1. No category

Omtaler av foredragene under fagdagen onsdag 12. august
Det humanistiske fakultet
Det er vår måte å kommunisere på
Språkbruk blant ungdom i flerspråklige miljø i Bergen hadde ikke blitt undersøkt før min masteroppgave, og derfor syntes jeg det var på tide. Jeg forsøkte å finne ut om det eksisterer en særegen talemålsstil i ulike flerspråklige miljø. I innlegget vil jeg snakke om studien og funnene mine. Særlig vil jeg
trekke frem sitater fra ungdommene og kort forklare hvordan jeg har tolket dem.
Ellen Marie Ellingsen
masterstudent på lektorutdanningen
Finnes det moralske sannheter?
Det finnes fakta som er uavhengige av våre perspektiver på verden. Uansett hva du mener og hvor
du befinner deg i verden, så vil Bergen ligge vest for Oslo, og uansett hva du måtte mene om matematikk, vil 2+2=4. Hva så med moral? Hvis vi kunne gi en fullstendig beskrivelse av verden, så ville
ikke den beskrivelsen inneholdt noen moralske fakta. Likevel fremmer vi ofte moralske påstander
som om de representerer trekk ved virkeligheten, og ikke bare utgjør vår subjektive mening. For eksempel sier vi gjerne at ”Drap av uskyldige er galt” og ”Tortur er galt”, og da mener vi antagelig at
dette er galt uavhengig av vårt perspektiv på drap og tortur. Men nøyaktig hvilken status har moralen? Er den subjektiv eller objektiv?
Espen Gamlund
førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier
Menneskeleg evolusjon og spreiing- framleis ei uløyst gåte
Kor kjem me eigentleg frå? Når oppstod me – Homo sapiens - som art? Og kva vil det eigentleg seie å
vere menneske? Kva er det som eigentleg skil oss frå våre næraste utdødde slektningar? Dette er dei
store spørsmåla nokre av arkeologane ved UiB er opptatt med til dagleg. Forsking dei siste 10 åra
synar at for om lag 200 000 år sidan vart det anatomisk moderne menneske utvikla ein stad i Afrika.
Det vil seie at menneskeskjelettet med har i dag i stor grad er det same som blei utvikla då. Genetiske
studiar av hundrevis av menneskegrupper frå heile verda synar samstundes at vår eldste, felles stamfar levde for om lag 150 000 år sidan, og høgst sannsynleg i sørlige Afrika. For mellom 70 og 100 000
år sidan har arkeologar frå Bergen oppdaga i ei hola på sør-kysten av Sør-Afrika nokre av dei første
kulturelle utrykka me menneske har laga: inngraverte symbol, smykke og velutvikla reiskapsteknologi
i stein og bein. Vil du vite meir, kom på Haalands innlegg.
Ein gong mellom 60 og 80 000 år sidan klarte moderne menneske å ta seg ut frå det Afrikanske kontinentet og spreidde seg til resten av kloden i løpet av 30 – 50 000 år. Dette tydar på at det ikkje var
den menneskelege anatomien som var utslagsgjevande for den globale spreiinga av arten vår, men
den kognitive og kulturelle kapasiteten me utvikla mykje seinare. Kan hende skjedde det samstundes
som med utvikla eit meir komplekst språk? Kanskje var klimaendringar ein pådrivar, eller auka folke-
tal, eller endring i diett. Faktisk veit me lite om kvifor med utvikla moderne åtferd. Men me var ikkje
dei einaste menneskeformene med åtferdstrong. For om lag 50 000 år sidan kan det ha levd opptil
parallelle fem underarter av menneskeslekta. Og ikkje berre det: me veit at fleire desse underartene
møtte kvarandre. Faktisk synar ferske studiar at 1-5% av genetiske materiale vårt i dag, kjem frå desse utdødde underartane, for eksempel Neandertalarane.
Sjølv om me dei siste 20 år har funne ut enormt mykje meir om vår eigen evolusjon, er den nøyaktige
forteljinga om oppkomsten av det moderne biologiske, anatomiske, genetiske, kognitive og kulturelle
menneske berre skildra i grove trekk. Historia om vår eigen evolusjon er med andre ord som eit gigantisk puslespel der berre litt av ramma på den eine sida er ferdig lagt. For å pusle ferdig fleire brikker må ein bruke kunnskap og metodar frå både menneskevitskapane og naturvitskapane, ein må
jobbe både i felt og på laboratorium, men viktigast: ein må vere kritisk, sjølvstendig, nysgjerrig og
kreativ.
Magnus Haaland
stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
Fleirspråklegheit som forskingsfelt
Språkmektige folk har mange fordelar. Studiar viser at dei er meir fleksible, betre problemløysarar,
blir seinare demente og lærer nye språk raskare enn andre. I Noreg har dei fleste unge kjennskap til
minst tre språk. Det er likevel ikkje alltid slik at dei som kan mange språk, lærer nye språk lett. Fleirspråklege innvandrarar slit for eksempel ofte med norsken og skoleelevar har problem med å lære
seg tysk, fransk eller spansk. Forsking på fleirspråklegheit gir oss innsyn i moglege forklaringar på
læringsproblema og også framlegg til korleis fleirspråklegheit kan bli ein fordel for alle.
Åsta Haukås
førsteamanuensis ved Institutt for framandspråk
Seksualitetshistorie
Hvordan har man tenkt rundt seksualitet i ulike historiske perioder? Hvilke kilder har man til tidligere
tiders praksiser og forståelser av seksualitet? Hvilke normer har vært gjeldene, og hvem har vært
hoved pådrivere i normproduksjon og eventuelt i normendringer? Gjennom å ta utgangspunkt i skeiv
historie, vil Hellesund rette oppmerksomheten mot noen av de mange temaene på det seksualitetshistoriske feltet som trenger videre utforskning i ulike typer studentoppgaver og forskningsprosjekter.
Tone Hellesund
professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
Salmen som forskningsobjekt
Salmen er en levende sjanger i stadig utvikling. "Norsk salmebok 2013" er den største norske salmeboken noen gang. Men det synges færre salmer enn før, og salmesangens stilling i skolen er svekket.
Samtidig brukes salmer på nye måter og i nye sammenhenger. Salmen er en enhet av tekst og melodi, og undersøkelsen av salmer (hymnologien) utføres gjerne som tverrfaglige eller flerfaglige studier.
I "Nytt norsk salmeleksikon" (2011-) er oppdatert kunnskap om salmene presentert for et bredt publikum.
Stig Wernø Holter
professor ved Grieg Akademiet, Institutt for musikk
“’I am the one who knocks:’ Breaking Bad and “The Ballad of Heisenberg”
American Studies broadly speaking often revolves around exploring and tracing the myriad of threads
in a complex cultural fabric, not only in literary works, but in music, architecture, history, visual art
etc. For this brief talk I want to focus on the music video which opens the seventh episode of Breaking Bad’s second season titled ”Negro y Azul: The Ballad of Heisenberg,” performed by Los Cuates de
Sinaloa. We will see how this particular corrido (ballad), made specifically for the AMC series, illustrates a complicated continuity in the cultural landscape of the U.S.-Mexican border.
Lene M. Johannessen
professor ved Institutt for fremmedspråk
Å feste som en romer
Vad kan arkeologin säga oss om vad romarna åt och drack, hur de gjorde det, och vad det betydde
för dem? Simon Malmberg är professor i klassisk arkeologi och leder av forskergruppen Antikkens
historie, kultur og religioner vid Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap.
Simon Malmberg
professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
Fra helter og politikere til dagens selfies
Narsissus er en ung gutt fra den greske mytologien. En dag bøyde han seg over vannet for å slukke
tørsten og oppdaget bildet av seg selv. I foredraget tar vi opp tråden fra denne historien og reflekterer videre ved hjelp av kunsthistorien over hva det vi si å være "seg selv". Og hele tiden spør vi: Kan
dette selvet avbildes?
Siri Meyer
professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier
Østlandsktalende bergensere
Tenk deg at du har bodd i Bergen siden du var liten. Det er her du er vant til å bo, det er her du har
gått på skolen, og det er her du har vennene dine. Men av ulike grunner snakker du østlandsk, ikke
bergensk. Hvilke erfaringer er det sannsynlig at du ville hatt dersom du var i en slik situasjon? Og tror
du at andre ville regnet deg som en bergenser eller ikke? I presentasjonen svarer jeg kort på hva som
fremstår som mest sannsynlige erfaringer med utgangspunkt i undersøkelsene i doktorgradsprosjektet mitt om utflyttede østlandsbarn i Bergen.
Molde Ann-Kristin Molde
stipendiat ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier
Å se seg selv gjennom teknologi: Selfies, lifelogging og automatiske dagbøker
«I dag bruker mange selfies for å uttrykke seg, forstå seg selv og skape et bilde av seg selv for seg selv
og for andre. Hvordan er bilder vi tar av oss selv annerledes fra bilder andre lager av oss? Hvorfor blir
selfies ofte latterliggjort og problematisert som narcissistiske og intetsigende? Hva sier selvportrettet
oss om identitet?
Jill Walker Rettberg
professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier
Religiøs Lego? Ritualer og New Age i lekekassa
Det mest sentrale begrepet for religionsvitenskapen er naturlig nok “religion”. Vår forståelse av hva
som skal komme innenfor rammene av begrepet, og hva som ikke regnes som religion vil alltid være
avhengig av en rekke faktorer. Derfor er det å definere religion også en viktig del av religionsvitenskapens arbeid. For å si noe om hvordan vi kan forstå religion ut fra et religionsvitenskapelig perspektiv, vil jeg vise eksempler på religiøse referanser og begreper fra en av Legos største kommersielle
suksesser de siste årene, Lego, Legends of Chima. Eksemplene kan bidra til å forklare hvordan koblinger mellom populærkultur, globale markeder og nyreligiøsitet sørger for at religion også dukker
opp i ungenes lekekasse.
Sissel Undheim
førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
Den arabiske våren, fire år etter
Midtausten er eit av dei sentrale områda for internasjonale studiar ved UiB, og er blitt spesielt aktuelt med hendingane dei siste åra. Mange her arbeider med "regimeendring i Midtausten", der vi ser
på forskjellige lands historiar: Egypt, Tunisia, Libya, Palestina og Sudan. I presentasjonen ser vi litt på
korleis vi kan forstå desse endringane, og kva det blir forska og undervist på ved UiB.
Knut Vikør
Professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap