«Hvordan øke samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten»
GISLE FAUSKANGER
•
Adm. dir. for Nasjonalt IKT HF fra 1.okt 2014
Tidligere erfaring:
•
25 års erfaring fra DNB i mange ulike lederstillinger
•
Kom fra stilling som Divisjonsleder med IT-ansvar for investeringsbanksiden, forsikring og
eiendom, samt ansvar for og styreformann i DNB Meglerservice AS
•
Ledet DNB sin nett- og mobilbanksatsning på IT-siden i 2 perioder
•
Vært i prosjektledelsen ved sammenslåing av IT-systemer, prosesser og organisasjoner etter
fem ulike fusjoner/oppkjøp i DNB sin historie
•
4 års erfaring fra Cap Gemini som konsulent
Nasjonale føringer…..
Fra sykehustalen 2015:
Innspill fra
Hvordan øke samordningen
av IKT i spesialisthelsetjenesten
 Status Nasjonal IKT
 Samarbeidsfora og felles prosjekter
 Mer enhetlig styring
 Felles IKT-strategi
 Muligheter
Overordnet om Nasjonal IKT HF
• Nasjonal IKT HF skal sørge for samarbeid og samordning innenfor IKT i
spesialisthelsetjenesten
• I tillegg skal Nasjonal IKT HF sørge for spesialisthelsetjenestens bidrag
til gjennomføring av nasjonale prosjekter og dialog/samarbeid med
primærhelsetjenesten, Helsedirektoratet, HOD, Norsk Helsenett og
andre sentrale aktører.
Siste 10 år: en stegvis utvikling som samarbeidsarena
Nasjonal IKT HF - rapportering og eierforhold
Foretaksmøtet Nasjonal IKT
HF
Styret i Nasjonal IKT HF
Administrerende direktør
Nasjonal IKT HF er eid av
de 4 helseregionene,
med 25% hver
Selskapet er under oppbygging
• Nasjonal IKT HF etablert 1 jan. 2014
• Adm. dir. Gisle Fauskanger begynte 1. okt. 2014
• Oppbygging av en liten, men kompetent organisasjon
• Per 1.3.2015 er vi 9 ansatte
• Bemanningsbudsjett ca. 20 ansatte ved utgangen av 2015
• Organisasjon med strategisk fokus
Hvordan øke samordningen
av IKT i spesialisthelsetjenesten
 Status Nasjonal IKT
 Samarbeidsfora og felles prosjekter
 Mer enhetlig styring
 Felles IKT-strategi
 Muligheter
Videreutvikle samarbeidsfora og igangsette flere felles prosjekter
• Videreutvikle fora for samhandling
•
I dag: Arkitektur, Klinisk IKT, Med. kval.registre, Elektronisk Pasient Journal
Samarbeidet vil forsterkes og utvides
• Viktigste fellesprosjekter pt.:
• Valg av nye AMK-sentraler (AkuttMedisinskKommunikasjonssentral) til 113-tjenesten
• Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten (DIS-prosjektet)
•
Nasjonal IKT vil være spesialisthelsetjenestens bestillings- og koordineringsledd mot HDIR
Flere viktige fellesprosjekter skal identifiseres og iverksettes
Digitale innbyggertjenester:
Eksempel: Pasientavtaler på nett og mobil
DIS-prosjektet har identifisert 11 tjenestegrupper som anbefales etablert
som nasjonal funksjonalitet gjennom helsenorge.no-plattformen
6. Behandlingsforløp
Anbefalte tjenestegrupper for inkludering i nasjonal løsning
Støtter behov for oversikt over behandlingsforløp; standard/planlagt forløp så vel som
faktisk forløp og status. Beslutningsstøtte ved alternativer. Koordinator/kontaktpunkt;
involverte behandlere og roller.
1. Avtaler og sikker kommunikasjon med behandlingssted
7. Rettigheter og økonomi
Støtter behov for informasjon, forberedelser og oppfølging knyttet til avtaler. Tidslinje
m/historikk og nye timeavtaler, varsler, henvisninger, sikker dialog for
forberedelse/konsultasjon/etterarbeid og reiselogistikk.
Støtter behov for informasjon og veiledning innen rettigheter og prosesser inkl. ved
fristbrudd. Støtter også behov for oversikt over egen helseøkonomi; søknader, vedtak,
beløpsgrenser, egenandeler.
2. Behandler og behandlingssted
8. Samhandlingsarena
Støtter behov for oversikt over nåværende og tidligere behandlere og tilhørende
behandlingssteder: Hvor de er, hvordan de eventuelt kan kontaktes, behandlingstilbud og
kvalitet. Oversikten kan suppleres ved egenregistrering.
Støtter behov for samhandling i grupper innen behandlingsløp og i forbindelse med
individuell plan. Grupperom for deling av informasjon; behandlere, innbygger, evt.
pårørende. Deltakeradministrasjon. Sikker deling av sensitiv informasjon.
3. Pasienttilgang til dokumentasjon
9. Digitale skjema
Støtter behov knyttet til å se egne journaldokumenter, inkludert tilgangsadministrasjon og
logg over bruk. Også tilgang til prøvesvar og informasjon og dialog knyttet til disse.
Støtter behov for utveksling av strukturert informasjon med innbygger. Definisjon av
skjema; versjonering. Skjemautfylling ved gjenbruk/pre-utfylling. Sending og mottak av
skjema.
4. Helsetilstand og oppfølging
10. Samhandlingsplattform/meldingsutveksler (løsningskomponent)
Støtter behov for opplysninger og oppfølging av egen helse. Strukturerte opplysninger om
diagnose, behandlinger, legemidler, symptomer mm. Legemidler m/opplysninger og dialog.
Velferdstek./m-helse, egenregistrering og hjemmetester.
Støtter behov for transport av meldinger mellom innbygger og helsetjenesten, inkl.
dokumenter, timeavtaler, resepter, strukturerte data/skjema. Standardiserte
meldingsformater m/mulighet for mapping mot ulike løsninger.
5. Personlig kunnskapssenter
11. Personverninnstillinger
Støtter behov for person/situasjonstilpasset informasjon ved utvalg og tilpasning av generell
informasjon om diagnoser, behandlinger, øvelser, legemidler, pasient- og
støtteorganisasjoner. Symptomsjekker. Oppslagsverk for medisinsk terminologi.
Språkverktøy.
Støtter innbyggers behov for å gi fullmakt til at andre kan agere på egne vegne, til å
samtykke til innsyn i/utlevering av egne data, og til å regulere sin deltakelse i nasjonale og
andre registre inkludert forskning (reservasjon og samtykke).
Hvordan øke samordningen
av IKT i spesialisthelsetjenesten
 Status Nasjonal IKT
 Samarbeidsfora og felles prosjekter
 Mer enhetlig styring
 Felles IKT-strategi
 Muligheter
Arkitekturstyring må bidra til å få flere felles løsninger
13
Eks. Helse Sør-Øst: kompleks systemportefølje og infrastruktur
- konsolidering/opprydding må i større grad skje med nasjonalt perspektiv
Oslo universitetssykehus
PAS/EPJ
RIS/PACS
LAB- Medisinsk
biokjemi
DIPS
Siemens
Flexlab
Agfa
Sectra
LAB -Mikrobiologi
Swisslab
Swisslab
Unilab
Unilab
LAB – Patologi
LAB- Blodbank
Lønn / Personal
Økonomi
DocuLive
Patologi
Prosang
Oracle Financials
Akershus universitetssykehus
DIPS
Siemens
Analytix
Analytix
DocuLive Patologi
Bloodcraft
Oracle Financials
Vestre Viken
DIPS
Carestream
Flexlab
Miclis
Sympathy
Bloodcraft
Visma Enter-prise
Siemens
Analytix
Prosang
Sykehuset Innlandet
DIPS
Siemens
Analytix
Analytix
Sympathy
Bloodcraft
Sykehuset Østfold
DIPS
Sectra
Netlab
Miclis
Sympathy
Prosang
Sykehuset i Vestfold
DIPS
Sectra
Unilab
Miclis
DocuLive
Patologi
Prosang
Oracle Financials
Telemark sykehus
DIPS
Agfa
Flexlab
Sympathy
Bloodcraft
Visma Enter-prise
Sørlandet sykehus
DIPS
Sympathy
Prosang
Agresso
Sunnaas sykehus
DIPS
DIPS
RIS
Sectra
Unilab
DIPS
Lab
Miclis
Oracle Financials
Lønn/Pers
Oracle Financials
Agresso
Domenemodell for IKT-systemer i spesialisthelsetjenesten
Modellen viser IKT-systemer gruppert i domener for å:
• vise status
• identifisere forbedringer
på dagens portefølje av IT-systemer og prosjekter
Domenemodell - metamodell
Selvbetjening og samhandlingssystemer
Kliniske systemer
Fellessystemer
Støttesystemer
Forskning og
utdanning
Domenemodell - forklaring og rasjonale
Selvbetjeningssystemer
Tjenester mot «kunder», partnere og interessenter
Samhandlingssystemer
Tjenester nødvendig for å kunne dele informasjon
Eksempler: E-post, telefon, Lync, Integrasjonstjenester, PC-arbeidsflate, arbeidsprosessflater
Kliniske systemer
Basert på inndelingen i «Komparativ analyse av RHFene på IKT-området
Fellessystemer
Administrative systemer. Planlegging og styring
Støttesystemer
Støttesystemer
Eksempler virksomhet: HR, beredskap, HMS, kantine
Eksempler IT: Prosjektverktøy, driftsverktøy, testverktøy. Dvs IT4IT.
Domenemodell for IKT-systemer
Selvbetjening og samhandlingssystemer
IT-systemer for innbyggere, pasienter og andre brukere og interessenter
Samhandlings-løsninger
Arbeidsprosess /
brukerflate
Integrasjon
Kliniske systemer
Pasient-styring
Laboratorie-styring
Radiologi-styring
Klinisk beslutningsstøtte
Forskning, utdanning og
opplæring
Forskning
Utdanning
Operasjons-støtte /
klinisk overvåking
Medisinering
Øvrige kliniske
systemer
Fellessystemer
Virksomhetsplanlegging
(ERP)
Støttesystemer
Masterdata
Støttesystemer for
helseforetak
Medisinsk teknisk
utstyr
Business intelligence
(BI)
/ helseregistre
Støttesystemer for IKT
Opplæring
Arkiv
og utdata
Illustrativt brukseksempel: Investering og drift
Selvbetjening og samhandlingssystemer
IT-systemer for innbyggere, pasienter og andre brukere og interessenter
Samhandlings-løsninger
Kliniske systemer
200’ 300’
Pasient-styring
250’
Arbeidsprosess /
brukerflate
Integrasjon
700’
Laboratorie-styring
Radiologi-styring
Klinisk beslutningsstøtte
Forskning, utdanning og
opplæring
Forskning
Utdanning
Operasjons-støtte /
klinisk overvåking
Medisinering
Øvrige kliniske
systemer
Fellessystemer
Virksomhetsplanlegging
(ERP)
Støttesystemer
Masterdata
Støttesystemer for
helseforetak
Medisinsk teknisk
utstyr
Business intelligence
(BI)
/ helseregister
Støttesystemer for IKT
Opplæring
Arkiv
og utdata
Illustrativt brukseksempel: Antall systemer
Selvbetjening og samhandlingssystemer
IT-systemer for innbyggere, pasienter og andre brukere og interessenter
Samhandlings-løsninger
Kliniske systemer
20
Pasient-styring
Arbeidsprosess /
brukerflate
Integrasjon
41
Laboratorie-styring
Radiologi-styring
Klinisk beslutningsstøtte
Forskning, utdanning og
opplæring
Forskning
Utdanning
Operasjons-støtte /
klinisk overvåking
Medisinering
Øvrige kliniske
systemer
Fellessystemer
Virksomhetsplanlegging
(ERP)
Støttesystemer
Masterdata
Støttesystemer for
helseforetak
Medisinsk teknisk
utstyr
Business intelligence
(BI)
/ helseregister
Støttesystemer for IKT
Opplæring
Arkiv
og utdata
Hvordan øke samordningen
av IKT i spesialisthelsetjenesten
 Status Nasjonal IKT
 Samarbeidsfora og felles prosjekter
 Mer enhetlig styring
 Felles IKT-strategi

Muligheter
IKT-strategiprosjektet
Utarbeidelse av de regionale helseforetakenes felles IKT-strategi for
perioden fra 2016 til og med 2019
Nasjonal IKT skal bidra til at helseregionene realiserer overordnede helsepolitiske mål
OVERORDNEDE MÅLSETTINGER
•
Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten:
Helsepersonell skal
ha enkel og sikker
tilgang til pasient- og
brukeropplysninger
Innbyggerne skal ha
tilgang på enkle og
sikre digitale
tjenester
Data skal være tilgjengelig
for kvalitetsforbedring
helseovervåking, styring og
forskning
• Nasjonal IKT skal bidra til å realisere det langsiktige målbildet for IKT i helse- og omsorgssektoren
gjennom å:
1. Lede arbeidet med å operasjonalisere de regionale helseforetakenes felles IKT-strategi
2. Bidra til å identifisere og realisere felles IKT-initiativer på tvers av regionale helseforetak (to eller flere)
3. Være de regionale helseforetakenes koordinerende aktør mot E-helse divisjonen i Helsedirektoratet
Tekst
23
Styret har gitt Nasjonal IKT i oppdrag å utarbeide en ny felles IKT-strategi for helseregionene
PROSJEKTETS MANDAT - «FELLES IKT-STRATEGI FOR HELSEREGIONENE 2016 – 2019»:
03
Vedtak av ny felles
IKT strategi for de
regionale
helseforetakene kan
innebære at regionale
IKT-handlingsplaner
Tekstmå tilpasses for å
understøtte
strategien
01
Én felles IKT-strategi
for hvordan
helseregionene skal
bidra til å realisere
nasjonale føringer
om samordning og
samarbeid
04
Strategien må bygge
på allerede vedtatte
felles strategier og
initiativer for
spesialisthelsetjenesten
02
Strategien skal ikke
erstatte IKTstrategiene i det
enkelte regionale
helseforetak
05
Strategien må
vedtas av styrene
i de regionale
helseforetakene
24
Strategien skal støtte opp under målbildet som utformes i «Én innbygger – én journal»
KOORDINERING MOT «ÉN INNBYGGER – ÉN JOURNAL» SOM BYGGER PÅ STORINGSMELDING NR. 9
• Det er viktig å koordinere strategiarbeidet i begge prosjektene:
– Hindre unødig dobbeltarbeid (for eksempel kartlegging av behov, utviklingstrender og dagens
status)
– Sikrer at målsettinger og strategier for Nasjonal IKT underbygger de langsiktige målsettingene og
strategiene i «Én innbygger – én journal»
• Arbeidet koordineres gjennom følgende framgangsmåter
Tekst
1.
2.
3.
4.
5.
Gjenbruk av underlag fra forstudierapporten
Samme begrepsbruk og terminologi
Avstemme retningsvalg mellom prosjektene
Avstemme prosjektenes tidslinje
Årlig revidering av ny strategi i Nasjonal IKT
25
Prosjektet skal beskrive regionenes mål og strategier for bedre samordning på 0-3 års sikt
SENTRALE TEMA I STRATEGIARBEIDET
Styringsmodell
Finansieringsmodell
Arkitektur
Anskaffelser
Tekst
Porteføljestyring
Felles tjenester og løsninger
26
Arbeidet skal i hovedsak ferdigstilles 1. halvår 2015. Strategien vedtas 4. kvartal 2015
FREMDRIFTSPLAN
2015
Hovedaktivitet
jan
feb
mar
apr
mai
jun
jul
aug
sep
okt
nov
des
Prosjektmobilisering og
utarbeidelse av mandat
Målsetting og initiativer innenfor
arkitektur, anskaffelser, porteføljestyring
og felles tjenester og løsninger
Utarbeidelse av modell for
IKT-styringsmodell og
IKT -finansieringsmodell
Beskrivelse av budsjettmessige
konsekvenser for 2016
Utarbeide og ferdigstille
strategidokument
Styrebehandling i regionale styrer
Styringsgruppemøter
Tekst
Forankring (felles for prosjektet og regionvis)
11.2.15
10.4.15
Prosjektets
Foreløpige
formål og hensikt konklusjoner
17.6.15
31.10.15
Forslag til
strategier
Strategidokument
27
Hvordan øke samordningen
av IKT i spesialisthelsetjenesten
 Status Nasjonal IKT
 Samarbeidsfora og felles prosjekter
 Mer enhetlig styring
 Felles IKT-strategi
 Muligheter
Helhetlig koordinering nasjonalt
MULIGHET : FORENKLE KOMPLEKSITETEN
TRUSSEL : OPPLEVD REDUSERT PÅVIRKNING «LOKALT»
Sparx EA
Mega
Helse Nord
Helse Midt-Norge
MULIGHET : ØKT FOKUS PÅ KJERNEPROSESSER
Nasjonal IKT
MULIGHET : RASKERE «TIME TO MARKET»
HelseMULIGHET
Vest
Troux
: ØKT KOSTNADSEFFEKTIVITET
Helse Sør-Øst
29
Utnytte web og mobil
MULIGHET : ØKT PASIENTTILFREDSHET
MULIGHET : MER EFFEKTIVE PROSESSER
MULIGHET : BEDRE RESSURSBRUK SPESIALISTHELSETJENESTEN
TRUSSEL : HACKING / DATASIKKERHET
TRUSSEL: DRIFTBARHET 24/7 - SKALERING
SOURCING SOM
ETT MULIG
VIRKEMIDDEL
MULIGHET : FELLES INNKJØP NASJONALT
TRUSSEL : LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER
MULIGHET : NYE IT- SOURCINGSMODELLER
TRUSSEL : FRAGMENTERTE BESLUTNINGER/BUDSJETTER
MULIGHET : ØKT KOSTNADSEFFEKTIVITET
Fremtidig IT styringsmodell må koble strategiske prioriteringer og operasjonell gjennomføring
Strategisk
styring
TRUSSEL:
IKKEVirksomhetsledelse
ETTERLEVELSE / KONSEKVENSKULTUR?
IKT-komite
Operasjonaliserer felles strategi
MULIGHET
: BEDRE RESSURSUTNYTTELSE
Forretningsutvikling
Gevinstrealisering
Taktisk
styring
IKT Styringsgrupper
TRUSSEL : DAGENS KOMPLISERTE ORGANISERING
Effektuerer forretningsutvikling
IKT SG
IKT SG
IKT SG
IKT SG
IKT SG
IKT SG
IKT SG
IKT SG
IKT-ledelse
MULIGHET
Eksempel på mulig
modell
Toppledelse
MULIGHET : FELLES OG HELHETLIG
STYRING
Felles strategisk retning og overordnede prioriteringer
Kvalitet og kostnad
på IT-portefølje
MULIGHET : BEDRE OG MER SAMORDNEDE TJENESTER
Operasjonell
styring
Operasjonell
utøvelse
Operasjonell utøvelse
Og vi rekrutterer flinke folk fortsatt … 
Takk for oppmerksomheten!