1. No category

..
ORGAN FOR NORSKE DØVES LANDSFORBUND
1960
1930
1905
1880
Draktpnrade under Bergens Døveforenings 80 dr jubileumsfest.
Nr.
18
JULI
1960
Ove Hosen
Sørbye & Skattum
Telefon 26 018 • 24 696 - Privat 26 725
TRONDHEIM
Posefabrikk • Papir. cn gros
Fl KENGRO
Papirindustri
Forhandling av alle orter
OSLO
FER KFI K - SALTFISK - ILD
LAK og KVEITE
Levanger Speil- & Guldlistefabrik A.s
Sandefjords Sparebank
Sølvmedalje Trondheim 1930
Gullmedalje Levanger 1936
Telegr.adresse: Listefabrikken
Telefon 89
LEVANGER
Norsk Sjømannsforbund
Hovedkontor: jømennenes Hus,
Grev Wedels pla s 7, OSLO
Tlf. sentralbord med forbindelse til innenbysavdeling.
421890
421891
421892
50.000 medlemmer.
I
Gunvald IIauge
Einar Haugen
Tb. Sønsteby
Olaf Karling
Elgar H. Otter en
Erling Tollerud
Torbjørn Hagen
Alf Børnieh
Leif Øst1ie
Ragnar Kvarnme
Ivar Nes.
Formann:
estfoIDlsnn:
Hovedka serer:
Sekretærer:
J ur. konsulenter:
Thorvald Berg's
Skipsrederi
TEIE pr. TØNSBERG
•
•••
•
Telefon 20 391
Telegrarnaclresse; «Thorberg»
Nr. 13 1960 - 41. årg.
Bergen, Møllendalsveien 17
Forl.uudsIormanlJ: Eilif Ohna, Erleveien 42a, Bergen
Redaktor:
Finn Joh(msen, Skippp.rgt. 32, Drammen
En stor begivenhet
Køb nha n vil i ommer bli brennpunktet for de døve organi a joner i orden, for der kal i tiden 8.-12. august den 9. ordiske Døvekongress finnc sted.
Dette er en begivenhet vi lenge har sett fram til, og det er med torc forventninger de mange delegerte fra de fire nordi kc land sctter kursen for«KonO'ens by».
Etter 5 lange år kommer døvesakcIls forkjempere i Iorden atter ammen for
å drøfte felles problemer. I denne tid er det sikkert noen som har gjort en landevinning for uken vår, og her har kongre en den 'tore mi joo å bringe de erfaringer enkelte land har hø tet, videre til de øvrige land forbund slik at
man kan nytte disse erfaringer til å lø e problemer på sine respekti e hjem teder.
Den ordiske Døvekongre s vil denne gang få en noe endret form, idet der
ved hver diskusjon innledes med et foredrag over de emner som i den siste tid
har vært, og fremdeles er, brennaktuelt stoff i den nordiske døvepresse.
For representantene, og de som er interessert i døveorganisasjonenes li og
virksomhet, vil det uten tvil bli en hcgivenhet å følge med i forhandlingene, som
finner sted på ChristiaJibOl'g slott. Her møte kremen blant de norcliske døve,
og de innlegg som kommer fram på kongressen, vil nok sikkert bli gjenstand for
en skarp og livlig diskusjon.
Men der el' også avsatt tid til å lær hverandre nærmere å kjcnne, til å knytte
vennskap bånd over lundegren ene. Våre nordiske døvekongresser har alltid
hatt en egen jarme. De har vært preget av vennskapets og samarbeidets ånd.
For o ,som kjenner dansken organi a jon tal nt og store gje tfrihet, er det
ikke tvil om at den 9. ordiske Døvekongre i København vil bli en av de tore!
Vi har således noe å glede oss til.
Vi vil også nevne at en annen tor hegivenhet finner sted i Danmark uk n før
kongre en, nemlig den 4. Nordi ke ungdomsleir. Denne kal holde i Kolding
31. juli-7. augu 1. Di se nordiske ungdomsleire er av stor betydnin(y for ungdommen. Her vil man i lek og idrett utdype fellesskap tanken blant den døve ungdom i orden! Programm t er meget godt og det vil ikkert bli en stor opplevelse
for d ltakerne.
Vi vil uttrykke ønsket om at våre representanter åvel på kongre sen om på
ungdomsleiren må få rikt utbytte av sin reise i Danmark, og at de må repre l'ntere landet vårt på en verdig I1,låte,
Red.
Luk.5, 8.
Når vi får se litt av Guds herlighet og Guds makt, føler vi at vi
ikke er verdige til å motta noen
velsignelse fra ham. Slik var det
med Peter, da hans garn ble fylt
med fisk etter Je u ord. Slik var
det og å med høvedsmannen, som
søkte hjelp for sin syke gutt og
som fikk til svar av Jesus: Jeg
vil komme og helbrede ham!
Han sa til Jesus: Jeg er ikke
verd at du går inn under mitt tak.
lik er det med enhver om har sett
litt av forskjellen mellom Guds herlighet og sin egen syndighet. De
synes at de med sitt urene hj erte
og sine urene gjerninger ikke kan
nærme seg den hellige Gud.
Og hvis Gud bare var den hellige
og m ktige Gud, ville der heller
ikke være noen hjelp for oss. Men
Gud er også en kjærlig Gud, som
har lyst til å forbarme eg og vi e
mi.skunnhet. Vi ser hvordan Jesus,
om kom for å forklare Gud for os ,
ikke gikk fra den nrene Peter,
men tok ham til sin disippel og
gjorde ham til sin tjener. Og som
Jesu hjertelag var mot Peter, slik
er Guds hjertelag mot oss alle,
også mot deg og meg. Vi synes
at vår ynd for alltid må skille
os fra Gud; men han lenges etter
å gjøre oss yndere til sine disipler
og tjenere. Deriorvil han, når vi
sier: Herre, jeg er en yndig mann
eller syndig kvinne, svare oss:
Men jeg vil ta bort di.ne synder,
jeg vil rense deg fra din urenhet,
jeg vil gjøre deg til min disippel
og min tjener. Skulle vi ikke å
s are: Takk, Herre Gud, fordi
du vil motta meg.
Herre! Jeg er en syndig mann,
en syndig kvinne! Vis meg din
miskunnhet! La meg få være din
disippel.
Amen.,
Conr. Svendsen.
Kirke, om desværre ikke ses på
billedet. Den er også bygget af
kong Chr. d. IV. I Kapellet, der
ligger lige ud til kanalen, hviler bl.
a. øhelten Tordenskjold i in
smukke sorte sarkofag. Længst til.
bage ser man tårnet af Christian borg Slot, hvor Døvekongressen
skal afholde . Slottets historie går
helt tilbage til biskop AhsaloD,
men fra den tid finde kun «Ahsalon Brønd» i ruinerne under
slottet. Slottet er bygget og ombygget og brendt flere gange. Sidste gang 3. oktober 1884. Det nuværende Chri tiansborg er bygg t
ai kong Christian d. IX. Slottet
bruges dog ikke til kongebolig kongen bor på Amalienbor lY Slot
- men til større kongelige fesler
og regjeringsbandlinger - og døvekoogre seT.
TIL DELTAKERNE I IV NOR·
DISKE UNGDOMSLEIR for døve.
UngdoIllilleirens adresse:
«IV nordiske ungdom.slcjr for døve»
D n apostolske højskole,
Kolding.
PROGRAM:
Søndag den 31/7:
Deltakerne ankommer. Aften mat og fritt samvær.
Mandag den 1/8:
Åpning av leiren (dov prest Th.
Behrendt, København) Hilsener
fra de nordiske land. Flaggheising.
Foredrag (døvekonsulent Karvig
Rasmussen, Fredericia) Ungdom.arbeidet i de nordiske land. Fottur.
Tirsdag den 2/8:
Instruksjon i nordisk tegn pråk
(konstruktør Ole .Munk Plum).
Sport. - Besøk på døveskolen i
Fredericia.
Onsdag den 3/8:
Heldag utfiugt til ejle - Rimmelbjerget - Silkeborg - Herning. Om ettermiddagen og om
aftenen er vi gje ter ho Døv foreningen i Herning.
København er gennem. kåret af
kanaler. Om sommeren sejler de
små turisthåde, som giver fornøjelige ture, navnlig når man kommer til Christianshavns gamle bygninger kan man med god vilje føle
seg hensat til Amsterdam i Holland. På billedet her ser man til
venstre i baggrunden Børsen med
194
sit morsomme dragetårn. Børsen
er opført af kong Chri tian d.
IV i 1624 til købmændene, for at
de kunne have et sted at afslutte
deres fonetllinger, og bruges i
tadig samme øjemed, omend forretningerne nok er blevet tørre
i årenes løb.
Overfor børsen ligger Holmens
Torsdag den 4/8:
Foredrag (forstander Pet r Knudsen). Sport. Di ku jon. Fottur.
orclisk aften.
Fredag den 5/8:..
Utflukt til Rille og Vesterhavet
(Blåvandshug). Film om aftenen.
Lørdag den 6/8:
Sport eller fottur. Gudstjeneste
(døveprest Poul Hansen) Disku·
sjon om ungdomsleirene. Avslutning.
Søndag den 7/8:
Avreise.
Hver dag møtes vi til morgengymnastikk og flaggheisning. Der
serveres daglig 5 måltider: mor·
genmat - frokost - ettermiddag kaffe - aftensmat - aftenskaffe.
Leiravgiften:
Leiravgiften på 65.- danske
kroner dekker hele oppholdet i
leiren og utfluktene.
I leiravgiften er ikke innbefattet
lommepenger.
Veksling av penger:
Deltakerne kan i leiren få vekslet sitt eget land valuta i danske
penger.
Leirutrustning:
Hver deltaker kan etter eget
ønske ta klær med, dog må det
anbefales at man tar regntøy og
kraftige sko med, ennvidere treningstøy, hvis man ønsker å delta
i sport, og badetøy, da vi får anledning til å bade.
Alle skal medbringe toalettsaker til privat bruk - men ikke
sengetøy og håndklær.
ITvis noen har en folkedrakt,
ta den med.
Møtested i Danmark:
ff ver deltaker må selv reise fra
dansk ankomsthavn til Koleling.
I Kolding vil alle bli mottatt på
stasjonen.
Og hermed hjertelig velkommen
til ungdom leiren.
Med vennlig hilsen
Danske Døt'es Landsforb. Leirutv.
Bertel Bønnelykke Hansen, Arne
Hamberg, Oda Kirdan.
Døvestevne i Molde
Møreforeningen har stevne på
Rauma Ungdomsskole 3. og 4.
september. En av prestelje i Trondheim og pastor Hammer blir med.
Meld deg innen 20. august til
Einar Djupvik, Åsestranda.
Møt Iulhallig fram!
Velkommen!
Våre kongress-representanter
Da det er noen om ikke riktig forstår at det kunne være
nødvendig med hele 4 bergensere
blant de 10 som er uttatt, vil jeg
skrive litt om våre representanter og om ltttakningen av
disse.
Alt er nå klappet og klart til den
9. Nordiske Døvekongress i København, og d representanter som
er uttatt til å representere Norske
Døves Landsforbund er nå klare.
Dessverre måtte Alf Melgaard,
Vestfold, melde forfall på grunn av
sin forretning, og i hans sted rykker l. varamann Rolf Hansen inn.
Det var et vanskelig arbeid forbundsstyret hadde da det skulle
ta ut de 10 representanter, fordi
det var visse hensyn man måtte ta.
Det gjelder de som tidligere er
uttatt som faste representanter
og som skal arbeide innen kongressledelsen og dens komiteer.
Disse ble utnevnt straks etter
landsmøtet i fjor, og gjelder følgende: Eilif Ohna, visepresident.
2 sekretærer: A1b. Breiteig og F.
Johansen. Representant i Nordisk
Samarbeidskomite John Vigrestad. Representant i Nordisk Tegnspråkkomite Nils Gjerstad. Disse
faste representanter var selvskrevne, og det ble altså 5 igjen
å velge, og dis e ble altså valgt:
Marit Strømme, Oslo, Karsten
Samuelsen, Stavanger, Thorbjørn
Sander, Bergen, Harald Størkersen, Trondheim, og Ali Melgaard,
Vestfold. Av disse vil Thorbjørn
Sander også bli benyttet om leder
for den norske gruppe til ungdomsleiren i Kolding, så vi må si at
bergenserne sannelig gjør nytte
for seg og vel så det!
oen bedro og mere erfarne
organisasj onsfolk kunne vel neppe
velges. Som det hele lå an, var
det ingen misunnelsesverdig jobb
forbundsstyret hadde fått ved
uttakelsen av di e r presentanter,
for det var minst 20 av de foreslåtte som var kvalifisert. Vel,
det er jo gledelig å konstatere at
det er konkurranse om plassene,
og det tyder på at det slett ikke er
så dårlig bevent med foreningsledere i våre foreninger. Nå vet vi
at de uttatte representanter, på
en nær, alle tidligere har vært
representanter på nordiske døvekongresser og således er scene-
vante. At de møter godt forberedt
og vil representere vårt foruund
med ære, det er vi overbevist om!
Vi tror man her har gjort et heldig valg, for de uttatte er en blanding av gammel erfaring og ungt,
friskt initiativ. Vi ønsker våre representanter en god tur og lykke
til med arbeidet.
Red.
Døvestevne i Førde, Sunnfjord
Det blir stevne på Førde Hotell 10. og 11. september. Mange
har uttalt at de vil komme, og
hvis nå alle kommer, kan det bli
en ganske stor forsamling. Og vi
kan ikke unnvære noen!
Det ville være greit om der
skrev til meg og sa fra om dere
blir med. Alt ligger godt til rette
for et hyggelig stevne.
Velkommen!
Ragnvald Hammer.
195
Afs Bryns Patentkontor
Harald Bryn
Etterfølger av AlFred
J.
Bryn. Etabl. 1877
Harald Bryn - Per Aubert· A. T. Deinboll
Jacob Larsen· Kjell Gulbrandsen
Gunnar Lilletvedt
Medlemmer av Norske Patentingeniørers Forening
Patenter - Varemerker.- Mønstre
Tostrupgården,l<arl Johansgt. 25, Oslo
ORAS
I( værnø Skomagasin A.s
OSLO RØRLEGGERBEDRIFT AlS
ø.
Slottsgt. 29 TeleFon 336890
TRONDHEIM
OSLO
Kolberg & Sanne A.s
Tønsberg
Harpunfabrik a.s
Arne Sanne
OSLO
TØNSBERG
Blomsterhallen
Hamar Bryggeri
TØNSBERG
Tlf. 21112 - HAMAR
Telefon 12229
Øl og mineralvann
Lund & Tallaksen
Helmer Staubo & Co.
FREDRIKSTAD
Kongensgt. 6
MANUFAKTUR
KO FEK JO
OSLO
UT TYR VARER
SF O S
FABRIKKE
VIKELA
D
Årlig prodl1bjon 50.000 tonn papir.
Hovedkontor: Vikeland
Salg$agent for Norge:
F. ARVID A DERSE ,STORTINGSGT. 30, OSLO
80 år jubileumsfesten i Bergen
Bel'gen Døveforening markerte
sitt 80 års jubileum med en stilig
fe t i Folkets Hus mandag 30 mai.
Folkets Hus er for få år siden gjenrei t etter brann, og festdeltakerne
ble ikkert overrasket o er hvor
flott selskap lokalet og de ytre
gemakker viste seg å ære.
Det var nærmere hundre deltakere, til tross for a t det var en
mandag. Foreningens formann,
Harald Nesse, ønsket velkoIUmen
og presen tert kveldens toastmaster, [ru Marta Sander, som endte
Th. ander opp på scenen for å
lese opp prologen som han badde
skrevet for anledningen:
Kong Harald riket samlet ...
men tillat os å sIJørre
om ikke det var storre
å amle dem om famlet - og ingen steds var hjemme,
var uten håp og kunnen,
som bare øynet bunnen
og stille lot eg glemme?
A,
*
den som G • fikk saml·t,
hans verk og minne lever,
han ånd iblant oss svev'r.
udodelig som «Hamlet».
*
En veldig mur Val' revet,
det lysnet og det lettet.
Og manO'e tinO' ble rettet.
historie er krevet.
Men murene Cl' mange,
og kam pen aldri lutter;
om vi av styrke s rutter,
så cr vi lytet fauge.
*
Vi går med «sten i skoen»;
det piner og det plager,
det stikker og det gnager
i nerv ne og troen.
Og«tar vi
og vil vi.«
(det vil vi.
det lykke
av os skoen»,
tenen fjerne»
mer enn gjerne)
,i for noen!
Vi makter det jo ikke det smerter, og det nag r.
I alle våre dager
det nådelost skal stikke.
Men skaIll få den om klager!
Er skjebnen tung å bære,
så kan vi saktens nære
et håp om bedre dager!
Og gjennom vår forening
vi kj emper og vi bygger,
vi. lemper og vi. trygger,
vi finner mål og mening.
Foreningen er senter
for alle byen døve,
der får vi. evner øve,
der mot og kraft vi huter.
Og mangler vi det ene,
og savner vi det andre,
så hjelper vi hverandre.
og ingen står alene.
Og håpet, håpet bever;
at de som kOIUmer etter
må finne større pletter
hvor solen spiller, lever.
Så leve vår forening,
og la o s sammen dyrke
og pleie den, og tyrke
og øke den forgrening!
Så ble en fin suppe servert, og
så var turen kommet til festtalen.
Som seg hør og bør, ble den holdt
av formannen, Harald Ne 'C, om
sæl-lig dvelte ved hva foreningen
hadde betydd for de døve i de 80
årene om var gått, oppgaver som
var lø t, samarbeidets betydning,
og betydningen av at medlemmene
stadig var villige til å gå fullt inn
for arbeidet i foreningen.
Etter to runder med nydelige
karbonader med grønnsaker, fikk
formannen j or ke Døves Landsforbund, Eilif Obna, ordet. Han
nevnte bl. a. at det er meget viktig for forbundet at foreningene
arbeider godt, og det ar en glede
for haJll å kunne ~i at jubilanten
er blant de foreninger om virkelig
gjør godt arbeid. Foreningen tenker heller ikke bare på eg selv,
den har alltid ært illig til å ta
på seg oppgaver for Landsforbundet og har gjennom tiden stilt fler
av sine beste folk til dispo i j on for
forbundsarbeidet.
Etter isen fikk pa tOr Bonnevi Svendsen ordet. Han nevnte at
det han før t og fremst hadde lagt
merke til i forbindelse med Bergens
Døveforening gjennom årene, var
elet gode amhold blant medlemmene. Det har alltid her ket en
god ånd i foreningen, og den har
vært ualminnelig tabil. Så gikk
han over til å underholde oss med
noen av lne fornø elige hi torier,
og luttelig takket han for maten.
Man samlede nå rundt blomster- og gavebord mens bordene
ble ompla ert i en fei, og så kom
praLen i gang for alvor. Kaffen
ble ervert, og derpå slapp gratulantene til. Pastor Hammer hilste
fra Døve Menighet, tyrer Eng
Ira yrke koIen for døve, fru e se
fra Døve Syforening, Helge Kj ølleberg fra Dø es Idrett klubb, ils
Gjer tad fra Dø e Trykkeri .s.
Det vanket både gaver og blomster.
Tidspunktet var nå kommet til
«kveldens clou», det virkelig originale innslag i fe ten, nemlig en
draktparade. Drakter var utlånt
fra Den
ationale Scene. Med
Ohna som konferansier ble parene
presentert:
1880: Et par av den bedre borger"tand (Bjørg Seheiene og An·
dor Arnesen) kom på søndagsspa ertur. (Bergens Døveforening
ble stiftet øndag 30. mai dette år,
og nå fikk vi altså e hvordan folk
gikk kledd på sLiCtelsesdagen.)
1905: Bergens Døveforening feiret 25 års jubil um, og Berit Bjørø
197
Tur til Bergen
Av G. S. C.
l eg hadde ferie til gode fra i fjor,
og da benyttet jeg den til å reise til
Bergen, i festspillene uke. I den·
anledning kunne man få 40% reduksjon i billettpris, og da Bergens
Døveforening kulle feire 80 årsdagen på denne tid, var det en
fin anledning for meg å komme dit.
Men jeg måtte kjøpe billett til
fe t pillene for å få reduksjonsbillett. leer kjøpte da en femkronebillett, men det lønnet seg likevel.
Reisebyrået var o s som vanlig
behjelpelig med billetter osv, og
(Grim tad) og Norvald Eikenes
kom anstigende i fe tantrckk.
1930: Anne Grimstad og Sverre
Bjørø vi te oss hvordan man kledde g når man gikk på byen på
d n tiden da foreningen feil' t 50
år jubileum.
1960: Mary Fristad og Harr
Ellingsen kom lentrende og tok
eg en feiende rock'n roll.
Parene fikk i tur og orden kolo salt bifall, og denne draktparaden var vel noe av det mest populære om er vist fram på noen
jubileumsfest. Parene pa et glimrende inn i sine roller.
I mellomtiden hadde oa trna teren lest opp innkomne telegrammer. Nå startet polouaisen
med «mannequinene» i teten, og
etterpå svingte festlyden . eg lystig
i dansen til ut i de små timer og
oppbruddet satte punktum for en
meget vellykket jubileumsIe t.
Fe ,tde/taker.
P ..
På fe ·ten ble Ole Fri tad overrakt en gave fra foreningen om
en takk for hans pliktoppfyllende
irke som vaktmester i døveforeningen. Han har i en rekke år vært
en utmerket mann som i ikke
kan unnvære. Videre ble Rikka
amuel en og An gar Breiteig
overrakt blom ter for å ha pa sert
50 års medlemsskap i foreningen
siden iste jubileum. Brita Skogside hadde likeledes passert denne
m.ilepe1, men hun kunne ikke være
til stede, og hun ble i t den vist
oppmerksomhet på anncn måte.
Blant gavenc som foreningen
:fikk, vakte særlig en tor bokgave
fra Åslaug og Birger Breiteig oppmerksomhet.
D.s.
198
kulle også ordne med hotell. l eg
sicr o , for min datter Lillemor ble
også med på turen. Alt var klappet
og klart da det dagen før avreisen
kom oppringning fra byrået om
at noe hotell kunne vi ikke få.
l eg mistet ikke hodct, men sendte
re olutt telegram til fru Martha
Gjel' tad, utcn nærmere forklarin.er ,
at hun måtte møte oss på stasjonen
i Bergen. Hun forsto hensikten og
på null komme null Ol'dnet hun
med innkvartering via KristoIIel'
og Bertha Einarscn, gamJe kjenninger av meg fra skoletida. Tusen
takk, alle tre!
En vakker søndag morgen ankom vi til Drammen ved 9-tida,
og ventet på Hondo -toget som
skulle gå om en time. Min før te
tanke var å avlegge bladets rcdaktør en fransk visitt på mOrerenkvisten, men å lurte jeg på om
han fr mdeles so i sin gode seng
eller gikk omkring i stuene i in
Fy-jama . D t ville være uhøvisk,
så jeg lot det være til n annen
gang.
Fra Hønefoss-toget kunne jeg
Vik gje tgiveri på Flå, hvor jeg
tilbrakt
deilige uforglemmelige
dager på fol'eningslederkur i på ken, ammen med 24 dø c pluss
Albert Breiteig. Vemodig å tenke
på d t! Jo lenger vi reiste, dess
villere ble naturen. Fjell, fjell, snø.
is, isflak på annene, værbitte
gårder, au r, lam overalt, heggblomster på trærne og gåsunger.
En slik el om natur på vårparten
måttc virk b hagelig gåde fy isk
og psyki k. Især fra Finse var naturen så eventyrlig, men akkurat
de vakreste naturpartier på den
trekningen stengte mange tunneler for o . om bekjent r det
ca. 300 tunneler på den strekningen. Thorali Ring o, læregutt på
Døve Trykkeri. sa til meg at når
han reiste den veien hadde han
lyst til å hoppe av toget for å havne
på disse vidund rlige traktene.
På stasjonen i Bergen den kvelden møtte fruene Gjerstad, Einarsen og Aa e opp. Like etter støtte
vi på es, fruen, barna og andI
døve. es e har fulgt kong Frederiks eksempel ved å produsere 3
pikebarn på rad, men de var riktig
søte og kjekke, så han har god
grunn til å være en stolt pappa.
Litt utenfor Danmarkspla
traff
vi jølve Nil Gjerstad ifort sport klær og rygg ekko Han var nemlig
på 3 dagers dugllad på døveforening n feriehjem sammen med
sine elev r. Hvorlor det lille toreret
heter Danmarksplas ? lo, fordi
berg n erne villc h dre dan kenes
minne for dere heroi ke hj lp omhet mot dem under vår 5 år okkupa jon.
Hergen er e dand t hovedstacl
og Norge ne tstør te by, det vet
vi alle, men de lerreste et vel at
det var kong Olav Kyrre som
grunnla Bergen. Histori n forteller
følgende: Det må ha vært en solfylt junimorgen at Olav yrre for
omkring 1000 år sielen h sluttet
eg til å anlegge kjøpstaden Bergen. Hva historien mener med at
B rgen måtte være grunnlagt n
solfylt junimorgen er meg en gåte,
men Bergen er vidunders jønn
med det rike blomsterilor tidlig i
juni - ubeskrivelig. Det Cl' en
o erra kelse for turi tene.
Kanskje især for yelen folk,
å se Bergen, i «Pollandet» I'om en
blom trende by med roscr og rhoclodendron i viclunderligt· faruer
i de hengende hagel' oppover. kr 11tene og flammende hagtorn i høydens gront. ygårdsparken er om
ell
ydens botanisk hag. D t
skyldes vis t det milde Atlanterba •klima. Bergensernp Cl' om
kjent lokalpatrioter. At de elsker
sin by på ondt og godt er ganske
naturlig, for cl res byer veldig rik
på kuJtm og hi torie fra ill en år.
Av de mange gamle vakre bygninger knnne man for tå at de var
bygget i byens tidligere kjente
elmaktstid. Byen har også mange
gamle kirker og klostre i gotisk
til, fra J 200 tall t.
å blir vel Tegn og Tale'
lesere trøtt av å lese om bygningene, men de vil kanskj e høre en
hi torie om hva en pre t i 1850årelle gjorde m d englebarna rundt
om prekestolen i Mariakirken.
Hi torien lorteller at de i Bergen
var å blyge i 1850 åren at en
prest Lant det veder t. ggelig at
de yndige nglebarna om framlei
tår rundt preke tolen i Mariakirken var splitter nakne. Det ar et
nederdrektig syn for menighet,
prest og klokker ås' på diss
englebarna. Hva gjorcle pre t n?
Han la sjal om de lubne, nakne
us1..)'ldige englebarnas hofter. Men
de små nakne barn rundt fontenen
som var reist på Torvalmenniogen
i 1857 slapp å få klær på seg. Vannet sprang så underlig ut i luften
Hva tenker T. H. O. på?
I pressen har man i disse dager kunnet lese om ennavneendring som Tuberkuløses HjeLpeorganisasjon foretar fra J. juLi 1960, i det organisasjonen fra da skaL hele« Y rkesvaLghemmedes Landsforbund T HO».
1 sitt organ «Trygd og Arbeid» nr. 6/7 i år kommer T.H.O. nærmere inn på bakgrunnen for
sitt vedtak. Det heter her bL. a. at hensilcten er å åpne organisasjonen også for andre grupper av
yrkesvalghemmede - flfTst og fremst dem med lunge- og hjertesykdommer - til en samfunnsmessig losning av sine sosiale og økonomiske problemer.
Det heter i samme blad videre at la,nd styret i samme møte der vedtaket om navneendring ble
foretatt også vedtok «å styrke samarbeidet med de andre organisa joner av yrkesvalghemmede».
orske Døves Landsforbund er ikke alene om å steile over det skritt Tuberkuloses Hjelpeorganisasjon her har tatt. At organisasjonen utvider sitt arbeidsområde er prisverdig, men at det
antar et navn som er nesten likt det navn som nå i mange år er benyttet av Landsnemnda for
Yrkesvalghemmede, det er meget betenkelig.
Formannen i Landsnemnda, Knut Willoch, er også formann i T.H.O. Han har ik/fe sørget
for at Land nemnda har behandlet denne sak på forhånd, og vi kan ikke forstå annet enn at han
nå står særlig ut att for kritikk nå når medlemsorganisasjonene i Landsnemnda står overfor et
fullbyrdet faktum når det gjeLder T.H.O.s nye navn.
orges Vanforelag og orske Døves Landsforbund har endt protestshiv til T.H.O., og VåT
organisasjon ha,r bedt Landsnemnda om å ta opp saken hurtigst mulig blant Nemndas medlemmer.
Vi kan ikke skjønne at samarbeidet mellom T.H.O. og de andre organisa joner i emnda kan
bli styrket ved det shitt som nå er tatt av T.H.O. Etter vårt syn er det bare egnet til å skape splid,
og vi er ytter t bekymret for hvordan det nå kal gå. Det vil ikke bli lett for almenheten å holde rede
på tingene med de navn vi nå kanskje skaL bLi nodt å operere med.
Vi venter spent på hva T.H.O. og Landsnemnda nå gjør.
"-....._ - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - til fryd for de frisyntc mennesker,
men de om bodde i de må husene
litt lenger fra Torget, kalte fontenen gud bespotte! e. Der var
og er framleis et meget livlig
fiskeliv på Torget. Historien forteller om en Petter om kjøpte 3
åler på torget. Han bar dem i
et tørkle. Da han så fontenen, kom
han til å tenke at det var lettvint
å skylle ål ne der. Da ålene kjente
vannet, kom de tillive igjen og
krøp ut av tørkleet og svømte
vilt nmdt i kummen. Petrer ble
fortvilet og skulle til å gripe dem,
men han fikk vann over seg å han
ble dyvåt. Folk, i ær mange barn,
kom til og hjalp ham å fange ålene.
Da var de tilslutt blitt slappe av
å kjempe for livet. Nå er fontenen forlengst blitt fjernet. Torv-
almenningen er blitt en bred gate,
og den var pyntet opp med vimpler og flagg på begge ider i anledning festspill nes uke. Både
stor og lille Ltmgegård vann er
maleri ke med et rikt fugleliv.
Det ble fortalt at begge Lungegårdsvannene var for 60-70 år
iden frosset til t kk is om vinteren
i månedsvis, lik at det var stor
ferdsel av kjøretøyer, sleder, til
byen, Fløen og Møllendal og
omvendt. Folk dyrket ivrig porten ved å renne på skøyter (sj ser)
på de vannene. Det ble fortalt at
en Malene fra Fløen var fabelaktig
runk til å skriv med vakker feilfri skrift med sine« jeser») på kong
O car den førstes navnetrekk på isen, hvilket hlm ellel', ikke kunne
gjøre på papiret. Skriften på isen
var å flott at isen var fredet hele
dagen tterpå. I gamle dager var
der om høstkv Idene ofte et så
rikt ild fi ke utenfor Fløen at
de stengte lang hele Møllendal landet.
å er Møllendal blitt et industri- trøk, og i Møllendalsvei TI
ligger et tort industribygg med
verksted r og kontorer. Huset tilhører far til Marta SandeT. I den
bygningen holder Døve Trykkeri
A. til og kontoret for I .D.L.,
like å eskefabrikk og silketrykkeri
som tilhører Albert Breiteig A.s.
Det var tore, 'olrike verksteder
og kontorer. Og så flott utsikt over
Bergen! «Så nydelig utsil... dere
har h rira», sa jeg til faktor Thorbjørn Sander.» - «Vi har jo ikke
tid til å e på utsikten», sa han.
199
Harald L)'che & CO.
Otto Koch A.s
DR
mEN -
Etab!. 1874
Tclcfon 83 79 70
Boktrykkcri - Offsettrykkeri
Rotasjonstrykkeri - Bokbinderi
Posefabrikk - Bokforlag - Musikkforlag
ord·· orges størstc manufaktur- og
ut tyr magasin
BODØ
Samvirkelagets Kafe
STEINKJER
KREMASJONER Kafe - og middagsrestaurant
ml selvservering
BEGRAVELSER
Tlf. 33 23 24 • 33 22 46 - Privat 335569
- 694372
Brødr. Melby's
Konfeksjonsfabrikk
Helgeland Bilruter A.s
MOSJØEN
pesialitet: BAR EKO FEK JO
Ruter over hele indre Helgeland.
Korresponderer om sommeren med
svenske busser over Krutvatn og
Umbukta.
kyttvn. 10
FREDRIK TAD
Telefon 5484
Brødrene Sæbjørnsen A.s
STE
Bruusgaard Kiøsterud & CO.
SIIAMN
DRAMMEN
Hvalstasjon og sildoljcfabrikk
Fryseri og fi keoppkjøp
Telegramadresse: «Brusgards»
Sentral bord: 83 54 90
A.s Framnæs
Mek~.
Værk." ted
Skipsbyggeri og mek. verks/ed
Telcgramadres e: «Verkstedet»
SANDEFJORD
N ei, det kunne jeg forstå av al'beidstempoet på trykkeriet. Folkene, både lærlinger og utlærte,
yntes å trives i arbeidet. For en
glede å hilse på Toralf Ringsø og
Gunnar Sundby igjen fra foreningslederkurset på Flå. De kjekke
guttene er nemlig typograflærlinger. Reidar Brenden ble jeg
også presentert for. Han er ikke
bare omtalt i T. og T. men også i
flere aviser for hørende, for eksempel var det en stor spalte med
bilder av ham i«Vi menn» og «Det
ye». Jeg var glad over å få hil e
på en å ung berømthet, men han
yntes å være uanfektet av all
berømmelse. Faktor Sander viste
meg forskjellige maskiner, også
hvordan ordene og b k tavene
settes sammen før de kommer på
trykk. Jeg er dessverre ikke inne
i setternes fagspråk, men jeg ser
jo forskjellen på arbeid metodene
i trykkeriet før og nå. Jeg husker
hvordan de før atte orden sammen i «Nordland» og «Noreg»
trykkeri. Men så er jo arbeidsmetodene i alle yrker blitt mye
lettere.
l sjefstolen på det IY'e kontoret
satt disponent Albert Breiteig,
som alltid opplagt og milen de.
Så ut.rolig at han om har n å
stor arbeidsbyrde som forretningsmann g medarbeider for døvesaken likevel kan ha tid til å
hjelpe og oppmuntTe dove . .l eg ble
også -vist om på hans fabrikk og
silketrykkeri . Nestformannen der,
som elver døv, var veileder og
forklarte meg om de forskjellige
arbeider der. Det var interessant
å s hvordan de for kjellige farger
kommer på plakatene, og jeg
kjente mange av dem ha forretningene i gamle Tønsberg.
Om kvelden var det fest, Bergens Døveforenings 80 års jubileum. For en fryd for meg å treffe
å mange kjente igjen. Pastor
Bonnevie-Svendsen var der også.
I den anledning hadde han på seg
den gullmedaljen han fikk fra
N.D.L. Den samme medaljen satte
han tørst pris på av alle de ordener og medaljer han tidligere fikk
fra utland og innland. J eg husker
hvor rørt han ble da han ble overrakt medaljen, men det ble vi jo
alle sammen og amtidig meget
glad på hans vegne. Pastor Hammer var akkurat som før, han husket alle de møtene han holdt for
Vestfolds døve. Det lange festlige
bordet til 100 gjester var vakkert
pyntet. Fru Marta Sander var en
utmerket toastmaster. Hennes
mann Thorbjørn, «de døves Nordahl Gri g» le te en prolog han
, elv hadde diktet. Resten av referatet fra festen samt prologen
overlater jeg til andre, men jeg
kan ikke unnlate å :refere et vers
av Sanders prolog som trefI'er spikeren på hodet:
Men skam får den som klager!
Er skjebnen tung å bære
så kan vi saktens nære
et håp om bedre dager.
Dette vers må vi huske om noe
leit skulle hende oss. Formannen
Harald N esse talte og kåserte om
sin forenings historie. Svogeren
hans, formann Ohna i N.D.L.,
talt.e også blant annet om de døves
problemer. Begge vogrene boldt
lange taler på flytend norsk uten
manuskript. Godt gjort! Veldig
applaus. Som sagt skulle jeg overlate referatet til andre, men jeg
kan ikke la være å forteUe at den
draktparaden som eIe eIøve sjøl
oppførte var meget morsom. Så
var eIet polonai e, dans, leker osv.
Først ved 2-tida tirsdag morgen
avsluttedes 80 års j ublleumsfesten,
som jeg ent vil glemme, og som
går over i Bergens Døveforenings
histOl'ie. Etter noen timers søvn
husket jeg es es tale på festen
om barnehagen for de hørselssvekkede, og var meget ivrig etter å
besøke den. Der ble vi mottatt av
lærerinnen, frk. Aksdal, og hennes
2 assistenter. Der var 12 barn,
noen av dem var døve, andre hørestumme og hør elsvekk de. Frk.
Aksdal fortalte at de gjorde store
framskritt. Det var også inter ssant å se hvordan hun snakket
med barna og de anstrengte seg for
å forstå henne. Jeg tenkte ved
meg sjøl at det måtte være tungt
for foreldrene å skille seg av med
dem langt borte fra hjemmet i så
altfor tidlig alder, men det var en
fordel hvis de bodde på samme
sted. Da vi kom ut fra barnehagen
gikk vi til en stor, rund ny bygning. Hva var det? Svømmehall
som bergensern har fått i år.
For en herlighet å sitte i eIe smakfulle stolene og drikke bergensk
traktekaffe og samtidig e på de
badende som stupte og svømte i
bassengene. Svømmehallen har internasjonalt ry og skal visst være
en av Nordens vakreste. Det hanseatiske museum på Tyskebryggen
er som de fleste tror et museum,
men det er virkelig en gård
med samme stuer, med innredning, farger og inventar som er
urørt bevart fra den hanseatiske
tid. Det er et langt kapitel å
skrive om den tiden, men som man
vet var det stor fiskehandel mellom Nordland og Bergen. Derfor
var det morsomt å se de kjente
nordlandske navn i den store oppslåtte boken inne i museet. Like
ved bordet mcd den boken var
der et lite lukket kontor med fjærpenn og føtter med klør av et
kappet haneben. Kontoret var
brukt som handels- og postkontor.
Det var nemlig utdelt post til
bergen erne fra det kontoret en
gang om året. Hanefoten med
klør var brukt til å klø seg med.
Vi gikk også 0PI) den trange smale
trappen til loftsrommet med antikke ting fra fordums dager. Ved
veggen var der en veggseng med
lukket lem. Det var c1skerinneseng. Vegg i vegg med elenne seng
var kombinert arbeidsrom for 9
arbeidsfolk. To menn lå sammen i
de små trangc sengcne med lem
for. Ingen luft. Formannen hadde
egen seng på samme rom, om
dagen måtte han stå i sengen med
lukket skapdør som hadde 2 små
huller, (inspeksjonsøyne). Gjennom de huJlene speidet formannen
etter arbeidsfolkenes tempo. Gjorde
de ikke sin plikt, fikk de fem pryleslag med fem spisse spiker på
stokken. .l a, det var umenneskelig, så vi skal ikke alltid si «gode
gamle dager» som vi ynder å si
rett som det er.
Langs Bryggen var det nothus
tett i tett. Mange av dem er nå
ominnredet til butikker. Men det
luktet også av tørrfisk og klippfisk. Og jeg husker at jeg i min
barndom ofte var på jaktfartøy
med klippfisk til handelsstedene
og værene. For lnoro var det. Ja,
den slags tørm k er Kri toffer
Einarsens livrett. Han fortalte at
han som ung gutt var glad i å
tygge på tørrfisken. Iordmenn er
store eksportører av den fisken til
utenlandske markeder, men merkelig nok er de lite flinke til å lage
velsmakende retter av fisken.
Gjennom de mange trange bryggegater kommer man opp til
Sehjøtstuene - et historisk hus
201
fra 1200-tallet, sies det. Der er
gildehaller med lange bord, benker, stoler m d gyldenlær, tinn og
kobber. Det første inntrykk man
får der er at det kun var fornemme
folk som holdt selskap eller splei ngo
Schjøtstuene var formodentlig i
likhet med. Handelsstandens hus
nå. - Men det ar også en slag,
eksamensskole for vordende kjøpmenn. De måtte gå gjennom en
meget hard skole lor å kunne bli
dyktige og harctføre. Som eksamensfag måtte de også kunne svømme
under seilskutene og i tillegg måtte
de plasere over den øvel'ste bjelke
kokende vann i store gryter i
grillhuset i Sehjøtstuene. Kunne
de ikke klare disse prøver, ble de
endt på Fattighuset, til skam
bådcfor seg og familien. Hva vitsen
var med slike prøver for en vordende kjøpmann, er uforståelig,
men som vi vet var det mange
skikker og lover som var annerlede enn det vi nå opplever.
Det var så interessant og besynderlig å se de mang forskjellige
kjøkkenredskaper i grill-hu et i
Schjøtstuene. Munke- og vaffeljern uten huller var meget brukt
på den tiden og er fremdeles oppbevart. Men hvordan var oppskriften på munker og vafler?Det er meget å fortelle om den
bygningen, men jeg får hoppe
over det og heUer forteUe om
{{Gamle Bergen.» Det er en liten
bydel med gamle hus, gatel', hager,
butikk osv. som er et museum
og som ligger på et meget idyllisk
sted. Slikt mu eum finnes i.kke
maken til i hele verden, fortelles
det. Derfor er det stor utfart dit
fra alle land. Først gikk vi inn i
Martens Bakerihus som var bygget i 1728. På den Wle høye disk
i butikken lå en ,ekt med 2 skuifer
og lodd i gram. Bergen var kjent
for sitt gode bakverk i gammel tid
- der var f. eks. bakt en stor rund
kake med fryn er og svære rosiner
oppi - den het «Brudekaken» og
så anis-kriu/!le som da kostet 2
ore stykket. Ved butikken val' der
et bakeri med bakerovn i veggen
og ovenpå hadde baker-lærlingene
soverom. På den tid pleide de å
ha kost og losji hos bakermesteren
i lær tiden. Vinduene i bakerhuset
var fra 1700-ta11ot og vel bevart.
Når baker-ovnen var blitt tilstrekkelig va:rm ble glørne raket ut og
ned på gulvet og slått vann på.
Som brensel brnkte man langv d,
og trekull av de sloknete glørne
var alminnelig salgsva:re til stryke-
202
jern ne. Så var det syerskens hu ,
ct meget lite hus med stue og
kjøkken. Stuen var brukt både til
sove- og al'beid rom. På sybordet
sto eu-trådet symaskin og et
pipejern til strykning av kapper
som var meget brukt som pynt
på kjoler og nattøy. Fotside kjoler
med for, kantebånd i de vide
skjørtene og 12 spiral-stenger og
masse hekter i kjolelivet. Sømmen
med spiral-stengene måtte yes
over med paletter eller håndsydd
nor. For søm av slik kjole tok sydamen kr. 2.-. Var bun meg t
flittig kunne hun klare 3 kjoler pr.
uke. På kommoden hennes lå en
heklet duk med nynser - likeså
pyntehåndkle og sengeteppe som
også var heklet - og en brodert
nålepute i korssting. Sådanne ting
var meget brukt i alle hjem, og jeg
tenkte ved meg sjøl at de kvinnene
på den tiden var ualminnelig
flittige med hendene sine. Sånne
ting var også til salgs i butikkene,
og de var i oppbevaring i bu tikken
som også ligger i Gamle Bergen.
På hyllene såes tøyruller av råsilke,
bommesi, ubleket lerret osv. - og
vevet verken i grå og rod farge som
var sydd til underskjørter, reiver
og barnetøy.
Alminnelig skikk den gang var
å vøpe de arme babyer med reiver
. om mumier, for at de ettcr datidens gamle overtro ikke skulle
bli hjulbent. Stakkars hjelpeløse
må barn som av ovennevnte
grunn ikke kunne bevege benene
fritt.
I kjøpmanns- og kipperhu ene
var der mye av gipsgjenstander
på etageren om var i alminnelig
bl'Uk overalt. Heklet sofaløper
over plysj sofaen og heklete brikker på ryggen til tolene osv. På
golvet store tepper som var sydd
opp av filler og så var fillene etterpå kli.ppet opp å teppene så ut
som de flomsete. Store sove æreler med himmelseng og blomstrete
vaskefat. .To, storfolk bodde bra,
men hVOl' lå deres tjenestepike
eller pia som hun før het? Hun
måtte ligge på benken på kjøkkenet eller i et meget lite mørkt
kammer like ved kjøkkenet. Hun
hadde som kjent en meget lang
arbeidsdag med den vimlenrle
lønn av kr. 30.-,40.- i året. _len
ofte ble hun forfremmet til dadda
og kunne være i samme familie i
mange, mange år. Nå er huslljelp
gullvare. I det lysthllset om
ouså var i Gamle Bergen komponerte Edvard Grieg musikken til
{{Peer Gynt». Ellers ar slike lysthus også brukt til dukkehus andr
steder.
Etter en deilig formiddagskaffe
hos fru Aase, og en god middag
hos Einar en, var vi på lang sightseeingtur sammen m d
lbert
Breiteig. Vi kjørte bakke opp og
ned - gjennom både trang , krokete og brede gater, forbi gamle
og nye hu om hverandre. Plutselig så Breiteig på meg med et
blink i øyet, idet han pekte på en
stor bygning: {{Ankomsts tasjon til
Bergen».
???
Fru Einarsen dyttet smilende
til meg: Han mener {{Fødselsklinikk». Jo, nå så jeg at bygningen
lå å nydelig til i herlige omgiveIer, så nye Bergens-borgere blir
utvilsomt godt mottatt på «ankomststasj ouen».
Vi var også i Fantoft stavkirke J akohsen og Larsen, Oslo, vant
om ligger ensomt og vakkert til i etter fin innspUl't.
en skog. Etter å ha kjørt over
Drammen Doves Bridgeklubb
PuddeJjordsbroen, om bergenserne er meget stolt over - og gjen- arrangerte en jubileumsturnel'ing i
nom den 5 kilometer lange Eids- pinsen som strakte seg over 2
vågtuooel, kom vi fram til Brei- dager, i anledning klubbens 5-årige
teigs smakfulle hjem. Det ligger beståen. Turneringen hadde samlet
høyt oppe med vidunderlig utsikt deltakere fra Gøteborg, Uddevalia,
over øyer, holmer osv. Unge fru O lo og Drammen, og var fylt
Breiteig dekket et ferdig kaffebord av spenning til siste slutt. Det cl'
fOT vi kom. Ansgar Breiteig, som sjelden å se en turnering med så
holder seg godt tross sine 73 år, jevne spillerunder om det al'
var også tilstede, så vi hadde en denne gang, og at den bød på
overraskelser må man si, selv om
megC't koselig prat alle sammen.
Mens jeg skriver dette, husker det også denne gang ble de ~amle
jeg den kjente døve bergenseren «rever» Kåre Jakobsen og Johan
Olaf Ol en anne ord ti} meg på Larsen, Oslo, som dro av med
festen: «Den som ikke har vært i førstepremien. Paret Woll og Hansen, Drammen, lå det meste av
Bergen, er ingen noromann.» D rIor sier jeg: Reis og se Bergen, tiden på lederplassen med Kindal
og Ander son, Gøteborg, like etter,
men bruk øynene god t.
men de tapte stort den siste runden
og re ultatet ble at de havnet på
en noe be kjeden 3. plass. Killdal
og Andersson holdt stillingen,
N
mens de gode Oslospillerne J akobsen og Lar en gikk sterkt fram i
siste runde, og kunne inkassere
5
en fortjent førsteplass med et
forsprang på 12 poeng! Dette vi er
Av Nils Andersen
at de har eYIleu til å konsentrere
seg når det gjelder. Noe overKDKn
raskende var det at paret StaED9864
grim og Sivola gikk bort å besatte
1063
en pen 4. plass og dermed berget
6
den vakre j ubiJeumspokalen som
1063
97
N
K2
-~
Drammen og Omegns DøveforeKnl03
yl
ø
ning hadde satt opp til beste 2
KKn942
I
85
EKDKn
·-5manns lag, til sin klubb Oslo
98752
Døves Bridgeklubb! Godt gjort,
E 8542
karer!
75
Turneringen ble fulgt aven inED7
teressert skar tilskueI'e, hVOl:av
1043
Med Nord som gi ver melcltes sllk: hele 40 tk. kom med bu s b'a
ø.
S.
V.
Gøteborg og Uddevalla! Mange
l hj.
pass
l spar
l gr.
ar også kommet fra Oslo, og de
mange tilreisende satte avgjort en
ras
«
dobler 2 kl.
spiss på arrangementet. Det var
2hj.
«
2sp.
pass
4 p.
«
pass
«
hyggelig for os. drammen ere å
Vest pilte ut kl. K og fortsatte være gjen tand for en slik oppmed esset. hvilket var det hesle merksomhet, og vi skal Ila dette i
motspillet.' Spilleren p~rcrte imid- erindringen ved senere anledninlertid godt. Han stakk ilcke med ger! Som utmerk t turnering leder
trumf på bOl'det, men kastet ruter. fungerte dyktige Nils Ander en!
Vest spilte mere kløver og spilleren Dessverre var hotellforholdene i
kastet nok en Tuter hos Nord. Den byen denne helgen helt fortvilte,
fjerde kløver takk Syd på egen og vi bl således nødt til å innhånd og tok så hjerterfines en kvartere en vesentlig del av delmed damen. Etter 2 gangers takerne på vårt feriehjem, i alt
trumfspill fortsattes med hj. E
ca. 45 stk. Dette var vi ikke foren hjerter til sp. E og resten var beredt på, og vi vm: derlor ute av
Syds.
stand til å yte den service vi ville
Bridgeturneringen
i Drammen
vi
ydet om vi på forhånd hadde fått
beskj d. Dette beklager vi, men
vi håper at de som måtte inkvarteres del' ute, for to våre vansker,
og tok det hele med godt humør!
Søndag kveld ble der anangert
en storstilt jubileum fe t med
premieutdeling i Harmoniens festlokale med hele 85 deltakere. Det
vakkert dekkete borel var pyntet
med svenske og norske flagg, og
kapte en hyggelig atmosfære.
Drammens Dø es BridgekJubbs
formann, Finn Johansen, ønsket
alle hjertelig velkommen, og uttrykte på klubbens vegne in glede
over at så mange hadde æret
klubben ved sitt nærvær på jubileumsfesten. Han håpet alle
måtte bidra til å kape en ri1.-tig
god feststemning, og ba deltakern<'
om å gjøre ære på maten.
Der ble servert karbonaele
Wienerwurst med tilbehør, amt
pilsner. Etter at maten var vel
fortært, ble orde l gitt til gjestene
fra de respektivc klubber. Eli
KimJahl ±ra Gøteborg hilste fra
Sveriges Døvas Bridgeførbund, og
ovcrrakte en gav fra Gøteborg
+
lø BRIDGE
Kåre Jakobsen.
Johan Larsen.
203
FOSS SLIPESKIVEFABRIK AlS = Fetsund
Benytt
Gjøviks Sparebank
WEST BEnD
Opprettet 1865
Påhengsmotorer
Alltid til tjeneste
2-7.5-8·12·18·25-40 HK
Økonomisk
O. B. SØRENSEN & CO.
S. H. SMITH SØRENSENS
TANKREDERI AlS
AlS HERON
Driftsikker
Prinsensgt. 3 b OSLO Tlf. 420980
ARENDAL
H. Hansen
KO FEKSJONSFABRIKK
Lillesand - Telefon 323
Spesialitet: PIKEKJOLER
Biørn Biørnstad & CO.
MOSS og OSLO
Aut. rørlegger
Kontor og lager: Freskoveien 3, Glcmmell
pr. Fredrootad. - TelefC'n H50 • 6373
Sanitær· og varmeanlegg
~ Wessel & Co. _.-\.s
FyrstikkaUeen 19, Grønvolrl
OSLO
VULKANISERINGSVERKSTEDET
Bildekk
Alf E. Evensen
HØNEFOSS - Telefon 1108
Lager av ny og brukt bilgummi
Banepålegging
H. Bergsland
OSLO
Tønnevolds Rederi A.s
SKIPSREDERI
Aktieselskabet Borgestad
Borgestad p. å.
TELEGRAMADRESSE:
REDERIET
GRIMSTAD
{
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
Kåre Jak bsen/Johan Larsen, Oslo
Erik Anders on/Eli Kina-ahl, Gøteborg
Rolf Hansen/Ragnar Woil, Drammen
Jakob Slagrim/Sivola, O lo
J. Maureniusson/O. Sundet, Oslo
Knut Smedsgård/Svend Møller, Drammen
Peter Dobos(J. Christensen, Gøteborg
A. Torp/Yngvar Olsen, Oslo
G. Jakobsen/F. Johansen, Drammen
Ola 'var /Ragnar Fall ke, O lo
Enar Ol on/Werner Dahlberg. ddevalla
Harry Lindstrøm/Stig Ross, Gøteborg
Rolf Johans on/Ragnar Å lund, ddevalla
Dovas Bridgeklubb i form aven
stander med Gøteborg byvåpen
og bridgeklubbens merke på stetten. Werner Dah1hel'g hilste fra
Uddevalla Døvas Bridgeklubb og
overrakte også en stander med
Uddevalla Døvas Bridgeklubb
merke trykt i ilke. Fra O lo Døve
Bridgeklubb hil te Johan Larsen
og overrakte et vakkert tinnlat.
Alle talerne var full a god øn ker
og anerkjennende ord til Drammensklubben. Finn Johansen takket for gode ønsker og vakre gaer, og håp t at dct gode ,amarbeidet som hadde vært mellom
de nordi ke døves bridgeklubber,
fortsatt måtte være levende og
framgang rikt til gagn og glcde for
o.. alle. Rolf Hansen ga en kort
318
307
306
270
264
262
, 258
250
250
239
238
, 216
202
p.
p.
p.
p.
p.
p.
p.
p.
p.
p.
p.
p.
p.
r degjørelse for Drammensklubbens tilblive1 e, og å var det tale
av turneringsleder _ ils Andersen
som bare hadde godt å si om de
uøve bridg 'pillere. Han var glad
over å få lede turneringer hvol'
det var døve 'pillere, sa han, for
de ar alltid å greie å ha med å
gjøre. Til lutt takket Finn Johansen for maten. Så var det premi utdeling, og resultaten
ble
om ovenstående.
Etter premieutdelingen hygget
man eg sammcn i de vakre festlokaler, og så var det selvfølgelig
anledning til en svingom, og dansen gikk lystig til langt ut i. de må
timer. Det ble en helt igj nnom
hyggelig jubileumsfest som først
sluttet ved l-tiden.
Ref.
Premiekonkurranse blant døv-blinde
De døvblindes lille sammenslutning i Norge, som heter Døvblinde' Vel, har arrangert en premiekonkurran e der oppgaven gikk ut
på å levere den beste be vareIse
på pør målet: «Hvilket handieap
er størst for meg som døvblind tapet av ynet eller hørselen?»
Det har alltid vært delte meninger blant døve og blinde om hvilke
av de to sanser det var mest byrdefullt å være foruten, så nå kunne
kan kje d døvblinde gi oss svaret.
Konkurransen ble omlattet med
tor intere e blant de døvblinde,
og det kom inn i alt 20 besvarelser.
Konkurransen sto og å åp n for
danske og ven ke døvblinde, oa
blant de 20 var det tre danske og
tre svenske bidrag.
Bedømmelse komiteen, om beto av formannen i Norges Blindeforbund, Trygve Kåsin, sjefsekretæren i Østlandske BlindeIorbund, Ragnvald Overvoll, og redaktøren a v Døvblindes Ukeblad,
T. K. Werner, fant at kvaliteten
i vært mange av de innsendte bidrag lå på et høyt nivå. Det skulle
utdeles tre premier, men komiteen
anbeialte også innkjøp av ytterligere tre bidrag. Premiene tillalt
Iølgende:
l) Elisabeth Johan en, Ri ør.
2) Einar Far tad, Kristianstllel.
3) Halfdan Lar en, Lier.
De tre bidrag som ble anbefalt
innkjøpt er skr vet av Alma Laren, Haugesund,Elsy Lundahl,
Helsingborg og Hjørdis Johannessen,
eitvedt pr. Oslo.
Førstepremie-vinneren vant i
merika for tre år siden annen premie i en interna jonal no eliekonkurranse for blinde og har også
vunnet premier tidligere i liknende
konkurranser i Norge. Annenpremievinneren har og å utmerket
seg i konkurranser tidligere.
Mitt største savn
Besvarelsen som fikk 1. premie.
D t var en gang jeg kunne s ,
og all var en lek. Vi var en flokk
venninner, og livet lå så forjettende, lokkende og hemmelighetsfullt
foran o . Vi var j o bare sytten år.
om de fle te av oss hadde og å
jeg jobb i en forretning, og arbeidet var ingenting. Om kveldene
hadde vi det moro. i hadde yklubb og vi flø på kino og sv rmet vilt for Henny Porten og
Valdemar Silander. Så måtte vi
ha «brygges ing 11» til slutt, før
vi gikk hjem om kvelden.
Og jeg så skjønnheten i naturen
når den våknet opp av vintersøvnen. Først var det blåvei på
de gamle kjente plassen. Så Lort
de små vårbudenl' takk hodene
sin opp gjennom dødløvet, var vi
der og nappet dem. Siden kledte
de lanke bjerkene seer til fest, og
så kom hele sommeren prakt etter
hvert. Og langt borte i skogen en
kveld hilste en fugl på o s «Koh-koh!». Ja for jeg kunne høre
også dengang. å er det l nge siden og nå er det ing nting igjen,
så godt som ingenting, hverken
av syn eller hør el. Tre måneder etter at jeg hadde
Lylt 17 år, fikk jeg en ondartet
het unel e i begge øynene, og i
løpet av noen få sommeruker var
j eg helt blind. «Men det pleier å
klarne opp», fikk jeg til trø t da
jeg forlot ho pitalet. Men tiden
gikk, og først etter 8 år var j g
å fri for betennei e på det ene
øyet, at legen kunne lage en
kun tig pupill. Det ble et naut
gang yn. Men j g ventet på dette,
hadde hør clen tatt til å vikte.
Det begynte da jeg va'r 20. I blant
hørte jeg ingenting, så kunne det
letne litt igjen, så på det ene, ,å
på det andre øret.
Følgen av dette var at jeg ble
værende hjemme. Jeg lærte meg å
strikke og veve, og på det viset
.fikk jeg noen kroner til klær. En
dag kom det en blind mann til o .
Han rei te for Ø tlandske BlindeIorbtmd. Det var min første kontakt med skjebnefeller. Ruth Mareu en, en blind dame fra Lyngør,
lærte meg punktskrift, og jeg
skal aldri glemme den dagen jeg
fikk det første nummeret av «Norges Blinde». Det hadde vært sånt
savn for meg at jeg ikke kunne
205
le c bøker, for det hadde jeg alltid
hatt sånn glede av. id n har
jeg slept på bokpakker fra og til
I o lkontoret. .l eg vet ikke hva
jeg kulle ha fordrevet de mange
en omme timene m d hvi jeg ikke
hadde hatt bokene.
D t er komm t ut en bok som
heter «v rden i mine hender».
Det er en blind mann om har
krev t den,oa han forteller om
hvordan han ble blind og om sin
kamp for å få noe ut av livet lik vel. Alle vi, som har mistet synet,
vet at hånden i tor utstrekning
må erstatte synet. På klos hold.
På avstand må hørselen holde for.
Men når en våkner en morgen og
hverken kan høre eller se?! l ei,
en skriker ikke opp. En blir svimeslått. Det blir for mye. En sjangler
rundt som i ørske. Gud, hvordan
skal jeg greie dette og å?
Det må være en kjult op Jdrift
i et menneske, på amme is som
del er trykk i sjøen, om hjelper
den druknende opp. For in tinktme ig har en parket fra når en
kjente bunnen under
g. Opp!
Bare jeg får haken o er vannet,
å blir det el en råd.
Og å har den dov blinde tatt de
før te famlende skritt på en v i
om etter hvert viser seg å være
en korsgang.
Det skal litt mot og viljestyrke
til når en må nøye seg med trt'
an er. Hver liten ting er et problem, og hver dag er full av problemer. En blir i ganske særlig
grad avhengig a folks god ilje.
å går ikke folk rundt og l' seg
bevisst hvilken rikdom de eier
med alle anser i behold. Heller
ikke føler de seg av den grunn forpliktet til å hygge litt for eller gi
en håndsrekning til den som liter
vondt. Det er des verre ikke til å
komme forbi al det er dem om
har benyttet seg av at jeg hverken
kan hør eller e. Det er vondt når
det går opp for en at en er lurt
av den grunn. .l eg har hverken
. yn eller hør el å stole på. .l eg
kan ikke ha med folk å gjøre om
ikke er ærlige. Det verste er at en
kan komme til å mistenke dem
som virkelig mener det godt.
«Ikke ordene så meget, men tonen»
ier de om kan høre. En døvblind får aldri tak i «lonem>.
Heller ikke kan en se uttrykket i
folks øyne. Derfor blir det så mange mi forståelser og å mang
tårer, så mange våkne netter fulle
av ang t og tvil og skrik etter
hør el.
206
Elisabeth Johansen, Risor.
Hva er så er t for meg, hva
avner jeg me t i dagliglivets
mange gjøremål?
J eg bor alene, må greie alt elv.
Det er klart at når j g går med
meg selv og gjor hu ets arbeid,
å er det ynet jeg har mest bruk
for og savner. Men så må jeg ut,
og det er verre. Jeg rigger m g
til med sokk og - hvis det er
solskinn med mørke briller.
Ja.; og så «bokstavene» da, som jeg
bruker for å bli for tått. La meg i
det med en gang: - Det er nifst
å ta seg (ram når en ikke kan
høre og bare så vidl skimte de
nærmeste tingene. Særlia er det
en påkjenning å krysse en gate.
.leg betenker meg lenge og vel,
men over må jeg, og over kommer
jeg, stiv i hele hoppen. At jeg
ikke er overkjørt for lenge siden,
det er t mirat el.
_ å er ikke hjemb. en min å
stor. Jeg kjenner dørhåndtakene
lil butikkene, og har j g lik vel
tatt feil, så kjenner jeg på lukten
når jeg åpner dør n h or jeg er
kommet inn. «H ordan klarer du
å handle?» har (olk purt meg,
«greie med penger og sånt». Det
er som fot i ho e. Jeg forlanger det
jeg skal ha, og vet så omtrent hva
arene koster. Verre r det når
jeg får t vanlig brev. Og da ukker
jeg etter syn O" etter hørsel og
ønsker jeg aldri hadde fta brevet.
Ikke kan jeg brenne dei. og ikke
er det andre etlJI jeg elv i byen
som kan punktskrift og som ennå
har synet i behold, . å jeg kunne få
det overført, og dermed få tak i
ordlyden av brevet. om ofte t
må j g nøye m g med en ytterst
ammeutrengt gjengi el e, og er
det et brev j g absolutt må vite
ordlyden av så må jeg sende det
ut av byen for å få det verført.
til punkt. Det er jo tungvint. ren
finner jeg et punktbrev i postka se
- du verden for en gled og oppmuntring!
Uten s n og hørsel blir en ensom. Tiden falJer lang, og det el'
ikk å mye en kan finne på for
å få en ledig stund til å gå. Det
kan kan kje synes rart, men aller
mest ensom blir en døvblind i en
krets av mUl1lre, snakkende mennesker. De andr har det hyggelig,
men jeg itler der med meg selv,
har bare bråket i mitt eget hode å
lytte til. Det suser og bruser som
av «mange vannes fali», det knitrer og knepper, det ringer som av
kirkeklokker og det uler som av
brannsirener. Men vertinnen har
ment det 'å godt med å be meg
komme. Det er ikke hennes skyld.
Barna lærer så mye på skolen
nå. De burde lære seg håndalfabetet også. Et normalt begavet barn
i 8-år ald r n ville lære det i løpet
av kort tid.
Jeg avner hygge. Det ville være
så greitt om det var en som kunne
prate med meg ved hjelp av håndalfabetet. Men jeg har ennå ikke
funnet noen. Gatedoren må jeg ha
lå t.
Og her er igjen et probIen. Jeg
har lest om en døvblind amerikaner, en ungkar som bor alene på
hybel. Han fikk montert en vifte
og koblet den til ringeappar~.~Let.
På forhånd hadde han avtalt llied
sine venner hvor lenge de kulle
holde knappen trykket inn. . år
det så tok til å blåse, vi te han
av lufttrykkets varighet hvem
det var som kom. Så kom de inn,
ID TI ikke regning budene. l O lo
var det en som hadde koblet en
ly pære til ring apparatet. Han
å såpas at han merket blinkene
når det ble ringt på. Det kunne
vel og å jeg greie, og jeg har vært
inne på tanken både titt og ofte,
men jeg kan ikke sitte på en stol
hele dagen og venle på at det skal
begynne å blinke!
Dagen er slutt, og jeg sitter her
med meg selv. Jeg er sliten, ikke
fordi dagen hur vært så travel
eller begivenhetsrik, men den intense anst·rengelsen og den knugend isolasjonen er en hard påkjenning. Det er noe som heter
nerver. Blikket mitt, hvis jeg kan
kalle det så, vandrer rundt i stuen.
Der henger bildet av far og mor.
J eg kan ikke se dem, men j eg vet
de er der, og ofte føler jeg dem
så nær. Der er radioen. Den som
kUllDe høre det foredraget som
skal være akkurat nå! Jeg sukker.
Det en ikke kan få, nytter det
ikke å tenke på, heter det. Nei,
det går ikke an å la savnet og
lengselen få overtaket. Jeg flykter
fra begge deler ved hjelp av punkt-kriltcn - til fjerne, skjønne land.
Bort fra striden og kavet, til
ventyr og fest. Jeg vandrer med
mr. Morton gjennom Spanias gamle kirker og klostre. Og jeg sender
de flittige bokstavskriverne en
takknemJig lanke. Så blir jeg
trett, og det er natt, og jeg er
alene. Men noen linjer aven tOr
dikter suser i mitt sinn Vær glad når faren veier
hver evne som du eier:
Jo stør.t:e tak, dess tyngr tak,
men desto stOITe seier.
Går støttene i stykker,
og vennene Iår nykker,
så skjer det Llott fordi du godt
kan gå foruten krykker.
Enhver Gud setter ene,
han elver mere nær.
Snart er det vår, og i tankene
vil jeg atter vandre på de gamle
stier. Alene der også nå. Vennene
fra ungdommen er borte, spredt
for alle vinde. De fikk seg tildelt
livets gleder i fulJt mon. Jeg har
tråkket min ensomme vei. Men
jeg ser dem så tydelig for meg, slik
de var den gang. Snart vil jeg ut
og plukke den første blåveis, siden
blir det konvallen, og kanskje
boyer je~ meg ned og kniper en
enslig fiol langs stien - i tanken,
det blir bare med tanken. Og jeg
vet om et stort tre langt inne i
skogen hvorfra det snart ljomer
ut et «Koh-koh!» I et blink er jeg
under treet, og fra mitt hjertes dyp
stiger en bønn, en lengsel, et
ene te ord .... hør cl!!!!
ELisabeth Johansen.
I
ridder av den franske æreslegion
for sitt kristelige, so iaJe og humanitære arbeide - særlig hlant
døve og bLincle på Madagaskar i
løpet av 35 år.
Det er clen fran ke høykommisær som har innstillet 'ham til
denne høye utmerkel e.
Vi ønsker Borgenvik hjertelig
til lykke med æresbevisningen og
gleder oss over at han bar fått
denne velfortjente utmerkelse!
Red.
scn har innehatt en mengde til·
litsverv både i De Doves Forening,
O ,10, og innen idretten. Han har i
en årrekke vært ka erer i Doyes
Idrettsforbund og er kjent for å
være påliteligheten selv. 1- år Leif
har overtatt kasscrerjobben et
ellcr annet sted, så vet man at
vervet er i de beste hender!
PersonJig er Lcif Johnsen en
kjernekcu. Han Cl' av den rolige,
trauste typen, av de som uttrykker
g meget forsiktig, men til gjengjeld arbeider så mye mere!
Når Leif Johnsen 8. juli runder
de 50 år !lå vil sikkert han mange
venner sende ham en hilsen på
jubileumsdagen. Adres en er Kildalsvei 2, Bryn, Oslo.
Tegn og Tale vil slutte seg til
gratulantenes rekker, og per oulig
sender jeg mine varmeste ønsker
til 50 års dagen!
Fi-]o.
Sokneprest Borgenvik
hedret
25 år som .forbundsstyremedLem!
Da Danske Doves Landsforbund
18. mai kunne se tilbake på 25 års
virksomhet, så var elet i samme
forbindelse et jubileum utenom cl t
vanlige. Hilmer Pptersen, København, kunne samtidig e tilbake på
25 år inn ats i forbunds tyret.
Han har således fuJgt utviklingen
fra den spede barndom, til clen i
dag står som en særdeles levedyktig organisasjon. Det er et jubileum man sjelden finner make til,
og vi ønsker, post fe turn, både
Hilmer Petersen og Danske Døves
Landsforbund tillykke med jubileet!
Red.
BEKJENTGJØRELSE
Stillingen som sekretær for De
Døves Forening blir ledig1ra 15/9.
M d tillingen :.ned..følger hybel.
øknadfristen cr satt til 1. sept.
Søknad scndes tiJ De Doves Forenings form. hr. Nils Vikene, Sven
Brunsgt. 7, Oslo.
J
~læ:fhrm:::m~iti'ei1ifie'nflwettlintealiir;:;::rlim=w ~~
Personalia
~'~IIlQ!lluøulw::Y!!tt;;ylHgJ!!!Q,l!'lQ1!IU'ri!S
Borgen-vik taler til døve drammensere.
50 AR
En kjent og aktet mann innen
de døves organisasjon, Leif J obnsen, fy Uer 8. juli 50 år. Leif John-
Sogneprest til Strømsø og Tangen menighet, Erik Anton Borgenvik, er den 10. juni i år utnevnt til
LITT OM LESNING
Den som gjør seg det til vane å lese. skaper seg samtidig et tilfluktsrom for så godt
som alle livets fortredeligheter.
Somerset Maugham.
Etter tre dager uten lesn ing blir din tale
uten krydder.
Kinesisk ordspråk.
207
Døve
•
I
stearinly', som sto på klaffbordct.
og hvis flamme blafret i trekken
fra det hal åpne vinduet.
Iitteratu ren
I a i en le er i at den ru i ke
forfatter Bori Pasternak nettopp
er død i Moskva, 70 år gammel.
Han har skrevet mange bøker, og
han har over att verden litteraturens bet cleligste crker til ru si k; men av d n store offentlighet
ble han først kjent for sin roman
<<Doktor Zivago» fra 1957. I dcnne
bok kri ti erer han kommuni mcn
og boken kunne derfor ikke utgis
i Russland; den ble trykt i Milano,
på italiensk, og er siden oversatt
til mange andre språk, og å tll
norsk. Det er n stor, tykk bok,
som er temmelig langtrukken og
be værlig å lese. Men den vakle
stor oppsikt, og det Svenske A]{ad mi tilkjente Pa ternak
obclprisen for 1958, ca. 150.000 kroner - som Pasternakaldri fikk!
Han måtte si nei takk og bli hjemme i Moskva, der han enda ble
ut tott av den sovjetiske forfatterfor ning og henvist til et liv i enomhet. Og nå er han altså død,
ett r lang tids ykdom.
.r eden tåend klipp fra «Dr.
Zivago» er o er att av «Effata>ls
rcdaktor etter det italienske døveblad «La ettimana del SordomulO», april 1959. Det skiJd.rcr et
mote i et tog til Moskva mellom
bokens hovedpcrson Doktor Zi ago og en taleoPllært rus isk dov,
Pogorevsieh t tilfeldig møte
mellom en borende og en døv,
slik det skjer hver dag o eralt i
verden. ~Jcn skildringen er interes ant ved 2 ting; den viser
folks alminnelige uvitenhet om
døve, og dernest hvor langt cn elbegavet døv kan nå i taleferdighet.
E
VILL
D TIL DR. ZIVAGO
Dr. Zivago kom ut på natten
til en stasjon dcr det sto et mørkt
log. Det var et «hemmelighetsfullt»
tog med svært få reisende, og det
sto ~e oppfort i ruteplanen.
Den kupe Zivago trådte inn i,
ar kun opply t a t dr ppend
Fritz Bergstrøm
Ly t tilhørte kupeens eneste
pa sasjer. D t var en lys, blond
ung mann, i){kcrt meget høy
etter hans lange armer og ben å
dømmc. Den unlYe mann att på
benken ved indu t, utvungent
tilhakclenet; men da Zivago kom
inn, rettet han seg høflig opp og
satte f'g i en mere pa sende stilling.
Under setet lå der noe som så
ul ,'om en gulvklut. Plutselig beveget. den ene ende av <<kluten»
seg, og ut kravlet med møye og
besvær en henge-øret hønsehund.
Den snuste på Zivago og så underøkende på ham, og så løp den
rundt i kupeen, inntil dens herre
kommanderte den på plass igjen
under setet, hvor den igjen liknet
en forpjusk t gu.1vmopp.
Først nå oppdaget Zivago at
der på knagger rundt i kupeen
hang et futerai med en jakt-dublet
(to-løpet rifle), en lær-patronveske,
og en jakl-ve ke, som var full av
fugl.
Den unge mann var jcgcr.
Borgund Sparebank
Kjøtt- og pølsevareforretning
ÅLESUND
HALDEN
Festningsgt. 20 - Tlf. 1322 - Svenske·
gate - Tlf. 1339 • Torvet· Tlf. 1673
Privat 1683
Støtt Døvesaken !
Egen formue 1/1-59
Forvaltningskapital
kr. 1.970.000.kr. 57.000.000.-
H. M. Wrangell & CO. A.s
SKIBSREDERI
HAUGESUND
TRYKKSAKER
fra visittkort
til tidsskrifter og bøker
AALESUND OG MØRE PRIVATBANK Ay'~;
AALESU
208
D
Mollendalsvn.17, Bergen. Tlf. 95640
Han var li edvanlig nakke alig
og innledet straks med et elskverdig smil en amtale med Zivago.
Under samtalen så han hele tiden
på Zivago lepper.
Han hadde en ub hagelig høy
temme, som ved høye toner gikk
over i en metallisk falsett. En annen
merkelighet : kjont han i et og alt
virket rus i k, uttalte han en
bestemt vokal, «U», på en merkelig
måte, nesten som en fransk n
eller en tysk li - altså y-aktig.
Denne «misdannete» u voldte ham
de suten stort besvær, han uttalte
den krampaktig og høyere enn
alle de andre lydene, nesten skrikende.
Når han passet på kllnne han
uttale sin«u» noenlunde pent, men
i hurtig amtalc glemte han det og
«skrek» igj en.
«Hva pokker er dette for noe?»
tenkte dr. Zivago. «Er det noe
jeg har lest om - noe jeg kjenncr? Som lege kulle jeg jo kjenne
det, men jeg har glemt det. Det
må være et hjerne-fenomen, om
medfører en tale-feil. Men denne
lyden, dette hylet er å latterlig
at det er umulig å holde eg alvorlig. Det er umulig å føre en samtale med ham. Jeg må heller
legge meg til å ove.»
Som sagt sa gjort. Da han
hadde lagt seg opp i den øverste
køye, spurte den unge mann
om han ikke skulle lukke lyset,
kan kje det jenerte ham? Doktor
Zi ago a ja takk. Lyset ble så
slukket og det ble mørkt l kupeen.
Vindnet sto hal t trukket ned.
« kal vi ikke lukk vindu t?
purte Zivago. «Er De ikke redd
for tyver?»
Den unge mann svarte ikke.
Zivago gjentok pOl' målet, høyere, stadig intet sal'.
Zivago strøk aven fyrstikk for
å e hva onl var i veien med hans
medl'Cisende, om han kanskje var
gått ut av kupeen eller muligens
allerede val' falt i sovn.
Men nei, han satt tadig med
åpne øyne på sin pla. s og milte til
doktoren, som lenet seg ut over
kanten på kayen.
Fyrstikken
lukket,
Zivago
tendte en ny, og i lyset fra den
gjentok han for tredje gang sitt
spør mål.
«Gjør som De synes.» svarte
plutselig han medreisende. «Jeg
har ikke noe som de kan stjele
fra meg. Men jeg trOr det cl' best
å ikke lukke vinduet; her mangler
frisk luft.»
«Det er dog en merkelig fyr!»
tenkte Zivago; «han er kun vant
til å tale når det er lyst! Men
sikkert nok talte han pent nå,
uten uttale-feil! Det kan jeg ikke
begripe!»
Doktor Zivago var tI' tt etter
rei en og av den iste uke begivenheter. Han hadde gledet seg til
å sove, nå da han ar kommet i
toget og var på vei hjem. Men
han Var overtrett og lå lenge savnJø . Han sov først inn ved daggry,
Toget kjørte hurtia videre.
Da Zivago våknet var d t
middag. «Marki, Marki!», sa hans
reisefelle stille for at holde den
knurrende bund tilbake. Til in
forbauselse så Zivago at han stadig
var alene i kupeen med jegeren;
ingen anm'e var kommet inn,
mens han hadde sovet. Han så ut
på tasjonen, de badde nå navn
som han kjente fra . in barndom
- toget var kjort inn i MoskvaIJrovinsen,
Hau gikk ut på toalettet og
vendte tilbake til kupeen hvor
hans merkelige medl'eiscnde bød
ham på froko t, og mens de spiste,
betraktet han ham nærmere.
Det me 't karakteristiske ved
den unge mann val' hans used anlige snakke alighet og bevegelighet. Han elsket å tale, men det som
betød noe for ham val' ikke så meget amtalen innhold og utvek lingen av tanker, om det var
selve den handling å tale, å uttale ord og frembl'ing Jyder.
Men han nakket og sludret,
hoppet han i setet, som om han
att på n fjær, ek ploderte a
latter, lo øredøvende og uten ynlig grunn, gned eg i hendene av
fornoyeIse, og når dette ikke var
nok til å uttrykke hans begeistring,
slo han hendene mot knærne og
lo så tårene triJlet.
amtalen ble gjenopptatt med
samme merkverdigheter om dagen
før.
Den ukjente
ar merkelig
u ammenh ngencle i sin tale. omme tider henga han seg til peronlige bekj nneiser, som ingen
hadde gitt ham anledning til til andre tider yntes han ikke
engang å høre etter, og unnlot
å vare på selv de II b.]'ldig te
pørsmå!.
Han ga en mengde opplysninger
om eg elv, fanta tiske og u ammenhengende. Uten tvil søkte han
å gjøre seg bemerket, dels ved
sine eksentriske (ualminnelige) me-
ninger, dels ved å benekte alt
hva der eller. er alminnelig enighet om.
Den unge mann fortalte at han
var nevø aven berømt revolusjor:ær, men at hans foreldre var
uforbederlig kon ervative,« orte»,
som han.'la - - - og så pratet
hau videre om politikk og revolusjon og kunst og port og å om
jakt:
Ja, han gikk meget på jakt
hjemme, kom nettopp fra en jakt
der; han var, sa han, en utmerket
skytter, og hvis han ikke hadde
hatt den l gemlige kavank (feil,
mangel), så ville han sikkert ha
utmerket seg i krigen 'om skarpkytter,
Han oppfattet Zivagos spørrenue blikk og utbrøt: «Hvahehager?
Rar D ikke oppdaaet noe. Jeg
trodde d g at De hadde for tått
hva jeg feiler!»
Han trakk to kort opp a lommen og rakte dem til Zivago. Det
ene var hans visittkort. Han hadde
et dobbelt navn. Han het Maksirn
l'lstareho ie
Klineov-Pogorevsieh eller bare Pogorevsieh, som
ban ba doktor Zivago om å kalle
s g, til ære for hans onkel som
også bar det navn.
Det annet kort var inndelt i
felter, med tegninger av to hender
amlet på forskje!liae måter, og
med fingrene anbrakt i alle mulige
stillinger - det var en fremstilling
av de døv tumme håndalfabet!
Med et sto det hele klart for dr.
Zivago.
Pogorevsich var en ualminnelig
velbegavet elev av Hartmann's
eller Ostrogradskij's skole: en dovstum som med enestående dyktighet hadde lært å tale, ikke ved å
høre, men ved å e på bevege! en
på lær rens hals og munn, og ved
på amme måte å oppfatt hva
andre mennesker sa.
Der fulgte så en am tale mellom
doktor Zivago og den døve, men
ikke stumme jeger. hvis innhold
er oss likegyldig da den handlet
om rent russiske forhold, kun skal
det sies at den dove uttalte seg
meget ivrig og ungdommelig, alt
mens han svingte seg leende fr m
og tilbake og klasket seg vilt på
lårene. Hans meninger var så
umodne og vold omme at dr.
Zivago fikk kvalme av dem. Han
reiste seg opp og gikk ut i korridoren.
Doktor Zivago hadde ikke vært
hjemme på 3 år - 3 år med vold-
209
somme forandringer,
uvi shet,
krig, re olusjon, omveltninger,
skytrung, undergang scener, dodsscener, sprengte broer ødeleggelser, ildebraml. Etter alt dette hadde han ikke ly t til å diskutere,
han lengtet kun ctter fred og
etter å komm hjem.
Og toget nærmet seg han hjem,
Moskva. Han begynte å kjenne
landskapet igjen, Jet kunn være
cn time rei e tilbake. De 3 onde
år uhyggelige opplevelser forvandledes plutselig til ct tort, tomt
hull - glemt!
Det hadde rf'gnet, men nå brot
alen plutselig frem gjennom n
sky og solstrålene spilte mot togets
vinduer.
Innen Zivago vis te ordet av
det, dukket Mo kva opp som bak
en bakke, før t år Frel er Kirke,
og i neste øyeblikk hele byen
kupler, tak, hu og skorstenel'.
«Moskva!» sa han, idet han igjen
gikk inn i kupeen, «det er på tide
å gjøre seg klar!»
Pogorevsieh sprang opp, begynte å rote i ..in jaktveske og
halte en tor villand frem.
«Vær ågod!» sa han, «til minne!
J eg har tilbrakt en hel dag i så
behagelig selskap.» Doktor
Zivago forsøkt forgje es å si
«nei, takk», han ble nødt til å ta
imot anden. «La gå, da, så mottar
jeg den som en gave fra Dem til
min kone».
«Til Dere kone! Til Deres kone!
Som en gave til Dere kon.»
gjentok jegeren lykkelig, som om
det var først gang han horte
den vending ( om et nytt uttrykk,
han ikke hadde lært før!), og å
lo han igjcn.
Også hunden« larki» kom frem
f.ra benken, om den hadde ligget
under og deltok i sin herres
ul de.
Toget kjørte inn til pcrrongen,
og det ble mørkt i kup en. Den
døv rakte anden til doktoren.
den var innl)akket i et stykke
papir med ct gammelt valgopprop
på.
Dc to reisefeller skiltcs, og vi
hører ikke mere til den døve.
Doktor Zivago kom hjem - kjøreturen gjennom byen og gjensynet
med hustruen etter de 3 års fravær, og fortellingen om hva der i
mellOlntid n er kjedd der hjemme,
alt det må vi pringe over, og kun
fortelle om villanden,
«Hva er det som stikker ut av
det papiret? Nebbet til en fugl,
en and! å herlig. En villand!
210
Hvor kommer den Ira? Jeg or
nesten ikke tro min egne øyn .
I de tider i lever i er sådan en
and jo en hel formue vcrd!»
«Jcg fikk den forært på toget,
det Cl' en lang historic. Dcn kan
jeg fortellc d g senerc. kal yi
legge anden ut i kjøkkcnet?»
«Ja, sel følgelig. Jcg gir piken
beskjed om å plukke den og ta ut
a den ... Til ,-jnter kan vi vente
forferdt'lige tider, sult og kulde».
'.
.
Hoyer03 undervi ning for døve i
Sovjet-Russland.
I tilknytning til avsnittet av
forfatter n Pasternak'
roman
«Doktor Zivago», om møtet med
en taleopplært russisk dov brinues
her - etter det sveitsiske døveblad«LE MESSAGER», november
1959 -- nedenstå nde:
Bel'etDing ved hr. Paul Soutiaguine,
Moskva, på ill. Verdenskongress,
Wie baden.
D fle te ru i ke døve utfører
manuclt arbeide (er håndverkere
og arbeid menn), men der finnes
og å et stort antall intellektuelle
blant de døve, og mange utdanne
til intellektuelt arbeide.
For å motta videregående og
høyere undervisning driver de
døve sine studier i de alminnelige
undervisnings-an talter, sammen
med de hørende. På disse institutter for tekniske, økonomiske og
130 iale vitenskaper amlcs de døve
studenter i særlige grupper, h or
de får en tolk til hjelp! Men de
følger samme undervisning I rogram som de hørende studenter..
og de har de amme proIe sorer.
De dø e er ikke isol rt fra de horend ,de tår i vennskapelig forbindel e med de andre studenter,
som hjelper og oppmuntrer dem.
Den nøyere undervisning cr
gratis, de døve studerende mottar
50% mer i «student-lønn» cnn de
hør nde.
Ett r studiene a slutning mottar de som har bestått eksamen,
et diplom som pe ialister, og de
får så fast arbeide, som ingeniører,
teknikere, l~)oratorie-kjemiker,
døvelærere. De døve okonomer
uttører beregninger og utarbeider
produk jon ,.planer for industrien,
og noen av dem utfører eksperimcntelt arbeid .
Fra EfJata.
TV
Hvor lite tenker vi vel ov r det
hvor selvfølgelig tar "Vi det ikke
alle vi foreldre som har barn
om fra naturen side r velsignet
med aUe san er. Bare sjelden kanskj for jelden får vi en vekker
som riktig kaker oss i vår likegyldighet og selvtillr d het.
En lik vekker ar programmet
«Dove barn og d re problemer»
om ble presentert av Sven Tinnå
i går kveld. Aven mor til to døve
barn ITU SymIøve Lind fikk vi innlednings"Vis høre om de
problemer som møter foreldrene,
når de oppdagcr at dere, kjære
ikke er « om andre». Programlederen orienterte om de Iolke-,
framhalds- og yrke skoler vi har
for døve, og ed hjelp av filmklipp
tok han os mcd til Hjemmet for
Døve i Andebu, hvor vi fikk et levende inntrykk av hvor vanskelig
det er å nå inn til de lukkede sinn.
Det krever tid, arbeide og tålmodighet, men hjemmets motto er:
«Gi aldri noen opp. Det er alltid
håp om å nå fram!» Vi besøkte
oldsløkken skole for døve i O lo.
På Døveskolen i Holme trand fikk
vi se hvordan de ,må elevene i
første kla se lærer å modulere sin
egen stemme om de ikke kan
høre - ved å føle på lærerinnens
strupe og sammenlikne vilira jonene i den med svigningene i sine
egne, truper. På Skådalen skole Ior
døve i Oslo orienterte kolcstyrer
Langåker om loven om døve opplæring og den praktiske under,risning, og ved besøk med filmkameraet i annen og yvende klasse
på samme skole viste man hvordan
elevene videre opplæres for å bli
skikket til å ferdes blant andre
menne ker. En ung dame - Turid
Grøndal om har gjennomgått
både folke koien og yrke koIen
for døve - fortalte om hvordan
det føltes å komme ut i arbeid·
livet. Hun er sydame på en stor
bedrift i O lo. - Og så utrolig det
kan høre : Til lutt fremførte pikene ved Skådalen skole en Tornerose ballett til tonene av Czardas·
fy-rstinnen!
Prof;!;raminstruktor var Johnny
Berg. Vi er båd ha!'" og programlederen Sverre Tinnå cl pt takknemlig for d Il taokevek), ende
timen.
-
Oddm.
Nytt fra Alm skole
EN SJØMA
GÅR I LAND.
Almpostens utsendte medarbeider hadde i midten av mai den
alede å få et intervju med langveisfareren 0yvin Listau da han
besøkte Alm.
0yvin Listau - navnet minner
en alltid om fjerne havner. Og
øyvin har da vært på farten og
sett litt av hvert, halve jorda rundt
har han eilt.
- Hva hette båten du seilte
med?
- Den h tte Tagatay, Wilhelmsens rederi.
- Hvor gammel var du da du
møn ·tra på, og hva besto arbeid t
ditt i?
- Jeg var i 16-års alderen, og
jeg møn tra på om lugargutt. I
før tninga fikk jeg mye kjeft,
for jeg arbeidet nemlig med offiserene luøarer.
- Hvor gikk den første tUT?
- Fra Oslo til England, og så
til taten .. Siden har vi eilt på
tat ne og det fjerne østen.
Var du sjøsyk noen gang?
ei, aldri.
Opplevde du noen larmer?
J a, vinteren i Stillehavet
kunne av og til være hard.
- Er du dopt om førsterei gutt?
- Nei, skipperen tukte bare i
busin ss, og dessuten lå Kong
eptun til st'ugs med forkjølelst'.
- Var du i noen jømannskirke?
- Ja, det heste i havnebyene
var uten tvil sjømann kirkene.
- Hvordan er velferd arbeidet
blant sjøfolkene?
- Det er godt, men mangl r
fr mdeles mye.
- Det var vel moro å oppleve
nye havner og å få se seg om?
- Veldig moro.
- Har du noe spesielt minn
fra fart tida som du setter ærlig
pri på?
- Jeg har ikke noe be. lemt
minne, men hele tida var mor om.
nbefaler du andre dø C og
tunghørte å dra til j øs ?
ei, jeg vet ikke. Det finne
ikkert enkelte som kan. greie s g.
jølivet er hardt, må en hu ke på.
- Hva er planene for framtida.
- Jeg vil først lære mer.
- Vil du gå til sjøs igjen?
ei, jeg har ingen framtid
til sjø, . å det ville være dumt av
meg å dra ut igjen. Men jeg er
glad i jøen, å det er mulig at
jeg gjør det, tro salt.
Så takker jeg for intervjuet og
tar farvel med vår sympati ke
venn, som nå drar tilbake til
Svolvær.
(Svein kne Petersen, Almposten).
FINE BESØK FRA UTLANDET
PÅ ALM.
Fredags kveld den 20. mai fikk
vi besøk fra England, en bestyrer
fra London, mr. Benham. Han
konl sammen med styrer Langfjæran og Tone, datteren han. De
kom med den lille kolebus en til
Langfjæran fra Stepperud skole
på Toten. De spiste kv ldsmat
amDlen med os. Elter maten
kjørte hr. Langfjæran og datteren
tilbake.
este dag hadde vi to
timer rcgning. h. Benham, som
hadde overnatta her på Alm, kom
og hortc på oss. Han var en grei
h. ggclig og mors m dovelærer,
og han snakka engelsk til oss. i
forsto hva han sa. Han snakka
meget tydelig. Han fortalte oss at
han hadde vært på døveskoler i
Frankrike, Belgia,
ederland,
Tyskland, Danmark og Nm·ge.
Her hadde han vært på Skådalen
døveskole, på Slepperud og Då
kom han hit til Alm. Han sa at
det hadde vært en fin tur. I tredje
og fjerde time var mr. Benham i
døveklassen. Og i den iste timen
ar han ho' os ammen med betyrer Bjørndal. I timen øvd vi
på et skuel'pill som vi kal ha til
avslutning festen: Kei eren nye
klær. Mr. Benham a at de hadde
hatt det samme . ku pillet på
doveskolen i London også. Han sa
at det var et mor omt skue pill,
og at det var mor omt med keiseren som gikk tur i bare underbuk a. Da tim n var ut spi t
vi middag. Etter maten filmet
mr. Benham Alm kole og noen av
elevene.
Seinere på ttermiddagen skulle
mr. B nham rei. e vid re. Bestyrer
Bjørndal, fru Bjørndal og barna
kjørte mr. Benham til Honefoss,
for han skulle med Bergensbanen
til Bel·gen. Han skulle besøke døvekoIen Jer. Før han reiste fra Alm
sa han til oss - han snakka engelsk og jeg må oversette til
norsk: - Jeg il kanskje komme
tilbake til Alm og s på skue-pillet
om keiseren som går i underbuksa.
Vi for to hva han sa. Så kjørte
han med bilen til Bjørndal og vi
inka helt til mr. Benham ble
borte.
John Lar en.
Alle sammen fikk en hyggelig
overraskelse forleden her på Alm.
Lørdag den 21. mai fikk vi b øk
av noen danske gje ter. D t var
fire sote piker og tre barske gutter.
Deres lærer var med dem. De var
hyggelige alle sammen. i hadde
det meget morsomt. Tida gikk altfor fort, syntes mange av oss. Om
kvelden skulle det være elevmøte.
Klokka åtte onsket formannen
<llle velkommen. Selvsagt ble dankene øn ket hj rlelig elkommen.
Første pa t på programmet var to
el ver som skulle forlelle om hvordan de likte seg på Alm. Det neste
ar en sket j om Krust jov atT
Eis nhower. 0yvin pilte Eisenhower, og jeg var Krustsjov. k tsjen gjorde stor l 'kke. å ar d t
lek. Det var erterstafelt, po. e. tafett og mye annet. Gjettekonkurranse hadde i og å. Danskene
fikk spør mål om -orge, og vi fikk
om Danmark. Resultatet av konkurransen ble uavgjort.
Den danske læreren, herr Guldborg viste lysbilder fra Danmark
og fortalte om landet. Etter dette
ryddet i, og satte stolen\' på plass.
Så var det dessert, og den var god.
Men nå var det blilt sengetid. Vi
dannet øskenkjede og takket lar
n hyggelig kveld.
Dan Lovaas.
Søndags morgen skulle dan kene
ære med og spille håndball. Vi
pilte i ne ten to timer. Da vi var
ferdige, gikk vi i badstua, for vi
var å svette. Etter middag leikte
vi i stua ei tund. å gikk vi tur til
peiderhytta. DrsaLt vi og ang og
Inge spilte mun:cspill. Etter aften
gikk vi opp på slelta ovenIor bestyrerboligen. aktrnesler Henden
laget et tort bål, og _å lekte vi
mange mor omme leker. Vi lekte
«Si te par ut», «Slå på ringen» og
mange andre. Til slutt gikk vi
polonesen og lekte «Tyven, tY'"en».
Inge var spillemann. Men så ble
det så sent at vi måtte gå og legge
oss etter en hyggelig kveld. Neste
morgen reiste danskene til Bergen.
Anne Gloslie.
211
r
orges representanter til IX Nordiske Døvekongress
Albert Breiteig.
EilifOhna.
Finn Johansen.
NJarit Strømme.
John Vigresl,ad.
Korste,. Samuelsen.
Thorbjon. Sander.
Rolf Hansen.
212
( ':J)ø CJe"
IDRETTSVERDEN
Redaktør:
Thorbjørn Sander
Mannsverk 61, Bergen
Friidretts-serien 1960
HAMAR FORBI TRO DHEIM!
og ny per . rek. for laget
En rekke fl ne re uJta ter r nå
kommet. Brend n har begynt å
herje, g og å andre bergensere
viser lovende takter. Trondheims
Walter P ders n nærmer "eg torformen i tresLeg, og laget har fått
en uventet men kjærkommen forsLerkning i· Olaf Garberg fine
«eome back» etter op rasjonen.
Men like l er det Hamar-guttene
. om vi har stør t grunn til å ta
hatten av for i dag. De har allerede
nå før ferien klart å forbedre sin
«klubbrekord» i serien, og de har
gått forbi Trondheim. Det blir
sikkert hard kamp mellom diss
to lagene, vg det blir spennende
å følge dem. Begge lag kommer enda sterkere uto er ommeren og
hø ten, det er sikkert.
Bergen har eoret 1.893 p. og
po ngsummen 11.597 er cl t nepp
andre lag som kan nå opp til.
men det er nokså langt igj TI til
erierekorden, og laget tar vel
sikte på ny rekord?
Hamar har sCOret hele 3.057 p.,
har fått «hlUL hus», og har altså
gått forbi Trondheim. Hamars
«pers. rek.» i serien, fra i fjor, var
på 7.660 p. Av de nye resultatene
r nok Per Byvol(L fine framgang
i kule me L overra kende, ammen med Johnny Olsens framgang
i Lengdesprang.
Trondheim hal' seoret 1.542 p.,
og Olaf Garberg har notert seg
for året første utendørsrekord, i
sleggekast. i får vel i at det er
uoffi iell verdensrekord.
I O lo og i Stavanger er det
fremdel s stiJle, men laos håpe
at deL bare er stille før stormen.
UH Peder eus 1.80 i høyde går
O lo-Dø e glipp av, fordi han
startet for «Hella », Drammen,
men han er ikke derfor tapt for o ,
og vi sender vår gratula jon til
Ulf. Et flott resultat!
Av hensyn Lil ferien på trykkeriet, må vi denne gang av lutte
serieoversikten pr. 28/6 (i teden-
for 1/7), men vær oppmerksom på
at re ultaler fremdeles skal sendes
inn som vanlig. Sport redaktør n
r til stede, og vi skal for øke å
el de erieoversikt direkte til la"ene eL par ganger i den tiden
«Tegn og Tale» har ferje-rute.
God sommer! Men pass treningen, og fortsett med deltakelse
i konkurranser, så ilclce formen går
den gale veien!
Stillingen pr. 28/6:
l. BERGEN
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
lO.
Il.
Il.
13.
13.
15.
16.
16.
16.
19.
20.
Reidar Brenden 1500 m k02.0 .. 869
Reidm' Brend~n 3000 III 8.50.8 .. 809
Reidar Brenden 5000 ID 15.35.6 .737
Kjell Fi kergård h.ll.t. 1.4-8
704
Reidal' B"enden 800 III 2.01.9 .. 6'M.
Kjen Fiskergård L u/to :3.02
634
Willy Johansen spyd 54..4.5
615
Olav Espedal h. ult. 1.40
574Lorents l ess 100 ill 12.1
572
Rarr) Jeger en 100 ill 12.2
548
Arne tenberg 100 III 12.3
525
Erling 'riksen 100 m 12.3
525
Olav Espedal I. u/to 2.84
508
Lorents Ne 1500 ill 4.29.7
508
Kjell Fiskergård lengde 5.94
497
Svein Tommel'bakke h. ult. 1.33 .473
Toralf Ringsø h. nit. 1.33 . . . . .. 473
Bj. Tømmerbakke h. ult. 1.33 .. 4,73
Kjell Fiskel'gård 100 III 12.6
461
Erling Eriksen lengde 5.72
448
Sum 11.597
ye: Alle Ior Brenden (1500 m
for 4.03.9), ess 100 og 1500 m,
Jeger en, t nbcrg, Eriksen, Fiskergård (før 13.0) 100 m, Fi kergård lengde (før 5.73) og Eriksen
lengde.
Utgått: Brenden h. u/to 1.24
(362), Reidar Jakobsen l. u/to
2.62 (374) TI'ondsen 1. u/t. 2.64
(386), vein Tømmerbakke kule
9.57 (390)
ess 200 ID 25.9 (404),
Stenberg 800 m 2.12.6 (409),
es 800 m 2.12.5 (410). Bjarne
Tømmerbakke 1. u/L. 2.68 (410),
Ring ø L u/to 2.72 (434).
2. HAMAR
1.
2.
3.
4.
Johnny Olsen høyde 1.60
Johnny Olsen h. ult. 1.35
Per Byvold kule 10.85
Johnny Olsen L ult. 2.80
555
501
48B
482
482
4. Bjol'u Bekkevold 100 m 12.5
6. Johnny Olsen lengde 5.79
463
7. Arne Olseu 100 III 12.7
·Hl
8. Bjørn Bekkevold 200 Dl 25.6
431~
9. Per Byvold l. u/L. 2.62
374
10. Johnny Ol en 100 ID 13.1
368
Il. Bjørn Bekkevold 800 ro 2.15.2 . 362
12. lle.uik Hansen I. ult. 2.59
359
13. Bjørn Bekkevold lengde 5.30
358
14. Kåre Johansen spyd 39.71
351
15. Bjørn Bekkevold knle 8.80
335
16. Bjorn Bekkevold ·tOO III 59. 334
17. Erling kriden 1. u/l. 2.47
299
17. ril Ol en 1. u/l. 2.47
299
] 9. Per Byvold h. nit. 1.17
289
20. Jan HefsaWL u/l. 2.40
266
Sum 7.840
Nye: Johnny Olsen høyde, lengde (før 5.52) og 100 m, Byvold
kule, Bekkevold 100 m, 200 ID og
800 m, rue Ol en 100 m, Kår
Johansen spyd.
.
Utgått: Johansen l. Il/t. 2.31
(230) og Hansen h. u/to 1.13 (253).
3. TRO DHEIM
l.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14-.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
WaltCI Peder en tresteg 12. i.j, .. 609
Olaf Garberg kn]e l] .20
516
Olaf Garberg slegge 37.88
511
Wa1Ler Pedersen l. ult. 2.80
482
Geir Jensen bøyd!' 1.50 . . . . . . .. 461Asbjørn Kjøsn> L ult. 2.76
'~-8
Walter P der e11 lengde 5.54
·lO8
Walter Pedersen 100 m 12.9
404
Jn"olf Rønning h. ~1/t. 1.25
373
Geir Jen en I. ult. 2.;;8
354
~ alter Pedersen h. ult. 1.23
351
bjorn Kjøsnes h. nit. 1.22
31-0
Arne Karlsen 1500 l i 4.51.7
32]
Ingolf Ronning I. ult. 2.50
314
Tor Harper 1. ult. 2.49
309
Walter Pedersen 200 m 27.0
308
Bjom Myran I. ult. 2.48
:304.
Tor Harpe]' il. ult. 1. Hl
299
.Jon Pettersen I. ult. 2.46,
29'b
OslulJ' 'ilsen h. ult. LIS
271
Sum 7.690
Nye: Pedersen lresteg lengde
(før 5.40), 100 og 200 m, Garberg
kule og slegge, Jensen høyd,
Karl en 1500 m.
Utgått: imoosen I. u/l.. 2.09
(146), Kirkreit l. ult. 2.25 (206),
Trøite l. u/t. 2.31 (230) I il en
L u/to 2.32 (234), Høgsve l. u/l..
2.39 (262), Jensen og 1yran,
begge h. u/to 1.15 (271).
213
4. STAVANGER
L Oddvar Særheim l. ult. 2.94
.. 578
2. mulf Pedersen l. u/to 2.93
571
3. Andrea Kallevig 1. ult. 2.74
446
4. Enclre Grytne I. ult. 2.67
404
5. Arnulf Pedersen h. ult. 1.26
385
6. Gabriel Rafoss 1. ult. 2.63 ..... 380
7. Andreas Kallevig h. ult. 1.22 .. 340
7. Endre Grytnes h. ult. 1.22
340
9. em Bratland I. ult. 2.40
266
10. GWlVaJd Gj drem l. ult. 2.33
238
Sum 3.948
o SLO
Medlemsmøte 1/6
Siste medlem møte før feri n
var lagt opp som hyggekveld med
film. Det var gratis b vertning med
kaffe og kaker, og frammøtet var
godt. Vi hadde inntrykk av at
medlemmene satte pris på forandringen fra de vanlige medlemsmøtene.
Formannen øn ket vel møtt og
minnet om at klubben hadde avviklet flere vellykte idrettsarrangementer siden nyttår. Ski-DM
var blitt avviklet på en verdig
måte og med god deltakelse. Deltakels n hadde likeledes vært god
ved klubbmesterskapene på ski og
j innendørssprang. Sluttelig var
det 14/5 blitt avviklet na jonalt
terrengløp med etterfølgende fest.
Bare vi nå kunne fortsette framgangen framover til landskampen
mot Danmark i Køb nhavn 6.-7.
august. Men i den siste tid har flere
av våre be te idrettsgutter vært
utsatt for uh Il. I vinter ble Odd
kadd på ski. Einar, som sto i mål
på Spigerverket fotballag, ble
endt på ykehu. Bryna er sykemeldt og kan ikke trene. Kjell
sliter med fotskade, og det er
uvi st om han kan starte for alvor
i sommer. To)' C. drar på en kne·
skade. Dette er jo meget kjedelig
for oss, for det er ikke mange toppfolk vi har.
Første film var «Det spøk r på
hytta», og man blir nok aldri trett
av å e denne filmen, både morsom
og god som den er. Vi gir igjen vår
honnør til «filmstjernene». Som
erstatning for en idrettsfilm måtte
vi ta en om negre på løvejakt.
Det var interes ant å se negrene
nedlegge svære løver med bare
spyd. Sluttelig hadde vi bedt vår
venn Harry L. vise sin private film
fra ord- orge og midnatt solen.
214
En slik ferietur er det nok mange
av o s om drømmer om.
Dermed var denne hyggelige
aften lutt, og alle bl øn ket god
ommer.
Diplom
Hytteutvalget har fra to små
klubber som har hytter i nabolaget
på Skollerudå en mottatt et flott
innrammet diplom m d takk for
godt kameratskap gjennom 15 år.
Vi er populære på kollerudå en!
Godt hyttehesøk
Hytta hadde i påsken besøk a
over 50 døve, og det var over 20
som hadde påskeopphold der. Langfredag kom pa tor Dueland på
besøk, og han holdt n meget givende andakt.
Dugnad
Meget dugnadsarbeid er utført
på hytta, og enda meget mere vil
bli gjort i tiden framover. Vi skal
ikke glemme å gi honnør og takk til
alle dem som støtter opp om arbeidet på en eller annen måte.
Ulf Pedersen i
«olympia-form»
BERGEN
Brenden 4.02.0
Gular arrangerte na jonalt stevn på Krohnsminde tor daO' 2/6
i ·trålende vær. Av døve var det
bare Reidar om stilte opp. To
andre skulle også vært med, men
de ble for sent påmeldt.
Det var meget terk deltakelse
på 1500 m kl. A, hvor bl. a. Hamarsland årsdebuterte, og Reidar
ble dessverre stengt inne flere
ganger, så han fikk ikke riktig
vi t hva han er god for. Det ble
4. pla ,og tiden ble å god om
4.02.0, så det er kJart at han er i
stand til å forbedre sin egen verdensrekord i år, bare han slipper
uhell.
Banerekord i Ulvik
Brenden reiste til Ulvik i Hardanger i pinsen for å delta på 1500
m i nasjonalt stevne der. Banen
viste seg å være meget dårlig, og
de andre anmeldte stilte ikke opp,
så Reidar måtte løpe alene. Tiden ble deretter, 4.12.8, men det
viste seg at dette ble et av stevnets toppresultater, og ny banerekord.
men starter for «Hellas»
Ved det store nasj onale friidrett stevnet på Marienlyst i
Drammen 8/6 tok Ulf V. Peder n
3. premie i høyde med 1.75 m.
Dermed forbedret han in pers.
rek. med 5 cm. Den gamle var
fra 1958.
enere har Ulf forbedret sin
per . rek. til 1.80, om er 2 cm
bedre enn den nor ke rekorden,
men da han i år starter for«Hella »
Drammen, kan rekorden ikke godkjennes. Vi går imidlertid ut fra
at Oslo-Døve har ordnet med dispensa jon for ham, så Ulf kan
starte i landskampen mot Danmark.
Landskampen mot Danmark
avvikles i København lørdag 6.
august kl. 15.00 og søndag 7. aug.
kl. 10.00.
Brenden 800 m 2.01.9
9/6 tartet Reidar Brenden i
Gulars stevne på Krohnsminde.
Det hadde regnet sterkt, og det
regnet også under løpet. Reidar
kom i det sterkeste 800 m heatet,
med bl. a. Hamarsland. Reidar lå
si t etter første runde, men å
gikk han opp på 3. plas ,men han
«sprakk.» i forsøket på å følge Hamarsland. Likevel ble det bedre
tid enn Reidar åpnet med på 800
m i fjor, og han kan vel da være
fornøyd med 2.01.9.
Brenden 15.35.6
I forbindelse med byjubileet
ble det arrangert na jonalt stevne
i Florø 12/6, og der startet Reidar
Brenden og Willy Johansen.
Willy nådde 52.04 m i spyd, og
han var nær ved å vinne. Han ledet
til si te kast, da en hørende klarte
å komme forbi ham. Men det ble
jo en fin 2. plass til Willy. Reidar tartet i sin første 5000 m
i år, og vant klart dette løpet,
på fin tid 15.35.6. Det kom regnbyger under løpet. Han kom i mål
21 sek. foran nestemann. Reidar
og Willy kom tilbake fra Florø
med flotte premier.
komm lenger neste gana. På 100
es
m ble overra kende Lorent
bestemann med ny pers. rek. på
12.1 (før 12.3). Jegersen og Erling
Eriksen fikk 12.2 og 12.3 (Erling
etter 8 tyvstarter i heatet). Kjell
Fi kergård fikk 12.6 og Reidar
Jakobsen 12.7 (per .).
Gunnar reporter.
TRONDHEIM
Arne Stenberg 12.3
ne deltok i kretsme terskapet
for gutter 14/6, og han overrasket
ved å vinne sitt heat på tiden 12.3,
som er ny per. rek. (før 12.5). Han
ble nr. 4 i klas e 1942, og det var
flott gjort.
Walter kommer!
Ved Trøndersk åpnings tevne
på Stadion 2. og 3. juni ble Walter
Pedersen nr. 3 i trest g kl. jr.
med 12.26 m. I lengde hoppet han
5.54 m. M d riktig planke og mere
fart ville resultatet ikkert blitt
meget bedre. Banen var blot og
tung.
.
Brenden 8.50.8
Bergens-alliansen hadde interna j. tevne 21/6 i strålende vær
men litt kald nord nvind. Willy
Johansen var igjen med i pyd,
og dennegang klarte han 53.77 m,
så han er meget jevn i år, men han
ka ter nok for lavt. Han rekord
kan forbedres når om hIt. Reidar Brenuen løp in forste 3000
m i år, og han fikk en penncnde
dllell med Chr. iel en, Norrøna.
De andre kom nokså langt bak.
Reidar leuet cn stund, men så
overtok ielsen. Reidar hang på
ham, men i si te runde ble Jielsen
for terk. De t ble 2. plass til Reidar og tiden 8.50.8 er en fin begynnelse. - I 1500 Ul kl. B tartet
Lorents e s. Han åpnet forsiktig og løp je nt, og han hadde
krefter til en frisk inn purt. Tiden
bl 4.29.7, som var bedre enn vi
hadde ventet av ham. Han kan
ikkert forb('dre denne tiden, og
da er det sjanse for ham til land lag pla sammen med Reidar.
Gode sprintere,
og Fiskergård 5.94
24/6 arrangerte orrøna tevne
på SkansemYl'en, under gode forhold. Willy Johansen forsøkte eg i
li ko og fikk 25.07 m uten å få
klaff. I lengde kom Kjell Fiskergård sterkt. Han økte jevnt og
nådde 5.94. Erling Eriksen klarte
5.72, men han vi te at han lett vil
ordinært ble han ligg nde igjen i
startgropen og kom svært sent
av ted. Tiden han' ble 12.9 sek.
I hoyde ble Geir Jensen nr. 2 i
jr.klassen med 1.50 m, om han
gikk lett over i førsle for øk.
Tangering av hans per. rek., men
det var første gang han Iorsøkte
eg med dykkstil i konkurranse
(Iør sakse til). Han var nær ved
å klare 1.55 i annct for øk. Arn
Karl en leverte en beskj den innats på 800 m, og han fikk tiden
2.21.7. Han er helt ute av slag,
men han kommer nok igjen.
Ved det nasjonale gutte levnc
som Freidig arrangerte 14/6 ble
Geir Jens n nr. 2 i bøyde kl. 1943
med 1.45 m. I et ek trahopp gikk
han over 1.50. Været var surt og
kaldt.
Walter 12 A9 i tresteg
Men Olaf Garberg var ikke «død»
Ny slegge-rekord
på hele 37.88 m
Olaf Garberg regnet . om kjent
med å være ute av dansen for i
år, etter en kneoperasjon ved årsskiftet. Men ved .'f.H.L's stevne
7/6 presenterte han seg på banen
igjen, o han var . ube kjeden
at han kastet sleggen 3 ganger over
sin egen norske døverekord. De
andre tre kasten(' var litt kortere,
så det var en m get je n erie.
Det lengst kastet ble målt til
37.88 m. (Hans rekoru fra i fjor
var på 37.24).
Olaf er nå helt all right igjen
og går {or fullt inn for treningen.
16/6 hadde
Tjdelv na jonalt
tevne på Stadion, og Walter Pedersen deltok fra vårt lag. Han
start t i trestcg, og han hadde en
jevn erie på omkring 12.40 m.
Han lengste hopp ble målt til
12.49 m. Været var fint, men banen
var litt løs.
*
Trond arrangerte juniorstevn
på Stadion 19/6. Det var elendige
forhold med kald vind. Walter P der en le erte en hederlig innsa t~
på 200 m 2~.0.
På 1500 m løp Arne Karl en vakere enn ventet. Han fikk tidf'n
4.51.7, og den tiden kunne gjerne
ha vært litt bedre.
Walter tresteg 12.74
Garberg 11.10 i kule
og Garberg 11.20 i kule
4 døve tart t ved Tronds nasjonale tevne 10/6. Været var bra,
men banen var litt løs. Guttene
var ikke i form, og ly ten til å
kjempe så ut til å mangle, å
re ultatene bl ikke om ventet.
Best kom Olaf Garberg fra det
med 11.10 m i kule, etter en jevn
serie. Han tok d t nokså rolig denne dagen.Walter Pedersen klarte
bare 5.31 i lengde, etter en noe
njevn erie. På 100 m tyvstartet
han, og da endelig starten gikk
20/6 hadde l\"ationalkameratenc
tevne på Lerkendal. Her viste
Walter Peder en at han begynn r
å finne fram til fjorår formen i
tre teg. Han melt til for fullt
og Iikk 12.74 m som sitt lengste.
Men banen var ikke som den kulle
ære. Det hadde regnet å meget
i det siste. Om ikke å lenge prenger ve] Walter 13-meter-grensen,
og det kan skje når som helst. På
200 m løp Arne Karl en og Bjørn
Myran på henholdsvis 30.4 og 30.9.
215
I kule okte Olaf Garberg silt år beste til 11.20 ID, etter en jevn
serie, så han er på rett vei.
HAMAR
Bekkevold 12.5
Pinseaften deltok Bjørn B kkevold i Brumunddals nasjonale
stevne, og han løp 100 m på 12,5,
langering av Arne Ol en klubbr kord. Det lover bra for Bjorn,
om hadde en svært mislykket sesong i fjor.
3 klubbrekorder
ang Idrettslag hadde' -te ne
på Hamar 8/6, hvor tre døve deltok, og de klarte å sette en klubbrekord her.
I anna Hans n forbedret sin
khlbbrekord i di kos (kvinner) til
17.38 m. (Den gamle var på 16.02.)
Bjøm Bekkevold løp 100 ID på
12.6, og d ssuten tilte han opp på
800 ID, hvor han fikk tiden 2.15.2,
om kan noteres som klubbrekord.
Det var han før te deltakelse på
denne di tan en.
Johnny Olsen vi te igjen god
framgang i lengde. Han forbedret
·in ferske klubbrekord fra 5.52
til 5.69 m.
Per Byvold 10.85 i kule
æret var utrygt og banen Jøs
<'tter kraftig regnvær
d Veldre
I eirett lag 'levne på
eum 12/6,
men likevel oppnådde våre deltakere flere god resultater.
Største overraskel e
ar 110k
Per Byvold fine forbeciring av
klubbrekorden i kule i sin før te
konkurranse i år. Han ar like
i nærheten a 11 m. Det l ngst<'
ka tet bl målt til 10.85 m. (Hans
gamle klubbrekord var på 10.27).
Johnny Olsen forbedret l'I1e Olen klubbr korn i høyde med 10
em, resultat 1.60. som er langering a
p rs. Bjørn Bekke old
løp 200 m l å 2 .6, om og å er
tor forbedring av klubbr korden.
(Per Hauklien gamle kl.rek. var
på 26.4.) Bjorn kastet og å 8.50
m i kule. I klas en 1942{43 lop
Alfred. Vangen 200 m på 27.6 ck.
216
anna Hansen deltok i kul stot,
og merl resuJ tatet7 .18 var hun ikkf'
langt fra kluhbrekordcn.
Ig.ien hlubiJrekord av Johnny
Ved Jet nasjonale stevne på
Tretten 19/6 var det bra forhold,
men en litt ubehagelig vind gjorde
at sprintresultatene ikke ble så
bra. Likevel klarte Arne Ol en
pene 12.7 på ] 00 ~, mens Bjorn
Bckkevuld måtte noye seg med
13.0 og Johnny Ol en 13.1. Per
By-vold stotte kulen 10.18 m,
og Kåre Johan en nådde 39.71 i
P d.
este gang kommer han
nok over 40 m. I lengde forbedret
igjen Johnny sin egen klubbrekord, denne gang med 10 cm til
5.79 m, hans 3. forbedring på 3
tevner. Bjørn hopp t 5.11 m.
opp i 2. kl. fra neste år. Det er nå
å håpe at våre kyttere vil holde
formen til hø tens storstevne, lagets 15 års jubileumsskytning.
Resultatene for dbeste:
2. og 3. kl.
10 skudd stå.
l. Anders Haukedalen
2. gc Peder en
3. Erik Andre en
67 ]I.
. 56 p.
. 55 p.
10. kudd kn .
l. Ander Haukerialen
2. Åge Pedersen
3. Erik Andresen
. 86 p.
. 82 p.
. 77 p.
10 kudd ligg.
1. Anders Haukedalen
2. ge Peder en
3. Erik ndrescn
. 91 p.
. 86 p.
. 78 p.
l. kl.
10 kudd stå.
l. O.cld Landehagen
2. Helge Grindhaug
Skylningen om Vårpokalen ga fine
l'esultatel'.
Skytningen om ovennevnte pokal foregikk på ø treheim 22. mai.
Det var o erskyet vær med litt
vind. Men dette skulle ikke in·
fluere noe på re uJtatene, tvertimot var det kanskje en fordel.
Geværene blir i likt vær mindre
varme, og dette gjør silt til at
man får bedre sikt. Men ved solskinn vil skivene på 300 m bli
mer klar.
Samlet r snltat for Haukedalen
og Pedersen er 24 og 4 p ng over
vinnerres1.tltatet ved Europameslerskapet i 19-8. Så disse resul·
tater taler for. eg sel. 'led ilt
resultat a di
30 kudd kan
Hauk >dalen l'ykke opp i 4. kl.
fra neste års sesong, dersom han
klarer å sk te like godt i hostsesongen.
Erik Andresen skjøt også meget
godt, og hans re ultal amlet varer til3. kl. Før telter kytninlYen
slutt fikk han i nn til t siktet i riktig stilling. Slikt hender ofte når
man må låne gevær, så nå vil det
være 1'11 fordel at den gode Erik
skaffer seg sitt eget gevær.
I l. kl. var Odd be t deull gang.
og der om han også klar r å kyte
like godt til høsten vil han rykke
46 p.
10 kudd kne.
1. Odd Landehagen
2. Helge Grindhaug
67 p.
10 skudd ligg.
l. Odd Landehagen
2. Helge Grinclhaug
68 p.
I ferien kan du:
Forbedre formen.
Ødelegge formen.
Organ for Norske Døves Landsforbund. Bladet utkommer 2 ganger i
måneden. og årskontingenten er kr.
10.-, som betales forskuddsvis direkte til bladets adresse, Møllendalsveien 17, Bergen. postgironr.
13691, eller til kommisjonærene. I
utlandet koster bladet kr. 12.- pr.
år.
Redaktør: Finn Johansen
Forretningsfører: Døves Trykkeri A.s
KommisJonærer:
Olav Vik. Dronning Astrldsgt. 3.
Bergen:
Nils Gjerstad, Søndre
Skogvei 22 c.
Trondheim: Halvor Greftegreff.
A. Tvereggens vei 11.
Stavanger: Lars Berge, Vikedalsgt. 1.
Drammen: Finn Johansen, Skippergt.
Oslo:
32.
'----------_./
FeitsildfisKernes Salgslag
TRONDHEIM· HARSTAD
Hedrum Cementstøpe'ri
Innehaver GUilllar Johansen
LARVIK - Telefon 1849 - 4049
All i sementvarer og byggeartikler
Fredrikstad Monterings Co.
& Metalstøperi A.s
Telefon 1494 • 1496
FREDRIKSTAD
0110 Falc.fj
Boktrykkeri & Papirhandel.
Kongensgt. 15 OSLO
Lilletorget l
N orum Hotell
Engeseth & Christiansen A.s
~
W
SKOfABRIKK
,. .
. , . _
Spesialitet: Beksømstøvler. Kikut
Gummiskotøy en gros
Platousgt. 11 - Telefon 670083 OSLO
DE SPI ER GODT OG BILLIG I
MELKESTUA
Larvik
larvik Andelsmeieri
Skogbrukets Arbeidsgiverforening
Innehaver: Fru Gjertrud Brodtkorb
Bygdøy alle 53, O LO
Telefon *44 79 90
Sør..Varanger Meieri A.L
Kri tian Augu lsgate 13, 6. etg.
OSLO
F. E. Da.fjl tE Co• ./l.s
Sandukerveien 35 -
OSLO
KIRKENES
Sentralbord 37 54 85
Ullensaker Sparebank
JESSHEIM
Telefon banksjefen
1166
«
ekspedisj on. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 1107
P. Høivolds Mek. Verksted A.s
Telef. 21707 - 21373
Privat 23324
Alm. bankforretninger utføres.
KRISTIANSAND S.
Koppen, Sverre,
;FløcIibtikk:en 41f,
Bergen.
Privatbanken i Sandefjord A.s
SANDEFJORD
NORSK
ILDFAST STEIN
Borgestad Fabrikker A.s
BORGESTAD p.l.
Fearnley & Egers Befragtningsforretning A.s
Telegr.adr.: «Fearnley
«Fearntanlo>
«Fearntime»
«Fearnsale»
.P...
MILTON
Erl. A. Kristiansen
Telefon 42 08 30
Byggmester & Entreprenør
OSLO
(JUuL
MOSS
RED-WELL
SKOFABRIK A.S
Holms Bakeri & Konditori
HALDEN
Stil -
HERRESKO -
TROMSØ
Kvalitet
VEL BEGYNT ER HALVT FULLENDT
og De begynner godt når De studerer hva Lumher kan
by Dem:
KRYS FINER
Erling Ellingsen
MØBELPLATER
LUMBERDØRE
LUMBERTEX
SKIBSMEGLER
DRAMMEN
Be om pri liste og brosjyre hos våre forhandlere eller
d1rekte fra oss. - Vi leverer også alt i høvlede og uhøvlede materialer.
Spedisjon - Befraktning. Fortolling
TIr. 832363 -
HENRY JOHANSEN LUMBER CO. AlS
Telegr.adr.: «Elling»
Kristiansand S.
HAMAR
Vi fører møbler fra landets ledende fabrikker i bransjen.
Undersøk vi re priser og betalingsbetingelser.
Dnes Trykkeri A.I' Bergen
Telefon: 22744
Kontor: 23825