Årsplan - Bærum kommune
ÅRSPLAN FOR STORØYA BARNEHAGE 2015 1 Innhold Innhold ............................................................................................................................... 2 Velkommen til Storøya barnehage! ............................................................................................ 3 Formål med årsplan ................................................................................................................ 3 Barnehagens fysiske miljø ..................................................................................................... 4 Barnehagens pedagogiske plattform .......................................................................................... 4 Barnehagens verdigrunnlag .................................................................................................... 5 Syn på barn og barns medvirkning ..................................................................................... 5 Omsorg ............................................................................................................................... 6 Lekens magiske verden ...................................................................................................... 6 Utvikling og læring ............................................................................................................ 7 Den voksnes rolle i barnehagen ......................................................................................... 8 Utegruppa ........................................................................................................................... 9 Prosjektarbeid ........................................................................................................................... 10 Fagområdene ........................................................................................................................ 11 Kommunikasjon, språk og tekst ....................................................................................... 11 Kropp, bevegelse og helse ................................................................................................ 12 Kunst, kultur og kreativitet............................................................................................... 12 Natur, miljø og teknikk .................................................................................................... 13 Etikk, religion og filosofi ................................................................................................. 13 Nærmiljø og samfunn ....................................................................................................... 13 Antall, rom og form .......................................................................................................... 14 Dokumentasjon og evaluering .................................................................................................. 14 Samarbeid med barnas hjem .................................................................................................... 15 Andre vi samarbeider med ....................................................................................................... 16 Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og Samarbeidsutvalget (SU) .......................................... 16 Grunnskolen ......................................................................................................................... 17 Oversikt over datoer og ansvar......................................................................................... 17 Storøya Åpen barnehage ...................................................................................................... 17 Barnevern ............................................................................................................................. 18 Storøya familiesenter / Helsestasjoner ................................................................................. 18 Den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) .................................................................... 18 Tverrfaglig utvalg ................................................................................................................. 18 Naturhuset ............................................................................................................................ 19 Språksenter for barnehager i Bærum .................................................................................... 19 Tradisjoner og merkedager i Storøya barnehage ...................................................................... 19 2 Velkommen til Storøya barnehage! Storøya barnehage er en kommunal barnehage, som ligger på Fornebu i Bærum. Barnehagen er en del av Storøya grendesenter som også rommer barneskole, helsestasjon, familiesenter og Åpen barnehage. Grendesenteret skal være et ressurssenter for beboere på Fornebu, fortrinnsvis familier med barn i barnehage- og skolealder. Barnehagen har et lekeareal på 636 kvadratmeter, med plass til opptil 163 barn i alderen 1-6 år. I år er barna fordelt på 9 baser inkludert en utegruppe. Storøya barnehage ligger i nærheten av et naturreservat og verneområde for fugl, dermed har basene våre fuglenavn. Like utenfor gjerdet finnes flotte turmuligheter, sommer som vinter. 2015 er Friluftslivets år. Dette vil vi markere i barnehagen. Vi vil benytte oss av de mulighetene som nærområdet og naturen gir i vårt daglige virke. Vi har «omsorg for naturen» som et viktig fokusområde og arbeidsmål i Storøya barnehage. Dette er et fokusområde for alle barnehager og skoler på Fornebu. Våren 2015 har vi til sammen 35,5 årsverk i Storøya barnehage. Disse er fordelt ut fra antall barn på basene, samt barnas alder, slik barnehageloven forutsetter for godkjenning av barnehagen. Inkludert i disse årsverkene er en medarbeider som lager varm mat hver dag. I tillegg kommer én stilling som faglig veileder, og én som styrer av barnehagen. Formål med årsplan Barnehagen drives etter lov om barnehager. Årsplanen skal gi informasjon om de overordnede målene i «Barnehageloven» og «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver», og våre arbeidsmåter knyttet til målene. Årsplanen skal være et arbeidsredskap for barnehagens personale, et utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen, grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen, og informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Årsplanen er godkjent av barnehagens Samarbeidsutvalg. Barnehagen jobber også i tråd med føringer gitt av Bærum kommune. Det arbeides nå med en ny Barnehagemelding som skal gjelde fra 2015-2025. Ut fra denne barnehagemeldingen skal det utarbeides en handlingsplan og tiltaksplan. Dette arbeidet pågår fortsatt, så vi vil legge det 3 inn i Årsplanen når vi har fått planene som blir gjeldende. Det vi vet er at barnehagene i Bærum skal arbeide spesielt innen seks områder. De seks områdene er: • Språk og språkstimulering i barnehagen • Barnehagen som første trinn i utdanningsløpet • Lekens betydning for barns utvikling • Barnehagens betydning som arena for forebygging og helse • Rekruttering og kompetanse • Samarbeid og samhandling Barnehagens fysiske miljø Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter (Barnehageloven § 2). Storøya barnehage er utformet som en basebarnehage. Hver base har sitt eget rom (base), og dette er det første rommet barna blir kjent med når de begynner i Storøya barnehage. For å ivareta barnegruppas behov og barns rett til medvirkning jobber vi stadig med hvordan vi kan utnytte barnehagens rom best mulig. Vi ønsker at barna skal ha mulighet til selv å velge aktiviteter etter ønsker og behov, og at materiale og spennende lekemiljøer skal være tilgjengelig for barna. I tillegg til basene har barnehagen flere fellesrom. Vi har blant annet et vannlekerom, Stjernerom, Puterom, Mediatek, Fantasirom, tilgang til skolens gymsal og bibliotek. Vi har en stor utelekeplass, med varierte lekeapparater for barna. Vi bruker også skolens område på turer, drivhuset, Nansenparken og naturreservatet som ligger rett utenfor gjerdet. Vi har også en utegruppe for seksåringene. De holder til i en gamme på Oksenøya. Barnehagens pedagogiske plattform Vår pedagogiske plattform sier noe om våre verdier, vårt syn på mennesket og våre arbeidsmåter i barnehagen. I Storøya barnehage er vi inspirert av «den lyttende pedagogikk», som fremhever barnet som selvstendig og resurssterkt. Vi har en grunnleggende respekt for barnet og dette påvirker vår 4 pedagogiske praksis. Lyttende pedagogikk innebærer at vi er mindre opptatt av å lære bort, og mer opptatt av å utforske og undre oss over ting eller situasjoner sammen med barna. Dette gjennom dialog, lytting og utprøving. Slik ønsker vi å prøve å forstå hvordan barna tenker og resonerer. Barns medvirkning ligger som en grunnstein i denne tenkningen og en lyttende pedagogikk samsvarer med Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. En lyttende pedagogikk ligger til grunn for det daglige arbeidet i Storøya barnehage og gjenspeiler barnehagens verdigrunnlag. Praksisen i barnehagen vil påvirkes av vårt syn på barnet, omsorg, lek, læring og utvikling. Det handler først og fremst om voksenrollen, og hvordan vi som voksne har et spesielt ansvar for å lytte og prøve å forstå barnet. Dette blir konkretisert i følgende tekst. Barnehagens verdigrunnlag Barnehagens verdigrunnlag tar utgangspunkt i at alle mennesker er like mye verdt uavhengig av alder, kjønn, etnisitet eller kultur. Barnehagen skal være en demokratisk møteplass i samfunnet, med rom for ulike meninger og forståelser. Å jobbe med verdigrunnlag i en personalgruppe er tidskrevende og en stadig pågående prosess. Vi benytter oss av foreldremøter, personalmøter, basemøter, individuell- og gruppeveiledning for å jobbe med disse verdiene i barnehagen vår. Vi ønsker også at barna skal være med å påvirke vårt verdigrunnlag gjennom daglige situasjoner. Dette fordrer et spesielt ansvar hos oss voksne, og krever et blikk mot hvilke verdier barna formidler til oss gjennom sine uttrykk. Syn på barn og barns medvirkning Vi ser på barn som kompetente, rike og med iboende krefter og muligheter. Gode relasjoner mellom barn/barn, barn/voksne ser vi som en forutsetning for å ha det godt, og å utvikle seg. Ingen mennesker er like, og vi er derfor nysgjerrig på hvem det enkelte barn er. Vi ønsker å tilpasse barnehagens innhold ut ifra barnas forutsetninger. Her blir barns medvirkning sentralt. Slik vi ser det er barns medvirkning nettopp det å ta barna på alvor. Vi voksne har mye å lære av barn. Barn ser verden med nye øyne og de kan stille spørsmål ved våre sannheter. Å lytte til barn gir oss verdifull kunnskap om det enkelte barnet. Barns stemmer har dermed en stor plass i barnehagen vår. Dette vil vise seg i prosjektarbeider som tar utgangspunkt i barnas interesser og initiativ, så vel som i hverdagssituasjoner hvor hvert enkelt barn skal føle seg sett og hørt. Det er likevel vi voksne som har ansvaret for barna. Vi vil ha en likeverdig relasjon, men med det voksne ansvaret. 5 Omsorg Det er personalet som er de viktigste omsorgsgiverne i barnehagen. Vi har den trygge favnen barnet kan komme til. Andre ganger søker vi nye oppdagelser sammen med barna eller hjelper et barn inn i lek. For å møte barna på en omsorgsfull måte, ønsker vi voksne i barnehagen å være til stede for barna. Dette ved å gjøre oss tilgjengelige for dem. Vi setter oss på gulvet om det er der barnet er, vi klatrer i ribbeveggen om det er der barnet er. Vi lytter når de snakker, vi anerkjenner det som blir sagt, og vi prøver å forstå barns uttrykk og intensjoner. Barna er nær sine følelser, og gir ofte uttrykk for glede, sinne, aggresjon, savn, sjalusi, nysgjerrighet, utforskertrang og mye mer. Personalet har et ansvar for å prøve å forstå og gi rom for positive så vel som negative følelser barna gir uttrykk for. Ved barnehagestart og utover høsten har vi stort fokus på at barn skal få en trygg tilknytning til oss som jobber i barnehagen, og til de andre barna. Når barna begynner får de en primærkontakt som har hovedansvaret for barnet de første ukene. Dette fordi barna trenger en trygg base å komme tilbake til i sin utforsking av nye mennesker og et nytt miljø. Også her er vi opptatt av å lytte til barnet, og hvem de opplever som trygge voksne. Om barnet viser trygghet til en annen voksen enn sin primærkontakt, bytter vi primærkontakt for barnet. I rammeplan står det at barn skal møte varme og kjærlighet i barnehagen. I personalgruppen blir det viktig å reflektere over hvordan denne retten barna har skal påvirke yrkesrollen. Varme og kjærlighet er store ord, og vi må reflektere over hva omsorg i barnehagen skal være. Omsorg som skjer naturlig fordi vi arbeider med mennesker er et godt utgangspunkt for refleksjon, og «reflektert omsorg» er et steg videre mot profesjonell omsorg. Som nevnt har vi ulike møtepunkter i løpet av arbeidstiden i form av diverse møter og ulik veiledning, slik deler vi kunnskap oss i mellom, og vi er en barnehage som hele tiden ønsker å være i utvikling. Lekens magiske verden I lekens verden, der barn sitter med høy kompetanse, kan det magiske skje. Spontanitet, glede, alvor og spenning fyller livene til barna, og hvordan det utvikler seg er det kun fantasien som kan begrense (eller oss voksne!). Barn velger å leke, og de vil gjerne bruke mye tid på dette. Når barn leker, er det deres intensjoner og perspektiv som står i sentrum. Som voksne har vi et ansvar for å skape rom for barnas lek. Dette kan være utfordrende, da vi voksne gjerne vil ha kontroll. Det å slippe kontrollen, og la lekens magi leve sitt eget liv gjennom barna, kan skape rom for barns medvirkning på et helt nytt nivå. Vi ønsker å synliggjøre for barna at vi 6 verdsetter lekens verden, dette kan påvirke både rutiner og planer. En dag må måltidet vente, for alle barna har dratt på flytur til månen, en annen dag må vi faktisk ta med matpakken ut i jungelen. Leken er barnas viktigste arena for opplevelser, samhandling, bearbeidelser og utprøving. Barn er ulike, og det er ikke slik at barn må leke sammen til enhver tid, men det å lære å leke med barn som er ulik seg selv gir noen viktige erfaringer for livet. For ettåringen kan imitasjon, mimikk og latter skape relasjoner og lek som varer og varer. Gjentagelse og humor får stort rom. Etter hvert blir evnen til å «late som» og forholde seg til sine og andres roller i lek desto viktigere. Slik skaper lek en helt spesiell kvalitet i barndommen og blir en arena for å bygge vennskap. Utvikling og læring «Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s.12). Med rammeplanen som utgangspunkt legger vi til rette for nære og trygge relasjoner mellom barn/barn og barn/voksne, da relasjonene er av stor betydning for barns læring og utvikling. Trygghet og et godt selvbilde utgjør selve grunnsteinen for all videre læring og utvikling. Vi ønsker derfor å legge til rette for et trygt miljø for barna. Dette kan innebære at vi blant annet deler oss i mindre grupper, som kan skape trygge rammer for læring og utvikling. Noe av det viktigste vi lærer i barnehagen er å være sammen og å forholde oss til hverandre. Hva gjør man om man vil leke sammen med noen? Hvordan føler et barn seg om det ikke får være med på leken? Hvordan føles det å ha en venn? Hvordan føles det å ikke ha en venn? Hva gjør jeg når jeg vil ha en leke som et annet barn leker med? Hvorfor må jeg vente på min tur? Samspillet med andre barn og voksne legger et grunnlag for læringen. Barn er med andre ord ikke passive mottakere av kunnskap, men er selv med å påvirke og danne sin kunnskap. Læring som beskrevet ovenfor, kan oppleves som lite synlig da den ikke kan kartlegges og måles. Likevel ser vi at det er viktig å ha fokus på og legget til rette for denne type læring i hverdagen. Gjennom å være til stede og tilgjengelig for barnas undring og initiativ kan vi få 7 mulighet til å forstå mer av verden gjennom barnets øyne. Ved å møte barns nysgjerrighet og undring med respekt, kan vi legge til rette for læringen som skjer «her og nå». Den voksnes rolle i barnehagen «Personalet har som rollemodeller et særlig ansvar for at verdigrunnlaget til barnehagen blir etter-levd i praksis. Refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i de pedagogiske drøftingene til personalet» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 12). Det vil altså hele tiden være viktig å lage rom for refleksjon over egen praksis. Å arbeide i barnehage er utfordrende på flere måter, og vi er opptatt av at personalet i barnehagen derfor skal ha et oppriktig engasjement for å skape en god hverdag for barna. Som rollemodeller blir det viktig å tenke over hvordan vi er i relasjon til barn og til andre voksne. En grunnleggende positiv nysgjerrighet og respekt for barnet er nødvendig for å jobbe i barnehagen. Det handler om respekt for barnets grenser, evne til å se barnet, og å være lydhør i møtet med barna og foreldrene. Vårt mål er å ta barnet på alvor, og å lytte til det de formidler til oss. Vi er på jobb for barnets skyld, og all vår aktivitet skal være til barnets beste. Dette vil kreve en tilstedeværelse av de voksne, som hele tiden må evaluere sin egen praksis. Det kan også føre til at man noen ganger må tenke på nytt/gjøre om på planer. Hva betyr det å lytte til barn? Vi ønsker å se hver enkelt av barna og bli kjent med hvert barn. Samtidig er det viktig å huske at barna har mange ulike sider og vi kjenner aldri et barn fullt ut. Vi kan møte barna på nytt hver dag, og i hver situasjon. Vi ønsker å unngå å sette barnet i «boks». Dette krever at en alltid prøver å være her og nå, i møte med barnet, og at en lytter til barnet i enhver situasjon i barnehagehverdagen. Som voksen må en, i møte med barnet, stille seg åpen for møter der det uventa kan skje. Det må være rom for det forskjellige i møtet, og den voksne har et ansvar for å prøve å forstå barns erfaringer og opplevelser. Refleksjonen som oppstår, og får den voksne til å tenke nytt og bli interessert i det en ikke vet fra før kan være en kilde til barns medvirkning. Det kan være utfordrende å sette sin egen «kunnskap» til sides for å lytte til barnet, som voksen vil en da stå i en usikker posisjon. Denne usikkerheten ønsker vi å tåle fordi vi mener at barnet kan lære oss noe nytt. Vi vil også spørre oss hva barnet lærer fra oss gjennom relasjoner og situasjoner. Og hva er det vi ønsker å videreformidle av kunnskap vi sitter på? Hvilken kunnskap bør vi tilegne oss for barnets skyld? 8 Et eksempel for å synliggjøre lyttende pedagogikk kan være fra pedagogiskarbeid i garderoben. Vi kan tenke at dette er et sted det passer at barnet lærer å kle på seg. I seg selv er dette en god tanke, men det trenger ikke å være en tanke som alltid passer overens med barnets situasjon her og nå. Det er ikke sikkert det er den læringen barnet trenger akkurat den dagen. Om barnet protesterer kan det være et uttrykk for at barnet kanskje trenger et fang og en hjelpende hånd akkurat her og nå. Kanskje trenger barnet å bli sett og vist forståelse over utfordringer i situasjonen. Kanskje er det i morgen barnet skal lære å ta på dressen selv. Dette er et konkret eksempel på hvordan våre tanker og vår kunnskap noen ganger bør komme i skyggen av barnets tanker og kunnskap. Som voksne i barnehagen ønsker vi å være ydmyke for barnets bidrag, og barnets verdier. Nettopp ved å reflektere over konkrete situasjoner som denne, ønsker vi å gjøre oss tilgjengelige for kunnskapen barna sitter på. Lyttende voksne handler også om å være aktive voksne. Vi skal være aktive i å møte barna, delta i lek, forske sammen med barna, dele raust av vår kunnskap, men med ydmykhet for deres initiativ og tanker. Å gi barn rett til medvirkning, må ikke misforstås i den forstand at de voksne blir passive. Vi skal aktivt observere barn og barnegruppen, tilpasse, planlegge og legge til rette for godt samspill, lek og læring i barnehagen. Utegruppa Dette er et tilbud til de eldste barna i barnehagen. Levering og henting skjer som normalt basen. Siden utegruppens start august 2014 har det vært en pedagogisk leder og en assistent som primært har jobbet med dette prosjektet. Ørnebasen er inndelt i tre grupper, Havørn, Kongeørn og Falk. Disse gruppene, som består av ca. 12 barn har en uke hver i utegruppa. Utegruppa har et fast tilholdssted nede ved Norske Skog. Her er en gamme på ca. 14m² satt opp, med vedovn, sitteplasser, tregulv og tørkemuligheter. Dette gjør det mulig for barna å være ute i all slags vær og årstider. Denne gammens tilholdssted er et godt utgangspunkt for å bruke nærmiljøet, som Storøyodden, Oksenøykilen, Naturreservatet med mer. Gammen er også åpen for bruk utenfor barnehagetiden, hvor vi oppfordrer foreldre og barn til å bruke området og gjøre seg kjent med naturen her på Fornebu. Vi ønsker at barna skal bli selvstendige. Klær og utstyr blir avgjørende for å trives ute i naturen. Her skal barna lære seg å pakke sekker, kle seg ut i fra værforholdene, passe på hverandre og ta vare på eget- og fellesutstyr. 9 Vi ønsker godt samhold innad i gruppen, hvor samarbeid blir verdsatt høyt. Dette gjelder sosiale ferdigheter barna imellom, men også med de voksene i gruppa og for eksempel med de på natur-huset og forbipasserende generelt. Et viktig mål er at barna skal føle seg trygge og komfortable i naturen, uansett årstid. Barna får her en unik mulighet å se naturen i forandring gjennom hele året. Gjennom hele året er vi opptatt av sporløs ferdsel, og de normer og regler som er viktig ute i naturen. Når kan man tenne bål? Er det trygt å gå på isen? Kan vi hugge ned disse trærne? Hvilke bær kan vi spise? Hvor høyt kan man klatre? Vi som voksenpersoner vil at barna skal få et positivt møte med naturens utfordringer, uten å begrense barnas nysgjerrighet. Dette er en ypperlig arena for barnas sanser og kroppsbeherskelse. I løpet av barnehageåret vil vi ta i bruk spikkekniver, håndsager, hammer og spiker, tau og fiske-stang. I tillegg til dette vil vi ta i bruk det vi finner av gjenstander og redskap som vi finner i naturen. Dette et en mulighet for å underbygge barnas kreativitet, hvor ønske av å lage, forme og gripe nye ting er stort. Måltidene er der hvor vi finner roen, har samlingsstunder og hvor barna finner samtalepartnere og har gode dialoger seg i mellom. Her serveres alt fra brødmat, til gryter og supper. Dette i et godt samarbeid med kokken inne i barnehagen. Vi er meget mobile, og spiser gjerne måltider på nye steder rundt omkring i naturen, her følger vi barnas ønsker og årstidene. Vi skisserer våre periodeplaner og mål, samtidig som vår lyttende pedagogikk gjør at barnas ønsker er med på å prege hverdagen. Utegruppa er barnas eiendom, og derfor skal de ha muligheten til å skape sin hverdag ute i naturen. Prosjektarbeid Vi arbeider ut ifra en lyttende pedagogikk, og vi har derfor valgt å arbeide med prosjektarbeid. Men hva er egentlig et prosjektarbeid? Gjennom refleksjon i personalgruppa er vi enige om at et prosjektarbeid kan være mye forskjellig. En kan ha lange prosjekt som går over flere måneder, og en kan ha kortere prosjekt. Det som er viktig for oss er at prosjektene oppstår på barnas premisser. Barna oppdager noe eller viser interesse for noe som vi voksne 10 arbeider for å være en del av. Som voksne i barnehagen har vi et ansvar for å følge rammeplan og de syv fagområdene, vi tar utgangspunkt i barnas initiativ og ser hvordan dette fører oss inn på de ulike fagområdene. Slik blir prosjektarbeid tverrfaglig, og et samarbeid mellom barn og voksne, ja mellom mennesker som alle har noe å bidra med. Vi er voksne og barn sammen, som alle sitter på ulik kompetanse. Slik vi ser det er prosjektarbeid en læringsarena for både små og store. Vi velger prosjektarbeider ut fra våre observasjoner, og i nært samarbeid med barna. Ser vi for eksempel at barna strever med å inkludere hverandre i leken, velger vi kanskje «Vennskap» som prosjekt. Så vil vi i samarbeid med barna, og gjennom refleksjon i personalet, finne veien videre for prosjektet. Fagområdene Å arbeide med de syv fagområdene i barnehagen handler først og fremst om at personalet skal være bevisst hva vi jobber med og hvorfor. Når vi undrer oss over hvorfor snøkrystallene ser ulike ut, jobber vi både med natur, filosofi, språk, matematikk og samspill. Dette har stor verdi, og det er observasjoner, dokumentasjoner og refleksjoner rundt praksisfeltet som kan gjøre oss bevisste hvordan vi videre kan legge til rette for mer læring, flere opplevelser, flere gode øyeblikk som varer lenger enn der og da. I arbeid med de ulike fagområdene, er det vanskelig å dele de opp, da de fleste av dem inngår i våre prosjektarbeid. Vi har likevel her delt de opp for å synliggjøre hvordan vi i barnehagen, med en lyttende pedagogikk, lar oss påvirke av disse. Fagområdene er; «Kommunikasjon, språk og tekst», «Kropp, bevegelse og helse», «Kunst, kultur og kreativitet», «Natur, miljø og teknikk», «Etikk, religion og filosofi», «Nærmiljø og samfunn» og «Antall, rom og form». Kommunikasjon, språk og tekst Språk er et satsingsområde for barnehager i Bærum kommune. Vi arbeider for å ha et godt språkmiljø i barnehagen. Dette skal gjenspeiles i hverdagslige situasjoner gjennom at vi voksne er med å setter ord på det som skjer, og det vi gjør sammen med barna. Siden vi har en lyttende pedagogikk har vi fokus på toveiskommunikasjon, der barna får støtte til å finne ord som kan beskrive følelser, opplevelser, og som kan bidra til gode samspill med andre mennesker. I like stor grad som barna lærer å bruke språket, ønsker vi også å skape et språkmiljø som setter fokus på å lytte til andre. Vi ønsker at barnehagehverdagen skal bestå av demokratiske prosesser, der barnet opplever at det blir hørt og har en stemme, samtidig som barnet får en forståelse av at alle sin stemme er viktig. Et godt språkmiljø kan komme til 11 uttrykk gjennom sang, rim og regler, lesing av bøker, fortellinger, ved å sette ord på det som skjer i hverdagen, og snakke om hvordan vi har det. Språk er mer enn det verbale språket. Barn er kropp, de kommuniserer med kropp, og vi ønsker å lytte til barnas kropper. Kroppen kommuniserer selvfølgelig også etter at verbalspråket utvikler seg, og en bevisstgjøring rund hva vi voksne kommuniserer ut til barna gjennom våre kropper er viktig. Kropp, bevegelse og helse Vi ønsker å være en barnehage med et fokus på sunne verdier når det gjelder helse og kosthold. Vi har en kokk som lager god og sunn mat til barna hver dag. Vi har valgt å sette fokus på «Det gode måltid» i vår barnehage. Vi har variert mat, og legger til rette for at det å smake på mat skal være noe interessant og viktig. Barna kan selv delta i matlaging, og det oppstår gode forutsetninger for å få et sunt fokus på mat. Vi har et fysisk miljø som legger til rette for fysisk aktivitet, både ute og inne i barnehagen. Barns kropper har behov for bevegelse, og bevegelse skaper mye glede. Vi har tilgang til skolens gymsal som vi benytter oss av. Når barna kommer inn der, trenger du ikke be de om å bevege seg, det skjer naturlig. Vi setter fokus på at det fysiske miljøet er en tredje pedagog, og jobber derfor med bevissthet rundt hvordan vi legger til rette for gode miljøer for barns kropper. I tillegg går vi på turer ut i naturen. Storøya barnehage ligger i et variert miljø som er i stadig utvikling. Naturen legger godt til rette for en allsidig utvikling, og vi ønsker derfor å utnytte nærområdet. Kunst, kultur og kreativitet For å synliggjøre hva som kan ligge bak en lyttende pedagogikk har det blitt sagt at et barn har hundre språk, eller hundre uttrykksformer. Det blir opp til oss som pedagoger og assistenter å lære å lytte på hundre måter. «Kunst, kultur og kreativitet» er et fagområde som kan peke i retning av noen av disse hundre språkene. Barn kan uttrykke seg og kommunisere gjennom estetikk. De kan også ha estetiske opplevelser som påvirker hvordan de ser verden. Se for deg når et barn studerer vanndråpen eller sølepytten. Vi tror vi kan lære noe av barnets ut-forsking og opplevelse. Barn opplever og sanser med hele kroppen, og vi tror at om vi nærmer oss deres måte å oppleve verden på, kan dette gi verden et rikere innhold også for oss voksne. Slik kan vi sammen utvikle vår kreativitet, og skape en kultur med hundre 12 uttrykksmåter. Vi tror at å prøve å forstå noe av hvordan barn, gjennom sine hundre forskjellige språk møter verden, kan berike oss, og vise barna at vi setter pris på deres kunnskap. Vi ønsker også å legge til rette for estetisk undring og opplevelser inne i barnehagen. Vi ønsker å ha et fysisk miljø som innbyr til ulike formingsaktiviteter, kreativ utfoldelse og ulike sanseopplevelser. Natur, miljø og teknikk Vi går på turer hver uke, og naturen er et fysisk miljø som uten vår hjelp legger til rette for allsidige erfaringer for barna. Ute i naturen undrer vi oss sammen med barna over ulike fenomener. Hvorfor blir badene oransje på høsten? Hva skjer om vi rister i et tre rett etter regnvær? Går det an å gå tur på glattis? Barn stiller mange spørsmål, og vi voksne har ikke alltid svarene, men det oppstår gode samtaler både mellom barna, og barn og voksne. Vi ønsker å legge til rette for turer ut ifra barnas interesser, og hva de blir nysgjerrige på. Noen barn har interesse av å gå lange turer i et ulendt ter-reng, mens andre barn har lyst å se nærmere på den gravemaskina på den andre siden av veien. For oss er det viktig at barna får ulike sanseinntrykk, og at de får undre seg over natur og teknologi. Etikk, religion og filosofi Vi ønsker å skape et miljø der det er rom for ulike spørsmål og svar når barn undrer seg over religion og etikk. Vi som arbeider i barnehagen skal vite av barnehagens verdigrunnlag, og hvilke verdier samfunnet vårt bygger på. Vi har et ansvar for å videreføre disse verdiene til barna. Samtidig ønsker vi å legge til rette for et miljø der verdier barna uttrykker skal ha plass. Vi ønsker et barnehagemiljø der toleranse for det å tenke ulikt, og kritisk tenkning skal være en del av hverdagen. Ved å lytte til barns ulike filosofiske tanker, mener vi at verdigrunnlaget til barnehagen kan utvikle seg, ikke bare fra en voksen kultur, men også fra barns synspunkter. Vi som arbeider i barnehagen skal være oss bevisst hva vi formidler av verdier til barna, og det er derfor viktig for oss å ha en pågående refleksjonsprosess rundt vårt verdigrunnlag. Barns filosofiske spørsmål skal gis rom og tid, og vi ønsker å formidle at ulike spørsmål kan ha mange svar. Nærmiljø og samfunn Fornebu har mye å tilby, og vi ønsker å utnytte oss av dette. Rett i nærheten av barnehagen har vi strand, skog, park, diverse byggeprosjekter, vernet naturområde, og i det hele tatt mye å 13 ta tak i. Sammen med barna utforsker vi nærmiljøet gjennom ukentlige turer. Også her vil barnas interesser påvirke hvor turene går, og hvilke aktiviteter som gjennomføres. Antall, rom og form Barn utvikler sin matematiske kompetanse gjennom blant annet lek og eksperimentering. I barnehagen vil dette fagområdet komme til uttrykk i de fleste hverdagsaktiviteter. Vi voksne i barnehagen undrer oss sammen med barna rundt deres innspill, og en felles forståelse for «Antall, rom og form» kan komme til syne. Med barnas interesser som fokus oppstår deres matematiske kompetanse i ae slags situasjoner. På turer samler vi pinner eller steiner og legge de i mønster. Vi teller skyer og ser på hvilke former de har. Vi forteller eventyr hvor matematiske begreper som for eksempel stor, mellomst og minst utgjør en stor del av handlingen. Vi spiller spill, bygger med klosser, og sorterer leker etter form og farge. Dokumentasjon og evaluering For å skape en kvalitativ god barnehage, har personalet i barnehagen avsatt tid og rom til å planlegge, evaluere og reflektere over pedagogisk innhold og praksis. Dette medfører at pedagogiske ledere har fire timer planleggingstid i uken, og personalet på basen har en times møte i uken. I like stor grad som at vi planlegger, dokumenterer vi. Vi måler ikke barnas prestasjoner, men dokumenterer pedagogiske prosesser. Hver måned sender vi ut månedsbrev til foreldre. Dette er en månedsevaluering og dokumenterer hva vi har gjort i barnegruppen, og hvordan det gikk. Månedsbrevet synliggjør barnehagens praksis for foreldre/foresatte, men er også et grunnlag for refleksjon i personalgruppen. Hva har vi jobbet med i måneden som gikk? Hvilket utbytte hadde barna av det? Hva bør vi ta tak i videre? Hva fungerte ikke slik vi hadde forventet? Hva bør vi endre på? Dette er noen spørsmål det vil være viktig å ta tak i for å reflektere over praksis og være en stadig lærende organisasjon. Evalueringene legger grunnlag for videre planlegging. Pedagogisk dokumentasjon handler om å synliggjøre vår pedagogiske praksis på ulike måter. Det kan være noe barnet har laget, med forklarende tekst til, det kan være et intervju eller sitat fra et barn, det kan være fotografier eller film av barn der vi ønsker å synliggjøre noe spesielt. Ved å synliggjøre vår pedagogiske praksis, kan vi se den med nye øyne, diskutere den, 14 evaluere den, utvikle den. Altså er pedagogisk dokumentasjon et verktøy for oss som jobber i barnehagen til å vurdere vårt pedagogiske arbeid. For barna har pedagogisk dokumentasjon flere funksjoner. Pedagogiske dokumentasjon setter lys på noe. Når barna får studere dokumentasjoner, kan det gi dem en opplevelse av at det de er opptatt av er viktig, det har betydning og blir sett. Det kan også bidra til å samle barnas fokus om et prosjektarbeid det jobbes med. Det kan være en form for relæring for barn. Gjennom å studere pedagogiske dokumentasjoner kan barn gjenkalle en oppdagelse eller en opplevelse. Dette kan bane vei for hvor prosjektarbeidet skal gå videre. Pedagogisk dokumentasjon vil synliggjøre barnehagens pedagogiske arbeid utad, for foreldre, foresatte og andre som besøker barnehagen. Dokumentasjoner kan derfor åpne opp for mer innsyn i barnehagens arbeid, og gi foreldre mulighet for medvirkning. Dokumentasjonen vil også synliggjøre vårt verdisyn og vår pedagogiske plattform. For eksempel viser vi vårt syn på barn gjennom måten vi fremstiller barn på, hvordan vi synliggjør dem. Tar vi bilde av blide barn som spiser kake, hva viser det? Tar vi bilde av to barn som samarbeider om å bære en stor kasse, hva viser det? Vi kan altså si at gjennom pedagogisk dokumentasjon åpner vi opp for en mer demokratisk og åpen praksis, og mer faglighet i barnehagen. Dokumentasjoner kan gi innsyn og diskusjon, påvirkning og refleksjon. Samarbeid med barnas hjem Et tett samarbeid med foreldrene er viktig for at barna skal ha det godt i barnehagen. Trygghet for barna i barnehagen er avhengig av foreldrenes trygghet, og omvendt. Vi ønsker at foreldrene skal oppleve Storøya barnehage også som sin barnehage. Foreldre er velkommen til å slå seg ned i barnehagen, være med på turer eller arrangementer når det passer. Vi ønsker aktiv foreldredeltakelse velkomment i planlegging og evaluering av vårt pedagogiske innhold, gjennom deltakelse i barnehagens samarbeidsutvalg, på foreldremøter, i formelle og uformelle samtaler med personalet. Vi har plikt til å melde fra til foreldre og andre instanser hvis vi opplever at barn eller foreldre trenger særskilt oppfølging. Her kreves et tett og godt samarbeid mellom barnehage og barnas hjem. Samarbeid med barnas hjem skal ligge til grunn for alt arbeidet vi gjør i barnehagen. Vi 15 er så heldige at vi møter barns foreldre/foresatte hver dag, og dette gir rom for et nært samarbeid, til det beste for barnet. Vi tilbyr to foreldresamtaler i løpet av året. Ved behov setter vi at tid til flere samtaler. Der vi ser behov for samarbeid med andre instanser, i for eksempel å observere barn, vil vi alltid innhente samtykke fra foreldrene først. Hver høst og vår inviterer vi til foreldremøte i barnehagen. På våren arrangerer vi et eget foreldremøte for nye familier i barnehagen. Ved å delta på de ulike arrangementene vi har i barnehagen vil foreldre/foresatte få et innblikk i hverdagen til barnehagen, og har mulighet til å bli bedre kjent og skape et godt samarbeid mellom hjem og barnehage. I tillegg vil foresatte få en god mulighet til å knytte bekjentskaper mellom fami-lier i nærmiljøet. Vi ønsker at Storøya barnehage skal være en møteplass i nærmiljøet. Som tidligere nevnt, sender basene ut på epost månedsbrev med viktig informasjon og evalueringer hver måned. Foreldrene er velkomne til å komme med spørsmål og innspill. Det er viktig for oss at foreldrene leser informasjonen vi sender ut og det vi skriver på tavlene utenfor basene. Barn som går i barnehagen kan få låne barnehagen for å arrangere bursdager eller lignende. Andre vi samarbeider med Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og Samarbeidsutvalget (SU) Dette er de formelle knutepunktene mellom hjem og barnehage. De skal inviteres til medvirkning og drøfting omkring tema som berører barnas og foreldrenes hverdag i barnehagen. Storøya har fått tradisjon for et aktivt FAU og SU, noe som bidrar til en videreutvikling av en relativt ny barnehage. Representanter til utvalgene blir valgt på foreldremøtet på høsten. Samarbeidspartnere utenfor barnehagen For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, samarbeider vi med andre tjenester og institusjoner utenfor barnehagen. Taus-hetsog opplysningsplikt i henhold til lov og regelverk overholdes ved et hvert samarbeid. (utdrag fra Rammeplanen for barnehager 2011: 59). 16 Grunnskolen Førskolebarna har et eget opplegg i barnehagen. I løpet av året har vi fokus på å trene konsentrasjon og selvstendighet. Vi har et nært samarbeid med Storøya skole og SFO, som vi deler hus med. Skolebarna besøker barnehagen, og får trening i høytlesing for yngre barn. Vi følger Bærum kommunes plan for overgang mellom barnehage og skole. Hele planen kan leses her: https://www.baerum.kommune.no/PageFiles/33877/Overgangsrutiner%20versjon%20jan%20 2012.pdf Oversikt over datoer og ansvar • Beskjed til foresatte om innmelding grunnskole og uforpliktende påmelding til skolefritidsordning (SFO) før 1november. • Møte mellom styrer og involverte pedagoger i barnehagen. Januar-februar. Tema: informasjon om overgangsrutiner. • Februar: faglig samarbeidsmøte for pedagogiske ledere i barnehagen og lærere samt SFO leder. • April: Informasjonsmøte på barneskolen for nye foreldre /foresatte sammen med pedagogiske leder. Tema Informasjon om organisering og innhold i skole og SFO. • Informasjon til foreldre om Innmelding til SFO ansvarlig SFO leder på Barneskolen. • Siste foreldresamtale i barnehagen skal være klart før 15. mai. Tema å evaluere barnehagetiden, forberede barna til skolestart og fylle ut overgangsskjema. • 15 mai sendes overføringsskjemaene fra barnehagen til barneskolene. • Mai-juni besøksdag på barneskolen for nye elever sammen med barnehagen. Tema Barnehagebarna møte skole og SFO. • Innen 30juni. Brev til hjemmet om første skoledag sendes fra Rektor på barneskolen. • Fadderordning. Mellom mai og august organiseres en fadderordning på barneskolen. • August: Første skoledag Storøya Åpen barnehage Vi har åpen barnehage i samme bygg som barnehagen. Dette er et tilbud for barn på Fornebu som ikke har barnehageplass. Vi har et tett samarbeid, og årsplan til Storøya åpen barnehage finnes på vår nettside. 17 Andre barnehager Når et barn flytter fra en annen barnehage til oss, og omvendt, vil vi etter foreldres samtykke utveksle informasjon for å sikre en god overgang. Barnevern Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven overfor barn i alvorlige situasjoner, vil barnevernet ofte være avhengig av å motta opplysninger fra andre. Barnehagen har opplysningsplikt til barnevernet, uten hinder av taushetsplikt overfor barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt (utdrag fra Rammeplanen 2011: 60). Barnevernet kan også bidra med tiltak som barnehageplass, veiledning i hjemmet, avlastning til familier m.m. Storøya familiesenter har ansatt en barnevernspedagog som samarbeider med skole, barnehage og helsestasjon. Storøya familiesenter / Helsestasjoner Storøya familiesenter er vår nærmeste nabo, og vi har en tett dialog med helsesøstre, barnevernspedagog og barnepsykolog som er tilknyttet Familiesenteret. Dette tverrfaglige samarbeidet innebærer felles kursing, møter, og informasjonsutveksling. Gjelder informasjonen enkeltbarn er det underlagt lov om taushetsplikt, og må godkjennes av barnets foreld-re/foresatte i forkant. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) PPT kan gi sakkyndig vurdering om et barn kan ha rett til spesialpedagogisk hjelp og støtte, og om barnet kan få rett til barnehageplass. PPT kan gi råd og veiledning til foreldre, foresatte og til barnehagen. Barnehagen kan rådføre seg med PPT når det gjelder enkeltbarn anonymt på PPTs konsultasjonstelefon. Foreldrene/foresatte må samtykke til samarbeid med PPT. Tverrfaglig utvalg Bærum kommune inviterer en gang i måneden til tverrfaglig utvalg. Dette er både for foreldre/foresatte, og for barnehagen eller andre som ønsker å søke råd og veiledning knyttet 18 til enkeltbarn. Hvis personopplysninger skal fremstilles, må foreldre/foresatte samtykke til det. Naturhuset Vi vil i løpet av 2015 samarbeide tett med Naturhuset. Mer informasjon finner du på: http://lilloyplassen.no/ Språksenter for barnehager i Bærum Språksenteret tilbyr barnehagene veiledning, kurs/opplæring, nettverksgrupper og ressursbank på nettside. Språksenteret kommer også ut til Storøya for å veilede persona-let her med tanke på språkstimulerende tiltak. Senteret er tilknyttet PPT og skal være et lav-terskeltilbud for barnehagene. Tradisjoner og merkedager i Storøya barnehage Vi markerer kulturbegivenheter gjennom året, med bakgrunn i norske og internasjonale tradisjoner. Vi ønsker å gi barna større medvirkning i planlegging og evaluering av våre tradisjoner. Selv om dette er tradisjoner vi ønsker å ha nå, må vi være åpne for nye måter å markere begivenheter på. Spesielle dager i Storøya barnehage: Karneval, Lucia, Nissefest, vinteraktivitetsdag, påskefrokost, Sommerfest og dugnad. I tillegg tar femåringene en tur til Frognerparken i løpet av året, og de besøker brannstasjonen som en del av brannopplæring. 19
© Copyright 2024