Stokmarknes sentrum
…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum Forslag til planbeskrivelse Jf. Plan- og bygningsloven § 4-2 1. SAMMENDRAG 6 2. STOKMARKNES 2025 – UTFORDRINGER 6 2.1 Nasjonale trender i byutviklinger 6 2.2 Regionale trender i byutviklinger 7 2.3 Utviklingen i Stokmarknes etter 2.verdenskrig 7 2.4 Hvem er Stokmarknes? 7 2.5 Utfordringer for Stokmarknes mot 2025 7 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 12 3.1 Formålet med planarbeidet 12 3.2 Resultatmål 3.2.1 Spesielt om Miljøgata og torget 3.2.2 Spesielt om overbygget over det gamle hurtigruteskipet «Finnmarken» 12 12 13 3.3 Forslagsstiller 13 3.4 Valg av reguleringstype 13 3.5 Krav til konsekvensutredning 13 3.6 Plandokumenter 13 4. PLANPROSESSEN 13 4.1 Gjennomført prosess 4.1.1 Åpne folkemøter 4.1.2 Workshop, utredninger og andre tiltak 13 13 14 4.2 Prosessen videre 4.2.1 Høring og offentlig ettersyn 4.2.2 Sluttbehandling 4.2.3 Vedtak og offentliggjøring 4.2.4 Fremdriftsplan for videre prosess 14 14 14 14 14 5. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 15 5.1 Overordnede planer 5.1.1 Kommuneplanens samfunnsdel 5.1.2 Kommuneplanens arealdel 5.1.3 Gjeldende kommunedelplan for Stokmarknes sentrum 15 15 15 16 5.2 Gjeldende reguleringsplaner 5.2.1 Reguleringsplan for trekantbygget og hurtigruteskipet «Finnmarken» 5.2.2 Reguleringsplan for taxisentralen 16 16 16 5.3 Temaplaner 5.3.1 Kommunedelplan for trafikksikkerhet 5.3.2 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 5.3.3 Kommunedelplan for klima- og energi 5.3.4 Hovedplan, vann – Stokmarknes sentrum 5.3.5 Hovedplan for avløp 16 16 16 16 16 16 [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 1 5.4 Statlige planretningslinjer og regionale planer 5.4.1 Nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12.06.2015 5.4.2 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging 5.4.3 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 5.4.4 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen 5.4.5 Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene 5.4.6 Stortingsmelding nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder 5.4.7 Nasjonal transportplan 2014 - 2023 5.4.8 Handlingsprogram for aktiv transport 2013 – 2016, Nordland fylkeskommune 5.4.9 Strategi for stedsutvikling, vedtatt av Nordland fylkesting i 2015, Nordland fylkeskommune 16 16 17 17 17 18 18 18 18 19 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 19 6.1 Beliggenhet og avgrensning 19 6.2 Eiendomsinformasjon 20 6.3 Eksisterende bebyggelse og virksomheter 6.3.1 Boliger 6.3.2. Forretninger og privat tjenesteyting 6.3.3 Offentlig tjenesteyting og administrasjon 6.3.4 Sjørelatert virksomhet 6.3.5 Reiseliv – hotell og overnatting 6.3.6 Hurtigrutens hus og hurtigrutemuseet 6.3.7 Torget og møteplasser 6.3.8 Grøntområder 20 20 21 21 21 21 21 21 22 6.4 Stedets karakter 6.4.1 Struktur og estetikk/ byform 6.4.2 Uterom 22 22 22 6.5 Landskapsanalyse, berggrunn/løsmasser og lokalt klima 22 6.6 Havna og havnetjenester 22 6.7 Kulturminner og kulturmiljø 23 6.8 Naturverdier 6.8.1 Biologisk mangfold 6.8.1 Naturmiljø 23 23 23 6.9 Rekreasjon og friluftsliv 6.9.1 Grøntområder 6.9.2 Populære turveier 23 23 23 6.10 Trafikkforhold i tettstedet 6.10.1 Atkomst til byen 6.10.2 Gater og veger 6.10.3 Parkering for personbiler 6.10.4 Tungtransport 6.10.5 Varelevering 6.10.6 Myke trafikanter 6.10.7 Kollektivtilbud 6.10.8 Trafikkulykker/ hendelser i planområdet 24 24 24 24 24 24 24 25 25 6.11 Barns interesser 6.11.1 Leke- og oppholdsarealer 6.11.2 Helse og sikkerhet 26 26 26 6.12 Universell tilgjengelighet 26 6.13 Teknisk infrastruktur 26 [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 2 6.14 Grunnforhold i utvalgte områder 6.14.1 Grunnforhold under Børøybrua 6.14.2 Grunnforhold i Stokmarknes havn 27 27 27 6.15 Støyforhold 27 6.16 Risiko og sårbarhet (ROS) 28 7. BESKRIVELSE AV PLANTILTAKET 29 7.1 Planlagt arealbruk 7.1.1 Innledning 7.1.2 Bebyggelse og anlegg (pbl § 12-5 nr.1) 7.1.3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl § 12-5 nr. 2) 7.1.4 Grønnstruktur (pbl § 12-5 nr. 3) 7.1.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (pbl § 12-5 nr. 6) 7.1.6 Hensynssoner (pbl § 12-6, jf. § 11-8 c) 29 29 29 30 30 30 30 7.2 Ivaretakelse av viktige samfunnsmessige hensyn 7.2.1 Ivaretakelse av universell utforming 7.2.2 Løsninger i forhold til kulturminner 7.2.3 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til infrastruktur 31 31 31 31 7.3 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS 7.3.1 Eksisterende situasjon 7.3.2 ROS knyttet til nye plantiltak 31 31 32 7.4 Rekkefølgebestemmelser 32 8 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 32 8.1 Virkninger i forhold til gjeldende planer og retningslinjer 8.1.1 Samfunnsplan 8.1.2 Gjeldende arealplaner 8.1.3 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer 8.1.4 Andre relevante planer 32 32 32 32 33 8.2 Virkninger for stedets karakter, byform og estetikk 8.2.1 Sentrale utfordringer 33 33 8.3 Virkninger i forhold til landskap 8.3.1 Siktlinjer mot sjøen 34 34 8.4 Virkninger for havna og havnetjenester 8.4.1 Økonomiske virkninger 8.4.2 Økt kapasitet for båtturister 8.4.3 Servicetilbud 8.4.4 Båtplasser for fritidsbåter og småbåter tilknyttet turistnæring 34 34 34 34 34 8.5 Virkninger for kulturminner og kulturmiljø 35 8.6 Virkninger for naturmangfold og naturverdier 35 8.7 Virkninger for friluftsliv og rekreasjonsbruk 35 8.8 Virkninger for trafikkforhold 8.8.1 Adkomst til Stokmarknes sentrum 8.8.2 Svingen i Havnegata mellom taxisentralen og Elkjøp. 8.8.3 Miljøgata 8.8.4 Varelevering og varemottak i sentrum 8.8.5 Tilgjengelighet for myke trafikanter 35 35 35 35 35 35 [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 3 8.8.6 Vintervedlikehold og snørydding 8.8.7 Atkomst til Nordnes-kaia 8.8.8 Kollektivtrafikk 35 36 36 8.9 Virkninger for barn- og unges oppvekstsvilkår 36 8.10 Virkninger i forhold til sosial- infrastruktur 36 8.11 Virkninger for universell tilgjengelighet 36 8.12 Virkninger for teknisk infrastruktur og energibehov 36 8.13 Virkninger for luftforurensning, støy og annen forurensning 36 8.14 Virkninger for eksisterende næringsvirksomheter 8.14.1 Handels- og servicenæringen 8.14.2 Reiselivsnæringen 8.14.3 Konkurranseforhold 36 36 37 37 8.15 Direkte berørte private eiendommer 37 8.16 Kostnader knyttet til offentlige tiltak 37 8.17 Interessemotsetninger 37 8.18 Samlet avveining av virkninger 37 8.19 Endringer av risiko og sårbarhet 38 9 KONSEKVENSVURDERING 39 10 AVSLUTTENDE KOMMENTAR 39 11 DEFINISJONER OG FORKLARINGER 40 12 SENTRALE FØRINGER OG GRUNNLAGSDOKUMENTER 42 [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 4 Arkivsak: 2013/1789 Kommunenr.: 1861 PlanID: SM43 – Områdereguleringsplan Stokmarknes Forslagstiller: Hadsel kommune Første gang behandlet og vedtatt 13-04-2011 Vedtatt planprogram: Revidert planprogram behandlet og vedtatt 23-01-2014 Vedtatt reguleringsplan: Forslag ved: Offentlig ettersyn (dato): Sluttbehandling (dato): Dokumenter som hører til planen: Områdereguleringsplan for Stokmarknes - Planbeskrivelse Områdereguleringsplan for Stokmarknes – Vedlegg til planbeskrivelse Områdereguleringsplan for Stokmarknes – Forslag til planbestemmelser Områdereguleringsplan for Stokmarknes – Plankart Områdereguleringsplan for Stokmarknes – Elektronisk plankart i SOSI-format Forsidefoto: Hans Christian Haakonsen Det er i byer Det er i byene vi ser de sterkeste solnedgangene De som ligner øyeblikk i alles liv rett før mørket synker ned i oss Vi ser det siste lyset idet det stryker over byen og får de skarpe, stemte konturene av tak og åser til å synge. Det er i byene solen virkelig går ned Husene utstråler samme mørke som natten selv der den forvandler torg til plasser til glattceller, til hule klingende rom for ensomme skritt. Det er i byer solnedgangene ligner på byene selv, på deres oppgang lysende storhet, fall og undergang Og det er bare i byer månen kan finne en ensomhet like stor som sin egen. Stein Mehren, fra Nattmaskin, Dikt 1998 (Aschehoug) [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 5 1. Sammendrag Planutvalget bestemte i 2011 å igangsette arbeidet med en egen sentrumsplan for Stokmarknes. Her ble utarbeidet et planprogram som gav føringer for det videre arbeidet i å utvikle en attraktiv, urban og trivelig by for lokalbefolkningen og andre. Samtidig ble det anvist en nøkternhet i planleggingen og det påfølgende arbeidet med de fysiske tiltak slik at kommunen kunne ha en mulighet å gjennomføre prosjektet innenfor de rådende økonomiske rammer. Kommunen som utviklingsaktør, tjenesteyter og lokal planmyndighet har en rekke hensyn å ta i arealplanleggingen fra å løse boligbehov, besørge tilstrekkelige forretningsarealer, forbedre trafikkforhold til ivaretakelse av folkehelse og biologisk mangfold osv. Denne komplekse rollen medfører at en rekke avveininger og prioriteringer må foretas i forhold til ulike behov aktørene i sentrum har. Stokmarknes sentrum har mange kjennetegn (jf. stedsanalysen i vedlegg til planbeskrivelsen, kapittel 2). Et av kjennetegnene for planområdet er at det allerede er utbygd, og frie arealer til disposisjon er derfor sterkt begrenset. Utvikling av nye arealer vil derfor måtte skje i omlandet, eller ved å sanere eksisterende bygg for nye bygg. Innenfor planområdet vil man derfor i stor grad måtte satse på tiltak som opprettholder, og videreutvikler sentrum innenfor de forutsetningene stedet har. Trafikksystemene synes å være det viktigste å avklare i reguleringsplanen. De nasjonale føringene går i retning at man ønsker at flere skal gå og sykle, og økt trafikksikkerhet og gode arealer for myke trafikanter blir derfor enda viktigere enn tidligere. Samtidig viser prognosene at bilbruken i Stokmarknes sentrum vil øke. Ved at her er små muligheter for å øke parkeringsarealene innenfor planområdet blir kommunen i større grad avhengig av å utvikle en by der det satses i større grad på gående og syklende. Samtidig vi vi måtte leve med økende gjennomgangstrafikk i sentrum fra/ til øyas vestside og til omkringliggende boligområder. Markedsgata skal bli miljøgate og vrimleareal, og mer av trafikken skal sluses ned i Havnegata. Dette gjøres gjennom å redusere gjennomgangstrafikken i Markedsgata gjennom f.eks. fartsdumper, evt. innsnevringer og ved å gjøre øvre del av Ranværingsgata enveiskjørt slik at man bare kan kjøre ut, og ikke inn til sentrum. Det vil også bli lagt opp til en rundkjøring på fylkesvei 82 ved Ranværingsgata for å få bedre trafikkflyt og trafikksikkerhet. Dette er det mest ulykkesbelastede punktet i planområdet. Her har vært mange tanker og idéer for sentrum i tidligere år og forut for denne planen men til nå har dette gitt få resultater. I planen er her derfor vektlagt en betydelig grad av nøkternhet – vi klarer ikke å løse alle gode formål og idéer. I planbeskrivelsen m/ vedlegg er her lagt ned betydelige ressurser i å anskaffe et solid kunnskapsgrunnlag – både med hensyn til de tiltak man skal iverksette som følge av reguleringsplanen, og evt. fremtidige tiltak der det er viktig med gode kunnskaper om byen. Avslutningsvis er viktig å legge merke til at områdereguleringsplanen regulerer formålsflater med tilhørende bestemmelser – hvordan hvert enkelt tiltak blir seende ut vil komme frem i senere tegninger og prosjektering. Dette gjelder først og fremst den fremtidige miljøgata. 2. Stokmarknes 2025 – utfordringer 2.1 Nasjonale trender i byutviklinger Byenes befolkningsvekst, modernismens bilbaserte løsninger og drømmen om en landlig enebolig har i mange tilfeller medført økt transportbehov og energiforbruk. Dette har igjen gitt ulemper som lite effektiv arealutnyttelse og miljøproblematikk herunder bl.a. forurensing fra økt biltrafikk. For å bøte på nevnte ulemper har fortetting av byene er blitt et klart nasjonalt mål1. Fremveksten av kjøpesentre utenfor bykjernene har i mange tilfeller utarmet byenes sentrum, og tap av handel i bykjernen ansees i dag som den største trusselen for byene 2. Byene våre har oppstått rundt knutepunkter for ferdsel og varetransport, møtesteder som dannet grunnlag for markeder og senere permanent handelsvirksomhet. Handel har alltid vært et viktig innslag i byenes sentrum. Spesielt mindre bysentra, uten administrative og kulturelle funksjoner, er helt avhengig av forretnings- 1 2 T-1497 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12.06.2015 Pilotarbeid for miljøvennlige byer: Byomforming, sentrumsutvikling, miljøvennlige arbeidsreiser, miljøsoner Miljøverndepartementet 2007 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/md/vedlegg/rapporter/t-1461.pdf [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 6 virksomhet for å overleve som møtested. At handelen forlater sentrum, utgjør en overhengende fare for dagens norske byer, så også Stokmarknes. Staten har derfor gitt en rekke faglige råd, og et av dem går på (sitat): Fremme handel, kultur og næring i sentrum 3. Dette er da også tatt til følge i H-2347 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. For å begrense kjøpesentre utenfor sentra er her både laget en rikspolitisk og en regional bestemmelse for Nordland for kjøpesentre. 2.2 Regionale trender i byutviklinger I Nordland fylkeskommunes strategi for stedsutvikling4 fremgår følgende (sitat): I Nordland har det tradisjonelle bosettingsmønsteret vært preget av spredt bosetting. Etter 2. verdenskrig har dette endret seg vesentlig, og de fleste nordlendinger bor nå i tettbygde strøk. Denne tendensen er økende og er i samsvar med de som skjer ellers i Norge og Norden for øvrig. Nordland går i dag i stadig større grad fra spredt til tett stedsutvikling. 2.3 Utviklingen i Stokmarknes etter 2.verdenskrig Den regionale trenden etter 2.verdenskrig ser man også i Stokmarknes. I 50-årene fikk man en god del tilflytting grunnet gode fiskerier. Områdene ovenfor sentrum og langs Nordnesveien ble gradvis bygd ut. Utbyggingen av Børøya startet i slutten av 60-tallet, og øya ble knyttet sammen med sentrum med en egen bru, Børøybrua. På slutten av 70-tallet ble her igangsatt mange store byggeprosjekter, bl.a. Hadselbrua som knyttet Hadseløya/Børøya sammen med Langøya. Hadselbrua var en del av prosjektet «Vesterålsbroene», en storsatsning på å binde regionen sammen. Fiske og jordbruk hadde mistet sin dominerende betydning, og tjenesteyting stod nå sentralt i byen. Folketallet i kommunen de siste 20-30 årene har vært relativt stabil med små endringer. Stokmarknes har imidlertid vokst noe, spesielt i sentrumsområdene og i Tømmervika. 2.4 Hvem er Stokmarknes? Byutvikling handler om å handle ut fra stedets forutsetninger og identitet. Det er da resultatene blir oss, og ingen hvem som helst. Derfor er stedsidentitet helt sentralt i stedsutvikling. Hvem er Stokmarknes og hvor vil byen? Som oss mennesker som er preget av vår oppvekst, må vi tenke slik i forhold byen vår: Hva preget «oppveksten» til Stokmarknes og kan vi finne noen røde tråder fra historien som kan hjelpe oss til å finne byens identitet, og dermed skape et godt utgangspunkt for tiltak som passer oss. I vedlegget til planbeskrivelsen er her laget en stedsanalyse, jf. vedlegg 2 som søker svar på en rekke sentrale spørsmål innenfor dette temaet. Ut fra stedsanalysen kan det synes som om handel, og sjøveis kommunikasjoner er to viktige nøkkelord i byens historie – begge knyttet til hverandre. Tidligere, da sjøveien var hovedferdselsåren, var Stokmarknes navet i Vesterålen. Da veinettet ble bedre overtok Sortland denne rollen. Hele tiden har det vært handel i byen, fra Bergensjektenes tid, handelsstedet, markedstiden til dagens moderne samfunn. Det synligste kulturminnet fra handelstiden som fremdeles finnes er Markedsgata, som den dag i dag benyttes til samme formål. 2.5 Utfordringer for Stokmarknes mot 2025 Målsettingen for planarbeidet, som er referert i planprogrammet, er å utvikle en aktiv, urban og trivelig by der man vektlegger tilknytningen til havet. I kommuneplanens samfunnsdel er her fastsatt følgende retningslinjer for utvikling av Stokmarknes: Sette fokus på helhetlig sentrumsutvikling med hovedvekt på tilgjengelighet, byggeskikk, estetikk, miljø og næringsutvikling. Gjennom planarbeidet legge til rette for attraktive og varierte bomiljøer med både leiligheter og eneboliger. Gi næringsutviklere og aktører en infrastruktur i form av arealer og annen tilrettelegging som bidrar til utvikling av det etablerte, og til utvikling av nye virksomheter. Retningslinjer kan karakteriseres som proaktive og ekspansive, men de fanger i varierende grad opp en del andre viktige utfordringer byen står ovenfor i et perspektiv frem til 2025 som er så langt vi ser. Her er noen momenter vi må ha med oss: 3 Faglig råd for bærekraftig byutvikling – Kommunal og regionaldepartementet/ Miljøverndepartementet 2013. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/plan/mvd_final_121213_web.pdf 4 Strategi for stedsutvikling - Vedtatt av Nordland fylkesting i FT-sak 040/2015 20. - 22. april 2015. Nordland fylkeskommune [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 7 • Økt befolkning – I flg. SSB var her i 2014 registrert 8112 innbyggere i Hadsel. Kommunen har lagt- og legger til grunn middels nasjonal vekst i samfunnsplanleggingen5, og dette gir 8499 innbyggere i 2025, dvs. en økning på 387 innbyggere. Befolkningsøkningen i seg selv vil således ikke være spesielt stor. Veksten vil ventelig komme i kommunens tettsteder, noe som er en trend ellers i landet. Videre bør nevnes at man ser for seg et økende antall eldre, og mindre ungdom noe som er bekymringsfullt for fremtiden. Utvikling av arbeidsplasser, og tilbud ellers blir således avgjørende for at de unge skal etablere seg i kommunen. Økt trafikk – Som trafikkanalysen i vedlegg 2 viser vil trafikken øke som følge av den generelle samfunnsutviklingen, men først og fremst kommer økningen av utvikling av boligområder i byens omland. De fremskrevne tallene i trafikkanalysen tar utgangspunkt i full utbygging i områder som er regulert for boliger men som ennå ikke er utbygd, samt arealer satt av til boligformål, jf. arealplanen. Om det er realistisk å tro på full utbygging i alle områder er en annen sak. Imidlertid har administrasjonen tatt full utbygging som utgangspunkt i trafikkanalysen. Økt trafikk vil gi økt behov for å bedre trafikksikkerheten. En fremtidig Miljøgate vil derfor ikke bare være ønskelig men også nødvendig. Flere tiltak utenom miljøgaten må vurderes med tiden, og ikke minst gjennom trafikksikkerhetsarbeidet der kommunen tar seg mål å høyne dette slik at vi kan defineres som «Trafikksikker kommune»6 av Trygg trafikk. Behov for parkeringsarealer – Planforslaget legger ikke opp til vesentlig økning i parkeringsarealene, annet enn strøplasser. Dette vil utfordre kjørekulturen i Stokmarknes der man er vant til å benytte privatbil til/ fra butikker. Kjørekulturen på Stokmarknes har vært slik i mange år, og ble første gang beskrevet som en egen kultur i «Tettstedsanalysen for Stokmarknes» fra 19997. Med økende trafikk vil behovet for parkeringsarealer øke. Rådmannen har derfor vurdert parkeringshus, men ser det som vanskelig å få til slikt da det vil medføre at private bygg i sentrum må saneres. Torget har vært nevnt som en løsning men dette vil svekke både siktsoner og byrommet, og det må bygges såpass høy for å unngå flomsonen. Berget bak Hurtigrutens hus har også vært nevnt, men her er bergkvaliteten for dårlig – evt. kan deler av berget fjernes men dette vil bli veldig dyrt. Utfylling i sjø for parkeringshus har også vært nevnt men dette vil redusere den sjø-nære tilknytningen som opplevelsesfaktor og da kan vi miste noe av vårt komparative fortrinn som by. I tillegg kan utfylling i sjø til parkeringshus endre dybden i sundet og ved kaiene ved at sandbankene flytter seg. Bygges parkeringshuset for langt fra sentrum vil folk fremdeles foretrekke å kjøre inn i Markedsgata. Et evt. fremtidig parkeringshus ser derfor ut til å bli vanskelig å realisere i denne omgang. På folkemøte med handelsstanden ble her fra flere påpekt betydningen av å ha flere parkeringsmuligheter i sentrum – og at mangel på plasser går ut over omsetningen. Transportøkonomisk institutt laget i 1992 et hefte de kalte «Myter og fakta om trafikk og miljø»8. I denne fremgår bl.a. at det er en myte at gågater og bilfrie byområder medfører omsetningssvikt for handelsstanden. I heftet fremgår det at de fleste steder der det er laget gågater oppleves en livlig handel. I 2014 laget Transportøkonomisk institutt en rapport som modererer påstanden i nevnte hefte. I rapporten fremgår at tilgjengeligheten med andre transportmidler enn bil ofte er dårlig i små og mellomstore byer, slik at sentrum taper på ikke å ha god parkeringsdekning 9. Undersøkelsen bekrefter til dels påstanden til handelsstanden. Manglende parkeringsmuligheter antas å bli et økende problem frem mot 2025, noe sentrumshandelen mest sannsynlig vil tape på. Spesielt utsatt er dagligvarehandelen som genererer mye trafikk og dermed har behov for parkeringsarealer. Det antas at det ikke vil være fullt så dramatisk for bransjer som tilbyr utvalgsvarer. Denne type bransjer har vi tross alt mest av i sentrum. 5 6 7 8 9 Kommuneplanens samfunnsdel 2007-2017. Hadsel kommune Trygg trafikk, trafikksikker kommune. http://www.tryggtrafikk.no/tema/trafikksikker-kommune/ «Tettstedsanalyse Stokmarknes 1999». Studentoppgave i kommunal arealplanlegging APL331. T-874 «Myter og fakta om trafikk og miljø». Transportøkonomisk institutt, 1992. TØI rapport 1334/2014 «Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?» [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 8 • Næringsutvikling – Næringsbarometeret Indeks Nordland10 mener at den økonomiske veksten i næringslivet i Nordland kommer til å bli blant landets høyeste de neste ti årene. Vesterålen rangeres på fjerdeplass av regionene med den sterkeste veksten i omsetning de siste to årene og den nest beste lønnsomheten. Regionen har imidlertid lav sysselsettingsvekst og befolkningsvekst. Utfordringen for Hadsel ligger i å skaffe, og beholde arbeidskraft spesielt i forhold til sentrale hjørnestensbedrifter i kommunen. I planområdet, som allerede er utbygd, befinner det seg en rekke små bedrifter hovedsakelig i Markedsgata. Mange av disse har vært drevet over år av den/de samme drivere, og vil sannsynligvis oppleve generasjonsskifter i årene fremover. Dette kan åpne for nye muligheter, og evt. nye virksomheter. I handelsanalysen11 (se vedlegg 2) utarbeidet av Rambøll AS fremgår bl.a. følgende (sitat): o En første anbefaling er å skape forståelse for at detaljhandelen er viktig for byutviklingen. o Eventuelle handelsetableringer utenfor sentrum kan svekke sentrum. o Konsentrere handelsaktivitet til en strekning. Som en tommelfingerregel sier vi ofte at man kan klare å aktivisere en handlegate over en strekning på 300 m. o Organisering og tydeliggjøring av arbeidet med å utvikle handelen. o Kommunen og de berørte interessene bør vurdere om handels- og reiselivsinteressene kan spille sterkere sammen enn det de gjør i dag. o Forslaget om miljøgate helt fra Idrettsveien i sør er neppe nødvendig av hensyn til handelen, som ikke bør utvikles lengre sør enn til REMA 1000. Miljøgata bør strekke seg så langt nord som til Hurtigrutens Hus. Handelsutvikling- og nyetableringer er avhengig av gode lokaliteter som ikke bare har en sentral plassering, men som også tilfredsstiller kundenes forventninger og krav, og drivernes behov for tidsriktige og moderne lokaliteter som gjør det mulig å drive effektivt. Rambøll har i den forbindelse noen anførsler: o Mye av handelen forgår i eldre bygninger og lokaler, som ikke nødvendigvis er optimale verken for kundenes krav eller forretningsdriften. o De fleste av butikkene er nokså små og ser til dels umoderne ut. De tyngste kjedene i utvalgsvarer er ikke til stede, og kjøpesenteret kan virke noe trangt og ustrukturert. Det er ledige lokaler både inne i kjøpesenteret og ellers, og det er en viss forekomst av bransjer som typisk vil overta butikklokaler som ikke er drivverdige som detaljvareforretninger. • 10 11 Oppgradering og modernisering av sentrumsgårder og gårdeierstruktur Handelen er aller viktigst for å videreutvikle et attraktivt sentrum også i fremtiden, og drives den i utdaterte gårder som i enkelte tilfeller i tillegg er dårlig vedlikeholdt, vil det vanskelig kunne drives en god stedsutvikling til glede for alle. Bygårdene er i privat eie, eierskapet er fragmentert og det er lite kommunen kan gjøre annet enn å påvirke gårdeierne. I TØI rapport 1334/2014 «Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?» har man funnet ut at fragmentert gårdeierstruktur gjør det vanskelig å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service. Det er vanligvis mange gårdeiere i sentrum, og disse kan grovt deles i fire kategorier, jf. rapporten: o Store, profesjonelle og utviklingsorienterte gårdeiere med lokal forankring. De ser felles satsting og samarbeid om å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena som en nyttig og nødvendig del av sin forretningsstrategi. Det er slike aktører som i størst grad kan og vil samarbeide og samhandle for å gjøre sentrum mer attraktivt som etableringsarena. o Store, profesjonelle og utviklingsorienterte eiendomsutviklingsselskaper uten lokal forankring. De kan ha god forståelse av nytten av samarbeid for å styrke sentrum som etableringsarena, men er ikke nødvendigvis interesserte i å bruke mye ressurser på dette. o Små, lokale gårdeiere som ikke driver profesjonelt, og som ofte ikke er opptatt av å utvikle eiendommene eller bruke ressurser på samarbeid om å styrke sentrums attraktivitet. Det store innslaget av slike gårdeiere i norske bysentre trekkes frem som problematisk. Indeks Nordland 2015. Innovasjon Norge/NHO/UiN/Nordland fylkeskommune/NAV/Kunnskapsparken Bodø/DnB Rapport: Handelsanalyse for Stokmarknes. Rambøll AS 2015. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 9 o Små, profesjonelle og utviklingsorienterte gårdeiere. o Det er i hovedsak fem problemstillinger som forbindes med den sammensatte og fragmenterte gårdeierstrukturen, og som er til hinder for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service: Dårligere muligheter for eiendomsutvikling på tvers av eiendomsgrenser Dårligere muligheter for å kunne tilby egnede lokaler Manglende mottaksapparat for å profilere seg overfor og forhandle med leietakere Reduserte muligheter for strukturering og profilering av handelstilbudet Reduserte muligheter for å nå gjennom i dialog med kommunen o Rapporten skisserer 4 modeller for samarbeidsstrukturer for å utvikle gårdene: Samarbeid: Uavhengige gårdeiere samarbeider om å utvikle eiendommer, slå sammen lokaler, strukturere og organisere handelen, og ha felles dialog mot kommunen, mv. Gårdeierselskap: Flere gårdeiere danner et gårdeierselskap (AS), som er kontaktpunkt for leietakere, forvalter og markedsfører handelsarealene og setter betingelser som bidrar til strukturering og profilering, mv. Felles aksjeselskap: Flere gårdeiere legger sine eiendommer inn i et felles aksjeselskap, som eier, utvikler og forvalter eiendommene, og som er kontaktpunkt for leietakere, styrer forvaltning, markedsføring, utleie, betingelser, mv. (jf. eksempelvis Mosjøen) Én stor eller få store eiere: Én eller få gårdeiere har kontroll over store deler av eiendomsmassen gjennom oppkjøp og langsiktige leieavtaler, og styrer eiendomsutvikling, forvaltning, markedsføring, utleie, betingelser, mv. Dersom gårdeierne ikke gjør seg attraktive nok kan det i verste fall fremtvinge seg en næringsutvikling utenfor sentrum som vil ramme sentrum ytterligere. • Boliger – I kommuneplanens arealdel er her ikke avsatt nye boligområder innenfor planområdet. Dog er her avsatt en betydelig mengde arealer i byens omland som kan reguleres til boligformål. En trend man ser i kommunens boliganalyse er satsning på flerenhetsboliger 12. Slik satsning ser man først og fremst utenfor sentrum. En nasjonal trend er at flere eldre selger sine eneboliger og flytter inn til bygårdene. Vi har flere bygårder innenfor planområdet, de største er Stokmarknes brygge, Skomakerlunden og Coopprix bygget. Trenden vil ventelig fortsette, og man må derfor ta høyde for å kunne utvikle eksisterende forretningsgårder til også å inneholde boenheter i overliggende etasjer. Det er strategisk viktig å påvirke gårdeierne til å avholde etasjer på gateplan til fremtidig forretningsdrift, først og fremst butikker av ymse slag slik at man kan få utviklet et attraktivt sentrum. Dette er også i tråd med nevnte råd i rapporten «Faglig råd for bærekraftig byutvikling – Kommunal og regionaldepartementet/ Miljøverndepartementet 2013»13 12 13 Rapport – Ledige tomter i Hadsel kommune 2014. Hadsel kommune. Faglige råd for bærekraftig byutvikling – Kommunal og regionaldepartementet/ Miljøverndepartementet 2013. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 10 • Folkehelse i sentrum – Emnet folkehelse skal være et gjennomgående tema i all planlegging14. Dette innbefatter også sentrumsplanen. Det er viktig å presisere at folkehelsebegrepet omfatter alle, ikke bare bestemte grupper. Byen må i større grad innby til bruk av bena/sykkelen til handling og rekreasjon, samtidig som byrommene i størst mulig grad må tjene som «fugleberg» der folk samles, først og fremst torget. Byen må også kunne ses på som et tur- og mosjonsanlegg for alle grupper, og spesielt for de som har vansker for å drive tradisjonell idrett- og friluftslivutfoldelse. Design av innbydende uterom, fortau/sykkelveier og Universell utforming blir derfor helt sentralt når arkitektene skal tegne sentrum. I vedlegget til planbeskrivelsen er her laget en egen helsekonsekvensvurdering som også viser at virkningen av planforslaget ikke vil fange opp alt men noe innenfor emnet folkehelse. «Vi kan ikke vedta at folk skal mosjonere mer, men vi kan gjøre det enkelt å være aktiv» Grethe Fjærvoll, bystyremedlem (H) i Bodø og leder av styringsgruppen for STImuli-prosjektet «Nærhet til turstier, grøntområder eller trygge og gode gang- og sykkelveier får flere i aktivitet» Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet «Bruken av nærnatur har et bredere sosialt nedslagsfelt enn både tradisjonelt friluftsliv og deltakelse i idrett» Margrete Skår, seniorforsker, Norsk institutt for naturforskning (NINA) 14 Kommunal planstrategi for Hadsel kommune, 2013-2015 [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 11 3. Bakgrunn for planarbeidet Planbeskrivelsen skal vise planens mål, hovedinnhold og virkninger, jf. plan- og bygningsloven § 4-2. Den skal også beskrive planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Beskrivelsen skal være et grunnlag for medvirkning, beslutningstaking og for tolking av vedtatt plan. Det er derfor viktig at den gir en nøyaktig og god fremstilling av planforslaget, og hvordan det endrer planområdet og påvirker omgivelsene. 15 Disposisjonen av denne planbeskrivelsen er i henhold til sjekkliste i Miljøverndepartementets planveileder for reguleringsplaner. 3.1 Formålet med planarbeidet Følgende mål for planarbeidet er gitt gjennom vedtatt planprogram av 23-01-201416: «Utarbeide helhetlige planer for Stokmarknes sentrum og Sykehusbukta som skal være et verktøy for å utvikle en aktiv, attraktiv, urban og trivelig by for lokalbefolkning og tilreisende. Vektlegge tilknytningen til havet ut fra et historisk, estetisk og funksjonelt perspektiv». Det er vedtatt et felles planprogram for to reguleringsplaner: Reguleringsplan for Stokmarknes sentrum og Reguleringsplan for sykehusbukta hvorav reguleringsplanen for Stokmarknes sentrum skal utarbeides først. 3.2 Resultatmål For reguleringsplan for Stokmarknes sentrum er vedtatt følgende resultatmål (sitat): Etablere miljøgate i Markedsgata med siktemål å skape en triveligere og mer trafikksikker sentrumsgate for brukerne. Sluse mer av biltrafikken til Havnegata. Miljøgatas utstrekning vil være fra der Markedsgata møter Havnegata til der Rådhusgata møter Idrettsvegen. Fremme torgplassen som byens hovedmøteplass for aktivitet og rekreasjon. Utrede en hensiktsmessig plassering av den nye hurtigbåtkaia spesielt med tanke på trafikksikker skolevei for skoleelever som blir overflyttet fra Innlandet. Overbygg over det gamle hurtigruteskipet «Finnmarken». Etablere en kystpromenade fra Nordneskaia til Børøybrua. Tiltaket vil være viktig for turister, besøkende og innbyggerne og vil også være positivt ut fra et folkehelseperspektiv. Kystpromenaden tenkes etter hvert forlenget under Børøybrua til utfyllingsområde i sykehusbukta. Bedre forhold for sjøtilgang for båtfolket. Her tenkes bl.a. flere besøksbrygger. Utnytte grøntområdet rundt rådhuset på en bedre måte med henblikk på rekreasjon, aktivitet (f.eks. utekonserter o.l.) og funksjonalitet (f.eks. nye parkeringsarealer). Undersøke evt. fortettingspotensiale for boliger i området mellom Ranværingsgata og Skarveien. 3.2.1 Spesielt om Miljøgata og torget I trafikksikkerhetshåndboka17 er begrepet miljøgate omtalt slik (sitat): «En miljøgate er en hovedveg i ett tettsted, som regel med gjennomgangstrafikk, med ulike fartsreduserende tiltak, tiltak som gjør vegen mer attraktivt for gående og syklende og tiltak som forbedrer stedsutviklingen og det estetiske inntrykket. I de fleste tilfellene reduserer miljøgater gjennomsnittsfarten og dermed også antall ulykker. Fremkommeligheten i miljøgater er som regel forbedret for lokaltrafikk, fotgjengere og syklister, på bekostning av motorisert og gjennomgangstrafikk». Miljøgata skal først og fremst være en handle og vrimlegate med høy grad av trafikksikkerhet, redusert biltrafikk og flere gående og syklende. Videre skal den fremstå på en god og estetisk måte med klare 15 16 17 Miljøverndepartementet «Veileder – utarbeiding av reguleringsplaner etter plan og bygningsloven», s. 35 Planprogram – Stokmarknes sentrum og sykehusbukta vedtatt 23-01-2014 Trafikksikkerhetshåndboken, utgitt av Transportøkonomisk institutt. http://tsh.toi.no/index.html?22047 [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 12 miljøverdier. Gjennomgangstrafikken skal i størst mulig grad overføres Havnegata. Torget og Baker Bræcks plass sees som en del av miljøgata. 3.2.2 Spesielt om overbygget over det gamle hurtigruteskipet «Finnmarken» I områdereguleringen er her avsatt tilstrekkelige arealer til nytt overbygg over «Finnmarken» og prosjekteringen av bygget startet i 2015. 3.3 Forslagsstiller Reguleringen foreslås, og utarbeides av Hadsel kommune. 3.4 Valg av reguleringstype Områderegulering er valgt fordi her må foretas områdevise avklaringer av arealbruken, jf. Pbl. § 12-2. Med områdevise avklaringer menes i dette tilfellet avklaring av veisystemene sentralt i forhold til evt. fremtidige utfordringer, avklaring av grøntområder, områder for myke trafikanter etc., universell utforming, næringsutvikling osv. 3.5 Krav til konsekvensutredning Områdereguleringen har til hensikt å legge til rette for etablering av fysiske tiltak som nevnt i pkt. 2.1. En har og til hensikt å innlemme detaljregulerte områder i områdereguleringen, samt øvrige områder med avgrensing og formål så og si lik kommunedelplanen fordi kommunen ønsker å samordne, oppdatere og videreutvikle reguleringsbestemmelsene ut fra et helhetlig- og fremtidsrettet perspektiv slik at man oppnår en god byutvikling. Det vil ikke bli lagt opp til nye utbyggingsområder for bygg, ei heller legges det opp til vesentlige endringer i arealformål vedtatt i nåværende kommunedelplan annet enn oppgraderinger som følge av nye nasjonale kartspesifikasjoner. Tiltakene som skal gjennomføres medfører ikke vesentlige endringer og ringvirkninger. Kommunen har derfor vurdert kriteriene i konsekvensutredningsforskriften på ny og kan ikke finne at vilkårene er til stede for at her må utarbeides en konsekvensutredning, jf. forskrift om konsekvensutredning § 2. Tiltaket medfører ikke vesentlige virkninger for miljø- og samfunn, jf. § 4. Ei heller legges det ut nye formålsområder, unntatt tiltak i strandsonen som nevnt, jf. § 2. Vi har dog valgt å lage en gjennomgang av aktuelle områder, for å vise at viktige tema er belyst og kontrollert, jf. forskrift om konsekvensutredninger §§ 3 og 4. I tillegg vil slik gjennomgang også tjene som kunnskapsgrunnlag for etablering av evt. fremtidige planer og tiltak. 3.6 Plandokumenter Planforslaget består av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse m/ vedlegg, alle datert xx.xx.xx. 4. Planprosessen I prosessen er her lagt vekt på en betydelig grad av medvirkning, jf. vedlegg til planbeskrivelsen – vedlegg 3. 4.1 Gjennomført prosess 10-12-2009: Planarbeidet ble initiert 10-12-2009 gjennom eget kommunestyrevedtak. 13-04-2011: Planprogram for reguleringsplan for Stokmarknes sentrum og sykehusbukta vedtatt av planutvalget etter forutgående høring. 23-01-2014: Revidert planprogram vedtatt av planutvalget etter forutgående høring. 4.1.1 Åpne folkemøter 09-11-2011: Åpent verksted/ Work-shop: Formålet med verkstedet var å oppnå en felles forståelse av dagens situasjon og om muligheter/trusler som det må tas hensyn til i utviklingen av Stokmarknes sentrum inkludert Sykehusbukta. Arbeidsmetode: SWOT-analyse. 21-08-2014: Åpent folkemøte om en fremtidig miljøgate. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 13 4.1.2 Workshop, utredninger og andre tiltak 05-09-2006: «Arkitektur i Stokmarknes by – utvikling og fornyelse» - Sluttrapport etter et Samarbeidsprosjekt mellom Stokmarknes skole, næringslivet og Hadsel kommune. 31-01-2011: Møte mellom administrasjon og Hadsel Havn KF for å gjøre avklaringer vedr sjøfront i aktuelle prosjekter. 23-03-2011: Seminar med politikerne og Hadsel vekst om reguleringsplan for sentrum og sykehusbukta. Formålet med seminaret var å avklare prosessen for reguleringsplan for Sykehusbukta og kobling mot utvikling av Stokmarknes sentrum (f eks arealomfang, Hurtigrutens hus mm.). Se på alternativer for utvikling av Sykehusbukta. Skape grunnlag for et omforent planprogram for reguleringsplan for Sykehusbukta og Stokmarknes sentrum. 31-01-2012: Idéverksted (SWOT-analyse) Hadsel videregående skole 10-02-2012: Idéverksted (SWOT-analyse) Stokmarknes skole 16-03-2012: Idéverksted (SWOT-analyse) næringslivet på Stokmarknes 25 til 28-04-2014: Feltanalyse/ rapport Universell utforming i sentrum 07-03-2014 Prosjektnotat «Hvordan sikre tilstrekkelig medvirkning i utforming av nye reguleringsplaner for Stokmarknes sentrum og sykehusbukta og på hvilken måte?» Universitetet i Tromsø, Hans Christian Haakonsen. 4.2 Prosessen videre 4.2.1 Høring og offentlig ettersyn Forslag til områdereguleringsplan skal sendes på høring til aktuelle myndigheter, interesseorganisasjoner og berørte parter. Planen legges også ut til offentlig ettersyn. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker, jf. PBL § 12-2. Reguleringsplanen i sin helhet gjøres tilgjengelige på kommunens hjemmeside på internett og i kommunens servicetorg. Direkte berørte registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet og naboer underrettes om forslaget til områderegulering med opplysninger om hvor dokumentene er tilgjengelig. Under høringsperioden vil det avholdes folkemøte, samt egne møter med berørte parter og instanser. 4.2.2 Sluttbehandling Hadsel kommune skal på bakgrunn av høringen ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon om bestemte forhold. Videre vil her avholdes nytt folkemøte når planforslaget er kunngjort og evt. egne møter med berørte parter. Planmyndigheten skal ved behandlingen av planen vurdere innkomne uttalelser. I administrasjonens saksframlegg eller innstilling til vedtak skal det framgå hvordan virkningene av planforslaget og innkomne uttalelser er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. 4.2.3 Vedtak og offentliggjøring Forslaget til områderegulering legges til slutt frem for politisk behandling og sluttbehandles av kommunestyret. Saksframlegget og kommunestyrets vedtak skal kunngjøres, jf. Plan og bygningsloven § 12-12. Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplaner kan påklages, jf. plan- og bygningslovens § 19. Når planen er vedtatt vil registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet og naboer til planområdet, når de blir direkte berørt underrettes særskilt ved brev. Underretningen vil inneholde opplysninger om klageadgangen og frist for klage. 4.2.4 Fremdriftsplan for videre prosess Følgende fremdriftsplan er gjeldende: Hendelse: Ansvarlig: Planvarsel Kommunen Felles planprogram til offentlig ettersyn i 6 uker Kommunen Vedtatt planprogram Kommunen Utarbeidelse av plan, planbeskrivelse og KU Kommunen Frist; Februar 2014 – september 2015 [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 14 Vedtak ettersyn - Reguleringsplan Kommunen v/ formannskapet 5/11-2015 Frist ettersyn Kommunen 26/11-2015 Behandling av merknader/ evt. innsigelser Kommunen Desember 2015 Behandling i formannskapet/ planutvalget Kommunen Januar 2016 Vedtak i kommunestyret Kommunen Januar/februar 2016 5. Planstatus og rammebetingelser 5.1 Overordnede planer 5.1.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel gjelder for perioden 2007-2017. Kommuneplanen fastsetter tidsaktuelle mål og overordnede retningslinjer for den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i kommunen de neste 10 årene. For å fremstå som en attraktiv kommune, er det avgjørende at vi benytter våre samlede ressurser på en slik måte at tilbudet i kommunen oppleves godt både for brukere og tjenesteytere. Følgende områder beskrives i samfunnsdelen som sentrale for en positiv utvikling: Oppvekstsvilkår Folkehelse Kompetanse Kultur Næringsutvikling Stedsutvikling For Stokmarknes er her i samfunnsdelen vedtatt følgende retningslinjer for utviklingstrekk: Sette fokus på helhetlig sentrumsutvikling med hovedvekt på tilgjengelighet, byggeskikk, estetikk, miljø og næringsutvikling. Gjennom planarbeidet legge til rette for attraktive og varierte bomiljøer med både leiligheter og eneboliger. Gi næringsutviklere og aktører en infrastruktur i form av arealer og annen tilrettelegging som bidrar til utvikling av det etablerte, og til utvikling av nye virksomheter. 5.1.2 Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt følgende vedr. arealbruk (sitat): Ved utnyttelse av areal skal kommunen ha fokus på kvalitet, miljø og forsvarlig forvaltning. Dette følges opp gjennom kommuneplanens arealdel. Planområdet tilsvarer mesteparten av områder i nåværende kommunedelplan, og vil erstatte delplanen innenfor angitte områder. Kommuneplanens arealdel – kartutsnitt for sentrum i Stokmarknes: [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 15 5.1.3 Gjeldende kommunedelplan for Stokmarknes sentrum Kommunedelplan for Stokmarknes sentrum, SM23, ble vedtatt av kommunestyret høsten 1991. Planen var i stor grad en sammenføyning av tidligere reguleringsplaner i sentrum. Ranværingskvartalet var i planen det eneste området hvor man hadde idéer om større forandringer/ utbygginger (se vedlegg til planbeskrivelsen, vedlegg 1, kapittel 1). 5.2 Gjeldende reguleringsplaner 5.2.1 Reguleringsplan for trekantbygget og hurtigruteskipet «Finnmarken» Reguleringsplan SM25 – for trekantbygget og hurtigruteskipet «Finnmarken» ble vedtatt 19/9-1996 som del av kommunedelplanen for Stokmarknes (se vedlegg til planbeskrivelsen, vedlegg 1, kapittel 2). 5.2.2 Reguleringsplan for taxisentralen Reguleringsplan SM27 – for taxisentralen ble vedtatt 17/6-1999 som del av kommunedelplanen for Stokmarknes. Det ble ikke gjort endringer i kommunedelplanen (se vedlegg til planbeskrivelsen, vedlegg 1, kapittel 3). 5.3 Temaplaner 5.3.1 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Gjeldende kommunedelplan for trafikksikkerhet er for perioden 2011-2014. I planstrategien er her vedtatt at delplanen skal revideres, og prosessen er i gang. 5.3.2 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser er for perioden 2010-2012. Denne er prolongert til den blir erstattet av ny plan i juni 2015. Prosessen er i gang. 5.3.3 Kommunedelplan for klima- og energi Kommunedelplan for klima og energi er gjort gjeldende fra 2011. 5.3.4 Hovedplan, vann – Stokmarknes sentrum Planen skal revideres i henhold til kommunal planstrategi. 5.3.5 Hovedplan for avløp Planarbeidet startet i 2015. 5.4 Statlige planretningslinjer og regionale planer 5.4.1 Nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12.06.2015 De nasjonale forventningene til kommunalplanleggingen er vedtatt i medhold av Plan- og bygningsloven § 6-1. I kapittelet «Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder fremgår følgende( sitat): Regjeringen forventer at: Fylkeskommunene og kommunene fastsetter regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Gjennom planleggingen trekkes langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. Staten, fylkeskommunene og kommunene legger vedtatte planer til grunn for egne vedtak. Den regionale og kommunale planleggingen legger til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Kommunene sikrer høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, tilrettelegger for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet, og sikrer sammenhengende gang- og sykkelforbindelser av høy [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 16 kvalitet. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Fylkeskommunene og kommunene bidrar aktivt i arbeidet med konseptvalgutredninger og statlige planer for store samferdselstiltak. Kommunene tilrettelegger for effektive prosesser og rask behandling av kommunedelplaner og reguleringsplaner for samferdselstiltak. Kommunene bidrar i samarbeid med statlige fagmyndigheter til at godsterminaler og havner prioriteres i planleggingen, og at disse utvikles som effektive logistikknutepunkter. Fylkeskommunene og kommunene i storbyområdene legger til grunn at transportveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og følger aktivt opp bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler med staten. Kommunene har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk for å skape et godt og levende bymiljø. Kommunene tilrettelegger for etablering av boliger, arbeidsplasser, handel, service og sosiale møteplasser i sentrum. Et forpliktende samarbeid mellom kommunen og privat næringsliv bør vektlegges. Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann og grønne elementer tas aktivt i bruk som ressurser i sentrumsutviklingen. Kommunene sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning. Kommunene tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. Kommunene legger prinsippene om tilgjengelighet og universell utforming til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. 5.4.2 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging Viktige nasjonale mål er å: Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. 5.4.3 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging I retningslinjenes kapittel 3 fremgår følgende (sitat): Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. 5.4.4 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Formålet med retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jfr. forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i § 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven). Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort. Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør som et utgangspunkt prioriteres foran arealer til fritidsboliger. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 17 5.4.5 Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene Formålet med planretningslinjene er å: a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. 5.4.6 Stortingsmelding nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder I stortingsmeldingen ønsker regjeringen at man legger til rette for (sitat): Trygge, vakre og opplevelsesrike byer og tettsteder med høy miljø- og bokvalitet for befolkningen Funksjonelle og attraktive byer og tettsteder for et konkurransedyktig næringsliv Bystrukturer og bymiljø som stimulerer til helsefremmende livsstil Et funksjonelt og miljøvennlig transportsystem med sterkere satsing på kollektivtransport, sykling og gange Byer og tettsteder som ivaretar natur- og kulturmiljøet 5.4.7 Nasjonal transportplan 2014 - 2023 Regjeringens overordnede mål er (sitat): «Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling» Hovedmål 1: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Hovedmål 2: En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller skadde i transportsektoren Hovedmål 3: Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet Hovedmål 4: Transportsystemet skal være universelt utformet I pkt. 3.11 ØKT SYKLING OG GÅING fremgår følgende (sitat): «Økt sykling og gåing gir bedre framkommelighet, bedre miljø og samfunnsgevinster i form av bedre helse. For å oppnå mer sykling og gåing er mer og bedre infrastruktur som gir økt framkommelighet og sikkerhet nødvendig. Dette krever økte investeringer av så vel stat som fylkeskommuner og kommuner. I byene må tiltak for gåing og sykling være en viktig del av forpliktende avtaler om samordnede bypakker på tvers av forvaltningsnivåene. Det må i samarbeid mellom staten, fylkeskommunene, kommunene, skoleverket, næringslivet, reiselivet, idretten og andre bygges en kultur der gåing og sykling blir et naturlig transportvalg for flere enn i dag. Økt sykling og flere gående vil bidra til at bilistene tar større hensyn som igjen gir økt sikkerhet og enda flere syklister og gående». 5.4.8 Handlingsprogram for aktiv transport 2013 – 2016, Nordland fylkeskommune Aktiv transport er transportmåter som gir fysisk aktivitet på reiser som uansett skal gjennomføres, til/fra jobb, skole og handle- og følgereiser. Aktiv transport kan også gjøres i sammenheng med annen transport, som ulike former for kollektivtransport og bil (innfartsparkering). Hovedmål: Aktiv transport skal være det enkle og foretrukne transportvalget på kortere avstander. Delmål: Delmålene for sykling og gåing tar i utgangspunkt i nasjonale mål nedfelt i Nasjonal sykkelstrategi og Nasjonal gåstrategi. Sykkeltrafikken i Nordland skal utgjøre minst 8 % av alle reiser. Andelen personer i befolkningen som gjennomfører reiser til fots økes fra 35,5 prosent i 2009 til 56 prosent i 2020. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 18 Andelen barn som oppfatter skoleveien som trygg skal økes fra 69 prosent til 90 prosent. 5.4.9 Strategi for stedsutvikling, vedtatt av Nordland fylkesting i 2015, Nordland fylkeskommune I fylkesplanen fremgår det at (sitat): «Nordland skal ha attraktive og funksjonelle lokalsamfunn og regioner». Dette målet skal nås gjennom blant annet å utvikle byer og tettsteder med grunnlag i stedenes egenart, samt utvikle robuste samfunn med velfungerende infrastruktur og god omstillingsevne». Som oppfølging av fylkesplanen er her laget en egen strategi for stedsutvikling som nylig ble vedtatt. Følgende innsatsområder er angitt (sitat): a) Samordnet bolig-, areal, og transportplanlegging b) Tilgjengelighet og nærhet c) Arena for det gode liv d) Klimatilpasning e) Folkehelse f) Kultur og stedsidentitet g) Omgivelseskvalitet Kommunen akter å søke stedsutviklingsmidler fra fylket og det er innenfor nevnte innsatsområder slikt gis. Følgende kriterier gjelder: 1) Geografisk plassering a) Tiltaket styrker stedets regionsenterrolle i henhold til fylkesplanens definisjon b) Tiltaket ligger innenfor byen eller tettstedets sentrum 2) Kvalitet i planlegging og utforming a) Tiltaket er del av en planlagt samordning av bolig, areal og transport b) Tiltaket styrker sentrumstilbudet innen handel, kultur og service c) Tiltaket bidrar til klimatilpasning d) Tiltaket ivaretar og bygger videre på viktige kulturhistoriske kvaliteter, stedets karakter og identitet e) Tiltaket bidrar til økt omgivelseskvalitet gjennom god utforming, tilpasset belysning, universell utforming og infrastruktur tilrettelagt for aktiv transport f) Tiltaket fremmer folkehelseperspektivet og skaper en arena for «det gode liv» 6. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Kapittelet beskriver planområdet slik området fremstår i dag, med vekt på de kvalitetene innenfor området som tas hensyn til ved utforming av reguleringsplanen. Supplerende/ utfyllende opplysninger finnes i vedlegg til planbeskrivelsen. 6.1 Beliggenhet og avgrensning Planprogrammets forslag til avgrensing: I kartskissen til høyre vises planprogrammets forslag til planavgrensning for områderegulering for Stokmarknes sentrum, farget lilla og områdereguleringen for sykehusbukta som planlegges senere, merket rosa. Disse skal, der det er aktuelt, sees i sammenheng. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 19 Rådmannens forslag til korrigert områderegulering for Stokmarknes sentrum: Områdereguleringen gjøres mindre omfattende i sørlige del fordi her ikke planlegges noen tiltak. Reguleringsplanen for brannstasjonen SM37 innbefatter også fortau, samt at kommunedelplanen SM23 legger opp til at man kan videreutvikle området utenfor rådhuset uten en ny plan. I rådmannens forslag er Bakkehagen tatt med som nytt element da denne er viktig som grøntområde for sentrum. Områdereguleringen konsentreres derfor til sentrum og sentrumsfunksjoner med Markedsgata som det viktigste element som miljøgate og handlegate med utstrekning fra Rema1000 til Hurtigrutens hus. Områdereguleringen samsvarer i stor grad med allerede vedtatt kommunedelplan, samt at her er samsvar med kommuneplanens arealdel. Planområdets størrelse er ca. 160 848 m2 6.2 Eiendomsinformasjon Planen omfatter 127 eiendommer, inkludert offentlig arealer som hovedsakelig utgjør veiareal, kai og landarealer. Kart med planavgrensning hvor eiendomsnummer er påført finnes i vedlegg til planbeskrivelsen, vedlegg 2, kapittel 4. Eierforhold til eiendommene er unntatt offentlighet jf. matrikkelloven § 30. 6.3 Eksisterende bebyggelse og virksomheter Av funksjoner i planområdet finnes hovedsakelig boliger, forretninger, offentlig og privat tjenesteyting, næringsvirksomhet, museum- og kulturhus, samt trafikkarealer og grøntarealer. 6.3.1 Boliger Hoveddelen av boligbebyggelsen rundt Stokmarknes består av eneboliger. I planområdet er bygårder av varierende alder og utforming dominerende. I mange tilfeller er disse slik utformet at man har næringsvirksomhet i 1 etasje og boliger i øvrige etasjer. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 20 6.3.2. Forretninger og privat tjenesteyting Forretninger og privat tjenesteytende virksomheter i sentrum er i hovedsak knyttet til bebyggelsen langs Markedsgata. I vedlegget til planbeskrivelsen, kapittel 2 er her laget en oversikt over næringsdrivende i Stokmarknes og omegn (4 km. i radius fra torget). Hadsel kommune har også fått utarbeidet en handelsanalyse som er vedlagt i vedlegg 2, kapittel. 3.2. 6.3.3 Offentlig tjenesteyting og administrasjon Følgende offentlige virksomheter finnes innenfor planområdet: Stokmarknes helsesenter Hadsel lensmannskontor Hadsel havn KF Hurtigrutens hus 6.3.4 Sjørelatert virksomhet Sjøkommunikasjoner har hatt, og har en sentral rolle i Stokmarknes. Hovedvekten av slik virksomhet finner man i planområdets nordlige del rundt Nordnes-kaia der også Hadsel havn KF holder til. Nordneskaia har daglige anløp av Hurtigruten og på sommeren av og til av cruiseskip. Området ved Markedsbrygga benyttes av hurtigbåt og mindre fartøy. Det er per i dag avsatt område i sjø, i arealplanen merket H1 på Nordneskaia vest for evt. utfylling i sjø for å utvide kaianlegget. Det foreligger foreløpig ingen planer om å detaljregulere og iverksette slikt tiltak, men muligheten er der hvis behov. På det gamle fergeleiet på Markedsbrygga er det i dag hurtigbåtanløp. Kaia har god standard og gode fasiliteter. Sør for Markedsbrygga har kommunen tilrettelagt flytebryggeanlegg for fritidsflåten. Kaianlegget har tidvis liten kapasitet i sommermånedene. Besøkskaia er nær bykjernen og torget, og i så måte attraktiv for båtturistene. Anlegget brukes av og til som liggeplass for enkelte mindre fiskefartøy. Større fiskefartøy fortøyer ved gammelkaia eller på Nordnes øst. 6.3.5 Reiseliv – hotell og overnatting Overnattingsmulighetene i Stokmarknes sentrum er per i dag begrenset. Nærmeste hotell er Vesterålen kysthotell, en snau kilometer fra bykjernen. Stokmarknes camping ligger ca. 2 km. sør for sentrum. 6.3.6 Hurtigrutens hus og hurtigrutemuseet Hurtigrutens hus og hurtigrutemuseet som hører sammen i samme bygg befinner seg nord i planområdet, sør for Nordnes-kaia. Hurtigrutens hus inneholder, foruten hurtigrutemuseet, kino, kontorlokaler, møtelokaler og biblioteket. Universitetet i Nordland har også sin lokale avdeling i bygget. I tilknytning til bygget og hurtigrutemuseet er det gamle hurtigruteskipet «Finnmarken» som står på land. Skipet inngår i museets samlinger. Hurtigrutens hus er omtalt som byens bankende hjerte, og her foregår mange, og allsidige aktiviteter. Bygget fremstår som arkitektonisk interessant inspirert av sjøfart og hurtigruten. Bygget fremstår som et signalbygg i sentrum. Hurtigrutens hus og gamle «Finnmarken» er allerede regulert. 6.3.7 Torget og møteplasser Dagens torgplass ligger i bykjernen, på nedersiden av Markedsgata mot Markedsbrygga. Torgområdet har fri sikt ned mot havet, og ligger sentralt i forhold til butikkene. Området er tilrettelagt med benker, beplantning, og dekke av dekorstein. Ved siden av, mot sør, er her en liten parkeringsplass. I tillegg er her bussholdeplass i Havnegata i tilknytning til torget. På nedersiden av torget står skulpturen «Båtspantet» av kunstneren Harald Oredam. Skulpturen er inspirert av et historisk funn av en båtspant fra ca. 350 e.kr. Skulpturen symboliserer Hadsel lange historie knyttet til sjøen, at det for over 1700 år siden var liv og aktivitet her i Hadsel. Torget vurderes derfor som svært viktig for sentrum på mange måter. Her foregår alt fra torghandel, konserter til arrangement av ulik slag. I tillegg tjener området som rekreasjonsplass og «fugleberg» der folk samles. Øst for torget, ved strandlinjen har kommunen tilrettelagt en liten «kystpromenade» med grusdekke og beplantningsstripe opp mot Havnegata. Kystpromenaden er ikke ferdig utbygd, da den har en unaturlig avslutning mot sør. Rett utenfor promenaden ligger besøkskaia for fritidsbåter. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 21 Foruten nevnte torgplass er her et lite torg (som vi velger å kalle baker Bræcks plass) på oversiden av Rønningkiosken. Dette er beplantet, og dekket er utført med dekorstein. Plassen tjener i dag som rekreasjons- og møteplass. Det vises for øvrig til vedlegg til planbeskrivelsen, kapittel 2. Nede ved Hurtigrutens hus, mot Nordneskaia er her satt opp en hekk og en statue over hurtigrutens far, Richard With. Området brukes ikke aktivt, men passeres daglig av hurtigruteturister og cruisebåtturister når slike skip er ved kai og må i så måte betraktes som et viktig areal. Ved serveringsstedet «Rødbrygga» er det muligheter å sitte ute, både ned mot sjøen og opp mot gata. Området er i dag attraktivt ved at virksomheten er i et av de eldste byggene i byen. Det er innredet på en god måte, i marint preg og med klare henvisninger til fiskeriene og Stokmarknes som sjøfarts knutepunkt. «Rødbrygga» fungerer som kafé, spisested, pub og konsertlokale. Det vises for øvrig til vedlegg til planbeskrivelsen, vedlegg 2, kapittel 2. 6.3.8 Grøntområder I planområdets vestlige del, ved V.D. Hals gate ligger Bakkehagen, et par minutter gange fra torget. Bakkehagen er et vakkert og innbydende hage- og parkanlegg som også har et lite amfi og noe lekeutstyr. Anlegget vedlikeholdes i dag av Byparkens venner, en frivillig organisasjon. For botanisk interesserte kan en finne mye interessant i Bakkehagen. Torget, baker Bræcks plass har også en viss funksjon som grøntområder. Det vises for øvrig til vedlegg til planbeskrivelsen, kapittel 2. 6.4 Stedets karakter 6.4.1 Struktur og estetikk/ byform Stokmarknes by ligger langsgående langs havet fra sykehusbukta i sør til Nordneskaia i Nord. Bebyggelsen er plassert fra strandlinjen og oppover i lia mot Grønnåsen. I sentrum domineres bybildet av bygårder og butikker. Ofte har disse boligenheter i øvrige etasjer. Bykuben er den største forretningsgården som inneholder en rekke butikker. Bebyggelsen er forholdsvis lav dvs. 1 til 3 etasjer, med noen unntak. Hurtigrutens hus i nord kan betraktes som et signalbygg, og er definert av kommunen som byens bankende hjerte. Gatesystemet følger i stor grad pararellt med kystlinjen selv om her også finnes en del gater som går rett ned mot havet. Stokmarknes by er, må lik linje med mange andre byer, preget av flere tidsepoker. Man kan lese disse i stedets bygninger og deres byggestil. Det vises for øvrig til stedsanalysen i vedlegg til planbeskrivelsen, kapittel 2. 6.4.2 Uterom Uterommene i Stokmarknes sentrum er i stor grad åpne og med god utsikt mot sjø og bakenforliggende fjellkjeder som også skjermer noe i forhold til vær og vind. Gatesystemene følger i stor grad pararellt med sjøkanten. Enkelte steder kan trafikkarealene være noe utflytende og inkonsekvente, noe vi eksempelvis kan se i krysset Skarveien/Rådhusgata og deler av Richard Withs gate. Markedsgata og Havnegata er forholdsvis brede gater som kunne vært utnyttet bedre. Det er lite tilrettelagt for lek og opphold i for barn i sentrum. Nærmeste lekeområde er oppe ved grunnskolen, noen hundre meter sørvest. Det er tilrettelagt noe for lek i Bakkehagen rett ovenfor sentrum. Kaiområdene brukes også til turgåing og fiske med stang. På Nordneskaia er fisking forbudt når portene er stengt. Kaiområdene må betraktes som viktige i det offentlige uterom. Det vises for øvrig til stedsanalysen i vedlegg til planbeskrivelsen, kapittel 2. 6.5 Landskapsanalyse, berggrunn/løsmasser og lokalt klima Det vises til vedlegg til planbeskrivelsen, kapittel 2. 6.6 Havna og havnetjenester Den offentlige havnevirksomheten ble samlet til ett havnestyre ved innføring av havne- og farvannsloven i 1985, og før dette var det lokale havnestyrer bl.a. på Stokmarknes. Kommunen har gjennom havnedrift vært samarbeidspartner og tilrettelegger for fiskeri, industri og havnerelatert virksomhet. I planområdet har vi 2 områder som er klassifisert som havner: Nordnes som benyttes som gods- og passasjerhavn (bl.a. Hurtigruten) Havnen er ISPSsertifisert. ISPS-koden (The International Ship and Port Facilities Security Code) ble første gang vedtatt 12.12.2002 av FN’s sjøfartsorganisasjon IMO. Formålet er å beskytte fartøyer, [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 22 herunder besetning og passasjerer i internasjonal fart, mot terrorhandlinger. Nordnes-kaia er en 120 meters betongkai og dybden utenfor kaia er 8-8,5 meter. Markedsbrygga som benyttes til lokal passasjertrafikk og til fritidsbruk. 108 m kaifront, som består av utstikkerpir og flytekaianlegg. Tilleggsdybder noe varierende, men ca. 3,0 m langs flytekaiene og ca. 3,5 m langs pirens E-side, noe mindre vann langs pirens S/N sider. I tillegg må nevnes «gammelkaia», dvs. den gamle dampskipskaia som i dag benyttes som opplagskai, og tidvis som trafikkai. 25 + 60 m betongkai, dybder fra N 5,2-5,1-4,2m og 4,04,3-4,2 m. Utenfor kaien, mur-kar med fortøyningsbolt, kalt «Karet» eller «Viks minne» på folkemunne. Hadsel Havn skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken innenfor kommunens sjøområde og forvalte Hadsel havnekassens eiendommer, innretninger og andre aktiva med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens brukere og kommunen. 6.7 Kulturminner og kulturmiljø I planområdet finnes ingen kulturminner som er automatisk fredet, jf. Lov om kulturminner, men en rekke interessante bygg som i eksisterende kommunedelplan er definert som verneverdige, ut fra deres utseende, alder betydning og funksjon opp igjennom tidene, jf. vedlegg til planbeskrivelsen, kapittel 1. I kommunedelplanens retningslinjer, i kapittelet «Arkitektur» står følgende i pkt.1 (sitat): Ved tiltak i de delene av planen som defineres som verneverdige skal fylkeskonservatoren uttale seg. I planforslaget legges det opp til å videreføre de fleste av hensynssonene for bygg og kulturmiljøer som finnes i allerede eksisterende kommunedelplan, gamle herredshuset tas imidlertid bort og karet/Viks minne tas med. Det vises for øvrig til vedlegg til planbeskrivelsen, vedlegg 2. 6.8 Naturverdier 6.8.1 Biologisk mangfold Kommunen har kartlagt biologisk mangfold, jf. vedlegg til planbeskrivelsen, vedlegg 2. Denne viser at her er et rikholdig, interessant men også typisk naturmangfold i planområdet, likt det man kan finne også på andre plasser i Vesterålen. Som mange andre tettsteder har også Stokmarknes spredning av fremmede plantearter, hovedsakelig fra hagehold. Oteren er klassifisert som sårbar, men lokalt har bestanden kommet seg betydelig og kan på enkelte plasser oppfattes som et problem. Minken finnes også og den er klassifisert som en art som truer det biologiske mangfoldet. Dette er en fremmedart innført i Norge på 1930-tallet, og tar til seg fugleegg og fugleunger og kan således true fuglebestandene. 6.8.1 Naturmiljø Byen ligger tett opp mot marka, som gjør det lett å komme seg på tur. Det samme gjelder også i forhold til havet. Dette er kvaliteter byens innbyggere vet å sette pris på. Bykjernen er heller ikke lukket inne av høye bygg, og siktsonene mot hav og fjell må betegnes som gode. 6.9 Rekreasjon og friluftsliv 6.9.1 Grøntområder I vedlegg til planbeskrivelsen, vedlegg 2, kapittel 2 fremgår en oversikt- samt kartskisse over grøntområder i Stokmarknes sentrum. 6.9.2 Populære turveier I vedlegg til planbeskrivelsen, vedlegg 2, kapittel 2 fremgår en oversikt- samt kartskisse over populære turveier i Stokmarknes sentrum. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 23 6.10 Trafikkforhold i tettstedet 6.10.1 Atkomst til byen Adkomsten til Stokmarknes går fra Fv82 med tre veier inn i sentrumskjernen, Ranværingsgata, Skarveien og Idrettsveien. Videre sjøveis via Nordneskaia og til dels Markedsbrygga. Gammelkaia benyttes i begrenset grad til trafikk, og ikke til regelmessige kommunikasjonstilbud. Fv881 fra Ytre deler av Hadseløya må også regnes med. 6.10.2 Gater og veger Fra fylkesvei 82 går her to hovedferdselsårer gjennom sentrum, Havnegata og Ranværingsgata/Markedsgata. Sistnevnte er fylkeskommunal vei (Fv. 881) fra Ranværingsgata og nordover rundt Hadseløya. Konsulentfirmaet Rambøll har laget til en trafikkanalyse for Stokmarknes sentrum i samarbeid med Hadsel kommune. Analysen beskriver dagens situasjon og Stokmarknes i 2025. Det er ventet en trafikkøkning i sentrumsgatene, både ut fra den generelle samfunnsutviklingen og som følge av at boligområder bygges ut. I vedlegg til planbeskrivelsen fremgår undersøkelsen. 6.10.3 Parkering for personbiler I vedlegg til planbeskrivelsen, vedlegg 2 er her redegjort for parkeringsarealer i sentrum. Det finnes 371 parkeringsplasser i planområdet. Av disse er 272 offentlige plasser. Med offentlige plasser menes plasser som er gjort tilgjengelig for allmenheten. 99 er private plasser. Med private plasser regnes parkeringsplasser utenfor dagligvarebutikker eller utenfor borettslag. 6.10.4 Tungtransport Pr. i dag finnes det ingen parkeringsplasser for tungtransport i sentrum. Enkelte kjøretøy parkerer på Nordnes, eller på parkeringsplassen nedenfor Elkjøp for døgnhvile. Planforslaget legger ikke opp til parkeringsplasser for tungtransport i sentrum. 6.10.5 Varelevering Varelevering skjer i stor grad i Markedsgata der forretningsgårdene ligger. I og med at her ikke finnes bakarealer for varelevering skjer denne virksomheten i selve gata, noe som tidvis er hemmende for trafikken. Dette har lenge vært et problem for sentrum, og man har til nå ikke funnet en tilfredsstillende løsning på problemet. 6.10.6 Myke trafikanter På tross av et relativt tett sentrumsområde og korte avstander er andelen som går eller benytter sykkel etter kommunens inntrykk tilsynelatende lav, noe som bekreftes ved at antall gående utgjør 25% av den totale trafikken, mens snittet i Nordland er på 35,5%. Det er flere faktorer som kan [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 24 forklare en høy bilandel: Først og fremst er det enkelt å benytte bil i Stokmarknes da man kan parkere gratis og stort sett like ved målpunktet. I kalde og mørke perioder og særlig når det er vindfullt er bilen et naturlig førstevalg også for korte turer for mange. En del gater, foruten de sentrale er dessuten ikke opparbeidet med separerte gang- og kjøreareal. Ferdsel til fots kan for enkelte oppleves som utrygt i områder hvor farten kan være høy og særlig når det er mørkt. I forbindelse med utarbeidelse av trafikkanalysen laget Hadsel kommune en trafikktelling i samarbeid med Stokmarknes skole18. Tellingen viser også antall gående. I Markedsgata var det størst trafikk av gående og syklende. Spesielt i rush-tiden på ettermiddagen. Man kan også lese at det er, som ventet, en del myke trafikanter rundt skolene. 6.10.7 Kollektivtilbud Stokmarknes har bussforbindelse både til Melbu/Svolvær og til Sortland. Videre lokalbåtrute over Hadselfjorden til Kaljord og nordre deler av Raftssundet. I tillegg må nevnes Hurtigruteanløp på Nordneskaia, og flyplass på Stokmarknes lufthavn-Skagen. Bussen kjører fra Fv82, inn til Havnegata der det er busstopp og ned til Nordneskaia der den snur. Lokalruten går i Havnegata til Nordnesveien og så rundt øya. Det er utarbeidet en egen kollektivtrafikkanalyse som finnes i vedlegg til planbeskrivelsen, kapittel 2. 6.10.8 Trafikkulykker/ hendelser i planområdet Hadsel kommune har en ulykkesstatistikk som har gått ned de siste årene, noe man ellers også ser på landsbasis. Utfordringen i tråd med 0-visjonen er å få tallene ytterligere ned. Statistikkens tale er at antall bilulykker på Fylkesvei 82 fortsatt må betraktes som relativt høyt. I tillegg viser innspill og medvirkning både i denne planen og i trafikksikkerhetsplanen et stort behov for tiltak for myke trafikanter og deres trygghetsfølelse. I Nasjonal vegdatabank19 har vi hentet ut statistikk over ulykker og hendelser i planområdet der personer har vært involvert. Nasjonal vegdatabank – ulykkesinvolvert person Nasjonal vegdatabank – ulykkesinvolvert person med fokus på krysset Ranværingsgata Statistikken viser at krysset Ranværingsgata/ FV82 er det mest ulykkesbelastede. Her finner vi også det høyeste ÅDT-tallet i Hadsel på 4350 (Ranværingsgata). Fylkesveien ligger mellom 3900 til 4100 ÅDT. Fremskrevet ÅDT for Ranværingsgata (dersom krysset forblir slik) er på 5150 for år 2025. Nasjonal vegdatabank inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Hva angår krysset ved Ranværingsgata har man fått flere signaler på at dette oppfattes som utrygt. Det er også her de fleste ulykkene skjer. Her er også ofte tilbakeblokkeringer av trafikken, både på fylkesveien og i Havnegata/ Ranværingsgata noe som kan forklare at noen av ulykkene handler om påkjørsel bakfra. 18 Rapport, Trafikktelling i Stokmarknes sentrum. Hadsel kommune 2014 19 Statens vegvesen, nasjonal vegdatabank. http://www.vegvesen.no/Fag/Teknologi/Nasjonal+vegdatabank [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 25 6.11 Barns interesser 6.11.1 Leke- og oppholdsarealer Planområdet omfatter ikke særskilte lekearealer av stor interesse for barn. Nærmeste lekeområde er i Bakkehagen, og litt lenger bort ved skoleområdet. Den siste ligger utenfor planområdet. Torget benyttes tidvis til lek. Sentrum vurderes likevel å ha betydning for barn- og unge, da disse ofte oppholder seg i sentrum i ulike sammenhenger. I vedlegg til planbeskrivelsen, vedlegg 2, kapittel 6 er dette vurdert nærmere. Veisystemene som benyttes fra/til skolen har varierende kvalitet. Noen steder finnes ikke fortau slik som opp Lensmannsveien. Noen steder er gatebildet utydelig og lite konsekvent slik som nordlige deler av Rich. Withs gate. Skarveien har oppmerking som markerer skillet mellom bilbane og gåbane. Denne kan imidlertid forsvinne vinterstid dersom her er is/snø-lag. Det er utarbeidet en ny barnetråkkregistrering og registrering over aktivitetsområder for barn og unge. Denne finnes i vedlegg til planbeskrivelsen, kapittel 2. 6.11.2 Helse og sikkerhet Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen 20 stiller blant annet krav om at ”arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.” Barn har ikke den samme trafikkforståelsen som voksne og er dermed særlig utsatt i trafikken. I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2011-2014 ble her laget en barnetråkk registrering på Stokmarknes. Registrering av barnetråkk er en metode hvor barn registrerer selv sin skole - og fritidsvei, steder de forbinder med fare og steder de forbinder med trygghet. De kan også registrere hva de liker og misliker, og hvilke fysiske forandringer de ønsker seg. Kartleggingen finnes i vedlegg til planbeskrivelsen, vedlegg 2. 6.12 Universell tilgjengelighet Hadsel kommune har, i samarbeid med kommunens eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne samt enkelte brukere foretatt en feltundersøkelse i planområdet, jf. vedlegg til planbeskrivelsen, vedlegg 2, kapittel 10. Undersøkelsen har avdekket en rekke forhold som gjør det vanskelig for de som har en nedsatt funksjonsevne. Kartleggingen oppsummeres slik (sitat): Fortauskanter, lysstolper og søppelbokser er vanskelig å oppdage for synshemmede. Bør ha bedre kontraster En god del unødvendige terskler i sentrum som gjør det vanskelig for bevegelseshemmede bør fjernes. Gatedekket må opprustes på flere plasser ved at hull og sprekker fjernes. Disse utgjør en fare for alle gående, og spesielt for de bevegelseshemmede. Sentrum må skiltes bedre slik at alle kan orientere seg bedre. Fotgjengeroverganger bør etableres på flere steder, og nedslitte overgangsfelt bør merkes opp på nytt. Fotgjengerovergangene bør belyses med gatelys som både lyser opp, og markerer overgangen. Busker og trær bør jevnlig klippes slik at de ikke er til hinder for bevegelseshemmede. Paviljongen på torget må tilpasses mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det bør settes opp hvilebenker med en viss avstand imellom slik at bevegelseshemmede kan sette seg ned å hvile. 6.13 Teknisk infrastruktur Bebyggelsen i Stokmarknes varmes hovedsakelig av elektrisk oppvarming i kombinasjon med vedfyring. Vann- og avløpsanlegget i Stokmarknes er i hovedsak godt dimensjonert og moderne. Ved større tiltak må behovet for oppgradering av vann- og avløpsanlegget vurderes. Hovedplan for vann- og avløp skal etter vedtatt planstrategi utarbeides i 2013. I Markedsgata vil det i 2015/2016 foretas en mindre oppgradering av ledningsnettet, og en håper å gjøre dette samtidig med at Miljøgata etableres. 20 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1989. https://www.regjeringen.no/nb/dokument/dep/kmd/rundskriv/2008/t-2-08/rikspolitiske-retningslinjer-for-barn-og/id516951/ [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 26 6.14 Grunnforhold i utvalgte områder 6.14.1 Grunnforhold under Børøybrua Trollfjord kraft AS lanserte i sin tid et ideprosjekt «Stokmarknes – den grønne byen» der de foreslo vei under Børøybrua til sykehusbukta. Idéen har senere dukket opp flere ganger. Her har vært gjennomført en geoteknisk undersøkelse i sjøen i forbindelse med etablering av nåværende taxiholdeplass da det da var ønskelig å fylle ut i sjø helt inn til brua. Dette ble gjennomført i 1999 av konsulentselskapet Kummenje-Scandiaconsult. Undersøkelsen viste at øvre lag av massene var løst lagret noe som kunne medføre brudd og utpressing av disse massene ved utfylling i sjø. En slik utpressing ville kunne forplante seg og i verste fall gi ensidig belastning på brupilarene. En anbefalte da at foten av fyllingen ikke på noe sted føres nærmere fundamentkant enn 10 meter. Mellom hver brupilar er avstanden om lag 20 meter, foruten i midten der båtene passerer. Det er mulig å fylle under brua der båtene ikke går men da må de løse sedimentene fjernes først. Dette kan være aktuelt ved etablering av gang- og sykkelvei under brua til fremtidig areal i sykehusbukta. 6.14.2 Grunnforhold i Stokmarknes havn Grunnforholdene i Stokmarknes havn er hard morene med et løslag på 1-1,5 meter på toppen. Ortofoto (kilde: Norgeibilder.no) Dybdedata (kilde: Fiskeridirektoratet) Nordlige deler av havna har generelt større dyp enn sørlige deler noe som gjør at nordlige deler er best egnet til å ta i mot større fartøyer. Som bildet viser har strømmen laget en sanddyne på Børøysiden med utløp nordover. Dette viser at her foregår en viss sandtransport gjennom sundet fra grunne områder i sør mellom Børøya og Søndre. Strømforholdene kan bli påvirket ved utfylling i sjø, noe som må kartlegges nærmere hvis dette blir aktuelt. 6.15 Støyforhold Klima og miljødirektoratet har i artikkelen «Flere utsatt for støy» av 23.05.2013 uttalt følgende (sitat): Støy er et av de miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge. En halv million mennesker er mye eller sterkt plaget av støy. 200 000 har problemer med nattesøvnen. Støy gir helseplager. Støy kan medføre psykisk stress, som igjen kan bidra til helseplager som muskelspenninger og muskelsmerter. Støy kan også være en medvirkende årsak til forhøyet blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. Norges mål er at støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999 Antall personer utsatt for over 38 dB innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005. I den samme artikkelen knytter direktoratet støy i forhold til biltrafikk. Følgende anføres (sitat): Totalt sett ser vi en økt støybelastning ved at antall boliger med utendørs støy over 55 dB(A) øker. Veitrafikk er den desidert største kilden. Framover er det viktig å ta hensyn til støy i arealplanlegging. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 27 Med bakgrunn i dette samt fylkesmannens ønske om en støyanalyse (se merknader), er slikt gjennomført av Rambøll AS etter nordisk beregningsmetode for trafikkstøy(se vvedlegg til planbeskrivelsen) og etter fargeinndeling jf. T-144221. De vedlagte støysonekartene viser at deler av det kartlagte området Stokmarknes sentrum er utsatt for støynivåer over grenseverdiene for rød og gul støysone i T-1442. Det er bebyggelsen langs de mest trafikkerte vegene Nordnesveien, Havnegata, Markedsgata, Råhusgata, Ranværingsgata og Søndregate som er mest utsatt for støy og har i hovedsak én fasade mot vegen i rød støysone og en til tre fasader innenfor gul støysone. Store deler av bebyggelsen som er vendt mot de mindre trafikkerte gatene Richard Withs gate, Rådhusgata, Skarveien og Idrettsveien har en fasade mot gul støysone. Endringene i støysituasjonen mellom 2014 og 2025 er liten. Resultatene viser at det i hovedsak vil bli noe høyere støynivå langs de mest trafikkerte hovedgatene som er nevnt tidligere. For omkringliggende smågater vil støysituasjonen være tilnærmet uforandret. Generelt vil støysituasjonen for det kartlagte området forandre seg lite fra 2014 til 2025. I T-1442, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging fremgår følgende (sitat): I reguleringsbestemmelsene er det anledning til å fastsette juridisk bindende krav til støy og tiltak mot støy. Dette kan gis i form av grenseverdier for støy for bebyggelse, utearealer og omgivelser. Det kan stilles krav til planløsninger, tiltak mot støy, restriksjoner for bygging og bruk, mv. Bestemmelsene må være skrevet i ”skal”-form og ellers være målrettet mot de forhold som det skal legges til rette for eller sikre/forhindre. Det skal stilles absolutte krav (ikke skjønnsbasert) og det skal brukes konkrete, tallfestede mål og avgrensninger på forhold som ikke går frem av plankartet. Det skal ikke tas inn lovbestemte krav i bestemmelsene. Det betyr at det ikke er nødvendig å ta inn krav som følger av TEK (for eksempel NS 8175). I reguleringsbestemmelsene er her derfor inntatt egne bestemmelser og grenseverdier for støy. 6.16 Risiko og sårbarhet (ROS) I vedlegg til planbeskrivelsen, vedlegg 4 fremgår samlet ROS-analyse for planområdet. De største risikoene er følgende: Nr.: 16a/b 30a/b 41a/b 14a/b Hendelse Havnivåstigning og stormflo Støy Trafikkulykker Ekstremvær/ storm/ orkan Risiko 12 10 10 9 21 T-1442 - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Klima og miljøverndepartementet. https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/retningslinje-stoyarealplanlegging/id696317/ [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 28 7. Beskrivelse av plantiltaket Kapittelet gir en oversikt over hva planforslaget innebærer og hvordan målsetningene med planarbeidet vurderes løst. 7.1 Planlagt arealbruk 7.1.1 Innledning Planområdet er innenfor eksisterende kommunedelplan SM23, og områdereguleringen erstatter kommunedelplanen i disse områder. Formålene er oppgradert på følgende måte, jfr. pbl § 12-5: Bebyggelse og anlegg (pbl § 12-5. nr.1) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL § 12-5. nr. 2) Grønnstruktur (PBL § 12-5. nr. 3) Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (pbl § 12-5 nr. 6) Følgende hensynssoner jf. pbl § 12-6 jf. § 11-8 bokstav c og d inngår: Hensynssoner for særlig hensyn til landskap jf. pbl § 12-6 jf. § 11-8 c) Hensynssoner for bevaring av kulturmiljø jf. pbl § 12-6 jf. § 11-8 c) 7.1.2 Bebyggelse og anlegg (pbl § 12-5 nr.1) Tiltak: Et nytt: Overbygg over gamle Finnmarken (BOP2). Ellers øke byggehøyden og BYA i reguleringsbestemmelsene for enkelte områder for fremtidig utvikling. Bkode: B1 BAV1 BAV2 BAV3 BB1 Formål Boligbebyggelse Avløpsanlegg Avløpsanlegg Avløpsanlegg Bevertning GBnr.: 65/5,65/182, 65/337 65/1096 65/1 65/907 65/1089 BF1 BF2 BKB1 Forretninger Forretninger Forretning/ kontor/ tjenesteyting 65/118,65/232, 65/1108,65/1113 65/84,65/84/1 65/922 BKB2 Næring/kontor 65/604,65/1147 BKB3 Bolig/forretning 65/536,65/1002 BKB4 BKB5 Bolig/forretning forretning/ kontor/ tjenesteyting 65/142 65/18,65/68, 65/956 BKB6 Angitt bebyggelse og anleggsformål m.m. Bolig/ forretning 65/65,65/96, 65/588 65/123 65/8, 65/169 BKB10 Bolig/kontor/forretning Angitt bebyggelse og anleggsformål m.m.: Bolig/kontor/forretning BKB11 BKB12 Bolig/kontor/forretning Bolig/kontor/forretning BKB13 Kontor/ tjenesteyting 65/108 65/14,65/43,65/116,65/122, 65/126, 65/240, 65/256,65/308,65/311,65/359, 65/608,65/610,65/829,65/1052, 65/1077 65/795 BKB14 Bolig/kontor/forretning BKB15 Angitt bebyggelse og anleggsformål m.m.: BKB16 bolig/kontor/forretning BKB7 BKB8 BKB9 65/231 65/38,65/56,65/152, 65/155,65/272,65/281, 65/698,65/1068,65/1106 65/62,65/69,65/70,65/75,65/76, 65/107,65/269,65/280,65/302,65/425, 65/819, 65/1090, 65/1055 65/608,65/240,65/1052 65/52,65/1022,65/1079, [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] Adresse/navn/bruk 2015: Rich. Withs gate 17, 19, 21 Nordnes Havnegata Fv82/parkering/snuplass buss Markedsgata 6/ Rødbrygga/ pub, spisested Markedsgata 9/ Bykuben/ butikker Havnegata 4/ Markedsbrygga Markedsgata 1/ Nordnes/ Lift-Me m.fl. Nordnesveien 1 og 3/ Trollfjord kraft, VDS-bygget Markedsgata 3 og 5, Rich. Withs gate 10/ Coop-prix-bygget, og Sparebank1 Markedsgata 8/ Nordgården Markedsgata 10 og 12/ Trykkerigården og Sørensen-gården V.D.Hals gate 1 og 3/ Direktørboligen og Bakkehagen park Markedsgata 11, Rich.Withs gate 14/ Vinmonopolet m/ overliggende boliger Rich.Withs gate 16/ Bræck-gården Rich. Withs gate 9 og 13/ Apotekergården og Herredshuset Markedsgata 14,16 og 18, Ranværingsgata 2 og 6, Havnegata 7,9,11 og 13/ Asplan-Viak, Stokmarknes brygge, Rønningkiosken m.fl. Rich.Withs gate 15/ Losjen Rich.Withs gate 18,20,22,24 og 32 Markedsgata 13,15,17,19,21,25,27 og 29/ Hoaas-gården, urmakeren, tannlegen, bakeriet m.fl. Rich. Withs gate 23/ Hadsel maskins kontorer Ranværingsgata 1,3,5,7 og 9, Markedsgata 20,24,26 og 30/ Garnityr, Helsebanken, Vita m.fl. Markedsgata 21,23,25,27 og 29, Rich.Withs gate 32/ Politiet, legestasjon, Rema1000 m.fl. Skarveien 1,3 og 5,Markedsgata 32 29 BKB17 Bolig/kontor 65/3,65/9,65/161 BL1 BN1 BOP1 BOP2 Lager Næringsbebyggelse Offentlig eller privat tjenesteyting Offentlig eller privat tjenesteyting 65/109 65/1103,65/1144 65/812,65/536,65/1002 65/109,65/1104 og 36/ Skomakerlunden borettslag Skarveien 6 og Rådhusgata 1/ Kaspersen-gården, fotograf Halsgården Gamle kullageret Havnegata 10/ Taxi-sentralen Havnegata 536/ Hurtigrutens hus Markedsgata 2/ Trekantbygget og gamle «Finnmarken» 7.1.3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl § 12-5 nr. 2) Tiltak: Markedsgata omgjøres til Miljøgate (SAA), forlengelse av besøkskaia mot sør (SK3) Bkode: SAA SGT1 SGT2 SHA1 Formål Angitte samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer kombinert med andre Gatetun Gatetun Havn SK1 SK2 SK3 SKH1 SKH2 SKV1 Kai Kai Kai kollektivholdeplass kollektivholdeplass Markedsgata SKV2 SKV3 SKV4 SKV5 SKV6 SKV7 SKV8 SKV9 SPA1 SPA2 SPA3 SPA4 SPA5 ST1 Vei til Nordnes kai Richard Withs gate Richard Withs gate Havnegata Ranværingsgata Skarveien Fylkesvei 82 Rundkjøring Parkering Parkering Parkering Parkering Parkering Torg GBnr.: 65/109, Område: Miljøgate, Markedsgata 65/1089 65/359 65/807,65/922,65/1096, 65/1096/1,65/1137 65/84,65/84/1 65/1099 Hadsel kommune Hadsel kommune Hadsel kommune Nordland fylkeskommune/ Hadsel kommune Hadsel kommune Hadsel kommune Hadsel kommune Hadsel kommune Nordland fylkeskommune Hadsel kommune Nordland fylkeskommune Nordland fylkeskommune 65/1096 Hadsel kommune 65/359 Hadsel kommune 65/1018 Hadsel kommune Rødbrygga Baker Bræcks plass Nordneskaia Rødbrygga Gammelkaia Besøkskaia, og hurtigbåtkai Havnegata Havnegata Nord for V.D.Hals gate Sør for V.D.Hals gate Krysset Ranværingsgata/ Fv82 Nordnes Torget Baker Bræcks plass Elkjøp Skomakerlunden Sentrumstorget 7.1.4 Grønnstruktur (pbl § 12-5 nr. 3) Tiltak: Ingen Bkode: GP1 Formål Park GBnr.: 65/96 Område: Bakkehagen 7.1.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (pbl § 12-5 nr. 6) Tiltak: Ingen Bkode: VHS1 VHS2 VHS3 Formål Havneområde i sjø Havneområde i sjø Havneområde i sjø GBnr.: - Område: Nordnes til gammelkaia Markedsbrygga Småbåthavna 7.1.6 Hensynssoner (pbl § 12-6, jf. § 11-8 c) Nytt tiltak er hensynssoner for ivaretakelse av landskapsmessige verdier. Herunder er det foreslått regulert hensynssoner for siktlinjer mot havna som skal sikre at man ikke bygger ned/skjermer havna fra sentrumsområdene og bakenforliggende bebyggelse (H190_x). Bygg som innehar hensynssoner for kulturmiljø i kommunedelplan videreføres som verneverdig bebyggelse med samme planbestemmelser som i kommunedelplan (H570_x), med unntak av gamle herredshuset. Nytt er fortøyningsinnretningen Karet/Viiks minne (H570_2). Nytt tiltak er hensynssone for støy, jf. støysonekart. Kart for 2025 legges til grunn for hensynssonene. Rød sone og gul sone for hver sin hensynssone med tilhørende planbestemmelser med utgangspunkt i Veileder T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 30 Kode: H190_1 H190_2 H190_3 H190_4 H570_1 H570_2 H570_3 H570_4 H570_5 H570_6 H570_7 H570_8 Formål Sikringssone Sikringssone sikringssone sikringssone Bevaring kulturmiljø Bevaring kulturmiljø Bevaring kulturmiljø Bevaring kulturmiljø Bevaring kulturmiljø Bevaring kulturmiljø Bevaring kulturmiljø Bevaring kulturmiljø H570_9 H570_10 H570_11 Bevaring kulturmiljø Bevaring kulturmiljø Bevaring kulturmiljø GBnr.: 65/1089 65/109 65/142 65/65 65/8 65/123 65/108, 65/337 65/311 65/161 65/3 Område: Frisikt gammelkaia Frisikt torget Frisikt Skomakerlunden Frisikt Skarveien Rødbrygga Karet/Viiks minne. Fortøyningsinnretning. Gamle kullageret Nordgården Direktørboligen Apotekergården Bræck-gården Losjen, Remen-gården Hoaas-gården Fotograf Hals-gården Kaspersen-gården 7.2 Ivaretakelse av viktige samfunnsmessige hensyn 7.2.1 Ivaretakelse av universell utforming Tiltak: Ivaretas i planbestemmelser Teknisk forskrift stiller en rekke krav til universell utforming. For Stokmarknes vil universell utforming være et viktig kvalitetskriterium ved utbedring av utearealer samt gater/trafikkarealer. Det vurderes som særlig viktig at de som vil være ansvarlig for utforming av disse arealene har nødvendig erfaring og kompetanse til å sikre en god universell utforming. Det stilles derfor krav til kompetanse for utførende og prosjekterende av offentlige uterom. 7.2.2 Løsninger i forhold til kulturminner Tiltak: Ivaretas i planbestemmelser Det finnes ingen automatisk fredete kulturminner i sentrum. Dersom man skal endre verneverdige bygg så må dette forelegges fylkeskonservatoren for vurdering og uttalelse. Dette nedfelles i planbestemmelsene, slik som i eksisterende kommunedelplan. 7.2.3 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til infrastruktur Det vises til egen plan for vann- og avløp. 7.3 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS 7.3.1 Eksisterende situasjon Tiltak: Ingen i forhold til eksisterende bystruktur. Nye tiltak må ta hensyn til nedre byggegrense over havet. I forhold til eksisterende situasjon har ikke ROS-analysen avdekket prekære risikoelementer hvor tiltak bør/må iverksettes omgående knyttet til eksisterende situasjon. Analysen påpeker dog enkelte tema som kommunen bør være oppmerksomme på i deres videre plan- og byggesaksbehandling, samt risikoelementer hvor kommunen bør vurdere tiltak. Havnivåstigning Forventet havnivåstigning vil medføre økt risiko for skader knyttet til stormflo. Reguleringsplanen tar ikke stilling til hvordan man skal ivareta eksisterende bebyggelse og anlegg som ligger utsatt til med tanke på forventet havnivåstigning. Ved utforming av nye tiltak nær sjøen må man derimot ta hensyn til den forventede havnivåstigningen. Trafikkulykker Reguleringsplanen legger til rette for utbedringer i tråd med trafikksikkerhetsplanen og Statens vegvesens anbefalinger. Herunder utbedringer av kryss, avkjørsler, samt skille mellom myke og harde trafikanter. Støy Her er utført en støyanalyse. I rød sone er hovedregelen at det ikke tillates nye boliger eller leiligheter. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 31 7.3.2 ROS knyttet til nye plantiltak Tiltak: Planbestemmelse ROS-analysen har ikke avdekket prekære risiko- og sårbarhetssituasjoner knyttet til nye bygge- og anleggsområder som følge av reguleringsplanen. Det er heller ikke påpekt større behov for tiltak som følge av økt risiko i forhold til eksisterende situasjon. Videre vises det til kommuneplanens arealdel, kapittel 4.4. der det for hvert enkelt formålsområde som genererer inngrep i form av oppføring av nye bygg. Her står det at nedre byggegrense mot sjø er kote 3,5 meter i forhold til havnivå 0 definert som NN1954. Planbestemmelsen gjentas i reguleringsplanen. 7.4 Rekkefølgebestemmelser Rekkefølgen for gjennomføring av en rekke tiltak i planen er usikker med tanke på fremdrift. Områdereguleringen er derfor fleksibel med tanke på gjennomføring av tiltak. 8 Virkninger av planforslaget Kapittelet omfatter kvalitative vurderinger av virkningene planforslaget medfører ved realisering. Følgende tema er vurdert: Gjeldende planer Landskap Stedets karakter Byform og estetikk Havna og havnetjenester Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold og naturverdier Rekreasjonsbruk og uteområder Trafikkforhold Barn- og unges oppvekstvillkår Sosial- infrastruktur Universell tilgjengelighet Teknisk infrastruktur og energibehov Luftforurensning og støy Eksisterende næringsvirksomheter Berørte private eiendommer Økonomiske konsekvenser for kommunen og andre offentlige tiltak som ligger til grunn Interessemotsetninger Samlet avveining av virkningene. 8.1 Virkninger i forhold til gjeldende planer og retningslinjer 8.1.1 Samfunnsplan Områdereguleringen vurderes å være i tråd med kommuneplanens samfunnsdel 2007-2017, delmål samt retningslinjer for utviklingstrekk for Stokmarknes (sitat): Sette fokus på helhetlig sentrumsutvikling med hovedvekt på tilgjengelighet, byggeskikk, estetikk, miljø og næringsutvikling Gjennom planarbeidet å legge til rette for attraktive og varierte bomiljøer med både leiligheter og eneboliger. Gi næringsutviklere og aktører en infrastruktur i form av arealer og annen tilrettelegging som bidrar til utvikling av det etablerte, og til utvikling av nye virksomheter 8.1.2 Gjeldende arealplaner Deler av kommunedelplanen, reguleringsplaner for taxisentralen og hurtigrutens hus inntas i områdereguleringen. 8.1.3 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Byggeforbud i 100- meters belte [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 32 Presset på utbygging i strandsonen i Stokmarknes totalt sett er vurdert som liten. Samtidig vil det i fremtiden sannsynligvis være behov for mer tilgjengelige sjønære nærings- og industriområder. Det meste av dette sluses til industriområdet på Børøya nord. For sentrum er det mest aktuelt å ta i bruk område benevnt i arealdelen som H1 på Nordnes noe som vil være i tråd med Statlige planretningslinjer for differensiert forvalting av strandsonen langs sjøen. 8.1.4 Andre relevante planer Kommunedelplan for trafikksikkerhet: Hensikten med kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune er å ha et plangrunnlag for arbeidet med økt trafikksikkerhet i kommunen, samt gjennomføre trafikksikkerhetsarbeidet ut fra et prioritert handlingsprogram. Oppstramming av gatebilder og veier vil i planen fremgå som konkrete tiltak, med områdereguleringen som grunnlag. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser: Hensikten med kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser er å gi Hadsels befolkning en likeverdig mulighet til bedre helse, mestring og livskvalitet gjennom et variert tilbud innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ut fra et handlingsprogram som rulleres hvert år. Enkelte tiltak relatert til sentrum som nedfelles i handlingsprogrammet vil ha områdereguleringen som grunnlag. Klima- og energiplan for Hadsel kommune: I Hadsel vil det satses på og utforske og utvikle de ulike mulighetene og ressursene innen fornybar energi, enøk og energieffektivisering slik at Hadselsamfunnet blir mer bærekraftig på langt sikt. De største utslippspostene ligger i områdene landbruk og transport. Målsettinger: Gjennom konkrete tiltak og aktiviteter skal Hadsel kommune, i samarbeid med lokale næringsaktører, bidra til en økt lokal produksjon av grønn energi og en reduksjon av klimautslippene. Innen 2015, skal Hadsel kommune: o Redusere klimautslippene i Hadsel med 15% o Øke lokal produksjon av grønn kraft med 15% Gjennom intensivert satsning på at folk skal gå/ sykle fremfor å bruke bil i sentrum vil en kunne redusere klimagassutslippene. Det er ikke beregnet hvor mye. 8.2 Virkninger for stedets karakter, byform og estetikk Det er i områdereguleringen lagt vekt på at de estetiske kvalitetene ivaretas og forsterkes. Samtidig søkes det å tilrettelegge for positiv utvikling av områder med forbedringspotensialer. Områdereguleringen har forsøkt å bygge opp om kvalitetene og utbedre problemområder ved å: gi føringer for utforming av ny bebyggelse som skal gi bygningsmyndigheten anledning til å ivareta særpreget i Stokmarknes, herunder er det gitt føringer for fargebruk og tilpasning til eksisterende bebyggelse, Tydeligere bestemmelser hva angår byggehøyde, samt økning av denne i enkelte kvartaler, sikre siktlinjer mot sjøen for å sikre at havna fortsatt skal være et allemannseie og en sentral del av hele samfunnet, Videreføre torgområdet som felles møterom i havneområdet for å sikre en positiv utnyttelse av et sentralt område i sentrum og tilknytningen til havet, tilrettelegge for utbedringer av offentlige uterom og oppstramming av gater og kryss, samt sikre at man ved nye tiltak opprettholder eksisterende byggelinjer mot gatene i områdene hvor bebyggelsen følger gatene. 8.2.1 Sentrale utfordringer Rikspolitiske føringer har den siste tiden fremhevet viktigheten av god estetikk i plan- og byggesaksbehandlingen og en minner kommunene om deres ansvar for å sikre at krav til estetikk ivaretas. God estetisk utforming er et viktig element for et steds attraktivitet både for innbyggere og for gjester/turister. Kommunen har blant annet ambisjoner om å få til en positiv vekst i folketallet. I hvilken grad Stokmarknes klarer å ta vare på de fremtredende estetiske kvalitetene på stedet og [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 33 samtidig løse de eksisterende utfordringene knyttet til estetikk vil være med på å påvirke hvordan Stokmarknes lykkes med sine ambisjoner. Da folketallet også er grunnlaget for fiskeindustrien og annen næring i samfunnet påvirkes alle virksomhetene i Stokmarknes direkte eller indirekte av de estetiske kvalitetene. I Stokmarknes finnes det enkelte bygg og områder som tydelig bærer preg av manglende vedlikehold og skjøtsel over tid. Dette kan være tegn på at holdningene blant enkelte bærer preg av skjødesløshet. Selv om naturen rundt skaper en vakker ramme er det viktig å bekjempe en hver skjødesløshet til bebyggelse og uterom innenfor byggeområdene. Negative holdninger blant enkelte kan fort spres blant befolkningen og kan danne en negativ sirkel. En slik neglisjering kan naturlig ha andre årsaker enn skjødesløshet, men vil likevel være med på å påvirke i feil retning. Bygg som ikke lenger tjener sin funksjon og som ikke tas vare på bør heller fjernes enn stå ubrukt og forfalle over tid. Selv om enkelte av byggene og områdene i Stokmarknes bærer preg av negativ utvikling vurderes det totale bildet også som positivt. Blant annet er Hurtigrutens hus et godt eksempel på et nyere bygg med en god lokal tilpasning. For å skape en positivitet og ”stå på vilje” blant flere av innbyggerne kan blant annet oppgraderinger av offentlige uterom være en ”kickstart” på en videre positiv utvikling. Både oppgradering og fornying av torget, samt fortau langs hele miljøgata er store og betydningsfulle prosjekter i så måte. Andre raskere og mindre prosjekter vil også kunne gi effekt. Samtidig er det viktig med fokus på krav til god estetikk i den enkelte byggesak da den langsiktige utviklingen av de fysiske omgivelsene er summen av alle store og små endringer. 8.3 Virkninger i forhold til landskap 8.3.1 Siktlinjer mot sjøen I forhold til landskapet er det regulert hensynssoner for å ivareta siktlinjer mot havna og sjøen fra bolig- og veiarealer. Det anses som særdeles viktig at man opprettholder kontakten mot havna. All videre utbygging mot sjøen, samt lagring av utstyr må ta hensyn til siktlinjene. 8.4 Virkninger for havna og havnetjenester Planen legger til rette for tiltak som vil utbedre forholdene i søndre del av havna. Utvidelse av besøksplasser for småbåter vil gjøre havna mer attraktiv for båtturister, og vil være et særs viktig tiltak. 8.4.1 Økonomiske virkninger Hadsel kommune vil selv være ansvarlig for gjennomføring av tiltakene. Kostnadene for prosjektet er ikke avklart. 8.4.2 Økt kapasitet for båtturister Økt kapasitet i forhold til småbåter vil gi økte muligheter for satsning på båtturister slik som i Svolvær havn. Dette er en utvikling vi ønsker. 8.4.3 Servicetilbud Økning av kapasiteten for småbåter vil øke behovet for bevertning og annen tjenesteyting. Det vurderes som særlig viktig at man får til en løsning som sikrer at kostnadene og tjenestetilbudet ved å bruke liggehavna er akseptable slik at besøkende foretrekker å benytte denne fremfor andre havner. Stokmarknes havn har i dag en rimelig dagleie i forhold til andre havner, noe som er et konkurransefortrinn. 8.4.4 Båtplasser for fritidsbåter og småbåter tilknyttet turistnæring Ved etablering av nye besøkskaier vil forholdene i indre havn utbedres slik at forholdene kan være gode nok for fritidsbåter og båter tilknyttet reiseliv. I dag mangler man plasser for fritidsbåter og turistvirksomhet. Behovet for slike plasser vurderes ikke som særlig omfattende, men at det er et vist behov i høysesongen om sommeren. Tildeling av båtplasser til fritidsbåter og/eller båter tilknyttet reiselivsnæring må behandles etter havne- og farvannsloven og vil ikke gis på permanent basis. Plasser til fritidsbåter og reiselivsnæring vil ikke kunne tillates på bekostning av plasser til fiskebåter. Med en økt kapasitet i havna vil det i sommersesongen trolig være tilstrekkelig plass til andre aktører enn fiskere uten at dette vil gå på bekostning av fiskevirksomheten. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 34 8.5 Virkninger for kulturminner og kulturmiljø Det er gjennomført en egen utredning av konsekvensene for kulturminner/ kulturmiljøer som følge av områdereguleringen, jf. vedlegg til planprogrammet, vedlegg 2 kapittel 4. Bebyggelse som ansees som verneverdig innenfor planområdet ivaretas i områdereguleringen gjennom hensynssoner og planbestemmelser. Områdereguleringen medfører ikke tap av slik bebyggelse eller økt fare for tap. 8.6 Virkninger for naturmangfold og naturverdier Det er gjennomført en egen utredning av konsekvensene for biologisk mangfold som følge av områdereguleringen, jf. vedlegg til planprogrammet, vedlegg 2 kapittel 5. En har vurdert funnene i forhold til naturmangfoldloven og kommunen konkluderer med følgende: Kunnskapsgrunnlaget anses for å være tilfredsstillende. Tiltakene anses ikke å medføre en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. 8.7 Virkninger for friluftsliv og rekreasjonsbruk Det er gjennomført en egen kartlegging av viktige ferdselsårer i sentrum som også benyttes til turbruk. De mest sentrale som går igjennom sentrum vil bli oppgradert for å bedre trafikksikkerheten. 8.8 Virkninger for trafikkforhold 8.8.1 Adkomst til Stokmarknes sentrum Planforslaget legger til rette for ny adkomst til sentrum gjennom en rundkjøring lokalisert i krysset Ranværingsgata/Fv82. Gjennom en slik løsning vil man få økt trafikksikkerhet både for kjørende og for myke trafikanter, samtidig som trafikkflyten blir bedre. 8.8.2 Svingen i Havnegata mellom taxisentralen og Elkjøp. Planforslaget legger til rette for utbedring av nevnte sving slik at siktforholdene og tryggheten for gående og kjørende øker. Det vil ikke bli tillatt med parkering like utenfor Elkjøp. 8.8.3 Miljøgata Planprogrammet gir føringer på at man ønsker å flytte noe av trafikken fra Markedsgata-nord ned til Havnegata. Løsningen som foreslås er opphøyde fotgjengeroverganger langs hele strekningen som gir lavere fart, noe som igjen vil føre til at mange foretrekker å kjøre i Havnegata. Løsningen gir også muligheter for å plante grønt på nevnte strekning. Gaten vil da bli sikrere for alle som ferdes, samtidig som man øker det estetiske uttrykket. 8.8.4 Varelevering og varemottak i sentrum Varelevering og varemottak oppleves i dag som problematisk først og fremst for de som leverer varer. Også bilister opplever problemer med at det blir stopp og tilbakeblokkeringer i trafikken, de gående må i tillegg gå rundt lastebilene som står parkert. Disse forholdene er et problem for sentrum, men vanskelig å løse i og med at bygårdene ikke har et bakrom som kan løse problemet. Varemottaket må dessverre fungere slik som i dag. 8.8.5 Tilgjengelighet for myke trafikanter Utbygging av fortau og separert gangareal vil utbedre forholdene for myke trafikanter. Fortau vurderes ikke å være til vesentlig hinder for bruk av spark. Det bør settes av plass til parkering av sykkel/spark utenfor arbeids- og publikumsbygg. 8.8.6 Vintervedlikehold og snørydding Fornying av fortau/gangareal vil endre forholdene for snørydding. Utformingen av gater, kryss og fortau/gangarealer må ta hensyn til vintervedlikehold og snørydding ved at dette kan utføres enkelt og effektivt. Gatelys og gatemøbler/skilt kan plasseres langs fasadene for å forenkle snørydding. Ved prosjektering av fortau bør det benyttes solide materialer/løsninger som tåler stor påkjenning forårsaket av brøyting. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 35 8.8.7 Atkomst til Nordnes-kaia Godstransporten til/ fra Nordneskaia vil fortsette inntil videre. Ved utbygging av industriområde på Børøya tas det sikte på å flytte en god del av godstransport dit. Så også tømmertransport. Dette vil minske behovet for en utbedring av krysset. 8.8.8 Kollektivtrafikk Planforslaget legger opp til at kjøretraséer for buss skal være slik som i dag. 8.9 Virkninger for barn- og unges oppvekstsvilkår Områdereguleringen omfatter blant annet en oppgradering av torget i sentrum, noe som til en viss grad er positivt for barn og unges oppvekstvilkår. Sentrum i Stokmarknes mangler dog utendørs oppholdsarealer med opparbeidete lekeområder. Nærmeste område er Bakkehagen, ca. 200 meter fra sentrum. En oppgradering av torget i sentrum vil gjøre sentrum mer attraktivt for barnefamilier særlig om sommeren. I hvilken grad området vil kunne fungere som samleplass for barn avhenger blant annet av hvordan torget utformes. Trafikksikkerhetstiltakene som områdereguleringen tilrettelegger for vurderes som særlig positive for barn- og unge da denne gruppen generelt har liten forståelse av trafikkbilde og derfor er særlig utsatt. Forslagsstillers samlete vurdering er at nevnte tiltak vil gi positiv virkning for barn- og unge i Stokmarknes, og at reguleringsplanen ellers ikke medfører vesentlige konsekvenser for barn- og unges oppvekstsvilkår. 8.10 Virkninger i forhold til sosial- infrastruktur Begrepet sosial infrastruktur er i generelt knyttet til ulike bygg og anlegg som er nødvendige for at et område skal fungere sosialt. Omfatter blant annet skole, barnehage, sykehjem, bydelshus, kirke og gravlund. I området har man steder/«fugleberg» der folk samles som f.eks. torget, baker Bræcks plass og til dels Hurtigrutens hus. Også i kaiområdene samles folk. Det legges vekt på å beholde, og videreutvikle disse. 8.11 Virkninger for universell tilgjengelighet Planforslaget innebærer forslag om fortau/separert gangareal langs Miljøgata Det skal være gode kontraster mellom fortau og veibane. Separering av harde og myke trafikanter vil bedre forholdene for de som er/ føler seg utsatt i trafikken. Videre skal fartsdempere lages på fotgjengeroverganger og disse skal flukte med fortauene slik at det blir lett for bevegelseshemmede å krysse gata. Ved opparbeidelse av fortau og oppgradering av torget vurderes universell utforming som et vesentlig suksesskriterium. For øvrig medfører planforslaget ingen vesentlige endringer med tanke på universell tilgjengelighet. 8.12 Virkninger for teknisk infrastruktur og energibehov Ved etablering av Miljøgata vil vann- og avløpsanlegg fra V.D. Hals gate og sørover til Ranæringsgata oppgraderes. For øvrig vil de tiltak som foreslås i planområdet ikke medføre økt energibehov av vesentlig grad. 8.13 Virkninger for luftforurensning, støy og annen forurensning Realisering av en Miljøgate der en tar sikte på mindre trafikk vil vesentlig redusere støyen i Markedsgatas nordlige del. Konsekvensen er imidlertid at støyen øker noe i Havnegata med økt trafikk. Ved å etablere hensynssoner for støy får man kontrollert utviklingen, slik at støyfølsomme aktiviteter ikke rammes i vesentlig grad. Områdereguleringen vil ikke medføre vesentlige konsekvenser med tanke på luftforurensning eller annen forurensning. Det tillates ikke virksomheter/ tiltak som medfører støy ut over retningsgivende norm gitt i T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». 8.14 Virkninger for eksisterende næringsvirksomheter 8.14.1 Handels- og servicenæringen Områdereguleringen vil i svært liten grad medføre vesentlige konsekvenser for handels- og servicenæringen. Forretnings- og kontorområdene vil i stor grad videreføres fra kommunedelplanen, dog tillates mer byggehøyde med tanke på fremtidig utvikling. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 36 Virksomheter langs Markedsgata For de etablerte virksomhetene langs Markedsgata vil det stilles krav om detaljregulering før større utvidelser tillates. En slik bestemmelse vil i praksis hindre nye bygg og større utvidelser av eksisterende bebyggelse som vanskeliggjør en senere fornying. Mindre tiltak som er nødvendig for å opprettholde dagens drift vurderes som uproblematisk. Større kostnadskrevende tiltak bør dog sees i sammenheng med områdets potensial til fornying. Hensikten er at dagens virksomhet skal kunne fortsette innenfor gjeldende rammer. Offentlig erverv/ekspropriasjon er ikke aktuelt. Krav om detaljregulering synliggjør potensialet for fornying og at man på sikt kan oppnå en ny og bedre utnyttelse av det aktuelle området. Områdereguleringen tar ikke stilling til hvilke konkrete formål som skal tillates. Dette må løses ved detaljregulering av området. 8.14.2 Reiselivsnæringen Områdereguleringen legger opp til økt kaiplass for båtturister og dermed nye muligheter for å etablere reiselivsnæring i sentrum. Områdereguleringen vil dermed gi reiselivsnæringen bedre rammevilkår når det gjelder arealbruk i tettstedet. Samtidig vil et oppgradert torg gi turister bedre inntrykk av byen og torget vil være en flott arena for kulturarrangement i sentrum. I tillegg vil en fremtidig utvidelse av kaiområdet på Nordnes åpne for økt kapasitet i forhold til passasjerbåter, noe som vil skape muligheter for reiselivsnæringen Planen vurderes med dette å være i tråd med overordnete målsetninger i kommuneplanens samfunnsdel om økt satsing på reiseliv i Stokmarknes. 8.14.3 Konkurranseforhold Etter planforslagsstillers samlete vurdering vil planen ikke medføre vesentlige konsekvenser med tanke på konkurransevridning etc. Parkeringsplasser tilknyttet etablerte forretninger i sentrum vurderes som tilfredsstillende ivaretatt i forhold til dagens situasjon, men vil på sikt grunnet økende trafikk kunne ha noe å si ved at her blir dårligere parkeringsforhold som kan medføre at publikum i enkelte tilfeller heller velger å handle andre steder. 8.15 Direkte berørte private eiendommer Planen omfatter ikke eiendomsjusteringer og erverv av areal. 8.16 Kostnader knyttet til offentlige tiltak Områdereguleringen legger til rette for noen få offentlige tiltak. Når en realisering av disse vil gjennomføres vil bero på finansiering fra flere parter. Av tiltak som vil medføre kostnader for kommunen og andre offentlige instanser nevnes: Miljøgate (samfinansiering med Nordland fylkeskommune og evt. andre) Promenade/ småbåtbrygger (samfinansiering med andre) Ny rundkjøring fra Fv82 (Nordland fylkeskommune og Hadsel kommune) Oppgradering av torg i sentrum (Hadsel kommune) Mindre eiendomserverv knyttet til justeringer av eiendommer langs offentlig vei 8.17 Interessemotsetninger Planforslaget bygger på den oppfatning at en positiv utvikling av tettstedet avhenger av at myke trafikanter må prioriteres høyere, spesielt barn og unge som oppfatter sentrum som utrygt å bevege seg i. I tillegg vurderes det som særskilt viktig at allmennheten for en større tilknytning til havna og kystområdene enn i dag. Stokmarknes har nyere tid i stor grad vært planlagt for bilistene, og en har dermed en bilkultur som kan komme i konflikt med kommunens ønske om en grønnere by der myke trafikanter skal få en sterkere rolle. Ved å satse mer på myke trafikanter vil man også kunne møte de folkehelseutfordringer Hadsel har. 8.18 Samlet avveining av virkninger Samlet vurderes områdereguleringen å være i tråd med nasjonale og regionale planer og retningslinjer. Planen er ment å ivareta de kommunale vedtatte målsetninger knyttet til stedets arealmessige utfordringer. Konsekvensvurderingen har ikke påvist vesentlige negative virkninger for biologisk mangfold eller som følge av støy. Planforslaget vurderes også å ivareta hensyn til kulturminner, viktige landskapsmessige hensyn, samt estetiske kvaliteter. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 37 8.19 Endringer av risiko og sårbarhet Planen medfører ingen vesentlig endring av risiko- og sårbarhetsbilde for Stokmarknes sentrum. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 38 9 Konsekvensvurdering Kapittelet omfatter en oversikt over de analysene/utredingene som er gjennomført for at man skal kunne vurdere konsekvensene av planforslaget på et tilstrekkelig grunnlag. Det er iht. vedtatt planprogram gjennomført følgende utredninger/analyser: Stedsanalyse av Stokmarknes med fokus på kulturminner og kulturmiljø, jf. vedlegg til planprogrammet Trafikkanalyse og støyanalyse, jf. vedlegg til planprogrammet Medvirkningsanalyse i planprosessen, jf. vedlegg til planprogrammet Analyse av Universell utforming, jf. vedlegg til planprogrammet Utredning av konsekvensene for biologisk mangfold, jf. vedlegg til planprogrammet ROS-analyse, jf. vedlegg til planprogrammet Helsekonsekvensvurdering, jf. vedlegg til planprogrammet Kollektivtrafikkanalyse, jf. vedlegg til planprogrammet Handelsanalyse, jf. vedlegg til planprogrammet 10 Avsluttende kommentar Områdereguleringen av Stokmarknes sentrum vil gi kommunen et oppdatert styringsverktøy i for behandling av kommende plan- og byggesaker innenfor det avgrensede tettstedet som er i tråd med gjeldende planer og målsetninger for Stokmarknes. Iht. gjeldende praksis vil ny reguleringsplan medføre en skjerpet praksis for blant annet dispensasjonsbehandling. Dog vil en områderegulering som omfatter et så omfattende areal og en rekke ulike formål som denne inneholde løsninger som like gjerne kan endres uten at endringene strider med hovedmålsetningene og viktige prinsipper. Ved behandling av saker i strid med denne planen er det viktig å vurdere om tiltaket kun er i strid med ”en vedtatt mulig løsning” som kan endres, eller strider med ”formålet med løsningen som er vedtatt”. Tiltak som kan komme i strid med de overordnete føringene bør ikke behandles som dispensasjonssaker eller mindre endringer. (Suppleres/ evt. endres etter offentlig ettersyn av planforslag) [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 39 11 Definisjoner og forklaringer Biologisk mangfold: Biologisk mangfold eller biodiversitet er summen av artsmangfold, genetisk mangfold og økologisk mangfold i et område. Biologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer: Artsmangfold, genetisk mangfold og økosystemmangfold. Detaljregulering: En arealreguleringstype som benyttes til gjennomføring av utbyggingsprosjekter, tiltak samt bruk og vern. Hjemlet i plan og bygningsloven § 12-3. Utarbeides av kommunen, private tiltakshavere, organisasjoner eller andre myndigheter. Byggeretten i private forslag er 5 år. DIVE: Analyseverktøy for kulturhistorisk stedsanalyse. D=Describe (beskrive), I=Interpret (tolke), V=Valuate (vurdere) og E= Enable (aktivere). Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom, og levekår for voksne. En skal forebygge sykdom og forhindre skader, og det handler om å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner og beskytter mot helsetrusler. Dette krever systematisk og langsiktig innsats i alle samfunnssektorer (folkehelseloven). Friluftsliv: I St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv – en veg til høyere livskvalitet definerer friluftsliv som: ”Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.” Frilufts- og friområder: Begrepet ”Frilufts- og friområder” blir ofte brukt som fellesbetegnelse for grønne områder som er tilgjengelig for allmennhetens frie ferdsel. (Veileder – Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet). Fylkesplan (regional plan): Plantype i plan- og bygningsloven; skal samordne statlig, regional (fylkeskommunal) og kommunal planlegging og virksomhet i regionen; skal ta opp arealspørsmål som har nasjonal eller interkommunal interesse. Fylkesveg: Offentlig veg med fylkesutvalget som vegmyndighet. Vegmyndighet kan delegeres til fylkesvegstyret eller til vegsjef og formannskap. Gang/sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for fotgjengere og syklister. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Gneis: Metamorf bergart med uregelmessig foliasjon, forårsaket av variasjoner i innholdet av glimmermineraler og mer kornige mineraler som f.eks. kvarts og feltspat. Handlingsprogram: En prioritert oversikt og oppstilling over ulike tiltak som skal iverksettes, og når dette skal skje. Tiltakene er som følge av føringer gitt i planen. Tiltak der kommunen bidrar med økonomiske ressurser skal samordnes med økonomiplanen/ styringsdokumentet. Hensynssone: Avmerkede områder med hensyn eller restriksjoner på arealplankartet. Kommunal veg: Offentlig veg hvor formannskapet (eller den formannskapet bemyndiger) er vegmyndighet. Kommuneplan: Kommunens overordnede plan. Består av en samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplandokumentene for Hadsel finnes på nettadressen: https://www.hadsel.kommune.no/lokaldemokrati/planerog-rapporter/14-kommuneplan-2007-2017 Konsekvensutredning: Betegnelse på en særskilt vurdering og beskrivelse av de miljø- og samfunnsmessige virkningene av en plan eller et tiltak, ofte forkortet KU. Bestemmelser om konsekvensutredninger finnes først og fremst i plan og bygningsloven § 4-2 og kapittel 14. Landskapstype: Ensartet type landskap med hensyn til store trekk i terrengform og landformvariasjon. Typologisert på en standardisert måte. LNFR: Formålstype i arealplanen med utgangspunkt i plan- og bygningsloven. LNFR er en forkortelse for Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Hovedregelen er at i slike typer områder er det ikke tillat med inngrep foruten tiltak som følger av stedbunden næringsvirksomhet som f.eks. landbruk og reindrift. Marin grense (MG): Høyeste havnivået etter isavsmeltingen. På grunn av landhevingen ligger MG i dag 90-100 m over nåværende havnivå. Medvirkning: Deltakelse i offentlig planlegging fra befolkningen i sin alminnelighet. Medvirkning kan skje på flere måter, bl.a ved deltakelse på åpne møter og i arbeidsgrupper som har medlemmer både fra myndighetene og befolkningen. Miljøgate: En veg der gjennomkjøring er tillatt, men hvor vegen er bygget om slik at den innbyr til lav fart, høy oppmerksomhet og hensyntaken til lokaltrafikk. Myk trafikant: Trafikant som ved sammenstøt med andre trafikanter ikke er beskyttet av omgivende kollisjonsvern. Brukes ofte som fellesbetegnelse på fotgjengere, syklister, mopedister og motorsyklister. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 40 NN1954 (Normalnull 1954): er det vertikale datumet for det nasjonale høydesystemet av 1954 i Norge. Nullpunktet er gjennomsnittshøyden av sjøoverflaten over en periode på 19 år. På N50-kartserien (nye kart i målestokk 1:50 000) er kystkonturen trekt langs middelvannstanden, som faller sammen med nullhøydekurven, som er definert ut fra normalnull 1954. Områderegulering: En arealreguleringstype der det foretas områdevise avklaringer av arealbruk samt bruk og vern. Hjemlet i plan og bygningsloven § 12-2. Utarbeides i hovedsak av kommunen. Planprogram: Planprogrammet er en type oppskrift for det videre planarbeidet. Den skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planprogrammet for områdereguleringen finnes på adressen: https://www.hadsel.kommune.no/lokaldemokrati/planer-og-rapporter/2844-planprogram-for-stokmarknessentrum-og-sykehusbukta Planstrategi: Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge opp til en ønsket samfunnsutvikling i kommunen. Hadsel kommune vedtok sin planstrategi 13.06.2013. Strategien finnes på nettadressen: https://www.hadsel.kommune.no/lokaldemokrati/planer-ograpporter/2529-kommunal-planstrategi-for-hadsel-2015-2017 Planutvalget: I Hadsel fungerer formannskapet som planutvalg. Det er dette utvalget som i all hovedsak initierer oppstart av planarbeid, og som fungerer som styringsgruppe for planarbeidet. ROS-analyse: Risiko- og sårbarhetsanalyse som skal identifisere risiko og sårbarhet i et samfunn. Stormflo: I perioder med lavt lufttrykk og kraftig vind fra en retning som fører til oppstuving, vil værets virkning på vannstanden bli stor. Dersom dette faller sammen med en spring-periode kan vannstanden bli ekstra høy og kalles stormflo. SWOT-analyse: SWOT er en forkortning for de engelske ordene Strength, Weaknesses, Opportunities, og Threats. Dette er en arbeidsmetode som benyttes for å kartlegge styrker, svakheter, muligheter og trusler i forhold til et bestemt emne. Tettsted: En vanlig definisjon er: bebygd område med over 200 innbyggere og hvor det vanligvis ikke er mer enn 50 m mellom husene. I trafikklovgivningen er tettsted eller tettbygd strøk ikke nærmere presisert. I praksis brukes begrepene oftest om veger med fartsgrense 60 km/t eller lavere. Høyere skiltet fartsgrense kan også forekomme i tettsteder. Trafikksikker kommune: Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker kommune er og hvordan kommunene bør jobbe. I samarbeid med fylkeskommunene har disse kriteriene blitt til en godkjenningsordning. Å oppnå godkjenning innebærer ikke fravær av trafikkulykker, men at kommunen arbeider godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet: Fravær av ulykker og skader i trafikken. Hvor sikker trafikken er, kan beregnes ut fra hvor mange ulykker og skader som skjer i forhold til omfanget av trafikk. Universell utforming: «Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming». Begrepet forbindes ofte med spesielle tilrettelegginger for personer med ulike funksjonsnedsettelser, men definisjonen er tydelig på at universell utforming skal favne løsninger som gjør det brukbart og trygt for folk flest. Tilgjengelighet og universell utforming skal legges til grunn i all fysisk planlegging av anlegg, bygninger og uteområder (plan- og bygningsloven). Work-shop: arbeidsseminar, arbeidsmøte, verksted (f.eks. idéverkstad/idéverksted) Årsdøgntrafikk (ÅDT): Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365. [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 41 12 Sentrale føringer og grunnlagsdokumenter Lover og forskrifter: Plan- og bygningsloven, 2008 Folkehelseloven, 2012 Friluftsloven, 1957 Naturmangfoldloven, 1992 Kulturminneloven, 1978 Havne- og farvannsloven, 2009 Forurensingsloven, 1983 Skipssikkerhetsloven, 2007 Forskrift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre, vedtatt 27-07-2008 Rikspolitiske retningslinjer (RPR)/ Statlige planretningslinjer Nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12.06.2015 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging, 1998 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for universell utforming Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene T-1442/2012 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». Retningslinjer fra NVE nr. 2/2011 - Flom og skredfare i arealplaner Retningslinje T-1442 «Behandling av støy i arealplanleggingen» Rundskriv, stortingsmeldinger, statlige handlingsplaner: Norge universelt utformet 2025 - Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 – ”Sammen for fysisk aktivitet” St.meld. nr. 34 (2012–2013) - Folkehelsemeldingen «God helse – felles ansvar» St.meld. nr. 39 (2000-2001) - Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet St.meld. nr. 29 (2011-2012) - Om samfunnssikkerhet. St.meld. nr. 26 (2006-2007) - Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St.meld. nr. 23 (2001-2002) - Bedre miljø i by- og tettsteder St.meld. nr. 25 (2004-2005) - Om regionalpolitikken St.meld. nr. 40 (2002-2003) - Nedbygging av funksjonshemmendes barrierer St.meld. nr. 16 (2004-2005) - Leve med kulturminner Rundskriv T-2/08: Om barn og planlegging Regionale planer: Fylkesplan for Nordland 2013 – 2025 – Nordland fylkeskommune Handlingsplan for folkehelsearbeid 2013-2016. Nordland fylkeskommune Handlingsprogram, Aktiv transport 2013-2016. Nordland fylkeskommune Transportplan Nordland 2013 – 2024. Nordland fylkeskommune. Regional plan - klimautfordringene i Nordland - 2011 – 15. Nordland fylkeskommune. Strategi for stedsutvikling - Vedtatt av Nordland fylkesting i FT-sak 040/2015 20. - 22. april 2015. Nordland fylkeskommune. Reiselivsstrategi for Nordland 2011 – 2015. Nordland fylkeskommune. Lokal samfunnsutvikling i Nordland – LUK (2011-12) – omfatter mange prosjekt som skal styrke lokalsamfunn og gi grunnlag for tilflytting Lokale planer og rapporter: Kommuneplanens samfunnsdel 2007-2017, vedtatt 21-06-2007 Kommuneplanens arealdel, vedtatt 10-04-2014 Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2013 – 2015, vedtatt 13-06-2013 Klima- og energiplan vedtatt i 2009 Planprogram – Stokmarknes sentrum og sykehusbukta vedtatt 23-01-2014 Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2014-2017, vedtatt 03-03-2011 og rullert 06-02-2014 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2008-2012 vedtatt i 2009. Hovedplan - vann, Stokmarknes, vedtatt i 1996 Rapport, arealregnskap - Hadsel, 2013 og 2014 Rapport, Trafikktelling i Stokmarknes sentrum. Hadsel kommune 2014 Prosjektnotat «Hvordan sikre tilstrekkelig medvirkning i utforming av nye reguleringsplaner for Stokmarknes sentrum og sykehusbukta og på hvilken måte» - Universitetet i Tromsø/ Haakonsen, Hans Christian (2014) Rapporter, utredninger og andre dokumenter: Veileder T-1490 Reguleringsplan. Utarbeiding reguleringsplan etter plan- og bygningsloven Veileder T-1459 Grad av utnytting Veileder T-1491 Kommuneplanens arealdel Veileder håndbok V712 Konsekvensanalyser - Statens vegvesen Veileder T-1442/2012 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Veileder håndbok 23/2003 Grønn by, arealplanlegging og grønnstruktur – Direktoratet for naturforvaltning Veileder T-986 Stedsanalyse, innhold og gjennomføring - Miljøverndepartementet Veileder Kulturhistorisk stedsanalyse, en veileder i bruk av DIVE - Riksantikvaren Veileder for en trafikksikker kommune – Nordland fylkeskommune og Trygg trafikk Standard - Norsk Standard NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder. Krav og anbefalinger. Veileder - Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan med spesifikasjon av tegneregler. Veileder - Kartlegging og verdisetting av friluftsområder – håndbok 25/2004. Direktoratet for naturforvaltning. Veileder- Samfunnssikkerhet i arealplanlegging - kartlegging av risiko og sårbarhet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Idéhefte – Hvordan involvere innbyggerne – Kommunenes sentralforbund Veileder H-2305 «Faglig råd for bærekraftig byutvikling» Kommunal- og regionaldepartementet/ Miljøverndepartementet, 12/2013 Rapport T-1461 «Pilotarbeid for miljøvennlige byer» Miljøverndepartementet, 2007 Rapport – Indeks Nordland, 2015 Rapport - Trafikkanalyse i Stokmarknes (2014) – Rambøll transport AS. Rapport - Støyanalyse i Stokmarknes (2014) – Rambøll AS. Rapport – Handelsanalyse for Stokmarknes (2015) – Rambøll AS. Rapport - TØI rapport 1334/2014 «Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?». Brosjyre - Myter og fakta om trafikk og miljø, T-874 utgitt av Transportøkonomisk institutt Rapport - Landskapstyper i Lofoten og Vesterålen (NJOS-rapport 5/98) [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 42 Rapport - Landskapskartlegging på Hadseløya (NIJOS-rapport 6/98) Rapport - Vegetasjon og beite i Hadsel kommune – rapport fra vegetasjonskartlegging (1999) – Nijos rapport 3/99 Rapport - Jørund Raukleiv Strømsøe (2005) «Kvantitativ analyse av forvitringsmateriale og kvartærgeologisk kartlegging av Hadseløya, Vesterålen, Nord-Norge - implikasjoner for isutbredelsen i Weichsel». Universitetet i Bergen. Rapport – Ledige tomter i Hadsel kommune 2014. Hadsel kommune Veileder - Identifisering av skredvifter - NVE Rapport - Landkjenneprosjektet – Stokmarknes Hovedoppgave - Hoaas, Olav «Stokmarknes – bakgrunn for stedets fremvekst» - hovedoppgave i historie. Dokument - Remen, Geir – konservator Museum Nord (2007). Befaring til Hals-gården. Brosjyre - Hadsel kommune (1998) Brosjyren "Stokmarknes - I hjertet av Vesterålen». Bøker: Aarsæther m.fl. (red) (2013) «Utfordringer for norsk planlegging». Cappelen Damm høyskoleforlaget, Kristiansand Reidar Bertelsen (1984) «Lofoten og Vesterålens historie – fra den eldste tida til ca. 1500 e.kr.». Utgitt av kommunene i Lofoten og Vesterålen. Edgar Hovland (1995) «Hadsel bygdebok 1 – De bygde landet». Hadsel bygdehistorienemnd. Edgar Hovland, Dag Andreassen, Inger Johanne Jonsen (2000) «Hadsel bygdebok II – Vi bygger videre». Hadsel bygdehistorienemnd. Reidar Stavseth (1956) «På Nord Norsk kjøl – Vesteraalens dampskipsselskap gjennom 75 år». Vesteraalens dampskipsselskap Hilde Hansen, Alf Oxem og Geir Remen (1991) «Møte med Vesterålen – kultur, natur og historie». Tell forlag. «Den Norske Los 5» - Statens kartverk/Sjøkartverket, 2010. Elektroniske databaser: Arealis - arealinformasjon for Norge og Svalbard med havområder, men fortrinnsvis norges fastland. http://geo.ngu.no/kart/arealis/ Artsdatabanken - nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold. http://www.artsdatabanken.no/frontpageAlt.aspx?m=2 Askeladden - database for over alle automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer. https://askeladden.ra.no/Askeladden/Pages/LoginPage.aspx?ReturnUrl=%2faskeladden Geonorge - nettsted for kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon i Norge. http://www.geonorge.no/geonetwork/srv/no/main.home Kilden - Markslag, arealressurser, jordkvalitet, jordsmonn, vegetasjon, landskap, beitelag, skogdata og miljøregistreringer i skog. http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp Kulturminnesøk - http://www.kulturminnesok.no/ Miljøstatus - Kilde til den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Her presenteres miljøkunnskap i en sammenheng. http://www.miljostatus.no/ Miljøkommune – Statlig elektronisk veikryss med oversikt over statlige nettdatabaser. http://www.miljokommune.no/Kart-og-databaser/ Nasjonal vegdatabank - http://www.vegvesen.no/Fag/Teknologi/Nasjonal+vegdatabank NGUs kart og data - Kart over berggrunn, grunnvann, grus og pukk, løsmasser, mineralressurser, permafrost, radon og skredfare. http://www.ngu.no/no/hm/Kart-og-data/ Norge i bilder – ortofoto over Norges landarealer. http://www.norgeibilder.no/ NVEs databaser og karttjenester - vassdragsdata, energiressursdata, skreddata og andre karttjenester fra NVE. http://www.nve.no/no/Vannog-vassdrag/Databaser-og-karttjenester/ Se havnivå – Tjeneste fra Statens kartverk. http://sehavniva.no/ Skog og landskap (gårdskart på internett) http://www.skogoglandskap.no/kart/gardskart_pa_internett Skrednett – Tjeneste fra NVE. www.skrednett.no Trafikksikker kommune – Trygg trafikk. http://www.tryggtrafikk.no/tema/trafikksikker-kommune/ [Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - forslag til planbeskrivelse] 43
© Copyright 2024