrke at en samhandler om ulike utviklingsoppgaver i
Namdalsregionen. For Region Namdal har det vært viktig at Byregionprosjektet styrker det
arbeidet som allerede er i gang. Dette bidrar til å gjennomføre strategier og tiltak som er
skissert i «Strategisk kart for Region Namdal».
Det er positivt at dette ikke stilles krav om økonomiske bidrag fra kommunene i fase 2.
Kommunenes del av egenfinansieringen er egeninnsats i form av deltakelse i møter.
Gjennom å gi sin tilslutning til dette prosjektet, tar en for gitt at Nærøy kommune også kan få
regionens støtte i framtidige prosjekt som fremmer kommunen/Ytre Namdal.
Rådmannens forslag til innstilling:
Nærøy kommune slutter seg til at Region Namdal søker om å videreføre
«Utviklingsprogrammet for byregioner» - fase 2 innenfor prosjektets rammer.
Ved å gi denne tilslutningen tar Nærøy kommune for gitt at en får tilsvarende
støtte i Namdalsregionen for framtidige prosjekt som fremmer Nærøy/Ytre
Namdal.
Saksprotokoll i Formannskapet - 25.03.2015
Behandling:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
Nærøy kommune slutter seg til at Region Namdal søker om å videreføre
«Utviklingsprogrammet for byregioner» - fase 2 innenfor prosjektets rammer.
Ved å gi denne tilslutningen tar Nærøy kommune for gitt at en får tilsvarende støtte i
Namdalsregionen for framtidige prosjekt som fremmer Nærøy/Ytre Namdal.
Namsosregionen
«Infrastruktursomgrunnlagetfor
øktsamhandlingogøkonomiskvekst»
Region Namdal
Februar 2015
Fase 2 av «Utviklingsprogrammet for byregioner»
<
Innholdsfortegnelse
Innledning og bakgrunn........................................................................................................................... 2
Namsosregionen.................................................................................................................................. 2
Region Namdal .................................................................................................................................... 3
Partnerskapsavtale med Høgskolen i Nord- Trøndelag (HINT) ....................................................... 4
Fase 1 i Utviklingsprogram for byregioner .............................................................................................. 5
Prioriterte områder og prosjektmål ........................................................................................................ 7
Prioriterte områder ............................................................................................................................. 7
Moderne infrastruktur .................................................................................................................... 7
Koordinert og profesjonelt næringsapparat ................................................................................... 8
Regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene........................................................... 8
Målbeskrivelser ....................................................................................................................................... 8
Hovedmål ............................................................................................................................................ 8
Delmål 1............................................................................................................................................... 8
Delmål 2............................................................................................................................................... 8
Aktiviteter og resultatmål ....................................................................................................................... 9
Moderne infrastruktur ........................................................................................................................ 9
Koordinering og profesjonalisering av næringsapparatet................................................................. 10
Regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene............................................................. 10
Organisering, roller og ansvar ............................................................................................................... 10
Prosjekteier ....................................................................................................................................... 10
Ansvar............................................................................................................................................ 10
Styringsgruppe................................................................................................................................... 11
Ansvar............................................................................................................................................ 11
Prosjektleder ..................................................................................................................................... 11
Ansvar............................................................................................................................................ 11
Samarbeidsparter.................................................................................................................................. 11
Forankring ............................................................................................................................................. 11
Målgrupper............................................................................................................................................ 12
Effekter .................................................................................................................................................. 12
Kostnader og finansiering...................................................................................................................... 12
1
Innledningogbakgrunn
Namsos kommune står som søker på fase 2 i «Utviklingsprogrammet for byregioner» på vegne av
Region Namdal
Namsosregionen
Regionene har deltatt i fase 1, dermed er regionen beskrevet både gjennom prosjektsøknad til fase 1
og ikke minst gjennom samfunnsanalysen. Det gis det en kort beskrivelse av regionen her;
Namsosregionen med sitt omland benevnes Namdalen og er i stor grad en jord- og skogbruksregion.
Men Namdalen er også rik på naturresurser. Namdalen har naturgitte fortrinn for oppdrettsnæring
og natur- og opplevelsesbasert turisme. Oppdrettsnæringen er stor både nasjonalt og internasjonalt.
Namdalen har stor kraftproduksjon. Selv om mineralutvinning i regionen ikke er så stor i dag som det
var for 50 år siden, anses mineralforekomstene fortsatt å være svært verdifulle. Potensialet for ny
næringsvirksomhet er stor. En slik satsing vil gi verdifulle ringvirkninger for øvrig næringsliv.
Infrastrukturen gir utfordringer. Aktuelt er veistandard som er tilpasset stor eksport av fisk fra
oppdrettsnæringen i Ytre Namdal og infrastruktur rundt framtidig utskipning av mineraler fra
bergverksindustri. Namdalen har få store bedrifter som kan være motor i næringsutvikling og liten
patriotisk kapital. Mange små og mellomstore bedrifter gir et variert næringsliv.
Befolkningsutviklingen og demografien er bekymringsfull for Namdalen som helhet. De fleste
kommuner opplever befolkningsnedgang og flyttingen går i stor grad ut av regionen.
2
Namdalen består av 13 kommuner med til
sammen 37 700 innbyggere. Osen kommune i
Sør-Trøndelag og Bindal kommune i Nordland
har samarbeid med Namdalskommunene på
mange områder. bl.a. har de tjenester fra
Sykehuset Namsos. Disse to kommunene deltar
ikke i dette prosjektet. Med et samlet areal på
12 649 km2 utgjør Namdalen nesten 60 % av
total arealet i Nord- Trøndelag, i forhold til
befolkninga så har Namdalen ca 27 % av fylkets
totale befolkning. Størrelsen og spredt
befolkning gir kommunikasjonsmessige og
infrastrukturelle utfordringer.
Kommune
1703 Namsos
1725 Namdalseid
1738 Lierne
1739 Røyrvik
1740 Namsskogan
1742 Grong
1743 Høylandet
1744 Overhalla
1748 Fosnes
1749 Flatanger
1750 Vikna
1751 Nærøy
1755 Leka
Sum Namdalen
Innbyggere
13 035
1 697
1 389
496
921
2 444
1 261
3 724
662
1 133
4 305
5 089
559
37 715
Areal km2
777
770
2 962
1 585
1 417
1 136
754
730
544
459
319
1 068
110
12 640
Namsos er regionsenter og største kommune med ca 13 000 innbyggere. Kolvereid, i Nærøy
kommune, har bystatus og er Norges miste by med ca. 1300 innbyggere. Namdalen deles inn i tre
geografiske enheter, Ytre, Midtre og Indre, slik det vises på kartet på foregående side.
Namsos som regionby i nasjonalmålestokk er en såkalt «bygdeby». Dette innebærer at den ikke er så
dominerende for regionen slik vi se kan at større byer er, men er likevel viktig for regionen noe som
vi ser i samfunnsanalysen bl. annet i forhold til pendling. Namsos er et kommunikasjonsknutepunkt i
Namdalen med kortbaneflyplass, industrikaier og kai for personbefordring, med hurtigbåtforbindelse
og bussforbindelse til Ytre Namdal. Fra Namsos er det et utstrakt veinett både sørover, østover og
nordover med bussforbindelse til Indre Namdal og Nordlandsbanen i Grong og med bussforbindelse
sørover mot Steinkjer og Trondheim.
RegionNamdal
Namdalen er kjent for solid samfunnskapital i form av mobiliseringsevne og relasjoner. Mange
utfordringer har funnet sin løsning på tvers av kommunegrensene på en måte som har vakt oppsikt
og anerkjennelse i kommune-Norge. Samarbeid om renovasjon, legevakt, rehabilitering og
næringshage er eksempler. Mange kommunale tjenester løses i fellesskap gjennom regionråd eller
for Midtre Namdal sitt vedkommende i en samkommune. Politisk og folkelig samling om sykehuset er
en selvfølge. Arbeid for gode vilkår for landbruket det samme. Det er derfor naturlig at ordførerne i
Namdalen har samlet seg i nettverket Region Namdal for å ivareta og utvikle den politiske
dimensjonen i samfunns- og næringsutviklingen.
Region Namdal er et interkommunalt nettverk for de 13 namdalskommunene. Osen kommune i SørTrøndelag og Bindal kommune i Nordland er assosierte medlemmer. Region Namdal har som mål å
fremme politiske saker, samt å være et politisk forum for å initiere politiske prosesser mellom
kommunene i regionen.
Region Namdal har pekt på fem fokusområder:
Kompetanse, utdanning og FOU
Helse og omsorg
Næringsutvikling
Samferdsel
3
Interkommunalt samarbeid
Disse områdene la grunnlaget for søknaden i fase 1 i utviklingsprogram for byregioner.
I regi av region Namdal har det i tillegg til byregionprosjektet også blitt gjennomført flere
samhandlingsprosjekt. Et viktig prosjekt innenfor infrastruktur, «Strategi for politisk samhandling på
infrastrukturområdet i Region Namdal» avsluttes i løpet av vinteren 2015. Denne strategien skal
omfatte ønsket utvikling av all samferdselsrelatert infrastruktur i Namdalen og være overordnet og
førende. Hovedhensikten er at en samlet opptreden fra Region Namdal skal føre til at det blir
investert mer i infrastruktur i regionen. I tillegg har det vært en viktig del av prosjektet å bidra til å
bygge opp en god intern kommunikasjon og samhandling mellom kommunene. Selv om prosjektet
avsluttes må arbeidet omkring infrastruktur og samhandling videreføres, og de prosesser og tiltak
som er planlagt videre her vil det være naturlig å sette i sammenheng med en fase 2 i
utviklingsprogrammet for byregioner. En moderne infrastruktur er helt avgjørende for vekst i
regionen. Dette beskrives nærmere på side 7.
Av andre prosjekt i regionen nevnes Visit Namdal og «Skogpådriverprosjekt Namdal».
Destinasjonsselskapet «Visit Namdalen» jobber med en samlet markedsføring av Namdalen som
reiselivdestinasjon gjennom en felles merkevare; fiske, friluftsliv- fellesskap.
«Skogpådriverprosjekt Namdal» er et pådriverprosjekt direkte rettet mot skogeierne i Namdalen
med mål om økt aktivitet i skogbruket. Skogbruket står fortsatt sentralt i næringslivet i Namdalen og
det er viktig for hele regionen at hele næringskjeden i skogbrukes utvikles. Skal dette skje er man
avhengig av et samspillet mellom alle ledd, her kommer vi også inn på kommunikasjon og
samferdsel.
Regionen har, slik det også ble beskrevet i søknad til fase 1, utviklet et godt samarbeid gjennom
Region Namdal. Parallelt med fase 1 i byregionprosjektet har regionen utarbeidet et strategisk
dokument «Namdalen 2025, Strategisk kart for Namdalen 2015-2025». I dette strategiske kartet
synliggjøres hvordan Namdalen skal være en attraktiv region å bo i, drive næringsvirksomhet i og en
region som folk ønsker å besøke. Det er pekt ut 4 målområder mot 2025:
-
Namdalen- en attraktiv region
Moderne infrastruktur
Godevilkår for verdiskaping og arbeidsplasser
Nærhet til gode helsetjenester
PartnerskapsavtalemedHøgskoleniNord- Trøndelag(HINT)
Videre har regionen et egen partnerskapsavtale med Høgskolen i Trøndelag (HINT). Avtalen ble først
inngått i 2011. I Partnerskapsmøte mellom Region Namdal og HINT den 13. februar 2015 ble en
revidert avtale godkjent. Denne skal behandles i alle kommunestyrer utover våren 2015.
Avtalen definerer fire satsingsområder;
- Helse
- Blå sektor
- Grønn sektor
- Opplevelsesnæringer.
4
Videre i avtalen presiseres at de strategier i Region Namdal sitt strategiske kart 2015- 2025 som
omhandler kompetanse og kompetanseutvikling skal ha fokus i partnerskapets arbeid. I samme
partnerskapsmøte ble det gjort en prioritering av aktiviteter i 2015, og en av fireaktiviteter som ble
prioritert ble «Initiere aktiviteter som understøtter Byregionprosjektet, fase 2.
I fase 1 i «Utviklingsprogram for byregioner» ble Partnerskapsavtalen med HINT benyttet og det ble
inngått en egen samarbeidsavtale mellom Region Namdal og HINT i forhold til gjennomføringen av
samfunnsanalysen.
I fase 2 ønsker vi fortsatt å ha en nær kobling mot HINT gjennom Partnerskapsavtalen. Det er et viktig
poeng for oss å få tydeliggjort at de prosjekter og tiltak vi nå gjennomfører knyttes sammen. De
områder vi velger for fase 2 i «Utviklingsprogrammet for byregioner» er forankret både i vårt
strategiske kart og i Partnerskapsavtalen med HINT. Dette kommer vi tilbake til i forhold til vår
vurdering og beskrivelse av koblingen mellom planlegging og gjennomføring av strategier og tiltak i
fase 2 med aktuelle regionale og kommunale planprosesser.
For mer informasjon og beskrivelse av regionen, samhandlingen og Partnerskapet med HINT vises til
prosjektsøknad i fase 1 og samfunnsanalysen.
Fase1iUtviklingsprogramforbyregioner
Namsosregionen har deltatt i fase 1 av utviklingsprogrammet for byregioner. Hovedmålsettingen for
vår region var «Gjennomføre en samfunnsanalyse som peker ut muligheter for samhandling i
regionen med fokus på næringsliv, kunnskap og kompetanse, arbeidsmarked og infrastruktur»
Videre var det i fase 1 satt følgende delmål:
Med analysen som grunnlag velge ut strategier og tiltak det skal jobbes med inn i fase 2
Med utgangspunkt i partnerskapsavtalen mellom Region Namdal og HINT ble det inngått en
samarbeidsavtale mellom disse partene i forhold til gjennomføringen av samfunnsanalysen.
Den overordnede målsettingen med utredningen ble i avtalen slått fast til å være «Utvikle kunnskap
om samhandling i byregion Namsos med tanke på et langsiktig perspektiv om å styrke vekstkraften i
Namdalsregionen»
Videre ble fem delmål satt for å oppsummere hovedinnhold i samfunnsanalysen.
1. Identifisere nylig avsluttede og pågående prosjekt som vektlegger, eller vil ha betydning for,
verdiskaping i Namdalsregionen.
2. Få en oversikt over befolkningsutviklingen, spesielt med tanke på andel i arbeidsfør alder.
3. Undersøke hva som kjennetegner næringsstruktur og næringsutviklingsapparatet i regionen,
aktuelle næringsmiljø, samt utfordringer med tanke på økt vekstkraft.
4. Identifisere pendlingsmønstre og vurdere disse i henhold til avstand mellom bo og
arbeidssted.
5. Avdekke meningene til et utvalg ungdommer på videregående nivå om oppfatninger av lokalt
og regionalt næringsliv, relasjon til Namsos, og fremtidige preferanser med tanke på
utdanning og entreprenørskap, arbeid og bosted.
Det siste punktet ble tatt inn samarbeidsavtalen som HINT sitt eget bidrag i analysen.
5
Gjennom samfunnsanalysen har HINT fremskaffet en kunnskapsstatus som peker ut overordnede
utfordringer i Namdalsregionen. Disse er:
Store avstander og behov for oppgradering av infrastruktur.
Næringsstruktur – høy andel ansatt i tradisjonelle næringer som landbruk. Dette er næringer
som over tid har hatt en nedgang i antall sysselsatte.
Fragmentert organisering av næringslivets støtteapparat (manglet overordnet samhandling).
Mangelfull tilgang til kompetent arbeidskraft.
I samfunnsanalysen pekes det på at byregionene i prosjektet er ulike og man kan dermed ikke
overføre en analysemodell eller rammeverk fra en region til en annen. Ressursomfanget en har hatt
til rådighet for å få gjennomført analysene har variert. Likevel kan man se noen likhetstrekk med
hvilke utfordringer andre regioner har trukket frem, for eksempel relatert til infrastruktur,
samordning av støtteordninger for næringslivsutvikling, og regionplanlegging. Med utgangspunkt i de
analyser som er gjort av regionen anbefales det i samfunnsanalysen områder som må prioriteres for
å oppnå større vekst i regionene som helhet gjennom å styrke samspillet mellom byen om omlandet.
Selv om infrastruktur er et helt sentralt punkt, vil man ikke finne igjen det i tiltakene nevnt under.
Årsaken her at Region Namdal har hatt et stort prosjekt gående på dette området; Strategi for
politisk samhandling på infrastrukturområdet» (se også s 4). Dette forklares også i analysen. Dette
utelukker ikke at dette er et områder som skal tas med videre i fase 2.
Samfunnsanalysen peker ut 4 tiltak som muligheter for å fremme økt vekst i Namdalsregionen:
1. Samordning av næringsutviklingsmiljøene
Tiltaket er å etablere eller videreutvikle en tydelig koordinator. Tiltaket er todelt ved at det
forslås å styrke den konkrete satsingen på entreprenørskap for unge i hver kommune og i
skolen slik at det framstår som en tydelig strategi. Videre foreslås å etablere et
«etablerersenter» for ungdom i Namsos.
2. Etablering av en regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene
Tiltaket er å opprette en regional utviklingsarena som samler aktører med spisskompetanse
innen området, aktører fra aktuelle FoU miljø, regionale utviklingsmiljø, aktuell politisk- og
administrativ ledelse i berørte områder, aktører som jobber med utbedring av
infrastrukturen. Målet er å finne en organisatorisk form som er effektiv, handlingsrettet og
som vil bidra til vekstkraft regionalt. Ideen er å velge ett, eller to av de eksisterende
initiativene under:
- Mineralressursene i Namdalen
- Opplevelsesnæringene i Namdalen
- Havbruksnæringen i Namdalen
- Jordbruksnæringen i Namdalen
3. Næringslivet som rådgiver og mentor for ungdom.
Konkret går forslaget på at enkeltbedrifter eller næringsmiljøer deltar mer med aktivt og
målrettet rådgivning på skolene, i mindre fora men også i større allmøter. Alternativt legge til
rette for skoleklasser på bedriftsbesøk. Målet er å legge til rette for en møteplass for
eventuelle individuelle interesser.
Det som foreslås er å se på en organisering av en ordning som kan ivareta slike
koordinerende oppgaver, og i tillegg utvikle piloter som kan vise mulighetene.
6
4. Kunnskapsutvikling om regionalt viktige næringsmiljø og «klyngegovernance»
I analysen pekes det på Skogmo Industripark som et eksempel på næringsmiljø som har
lykkes med å skape vekst. Dette sees i et klyngeperspektiv hvor bedrifter har hatt et nært
utviklingssamarbeid i mange år. «Klyngegovernance» er trukket frem som en faktor for å
lykkes. Klynger kan ikke ledes på samme måte som organisasjoner, deltagerne her er
selvstendige bedrifter og organisasjoner som er knyttet sammen gjennom ulike former for
koblinger. I analysen brukes Normann & Isaksens (2009) for å forklare klyngeledelse:
«Ledelse kan i slike situasjoner ikke foregå gjennom å instruere aktører og utøve direkte
makt. De kan resultere i motreaksjoner og kanskje konflikt. Relasjonene mellom aktørene i en
klynge er ofte basert på felles forståelse av regler og normer for forretningsmessige
oppførsel, det vil si at det utvikles sosial kapital. Ledelse av klynger omfatter dermed å lede
organisasjoner som inngår i formelle og uformelle nettverk. Det omtales som governance på
fagspråket, og ledelse, organisering og styring av klynger betegnes for klyngegovernance»
Klyngeledelse skiller seg altså fra ledelse basert på administrativ og formell autoritet. Det
handler om nettverksledelse og å utvikle og styrke ønskede relasjoner mellom aktører i og
utenfor et spesifikt prosjekt for å utvikle et næringsmiljø. Det kan handle om arbeid for å
styrke innovasjonsevnen, produktivitet, lønnsomhet og konkurransekraften his deltagerne i
klyngen.
Tiltaket som foreslås er å øke kunnskapen om slike faktorer i en Namdals kontekst (eks
Skogmo-miljøet). Kunnskapsbehovet handler om å finne suksesskriterier for å lykkes med å
etablere å drifte en klynge. Samtidig er det vesentlig at man også bevisstgjør at suksessen er
betinget av de rammer man befinner seg innenfor. Lokal kunnskap og kompetanse,
næringsmessige, demografiske, økonomiske og kulturelle faktorer kan ikke uten videre
overføres fra en kontekst til en annen.
Prioriterteområderogprosjektmål
Prioriterteområder
Vi ser at alle områder det er pekt på i samfunnsanalysen er viktige for å fremme økonomisk vekst i
vår regionen, og ikke minst er flere områder sentrale for å styrke samspillet mellom byen og
omlandet. Skal vi klare å gjennomføre valgte områder må noen prioriteres. Det er i
samfunnsanalysen pekt ut fire utfordringsområder som vi ønsker å fokusere på, samtidig som vi også
tar med de forslag som samfunnsanalysen peker på i forhold til å øke økonomisk vekst. Vi velger her
ut tre områder, dette med bakgrunn i de strategier Region Namdal allerede har i sitt strategiske kart.
Disse områdene er de vil mener har størst relevans i forhold til utfordringer regionen har.
Disse tre områdene prioriteres:
Moderneinfrastruktur
En moderne infrastruktur er helt avgjørende for at regionen skal styrke sin vekstkraft. Beskrivelse av
regionen i samfunnsanalysen viser at det fortsatt er en vei å gå får vi har en moderne infrastruktur.
Målet er at vi skal ha bredbånd i alle kommuner som gir like muligheter til næringsutvikling i hele
regionen. Vegene må være av en slik standard at disse er ikke er et hinder for vårt næringsliv i å
konkurrere med annet næringsliv i landet. Vilkårene må være de samme. Flytilbud må være tilpasset
7
næringslivets behov. Vi har også sett at til og med dette med strømtilførsel kan være et hinder for
næringsutvikling (eks Sørli i Lierne kommune)
På mange måter er dette snakk om «gammel infrastruktur» men likevel er den helt avgjørende for at
vår region skal kunne utvikle seg. Det er mye snakk om digital infrastruktur, som klart er viktig i en
«moderne region», men fortsatt satsing også på grunnleggende infrastruktur, som bl.a. veg, vil
fortsatt være en forutsetning for at vi skal kunne styrke samhandlingen i regionen.
Koordinertogprofesjoneltnæringsapparat
Næringsapparatet skal koordineres og profesjonaliseres og innrette seg på en effektiv måte til det
beste for næringslivet. Samhandling mellom næringslivet, offentlige myndigheter og FOU-miljøene
må styrkes for å oppnå størst mulig vekstkraft i regionen.
Regionalutviklingsarenaforutnyttelseavnaturressursene
Regionens naturgitte forhold skal utnyttes til å skape vekst i hele regionen. Namdalen posisjon som
matprodusent i blå sektor skal forsterkes. Mineralressursene, hovedsakelig i Indre Namdal, skal
kartlegges ferdig og målet skal være ny virksomhet i drivverdige forekomster. En god infrastruktur
blir da en viktig faktor for at dette skal lykkes. Videre skal vind- og vannkraftressursene bidra til
fortsatt utviklingen i regionen.
Videre skal opplevelsesnæringa fortsatt utvikle seg gjennom samhandling og produktutvikling. Dette
skal skje fortsatt nettverksbygging og en fellesarena for aktørene gjennom Visit Namdal og
merkevarebygging gjennom Fiske, Friluftsliv og Fellesskap.
HINT anbefaler gjennom samfunnsanalysen å velge ett eller to av de fire områdene som er angitt på
side 53 og 54. For å få veksten i hele regionen vil det bli feil å ta bort noen av disse. Vi velger derfor å
legge alle disse inn under dette tiltaket. En beskrivelse av hvilke tiltak/aktiviteter som ønskes lagt inn
under dette blir gitt under måldelen. Det vil være viktig i starten å ha et fokus på å øke kunnskapen
omkring klyngeledelse.
Målbeskrivelser
Ut i fra gjennomgangen av samfunnsanalysen og de områder vi velger ut for fase 2 er det satt
følgende målsettinger for Namsosregionen i fase 2 av «Utviklingsprogram for byregioner»
Hovedmål
Gjennom utvikling av en moderne infrastruktur skal samspillet i Namsosregionens styrkes og
regionens økonomiske vekstkraft skal øke.
Delmål1
Øke samhandlingen mellom næringsapparatet, offentlige myndigheter og FOU- institusjonene.
Delmål2
Øke kunnskapen om og mulighetene for å skape nye arbeidsplasser basert på utnyttelse av
naturressursene
8
Dette prøver vi å illustreres i følgende figur:
Gjennom utvikling av en moderne
infrastruktur skal samspillet i
Namdalsregionen styrkes og
regionens økonomiske vekst skal
øke
Regional utviklingsarena for
utnyttelse av naturressursene
Koordinert og profesjonelt
næringsapparat
Øke kunnskapen om og mulighetene
for å skape nye arbeidsplasser basert
på utnyttelse av naturressursene
Øke samhandlingen mellom
næringsapparatet, offentlige
myndigheter og FOU-
Moderne infrastruktur
Aktiviteterogresultatmål
Prosjektmål danner grunnlaget for følgende aktiviteter og resultatmål innenfor utvalgte områder:
Moderneinfrastruktur
Aktiviteter:
-
-
-
Bygge videre på det arbeidet og de konklusjoner som infrastrukturprosjektet har gjort.
(Må beskrives her hva hovedtrekkene går ut på) Følge opp Region Namdals plan for
infrastrukturområdet.
Utvikle ekstern kommunikasjonsstrategi. Politisk samhandling. Bidra i samfunnsdebatten.
Fremme Namdalens saker overfor myndigheter og ulike samferdselsaktører
Utvikle gode infrastrukturprosjekter i Namdalen som f.eks. søknader om mobil og
bredbåndsdekning til post og teletilsynet, regionale utviklingsprosjekter sammen med
fylkeskommunen.
Bedre kunnskapsgrunnlaget – initiere utredninger og FOU om infrastrukturspørsmål i
Namdalen
Gjennomføre erfaringskonferanse for alle kommunestyrene 2 ganger i prosjektperioden
Resultatmål: Næringslivet i Namsosregionen har tilgang til infrastruktur som utjevner
avstandsulempene.
9
Koordinering ogprofesjonaliseringavnæringsapparatet
-
-
Bedre samhandlingen mellom 13 kommuner og de mange aktører som driver på
næringsutviklingsområdet. Bedre samhandling i et trippelhelix-perspektiv gjennom
nettverksbygging og arenabygging.
Øke samhandlingen med næringslivet og mellom ulike næringslivsaktører gjennom å
legge til rette for møteplasser
Øke kunnskap og kompetanse gjennom:
o Deling av kunnskap
o Seminarer, kurs
o Utdanning (HiNT)
Resultatmål: Et koordinert og profesjonelt næringsapparat i regionen som næringslivet kjenner og
vet hvordan de kan nytte seg av.
Regionalutviklingsarenaforutnyttelseavnaturressursene
-
-
Utvikle regionale strategier for utvikling av
o Havbruk
o Vind og vannkraft
o Utvinning av mineraler
o Opplevelsesnæring knyttet til natur og mat
o Effektiv skogbruk og lokal utnyttelse av råstoffet.
Bedre samhandlingen mellom næringsaktørene gjennom å tilrettelegge for
møteplasser/arenaer for kompetanse og erfaringsutveksling
Initiere utviklingsprosjekter i disse næringene gjennom kunnskapsøking til aktørene med
tanke på klyngeledelse
Bedre kunnskapsgrunnlaget – gjennom å initiere utredninger og FOU om naturbaserte
næringer
Resultatmål: Få på plass nærings-/utviklingsarenaer innenfor 2 av de naturbaserte næringene.
Prosjektet skal i tillegg til ordinær prosjektrapportering, dokumenteres, evalueres og formidles via et
følgeforskningsprosjekt utført av HiNT som en del av partnerskapsavtalen mellom HiNT og
kommunene i Namdalen.
Organisering,rollerogansvar
Prosjekteier
Namsos kommune står som søker på vegne av Region Namdal som er prosjekteier
Ansvar
-
Overordnet ansvar for at prosjektet har midler til gjennomføring.
Fastsette prosjektets mandat.
Overordnet ansvarlig for prosjektet og dets resultater.
Etablere prosjektet, sørge for at forutsetninger er tilstede, overordnet overvåke fremgangen
gjennom styringsgruppa, iverksette tiltak som nødvendig.
Størst eierinteressen i prosjektets resultat.
10
Styringsgruppe
Region Namdal har organisert sitt arbeid i komiteer. Komite for næring er styringsgruppe for fase 2
av byregionprosjektet. For tiden består denne av:
Hege Nordheim-Viken, ordfører Høylandet kommune
Arnt Mickelsen, ordfører Røyrvik kommune
Per Helge Johansen, ordfører Leka Kommune
Olav Jørgen Bjørkås, Flatanger kommune
Steinar Lyngstad, ordfører Namdalseid kommune
Etter valget høsten 2015 vil det kunne bli endringer i denne sammensetningen.
Ansvar
-
Besluttende organ
Forankring mot prosjekteier
Godkjenne prosjektets mandat og rammer i samråd med prosjekteier.
Beslutninger som påvirker omfang, tidsplan eller kostnad
Engasjere seg i prosjektet samt være tilgjengelig for prosjektledere for diskusjoner og
beslutninger.
Tilsetter prosjektleder
Styringsgruppas leder er ansvarlig for at prosjekteier orienteres
Styringsgruppas leder er ansvarlig for at prosjektleders rapportering og internkontroll
gjennomføres på en tilfredsstillende måte
Styringsgruppas leder rapporterer til prosjekteier
Prosjektleder
Det vil bli tilsatt egen prosjektleder.
Ansvar
-
Operativt ansvarlig for å gjennomføre prosjektet etter rammer gitt av styringsgruppen og
arbeidsutvalg
Rapporterer til styringsgruppens leder
Er sekretær for styringsgruppen
Kontakt opp mot HINT
Samarbeidsparter
-
13 kommuner i Namdalsregionen
Nord – Trøndelag Fylkeskommune
Næringsapparatet i kommunene i Namdalen
Regionrådene i Namdalen
Næringsliv
Kompetansesenter for distriktsutvikling
Forankring
Prosjektet er forankret gjennom vedtak i alle 13 kommuner. Vedtak ligger vedlagt.
11
Målgrupper
Målgruppene vil i stor grad være de samme som våre samarbeidsparter. Særlig kommunene ved
næringsapparatet og næringslivet i regionen.
Effekter
Effektene på lang sikt av dette prosjektet er at Namdalen skal være en attraktiv region som tar del i
veksten som landet for øvrig har, både med tanke på økonomisk vekst og med tanke på
befolkningsvekst.
En styrking av de områder vi har valgt ut med tanke på bedre samhandling for økt økonomisk vekst
skal gjøre vår region mer attraktiv, både for næringslivet, for de som bor her og for de som ønsker å
tilbringe ferie/fritid i regionen.
Kostnaderogfinansiering
Byregionprosjektet fase 2 –
Namsosregionen
Kostnader
Prosjektledelse
Ledelse underprosjekter -bidrag i møter, seminarer og lignende
Styringsgruppe
Nettverksarbeid, møter, seminarer osv
Underprosjekter, analyser, FoU-arbeid
Felles kommunestyremøte (erfaringskonferanse)
Reiser, drift
Følgeforskning
Sum
Finanansiering
KMD
Egenfinansiering - bidrag til underprosjekter, møter, seminarer
osv.
Egenfinansiering -Region Namdal
Egenfinansiering - kommunene
Verdi av arbeid fra private parter (næringsliv)
HiNT
Sum
2015
2016
700 000
700 000
100 000
100 000
50 000
50 000
150 000
600 000
250 000
100 000
300 000
0
250 000
250 000
200 000
200 000
2 000 000 2 000 000
2015
2016
2017 Sum
700 000
100 000
50 000
300 000
100 000
300 000
250 000
200 000
2 000 000
2 100 000
300 000
150 000
1 050 000
450 000
600 000
750 000
600 000
6 000 000
2017 Sum
1 000 000 1 000 000
1 000 000
3 000 000
150 000
150 000
100 000
300 000
300 000
100 000
200 000
200 000
250 000
250 000
2 000 000 2 000 000
150 000
100 000
300 000
200 000
250 000
2 000 000
450 000
500 000
700 000
600 000
750 000
6 000 000
Kostnader og finansiering er satt topp med utgangspunkt i tre år, prosjektet vil settes i gang så snart
ev. tilsagn foreligger før sommeren 2015. Prosjektet vil dermed gå over første halvår av 2018.
12
13
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/405-1
Saksbehandler: Camilla Maria Vågan
Dato:
20.04.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
43/15
31/15
Formannskapet
Kommunestyret
28.04.2015
05.05.2015
Sak:
Politisk organisering - utvalgsstruktur for perioden 20152019
Bakgrunn
I tekstdelen til budsjettet for 2015 står det følgende: ” Rådmannen vurderer at det er behov
for å se på den politiske organiseringen spesielt med tanke på utvalgsstrukturen. Dette vil
fremmes i egen sak våren 2015.” Med dette som bakgrunn ønsker rådmannen å foreta en
evaluering av de faste utvalgene.
Vurdering
Organiseringen av utvalgsstrukturen i kommunen har tidligere vært gjenstand for debatt i
kommunestyret, uten at strukturen har vært endret. Før inneværende valgperiode ble det ikke
foretatt slik vurdering. Dersom en endring i strukturen skal foretas er det naturlig at vurdering
og eventuelt vedtak om dette gjøres før ny valgperiode.
Rådmannen ønsker å igangsette en prosess hvor det gjennomføres evaluering i de faste
utvalgene. Dette involverer utvalg for helse og sosial, utvalg for oppvekst og kultur og utvalg
for drift og utvikling i vurderingen av framtidig utvalgsstruktur og politiske prosesser.
Evalueringen i utvalgene vil danne grunnlaget for rådmannens forslag om utvalgsstruktur for
kommende valgperiode som legges fram for politisk behandling juni 2015.
Rådmannens forslag til innstilling:
Det igangsettes en prosess med evaluering av de faste utvalgene. Sak om framtidig
utvalgsstruktur legges fram for kommunestyret i juni 2015.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.04.2015
Behandling:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
Det igangsettes en prosess med evaluering av de faste utvalgene. Sak om framtidig
utvalgsstruktur legges fram for kommunestyret i juni 2015.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/378-1
Saksbehandler: Camilla Maria Vågan
Dato:
13.04.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
44/15
32/15
Formannskapet
Kommunestyret
28.04.2015
05.05.2015
Sak:
Prosjekter og prosesser 2015
Vedlegg:
1
Prosesskart rådmannens stab m/økonomi og servicekontor
2
Prosesskart oppvekst og kultur
3
Prosesskart helse og sosial
4
Prosesskart drift- og utviklingsavdelingen
Bakgrunn
Administrative prosjekter og prosesser for 2015 er en oppstilling over viktige
arbeidsoppgaver for avdelingene og rådmannens stab i løpet av året. Oppgavene tar
utgangspunkt i vedtatte planer og politiske vedtak i forbindelse med budsjett og
økonomiplan. Hensikten med denne framstillingen er å gi rådmannen og administrasjonen et
verktøy for kontroll og styring. Denne oppstillingen gir det politiske nivå også nyttig
informasjon om prosesser og framdriften i disse.
Vurdering
Oversikten viser de mest sentrale prosjekter og prosesser i 2015. og synliggjør dermed noe av
omfanget av den samlede aktiviteten gjennom året. Oversikten har ikke som mål å beskrive
alle arbeidsoppgaver gitt i budsjettet, men vil danne grunnlag for oppfølging og styring.
Rådmannens forslag til innstilling:
Administrative prosjekter og prosesser for 2015 tas til orientering.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.04.2015
Behandling:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
Administrative prosjekter og prosesser for 2015 tas til orientering.
Prosjekter og prosesser 2015 Rådmannens stab m/økonomitjenester og servicekontor
Januar
Prosjekt
Oppfølging overordnede
A planprosesser
Ansv.
B Arkkivplan
C Arkivlokaler
D Hjemmeside/intranett
GK
E Økonomioppfølging
F Beredskapsarbeid
FM/KMS
G Bedre mobildekning i Nærøy
TC
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Regnskap og årsmelding
Budsjett/økonomiplan 2016
FM/AW
FM/AW
Tertialrapport
FM
Administrativ organisering
Organisasjonsutvikling
Lederutvikling
Særskilt arbeid med sykefravær
Internkontroll - overordnet nivå
Reglementsrevidering/samling
AW
AW
AW
TBM
TBM
TBM
Rekruttering
TBM
Kommunereformen
CV/AW
DPS Kolvereid - prosjekt
Folkehelse
RK/AW
ALFG
Valg 2015 av plan
Revidering
innvandringstj.
CV
Vegnavnprosjektet
Kommunikasjonsstrategien
Kolvereid skole
CV
CV
AW/FM
Lokale lønnsforhandlinger
TBM/AW
AW
GK/HH
TC/CV
TC
LFM
1
2
3
Februar
4
5
6
7
8
Mars
9
10
11
12
April
13
14
15
16
Mai
17
18
19
20
Juni
21
22
23
24
25
Juli
26
27
28
29
August
30
31
32
33
34
September
35
36
37
38
Oktober
39
40
41
42
November
43
44
45
46
47
Desember
48
49
50
51
52
Skole- og oppvekstavdelingen
Oppvekst- og kulturavdeling
Prosjekt
Januar
Ansv.
Revisjon av strategisk plan for skole- og
A oppvekstavdelinga.
Kompetanseutvikling Ytre Namdal B planer, oppstart nettverk m.m.
SLO
SLO/
koord.
C Barnehagetilsyn
SIV
D Arbeid knyttet til utredning av skolestruktr APE
SLO/
rektorer
Nasjonale prøver - gjennomføring, tiltak, SLO/
rektorer
F rapportering
Ungdomstrinnssatsningen "Ungdomstrinn SLO/
NUS
G i utvikling"
Spesialundervisning - arbeid med felles
SLO
H rutiner og retningslinjer YN
E PALS - videreføring
I Organisasjonsstruktur PPT
SLO
J Oppvekstprogrammet - oppfølging
SLO
Kompetanse for kvalitet - etter- og
K videreutdanning for lærere
SLO
L Arbeid med nasjonalt tilsyn i 2015.
SLO
Rekruttering/bemanning skoleM /barnehageåret 2014/2015
Tilstandsrapport for grunnskolen i Nærøy
N kommune 2014
Grunnskoleopplæring for voksne O vurdere/utvikle tilbud
SLO
SLO
SLO/
innv.tj.
1
2
3
Februar
4
5
6
7
8
Mars
9
10
11
12
April
13
14
15
16
Mai
17
18
19
20
Juni
21
22
23
24
25
Juli
26
27
28
29
August
30
31
32
33
34
September
35
36
37
38
39
Oktober
40
41
42
November
43
44
45
46
47
Desember
48
49
50
51
52
Helse og sosialavdelingen
Helse- og sosialavdeling
Prosjekt 2015
Ansv.
Plan for rehabilitering
MPE/jvn
Januar
1
velferdstekonologi netteverk
lage anbudsdok+ klargjøring for
byggestart 2016, boliger i rus/psyk
mpe/sur
HMS planer
alle
Revidere retningslinjer
smittevernplan
Evaluere
for
interkommunale stillinger:
kreftkoordinator,ruskoordinator,
miv
Kompetanseplan, revisjon
mpe
kvalitetssikring av tjenenster
mpe/miv
boligsosialt arbeid- prosjekt
mpe/lfm
mpe
organisering av lederstruktur HS
VASKERI
MPE
Brannperm/prosedyrer
MPE
MPEsom/psyk
Lokale helsetj BYN Ø.hjelp;felles legevakt
Utarbeide handlingsplaner i h t vedatteEEN
planer
MPE/
KOL
Opprette kvalitetsutvalg
MPE
Videreutvikle transportordninger m fylkeskommunen
Opplæring trusler/ vold
MPE
Evaluering diabetsesykepleier/ frisklivssentral
2
3
Februar
4
5
6
7
8
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52
Drifts- og utviklingsavdeling
Prosjekt
Januar
Ansv.
Planer
Kommunedelplan Kovereid
Hhe
Kommunens arealplan
Kfa
Trafikksikkerhetsplan
Mfa
Hovedplan veg
Mfa
Investeringer
VA Ottersøy
Tiltak Hovedplan vann
Mfa
Mfa/Ing
Oppgradering renseanlegg
Ing
Boliger RUS/PSYK- planlegging
Ing
Boliger TPU - Utredning
Ing
Foldereid barnehage
Hhe
Oppgradering bygg
Hhe
Oppgradering kommunal veg
Mfa/Ing
Utrede ny barneskole
Hhe/Ing
Prosesser/Prosjekter
Rydding lang veg
Eso
Fremmede arter
Tol
Planarkiv
Flere
Uvikle digitalt tjenestetorg
Flere
Tiltak Landbruksplan
Eso/Tol
Avdelingen HMS system
Flere
Innføring av Nødnett
Hhe
1
2
3
Februar
4
5
6
7
8
Mars
9
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/413-1
Saksbehandler: Camilla Maria Vågan
Dato:
22.04.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
45/15
33/15
Formannskapet
Kommunestyret
28.04.2015
05.05.2015
Sak:
Marin strategiplan 2015-2019 - høring
Vedlegg:
1
Utfordringsdokument
2
Marin Strategi Trøndelag - strategidel
Bakgrunn:
Nærøy kommune har fått tilsendt forslag til Marin Strategiplan 2015- 2019 for å kunne
kommemed høringsinnspill. Høringsfristen er 27.april, men Nærøy kommune har gitt
tilbakemelding om at innspill blir sendt inn etter politisk behandling.
Marin Strategiplan skal være en plan for hele fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag,
inkludert avledet virksomhet. Det påpekes i arbeidet med planen at det er viktig at alle
aktører som bidrar i og som tilrettelegger for virksomheten innenfor disse næringene blir
trukket med i strategileggingen. Kommunene er i så måte viktige aktører for innspill til
prosessen og for å skape eierskap til strategier og tiltak.
Det er et mål at strategiplanen skal bidra til Trøndelag fremstår som målrettet og koordinert
innenfor marin sektor.
Vurdering:
Nærøy kommune vil gi innspill om viktigheten av å inkludere kommunene i prosessen
knyttet til utarbeidelse av strategier og tiltak innenfor marin sektor. Muligheten til å komme
med innspill i en tidlig fase er viktig for å kunne få innlemmet kommunenes betraktninger og
forslag til tiltak. For å skape videre vekst og utnytte den lokale verdiskapingen, er
kommunenes rolle som samfunnsaktør i tilrettelegging ig stimulering viktig. Samarbeidet
mellom offentlige myndigheter, virkemiddelapparatet og den marine næringen er av stor
betydning for fortsatt verdiskaping i Trøndelag.
Nærøy kommune støtter i all hovedsak beskrivelsen av av de viktige forutsetningene i planen,
med de strategier som planen viser til.
Mål 4.6 i planen beskriver behovet for operasjonalisering av strategien og gjennomføring av
den og det er vesentlig i denne sammenhengen å finne en arbeidsform som er mest mulig
målrettet og resultatorientert slik at man får konkrete resultater og at partnerskapet finner det
interessant å samarbeide om prosjekter.
Videre er det en stor fordel om tidsplan for utarbeiding av handlingsplaner tidfestes og det
hadde vært en styrke for planen med en mer konkret beskrivelse av hvordan stimulere til
videreutvikling innenfor foredlingsindustrien.
Nærøy kommune hadde gjerne sett at Val FOU hadde vært nevnt som aktør i planen. Det
samme gjelder kystalliansen mellom Nord – Trøndelag Havn Rørvik IKS og Nord-Møre og
Kristiansund Havn, der det arbeides med å få på plass en sjøbasert rute for transport av laks
fra Ytre – Namdal.
Videre bør det vurderes om planen skal uttrykke en større ambisjon for å etablere eller bruke
allerede etablerte arenaer for nettverk og møteplasser mellom forskning og næringsaktører.
Rådmannens forslag til innstilling:
Nærøy kommune gir de innspill til Marin Strategiplan Trøndelag som beskrevet i saken.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.04.2015
Behandling:
Fullstendig saksframlegg ble delt ut i møtet.
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
Nærøy kommune gir de innspill til Marin Strategiplan Trøndelag som beskrevet i saken.
27.3.15
Marin Strategi Trøndelag –
Utfordringsdokument
1
27.3.15
Innhold
Innledning ................................................................................................................................................ 3
Viktige globale og nasjonale og utviklingstrekk ...................................................................................... 3
Befolkningsutvikling ............................................................................................................................ 4
Miljømessig bærekraft ........................................................................................................................ 4
Vekstpotensial og rammebetingelser ................................................................................................. 6
Trøndelags fortrinn.................................................................................................................................. 7
Verdikjedene ........................................................................................................................................... 8
Produksjon av laks og ørret ................................................................................................................. 8
Fiskerinæring ..................................................................................................................................... 12
Leverandører av teknologi, vedlikehold/service og andre tjenester ................................................ 15
Marin ingrediensindustri ....................................................................................................................... 16
Marked og omdømme........................................................................................................................... 16
Areal ...................................................................................................................................................... 18
Rekruttering og forskning ...................................................................................................................... 20
Infrastruktur .......................................................................................................................................... 22
Trøndersk samhandling ......................................................................................................................... 23
2
27.3.15
Innledning
Marin Strategiplan (MST) er et innarbeidet begrep i Trøndelag. Siden 2007 har utviklingsarbeidet
innenfor marin sektor vært forankret i en felles strategiplan for Trøndelagsfylkene. Den første planen
ble vedtatt med virkning fra 2007-2010, deretter ble det etter en prosess med evaluering og rullering
etablert en ny strategiplan for perioden 2011-2014. Marin Strategi 2015-2018 er en revisjon og
videreføring av tidligere Marin Strategiplan Trøndelag.
Utfordringsdokument
Dette dokumentet er et såkalt "utfordringsdokument", som inngår i prosessen frem mot å utarbeide
en Marin Strategi, og er ikke det endelige plandokumentet.
Dokumentet skal være grunnlag for dialog og diskusjon for referansepersoner og
styringsgruppa.
Dokumentet oppsummerer det som er kommet frem av utviklingstrekk, muligheter og
utfordringer gjennom prosessen.
Dokumentet tar ikke mål av seg å være en utfyllende analyse av marin sektor i Trøndelag, og
det gir heller ikke en balansert framstilling av aktuelle problemstillinger. Imidlertid er
hensikten å bidra til engasjement i den videre prosessen.
Villaksinteressene er ikke med i den marine strategien, og er derfor heller ikke omtalt som en
egen verdikjede i dette dokumentet. Temaet berøres her i forbindelse med bærekraft.
Om prosessen
Arbeidet med utfordrings- og strategidokumentene er utført av SINTEF Fiskeri og havbruk ved
Ingeborg Ratvik i tett dialog med arbeidsgruppen bestående av Jørn Ekrem og Sigurd Bjørgo fra
henholdsvis Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Styringsgruppen for Marin Strategi
er oppdragsgiver, og er det samarbeidsforumet som vil følge opp strategien i perioden.
Styringsgruppen består av representanter for kommunene i Nord- og Sør-Trøndelag, begge
fylkeskommunene, Fiskeridirektoratet, Fylkesmannsembetet, Mattilsynet, Midtnorsk havbrukslag,
Fiskarlaget Midt-Norge, Innovasjon Norge og SINTEF Fiskeri og havbruk.
Det er gjennomført 15 intervjuer med sentrale personer i trøndersk sjømatnæring og forvaltning. I
tillegg ble det arrangert en workshop for næring, forskning og forvaltning på Stjørdal 5.februar og et
internt arbeidsmøte med forskere på SINTEF. Tilfanget av informasjon og innspill har vært stort, og
innspillene har gått både på hva som skal med og innretning på videre arbeid med Marin Strategi.
Arbeidsgruppen har fokusert på å få til en stor grad av involvering av aktører fra sjømatnæringa. I
tillegg til dette, er et bredt politisk engasjement viktig. For å sikre involvering fra kommunene, ble
prosessen strukket noe ut i tid i forhold til opprinnelig plan.
Viktige globale og nasjonale og utviklingstrekk
Siden MST 2011-2014 ble utarbeidet, har rammebetingelsene de særtrekkene for de marine
næringene endret seg eller blitt forsterket på en rekke viktige områder. Her er noen av de
hovedtrekkene trønderske aktører må forholde seg til i dag og årene som kommer:
3
27.3.15
Befolkningsutvikling
Behov for mer og sunn mat
Befolkning på jorda øker kraftig, og har passert sju milliarder. Verden må produsere mer mat til den
voksende befolkningen, men FNs klimapanel (IPCC) slår fast i flere rapporter at klimaendringene vil
kunne redusere mulighetene for landbruksproduksjon. Mer av maten vil derfor måtte produseres i
havet1,2. Verdensbanken anslår i en rapport at 62 % av maten vi spiser vil komme fra oppdrett i
20303.
Mat fra det marine miljøet inneholder stoffer som kostholdsekspertene anbefaler at vi skal spise mer
av. Globalt får store befolkningsgrupper økt kjøpekraft og utviklingen viser at mange bruker den økte
kjøpekraften til å kjøpe mer sjømat. Maten skal helst være enkel å tilberede og ha et preg av
delikatesse også til hverdags. Verdien av norsk fisk har aldri vært større og eksporten satte nye
rekorder over hele kloden i 2014. Eksportverdien av norsk sjømat var i fjor på rekordhøye 69
milliarder kroner, åtte milliarder mer enn året før. I følge Norges Sjømatråd, er økt salg til nye
markeder i alle verdensdeler den viktigste årsaken til suksessen.
Urbanisering
Opp gjennom tidene har folk og virksomheter flyttet til byene av ulike grunner. I 2007 passerte
antallet by-boere antallet ikke-by-boere. Nå bor over 3,5 milliarder av jordas befolkning i byer.
Urbanisering handler ikke bare om at byene vokser og at funksjoner sentraliseres, men også om ulike
fenomener knyttet til bykultur. En direkte effekt, er at et stadig økende antall mennesker befinner
seg fjernere, både fysisk og mentalt fra matproduksjon og vil stille spørsmål til måtene maten
fremstilles på.
Miljømessig bærekraft
Økende krav til fiskeri- og havbruksnæringen
Norske leverandører av sjømat har opplevd økende krav om å dokumentere miljømessig bærekraftig
produksjon. Kravet kommer fra kunder, myndigheter og NGO-er. Fra og med 2014 er alle større
selskap pålagt å rapportere om status for sitt bærekraftsarbeid. Pålegget er nedfelt i Regnskapsloven.
Den forrige runden med tildeling av laksetillatelser var såkalte "grønne tillatelser", der oppdretter
måtte vise for seg at de kunne øke den miljømessige bærekraften for å få være med. I Meld. St. 16
(2014-2015) - Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett som skal
behandles i vår, er Regjeringen tydelig på at muligheten for videre vekst skal knyttes til oppfyllelse av
indikatorer om miljømessig bærekraft.
Nye standarder for bærekraftig virksomhet utvikles, og virksomhetene må ta stilling til hvilke
standarder de vil sertifiseres etter. Et prinsipp som går igjen i flere av standardene, er at hvert ledd i
produksjonskjeden skal stille krav til sine leverandører. Kvalitet og omfang på de ulike standardene
og sertifiseringsordningene varierer, og det kan oppleves som svært krevende å følge opp flere
standarder parallelt.
Innen lakseoppdrett har de største selskapene internasjonalt gått sammen i Global Salmon Initiative
(GSI), der medlemsbedriftene har forpliktet seg til å sertifisere all sin produksjon i henhold til
Aquaculture Stewardship Council (ASC) -standarden innen 2020. Standarden er kommet til på initiativ
1
Climate change 2014. Impact, adaptation and vulnerability. Volume 1: Global and sectorial aspects. IPCC 2014.
Climate change 2014. Impact, adaptation and vulnerability. Volume 2: Regional aspects. IPCC 2014.
3
Fish to 2030. Prospects for Fisheries and Aquaculture. World Bank report 83177-GLB. December 2013.
2
4
27.3.15
fra WWF, og de har uttalt at de vil følge med og sørge for at markedet får vite hvem som ikke
sertifiserer sin produksjon i henhold til standarden.
Kravene til fiskerinæringen dreier seg i stor grad om bærekraftig ressursutnyttelse i form av
kvotereguleringer, forbud mot utkast og at restråstoff skal bringes til land. I tillegg er det innført
tiltak for å redusere utslipp av Nitrogenoksid (NOx). Fiskeri kan også sertifiseres i henhold til
bærekraftsstandarder som for eksempel Marine Stewardship Council (MSC).
Miljøeffekter som kan på virke produksjonen
Klimaendringer
Når det globale klimaet endres, vil også klimaet i våre regioner endres. Dette kan medføre mer
ekstremvær og endringer i marine økosystem. Alt dette påvirker i sin tur livsbetingelsene for dyr og
planter, og for menneskers bosetting, matproduksjon og næringsvirksomhet. Fremtidige
klimaprojeksjoner viser at områder på høye breddegrader med stor sannsynlighet vil oppleve de
største klimaendringene4. I Norge ventes gjennomsnittlig vindhastighet å øke litt de fleste steder i
vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil øke noe, og da mest på kysten av Møre og
Trøndelag5.
Mer ekstremvær gjør at krav til teknologi og driftsform både for fiskeri- og havbruksnæringen
skjerpes. Utstyret må tåle røffere forhold, og en kan regne med at det blir flere dager hvor det er
uforsvarlig for folk å oppholde seg i båter og på anlegg. Når det planlegges havbruksanlegg i mer
eksponerte områder, kan sikkerheten for de som skal jobbe der bli en utfordring.
Sjøtemperaturen har stor betydning for produksjonen av planktonalger, dyreplankton og fiskelarver,
og dermed lengden på de mest sårbare livsstadiene til f. eks. torsk og sild. Sjøtemperaturen har
dessuten stor betydning for artenes utbredelse og dermed artssammensetningen i et område6. Ville
arter som er tilpasset den temperaturen som har vært i Trøndelag fram til nå, vil kunne komme til å
trekke nordover, og vi vil oppleve at arter som hører til på mer sørlige breddegrader får fotfeste i
regionen. Noen av disse artene vil være en ressurs som lett kan utnyttes, for eksempel havabbor,
mens andre som maneter, nok vil bli oppfattet som en utfordring. Dersom marin sektor klarer å gjøre
gode tilpasninger, kan imidlertid også noen av de artene som er mindre ønskelige bli viktige
ressurser.
For havbruksnæringa vil stigende sjøtemperatur kunne medføre økte problemer med parasitter,
begroing og sykdom. På den annen side, vil endringene kunne medføre muligheter i akvakultur med
nye arter. Siden klimaendringene vil påvirke verdens landbruksproduksjon i sterk grad, vil
sannsynligvis også produksjonen av landbruksbaserte fôrråstoffer bli rammet. Denne utfordringen
innebærer også muligheter for økt satsing innenfor nye næringer i marin sektor og en fremvekst av
produksjon av fôrråstoff i Trøndelag.
At det er mer CO2 i atmosfæren, fører ikke bare til økt temperatur, men også til at havet forsures.
Effekten er større i våre områder enn lenger sør, da mer CO2 kan løses i kaldt vann. I Norskehavet og
Barentshavet har forskerne klart påvist at pH-verdiene er på vei ned, og at vannet har blitt omtrent
30 % surere7. Det er grunn til å frykte at vesentlig surere vann vil gjøre det vanskelig for skjell og
4
5
6
7
http://www.imr.no/temasider/klima/klimamodeller/nb-no
http://www.cicero.uio.no/abc/konsekvenser.aspx
http://www.imr.no/temasider/klima/klimaeffekter/nb-no
http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klimanorge/Forsuring-av-havet/
5
27.3.15
krepsdyr å danne skall, og at arter og bestander kan forsvinne. Det er også forskningsresultater som
viser at endret pH kan virke inn på hjernefunksjonene og atferden til fisk8.
Figur 1: Planktonarter som vingesnegl får store problemer i surere hav. De utgjør en viktig del av kostholdet til mange
fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr. Hele økosystemet rammes dersom vingesnegl og andre sentrale arter forsvinner.
Foto: Erling Svensen, UWPh
Trygg mat - Forurensning av havområdene
For trøndersk sjømat er vakre omgivelser og rent hav gode salgsargument. I dette ligger en sårbarhet
som av og til kommer til syne ved for eksempel medieoppslag om uønskede stoffer i fisken. Norsk
sjømat overvåkes nøye, og er sunn. NIFES slo i sin rapport av 5.desember 2014 fast at det ikke er
farlige verdier av fremmedstoffer i norsk oppdrettslaks9. For å ivareta renhet og helse som gode
salgsargument, er det viktig både å forstå hvilke påvirkninger som kan true statusen og hva som bør
gjøres for å dokumentere kvaliteten.
Utslipp av kjemikalier fra oljeproduksjon, øvrig industri og husholdninger verden over vil kunne skade
fisk og skalldyr og deres leveområder. Ulike kjemiske forbindelser akkumuleres også i
næringskjedene, og vil til slutt kunne påvirke mennesker. Internasjonalt arbeid for å redusere denne
typen forurensning ar derfor særlig viktig for marin sektor.
Ferskvann en knapp ressurs
Rent ferskvann er en knapp ressurs globalt. Mangelen på rent ferskvann fører ikke bare til
sykdommer og problemer for enkeltmennesker, men til store konflikter. For Trøndelag er den gode
tilgangen på rent vann og kompetansen som er bygget opp rundt rensing og resirkulering ressurser
som vil være fortrinn i videre næringsutvikling.
Vekstpotensial og rammebetingelser
Verdiskapingen fra fiskeri- og havbruksnæringen er betydelig, både målt i antall arbeidsplasser som
skapes og i bidrag til brutto nasjonalprodukt (BNP). I tillegg øker ringvirkningene som skapes av disse
8
Elisabet Forsgren, Klimamarin 2014, http://klimamarin.no/wp-content/uploads/2014/04/Klimamarin-2014Elisabet-Forsgren-Havforsuring-hva-skjer-med-livet-i-havet.pdf
9
http://nifes.no/wp-content/uploads/2014/12/Rapport_overvakning-av-oppdrettsfisk-2013.pdf
6
27.3.15
næringene i andre deler av det norske næringslivet, både hos leverandørnæringen som leverer
direkte til fiskeri- og havbruksnæringen og hos øvrige leverandører.
Muligheter for kraftig økning i marin verdiskaping
I 2012 leverte et utvalg satt ned av Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab (DKNVS) og Norges
Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) rapporten "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050".
Utvalget peker på at det er et betydelig potensial for økt verdiskaping i de marine næringene i Norge,
ikke bare innen fiskeri og havbruk, men også innen den biomarine industrien, leverandørnæringen og
såkalte nye marine næringer. Dagens norske regjering legger perspektivene som trekkes opp i denne
rapporten, til grunn for sine målsettinger for utvikling av de marine næringene i Norge.
Økt produksjon av oppdrettsfisk fordrer vekst og utvikling innenfor tilstøtende virksomhet som
leverandører av varer og tjenester og fôrproduksjon. Økt produksjon av sjømat stiller store krav til
oppskalering av infrastruktur for transport og kommunikasjon.
Nye vilkår for vekst i lakseproduksjonen
Veksten i den norske lakseproduksjonen har de siste årene stabilisert seg mellom 1,2 og 1,3 millioner
tonn. En årsak til dette er at kapasiteten i de tildelte konsesjonene ser ut til å være nær utnyttet,
men tap i produksjonen som skyldes lus og sykdom er også en viktig del av bildet. Lusesituasjonen i
Trøndelag pleide å være god, men har de siste årene utviklet seg negativt og er i deler av området
bekymringsfull. Nasjonalt er ulike alternativer for framtidig regulering av lakseproduksjonen nå på
høring, og et mulig resultat av prosessen er at videre vekst knyttes til oppfylling av fastsatte kriterier
for miljømessig bærekraft. Regjeringen vil benytte en indikator for lakselus i en handlingsregel for
kapasitetsendringer og starte arbeidet med å utvikle en indikator for utslipp. Hvorvidt en
utslippsindikator skal innføres, vil bli vurdert på sikt10. Hvorvidt det skal tillates vekst innenfor et
område, skal angis med såkalte "trafikklys".
Offshore-lokaliteter og lukkede anlegg er lansert som alternativ som kan gi økt produksjon uten de
samme utfordringene knyttet til lus og rømming som dagens teknologi. Samtidig har myndighetene
utredet muligheten for å tillate økning av produksjonen i landbaserte anlegg.
Endringer i den grunnleggende reguleringen av fiskerinæringen?
Grunnleggende lover for den fiskeribaserte verdikjeden som Deltakerloven og Råfiskloven diskuteres
og innstillingen fra det såkalte Tveteråsutvalget og de påfølgende politiske beslutningene vil ha stor
betydning for fiskerinæringen også i Trøndelag.
Geopolitikk og handelshindringer
Norsk lakseindustri har flere ganger blitt rammet av ulike tekniske handelshindre i ulike deler av
verden. Det ferskeste eksempelet er stoppen i eksport av sjømat til Russland. Tekniske og veterinære
handelshindringer er noe norsk sjømat kan risikere å møte i flere markeder verden over. Norge har så
langt klart å dokumentere kvaliteten på norsk sjømat, ikke minst ved hjelp av overvåking av fôr og
ferdige produkter. Hvorvidt overvåkingen og dokumentasjonen er god nok til å møte ulike veterinære
og tekniske handelshindringer fremover, vet vi ikke.
Trøndelags fortrinn
Trøndelag er en av verdens viktigste områder for villaks og har lange tradisjoner innenfor fiskeri, men
regionen er etterhvert mer kjent som et tyngdepunkt for moderne lakseproduksjon. Mulighetene for
verdiskaping og vekst som ligger i produksjon og salg av førsteklasses sjømat har gjort at trøndersk
sjømatnæring i dag representerer et stort volum for eksport. Troen på innovasjonskraft og evne til
10
Meld. St. 16 (2014-2015) - Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett
7
27.3.15
utvikling av marin næring i Trøndelag er stor, og deltakerne i strategiprosessen har trukket fram
følgende faktorer som avgjørende:
Naturlige fortrinn
Geografi, topografi, strøm og temperatur gjør at forholdene ligger til rette for stor produksjon av
høykvalitets sjømat i regionen. Regionen er med sine mange og store lakseelver et sentrum for villaks
(og sjøørret) i Norge. Villaksen er en viktig art nasjonalt og internasjonalt, og representerer i tillegg en
verdi som en genetisk ”pool” for oppdrett av laks. Faglig dokumentasjon og praktisk erfaring
gjennom flere tiår understreker at Trøndelagskysten er særdeles velegnet for oppdrett av laks og
ørret. Trøndelag kan by på et bredt spekter av ville arter fra sjøen, er en av landets viktigste regioner
for produksjon av atlantisk laks, og den viktigste for dyrking av blåskjell. Med høy primærproduksjon
er det også gode muligheter for å høste av arter på lavere trofiske nivå langs Trøndelagskysten.
Næringsstruktur
Trøndelag har en differensiert næringsstruktur innenfor både fiskeri og havbruk. Selskapene har stor
vilje til å samarbeide om utviklingsprosjekter, og satser på utvikling av nye driftsformer, teknologiske
løsninger og produkter.
Et sterkt FoU-miljø
Trøndelag har et sterkt forsknings- og utviklingsmiljø, med NTNU og SINTEF i spissen, som er viktig for
både utvikling av næringen og utdanning av folk som er og har vært viktige for utviklingen av marin
sektor i Trøndelag. Forbedring og effektivisering av driftsformer, ny teknologi, støtte i utvikling av nye
næringsgrener og satsing på nye arter er eksempler som ofte trekkes frem.
Forvaltning med tradisjon for samarbeid
Samarbeidet med offentlig forvaltning og forvaltningens kunnskapsnivå og vilje til å finne løsninger
trekkes frem som et av de virkelig store fortrinnene for marin næringsutvikling i Trøndelag.
Partnerskapet mellom offentlige og private aktører er sterkt, og har resultert i en rekke prosjekter og
samarbeidsarenaer.
Verdikjedene
Produksjon av laks og ørret
Trøndelag har vært et kjerneområde for oppdrett av laks i Norge helt siden næringens spede
begynnelse. Trønderske oppdrettere er blant annet kjent for å ha en lav produksjonskostnad og å
være tidlig ut med å prøve ut nye teknologiske løsninger. Produsentene i Trøndelag har dessuten en
relativt høy bearbeidingsgrad på fisken.
De viktigste fortrinnene for oppdrett av laks og ørret i Trøndelag
Gode naturgitte forhold med rent vann, velegnet topografi og temperaturforhold som laksen trives
med.
Trøndelag er et sentrum innen havbruksteknologi. Solide forskningsmiljø i regionen med
tyngdepunkt i Trondheim rundt NTNU og SINTEF.
Lokale aktører med vilje og økonomi til å satse på nyskaping og utvikling.
Godt samarbeid mellom forvaltning og næring. Forvaltninga i Trøndelag er offensive og positive.
Trøndelag har solide verdikjeder for produksjon av laks med det aller meste av leverandører
representert i regionen.
Oppdrett av laks er viktig for å opprettholde gode og stabile arbeidsplasser i Trøndelag. I 2014 sto
Trøndelag for ca. 23 % av produksjonen av laks i Norge med totalt slaktekvantum for regionen på i
over 238 000 tonn rund vekt (Tabell 1). Dette skapte en eksportverdi på ca. 10 mrd. NOK. Ser man
8
27.3.15
Trøndelags produksjonsvolum de siste ti årene, følger trenden landsgjennomsnittet, men med en noe
svakere oppgang.
Tabell 1: Innrapportert uttak av laks til slakt og eksportverdi for Nord- og Sør-Trøndelag i 2013 (Kilde: Fiskeridirektoratet
og FHL)
Nøkkeltall
Sør-Trøndelag
NordTrøndelag
Trøndelag
Norge
Slaktekvantum
laks 2014
Eksportverdi laks
188 943
94 482
283 425
1 220 419
Tonn wfe 11
6 801
3 400
10 203
43 862
Mill. kr.12
De tre største selskapene i regionen kontrollerer over 60 % av matfisktillatelsene i Trøndelag. Samme
aktører har satset på utbygging av kapasiteten innenfor settefiskproduksjon i regionen, og tilbyr
spennende arbeidsplasser i moderne anlegg. I tillegg har flere av de små og mellomstore aktørene
svært god lønnsomhet13.
Stadig flere av operasjonene som skal utføres på oppdrettsanleggene settes ut til andre. Små og
mellomstore oppdrettsselskap kan ha større utfordringer ved kjøp av service- og brønnbåttjenester
enn de store. I Ytre Namdal har oppdretterne gått sammen for å drifte brønnbåt, servicefartøy og
lignende14.
De siste årene har sykdom og parasitter ført til at driftskostnadene i selskapene har gått opp. I tillegg
til at næringa bruker store ressurser på å håndtere situasjonen, letes det etter nye løsninger i form av
for eksempel ny teknologi, nye driftsformer og mer robust fisk. Regionen har dessuten gjennom flere
år jobbet med soneinndeling for å øke bærekraften. Næringen har også gjort store investeringer for å
redusere risikoen for rømming ved å forbedre teknologien på anlegg og fartøy.
Fotavtrykk
Når det gjelder miljømessig bærekraft, er oppdretternes fokus først og fremst rettet mot å redusere
problemene knyttet til lus og rømming. Lokalitetene som brukes er stort sett av god kvalitet når det
gjelder strøm og topografi. Dette er viktig for at det ikke skal hope seg opp med sedimenter under
anleggene, noe som både vil redusere fiskevelferden kunne være en lokal miljøbelastning. Det går
likevel ikke an å produsere mat uten at en påvirker miljøet rundt seg og setter "fotavtrykk". For at
næringen skal få lov til å vokse videre, må fotavtrykkene være av en art som samfunnet kan
akseptere. De mest omtalte utfordringene nasjonalt knyttet til oppdrett av laks er lusesituasjonen og
rømming. Sekundære utfordringer knyttet til lus, er mulige miljøpåvirkninger av enkelte av
legemidlene som brukes under avlusing av laksen.
Dokumentasjon – krav og behov
Et stadig voksende krav fra kunder, vertskommuner og forvaltning knytter seg til å dokumentere
miljøeffektene av havbruksnæringa. Det forventes at selskapene dokumenterer egen drift, men også
at hvert ledd stiller krav om dokumentasjon til sine underleverandører.
I tillegg til dokumentasjon av at virksomheten ikke skader naturen, kreves det en kontinuerlig
overvåking av at fisken har det bra, at vannet er av god kvalitet osv. Kontinuerlig miljøovervåking er
krevende, og medfører at de enkelte selskap både må sørge for å ha systemer for lagring og
formidling og personer som kan håndtere dette.
11
wfe – whole fish equivalent
Beregnet på grunnlag av slaktet volum i fylkene
13
http://www.ilaks.no/dette-er-norges-mest-lonnsomme-oppdrettsselskap/
14
Aksjonærer OMS: Sinkaberg-Hansen, Midtnorsk havbruk, SalmoNor, Emilsen Fisk, Bjørøya Fiskeoppdrett, Val
VGS
12
9
27.3.15
Det at det er teknisk mulig å overvåke noe, er i seg selv med på å drive frem kravet om at målinger
skal gjennomføres. Ved å være i forkant, kan industrien være med på å definere hvilke
miljøparametere som skal bli vektlagt både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Tilgang på fôrråstoff
Dagens fiskefôr baserer seg i stor grad på importerte råvarer, både fra jordbruk og fiskeri. Tilgang på
fôrråvarer kan bli en av de viktigste begrensningene for videre vekst av havbruksnæringen. Det drives
en del forskning på området, og bruk av alger og dyrearter på lave trofiske nivå kan bli viktige
utviklingsveger for norsk havbruk i årene som kommer.
Kompetanse og rekruttering
Havbruksnæringen har behov for et vidt spekter av kompetanse på ulike nivå. De videregående
skolene i regionen har svart på denne utfordringen, og utviklet studietilbud tilpasset både sjøbasert
og landbasert drift. For øvrig er det mye kompetansebygging internt i selskapene. Til nå har ikke
havbruksnæringen rekruttert veldig mange med høyere utdannelse, men dette ser nå ut til å være i
endring. Rekrutteringen til næringen er god, med fulle klasser i videregående skole, mange som vil
være lærlinger og etterhvert pågang fra flere ulike studieretninger av studenter som vil jobbe med
lakseoppdrett.
Utfordringer knyttet til verdikjede laks
Parasitter, sykdom, rømming
Tilgang på fôrråstoff til videre vekst i produksjonen av laks
Økte produksjonskostnader
Tilgang på gode lokaliteter
Tilgang på arbeidskraft og kompetanse
Akvakultur andre arter enn laks og ørret
Fortrinn for akvakultur – andre verdikjeder enn
Topografi, temperatur, strøm og vannkvalitet
Veletablert sjømatnæring med aktører som vil satse og som har markedskanaler
Kompetansemiljøer som kan bistå med forskning og utviklingsarbeid
Relativt godt utbygget infrastruktur
Rensefisk
Rognkjeks som metode i kampen mot lakselus har vist lovende resultater og det satses langs hele
kysten på yngelproduksjon i landbaserte anlegg og noen påvekstanlegg i sjø. Tilgang på rensefisk hele
året er viktig for oppdretterne, og denne formen for biologisk avlusing vil ha en sentral rolle i kampen
for å holde lusetallene nede. Flere selskap satser på oppdrett av rensefisk i Trøndelag.
Skjell
Store deler av landets blåskjellproduksjon foregår i Midt-Norge. To aktører har holdt på i mange år og
har hvert sitt pakkeri/ fabrikk som tilsammen sysselsetter ca. 25 personer. Det er tilsammen 37
skalldyr tillatelser i Trøndelag i 2013. Nasjonalt sett høstes det ca. 1 300 tonn blåskjell og det meste
av dette kommer fra Trøndelag.
Torsk og kveite
Det er for tiden ingen som driver med kommersiell oppdrett av torsk i Trøndelag, men et selskap som
produserer kveiteyngel.
10
27.3.15
Figur 2 foto: IMR
En forutsetning for en vekst i oppdrett av fisk, slik den er skissert i flere rapporter, er at det tas i bruk
nye råvarer. Dyrking av makro- og mikroalger og utnyttelser av dyr på lavere trofiske nivåer aktuelle
kilder som kan utvikles videre for dette formålet. Noen av de nye næringene kan imidlertid vise seg å
produsere direkte for humant konsum eller levere spesialprodukter til godt betalende markeder.
Dyrking av tare
Makroalger, som for eksempel sukkertare, inneholder stoffer som gjør at man kan bruke ulike
fraksjoner i algene til ulik anvendelse, for eksempel til proteindelen i laksefôr, i helsekost og til
bioetanol. Det er også et marked for makroalger direkte til humant konsum både fersk og tørket.
Norsk senter for tang- og tareteknologi er etablert ved SINTEF Fiskeri og havbruk i Trondheim.
I den siste tiden har det vært mye fokus på mulighetene som ligger i produksjon av vannlevende
planter. Tradisjonelt har det vært høsting av både tang og tare i kystområdene. Nå er interessen for å
dyrke alger til både konsum, som tilsetningsstoffer og som råstoff til bioenergi økende.
Forskningsmiljøene i regionene jobber intenst med tema rundt dyrking og anvendelse av tang og
tare. Kommersielle aktører er allerede i gang, og det er gitt fire tillatelser til dyrking av sukkertare i
Trøndelag. Nye næringer som dyrking av alger vil kreve arealer, men kan muligens gi rom for
samordning av bruken på en annen måte enn oppdrett av fisk.
Produksjon av børstemark og mindre krepsdyr
Kommersiell produksjon av kopepodeegg og kopepoder for tidlig fôring av marin fisk, krepsdyr og
andre marine organismer er i gang. Det arbeides dessuten med utvikling av produksjon av
børstemark og tanglopper. Begge artene kan benyttes til blant annet fôrråstoff. Produksjonen av
børstemark kan utnytte slam fra for eksempel settefiskproduksjon som næringsmedium.
Utfordringer knyttet til oppdrett av andre arter enn laks og ørret
Stabilisering og oppskalering av rensefiskproduksjonen
Utvikle dyrkings- og prosessteknologi knyttet til makroalger, børstemark og andre nye arter
11
27.3.15
Fiskerinæring
Figur 3 Foto: Steinar Johansen
De viktigste fortrinnene for fiskerinæringa i Trøndelag
Omstillingsevne
Stabil rekrutteringssituasjon
Tilgang på ikke kvotebelagte fiske- og skalldyrs- og algeressurser
Utviklingsorientert landside
God dekning av mottaksstasjoner
De som arbeider innenfor sjømatnæringa har lange tradisjoner og høy kompetanse på sine felt
Fiskerinæringen i Trøndelag har lange tradisjoner og tilbyr et bredt spekter av sjømat.
Industrien har satset på modernisering av anleggene og merkevarebygging og arbeider med hver sin
vinkling for å ivareta samarbeidet med fiskeflåten.
Kvantum og verdi av landinger i Trøndelag
Fiskeressursene i Trøndelag er marginale, noe som har medført at flåten fisker mye av kvotene sine i
andre deler av landet. Det er blant annet lange tradisjoner for å delta i Lofotfisket etter torsk. Likevel
landes det en god del torsk, sei og hyse i Trøndelag.
Lokale ressurser har vært løftet fram gjennom det såkalte LUR-programmet. Blant annet førte dette
til utvikling av konsumfisket etter stavsild. Nå er det særlig krabbefisket som er med på å definere
trøndelags særpreg. Eksempler på andre arter som det fangstes på er sei, breiflabb, hyse, reker,
12
27.3.15
sjøkreps, samt rensefisk til bruk i oppdrettsnæringen. Dykking etter kamskjell og høsting av tare er
også av betydning i deler av Trøndelag. De ulike miljøene for fiske og øvrig høsting av marine
ressurser står for en betydelig kompetanse innenfor sine felt.
Figur 4: Fisk og skalldyr levert i Trøndelag i 2014, viser landingene meldt inn til Råfisklaget. I tillegg
kommer pelagisk fisk levert i Trøndelag og fisk levert i andre regioner. Fisk levert av trønderske fartøy
i andre regioner er viktig for å sikre økonomien i flåteleddet. Total verdi av landinger fra trønderske
fartøy i hele Norge utgjorde i 2013 en verdi på 428 millioner NOK.
Levert kvantum
SørNordTotalt
Samla
2014
Trøndelag
Trøndelag Trøndelag15
verdi16
Torsk
233
1 470
1 703
14 mill.
Hyse
140
142
282
2 mill.
Sei
2 947
987
3 934
21 mill.
Div.fisk
940
2 082
3 022
25 mill.
Reker
0
21
21
2 mill.
Div.skalldyr
1 857
225
2 082
30 mill.
Leppefisk
45
22
67
26 mill.
Totalt innmeldt verdi til Råfisklaget i Nord- og Sør-Trøndelag:
120 mill.
Figur 4: Fisk og skalldyr levert i Trøndelag i 2014
Kystflåten har vært gjennom en nedgang av både fiskere og fartøy de siste 20 årene. En del av
fiskerne som er igjen, har opplevd økt lønnsomhet. Flåten består for det meste av mindre kystfartøy,
men det er også tre havfiskefartøy i Trøndelag, og en flåte av større kystfartøy som driver havfiske i
store deler av året.
Antall kjøpere av fisk og skalldyr er kraftig redusert, men i tillegg til hovedanleggene er det etablert
mottaksstasjoner hvor fangsten samles opp og sendes videre. De industrianleggene som finnes har
en god spredning i regionen. Et nett av mottaksstasjoner gjør at fiskerne ikke trenger å gå så veldig
langt for å levere fisken. Hvorvidt mottaksstasjonene blir opprettholdt, vil i stor grad handle om
kvantum som leveres og hvorvidt tilskudd til føring av fisk og skalldyr opprettholdes. I trøndelag er
det et eget fond for mottaksstasjoner, hvor anlegg som er godkjent av myndighetene kan søke om
støtte17. Kjøpere og fiskere er i et gjensidig avhengighetsforhold, og har satset på ulike modeller for
samarbeid.
For å sikre råstofftilgang til industrien, er det gjort forsøk med sjarkrederi. En positiv effekt av dette,
er at nye fiskere får hjelp til å komme i gang. Tanken er å kunne få til arbeidstidsordninger som kan
konkurrere med oppdretts- og offshorenæringene, samt ordnede lønnsforhold. I tillegg til ungdom,
ser en for seg at dette kan være en mulighet for innvandrere til å komme inn i yrket. Lignende
ordning er satt i gang på Nordmøre, men der er også kommuner med i prosjektet. Modellen er også
brukt over flere år under høsting av kamskjell. Det kan være verdt å arbeide videre med slike
modeller i Trøndelag.
15
Kilde: Norges Råfisklag. Kvantumet er angitt i tonn.
Kilde: Norges Råfisklag. Verdi avrundet til millioner kroner.
17
http://www.rafisklaget.no/portal/page/portal/NR/Salgavfangst/Stottetilmottak/Vedtekter_stotte_Trondelag
16
13
27.3.15
Figur 5: foto Hitramat
Alternative muligheter for landing og omsetning av fisk og skalldyr
Det er flere muligheter for omsetning av fisk enn via den tradisjonelle industrien. Under visse
forutsetninger kan fiskerne drive kaisalg, levere direkte til restauranter, ta deler av kvoten kombinert
med turisme eller satse på levendelagring. Dersom fiskerne i for stor grad selger direkte til kunder på
kaia eller inngår avtaler med restauranter om leveranser, vil dette kunne påvirke tilgangen og
kvaliteten på råstoffet til de godkjente kjøperne i regionen. Dette vil igjen ramme fiskerne dersom de
mister dagens muligheter for organisert omsetning. I Nord-Norge har flere etterhvert satset på
levendelagring av fangst for å forlenge sesongen, holde aktivitetsnivået oppe og eventuelt oppnå
høyere pris (Norges Råfisklag). Denne formen for drift kan kanskje være en god løsning også for noen
trønderske aktører.
Rekruttering
Fiskeflåten i Trøndelag opplever at ungdom trekkes mot yrket, og fiskerne er positive til å ta imot
rekruttene. Frøya videregående skole melder at det er lettere å finne lærlingeplass til de som går
fiske og fangst enn de som går oppdrettslinja. Det er likevel vanskelig å komme i gang med egen båt.
Finansiering av fiskebåter knyttes som regel til torskekvoter, og de er det ikke lett å komme til i
Trøndelag. Selv om det ikke er så mange av dem, er antallet fiskere i gruppene "under 20 år" mer enn
doblet siden 2004 og har holdt seg stabilt de siste tre årene. Se Figur 6: Fiskere under 20 år i
Trøndelag.
Hovedyrkesfiskere <20 år i
Trøndelag
2004-2014
20
15
10
5
0
Figur 6: Fiskere under 20 år i Trøndelag
14
27.3.15
Fiskeindustrien rekrutterer medarbeidere lokalt, men er avhengige av innvandrere for å holde
produksjonen i gang. Samtidig er det viktig for industrien å kjøpe råstoff gjennom hele året for å
kunne tilby stabile arbeidsplasser og dermed holde på kompetente medarbeidere.
Sikkerhet og trivsel
Midt-Norge har hatt flere dødsfall knyttet til plukking av kamskjell de siste årene. Det er behov for å
gjøre noe for å øke sikkerheten for de som arbeider i næringen hvis den skal ha en framtid.
For å øke trivselen og bedre arbeidsmiljøet for fiskerne, er det ønskelig med gode fiskerihavner med
tilhørende fasiliteter som service- og lagerhus.
Arealutfordringer
Taretråling kommer ikke i konflikt med dagens akvakulturanlegg, men fiskerne frykter at aktiviteten
vil virke inn på bestandene og tilgjengeligheten av de ville ressursene. Det er åpnet for kommersiell
utnyttelse av tareressursene på kyststrekningen fra Rogaland til og med Sør-Trøndelag, og i tre år har
det vært drevet prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag. Gjenveksten av stortare er god, men det
er foreløpig for tidlig å gi konkrete anbefalinger om optimal høstefrekvens i dette området.
Undersøkelsene av de økologiske effektene gir ikke grunnlag for å konkludere med at tarehøstingen
virker inn på bestandene av fisk og skalldyr. Eventuelle effekter kan imidlertid være tilslørt av store
variasjoner i datasettene, blant annet som en følge av sesongvariasjoner i forekomst av enkelte
arter18. Det arbeides nå med en forskrift som vil åpne for kommersiell høsting også i Nord-Trøndelag.
Utfordringer for fiskerinæringen i Trøndelag
Det er ikke forutsigbarhet rundt tildeling av føringsstøtte
For få fiskerihavner med sjøhus og lagerplass
Mangel på kapital for ungdom som vil inn i næringa
For få interesseavklaringer knyttet til arealplaner
For lite kunnskap om konsekvenser av enkelte avlusingsmidler og taretråling
Stor hms-risiko knyttet til dagens metode for høsting av kamskjell
For lite landet råstoff i deler av året
Svak lønnsomhet
Leverandører av teknologi, vedlikehold/service og andre tjenester
Fordeler for leverandørindustrien
akvARENA som arena for samarbeid og utvikling
Nærhet til forsknings- og utviklingsmiljøene
Økende tilgang på kompetent arbeidskraft fra utdanningsinstitusjoner og andre næringer som f.eks.
olje og gass.
Veksten i havbruksnæringa har ført til knoppskyting og vekst hos leverandører av teknologi,
servicetjenester og et bredt spekter av varer og produkter langs hele kysten. Servicedelen av
leverandørindustrien som tilbyr spesialkompetanse og – teknologi har hatt en vekst og blitt stadig
mer aktuell de senere årene som en følge av at arbeidsoperasjoner blir mer komplekse, utstyret som
skal håndteres har større dimensjoner.
Leverandører av teknologi og service har egne behov for kompetanse. For at havbruksnæringen skal
kunne vokse, er det vesentlig at linjer som mekaniske fag, elektro, rørlegger også har god
rekruttering for å forsyne teknologi og serviceleddet. Det er en utfordring at det ikke finnes
studieretninger som gir en kombinasjon av akvakulturfag og for eksempel maritime fag. Det er ikke
18
Rapport fra Havforskningen nr. 38-2014
15
27.3.15
mulig for de selskapene som driver service å ta inn lærlinger med ren akvakulturlinje, samtidig som
de som kommer fra andre linjer ikke har lært noe om for eksempel fiskehelse.
En lang rekke leverandører av varer og tjenester til havbruksnæringen er representert i Trøndelag.
Leverandører av teknologi til sjøbasert og landbasert akvakultur, avlsselskap, fiskefôrprodusenter,
kompetanse- og leverandører innenfor fiskehelse, verft, produsenter av prosessteknologi,
servicebåter og brønnbåtrederi er eksempler på viktige støttefunksjoner som har vokst frem rundt
laksenæringa.
Utfordringer for leverandører av teknologi og service
Mange SME med relativt lite kapital og lite ressurser for innovasjonsaktivitet
Få tilpassede offentlige virkemidler for leverandørnæringen
Ikke spesialtilpasset utdanningsløp i videregående skole for servicenæringen
Marin ingrediensindustri
Det er flere eksempler på utnyttelsen av restråstoff fra fiskeproduksjonen. Det produseres protein og
oljer fra ferskt restråstoff av laks og av syrekonservert (ensilert) restråstoff fra alle typer fisk.
Produktene selges til både fôrindustri og helsekost. Denne industrien gjør at det er 100 % utnyttelse
av råvarene i Trøndersk lakseproduksjon.
Marked og omdømme
Marked
Norsk sjømat har en sterk posisjon på verdensmarkedet. Norsk sjømatnæring satte eksportrekord for
andre år på rad i 2014. Samlet eksportverdi for sjømat var på 68,8 milliarder i fjor. Dette er en økning
på 12 %, eller 7,3 milliarder kroner, fra 2013. Økningen kom på tross av at Russland falt bort som
marked, og viser at næringen er robust og tilpasningsdyktig. Resultatene var rekorder for både laks,
torsk og makrell. Trøndersk sjømat har en viktig andel av det totale resultatet, men med hovedvekt
på oppdrett av laks. Eksport av varer til ulike markeder er krevende, og det at kompetansen er til
stede i Trøndelag gjør det enklere for nye og mindre aktører å få sine varer ut på markedene.
Flere selskap har satset på merkevarebygging. Satsingene har ikke bare gjort produktene mer synlige
i markedet, men også gitt en stolthet lokalt og virket positivt inn på synet på den lokale
virksomheten.
16
27.3.15
Eksempler på trønderske merkevarer
Rørvik Fisk
SalMar
Hitramat
Rørvik Fisk
Seashell
Rørvik Fisk
Omdømme
Kystnæringenes omdømme er viktig for å selge produktene, rekruttere arbeidskraft og få tillatelse til
å drive i allmenningen og få tilgang til kapital. For kommunene er omdømmet viktig når de skal
forsvare å sette av arealer og legge til rette på annet vis.
Mange av informantene mener at sjømatnæringa i Trøndelag kunne vært mer synlig utad.
Visningsanleggene kan være viktige kanaler for å bedre omdømme gjennom å formidle kunnskap om
næringene. De ulike delene av marin sektor sitt syn på hverandre kan være avgjørende for å få til
gode dialoger og finne de optimale løsningene for sameksistens. Det samme er synliggjøring av
17
27.3.15
ringvirkninger, kompetanse og oppbygging av lokale merkevarer.
Figur 7: Elever på besøk på visningsanlegg
Utfordringer knyttet til omdømme
Dårlig omdømme for marin sektor kan hemme videre utvikling, f.eks. tilgang til sjøareal, kapital og
"de beste hodene"
Ikke god nok kunnskap om hverandres muligheter og utfordringer mellom næringsgrenene
Ikke samling om felles kommunikasjonsstrategi for marin sektor i Trøndelag
Areal
Tilgang til og optimal utnyttelse av egna lokaliteter er avgjørende for at havbruksnæringa skal nå
målet om økt sjømatproduksjon.
Gode arealplaner er viktige for å gi næringsaktører og beboere i et område forutsigbare rammer.
Ofte viser planprosessene at gode oppdrettsplasser og gode fiskeplasser er sammenfallende.
Rullering av arealplaner må ta hensyn til det behovet kysten har for samspill mellom de ulike
interessene. Det er viktig at en klarer å skille mellom overlappende interesser og faktisk konflikt
under utarbeiding av planene.
Typiske konflikter i kystsonen oppstår mellom næringer eller mellom nærings- og fritidsinteresser.
De marine næringene i Trøndelag er i rask utvikling, og aktørene som ønsker tilgang til arealer
opplever gjerne tiden det tar før en beslutning er fattet som unødvendig lang. Samtidig er det slik at
enkelte grupper mener de ikke blir hørt.
Flere av informantene opplever at manglende kunnskap om de ulike næringene fører til at saker blir
mer betent enn de hadde trengt å være. God tilgang på fakta og kunnskap både for
beslutningstakere og folk som bruker kysten er viktig for å få konstruktive dialoger om arealbruken.
Kysten representerer store verdier i reiselivssammenheng og for rekreasjon og friluftsliv. I enkelte
deler av landet har det vært til dels store konflikter mellom næringsinteresser og grupper som
benytter kysten til fritidsformål og friluftsliv. Selv om akvakulturanlegg med tilhørende forbudssoner
(ferdselsforbud og fiskeforbud i hhv 20 og 100 meter rundt anleggene) beslaglegger et relativt lite
18
27.3.15
areal, vil det i enkelte områder kunne begrense fri ferdsel og fritidsfiske. Akvakulturanlegg, med
tilhørende bygninger og lyssetting, bryter også med enkeltes forventninger til hvordan kysten skal
fremstå rent estetisk. Med dagens økende kjøpekraft og fokus på fritid, rekreasjon og
naturopplevelser er det grunn til å anta at aktiviteten i tilknytning til dette vil øke.
Vern eller annen beskyttelse av utvalgte marine områder er en viktig del av en økosystembasert
forvaltning. Dette skal bidra til å stanse tap av biologisk mangfold og til å sikre ressursgrunnlaget.
Områder kan vernes eller beskyttes mot forskjellige typer aktivitet, også akvakultur, av flere hensyn.
Nasjonale laksefjorder er et eksempel på områder der det ikke tillates oppdrett av laks.
Landskapsvernområder har i prinsippet vært åpne for akvakultur, mens naturreservater har vært
lukket for aktivitet. Det har hittil vært få konflikter mellom kulturminneverdier og akvakultur, men
ettersom kunnskapsgrunnlaget og rutinene for forvaltning av kulturminner i sjø utvikles, kan
konfliktlinjene endres i fremtiden.
Med hjemmel i Naturmangfoldloven, kan et område vernes mot ulike typer aktiviteter. Dette kan få
innvirkninger på omfanget av arealmessige begrensninger akvakulturnæringen må forholde seg til.
Opprettelsen av Marine verneområder er et eksempel på dette.
Utfordringer knyttet til areal
Næringer i vekst får ikke alltid raske nok avklaringer på sine arealbehov
Fiskerikartleggingen er ikke oppdatert alle steder
Kombinasjoner mellom bruk og vern er ikke tilstrekkelig utprøvd og belyst
Felles planer i sjøområdene er fortsatt krevende
Ikke all arealbruk gir lokale gevinster i form av sysselsetting og/eller skatteinngang
Figur 8: Nasjonale laksefjorder, naturvernområder og områder som er med i Marin verneplan
19
27.3.15
Rekruttering og forskning
Trøndelag har både flere offentlige og en privat videregående skole som satser på opplæring
innenfor de marine næringene. Totalt sett dekker de fiske og fangst, tekniske og kjemiske fag knyttet
til settefiskproduksjon, oppdrett i sjø, næringsmiddelfag, dyrking av blåskjell og alger, generelle
tekniske fag, elektrofag med mer. Elevene får prøve seg i praksis innenfor alle disipliner. Skolene er å
regne som flaggskip, og engasjerte nøkkelpersoner driver fram nye muligheter i form av for eksempel
fysiske fasiliteter, samarbeid med næring og forskning og bidrag til livslang læring i bedriftene.
Utdanningsinstitusjonene som er til stede i Trøndelag er listet opp i Vedlegg 1.
På Frøya har Frøya videregående skole flyttet inn i nye lokaler i Frøya Kultur- og Kompetansesenter
og har fått en ny moderne båt til undervisning innenfor både fisker og havbruk. I tillegg er det
etablert et godt samarbeid mellom skolen, næringsaktører og forskning. Et kompetansesenter for blå
næringer (Blått kompetansesenter) er under etablering. I tillegg er flere arrangementer som er
innrettet mot skoleelever og studenter etablert i Trøndelag.
Val VGS har undervist i akvakultur og hatt egne akvakulturtillatelser for både laks og blåskjell i flere
tiår. Nå satser de også på algeproduksjon, og vil i tillegg til undervisning av elever på videregående
nivå tilby kompetansegivende kurs for andre.
Ytre Namdal VGS tilbyr maritime fag og samarbeider med sikkerhetssenteret i Rørvik. Etter som
kravene til sertifikater og sikkerhetsopplæring også har økt i havbruksnæringen, har
opplæringstilbudene i Rørvik fått økt aktualitet for Trøndelag som helhet. I Ytre Namdal er det også
satset på individuell tilpasning av praksis for elevene. Det krever litt ekstra innsats, men responsen er
svært go.
Det er behov for mer kontakt mellom næringsliv og utdanningsinstitusjonene. Praksisplasser og
muligheter for faglig utveksling vil sikre høyt nivå på de elevene som går ut samtidig som bedriftene
20
27.3.15
får kommunisert sine behov direkte. Brohode Frøya sine arrangementer på Frøya og i Rørvik, årlige
HAV-arrangementer i samarbeid mellom akvARENA og NTNU-studentene, Eksperter i Team,
utdanningsmesser og Sett Sjøbein sin tilstedeværelse i Trondheim er viktige arenaer for å gjøre
næringen kjent blant unge under utdanning. Det kan imidlertid være en utfordring for bedriftene å
være tydelige på hvilke type kompetanse de har behov for i framtiden. Generelt vil det å utdanne
mennesker inn mot marin sektor og som kan serve flere ulike typer virksomhet være vesentlig for
innovasjonsevnen og bidra til økte samarbeid mellom aktørene i næringen fremover.
Etter flere år med nedgang i rekrutteringen, opplever den trønderske fiskeflåten at pilene peker
oppover når det gjelder rekruttering av fiskere under 20 år. Det er en del som ser muligheter
innenfor yrket, men hvilke muligheter de får til å etablere seg med egen båt vil være avgjørende for
om de fortsetter. Det er en utfordring at finansiering av båter kun er knyttet opp mot
kvoterettigheter.
En lavere aktivitet i oljeindustrien har ført til en økt interesse for havbruk blant personer med
relevant ingeniørkompetanse. Dette vil kunne gi havbruksnæringen og leverandørindustrien et løft
på flere felter fremover. Fiskeindustrien i Trøndelag er avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å
holde produksjonen i gang. Det er særlig øst-europeere som kommer, og en stor andel har kommet
med familiene sine og etablert seg i Trøndelag. Industrien er opptatt av å gi god opplæring og lage et
trivelig miljø for å holde på en stabil arbeidsstyrke.
Forskning
Tilstedeværelsen av nasjonale forskningsinstitusjoner pekes på som et av Trøndelags komparative
fortrinn. SINTEF, NTNU, NINA, NGU og VESO er eksempler på miljøer som er involvert i et utall
forsknings- og utviklingsprosjekter sammen med og relatert til kystnæringene. I tillegg til å
representere en dybde og levere forskning på internasjonalt nivå, jobber institusjonene på tvers av
fagfelt, og satser på et utstrakt samarbeid med næringslivet.
Næringen har innsett at for å være i tet også i fremtiden, må de dra nytte av forsknings og
kunnskapsmiljøet i Midt-Norge. Medlemmene i Midtnorsk havbrukslag og noen andre aktører gikk i
2013 sammen for å etablere et eget bedriftsprofessorat ved NTNU19.
Realiseringen av Ocean Space Centre vil sammen med den eksisterende forskningsinfrastrukturen
sikre at forskningsmiljøene i Trøndelag har tilgang til verdensledende laboratorier for forskning innen
de marine næringene.
Flere av miljøene i Trøndelag er nå involvert i prosesser for å få til ytterligere satsing på innovasjon og
utvikling ved å søke om etablering av NCEer (Norwegian Center of Expertice).
Utfordringer knyttet til utdanning, rekruttering og forskning
Opprettholde det høye nivået over tid
Følge med i utviklingen, for eksempel nytt utstyr, nye driftsmåter, tilpasse fag til servicenæringen
De nye næringene trenger også kompetanse
Stort behov for rekruttering også til basisfag som elektro, rørlegger og mekaniske fag
Finne gode studentoppgaver og motivere bedriftene til å bruke tid på studenter
Hvordan utnytte forskningsmiljøene til å oppnå enda mer innovasjon og utvikling i næringslivet?
19
http://fhl.no/verdens-forste-lakseprofessorat/
21
27.3.15
Infrastruktur
Godstransport
Transport av fersk sjømat er tidskritisk enten det dreier seg om internt i Norge eller eksport.
Transportløsningene som foreligger i dag, er ikke dimensjonert for å ta unna den forespeilede
veksten i sjømatproduksjonen de neste tiårene.
Transport av fisk og annen sjømat er allerede en utfordring for mange trønderske lokalsamfunn.
Vegene er til dels hardt belastet, store vogntog kjører gjennom bygdesentrum og setter seg fast på
glatte vinterveger. Det er gjort store utbedringer ikke minst på Laksevegen fra Orkanger til Hitra, men
i et vekstperspektiv der produksjonen av sjømat skal femdobles frem mot 2050, vil en måtte tenke
nytt. Utbygging av denne delen av infrastrukturen vil blant annet bli påvirket av hva som skjer
innenfor fryse-/kjøleteknologi og EU sine krav om reduserte klimagassutslipp.
Utbygging av havner for transport av gods har lenge vært planlagt, og en snakker om å kunne samle
opp sjømat for felles utskiping. Det nye industriområdet på Jøstenøya på Hitra er et mulig
knutepunkt for sjøveis transport, men det er en del utfordringer knyttet til dette. Dersom mye av
godstransporten flyttes over på kjøl, vil det også kunne bidra til å øke behovet for å sette av areal til
farleder i kystsonen. Dersom transporten av sjømat til Europa flyttes fra veg til sjø, vil dette kunne
medføre et behov for at det gjøres noe med mottaksstrukturen i havnene i Europa.
Utbygging av jernbanenettet for å kunne transportere sjømat både sørover og østover er også
muligheter som er under utredning.
Uansett hva en velger å satse på for å transportere sjømaten ut av Trøndelag, er det utfordringer for
fiskeindustrien knyttet til transport av fisk og skalldyr fra mottaksstasjoner inn til hovedanlegg. En
utfordring er økonomien i føringen av fisk, noe som både er knyttet til landet kvantum og muligheten
for føringstilskudd. En annen utfordring er om det finnes egnede transportmiddel, noe som for
eksempel er en utfordring ved transport av sjømat fra Froan.
Utfordringer knyttet til transport av sjømat
Vegene er ikke dimensjonert for stor vekst i produksjonen
Trafikken i mange lokalsamfunn vil bli veldig stor
Returlast – både en utfordring og en mulighet
Kjøleteknologien må utvikles slik at fisken holder seg fersk frem til markedet
Båttypene må utvikles slik at sjømaten kommer frem raskt og ikke taper viktig tid på transport
Transportknutepunkt med tilførselsveger/-farleder og effektiv omlasting nødvendig.
Mottakerapparatet i Europa må være bygget ut til å takle sjøveis transport av fersk fisk. Lager og
videre distribusjon.
Lokal transport av fisk og skalldyr inn til hovedanlegg uten at kvaliteten forringes
Persontransport
Persontransporten er viktig for bedrifter som vil rekruttere folk, og for at folk skal ønske å bo i
kystområdene. Det er utfordrende for både privatpersoner og bedrifter å forflytte seg mellom
områder som for eksempel Fosen og Frøya, selv om dette er områder som næringsmessig har mye
med hverandre å gjøre.
Mobil og bredbånd
For å drive en virksomhet i dag er kommunikasjon via mobil og nett like viktig som fremkommelighet
på veg, sjø og bane. Flere områder i Trøndelag har fortsatt for dårlig dekning, og dette er hindringer
for arbeid med kontinuerlig dokumentasjon og forbedring av miljøparametere, sikkerhet og drift.
22
27.3.15
Denne typen infrastruktur er også vesentlig for bolyst og rekruttering i kystområdene, og ikke minst
for at yngre mennesker skal finne det attraktivt. For næringslivet har det stor betydning at linjene er
gode og at det er god dekning langs veiene.
Utfordringer knyttet til mobildekning og bredbånd
Næringslivet kan ikke drive online logging av miljø- og driftsdata i alle områder. Dette er påvirker
effektiviteten i driften og sikkerheten for både folk og fisk.
Ufullstendig mobildekning i enkelte områder
Trøndersk samhandling
Det gode samarbeidet mellom bedrifter, forvaltning og forskning er et viktig fortrinn for Trøndelag.
Samarbeidet foregår i prosjekter og prosesser så vel som i mer etablerte fora. Det gode samarbeidet
gjør at utfordringer løses effektivt og at kompetanse spres mellom aktørene. Mye av samarbeidet er
imidlertid knyttet til enkeltpersoner og ikke institusjonalisert, og det er en utfordring å ivareta denne
verdien fremover20.
Her er noen eksempler på at prosjekter er gode samarbeidsarenaer: Trøndelagsprosjektet, FornyMar
(med særlig vekt på agensuavhengige soner), Kysten er Klar, Laksedialogen og Miljøstatus Trøndelag.
Trøndelag har etterhvert etablert en rekke viktige møteplasser og nettverk for marin sektor. På grunn
av de mange forskningsmiljøene i regionen er nettverkene mange, her nevnes kun noen av de mest
sentrale.
Konferanser og messer
AquaNor
Nor-Fishing
Sjømatdagene
TEKMAR
TEKSET
Blå konferanse
Brohode Frøya
Fora og nettverk
Styringsgruppe for Marin Strategiplan i Trøndelag
Fagråd havbruk og Fiskeri
Laksedialog Trøndelag.
Kysten er klar
Marin konsulent
Nyskaping og utvikling Ytre Namdal (NYN)
akvARENA,
OMS (Oppdretternes miljøservice)
Fagråd havbruk og Fiskeri tilknyttet Næringsforeningen i Trondheimsregionen
Næringsklyngen Teknologi akvARENA har befestet stillingen som en viktig arena for utviklingen av
leverandørnæringen til havbruksnæringen. Siden 2012 har virksomheten i Teknologi akvARENA vært
finansiert utenfor ARENA-ordningen, blant annet gjennom medlemsavgift og ekstern finansiering av
prosjekter og aktiviteter. For å utvikle leverandørnæringen ytterligere vil Teknologi akvARENA søke
status som et Norwegian Centre of Expertise (NCE).
20
Fornymar, Osmundsen og Finne 2015
23
27.3.15
Samarbeidet mellom oppdrettsbedriftene er godt på tross av at to av de store har hovedkontor
utenfor regionen. Et godt samarbeidsklima gjør at regionen har store muligheter for å finne løsninger
på utfordringene knyttet til for eksempel lus, smittsomme sykdommer og arealbruk.
Alle de store organisasjonene innen oppdrett og fiskeri er etablert i Trondheim (FHL havbruk, Norges
Fiskarlag, Norske Sjømatbedrifters Landsforening) og utgjør til sammen en viktig kompetansebase for
næringen. Organisasjonene er også en viktig aktør i samspillet mellom bedrifter og forskning. Aqua
Nor og Nor-Fishing har lang historie i Trondheim og er fortsatt en av de ledende messene innen
bransjen. Oppbygging av kystmuseet Norveg og visningsanlegg for akvakultur er også viktige aktører i
formidling av historie og kunnskap om næringen og livet langs kysten.
Mange ganger er det en stor gevinst bare å bli bedre kjent, og prosessen rundt Marin strategi er i seg
selv med på å føre aktørene sammen. Under workshopen i Stjørdal, var det flere som sa at de traff
folk fra deler av marin sektor som de aldri hadde hatt noe med å gjøre tidligere. Alle var enige om at
det er viktig å bygge nettverk, vite hvem man skal snakke med og å kjenne hverandres ståsted.
Utfordringer knyttet til arenaer for samhandling
Mange arenaer med de samme deltakerne
Mangler arena hvor fiskere og oppdrettere møtes på fast basis
Samarbeidsklimaet i Trøndelag må pleies og tas vare på hvis det skal være en ressurs i fremtiden.
En del fora oppleves som for diffuse med for mye prat
Det kan være vanskelig å se hva som er resultatet av de ulike samarbeidsarenaene
24
27.3.15
Vedlegg 1
Videregående skoler:
Val videregående skole
Ytre Namdal videregående skole
Ytre Namdal fagskole, YNF
Frøya videregående skole
Hemne videregående skole
Er en kristen friskole i Ytre Namdalen i NordTrøndelag. Skolen gir undervisning innenfor faget
Naturbruk, og en kan velge fordypning innen
akvakultur, hest og landbruk.
Er en kombinert videregående skole, med både
yrkesfaglig og studiespesialiserende. Tilbyr bl.a.
Restaurant – og matfag og Naturbruk (blå variant)
Lokalisert i Rørvik. Har ca. 300 heltidselever på dagtid
og sysselsetter ca. 70 ansatte.
Er en maritim fagskole med 2-årig
skipsoffiserutdanning, nautisk linje. Samarbeider
med Ytre Namdal videregående skole,
Sikkerhetssenteret AS og Norsk e-Læring. I Rørvik.
Skolen tilbyr undervisning innenfor faget Naturbruk,
Restaurant og matfag, Teknikk- og industriell
produksjon, Design – og håndverksfag og
studiespesialisering. Lokalisert på Frøya. Tett
samarbeid med oppdrettsaktørene i regionen. Har ny
egen båt, Fru Inger, tilpasset undervisningen.
Skolen tilbyr undervisning innen for Helsefag,
Restaurant og Matfag, Bygg og anleggsteknikk,
Studiespesialiserende, Teknikk og industriell
produksjon og TIP Settefisk. TIP Settefisk er spesielt
utviklet for marin næring mot kjemiprosess i
settefisk. Skolen er lokalisert på Kyrksæterøra.
www.val.vgs.no
www.ytrenamdal.vgs.no
www.ynf.no
www.froya.vgs.no
www.hemne.vgs.no
Forskning og utdanning:
NTNU
NTNU Samfunnsforskning
SINTEF
SINTEF Fiskeri og havbruk
Norges Geologiske Undersøkelse,
NGU
Norsk Institutt for naturforskning,
NINA
Marin og maritim forskning er en av fire strategiske
forskningsfokus ved NTNU fom 2014-2023. NTNU
Havromsvitenskap ("Ocean Science and Technology")
heter satsingen. En lang rekke forskningsgrupper er
involvert og den forskningsaktiviteten er organisert i
tre hovedområder: Ocean Space Research , Fiskeri og
akvakultur, Marin ressurs prosessering. NTNU tibyr
utdanning på bachelor, master og Phd – nivå innen
flere studieretninger.
NTNU Samfunnsforskning AS utfører forsknings-,
utviklings- og formidlingsarbeid knyttet til
mennesker og organisasjoner. Organisering for økt
sikkerhet og effektiv kommunikasjon over lengre
avstander berøres i flere prosjekter og er blant annet
tema de har jobbet med i prosjekter med
havbruksnæringen.
Bredt, flerfaglig forskningskonsern med internasjonal
spisskompetanse innen teknologi, naturvitenskap,
medisin og samfunnsvitenskap.
Et institutt spesielt rettet mot teknologisk
kompetanse og bransjekunnskap innen utnyttelse av
fornybare marine ressurser. Ca. 120 ansatte.
Hovedkontor i Trondheim, avdelingskontor i Tromsø
og Ålesund.
En nasjonal institusjon for kunnskap om berggrunn,
mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Ca. 220
ansatte. Hovedkontor i Trondheim
NINA er et nasjonalt og internasjonalt
kompetansesenter innen naturforskning Ca. 220
ansatte. Hovedkontor i Trondheim,
www.ntnu.no
www.samforsk.no
www.sintef.no
www.sintef.no/fisk
www.ngu.no
www.nina.no
25
27.3.15
Trøndelag Forskning og Utvikling,
TFoU
Høyskolen i Nord- Trøndelag,
HiNT
Høyskolen i Sør- Trøndelag, HiST
Handelshøyskolen BI, BI
Trondheim
avdelingskontorer i Oslo, Lillehammer og Tromsø.
TFoU er et regionalt samfunnsfaglig
forskningsinstitutt forskningsinstitutt som arbeider
med forskning og regional utvikling. Ca. 22 ansatte.
Hovedkontor i Steinkjer, avdelingskontor i
Trondheim.
HiNt har 5 avdelinger: Helsefag, landbruk og
informasjonsteknologi, lærerutdanning,
trafikklærerutdanning samt økonomi, organisasjon
og ledelse. Har ca 372 årsverk og ca. 4000 studenter
ved studiestedene Namsos, Steinkjer, Levanger og
Stjørdal.
HiST tilbyr fag- og profesjonsstudier innen helse og
sosialfag, informatikk og data, lærer og tolking,
teknologi, økonomi og ledelse. Lokalisert i
Trondheim. Har ca. 685 årsverk, og ca. 8000
studenter. Matteknologi -studiet og generelle studie
innen teknologi og økonomi relevant for marin
sektor.re
Bi er en uavhengig vitenskapelig høyskole med
formål undervisning og forskning. På BI Trondheim er
det ca. 1200 studenter fordelt på fem
bachelorstudier. De tilbyr også etter- og
videreutdanningskurs. Lokalisert i Trondheim.
www.tfou.no
www.hint.no
www.hist.no
www.bi.no
26
27.10.2015
Marin strategi Trøndelag
1
27.10.2015
Innhold
Mandat og forankring.............................................................................................................................. 3
Viktige forutsetninger.............................................................................................................................. 3
Visjon ....................................................................................................................................................... 5
Strategier ................................................................................................................................................. 6
Strategi 1
Videreutvikling av havbruksnæringa ................................................................................... 7
Strategi 2
Videre utvikling av fiskerinæringen ..................................................................................... 9
Strategi 3
Nye marine muligheter........................................................................................................ 9
Strategi 4
Viktige satsinger på infrastruktur (grunninvesteringer) .................................................... 10
Operasjonalisering................................................................................................................................. 11
2
27.10.2015
Mandat og forankring
Følgende mandat, som var satt for arbeidet med Marin Strategiplan Trøndelag i 2007 og 2011, er
også gjeldende for Marin Strategi Trøndelag 2015-2018:
Marin Strategi Trøndelag skal utarbeides som et styringsdokument for økt verdiskaping innenfor
marin sektor i Trøndelagsregionen. Prosessen og strategiene skal være bredt forankret i de politiske
og marine miljøer i regionen. Gjennom utarbeidelse av felles omforente mål og økt samarbeid innen
forskning og utvikling skal regionen bli verdensledende innen utvalgte områder.
Viktige premisser for arbeidet:
Grad av suksess er avhengig av evne til å involvere og gjennomføre en god prosess med
berørte aktører. Eierskapet til de endelige prioriteringer som gjøres må være til stede.
Grad av suksess er også avhengig av politisk engasjement. Den reviderte planen skal derfor
behandles av begge fylkeskommunene på Fylkestinget våren 2015.
Marin Strategi er basert på kvalitative intervjuer og arbeidsmøter med representanter for det marine
næringslivet (oppdrettsselskaper, fiskeriselskaper, leverandører), forvaltning, organisasjoner og
forskning/undervisning. Denne prosessen og hvilke utfordringer og muligheter som kom frem er
presentert nærmere i "utfordringsdokumentet".
Den reviderte planen har deretter vært på høring til kommunene og andre utvalgte deler av det som
kalles "det marine partnerskapet", samt gjennomgått en grundig behandling av styringsgruppen for
Marin Strategi Trøndelag. Styringsgruppen består av:
Nord-Trøndelag fylkeskommune v/Terje Sørvik
Sør-Trøndelag fylkeskommune v/Randi Reese
Fiskarlaget Midt-Norge v/Marianne Sandstad
Midtnorsk havbrukslag v/ Knut Hjelt
Fiskeridirektoratet v/Ståle Hansen
Fylkesmannsembedet v/ Stein Arne Andreassen
Mattilsynet, Region Midt, v/ Bjørn Røthe Knudtsen
Innovasjon Norge v/Vigdis Harsvik
SINTEF Fiskeri og havbruk v/Vegar Johansen
Kystkommunene i Sør-Trøndelag (Kysten er klar) v/Leif Harald Hanssen
Kystkommunene i Nord-Trøndelag (Kystgruppen) v/ den til enhver tid sittende leder (årlig rullering)
Arbeidet med utfordrings- og strategidokumentene er utført av SINTEF Fiskeri og havbruk ved
Ingeborg Ratvik i tett dialog med arbeidsgruppen bestående av Jørn Ekrem og Sigurd Bjørgo fra
henholdsvis Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner.
Viktige forutsetninger
Marin Strategi skal være et verktøy for den videre utviklingen av en samlet fiskeri- og
havbruksnæring i Trøndelag, inkludert avledet virksomhet. Viktige aktører er fiskeri- og
havbruksbedrifter, utstyrsprodusenter, forskning- og undervisningsinstitusjoner, offentlig forvaltning
(kommuner, statlige og fylkeskommunale etater), organisasjoner og finansinstitusjoner.
Strategiens ambisjon er at Trøndelag skal fremstå som koordinert og målrettet innen utvikling av
marin sektor. Ambisjonen er at alle med tilknytning til marin sektor i Trøndelag skal inspireres til økt
næringsutvikling og forskningsaktivitet (forvaltnings- og verdikjederelatert) samt effektiv og
brukerrettet forvaltning. Utviklingen i kommunene langs kysten er særlig viktig.
3
27.10.2015
Gjennom tidligere samhandling og nettverksaktiviteter har det marine partnerskapet bygget opp en
viktig samarbeidstradisjon i regionen. Det er et ønske at Marin Strategi skal bidra til å opprettholde
og øke begeistringen for samhandling i regionen, slik at næring, forskning, forvaltning og kysten for
øvrig opplever et løft i forhold til egen og andres aktivitet. Sammen med utfordringsdokumentet gir
også strategien viktige signaler inn mot sentrale myndigheter i forhold til hva som er Trøndelags
fortrinn og satsingsområder sammenlignet med andre regioner.
Fylkeskommunene sin rolle er å legge til rette for økt verdiskaping innen marin sektor i regionen.
Målrettet bruk av fylkeskommunale virkemidler er et viktig bidrag til realisering av økt verdiskaping
langs Trøndelagskysten. De viktigste fylkeskommunale virkemidlene i denne sammenhengen er:
Forvaltningsansvar for tildeling av tillatelser for oppdrett av fisk
Infrastruktur (veinett, kommunikasjon, energi)
Kompetanse (utdanning)
Næringsutvikling (nettverksrettet)
Regionale utviklingsmidler
Marin Strategi vil ligge til grunn for fylkeskommunenes prioriteringer de neste fire årene (20152018).
Bærekraftig utvikling
Utviklingen av marin sektor i Trøndelag må være bærekraftig. Med bærekraft menes her den
opprinnelige definisjonen som ble etablert av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling
(Brundtlandkommisjonen) i 1987:
En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjonens behov uten å ødelegge
mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov.
Definisjonen omfatter tre dimensjoner, som hver har betydning for marin sektor:
Miljømessig
For marine næringer er det viktig å ivareta en miljømessig bærekraft i og med at hele
sektoren er basert på høsting av fornybare ressurser eller produksjon av mat med naturen
som "produksjonslokale".
Sosial bærekraft
Handler om å utvikle livskraftige kystsamfunn der kjerneverdiene i samfunnet ivaretas og
utvikles gjennom samhandling og dialog. Den sosiale bærekraften er avhengig av høy bolyst,
noe som gjerne henger sammen med tilstedeværelse av lønnsomme bedrifter som bidrar
aktivt i lokalsamfunnene.
Økonomisk bærekraft
Næringsvirksomheten må være lønnsom og bidra til en samfunnsmessig ønsket utvikling.
Økt verdiskaping
Det er to tilnærmingsmåter som legges til grunn for forståelsen av økt marin verdiskaping i denne
strategien:
Styrking av den økonomiske bærekraften hos allerede etablerte aktører som har lykkes og
som har strategier for videre utvikling.
Etablere nye aktiviteter basert på utnyttelsen av Trøndelags fortrinn.
4
27.10.2015
Nye aktiviteter kan skapes av de som allerede er lokalisert i regionen, men i tillegg må regionen evne
å være attraktiv for blant annet kompetanse og kapital. Kompetanse og kapital tilflyter de
geografiske områder som til enhver tid har gode rammebetingelser og naturlige forutsetninger for
aktiviteten. For å være attraktiv for nyetableringer innenfor marin sektor, er det i tillegg viktig å ha
utviklet egne miljø for nettopp dette. Man må kunne tilby infrastruktur og kompetansemiljø, enten
det er i bedrifter eller i forskningsmiljø, som er konkurransedyktig nasjonalt eller internasjonalt.
Visjon
"Trøndelag skal bli verdens ledende og mest bærekraftige havbruksregion og Norges viktigste på
deler av den marine sektor"
Visjonen er ambisiøs og krever konkretisering. Med "verdens ledende", menes her at Trøndelag skal
oppfattes som å ha kommet så langt i utviklingen av å utnytte marine ressurser på en bærekraftig
måte at personer om institusjoner fra hele verden kommer hit for å lære av det vi gjør. Regionen skal
være anerkjent langt utover Norges grenser for sin næringsvirksomhet, sin FoU-kompetanse og sin
forvaltningspraksis.
Trøndelags fortrinn
Trøndelag er en av verdens viktigste områder for villaks og har lange tradisjoner innenfor fiskeri, men
regionen er etterhvert også blitt kjent som et tyngdepunkt for moderne lakseproduksjon.
Mulighetene for verdiskaping og vekst som ligger i produksjon og salg av førsteklasses sjømat har
gjort at trøndersk sjømatnæring i dag representerer et stort volum for eksport. Troen på
innovasjonskraft og evne til utvikling av marin næring i Trøndelag er stor, og deltakerne i
strategiprosessen har trukket fram følgende faktorer som avgjørende:
Naturlige fortrinn
Geografi, topografi, strøm og temperatur gjør at forholdene ligger til rette for stor produksjon av
høykvalitets sjømat i regionen. Regionen er med sine mange og store lakseelver et sentrum for villaks
(og sjøørret) i Norge. Villaksen er en viktig art nasjonalt og internasjonalt, og representerer i tillegg en
verdi som en genetisk ”pool” for oppdrett av laks. Faglig dokumentasjon og praktisk erfaring
gjennom flere tiår understreker at Trøndelagskysten er særdeles velegnet for oppdrett og produksjon
av laks og ørret. Trøndelag kan by på et bredt spekter av ville arter fra sjøen, er en av landets
viktigste regioner for produksjon av atlantisk laks, og den viktigste regionen for dyrking av blåskjell.
Med høy primærproduksjon er det også gode muligheter for å høste av arter på lavere trofiske nivå
langs Trøndelagskysten.
Næringsstruktur
Trøndelag har en differensiert næringsstruktur innenfor både fiskeri og havbruk. Selskapene har stor
vilje til å samarbeide om utviklingsprosjekter, og satser på utvikling av nye driftsformer, teknologiske
løsninger og produkter.
Et sterkt FoU-miljø
Trøndelag har et sterkt forsknings- og utviklingsmiljø, med NTNU og SINTEF i spissen, som er viktig for
både utvikling av næringen og utdanning av folk som er og har vært viktige for utviklingen av marin
sektor i Trøndelag. Forbedring og effektivisering av driftsformer, ny teknologi, støtte i utvikling av nye
næringsgrener og satsing på nye arter er eksempler som ofte trekkes frem.
Forvaltning med tradisjon for samarbeid
Samarbeidet med offentlig forvaltning og forvaltningens kunnskapsnivå og vilje til å finne løsninger
trekkes frem som et av de virkelig store fortrinnene for marin næringsutvikling i Trøndelag.
5
27.10.2015
Partnerskapet mellom offentlige og private aktører er sterkt, og har resultert i en rekke prosjekter og
samarbeidsarenaer.
Strategier
Strategien for marin sektor i Trøndelag er å ta vare på de næringene som er vesentlige for
bærekraftige kystsamfunn i regionen i dag, samtidig som det legges til rette for utvikling av
tilgrensende aktivitet og noen nye lovende næringer. Trøndelag er, eller ligger godt an til å bli,
verdensledende innenfor deler av marin sektor. For å styrke posisjonen ytterligere, er den regionale
innovasjonskraften vesentlig. Strategiene som er tatt med støtter alle opp om dette:
Strategi 1
Strategi 2
Strategi 3
Strategi 4
Videreutvikling av havbruksnæringen,
Videreutvikling av fiskerinæringen,
Nye marine muligheter,
Viktige satsinger på infrastruktur(grunninvesteringer).
En nærmere beskrivelse av de ulike delene av marin sektor med vekt på fortrinn og utfordringer ble
lagt til grunn for valg av strategier og er å finne i utfordringsdokumentet. Hver strategi består av en
oppsummerende statusbeskrivelse og forslag på konkrete mål. Målene er tett knyttet til hverandre,
og det som må til for å nå et mål, kan også være vegen til et annet. Noen punkter går derfor igjen
under flere mål.
6
27.10.2015
Strategi 1 Videreutvikling av havbruksnæringa
Havbruk som viktig verdiskaper
Fokus: Å bevare og utvikle havbruk med fokus på laks som en viktig næring i regionen
Havbruksnæringen bidrar betydelig til kystens økonomiske og sosiale bærekraft, og enkelte
kommuner er totalt avhengig av oppdrettsbedriftene for å opprettholde bosetting og infrastruktur.
Trøndelag har sentrale, nasjonale miljøer innen oppdrett og videreforedling av laks. Foredlingsgraden
er høy, og restråstoffet ivaretas på en slik måte at det er 100 % utnyttelse av råstoffet.
Næringsstrukturen er robust, og består av både små og store lønnsomme bedrifter. Videre har
havbruksnæringen i Trøndelag ligget veldig godt an når det gjelder produksjonskostnad per kg, men
de siste årene har denne økt. Samarbeid mellom forvaltning, forskning og næring, samt videre
satsing på å være attraktiv for kompetent arbeidskraft innenfor sektoren vil være viktige bidrag for å
ha en økonomisk effektiv produksjon.
Mål:
1.1 Trøndersk havbruksnæring skal oppfylle gjeldende kriterier for miljømessig bærekraft, slik at
det blir rom for videre vekst og økt verdiskaping. Målet kan oppnås gjennom:
Kunnskapsbasert soneinndeling,
Dokumentasjon av miljøfaktorer,
Felles innsats for å redusere utfordringene knyttet til lus.
Fiskeri- og havbruksteknologi
Fokus: Å etablere Trøndelag som verdensledende innen havbruks- og fiskeriteknologi.
Den havbruksbaserte verdikjeden har en bredt sammensatt leverandørindustri som leverer alle de
innsatsfaktorer, i form av varer og tjenester, som må til for å produsere marine produkter. Disse
varene og tjenestene er en viktig del av sjømatnæringen. Noen av leverandørene kan betegnes som
spesialiserte leverandører til sjømatnæringen, mens andre er leverandører som trengs i enhver
forretningsvirksomhet.
Strategien omhandler utvikling og salg av utstyr (leverandører) og kunnskapsutvikling
(forskningsmiljøer og næring) knyttet opp mot både havbruk og fiskeri. Trøndelag har særlig en
velutviklet leverandørindustri innen havbruk. Mulighetene for å fremheve at Trøndelag er i
førstedivisjon internasjonalt når det gjelder å utvikle teknologi og kompetanse for havbruk, ligger i å
utnytte samspillet mellom forskningsinstitusjonene, leverandørene og oppdrettsbedriftene bedre.
Trøndelag er den regionen som har lengst erfaring med å bruke store merder i sjø, og næringen
kjennetegnes av færre, men relativt større, lokaliteter enn for noen år siden. Trenden ser ut til å gå i
retning av større anlegg lenger til havs, og totalkonsepter for anlegg som kan drives lenger til havs og
på mer eksponerte lokaliteter er til en viss grad tatt i bruk. Samtidig åpner regjeringen for
vederlagsfri etablering av landbasert oppdrett av laks, noe som kan innebære nye muligheter også
her i regionen.
Teknologien som er utviklet for bruk i lakseproduksjon har mange kvaliteter som kan overføres til
annen type akvakultur. Flere av leverandørene i regionen leverer internasjonalt både til
lakseoppdrett, oppdrett av andre fiskearter og dyrking av alger. I tillegg til teknologileverandører, har
Trøndelag også en voksende serviceindustri knyttet til havbruksnæringen. Totalt står teknologi og
service for en viktig sel av marin sektor hva gjelder verdiskaping og kompetanse.
Næringsklyngen akvARENA, som består nettopp av denne gruppen aktører, vil være viktig for fortsatt
fokus på innovasjon og nettverksbygging i regionen.
7
27.10.2015
Mål:
1.1 Trøndelag skal være den mest attraktive regionen for bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å
etablere seg innenfor teknologi og service knyttet til havbruksnæringen.
Målet skal nås ved å:
Gjennomføre gode samarbeidsprosjekter mellom oppdrettsnæring, leverandører og FoUinstitusjoner, og
Øke og opprettholde satsingen på relevante studier ved videregående skoler, universitet og
høgskoler.
Forebyggende fiskehelse
Fokus: Å opprettholde og bygge kompetanse og samhandling for å fremme god fiskehelse i regionen.
Lus og rømming er de utfordringene knyttet til miljømessig bærekraft som har fått mest
oppmerksomhet. I dag er tiltak mot lus den mest vesentlige faktoren for å få lov til å øke
produksjonen.
Sykdom og parasitter har med ulik intensitet vært utfordrende for havbruksnæringa. Godt arbeid
med utvikling av vaksiner og driftsmodeller har løst mange slike utfordringer til nå. Det er viktig med
et godt samarbeid mellom næring, forvaltning og forskningsinstitusjoner for å løse denne typen
utfordring også i årene som kommer.
Veterinærfaglig kompetanse i selskapene og i fiskehelsetjenestene er viktig både for å overvåke
situasjonen og for å lage gode modeller for forebygging. I og med at regionen ikke selv utdanner
fiskehelsekandidater, er det viktig å være attraktiv for folk med slik kompetanse og bidra til å styrke
gode fagmiljøer.
Fornuftig arealbruk og god inndeling i soner vil kunne være viktige forebyggende verktøy. Utvikling av
modeller som viser spredning av parasitter og agens i sjøen vil være til god hjelp i denne typen
arbeid.
Mål:
1.3
Regionen skal bli særlig god på forebyggende fiskehelsearbeid gjennom å satse på:
Kunnskapsbasert kystsoneforvaltning og samarbeid om god sonestruktur,
Videre utvikling av samhandlingsmodeller i forvaltningen,
Stimulere til utvikling av fiskehelsemiljøene,
Utvikling av teknologi rettet mot forebyggende fiskevelferdsarbeid,
Å være selvforsynt med rensefisk.
8
27.10.2015
Strategi 2 Videreutvikling av fiskerinæringen
Strategiens fokus er å ivareta dagens fiskerinæring og stimulere til videreutvikling basert på landing
av regionens marine ressurser. Trøndelags særpreg som fiskeriregion er et mangfold av ressurser og
en fleksibilitet i næringen, og dette skal legges til grunn for videre arbeid.
Trønderske delikatesser som krabbe, sjøkreps, kamskjell og ulike fiskeslag omsettes i dag via en
håndfull kjøpere. Fiskere og fiskekjøpere i Trøndelag er gjensidig avhengig av hverandre, og det er
behov for et tett samarbeid for å sikre råstofftilgang til industrien slik at mottakene opprettholdes.
Satsing på produktutvikling og merkevarebygging har vist seg å gi resultater i markedet for
industrien. For å utvikle og markedsføre attraktive produkter, er industrien avhengig av tilgang på
både kapital og kompetanse. Små og mellomstore bedrifter har ofte behov for økonomisk støtte for å
gjennomføre produktutviklingsprosjekter, men det er minst like viktig å ha med kompetanse som kan
bidra til at produktene får en profil som slår an i markedet.
Transportmulighetene for råvarer og ferdige produkter er også avgjørende for fiskeindustrien.
Tilskudd til føring av fangst, og infrastruktur som fyller behovene, er avgjørende for at fiskeindustrien
skal kunne ta imot fisk fra de mindre mottakene.
En tredje utfordring er rekruttering. Etter en nedgang over flere år, er det likevel tegn som tyder på
at kurven for rekruttering til fiskeryrket vender litt oppover igjen i Trøndelag. For unge fiskere er det
imidlertid store utfordringer knyttet til å skaffe seg en egen båt. Hovedårsaken er at
finansieringsinstitusjonene ikke vil satse på båter uten torskekvote.
Mål:
2.1
Å styrke og opprettholde dagens fiskerinæring gjennom å:
Ivareta råstoffgrunnlaget,
Beholde og utvikle mottaksanlegg i Trøndelag ,
Utvikle modeller for økt rekruttering til fiskeryrket i Trøndelag,
Støtte opp om fiskere som vil øke sin kapasitet og/eller prøve ut nye driftsformer,
Få frem synergier, og søke muligheter for økt verdiskaping, i samarbeid med øvrige
kystnæringer.
Strategi 3 Nye marine muligheter
Utprøving av nye muligheter for akvakultur er en naturlig del av utviklingsarbeidet i marin sektor.
Dette innebærer at en art eller driftsform som er lovende i en periode må vike plassen for andre
satsinger dersom forventningene av en eller annen grunn ikke innfris. Torsken, som det tidligere var
knyttet store forventninger til, er for eksempel ikke lenger aktuelt. Kunnskapen som er bygget opp i
løpet av den satsingen som har vært på marine arter tidligere, er imidlertid viktig som grunnlag for de
som nå har startet opp med oppdrett av rensefisk.
Andre nye akvakultursatsinger er produksjon av fôrorganismer som kopepoder og børstemark og
dyrking av makroalger. Trøndelag har naturgitte forutsetninger for algeproduksjon, en kapitalsterk
næringsklynge og gode FoU-miljøer. Forholdene ligger dermed til rette for en nasjonal satsing på
utvikling av teknologi for dyrking og prosessering. Konsummarkedet, fôrindustrien og
energiprodusenter er mulige avtakere for alger.
Mål:
3.1
Trøndelag skal være attraktiv for å starte opp med produksjon av arter som kan bidra til
positiv utvikling av havbruksnæringen i regionen.
9
27.10.2015
Dette kan blant annet oppnås ved å
Satse videre på utvikling og oppskalering av produksjonen av makroalger,
Satse på videre utvikling og oppskalering av produksjonen av arter som børstemark og
kopepoder,
Støtte opp under samarbeid for videre utvikling av rensefiskproduksjonen.
Strategi 4 Viktige satsinger på infrastruktur (grunninvesteringer)
Kommunikasjon
Transport av fersk sjømat er tidskritisk, og videre utvikling av infrastrukturen med veg, havner og
bane er et behov i dag og vil bli enda viktigere med den veksten som er forespeilet i årene som
kommer.
Elektronisk kommunikasjon med god mobil og internettforbindelse er avgjørende for effektivitet og
sikkerhet i næringslivet. Behovene er knyttet til å kunne laste opp og formidle drifts- og miljødata.
Mål:
4.1
Transportmulighetene i Trøndelag skal ikke være til hinder for vekst i sjømatnæringen
4.2
Mulighetene for elektronisk kommunikasjon (internett og mobil) skal være på et slikt nivå
at de innebærer en positiv forskjell for næringslivet på kysten.
Rekruttering
Satsingen på videregående opplæring innenfor marine fag har gitt resultater i form av god
tilstrømming av elever. Ressurspersoner i rundt skolene har bidratt til at studietilbudene er
oppdaterte faglig og at elevene har tilgang til teknologi, lærling og praksisplasser.
Rekrutteringen til fiskeri er i en positiv utvikling. Det er viktig å ta grep for at unge som vil satse får
mulighet til å etablere seg med båt og utstyr, men det er utfordringer knyttet til finansiering av båter
uten torskekvote.
Både tradisjonell fiskeindustri og selskapene som driver med foredling av laks er avhengig av
arbeidskraft som er rekruttert fra andre land. Behov for å ta vare på de som har fått opplæring.
Mål:
4.3
4.4
Videregående skoler i Trøndelag skal fortsette å utvikle seg i samarbeid med næringslivet,
slik at de også fremover kan forsyne marine næringer med medarbeidere som har relevant
kompetanse.
Trøndelag skal utvikle modeller for finansiering og drift av kystfiskeflåten som gjør det
enklere for ungdom å komme inn i yrket.
Areal
God bruk av arealene er et av de viktigste grepene i forebyggende fiskevelferdsarbeid. Dette er
omtalt under Delstrategi 1.3.
Det er ikke store arealkonflikter i Trøndelag, men det er behov for en del avklaringer. Noen
avklaringer kan gjøres ved å oppdatere fiskeriregistreringer. Dersom kartene ikke er oppdatert, kan
10
27.10.2015
det både innebære unødvendige hindre for utvikling av havbruksnæringen og at viktige
fiskeriinteresser ikke blir ivaretatt.
"Kysten er Klar" sitt arbeid har lagt opp til en felles norm for arealplanlegging i sjø i Sør-Trøndelag.
Det vil være nødvendig å følge opp dette arbeidet i årene som kommer når kommunenes arealplaner
skal rulleres. For å øke forutsigbarheten, er det ønskelig å arbeide for å få til en tilsvarende avklaring
av felles prinsipper i Nord-Trøndelag.
Mange etterlyser kunnskap om effektene av ulike tiltak som bruk av avlusingsmidler og høsting av
tare. Det finnes muligheter for å samordne ulike aktiviteter på kysten, men samordningen bør være
basert på kunnskap.
Mål:
4.5
Arealbruken i Trøndelag skal være kunnskapsbasert.
For å oppnå dette, er følgende viktig:
Systematisk kartlegging av ressurser og miljøtilstand for å sikre oppdaterte faktadatabaser.
Videre utvikling av verktøy for modellering av strøm og ulike faktorers innvirkning på
hverandre.
Forskning
Forskningsinstitusjonene i Trøndelag har vært en viktig medspiller og forutsetning for utviklingen i
marin sektor de siste tiårene, og vil spille en vesentlig rolle også fremover. Selv om flere av
forskningsmiljøene har et nasjonalt ansvar og fokus, er samspillet med næringslivet og forvaltningen i
regionen av stor betydning for alle parter. Samspillet med næringen er viktig for at forskningen skal
være aktuell og oppdatert på gjeldende utfordringer og behov. Bedriftene vil ha nytte av å utnytte
forskningsmiljøene til å oppnå enda mer innovasjon og utvikling.
Mål:
4.6
Styrke samarbeidet mellom forskning, næring og forvaltning
For å oppnå dette, er det viktig å ta vare på og videreutvikle arenaer for samarbeid
Operasjonalisering
Samhandling mellom aktører innenfor næringsliv, forskning, undervisning og forvaltning er et av
suksesskriteriene som har bidratt til veksten i marin sektor i Trøndelag. Det er viktig å være bevisst på
hva som skal til for å bevare og utvikle denne kvaliteten i regionen. Erfaringer fra samarbeidet gjør at
det både er ønske om å ivareta de gode dialogene som bygger på flerårig samarbeid og personlige
relasjoner og arbeide i mer handlingsrettede prosjektgrupper eller "task forces". Det marine
partnerskapet må finne ut av hvordan en kan få til fornying og institusjonalisering, involvering av nye
og ivaretaking av solide nettverk samtidig.
Arbeidet knyttet til Marin Strategi er i seg selv en viktig del av samarbeidet i det marine
partnerskapet, og styringsgruppens videre arbeid skal bidra til å utvikle dette. Mulige tilnærminger vil
være:
Utvikling av handlingsplaner for å støtte opp om strategiene,
Koordinere samhandlingen gjennom prosjekter og arrangementer,
Involvere ulike personer, slik at samarbeidskulturen ikke bare avhenger av en begrenset
gruppe og flere perspektiver bringes inn i videre utvikling av marin sektor
Utvikle samarbeidsmodeller med målrettet prosjektarbeid og tydelige resultater,
Formidle resultater av felles arbeid til alle i marin sektor.
11
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
033
2011/138-197
Liv Elsa Leirvik
23.03.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
46/15
34/15
Formannskapet
Kommunestyret
28.04.2015
05.05.2015
Sak:
Roger Lundin - søknad om fritak fra politiske verv
Vedlegg:
1 Roger Lundin - søknad om fritak fra politiske verv
Bakgrunn
I brev av 18.03.15 søker representanten Roger Lundin om fritak fra sine politiske verv i
Nærøy kommune fra og med mai måned og ut valgperioden. Bakgrunnen for søknaden er at
Lundin flytter fra kommunen. Lundin har senere gitt uttrykk for at han ønsker å delta på
kommunestyremøte den 5. mai og søknaden om fritak skal gjelde for tidsrommet etter det.
Vurdering
Kommunelovens § 15.1 sier:
”Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette.
Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for
to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.
Ved registreringspliktig flytting fra kommunen/fylkeskommunen er også hovedregelen at en
trer endelig ut av de verv som omfattes av § 14.1. Dersom vedkommende blir registrert
tilbakeflyttet i løpet av en toårsperiode etter registrert utflytting, følger det imidlertid av §
15.1, andre setning, at han/hun trer inn i vervet igjen. Med mindre det da foreligger grunnlag
for fritak, må slik gjeninntreden ikke bare anses som en rett, men som en plikt for
vedkommende.”
Kommunelovens § 16.2 sier:
”Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget, formannskapet eller fylkesutvalget,
trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i
deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et
kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er
valgt. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med
mindre enn 40 prosent av medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget, skal
varamedlem fra det underrepresenterte kjønn tre inn så langt det er mulig.”
Kommunelovens § 16.3 sier:
”Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting,
formannskap og fylkesutvalg trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt
varamedlem. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal det suppleres fra den samme gruppe
som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil
bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det velges nytt
medlem fra det underrepresenterte kjønn.”
Roger Lundin har følgende verv i Nærøy kommune:
Formannskapsmedlem
Kommunestyrerepresentant
Representant i kystgruppen
Konklusjon:
Rådmannen tilrår at Roger Lundin innvilges fritak for sine kommunale verv i Nærøy
kommune fra 6. mai 2015 og resten av inneværende periode.
Rådmannens forslag til innstilling:
1. Med hjemmel i § 15.1 innvilges Roger Lundin fritak fra alle sine politiske verv fra 6. mai
og resten av valgperioden.
2. Med hjemmel i § 16.2 foretas det opprykk til formannskap og kommunestyre.
3. Med hjemmel i § 16.3 foretas det suppleringsvalg til kystgruppen.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.04.2015
Behandling:
Roger Lundin (Ap) fremmet følgende forslag på kandidat til kystgruppen:
Ingunn L. Lysø
Avstemming:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Roger Lundin sitt forslag ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
1. Med hjemmel i § 15.1 innvilges Roger Lundin fritak fra alle sine politiske verv fra 6. mai
og resten av valgperioden.
2. Med hjemmel i § 16.2 foretas det opprykk til formannskap og kommunestyre.
3. Med hjemmel i § 16.3 foretas det suppleringsvalg til kystgruppen.
Forslag på kandidat til kystgruppen: Ingunn L. Lysø.
Side 1 av 1
Søker med dette om fritak fra alle politiske verv jeg har i Nærøy Kommune fra og med Mai mnd 2015. siden
jeg flytter fra Nærøy Kommune og NT- fylke søker jeg om fritak for resten av
Inneværende valg periode.
Vennlig hilsen
Roger Lundin
Telefon: 48 24 48 22
[email protected]
[email protected]
Besøk vår webside:
http://www.felleskjopet.no/
file://nkeph2pdf/PDFDocProc$/EPHORTE-NAROY/107741.HTML
19.03.2015
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
C50
2008/2084-19
Camilla Maria Vågan
20.04.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
47/15
35/15
Formannskapet
Kommunestyret
28.04.2015
05.05.2015
Sak:
Plan for museal virksomhet i Nærøy kommune 2015-2017
Vedlegg:
1
Strateginotat - plan for museal virksomhet - 2015-2017
2
Referat fra dialogmøte 29.01.15
Bakgrunn
Nærøy kommune ble i 2012 medeier i Museet Midt IKS. Kommunene som inngår i
eierskapet innehar fortsatt eier- og forvaltningsansvar for egne kulturminner, anlegg og
samlinger. Museet Midt IKS skal fungere som en rådgivende aktør opp i mot kommunene
innenfor den museale virksomheten. For å kunne oppfylle denne oppgaven opp i mot de seks
deltagende kommunene (Fosnes, Nærøy, Grong, Lierne, Namsskogan og Overhalla) har
Museet Midt IKS ansatt to distriktskonservatorer som i praksis blir de nærmeste
samarbeidspartene til kommunen.
Ved inngåelse av eierskapet signaliserte kommunestyret i Nærøy viktigheten av å være en
aktiv eier, som i et samarbeid med Museet Midt IKS kunne løfte fram viktige prioriteringer
innenfor kulturminneområdet. Det er i den forbindelse at kommunen og Museet Midt IKS har
utarbeidet en plan som viser til prioriterte arbeidsområder i perioden 2015 – 2017. Planen er
kun ment å gi føringer for samarbeidet og muligheten for å prioritere innsatsområder. Ved å
framlegge forslag til plan for 2015 – 2017 til politisk behandling får formannskapet og
kommunestyret muligheten til å få innblikk i samarbeidet mellom kommunen og museet,
samt gi føringssignaler for hvilke deler av kulturminnevernet som skal prioriteres i årene
framover.
Vurdering
Kommunen og distriktskonservator ved museet har jevnlig og god dialog, og gjennomførte
nylig et dialogmøte hvor aktuelle saker og arbeidsområder ble gjennomgått. Referat fra dette
møtet den 29.01.15 er vedlagt saken.
En plan for den kommende treårsperioden er nyttig i den forstand at den avklarer oppgaver
og gir kommunen muligheten til å synliggjøre forventningene kommunene har overfor
museet, slik at begge parter er kjent med hvilket behov for bistand og rådgivning som kreves
de kommende år. Nærøy kommune har imidlertid uttrykt viktigheten av at samarbeidet ikke
må være for bundet til en slik plan, da det må være rom for å omprioritere tiltak og oppgaver
slik at initiativ fra kommunen, innbyggere, historielag og andre grupperinger kan ivaretas og
prioriteres av museet fortløpende. Kommunen har fra tid til annen henvendelser fra
enkeltpersoner eller grupper som ønsker faglig bistand og som det er viktig at museet bistår
kommunen med.
Kommentarer til samarbeidsområder:
Finngalshula:
Museet Midt har fra tidlig fase vært involvert i prosessen knyttet til å få en avklaring om
framtidig bruk av Finngalshula. Museet Midt var delaktig i nylig avholdt møte mellom
fylkeskommunen og kommunen om veien videre, og er en naturlig samarbeidspart i det
videre arbeidet. Det å få denne avklaringen vil ha stort fokus inneværende år og i 2016.
Salsbruket industrimuseum:
Ildsjeler som arbeider med forvaltning av samlingen ved Salsbruket industrimuseum var
tidlig i 2014 i dialog med kommunen og museet, hvor det ble bedt om bistand til å
gjennomgå utstillingen og komme med råd om hvordan den kunne utformes. Konservatorene
har bistått i dette arbeidet og framlagt en skisse, som industrimuseets venneforening nå
arbeider med å tilrettelegge etter. Dette arbeidet vil ferdigstilles i 2015, men kommunen
ønsker å følge opp industrimuseet videre slik at dette kan utvikles som arena i årene
framover.
Nærøya:
Som følge av konkusjoner fra møte avholdt mellom kommunen, grunneier, Nærøykirkas
Venner og Museet Midt i juni 2013, har det ikke fra kommunens eller museets side vært
arbeidet med konkrete tiltak knyttet til Nærøya. I forhold til å kunne utvikle Nærøya i
reiselivssammenheng er det av avgjørende betydning å få på plass en transportmulighet med
tilstrekkelig kapasitet. Det er i regionen arbeidet med dette de senere år, uten at et slikt tilbud
har vært mulig å få på plass. Et slikt tilbud er avgjørende for grunneiers mulighet til å få
økonomi i et utviklet konsept. Nærøya er viktig kulturmiljø i kommunen og alle initiativ
knyttet til øya vil danne grunnlag for videre dialog og samarbeid om konkrete tiltak.
Bygdemuseet på Kolvereid:
Bygdesamlingen som Nærøy kommune eier som følge av blant annet testamentariske gaver
er fortsatt å finne i kjelleren på Gammelbanker i Kolvereid. Det har de senere årene vært et
tema hvordan kommunen best mulig skal kunne ivareta samlingen og gjøre den tilgjengelig
for allmennheten. Samlingen er i dag ikke åpen og det er behov for å se på muligheten for
annen lokalisering eller å tilpasse lokalene. I et samarbeid med distriktskonservatorene
ønsker kommunen å starte opp et arbeid med å dokumentere gjenstandene med fotografier og
historiske detaljer med innleggelse i en nasjonal database. Det er tenkt på muligheten for å
involvere frivillige eller historielaget i opplæring og gjennomføring av dette arbeidet.
Remmastrauman:
Distriktskonservator er involvert i utarbeiding av skilt knyttet til ny merking/skilting langs
kulturstien til Remmastrauman, som ledes av Nærforum. Etter lokalt initiativ har også museet
bistått med befaring og vurdering av mulig gravsted/funnsted lang stien. Ut over dette er det
ikke åpenbare tiltak knyttet til dette kulturminnet som det vil være behov for å prioritere de
nærmeste årene, utenom det samarbeidet kommunen ønsker å ha med Nærforum og stiftelsen
knyttet til arrangementer og formidling. Kulturminnet Remmastrauman anses som et godt
tilrettelagt kulturminne etter siste restaurering og oppgaven i fellesskap vil nå dreie seg om
informasjon/formidling av kulturminnet og besøksmuligheten.
Kulturminneplan:
Arbeidet med egen kulturminneplan er satt opp som tiltak i planen i 2016 og 2017. Dette
tiltaket tar sikte på å utarbeide en plan for forvaltning av kulturminner i kommuner. Dersom
andre prosjekter prioriteres underveis vil dette tiltaket skyves fram i tid.
Rådmannens forslag til innstilling:
Plan for museal virksomhet i Nærøy kommune 2015 – 2017 vedtas.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.04.2015
Behandling:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
Plan for museal virksomhet i Nærøy kommune 2015-2017 vedtas.
Nærøy kommune og Museet Midt IKS
Strateginotat
Plan for museal virksomhet i Nærøy
kommune 2015 - 2017
Anna Ehrhardt, Stine Bjørntvedt, Camilla Vågan
Revidert 29.01.15
Innhold
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Bakgrunn
Kontaktperson / roller
Visjon
Prioriterte mål
Fremdriftsplan
a. 2014
b. 2015
c. 2016
Vedlegg
1. Bakgrunn
Nærøy kommune ble i 2012 medeier i Museet Midt. Kommunen har fortsatt eier- og
forvaltningsansvar for sine kulturminner, museumsanlegg, med mer. Museet Midt IKS
skal bistå kommunen i en rådgivende funksjon innen museal virksomhet.
Til dette formålet er det ansatt to distriktskonservatorer, som skal utfylle den oppgaven
i 6 kommuner (Fosnes, Grong, Lierne, Namsskogan, Nærøy, Overhalla). De seks
kommunene er organisatorisk lagt sammen under avdeling bygdesamlinger hos Museet
Midt.
Strategipapiret skal gi alle partier mulighet til å bli enige om prioriterte mål, og utvikle
en 3-årsplan for arbeidet. Papiret vil bidra til å gjøre arbeidet mer forutsigbart, og
målbart.
2. Kontaktperson/ roller
I Nærøy kommune er konsulent i rådmannens stab første kontakt og bestiller overfor
museet. Strategipapiret utarbeides derfor i samarbeid mellom distriktskonservatorene
og kommunens representant.
Videre forankring i kommunen (f. eks. godkjenning i utvalg eller kommunestyret)
initieres av kommunen.
Distriktskonservatorene informerer direktøren og styret i Museet Midt IKS, og
implementerer strategipapiret i egen virksomhetsplan.
Strateginotat – Nærøy kommune og Museet Midt
Side 2
3. Visjon
Nærøy kommunes mangfoldige kulturminner skal brukes aktivt i formidlingen av den
lokale historien for å skape identitet og styrke kunnskapen om og sikre vern av
kulturarv og kulturminner. Lokalhistorien skal brukes i attraksjons- og
reiselivsutviklingen.
4. Prioriterte mål
NÆRØY
Fingalshula
Rådgiving bygningsvern ved behov
Rådgiving og bistand fornying formidlingstilbud
Nærøya
Rådgiving attraksjonsutvikling
Bistand formidlingstilbud
Salsbruket Industrimuseum
Bistand utvikling formidlingstilbud
Gjenstandssamlingen på Kolvereid
Bistand planlegging, formidlingsopplegg og restaurering
Plan for kulturminner
Bidra til oversikt over kulturminner og framtidige formidlingstiltak som
merking, stier, etc.
5. Fremdriftsplan
I fremdriftsplanen defineres hovedaktiviteter, dvs. prioriterte mål/ oppgaver for hvert
år. Planen skal gi en kort oversikt. Den skal også gi nok rom for eventuelle prosjekter
som ”dukker opp underveis”. Meningen er å skape forutsigbarhet og gi et dokument som
kan brukes for å se om målene er oppnådd. Planen skal ikke sperre for akutte behov,
eller endringer i prioriteringer.
Det legges opp til at Nærøy kommune og distriktskonservatorene har en felles
gjennomgang av planen en gang i året, med evaluering av arbeidet som ble gjort og – ved
behov – revidering av planen. Protokollen fra dette møtet skal signeres av alle
tilstedeværende.
Strateginotat – Nærøy kommune og Museet Midt
Side 3
6. Vedlegg
Avtalen mellom Museet Midt og kommunene definerer følgende kjerneoppgaver for
distriktskonservatorene:
-
Faglig rådgiving ved restaurering i samsvar med museale kravspesifikasjoner for bygninger,
anlegg og samlinger som ikke omfattes av fredningsbestemmelser.
Rådgiving ved vedlikehold av bygninger og anlegg, herunder tekniske installasjoner.
Rådgiving til registrering, bevaring og konservering av gjenstander (samlinger) og
interiører.
Rådgiving til utstillingsproduksjon og utvikling ved anlegget.
Bidra til økt formidling og utarbeidelse av formidlingsmateriell ved de enkelte
museumsanlegg.
Medvirke til publikumsrettet drift av bygninger og anlegg.
Bidra til markedsføring av kommunens publikumsrettede museumstilbud gjennom tilgang
til markedsføring på MM IKS sine hjemmesider på internett.
Rådgiving og bistand ved prosjektsøknader.
Yte faglig bistand gjennom tilbud om kurs i regi av MM IKS.
Avtalen omfatter tilknytning til museumsregistreringssystemet PRIMUS via MM IKS sitt
abonnement på denne ordningen.
MM IKS forplikter seg til å gjennomføre minimum to møter/befaringer i hver kommune i
løpet av året.
Rådgiving i forbindelse med attraksjonsutvikling.
Strateginotat – Nærøy kommune og Museet Midt
Side 4
Referat: Dialogmøte Nærøy kommune og Museet Midt, den 29.01.2015
Kommunehuset, Kolvereid
til stede: Camilla Maria Vågan (konsulent, rådmannens stab, Nærøy kommune) og
Anna Ehrhardt (distriktskonservator, Museet Midt)
Formålet med møtet var oppdatering angående pågående prosjekt, strategiske
vurderinger og planlegging av aktiviteter i 2015.
Strategipapiret ble diskutert, med særlig fokus på revidert fremdriftsplan. Begge
parter ble enige om mindre endringer, og prioriteringer med tanke på tidsbruk.
Revidert strategipapir skal legges frem til politisk behandling i kommunen i mars
2015.
De prioriterte prosjektene for 2015:
Industrimuseet på Salsbruket: Museet Midt gjennomførte to befaringer i 2014,
med møter med museumsstyre. Utfordringene som ble spesielt påpekt, var
manglende brannsikring og ønsker om å fornye utstillingen. Det ble diskutert
muligheter for å fornye formidlingen og en rapport med kostnadsoverslag for
en fornying av utstilling ble sendt til museumsstyre på Salsbruket i januar
2015.
En betydelig utfordring er leieavtalen. Museumsstyre leier lokalene for
utstillingen bare i 5 år. Dette gjør det vanskelig å planlegge langsiktig,
og begrenser hvor store investeringer er hensynsmessig.
Museet Midt anbefaler at det lokale museumsstyret bør avklare
ambisjonsnivået (sp. med tanke på investeringer).
Brannsikring er kostbar og vil kreve større investeringer. Her må en
vurdere lokalt.
Museet Midt skal ta initiativ til oppfølgingsmøte, og bistå i mindre
omfang til fornying av utstillingen.
Fingalshula: Fingalshula-prosjektet er et langvarig prosjekt over flere år.
FIngalshula inngår som delprosjekt i en større satsing på regional steds- og
attraksjonsutvikling med fokus på bergkunst og arkeologiske kulturminner. I
2014 ble det gjennomført fase 1 av en faglig vurdering av sikkerheten og
sikringsbehovet/ muligheter for åpning for publikum. Rapporten foreligger.
Rapporten fra fase 1 tyder på at det faktisk er farlige områder særlig ved
inngangen av hula, som ville kreve omfattende og kostbare sikringstiltak.
Under møtet ble en enig om at det neste skrittet bør være et møte med
fylkeskommunen og eventuelt riksantikvaren.
Så vidt oss bekjent foregår det arbeid med en ”handlingsplan for
bergkunst i Nord-Trøndelag 2015-2020” (det er fylkeskommunen i
samarbeid med bergkunstmuseet i SNK og NTNU universitetsmuseet
som står for arbeidet). Det ville være en fordel å få informasjon om den
handlingsplanen, og diskutere muligheter for å få Fingalshula inn.
I den sammenhengen er det svært ønskelig å få flere aktører med på
møtet. Ideelt sett bør fylkeskulturråden, fylkeskultursjef, fylkesarkeolog
og en representant fra riksantikvaren være med, i tillegg til
representanter fra Nærøy kommune og Museet Midt som lokale
aktører.
Kommunikasjonsstrategi overfor fylket bør diskuteres nærmere innen
Nærøy kommune, slik at det er en felles strategi på lokalt nivå.
På det nåværende tidspunktet er det behov for en avklaring om veien
videre, før det investeres i en fase 2 av en ingeniørgeologisk vurdering.
Fingalshula har vært opp som tema med jevne mellomrom gjennom
årene. Det er stor lokal interesse. Kommunen har derfor behov for en
helt tydelig myndighetsavklaring. Dette for å kunne forsvare avgjørelser
basert på utsagn fra fylkeskommunen (eller riksantikvaren), og for å
unngå å bli spurt senere om en ikke burde ha gått en annen vei.
For å kunne komme videre i prosjektet, er det også nødvendig med en
avklaring om det kan bli aktuelt med åpning av hula fra myndighetene.
Hvis svaret er nei, har kommunen behov for et tydelig, skriftlig svar fra
de rette instansene, for å kunne forsvare henleggelse av saken lokalt.
Rapporten fra fase 1 tyder på at det er ganske sannsynlig at svaret fra
fylkeskommune vil være negativt i forhold til gjenåpning av hula. Det er
absolutt mulig å fortsette å ha Fingalshula med i det regionale
utviklingsprosjektet, men det vil kreve at en forandrer fokus og opplegg i
formidlingskonseptet, og det vil kreve en annen form for tilrettelegging.
Dersom svaret fra fylkeskommunen er nei, skal kommunen prøve å få
mest mulig støtte til en alternativ plan.
Remmastraumen: Venneforeningen jobber med å få fornyet skilting langs stien
til gravhaugen. I tillegg har de bedt om å få en arkeolog på en befaring for å
vurdere spor etter en mulig gammel bosetting ved siden av stien.
Distriktskonservatoren skal jobbe for å få til en befaring med arkeolog i
vår 2015.
Distriktskonservatorene skal også yte bistand til arbeidet med nye skilt.
I tillegg til prioriterte prosjekt som er ført opp i strategipapiret, ble følgende
orienteringssaker tatt opp:
Leirviksamlinga: Samlinga ble overtatt av Museet Midt, avdeling Kystmuseet i
fjor.
Det foregår nå arbeider med å bygge om to rom i Berggården til
utstillingslokalitet for utstillingen.
Samtidig er museet også i gang med å registrere gjenstandene.
Neste skritt vil være ferdigstilling av formidlingskonsept (tema og
pedagogisk strategi, produksjon av tekster, utvalg av gjenstander til
utstillingen og magasinering av resten, med mer). Det er for tidlig til å si
noe om åpningsdato, men håpet er at det blir mulig å åpne i hvert fall et
av rommene til sommersesong 2015.
Primus: Primus er den nasjonale databasen for registrering av gjenstander og
foto for museer i Norge. Målet er å få registrert alle samlinger i Primus. Dette
vil både sikre dokumentasjon, og gjøre gjenstandene søkbare på nett.
Distriktskonservatorene jobber med å få på plass opplæringsopplegg i 2015.
Det er svært ønskelig å finne 2-3 lokale ildsjeler, som kan læres opp, og
som kan være prosjektledere for registreringsarbeidet fremover.
Å registrere gjenstandene på en tilfredsstillende måte, er tidkrevende.
Ideelt sett bør en derfor prøve å legge opp til å kombinere
registreringsarbeidet med et jevnlig sosialt tilbud, for å sikre at det
fortsettes med arbeidet over tid.
Gjenstandssamlingen på Kolvereid: Per dags dato er samlingen på Kolvereid
kun registrert i gamle protokoll. En digital registrering ville vært ønskelig fra
museets side. Mer omfattende gjennomgang av samlingen er planlagt for
2016. Det bør også vurderes noe rydding og organisering, siden rommet nå er
brukt/ innrettet delvis som utstillingsrom, delvis som magasin, og delvis som
lager for andre ting.
Rørvik, den 30.01.2015
Anna Ehrhardt
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
255
2009/901-29
Fred E. Moen
20.04.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
48/15
36/15
Formannskapet
Kommunestyret
28.04.2015
05.05.2015
Sak:
Nærøy Eiendom AS - behov for styrking av likviditet
Vedlegg:
1
Nærøy Eiendom AS - foreløpig regnskap 2014
2
Nærøy Eiendom AS - orientering til styret ang. regnskap 2014
Bakgrunn
Selskapet Nærøy Eiendom As ble stiftet 17.07.08 med Nærøy kommune som deleier.
Kommunestyret vedtok i møte 07.03.13, sak 23/13, å overta samtlige aksjer i Nærøy
Eiendom AS. Etter at det ble krevd legalitetskontroll av vedtaket, stadfestet fylkesmannen
kommunens vedtak i brev av 22.07.13
Selskapet har fra starten av ikke klart å opparbeide tilfredsstillende overskudd, noe som igjen
har ført til begrenset handlefrihet. Dette har nå forverret seg og selskapet har i dag betydelige
likviditetsvansker.
Styret i selskapet har på bakgrunn i foreløpig regnskapsrapport i møte konkludert med å be
eieren (kommunestyret) om et lån for å styrke likviditeten. Rapporten er vedlagt saka.
Selskapets inntekter er basert på husleieinntekter. Husleiene ligger på et relativt høyt nivå og
det vil således være lite realistisk å øke inntektssiden. Alle leilighetene er i dag utleid.
Når det gjelder utgiftssiden er renteutgiftene blitt redusert som følge av nye avtaler med
bank. Det er videre tatt kontakt med banken med hensyn på avdragsutsettelse/forlengelse av
løpetiden.
Selskapets gjeld i privat bank er som det fremgår av foreløpig regnskap 7,4 mill.kr. Hertil
kommer lån i Husbanken på 1,8 mill.kr.
Et annet forhold som påvirker likviditeten er at selskapet ilignes selskapsskatt på i overkant
av hundre tusen kroner, da regnskapet gir et skattepliktig resultat.
Styret har fått utarbeidet planer for rehabilitering/ombygging av leiligheter i Fjellbakken,
men har utsatt dette på grunn selskapets økonomiske situasjon.
Flere av bygningene har etter hvert et økende behov for vedlikehold. Det er ikke rom for kjøp
av vaktmestertjenester, ei heller til administrative ressurser.
Styret i selskapet har vurdert situasjonen og selskapets fremtid og har i denne omgang
kommet til at likvidsituasjonen må styrkes. Styret henvender seg derfor om et likviditetslån
på kr. 300.000,-.
Vurdering
Rådmannen vurderer at Nærøy Eiendom AS har en anstrengt økonomi og ser at det er gjort
tiltak for å bedre situasjonen. Det er avgjørende at selskapet blir gjort i stand til å dekke sine
løpende forpliktelser.
Rådmannen kan pr. i dag ikke se at det er tegn som tyder på at selskapets økonomiske
situasjon vil bedre seg.
Et alternativ til videre drift vil være å avvikle selskapet og overføre eiendommene til
kommunen og organisere driften inn under kommunens drift/boligforvaltning. Dette vil
kunne redusere utgiftssiden, bl.a. med reduserte renteutgifter.
Et annet alternativ kan være å legge selskapet ut for salg.
Rådmannen vil derfor nå tilrå at selskapet gis et ansvarlig lån på kr. 300.000,- til styrking av
selskapets likviditet. Lånet bokføres i balansen som en langsiktig fordring på Nærøy
Eiendom AS.
Det bør videre igangsettes en prosess med å avvikle selskapet og overføre eiendommene til
kommunen, alternativt salg av selskapet.
Rådmannens forslag til innstilling:
1. Nærøy Eiendom AS gis et ansvarlig lån på kr. 300.000,- til styrking av likviditeten.
Rådmannen fastsetter vilkår og sørger for at låneavtale mellom kommunen og selskapet
blir inngått.
2. Det igangsettes en prosess med sikte på å avvikle selskapet og overføre eiendommene til
kommunen, alternativt salg av kommunens aksjer i selskapet.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.04.2015
Behandling:
Rådmann Arnt Wendelbo er daglig leder i Nærøy Eiendom og ba om vurdering av sin
habilitet. Med hjemmel i forvaltningslovens § 6 e ble rådmann Arnt Wendelbo erklært inhabil
og fratrådte møtet under behandling av saken.
Roger Lundin (Ap) er styremedlem i Nærøy Eiendom og ba om vurdering av sin habilitet.
Med hjemmel i forvaltningslovens § 6 e ble Roger Lundin erklært inhabil og fratrådte møtet
under behandling av saken.
Christoffer Strøm fremmet følgende alternative forslag til punkt 1 på vegne av Sp/H/Sv:
1. Nærøy Eiendom AS styrkes med økt egenkapital på 300.000,-.
Avstemming:
Ved alternativ avstemming mellom punkt 1 i rådmannens forslag til innstilling og Christoffer
Strøm sitt forslag til nytt punkt 1, ble Christoffer Strøm sitt forslag enstemmig vedtatt.
Punkt 2 i rådmannens forslag fikk kun 1 stemme mot 7 stemmer, og falt.
Formannskapets innstilling:
Nærøy Eiendom AS styrkes med økt egenkapital på 300.000,-.
Dato fra-til:
Regnskapsår
Periode
Nr.
2014
-
Resultatregnskap
for
01 - 07
Kontonavn
Salgs- og driftsinntekt
Nærøy Eiendom AS
Regnskap i år
Denne periode
Regnskap i fjor
Budsjett
Regnskap i år
Hittil
Regnskap i fjor
3601 Fjellbakken 2
648 000,00 cr
672 000,00 cr
648 000,00 cr
672 000,00 cr
3603 Smiavegen 2
354 000,00 cr
354 000,00 cr
354 000,00 cr
354 000,00 cr
3602 Jeger Johns veg 8
3699 Strøm mm fakt leietakere
1 189 138,56 cr
1 182 446,93 cr
0
Dekningsbidrag
1 189 138,56 cr
1 182 446,93 cr
0
1 189 138,56 cr
1 182 446,93 cr
0
6320 Renovasjon, vann, avløp o l
6340 Lys, varme
6360 Renhold
6390 Div kostnad lokaler
6399 Annen kostnad lokaler
Kostnad lokaler
6540 Inventar
Verktøy, inventar ,mv som
ikke aktiveres
Reparasjon og vedlikehold
bygninger
Reparasjon og vedlikehold
utstyr
Reparasjon og vedlkehold
annet
Reparasjon og
vedlikehold
Revisjonshonorar
6705 Regnskapshonorar
Fremmed tjeneste
6907 Datakommunikasjon
Telefon, port o l
Driftskostn. og av- og
nedskrivninger
Annen driftskostnad
7500 Forsikringspremie
1 189 138,56 cr
1 182 446,93 cr
134 610,20
58 000,00
66 000,00
58 000,00
66 000,00
192 937,00
200 610,20
89 956,80
69 005,40
47 911,62
8 170,75
13 925,00
18 000,00
173,00
192 937,00
200 610,20
89 956,80
69 005,40
47 911,62
17 056,28
8 170,75
13 925,00
18 000,00
0
0
43 872,35
17 056,28
173,00
159 964,17
148 107,03
0
159 964,17
148 107,03
0
0,00
6 537,00
0
0,00
6 537,00
0
28 251,50
28 867,00
28 251,50
28 867,00
1 970,00
323,00
1 970,00
323,00
6 537,00
7 187,50
30 221,50
36 377,50
15 299,00
6 887,50
30 000,00
45 299,00
0,00
31 826,00
1 543,00
0
428 421,67
431 888,23
57 483,00
54 320,00
7750 Eiendom- og festeavgift
11 716,20
65 605,12
63 053,94
1 277,00
1 695,00
50,00
1 720,00
0
0
1 543,00
15 736,60
63,00
Nærøy Eiendom AS (NEI)
6 537,00
7 187,50
38 713,50
63 053,94
7799 Annen kostnad, ikke
fradragsberettiget
0
43 872,35
65 605,12
7790 Annen kostnad
1 182 446,93 cr
134 937,00
54 320,00
7770 Bank- og kortgebyr
1 189 138,56 cr
134 610,20
57 483,00
Lisens- og patentkostnad
0
134 937,00
Forsikringer, garanti- og
servicekostnad
7601 Lisensavgift
RAA
42 446,93 cr
0
Avskrivninger
6701
43 638,56 cr
114 000,00 cr
1 182 446,93 cr
6300 Leie lokale
6690
42 446,93 cr
143 500,00 cr
Budsjett
1 189 138,56 cr
Driftskostn. og av- og
nedskrivninger
6000 Avskrivning på
bygning/annen fast eiend.
6017 Avskrivning på inventar
6620
43 638,56 cr
114 000,00 cr
1
Leieinntekt
Salgs- og driftsinntekt
6600
143 500,00 cr
Side:
0
0
0
30 221,50
36 377,50
15 299,00
6 887,50
30 000,00
45 299,00
0,00
31 826,00
38 713,50
0
1 543,00
0
1 543,00
428 421,67
431 888,23
57 483,00
54 320,00
57 483,00
54 320,00
65 605,12
63 053,94
65 605,12
63 053,94
1 277,00
1 695,00
11 716,20
50,00
1 720,00
0
15 736,60
0
0
0
63,00
21.04.15 13:09
Dato fra-til:
Regnskapsår
Periode
Nr.
2014
-
for
01 - 07
Kontonavn
Annen kostnad
Nærøy Eiendom AS
Regnskap i år
14 763,20
Denne periode
Regnskap i fjor
17 494,60
Annen driftskostnad
137 851,32
134 868,54
Driftsresultat
622 865,57 cr
615 690,16 cr
Driftskostnader
8040 Renteinntekt, skattefri
8051 Renteinntekt bankinnskudd
Finansinntekt
8150 Annen rentekostnad
8151 Rentekostnad banklån
Finanskostnad
Ordinært resultat før
skattekostnad
8300 Betalbar skatt
8309 Betalb. skatt, for mye/lite
avs. tidl.år
8320 Endring i utsatt
skatt/skattefordel
Skattekostnad
Ordinært resultat
Årsresultat
8960 Overføringer annen
egenkapital
8990 Udekket tap
8999 Feilkonto, differanse
Overføringer og
disponeringer
RAA
Resultatregnskap
566 272,99
108,03 cr
108,03 cr
9 128,02
328 340,04
337 468,06
566 756,77
242,00 cr
154,16 cr
396,16 cr
387 071,13
387 071,13
285 505,54 cr
229 015,19 cr
118 520,00
106 409,00
7 601,00
Budsjett
0
Regnskap i år
14 763,20
126 121,00
137 851,32
134 868,54
0
622 865,57 cr
615 690,16 cr
0
108,03 cr
0
0
0
566 272,99
108,03 cr
9 128,02
328 340,04
337 468,06
161 458,19 cr
0
126 903,72
0,00
161 458,19
Nærøy Eiendom AS (NEI)
154,16 cr
396,16 cr
387 071,13
387 071,13
229 015,19 cr
118 520,00
106 409,00
0
126 121,00
Budsjett
0
0
0
0
0
0
0
67 557,00
0
161 458,19 cr
0
159 384,54 cr
161 458,19 cr
159 384,54
126 903,72
159 384,54 cr
34 554,47
159 384,54
242,00 cr
2
38 852,00 cr
0
159 384,54
159 384,54 cr
566 756,77
285 505,54 cr
7 601,00
67 557,00
161 458,19 cr
17 494,60
0
38 852,00 cr
159 384,54 cr
Hittil
Regnskap i fjor
Side:
0
34 554,47
0
159 384,54
0,00
161 458,19
0
21.04.15 13:09
Dato fra-til:
Regnskapsår: 2014
Periode:
Nr.
-
01 - 07
Kontonavn
EIENDELER
1070 Utsatt skattefordel
Immaterielle eiendeler o.l
1130 Anlegg under utførelse
1151 Boligtomt 62/442
Balanse
for
Nærøy Eiendom AS
Denne periode
Regnskap i år
Regnskap i fjor
1,00 cr
1,00 cr
3 850,00
Budsjett
94 514,00
94 514,00
0
Regnskap i år
1,00 cr
1,00 cr
3 850,00
Hittil
Regnskap i fjor
94 514,00
94 514,00
147 141,00
147 141,00
147 141,00
147 141,00
1161 2-m.bolig Jeger Johns veg 62/442
2 504 000,00
2 495 000,00
2 504 000,00
2 495 000,00
1163 Smiavegen 2
2 954 000,00
2 984 000,00
2 954 000,00
2 984 000,00
1152 Garasje 62/442
1162 Fjellbakken 2
1164 2-mannsbolig G/B/F - 62/14/242
1199 Kalkulatoriske avskr fast eiendom
Tomter, bygninger og annen fast
eiendom
1250 Inventar
1251 Inventar Smiavegen 2
1252 Inventar Fjellbakken 2
1253 Varmepumper Fjellbakken 2 A og B
1299 Kalkulatoriske avskrivn inventar
Transportmidler, inventar,
maskiner o l
287 000,00
2 288 500,00
2 989 000,00
0,00
290 000,00
2 335 000,00
0,00
0,00
8 000,00
0,00
8 000,00
186 000,00
216 000,00
186 000,00
216 000,00
16 000,00
24 000,00
16 000,00
24 000,00
0,00
18 000,00
0,00
1500 Kundefordringer
1749 Andre forskuddsbetalte
driftskostnader
Forskuddsbet. kostnad, påløpt
inntekt ol
1921 Grong Spb 4448.13.02835
1922 DNB 1503.07.97830
Bankinnskudd, kontanter o.l
Omløpsmidler
Eiendeler
EGENKAPITAL OG GJELD
2000 Aksjekapital
Innskutt egenkapital
2050 Annen egenkapital
2080 Udekket tap
Opptjent egenkapital
RAA
0,00
11 270 141,00
6 000,00
6 000,00
0
18 000,00
0,00
208 000,00
266 000,00
0
11 630 655,00
0 11 381 490,00
11 630 655,00
0
0,00
5 149,51
0,00
5 149,51
2 679,00
0,00
2 679,00
0,00
45 539,22
9 931,94
48 218,22
15 081,45
0,00
48 800,00
21 795,00
69 212,00
12 418,61
43 913,68
12 555,61
44 050,68
21 795,00
137,00
20 412,00
45 539,22
0
137,00
128 344,13
11 464 058,83
11 758 999,13
1 810 000,00 cr
1 810 000,00 cr
1 810 000,00 cr
191 773,26 cr
126 903,72 cr
191 773,26 cr
126 903,72 cr
0,00
Nærøy Eiendom AS (NEI)
9 931,94
48 218,22
15 081,45
0,00
48 800,00
21 795,00
69 212,00
12 418,61
43 913,68
12 555,61
82 568,83
44 050,68
128 344,13
0
0 11 464 058,83
11 758 999,13
0
0,00
82 568,83
1 810 000,00 cr
0
0,00
0
3 019 000,00
0 11 173 491,00
11 381 490,00
1740 Andre forskuddsbetalte
driftskostnader
1743 Forskuddsbetalt forsikring
0,00
Budsjett
2 335 000,00
11 270 141,00
Anleggsmidler
Fordringer
2 989 000,00
1
290 000,00
11 173 491,00
266 000,00
1570 Andre kortsiktige fordringer
2 288 500,00
3 019 000,00
208 000,00
1530 Opptjent, ikke fakturert driftsinntekt
287 000,00
Side:
0
0
0
0
0
21 795,00
137,00
1 810 000,00 cr
0
20 412,00
0,00
0
137,00
0
1 810 000,00 cr
1 810 000,00 cr
1 810 000,00 cr
191 773,26 cr
126 903,72 cr
191 773,26 cr
126 903,72 cr
0,00
0
0
21.04.15 13:09
Dato fra-til:
Regnskapsår: 2014
Periode:
Nr.
-
01 - 07
Kontonavn
Sum udisponert resultat
Total egenkapital
Balanse
for
Nærøy Eiendom AS
Denne periode
Regnskap i år
Regnskap i fjor
0,00
0,00
Budsjett
0
2 001 773,26 cr
1 936 903,72 cr
0,00
0,00
2 001 773,26 cr
1 936 903,72 cr
2241 Husbanken
1 827 359,00 cr
1 881 772,00 cr
1 827 359,00 cr
1 881 772,00 cr
2243 Grong Sp.bank 4448 14 08722
2 809 175,50 cr
2 915 497,07 cr
2 809 175,50 cr
2 915 497,07 cr
2242 Grong 4448.13.02169
Annen langsiktig gjeld
Langsiktig gjeld
2361 Byggelån Grong Sp.b 4482.13.52018
Kortsiktig konv. lån, sertifikatlån
2400 Leverandørgjeld
Leverandørgjeld
2500 Betalbar skatt, ikke utlignet
2510 Betalbar skatt, utlignet
2540 Forskuddskatt
Betalbar skatt
2950 Påløpt rente
2960 Påløpt kostnad og forskuddsbet.
inntekt
Annen kortsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Total gjeld
Egenkapital og gjeld
RAA
4 599 439,58 cr
9 235 974,08 cr
9 235 974,08 cr
0,00
52 005,00 cr
52 005,00 cr
118 520,00 cr
0,00
4 888 647,40 cr
9 685 916,47 cr
9 685 916,47 cr
0,00
0,00
15 338,00 cr
15 338,00 cr
106 409,00 cr
0,00
106 409,00 cr
50 324,49 cr
8 931,94 cr
55 786,49 cr
4 599 439,58 cr
0
0
0
0
0,00
118 520,00 cr
5 462,00 cr
0
Regnskap i år
Hittil
Regnskap i fjor
5 500,00 cr
0
226 311,49 cr
136 178,94 cr
0
0
9 462 285,57 cr
9 822 095,41 cr
0
Nærøy Eiendom AS (NEI)
9 235 974,08 cr
0,00
52 005,00 cr
52 005,00 cr
118 520,00 cr
0,00
14 431,94 cr
11 464 058,83 cr 11 758 999,13 cr
9 235 974,08 cr
9 685 916,47 cr
9 685 916,47 cr
0,00
0,00
15 338,00 cr
15 338,00 cr
106 409,00 cr
Budsjett
0
0
0
0
0
0
0,00
0,00
106 409,00 cr
50 324,49 cr
8 931,94 cr
55 786,49 cr
2
4 888 647,40 cr
118 520,00 cr
5 462,00 cr
Side:
5 500,00 cr
0
226 311,49 cr
14 431,94 cr
136 178,94 cr
0
9 462 285,57 cr
9 822 095,41 cr
0
0 11 464 058,83 cr 11 758 999,13 cr
0
0
21.04.15 13:09
REGNSKAPSFØRSEL
EIERSKIFTE, VEILEDNING
BUDSJETTERING
UTSKRIFTER (EDB)
SKATTEVEILEDNING GENERELT
REGNSKAPSKONTORET
REBUS a.s
A U T O R I S E R T
R E G N S K A P S F Ø R E R S E L S K A P
( A R S )
7970 Kolvereid
Foretaksnr.: 833 950 592 MVA
Telefon: 74 39 55 77
Telefax: 74 39 59 22
Bankgiro: 4467.05.21238
E-post: [email protected]
Til styret i
Nærøy Eiendom AS
.
Vår ref.:
.
Deres ref
Medlem av:
Norges Autoriserte
Regnskapsføreres Forening
(N.A.R.F.)
Kolvereid, 17.03.2015
FORELØPIG REGNSKAP 2014
Et foreløpig, urevidert regnskap viser et overskudd av driften i 2014 på
kr 285 506 før skatt. Regnskapsrapport følger vedlagt.
Endring i midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat
for 2014 er kr 153 456. Dette tilsvarer i sin helhet regnskapsmessige avskrivninger
på bygninger, i og med at boliger ikke kan avskrives med skattemessig fradrag.
Skattepliktig inntekt er
kr 438 962
Skatt av årets inntekt
kr 118 520
Forsinkelsesavgift i skatteoppgjøret for 2013
er kostnadsført 2014 med for lite avsatt -13 kr 7 601
Skattekostnad totalt i regnskapet for 2014
kr 126 121
Det er utskrevet forskuddsskatt for inntektsåret 2014 med kr 102 609 fordelt på
2 terminer. Det var ikke rom for å betale 1. termin ved forfall 15.02.15.
Hele beløpet er dermed ansett som forfalt, og skatteoppkreveren er orientert.
Det har tatt noe tid å få på plass måleravlesninger for strøm som kunne samordnes
for viderefakturering av strømutgiftene. Derfor ble det tatt et samleoppgjør for 2014
som ble fakturert den 29.01.15. Dette er periodisert i regnskapet for 2014.
Alle husleier for året er bokført. Selma Opsjøn i Jeger Johns veg har ligget på
etterskudd med ei månedsleie helt fra hun flyttet inn. Derfor har hun nå betalt både
for februar og for mars i mars, og er dermed på lik linje med de øvrige leietakerne.
Det betales for 7 lisensavgifter til NRK.
Det betales imidlertid totalt for 8 kort hos RiksTV med en årskostnad på ca 47.000,-.
For å forbedre likviditeten er det nå avtalt månedlig betaling til RiksTV i stedet for
forskuddsbetaling for 12 måneder med forfall ca 15.000 i januar og ca. 32.000 i juli.
Det er også inngått avtale om månedlig betaling av forsikringspremie til IF i 2015 for
å unngå forskuddsbetaling av årspremien på 57 882 den 15.11.2014.
Regnskapet for 2015 er ikke ajourført. I 2015 er det betalt strømutgifter, lisenser,
forsikringspremie og betjening av lån hos Husbanken og Grong Sparebank, samt
utgifter knyttet til mulige endringer i Fjellbakken 2. Det har vært ordinære
innbetalinger av husleie og utfakturerte strømrefusjoner for 2014.
ANSTRENGT LIKVIDITET I SELSKAPET
Likviditeten i selskapet har vært meget anstrengt de siste månedene.
Redusert leieinntekt fra innvandringstjenesten med kr 12 000 pr mnd. f.o.m. nov. -14
har forsterket dette, men er nok på langt nær selve problemet. Selskapets inntjening
synes ikke å være stor nok til å kunne betjene gjeld og løpende utgifter, samt å
dekke de årlige skattekostnadene av skattemessig overskudd. Ei heller vedlikehold
og vaktmestertjenester som bygningsmassen sannsynligvis har behov for.
Inntektsåret 2013 var det første året med skattepliktig overskudd av noe størrelse.
Det var ikke utskrevet og betalt forskuddsskatt. Dermed kom betaling av restskatt for
2013 på 106 409 og utskrevet forskuddsskatt for året 2014 til betaling i løpet av 7
måneder fra oktober -14 til april -15. Påkostninger til rekkverk ved inngang i Jeger
Johns veg (34 437,-) ble aktivert i 2014, men betalt av likvide midler i bank s.m.
betaling for vaktmestertjenester i Smiavegen i 2014 (3 000,-) v/ Nærøy kommune.
Disponibel saldo i bank 19.03.15
47 256,60 (ingen dr.kred.limit)
Det ligger flere fakturabetalinger som det
ikke var midler til å betale ved forfall:
15.02.15
Forskuddsskatt termin 1
Forskuddsskatt termin 2
01.03.15
Kommunale avgifter
Kommunale avgifter
Kommunale avgifter
Kommunale avgifter
Disse postene er nedprioritert for å gi rom for betaling av
forsikringspremie, RiksTV og andre løpende poster.
Fremtidige poster:
31.03.15
Terminforfall lån Grong Sparebank
Terminforfall lån Grong Sparebank
01.04.15
IF Skadeforsikring
10.04.15
NTE Strømregning
NTE Strømregning
NTE Strømregning
NTE Strømregning
51 304,00
51 305,00
7 500,00
6 795,00
11 286,00
12 161,00
140 351,00
19.067,78
37 708,75
4 823,00
1 101,06
1 514,91
3 238,19
5 170,13
72 623,82
Totalt til betaling kr 212 974,82
Leieinntekter til innbetaling i april: 6 000 + 6 500 + 7 000 + 66 500 =
86 000,00
Nye fullmakter for innsyn og disponering av selskapets konti i Grong Sparebank
kommer nå på plass når fullmaktsskjemaet blir signert.
Med vennlig hilsen
Regnskapskontoret REBUS AS
Reidar Aasen
Autorisert Regnskapsfører (ARF)
Tlf. 74395577
[email protected]
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/270-2
Saksbehandler: Marit Pedersen
Dato:
18.03.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
17/15
37/15
37/15
Utvalg for helse- og sosialsaker
Formannskapet
Kommunestyret
22.04.2015
28.04.2015
05.05.2015
Sak:
Tjenestekonsesjon for å levere brukerstyrt personlig
assistanse - BPA
Saksopplysninger
Lovehjemmel for tjenesten brukerstyrt personlig assistanse:
Helse - og omsorgstjenesteloven § 3-2, Kommunens ansvar for helse og omsorgstjenester,
nr.6, andre helse og omsorgstjenester herunder: b. personlig assistanse, praktisk bistand og
opplæring og støttekontakt. Og § 3-8 brukerstyrt personlig assistanse. Kommunen skal ha
tilbud om personlig assistanse etter § 3-2.
Ved tildelig av tjenesten brukerstyrt personlig assistanse anvendes også Pasient – og
brukerrettighetsloven 3.1. Pasienters rett til medvirkning
Brukerstyrt personlig assistanse(BPA) ble etablert som en forsøksordning fra 1994 og
lovfestet fra 1. mai 2000. Det er et nytt rundskriv om ordningen i 2012.
.
Bestemmelsen om BPA omfatter hjelp til egenomsorg og personlig stell og det som i dag
omtales som personrettet praktisk bistand. Videre omfattes hjemmehjelp og annen hjelp til
alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen, for
eksempel innkjøp av varer, matlaging og vask av klær mv. Bistand til å delta i
fritidsaktiviteter omfattes også. Støttekontakt er nevnt i lovteksten som et eksempel på en
måte å gi personlig assistanse på til deltagelse i fritidsaktiviteter. Formålet er å bidra til å
gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet, gi vedkommende en meningsfylt fritid
og samvær med andre.
I en BPA-ordning skal brukeren godkjenne den/de som skal utføre assistansen, enten det er
kommunen eller andre som organiserer tjenesten. Det vil si at brukeren selv er med i
ansettelsen av assistentene, da kjemien mellom bruker og assistent(er) er svært viktig for at
ordningen skal fungere.
Saksvurdering
Ut fra loven står kommunen fritt i hvordan BPA Ordningen forvaltes, herunder hvordan
arbeidsgiveransvaret for assistentene skal ivaretas. En kan se for seg 3 hovedmodeller for
forvaltning av BPA ordningen. Kommunen kan velge og utelukkende benytter en av disse,
eller ha kombinasjon av forvaltningsmodeller:
1. Kommunen kan organisere BPA i egen regi og selv ivareta arbeidsgiveransvaret for
assistentene.
2. Kommunen kan inngå kontrakt med eller pre- kvalifisere en eller flere eksterne
leverandører(andelslag eller private selskaper) for kjøp av BPA- tjenester, og
leverandøren vil ivareta arbeidsgiveransvaret for assistentene.
3. Brukeren kan selv ivareta arbeidsgiveransvaret for assistentene, for eksempel
gjennom opprettelse av et enkeltmannsforetak.
Nærøy kommune har tildelt tjenesten BPA i flere år. Nærøy kommune har benyttet modell 1
og 3. Det er etter hvert spørsmål om å benytte private leverandører og man ser det som
hensiktsmessig å kunne ha avtale med en eller flere private tilbydere.
De ulike modellene har fordeler og ulemper både for bruker og kommune.
Kjøp av helse - og omsorgstjenester skal følge normal forskrift om offentlig anskaffelse del 1
og 2.
Det er ikke noe formelt i veien for å legge ut hver enkelt ordning på konkurranse, eller inngå
parallelle rammeavtaler hvor leverandøren må konkurrere i mini- konkurranser om den
enkelte ordning. Men skal man først ha flere aktører, bør det følges av fritt brukervalg. Da er
en ordning med tjenestekonsesjon det mest ryddige. Det er ingenting til hinder for å tildele
slike konsesjoner løpende etter hvert som leverandørene kan dokumentere at de oppfyller de
krav som kommunen stiller.
Dersom det er brukere som ikke ønsker å velge leverandør, vil det være kommunen som må
organisere tjenesten.
Assistentene i BPA som kommunen har arbeidsgiveransvaret for, er ansatt på vanlige
kommunale vilkår, men yter tjenester til en bestemt bruker og er valgt av denne for
ansettelse. Assistentene har samme rettigheter som andre kommunalt ansatte. Opphører BPA
ordningen for den de er ansatt for, har de likevel sin ansettelse i kommunen, og har rett til å
få tilbud om annet passende arbeid tilsvarende den stillings prosenten de er ansatt i.
Det er ofte vanskelig å rekruttere vikarer til BPA stillingen, da det er få å velge mellom og
hver bruker skal kunne velge ”sine” vikarer.
Rådmannen foreslår en konsesjonutlysning med prekvalifisering av tilbydere, for at brukerne
fortsatt skal kunne velge mellom kommunen eller ekstern(e) tilbyder(e) av BPA.
I utlysningen av tjenestekonsesjon må det utarbeides en kravspesifikasjon basert på formelle
og faglige krav til BPA ordningen. Det stilles krav til kvaliteten på tjenesten som tilbyderne
skal gi og krav til at lover og regler følges både i forhold til tjenestemottaker e og assistenter.
Kommunen må derfor stille krav til fast rapportering. Ved utlysning av tjenestekonsesjon
fastsetter kommunen godtgjørelsen. De som søker og fyller kravene vil så bli pre-kvalifisert
som tilbyder av BPA tjenester. Det vil bli laget er liste over godkjente tilbydere som brukerne
har å velge i.
Pasientrettighetslover 3 -1 sier at ”tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i
samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren
mener ved utformingen av tjenestetilbud etter helse - og omsorgstjenesteloven §§3-2 første
ledde og 6, 3-6”
Rådmannen anbefaler at det bør legges til rette for fritt brukervalg blant de leverandørene
kommune inngår rammeavtaler med.
Rådmannens forslag til innstilling:
Nærøy kommune inviterer leverandører til å søke tjenestekonsesjon for tjenesten brukerstyrt
personlig assistanse (BPA) til brukere i kommunen.
Saksprotokoll i Utvalg for helse- og sosialsaker - 22.04.2015
Behandling:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt som utvalg for helse- og sosialsaker
sin uttalelse i saken.
Uttalelse i utvalg for helse- og sosialsaker:
Nærøy kommune inviterer leverandører til å søke tjenestekonsesjon for tjenesten brukerstyrt
personlig assistanse (BPA) til brukere i kommunen.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.04.2015
Behandling:
Saksframlegg med uttalelse fra utvalg for helse- og sosialsaker ble delt ut i møtet.
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
Nærøy kommune inviterer leverandører til å søke tjenestekonsesjon for tjenesten brukerstyrt
personlig assistanse (BPA) til brukere i kommunen.
© Copyright 2024