Boring av letebrønn 30/9-28 S B-Vest Angkor
Statoil ASA 4034 Stavanger v/ Trine Knutsen Deres ref.: AU-TPD DW ED-00046 Oslo, 11.11.2015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5404 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 30/9-28 S B-Vest Angkor & Thom Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven -------------------------------------------------------------------------------------------------------------Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil om boring av letebrønn 30/9-28 S BAngkor og Thom og fattet vedtak om tillatelse. Brønnen ligger ca. 5 km unna Vikingbanken, som er et leve-, gyte-, larvedrifts- og oppvekstområde for tobis. Bestanden har vært kritisk lav siden slutten av 90-tallet. Tobis er sårbar for bunnpåvirkning under gyting og når gyteproduktene finnes på havbunnen. Boringen er planlagt gjennomført innenfor gyteperioden for tobis, men vår vurdering er at avstanden til Vikingbanken er lang sammenliknet med den forventede spredningen av borekaks. I perioden april-juni er tobis spesielt sårbar for forurensning i vannsøylen. Miljødirektoratet vurderer at den største miljørisikoen for aktiviteten er knyttet til en eventuell oljeutblåsning. Sannsynligheten for utblåsning er lav. Gitt at en utblåsning skjer i perioden hvor tobislarver er samlet på Vikingbanken for bunnslåing, så anser vi at det er knyttet risiko for negativ påvirkning for årets rekruttering til tobisbestanden på Vikingbanken. Konsekvensene for bestanden på Vikingbanken er usikre. Etter at vi har veid fordeler ved å gjennomføre aktiviteten med ulempene og usikkerheten i risikoberegningene for tobis har vi kommet til at vi vil tillate boringen som omsøkt. Kostnader for operatøren og for samfunnet ved å ikke tillate boring i oljeførende lag i den sårbare perioden for tobislarver er funnet for store og vi har derfor besluttet å ikke begrense tillatelsens gyldighet. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil datert 17. juni 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo| 1 forurensningsloven § 11 jf. § 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 40 jf. aktivitetsforskriften § 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Statoil søker om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven om boring av letebrønnen 30/9-28 S B-Vest & Angkor Thom, med et mulig sidesteg. Letebrønnen er lokalisert i produksjonslisens (PL) 079 og PL 104, ca 5 km nordvest for Oseberg Sør. Nærmeste avstand til land er Øygarden i Hordaland, ca. 115 km fra brønnlokasjon. Tidligst forventet oppstart for boringen er primo desember 2015 med en boretid beregnet til 61 døgn for hovedbrønnen og 33 døgn for sidesteg. Brønnen B-Vest & Angkor Thom er planlagt boret med boreriggen Songa Delta. Vanndypet på brønnlokasjon er 99 m. Hovedformålet med letebrønnen er å bekrefte kommersielle ressurser i de to uavhengige prospektene B-Vest og Angkor Thom. Statoil søker om forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, utslipp av borekaks og avfallshåndtering. Det er planlagt bruk av vannbaserte og oljebaserte borevæsker. Det er gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for den planlagte aktiviteten. Operatøren forventer at B-Vest inneholder olje med tilsvarende egenskaper som Oseberg Sør-olje, og Angkor Thom er forventet å inneholde gass og kondensat med tilsvarende egenskaper som Huldra-kondensat. Miljørisikoanalysen viser at havsule i vintersesongen har høyest miljørisiko gjennom året, med utslag på 21 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for moderat miljøskade. For alle verdsatte økologiske komponenter 2 (VØK)er, i alle fire sesonger er miljørisikoen for letebrønn 30/9-28 S B-Vest og Angkor Thom ifølge analysen innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. Brønnen B-Vest og Angkor Thom ligger 5 km fra nærmeste tobisområde, på Vikingbanken. Statoil har vurdert risikoen til tobisbestanden på Vikingbanken i forhold til både gyteprodukter (i vannkolonnen og sjøbunn) og av selve bunnhabitatet. Ifølge Statoil vil en sjøbunnsutblåsning ikke påvirke bunnsubstratet fordi oljen er lettere enn vann og vil stige oppover mot overflaten. Oljedriftssimuleringer viser at sannsynligheten for Total Hydrocarbon Concentration (THC)-konsentrasjoner over 100 ppm ved sjøbunnen på Vikingbanken er under 5 % gitt en sjøbunnsutblåsning med 9000 m3/døgn og varighet på 14 dager. Beregnet sannsynlighet for THC-konsentrasjoner over 100 ppb i tobisområdet, med samme utblåsningsparametere beskrevet i sist avsnitt, er 14 % i vintersesongen og 12 % i vårsesongen. Største overlapp av THC-konsentrasjoner og gyteområdet for tobis er 17 % presentert med 95-persentilen. Statoil mener at på grunn av begrenset utstrekning av potensiell dødelig oljekonsentrasjon i vannmassene og spredning av larver i vannkolonnen vil andel tobislarver som eksponeres for THC-konsentrasjoner over 100 ppb være liten. Operatøren skriver at en mulig målbar økt dødelighet av larvene vil kunne forventes, men risikoen for at dette vil kunne gi målbare effekter på årsklasserekrutteringen og tobisbestanden vurderer Statoil lav. På bakgrunn av beredskapsanalysen og en dimensjonerende rate på 4200 Sm3/døgn foreslår Statoil en beredskap på fire NOFO-systemer i barriere en og to (åpent hav). Ved akutt forurensing, gitt at første system er beredskapsfartøyet Esvagt Stavanger fra områdeberedskapen på Troll/Oseberg, er responstiden fem timer. Fullt utbygd barriere en og to kan være på plass innen 13 timer. Oljedriftsimuleringene viser relativt store influensområder for olje på sjøoverflata med utstrekning fra havområdene utenfor Rogaland til Nord-Trøndelag. Kortest drivtid til land er åtte døgn om vinteren og ti døgn om sommeren. Statoil planlegger en beredskapsløsning med sju kystsystemer i barriere tre, sju kystsystemer i barriere fire og 11 strandrenselag i barriere fem. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften § 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 25. august 2015. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 3 2.1 Uttalelser Fiskebåt: Fiskebåt skriver at med hensyn til aktuelle fiskerier i området, kan det forventes et nordsjøsildfiske med not og trål der. Det er imidlertid vanskelig å si at det faktisk vil bli et fiskeri i området under boreperioden, all den tid nordsjøsilden er en pelagisk fisk som beveger seg rundt i vannmassene. Havforskningsinstituttet: Risikoanalysen som er gjennomført knyttet til uhellsutslipp finner Havforskningsinstituttet tilfredsstillende. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Statoil har gjennomgått høringskommentarene, og har ingen kommentarer til disse. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 4 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften § 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Statoil søker ikke om bruk eller utslipp av stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Statoil søker ikke om utslipp av kjemikalier i rød kategori. 5 Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system og i oljebasert borevæske er beskrevet i et egne avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 126 tonn stoff i gul kategori, hvor 1 tonn stoff er i kategori gul Y2. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 1349 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Statoil planlegger å bore 12 ¼” og 8 ½” seksjonene med oljebaserte borevæsker. Ifølge operatøren er de ulike formasjonene som det planlegges boret gjennom kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Ved funn av hydrokarboner kan påfølgende operasjoner som logging være problematisk dersom den reaktive formasjonen begynner å svelle. Statoil skriver at oljebasert borevæske sørger for god inhibering av leire, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig kan borevæsken gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette fast borestrengen. Operatøren søker også om opsjon for bruk av oljebasert borevæske i 17 ½” seksjonen. Statoil skriver at de ulike formasjonene i denne seksjonen også er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbasert borevæske. Operatørens begrunnelse for bruk av produkter i rød kategori i det oljebaserte borevæskesystemet: VG-Supreme er en leire for oljebaserte borevæsker med stabil funksjonalitet over et bredt temperaturområde. Leiren er nødvendig for å gi viskositet og gelestyrke for hullrensing i tillegg til å hindre utfelling av vektmateriale og borekaks. Ecotrol RD og One-trol HT er filtertapsmateriale med stabile egenskaper over et bredt temperaturområde. Filtertapsmateriale brukes for å bygge en god, tynn filterkake som hindrer tap av borevæske til permeable formasjoner. Totalt søker Statoil om forbruk i oljebasert borevæske bestående av 6167 tonn stoff i grønn kategori, 3119 stoff i gul Y1 kategori, 101 tonn stoff i gul Y2 kategori, og 302 tonn stoff i rød kategori. Miljødirektoratet tillater bruk av oljebasert borevæske som omsøkt på bakgrunn av dokumenterte tekniske behov. Kjemikalier i lukkede system Statoil har søkt om bruk av 13 000 kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 8320 kg stoff i svart kategori, og 4680 stoff i rød kategori. Operatøren skriver at det ikke vil være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Songa 6 Delta. I tillegg er det søkt om ytterligere forbruk av 25 000 liter svart kjemikalier dersom det blir nødvending med utskifting av alle systemer. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikaliene gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Borestedet ligger ca. 5 km unna Vikingbanken, som er et viktig leve- og gyteområde for tobis. Tobis er spesielt stedbunden og ligger nedgravd i sanden det meste av året. Dette gjør den utsatt for arealinngrep og eksponering for skadelige stoffer og lave oksygennivåer ved havbunnen. Tobis er også sårbar for bunnpåvirkning under gyting og når gyteproduktene finnes på havbunnen. I denne saken har vi lagt vekt på at avstanden til kjente gyteområder for tobis er lang sammenliknet med den forventede spredningen av borekaks. Vi anser derfor at utslipp av kaks til sjø som omsøkt ikke vil ha en vesentlig miljømessig betydning for leveområdene til tobis og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO2, NOx og VOC fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 20 tonn per døgn. Tabellen under viser operatørens beregnede utslipp basert på planlagt operasjon i ca. 94 dager. Aktivitet Kraftgenerering Utslipp (tonn) CO2 NOx nmVOC SOx 5690 131,60 9,40 5,26 7 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven § 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Tilsats av dispergeringsmiddel på et overflateutslipp blir gjort for å få mest mulig av oljen vekk fra overflaten og ned i vannsøylen som små oljedråper. Operatøren skriver at kjemisk dispergering bør vurderes ved en eventuell hendelse. Miljødirektoratet påpeker at det er usikkerhet om hvilke konsekvenser en økt konsentrasjon av oljedråper løst i vannsøylen vil ha for fiskeegg- og larver. Dette er en fase hvor individene er spesielt følsomme for forurensing. Vikingbanken er lokalisert rett vest for borelokasjonen, og er et viktig område for tobis gjennom hele året (leve-, gyte- og oppvekstområde). I en akuttsituasjon må det innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid, slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Statoil skriver at det er oljedetekterende radar og IR-kamera om bord på områdeberedskapsfartøy som er lokalisert ved Osebergfeltet for å sikre raskest mulig kartlegging av akutt oljeforurensning. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal 8 bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Miljøanalysen gjennomført for 30/9-28 S B-Vest og Angkor Thom viser at havsule har den høyeste miljørisiko beregnet til 21 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for moderat miljøskade i vintersesongen. For alle VØKer i alle fire sesonger er miljørisikoen for letebrønnen innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. På bakgrunn av beredskapsanalysen og en dimensjonerende rate på 4200 Sm3/døgn har Statoil satt behov til fire NOFO-systemer i barriere 1. Ved akutt forurensing, gitt at første system er beredskapsfartøyet Esvagt Stavanger fra Oseberg/Trollområdet, er responstiden på fem timer. Fullt utbygd barriere på åpent hav med 4 systemer kan være på plass innen 13 timer. Korteste drivtid til land er 8 døgn om vinteren og 10 døgn om sommeren. Statoil foreslår beredskap på 7 kystsystemer i barriere 3 og 7 kystsystemer i barriere 4. Miljødirektoratet finner Statoils foreslåtte beredskapsløsning for B-Vest & Angkor Thom akseptabel og stiller krav i tråd med denne. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. 3.4 Vurdering av skadepotensial for tobis ved akutt oljeforurensning Miljødirektoratet vurderer at den største miljørisikoen i forbindelse med denne aktiviteten er knyttet til konsekvensene ved en potensiell akutt hendelse. Ifølge Havforskningsinstituttet har tobisbestanden på Vikingbanken vært kritisk lav siden slutten av 90-tallet. Området er av den grunn stengt for fiske. Tobis har en særlig viktig rolle som byttedyr for fugl, fisk og sjøpattedyr, og en god rekruttering av tobis vil forplante seg i den økologiske næringskjeden. Hovedperioden for gyting er 15. desember til 15. januar. De befruktede eggene ligger på havbunnen fra og med begynnelsen av gyteperioden til rundt midten av februar. I perioden fra februar og ut april vil det være larver i vannsøylen som forflytter seg fra havbunnen og opp mot overflaten, og driver fritt i vannmassene. I perioden april til juni, når larvene når en lengde på ca 5 mm og blir svømmedyktige, er det vanlig at de samler seg i vannmassene over Vikingbanken igjen før bunnslåing. Havforskningsinstituttet vurderer at ettersom larvene samles i større pelagiske konsentrasjoner på tobisfeltene i denne perioden er skadepåvirkningen på tobisrekrutteringen særlig stor dersom man får store oljeutslipp i vannmassene. Havforskningsinstituttet har verken datamateriale eller modeller til å estimere de effektene et eventuelt utslipp i en kritisk periode vil ha på årets rekruttering. Dersom en slik god rekruttering blir ødelagt av et eventuelt utslipp ville dette være uheldig for forvaltningsmålsetningen om å gjenbygge tobisbestanden på Vikingbanken mener de. Havforskningsinstituttet behandler Vikingbanken som et eget tobisbestandsområde, noe som betyr at larvene som samles der om våren og forsommeren er antatt å være rekruttert fra den lokale gytebestanden. Statoil har gjennomført en egen risikovurdering for tobis på Vikingbanken for brønn B-Vest og Angkor Thom, jf beskrivelse under kapittel 1, Bakgrunn. Miljørisikoanalysen konkluderer med at risiko for bestandstap for tobis er lav basert på begrenset overlapp (maks 17 %) med THC-konsentrasjoner over grenseverdien på 100 ppb. Statoil mener at på grunn av begrenset utstrekning av potensiell dødelig oljekonsentrasjon i vannmassen og spredning av larver i vannkolonnen vil andel tobislarver som eksponeres for THC-konsentrasjoner over 100 ppb være liten. Statoil skriver videre at en mulig målbar økt dødelighet av larvene vil 9 kunne forventes, men risikoen for at dette vil kunne gi målbare effekter på årsklasserekrutteringen og tobisbestanden ansees som lav. Miljødirektoratet mener at det ligger betydelig usikkerhet i denne vurderingen både i spredningsberegningen, relevant grenseverdi for skadelige effekter på tobis og ikke minst usikkerhet i fordeling av tobislarver i tid og rom. Det er knyttet lave sannsynligheter til en potensiell utblåsning av olje, men gitt en utblåsning i perioden hvor tobislarver er samlet på Vikingbanken for bunnslåing, så anser vi at det er knyttet en risiko for negativ påvirkning på årets rekruttering til tobisbestanden på Vikinbanken. Siden tobis er en viktig nøkkelart og bestanden på Vikingbanken er sårbar mener Miljødirektoratet at aktivitet med forhøyet risiko for oljeforurensning ideelt sett burde foregå på høsten, for å redusere miljørisiko for tobis mest mulig. Brønnen 30/9-28 S B-Vest og Angkor Thom ligger i et område med relativt mye helårsaktivitet. Sannsynlighet for en hendelse er imidlertid større ved leteboring enn ved produksjonsboring og drift. Leteboringer er av begrenset varighet og bør kunne planlegges til perioder med lavest risiko, jf krav i rammeforskriftens § 11 og styringsforskriftens § 4. Miljødirektoratet har under saksbehandlingen stilt spørsmål til Statoil om mulighetene til å endre rekkefølgen på aktuelle boringer slik at boring i dette området kan unngås i de mest sårbare periodene med ansamlinger av larver i vannmassene. Statoil skriver at beslutningen om å bore letebrønn B-Vest & Angkor Thom ble tatt i november 2014 og at de per i dag ikke har mulighet til å forskyve eller endre brønnrekkefølgen på grunn av mangel på godkjente boreoppdrag. Denne brønnen er planlagt startet opp i desember. Gitt at brønnen blir forsinket og kommer i konflikt med den sårbare perioden for tobislarvene (1. april - 1. juli), vil de direkte økonomiske kostnadene i forbindelse med utsettelse av boreoperasjonen i tre måneder kunne bli i størrelsesorden 5-600 mill NOK. Statoil mener at et funn her er avgjørende for etablering av en ny bunnramme i Osebergområdet, hvor eksisterende funn vil inngå. I Kraflaområdet pågår det et feltutviklingsprosjekt basert på funn gjort i 2011. Ifølge Statoil er en letekampanje tidlig i 2016 en forutsetning for å unngå utsettelse av feltutviklingsprosjektet og hindre forsinket produksjonsstart med tilhørende økonomiske konsekvenser. Kraflaprosjektet representerer ett av de viktigste feltutviklingsprosjektene for Statoil i årene 2016-2022, og har stor betydning også for lisenspartnerne. Etter at vi har veid fordeler ved å gjennomføre aktiviteten med ulempene og usikkerheten i risikoberegningene for tobis har vi kommet til at vi vil tillate boringen som omsøkt. Kostnader for operatøren og for samfunnet ved å ikke tillate boring i oljeførende lag i den sårbare perioden for tobislarver er funnet for store og vi har derfor besluttet å ikke begrense tillatelsens gyldighet. Miljødirektoratet er likevel bekymret for det totale risikobildet rundt og på tobishabitatet på Vikingbanken. Det ligger betydelig usikkerhet rundt grenseverdiene for skade på tobis. Miljødirektoratet har mottatt ny søknad om leteboring i området, med varsel om at det kan komme flere. Det vil være større sannsynlighet for konflikt med sårbar periode for tobislarver i de etterfølgende boringene. Vi vil vurdere eventuelle krav til utredninger og/eller avbøtende tiltak ved behandling av disse sakene. 10 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 84 700 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under § 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 11 Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Leni Lødøen Grebstad overingeniør Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Havforskningsinstituttet Fiskebåt 12
© Copyright 2024