(Referanse må oppgis)

KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON
The Norwegian Association of Local and Regional Authorities
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)
Postboks 8036 Dep
0030 OSLO
Vår referanse:
Arkivkode:
Saksbehandler:
Deres referanse:
Dato:
15/00220-2
F40 &00
Hanne Ingerslev
14/801
18.02.2015
Presentasjon i dialogseminar om styring av det kommunale barnevernet
Helhetlig kommunalt ansvar for barnevernet
Barnevern er en av de viktigste oppgavene kommunen har ansvar for. God forebygging, tidlig
intervensjon, og oppfølging av barn og unge med tiltak fra barnevernet, er av meget stor betydning.
Vi vet at barnevern er meget krevende arbeid, menneskelig og faglig. Kommunene har særlige
forutsetninger for å drive godt barnevern, gjennom samarbeid på tvers av sektorer, lokalkunnskap og
nærhet til barn og deres familier.
KS imøteser derfor arbeidet som er i gang med å endre ansvarsdelingen mellom stat og kommune,
som innebærer at kommunene skal få et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet.
Som nevnt i møtet om fosterhjemsomsorgen 3. februar, mener KS det er nødvendig at flere oppgaver
overføres fra stat til kommune. I forbindelse med kommunereformen gjorde hovedstyret i KS
desember i fjor følgende vedtak:
«På barnevernområdet bør statlige hjemmebaserte hjelpetiltak og fosterhjem overføres fra
stat til kommune, slik at kommunen får ansvar for alle hjelpetiltak i hjemmet og et mer
helhetlig ansvar for fosterhjemsområdet».
KS er opptatt av likeverdige tjenester i barnevernet og at barn får god hjelp til rett tid.
Helsetilsynets og Riksrevisjonens rapporter peker på mangler og avvik. Kommunene benytter
tilsynsrapportene til læring og forbedring og arbeider systematisk med å lukke avvikene. Barnevernet
arbeider med de mest sårbare i samfunnet, og mangler ved arbeidet kan få store konsekvenser.
Samtidig, mener KS det er for mye fokus på avvik ved systemtilsyn. Det er nødvendig å se mer
helhetlig på kvaliteten i tjenestene. Kommunenes arbeid for å bli bedre dreier seg vel så mye om
utvikling av robuste tjenester med god kompetanse, som å lukke avvik. For at en tjeneste skal være
robust, trengs det god ledelse, tilstrekkelig ressurser, faglig påfyll og kompetanseutvikling for den
enkelte, og fagutvikling av tjenesten som helhet. Barneverntjenesten kan utvikles gjennom
systematisk arbeide med kvalitet basert på lovverk, retningslinjer, forskning, kommunens lokale
utfordringer og barn, unge og foreldres tilbakemeldinger.
Styringsutfordringer
Forutsetninger: Et godt samspill mellom den politiske og administrative ledelse og
barneverntjenesten i kommunen, er vesentlig for kvalitet i barnevernet.1
1
Ingerslev, Hanne (2007). Lokalpolitisk og barnevernfaglig ansvar om betydningen av politikernes innblikk i og
innflytelse på barneverntjenestens oppgaver. Hovedoppgave i sosialt arbeid. HIOA/NTNU.
Haakon VIIs gate 9
Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo
T:
F:
+47 24 13 26 00 [email protected]
+47 22 83 22 22 www.ks.no
Bankgiro
Org. nr.
8200.01.65189
971 032 146
Iban: NO63 82000165189
Kvalitetsfokus: KS vurderer at kommuner der politisk og administrativ ledelse har oppmerksomhet og
engasjement for kvalitet i barnevernet lykkes bedre også med styringen av tjenesten. Dersom
oppmerksomheten i for stor grad rettes utelukkende mot avvikshåndtering og økonomi, risikerer
kommuneledelsen å miste av syne viktige forhold som for eksempel om terskelen for å igangsette
undersøkelser av et barns situasjon er for høy, om undersøkelsene er grundige nok, og om tiltakene
gir barnet utviklingsmuligheter og beskyttelse, dvs. om tiltakene er forsvarlige.
Utfordringer: Det er behov for bedre styringsdata og lokalpolitisk engasjement og diskusjoner om
hvilke kvalitetsutfordringer som hver enkelt kommune står overfor.
Det er nødvendig at kommunene:
 Har jevnlige diskusjoner i kommunestyret om kvalitet i barnevernet
 Sikrer betryggende internkontroll
 Styrker kulturen for tverretatlig samarbeid for barn og unge
 Arbeider med kontinuerlig forbedring av tjenestene og utvikling av barnevernets ledelse
KS tilbyr i dette arbeidet kommunene:
 Møteplasser for læring på tvers gjennom lærings- og effektiviseringsnettverk
 Å være pådriver for utvikling av KOSTRA og kvalitetsindikatorer
 Folkevalgtopplæring
2016)
KS mener staten kan
 Styrke arbeidet med utvikling av kvalitetsindikatorer og styringsdata/KOSTRA i samarbeid
med KS og kommunene
 Inkludere brukererfaringer fra barn, unge og familier i utvikling av kvalitetsindikatorer (f.eks.
gjennom samarbeid med Landsforeningen for barnevernsbarn, Forandringsfabrikken/Mitt Liv
og Organisasjonen for barnevernsforeldre)
 Styrke ressursene til det kommunale barnevernet. Det har over år vært en større økning i
kostnader til barnevern pga økte behov og mer omfattende tjenester. I tillegg har Bufetat
startet nedbygging av sine tjenester uten tilsvarende ressursoverføring til kommunene. Også
innretningen av institusjonsbarnevernet, og mangelen på beredskapshjem og fosterhjem i
rimelig geografisk nærhet, har ført til økt ressursbruk pga lange reiseavstander.
Kommunene har i løpet av 2013 etablert 480 nye årsverk, en økning på 11,0 % sammenliknet
med 2012 og mer enn 200 stillinger utover det som ble satt av til styrking av det kommunale
barnevernet gjennom statsbudsjettet i 2013. Dette viser at kommunene fortsetter å
prioritere barneverntjenesten (Kilde: SSB) 2.
 Satse på utvikling og utvidelse av den pågående lederopplæringen i barnevernet.
Behov for gode styringsdata
 Faktabasert informasjon (KOSTRAtall m.m.). KS og staten kan bidra til videreutvikling slik at
de blir nyttige verktøy for kvalitetsarbeidet i barnevernet.
2
For eksempel gikk Skedsmo kommuner inn med fire stillinger i tillegg til de tre stillingene de fikk gjennom
Barnevernsløftet.



Tallrapportering er ikke nok.3 Tallene må ledsages av forklaringer på hva som ligger bak
tallene, beskrive sammenhenger mellom forebyggende tiltak og tyngre barneverntiltak. Det
bør også tydeliggjøres hvilke konsekvenser kommunens veivalg kan få når det gjelder
innsatsområder og ressursbruk. På samme måte som det rapporteres på antall barn i tiltak,
bør det også rapporteres på kompetansebehov og planer for kompetanseheving.
Barnevernleder kan sørge for god dokumentasjon og informasjon om hvilke arbeidsmåter
som har vist seg å gi barna gode utviklingsmuligheter, og hvordan barneverntjenesten
arbeider for å støtte foreldrenes ivaretakelse av sine barn.
Rådmannen kan legge til rette for lokalpolitiske drøftinger om for eksempel utfordringer i
tjenesten, tverretatlige samarbeid, kompetanseutvikling i barnevernet, nye satsinger osv. (jf.
St.meld. 40 2001-2002).
Effektiviseringsnettverk
KS tilbyr arenaer og verktøy til kommunene for å bedre den kommunale styringen, og tilrettelegge
for god styringsinformasjon gjennom ulike effektiviseringsnettverk.4 Tjenesteanalyser er et slikt
verktøy som skal dokumentere status og forbedringsområder, og konkretisere ønskede
endringstiltak. Tjenesteanalysen gir kommunene bedre styringsgrunnlag og skal kunne legges frem
for lokalpolitikerne. I perioden 2009-2014 har 148 kommer deltatt i et eller flere nettverk innen
barnevern. Det arrangeres også egne effektiviseringsnettverk for rådmenn der temaet er
risikovurdering og internkontroll. I tillegg arrangerer KS nettverk, der det arbeides med utvikling og
styringsdata for de ti største kommunene i Norge (ASSS nettverk).
Ledelsesutfordringer
Ledere i barnevernet har et stort ansvar. Avgjørelsene i barnevernet får stor betydning for
enkeltmennesker og krever en solid faglig og verdimessige plattform. Dette krever faglig innsikt,
formålstjenlige ferdigheter, reflekterte holdninger og god lederkompetanse. Lederkompetanse er en
kritisk faktor for å få god effekt av satsingen på fagkompetanse i barnevernet, gjennomføre
internkontroll og sikre god ressursutnytting i et helhetlig og handlekraftig barnevern.
Noen av barnevernlederens utfordringer:
 Nok tid til å ivareta lederoppgavene
 Tilstrekkelig ressurser som står i forhold til oppgavene
 Sikre velfungerende samarbeid med andre tjenester
 Rekruttere og beholde gode medarbeidere5
 Sørge for jevnlig fag- og kompetanseutvikling, gjerne i samarbeid med forskningsmiljøer
 Tilrettelegge for barn og unges medvirkning
Ledelsesopplæring
Barnevernledere trenger en fagspesifikk lederutdanning som integrerer de ulike
ledelsesutfordringene, her kan både KS og staten bidra. KS BTV startet i 2014 i samarbeid med
Høyskolen i Vestfold, Telemark og Nord-Trøndelag et studietilbud i samhandlende barnevernledelse
(15 studiepoeng). De siste årene har det også vært studietilbud i barnevernledelse i Møre og
Romsdal og ved høyskolen i Sør-Trøndelag. Lederutdanning på masternivå er under utvikling.
3
St.meld. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet
Effektiviseringsnettverkene ble etablert første gang som et (kostnadsfritt) pilotprosjekt i 2001, og som et
landsdekkende prosjekt fra 2002. Nettverkene har vært permanente tilbud fra 2005.
5
Gjennomsnittlig gjennomtrekks-raten blant virksomhetene i det kommunale barnevernet var 31,5 % fra 20102011. Se Johansen, I. (2014). Turnover i det kommunale barnevernet. SSB. Rapporter 2014/18
4
Oppfølging av avvik og internkontroll inngår i studietilbudet. Det dreier seg om omsetting av lov- og
forskriftskrav til forsvarlig praksis i hver enkelt kommune sammen med utvikling av kompetanse i
godt lederskap for å etablere en kultur i tjenesten som motiverer og sikrer en forsvarlig drift.
KS inviterer gjerne departementet til dialog om en større ledelsessatsing for barnevernet.
Tjenesteutvikling og forebygging
Det finnes relativt mye kunnskap om hva som er et godt barnevern. Det kan likevel være vanskelig
for barnevernet å ta i bruk kunnskapen. Dette kan skyldes flere forhold, blant annet at den daglige
driften er krevende og tiden ikke er tilstrekker for å sette seg inn i forskning. Det kan også skyldes at
forskningen ikke er anvendbar og praksisnær nok, og at kompetansesentrene (RKBU/RBUP, RVTS mfl)
ikke er tett nok på de kommunale praksisutfordringene.
KS ser at barneverntjenestene har stor nytte av deltakelse i lærings-/effektiviseringsnettverk.
Nettverk om evaluering av hjelpetiltak i barnevernet i samarbeid med BLD6 er ett godt eksempel. Et
annet eksempel er «Bedre samhandling for barn og unge», som KS gjennomfører nå i samarbeid med
Helsedirektoratet. Slike nettverk er avhengige av godt samarbeid med departementet.
T
helhetlig organisering av
KS P
kommunalt barnevern
kan arbeide mer aktivt med forebygging og samarbeid med andre kommunale tjenester. Det ble også
laget indikatorverktøy for samhandling. Vi vil trekke frem noen suksessfaktorer:
Møreforskning gjennomførte i 2014 FoU-







Ledelsen må være på hele tiden. Alle nivåer må komme med innspill til overgripende mål.
Langsiktighet i tiltakene
Lære av hverandre, men tilpasse dette til lokale forhold.
Tett samarbeid med kompetansemiljøer
Felles kompetanseheving. Bygge robuste fagmiljøer i kommunen med felles begrepsapparat
på tvers av tjenester og sektorer.
Tidlig innsats som et felles ansvar for barnehage, skole, helsestasjon og barnevern
Felles budsjettposter for samhandling
Hvordan bedre innvandrerbefolkningens tillit til barnevernet?
Det bør arbeides særskilt med å bygge ned innvandrerbefolkningens frykt for barnevernet. Dette kan
barnevernet gjøre gjennom å invitere innvandrerorganisasjoner inn i forebyggende arbeid og lokale
samarbeidsprosjekter. I samarbeid med innvandrerorganisasjonene bør det utvikles dialog mellom
minoritets- og majoritetssamfunnet når det gjelder syn på barnet som aktør med egne rettigheter og
behov, hvordan familiens og myndighetenes roller er regulert, og barnevernets mandat og
arbeidsmåter. I arbeidet med å forsøke å bli kjent med hverandres ulike forståelser, kan en for
eksempel hente inspirasjon fra arbeidet som gjøres av innvandrerorganisasjoner i England.7
Barnevernet kan også gå i dialog med innvandrere i lokalmiljøet for å finne ut om disse kan fungere
som brobyggere eller døråpnere i barnevernets samarbeid med den enkelte familie. For å få til dette
på en god måte, kan slike brobyggere få opplæring i barns rettigheter, barnevernets arbeidsmåter,
utviklingsstøttende barneoppdragelse i Norge, og hva som fremmer god dialog og godt samarbeid.
Hvis det skal utvikles slik opplæring her i landet kan en dra veksler på erfaringer fra Wuppertal i
Tyskland der det er utviklet et 18 måneders opplæringsprogram for språk- og kulturformidlere.8
6
«Nå vet vi bedre hva vi gjør» KS 2013
Africans Unite Against Child Abuse, www.afruca.org
8
www.sprint-transfer.de
7
Det kan også bygges opp et system med kvalifiserte tolker som har fått grundig opplæring i
barnevernets samfunnsoppdrag, oppbygging og arbeidsmåter. Barnevernet selv kan sette seg inn i de
særskilte stressfaktorene knyttet til migrasjonsproblematikk som kan prege familiene, ha tilstrekkelig
kunnskap om utlendingslovgivningen, og sammen med familien reflektere over på hvilken måte
barnet skal få gode nok utviklingsmuligheter i familien.
Med vennlig hilsen
Helge Eide
Områdedirektør
Tone Marie Nybø Solheim
Avdelingsdirektør