bruktbilsalget avgjørende for lønnsomheten

NORGES BILBRANSJEFORBUND
BILBRANSJENS EGET FAGBLAD - 86. ÅRGANG
NR 05-2015
BRUKTBILSALGET
AVGJØRENDE FOR
LØNNSOMHETEN
MÅLGRUPPEINNSIKT:
HVEm KJØPER
HVILKEN BIL?
Trenger vi flere
eller færre fagarbeidere i 2030?
INNHOLD
05/15
6Nyheter
14 Arbeidsministeren besøkte Volmax
16 Heldigitalt bilsalg
18 Volvo Truck Center satser på jenter
20 IA: Tilbake i jobb hos Bilia Gjøvik
22 BASF med nytt treningssenter i Gøteborg
26 Automatisk blanding av lakkfarger
30 Komplett planleggingssystem for skade/
lakkverksteder
32 Intervju med Øystein Herland i Volvo
36 Ny Statoil-diesel kutter mye CO2
38 Citroën DS – forut for sin tid
TEMA: BRUKTBIL
40 Bruktbilundersøkelsen 2015:
Fortsatt økning for merkeforhandlerne?
44 John Fiskvik: – Merkeforhandlere må ha halvparten av eierskiftene
46 Bruktbilen fortjener større
oppmerksomhet
48Målgruppeinnsikt:
Hvem kjøper hvilken bil?
50 NBF mener:
Hva skjedde med bilavgiftene?
OPPLÆRING OG UTDANNING:
52 Trenger vi flere eller
færre fagarbeidere
i 2030?
JUS:
54 Verkstedet har
frarådnings
plikt overfor
forbrukere
Foto: Shutterstock
48
HVEM KJØPER
HVILKEN BIL?
52
Trenger vi flere
eller færre fagarbeidere i 2030?
AUTOMATISK
BLANDING
AV LAKKFARGER
26
Bilbransjen
UTGITT AV NORGES
BILBRANSJEFORBUND
Postboks 5486 Majorstuen, 0303 Oslo
Besøksadresse:
Middelthunsgate 27, Oslo
Tlf: 22 54 21 00
E-post: [email protected]
REDAKTØR
Frank Williksen
E-post: [email protected]
KOMMUNIKASJONSSJEF
Egil Steinsland
E-post: [email protected]
ADMINISTRERENDE DIREKTØR
Stig Morten Nilsen
E-post: [email protected]
LAY-OUT OG PRODUKSJON
Jan Almås
E-post: [email protected]
ANNONSER
Salgsansvarlig
Asbjørg Harstad Antonsen
Tlf: 982 23 813
TRYKK: BK Grafisk AS, Sandefjord
FORSIDEFOTO
Shutterstock
ABONNEMENT
Innenlands: kr. 495,Utenlands: kr. 580,-
NBF PÅ NETT
På NBFs nettsider – www.nbf.no –
­ nner du mye informasjon om NBF og
fi
­organisasjonens aktiviteter på de forskjellige fag­områder. Her legges også
ut nyheter og informasjon om f.eks.
kurs som NBF ­arrangerer. Du finner
linker til eksterne informasjons­kilder,
bl.a. til relevante myndigheter. Deler
av nettstedet er kun tilgjengelig for
­medlemmer av NBF.
700!
Det er 700 påmeldte til Bruktbil15. Antallet er fantastisk, og viktig. Viktig at bransjen møtes
for påfyll av kunnskap. Kompetanse deles både gjennom innlegg fra scenen og i samtaler
mellom gode kolleger – og tilrettelegger dermed for utvikling i bilbransjen.
Bransjefellesskapet som Bruktbil15 legger til rette for er viktig. Å stå sammen om
­sentrale saker, og vise bransjesolidaritet når det er
­nødvendig, er essensielt for utviklingen av bransjen.
Norges Bilbransjeforbund er der norsk bilbransje
samles. NBF skal ta et ansvar for bransjen, ta ansvar
for at vi møter felles utfordringer samlet. Derfor er det
viktig at vi arbeider med rekruttering, svart arbeid,
­digitalisering, myndighetspåvirkning, profesjonali­
sering osv.
Fellesskapet er viktig. I dag er cirka 70 prosent av
norsk bilbransje medlemmer i NBF. Den store andelen
gir oss styrke, men vi skulle gjerne vært flere.
På www.nbf.no/innmelding kan du melde deg inn, dersom din bedrift ikke er medlem
­allerede.
Bilavgiftene er et av områdene vi jobber med. Vår viktigste prioritering er forutsigbar­
het. Derfor var det uheldig at det ikke ble gjort noen justeringer i regjeringens forslag til
statsbudsjett. Enigheten mellom partiene fra i mai i år, var tydelig på retningen bilavgiftene
skulle endres i – over tid, og forutsigbart. Når dette ikke følges opp er det uheldig.
Rekruttering er et annet område. Rekrutteringsprosjektet har nå arbeidet over nesten
hele landet. Vi har høstet viktige lærdommer som er verdt å dele. En er at det ikke handler
om kvantitet, men om kvalitet. Bransjen roper etter bedre kvalitet,
holdninger og engasjement. Men skal det komme flinkere folk
ut av skolen, må det flinkere folk inn på kjøretøyfagene.
Aller helst bør det være ventelister på alle bilfaglinjene.
Spørsmålet er hvor mange vi trenger. I dette numme­
ret av Bilbransjen kan du lese om en simuleringsmodell
vi i NBF har fått laget. Der har vi lagt inn kjente variabler
og sett på hvilken effekt de vil ha på servicebehovet: Bil­
bestand, kjørte kilometer, servicebehov per kilometer,
­produktivitet, elektriske motorer.
Hovedfunnet er at dersom man legger inn moderate
forventninger, så vil behovet for fagarbeidere gå
ned frem mot 2030. Dette sier ingenting om
rekrutteringsbehov; avgang og tilgang er ikke
­hensyntatt. Dessuten snakker vi om frem­
tiden, og vi vet ikke helt hva vi skal drive
med i fremtiden! Men simuleringen gir
en indikasjon.
Dette er siste nummer før jul,
så jeg tillater meg å ønske god
LEDER
0515
jul og godt nyttår.
Stig Morten
www.volkswagen.no
ORIGINALE DELER TIL KONKURRANSEDYKTIGE PRISER!
Vi leverer originaldeler til service og reparasjoner på Volkswagen og Volkswagen Nyttekjøretøy.
VÅRT UTVALG AV TJENESTER:
HVORFOR HANDLE HOS OSS:
+ Originale deler
+ Leveringstjeneste
+ Enkel bestilling
+ 3 år/100.000 km garanti på deler
+ Original kvalitet
+ Unik kompetanse
VI KAN VÅRE BILMERKER BEST OG GJØR DET ENKELT FOR DEG!
Profesjonell DeleService
Kontakt din Volkswagen-forhandler for informasjon
NYHETER
Volmax kjøper
Pluss Truck
­Sales & Rental
Volmax har overtatt Pluss ­Truck
Sales & Rental. Strategien til Pluss ­Truck
Sales & Rental, som Norges største
­merkeuavhengige aktør innen utleie av
lastebil, skal videreføres.
– Våre kunder har lenge etterlyst et
leiekonsept fra Volmax sier Grant Larsen,
adm. direktør i Volmax. I rapporter fra
ledende konsulent­selskaper i Europa ser
vi en trend mot leie av tunge biler. Større
krav til fleksibilitet og mindre kapital­
binding blir viktige faktorer for transpor­
tørene i fremtiden, sier Larsen.
Han mener det er naturlig at Volmax
tar del i denne utviklingen. – Pluss Truck
Sales & Rental har levert gode resultater
over tid, og markeds­strategien deres vil
fortsette på samme spor som den har
vært. Målsettingen er fortsatt å være
­Norges største merke­uavhengige aktør på
leiemarkedet for lastebiler, sier han videre.
Pluss Truck Sales & Rental har hoved­
kontor i Drammen. Firmaet har 130
­lastebiler og hengere fra de største leve­
randørene i sin portefølje for utleie.
Daglig leder for Pluss Truck Sales &
Rental, Rune Holtan, er fornøyd med sin
nye eier. – Med Volmax som eier åpnes det
nye spennende dører, og vi gleder oss til å
ta fatt på arbeidet med å utvikle selskapet
videre.
Mange skal
ha DAB-radio
Kommende år blir det mange
som skal oppgradere bilradioen til DAB.
Om lag 2 millioner biler på norske veier
har fortsatt bare FM, og det nettet skal
som kjent slukkes i 2017. Det starter i
Sør-Norge i januar, og avsluttes i Troms
og Finnmark 13. desember 2017, fortel­
ler kommunikasjonssjef Mari Hagerup i
­Digitalradio Norge.
– Bruktbiler som skal oppgradere
bil­radioen vil bli helt sentralt, og vi tror
det vil bli stor etterspørsel etter både
DAB-adaptere og radioer når tidspunktet
for slukking nærmer seg. – Vi anbefaler at
folk begynner på oppgraderingen allerede
nå – radionettet er allerede godt utbygd,
sier Hagerup, som opplyser at Digitalradio
Norge vil ha stand på Bruktbil15 for nær­
mere informasjon.
6
BILBRANSJEN
BILBRANSJEN 05/15
05/15
Subaru med Concept
Store i Sandefjord
Subaru Norge har åpnet landets
første Subaru Concept Store i Sandefjord
sentrum.
– Vi i bilbransjen har vært relativt kon­
servative, og vi ser nå en trend i Europa og
USA der noen aktører har begynt å markeds­
føre sine produkter i sentralt beliggende
og ­eksklusive lokaler i byene, og ikke bare i
­store bilutstillingshaller i utkanten av byene.
Subaru Norge har arbeidet med dette
konseptet i noe tid, og vi har valgt Sande­
fjord som første sted for en slik satsning.
Sandefjord ligger sentralt i en tett befolket
region. Kombinert med at vi ikke hadde
noen forhandler i området, har vi benyttet
anledningen til å tenke litt nytt, og etablere
en litt utradisjonell butikk midt i sentrum,
sier Subaru Norge-eier Nils Petter Gill.
– Subaru Concept Store har som hensikt
å vise våre nyeste produkter i et nytt miljø.
Målet er selvsagt å øke salget av biler. S
­ ervice
og reparasjoner skal gjøres hos Branko’s
Auto i Tønsberg, som også skal drive Subaru
Concept Store i Sandefjord sammen med
Subaru Norge.
Ny daglig leder
i Bilbutikken
Berit Bujordet er ansatt
som ny daglig leder i Bilbutikken
AS i Drammen. Hun kommer
fra stillingen som regnskapssjef
i samme selskap, og har i lang
tid ivaretatt arbeidsoppgaver
som normalt ligger under daglig
leder.
– Berit ble ansatt som regn­
skapssjef hos oss i november
2000. I 2009 fikk hun tilbud om
ny stilling i en annen bedrift.
Men hun kom tilbake til Bil­
– Lykke til som ny daglig leder, sier bilforhandler og eier
butikken i 2013. Berit er svært
av Bilbutikken AS, Stein Grøndal, til Berit Bujordet.
godt likt både av kollegaer,
salg av biler, markedsføring og PR.
­kunder og samarbeidspartnere, under­
Berit Bujordet tiltrådte den nye stillingen
streker Stein Grøndal, eier og styre­leder i
1. september.
bedriften, som nå skal konsentrere seg om
LESERUNDER­SØKELSE:
SI DIN MENING
OM BLADET
Tidsskriftet Bilbransjen gjennom­
fører nå en leserundersøkelse. Si din mening
og bli med i
trekningen av
fine premier.
Scan QR-­
koden med
din telefon
eller gå inn på
www.nbf.no
Bedre klarlakk fra Glasurit
Glasurit har utviklet en ny genera­
sjon klarlakker for bedre resultater på en
raskere, sikrere og mer økonomisk måte.
De nye klarlakkene er utviklet for varierte
behov. De kan brukes universelt, er spesielt
hurtigtørkende, gir høy glans, er ripefaste
eller lufttørkende.
Siden verkstedene er under stort kost­
nadspress, ligger fokuset på produktutvik­
ling for å gjøre lakkeringsprosessen enda
raskere, sikrere og mer økonomisk. Derfor
kjennetegnes klarlakken med meget korte
behandlingstid, meget hurtig tørking ved
60°C og kortere tørketider på 40 og 20°C.
Verkstedene kan dermed spare penger på
redusert arbeidstid og energikostnader.
Svært gode poleringsegenskaper bør også gi
fordeler. Den nye klarlakkgenerasjonen fra
Glasurit byr på maksimal fleksibilitet, fordi
de fleste klarlakkene er like godt egnet til
flekkreparasjoner som til lakkering av hele
deler. Resultatet er i tillegg svært holdbart.
Produktene er enkle å bruke også under
­varierende forhold.
RETTELSE
I Bilbransjen nr. 4 hadde det sneket seg
inn en feil med bildeplassering. Tre bilder
som handlet om Smart Repair hadde i
stedet havnet i artikkelen om Holgers­
gruppen, på side 47. Vi beklager! Red.
DU SOM DRIVER NETTBUTIKK VET
BESØK VÅR STAND PÅ BRUKTBILKONFERANSEN
- Studio-G har proffe og faglærte fotografer.
- Studio-G er med sine 25 år og 20 ansatte et av
Norges største fotofirma.
- Vi passerer straks 10.000 bruktbiler pr. år
med vel utprøvd logistikk.
- Vi har leveringstid på 1 dag med bilder rett
på Carweb eller mail.
- Vårt firma leverer alle bildene med
profesjonell redigering.
- Vi skreddersyr en løsning som passer for
ditt firma.
- Studio-G dekker i dag; Midt-Norge; Østlandet
og Hedmark.
Kontaktinfo for kostnadsfri befaring/
presentasjon/pristilbud i dine lokaler.
Gisle Lian Olsen, Daglig leder/reklamefotograf
Tlf/sms: 922 44 294 - Mail: [email protected]
www.studiog.no
BILBRANSJEN 05/15
7
NYHETER
Webasto med
eget import­
selskap
Siden 1. oktober er all distribu­
sjon og teknisk support for Webastos
produkter overtatt av eget selskap –
­Webasto Thermo & Comfort Norway.
Det norske selskapet, som startet med
seks medarbeidere, er midlertidig eta­
blert på Skreia, men flytter fra desember
til nye lokaler på Dal i Eidsvoll.
Det har ikke vært mulig å finne gjen­
sidig tilfredsstillende rammer for et
videre samarbeid med Hellanor etter at
den tidligere avtalen opphørte 1. oktober
2015, heter det i en pressemelding fra det
nyetablerte Webasto Thermo & Comfort
Norway.
– Vi er klare med et sterkt og erfarent
team på det tekniske område, og gleder
oss til å ha et enda høyere teknisk nivå
og fokus enn tidligere. Forskjellen for
Webasto-kundene vil være et nytt tele­
fon nummer og ny epostadresse, sier
­Gjermund Hjell.
Rengjør
hendene
uten vann
Trenger du å rengjøre hendene på
steder der det ikke er vann og såpe? Nio
Lube X-Dirt er en skumbasert håndrens.
Når skummet gnis ut i hendene, fjernes
olje, tjære, maling og smuss. Det blir kun
noen små, tørre partikler igjen som lett
børstes av. Man
trenger heller ikke
tørke hendene
med papir eller
håndkle etterpå.
Nio Lube
X-Dirt er skån­
som mot hend­
ene, og huden
tørker ikke ut
fordi den er
Ph-nøytral. En
flaske Nio Lube
X-Dirt er drøy i
bruk, og holder
til ca 90 doserin­
ger. ­Produktet
markeds­føres i
Norge av Relekta.
7,3 millioner
Hyundai
Sonata
I 30 år har Hyundai produ­
sert sin D-segment modell Sonata,
en bil som har vært svært populær
på en rekke store markeder – og
som fortsatt er det. Følgen av det er
at Hyundai totalt har solgt mer enn
7,3 millioner Sonata siden første
generasjon ble lansert i 1985.
Sjuende generasjon ble lansert
i 2014 med ny design og en lang
­rekke forbedringer. Den ble raskt
fulgt av første visning av Sonata
plug-in Hybrid på bilutstillingen i
Detroit i år.
Ikke minst i USA har Sonata
vært en populær modell.
Åpner for
modulvogntog
– Regjeringen ønsker å legge til rette
for at modulvogntog skal kunne kjøre på
veiene våre. For ett år siden gjorde vi mo­
dulvogntogordningen – som tillater vogntog
på inntil 25,25 meter og 60 tonn – perma­
nent.
Nå etablerer vi kriterier som må være
oppfylt før veistrekninger kan åpnes for
slike vogntog, sier samferdsels­
minister Ketil Solvik-Olsen.
– Disse kriteriene vil være
viktige verktøy i arbeidet med
planlegging og strategier for
veibygging, og de vil gi nærings­
livet og andre berørte aktører
større forutsigbarhet og åpen­
het rundt de vurderingene som
må gjøres, sier han videre.
Kriteriene er knyttet til
­aksellast, totalvekt, veibredde
og kurvatur, stigningsfor­
hold, helningsgrad i tunneler,
­ut­forming av kryss og rund­
kjøringer, forholdet til gående og syklende,
og planoverganger over jernbanen.
Kriteriene gir gode rutiner og metoder for
å vurdere hvilke vogntoglengder og vekter
det er forsvarlig å tillate på en veistrekning.
Det er mellom 60 og 70 konkrete strek­
ninger som skal bli vurdert etter de nye
­kriteriene.
Foto: Shutterstock
8
BILBRANSJEN 05/15
Standard-kabin
mistral
Rimeligere, og samme kvalitet!
Norsk kvalitet, testet gjennom 60 år!
Dimensjonert for nordiske klimaforhold,
med overlegen driftssikkerhet og levetid.
•3 års garanti
•3 års rutinemessig service inkludert*
•Service og reservedeler garanteres i 10 år
•Delelager i Andebu
•Norsk styring og dokumentasjon
*Inkluderer arbeid, ikke deler/forbruksmateriell.
Dimensjoner
Innvendige mål, LxBxH
Utvendige mål, LxBxH
Kjøreport, lysmål, LxB
AHEEEHAPHMOCHPEIKJEENJOILOOLAPAHEEEHA
BNFFFNBPBKMCBLNLJPJKNGMHFPJLAPBNFFFNB
KDHFAGFANKPGCKPEHANBCKHDGFENBPMCGJNOF
ACBJNAFCLADCPPKCGBFHBIKCFHCICJHDGJDMF
IPDJOCFMJNLJCEKPGKMAKGIGCHCFMHENFPHFE
HFMFJKFJEMDFFJEOHNBGOMFDIBANMKECHNBIM
HIHLCFFEFLBAOMCIDBEELKFDFFANJHHLHMHIM
MFNNNNEPIAMHPMGGJKGIHPNKDFDPAHFHAFHFE
APBBBPAPALMDMBFOPDDHFCGKEHBGAGDFDJFDM
HHHHHHHPPPPHPPHPHPPPPPHPHHHPPPPPPPHHH
Enhet
mm 8160 x 4050 x 2700
mm 8275 x 4167 x 3400
mm 3750 x 2600
+47 33 43 02 00
[email protected]
www.holgers.no
Finn spesifikasjoner og priser på vår
nettside holgers.no eller kontakt oss
på tlf. 33 43 02 00/[email protected]!
Holgers AS
Andebu Næringspark
Skjelland NO-3158 Andebu
BRA HVIS EN NY KLARLAKK
ER RASKERE, MER BRILLIANT
OG EFFEKTIV.
BEDRE HVIS VERKSTEDET
I TILLEGG KAN SPARE PENGER.
Den nye klarlakkgenerasjonen tilbyr Glasurit-verkstedene ikke bare
optimale løsninger for alle behov, men også de korteste prosessene
på markedet, noe som med sikkerhet gir et førsteklasses resultat.
Denne kombinasjonen av kvalitet og effektivitet har i over hundre år
vært varemerket til Glasurit, og sørger for at verkstedet maksimerer
lønnsomheten. Med sikkerhet!
ProFit with Glasurit.
Glasurit Billakk, BASF Coatings Services AB, Tlf.: 66 76 60 00, Faks: 66 76 60 01, www.glasurit.com
GT_Klarlack_610_625_630_645_family_ad_2015_210x150_B_NO.indd 1
23.04.15
BILBRANSJEN 05/15
9
15:32
NYHETER
SH-fremtiden
blir kalt Phoenix
Formeloppdate­
ringer i nåtid, tilgang til en
­online fargedatabase i «sky­
en» og en lenke til Color­
Dialog spektrofotometeret,
i tillegg til det automatiske
doseringssystemet Daisy
Wheel. Det nye fargeverktøy­
et ­Phoenix-programvaren
tar Internett inn i mikse­
rommet.
Med Phoenix tilbyr Spies
Hecker sine kunder et nytt,
web-basert fargeprogram
som gir lakkererne et hav av
muligheter. De har nå tilgang til kontinuerlig
oppdaterte fargeformler via sin egen data­
base på internett.
Dessuten kan de lagre og administrere
sine egne mixeformler på sitt eget, interne
nettverk for verkstedet. Dette leder bransjen
ett skritt nærmere en fremtid der inter­
nett-tilgang blir en norm for alle verksteder.
Spies Hecker laster umiddelbart opp de
nyeste fargeformlene, og disse kan hentes
gjennom søkefunksjonen i programmet.
– Sett i lys av det økende antallet effekt­
farger til OEM-er, det stigende antallet
varianter, og sist, men ikke minst, den
økte brukte av nyanserte klarlakker på nye
bil­modeller, vil dette web-baserte farge­
programmet bidra til å gjøre det daglige
­arbeidet på verkstedet mye enklere, sier
Spies Heckers fargestyringsspesialist
­Dietmar Wegener.
I tillegg kan mixeformlene som er blandet,
lagres i «skyen». Spies Hecker-verksteder har
en personlig konto som gir dem tilgang til
denne fargedatabasen på nettet.
– Snart vil det være mulig å koble mikse­
rommet til verkstedets eget nettverk via
fargeskyen. Dette gjør også at brukerne via
Internett kan håndtere data fra alle data­
maskinene, i tillegg til nettbrett og smart­
telefoner, sier Wegener.
Kompresjonsmålere for bensin- og dieselmotorer.
Vi kan også tilby byttesystem for gamle og slitte
målere. Motometer kommer også i komplett koffert.
Spør oss om tilbud på deler, tilbehør eller nye målere.
Industriveien 9, 1473 Lørenskog
Tel.: 67912800 - Faks.: 67912801
e-post: [email protected]
www.universal-diesel.no
10
BILBRANSJEN 05/15
Forlenger
sponsoravtale med
skiess
Subaru Norge forlenger sponsor­
avtalen med skiesset Astrid Uhrenholdt
Jacobsen.
– Astrid er en unik og ustoppelig
­utøver som vi med glede fortsetter å
sponse, sier informasjonsdirektør Stian
Thrane i en kommentar.
– Jeg trives godt i Subaru familien, og
er glad for at vi holder sammen, år etter
år, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen
– Astrid kjører for tiden en Subaru
Outback, utover det går vi ikke i detalj
om selve avtalen, fortsetter Thrane.
– Subaru Norge har Ustoppelig som
slagord, og vi synes Astrid er en utmerket
ambassadør, en klok og reflektert idretts­
utøver som vi med stolthet assosierer oss
med, avslutter Thrane.
Bompengeanlegg:
Bobiler får
personbiltakst
I forslaget til statsbudsjett for
2016 har Regjeringen foreslått at bobil­
er, og enkelte tunge personbiler (som
kan dra campingvogner), med totalvekt
over 3500 kg, får samme bomtakst og
bompengerabatter som kjøretøyer under
3500 kg.
Dette er en del av bompengereformen
til Regjeringen, opplyser samferdsels­
minister Ketil Solvik Olsen.
NBCC har flere ganger foreslått
­personbiltakst for bobiler over 3500 kg i
bomanlegg.
Samferdselsministeren regner med at
endringene skjer fra nyttår 2016, og kan
bidra til å gjøre Norge til et mer attraktivt
ferieland også for campingturister fra
utlandet.
DU KILDESORTERER
IKKE FOR
GRØNT PUNKT.
circus.no
foto: Kimm Saatvedt/Palookaville
Du kildesorterer for dem som kommer etter deg. Når du kildesorterer blir emballasjen gjenvunnet til nye
produkter. Slik tar du miljønsvar og sørger for at bedriften din bryr seg. Finn ditt nærmeste returpunkt på
www.grøntpunkt.no eller avtal henting med innsamleren din.
Grønt Punkt er en returordning for bedrifter som tar ansvar for sin emballasje.
NYHETER
Enklere plastlakkering
Et lite uhell behøver ikke å bety at ødelagte plastdeler
automatisk må byttes. Med riktige lakkprodukter, brukt på riktig
måte, er det enkelt å lykkes med plastreparasjoner, ifølge Spies
Hecker.
SH har en rekke produkter i sitt Plast-­System – grunninger,
fyllere, basefarger og klarlakker som hjelper lakkereren med å
oppnå vellykte resultater. Firmaet har også utviklet noen grunn­
leggende prosesser som gjør reparasjonen enkel og ukomplisert.
– Lakkering på plast behøver ikke å være noe å bekymre
seg for, forutsatt at noen grunnleggende kriterier oppfylles. En
grundig vurdering i forkant er en av de viktigste oppgavene for å
oppnå et godt sluttresultat, sier Torbjørn Alsaker, Country Sales
­Manager Norway, forklarer
Før en reparasjon må objektet vurderes grundig for å fastslå
om delen er gammel eller ny, om den er lakkert, grunnet eller
er ubehandlet. Lakkereren bør også finne ut om plastdelen har
blitt skadet eller reparert
tidligere, og om den er
motstandsdyktig mot
løsemidler.
– Mangel på kunnskap
om plastdeler er ofte den
største trusselen mot å
oppnå et godt resultat,
sier Alsaker videre.
Etter at plastdelen har
blitt vurdert, skal den
rengjøres grundig for å
sikre best mulig heft før lakkering. Et anti-statisk avfettingsmid­
del bidrar til å rense området og eliminere statisk elektrisitet på
overflaten.
Når plastdelen er helt ren, kan lakkereren velge de riktige
produktene for de ulike reparasjonstrinnene. Alle produktene er
utviklet med tanke på rask og enkel bruk. Men selv om lakkering
av plast bør være en enkel prosess, finnes det fremdeles noen
utfordringer.
– Når områder på bilen lakkeres i en annen farge, noe som
ofte er tilfellet med eldre biler eller på nye deler, kan produkt- og
fargevalg være litt av en utfordring. Spies Hecker tilbyr derfor et
komplett utvalg av fargeverktøy for nøyaktig tilpasning. Vi tilbyr
også formelsøk via Internett, sier Alsaker.
KJØP EN TAVLE - DET BETALER SEG
Glem alle kalendere, løse lapper,
bestillingsbøker og dårlig husk.
Bruk tavlen til planlegging av
kapasitet på verkstedet, som
arbeidsordre til mekanikerne,
ved bestilling av deler og for
utrustning av nye og brukte biler.
Et unikt hjelpemiddel for effektivitet og kvalitetssikring. Finnes i
ulike modeller for små og store
service- og karosseriverksteder.
TRE FUNKTIONER • Box 909, 612 25 Finspång, Sverige
www.frobergs.se • Tlf: 0046 122 861 10 • Fax: 0046 122 294 74 • [email protected]
12
BILBRANSJEN 05/15
Ny tungbilansvarlig i NBF
Knut M. Breivik (54) er ansatt som ny tungbilansvarlig i NBF.
Han tiltrer s­ tillingen 1. januar 2016, og kommer senest fra stillingen
som daglig leder hos Nissan- og Opel-forhandleren Automobilkom­
paniet i Drammen.
Det er en erfaren bransjemann som nå overtar det viktige tungbil­
området i Norges Bilbransjeforbund. Knut M. Breivik har jobbet med
bil siden 1991, hovedsakelig med forhandlere fra i­ mportsiden – både
for personbiler og lette nyttekjøretøy som sjef for N
­ issan-importøren
i Norge, og for tyngre biler som leder av i­ mportvirksomheten for
Mercedes-Benz nyttekjøretøy hos Bertel O. Steen.
Tidligere hadde han tilsvarende arbeidsområde med traktorer og
anleggsmaskiner.
– Jeg har alltid hatt mye med forhandlere å gjøre over hele landet.
Dette har gitt et stort kontaktnett – og mye kunnskap om hvordan
forhold og utfordringer kan variere fra sted til sted, sier han selv til
Bilbransjen.
Det er en ønskejobb han kommer til nå: – Den gangen Per Ragnar
Johansen ble ansatt i NBF, husker jeg at jeg reflekterte over at dette
måtte ha vært en ønskejobb for meg. Jeg var ikke blant søkerne den
gang. Nå har Per Ragnar flyttet over til min tid­ligere jobb i Bertel O.
Steen – og så meldte jeg min interesse, da.
– Hva ligger bak jobbvalget?
– Først og fremst den erfaringsbak­grunnen jeg har, ikke minst
med tungbil og anleggsmaskiner. Dernest er det en spennende
jobb med et mer langsiktig perspektiv enn bilsalg, som lever mer fra
dag til dag. I NBF blir rollen mye mer langsiktig og mer fokusert på
fremtidig utvikling for bransjen. Jeg får mulighet til å være med og
påvirke saker som får betydning for bransjens fremtidige utvikling,
ikke minst på utfordringer jeg har følt på kroppen tidligere, og som
­fortsatt er der.
Å arbeide i en organisasjon er anner­ledes enn forhandlerdrift. Her
blir man mer rådgiver enn sjef, i et system som preges av en annen
struktur og en annerledes og mer oversiktlig arbeidssituasjon, sier
Knut M. Breivik, som ser mange ting å ta fatt på i sin nye rolle.
– Først og fremst vil jeg legge øret til b
­ ransjen for å få innspill
derfra. Det er medlemmene som må signalisere hvor problemer og
utfordringer ligger, slutter han.
91 200 200
Bilglass til tungtransport
Ruterknekt er totalleverandør
av bilglass, verktøy, lim og
kompetanse til tunge kjøretøy
Reparasjon og skifte av bilglass på tungtransport
PICKUP-PRO® SETTER FORDELER PÅ NORSKE BAKDELER!
MOUNTAIN
TOP
ALMECOLOKKET
TRUCKMAN
LYS OG
BØYLER
VINDIC
MONTERING/HENTING
SULFATVN. 10
1658 TORP
FREDRIKSTAD
UTSTYR
SPESIALISTEN
For å være virkelig gode,
fokuserer vi kun på èn ting;
utstyr til pickup! Som spesialist
i et nisjemarked opparbeider
vi en unik kompetanse på vårt
område. Med det nivået dagens
pickuper er kommet opp på i
forhold til kvalitet, allsidighet og
brukervennlighet, kreves det og
at ekstrautstyret står i forhold til
dette! Vi har gjennom flere ti-års
bransjeerfaring fra inn- og utland nøye valgt ut våre produkter
og våre samarbeidspartnere.
Med utstyr tilpasset dine behov
får du en bil du blir glad i! Enten
det er på jobb, i hverdagen, på
ferie, eller du skal ut på eventyr!
Pickupen er den ultimate bilen
for et aktivt liv!
Snakk med oss, så finner vi frem
til hva akkurat DU, ditt firma,
eller din kunde trenger.
Vi sender over hele landet!
WWW.PICKUP-PRO.NO
[email protected]
TLF: 47 17 10 10
(MAND. - LØRD. 08-16)
BILBRANSJEN 05/15
13
NYHETER
Fra venstre leder av Volmax Kompetane Tor Martin Aabol, administrerende direktør Grant Larsen, arbeidsminister Robert Eriksson
og leder for Sandefjord Næringsforening Marit Sagen Gogstad.
Arbeidsministeren
besøkte Volmax
Arbeidsminister Robert Eriksson besøkte forleden hovedkontoret til
Volmax på Borgeskogen for å høre mer om hvordan selskapet – som er
forhandler av Volvo og Renault nyttekjøretøy – arbeider med lærlinger og
kompetanseutvikling.
Lærlingeskolen til Volmax har vært
drevet siden 1999, og 150 lærlinger har så
langt fullført med fagbrev. I hele perioden er
det kun fire lærlinger som ikke har fullført.
– Volmax ser på lærlingeskolen som en
viktig rekrutteringskilde, og hele 60 % av lær­
lingene som har gjennomført lærlingeskolen,
jobber fortsatt i Volmax, forteller Tor Martin
Aabol, leder for Volmax Kompetanse, som
står for den praktiske gjennomføringen av
lærlingeskolen. En lærling i Volmax skal gjen­
nomføre 11 samlinger, hver på fire dager, og
det om­fattende pensumet er lagt opp slik at
elevene kan gå rett inn i full produksjon etter
mottatt fagbrev.
– Volmax startet sin satsing på kompe­
tanse med etableringen av ­lærlingeskolen.
­Under merkevaren Volmax Kompetanse
­leverer vi nå et bredt spekter av kompetanse­
tjenester, også til våre kunder og til AB Volvo,
sier Grant Larsen, administrerende direktør i
Volmax.
14
BILBRANSJEN 05/15
En av utfordringene statsråden ble
­presentert for, er sammenhengen mellom
volumet av lærlinger og muligheten til å skaf­
fe relevante lærlingplasser ute i bedriftene.
Leder Volmax Kompetanse, Tor Martin
Aabol, forteller om Volmax’ ønsker for
fremtiden på utvikling av lærlinger.
Grant Larsen forklarer at det ikke hjelper
elevene at næringslivet og skolene slår hver­
andre i hodet med statistikker for å forklare
problemene med lærlingeordningen. Det må
bygges opp innsikt om denne problemstillin­
gen lokalt og nasjonalt, som gjør at skolen og
næringslivet, støttet av sentrale myndigheter,
kan sette inn mye mer målrettede tiltak for å
levere et bedre tilbud til elevene.
– Kompetanseutvikling av sjåfører er også
et viktig arbeidsområde, forklarer Aabol.
– Kompetansehevingen starter med både
en teknisk gjennomgang av kjøretøyet, og
trening i praktisk bruk etter overlevering.
Også under bilens levetid gjennomføres det
både lovpålagte kurs og kurs innen sikkerhet
og økonomikjøring som øker ferdighetene til
sjåførene. Dette gir bedre økonomi både på
regnskap og miljø, avslutter Aabol. n
AutoFrontal besvarer dine biltekniske
spørsmål.
Her blir alt det du skal bruke til dine
feilsøkningsoppgaver, samlet i en
NY GASS?
plattform.
R1234yf
Data, diagnose, hotline samt
tusenvis av nyttige bulletiGAMMEL GASS?
R134a
ner.
GASMOBILE
Datapakke 2 Pakke 1
Diagnose
Reparasjon
Profesjonell avgass
utstyr for dine behov
Kvalitets data som
er godkjent og tilGunstige innkjøps priser
passet det norLave vedlikeholds kostnader
ske markedet.
VALGET ER DITT!
Servicestasjoner for klimaanlegg til profesjonelt bruk
Datapakke 1 Service
Vedlikehold
Prøv en
måned
GRATIS
Elektro Partner AS • Gilhusveien 7A • Tlf 334 67 370 • www.elektropartner.dk • [email protected]
Vær med på suksessen
og bli en del av
Norges største
SMART Repair
nettverk
Send SMS med kodeord SMART til
1930 for å motta et gratis informasjonskit
Scan koden for
å se hjemmesiden
Scan koden for å se
vår hovedkatalog
www.smartrepairnorge.no - [email protected] - tlf: 40 00 77 33
BILBRANSJEN 05/15
15
NYHETER
Heldigitalt bilsalg
Rockar Hyundai, Hyundais heldigitale bilbutikk i England,
har vunnet en pre­stisjetung bransjepris for det juryen
­betegner som verdens første bilforhandler i sitt slag.
­«Innovasjon, kvalitet og lederskap på detaljhandel»,
­understrekes det.
Rockar Hyundai selger bil på en helt ny måte – over internett
24 timer i døgnet. Bilkundene kan gjennomføre hele kjøpstransak­
sjonen hjemmefra, og bilen de kjøper blir levert på døren.
– Vi er opptatt av å tilpasse våre produkter og tjenester til kunde­
nes b
­ ehov, i tråd med vårt motto «New Thinking, New P
­ ossibilities».
Med Rockar Hyundai får k
­ undene en ny mulighet til tilpasse bilkjøp
til en hektisk livsstil. Tradisjonelle bilforhandlere vil likevel fortsatt
også spille en viktig rolle for kjøp og eierskap av bil, sier Thomas
­Schmid, COO i Hyundai Motor E
­ urope.
Eier og grunnlegger av Rockar, Simon Dixon, er meget fornøyd
med prisen:
– Dette er en stor ære. Rockar utfordrer alle tradisjonelle opp­
fatninger av hvordan bilsalg skal foregå, og det er fantastisk å få en
slik anerkjennelse for dette. Langt over
100 000 mennesker har besøkt Rockar Hyundais showroom i Blue­
water Shopping Centre i Kent siden åpningen i november i fjor.
Suksessen med konseptet så
langt, b
­ ekrefter at dette er en vei
inn i fremtidens omsetning av
biler, sier han.
– Rockar Hyundai var verdens
første heldigitale bilbutikk, som
tilbyr kundene en helt ny måte å
kjøpe bil på, tilpasset behovene til
moderne kunder som er komfor­
table med å handle på nett, legger
Dixon til.
Samarbeidet mellom Hyundai
og Rockar i Rockar Hyundai nett­handel tilbyr et fullstendig kunde­
fokusert konsept, der besøk­ende kan også bytte inn sin gamle bil
mot en ny Hyundai – med kontant oppgjør eller forskjellige finan­
sieringsløsninger – bare med mus og tastetrykk.
Man kan kjøpe en ny bil 24 timer i døgnet hjemmefra eller fra
kontoret – med PC, nettbrett eller smarttelefon. Ingen favoriseres
ved å ha større forhandlingskraft om rabatter enn andre – alle betaler
samme pris. Gjennom hele prosessen kan kunden velge om man
ønsker å snakke med en representant for Rockar Hyundai eller ikke.
Som en fysisk støtte for nettbutikken, kan kunder besøke
showrommet i Bluewater Shopping Centre – Europas største kjøpeog underholdningssenter med 27 millioner besøkende hvert år.
«Bilkundene kan
gjennomføre hele
­kjøpstransaksjonen
hjemmefra, og
­bilen de kjøper blir
levert på døren.»
SLIPE- OG POLERINGSPRODUKTER
FOR BILLAKKERINGS- OG
KAROSSERIVERKSTEDER
SAINT-GOBAIN ABRASIVES AS
T: 63 87 06 00 F: 63 87 06 01
E: [email protected]
W: www.saint-gobain-abrasives.com
16
BILBRANSJEN 05/15
Norsk Bilgaranti AS.
• Dekker de fleste dyre reparasjoner, noe som
gir deg en lavere totalkostnad som bileier.
Tryggere å være bileier
• Rask håndtering ved reklamasjon. Verkstedet
vil få svar
time.
Fordeler
ved innen
å kjøpe1 en
bruktbil med garanti fra
Norsk
Bilgaranti
AS. fra bil til bil, men alle våre
• Omfanget
varierer
garantier
endyre
fellesnevner
– du noe
betaler
• Dekker
dehar
fleste
reparasjoner,
som
ikke
én en
krone
i egenandel!
gir deg
lavere
totalkostnad som bileier.
Tryggere
å være
Rask
håndtering
vedbileier
reklamasjon.
Ta• en
prat
med
din forhandler
for merVerkstedet
informasjon!
vil få svar innen 1 time.
Tryggere å være bileier
Fordeler
ved å kjøpevarierer
en bruktbil
garanti
fra alle våre
• Omfanget
framed
bil til
bil, men
Norsk Bilgaranti AS.
garantier har en fellesnevner – du betaler
• Dekker
deén
fleste
dyre ireparasjoner,
ikke
krone
egenandel!noe som
gir
deg en lavere
som bileier.
Fordeler
ved åtotalkostnad
kjøpe en bruktbil
med garanti fra
Ta
en
prat
med
din
forhandler
for mer informasjon!
Norsk
Bilgaranti
AS.
• Rask
håndtering
ved
reklamasjon.
Verkstedet
vil få svar innen 1 time.
• Dekker de fleste dyre reparasjoner, noe som
• Omfanget
varierer
fra biltotalkostnad
til bil, men alle som
våre bileier.
gir deg
en lavere
garantier har en fellesnevner – du betaler
håndtering
ved reklamasjon. Verkstedet
ikke• Rask
én krone
i egenandel!
vil få svar innen 1 time.
Ta en prat med din forhandler for mer informasjon!
• Omfanget varierer fra bil til bil, men alle våre
garantier har en fellesnevner – du betaler
ikke én krone i egenandel!
Ta en prat med din forhandler for mer informasjon!
Tlf: 63 97 42 00
E-post: [email protected]
Web: www.norskbilgaranti.no
18
BILBRANSJEN 05/15
Volvo Truck Center
Satser på jenter
Volvo Norge AS og Volvo Truck Center tenker alltid mangfold ved
­ansettelser. Selv om vi skriver 2015 er det ikke helt vanlig at en kvinne
tar lederrollen som servicemarkedssjef på et stort verksted, men det
har Siv Størkersen (36) gjort.
H
un er ikke den første i Volvo Truck
­Center som tar en lederrolle, men hun er
den som har tatt den største oppgaven;
å drifte en ettermarkedsorganisasjon
med hele 75 ansatte, hvorav kun tre er jenter (en på
skadeverksted, en på delelageret, samt delesjef).
– Jeg fant denne stillingen kjempeinteressant,
en sjelden mulighet for å få et operativt ansvar i en
stor organisasjon. Det viktigste jeg tar med meg
i rollen er en stor grad av ydmykhet, her finnes
en stor organisasjon med ansatte som har stor
kompetanse på mange felt, sier Siv, som kom fra
Møller-gruppen hvor hun over tid har vært instruk­
tør på verksteddrift, regionssjef og produktsjef.
Siv har en variert bakgrunn, bl. a. fra Forsvaret.
Starten på karrieren var å ta fagbrev som anlegg­
smaskinreparatør. Hun gikk inn i Forsvaret hvor
hun gikk Befalsskolen for ingeniørvåpenet. I tiden
i Forsvaret var hun blant annet lagfører for driv­
stofflaget i Indre Troms og hun har vært maskinlag­
fører i Kosovo. Hun har også vært teknisk instruk­
tør på pansrede hjulkjøretøy, og har jobbet med
rekruttering til Forsvarets Tekniske Befalsskole.
– Min viktigste oppgave i Volvo Truck Center er
å få frem det beste i hver enkelt og å sikre prosesser
som gir den beste kundeopplevelsen. Mennesker
og ledelsesfaget er det jeg finner mest interessant.
Siv Størkersen er kjempefornøyd med å ha fått
utfordringen med å lede en stor operativ etter­
markedsorganisasjon ved å bli servicemarkeds­
leder/distriktssjef på Volvo Truck Center på
­Furuset i Oslo. Her avbildet etter en dag «på
­gølvet» med gutta.
Mye endringsarbeid var allerede gjort da jeg tok
over. Jeg har en grunntanke om ikke å la ting «skure
og gå», og ønsker derfor å ta tak i ting etter hvert
som utfordringene kommer.
– Hvordan opplever du å komme inn som jente i
en så krevende posisjon?
– Jeg har fått en fantastisk mottakelse i ­Volvosystemet, det må jeg understreke, sier hun.
Siv har samboer, er bosatt på Bjølsen og har
som fritidsinteresse å gå i fjellet. I tillegg har hun og
samboeren nå blitt trebåtentusiaster, og eier en 27
fot Furuholmen plattgatter. Men du treffer henne
ikke på trebåtfestivaler, de liker seg best for seg selv
i en egen liten vik.
Volvo Truck Center har også en kvinnelig leder
av delelageret på Furuset, og avdelingen på Rud
i Bærum ledes av servicemarkedssjef Guro Velta,
mens avdelingen på Hønefoss styres av service­
markedssjef Heidi Nordli Trå.
– Mangfold er en styrke for enhver organisasjon
og verdien av det er helt klart undervurdert. I ­Volvo
Norge har vi en ledelse som har stort fokus på
dette, noe som gjenspeiler seg i antallet kvinnelige
servicemarkedssjefer i vår region, sier HR-sjef Kari
Anne Granli i Volvo Norge.
Hun legger til at dette gjør noe med arbeids­
dynamikken, og hun har stor tro på at denne
satsningen også fortsetter i årene som kommer.
– Vi skal alltid bestrebe oss å velge de beste. Det
har vi gjort i alle våre rekrutteringer, men vi må all­
tid åpne for å tenke utradisjonelt for å lykkes med
å bygge en organisasjon som er dimensjonert for
alt det positive som mangfold representerer, slutter
Kari Anne Granli. n
BILBRANSJEN 05/15
19
Delelageret hos Bilia
Gjøvik er nå Tore
Andrés arbeidssted.
Etter hjertestans og slag:
Tilbake i jobb
hos Bilia Gjøvik
Historien om Tore André Bjørge (39) fra Gjøvik og Volvo-forhandleren i Hunndalen
er en historie om inkluderende arbeidsliv (IA) på sitt aller beste – og langt utover hva
man normalt ville forvente. Etter å ha hatt en hjertekapasitet som på det dårligste var
7 prosent – og i tillegg lammelse på grunn av slag – er Tore André tilbake i halv stilling
på delelageret hos Bilia Gjøvik.
AV FRANK WILLIKSEN
D
et som begynte med en lungebetennelse i april
2010, skulle utvikle seg til å bli et virkelig syk­
domsmareritt for en ung og sprek bilmekaniker
med mange jern i ilden. Tore André var på den tiden
en av landets dyktigste Renault-­mekanikere, og hjalp jevnlig
kolleger andre steder i landet med kunnskapene sine. Dette
skulle brått ta slutt.
Utover sommeren og høsten ble han stadig dårligere, men
på jobb var han helt til det sa pang for godt med full hjer­
tesvikt. For tunge belastninger over for lang tid hadde ført til at
ikke bare andre muskler, men også hjertet hadde vokst, i dette
tilfellet til det doble av normal størrelse.
Det ble hasteoperasjon på Ullevål, og det ble operert inn en
20
BILBRANSJEN 05/15
hjertepumpe som holdt Tore André gående mens han ventet
på transplantasjon. Det ble mange måneder med batteribelte
rundt livet før det nye hjertet endelig var på plass – og livet på
mange måter kunne restartes.
Veien hadde vært lang og tung, i den siste perioden før
hjertet sa stopp måtte Tore André ta pause i trappa opp til
­spiserommet på jobben – og på det aller dårligste var hjerte­
kapasiteten minimale 7 prosent.
Ville tilbake
Som om det ikke var nok med hjertet, fikk han slag under
­hjertepumpeoperasjonen. Det ble lammelser i venstre side,
og den første tiden kunne han verken gå eller snakke. All mat
måtte moses på grunn av lammelsene i ansiktet.
Det fulgte fire måneder med opptrening på Sunnaas, og
i den perioden hadde Tore André flere besøk av verksmester
Roger Steen, der de to diskuterte planer for å få Tore André
tilbake i jobb hos Bilia Gjøvik. For tilbake ville han; det var han
helt klar på. Da Sunnaas-legene spurte om han ville gli over i
uførepensjon var svaret klart: – Jeg vil tilbake til Bilia, fastslo
han.
– Det var ikke fritt for at jeg var litt rørt da, forteller Roger
Steen.
Det sier vel det meste om Tore Andrés inn­
stilling at han nyttårsaften 2010 sendte følgen­
de korte SMS til Roger Steen: – I’ll be back!
også for svært mange andre i forhandlernettet.
– Kvalitet går foran kvantitet, vet du, sier han selv.
Syklet Birken!
En aktiv natur fornekter seg ikke. Tidligere i år satte han seg
som mål å sykle Birken. Det gjennomførte han 28. august; 92
kilometer på sykkelsetet få år etter slag og hjertetransplanta­
sjon. Dette er ikke minst en god illustrasjon på
hva sterk vilje betyr.
For Tore André er nye utfordringer en viktig
drivkraft. Derfor har han nå også engasjert
seg på ledersiden i Kapp IL, som oppmann
Mye trening
for minigutter, der sønnen spiller. Og så er det
Det fulgte en tøff periode med mye trening før
neppe heller helt tilfeldig at han sitter i styret
Harald Morten Utness, Nav
han kom seg på beina og kunne snakke igjen.
i Foreningen for Hjerte- og Lungesyke; en
I begynnelsen måtte han konsentrere seg så
­utfordring, det også.
svetten silte bare for å kunne løfte venstre arm, men det gikk
Bedrift med sosialt sinnelag
sakte, men sikkert rett vei, og i mars 2012 var han tilbake i Bilia
Hvor velutviklet det sosiale sinnelaget i Bilia Gjøvik faktisk er,
Gjøvik igjen. Mekanikeryrket var ikke lenger fysisk mulig, men
kom til overflaten igjen da Tore André sist sommer skulle ha
på delelageret var det bruk for Tore André, som her dessuten
beiset huset, men innså at det kunne han nok ikke få gjort selv
fikk en god posisjon for å trene opp også hodet igjen.
lenger.
Nå jobber han tre dager i uka kombinert med hvile og
– Dette løste vi enkelt – vi samlet en hel gjeng fra jobben
­videre opptrening, og det går hele tiden bedre og bedre.
og gikk på oppgaven en ettermiddag. På et par timer var hele
– Arbeidsoppgavene hans ville vi utvikle litt etter litt, for­
­huset beiset, mens Tore André grillet og sørget for at arbeids­
teller Roger Steen.
laget fikk både mat og drikke.
– Vi synes alle det er flott å ha Tore André tilbake på laget.
Her i bedriften gjør vi alt for å ha det bra sammen, fastslår
Han er flott kar, sosial, omgjengelig og en viktig del av gjengen,
Roger Steen, som finner støtte for utsagnet i en fraværsstatis­
der han ikke minst bidrar med lune replikker og godt humør,
tikk som er nær null.
fastslår han.
– I 4. kvartal 2014 var det legemeldte fraværet i Bilia Gjøvik
IA i enestående format
null. Egenmeldt fravær forekom nesten heller ikke, og dette
– Her er Tore André tilbake i halv stilling i stedet for å bli satt
tyder på et godt miljø, med veldefinerte ansvarsområder, sier
utenfor arbeidslivet. Det vi ser her, er en fantastisk løsning
han.
som er blitt til som resultat av samarbeide mellom arbeids­
– Det er egentlig så enkelt som at dersom vi som bedrift skal
taker og arbeidsgiver – og de har klart det uten påtrykk fra NAV
tjene penger – og det må vi jo – så må vi ned på individnivå og
­Arbeidslivssenter.
ha en god dialog for å få alle til å yte sitt beste. Folk må ha det
Vi er imponert – en inkludering i dette formatet er enestå­
bra og føle at de blir tatt vare på. Vi ser veldig tydelig at trivsel
ende, fastslår Harald Morten Utness, som er IA-kontakt for
og trygghet på arbeidsplassen også skaper resultater.
Bilia Gjøvik i NAV Arbeidslivssenter Oppland.
For min egen del er det avgjørende viktig at jeg hver dag når
– Dette er rett og slett perfekt løst mellom partene, nettopp
jeg går hjem kan vite at jeg har gjort alt jeg kan for at mine folk
slik inkluderende arbeidsliv bør fungere – dette er rett og slett
skal ha det bra, fastslår Roger Steen. n
super-IA. Det å kunne finne alternativ jobb i slike tilfeller er jo
det vi i NAV alltid ønsker, sier han.
«Dette er
rett og slett
super-IA.»
Passivitet er ikke bra
– Det er veldig viktig for psyken til folk å kunne finne løsninger
som dette. Å bli gående hjemme over lang tid er ikke bra, sier
Tore André Bjørge selv.
– Bedriften har vært veldig inkluderende gjennom hele syk­
domsperioden min, og jeg har vært invitert med på alle sosiale
tilstelninger, selv om jeg ikke alltid har hatt mulighet for å
­delta, fortsetter han.
Volvo – og Renault – har han jobbet med siden han begynte
hos Volvo-forhandleren på Hamar i 1998. Bilia overtok bedrif­
ten i 2001, og Tore André jobbet videre her til han flyttet til Bilia
Gjøvik i 2007.
Som Renault-ekspert var han ikke minst opptatt av mysteri­
ene omkring feilsøking og det å finne ut av uforklarlige feil. Det
kunne av og til ta tid, men han kom som regel i mål, til glede
Tore André Bjørge flankert av verksmester Roger Steen (t.v.)
og NAVs Harald Morten Utness.
BILBRANSJEN 05/15
21
BASF med nytt
treningssenter
i Gøteborg
22
BILBRANSJEN 05/15
AV BJØRN G. LARSEN
etablert Refinish ­Competence
– Vi har i mange år hatt treningssenter i København, for­
teller Tomas Jørgensen, Nordic Training Manager og leder for
­prosjektet.
– Ideen med å bygge et nytt treningssenter i Gøteborg kom
for 7-8 år siden. Planleggingsfasen har vært lang. Dessuten
måtte vi få bevilget de nødvendige midler. Bevilgningen kom i
oktober 2014, og budsjettrammen var på 1,2 mill. euro eller ca.
10 mill. NOK.
Erfaringer fra andre treningssentre rundt om i verden kom
godt med under planleggingen. Arealet for praktisk undervis­
ning utgjør ca. 500 m2. I tillegg har vi 300 m2 som inneholder
pauserom, undervisningsrom og kontorer.
Kabinen er noe større enn en vanlig kabin og har dessuten
en del tekniske finesser man ikke finner i en standardkabin.
Ved siden av kabinen er det montert to forarbeidssoner. Den
ene er litt større enn den andre og er spesielt egnet som Smart
Repair arbeidsplass. Blanderommet er spesielt stort. Her skal
vi også utføre tester og drive opplæring i koloristikk.
Kabin, forarbeidsoner, blanderom samt de elektriske
­installasjonene et levert av Bolest i Varberg AB, som er en del
av Holgersgruppen.
Centers over hele verden. I
Opplæring viktig
Moderne billakker er teknisk
­avanserte produkter. Riktig bruk
er en forutsetning for et første­
klasses resultat. Derfor har BASF
­begynnelsen av september ble et
nytt slikt senter åpnet i Gøteborg.
– Lakkprodukter er på
mange måter halv­
fabrikata, slår ­Michael
Wiborg, Marketing
­Manager Nordics, fast.
– En førsteklasses
lakkering krever at lak­
kereren har k
­ unnskap
og trening slik at han/
hun bruker produktene
riktig. Moderne billakk­
produkter er avansert
teknologi. «Påførings­
vinduet» er mye smalere
enn for tidligere tiders
­Michael Wiborg
produkter. Derfor er
opplæring så viktig.
Vi hos BASF legger store ressurser i å overføre knowhow på
en profesjonell måte. Opplæring i våre treningssentre er et av
mange tiltak for å sikre at våre kunder får et førsteklasses lak­
keringsresultat, samtidig som de kan gjennomføre lakkerings­
jobben rasjonelt og sikkert.
«Moderne billakkprodukter er
avan­sert teknologi. 'Påføringsvinduet' er mye
smalere enn for
tidligere tiders
produkter. Derfor
er opp­læring så
viktig.»
Et «premium» lakkmerke
– Vi er et premium lakkmerke, konstaterer Roar Solberg,
­Managing Director BASF Coatings Region North.
– Vår målsetting er at våre kunder skal være de beste.
­Utviklingen går fort i billakkeringsbransjen. Derfor er det viktig
at kundene bruker produktene optimalt og leverer de beste
lakkeringsresultatene, samtidig som de driver rasjonelt og
oppnår gode økonomiske resultater. Dette er først og fremst
et treningssenter for våre nordiske kunder, men vi kan også
BILBRANSJEN 05/15
23
Offisiell åpning. Båndet ble klippet over av Harald Pflanzl, Senior Vice President BASF Global, og Torben Berlin Jensen, Head
of BASF Business Centre Europe North.
­ jennomføre kurs for lakkerer fra UK og Polen.
g
BASF har treningssentre over hele v
­ erden. På verdensbasis
åpner vi et nytt ­treningssenter hvert år. Dette sier noe om hvor
viktig vi anseer trening og opplæring for å være. Dette er en
sentral del av vår strategi.
At vi valgte Gøteborg har flere årsaker.
Sverige er det største markedet i Norden.
Dessuten er Gøteborg litt «Motown».
­Sam­tidig er det god kommunikasjon
med alle de andre nordiske landene til og
fra Gøteborg.
Markedsutvikling
«BASF har treningssentre over hele
­verden. På verdensbasis åpner vi et
nytt treningssenter
hvert år.»
Mange bilakkeringsverksteder har
­merket at tilgangen på j­ obber er redusert.
Dette er tydeligvis en trend i mesteparten
av Europa.
– Vi ser klart at totalvolumene i
­bransjen går ned, fortsetter Solberg.
– Konkurransen blir hardere, og vi må kjempe om et mindre
volum. Det kan være mange grunner til dette. Moderne biler er
utstyrt med hjelpesystemer som er med på å redusere skade­
frekvensen. Antallet kondemnasjoner øker. Mange skadede
biler blir ikke reparert. Dessuten har moderne lakkprodukter
bedre dekkevne enn tidligere.
Vi satser imidlertid på lang sikt. Selv om vi nå ser en negativ
utvikling, er det viktig for BASF å være i front.
Et omfattende kursprogram
– Kurs har alltid vært populært blant våre norske kunder,
­forteller Kjell-Arne Sirnes, Country Manager Norway.
24
BILBRANSJEN 05/15
– Norske lakkerere er flinkere enn lakkerere fra andre
­nordiske land til å delta på kurs. Vi har faktisk fylt opp alle kurs
vi har hatt hvert år. I dette nye treningssenteret er alle våre kurs
i august og september fulltegnet. På kursene i oktober er det
kun få plasser igjen.
Det arrangeres en rekke forskjellige
typer kurs, fra grunnkurs til ekspertkurs.
Vi har også et kurs for det vi har kalt
­verkstedteknikere. Dette er beregnet
på erfarne lakkerere som skal fungere
som en slags «in-house» tekniker i større
­lakkeringsverksteder.
Alle kursene er basert på små grupper
med 4-6 deltagere. Små grupper er viktig
for at alle skal delta og være aktive, og det
er nødvendig for at deltagerne skal få fullt
Roar Solberg
utbytte av k
­ urset. Kursene varer fra en
til fire dager; de fleste varer to dager. For
­påmelding til kurs kan man ta kontakt med sin l­ okale kontakt
eller gå inn på vår hjemmeside.
Det nye treningssenteret vil bli benyttet både av Glasurit og
R-M. I tillegg til kurs vil vi foreta internopplæring og testing av
produkter her, fortsetter han.
Stor åpningsfest
Gjester fra fjern og nær var invitert til åpningen av det nye tre­
ningssenteret. Totalt deltok ca. 250 kunder og forhandlere fra
Danmark, Norge, Sverige og Finland. Et stort telt var slått opp
på plenen utenfor treningssenteret. Her kunne gjestene innta
mat og drikke samtidig som de kunne utveksle erfaringer og
ideer med kolleger.
I tillegg kunne de besøke utstillingene som noen av BASFs
samarbeidspartnere hadde satt opp. Med andre ord – her
­kunne man knytte nye kontakter og diskutere ulike sider av
billakkeringsfaget.
I den ene enden av teltet var det parkert to lekre Teslaer.
Et signal om at BASF er godkjent som leverandør til Tesla.
Den offisielle åpningen foregikk som seg hør og bør med
snorklipping. Et
bånd i de svenske
fargene var spent
opp foran døren
til sprøyte­kabinen.
Båndet ble klippet
over av Harald
Pflanzl, Senior Vice
President BASF
Global, og ­Torben
Berlin Jensen, Head
of BASF B
­ usiness
Centre Europe
North.
I sine åpnings­
taler understreket
de begge viktig­
heten av «state of
the art» opplæring.
Dette er en b
­ etingelse for å trekke unge mennesker til bil­
lakkeringsfaget.
Demo av nye produkter
– Ved åpningen benytter vi også muligheten til å demonstrere
nye produkter i praksis, sier Tomas Jørgensen.
– Vi har utviklet en helt ny klarlakkserie. Med denne kan
verkstedene oppnå perfekte resultater på en raskere, sikrere
og mer økonomisk måte.
Dessuten har vi utviklet en
serie nye mixe­baser. Begge
produktseriene vakte stor
interesse da de ble demon­
strert.
En annen interessant
­nyhet var Daisy Wheel. En
automatisk lakkblande­
maskin. Finn frem fargere­
septen på computeren, trykk
på startknappen og Daisy
Wheel gjør resten. En fantas­
tisk ny teknologi. n
Roar Solberg og
Kjell-Arne Sirnes.
Tid for å skifte IT system?
CDK Global er en av Norges ledende tilbydere av forhandlersystemer
og har integrasjoner mot de fleste merker i Norge som:
Ý
Ý
Ý
Ford
Nissan
Toyota
Ý
Ý
Ý
Opel
Mazda
Honda
Ý
Ý
Ý
Citroën
Hyundai
+++
Vurder du å bytte system ta kontakt
med oss på 90 06 30 07
for demo.
www.cdkglobal.no
BILBRANSJEN 05/15
25
Automatisk
blanding
av lakkfarger
Det høres ut som et eventyr, men det er faktisk en realitet: Med blande­ askinen Daisy Wheel kan du blande lakkfarger automatisk. Finn frem den
m
aktuelle ­blandingsresepten, trykk på startknappen og maskinen blander fargen.
26
BILBRANSJEN 05/15
AV BJØRN G. LARSEN
B
landesystemer ble introdusert i Norge helt på begyn­
nelsen av 70-tallet. Teknologien kom opprinnelig fra
USA. I Europa lagerførte lakkprodusentene alle de
forskjellige bilfargene, noe som medførte et kompli­
sert lagerhold. Verkstedet måtte bestille hver enkelt bilfarge de
skulle bruke. Sto bilen ferdig maskert i kabinen, var det ikke
bare å gå inn i blanderommet for å blande den riktige fargen.
De første blandeanleggene var enkle. Noen var basert på
volumblanding, men de fleste på blanding etter vekt. Blan­
dingsreseptene var trykket på kort av kartong, og ble opp­
bevart i en eske av metall. Ble en blandingsresept lagt feil, var
det ikke alltid så lett å finne den igjen.
Senere kom reseptene på mikrofilm. Neste trinn var lagring
av resepter på harddisken på PC-en, og deretter tilgang til
blandingsreseptene via internett.
Parallelt med denne utviklingen økte antallet aktuelle farger
enormt. I tillegg ble flere forskjellige sjikt-systemer introdusert.
Nå har utviklingen gått et trinn videre. En maskin kan overta
selve fargeblandingen.
dessuten blandes i meget små menger med stor nøyaktighet.
Det blir heller ingen feilblandinger.
Optimal lagring av blandingsfargene
Blandingsfargene lagres i spesielle fargepatroner. Disse må
­fylles manuelt med lakk, men når de først er fylt er lakken
lagret lufttett. Ingen oksygentilførsel kan påvirke blandings­
fargene. Heller ikke kan løsemidler avdampe slik det er mulig i
et vanlig røreverk.
Lakkfargene må naturligvis ristes godt opp før de fylles
i ­patronene, som finnes i 0,5 og 1 liter størrelse. Maskinen
sørger for at lakken i patronene alltid er godt omrørt. Alle
­fargepatronene er montert på et hjul. Derav navnet Daisy
Wheel. Hjulet roterer sakte med ca. 4 omdreininger pr. time.
Arbeidsbesparelse og plassbesparelse
Manuell lakkblanding tar tid og krever konsentrasjon. Det er
lett å gjøre feil. Dessuten er det alltid fare for fysisk kontakt
med lakkproduktene, enten i form av våt lakk eller i form av
løsemiddeldamper. Dette representerer en mulig helsefare.
Når blandeprosessen først er startet, arbeider maskinen
uten menneskelig inngripen. Mye tid blir frigjort, tid som kan
Produsent med lang erfaring
Fillon Technologies, et fransk firma, har utviklet Daisy ­Wheel.
Selskapet har mer enn 60 års erfaring med leveranse av
blande­anlegg til billakkeringsbransjen. Sannsynligheten for at
du har et av deres blandeanlegg i blanderommet er stor.
Fillon Technologies arbeider over hele verden. I 1982 ble
det første datterselskapet etablert i USA. Rundt 1990 ble det
etablert datterselskaper i Singapore, Kina, Japan og Brasil. I
dag har Fillon Technologies åtte datterselskaper og produksjon
på tre steder rundt om i verden.
Lang erfaring og kontakt med billakkeringsverksteder over
hele verden har gitt omfattende kunnskap om bransjen. D
­ ette
har gitt et solid grunnlag for å utvikle teknologien et trinn
­videre. Resultatet er den automatiske lakkblandemaskin Daisy
Wheel.
Eksakt tilsetning av blandingsfarger
Nøyaktighet er viktig ved fargeblanding. Det gjelder å være stø
på hånden når man skal dosere riktige mengder blandings­
farge. Med Daisy Wheel er det mulig å tilsette eksakt så mye
blandingsfarge som resepten krever.
Fargene tilsettes automatisk og med stor nøyaktighet.
­Toleransen på mengde er +/- 0,05 gram, noe som er 10 ganger
større nøyaktighet enn en trenet lakkblander kan få til ved
­manuell tilsetning.
Vektsystemet er utviklet spesielt for Daisy Wheel. Til­set­
ningen styres av elektromagnetiske dyser som igjen styres
direkte av det spesielle vektsystemet. Dysene rengjøres kon­
tinuerlig slik at det ikke skal oppstå feiltilsetninger på grunn
av lakkavsetning i dyseåpningene. Hele blandeprosessen
er computerstyrt og blandereseptene hentes direkte fra
den ­enkelte lakkleverandørs database med blanderesepter.
­Blandingen forgår helt uten manuell inngripen. Fargene kan
«Til­set­ningen styres av elektro­
magnetiske dyser som igjen
styres direkte av det spesielle
vektsystemet.»
BILBRANSJEN 05/15
27
brukes til annet
­arbeid i verkstedet.
I større verksteder
er det ikke uvanlig
at fargeblanding i
gjennomsnitt tar et
dagsverk. Uansett
tidsforbruk, det blir
et regnestykke for
hvert enkelt verksted
hva det kan oppnå av
kostnadsbesparelse.
Lønnsomhet ved
bruk av maskinen er
naturligvis avhengig
av antallet farger
som blandes pr. dag.
Det er antydet at det
minst må blandes 12
farger pr. dag for å få
lønnsomhet i inves­
teringene. Dette vil
naturligvis variere fra
verksted til verksted.
Ute i Europa
har man antydet
en ­leasingkostnad
på rundt 500 euro
i ­måneden. Med
dagens kurs vil dette
være ca. 4600 norske
kroner. Spørsmålet
vil da være hvor
mange arbeidstimer man får frigjort, samt naturligvis kost­
nadene forbundet med feilblandinger.
Selve enheten opptar kun ca. 1 m2 gulvplass i blanderom­
met. Mange blanderom er små, og det er en del plass å spare
sammenliknet med en tradisjonell blandemaskin med utstyr
som i praksis opptar ca. 4 m2 gulvplass.
«Dysene rengjøres
kontinuerlig slik at
det ikke skal oppstå feiltilsetninger
på grunn av lakk­
avsetning i dyse­
åpningene.»
Enkel i bruk
Etter at fargepatronene først er fylt er systemet meget enkelt i
bruk. Hvis systemet blir utbredt, skal man heller ikke se bort
fra at lakkleverandørene kan levere blandingsfarger ferdig fylt
på patroner.
Bruken er som sagt enkel. Riktig blandingsformel velges
på computeren. En blandingskopp plasseres på platen midt i
maskinen. Et trykk på start, og maskinen gjør resten. Etter kort
tid er fargen ferdig til bruk.
Det er opplyst at maskinen er kompatibel med reseptdata­
basene til alle de store lakkleverandørene.
Fungerer det?
Mange vil naturlig nok være skeptiske til en nyvinning som
Daisy Wheel. En ting er hvordan maskinen skal fungere i teori­
en. En annen ting er hvordan den fungerer i daglig bruk.
Maskinen ble lansert første gang for ca. 1 år siden, og er
­allerede installert i flere verksteder rundt om i Europa. Dess­
uten har alle de store lakkleverandørene testet den grundig.
Dommen er enstemmig. Etter lange praktiske tester kan man
slå fast: Dette er en maskin som virker slik den skal. Daisy
Wheel ble demonstrert under åpningen av BASFs nye tre­
ningssenter i Gøteborg. Bare det viser at dette er en teknologi
BASF tror på.
Ønsker du en praktisk demonstrasjon av maskinen? Gå inn
på YouTube og søk på Fillon Daisy Wheel. n
«Blandings­
fargene ­lagres
i spesielle
farge­patroner.
­Disse må fylles
­manuelt med
lakk, men når
de først er fylt
er lakken lagret
lufttett.»
Både kunde og leverandør er godt fornøyde med samarbeidet – og med resultatet. Fra venstre Carl Fredrik Vorum, Synkarion
og Espen Fosse, AutoIn. Sittende i sofaen Harald Rømcke, AutoIn (t.v.) og Jakob Jordal, Synkarion.
Synkarion Booking hos AutoIn:
Komplett planleggingssystem for skade/lakkverksteder
– Et stort antall biler passerer gjennom vår virksomhet hvert år. Med Synkarions videreutviklede planleggingssystem får vi løpende oversikt over hele bilparken, vi får bedre
flyt i produksjonslinjene, og vi får oversikt over hver avdeling og hver kunde. I tillegg
kan vi måle avvik i reparasjonstid i forhold til takst, sier daglig leder Harald Rømcke i
AutoIn Gruppen til Bilbransjen.
30
AV FRANK WILLIKSEN
Siden 2005
– Ved å kunne ta ut rapporter vil vi kunne se hva systemet fak­
tisk betyr for oss, både på effektivitet og inntjening. Vi får kort
sagt bedre oversikt i alle ledd, og kan for eksempel også måle
effektiviteten for hver enkelt i produksjonen, legger han til.
Systemet han snakker om, er altså Fredrikstad-firmaet
Synkarions planleggingssystem for skade- og lakkverksteder i
utvidet og ytterligere forbedret utgave.
Synkarion ble etablert i 2001, og har fra starten utviklet
­løsninger for bilbransjen. Etter hvert konsentrerte daglig
­leder Jakob Jordal og hans medarbeidere seg mer og mer om
web-baserte systemer, blant annet med prosesstyringsløs­
ninger for forsikringsbransjen.
Siden 2005 har det også handlet mye om Synkarion
­Booking for skade- og lakkverksteder, med nettbrett som
­verktøy for mekanikere, kundemottakere og andre aktører
BILBRANSJEN 05/15
i produksjonsprosessen. Firmaet valgte i 2010 å satse med
HTML 5, som er et plattformuavhengig system, og har etter
hvert fått mye erfaring med dataløsninger tilpasset nettbrett.
Også transportvirksomhet
– Det er et gjennombrudd for oss at vi nå har fått AutoIn som
kunde med på en fullskaladrift som også integrerer selskapets
biltransportvirksomhet.
Systemet er meget fleksibelt på kommunikasjon – alt
­kommuniseres fullt tilgjengelig for alle brukere som er inne på
en skadesak. Samtidig gjør nettbrettet det enkelt og lettvint å
supplere med bilder for dokumentasjon i skadesaker.
Også kundene er det tenkt på. All kommunikasjon her
logges, slik at alle kan se også denne under marsjen, sier J­ akob
Jordal, som har Carl Fredrik Vorum som prosjektleder på plan­
leggingssystemet som nå dekker hele prosessen fra A til Å –
­inkludert et eget system som integrerer også transport av biler
mellom avdelinger i produksjonen.
Synkarion har i dag fem ansatte i Norge, og i tillegg 10
­meget effektive og velfungerende programmerere i Bulgaria.
relasjon til DBS, men så blir det like viktig å kunne se ulike
­produksjonsmetoder også for småskader innenfor Smart
­Repair og på klargjøring.
Alt dette har Synkarion vist både evne og vilje til å se på,
frem til et system som fungerer. Store aktører må ha gode
­totalsystemer, og på dette området mener vi at Synkarion i dag
er foran konkurrentene, fastslår Harald Rømcke.
AutoIn Gruppen består i dag av fire avdelinger, hvorav den
nyeste, på Billingstad i Asker, ble åpnet 2. november. Årlig
går det 20 000 - 25 000 biler gjennom dette systemet, trans­
portvirksomheten inkludert.
– Neste utviklingstrinn for planleggingssystemet kan være
å integrere vareflyten inn til verkstedene, og ikke minst vare­
forbruk under produksjon. Systemet har alle­rede integrasjon
mot Visma, som er den regnskapsløsningen vi b
­ ruker, slutter
Harald Rømcke. n
Videreutvikling
– Vi har brukt Synkarion Booking i noen år som et rent
­bookingsystem for verkstedtid. Vi så imidlertid andre mulig­
heter med det, og gjennom dialog med Jakob og Carl Fredrik er
systemet videreutviklet til dagens totalløsning.
I tillegg er det altså utviklet et eget system for logistikk som
styrer transportvirksomheten vår i Autoin Bilfrakt. At disse to
systemene snakker sammen gir oss mange og store fordeler,
sier prosjektleder Espen Fosse i AutoIn.
– Vi har tatt oss tid til å lære systemet godt, og ser at det er
mye å spare med økt effektivitet og forbedret flyt i hele pro­
sessen. Hver jobb kan styres mot mekaniker og lakkerer med
gode rapporteringsfunksjoner. Dette omfatter nå alt fra takst
og timebestilling via arbeidsflyt og klargjøring til levering.
Smart Repair
Systemet er dessuten viktig for vår satsning på Smart Repair,
som er et nytt marked som kommer i tillegg til, og ikke i stedet
for, vår tradisjonelle virksomhet.
Vår intensjon er at når vi får inn en skade til 2000 - 10 000
kroner, så skal vi raskt kunne gi kunden en korrekt vurdering
av hva som vil være det gunstigste for ham – Smart Repair fra
egen lommebok, eller forsikringsdekning og bonustap, sier
Espen Fosse.
Lett å bruke
– Et slikt system som dette må være lett å bruke og lett forståe­
lig, og være enkelt og intuitivt i brukergrensesnittet, sier Harald
Rømcke.
– Vi har store volumer, noe som krever et fullintegrert
system som virkelig fungerer, og vi er fornøyde med å være
med på dette. Synkarion er en lydhør leverandør som forstår
behovene våre, og gjennom dialog og gjensidig åpenhet har vi
kommet frem til dagens løsning.
Både vi og andre må i fremtiden ha ulik produksjon. På
den ene siden har vi de tradisjonelle skadereparasjonene med
Systemet ser definitivt intuitivt ut når vi titter på nettbrettet.
BILBRANSJEN 05/15
31
Volvos vekst i Norge:
Forhandl
og styrk e
– Det er flere årsaker til at Volvo har
bygget opp en så solid posisjon i Norge.
De aller v
­ iktigste er partnerskapet med
forhandlerne, som vi i sin nåværende
form utviklet for 10-12 år siden – og
at vi har klart å bli ekstremt mye mer
kundefokusert enn tidligere.
Det sier adm. direktør Øystein Herland
i et intervju med Bilbransjen.
AV FRANK WILLIKSEN
S
trilen Øystein Herland overtok som sjef for Volvos
personbilvirksomhet i Norge for 16 år siden; i
1999. Det året solgte Volvo ca. 3000 personbiler
her i landet, med en markedsandel på 3 prosent. I
år ender det med noe over 11 000 biler, og rundt 6 prosent.
Toppåret var 2013, med 7,9 prosent.
– For oss er faktisk antall biler viktigere enn markeds­
andel. Vårt mål i Norge er å omsette 10 000 - 12 000 biler
årlig, slik rammebetingelsene ligger nå, sier han.
Mange styreverv
Øystein Herland er en meget aktiv natur, som har rukket
mye i tillegg til å lede Volvos norske «filial». Han var nor­
disk Renault-sjef i noen år, har vært strategidirektør for
Norden i tre år, og styreleder for Volvo i Danmark, der han
har vært med på å restrukturere forhandlernettet.
Han sitter i styret for en Volvo-eid forhandlergruppe­
ring som står for 30 prosent av Volvo-salget i Finland, og
han sitter også i styret for Hertz Bilutleie i Norden – for å
ha nevnt det viktigste.
De mange styrevervene ser Øystein Herland på som
godt anvendt tid:
– Det har vært med på å gi inspirasjon og innspill til
å jobbe mer med hele vår rolle i en større sammenheng.
Sammen med mitt engasjement for sikkerhet og miljø
har dette medvirket sterkt til at jeg fortsatt sitter i denne
­jobben. Men det skal innrømmes at da jeg begynte her
som 44-åring, hadde jeg ikke drømt om at jeg skulle sitte
her også når jeg rundet 60!
Fremtidsrettet
– Du blir av mange beskrevet som mer fremoverlent og
fremtidsrettet enn mange andre?
– Det som er sikkert, er at den bilbransjen vi kjente for
32
BILBRANSJEN 05/15
dler-partner­skap
et ­kundefokus
to år siden, ikke vil være den bilbransjen vi har om fem år. Det
bekymrer meg derfor litt å se den endringsmotstanden som
finnes i deler av bransjen.
Jeg hører til kjedsommelighet igjen og igjen hvordan vi skal
forsvare oss mot det ene og forsvare oss mot det andre. Men
vi kan ikke bare tenke forsvar, vi må faktisk frem på banen og
score mål også. Men det er altså dette vi holder på med hele
tiden.
I San Fransisco har Über tatt 70 prosent av taximarkedet,
men jeg synes ikke synd på næringen – de har hatt 100 år til å
tilpasse seg. Er man ikke villig til å tilpasse seg endringer som
kommer, nytter det lite å syte og klage etterpå!
jeg bare slukke og låse,» forteller Øystein H
­ erland, som er spesielt
opptatt av samarbeid mellom Volvo Cars Norway og forhandler­
ne.
– Endringer av distribusjonsmodellen og distribusjons­kjeden
må vi gjøre sammen med forhandlerne. Her i landet er det noen
importører som eier en del av forhandlerne sine. Vi fungerer mer
som en filial av Volvo Cars AB enn som en i­ mportør i vanlig for­
stand, og jobber litt annerledes.
Imidlertid har vi valgt å distribuere gjennom detaljledd, og
da må dette være lønnsomt og kunne utvikle seg videre. Dette
­krever partnerskap, som igjen krever forutsigbarhet. For det
­verste som kan skje, er jo uforutsigbarhet; da blir det heller ingen
utvikling, understreker han.
Endringer skjer
Både kunder og marked endrer seg jo. Se bare på finansiering
av biler. For 15 år siden sto dette for en nullsum for forhand­
leren. I dag betyr finansiering en stor del av bunnlinjen i bil­
distribusjonssystemet. Det ville ingen ha trodd for 15 år siden,
sier Øystein Herland.
– Sammensetningen av verdikjeden forandrer seg også.
Nå ser vi at flere og flere bilkunder ikke ønsker å kjøpe, men
heller vil privatlease bilen. Man ønsker ikke lenger å belåne
hus og hjem for å hente kjøpesummen, men vil i stedet ha
bruks­retten til bilen mot et forutsigbart
månedsbeløp.
Ikke minst gjelder dette dagens unge
nybilkunder, som ikke er så opptatt av å
kjøpe, men heller vil leie og vite eksakt
hva bilen koster pr. måned. H
­ istoriene
om uforutsett påkost ved tilbakeleve­
ring har vi også hørt, men dette kan jo
kunden for­sikre seg mot.
Restverdi-filosofien tror jeg ellers
er litt forskjellig hos de forskjellige bil­
merkene.
Ikke lett å forutse fremtiden
Gode eiere
– Det kan virke som om Volvo har vært særdeles heldige med sine
nye kinesiske eiere?
– Ja, det underskriver jeg gjerne på. Jeg har vært med både
under den opprinnelige eierskapsmodellen, årene med Ford i
førersetet, og de siste 5-6 årene med de nye kinesiske eierne. Det
er ingen tvil om at den siste perioden har vært en svært god reise
for Volvo.
Opprinnelig var Volvo svært forskjellig fra i dag, og vi jobbet
den gangen veldig «svensk». Så kom 10 år
med Ford, og en super-amerikansk reise
som det var mye intern motstand mot i
starten. For Volvo var denne perioden like­
vel veldig bra, fordi vi fikk frem nye pro­
sesser og nye kulturer. Ford-eier­skapet var
derfor en uhyre nyttig læreperiode, selv
om vi kommersielt alltid bare så mot neste
kvartal; det var det vi ble målt på.
Finanskrisen i 2008 førte også med seg
en opprydding i bilindustrien. For Volvo
var dette bra – merket hadde mer og mer
fått preg av bare å være enda et varemerke
under paraplyen til en av verdens store
bilprodusenter.
Så kom salget til kineserne, noe som
nok var et sjokk for mange – spesielt i
­Sverige. Men kineserne er supersmarte.
De forsto at de kjøpte et selskap der verdi­
ene ligger i en videre­utvikling av den svenske identiteten. Derfor
har Volvo faktisk aldri vært mer svensk enn nå, noe som har vært
uhyre gunstig for selskapet.
Jeg må si at jeg liker godt den industristrukturen Volvo nå har
fått. Den har for eksempel gitt oss et innpass i Kina som vi ellers
ikke ville ha fått, og en utvikling som totalt sett er svært lovende
for fremtiden.
«Den bilbransjen vi
kjente for to år siden,
ikke vil være den bilbransjen vi har om
fem år. Det bekymrer
meg derfor litt å se
den endringsmotstanden som finnes i
deler av bransjen.»
– Hvor alvorlig er endringsmotstanden?
– Jeg er bekymret for de som s­ over
i bransjen i dag. Så er det klart at
endringer må skje kontrollert og ikke
eksplosivt, men det kan godt tenkes at
et bilanlegg som i dag har riktig størrelse med 4500 kvadrat­
meter, om noen få år ikke behøver å være større enn 1500 kvm.
I Danmark har forhandlernettet vårt gjennomgått en
struktur­endring etter finanskrisen. Hvor lite forutsigbar ut­
viklingen ofte er, illustreres av hva eieren av et anlegg som ikke
var liv laga i Midt-Jylland sa til meg: «Hadde du sagt dette for
bare to år siden, kunne jeg ha solgt for en pen sum. I dag kan
BILBRANSJEN 05/15
33
I dag har vi to fabrikker i Europa, to Kina, og nylig ble det før­
ste spadetaket tatt for byggingen av en ny fabrikk i Pen­sylvania,
USA, som skal være i produksjon om 20 måneder. Vi vil da ha en
meget god global struktur, understreker han.
Miljø
– Hvor ligger bilindustriens største utfordring fremover?
– For fortsatt vekst er hovedutfordringen miljø. I flere og flere
markeder blir mobilitet definert som et velferdsgode, og mange
steder har folk begynt
å reise på en helt
­annen måte enn tid­
ligere.
Dette vil komme
for eksempel på et
mega-marked som
­India, og da sier det
seg selv at de ikke kan
få denne mobilitet­en
bare basert på gam­
mel fossil teknologi.
Vi kan derfor vente
oss en spennende
utvikling videre, sier
Øystein Herland.
Partnerskap og
kundefokus
«Kineserne er supersmarte. De forsto at
de kjøpte et selskap
der verdiene ligger
i en ­videreutvikling
av den svenske
­identiteten.»
– Hva er årsaken til
Volvos sterke utvikling
i Norge?
– Den er det flere
årsaker til. En av de
viktigste er vårt vel­
utviklede partnerskap
med forhandlerne, en modell vi utviklet for drøyt 10 år siden, og
som har vist seg å fungere svært godt.
Veldig viktig er det også at vi har klart å bli ekstremt mye mer
kundefokusert enn Volvo var tidligere. Vi har da også ambisiøse
mål på utviklingen av kundetilfredshet, noe som blant annet
vises i praksis med vårt system med Personlig Service Tekniker
(PST), som alle Volvo-forhandlere vil ha implementert som
­Volvos verkstedstandard fra kommende årsskifte.
At vi har flagget hjem delelogistikken med nytt sentrallager på
Hvam, med deleleveringer til store deler av forhandler­nettet to
ganger daglig, har også vært en suksessfaktor for oss.
Legg så til en velutviklet endringsvilje i hele nettet, og at vi har
truffet veldig godt med mange av de nye modellene våre, er mye
av svaret gitt.
Så har vi i 9 år arbeidet med 3-års planer som utvikles
sammen med forhandlerne, og vi er så heldige å ha utrolig
­mange dyktige folk i hele Volvos organisasjon i Norge, under­
streker Øystein Herland.
– 16 år i en slik sjefsjobb er noe lenger enn hva som er vanlig
hos mange andre?
– Jeg har fremdeles verdens mest spennende jobb, som
ikke minst vil være både krevende og inspirerende med de
endringene vi ser komme. Så lenge jeg fortsatt får energi av det
vi holder på med, er veien videre ikke tung å gå, slutter Øystein
Herland. n
34
BILBRANSJEN 05/15
Bilbeskatning
på bruk – ikke
på kjøp
– Samfunnsmessig tror jeg det er helt avgjørende å flytte bilbeskatningen over fra kjøp
til bruk av bilen. Dette kan også stimulere til
en raskere utskiftning til mer miljøvennlige
og sikrere biler, sier adm. direktør i Volvo Cars
Norway, Øystein Herland.
– Hvis vi et øyeblikk glemmer proveny-diskusjonen, mener
jeg det vil være langt riktigere at vi betaler avgifter relatert
til bruken av bilen i stedet for på kjøp. Trafikken har en
kostnad for samfunnet, både knyttet til ulykker og til infra­
struktur.
Veiprising vil ligge på et høyere nivå enn køprising og
lignende, og så ville vi selvsagt ha en helt annen kilometer­
kostnad i Finnmark enn på strekningen Lysaker – Oslo
­sentrum.
Med dagens teknologi er det ikke noe problem å
­skreddersy veiprising til beliggenhet og lokale forhold, sier
han videre.
– Hva med personvernet?
– Dette trekkes av mange frem som den største bøygen
med et veiprisingssystem, men også dette finnes det i dag
gode løsninger på – også fordi de som vokser opp nå ikke
kan tenke seg en verden der ikke alle er oppkoblet mot alle
andre til enhver tid.
Hensynet til personvernet er det uansett mulig å møte.
Vi har nå et samarbeidsprosjekt med Statens vegvesen, der
100 Volvo-biler sender vei- og føredata via skyen til veg­
vesenet. Antallet skal for øvrig økes til 500 biler.
I dette prosjektet har vi utelatt de første 5 og de siste 5
minuttene av hver kjøretur. Dermed anonymiseres reisen.
Derfor kan dette gjøres også for veiprising, som i mine
øyne er det eneste fornuftige fremtidige bilavgiftssystem
for Norge.
Vi kan i alle fall ikke fortsette med bilavgifter basert på
sjablonger for hva du velger å kjøre ut fra forhandleren
med! Det som er viktigst, er jo avtrykket fra din mobilitet,
sier Øystein Herland, som ser at veien til et nytt avgifts­
system kan være lang.
– Jeg tror likevel mange forstår og er enige i dette, men
igjen er vi avhengige av endringsvilje. Det vil selvsagt være
en stor omlegging, men det må komme fordi våre valg
fremover er nødt til å bli grønnere og grønnere.
– Hva med restriksjoner i de store byene?
– Problemet med luftkvalitet er mer et spørsmål om det
totale antallet biler, enn om hvilke typer man kjører inn
i store byer med. Levelig luft krever redusert antall biler,
uansett teknologi.
Når vi jobber med løsninger på dette må vi passe på å ta
debatten i riktig rekkefølge, sier Herland.
Våre samarbeidspartnere og kunder har valgt oss fordi vi
leverer kvalitet!
Vi har gjennom seksten år spesialisert oss på å levere
kvalitetssikrete konsulenter med faglig tyngde til våre
samarbeidspartnere og kunder i bilbransjen i hele Norge.
Vår unike rekrutteringsprosess gjør at vi formidler i en rask
og skreddersydd prosess. Vi formidler alt fra dekkarbeidere
og mekanikere til toppledelse.
Ta kontakt for en uforpliktende prat!
454 14 600
Mer klimavennlig tungtransport:
Ny Statoil-diesel
kutter mye CO2
Fra oktober har norsk tungtransport mulighet til å kutte CO2-utslippene med inntil 85
prosent, takket være en ny type ren biodiesel basert på slakteavfall. Utvalgte Statoil-­
stasjoner vil tilby syntetisk biodiesel HVO100, til en pris som konkurrerer med vanlig diesel.
– Dette er første gang fremtidens biodiesel til­
bys i større skala i Norge. HVO100 innebærer
et stort gjennombrudd for å redusere utslip­
pene fra dieselmotorer. Den nye biodieselen
reduserer CO2-utslipp med 65-85 prosent,
avhengig av råvare, mens utslipp av NOx
og partikler kuttes med inntil 10 prosent,
sammenlignet med tradisjonell diesel, sier
­Thomas Støkken, Norgessjef i Statoil Fuel &
Retail.
Første last med HVO100 fra Statoil er
basert på slakteavfall, senere leveranser kan
være basert på en kombinasjon av slakte­
avfall og vegetabilske oljer. Produktet er fritt
for palmeolje.
– Flere av våre store kunder har ønsket et
slikt drivstoff lenge. Vi er glade over at vi nå
gjør det mulig for våre kunder i tungtrans­
porten å ta miljøgrep som virkelig monner
i bedriftenes miljøregnskap, understreker
Thomas Støkken.
HVO100 er en syntetisk biodiesel med
egenskaper tett opptil ordinær diesel. Dette
er et langt bedre biodrivstoff enn den bio­
dieselen som brukes i tungtransporten i dag,
med blant annet bedre kuldeegenskaper og
renere forbrenning. Motorer som er godkjent
for ren HVO kan problemfritt veksle mellom
den nye biodieselen og annen diesel.
De aller fleste moderne tyngre kjøretøy er
godkjent for HVO100. I personbilmarkedet
har motorprodusentene ennå ikke godkjent
bruk av 100 prosent HVO. Statoil Fuel &
Retail kan derfor ikke anbefale HVO100 til
36
BILBRANSJEN 05/15
Dette er syntetisk
biodiesel HVO100
HVO100 er 100 prosent
syntetisk biodiesel (Hydrogenert Vegetabilsk Olje), med
egenskaper tett opptil ordinær
diesel. HVO100 er basert på
­vegetabilsk olje og animalsk fett
fra slakteavfall. Blandingsforholdet vil variere fra parti til parti.
HVO100 fra Statoil er fritt for
palmeolje. Hele den første lasten
er basert på slakteavfall.
Fordeler med HVO100
CO2: Ned 65-85 prosent
­av­hengig av råvare
NOx: Ned inntil 10 prosent
Partikler: Ned inntil 10 prosent
Reduserer utslipp av helseskadelige stoffer som polyaromater,
­aldehyder, benzen og 1,3-butadien.
De aller fleste Euro 5-motorer
i tyngre kjøretøy er godkjent
for HVO100. Det er bare et
tidsspørsmål før også Euro
6-motorer generelt godkjennes
for dette produktet. Tidspunktet
avhenger av når EN15940 blir
publisert.
Personbiler er så langt ikke godkjent for HVO100 (iht EN15940).
Bruk av HVO100 i personbiler
der motorprodusenten ikke
­ettertrykkelig har godkjent bruk
av dette drivstoffet, kan gå på
bekostning av motorens garanti­
ordning dersom noe går galt.
personbiler, da dette kan gå på bekostning av
­motorens garantiordning.
Om noen dager er HVO100 tilgjengelig på
fem stasjoner: Statoil Økern, Statoil E6 Vestby,
Statoil Truck på Furuset, TS Truck i Trond­
heim og Statoil Truck Brumunddal. I tillegg
tilbys det til bulkkunder med egne anlegg.
– Vi har tro på at HVO100 blir stort. Det
er inntil videre en utfordring at det er få pro­
dusenter som leverer HVO i markedet, men
som største aktør i det norske drivstoffmarke­
det skal Statoil Fuel & Retail bidra til et grønt
skifte i norsk veitransport, steg for steg.
Så lenge majoriteten av norske biler
og nyttekjøretøy går på diesel må vi gripe
muligheter som denne for å bidra til redu­
serte utslipp, sier Thomas Støkken.
Dersom det blir sterk etterspørsel etter
det nye produktet, er SFRs ambisjon å øke
antallet stasjoner som tilbyr HVO100 til tung­
transport. SFR opplever stor etterspørsel etter
miljøvennlige drivstoff som kan brukes rett
inn i dagens motorer slik som HVO100.
– I overskuelig fremtid vil det være et
stort antall dieselmotorer i norske person­
biler, tungbiler og nyttekjøretøy. Derfor er vi
avhengig av miljøfremskritt på drivstoffet. Vi
vil tilstrebe at HVO100 skal være tilgjengelig
og konkurransedyktig med fossil diesel i
­betydelig større skala framover. Vi er avhengig
av produktleveranser med de rette spesifika­
sjonene og stabile, forutsigbare avgifter og
rammebetingelser for å lykkes med dette i det
norske markedet, avslutter Thomas Støkken.
Bra bilder selger bedre!
Fordeler med Carturner
• Laget av holdbare kvalitetsmaterialer
• Driftssikker over tid
• Krever ingen bygningsmessige tilpassninger
• Enkel i bruk
• Effektiviserer fotoproduksjon og manøvrering
• Visuell høy finish
• Roll- on / roll off uten behov for løse ramper e.l.
Carturner dreieskive gjør 360º foto og videoproduksjon lettere, sparer tid og reduserer eksosutslipp.
Stock in Oslo
tel.+47 4000 3442
Citroën DS
Design-ikon forut for sin tid
I 1955 slo Citroën DS19 ned nesten som en bombe på bilutstillingen i Paris,
med utenomjordisk strømlinjeform og banebrytende teknologi. En hel bilverden lot seg forbause - og forføre. Før første dag var omme, hadde 12 000
kjøpere bestilt bilen. Da produksjonen stoppet i 1975 var det laget
mer enn 1 455 000 eksemplarer.
38
BILBRANSJEN 05/15
C
itroën DS snudde opp ned på 50-tallets konven­
sjonelle bilindustri. Med forhjulsdrift, hydraulisk
fjæring med automatisk nivåregulering, hydrau­
liske skivebremser, halvautomatisk girkasse og
­servostyring, satte den en helt ny standard for
komfort og sikre kjøreegenskaper.
I 1962 unnslapp den franske presidenten Charles de Gaulle
i live fra et attentat, fordi DSen hans var fullt kontrollerbar selv
med istykkerskutte dekk og kunne kjøre raskt fra åstedet.
Strømlinjeformen bidro til lavt bensinforbruk og relativt
høy topphastighet, selv med den originale motoren på bare 75
hester. Med årene fikk bilen større motorer, bensininnsprøyt­
ning og de velkjente svingbare lyktene som gjør at den kan «se
rundt hjørner» i mørket.
I 1957 fikk DS en rimeligere søstermodell, Citroën ID, som
er samme bil, men med enklere interiør og teknikk. Den solgte
godt, og ble på 70-tallet produsert som DSpecial og DSuper.
DS ble i tillegg laget i luksusvariantene Pallas og
­Prestige, og er blitt produsert som cabriolet, coupé og en
meget praktisk stasjonsvogn med inntil 8 seter, samt i en
rekke spesialutgaver.
Modellen hadde også suksess som rallybil på 60-tallet,
spesielt i vinter- og langdistanserally som stilte store krav
til bilenes tåleevne. Takket være den hydrauliske fjæringen
holdt både bil og sjåfør vesentlig lenger enn de fleste av
konkurrentene!
60 år etter er mange av de banebrytende løsningene
også blitt fanget opp av andre bilmerker. Men fortsatt er det
ingen annen bil som leverer den samme komfort og ufor­
lignelige design som en Citroën DS.
I dag er modellen et designikon. Kjente bildesignere har
kåret den til verdens vakreste bil, og DS har vært brukt i
utallige filmer og flere TV-serier.
Klassikermiljøet rundt bilen er sterkt, også her i Norge.
Vil du vite mer, kan du snakke besøke Citroën DS/ID Klubb
Norge på www.dsid.no – eller finne dem på Facebook. n
BILBRANSJEN 05/15
39
TEMA: BRUKTBIL
Foto: Shutterstock
Bruktbilundersøkelsen 2015:
Fortsatt økning for
merkeforhandlerne?
Fortsetter merkeforhandlerne å øke sin andel av bruktbilomsetningen her i landet på bekostning av privat salg?
Dette er ett av de spørsmålene som vil få svar når Anders G. Hovde fra TNS Gallup presenterer Bruktbilundersøkelsen
2015 under Bruktbil15 på Gardermoen 10. – 11. november.
40
BILBRANSJEN 05/15
AV FRANK WILLIKSEN
I
år er det 10 år siden den første Brukt­
bilundersøkelsen ble gjennomført i regi
av TNS Gallup på oppdrag fra arrangør­
ene av Bruktbilkonferansen. Gjennom
denne perioden har undersøkelsen blitt et
viktig barometer for tilstanden på det norske
bruktbilmarkedet.
Også i år er rundt 1000 personer blitt
spurt – halvparten av dem hadde kjøpt
bruktbil i 7 års-parken i løpet av det siste
drøye året, mens resten var i kjøpsprosess
mens undersøkelsen ble gjennomført.
Ønsket om en slik undersøkelse vokste
frem da privatsalg begynte å dominere også
for nyere brukte biler, samtidig som Finn.no
for alvor etablerte seg som en stor, enkel og
oversiktlig markedsplass både for kjøper og
selger av brukte biler på privatmarkedet.
– Vi så blant annet at brukte biler nær­
mest ble sluset videre for privat salg når
bileier kom til forhandler for å diskutere
innbytte. «Du får kanskje mer for bilen om
du selger privat,» var omkvedet ofte.
Mange valgte da å prøve privatsalg, siden
man likevel hadde en underliggende takst
fra forhandler. Med kurant bil var privat salg
ikke vanskelig, men for andre endte man
kanskje likevel opp med innbytte hos for­
handler. Kunden ble jo kvitt bilen uansett,
men følgen var at mye bra biler ble omsatt
privat – mens mye ukurant endte hos for­
handler.
– Denne situasjonen ønsket selvsagt
bransjen å gjøre noe med, og sammen
med arrangørene av Bruktbilkonferansen
ville vi grave litt i dette for å finne svar på
hva k
­ undene legger vekt på, sier Anders G.
­Hovde til Bilbransjen.
– Dagens bilselger må ha to tanker i hodet samtidig, og ta vare på både en analog og en
digital kundegruppe, sier Anders G. Hovde i TNS Gallup.
for gode resultater. De som forstår dette, ser
vi også gjør det bra, sier han.
Økt andel hos merkeforhandler
Trygt og godt
– I Bruktbilundersøkelsen 2013 så vi at
godt over halvparten av bruktbilkjøpene
i 7 års-parken (54%) skjedde hos merke­
forhandler, en klar
økning fra 2007 (45%).
Samtidig hadde
privatsalg gått noe
tilbake, fra 35% i 2007
til 22% i 2013, mens
gruppen «Annet
bilsalg» forble stabil
rundt 17% - 19%,
sier Hovde, som ser
en klar tendens til at
bruktbilens status er
økende på forhandlersiden.
– Ja, vi ser at bruktbilen i langt større grad
enn tidligere blir vurdert som en mulighet,
og som et forretningsområde med potensial
– For selve kjøpsprosessen oppfattes merke­
forhandler som en trygg og god løsning
som foretrekkes av mange. Pris er imidlertid
stadig et parameter
som betyr mye, og vi
ser jo også at de som
har handlet brukt bil
privat stort sett er
­fornøyde.
Likevel er det ikke
tvil om at merkefor­
handleren oppleves
som det trygge alter­
nativet, spesielt når
det gjelder oppfølg­
ningen etter kjøpet.
Dette understreker bare hvor viktig det er
for merkeforhandlere å følge opp kundene
tett, og anstrenge seg for å innfri de forvent­
ningene kundene har til dem.
Kunden opplever nemlig ikke bare dette
som kjøp av en bil, men minst like mye som
kjøp av tilgang til god oppfølging i fortset­
telsen. Hos merkeforhandler får de den
kompetansen de ønsker seg, og så blir det
opp til forhandler å bygge opp den tilliten
som må ligge i bunnen.
Seriøsitet
– For veletablerte bilforhandlere er det også
svært viktig å distansere seg fra gråsonene –
de som ikke er like nøye med alle detaljer til
enhver tid. Dette er viktig for eget omdøm­
me. Ingen liker å bli lurt, og derfor blir også
bransjens omdømme viktig. Hvem vil vel
assosieres med en bransje med dårlig rykte?
Her har imidlertid merkeforhandlerne
kommet langt, og det er på ingen måte
tilfeldig at bilbransjen scorer høyt i BIs kun­
detilfredshetsundersøkelse hvert eneste år.
Bil er et høyinteresseprodukt, noe som betyr
at oppmerksomheten blir desto større når
BILBRANSJEN 05/15
41
TEMA: BRUKTBIL
noe uheldig skjer. Oftest er det i nettopp grå­
sonene uheldige episoder inntreffer.
Alt i alt er bil en bransje som gjør det
­veldig bra, en kraftig inspirasjon til fortsatt
fokus på et riktig og godt forhold til kunde­
ne, sier Anders G. Hovde.
flinke til å følge opp. Selv om de fleste tar
kontakt med forhandler innenfor normal
­arbeidstid eller like etter, så er det så mye
som 20 prosent som sier at det er viktig at
folk er tilgjengelige også etter klokka 17.00,
forteller Anders G. Hovde.
Raskt kjøp etter tenkeperioden
Også service
Selve bilkjøpet skjer ganske fort når kunden
først har funnet ut hva han eller hun vil ha,
forteller Hovde.
– Vi ser at folk stort sett bytter bil regel­
messig. Da bruker man mindre enn tre
måneder på å vurdere behov og finne ut hva
man er ute etter – og deretter går det kjapt,
faktisk i alle aldersgrupper.
Folk på 45 år eller mer bruker bare 1-2
uker på å kjøpe bilen når de først har be­
stemt seg for hva de vil ha. Dette er viktig
kunnskap for forhandleren, som da vet at
han må gripe sjansen når kunden er der.
Noen ny sjanse får man definitivt ikke, så det
gjelder å svinge seg!
I gjennomsnitt kontakter kunden nemlig
bare 2-3 forhandlere. Verdt å merke seg er
det at også de som handler privat gjerne er
innom en forhandler eller to i kjøpsfasen.
Og så er det hele 17 prosent – nesten en
av fem – som overhodet ikke er i kontakt
med en forhandler før kjøp.
Blant de som handler hos merkeforhandler
oppgir 60 prosent at de også vil ta service
samme sted.
– Vi vet rimeligvis ikke om de faktisk
gjør dette, men det er i alle fall svaret vi får.
Det tyder uansett på at man er bevisste på
å skulle ta vare på bilen i mange år til – et
utsagn som også åpner muligheter for
­merkeforhandleren for servicemarkeds­
tjenester.
Ikke bare nett?
– I dag foregår vel det meste på nettet?
– Nei, alt går ikke på nett. Det er klart at
Finn.no er den viktigste kanalen totalt, men
det er faktisk fortsatt over 20 prosent som
oppgir at de ser på forhandleren som sin
viktigste informasjonskanal. Dette henger
tydelig sammen med alder – jo eldre man er,
jo viktigere blir forhandleren i denne sam­
menheng.
For bransjen er det selvsagt en forutset­
ning å tilpasse seg den digitale verden, og
nettet som informasjonskanal, på en mest
mulig effektiv måte, men det finnes stadig
ting som formidles best muntlig. Og bil er et
produkt som folk liker å ta og føle på.
Derfor blir det mer snakk om både-og
enn enten-eller.
Elektronikk er viktig, men en vellykket
kampanje krever at det står mennesker av
kjøtt og blod bak den elektroniske «veggen».
Når kunden klikker, må det responderes
raskt. Særlig gjelder dette unge kunder som
handler mye på nett, og som legger seg til
kjøpsvaner der lett og rask tilgang til sam­
menlignende prisoversikter er et krav.
Informasjon på nettet må forhandlere
derfor være flinke med – og de må være
42
BILBRANSJEN 05/15
Budsjett viktigst for de yngste
– Ved kjøpsprosessen så vi i 2013 at det første
de yngste kundene tenkte på, var budsjett;
hvor mye de kunne bruke på bilkjøpet. For
aldersgruppen 60+ var bilmerke og modell
langt viktigere.
Typisk er også at de yngste startet søket
på Finn.no, mens nesten halvparten av de
over 60 (45 prosent) startet hos merkefor­
handler. Tilsvarende andel for aldersgrup­
pen 45 – 59 år var 29 prosent hos forhandler.
Det var også slik at de som «vil handle hos
merkeforhandler» ofte startet på Finn.no.
Merkeforhandleren styrket
I 2008 sa 53 prosent av de spurte at de ville
handle hos merkeforhandler. I 2013 var
denne andelen steget til 61 prosent, og 54
prosent endte opp med faktisk å gjøre dette.
Det er altså relativt lite av potensialet som
«mistes».
Typisk nok ønsker «nesten alle» over 60
år å velge merkeforhandler. I den samme
aldersgruppen var det i 2013 bare 4 prosent
som ønsket å handle bil privat. Av de unge
ville 20 prosent handle privat – men så
­mange som 37 prosent foretrakk også her
merkeforhandler.
Bilauksjoner tar svært lite av markedet,
og er nå åpenbart mest en markedsplass for
oppkjøpere.
Rundt halvparten av de som har bil og vil
handle hos merkeforhandler ønsker å bytte
inn sin nåværende bil, mens 30 prosent
­ønsker å selge sin bil selv.
Resterende nybilgaranti
– Vi spurte dessuten om Kjøpsloven, relatert
til at denne også gir reklamasjonsansvar
i handel mellom private. To av tre kunne
l­ ikevel fortsatt tenke seg å selge sin bil privat,
sier Anders G. Hovde.
– Nytt de siste årene er at vi får brukte
­biler med resterende nybilgaranti etter at
5 års garanti ble innført i 2011. Garantien
følger bilen, og i 2013 svarte 37 prosent at de
ville foretrekke å kjøpe en bil med resterende
nybilgaranti, mens 10 - 12 prosent ville
­kjøpe bil med forhandlers bruktbilgaranti
og 30 - 35 prosent syntes dette kunne være
hipp som happ.
Derimot var tilliten lav til garantier fra
«Annet bilutsalg» – bare 5 - 7 prosent ville
foretrekke selgers garanti her, sier Hovde, og
minner om at mange kjøpere i privatmarke­
det tidligere har sagt at nybilgarantier ikke
spiller noen rolle.
– Dette kan forandre seg nå etter en litt
lengre periode med 5 års garanti.
Nordmenn er trygghetssøkende ved
bilvalg. Først på listen kommer driftssikker­
het, kjøreegenskaper, driftsøkonomi, gode
­sikkerhetssystemer, godt rykte og lavt verdi­
fall. Lenger nede kommer krefter, miljø­
hensyn, ekstrautstyr og andre faktorer som
vurderes som mindre viktige.
Heftelsesfri
– Viktig ved valg av kjøpssted er at man
får en garanti mot heftelser, garantert
kilometer­stand, tilstandsrapport og dekning
etter Forbrukskjøpsloven. Disse faktorene
ser vi at de yngste er mindre opptatt av – for
dem teller tilbud om finansiering og for­
sikring mer, forteller Hovde, som legger til at
noe av det man leter etter i Bruktbilunder­
søkelsen er endringer og skillet mellom
yngre og eldre:
– Et klart gjennomgående trekk er at
aldersgruppen over 60 år er mest tradisjons­
bundne – ting skal vøre som de var – mens
de yngre har mer moderne verdier.
De eldre er trygghetssøkende og må ha
tillit til selger, og er generelt mer opptatt
av garantiordninger. De yngre er langt mer
prisbevisste, søker informasjon aktivt på
nett og er opptatt av god og sammenlignbar
prisinformasjon. Får de ikke dette hos den
ene, går de raskt videre til neste.
For bilselgeren i dag handler det om å ha
to tanker i hodet. Vi lever med både en ana­
log og en digital kundegruppe. De eldre har
midler til kjøp, og er den analoge gruppen vi
må ta vare på for å overleve i dag.
Samtidig må bransjen også betjene de unge
med deres preferanse for digitale medier og
elektronikk – ellers dør vi i morgen, slutter
Anders G. Hovde. n
Alle trenger en lagerautomat!
Spar plass tid og penger!
• Over 60% høyere
lagringskapasitet
• Plug & Play
Inkl. WMS
(warehouse management system)
10.000 art.nr., forberedt for printer,
strekkodeleser, vekt etc.
Ethernetklar med web-server
grensesnitt
• Integrering mot
alle eksisterende
system via
Hänels unike
importsoftware
• ECO drive spar
opptil 40% av
tilført effekt
• Ekstremt
driftsikker
konstruksjon
med 4-punkts
støysvak
kjededrift gir
vesentlig lengre
levetid enn
reimdriftløsninger
• Automatisk
høydemåling av
alle hyller gjør
lageret ekstremt
kompakt
Bedriftsvn. 64, SKIEN
Tlf: 35 50 35 00
[email protected]
www.hanel.no
TEMA: BRUKTBIL
– Merkeforhandlere
må ha halvparten
– Merkeforhandlere må ha 50 prosent av eierskiftene i Norge – og 80 prosent i 7 års-parken. Dette krever
både vilje, evne og ønske om forbedring – og det krever at vi tenker mer innkjøp enn innbytte, som ofte er
negativt ladet, sier John Fiskvik, leder av Oslo og Akershus Bilbransjeforening, til Bilbransjen.
AV FRANK WILLIKSEN
– Bransjen omgis til enhver tid av både
trusler og muligheter, og mye av disse
­omgivelsene har form som et isfjell. Det
meste ser vi med andre ord ikke. Dette
­skaper selvsagt utfordringer når rett kurs for
fremtiden skal velges, for fremtiden er ikke
skiltet, vi må selv ta de rette veivalgene.
Utviklingen går stadig raskere, og feil­
navigering kan bli fatalt. Det er ikke alltid
lett å vite om strålene vi ser lengre fremme
er soloppgang – eller solnedgang!
I Norge har vi et fantastisk utgangspunkt.
I tillegg til rikdommen, har vi flust opp av alt
resten av verden lengter etter – enestående
natur, god plass, rent vann, gjennomgående
ren luft, stillhet, fred og ro og rimelig godt
balanserte rammevilkår i de aller fleste
­sammenhenger.
Til tross for slike levevilkår ser vi tenden­
ser til at vi også er bortskjemte, selvopp­
tatte, selvgode og egoistiske – noen ganger
­historieløse også, og ikke minst det siste
er uheldig for vår evne til endring og om­
stilling.
I årene som kommer må vi være for­
beredt på stadig raskere omstilling, og
44
BILBRANSJEN 05/15
samfunnsendringer i en grønnere retning,
uavhengig av politisk regime. Lavutslipp­
samfunnet kommer, med mindre og mindre
avhengighet av olje, noe som selvsagt får
konsekvenser ikke minst for bilbransjen.
Historien har vist at vår bransje er god til
å takle endringer når vi må, og det må vi nå
igjen leve opp til. Da vil de beste ikke bare
overleve, men leve godt også i frem­tiden.
Hvem er så best? Vi lar Charles Darwin
mene noe om dette: «Det er ikke nødvendig­
vis de sterkeste som overlever, heller ikke de
mest intelligente, men de som reagerer best
og raskest på endringer», sa han.
Bruktbilen stadig viktigere
«I årene som kommer
må vi være forberedt på
stadig raskere omstilling,
og samfunnsendringer i
en grønnere retning.»
John Fiskvik
– Det som er sikkert, er at bruktbilområdet
blir viktigere og viktigere for verdikjeden.
Da blir noe av det aller viktigste å lære av
de beste – og deretter gjøre det enda bedre,
men det krever både vilje, evne og ønske
om forbedring også på de områdene der vi
allerede er gode. I fremtiden blir det enda
viktigere å skille seg ut ved virkelig å bli best
på noe.
Hvis vi skal klare å styrke vår kontroll
med egen verdikjede over tid, må vi først og
fremst anse tradisjonelle konkurrenter på
Foto: Shutterstock
Eierskifter i Norge:
samme nivå som kolleger.
På samme måte kan du ikke samarbeide
med partnere som i neste omgang konkur­
rerer med deg om deler av verdikjeden
din. Slike aktører kan ikke defineres som
partnere, sier John Fiskvik, som mener
­merkeforhandlerne naturlig bør ha kontroll
over halvparten av eierskiftene her i landet –
og 80 prosent av eierskiftene i 7 års-parken.
– Dette krever først og fremst at vi må
tenke mer innkjøp, og mindre innbytte. Det
siste er også et litt negativt ladet begrep.
Vi må også huske at internett aldri kan
erstatte personlig kontakt, men disse to må
samordnes, og det må gjøres slik kunden
møter oss likt både på nettet – der 90 pro­
sent av salgsprosessen faktisk foregår – og i
butikk. At vi nå har mindre enn 1,3 kunde­
kontakter pr. salg forandrer ikke på nød­
vendigheten av dette.
­ rukes på uproduktivt arbeid og rapporte­
b
ring som aldri blir benyttet til noe som helst.
Dette er alvorlige utfordringer, i en tid
som preges av stadig tøffere klima med flere
og flere nye aktører som skal spise av bran­
sjens marginer, men uten å tilføre noe som
helst, sier John Fiskvik.
– Noen av disse aktørene er mer irrite­
rende enn farlige. Noen er dårlige, noen er
gode, enkelte er farlig gode. Alle kjenneteg­
nes ved at de stiller seg mellom markedet
og sisteleddet og «stjeler» både marginer og
strategisk posisjon.
En ting er hva Schibsted gjør i dag, noe
helt annet kan det bli når eBay, Google og
andre giganter bestemmer seg for å tre
skikkelig inn i verdikjeden uten skrupler, og
overraske en digitalt slumrende bilbransje,
sier han videre.
Profesjonalisering
Selger færre biler
En kilde til bekymring i dag, bør det ellers
være at gjennomsnittsselgeren nå selger
færre biler enn for 50 år siden. Dessverre
­tyder mye på at vi også i bilbransjen opp­
lever litt av det samme syndromet som
innenfor helsevesenet – alt for mye tid
– I mer enn åtte år har vi jobbet målrettet
for å skille våre medlemmer fra «røkla», og
profesjonalisere merkeforhandlerne på
bruktbilområdet. Det startet gjennom BI,
og fortsatte siden i fjor gjennom Faggruppe
Bilsalg i NBF.
Det er gjort en rekke forbedringer blant
«Alt for mye tid ­brukes
på uproduktivt arbeid og
rapportering som aldri
blir benyttet til noe som
helst.»
annet knyttet til støttesystemer og rutiner,
leasingkontrakter, mva på provisjoner og
stadige forbedringer på Finn.no. S
­ amtidig
har vi fortløpende kartlagt marked og
­trender, og vi har bidratt til å gjøre brukt­
bilkonferansene til Norges største fag­
konferanser for bil, sier Fiskvik, som bekref­
ter at årets utgave – Bruktbil15 – også blir
den hittil største i rekken med i overkant av
700 deltakere!
– Bruktbil15 vil dreie seg om langt mer
enn bruktbil alene. Hele verdikjeden rundt
bruktbil vil bli fokusert på og sentrert rundt
digitalisering, som er og blir et toppleder­
ansvar, fastslår han. n
Bilauksjon fra bransjen,
til bransjen
Registrer deg på www.autoringen.no
BILBRANSJEN 05/15
45
TEMA: BRUKTBIL
Bruktbilen fortjener
større oppmerksomhet
– Håndteringen av brukte biler er helt avgjørende for den totale lønnsomheten hos en bilforhandler. Dette er et
forretningsområde med betydelig potensial, noe overraskende mange ennå ikke ser ut til å ha forstått, sier ­
adm. direktør Øystein Herland i Volvo Cars Norway, etter at Volvo kom ut på topp for bruktbilhåndtering i
­Bilnytts forhandlerundersøkelse 2014.
AV FRANK WILLIKSEN
A
t Volvo-forhandlerne har forstått
­mulighetene på dette området, er i
alle fall tydelig: I løpet av de siste fire årene har det blitt to førsteplasser
alene og en delt førsteplass på denne topp­
listen for forhandlerhåndtering.
46
BILBRANSJEN 05/15
– Dette er selvsagt kjempehyggelig, og
det er en velkommen bekreftelse på at vår
­strategi har vært riktig.
Bruktbil som forretningsområde har
lenge vært grovt forsømt og stemoderlig
behandlet av urovekkende mange, samtidig
som det er eksepsjonelt betydningsfullt for
alle involverte parter, ikke minst kunden,
sier Øystein Herland til Bilbransjen.
Han forteller at det var et viktig vende­
punkt for Volvos bruktbilomsetning da
­Renault forsvant ut fra Volvo-systemet i
2008.
– Da besluttet vi å utvikle nyere b
­ rukte
Volvo-biler som et varemerke nr. 2 for
­Volvo-forhandlerne. I dag er Volvo Selekt
VI FÅR DIN
FORRETNING
TIL Å RULLE
- God håndtering av bruktbilen som
forretningsområde er avgjørende for
lønnsomheten hos merkeforhandleren,
sier adm. direktør Øystein Herland.
blitt et velkjent begrep. Vi har klart å få
brukte biler høyt på agendaen, med styrket
fokus, god lønnsomhet og gode garanti­
ordninger.
Vi så også tidlig at det var et marked for
import av nyere brukte Volvo, og det ønsket
vi å være en del av. I dag importerer vi om­
kring halvparten av alle 1-3 år gamle Volvo
til Norge fra eget system i Sverige. Her er
tilgangen på slike biler stor, ikke minst fra en
park på ca. 6000 Volvo tjenestebiler.
Siden bilkunder ofte spesifiserer litt
­forskjellig i Norge og i Sverige, kan vi selv
«Vi har klart å få brukte
biler høyt på agendaen,
med styrket fokus, god
lønnsomhet og gode
garanti­ordninger.»
Øystein Herland
bestille et antall av disse tjenestebilene
med «norske» spesifikasjoner. Det betyr for
­eksempel automatgir i stedet for manuell
girkasse, og skinn i stedet for tekstiltrekk,
sier Herland, og legger til at Volvo også eier
Hertz bilutleie i Norden, noe som åpner
­ytterligere tilgang til nyere og relativt lite
kjørte biler.
– Disse mulighetene har vært viktige for
forhandlerne våre – vi har kunnet tilby rikti­
ge biler med riktige garantier til gode priser.
Den fremgangen vi har hatt på bruktbil,
kommer jo av at vi tar produktet på alvor.
– Det gjør fortsatt ikke alle?
– Jo, mange gjør det nå, men fortsatt er
det mange som ser på bruktbilen som et
stebarn; et nødvendig onde, og som ikke på
noen måte tar mulighetene som ligger i god
bruktbilhåndtering på alvor, sier han.
– Når det gjelder leasingbiler har det
­lenge vært altfor mye kryssubsidiering
mellom modeller. Noen ganger kunne det
bli satt restverdi som ga 50 000 - 60 000 i
bidrag på den brukte bilen – mens en a
­ nnen
modell kanskje ga et tap på 20 000 ved
­omsetning brukt. Dette mener vi blir feil.
Det gir ikke noe riktig bilde av de enkelte
modellenes konkurransekraft, så vi mener
det er svært viktig å være strukturert her,
understreker Øystein Herland.
– Riktig håndtert er brukte biler helt
­avgjørende for den totale lønnsomheten hos
merkeforhandleren. Det er viktig å ha kon­
troll med egen verdikjede, men det er ikke
alltid enkelt å treffe riktige avgjørelser for
fremtiden.
Beslutninger kan være forskjellige, og kan
bli tatt på forskjellige grunnlag, men vi ser jo
i dag at noe av den outsourcingen som var
så hyppig en periode kan ha vært uheldig.
Dette gjelder blant annet skadereparasjoner.
Det kan ha sett riktig ut den gangen out­
sourcingen skjedde, mens vi nå ser stadig
tydeligere hvor viktig det er å ta godt vare på
alle de kommersielle mulighetene som fin­
nes.
For oss i Volvo er det helt avgjørende å ha
forhandlere med høy lønnsomhet som en
grunnleggende forutsetning for investerin­
ger i utviklingen videre.
Derfor er det hyggelig å kunne fastslå at
Volvo-forhandlerne er veldig lønnsomme,
nettopp fordi de tar vare på verdikjeden
og – ikke minst – fordi vi har et partnerskap
mellom produsent og forhandlere som vi
opplever som unikt, sier Øystein H
­ erland til
slutt. n
Skandinavias største
dekkleverandør
Levering du kan stole på
Best på fagkunnskap
EN LEVERANDØR
KOMPLETT UTVALG!
Dekk til alt som ruller på hjul
Alt i felger til person- og varebil
og tung sektor
Batteri til alle formål
Eni og OSS smøremidler
Rekvisita til dekk- og bilbransjen
9 AVDELINGER I NORGE
Våre varelager er strategisk plassert
rundt i Norge, noe som sikrer våre
kunder rask og effektiv distribusjon
SHOP ONLINE
DØGNET RUNDT
Ring vårt ordrekontor i dag!
Telefon: 69 83 34 10
www.ndias.no
BILBRANSJEN 05/15
47
Foto: Shutterstock
TEMA: BRUKTBIL
Hvem kjøper hvilken bil?
Her får du viktig målg
Hvorfor kjøper spesielle grupper spesielle bilmerker? Også dette får du
svar på under Bruktbil15, når Dag Inge Fjeld fra BTF Innsikt filtrerer Ola
Nordmanns kjøpsvaner på bil mot sosiale grupper. Firmaets egenutviklede
­Sosioraster bekrefter blant annet direktørsjiktets skjebne: Å kjøpe de
­dyreste og flotteste bilene. Uansett.
AV FRANK WILLIKSEN
D
et er Norsk Gallups store undersøk­
else Forbruker & Media, der 10 000
nordmenn blir spurt om hva slags bil
de kjøper, som danner grunnlaget
for Dag Inge Fjelds undersøkelser. Dette tar
han for seg når han innleder om hvordan en
markedsdrevet bransje skal manøvrere når
teknologien er i en rivende utvikling; mens
mennesket ikke er det på samme måte.
– Vi filtrerer svarene på en spesiell måte
gjennom vårt Sosioraster. Her ser vi hvem
som har kjøpt bil, og hva slags bil vedkom­
mende har kjøpt, mot sosial bakgrunn. Det
siste forklarer for eksempel hvorfor spesielle
grupper kjøper spesielle bilmerker – og det
avslører skjebnen til direktørsjiktet: Denne
gruppen må kjøpe de flotteste og dyreste
bilene som del av det sosiale rotteracet de
aldri kommer unna.
Når det ytre teller mest
Typisk for gruppen er at man tolker innhold
basert på overflate. Derfor er det også slik at
om en direktør kommer uten en impone­
48
BILBRANSJEN 05/15
rende bil, så vil omgivelsene straks spørre
om karrieren er på hell; om vedkommende
sliter litt jobbmessig.
At det er fasaden som teller, er prisen
man må betale for å være på toppen.
En direktør skal pr. definisjon ha en flott
bil, han skal kunne mye om vin, må ha et
imponerende treningsregime, og spise jevn­
lig på utsøkte restauranter, for å ha et vellyk­
ket liv å prate om med sine likesinnede.
Disse menneskene bruker eksempelvis
ikke Facebook mye, men når de gjør det,
er det for å poste noe som er «imponeren­
de». Det er disse som er den største kjøpe­
gruppen av nye biler i Norge. Nøkkelen til
å kommunisere effektivt med dem ligger i
å forstå den underliggende motivasjonen,
uten å være for tydelig på at bilkappløpet
dreiser seg om å være «konge på haugen».
Tekniske egenskaper og deres fordeler er
fortsatt det som må vektlegges, selv om
beslutningen i realiteten fattes på et følelses­
messig grunnlag. Til tross for at det er slik,
vil det være sjelden du møter en direktør
som begrunner innkjøpet av den nye impo­
nerende bilen med «fordi jeg fortjener det»,
sier Dag Inge Fjeld til Bilbransjen.
Advokatsegmentet
Den neste gruppen som skiller seg ut, er
profesjonseliten, der advokater, leger, og
toppbyråkrater er overrepresentert. Typisk
for denne gruppen er at de ikke kjøper ny bil
like ofte, og de beholder gjerne den samme
bilen lengre, selv om de økonomisk har alle
muligheter til å bytte ofte.
– Det blir litt som med årgangsviner og
eldre klassiske armbåndsur. Personlighet
og kompetanse dreier seg om å gå i dybden.
Her blir trofasthet til produkter med en solid
historie viktig. Begge disse gruppene er godt
overrepresentert på indeksen om å ha kjøpt
ny bil siste året.
Annet verdisyn
Dernest kommer høyskole/universitet-­
sektoren og de store gruppene med saks­
behandlere/rådgivere/undervisning i
­offentlig sektor. Fellestrekket er høy akade­
misk utdannelse.
– Denne gruppen er underrepresentert
på kjøp av bil siste 12 måneder. Disse kjøper
kanskje like gjerne en gammel Toyota selv
om de kunne hatt råd til en flottere bil. De er
vel heller ikke flinkest med å vaske og polere
bilen. På en symbolsk måte blir dette bilhol­
det «å vise fingeren» til direktørsjiktet og vise
disrespekt for et verdisyn de forakter.
For å bevise at de ser på bilen kun som et
transportmiddel, er en eldre Toyota en geni­
al investering.
Dette kan man se tydelig i praksis med
Politisk farge
«Bilvalget forteller mye om verdisynet
ditt – og om hvem du vil assosieres med.»
ruppeinnsikt!
modellen Land Cruiser. Når direktørejiktet
skal kjøpe SUV er det eksklusivitet som veier
tyngst, og da blir det gjerne Range Rover,
Porsche Cayenne og lignende.
Men jo mer akademiker man er, jo
nærmere rykker Land Cruiser når det er
funk­sjonalitet som vektlegges. Det er en litt
­kjedeligere SUV sett fra utsiden, men sam­
tidig en egenskapsmessig fantastisk bil som
fungerer og gjør jobben under alle forhold.
Se bare på krevende innsats med å frakte
utstyr på vegne av FN i Afrika. Det er ikke
tilfeldig at Land Cruiser er et svært vanlig
syn der.
Dette er også en dyr bil, men mye t­ yder
på at den tar det igjen over tid fordi total­
kostnaden gjennom hele livsløpet blir
­relativt gunstig.
tingene her også. Se bare på Tesla. Dette
var den første elbilen som gikk rett inn i
direktør­sjiktet. Så representerer den også
typisk «life in the fast lane», noe sterk sub­
sidiering bidrar godt til. Dette gjelder både
avgiftsfritak og «privilegier» som adgang
til kollektivfelt og gratis passering av bom­
stasjoner.
– For å sitere fra the Eagles så leverer­
­Tesla på «everything all the time» for folk
som er opptatt av å leve livet i forbikjørings­
feltet.
– Kan bilvalget også linkes til politisk til­
hørighet?
– Absolutt. Hvis vi først ser på ny bil
­kontra brukt, er tallene tydelige. PÅ valg
av ny bil scorer Høyre-sympatisører 133 i
forhold til indeks på 100, mens SV-velgere
tilsvarende havner på 46.
Kanskje er det slik at dersom en SV-sym­
patisør kjøper en ny fin bil vil omgivelsene
tenke at vedkommende er en skap-­Høyrevelger? Høyrevelgere er overrepresentert
som nybilkjøpere. Ikke overraskende er
SV-velgere og Miljøpartiet-velgere kraftig
underrepresentert i å ha kjøpt ny bil siste 12
måneder. Det interessante er at kjøpekraften
til SV- og MDG-velgere er ganske god. Så
prioriteringen om å nedprioritere bil er et
tydelig verdivalg.
Når det gjelder bruktbilkjøp, er det Frem­
skrittspartiets velgere som scorer høyest – i
3 – 7 års-parken sammen med Senterpar­
tiet, forteller Dag Inge Fjeld, som for øvrig
ble kåret til «Årets foredragsholder» av
­Annonsørforeningen i 2013.
«Blå» merker og «røde»
Hva så med preferanser for spesielle bil­
merker? Fjeld har litt å bidra med her også:
Audi og BMW velges mest av folk med
Høyre og Frp-sympatier. Påfallende mange
KrF-velgere er Toyota-eiere.
For Tesla er sammensetningen en bland­
ing av Høyre og Venstre; forholdsvis logisk
mener Dag Inge Fjeld: Tesla er dyrt, estetisk
og politisk korrekt. n
Følelser
– Bilkjøp handler også om følelser?
– Ja, og bilkjøp er noe av det mest sensi­
tive kjøp et menneske gjør. Bilvalget forteller
mye om verdisynet ditt – og om hvem du vil
assosieres med. Når valget så er tatt, er bil
så dyrt at de fleste må sitte med bilen lenge.
Nettopp dette gir oss forklaringen på hvorfor
folk er så veldig opptatt av hva slags bil man
skal velge.
I kjøpsprosessen merker man seg hvem
som velger hvilke bilmerker, og «lagrer»
­dette.
Elbil er et nytt norsk fenomen, og vi
­finner jo igjen mye av de grunnleggende
Dag Inge Fjeld har mye interessant å fortelle om bilvalg relatert til sosiale grupper.
BILBRANSJEN 05/15
49
Hva skjedde?
Mai 2015: Enighet mellom regjeringspartiene og støttepartiene om prinsippene for omlegging av
bilavgifter. NBF, NAF og BIL var strålende fornøyd – enighet var helt i henhold til det vi har jobbet for.
7. oktober 2015: Overhodet ingen endringer i bilavgiftene. Hva skjedde?
S
NBF MENER
pekulasjonene er mange. Var
det VW-saken som hadde
skremt politikerne? Hadde byrå­
kratene i Finansdepartementet
dratt i nødbremsen? Selv om debatten
rundt typegodkjenning og juks har bi­
dratt til mye forvirring og usikkerhet, er
det med all sannsynlighet ikke det som
er årsaken. Trolig er det manglende vilje
til å kutte i avgiftsnivået som er årsaken.
Det er skuffende.
Skuffende fordi bilindustrien
i dag leverer løsninger på store
samfunnsutfordringer. Uavhengig
av typegodkjenning så er det liten
tvil om at bilene forurenser stadig
mindre. Nye biler er helt avgjør­
ende for å få til et grønt skifte.
Sikkerhetsteknologien tar nye
steg for hver ny modell som kom­
mer på veien. Nye biler er helt
avgjørende for å redusere antall
drepte og hardt skadde i trafikken.
Bilen er ikke lenger utford­
ringen, men løsningen. Derfor er det
fornuftig å arbeide for en nyere, mer
trafikksikker og miljøvennlig bilpark,
akkurat som flertallet på Stortinget er
50
BILBRANSJEN 05/15
helt enige om. Likevel blir det ikke slik.
Derfor er det galt å ikke starte omleg­
Da er det betimelig å spørre om hva
gingen. Å redusere alderen på de norske
som egentlig skjedde.
bilene er ikke en sprint, men en mara­
Når dette skrives er det fremdeles
ton – og man kommer raskere i mål jo
lenge til budsjettet skal
tidligere man starter. Å
vedtas. Regjeringen har
ta endringene stegvis og
ikke flertall, og endringer
bruke tid er helt essen­
kan derfor skje. Derfor
sielt for å sikre forutsig­
har vi viktig opplysnings­
barheten.
arbeid å gjøre.
Norsk bilbransje er en
Sammen med NAF
stor næring, med titusen­
og BIL arbeider vi for en
vis av arbeidsplasser. Vi
forutsigbar endring av
bør ikke være en næring
bilavgiftene, endringer
politikerne kan ta lett på.
som bidrar til å fornye
Å sikre arbeidsplasser og
bilparken. Fakta er at den
næringsutvikling burde
norske bilparken er over
være et sentralt element
EGIL STEINSLAND
ti år gammel, snittet i
også når Regjering og
KOMMUNIKASJONSSJEF
I NORGES BILBRANSJE­Europa er litt over åtte.
Storting drøfter bil­
FORBUND
Vi ønsker et avgifts­
avgifter.
system som bidrar til å få
Bilbransjen har lang
ny teknologi på veiene.
trykketid som magasiner
Systemet må være teknologinøytralt,
flest. Det betyr at situasjonen kan være
slik at det ikke er teknologien i seg selv,
helt annerledes når dette leses. Vi har
men effekten av den som er viktig.
snakket med flere partier som er tyde­
­Enten det er effekt i redusert utslipp fra
lige på at de ikke ønsker å vente med
eksospotta, eller færre ulykker.
nødvendig omlegging. Forhandlingene
Forutsigbarhet er ekstremt viktig.
blir spennende å følge. n
Bli en del av Norges største
SMART Repair nettverk
Bilbransjens
MARKEDSTORG
Send SMS med
kodeord SMART til
1930 for å motta et
gratis informasjonskit
www.smartrepairnorge.no - [email protected] - tlf: 40 00 77 33
Førsteklasses smøremidler
fra en av verdens største
oljeprodusenter
• Mest penger på bunnlinjen!
• Blant markedets beste på originalgodkjenninger
• Skiltnummer søk finner riktig produkt
• Garantert kvalitetsprodukt
BRUKTE
B
Les mer på www.eni-olje.no
Importør: NDI AS
www.ndias.no
BRUKTE BILDELER
Ein av vestlandets største leverandører av brukte bildeler
Bilbransjens førstevalg
når fagfolk skal velges
Stadig nye biler inne til demontering.
Sjå vår hjemmeside:
Med 40 års bransjeerfaring er vi ditt naturlige valg
som samarbeidspartner når du trenger vikar
eller ny medarbeider i din bedrift.
www.kaldheimsbildeler.no
Kaldheims Bildeler A/S
5585 Sandeid Tlf. 52 76 66 50
Prøv oss! Vi gjør hverdagen lettere.
Industriveien 5-7, 1337 Sandvika – Tlf: +47 67 52 28 70 – Fax: +47 67 52 28 71
www.fagmannformidling.no
DELEVASKERE/INDUSTRIVASKEMASKINER
kemaskiner produsert siden 1967, er
begrep i bransjen. Markedslederen
år finske fabrikk. Et ® bredt utvalg
vaskemaskiner
produsert siden 1967, er
maskiner
produsert siden 1967,
er
r, pluss spesialmaskiner.
Den vaskeekte nordiske originalen!
DELEVASKERE/INDUSTRIVASKEMASKINER
DELEVASKERE/INDUSTRIVASKEMASKINER
et begrep i bransjen. Markedslederen
grep i bransjen. Markedslederen
på vår finske fabrikk. Et bredt utvalg
finske fabrikk.produseres
Et bredt utvalg
standardmaskiner, pluss spesialmaskiner.
pluss spesialmaskiner.
vaskeekte
nordiske originalen!
Den vaskeekte Den
nordiske
originalen!
Toppmatede maskiner.
Toppmatede maskiner.
Entrinns kabinmaskin.
Toppmatede øk. modeller.
Toppmatede maskiner.
Entrinns kabinmaskin.
Hjulvaskemaskiner.
ostboks
561 561
•
Postboks
Hjulvaskemaskiner.
Entrinns
kabinmaskin.
Teijo Combiclean.
Smådelevasker.
Teijo Combiclean.
GBP Micro-, Maxi- og Master Clean smådelevaskere.
Teijo Chemicals
Finn Sonic UltralydTeijo
Combiclean.
Hjulvaskemaskiner.
GBP Finn
Micro-,
Maxiog Master CleanTeijo
smådelevaskere.
Teijo Chemicals
GBP Micro-,
Maxi- og Master Clean
smådelevaskere.
Chemicalsvaskere. ILB Finn
Sand/glasskuleblåseTeijo
SPW-500
Sonic Ultralyd- avfettingsmidler.
Sonic
UltralydSmådelevasker.
Smådelevasker.
vaskere.
avfettingsmidler.
kabinetter.
vaskere.
avfettingsmidler.
ILB Sand/glasskuleblåseILB Sand/glasskuleblåsekabinetter.
kabinetter.
våre hjemmesider
finner
du også
vårt
brede
program
av eksos-,
støvog sveiserøykavsug
hjemmesider
finner
du
også
vårt
brede
av eksos-,
støvog sveiserøykavsug m.m.
m.m.
På våre På
hjemmesider
finnerPå
duvåre
også
vårt brede
program
av
eksos-,
støvogprogram
sveiserøykavsug
m.m.
Postboks
• • 3414
• 65Telefon:
3265
22
65 65
•
Telefax:
32 22
75
•• [email protected]
e-post:
[email protected]
3414
•561Telefon:
32 Telefon:
22Lierstranda
65 65 32
• 22
Telefax:
22
75
• 32
e-post:
[email protected]
www.teijo.no
• Lierstranda
3414
Lierstranda
6532 •
Telefax:
22
65
75
• 65 e-post:
•
•www.teijo.no
www.teijo.no
Trenger vi flere eller
færre fagarbeidere i 2030?
KVALITET
VIKTIGERE
ENN KVANTITET
NBF har hatt en forsterket
satsning på rekruttering av
fagarbeidere de siste årene.
Noen lærdommer er verdt å dele.
L
OPPLÆRING OG UTDANNING
ærdom én er at kultur er v
­ iktigere
enn strategi. Vi har nå høstet
­erfaring om hvordan det arbeides med rekruttering over hele lan­
det. Noen plasser er utfordringene få.
Bransjen er godt fornøyd. Kvaliteten på
lærlingene er OK, og, ikke minst, det er
god struktur på samarbeidet mellom
bransje, Opplæringskontor og skole/
skoleeier (fylke).
Kjennetegnet på steder der rekrutte­
ringssituasjonen er god, er en god kultur
for å jobbe aktivt og helhetlig med re­
kruttering.
52
Hvor mange trenger bilbransjen?
SSB snakker om 100 000 flere fagarbeid­
ere i 2030. Det er et anslag der mekani­
kere er i samme gruppe som elektriker­
ne. Teknologiutvikling er for eksempel
ikke tatt høyde for. Derfor har NBF laget
et simuleringsverktøy for å kunne se litt
inn i fremtiden. Simuleringene gir ikke
noe svar på rekrutteringsbehovet, etter­
som tilfang og avgang ikke er hensyntatt.
Men det er et nyttig utgangspunkt for
diskusjon, og gir innsyn i hvilken effekt
endringene i servicemarkedet kan ha.
I det følgende drøfter vi et case basert på
modellen, der vi bygger på simuleringe­
ne med de ulike variablene.
Befolkningsvekst og bil per capita
Befolkningsveksten vil være stor. SSBs
mediananslag sier 14,9 prosent flere i
2030, fra 5,2 millioner i dag til 6 millioner
i 2030. Bil per capita er i dag 0,497, og
har hatt en kraftig vekst siste 10 år. Men
dagens nivå er nå på linje med andre
land med høy levestandard, og på et
nivå der det har stabilisert seg i andre
land. Samtidig er det flere trender som
i beste fall vil stabilisere eller trekke
ned bil per capita nivået: Urbanisering,
­politiske målsetninger, eldrebølgen,
­klima og miljø. Sannsynligheten er stor
for at toppnivået er nådd.
Hvis vi simulerer med befolknings­
vekst som SSB anslår og bil per capita
stabiliserer seg på 0,497 – og alt annet
er likt, vil økningen i behovet for fag­
arbeidere følge befolkningsveksten –
­altså 14,9 prosent flere i 2030.
Servicebehov
Servicebehovet per km har gått ned,
og vil trolig fortsette å gå ned. Etter­
som bilparken blir skiftet ut over 18 år
(gjennomsnittlig vraking er 18 år), vil
Kvalitet før kvantitet
Det som er helt åpenbart er at bransjen
søker kvalitet i langt større grad enn
kvantitet. Overordnet er behovet for flere
potensielle lærlinger lite. Den r­ elativt
store andelen av de som er formelt
­kvalifisert for læreplass, men som ikke
får det, underbygger dette.
Utfordringen er gjennomgående
kvalitet. Det kommer ikke flinke nok
elever ut av skolen. Årsakene er mange:
Skoletilbudet er for stort, for mange på
bilfaglinjen(e) er inne på særskilt grunn­
lag, noe som igjen ødelegger for lærings­
miljøet og så videre. Dette skapte et
behov for ny kunnskap om hvor m
­ ange
fagarbeidere vi egentlig trenger?
BILBRANSJEN 05/15
Foto: Shutterstock
«Teknologiutvikling er f.eks. ikke tatt høyde for.
Derfor har NBF laget et simuleringsverktøy for
å kunne se litt inn i fremtiden.»
det reduserte servicebehovet over tid bli
sterkere. Det er ingen som har eksakte
tall på hvor stor reduksjonen har vært,
men dersom vi legger til en indeks som
sier at gjennomsnittsbilen er på verksted
4 timer i 2015, og vi legger inn at det
siste 15 år har vært en årlig reduksjon i
servicebehov per km på 5 prosent, og at
trenden fortsetter mot 2030 – så vil gjen­
nomsnittsbilen være på verksted i 3,76
timer i 2030.
Hvis vi bygger på simuleringen med
0,5 prosent årlig reduksjon i service­
behov vil det trekke ned behovet, fra
14,9 prosent til 6,2 prosent flere i 2030.
«Utfordringen er
­gjennomgående
­kvalitet. Det kommer
ikke flinke nok elever
ut av skolen.»
Elektriske motorer
Elektriske motorer har mindre ved­
like­holdsbehov sammenlignet med de
fossile. I dag er markedsandelen for
elbiler 18 prosent. Når vi vet at en del
av de offentlige godene er på vei bort,
samt at ulike hybrid løsninger vil ta en
større andel, taler det for at andelen kan
gå ned. Samtidig vil brenselsceller og
hydrogen, samt klima og luftforurens­
ning bidra i annen retning. Et ikke helt
usannsynlig scenario at andelen forblir
cirka 18 prosent.
Vedlikeholdsbehovet er mindre på
elektriske motorer, anslagene hos fag­
folk varierer fra 60 prosent til 80 prosent
sammenlignet med fossile motorer.
Hvis vi i tillegg legger inn en elbil­
andel på 18 prosent, og at elbilene har
et vedlikeholdsbehov på 75 prosent av
fossile biler i simuleringen, reduseres
behovet av fagarbeidere fra 6,2 prosent i
2030 til 3,9 prosent flere i 2030.
Kjørelengde
Gjennomsnittlig kjørelengde per bil har
gått ned fra 14 149 km i 2005 til 13 365
km i 2015. Det er 0-7 års bilparken som
har gått ned mest. Trenden siste 6 år har
vært 2 prosent ned på de nyeste bilene
og 1 prosent ned på bilene over 7 år.
Hvis vi bygger på simuleringen med
en årlig reduksjon i gjennomsnittlig
­kjørelengde på 0,5 prosent på 0-7 års
­bilparken og 0,25 prosent i 7 pluss
årsparken, medfører dette at gjennom­
snittlig kjørelengde vil være 12 845 km i
2030. Behovet for fagarbeidere reduseres
fra 3,9 prosent i 2030 til minus 1,5 pro­
sent i 2030.
Produktivitet
Produktivitet er en evig utfordring.
Teknologiutvikling, for eksempel opp­
dateringer som skjer gjennom nettet og
der bilen ikke trenger inn på verksted,
taler for økt produktivitet. Kravene til økt
produktivitet vil også bli større jo ma­
grere markedet blir. I simuleringen tar
vi utgangspunkt i 72 prosent av kjøpt tid
(1763 timer) som er 1269 timer.
Dette er en indeks (tallet 1269 er egentlig
ikke viktig).
1269 timer er i andre produktivitets­
definisjoner:
n 75 prosent av tilgjengelig tid (235
dager minus 10 røde dager, 1688 timer).
n 84 prosent av mønstret tid (tilgjengelig
tid minus 10 prosent kurs, sykdom etc,
1519 timer)
Hvis vi i legger inn en økning av
produktiviteten på 0,5 prosent årlig,
sammen med de andre variablene går
produktiviteten fra 1269 timer (indeks)
til 1368 timer i 2030. Behovet for fag­
arbeidere reduseres ytterligere fra minus
1,5 prosent i 2030 til minus 8,6 prosent i
2030.
Oppsummering
Å spå om fremtiden er vanskelig. Simu­
leringscaset som er presentert må ikke
tolkes som noen fasit, men som et inn­
spill i diskusjonen omkring fagarbeidere,
rekruttering og opplæring. Poenget er at
det er ikke gitt at SSBs analyser om
100 000 fagarbeidere er korrekt.
Det er mulig å trekke noen linjer,
­estimere trender og se inn i glasskulen
– fakta er uansett at det er svært mye vi
ikke vet om fremtiden.
Det som er sikkert er at fremtiden vil
sette servicemarkedet på prøve. Kravene
vil bli større, både for eiere, ledere og
fagarbeidere. Teknologien vil bli stadig
mer komplisert. Markedet vil stadig
være preget av tøff konkurranse. Å sørge
for en god samarbeidende kultur lokalt
om rekruttering og opplæring vil være
­ekstremt viktig. n
BILBRANSJEN 05/15
53
VERKSTEDET
HAR FRARÅDINGSPLIKT OVERFOR
FORBRUKERE
Reparasjon av bilen kan enkelte ganger bli uforholdsmessig dyrt
for kunden, eller vise seg å være til liten nytte. Dette har verkstedet
plikt til å orientere forbrukeren om. Resultatet av unnlatt fraråding
kan være ingen eller begrenset betalingsplikt for kunden.
AV ADVOKAT LINE MARIE DOLLES
N
oen ganger får verkstedet inn
biler som det viser seg å være
uforholdsmessig dyrt, eller lite
lønnsomt, å reparere. Dette kan
vise seg før man har gjort noe på bilen i
det hele tatt, men også avdekkes under­
veis i feilsøkingsprosessen, eller etter at
man har utført enkelte reparasjoner. I
slike tilfeller har verkstedet en plikt til
å veilede kunden og eventuelt fraråde
reparasjon.
JUS
Hva omfatter frarådingsplikten?
54
Håndverkertjenesteloven § 7 pålegger
verkstedet å orientere forbrukeren
­dersom de «før avtale er inngått eller før
arbeidet er påbegynt, må anta at prisen
på en reparasjon vil stå i misforhold til
det tingen er verd i reparert stand, eller
for øvrig at tjenesten ikke vil bli til rime­
lig nytte for forbrukeren».
Videre skal verkstedet kontakte for­
brukeren «dersom de under utføring­
en får grunn til å anta at prisen vil bli
betydelig høyere enn forbrukeren måtte
vente, eller grunn til å tvile på om for­
brukeren fortsatt har interesse av å få
tjenesten utført som forutsatt».
Frarådingsplikten er et utslag av
den alminnelige veilednings- og om­
sorgsplikten som påhviler verkstedet.
BILBRANSJEN 05/15
Som den profesjonelle part anser man
verkstedet som nærmest til å vurdere
hvorvidt kostnadene til en reparasjon vil
være uforholdsmessig høye sett i forhold
til bilens verdi, eller om en reparasjon
må anses å ha liten nytte for kunden.
Hvorvidt prisen på reparasjonen vil
stå i misforhold til bilens verdi i repa­
rert tilstand, må vurderes konkret i det
­enkelte tilfelle. Avgjørelser fra Forbruker­
tvistutvalget kan gi en viss veiledning:
Sak 2006/13: Reparasjonskostnader
på 37 000 kr på en 19 år gammel bil.
­Ytterligere nødvendig utbedring ville
koste 9 000 kr. Forbrukertvistutvalget
mente at reparasjonskostnadene var
uforholdsmessige i forhold til bilens
alder, og at verkstedet burde opplyst om
totalkostnaden før arbeidet ble igang­
satt. Klager fikk 25 000 kr i prisavslag.
Sak 2013/1327: Bil til en verdi av mel­
lom 130 000 - 150 000 kr ble reparert for
70 000 kr. Forbrukertvistutvalget uttalte
at «selv om det er snakk om dyre repa­
rasjoner, så står de ikke i misforhold til
bilens verdi i reparert stand».
Sak 2014/430: En bil med antatt verdi på
kr 20 000,- ble reparert for 37 675 kroner.
Klager krevde prisavslag på kr 17 675, og
fikk medhold av Forbrukertvistutvalget.
Verkstedet hadde brutt frarådingsplik­
ten.
Foto: Shutterstock
Hva hvis verkstedet ikke får tak i kunden?
Det står uttrykkelig i loven at dersom
verkstedet under utføringen får grunn til
å anta at prisen blir betydelig høyere enn
forbrukeren måtte vente, eller får grunn
til å tvile på om forbrukeren fortsatt har
interesse av å få tjenesten utført som
forutsatt, skal de kontakte forbrukeren.
Hvis verkstedet imidlertid ikke får kon­
takt med forbrukeren, skal de stanse
arbeidet dersom dette må antas å være i
forbrukerens interesse.
Hvordan kan dere bevise
at fraråding har funnet sted?
Det kan oppstå konflikter mellom
verkstedet og kunden, hvor manglende
fraråding er stridstemaet. Reparasjonen
har blitt kostbar, og kunden hevder at
verkstedet burde frarådet reparasjon.
Enkelte ganger ser vi at verkstedet
har forsømt sin plikt til å fraråde i tilfeller
hvor dette burde vært gjort. I andre til­
feller har imidlertid verkstedet frarådet
kunden muntlig, men dette bestrides av
kunden i etterkant.
Hvordan vurderes imidlertid
tilfellene der ord står mot ord?
Vi ser av praksis i Forbrukertvistutvalget
og Klagenemnda for bilsaker at verk­
stedet oftest trekker det korteste strået.
Ettersom verkstedet har plikt til å fraråde
en reparasjon, er det også verkstedet
som må sannsynliggjøre at slik fraråding
har funnet sted.
Verkstedet anses som den profesjo­
nelle part, som burde sørget for å ha
skriftlig dokumentasjon på fraråding.
I Forbrukertvistutvalgets sak 2006/697
var det nettopp en slik situasjon hvor
verkstedet hevdet å ha frarådet kun­
den ­reparasjon muntlig, mens kunden
­nektet for dette. Her uttaler Forbruker­
tvistutvalget: Verkstedet «burde tatt et
klart og skriftlig forbehold om at bilen
var i så dårlig stand at de frarådet repa­
rasjon, og at denne derfor ble utført for
klagerens risiko».
Virkningen av unnlatt fraråding
Håndverkertjenesteloven § 8 regulerer
virkningen av at verkstedet har mislig­
holdt sin frarådingsplikt. I slike tilfeller
kan ikke verkstedet kreve betaling i
videre utstrekning enn om forbrukeren
hadde latt være å bestille eller hadde
avbestilt.
Og moralen er...
Det påligger verkstedet en omfattende
veilednings-, omsorgs- og frarådings­
plikt overfor forbrukerkunder i forbin­
delse med reparasjonsoppdraget. Husk
at det stilles krav til dere som profesjo­
nelle aktører om ryddig opptreden.
SKRIFTLIGE RUTINER er uhyre
­viktig, da dette kan være eneste mulighet
til å sannsynliggjøre hva som er avtalt
mellom kunde og verksted i ettertid.
Noter ned fraråding i faktura, og loggfør
dette i verkstedhistorikken, for eksempel
«Kunde er frarådet reparasjon av gir­
kasse da vi anbefaler bytte av gir­kasse.
Kunde ønsket likevel reparasjonen
utført» eller «Kunde er anbefalt å skifte
tennplugger samtidig med registerreim,
men har ikke ønsket å gjøre dette».
Noter ned fra telefonsamtaler med
kunden i verkstedhistorikken. Ta vare på
e-postkorrespondanse. Vi vet at mange
konflikter kunne vært unngått dersom
verkstedet hadde sørget for skriftlig
­dokumentasjon. n
BILBRANSJEN 05/15
55
SAMARBEIDSPARTNERE
NBF har inngått en rekke gunstige avtaler til benyttelse for
­medlemsbedriftene. Les mer på www.nbf.no under «medlemsfordeler»
Trygg-partner gir NBFs medlemmer
rabatterte priser på bla. hjertestarter
og førstehjelpskurs.
BLOSTRUPMOEN MEDICAL EQUIPMENT
er ledende innen salg av hjertestarter og
første­hjelpskurs. I 2009 reddet Blostrupmoens hjertestarter fem m
­ enneskeliv.
For mer info: www.blostrupmoen.com
Ventelo gir rabatt til medlemsbedrifter
på telefonitjenester og mobiler.
Sentinel Software og Bilforlaget
(bilNorge.no) gir rabatt på bruk av CarWeb - Bruktbilannonsering på Internett.
Experian gir rabatt for on-line­
tjenester på området kredittkontroll og
­kredittovervåking.
KrediNor gir gratis medlemskap,
­gunstige vilkår for inkassobehandling,
kostnadsfri deltakelse på dagskurs og
advokatrådgivning.
Kreditorforeningen gir gratis medlemskap og gunstige vilkår for inkasso­
tjenester.
NetCom gir rabatt på mobiltelefoni for
både bedrifter og de ansatte i medlemsbedriftene.
Nordea Liv tilbyr gunstig kollektiv
pensjonsforsikring.
NBF har fremforhandlet en unik avtale
for bruk av Creno AS´inkassotjenester til
svært gode vilkår. «No cure - no pay!»
Telehuset gir rabatter på telefoner
og datautstyr.
Retura Norge tilbyr totalhåndtering
av farlig avfall (spesialavfall).
Haavind gir juridisk bistand med gruppe­
unntaket for bilbransjen, dessuten i forhold til kontrakter, skatt- og avgiftsrett,
generasjonsskifte, salg av bedrifter, fast
eiendom og entrepriserett og prosedyre
for alle domstoler.
Teknologisk Institutt gir rabatt på
kalibrering av verkstedinstrumenter
og kurs.
BUS gir rabatt på HMS-malene
­utarbeidet av NBF i BUSkvalitet.
Telenor gir rabatt på fasttelefoni, mobiltelefoni, og på bredbånd for både bedrifter og de ansatte i medlemsbedriftene.
Würth Norge gir rabatt på alle kurs og
kalibreringstjenester, samt reparasjon
og service på verkstedutstyr.
LOKALFORENINGENES SEKRETARIATER
FORBUNDSSTYRET
STYRELEDER:
BIRGER SKJELLVIK
Rosenkrantz vei 11B, 1397 Nesøya
Mobil: 901 12 790
Epost: [email protected]
NESTLEDER: ADM. DIR HARALD FRIGSTAD
Møller Bil Norge, Frysjaveien 31, 0884 Oslo
Tlf: 24 03 20 30, Mobil: 911 96 417
E-post: [email protected]
DAGLIG LEDER FRANK MARTINSEN
Sørum Bilservice, Sørumsand Park
1920 Sørumsand, Mobil: 908 38 892
E-post: [email protected]
ADM DIREKTØR BÅRD L. STENBERG
MAN Truck & Bus AS Norge
Kloppaveien 20, 1472 LØRENSKOG
Tlf. 67 58 19 55, Mobil: 918 33 371
E-post: [email protected]
DAGLIG LEDER TOM LINDEGAARD
Bilbutikk 1, Postboks 537, 1522 Moss
Tlf.: 69 23 56 00, Mobil: 928 00 100
E-post: [email protected]
ADM. DIR TORGEIR HALVORSEN
Jæger Automobil AS, Pb. 73 Kristianborg
5822 Bergen
Tlf: 55 33 55 00, Mob: 911 74 208
E-post: [email protected]
DAGLIG LEDER STEN MAGNE ANDREASSEN
Bil og Karosseri AS, Pb. 3309 Grønnåsen
9275 Tromsø
Tlf: 77 60 67 50, Mob: 991 59 155
E-post: [email protected]
AUST-AGDER BILBRANSJEFORENING:
Dag Rekdal
Sam Eyde VGS, Pb. 1604 Stoa,
4857 Arendal
Tlf: 38 61 80 95, Mobil: 91 31 17 25
E-post: [email protected]
OSLO OG AKERSHUS BILBRANSJEFORENING:
John Fiskvik
Postboks 305 Skøyen, 0213 Oslo
Mobil: 90 04 83 48, Faks: 22 06 21 06
E-post: [email protected]
Internett: www.nbf.no/oslo
BERGEN OG OMEGN
BILBRANSJEFORENING:
Morten L. Gjesdahl
Postboks 153 Sentrum, 5804 Bergen
Tlf: 55 23 55 60, Faks: 55 23 55 61
E-post: [email protected]
ROGALAND BILBRANSJEFORENING:
Bjørn Helliesen
Postboks 153 Sentrum, 4001 Stavanger
Tlf: 51 84 12 20, Faks: 51 84 12 21
E-post: [email protected]
BUSKERUD BILBRANSJEFORENING:
Fredrik Andreas Svendsen
NHO Buskerud, Pb. 281, 3001 Drammen
Tlf: 90 61 51 91, Faks: 32 24 67 99
E-post: [email protected]
SOGN OG FJORDANE BILBRANSJEFORENING:
Odd Arild Dale,
Pb. 455, 6801 Førde
Tlf: 57 82 99 00, Mobil: 912 47 880
E-post: [email protected]
FINNMARK BILBRANSJEFORENING:
Marit Helene Pedersen,
NHO Finnmark, Pb. 164, 9811 Vadsø
Mobil: 913 10 232
E-post: [email protected]
SUNNMØRE BILBRANSJEFORENING:
NHO v/Magne Skudal
Postboks 678, 6001 Ålesund
Tlf: 70 10 14 00, Mobil: 952 17 680
Faks: 70 10 14 01,
E-post: [email protected]
GLÅMDAL BILBRANSJEFORENING:
Ulf Steinar Ebbell
Vellingroveien, 2264 Grinder
Mobil: 915 75 600
E-post: [email protected] SØR-TRØNDELAG BILBRANSJEFORENING:
John Wold
Bilsentrum AS, Pb. 1473, 7444 Trondheim
Mob: 926 41 094,
E-post: [email protected]
GUDBRANDSDAL BILBRANSJEFORENING:
Ole Widme
Postboks 68, 2639 Vinstra
Tlf: 61 29 25 80, Faks: 61 29 25 81
E-post: [email protected]
TELEMARK BILBRANSJEFORENING:
Rolf Torkildsen
Direktør Smidthsgate 3, 3732 Skien
Tlf: 977 10 100, E-post: [email protected]
HEDMARK BILBRANSJEFORENING:
Claes Rikard Pedersen
Pb. 4076, 2306 Hamar
Tlf: 91 18 37 07, E-post: [email protected]
Internett: www.bilbransjen-hedmark.no
NORDMØRE OG ROMSDAL
BILBRANSJEFORENING:
Viktor Nilsen
Opplæringskontoret for bilfag i
Nordmøre og Romsdal,
Langmyrveien 83, 6415 Molde
Tlf: 71 25 60 20, Mobil: 909 22 458,
Faks: 71 24 22 98,
E-post: [email protected]
ADM. DIR SVEN T RYLANDSHOLM
Trucknor Sogn og Fjordane ASA
Postboks 283, 6821 Sandane
Tlf: 57 86 84 05, Mob: 991 59 155
E-post: [email protected]
NORD-ROGALAND BILBRANSJEFORENING:
Bjørn Simonsen
Postboks 23, 4296 Åkrehamn
Tlf: 52 81 47 50, Faks: 52 81 47 51
E-post: [email protected]
ADM. DIR. MARIUS HAYLER
Bertel O. Steen Detalj, Solheimsveien 7
1473 Lørenskog
Mobil: 905 51 411
NORD-TRØNDELAG BILBRANSJEFORENING:
Jon Arne Sand
Motor Trade, Russervegen 2, 7650 Verdal
Mobil: 90 70 71 88
E-post: [email protected]
ADM. DIR GEIR HOLUM
Witro Bil AS
Hornebergveien 2,
7038 Trondheim
Tlf: 73 83 20 00,
Mobil: 900 34 310
E-post: [email protected]
NORDRE NORDLAND
BILBRANSJEFORENING:
Kåre Dybfest, Toyota Nordvik AS
Stormyrveien 25, 8041 Bodø
Tlf: 75 52 91 36, Mob: 99 35 00 92
E-post: [email protected]
TROMS BILBRANSJEFORENING:
Gunnar Nilssen
c/o NHO Reiseliv Nord-Norge
Pb. 448, 9255 Tromsø, Tlf: 91 33 20 99
E-post: [email protected]
VEST-AGDER BILBRANSJEFORENING:
Reidar Wangensteen
Tangen 76, 4608 Kristiansand S
Tlf: 38 17 87 10, Mob: 922 64 963,
Faks: 38 02 04 58, E-post: [email protected]
VESTFOLD BILBRANSJEFORENING:
Tom Solum
Postboks 2227, 3255 Larvik
Tlf: 92 22 71 76
E-post: [email protected]
VESTOPPLAND BILBRANSJEFORENING:
Øyvind Elnæs
Sulland Bil AS, Postboks 75, 2801 Gjøvik
Tlf: 61 14 05 50, Faks: 61 14 05 30,
Mobil: 90 88 09 84
E-post: [email protected]
ØSTFOLD BILBRANSJEFORENING:
Bård Ingolf Ileby
Opplæringskontoret Bilfag Østfold AS
Trøskenvn. 36, 1708 Sarpsborg
Tlf: 69 10 44 88, Mob: 970 73 991
E-post: [email protected]
Vår ekspertise
– din ressurs
Ta kontakt når du trenger det!
LEDER
KOMMUNIKASJON, POLITIKK OG REKRUTTERING
EGIL
STEINSLAND
STIG
MORTEN
NILSEN
Avdelingsleder
) 994 85 268
Adm. direktør
) 911 77 890
* [email protected]
* [email protected]
Generelle spørsmål, bransjesaker,
næringspolitikk og samfunnskontakt
Media, myndighetskontakt,
bladet Bilbransjen og
medlemsinfo
VIDAR
HALBY
STRANDE
Prosjektleder
) 908 39 383
* [email protected]
Prosjekt rekruttering
fagarbeidere
MARIT
HEIMDAL
Prosjektleder
) 982 95 202
* [email protected]
Prosjekt rekruttering
fagarbeidere
JURIDISKE SPØRSMÅL OG RÅDGIVNING
HENRIK O.
MELSOM
HANS TORE
HAGLAND
Advokat
Leder jur. avd.
) 982 23 812
* [email protected]
Næringsjus og forbrukerrett,
kundetvister salg og verksted,
kurs forbrukerrett, arbeidsrettog tariffspørsmål
Advokat
Forhandlingssjef
) 930 32 593
* [email protected]
Arbeidsrett- og tariffspørsmål, kurs
arbeidsrett, lønnsforhandlinger,
personalsaker, oppsigelser og
feriespørsmål
LINE
MARIE
DOLLES
Advokat
) 951 08 878
* [email protected]
Næringsjus og forbrukerrett,
kundetvister salg og verksted,
kurs forbrukerrett
MARICA
GILHUUSMOE
I permisjon
Advokat
Næringsjus og forbrukerrett,
kundetvister salg og verksted,
kurs forbrukerrett
INGRID
ENGESÆT
Avdelingsleder
) 982 23 823
* [email protected]
Fagsjef HMS
) 918 04 076
* [email protected]
Advokat
) 906 31 980
* [email protected]
Næringsjus og forbrukerrett,
kundetvister salg og verksted,
kurs forbrukerrett
ANNONSESALG
BRANSJESPØRSMÅL OG RÅDGIVNING
TOR
SIMONSEN
ANNA
ELISABETH
NORDBØ
KNUT MARTIN
BREIVIK
Fagsjef forhandlerog verksteddrift
Ansatt fra 1.1.2016
Hovedansvar for NBFs nyttekjøreLover, forskrifter, rammevilkår, Lover forskrifter, rammevilkår,
kurs og prosjekter relatert til
kurs og prosjekter relatert til HMS, tøygruppe samt rådgivning i saker
relatert til forhandler- og verksteddrift.
verksteddrift, skade og lakk
IA og sykefravær og ytre miljø
TORE
RYLANDER
Fagsjef bilsalg og
digitale flater
) 918 68 830
* [email protected]
Alle oppgaver knyttet til bilsalg
og digitale flater
ASBJØRG
HARSTAD
ANTONSEN
Annonseansvarlig
) 982 23 813
* asbjorg.harstad.antonsen@
nbf.no
Annonsesalg bladet Bilbransjen
ØKONOMI, MARKED OG MEDLEMSHÅNDTERING
ERIK
RAMELOW
LILLEJORD
) 958 42 632
Direktør økonomi
og forretningsstøtte
* [email protected]
Markedsføring og
medlemsinformasjon.
LIV
HATLEM
Leder
medlemsservice
) 926 58 113
* [email protected]
Medlemskap, kontingent,
arrangement, medlemsinformasjon
MARINA
MARCUSSEN
Medlemskonsulent
) 486 18 393
* [email protected]
Medlemskap, arrangementer,
servicemateriell
POSTADRESSE
Norges Bilbransjeforbund, Postboks 5486 Majorstuen, 0305 Oslo
E-post: [email protected] Telefon: 22 54 21 00
www.nbf.no
KITTY
STORSVEEN
Medlemskonsulent
) 982 23 817
* [email protected]
Medlemskap, arrangementer,
servicemateriell
BESØKSADRESSE
Norges Bilbransjeforbund, Middelthunsgate 27, 0368 Oslo
FAKTURAADRESSE
Norges Bilbransjeforbund, NHO SP Scanning,
Pb. 5250 Majorstuen, 0303 Oslo
lg
a
lg
s
a
s
s
ort
Tilstandsrapp
s
g
g
n
p
i
n
l
dli erkjFøormid gskjøp
i
in
/ oil rm ruk
r
æ
n
n
b
lå Fb
ut g av for
ANTALL NØKLER:
MODELL:
ANTIRUSTGARANTI:
VARIANT:
MOTOR, SYL VOLUM:
DRIVHJUL:
MOTOR, EFFEKT:
GIRTYPE:
DRIVSTOFF:
KJENNEMERKE:
TRIMMET/CHIPTUNET:
KJØ
Nye PEKON
og b TRA
Adre
sse SERVICE:
rukt KT SISTE
e bil
F
UTFØRT:
PKK
Post
er ORBRU
nr.
SERVICEHEFTE/SERVICER FULGT:
K
KOLL. PUTER UTKOBLET:
REG. FØRSTE GANG:
HEFTELSER:
R.:
G.N
RE
SSE:
DRE
N/A
NAV
e
BF)
INTE
Kon
TIDLIGERE ANNEN ENN NORMAL BRUK:
RAPPORT DATO:
MERKNADER - SVAKERE ENN SAMLET VURDERING
N
Fabri
Kom
Fødse
lsda
mun
kat
e
to
R.:
JØP
trak
ten
gjeld
Ny b
er
il
Bru
k
Kon
trak t bil
ten
er in
ngå
Selg
tt på
ers
forre
Ann
tnin
et st
gsste
ed
d
Ved
in
kon ngåels
trak
t er e av
bile
n
Ikke
anko
mm
Ank
e
omm
et la
nd
Anta
ll st
artn
økle
r
Post
n
r./-st
ed
Farg
e
Utsty
r som
ERK
RNN
er 2
ht N
pyrig
av N
BF)
(co
SSE:
DRE
N/A
NAV
REGISTERREIM SKIFTET, KM:
Kjøp
MERKNADER - BEDRE ENN SAMLET VURDERING
BILE
SAMLET VURDERING
:
IVER
GSG
DRA
OPP
Adre
sse
mer
S
REVE
R:
/ADRØ
VE
VN ./P
NA .NR
GI
G
GS
A
RE
R
:
PD
:
ER
M
OP
SSE
RE
UM
AD
TN
N/
S
V
PO
NA
ÅRSMODELL:
edle
m
L:
EL
OD
M
:
ER
M
M
NU
N
:
FO
ED
LE
ST
TE
BEKREFTET KM:
TEKNISK VURDERING - TRAFIKK OG SIKKERHET
R:
DLE
HAN
FOR
: :
PEER
TYL
D
AN
.:
H
R
NR
FO
ILT
SESK:
BIL
KILOMETERSTAND:
SBRUKT
IMPORTERT:
ELG
ER
Fir
SKIFTET, DATO:
REGISTERREIM
man
avn
VOGNMAPPE M/INSTRUKSJONS BOK:
KJØ
PER
1
Navn
TIDLIGERE STØRRE SKADE:Postst
ed
UNDERST. NR.:
in
Fødse
E-po
st
lsda
flg. b
ilen
uten
prist
illeg
g. Uts
tyr m
ot
to
Type
Post
n
r./-st
ed
Priva
t
Tele
rste
n
.N
kk d.
gang
:
REGOG UTVENDIG LYS
reg.
d
prist
es i - EKSTERIØR
UTVENDIG VURDERING
o)
illeg
sk
led e le
i
ØY:
g: SAMLET VURDERING
MERKNADER - SVAKERE ENN
ILE:R: (ka
VURDERING
SAMLETØ
RET og så fjerd MERKNADER - BEDRE ENN SAMLET VURDERING
Ne
Årsm
B
Tele
J
P
T
e
K
fon
,
odell
KJØ d
K
KTn.
et, s § 1
RU nska L: ESSE:
Cha
BRUere
alg
ssis
Ja AV B
d s loven
g DNE/AL DR
nr.
G AVgsgiv
Reg
Stan
o
L
Le:
v
:
L
A
.
s
d
V
E
n
a
V
S
O
a
r.
A
R
S
rd /
NM
LEV
LG
dr
MdO
særl
aenDn jøp
PE
ERIN
LING
ige sp
SA :
:
m
ka kerk
opp
e
esifi
. G
MID
m
KJØ
SSE
rs
GS ed
kasj
som
R:
av,
s ikk
RE
eSrteedn
FOR
en.
oner
Km.
enlelolle øorrt.brurer,
etL: IN del v
Særl
der
AD
stan
GE sikIrD
m
ålede
gsgiv
gne
ver
DER
y
s
f
e
a
ige vi
e
i
N/
å
L
r
n
e
d
s
g
l
.
b
N
d
E
l
g
V
i
o
f
p
m
v
J
a
e
p
S
lk
j
I
e
rM en
UM
G
p
år ve
o å b gl,ir gsg rags
å
et,
o
d
NA
s
o
R
R
,
lg
p
f
d
v
K
n
a
r
rø
a
r.
b
p
s
n
O
P
g
rend
ReIS
e
d(se fo
IK RsFko
er
e
re adeverrein erin ppd
ve
n
l
t
g
e re
v
l
S
n
e
s
p
n
e
v
a
p
rbeh
:
arasj
R DEka
n
p skt le dle ark il o
å
,
l
an
Hvis
p
i
v
old om
e
o
RKE
t
m
r
o
a
O
r
E
n
e
r
ja
t
e
e
m
e
p
L
r
ll
g
d
M
n
r m.v
prisen
F JE n e
aran skal
o
e
Bilp
T:
:ges
tils
.
tid
.dr
ris in
til kjø
dle
bar res.iVnekforha g forregk. te
me
mell ingOG
s av,
. INSTRUMENTER
G ile
Lev.
ET
EeRl
kl. meren ing i pkt.
per okumentandsrap
:
INTERIØR
an
INNVENDIG
dato
teetn
ot l i i n
Ms
SL
so- m
om et selgeVURDERING
3 på
t over por
er
B
Bilp agsgiv va./ om
de
rh:
baks
olerr er mf å bi vartle døri
KE
leve t og/e
ri
ilUeMn
rs eksk
regis
ptrer ket lev- BEDRE ENN SAMLET
iden
ejør rketøyVURDERING
- SVAKERE ENN SAMLET VURDERING
res
MERKNADER
ller
lfoKE sska
)
treri
OK
arenrdk en eallrlig ke tap r nansreøtvekj
l. om
re op foMERKNADER
oppd VURDERING
sin
etgkl SAMLET
aOtRbTN
T:
Lev.
r
a
h
ngsa
l
BEi R
r
r
b
r
ti
M
KL
a
.
re
E
v
d
ø
e
a
m
E
G
s
l
r
t
e
s
n
g
vgift
of i s i r
d
aran
åned
te ng
istre
e
er
N
sv
ti
ring
me RK
veen omhe handler tøyet ell
bilf i b for m pene terekpjenltom
direk angsavgift o
savg
LÅ
An
r
ift
s
ent RE ed at teteenr vedå en konåo tkajkøer jo
g vr
r t
s
rette
re
JA
Sen
akpa
p ø mån erdgko r kjøp virk ed at fo
Omre
este
t kj FØ
Tilsta
ED
ti l
eren
d kjø
ntavg
INN
lev.ti
s tt m
gistr
NEI
Kr.
ndsr
jor t tått m dm
M
ift
enang bilen r dileept neer. eLn
­ p
BYT
kejø
.gler ve
ve uker insgtå
d
g
erin
appor
å
n
T
T
v
E
i
r
n
m
ff
g
b
.
e
d
r
B
r
o
r
a
s
sa
jø
t
IL
E
vgift
Fabri
o or
kt
yet rø .
re .agvfK ka sto br
efo
JA
g
elrle
ne
kten Tilleg
eam
næ
kat
ÅL
Kr.
jøretø s på p eddel ekontra
ere øreriknnef eknrteufte pbevøapsvea1rtli ingss draivt rfeonr edrdini eventuoenlltr
gsuts
rin il
Leve
NEI
k
p
v
M
ø
ty
ri
a
j
ø
r åpe le
hvor ngst
r ink
f er
t
vbe
s jøp ger es
r pek
pil kjan sikr stepjø
R
b
e
k
: Kj
re vrek
e
p
fo
s
o
id usi
l.
v
le
e
ø
6
O
m
g
ve
O
r
jø
j
g
R
K
a
m
a
t
ø
va.
o
egis
åned ring kker.
j
rli
in selg
Reg
.km
lk
F
iren g foom
osm
a
oegt eren for 2
øv nin
l
ekgåsrkjø
A1T.
ti
k
treri
o
v
n
s
vente Utf
e
is
r
t
e
p
K
v
å
s
s
e
e
t
r
tr
D
e
m
r.
n
v
r
b
i
t
e
e
n
d k
eø e
op
P
tt
k k
tter s å ylles
ring
l s
gsnr.
t
ea
som
kontr skje
ply som
b
rm
år a r kny
/pr ing
pet fr
kbrnuy nta p vemreern . ndelr
sta
Kttjkø var on
kost
akts mer aere
:
op
Type
ning
R
dato nn
Cha
Refu
t fo
mg jone
d kjø ut br
Er
2r. ta er ans masj jonsekral l er lå nurstoapapndlelitgløpht a
gi iler
en
er in
ssis
.
Kr.
PE
sjon
frlaemas
ne
kl. m
nr.
år ve lånes , med
ør r b
i
s n e
/ an
nn
te
e h eu
KJØ
va
del å
pReetk
e vilk
An
si
git lamakere nøkk eorgebno ilfordsenaker
n b så fo .
n ker
de
.
lt
rsavg
ø
e
3
e
e
e
j
ta
l
l
r
r
g
SKADETEGNING:
F
v
a
i
n
r
ørste
B e
ift
e
Km.s
Kr.
dk
dle og sjo
ige a :
to
gang
r b eme
lig Rek ånt tart gdivel n. oviod
tand
lev
regis
an ring mi
/ da
e øvr DATO
r ve
vis
Nå GENERELL
on 3. ar. L avdsraegnsan vkbkilee heper
ke
trert
nn
to
rh BESKRIVELSE/KOMMENTAR
m
k
v
lkå
4. D
ers
Fo rsi ko
Årsa
kje
lba
rem
BET
ns tapp p eg nk ai lån te vi
Kjøp
Kr.
vgift
tp
ALIN
rf
K: ns fo ler i
sdato
l ti
t a .forO renspebrreu når
s
l
b
i
a
e
a
etalt
a
R
G
:
v
h
k
E ile e el
vt
eg lle4r dlekjøed ves
TO
for å
s
A
a
m
n
D
å
M
ret
b
v
e
e
e
n
d
e
Ved
Bru
fr
len
S MPER
n p en ha ras kr rig
kontr
ere
ktim
Gjeld
Rom un
KUJØ
Bi
Selg
akte
ar
port
ak
ere d for åd kan e øv
VE or k
på b
Kr.
ers
ns u
ert
ilen
GI
nt
ak rio il p
f
navn
nders
JA
nh
JA
GS
Innb
nt epe tte b som ile5n. D
e
R
Lå
A
k
å
ep
r
ri
l
yt
R
ft
arer
e
b
tebil
NEI
NEI
ån fa e
v
Kjø
t for
PD
ak
stør
Ford
s a r i l om nd av
ut per in
OP
re sk
nt
ring
Ved
avgoifver denestår
ere de ap ne ing
ade
JA
shave
bileEnR
Lå
ter p t som for a
on vol kt t lig ver
r
Kr.
D:
t
å
IV s
14 (f
or m
R.:
Fø
fo
revid
er
t 20
NBF har utarbeidet
nbf.
no –
kontrakter og
– fir
map
ost@
skjemaer som kan
forb
und
brukes både digitalt
Nor
ges
Bilb
rans
je
og på papir.
Programvare for salg og kundeoppfølgning
spesiallaget for bilbransjen
RS
SÆ
STE
:
ED
ST
:
TO
DA
ER
DL
AN
H
R
FO
BIL
:
FT
RI
SK
ER
ND
U
NS
© RIFT:
RE
:
LE
SK
ED
ND
ER
ST
HA
ND
R
U
O
NS
LF
I
E
B
ER
AK
NT
LÅ
DATO:
R
DLE
HAN
FOR
ww
den. er op innbyt
Bile plyst tebil
FOR
n er ove en e
SIKR
forø nfor r ha
ING
vrig og a ns e
Følg
i hen t det iend
ende
hold ikke om, a
fors
til ta hvile t den
ikrin
kstsk r an
ikke
ger
Trafi
Kr.
jem svar fo
er
skal
kk
a.
dekk
r sk beheft
Full
atte et
SIGNATUR KUNDE:
es:
sten
r og
dig vo
Kr.
Even
Delv
g
nska
is vo
frem tuelle
de
g
gå av forb
n
F
sk
orsik
ade
Bran
kontrehold
Kjøpe
ring
K
r.
n
fr
ak
ss
bekr t skje
ten. a kjøp
elsk
SIDE 13AV 2 / tyveri
efte r forø
Jfr. p er om
ap
. ma
r kjøp vrig
SU
kt. 1, fin
nns
eren på de
Overf
inte
førs ansier M K
Føre
å ha
be
ress
te le ing
r.
ørin
mot tingels
ruly
e
dd p av k
g av
tatt
kke
å bak jøpet
angr er som
fors
efrist er in
ikrin
siden må
u
nt
form
Årlig
g fra
ttryk
.
SAL
ular att på ba
kelig
sels
kjøre
og av ksid
GSR
kap
leng
EPR
best en av
de if
ill
E
de
in
S
ølge
Selg
ENT
gsse nne
ddel kont
ANT
ende
kjøp
Fra
i utfy rakt.
er
firm
bil lt st Kjøpe
as u
reg.
and.
r be
nders
nr.
Kjøpe
kr
krift
ren efter ve
er
d si
G
veri
ng
AVeGdSkre
DR(s
e eg ditt ov
OPPSELGER:
en k
SIGNATUR
re er
le
DATO:
© NBF
g e
p r
i
dis n fo et sl er o t utl
:
ift a
len ile il
ÅR
Bi m b alt v avg dtar
LK
e
m
o
VI
v
s orm bo n
LE
,
e
A
r
r
N te ke
VT
bø nta
EA
LT
Lå
KI
o
bf.n
w.n
©
no
.nbf.
www
F
NB
Triolink består av:
dittk
jøpsk mn
ontr d.
akt)
©
:
SE
ES
DR
MERKE:
o Kundeoppfølging før og etter salg
o Automatisk oppdatering av priser på kjøretøy og
NEI
Kr.
oppm
n
erks unders
kr
om
på at ift å ha
selg
gj
er på ort seg
viss kjen
e vilk t med
He
år ka
og
Sted
n en godtat
konntrvende
og d
dre
ak lse
avta t disse.
salg
ato
lt pr
srepten rettvedrøre
is, jfrFor kjøp
rese es ti nde
. pkt. som
ntan l vår
3 på omfa
t
baks ttes
iden av an
.
grer
ettlov
en
Kjøp
ers
und
ersk
rift
utstyr
o Salgsmodul for salg av både brukte og nye kjøretøy
o Lager kjøretøy. Oversikt av lager på ny og bruktbil
o Finansiering og forsikringsberegning
o Prøvekjøring. Full oversikt over alle typer utlån og
prøvekjøringer
o NBF kontrakt
NYHET!
o Webpublisering. Publiser kjøretøy direkte til en
rekke portaler.
• Unikt brukergrensesnitt
• Alltid oppdatert med riktig informasjon
•Støtter de fleste merker med priser og utstyr
• Lav investeringsterskel
Takst og tilstandsrapport
o Fri flyt av informasjon mellom
selger og takstmann
o Bilder for dokumentasjon av påkost
o Passer både PC og nettbrett
www.triolink.no - [email protected] - 970 04 801
triolink_helside.indd 1
27.11.14 21.30
WorkShop Solution
Profilerer og organiserer ditt verksted
Vi er stolte over å
presentere nytt tilbehør til
WorkShop Solution
Fordeler med WorkShop Solution
•Består av profesjonelle paneler av stabil konstruksjon og enhetlig design
•Skaper en god image for firmaet og verkstedet
•Utviklet for et bra og effektivt arbeidsmiljø
•Skaper «ordning och reda» «LEAN»
•Modulsystem med en mengde variasjonsmuligheter og ulike tilbehør
•Tidsbesparende, øker produktivitet og lønnsomhet