o ø v - Allslekt.org

Tegn og Tale
o
R GAN
NUMMER
9
FOR ,N
o
R S K E
oø v
E S
L A NOS FOR B U N
o
1944
Parti f ... 0,10: Karl Johan. late
Kristiansand S.
Vi IAgerså.nt ekstra godt GROVBRØD
Trygve Iglebæk
Soriands Margarin A.L
H;u De sm"kl det?
Antomobilo og rekvisitaforreln.
Knut Gunnarson
Kristiansand S. - Tlf. 2593
Torridalsvn. 34- A, tlf. 1977
Ludv. Gabrielsen
O. Tl'ondstad A.s
&
Malerforretning
Smie -
Inneh. Brødrene Tronclslild
Jernforretning
Telefon 2732 -
Emil Hamre
Son
Mek. verksted
Smie og mek. Verksted
Kristiansand
s.
Bergstøis Drogeri og Parfumerl
Etablert 1907 -
Tlf. 1180 -
Kristiansand
s.
Kristiansand S. -
Tlf. 2487
H. Hermansen
Grovane sagbruk
Fiskeforretning
Tlf. 2500
Gyldenløves gt. 6, Kr.sand
s.
Toalettsaker, lærvarer
Vennesla pr. Kristiansand
s.
Egsvelens Støperi
og Mek. Verksted
A. Sørensen
Tlf. 2124-
Kristiansand S.
A. & (i. Føreland
Karosserifabrikk og
Fiskehallen -
Kr.sand
s.
Telefon 2125 - [l t6
Teiefon 6794-
Sykeartikler
Egsvegen 5 -
Kristiansand S.
Carl A. Hægeland
Automobil_ og rekvisitaforretn.
Rep.uasj o nsver ksted
Yul kan iseringsve r kst~d
H. \Xlcrgclands gt. 2, Kr.sand s.
Telefoner 28Q7, 295i, 3948
Kristiansands Trevarefabrikk
(iunnar Frlgstad
A. Holbek
Alt i dorer, vinduer og trapper
Møbler
Tlf. 1620 -
Kristiansand S.
Byggmester - Kristiansand S.
Byggmester - Kristiansand
MøUcvannsvn. 14- - Tlf. 2159
R~dhusgt.
s.
maskinverksted
0verbø pr. Kristiansand
s.
H. Anderssen & G. Støle
H. Paulsen
Kongens gl. 3 - Telf. 1725
Byggmestre - Kristiansand S.
Kristiansand S.
Telefoner 2615 -
Smedforretn. og mek. verksted
3065
30 - Tlf. 3749
Sllrcn Kristensen
Bakeriforretning
Dronn. gt. 65 - Kr.sand S.
Telefoner:
2643
Kontor og privat
3121
Butikken
3213
filialen Skippergt. 47
3624
Y. Strandgt. 34-
"
.
Il!.
....:.....-
JtIl
egn
FORBF. HELMER MOE
Blusovollsbk. 4
Trondheim
og
Red.: TH()RALF STRØMME
AsbJørnllonsgt. t A. IV,
Oslo
Nr. 9
25. Arg"t1g 1944
VAR fORENIING
Nlr vi tenker pi de goder i et
samfunn som vi døve mil. være
foruten, sl kan det hende at vi et
øyeblikk blir forstemte. Denne
forstemthet blir heldigvis fort
glemt, for vi har lært li. innrette
oss etter forholdene i sin alminnelighet.
Samfunnsfølelsen er for dypt
rotfestet i oss til at vi klarer li.
være alene. V!l.rt lndelige liv blir
tomt og utvisket. Vi kan riktignok fortsette å leve, men bare i
samlivet med døve skjebnefeller
vil vi føle oss som menneskelige
vesener.
Ut fra denne tanke ble sikkert
vlr forening stiftet. Fateningen
har no bestltt i over 65 lr. En
ny generasjon har kommet til,
Leser vi foreningens historie ser vi hvordan foreningens arbeid, har artet
seg.
Det er no engang sl at en nyHiftet forening får mange arbeidsOppgaver som enten blir løst tilfredsstillende eller blir liggende i
påvente av bedre tider,
Men el1 ærlig stl'eben etter å gå
framover og '!ppover har det yært
50~årsfcstskriftet -
hele tiden, til trOSs for en ujevn
bølgegang.
Det er verd 5. legge merke til
at de som ble valgt til t'illitsrnenn
(styremedlemmer) innehadde dette verv i mange lr!
La oss se litt pl foreningen i
dag. Vi rar for oss beretningen
for siste periode, og konstaterer at
økonomien er ganske god, medlemsantallet er øket. Men hvordan forholder det seg med programmet - retningslinjene? Noe
direkte program har foreningen
neppe hatt, remingslinjene har
vært slik at alle oppstlende spørsmål ble løst i den utstrekning det
har vært 1T!ulig.
Og fOl'eningens indre forhold?
Og de mennesker som vanker der?
La oss være enige om at foreningen skapes av oss, den blir slik vi
gjør den til. Er foreninge.n slik
som vi i dag vil ha den? Man kan
tvile på det. Årsaken ml søkes i
dette at vi har trenet oss opp til
et splidens folk som kan være
enige om l være uenige! Særinteressene er for store 1 For at foreningsarbeidet skal bli ideelt, ml
vi legge til side alle egoistiske fø-
lelscr. Vi mK ikke tenke pK Val'
lille klikk, pK oss selv, vi mlt tenke p!l. oss alle! Vi m! la ncste~
kjærligheten r!de i alt hva vi foretar ossl La oss ikke bare tolke
nestekjærligheten i ord fra vl\rc
forskjellige ralcmoler. La det ikke
være en plikt for oss å makke om
ncstckjæl'iighct, men la det være
en plikt overfor oss selv at vi over
nestekjærlighet overfor alle døve.
Ut fra dCl som er nevnt, og slik
som situasjonen er i dag, må vi
legge vart arbeid an pl 1\ styrke
vår forening. Det kan skje p!l.
mange mIter, men spesielt ved en
fellesforening som også omfatter
de formal som forskjellige selvstendige foreninger i dag rcprc~
senterer, f. eks. Ungdomslaget,
Kvinneforeningen og Sponsfor·
eningene. De kan sikker l uten
større vanskelighet fortsette arbeidet innen De Døves Forening, da
deres arbeid ikke er sl!. omfattende. En sammenslutning er derfor
'aktuell.
Men foreningsegoismen rIder
dessverre blant oss. En s3.dan fellesforening vil derfor kanskje ikke
være ønskelig for enkelte, for man
antar at de vil komme til 3. spille
23<1
en statistrolle her. Denne sak kan
derfor være ømcll.lelig, men det
forhindrer ikke at vi i all vennskapelighet tar spørsmålet opp
uten !l. tdl hverandre på tærne.
Man kan se p!!. denne forandring
som en delvis forenkling. Mange
vil kanskje være i tvil om hensikten med en slik sammenslutning.
Vi har Ct ord som sier: «Jo·f1ere
kokker, dess mer søl". Det er
no altfor meget opp.~tykking og
isolering. Man vil sikkert komme
et stykke framover ved en forenkling, som resulterer i en styrkelse sosialt, sportslig som økonomisk. En sammenslutning vil være
til fordel for alle og ikke minst
for foreningen selv. .IJct har vært
framholdt at ellighet gjør sterk.
Der hvor det skapes et sterkt samhold, skapes også en jernhard styr·
ke. Vi må prøve!. komme bort
fra vår kummerlige tilværelse og
opp til et langt høyere nivl med
større livsglede. Vi må komme
dit opp hvor solen skinner og ikke
tumle i morke, sladder og søle!
Det er det som til syvende og sist
er skaperens mening med menneskene. Vi skal framover og oppover. Vi m! kommc dithen at vi
blir fri for all ød~leggende splid.
Alle er vi avhengige av hverandre.
Skulde vi ikke s!l. stå sammen være enige?
A finne fram til en tilfredsstillende ordning vedrørende en eventuell sammenslutning er en stor
samfunnsoppgave. Det er nærliggende å ønske at denne saken ble
opptatt til diskusjon på et møte i
foreningen.
Til alle tider har mennesket hatt
trang til å utvide sin viten om
omgivelsene og det som hender.
Alt hos barnet kommer dette tydelig fram. Vi merker det først
som nysgjerrighet, lyst til !l. prøve
seg fram forsigtig med det ukjente. Ofte krill det ta seg pussig Ut.
Og for mange voksne virker dcn-
----'-T"'EG=N'--O=G,.T.:..A=LE"-ne nysgjerrigheten irriterende og
plagsom. Barnet kommer der med
sin stadige: Hvorfor gjør du det?
Hvorfor er det slik? Vanskelig er
det mangen gang å finne det riktige svaret på aUe de merkelige
gåtene et barn er opptatt med,
alle de forunderlige og uforklarlige tingene som rører seg i det
vesle hodet.
Etter hvert som barnet vokser
til modm's nysgjerrigheter)-. Vi kaller det kanskje vitelyst, vitebegjær. Den samme trnngen lever
under hele tiden. Det vesle mennesket vil forske ut tingene. Men
den tar med tiden andre for~
mer. - - Opplysningsvirksomheten
benyttet de fleste organisasjoner allerede fra stiftelsen av. Tidligere
tr!l.dte den aldri fram som en selvstendig virksomhet. Den var mer
et underordnet ledd. Det kunde
tilskrives den mindre gode planmessighet. De mer tilfeldige krafttak som man gjorde, særlig nlh
det var en bestemt ting man ønsket at medlemmene skuldc tilegne
seg, gav kun visse gode resultater.
Ofte kom der fram en tanke som
mhte ha sin utløsning på en eller
annen m~te. Formen for opplys·
ningsvirksomitcten var vel helter
ikke dCll samme bestandig,
Den opplysningsvirksomhet som
man drev, hadde sikkert sin Store
betydning, men den ble aven mer
tiJfeldig art. Dette er nok i dag
tilfelle med de døves organisasjo·
ner.
De fleste er vel no klar over at
foreningen her har et ypperlig
middel til !l. fremme sine spesielle
oppgaver, ja ogs!!. til ting som ligger tilsynelatende utenfor, men
som allikevel fremmer og høyner
kulturen i sin alminnelighet.
Opplysningsvirksomhcten har
sikkert sin store betydning og m!l.
ledes inn pli. rette og sikre veger
om m!l.let skal n!l.es.
Det er vel vanskelig li. si hvilke
former som i framtidcn vil vise
---'N-","-'."9
seg 5. være mest hensiktsmessig!:
fOl' våre foreninger. Alt .tyder pl
at vi fllr en blanding av studie·
sirkler og fore!esningskurser. I
vån vidtstrakte land, især pl de
mest avsidesliggende steder hvor
døve er, vil studIesirkelen være
det fordelaktigste, mens man i
byer vil gå over til fordesningskurser, og da bruke studiesirkler
som et utfyllende organ.
I var forening har vi enno ikke
begynt. Og det vil da være riktigst foreløbig å legge mest an på
~tudiesirklene. Jeg har derfor lin·
der dette avsnitt om studievirksomheten mest mulig regnet med
studicsirkc1arbeidet som fonn for
utvidelse av vlr horisont, dog
fullt klar over at vi må velge nye
veger, hvis disse er bedre.
Ethvert foreningsmedlem ml
for sin egen og foreningens skyld
alltid yte sin i opplysningsarbeidet.
l alminnelighet trenges det ikke
nocn uore komiteer eller utvalg
for å U opplysningsarbeidet i
stand.
Enhver forening velger en leder,
som så selv velger sine medarbeidere. På denne måten har vi orden i tingene.
Men dette er ik'ke nok. Det kan
være bra at ell mann tal' 11lltJatlVet og har ledelsen av opplysnings- og studiearbeidet i en fol'ening, men meningen er jo at man
f5.r medlemmene med, og det vil
i første omgang si at organiseringen av arbeidet er lagt an pll riktig mJhe.
Den som blir valgt forsøker å
organisere studiearbeidet for forenUlgen.
fl. 6
~l.fW..
7J.a.u.ld.en.
AUT. RØRLEGGERE
Nr 9
Ocr kan gjøres på den måten nt
han r~tl og slett reiser spørsmålet
~'t fOl'cningsm0tc, eller at han
f1l.1' disponere en m0tckvcld helt og holdent. Det siste er det
riktigste, fordi medlemmene da er
innstilt p!l. §. drøfte saken mer
grundig cnn ellers. Hvilken mhc
vedkommende enn bringer saken
fram på, må han på forhlnd ha
planlagt arbeidet og gjort de nød~
vcndige Forberedelser. Ved melding til foreningen (kretsen) eller
landsforbundet, må han få seg tilsendt en del materiale. Ved nøyaktig studium av dette, kan han
s8 danne seg en mening om hvor-
TEGN OG TALE
mål. Man bør bruke de planer
som allerede foreligger som en
rettesnor eller hjelp under urarbeidcl~en av sin egen plan.
At dette arbeid med oppsetting av planell er viktig, Cl' jo
ganske naturlig. Husk på at dell
p1:.ln vi ~kal bruke, må sd. i forhold ril de som skal arbeide etter
den. Dermed har man sikrer seg
mot overraskelse.
Kravene i phuH'n må ikke være
for stOre, men passe mest mulig
til de mennesker som skal bruke
den.
Det må ikke ordnes pa den måten at man utarbeider en plan kun
ledes arbeidet bør ordnes. Han for ett møle ad gangen. Det vil
kjenner jo i alminnelighet de fle- da vise seg at det hele vil stoppe
ste medlemmers innstilling og in- OPP. enten pil. grunn av manglenteresse, Dct må dog ikke forhin- de interesse. eller fordi man ikke
dre at h.m lar nye tanker og ideer' vet hva man skal gjøre på de et~
kom Ille fram. Når de enkelte ting terfølgende møter.
er tenkt igjennom. forsøker han 1
Det at medlemmene har følel~
bygge opp dct hele i tanken. idet sen av at der arbeides planmessig,
han alltid må ha for seg målet for gir en trygghet som har stor be~
tydning for resultatel.
det hele.
Først og fremst må han bestem~
En viktig ling er ogs1l. den økomc seg for om han alene skal for- nomiske. Mnn m1l. tenke seg godt
søke 1\ ordne det hele, eller om om og ikke regne med for store
han skal rådføre ~eg med en eller utgifter. Landsforbundet har et
flere av foreningens medlemmer. foredragsfond, forcningenc mil. om
Som regel er det slik at 2-3 kan nødvendig trc støttende til. Minst
få mer ut aven slik kveld enn l. mulig bør medlemmene belastes
Er det flere, sil. kan man jo dis~ med utgiftcr.
kutere saken i løpel av et par
Møtelokale er en viktig ling.
kvelder. Det første man gjør er Foreningene må vise interesse og
da Il. lenke seg hvilke emner man forståelse og stille sine lokaler til
skal arbeide med.
rådighet nlh man har s1l.danne mø~
Ln oss ta et emne som m:l.l: ~kal ter. Mange sirkler cl' blitt stanset
Ut:l.rbeide plan for. Enten man på grunn av for dårlige lokaler.
benytter den eller de p1:.lner man Jeg vil gjerne slå fast at det ar~
har Olll dette emne, eller mnn Ut~ beid som lederen m/\ gjøre fØl' han
ntbeidcr en helt ny plan etter forlcgger det hele fram på medlems~,r.
holdene, f!l.r bli et skjøl1nsspørs- møtet, altså i der vesentligste, som
jeg har nevnt tidligere, kun må
ularbeides i grove trekk. Først
når han har utarbeidet det hele
på medlemsmøtet, skal man gå ril
en nøyere gjennomgåelse og ende~
lig oppsetning. Det kan nemlig
tcnkes ar der dukker opp enkeltc
nye forslag og meninger som lc~
deren ved endelig oppsetning bør
pa
235
ta hensyn til. N!l.r der skal igangsettes studiesirkler. fastsettes de
endelige retningslinjer. Man må
da mesr mulig holde seg til den
oppsatte plan.
Til Jeder bør der velges en som
har interesse for studie~ og opp~
lysningsarbcidct. Det er ingen
grunn til at vedkommende skal
være cn lærd og belest person,
men det cl' bestandig en fordel at
han ikkc Cl' helt fremmed for de
ting SOm han skal arbeide med.
Ledercns pliktcr kan summeres i
følgende:
Ordne med møtelokale samt
sammenkalle studiesirkelen til det
første møte.
Lede møtene eller sammenkomstene.
Foreslå, eventuelt forelegge for
studiesirkelen forslag til arbeids~
oppgaver eller det man ønskCI' å
arbeidc med.
Gjøre sitt til at alle får utbytte
av arbeidet og at der hersker en
god ånd innenfor studiesirkelen.
De døve og De Døves Forening
er en enhet som ikke kan skilles
fra hverandre. Man kan skille Ct
barn fra morcn. De oyerlever beg~
ge smerten. Men man kan ikke
skille de døve fra "foreningen. Blir
de skilt holdcr begge tO opp å
være del dc Cl'. Drar man de døve
borr, som gjennom mange !I.l' har
slått rot her, så blir de ikke len·
ger de samme mennesker. Da blir
de spredte og tilfeldige heim løse.
De blir rorløse menn.esker som har
mister sitt [ivsmål og livstr!l.d fordi
de ikko. lenger hører heime noe
sted. De: mister ikke bare den livs~
rråd som binder dem til forenin~
gen, de mistcr sitt hjerte og sin
sjel som Cl' elt med foreningen.
hvor deres tilværelse har sin rot.
Vi vet alle at foreningen ikke
tilhører oss, vi Cl' ikke eiere, men
forvaltere av den.
Og slik vil det fortsette såfreml
vi intel'esserer oss for foreningen.
pleier den og steller pent med deo!
R. RJwd.
Fra reJaL.jonen.
1 nr. 7 av vårt blad har vår
medarbeider nevnt at våre utenlandske byttcforbindelscr er redusert til 1. En beriktigcise ble sendt
for inntagelse i nr. 8, men på
grunn av forskjellige omstendigheter kom den ikke inn. Våre bytteforbindelser omfatter for tiden
foruten Dovas Van, som nevnt i
nr. 7, også de svenske tidsskrifter:
Kyrkoblad for Sveriges dovsrumrna, red. av pastor $venfors. Tidning fOf dovsrumma, red. av Dan
Anderson og Oskar Ryden, samt
Effata, utgitt av Frelsesarmeen i
Sverige. Fra Danmark får vi
Effata. red. av Fritz Bech i
Fredericia, og Smaabl. for døvstumme, utgitt av det danske forbund. Til i sommer fikk vi også
fra Finnland
Tid~krift
f. d6vst.
Altså har vi enda 6 bytteforbindelser med utlandet.
Red.
Neste nr. av bladet blir v~rt
julenummer. Vi ber dem, som i
likhet med tidligere år ønsker å
ha inn julehilsener, om venligst ~
sende det inn i god tid før den
17. november, så vi kan få alt
med. Vi henleder oppmerksomheten på adressespOlIten, og henstil~
ler til de foreninger som ikke er
ført inn, om å sende inn sine
adresser. På denne maten blir det
lettere for tilreisende døve å finne
fram til foreningene.
Vi vil ogs~ be om at man vennligst sender kontingenter i rekom~
mandert brev eller pr. postanvisning og ikke i alminnelige brev.
Så risikerer man ikke at pengene
kommer bort i posten.
S.
Gabrielsens Elektriske A.s
Bergen
...' --
Nr. 9
TEGN OG TALE
236
Personalia
Dødsfall.
Isak Isaksen, Sandefjord, falt
plutselig om på veg heim fra noen
døve venner lørdag den 23. september, og ble begravd under stor
deltagelse den 30. september. Pastor Stokke forrettet og talte
varmt og inderlig om å være beredt når døden banker pli. Der
var etter talen kransepålegging.
Pastor Stokke la kranser på fra
familien, Sandefjords døve, Vestfold Døveforening og fra handelsog kontorpersonalet ved Sandefjord Skofabrikk, hvor Isaksen
hadde arbeidet i en lang tid. Harald Tuwe la p~ krans fra døve
venner i Oslo.
Disponent Hasle fra skofabrikken og en kollega fra arbeidskameratene.
Adjutant Sveen fra
Frelsesarmeens Døveforening i
Sandefjord. Alle uttalte gode og
vanne ord, og takket avdøde for
hans alltid gode og lyse sinn gjennom livet.
Baren ble s~ under orgel- og fiolinmusikk ført til graven av seks
døve venner, mens tO arbeidskamerater var marskalker. Etterpå
var alle døve innbudt heim til familien. Fred over hans minne!
n.
•
Frk. Ragna Bruland, Bergen,
avgikk ved døden den 9. juni etter en armamputasjon p~ Hauke[iens sykehus. Hun val' i 60-årsalderen.
Hun var født i Førde i Sunnfjord og kom i ung alder til Bergen og fikk ansettelse for søm av
barneklær. For ca. 17 ~r siden
fikk hun ansettelse som pedell for
Bergens Døveforening, et verv hun
innehadde til sin død. Ved siden
drev hun også med søm privat.
Årsaken til dødsfallet er ikke
heh klarlagt. Enkelte mener at
det var en gammel håndskade som
ytret seg i en lammelse av hånd
og arm. Andre mener at en glass-
splint etter golvvask kort etter
eksplosjonen her i Bergen trengte
seg inn i den ene hånds tommelfinger, hvor smertene etter sigende skulde være begynt. Hele hånden og seinere også underarmen
hovnet betraktelig opp og en amputering over albuen var høyst
påkrevd. Hun t~lte imidlertid
ikke denne påkjenningen og døde
kort tid etter. Båren ble etter
slektningenes ønske ført heim til
hennes familiegravsted i Førde,
Sunnfjord, hvor begravelsen foregi.kk. Det ble nedlagt kranser pli
båren bl. a. fra Bergens Døveforenings sty~e og medlemmer og ellers fra avdødes mange venner.
Vi lyser fred over minnet!
H. N.
Fru Kaia Skarholmen, Askøy
pr. Bergen, fyller 70 år onsdag
den 13. desember.
Hun har i nærmere 50 år vært
medlem av Bergens Døveforening,
og hennes interessc for foreningen
har holdt seg gjennom årene. Til
tross for sin høye alder er hun
ofte pa tur til Bergen i all slags
vær sammen med sin 77-årige
mann for å være med ved guds~
tjenester, møter og andre tilstelninger. Det er alltid koselig å HI.
seg en prat med dem n?!.r de innfinner seg for kortere eller lengere
besøk. Vi ønsker fru Skarholmen
til lykke med 70-~rsdagen og ønsker henne alt godt i årene som
kommer.
•
Enkefru Kari Rendedal, Bergen,
fyller 70 år søndag den 17. desember. Hun er født i lærdal i
Sogn og kom i ung alder til Bergen, hvor hun ble gift med skreddermester Anders Rendedal. Hun
kan se tilbake på 50 års medlemskap j Bergens Døveforcning, og
cr for tiden formann i syforeningen, et verv hun no har innehatt i
en årrekke. Hun nyter stor anseelse og popularitet. Før i tiden
•
.:.1
foretok hun og hennes 110 a;d 0d.
mann O fte
. reiser rundt om l IanM
det vårt og utenfor dets grenser,
hvor de samlet .~eg mange venner,
som ,,"kkerc vil huske enkefru
.
Rcndcdal på lO-lirsdagcn. VI graM
tuierer hjerteligst med dagen og
ønsker henne alt godt i årene som
kommer.
,
Forlovelse er inngitt mellom
frøken Astrid HolmJs og herr
Knut Ase, begge Bergcll.
,
En ulykke.
Skredder Samson Jonson,
Ber~
gen, skuldc tirsdag den 3. oktobc,r
ta trikken fra Kronstadtorvet etl
arbeidet sitt. Trikken var kom:
met i fart, da han hoppet opp pa
stigbrettet på motorvognen, men
mistet fotfestet og falt, med den
følge at han kom under tilhengervognens hjul med den ene foten.
som således ble ovcrsHrct på leggen. Han ble straks kjørt til Haukelands sykehus, hvor han vil fl
et lengere opphold. Han er 69 år
gammel.
Anders Rødland, Rødland ved
MasfjOl'den, hal' vært ute for en
beklagelig ulykke. En dag han
spaserte i en av Bergen~ gater,
gled han og brakk den ene foten.
Han er for t.iden innlagt på Haukelands sykehus.
*
Skomaker Waldemar Dahle,
Bergen, fylte 55 år tirsdag den
3. oktober. Vi gratulerer!
Referenten.
Helgeland.
Fru Haminc Landeng, Hemnesberget, fylte 75 11' den 26. oktober. Hun er gift med Edv. Landeng, og har alltid med den største
elskverdighet tatt imot alle døve
SOm kommer og besøker dem. Hun
har også yret virksom støtte til
gavn for Helgelands Døveforening under stevnene. Da det var
mange! på lokaler i Hemncsberget, oyerlot hun si!!~ ~o s~orc: s~uer!
•
237
TEGN OG TALE
Nr. 9
Dær frimo~ig
Matt. 9, 2.
Mange av dem som kom til Jesus for å n. hjelp, hadde selv skyld
i sin sykdom. Den verkbrudne
fra Kapernaum var en av dem,
liksom den spedalske hadde han
tapt alt håp om helbre<;felse. Hans
sykdom var følgen av et syndig
liv.
Forgjeves hadde han søkt lægene om hjelp. De hadde erklært
hafl1 fOl' uhelbredelig og påstod
han "ilde dø under Guds vrede.
Vi kan tenke oss hva denne dom
måtte bety for den verkbrudne.
Skriften sier han sank ned i fortvilelse.
Så var det han fikk høre om
C".lds gjerninger. Andre som var
likeså syndige og hjelpeløse som
han selv hadde funnet helbredelse.
så vi kunde holde våre juletrefest.
Q. F.
Hjertelig takk for all oppmerksomhet på min 65-årsdag.
. fru skreddermester
lfl etlesen,
Skien.
"
Sigvart Pcr/cnen, Oslo, har fått
tillatelse til å anta som slektsnavn
Darmstad.
,
l mai måned ble Holmestrand
døveskole rekvirert av okkupasjonsmyndighetene og i slutten av
juli ogsl Skådalen døveskole. Da
det ikke har vært mulig ~ skaffe
til veie andre brukbare lokaler, er
ingen av disse skoler kommet i
gang etter sommerferien.
fiJelijenldllap ....Ile..
.
En døv gutt, 23 ~r, 1,70 m I?øy,
ønsker l bli kjent med en kjekk
og ærlig pike i 18-22-årsalderen,
helst fra Sørlandet eller Vestlandet. Interesser: Turer, heimehY&fe
og kino. Foto i første brev. ~l l.
plrk. «[!østell t?44»,
Og han trodde at kanskje ogs~
han kunde bli helbredet, dersom
han kunde bli ført til Frelseren.
Hans største ønske var 3. bli· fri
for sin synd. Han lengtet etter 3..
fil. se .Jesus og få motta syndsforlatelse og fred med Gud. Hans
avmagfede legeme bar alt dødens
merke.
Han fikk sine venner til l føre
seg til Jesus, men slt tett var skaren som var samlet foran Peters
heim, hvor Jesus lærte at det var
umulig å komme inn. Om igjen
og om igjen forsøkte de SOIll bal'
den verkbrudne å bane seg veg
gjennom mengden, Illen forgjeves.
Til slutt måtte de opp på taket,
hvor de brøt hull, og heiste den
lidende ned foran Jesu føtter.
Jesu tale ble avbrutt. Frelseren
betraktet det sørgmodige og lidende ansikt som var vendt mot ham.
Kristus selv var den som hadde
dratt den lidende til seg, og no
hørte han Frelseren uttale disse
ord som lød som musikk i den sykes ører: «Sønn, væl' frimodig,
dine synder er deg forlatt.»
Syndebyrden vek bort fra den
syke manns sjel. Han kunde .no
ikke tvile. Med åndeløs spenmng
iakttok mengden denne merkelige
tildragelse. Mange' av dem følte
sikkert at Kristi OI'd var en innbydelse til dem selv. Jesus v~n­
der seg så til mengden og sier:
«1 skal vite at Menneskesønnen
har makt på jorden til å forlate
synder.» Så sier han til den verkb'rudne: ..Stå opp, ta din seng og
gå til ditt hus.» Mannen som ble
ført til Jesus pl en blre og oppgitt av iægene, stod no på sine ben,
sund og frisk.
Det· krevdes illtet mindre enn
skapermakt for å bringe sunnhet
tilbake til et ødelagt legeme. Den
samme stemme som gav mennesket
liv da· det ble skapt, hadde gitt
liv til den døende verkbrudne. I
Kristus fandt den verkbrudne hel~
bre-delse både for sjelen og legefllCt. Jesus er ~ell som forlater
238
TEGN OG,_T.o-A=LE-o'
Fritt ord.
Fire viktige oppgaver er no fullført, som lenge har vært forberedt
fra N. D. landsforbunds side,
nemlig
Fortsettclsesskolen
for
Døve i Bergen, Tcgnh3.ndboka,
Liste over legater og kretsens omordning til bedre utfoldelse av
samarbeidet mellom våre foreninger. Hvilke flere oppgaver st~r
no for tur til å løses til beste for
de døve? Det Cl' no Cl' aktuelt
spørsm&l. Det må no innprentes
at ved valg av representanter til
landsstyret må det tas hensyn til
dem som kan framlegge et emne
til diskusjon på landsmøtet, og
ikke som tidligere bare avgir stemme uten å yte noe til nærmere belysning '!-V vedkommende saker.
Dette har hatt til følge at Landsforbundet har månet ty [il hørende fagfolk for å Hi oppsatt et eller annet diskusjonselUne, så møtet kunde løftes til et høyere nivå.
Et forslag som anbefales til ettertanke, er å samle intelligente døve
til samrlid og derved få fram nye
oppgaver som kan framlegges. Jeg
undres pl om det er heldig at
landsstyrets medlemmer bor s3
spredt omkring i landet, og vil foreslå denne sak opptatt til disku~
sjon. Er også villig til å holde foredrag til belysning av nødvendigheten av et enklere og intimere
samarbeid blant landsstyrets lUedlemmer. Landsstyret kunde da 'best3 av fem medlemmer, alle bosatt
på ett sted. Henstiller til Osloforeningens styre å oppta dette
spørsm?tl ti! avgjørelse snarest mulig.
Ærbødigst
A. Fleischer.
I et tidligel'c nr. i år har redaktØren bemerket til herr konsulent
oss alle våre misgjerninger. Han
som læger alle v3.re sykdommer.
Han som gjenløser vårt liv fra
graven.
Ester Pedersen.
...
----'N=r,-'9
Rorre.ponJan!teunJer\'i.ninq
• Tegn oq Tale.
I
Det har i de seinere nummer av
«Tegn og Tale» vært atskillig
sknving om korrcspondanseundervisning for de døve.
For ?t bringe dette projekt ut i
virkelighetens verden vil «Tegn og
Tale» i samarbeid med Heimens
Brevskole, Karl johans gate 8,
Oslo, fra nesre nummer av bringe
en rekke undervisningsbrev som er
laget spcsielt for de døve lesere av
vån blad.
H. LundeHs anikkel om yrkcsutdannelse for svenske døve følgende at han håpet at noe slikt
som bortkastet skolelæreår ikke
forekommer i Norge. Utbc!' seg
vår mening derom.
Ved li l.ese arriklen finner jeg at
vi i Norge har hatt samme uheldige resultater av skoleårene i
håndverksfagenc som skomakere,
snekkere og skreddere. Der er
mange døve her som er gått over
i andre håndverk som typograf-,
bokbinderog
salmakerfaget,
glassverker og skofabrikker samt i
andre høyere erverv.
T min henstilling til døveskoleautoritetene har jeg anmodet om
at det tas hlind i hanke med å få
flere hånd verksgrener i skolenc, så
elevene slipper med lange lære30r
hos håndverksmestrene.
Da staten har overtatt alle skolene, håper vi døve at der kan tas
hensyn til de døves ønskekrav om
flerc allsidige håndverksgrener i
skoletiden ved siden av det obligate skomakeri, snekkeri og skredderi. De elever som ikke øllsker
disse fag, kan vcl slippe med bare
3. lære å lappe sine klær og sko?
Ja, hva sier sli I andre om dette
spørsmål, så det kan bli en aktuell
A. Fl.
sak?
Hvert undervisningsbrev som
finnes trykt i bladet, vil være så
enkelt og lettfattelig at enhver vil
ha utbytte av å delta aktivt i undervisningen. Og det som ikke er
minst viktig, er at korrespondanseundervisningen ved at den blir
knyttet til bladet, blir så billig at
enhver har råd til å være med bare lysten til å lære er til stede.
Selve undervisningsbrevene Ur jo
leserne på d~nne mlitcn helt gratis.
De som ønsker 3 være aktive deltagere, må bare betale en beskjeden kontingent til Heimens Brevskole, Oslo, for rettelser, arbeidsmateriell og ekspedisjon.
Det første kurset vi begynner
med blir et enkelt, elemenrært og
lett forståelig llorskkurs. Elevene
vil i første del av dctte Ilorskkurset lære det nødvendigste av norsk
~
GRUNNLAGT 1939
\
NØKKHEN
til dr broukoloundorvllnlnl:
or den moderne
arboldSlkol~metod~.
H/B's realskole og gymnas
for~r Oem Ilkkere fram til real·
okoleeklamen Ol: artium, Erfarne
lektorer lir Oem d.n beste Ilra"tl
ror e" o!lekllY undorvllnlnl.
Gle", holler Ikke U Yl hl'
en hander..kore "'.. d lull Illkr~u
en praktbk okolo lor lordllheura.ll
(tolnlnl. lloyd, Ikrly"lnl 0''1.)
on Ip.lk,kole (mod direkte metode)
On okolo for lournallselkk Ol: for·
fateertoknlkk.
HEIMENS
BREVSKOLE
Ka.1 101l"nll:t. 8. OSLO. Tlf. 13110
S~nd
meg Irull Ol Irlnko lkoleplanen
Nlyn
A
N,.9
TEGN OG TALE
239
FRA OSLO
Kvinneforeningens fest var berammet tiT den 16. september. Dct
ble ogsa en fest av dem som vi
for tiden sjelden har make til. Presis kl. 7 troppet vi opp og ble
overveldet av det vakkert pyntede
lokale. Bordene var stilt i sikksakk som en orm gjennom lokalet.
En riktig morsom nyhet! De hvite
papirduker var pyntet med lange
remser i de norske farger, røde
rognebærklaser, et veid av høstens
blomsrcI: og vakre sølvlysestakcr
fullendte herligheten. Opp mot
veggen på hver side stod trc Støttcr omviklct med grønne blader
og rognebær og bidrog til fargevirkningen. Ved denne fest var
det for første gang pil. lange tider
damenes tur til å innby hen'cne,
noe som de tydelig nok satte stor
pris pil.. Vi fikk hver en lapp med
nummer, og spenningen steg, da
festkomitcens formann, frk. Marit
Johansen, forkyndte at i kveld
skulde gifte og forlovede skille
lag. Kvart over syv gikk vi til
bords, idet vi selv måtte finne
fram til det plassnummer hver
grammatikk, tegnsetning og rett~
skrivning. I annen del av kurset
lærer elevene å skrivc enkle forretningsbrev som f. eks. enhver
selvstendig håndverker vil ha bruk
for (forespørsel om og bestilling
av en var~ eller gjenstand, brev
Om at en sender betaling, kravbrev, søknader om banklån, om en
stilling, om skattelettelser m. m.).
Dessuten lærer en ~ fylle ut de alminneligste skjemaer og formularer som følgebrev (for b1l.t og jernbane), anvisninger, postgirokort,
veksclobJigasjoner osv.
Det neste kurset vi akter å sette
l. gang blir et enkelt kurs i praktIsk regning samt elementær regnskapsføring.
Snnd••cs 111.1,'m"cfnlirilc d.s
Sandnes
Fabrikasjon av dress-, drakt.,
kjole·, kåpe· og frakkestoffer
Ullstrikkegarn
især hadde f1l.tt. Rundt omkring
fikk man se både skuffede og glade ansikter ettersom man var fornøyd med sin bordfelle. Eldre adstadige herrer satt side om side
med purunge knisende gjemer, og
bleKe ynglinger fikk selskap med
verdige matroner. Bare ett eneste
ektepar fant sine plasser ved siden
av hverandre. Det kan man kalle
troskap! Etter velkomsttalen ble
maten båret inn, og viste seg å
være - ah! - ekte lapskaus! med
ø.1 til. Dessert: Sjokoladepudding
med saus - ikke til 1\ tro, sl!. go'
var'n! Det kan nok være at stemningen steg! Etterpå var det kaffe
og deilige kaker, hvoretter herr
N. Vikene holdt en tale for festkomitcen og Johan Larsen for
kvinneforeningen, med de beste
ønsker for dens framtid. Mens vi
enno satt ved bordet, lekte vi en
morsom, ny lek som bestod i li.
føre en tom fyrstikkhylse fra nese
til nese. Men da flere alt hadde
reist seg fra bordet, cndte det dessverrc uavgjort. Mens vi enno satt
ved bordet fikk vi cn overraskelse
til. Marit Johansen kom med en
eske og fikk en til å trekke et
nummer, og bad oss alle se under
asjettene. Det viste seg at linder
dem alle var det tegnet et nummer med leppestift. De som vant
ble strålende glad over de sjeldne
gevinster, som bestod av tannbør~
ste, tannkrem, Såpe o. 1. Så ble vi
fotografert av Per Merlie fra nær
sagt alle end~r og kamel'. Mette
og fQrnøyde reiste vi oss endelig
fra bordct, og golvet ble 'ryddet i
en fei. Snart smalt «Tyven, tyven» gjennom lokalet. Ved en annen lek fløy vi etter hverandre fra
sdl.plass til ståplass, så busta føyk
og halskjeder røyk. Charmøren
Kåre Arnesen utfoldet alle sine
egenskaper sl humøret steg. Hvilken evne er vel Større enn den li
kunne muntre sine medmennesker?
Og mange flere selskapsleker, den
ene morsommere enn dell andre,
.ble lekt. I en pause ble det foretatt
en flott loddtrekning med mange
gevinster, bl. a. en kurv med poteter, grønnsaker og blomster.
Det gikk i ett sett hele kvelden
og halve natta med. Til sist be~
gynte man langsomt, men sikkert
å tenke p~ den ventende seng
heime - og glade og vel fornøyd'
vandret jeg heimover ved «gemp.Icns» arm ut i dc små tåkeslørte
timer. Kvinneforeningen og festkomiteen ikke minst har all ære
av den flotte og strålende fest!
Liv Olsen.
Cafe Rodsten
Tyskebryggen 3 - Bergen
Nr. 9
TEGN OG TALE
240
Teaterforestilling i døveforeningens
lokale i Oslo.
neste gang. HIper noe av dette
her vil bli tatt ad notam. Flere av
Døvedramatens medlemmer var
til stede: under forestillingen no
sist, og de lærte forhåpentlig en
god del om hvordan man skal og
ikke skal spille. De arrangerer selv
egne forestillinger i november, og
det skal bli morsomt å se om de
spiller revy, komedie eller drama.
Og s3 blir det I trekke en sammcn~
ligning mellom D. D. K. og Dramaren, Begge vil sikkert lære av
hverandre.
- - - - stad.
at sdve pocnget kommcr fram.
Akten "P!I.. restauranten.. var jo et
september satt opp følgende pro- forsøk på !I.. skape en slags moral
mot all drikken, men det man vi1~
gram:
de ha fram druknet bokstavelig
l. Kjærlighct anno 1875.
2. Den uheldige frue
Eke- talt i alt «fyll.. Det er mange
aktuelle ting å ta av, den døves.
berg.
stilling
i arbeidslivet f. eks. D. D.
3. Pil. restauranten.
K. har en stor oppgave foran seg,
4. Storken kommer.
no er det instruktør og et godt
5. Hos skredderen.
Hertil kom musikk av ct 7 manIls manuskript som først rn?t. skaffes.
Etter min mening kunde de spille
orkester.
" skrive noen detaljert kritikk muntre en- eller to~akter p?t. fester
over de forskjellige aktene vilde som døveforeningen arrangerer.
ikke være heldig, da så meget \'Ir- Men har de selv egen aften burde
de gi oss noe mer, ikke noe som
kc~ uferdig og derfor falt helt
igjennom. Best var vel l, og 2. er halvferdig, men vel instudert.
Vi slanet i forrige: nummer av
akt. Det var mange gode enkelt- Klarer de det betyr der meget for Tegn og Tale vår enquete for l
prestasjoner, men felles for de fle- de døves ?t.nclsliv her i Oslo. No gi flest mulig av de døve høve til
ste var at de ustanselig spilte pl må det innrømmes at de har man- selv 11. uualc scg om ovenstaende
de samme strenger fra dell ene ge vansker ?t. stri med, som utstyr, tema. Enqueten hat vakt stor in
akten til den andre. Th. Hansens kulisser, lokale til øvelser o. a., teresse, og vi bringer euer hvert
konstabel var en fin rolle for ham, men klubben har så mange og svarene.
og han spilte den da også hett yp- driftige medlemmer at de klarer
Spørsmtlene cr:
perlig; han har utvilsomt gode an- det nok bare de kommer inn i det
]. Hvorfor bestemte De: Dem
legg til Il. drive: det langt, bare han riktige sporet. Men nlh D. D. K.'s for begynne med det yrke (fag)
kommer under kyndig instruksjon. forestillinger bare Cl' beregnet for . som De no holder pa med?
D. D, K. har no mange flinke døve, så er vel orkestem1Usikk helt
2. Har det Iloen gang vært til
skuespillere, men stykkene de skal borr i natten? 95 prosent av de
hinder for Dem i Deres arbeid :'It
spille cr s?t. banale, og de fleste ar- døve har ingen glede av musikken, De er døv? Husker De en die!'
ter seg som aen villeste farse. Slik og utgiftcne til den er helt bort~
annen historie i denne forbindelse?
var det denne gang ogsA, for det kastet. Det ser jo ganske flott ut
J. Har De noen gang hatt lyst
meste løsslupne løyer hele kvelden med et slikt orkester, men nytten? til noe annet yrke?
igjennom. D. D. K. burde spill/:: Det skal bli interessant I se hva
4. Har De noen hobby (inter
noe med mening i, men spille slik slags forestillinger sam blir spilt esse utenom faget)?
5. Hvilke yrker i livet kan De
tenke Dem passer for en døv utenom h?t.ndverk? Gi en begrunnelse!
6. Hva mener De om brev~
(av 1923)
skoleundervisningen og dens be:
skal ha teaterforeslltllng den 25. november 1944
tydning for de døves utdannelse?
Kl. 7
Send Deres svar pl di!se spørsdøverorenlngens lokale (Sven Bruuns gale 7)
mei/ene linder adresse: «Tegn og
Tab. Postboks 268, Oslo.
Døves Dramatiske Klubb hadde
til sin leaterforestilling lørdag 3D.
pa
De døve
og deres yrke.
ø
a
ø
"Døl'et Drama.itLe RluLL"
ø
NYTT PROGRAMI
ØL OG IIIlUS I'ÅIlS
KJørr
~NTIl~
•
Kil. 2.00
1111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111'1111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111
""'''------------
Denne gangen bringer vi svarene fra en av våre kvinnelige le
sere. Vi nytter samtidig høve til
ø
.:41
Dø"eloreninCJ
holdt generalforsamling i Sandefjord søndag den 8. oktober under ledelse av formannen. Ener
velkomsthilsen fra
formannen
holdt Ester Pedersen en minnetale
over awdøde Isak Isaksen som
hadde vært et interessert medlem
av foreningen i mange ~r. Talen
avsluttccles med Il. lyse fred over
hans minne.
Arsbercrning og regnskap ble så
lest opp a v sekretær og kasserer og
vedtatt. Dernest leste formannen
for
241
TEGN OG TALE
Nr" 9
Hjelpefondet, E. Pedersen,
dettes regnskap, som viste Ct fint
resultat av to ll.rs arbeid. Foreningen har no et medlemsantall på
54, og dette viser at det kun er
3 døve i Vestfold som cnuo sth
å takke henne for den hyggelige
hilsen som fulgte med.
1. Det var det yrke som krcv~
de minst utlegg ved opplæring.
Jeg var den eldste av 9 søsken og
økonomien dårlig dengang.
2. Folk var redd for å snakke
med meg i førstningen, men denne frykt gav seg fort når de fant
ut at det går an å snakke med en
døv.
3. Ja, det skal være sikkel t,
særlig hadde jeg lyst til billedveving, ellers også andre fag bare
for å se hvor (angt jeg som døv
kunde nå. Men jeg har pent fått
holde meg på matta som sydame
og seinere husmor; det siste er det
verste yrke i krisetider.
4. Litteratur og høns.
5. Sikkert mange. Om bare de .
døve får videre utdannelse vil nok
framtiden vise uante muligheter
for de døve.
6) Brevskoleundervisningen må
utvilsomt være dell rette veg for
begavede døve l\. velge til videre
utdannelse.
LiUi Foss, Elsfjord st.
utenfor, men håper at disse også
vil tre inn i rekkene.
Foreningens
virksomhet har
tross i reisevanskcr o. I. hatt et
godt I\.r. Noen framkom ne forsla~
ble vedtatt. Man gikk så ovcr til
valg. To stod for tur til Il. gå av,
Olivia Olsen og Ruth Homanberg.
Begge bad seg fritatt. Likeledes
nektet formanneli ll. fortsette i sin
stiUing. I stedet for de tO fratredende ble Finn Nyberg og Signe
Hamho valgt. Etter skriftlig valg
ble Finn Nyberg valgt til formann, mens den fyatredende formann gikk inn som styremedlem
sin funksjonstid ut (ett år).
Styrets sammensetning er således: Formann Finn Nyberg, viseformann og styremedlem Alf Larsen, s:::kretær Ester Pedersen (sdL),
kasserer Anton Skilbred (stå.),
styremedlem Signe Hantho. Suppleanter Ole Olsen og Fritjof
Svendsen. Revisorer Ole Olsen og
n. Hantho. Hyttesjef Thor Homanberg (gjenv.).
Det nyvalgte styre hadde seinere et kort møte til drøftelse om
forskjellige saker vedrørende ferieheimen ocSkogstua». Sekretæren
fikk i oppdrag å omarbeide dets
lover, da det viste seg at ~n del
paragrafer val' noe mangelfulle, så
del' oppstod misforståelser. Dell
forandrede lov skulde så framlegges på neste møte til vedtagelse.
Ereer generalforsamlingen hygget man seg noen timer, og ved
7-tiden skiltes man og hver reiste
til sitt. Nyttårsfesten ble beslut~
tet å holdes på Rafe «Ritz», Sandefjord, søndag den 14. januar,
hvis intet uforutsett inntreffer.
Sekr.
UtlfJdo.n•.
Vanfør Ungdoms Hovedlag hetCI' en hjelpeorganisasjon for .Norges Vanførelag. Denne organisa~
SjOll ser det som sin hovedoppgave
å bidra til at alle barn og unge
kan få den utdannelse som passer
best for dem gjennom barneskole,
realskole og fortSettclsesskole med
alminnelige skolefag, språkundervisning,
tegning,
handelsfag,
musikk
etc.
samt
praktiske
gjøremål,
slik
at
de
selv
kan få lov å velge sire framtidsyrke og ikke som no være henvist
til enkelte obligatoriske fagyrker.
De nødvendige midler skaffer
Hovedlaget ved å starte st0ttclag
som hvert år skal yte minst
kr. 100,-. De innkomne midler
skal deles likelig mellom et opplæringsfond, Oslo Vanførelag og
Vanføres Vels pleie- og arbeidshjem.
I et opprop fra Vanfør Ung~
doms hoved lag Om hjelp heter det
bl. a.:
•
Her i Norge har vi for tiden
omlag 1000 vanføre ungdommer
mellom 15 og 30 år som mangler
teoretisk og praktisk opplæring.
De har samme lengsel etter å utfolde sine evner og å sikre seg et
eksistensgrunnlag som vår legellls~
føre ungdom, de har bare så meget dll.rlige sjanser.
Mange av disse unge mennesker
er begavet, og hvis det ble gitt
dem mulighet for en rikere åndsutvikling, vilde de - takket være
den sterke viljekraft og seige
M"nlte~belkyttet
telef"nkal"nde~
mekanllk
ad~e..e-
mlir.karende~,
DB"
,".. nlte~­
beskyttet notl.blokk n,. m.
«KVIKK NOTIS ... den Ideelle medh]el.
"e~ ved hve~ telefon.
Fabrikant: Ragnar larsen, Nanset pr. larvik
gårdbruker GUNNAR VATN
"T. og T.»'s lesere kan nok huske at Vatn ofte var frampå her
j
Nr. 9
TEGN OG TALE
2<2
bladet med reisebrev o. a. for
noen a.r siden, men at selvsamme
Vatn no cr en fullbefaren gårdbruker er det visst ikke så mange:
lItellOm Oslo som yet.
Gunnar var først noen måneder
på 'Sukke gård for å se hvordan
det var å dyrke jorden i praksis.
Så kjøpte hans far en gild gard i
Skedsmo til ham, og fm overtagelsen i 1940 til no har Gunnar 511. 3.
si bare levd for glrden sin.
Undertegnede har flere ganger
vært oppe hos ham på Kopperud,
som gården heter, og sett hvordan
det gikk. No sist var jeg oppe
igjen i slutten av august, og forandringene på de 4 årene cr store
og merkbare. Jeg syklet dit opp
fra Oslo en lørdags middag. Gården ligger ca: 3 mil fra Oslo, men
den ligger slik bortgjemt at det
godt kunde være 30 mil. Det er
sjelden det er folk tfra hovedsta-
energi som er Ct særkjenne for våken, vanfør ungdom kunne
bringe det langt i retning av helt
eller delvis sclvundcrhold. Det har
vi gledelige beviser på.
Tillike sitter det rundt om i
landet v3.rt - og helst i de små
heimer - barn som pli grunn av
sterk vanførhet ikke får den skolegang de burde ha - eller kanskje
slctt ingen.
Dertil kommer sa den skare av
hjelpeløse og delvis ogsa hjemløse
vanføre, som frister s1l. tung en
lagnad, fordi de ikke kan få den
pleie de s3. sårt trengcr. De sitter
oftc bortgjemt rundt om i våre
vidstrakte land og føler sin byrde
dobbelt tung, fordi de ikke bare
selv må bære den, men også legge
den på sine omgivelser.
den pti de kantene, det cr for det
meste tømmerhoggere og bærplukkere fra Lillestrøm som g&r forbi.
Ved ankomsten treffer jeg Gunnar ute pti åkeren, hvor han luker.
At han trives derute var ikke .vanskelig å se, for humøret stod hele
tiden pa toppen. Men i år har
han også god grunn til å være
ekstra fornøyd, da avlingen på de
fleste områder er den beste han
har hatt.
Spurte om han var villig til a la
våre lesere få litt innblikk i hans
dyrkingsmåter og eventuelt H avlurt ham noen hemmeligheter, og
han svarte at det skulde være ham
en glede.
- N3.r overtok du gården og
hvor stor er den egentlig?
- Kopperud ble overtatt 1/10
1940 og cr på 90 mål dyrket jord
og ca. 900 mål skog. Hertil kommel' lO mål kulturbeite.
-
Hva gjorde mcst inntrykk
A få tilstrekkelig mange pleiehjem reist slik som Norges Vanførelag arbeider for, vil bli en
hjelp både for de hjelpeløse vanføre og dcres pårørende.
Og endelig har vi de mange
vanføre som ved hjelp av arbeidsheimer kan bli helt eller delvis
selvhjulpne. De er for vanføre til
å bli h1l.ndverkerc og ikke vanføre
nok til å komme på pleieheim.
Men kan de samle seg i mindre
heime i, hvor hver især har eget værelse, hvor de under en felles husmor får sitt stell og hvor det
er felles verksted med høvelig arbeidsredskaper, vil de kunne opp~
læres i husflid, småindustri etc. og
yte sitt arbeid så langt evner og
krefter rekker.
på deg i den første tiden du dyr~
ket jorden?
- Dct som gjorde størst inntrykk på meg i den første tiden,
var den gleden jeg følte ved å arbeide ute i frisk luft, og jeg kunde ikke annet cnn synes synd på
dem som må arbeide innstengt i en
fabrikk.
- Var det ikke vanskelig i dell
første tiden for deg, som jo ikkl:
hadde videre greie på alt ved et
gårdsbruk?
Far ansatte en agronom til
å bestyre gården i dell første tiden,
og så lærte jeg noe hver dag. Men
det val' liksom jeg aldri fikk lært
dier gjOrt nok. Husene på gården
var ikke i noen god stand ved
overtagelsen, golvene var bl. a.
helt dme, så vi måtte legge helt
nye golv overalt og diverse andre
reparasjonsarbeider.
. - Vet du hvor gammel garden
er og hvordan er det med odelsrctten?
- Den er odelsfri, men vet ikke
med sikkerhet hvor gammel dCIl
er, men den har vært delt i tO før.
For ca. 50 år Siden ble husene på
østre Kopperud revet, og det viste
seg da at eieren av den gården
hadde drevet den meget dårlig,
slik at de fra Vestl'c Kopperud
m?ltte gå i gang med store ryd~
ningsarbeidcr. U.vebygningen som
vi har no, er jeg ikke fornøyd
med, den er meget gammel, og båsene er bl. a. altfor smale og takct
i fjøset er altfor lavt. Gjødselkjeller har jeg hel1er ikke, så du forstår det har meget uheldig virkning på gjødselen når den som no
blir utsatt for vær og vind, for
j
Blystad Auto
International -
I
Renault
Buss, laste., vare. og person.
vogner. Brukte biler.
Telefon JJ7 - Hønefoss
N,.9 _
ikke å snakke om gjødsclvannct
som svinner vekk. Men byggeforholdene notild3gs cr jo umulige, sl
'"og får sl! meg til tåls med det jeg
:lar og vente på normale tider.
_ Hvordan vaf selve jorden
ved overtagelsen i 1940?
_ Det var nokså meget vannsyk jord, sl vi mlne grave mange
grøfter. Det u ikke noe lett arbeid å grave slike grøfter, men
nlr man tenker på den store nytten de gjør, bl. a. se det vokse
pt:nt på tidligere ufruktb:u jord,
da går hele arbeidet som en lek.
Grøftingen cr vi eona ikke helt
ferdig med, men ah kan jo ikke
gjøres pl en gang. Og så cr det
her som overalt ellers at det er
vanskelig med arbeidshjelp, dg del
er sl meget som bare blir gjort
halvferdig fOf vi m! begynne pil
noe annet.
l
- Hvordan er det med 3.kerareaicr i år?
- Vi m!l.tte ha meget åker i h.
Potct~kcrcn er f. eks. p~ 10 mSI:
men jeg er av elen mening at et
langt mindre areal vilde v:ere 1\
foretrekke. Slik som det var denne gang ml\tte vi kløve settepotetene, da vi ikke hadde nok av
dem. Og arealet var ogsll. sil. Stort
at det gikk s1\ som sil. med lukingen. Var arealet mindre kunde vi
sette hele poteter sal1\C bekjempe
ugresset mer effektivt, og da vilde
avlingen bli fin. Av gulerøtter har
vi i ar l mill, i fjor Ilt mill. Men
illr satte vi dem bare i I rad i hver
drill, da jeg synes det er en stor
fordel, for vi kan da lettere kjøre
med hestehakke for Il. fjerne'ugresSCt. Ah er av hensyn til den ar-
kr. HaUJlId
Telefoner 156 - liS
TEGN OG TAL_-':E'--
-'2:=:i3
191tjmpiadene.
Deres historie og tradisjoner
I det gamle Hellas ble folkene
fortere trette av li føre krig enn
de gjør no. Derfor ordnet de det
slik at det hvert fjerde år skulde
vzre fred. Da samJedes stammenes ungdom til kappestrider i
sponsleiker. Dette fjerde år ble
snarr kjent som det olympiske Sr.
For 56 ar siden forsøkte den
greske regjering Il. gjenopplive de
olympiske lc:iker. Denne gang
skulde det ikke vxre sm! stamme'r,
men derimot mektige nasjoner som
skulde konkurrere. Idten slo an,
og fra den tid har det vært holdt
olympiader hvert fjerde år, unn-
beidshjelpen jeg har for Mnden. l
fjor brukte vi tverrhakke for å f3.
bort ugressen, men i Il' gikk det
fart med hest og hakke.
K:\lrabi og turnips1keren er pS
6 mlll; hodek3.len var jeg meget
heldig med, og det er uten tvil min
beste avling siden jeg overtok gården. Og den fine avlinga tror jeg
jeg kan takke sprøytingen med
rrukttrekarbolium for. Jeg sprøytet 5 dager etter plantingen og
gjentok den ca. 8 dager etter. Det
er, som du vel vet, mOt kål flua vi
sprøyter. Gulel"0ttiCne sprøytet jeg
også med samme veske, men i sterkere oppløsning. De var allerede
litt angrepet av krusesyken, da
jeg sprøytet føfSte gang, men da
jeg gjentok den kom de seg fint.
(Undertegnede fikk smake litt av
dem, og kan garalltere at de var
helt førsteklasses.)
- Hvordan gikk det med høyonna i år?
- Vi ble ferdig med den for
et par uker siden. Avlingen ble
sånn middels og kom bra i hus. Vi
har ogd slått litt hå, som vi har
lagt i siloen. Men forresten stlr
vi no foran skuronna, og da blir
her travelt. Pleier å fl en god
hjelp av noen skolebarn og andre,
og h!per de vil komme i år også.
- Hvor stor er besemingen no?
- Vi har for tiden 8 kuer, 2
kviger, ) griser samt 2 hcster. Hestene er Ilag )I/! lr og er hopper, som jeg er meget fornøy med,
bortSett fra den yngste som er roe·
get redd for biler. men det blir jo
bedre med alderen. Og så har jeg
jo en hund og tO kattunger, ikke
å forglemme. Her har jeg god
hjelp i agronomen, husmoren,
gårdsgutten, budeien og sist, men
ikke minst, Aslaug $Om hjelper til
overalt. Hun er selv døv og er fra
Sunnmøre, og så vet du det er
gildt Il.
en 11. prate med ei sitt
eget mU•.
På spørsmål om Gunnar synes
at vi døve passer til g1l.rdsarbeid,
svarer han ubetinget ja. Og, sier
han videre, vi Qøve ro?. sannelig
ha noe vakkert omkring oss, en
slags kompensasjon for sang og
musikk, for å kunne trives. Og
når man arbeider slik Ule i natu~
den med jorden, så blir man sil. lett
til sinns, og for en fryd det er 1 se
det gro og vokser etter alt slitet.
Jeg selv arbeidet noen ar med 1\.
lære å tegne pa Statens Handv.og Kunstind.skole, men fant arbci~
det altfor stillesittende, jeg vilde
ut i naturen og bruke musklene
mine. Og no kan jeg si mitt ønske er oppfylt, skjønt jeg stadig
spekulerer p! noe nyt innen jordbruket. Undertegnede kan garan·
tere at Gunnar ikke er tapt bak
en vogn når det gjelder landbrukslitteratur, han kunde sitte og holde en hel doktoravhandling om
jordloppas skader, kulturbeite o. a.
sl levende at man blir revet helt
med. Og sl er han bare 26 Il' og
har framtiden for seg.
- - - stad.
na
2H
tagen i 1916 og 1940 og 44. Det
var ikke mange nasjoner" som del-
tok, men leikene vokste jevl1t og
I'
sikkert i betydning inntil de siste
ar, da omtrent femti nasjoner var
representert.
Vintersportens utvikling gav
anledning til at den første vinterolympiade ble apnet i 1924. Dct
var få som deltok da, men vintcrleikene har siden øket s& meget i
TEGN OG,_T~A~L~E,,-
---.::N~"c..:9
Malerinnen som skjenket De døves
kirkes alterbilde "Den gode hyrde",
er død.
Malerinnen Helga Ring Reusch tet inn i den nye heimen på Hvaler g&tt bort i sitt 80. år etter ett stad, gled professoren av toget og
års sykeleie. Hun var datter av ble overkjørt. En hard påkjenning for henne som måtte leve VIbrigadeilltendam Ring og hustru,
født
Schou.
De
bodde
i
Fredrikdere.
popularitet at det i 1936 deltok
Som kunstner har Helga Rellsch
28 nasjoner, deriblant fra så stad, «Deilig gammel by,» sa
fjerntliggende land som Australia Helga Reusch engang vi talte Olll vært av de sjelden lykkelige. Hun
og Japan. Vinterleikcne ser såle- hennes barndomsheim. Og hun til~ hadde en far som forstod hUll haddes ut lil å bli likeså populære føyde: «Du kan tro jeg hadde en de anlegg allerede som barn og
elskelig mor og en makeløs far.»
skaffet henne undervisning i tegsom 50rpmerleikcnc.
ning og fransk med tanke på vi~
Så
måtte
Helga
Ring
Reusch
bli
De olympiske leikers gamle traden
hun
var - en engel iblant oss dere utdannelse. Og straks hun
disjoner består cnno, og dell olymsom
kvele
i fred llled Gud og hver var voksen fikk hun reise til Erik
piske ild, som blir tcnt på cn
mann,
from
som et uskyldig barn, Werellskiold. Faren hadde den
gresk fjelltopp, bringes med løpere
åpen
for
alle
og alles bønner om store glede 3. oppleve at hun fikk
hele vegen fra Hellas.
støtte
og
hjelp.
Bare for snill, der- bilde på høstutstillingen i 1887.
Så lenge som de olympiske leifor
ble
hun
misbrukt
av pågående Men straks etter døde moren.
ker foregår, brenner denne ild·
uavlatelig dag og natt. Den er mcnnesker. Så klok som hun var, Helga gikk videre pil. kunstnerbasynlig milevidt omkring, akkurat så manglet hun allikevd menne- lleIl, var på friluftsskole hos Gerslik som de gamle hellenere så skekulllukap og trodde alle godt. hard Munthe om sommeren og et
den for over to rusen år siden. Hu·n var gift med den kjente vi- annet år nos Werenskiold i Sandog geolog dr.
vika, og dengang var Sandvika
Der er også det digre flagg med tenskapsmann
Reusch,
som
også
hadde
stor
kjærdeilig,
sa hun. Og vi var mange
de olympiske ringer på, som vaier
lighet
til
malerkunsten.
Hans
far
av
oss
Signe Scheel, Marie
overalt hvor leikene holdes, enten
var
elev
av
professor
Dahl.
Moren
Tannæs,
Mimi
Falsen, Dina Aschedet er i Amerika, Tyskland,.]apan
malte,
og
søsteren
houg
og
flere.
Dengang val' provar
malerinnen
eller England. Når leikene slutKristine
Reusch.
Helga og Hans fessor Werner Werenskiold liten
rer beholder vedkommende land
Rcusch
levde
et
ideelt
ekteskap i gutt. Når han fikk øye på. denne
hvor de sist holdtes, dette flagg i
en
heim
SOIll
var
fylt
av
kunst og flokken, så ,ropte han til far sin:
sin varetekt i fire år. Så blir de
bøker.
Mcn
l:amlivct
fikk
en br3. "Nå kommel· alle lærerinncne
overbrakt til den neste nasjon som
dine, far!» Sandvika var kutlstslurt.
Morgencn
etter
dc
var
fl~tholder leikene.
De fem sammenkjedede ringer
på det olympiske flagg betegner de
naSjoner som gjennom sporten er
bundet sammen i vennskap. Hver
av disse ringer har sin farge, rødt,
KEYSERS GT. 1 " A SØNDAG 12. NOVEMBER KL. 19,:30
SOrt, blått, grønt og gult. Disse
farger stammer fra flaggene til de
'7)l"elllie~':'e~..
mest framtredende nasjoner som
deltok i leikene, da de ble gjen~
DØVE FOR
innstiftet for 56 år siden i Hellas.
De olympiske leiker skulde hjelOH SPILLES f LysrSPILL - ALLE ENAK1·ERt: HVORAV DI:: TO
pe nasjonene til en bedre fOrstå~RAMfi'ØkES PANTOMINISK.
else med hverandre og på denne
i
REGI: RAGNAR SALTNES
ENTRE KA. 2,tsO
måten hindre krig. Det vil være
~ORESTlI.J.INGENI!
GJENfAS
SØNDAG
26.
NOV.
åG
lO. DI::SB. KL 19.1O
å håpe at de til sist vil virke etter
sin hensikt.
Ved red.
'3)øve - q}camaten
==-:=---=-:--.::::::
ØRER
~;"""""",,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,~~
245
TEGN OG TALE
Nr.. 9
_ solen - vKr livgiver i 150
millioner kilometers avstand fOf en stor del befinner seg i gass~
fonn, og at det Cl' en temperatur
fra 50 millioner varmegrader i
dens indre og ned til bare 6000
grader i dens photosfære eller
plasma.
>,
- det foreligger no statistikk
over antallet nyutkomne frimerker i Europa i 1943. Sluttsifrene
er 782 mot 773 i 1942, altså en
økning på 9 stykker. Romania leder med det største antall utgitte
frimerker, ncmkg 59, Frankrike
kommer
annenplassen med 55,
St. Marino p?t. tredjeplassen med
53 og deretter følger Kroatia med
51> Ungarn 47, Bohrncn-Miihren
38, Tyskland 37, Spania 33, Slovakia 32, Bulgaria 28, Polen 27,
Belgia og Sovjet-Russland hver 24,
Serbia 21 og Italia 20.
De nordiske lands postverk viser gjenn?mgående stor m&tehol~
pa
sentret dengang. Siden har I-ldga
Reusch studert i Paris og oppnid~
de å bli en fin og fornem kunst~
ncr, særlig kjent er hennes barneportretter og bilder oppe fra da~
lene, helst Setesdal, der hun møtte
det mest opprinnelige, uberøn av
bykulturen, de fargcrike, maleriske
draktene og en herlig natur. r
seinere år gi~k hun over til religiøs kunst - kirkekunst. Å tjene
Gud i kunsten som i livet ble for
henne det ideelle. Derfor hadde
hun studert de store middelalderske kirkeklillstncre og Danmarks
store mester, Joachim Skovgaard
i Viborg domkirke. Hun hadde
ogs1l. gleden av 1\ være sammen
med denne dypt religiøse kunstner. En rekke alterbilder har hun
skjenket forskjellige menigheter:
.Den gode hyrde» i De døves
kirke, «Engelen og hyrdene på
denhet med utgivelsen av nye frimerker. Av de nordiske land leder
Norge med 20 nye frimerker, der~
nest kommer Finnland med 17,
mens Danmark utgav 10 og Sverige 9.
- i Sverige har man begynt fram~
stillingen aven ny slags møbler som
kalles pakke~møbler. Det er Nordiske Kompaniet i Stockholm som
har latt møblene tegne, og de er
beregnet på fabrikkframstilling og
pa en stor eksport. Da er det vel
meningen å forsøke li U istand en
ekspon til Norge også.
Det merkelige ved møblene er
at s1\ vel stoler og border som
skap, senger, reoler osv, alt sammen er til 3. ta helt fra hverandre
og kan sendes i små nette pakker.
Mottagerell kan selv sette dem
sammen med bruk bare aven
skruttekker. Et slikt skap f. eks.
består ved mottagelsen aven pose
skruer og noen lemmer og bein,
ikke mer enn at det er en lett byrde for en dame:. Finer er brukt i
atskillig utstrekning. Stilen skal
være nett og pen. Hvor vidt IcmBet!",hems marker» til Vaterland,
«Apostlene i Jerusalem» til Prestenes kirke, og til Hvalstad menighetshus det vidunderlig vakre bilde med motiv fra JO[lannes Apenbaring - «Og røken av røkelsen
steg for de helliges bønner opp av
engelens hånd for Gud» (8. kap. 4).
Helga Reusch er ikke mer. Et
ston savn vil alle føle som hadde
den lykke ~ kjennc dette edle
menneske. Vi kan bare takke for
den tid hun levde blant oss her i
Asker. No skal hun hvile på Asker
kirkeg&rd ved sielen av sin mann.
På graven har hun reist et gresk
kors med en ring omkring, ct sym~
bol p1\ solen, pa lysct, den himmelske klarhet som hun lengtet
etter å opplevc. Fred med hennes
støv, skriver Tilla Valstad i Asker
og B~rums Budstikke.
mesystemet er Ilke holdbart som
skikkeligc gamle møbler sies der
intet om, men meningen er vel at
de skal slites opp og fornyes etter
noen ar. Hva en slik stol t~ler av
belastning i daglig bruk sies der
heller intet om. Imidlertid menet
man i Sverige at man har fUllnet
opp en ny verdensartikkeI. Med
henblikk på de mange nye heimet
som skal settes i stand igjen etter
uværct.
- cn ung dame i København
plukket i høst en del hvite sopp
som hun trodde var champignons
og tilberedte som sådanne. Hun
ble syk om natten. og en læge gav
henne amerikansk olje som hjalp
betydelig. To dager etter ble hun
syk igjen og ble innlagt på sykehus, hvor man intet kunde gjørc,
og hun døde kOtt etter. Sykdom~
mens forløp var som den beskrives
i alle lægebøker, først en bedring
- og så opp til 78 timer scinere
sammenbruddet, som skyldes den
farlige hjcrtegift og stoffer som
sprenger blodets røde blodlegemer.
Dcn hvitc fluesoppen er så karaktcristisk med sin løk formede stilk
at man ikke skuI de kunne ta feil,
men det forekommer altsåt
,.
- flosshatten kan feire iSO-årsjubileum i ir? Det var i 1794 at
sylindcrhatten blc kreert som mote
i Paris, fire og et halvt år etter at
Benjamin Franklin hadde vist scg
i Paris' gater med kvekernes høye
hatt på hodet. Denne k vekerhatten hadde en veldig høy pull og en
bred skyggen. Mcn flosshatten er i
tidens løp blitt utstyrt med litt av
hvert rart fra ventilator til slgar~
Lillestrøm Cøndltorl
Olav Skarfud
Tlf. 311 - lillestrøm
246
TEGN OG TALE
tcnner. Vet Dc for øvrig at Thomas Alva Edison gjorde sin første
oppdagelse av membrancn, da han
en gang under en audiens hos en
fornem person san og trommet
nervøst på hanen, og oppdaget at
den vibl'ene for tale. Slik ble den
første grammofon-membranen til.
Nå ja, dette var et s,idesprang.
Flossen jubilerer. DClI er et aktet
og æret hodeplagg i sorg og glede.
Når De neste gang sener Deres
skinnende blanke floss på hodet,
så husk å gratulere med jubileet.
Opprinnelig så den ikke slik ut gudskjelov at moten har endret
dens utseende.
- ci ku tilhørende gårdbruker
Nesset i Vågå har født ikke mindre enn 5 - fem - kalvcr? Det
var imidlertid tre måneder før tiden, og alle fem kalvene var døde.
Man har forelagt den biologiske
sensasjon for distriktsveterinæren,
som fortellcr at han selv forløste
kua med tO kalvcr sist søndag.
Men så ringte bonden og sa at det
var kommet en tredje natt til mandag og en fjerde tirsdag, og no er
det altså blitt fcm. For kuas skyld
håpet han det var slutt med det.
Femlinger i fjøset er en uhyrc sjelden foreteelse, men man hører ha
tid til annen om trillinger og firlinger. Kua, som er i beste velgående, har tidligere flere ganger
født tvillinger.
- i år cr det 25 lI' siden den
førstc store forbudsavstemning i
1919. Det ble flertall for forbud
mot brennevin og hetvin, idet forhudsfolkct mønstret 473,903 stemmer,
og
forbudsmotstandcrne
295,866. Stortinget opphevet hetvinsforbudct i 1923, og i 1926 ble
brenncvinsforbudet opphevet, idet
55,7 prosent av de avgitte stemmer val' for opphevelse. Den en~
delige lovendring ble vedcatt av
Stortinget i april 1927.
-
lII..-'"
N. T. B. driver utrettelig pa mcd
sine oppfinnelser, og stadig hører
en om nye patenter fra hans hlnd.
Noe av det siste han har laget, er
en «fiskeseparator», en liten maskin som skiller fiskekjøttet fra
bein og skinn. Maskinen kan
kobles til en moror og har ganske
stor kapasitet. Elnes har også ferdig cn «fiskeseparator" for husmødre som letter husmoren meget
i hennes arbeid med fisken. Priscn
en slik husholdningsmaskin vil
bli ca. 60 kroner.
En annen ting som Elnes venter
seg meget av, og som el" patentert
i syv land, er en sentrifugaldreven
sykkelpumpe. Dellnc nye patenten, menes det. vil gjøre alle valllige sykkelpumpel' overflødige.
Den Illonteres på hjulet, og så lenge sykkelhjulet går rundt, vil selltrifug:1lpumpen, som for øvrig er
en ganske liten historie, holde lufttrykket konstant i ringene.
pa
"
- Norges Dyrebeskyttelsesforbund har rettet en inntrengende
henstilling til dyrevcfllllemndene
utover landet og bedt dem treffe
de fornødne foranstaltninger slik
at en kan hindl'e de mange ulykker som inntreffer når dyrenc går
på beite? Hvert eneste år hender
del ulykker ved at beitedyr glh
seg fast i myr og sener livet til.
Her er verdier gån til spille, og
her har medskapninger lidd og
stridd en fortvilet kamp med døden. Riktignok er det vel så at
farlige strøk med hengemyr som
oftrst blir inngjerdet. Men ofte er
gjørmepycter og myrhull som er
laget av bekkcr, langt farligere
Nr. 9
cnn hengemyr. De går nemlig i ett
med terrenget og er vanskelige å
se. Et overgrodd grønnsvær dekker kanskje med et tynt lag det
farlige dyp, men byr ikke noe feste for foten og svikter under vektell av dyret. Det gjelder å få
disse gjørmehullene uskadeliggjort,
tørrlegge dem og skaffe avløp for
vannet. Er ikke dette mulig, må
det settcs gjerde rundt dem. Utgiftene til dette skulde ikke være
uoverkommelige, særlig nål' en tar
i' betraktning hvilke verdier som
står på spill.
Det heter videre i oppropet at
ål' om annet har det fra det hele
land samlet seg mange rystende
beretninger om dyrene som har
bukket utider i gjørmehullene etter en voldsom kamp for livet.
Snart gjaldt det hesten, snart kua,
reinen eller småfeet. l denne forbindelse kan også nevnes de mange tilfelle hvor dyrene går seg
fast i skårfeste og på denne måten
lider sultedøden. Det er maktpåliggende at det blir tatt opp et arbeid for å unngå disse tragedier.
,
- bjørnen har iår hel'jet Stygt i
Hallingdalsfjellene innover mot
Vassfaret? En gårdbr. deroppcfra,
Mikkel Storli, var i høst ute for
tre fullvoksne bjørner. Da han
plutselig stod ansikt til ansikt med
dem bare i en avstand av tre meter, knurret de, viste tenner, og
den enc reiste seg på bakbeina.
Men plut.selig kastet de seg rundt,
og snart var alle 3 forsvunnet l
skogen.
Ikke langt unna det stedet hvor
dette møte fant sted, fant gård-
I. O. Utgaard - Malermester
Jomfrugatl".1'l 13, Trondheim, df. 1177, k
Malerarbeider av il'lhver art - Tell'lings<
arbeider - Tapetsering - Lil'loleumslcggin/l'
utføres av oss til rimelige priser - Oppus,
sing a\' leiligheter m. v.
trøndercn Rolf Elnes i følge
J
TEGN OG TALE
Nr.9
Se opp for hostespruten ,
•
Overlæge Margrethe Folkestad
skriver i Tidsskrift for Den Nor.~ke Nasjonalforening mot Tuberkulosen bl. a. følgende, som noen
hver av oss kan ha grunn til å
legge seg på hjertet:
Det hører til god tone, som tåles overalt, at hostesprut slenges
hvor som helst. Hvis en er noenlunde høflig, dreies hodet litt til
siden, men spruten er der no like
fullt. Den er fint fordelt som regel, ingen ser den, ingen kan verge
seg mot den, men bestandig inneholder den noe.
Fanger vi hostespruten mOt en
glassplate og fanger de usynlige
dråper på glassplaten, får vi i mi~
kroskapet se rare greier, alltid ri. kelige mikrober av forskjellig art,
alt etter den infeksjon den hostende går omkring med i hals eller
bryst. Den som hoster, føler seg
ikke alltid syg, jeg må nesten si
deHverrc. Så tusen ganger sier
folk: Jeg er litt forkjølet, eller vi
hører: Jeg er egentlig dårlig, men
synes ikke jeg kan legge meg for
noe så lite! G3.r vedkommende til
læge og spør: Behøver jeg å ligge
for dette her? så er svaret sørgelig ofte: Nei da! - og så går to~
get videre med spruten til omgibrukeren 3 !avnecle sauer som
bjørnen hadde drept og forsynt seg
grundig av.
velsene. Men en dag «ligger halve
klassen .. eller det er blitt glissent
i arbeidslokalene. Noen er gått og kommer kanskje ikke igjen på
lengc, eller de kommer overhodet
ikke igjen. For det er no engang
så at den infeksjonen som betyr et
forbigående illebefinnende for den
ene, betyr en langvarig sykdom eller en dødelig sykdom for en annen. Jeg behøver bare å minne
Om spanskesyken, en typisk hostesmitteepidemi.
Selv steller jeg i hverdagslivet.
med en hostesykdom - lungetuberkulosen. Dens vescntligste smitteform er hostespruten. Det går
ikke en dag uten at det meldcr seg
ilIustrasjOllcr til den sJrgelige
lidclseshistorie som går for seg der,
først og fremst fordi våre ører er
blitt sløve, og våre uvaner på hostens omr~de er så godkjent og
vedtatt at vi ikke reagerer overfor
det bestemte faresignal: stopp, se,
hør! som hosten virkelig er.
La meg nevne noen eksempler:
Et par barn reiser i ferien på besøk til onkel og tante. Disse er så
friske så. Men onkel cr forkjølet
og hoster. Han hadde' tuberkulose. Resultatet ble: den ene gjesten ligger enno på sykehus, og
dell andre, en deilig unge på ti år,
ligger på kirkegården.
Så er det den hostende mor.
Hun spytter ikke, og hun er så
renslig både med huset og med
Auto-Elektrisk A.s
G. Skogslrøm
T"l~fon
1665 -
Dr.lmmen
247
bal'l1etøyet, alt skinner og er som
blåst. Men mor hoster. Resultatet
av hostespruten er at det lille barnet hennes dør.
Om igjen og om igjen denne
hOJtesløvhctcn. Jeg kunde holde
på med cksrmpler. Men vi må videre.
Ta vare på hosten ved dette enkle midlet: Host aldri uten lommetørkle for munnen!
FJlt hostens årsak brakt på dct
rcnc ved sakkyndig kontroll. Fly
ikke p3. apotek for å kjøpe "Iøsende hostemiksturer» som lager enda
mer sprut, enda mer risiko for
spredning av elendigheten.
Fins det mulighets t&d, så la en
akutt forkjølelse få ro, helst i sengcn så fort som den begynner og
til dell er over.
Barn som hoster skal ikke sendes på skolen, men i sengen - og
bli der til hosten er over.
Spar hverandre for de plager,
fOl' alle årelange sorger og ødelagte år som den upåaktede hostesprutcn gir årsak til.
Og husk at de forhcnværende
og noværende pasienter som kan
sin hosteteknikk, de. er ufarlige for
sine omgivelser. Plag ikke hverandre med unødig smittefrykt.
Den som hoster uten å beskyttc
sine omgiveIscl' ve'd den fender
han har i sitt lommetørkle eller i
sin hostemaske, han og hun er farlige for omgivelsene, uansett hva
sykdommen heter.
De som har vett og vilje til å
verge sine omgivelser ved 3. hoste
riktig og ved å uskadeliggjøre sitt
oppspytt ved hjclp av å spytte i
ct papir og brenne det, eller ved 3.
samle det i en spytte flaske, de er
folk vi trygt kan omgåes i fred.
De er nøytrale ansvarsmennesker.
Hostesprursvinene får vi prøve li.
verge oss mot ved å lære dem folkeskikk eller, hvis de er for tungnemme, ved å vise dem bort fra
arbeidsplassen så lenge til de er
villige til å ta ansvar for den luften omgivelsene skal leve i og av.
248
Nr. 9
TEGN OG TALE
Y3,oMo.ecleJU OCj 4ecywiwfU&øJtinCj
•
gmnee daCjeJi.
,
Ii
I:
l!
li
!
I
I:
Bokholderiet har vært i bruk
fra de tidligste tider og ble betraktet som en mystisk kunst. De
gamle romere brukte et vidløftig
regnskapssystem. Dct Cl' ogs3. p1l.stått at de kjente til den dobbelte
postering. Den utstrakte virksom·
het som ble drevet av argcmarii
(bankierene), gjorde det nødvendig for dem 1l. føre nøyaktige og
meget detaljerte bøker. De dannet en del av forretningens goodwill (anseelse, ry) og grunnlaget
for dens rettslige stilling. Bøkene
rcgncdcs med i de aktiva som kun~
de testamenteres og arves. De ble
derfor betraktet som meget viktige dokumenter og kunde påberopes i rettene som fullgode bevismidler. Bankieren var Forpliktet
til 11. la dem framlegge i retten og
la skrive utdrag av dem. I den
første tiden førte enhver hushcrre
bøkcl': aclvcrsarien, cn erindringsbok ellcr dagbok, hval' han skrev
opp sine inn- og utbetalinger, og
tabulae eller codex.- accepti et cxpens i, hvor man innførte postene
fra adversarien i ol'dcn under de
konti hvor de hørte heime. Det
Luft ellers godt! Gi arbeidsrom
og oppholdsrom en rask gjennomtrekk nokså ofte. Jo trangere rom,
dess oftere. Og et gløtt på vinduet
selv i vinternatten, er et godt bidrag I.~l sunn søvn.
«Tåler ikke trekk! .. cl' et kjent
ord i Norge. Nei, nei, mcn en rask
utluftning da!
Host riktig! Det fcmte bud heter:
Du skal ikke slll. i hjel! dvs. du
skal ikke hoste på dine medmennesker. Gris ikke luften til for omgi vclsenc med hostesprut. Ta opp
det personlige ansvar der.
gikk etter hvert av bruk, og til
slutt ble det bare bankierene som
holdt noen regnskap, med bruk av
de nevnte to bøker. Innretningen
av disse codcx accepti et expcnsi
vites ikke nøyaktig, men det er
liten tvil om at det' var ordnet
med tO motsdl.ende sider med «åpning», visende debet og kreditt,
datoangivelse og andre opplysninger, og slik at man nal' som helst
kunde finne balansen.
Enhver inntekt eller utgift ble
innført to ganger, påståes det,
nemlig til kreditt på en koma og
til debet på en annen. Selv om
dette var tilfelle, ble posn:ne overført - etter alt ?t. dømme - direkte til hva vi no vilde kalle hovedbol!cn fra dagboken. Den mellomliggende hjelpebok fantes ikke,
nemlig journalen, midtpunktet i
den italienske metode, ved hjelp
av hvilke alle innførsler i dagbokcn blir fordelt til dc grupper
hvor de hører heime eller i det
minste ordnet for innføring i hovedboken. Journalen er kanskje
ubetinget uunnværlig, men
ikke
dcn Cl' en meget viktig hjelpebok
for regnskaper i alminnelighet.
God og forretningsmessig bokfø~
ring kan vel knapt tenkes uten en
journal eller lignendc.
sa
En rentebok som inneholdt
skyldnernes navn, gjeldsbeløp og
.de månedlige renter, var calendarium, og dell slave som hadde den
i sin varetekt, kaltes calendarius.
Regnskaper ble opprinnelig skrevet pil vokst:lvlcl', flere slike tavler festet sammen dannet <::n codex. Seinere bruktcs pergament el·
ler papi r. En rcgnskapsbok bestod
den gang som no av mange blad
(membranae) festet sammen.
Romernes store handelsvirksomhet bilde heime og utenlands medførte et vidløftig regnskaps- og
bokholderisystem. Korrespondanse og handelsdokumcnter var like
nødvendige dengang som no. Bokholdere og regnskapsførere, kontorister, ledere, meglere og handelsreisende var alle i virksomhct,
likeledes juristcr av mange slag,
som holdt seg godt framme ",kkurat som no. Profesjonelle regnskapsførere, taksasjonsl11enn og
andre eksperter fikk henvcndelser
nh innviklede forrctningstransaksjoner skulde ordnes, avgjorde
tvistigheter og avviklet insolvente
boer.
Forberedelser, undersøkelser og
tilpassing av regnskaper var en
bestanddel av samfunnets økonomi og krevet ytelser fra mange
fagmenn. Enhver handlende holdt
regnskap. Kompani-. og aksjeselskaper likeledes, over deltagernes
innskudd, selskapcts kapital, varebeholdninger, gjeld og tilgodeha-
I~I·.J~I;III.I~ I~ft.
lnneh. Gulbrandsen {;.. Sønner
ElEKTR. OG AUTOGEN.SVEISNING - SMED. OG
PLATEARBElD
SMIJ ERNSARTIKLER
Spesialitet: SVEISNING AV MOTORBI.OKKER
Telefon 1280 -
Mandal
\
~'----------
•
vender. og virksomhetens vinning
eller cap. Ledere, agenter og meglere var pliktige til 3 føre regnskap over sine virksomheter for
sine arbeidsgivere, og det var sedvanc at disse underskrev sin godkjennelse etter gjennomgleisen.
Formyndere og lignende satte opp
inventaric1isrcr. holdt nøye regnskap med myndlingcrs eller elevers eiendeler, inntekter, utgifter
og anbringeIser. Administrering
av fallittboer utføttes av kreditorkomi[~cr, eller en eurator bonorum, og krevde megen omhu og
nøyaktighet. Opptegnelser av inventar og oversikter over affærenes stilling ble Og5& satt opp. Ocr
var ordinære kreditorer og prioriterte kreditorer. kreditorer med
sikkcrhc! og uten sikkerhet, de sattes i rekkefølge etter anerkjente
regler, og avgjørelsene skjedde et·
ter flertallets vilje ved avstemning. Boer realisertes og dividender utbetaltes.
Fallittc:r var likesl hyppige i
romertiden som i notiden, og be_o
handledes etter særlige regler og
vel innarbeidet sedvane.
En profesjonell regnskapsfører
kaltes ca1culator rationarius. Han
var opprinnelig en skriver og læ~
rer i regning. Ved regneundervisningen bruktes jetonger (regnepenger) og abacussen (regneramme
med kuler). Rationarius var en
slave som stelte med husholdningens regnskaper. Det var hans
sedvanlige plikt å framlegge diurnum (dagboken) for husherren til
gjennomsyn og underskrift. Var
dct noe galt ble SV0pen brukt til
1 rette pa feilene.
Da det romerske imperiums finanser kom under keiserens direk·
tc kontroll, ble de overhitt til den
hustiener som pleide å se etter husholdningens regnskaper, og denne
rationarius-stilling vokste gradvis
til et stort statsembete, skjønt han
fremdeles i navnet passet sine
plikter i huset. Men no var han
en frigitt mann. Det var ettcr dcn
TEGN OG TALE
tids syn ikke passende for en fri·
båren borger å inneha en slik stilling.
Seinere finner vi numcrariene,
regnskapsførere, som var ansatt i
de offentlige avdelinger under visse høye embetsmenn i provinsene.
De hadde de offentlige dokumen·
ter i sin varetekt og ovc:roppsynet
med de offentlige regnskaper. De
synes ofte a. ha vært uærlige og
griske fyrer, og kunde ved anklage for bedl"ageri settes på pinebenken for å tvinges til å tilstå.
I den tiden de hadde sitt embete,
hadde de ikke lov hverken til å
kjøpe eUer selge. Dercs regnskaper revidenes av diseursorene,
men var ikke pliktige til l legges
fram etter fem hs forløp.
l middelalderen finner man til':'
løp til å føre inn poster dobbelt
i forskjellige offentlige og kjøp~
mannsregnskaper i Italia, og i den
første del av 1500~taUet var sy~
stemet anerkjent blant kjøpmen·
nene. Det første som gaven full
forklaring og b.redte bruken av
den dobbelte innføring videre var
Lueas Pacioli av Burgo. Hans
boks fulle titC! var: Summa de
Aritllmetiea, geomctria, propor~
tioni et proportionalita, og utkom
.. i den herlige nad' Venedig» den
10. november 1494. Han var i
flere a.r huslærer hos en innflytelsesrik kjøpmann, og det antas at
han pil. denne måten fikk et intimt
kjennskap til bokholderiet.
Boken er på italiensk, i folio·
størrelse, og bokføringen blir be·
handlet i første del, som har 36
kapitler. Det er først og fremst
en framstilling av kunsten l føre
bøker slik som det gjøres av de
berømte kjøpmenn i Velledig. Forfatteren nevIler ogsll. at det ita·
lienske systemet har en lang tra·
disjon bak seg. Annen del behandler Status (Inventario), grunnlaget
for all regnskapsføring, og tredje
kapitel viser hvordan den settes
opp. Sllledes:
l Guds navn, ]493, dell 8de dag
U9
i november, Venedig. Det følgende er status til meg, N. av Venedig, i den Hellige Apostels gate,
skrevet med min egen hånd (eller
for meg av den og den) og bm all
eiendom, løst og fast, debeter og
kreditter som jeg har i denne verden.
Sl følger en nøyaktig oppregning over gull og rede penger, venetianske og ungarske dukater,
smykker, juveler, klær, løsøre, varer, huser, eiendommer, tilgodehavender og gjeld osv, 1 t3 kapitler
behandles den store bok (Hovedboken) som skal ha dobbelr sil.
mange blad som journalen. Neste
kapitel behandler posteringer fra
journalen til hovedboken. Der
skal alltid være to innførsler for
hvert forretningstilfelle, den ene
debtor eller per, og den an·
dre creditor eller A. Tidspunktet
ml skrives ved bokens begynnelse, med romerske tall, slik
MCCCCLXXXXIIIj men datoen
for de enkelte innførsler ml ikke
settes ovenfor dem som i journalen, men like overfor dem på den
motsatte siden.
I kapitel 17 pekes pa at stor
forsiktighet må vises ved forbindelse med et l&nehus eller annen
Ill.nebank (monte), slike som
MOnte del le dote i Florens, i Ge·
nila og andre steder. Ditt regnskap, hva enten det er kredit el·
ler debet, mll føres med den største regelmessighet og klarhet. Bankene bytter ofre ut sine bokholderc, hvilket ikke er bra for den
gode orden, og den siste tenker
"Iltid at hans metode er bedre cnn
forgjengernes. Hold derfor hodet
klart og vær forsiktig i forretninger med disse folk. Deres hensik·
ter er kanskje gode, men de legger en stor uvitenhet for dagen.
Videre behandles innførslene i
journalen og hovedboken. Dette
foregikk vcd opplesning, og det
gjøres oppmerksom pa at det ikke
merkes av noen innførsel i hovedboken som assistenten ikke sam-
TEGN OG TALE
250
tidig merker av i journalen, og
heller ikke at dell siste merker av
i journalen noen innførsel som
ikke på samme tid merkes av i
hovedboken, ellers vil skjebnesvangre feil oppstt Fire hundre
afS erfaring synes ikke å ha gjOrt
denne enkle regel ril gjenstand for
pliktmessig oppmerksomhet. Re·
visorer har atter og attef i årenes
løp godkjent uærlige regnskaper
ved ikke å oppdage at bokholderen stillferdig har fjernet en inn·
førsel, som ved litt påpasselighet
vilde ha reber bedrageriet.
Ved brevskrivning skal datoen,
stedet og ditt navn settes ved begynnelsen, og det er sedvane å
sette navnet ved foten i det høyre
hjørne. Ved begynnelsen 0111. også
settes Jesu navn eller korsets tegn,
slik: t 1494, den 17de dag i april
i Venedig.
S~ begynner selve brevet med
«Elskeligste» (Carissimo). Studen~
ter og geistlige, som ikke driver
forretninger, pleier ~ seue datoen
og ~rstallet sist, A utelate datoen
skaper forvirring, og det kan p~~
staes at brevet var skrevet om natten, og å utelate stedet vilde an~
tyde at brevet var skrevet hinsides, Euer at brevet er pHørt
adresse og forseglet, kan i følge
sedvane ens merke seues p~, og
saledes vil det kjennes som en
kjøpmanns brev og inngyde stor
og behørig respekt, «for kjøpmennene er, som vi tidligere har bemerket, republikkens støuer». Det
var dog ikke almen tilslutning om
denne uttalelse.
Kardinalene har en lignende
sedvane, idet de setter sine navn
utenpa brevene, så ingen skal være
uvitende om hvem de er fra. Pa~
ven selv skriver sine brev cnda
mcr åpenlyst. Butler, privilegier
og lignende er helt lI.pne brev også
i moderne forstand. Men hans
mer private skrivelser er under
fiskermannens segl.
s.
11."'-
Nr. 9
Jeg er en seiler
på livets
6av
pa
Jeg er en seiler
livets hav
pli. tidens skiftcnde bølge.
Den Herre Jesus meg kursen gav
og denne kurs vil jeg følge.
Jeg stevner fram mot de lyse lande
med livsens trær på de skjønne
strande,
hvor evig sol og sommer er.
Iblant jeg seiler for medvinds bør
j andres kjølvann og følgc.
Som just lik meg denne reise gjør
henovcr jordlivets bølge.
Og havet smiler og solen skinner,
min dag sll. stille og blid hcnrinder
. m~ns vinden fyller alle seil.
Men ofte ensom i brått og brann
i uvxrsnetter jeg seiler.
Da ingen kjenning jeg har av land
og intct fYJ"tårn jeg peiler.
Men nll.r jeg nær tror mitt skip
begravet,
da kommer Jesus på bølgehavct
om så i siste nauevakt.
Mitt skip er lite og havet stOrt,
det rommer tusener farer,
men storm og bølge ei skyller bort
det skip som Herren bevarcl',
for enda skjer det som før det
gjorde
når Jesus selv kommer innen
borde,
da legger havet seg igjen.
N:h siste storm så er redct av
og hjemmcts kyster jeg skimter.
Jcg ser i solglans et allnet hav
Orienfering.
De som leste min siste artikkel
om orientering i nr. 8, fant vel
med en gang den store uykkfeilen
om størrelsen av omegnskartene.
Det vilde sannelig ikke være greit
3. orientere etter en målestokk som
er l : 10QOOOO, det skal være
1 : hundretusen. Til dem som virkelig har lyst til lære orientering,
vil jcg her gi et par dd.
Nal' dere no har lært litt tcori,
gjelder dct a omsette det i praksis.
Få tak i et kart ovcr de stedene
du vil gå, putt kompasset i lommen og legg i veg. På de første
turene lønner det seg l gl på gamle velkjente steder. Men no skal
man sammenligne kart og terreng,
og se hvordan karttegnene ser Ut i
virkeligheten. Ta deg god tid og
bruk øynene godt. Det vil være
fint h vis du kan få med deg noen
kamerater, så dere sammen kan
utveksle meni.nger og samtidig få
cn hyggelig tur sammen. 8-10
km er passende langt pa de første
a
•
,
av glør som funkler og glimter.
Jeg skuer portenes perleradel'
og hører englenes myriader
som hilser meg velkommen hjem.
La ankret falle, jeg er i havn,
i ly for brenningens vover.
Jeg kaster meg i min Frelsers favn,
han som har hjulpet meg over.
Og kjente elskede stemmer kaller
mens ankeret sakte og stille faller
i evighetens lyse land.
\
(
Roland Snekkerfabrikk
levcrer: Møbler, dører, vinduer, trappct
Telefon Mandal 1130
Telefon Vigeland Il21
4
TEGN OG TALE
Nr. 9
251
turene. Planlegg turen heime, og
gi hele turcn i tankene på kartet,
J
altså lær dere terrenget før dere
starter.
Når dere cr framme ved ut·
gangspunktct, finn da stedets nøy·
akrigc beliggenhet og «orienter
kartet» (kart nord mot kompass
nord).
Så settes marsjen i gang mot
den forut bestemte retningen.
Stans ofte og gjør iakuagelser, og
kommer dere ut for noe spesielt,
sJi gi dere ikke før dere har funnet det på kartet. Tren ogsll. opp
avstandsbedømmelsen. Regn ut
hvor langt det er til et eller annet
sikkert holdepunkt fra der du står,
kontroller så på kanet etterpå
ved hjelp av millimeterskalaen pil.
Jinjalkompassct. På den måten Hr
du forståelsen av de riktige avstander og mål i forskjellig tefreng.
\
,
(
Se også hvor lang tid du bruker pli f. eks. kilomererel1, i gang
og løp og i forskjcllig terreng. Det
er av stor bctydning. At den retteste veg mellom to punkter ikke
alltid er den korteste vil du snart
erfare. Fra der du står skal du
kanskje til en gård, den korteste
veg er 1 km, men den går over en
blaut myr. Du velger selvsagr
sticn tross den er meget lenger, da
du jo også kommer fortere fram
på den mlhen, da den går på fast
grunn. Slik er det mange eksem~
pler av. Man må alts! bruke sin
forstand godt for å bli en førsteklasses «stifinner». Og når man
er kommet vel heim etter en tur,
må man ta kartet fram igjen og
kritisk gå igjennom ruten man
fulgte. Kunde jeg ikke ha funnet
en bedre veg? Var det ikke flere
holdepunkter? osv. G1r man fram
på denne energiske måten lærer
man fort, og man får hele bryet
llJ.angedobbelt igjen i form av en
bedre helse og Større arbeidslyst.
lykke tilt
- -
-
stad.
(Frisk-g ymhastikken).
En .frisksporter;o har ordet.
Den moderne gymnastikk er
som alt annet i vll.r tid blitt mer
og mer spesialisert. Det er en særskilt gymnastikk for svømmere,
for fri-idrettSmenn, for fotballspillere osv. Her skal jeg bare beskjeftige meg med den form for
gymnastikken som i alminnelighet
kalles mosjonsgymnastikk eller
friskgymnastikken. Det er jo den
som folk flest har bruk for i arbeidet med å bygge opp en sunn
kropp og en god helse.
For å vite hva friskgymnastikken er, så må en vite hvilke øvinger den opererer med. For det første har vi løpingen som fremmer
de indre organers yteevne og som
skaper spenstighet i beina. Men
løpingen er ikke er tilstrekkelig
for å få kroppen så harmonisk
bygd som ønskelig. Det må kunstige, oppkonstruerte øvinger til
som er lagd av spcsialister.
Av disse vil jeg først nevne de
«Tegn og Tale» vil under denne rubrikken gi Dem en rekke
spørsmål av historisk, geografisk,
naturhistorisk og annet populært
faglig innhold for at De selv kan
prøve Deres egne almenkunnskaper. Ta det alvorlig og skriv ned
svarene på et ark som De sil. sam~
menligner med de riktige svarene
bakerst i bladet vårt.
Så begynner vi da:
1. Bronsen er en metallegcring.
Vet De hvilke metaller den består av?
2.
..
Hvilket metall er eldst i
rytmiske øvingene, som har ero·
bret en meget stor plass i den nye
gymnastikken.
Disse øvingene
gjør kroppen meget bevegelig,
spenstig og myk.
Temmelig nær de rytmiske
øvingene kommer tøyningsøvingene. I disse øvinger skal det brukes litcJl kraft. Musklene blir av
disse øvingene lange, tøyelige og
hurtige, og sist og ikke minst utholdende. (En fri-idrettsmanns
musk!el-.)
Koordinasjonsøvingene
(sammensatte øvinger) er også blitt en
nødvendighet i gymnastikken. Diss,; øvinger skaper hurtighet og
presishet. Hjernen mil. være med
fol' at en skal kunne utføre øvin~
gene.
Til slutt hat vi kraftøvingene.
I disse øvinger hengel' en del igjen
fra den gamle gymnastikken. Hva
kraftøvinger gagner kroppen vet
alle. De skal naturligvis gjøre
musklene kraftigere. Men at de
bruk blant menneskene - jernet
eller bronsen?
3. Hva heter oppfinneren av
dynamitten?
4. Hvem regnes for grunnleggeren av «Røde kors??
5. Vet De hva folk kalte den
krigen Norge førte mot Sverige i
18141
6. Vet De hvem var svensk
konge da Norge ble foren;; med
Sverige i 1814?
7. Hvor og nllr ble den første
jernbanen i Norge bygd?
8. Kjenner De navnet pil. en
berøt.nt komponist som ble helt
døv?
9. Hva heter de tre største innsjøene i Europa?
10. Hva heter de tre lengste
elvene i Europa?
.......;.ld
Nr. 9
TEGN OG TALE
252
kan være farlige hvis de ikke blir
drevet riktig, det er det de færreste
som vet. Kraft0vingcr har lett for
å utvikle stive og harde muskler,
som ofte er til liten nytte, da de
er lite utholdende. H3.ndfjærer
skaper kraft, men de kan være
meget uheldige hvis de er for
kraftige. Er de det, da vil de ødelegge istedenfor å bygge kroppen
opp. Fjærene må være slik at en
kan dra dem lett ut. Men
ting
er sikkert, barn hør ikke bruke
en
hlindfjærer!
Hvilken -glede og nytte har vi
så av denne friskgymnasrikken?
Gjennom gymnastikken vil blodet sirkulere bedre og stoffskiFtet
i kroppen foregå raskere. Dct som
følger av dette er at en blir mer
opplagt til å ta Fatt på arbeidet.
Men hvilken nytte og glede har en
så aven vid og kraftig brystkasse
og kraftige muskler nllr en f. eks.
har kontorarbeid? vil mange spørre. Jo, de indre organer vil ar··
heide meget lettere enn i et mindre kraftig bryst. Dette gjelder
også for skogsarbeideren, for bonden og Mndverkeren. For gymnastikken er virkelig til gagn for arbeidere med hardt arbeid, da disse
som regel vil Hl. krumme rygger,
skjevhet eller andre stygge feil, og
disse feilene hindrer de indre organer i arbeide normalt.
Husmødre trenger også gymnastikk, enda en skulde nesten tro tlt
de har nok av avvekslende arbeid,
men det viser seg ikke å være
tilfelle. Av husarbeidet får en lett
klumpete bein, tykk hals og: blir
tykk om livet. Det eneste som
kan korrigere disse feilene er ~ym­
nastikken.
Gymnastikkrn Cl' også I:t meget
godt middel mot sykdommer. Til
eksempel kan nevnes tuberkulose,
åreforkalkning og i mange tilfelle
slag, så sant gymnastikken blir
drevct riktig - avpassct etter alder og kjønn.
Videre hjelper gymnastikken oss
til 11 bli karaktcrfasre individer.
a
~.l"a W-!UJet
- CUJ &",a Gi()..den.
I tilknytning til Tegn og Tales
intervju med brigader, redaktør
Johs. Befting i siste nummer, bringer vi her en liten livfull skildring
fra hans bok ",$maragdøcn under
ekvator» :
Noe man ikke bør unnlate å bc~
søke i en sumatransk by, er torget. Her sitter kvinner og menn,
men mest kvinner, av alle tenkelige østerlandske nasjoner og raser og falbyr sine varer i alle
mulige spdk og tonearter. De sittcr med beinene over kors med
sine varcr utbredt på en matte
Det Cl'. f. eks. meget sjelden å ~e
en gymnast eller friluftsmann drive "dank» på gaten. Istedenfor
de slappe guttene som lever for
billige fornøyelser, skaper gymnastikken en helt annen type - en
type som streber etter å få sin
kropp og sjel så sunn og frisk som
mulig. l sin fritid driver han eller
hun enten med lesing som er nytte
for ånden, eiler kroppsøvinger
~om er til. nytte for helsen. Istedenfor bare å fly på kino og an~
dre fornøyelser, s!\. bygger en
"frisksponer» opp sin kropp. Og
hvem som har Utt størst utbytte,
er det vel neppe tvilom.
Men en må naturligvis ikke se
seg blind på gymnastikken som
det eneste helsebringende som
fins. I tillegg til gymnastikken
m!\. en ha nok sol, frisk luft, bad
minst cn gang i uken, herding, ordentlig nærende mat og ikke overdrivelse av nytelsesmidler. Helst
totalt avhold fra alt som ikke gagner kroppen! Først da vil en kun·
ne nå m~let: en Slll1n sjel i et sunt
legeme.
Øystein B.
foran seg, men på torget er alt
spcsialforretllinger: i rukthandlerc,
robakshandlere, grønnsakhandlere
osv. Egghandlere f. eks. som selger fra almLnneh~e små dvergaktige hønseegg til store, svære
krokodilleegg, det siste nærmest
som en kuriositet. Vi kjøper noen
av dem for å se Onl det kan lykkes I\. få dem utruget. Det er ikke
noen vanskelig affære. Vi gjør
bare som krokodillemor - legger
dem i sanden og lar solvarmen
være rugehøne.
En kineser sitter med ct gråbrunt, avskyelig utseende dyr i et
rustent jernbur; det løper fram og
tilbake og titter nervøst fram mellom sprinklene. Det er en kloakkrotte av uhyre dimensjoner - som
en velvoksen katt - som falbys.
Kineserne betrakter den med lekkersultne blikk. Rotter er en me·
get yndet delikatesse blant dem.
Men lukten av halv~ og helråtten
fisk, bedervede og gjærede fruk~
ter, sterke tobakksorter og stramme østerlandske parfymer, for
ikke å snakke om lukten av de
hundrer av innfødte som fyller
gangene mellom basarene og utsa 19sbodene, gar en snart til hodet,
og vi søker atter ut pa elven. No
lar vi den innfødte sampangfører
ro oss tvers over til den andre siden. Her er en hel bydel bygd på
m.ter,. hvert hus på sin egen flåte
•
Fredrikstad Blikk
& Metallvarefabrikk
Fredrikshd
TEGN OG TALE
Nr.9
l
•
og fortøyd til et par peler SOIll cr
rammet ned i mudderet. Alle hus
som vender fritt ut mot floden, Cl'
innredet til butikklokaler, og her
flI' man for billige penger kjøpe
av det berømte palembanskc lakkarbeid, korger og matter samt de
egenartede palcmbanskc damehattcr. De sistnevnte har en meget
eiendommelig form, ligner nærmest en oppslatt paraply uten
skaft, og nal' dell palcmbanskc
skjønnhet setter hatten på hodet.
Cl' hun dekket helt til skuldrene.
Det var en sultan som for flere
hundre år siden lanserte denne
motell. Han ergret seg over at når
han mot solnedgang og i aftensvalen tok sin tur på promenaden,
det vil si floden, i sin praktfullt
utsmykkede sampang sammen med
sine ynglingshustruer, så kunde
andre menn kaste profane blikk
på hans kvinner, og for & forhindre dette lanserte han sl moten
som enno holdes i hevd.
Mcn alt dette er vi nykommere
enno ikke kommet til kunnskap
om, og da solen i mellomtiden har
brutt fram av regnskyene og er
begynt 3. stikke og steke slik som
den kun kan gjøre rett under
ekvator, og vi ser en slik stor hatt
henslengt på bunnen av sampallgen, setter vi den likeså godt på
hodet. Vi kunde ikke riktig for-'
stå mUlHerheten om bord i forbi~
passerende sampanger. De innfødte undret seg nok på om den
hvite mann hadde noen skjønnhet
å skjule!
l en liten motorbåt går det mot
strømmcn nedover floden. Dette
253
høres litt selvmotsigende, men
likevel el' det st Her, 100 kilometer.fra kysten, kan flod og ebbe
bevirke en forskjell i vannstanden
på opptil 2 meter. Ved flod strømmer vanne.t oppover og danner på
de lavestliggende punkter rene
oversvømmelser.
Langs flodens begge sider ligger
malajernes primitive hytter på
høye peler; en liten glugge eller
dør vender ut mot floden og har
en stige ned til vannet. Her sitter
. små, nakne, brune barn i alle aldrer. Rett som det er jumper noen
uti og tar seg en rask liten dukkert, og piler s& opp i stigen
igjen. Det er fOHesten ikke bare
ham som sittet her na~ne, nei, også mange voksne b3.de menn og
kvinner. Når de skal ta seg et
bad, så kaster de bare sin kain (et
stykke tøy, nærmest som et skjørt)
og hopper uti uten 3. genere seg.
Her og der i floden ser man noe
som ligner drivtømmer, men i
likså mange tilfelle er det en krokodille som stikker sitt heslige hode opp over vannflaten, og de
små grådige øyne ser med begjær.
lighet mot stigen og all den deilige «maten» som sitter der, Det
vrimler av krokodiller i floden,
men malajerne har ikke stor respekt for krokodillene, selv om en
av dem av og til blir nappet bort
aven av disse grådige ubyrer; en
fiende som man hver dag har rett
utenfor stuedøren, mister en med
tiden respekten for.
Men ganske ustraffet får ikke
krokodillene ga på rov. Har de
bortført noen, så legger malajernc
ut en fet g3.s som agn på en svær
krok, festet til et solid tau. Dc
legger ikke tauet fast, for da vilde
udyret med sine jettekrefter snart'
slitc det ove!"; de fester dct bare
til en flytende trekloss, og så st~r
de vakt til den er gått på agnet,
og da venter der bestet en fryktelig død. Malajerne piner før de
dreper.
Lenger nede hvor bebyggelsen
blir mer spredt og hvor yrskogen
rekker Jlelt fram til bredden og
strekker grencne helt ned i vannflaten, der hvor det ved ebbe er
cn smal strandlinje av sand, teller
vi fem krokodiller som ligger og
soler seg med' halen vendt mot
land og det avskyelige II.pne gapet
nesten ned i vannlinjen. Batens
toff-tøff synes ikke å forstyrre
dem, de soler seg rolig videre.
P3. en gren som rager ut over
vannet, sitter en liten grl!. ape og
fisker krabbe. DellS fiskesnøre er
halen som dan stikker ned i vanner, og så sitter dell rålmodig og
venter på napp. Biter krabben
først til, så henger den også på,
"når apen med et kvikt kast vipper
både halen og krabben opp på det
tørre, Men det er ikke bare apen
som er ute på fangst. Der kommer noe drivendc, det ser nærmesr
ut som en gammel trcrOt som
kommer rekende med strømmen;
men treraten har øyne, grønne og
grådige; en meterlang kjeve skyter plutselig opp og favl{er d{'n
lille fiskeren ved flodbredden, og
den lille apen er ikke mer.
IlilnlulilliUUilUilillilullililllllllllll1
PERING
CHEMISKE FABRIK
•
AKERSGATA
~
TELEFON 12650
-
1.,-----------------:.1<
25<1
TEGN OG TALE
Nr. 9
et ~lte(). &w. 1J,v..en ~(J.fJ~,
9"LunneeCJCJeten au. denBaskerne var de første hvalfangere. De drev fangsten i Biskayabukta og ble læremestrene for
nordmenn, hollendere og alle andre hvalfangere. I det 17. Krhundre var nederlenderne de toneangivende i hvalfangsten. Men i
det 19. århundre ble hvalfangsten
først og fremst et norsk foretagende, og det skyldtes i høy grad
en cnkcltmann, Sven Foyn, oppfinneren av den moderne hval harpUll - granatharpuncll.
Sven Foyn ble født i Tønsbcr~
i 1809. Som det høvet seg for
en gutt fra denne driftige sjøfartsbyen, ble han sjømann, og var
skipper bare 24 3.r gammel. 1
1840-3.rcnc kom han med i ishavsfangsten og drog for første gang
nordover - opp til Isha vet i 1846
med briggen «Habet» for 1\ fangc
sel. Først i 1860-&rcne begynte
ban med hvalfangsten. Han val'
dcn første mann, ikkc bare i Norge, mcn i 'hele verdcn som lot
bysge et dampskip til bruk vcd
fangst på de sterkc hvalenc, finn~
hvalene. l 1864 drog denne baten, S0111 var bygd ved Nylands
verksted i Oslo, for første gang
nordover. Hvalfangstfeltet var
dengang havet utcnfor Finnmark,
og det var her oppc at Sven Foyn
la grullnlagct for modcl'l1c norsk
hv:dfangst.
I en bok som i den siste tid er
sendt Ut av Arne Odd Johnsen,
«Svend Foyn og hans dagbok»,
finner vi et brev fra Sven Foyn
selv til redaktøren av ",Finl1*
markspasten» (22/7 - 1892). Dette brevet fra Sven Foyn til cn
avis i den delen av Norge, der
hans hvalfangere drev sitt slitsomme yrke, gil' et så str1Hcnde bilde
franske spr~k. Jeg la da s~ meget
opp av min skipperfortjeneste i
'det første året at jeg kunde oppholdc meg 4 måneder i Frankrike.
Fortjenesten ved fraktfarten var
m(J.de~ne
kun liten, men jeg drev handel
med vare!', kjøpte og solgte ladav manncn at vi ikke vil forholdc
ninger til mitt førende skip, og
vårc lesere det.
derved tjente jeg noe, skjønt hele
Her er det:
forretningen
var nokså tarvelig.
«Hr. redaktør!
Etter
10
års
forløp la jeg meg
De har ønsket a høre litt 0111
mitt liv og mine livsanskuelser, og etter fiskeriet og gikk en sommer
jeg skal no gjerne oppfyl1e Deres som matros med en skanner på
ønske. Jeg tror i min tid å ha er- hvalrossfangst til Spitsbergen, men
fart mer av livet cnn miiskjc dc det fiskeriet passet ikke fal' meg.
Jeg bygde derfor neste Il.r briggen
fleste har hatt anledning til.
«Haabet»
som det var min akt l!.
Jeg er så lykkelig a være blitt
kristelig oppdratt, og i min ut- benytte til selhundfangst ved Jan
vikling ble ;laturens lover og livcts . Mayn, Grønland. Uerfarne som
vi var, gikk det førstc året sam
viktige bctydning stadig framman
kunde vente - der var inhoJdt for meg, det vil si jeg lærte
gen
fortjeneste,
men kun tap. Foll!. kjenne og fil. øyet oppI att for
don kjærlige og mektige Gud, sl!.- kene var av den grunn utilfredse,
ledes at all min lengsel og hu stod og søkte med dl!.~lig snakk å skade
til a gjøre hans vilje, h~orpa vl!.r meg og hele den «umenneskelige»
forretning, sl!. at jeg året etter kun
glede og salighet beror.
Oppdratt aven god og kjærlig beholdt 6 av min gamle besetning.
mor (min far døde tidlig) gikk Forresten var der no kun folk ledijeg med dette· for øyet inn i sjø- ge som ingen annen vilde ha, så det
mannslivet, der for meg var både sa JUSt ikke lovende ut med min
skjønt og lærerikt med alle sine besetning pl!. 28 mann; men Gud
mange omvekslinger. Jeg stod no gav oss lykke, og med den erfaaltså i ell selvstendig stilling og ring som jeg hadde høstet det foml!.tte arbeide for føde og .klær regl!.ende året, gjorde vi en så god
og samtidig legge penger til side fangst at jeg endog s3. meg i stand
til min navigasjollseksamen, som til 3. gi mine tidligere folk erstatjeg tok i 20-l!.rsalderen. Jeg for ning, så de intet tap led. Siden
da'som styrmann i 4 år, hvorved gikk det godt, men så ble konkurdet lyktes meg å tjene til et 4 ml!.- ransen for Hor, og jeg innsl!. nødneders opphold i England for 1 vendigheten. av å finne et nytt
lære engelsk. Deretter fikk jeg felt for min virksomhet. Min oppselv skip føre, og da mine reiser merksomhet henvendtes på den
10 år utelukkende falt pl!. mengde hval som fantes omkring
Frankrike og Belgicn, følte. jeg vår kyst. I-halen cl' ct skadedyr,
nødvendigheten av ogsl!. fl lære det hvorav folk ikke har den ringeste
/tu.aeCanCJ6-t.
a
BRUK STEINULL
til !solasjon mot kulde, varme. lyd og Ild
•
DEN NORSKE STEINULLFABRIKK A.S
Kongsberr
Hovedforhandler,
STEINULLPRODUKTER
Grensen' III -
Oslo _
A.s
Telefon 12J6J
tJr.
9
"avIl eller nytte, rvertimo 1 for:tYJ"fer den undertiden båtfiTherne
i deres fiskeri, og framkaller en~
kclte ganger både fiskerbåter og
mannskapers forlis. 1 begynnelscn var jeg derfor meget velkommen. Man ønsket at jeg skuldc
få hval, men tvilte på det, da den
var for stor og sterk. Tidligere
hadde folk i Finnmark forsøkt !l.
ta den både med harpun og kanon, men de skremte dem kun,
og de fikk ingen.
Her måtte ,jeg også gjennomgå
en skole innen jeg fikk samlet den
tilstrekkelige erfaring, for i begynnelsen var hvalfangsten både
besværlig og farlig for meg. Dene
siste fikk jeg følc ved den første
harpun jeg høne i en hval, idet
den mannen som st9d med en linekveil bak meg for å lede linen, ble
bange, kastet linekveilen ved min
fot og løp sin veg. Ved uforsiktighct tradte jeg oppi linekveilen,
og fikk derved en rundtørn av
linen rundt foten. Hvalen som
skjøt en sterk fare gjennom vannet,
trakk følgelig linen og meg til
havs. Jeg trodde min siste time
var kommet, mcn da hvalen igjen
kom opp på overflaten, ble linen
ganske slakk, hvorved jeg i en
fart fikk rundtørnen av beinet og
svømte hen til båtsiden, hvor jeg
ble trukket opp. - Jeg arbeidet alene med min sjø~
mannskunn.~kap, artilleri og
kjemi var meg aldeles ubekjent;
vi fikk da også 4 alvorlige kanonsprengninger, hvorved dog gudskjelov ingen mistet livet, men
flere ble såret. Ved egen hjelp
nådde jeg fram til å bringe kanoncn i fullstendig orden, men i kjemien stod jeg lenge fast. Jeg dannet meg et nytt granatsystem for
rifletc stålkanoner og projektiler,
men uten cksplosjonssprcngning
tnne i hvalen innså jeg at den vilde være umulig å ta. Etter mange
forgjeves forsøk vant jeg dog fram
til il fli en farefri eksploderende
granat, som gikk som den beste
TEGN OG TALE
255
Den siste dypvannsskuten.
Norsk Sjøfartsmuseums skrift
nr. 38 om skonneren «Gerd»
av Mandal.
På en særdeles livfull og interessant måte forteller kand. fil.
Arthur W. Nielsen i Norsk Sjøfartsmuscums skrift nr. 38 om
skonneren «Gerd1' av Mandal som
var den siste norske seilskute som
gikk i stadig oversjøisk fart. l
9 år seilte den i fiskefarten Labrador - Middelhavct- Labrador
-England. Den siste turen ble
gjOrt i 1935 fra St. Anthony pl
New-Foundland med fisk og videre til. Mandal i ballast. Dermed
var «Gerd .. s innsats i norsk shipping ferdig, og knapt cn måned
etter sin heimkomst ble skuten
solgt til Sverige. Med dette ~alg
rifiekule, og jeg trodde å ha overvunnet vanskelighetene. Ved prøven på hvalen viste det seg imidlertid at projektilet alltid gikk
gjennom dem og eksploderte på
den andrc siden i luften. Den val'
altså ubrukelig. Da fikk jeg lære
av pastor Esmark en kjemisk
blanding som avgav et eksplodercnde pulver. Jeg omdannet no
mine redskaper, så at harpunen
med et velrettet skudd fastholdt
hvalen, som ble drept så godt som
på stedet ved eksplosjon inne i
dyret. No kunde man hale det til
siden av hvalbåtcn, og den hvalen
hvortil jeg i begynnelsen benyttct
15 kanoner, blir no drept ved en
kanon alcne.
For å nå dette resultat brukte
jeg tre lir, vinter og sommer. De
IQ
første års arbeid var nesten
håpløst, dog seiret jeg endelig over
4 kamerater, en amerikaner, en
skotte, en belgier og cn danske,
som ikke formådde å ta hvalen 'på
en fordelaktig måte, mcn måtte
slutte.»
er den sistc dypvannsskute solgt
fra landet. Bare mil1neskutcne
«Fram .. og «Lingard .. cr tilbake
av vår en gang så stolte seilskuteflåtc.
Det er ingen tilfeldighet at dcn
siste seilskute i utenriksfart hørte
heime i Mandal. Mandal var nemlig en av de mangc ~ødilndsbyer
som talte med i forrige århundres
store seilskipsfan. I 1872 val' det
innregistrer 128 fartøyer med
1090 mann om bord fra Mandal.
Og disse skutene f€lr på alle hav.
Mandal fikk likevel dødsstøtet
som sjøfartsby allerede før forrige verdenskrig, og den har ikke
reist seg som sjøfartsby siden. I
dag el" Mandal den eksemplariske
industriby, med mange gode og
passe store be-rlrifter - bedrifter
som passcr til byen og sørlandsidyllen, og som gil' gode leveforhold for folkct som bor der.
På ~napt 40 sider skisserer Arthur W. Nielsen opp «Gerd»s historie, og vier også rederen Søren O. Saanurn og kapteinen Andreas O. Saanum fortjent omtale.
Kaptcin O. Saanum el' født på
gården $aanum 3 km vest for
Mandal i 1875, og vokste opp på
dcn tiden da seilskutetrafikken
stod i sin beste blomst på Sørlandet. Sjøen og sjøfartcn var
guttens første begrep om manns
virke, og nesten all dugelig ungdom drog derfor til sjøs s1l. sn:lrt
de var konfirmert. Andreas O.
Saanllnl dannet ingen unntagci5e
fra denne regel, så meget mer som
sjømannsyrket var gam"lcl tradisjon i ~lekten. Knapt 16 Ir gammel drog han ti! $jøs med sin far
som førte barken «Axel», og han
har siden seilt med og føtt atskillige seilskip.
Da «Gerd.. ble solgt ul Sverige,
var k::.. ptcin Saanum Cl! av dem
som tok init[ativet til å ~kaffe
Mandal en dampskipsflåte, og
256
Nr, 9
TEGN OG TALE
han førte selv den innkjøpte :.tcamr-ren "Agnc~", fra 19}6 til 1939.
Oil trakk hnn ~eg tilbak: for å Ca
det med ro pA sine: gamle dager.
Ikke så å forstå at kaptcin Sa<~­
num ikke når som helst ancr kunde stå på en kommandobru. No
cr han ales!!. heime og driver med
sitt fiske, slik som alle sjømenn
«oppla~...
gjør når de går i
Kap~
tein Saanum cr en :w de gamle
gode sjøulkene, en a\.' ~cilskulC­
tidens store og en av dem som har
lia av hvert å fortelle fra sjøen.
Befolkningen i Mnndal
fulgte
byens siste seilskute og dens trivsel
med kolossal interesse, og det V;'\r
med vemod man [ok avskjed med
dell da den ble solgt til Sverige.
Ikke så
11.
fom!!.
al .. Gc~d"
spilte
synderlig rolle i Mandals
økonomiske liv, men d·~t var faft
for den lille sjøfartSbyen 1 ha en
scil~kutc som kunde være et syn·
nOel1
.
Lerøy & Strudshavn A.s
lig blnd mcllom den herlige og
sagnOl1lspunnc seilskutctid og tcmpoets tidsalder.
r hvcr eneste 'lseilskuteby. har
man en viss kjærlighet til 'ldc
hvite seils dager., en kjærlighet
som aldri ruster, mcn som Fra tid
til annen pusscs pil slik at beretningenc fra scilskutctiden til sta·
dighet blir mcr romantiske.
Risør har f!in sin seilskureklubb, og klubben har Utt eget
lokale som cr ~nnredet som ..-n
god, gammeldags ruff og smykket
med mange klenodier fra seilskutedagcnc. Det cr den id~rikc
og driftige Lconhard Larssen som
har tatt initiativet til dctte og som
er primus motor i denne klubbcn.
Journalistcn og forfattcrcn' Sigurd
Dahl har lagct RisøNciiskutenes
minnesang, som Cl' skrcvet pli. cn
gammel Ernst Rolf-melodi.
I
Mandal og Kragerø er dl:t ingen
Fisk engros og en delail
Møbler
SkutevJksbouer 10 -
Lille øvregt. 4 -
Aron Kallaklevs Trykkeri
Kallli. 1 c -
men begge byer
har sine seilskutesanger som er
skrevet til minne om den herligc
tid"'n. Lars Rødland i Mandal bar
skrevet musikk og tekst til en
seilskuresang som ble spilt inn p?t.
grammofonplate for nocn ~r sidCll. Jcg hiuetter av teksten:
Jeg har levet mitt liv pil cn
skutes dckk
og ruffen har vært min hjem,
med billmalt kiste og sjømannssekk
jeg rakk aldri lcngcr frcm.
De la andre la kurs cttcr høyt
bcstikk
og skaffet scg ærc og ros dcn cneste titelcn som jeg fikk
var en sjøulk ;l.v cn matros.
I Kragerø er dct ncttopp kom~
met i handelen cn morsom og koselig sang om seilskutetiden. Dcn
cr skrcvct nv skuespi1ler Svcrre
Krogsrud. som på tre-fire vers får
Bergen
Bergens Krlstellgc Bokhandel A.s
Hans K. johansen A.s
Belgen
scilsk~teklubb,
Valck!:ndort1"s gl. 4 • Bergen
Tddon 17828
Bergen
Alt i møbler
Godt ul ",lIn i religiøs litteratur
Alt i p.lpirvarer
Nelly Christiansen & Co.
Bergen
Telefon 16042, prlnt 13230
Alle serter trykksaker
Maskin Elcktro A.s
Autoelektrisk spesi.llverksted
Telefon 10212 - 18567
Lus l-Ulles gt. 18 - Bergen
Jens R. Jensen
jons"oldsgt. 8 - Bergen
A. K. Eggc A.s
Jon Smørs gt. 7 - Bergcn
Telefon sentral 18070
Tdegr,lmadresse _A,ge..
Friske, tørrede og hermetiske
frukter og grønnsaker. En gros
J ,leka. bananer
, Chr. Michelsens gl.. Bergen
Alt i møbler
VI leverer kjele, og telefonanlegg
V. Torggt. 2 -
.j",ll""vll.
"'<.
Tlf. 15365
~cg H ..rllo" ~
t?
I
TEGN oG TALE
Nr. 9
ramset opp navnene på de fleste
gamle Kragerø-skuter. Ellers har
kaptein Sannes i Kragerø skrevet
en stor selvbiografi som beter «P~
bøljan bU. i 55 !l.r»,
Alt dette viser at seilskutetiden
dell dag i dag er like levende hos
kystboerne som den var i hine dager. Det cr bare den forskjell at
seilskutetiden har fått romantikkens rosenrøde skjær over seg. Det
var nok ikke bare romantikk for
førstereisgutten - og heller ikke
for kapteinen - :1 trosse havets
krefter i all slags vær. Men det
er denne tiden som har skaffet oss
«vll.r ære og vår makt». og det vil
vi aldri glemme de hvite seil.
Arthur W. Nielsens lille bok cr
ypperlig skrevet, og det er utrolig
meget av interessant historikk fra
scilskurcdagcnc og fra «Gercl .. s dager forfatteren
med i den lille
boken.
Arthur W. Nielsen har tidligere
gjOrt seg fordelaktig bemerket ved
å skrive Mandals sjøfartShistorie.
Nllr herr Nielsen skriver om
sjøfart og seilskuter, føler ell
straks at han har en glødende
kjærlighet til seilskutene og til temaet, noe som i utpreget grad
kommer leseren til gode.
Jeg vil slutte min lillc betraktning omkring en liten, mcn interessant bok, med å bruke sitatet
fra C. Tra~berg, som hen Nielsen innleder boken med:
nr
Snart seiler den siste skutc
ut over bølgcn blå.
Snart berges de siste klute
n!t.r kuling og storm øker på.
Og sangen lyder ei mere
når mersseil og bramseil blir satt,
og ingen skal brase og skvære,
ei reve i uværets natt.
No dunker dieselmotoren' og
skruen surrer. Uten romantikk.
Romantikken hørte seilskutetiden
til. Og man dyrker den en no. J
sciJskuteklubben. Eller i prat med.
gamle sjømenn, skriver Bern
Dippner i «Morg.npostcn ...
g: ~a ee.fætø.tj6.aee
ue 6.ie~in'if'
Av gummiens historie.
Det var en leiketøyball som brakte det første bud til europeerne om
gummiens eksistens. Misjonærene
skrev i begynnelsen av det '16. århundre at «indianerne har baller
av et helt annet materiale enn vi.
Deres baller springer opp igjen fra
bakken av seg selv ...
Først i det 18. århundre fikk en
fransk forsker, som reiste gjennom
Peru og Brasil, interesser for kautsjuk, og han tok prøver av den
med seg til Frankrike. Han kun~
de fortelle at indianerne laget den
av saften av et tre, det brasilianske gummitreet. De skar et snitt i
barken og samlet opp den melkeaktige saften, som de lot stivne,
og eltet den seinere. På den måten fikk de en elastisk masse som
de laget vanntett fottøy av. En
skulde tro at ~uropeernc hadde
kastet seg over denne oppfinnelscn straks, men det gjordc de merkelig nok ikke. rørSt i det 18. lirhundrc fant cn skotte, Mac!lintosh, på å lage vanntett tøy ved
do smøre! en kautsjukoppløsning p~.
Det ble høyeste mOte med kapper
av dette vanntette stoffet, skjønt
det var ikke he!t vanntett i begyn~
nelsen. Om sommeren på varme
dager luktet det brent gummi og
om vinteren ble det så stivt som
blikkspann. Det var ikke fritt for
at det klebet ogs~, og n~r en herre
tok cn dame undel' armen, var der
ingenting mer som kunde skiIlc
dem!
Seinere var det en amerikaner,
Charles Goodyear, som arbeidet
videre med kautsjuken. Han gjor~
de den mer elastisk og mindre
klebrig, og han framstilte en masse
preparater av gummi. Det fortelles om ham at han hadde en gummilue, gummi frakk og et sett gummitøy pil. seg. I lommen hadde
257
han en gummi pung som det aldri
fantes en øre i!
Det var Goodyear som oppfant
«vulkaniseringen .. , den framgangsm!t.tcn som vi no nytter for å forvandle «rå.. kautsjuk til elastisk
og motstandsdyktig gummi. Seinere skrev Goodyear en bok om
alt det gummien kan brukes til.
Over 500 ting fant han ut at den
kunde nyttes til. Men det var en
ting som manglet: Framstillingen
av bilringer! Og allikevel har dere
sikkert sett navnet hans pil. en
masse bilringer.
Ja. slik kan det altså gt
til spørsmålene s. 251.
1. Bronsen er en legering av
kobber og tinn. A v og til blir også
litt bly og sink satt til blandingen.
Bronse som brukes til kirkeklokker, har f. eks. som regd ca. 80
pl'osellt kobbel', 20 prosent tinn og
litt bly eller sink.
2. Bronsen val' i alminnelig
bruk blant inennesker før jernet.
Vi inndeler historien i følgende tre
store perioder: l) steinalderen,
2) bronsealderen, 3) jernalderen.
3. Oppfinneren av dynamitten
er svensken Alfred Nobel (f. 1833,
d. 1896). Han er best kjent i verden ved ar hans store ettetlatte
formue (ca. 31 mill. kr.) brukes til
årlige pl'isbelønningel' ril fremragcnde vitenskapsmenn (Nobelpris). Disse belønninger deles ut
av svenske institusjoner. Det norske Nobelinstitut i Oslo deler ut
Nobels fredspris til menn eller
kvinner som har gjort seg fortjent
a v f rcdssakcn.
4. Som grunnlegger av Røde
Kon regnes Henri Dill/ant fra Geneve (f. 1828, d. 1910). På hans
initiativ ble Røde Kors stiftet i
1863. Året etter ble Genrcrkonvensjonen vedtatt. Dcn er lihr~dt
av alle land og fastsctter intcrna-
258
N,,9
TEGN OG TALE
sjonalc regler for de såredes behandling under krig.
5. l juli 1814 rykket den svenske kronprins Karl Johan over
den norske grensen med 40,000
mann. Nordmenllene kjempet Tappert i trakTene ved Kongsvinger
(Lier og Matrand), men ellers unngikk dell norske konge Kristian
Fredrik all kamp og førte ~in hær
tilbake over Glommcn. skjønt
offiserene protesterte. Kri~cll ble
av nordmennene kalt «kauekrigen .. ,
6. Karl 13. var svensk konge i
3ret 1814. (Ikke Karl Johan!)
7. 1 1854 ble den første jernbane 3.pnct mellom Kristiania
(Oslo) og Eidsvoll.
8. Ludwig van Beethoven (f.
1770, d. 1827). Han var helt døv,
da han skrev sine tO berømte verker: Niende symfoni og Missa
SOIClllllis.
9. De tre største inmjøcnc i
Europa Cl' Ladoga (lB, 180 km~),
Oncga (9950 km~) og Vanern
(5546 km~),
10. De tre lengste cl vcne er
Valga (3895 km), Donau (2900
km) og Dnjepr (2265 km).
- jeg h~r hort at din kasserer er
stukket av - tok han noe med seg?
- Ja. min kone.
- Ja, det vet jeg, - mel} jeg mener
noe av verdi!
,
- lad, De har kalt Deres datter
heim fra hovedstaden?
- Ja, det ble aldor dyrt for oss ~
ha henne g~ellde der som selververvcnde.
Hun hadde snakket engelsk.
En. norskfødt kvinne kom inn i en
slaktebutikk i Chicago og skulde kjøpe
svinestek, men visste ikke hva del het,
og s! sa hun;
- Naff, nøff, nøff.
Slakteren som var nordmann og anslo sin kunde for :1. være landsmann,
spurte p~ norsk hva hun ønsket.
Konen ble' sil forfjamset at hun utbrot;
.
- Trøste meg, sdr jeg ikke her og
snakker engelsk!
!ha :Jletgetand
:i1øue{<v<eninf}.
Kvitteringsliste for innkomne
bidrag til vRr ferieheim:
Rena og Omegn DøveL .. kr. 100,5,Hanna Holand
.
~
50,Anton Drevland
10,Arvid Røstad
•
Eivind Hegstad
• 10,Emclie Larsen
.
• 50,Edvard Landeng
.
• 50,Oliver og Inga jørgensen
• 15,10,•
rngeborg Mørk
•
10,Harald Mørk
5,Peder Haugen
.
Marie og Erlillg Broks
• 10,15.Solbjørg Broks
.
--kr. 340,-
Ethvcrt bidrag mottas med takk.
O/av Foss, Elsfjord sr.
:Ka'de'tUeM
fi.tJiUffi/tfJ6ti61e,
1943-44
Thomas Elb jørn
Arnc Pettersen t. o. m. 1944
Arne Karlsen
Ruth Clausen
Alf Sakariassen
1944-45
Asbjørn Finnsven
1940-44
Alfred Dahl
Anders -Resvik
1944
Borghild Uthus
194:f-44
Karl Kristiansen
1944-45
-,Jacob Kragerud
Torstein ·Alveåker
-,Bjørn ørje
-,Erling Pettersen
Brynjulf Lund
1944
Olav Staberg
Gudrun Hernes
Johan Solbø
1939-44
Anders Gulsvik
1944-45
Ingebjørg Kjøsnes
Anders Heim
1944
Major Andersen
1944-45
Margrete Bergstig
1944
Mørck~Johal1sel1
1944-46
Th. Wiik
1944
Einar Hegge
Asta Hagen
Valborg Nordhagen
1944-45
Joachim Fleischcl'
-,Kristian Hetland
1945
Lars Berg
Ivar Moen
Hans Skurve
Jørgen Kløvning
Hans Nielsen
Bjarne Tobiassen
Einar Martinsen
Harry Rasmusscn
Henrik Hansen
Martin Endal
Kristcn Ovesen
Birgith Kallevig
Reidun Størkersen
Harald Storedal
Bjørg Vroldsen
Per Lian
Skjalg Hagen
Kari Østbø
1944-45
-,-,1944-45
-,-
-,-,-
-,-
1944
1944-45
-.-
1944
1944-45
-,-
-,1944
ADRESSER;
Oslo Doveforening, Sven Bruns St. 7,
Oslo.
Bcrgens Døveforcning, Vestre Torggt.
20 A, Bergen.
Trondheims Døveforening, Erik Jarlsgt. 2, Trondheim.
Skiens Doveforening, Torggt. 9, Skien.
Stavanger Døveforening, De Døves Hus,
Stavanger.
Gjøvik Døvdor., Tordenskjoldsgt. !2.
KOMMISJONÆRER;
Ole Andersen, Trondheim.
Nils Gjerstad, Bergen.
Karsten Samuelsen, Stavanger.
Olaf Pass, Helgeland.
EIvind Hegstad, Trøndelag.
Finl\ Johansen, Drammen.
Wilbert Manhinsen, Sarpsborg.
J. Hoftuft, Kr.sand S.
tegn og tale
OElo, oktober-november 1944-
Redaktør: Thoralf Strømme,
adr.: Asbjornsensgt. I A IV.
Redaksjon, ekspedisjon og aboul1e~
ment; Asbjørnsensgt. I A IV, Oslo.
Mrk.: Man bedes vennligst straks Il
. melde adresseforandringer.
Kasserer; Arne Waieland,
adr.: jernbauegt. 21 IV, Oslo.
Årskontingenten er kr. 4.50 som betales forskuddsvis.
«Tegn og Tale:. utgis av
Norske Døves Landsforbund.
Formann; Helmer Moe,
Trondheim.
-
Haugesund -
Stavanger
-
-
Kristiansand S.
I
JACOB SØRHUS
NORMA BORDSALT
SJØBAD BADESALT
JERNVAREfORRETNING
Telefon 1568
SJØBAD
-
.
Haugesund
-
FOTSALT
V/ut Norma bord$oll ho •
etlorhv8rt vonnollnopou
I alle norske holmer
Fabrikeres
<lV;
Norske Saltprodukter A.s
NORMAN GRAINGER
Telegramadresse : "NormaD
HAUGESUND OG SVOLVÆR
Telefoner: 2801 - 3520 -
Norges storste saltlager
Fabrikk og kontor:
Dampskipskaien Haugesund
--
-
GODT BRØD
Haugesund Fiskematkjøkken A.s
Telefoner 1520, 2133
-
Haugesund ..
-
-
og
.
GODE KAI<ER
Sondre ulsalg telefon 1053
Nordre
3301
får man alltid fra
1642
l
Våland
Dampbakeri & Conditori
Telefon 21710 -
Rydberg & Petterson As
Musegala 46
MEKANISK VERKSTED Hermetikkmaskiner -
•
21810
STAVANGER
STAVANGER
Meierimaskiner
Tekstilmasklner _. Maskin reparasjoner
A.S ROSENBERG MEK. VERKSTED
E. Eriksens Eftf.
Karosseri- & Vognfabrikk
Stavanger
Skippergata nr. 7
Kristiansand S. -
Telefon 2223
BETONGBYGG A.S
INGENiØR OG ENTREPRENØRFORRETNING
Sentralbord 4000 -
I
Kristiansand S.
Kristiansund N.
-
Alesund
ALGEA PRODUKTER A.S
Kristiansund N.
BRUNSVIKENS REPERBANE
't/o/io. oy 9lIi'?!tJlirJlII/{::..,.4ell
NOT- OG GARNFABRIKK - TAUVERK - SNØRER
SAMT NOT OG GAR N - BARKERI
Storgata 45
Krlsllansllnd N.
r,I,lon 1056
Tel'Oflm.druse
B.uR.~I~b.n."
.
TH. ØVERLAND A.S
Tc:lefon 1675 -
SALTFISK -
Tclcgr.adr.: Thorw -
KLI [,PFISK -
ROGN -
Kristiansund N.
SILD
•.
B. HEIDE
KRISTIANSUND N.
Fryseri og kllppfiskanlagg, rokeri, salteri, alie sorter
fiskeprodukter for eksport
Innenlcl\1dsk forbruk: hvalkjøtt, agn sild, ravemat.
O. A. DEVOLDS SØNNER A.S
Ålesund
MØRE KULLKRAN A.S
Ålesund
"'"-..-
-
!
J
-
Os16 - Indre Østfold
Elcgdehau,gens Privatbank
fillal
.v
GC1'va
BQg.ud.<g.n Il
aerg.... Priv.,b"nk
I!'aiJl"lkk
.TCetrh
Ge"'B W. A"d."...
U,f".....11. b.ok/orr'lolng... mol!>. Innhol.llng
av .h".. og avgifler 111 0,10 Komn,u"•. Pull!
mod.rne innredet p.n.uhvdv, bok... av .n. Ol"'•
..b .. lil ull.I••
S.lv'''y moll .. ,il opp1>eu.ln/:.
0sh:rdalsgl. 17 - Teldon 84008
-
t
Sm'ensen (\) IAe's Kulko1npani A.s
Q. SCHJERVEN'S
POSSEMl:!NTPA8RIK A.S
StJER~l%~
SenWalbm'd 17000
Akersgata 70 - Oslo
POtsEM€,,1
Telefon 1208.5
Trykksaker
GRAAH'S
bo'ntullsto!le'l'
Protokoller
Kontorrekvisita
lVittu,scn
&;
Jensen A.8
T.ld..,," 21680 -
SenTr.lbord ~ Utle>
-
Ovm'sjoisk
~~'an8tt
A.8
Disponent A. H. Eltvcdt
-
En tu/l' 'l hoyden
Oslo
J1yrhr h.l.... og frl.ke. pl hum...e'
HOLMENKOLBANEN
Telefon sentralbord 10175
k] ..re. hven k .. rl.. fr.. NIlion.llo.l.ol.,.
til Vek.onkello.. 08 !'Tog.. o"ol••on Il••jo.
no. lem lig8.'
molor ove< h, ••,.
Dronningens gJlte 10-12
·no
I
Boy's
Bol~handel
Ettt.
(Innoh, H, Houolberg aOTn"On)
Ullevålsvegen l -
Oslo
Sig'lWd ·W. Ødeglb·a
Majorsluvegen 36 -
Rakkestad JIobelfab"'ik
Oslo
I'AIIR1KK FOR AUTO.UTSTYR
RA.KKESTAD
Telefoner 168 -
J62
Telefon 32229
K"'istia'n Mjo1'lul
VOGNFABRIKK
Vlkelund Telefon III
lL
Rakkestad
A. Lie
Jens Jensen/s
TR'EVAREFABRIKK
UTSTYRSFORRETNING
DØRER - VINOUER - TRAPPER
GYMNASTlKK.INNIO!DN1NGER m m,
Askim -
Telefon 32
,
Mysen
------'lIbit
s.
Arendal - Grimstad - Kristiansand
I. Knudsen & Co. A.s
Jørgensen & Co.
Jern - stål og metaller.
Telefon 2220 (2 linjer)
Bygningsartikler Kjøkkenutstyr.
Arendal
BAKERI -
Rørhandel
En gros -
KONDITORI -
CAFJ:
En detalj
Torget - Arendal
Alltid de beste varer!
Sparebanken I Arendal
Utfører alle alminnelige
bank~
forretninger
Johs. Hansen Bukser og Lekterkompani A.s
D.
kjøper godt når blåtøyene og
skjortetøyene for sport
og arbeidsbruk er fra
Arendal
A.s Arendals TextIlfabrikk
Arendal
Nils Mørland A.s
Øistein Thomassen & Co.
ARENDAL
Mobel- og Tapeiserforretning
Kolonial, mel, fetevarer, frukt,
Telefon 3389 - Markensgl. 31
kraflf6r en gros
Telefon 1348 -
1575 -
1799
.
GrImstad Konservesfabrlk
Kristiansand S.
H. Hansen
Nlc. Thomassen
Motor-, $mieog Maskinverksted
GRIMSTAD
Elabl. 1897 -
Telefon 2284
Kristiansand S.
Brenn3asen Autoverksted
Math. Andersens Eftf,
'""øh. O. G. Nodøland
Sig. Esperaas
Smedforretning & Sveiseverksted
Brennaasen
Tlf. 8317 -
Kristiansand
S.
Telefon 1713, privat 3338
Skippergata 47. Kristiansand S.
Thv, Olsen
Trykkeri og Paplrforretning
'Grunnlagt 1894
Dronningens gt. 24
Tlf. 2300 -
Kristiansand
S.
-
Trondheim -
Kristiansund N.
-
I
Industriimport & Bygging A.s
E. H. Sch istad
BYGNINGSFORRETNING
Trondheim
Trondheim -
Telefoll 1985
Utfører nybygnlnger og
reparasjoner
Leverer Ira egen snekkerlfabrikk: Dører Trapper eie.
Trondhjems Elektriske Reparasjon
lng. Leif Reitan
Vinduer-·
Krambodgata 1
Telef. 4463 -
Trondheim
I
Alie tilgjengelige bøker fåes hos
Grand Hotell
og Restaurant
T. Bruns Bokhandel
Nordre gale 25
Trondheim
TRONDHEIM
Telelen 1430
GODT KJØKKEN
A.S BYGGEARBEIDE
.RIMELIGE PRISER
TRONDHEIM
Munkegata 35
-
Telefon 3203
Lånke nr. 58
-
Steinkjær nr. 151
J. HORGS BOKHANDEL
Waidem. Jepsen
MØBELSNEKKER]
Trondheim
Innherredsvegen 1 Itl
Trondheim -
Telefon 3214
-
FISKELIM
KRISTIANSUND N.
fABRIKASJON AV ALLE SORTER FISKEUM
SPESIALITET:
LIM FOR FOTO-L1TOGRAFISK BRUK
Trondheim
O. C. Udseth A.8
OHR. SETSAAS A.B
fARGEHANDEl.
1.'rQntlheim
Telefon 108
har monlert sanitær. og "armcanicllScI i Devcskolcn
l Trondhtlm.
Dronnlnl:cns gt. 8..../posthuset
Trondheim
IJJØNNE,~
H. P.
00
P,'nk.l og G-'1'OtlSrtkel'
I:ngrosavcl Krambug!. 12 -
BIlk hils! agcrforrctnl ng
Telefon 4121, 1238
DetalJ avd. Olav TrY88V.,sons 81. 13 -
A.s
Be,.nt~e,~
SOlnmcrvrlta 2, Trondheim
reIdoIl 1569, 1544
reldon 3238
TRONDHEIM
A.S EJllEL GltØNNI.A'G :I!JF'l.'.Jj'.
Trondheim - Telefon 286, 13%
Jernvarer - Bygnings.utikler VaskearlIkler - Kjøkkenutstyr
IJa'm,pvasIUJl"ier.
H
Jl'vitvets H
Joh.nn. lngd.hl
Rihlclefon ISJI
Harmonien, Trondheim
Malervarer Engros -
Detal
VASK OG STRYKNING
Henter of: bringer.
SPJELK'AVIK lUE/C. VEltKS'1.'ED
A'I'lJeiclel'ot. 2 -
Pr01Jdllel'IU, -
J(NU~'
'.L'el%u, 18/J3
reid. 1593
LIE
MØBELFORRETNING
Kongens gale
'i -
Trondheim
Teldon iOS6
AND• .J!'LØISTAD A.S
Bolt Inbe,.o
Elektrisk utstyr. og materiell, komfyrer dc.
KRAMBUVEtTA 2
Aut. Radioforhandler
Telefon 5035 -
Prinsens 'olte 22 a -
Trondh('im -
Telefoner 316, 3952
~lEK.
Trondheim
VERKSTED
S'ilmon Bn(Jul.
Midt i Nordre Trondheim
Fotoapparattr -
Film -
Polpir
Kino. og Lysbildupparater
TRONDliEIM
-------
TRONDHEIM
Trondheim
.
t,r.
BOLl/' l. HA LSE1'H A.B
MALER,'il~STER
KOLONIAl. EN GROS
Fjordgala 10 -
.
Jlf. lf'u:,oJsuml-
Trondheim -
Telefon 8 537J
Teldon 3690. 155
LIndemanIlS gl. J, Trondheim
Jj'cnlilner OS1nO
BØNDERNES SALOSL,lO
PAPIR -
Hovedkontor: Trondheim
Avdtlin~skontotcr:
Oslo -
AGENTUR
Karl Johans gt. 12
Levanger - Sicinkjær - Namsos
Telefo:a 467 k - 15938
Landbruks. og hagehruksprodukter
Trondheim
A. JlwQbse",
JJfEYEB HA..lJElfLEBNES A.S
MEK. VERKSTED
Entreprenør og Dygnlngsforrclning
,
Kontor: Nordre 8"le 12 -
Fjordgl. 5 -
Trondheim
Trondheim
Telefon 4848
M.
TllOLLA BRVOS
Aan'os Vel'ksteu
Schultz 8;1.1<: 6 -
KAMINER, OVNER OG KOMFYRER
Trondheim
Telefun 3255
er anerkjente
Re.parasjoner og salg
I
KULL -
-
KOKS -
1:Jl1s.'lJcfaln·lk A.s Å','vitl Jj'lsDhe .I1.s
VEO
uger; RoscnhoTghia
Trondheim
Oh", Hagen A.s
KORTEVARER EN GROS
Kjepmannsgatcll 16, Trondheim
Telefon 2}JI
AUTQMOBILPIRMA
Trond" ioms
Til.. Ans Elab!. 1889
reldon 112
,
Tlf. 5021 -
Tbs. AngeIls gl. 20
Kongens g;ltc: 21 -
Trondheim
Cenlr~lbord
Hull<om - Pliss~ - Poller Broderi - SUtle knapper ere.
T. Ba,,",'eth
MØBELFORRETNING
anbd,llcs
Erling Skakkes gate l
Telefon 4754 - Trondhdlll
i
Trondheim
1959, .990
Alt ·1 '·01·leyuerw,.bel,l
Ingenlorkontor
Projekter og overslag
K. LUND As Rorleggerforretning
Elab!. 18H - Trondheim
.
Halden - Sarpsborg
Herresko
-
Fredrikstad
Andersen & Nilsen A.I
l pen solid utforelse leveres fra
L. Røeds Skofabrikk
HALDEN
Mørks Automobllfol'retnlng
Halden og Sarpsborg
2135
Sarpsborg 816
Telefon Halden
Halden Ekviperingsmagasin
Innehaver Nils Johnsen
HALDEN
FISKEFORRETNING
Sponvikan -
Telefon 17\5
Haldon
John Olsson
Johs. Horka
Tommer~
og Snekkermester
Telefon 1105 -
Halden
Baker og Konditor
•
Telefon 1372
Halden
Sklppergt. 14 -
Skofabrikken Kurant A.I
Telefon 6044 -
Tistedalen
Representant lor Oslo:
SCHULSTAD & RAUKEN
Kjøp fisk I
Oskar Andersens
Fiskeforretning
Telefon 1155 Fiskebrygga -
privat 1159
Halden
SARPSBORG MEK. VERKSTED
Greåker
P. B. Andersons SonneI'
Fredrikstad -
.
telefon 2211
Ivar Adolf Gwndersen
Kolonial en gros
Fredrikstad
Malervaror
Vaskeartikler
Parfymeri
FREDRIKSTAD
ARVEHANDEL
AAS
l
Telefon 1251
J. Bertelsen
Norsk Teknisk Porselensfabrik A.s
Selersborg
-
-
•
Mek. Verksted
Fredrikstad
Telefon 2529 -
Kråkerøy
-
Fredrikstad
Birger W. Due
Oluf Andersen
Maierforretning -
Kolonlarfo rret ni ng
Damstrede.t 1 -
Moss
Fargehandel
Telefon 2806 -
Telefon 3120
Nyg$rds gt. 33
FJellstadgt. 6 -
Fredrlknad
TeieJon 2867
FredrikstId
fredrlksud
Nabbetorp Mobclf3brlkk
H. B. Marthlflsen
Borge Handel A.s
M. Abrahamsen
Assortert Kolonlalforretnlnll
Borge -
Kolonialforretning
Telefon -4<404
Glombo -
fredrlksud
Ymrne Kloster Gård
Moss
.
Kriker"y
Telefon FredrIkstad H10
Moss Varme & Sanitær A ••
Harry Enholm
Gartneri og Planteskole
og Stansclndustrl
Arne Arnesen -
Maskinverksted
Fab rikasion av masseartikler
MoSl -
Telefon 2496
Jeløy Stanscvorksted
I"neh. Fred. Hansen
Telefon 2724 -
Dilling st. - Telefon Moss H35
Jern~
Privat 4222
Moss
a
Sønner
Moss - Telefoner 2635, 2805
Uutansnlng av masseartikler
Mek. Verksted
Moss Stol- & Mobelbbrlk
BRUK ALLTID
Moss Mak. Verksted A.s
IDUN SENNEP
MOSS
0'IDUN
MOSS
EDDIK
D" rene, sunne natureddik
Brynildsens Fabrikker
Einar
J.
Aas
Hjalmar Fr. Andersen
T ra nsportrorretnl ng
FREDRIKSTAD
Moss - Telefon 1343
HELLY J. HANSEN A.S
Egebcrg Egcrs A.s
MOSS
•
Byggmester
Ent reprenørforretnl ng
Thornelokvegen .. - Moss
Telefoner 1273, 1"187
Østfold Parketsl1perl tir. 1273, 2687
AutomobUforretnlng - Verksted
Gencl1ltorfabrlkk
MoSs - Telaron 1131, 2391
-
lL~.
----:i'
Oslo
110RCAF%
FELLESFABRIKK
FOR
BO
KAFFEGROSSISTER
A-S NARVESENS KIOSKKOMPANI
lO'
<> 'O:::""'OJOOC'O <>:"0' "
=:::::r:~=~
OSLO
BRØDRENE SUNDT VERKTØIMASKINFABRIK A-S
; )::>:o:oXu ~ =o;xx;o:oooo:»
0<:<:0000(': ;
-
OSLO
TELEFON
8348~
SPESIALITET,DREIBENKER
BYGNINGSARTIKEL-COMPAGNIET
~ o o OOOtXlOCOC'C;:;>=~";
"
DRAMMENSVEGEN 6
-
OSLO
SENTRALBORD 21923
DET BLAA KORS
8ruk~
_bl... oe ."1Ot1 1..100,
k1.I<f .... Ikot.,. kJ-pn
STO'GATA 2S Tdol.. lfUl)
OSLO
ANDREAS BAKKE ""'S
M01ll!LfORRtTNING
I!tabl. IlO!
DhutlttdJ Ol"nU
I
T"lorfOOl IS
e ....k
It""
Gt.. bo"•••"ula:
NJitjo....1 Ol llolllrolktl lu
DE· NA • MA A.S
""mr. M.lII1_h•••,. IS - 0.10
r.ld"" 11!76
r...n....,.
_.>Jn
-
LØkm_
FOTO' GUNN
''''OIl''' Albje.... ClIlKkn...
rOTOGRAFISK A rELlER
1'<"00
o,
R.""'''(OI.. IIIIII'
65 - SUllmm."
T.I.foll lH
SlromIY'~.1I
KARSTEN FLADEBYS
Ø.fba-. OS Fri....fvn .. nl.'
LUIaI...
f . pel Ol
k ..... dU.,
H0VFJELLSSOL
Tdd... 6SO - Stoqa... U
1tJ-p.. Erlb.... Prd.
'...-ul.
.
GAHRES KEM. FABRIK "'S
LILLI!TORCI!T I
Y.l.f,," lH16
,
-
-
Bergen
A.s Wlngaards
r(lj)
MERKET
jacob Krcbs
OVNST0PEK! G. FABRIK A.S - Berger.
for det gode bergensh fabrikat i ovner og kaminer
Fabrikken Valkyrien A.'
Martens
kjeks
BØRSTER
Skostredet 5 - Bergen
Rlvclsl"ud & Co. A.5
Bergen
Telefon ]3698
Fetevarer, delikatesser, sild, fisk
Bergen
Telegr.1maclr.: «RIveIsrun»
Telefonsentral 17670
knekkebrød
makaroni
Tor Takle
Nyg~rdsgt. 23.
Bergen,
m.
16255
Våpen. og sportsforretning
Vinter. og sommersporlartikler
Repausjonsverksted for sykler,
motorsykler, v!lpen
Leif Ottesen
N. Pedersen & Son A.I
Møbelforretning - Bergen
Bygningsartikler
Kong Oscars gt. Il
lur alt i møbler
Bergen
Wernøc & Gulbrandsen
.•
."",,-
Jens Ludvigsen A.s
Fotocentrum A.I
Tyskebryggen -
Håkons gt. II
Bergen
MS. forretning i f6rstoff~r
gressfrø, så-kom m. m.
Bergen
To,v,lm. 12, Butta
FOTO
_
•••
~ o lo
KINO
LYSBILLED.
UTSTYR
Q'()
000
Glertsen & Co. A.s
A •• Kr. Madsens
Norsk SpeIlfabrikk
& GlasslIperi A.s
Sildolje~abrik
Bok. og papirhaodel
Florvaag
Tyskebryggen -
Strandgt. 123 - Bergen
Marken lO
Bergen
Einar Kalands Eftf. A.s
Musikkhandel -
M.usikkrorlag
Vaskerelvsgt. 31 - Bergen
-
Bergen
A •• pyrox
A.s Dale Fabrikker
Fabrikkgal.1 8
Solheim -
Bergen
Bergen
-
~~J//J).
(7'
~
" Kristiansand S.
Bcndlx Nielsen
Alfred Andersens Konditori
Møbel. og Dekor.:ujollsfonetning
Cafe Geheb
H. Wergelands gt. 82, tlf. J095
Kristiansand
Kristiansand S.
B. Østerhus'
Bøker, papir, kontorutstyr, skolemateriell
Elektriske forretning
Lund Bok- og Papirhandel
Tlf. 1025 - Skippergala 93
Kristiansand S.
Kristiansand S.
Andås Begravelsesbyrå
Dr. Rolf Andersen
Inntil. Anton og Thorvald Andås
lager av kisler, SV0p og tepper
Gyldenløves gt. l A, tlf. 2931
Ordner med alt ,'cd begravelser og kremasjoner
Kristi'lllsand S.
Elveg.lta 11 - Kristiansand S. - Tlf. 1254
Eivind Kile A.s
Dr. Alf Andreassen
Skipsmegling -
Befraktning -
Trelast
Hi.
Assuranse og kommisjon
Ma~kens
gt., H. WergcLgt.
Havnevesenets gård - Bryggen
Telefon 2226 -
1796 -
Tlf. 1217 - KrisHansand S.
Kristiansand S.
A. Kruse Smith
H. & G. Monen Ettf.
I
Pelsvarer og Luer
Byggmester og entreprenør
f\r. 4des gt. 16 Valhalla -
Kristiansand S.
Tlf. 1594
Kristiansand S.
Kristiansands Skruefabrlk
Øivin Iglebæk
Elektrisk bakeri og konditori
& mek Verksted
Tdefon 7369
Kristiansand S. - Telefon 1791
Vågsbygden pr. Kristiansand S.
.
A.$ Indnstrltrykkerlel • OslO
...
"