1. No category

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET
ETTER FORURENSNINGSLOVEN
PL650, 6507/3-11S, SALANDER
Doc. no: NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Rev No.
Dato
Beskrivelse
0
April 2015
Endelig versjon
A
Mars 2015
For revisjon
Eier av dette document er: HSEQ Manager Norway
This document and its contents are the sole property of EON E&P. This document is uncontrolled when
printed, downloaded or copied. Any distribution or use of this document shall be at the discretion of EON
E&P. To receive a copy of the current controlled document contact the Document Control Team.
Template no: MC-CP-GENR-ADMN-ER-A-KT-0001 Rev 1
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
INNHOLD
1.0 2.0 3.0 4.0 5.0 INNLEDNING OG OPPSUMMERING
6 1.1 Formål og omfang
6 1.2 Borgland Dolphin
7 1.3 Boreoperasjonen
7 1.3.1 Beskrivelse av prospektet
7 1.3.2 Boreplan
8 1.3.3 Borevæsker og kaks
10 1.3.4 Miljøressurser
11 1.3.5 Miljørisiko og beredskapsanalyse
11 GENERELL INFORMASJON
11 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten
11 2.2 Fartøy og logistikk
13 2.3 Havbunnsundersøkelse
13 2.4 Fysiske forhold
14 2.5 Anker og ankerhåndtering
14 BOREPLAN
15 3.1 15 Beskrivelse av boreoperasjonen
OMRÅDEBESKRIVELSE
16 4.1 Sjøfugl
16 4.2 Fisk
16 4.3 Koraller
17 4.4 Pattedyr
17 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ
18 5.1 Oppsummering omsøkte kjemikalier
18 5.2 Bore- og brønnkjemikalier
19 5.2.1 Borevæskekjemikalier
19 5.2.2 Sementeringskjemikalier
19 5.3 Beredskapskjemikalier
21 5.4 Riggkjemikalier
21 5.4.1 BOP-væske
21 5.4.2 Riggvaskemiddel
21 5.4.3 Gjengefett
21 5.4.4 ROV kjemikalier
22 Revision 0, April 2015
Page 3 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
5.5 5.6 6.0 NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
5.4.5 Kjemikalier i lukket system
22 Andre utslipp
23 5.5.1 Rensing og utslipp av drenasjevann
23 5.5.2 Utboret kaks
23 5.5.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
24 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP
24 5.6.1 Borevæske og kaks
24 5.6.2 Sementeringskjemikalier
25 5.6.3 Riggspesifikke kjemikalier
25 5.6.4 Slopbehandlingskjemikalier
25 5.6.5 ROV-kjemikalier
25 UTSLIPP TIL LUFT
26 6.1 26 Utslipp til luft ved kraftgenerering
7.0 AVFALLSHÅNDTERING
26 8.0 RISIKO FOR BUNNFAUNA
27 9.0 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP
29 9.1 Oljens egenskaper og oljedriftsmodellering
30 9.2 Metode
30 9.3 Naturressurser og sårbarhet
31 9.4 Miljørisiko, oljedrift og influensområder
31 9.5 Stranding av olje
34 9.6 Beredskapsanalyse
36 9.7 Stranding av olje
38 9.8 Ressurser brønnkontroll
39 10.0 11.0 Risikoreduksjon
39 10.1 Kontroll, måling of rapportering av utslipp
39 10.2 Risikoreduserende tiltak
40 REFERANSER
41 APPENDIX A: Tabeller med omsøkte kjemikalier
42 Borevæsker
42 Sementkjemikalier
44 Rigg- og hjelpekjemikalier
46 Beredskapskjemikalier
47 Revision 0, April 2015
Page 4 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
FORKORTELSER
ALARP
As low As Responsibly Practicable
BAT
Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi)
BA
Beredskapsanalyse (oljevern).
BOP
Blow-out Preventer (utblåsningsventil)
cP
Centipoise, måleenhet for viskositet
DFU
Definerte fare- og ulykkessituasjoner
DNV
Det Norske Veritas
EE-avfall
Elektrisk og elektronisk
EPN
E.ON E&P Norge AS
GOR
Gass-olje forhold
HMS
Helse, miljø og sikkerhet
HOCNF
Harmonised Offshore Chemical Notification Format (et dokument for å sammenstille data
fra økotoksikologisk testing)
IUA
Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning
KHMS
Kvalitet, helse, miljø og sikkerhet
MD
Measured Depth
MRA
Miljørettet risikoanalyse
NOFO
Norsk oljevernforening for operatørselskap
NORSOK
Norsk sokkels konkurranseposisjon
OSCAR
Program for oljedriftsberegninger (Oil Spill Contingency Analysis and Response)
OBM
Oljebasert borevæske
PAH
Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner
PL
Produksjonslisens
PLONOR
Pose Little or No Risk to the Marine Environment (liste fra Oslo/Paris (OSPAR)
konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø
ved utslipp)
PWL
Proposed well location
RKB
Rotary Kelly Bushing (referansedyp fra boredekk)
ROV
Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost)
TD
Total Depth
TFO
Tildeling i forhåndsdefinerte områder
THC
Total Hydrocarbon Concentration
TVD
Total Vertical Depth
VØK
Verdsatte Økosystem Komponenter
WBM
Vannbasert borevæske
Revision 0, April 2015
Page 5 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
1.0 INNLEDNING OG OPPSUMMERING
1.1
Formål og omfang
I henhold til norsk lovverk søker E.ON E&P Norge AS, heretter kalt EPN, om tillatelse til virksomhet etter
forurensningsloven ved boring av letebrønn 6507/3-11S Salander i lisens PL650 i Norskehavet.
Brønnlokasjonen ligger øst for Skarvfeltet og sør for Norne, ca 164 km fra nærmeste landområde som er
Kalvøya i Vikna kommune.
Utvinningstillatelse PL650 ble tildelt EPN i TFO 2011 runden med EPN som operatør (60%) og Statoil som
partner (40%). Det foreligger ingen spesifikke begrensinger i tildelingslisensen som er relevant for
søknaden. De generelle kravene som omfatter leteboring i lisensområdet er tatt hensyn til i planleggingen
av Salander.
Dokumentet er utarbeidet i henhold til forurensningsloven, forurensingsforskriften, aktivitetsforskriften med
tilhørende veiledning og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søknad om tillatelse etter
forurensningsloven for petroleumsvirksomheten til havs (ref. /1/).
Salander-prospektet er lokalisert i Norskehavet, på Haltenbanken. Primærmålet for brønnen er
Fangstgruppen, som er prognosert på 2081 m TVD. Formasjonene forventes å være hydrokarbonførende
med oljetype tilsvarende Skarv.
Boretid er beregnet til 41 dager ved tørr brønn, og 66 dager dersom det i tillegg skulle bli aktuelt å bore et
sidesteg. Beslutning om eventuelt sidesteg vil ikke kunne foretas før tilstrekkelig reservoarinformasjon
foreligger. Borestart ventes i september 2015, men kan bli fremskyndet til 1. august dersom foregående
operasjoner gjennomføres raskere enn planlagt.
Søknaden omfatter:
Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø: Dette omfatter borevæske, sement, samt riggspesifikke
kjemikalier og kjemikalier i lukket system.
Andre utslipp til sjø: Dette omfatter planlagt utslipp av utboret borekaks
Utslipp til luft: Dette omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering.
Avfallshåndtering: Dette omfatter generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og farlig avfall på
Borgland Dolphin. Også slop, drenasjevann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall.
Miljøforbedrende tiltak: Dette omfatter oversikt over forbruks- og utslippsreduserende tiltak som er
etablert om bord på Borgland Dolphin.
Miljørisiko og beredskap: Dette omfatter miljørisiko fra den planlagte operasjonen med assosierte utslipp
samt miljørisiko for akutte utslipp og oljevernberedskap ved slike utslipp.
Kontroll, måling og rapportering: Dette omfatter rutiner og verktøy for oppfølging og rapportering av
forbruk og utslipp.
Revision 0, April 2015
Page 6 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
1.2
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Borgland Dolphin
Letebrønnen 6507/3-11S Salander vil bli boret med den halvt nedsenkbare riggen Borgland Dolphin av
typen "Aker H-3" som driftes av Dolphin Drilling AS (Figur 1 Borgland Dolphin). Riggen er bygget i 1977,
oppgradert i 1998/1999, og er klassifisert i DNV-kategori 1A1. Riggen ble tildelt samsvarsuttalelse (SUT)
30.09.2004, og hadde siste hovedbesiktigelse med 5-årig hovedklassing ferdig utført 27.02.2015. EPN har
gjennomført tidligere boreoperasjoner med denne riggen i dette området med meget godt resultat når det
gjelder HMS.
Figur 1 Borgland Dolphin
1.3
Boreoperasjonen
1.3.1 Beskrivelse av prospektet
Brønnen vil bli boret for å undersøke Salander-prospektet i PL650 i Revfalletforkastningskomplekset med
Dønnaterrassen i vest og Nordlandsryggen i øst. Hovedmålet er Midt-Jura Fangstgruppen bestående av
Garn- og Ileformasjonene. Brønnen vil fortsette inn i den underliggende Båtgruppen og videre til Tilje- og
Åre-formasjonene med TD-kriterie 50 m inn i Åreformasjonen. Et sidesteg er aktuelt ved funn av olje.
PL650 ligger i Skarvområdet nordøst for FPSOen og like øst for Idun. Brønnen ligger i et område som er
godt kjent for EPN hvor to egenopererte brønner er boret; PL350 Sesam (2011/2012) og PL558 Terne
(2014).
Lisensen ble tildelt i 2012 og søkt på i TFO 2011. Den forpliktede arbeidsplanen er fullført. Lisensperioden
ble utvidet fra februar 2014 på grunn av sen seismisk reprosessering.
Prospektet ble omfattende kartlagt ut fra reprosessert seismikk (EN0804R13). Brønnplasseringen unngår
geo-farer som vises tydelig på 3D og 2D-seismikk, mellom lokale høyder på havbunnen.
Revision 0, April 2015
Page 7 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
1.3.2 Boreplan
6507/3-11S Salander er planlagt boret til 2394 m MD. Dersom det blir påvist hydrokarboner kan det bli
aktuelt å bore et sidesteg til 2567 m MD. Dypene inkluderer havdypet på 350 m og avstanden fra
havoverflaten til boredekk på 31 m. Mer detaljert boreplan er gitt i kapittel 3. Hovedløpet for brønnen er
planlagt boret med enkelt, slankt design som omfatter et 9 7/8" pilothull, etterfulgt av åpning til 36", 17 ½",
12 ¼" og 8 ½" hullseksjoner (se Figur 2). Et eventuelt sidesteg vil bli boret fra hovedløpets 13 3/8"
foringsrørsko med 12 ¼" hulldiameter, etterfulgt av en 8 ½" hullseksjon. Alle seksjonene unntatt 12 ¼"
seksjonene planlegges å bores med vannbasert borevæske, med unntak av de to 12 ¼" seksjonene som
planlegges boret med oljebasert borevæske.
Opprinnelig borelokasjon var ca 500 m lenger vest, men grunnet at denne viste seg å være i et område
med enkelte koraller samt et område med risiko for grunn gass, ble denne flyttet etter
borestedsundersøkelsen ble gjennomført. Dette har redusert miljørisiko for nedslamming av
havbunnsmiljøet. Det er forøvrig ikke borerelaterte forhold av ekstrem karakter for gjennomføring av
denne operasjonen, under moderate trykk og temperaturforhold. På bakgrunn av omfattende forberedelser
og analyser har EPN konkludert at denne aktiviteten vil kunne gjennomføres på en fullt forsvarlig måte.
Revision 0, April 2015
Page 8 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Figur 2 Brønnbane for hovedbrønnen for Salander
Revision 0, April 2015
Page 9 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Tabell 1 Varighet av de forskjellige fasene i boreoperasjonen av Salander
Eventuelt
sidesteg
Hovedløp
Aktivitet
P-50 [dager]
Flytting av rig og oppankring
5,4
Boring av 9 7/8" pilothull
3,9
Boring av 36" seksjonen
1,5
Kjøre og sementere 30" lederør
1,8
Boring av 17 1/2" seksjonen
2,2
Kjøring og sementering av 13 3/8" x 20" casing
1,5
Kjøre BOP og riser
2,6
Bore 12 1/4" seksjonen
5,2
Kjøring og sementering av 9 5/8" casing
3,0
Bore 8 1/2" seksjonen til TD
4,6
Evaluering av formasjonen
7,4
Sementere/plugge hovedløpet
1,1
Kutte og dra ut 9 5/8" casing
2,5
Sette “Kick off plug”
1,2
Boring av 12 1/4'' seksjonen til ny TD
6,3
Kjøre og sementere liner
2,5
Evaluering av formasjonen
5,9
P&A
5,1
Demobilisere
2,1
Totalt
66,0
1.3.3 Borevæsker og kaks
Det planlegges å bruke sjøvann/vannbasert borevæske for boring av pilothull (9 7/8"), topphull (36"),
forankringsrørseksjonen (17 ½") samt reservoarseksjonen (8 ½"). For 12 ¼" hullseksjonene vil oljebaserte
borevæsker benyttes. Borekaks fra seksjonene boret med vannbaserte borevæsker planlegges sluppet til
sjø.
Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i Aktivitetsforskriften § 63. Søknaden
omfatter utslipp av total 50 tonn gule kjemikalier og 905 tonn grønne/PLONOR kjemikalier. Gul andel utgjør
5 % av det totale planlagte utslippet til sjø. Samlet mengde kjemikalier som det søkes utslippstillatelse for
fremgår av Tabell 3. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabeller i
Vedlegg A.
EPN vurderer det totale utslippet til sjø av kjemikalier og borekaks generert ved boring med sjøvann og
vannbaserte borevæsker til ikke å ha utslagsgivende negative konsekvenser på borested og havområdet
forøvrig. Kjemikaliene spres og fortynnes i vannsøylen og vil brytes ned etter relativt kort tid. Ingen av
kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø. Borekaks
vil hovedsakelig sedimentere nær borelokasjonen. De minste partiklene kan spres i vannmassene og
transporteres lenger av strømmen, men dette vil være en svært begrenset andel av den totale
kaksmengden. Det slanke brønndesignet gjør også at kaksmengden blir relativt lav. Spredningen av kaks
er beskrevet i mer detalj i kapittel 8.
Revision 0, April 2015
Page 10 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
1.3.4 Miljøressurser
Forvaltningsplanen for Norskehavet beskriver naturressursene i havområdet (St.meld.nr. 37). Kapittel 4 gir
en mer detaljert oversikt over disse ressursene.
EPN har gjennomført omfattende kartlegginger rundt borelokasjonen og langs ankerlinjene for å få et godt
bilde av sjøbunnen. Borestedsundersøkelsen ble utført av Calesurvey i juni 2014. Alle potensielle koraller
innenfor 500m sonen, samt langs alle ankerliner ble kartlagt visuelt og risikovurdert. Ingen levende
Lophelia rev ble funnet i området som ble undersøkt, kun enkelte levende polypper på noen få lokasjoner.
Spredte forekomster av sjøtre (Paragorgia Arborea) ble også funnet i området på steiner og kampesteiner.
Dette er vanlig på Haltenbanken. Funnene var ikke signifikante, men det ble likevel besluttet å iverksette
tiltak i form av reposisjonering av brønnlokasjonen samt å endre til et slankere brønndesign med betydelig
lavere utslippsmengde enn ved konvensjonelt brønndesign. Risikoen for negativ påvirkning på koraller i
området som følge av operasjonen er derfor vurdert som lav. Flyttingen av brønnlokasjonen medførte
imidlertid at det at det fortsatt er en potensiell korallstruktur innenfor standard influensområde (250m) som
i første omgang ikke ble undersøkt visuelt. Dette området ligger ca 154 m fra brønnlokasjonen men likevel
med god margin til modellert nedslammingsnivå <1 mm. Denne mulige strukturen vil likevel bli undersøkt i
midten av april. Endelig resultat fra den visuelle undersøkelsen vil bli ettersendt Miljødirektoratet sammen
med en spredningsmodellering og en best-fit anker analyse, så snart slik oppdatert informasjon foreligger.
Utslipp fra 6507/3-11S Salander er beregnet å være godt under grensen for å forårsake en negativ
konsekvens for koraller. En mer detaljert beskrivelse finnes i kapittel 4.3 og 8.
1.3.5 Miljørisiko og beredskapsanalyse
En miljørettet risiko- og beredskapsanalyse er gjennomført for 6507/3-11S Salander.
Høyeste strandingssannsynlighet ved oljeutblåsning er i området rund Helgeland, med korteste drivtid til
land på 12 døgn. Korteste responstid for et oljevernsystem er 9 timer og første system hentes fra NOFO's
områdeberedskap på Haltenbanken. Høyeste miljørisiko utgjør 23,3 % av akseptkriteriet for Moderat
miljøskade (1-3 års restitusjonstid), beregnet for VØK-gruppen pelagisk sjøfugl om sommeren.
Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 6507/3-11S Salander ligger for alle VØK-kategorier
(Verdsatte Økosystem Komponenter) innenfor EPN's operasjonsspesifikke akseptkriterier og under
ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) for alle sesongene. Det er gitt en oppsummering av analysene i
kapittel 7. EPN vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønnen Salander til å være akseptabel.
2.0 GENERELL INFORMASJON
2.1
Overordnet ramme for aktiviteten
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) § 11 beskriver
prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal
forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade
deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. De overordnede føringene og grunnlaget for
boringen av letebrønn Salander er gitt i Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (St.meld.nr.
37), samt gjennom krav i lisenstildelningen.
Ihht til §11 i Forurensingsloven og HMS forskriftene søker EPN om tillatelse til boring av letebrønn
Salander i PL650. Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier og borekaks samt utslipp til luft og
avfallshåndtering i forbindelse med boreoperasjonen.
Revision 0, April 2015
Page 11 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
EPN har sammen med 3 andre operatører (Suncor, Wintershall og Tullow) etablert et konsortium for
leteboring med boreriggen Borgland Dolphin på norsk sokkel. Sammen er det utarbeidet et felles HMSprogram for 2014/2015. Programmet vil være styrende for HMS aktivitetene på Borgland Dolphin i
konsortiumperioden. Konsortiet har følgende visjon og HMS mål:


Overordnet visjon: Ingen skader på menneske, miljø og materiell.
Gjennom denne visjonen skal følgende oppnås:
 Å gjøre HMS- og risikostyring til en integrert del av alle beslutninger.
 Å gjøre risikostyring en prioritet ved å kontrollere (identifisere, vurdere og håndtere) KHMS
risikoen i alle faser fra planlegging til gjennomføring av aktivitetene, dette inkluderer også
fokus på risiko for storulykker.
 Å få alle som arbeider for konsortiet til å vise at KHMS prioriteres gjennom måten
virksomheten drives på.
 Å bygge på Borgland Dolphin sitt HMS-program for å kunne koordinere innsatsen innenfor
konsortiet og fremme standardisering/kontinuitet.
 Å prioritere forebyggende tiltak før konsekvensreduserende tiltak.
 Å prioritere proaktive KHMS-indikatorer før reaktive indikatorer.
 Å arbeide med alle involverte parter (on- og offshore) for å fremme forventning om ansvarlig
forvaltning og KHMS-engasjement på alle nivåer.
 Samsvar mellom alle relevante KHMS-krav, bransjens beste praksis og justering av
arbeidsrutiner.
 Åpenhet og erfaringsutveksling.
EPN har som mål å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon og å minimere effekten den har på
miljøet. EPN vil være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig
forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet i henhold til selskapets HMS-retningslinjer.
Dolphin Drilling som eier og drifter riggen, følger miljøstyringsstandard ISO 14001. Forurensning
forebygges ved kontroll av miljøaspektene som til enhver tid skal tilfredsstille lovpålagte og egne krav.
Tabell 2 Oversikt over lokasjon og lisens
Salander
Brønnens koordinater (mN/mE)
Blokk
Avstand til land
Vanndybde
Lisens
Lisenshavere
Estimert borestart
Estimert varighet av operasjonen
Forventet oljetype
Borerigg
Vektet utblåsningsrate
Vektet varighet av en utblåsning
Revision 0, April 2015
Lat, Longs:
65° 48’ 59.6’’ N Latitude / 07° 50’ 14.0’’ E Longitude
UTM32N ED50:
446 847 / 7 300 139.5
6507/3
164 km (Kalvøya i Vikna kommune)
350 m
PL 650 (tildelt i APA2011)
E.ON 60% (operatør)
Statoil 40%
tidligst 1. August 2015
41 dager ved tørr brønn, 66 dager ved evt. sidesteg
3
Skarv olje (tetthet=857 kg/Sm , GOR=129)
Borgland Dolphin (driftet av Dolphin Drilling)
4360 Sm3/døgn
20 dager
Page 12 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Figur 3 Plassering av 6507/3-11S Salander i Norskehavet
2.2
Fartøy og logistikk
Et dedikert forsyningsfartøy og et dedikert beredskaps-/standbyfartøy vil være tilgjengelig under
operasjonsperioden. Fartøyene vil være i henhold til de krav som det er forpliktet til gjennom samtykket og
nasjonalt-/internasjonalt regelverk. EPN har basekontrakt med NorSea Group AS og Vestbase utenfor
Kristiansund vil være forsyningsbase. Helikopterflyging til Salander vil bli fra Kristiansund lufthavn.
2.3
Havbunnsundersøkelse
Det er utført en geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse av Calesurvey, ref. /2./, i juni 2014. Et
område på 4,5 x 5,5 km ble undersøkt. Borestedsundersøkelsen inkluderte grundig kartlegging av
havbunnen ved hjelp av ekkolodd, sidesøkende sonar og undervannskamera (ROV). Det ble funnet
spredte forekomster av koraller. Undersøkelsen avdekket også områder med risiko for grunn gass. For å
unngå risiko for skade på koraller i tillegg til å redusere risiko for grunn gass, ble det besluttet å flytte
brønnlokasjonen ca 500 lenger øst. Dette medførte at det nye influensområdet for kaksspredning kunne
komme til å dekke noen få områder som ble definert å potensielt ha koraller og som ikke hadde blitt
undersøkt visuelt. Det ble derfor besluttet å gjennomføre en ny visuell kartlegging i april 2015. Denne
kontrollen vil bli utført for å bekrefte og supplere kartleggingen og kategoriseringsarbeidet fra nevnte
borestedsundersøkelse ytterligere, og som allerede vurderes å ta god høyde gjennom konservativ
modellering. Skulle resultatene fra forestående oppfølgingskontroll mot formodning vise betydelig endring
fra havbunnsbeskrivelsen vi her har angitt, vil oppdateringer til søknaden med mulige ekstra tiltak bli
ettersendt med det første.
Revision 0, April 2015
Page 13 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
2.4
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Fysiske forhold
6507/3-11S Salander er lokalisert i Norskehavet (Haltenbanken) i et område som er preget av nordgående
strømmer, hvor den norske kyststrømmen er svært viktig for transport og fordeling av planktoniske
organismer, og fiskeressursene varierer med dybdeforholdene, mengdene ferskvann fra elver, samt
vindretningen og vindstyrken.
Havdypet på lokasjonen er ca. 350 m. Havbunnen på borelokasjonen er generelt flat, med en svak helning
på mindre enn 3° mot nordvest. Sjøbunnen består av et lag av myk sandholdig leire som går over til fast
singel- og sandholdig leire med økende dybde. Spredte steinblokker ble funnet over hele området med den
nærmeste ca 90 m nordvest. Denne er ca 0,4 m høy.
2.5
Anker og ankerhåndtering
Borgland Dolphin bruker 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. En preliminær analyse ble
gjennomført med input fra Global Maritime for å optimalisere plasseringen av ankerliner. Den planlagte
risikovurderingen for koraller vil være styrende for plassering av ankrer og bunnkjetting for å redusere
kontakten med identifiserte koraller. En "best-fit" analyse vil bli gjennomført etter at en ny visuell
undersøkelse blir gjennomført i april 2015. Skulle noen levende korallforekomster mot formodning vise seg
å være i konflikt med de planlagte ankerkorridorene, vil for eksempel plasseringen av ankerene bli flyttet.
Figur 4 Ankerspredning for Borgland Dolphin for 6507/3-11S Salander basert på resultatene av
ankerplasseringsanalysen. Linjene øst for brønnen er en fiberkabel (grønn) og en gassrørledning
(rød) med tilhørende sikkerhetssoner (100m på hver side).
Anker og bunnkjetting vil bli prelagt på en kontrollert måte på lokasjon og holdekraft på ankrer testet ca. 14
dager før riggen ankommer. Oppsettet møter hensynet til de eksisterende fiber- og rørledningene i
nærområdet. Når riggen ankommer vil riggens kjettinger bli koblet opp i det forhåndsinstallerte
ankersystemet, ved hjelp av 3 – 4 fartøyer. Hensynet til havbunnssårbarhet vil bli adressert når
oppankringsoperasjon forberedes i detalj.
Revision 0, April 2015
Page 14 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
3.0 BOREPLAN
3.1
Beskrivelse av boreoperasjonen
Opprinnelig havbunnslokasjon for brønnen var planlagt som en vertikal brønn direkte over boremålet. Etter
å ha studert resultatene fra borestedsundersøkelsen ble det imidlertid åpenbart at havbunnslokasjon burde
flyttes. Et stort og omfangsrikt lag med «high risk» grunn gass var kartlagt direkte over boremålet på ca
640 m TVD RT, et dyp som ble vurdert for grunt til å sette første foringsrør. I tillegg var det akkumulasjoner
av koraller på den opprinnelige havbunnslokasjonen. Kombinasjonen av grunn gass og koraller trigget en
revisjon av havbunnslokasjonen.
Et område rett øst for opprinnelig PWL viste seg å ha mer fordelaktige egenskaper, d.v.s. ingen
indikasjoner på grunn gass og ingen akkumulasjoner av koraller. En annen fordel av å flytte
havbunnslokasjonen er at ved å legge noe vinkel på brønnen vil den komme inn mer perpendikulært på
lagene i reservoaret som er vinklet i utgangspunktet.
Fordi det uansett kan være akkumulasjoner av grunn gass lateralt i.f.t. brønnbane, skal det av
sikkerhetshensyn bores et 9 7/8’’ pilothull direkte fra havbunnen. Pilothullet vil definere settedyp på første
foringsrør. Dersom det ikke påvises grunn gass i pilothullet, vil det først settes et 30’’ lederør før det bores
et 17 ½’’ hull ut av dette ned til samme dyp som pilothullet på 950 m TVD RT. Et 20’’x13 3/8’’ foringsrør vil
bli installert på 950 mTVD RT. Det er åpenbare fordeler med å bruke er 20’’x13 3/8’’ «slimhole» foringsrør
istedet for standardløsningen som innebærer boring av 26’’ hull og setting av 20’’ forigsrør; med mindre
kaksvolumer til utslipp og høyere styrke i røret. Hvis en mot formodning skulle påtreffe grunn gass i
pilothullet så vil en likevel måtte anvende den sistnevnte løsningen, d.v.s en 20’’ casing som blir satt over
grunn gass dyp for så kunne installere BOP. Deretter vil et 13 3/8’’ foringsrør installeres ned til 950 m TVD
RT.
Fordi brønnen må bores med vinkel (ca 26º) så blir den påfølgende 12 ¼’’ seksjonen noe mer krevende fra
et boreteknisk synspunkt. Seksjonen skal bores gjennom leirelag av Tertiær og Kritt alder i et område hvor
en tidligere har erfart enkelte hullstabilitetsproblemer. Seksjonen vil bli ca 1200 m som vurderes å være
midlere lengde, men kombinasjonen med ustabile formasjoner og vinkel i hullet avhjelpes ved å anvende
oljebasert slam i denne seksjonen. Valget av oljebasert slam er først og fremst gjort på boreteknisk
grunnlag men en vil også få ytterligere redusert borekaks til utslipp da dette vil tas til land for destruksjon.
12 ¼’’ sesjonen vil bli boret til ca 2127 m MD RT og et 9 5/8’’ foringsrør vil bli installert på samme dyp.
En full streng med 9 5/8” foringsrør er foretrukket framfor et 9 5/8” forlengelsesrør for å avhjelpe eventuelt
høye utblåsningsrater i tilfellet hvor en kunne påtreffe en full kolonne med gass. Merk at gasskolonne i
reservoaret er et mindre sannsynlig scenario enn en oljekolonne, men det er gjort en sensitivitetsanalyse
med tanke på «worst case» (gass). Ved bruk av 9 5/8’’ foringsrør vil en uansett få nok strupingseffekt til å
være innenfor kravet til å kunne drepe brønnen med kun en avlastningsbrønn i begge tilfeller. En annen
fordel med 9 5/8’’ foringsrør er at dette kan trekkes dersom det er behov for å isolere geologiske lag med
strømningspotensiale i 12 ¼" seksjonen.
For å møte absolutt krav til deteksjon av hydrokarboner i reservoaret, så vil 8 ½" seksjonen bores med
vannbasert slam i hovedløpet. Før en fortrenger til vannbasert slam så må slamtanker og
overflatesystemer rengjøres, men alt forurenset vaskevann vil samles opp. 8 ½’’ reservoarseksjon vil bores
til ca 2394 m MD RT 50 m inn i Åre formasjonen eller til en vannkontakt påtreffes i samme formasjon.
Dersom det påvises hydrokarboner vil det bores med kjerneutstyr og Wireline logging vil bli utført.
Dersom det ved et oljefunn ikke påtreffes en vann kontakt i reservoaret så kan det være aktuelt å gjøre et
sidesteg. Det aktuelle sidesteget nedflanks vil innebære plugging av originalt hull, trekking av 9 5/8’’ casing
og at ny brønnbane etableres allerede ved 13 3/8’’ sko. Operasjonen med 12 ¼’’ hull, 9 5/8’’ foringsrør og
8 ½’’ hull må da repeteres i sidesteget. Det er planlagt å bore 8 ½’’ hullseksjonen med vannbasert
borevæske, men det er mulig at det blir besluttet å heller bore denne med oljebasert borevæske.
Revision 0, April 2015
Page 15 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Brønnen vil bli permanent forlatt med to uavhenginge barrierer. Alle potensielle stømningskilder høyere
oppe i brønnen vil også bli isolert med to barrierer. 30’’ lederør og seksjon av 20” foringsrør vil bli kuttet og
trukket fra ca 3 m under havbunnen og borelokasjonen vil bli inspisert, og om nødvendig ryddet, før riggen
forlater lokasjonen.
Det er ikke planlagt å gjennomføre en brønntest av Salander. Søknaden inneholder forbruk og utslipp av
kjemikalier for begge utfall, dvs. hovedløp og eventuelt sidesteg.
4.0 OMRÅDEBESKRIVELSE
Feltet ligger nær skjæringsflaten mellom kystvannet i den norske kyststrømmen og atlantiske vannmasser i
Atlanterhavsstrømmen utenfor. Økosystemet i Nordatlanteren har relativt lav biodiversitet og en nokså
enkel næringskjede, men de dominerende livsformene finnes i svært store mengder. Norskehavet har høy
biologisk produksjon og huser en meget stor biomasse (mengde) av organismer, ca 200 millioner tonn.
Nesten ¾ av denne store biomassen utgjør dyreplankton, hovedsakelig raudåte, krill og pelagiske
amfipoder. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen.
Eksempler på dette er fiskelarver og egg fra flere fiskearter, samt larver fra virvelløse dyr som muslinger,
rur o.l. Planktonmengdene varierer sterk i løpet av året. Biomassen er svært lav om vinteren, for å øke til et
maksimum i mai.
4.1
Sjøfugl
Norskehavet er et viktig område for mange sjøfuglbestander. De viktigste artene av pelagisk sjøfugl i
sjøområdene rundt boreområdet er havhest, havsule, sildemåke, gråmåke, svartbak, krykkje, alke,
alkekonge, lomvi og lunde (ref. /9./). Utbredelsesmønsteret til sjøfugl er sesongavhengig. Dette henger
sammen med sesongmessige endringer i fuglenes biologi som hekking, myting, trekk og overvintring, og
utnyttelse av viktige næringsemner. For de pelagiske artene er utbredelsen av næringstilgang i stor grad
styrt av oseanografiske forhold som frontområder, strøm, temperatur og saltholdighet. Pelagisk
overflatebeitende sjøfugl som havhest, havsule og krykkje er avhengig av å finne næringen konsentrert i
overflaten. Pelagisk dykkende sjøfugl som alkekonge, alke, lomvi, polarlomvi og lunde er generelt gode
dykkere og følger gjerne vandringene til byttedyrene. Men de kan også oppholde seg i frontområder med
høye konsentrasjoner av stimfisk og dyreplankton. Sjøfugl på åpent hav forekommer ofte aggregert i
flokker og høye konsentrasjoner.
Sjøfugl regnes blant de biologiske ressursene som på bestandsnivå er mest sårbare for oljesøl (DNV og
NINA 2010). Dykkende arter er spesielt sårbare, særlig i hekketiden (april-august) og ved mytingen om
høsten.
4.2
Fisk
Fiskebestander som er tilknyttet geografisk avgrensede områder gjennom hele eller deler av sin livssyklus
er mest sårbare for petroleumsvirksomhet. I Norskehavet er dette tilfelle for sild, torsk og sei under
gyteperioden, samt for driftende gyteprodukter i vannmassen i etterfølgende periode. I havområdet rundt
borelokasjonen er Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken viktige gyteområder for disse
bestandene, og den mest sårbare perioden er januar til april. Makrell og sild ansees som de viktigste
fiskeriressursene i området, og det foregår et utstrakt fiske med pelagisk trål etter artene. Det foregår også
blandingsfiske etter ulike bunnlevende arter, samt rekefiske. Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt
sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, lange, brosme og uer er andre fiskearter der en stor
andel av den samlede norske fangsten tas i Norskehavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre
førstnevnte. I områdets kystsone er fiskeoppdrett en økonomisk nøkkelressurs.
Revision 0, April 2015
Page 16 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
4.3
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Koraller
Salander er lokalisert i Norskehavet på Haltenbanken. Haltenbanken er kjent for skuremerker på
havbunnen fra isbreer og gode forhold for kaldtvannskoraller. Enkelte områder i Norskehavet har
signifikante og verdifulle korallerhabitat og svampsamfunn som for eksempel korallrev. Korallrevene består
hovedsakelig av kaldtvannskorallen Lophelia Pertusa og de meste kjente revene er Sularevet og
Iverryggen. Eggakanten er et typisk habitat for kaldtvannskoraller, men det finnes også forekomster av
arten på det grunnere platået nærmere kystsonen. Det refereres til Forvaltningsplanen for Norskehavet (St.
Mld. No. 37) for en grundigere beskrivelse av sårbare naturressurser i havområdet. Området er også
beskrevet i den regionale konsekvensutredningen for Norskehavet (OLF 2003).
Det er utført en borestedsundersøkelse som beskrevet i kapittel 2.3. Salanderområdet består av
skuremerker fra isbreer og det er en blanding av myke sedimenter og områder med grus, stein og
steinblokker. Alle potensielle korall områder innen en radius på 500 meter fra planlagt borelokasjon ble
visuelt inspisert. Basert på data som ble samlet inn under borestedsundersøkelsen er borelokasjon
besluttet flyttet lenger øst. Dette grunnet at borestedsundersøkelsen viste områder med risiko for grunn
gass samt at det ble avdekket noen korallområder. En ny borelokasjon ble på bakgrunn av dette vurdert
som mer egnet med tanke på koraller og også med tanke på risiko for grunn gass. Den nye lokasjonen er
innenfor området som ble undersøkt med sonar og ekkolodd, men er bare delvis undersøkt visuelt.
Tolkning av sonar data tilsier at denne nye lokasjonen har minimalt med potensielle korallstrukturer men
der er en mulig korallstruktur som ikke er blitt undersøkt visuelt ca 154 m sør for brønnlokasjonen.
Modellering viser også at influensområdet ikke strekker seg lenger ut enn ca 100 m sør og 155 m nord fra
brønnlokasjonen. Erfaring har vist at mesteparten av områdene som sonarundersøkelsen kategoriserer
som potensielle koraller, viste seg å være enten stein, eller døde korallstrukturer når disse ble undersøkt
visuelt med ROV. På noen steder var det enkelte spredte forekomster av levende polypper av Lophelia. På
de døde korallstrukturene ble det observert enkelte sjøtrær som Paragorgia arborea og Primnoa
resedeaformis. Enkeltvis og noen få samlede individer av sjøtrer finnes over hele området på store steiner
og kampesteiner. Den nærmeste levende korallforekomsten på Salander er sjøtrer i "Fair" kategori som
ligger 144 m fra brønnlokasjonen. Dette er den eneste forekomsten innenfor influensområdet. Ut fra
forsiktighetshensyn vil det uansett gjennomføres en oppfølgende visuell miljøkartlegging med ROV for
blant annet å verifisere den ene strukturen innenfor 250 m. Denne vil gjennomføres i april 2015. Resultater
fra denne undersøkelsen vil bli ettersendt til Miljødirektoratet så snart disse foreligger. Som forventet var
det ikke avdekket noen ansamlinger av svamp i området.
4.4
Pattedyr
Rundt 24 arter av marine pattedyr er å finne i Nord-Atlanteren og Barentshavet, hvorav 7 er selarter, 12 er
store hvaler og 5 er små hvaler (niser og delfiner). Selene dominerer i antall mens hvalene dominerer i
forhold til biomasse. Flere av disse artene har en utbredelse som strekker seg utover landegrensene og
Norge deler derfor forvaltningsansvaret med en rekke andre land.
Revision 0, April 2015
Page 17 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
5.0 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
TIL SJØ
Kjemikaliene som er valgt er vurdert både ut fra tekniske egenskaper, miljøkategori og sikkerhetsmessige
forhold. EPN planlegger å bruke kjemikalier som er mest mulig miljøvennlige. Det planlegges ikke for
utslipp av røde eller svarte kjemikalier. Kjemikaliene som skal benyttes er sortert i følgende grupper i
henhold til bruksområde:
 Borevæskekjemikalier
 Sementeringskjemikalier
 Riggkjemikalier (BOP-væske, riggvaskemiddel og gjengefett)
 Hydraulikkvæsker i lukkede systemer
Forbruk og utslipp av kjemikalier er oppgitt som andel av produktet i hver miljøkategori.
Beredskapskjemikalier som er ombord på riggen under boreoperasjonen er også listet opp i Vedlegg A.
Omsøkte kjemikalier er vurdert opp mot godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) hentet fra
NEMS Chemicals. Kategoriseringen av kjemikaliene er utført i henhold til kriteriene i aktivitetsforskriften §
62-65. De gule kjemikaliene er kategorisert i forhold til forbindelsene som dannes ved nedbrytning av
kjemikaliene. Inndelingen av gule komponenter i underkategorier er basert på SKIM-veiledningen:



5.1
Y1: Kjemikaliet forventes å brytes ned fullstendig.
Y2: Kjemikaliet forventes å brytes ned til produkter som ikke er til skade for miljøet.
Y3: Kjemikaliet forventes å brytes ned til produkter som kan være til skade for miljøet.
Oppsummering omsøkte kjemikalier
Salander er planlagt boret med vannbaserte- og oljebaserte borevæsker. Vannbaserte borevæsker består
kun av grønne og gule kjemikalier, mens den oljebaserte borevæsken også inneholder et rødt kjemikalie.
Riggen vil bli driftet med kjemikalier i grønn, gul, rød og svart kategori. Kjemikalier i rød og svart kategori
benyttes i lukkede system samt oljebaserte borevæsker og vil under normale omstendigheter ikke gå til
utslipp.
Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i grønn/PLONOR og gul kategori. Ingen av kjemikaliene er i
kategori gul Y3. Det søkes om utslipp av 50 tonn kjemikalier i gul kategori, som er omtrent 5 % av det
totale utslippet for boring av Salander.
Miljøklassifisering av kjemikalier er utført med dokumentasjon i form av HOCNF som er tilgjengelig i
databasen NEMS Chemicals (ref. /7/). Kjemikalier i gul kategori er valgt dersom det ikke er tilgjengelig
produkter i grønn/PLONOR kategori som er teknisk akseptable. Et sammendrag av omsøkte mengder
forbruk og utslipp med utvidet miljøklassifisering fremgår av Tabell 3.
Revision 0, April 2015
Page 18 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Tabell 3 Totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av Salander
Forbruk grønn fraksjon (tonn)
Aktivitet
Borevæske og kompletterings væske
Sementering av foringsrør
Hjelpe‐ og Riggkjemikalier
SUM 5.2
Utslipp grønn Forbruk gul Utslipp gul Forbruk rød Utslipp rød Forbruk svart Utslipp svart fraksjon fraksjon fraksjon fraksjon fraksjon fraksjon fraksjon (tonn)
(tonn)
(tonn)
(tonn)
(tonn) (tonn)
(tonn)
1949,7
853,1
884,5
45,2
13,0
0,0
0
0
1430,9
49,2
34,1
0,9
0,0
0,0
0
0
5,6
3,1
6,2
3,7
1,8
0,0
0,2
0
3386,3
905,4
924,8
49,8
14,8
0,0
0,2
0,0
Bore- og brønnkjemikalier
5.2.1 Borevæskekjemikalier
Hovedløp 6507/3-11S Salander er planlagt boret med bruk av både vannbaserte- og oljebaserte
borevæsker. Pilothull (9 5/8") og topphullseksjonene (36" og 17 1/2") skal bores med sjøvann og
bentonittpiller. Intermediærseksjonene (12 1/4") skal bores med den oljebaserte borevæsken Innovert NS,
mens, reservoarseksjonene (8 1/2") er planlagt boret med vannbasert borevæske av typen Performadril.
Halliburton er leverandør av borevæsker.
Performadril inneholder tre komponenter i gul kategori (Performatrol (Y2), Baraklean Dual (gul) og GEM
GP (gul)). Borevæsken gir brønnstabilitet, god borehastighet, lav friksjon og bæreevne over et vidt spekter
av temperaturer. Den er også velegnet for boring i leirsoner ved å inhibere vannopptaket til leiren og
vurderes til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for denne operasjonen.
Forbruk og utslipp av borevæske
Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og
erfaringsdata fra tidligere brønner. Generelt er det lagt inn 50 % påslag i bruk av kjemikalier i tillegg til
teoretisk beregnet mengde borevæske. Årsaken til dette er at det kan forekomme situasjoner der bruken
av mengde borevæske blir større enn teoretisk beregnet, som eksempelvis at borevæsken kan forsvinne ut
i formasjonen, annet poretrykk i formasjonen enn prognosert og lignende.
Borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste seksjon eller neste brønnprosjekt. I planene inngår
gjenbruk av borevæske fra 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedløp og sidesteg. Det er planlagt for utslipp
av 900 tonn borevæskekjemikalier, hvorav 853 tonn er i grønn/PLONOR og 45 tonn er i gul kategori.
Vedlegg A viser en oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende
miljøklassifisering. Utslipp fra de vannbaserte borevæskesystemene anses ikke å skulle ha betydning på
det marine miljø, da de forventes å være fullstendig nedbrytbare og varigheten av eksponeringen kort og
porsjonsvis.
5.2.2 Sementeringskjemikalier
Halliburton er leverandør av sementkjemikalier. Sement blir benyttet for å installere og isolere
foringsrørene i brønnen. Lederør og det etterfølgende overflaterøret sementeres med retur til havbunnen.
Sementen skal gi en robust mekanisk støtte for brønnhodet/BOP og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av
dypere seksjoner. Sementsystemer planlagt brukt på Salander benytter sementkjemikalier i gul/Y2 og
grønn/PLONOR miljøklasse.
Revision 0, April 2015
Page 19 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Etter at brønnkontrollventilen (BOP) er installert på havbunnen, blir det gjennomført tester for hver ny
seksjon for å bekrefte integriteten til sementen og den omkringliggende formasjonen. Utslipp av
sementkjemikalier finner sted i forbindelse med sementering av overflaterørene.
Overflaterørene sementeres med ekstra overskudd av sementvolum i forhold til teoretisk utboret hullvolum.
Dette gjøres fordi borehullet i de øverste seksjonene blir vasket ut og fordi det er viktig å sikre at sement
når til overflaten og gir nødvendig støtte for brønnhodet og brønnkontrollventilen som senere skal
installeres. Av den grunn estimeres det at 50% av sementen som benyttes ved boring av lederøret vil
slippes ut til sjø, mens utslippsandelen ved boring av fôringsrør er 25%.
Sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet. Dette gir
minimalt med overskudd av miksevann. Alt miksevann i sementeringsenheten vil bli pumpet inn i brønnen.
For å unngå at sementrester størkner og plugger sementlinjer, må sementlinjene vaskes. 300 liter vann
med sementrester er estimert å gå til sjø for hver sementjobb ved vasking av
sementeringsenheten/rørledning.
På grunn av usikkerhet i hullvolum er det beregnet en sikkerhetsmargin for sementmengden. En del av
denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. For topphullsseksjonen vil den
resterende mengden sement bli pumpet ut på sjøbunnen.
Det planlegges for følgende sementjobber: 30" lederør, 20" x 13 3/8" forankringsrør og 9 5/8"
forlengelsesrør. I tillegg er det planlagt sement for permanent tilbakeplugging av hovedløp 6507/3-11S og
det eventuelle sidesteget.
På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene, beregnes følgende
mengder overskudd på forbruk av sement for sementering:





9 7/8" pilothull: 50 % av teoretisk ringromsvolum - beredskap dersom det påtreffes grunn
gass/vann og dermed må tilbakesementere pilothull
30" lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum
13 3/8" fóringsrør: 100 % av teoretisk ringromsvolum
9 5/8" fóringsrør: 30 % av teoretisk ringromsvolum
P&A: 50 % av teoretisk volum
På Borgland Dolphin er det et blandesystem som gjør at man kan tilsette sementkjemikaliene direkte i
sementblanderen. Dette medfører at de kjemikaliene som blandes blir utnyttet i sementen, og det unngås
da restkjemikalier i blandetanken. Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og spylevannet
med sementrester vil gå til utslipp, estimert volum er 300 liter sementblanding per sementjobb.
Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er
vurdert å ha svært små effekter på miljøet. Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet som
50 % av forbruk ved åpent hull for 30" lederør og 25 % åpent hull for 13 3/8" fóringsrør, da disse
sementeres tilbake til havbunnen. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæsken og
sement ikke blander seg sammen.
Estimert mengde utslipp for hele brønnen er 50 tonn sementkjemikalier, hvorav 0,9 tonn (ca. 2 %) gule
kjemikalier og 49 tonn (ca. 98 %) er grønne/PLONOR kjemikalier. Sementkjemikaliene som slippes ut vil
delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes over lengre
avstander. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes i vannmassene. Områder hvor det i en
kort periode kan forekomme skadelige konsentrasjoner av kjemikalier i vann vil være svært begrenset.
Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp.
Vedlegg A viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende
miljøklassifisering for boring av hovedløp. Tabell 15 og Tabell 16 viser kjemikalier for hovedløp og
eventuelt sidesteg.
Revision 0, April 2015
Page 20 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
5.3
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Beredskapskjemikalier
Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved
sementering og dersom det oppstår uventede situasjoner/spesielle problemer (ref. Aktivitetsforskriften §
67). Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng eller tap av sirkulasjon under
boring. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.
Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS
Chemicals. De fleste kjemikaliene for beredskap er i grønn/PLONOR kategori, og resten i gul kategori. En
oversikt over beredskapskjemikalier er vist i vedlegg A, Tabell 18.
Forbruk av brannvernkjemikalier kan også forekomme i forbindelse med testing av utstyr. På Borgland
Dolphin blir Arctic Foam 203 AFFF 3 % benyttet i riggens brannvannsystem. Dette kjemikaliet innehar
HOCNF og er klassifisert som svart. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100
og går til lukket avløp. Det er ikke planlagt noe testing under boring av Salander. Hvis brannvernutstyret
skulle bli testet under operasjonen, vil forbruk av brannskum oppgis i årsrapporten.
5.4
Riggkjemikalier
Forbruk av riggkjemikalier omfatter følgende.
 BOP-væske
 Riggvaskemiddel
 Gjengefett (borestreng, marine stigerør og fóringsrør)
Det er beregnet forbruk/utslipp av riggspesifikke kjemikalier for 66 dagers boring og drift av riggen basert
på historisk erfaringsdata og omfatter kun kjemikalier som er HOCNF-/rapporteringspliktige ihht til
aktivitetsforskriften §62. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/PLONOR og gul
andel er vist i vedlegg A, Tabell 17.
5.4.1 BOP-væske
BOP-væske brukes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP/ sikkerhetsventil.
Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010. For boring av 6507/3-11S Salander vil BOP
væskene Pelagic Stack Glycol V2 (grønn/PLONOR) og Pelagic 50 BOP Fluid Consentrate (gul Y1)
benyttes. Pelagic Stack Glycol V2 blir brukt til å spyle gjennom pilotsystem ved start om vinter og ved
spyling gjennom hovedsystemet ved behov. Pelagic 50 BOP Fluid Consentrate er et væskekonsentrat som
fortynnes 3:100 i vann. Hovedsystemet er åpent, det vil si at det er ikke er retur til tank og alt går til utslipp.
Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes.
5.4.2 Riggvaskemiddel
For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes de gule kjemikaliene CC Turboclean og
Marclean RC. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av
olje i vann. Det vil bli brukt Marclean RC til lettere rengjøring og CC Turboclean til tyngre rengjøring på
Borgland Dolphin. Erfaringene viser et ukentlig forbruk på ca. 350 liter CC-Turboclean og ca. 39 liter
Marclean RC, men kan variere avhengig av aktivitet ombord. Generelt vil ca. 50 % av vaskemidlene gå til
utslipp og 50 % til slop.
5.4.3 Gjengefett
Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestreng og fóringsrør, for å beskytte gjengene. Valg av
gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. For boring av 6507/3-
Revision 0, April 2015
Page 21 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
11S Salander vil kjemikaliene Jet-Lube Seal Guard ECF (fóringsrør) og Jet-Lube NCS-30 ECF (borestreng
og marine stigerør) bli benyttet. Forbruket av gjengefett varierer med omfang av operasjon. Forbruket er
basert på erfaringer fra operatører og Borgland Dolphin sine månedlige rapporter på forbruk. Ved boring
med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med borekaks. Ut fra
bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 10 % av forbruket.
5.4.4 ROV kjemikalier
Fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) med kamera er planlagt benyttet under boreoperasjonen. Kjemikalier
som benyttes for å drifte ROV-en er hydraulikkvæsken Panolin Atlantis 22 og korrosjonsinhibitoren
Lanopro 20-10 G, som begge er i gul kategori. Panolin Atlantis 22 går i utgangspunktet i lukket system,
men utslipp kan forekomme når det kommer store belastninger på armene under operasjon, men vil ved
normal belastning ikke gå til utslipp. Utslippet er konservativt estimert til 10% av forbruket. Lanopro 20-10
G er en væske som påføres jevnlig løftekabalen til ROVen for å forhindre korrosjon, hvorav forbrukt væske
vil gå til sjø over tid.
5.4.5 Kjemikalier i lukket system
I henhold til aktivitetsforskriften § 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for
kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3000 kg per innretning per år, inkludert første påfylling
(systemvolum). Det er gjort en vurdering av riggens kjemikalier i lukkede systemer som dette kravet
omfatter.
Det er identifisert tre hydraulikksystemer på Borgland Dolphin med et potensielt årlig forbruk på over 3000
kg, og disse er oppsummert i Tabell 4. Kjemikalier i lukkede systemer vil bli rapportert i årsrapporten
dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. En oversikt over systemvolum av disse systemene er vist i
Tabell 4.
Tabell 4 Kjemikalier i lukkede systemer på Borgland Dolphin som krever HOCNF-datablad
Produktnavn
Bruksområde
Systemvolum
Houghto-Safe NL1
Underhullsguide
1000 liter
Hyspin AWH-M 32
Hydraulikksystem dører og ventiler
300 liter
Hyspin AWH-M 46
Hydraulikksystem HPU og
ankervinsjsystem
HPU 19200 liter, ankervinsjer 6000
liter
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en
eller flere av disse faktorene:



Utskiftning i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav)
Forebyggende vedlikehold
Kritisk vedlikehold
Hydraulikkvæskene som benyttes i de lukkede systemene vil under normale omstendigheter ikke slippes
ut. Avhending av disse kjemikalieproduktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering
og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling.
Revision 0, April 2015
Page 22 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
5.5
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Andre utslipp
5.5.1 Rensing og utslipp av drenasjevann
Borgland Dolphin har en policy om nullutslipp av oljeholdig vann. Det betyr at alle avløp som er tilknyttet
potensiell oljeforurensning alltid skal være lukket med doble barrierer. Alle avløpssystemene er designet
for å tilfredsstille krav fra Det Norske Veritas, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet.
Riggen er delt inn i følgende områder:
1. Åpne avløpssystem
2. Lukket avløpssystem
3. Lukket avløpssystem med rensing
De åpne systemene defineres av hvor det ikke er mulighet for forurensning, eksempelvis avløp fra tak og
fra mesteparten av hoveddekkområdene. Her blir vannet ledet direkte til sjø. Lukket avløpssystem er
drenasje fra prosessområdene, det vil si områder med fare for utslipp fra utstyr som kan lekke olje.
Drenering av maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennom et lukket system til tank.
Oljeholdig slop fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp ved bruk av et
vannrenseanlegg fra Halliburton BSS. Renseanlegget på Borgland Dolphin er en «Offshore Slop
Treatment Unit». Anlegget er basert på flokkulering og flotasjonsprinsippet. Rensekapasiteten er 5 – 16
m3/time, og erfaringsmessig renses det 400 m3 slop per måned under operasjon på en rigg tilsvarende som
Borgland Dolphin. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en
kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og det rensede vannet går til utslipp
dersom målingene er under 30 mg/l. Dersom man ikke oppnår tilstrekkelig rensegrad på riggen vil
slopvann bli fraktet til land til godkjent behandlingsanlegg for sluttbehandling.
Det blir benyttet to kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67 og PAX-XL60. Basert på erfaring siden 2010
er det gjennomsnittlige forbruket for rensing av slop offshore 1,2 l/m3 MO-67 og 0,8 l/m3 PAX-XL60. Dette
er gjennomsnittet etter rensing av om lag 40.000 m3 slop, noe variasjon kan forventes avhengig av typen
boreslam som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene må likevel sies å være representative.
Kjemikaliene forbrukes hovedsakelig i prosessen gjennom å flokkulere faststoff/tilsatte stoffer i væsken.
Dette faststoffet blir separert ut i renseenheten og fjernet, slik at det meste av kjemikaliene ikke følger
vannfasen som blir sluppet i havet. Forbruk av kjemikaliene varierer følgelig med hvor mye spillvann som
blir prosessert. I denne søknaden er det satt et utslipp av 10 % for begge kjemikaliene basert på
erfaringstall fra leverandør.
Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/PLONOR og gul andel er vist i Vedlegg A,
Tabell 17.
5.5.2 Utboret kaks
Ved boring av Salander vil generert borekaks bli sluppet til sjø fra 36" og 17 ½" seksjonene inklusive
pilothull, samt reservoarseksjonen (8 1/2" seksjonen).
Borekakset fra 36" og 17 ½" seksjonene vil bli sluppet til sjø fra havbunnen. For 12 ¼" seksjonene vil
borekaks gå i retur til riggen for så å tatt til land for behandling. Kaks fra 8 ½" seksjonene vil også gå i retur
til riggen, for så å gå til sjø ved overflaten. Mengde generert kaks er vist i Tabell 5. Det er benyttet Norsk
olje og gass sin omregningsfaktor: 3,0 tonn kaks per m3 teoretisk utboret hullvolum.
For boring av 6507/3-11S Salander er det beregnet et utslipp på rundt 1230 tonn kaks for
utboring/utvasking av de nevnte hullseksjonene og utgjør rundt 1/3 av det kaksvolum som ellers ville bli
dumpet ved bruk av en konvensjonell brønndesign. Tilsvarende redusert nedslamming rundt
borelokasjonen kan antas.
Revision 0, April 2015
Page 23 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Som nevnt tidligere, er det en opsjon å heller bore 8 ½" seksjonen i sidesteget med oljebasert borevæske.
Kaks fra denne seksjonen ville da blitt tatt til land, og utslippsmengder ville da blitt ytterligere redusert.
Tabell 5 Mengde kaks generert for boring av hovedbrønn og sidesteg for Salander
Seksjon
diameter
Hoved‐
løp Side‐
steg Lengde
(inch) 36 17,5 12,25 8,5 12,25 8,5 (m) 79 500 1214 226 1058 309 Total
3386
Borevæske
Teoretisk
volum
Estimert
generert vekt*
Kaks til sjø
SW+sweeps SW+sweeps OBM WBM OBM WBM (m3) 72,2
222,3
377,7
48,8
329,2
66,7
(tonn) 155,6
232,7
276,8
24,8
241,2
33,9
(tonn) 155,6 232,7 0 24,8 0 33,9 1117
3351
447
5.5.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Borgland Dolphin har kapasitet til 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø.
Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet ut til sjø.
5.6
MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP
I henhold til aktivitetsforskriften § 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som brukes og/eller
slippes ut. De største effektene kan forventes i nærområdet og representerer et svært begrenset areal.
Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på å redusere skadelige utslipp og tiltak
som er beskrevet i denne søknaden vurderer EPN at aktiviteten kan gjennomføres uten vesentlige
negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig.
5.6.1 Borevæske og kaks
Ved boring av pilothull, 36" og 17 ½" seksjonene vil sjøvann/bentonitt og borekaks slippes til havbunnen. 8
½" seksjonen i hovedløp og sidesteg er planlagt boret med vannbasert borevæske (Performadril) og her vil
borevæske slippes til sjø fra riggen som vedheng på borekaks.
Ved utslipp vil borekaks og annet tungt materiale spres og fordeles i vannmassene avhengig av
partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere i varierende avstand fra
borelokasjonen. Mye av borekakset er finpartikulært materiale som vil fortynnes raskt i vannmassene og
spres utover et større område med liten risiko for skadelige effekter for marine organismer. Sedimentering
av borekaks på havbunnen vil kun ha påvirkning på bunnfaunaen i et meget begrenset område nær
brønnen, i en begrenset periode. Dette er beskrevet i mer detalj i kapittel 8.
Erfaringer ved boring med vannbasert borevæske har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset
effekt på plankton og bunndyr, hvilket er bekreftet av de regionale havbunnsundersøkelsene som er
gjennomført på sokkelen. Alle kjemikaliene som slippes til sjø fra boring av topphullseksjonene og
Revision 0, April 2015
Page 24 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
seksjonene med vannbasert borevæske er i grønn/PLONOR og gul kategori og vil ikke ha negativ effekt på
miljøet.
12 ¼" seksjonen i hovedløp og sidesteg er planlagt boret med oljebasert borevæske og hverken
borevæske eller borekaks er planlagt å gå til utslipp. Borevæsken Innovert NS inneholder et kjemikalie i
rød kategori (BDF-513) som fungerer som filtreringskontroll. Produktet er i liten grad giftig for marine
organismer og er ikke bioakkumulerende. Under operasjon vil BDF-513 kun tilsettes i oljebasert
borevæske ved behov. Leverandøren jobber med å finne en erstatning for BDF-513.
5.6.2 Sementeringskjemikalier
Sementkjemikaliene (grønn/PLONOR og gul kategori) som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i
nærområdet rundt borelokasjon, mens mindre partikler kan fraktes lenger. Noen av komponentene er
vannløselige og vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forkomme påvirkning av
marine organismer vil være svært begrenset. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking
av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha svært liten effekt på miljøet.
5.6.3 Riggspesifikke kjemikalier
De omsøkte BOP-væskene vil gå til utslipp ved eventuell utskiftning av væske i aktivitetsperioden. Disse
kjemikaliene er klassifisert gule og grønne/PLONOR. Pelagic 50 BOP fluid concentrate har 13,6 % gul Y1klassifisert stoff og forventes å være fullstendig biodegraderbart.
Riggvaskmidlene som benyttes på Borgland Dolphin er vannbaserte kjemikalier i gul kategori og består av
en blanding av overflateaktive stoffer. Mengden som er estimert til utslipp er lav og vil fordele seg i
vannsøylen. Utslippet vil ha minimal miljøpåvirkning.
Gjengefettet benyttes til å smøre fóringsrør og borestreng, hvorav 10 % av forbruk er estimert til å gå til
utslipp. Mindre mengder fettfraksjoner kan løses i sjøvann. Utslippet vurderes til ikke å ha negativ
miljøpåvirkning, da gjengefettene som er planlagt brukt består av ca. 98 % stoff med gul klassifisering.
5.6.4 Slopbehandlingskjemikalier
Kjemikaliene som benyttes til rensing av oljeholdig vann (slop) er av gul klassifisering. De tilsette kun ved
behov når eksempelvis slopet inneholder lite løselige komponenter og benyttes i svært små mengder.
Renset drenasjevann vil ha minimal effekt på det marine miljøet.
5.6.5 ROV-kjemikalier
ROV-en bruker små mengder kjemikalier med gul klassifisering i lukket system og på løftekabelen.
Kjemikaliene har ingen bioakkumulerende egenskaper og er vurdert til ikke å ha negative effekter på
miljøet.
Revision 0, April 2015
Page 25 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
6.0 UTSLIPP TIL LUFT
6.1
Utslipp til luft ved kraftgenerering
Utslipp til luft vil være avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering.
Borgland Dolphin er utstyrt med 5 dieselmotorer, fire 4500 kVA Caterpillar 3612 TA, og en nødgenerator av
typen 2280 kVA Caterpillar 3500 B. To av hovedmotorene ble oppgradert i 2009 og to i 2012.
Oppgraderingen har ført til mer effektive motorer med lavere NOx utslipp. Riggen har erfaringsmessig et
dieselforbruk i størrelsesorden 19 m3/døgn (16,2 tonn/døgn). Tetthet til diesel er satt til 0,855 tonn/m3 og
den type diesel som leveres til riggen har et lavt svovelinnhold på 0,05 %. Totalt dieselforbruk for
aktivitetene er beregnet til 1070 tonn for boring av Salander.
Planlagt varighet for boreoperasjonen, inkludert forventet nedetid, venting på vær og boring av sidesteg er
anslått med totalt 66 dager.
Norsk olje og gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp til luft, med unntak av NOx, som
er spesifikk for riggen.
Tabell 6 Utslipp til luft ved kraftgenerering for boring av Salander
Brenselforbruk
16,2 tonn diesel
per døgn i 66 døgn
Faktor (tonn/tonn)
Utslipp (tonn)
CO2
NOx
CO
nmVOC SOx
3,17 0,0268
0,007
0,005 0,0001
3389,4
28,6
7,5
5,4
0,1
7.0 AVFALLSHÅNDTERING
Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering. Dette er i overensstemmelse med
retningslinjene som er utgitt av Norsk olje og gass og som regnes som bransjestandard.
Det er plassert ut containere for følgende typer avfall:
 Papp og papir
 Treverk
 Glass
 Plast
 EE-avfall
 Metall (jern og stål)
 Farlig avfall
 Matbefengt/brennbart avfall
 Restavfall
Alt avfall blir sendt til land og behandlet videre av avfallskontraktør Maritime Waste Management, unntatt
borevæske, slop og kaks som håndteres av Halliburton.
Revision 0, April 2015
Page 26 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
8.0 RISIKO FOR BUNNFAUNA
I området rundt borelokasjon, ble det bare avdekket små og spredte koraller og svamper i generelt dårlig
forfatning. En oversikt over beliggenheten, størrelsen og forfatningen av disse forekomstene vil bli
ettersendt etter at en tilleggsundersøkelse blir ferdigstilt. Denne er planlagt å gjennomføres i april 2015.
For levende koraller regnes sedimentering fra boreoperasjonen som en av de største truslene. Plassering
av ankerliner er en annen trussel som både direkte og indirekte kan skade korallene.
De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa som er en steinkorall (Scleractinia) i
familien Caryophyllidae. Lophelia pertusa forekommer i de fleste hav, unntatt i de aller kaldeste, i
dybdeområdet 40-3000 m. Midtnorsk sokkel inneholder de største Lophelia-rev kompleksene og den
største tettheten av slike korallrev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m.
Ved utslipp vil kaks og partikler spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse,
strømstyrke og retning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen, avhengig av om
utslippet skjer på havbunnen eller fra riggen. Partikulært utslipp fra boreoperasjoner nær koraller er en
potensiell trussel, enten som følge av sedimentering, eller som følge av økt nivå av suspendert sedimenter
i vannkolonnen rundt borestedet.
Prosjektet Coral Risk Assessment, Monitoring and Modelling, (CORAMM) tok sikte på å vurdere
potensielle effekter fra suspendert materiale som følge av petroleums utvinning i nærheten av
kaldtvannskorallrev. Basert på resultatene fra bl.a. CORAMM prosjektet er det grunn til å tro at
kaldtvannskoraller er mer motstandsdyktige mot partikkelspredning enn tidligere antatt. I
laboratorieeksperimenter utført av CORAMM har levende koraller blitt utsatt for borekakspartikler i
suspensjon. Korallene viste stor evne til å kvitte seg med sedimenter, og viste minimale tegn på akutte
effekter eller skade av partikkeleksponering. Mengden partikler i suspensjon i disse laboratoriestudiene
tilsvarte en sedimenttykkelse på 2,4 mm. Larsson and Purser (ref. /12./) viser også til forsøk hvor
kapasiteten til korallpolypper mht å fjerne partikler ikke var forskjellig i koraller som hadde sultet i 6
måneder mot en korallgruppe som ble foret. Disse resultatene antyder at produksjonen av mucus ikke er
så energikrevende for kaldtvannskorallen Lophelia pertusa som først antatt. Det er også gjennomført
forsøk med høye og ekstremt høye sedimentasjonsrater for å se på effekter av begraving. Larsson and
Purser (ref. /12./) påviste minimal polypp dødelighet (0,5%) ved 6,5 mm begraving. Dødeligheten økte til
3,7% ved 19 mm begraving. Det ble dog observert en tilbaketrekning av korallvev der hvor vevet var
begravd av sediment. Denne tilbaketrekningen av vev kan påvirke koralldyrets evner til å fjerne partikler og
følgelig gjøre koralldyrene mer følsomme for nye eksponeringer til partikler. Generelt viser forskning at
kaldtvannskorallrev er tolerante overfor miljømessig stress selv i ekstreme tilfeller, og resultater viser høy
overlevelse ved eksponering for høye utslipp av borekaks i korte perioder. Resultatene fra CORAMM
prosjektet har påvist en mulig grenseverdi mht hvor mye korallene tåler av nedslamming, denne ligger
mellom 2,4 og 19 mm sedimenttykkelse, og sammenfaller med resultatene fra Smit et al. (ref./11./) som
angir 6,3 mm sedimenttykkelse som grenseverdi. Nyere forskning støtter konklusjonen at korallene har et
evne å effektivt kvitte seg med partikler som den blir eksponert for. Allers et al. (2013) utførte
eksperimenter der Lophelia pertusa ble eksponert for høye nivåer av borekaks som tilsvarer 6,3 mm, 19
mm, og 44 mm for å se hvordan koraller håndterer oksygenmangel som følge av nedslamming over lang
tid. Det ble observert at nedslamming ikke ledet til en signifikant negativ påvirkning selv om man kunne
måle reduserte oksygenkonsentrasjoner ved korallens overflate under eksperimentene. Selv ved
nedslamming av sedimentmengder som tilsvarer 44 mm sediment klarte korallene å stikke sine tentakler
opp forbi sedimentlageret da virkelig sedimenttykkelse på korallens grener var 1,5 - 15 mm. Dette siden
mye av sedimentet vil falle gjennom korallstrukturen til havbunn og ikke bli liggende på koralldyrene. Det
ble ikke observert synlig skade på korallene i dette eksperimentet selv ved de høyeste
nedslammingsratene, ref. /14./.
EPN har valgt å konservativt bruke 1 mm sedimentering som referanseverdi for påvirkning av koraller i
"Excellent" eller "Good" forfatning som definert av DNV sin korallveileder, ref. /3./. Denne veilederen sier
også at en sedimenteringsnivå på >1mm kan antas å nå 250 m ut fra utslippspunkt. Lokasjonspesifikk
modellering som er basert på strømdata fra Salanderområdet samt de aktuelle kaksmegdene for denne
brønnen viser at influensområdet strekker seg ca 100 m sør og ca 155 m nord for utslippspunkt (Figur 5).
Innefor dette influensområdet er det bare en korallforekomst som er sjøtrer i "Fair" kategori. I tillegg til
Revision 0, April 2015
Page 27 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
denne finnes det ytterligere en forekomst av sjøtrer i "Fair" kategori ca 220m fra utslippspunkt. Utover
disse to forekomstene er det et område som begynner ca 154 m sør for utslippspunktet som ikke er
undersøkt visuelt. Denne vil bli undersøkt ved en tilleggsundersøkelse som beskrevet tidligere.
Basert på foreliggende informasjon forventer EPN ingen signifikant påvirkning på koraller ved denne
operasjonen. En risikovurderingen for koraller vil bli utført når tilleggsundersøkelsen er utført, samt en bestfit anker analyse av DNVGL. Funnene og resultatene fra dette vil bli ettersendt til Miljødirektoratet så snart
dette foreligger.
Ankere og ankerkjetting vil bli prelagt med god visuell kontroll både før og under denne operasjonen ved
hjelp av ROV. Anerkjent metode for skånsom opphenting av ankersystemet vil også bli benyttet. Best-fit
analysen skal sikre at valgt ankeroppsett ikke kommer i konflikt med korallforekomster. Det forventes
derfor ikke noen negativ påvirkning fra ankere.
Figur 5 Modellert
influensområde av
sedimentering ved
Salander. Merk at det
markerte området ikke
viser omfanget av et
enkelt kaksutslipp, men
er det området som
berøres i ≥ 10 % av
enkeltsimuleringene
som ble gjennomført,
det vil si 90-persentil av
alle modelleringene.
Revision 0, April 2015
Page 28 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Modelleringen er basert på anslåtte mengder kaks og borevæske, og tar høyde for at utslippet foregår ved
havbunn for 36" og 17 ½" seksjonene, mens kaks fra 8 ½" seksjonene slippes ut fra riggen.
9.0 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP
Et sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Salander, samt EPN sin vurdering av
miljørisiko for planlagt aktivitet er gjengitt i dette kapitlet.
I henhold til styringsforskriften §17, Risikoanalyser og beredskapsanalyser, skal miljørisiko- og
beredskapsanalyse for planlagt aktivitet utføres for å gi et nyansert og helhetlig bilde av risikoen forbundet
med virksomheten. DNV har utført analysene for EPN i henhold til lovverket og aktuelle veiledninger fra
Norsk Olje og Gass, (ref. /9./).
Aktivitetsforskriften § 73, stiller krav til beredskapsetablering og krav til etablering av beredskapsstrategi.
Beredskapen skal etableres basert på miljørettede risiko- og beredskapsanalyser.
Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse i henhold til Norsk Olje og Gass (tidligere
OLF) sin Veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel
(OLF, 2007). Miljørisikoen vurderes opp mot EPNs operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Ressursene i området som benyttes i analysen omtales som Verdsatte Økosystem Komponenter (VØK) og
er en sammensetning av ulike populasjoner (sjøfugl, sjøpattedyr, fiskearter) og habitater (kystsonen). For å
bli betraktet som en VØK i analysen, må ulike krav tilfredsstilles.
Det er analysert for potensielle effekter på flere sjøfuglarter (kystnært og pelagisk), sjøpattedyr, fisk og for
strandhabitater. Analysen er utført for hele året og presentert sesongvis. Dimensjonerende definerte fare
og ulykkessituasjoner (DFU) er vurdert å være en ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av
tap av brønnkontroll.
Miljørisikoanalysen fanger opp eventuelle forskjeller i miljøsårbarhet i de ulike regioner, da den tar hensyn
til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det enkelte analyseområdet, og den beregner restitusjonstid
for berørte ressurser. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko for områder der det er større
andeler berørte av en sårbar bestand eller naturtype.
EPN har som en integrert del av styringssystemet definert akseptkriterier for miljørisiko. For letebrønn
Salander er EPNs operasjonsspesifikke akseptkriterier benyttet i forbindelse med gjennomføring av Tabell
7. Akseptkriteriene angir den øvre grensen for hva selskapet har definert som en akseptabel risiko knyttet
til egne aktiviteter. Disse er formulert som mål på skade på naturlige ressurser (VØK), uttrykt ved varighet
(restitusjonstid) og ulik alvorlighetsgrad.
Akseptkriteriene uttrykker selskapets holdning om at naturen i størst mulig grad skal være uberørt av
selskapets aktiviteter. Kriteriene angir maksimal tillatt hyppighet av hendelser som kan forårsake skade på
miljøet.
Resultatene viser at høyeste miljørisiko utgjør 23,3 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade (1-3 års
restitusjonstid), beregnet for VØK-gruppen pelagisk sjøfugl om sommeren (krykkje). Det beregnede
risikonivået for sjøpattedyr og strandhabitat er lavere enn for sjøfugl.
Miljørisiko forbundet med boring av letebrønn Salander ligger for alle VØK-kategoriene godt innenfor
selskapets operasjonsspesifikke akseptkriterier gjennom hele året. Det kan dermed konkluderes med at
miljørisikoen forbundet med boring av letebrønnen Salander er akseptabel sammenlignet med EPNs
akseptkriterier for miljørisiko.
Revision 0, April 2015
Page 29 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Tabell 7 EPNs operasjonsspesifikke akseptkriterier for forurensing
Miljøskade
Varighet av skaden (restitusjonstid)
Operasjonsspesifikke akseptkriterier
Mindre
< 1 år
< 1,0 x 10-3
Moderat
1-3 år
< 2,5 x 10-4
Betydelig
3-10 år
< 1,0 x 10-4
Alvorlig
>10 år
< 2,5 x 10-5
9.1
Oljens egenskaper og oljedriftsmodellering
Det forventes at oljen har egenskaper lik råoljen fra Skarv, det vil si tetthet på 860 kg/m3 og viskositet på
376 cP for fersk olje ved 15 °C. Bakgrunnsinformasjonen for referanseoljen Skarv råolje er innhentet fra
den seneste forvitringsstudien utarbeidet av Sintef (ref /15/.).
Skarv er en parafinsk råolje med relativt høyt voksinnhold (6,2 %) og lavt innhold av asfaltener (0,16 %).
Oljen har middels innhold av lette komponenter og fordampningstapet vil være moderat ved forvitring (2030 % etter en dags forvitring på sjøen, avhengig av temperatur-/vindforhold). Stivnepunktet til den ferske
oljen er 12 °C. Skarvoljen har middels vannopptakshastighet sammenliknet med andre norske råoljer, og
danner viskøse, men ikke meget viskøse emulsjoner.
Den naturlige dispergeringen er vesentlig høyere ved sterkere vind (8-13 m/s) og Skarv-oljen trenger
generelt bølgeenergi for å dispergere, også med kjemiske dispergeringsmidler.
9.2
Metode
Oljedriftssimuleringene er kjørt i et 3×3 km rutenett med en svært detaljert kystlinje (Oppløsning: 1:50 000).
I etterkant er oljedriftsresultatene eksportert til 10×10 km rutenett til bruk i miljørisikoanalyse.
For sjøbunnsutslippene blir en egen modul i OSCAR anvendt; en nærsonemodell som beregner den første
fasen av sjøbunnsutblåsningen. Den beskriver hvordan plumen (olje, gass og vannpakken) oppfører seg
fra sjøbunn til overflate eller til et eventuelt innlagringsdyp. Nærsonemodellen beregner plumens fortynning
og stigetid oppover i vannsøylen. Modellen tar også hensyn til oppdriftseffekter av olje og gass,
tetthetssjiktningen i det omkringliggende området samt sidestrøm. For sjøbunnsutslippene er vertikalprofil i
vannmassene med hensyn til temperatur og salinitet lagt inn i modellkjøringene.
Salander er en letebrønn hvor det primært forventes å finne olje. Basert på SINTEFs offshore blowout
-4
database, er den totale utblåsningsfrekvensen vurdert til 1,71 x 10 for en leteboring med normal trykk og
temperatur (Lloyds, 2014).
Borgland Dolphin er en halv nedsenkbar flyter med BOP plassert på havbunnen, noe som tilsier at en
eventuell utblåsning mest sannsynlig vil forekomme på havbunnen. Sannsynlighetsfordelingen mellom
overflate- og sjøbunnsutblåsning er satt til henholdsvis 18 % og 82 % (Lloyds, 2014).
Lengste utblåsningsvarighet er satt til tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. I analysen er denne 54
døgn, fordelt på mobilisering av rigg, boring inn i reservoar og stansing av utblåsning (AddEnergy, 2015).
Miljørisikoanalysen har benyttet sannsynlighet for tapsandel av utvalgte VØKer til å beregne miljøskade
relatert til restitusjonstid, kombinert med sannsynligheten (frekvensen) for et uhellsutslipp, for å måle
miljørisikoen ved boring av letebrønn Salander mot EPN's akseptkriterier.
Revision 0, April 2015
Page 30 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Miljørisiko i tilknytning til leteboring på Salander presenteres sesongvis for den enkelte VØK kategori og
uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder kombinert med frekvens for
utblåsning. For bestander; pelagisk og kystnær sjøfugl, og sjøpattedyr presenteres risikoen på artsnivå
mens for kysthabitat presenteres de 10 rutene (10×10 km) med høyest utslag. De sesongvise verdiene
tilsvarer måneden med høyest innslag innenfor en gitt sesong. Risikoen presenteres som prosentvis andel
av EPNs gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier og som frekvens for skade.
Skade er definert i form av restitusjonstid som den tiden det tar før en bestand er tilbake til 99 % av
opprinnelig nivå (OLF, 2007). Graden av skade er inndelt i fire kategorier; Mindre (< 1 års restitusjonstid),
Moderat (1-3 års restitusjonstid), Betydelig (3-10 års restitusjonstid) og Alvorlig (>10 års restitusjonstid)
miljøskade.
9.3
Naturressurser og sårbarhet
Norskehavet domineres av to dypvannbassenger; Norskehavsbassenget og Lofotbassenget, med dybder
på mellom 300 og 400 m. Området er preget av nordgående strømmer, hvor den norske kyststrømmen er
svært viktig for transport og fordeling av planktoniske organismer, og fiskeressursene varierer med
dybdeforholdene, mengdene ferskvann fra elver, samt vindretningen og vindstyrken. Egg og larver som
gytes i sødre del av Norskehavet fraktes nordover med strømmene. Økosystemet i Norskehavet består av
en forholdsvis enkel næringskjede og relativ lav biodiversitet. Derimot finnes de dominerende livsformene i
store mengder og Norskehavet har høy biologisk produksjon. En utfyllende beskrivelse av natur og
miljøressurser i området er beskrevet i miljørisikoanalysen.
Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke naturressurser
(VØKer) som har det største konfliktpotensialet innen influensområdet til Salander, dette inkluderer VØKer
i Norskehavet samt Barentshavet, da oljedriften gir et influensområde i begge havområdene.
Av fisk i Norskehavet er torsk og sild regnet som de kommersielt viktigste artene. Egg og larver kan være
svært sårbare for oljeforurensning i vannmassene, mens yngel og voksen fisk i liten grad antas å påvirkes.
Flere pelagiske og kystnære sjøfugler er valgt ut som VØKer i analysene utført for letebrønn Salander.
Blant disse er Krykkje, Lomvi, Lunde, Alke, Teist og Polarlomvi listet som nær, sterkt eller kritisk truet i
Artsbanken (rødlistet).
Av marine pattedyr har havert og steinkobbe høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de
samler seg i kolonier i kystnære områder. Influensområdet til Salander strekker seg nordover, og en
eventuell utblåsning har sannsynlighet for å treffe kyst. Det er derfor valgt å gjennomføre risikoberegninger
for havert, steinkobbe og oter i denne analysen.
En utblåsning fra Salander berører landruter langs Nordlandskysten, og det er derfor gjennomført
skadebaserte analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten.
9.4
Miljørisiko, oljedrift og influensområder
I Figur 6 og Figur 7 presenteres influensområdene gitt en utblåsning av over 1 tonn olje (>5 %
sannsynlighet for treff av oljer over 1 tonn i 10 x 10 km ruter) for henholdsvis overflate- og
sjøbunnsutblåsning fra letebrønn Salander i de ulike sesongene. Merk at det markerte området ikke viser
omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av
oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Revision 0, April 2015
Page 31 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Figur 6 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en
overflateutblåsning fra letebrønnen Salander i hver sesong. Influensområdet er basert på alle
utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.
Revision 0, April 2015
Page 32 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Figur 7 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en
sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen Salander i hver sesong. Influensområdet er basert på alle
utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.
Revision 0, April 2015
Page 33 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
9.5
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Stranding av olje
Landrutene som har ≥5 % sannsynlighet for stranding av mer enn 1 tonn olje per 10 × 10 km ruter per
sesong er vist i Figur 8, gitt henholdsvis en overflateutblåsning. Det er størst sannsynlighet for treff langs
kysten av Nordland fylke og det er generelt litt høyere treffsannsynlighet gjennom hele året gitt en
overflateutblåsning.
Korteste ankomsttid til land og største strandingsmengder av emulsjon er vist i Tabell 8. (95- og 100persentiler). Drivtid og mengde strandet emulsjon inn til eksempelområdene som berøres gitt en utblåsing
fra letebrønn Salander er vist i Tabell 9. Resultatene for forventet strandet emulsjon og drivtid presentert i
Tabell 8 og Tabell 9 stammer ikke nødvendigvis fra samme simulering.
Tabell 8 Strandingsmengder av emulsjon og korteste drivtid til land for letebrønnen Salander gitt en
overflate- og sjøbunnsutblåsning (95- og 100-persentiler). Sommer refererer til månedene april –
september og vinterperioden til månedene oktober- mars.
Strandet emulsjon (tonn)
Drivtid (døgn)
Sommer
Vinter
Sommer
Vinter
95
741
643
13,9
12,0
100
191 282
109 971
4,6
5,0
Persentil
Tabell 9 Eksempelområder som blir truffet av emulsjon gitt et overflateutslipp fra letebrønnen
Salander fordelt på sommer- og vintersesongen (95-persentil). Sommer refererer til månedene mars
- august og vinter perioden september - februar.
Strandet emulsjon (tonn)
Drivtid (døgn)
Sommer
Vinter
Sommer
Vinter
Lofotodden
-
17
-
42,6
Røst
-
38
-
26,8
Træna
68
58
18,1
15,8
Vega
4
-
45,2
-
Eksempelområde
Revision 0, April 2015
Page 34 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Figur 8 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km kystruter gitt en
overflateutblåsning fra letebrønnen Salander i hver sesong. Influensområdet er basert på alle
utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området
ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av
enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Revision 0, April 2015
Page 35 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Konklusjonen av miljørisikoanalysen var at risikoen forbundet med boring av letebrønn Salander ligger for
alle VØK-kategoriene innenfor EPN's operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av
akseptkriteriet) for alle sesongene. Miljørisikoen er derfor akseptabel sett i forhold til EPN's akseptkriterier
for miljørisiko.
9.6
Beredskapsanalyse
Hovedstrategien for beredskap mot akutt forurensning på norsk sokkel er mekanisk oppsamling og/eller
kjemisk dispergering nær utslippskilden (barriere 1) ved hjelp av NOFOs havgående systemer. Et NOFOsystem består av to fartøyer, et oljevernfartøy og et slepefartøy.
I tillegg til bekjempelse på åpent hav, er strategien å bekjempe eventuell olje i kystområder som er påvirket
av utslippet og bekjempelse av olje som har strandet på land (barriere 2 og 3).
Nominelt beredskapsbehov beregnes helårlig fordelt på sesongene sommer (april - september) og vinter
(oktober - mars). Modelleringen i OSCAR gir opptakseffekt, massebalanse, strandet emulsjonsmengde og
drivtid ved bruk av et ulikt antall beredskapssystemer i barriere 1A og 1B. For modellering av kjemisk
dispergering og kombinasjon kjemisk dispergering / mekanisk opptak oppgis dispergeringseffekt og
massebalanse.
Beredskapsbehov i barrierene 2 og 3 beregnes basert på forventet oljemengde som passerer åpent hav
barrierene og strander.
I henhold til eksisterende industristandard (ref. /16./) benyttes vektet utblåsningsrate og varighet som
dimensjonerende når beredskapsbehovet for leteboring beregnes. Overflateutblåsning anses å være
dimensjonerende med en vektet rate på 4571 Sm3/d over en periode på 10 dager (vektet). For å finne et
foreslått oppsett for beredskapsmodelleringene for barriere 1A og 1B ble en regnearksøvelse gjort ved
hjelp av «NOFO-kalkulatoren» som baseres på sammenstilling av ulike typer data. Beregnet mekanisk
systembehov er kalkulert i henhold til “Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser“ (NOROG, 2013).
Resultatet fra regneoperasjonen angir systemeffektivitet og antall systemer i barriere 1A og 1B (åpent hav)
som i teorien er nødvendig for å håndtere en gitt oljemengde.
I modelleringen benyttes 15 dagers følgetid etter utslippsslutt, noe som gir en simuleringstid på
henholdsvis 25 døgn for overflateutblåsning og 28 døgn for sjøbunnsutblåsning.
I modelleringen med ulike mekaniske oppsamlingssystem i SINTEFs OSCAR (Oil Spill Contingency and
Response) modell indikerer resultatene at andel oppsamlet olje er høyere om sommeren enn i
vintersesongen. Dette henger sammen med at mindre olje er tilgjengelig for oppsamling om vinteren
hovedsakelig som følge av variasjoner i vær og vindforhold. Med 3 systemer i barriere 1A og 3 systemer i
barriere 1B (3_3) er opptaket beregnet til henholdsvis 32 % og 13 % av totalt utsluppet olje. Det meste av
oljen er forventet å fordampe, dispergere naturlig eller nedbrytes i løpet av simuleringsperioden (25 døgn).
Selv om det er større sannsynlighet for et sjøbunnutslipp (82 % vs. 18 %), ser vi på overflateutblåsning
som dimensjonerende i dette tilfellet. Den gir mest utslag på kategoriene Strandet og Overflate, og gir
derfor et større populasjonstap.
Mekanisk opptak viser en reduksjon av oljeemulsjonsmengder som strander i alle berørte IUA-regioner.
Det er en reduksjon med økende antall systemer, men det er viktig å notere at økning av antall systemer
ikke har en lineær effekt på reduksjon av strandet oljeemulsjon. Implementering av flere systemer, gitt en
overflateutblåsning, øker mengden av oppsamlet olje, primært på bekostning av olje som forventes enten å
fordampe, dispergere, brytes ned eller være tilgjengelig på overflaten. Effekten av flere mekaniske
systemer kan derfor ikke leses direkte av i redusert mengde strandet olje.
Revision 0, April 2015
Page 36 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Kjemisk dispergering er i følge modelleringen en velegnet strategi som kan bidra positivt til å redusere
andelen oljeemulsjon som strander. Modellering med eksempelvis 6 dispergeringssystemer om sommeren,
indikerer en reduksjon på 83 % strandet emulsjonsmengde, sammenlignet med ingen tiltak iverksatt (95persentilen).
Kombinasjon av mekanisk opptak og kjemisk dispergering viser også god effekt på mengden strandet olje
og vil være en god relevant operativ løsning.
I OSCAR modelleringen indikerer overflateresultatene en reduksjon på mengde av oljen som strander i alle
berørte IUA-regioner, både ved bruk av mekanisk oppsamlingssystemer så vel som kjemisk dispergering
strategi.
Ved simuleringsslutt viser modelleringene at endringene i andel strandet olje eller gjenværende olje på
overflaten, endrer seg marginalt mellom beredskapsalternativene. Ved bruk av 6 havgående NOFO
oppsamlingssystemer forventes en reduksjon på strandet emulsjonsmengde på 77 % om sommeren og
på 27 % om vinteren.
Modelleringene viser at dispergering kan være en del av beredskapsstrategien. EPN vil derfor vurdere
både dispergering og mekanisk oppsamling i en aksjon. Første system (Haltenbanken) har kapasitet for
begge bekjempelsesalternativene. En strategi for når det vil være hensiktsmessig å benytte kjemisk
dispergering som et supplement til mekanisk bekjempelse vil bli utarbeidet. Denne strategien baserer seg
på miljøfaktorer og operasjonelle forhold, og vil inngå som en del av beredskapsplanen.
I Tabell 11 er det utarbeidet en liste med tilgjengelige beredskapssystemer som grunnlag for modelleringen
Tabell 10 Vektet varighet basert på sannsynligheten for ulike varigheter gitt en overflate- og
sjøbunnsutblåsning
Varighet (dager)
Overflateutblåsning (%)
Sjøbunnsutblåsning (%)
2
53,6
44,7
5
18,5
17,4
15
16,6
19,3
30
4,9
8,0
54
6,4
10,6
Vektet varighet
9,4
12,8
Systembehovet er beregnet for periodene april – september (sommer) og oktober-mars (vinter). Antall
NOFO-systemer rundes opp til nærmeste heltall for å møte kravet om å kunne håndtere lik eller større
mengde emulsjon som tilflyter barrieren.
For overflateutblåsning er det behov for:

2 NOFO-systemer i sommersesongen i hver av barriere 1A og 1B,
 3 NOFO-systemer i vintersesongen i hver av barrierene 1A og 1B
For sjøbunnsutblåsning er det behov for:

2 NOFO-systemer i sommersesongen i hver av barriere 1A og 1B,

2 NOFO-systemer i vintersesongen i barriere 1A og 3 NOFO-systemer i barriere 1B
Revision 0, April 2015
Page 37 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Tabell 11 Beredskapssystemer benyttet i OSCAR-modelleringene. Systemene 1-6 er benyttet i
modelleringen med kjemisk dispergering.
System nr.
OR-Fartøy (lokasjon)
Slepefartøy
Total
responstid (t)
1
Haltenbanken
RS Rørvik
9
2
Kristiansund 1
RS Måløy
23
3
Tampen
RS Kleppestø
25
4
Troll 1
RS Haugesund
25
5
Gjøa
NOFO pool
26
6
Troll 2
NOFO pool
26
Den planlagte beredskapsløsningen vil bli verifisert i samarbeid med NOFO i forkant av boreoperasjonen.
9.7
Stranding av olje
Modellering indikerer at leteboringsaktivitet på Salander kan medføre stranding av olje dersom en
utblåsning finner sted. I dette underkapittelet presenteres og kommenteres forventede emulsjonsmengder
og drivtid til land for noen utvalgte scenarioer.
Det er viktig å understreke at det er benyttet vektet rate og varighet ved beredskapsmodelleringene for
hver av utblåsningslokasjonene, og resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare med utfallet i
miljørisikoanalysen hvor en full rate og varighetsmatrise legges til grunn (ref /10./).
I samsvar med myndighetskrav skal oljevernberedskap i de kystnære barrierene baseres på 95-persentil
nivået.
Uten tiltak beregner modellen emulsjonsmengder på henholdsvis 5026 tonn om sommeren og på 1205
tonn om vinteren inn til kysten. Ved implementering av 6 havgående NOFO oppsamlingssystemer
forventes en reduksjon på 77 % om sommeren og 27 % om vinteren. Modellering med kjemisk
dispergering indikerer at denne strategien har en positiv effekt på andelen strandet emulsjonsmengde; 95persentil med 6 tiltak indikerer en strandet mengde på 813 tonn (sommer) og 384 tonn (vinter). Ulikheter
mellom predikerte dispergeringsegenskaper og beregnede effekter av dispergering er knyttet til forskjeller
mellom laboratorietester på råoljen og sammensetningen av oljen som er benyttet i modellen for
oljedriftsberegninger.
Implementering av beredskapstiltak med kombinasjon av 3 mekaniske opptakssystemer og 3
dispergeringssystemer indikerer bedre effekt om sommeren enn strategiene hver for seg.
Strandingsdataene indikerer at emulsjonsmengden som strander ved bruk av 6 NOFO systemer er halvert
sammenlignet med 4 NOFO systemer.
I henhold til NOROG veiledningen (2013) skal barriere 1 være fullt utbygd innen 95-persentilen for korteste
drivtid til land. Gitt en overflateutblåsning uten tiltak (0_0) tilsvarer dette 9,8 døgn om sommeren og 9,6
døgn vinterstid. Ettersom responstidene til de 4 første systemene inn i barrieren er henholdsvis 9, 23, 25
og 25 timer (Tabell 11), er kravet oppfylt.
Revision 0, April 2015
Page 38 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Tabell 12 95-persentil for strandet oljeemulsjon per dag og antall systemer, fordelt på berørte IUAregioner for et overflateutslipp uten beredskapstiltak (3_3) for både sommer og vinter.
Emulsjon (tonn/dag)
System per IUA
Sommer
Vinter
Sommer
Vinter
Helgeland IUA
26,4
17,6
1
1
Lofoten og Vesterålen IUA
0,9
5,8
1
1
Midt- og Nord-Troms IUA
-
0,9
-
1
Namdal IUA
3,9
4,4
1
1
Rana IUA
18,2
8,7
1
1
Salten IUA
21,6
29,1
1
1
IUA-region
9.8 Ressurser brønnkontroll
I tillegg til bekjempelse av oljeutslipp gjennom avtale med NOFO, så har EPN inngått en langvarig avtale
med selskapet Wild Well Control som tilbyr spesilaiserte tjenester innenfor brønnkontroll. Avtalen gjelder to
hovedområder ; generell brønnkontroll assistanse og «well capping and containment». Den sistnevnte
sikrer tilgang på utstyr og tjenester som er nødvendige for å utføre brønndreping ved hjelp av
forseglingsverktøy, såkalt «well capping». Tjenestespekteret inkluderer også spesialtjenester knyttet til
boring av avlastningsbrønn(er). Ukonvensjonell brønnkontroll som avlastningsboring og «well capping» vil
adresseres separat i Salander Blow-Out Contingency Plan som vil utarbeides i god tid før boreoppstart.
10.0 RISIKOREDUKSJON
10.1 Kontroll, måling of rapportering av utslipp
EPN har satt interne krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med
sin virksomhet på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene
gjelder også for leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering
av forbruk og utslipp av kjemikalier utføres av boreentreprenør og underleverandører. All bruk av
kjemikalier skal innrapporteres etter hver borefase (seksjon). EPN bruker Nems Accounter som
miljøregnskapssystem. Letebrønnen Salander er planlagt boret i samsvar med normal industristandard.
EPN har hatt en gjennomgang av substitusjonsplanene og utfordrer leverandørene til levere så
miljøvennlige kjemikalier som mulig. Under planlegging av brønnen er det lagt vekt på risikoreduserende
og utslippsreduserende tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet. EPN vil tilstrebe å minimere utslipp.
Alle kjemikalier som skal benyttes offshore skal være godkjente og tilgjengelige for
Miljødirektoratet i NEMS Chemicals. Sikkerhetsdatablad (alt. HMS-datablad) vil være tilgjengelig
for kjemikalier hvor HOCNF ikke er påkrevd eller foreligger.
Revision 0, April 2015
Page 39 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Ved utilsiktet utslipp vil disse bli rapportert i selskapets system for hendelsesrapportering (Synergi).
Rapporteringspliktige utslipp vil bli varslet og meldt i henhold til de krav som stilles i Styrings- og
Aktivitetsforskriften.
10.2 Risikoreduserende tiltak
Under følger en beskrivelse av tiltak som er iverksatt for å redusere miljøpåvirkning og -risiko.









Under sementering av toppseksjonen vil overskuddsement ved havbunnen verifiseres ved visuell
observasjon, noe som bidrar til at mengden overskuddssement blir minst mulig
Det vil være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og sementkjemikalier. Gjenbruk
vil gjøres så langt som mulig, mens ubrukt borevæske vil bringes til land. Blandesystemet om bord
gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen, slik at restkjemikalier i
blandetanken unngås.
EPN har gjort en vurdering om hvorvidt utboret kaks fra den planlagte boreoperasjonen skal gå til
utslipp eller sendes til land for avfallshåndtering. Utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske
vurderes å være det mest miljøvennlige sammenlignet med oppsamling og transport til land for
avfallshåndtering.
Det er installert renseanlegg for oljeholdig vann på Borgland Dolphin for å redusere transport av
spillvann til land for behandling. Renset spillvann blir analysert og kontrollert for at innholdet av
hydrokarboner tilfredsstiller myndighetskrav, mindre en 30 mg/l, før det går til utslipp. Dersom man
ikke oppnår tilstrekkelig rensegrad ombord på riggen, vil spillvann bli sendt til land for videre
destruksjon.
Det er etablert utfasingsplaner for miljøfarlige kjemikalier hos både riggen og
kjemikalieleverandørene i henhold til produktkotrolloven §3a. Disse vil bli fulgt opp.
Risikostyring er integrert i EPN sitt styringssystem og standard for planlegging av letebrønner. Alle
risikoer er dokumentert i et prosjektspesifikt risikoregister hvor miljøhensyn er integrert. Oppfølging
av risiko er gjennomført i alle prosjektets faser.
Innhenting av erfaring fra borekontraktør i planleggingsfasen
God vedlikeholdsstyring
Som en del av verifikasjonsplanen for konsortiet, ble det i august 2014 utført en "tett rigg"verifikasjon av Borgland Dolphin i regi av Det Norske Oljeselskap AS (ref./09/). Rapporten fra
verifikasjonen konkluderer med at det er god kontroll og gode prosesser relatert til håndtering av
oljebasert slam om bord på riggen og at personlig verneutstyr er lett tilgjengelig.
Revision 0, April 2015
Page 40 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
11.0 REFERANSER
/1./ KLIF, 2011. Retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for
petroleumsvirksomhet til havs. TA 2847
/2./ Calesurvey, 2014, PL650 Site Survey, Document No: 161A_02
/3./ DNV, 2013, Monitoring of drilling activities in areas with presence of cold water corals. REPORT NO:
2012-1691
/4./ Add Energy, 2015, Blowout and kill evaluations, PL650 Salander.
/5./ Klif, 2012, Håndtering av borekaks i områder med sårbar bunnfauna. Doc: 2984/2012
/6./ Forskningsrådet, 2012. Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten. Resultater fra ti
års forskning. Delprogram i Havet og kysten, PROOFNY og avsluttet forskningsprogram PROOF.
/7./ OSPAR, 2007, Supplementary guidance for the completing of HOCNF 2000 for Norwegian sector.
Harmonised Offshore Chemical Notification Format. OSPAR Recommendation 2000/5.
/8./ Norsk olje og gass, 2015, 044 - Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering
/9./ DNV, 2015. Miljørisikoanalyse Salander letebrønn. Rapportnr./DNV Referansenr.: 2015-0344
/10./ DNV, 2015. Miljørettet beredskapsanalyse for letebrønn Salander. Rapportnr./DNV Referansenr.:
2015-0294.
/11./ Smit M.G.D., K.I.E. Holthaus, H.C. Trannum, J.M. Neff, G. Kjeilen-Eilertsen, R.G. Jak, I. Singsaas,
M.A.J., Huijbregts, A.J. Hendriks (2008): Species sensitivity distributions for suspended clays, burial and
grain size change in the marine environment. Environmental Toxicology and Chemistry 27:1006-1012.
Morvin Sluttrapport - Statoil 2010
/12./ Larsson and Purser (2011), Sedimentation on the cold-water coral Lophelia pertusa: cleaning
efficiency from natural sediments and drill cuttings. Marine pollution bulletin 62:1159-1168
/13./ IRIS, 2010, Cold - water coral ecosystems: knowledge status, gaps, research needs and strategy
related to oil and gas operations - Report from the Coral Workshop 31st May - 1st June 2010.
/14./ Aller, E., Abed, R., Wehrmann, L., Wang, T., Larsson, A., Purser, A. (2013): Resistance of Lophelia
pertusa to coverage by sediment and petroleum drill cuttings. Marine Pollution Bulletin 74 (2013) 132-140
/15./ Sintef, 2004, Skarv oljen – Forvitringsegenskaper, oil appearance, vannløselighet og giftighet,
konsentrasjoner i vannmassene. Rapportnr: STF66 A04027
/16./ NOROG, 2013. Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, datert 16.08.2013.
Revision 0, April 2015
Page 41 of 47
APPENDIX A: TABELLER MED OMSØKTE KJEMIKALIER
Borevæsker
Tabell 13 Borevæsker for Salander 9 7/8" Pilot, 36", 26", 17.5" & 8.5" seksjonene (Water Based Drilling Fluids)
Miljøkategori
Brakt i land
for
Forbruk deponering Utslipp til Andel
(tonn)
(tonn)
sjø (tonn) Plonor
Andel
gult
Andel
Rødt
Forbruk
Grønt
(tonn)
Forbruk
Gult
(tonn)
Forbruk
Rødt
(tonn)
Utslipp
Grønt
(tonn)
Utslipp
Gult
(tonn)
Utslipp
Rødt
(tonn)
Produkt
Funksjon
SODA ASH
WBM Alkalinity Control Agent
PLONOR
60,7
0,0
60,2
100,0%
0,0%
0,0%
60,7
0,0
0,0
60,7
0,0
0,0
BENTONITE
WBM Viscosifier
PLONOR
128,1
0,0
128,1
100,0%
0,0%
0,0%
128,1
0,0
0,0
128,1
0,0
0,0
PAC L
WBM Filtration Control Agent
PLONOR
11,5
0,0
7,9
100,0%
0,0%
0,0%
11,5
0,0
0,0
7,9
0,0
0,0
Barite
Weighting agent
PLONOR
108,8
0,0
357,4
100,0%
0,0%
0,0%
108,8
0,0
0,0
357,4
0,0
0,0
KCl
WBM Brine
PLONOR
193,9
0,0
133,7
100,0%
0,0%
0,0%
193,9
0,0
0,0
133,7
0,0
0,0
Barazan
WBM Viscosifier
PLONOR
29,5
0,0
28,2
100,0%
0,0%
0,0%
29,5
0,0
0,0
28,2
0,0
0,0
PAC-RE
WBM Filtration Control Agent
PLONOR
26,3
0,0
26,3
100,0%
0,0%
0,0%
26,3
0,0
0,0
26,3
0,0
0,0
DEXTRID E
WBM Filtration Control Agent
PLONOR
205,0
0,0
94,2
100,0%
0,0%
0,0%
205,0
0,0
0,0
94,2
0,0
0,0
GEM GP
WBM Inhibitor
YELLOW
45,6
0,0
20,5
0,0%
100 %
0,0%
0,0
45,6
0,0
0,0
20,5
0,0
PERFORMATROL
WBM Inhibitor
YELLOW
55
0
25
0,0%
100,0%
0,0%
0,0
54,7
0
0
24,6
0
BARACARB (all grades) WBM / OBM Lost Circulation Mate PLONOR
27
0
12
100,0%
0,0%
0,0%
27,4
0
0
12
0
0
STEELSEAL (all grades) WBM / OBM Lost Circulation Mate PLONOR
9
0
4
100,0%
0,0%
0,0%
9,1
0
0
4
0
43,0%
57,0%
0,0%
Baraklean Dual
Cleaning Agent
YELLOW
24
12
0
Sum
924,8
12,0
897,7
10,3
14
0
0
0
0
810,7
114,0
0,0
853,1
45,2
0,0
This document and its contents are the sole property of EON E&P. This document is uncontrolled when printed, downloaded or copied. Any distribution or
use of this document shall be at the discretion of EON E&P. To receive a copy of the current controlled document contact the Document Control Team.
Template no: MC-CP-GENR-ADMN-ER-A-KT-0001 Rev 1
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Tabell 14 Borevæsker for 12 1/4" seksjonene for Salander (Oil Based Drilling Fluids)
Produkt
Funksjon
Barite
Weighting agent
Brakt i land
Forbruk
Utslipp til Andel
for
(tonn) deponering sjø (tonn) Plonor
(tonn)
PLONOR 974,82
143,06
0,00
100,0%
Calcium Chloride
OBM Brine
PLONOR
49,09
14,73
0,00
100,0%
BDF 513
OBM Filtration Control Agent
RED
13,00
3,90
0,00
0,0%
Miljøkategori
Andel
gult
Andel
Rødt
Forbruk
Grønt
(tonn)
Forbruk
Gult
(tonn)
Forbruk
Rødt
(tonn)
Utslipp
Grønt
(tonn)
Utslipp
Gult
(tonn)
Utslipp
Rødt
(tonn)
0,0%
0,0%
974,82
0,00
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0%
0,0%
49,09
0,00
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0%
100,0%
0,00
0,00
13,0
0,0
0,0
0,0
EZ MUL NS
OBM Emulsifier
YELLOW
48,74
14,62
0,00
75,5%
24,5%
0,0%
36,80
11,94
0,0
0,0
0,0
0,0
BDF 568
OBM Viscosifier
YELLOW
13,00
3,90
0,00
0,0%
100,0%
0,0%
0,00
13,00
0,0
0,0
0,0
0,0
Lime
Alkalinity Control Agent
PLONOR
13,32
4,00
0,00
100,0%
0,0%
0,0%
13,32
0,00
0,0
0,0
0,0
0,0
XP-07
OBM Base Oil
YELLOW
714,87
214,46
0,00
0,0%
100,0%
0,0%
0,00
714,87
0,0
0,0
0,0
0,0
TAU MOD
OBM Low-end Rheology Modifier
YELLOW
30,71
9,21
0,00
0,0%
100,0%
0,0%
0,00
30,71
0,0
0,0
0,0
0,0
BARACARB (all grades) WBM / OBM Lost Circulation Mate PLONOR
48,74
14,62
0,00
100,0%
0,0%
0,0%
48,74
0,00
0,0
0,0
0,0
0,0
16,25
4,87
0,00
100,0%
0,0%
0,0%
1922,5
427,4
0,0
STEELSEAL (all grades) WBM / OBM Lost Circulation Mate PLONOR
Sum
Revision 0, April 2015
Page 43 of 47
16,25
0,00
0,0
0,0
0,0
0,0
1139,0
770,5
13,0
0,0
0,0
0,0
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Sementkjemikalier
Tabell 15 Sementkjemikalier – hovedløp
Produkt
Funksjon
BARITE
Weighting Agent
CALCIUM CHLORIDE BRINE
Brine
Cement Class G with EZ-Flo II
Cement
Miljøkategori
Utslipp til sjø
(tonn)
Andel
Plonor
Andel
gult
Forbruk
Grønt (tonn)
Forbruk
Utslipp
Utslipp Gult
Gult (tonn) Grønt (tonn)
(tonn)
170,406
2,029
100
170,406
11,702
1,049
100
11,702
2,029
1,049
160,778
1,243
100
160,778
1,243
CFR-8L
Dispersant
15,413
0,552
64
36
9,865
5,549
0,353
0,199
ExpandaCem Blend N/D/HT
Cement
125,452
1,772
99,62
0,38
124,976
0,477
1,765
0,007
ExpandaCem Blend N/D/LT
Cement
37,308
0,551
99,42
0,58
37,091
0,216
0,548
0,003
GASCON 469
Gas-Control
27,315
1,362
100
Halad-350L
Fluid Loss
Y1
22,879
1,203
84,95
14,69
19,436
3,361
1,022
0,177
Halad-400L
Fluid Loss
Y1
23,51
0,971
78,95
21,05
18,561
4,949
0,767
0,204
HR-4L
Retarder
7,764
0,388
100
MicroSilica Liquid
Gas-Control
31,781
0,456
100
MUSOL SOLVENT
Mutual solvent
2,886
0,04
NF-6
Defoamer
Y1
1,311
0,042
7,43
SCR-100 L NS
Retarder
Y2
80
SEM 8
Emulsifier
Tuned Light XLE Blend Series
Cement
Tuned Spacer E plus
Spacer Additive
Sum
Revision 0, April 2015
Y1
Forbruk
(tonn)
4,539
0,063
0,046
410,522
32,668
100
9,358
0,115
100
1066,20
44,55
1,362
7,764
0,388
31,781
100
3,271
Page 44 of 47
27,315
0,456
2,886
0,04
92,57
0,097
1,213
0,003
0,039
20
3,631
0,908
0,05
0,013
100
3,271
410,522
9,358
1043,28
0,046
32,668
0,115
22,83
43,82
0,73
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Tabell 16 Sementkjemikalier – sidesteg
Produkt
Funksjon
Miljøkategori
Forbruk
(tonn)
Utslipp til sjø
(tonn)
Andel
Plonor
Andel
gult
BARITE
Weighting Agent
CALCIUM CHLORIDE BRINE
Brine
Cement Class G with EZ-Flo II
Cement
CFR-8L
Dispersant
ExpandaCem Blend N/D/HT
Cement
ExpandaCem Blend N/D/LT
Cement
37,308
0,551
Halad-350L
Fluid Loss
Y1
2,386
0,035
Halad-400L
Fluid Loss
Y1
4,553
0,064
78,95
MicroSilica Liquid
Gas-Control
31,781
0,456
100
Y1
MUSOL SOLVENT
Mutual solvent
NF-6
Defoamer
Y1
SCR-100 L NS
Retarder
Y2
SEM 8
Emulsifier
Tuned Spacer E plus
Spacer Additive
Sum
Revision 0, April 2015
Forbruk
Grønt (tonn)
Forbruk
Utslipp
Utslipp Gult
Gult (tonn) Grønt (tonn)
(tonn)
110,164
1,63
100
110,164
1,63
3,627
0,038
100
3,627
0,038
61,22
0,649
100
4,473
0,061
64
36
2,863
1,61
0,039
0,022
125,452
1,772
99,62
0,38
124,976
0,477
1,765
0,007
99,42
0,58
37,091
0,216
0,548
0,003
84,95
14,69
2,027
0,351
0,03
0,005
21,05
3,594
0,958
0,05
0,013
2,886
0,04
0,64
0,009
7,43
80
4,539
0,063
3,271
0,046
6,64
0,097
398,94
5,51
Page 45 of 47
61,22
31,781
100
0,456
2,886
0,04
92,57
0,048
0,592
0,001
0,008
20
3,631
0,908
0,05
0,013
100
100
0,649
3,271
6,64
387,66
0,046
0,097
11,27
5,35
0,16
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Rigg- og hjelpekjemikalier
Tabell 17 Rigg- og hjelpekjemikalier for Salander
Produkt
Funksjon
Pelagic Stack Glycol V2BOP væske
MiljøForbruk Utslipp til Andel
kategori
(tonn) sjø (tonn) Plonor
PLONOR
1,90
1,90
100,0%
Andel
gult
0,0%
Andel
Rødt
0,0%
Andel
Svart
0,0%
Forbruk
Grønt
(tonn)
Forbruk
Gult
(tonn)
Forbruk
Rødt
(tonn)
Forbruk
Svart
(tonn)
Utslipp
Grønt
(tonn)
Utslipp
Gult
(tonn)
Utslipp
Rødt
(tonn)
1,90
0,00
0,00
0,00
1,90
0,00
0,00
2,62
2,62
32,6%
67,4%
0,0%
0,0%
0,85
1,77
0,00
0,00
0,85
1,77
0,00
Rengjøringsmiddel
3,50
1,75
0,0%
100,0%
0,0%
0,0%
0,00
3,50
0,00
0,00
0,00
1,75
0,00
Rengjøringsmiddel
0,40
0,20
70,6%
29,4%
0,0%
0,0%
0,28
0,12
0,00
0,00
0,14
0,06
0,00
Jet-Lube Seal Guard ECGjengefett boretreng
0,20
0,02
2,4%
97,6%
0,0%
0,0%
0,00
0,20
0,00
0,00
0,00
0,02
0,00
Jet-Lube NCS-30 ECF Gjengefett foringsrør
0,15
0,02
1,1%
98,9%
0,0%
0,0%
0,00
0,15
0,00
0,00
0,00
0,01
0,00
Hyspin AWH-M 32*
Hydraulikkvæske
0,027
0,00
0,0%
0,0%
93,5%
6,5%
0,00
0,00
0,03
0,00
0,00
0,00
0,00
Hyspin AWH-M 46*
Hydraulikkvæske
1,89
0,00
0,0%
0,0%
91,8%
8,2%
0,00
0,00
1,74
0,15
0,00
0,00
0,00
Houghto-Safe NL1*
Hydraulikkvæske
0,46
0,00
74,1%
7,4%
18,5%
0,0%
0,34
0,03
0,09
0,00
0,00
0,00
0,00
Lanopro 20-10 G
Korrosjonsinhibitor
0,10
0,10
0,0%
100,0%
0,0%
0,0%
0,00
0,10
0,00
0,00
0,00
0,10
0,00
Panolin Atlantis 22
Hydraulikkvæske
0,10
0,01
0,0%
100,0%
0,0%
0,0%
0,00
0,10
0,00
0,00
0,00
0,01
0,00
MO-67
pH-justering
1,00
0,10
80,0%
20,0%
0,0%
0,0%
0,80
0,20
0,00
0,00
0,08
0,02
0,00
Kemira PAX-XL60
Rensemiddel
1,40
0,14
99,6%
0,4%
0,0%
0,0%
1,39
0,01
0,00
0,00
0,14
0,00
0,00
13,7
6,9
5,6
6,2
1,8
0,2
3,1
3,7
0,0
Pelagic 50 BOP Fluid
BOP væske
CCTurboclean
Marclean RC
SUM
Y1
*kjemikalier i lukkede systemer Revision 0, April 2015
Page 46 of 47
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, PL650, 6507/3-11
NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015
Beredskapskjemikalier
Tabell 18 Beredskapskjemikalier for Salander
Produkt
Funksjon
CITRIC ACID
CFS 511
XP‐07
Esticlean AS‐OF
SOURSCAV
Wall‐Nut(all grade)
BARO‐LUBE NS
NF‐6
SUGAR
N‐DRIL HT PLUS
Baracarb ( all grades)
SteelSeal(all grade)
MICA f/m/c
BAROFIBRE(all grades)
BDF 610
DRILLTREAT
OXYGON
STARCIDE
BDF 570
Sodium Bicarbonate
BaraKlean Dual
BaraKlean Gold
Alkalinity control
Friction Reduser
Baseoil
Dope Remover
H2S Scavenger
LCM
Friction Reducer
Defoamer
Cement Retarder
Filtration Control
LCM
LCM
LCM
LCM/sweeping agent
Filtration Control
OBM Oil Wetting Agent
Oksygenfjerner
Biocide
OBM Viscosifier
Alkalinity control
Cleaning Agent
Cleaning Agent
Sum
Revision 0, April 2015
Miljøkategori
PLONOR
YELLOW
YELLOW
YELLOW
YELLOW
PLONOR
YELLOW
YELLOW
PLONOR
PLONOR
PLONOR
PLONOR
PLONOR
PLONOR
YELLOW
YELLOW
YELLOW
YELLOW
YELLOW
PLONOR
YELLOW
YELLOW
Forbruk Utslipp til Andel
(tonn) sjø (tonn) Plonor
3
7,5
28,8
12
9
2,25
12
0,6
3
0,45
52,5
30
2,25
3
7,5
3,15
3
3
9
4,5
7,5
3
207
Page 47 of 47
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
100,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
100,0 %
0,0 %
10,4 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
23,5 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
100,0 %
43,0 %
70,0 %
Andel
gult
0,0 %
0,0 %
100,0 %
0,0 %
100,0 %
0,0 %
100,0 %
89,6 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
76,5 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
0,0 %
57,0 %
30,0 %
Forbruk
Grønt
(tonn)
3,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2,3
0,0
0,1
3,0
0,5
52,5
30,0
2,3
3,0
1,8
0,0
0,0
0,0
0,0
4,5
3,2
2,1
108,1
Forbruk
Gult
(tonn)
0,0
7,5
28,8
12,0
9,0
0,0
12,0
0,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
5,7
3,2
3,0
3,0
9,0
0,0
4,3
0,9
98,9
Utslipp
Grønt
(tonn)
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Utslipp
Gult
(tonn)
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0