1. No category

SN
O
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Gulbrand Lunde:
PROPAGANDA-
SJEFEN
5cllancke:
HVORFOR B I A ' "
HENREili:r.'
Han var profesaølrved
Norges Tekrrisiiø>
Høgskole og
fylkesfører l SøP-'
Trøndelag før
..... as Lie oJJ Sverre -.t~-HII~+I-­
Pare li us Rhsnaes:
DE SLEMME GUnA
Noen tror at Lie, sjef for F-~~~~~~~~
politidepartementet og
tidligere statsadvokat
Rjisnæs, sjef for
justisdepartementet,
tilhørte Quislings
nærmeste
våpendragere. De to
pro-germanske lederne
hadde stor makt, og
tilhørte de mest hatede
NS-folkene på grunn av
sine posisjoner og sin
aggressive holdning.
I virkeligheten pågikk
det en maktkamp under
store deler av krigen,
der Lie og Riisnæs stod
på en fløy mot den
"norske" delen av NSledelsen. - Lie
var en ensom
ulv, og jeg så
ham nesten
aldri på Slottet,
forteller Jahr.
- Riisnæs,
varen
hissigpropp,
kom oftere, og
han kunne irritere Quisling
sterkt med sine
harde utspill.
Jahr husker en
gang
justitiarius
Andreas Mohr
ringte for å avta
audiens med
Quisling. Dette
overhørte Riis
som brølte: forbannete fa'n,
slipp ham ikke in
Jahr, be ham dra
helvete! Lie døde
på Skallum gård i
Bærum 9. mai
1945, like før han
skulle arresteres.
Riisnæs, som
også oppholdt
seg der, overga
seg, og spilte
sinnssyk under
rettssaken. Saken
ble ikke fullført.
Riisnæs døde 87
gammel i 1988.
SN
O
Den høyt begavete
viten........:,;;rsmannen,
jemi som
spesialfelt, var kanskje
den i partiet som
Quisling personlig
satte høyest.
Finn Thrana sier:
- Quisling
var ikke den
Ragnar Sig. ,.
fra 25.
1940 og ut
n sjef for Kirke- og
u
rvisningsdepartementet. Stillingen var
svært utsatt. Han kom
mellom barken og
og lette etter
veden i tyskernes kamp
ronprins.
for å nazifisere norsk
Men jeg tror at dersom
noen skulle overta etter skole og norsk kirkeliv.
Quisling hadde stor
ham, ville han ha
respekt for denne
ønsket Gulbrand
kunnskapsrike,
Lunde. - Han var et
stillferdige manneri.
fritta lende menneske,
Per Jahr sier: - Han var
som aldri la skjul på
et lavmælt, mildt og
sine meninger, heller
vennlig menneske som
ikke når det gjaldt
jeg tror aldri kunne
Terboven og hans
administrasjon, minnes tenke seg å gjøre noe
menneske fortred. At
Per Jahr. Som
han, av alle, skulle bli
propagandasjef og
dømt til døden, er noe
kulturminister var
av det mest
Lunde Nasjonal
forstemmende ved de
Samlings Goebbels.
dommer som ble
Han hadde en dyp og
ekte interesse for norsk avsagt etter krigen.
Men Høyesterett uttalte
åndsliv, men var
samtidig en av de få av at i saken Schancke
forelå det ingen
Quislings menn som
tyskerne hadde en viss formildende
omstendigheter. Etter
respekt for. Lunde
tre år i varetekt ble han
slapp å oppleve
henrettet 28. august
rettsoppgjøret. Bilen
1948, 58 år gammel.
med hans kone,
Christian Astrup,
sjåføren og ham selv
kjørte utfor fergekaia
ved Våge i Romsdalsfjorden 26. oktober
1942. Ekteparet Lunde
omkom. Da var han 41
år gammel. Helt til i dag
går det hardnakkete
rykter i NS-kretser om
at Gestapo stod bak
ulykken.
•
ic11
1
/Y
med i Russland. Prytz var en av få
som åpenlyst våget å si Quisling
fra høsten 1940 i sin jobb imot. Han ble tildelt St. Olavsorsom sekretær og siden personlig den av føreren personlig på sitt
adjutant, sier til Vi Menn:
dødsleie i februrar 1945.
Quisling var mer en tenker og fiVi Menn har snakket med tlere
losof enn politiker.
som kjente Quisling. Noen vil
Både Thrana og Jahr torpederer . ikke ha navnet på trykk, men alle
myten om Quisling som en hu- har ulike oppfatninger om hvem
mørløs mann som følte seg uvel i som hadde storst inntlyteise på
andre menneskers samvær.~
NS-føreren.
- Han var så absolutt ikke bare
en alvorets mann, forteller Jahr. Fatale feilslutninger
Han kunne humre eller le høyt når
han fortalte om episoder fra sitt Jahr mener at Rolf Jørgen Fugleliv. Han hadde større sans for hu- sang, partisekretær og kultumlimor enn de tleste kanskje vil tro.
nister, var den han lyttet mest til.
Men det er heller ingen tvil om Fuglesang representerte den norat Quisling hadde temperament og ske tløyen i partiet. Men Thrana
kunne bruse opp. Særlig når jus- tror at hans inntlyteIse er noe
tisminister Sverre P. Riisnæs kom overdrevet.. Fuglesang var dessmed sine ekstreme forslag, kunne uten en administrativ rotekopp.
det sprekke for ham. Det gjorde
Kulturminister Gulbrand Lunde
han også overfor tyskerne ved vis- var kanskje den Quisling satte
se anledninger.
hpyest, men han omkom i 1942.
Ørnulf Lundesgaard, en tannlege fra Elverum som ble Quislings
Tysk general utskjelt
kansellisjef, med kontor ved siden
Finn Thrana forteller at det gikk av Førerens på Slottet, strides det
rykter under krigen om et nachspi- om. Var han bare en nesegrus beel på Hotell Britannia i Trond- undrer, eller en mann med selvheim, der Quisling overfor en tysk stendige meninger som han fremgeneral skulle ha kritisert tysker- førte overfor sjefen?
I oktober 1939 skrev Lundes·
nes strategi i Russland. Tyskeren
ble meget opphisset og sa: - Si gaard til Quisling: "Rent instink
meg, har De noen gang kommandert et armekorps? Da ble den
norske føreren rød i toppen og
svarte: - Hadde Norge vært skikkelig forberedt, hadde dere aldri
kommet i land her.
Quisling hentet sine rådgivere
fra tre grupper som ofte overlappet hverandre. Det var de kommisariske statsråder, som fra l. februar 1942 ble konstituerte statsråder i hans "regjering", dernest
ledere i partiet, og endelig private
fortrolige, som hans bror Jorgen
Quisling, for øvrig aldri NS-med-
SN
O
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
k')
Regjeringssekretær og
senere høyesterettsadvokat
Finn Thrana er en av de
ytterst ·.tå gjenlevende som
under krigen 'hadde omgang
med NS-føreren.
tivt føler jeR (1( Deres genialitet Ihl
kan ji'emkalle det under verdt'1I
venter på." I dag lever Lundesgaard i Sveits, og det blir sagt at
han arbeider med en bok om sil!
liv med Quisling.
Det som alle de gamle disiplene
pluss hans biograf Hans Frcdri~
Dahl er samstemte om, er han',
sel vovervurdering.
Denne følelsen av å være hevet
Per Jahr, Quislings sekretær
o-:er andre paret med en nestell
og senere personlig adjutant
grenseløs 'naivitet oveii'or andre
mennesker, førte til en lang rekke
til høyre på bildet. Sammen
med Quisling står
fatale feilslutninger. I de siste dagene av krigen trodde Quisling al
partiminister Rolf Jørgen
det var mulig il forhandle seg frallI
Fuglesang (t.v) og
NS' ungdomsfører Axel Stang. til en slags, om ikke ærefull, Sfl :
hvert fall kvel ig sorti med de nt'
lem. I J'plge Jahr ()g Tlirana var ,kL' myndighetene i London I
St()ckholm.
Det ble hans sis
Qusiling bare dm Illed ('Il Illann:
Frederik Pryl/, S()nl han hle kiL'nt
h()llllllert under krigen.
.!)