«Hvordan øke samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten» GISLE FAUSKANGER • Adm. dir. for Nasjonalt IKT HF fra 1.okt 2014 Tidligere erfaring: • 25 års erfaring fra DNB i mange ulike lederstillinger • Kom fra stilling som Divisjonsleder med IT-ansvar for investeringsbanksiden, forsikring og eiendom, samt ansvar for og styreformann i DNB Meglerservice AS • Ledet DNB sin nett- og mobilbanksatsning på IT-siden i 2 perioder • Vært i prosjektledelsen ved sammenslåing av IT-systemer, prosesser og organisasjoner etter fem ulike fusjoner/oppkjøp i DNB sin historie • 4 års erfaring fra Cap Gemini som konsulent Nasjonale føringer….. Fra sykehustalen 2015: Innspill fra Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsfora og felles prosjekter Mer enhetlig styring Felles IKT-strategi Muligheter Overordnet om Nasjonal IKT HF • Nasjonal IKT HF skal sørge for samarbeid og samordning innenfor IKT i spesialisthelsetjenesten • I tillegg skal Nasjonal IKT HF sørge for spesialisthelsetjenestens bidrag til gjennomføring av nasjonale prosjekter og dialog/samarbeid med primærhelsetjenesten, Helsedirektoratet, HOD, Norsk Helsenett og andre sentrale aktører. Siste 10 år: en stegvis utvikling som samarbeidsarena Nasjonal IKT HF - rapportering og eierforhold Foretaksmøtet Nasjonal IKT HF Styret i Nasjonal IKT HF Administrerende direktør Nasjonal IKT HF er eid av de 4 helseregionene, med 25% hver Selskapet er under oppbygging • Nasjonal IKT HF etablert 1 jan. 2014 • Adm. dir. Gisle Fauskanger begynte 1. okt. 2014 • Oppbygging av en liten, men kompetent organisasjon • Per 1.3.2015 er vi 9 ansatte • Bemanningsbudsjett ca. 20 ansatte ved utgangen av 2015 • Organisasjon med strategisk fokus Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsfora og felles prosjekter Mer enhetlig styring Felles IKT-strategi Muligheter Videreutvikle samarbeidsfora og igangsette flere felles prosjekter • Videreutvikle fora for samhandling • I dag: Arkitektur, Klinisk IKT, Med. kval.registre, Elektronisk Pasient Journal Samarbeidet vil forsterkes og utvides • Viktigste fellesprosjekter pt.: • Valg av nye AMK-sentraler (AkuttMedisinskKommunikasjonssentral) til 113-tjenesten • Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten (DIS-prosjektet) • Nasjonal IKT vil være spesialisthelsetjenestens bestillings- og koordineringsledd mot HDIR Flere viktige fellesprosjekter skal identifiseres og iverksettes Digitale innbyggertjenester: Eksempel: Pasientavtaler på nett og mobil DIS-prosjektet har identifisert 11 tjenestegrupper som anbefales etablert som nasjonal funksjonalitet gjennom helsenorge.no-plattformen 6. Behandlingsforløp Anbefalte tjenestegrupper for inkludering i nasjonal løsning Støtter behov for oversikt over behandlingsforløp; standard/planlagt forløp så vel som faktisk forløp og status. Beslutningsstøtte ved alternativer. Koordinator/kontaktpunkt; involverte behandlere og roller. 1. Avtaler og sikker kommunikasjon med behandlingssted 7. Rettigheter og økonomi Støtter behov for informasjon, forberedelser og oppfølging knyttet til avtaler. Tidslinje m/historikk og nye timeavtaler, varsler, henvisninger, sikker dialog for forberedelse/konsultasjon/etterarbeid og reiselogistikk. Støtter behov for informasjon og veiledning innen rettigheter og prosesser inkl. ved fristbrudd. Støtter også behov for oversikt over egen helseøkonomi; søknader, vedtak, beløpsgrenser, egenandeler. 2. Behandler og behandlingssted 8. Samhandlingsarena Støtter behov for oversikt over nåværende og tidligere behandlere og tilhørende behandlingssteder: Hvor de er, hvordan de eventuelt kan kontaktes, behandlingstilbud og kvalitet. Oversikten kan suppleres ved egenregistrering. Støtter behov for samhandling i grupper innen behandlingsløp og i forbindelse med individuell plan. Grupperom for deling av informasjon; behandlere, innbygger, evt. pårørende. Deltakeradministrasjon. Sikker deling av sensitiv informasjon. 3. Pasienttilgang til dokumentasjon 9. Digitale skjema Støtter behov knyttet til å se egne journaldokumenter, inkludert tilgangsadministrasjon og logg over bruk. Også tilgang til prøvesvar og informasjon og dialog knyttet til disse. Støtter behov for utveksling av strukturert informasjon med innbygger. Definisjon av skjema; versjonering. Skjemautfylling ved gjenbruk/pre-utfylling. Sending og mottak av skjema. 4. Helsetilstand og oppfølging 10. Samhandlingsplattform/meldingsutveksler (løsningskomponent) Støtter behov for opplysninger og oppfølging av egen helse. Strukturerte opplysninger om diagnose, behandlinger, legemidler, symptomer mm. Legemidler m/opplysninger og dialog. Velferdstek./m-helse, egenregistrering og hjemmetester. Støtter behov for transport av meldinger mellom innbygger og helsetjenesten, inkl. dokumenter, timeavtaler, resepter, strukturerte data/skjema. Standardiserte meldingsformater m/mulighet for mapping mot ulike løsninger. 5. Personlig kunnskapssenter 11. Personverninnstillinger Støtter behov for person/situasjonstilpasset informasjon ved utvalg og tilpasning av generell informasjon om diagnoser, behandlinger, øvelser, legemidler, pasient- og støtteorganisasjoner. Symptomsjekker. Oppslagsverk for medisinsk terminologi. Språkverktøy. Støtter innbyggers behov for å gi fullmakt til at andre kan agere på egne vegne, til å samtykke til innsyn i/utlevering av egne data, og til å regulere sin deltakelse i nasjonale og andre registre inkludert forskning (reservasjon og samtykke). Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsfora og felles prosjekter Mer enhetlig styring Felles IKT-strategi Muligheter Arkitekturstyring må bidra til å få flere felles løsninger 13 Eks. Helse Sør-Øst: kompleks systemportefølje og infrastruktur - konsolidering/opprydding må i større grad skje med nasjonalt perspektiv Oslo universitetssykehus PAS/EPJ RIS/PACS LAB- Medisinsk biokjemi DIPS Siemens Flexlab Agfa Sectra LAB -Mikrobiologi Swisslab Swisslab Unilab Unilab LAB – Patologi LAB- Blodbank Lønn / Personal Økonomi DocuLive Patologi Prosang Oracle Financials Akershus universitetssykehus DIPS Siemens Analytix Analytix DocuLive Patologi Bloodcraft Oracle Financials Vestre Viken DIPS Carestream Flexlab Miclis Sympathy Bloodcraft Visma Enter-prise Siemens Analytix Prosang Sykehuset Innlandet DIPS Siemens Analytix Analytix Sympathy Bloodcraft Sykehuset Østfold DIPS Sectra Netlab Miclis Sympathy Prosang Sykehuset i Vestfold DIPS Sectra Unilab Miclis DocuLive Patologi Prosang Oracle Financials Telemark sykehus DIPS Agfa Flexlab Sympathy Bloodcraft Visma Enter-prise Sørlandet sykehus DIPS Sympathy Prosang Agresso Sunnaas sykehus DIPS DIPS RIS Sectra Unilab DIPS Lab Miclis Oracle Financials Lønn/Pers Oracle Financials Agresso Domenemodell for IKT-systemer i spesialisthelsetjenesten Modellen viser IKT-systemer gruppert i domener for å: • vise status • identifisere forbedringer på dagens portefølje av IT-systemer og prosjekter Domenemodell - metamodell Selvbetjening og samhandlingssystemer Kliniske systemer Fellessystemer Støttesystemer Forskning og utdanning Domenemodell - forklaring og rasjonale Selvbetjeningssystemer Tjenester mot «kunder», partnere og interessenter Samhandlingssystemer Tjenester nødvendig for å kunne dele informasjon Eksempler: E-post, telefon, Lync, Integrasjonstjenester, PC-arbeidsflate, arbeidsprosessflater Kliniske systemer Basert på inndelingen i «Komparativ analyse av RHFene på IKT-området Fellessystemer Administrative systemer. Planlegging og styring Støttesystemer Støttesystemer Eksempler virksomhet: HR, beredskap, HMS, kantine Eksempler IT: Prosjektverktøy, driftsverktøy, testverktøy. Dvs IT4IT. Domenemodell for IKT-systemer Selvbetjening og samhandlingssystemer IT-systemer for innbyggere, pasienter og andre brukere og interessenter Samhandlings-løsninger Arbeidsprosess / brukerflate Integrasjon Kliniske systemer Pasient-styring Laboratorie-styring Radiologi-styring Klinisk beslutningsstøtte Forskning, utdanning og opplæring Forskning Utdanning Operasjons-støtte / klinisk overvåking Medisinering Øvrige kliniske systemer Fellessystemer Virksomhetsplanlegging (ERP) Støttesystemer Masterdata Støttesystemer for helseforetak Medisinsk teknisk utstyr Business intelligence (BI) / helseregistre Støttesystemer for IKT Opplæring Arkiv og utdata Illustrativt brukseksempel: Investering og drift Selvbetjening og samhandlingssystemer IT-systemer for innbyggere, pasienter og andre brukere og interessenter Samhandlings-løsninger Kliniske systemer 200’ 300’ Pasient-styring 250’ Arbeidsprosess / brukerflate Integrasjon 700’ Laboratorie-styring Radiologi-styring Klinisk beslutningsstøtte Forskning, utdanning og opplæring Forskning Utdanning Operasjons-støtte / klinisk overvåking Medisinering Øvrige kliniske systemer Fellessystemer Virksomhetsplanlegging (ERP) Støttesystemer Masterdata Støttesystemer for helseforetak Medisinsk teknisk utstyr Business intelligence (BI) / helseregister Støttesystemer for IKT Opplæring Arkiv og utdata Illustrativt brukseksempel: Antall systemer Selvbetjening og samhandlingssystemer IT-systemer for innbyggere, pasienter og andre brukere og interessenter Samhandlings-løsninger Kliniske systemer 20 Pasient-styring Arbeidsprosess / brukerflate Integrasjon 41 Laboratorie-styring Radiologi-styring Klinisk beslutningsstøtte Forskning, utdanning og opplæring Forskning Utdanning Operasjons-støtte / klinisk overvåking Medisinering Øvrige kliniske systemer Fellessystemer Virksomhetsplanlegging (ERP) Støttesystemer Masterdata Støttesystemer for helseforetak Medisinsk teknisk utstyr Business intelligence (BI) / helseregister Støttesystemer for IKT Opplæring Arkiv og utdata Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsfora og felles prosjekter Mer enhetlig styring Felles IKT-strategi Muligheter IKT-strategiprosjektet Utarbeidelse av de regionale helseforetakenes felles IKT-strategi for perioden fra 2016 til og med 2019 Nasjonal IKT skal bidra til at helseregionene realiserer overordnede helsepolitiske mål OVERORDNEDE MÅLSETTINGER • Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring helseovervåking, styring og forskning • Nasjonal IKT skal bidra til å realisere det langsiktige målbildet for IKT i helse- og omsorgssektoren gjennom å: 1. Lede arbeidet med å operasjonalisere de regionale helseforetakenes felles IKT-strategi 2. Bidra til å identifisere og realisere felles IKT-initiativer på tvers av regionale helseforetak (to eller flere) 3. Være de regionale helseforetakenes koordinerende aktør mot E-helse divisjonen i Helsedirektoratet Tekst 23 Styret har gitt Nasjonal IKT i oppdrag å utarbeide en ny felles IKT-strategi for helseregionene PROSJEKTETS MANDAT - «FELLES IKT-STRATEGI FOR HELSEREGIONENE 2016 – 2019»: 03 Vedtak av ny felles IKT strategi for de regionale helseforetakene kan innebære at regionale IKT-handlingsplaner Tekstmå tilpasses for å understøtte strategien 01 Én felles IKT-strategi for hvordan helseregionene skal bidra til å realisere nasjonale føringer om samordning og samarbeid 04 Strategien må bygge på allerede vedtatte felles strategier og initiativer for spesialisthelsetjenesten 02 Strategien skal ikke erstatte IKTstrategiene i det enkelte regionale helseforetak 05 Strategien må vedtas av styrene i de regionale helseforetakene 24 Strategien skal støtte opp under målbildet som utformes i «Én innbygger – én journal» KOORDINERING MOT «ÉN INNBYGGER – ÉN JOURNAL» SOM BYGGER PÅ STORINGSMELDING NR. 9 • Det er viktig å koordinere strategiarbeidet i begge prosjektene: – Hindre unødig dobbeltarbeid (for eksempel kartlegging av behov, utviklingstrender og dagens status) – Sikrer at målsettinger og strategier for Nasjonal IKT underbygger de langsiktige målsettingene og strategiene i «Én innbygger – én journal» • Arbeidet koordineres gjennom følgende framgangsmåter Tekst 1. 2. 3. 4. 5. Gjenbruk av underlag fra forstudierapporten Samme begrepsbruk og terminologi Avstemme retningsvalg mellom prosjektene Avstemme prosjektenes tidslinje Årlig revidering av ny strategi i Nasjonal IKT 25 Prosjektet skal beskrive regionenes mål og strategier for bedre samordning på 0-3 års sikt SENTRALE TEMA I STRATEGIARBEIDET Styringsmodell Finansieringsmodell Arkitektur Anskaffelser Tekst Porteføljestyring Felles tjenester og løsninger 26 Arbeidet skal i hovedsak ferdigstilles 1. halvår 2015. Strategien vedtas 4. kvartal 2015 FREMDRIFTSPLAN 2015 Hovedaktivitet jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Prosjektmobilisering og utarbeidelse av mandat Målsetting og initiativer innenfor arkitektur, anskaffelser, porteføljestyring og felles tjenester og løsninger Utarbeidelse av modell for IKT-styringsmodell og IKT -finansieringsmodell Beskrivelse av budsjettmessige konsekvenser for 2016 Utarbeide og ferdigstille strategidokument Styrebehandling i regionale styrer Styringsgruppemøter Tekst Forankring (felles for prosjektet og regionvis) 11.2.15 10.4.15 Prosjektets Foreløpige formål og hensikt konklusjoner 17.6.15 31.10.15 Forslag til strategier Strategidokument 27 Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsfora og felles prosjekter Mer enhetlig styring Felles IKT-strategi Muligheter Helhetlig koordinering nasjonalt MULIGHET : FORENKLE KOMPLEKSITETEN TRUSSEL : OPPLEVD REDUSERT PÅVIRKNING «LOKALT» Sparx EA Mega Helse Nord Helse Midt-Norge MULIGHET : ØKT FOKUS PÅ KJERNEPROSESSER Nasjonal IKT MULIGHET : RASKERE «TIME TO MARKET» HelseMULIGHET Vest Troux : ØKT KOSTNADSEFFEKTIVITET Helse Sør-Øst 29 Utnytte web og mobil MULIGHET : ØKT PASIENTTILFREDSHET MULIGHET : MER EFFEKTIVE PROSESSER MULIGHET : BEDRE RESSURSBRUK SPESIALISTHELSETJENESTEN TRUSSEL : HACKING / DATASIKKERHET TRUSSEL: DRIFTBARHET 24/7 - SKALERING SOURCING SOM ETT MULIG VIRKEMIDDEL MULIGHET : FELLES INNKJØP NASJONALT TRUSSEL : LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER MULIGHET : NYE IT- SOURCINGSMODELLER TRUSSEL : FRAGMENTERTE BESLUTNINGER/BUDSJETTER MULIGHET : ØKT KOSTNADSEFFEKTIVITET Fremtidig IT styringsmodell må koble strategiske prioriteringer og operasjonell gjennomføring Strategisk styring TRUSSEL: IKKEVirksomhetsledelse ETTERLEVELSE / KONSEKVENSKULTUR? IKT-komite Operasjonaliserer felles strategi MULIGHET : BEDRE RESSURSUTNYTTELSE Forretningsutvikling Gevinstrealisering Taktisk styring IKT Styringsgrupper TRUSSEL : DAGENS KOMPLISERTE ORGANISERING Effektuerer forretningsutvikling IKT SG IKT SG IKT SG IKT SG IKT SG IKT SG IKT SG IKT SG IKT-ledelse MULIGHET Eksempel på mulig modell Toppledelse MULIGHET : FELLES OG HELHETLIG STYRING Felles strategisk retning og overordnede prioriteringer Kvalitet og kostnad på IT-portefølje MULIGHET : BEDRE OG MER SAMORDNEDE TJENESTER Operasjonell styring Operasjonell utøvelse Operasjonell utøvelse Og vi rekrutterer flinke folk fortsatt … Takk for oppmerksomheten!
© Copyright 2024