1. No category

Årsrapport 2014
DNBKONSERNET
DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING
X. KAPITTELTITTEL A
Årsrapport 2014
Årsrapport 2014
DNBKONSERNET
DNB
SAMFUNNSANSVARSRAPPORT
DNB-konsernet
RISIKO- OG
KAPITALSTYRING
Redegjørelse i henhold til Pilar 3
2014
→
Temaer som
omhandles i flere
DNB-rapporter
for 2014
TEMA
ÅRSRAPPORT
SAMFUNNSANSVAR
RISIKO- OG KAPITALSTYRING
Etikk, herunder
antikorrupsjon og
antihvitvasking
Samfunnsansvar
Medarbeidere
Styrets årsberetning
Etikk og antikorrupsjon
Antihvitvasking
Operasjonell risiko
Kapitalstyring og
kapitaldekning
Styrets årsberetning
Note 4 til regnskapet
Klima og miljø
Samfunnsansvar
Klimasmart kontordrift
Ansvarlige investeringer
Ansvarlig kreditt
Ansvarlig leverandøroppfølging
Kreditt og kredittrisiko
Styrets årsberetning
Note 5 til regnskapet
Ansvarlig kreditt
Kunder og markedsandeler
DNB i korte trekk
Redegjørelse fra konsernsjefen
Styring og organisering
Om DNB-konsernet
Makroøkonomiske
utviklingstrekk
Redegjørelse fra konsernsjefen
Styrets årsberetning
Globale utviklingstrekk
Viktigste utviklingstrekk
Grunnleggende om norsk økonomi
Medarbeidere, ledere og
godtgjørelser
Medarbeidere
Styrets årsberetning
Note 51 til regnskapet
Medarbeidere
Informasjon om DNBs
godtgjørelsesordning
Nøkkeltall
DNB i korte trekk
Nøkkeltall
Nøkkeltall
Operasjonell risiko /
kvalitet
Styrets årsberetning
Note 5 til regnskapet
Klimasmart kontordrift
Ansvarlige investeringer
Ansvarlig kreditt
Ansvarlig leverandøroppfølging
Operasjonell risiko
Oppsummering av året og
fremtidsutsikter
Viktige hendelser
Redegjørelse fra konsernsjefen
Styrets årsberetning
Tillit og samfunnsrolle
Produkter og tjenester
Ansvarlig drift og medarbeidere
CROs oppsummering av året
Viktigste utviklingstrekk
Viktige hendelser i 2014
Personvern, herunder
datasikkerhet
Kundesegmenter
Styrets årsberetning
Personvern og informasjonssikkerhet
Operasjonell risiko
Rammebetingelser
Nye rammebetingelser
Styrets årsberetning
Antihvitvasking
Land-for-land-rapportering
Forretningsrisiko, Nye rammebetingelser,
Kapitalstyring og ICAAP,
DNB Livsforsikring, DNB Skadeforsikring
Regler og retningslinjer
Eierstyring og selskapsledelse
Styrets årsberetning
Regnskapsprinsipper
Tilslutning til globale initiativer
Stryring og kontroll av risiko i DNB
Kapitalstyring og ICAAP
Risikostyring
Eierstyring og selskapsledelse
Styrets årsberetning
Note 5-18 til regnskapet
Ansvarlige investeringer
Ansvarlig kreditt
Ansvarlig leverandøroppfølging
Stryring og kontroll av risiko i DNB,
Likviditetsrisiko og balansestyring,
Kredittrisiko, Markedsrisiko,
Operasjonell risiko, Forretningsrisiko,
DNB Livsforsikring, DNB Skadeforsikring
Samfunnsrolle
DNB i korte trekk
Samfunnsansvar
Styrets årsberetning
Tillit og samfunnsrolle
Skatt
Styrets årsberetning
Note 29 til regnskapet
Land-for-land-rapportering
Nøkkeltall
Strategi og mål
DNB i korte trekk
Kundesegmenter
Styrets årsberetning
Tillit og samfunnsrolle
Produkter og tjenester
Ansvarlig drift og medarbeidere
Prioritering av samfunnsansvarstemaer
Redgjørelse fra konsernsjefen
Kapitalstyring og ICAAP
Styring og organisering
Juridisk struktur
Presentasjon av styret og konsernledelsen
Eierstyring og selskapsledelse
DNBs styringsmodell
Kundesegmenter
Styrende organer
Om DNB-konsernet
Om samfunnsansvarsrapporten
Juridisk struktur og konsolideringsregler
Styring og kontroll av risiko i DNB
Se dnb.no/ir for mer informasjon.
Kapitalstyring og ICAAP
Kapitaldekning
Kredittrisiko
INNHOLD
DNB I KORTE TREKK
2
Viktige hendelser
3
Norges ledende finanskonsern
3 Visjon og verdier
4 Strategi og mål
6 Hovedtall
9 Historie
10 Til stede i Norge
11 Til stede internasjonalt
12 Redegjørelse fra konsernsjefen
14 DNB-AKSJEN
22 STYRING OG ORGANISERING
24 Kort om DNBs virksomhetsstyring
25 Juridisk struktur
26Styret
28 Eierstyring og selskapsledelse
48Konsernledelsen
52Styringsmodell
54Kundesegmenter
54 – Personkunder
58 – Små og mellomstore bedriftskunder
62 – Store bedrifter og internasjonale kunder
66 Styrende organer
68 NYE RAMMEBETINGELSER
70Nye kapitalkrav innføres i EU
71Innføring av nye kapitalkrav i Norge
73
Nytt betalingsdirektiv og regulering av
formidlingsgebyr for korttransaksjoner
74Rammebetingelser for livsforsikring
76Viktige endringer i IFRS
76Skatter og avgifter for finansnæringen
77Rapportering av personer med skatteplikt utenfor Norge
78 SAMFUNNSANSVAR
86 MEDARBEIDERE
92 REDEGJØRELSE OG RESULTATER
94Styrets årsberetning
109 Årsregnskap
208 Revisors beretning
209 Kontrollkomiteens uttalelse
210 Nøkkeltall
2
DNB I KORTE TREKK
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
VIKTIGE HENDELSER
Q1
Q2
1. KVARTAL
▪▪ DNBs aksjefond DNB Global (II) og DNB Obligasjon (I) ble av Morningstar kåret til beste aksjefond i sine
klasser for året 2013.
▪▪ 1. januar økte Finansdepartementet maksimale sparesatser for innskudds­basert tjenestepensjon til
7 prosent på lønn opptil 7,1G og 25,1 prosent på lønn mellom 7,1G og 12G.
2. KVARTAL
▪▪ DNB hadde ved utgangen av kvartalet fullført samlokaliseringen av alle kontorfunksjonene i henholdsvis
Oslo, Bergen og Trondheim.
▪▪ Representantskapet i DNB valgte Jaan Ivar Semlitsch som nytt aksjonærvalgt medlem av styret i
DNB ASA. Han erstattet Bente Brevik.
▪▪ S ammen med Nordea Bank Norge og Kommunalbanken ble DNB definert som en system­viktig finans­
institusjon, SIFI, og ble dermed pålagt et særskilt kapitalbufferkrav på 2 prosent fra 1. juli 2015.
▪▪ Finanstilsynet fastsatte regler for hvordan livsforsikringsselskapene skal finansiere økte pensjonsut­
betalinger som følge av økt forventet levealder. Avsetningene skal styrkes over en periode på syv år med et
Q3
egenkapitalbidrag på minimum 20 prosent av avsetnings­behovet. Regelverket trådte i kraft 1. januar 2015.
3. KVARTAL
▪▪ DNB ble nok en gang tatt opp i Dow Jones Sustainability Index som den eneste nordiske banken.
Indeksen måler prestasjoner på områdene økonomisk bærekraft, samfunn og miljø.
▪▪ Salget av eierandelen i Nets ble gjennomført i juli.
▪▪ Salget av datterselskapet JSC DNB Bank i Russland ble gjennomført i juli.
▪▪ 19. september arrangerte DNB reklamekampanjen “Døgnet” på TV2. Formålet var å formidle at DNB
har døgnåpen kundeservice som kundene kan ringe hvis de trenger råd og tips fra banken. Kampanjen
fikk stor oppmerksomhet.
▪▪ Finanstilsynet informerte om ytterligere innstramming av risikovekter for boliglån for banker som
benytter interne metoder, såkalt IRB-metode. Finanstilsynet krever at endringen skal reflekteres
i kapitaldeknings­rapporteringen senest per første kvartal 2015.
▪▪ Finansdepartementet fastsatte endringer i flere forskrifter om kapitalkrav mv. Blant annet ble det
fastsatt at beregningsgrunnlaget for IRB-banker ikke kan være lavere enn 80 prosent av beregningsgrunnlaget etter Basel I. Dette innebærer at Basel I-gulvet også gjelder for bufferkravene. De fleste
Q4
forskriftsendringene trådte i kraft i tredje kvartal.
4. KVARTAL
▪▪ DNB lanserte nye langsiktige finansielle ambisjoner for konsernet på kapitalmarkedsdagen i London.
▪▪ DNB bestod EUs stresstest av banker. Stresstesten er ment å kartlegge sårbarheten til banksektoren
overfor mulige negative økonomiske utviklingstrekk. Hele 25 av 150 banker bestod ikke testen, mens
DNB var blant bankene som kom godt ut.
▪▪ DNB lanserte, i samarbeid med Telenor og SpareBank 1 Gruppen, Valyou, en kontaktløs betalings­løsning med mobiltelefon. Selskapet Valyou eies av DNB (42,5 prosent), Telenor (42,5 prosent) og
SpareBank 1 Gruppen (15 prosent).
▪▪ DNB Markets kom på andreplass i TNS SIFO Prosperas kåring, der norske institusjonelle aksjekunder sa
sin mening om blant annet selskapsanalyser, aksjemegling, priser og oppgjør.
▪▪ Scheel-utvalget kom med forslag til ny skattereform, noe som vil påvirke både finansbransjen og DNBs
kunder.
▪▪ I desember satte Norges Bank ned styringsrenten med 0,25 prosent. Forrige rentenedsettelse fant sted
i mars 2012.
▪▪ Finansdepartementet sendte på høring et utkast til forskrift om gjennomføring av Solvens II for norske
forsikringsselskaper hvor det blant annet ble foreslått en overgangsperiode på 16 år for innfasing av
for­sikringstekniske avsetninger beregnet etter Solvens II-metodikk. Høringsfristen utløper 20. mars 2015.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
DNB I KORTE TREKK 3
NORGES LEDENDE FINANSKONSERN
DNB er Norges største finanskonsern med en forvaltet kapital
på 2 936 milliarder kroner per 31. desember 2014.
Konsernet har et komplett tilbud av finansielle tjenester innenfor
blant annet lån, sparing og investering, betalingsformidling,
rådgivning, eiendomsmegling, forsikring og pensjon for personog bedriftskunder.
DNB er blant verdens ledende banker innenfor sine internasjonale
satsingsområder, spesielt energi, shipping, fiskeri og sjømat.
Banken er representert i 19 land og på 2 700 steder over hele
Norge gjennom egne bankkontorer, postkontorer, Post i Butikk
og Bank i Butikk.
Selskapets største aksjonær er Staten v/Nærings- og
fiskeri­departementet med 34 prosent, og nest størst er
Sparebank­­­­­stiftelsen DNB med 9,5 prosent.
VISJON OG VERDIER
DNBs visjon
DNBs verdier
DNBs kundeløfte
Vi skaper verdier gjennom kunsten
Hjelpsom, profesjonell
Til stede. Hver dag.
å møte kunden
og initiativrik
Når det gjelder som mest.
DNB vil skape verdier for kunder, eiere,
Verdiene reflekterer hva som skal kjenne­
ansatte og samfunnet.
tegne DNB. Hjelpsomme, profesjonelle
og initiativrike ansatte skal sørge for at
kundene alltid får gode opplevelser i sitt
møte med banken.
DNBs visjon, verdier og kundeløfte handler om å sette kundene i sentrum. Gjennom tilfredse kunder som får dekket sine behov for
finansielle tjenester på en god måte, ønsker DNB å være den ledende banken for hele Norge og en ledende internasjonal aktør innen
utvalgte kundesegmenter, produkter og geografiske områder.
Som Norges største finanskonsern spiller DNB en viktig rolle i samfunnet. Gjennom å tilby finansielle tjenester bidrar konsernet til
utvikling av lokalt næringsliv og arbeidsplasser landet rundt. DNB er også ledende innen samfunnsansvar og en viktig samarbeidspartner for idrett og kultur.
4
DNB I KORTE TREKK
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STRATEGI OG MÅL
DNBs stategiske plattform består av visjonen, verdiene og et felles kundeløfte.
Plattformen viser hva som skal kjennetegne konsernet og gir
DNBs sterke posisjon i Norge og en solid norsk økonomi gir
felles retning i form av:
konsernet et godt grunnlag for vekst. Endringer i kundeadferd
og rammebetingelser vil kreve tilpasningsevne og være viktig
▪▪ Strategiske prioriteringer som gir best mulig risikojustert
avkastning på allokert kapital
for DNBs strategi. Økende krav til kjernekapitaldekning gjør at
tilgjengelige kapitalressurser må utnyttes best mulig. Tiltak for
▪▪ Tettere kunderelasjoner og økt kundelønnsomhet gjennom
dreining fra “min til vår” kunde
å effektivisere kapitalbruken blir derfor nødvendige for å styrke
konsernets kapitaldekning og skape rom for lønnsom vekst.
▪▪ Økt fleksibilitet og bedre tilpasningsevne
DNB prioriterer langsiktig verdiskaping for aksjonærene og har
som mål å oppnå en egenkapitalavkastning, vekst og markedsverdiutvikling som er konkurransedyktig i forhold til nordiske
konkurrenter.
Finansielle ambisjoner
DNBs langsiktige finansielle mål er å oppnå:
Konsernets langsiktige utbyttepolitikk er å ha:
en egenkapitalavkastning på over 12 prosent fra 2016
en utdelingsgrad på mer enn 50 prosent av overskuddet
Inntil konsernet har nådd kapitaldekningsmålene vil behovet for
Tilstrekkelig kapitalisering er en forutsetning, og DNBs
å styrke kapitaldekningen være styrende for utdelingsgraden.
ambisjon­ er å ha:
Det er et mål å få til en gradvis opptrapping frem til utbetaling
en ren kjernekapitaldekning på minimum 14 prosent
av utbytte for 2016.
Kapitaldekningsnivået skal nås senest ved utgangen av 2016.
FINANSIELLE AMBISJONER 2016 OG 2017
Egenkapitalavkastning
14 %
>12 %
Min.
kjernekapitaldekning1)
>50 %
utbytte
som kapitalnivå
når kapitalnivået er nådd
1) Basert på overgangsreglene
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
DNB I KORTE TREKK
5
Områder DNB må lykkes med i strategiperioden
KAPITAL
KUNDER
KULTUR
DNB skal
DNB skal
DNB skal
▪▪ Innfri kapitalkravet på minimum
▪▪ Styrke omdømmet og bedre
▪▪ Bli best blant de nordiske bankene
14 prosent senest ved utgangen
av 2016
▪▪ Levere en egenkapitalavkastning på
over 12 prosent fra 2016
▪▪ Forbli blant de mest kostnadseffektive
kundeopplevelsen
▪▪ Dekke et bredere spekter av kundens
behov
▪▪ Øke selvbetjeningen
på lederkommunikasjon og
medarbeiderengasjement
▪▪ Sikre tilpasningsevne og
endringskapasitet
▪▪ Møte kunden med ett felles uttrykk
▪▪ Dyrke en forbedringskultur
DNBs ambisjon er fortsatt vekst og
DNB ønsker å gi kundene gode
DNBs kultur skal preges av endrings­
konkurransedyktig avkastning samtidig
opp­l evelser hver gang de er i kontakt
kapasitet, engasjement, godt leder-
som konsernet skal styrke sin kjerne­
med banken. Innovasjon og utvikling
skap og effektiv kommunikasjon.
kapitaldekning. Dette krever tydelige
og god tilgjengelighet til konsernets
Godt sam­arbeid mellom ulike deler av
prioriteringer. DNB vil prioritere vekst
tjenester er viktig. DNB vil ta initiativ,
virksomheten skal sikre at kundene får
innenfor de områdene som gir best risiko­
bygge tillit og gjøre konsernets størrelse
tilgang til hele konsernets produkt- og
justert avkastning, med spesiell vekt på
til en fordel for kundene. DNBs kunde-
tjenestespekter. DNBs organisering
produkter og tjenester som binder lite
løfte understreker dette: “Til stede. Hver
gjenspeiler konsernets kundesegmenter
kapital.
dag. Når det gjelder som mest.” Gode
og skal sikre at konsernet raskt og effek-
kundeopplevelser skal, sammen med
tivt tilpasser seg endringer i kundeadferd
lokal konkurransekraft og dyp bransje­
og utvikler produkter og tjenester som
kunnskap, befeste og styrke DNBs
møter behovene i segmentene.
bankene
▪▪ Sikre effektiv bruk av knappe ressurser
kundeposisjon.
DNBs kundesegmenter
DNBs kunderettede virksomhet er delt inn i tre segmenter. Oppfølging av totale kundeforhold og lønnsomhet i kundesegmentene
er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser. Les mer om DNBs kundesegmenter på
side 54-65.
SMÅ OG MELLOMSTORE
STORE BEDRIFTER OG
PERSONKUNDER
BEDRIFTSKUNDER
INTERNASJONALE KUNDER
Segmentet omfatter alle aktiviteter
Segmentet omfatter konsernets samlede
Segmentet omfatter konsernets samlede
og produkter rettet mot konsernets
salg av produkter og tjenester til små og
salg av produkter til store bedriftskunder i
2,1 millioner personkunder i Norge.
mellomstore bedrifter.
Norge og i internasjonale enheter. I tillegg
inngår all virksomhet i Baltikum, herunder
person- og småbedriftskunder.
6
DNB I KORTE TREKK DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
HOVEDTALL
NØKKELTALL
2014
2013
2012
2011
Egenkapitalavkastning (%)
13,8
13,1
11,7
11,4
2010
13,6
Resultat per aksje (kroner)
12,67
10,75
8,48
7,98
8,66
1,15
Sum gjennomsnittlige rentemarginer, volumvektet (%)
1,26
1,27
1,18
1,12
Kostnadsgrad (%)
41,9
45,7
49,1
47,1
47,6
Nedskrivninger i prosent av gjennomsnittlige netto utlån til kunder
0,12
0,17
0,24
0,28
0,26
Aksjekurs ved utgangen av året (kroner)
110,70
108,50
70,40
58,55
81,90
Pris/bokført verdi (P/B)
1,14
1,25
0,90
0,81
1,20
Kundetilfredshetsindeks, KTI (poeng)
71,1
72,5
74,2
74,6
72,8
Som følge av prinsippendring er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.
→
Se side 210 for flere nøkkeltall
Egenkapitalavkastning i prosent
Utbytte per aksje i kroner 1)
13,8
3,80
(13,1)
Antall årsverk ved utgangen av året
11 643 (12 016)
1) Utbytteforslag for 2014.
AKSJEUTBYTTE OG UTDELINGSGRAD
AKSJEUTBYTTE I KRONER
5
4
Innskuddsdekning i prosent
65,4
UTDELINGSGRAD I PROSENT
50
46 %
4,00
3,80
3
(64,7)
25 %
2,00
2
25 %
2,10
2,70
30 %
25 %
40
30
20
1
10
0
0
2010
(Tall i parentes gjelder 2013)
(2,70)
2011
Utbytte (kroner)
2012
2013
Utdelingsgrad (prosent)
2014
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
DNB I KORTE TREKK 7
RESULTATUTVIKLING
MILLIONER KRONER
35 000
25 000
32 487
30 192
30 000
23 436
20 000
27 216
25 252
21 833
21 081
28 689
24 744
8 244
20 957
20 617
17 511
14 062
15 000
13 792
12 979
10 000
5 000
0
2010
2011
Netto renteinntekter
2012
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt
2013
Resultat for året
KOSTNADSGRAD
EGENKAPITALAVKASTNING
PROSENT
PROSENT
60
16
50
47,6
47,1
49,1
13,6
14
45,7
40
41,9
2014
13,1
12
11,4
11,7
2011
2012
13,8
10
30
8
6
20
4
10
2
0
2010
2011
2012
2013
2014
0
2010
2013
2014
REN KJERNEKAPITALDEKNING, OVERGANGSREGLER
NETTO MISLIGHOLDTE OG NETTO TAPSUTSATTE UTLÅN OG GARANTIER ¹⁾
PROSENT
PROSENT
14
12
10
10,7
9,2
11,8
12,7
1,55
0,88
9,4
8
MILLIARDER KRONER
18,4
6
1,50
1,50
1,10
1,16
19,5
19,7
1,38
1,10
20,7
0,96
0,80
17,3
4
2
0
31. des.
2010
31. des.
2011
31. des.
2012
31. des.
2013
31. des.
2014
31. des.
2010
31. des.
2011
31. des.
2012
31. des.
2013
Baltikum og Polen
I prosent av netto utlån
DNB-konsernet ekskl.
Baltikum og Polen
I prosent av netto utlån
ekskl. Baltikum og Polen
31. des.
2014
1) Omfatter misligholdte engasjementer og engasjementer som har vært gjenstand for
individuelle nedskrivninger. Tallene er fratrukket akkumulerte individuelle nedskrivninger.
8
DNB I KORTE TREKK DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
SEGMENTER – DRIFTSRESULTAT FØR SKATT ¹⁾
MILLIONER KRONER
12 000
10 914
9 795
10 000
9 342
8 244
8 586
8 000
6 000
6 285
4 000
2 924
3 705
3 343 3 551
1 943
2 000
1 500
1 278 1 600 1 212
0
Personkunder
2012
Små og mellomstore
bedriftskunder
2013
Store bedrifter og
internasjonale kunder
Egenhandel
Tradisjonelle
pensjonsprodukter
2014
1) Grunnet omorganisering av segmentene i 2013 vises tall for siste tre år.
UTVIKLING I DNB-KONSERNETS MARKEDSVERDI OG EGENKAPITAL
MILLIARDER KRONER
200
180
177
159
150
133
118
111
115
142
127
95
100
50
0
31. des.
2010
Markedsverdi
31. des.
2011
31. des.
2012
31. des.
2013
31. des.
2014
Egenkapital
RELATIV AKSJEKURSUTVIKLING 2014
Lokal valuta. 1. januar 2014 = 108,40 kroner = DNBs åpningsnotering i 2014
130
125
120
115
110
105
100
95
01.01.14
01.02.14
DNB
01.03.14
01.04.14
01.05.14
01.06.14
OBX ¹⁾
1) Oslo Børs’ hovedindeks, bestående av de 25 mest omsatte aksjene notert ved Oslo Børs.
01.07.14
01.08.14
01.09.14
01.10.14
01.11.14
01.12.14
31.12.14
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
DNB I KORTE TREKK 9
HISTORIE
DNB representerer mer enn 190
års finanshistorie, fra etableringen­
av Christiania Sparebank i 1822 til
posisjonen som Norges ledende
finanskonsern.
DNB
Navneendring til DNB 2011
Oppkjøp 2010 (49 %)
DnB NOR
DnB NORD
DnB NOR
Oppkjøp 2005 (51 %)
DnB NORD
Fusjon 2003
DnB
Gjensidige NOR
Oppkjøp 2003
Nordlandsbanken
DnB
Fusjon 2002
Omdannet til
aksjeselskap
Oppkjøp 2002
Skandia AM
Gjensidige NOR
Sparebank
Fusjon 1999
Oppkjøp 1999
Gjensidige Bank/
Elcon Finans
Postbanken
DnB
Gjensidige NOR
Spareforsikring
Sparebanken NOR
Oppkjøp 1996
DnB
Oppkjøp 1993
Den norske
Hypotekforening
Vital
Oppkjøp 1992
Oppkjøp 1992
DnB
Omdannet til
aksjeselskap
Gjensidige
Liv
Forenede Forsikring
Realkreditt
Fusjon 1990
Fusjon 1990
DnC
Bergen Bank
Sparebanken
ABC
Fire store
sparebanker
Fusjon 1985
Sparebanken
Oslo/Akershus
Fellesbanken
DNBs MODERNE HISTORIE HAR VÆRT PREGET AV ET SKIFTENDE FINANSMARKED, FUSJONER OG OPPKJØP
1985
1990–1999
2000–2014
1985: Sparebanken ABC ble opprettet
1990: To av landets største forretnings-
2002: Gjensidige NOR Sparebank fusjo-
ved fusjon mellom Sparebanken Oslo
banker, Bergen Bank og DnC, fusjonerte
nerte med Gjensidige Spareforsikring og
Akershus, med røtter tilbake til 1822,
og dannet Den norske Bank, DnB. Samme
dannet Gjensidige NOR.
og Fellesbanken.
år fusjonerte Sparebanken ABC med
2003: DnB og Gjensidige NOR fusjonerte
fire store region­sparebanker og dannet
og dannet DnB NOR. Samme år kjøpte
Sparebanken NOR.
DnB Nordlandsbanken.
1996: DnB kjøpte Vital Forsikring.
2005/2010: DnB kjøpte DnB NORD og ble
1999: DnB og Postbanken fusjonerte.
representert i Baltikum og Polen.
Sparebanken NOR kjøpte Gjensidige
2011: DnB, Postbanken og Vital Forsikring
Bank/Elcon Finans og fikk navnet
endret navn til DNB.
Gjensidige NOR Sparebank.
10
DNB I KORTE TREKK DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
TIL STEDE I NORGE
NORGES LEDENDE FINANSKONSERN
▪▪ Norges ledende finansforetak med 2,1 millioner personkunder og 220 000 bedriftskunder.
▪▪ Fysisk til stede i hele Norge med 137 bankkontorer. Banktjenester gjennom 1 116 Bank i Butikk, 1 377 Post i Butikk og 61 postkontorer.
▪▪ Tilgjengelig på telefon, mail og chat hele døgnet, alle dager, hele året.
▪▪ Norges største mobilbank med over 480 000 brukere og 11,1 millioner besøk i måneden.
▪▪ Norges største nettbank med 1,9 millioner brukere.
▪▪ Tydelig til stede i sosiale medier. Nest største norske kommersielle merkevare på Facebook med 327 000 følgere.
▪▪ Norges største kapitalforvaltningsselskap med rundt 480 000 fondskunder i Norge og 276 institusjonelle kunder i Norge og Sverige.
▪▪ Norges ledende verdipapirforetak.
▪▪ En av Norges største eiendomsmeglere.
▪▪ Leverer livsforsikrings- og pensjonsprodukter til ca. én million personer og har kollektive avtaler med om lag 23 000 bedrifter,
kommuner og offentlige foretak.
▪▪ Om lag 227 100 skadeforsikringskunder.
▪▪ 8 752 ansatte i Norge.
MARKEDSANDELER I NORGE
PERSONMARKEDET PER 31. DESEMBER 2014
UTLÅN FRA
FINANSINSTITUSJONER
26 %
INNSKUDD
31 %
FORSIKRINGSFOND
PLASSERING I FOND
49 %
34 %
FORSIKRINGSFOND
1)
PLASSERING I FOND
22 %
22 %
BEDRIFTSMARKEDET PER 31. DESEMBER 2014
UTLÅN FRA
FINANSINSTITUSJONER
23 %
DNBs markedsandeler
1) Inkluderer offentlig marked.
Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Finansnæringens Fellesorganisasjon.
INNSKUDD
38 %
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
DNB I KORTE TREKK 11
TIL STEDE INTERNASJONALT
Norge
Sverige
Danmark
Skottland
England
Tyskland
Luxembourg
USA – New York
Finland
Estland
Litauen
Latvia
Polen
Hellas
USA – Houston
Kina – Shanghai
India
Kina – Hong Kong
Singapore
Brasil
Chile
NORGES MEST INTERNASJONALE FINANSKONSERN
18
87
3 312
land i tillegg
til Norge
filialer
i Baltikum
ansatte utenfor Norge
En av verdens ledende
shippingbanker
n betydelig internasjonal aktør innenfor
E
finansiering av energisektoren
En ledende valutabank
arkedsleder innen Cash Management
M
i Norge og en viktig global samarbeids­
partner for internasjonale kunder
ANDEL INNTEKTER I DNBs
INTERNASJONALE ENHETER
I 2014
ANDEL INNTEKTER I DNBs
INTERNASJONALE ENHETER
I 2014
20 %
20 %
ANDEL UTLÅN I DNBs
INTERNASJONALE ENHETER
PER 31. DESEMBER 2014
ANDEL UTLÅN I DNBs
INTERNASJONALE ENHETER
PER 31. DESEMBER 2014
19 %
19 %
Internasjonale enheter
Norske enheter
Internasjonale enheter
Norske enheter
12
DNB I KORTE TREKK / REDEGJØRELSE FRA KONSERNSJEFEN DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE
FRA KONSERNSJEFEN
Året 2014 ga et solid resultat for DNB, med fremgang i alle
forretnings­områdene og en vesentlig styrket kapitaldekning.
I flere år har vi snakket om den nye bankvirkeligheten. Den slår
innover hele banksektoren med full kraft og har allerede ført
til og kommer til å bringe med seg ytterligere fundamentale
endringer i bransjens struktur og bankenes virksomhet.
Det er tre hoveddrivere i den nye bankvirkeligheten. Den første
driveren er strengere reguleringer og høyere kapitalkrav. I 2014
tok vi viktige steg på veien til å oppfylle myndighetenes kapital-
– DNB har en ambisjon om å bli
den banken som best evner å møte
kundenes­behov i en tid med høy
endrings­takt.
krav og er blant de mest solide bankene i verden.
Den andre driveren er endret kundeadferd. Kundene blir stadig
mer digitale, og i 2014 passerte antall månedlige besøk i våre
digitale kanaler 18,5 millioner, hvorav 11 millioner på mobil.
En halvering av oljeprisen i andre halvdel av 2014 vil få konse-
I tillegg kommer bruk av bankens SMS-tjenester. Dette gjør
kvenser for norsk økonomi. Oljeinvesteringene, som har vært
DNB til Norges største mobilbank. Med lanseringen av Valyou,
blant Norges viktigste vekstdrivere, har flatet ut og ventes å
kontaktløs betaling på mobil, har DNB også vist at vi skal være
avta de neste tre årene. Norsk petroleumsindustri står overfor
med i kampen om å utvikle morgendagens betalingsløsninger.
en omstilling, med visse ringvirkninger for fastlands­økonomien.
Likevel forventes positiv BNP-vekst og fortsatt lav arbeids­
Den tredje driveren er vedvarende makroøkonomisk uro. For
ledighet. På tross av lavere fart har ikke den makroøkonomiske
Norges handelspartnere avtok den økonomiske veksten samlet
utviklingen lagt noen demper på etterspørselen etter kreditt.
sett i 2014. Det var imidlertid store forskjeller mellom landene.
DNB oppnådde en økning i både innskudd og utlån, noe som
USA, Kina og India er de store vekstlokomotivene og står for over
medførte en vekst i netto renteinntekter på 7,6 prosent fra 2013.
halvparten av verdens BNP-vekst. Europa sliter derimot med lav
Økt konkurranse i alle segmenter førte til noe reduserte utlåns-
vekst, høye gjeldsnivåer og ny usikkerhet knyttet til Hellas.
marginer, men i sum bidro utlånsporteføljen til gode resultater.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
DNB I KORTE TREKK / REDEGJØRELSE FRA KONSERNSJEFEN
DNB har en ambisjon om å bli den banken som best evner å
I 2014 lanserte vi et nytt kundeløfte “Til stede. Hver dag. Når
møte kundenes behov i en tid med høy endringstakt. Vi har
det gjelder som mest”. For oss betyr det at vi skal være til stede
derfor definert tre hovedområder som vi skal lykkes med:
for kundene i de viktige hendelsene i deres liv, som ved første
kapital­, kunder og kultur.
boligkjøp, oppstart av en bedrift eller børsnotering. Samtidig
13
skal vi være der i hverdagen med digitale tjenester og gode råd.
På kapitalmarkedsdagen i november 2014 presenterte vi
Gjennom­2014 leverte over 12 000 DNB-ere hver eneste dag
målene om en kjernekapitaldekning på minimum 14 prosent
bevis på dette løftet i møte med kundene. Denne innsatsen har
og en egenkapitalavkastning på over 12 prosent. I en verden
sikret videre styrking av konsernet og lagt et godt grunnlag for
med knapphet på kapital vil effektiv og dynamisk kapitalbruk bli
2015, slik at vi kan fortsette å etterleve vår visjon om “å skape
avgjørende for å nå disse målene. Med en kjernekapitaldekning
verdier gjennom kunsten å møte kunden”.
på 12,7 prosent og en egenkapitalavkastning på 13,8 prosent
ved utgangen av 2014 har vi et godt utgangspunkt ved inngangen til 2015.
Etter et lite fall i kundetilfredsheten på vårparten hentet
DNB seg opp utover i 2014 og avsluttet litt under nivået ved
starten av året. For å sikre fornøyde kunder må vi sørge for
gode opp­levelser i hvert eneste møte med banken. Innovasjon og tilstedeværelse er viktige stikkord for hvordan vi skal
oppnå dette i året som kommer. Måten vi jobber sammen på er
avgjørende for at vi skal lykkes, og det er bakgrunnen for ønsket
Rune Bjerke
om å skape en felles kultur som i større grad kjennetegnes av
Konsernsjef
endringskapasitet, engasjement og god ledelse.
SKAPER
VERDIER
FOR
AKSJONÆRENE
DNB-AKSJEN
16
Avkastning og aksjekursutvikling
17
Markedsverdi og omsetning
18Utbyttepolitikk
18
Aksjekapital og aksjonærsammensetning
20Analytikerdekning
20
Investor Relations
20
Funding og rating
21
Beskatning av aksjonærer etter norsk rett
16
DNB-AKSJEN DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
DNB-AKSJEN
Børsåret 2014 var preget av svakt stigende aksjemarkeder frem mot
sommeren­og stabile kurser til begynnelsen av oktober. Deretter fulgte en
periode med svært urolige markeder og et fall i det norske aksjemarkedet
drevet av en kraftig nedgang i oljeprisen. Likevel ble DNB-aksjen notert til
høyeste kurs noen gang, 126,90 kroner, i slutten av november.
AVKASTNING OG AKSJEKURSUTVIKLING
DNB-aksjen hadde en totalavkastning inkludert utbytte på 4,5 prosent i 2014. Dette var på linje med Oslo Børs’ hovedindeks. Oljeprisen begynte å falle kraftig på slutten av 2014. Bekymring i markedet for at dette kunne føre til lavere vekst i fastlands­økonomien
og høyere nedskrivninger på utlån fikk en negativ effekt på verdien av DNB-aksjen. DNB kom dermed svakere ut enn andre nordiske
finanskonsern.
ÅRLIG TOTALAVKASTNING PER 31. DESEMBER 2014
PROSENT
35
32,1
31,3
28,1
30
29,9
26,1
24,1
25
20,2
20
15,0
15
10
5
14,5
15,6
10,4
7,1
4,5
0
Siste år
DNB
Siste to år
Siste tre år
Siste fire år
Siste fem år
Siste seks år
4,9
Siste syv år
9,2
7,8
5,7
4,6
2,7
Siste åtte år
Siste ni år
6,7
Siste ti år
Nordiske finanskonsern ¹⁾
1) Uvektet gjennomsnitt i lokal valuta av nordiske bankaksjer (Nordea, Svenska Handelsbanken, SEB, Swedbank og Danske Bank).
RELATIV AKSJEKURSUTVIKLING 2014
DNB sammenlignet med nordiske finanskonsern, OBX og KBX
Lokal valuta. 1. januar 2014 = 108,40 kroner = DNBs åpningsnotering i 2014
130
125
120
115
110
105
100
95
01.01.14
01.02.14
DNB
01.03.14
01.04.14
Nordiske finanskonsern ¹⁾
01.05.14
01.06.14
OBX ²⁾
01.07.14
01.08.14
01.09.14
01.10.14
01.11.14
KBX ³⁾
1) Uvektet gjennomsnitt i lokal valuta av nordiske bankaksjer (Nordea, Svenska Handelsbanken, SEB, Swedbank og Danske Bank).
2) Oslo Børs’ hovedindeks, bestående av de 25 mest omsatte aksjene notert ved Oslo Børs.
3) KBWs europeiske bankindeks.
?
01.12.14
31.12.14
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
DNB-AKSJEN 17
DNB-aksjen har over de siste ti årene vært priset høyere enn egenkapitalen. Dette gjaldt ikke under finanskrisen i slutten av 2008 og
begynnelsen av 2009 og heller ikke i slutten av 2011 og gjennom hele 2012, da nedskrivninger på utlån og garantier økte.
UTVIKLING I DNBs AKSJEKURS OG BOKFØRT EGENKAPITAL PER AKSJE ¹⁾
KRONER
140
120
100
80
60
40
20
0
2005
2006
DNBs aksjekurs
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Bokført egenkapital per aksje
1) Tallene for perioden 2005–2009 er justert for aksjeemisjonen høsten 2009.
MARKEDSVERDI OG OMSETNING
?
Ved utgangen av 2014 var DNB, som året før, det tredje største selskapet notert ved Oslo Børs med en markedsverdi på 180 mil­liarder
kroner, en økning på 3 milliarder fra 2013. Rangert etter markedsverdi var DNB det sjette største finanskonsernet i Norden ved
utgangen av 2014.
Handelen med DNB-aksjen tok seg opp gjennom 2014 etter noe lavere aktivitet i 2013. Omsetningen i 2014 økte med 16 prosent
til 2 011 millioner aksjer, om lag 8 millioner aksjer per dag, hvorav halvparten ble handlet på åpne handelsplasser, hovedsakelig Oslo
Børs. Verdien av alle handler i DNB-aksjen økte med 61,4 milliarder kroner til 221,6 milliarder.
NØKKELTALL
2014
2013
2012
2011
2010
Antall aksjer ved utgangen av året (millioner)
1 629
1 629
1 629
1 629
1 629
Antall aksjer omsatt (millioner)
2 011
1 740
2 242
2 500
2 052
Totalverdien av antall aksjer omsatt per dag (millioner kroner)
Omsetning på åpne handelsplasser (bl.a. Oslo Børs) i prosent
Omsetning på lukkede handelsplasser (dark pools) i prosent
Omsetning utenfor kjente markedsplasser (OTC) i prosent
Gjennomsnittlig antall aksjer omsatt per dag (millioner)
886
643
584
721
570
49,4
54,5
63,6
63,3
65,0
9,6
9,0
5,6
5,4
4,6
41,1
36,5
30,8
31,3
30,4
8,0
6,9
8,9
10,0
8,2
250
249
251
253
252
Resultat per aksje (kroner)
12,67
10,75
8,48
7,98
8,66
Egenkapitalavkastning (%)
13,8
13,1
11,7
11,4
13,6
Sluttkurs ved utgangen av året (kroner)
110,70
108,50
70,40
58,55
81,90
Høyeste sluttkurs (kroner)
126,50
110,80
74,80
90,65
83,15
98,90
71,00
54,00
51,25
60,95
Antall handledager
Laveste sluttkurs (kroner)
P/E (pris/inntjening)
8,7
10,1
8,3
7,3
9,5
P/B (pris/bokført verdi)
1,14
1,25
0,90
0,81
1,20
Utbytte per aksje (kroner)
3,80
2,70
2,10
2,00
4,00
Utdelingsgrad (%)
30,0
25,1
24,8
25,1
46,3
Direkteavkastning (%)
3,16
2,49
2,98
3,42
4,88
97,45
87,15
78,11
72,33
68,27
Egenkapital per aksje inkl. avsatt utbytte ved utgangen av året (kroner)
Verdien av omsetningen som foregikk på åpne markedsplasser, for eksempel Oslo Børs, økte for første gang på tre år, fra 87 til 109 milliarder kroner, mens andelen av totalomsetningen gikk ned med 5 prosentpoeng til 49,4 prosent. På ikke kjente markeds­plasser (OTC
eller “over-the-counter”) økte omsetningen markant fra 58 til 91 milliarder kroner, en fremgang på 4,5 prosentpoeng til 41,1 prosent.
Omsetningen på lukkede markedsplasser, såkalte “dark pools”, økte med 0,6 prosentpoeng til 9,6 prosent eller 21 milliarder kroner.
18
DNB-AKSJEN DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
OMSETNING PER MARKEDSPLASS ¹⁾
MILLIARDER KRONER
140
120
100
80
60
40
20
0
2005
2006
2007
Åpne handelsplasser (bl.a. Oslo Børs)
2008
2009
2010
Lukkede handelsplasser (dark pools)
2011
2012
2013
2014
Ikke kjente markedsplasser (OTC)
1) Inklusive andre markedsplasser enn Oslo Børs fra og med 1. mai 2008.
INDEKSER
AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRSAMMENSETNING
DNB-aksjen var representert i alle relevante indekser på
Oslo Børs ved inngangen til 2015, med vektene 11,95, 10,23,
Ved utgangen av 2014 var aksjekapitalen 16 288 millioner
13,58 og 8,44 prosent i henholdsvis total-, hoved-, OBX- og
kroner fordelt på 1 628 798 861 aksjer pålydende 10 kroner.
fondsindeksen­. DNB var også representert i internasjonale
DNB har om lag 40 000 private og institusjonelle aksjonærer,
indekser, men med en relativt lav vekt.
der de to største er staten v/Nærings- og fiskeridepartementet
og Sparebankstiftelsen DNB. For omtale av statens eierskap,
UTBYTTEPOLITIKK
se ”Eier­styring og selskapsledelse”, pkt. 4 om likebehandling av
aksjonærer. Sparebankstiftelsens formål er å være en langsiktig
DNBs styre har vedtatt en utbyttepolitikk som skal skape
eier i DNB og å understøtte DNB i selskapets videreføring av
verdier for aksjonærene gjennom både verdistigning på aksjen
sparebanktradisjoner. Stiftelsen kan benytte deler av sitt årlige
og utbetaling av utbytte. Det skal samlet gi en attraktiv og
overskudd til bidrag til allmennyttige formål. Stiftelsens øverste
konkurransedyktig avkastning. Alle aksjonærer likebehandles og
organ er generalforsamlingen, valgt blant bankens innskytere og
har samme mulighet for inn­flytelse gjennom prinsippet én aksje
av fylkesting i østlandsområdet. Generalforsamlingen har valgt
– én stemme.
et styre på seks medlemmer.
DNB har som mål at mer enn halvparten av konsernets overskudd skal utdeles som utbytte eller benyttes til tilbakekjøp
av aksjer, forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende
nivå. Ved fastsettelse av utbyttet vil det bli tatt hensyn til
EIERANDEL FORDELT PÅ TYPE INVESTOR
forventet resultat i en normalisert markedssituasjon, eksterne
Staten v/Næringsog fiskeridepartementet 34,0 %
Per 31. desember 2014
PROSENT
ramme­betingelser, ambisjoner for utlånsvekst og behov for
kjernekapital.
Sparebankstiftelsen DNB 9,5 %
N
O
kapitaldekningen, vil behovet­for å styrke kapitaldekningen være
styrende for utdelings­graden. Det er et mål å få til en gradvis
opptrapping frem til utbetaling av utbytte for 2016.
ND
U TEN L A
utgangen av 2016. Inntil konsernet har nådd målsatt nivå på
KE
minimum 14 prosent i henhold til overgangsreglene senest ved
SK
E
RS
Konsernet har en ambisjon­om en ren kjernekapitaldekning­på
%
Andre norske 15,3 %
Amerikanske 14,7 %
Britiske 11,2 %
Luxemburgske 5,5 %
Tyske 1,3 %
Japanske 1,2 %
Andre utenlandske 7,3 %
Norske investorer: 59 % (58 %)
Utenlandske investorer: 41 % (42 %)
(tall for 2013 i parentes)
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
DNB-AKSJEN 19
STØRSTE AKSJONÆRER PER 31. DESEMBER 2014 1)
Antall aksjer i tusen
Andel i prosent
Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet
553 792
34,00
Endring fra 2013
Sparebankstiftelsen DNB
154 400
9,48
(0,40)
Folketrygdfondet
0,25
0,00
100 938
6,20
MFS Investment Management
27 563
1,69
0,42
SAFE Investment Company
26 378
1,62
(0,04)
Blackrock Investments
25 833
1,59
Ny på topp 20
UBS Global Asset Management
21 224
1,30
Ny på topp 20
Vanguard Group
20 916
1,28
DNB Asset Management
20 137
1,24
0,10
Fidelity Worldwide Investments
19 880
1,22
(0,42)
Saudi Arabian Monetary Agency
17 667
1,08
0,09
Standard Life Investments
17 375
1,07
Ny på topp 20
T Rowe Price Global Investments
16 986
1,04
0,17
KLP Asset Management
15 555
0,96
0,05
(0,17)
(0,24)
Jupiter Asset Management
15 396
0,95
Storebrand Investments
14 923
0,92
0,19
BNP Paribas Investment Partners
14 791
0,91
0,12
Ny på topp 20
Henderson Global Investors
13 931
0,86
Schroder Investment Management
13 759
0,84
Newton Investment Management
13 725
0,84
0,14
503 629
30,92
(0,16)
1 628 799
100,00
Øvrige aksjonærer
Totalt
(0,50)
1) D
et reelle eierskapet bak nominee-konti er beregnet basert på analyser og skjønnsmessige vurderinger.
NORSKE AKSJONÆRER OG EIERANDEL
UTENLANDSKE AKSJONÆRER OG EIERANDEL
ANTALL AKSJONÆRER
EIERANDEL I PROSENT
28 840
ANTALL AKSJONÆRER
EIERANDEL I PROSENT
60
30 000
60
25 000
49,5 % 50
25 000
50
20 000
40
20 000
40
15 000
30
15 000
30
20
10 000
10
5 000
30 000
9 174
10 000
5 000
0
0,7 %
1 – 1 000
aksjer
1,5 %
1 001 –
10 000
aksjer
809 2,3 %
10 001 –
1 000 000
aksjer
4,8 %
29
1 000 001 –
10 000 000
aksjer
3
0
> 10
mill.
aksjer
Antall aksjonærer
0
19,7 %
14,2 %
10
7,2 %
419 0,0 %
1 – 1 000
aksjer
294 0,1 %
1 001 –
10 000
aksjer
Eierandel i prosent
662
10 001 –
1 000 000
aksjer
20
95
1 000 001 –
10 000 000
aksjer
14
> 10
mill.
aksjer
0
20
DNB-AKSJEN DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
GJENNOMSNITTLIG ANALYTIKERANBEFALING I 2014
GJENNOMSNITTLIG KURSMÅL OG AKSJEKURSUTVIKLING I 2014
ANBEFALING
KRONER
Kjøp
140
130
120
Hold
110
100
Selg
1. jan.
2014
1. mars
2014
1. mai
2014
1. juli
2014
1. sept.
2014
1. nov.
2014
31. des.
2014
Vektet gjennomsnitt
ANALYTIKERDEKNING
90
1. jan.
2014
1. mars
2014
1. mai
2014
DNBs aksjekurs
1. juli
2014
1. sept.
2014
1. nov.
2014
31. des.
2014
Analytikernes kursmål
som ikke blir hele markedet til del. Informasjon om hendelser
av kurssensitiv art som vil ha ekstraordinær innvirkning på
Det er i DNBs interesse at det jevnlig publiseres aksjeanalyser
resultatet, skal offentliggjøres når den foreligger, slik at hele
av høy kvalitet som reflekterer informasjonen som distribueres
markedet får informasjonen samtidig.
til aksjemarkedet. DNB-aksjen følges aktivt av 34 meglerhus,
hvorav 13 nordiske. DNB legger stor vekt på å gi relevant og
Investor Relations bistår konsernet med å sikre en effektiv pris-
fullstendig informasjon slik at alle investorer og analytikere til
dannelse for selskapets aksjer på børs, håndtere forventninger
enhver tid behandles likt. En oversikt over analytikere som følger
til aksjen i markedet og skape god likviditet.
aksjen, finnes på dnb.no/ir. Daglig kontakt med investorer og
analytikere håndteres av avdelingen Investor Relations.
Les mer om likebehandling av aksjonærer under punkt 4
i Eierstyring­og selskapsledelse på side 30.
Gjennom hele 2014 var analytikernes kursmål på DNB-aksjen
høyere enn faktisk aksjekurs, noe som illustrerte analytikernes
FUNDING OG RATING
tro på konsernet og forventninger om fortsatt god lønnsomhet.
Majoriteten av anbefalingene var i favør av kjøp gjennom hele
I DNB-konsernet er det to selskaper som utsteder gjelds­papirer.
2014. Nedgang i aksjemarkedet og fallende oljepris resulterte
DNB Bank ASA utsteder senior lån og ansvarlige lån, mens
i at DNB-aksjen den siste delen av 2014 og ved inngangen til
datterselskapet DNB Boligkreditt AS utsteder obligasjoner
2015 ble handlet til en vesentlig lavere kurs enn analytikernes
med fortrinnsrett, OMF. Det norske regelverket krever at OMF
anslag. I starten av 2015 nedjusterte noen analytikere sine
utstedes av en separat juridisk enhet.
estimater som følge av økt usikkerhet knyttet til utviklingen
i verdensøkonomien.
Ettersom det norske kapitalmarkedet er av begrenset størrelse,
må DNB dekke deler av sitt totale lånebehov i de internasjonale
INVESTOR RELATIONS
kapitalmarkedene. En betydelig andel av den internasjonale
finansieringen gjennomføres i euro-markedet, men DNB har
DNB Investor Relations skal gi informasjon til og kommunisere
også etablerte låneprogrammer i USA, Australia og Japan.
med aktørene i kapitalmarkedet, herunder aksjonærer, potensielle investorer, analytikere, porteføljeforvaltere, investerings-
DNB jobber kontinuerlig med å forbedre bankens kreditt­
banker og andre som har interesser i selskapets aksjer. Formålet
vurdering. Dette er viktig, siden høyere kredittvurdering vil
med Investor Relations er først og fremst å gi markedet et
føre til lavere finansieringskostnader over tid.
korrekt bilde av selskapets aktiviteter og fremtidsutsikter. All
børssensitiv informasjon må gis samtidig til alle markedsaktører.
DNB Bank ASA blir kredittvurdert av ratingselskapene Moody’s,
DNB følger således Oslo Børs’ IR-anbefaling fra juni 2014.
Standard & Poor’s og DBRS (Dominion Bond Rating Service).
Ratingen for DNB Bank ASA var per 31. desember 2014 A1 fra
I forbindelse med konsernets kvartalsvise resultatfremleggelser
Moody’s, A+ fra Standard & Poor’s og AA fra DBRS. Ratingen fra
arrangerer Investor Relations presentasjoner for å bidra til økt
Moody’s hadde “negative outlook”, mens ratingene fra Standard &­­­
forståelse for forretningsdriften. I tillegg avholder avdelingen
Poor’s og DBRS hadde “stable outlook”. Utviklingen de siste fem
møter, med og uten konsernets ledelse, for eksisterende og
årene har vært stabil, med unntak av ratingen fra Moody’s, som
potensielle investorer i Norge og i utlandet. Investor Relations
ble nedjustert i mai 2012.
pleier kontakt med investorer i både egenkapital- og gjeldsmarkedet. Presentasjoner som benyttes i møter med enkelt­
OMF utstedt av DNB Boligkreditt rates AAA fra Standard &
investorer, avviker ikke fra det som tidligere er offentliggjort av
Poor’s og Aaa fra Moody’s, begge med “stable outlook”.
konsernet. Enkeltinvestorer får heller ikke muntlig informasjon
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
DNB-AKSJEN 21
KREDITTRATING FOR DNB BANK ASA
AAA/Aaa
AA+/Aa1
AA/Aa2
AA-/Aa3
A+/A1
A/A2
A-/A3
BBB/Baa
B/Ba
B/B
2005
2006
Standard & Poor’s
2007
2008
Moody’s
2009
2010
2011
2012
2013
2014
DBRS
BESKATNING AV AKSJONÆRER ETTER NORSK RETT
Aksjeselskap og tilsvarende selskap som aksjonær
Det årlige skjermingsfradraget beregnes ved å multi­plisere
Fritaksmetoden i skattelovens paragraf 2-38 innebærer at
aksjens skjermingsgrunnlag med en skjermingsrente.
aksjonærer som er organisert som aksjeselskap mv., i stor
Skjermingsgrunnlaget settes til aksjens inngangsverdi
grad er fritatt for skatt på aksjeutbytte og for gevinst ved
tillagt aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år.
realisasjon av aksjer, andeler og finansielle instrumenter
som har aksjer og andeler som faller inn under fritaks­
Utenlandsk aksjonær
metoden, som underliggende objekt. Tap ved realisasjon
Gevinst ved realisasjon av aksjer er som hovedregel ikke
av aksjer og andeler er på den annen side som utgangspunkt
skattepliktig til Norge når aksjonæren er hjemmehørende
ikke fradragsberettiget. Fritaksmetoden gjelder både for
i utlandet.
selskapsaksjonærer mv. hjemmehørende i Norge og i
utgangspunktet for tilsvarende selskapstyper hjemme­
Utenlandske aksjonærer er i utgangspunktet skattepliktige
hørende i utlandet. For aksjeutbytte som faller inn under
til Norge for mottatt utbytte dersom utbyttet er utdelt fra et
fritaksmetoden, og utdeling fra deltagerlignet selskap skal
aksjeselskap hjemmehørende i Norge (kildeskatt). For aksjo-
det som hovedregel foretas 3 prosent inntektsføring.
nærer som er fysiske personer bosatt i utlandet, skal det
trekkes og utlignes kildeskatt på utbytte. Det er selskapet
Fysisk person som aksjonær
som utbetaler utbytte, som plikter å foreta forskuddstrekk til
For aksjonærer som er fysiske personer bosatt i Norge,
dekning av inntektsskatt av slikt utbytte. Norsk kildeskatte-
gjelder aksjonærmodellen. Denne innebærer at utbytte
sats på utbytte er 25 prosent. I skatteavtaler mellom Norge
på aksjer og gevinst ved salg av aksjer beskattes med
og andre land er imidlertid kildeskattesatsen ofte redusert,
27 prosent ut over et skjermet beløp (skjermingsfra­
normalt til 15 prosent. Dersom aksjonæren er skattemessig­
draget). Tilsvarende gis det fradragsrett for tap ved salg
bosatt i en annen EØS-stat, har vedkommende krav på
av aksjer.
fradrag for skjerming.
Reglene om skjerming skal sikre at en inntekt tilsvarende
Utbytte som betales til selskaper som kvalifiserer for fritak
normalavkastningen på en aksjonærs investering i selskapet
etter fritaksmetoden, og som er hjemmehørende innenfor
ikke skattlegges som utbytte. For hvert år skal det beregnes
EØS-området, vil i utgangspunktet være fritatt for norsk
et skjermingsfradrag som danner grunnlag for hvor stort
kildeskatt. Det er en forutsetning at selskapet er den reelle
utbytte personlige aksjonærer kan motta uten beskatning.
rettighetshaver til utbyttet.
22
KAPITTELTITTEL TITTEL DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
GOD
STYRING
SKAPER
TILLIT
STYRING OG ORGANISERING
24Kort om DNBs virksomhetsstyring
25Juridisk struktur
26Styret
28Eierstyring og selskapsledelse
48Konsernledelsen
52Styringsmodell
54 Kundesegmenter:
54Personkunder
58
Små og mellomstore bedriftskunder
62
Store bedrifter og internasjonale kunder
66 Styrende organer
24
STYRING OG ORGANISERING / VIRKSOMHETSSTYRING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
KORT OM DNBs
VIRKSOMHETSSTYRING
DNB ASAs øverste organ er generalforsamlingen, som består
Styret i DNB ASA er konsernets øverste ansvarlige organ for
av selskapets aksjonærer. Generalforsamlingen velger aksjonæ-
forretningsdriften. Styret har fra 1. januar 2015 tre underutvalg:
renes medlemmer til representantskapet og kontrollkomiteens
risikoutvalget, revisjonsutvalget og kompensasjonsutvalget.
og valgkomiteens medlemmer.
Styret har overordnet ansvar for forvaltningen av DNB og skal
gjennom konsernsjefen sørge for forsvarlig organisering av
Valgkomiteen skal avgi innstilling til generalforsamlingen for
virksomheten.
valg av representantskapets aksjonærvalgte medlemmer og
kontrollkomiteens og valgkomiteens medlemmer.
Konsernledelsen er konsernsjefens kollegium for overordnet
ledelse av selskapet. Organiseringen skal sikre at konsernet raskt
Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at konsernet drives på
og effektivt tilpasser seg endringer i kundeadferd og utvikler
en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lover,
produkter og tjenester som møter kundenes behov. I tillegg
forskrifter og retningslinjer.
sørger støttefunksjonene for infrastruktur og kostnadseffektive
tjenester for virksomheten. Les mer om organisering av kunde-
Representantskapets hovedoppgave er å føre tilsyn med
styrets og konsernsjefens forvaltning av selskapet. Representantskapet velger selskapets styre.
segmenter senere i dette kapitlet.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING OG ORGANISERING / VIRKSOMHETSSTYRING 25
Virksomhetsstyring
VALGKOMITÉ
REPRESENTANTSKAP
KONTROLL­KOMITÉ
Aksjonær- og ansattevalgte organer
GENERALFORSAMLING
STYRE
Styrets revisjonsutvalg
Styrets utvalg for risikostyring
Kompensasjonsutvalg
KONSERNSJEF
Konsernfinans
HR
Risikostyring
konsern
Bedriftsmarked
Norge
Storkunder og
internasjonal
Wealth
Management
Markets
Produkt
Konsernledelse
Personmarked
Norge
Kommunikasjon
IT og Operations
Juridisk struktur
DNB ASA
DNB Asset Management
Holding AS
DNB Bank ASA
DNB Livsforsikring AS
DNB Skadeforsikring AS
Vesentlige datterselskaper:
DNB Nærings­megling AS
DNB Eiendom AS
AS DNB Pank
(Estland)
DNB
Meglerservice AS
AS DNB Banka
(Latvia)
DNB
Boligkreditt AS
AB DNB Bankas
(Litauen)
DNB
Næringskreditt AS
Bank DNB
Polska S.A.
DNB
Luxembourg S.A.
DNB Capital LLC
DNB Invest
Denmark A/S
DNB Asia Ltd.
26
STYRING OG ORGANISERING / STYRET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRET
Fødselsår
Rolle i styret
Bakgrunn
Andre
sentrale verv
Anne Carine Tanum
Tore Olaf Rimmereid
Jarle Bergo
Sverre Finstad
1954
1962
1945
1955
Styreleder i DNB og
DNB Bank siden 2008
(styremedlem siden
1999) og leder av
kompensasjonsutvalget.
Nestleder i styret i DNB
siden 2012 (styremedlem siden 2008). Leder
av revisjons­utvalget og
risiko­utvalget og medlem av
kompensasjonsutvalget.
Styremedlem i DNB og nest­leder­­­ i styret i DNB Bank
siden 2011. Medlem av
revisjonsutvalget og
risikoutvalget.
Ansattevalgt styremedlem i
DNB og DNB Bank siden 2011.
Cand. jur. fra Universitetet­i
Oslo. Mangeårig admini­­­­­­­
strerende direktør og eier
av Tanum AS. Tidligere
styremedlem i DnB Holding,
Den norske Bank og Vital
Forsikring.
Siviløkonom og autorisert finansanalytiker fra
Norges Handelshøyskole.
Admini­s trerende direktør
i E-CO Energi. Tidligere
admini­strasjons- og
finansdirektør i NRK og
konserndirektør økonomi og
finans i SpareBank­1 Gruppen.
Erfaring fra Kreditkassen.
Sosialøkonom fra
Universitetet­i Oslo. Ulike
stillinger i Norges Bank fra
slutten av 60-tallet, sist som
visesentralbanksjef.
Ansatt i Ringsaker Sparebank
i 1977 og heltids tillitsvalgt
siden 1986.
Styreleder i Stiftelsen
Litteraturhuset, Kilden
IKS og Oslo Kino AS.
Nestleder i styret for Oslo
Universitetssykehus HF og
Henie-Onstad Kunstsenter.
Styremedlem i Cappelen
Damm, Try AS og IRIS.
Tidligere styreleder i NRK
og nestleder for styret i Den
norske Opera.
Styreleder i Oslo Lys­verker,
Opplandskraft DA og
Energi Norge. Tidligere
politisk sekretær for Høyres
stortingsgruppe.
Tidligere Alternate Executive­
Director i International
­­­­­Monetary Fund, forretnings­
fører for Statens Banksikrings­­
fond og styremedlem i Oslo
Børs. Deltok i ulike komiteer­
og ekspertgrupper, bl. a. i
komiteen for etiske retningslinjer for Statens Pensjonsfond
i 2002.
Styremedlem i DNB også i
tidligere perioder og tidligere­
styre­medlem i Gjensidige
NOR Sparebank. Nestleder
for Finansforbundet avd.
Hedmark.
13 av 13
13 av 13
13 av 13
13 av 13
300 000
6 111
225
8 485
Antall
styremøter
i 2014
Antall
aksjer 1)
1) Antall aksjer i DNB per 31. desember 2014. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING OG ORGANISERING / STYRET 27
Carl A. Løvvik
Vigdis Mathisen
Jaan Ivar Semlitsch
Berit Svendsen
1952
1958
1971
1963
Ansattevalgt styremedlem i
DNB siden 2011.
Ansattevalgt styremedlem
i DNB og DNB Bank siden
2012.
Styremedlem i DNB fra juni
2014. Medlem av revisjons­
utvalget og risikoutvalget.
Styremedlem i DNB siden
2012 (tidligere styremedlem
i DNB Bank 2010–2012).
Medlem av kompensasjons­
utvalget, revisjonsutvalget og
risikoutvalget.
Hovedverneombud og
tillitsvalgt i DNB. Ble ansatt
som assurandør i 1988 og
har jobbet som markedssjef
i salg og som driftsleder ved
Kundesenteret i DNB.
12 av 13
1 040
Bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI og flere kurs
innen ledelse fra samme sted.
Ansatt i DNB siden 1983 og
valgt som konsernhovedtillitsvalgt i Finans­forbundet
DNB i 2012.
Siviløkonom fra Norges
Handelshøyskole. CEO i
Elkjøp Nordic AS. Tidligere
Chief Operating Officer for
Statoil ASA – Retail Europe
og CEO for Plantasjen ASA
og Rema Industrier AS.
Sivilingeniør og Master of
Technology Management
fra NTNU. Konserndirektør i
Telenor og administre­rende
direktør for Telenor Norge.
Tidligere teknologi­direktør i
Telenor og leder for Telenors
fastnettvirksomhet i Norge
samt administrerende direktør
for Conax.
Har tidligere fem års erfaring
fra styrene i Den norske Bank
og DnB Holding.
Har vært og er styreleder
eller -medlem i en rekke
norske bedrifter. Styre­leder
i Elkjøp Norge AS og Lefdal
Elektro­marked AS. Tidligere
styreleder i Statoil Norge AS.
Tidligere styreleder i Data
Respons og styremedlem
i EMGS og Ekornes, samt
medlem av EU-kommisjonens
rådgivende gruppe for
IKT-spørsmål.
13 av 13
6 av 13
(valgt inn i styret 18. juni 2014)
12 av 13
0
0
222
Fødselsår
Rolle i styret
Bakgrunn
Andre
sentrale verv
Antall
styremøter
i 2014
Antall
aksjer 1)
28
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
EIERSTYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Ledelsen og styret i DNB vurderer årlig prinsippene for eierstyring og
selskaps­ledelse og hvordan de fungerer i konsernet. DNB avlegger en
redegjørelse­for prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse
i samsvar­med regnskapslovens paragraf 3-3b og den norske anbefalingen
for eierstyring og selskapsledelse.
Regnskapslovens paragraf 3-3b, 2. ledd (redegjørelse om foretaksstyring)
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan regnskapslovens
5. Vedtektsbestemmelse som helt eller delvis utvider eller
paragraf 3–3b, 2. ledd er dekket i DNB. Inndelingen refererer til
fraviker bestemmelser i allmennaksjelovens kapittel 5
nummerering i paragrafen.
DNB ASA har ingen vedtektsbestemmelser som avviker­
fra allmennaksjelovens kapittel 5, som omhandler
1–3. Angivelse av anbefaling som DNB følger, opplysning
generalforsamlingen.
om hvor anbefalingen er tilgjengelig og begrunnelse for
eventuelle avvik fra anbefalingen
6. Sammensetningen til ledende organer samt en
Strukturen for eierstyring og selskapsledelse i DNB-konsernet
beskrivelse­av hovedelementene i gjeldende instrukser og
er basert på norsk lov. DNB følger den norske anbefalingen for
retningslinjer for organenes og eventuelle utvalgs arbeid
eierstyring og selskapsledelse utgitt 30. oktober 2014 av Norsk
Se punktene 6, 7, 8 og 9 under Norsk anbefaling for eierstyring
utvalg for eierstyring og selskapsledelse, NUES. Anbefalingen
og selskapsledelse nedenfor.
er tilgjengelig på nues.no. Eventuelle avvik fra anbefalingen
er kommentert under redegjørelsen for hvordan anbefalingen
7. Vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og
etterleves nedenfor.
utskiftning av styremedlemmer
Se punkt 8 under Norsk anbefaling for eierstyring og selskaps­
4. Beskrivelse av hovedelementene i konsernets
ledelse nedenfor.
systemer­for internkontroll og risikostyring knyttet
til regnskapsrapporteringsprosessen
8. Vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret
Se punkt 10 B under Norsk anbefaling for eierstyring og
adgang til å beslutte å kjøpe tilbake eller utstede egne
selskapsledelse nedenfor.
aksjer eller egenkapitalbevis
Se punkt 3 under Norsk anbefaling for eierstyring og selskaps­
ledelse nedenfor.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 29
investor. Målet for aktivt eierskap eller eierskapsutøvelse er å
påvirke selskaper i ønsket retning.
Samfunnsansvar, helse, miljø og sikkerhet samt likestilling er
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 punktene i
nærmere beskrevet i egne kapitler i årsrapporten og i styrets
anbefalingen er fulgt opp i DNB.
årsberetning. DNBs årlige samfunnsansvarsrapport redegjør
for konsernets mål, retningslinjer, tiltak og resultater innen
PUNKT 1
bærekraftig utvikling. Rapporten er tilgjengelig på konsernets
nettsider dnb.no/om-oss/samfunnsansvar.
REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og
Ansatte og tillitsvalgte i DNB-konsernet er i henhold til konser-
hvordan denne etterleves i DNB. Det er redegjort for ett avvik
nets retningslinjer for informasjonsbehandling pålagt taushets-
under punkt 7 og ett i punkt 14.
plikt om den informasjonen de i sitt arbeid får kjennskap til om
konsernets eller kunders forhold. Taushetsplikten gjelder ikke
DNBs visjon er: Vi skaper verdier gjennom kunsten å møte kunden.
bare overfor utenforstående, men også i forhold til kolleger
som ikke har behov for de aktuelle opplysningene i sitt arbeid.
Visjonen og verdiene ligger til grunn for konsernets regler for
Reglene gjelder også opplysninger om konsernets strategi og
etikk og samfunnsansvar.
markedsplaner og andre forhold av konkurransemessig betydning. De enkelte ansatte eller tillitsvalgte er selv ansvarlige for
Verdiene som skal støtte opp under visjonen, er hjelpsom,
å holde seg orientert om de generelle og spesielle reglene om
profesjonell­og initiativrik.
taushetsplikt som gjelder innenfor deres arbeidsområde. Videre
skal ingen medarbeider i DNB, via datasystemene eller på annen
DNB tar hensyn til miljøet, sosiale forhold og temaer knyttet
måte, aktivt søke opplysninger om andre medarbeidere, kunder
til styring og ledelse i utviklingen av produkter og tjenester,
eller utenforstående når det ikke er nødvendig for vedkom­
råd­givning og salg, investerings- og kredittbeslutninger og
mendes arbeid i selskapet.
produksjon og drift, inkludert forholdet til leverandører. Slik
ansvarlig forretningsvirksomhet vil bidra til redusert risiko og
Avvik fra anbefalingen: Ingen
lavere kostnader, nye forretningsmuligheter, stolte og motiverte
medarbeidere og et godt omdømme. På denne måten bidrar
PUNKT 2
arbeidet med samfunnsansvar til bærekraftig utvikling og til å
skape merverdi i møte med kundene.
VIRKSOMHET
DNBs formål er å drive bank-, forsikrings- og finansierings­
DNB-konsernet skal kjennetegnes av høy etisk standard og god
virksomhet samt tilknyttet virksomhet innenfor rammen
eierstyring og selskapsledelse. Etikkreglene fastslår at medar-
av den til enhver tid gjeldende lovgivning. Vedtektene til
beidere, medlemmer av styrende organer, innleid personell og
DNB ASA finnes i sin helhet på konsernets nettside,
konsulenter i konsernet skal opptre med respekt og omtanke,
dnb.no/generalforsamling. Styrets årsberetning inneholder
og at kommunikasjonen skal være åpen, sannferdig og tydelig.
en redegjørelse for konsernets mål og strategier, og markedet
DNBs etikkregler omhandler også korrupsjon, habilitet, taus-
oppdateres gjennom investorpresentasjoner i forbindelse med
hets- og varslingsplikt, interessekonflikter, forhold til kunder og
kvartalsvis finansiell rapportering­, kapitalmarkedsdager og
leverandører, forhold til medier, verdipapirhandel, innsidehandel
egne temapresentasjoner.
og relevante privatøkonomiske forhold.
I de årlige strategiprosessene vurderer styret om de mål og
Konsernets etikkregler slår fast at en medarbeider straks skal
retningslinjer som følger av strategiene, er entydige, dekkende,
informere sin overordnede eller konserndirektør revisjon dersom
godt operasjonalisert og lettfattelige for de ansatte. Alle
han eller hun får kunnskap om forhold som er i strid med gjeld­
vesentlige­retningslinjer er tilgjengelige for de ansatte via
ende regelverk fastsatt av myndighetene eller vesentlige brudd
DNBs intranett eller på annen måte.
på interne bestemmelser. Ansatte som på en forsvarlig måte
varsler om kritikkverdige forhold i samsvar med dette punktet,
Avvik fra anbefalingen: Ingen
skal ikke utsettes for belastninger som følge av varslingen. Brudd
på etikkreglene kan medføre konsekvenser for ansettelses­
PUNKT 3
forholdet. Reglene finnes i sin helhet på konsernets nettside,
dnb.no/om-oss/samfunnsansvar.
SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen i lys
DNB ønsker å være en aktiv eier gjennom sine ulike roller som
av selskapets mål, strategi og ønsket risikoprofil. For nærmere
30
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE omtale av reglene om kapitaldekning, hvilke prinsipper DNB
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
PUNKT 4
legger til grunn for å vurdere kapitalbehovet, samt nærmere
spesifikasjon av elementene i konsernets kapitaldekning, vises
LIKEBEHANDLING AV AKSJONÆRER
det til konsernets rapport om risiko og kapitalstyring (Pilar 3),
OG TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE
som er publisert på konsernets nettside dnb.no/ir.
DNB ASA har én aksjeklasse. Gjennom vedtektene og i styrets og
ledelsens arbeid legges det vekt på at alle aksjonærer skal like-
I 2013 vedtok EU kapitaldekningsdirektivet CRD IV, som
behandles og ha samme mulighet for innflytelse. Alle aksjer har
stiller­nye krav til både egenkapital, langsiktig finansiering og
lik stemmerett. Ved aksjekapitalforhøyelser skal eksisterende­
likviditets­reserver. Regelverket vil bli gradvis innfaset frem mot
aksjonærer gis fortrinnsrett, med mindre særskilte forhold tilsier
2019. Se nærmere omtale av både regelverket og hvordan det
at dette kan fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet­.
skal implementeres i Norge i kapitlet Nye rammebetingelser.
I tilfeller der styret ber generalforsamlingen om fullmakt til
til­bakekjøp av egne aksjer, skal dette skje i markedet til børskurs.
Styret vurderer konsernet som tilfredsstillende kapitalisert
i forhold til nåværende regulatoriske krav. DNB fortsetter
Største aksjonær
til­pasningene til nye likviditets- og kapitalkrav som ventes
Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet er DNB ASAs største
innført i løpet av de nærmeste årene. Konsernets finansierings-
aksjonær med en eierandel på 34 prosent. I henhold til Statens
aktiviteter i perioden frem til et nytt og strengere regelverk er
eierskapsmelding (Meld. St. 27 2013-2014 Et mangfoldig og
på plass vil være innrettet mot en gradvis tilpasning til et slikt
verdiskapende eierskap) er formålet med statens eierskap
regelverk.
i DNB ASA å opprettholde et stort og kompetent finans­
konsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Selskapet skal
Utbytte
drives på forretnings­messig grunnlag og med sikte på å levere
DNB har som overordnet mål å skape langsiktige verdier for
konkurranse­messig avkastning. Regjeringen viser til at en statlig
sine eiere, dels gjennom en positiv kursutvikling og dels gjennom
eierandel som gir negativ kontroll, bidrar til dette. Regjeringen
en forutsigbar utbyttepolitikk. Det langsiktige målet er å dele
vil derfor opprettholde statens eierandel i DNB ASA og ser det
ut mer enn 50 prosent av overskuddet. Nye reguleringer stiller
ikke som aktuelt å redusere eierandelen til under 34 prosent.
høyere krav til kapitaldekning, og styret vil derfor i en periode
foreslå et lavere utbytte.
Forvaltningen av aksjene hos departementet skjer gjennom
eierskapsavdelingen. Forvaltningen er underlagt spesielle
Tilbakekjøp av aksjer
retningslinjer som blant annet fastslår at staten ikke kan ha
For å ha fleksibilitet i kapitalstyringen har styret i tidligere
representanter i styret eller representantskapet i finans­
perioder anmodet generalforsamlingen om fullmakt til å kjøpe
institusjoner, men skal gjennom deltagelse i valgkomiteen sikre
tilbake egne aksjer. Det har tidligere vært inngått avtale med
at selskapets organer får en sammensetning som representerer
staten v/Nærings- og fiskeridepartementet som innebærer­
alle aksjonærgrupper. Retningslinjene stiller blant annet krav om
at det ved innløsning av ervervede aksjer skal foretas en
at departementet skal opptre på en måte som bidrar til like­
forholdsmessig innløsning av aksjer tilhørende staten, slik at
behandling av DNBs aksjonærer.
statens eierandel holdes konstant. For å optimalisere selskapets
kapitalsituasjon ga generalforsamlingen 24. april 2014 styret
Nest største aksjonær
fullmakt til å kjøpe egne aksjer for samlet pålydende inntil
Sparebankstiftelsen DNB er nest største aksjonær med en
325 759 772 kroner, tilsvarende 2 prosent av selskapets aksje-
eierandel på 9,48 prosent ved utgangen av desember 2014.
kapital. Aksjene skal kjøpes på regulert marked. Hver aksje kan
Norsk lovgivning krever at stiftelsen skal ha et langsiktig og
kjøpes til kurser mellom 10 og 200 kroner. Ervervede aksjer skal
stabilt formål med sitt eierskap i konsernet. For å skaffe midler til
innløses i henhold til allmennaksjelovens regler om kapitalned­
sin virksomhet har stiftelsen et behov for å oppnå høyest mulig
settelse. Fullmakten er gyldig i 12 måneder regnet fra general­
risikojustert avkastning på sin forvaltede kapital. Mer informa-
forsamlingens beslutning.
sjon finnes på sparebankstiftelsen.no.
Kapitalforhøyelse
Vedtektene for DNB ASA slår fast at dersom Sparebankstiftelsen
Det foreligger for tiden ingen styrefullmakt til å foreta kapital-
DNB eier 10 prosent eller mer av DNB ASAs aksjekapital, skal
forhøyelse i DNB ASA.
spørsmål om salg eller annen avhendelse av aksjer i DNB Bank
ASA behandles av generalforsamlingen i DNB ASA. Det samme
Avvik fra anbefalingen: Ingen
gjelder spørsmål om fusjon eller fisjon av banken, avhendelse av
en vesentlig del av bankens virksomhet eller utstedelse av aksjer
i banken til andre enn DNB ASA.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Transaksjoner med nærstående
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 31
PUNKT 6
Styreinstruksen i DNB ASA slår fast at et styremedlem ikke
kan delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål der
GENERALFORSAMLING OG KONTROLLKOMITÉ
vedkommende eller nærstående parter må anses for direkte
Generalforsamling
eller indirekte å ha personlig eller økonomisk særinteresse i
Øverste myndighet i DNB er generalforsamlingen, som repre-
saken. Det samme følger av konsernets etikkregler. Den enkelte
senterer DNBs aksjonærer. Ordinær generalforsamling skal i
plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i behandlingen
henhold til vedtektene avholdes innen utgangen av april måned
av en sak. Styret skal godkjenne avtaler mellom selskapet og
hvert år. Innkalling og påmeldingsskjema sendes aksjonærene og
styremedlemmer eller konsernsjef. Styret skal også godkjenne
publiseres på konsernets nettside senest 21 dager før general­
avtaler mellom selskapet og tredjepart der et styremedlem eller
forsamlingsdatoen. Prosedyre for stemmegivning og for å
konsernsjefen må antas å ha en særlig interesse.
fremsette forslag er angitt i innkallingen.
Styrets medlemmer skal melde fra til styret dersom de direkte
I henhold til vedtektene ledes generalforsamlingen av repre-
har en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet
sentantskapets leder, som bidrar til uavhengig møteledelse.
eller annet selskap i DNB-konsernet. Det samme gjelder om
På generalforsamlingen deltar minst styreleder fra styret,
avtalen inngås av et selskap utenfor DNB-konsernet hvor styre-
minst én representant fra valgkomiteen og ekstern revisor.
medlemmet er eier, styremedlem eller ledende ansatt. Melding
Andre styremedlemmer kan stille. Fra administrasjonen deltar
skal gis til styrets leder med kopi til Konsernsekretariatet.
konsernsjef, konserndirektør finans, konserndirektør revisjon og
fag­spesialister. Generalforsamlingsprotokollen er tilgjengelig på
Styrets medlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, bør
dnb.no/generalforsamling.
ikke påta seg særskilte oppdrag for selskaper i DNB-konsernet
ut over styrevervet. Dersom de likevel gjør det, skal hele styret
Generalforsamlingen velger aksjonærenes medlemmer til
informeres. Honorar for slike oppdrag skal godkjennes av styret.
representantskapet og kontrollkomiteens og valgkomiteens
medlemmer. Avstemningsopplegget gir mulighet for å stemme
For konsernets øvrige tillitsvalgte og ansatte er transaksjoner
separat på hvert enkelt medlem av de ulike organene. General-
med nærstående utførlig behandlet i og regulert av konsernets
forsamlingen velger også ekstern revisor.
etikkregler. Generelt er en ansatt eller tillitsvalgt definert som
inhabil dersom det foreligger omstendigheter som kan føre til at
Generelt fattes beslutninger med alminnelig flertall. Beslut-
han eller hun av andre kan oppfattes å legge vekt på annet enn
ninger om avhendelse av aksjer, fusjon, fisjon, avhendelse av en
DNB-konsernets interesser. Ansatte må være oppmerksomme
vesentlig del av DNB Bank ASAs virksomhet eller utstedelse av
på mulige interessekonflikter dersom de kombinerer tillitsverv
aksjer i banken til andre enn DNB ASA krever tilslutning fra minst
med andre roller i konsernet.
to tredeler av både de avgitte stemmene og aksjekapitalen som
er representert på generalforsamlingen.
Ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom DNB-konsernet
og nærstående vil styret, med mindre det gjelder saker som
Det er mulig for aksjonærene å gi fullmakt til andre. Det
behandles av generalforsamlingen etter reglene i allmenn­
oppnevnes også en person som kan stemme for aksjonærene
aksjeloven, sørge for at det foreligger en verdivurdering fra
som fullmektig. Fullmaktsskjemaet søkes så langt det er mulig
en uavhengig tredjepart. Dette gjelder også ved eventuelle
utformet slik at det kan stemmes over hver enkelt sak som skal
transaksjoner mellom selskaper i DNB-konsernet der det er
behandles og kandidater som skal velges.
minoritets­aksjonærer. Ikke uvesentlige transaksjoner med
nærstående parter omtales i en egen note til årsregnskapet.
Styret kan også bestemme at aksjonærene i en periode før
general­forsamlingen skal kunne avgi sin stemme skriftlig,
Avvik fra anbefalingen: Ingen
herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon.
PUNKT 5
Kontrollkomité
Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at konsernet drives på
FRI OMSETTELIGHET
en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lover,
Aksjene i DNB ASA er notert på Oslo Børs og er fritt
forskrifter og retningslinjer. Komiteen skal også føre tilsyn med
omsettelige­. Vedtektene inneholder ingen begrensninger
at styret og konsernsjefen har tilstrekkelig tilsyn og kontroll
for omsetteligheten.
med datterselskapene. I den utstrekning den finner det påkrevet­
skal komiteen undersøke konsernets protokoller, regnskap,
Avvik fra anbefalingen: Ingen
korrespondanse og beholdninger, såvel konsernets egne som
deponerte. Kontrollkomiteen består av tre medlemmer og
to varamedlemmer som er valgt av generalforsamlingen.
32
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Vara­medlemmene stiller fast i kontrollkomitémøtene. Kontroll­
Det er representantskapets ansvar å velge styret. Representant­
komiteen avholdt ni møter i 2014.
skapet har 30 medlemmer, hvorav 20 er aksjonærvalgte
medlemmer som velges av generalforsamlingen. Det legges
Avvik fra anbefalingen: Ingen
vekt på bred representasjon fra selskapets aksjonærer. Videre
velges ti representanter av og blant de ansatte. I 2014 hadde
PUNKT 7
representant­skapet tre møter.
VALGKOMITÉ
Styret
Generalforsamlingen og representantskapet har i samsvar
Styret har inntil 12 medlemmer, hvorav inntil åtte aksjonær-
med DNB ASAs vedtekter etablert en valgkomité som består
valgte representanter og fire ansatterepresentanter. Ingen i
av fire medlemmer. Generalforsamlingen har fastsatt instruks
konsernledelsen er medlemmer av styret. Ved valg av styrets
for komiteens arbeid. Valgkomiteen skal bestå av eiere eller
medlemmer søkes behovet for både kontinuitet og uavhengig-
representanter for eiere og så langt som mulig representere hele
het oppnådd i tillegg til en balansert styresammensetning.
aksjonærfellesskapet. Ingen styremedlemmer eller represen­
Medlemmer av styret, representantskapet eller kontroll­
tanter for ledelsen er medlem av valgkomiteen.
komiteen kan ikke ha slike tillitsverv i et sammenhengende
tidsrom på mer enn 12 år eller i mer enn 20 år totalt. Medlem-
Valgkomiteens instruks fastsetter at det bør tilstrebes rotasjon
mene velges for inntil to år av gangen. Per 31. desember 2014
av komiteens medlemmer. Komiteen ledes av representant­
hadde styret åtte medlemmer, hvorav fem aksjonærvalgte og
skapets leder, og medlemmene velges av generalforsamlingen
tre ansattevalgte representanter. Tre av styrets medlemmer var
for inntil to år av gangen.
kvinner, hvorav to var aksjonærvalgte representanter og én var
ansatterepresentant.
Valgkomiteen avgir begrunnet innstilling til generalforsamlingen
for valg av representantskapets aksjonærvalgte medlemmer
De enkelte styremedlemmers bakgrunn og deltagelse på
og kontrollkomiteens og valgkomiteens medlemmer. Videre
styremøter i 2014 er beskrevet i presentasjonen av styret i dette
avgir valgkomiteen innstilling til representantskapet for valg
kapitlet og på konsernets nettside. Styret vurderer medlem-
av styrets aksjonærvalgte medlemmer. Innstillingen skal gi
menes uavhengighet, og konklusjonen er anmerket i oversikten
relevant informasjon om kandidatenes bakgrunn og uavhengig-
over styrende organer. Ved innstilling av nye styremedlemmer­
het. Valgkomiteen foreslår også honorar for medlemmer av
foretas en egnethetsvurdering som blant annet omfatter­
organer nevnt ovenfor. Valgkomiteens godtgjørelse fastsettes
vurdering­av uavhengighet. Vurderingen følges opp årlig ved
av general­forsamlingen. Informasjon om valgkomiteen og frister
skriftlig bekreftelse fra styremedlemmene. Konsernet har
for å gi innspill finnes på dnb.no/generalforsamling.
iverksatt prosesser for å ha løpende kontroll over hvilke andre
oppdrag styremedlemmene innehar. Se også beskrivelse
Valgkomiteen avholdt ti møter i 2014, hvor det blant annet ble
i punkt 4 ovenfor om transaksjoner med nærstående parter.
avgitt innstilling på valg av nye medlemmer til representant­skapet,
I presentasjonen­av styret fremkommer eventuelle oppdrag
herunder leder og nestleder. Det ble videre innstilt på valg av
medlemmene­har for konsernet og vesentlige oppdrag og verv
medlemmer til styret, kontrollkomiteen og valgkomiteen. Valg­
i andre selskaper­og organisasjoner.
komiteen gjorde også forberedelser til saker til behandling i 2015.
Styremedlemmene oppfordres til å eie aksjer i selskapet. I
Avvik fra anbefalingen: NUES anbefaler at valgkomiteens leder blir valgt
oversikten over styrende organer fremkommer hvor mange
av generalforsamlingen. I DNB velges valgkomiteens leder indirekte av
aksjer i DNB-konsernet som var eid av medlemmene av styrende
representantskapet, ettersom lederen av representantskapet i henhold
organer og deres nærstående parter per 31. desember 2014.
til vedtektene også skal være leder av valgkomiteen.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
PUNKT 8
PUNKT 9
REPRESENTANTSKAP OG STYRE,
SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET
STYRETS ARBEID
Representantskap
Styrets oppgaver
Representantskapets hovedoppgave er å føre tilsyn med styrets
Styret har vedtatt en styreinstruks som gir regler for styrets
og konsernsjefens forvaltning av selskapet. Representantskapet
arbeid og saksbehandling, herunder hvilke saker som skal styre-
treffer avgjørelser basert på styrets forslag i saker knyttet til
behandles, konsernsjefens arbeidsoppgaver og plikter overfor
betydelige investeringer, målt i forhold til selskapets samlede
styret og regler for innkalling og møtebehandling. Styrets
ressurser, og i saker vedrørende rasjonaliseringer eller omlegging
instruks er tilgjengelig på dnb.no. Styret utarbeider en årlig
av driften som vil medføre en større endring i arbeidsstyrken.
plan for sitt arbeid som dekker oppgaver som er fastsatt i lover,
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 33
STYRETS ARBEID I 2014
JAN
FEB
MARS
APR
MAI
JUNI
JULI
AUG
SEP
OKT
NOV
DES
Strategi
Finansiell plan
Årsrapport
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Pilar 3-rapport
Årlig gjennomgang av risk appetite
Årlig ICAAP
Årlig gjennomgang kredittstrategier
Månedlig status – økonomisk resultat
Månedlig status – risikostyring
Årsrapport samfunnsansvar
Evaluering av konsernsjef
Foreløpig årsregnskap 2013
Kvartalsregnskap og risikorapport
Gjennomgang av operasjonell risiko, internkontroll og compliance-rapport
Fastsettelse av retningslinjer for kompensasjon til ledende ansatte
Styreevaluering
forskrifter, myndighetsvedtak, vedtekter og vedtak i general-
for betryggende kontroll og at konsernets kapitalsituasjon er
forsamlingen og representantskapet. Styret har også fastsatt
forsvarlig ut fra omfanget av og risikoen ved virksomheten.
instruks for konsernsjefen.
Styrets ansvar, gjennomgang og rapportering av risikostyring og
internkontroll er beskrevet i punkt 10 nedenfor. Styret frem­
Styret foretar en årlig evaluering av sitt arbeid og sin arbeids-
legger også erklæring med forslag til retningslinjer for godt­
form som gir grunnlag for endringer og tiltak. I tillegg foretas
gjørelse til ledende ansatte for generalforsamlingen, se nærmere
en evaluering av styrets kompetanse, samlet og for hvert enkelt
i punkt 12 nedenfor. Se oversikt over styrets arbeid i 2014
styremedlem.
ovenfor.
Styret har overordnet ansvar for forvaltningen av DNB og skal
Styrebehandlingen ledes av styrets leder. Styrets nestleder
gjennom konsernsjefen sørge for forsvarlig organisering av
fungerer som møteleder i tilfeller der styreleder ikke kan eller bør
virksomheten. Styret fastsetter DNBs årlige planprosess med
lede styrets arbeid. Dersom verken styrets leder eller nestleder
overordnede mål og strategiske valg for konsernet samt budsjett
er til stede, velger styret en leder for styrebehandlingen.
og finansielle treårsplaner for konsernet og forretningsom­
rådene. Videre holder styret seg orientert om DNBs økonomiske
Konsernsjefen forbereder saker som skal behandles av styret
stilling og utvikling gjennom godkjenning av kvartals- og årsrap-
i samråd med styrets leder. Det legges vekt på at sakene
porter og en månedlig gjennomgang av finansiell stilling og
forberedes og fremlegges slik at styret har et tilfredsstillende
utvikling. Styret skal videre påse at virksomheten er gjenstand
behandlingsgrunnlag.
34
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Styreutvalg for revisjon og risikostyring
Konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-­­
Styreutvalg for revisjon og risikostyring bestod i 2014 av inntil
rapporten, inneholder en beskrivelse av risikostyring og ramme-
fire av styrets uavhengige medlemmer. For å tilpasse styrets
struktur, kapitalstyring og kapitalberegning, i tillegg til vurdering
organisering av utvalg til endringer i finansierings­­­virksomhets-
og oppfølging av ulike typer risikoer. Videre redegjøres det for
loven paragraf 2-9b og kapitalkravsforskriften paragraf 47-4 ble
DNBs tilpasninger til og oppfyllelse av regelverket om kapital-
Styreutvalg for revisjon og risikostyring fra januar 2015 delt i to
krav. Rapporten er tilgjengelig på konsernets nettsider dnb.no/ir.
separate utvalg: Styrets revisjonsutvalg, revisjonsutvalget, og
Styrets utvalg for risikostyring, risikoutvalget. Utvalgene har
Avvik fra anbefalingen: Ingen
uendrede arbeidsoppgaver innenfor sine respektive ansvars­
områder og består av de samme medlemmene.
A) Organisering, gjennomføring og oppfølging
Internkontrollen i DNB bygger på rammeverket fra Committee
Utvalgene er forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for
of Sponsoring Organizations of the Treadway Commissions,
styret. Medlemmene velges for inntil to år, og leder oppnevnes
COSO. COSO er et rammeverk med fem nivåer:
for ett år av gangen. Utvalgene skal samlet ha den kompetansen­
som ut fra konsernets organisasjon og virksomhet er nødvendig­
1.Kontrollmiljø
for å ivareta sine oppgaver. Minst ett av medlemmene i
2.Risikovurdering: vurdering av interne og eksterne forhold
utvalgene­skal være uavhengig av virksomheten. Minst ett av
medlemmene i revisjonsutvalget skal ha kvalifikasjoner innen
regnskap og/eller revisjon. Medlemmene av utvalgene (tidligere
Styreutvalg for revisjon og risikostyring) står oppført i oversikten over styrende organer. Utvalgenes formål, oppgaver
og funksjoner er fastsatt i samsvar med internasjonale regler
som påvirker måloppnåelse
3.Kontrollaktiviteter: retningslinjer og prosedyrer som skal
sikre at risikoer reduseres og håndteres på en effektiv måte
4.Informasjon og kommunikasjon: prosesser som sikrer at
relevant informasjon identifiseres og kommuniseres i tide
5.Overvåking: prosesser for å sikre at internkontrollen er
og standarder og er beskrevet i konserninstrukser. Utvalgene
hensiktsmessig definert og gjennomført og at den er effektiv
møtes normalt syv til åtte ganger årlig. Se punkt 10 Risiko­styring
og tilpasningsdyktig
og internkontroll for en nærmere beskrivelse av utvalgenes
oppgaver.
De fem nivåene skal bidra til at konsernet når sine mål om
effektiv drift, pålitelig finansiell rapportering og etterlevelse av
Kompensasjonsutvalg
lover og regler.
Styret i DNB ASA har et kompensasjonsutvalg som består av tre
medlemmer av selskapets styre, og som normalt møtes seks til
syv ganger årlig. Utvalget innstiller på styrets retningslinjer for
kompensasjon til ledende ansatte i henhold til allmennaksje­
lovens paragraf 6-16a. Utvalget forbereder og anbefaler forslag
ILLUSTRASJON AV RAMMEVERKET COSO
til styret om kompensasjon til konsernsjefen og er samtidig
rådgiver for konsernsjefen vedrørende kompensasjon og andre
vesentlige personalrelaterte forhold for konsernledelsen og
eventuelt andre som rapporterer til konsernsjef.
OVERVÅKING
asj
o
nik
mu
ko
m
og
on
asj
orm
Inf
n
opp. Styrets rapportering av hovedelementene i den interne
kontrollen knyttet til finansiell rapportering beskrives i punkt B.
sjo
I punkt A nedenfor beskrives hvordan arbeidet med risiko­styring
og internkontroll i konsernet organiseres, gjennomføres og følges
ika
RISIKOVURDERING
un
m
om
gk
å oppnå konsernets forretningsmessige mål.
no
effektiv drift og forsvarlig håndtering av vesentlige risikoer for
o
asj
RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL
God risikostyring er i DNB et strategisk virkemiddel for å øke
verdiskapingen. Den interne kontrollen skal bidra til å sikre
KONTROLLAKTIVITETER
orm
PUNKT 10
Inf
n
Avvik fra anbefalingen: Ingen
KONTROLLMILJØ
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 35
STYRENDE ORGANER I DNB-KONSERNET
GENERALFORSAMLING
VALGKOMITÉ
REPRESENTANTSKAP
KONTROLLKOMITÉ
STYRE
Styrets revisjonsutvalg
Styrets utvalg for risikostyring
Kompensasjonsutvalg
FØRSTELINJEFORSVAR
ANDRELINJEFORSVAR
TREDJELINJEFORSVAR
Rådgivende organ
Førstelinjeforsvar
Andrelinjeforsvar, overvåkende funksjon
Styrende organer i DNB-konsernet samt risikostyring og internkontroll er illustrert i figuren ovenfor.
EKSTERN REVISOR
Konsernrevisjon
Risikostyring
Compliance
Internkontroll finansiell rapportering­
Sikkerhet
Operasjonell drift
Internkontroll
Utøvende organ
TILSYNSMYNDIGHETER
KONSERNSJEF OG KONSERNLEDERMØTE
Tredjelinjeforsvar
▪▪ Andrelinjeforsvar er en uavhengig funksjon som overvåker og
følger opp den operative ledelsens styring og intern­kontroll.
Andrelinjeforsvaret har ansvar for å sette premisser for
Risikostyring og internkontroll er fordelt mellom tre
risikostyring, for koordinering på tvers av organisasjonen og
forsvarslinjer:
for risikorapportering.
▪▪ Førstelinjeforsvar er den operative ledelsens styring og
▪▪ Tredjelinjeforsvar er Konsernrevisjonen, som gjennomgår og
internkontroll, herunder prosesser og aktiviteter for å nå
vurderer konsernledelsens samlede styring og internkontroll.
fastsatte mål knyttet til effektiv drift, pålitelig finansiell
Konsernrevisjonen er uavhengig av administrasjonen og
rapportering og etterlevelse av lover og regler.
rapporterer til styret i DNB ASA.
36
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
A) ORGANISERING, GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING
ORGANISERING OG ANSVAR
Styrene
Styret i DNB ASA er konsernets øverste ansvarlige organ for forretningsdriften og skal blant annet påse at virksomheten, finansiell rapportering og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. DNB-konsernet
har vedtatt policyer og retningslinjer på følgende områder for å understøtte dette:
▪▪ etikk
▪▪ samfunnsansvar
▪▪ effektiv utvikling og drift
▪▪ risikostyring, herunder retningslinjer om fullmaktsforhold og operasjonell risikostyring
▪▪ compliance (etterlevelse)
▪▪ kommunikasjon, herunder retningslinjer om mediekontakt
▪▪ finansiell styring, herunder retningslinjer om kvalitetssikring av finansiell rapportering
▪▪ medarbeidere og organisasjon, herunder retningslinjer for variabel godtgjørelse
▪▪ eierrelasjoner
▪▪ sikkerhet
Det er etablert egne instrukser for styret og styreutvalgene.
Styret i DNB ASA har vedtatt DNBs konsernpolicy for risikostyring, som er retningsgivende for DNBs samlede
arbeid med risikostyring og beskriver ambisjonene, holdningene og arbeidet med risiko i DNB-konsernet.
Styret i DNB ASA har et uttalt mål om en lav risikoprofil og om å påta seg risiko som forstås og kan følges opp.
Konsernet skal ikke bli forbundet med virksomhet som kan skade omdømmet. Styret i DNB ASA fastsetter
langsiktige mål for risikoprofilen gjennom rammeverket for risikoappetitt, som ble tatt i bruk i 2013. Rammeverket representerer en operasjonalisering av konsernets eksisterende risikopolicy og -retningslinjer og skal
sikre at risikostyringen blir håndtert og integrert i konsernets andre styringsprosesser på en praktisk, tydelig og
synkronisert måte. Rammeverket for risikoappetitt skal gi en helhetlig og balansert oversikt over virksomhetens
risiko og består av 15 utsagn som målsetter risikodimensjon og -nivå. For å støtte opp om rammeverket er det
etablert styringsprinsipper og definert rutiner og ansvar for DNB-konsernet. Målsatt risikoprofil vil også reflekteres i andre deler av rammeverket for risikostyring, herunder fastsettelse av fullmakter og forretningsrammer.
Rammeverket for risikoappetitt skal vurderes minst årlig. Styret foretar også en regelmessig gjennomgang av
risikonivå, rammestruktur og rapportering for relevante risikokategorier.
Styret i DNB ASA har ansvar for å påse at konsernet har en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og
omfanget av virksomheten, og for å sørge for at kapitalkrav som følger av lover og forskrifter, blir overholdt. Konsernets retningslinje for kapitalisering skal sikre at konsernets egenkapital er tilpasset virksomhetens omfang og risikoprofil. Denne bygger på myndighetenes kapitalkrav og DNBs interne vurdering av behovet for kapital. Styret foretar
en løpende vurdering av konsernets kapitalsituasjon, se nærmere under Gjennomføring og opp­følging nedenfor. DNB
Bank ASA har som mål å opprettholde en internasjonal rating på langsiktige ordinære innlån tilsvarende AA-nivå.
DNB skal etterleve alle lover og regler som gjelder virksomheten, ”compliance”. Policy for compliance beskriver
hovedprinsippene for compliance og organiseringen av compliancefunksjonen. Det er også fastsatt retningslinjer
for operasjonell risikostyring på konsernnivå.
Styret i DNB ASA har vedtatt regler for etikk som skal bidra til bevisstgjøring og etterlevelse av den etiske standarden som kreves i konsernet. Konsernets etikkregler slår blant annet fast at en medarbeider straks skal informere sin
overordnede eller konserndirektør revisjon dersom han eller hun får kunnskap om forhold som er i strid med gjeldende
regelverk, vesentlige brudd på interne bestemmelser eller andre vesentlige kritikkverdige forhold. Styret i DNB ASA har
også vedtatt regler for samfunnsansvar. Se nærmere omtale på konsernets nettsider dnb.no/om-oss/samfunnsansvar.
Intern og ekstern rapportering skal ha høy kvalitet, og konsernet skal operere i samsvar med relevante lover,
forskrifter og interne retningslinjer for virksomheten, herunder konsernets verdigrunnlag og regler for etikk og
samfunnsansvar. Organiseringen av DNB tar sikte på å sikre uavhengighet i risikorapporteringen.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 37
A) ORGANISERING, GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING
GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING
Styret i DNB ASA gjennomgår årlig konsernets viktigste risikoområder og internkontroll. Gjennomgangen, som
bygger på konsernsjefens rapportering, tar sikte på å dokumentere kvaliteten på arbeidet i de viktigste risiko­
områdene og avdekke eventuelle svakheter og forbedringsbehov. Gjennomgangen skal sikre at endringer i
risikobildet identifiseres, slik at nødvendige forbedringstiltak kan iverksettes.
Risikoutvalget gir råd til styret vedrørende konsernets risikoprofil, overvåker systemene for internkontroll og
risiko­styring og ser etter at de fungerer effektivt. I tillegg gir utvalget råd til styret angående konsernets risiko­
profil, herunder konsernets nåværende og fremtidige risikoappetitt og -strategi. Revisjonsutvalget vurderer
kvaliteten på Konsernrevisjonens og ekstern revisors arbeid. Styrene i DNB Bank ASA, DNB Livsforsikring AS
og øvrige vesentlige datterselskaper evaluerer årlig selskapenes viktigste risikoområder og internkontroll.
Revisjonsutvalget, risikoutvalget og styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA mottar hvert kvartal en risikorapport
for konsernet. Rapporten gir en status for risikosituasjonen, målt i henhold til rammeverket for risikoappetitt.
Rapporten inkluderer utnyttelse av rammer fastsatt av styrene i DNB ASA, DNB Bank ASA og DNB Livsforsikring AS.
Styret i DNB Livsforsikring mottar periodisk en rapport med en vurdering av selskapets risikosituasjon.
Risikoutvalget og styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA behandler­årlig ICAAP-rapporteringen (Internal Capital­
Adequacy­Assessment Process), som inneholder en egenevaluering av risiko- og kapitalsituasjonen i DNBkonsernet. Konsernrevisjonen foretar en gjennomgang av ICAAP-prosessen i DNB, og en rapport med revisjonens
oppsummeringer behandles i samme styremøte som egenevalueringen.
Risikoutvalget og styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA behandlet i 2013 for første gang en gjenopprettingsplan
for konsernet. Planen vil bli en integrert del av konsernets risiko- og kapitalstyringsrammeverk. En viktig del av
gjenopprettingsplanen er en beskrivelse av ulike identifiserte tiltak som kan forbedre konsernets kapitaldekning
og likviditetssituasjon i en tenkt krise. Planen vil bli oppdatert årlig. Gjenopprettingsplanen er en del av det nye
krisehåndteringsregelverket for banker, se også omtale i kapitlet Nye rammebetingelser.
Risikoutvalget og styret i DNB Bank ASA behandler årlig konsernets compliancerapport, som gir en gjennomgang
av konsernets overordnede compliancerisiko og nødvendige tiltak for å redusere denne.
Risikoutvalget og styret i DNB Bank ASA behandler årlig konsernets valideringsrapport. Validering, det vil si
etterprøving, er en sentral del av kvalitetssikringen av IRB-systemet. Konsern­revisjonen utarbeider en årlig IRBcompliancerapport som viser overholdelse av IRB-kravene, og som behandles samtidig med valideringsrapporten
i bankstyret.
Det gis informasjon om konsernets risikosituasjon til markedet, aksjonærer og myndigheter gjennom kvartalsvis
rapportering. Se også nærmere omtale av konsernets gjennomføring av risikostyring i note 5 Risikostyring og i
Pilar 3-rapporten på dnb.no/ir.
Styrene
38
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
A) ORGANISERING, GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING
ORGANISERING OG ANSVAR
Konsernsjef
og lederfora
Konsernsjefen har ansvar for å iverksette risikostyring som bidrar til å oppfylle de målene styret i DNB ASA setter
for virksom­heten, herunder effektive styringssystemer og internkontroll.
Konsernledermøtet er konsernsjefens kollegium for overordnet­ledelse. Alle vesentlige beslutninger som gjelder
risiko- og kapital­styring, vil normalt fattes i samråd med konsernledelsen. Det skal foreligge fullmakter for
bevilgninger og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige finansielle områder. Alle fullmakter er personlige.
Fullmakter besluttes i styret i DNB ASA sammen med overordnede rammer og kan delegeres i organisasjonen,
men enhver videre delegering skal godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder.
I konsernledermøtet deltar konserndirektørene i forretnings-, støtte- og stabsområder. Det er etablert flere
rådgivende organer som skal bistå med beslutningsgrunnlag, oppfølging og kontroll innenfor ulike fagområder:
▪▪ Balansestyringsutvalget, Asset and Liability Committee, ALCO, er et rådgivende organ for konserndirektørene
for finans og risikostyring som behandler saker knyttet til styring av markeds- og finansieringsrisiko, risiko­
modellering, kapitalstruktur og avkastningsmål.
▪▪ Tre sentrale kredittutvalg: Konsernkredittutvalget, Kredittutvalg Storkunder og internasjonal og Kredittutvalg
Bedriftsmarked Norge. Kredittutvalgene er rådgivende organer for beslutningstagere i linjen og i Kreditt­
styring konsern, som påtegner kredittsaker på basis av personlige fullmakter etter behandling i de respektive
utvalgene. Konsernkredittutvalget behandler kreditter til særskilte låntagere som hører inn under flere
forretningsområder, og rådgir konsernsjefen og styret ved behandling av større enkeltengasjementer og
andre saker av spesiell karakter. Konsernkredittutvalget er sentralt ved utforming av konsernets kredittpolicy,
kredittstrategier, kredittregelverk og vurderinger av porteføljerisiko. Kredittutvalgene i Storkunder og internasjonal og Bedriftsmarked Norge behandler administrative saker samt kredittsaker innen gitte fullmakter for de
respektive forretningsområdene. Kredittutvalgene ledes av konsernkredittsjef.
▪▪ Advisory Group Operational Risk, AGOR, er et rådgivende utvalg for konsernets Chief Risk Officer og skal bidra
til å utvikle konsernets løsninger innenfor styring av operasjonell risiko slik at oppfølging og rapportering skjer
på en effektiv og konsistent måte i hele konsernet. En viktig oppgave er å påse at konsernets rutiner knyttet til
internkontroll og kvalitetsarbeid utformes slik at det skapes merverdi i den operative driften.
▪▪ Forum for anti-hvitvasking og internasjonale sanksjoner er et rådgivende utvalg for konsernets Chief Risk
Officer og skal gi råd og veiledning om DNBs etterlevelse av internasjonale sanksjoner og arbeid mot hvit­
vasking og terrorfinansiering.
Risikostyring
konsern
Risikostyring konsern, RSK, ledes av konsernets Chief Risk Officer, CRO, som rapporterer direkte til konsernsjef.
CRO setter premisser for internkontroll og vurderer og rapporterer konsernets risikosituasjon. Hovedtyngden av
konsernets fagmiljøer innenfor risikostyring er samlet i RSK, selv om deler av operativ risikostyring er organisert i
forretningsområdene.
Compliance
Compliancefunksjonen er en uavhengig funksjon som identifiserer, vurderer, gir råd om, overvåker og rapporterer
konsernets compliancerisiko. Funksjonen ledes av Group Compliance Officer, GCO. GCO er organisatorisk plassert
i RSK og rapporterer til konsernsjefen på sak. Alle forretnings- og støtte­områder samt større datterselskaper og
internasjonale kontorer har en compliancefunksjon som skal sikre at aktuelt regelverk blir etterlevd. Compliancefunksjonen i internasjonale kontorer og virksomheten i Baltikum og Polen rapporterer direkte til GCO.
Konsernets funksjon for overvåking av hvitvasking, Group AML Officer, ble i 2014 overført til Risikostyring
konsern og rapporterer­direkte til CRO.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 39
A) ORGANISERING, GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING
GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING
Utgangspunktet for risikostyringen i DNB er at den enkelte leder i konsernet har ansvar for risiko innen eget
ansvarsområde og derfor skal ha nødvendig innsikt i og forståelse for eget risikobilde, slik at dette kan forvaltes
Konsernsjef
og lederfora
på en økonomisk og administrativt­forsvarlig måte.
Alle områder i konsernet foretar årlig en gjennomgang som omfatter:
▪▪ en egenevaluering av eget arbeid med risikostyring og internkontroll
▪▪ områdenes risikovurderinger
▪▪ en vurdering av egen etterlevelse av eksternt og internt regelverk
▪▪ planlagte forbedringstiltak
Rapporteringen skjer minimum på divisjonsnivå og gir grunnlag for samlede rapporter for forretningsområder
og støtte­områder som inngår i konsernsjefens rapportering til styret i DNB ASA. Der vurderingen viser spesielt
alvorlige risikoer, skal disse rapporteres sammen med en angivelse av aktuelle forbedringstiltak.
Konsernledermøtet mottar månedlig en statusrapport om risiko­situasjonen, målt mot de fastsatte nivåene for
risikoappetitt.
Risikostyring konsern, RSK, utarbeider en kvartalsvis risiko­rapport til styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA.
RSK har også ansvar for å utarbeide konsernets ICAAP-rapport, gjenopp­rettingsplan, valideringsrapport og
Risikostyring
konsern
statusrapport om styring og kontroll av operasjonell risiko.
Risikorapportering skal sikre at alle ledere har nødvendig informasjon om risikonivå og -utvikling. For å sikre
kvalitet og tilstrekkelig uavhengighet blir risikorapporteringen organisert og ledet av enheter som er uavhengige
av de operative virksomhetene. Konsernets risiko tallfestes i form av økonomisk kapital. Avkastning på økonomisk kapital inngår i prising av produkter, resultatmåling og oppfølging.
Group Compliance Officer, GCO, har ansvar for rapportering av compliancerisiko og eventuelle brudd på regelverk
som konsernet er underlagt. Det utarbeides en årlig compliance­rapport. Compliancefunksjonene i forretningsog støtteområdene rapporterer periodisk om status og eventuelle brudd på regelverk til GCO og linjevei til leder
for den respektive enhet. Identifisering, vurdering og overvåking av konsernets risiko for feil i finansiell rapportering utføres av Konsernstab økonomi og regnskap på vegne av konserndirektør finans.
Compliance
40
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
A) ORGANISERING, GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING
ORGANISERING OG ANSVAR
Konsernrevisjon
Uavhengig og effektiv revisjon skal bidra til hensiktsmessig risikostyring og internkontroll og pålitelighet i
den finansielle rapporteringen. Konsernrevisjonen har sin instruks fra styret i DNB ASA, som også godkjenner
revisjonens­årlige planer og budsjetter.
Konsernrevisjonens oppgaver kan noe forenklet deles i to:
▪▪ På vegne av DNB ASA, konsernsjef og styrene i selskapene i konsernet, se etter at det er etablert og gjennomføres tilstrekkelig og effektiv risikostyring og internkontroll
▪▪ Vurdere om risikoidentifisering og etablerte styringsprosesser og kontrolltiltak effektivt bidrar til å styrke
konsernets evne til måloppnåelse
Konsernrevisjonen omtales nærmere nedenfor. Ekstern revisor omtales i punkt 15 nedenfor.
Tilsyns­
myndigheter
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 41
A) ORGANISERING, GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING
GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING
Konsernrevisjonen reviderer enheter i DNB-konsernet. Det utarbeides en revisjonsplan som diskuteres med
konsern­ledelsen, behandles i revisjonsutvalget og godkjennes av styret. Konsernrevisjonens risikovurderin-
Konsernrevisjon
ger ligger til grunn for hvilke områder som skal prioriteres i revisjonsarbeidet. Etter gjennomførte revisjoner
utarbeides­revisjonsrapporter som inne­holder resultatene av revisjonen, en redegjørelse for eventuelle svakheter
eller mangler og forslag til tiltak med identifisering av ansvarlig person og fastsettelse av tidsfrister for gjennomføring av tiltakene. Revisjonsrapportene sendes til ansvarlig leder i revidert enhet. Et sammendrag med
revisjonens­vurdering av alle enhetene i DNB-konsernet rapporteres hvert halvår til styret i DNB ASA. Styret i
DNB Bank ASA mottar månedlig et sammendrag av revisjonsrapportene for enhetene i DNB Bank-konsernet.
Styrene i DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS mottar kvartalsvise sammendrag av
revisjonsrapporter for sine respektive enheter. Konsernrevisjonens rapporter blir også presentert for kontroll­
komiteen og ekstern revisor.
DNB-konsernets virksomhet er underlagt tilsyn av Finanstil­synet. Tilsynet gjennomgår blant annet års- og
delårsregnskaper og konsernets interne kapitalvurderingsprosess, som følger av kapitaldekningsregelverket
Tilsyns­
myndigheter
(Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP). Fra 2013 gjennomgår Finanstilsynet konsernets gjenopprettingsplan. Styret tilstreber en åpen og konstruktiv dialog med Finanstilsynet.
B) Styrets rapportering av hovedelementene i den interne
Utgangspunktet for internkontrollen er en vurdering av hvorvidt
kontrollen knyttet til finansiell rapportering
virksomheten medfører risiko for feil i finansiell rapportering.
DNB skal ha lav operasjonell risiko, og det er i konsernets
Deretter vurderes iboende risikonivå, det vil si risiko før etablert
retningslinjer for kvalitetssikring av finansiell rapportering
internkontroll. Prosesser som håndterer risikoene, identifiseres
stilt klare krav til kvalitet i rapporteringen. Nedenfor beskrives
og utgjør samlet omfanget av internkontrollen. Gjenværende
hvordan konsernets arbeid med internkontroll over finansiell
risikonivå, det vil si risiko etter etablert internkontroll, define-
rapportering organiseres, gjennomføres og følges opp.
res, og det foretas en vurdering av hvorvidt det er nødvendig
å implementere ytterligere tiltak for å styrke internkontrollen.
Internkontrollprosessen over finansiell rapportering i DNB
Resultatet av internkontrollen følges løpende opp.
illustreres i figuren på nedenfor.
PROSESS FOR INTERNKONTROLL OVER FINANSIELL RAPPORTERING I DNB-KONSERNET
FORRETNINGSMESSIGE RISIKOER
Risiko for feil
i finansiell
rapportering
Iboende
risikonivå
Prosess(er)
som håndterer
risikoen
Kontrollevaluering
Tiltak
Gjenværende
risikonivå
42
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
B) S
TYRETS RAPPORTERING AV HOVEDELEMENTENE I DEN INTERNE KONTROLLEN
KNYTTET TIL FINANSIELL RAPPORTERING
ORGANISERING OG ANSVAR
Styrene
DNB ASAs styre ved revisjonsutvalget fører tilsyn med prosessen for finansiell rapportering. Styret har gitt
retningslinjer som skal sikre pålitelig, relevant, tidsriktig og lik informasjon til aksjonærer og andre aktører i
verdipapirmarkedet. Retningslinjene dekker også interne behov. Samlet benevnes de retningslinjer for finansiell
rapportering. Retningslinjene stiller krav til kvalitetssikring av finansiell rapportering for alle enhetene i konsernet, herunder krav om å forebygge regnskapsmanipulasjon.
Revisjonsutvalget skal føre tilsyn med prosessen for finansiell rapportering og se etter at konsernets internkontroll, herunder intern revisjon og risikostyringssystemer, fungerer effektivt. Utvalget skal blant annet
gjennomgå DNB-konsernets kvartals­- og årsregnskaper og oversikt over utviklingen i konsernets viktigste
risikokategorier hvert kvartal. Utvalget skal videre påse at konsernet har en uavhengig og effektiv ekstern
revisjon­. Utvalget skal også gjennomgå årsregnskapet til DNB ASA, selskaps- og konsernregnskapene til
DNB Bank ASA og DNB Livsforsikring AS og årsregnskapet til DNB Boligkreditt AS.
Konsernsjef
og lederfora
Konsernfinans ledes av konserndirektør finans og er organisert utenfor forretningsområdene. Konsernansvarlig for finansiell rapportering rapporterer til konserndirektør finans og har ansvar for fagområder som finansiell styring og rapportering­, finansiell oppfølging, skatt, avgift og internkontroll over finansiell­rapportering i
konsernet.
Lederne for rapporterende enheter har ansvar for løpende finansiell oppfølging og rapportering. Alle enhetene
har egne ledergrupper og økonomifunksjoner tilpasset sin organisasjon og virksomhet. Lederne skal sørge for å
implementere hensiktsmessig og effektiv internkontroll i samsvar med fastsatte krav og har ansvar for å etterleve kravene.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 43
B) S
TYRETS RAPPORTERING AV HOVEDELEMENTENE I DEN INTERNE KONTROLLEN
KNYTTET TIL FINANSIELL RAPPORTERING
GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING
Revisjonsutvalget gjennomgår kvartalsvis finansiell rapportering for DNB-konsernet. Utvalget foretar en grundig
Styrene
gjennomgang av skjønnsmessige vurderinger og estimater i tillegg til eventuelle endringer i regnskapspraksis.
Utvalget skal overvåke systemene for internkontroll og risikostyring samt foretakets internrevisjon, herunder se
etter at disse fungerer effektivt, og vurdere endringer i systemer og rutiner som fremlegges styret til godkjennelse.
I sin gjennomgang har utvalget diskusjoner med ledelsen, Konsernrevisjonen og ekstern revisor. Ekstern revisor
gir utvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen foregående regnskapsår, herunder en særlig gjennomgang av vesentlige svakheter som er avdekket ved internkontrollen knyttet til finansiell rapportering.
Utvalget behandler administrasjonens årlige egenevaluering av nivået på og effektiviteten av internkontrollen
over finansiell rapportering.
Minst en gang i året har utvalget møte med ekstern revisor og konserndirektør revisjon hver for seg uten
tilstede­værelse fra administrasjonen.
Revisjonsutvalget behandler kvartalsregnskap og forslag til årsregnskap for DNB ASA og DNB-konsernet. Styrene
i DNB ASA og DNB Bank ASA behandler kvartalsregnskap og forslag til årsregnskap for de respektive selskapene
etter behandling i administrasjonen og revisjonsutvalget. Årsregnskapene fast­settes av generalforsamlingen.
Revisjonsutvalget behandler også forslag til selskaps- og konsernregnskapene til DNB Bank ASA og DNB Livsforsikring AS og selskapsregnskapet til DNB Boligkreditt AS. Styret i DNB Livsforsikring AS behandler kvartalsregnskap og forslag til årsregnskap. Årsregnskapene besluttes av de respektive selskapers­generalforsamlinger.
Rapporterende enheter De ansvarlige for rapporterende enheter skal sørge for hensiktsmessig og effektiv
internkontroll i samsvar med krav og påse at disse etterleves. Enhetene vurderer internkontroll over finansiell
rapportering kvartalsvis og rapporterer resultatet av vurderingen til konsernansvarlig for finansiell rapportering.
Enhetene vurderer årlig egen etterlevelse av eksternt og internt regelverk og rapporterer resultatet av internkontrollen sammen med planlagte forbedringstiltak til konsernansvarlig for finansiell rapportering.
Konsernfinans På vegne av konserndirektør finans identifiserer, vurderer og overvåker konsernansvarlig for
finansiell rapportering risikoen for feil i konsernets finansielle rapportering i samarbeid med ledere av rapporterende enheter. Risikovurderingen behandles i konsernets Risikoutvalg.
Konsernfinans utarbeider finansiell rapportering for DNB-konsernet og påser at rapporteringen skjer i samsvar
med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder, fastsatte regnskapsprinsipper og styrets retningslinjer.
Konsernansvarlig for finansiell rapportering utarbeider retningslinjer som utdyper kravene som lokale enheter
må overholde. Det er etablert prosesser og en rekke kontrolltiltak som skal sørge for kvalitetssikring av finansiell rapportering. Tiltakene omfatter regler for fullmakter, arbeidsdeling, avstemminger, endringshåndtering,
IT-kontroller og ledelsesgjennomganger.
Konsernledelsen Konsernsjef og konserndirektør finans vurderer løpende forretningsområdenes finansielle
resultater og måloppnåelse, kritiske forhold og hendelser som påvirker fremtidig utvikling og optimal ressursutnyttelse. En gjennomgang av blant annet disse temaene gjennomføres med de enkelte forretningsom­rådene
minimum hvert kvartal. På møtene vurderes blant annet risikoer knyttet til finansiell rapportering på både kort
og lang sikt. Konsernsjef, konserndirektør finans, ledelsen i det aktuelle området samt relevant fagekspertise
deltar på møtene, som ledes av konsernsjef. Konserndirektør finans gjennomgår slike temaer i egne møter med
støtteområdene.
Konsernledermøtet gjennomgår månedlig finansiell rapportering og risikoappetitt, herunder utvikling i resultatog balanse­størrelser, status i forhold til lovkrav, resultater for juridiske enheter og analyse av og kommentarer til
resultater i forretnings- og støtteområder.
Konsernsjef
og lederfora
44
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
B) S
TYRETS RAPPORTERING AV HOVEDELEMENTENE I DEN INTERNE KONTROLLEN
KNYTTET TIL FINANSIELL RAPPORTERING
ORGANISERING OG ANSVAR
Compliance
På vegne av konserndirektør finans identifiserer, vurderer og overvåker konsernansvarlig for finansiell
rapportering­risikoen for feil i konsernets finansielle rapportering i samarbeid med ledere av rapporterende
enheter.
Internrevisjon
Se beskrivelse under A) Organisering, gjennomføring og oppfølging.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 45
B) S
TYRETS RAPPORTERING AV HOVEDELEMENTENE I DEN INTERNE KONTROLLEN
KNYTTET TIL FINANSIELL RAPPORTERING
GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING
Det er etablert en prosess for egenevaluering av nivået på og effektiviteten av internkontrollen over finansiell
Compliance
rapportering. Enhetenes kvartalsvise vurdering av internkontroll over finansiell rapportering diskuteres ved
behov med konsernansvarlig for finansiell rapportering i særskilte møtefora, og en oppsummering blir presentert
for konserndirektør finans, konsern­ledelsen, revisjonsutvalget og styret i DNB ASA i forbindelse med behandlingen av kvartals- og årsregnskapene.
Finansiell rapportering for DNB-konsernet, DNB Bank-konsernet og DNB Livsforsikring AS gjennomgås over­
ordnet kvartalsvis av Konsernrevisjonen. Årsregnskaper for alle selskaper i DNB-konsernet revideres av ekstern
revisor, som innenfor rammene fastsatt i internasjonale standarder for revisjon og kvalitets­kontroll, ISA,
samarbeider­med Konsernrevisjonen.
Som et ledd i revisjonsarbeidet vurderer Konsernrevisjonen etablert internkontroll over finansiell rapportering i
utvalgte prosesser. Resultatene fra revisjon av finansiell rapportering omhandles i Konsernrevisjonens halvårlige
rapport til styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA og til revisjonsutvalget. Videre omhandles revisjon av finansiell
rapportering i årlige rapporter til styrene i DNB Livsforsikring AS, DNB Skadeforsikring AS, DNB Boligkreditt AS
og DNB Næringskreditt AS. Ekstern revisor utarbeider hvert år en rapport som oppsummerer resultatene av
den finansielle revisjonen. Rapporten redegjør for eventuelle svakheter og mangler i internkontrollen knyttet
til finansiell rapportering. Rapporten sendes de ansvarlige for finansiell rapportering i de reviderte enhetene og
selskapene for uttalelse før den behandles i revisjonsutvalget og styret i DNB ASA.
Internrevisjon
46
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE PUNKT 11
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
to år for en tredjedel og tre år for en tredjedel før aksjene kan
omsettes.
GODTGJØRELSE TIL STYRET
Styrehonorarene, som innstilles av valgkomiteen og fastsettes
Øvrige ledende ansatte
av representantskapet, er ikke resultatavhengige eller knyttet
Totalkompensasjonen til øvrige ledende ansatte fastsettes ut
til opsjoner i DNB ASA. Styret skal godkjenne eventuell annen
fra behovet for å gi konkurransedyktige, men ikke lønnsledende,
godtgjørelse enn styrehonorar, honorar til revisjonsutvalget og
betingelser. Godtgjørelsen skal gjøre konsernet konkurranse-
risikoutvalget og kompensasjonsutvalgshonorar fra selskapet
dyktig i arbeidsmarkedet og fremme konsernets lønnsomhet,
til medlemmer av styret. Representantskapet skal orienteres i
herunder ønsket inntekts- og kostnadsutvikling. Totalkompen-
slike saker. Note 51 til årsregnskapet for DNB-konsernet viser
sasjonen skal sikre at DNB tiltrekker seg og beholder ledende
godtgjørelser til ledende ansatte og tillitsvalgte i DNB ASA.
ansatte med ønsket kompetanse og erfaring.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
De individuelle tildelingene av variabel godtgjørelse skjer innenfor rammer som fordeles på de enkelte enhetene og baseres på
PUNKT 12
helhetlige vurderinger av den enkeltes oppnåelse av forhånds­
bestemte finansielle og ikke-finansielle mål.
GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE
Retningslinjer for lederlønninger
Ordningen med variabel godtgjørelse er resultatavhengig uten
DNBs retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til konsern-
å være risikodrivende. Dette sikres gjennom en sterk kobling
sjef og øvrige medlemmer av konsernledelsen skal til enhver tid
mellom individuell målfastsettelse og konsernets styrings­
understøtte gjeldende strategi og verdigrunnlag og bidra til å
modell. Minimum 50 prosent av variabel godtgjørelse tildeles
nå konsernets mål. Den totale godtgjørelsen til konsernsjefen
som aksjer i DNB ASA med en bindingstid på ett år for en tredje-
og ledende ansatte består av fastlønn (hovedelement), natural­
del, to år for en tredjedel og tre år for en tredjedel før aksjene kan
ytelser, variabel lønn og pensjons- og forsikringsordninger. Den
omsettes. Det er fastsatt et øvre tak for utbetaling av variabel
variable godtgjørelsen til konsernsjef og øvrige ledende ansatte
godtgjørelse for ledende ansatte på 50 prosent av fastlønn.
ble også for 2014 fastsatt med en sterk vektlegging av konsern-
Nivået på variabel godtgjørelse i DNB vurderes som moderat
felles måleparametre for finansielle nøkkeltall, kundetilfredshet
sammenlignet med nivået i internasjonale finansinstitusjoner
og omdømme.
og andre store norske konsern.
DNB har en ordning for variabel godtgjørelse som er i tråd
Styrets erklæring vedrørende ledergodtgjørelser
med forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner,
Styret fremlegger en erklæring med forslag til retningslinjer
verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond.
for godtgjørelse til ledende ansatte for generalforsamlingen.
Konsernet har utarbeidet en egen konsernretningslinje for
Erklæringen og informasjon om godtgjørelse utbetalt til hvert
ordningen. I tråd med retningslinjen fastsetter styrets kompen-
medlem av konsernledelsen er oppgitt i note 51 til årsregnskapet
sasjonsutvalg årlig konsernets totale ramme for variabel
for DNB-konsernet.
godt­­­gjørelse. Videre har konsernet identifisert ledende ansatte,
risikotagere og selvstendige kontrollfunksjoner mv., heretter kalt
Øvrige forhold
ledende ansatte. Kompensasjon til konsernsjef og øvrige ledende
Det er ingen utestående tegningsrettigheter eller lignende til
ansatte beskrives nærmere nedenfor.
ansatte i DNB-konsernet. Se også omtale av styrets kompensasjonsutvalg i punkt 9 ovenfor.
Konsernsjef
Totalkompensasjonen til konsernsjefen fastsettes på bakgrunn
Avvik fra anbefalingen: Ingen
av en helhetlig vurdering, blant annet basert på sammenligninger i markedet og omdømmehensyn. Kompensasjonen skal være
PUNKT 13
konkurransedyktig, men ikke markedsledende.
INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON
Den variable godtgjørelsen til konsernsjefen er prestasjons­
Konsernet gir markedet i Norge og internasjonalt omfattende
basert og fastsettes på bakgrunn av konsernets egenkapital­
analytisk informasjon i tilknytning til regnskapsavleggelser
avkastning, kjernekapitaldekning, kundetilfredshet og
hvert kvartal og ved egne temapresentasjoner. Informasjonen
omdøm­­­­­­me samt en helhetlig vurdering relatert til konser-
gjøres samtidig tilgjengelig for alle interesserte på Oslo Børs og
nets verdier og ledelsesprinsipper. Variabel godtgjørelse til
konsernets­ nettside.
konsernsjefen kan maksimalt utgjøre 50 prosent av fastlønn.
Minimum 50 prosent av variabel godtgjørelse tildeles som
Det er utarbeidet retningslinjer for rapportering av finan-
aksjer i DNB ASA med en bindingstid på ett år for en tredjedel,
siell informasjon til aksjonærer, investorer og analytikere.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 47
Retningslinjene omhandler også konsernets kontakt med aksje-
generalforsamlingen. Utvalget avholder minst ett årlig møte
eiere utenfor generalforsamlingen. Retningslinjene er basert på
med revisor uten at konsernsjef eller andre fra administrasjonen­
åpenhet og hensyn til likebehandling av aktørene i markedet
er til stede.
og finnes på selskapets nettside dnb.no/om-oss.
Utvalget innstiller til styret på godkjennelse av ekstern revisors
En oversikt over datoer for viktige hendelser som general­
honorar. Styret fremlegger deretter forslagene til honorar for
forsamling, publisering av delårsrapporter, åpne presentasjoner
generalforsamlingen til godkjennelse.
og utbetaling av utbytte publiseres på konsernets nettside.
Ekstern revisor skal gi revisjonsutvalget en beskrivelse av hoved­
Alle ansatte i DNB har tilgang til retningslinjer for finansiell
elementene i revisjonen foregående regnskapsår, herunder
rapportering, herunder krav til internkontroll over finansiell
særlig om vesentlige svakheter som er avdekket ved intern­
rapportering. Konsernfinans avholder regelmessige møter
kontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. Revisor
med enheter i konsernet for å sørge for å gi informasjon om
skal dessuten overfor utvalget:
og økt forståelse for kravene til internkontroll over finansiell
rapportering.
▪▪ hvert år skriftlig bekrefte sin uavhengighet
▪▪ opplyse om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som
Avvik fra anbefalingen: Ingen
er levert til foretaket i løpet av regnskapsåret
▪▪ opplyse om eventuelle trusler mot uavhengigheten og
PUNKT 14
SELSKAPSOVERTAGELSE
dokumentere­tiltak som er iverksatt for å redusere disse
Revisjonsutvalget evaluerer årlig ekstern revisors arbeid.
Styret i DNB ASA vil håndtere eventuelle overtagelsestilbud
i samsvar med prinsippet om likebehandling av aksjonærer.
Samtidig vil styret bidra til at aksjonærene får mest mulig
fullstendig informasjon i alle situasjoner som påvirker aksjonærenes interesser. Se for øvrig punkt 4, hvor det er redegjort for at
staten vil opprettholde eierandelen på 34 prosent i DNB ASA slik
Stortinget har forutsatt.
Avvik fra anbefalingen: Styret har valgt å ikke utarbeide eksplisitte
hovedprinsipper for håndtering av overtagelsestilbud. Bakgrunnen
for dette unntaket er at den norske stat eier 34 prosent av aksjene i
DNB ASA, noe som gjør det lite relevant med slike hovedprinsipper. For
øvrig slutter styret seg til anbefalingens formuleringer på dette punktet.
PUNKT 15
EKSTERN REVISOR
Ekstern revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet
for revisjonsutvalget og kontrollkomiteen. Det er utarbeidet
retningslinjer for forholdet til ekstern revisor, herunder begrensninger for hvilket tilleggsarbeid som kan utføres, godkjennelse
av honorarer og retningslinjer om å innhente tilbud på ekstern
revisjon. I henhold til retningslinjene er funksjonstid for valgt
revisjonsselskap og oppdragsansvarlig revisor fire år med opsjon
på ytterligere tre år, der opsjonen vurderes hvert år. Dette
innebærer at avtalen med revisjonsselskapet normalt reforhandles første gang etter fire år med mulighet for etterfølgende
årlig reforhandling i inntil to år, og at anbudsprosessen normalt
iverksettes hvert syvende år.
Revisjonsutvalget innstiller på valg av ekstern revisor til styret.
Forslaget fremlegges for representantskapet, som innstiller til
Avvik fra anbefalingen: Ingen
48
STYRING OG ORGANISERING / KONSERNLEDELSEN DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
KONSERNLEDELSEN
Kjerstin
Braathen
Bedriftsmarked
Norge
Ottar
Ertzeid
Markets
Harald
Serck-Hanssen
Storkunder og
internasjonal
Bjørn Erik
Næss
Konsernfinans
Kari Olrud
Moen
Produkt
Tom
Rathke
Wealth
Management
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Thomas
Midteide
Kommunikasjon
Liv
Fiksdahl
IT og Operations
STYRING OG ORGANISERING / KONSERNLEDELSEN 49
Terje
Turnes
Risikostyring
konsern
Trond
Bentestuen
Personmarked
Norge
Solveig
Hellebust
HR
Rune
Bjerke
Konsernsjef
50
STYRING OG ORGANISERING / KONSERNLEDELSEN
KONSERNLEDELSEN
per 12. mars 2015
Fødselsår
Rune
Bjerke
Bjørn Erik
Næss
Trond
Bentestuen
Kjerstin
Braathen
Harald
Serck-Hanssen
Ottar
Ertzeid
1960
1954
1970
1970
1965
1965
Konsernsjef
siden 2007
Konsern­direktør
Konsernfinans
siden 2008
Konserndirektør
Personmarked Norge
siden 2013
Konserndirektør
Bedriftsmarked
Norge siden 2013
Konserndirektør
Storkunder og
internasjonal
siden 2013
Konserndirektør
Markets siden
2003
Tidligere konsern­
direktør for Marked,
kommunikasjon og
eBusiness. Kom til
DNB i 2008.
Tidligere leder
for og mange års
erfaring fra Shipping, Offshore og
Logistics (SOL) i
Oslo. Kom til DNB
i 1999.
Tidligere
divisjonsdirektør
for og seksjonsleder i Shippping,
Offshore og Logi­
stics (SOL). Kom til
DNB i 1998.
Tidligere leder
og nestleder for
DnB Markets
og hatt ulike
stillinger innenfor
valuta- og kapital­
markedsområdet.
Har også vært
økonomi- og
finansdirektør i
DnB Boligkreditt
og finanssjef i
Realkreditt. Kom
til DNB i 1989.
Rolle i DNB
Annen
DNBerfaring
Annen
erfaring
Utdanning
Tidligere konsernsjef i Hafslund ASA
og blant annet
administrerende
direktør i Scancem
International.
Har hatt en rekke
styreverv i større
selskaper. Har også
vært finansbyråd i
Oslo kommune og
politisk rådgiver i
Olje- og energi­
departementet.
Tidligere finansdirektør i Aker
Kværner ASA
og tilsvarende
stillinger i Orkla
og Carlsberg
(Danmark).
Expert og Telenor.
Hydro Agri
International.
Stolt-Nielsen
Shipping og
Odfjell Group.
Sosialøkonomi
ved Universitetet
i Oslo. Master i
Public Administration fra Harvard
University.
Siviløkonom fra
NHH og executive-program fra
Darden Business
School, USA.
Bachelor of Arts
in Journalism and
Political Science fra
Temple University,
USA, og utdanning
fra Forsvaret.
Master in
Management ved
Ecole Supérieure
de Commerce
de Nice-Sophia
Antipolis.
Siviløkonom fra
University of
Stirling. Advanced
managementprogram
fra INSEAD
Fontainebleau.
Siviløkonom fra
Handelshøy­
skolen BI.
41 630
41 635
14 052
16 495
23 139
179 444
Antall
aksjer 1)
1) Antall aksjer i DNB per 31. desember 2014. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING OG ORGANISERING / KONSERNLEDELSEN 51
Tom
Rathke
Kari Olrud
Moen
Liv
Fiksdahl
Solveig
Hellebust
Terje
Turnes
Thomas
Midteiede
1956
1969
1965
1967
1963
1974
Konserndirektør
Wealth Management siden 2013
Konserndirektør
Produkt
siden 2013
Konserndirektør
IT og Operations
siden 2013
Konserndirektør
HR siden 2009
Konserndirektør
Risikostyring
siden 2015
Konserndirektør
Kommunikasjon
siden 2013
Møter i
konsern­­­ledelsen
Tidligere leder
av Forsikring og
kapitalforvaltning,
administrerende
direktør i DNB
Livsforsikring og
administrerende
direktør i fondsselskapet Avanse. Har
også vært styreformann i DNB Asset
Management og
DNB Skadeforsikring. Kom til DNB
i 2002.
Tidligere konserndirektør for
Corporate Centre.
Kom til DNB i
2005.
Tidligere leder for
Operations, hatt
ulike lederstillinger innenfor drift
og administrasjon,
vært divisjonsdirektør for
Bankproduksjon i
Bedriftsmarked og
betalingstjenester
og hatt kunderettet stilling i
Gjensidige NOR
Sparebank. Kom
til DNB i 1998.
Tidligere leder for
virksomhetene
i Baltikum og
London, samt leder
for både industriog energiseksjonen
i storkundeom­
rådet. Kom til DNB
i 1989.
Tidligere informa­
sjonsdirektør.
Kom til DNB i
2009.
Lederstillinger
i Vesta og If
Skadeforsikring og
erfaring fra SAS og
Dyno.
Statssekretær i
Finansdepartementet, konsulent
i McKinsey & Co.,
rådgiver for
Høyres Stortings­
gruppe og
konsulent i
Finansavdelingen
i Finansdepartementet.
Kunderettede­
stillinger­ i
Handelsbanken
og Fokus Bank.
Tidligere HR- og
kommunikasjonsdirektør i Pronova
BioPharma ASA.
Har også mange
års erfaring fra HR
i Telenor og som
førsteamanuensis i
samfunnsøkonomi
ved Handelshøyskolen BI.
Siviløkonom fra
Handelshøyskolen­
BI. Har en Master
of Business
Administration
fra University of
Wisconsin og et
advanced management-program fra
Harvard University.
Siviløkonom fra
Norges Handelshøyskole og
Master of Business
Administration,
MBA, fra University of California
at Berkeley.
Utdannelse
fra Trondheim
Økonomiske
Høgskole.
Ph.D. i Internasjonal økonomi fra
Universitetet for
miljø- og biovitenskap, M. Sc. i
Landbruksøkonomi
fra University of
Illinois og M. Sc.
i Økonomi og
ledelse ved
Handelshøyskolen
BI.
Utdannelse fra
Trondheim Økonomiske Høgskole
og Norges
Markedshøyskole.
Journalist ved
Høgskolen i Oslo.
26 674
17 516
19 178
12 099
14 405
3 281
Fødselsår
Rolle i DNB
Annen
DNBerfaring
Kommunikasjonsdirektør i SAS,
informasjonssjef
i VISA Norge og
Annen
reporter i NRK.
erfaring
Utdanning
Antall
aksjer 1)
52
STYRING OG ORGANISERING / STYRINGSMODELL DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRINGSMODELL
OPERASJONELL STRUKTUR
DNBs operasjonelle struktur skal sikre at konsernet raskt og effektivt tilpasser seg endringer i kundeadferd og utvikler produkter
og tjenester som møter kundenes behov. Kundeområdene er ansvarlige for kunderelasjoner og kundebetjening, mens produkt­
områdene står for produktutviklingen. Konsernets stabs- og støtteområder er ansvarlige for operasjonelle oppgaver og konsern­
tjenester og sørger for infrastruktur og kostnadseffektive tjenester for virksomheten.
DNB
Personmarked
Norge
Kundeområder
Kommunikasjon
Konsernfinans
HR
Risikostyring
konsern
Bedriftsmarked
Norge
Produktområder
Storkunder og
internasjonal­
Markets
Wealth
Management
Produkt
IT og
Operations
Stabs- og støtteområder
▪▪ Personmarked Norge er ansvarlig for rådgivningstjenester
▪▪ Wealth Management er ansvarlig for konsernets virksomhet
og salg av produkter til norske forbrukere og husholdninger.
innen private banking og har som mål å styrke DNBs posisjon
▪▪ Bedriftsmarked Norge er ansvarlig for rådgivningstjenester
i det raskt voksende velstående-segmentet og i markedet for
og salg av produkter til små og mellomstore bedrifter i Norge.
▪▪ Storkunder og internasjonal betjener bankens største
næringslivskunder og er ansvarlig for DNBs internasjonale
bankvirksomhet.
▪▪ Markets tilbyr alle konsernets kunder investeringsbank-
langsiktig sparing og kapitalforvaltning. Wealth Management
videreutvikler konsernets spareprodukter og tilbyr, i tett
samarbeid med kundeområdene, innskuddspensjon og
pensjonsprodukter med investeringsvalg til alle DNBs kunder.
▪▪ Produkt utvikler og forvalter produkter i nært samarbeid
tjenester, herunder risikostyrings-, investerings- og finan-
med kundeområdene. Området tilbyr et bredt utvalg av
sieringsprodukter i kapitalmarkedene. Områdets kundeteam
produkter innen livsforsikring, skadeforsikring, factoring,
tilbyr også produkter og løsninger i samarbeid med kunde­
leasing og annen objektfinansiering. Produktene tilbys
områdene, gir råd og utvikler skredder­sydde løsninger for de
alle kundesegmenter og selges primært gjennom bankens
ulike kundesegmentene. Markets’ egenhandelsvirksomhet
distribusjonskanaler.
skal støtte opp om kunde­betjeningen med produkter og
priser.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING OG ORGANISERING / STYRINGSMODELL
53
FINANSIELL STYRING OG RAPPORTERINGSSTRUKTUR
Resultatregnskapet og balansen for segmentene presenteres i
Tjenester fra stabs- og støtteområdene dimensjoneres og
henhold til interne finansielle rapporteringsprinsipper og DNBs
prises så langt som mulig basert på forbruk. Prisingen av slike
finansielle styringsmodell. Prinsippene innebærer at konsernets
interne transaksjoner reguleres av interne avtaler basert på
inntekter, kostnader og kapitalbehov blir fordelt på segmentene
markedsmessige vilkår. Felleskostnader knyttet til konsernets
basert på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige
stabsområder og andre konsernkostnader som ikke kan fordeles
fordelinger.
basert på forbruk, blir belastet etter relevante fordelingsnøkler.
Kostnader knyttet til konsernets egenkapitaltransaksjoner,
Rapporterte tall for de ulike segmentene gjenspeiler dermed
inklusive strategiske investeringer, direkte aksjonærrettede
konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de aktuelle
kostnader og kostnader relatert til konsernets styrende organer,
kundesegmentene. Oppfølging av totale kundeforhold og lønn-
belastes ikke segmentene.
somhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser.
Konsernets samlede rene kjernekapital blir allokert til segmentene.
Allokert kapital gjenspeiler konsernets langsiktige kapitaliserings-
Margininntekter på utlån og innskudd beregnes i forhold til
mål, og fordelingsnøkkelen er basert på en tilnærming til Basel III-­
interne mellomregningsrenter fastsatt basert på observer-
regelverket. Avkastning på allokert kapital måles som resultat
­bare markedsrenter, som i de fleste tilfeller er tilnærmet lik
etter skatt i forhold til gjennomsnittlig allokert kapital.
3-måneders NIBOR. I tillegg belastes segmentene med
merkostnader­knyttet til konsernets langsiktige finansiering.
RAPPORTERINGSSTRUKTUR – SEGMENTER
DNB
Personkunder
Små og mellomstore
bedrifter
Store bedrifter og
internasjonale kunder
Egenhandel
Tradisjonelle
pensjonsprodukter­
Øvrig virksomhet/
elimineringer
Se presentasjon av kundesegmentene Personkunder, Små og mellomstore bedrifter og Store bedrifter og internasjonale kunder på
de neste sidene. For ytterligere informasjon om alle segmentene, se styrets beretning og note 3 til årsregnskapet.
Egenhandel omfatter konsernets egenhandel i rente-, valuta- og råvareprodukter og i aksjer, herunder avdekking av markedsrisiko
knyttet til kunde­transaksjoner. Egenhandelsvirksomheten skal støtte opp om kundebetjeningen i konsernet med produkter og
priser.
Tradisjonelle pensjonsprodukter omfatter betjening av kunder som har tradisjonelle ytelsesbaserte pensjonsprodukter. Slike
produkter­er ikke lenger en del av konsernets tilbud til nye kunder, men er erstattet med fremtidsrettede produkter som innskuddspensjon og pensjonsprodukter med investeringsvalg.
54
STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
PERSONKUNDER
Personkundesegmentet omfatter samlet salg av produkter og tjenester
til konsernets 2,1 millioner personkunder i Norge.
2,1
137
2 550
26,0 %
32,6 %
DNB er markedsleder i det norske personmarkedet med en
millioner
personkunder
stor kundebase, et bredt produkt- og tjenestespekter og sterk
distribusjonskraft.
Segmentet har solid lønnsomhet og viste en positiv resultat­
bankkontorer
utvikling i 2014. Den gode utviklingen skyldtes primært økte
netto renteinntekter, god kostnadskontroll og lave nedskrivninger
som følge av høy kvalitet i låneporteføljen. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav
risiko.
Post i Butikk og
Bank i Butikk
Fremtidig utvikling og lønnsomhet i personkundesegmentet vil
utfordres av økt konkurranse fra eksisterende og nye tilbydere
av finansielle tjenester og av høye forventninger fra kundene.
Attraktive produkter, høy servicegrad og konkurransedyktige
markedsandel lån
priser er forutsetninger for å lykkes.
DNB skal styrke kundetilfredsheten ved å være den beste banken
i de situasjonene som er viktigst for kundene. DNB skal se
kundenes samlede behov og tilby enkle og konkurransedyktige
markedsandel sparing
produkter og tjenester. Kundenes totale bruk av produkter og
tjenester gjennom et langt liv er avgjørende for lønnsomheten
i personmarkedet.
Modernisering er nødvendig for å utnytte ressurser på en
effektiv og smart måte. Økt vekt på digitale og selvbetjente
løsninger og opplæring av kundene i bruk av disse er viktige
tiltak for å øke kundetilfredsheten og redusere kostnadene.
Høyere selvbetjenings­grad vil også frigjøre kapasitet til økt
kundeaktivitet. Kundemøter av god kvalitet er viktig. Kundene
skal oppleve ett DNB uavhengig av hvor og når de møter banken,
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER
og dette krever et godt samspill mellom personlig og nettbasert
FINANSIELL UTVIKLING
betjening.
Personkunder
Resultat i millioner kroner
For å øke kundelønnsomheten i personmarkedet er det satt mål
Netto renteinntekter
for utvikling i viktige parameter:
Netto andre driftsinntekter
Sum inntekter
2013
2014
Mål
2016/17
50 %
59 %
60 %/65 %
Lånekunder med
skadeforsikring
– andel nye kunder
10 %
21 %
40 %
DNB Eiendom
– andel solgte boliger
finansiert av DNB
40 %
35 %
50 %
Pensjonssparing
– andel kunder
Månedlige spareavtaler
– andel kunder
2014
2013
2012
13 806
12 632
10 250
4 767
4 829
4 579
18 573
17 461
14 828
Driftskostnader
8 649
8 655
8 096
Driftsresultat før nedskrivninger
9 924
8 806
6 732
Netto gevinster varige driftsmidler
Finansieringsbevis
– konvertering til utlån
55
Netto nedskrivninger utlån
(3)
126
154
374
(0)
447
Driftsresultat før skatt
9 795
8 586
6 285
Skatt
2 645
2 404
1 760
Resultat fra virksomhet holdt for salg
0
3
4
7 150
6 185
4 529
Netto utlån til kunder
669,7
650,2
617,3
Innskudd fra kunder
356,8
339,1
317,2
Resultat etter skatt
Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner
4%
40 %
10 %
51 %
10 %/20 %
60 %
Nøkkeltall i prosent
Marginer på utlån 1)
2,38
2,36
1,82
Marginer på innskudd 1)
(0,45)
(0,54)
(0,24)
Avkastning på allokert kapital 2)
23,9
36,3
28,5
Kostnadsgrad
46,6
49,6
54,3
Innskuddsdekning
53,3
52,1
51,4
1) Beregnet i forhold til 3-måneders pengemarkedsrente.
2) B eregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksom­
heten. Allokert kapital til boliglån økte med 75 prosent i 2014 som følge av myndig­
hetenes signaler om økt kapitalkrav.
56
STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
SAMMENSETNING AV PORTEFØLJEN PER 31. DESEMBER 2014 ¹⁾
DNB-konsernet – totale engasjementer 1 881 milliarder kroner
Personkunder – totale engasjementer 826 milliarder kroner
%
%
Personkunder 44 %
SMB 14 %
Store bedrifter 42 %
Boliglån
Øvrige engasjementer
1) Diagrammet viser sammensetning av forventet engasjement
ved mislighold (EAD).
UTVIKLING I UTLÅN, INNSKUDD OG NETTO RENTEINNTEKTER
UTVIKLING I ANTALL AKTIVE MOBILBANKBRUKERE ¹⁾
MILLIARDER KRONER
480 000
87 000
670
650
617
393 000
13,8
12,6
10,2
339
317
2012
288 000
2013
357
Desember
2013
2014
Netto utlån (gjennomsnitt per år)
Innskudd fra kunder (gjennomsnitt per år)
Netto renteinntekter
Desember
2014
Aktive mobilbankbrukere
Aktive brukere av saldo i app
1) En aktiv mobilbankbruker er definert som en unik kunde som har logget
seg inn i mobilbanken minst én gang i løpet av siste måned.
PRIVATE BANKING
Private Banking-segmentet er inkludert i Personkunder i
resultat­rapporteringen, men kundesegmentet er et eget
satsingsområde for DNB. Private Banking i DNB betjener privat-
MIDLER TIL FORVALTNING VED UTGANGEN AV ÅRET
MILLIARDER KRONER
personer, investeringsselskaper og stiftelser i Norge med en
68
plasserbar finansiell formue på over 5 millioner kroner. Gjennom
24
DNB Luxembourg betjenes nordmenn og skandinaver med inter­
56
nasjonale behov for investeringsrådgivning og finansiering.
47
16
11
DNB ønsker å styrke sin posisjon blant et raskt økende antall
40
velstående i Norge og har en ambisjon om å bli deres førstevalg
44
35
som formuesforvalter. For å oppnå dette må DNBs rådgivere
være interessante samtalepartnere som kan tilby kundene
komplette og attraktive finansielle løsninger med kvalitet i alle
ledd. Et tett samarbeid med Bedriftsmarked Norge og Markets
er viktig for å vinne nye kunder og posisjoner i markedet og sikre
god betjening av kundene.
Utviklingen de siste årene viser at DNB er på rett vei.
2012
Innskudd
Investeringer
2013
2014
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER
57
PERSONKUNDENE BETJENES AV PERSONMARKED NORGE (PM NORGE)
PM Norge betjener personkunder i hele Norge gjennom et landsdekkende nett av bankkontorer, døgnåpen kundeservice per telefon,
nett- og mobilbank. I tillegg kan kundene få utført enkle banktjenester på postkontorer og gjennom Bank i Butikk og Post i Butikk.
PM Norge driver salg og rådgivning overfor personkunder og foreninger og lag. Produkttilbudet skal være enkelt og tilpasset kundenes behov. Kunnskap om kundebehovene bestemmer hvilke produkter og tjenester som skal tilbys de ulike kundegruppene.
Intervju
Trond
Bentestuen
leder av Personmarked Norge
Hvordan skal dere være kundenes foretrukne
tilbyder av banktjenester?
Vi må levere mer enn kundene forventer og forbli en godt likt
Hvordan var 2014 for Personmarked Norge?
merkevare. For kundene vil det si at vi skal ha et konkurransedyktig tilbud med et servicenivå som gjør at de føler seg
verdsatt og sett i møte med DNB, hver gang. Det innebærer
2014 var et godt år, og vi leverte solide økonomiske
at vi lever ut våre verdier – hjelpsom, initiativrik og profe-
resultater i et marked med økt konkurranse. Dette greide
sjonell – i møte med kundene. Vi styrket vår posisjon som
vi gjennom økt kundeaktivitet, bedre og enklere løsninger
den foretrukne banken for de unge i 2014, og i 2015 jobber vi
som ivaretar kundenes behov, og målrettet arbeid for å
målrettet for å bli best når det gjelder i kundens “boligreise”.
bli best når det gjelder som mest for kundene. Dette gir
Med “boligreise” mener vi alle behov som kundene trenger å
mer fornøyde kunder og gode resultater, og vi er spesielt
få dekket i forbindelse med kjøp eller bytte av bolig.
fornøyde med utviklingen i boliglån, hvor vi etter en litt treg
start på året kom sterkt tilbake og leverte lønnsom vekst.
Hva gjør dere for å oppfylle DNBs kundeløfte
om å være til stede, hver dag, når det gjelder
som mest?
Hva er de viktigste målene for 2015,
og hvordan skal dere nå målene?
Vårt viktigste mål for 2015 er lønnsom vekst. Dette krever
at vi opprettholder nivået på netto renteinntekter sam­tidig
som vi øker vårt mersalg innen produktområder som
Vi er unike gjennom vår tilstedeværelse, både fysisk, på
for­sikring og kort. I tillegg blir pensjon en viktig satsing for
telefon døgnet rundt og på digitale flater.
fremtiden. Vi må samtidig opprettholde et lavt kostnadsnivå
og ligge langt fremme innen utvikling og bruk av digitale
Vi har en unik mulighet til å gjøre “til stede” til et av
løsninger. Dette gjør bankhverdagen enklere og mer effektiv
våre kjennetegn og til det kundene oppgir til andre som
for våre kunder samtidig som det gir økt konkurransekraft
grunnen­til at de velger DNB. Til stede betyr at vi er
overfor både nye og etablerte konkurrenter.
til­g jengelige både i tid og i menneskelighet. Vi må vise at
vi er opptatt av kundene våre og at vi bryr oss.
Vi har lenge hatt døgnåpent kundesenter, men har nå
også utvidet åpningstidene ved fjorten av våre større
Hva ser du som de største utfordringene og
mulighetene for Personmarked Norge?
filialer og flaggskip. Vi har samtidig blitt mer aktive
overfor kundene våre, forenklet språket vårt, bedret
Endringene rundt oss skjer raskt. Kompleksiteten og dyna-
kvaliteten i våre kundemøter og ikke minst forenklet
mikken øker. De største utfordringene ligger helt klart i de
vårt produkt- og tjenestetilbud.
raske endringene i kundeadferd. Vi ser at kombinasjonen av
økt digitalisering og globalisering er i ferd med i gi oss nye
konkurrenter med andre og alternative forretningsmodeller som utfordrer bankenes tradisjonelle verdikjede. Dette
ser vi allerede på betalingsområdet. Samtidig skaper dette
store muligheter. Gjennom å kombinere det digitale med det
menneskelige kan vi tilby våre kunder en høyere servicegrad.
58
STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
SMÅ OG MELLOMSTORE
BEDRIFTSKUNDER
Segmentet omfatter konsernets samlede salg av produkter og tjenester til
små og mellomstore bedrifter i Norge.
66
DNB skal bidra til utviklingen av et aktivt og velfungerende
næringsliv i Norge. Det er ca. 500 000 små og mellomstore
bedrifter i landet. Disse utgjør grunnfjellet i norsk næringsliv og
bidrar til betydelig verdiskaping i det norske samfunnet. Bedrifter har ulike behov basert på størrelse og kompleksitet, og DNB
tilpasser produkttilbud og betjeningsform til kundenes behov.
kontorer
130 000
Det var god vekst i inntektene i 2014. Dette skyldtes vekst i
utlåns- og innskuddsvolumer kombinert med høyere innskuddsmarginer. Økte inntekter fra pensjonsprodukter og rente- og
valutaprodukter bidro også positivt. Netto nedskrivninger på
utlån økte fra 2013. Fem engasjementer fordelt på ulike bransjer
stod for nesten 60 prosent av netto nedskrivninger i 2014.
aktive små og mellomstore bedriftskunder i Norge
1)
Porteføljekvaliteten for øvrig vurderes som tilfredsstillende.
DNB har en lavere markedsandel hos de mindre bedriftene
1) A
ktive kunder er definert som kunder som har minimum 1 000 kroner i lån
eller innskudd eller har gjennomført minst én transaksjon i løpet av de siste tre
månedene.
enn hos de store, og målet er å øke markedsandelen blant
kunder som ønsker å starte nye eller videreutvikle eksisterende
bedrifter. Bedrifter som befinner seg i disse livsfasene, har klart
definerte behov for både målrettede produktpakker og veiledning. Etablering av en egen veiledningstjeneste, oppstartslos, for
kunder som ønsker å starte for seg selv, er et av tiltakene for å nå
disse kundene. Endret kundeadferd sammen med ny teknologi
gjør at kunder med enkle behov betjenes godt og mer effektivt
gjennom bankens digitale kanaler.
Gjennom å ta initiativ overfor kundene, gi relevant rådgivning og
ha ledende kompetanse om bedriftene og bransjene de opererer
i, skal DNB få mer fornøyde og lojale kunder. Helhetstenkning
gir muligheter for økt salg av flere produkter tilpasset kundenes
behov, herunder forsikrings-, pensjons- og plasseringsprodukter.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER 59
For å nå DNBs mål om økte markedsandeler og lønnsomhet i
FINANSIELL UTVIKLING
segmentet er det satt en del konkrete mål:
Små og mellomstore bedriftskunder
2014
Pensjonsavtaler
– andel kunder
Produktpakken «Pliktig&Riktig», som
dekker lovpålagt pensjon
og yrkesskadeforsikring
– andel nye kunder
24 %
Mål 2017
35 %
Resultat i millioner kroner
2014
2013
2012
Netto renteinntekter
6 553
6 176
5 896
Netto andre driftsinntekter
1 717
1 489
1 169
Sum inntekter
8 269
7 665
7 066
Driftskostnader
3 843
3 724
3 541
Driftsresultat før nedskrivninger
4 427
3 941
3 524
Netto gevinster varige driftsmidler
〜0%
80 %
Netto nedskrivninger utlån
Resultat overtatt virksomhet
Driftsresultat før skatt
Leasing
– nysalg
+30 %
Digital betjening av
småbedrifter
– antall kunder
+35 %
Skatt
42
895
(23)
3 551
(0)
586
(11)
3 343
1
554
(48)
2 924
959
936
819
2 593
2 407
2 105
Netto utlån til kunder
215,5
206,5
203,6
Innskudd fra kunder
159,8
146,7
144,1
Resultat etter skatt
Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner
Nøkkeltall i prosent
Marginer på utlån 1)
2,70
2,75
2,49
Marginer på innskudd 1)
(0,05)
(0,09)
0,00
Avkastning på allokert kapital 2)
12,4
11,8
12,2
Kostnadsgrad
46,5
48,6
50,1
Innskuddsdekning
74,1
71,0
70,8
1) Beregnet i forhold til 3-måneders pengemarkedsrente.
2) B eregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav
til virksomheten.
60
STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
SAMMENSETNING AV PORTEFØLJEN PER 31. DESEMBER 2014 ¹⁾
DNB-konsernet – totale engasjementer 1 881 milliarder kroner
Små og mellomstore bedrifter – totale engasjementer 270 milliarder kroner
%
%
SMB 14 %
Personkunder 44 %
Store bedrifter 42 %
Næringseiendom
Energi
Offentlig sektor
Fiske og fiskeoppdrett
Handel
1) Diagrammet viser sammensetning av forventet engasjement
ved mislighold (EAD).
UTVIKLING I UTLÅN, INNSKUDD OG NETTO RENTEINNTEKTER
Industri
Telekom og media
Tjenesteyting
Boliger og privatpersoner
Andre bedriftskunder
ANTALL NYE KUNDER
MILLIARDER KRONER
23 839
207
204
144
5,9
2012
21 908
215
147
6,2
2013
Netto utlån (gjennomsnitt per år)
Innskudd fra kunder (gjennomsnitt per år)
Netto renteinntekter
160
6,6
2014
2013
2014
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER 61
SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTSKUNDER BETJENES AV BEDRIFTSMARKED NORGE (BM NORGE)
BM Norge betjener små og mellomstore bedriftskunder i hele Norge gjennom nettbank, mobilbank, døgnåpen telefonbank
og et landsdekkende fysisk distribusjonsnett. BM Norge driver salg og rådgivning til små og mellomstore bedrifter. Kundene i dette
segmentet varierer fra småbedrifter og nystartede­selskaper til relativt store bedrifts­kunder, og produktutvalg og betjeningsform er tilpasset kundenes ulike behov. DNB kan tilby et bredt produktutvalg og kompetanse i de lokale markedene. Betjeningen­
av de største bedriftskundene støttes av bransje­kompetansen i storkundemiljøet og produktkompetansen hos de sentrale
produktleverandørene.
Intervju
Kjerstin Braathen
leder av Bedriftsmarked Norge
Hvordan skal dere være kundenes foretrukne
tilbyder av banktjenester?
Vi skal sørge for at kundene våre får det de trenger når de
Hvordan var 2014 for Bedriftsmarked Norge?
trenger det. Vi skal forstå bedriftene og bransjene de driver
i, og bidra til å løse behovene deres på en best mulig måte.
Vi skal bli enda bedre i kunsten å møte kunden og levere på
2014 var et spennende år for BM Norge, blant annet fordi
verdiene hjelpsom, profesjonell og initiativrik. Vi heier på
de små og mellomstore bedriftene fikk en tydeligere
kundene, og det skal de merke.
plass i DNB. Vi kom godt i gang med satsingen vår på
oppstartsbedrifter gjennom lanseringen av blant annet
oppstartsboken og oppstartslosene. Vi innførte også nye
måter å jobbe på, blant annet digital betjening av de minste
bedriftskundene. I tillegg jobbet vi med å bli enda bedre til å
Hva er de viktigste målene for 2015,
og hvordan skal dere nå målene?
forstå kundenes behov.
Vi har tre hovedmål: øke markedsandelen blant de minste
Hva gjør dere for å oppfylle DNBs kundeløfte
om å være til stede, hver dag, når det gjelder
som mest?
bedriftskundene, øke lønnsomheten og ha de mest fornøyde
bedriftskundene. Vi skal øke markedsandelen ved å utnytte
den store kundebasen i DNB godt og bli den foretrukne
banken for alle som vil starte for seg selv. Lønnsomheten
skal opp gjennom riktig prising og effektiv bruk av kapital.
Samtidig skal vi løse flere av behovene kundene har, noe som
Vi gjør det lett for kundene å nå oss – når og hvor de
igjen vil føre til en økning i breddesalget. For å få de mest
ønsker det. Vi møter mange kunder gjennom vår nettbank,
fornøyde bedriftskundene må bedriftene oppleve at vi er til
mobilbank og døgnåpne kundeservice og i våre bedrifts-
stede, at vi forstår dem og at vi tilbyr relevante produkter og
sentre rundt omkring i landet. I tillegg til å være tilgjenge-
tjenester.
lige skal vi også være en relevant samarbeidspartner for
bedriftene gjennom tykt og tynt. Gjennom oppstarts­
losene har vi for eksempel hjulpet over 1 600 gründere med
å komme i gang.
Hva ser du som de største utfordringene og
mulighetene for Bedriftsmarked Norge?
Vi har satt ambisiøse mål for økt lønnsomhet og økt kundetilfredshet som vi må jobbe hardt og bevisst for å nå. Vi vil
være til stede for kundene og gi gode råd selv om det ventes
et tøffere økonomisk klima i 2015.
62
STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STORE BEDRIFTER OG
INTERNASJONALE KUNDER
Segmentet omfatter konsernets samlede salg av produkter til store bedriftskunder i Norge og internasjonalt. I tillegg inngår person- og småbedrifts­
kunder i Baltikum.
13
87
DNBs ambisjon i storkundesegmentet er å opprettholde posi-
internasjonale filialer og
representasjonskontorer
sjonen som nummer én i Norge og styrke sin ledende posisjon
innenfor utvalgte bransjer internasjonalt. DNB har et globalt
perspektiv innenfor shipping, offshore og logistikk, energi og
sjømat, mens i andre bransjer, som helse og bioteknologi, er den
internasjonale satsingen konsentrert om utvalgte bedrifter.
filialer i Baltikum
Driftsresultat før skatt viste en positiv utvikling fra 2013. God
utvikling i netto renteinntekter og økt salg av ikke-lånerelaterte
produkter var de viktigste årsakene til resultatfremgangen. En
økning i utlånene, som var påvirket av en svekket norsk krone,
bidro til inntektsveksten. God kvalitet i porteføljen medførte
reduserte netto nedskrivninger på utlån fra 2013.
Storkundesegmentet kjennetegnes av tilfredse kunder, sterke
kunderelasjoner og solid bank- og industrikompetanse. DNBs
finansielle styrke, et bredt internasjonalt nettverk, konkurranse­
dyktige tjenester og en evne til rask respons på ulike kundebehov er viktige faktorer for å lykkes i dette segmentet.
DNB har som ambisjon å styrke lønnsomheten i et marked hvor
konkurransen om de beste og mest lønnsomme bedriftene­
ventes å øke. Dette skal oppnås ved å prioritere de rette
kundene og produktene. DNB har som mål å bli strategisk
rådgiver for flere kunder gjennom å utnytte konsernets bransje­
ekspertise og tilpasse produkter og tjenester til kundenes totale
finansielle behov. For å kunne ta en attraktiv posisjon som
hovedbank må DNB være konkurransedyktig på hele bredden
av finansielle tjenester, fra finansierings-, risikostyrings- og cash
management-tjenester til rådgivning og salg knyttet til pensjon.
Et godt samspill mellom ulike enheter i konsernet er nødvendig
for å lykkes.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
DNB skal sikre lønnsomheten i storkundesegmentet gjennom å:
STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER
63
FINANSIELL UTVIKLING
Store bedrifter og internasjonale kunder
▪▪ Øke netto renteinntekter minst i takt med volumveksten
Resultat i millioner kroner
▪▪ Opprettholde en lav kostnadsgrad
Netto renteinntekter
Nedskrivninger på utlån er ventet å ligge under normalisert nivå.
Sum inntekter
Netto andre driftsinntekter
Driftskostnader
Driftsresultat før nedskrivninger
Netto gevinster varige driftsmidler
Netto nedskrivninger utlån
Resultat overtatt virksomhet
Driftsresultat før skatt
Skatt
Resultat fra virksomhet holdt for salg
Resultat etter skatt
2014
2013
2012
12 376
11 458
11 384
5 586
5 319
5 216
17 962
16 777
16 600
6 335
6 054
6 134
11 627
10 723
10 466
21
632
(102)
(13)
1 225
(143)
(3)
2 071
(148)
10 914
9 342
8 244
3 383
2 803
2 407
2
7 532
(5)
6 534
0
5 837
Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner
Netto utlån til kunder
478,2
462,8
476,8
Innskudd fra kunder
373,7
346,8
304,4
Nøkkeltall i prosent
Marginer på utlån 1)
2,18
2,14
1,95
Marginer på innskudd 1)
(0,14)
(0,18)
(0,12)
Avkastning på allokert kapital 2)
13,8
12,1
11,5
Kostnadsgrad
35,3
35,7
37,0
Innskuddsdekning
78,1
74,9
63,8
1) Beregnet i forhold til 3-måneders pengemarkedsrente.
2) B eregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav
til virksomheten.
64
STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
SAMMENSETNING AV PORTEFØLJEN PER 31. DESEMBER 2014 ¹⁾
DNB-konsernet – totale engasjementer 1 881 milliarder kroner
Store bedrifter og internasjonale kunder – totale engasjementer 785 milliarder kroner
%
%
Store bedrifter 42 %
Personkunder 44 %
SMB 14 %
Næringseiendom
Shipping
Logistikk
Olje, gass og offshore
Energi
Offentlig sektor
Fiske og fiskeoppdrett
1) Diagrammet viser sammensetning av forventet engasjement
ved mislighold (EAD).
Handel
Industri
Telekom og media
Tjenesteyting
Boliger og privatpersoner
Andre bedriftskunder
UTVIKLING I UTLÅN, INNSKUDD OG NETTO RENTEINNTEKTER
ØKENDE INNTEKTER FRA KRYSSALG
MILLIARDER KRONER
MILLIONER KRONER
4 937
477
478
463
347
304
11,4
2012
4 020
374
12,4
11,5
2013
Netto utlån (gjennomsnitt per år)
Innskudd fra kunder (gjennomsnitt per år)
Netto renteinntekter
2014
2013
Investeringsbanktjenester
Valuta, renter og råvarer
Trade finance
Asset Management
Factoring og leasing
2014
Pensjonsprodukter
Cash management
Verdipapirtjenester
Andre
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER
STORE BEDRIFTER OG INTERNASJONALE KUNDER BETJENES AV STORKUNDER OG INTERNASJONAL (STI)
STI betjener bankens største bedriftskunder, i hovedsak kunder med omsetning over 1 milliard kroner, og har ansvar for DNBs
internasjonale­bankvirksomhet. STI driver salg og rådgivning til store norske og internasjonale bedriftskunder og finans­institusjoner
og til kommuner, fylkeskommuner og offentlige foretak i Norge. DNB vektlegger god bransje- og relasjonskompetanse og er en
dominerende aktør i Norge. I tillegg er DNB en av verdens ledende banker innen shipping og sjømat og har en solid posisjon innenfor energiområdet. De ulike bransjemiljøene­i STI støtter BM Norge i betjeningen­av store bedriftskunder i regionene. DNB er en av
Baltikums største banker med om lag 90 kontorer­og over 2 000 ansatte som betjener 1 million kunder, hovedsakelig personkunder
og små­bedrifter i Latvia, Litauen og Estland.
Intervju
Harald
Serck-Hanssen
leder av Storkunder og internasjonal
Hvordan var 2014 for Storkunder og
inter­nasjonal?
Hva er de viktigste målene for 2015,
og hvordan skal dere nå målene?
2014 var et godt år med solid inntektsvekst og reduserte
Det viktigste målet er å bidra til at konsernet oppnår tilstrek-
nedskrivninger på utlån sammenlignet med 2013. Samtidig
kelig avkastning på egenkapitalen. Dette skal nås gjennom
klarte vi å holde kostnadene lave, og medarbeiderunder­
riktig produktsammensetning og ved å arbeide enda tettere
søkelser viser at vi har veldig motiverte medarbeidere.
med våre nøkkelkunder. Samtidig skal vi opprettholde god
kostnadskontroll.
Hva gjør dere for å oppfylle DNBs kundeløfte
om å være til stede, hver dag, når det gjelder
som mest?
Hva ser du som de største utfordringene og
mulighetene for Storkunder og internasjonal?
Industri- og bransjekunnskap er helt nødvendig for å være
Lave oljepriser er en utfordring, men vi har en robust porte-
til stede og forstå kundenes behov. Målet er å komme tett
følje innenfor både olje og gass og offshore. Vi ser muligheter
på kundenes virksomhet, bygge langsiktige relasjoner og
for lønnsom vekst i en rekke bransjer ved å tilby mer helhet-
bistå med gode strategiske råd. Samtidig jobber vi aktivt
lige finansielle løsninger basert på økt innsikt i kundenes
med å tilby en bredde av produkter og tjenester som
totale behov. Vi ser også et potensial for vekst gjennom
dekker dagens og morgendagens kundebehov.
satsing på helse og bioteknologi og telekommunikasjon
internasjonalt.
Hvordan skal dere være kundenes foretrukne
tilbyder av banktjenester?
Vi satser på å ha den beste kompetansen i alle de bransjene
vi har som særskilte satsingsområder. Vi ønsker å være en
langsiktig samarbeidspartner og en strategisk rådgiver for
våre kunder. I denne forbindelse vil vi i 2015 også jobbe
med å styrke våre kundeteam slik at vi blir en enda bedre
partner for våre kunder.
På produktsiden er det fortsatt muligheter for å øke salget
av investeringsbankprodukter. Vi ser også at omleggingen til
innskuddsbaserte pensjonsordninger gir oss gode muligheter.
65
66
STYRING OG ORGANISERING / STYRENDE ORGANER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRENDE ORGANER I DNB ASA
PER 31. DESEMBER 2014
REPRESENTANTSKAP
Medlemmer valgt av aksjonærene
Medlemmer valgt av de ansatte
Eldbjørg Løwer, Kongsberg (leder) (200)
Atle Havrevoll (0)
Randi Eek Thorsen, Gran (nestleder) (0)
Mona Drønen (1 417)
Inge Andersen, Oslo (0)
Lillian Hattrem (0)
Toril Eidesvik, Bergen (0)
Randi Justnæs (778)
Sondre Gravir, Bærum (0)
Mariell Lyngbø (67)
Camilla Marianne Grieg, Bergen (0)
Irene Buskum Olsen (632)
Jørgen Ole Haslestad, Oslo (489)
Einar Pedersen (67)
Nalan Koc, Tromsø (0)
Jørn Ramberg (1 511)
Tomas Leire, Kristiansand (0)
Eli Solhaug (1 260)
Helge Møgster, Storebø (0)
Viktor Sæther (0)
Christian Printzell, Nesøya (0)
Gudrun B. Rollefsen, Hammerfest (0)
Varamedlemmer valgt av de ansatte
Widar Salbuvik, Moss (0)
Rune Asprusten (3 559)
Torild Skogsholm, Oslo (0)
Terje Bakken (851)
Merete Smith, Oslo (0)
Rune André Bernbo (0)
Ståle Svenning, Trondheim (0)
Gunn M. Carlsen (148)
Turid Sørensen, Sandefjord (0)
Ronny Eikerol (2 075)
Lars Tronsgaard, Drammen (0)
Solvor Hagen (1 070)
Gunvor Ulstein, Ulsteinvik (0)
Svein Arne Kristoffersen (134)
Gine Wang, Stavanger (0)
Børre Lande (0)
Oddmunn Olsen (1 387)
Varamedlemmer valgt av aksjonærene
Sissel Tove Rist (1)
Erik Buchmann, Oslo (500)
Mia Strand (0)
Harriet Hagan, Alta (0)
Unni Strand (75)
Bente Hagem, Ås (0)
Astrid Waaler (0)
Liv Johannson, Oslo (3 031)
Herman Mehren, Nevlunghamn (0)
KONTROLLKOMITÉ
Gry Merckoll Nilsen, Drammen (0)
Asbjørn Olsen, Skedsmo (1 313)
Medlemmer
Oddbjørn Paulsen, Bodø (10)
Frode Hassel, Trondheim (leder) (0)
Anne Bjørg Thoen, Oslo (416)
Karl Olav Hovden, Kolbotn (nestleder) (0)
Elsbeth Sande Tronstad, Stabekk (0)
Ida Helliesen, Oslo (0)
Varamedlemmer
Ida Espolin Johnson, Oslo (0)
Ole Trasti, Oslo (0)
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRING OG ORGANISERING / STYRENDE ORGANER 67
STYRE
KONSERNLEDELSE
Medlemmer
Konsernsjef
Anne Carine Tanum, Rømskog (leder) (300 000)
Rune Bjerke (41 630)
Tore Olaf Rimmereid, Oslo (nestleder) (6 111)
Konserndirektør finans
Jarle Bergo, Ytre Enebakk (225)
Bjørn Erik Næss (41 635)
Sverre Finstad, Moelv (8 485) 1)
Konserndirektør Personmarked Norge
Carl A. Løvvik, Bergen (1 040) 1)
Trond Bentestuen (14 052)
Vigdis Mathisen, Asker (222) 1)
Konserndirektør Bedriftsmarked Norge
Jaan Ivar Semlitsch, Stabekk (0)
Kjerstin Braathen (16 495)
Berit Svendsen, Oslo (0)
Konserndirektør Storkunder og internasjonal
Harald Serck-Hanssen (23 139)
Varamedlemmer for de ansattes representanter
Konserndirektør Markets
Jørn O. Kvilhaug, Hokksund (1 705) 1)
Ottar Ertzeid (179 444)
Marianne Haldis Steinsbu (4 856)
Konserndirektør Wealth Management
Hans-Kristian Sætrum, Oslo (9 773) 1)
Tom Rathke (26 674)
Konserndirektør Produkt
VALGKOMITÉ
Kari Olrud Moen (17 516)
Konserndirektør IT og Operations
Eldbjørg Løwer, Kongsberg (leder) (200)
Liv Fiksdahl (19 178)
Camilla Grieg, Bergen (0)
Konserndirektør HR
Karl Moursund, Oslo (0)
Solveig Hellebust (12 099)
Mette Wikborg, Oslo (0)
Konserndirektør Risikostyring
Trygve Young (15 668)
STYREUTVALG FOR REVISJON OG RISIKOSTYRING
Konserndirektør Kommunikasjon
Thomas Midteide, møter i konsernledelsen (3 281)
Tore Olaf Rimmereid, Oslo (leder) (6 111)
Jarle Bergo, Ytre Enebakk (225)
KONSERNREVISJON
Jaan Ivar Semlitsch, Stabekk (0)
Berit Svendsen, Oslo (0)
Tor Steenfeldt-Foss (0)
KOMPENSASJONSUTVALG
EKSTERN REVISOR
Anne Carine Tanum, Rømskog (leder) (300 000)
Ernst & Young AS
Tore Olaf Rimmereid, Oslo (6 111)
Berit Svendsen, Oslo (0)
1) Ikke uavhengige, se side 31 om eierstyring og selskapsledelse.
Tallene i parentes gir en oversikt over hvor mange aksjer vedkommende eide i DNB ASA per 31. desember 2014. Det er også tatt
med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. Lov om årsregnskap mv.,
paragraf 7–26.
68
KAPITTELTITTEL TITTEL DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
NYE
REGULER­
INGER
KREVER
ØKT
KAPITAL
NYE RAMMEBETINGELSER
70
Nye kapitalkrav innføres i EU
71
Innføring av nye kapitalkrav i Norge
73Nytt betalingstjenestedirektiv og regulering av
formidlingsgebyr for korttransaksjoner
74
Rammebetingelser for livsforsikring
76
Viktige endringer i IFRS
76
Skatter og avgifter for finansnæringen
77Rapportering av personer med skatteplikt
utenfor Norge
70
NYE RAMMEBETINGELSER
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
NYE
RAMMEBETINGELSER
I løpet av de siste årene er det blitt introdusert eller varslet en rekke nye
reguleringer­som setter krav til finansnæringen. I Norge har myndighetene
innført strengere krav til kapital og tidligere implementering sammenlignet
med EU.
Finansnæringen støtter opp om hovedlinjene i det internasjonale
alle banker og verdipapirforetak innenfor EØS-området og vil bli
arbeidet med ny og strengere regulering av banker. De nye
gradvis innfaset frem til 2019.
kravene har stor betydning for norske bankers virksomhet og
konkurranseforhold.
EUs BANKUNION EN REALITET
EU opprettet i 2014 et felles, overnasjonalt tilsyn for banker i
Endringene er så omfattende at de vesentlig påvirker hvordan
eurosonen. Den europeiske sentralbanken, ECB, har ansvaret for
finansinstitusjonene må innrette viktige deler av virksomheten.
direkte tilsyn med de rundt 130 største bankene i eurosonen. De
Videre medfører de at kostnadene øker, både fordi reguleringene
andre elementene i bankunionen er en felles innskuddsgaranti­
i seg selv innebærer høyere kostnader og fordi arbeidet med å
ordning og regelverk for krisehåndtering av banker, herunder et
etterkomme kravene blir mer omfattende og komplisert.
felles redningsfond. CRR/CRD IV-regelverket er også et viktig
grunnlag for bankunionen. Til sammen utgjør dette et svært
De mest omfattende kravene springer ut av finanskrisen og er
omfattende regelverk med vidtrekkende konsekvenser for
et uttrykk for myndighetenes ambisjoner om å styrke soliditet,
finansforetakene og deres brukere. Land utenfor eurosonen vil
likviditet og finansiering i finansinstitusjonene. Andre krav har
kunne slutte seg til bankunionen, men både Storbritannia og
sin opprinnelse i endringer i internasjonale regnskapsregler.
Sverige har sagt at dette ikke er aktuelt i overskuelig fremtid.
De samlede rammebetingelsene må være balanserte, slik at
Danmark er noe mer avventende, men en tilslutning synes lite
det fortsatt vil være mulig å tilby kundene relevante og gode
trolig de nærmeste årene.
produkter på en økonomisk tilfredsstillende måte. Det er viktig
at innføringen av slike endringer skjer på en transparent måte,
Bankunionen er et tiltak for å bryte sammenhengen mellom
slik at investorer, kunder og andre interessenter kan forstå
bankkrise og krise i statsfinansene og bidra til at skattebetalerne
virkningene av reguleringene. Videre er det avgjørende at
i fremtiden ikke skal måtte redde banker som går over ende. Det
endringer i de enkelte land innføres i samsvar med utviklingen
er knyttet stor spenning til hvilke konsekvenser bankunionen,
internasjonalt, slik at det oppnås like rammebetingelser og like
med blant annet mer felles tilsyn, vil få på sikt. Norge berøres
konkurransevilkår.
ikke direkte, men hvis tilsynspraksis blir mer harmonisert over tid
og mulighetene for nasjonale særløsninger blir mindre, kan det
NYE KAPITALKRAV INNFØRES I EU
ha konsekvenser også for norske myndigheter og banker.
EUs nye kapitalkravsregelverk trådte i kraft 1. januar 2014 og
AVVIKLINGS- OG KRISEHÅNDTERINGSREGELVERK
betegnes CRR/CRD IV-regelverket, der CRR er forordningen
FOR BANKER
og CRD IV er direktivet. Reglene bygger på Baselkomiteens
Finanskrisen viste at det er behov for bedre løsninger knyttet­
anbefalinger fra desember 2010 om nye og strengere kapital-
til avvikling og restrukturering av banker. EU innførte 1. januar
og likviditetsstandarder, Basel III. CRR/CRD IV innebærer krav
2015 et regelverk på dette området, Bank Recovery and
til vesentlig økt egenkapital samt nye krav til langsiktig finan-
Resolution­Directive, BRRD. Direktivet gjelder også for Norge
siering og likviditetsreserver. Regelverket er ment å gjelde for
gjennom EØS-avtalen. Hensikten med BRRD er å legge til rette
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
NYE RAMMEBETINGELSER 71
for at selv de største bankene skal kunne avvikles og at dette
Norge deltar ikke i EUs bankunion og blir derfor verken underlagt
skal kunne skje uten å kreve tilførsel av statlige midler. System-
tilsyn av Den europeiske sentralbanken eller del av Den felles­
viktige funksjoner skal kunne videreføres gjennom en rekapi-
europeiske krisehåndteringsmekanismen. DNBs bankvirksomhet
talisering av hele eller deler av bankene ved at ansvarlige lån og
i Litauen er imidlertid på grunn av sin størrelse underlagt Den
usikret senior gjeld skrives ned eller omgjøres til aksjekapital.
europeiske sentralbankens tilsyn, Single Supervisory Mechanism­,
Myndighetene har fått vide fullmakter til å restrukturere banker
SSM, fra 1. januar 2015. Siden Norge er EØS-medlem, vil
som vurderes som ”ikke levedyktige”.
implementeringen av BRRD og det reviderte innskuddsgarantidirektivet kreve betydelige endringer i kriseløsningssystemet i
Krisehåndteringsfond
Norge, inkludert reglene om offentlig administrasjon og rollen
Direktivet krever at det opprettes et fond som skal kunne
til Bankenes sikringsfond. Banklovkommisjonen er i gang med å
finansiere kriseløsninger, og som er oppkapitalisert i forkant.
utrede hvordan direktivene skal gjennomføres i norsk lovverk.
Trolig kan Norge bygge på det eksisterende banksikringsfondet,
og det åpnes for at krisehåndteringsfondet og eksisterende
INNFØRING AV NYE KAPITALKRAV I NORGE
innskuddsgarantifond kan integreres. Norge har en grense for
garanterte innskudd på 2 millioner kroner. EU vedtok i 2014
På grunn av den såkalte tilsynsfloken er ikke CRR/CRD IV-regel-
også et revidert direktiv med nye, harmoniserte regler for
verket tatt inn i EØS-avtalen. Les mer om dette nedenfor.
innskuddsgaranti. Direktivet innebærer at Norge må senke sin
Norge innførte likevel fra 1. juli 2013 nye kapitalkrav som første
garanti til det harmoniserte nivået på 100 000 euro. Det er
ledd i tilpasningen til CRR/CRD IV. Kapitalkravene i Norge inne-
en overgangsperiode frem til utgangen av 2018 for land med
bærer en gradvis økning i kravet til kapitaldekning frem til 1. juli
høyere dekning.
2016. Disse reglene gjelder frem til EU-regelverket tas inn i
EØS-avtalen og innarbeides i norsk lovverk. Øvrige krav i
Bail-in
CRR/CRD IV-regelverket er foreløpig ikke innført i Norge.
Regler om bail-in gjøres gjeldende i EU fra 1. januar 2016 og
innebærer at usikret senior gjeld som del av en kriseløsning kan
Reglene om kapitalisering av norske banker innebærer at
nedskrives eller omdannes til egenkapital uten medvirkning fra
minstekravet til ren kjernekapital er økt til 4,5 prosent. Minste-
investorene. Formålet er å sikre videre drift av bankens viktige
kravet til kjernekapital, hvorav inntil 1,5 prosent kan bestå av
funksjoner. Investorene kan i en slik situasjon ikke kreve banken
hybridkapital, er således økt til 6 prosent. Minstekravet til total
avviklet etter de vanlige konkursreglene og mister på denne
ansvarlig kapital på 8 prosent er videreført. Av dette kan inntil
måten et ”maktmiddel” overfor myndighetene i de tilfeller hvor
2 prosent være tilleggskapital. Det stilles vesentlig strengere
en videreføring av banken anses som samfunnsøkonomisk viktig.
krav til reell tapsabsorberende evne for hybridkapital under
Basel III sammenlignet med dagens regulering.
BRRD fastslår at bail-in er siste alternativ og at banken må
være nær insolvens før slike tiltak kan utløses. Et prinsipp lagt til
Systemet innebærer at bankene pålegges å holde betydelig mer
grunn for gjennomføringen er at investorene skal komme minst
kapital enn minstekravet i form av ulike bufferkrav. Dette vil
like godt ut som i en situasjon der banken hadde vært avviklet.
være buffere som bankene under spesielt ugunstige forhold kan
Direktivet legger videre opp til at så mye som mulig av bankens
tære på, men som de i normale tider skal ha i tillegg til å oppfylle
usikrede gjeld skal inngå i bail-in. Det innebærer at tapet vil
minstekravene. Disse bufferne skal bestå av ren kjernekapital.
bli begrenset i størrelse fordi det deles på mange. Selv om de
dekkede innskuddene er unntatt fra bail-in som sådan, skal
Det internasjonale regelverket krever at alle banker skal ha en
innskuddsgarantiordningen dekke tapet som ellers ville ha blitt
bevaringsbuffer på 2,5 prosent. I tillegg kan nasjonale myndig­
belastet de dekkede innskuddene. Sett fra de øvrige kreditorenes
heter innføre buffere når dette kan begrunnes i særskilte risiko-
side vil derfor i praksis også de dekkede innskuddene økonomisk
forhold i økonomien eller i banksektoren. I Norge ble det 1. juli
sett inngå i bail-in-løsningen og redusere det potensielle tapet
2014 innført et krav til en systemrisikobuffer på 3 prosent.
for andre kreditorer.
Videre innføres en egen buffer for systemviktige institusjoner
Kriseplaner
på inntil 1 prosent per 1. juli 2015 som økes til inntil 2 prosent
Krisehåndteringsdirektivet stiller en rekke andre krav til institu-
per 1. juli 2016. Finansdepartementet har fastsatt kriterier for
sjonene. Blant annet skal bankene utarbeide gjenopp­rettings­
å definere systemviktige finansinstitusjoner og særlige krav til
planer som beskriver hvordan de vil øke kapitaldekningen og
soliditet og virksomhetsregler for slike institusjoner. Tre norske
bedre likviditeten og finansieringen når de har fått svekket sin
banker, herunder DNB, vurderes i henhold til kriteriene som
stilling i vesentlig grad. Myndighetene på sin side skal utarbeide
nasjonalt systemviktige og pålegges særskilte krav i tillegg til
avviklingsplaner for bankene. Dette vil være ressurskrevende for
bufferkravet på inntil 2 prosent.
finansnæringen og innebære nye, omfattende prosesser overfor
tilsynsmyndighetene.
I tillegg er det innført krav om en motsyklisk kapitalbuffer som
72
NYE RAMMEBETINGELSER
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet vurdere når og
KRAV TIL REN KJERNEKAPITALDEKNING FOR DNB
hvordan et krav til uvektet egenkapitalandel med tilhørende
PROSENT
definisjoner skal gjennomføres i Norge og utarbeide et forslag til
15
12
9
eventuelle regler innen juni 2015. Det bes også om en vurdering­
14,0
av hvilket nivå det vil være hensiktsmessig å legge seg på,
Tilleggsbuffere
9,0
hensyntatt at et slikt krav skal fungere som en nedre grense for
det risikovektede kapitalkravet. Finanstilsynet skal også vurdere
om et slikt krav bør differensieres etter for eksempel systemviktighet og forretningsmodell. Tilsvarende vurderinger vil også
bli gjort av EU-kommisjonen, som innen utgangen av 2016 skal
6
foreslå et Leverage Ratio-krav som skal gjelde i EU fra 2018.
3
Norske myndigheter har i likhet med EU valgt å videreføre det
0
såkalte Basel I-gulvet. Finansdepartementet har tydeliggjort i
Krav 2013
Forventet krav 2016
Andre buffere, herunder egenbuffer og et eventuelt Pilar 2-krav
Bevaringsbuffer (2,5 prosent)
Minstekrav til ren kjernekapital (4,5 prosent)
kapitalkravsforskriften at Basel I-gulvet i Norge gjelder for beregningsgrunnlaget for kapitalkravet. I EU-regelverket gis imidlertid
en entydig definisjon av Basel I-gulvet som en nedre grense for
ansvarlig kapital, noe som også reflekteres i EU-kommisjonens
felles rapporteringsstandard for banker i EU/EØS. Denne
tilsynspraksisen innebærer at norske banker i internasjonale
skal variere mellom 0 og 2,5 prosent i takt med konjunkturut-
sammenligninger fremstår som svakere kapitalisert enn om EUs
viklingen. Finansdepartementet har, etter råd fra Norges Bank,
praktisering av Basel I-gulvet hadde vært lagt til grunn.
fastsatt krav om 1 prosent motsyklisk kapitalbuffer fra 30. juni
2015, dagen før bufferkravet for systemviktige institusjoner på
“TILSYNSFLOKEN” ER LØST
1 prosent blir innført. I månedsskiftet juni/juli 2015 økes dermed
Den norske grunnlovens bestemmelser om begrenset adgang til
kravet til ren kjernekapital med hele 2 prosentenheter.
å avgi suverenitet har gjort at EUs tilsynsforordninger ikke har
kunnet bli implementert i EØS-avtalen. Som følge av dette har
Systemrisikobufferen på 3 prosent og bufferen for systemvik-
om lag 90 relevante EU-rettsakter på finansmarkedsområdet
tige banker på 2 prosent kan ifølge CRR/CRD IV-regelverket
som gir tilsynene kompetanse til å treffe vedtak direkte overfor
sum­meres kun dersom systemrisikobufferen avgrenses til å
foretak, ikke blitt tatt inn i EØS-avtalen. Situasjonen har etter
omfatte norske eksponeringer. Alternativt gjelder bare det
hvert medført store ulemper i form av manglende harmonise-
høyeste av de to bufferkravene. Finansdepartementet har
ring og svekket konkurransekraft for norske aktører. Høsten
imidler­tid gjennom forskrift fastsatt at hele beregningsgrunn-
2014 ble Norge og EU enige om en løsning. I henhold til avtalen
laget skal legges til grunn ved beregning av bufferkrav. Dette
skal EFTAs overvåkingsorgan, ESA, gis kompetanse til å treffe
betyr at både norske og utenlandske eksponeringer skal inngå
rettslig bindende vedtak overfor nasjonale tilsynsmyndigheter
i beregningsgrunnlaget for de systemviktige bankene.
og enkeltinstitusjoner i Norge, Liechtenstein og Island. Vedtak vil
være basert på utkast fra den relevante tilsynsmyndigheten i EU.
Med unntak av motsyklisk buffer er øvrige bufferkrav gjort
Avtalen innebærer også at ESA og de nasjonale tilsynsmyndig­
permanente av norske myndigheter, til tross for at bufferkrav for
hetene i de tre EØS/EFTA-landene skal få delta uten stemme-
systemviktighet og systemrisiko som et minimum skal evalueres
rett i EUs tre finanstilsynsmyndigheter, EBA, ESMA og EIOPA.
henholdsvis hvert og annethvert år, ifølge CRR/CRD IV-regel-
Sam­tidig skal EUs finanstilsynsmyndigheter få delta i ESAs
verket. Dersom den motsykliske kapitalbufferen skrus fullt
arbeid på dette området, men uten stemmerett. Det samme skal
på, utgjør det samlede kapitalkravet 18 prosent av den risiko­
gjelde for forberedende organer. EUs finanstilsynsmyndigheter
vektede balansen. Av dette utgjør minstekravet til ansvarlig
kan komme med anbefalinger, det vil si ikke-bindende vedtak,
kapital 8 prosentenheter, mens bufferkravene som skal oppfylles
til nasjonale myndigheter og foretak i EØS/EFTA-landene.
med ren kjernekapital, utgjør 10 prosentenheter.
Regjeringen vil trolig legge frem en egen proposisjon om saken
i første halvår 2015, og siden det overføres kompetanse til et
Som et supplement til de risikovektede kapitalkravene og som et
EØS-organ, vil det kreves tre fjerdedels flertall i Stortinget. Først
tiltak for å motvirke tilpasninger og mangler i regelverket innføres
etter at proposisjonen er vedtatt kan CRR/CRD IV og de øvrige
også et uvektet egenkapitalkrav, Leverage Ratio. Utformingen av
rettsaktene tas inn i EØS-avtalen og norsk lovverk.
kravet er fortsatt til vurdering internasjonalt, men det er foreslått
at kjernekapitalen skal utgjøre minimum 3 prosent av summen av
ØKTE KAPITALKRAV FOR BOLIGLÅN
balansen og risikoeksponeringer utenfor balansen. Utenombalan-
Norske myndigheter har ut fra systemrisikohensyn økt
seposter regnes om til balanseposter etter nærmere regler.
kapitalkravene for boliglån når disse beregnes etter interne
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 NYE RAMMEBETINGELSER 73
modeller. Med virkning fra første kvartal 2014 ble minstekravet
opsjoner for land med små kapitalmarkeder. Et for høyt LCR-
til modellparameteren “tap gitt mislighold”, LGD (Loss Given
krav i norske kroner kan føre til økt systemrisiko ved en for stor
Default), økt fra 10 til 20 prosent i kapitalkravsforskriften.
konsentrasjon av OMF i bankenes likviditetsreserver, begrenset
Minstekravet gjelder gjennomsnittet for boliglånsporteføljen.
tilgang til likvide eiendeler i norske kroner og ytterligere økt
Den 1. juli 2014 offentliggjorde Finanstilsynet ytterligere krav til
volatilitet. På bakgrunn av dette har Norges Bank anbefalt at
kalibrering av IRB-bankenes boliglånsmodeller. Blant annet økes
kravet til LCR i lokal valuta settes til 60 prosent.
minstekravet til bankenes estimater for misligholdssannsynlighet, PD (Probability of Default), for enkeltlån til 0,2 prosent. I
NSFR tilsier at bankene skal ha en stabil finansiering som mini­­­­­-
tillegg økes nivået for langsiktig gjennomsnittlig PD. Bankene
­­­­­­­­­mum tilsvarer såkalt ”nødvendig stabil finansiering”. Dette
foretok rekalibreringen i andre halvår 2014 og rapporterer
betyr at det stilles krav om stabil finansiering av bankenes
kapitaldekningstall i henhold til de rekalibrerte modellene fra
ulike eiendeler, som utlån og verdipapirer. Stabil finansiering
første kvartal 2015.
er innskudd og innlån med gjenværende løpetid på minimum 12 måneder. For både eiendeler og innskudd foreligger
DNB hadde per 31. desember 2013 en gjennomsnittlig risiko­
det vektingsregler som avspeiler likviditetsegenskaper ved
vekt på boliglån på 9,9 prosent. Som et resultat av modell­
postene. NSFR skal etter Baselkomiteens forslag være oppfylt
kalibreringen økte den gjennomsnittlige risikovekten til
innen 1. januar 2018.
16,6 prosent per 31. desember 2014.
NSFR er ennå ikke endelig definert i CRR/CRD IV-regelverket,
Til sammenligning har svenske myndigheter fastsatt et gulv
og EBA skal innen 31. desember 2015 rapportere til EU-kom­
på 25 prosent risikovekt. Gulvet er imidlertid innført som en del
misjonen om hvordan man kan sikre at institusjonene benytter
av Finansinspektionens samlede kapitalbedømmelse av fore­
stabile finansieringskilder. På bakgrunn av EBAs anbefalinger kan
takene gjennom tilsynsmessig kontroll og overvåkning, Pilar 2.
EU-kommisjonen eventuelt legge frem et forslag til EU-parla-
For svenske banker slår dermed det økte kapitalkravet ut i en
mentet og EU-rådet innen utgangen av 2016.
høyere kapitaldekningsprosent, mens norske myndig­heter
krever mer kapital for å opprettholde den samme kapital­
I Norge har Finanstilsynet fått i oppdrag av Finansdepartemen-
dekningsprosenten, Pilar 1. Svenske banker fremstår således
tet å vurdere hvordan kravene til LCR og NSFR skal innføres i
som like solide som tidligere, mens den norske løsningen har
Norge og å utarbeide et forslag innen utgangen av mai 2015.
en negativ virkning på bankenes rapporterte soliditet.
NYTT BETALINGSTJENESTEDIREKTIV OG REGULERING AV
KRAV TIL BANKENES LIKVIDITET
FORMIDLINGSGEBYR FOR KORTTRANSAKSJONER
CRR/CRD IV-regelverket inneholder Basel III-rammeverkets krav
til bankers likviditet: et kortsiktig krav, Liquidity Coverage Ratio,
Det er ventet at EU i løpet av første halvår 2015 vedtar revidert
LCR, og et langsiktig krav, Net Stable Funding Ratio, NSFR. LCR
betalingstjenestedirektiv, PSD2 (Payment Services Directive), og
tilsier at bankene skal ha en beholdning av kvalifiserte likvide
en forordning om formidlingsgebyr for korttransaksjoner, IFR
eiendeler som minimum tilsvarer netto utbetalinger de neste
(Interchange Fee Regulation). Disse rettsaktene vil i vesentlig
30 dager i en stresset situasjon. Netto utbetalinger hensyntar
grad endre rammevilkårene i markedet for betalingsformidling.
derfor mulig bortfall av innskudd fra kunder, stater og sentralbanker. Kravet innføres fra 1. oktober 2015 med en gradvis
Formidlingsgebyr er et gebyr som betales av kortinnløsere
opptrapping til full effekt fra 1. januar 2018.
til kortutstedere ved hver transaksjon med internasjonale
betalings­kort. Gebyret skal blant annet dekke kostnader
EU-kommisjonen har fastsatt at obligasjoner med fortrinnsrett,
forbundet­med reklamasjonshåndtering og den risiko kortut­
OMF, kan utgjøre inntil 70 prosent av bufferen i likviditetskravet
steder påtar seg ved å garantere kortinnløser oppgjør. Gjennom
LCR, mot 40 prosent i tidligere forslag. Dette gir bankene gene-
IFR innføres en maksimalsats på 0,3 prosent på kredittkort og
relt større fleksibilitet i sammensetningen av likviditetsporte­
0,2 prosent på debetkort. Maksimalsatsene vil gjelde for kort-
føljene, og behovet for å holde statsobligasjoner reduseres.
nettverkene MasterCard og Visa, mens såkalte trepartssystemer 1
Det er likevel viktig at Norge benytter seg av EU-regelverkets
som Diners Club og American Express holdes utenfor.
1) Betalingskortsystemer kan være organisert som enten treparts- eller firepartssystemer. I firepartssystemer, slik som Visa og MasterCard, blir transaksjonen utført
mellom kortholder og brukersted via en utsteder (typisk kortholderens bank) og en innløser (typisk brukerstedets bank). Firepartssystemer er åpne nettverk der det
innenfor nettverket kan være flere lisensierte utstedere og innløsere som spesialiserer seg som enten rene utstedere eller rene innløsere, eller som opererer som både
utsteder og innløser. American Express og Diners Club er eksempler på trepartssystemer. Dette er mer lukkede systemer hvor det vanligvis er en og samme aktør som
direkte betjener både kortholdere (som utsteder) og brukersteder (som innløser). Det er ikke noe eksplisitt formidlingsgebyr i trepartssystemer siden systemet selv
fastsetter priser på begge sider av nettverket. Når et trepartssystem gir lisens til andre betalingstjenestetilbydere for utstedelse og/eller innløsning av kortbaserte
betalingsinstrumenter eller utsteder betalingskort med en co-brandingpartner eller gjennom en agent, anses det i henhold til IFR som et firepartssystem.
74
NYE RAMMEBETINGELSER
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Rettsaktene går langt i å definere nye spilleregler for bransjen.
norske forsikringsselskaper. Ved dagens lave rentenivå, hvor
I henhold til PSD2 skal tredjepartsaktører, det vil si betalings­
diskonterings­renten i tillegg skal underlegges stress, vil nye
tjenestetilbydere som ikke selv tilbyr konto, men som baserer
beregninger av forsikrings­m essige forpliktelser øke, med
sine tjenester på kundens etablerte bankkonto, få direkte tilgang
påfølgende krav til økt soliditetskapital.
til kontoopplysninger. Dermed legges det bedre til rette for at
flere aktører kan tilby betalingstjenester til publikum. Hvordan
Pilar 2 inneholder regler for risikostyring og internkontroll samt
regelverket endelig utformes for å sikre slik tilgang kan imidlertid
tilsynsmessig kontroll og overvåkning. Et sentralt prinsipp er
få stor betydning for publikums tillit til betalingstjenestene og
tydeliggjøring av ansvar for risikostyring på tre nivåer. Som
sikkerheten for midler på konto.
første nivå har den operative linjeorganisasjonen gjennom ledelsen eierskap til og ansvar for å kartlegge, kontrollere og tilpasse
Det er ventet at IFR trer i kraft i EU i 2016. PSD2 skal etter planen
risiko i samsvar med enhetens forhåndsdefinerte risikoappetitt.
tre i kraft i EU to år etter at det er vedtatt. Både direktivet og
Nivå to ivaretas av en uavhengig risikostyringsenhet som over-
forordningen antas å være EØS-relevante og kan få betydelige
våker og måler risiko. I tillegg bidrar risikostyringsenheten med
økonomiske konsekvenser for norsk finansnæring og for DNB i
å utvikle effektive risikostyringssystemer samt rapportere risiko
form av både reduserte inntekter og økte kostnader. Det antas
til relevante ledere og kontrollinstanser. Tredje nivå ivaretas av
at EU-rettsaktene vil medføre behov for endringer i finansav­
Konsernrevisjonen gjennom en risikobasert tilnærming hvor
taleloven og finansforetaksloven med tilhørende forskrifter.
kvaliteten i risikohåndteringen i første og andre linje rapporteres
til selskapets ledelse og styre.
RAMMEBETINGELSER FOR LIVSFORSIKRING
Pilar 3 stiller krav om informasjonsplikt til markedet og rapporFremtidige rammebetingelser for norske livsforsikringsselskaper
teringsplikt overfor tilsynsmyndighetene.
er i det alt vesentlige avklart. Dette gjelder både Solvens II og
endringer i regelverket for tjenestepensjon i privat sektor. I 2014
Deler av Solvens II-regelverket som er knyttet til risikostyring og
ble det også mulig å omdanne fripoliser med rentegaranti til
internkontroll, er for praktiske formål allerede trådt i kraft. Fra 2015
investeringsvalg. Både rammebetingelsene og kundenes prefe-
skal selskapene rapportere i hvilken grad de selskapsspesifikke
ranser vil medføre en dreining fra produkter med rentegaranti til
solvenskapitalkravene gitt av nasjonale myndigheter er oppfylt.
produkter med investeringsvalg. I tillegg forventer DNB at økte
Solvenskapitalkravene trer i kraft 1. januar 2016. For å lette over-
sparesatser for innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger vil
gangen til nytt soliditetsregelverk er det på europeisk nivå fastsatt
bidra til økt avvikling av ytelsespensjonsordninger.
et overgangsregelverk. Overgangsregelverket skal tiltres og fast­
settes av nasjonale tilsynsmyndigheter. Finans­tilsynets forslag til
SOLVENS II
overgangsregelverk inneholder to vesentlige elementer:
1. januar 2016 skal det implementeres et nytt solvensregelverk
for europeiske forsikringsselskaper betegnet som Solvens II.
▪▪ 16 års innfasing av forsikringsmessige avsetninger
På overordnet nivå angir Solvens II-direktivet både hvordan
Det er foreslått at forsikringsmessige avsetninger basert på
solvens­kapitalkravet skal beregnes og hvordan forsikrings­
Solvens II-metodikk skal innfases lineært over en periode på
messige avsetninger og selskapenes solvenskapital skal
16 år. I overgangsperioden kan forpliktelser verdsettes etter
fremkomme. Solvens II medfører økte kapitalkrav, spesielt
Solvens I-regelverket og gradvis erstattes med verdsettelse
knyttet til langsiktige forsikringskontrakter med finansielle
basert på Solvens II-metodikk. Effekten av regelverket er
garantier. Som følge av dette er det foreslått overgangsregler.
betydelig ved lavt rentenivå og avtar i takt med stigende
Deler av overgangsregelverket skal fastsettes og godkjennes
renter. Detaljer knyttet til regelverket blir fastsatt i 2015.
av nasjonale tilsynsmyndigheter. Finanstilsynet offentliggjorde høsten 2014 forslag til overgangsregelverk for norske
livsforsikringsselskaper.
▪▪ Redusert krav til kapital for aksjer
Ved full implementering av Solvens II skal investeringer i
aksjer tilordnes solvenskapital basert på en forutsetning
Nytt soliditetsregelverk vil bygge på en 3-pilarstruktur:
om at verdien av aksjene kan bli redusert med 39 prosent.
Finanstilsynet har i samsvar med europeiske retningslinjer
Pilar 1 omfatter verdivurdering av eiendeler og forsikrings­
foreslått en innfasing av krav til solvenskapital for aksjer
messige forpliktelser, kapital og kapitalkrav. Sentralt i
fra 22 til 39 prosent over syv år. Overgangsregelen skal kun
regelverket er at både eiendeler og forpliktelser skal verdset-
gjelde børsnoterte aksjer innenfor EØS/OECD-området.
tes til markedsverdi. Tradisjonelt har forpliktelser blitt
neddiskontert med utgangspunkt i en fastsatt grunnlags-
I tillegg til overgangsregelverket har Finanstilsynet foreslått
rente. Verdsettelse av forsikringsmessige forpliktelser vil
som permanent tiltak at selskapene gis mulighet til å benytte
etter nytt regelverk baseres på en diskonteringsrente som
en volatilitetsjustering av rentekurven. Et påslag på rentekurven
representerer risikofri rente, noe som er et nytt prinsipp for
skal bidra til at effekten av renteendringer i obligasjonsmarkedet
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
NYE RAMMEBETINGELSER 75
som ikke representerer reelle endringer i kredittrisiko, dempes.
blir høyere enn forventet. Produktet synes lite attraktivt for
Regler for kalibrering av rentepåslaget er ikke besluttet.
kundene, og så langt har ingen av DNBs tjenestepensjonskunder
kjøpt produktet.
Finanstilsynets vurderinger knyttet til overgangsregelverket er
i takt med forventet utvikling i levealder. For livsforsikrings­
Økte sparesatser for innskuddspensjon
Med virkning fra 1. januar 2014 ble det også fastsatt nye maksimale sparesatser for innskuddspensjon. Tidligere var innskudd
begrenset til 5 prosent av lønn opptil 6G og 8 prosent av lønn
mellom 6G og 12G. Nye maksimale innskuddssatser er harmonisert med ny tjenestepensjon og utgjør 7 prosent av lønn opptil
7,1G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1G og 12G. På innskudds­
pensjonsproduktet er det et bunnfradrag, slik at innskudd
beregnes basert på lønn som overstiger 1G (p.t. 88 370 kroner).
Fra 1. januar 2014 kan bedrifter som ønsker det, betale innskudd
for sine ansatte fra første lønnskrone. Bedrifter som betaler
minimumsinnskudd på 2 prosent i henhold til lov om obligatorisk
selskapene er det vedtatt endringer i produktregelverket og
tjenestepensjon, kan fortsatt ha et bunnfradrag på 1G. Nye maksi-
innført nye produkter som bedre understøtter den nye Folke-
male sparesatser for innskuddspensjon har lenge vært etterlyst, og
trygden. Produktene er også bedre tilpasset livsforsikringssel-
relativt mange bedrifter økte sparesatsene gjennom­2014.
gjenstand for offentlig høring i forkant av Finansdepartementets fastsettelse av forskrift for implementering av Solvens II.
Forskriften ble sendt på høring 19. desember 2014 med høringsfrist 20. mars 2015.
ENDRINGER I PRODUKTREGELVERKET
FOR TJENESTEPENSJON OG FRIPOLISER
Alderspensjon fra Folketrygden er vesentlig endret gjennom
pensjonsreformen. Et viktig element er at alle år i arbeid skal
bidra til pensjonsopptjening, noe som understøtter målet om at
flere skal jobbe lenger. I tillegg skal opptjente pensjoner avkortes
skapenes kapitalkrav i henhold til Solvens II.
De fire vesentlige regelverksendringene er:
Fripoliser med investeringsvalg
Rettigheter som er utledet av ytelsesbaserte tjenestepensjoner­
innenfor privat sektor, fripoliser, har hittil blitt forvaltet av
livsforsikringsselskapene kun i kollektive porteføljer med
rentegaranti. Høye rentegarantier og lavt rentenivå medfører
Ytelsesbasert tjenestepensjon
Finansdepartementet har gitt Banklovkommisjonen i oppdrag
å utrede et nytt, modifisert ytelsespensjonsprodukt hvor det
blant annet forutsettes levealderjustering av pensjoner og
0 prosent rentegaranti på innbetalte midler. Det forventes at
Banklov­kommisjonen i løpet av første halvår 2015 vil beskrive
produktets­egenskaper og konkludere på om det er ønskelig
med et nytt ytelsesbasert tjenestepensjonsprodukt.
at kapitalkravene for fripolisene øker betydelig når Solvens II
blir implementert, samtidig som solvensregelverket bidrar til at
Ny uførepensjon
fripoliser blir forvaltet i lange rentepapirer og med lav ekspone-
Folketrygdens regelverk for uføretrygd ble endret med virkning
ring i aksjemarkedet. Dette tilsier lav forventet avkastning og i
fra 1. januar 2015. Medlemmer av Folketrygden som blir uføre,
liten grad oppregulering av pensjonsytelsene.
har som hovedregel krav på uføretrygd tilsvarende 66 prosent
av lønn, hvor beregningsgrunnlaget begrenses til 6G. Det nye
Fra og med september 2014 ble det mulig å konvertere fri­poliser
regelverket gjør det enklere å kombinere inntekt og uføretrygd.
til investeringsvalg uten rentegaranti, hvor poliseinnehaver­
Uføre beholder sin uføregrad og kan motta arbeidsinntekt ved
velger allokering. Investeringsvalg skal bidra til en bedre forvalt-
siden av basert på arbeidsevne. Uføretrygden justeres ned når
ning av pensjonsmidlene samtidig som livsforsikringsselskapenes
inntekten overstiger en viss grense.
renterisiko reduseres. Investeringsvalget omfatter i utgangspunktet perioden frem til pensjonsutbetaling. I utbetalings­
Uførepensjoner som forsikres og utbetales fra livsforsikrings-
perioden kan kunden velge om midlene skal forvaltes med eller
selskapene, skal harmoniseres med Folketrygdens regelverk.
uten rente­garanti. Omdanning av fripoliser til investeringsvalg
Finansdepartementet fremla en proposisjon om nytt regelverk
er basert på kundens samtykke, og loven setter strenge krav til
12. desember 2014. Det er foreslått at livsforsikringsselskapene
rådgivning.
kan forsikre inntil 9 prosent av lønn som påslag til Folketrygden­,
slik at samlet uførepensjon kan utgjøre inntil 75 prosent av
Ny tjenestepensjon og økte sparesatser for innskuddspensjon
lønn før uførhet. Nivået på uførepensjon som kan forsikres,
Ny tjenestepensjon (hybrid)
Et nytt tjenestepensjonsprodukt, også omtalt som hybrid,
ble innført 1. januar 2014. Produktet bygger i vesentlig grad
på prinsippene i den nye Folketrygden og er innskuddsbasert
i opptjeningsperioden med samme sparerammer som for
innskuddspensjon. Utbetaling av pensjon forutsettes i utgangspunktet å være livsvarig, hvor livsforsikringsselskapene har
risikoen for økte utbetalinger dersom gjennomsnittlig levealder
er degressivt og begrenset for høye lønninger, slik at samlet
uførepensjon ikke kan overstige 71,1 prosent av lønn før uførhet.
DNB forventer at loven trer i kraft 1. januar 2016 med romslige
overgangsregler, slik at næringslivet får tid til å tilpasse seg.
Privat sparing til pensjon
Økt levealder og lavere ytelser fra Folketrygden, kombinert med
at mange ansatte har dårlige tjenestepensjonsavtaler, medfører
76
NYE RAMMEBETINGELSER
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
økt behov for privat pensjonssparing. Privat sparing gjennom
forslaget fra IASB om regnskapsmessig behandling av forsi-
forsikringsbaserte ordninger har de siste årene vært lav. Dette
kringskontrakter. Det har i etterkant vært mange diskusjoner
har sammenheng med at skattemotiverte pensjonsordninger
rundt de foreslåtte reglene, og det ble foreslått en rekke
har dårlige betingelser, både gjennom lave fradragsrammer og
endringer i det opprinnelige høringsutkastet. Som følge av dette
som følge av at inntektsskatten på utbetalte pensjoner er høyere
ble det publisert et revidert høringsutkast i 2013. IASB har etter
enn skattefradraget ved innbetaling av premie. Livsforsikrings-
dette hatt en rekke møter hvor ytterligere detaljer i regelverket
næringen ønsker at sparebeløpet skal økes samt at det innføres
er diskutert.
skattesymmetri mellom fradragsrett og skatt ved utbetaling.
Regelverket for individuell sparing tilknyttet tjenestepensjons-
Det foreliggende høringsutkastet innebærer måling av
ordninger bør også endres slik at arbeidstagere på en fleksibel og
forsikrings­forpliktelsene til nåverdi av kontantstrømmene
enkel måte kan spare innenfor skatterammer som bedriften ikke
som følger av kontraktene, inklusive en risikomargin og en
utnytter. Regjeringen har varslet at regelverket for privat sparing
servicemargin. Effekter av endringer i henholdsvis estimerte
skal gjennomgås og forbedres. Nytt regelverk kan være på plass
kontantstrømmer og diskonteringsrente skal regnskaps-
tidligst fra 1. januar 2016.
føres enten i resultatregnskapet eller i totalresultatet etter
nærmere bestemte regler. Det nye forslaget ventes å føre til
VIKTIGE ENDRINGER I IFRS
større grad av kompleksitet i utarbeidelse og presentasjon
av regnskapet. Etter nåværende regler måles forpliktelsene i
Det er de siste årene introdusert en rekke forslag til nye
henhold til nærmere bestemte regler i forsikringsvirksomhets-
regnskaps­regler innenfor IFRS. En del av standardene er
loven, og endringer i forsikringsforpliktelser regnskapsføres i
allerede vedtatt av det standardsettende organet International
resultatregnskapet.
Accounting­Standards Board, IASB, se omtale under regnskapsprinsipper til årsregnskapet, punkt 21 Vedtatte, ikke ikraft-
Det er forventet at endelige regler vil bli publisert mot slutten
trådte standarder og fortolkninger. Endringene vil få virkning
av 2015, og den nye standarden ventes å tre i kraft tidligst fra
for norske børsnoterte foretak, inklusive foretak med noterte
2018. Det er påpekt et behov for at forsikringsselskaper skal
obligasjoner, etter godkjennelse i EU-kommisjonen og av norske
kunne implementere IFRS 9 og en ny IFRS 4 fra samme tids-
myndigheter.
punkt. Det diskuteres hvorvidt forsikringsselskaper vil kunne få
egne overgangsregler knyttet til IFRS 9 dersom ikrafttredelse
Den nye standarden IFRS 9 Finansielle instrumenter, som ble
for ny IFRS 4 blir på et senere tidspunkt enn 2018.
vedtatt av IASB i juli 2014 med virkning fra 1. januar 2018, vil få
størst betydning for finansinstitusjoner. Her introduseres en mer
SKATTER OG AVGIFTER FOR FINANSNÆRINGEN
forretningsorientert tilnærming for klassifisering av finansielle
eiendeler og en forventet tap-modell for nedskrivninger. IASB
SCHEEL-UTVALGETS RAPPORT
har også vedtatt noen endringer i reglene knyttet til sikrings-
Scheel-utvalget, som ble oppnevnt av Regjeringen Stolten­
bokføring som i større grad enn tidligere skal sikre samsvar
berg II, fikk i mars 2013 mandat til å vurdere den norske
mellom effekter i regnskapet og selskapets risikostyring. Se
selskaps­skatten i lys av den internasjonale utviklingen. Regje-
videre omtale under regnskapsprinsipper til årsregnskapet.
ringen Solberg ga utvalget et tilleggsmandat om å vurdere
avskrivnings­reglene og fremlegge et forslag som gir samlede
For å kunne komme i mål med en ferdig standard for finansielle
skattelettelser.
instrumenter besluttet IASB i 2012 at sikringsbokføring knyttet­
til makrosikring skulle skilles ut som et eget prosjekt og bli
Utvalget la i desember 2014 frem sin rapport “NOU 2014:13
omfattet av en ny standard på et senere tidspunkt. Prosjektet
– Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi”, med en rekke
er fortsatt i en tidlig fase, og IASB publiserte et diskusjonsnotat
endringsforslag. Forslagene er sendt på høring, og det for­ventes
i april 2014 der formålet var å utrede en modell som på en god
derfor å ta noe tid før endelige lovendringsforslag fremmes. De
måte skal kunne reflektere effekter av dynamisk risikostyring i
vesentligste forslagene omtales under.
selskapenes regnskaper.
Redusert selskapsskattesats
Fremtidige endringer i IFRS som påregnes å få størst betydning
Dagens modell for skattlegging av selskaper beholdes, men
for norske finansinstitusjoner, er nye regnskapsregler for vurde-
utvalget foreslår at skattesatsen settes ned fra 27 til 20 prosent.
ring av forsikringskontrakter.
Beskatning av finanssektoren
NYE REGNSKAPSREGLER FOR VURDERING AV
Finansielle tjenester er i stor grad unntatt merverdiavgift.
FORSIKRINGSKONTRAKTER
Merverdiavgiftsgrunnlaget er foreslått utvidet til å omfatte
I juli 2010 offentliggjorde IASB høringsutkastet til ny IFRS 4
finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag i form av
Forsikringskontrakter, som representerte det første omfattende
gebyrer, provisjoner mv., for eksempel innen skadeforsikring.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
NYE RAMMEBETINGELSER 77
Utvalget anbefaler videre at det innføres en særskilt avgift på
omfattet av FATCA-reglene og rapportere til amerikanske
margininntekter i finanssektoren.
ligningsmyndigheter enten direkte eller via lokale myndigheter
i det aktuelle landet. Det siste forutsetter at det inngås særskilt
Utvalget mener at særregelen i skattelovens paragraf 8-5 om
avtale mellom det aktuelle landet og USA. Definisjonen av
fradrag for forsikringstekniske avsetninger for livsforsikrings-
finansforetak er vid og omfatter banker, forsikringsselskaper,
selskaper bør vurderes nærmere. Videre mener utvalget at det
meglerforetak og investerings- og fondsstrukturer. Rappor-
er grunn til å vurdere om et markedsverdiprinsipp kan være
teringskravet omfatter kundeforhold med personer som er
egnet for å tidfeste gevinster og tap på finansielle instrumenter
rapporteringspliktige for skatt til USA og amerikanere med
i banker mv.
betydelig eierinteresser i selskaper som er kunder av ikkeamerikanske­finansforetak. Rapporteringskravet for 2014
Kildeskatt på renter
omfattet hovedsakelig innskudd og investeringer og utvides
Det er forslått å innføre kildeskatt på gjeldsrenter som betales
i 2015 og 2016 til også å omfatte inntekter og gevinster på
ut av Norge. Det antas at satsen vil bli 15 prosent.
innskudd og investeringer. I tillegg må finansforetak rapportere
akkumulerte transaksjoner med ikke-amerikanske finans­
Innstramninger i dagens rentebegrensningsregel
foretak som ikke følger FATCA-reglene og bidra til at det trekkes
Rentebegrensningsregelen skjerpes til å omfatte både interne
kildeskatt på transaksjoner med slike finansforetak. Etter 2016
og eksterne renter, mens fradragsrammen endres fra 30 prosent
er det varslet krav om rapportering og skattetrekk på kilde­
av inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger
skattepliktige transaksjoner.
(EBITDA) til 45 prosent av inntjening før renter og skatt (EBIT).
Terskelen for når regelen skal få anvendelse foreslås senket fra
Amerikanske myndigheter har inngått bilaterale avtaler om
5 millioner kroner til 1 million.
FATCA med myndighetene i en rekke land. Alle land hvor DNB
har virksomhet som omfattes av reglene, har inngått avtale med
Grenseoverskridende aksjeinntekter
USA. Norge inngikk en slik avtale i 2013. Avtalen medfører at
Det er foreslått en forenkling av fritaksmetoden gjennom at
norske finansinstitusjoners rapportering til norske myndigheter
kravet til eierandel og eiertid ved investeringer i normalskatte-
utvides til å inkludere opplysninger i henhold til FATCA-reglene.
land utenfor EØS oppheves.
FATCA representerer store utfordringer for finansforetak over
Videre er det foreslått endringer i NOKUS-reglene (norsk­
hele verden og kan potensielt få vesentlige negative konse-
kontrollerte selskaper og innretninger hjemmehørende i
kvenser for finansforetak som ikke overholder identifiserings-
lav­skatteland) og nivået for hva som skal anses som lavskatteland,
og rapporteringskravene. DNBs internasjonale virksomhet
og det anbefales en vurdering av reglenes anvendelsesområde.
med­fører at konsernet må forholde seg til lokale tilpasninger
til FATCA i en rekke land.
Det er i tillegg foreslått endringer i reglene om kildeskatt på
utbytte betalt ut fra Norge.
I perioden etter at USA vedtok å innføre FATCA ble det tatt
initiativ til tilsvarende rapportering innenfor EU, G20-landene
Boligsparing for ungdom, BSU
og OECD. Dette har ledet frem til en felles OECD-standard for
Det er foreslått å oppheve BSU-ordningen.
identifisering og rapportering benevnt Common Reporting
Standard, CRS. I tillegg er det utarbeidet en modellavtale for
Andre forslag
utveksling av denne type informasjon mellom nasjonalstater,
Det er foreslått en rekke endringer i aksjonærbeskatningen og
kalt Model Competent Authority Agreement, CAA. Norge
skatt på formue og eiendom.
undertegnet sammen med 50 andre land denne modellavtalen
i oktober 2014. Avtalen innebærer utveksling av finansielle
RAPPORTERING AV PERSONER
opplysninger allerede fra inntektsåret 2016 for de land som
MED SKATTEPLIKT UTENFOR NORGE
velger tidlig inn­føring. Det er ventet at flere land vil inngå slik
avtale. Gjennomføring av disse reglene forutsetter endring i
Den amerikanske kongressen vedtok i 2010 Foreign Account
nasjonal lovgivning.
Tax Compliance Act, FATCA, med formål å bekjempe skatte­
unndragelser fra personer som er skattepliktige til USA.
DNB overholder de forpliktelsene som følger av FATCA og følger
Amerikanske myndigheter offentliggjorde oppdaterte regler om
utviklingen i reglene på området for å kunne etterleve kravene
FATCA i januar 2013. Kravene ble gjort gjeldende fra 1. juli 2014
innenfor rammer som er kostnadseffektive, ivaretar forretnings­
og innføres gradvis frem til 2017.
messige hensyn og er i tråd med lovgivningen i landene der
konsernet har virksomhet.
Reglene innebærer at ikke-amerikanske finansforetak må
etablere prosesser for å identifisere og verifisere kundeforhold
BÆREKRAFTIG
VERDISKAPING
SAMFUNNSANSVAR
80 Prioritering av samfunnsansvarstemaer
82 Arbeidet med de prioriterte temaene
80
SAMFUNNSANSVAR
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
SAMFUNNSANSVAR
DNB har ansvar for å bidra til bærekraftig økonomisk, miljømessig
og samfunnsmessig utvikling der konsernet driver virksomhet.
DNB ønsker, som Norges største bank, å fremme bærekraftig
er det flere faktorer som påvirker DNBs prioritering av
verdiskaping ved å integrere etikk og miljø- og samfunnsmessige
samfunnsansvarstemaer:
hensyn i forretningsdriften. DNBs policy og tilhørende retningslinjer for samfunnsansvar er styrende for hele konsernets arbeid
▪▪ DNBs interessenter
innen etterlevelse og utvikling av ansvarlig forretningsvirksom-
▪▪ DNBs strategi
het. I tillegg har konsernet retningslinjer, forretningsmodeller og
▪▪ Globale utviklingstrekk
møteplasser som skal sikre at samfunnsansvar er en integrert
del av den daglige driften.
INTERESSENTER
DNB har jevnlig samtaler med sine interessenter, det vil si
DNBs arbeid med samfunnsansvar har disse hovedprinsippene:
grupper­eller personer som enten vesentlig berøres av selskapets
­virksomhet, eller som kan påvirke DNBs virksomhet på en
▪▪ DNB skal ikke medvirke til krenkelse av menneske- og
arbeidstagerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller
vesentlig måte. De viktigste­interessentene for DNB er kunder,
eiere, myndigheter, investorer­, medarbeidere og organisasjoner.
andre handlinger som kan oppfattes som uetiske.
▪▪ DNB skal søke å bidra til bærekraftig utvikling innenfor de
I tillegg til løpende innspill DNB får fra interessentene, ble det
områder og bransjer der konsernet driver virksomhet.
i 2014 gjennomført en strukturert interessentdialog som ga
konkrete innspill til prioritering av samfunnsansvarstemaer.
PRIORITERING AV SAMFUNNSANSVARSTEMAER
Interessentenes prioriteringer sammenstilles med DNBs egen
I tillegg til myndighetspålagte krav om å ivareta etikk og
oppfatning av viktighet, DNBs strategi, i en vesentlighetsanalyse
miljø- og samfunnsmessige hensyn i forretningsdriften og
(se illustrasjon på neste side).
selvpålagte­forpliktelser (se oversikt over globale initiativer),
TILSLUTNING TIL GLOBALE INITIATIVER
DNB har valgt å støtte og delta i en rekke globale initiativer og internasjonale retningslinjer. Det gir mulighet til å lære, dele
kunnskap og påvirke den internasjonale utviklingen innen samfunnsansvar. I tillegg til det norske regelverket er følgende
initiativer og retningslinjer viktige rettesnorer for arbeidet med samfunnsansvar i konsernet:
▪▪ OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
▪▪ Retningslinjer for miljø og sosiale standarder fra International Finance Corporation (IFC)
▪▪ FNs miljøprogram for finans (UNEP FI)
▪▪ FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (PRI)
▪▪ FNs Global Compact, ti prinsipper knyttet til menneske- og arbeidstagerrettigheter, korrupsjon og miljø
▪▪ FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
▪▪ Global Reporting Initiative (GRI), internasjonal standard for rapportering av bærekraft.
Se også dnb.no/om-oss/samfunnsansvar for fullstendig GRI-tabell
▪▪ Ekvatorprinsippene, et kredittrammeverk for risikostyring i prosjektfinansiering
▪▪ Dow Jones Sustainability Indices (DJSI), verdens ledende bærekraftsindeks
▪▪ CDP, en internasjonal, ideell organisasjon som tilbyr et globalt system for bedrifter for å måle, offentliggjøre, administrere
og dele viktig miljøinformasjon
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
SAMFUNNSANSVAR 81
STRATEGI
GLOBALE UTVIKLINGSTREKK
DNBs strategiske plattform består av visjonen, verdiene og et
Kunnskapsmiljøer, internasjonale organisasjoner og forsknings-
felles kundeløfte. Det er definert tre områder DNB må lykkes
miljøer har de siste årene identifisert ulike bærekraftstrender
med i strategiperioden: kapital, kunder og kultur. Les mer om
som de mener vil påvirke all forretningsvirksomhet fremover.
DNBs strategi på side 4.
Trender som går igjen er klimaendringer, energi og drivstoff,
VESENTLIGHETSANALYSE
De viktigste temaene
Poeng
5,0
Etikk og antikorrupsjon
4,5
Produktkvalitet
Personvern og
informasjonssikkerhet
Tilgang til finansielle tjenester
4,0
Ansattes insentiver og kompensasjoner
Viktig for interessentene
Driftsstabilitet
Rekruttere, utvikle
og beholde medarbeidere
Samfunnsansvarlig profil på produkter og tjenester
3,0
Kundetilfredshet
Åpenhet
3,5
Ansvarlige investeringer
Ansvarlig kreditt
2,5
2,0
Klimarisiko i porteføljen
Ansattes helse, miljø og sikkerhet
Mangfold og likestilling
Ansvarlig leverandøroppfølging
1,5
Arbeidstagerrettigheter
Forskning
og innovasjon
Samfunnsansvar
og filantropi
Utslipp av klimagasser
Menneskerettigheter
Aktivt eierskap og interessentdialog
1,0
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
4,0
4,5
Poeng
5,0
Strategisk viktig for DNB
DNB rapporterer på de tolv viktigste temaene fra vesentlighetsanalysen. Dette er temaer som scorer 2,5 eller høyere, både på aksen
som viser viktighet for interessenter, og på aksen som viser strategisk viktighet for DNB. Temaer som rapporteres ut over de tolv
prioriterte temaene fra vesentlighetsanalysen, er: menneskerettigheter, ansvarlig leverandøroppfølging, utslipp av klimagasser
(klimasmart kontordrift) og mangfold og likestilling.
82
SAMFUNNSANSVAR DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
mangel på naturressurser, mangel på vann, befolkningsvekst,­
samlet ansvar for disse områdene. Divisjonen har konsernansvar
velstandsøkning, urbanisering, matsikkerhet, forfall av
for etterlevelse av relevant regelverk. I tillegg ble det i 2014 gjen-
øko­systemer og avskoging.
nomført en analyse av risiko for hvitvasking og terrorfinansiering
i de ulike områdene i DNB, et arbeid som vil bli videreutviklet
Det er en ambisjon for konsernet å redusere risikoen og utnytte
og gi grunnlag for prioriteringene fremover. Alle ansatte deltok
mulighetene disse trendene representerer, og det er satt ned et
i 2014 i forskjellige opplærings- og informasjonstiltak på dette
eget prosjekt som skal identifisere de viktigste konsekvensene
området.
og typer av risiko for DNB.
I 2015 vil IT-infrastruktur og modeller for overvåking av kunder
ARBEIDET MED DE PRIORITERTE TEMAENE
og transaksjoner blir oppdatert, mens kundeinformasjon,
herunder opplysninger om reelle rettighetshavere, også vil bli
TILLIT OG SAMFUNNSROLLE
oppdatert og forbedret.
DNBs samfunnsrolle forstås som summen av omgivelsenes
forventninger til holdninger og adferd, produkter og tjenester,
EUs hvitvaskingsdirektiv er grunnlaget for den norske hvit-
infrastruktur, sysselsetting og verdiskaping.
vaskingsloven. Dagens lov er fra 2009 og bygger på det tredje
direktivet, som kom i 2005. Det fjerde direktivet ventes vedtatt
Etikk og antikorrupsjon
i EU i løpet av våren 2015. Selv om det vil ta tid å gjøre dette om
For å opprettholde en høy etisk standard har DNB retningslinjer
til norsk lov, vil DNB starte forberedelsene i 2015.
for etikk. Disse skal bidra til bevissthet om og etterlevelse av den
høye etiske standarden som kreves av medarbeiderne i DNB.
Det ble i 2014 rapportert om lag 2 000 mistenkelige transaksjoner fra DNB til ØKOKRIM. DNB bidro gjennom sin rapportering
DNB-konsernet har nulltoleranse for korrupsjon og etablerte en
til at flere personer ble tiltalt og dømt.
ny retningslinje og en veileder i 2014. Alle forretnings- og støtte­
områder gjennomførte i løpet av året analyser for å vurdere
Land-for–land-rapportering
risikoen for korrupsjon i sine enheter. Denne kartleggingen
Land-for-land-rapportering har sitt utspring i ønsket om å
danner grunnlaget for interne prioriteringer og tiltak som må
forhindre uthuling av skattefundamentet og overskuddsflyt-
iverksettes for å hindre at korrupsjon skal skje i DNB. Det videre
ting. OECD og G20-landene har tatt initiativ spesielt overfor
arbeidet vil være risikobasert, det vil si at opplæring og andre
multi­nasjonale selskaper og skissert hvordan land-for-land-
aktiviteter tilpasses slik at enheter og medarbeidere som har
rapportering bør utformes som del av selskapenes intern­
størst risiko for å havne i en korrupsjonsutsatt situasjon, får best
prisingsdokumentasjon. Formålet med rapporteringen er å
mulig bistand.
gi skattemyndighetene større innsikt i selskapenes globale
virksomhet. Ifølge forslaget fra OECD skal en land-for-land-
I 2014 gjennomførte mer enn 85 prosent av DNBs medarbeidere
rapport inneholde en oversikt over omsetning, overskudd,
trening i å løse etiske dilemmaer som er relevante for den jobben
betalt skatt, investert kapital, antall ansatte og eiendeler per
de utfører til daglig. Årets dilemmaer var spesielt knyttet til
land, samt en oversikt over juridiske enheter og deres hoved-
økonomisk kriminalitet. Da opplæringsprogrammet var avsluttet
virksomhet. DNB følger med på utviklingen i OECD og i de
i slutten av februar 2015, var prosentandelen 90 prosent.
enkelte land der konsernet har virksomhet og vurderer hvilke
interne systemendringer som kreves for å kunne gjennomføre
Antihvitvasking
slik rapportering. DNB venter at disse kravene vil bli iverksatt
Det kommer stadig nye og mer kompliserte regler innen hvit-
tidligst for året 2015.
vasking, terrorfinansiering og internasjonale sanksjoner. I 2014
styrket DNB organisasjonen ved å etablere en ny divisjon med et
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
SAMFUNNSANSVAR 83
Personvern og informasjonssikkerhet
Scoren var akkurat under grensen for et “godt omdømme”
DNB forvalter store mengder informasjon om kunder, både
(70 poeng).
av personlig og forretningsmessig karakter. Mengden av
informasjon øker i takt med det digitale tilbudet av produkter
Menneskerettigheter
og tjenester. DNB har retningslinjer og krav til informasjons­
DNB skal respektere menneskerettighetene både i egen
sikkerhet og behandling av personopplysninger som skal ivare­­­­
virksomhet og som investor, långiver og innkjøper. Hovedmålet
tas i alle systemløsninger, produkter og tjenester.
er at egne aktiviteter ikke skal krenke andres rettigheter, og
prinsipper for menneskerettigheter er nedfelt i DNBs policy
I tillegg til en rekke tekniske sikringstiltak er DNB opptatt
for samfunnsansvar. FNs prinsipper for menneskerettig­heter­­­­­­
av opplæring i og bevisstgjøring om informasjonssikkerhet.
og næringsliv er også tatt inn i retningslinjene for etiske
I 2014 ble en omfattende kampanje gjennomført for å styrke
investeringer­som en viktig del av DNBs eierskapsutøvelse.
kunn­skapen på området hos alle medarbeidere som en del av
Nasjonal sikkerhetsmåned.
PRODUKTER OG TJENESTER
DNB skal levere produkter og tjenester av høyeste kvalitet og
DNB ønsker også å hjelpe kunder å sikre seg bedre. På dnb.no får
innfri kundenes forventninger for å bygge og opprettholde tillit
kunder informasjon og råd om trygg bruk av nettbank, kort, mobil
og et godt omdømme.
og andre tjenester. DNB samarbeider med private og offentlige
aktører for å redusere kriminalitet på internett. Konsernet har et
Produktkvalitet og forenkling
betydelig kompetansemiljø innen sikkerhet og hadde i 2014 en
Fusjoner og omfattende produktutvikling har over tid resultert
sentral rolle i oppbyggingen av FinansCERT, en organisasjon som
i at DNB har en stor og kompleks produkt- og tjenesteportefølje.
skal bidra til kriminalitetsbekjempelse på tvers av bransjen.
DNB jobber kontinuerlig med å forenkle denne porteføljen.
Målet er å sanere og modernisere produkter og sikre ærlig og
Tilgang til finansielle tjenester
forståelig kommunikasjon for å gjøre hverdagen til konsernets
DNB ser det som en viktig samfunnsoppgave å gjøre kunnskap
kunder og rådgivere enklere. Som et resultat av dette arbeidet
om økonomi tilgjengelig for flere. I 2014 ble det gjennomført
ble blant annet antall fond redusert med elleve i løpet av 2014.
kurs i personlig økonomi utviklet i samarbeid med Røde Kors for
I tillegg ble flere konto- og debetkortprodukter sanert, mens en
totalt 250 personer.
rekke betalingstjenester ble forenklet eller fjernet.
DNB gir økonomisk støtte til humanitære organisasjoner
Antall reklamasjoner, kundeklager og svindelsaker behand-
som er involvert i mikrofinans og har investert midler i Norsk
let av reklamasjonsenheten økte med nærmere 38 prosent i
Mikrofinansinitiativ, NMI. NMI er et samarbeid mellom
2014. Mer enn 55 000 saker ble behandlet. Økningen skyldtes
private og statlige aktører som direkte og indirekte investerer­
i hovedsak at stadig flere forbrukere bruker sin rett til å klage
i mikrofinansinstitusjoner gjennom egenkapital, lån eller
til kredittyter når de opplever feil eller mangler ved varer kjøpt
garantier. Initiativet opererer på kommersielt grunnlag og skal
på nettet.
gi en attraktiv avkastning i form av både utviklingseffekter og
tradisjonell finansiell avkastning.
DNB-kundenes tilfredshet med egen bank, kundetilfredsheten,
var på 71,1 poeng i 2014, en nedgang på 1,4 poeng fra 2013.
Omdømme
DNB måler jevnlig omdømmet, som er summen av oppfatnin-
Ansvarlige investeringer
gene omgivelsene har av en virksomhet. DNB oppnådde i fjerde
DNBs investeringsvirksomhet følger et regelverk som skal sikre
kvartal 2014 en score på 67,8 poeng i RepTraks omdømme­
at konsernet ikke medvirker til krenkelse av menneske- og
måling, en nedgang på 3,2 poeng fra fjerde kvartal 2013.
arbeidstagerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller
84
SAMFUNNSANSVAR DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. DNB skal
DNB er også tilsluttet Ekvatorprinsippene, som er felles retnings-
heller ikke investere i selskaper som er involvert i produksjon av
linjer som brukes i mange store internasjonale finans­­­­­­­­­institusjoner
tobakk, pornografi, antipersonellminer eller klasevåpen, eller i
for å vurdere miljømessige og sosiale forhold ved prosjekt­
selskaper som utvikler og produserer sentrale komponenter til
finansiering. I 2014 ble totalt ni prosjekter behandlet i henhold
masseødeleggelsesvåpen 1.
til Ekvatorprinsippene.
DNB skal være en aktiv eier og engasjerer seg primært gjennom
DNB finansierer et økende antall prosjekter for fornybar energi
dialog med enkeltselskaper for å påvirke disse i ønsket retning.
i inn- og utland. Utlån til vind-, vann- og solenergi økte med
Selskaper som bryter med DNBs retningslinjer eller over tid ikke
nær 25 prosent i løpet av året, og fornybar energi er en av
viser vilje til å endre adferd, kan bli ekskludert fra konsernets
bransjene­som vokser mest i DNB. Storparten av utlånene,
investeringsportefølje.
rundt 40 mil­liarder kroner, er plassert i vannkraft, men solog vindkraftprosjekter tar en stadig større andel.
Klimaendringer har vært og vil fortsatt være et viktig tema for
eierskapsutøvelse. Som et ledd i arbeidet med klima vil DNB i
ANSVARLIG DRIFT OG MEDARBEIDERE
2015 måle hvor utsatt bærekraftsfondene Sverige Hållbar og
Høy kvalitet på de interne prosessene i DNB bidrar til ansvarlig
Global Hållbar er for klimarisiko gjennom å måle porteføljenes
drift, innovasjon og gode kundeopplevelser.
såkalte karbonavtrykk.
Driftsstabilitet
DNB vil fortsette å videreutvikle prosessene for å ivareta sosiale
En av banknæringens og DNBs aller viktigste samfunnsfunk-
og miljømessige hensyn i investeringsvirksomheten. Et planlagt
sjoner er å sørge for at sentrale banktjenester er tilgjengelige
tiltak er ytterligere integrasjon av DNBs miljøstyringssystem i
for kundene. DNB arbeidet gjennom 2014 spesielt med å øke
investeringsvirksomheten. Som et ledd i dette vil miljømessige
driftsstabiliteten til de digitale tjenestene. Konsernet oppnådde
temaer systematisk tas opp i dialog med selskapene i
vesentlig høyere stabilitet sammenlignet med tidligere år, og
investeringsporteføljene.
kundene bekrefter at deres brukeropplevelse er forbedret.
Ansvarlig kredittgivning
Arbeidet med å flytte fra syv ulike datasentre til ett datasenter
DNBs retningslinje for samfunnsansvar innen kredittvirksom-
ble startet i 2014 og vil bli ferdigstilt i løpet av 2015.
heten ble oppdatert i 2014. Retningslinjen beskriver hvordan
forretningsområdene i DNB skal vurdere bedriftskundenes
DNB styrket i 2014 samarbeidet med det indiske selskapet
utøvelse av samfunnsansvar og risiko knyttet til miljø- og
HCL Technologies, som sammen med EVRY står for driften av
samfunnsmessige hensyn og eierstyring. Retningslinjen gjelder
mange av konsernets store og sentrale IT-systemer. De etablerte
all kredittvirksomhet i DNB. Det foretas en vurdering av alle nye
avtalene er viktige brikker i arbeidet med å sikre fortsatt stabil
kunder og av eksisterende kunder ved fornyelser av avtaler. DNB
og effektiv drift.
gjennomfører årlig et seminar for bankens ledere hvor formålet
er læring og styrking av kredittkompetanse. I 2014 var den nye
Utvikling av tjenester og vedlikehold av applikasjoner på tvers av
konsernretningslinjen for samfunnsansvar i kredittvirksomheten
bankens IT-systemer ble ytterligere forsterket i 2014 gjennom
en sentral del av denne opplæringen, hvor 510 personer deltok,
samarbeidet med Tata Consultancy Services.
hovedsakelig innen storkunde- og bedriftsmarkedsvirksom­
heten i Norge.
1) Med masseødeleggelsesvåpen menes NBC-våpen (kjernevåpen eller atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen).
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
SAMFUNNSANSVAR 85
Klimasmart kontordrift
DNBs miljøstyringssystem inkluderer konsernets direkte miljø-
DNBs direkte klima- og miljøpåvirkning er i hovedsak knyttet til
påvirkning ikke bare gjennom reiser, avfall og energiforbruk, men
energiforbruk, tjenestereiser og avfall fra kontorvirksomheten.
også gjennom miljørisiko og -muligheter innen områdene utlån,
DNBs CO2-utslipp ble redusert med 15,6 prosent i 2014. Det
investeringer og innkjøp.
største bidraget til reduksjonen var nedgangen i energiforbruk i
DNBs kontorvirksomhet. Utslipp knyttet til flyreiser ble redusert
Ansvarlig leverandøroppfølging
med 5 prosent. DNB har satt nye miljømål for energiforbruk og
DNB stiller strenge krav til konsernets leverandører og hvordan
tjenestereiser for perioden 2015-2018.
de ivaretar sitt samfunnsansvar. I 2014 ble det rekruttert en
person som skal ivareta konsernets modell for oppfølging av
For å få bedre kontroll på konsernets miljøpåvirkning og
leverandørers samfunnsansvar. Som en del av oppfølgingen vil
oppnå en mer miljøeffektiv kontordrift har DNB innført et
DNB gjennomføre revisjon hos utvalgte leverandører.
miljøstyrings­system basert på den internasjonale standarden
ISO 14001. I mai 2014 ble deler av DNBs virksomhet i Norge
Medarbeidere
sertifisert i henhold til standarden, mens resten av virksomheten
Kompetente og engasjerte medarbeidere er en forutsetning­
i Norge og Norden gjennomgikk ekstern revisjon i desember
for å lykkes med å fylle DNBs samfunnsrolle. Les mer om
2014 og fikk sitt sertifikat i første kvartal 2015. Arbeidet med å
hvordan DNB jobber med rekruttering og utvikling, insentiver
sertifisere resten av konsernet utenfor Norden fortsetter i 2015.
og kompensasjon i kapitlet Medarbeidere.
NØKKELTALL FOR SAMFUNNSANSVAR I DNB
2014
2013
Kundetilfredshetsindeks, KTI (poeng)
71,1
72,5
Score fra RepTraks omdømmemåling fjerde kvartal 2014 (poeng)
67,8
71,0
– Etikk
67,2
69,7
– Samfunnsansvar
69,2
73,1
85,0
81,0
Hovedindeks medarbeiderundersøkelsen (engasjementsindeks)
Selskapsmøter gjennomført av teamet for ansvarlige investeringer for å diskutere bærekraftstemaer (antall)
30
39
Selskaper utelukket fra investeringsporteføljen (antall)
63
60
Ekvatorprosjekter (antall)
Bidrag til samfunnet i form av støtte til idrett, forskning og kultur (millioner kroner)
Antall personer som har gjennomført kurs i personlig økonomi
9
6
133,2
122,0
250
330
17 112
20 267
Klima og miljø 2:
– CO2-utslipp (tonn)
– CO2-utslipp per ansatt (tonn)
– Energiforbruk (Gwh)
– Energiforbruk per ansatt (kWh)
– Flyreiser (1 000 km)
– Avfall (kg)
– Innkjøpt papir (tonn)
1,4
1,7
87,8
96,1
7,4
8,2
39 875
39 498
1 670 403
1 663 452
732,7
808,0
2) I tallet for flyreiser inkluderes reiser bestilt fra DNBs virksomhet i Norden og Baltikum. Energiforbruk- og avfallstall inkluderer DNBs virksomhet i Norden og Baltikum. Innkjøpt papir gjelder
kun for Norge. Avfallstall for 2013 er oppjustert med 94 643 kilo fra fjorårets rapportering på grunn av oppdatert tallgrunnlag.
Les mer om DNBs samfunnsansvar på dnb.no/om-oss/samfunnsansvar.
KUNSTEN
Å MØTE
KUNDEN
MEDARBEIDERE
88 Organisatoriske tilpasninger
88 Rekruttering og mobilitet
88 Utvikling av ledere og medarbeidere
90Medarbeiderundersøkelsen
90 Helse, miljø og sikkerhet
90 Sykefravær og inkluderende arbeidsliv
90 Variabel godtgjørelse
91 Likestilling og diskriminering
88
MEDARBEIDERE
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
MEDARBEIDERE
DNB har høyt engasjerte ansatte som strekker seg etter visjonen “Vi skaper­
verdier gjennom kunsten å møte kunden”. Ny bankhverdag med krav til mer
kapital og raske endringer i kundeadferd og markedsforhold var fortsatt
førende for virksomheten i 2014.
Konsernstrategien “New Deal” er godt kjent i organisasjonen
ansatt 640 nye medarbeidere, hvorav 325 kvinner og 315 menn.
og gir retning i det daglige arbeidet. Utvikling av bedriftskulturen
401 ansatte i Norge byttet jobb internt i 2014.
er en sentral del av konsernstrategien, og det er gjennomført en
rekke tiltak for å styrke medarbeiderengasjementet og ledernes­
I 2014 rekrutterte DNB syv nye kandidater med ulik bakgrunn
kommunikasjonsevner. I 2014 ble det foretatt kvartalsvise
og erfaring til konserntrainee-programmet. Programmet har
undersøkelser for å måle dette.
en varighet på to år og består av opphold i fem forskjellige
fagmiljøer, derav tre måneder ved et av DNBs kontorer utenfor
Nytt hovedkontor i Bjørvika og nye regionale hovedkontorer­
Norge. Kandidatene får et individuelt utviklingsløp og en mentor
i Bergen og Trondheim muliggjør økt samhandling og bidrar
i lederposisjon.
sterkt til en felles bedriftskultur på tvers av forretnings­områdene.
DNBs eget vikarbyrå, som koordinerer alle vikaroppdrag, tilbyr
også alternative oppgaver av midlertidig varighet for ansatte
ORGANISATORISKE TILPASNINGER
under omstilling.
Konsernet nådde sitt nedbemanningsmål i 2014, og antall
Antall DNB-ansatte som arbeider på langtidskontrakt i utlandet,
årsverk ble redusert med 373. Prosessene fulgte konsernets
økte fra 71 i 2013 til 76 i 2014. Tallene inkluderer utstasjonerte
omstillingsregelverk og ble gjennomført etter drøftinger med
medarbeidere fra hele konsernet, hvorav hovedvekten var ut fra
tillitsvalgte. Det ble innvilget 169 virkemiddelpakker etter
Norge.
søknad i 2014. Ansiennitet og alder bestemte sluttvederlagets
størrelse, og søknadene ble innvilget under forutsetning av at
Ved utgangen av 2014 var det 12 064 ansatte i konsernet,
den ansatte ikke erstattes.
hvorav 8 752 i Norge. Det var en reduksjon i antall ansatte
på 388 fra 2013. Kjønnsfordelingen holder seg stabil med
Som ledd i arbeidet med omstilling og bemanningsstyring bidro
8,4 prosentpoeng flere kvinner enn menn.
DNBs jobbsenter til å sikre intern mobilitet og var et viktig tilbud
til ansatte på alle nivåer i omstillingsprosessene. 49 ansatte ble
UTVIKLING AV LEDERE OG MEDARBEIDERE
overført til jobbsenteret i 2014, 45 fikk ny jobb internt, og 38
sluttet i DNB. Av de totalt 116 som var i jobbsenteret, utførte
DNBs ledere spiller en avgjørende rolle for at DNB skal nå sine
99 oppdrag av kortere varighet i konsernet. 408 ansatte fikk
mål. Lederskap i DNB skal følge tre prinsipper: skape resultater,
coaching og veiledning fra jobbsenteret.
utvikle individer og team samt vise vei og drive endring.
REKRUTTERING OG MOBILITET
Konsernstrategien “New Deal”, som vektlegger kapitaleffektivitet, kundeopplevelse og kultur, preget lederskapet i DNB i 2014.
DNB er en av de mest attraktive arbeidsgiverne i Norge og ble av
Strategien dannet også rammen for lærings- og utviklings­
økonomistudenter rangert som nummer to i Universums under-
aktiviteter for konsernets ledere.
søkelse i 2014. Dette bidrar til at DNB har stor tiltrekningskraft
når det søkes etter nye medarbeidere utenfor konsernet. DNBs
De fleste av konsernets ledergrupper gjennomførte i løpet av
“summer internship”-program, som er rettet mot studenter, fikk
året samlinger for å konkretisere egne bidrag til “New Deal”.
521 søkere til 28 praksisplasser i 2014.
Det var et høyt aktivitetsnivå også innen konsernets leder- og
DNB-konsernet ansatte 816 eksterne søkere i 2014, mot 440
talentprogrammer i 2014, og den røde tråden i alle aktiviteter
i 2013. Av disse var 417 kvinner og 399 menn. Gjennomsnitts­
var konsernets prioriteringer og ambisjoner.
alderen var 30,2 år. I den norske delen av virksomheten ble det
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
MEDARBEIDERE 89
ANTALL ANSATTE FORDELT PÅ ALDER
ANSATTE FORDELT PÅ LAND
3 500
3 077 2 999
3 000
3 348 3 299
2 823
2 702
Norge 73 %
2 500
2 000
2 042 2 032
1 500
1 162
1 000
1 032
%
Sverige 3 %
Baltikum 17 %
Polen 3 %
Europa øvrig 2 %
Asia og Amerika 2 %
500
0
20–29 år
2013
30–39 år
40–49 år
50–59 år
60–70 år
2014
DNB ønsker å gi den enkelte medarbeider lærings- og
opplæringsprogrammet var avsluttet i slutten av februar 2015,
utviklings­muligheter i tråd med konsernets forretningsmes-
var prosentandelen 90 prosent. I tillegg fikk nyansatte spesiell
sige mål og strategiske plattform. Det gis utstrakt opplæring
opplæring i etikk, og nye ledere ble trent i å løse etiske dilem-
i regi av konsernet, og det er gode muligheter for faglig og
maer. Utviklingen av etisk bevissthet skjer også via lederkom-
personlig­utvikling. For å gjøre opplæringstiltakene så effek-
munikasjon, intranettartikler, foredrag og avdelingsdiskusjoner.
tive og til­g jengelige som mulig var det også i 2014 utstrakt
bruk av elektronisk opplæring. Totalt deltok 7 217 ledere og
Videre hadde konsernet opplæring innen antihvitvasking og
med­arbeidere på interne opplæringstiltak i 2014.
antiterrorfinansiering. Opplæringen var tilrettelagt i henhold til
lovgivningen i de landene hvor DNB er representert. For ansatte
DNB har etablert fire fagakademier som leverer forretnings-
med ansvar for å utrede mistenkelige transaksjoner er det utviklet
kritisk opplæring innen kreditt, sparing, forsikring og cash
en egen opplæring. Det ble i tillegg avholdt månedlige møter
management til hele konsernet. Akademiene tilbyr blant annet
for å styrke samarbeid og læring på tvers av organisasjonen for
opplæring i henhold til bransjekrav satt av Finans Norge for salg
ansatte med fagansvar for antihvitvasking og antiterrorfinan-
av spare- og skadeforsikringsprodukter. Autorisasjonsordningen
siering. For relevante miljøer ble det holdt presentasjoner for å
for finansielle rådgivere, AFR, og godkjenningsordningen for
øke bevisstheten og kunnskapen om internasjonale sanksjoner.
selgere og rådgivere i skadeforsikring, GOS, skal styrke bransjens
omdømme og sørge for at den enkelte rådgiver tilfredsstiller de
Nye teknologiske løsninger og et stadig mer komplekst trussel­
nødvendige kompetansekravene.
bilde krever at ansatte forstår aktuelle risikoer og hvordan
kundeinformasjon forvaltes på en trygg måte. DNB la i 2014
Opplæring i og bevisstgjøring om etiske temaer ble gitt
stor vekt på å styrke ansattes kunnskap om og bevissthet rundt
stor oppmerksomhet i 2014, der det ble lagt spesiell vekt
informasjonssikkerhet. Dette er også et tema ved opplæring av
på økonomisk kriminalitet (hvitvasking og korrupsjon). Det
nyansatte medarbeidere og nye ledere.
ble utarbeidet en ny konsernretningslinje for antikorrupsjon
med tilhørende veiledning. Over 85 prosent av DNBs ansatte
I 2014 ble en felles mål- og utviklingsprosess benyttet av
gjennomførte konsernets elektroniske etikk-kurs i 2014. Da
alle ledere og medarbeidere i konsernet. Prosessen skal sikre
90
MEDARBEIDERE
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
at konsernets strategiske retning innarbeides i den enkelte
i enheter med økende sykefravær i 2014. Videre ble det gjen-
ansattes­arbeidsoppgaver og prioriteringer gjennom individuelle
nomført opplæring av ledere i håndtering av sykefravær samt
arbeids- og adferdsmål.
veiledning i og holdningsarbeid om ergonomi og forebygging
av muskel- og skjelettplager.
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN
Den obligatoriske ordningen for oppfølging av gravide med­­
Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i november
arbeidere hos jordmor gjennom bedriftshelsetjenesten fortsatte
2014, omfattet alle medarbeiderne i konsernet. Resultatene
i 2014 og ble brukt i økende grad. Hensikten er å redusere
viste at arbeidet med å etablere en felles strategisk retning
sykefraværet blant gravide medarbeidere.
basert på en tydelig visjon har gitt resultater og at de ansatte
har et høyt engasjement.
Langtidssyke får tilbud om coaching og veiledning og tilbys også
varierte og meningsfulle oppgaver gjennom samarbeid med
Medarbeidertilfredsheten viste en økning fra 75 poeng i 2013 til
humanitære organisasjoner og andre bedrifter.
77 poeng i 2014. DNBs engasjementsindeks steg fra 81 poeng
i 2013 til 85 poeng i 2014. Medarbeiderundersøkelsen for 2014
Avtalen som inkluderende arbeidslivsbedrift, IA-bedrift, ble
tegner et bilde av en robust organisasjon som har klart seg godt
fornyet i 2014 og gjelder til 2018. Avtalens mål er en reduksjon
gjennom betydelige endringer.
i sykefraværet, tilrettelegging for arbeidstagere med nedsatt
arbeidsevne og en økning i den gjennomsnittlige pensjonerings-
HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
alderen. Den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen var i 2014
62,6 år i den norske delen av virksomheten, mot 62,0 år i 2013.
Helse, miljø og sikkerhet, HMS, er viktige elementer i konsernets­
Antall personer under 62 år som gikk av med uførepensjon, var
policy for medarbeidere og organisasjon. Forebyggende
22 i 2014, mot 18 i 2013.
arbeidsmiljøtiltak skal bidra til ansattes sikkerhet, helse, trivsel
og funksjonsevne. I tillegg skal samarbeidet mellom ledelse og
VARIABEL GODTGJØRELSE
medarbeidere sikre at arbeidsmiljøarbeidet er fremtidsrettet og
integrert i den daglige driften.
DNBs ordning for variabel godtgjørelse er utformet i tråd med
konsernets retningslinjer og underbygger strategier, finansielle
Alle ledere i DNB skal ha HMS-kunnskap, og nye ledere med
mål og verdier. Den totale avlønningen skal være konkurranse­
personalansvar skal gjennomføre HMS-opplæring. Opp­læringen
dyktig og kostnadseffektiv og skal ikke bidra til å påføre
er rettet mot den norske delen av virksomheten og gir nød­­
konsernet uønsket risiko. Konsernets totale ramme for variabel
vendig­innsikt og kunnskap til å oppfylle arbeidsmiljølovens
godtgjørelse fastsettes årlig av styrets kompensasjonsutvalg. De
og DNBs interne krav til HMS-kunnskap. Totalt gjennomførte
individuelle tildelingene skjer innenfor gitte rammer i de enkelte
258 ledere og 40 verneombud HMS-opplæring i 2014.
enhetene og baseres på helhetlige vurderinger av den enkeltes
forhåndsavtalte finansielle og ikke-finansielle mål.
SYKEFRAVÆR OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV
For å sikre muligheten til å tiltrekke og beholde kritisk kompeSykefraværet i den norske delen av virksomheten var 4,52
tanse kan forretningsområdene i tillegg ha belønningsordninger
pro­­­­­sent i 2014, en nedgang fra 4,6 prosent i 2013. Av totalt
av ulikt omfang og struktur basert på markedsmessige vurderin-
1 804 657 mulige dagsverk i Norge gikk om lag 81 582 dagsverk
ger. Det er et bærende prinsipp at all belønning skal baseres på
tapt som følge av sykefravær.
helhetlige vurderinger av medarbeiderens bidrag til oppnåelsen
av konsernets, enhetens og individuelle mål.
Det ble gjennomført en rekke sykefraværsreduserende tiltak
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
MEDARBEIDERE 91
KJØNNSFORDELING
I sentrale bygg i Oslo, Bergen og Trondheim er det tilrettelagt for
PROSENT
medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. Antall parkeringsplasser for handikappede tilpasses behovet i det enkelte bygg.
De fire øverste
ledernivåene
De fem øverste
ledernivåene
Total for
konsernet
0
30,5
69,5
2014
29,4
70,6
2013
32,2
67,8
2014
31,5
68,5
regulatoriske krav må etterleves, og diskriminering tolereres ikke
2013
i rekrutteringsprosessene i DNB.
54,2
45,8
2014
54,5
45,5
2013
20
Kvinner
40
60
sikres gjennom konsernets retningslinje for rekruttering. Lokale
80
100
Menn
For DNBs kontorer og datterselskaper i utlandet er ordningene
tilpasset lokalt arbeidsmarked og reguleringer.
LIKESTILLING OG DISKRIMINERING
Konsernet har fleksible ordninger som tilrettelegger for å kombinere karriere og familieliv. DNB prioriterer en kjønnsbalansert
deltagelse på talent- og ledelsesutviklingsprogrammer. Som en
del av arbeidet med likestilling prioriterer DNB kvinnelige søkere
til lederstillinger ved like kvalifikasjoner. Kvinneandelen i konsernet var 54,2 prosent i 2014. Gjennomsnittsalderen var 42,5 år
for kvinner og 43,0 år for menn. Av ansatte som arbeidet deltid,
ble andelen kvinner redusert fra 74,9 prosent i 2013 til 72,6
prosent i 2014. Gjennomsnittlig fastlønn i den norske delen av
virksom­heten i 2014 var 529 276 kroner for kvinner og 667 697
kroner for menn etter at alle deltidsstillinger er omregnet til fulle
stillinger.
Kvinneandelen i konsernledelsen var i 2014 uforandret fra 2013
på 36,4 prosent. På ledernivå tre gikk kvinneandelen ned fra
28,9 prosent i 2013 til 25,8 prosent i 2014. På ledernivå fire økte
kvinneandelen fra 29,9 til 31,5 prosent, og på ledernivå fem var
det en liten økning fra 33,1 til 33,7 prosent. Styret har som mål
at det på ledernivå en til fire skal være minst 40 prosent kvinner.
I 2014 var andelen 30,5 prosent.
Kvalitet, mangfold og likebehandling i utvelgelsesprosesser skal
92
KAPITTELTITTEL TITTEL DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
VOLUMVEKST
OG ØKT
EGEN­
KAPITAL
REDEGJØRELSE
OG RESULTATER
94 Styrets årsberetning
109Årsegnskap
208 Revisors beretning
209 Kontrollkomiteens uttalelse
210Nøkkeltall
94
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
STYRETS ÅRSBERETNING
VIRKSOMHETEN I 2014
innen personkunde- og shippingsegmentene, samt i Baltikum
og Polen. Det var også større tilbakeføringer av gruppe­
DNBs resultat var 20 617 millioner kroner i 2014, en økning på
nedskrivninger i 2014 enn i 2013.
3 105 millioner fra 2013. Fratrukket effekten av basisswapper
var det en økning på 1 836 millioner kroner.
DNB er fortsatt den eneste nordiske banken som er tatt opp i
Dow Jones Sustainability Index, DJSI. DJSI er en global indeks
Økte netto renteinntekter, reduserte kostnader og lave
som måler prestasjoner på områdene økonomisk bærekraft,
nedskrivninger på utlån var hovedårsakene til resultatveksten.
samfunn og miljø, og omfatter de 10 prosent beste bedriftene
innen hver bransje.
DNB økte den rene kjernekapitalen med 14,0 milliarder kroner
fra utgangen av 2013 til utgangen av 2014. Ren kjernekapital-
Sammen med Nordea Bank Norge og Kommunalbanken ble DNB
dekning etter overgangsreglene økte fra 11,8 til 12,7 prosent.
i andre kvartal definert som en systemviktig finansinstitusjon,
Egenkapitalavkastningen økte fra 13,1 til 13,8 prosent i samme
SIFI, og ble dermed pålagt et særskilt kapitalbufferkrav på inntil
periode. Korrigert for basisswapper falt avkastningen fra 13,9 til
1 prosent per juli 2015 som økes til inntil 2 prosent per 1. juli 2016.
13,6 prosent. DNB er godt kapitalisert, men vil fortsette å bygge
kapital gjennom organisk vekst for å møte myndighetenes krav.
Ved slutten av andre kvartal hadde DNB fullført samlokaliseringen av alle kontorfunksjonene i henholdsvis Oslo, Bergen og
Høyere innskudds- og utlånsvolumer og høyere marginer påvirket
Trondheim. På denne måten har konsernet lagt grunnlaget for
netto renteinntekter positivt i 2014. Utlånsmarginene­økte med
både kostnadsbesparelser og bedre miljøeffektivitet.
0,01 prosentpoeng og innskuddsmarginene med 0,06 prosentpoeng sammenlignet med 2013. Netto rente­inntekter økte med
I mai lanserte DNB “Kortlappen“, et opplæringsprogram for
7,6 prosent fra 2013. Volumvektede marginer­ble i gjennomsnitt
bankens yngste kortbrukere fra ti år og oppover. Formålet er
redusert med 0,01 prosentpoeng i samme periode.
å lære barn om kortbruk før de får sitt eget bankkort.
Andre driftsinntekter var 450 millioner kroner høyere enn i 2013.
Finanstilsynet fastsatte i andre kvartal regler for hvordan livs-
Netto provisjoner og gebyrer økte med om lag 6 prosent i 2014
forsikringsselskapene skal finansiere økte pensjonsutbetalinger
som følge av inntekter knyttet til kapitallette produkter innenfor
som følge av økt forventet levealder. Avsetningene skal styrkes
kapitalforvaltning, eiendomsmegling og investeringsbank­
over en periode på syv år med et egenkapitalbidrag på minimum
tjenester. Korrigert for effekten av basisswapper falt inntektene
20 prosent av avsetningsbehovet. Regelverket trådte i kraft
med 1 308 millioner kroner. De viktigste årsakene var store
1. januar 2015.
svingninger i kursen på norske kroner og norske renter mot
slutten av 2014 og et negativt finans- og risikoresultat fra
Salget av datterselskapet JSC DNB Bank ble gjennomført i juli,
DNB Livsforsikring.
og DNB avsluttet dermed sin forretningsvirksomhet i Russland.
I samme måned ble salget av Nets gjennomført.
Driftskostnadene ble redusert med 1 201 millioner kroner
fra 2013. Fratrukket engangseffekter var det en økning på
DNB lanserte nye langsiktige finansielle ambisjoner for
266 mil­lioner kroner eller 1,3 prosent. Ordinære lønnskostnader
konsernet­på kapitalmarkedsdagen i London i november.
viste en svak nedgang fra 2013, og bemanningsreduserende
Ambisjonene­innebærer at DNB frem mot 2017 skal oppnå en
tiltak kompenserte dermed for mer enn lønnsveksten i perioden.
egenkapitalavkastning på over 12 prosent, en ren kjernekapital­
dekning på minimum 14 prosent og en utdelingsgrad på mer enn
Nedskrivninger på utlån og garantier ble redusert med
50 prosent av konsernets overskudd gitt at kapitaldekningen er
546 millioner kroner fra 2013. Reduksjonen kom i hovedsak
tilfredsstillende.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING 95
DNB bestod European Banking Authoritys stresstest for euro-
DNBs ambisjon er å ha en moderat vekst samtidig som kjerne­
peiske banker. Stresstesten er ment å kartlegge sårbarheten til
kapitaldekningen skal styrkes. Dette krever tydelige prioriterin-
banksektoren overfor mulige negative økonomiske utviklings-
ger. DNB vil prioritere vekst innenfor de områdene som gir best
trekk. Dette underbygger i stor grad konsernets soliditet.
risikojustert avkastning, og innenfor produkter og tjenester som
binder lite kapital.
I fjerde kvartal lanserte DNB, i samarbeid med Telenor og
SpareBank 1 Gruppen, Valyou, en kontaktløs betalingsløsning
DNBs organisering skal sikre en rask og effektiv tilpasning til
med mobiltelefon. Selskapet Valyou eies av DNB (42,5 prosent),
endret kundeadferd og utvikling av produkter og tjenester som
Telenor (42,5 prosent) og SpareBank 1 Gruppen (15 prosent).
møter behovene i de ulike kundesegmentene. DNBs kultur skal
preges av endringskapasitet, engasjement, godt lederskap og
For å styrke konsernets driftsstabilitet på IT-området ble det i 2014
effektiv kommunikasjon. Godt samarbeid mellom ulike deler av
startet et arbeid med å flytte syv ulike datasentre til ett samlet
virksomheten skal sikre at kundene får tilgang til hele konser-
datasenter. Arbeidet vil bli fullført i løpet av andre halvår 2015.
nets produktspekter.
Engasjementsindeksen fra medarbeiderundersøkelsen viste
DNB prioriterer langsiktig verdiskaping for aksjonærene og
en fremgang på 4 poeng fra 2013, til 85 poeng i 2014. Dette
har som mål å oppnå en egenkapitalavkastning, vekst og
tegner et bilde av en robust organisasjon som har klart seg godt
markedsverdiutvikling som er konkurransedyktig i forhold til
gjennom betydelige endringer. Sykefraværet i den norske delen
nordiske konkurrenter. Samtidig vil det være nødvendig å bygge
av virksomheten var 4,5 prosent i 2014, en liten nedgang fra
tilstrekkelig kapital i konsernet for å tilfredsstille de økende
4,6 prosent i 2013. Arbeidet med oppfølging av enheter med
kapitalkravene.
høyt sykefravær ble videreført.
FINANSIELL MÅLOPPNÅELSE
Styret foreslår et utbytte på 3,80 kroner per aksje for 2014
På kapitalmarkedsdagen i november 2013 offentliggjorde DNB
som tilsvarer ca. 30 prosent av resultat per aksje. Styret har i
nye langsiktige finansielle ambisjoner. Mens konsernet tidligere
sin vurdering av forslag til utbytte lagt vekt på de regulatoriske
hadde flere parallelle finansielle mål, ble antall måltall redusert
kravene til kapitaldekning. Konsernets langsiktige utbytte­
til ett overordnet finansielt mål, et langsiktig mål om en egen­
politikk ligger fast.
kapitalavkastning på over 12 prosent fra 2016. Dette måltallet
ble bekreftet på kapital­markedsdagen i november 2014.
Styret vil takke alle ansatte for en meget god innsats i 2014.
En konkurransedyktig egenkapitalavkastning er nødvendig for
STRATEGI OG MÅL
at DNB skal fremstå som attraktiv i markedet. I tillegg er en
tilstrekkelig kapitalisering en forutsetning for konsernets virk-
DNBs visjon og verdier handler om å sette kunden i sentrum.
somhet. DNB hevet i 2014 sitt mål for ren kjernekapitaldekning
Gjennom tilfredse kunder ønsker DNB å være den ledende
til minimum 14 prosent senest ved utgangen av 2016.
banken for hele Norge og en ledende internasjonal aktør innen
utvalgte kundesegmenter, produkter og geografiske områder.
Utviklingen i 2014 viser at DNB er på rett vei mot å innfri målene.
Egenkapitalavkastningen i 2014 ble på 13,8 prosent, men behov
Målet om en sterk kundeorientering i hele konsernet er
for å bygge ytterligere kapital i årene som kommer, vil medføre
reflektert i DNBs visjon: ”Vi skaper verdier gjennom kunsten
at det blir utfordrende å opprettholde avkastningsnivået.
å møte kunden”. En enhetlig kultur bygget på konsernets
Utviklingen i makroøkonomien, spesielt rentenivået, vil også
verdier ”hjelpsom, profesjonell og initiativrik” skal bidra til bedre
få betydning­for konsernets evne til å innfri avkastningsmålet.
kundetilfredshet. Verdiene reflekterer hva som skal kjennetegne
Kravet til bankenes kapitaldekning har økt gjennom de siste
DNB. Hjelpsomme, profesjonelle og initiativrike medarbeidere
årene, og DNB oppnådde en ren kjernekapitaldekning etter
skal sørge for at kundene alltid får gode opplevelser i sine møter
overgangsreglene på 12,7 prosent ved utgangen av 2014, som
med konsernet. Målet er å styrke kundetilfredsheten ytterligere,
var en økning på 0,9 prosentpoeng fra året før.
særlig i personmarkedet og blant de mindre bedriftskundene.
DNBs langsiktige finansielle mål er å oppnå:
DNB er Norges største finanskonsern, og en solid norsk økonomi
en egenkapitalavkastning på over 12 prosent fra 2016
har gitt konsernet et godt grunnlag for videre vekst. Fortsatt
usikkerhet knyttet til fremtidig økonomisk utvikling og nye krav
Tilstrekkelig kapitalisering er en forutsetning, og DNBs ambisjon
fra myndighetene vil imidlertid kreve betydelig omstillingsevne
er å ha:
og være førende for DNBs strategiske avveininger. Kapitaleffek-
en ren kjernekapitaldekning på minimum 14 prosent
tiv vekst, styrket kundetilfredshet og redusert kostnadsnivå vil
Kapitaldekningsnivået skal nås senest ved utgangen av 2016.
ha høy prioritet fremover.
96
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Konsernets langsiktige utbyttepolitikk er å ha:
av verdsettelsesmodeller samt lavere inntekter fra konsernets­
en utdelingsgrad på mer enn 50 prosent av overskuddet
egenhandel påvirket resultatet betydelig. Dette skyldtes blant
Inntil konsernet har nådd kapitaldekningsmålene vil behovet for
annet stor volatilitet i aksje-, rente- og valutamarkedene
å styrke kapitaldekningen være styrende for utdelingsgraden.
mot slutten av 2014. Økningen i netto provisjoner og gebyrer
Det er et mål å få til en gradvis opptrapping frem til utbetaling
kommer primært fra investeringsbankvirksomhet. Det var også
av utbytte for 2016.
en positiv effekt knyttet til verdijusteringer av investerings­
eiendom. Resultatet i DNB Livsforsikring ble negativt påvirket
REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET
av en reduksjon i finans- og risikoresultatet.
I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret
DRIFTSKOSTNADER
at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra forutsetningen
Beløp i millioner kroner
om fortsatt drift er til stede.
Driftskostnader ekskl. engangseffekter
2014
Endring
2013
20 452
266
20 186
Inntektsrelaterte kostnader:
Ordinær avskrivning operasjonell leasing
DNB avlegger i samsvar med regnskapslovens paragraf 3-9
årsregnskap for konsernet i overensstemmelse med IFRS,
92
Driftsrelaterte kostnader:
International Financial Reporting Standards, godkjent av EU.
IT-kostnader
DNB ASAs selskapsregnskap avlegges etter forenklet IFRS.
200
Eksterne distribusjonskanaler
88
Øvrige kostnader
Engangseffekter
NETTO RENTEINNTEKTER
Beløp i millioner kroner
2014
Endring
2013
Netto renteinntekter
32 487
2 295
30 192
Valutakurseffekter
679
Utlåns- og innskuddsmargin
645
Utlåns- og innskuddsvolum
412
Renteinstrumenter
355
Langsiktige finansieringskostnader
278
Egenkapital og ikke rentebærende poster
135
Amortiseringseffekter internasjonal
obligasjonsportefølje
223
83
Restrukturering IT
70
Andre restruktureringskostnader og
engangseffekter
(253)
Restruktureringskostnader – ansatte
(359)
Avsetning til lånefinansierte strukturerte
produkter
(450)
Driftskostnader
(121)
(1 467)
Tilbakeføring av avsetning
Nedskrivninger av goodwill og balanseført
systemutvikling
(87)
Andre netto renteinntekter
(114)
1 690
(557)
20 675
(1 201)
21 875
Samlede driftskostnader falt med 5,5 prosent fra 2013.
Netto renteinntekter økte med 2 295 millioner kroner fra 2013.
Vesentlige­engangseffekter påvirket kostnadene positivt og
Det var valutakurseffekter og økte utlåns- og innskudds­marginer­,
utgjorde samlet en kostnadsreduksjon på 1,5 milliarder kroner.
sammen med inntekter fra renteinstrumenter, som primært
Korrigert for engangseffekter var det en økning i kostnadene
bidro til inntektsveksten. Utlånsmarginene økte i gjennomsnitt
på 1,3 prosent. Konsernet oppnådde målet om en flat utvikling
med 0,01 prosentpoeng fra 2013 til 2014, mens innskudds-
i løpende driftskostnader. Dette skyldtes en rekke restrukture-
marginene økte med 0,06 prosentpoeng i samme periode. De
ringstiltak som førte til reduksjoner i både antall ansatte, antall
friske utlånene økte i gjennomsnitt med 50,8 mil­liarder kroner
filialer og antall produksjonsenheter. Antall ansatte ble redusert
og innskuddene med 100,4 milliarder fra 2013. Det bidro til at
med 388 fra 2013 til 2014.
innskuddsdekningen gikk opp fra 64,7 prosent ved utgangen av
NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN OG GARANTIER
2013 til 65,4 prosent ved utgangen av 2014.
Samlede nedskrivninger på utlån og garantier var 1 639 millioner
NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER
Beløp i millioner kroner
Netto andre driftsinntekter
2014
16 877
Basisswapper
Endring
2013
450
16 427
1 758
kroner, en reduksjon på 546 millioner fra 2013. Av reduksjonen­
utgjorde 337 millioner kroner individuelle nedskrivninger.
Nedskrivningene økte for små og mellomstore bedriftskunder og
Netto provisjoner og gebyrer
432
nordiske konsernkunder, mens det var reduserte nedskrivninger
Netto gevinster på investeringseiendom
168
i personkunde- og shippingsegmentene og i Baltikum og Polen.
Øvrige driftsinntekter
Netto finans- og risikoresultat fra
DNB Livsforsikring 1)
Netto gevinster andre finansielle instrumenter
(24)
(412)
(1 472)
1) Fratrukket garantert avkastning og tildeling til forsikringstagere.
Tilbakeføringer av gruppenedskrivninger utgjorde 341 millioner
kroner i 2014, mot 133 millioner i 2013. I prosent av utlån ble
nedskrivningene redusert fra 0,17 prosent i 2013 til 0,12 prosent.
Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer utgjorde
Netto andre driftsinntekter økte med 450 millioner kroner fra
17,3 milliarder kroner ved utgangen av 2014, en reduksjon fra
2013. Korrigert for effekten av basisswapper falt inntektene med
20,7 milliarder ved utgangen av 2013. Netto misligholdte og
1 308 millioner kroner. Endringer i virkelig verdi som følge av
tapsutsatte engasjementer utgjorde 0,96 prosent av utlånsporte-
negativ utvikling i kredittspreader, enkelte mindre kalibreringer
føljen, en reduksjon på 0,41 prosentpoeng fra utgangen av 2013.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
SKATT
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING 97
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
DNB-konsernets skattekostnad var 6 463 millioner kroner i
2014 eller 23,9 prosent av resultat før skatt. Skatteprosenten
Styringen av DNB bygger blant annet på regnskapsloven og den
økte med 0,9 prosent fra 2013. Skatteprosenten var lavere enn
norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Se også
den langsiktige forventningen, primært som følge av skattefrie
egen artikkel om hvordan regnskapsloven og anbefalingen blir
aksjeinntekter.
fulgt opp i DNB på side 28.
FINANSIERING, LIKVIDITET OG BALANSE
I løpet av 2014 avholdt styret i DNB ASA 13 møter. Konsernets
strategi, finansielle utvikling og risikostyring var viktige saker
Markedene for kortsiktige innlån normaliserte seg gjennom 2014,
i møtene. Kapitalisering av konsernet og varslede endringer
og et økende antall banker ble ansett som finansielt sterke. DNB
i rammebetingelsene for finansnæringen var også sentrale
hadde god tilgang til kortsiktig finansiering gjennom hele året.
temaer i 2014.
I markedene for langsiktig finansiering var tilgangen også svært
Styret har tre underutvalg: revisjonsutvalget, risikoutvalget og
god i 2014, og prisene ble betydelig redusert i løpet av året.
kompensasjonsutvalget.
I september presenterte den europeiske sentralbanken, ECB, et
nytt stimuleringstiltak for europeisk økonomi i form av oppkjøp av
I 2014 var revisjonsutvalget og risikoutvalget samlet i ett utvalg:
foretaksobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett. De første
Styreutvalg for revisjon og risikostyring. Utvalget bestod av fire
kjøpene startet i oktober, og i etterkant av dette viste særlig
av styrets uavhengige medlemmer og avholdt åtte møter i 2014.
prisene på obligasjoner med fortrinnsrett en gunstig utvikling.
Utvalget gjennomgikk blant annet kvartals- og årsregnskaper
samt oversikter over utviklingen i konsernets viktigste risiko-
Konsernets samlede verdipapirgjeld utgjorde 812 milliarder
kategorier. I tillegg vurderte utvalget konsernets internkontroll,
kroner ved utgangen av 2014 og 712 milliarder ved utgangen
herunder internkontrollen av den finansielle rapporteringen,
av 2013. Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av verdi­
samt kvaliteten i risikostyringssystemene og intern og ekstern
papirgjeld var 4,25 år ved utgangen av 2014, omtrent uendret
revisors arbeid. Utvalget forberedte også styrets oppfølging
fra utgangen av 2013.
av risikostyringen i konsernet og ga råd til styret vedrørende
konsernets risikoprofil.
For å holde konsernets likviditetsrisiko på et lavt nivå er det
etablert kortsiktige og langsiktige rammer for likviditetsrisiko
Kompensasjonsutvalget bestod av tre av styrets medlemmer­og
i samsvar med beregningsmetoden i Basel III-regelverket.
avholdt seks møter i 2014. Utvalget foreslår interne retnings­linjer
Dette innebærer blant annet at utlån til kunder i hovedsak blir
for kompensasjon til ledende ansatte i henhold til allmennaksje-
finansiert med innskudd fra kunder, langsiktig verdipapirgjeld og
loven. Videre utarbeider utvalget blant annet forslag til styret
ansvarlig kapital. Konsernet holdt seg godt innenfor likviditets-
om kompensasjon til konsernsjefen. Utvalget­er også rådgivende
rammene gjennom 2014. Det er lagt opp til en gradvis tilpasning
organ for konsernsjefen vedrørende kompensasjon­og andre
til likviditetskravene innenfor tidsrammene slik de er beskrevet
vesentlige personalrelaterte saker som gjelder konsernledelsen
av Baselkomiteen og norske myndigheter.
og eventuelle andre som rapporterer til konsernsjefen.
DNB-konsernet forvaltet totalt 2 936 milliarder kroner ved
For å optimalisere selskapets kapitalsituasjon ga generalforsam-
utgangen av 2014, en økning fra 2 656 milliarder ved utgangen­av
lingen 24. april 2014 styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer for
2013. Eiendelene i konsernets balanse utgjorde 2 649 milliarder
samlet pålydende inntil 325 759 772 kroner, tilsvarende 2 prosent
kroner ved utgangen av 2014 og 2 406 milliarder ett år tidligere.
av selskapets aksjekapital. Aksjene skal kjøpes i et regulert
Av dette utgjorde DNB Livsforsikrings totale balanse henholdsvis
marked. Hver aksje kan kjøpes til kurser mellom 10 og 200
287 og 289 milliarder kroner på de samme tidspunktene.
kroner. Fullmakten er gyldig i ett år og ble ikke benyttet­i 2014.
Netto gjennomsnittlige utlån til kunder økte med 50,8 milliarder­
RISIKOFORHOLD OG KAPITALISERING
kroner eller 3,9 prosent fra utgangen av 2013. Gjennomsnittlige kundeinnskudd økte med 100,4 milliarder kroner eller
ORGANISERING OG OPPFØLGING
11,1 prosent i samme periode. Innskuddsdekningen, målt
Styret foretar en løpende vurdering av konsernets kapital­
som kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder, økte
situasjon og har som mål at DNB Bank ASA skal ha en rating på
fra 64,7 prosent ved utgangen av 2013 til 65,4 prosent ved
langsiktige ordinære innlån tilsvarende AA-nivå.
utgangen­av 2014, som er i tråd med konsernets ambisjon om
en innskuddsdekning på minst 60 prosent.
DNBs konsernpolicy for risikostyring, med tilhørende retningslinjer, er retningsgivende for konsernets samlede arbeid med
risikostyring og beskriver ambisjonene, holdningene og arbeidet
98
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
med risiko. Konsernet har et mål om å holde en lav risikoprofil
Konsernkredittutvalget gir råd til konsernsjefen og styret ved
og kun ta risiko som forstås og kan følges opp, og som ikke
behandling av store engasjementer og andre saker av spesiell
kan skade omdømmet. Kulturen i konsernet skal kjennetegnes
karakter og behandler kreditter til låntagere som hører inn
av transparente metoder og prosesser som understøtter god
under flere forretningsområder.
risikostyring. Alle ledere har ansvar for risiko innenfor eget
ansvarsområde. Ansvaret for å inngå avtaler som påfører
Advisory Group Operational Risk, AGOR, er et rådgivende organ
konsernet risiko, delegeres ut i organisasjonen gjennom person-
for CRO. AGOR er et konsernovergripende utvalg som skal bidra
lige fullmakter og rammer. Risikostyringsfunksjoner og utvikling
i utviklingen av DNBs arbeid og løsninger innenfor styring av
av risikostyringsverktøy er organisert i enheter som er uavhen-
operasjonell risiko.
gige av enhetene som utøver forretningsvirksomheten.
AML/Sanksjonsforum er et rådgivende utvalg ledet av CRO der
Vurdering av risikoappetitt er beste praksis i finansnæringen
flere konserndirektører og juridisk direktør deltar for å sikre en
og gjør finansinstitusjonene bedre i stand til å integrere risiko
bred forankring av arbeidet med antihvitvasking og etterlevelse
i strategi- og planprosessen for dermed å kunne reagere raskere
av sanksjoner i konsernet.
når det skjer endringer i omgivelsene. DNB implementerte
et rammeverk for risikoappetitt i 2013, som representerer en
UTVIKLINGEN I 2014
operasjonalisering av konsernets risikopolicy og retningslinjer
DNBs risikobilde utviklet seg positivt gjennom det meste av
og sikrer at risikostyringen blir håndtert og integrert i konsernets­
2014. Utviklingen i fjerde kvartal innebar imidlertid at usikker-
øvrige styringsprosesser. Rammeverket eies av styret og skal
heten økte betydelig. En halvering av oljeprisen betød mest for
gjennomgås minst én gang per år. Risikonivå målt i henhold til
Norge, men også økt geopolitisk spenning virket inn. Rente­
rammeverket rapporteres månedlig.
nivået fortsatte å falle internasjonalt, og Norges Bank satte
ned styringsrenten for å stimulere norsk økonomi i en situasjon
Konsernretningslinjer for risikostyring og årlige rammer for
hvor fall i oljeinvesteringene kunne gi negative vekstimpulser.
likviditetsrisiko og markedsrisiko blir fastsatt i et fellesmøte for
Kronekursen har svekket seg betydelig, noe som vil kunne lette
styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA. Markedsrisiko er knyttet til
omstillingen som norsk økonomi står overfor.
aksje-, eiendoms-, valuta-, rente- og råvareeksponeringer. Styret
i DNB ASA har et eget risikoutvalg. Styrene i de øvrige operative­
Verdensøkonomien vokste i 2014 med 3,2 prosent til tross
selskapene, blant annet DNB Livsforsikring AS, fastsetter
for et nyhetsbilde dominert av konflikter og krise. USA og
rammer for relevant risiko i sin virksomhet.
Storbritannia­kom opp i en brukbar veksttakt etter en periode
med rekordlave renter. I eurosonen har de fleste landene fortsatt
I konsernledermøtet deltar konserndirektørene i forretnings-,
mange år igjen før de har hentet seg inn etter finanskrisen. I
støtte- og stabsområdene. Det er etablert flere rådgivende
den fremvoksende delen av verden har farten avtatt, og veksten
organer som skal bistå med beslutningsgrunnlag, oppfølging
har stoppet helt opp i Brasil og Russland. India og Kina vokser
og kontroll innenfor ulike fagområder.
fremdeles tre ganger så raskt som vestlige industriland.
Balansestyringsutvalget, ALCO (Asset and Liability Committee),
DNB-konsernet kvantifiserer risiko gjennom beregning av risiko-
er et rådgivende organ for konserndirektørene for finans og
justert kapitalbehov. Kapitalbehovet gikk opp med 8,4 milliarder
risikostyring og behandler saker knyttet til styring av markeds-
kroner fra utgangen av 2013, til 89,1 milliarder.
og finansieringsrisiko, risikomodellering, kapitalstruktur og
avkastningsmål.
Konsernets fagmiljøer innenfor risikostyring er organisert i
støtte­området Risikostyring konsern. Området ledes av Chief
RISIKOJUSTERT KAPITALBEHOV FOR DNB-KONSERNET
Beløp i milliarder kroner
Kredittrisiko
Markedsrisiko
Markedsrisiko i livsforsikring
Risk Officer, CRO, som rapporterer direkte til konsernsjefen.
Forsikringsrisiko
Det er etablert divisjoner i området som har konsernansvar for
Operasjonell risiko
kreditt­risiko, markeds- og likviditetsrisiko, operasjonell risiko,
risikokvantifisering, validering, risikorapportering og analyse,
IRB compliance og AML sanksjoner. Leder for risikostyring
i DNB Livsforsikring rapporterer også direkte til CRO.
For å sikre at DNB-konsernet etterlever hvitvaskings- og
sanksjonsregelverket ble det høsten 2014 besluttet å opprette
divisjonen AML Sanksjoner.
Forretningsrisiko
31. des. 2014
31. des. 2013
58,8
60,0
7,5
10,0
21,3
8,1
2,0
1,9
10,7
10,7
6,8
4,8
Brutto risikojustert kapital
107,1
95,5
Diversifiseringseffekt 1)
(18,0)
(14,8)
Netto risikojustert kapital
89,1
80,7
Diversifiseringseffekt i prosent av brutto
risikojustert kapital 1)
16,8
15,5
1) D
iversifiseringseffekten gjelder den risikoreduserende effekten konsernet oppnår ved å ha
virksomhet innen flere områder som ikke kan påregnes å medføre uventede tap samtidig.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING 99
Risikojustert kapitalbehov for kreditt gikk ned med 1,2 milliarder
Det var gjennomgående god kvalitet i drift, styring og kontroll
kroner gjennom 2014. Kredittkvaliteten var stabil og god i alle
av alle konsernets områder i 2014. Antall rapporterte hendelser
porteføljene gjennom året.
knyttet til operasjonell risiko var noe høyere enn året før. Tapene
var lave og på samme nivå som i 2013. Konsernets IT-drifts­
Ved utgangen av 2014 var det fortsatt utfordringer i noen av
situasjon var tidvis krevende. Det ble iverksatt omfattende tiltak,
shippingmarkedene, men segmentene utviklet seg forskjellig
herunder utkontraktering av tjenester og bytte av drifts­
gjennom året. Generelt utviklet tanksegmentet seg positivt,
leverandør, for å redusere risikoen. Konsernet gjennomfører en
mens tørrbulk- og containersegmentene utviklet seg svakt.
omfattende og kompleks flytting fra i alt syv ulike sentre til ett
Utviklingen ventes å vedvare i 2015.
stort datasenter med tilhørende beredskapsløsninger i løpet
av 2015. Når flytteprosessen er sluttført høsten 2015, ventes
Oljeprisen kan bli liggende på et relativt lavt nivå på grunn av
konsernets IT-driftssikkerhet å være betydelig forbedret. Krav
høy produksjon, manglende vilje til et koordinert produksjons-
til datasikkerhet øker over tid, ikke minst som følge av økende
kutt og relativt lav etterspørselsvekst. Oljeselskapenes redu-
IT-kunnskap i kriminelle miljøer. Sikring av data og konfidensiell
serte investeringsevne og økende kostnadsfokus vil legge press
informasjon har derfor høy prioritet.
på hele oljeleverandørindustrien.
Basert på overgangsreglene gikk risikovektet volum opp med
DNBs portefølje av norske næringseiendommer har god kvalitet,
32 milliarder kroner fra utgangen av 2013, til 1 121 milliarder. Ren
men risikoen ved å finansiere næringseiendom er økende.
kjernekapitaldekning utgjorde 12,7 prosent, mens samlet kapital-
I markedet for kontoreiendom økte ledigheten i 2014. I Oslo,
dekning utgjorde 15,2 prosent.
Asker og Bærum var ledigheten ved utgangen av 2014 rundt
9 prosent, som er en økning på ett prosentpoeng siden forrige
Les mer om risikoforhold og kapitalisering i konsernets Pilar 3-
årsskifte. Årsaken er den store byggeaktiviteten de siste årene.
rapport på dnb.no/ir.
I den tøffere konkurransesituasjonen er gårdeiere villige til å gå
lenger ned i pris for å beholde leietagerne.
SEGMENTER
Tolvmånedersveksten i kreditt til husholdninger i Norge var
Finansiell styring i DNB er tilpasset de ulike kundesegmentene.
stabil og var mot slutten av året i overkant av 6 prosent. Bolig-
Oppfølging av totale kundeforhold og lønnsomhet i kundeseg-
prisene økte med 8,1 prosent på landsbasis, men med betydelige
mentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og
regionale forskjeller. Prognosene for 2015 og 2016 indikerer en
fordeling av konsernets ressurser. Rapporterte tall gjenspeiler
utflating i boligprisene.
konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de aktuelle
segmentene.
Risikojustert kapitalbehov for markedsrisiko i DNB Livsforsikring­
økte med 13,2 milliarder kroner. De lange rentene falt gjennom
PERSONKUNDER
­2014, og dette øker risikoen for at avkastningen på livs­for­
Segmentet omfatter konsernets 2,1 millioner personkunder i
sikrings­­­selskapets investeringsmidler ikke skal bli stor nok til
Norge. Personkundene tilbys et bredt tjenestespekter gjennom
å dekke de garanterte forpliktelsene. Gjennom oppbygging av
Norges største distribusjonsnett, som omfatter bankkontorer,
bufferkapital og avsetninger for høyere levealder ble selskapets­
døgnåpen telefon- og nettbank, mobile løsninger, eiendoms-
soliditet styrket med 6 milliarder kroner i 2014. Selskapets under-
megling og eksterne kanaler som postkontorer, Post i Butikk
liggende risiko og kapitalbehov økte likevel gjennom 2014 som
og Bank i Butikk.
følge av rentefallet. Solvens II tillater en 16-års overgangsperiode
for verdivurdering av forpliktelser til markedsverdi. DNB Livsfor-
Driftsresultat før skatt utgjorde 9 795 millioner kroner i 2014,
sikring vil ha behov for å kunne anvende overgangsregelverket
som var 1 209 millioner høyere enn i 2013. Høyere netto
fra 1. januar 2016. Med anvendelse av overgangs­regler vil DNB
renteinntekter og lavere nedskrivninger på utlån var de viktigste
Livsforsikring oppfylle kapitalkravet i Solvens II med god margin.
årsakene til resultatfremgangen.
DNBs markedsrisikoeksponering utenom livsforsikring var i
all hovedsak stabil gjennom 2014. Aksjeeksponeringen ble
noe redusert som følge av salg av aksjeposter. Kredittspread­
eksponeringen økte svakt som et resultat av oppbygging av den
norske likviditetsporteføljen. Det er ikke planlagt noen økning i
markedsrisikoeksponeringen i 2015. Rammene for markedsrisiko
er endret ved at eiendomsrisiko nå er skilt ut som egen risikoform i rammestrukturen for markedsrisiko.
100
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING PERSONKUNDER
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
DNB arbeider kontinuerlig med å effektivisere distribusjonen og
Endring
2014
2013
mill. kr
%
18 573
17 461
1 113
6,4
Driftskostnader
8 649
8 655
Driftsresultat før nedskrivninger
9 924
8 806
Resultat i millioner kroner
Sum inntekter
Netto gevinster varige driftsmidler
1 119
(0,1)
12,7
mobilbanken økte med 36 prosent i løpet av året. Som følge av
høyere selvbetjeningsgrad ble ti bankkontorer avviklet i 2014,
og i alt 64 kontorer ble gjort kontantløse, som vil si at manuell
154
(158)
126
374
(248)
Driftsresultat før skatt
9 795
8 586
1 209
14,1
med unntak av Gardermoen skal bli kontantløse i løpet av første
Resultat etter skatt
7 150
6 185
966
15,6
kvartal 2015. Antall årsverk i Personmarked Norge inklusive
Netto nedskrivninger utlån
(3)
(6)
tilrettelegge for selvbetjente løsninger. Antall aktive brukere av
betjening med kontantkasser ble fjernet. Resterende kontorer
vikarer ble redusert med 122 i 2014. Antall fast ansatte viste
Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner
Netto utlån til kunder
669,7
650,2
19,4
3,0
Innskudd fra kunder
356,8
339,1
17,7
5,2
23,9
36,3
Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede
boliglån som gir lav risiko i porteføljen. Netto nedskrivninger
Nøkkeltall i prosent
Avkastning på allokert kapital 1)
en liten økning, mens bruken av vikarer ble redusert.
på utlån ble redusert med 66 prosent fra 2013 og utgjorde
1) B eregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksom­
heten. Allokert kapital til boliglån økte med 75 prosent i 2014 som følge av myndig­
hetenes signaler om økt kapitalkrav.
0,02 prosent av netto utlån i 2014.
andelen av kreditt til husholdninger, og andelen var 26,0 prosent
2014 var preget av sterk konkurranse om boliglånskundene
ved utgangen av 2014, ned fra 26,5 prosent i 2013. Markeds­
og moderat vekst i både utlån og innskudd. Det var en god
andelen av sparing ved utgangen av 2014 utgjorde 32,6 prosent,
utvikling gjennom året, med økende utlånsvekst i andre halvår,
mot 33,5 prosent i 2013.
Sterk konkurranse om boliglånskundene har påvirket markeds-
og fra utgangen av 2013 til utgangen av 2014 viste sum utlån
en økning på 4,8 prosent. På gjennomsnittsbasis økte utlån
Lavere rentenivå, usikkerhet rundt utviklingen i norsk økonomi
til personkunder med 3,0 prosent fra 2013 til 2014, mens
og sterk konkurranse i markedet vil påvirke vekst og margin­
inn­skuddene økte med 5,2 prosent i samme periode.
utvikling fremover. Det ble iverksatt rentereduksjoner på utlån
og innskudd i januar 2015 med effekt fra midten av mars.
Netto renteinntekter økte med 9,3 prosent fra 2013 og utgjorde
Gjennomførte renteendringer ventes å få en tilnærmet nøytral
13,8 milliarder kroner i 2014. Høyere volumer kombinert med en
effekt på margininntektene, men vedvarende lavt og synkende
økning i volumvektede marginer var hovedårsaken til bedrin-
rentenivå kombinert med sterk konkurranse ventes å medføre
gen. Volumvektede marginer økte med 0,03 prosentpoeng fra
press på volumvektede marginer gjennom året. Det ventes
2013 og utgjorde 1,40 prosent i 2014. Det ble gjennomført
moderat kredittvekst i markedet. DNB har som ambisjon å ha
to pris­endringer på utlån og innskudd i løpet av 2014, en med
en utlånsvekst i personkundesegmentet som i stor grad følger
effekt fra juni og en med effekt fra begynnelsen av desember.
markedet for øvrig, men lønnsomhet i virksomheten vil priori-
Prisendringene ga en reduksjon i utlånsmarginene målt mot
teres fremfor vekst. Nedskrivninger på utlån ventes å ligge på
pengemarkeds­renten, mens innskuddsmarginene ble noe
et stabilt lavt nivå.
styrket.
SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTSKUNDER
Andre driftsinntekter utgjorde 4,8 milliarder kroner i 2014,
Segmentet omfatter salg av produkter og rådgivningstjenester
som var en liten reduksjon fra året før som følge av reduserte
til konsernets små og mellomstore bedriftskunder. Kunder
inn­tekter fra aksjeinvesteringer. Produktsalget viste en god
i dette segmentet varierer fra småbedrifter og nystartede
utvikling, og både inntekter fra skadeforsikring og inntekter fra
selskaper til relativt store bedriftskunder, og produktutvalget
verdi­papirforvaltning viste en god vekst fra 2013. DNB Eiendom
er tilpasset kundenes ulike behov. DNB tilbyr kundene betjening
er en viktig kanal for salg av boliglån, og både antall omsatte
gjennom nettbank, mobilbank, døgnåpen telefonbank og et
enheter og inntekter fra eiendomsmegling viste en positiv
landsdekkende fysisk distribusjonsnett.
utvikling fra 2013.
Driftsresultat før skatt utgjorde 3 551 millioner kroner i 2014,
De totale driftskostnadene var stabile sammenlignet med 2013.
som var en økning på 208 millioner eller 6,2 prosent sammen­
Kostnader knyttet til omstilling var lavere i 2014 enn året før,
lignet med 2013. God vekst i både netto renteinntekter og andre
og korrigert for dette var det en økning i kostnadene på om lag
driftsinntekter var årsaken til resultatøkningen.
3 prosent. Høy aktivitet og god inntektsutvikling fra salg av
produkter medførte noe høyere kostnader. Videre var det en
økning i IT-kostnadene.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING 101
SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTSKUNDER
Driftsresultat før skatt utgjorde 10 914 millioner kroner i 2014,
Endring
Resultat i millioner kroner
2014
2013
mill. kr
%
Sum inntekter
8 269
7 665
605
7,9
Driftskostnader
3 843
3 724
119
3,2
Driftsresultat før nedskrivninger
4 427
3 941
486
12,3
42
(0)
42
Netto gevinster varige driftsmidler
52,6
som var en økning på 1 572 millioner sammenlignet med 2013.
God inntektsvekst og reduserte nedskrivninger på utlån var
vesentlige årsaker til resultatfremgangen.
Netto nedskrivninger utlån
895
586
309
Resultat overtatt virksomhet
(23)
(11)
(11)
Driftsresultat før skatt
3 551
3 343
208
6,2
Sum inntekter
Resultat etter skatt
2 593
2 407
186
7,7
Driftskostnader
STORE BEDRIFTER OG INTERNASJONALE KUNDER
Resultat i millioner kroner
Driftsresultat før nedskrivninger
Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner
Netto gevinster varige driftsmidler
Netto utlån til kunder
215,5
206,5
9,0
4,4
Netto nedskrivninger utlån
Innskudd fra kunder
159,8
146,7
13,1
8,9
Resultat overtatt virksomhet
Driftsresultat før skatt
Nøkkeltall i prosent
Avkastning på allokert kapital 1)
Resultat etter skatt
12,4
Endring
2014
2013
mill. kr
%
17 962
16 777
1 185
7,1
6 335
6 054
280
4,6
11 627
10 723
905
8,4
21
632
(102)
(13)
1 225
(143)
33
(593)
(48,4)
41
10 914
9 342
1 572
16,8
7 532
6 534
998
15,3
11,8
1) B
eregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksom­
heten.
Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner
Netto utlån til kunder
478,2
462,8
15,5
3,3
Innskudd fra kunder
373,7
346,8
26,8
7,7
13,8
12,1
Netto utlån til kunder økte gjennomsnittlig med 4,4 prosent fra
Nøkkeltall i prosent
2013, og DNBs vekst i utlån til små og mellomstore bedriftskun-
Avkastning på allokert kapital 1)
der i Norge var høyere enn den generelle markedsveksten i 2014.
Innskuddsveksten var høy med en økning på 8,9 prosent fra 2013,
og gjennomsnittlig innskuddsdekning var 74,1 prosent i 2014.
1) B eregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksom­
heten.
Utlånsveksten var sterkt påvirket av en svekket norsk krone mot
Netto renteinntekter økte med 6,1 prosent fra 2013 som følge
slutten av 2014, og fra utgangen av 2013 var økningen i utlån
av vekst i både utlåns- og innskuddsvolumer samt høyere
på 11,2 prosent målt i norske kroner. På gjennomsnittsbasis
marginer­på innskudd. Andre driftsinntekter viste en sterk
økte netto utlån til kunder med 3,3 prosent fra 2013, mens
vekst på 15,3 prosent fra 2013. Høyere inntekter fra pensjon og
innskuddsveksten var på 7,7 prosent i samme periode. Korrigert
forsikring­bidro til økningen. Videre medførte rente- og valuta-
for utviklingen i valutakurser var det en reduksjon i gjennom-
kursutviklingen økte inntekter fra valuta og renteinstrumenter
snittlige utlån på ca. 1 prosent fra 2013. Den underliggende
i siste halvdel av 2014.
utviklingen i utlån var påvirket av strategiske tilpasninger av
porteføljen, gjennomgående mer krevende markeder og aktiv
Kostnadsveksten fra 2013 var hovedsakelig knyttet til økt salg
bruk av obligasjonsmarkedet.
av pensjons-, valuta- og renteprodukter, i tillegg til IT-utvikling
og lokaler.
Volumvekst kombinert med en økning i både utlåns- og
innskuddsmarginer målt mot 3-måneders pengemarkedsrente
Netto nedskrivninger på utlån utgjorde 895 millioner kroner
bidro til en økning i netto renteinntekter på 8,0 prosent fra 2013.
i 2014, som var en økning fra 586 millioner i 2013. Nedskriv­
Gjennomsnittlige utlånsmarginer økte med 0,04 prosentpoeng
ningene tilsvarte 0,42 prosent av gjennomsnittlige netto utlån,
til 2,18 prosent i 2014. Innskuddsmarginene var fortsatt negative
sammenlignet med 0,28 prosent i 2013. Fem engasjementer
på 0,14 prosent, men økte med 0,04 prosentpoeng fra 2013.
fordelt på ulike bransjer stod for nesten 60 prosent av netto
nedskrivninger i 2014. Kvaliteten i utlånsporteføljen vurderes
Andre driftsinntekter viste en vekst på 5 prosent fra 2013. Lavere
som tilfredsstillende. Tett oppfølging av kunder og forebyggende
gevinster fra aksjer og eierandeler trakk inntektene ned, mens
arbeid er viktige virkemidler for å opprettholde kvaliteten.
inntekter fra investeringsbanktjenester bidro til veksten.
Det ventes moderat kredittvekst i markedet fremover, og DNB
Driftskostnadene økte med 4,6 prosent fra 2013. Høy aktivitet,
forventer å ha en utlånsvekst til små og mellomstore bedrifts-
økt salg av produkter og høyere IT-kostnader var hovedårsakene
kunder på linje med bankmarkedet for øvrig.
til kostnadsveksten. Antall årsverk i Storkunder og internasjonal
ble redusert med 331 i løpet av 2014, og hele reduksjonen skjedde
STORE BEDRIFTER OG INTERNASJONALE KUNDER
i den internasjonale virksomheten, herunder Baltikum og Polen.
Segmentet omfatter konsernets største norske næringslivs­
kunder og internasjonale kunder, inkludert alle kunder i Baltikum
Netto nedskrivninger på utlån ble nesten halvert fra 2013 til
og Polen. Virksomheten bygger på bred og solid bransjekunn-
2014 og utgjorde 0,13 prosent av netto utlån til kunder, sammen­­
skap og langsiktige kunderelasjoner.
lignet med 0,26 prosent i 2013. Nedskrivninger på utlån var
102
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
positivt påvirket av tilbakeføringer av gruppenedskrivninger,
Driftsresultat før skatt ble 1 212 millioner kroner i 2014, som var
spesielt som følge av utviklingen i shippingmarkedene. De
en reduksjon på 387 millioner fra 2013. Høyere avsetninger for
individuelle­nedskrivningene utgjorde 0,21 prosent i 2014,
økt levealder forklarer nedgangen i resultatet.
sammenlignet med 0,30 prosent i 2013.
TRADISJONELLE PENSJONSPRODUKTER
DNB jobber målrettet for å opprettholde kvaliteten i porteføljen
Resultat i millioner kroner
gjennom tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid.
Utviklingen i næringer som påvirkes av oljeprisutviklingen, følges
tett. DNBs kredittpraksis er basert på et scenario med relativt
lave oljepriser, og DNB har en robust portefølje innenfor både
2013
Forhåndsprising risiko og rentegaranti
647
682
Eiers andel av administrasjonsresultat
128
66
62
Eiers andel av risikoresultat
275
143
132
92,7
Eiers andel av renteresultat
(490)
150
(640)
(427,7)
Avkastning på selskapsporteføljen
olje, gass og offshore. Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer utgjorde 11,6 milliarder kroner ved utgangen av 2014,
Endring
2014
mill. kr
%
(35)
(5,1)
95,2
652
559
93
16,5
Driftsresultat før skatt
1 212
1 599
(387)
(24,2)
Resultat etter skatt
1 113
1 487
(373)
(25,1)
35,8
34,7
6,6
9,0
som var 3,2 milliarder lavere enn ett år tidligere.
Nøkkeltall i prosent
Kostnadsgrad
DNB vektlegger sterke, langsiktige og lønnsomme kunderela-
Avkastning på allokert kapital 1)
sjoner samt utvikling av prioriterte kundesegmenter, som på
global basis er energi, shipping og sjømat. Konsernets betydelige
produktbredde og fagkompetanse er grunnleggende i arbeidet
1) B eregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksomheten.
med å styrke kunderelasjonene og er grunnpilarene i virksomheten fremover. Det ventes fortsatt marginpress på utlån, og
Vedvarende lavt rentenivå og avsetninger for økt levealder vil
reprising i enkelte segmenter vil ikke nødvendigvis være tilstrek-
medføre et press på livsforsikringsselskapenes inntjening. Som
kelig for å opprettholde utlånsmarginene på dagens nivå. Dette
følge av dette tilpasser DNB Livsforsikring virksomheten til
vil bli kompensert av en reprising av innskudd.
nye rammebetingelser gjennom en konservativ innretning av
kapitalforvaltningen, avvikling av selskapets virksomhet innen
EGENHANDEL
offentlig marked og stans i salget av ytelsespensjon og fri­poliser.
Segmentet omfatter egenhandel i rente-, valuta- og råvare­
Ved utgangen av 2014 utgjorde den offentlige porteføljen
produkter samt aksjer, herunder avdekking av markedsrisiko
17,5 milliarder kroner. Det er inngått avtale med alle gjen­
knyttet til kundetransaksjoner. Egenhandelsvirksomheten skal
værende kommunekunder om å avslutte kundeforholdet med
støtte opp om kundebetjeningen.
DNB Livsforsikring, og det ventes at avviklingen vil være fullført
i løpet av 2015. Hvert kvartal gjennomfører DNB Livsforsikring
Driftsresultat før skatt utgjorde 1 500 millioner kroner i 2014,
en tilstrekkelighetstest av om de avsatte premiereservene er
som var en reduksjon på 443 millioner fra 2013.
tilstrekkelige. Testen viste positive marginer ved utgangen
av 2014.
EGENHANDEL
Endring
2014
2013
mill. kr
Sum inntekter
2 013
2 588
(575)
(22,2)
behov for forsterkning av premiereserven til kollektiv pensjon
513
645
(132)
(20,4)
Driftsresultat før skatt
1 500
1 943
(443)
(22,8)
de neste årene. Per 31. desember 2014 var det beregnet et
Resultat etter skatt
1 095
1 380
(284)
(20,6)
16,1
17,1
Driftskostnader
%
Oppjustering av forutsetningene for levealder har medført
Resultat i millioner kroner
på 12,3 milliarder kroner, hvorav 7,0 milliarder var avsatt ved
utgangen­av 2014. Eiers andel av avsetningen vil påvirkes av
Nøkkeltall i prosent
Avkastning på allokert kapital 1)
totalt avsetningsbehov for selskapets portefølje frem til 2020
1) B
eregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksomheten.
oppnådd gjennomsnittsavkastning i perioden 2014-2020.
Forutsatt­at ventet avkastning oppnås vil DNB måtte dekke
rundt 25 prosent av det totale behovet. I 2014 ble regnskapet
belastet med 852 millioner kroner i eierbidrag.
Lavere oljepris og økt usikkerhet om norsk økonomi bidro til
svakere kronekurs, kursfall på norske statsobligasjoner og aksjer
Det nye europeiske soliditetsregelverket, Solvens II, trer i kraft
samt økning i kredittspreader mot slutten av 2014. Inntektene fra
fra 1. januar 2016. I april 2014 ble det besluttet flere endringer i
egenhandel ble som følge av dette redusert i fjerde kvartal 2014.
regelverket som blant annet innebærer innføring av permanente
tiltak og overgangsordninger som skal lette implementeringen
TRADISJONELLE PENSJONSPRODUKTER
av nye kapitalkrav. Finansdepartementet sendte i desember en
Segmentet omfatter porteføljen av tradisjonelle ytelsesbaserte
forskrift på høring som skal regulere innføringen av Solvens II
pensjonsprodukter i DNB Livsforsikring. DNB tilbyr ikke lenger
for norske forsikringsselskaper. Vesentlige deler av overgangs­
slike produkter til nye kunder.
regelverket er foreslått implementert også i Norge. Spesielt
viktig er det at verdsettelse av forsikringstekniske avsetninger
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING 103
basert på solvensregelverket kan innfases lineært over 16 år.
og næringsliv er også tatt inn i retningslinjene for etiske
Ved et lavt rentenivå bidrar dette til et lavere og mer forutsigbart
investeringer­som en viktig del av DNBs eierskapsutøvelse.
kapitalkrav.
PRODUKTER OG TJENESTER
SAMFUNNSANSVAR
DNB må levere produkter og tjenester av høyeste kvalitet og
innfri kundeforventninger for å bygge og opprettholde tillit og
DNB ønsker, som Norges største bank, å fremme bærekraftig
et godt omdømme.
verdiskaping ved å integrere etikk og miljø- og samfunns­mes­sige
hensyn i forretningsdriften. DNBs policy og tilhørende­retnings-
Produktkvalitet og forenkling
linjer for samfunnsansvar er styrende for hele konsernets arbeid
Fusjoner og omfattende produktutvikling har over tid resultert i
innen etterlevelse og utvikling av ansvarlig forretningsvirksomhet.
at DNB har en stor og kompleks produkt- og tjenesteportefølje.
DNB jobber kontinuerlig med å forenkle denne porteføljen.
TILLIT OG SAMFUNNSROLLE
Målet er å sanere og modernisere produkter og sikre ærlig og
DNBs samfunnsrolle forstås som summen av omgivelsenes
forståelig kommunikasjon for å gjøre hverdagen til konsernets
forventninger til holdninger og adferd, produkter og tjenester,
kunder og rådgivere enklere.
infrastruktur, sysselsetting og verdiskaping.
Ansvarlige investeringer
Etikk og antikorrupsjon
DNBs investeringsvirksomhet følger et regelverk som skal sikre
For å opprettholde en høy etisk standard har DNB retningslinjer
at konsernet ikke medvirker til krenkelse av menneske- og
for etikk. Disse skal bidra til bevissthet om og etterlevelse av den
arbeidstagerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller
høye etiske standarden som kreves av medarbeiderne i DNB.
andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. DNB skal
heller ikke investere i selskaper som er involvert i produksjon av
Antihvitvasking
tobakk, pornografi, antipersonellminer eller klasevåpen, eller i
Det kommer stadig nye og mer kompliserte regler innen anti-
selskaper som utvikler og produserer sentrale komponenter til
hvitvasking, antiterrorfinansiering og internasjonale sanksjoner.
masseødeleggelsesvåpen 1.
I 2014 styrket DNB organisasjonen ved å etablere en ny divisjon
med et samlet ansvar for dette området.
Ansvarlig kredittgivning
DNBs retningslinje for samfunnsansvar innen kredittvirksomPersonvern og informasjonssikkerhet
heten ble oppdatert i 2014. Retningslinjen beskriver hvordan
DNB forvalter store mengder informasjon om kunder, både av
forretningsområdene i DNB skal vurdere bedriftskundenes
personlig og forretningsmessig karakter. Mengden av infor-
utøvelse av samfunnsansvar og risiko knyttet til miljø- og
masjon øker i takt med det digitale tilbudet av produkter og
samfunnsmessige hensyn og eierstyring. Retningslinjen gjelder
tjenester. DNB har retningslinjer og krav til informasjonssikker-
all kredittvirksomhet i DNB. DNB er også tilsluttet Ekvator­
het og behandling av personopplysninger som skal ivaretas i
prinsippene, som er felles retningslinjer som brukes i mange
alle systemløsninger, produkter og tjenester. I tillegg til en rekke
store internasjonale finansinstitusjoner for å vurdere miljø­
tekniske sikringstiltak er DNB opptatt av opplæring i og bevisst-
messige og sosiale forhold ved prosjektfinansiering.
gjøring om informasjonssikkerhet.
DRIFT
Tilgang til finansielle tjenester
Høy kvalitet på de interne prosessene i DNB bidrar til ansvarlig
DNB ser det som en viktig samfunnsoppgave å gjøre kunnskap
drift, innovasjon og gode kundeopplevelser.
om økonomi tilgjengelig for flere. I 2014 ble det gjennomført
kurs i personlig økonomi utviklet i samarbeid med Røde Kors for
Driftsstabilitet
totalt 250 personer. DNB gir økonomisk støtte til humanitære
En av banknæringens og DNBs aller viktigste samfunnsfunk-
organisasjoner som er involvert i mikrofinans og har investert
sjoner er å sørge for at sentrale banktjenester er tilgjengelige
midler i Norsk Mikrofinansinitiativ.
for kundene. DNB arbeidet gjennom 2014 spesielt med å øke
driftsstabiliteten til de digitale tjenestene. Konsernet oppnådde
Menneskerettigheter
vesentlig høyere stabilitet sammenlignet med tidligere år, og
DNB skal respektere menneskerettighetene både i egen
kundene bekrefter at deres brukeropplevelse er forbedret.
virksomhet og som investor, långiver og innkjøper. Hovedmålet
er at egne aktiviteter ikke skal krenke andres rettigheter, og
Klimasmart kontordrift
prinsipper for menneskerettigheter er nedfelt i DNBs policy
DNBs direkte klima- og miljøpåvirkning er i hovedsak knyttet til
for samfunnsansvar. FNs prinsipper for menneskerettig­heter
energiforbruk, tjenestereiser og avfall fra kontorvirksomheten.
1) Med masseødeleggelsesvåpen menes NBC-våpen (kjernevåpen eller atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen).
104
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
For å få bedre kontroll på konsernets miljøpåvirkning og
medarbeidernes engasjement og ledernes kommunikasjons­
oppnå en mer miljøeffektiv kontordrift har DNB innført et
evner. I 2014 ble det foretatt kvartalsvise undersøkelser for å
miljøstyrings­system basert på den internasjonale standarden
måle resultatene av disse tiltakene.
ISO 14001.
Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i november
Ansvarlig leverandøroppfølging
2014, omfattet alle medarbeiderne i konsernet. Resultatene viser
DNB stiller strenge krav til konsernets leverandører og hvordan
at arbeidet med å etablere en felles strategisk retning basert på
de ivaretar sitt samfunnsansvar. Som en del av oppfølgingen vil
en tydelig visjon har gitt resultater og at de ansatte har et høyt
DNB gjennomføre revisjon hos utvalgte leverandører.
engasjement. DNBs medarbeidere var i 2014 mer engasjerte i
jobben sin enn noen gang, og det var en økning i engasjements­
indeksen fra 81 poeng i 2013 til 85 poeng i 2014. Medarbeider-
NØKKELTALL FOR SAMFUNNSANSVAR I DNB
Kundetilfredshetsindeks, KTI (poeng)
Score fra RepTraks omdømmemålingfra fjerde kvartal
2014 (poeng)
2014
2013
71,1
72,5
67,8
71,0
– Etikk
67,2
69,7
– Samfunnsansvar
69,2
73,1
85,0
81,0
Selskapsmøter gjennomført av teamet for ansvarlige
investeringer for å diskutere bærekraftstemaer (antall)
30
39
Selskaper utelukket fra investeringsporteføljen (antall)
63
60
9
6
133,2
122,0
250
330
17 112
20 267
1,4
1,7
87,8
96,1
Hovedindeks medarbeiderundersøkelsen
(engasjementsindeks)
Ekvatorprosjekter (antall)
Bidrag til samfunnet i form av støtte til idrett, forskning
og kultur (millioner kroner)
Antall personer som har gjennomført kurs i personlig
økonomi
undersøkelsen i 2014 tegner et bilde av en robust organisasjon
som har klart seg godt gjennom betydelige endringer.
Opplæring i og bevisstgjøring om etiske temaer ble gitt
stor oppmerksomhet i 2014, der det ble lagt spesiell vekt
på økonomisk kriminalitet (hvitvasking og korrupsjon). Det
ble utarbeidet en ny konsernretningslinje for antikorrupsjon
med tilhørende veiledning. Over 85 prosent av DNBs ansatte
gjennomførte konsernets e-læringskurs i etikk i 2014. Da
opplærings­programmet var avsluttet i slutten av februar 2015,
var prosentandelen 90 prosent. Etisk bevissthet utvikles i tillegg
gjennom leder­kommunikasjon, intranettartikler, foredrag og
avdelingsdiskusjoner.
Klima og miljø 2 :
– CO2-utslipp (tonn)
– CO2-utslipp per ansatt (tonn)
– Energiforbruk (GWh)
– Energiforbruk per ansatt (kWh)
– Flyreiser (1 000 km)
– Avfall (kg)
– Innkjøpt papir (tonn)
7,4
8,2
39 875
39 498
1 670 403
1 633 452
732,7
808,0
Konsernets opplæringsprogram innen antihvitvasking og
antiterrorfinansiering er tilrettelagt i henhold til lovgivningen
i de landene hvor DNB er representert. I 2014 gjennomførte
4 803 ansatte i Norge og 709 ansatte internasjonalt denne
opplæringen.
DNB har etablert fire fagakademier som leverer opplæring
Se for øvrig mer informasjon om konsernets arbeid for å ivareta
innen kreditt, sparing, forsikring og cash management til hele
sitt samfunnsansvar, mål og resultater i kapitlet Samfunns-
konsernet. Akademiene tilbyr blant annet opplæring i henhold
ansvar, på dnb.no/om-oss/samfunnsansvar og i konsernets
til bransjekrav satt av Finans Norge for salg av spare- og skade­
samfunnsansvarsrapport.
forsikringsprodukter. Autorisasjonsordningen, AFR, og den
nasjonale godkjenningsordningen, GOS, skal styrke bransjens
MEDARBEIDERE OG LEDERE
omdømme og sørge for at den enkelte rådgiver tilfredsstiller
de nødvendige kompetansekravene. Ved utgangen av 2014
DNB har høyt engasjerte ansatte på alle nivåer som strekker seg
tilfredsstilte DNB kravet om at alle medarbeidere og ledere
etter visjonen “Vi skaper verdier gjennom kunsten å møte kunden”.
som arbeider­med finansiell rådgivning, skal være autoriserte.
Konsernet nådde sitt bemanningsmål for 2014, og antall ansatte
Totalt deltok 7 217 ledere og medarbeidere på konsernets
ble redusert med 388, tilsvarende 373 årsverk. Nedbemannings­
opplæringstiltak i 2014.
prosessene fulgte konsernets omstillingsregelverk og ble gjennomført etter drøftinger med tillitsvalgte. Det ble innvilget 169
I 2014 rekrutterte DNB syv nye kandidater med ulik bakgrunn og
søknader om virkemiddelpakker i 2014. Ved utgangen av 2014
erfaring til konserntrainee-programmet. Det ble i tillegg rekruttert
var det 12 064 ansatte i konsernet, hvorav 8 752 i Norge.
én ny kandidat til konsernets executive trainee-program i 2014.
Utvikling av DNBs bedriftskultur er en sentral del av konsernets­­
Antall DNB-ansatte som arbeider på langtidskontrakt i utlandet,
strategi, og det er gjennomført en rekke tiltak for å styrke
økte fra 71 i 2013 til 76 i 2014. Tallene inkluderer utstasjonerte
2) I tallet for flyreiser inkluderes reiser bestilt fra DNBs virksomhet i Norden og Baltikum. Energiforbruk- og avfallstall inkluderer DNBs virksomhet i Norden og
Baltikum. Innkjøpt papir gjelder kun for Norge. Avfallstall for 2013 er oppjustert med 94 643 kilo fra fjorårets rapportering på grunn av oppdatert tallgrunnlag.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
medarbeidere fra hele konsernet, hvorav hovedvekten var fra
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING 105
SYKEFRAVÆR OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV
Norge.
Sykefraværet i den norske delen av virksomheten var 4,5 prosent
HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
i 2014, en nedgang fra 4,6 prosent i 2013. Av totalt 1 804 657
mulige dagsverk i Norge gikk om lag 81 582 dagsverk tapt som
Helse, miljø og sikkerhet, HMS, er viktige elementer i konsernets­
følge av sykefravær.
policy for medarbeidere og organisasjon. Forebyggende
arbeidsmiljøtiltak skal bidra til ansattes sikkerhet, helse, trivsel
Det ble gjennomført en rekke tiltak i enheter med økende syke-
og funksjonsevne. I tillegg skal samarbeidet mellom ledelse og
fravær i 2014. Videre ble det gjennomført opplæring av ledere
medarbeidere sikre at arbeidsmiljøarbeidet er fremtidsrettet og
i håndtering av sykefravær samt veiledning og holdningsarbeid
integrert i den daglige driften.
om ergonomi og forebygging av muskel- og skjelettplager. Den
obligatoriske ordningen for oppfølging av gravide medarbeidere
Konsernet har retningslinjer som omhandler trakassering,
hos jordmor gjennom bedriftshelsetjenesten fortsatte i 2014 og
mobbing og annen utilbørlig adferd. Retningslinjene skal sikre
ble brukt i økende grad. Hensikten er å redusere sykefraværet
at en rapportert hendelse blir vurdert raskt, forutsigbart og
blant gravide medarbeidere.
konsekvent. Som en del av arbeidet for å hindre trakassering og
mobbing inneholder også den årlige medarbeiderundersøkelsen
Langtidssyke får tilbud om coaching og veiledning og tilbys også
konkrete spørsmål om slike forhold.
varierte og meningsfulle oppgaver gjennom samarbeid med
humanitære organisasjoner og andre bedrifter.
Alle lederne i DNB skal ha kunnskap om HMS, og alle nye ledere
med personalansvar skal gjennomføre obligatorisk HMS-opp­
DNBs avtale om inkluderende arbeidslivsbedrift, IA-bedrift,
læring. Opplæringen er rettet mot den norske delen av virksom-
ble fornyet i 2014. Avtalens mål er en reduksjon i sykefraværet,
heten og gir nødvendig innsikt til å oppfylle arbeidsmiljølovens
tilrettelegging for arbeidstagere med nedsatt arbeidsevne og
og DNBs interne krav til HMS-kunnskap. Totalt gjennomførte
en økning i den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen. Den
258 ledere og 40 verneombud HMS-opplæring i 2014.
gjennomsnittlige pensjoneringsalderen var i 2014 62,6 år i den
norske delen av virksomheten, mot 62,0 år i 2013. Antall perso-
Det gjennomføres en årlig elektronisk HMS-undersøkelse i DNB
ner under 62 år som gikk av med uførepensjon, var 22 i 2014,
i Norge. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge det fysiske
sammenlignet med 18 i 2013.
arbeidsmiljøet og gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre et
godt fysisk arbeidsmiljø. Undersøkelsen er i samsvar med myndig-
LIKESTILLING OG DISKRIMINERING
hetenes krav om kartlegging av arbeidsmiljøet. HMS-undersøkelsen kommer i tillegg til den årlige medarbeiderundersøkelsen.
Konsernet har fleksible ordninger som tilrettelegger for å kombinere karriere og familieliv. DNB prioriterer en kjønnsbalansert
I sentrale bygg i Oslo, Bergen og Trondheim er et eget mat­­
deltagelse på talent- og ledelsesutviklingsprogrammene. Som en
konsept, ergonomisk tilrettelegging og fysisk aktivitet viktige
del av arbeidet med likestilling prioriterer DNB kvinnelige søkere
forebyggende tiltak for å fremme de ansattes helse.
til lederstillinger ved like kvalifikasjoner.
DNB forebygger skader som følge av ran og trusler, gjennom­
Kvinneandelen i konsernet var 54,2 prosent i 2014, ned fra
omfattende sikkerhetsrutiner og opplæringstiltak. I den norske
54,5 prosent i 2013. Gjennomsnittsalderen var 42,5 år for kvinner­
delen av virksomheten ble det i 2014 gjennomført kurs for 134
og 43,0 år for menn. Av ansatte som arbeidet deltid, ble andelen
medarbeidere i håndtering av ranssituasjoner. Totalt deltok 391
kvinner redusert fra 74,9 prosent i 2013 til 72,6 prosent i 2014.
medarbeidere på kurs innenfor trusselhåndtering, sikkerhet og
Gjennomsnittlig fastlønn i den norske delen av virksom­heten i
brannvern. DNB ble ikke utsatt for ran i 2014, men 65 medarbei-
2014 var 529 276 kroner for kvinner og 667 697 kroner for menn
dere i den norske delen av virksomheten ble utsatt for trusler.
etter at alle deltidsstillinger er omregnet til fulle stillinger.
I 2014 ble det gjennomført 22 evakueringsøvelser i den norske
Kvinneandelen i konsernledelsen var på 36,4 prosent ved
delen av virksomheten. Det ble registrert 18 ulykker og skader
utgangen­av 2014. På ledernivå tre gikk kvinneandelen ned fra
i arbeidstiden eller i forbindelse med reise til eller fra arbeid,
28,9 prosent i 2013 til 25,8 prosent, og på ledernivå fire økte
men ingen av alvorlig art. Arbeidsulykker registreres i konser-
andelen fra 29,9 til 31,5 prosent. På ledernivå fem økte andelen
nets hendelsesdatabase og meldes til NAV som yrkesskade.
fra 33,1 til 33,7 prosent. Styret har som mål at det på de fire
Hendelsene­rapporteres til konsernets arbeidsmiljøutvalg,
øverste ledernivåene i konsernet skal være minst 40 prosent
og alvorlige hendelser meldes til Arbeidstilsynet. Straffbare
kvinner. I 2014 var denne andelen 30,5 prosent.
handlinger som har preg av vold eller tvang, meldes i tillegg til
konsernets avdeling for sikkerhet for videre oppfølging.
I sentrale bygg i Oslo, Bergen og Trondheim er det tilrettelagt for
106
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. Antall parkerings-
fra 10 til 20 prosent i kapitalkravsforskriften. Minstekravet gjelder
plasser for handikappede tilpasses behovet.
gjennomsnittet for boliglånsporteføljen. Den 1. juli 2014 offentlig­
gjorde Finanstilsynet ytterligere krav til kalibrering av IRB-
Kvalitet, mangfold og likebehandling i utvelgelsesprosesser skal
bankenes boliglånsmodeller. Blant annet økes minstekravet til
sikres gjennom konsernets retningslinjer for rekruttering. Lokale
bankenes estimater for misligholdssannsynlighet, PD (Probability­
regulatoriske krav må etterleves, og diskriminering tolereres ikke
of Default), for enkeltlån til 0,2 prosent. I tillegg økes nivået for
i rekrutteringsprosessene i DNB.
langsiktig gjennomsnittlig PD. Bankene foretok rekalibreringen
i andre halvår 2014 og rapporterer kapitaldekningstall i henhold
I forbindelse med utvelgelse av kandidater til konserntrainee-­
til de rekalibrerte modellene fra første kvartal 2015.
og sommervikarordninger skal kandidater som har annen
nasjonalitet eller etnisitet enn norsk, og som oppfyller kriteriene
Som et element i EUs bankunion innførte EU 1. januar 2015
til stillingen, være med i sluttvurderingen.
et regelverk knyttet til avvikling og restrukturering av banker,
BRRD (Bank Recovery and Resolution Directive). Direktivet
NYE RAMMEBETINGELSER
gjelder også for Norge gjennom EØS-avtalen. Hensikten med
BRRD er å legge til rette for at selv de største bankene skal
NYE KAPITALKRAV
kunne avvikles og at dette skal kunne skje uten å kreve tilførsel
EUs nye kapitalkravsregelverk trådte i kraft 1. januar 2014 og
av statlige midler. Systemviktige funksjoner skal kunne videre-
betegnes CRR/CRD IV-regelverket. CRR/CRD IV innebærer
føres gjennom en rekapitalisering av hele eller deler av bankene
krav til vesentlig økt egenkapital samt nye krav til langsiktig
ved at ansvarlige lån og usikret senior gjeld skrives ned eller
finansiering­og likviditetsreserver. Regelverket er ment å gjelde
omgjøres til aksjekapital. Myndighetene har fått vide fullmakter
for alle banker og verdipapirforetak innenfor EØS-området og vil
til å restrukturere banker som vurderes som ”ikke levedyktige”.
bli gradvis innfaset frem til 2019. For bankene innebærer de nye
reguleringene store utfordringer i form av krav om økt inn­tjening
Direktivet krever at det opprettes et fond som skal kunne finan-
for å bygge egenkapital samtidig som kravene om økt langsiktig
siere kriseløsninger, og som er oppkapitalisert i forkant. Trolig
finansiering og likviditet vil øke finansieringskostnadene.
kan Norge bygge på det eksisterende banksikringsfondet, og det
åpnes for at krisehåndteringsfondet og eksisterende innskudds-
Den norske grunnlovens bestemmelser om begrenset adgang
garantifond kan integreres. Norge har en grense for garanterte
til å avgi suverenitet har gjort at EUs tilsynsforordninger, CRR/
innskudd på 2 millioner kroner. EUs reviderte innskuddsgaranti-
CRD IV og en rekke andre rettsakter ikke har kunnet bli imple-
direktiv innebærer imidlertid at Norge må senke sin garanti til
mentert i EØS-avtalen. Høsten 2014 ble Norge og EU enige om
det harmoniserte nivået på 100 000 euro. Det er en overgangs-
en løsning. Regjeringen vil trolig legge frem en egen proposisjon
periode frem til utgangen av 2018 for land med høyere dekning.
om saken i løpet av første halvår 2015. Først etter at proposisjonen er vedtatt kan CRR/CRD IV tas inn i EØS-avtalen og norsk
Implementeringen av BRRD og det reviderte innskuddsgaranti-
lovverk. Norge innførte likevel fra 1. juli 2013 nye kapitalkrav
direktivet krever betydelige endringer i kriseløsningssystemet i
som første ledd i tilpasningen til CRR/CRD IV. Kapitalkravene
Norge, inkludert reglene om offentlig administrasjon og rollen
i Norge innebærer en gradvis økning i kravet til kapitaldekning
til Bankenes sikringsfond. Banklovkommisjonen er i gang med å
frem mot 1. juli 2016.
utrede hvordan direktivene skal gjennomføres i norsk lovverk.
Norske myndigheter har i likhet med EU valgt å videreføre
SOLVENS II
det såkalte Basel I-gulvet. Finansdepartementet har tydelig-
Solvens II for norske forsikringsselskaper trer i kraft 1. januar
gjort i kapitalkravsforskriften at Basel I-gulvet i Norge gjelder
2016. Gjennomføring av Solvens II i norsk rett reguleres gjennom
for beregningsgrunnlaget for kapitalkravet. I EU-regelverket
ny finansforetakslov og særskilte forskrifter. Forskriftene ble
gis imidlertid en entydig definisjon av Basel I-gulvet som en
sendt på høring 19. desember 2014 med høringsfrist 20. mars
nedre grense for ansvarlig kapital, noe som også reflekteres i
2015. En vesentlig del av forskriftene er overgangsregelverk som
EU-kommisjonens felles rapporteringsstandard for banker i EU/
fastsettes av hvert lands tilsynsmyndigheter. Forslag utarbeidet
EØS. Denne tilsynspraksisen innebærer at norske banker i inter-
av Finanstilsynet legger opp til at forsikringstekniske avsetninger­
nasjonale sammenligninger fremstår som svakere kapitalisert­
basert på Solvens II-regler skal implementeres lineært over 16 år
enn om EUs definisjon av Basel I-gulvet hadde vært lagt til
regnet fra 1. januar 2016. Ved et lavt rentenivå bidrar dette til et
grunn.
vesentlig lavere kapitalkrav og større forutsigbarhet for porteføljer med langsiktige rentegarantier.
Norske myndigheter har ut fra systemrisikohensyn økt kapitalkravene for boliglån når disse beregnes etter interne modeller.
FRIPOLISER MED INVESTERINGSVALG
Med virkning fra første kvartal 2014 ble minstekravet til modell-
Fra og med september 2014 ble det mulig å konvertere fripoliser
parameteren “tap gitt mislighold”, LGD (Loss Given Default), økt
til investeringsvalg uten rentegaranti, hvor poliseinnehaver
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING 107
velger allokering. Investeringsvalg skal bidra til en bedre forvalt-
prisstigning. I eurosonen falt konsumprisene i 2014. Andre land
ning av pensjonsmidlene samtidig som livsforsikringsselskapenes­
hadde nesten ikke prisvekst. Ledig kapasitet, lav lønnsvekst og
renterisiko reduseres. Så langt har relativt få av DNBs kunder
press på marginene betyr at faren for selvforsterkende deflasjon
valgt å omdanne garanterte fripoliser til investeringsvalg.
er høyere enn vanlig, og av den grunn kan oljeprisfallet tvinge
frem en enda mer ekspansiv pengepolitikk.
UFØREPENSJON
I løpet av 2015 skal Stortinget behandle og vedta nytt regelverk
Norsk fastlandsøkonomi økte med om lag 2,5 prosent i 2014. De
for uførepensjon som tilbys av livsforsikringsselskapene som et
fleste makroindikatorer tyder på at veksttakten er på vei ned.
tillegg til tjenestepensjonsordningene. Regelverket er i stor grad
Fallende oljepris og lavere oljeinvesteringer peker mot en ytter-
harmonisert med nytt regelverk for uføretrygd i Folketrygden
ligere svekkelse. Redusert oljepris gir mindre aktivitet på norsk
hvor målet er at uføre lettere skal kunne komme tilbake i jobb,
sokkel, noe som har ringvirkninger for fastlandsøkonomien.
helt eller delvis. DNB forventer at loven trer i kraft 1. januar 2016
Selskapenes anslag for oljeinvesteringer i 2015 ble i løpet av
med romslige overgangsregler slik at næringslivet får tid til å
høsten 2014 justert ned, og lavere oljepris gir grunn til å forvente
tilpasse seg.
at investeringene kuttes ytterligere i både 2016 og 2017. Det vil
isolert sett bidra til redusert sysselsetting, økt arbeidsløshet og
MAKROØKONOMISK UTVIKLING
lavere reallønnsvekst i Norge. Oljeprisfallet har allerede ført til
redusert verdi av den norske kronen i forhold til andre valutaer.
For Norges handelspartnere avtok den økonomiske veksten
Det svekker husholdningenes kjøpekraft, men bedrer samtidig
samlet sett i 2014. Det var imidlertid store forskjeller mellom
konkurranseevnen til eksportører og norske produsenter på
landene. I USA og Storbritannia holdt veksten seg godt oppe.
hjemmemarkedet. Norske eksportører vil også dra nytte av at
I eurolandene, derimot, var det en tilnærmet stagnasjon. I Japan
konjunkturutsiktene internasjonalt bedrer seg noe som følge av
falt BNP i andre og tredje kvartal etter momsøkningen i april.
oljeprisfallet. Dette motvirker noen av de negative virkningene
Blant fremvoksende økonomier var bildet blandet, med høy vekst
av lavere aktivitet i oljesektoren.
i Kina og India, mens veksten stoppet opp i Russland og Brasil.
Boligprisene fortsatte å vokse utover høsten 2014 og lå ved
I OECD-området har særlig investeringene i privat sektor
utgangen av året 8 prosent høyere enn på samme tid året før.
ut­viklet seg meget svakt etter finanskrisen i 2008. For euro-
Høy befolkningsvekst, fortsatt stabil arbeidsledighet, høye
området er investeringene fortsatt på samme nivå som i 2009
byggekostnader, lavere renter og knapphet på boliger i noen
etter et fall på 20 prosent fra 2007. Dette må ses i sammenheng
områder bidro til den sterke utviklingen.
med en generelt meget svak realøkonomisk utvikling. Et markert
oppsving i euroøkonomien forutsetter en betydelig økning i
UTSIKTENE FREMOVER
investeringene. Med høy arbeidsledighet og svake vekstutsikter
kan det ta lang tid.
De økonomiske prognosene for 2015 viser at det fortsatt
forventes vekst i verdensøkonomien, spesielt i de fremvoksende
USA og Storbritannia har ført en svært ekspansiv pengepolitikk
økonomiene. Det gjelder også i Norge, til tross for kraftig fall i
med kvantitative lettelser for å presse ned de lange rentene, og
oljeprisen og en svekket norsk krone. Veksten i norsk økonomi
der har investeringene vist en langt mer positiv utvikling enn i
vil trolig avta i 2015 som følge av fall i oljeinvesteringene og de
de fleste europeiske land.
tilhørende ringvirkningene til fastlandsøkonomien. Redusert
aktivitet på norsk sokkel, som har blitt forsterket av et bratt fall
2014 ble det mest utfordrende året for de baltiske økonomiene
i oljeprisen, vil hemme investeringsaktiviteten i mange fast-
siden finanskrisen. Regionen ble rammet både av Ukraina-krisen
landsbedrifter, gjøre husholdningene mer forsiktige og bidra til
og av en oppbremsing innenlands. Stagnerende markeder i
et moderat lønnsoppgjør. Arbeidsledigheten ventes å stige. På
eurosonen og tilbakegang i Russland hadde en negativ effekt på
den positive siden løfter høyere internasjonal vekst og den svake
eksporten fra Baltikum. Innenlandsk etterspørsel vil derfor bli
kronen veksten i tradisjonell eksport.
den viktigste vekstkraften fremover. Forbruket vil bli løftet av
reduserte energipriser, lav inflasjon og fortsatt brukbar lønns-
På kapitalmarkedsdagen i november 2014 presenterte DNB
vekst. Investeringene vil også ta seg opp, blant annet støttet av
oppdaterte finansielle ambisjoner. Det overordnede målet er
nye bevilgninger fra EU-fond.
fortsatt en egenkapitalavkastning på minimum 12 prosent. Det
er flere forhold som bidrar til at DNB mener det er mulig å nå
I løpet av andre halvår 2014 ble oljeprisen mer enn halvert,
målene. Fortsatt vekst i den norske økonomien, noen justeringer
regnet i amerikanske dollar. Dette har ulike konsekvenser.
i porteføljen for å øke kvaliteten, god kostnadsstyring og økt vekt
Oljeprisfallet har ført til en inntektsoverføring fra oljeprodu-
på kapitallette produkter vil gi grunnlag for en positiv resultatut-
senter til oljekonsumenter og vil bidra til en viss vekst i verdens­
vikling. Det er fortsatt nødvendig for DNB å bygge opp kapital for
økonomien. Oljeprisfallet betyr også billigere energi og lavere
å tilfredsstille de nye kapitalkravene som gradvis vil bli innført.
108
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Volumvektede marginer ventes å bli stabile i 2015. Utlåns­
Sett i sammenheng med utbytteutbetalingen og den finansielle
volumene ventes å øke med 3 til 4 prosent årlig. Ved utgangen
måloppnåelsen har styret besluttet å sette av 217 millioner
av 2014 var veksttakten 3,9 prosent. DNB holder fortsatt fast på
kroner for tildeling til de ansatte.
den langsiktige forventningen til volumvekst, med noe høyere
vekst innen personmarkedet og til små og mellomstore bedrifter
Disponeringer
og noe lavere vekst i storkundesegmentet. Nedskrivninger i 2015
Årsresultatet for 2014 i DNB ASA utgjorde 6 438 millioner
ventes å ligge under normalisert nivå. Forventningen­til langsik-
kroner, sammenlignet med 7 130 millioner i 2013. Resultatet
tig skattesats opprettholdes i størrelsesorden 25,5 prosent. DNB
i 2014 bestod i hovedsak av overføring av konsernbidrag og
er godt kapitalisert, men vil fortsette å bygge kapital organisk i
utbytte fra datterselskaper.
henhold til myndighetenes krav. UTBYTTE OG DISPONERINGER
Beløp i millioner kroner
2014
2013
Resultat for regnskapsåret
6 438
7 130
DNBs styre har vedtatt en utbyttepolitikk som skal skape
Aksjeutbytte
Utbytteforslag per aksje (kroner)
3,80
2,70
6 189
4 398
Overføring til annen egenkapital
verdier for aksjonærene gjennom både verdistigning på aksjen
Totalt disponert
og utbetaling av utbytte. Det skal samlet gi en attraktiv og
249
2 732
6 438
7 130
konkurranse­dyktig avkastning. Det er selskapets langsiktige
mål å utbetale mer enn 50 prosent av årets overskudd som
Styret foreslår videre å gi et konsernbidrag på 875 millioner kroner
utbytte når målet om minimum 14 prosent kjernekapital­
før skatt til DNB Livsforsikring AS. Beløpet utgjør 639 millioner
dekning er nådd.
kroner etter skatt. Samtidig mottar DNB ASA 2 525 millioner
kroner i konsernbidrag fra DNB Livsforsikring AS. Netto mottar
Styret har i sin vurdering av forslag til utbytte for 2014 lagt vekt
DNB ASA konsernbidrag på 1 886 millioner kroner etter skatt.
på kravene til kapitaloppbygging de nærmeste årene. Styret
har derfor foreslått et utbytte på 3,80 kroner per aksje for 2014.
Den samlede kapitaldekningen for DNB-konsernet utgjorde
Det foreslåtte utbyttet gir en direkteavkastning på 3,4 prosent
15,2 prosent ved utgangen av 2014, og den rene kjernekapital-
basert på en børskurs per 31. desember 2014 på 110,70 kroner
dekningen utgjorde 12,7 prosent. Etter styrets oppfatning har
og innebærer at DNB ASA vil utbetale til sammen 6 189 millioner
DNB ASA, etter de foreslåtte disponeringene, tilfredsstillende
kroner i utbytte for 2014. Utdelingen tilsvarer et utdelingsfor-
finansiell styrke og fleksibilitet til å støtte opp om virksom­
hold på ca. 30 prosent av resultat per aksje. For 2013 ble det
heten i datterselskapene og møte konsernets behov for vekst
utbetalt 2,70 kroner i utbytte per aksje.
og endringer i rammebetingelser på en god måte.
Oslo, 11. mars 2015
I styret for DNB ASA
Anne Carine Tanum
Tore Olaf Rimmereid
(styreleder)
(nestleder)
Jarle Bergo
Sverre Finstad
Carl A. Løvvik
Vigdis Mathisen
Jaan Ivar Semlitsch Berit Svendsen
Rune Bjerke
(konsernsjef)
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 109
INNHOLDSFORTEGNELSE
FOR ÅRSREGNSKAPET
INNHOLDSFORTEGNELSE FOR ÅRSREGNSKAPET
DNB-konsernet
Balanse
Resultatregnskap .......................................................................................... 110
Note 30
Klassifikasjon av finansielle instrumenter .................................. 168
Totalresultat .................................................................................................. 110
Note 31
Virkelig verdi av finansielle instrumenter
Note 32
Finansielle instrumenter til virkelig verdi .................................... 171
Kontantstrømoppstilling ................................................................................ 113
Note 33
Motregning ................................................................................. 175
Regnskapsprinsipper .................................................................................... 114
Note 34
Aksjer.......................................................................................... 176
Note 35
Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner ..... 177
Balanser ........................................................................................................ 111
Endring i egenkapital .................................................................................... 112
Noter til regnskapet
til amortisert kost ........................................................................ 169
Note 36
Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes .............. 178
Note 37
Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser,
kunder bærer risikoen ................................................................ 178
Note 1
Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger ............... 125
Note 2
Endring i konsernstruktur ........................................................... 126
Note 38
Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall .............................. 179
Note 3
Segmenter .................................................................................. 127
Note 39
Investeringseiendommer............................................................ 181
Note 4
Kapitalstyring og kapitaldekning................................................. 130
Note 40
Investeringer etter egenkapitalmetoden .................................... 183
Note 5
Risikostyring ............................................................................... 133
Note 41
Immaterielle eiendeler ............................................................... 184
Note 42
Goodwill...................................................................................... 185
Kredittrisiko
Note 43
Varige driftsmidler ...................................................................... 186
Note 6
Kredittrisiko................................................................................. 137
Note 44
Leieavtaler.................................................................................. 187
Note 7
Engasjementer fordelt på kundegrupper ................................... 142
Note 45
Andre eiendeler .......................................................................... 188
Note 8
Engasjementer fordelt på geografiske områder......................... 143
Note 46
Innskudd fra kunder fordelt på kundegrupper............................ 188
Note 9
Nedskrevne engasjementer fordelt på kundegrupper................ 145
Note 47
Verdipapirgjeld .......................................................................... 189
Note 10
Nedskrivninger på utlån og garantier ......................................... 145
Note 48
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån ............................ 190
Note 11
Nedskrivninger på utlån og garantier fordelt på
Note 49
Avsetninger ................................................................................ 191
kundegrupper ............................................................................. 146
Note 50
Annen gjeld ................................................................................ 191
Note 12
Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier ......................... 146
Øvrige opplysninger
Markedsrisiko
Note 51
Godtgjørelser og lignende.......................................................... 192
Note 13
Markedsrisiko ............................................................................. 147
Note 52
Opplysninger om nærstående parter ......................................... 197
Note 14
Rentefølsomhet .......................................................................... 148
Note 53
Resultat per aksje ...................................................................... 199
Note 15
Valutaposisjoner ......................................................................... 149
Note 54
Største aksjeeiere ...................................................................... 199
Note 16
Finansielle derivater ................................................................... 149
Note 55
Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og
hendelser etter balansedagen ................................................... 200
Likviditetsrisiko
Note 17
Likviditetsrisiko .......................................................................... 151
Forsikringsrisiko
Note 18
Forsikringsrisiko.......................................................................... 153
DNB ASA
Resultatregnskap.......................................................................................... 202
Balanser........................................................................................................ 202
Endring i egenkapital .................................................................................... 202
Note 19
Resultatregnskap
Kontantstrømoppstilling ................................................................................ 203
Netto renteinntekter .................................................................... 159
Regnskapsprinsipper.................................................................................... 203
Note 20
Renter på enkelte balanseposter ............................................... 159
Note 21
Netto provisjonsinntekter............................................................ 160
Note 22
Andre inntekter ........................................................................... 160
Note 1
Utbytte/konsernbidrag fra datterselskaper................................. 204
Note 23
Netto gevinster på finansielle instrumenter
Note 2
Godtgjørelser og lignende.......................................................... 204
Noter til regnskapet
til virkelig verdi ............................................................................ 161
Note 3
Skatt ........................................................................................... 204
Note 24
Lønn og andre personalkostnader ............................................. 161
Note 4
Eierinteresser i konsernselskaper.............................................. 205
Note 25
Andre kostnader ......................................................................... 162
Note 5
Fordringer på og gjeld til andre konsernselskaper .................... 205
Note 26
Avskrivninger og nedskrivninger varige og
Note 6
Aksjer i DNB ASA eid av medlemmer
immaterielle eiendeler ................................................................ 162
Note 27
av styrende organer og ledende ansatte ................................... 206
Pensjoner ................................................................................... 163
Note 28
Antall ansatte/årsverk ................................................................. 165
Styrets underskrifter ..................................................................................... 206
Note 29
Skatt............................................................................................ 166
Erklæring i henhold til verdipapirhandelloven .............................................. 207
110
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
RESULTATREGNSKAP
RESULTATREGNSKAP
DNB-konsernet
Beløp i millioner kroner
Sum renteinntekter
Sum rentekostnader
Netto renteinntekter
Provisjonsinntekter m.v.
Provisjonskostnader m.v.
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi
Netto finansresultat, DNB Livsforsikring
Beløprisikoresultat,
i millioner kroner
Netto
DNB Livsforsikring
Sum renteinntekter
Netto
forsikringsresultat, DNB Skadeforsikring
Sum rentekostnader
Resultat
investeringer etter egenkapitalmetoden
Netto
renteinntekter
Netto gevinster
på investeringseiendom
Provisjonsinntekter
m.v.
Andre
inntekter
Provisjonskostnader
m.v.
Netto
andre driftsinntekter
Nettoinntekter
gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi
Sum
Nettoog
finansresultat,
DNB Livsforsikring
Lønn
andre personalkostnader
Netto risikoresultat,
DNB Livsforsikring
Andre
kostnader
Netto forsikringsresultat,
DNB Skadeforsikring
Avskrivninger
og nedskrivninger
varige og immaterielle eiendeler
Resultat
investeringer etter egenkapitalmetoden
Sum
driftskostnader
Netto gevinster
pånedskrivninger
investeringseiendom
Driftsresultat
før
og skatt
Andregevinster
inntektervarige og immaterielle eiendeler
Netto
Netto andre driftsinntekter
Nedskrivninger
på utlån og garantier
Sum inntekterfør skatt
Driftsresultat
Lønn og andre personalkostnader
Skattekostnad
Andre kostnader
Resultat
virksomhet holdt for salg, etter skatt
Avskrivninger
og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler
Resultat
for regnskapsåret
Sum driftskostnader
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt
Resultat per aksje for virksomhet holdt for salg (kroner)
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler
Resultat per aksje for videreført virksomhet eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner)
Nedskrivninger på utlån og garantier
Driftsresultat før skatt
Skattekostnad
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt
Resultat for regnskapsåret
Note
19
19
19
21
21
23
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)
53
53
53
RESULTATREGNSKAP
TOTALRESULTAT
Resultat per aksje for virksomhet holdt for salg (kroner)
Resultat per aksje for videreført virksomhet eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner)
Beløp i millioner kroner
Resultat for regnskapsåret
Aktuarielle gevinster og tap, etter skatt
Verdiregulering eiendom
Totalresultat allokert til kunder (livsforsikring)
Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatet, etter skatt
Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet
Sikring av nettoinvestering, etter skatt
Beløp iresultatelementer
millioner kroner som senere kan bli reklassifisert til resultatet, etter skatt
Øvrige
Resultat
for regnskapsåret
Øvrige
resultatelementer
for regnskapsåret
Aktuarielle gevinster
og tap, etter skatt
Totalresultat
for regnskapsåret
Verdiregulering eiendom
Totalresultat allokert til kunder (livsforsikring)
Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatet, etter skatt
Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet
Sikring av nettoinvestering, etter skatt
Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatet, etter skatt
Øvrige resultatelementer for regnskapsåret
Totalresultat for regnskapsåret
TOTALRESULTAT
TOTALRESULTAT
Note
19
19
40
19
39
21
22
21
23
24
25
26
40
39
22
10, 11
24
29
25
26
53
53
53
10, 11
29
2014
2013
61 445
60 404
28 959
30 212
32 487
30 192
11 565
10 916
2 597
2 379
5 317
5 032
DNB-konsernet
(79)
554
2014
2013
688
467
61 491
445
60 418
404
28 226
959
30 362
212
32 487
30 (86)
192
82
11
565
10
916
1 182
1 144
597
379
162 877
162 427
317
032
495 363
465 619
(79)
554
10 872
11 307
688
467
7 645
7 850
491
418
2 158
2 719
226
362
20 675
21 875
82
(86)
28 689
24 744
1 182
1 151
144
52
16
877
16
427
1 639
2 185
49 102
363
46 709
619
27
22
10
872
11
307
6 463
5 202
7 (22)
645
7 850
4
158
719
202 617
172 511
20 675
21 875
12,67
10,75
28 689
24 744
(0,01)
0,00
52
151
12,68
10,75
1 639
2 185
27 102
22 709
6 463
5 202
(22)
4
20 617
17 511
12,67
(0,01)
12,68
10,75
0,00
10,75
DNB-konsernet
2014
2013
20 617
17 511
(2 101)
(469)
191
124
(191)
(124)
(2 101)
(469)
7 149
3 478
DNB-konsernet
(4 526)
(2 425)
2014
2 623
12013
053
20 522
617
17 584
511
(2 138
101)
21
18 (469)
096
191
124
(191)
(124)
(2 101)
(469)
7 149
3 478
(4 526)
(2 425)
2 623
1 053
522
584
21 138
18 096
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 111
BALANSER
BALANSER
DNB-konsernet
Beløp i millioner kroner
Note
31.12.14
31.12.13
58 505
373 409
1 438 839
268 302
26 870
42 866
235 736
118 667
30 404
5 866
6 286
1 213
13 830
692
27 855
2 649 341
167 171
180 882
1 340 831
277 764
29 826
35 512
130 939
152 883
32 753
5 802
6 511
1 104
12 498
225
30 806
2 405 507
214 214
941 534
184 971
812 025
42 866
216 799
1 964
1 723
6 018
31 908
100
1 172
6 006
29 319
2 490 619
234 219
867 904
111 310
711 555
35 512
230 906
1 958
3 277
3 205
31 934
53
1 454
4 001
26 276
2 263 564
16 273
22 609
119 841
158 723
2 649 341
16 278
22 609
103 057
141 944
2 405 507
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi
Aksjer
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen
Finansielle derivater
Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall
Investeringseiendommer
Investeringer etter egenkapitalmetoden
Immaterielle eiendeler
Utsatt skattefordel
Varige driftsmidler
Eiendeler holdt for salg
Andre eiendeler
Sum eiendeler
30, 31, 32
7, 8, 30, 31, 32, 33
7, 8, 30, 31, 32, 33
30, 32, 36
30, 32, 34, 36
30, 32, 37
16, 30, 32, 33
30, 31, 38
39
40
41, 42
29
43
45
Gjeld og egenkapital
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Finansielle derivater
Verdipapirgjeld
Forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen
Forpliktelser til forsikringstagere i DNB Livsforsikring
Forsikringsforpliktelser, DNB Skadeforsikring
Betalbar skatt
Utsatt skatt
Annen gjeld
Forpliktelser holdt for salg
Avsetninger
Pensjonsforpliktelser
Ansvarlig lånekapital
Sum gjeld
30, 31, 32, 33
30, 31, 32, 33, 46
16, 30, 32, 33
30, 31, 32, 47
18, 37
18
18
29
29
30, 50
49
27
30, 31, 32, 48
Aksjekapital
Overkurs
Annen egenkapital
Sum egenkapital
Sum gjeld og egenkapital
Forretninger utenfor balansen, betingede utfall
og hendelser etter balansedagen
55
Som følge av prinsippendringer er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.
112
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
ENDRING I EGENKAPITAL
ENDRING I EGENKAPITAL
DNB-konsernet
Beløp i millioner kroner
Balanse per 31. desember 2012
Endring i utsatt skatt eiendomsselskaper 2)
Balanse per 1. januar 2013
Resultat for perioden
Øvrige resultatelementer
Øvrige resultatelementer allokert til
kunder (livsforsikring)
Totalresultat for perioden
Resultatført valutakursreserve
Endret rapporteringsvaluta
DNB Invest Denmark
Utbetalt utbytte for 2012 (2,10 kr per aksje)
Endring i beholdning av egne aksjer
Balanse per 31. desember 2013
omarbeidet
Balanse per 31. desember 2013
Endring i utsatt skatt eiendomsselskaper 2)
Balanse per 31. desember 2013
omarbeidet
Resultat for perioden
Øvrige resultatelementer
Øvrige resultatelementer allokert til
kunder (livsforsikring)
Totalresultat for perioden
Resultatført valutakursreserve
Utbetalt utbytte for 2013 (2,70 kr per aksje)
Endring i beholdning av egne aksjer
Balanse per 31. desember 2014
1)
16 269
16 269
0
Valutakursomregnings-
eiendom
reserve
reserve
0
(2 079)
1 306
(678)
0
(2 079)
1 306
(469)
124
3 478
(2 425)
(469)
(124)
0
3 478
(1)
(2 425)
Aktuarielle
gevinster
Revalueringsreserve fast
Overkurs
og tap
22 609
(678)
22 609
0
7
10
Opptjent
Sum
egenkapital 1)
egenkapital 1)
90 066
(269)
89 797
17 511
127 492
(269)
127 223
17 511
708
17 511
(124)
18 096
(1)
(7)
(3 420)
37
0
(3 420)
47
16 278
22 609
(1 147)
0
1 404
(1 119)
103 918
141 944
16 278
22 609
(1 147)
0
1 404
(1 119)
104 201
(283)
142 227
(283)
16 278
22 609
(1 147)
0
1 404
(1 119)
103 918
20 617
(2 101)
191
7 149
(4 526)
141 944
20 617
713
0
(2 101)
(191)
0
7 149
118
(4 526)
22 609
(3 247)
8 671
(5 645)
20 617
(29)
(4 398)
(45)
120 063
(191)
21 138
89
(4 398)
(50)
158 723
(10)
(5)
(97)
(45)
(107)
(50)
(15)
0
(142)
0
(157)
0
(5)
16 273
0
Herav beholdning av egne aksjer som ledd i DNB Markets' tradingaktivitet:
Balanse per 31. desember 2013
Endring i beholdning av egne aksjer
Reversering av resultatførte
markedsverdijusteringer
Balanse per 31. desember 2014
2)
Aksje1)
kapital
Nettoinvesteringssikrings-
Se Regnskapsprinsipper.
Overkurs og Annen egenkapital kan anvendes i samsvar med allmennaksjelovens bestemmelser.
Aksjekapitalen i DNB ASA er 16 287 988 610 kroner fordelt på 1 628 798 861 aksjer, hver pålydende 10 kroner.
Generalforsamlingen 24. april 2014 ga styret i DNB ASA fullmakt til å kjøpe egne aksjer for samlet pålydende inntil 325 759 772 kroner
svarende til 2 prosent av aksjekapitalen. Aksjene skal kjøpes i et regulert marked. Hver aksje kan kjøpes til kurser mellom 10 og 200 kroner.
Fullmakten er gyldig i tolv måneder fra 24. april 2014. Ervervede aksjer skal innløses i henhold til reglene om kapitalnedsettelse. Det er inngått
avtale med staten v/Nærings- og fiskeridepartementet som innebærer at det ved innløsning av ervervede aksjer skal foretas en forholdsmessig
innløsning av aksjer tilhørende staten slik at statens eierandel holdes konstant.
Styret i DNB ASA har foreslått et utbytte på 3,80 kroner per aksje for 2014. Se Note 1 til regnskapet for DNB ASA.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 113
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
DNB-konsernet
Beløp i millioner kroner
2014
2013
(50 439)
54 878
32 530
(14 050)
(224 864)
1 788
(2 120)
85 913
5 654
8 962
(21 127)
(2 993)
21 291
(24 668)
(14 601)
(3 720)
(147 566)
(11 368)
53 483
29 904
(15 336)
(158 476)
1 375
(2 368)
20 257
4 998
7 376
(19 285)
(7 648)
21 098
(1 338)
(14 523)
(5 016)
(96 866)
(2 512)
566
463
(50)
172
(1 360)
(3 881)
1 061
642
(16)
319
(1 875)
1 463 719
(1 423 956)
(12 446)
0
0
(1 053)
(4 398)
21 867
19 269
(107 791)
172 162
(107 791)
64 371
996 386
(1 031 094)
(12 219)
7 528
(3 709)
(749)
(3 420)
(47 277)
13 934
(132 085)
304 247
(132 085)
172 162
Operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder
Innbetaling av renter fra kunder
Netto innbetaling av innskudd fra kunder
Utbetaling av renter til kunder
Netto utbetaling av lån til kredittinstitusjoner
Innbetaling av renter fra kredittinstitusjoner
Utbetaling av renter til kredittinstitusjoner
Netto inn-/utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål
Innbetaling av renteinntekter, verdipapirer
Netto innbetaling av provisjonsinntekter
Utbetaling til drift
Betalt skatt
Innbetaling av premier
Netto utbetaling ved flytting av premiereserver
Utbetaling av erstatninger
Annen utbetaling
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Investeringsaktiviteter
Netto utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler
Netto inn-/utbetaling, investeringseiendom
Innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer
Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i aksjer
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Finansieringsaktiviteter
Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note 47)
Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note 47)
Utbetaling av renter på obligasjons- og sertifikatgjeld
Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note 48)
Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note 48)
Utbetaling av renter på ansvarlig lånekapital
Utbetaling av utbytte
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter
Sum kontantstrøm
Kontanter per 1. januar
Netto inn-/utbetaling av kontanter
Kontanter per 31. desember *)
*) Herav:
1)
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist
1)
58 505
5 866
167 171
4 991
Balanseført som "Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner".
Kontantstrømanalysen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Oppstillingen er utarbeidet i
henhold til direktemetoden. Kontantstrømmene er klassifisert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter.
Balansepostene er justert for effekter av valutakursendringer. Kontanter er definert som kontanter og fordringer på sentralbanker, samt
fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist.
114
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REGNSKAPSPRINSIPPER
REGNSKAPSPRINSIPPER
1. SELSKAPSINFORMASJON
Innhold
1.
Selskapsinformasjon
2.
Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet
3.
Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon
4.
Konsolidering
-
Datterselskaper
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger
Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta
5.
Segmentinformasjon
6.
Virksomhetssammenslutninger
7.
Inntektsføring i resultatregnskapet og i totalresultatet
8.
Finansielle instrumenter
9.
-
Innregning og fraregning
Klassifikasjon og presentasjon
Fastsettelse av virkelig verdi
Nedskrivning av finansielle eiendeler
Sikringsbokføring
10. Motregning
11. Leieavtaler
-
DNB som utleier
DNB som leietager
12. Investeringseiendommer og varige driftsmidler
13. Immaterielle eiendeler
-
Goodwill
Utvikling av IT-systemer og programvare
14. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler
15. Pensjoner
-
Ytelsesbasert ordning
Innskuddsbasert ordning
16. Inntektsskatt
17. Forpliktelser til forsikringstagerne
-
Forsikringstekniske avsetninger i livsforsikring
Forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring
18. Restrukturering
19. Kontantstrømoppstilling
20. Utbytte
21. Vedtatte, ikke ikrafttrådte standarder og fortolkninger
DNB ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs.
Konsernregnskapet for 2014 ble godkjent av styret 11. mars 2015.
DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investeringstjenester og forsikrings- og forvaltningstjenester for person- og
bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt.
Konsernets hovedkontor har besøksadresse Dronning
Eufemias gate 30, Bjørvika, Oslo.
2. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV
REGNSKAPET
DNB avlegger konsernregnskap for 2014 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRSs), som er utgitt av
International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av
den europeiske unionen (EU).
Konsernregnskapet er basert på historisk kost-prinsippet med
unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig
verdi over resultatet, investeringseiendommer og eierbenyttet
eiendom. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om
ikke annet er angitt, avrundes verdiene til nærmeste million.
Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert på en vurdering av balansepostenes likviditet.
3. ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER OG
PRESENTASJON
Fra og med første kvartal 2014 er presentasjonen av DNB Livsforsikring og DNB Skadeforsikring i konsernets resultatregnskap
endret fra seks linjer til tre linjer. De tre nye linjene er Netto finansresultat, DNB Livsforsikring, Netto risikoresultat, DNB Livsforsikring
og Netto forsikringsresultat, DNB Skadeforsikring. I tillegg er
presentasjonen av inntekter fra DNB Eiendomsmegling endret og
er fra og med første kvartal 2014 flyttet fra Andre inntekter til
Provisjonsinntekter m.v. Fra og med fjerde kvartal 2014 er også
prinsippet for konsolidering av utsatt skatt knyttet til eiendomsselskaper endret. Tidligere ble det i konsernregnskapet lagt til
grunn at eiendomsverdiene ble gjenvunnet ved salg av aksjer og
ikke eiendom. Fra og med fjerde kvartal legges det til grunn salg
av eiendommen og at utsatt skatt beregnes med dette som forutsetning i konsernregnskapet. Prinsippendringen har ikke hatt
vesentlige effekter i regnskapet.
Som en følge av prinsippendringene nevnt over er sammenligningstall endret tilsvarende.
Nye eller endrede regnskapsstandarder eller tolkninger som
trådte i kraft i 2014, og som har effekt av betydning for konsernet,
er omtalt nedenfor. Konsernet anvendte de nye reglene
fra 1. januar 2014.
IFRS 10 Konsernregnskap
Standarden erstatter de delene av IAS 27 som omhandler konsoliderte regnskaper og inkluderer i tillegg strukturerte enheter som
tidligere var omhandlet i SIC -12 Konsolidering - foretak med særskilt formål.
IFRS 10 etablerer en modell for vurdering av kontroll som
gjelder for alle selskaper. Innholdet i kontrollbegrepet er endret fra
IAS 27. Kontroll foreligger når investoren har makt over investeringsobjektet, er utsatt for eller har rettigheter til variabel
avkastning fra investeringsobjektet og har evne til å bruke makt til
å styre de aktiviteter hos investeringsobjektet som i vesentlig grad
påvirker avkastningen. Potensielle stemmerettigheter, opsjoner,
konvertibel gjeld og andre forhold skal inngå i vurderingen. Den nye
standarden vil medføre økt grad av skjønn i vurderingen av hvilke
enheter som kontrolleres av selskapet. Som følge av endret
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 115
Regnskapsprinsipper (forts.)
definisjon av kontrollbegrepet er enkelte fond blitt konsolidert i
konsernets konsernregnskap. Dette gjelder hovedsakelig fond som
er eid av DNB Livsforsikring der DNB Asset Management er forvalter. Tabellen med sammenligningstall for 2013 med implementering fra 1. januar 2013 er presentert til slutt i denne noten,
umiddelbart etter punkt 21 under overskriften Implementeringseffekter av nye IFRS standarder.
IFRS 11 Avtaler som gir felles kontroll
Standarden vil erstatte IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet
og SIC – 13 Felleskontrollerte foretak - ikke-monetære overføringer
fra deltagere, og fjerner muligheten for proporsjonalkonsolidering
for felleskontrollerte virksomheter.
Standarden angir to kategorier av felles kontroll (joint arrangements): felles virksomhet (joint venture) og felles drift (joint operations). Ved konsolidering av felles virksomhet skal egenkapitalmetoden benyttes. Ved felles drift skal partene balanseføre sine
rettigheter i eiendeler og forpliktelser og resultatføre sin andel av
inntekter og kostnader som følger av samarbeidet.
Som en konsekvens av implementeringen av den nye
standarden er noen mindre eierandeler i fast eiendom nå
konsolidert etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet, der
konsernet tidligere proporsjonal konsoliderte. Tabellen med
sammenligningstall for 2013 med implementering fra 1. januar 2013
er presentert til slutt i denne noten, umiddelbart etter punkt 21
under overskriften Implementeringseffekter av nye IFRS
standarder.
IFRS 12 Informasjon om interesser i andre selskaper
IFRS 12 gjelder for foretak som har interesser i datterselskaper,
felleskontrollert virksomhet, tilknyttede foretak, eller ikke-konsoliderte strukturerte enheter (structured entities). Standarden erstatter
opplysningskrav som tidligere fulgte av IAS 27 Konsernregnskap
og separat finansregnskap, IAS 28 Investeringer i tilknyttede
foretak og IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet. I tillegg
introduseres det en rekke nye opplysningskrav til blant annet IFRS
10 og IFRS 11. Konsernet har gitt noteopplysninger etter de nye
kravene i IFRS 12 i note 34 Aksjer og note 35 Overførte eiendeler
eller eiendeler med andre restriksjoner.
Endringer IAS 32 Motregning av finansielle eiendeler
og finansielle forpliktelser
Endringene i standarden klargjør reglene rundt netto presentasjon
av finansielle eiendeler og gjeld. De nye reglene endrer ikke
vesentlig motregningen av finansielle eiendeler og forpliktelser i
regnskapet.
Revidert IAS 27 Separat finansregnskap og IAS 28
Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert
virksomhet
Som resultat av introduksjon av IFRS 10, 11 og 12 har IASB
revidert IAS 27 og IAS 28, som samordner standardene med de
nye regnskapsstandardene. Etter revisjonen regulerer IAS 27 kun
separate finansregnskap, mens IAS 28 regulerer investeringer i
både tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet som skal
regnskapsføres i henhold til egenkapitalmetoden.
4. KONSOLIDERING
I konsernregnskapet for DNB ASA ("DNB") inngår DNB Bank ASA,
DNB Livsforsikring AS, DNB Asset Management Holding AS og
DNB Skadeforsikring AS, alle med underliggende datterselskaper.
Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding
av eierinteresser i datterselskaper og er basert på de samme
rapporteringsperiodene som for morselskapet.
Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konserninterne transaksjoner, balanser og gevinster og tap på transaksjoner mellom enheter i konsernet.
Datterselskaper
Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB, direkte eller
indirekte, har kontroll. Kontroll over et selskap påvises gjennom
konsernets evne til å utøve sin makt for å påvirke den variable
avkastningen som konsernet er eksponert for gjennom sin
involvering. Konsernets vurdering av hvorvidt et selskap skal
konsolideres er basert på en rekke forhold, inkludert:

formålet ved og utformingen av selskapet

relevante aktiviteter og hvordan disse besluttes

hvorvidt konsernets rettigheter gir mulighet til å styre de
relevante aktivitetene

hvorvidt konsernet er eksponert mot eller har rett til variabel
avkastning

hvorvidt konsernet har mulighet til å bruke sin makt for å
påvirke beløpet for avkastningen sin
Når stemmerettigheter er relevante antas DNB å inneha kontroll
når konsernet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eierinteressene i et annet selskap, med mindre det kan påvises at en
annen investor i praksis har mulighet til ensidig å påvirke de relevante aktivitetene. For selskaper hvor konsernet har mindre enn
halvparten av eierandelen gjør DNB en vurdering av om andre
forhold tilsier at det foreligger faktisk kontroll. Datterselskaper
konsolideres fra det tidspunkt kontroll oppnås og inntil kontroll
opphører.
Ikke-kontrollerende eierinteresser som ikke tilfredsstiller
definisjonen av egenkapital, klassifiseres som finansiell gjeld
i balansen (Annen gjeld).
Konsolidering av strukturerte enheter
Enkelte fond har blitt konsolidert inn i konsernets balanse som en
følge av definisjonen av kontroll i IFRS 10, som konsernet har tatt
i bruk med virkning for 2014. Dette gjelder i hovedsak fond som er
eid av DNB Livsforsikring og der DNB Asset Management er forvalter.
Konsernet er involvert i variert forretningsaktivitet med bruk
av strukturerte enheter som er utformet for å oppnå et spesifikt
forretningsmessig formål. En strukturert enhet er et selskap utformet slik at stemmerettigheter eller lignende rettigheter ikke er
den dominerende faktoren for å avgjøre hvem som kontrollerer
selskapet. Et eksempel på dette er når stemmerettigheter kun
gjelder administrative oppgaver og de relevante aktivitetene
avgjøres gjennom kontraktsmessige avtaler.
DNB (representert ved DNB Livsforsikring) investerer både i
investeringsfond der DNB Asset Management er fondsforvalter og
i fond som forvaltes av uavhengige forvaltere. Strukturerte enheter
brukes hovedsakelig for å skaffe klienter tilgang til spesifikke porteføljer av eiendeler, spesielt innen forsikringsbransjen. Fondsforvaltere anvender ulike investeringsstrategier for å oppnå sine
respektive mål. De fleste investeringsfondene finansierer sin drift
ved å utstede innløselige aksjer som kan innløses etter innehavers
valg og som gir innehaveren rett til en forholdsmessig andel av
netto eiendeler i det aktuelle fondet. DNBs investeringsstrategi
medfører regelmessig handel i fond der målet er å oppnå langsiktig
kapitalvekst.
Strukturerte enheter konsolideres når relasjonen mellom
konsernet og den strukturerte enheten i substans indikerer at den
strukturerte enheten er kontrollert av konsernet som følge av
kontraktsmessige avtaler.
116
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Regnskapsprinsipper (forts.)
Se note 34 Aksjer for mer informasjon om strukturerte enheter
som ikke konsolideres
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger
Tilknyttede selskaper er selskaper der DNB har betydelig innflytelse, dvs. kan påvirke finansielle og operasjonelle beslutninger
i selskapet, men ikke har kontroll, alene eller sammen med andre,
over selskapet. DNB har som utgangspunkt at man har betydelig
innflytelse i selskaper hvor konsernet har en investering med eierandel på mellom 20 og 50 prosent. Tilknyttede selskaper innregnes
etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.
Etter IFRS 11 er felleskontrollerte ordninger klassifisert som
enten felleskontrollert virksomhet eller felleskontrollert driftsordning.
For regnskapsføring av felleskontrollert virksomhet anvendes egenkapitalmetoden. Ved regnskapsføring av felleskontrollert driftsordning skal partene innregne sine rettigheter til eiendeler og gjeld
i balansen og innregne i sitt resultatregnskap sin andel av inntekter
og kostnader pådratt i felleskap. DNB har vurdert sine felleskontrollerte ordninger og vurdert dem til å være felleskontrollerte
virksomheter.
Ved bruk av egenkapitalmetoden innregnes investeringen til
anskaffelseskost på kjøpstidspunktet og justeres for etterfølgende
endringer i konsernets andel av egenkapitalen i det tilknyttede
selskapet eller den felleskontrollerte virksomheten. Eventuell
goodwill inngår i anskaffelseskost. Konsernets andel av overeller underskudd resultatføres og tillegges anskaffelseskostnad
av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernets andel av underskudd resultatføres
ikke hvis balanseført verdi av investeringen blir negativ, med
mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller avgitt garantier
for det tilknyttede selskapets forpliktelser.
Konsernet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt om det
foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger
slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning.
Investeringens balanseførte verdi blir sammenlignet med gjenvinnbart beløp (det høyeste av virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi), og den balanseførte verdi nedskrives til
gjenvinnbart beløp om nødvendig.
Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner
mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper eller felleskontrollerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for
urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning
av den overførte eiendelen.
Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta
Presentasjonsvaluta for konsernets konsoliderte regnskap er
norske kroner. Konsernets største datterselskap, DNB Bank ASA,
har norske kroner som sin funksjonelle valuta. Utenlandske filialers
og datterselskapers balanser i annen funksjonell valuta omregnes
til presentasjonsvalutaen norske kroner etter valutakurs på
balansedagen. Resultatene omregnes etter valutakurser på
transaksjonstidspunktene. Endringer i netto eiendeler som følge av
valutakursendringer regnskapsføres som øvrige resultatelementer i
totalresultatet.
Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til selskapenes
funksjonelle valuta til kurs på balansedagen. Verdiendringer for
slike poster som følge av endret kurs mellom transaksjons- og
balansedag, resultatføres.
5. SEGMENTINFORMASJON
Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegmentene.
Oppfølging av det totale kundeforholdet og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer
og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester
til de relevante kundesegmentene.
Segmentinformasjon er basert på den interne finansielle
rapporteringen til konsernledelsen (øverste beslutningsorgan) for
å vurdere utvikling og allokere ressurser. Rapporteringen av driftssegmentene baseres på DNBs styringsmodell og konsernets
regnskapsprinsipper. Tallene bygger på en rekke forutsetninger,
estimater og skjønnsmessige fordelinger.
I henhold til styringsmodellen for DNB har driftssegmentene
fullstendig resultatansvar etter skatt og for oppnåelse av mål for avkastning i forhold til allokert kapital. Alle konsernets kunderettede
aktiviteter er fordelt til driftssegmentene med tilhørende balanseposter, inntekter og kostnader.
Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plasseres i eller lånes fra konsernets likviditetsfunksjon til markedsbetingelser, hvor rentevilkårene er tilpasset bindingstiden og
konsernets finansieringssituasjon.
Når driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle
tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilkår
eller simulerte markedsvilkår gjennom avtaler.
Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes driftssegmentene basert på leveranseavtaler. Felleskostnader som er
indirekte knyttet til driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike
driftssegmentene på bakgrunn av fordelingsnøkler.
En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke
er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskapsmessig samlet i Konsernfunksjoner. Dette omfatter inntekter og
kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posisjonering i egenkapitalinstrumenter utenom handelsporteføljen og
renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte
kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsportefølje.
Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNBkonsernet, er presentert netto på linjen "Resultat overtatt virksomhet" i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av
konsolideringen av overtatt virksomhet er presentert i Konsernfunksjoner.
Kapitalavkastning estimeres på grunnlag av intern måling av
risikojustert kapitalbehov. Se note 3 Segmenter for en nærmere
beskrivelse av prinsipper for allokering av kapital.
6. VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER
Ved overtagelse av virksomhet anvendes overtagelsesmetoden.
Vederlaget måles til virkelig verdi. Direkte overtagelsesutgifter
kostnadsføres når de oppstår, med unntak av emisjons- og låneopptaksutgifter.
Overtatte eiendeler og forpliktelser blir vurdert til virkelig verdi
på tidspunkt for overtagelsen. Dersom vederlaget overstiger verdien av identifiserte eiendeler og forpliktelser, regnskapsføres differansen som goodwill i balansen. Se punkt 13 Immaterielle eiendeler for mer informasjon om goodwill. Dersom anskaffelseskost
er lavere enn identifiserte eiendeler og forpliktelser, resultatføres
differansen på transaksjonstidspunktet.
Ved trinnvise oppkjøp av datterselskaper vil konsernet måle
tidligere eierandeler i selskapet til virkelig verdi umiddelbart før
kontrollovergang, og eventuelle gevinster eller tap resultatføres.
Betingede vederlag måles til virkelig verdi. Endring i virkelig
verdi av det betingede vederlaget innregnes i resultatregnskapet.
7. INNTEKTSFØRING I RESULTATREGNSKAPET
OG I TOTALRESULTATET
Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode.
Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av
amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som
er å anse som en integrert del av den effektive renten.
Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke betales direkte av kunden.
Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes
både for balanseposter som vurderes til amortisert kost, og
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 117
Regnskapsprinsipper (forts.)
balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet, med
unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi, som
inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne
engasjementer beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet
verdi.
Renteinntekter på finansielle instrumenter presentert som utlån
innregnes i linjen for "Netto renteinntekter”.
I "Netto andre driftsinntekter" inngår blant annet gebyrer og
provisjoner knyttet til betalingsformidling, kapitalforvaltning inklusive
suksesshonorar, kredittformidling, eiendomsmegling, corporate
finance, verdipapirtjenester, forsikring og leieinntekter fra investeringseiendommer. Kredittformidlingsinntekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provisjoner fra transaksjoner hvor
DNB arrangerer lånene uten selv å beholde noen del av lånet eller
deltar i lånesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den
effektive renten som tilfaller øvrige deltagere. Gebyrer som ikke
inngår i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsføres
i perioden tjenesten er levert eller oppdraget er fullført.
Suksesshonorarer resultatføres når honorarene med stor grad
av sikkerhet er opptjent og kan måles på en pålitelig måte.
Gebyrer som inngår ved etablering av finansielle garantier,
inntektsføres over garantienes løpetid under "Netto gevinster på
finansielle instrumenter til virkelig verdi".
Utbytte fra investeringer resultatføres på det tidspunktet
utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.
Inntekter fra netto resultat på finansielle instrumenter til virkelig
verdi med verdiendring over resultatet er beskrevet under punkt
8 Finansielle instrumenter og netto inntekter fra investeringseiendom under punkt 12 Investeringseiendommer og varige
driftsmidler.
Elementer som presenteres i oppstillingen over øvrige resultatelementer i totalresultatet, grupperes med utgangspunkt i om
postene kan reklassifiseres til resultatregnskapet på et fremtidig
tidspunkt.
8. FINANSIELLE INSTRUMENTER
Innregning og fraregning
Innregning av eiendeler og gjeld
Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på handledagen,
det vil si tidspunktet konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser.
Fraregning av finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler fraregnes når retten til å motta og beholde
kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen har utløpt.
Konsernet inngår transaksjoner som innebærer at eiendeler overføres til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning
knyttet til eierskapet av den overførte eiendelen beholdes av
konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt,
fraregnes ikke den finansielle eiendelen, men reklassifiseres til en
egen eiendel eller gjeld som reflekterer de rettigheter etter forpliktelser som er etablert eller tilbakeholdt i overføringen. En slik
transaksjon kan for eksempel innebære overføring av en låneportefølje hvor konsernet gjennom å garantere for all risiko i
porteføljen eller ved inngåelse av en ”total-return swap” likevel
beholder risiko og avkastning knyttet til den overførte porteføljen.
Fraregning av finansielle forpliktelser
Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige
betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Gjenkjøps- og salgsavtaler
Verdipapirer som er kjøpt basert på en avtale om tilbakesalg, er
som hovedregel ikke innregnet i regnskapet, siden konsernet ikke
har tatt over risiko og avkastning. Dette er gjort uavhengig av
hvorvidt konsernet har rett til å selge eller pantsette verdipapiret.
Ved salg av mottatte verdipapirer regnskapsfører konsernet en
forpliktelse i balansen. For mer informasjon se note 36 Mottatte
verdipapirer som kan selges eller pantsettes.
Verdipapirer som er solgt basert på en avtale om tilbakekjøp,
er som hovedregel ikke fraregnet i regnskapet, siden risiko og
avkastning normalt ikke er overført. Dette er gjort uavhengig av
hvorvidt mottakeren har rett til å selge eller pantsette verdipapirene.
Disse verdipapirene er presentert som verdipapirer i konsernets
balanse og spesifisert i note 35 Overførte eiendeler eller eiendeler
med andre restriksjoner.
Verdipapirinnlån og -utlån
Transaksjonene omfatter i hovedsak innlån eller utlån av aksjer.
Avtaler om verdipapirinnlån og -utlån inngås som regel med sikkerhet i kontanter eller verdipapirer.
Aksjer som er mottatt eller overført i slike transaksjoner, innregnes eller fraregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning forbundet med eierskapet til eiendelen normalt ikke er overtatt eller
overført.
Mottatte aksjer, inkludert sikkerhetsstillelse, registreres utenfor
balansen uavhengig av om konsernet har lov til å selge eller pantsette verdipapirene på nytt. Ved salg av mottatte verdipapirer vil
konsernet regnskapsføre en forpliktelse i balansen. For mer
informasjon se note 36 Mottatte verdipapirer som kan selges eller
pantsettes.
Overførte aksjer og sikkerhetsstillelser som mottager har rett til
å selge eller pantsette, presenteres som aksjer eller verdipapirer i
konsernets balanse og er spesifisert i note 35 Overførte eiendeler
eller eiendeler med andre restriksjoner.
Klassifikasjon og presentasjon
Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle eiendeler klassifisert i en av følgende kategorier avhengig av typen instrument og
formålet med investeringen:

finansielle eiendeler holdt for tradingformål og derivater
balanseført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
(tradingportefølje)

finansielle eiendeler bestemt regnskapsført til virkelig verdi med
verdiendringer over resultatet

finansielle derivater utpekt som sikringsinstrumenter

utlån og fordringer, balanseført til amortisert kost

holde-til-forfall investeringer, balanseført til amortisert kost
Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle forpliktelser
klassifisert i en av følgende kategorier:

finansielle forpliktelser holdt for tradingformål og derivater
balanseført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
(tradingportefølje)

finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi
med verdiendringer over resultatet

finansielle derivater utpekt som sikringsinstrumenter
 andre finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost
Retningslinjer for klassifikasjon i ulike porteføljer i DNB-konsernet
fremkommer nedenfor.
Finansielle eiendeler og forpliktelser i tradingporteføljen
Finansielle instrumenter i tradingporteføljen innregnes på dag en
til virkelig verdi. Virkelig verdi vil være transaksjonsprisen, med
mindre en annen verdi kan begrunnes ut fra observerbare
markedstransaksjoner. Se avsnitt under om fastsettelse av virkelig
verdi ved etterfølgende verdimåling.
Verdiendringer på de finansielle instrumentene inngår i "Netto
gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi" i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader for rentebærende instrumenter inngår i "Netto renteinntekter".
Verdiendringer på finansielle instrumenter innen livsforsikring
118
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Regnskapsprinsipper (forts.)
inngår i "Netto finansresultat, DNB Livsforsikring".
Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig
verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ.
Tradingporteføljen omfatter i hovedsak finansielle eiendeler og
gjeld i Markets-segmentet og finansielle derivater med unntak av
derivater som anvendes til sikringsformål. I tillegg inneholder
porteføljen verdipapirinnlån og innskudd der instrumentene
benyttes aktivt i rente- og likviditetsstyringen og har kort
gjenværende løpetid.
Finansielle eiendeler og forpliktelser bestemt regnskapsført
til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Finansielle instrumenter i porteføljen innregnes til virkelig verdi. Se
avsnitt under om fastsettelse av virkelig verdi ved etterfølgende
verdimåling. Finansielle instrumenter klassifiseres i denne kategorien dersom et av følgende kriterier er oppfylt:

klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer måleeller innregnings-inkonsistens som ellers ville ha oppstått ved
måling av eiendeler eller forpliktelser eller ved regnskapsføring
av tilhørende gevinster eller tap på ulikt grunnlag

de finansielle instrumentene er en del av en portefølje som
styres og vurderes på bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med
en dokumentert risikohåndterings- eller investeringsstrategi.
Verdiendringer på de finansielle instrumentene inngår i "Netto
gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi" i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader knyttet til utlån bestemt
regnskapsført til virkelig verdi og andre rentebærende instrumenter
inngår i "Netto renteinntekter".
Verdiendringer på finansielle instrumenter innenfor livsforsikring inngår i "Netto finansresultat, DNB Livsforsikring".
Porteføljene omfatter sertifikater og obligasjoner, aksjer, utlån
med rentebinding utstedt i norske kroner, finansielle eiendeler der
kunden bærer risikoen, finansielle omløpsmidler i livsforsikring,
fastrenteverdipapirer i norske kroner, som aksjeindekserte obligasjonsinnlån, bankinnskudd med aksjeavkastning og andre innlån
med rentebinding i norske kroner.
Finansielle derivater utpekt som sikringsinstrument
Konsernet inngår sikringstransaksjoner for å styre renterisiko på
langsiktige innlån og innskudd i utenlandsk valuta. Disse regnskapsføres som virkelig verdi-sikringer. Se punkt 9 Sikringsbokføring.
Utlån og fordringer balanseført til amortisert kost
Utlån og fordringer vurdert til amortisert kost innregnes til transaksjonsprisen med tillegg for direkte transaksjonsutgifter. Resultatføring og etterfølgende verdimåling følger effektiv rentemetode.
Den effektive rentemetoden er beskrevet under punkt 7 Inntektsføring. Ved etterfølgende verdimåling fastsettes amortisert kost til
nåverdien av kontraktfestede kontantstrømmer innenfor forventet
løpetid neddiskontert med den effektive renten.
Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån
inkluderes på linjen for "Netto renteinntekter" ved bruk av den
effektive rentemetoden.
Verdiendringer som kan knyttes til identifiserte objektive
indikasjoner på verdifall på balansedagen for utlån som balanseføres til amortisert kost, og for porteføljene av utlån med rentebinding vurdert til virkelig verdi, inngår i "Nedskrivninger på utlån og
garantier".
Øvrige verdiendringer på porteføljene av utlån med rentebinding vurdert til virkelig verdi og verdiendringer på utlån i tradingporteføljen inngår på linjen "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi".
Holde-til-forfall investeringer balanseført til amortisert kost
Holde-til-forfall investeringer vurderes til amortisert kost og inn-
regnes til transaksjonsprisen med tillegg for direkte transaksjonsutgifter. Resultatføring og etterfølgende verdimåling følger effektiv
rentemetode. Den effektive rentemetoden er beskrevet under
punkt 7 Inntektsføring.
Ved etterfølgende verdimåling fastsettes amortisert kost til
nåverdien av kontraktfestede kontantstrømmer innenfor forventet
løpetid neddiskontert med den effektive renten.
Renteinntekter knyttet til instrumentene inngår i "Netto renteinntekter".
Kategorien omfatter i hovedsak den internasjonale obligasjonsporteføljen i Markets og investeringer i obligasjoner i DNB Livsforsikring.
Andre finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost
Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost innregnes til
transaksjonsprisen med tillegg for direkte transaksjonsutgifter.
Rentekostnader på instrumentene inngår i "Netto renteinntekter" basert på effektiv rentemetode.
Kategorien omfatter innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner,
utstedte sertifikater, obligasjoner, ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonsinnlån.
Utstedte finansielle garantier
Kontrakter som medfører at konsernet må godtgjøre innehaveren
for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i
samsvar med betingelsene i et gjeldsinstrument, klassifiseres som
utstedte finansielle garantier.
Ved førstegangs regnskapsføring av utstedte finansielle garantier balanseføres garantiene til mottatt vederlag for garantien.
Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier
til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag
for eventuelle resultatførte amortiseringer og beste estimat for
vederlag ved eventuell innfrielse av garantien.
Ved utstedelse av finansielle garantier balanseføres vederlaget
for garantien under "Avsetninger" i balansen. Endring i balanseført
verdi av finansielle garantier inngår på linjen "Netto gevinster på
finansielle instrumenter til virkelig verdi", bortsett fra verdiendring
på garantier som inngår i engasjementer som er individuelt nedskrevet. Verdiendring for slike garantier er inkludert i "Nedskrivninger på utlån og garantier".
Fastsettelse av virkelig verdi
Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppnådd ved salg av en
eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en velordnet
transaksjon mellom markedsdeltagere på måletidspunktet. Finansielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den
prisen som er innenfor kjøpskurs-salgskurs-marginen, og som er
mest representativ for virkelig verdi på måletidspunktet. I de fleste
tilfeller utgjør kjøps- og salgskurser for disse instrumentene den
mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forpliktelser. Derivater som vurderes netto, verdsettes til midtkurser
på balansedagen.
Finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi, verdsettes
på daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som
verdsettes på måneds- eller kvartalsbasis. Direkte observerbare
priser i markedet brukes i så stor utstrekning som mulig. Verdsettelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert på
anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som
benyttes, kontrolleres og vurderes basert på etablerte rutiner og
kontrollprosedyrer.
Kontrollmiljøet knyttet til virkelig verdi-måling av finansielle
instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrapportering. Det utføres en rekke kontroller på daglig basis, herunder
kontroll av dag en-resultat på handlede posisjoner samt kontroll
av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved månedsog kvartalsslutt blir det utført utvidede kontroller for å sikre at
verdsettelsene er i tråd med prinsippene for måling av virkelig
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 119
Regnskapsprinsipper (forts.)
verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet
til verdsettelser i nivå 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan
være vesentlige eller særlig utfordrende. For vesentlige eiendeler
i denne kategorien utarbeides det i tillegg en beskrivelse av verdsettelsesprinsipper, effekter for kvartalet og eventuelle utfordringer
i verdsettelsen. Dette presenteres for konsernets ledelse, revisjon
og Styreutvalg for revisjon.
verdifall omfatter:
Instrumenter som omsettes i et aktivt marked
For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den
noterte prisen innhentet fra enten en børs, en megler eller et prissettingsbyrå.
Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne
observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.
Enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner
handles i aktive markeder.
Reforhandling av lånebetingelser for å underlette låntagers stilling
regnes som en objektiv indikasjon på verdifall.
Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked
Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert på ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to
kategorier:
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata:

nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet
mellom informerte, villige og uavhengige parter

instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt
det instrumentet som verdsettes

andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste parametrene
er basert på observerbare markedsdata.
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata:

estimerte kontantstrømmer

vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper

modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert på
observerbare markedsdata

eventuelle bransjestandarder.
Ved bruk av verdsettelsesteknikker justeres den estimerte virkelige
verdien av finansielle OTC-derivater for motpartens kredittrisiko
(CVA) eller for konsernets egen kredittrisiko (DVA). Konsernet
estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv
eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold og
tapsgrad gitt mislighold. De fleste av konsernets derivatmotparter
har ingen markedsbasert kredittspread og ingen ekstern rating.
Intern rating er derfor kombinert med historiske spreader fra credit
default-swapper (CDS), samt løpende CDS-indekser for å estimere
tilnærmede CDS-spreader. Dette betyr at konsernet utnytter sine
egen kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot
prisnivåer for tilsvarende kredittrisiko blant markedsdeltagere. DVA
er basert på samme tilnærming der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt.
For finansielle instrumenter som måles ved bruk av en verdsettelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppstå
når den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjonsprisen. Når målingen er basert på ikke-observerbare inputparameter (nivå 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke
innregnet på dag én. Endringer i virkelig verdi på et senere
tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skylds forhold som
markedsaktører ville tatt i betraktning.
Nedskrivning av finansielle eiendeler
På hvert rapporteringstidspunkt vurderer konsernet om det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. En finansiell eiendel eller
gruppe av finansielle eiendeler nedskrives hvis det foreligger
objektive indikasjoner på verdifall. Objektive indikasjoner på

vesentlige finansielle problemer hos debitor

betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd

tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede
gjeldsforhandling

andre konkrete forhold som har inntruffet.
Individuelle nedskrivninger på utlån
Dersom det foreligger objektive indikasjoner på verdifall, beregnes
nedskrivning på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi og
nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert
med lånets opprinnelige effektive rente.
Individuelle nedskrivninger på utlån reduserer engasjementenes balanseførte verdi. Periodens nedskrivning resultatføres
under "Nedskrivninger på utlån og garantier".
Gruppenedskrivninger på utlån
Utlån som ikke er individuelt nedskrevet, blir vurdert for verdifall
samlet i gruppe. Vurderingen baseres på hvorvidt det foreligger
objektive indikasjoner for verdifall som kan relateres til en gruppe
av finansielle eiendeler.
Utlån er gruppert ut fra lik kredittrisiko og i samsvar med
inndeling av kundene etter hovedsektorer eller -næringer samt
risikoklasse. Beregning av nedskrivning foretas per gruppe av
finansielle eiendeler med utgangspunkt i estimater for konjunktursituasjonen samt tapserfaring for de respektive gruppene.
Gruppenedskrivninger reduserer engasjementenes balanseførte verdi. For utlån resultatføres periodens endringer under
"Nedskrivninger på utlån og garantier". Gruppenedskrivningene
er på samme måte som individuelle nedskrivninger neddiskontert.
Neddiskonteringsfaktoren er basert på observerte erfaringstall fra
individuelle nedskrivninger. Det beregnes renter på nedskrevne
gruppevurderte engasjementer etter samme prinsipper og basert
på samme erfaringsgrunnlag som for individuelt vurderte engasjementer.
Overtagelse av eiendeler
Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte
og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til
virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art.
Eventuelle differanser mellom balanseført verdi på engasjementet
og virkelig verdi av eiendelen resultatføres under "Nedskrivninger
på utlån og garantier". Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle
balanseposten.
9. SIKRINGSBOKFØRING
Ved individuell sikring eksisterer det en entydig, direkte og
dokumentert sammenheng mellom verdisvingninger på sikringsobjektet som skyldes den sikrede risikoen, og verdisvingninger for
det finansielle derivatet (sikringsinstrumentet).
Ved inngåelse av sikringstransaksjonen dokumenteres
sammenhengen mellom sikringsinstrumentet og -objektet. I tillegg
dokumenteres den underliggende risikostyringmålsettingen og
strategi for sikringstransaksjonen. Endring i virkelig verdi relatert til
sikret risiko for sikringsobjektet og instrumentet vurderes periodisk
for å sikre nødvendig sikringseffektivitet. Sikringsinstrumentene
vurderes til virkelig verdi og endring i virkelig verdi resultatføres
under "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi".
For sikringsobjektet regnskapsføres endring i virkelig verdi
knyttet til den sikrede risiko som et tillegg til eller fradrag i balanseført verdi av finansiell gjeld og eiendeler og resultatføres under
”Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi”.
120
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Regnskapsprinsipper (forts.)
Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikringseffektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres den akkumulerte
verdiendringen tilknyttet sikringsobjektet over gjenværende løpetid.
Konsernet foretar en sikring av investeringer i utenlandske
datterselskaper for å eliminere valutarisiko på investert beløp.
Sikringsforretningene gjøres gjennom valutaswapper eller lange
innlån i valuta. I konsernregnskapet regnskapsføres disse sikringsrelasjonene som sikring av netto investeringer i utenlandske datterselskaper.
10. MOTREGNING
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og
presenteres med et nettobeløp i balansen når konsernet har en
juridisk håndhevbar rett til å motregne, samt har til hensikt å gjøre
opp eiendeler og forpliktelser på nettogrunnlag eller å realisere
eiendelen og gjøre opp forpliktelsen under ett. Masternettingavtaler eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislighold.
En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislighold,
men er ikke på egen hånd tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene
etter IFRS for motregning i balansen, siden det også er et krav
om at man løpende har til hensikt å gjøre opp kontraktsmessige
kontantstrømmer netto.
11. LEIEAVTALER
En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i
det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eierskap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.
DNB som utleier
Operasjonelle leieavtaler
Operasjonelle leieavtaler er leieavtaler hvor en ikke uvesentlig
andel av risiko og avkastning ved investering i leieobjektet tilfaller
DNB ved utløpet av leieperioden. Driftsmidlene balanseføres som
varige driftsmidler. Leieinntekt fra operasjonelle leieavtaler innregnes i inntekten på lineært grunnlag i leieperioden. Regnskapsmessige avskrivninger av de varige driftsmidlene klassifiseres som
ordinære avskrivninger.
Finansielle leieavtaler
Finansielle leieavtaler presenteres som utlån og verdien på oppstartstidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Nettoinvesteringen tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og
utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinngåelse neddiskontert
med internrenten. Leieinntekter inntektsføres etter et annuitetsprinsipp, hvor renteelementet inngår i "Netto renteinntekter", mens
avdrag reduserer balanseverdien av utlån.
DNB som leietager
Operasjonelle leieavtaler
Leiebetalinger kostnadsføres i resultatregnskapet lineært over
løpetiden med mindre et annet systematisk grunnlag gir et bedre
uttrykk for hvordan DNBs bruk av eiendelen fordeler seg over tid.
12. INVESTERINGSEIENDOMMER OG VARIGE
DRIFTSMIDLER
Eiendommer som eies for å oppnå avkastning gjennom leieinntekter og verdistigning, presenteres som investeringseiendommer
i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet,
presenteres som eierbenyttet eiendom.
Øvrige materielle eiendeler klassifiseres som varige driftsmidler.
Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom måles ved
førstegangs balanseføring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter.
I etterfølgende perioder måles investeringseiendommer til
virkelig verdi. Det foretas ikke årlige avskrivninger av investeringseiendommer. Investeringseiendommer verdsettes minst på
kvartalsmessig basis og er basert på anerkjente verdsettelses-
metoder. Det benyttes intern og ekstern eiendomsekspertise til
verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som
sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollformål. Det
gjøres i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag på parameterverdier som inngår i
en totalvurdering av virkelig verdi målingen. Verdsettelsesleverandører følges også opp løpende gjennom dialog og forespørsler knyttet til verdsettelsene av enkelteiendommer. Det utarbeides et kvartalsvis notat som beskriver verdsettelsen av de
vesentligste investeringseiendommene, som presenteres for
konsernets ledelse, revisjon og Styreutvalg for revisjon. Verdiendring for investeringseiendommer innen livsforsikring resultatføres under "Netto finansresultat, DNB Livsforsikring". Verdiendring
for øvrige investeringseiendommer i konsernet fremkommer på
linjen "Netto gevinster på investeringseiendom" i resultatet.
Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen,
og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, vurderes etter
verdireguleringsmodellen. Konsernets avkastning og risiko for disse
bygningene er forskjellig sammenlignet med øvrige bygninger og
derfor vurdert å være en egen klasse i den regnskapsmessige behandlingen. Bygningene avskrives løpende og måles til virkelig
verdi ved periodeslutt. Vurderingen av virkelig verdi på disse
bygningene følger samme prinsipp som beskrevet for investeringseiendommer. Økning i verdier for bygninger som benyttes i egen
virksomhet, resultatføres ikke, men regnskapsføres under øvrige
resultatelementer i totalresultatet (revalueringsreserve). En nedskrivning av bygningens verdi regnskapsføres først mot tidligere
positive verdireguleringer på den aktuelle bygningen. Dersom nedskrivningen overstiger revalueringsreserven, resultatføres det
resterende.
Øvrige materielle eiendeler måles til anskaffelseskost fratrukket
akkumulerte lineære avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer utgifter direkte relatert til anskaffelsen av
eiendelen. Etterfølgende utgifter balanseføres på relevante eiendeler når det er sannsynlig at det er knyttet fremtidige økonomiske
fordeler til utgiften som tilfaller konsernet og disse kan måles
pålitelig. Reparasjoner og vedlikehold kostnadsføres løpende
i resultatregnskapet.
Eiendelenes restverdier og brukstider revurderes årlig og
justeres om nødvendig. Gevinst og tap ved salg av varige
driftsmidler inngår i "Netto gevinster på varige og immaterielle
eiendeler".
13. IMMATERIELLE EIENDELER
Goodwill
Goodwill innregnes første gang med det beløpet som summen av
overført vederlag og innregnet beløp knyttet til ikke-kontrollerende
eierinteresser overstiger virkelig verdi av oppkjøpte identifiserbare
eiendeler og forpliktelser overtatt i en virksomhetssammenslutning
på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp allokeres til hver
kontantgenererende enhet eller gruppe av kontantgenererende
enheter som forventes å dra nytte av synergieffektene av sammenslutningen. Etter førstegangs innregning måles goodwill til kostpris
med fradrag for eventuelle akkumulerte tap for verdifall.
Utvikling av IT-systemer og programvare
Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av
utgifter for å gjøre programvaren klar til bruk. Identifiserbare utgifter
til egenutviklet programvare, som kontrolleres av konsernet og der
det er sannsynlig at økonomiske fordeler dekker utviklingsutgiftene
på balansetidspunktet, balanseføres som immaterielle eiendeler.
Vurderingen av de balanseførte verdiene evaluerer de økonomiske
fordelene på bakgrunn av lønnsomhetsanalyser. Utviklingsutgifter
inkluderer utgifter til ansatte som er direkte involvert i programutviklingen, materiell og en andel av direkte henførbare fellesutgifter. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og ITsystemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 121
Regnskapsprinsipper (forts.)
Balanseførte programvareutgifter avskrives lineært over forventet
økonomisk levetid, som normalt er fem år. Vurdering av nedskrivningsbehov følger de samme prinsipper som beskrevet nedenfor.
14. NEDSKRIVNING AV MATERIELLE OG
IMMATERIELLE EIENDELER
Dersom det foreligger indikasjoner på fall i materielle og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres
for å beregne eventuell nedskrivning. Goodwill og immaterielle
eiendeler med ubestemt levetid testes for verdifall minimum årlig
selv om det ikke foreligger indikasjoner på at eiendelene har falt i
verdi.
Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi
med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi. Eiendelenes
balanseførte verdi nedskrives umiddelbart til gjenvinnbart beløp
dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart
beløp. Se note 42 Goodwill, for en beskrivelse av nedskrivningstest.
Konsernet benytter blant annet følgende relevante kriterier for
å vurdere om det foreligger indikasjoner på at en eiendel har falt i
verdi:

fall i eiendelens markedsverdi

endringer i langsiktig avkastningskrav som kan påvirke
diskonteringsrenten som benyttes ved beregning av eiendelens
bruksverdi

planer om restrukturering eller avvikling

eiendelens inntjening er lavere enn forventet.
Ved gjennomføring av en nedskrivningstest for goodwill vurderes
hensiktsmessig vurderingsenhet ut fra hensyn til hvor det er mulig å
identifisere og skille ut kontantstrømmer knyttet til virksomheten. En
vurderingsenhet kan omfatte goodwill fra flere transaksjoner, og
ved nedskrivningstest av vurderingsenheten er all goodwill allokert
til enheten inkludert.
Ved beregning av bruksverdi tar man utgangspunkt i historiske
resultater samt budsjetter og plantall som er godkjent av ledelsen.
Med basis i plantall for vurderingsenhetene beregnes en fremtidig
kontantstrøm, definert som mulig utbytte til eier. Mulig utbytte
består av resultat fra virksomheten korrigert for behov for å bygge
tilstrekkelig kapital for å dekke forventede kapitalkrav. Økt kapitalbehov som følge av vekst i virksomheten kan medføre behov for å
holde tilbake deler av resultatet, eller eventuelt tilføre mer kapital
fra eier dersom resultatet i virksomheten ikke er tilstrekkelig til å
bygge nødvendig kapital. Utover planperioden, som er tre år, er det
lagt til grunn en utvikling i kontantstrøm i samsvar med markedsforventninger for den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten.
Avkastningskravet er basert på en vurdering av hva som er
markedets avkastningskrav til den type virksomhet som inngår
i vurderingsenheten. Avkastningskravet reflekterer risikoen i virksomheten. Goodwill knyttet til oppkjøp av virksomhet som genererer kontantstrømmer i utenlandsk valuta, omregnes til kurs på
balansedagen.
15. PENSJONER
Ytelsesbasert ordning
I en ytelsesbasert ordning er arbeidsgiver forpliktet til å yte fremtidig pensjon av nærmere angitt størrelse.
Utgangspunktet for beregning av pensjonskostnader er en
lineær fordeling av pensjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert
forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet.
Pensjonsforpliktelser som administreres gjennom livsforsikringsselskaper, vurderes mot pensjonsmidler i ordningen. Når
samlede pensjonsmidler overstiger beregnet pensjonsforpliktelse
på balansetidspunktet, klassifiseres nettoverdien som en eiendel i
balansen dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan
benyttes mot fremtidige forpliktelser. Når pensjonsforpliktelsene
overstiger pensjonsmidlene, klassifiseres nettoforpliktelsen som
gjeld i balansen. Hver ordning vurderes for seg.
Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av de estimerte fremtidige pensjonsytelsene som regnskapsmessig anses
opptjent på balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktelsene benyttes aktuarmessige og økonomiske forutsetninger om
blant annet levealder, lønnsvekst og førtidspensjonering. Diskonteringsrenten er fastsatt ut fra renten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) på balansedagen med et tillegg for å hensynta relevant
løpetid for forpliktelsene.
De økonomiske konsekvensene av endringer i pensjonsordninger skal kostnadsføres på det tidligste av følgende tidspunkter:

når endringen av eller avkortingen i ordningen skjer, eller

når foretaket innregner eventuelle tilknyttede
omstruktureringsutgifter eller sluttvederlag
Ved beregning av pensjonskostnaden skal diskonteringsrenten
benyttes på netto pensjonsforpliktelse. Pensjonskostnadene er
presentert på følgende måte:

kostnaden ved pensjonsopptjeningen for inneværende og
tidligere perioder, gevinster og tap ved oppgjør og netto
renteinntekter/-utgifter inngår i resultatregnskapet i lønn og
andre personalkostnader, og

ny måling som omfatter aktuarmessige gevinster og tap
regnskapsføres i totalresultatet i den perioden hvor slike
gevinster eller tap oppstår.
Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift.
En vesentlig andel av konsernets pensjonsordninger i Norge
administreres gjennom konsernets livsforsikringsselskap DNB
Livsforsikring AS. Det foretas ingen elimineringer vedrørende
konsernets pensjonsforpliktelser og -midler i balansen eller for
pensjonskostnader og premieinntekter i resultatregnskapet.
Se note 27 Pensjoner for mer informasjon.
Innskuddsbasert ordning
Innskuddsbasert pensjonsordning innebærer at konsernet ikke gir
løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig
innskudd til de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige
avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelse knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige
innskuddet er betalt. Kostnaden knyttet til innskuddsbaserte
pensjonsordninger blir innregnet i resultatregnskapet.
16. INNTEKTSSKATT
Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret,
eventuell betalbar skatt for tidligere år samt endring i utsatt skatt på
midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom
balanseført verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens
eller forpliktelsens skattemessige verdi. De vesentligste midlertidige
forskjellene er knyttet til verdiendringer på finansielle eiendeler og
gjeld, verdiendringer på investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger på driftsmidler og eiendommer og nedskrivning på goodwill.
Utsatt skatt på investeringseiendommer er basert på en forventning
om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen.
Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som
gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet
ventes vedtatt, og som antas å være gjeldende når den utsatte
skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres
opp.
Utsatt skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er
sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot fremtidig skattepliktig
inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern
122
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Regnskapsprinsipper (forts.)
blir presentert netto i balansen.
Betalbar og utsatt skatt knyttet til øvrige resultatelementer blir
presentert netto sammen med tilhørende inntekt eller kostnad i
totalresultatet.
17. FORPLIKTELSER TIL
FORSIKRINGSTAGERNE
DNB Livsforsikrings produkter består av kollektiv pensjonsforsikring, kollektiv foreningsforsikring, individuell kapitalforsikring,
individuell rente- og pensjonsforsikring, produkter med investeringsvalg, gruppelivsforsikring og yrkesskade. DNB Livsforsikring tilbyr også skadeforsikring innenfor personrisiko,
hovedsakelig bestående av lovbestemt yrkesskade og tilhørende dekninger.
Forsikringstekniske avsetninger i livsforsikring
Forsikringstekniske avsetninger i henhold til Forsikringsvirksomhetsloven består av premiereserve, tilleggsavsetninger,
kursreguleringsfond, erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond og
andre tekniske avsetninger. I tillegg inngår premiefond, innskuddsfond og pensjonistenes overskuddsfond i de forsikringsmessige avsetningene. Foruten risikoutjevningsfondet, som klassifiseres som
egenkapital, er samtlige av de forsikringsmessige avsetningene
klassifisert som kundeforpliktelse.
Premiereserve er avsetning for å sikre fremtidige forsikringsmessige forpliktelser overfor forsikringstagerne og forsikrede.
Premiereserven er beregnet som forsikringsteknisk kontantverdi,
det vil si nåverdien av selskapets totale forsikringsforpliktelser
inklusive kostnader, med fradrag av kontantverdien av fremtidig
avtalt premie.
Tilleggsavsetningene er en betinget kundetildelt avsetning hvor
årets endring føres i resultatregnskapet. Forsikringsvirksomhetsloven gir bestemmelser om anvendelse av og størrelse på tilleggsavsetningene. Den maksimale avsetningen per kontrakt kan etter
de nevnte bestemmelser ikke utgjøre mer enn 12 prosent av
premiereserven for kontrakten. Den faktiske avsetningen for det
enkelte år vurderes i forbindelse med årsoppgjørsdisposisjonene.
Tilleggsavsetninger kan anvendes til dekning av renteunderskudd
når årets avkastning er lavere enn den garanterte renten.
Kursreguleringsfondet tilsvarer summen av urealiserte
gevinster på finansielle omløpsmidler som inngår i kollektivporteføljen. Dersom porteføljen av finansielle omløpsmidler viser et
netto urealisert tap, settes kursreguleringsfondet til null. Urealiserte
gevinster og tap knyttet til valutakursendringer på derivater brukt til
valutasikring av eiendommer, utlån og holde-til-forfall obligasjoner
i utenlandsk valuta, inngår ikke i kursreguleringsfondet.
Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forventede
erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller som ved regnskapsårets utgang ikke er oppgjort av eller meldt til selskapet. Erstatningsavsetningen tilsvarer bare midler som ville ha kommet til
utbetaling i regnskapsåret dersom erstatningstilfellet var ferdigbehandlet.
Risikoutjevningsfond kan benyttes til å dekke underskudd på
risikoresultatet og styrking av premiereserver ved endring av demografiske forutsetninger i beregningsgrunnlaget. Hvert år kan det
avsettes inntil 50 prosent av selskapets samlede risikoresultat til
risikoutjevningsfondet. Den årlige avsetningen vurderes i forbindelse med årsoppgjørsdisposisjonene. Risikoutjevningsfondet
klassifiseres som egenkapital i balansen.
Premiefondet inneholder forskuddsbetalte premier fra
forsikringstagerne i individuell og kollektiv pensjonsforsikring.
Pensjonistenes overskuddsfond tilføres andel av årets overskudd
og benyttes til styrking av premiereserven for pensjonister i forbindelse med regulering av pensjonsutbetalinger.
Forpliktelser, kunder bærer risikoen
Avsetninger knyttet til forsikringsforpliktelser der kunden bærer
risikoen, representerer markedsverdien av investerte kundemidler
til enhver tid. Avsetningen dekker andelen av overskudd på
risikoresultatet og dekning av avkastningsgaranti for særskilt
investeringsvalgportefølje og skal tilsvare forventet utbetaling
fra selskapet til kunden ved oppnådd pensjonsalder.
Vurdering av forpliktelser til forsikringstagere
Forpliktelsene skal stå i rimelig forhold til den risiko som overtas.
Dette sikres gjennom kontinuerlig oppfølging og overvåking av
eksisterende bestand. Videre skal alle tariffer som selskapet
utarbeider, meldes til Finanstilsynet, som har overordnet kontrollansvar for å påse at premiene som benyttes, er tilstrekkelige. Det
gjøres en løpende vurdering av beregningsgrunnlagene som
benyttes.
For kollektiv pensjonsforsikring er selskapet i gang med å
styrke premiereservene for å møte økt levealder. Hele renteresultatet og halve risikoresultatet for kollektiv pensjon i perioden
2011-2014 er tilbakeholdt, og ytterligere avsetninger er nødvendig.
Selskapet gikk inn i den formelle opptrappingsperioden fra 1. januar
2014 etter en plan godkjent av Finanstilsynet. Det totale oppreserveringsbehovet vil bli finansiert primært av kundeoverskudd, mens
egenkapitalen vil dekke minst 20 prosent.
For eksisterende individuell pensjonsforsikringskontrakter
gjennomførte selskapet en oppreservering i perioden 2009-2013 for
å møte økt levealder. Oppreserveringen er finansiert av resultat til
fordeling, som fordeles 65/35 mellom kunder og selskap.
Grunnlagene for beregning av uførerisiko er av nyere dato og
tar hensyn til økningen av uførhet som er observert i samfunnet
generelt. Grunnlagsrenten brukes til beregning av nåverdien av
fremtidige premier, ytelser og forsikringsmessige avsetninger.
Finanstilsynet setter til enhver tid høyeste nivå på grunnlagsrenten,
vurdert med basis i langsiktige statsobligasjonsrenter. Fra og med
1. januar 2015 er høyeste grunnlagsrente 2,0 prosent for ny opptjening.
Tilstrekkelighetstest
Konsernet gjennomfører en kvartalsvis tilstrekkelighetstest for
å kontrollere at nivået på premiereservene står i forhold til forpliktelsene overfor kundene. Tilstrekkelighetstesten er følsom for
endringer i rentekurven samt forutsetninger for oppreservering for
økt levealder. Testen er nærmere beskrevet i note 18 Forsikringsrisiko.
Resultatføring av endring i forpliktelser til forsikringstagerne
Forsikringspremier og erstatninger regnskapsføres med de beløp
som opptjenes og påløper i året. Periodisering av opptjent premie
ivaretas ved avsetning til premiereserve i forsikringsfondet.
Regnskapsføring ved flytting av forsikringskontrakter skjer på
det tidspunktet forsikringsrisikoen overføres. Ved overføring av
risiko per 31. desember regnskapsføres dette i påfølgende år.
Flyttebeløpene inkluderer kontraktenes andel av tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond og årets resultat.
I "Netto finansresultat, DNB Livsforsikring" inngår avkastning
og gevinster, fratrukket alle tap og justert for avsetning til eller
oppløsning av kursreguleringsfond. I den grad det under øvrige
resultatelementer i totalresultatet er ført verdiendringer på eierbenyttet eiendom i konsernet, eid av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen, regnskapsføres tilsvarende andel av endring i forpliktelsen til forsikringstagerne i totalresultatet.
I "Netto finansresultat, DNB Livsforsikring " inngår selskapets
garanterte rente til kundene, oppreservering for økt levealder
innenfor kollektiv forsikring samt kundenes andel av overskudd
inklusive tilleggsavsetninger.
Premieinntekter og erstatninger inneholder de elementer som
legges til grunn ved beregning av risikoresultatet. Den andelen av
innbetalinger fra kundene som avsettes til forsikringsfondene,
balanseføres.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 123
Regnskapsprinsipper (forts.)
Kundene belastes administrasjonskostnader gjennom premieinnbetaling, avkastning og frigjøring av reserver. Samlet belastning
av kundene inngår i "Provisjonsinntekter m.v.". Driftskostnader og
provisjonskostnader inngår etter art i konsernets resultat.
Forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring
Forsikringstekniske avsetninger er vurdert i henhold til Forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter. Finanstilsynet har
utformet separate minstekrav for de ulike avsetningstypene.
Disse omfatter avsetning for ikke opptjent bruttopremie, brutto
erstatningsavsetning og sikkerhetsavsetning.
Innenfor premie- og erstatningsavsetningene skal minstekravene være oppfylt per bransje og sikkerhetsavsetningen per
bransjegruppe.
Avsetningen for ikke opptjent bruttopremie er en periodisering
av forfalte premier. Avsetningen er relatert til de uopptjente delene
av den forfalte premien.
Erstatningsavsetningen skal dekke forventede fremtidige
erstatningsutbetalinger for skadetilfeller som på balansetidspunktet
er inntruffet, men ikke ferdig oppgjort. Dette inkluderer både meldte
saker (RBNS – reported but not settled) og skader som er inntruffet, men ikke meldt ennå (IBNR – incurred but not reported).
Avsetningene knyttet til kjente skader er individuelt vurdert av
oppgjørsapparatet, mens IBNR-avsetningen er basert på erfaringstall, hvor man beregner omfanget av etteranmeldte skader basert
på statistiske modeller. I tillegg inkluderes en avsetning for fremtidig skadebehandling knyttet til RBNS- og IBNR-avsetningen.
Premieavsetning og erstatningsavsetning skal dekke selskapets forventede erstatningsutbetalinger på inngåtte forsikringsavtaler. Sikkerhetsavsetningen skal beskytte selskapets økonomi
mot en uforutsett utvikling i erstatningsutbetalingene. Summen av
premie-, erstatnings- og sikkerhetsavsetningen skal med minst
99 prosent sannsynlighet, basert på statistiske beregninger,
dekke selskapets forpliktelser på rapporteringstidspunktet.
Resultatføring i skadeforsikring
I "Netto forsikringsresultat, DNB Skadeforsikring" inngår premieinntekter for egen regning. Forsikringspremier inntektsføres i takt
med forsikringsperioden.
I tillegg inngår erstatningskostnader for egen regning,
kostnader knyttet til behandling av skadetilfeller og endringer i
sikkerhetsavsetningen. Erstatningskostnadene består av betalte
bruttoerstatninger og endringer i brutto erstatningsavsetninger
redusert for gjenforsikringsandel.
18. RESTRUKTURERING
Dersom det vedtas og kommuniseres planer til berørte ansatte for
restrukturering som endrer omfanget av DNBs virksomhet eller
måten DNBs virksomheten drives på, vurderes behov for
avsetninger til omstillingstiltak. Avsetningene vurderes på hvert
rapporteringstidspunkt og tilbakeføres etter hvert som utgiftene
påløper.
19. KONTANTSTRØMOPPSTILLING
Kontantstrømoppstillingene viser kontantstrømmene gruppert etter
kilder og anvendelsesområder. Kontantstrømmene er presentert
som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter. Kontanter er definert som kontanter, fordringer på
sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter direktemetoden.
20. UTBYTTE
Foreslått utbytte inngår som en del av egenkapitalen inntil det er
besluttet på generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres
utbytte som gjeld i regnskapet. Foreslått utbytte inngår ikke i
beregningen av kapitaldekningen.
21. VEDTATTE, IKKE IKRAFTTRÅDTE
STANDARDER OG FORTOLKNINGER
IASB har publisert en rekke endringer til dagens regler som ikke er
trådt i kraft. I det følgende vil vi omtale de endringer som vil kunne
påvirke konsernets fremtidige rapportering.
IFRS 9 Finansielle instrumenter
I juli 2014 utga IASB den nye standarden for finansielle instrumenter, IFRS 9 Finansielle instrumenter, som vil erstatte dagens
IAS 39. Den nye standarden introduserer en forretningsorientert
modell for klassifisering av finansielle eiendeler, en forventet
tapsmodell for nedskrivninger og en ny generell modell for
sikringsbokføring. IASB jobber fortsatt med nye krav knyttet til
makrosikring. Dette arbeidet er etablert som et eget prosjekt og
forventes å ferdigstilles på et senere tidspunkt,
IFRS 9 er gjeldende fra 1. januar 2018, men det er tillatt med
tidligere anvendelse. Standarden er foreløpig ikke godkjent av EU,
men dette forventes i løpet av 2015. DNB planlegger på nåværende tidspunkt ikke å benytte muligheten for tidlig anvendelse.
Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres basert på
den forretningsmodellen som brukes for styring av eiendelen og
egenskapene ved de kontraktsmessige kontantstrømmene,
inkludert innebygde derivater. Eiendeler som holdes med mål om
å motta kontraktsmessige kontantstrømmer som kun består av
hovedstol og renter, skal måles til amortisert kost. Eiendeler som
holdes med det formål å både motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, og som samtidig har kontraktsmessige
kontantstrømmer som kun består av betaling av hovedstol og
renter, måles til virkelig verdi der verdiendringene innregnes i
øvrige resultatelementer. Dette resulterer i eiendeler som måles
til virkelig verdi i balansen og til amortisert kost i resultatregnskapet.
Andre eiendeler måles til virkelig verdi med verdiendringen innregnet i resultatregnskapet. Opsjonen i IAS 39 til å utpeke eiendeler regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over
resultatet er videreført i den nye standarden.
For finansiell gjeld er reglene i hovedsak uendrede sammenlignet med dagens IAS 39. Som hovedregel skal finansiell gjeld
fortsatt måles til amortiser kost med unntak av finansielle derivater
målt til virkelig verdi, finansielle instrumenter som inngår i en
tradingportefølje og finansiell gjeld utpekt som målt til virkelig verdi
med verdiendringer innregnet i resultatet. Endringer i virkelig verdi
som skyldes den iboende kredittrisikoen for finansiell gjeld målt til
virkelig verdi med verdiendring innregnet i resultatet, skal innregnes
i øvrige resultatelementer.
Metoden for måling av nedskrivninger for forventet tap for
finansielle eiendeler målt til amortisert kost i resultatregnskapet
avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden opprinnelig
innregning. Hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal nedskrivning som skal innregnes, være lik 12-måneders forventet tap.
Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig, skal nedskrivningen som skal
innregnes, være lik forventet tap over hele levetiden.
Den foreløpige forventningen er at implementeringen av IFRS 9
vil medføre en økning i nedskrivninger som følge av endringen fra
en faktisk tap-modell til en forventet tap-modell. Konsernet har
startet arbeidet med å implementere den nye standarden men det
er for tidlig å gi estimat på forventet effekt i konsernets resultatregnskap.
IFRS 15 Inntekt fra kontrakter med kunder
IFRS 15 ble utgitt av IASB i mai 2014 og etablerer en ny femtrinns
modell som vil være gjeldende for inntekter som oppstår fra kontrakter med kunder. Etter IFRS 15 er inntekter innregnet til det
beløpet som reflekterer vederlaget som et selskap forventer å ha
rett til i bytte for overføring av varer eller tjenester til en kunde. De
nye prinsippene i IFRS 15 har en mer strukturert tilnærming til
måling og innregning av inntekter.
Den nye inntektsstandarden gjelder for alle foretak og vil
124
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Regnskapsprinsipper (forts.)
erstatte alle gjeldende inntektsføringsregler etter IFRS. Imidlertid
skal kontrakter med kunder som regnskapsføres etter reglene i
IFRS 9, følge reglene i IFRS 9 siden de er eksplisitt holdt utenfor
virkeområdet i IFRS 15.
IFRS 15 er gjeldende for perioder som begynner 1. januar 2017
eller senere. Tidlig anvendelse er tillatt. Konsernet er i ferd med å
vurdere effektene av IFRS 15, og det er foreløpig for tidlig å gi et
estimat på forventet effekt i konsernets resultatregnskap.
Implementeringseffekter av nye IFRS standarder
Tabellen under viser effektene i DNB konsernregnskap som følge av implementering av IFRS 10 Konsernregnskap og IFRS 11 Avtaler som gir
felles kontroll som beskrevet i punkt 3 Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon.
Balanse 1)
Beløp i millioner kroner
Investeringseiendommer 2)
Aksjer
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi
Investeringer etter egenkapitalmetoden
Andre eiendeler
Annen gjeld
1)
2)
DNB-konsernet
31. desember 2013
1. januar 2013
Rapportert
Effekt
IFRS 10/11
Omarbeidet
31. des. 2012
Rapportert
Effekt
IFRS 10/11
Omarbeidet
33 599
47 252
260 338
3 113
16 847
16 132
(846)
(17 426)
17 426
2 689
13 959
15 801
32 753
29 826
277 764
5 802
30 806
31 934
39 746
48 288
224 750
2 882
14 200
18 451
(889)
(20 988)
20 988
2 394
7 369
8 873
38 857
27 300
245 738
5 276
21 569
27 325
De nye reglene har ikke påvirket konsernets resultat, egenkapital eller kapitaldekning.
Rapportert tall er i tillegg endret som følge av endret prinsipp for konsolidering av utsatt skatt knyttet til eiendomsselskaper, jfr. over.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 1
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 125
Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger
Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen utarbeider estimater, gjør skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som
påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper, herunder regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og
forutsetninger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses
å være sannsynlige på balansetidspunktet.
Nedskrivninger på utlån
Dersom objektive indikasjoner for verdifall er identifisert, bokføres nedskrivning på utlån individuelt eller gruppevis. Nedskrivning på utlån
beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi av utlånet og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets
effektive rente. Estimater av fremtidig kontantstrømmer baseres på erfaringsmateriale og skjønn både om fremtidig makroøkonomisk utvikling
og utvikling for de utsatte engasjementene basert på forholdene på balansedagen. Estimatene er et resultat av en prosess som involverer
forretningsområdene og sentrale kredittmiljøer, og representerer ledelsens beste skjønn. Ved vurdering av nedskrivning på utlån vil det hefte
usikkerhet knyttet til flere elementer, både ved identifisering av objektive indikasjoner på verdifall, estimering av beløp og tidspunkt for fremtidige
kontantstrømmer, herunder verdivurdering av sikkerheter.
Individuelle nedskrivninger
Ved estimering av nedskrivning av lån til enkeltkunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i
bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, markedsforholdene innenfor aktuell bransje og generelle markedsforhold av betydning
for hvorvidt kunden vil være i stand til å tilbakebetale lånet. Videre vurderes mulighetene for restrukturering, refinansiering og rekapitalisering.
Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Neddiskonteringsperioden estimeres individuelt
eller baseres på erfaringsdata om perioden det normalt tar å finne en løsning på de forhold som har forårsaket at engasjementet er utsatt for
verdifall.
Gruppenedskrivninger
Engasjementer som ikke er individuelt nedskrevet, blir vurdert for verdifall samlet i en gruppe. Engasjementene er gruppert i grupper av lån
med like egenskaper i samsvar med hovedsektorer, risikoklasse og kredit risiko. Forventet fremtidig kontantstrøm estimeres på bakgrunn av
forventet tap og estimat for konjunktursituasjonen for de respektive kundegruppene. Forventet tap er basert på historisk tapserfaring innenfor
de relevante gruppene. Konjunktursituasjonen vurderes ved hjelp av en konjunkturindikator som beregnes for de enkelte gruppene basert på
tilgjengelig informasjon om markedene. Det benyttes ulike parametere avhengig av gruppe. Sentrale parametere er produksjonsgap, som er
et mål på kapasitetsutnyttelse i økonomien, boligprisutvikling og fraktrater innenfor shipping. Konjunkturindikatorene som benyttes viser god
korrelasjon med historiske nedskrivninger. For å beregne nåverdien av forventede fremtidige kontantstrømmer for engasjementene som er
gjenstand for gruppenedskrivninger, benyttes en neddiskonteringsfaktor basert på observerte erfaringstall fra de individuelt vurderte
engasjementene.
Estimert verdifall på goodwill
Vurderingen av hvorvidt goodwill må nedskrives bygger i stor grad på skjønnsmessige vurderinger og vesentlige etablerte forutsetninger om
fremtiden. Beregning av gjenvinnbare beløp kan være komplekse når beløp må beregnes med utgangspunkt i relevante fremtidige kontantstrømmer som estimeres basert på forutsetninger om fremtiden og neddiskonteres til nåverdi. Testing for tap ved verdifall krever at det etableres langsiktige forutsetninger knyttet til en rekke ofte volatile økonomiske faktorer, slik som rentemarginer, valutakurser, fremtidig økonomisk
vekst, diskonteringsrente og andre faktorer som er nødvendige for å kunne estimere relevante fremtidige kontantstrømmer. For mer informasjon
se note 42 Goodwill.
Virkelig verdi på finansielle derivater og andre finansielle instrumenter
Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet
vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på observerbare markedsdata som representerer markedsforholdene på balansedagen. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet
antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det
utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke
fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi.
Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring
Investeringseiendom måles til virkelig verdi ved å diskonterte fremtidige forventede netto kontantstrømmer til sin nåverdi. Fastsettelse av
de fremtidige kontantstrømmene krever anvendelse av betydelig skjønn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av hoved forutsetninger om fremtiden. Se note 39 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av virkelig verdi av
eiendomsporteføljen i DNB Livsforsikring.
Pensjonsforpliktelser
Nåverdien av pensjonsforpliktelser avhenger av fastsettelse av økonomiske og aktuarmessige forutsetninger. Enhver endring i disse forutsetningene påvirker balanseført beløp for pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnaden i resultatregnskapet.
Estimeringen av diskonteringsrenten er forbundet med usikkerhet knyttet til tilstrekkelig dybde og kvalitet på markedene for foretaksobligasjoner.
Det vurderes at det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) oppfyller kravene til bedriftsobligasjoner med et tilstrekkelig dypt
marked. Diskonteringsrenten er ved utgangen av 2014 fastsatt ut fra renten på OMF, med et tillegg for å hensynta relevant løpetid for forpliktelsene.
Andre forutsetninger for pensjonsforpliktelsene er årlig lønnsvekst, årlig regulering av pensjoner, forventet G-regulering og dødelighetsstatistikk.
Forutsetningene følger oppdatert veiledning om pensjonsforutsetninger fra Norsk Regnskapsstiftelse. For mer informasjon se note 27 Pensjoner
for parametere benyttet ved utgangen av året, samt sensitivitetsanalyse knyttet til de viktigste parameterne.
126
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 1
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger (forts.)
Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser
Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevd for å fastsette inntektsskatten i konsernregnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser.
Konsernet innregner utsatt skattefordel med det beløp som sannsynlig vil kunne benyttes mot fremtidig skattepliktig inntekt. Omfattende
vurderinger må gjøres for å fastsette beløpet som kan innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, nivået på skattemessig positivt
resultat så vel som strategier for skatteplanlegging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller.
For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre
skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt
beløp innregnet i balansen, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad i resultatregnskapet den perioden avviket fastslås.
Betingede utfall
Gjennom sin ordinære virksomhet vil konsernet regelmessig være part i en rekke rettstvister. Eventuelle regnskapsmessige effekter vurderes i
hvert enkelt tilfelle. Konsernet vurderer blant annet sannsynligheten for ugunstig utfall og muligheten til å foreta et pålitelig estimat av mulige tap.
For mer informasjon se note 55 Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen.
Måling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i DNB Livsforsikring
For forsikringsmessige avsetninger i DNB Livsforsikring er de vesentligste risikoer og usikkerheter knyttet til hendelser som dødsfall og uførhet,
samt rentenivået. Økende levealder påvirker fremtidige forventede utbetalinger og avsetninger. For mer informasjon se note 18 Forsikringsrisiko.
Note 2
Endring i konsernstruktur
JSC DNB Bank
Datterselskapet JSC DNB Bank i Russland bestod av åtte filialer og ca. 190 ansatte. I slutten av april 2014 ble det inngått avtale om salg av
selskapet. Salget ble gjennomført i juli 2014. "Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler" er belastet med rundt 205 millioner kroner som
følge av salget.
Amports Inc.
DNB ervervet i 2010 en eierandel i Amports Inc. på i overkant av 29 prosent, som ledd i restruktureringen av et engasjement. Amports er et
selskap med hovedkontor i Florida og er ledende som serviceleverandør i bilindustrien i USA og Mexico, herunder operatør av havner for frakt
av biler. Eierandelen har blitt regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Den 17. april 2014 inngikk DNB avtale om salg av
eierandelen, og salget ble gjennomført i andre kvartal 2014. "Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler" ble godskrevet med en regnskapsmessig gevinst på 211 millioner kroner.
BankID Norge AS
Selskapet ble stiftet i juni 2014. Selskapet har som formål å utvikle, drifte, forvalte og selge elektroniske ID-tjenester for banknæringen.
DNB eier 34,3 prosent av aksjene i BankID Norge AS. Selskapet vil bli regnskapsført som et tilknyttet selskap.
BankAxept AS
BankAxept AS skal utvikle og drifte elektroniske betalingstjenester. Selskapet er eiet av 127 banker. Etter en emisjon i april 2014 eier DNB
37,8 prosent av aksjene i selskapet. Selskapet vil bli regnskapsført som et tilknyttet selskap.
BRPH Top Holding AB
I forbindelse med restruktureringen av DNBs engasjement med Bastuban 1 AB i Sverige i fjerde kvartal 2014 overtok banken 18. desember
2014 samtlige aksjer i datterselskapet BRPH Top Holding AB for 1 svensk krone. BRPH Top Holding-konsernet eier en næringseiendom i
Mølndal i Sverige verdsatt til 427 millioner svenske kroner. Det er bankens strategi å selge virksomheten så snart som mulig og innenfor en
12-månedersperiode. Virksomheten er presentert som holdt for salg i konsernets regnskap ved utgangen av fjerde kvartal 2014.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 3
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 127
Segmenter
Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegmentene. Oppfølging av det totale kundeforholdet og lønnsomhet i kundesegmentene
er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og allokering av DNBs ressurser til virksomheten. For deler av produktspekteret ligger
ansvaret for produksjon og utvikling i egne produktområder. Disse skal bidra til at konsernet dekker de ulike kundegruppenes behov.
Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de aktuelle kundesegmentene.
Personkunder
-
omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, både
elektroniske og fysiske. DNB tilbyr et bredt spekter av produkter gjennom Norges største distribusjonsnett,
som omfatter bankkontorer, telefonbank (24/7), nettbank, eiendomsmegling og eksterne kanaler (postkontorer,
Post i Butikk og Bank i Butikk).
Små og mellomstore
bedriftskunder
-
omfatter salg av produkter til og rådgivningstjenester for små og mellomstore bedrifter i Norge. DNB skal
være hele Norges lokalbank og samtidig tilby storbankens produkter og kompetanse. Kunder i dette segmentet
omfatter alt fra småbedrifter og nystartede selskaper til relativt store bedriftskunder, og produkttilbudet er tilpasset disse kundenes ulike behov. Små og mellomstore bedriftskunder betjenes i konsernets landsdekkende
fysiske distribusjonsnett og tilbys også nettbank og telefonbank (24/7).
Store bedrifter og
internasjonale kunder
-
omfatter store norske og internasjonale bedriftskundene samt alle kunder i datterbankene i Baltikum og Polen.
DNBs betjening av kundesegmentet er basert på solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner.
Egenhandel
-
omfatter egenhandel i rente-, valuta- og råvareprodukter samt aksjer, herunder avdekking av markedsrisiko
knyttet til kundetransaksjoner. Egenhandelsvirksomheten skal støtte opp om kundebetjeningen.
Tradisjonelle
pensjonsprodukter
-
omfatter porteføljen av tradisjonelle ytelsesbaserte pensjonsprodukter i DNB Livsforsikring. DNB tilbyr ikke
lenger slike produkter til nye kunder.
Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert på en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle
organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (øverste beslutningstager), for å vurdere utvikling og
allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert på DNBs styringsmodell og konsernets regnskapsprinsipper. Tallene er omarbeidet i
samsvar med konsernets gjeldende prinsipper for fordeling av kostnader og allokering av kapital mellom områdene og bygger på en rekke
forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger.
DNB allokerer kapital til virksomheten, og allokert kapital er beregnet på basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikringsvirksomheten er underlagt særskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsført egenkapital i
selskapene. Grunnlaget for allokering av kapital til øvrig virksomhet i konsernet er en tilnærming til Basel II, full IRB, for alle enheter, og allokert
kapital i 2014 tilsvarte en ren kjernekapitaldekning på 12,9 prosent. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne måling av risikojustert
kapitalbehov for kreditt benyttet som fordelingsgrunnlag. Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet volum, og
operasjonell risiko er fordelt i forhold til områdenes totale inntekter.
Resultatregnskap
Personkunder
Beløp i millioner kroner
Netto renteinntekter - ordinær virksomhet
Renter av allokert kapital
2)
Netto renteinntekter
Netto andre driftsinntekter
Sum inntekter
Driftskostnader
Avskrivninger og nedskrivninger
varige og immaterielle eiendeler
Små og
mellomstore
bedriftskunder
Store
bedrifter og
internasjonale
kunder
DNB-konsernet
Tradisjonelle
pensjonsprodukter
Egenhandel
Øvrig
virksomhet/
1)
elimineringer
DNBkonsernet
2014
2013
2014
2013
2014
2013
2014
2013
2014
2013
2014
2013
2014
2013
13 334
12 329
6 218
5 818
11 511
10 524
315
415
0
0
1 108
1 107
32 487
30 192
471
303
335
358
864
934
114
145
0
0
(1 784)
(1 740)
0
0
13 806
12 632
6 553
6 176
12 376
11 458
429
559
0
0
(676)
(633)
32 487
30 192
4 767
4 829
1 717
1 489
5 586
5 319
1 584
2 029
1 843
2 445
1 379
317
16 877
16 427
18 573
17 461
8 269
7 665
17 962
16 777
2 013
2 588
1 843
2 445
703
(316)
49 363
46 619
8 545
8 530
2 902
2 825
5 915
5 602
504
638
617
831
34
731
18 516
19 157
104
125
941
899
420
453
9
7
14
15
671
1 220
2 158
2 719
Sum driftskostnader
8 649
8 655
3 843
3 724
6 335
6 054
513
645
630
846
705
1 952
20 675
21 875
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt
9 924
8 806
4 427
3 941
11 627
10 723
1 500
(2 268)
28 689
24 744
154
42
374
895
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler
Nedskrivninger på utlån og garantier 3)
Resultat overtatt virksomhet 4)
(3)
126
586
632
(102)
(13)
1 225
(143)
1 943
1 212
1 599
(2)
(0)
0
0
1
(7)
8
52
151
0
0
0
0
(14)
0
1 639
2 185
0
0
0
0
0
0
125
9 795
8 586
3 551
3 343
10 914
9 342
1 500
1 943
1 212
1 600
129
Skattekostnad
2 645
2 404
959
936
3 383
2 803
405
564
99
127
(1 028)
0
3
0
0
2
0
0
0
0
(24)
7 150
6 185
2 593
2 407
7 532
1 095
1 380
1 113
1 473
Resultat for regnskapsåret
(11)
21
Driftsresultat før skatt
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt
(23)
(0)
(5)
6 534
1 133
0
0
(2 105)
155
27 102
22 709
(1 631)
6 463
5 202
7
(467)
(22)
20 617
4
17 511
128
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 3
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Segmenter (forts.)
Balanser
Personkunder
Beløp i milliarder kroner
Små og
mellomstore
bedriftskunder
Store
bedrifter og
internasjonale
kunder
DNB-konsernet
Tradisjonelle
pensjonsprodukter
Egenhandel
Øvrig
virksomhet/
elimineringer
DNBkonsernet
31.12.14
31.12.13
31.12.14
31.12.13
31.12.14
31.12.13
31.12.14
31.12.13
31.12.14
31.12.13
31.12.14
31.12.13
31.12.14
31.12.13
688
658
219
211
522
469
10
4
3
2
(1)
(3)
1 439
1 341
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
48
44
47
38
159
163
1 067
850
209
232
(321)
735
702
266
249
681
632
1 077
854
212
235
(321)
41
38
15
13
219
193
0
0
0
0
Sum forvaltede midler
776
740
281
262
900
826
1 077
854
212
235
(309)
Innskudd fra kunder 5)
366
344
166
151
380
371
31
20
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
340
342
79
78
240
208
1 039
827
194
218
(343)
705
686
244
229
621
579
1 070
846
194
218
30
17
22
20
60
53
6
8
17
16
735
702
266
249
681
632
1 077
854
212
235
Netto utlån til kunder 5)
Eiendeler holdt for salg
Andre eiendeler
Sum eiendeler
Midler til forvaltning
Forpliktelser holdt for salg
Annen gjeld
Sum gjeld
Allokert kapital
6)
Sum gjeld og egenkapital
1)
Øvrig virksomhet/elimineringer:
0
(264)
1 210
1 064
(267)
2 649
2 406
7
287
251
(260)
2 936
2 656
(1)
(18)
942
868
0
0
0
0
(277)
1 549
1 396
(344)
(295)
2 491
2 264
23
28
(321)
(267)
159
142
2 649
2 406
KonsernElimineringer
Beløp i millioner kroner
2014
Netto renteinntekter - ordinær virksomhet
Renter av allokert kapital
12
1
2)
(41)
funksjoner
2013
*)
Totalt
2014
2013
2014
2013
(36)
1 149
1 143
1 108
1 107
(1 784)
(1 740)
(1 784)
(1 740)
(635)
(597)
(676)
(633)
0
0
(41)
(36)
Netto andre driftsinntekter
(1 467)
(1 405)
2 846
1 722
1 379
Sum inntekter
(1 508)
(1 441)
2 211
1 124
703
Driftskostnader
(1 508)
(1 441)
1 542
2 172
34
731
671
1 220
671
1 220
3 392
705
Netto renteinntekter
Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler
Sum driftskostnader
(1 508)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler
Nedskrivninger på utlån og garantier
Resultat overtatt virksomhet
0
3)
4)
Driftsresultat før skatt
0
0
(1 441)
0
2 212
(2)
(2 268)
(2)
317
(316)
1 952
(2 268)
0
0
(7)
8
(7)
8
0
0
(14)
0
(14)
0
0
0
125
0
0
129
155
(2 105)
125
129
155
(2 105)
Elimineringene gjelder i stor grad interne tjenester fra støtteenhetene til segmentene og mellom segmentene. Videre elimineres mellomværende mellom
selskaper som inngår i konsernet og gevinster og tap på transaksjoner mellom disse selskapene.
Konsernfunksjoner omfatter IT og Operations, HR, Konsernfinans inkludert Konserntreasury, Risikostyring, Kommunikasjon, det deleide selskapet Eksportfinans, investeringer i IT infrastruktur og aksjonærrelaterte kostnader. Konsernfunksjoner inneholder også den delen av konsernets egenkapital som ikke er
allokert ut til segmentene. Resultat fra overtatt virksomhet som innebærer full konsolidering i konsernet er presentert netto på linjen ”Resultat overtatt
virksomhet” i den interne rapportering av segmentene. De overtatte selskapene inngår i Konsernfunksjoner.
*)
Konsernfunksjoner - driftsresultat før skatt i millioner kroner
+ Renter av uallokert egenkapital m.v.
+ Investeringen i Nets Holding
+ Inntekter fra egenkapitalinvesteringer (se note 23)
+ Gevinster varige og immaterielle eiendeler
+ Markedsjusteringer Konsern treasury og virkelig verdi på utlån (se note 23)
2014
2013
(882)
(567)
913
767
(125)
52
(7)
8
(318)
174
+ Basisswapper (se note 23)
394
+ Eksportfinans ASA
248
321
84
(104)
125
155
0
450
+ Netto gevinster på investeringseiendom
+ Resultat overtatt virksomhet
- Avsetning for lånefinansierte strukturerte produkter (se note 25)
(1 364)
- Uallokerte nedskrivninger på utlån og garantier
(14)
- Eierkostnader (kostnader vedrørende aksjonærforhold, investorrelasjoner, strategisk planlegging m.v.)
391
439
188
288
- Uallokerte personalkostnader
- Uallokerte IT-og Operations kostnader
- Finansieringskostnad goodwill
- Nedskrivninger av goodwill og balanseførte systemutvikling (se note 41,42)
- Nedskrivninger av leiekontrakter
0
(234)
92
36
39
1
501
27
43
- Uallokerte driftskostnader i sentrale bygg
146
108
- Tilbakeført avsetning (se note 25)
(73)
(157)
61
125
- Nedskrivninger av eiendommer og varige driftsmidler
Øvrig
226
Driftsresultat før skatt
129
381
(2 105)
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 3
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 129
Segmenter (forts.)
2)
Allokert kapital som tilsvarer eksternt kapitalkrav (Basel II) til virksomheten. Beregningen er foretatt på grunnlag av gjennomsnittlige balanseposter. Som følge
3)
av økte eksterne kapitalkrav og myndighetenes signaler om ytterligere kapitalkrav til boliglån, ble allokert kapital til Personkunder oppjustert i 2014.
Se note 10 Nedskrivninger på utlån og garantier for analyse av bruttoendring i nedskrivningene for konsernet.
4)
Resultat fra overtatt virksomhet som innebærer full konsolidering i konsernet er presentert netto på linjen ”Resultat overtatt virksomhet” i den interne
rapportering av segmentene. De overtatte selskapene inngår i Konsernfunksjoner.
5)
6)
Utlån til kunder inkluderer påløpte renter, nedskrivninger og verdijusteringer. Tilsvarende inkluderer innskudd fra kunder påløpte renter og verdijusteringer.
Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel II) til virksomheten. Som følge av økte eksterne kapitalkrav og
myndighetenes signaler om ytterligere kapitalkrav til boliglån, ble allokert kapital til Personkunder oppjustert i 2014. Allokert kapital for konsernet er bokført
egenkapital.
Nøkkeltall
Prosent
Personkunder
Små og
mellomstore
bedriftskunder
Store
bedrifter og
internasjonale
kunder
DNB-konsernet
Egenhandel
Tradisjonelle
pensjonsprodukter
Øvrig
virksomhet/
elimineringer
2014
2014
2013
2014
2013
2014
2013
2014
2013
2014
2013
Kostnadsgrad 1)
46,6
49,6
46,5
48,6
35,3
35,7
25,5
24,9
34,2
34,6
Innskuddsdekning per 31. desember 2)
53,2
52,3
75,9
71,6
72,9
79,1
Avkastning allokert kapital 3)
23,9
37,4
12,0
12,0
12,5
12,3
17,7
17,8
6,4
9,0
2013
DNBkonsernet
2014
2013
41,9
45,7
65,4
64,7
13,8
13,1
1)
2)
Sum driftskostnader dividert på sum inntekter. Kostnadene er eksklusive nedskrivning av goodwill og immaterielle eiendeler.
Innskudd fra kunder dividert på netto utlån til kunder.
3)
Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel II) til virksomheten. Som følge av økte eksterne kapitalkrav og
myndighetenes signaler om ytterligere kapitalkrav til boliglån, ble allokert kapital til Personkunder oppjustert i 2014. Dette medførte reduserte
kapitalavkastninger sammenlignet med tidligere perioder. For konsernet er regnskapsført kapitalavkastning benyttet.
Geografiske områder
Resultatregnskap
Beløp i millioner kroner
Netto renteinntekter
Netto andre driftsinntekter
Sum inntekter
DNBkonsernet
Norge
2014
2013
2014
2013
2014
2013
2014
2013
1 252
1 078
5 331
4 664
25 904
24 450
32 487
30 192
700
922
2 780
2 488
13 397
13 017
16 877
16 427
1 952
2 000
8 111
7 152
39 301
37 467
49 363
46 619
Balanser
Beløp i milliarder kroner
DNB-konsernet
Øvrig
internasjonal
virksomhet
Baltikum
og Polen
DNB-konsernet
Øvrig
internasjonal
virksomhet
Baltikum
og Polen
DNBkonsernet
Norge
31.12.14
31.12.13
31.12.14
31.12.13
31.12.14
31.12.13
31.12.14
31.12.13
Netto utlån til kunder
62
57
207
170
1 170
1 114
1 439
1 341
Sum eiendeler
91
82
581
535
1 977
1 788
2 649
2 406
2
2
32
27
69
71
104
100
Garantier
Produktinformasjon
Se note 19 Netto renteinntekter, note 20 Renter på enkelte balanseposter, note 21 Netto provisjonsinntekter og note 22 Andre inntekter for
produktinformasjon.
130
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 4
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Kapitalstyring og kapitaldekning
Forslag til nye internasjonale regulatoriske krav til kapital og likviditet for banker ble utarbeidet av Baselkomiteen i 2010 (Basel III). EU har
gjennomført disse reguleringene i sitt nye kapitalkravsdirektiv, CRD IV, og gjennom en forordning CRR. Det nye regelverket trådte i kraft fra
1. januar 2014. I Norge ble viktige deler av Basel III regelverket gjennomført i lovgivningen med virkning allerede fra 1. juli 2013. Styret har som
del av konsernets risiko- og kapitalvurderingsprosess (ICAAP) en dialog med Finanstilsynet om konsernets kapitalisering. Konsernet offentliggjorde på kapitalmarkedsdagen i november 2014 et økt mål om minimum 14 prosent ren kjernekapitaldekning og minimum 17,5 prosent total
kapitaldekning for finanskonsernet innen utgangen av 2016. Kapitaliseringsmålene er knyttet til det til en hver tid gjeldende beregningsgrunnlag.
Konsernet skal ha et kapitaliseringsnivå som understøtter et mål om AA-rating på ordinære langsiktige innlån til banken. DNB-konsernet hadde
ved utgangen av 2014 en ren kjernekapitaldekning på 12,7 prosent og en totalkapitaldekning på 15,2 prosent, mot henholdsvis 11,8,og 14,0
prosent ett år tidligere. Basel I-gulvet for beregningsgrunnlaget er effektivt for DNB og dette reduserte den rene kjernekapitaldekningen og total
kapitaldekning med henholdsvis 1,1 og 1,4 prosentpoeng ved utgangen av 2014. DNB-konsernet er godt rustet til å møte usikkerhet i den
økonomiske utviklingen og økte krav til kapitalisering fra markedet og myndigheter. Planlagt kapitaloppbygging vil påvirke rammene for vekst.
Konsernets kapitalstrategi og utbyttepolitikk tilsier at konsernet reelt sett, basert på likeartede beregningsregler, skal være blant de best kapitaliserte finanskonsern i Norden. Videre skal konsernet styre mot å ha tilfredsstillende rating. Ved fastsettelse av utbytte blir det blant annet tatt
hensyn til behovet for å opprettholde en tilfredsstillende soliditet og utviklingen i eksterne rammebetingelser. For øvrig fastsettes utbytte ut fra
en vurdering av forventet resultat i en normalsituasjon.
Etter gjennomførte årsoppgjørsdisposisjoner og utbyttebetaling vil holdingselskapet DNB ASA ha en likviditetsreserve på om lag 4,5 milliarder
kroner.
DNB Bank-konsernet hadde ved utgangen av 2014 en ren kjernekapitaldekning på 12,5 prosent og en totalkapitaldekning på 15,2 prosent, mot
henholdsvis 11,4 og 13,9 prosent ett år tidligere. Det er i tillegg et separat krav fra amerikanske myndigheter til bankkonsernet som grunnlag for
å kunne drive virksomheten i datterselskapet DNB Markets Inc. i New York, som forutsetter en kjernekapitaldekning for bankkonsernet på 6 prosent og en samlet kapitaldekning på 10 prosent. Ved utgangen av 2014 ble dette kravet oppfylt med god margin.
DNB Livsforsikring hadde en kapitaldekning på 21,9 prosent og en solvensmargin på 245,2 prosent ved utgangen av 2014, som er godt over de
myndighetspålagte kravene på henholdsvis 8 prosent og 100 prosent. Årsresultatet etter skatt var på 1 592 millioner kroner. DNB Livsforsikring
avgir netto konsernbidrag på 1 886 millioner kroner etter skatt. Det vil bli tilført tilsvarende ny kjernekapital. Fra 2016 er det antatt at nåværende
soliditetsregler blir erstattet av et felles regelverk for forsikringsselskaper i Europa, Solvens II. DNB Livsforsikring forbereder seg til dette blant
annet ved å tilpasse styringen av selskapet til Finanstilsynets stresstester og tilsynsmetodikk og ved regelmessig å oppdatere solvensberegninger basert på det antatt nye regelverket.
DNB Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2014 en ren kjernekapitaldekning på 12,7 prosent og en totalkapitaldekning på 14,9 prosent.
Ved siden av den regulatoriske målingen og allokeringen av kapital til konsernets juridiske enheter, gjennomføres det også for styringsformål
en allokering av kapital til de operative forretningsområdene. Konsernets egenkapital er fullfordelt til forretningsområdene. Fordelingen skjer på
bakgrunn av en kombinasjon av regulatoriske krav og risikojustert kapitalbehov.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 4
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 131
Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)
Kapitaldekning
Til og med 30. juni 2014 fulgte DNB-konsernet Basel II-reglene for beregning av kapitaldekning. Finansdepartementet fastsatte 22. august 2014
endringer i flere forskrifter om kapitalkrav og endret samtidig konsolideringsforskriften. Endringene er en tilpasning til EUs nye kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRD IV/CRR).
Tall for kapitaldekning følger de nye kravene for rapportering fra og med 30. september 2014. Vurderingsreglene i selskapsregnskapene ligger
til grunn for konsolidering som er regulert i Konsolideringsforskriften.
Ansvarlig kapital
Beløp i millioner kroner
Aksjekapital
Øvrig egenkapital
Ikke tellende kapital
Egenkapital
Fradrag
Overfinansiering av pensjonsforpliktelser
Goodwill
Utsatt skattefordel 1)
Andre immaterielle eiendeler
Avsatt utbytte m.v.
Urealiserte gevinster på varige driftsmidler
50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i
andre finansinstitusjoner
Justert forventet tap, IRB-porteføljer 2)
Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse
Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld ført til
virkelig verdi
Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser
ført til virkelig verdi (DVA)
Minstekrav til reassuranseavsetning
Ren kjernekapital
Fondsobligasjoner
Kjernekapital
Evigvarende ansvarlig lånekapital
Ordinær ansvarlig lånekapital
Fradrag
50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i
andre finansinstitusjoner
Justert forventet tap, IRB-porteføljer
Tillegg
45 prosent av netto urealisert gevinst på varige driftsmidler
Tilleggskapital
Sum tellende ansvarlig kapital
Risikovektet volum, overgangsregel
Minimumskrav ansvarlig kapital, overgangsregel
Ren kjernekapitaldekning, overgangsregel (%)
Kjernekapitaldekning, overgangsregel (%)
Kapitaldekning, overgangsregel (%)
DNB Bank ASA
31.12.14
18 314
109 406
127 720
31.12.13
18 314
96 276
114 591
(7)
(2 963)
0
(831)
0
0
(1 466)
(509)
278
(821)
121 402
4 028
125 430
4 792
19 322
0
24 115
149 545
919 238
73 539
13,2
13,6
16,3
DNB Bank-konsernet
DNB-konsernet
31.12.14
18 314
122 938
141 253
31.12.13
18 314
108 093
126 407
31.12.14
16 273
142 599
(1 253)
157 619
31.12.13
16 278
125 949
(1 013)
141 214
0
(2 956)
(4 145)
(955)
0
0
(7)
(2 979)
(514)
(1 224)
(4 000)
0
(4)
(3 654)
(1 093)
(1 425)
(5 000)
(30)
(7)
(4 714)
(514)
(1 460)
(6 189)
0
(25)
(5 482)
(1 111)
(1 643)
(4 398)
(30)
(2)
(610)
-
(2 075)
(917)
(2)
(712)
-
(2 075)
(917)
(2)
(712)
-
240
106 162
3 515
109 677
4 011
17 822
(2)
(610)
0
21 221
130 898
933 433
74 675
11,4
11,7
14,0
646
(268)
129 915
4 028
133 944
4 792
19 322
0
24 115
158 058
1 038 396
83 072
12,5
12,9
15,2
281
114 770
3 515
118 285
4 011
17 850
(2)
(712)
18
21 165
139 450
1 004 716
80 377
11,4
11,8
13,9
646
(266)
(16)
142 108
4 028
146 136
4 792
19 322
281
(21)
128 072
3 515
131 587
4 011
17 850
0
24 115
170 251
1 120 659
89 653
12,7
13,0
15,2
(2)
(712)
18
21 165
152 752
1 089 114
87 129
11,8
12,1
14,0
1)
Som følge av tilpasning til CRD IV/CRR trekkes kun utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller, fra ren kjernekapital fra og med
30. september 2014.
2)
Som følge av tilpasning til CRD IV/CRR trekkes beløpet i sin helhet fra ren kjernekapital fra og med 30. september 2014. Frem til 30. september 2014 ble
50 prosent av beløpet trukket fra ren kjernekapital og 50 prosent fra tilleggskapital.
132
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 4
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)
Basel III
De fleste låneporteføljene er rapportert i henhold til IRB-metoden. Noen porteføljer avventer imidlertid fremdeles IRB-godkjenning fra Finanstilsynet. Dette gjelder banker og finansinstitusjoner (DNB Bank) og storkunder som vurderes ved hjelp av simuleringsmodeller (DNB Bank).
Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav
Eksponering,
nominelt
31.12.14
Beløp i millioner kroner
IRB-metode
Foretak
1 020 495
Spesialiserte foretak (SL)
6 456
Massemarked, pant i fast eiendom
654 690
Massemarked, øvrige engasjementer
109 313
Verdipapirisering
31 927
Sum kredittrisiko, IRB metode
1 822 882
Standardmetode
Stater og sentralbanker
90 494
Institusjoner
303 519
Foretak
267 424
Massemarked, pant i fast eiendom
43 265
Massemarked, øvrige engasjementer
88 366
Egenkapitalposisjoner
2 865
Verdipapirisering
2 746
Øvrige eiendeler
7 397
Sum kredittrisiko, standardmetoden
806 076
Sum kredittrisiko
2 628 958
Markedsrisiko
Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter
Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter
Valutarisiko
Varerisiko
Risiko for svekket kredittverdighet
hos motpart (CVA)
Sum markedsrisiko
Operasjonell risiko
Netto forsikring, etter elimineringer
Fradrag
Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel
Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsregel 2)
Sum risikovektet volum og kapitalkrav
DNB-konsernet
Gjennomsnittlige
risikovekter
i prosent
31.12.14
Risikovektet
volum
31.12.14
Kapitalkrav
31.12.14
Kapitalkrav
31.12.13
830 157
6 358
654 688
90 177
31 927
1 613 308
44,7
35,2
16,6
27,9
71,2
32,9
371 240
2 239
108 813
25 195
22 747
530 233
29 699
179
8 705
2 016
1 820
42 419
30 362
153
4 884
1 984
2 380
39 763
104 283
114 301
216 393
41 264
44 421
2 865
2 746
7 397
533 670
2 146 977
0,2
29,9
93,3
50,2
77,6
105,0
30,1
113,9
56,9
38,8
229
34 125
201 915
20 715
34 466
3 007
827
8 423
303 707
833 941
18
2 730
16 153
1 657
2 757
241
66
674
24 297
66 715
4
1 837
17 055
1 867
2 249
321
44
1 019
24 395
64 158
17 248
492
0
107
1 380
39
0
9
2 239
104
0
9
7 518
25 367
81 830
85 351
0
1 026 489
94 170
1 120 659
601
2 029
6 546
6 828
0
82 119
7 534
89 653
2 352
6 408
6 982
(60)
79 840
7 289
87 129
EAD 1)
31.12.14
1)
Forventet engasjementsbeløp ved mislighold, exposure at default.
2)
På grunn av overgangsregler kan minstekrav til kapitaldekning ikke utgjøre mindre enn 80 prosent av tilsvarende størrelse beregnet etter Basel I-reglene.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 5
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 133
Risikostyring
Risikostyring i DNB
Styret i DNB ASA har et uttalt mål om en samlet lav risikoprofil. DNB Bank ASA har som mål å opprettholde en rating på langsiktige ordinære
innlån tilsvarende AA-nivå. DNBs lønnsomhet er blant annet avhengig av evnen til å identifisere, styre og prise risiko som oppstår i forbindelse
med finansielle tjenester.
Organisering og fullmaktsstruktur

Styret. Styret i DNB ASA fastsetter langsiktige mål for risikoprofil. Risikoprofilen operasjonaliseres gjennom rammeverket for risikostyring,
herunder fastsettelse av fullmakter. Risikotagning skal gjennomføres innenfor fastsatte rammer.

Fullmakter. Det skal foreligge fullmakter for bevilgninger og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige finansielle områder. Alle
fullmakter er personlige. Fullmakter og overordnede rammer besluttes i styret og kan delegeres i organisasjonen, men enhver videre
delegering skal godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder.

Årlig gjennomgang av rammer. Risikorammene vurderes minst årlig i tilknytning til budsjett- og planarbeidet.

Uavhengige risikostyringsfunksjoner. Risikostyringsfunksjoner og utvikling av risikostyringsverktøy foregår i enheter som er uavhengig av
virksomheten i de enkelte forretningsområdene.
Oppfølging og anvendelse

Ansvarliggjøring. Alle ledere er ansvarlige for risiko innen eget område og må derfor ha full innsikt i og forståelse av risikobildet til enhver tid.

Risikorapportering. Risikorapporteringen i konsernet skal sikre at alle ledere har nødvendig informasjon om risikonivå og -utvikling. For å
sikre kvalitet og tilstrekkelig uavhengighet blir risikorapporteringen organisert og ledet av enheter som er uavhengige av de operative
virksomhetene.

Kapitalvurdering. Konsernets kapitalsituasjon og risiko vurderes og oppsummeres kvartalsvis i en egen risikorapport til styret i DNB ASA.

Anvendelse av risikoinformasjon. Risiko inngår i styringen og oppfølgingen av forretningsområdene. Avkastning på risikojustert kapital
inngår i prising av produkter, resultatmåling og oppfølging av forretningsområdene.
Relevante risikomål

Risikoappetitt. Fra og med januar 2013 har DNB fulgt opp risiko gjennom definerte mål. Rammeverket for risikoappetitt består av 15 utsagn
som omfatter de risikodimensjonene som vurderes å være av betydning for DNB-konsernet, og som samlet gir et godt bilde av totalrisikoen.
Utvikling i måltallene følges og rapporteres månedlig til konsernledelsen og kvartalsvis til styret i DNB. Se avsnitt om "Risikoappetitt" for mer
informasjon.

Ett felles mål for risiko i konsernet. Konsernets risiko tallfestes i form av risikojustert kapital, som beregnes for alle forretningsområder i
konsernet og for hovedkategorier av risiko, med unntak av likviditetsrisiko. Se avsnitt om "Risikojustert kapital for DNB-konsernet" for mer
informasjon.

Supplerende risikomål. Risiko følges også opp gjennom supplerende risikomål som er tilpasset virksomheten i de enkelte forretningsområdene, for eksempel måling av posisjoner mot rammer, nøkkeltall og porteføljerisikomål.
Risikokategorier
For risikostyringsformål skiller DNB mellom følgende risikoformer:

Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder (motparter) ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også ansvar i henhold til andre
utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter og interbankplasseringer, samt motpartsrisiko som oppstår
gjennom derivathandel. Dessuten er det viktige innslag av motpartsrisiko i den oppgjørsrisiko som oppstår i forbindelse med betalingsformidling og oppgjør av inngåtte kontrakter. Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko knyttet til store engasjement
med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer eller med likeartede grupper av kunder. Restrisiko er
risikoen for at sikkerheter ved et engasjement er mindre effektive enn forventet. I note 6 fremkommer en vurdering av konsernets kredittrisiko ved utgangen av 2013 og 2014.

Markedsrisiko er risiko for tap som oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta-, rente- råvare-, og egenkapitalmarkedene. Risikoen er
knyttet til resultatvariasjoner som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. Markedsrisiko inkluderer både risiko som oppstår gjennom
ordinære handelsaktiviteter og risiko som oppstår som en del av bankaktiviteter og øvrig forretningsvirksomhet. Dessuten oppstår markedsrisiko i DNB Livsforsikring AS, gjennom risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig for å dekke forpliktelsene selskapet har
i avtalene med kundene. I notene 13 til 16 fremkommer en vurdering av konsernets markedsrisiko ved utgangen av 2013 og 2014.

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller
eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter også compliancerisiko, som er risikoen for tap forårsaket av brudd på lover og regler eller
tilsvarende forpliktelser, samt juridisk risiko, som er en risiko som ofte følger av problemstillinger omkring dokumentasjon og tolkning av
kontrakter og varierende rettspraksis der konsernet driver virksomhet.

Forsikringsrisiko er risiko knyttet til virksomheten i DNB Livsforsikring AS og DNB Skadeforsikring AS, og gjelder endringer i forsikringsforpliktelsene, blant annet som følge av endringer i forsikringstakernes levealder og uførhet for livsforsikringsvirksomheten. I skadeforsikring
er forsikringsrisikoen knyttet til hyppighet og størrelse på de erstatninger som selskapet er forpliktet til.

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at konsernet ikke klarer
å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker dramatisk. Likviditet er helt avgjørende for finansiell virksomhet, men
denne risikokategorien vil ofte være betinget, i den forstand at den først blir synlig når andre hendelser skaper bekymring for konsernets
evne til å gjøre opp for seg. I note 17 fremkommer en vurdering av konsernets likviditetsrisiko ved utgangen av 2013 og 2014.
134
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 5

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Risikostyring (forts.)
Forretningsrisiko er risiko knyttet til svingninger i resultatet på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen, myndighetenes reguleringer eller bortfall av inntekter som følge av svekket omdømme. Omdømmerisiko er ofte en konsekvens av andre risikoformer. Håndteringen av konsernets forretningsrisiko skjer i første rekke gjennom strategiprosessen og ved løpende arbeid for å ta vare på
og forbedre konsernet omdømme. Ved fastsettelse og oppfølging av konsernets risikoappetitt er omdømmerisiko skilt ut som et eget temaområde.
I tillegg til overnevnte risikoformer er konsernet eksponert mot strategisk risiko som kan defineres som risikoen for resultatbortfall som følge av
at konsernet ikke greier å utnytte de strategiske muligheter som finnes. Konsernets strategiske risiko er ikke gjenstand for spesiell måling eller
rapportering, men blir diskutert som et ledd i de årlige strategiprosesser.
Risikoappetitt
Styret i DNB ASA fastsetter langsiktige mål for risikoprofilen gjennom rammeverket for risikoappetitt. Dette ble utviklet i 2012 og tatt i bruk fra
1. januar 2013. Risikoappetitt skal sikre at risikostyringen blir håndtert og integrert i konsernets styringsprosesser på en praktisk, tydelig og
synkronisert måte. Rammeverket skal gi en helhetlig og balansert oversikt over virksomhetens risiko og bestod i 2014 av 15 utsagn som målsetter risikodimensjon og -nivå. For å støtte opp om rammeverket er det etablert styringsprinsipper og definert rutiner og ansvar for DNBkonsernet. Målsatt risikoprofil vil også reflekteres i andre deler av rammeverket for risikostyring, herunder fastsettelse av fullmakter og
forretningsrammer. Rammeverket for risikoappetitt skal vurderes minst årlig. Styret foretar også en regelmessig gjennomgang av risikonivå,
rammestruktur og rapportering for relevante risikokategorier.
Utsagn om risikoappetitt
Rammeverket for risikoappetitt består av utsagn som omfatter de risikodimensjonene som vurderes å være av størst betydning for
DNB-konsernet og som samlet gir et godt bilde av totalrisikoen. Utsagnene er formulert langs følgende dimensjoner:

Lønnsomhet og inntjening

Kapitalisering

Markedsrisiko

Forsikringsrisiko

Kredittrisiko

Likviditetsrisiko

Operasjonell risiko

Omdømmerisiko
Rammene avledet av risikoappetitt som gjelder for konsernet operasjonaliseres i forretnings- og støtteområdene. I konsernets styringssystem
implementeres risikoappetitt i form av måltall for utvalgte indikatorer. Gjennom å følge risikoindikatorer som er tilpasset den delen av virksomheten de dekker, sikrer man en gjennomgående oppfølging av at risikonivået holdes innenfor det som er ønsket. Risikoindikatorer vil typisk
være uttrykt som rammer (for kvantifiserbar risiko) eller kvalitative vurderinger av nivå. De trenger ikke være uttrykt gjennom de samme måleparametrene som brukes på konsernnivå, men de må understøtte samme risikotema og -utvikling. Gjennom løpende oppfølging av disse måltallene sikres at de risikotemaene som er utpekt som de mest sentrale også er gjenstand for oppfølging og diskusjon i operative deler av
organisasjonen.
Styringsprinsipper
Som en del av rammeverket er det utarbeidet styringsprinsipper og definert rutiner og ansvar som gjelder hele DNB-konsernet. Dette er viktig
for å sikre at risikoappetitt bidrar til at risiko blir styrt og integrert i organisasjonens andre viktige styringsprosesser. Samtidig skal det understøtte
at rammeverket har den nødvendige uavhengighet til å fungere som et referansepunkt for hvilke konsekvenser organisasjonens strategiske og
finansielle planlegging vil ha på risikoutviklingen:

Eierskap: Rammeverket eies av styret. Alle endringer i rammeverket og styringsprinsippene må godkjennes av styret.

Årlig gjennomgang: Rammeverket for risikoappetitt skal vurderes minst årlig etter initiativ fra konsernets chief risk officer, CRO. Den årlige
gjennomgangen skal finne sted uavhengig av den strategiske og finansielle planprosessen.

Rapportering: Det skal være en månedlig rapportering av faktisk risikonivå i konsernet i form av en ”trafikklysvurdering”. Basert på denne
rapporteringsstrukturen er det laget rutiner for hvordan risikoer som nærmer seg et kritisk nivå, skal følges opp og håndteres i forhold til
risikoappetittutsagnene. Det samme gjelder risikoer som har oversteget disse nivåene.

Ansvar: Hvert enkelt risikoappetittutsagn har en personlig eier. Denne vil være ansvarlig for oppfølging og eventuelle handlingsplaner
dersom risikonivåene overstiges.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 5
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 135
Risikostyring (forts.)
Risikojustert kapital for DNB-konsernet
Risikojustert kapital er et mål på tapsrisikoen som forskjellige forretningsaktiviteter medfører, og gjør det mulig å sammenligne risiko på tvers
av risikoformer. Gjennomsnittlige tap over en normal konjunktursyklus er en forventet kostnad som i hovedsak skal inndekkes gjennom korrekt
prising av konsernets produkter. Risikojustert kapital skal dekke de uventede tapene. Kvantifiseringen av risikojustert kapital er basert på
statistiske sannsynlighetsfordelinger for de ulike risikoformene på bakgrunn av historiske data. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle
tap, har DNB fastsatt at risikojustert kapital skal tilsvare 99,97 prosent av mulige tap innenfor en tidshorisont på ett år. Det er et nivå som samsvarer med målet om AA-gradering for ordinære langsiktige innlån i DNB Bank ASA.
Risikojustert kapital og gjennomsnittlige tap over en normal konjunktursyklus inngår i beregningen av risikojustert avkastning, som er et viktig
økonomisk styringsparameter i den interne styringen av DNB-konsernet. Beregningen inngår i den finansielle planleggingen for forretningsområdene og rapporteres månedlig. Risikojustert avkastning er en måleparameter i prisingsmodeller og rapporteres månedlig i automatiserte
styringssystemer. Risikojustert kapital benyttes også som beslutningsstøtte for risikostyring.
Likhetstrekkene mellom rammeverket for risikojustert kapital og kapitaldekningsregelverket øker etter hvert som en større del av konsernets
engasjement IRB-rapporteres. De underliggende risikodriverne for kreditt, dels også operasjonell risiko, er langt på vei de samme. Sikkerhetsnivået er imidlertid forskjellig.
DNB beregner risikojustert kapital for følgende risikokategorier: kredittrisiko, markedsrisiko, markedsrisiko i livsforsikring, forsikringsrisiko, risiko
i skadeforsikring, operasjonell risiko og forretningsrisiko. Det oppstår en betydelig diversifiserings- eller porteføljeeffekt når risikoene vurderes
samlet, fordi det er usannsynlig at alle tapshendelser inntreffer samtidig. I en nedgangsperiode vil de fleste områdene bli påvirket negativt av
konjunkturen, men det er likevel en diversifiseringseffekt ettersom ikke alle områder vil bli truffet like hardt. Diversifiseringseffektene mellom
risikokategorier og forretningsområder innebærer at konsernets risikojusterte kapital blir betydelig lavere enn om forretningsområdene hadde
vært selvstendige selskaper.
Ved utgangen av 2014 var netto risikojustert kapital for konsernet beregnet til 89,5 milliarder kroner, en økning på 8,8 milliarder sammenlignet
med ett år tidligere.
Beløp i milliarder kroner
Kredittrisiko
Markedsrisiko
Markedsrisiko i livsforsikring
Forsikringsrisiko i livsforsikring
Risiko i skadeforsikring
Operasjonell risiko
Forretningsrisiko
Brutto risikojustert kapital
Diversifiseringseffekt 2)
Netto risikojustert kapital
Diversifiseringseffekt i prosent av brutto risikojustert kapital 2)
1)
2)
2014
58,8
8,2
21,3
1,0
1,0
10,7
6,8
107,7
(18,2)
89,5
16,9
DNB-konsernet
2013 1)
60,0
10,0
8,1
1,0
0,9
10,7
4,8
95,5
(14,8)
80,7
15,5
Tall for 2013 er reberegnet for å hensynta kredittspread og bankens egen pensjonsforpliktelse.
Diversifiseringseffekten gjelder den risikoreduserende effekten konsernet oppnår ved å arbeide innen flere områder som ikke kan påregnes å medføre uventede
tap samtidig.
Det er etablert prosesser i DNB for å vurdere kapitalbehovet i forhold til risikoprofil og kvalitet på etablerte risikostyrings- og kontrollsystemer.
Utvikling i kapitalnivå er en sentral størrelse som hensyntas i den finansielle langtidsplanleggingen. Det er et myndighetskrav å ha en slik
egenvurdering av risikoprofil og kapitalbehov i, kalt ICAAP, Internal Capital Adequacy Assessment Process. Som del av denne prosessen
gjøres det en separat vurdering av kapitalbehovet for DNB Livsforsikring. Vurderingen behandles i styret i DNB Livsforsikring. Egenvurderingen
vurderes årlig av Finanstilsynet gjennom SREP, Supervisory Review and Evaluation Process. I denne vurderingen gir Finanstilsynet en tilbakemelding på konsernets kapitalisering, herunder DNB Livsforsikring.
Nærmere om risiko i DNB Livsforsikring AS
Risiko i DNB Livsforsikring AS omfatter markeds-, forsikrings-, kreditt-, operasjonell og forretningsrisiko. Markeds- og forsikringsrisiko i
livsforsikring er henholdsvis risiko for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med
kundene, og risiko relatert til endringer i fremtidige forsikringsforpliktelser forårsaket av endringer i forsikredes levealder og uførhet.
Rammevilkårene for livsforsikring i Norge innebærer at DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle de forpliktelser selskapet har i avtalene
med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte årlige avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor
kundene. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av tilleggsavsetninger, som er en bufferkapital bygd opp gjennom
tidligere års overskudd, eller ved at den manglende avkastningen belastes egenkapitalen.
Styring av DNB Livsforsikrings risiko inngår som en del av selskapets strategi vedtatt av styret. Risikosituasjonen i DNB Livsforsikring blir sett i
sammenheng med konsernets samlede risikoprofil gjennom jevnlig behandling i konsernets balansestyringsutvalg (ALCO). DNB Livsforsikrings
administrerende direktør og styret skal bidra til en hensiktsmessig koordinering mellom risikostyring og strategi i DNB Livsforsikring og konsernets risikoprofil. Området Risikostyring rapporterer, overvåker og følger opp DNB Livsforsikrings totale risiko. Risikostyring er organisert i
stab, uavhengig av finansforvaltningen og forretningsområdene.
136
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 5
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Risikostyring (forts.)
Konsernets risiko tallfestes i form av risikojustert kapitalbehov hvor DNB Livsforsikring inngår. Kapitalbehovet reflekterer markeds-, forsikrings-,
operasjonell og forretningsrisiko. Ansvarlig kapital i DNB Livsforsikring holdes på et tilstrekkelig nivå sammenlignet med risikojustert kapital, men
kapitaliseringen skal også sikre nødvendige buffere mot de regulatoriske minstekravene til kapitaldekning og solvensmargin. I kapitaliseringen
av DNB Livsforsikring tas det hensyn til at selskapet inngår i DNB-konsernet og at DNB-konsernets egenkapitalreserver også vil kunne utnyttes
til fordel for DNB Livsforsikring. Risikojustert kapital for DNB Livsforsikring før diversifiseringseffekter var på 25,2 milliarder kroner ved utgangen
av 2014, sammenlignet med 11,8 milliarder ved utgangen av 2013. Av 25,2 milliarder kroner utgjør 86 prosent markedsrisiko, 4 prosent forsikringsrisiko, 7 prosent operasjonell risiko og resterende 3 prosent forretningsrisiko. Det hensyntas diversifiseringseffekter mellom de ulike risikokategoriene.
I notene 13 til 16 fremkommer markedsrisiko for DNB-konsernet, inklusive risiko vedrørende DNB Livsforsikrings finansielle instrumenter.
Ytterligere opplysninger knyttet til risiko ved DNB Livsforsikrings virksomhet er presentert i notene 16, 17 og 18.
Risikostyring er et fagfelt i kontinuerlig utvikling, og målemetoder og verktøy forbedres løpende.
Konsentrasjoner av risiko
Konsentrasjoner av finansiell risiko oppstår når finansielle instrumenter med like karakteristika påvirkes ensartet av endringer i økonomiske eller
andre faktorer. Identifikasjon av konsentrasjoner av risiko inkluderer skjønnsmessige vurderinger. I konsernets risikostyring er det et gjennomgående formål å redusere og kontrollere risikokonsentrasjoner. For kredittrisiko er det et mål å unngå større risikokonsentrasjoner, herunder
store engasjementer med enkeltkunder eller kundegrupper og grupper av engasjementer innenfor høyere risikoklasser, bransjer og geografiske
områder, se notene 3, 7 og 8. Samlet kredittrisiko per 31. desember 2014 fremkommer i note 6. For markedsrisiko begrenses konsentrasjonsrisikoen gjennom rammesetting som sikrer at eksponeringene fordeles på mange instrumenter som gir god diversifikasjon mot endringer i aksjeog valutakurser, endrede råvarepriser og endret rentenivå. Konsentrasjoner av renterisiko er presentert i note 14. Spesifikasjon av valutarisiko
er presentert i note 15. Konsernets største investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis er spesifisert i note 34. Konsernet har ikke
identifisert betydelige konsentrasjoner av risikoer utover kjernevirksomheten, herunder strategiske utvalgte områder, enn de som fremkommer
av de nevnte noteopplysningene.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 6
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 137
Kredittrisiko
Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser
overfor DNB. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også ansvar i henhold til andre utstedte kreditter,
garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter, interbankplasseringer og motpartsrisiko som oppstår gjennom derivathandel med
valuta- og rentederivater. I tillegg er det viktige innslag av motpartsrisiko i den oppgjørsrisiko som oppstår i forbindelse med betalingsformidling
og oppgjør av inngåtte kontrakter.
Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko knyttet til store engasjementer med samme kunde, konsentrasjon innenfor
geografiske områder eller næringer, eller med likeartede grupper av kunder. Restrisiko er risikoen for at sikkerheter ved et engasjement er
mindre effektive enn forventet. Styring og måling av kredittrisiko er nærmere beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Konsernets
retningslinjer for kredittvirksomhet er vedtatt av styret i DNB. Det overordnede målet for kredittvirksomheten er å ha en engasjementsportefølje
med en kvalitet og sammensetning som sikrer konsernets lønnsomhet på kort og lang sikt. Porteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med
DNBs mål om en lav risikoprofil. Se også note 5 Risikostyring, hvor kredittrisiko for konsernet er kvantifisert gjennom risikojustert kapitalbehov.
Den maksimale kreditteksponeringen vil være de balanseførte beløp for de finansielle eiendeler og ikke balanseført eksponering som i all
hovedsak omfatter garantier, udisponerte kredittrammer og tilbud. Garantier, udisponerte kredittrammer og tilbud fremgår av note 55 Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen. Nedenfor fremgår den maksimale eksponeringen for kredittrisiko
og tilhørende sikkerheter.
Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2014
Beløp i millioner kroner
Fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner
Finansielle derivater
Andre eiendeler
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen
Garantier
Udisponerte kredittrammer og tilbud
Andre forpliktelser
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen
Sum
Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2013
Beløp i millioner kroner
Fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner
Finansielle derivater 2)
Andre eiendeler
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen
Garantier
Udisponerte kredittrammer og tilbud
Andre forpliktelser
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen
Sum
Maksimal
eksponering
for kredittrisiko
56 316
373 409
1 438 839
386 970
235 736
27 134
2 518 404
103 017
608 157
5 132
716 306
3 234 710
Maksimal
eksponering
for kredittrisiko
164 317
180 882
1 340 831
413 221
130 939
16 054
2 246 244
99 472
580 460
4 531
684 463
2 930 707
DNB-konsernet
Sikkerhet i
eiendom
0
0
872 708
0
0
0
872 708
8 230
55 270
1
63 501
936 210
Sikkerhet i
verdipapirer
0
346 634
14 273
0
1 536
0
362 444
154
75
0
229
362 672
Øvrig
sikkerhet 1)
0
121
362 224
0
135 208
0
497 554
30 813
96 913
43
127 768
625 322
DNB-konsernet
Sikkerhet i
eiendom
0
0
830 727
0
0
0
830 727
8 237
56 708
5
64 950
895 677
Sikkerhet i
verdipapirer
0
161 491
8 544
0
369
0
170 404
101
13
0
114
170 518
Øvrig
sikkerhet 1)
0
130
274 183
0
62 036
0
336 349
23 176
69 520
9
92 705
429 054
1)
Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og
2)
mottatte garantier.
I forbindelse med implementeringen av revidert IFRS 7 Finansielle instrumenter - Opplysninger i 2013, gjennomgikk selskapet motregning og sikkerheter.
Basert på gjennomgangen ble noen reklassifiseringer utført i balanseoppstillingen.
Tabellen ovenfor inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende sikkerheter. Der markedsverdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert på ulike teknikker avhengig av sikkerhetstype. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert på markedsparameter for tilsvarende eiendommer. Tilsvarende teknikker er benyttet på øvrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til
maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi.
138
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 6
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Kredittrisiko (forts.)
Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2014:

Fordringer på sentralbanker: Fordringer på Norges Bank utgjør 15 030 millioner kroner. Forretninger med sentralbanker utenfor Norge er
kortsiktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land.

Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet ”Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak” på neste side.

Sertifikater og obligasjoner: Se omtale under avsnittet ”Kreditteksponering øvrige finansielle eiendeler”.

Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt
kontantsikkerhet.

Garantier: Se omtale under avsnittet ”Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak” på neste side.

Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 95 648 millioner kroner i maksimal kreditteksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av
sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse
med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet ”Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak” på neste side.
Kreditteksponering utlån, garantier og udisponerte kredittrammer
I notene 7 og 8 fremgår konsernets kreditteksponering for engasjementer fordelt på kundegrupper og geografiske områder. I tillegg fremgår
oversikter over nedskrevne engasjementer med tilhørende nedskrivninger på utlån og garantier i notene 9 til 12.
Klassifisering av engasjementer
DNBs interne modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterprøving. Modellene er tilpasset bransjer
og segmenter og oppdateres jevnlig for å sikre at faktorene i modellene til enhver tid har høy forklaringskraft, basert på vesentlige risikodrivere
for de enkelte parameterne som inngår i modellene. DNB har godkjenning for bruk av IRBA-modeller i kapitaldekningen. De samme modellene
brukes i den interne risikostyringen.
Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver bevilgning av vesentlig størrelse og minst en gang årlig, med
mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, skal de fleste sakene besluttes ved hjelp av automatiserte
måle- og beslutningsstøttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet.
Risikoklassifiseringssystemene anvendes for beslutningsstøtte, overvåking og rapportering. Risikoparameterne fra klassifiseringssystemene
inngår som en integrert del av kredittprosessen og i risikooppfølgingen, herunder oppfølging av kredittstrategiene.
Forventet misligholdsfrekvens (probability of default, PD), brukes som mål på kvalitet. DNB deler inn engasjementer i ti risikoklasser som
funksjon av kredittengasjementenes PD.
DNBs risikoklassifisering 1)
Risikoklasse
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
1)
Sannsynlighet for mislighold
(prosent)
Fra og med
Til
0,01
0,10
0,10
0,25
0,25
0,50
0,50
0,75
0,75
1,25
1,25
2,00
2,00
3,00
3,00
5,00
5,00
8,00
8,00
nedskrevet
Basert på DNBs risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer lavest og 10 høyest risiko.
Moody's
Aaa – A3
Baa1 – Baa2
Baa3
Ba1
Ba2
Ba3
B1
B2
B3, Caa/C
Ekstern rating
Standard & Poor's
AAA – ABBB+ – BBB
BBBBB+
BB
BBB+
B
B-, CCC/C
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 6
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 139
Kredittrisiko (forts.)
Engasjementer fordelt på risikogrupper
DNB-konsernet
Brutto utlån
til kunder
Garantiansvar
Udisponerte
kredittrammer
810 405
373 351
135 493
29 886
1 349 135
68 073
19 748
5 209
839
93 869
444 418
96 358
26 177
0
566 953
1 322 896
489 457
166 879
30 725
2 009 957
911 225
361 268
146 403
26 744
1 445 641
68 067
21 418
6 020
306
95 811
389 446
79 194
22 098
0
490 738
1 368 738
461 881
174 522
27 051
2 032 191
Tapsnivå 1)
2014
2013
Normaliserte tap inklusive tap av renter i prosent av netto utlån
0,27
0,29
Beløp i millioner kroner
Risikogruppe basert på sannsynlighet for mislighold
1-4
5-6
7 - 10
Misligholdte og nedskrevne engasjementer
Totale engasjementer per 31. desember 2013 1)
Risikogruppe basert på sannsynlighet for mislighold
1-4
5-6
7 - 10
Misligholdte og nedskrevne engasjementer
Totale engasjementer per 31. desember 2014 1)
1)
1)
Totale
engasjementer
Basert på nominell hovedstol.
Beregning av tapsnivå er basert på en vurdering av sannsynlighet for at tap vil oppstå i fremtiden (misligholdsfrekvens), anslått eksponering på et slikt fremtidig
tidspunkt og størrelsen på anslått tap (tapsgraden). Beregningene bygger i noen grad på skjønn og estimater.
Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak
Kreditt skal normalt ikke ytes dersom det ikke er sannsynlig at gjelden kan betjenes, selv om sikkerheten er tilfredsstillende. Utgangspunktet
er en vurdering av kundens gjeldsbetjeningsevne i form av løpende fremtidig kontantstrøm. Hovedkilder for kontantstrøm som inngår i slik
vurdering er lønnsinntekter og inntekter fra forretningsvirksomheten som finansieres. I tillegg vurderes det i hvilken grad bankens eksponering
ved et eventuelt fremtidig mislighold eller ved svekkelse av fremtidige kontantstrømmer vil kunne inndekkes ved realisasjon av sikkerhetene.
I tillegg til omfattende prosesser for kredittvurdering og oppfølging av engasjementene, benytter konsernet sikkerheter for å redusere risiko
avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet (pant), garantier, kontantdepot eller
avtaler om motregning. Hovedtyper av pant som benyttes er pant i boligeiendom, næringseiendom og annen fast eiendom, skip, rigger,
registrerbart løsøre, fordringer, varelager, driftstilbehør, landbruksløsøre og oppdrettskonsesjoner. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være
forsikret. I tillegg benyttes såkalt negativ pantsettelse der kunden er forpliktet til å holde sine aktiva heftelsesfrie vis-à-vis alle långivere.
Ved vurdering av pant i bolig legges til grunn omsetningsverdi eller eksternt fastsatte verdiestimater. Den alt overveiende delen av boliglånene
ligger innenfor 85 prosent av vurdert verdi av boligen, og det benyttes eksterne parametere for jevnlig revurdering av boligverdiene. DNB
benytter en konservativ vurdering i beregningen av belåningsgrad og hele lånevolumet per sikkerhetsobjekt plasseres i samme belåningsgrad.
Ved vurdering av sikkerhetenes verdi i bedriftsmarkedet legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner
hvor det er foretatt nedskrivning. Det tas videre hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, for eksempel konsesjonsbetingelser eller
servitutter og salgskostnader. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den forventes å være hvis banken
på et fremtidig tidspunkt har behov for at sikkerheten realiseres, skal legges til grunn. Verdivurdering av sikkerheter skal foretas ved ny bevilgning, minimum en gang per år og anses å være en del av kredittbeslutningen. Det er etablert en rutine for uavhengig periodisk vurdering av de
verdiene som legges til grunn i kredittgivningen.
Konsernets motregningsadgang følger alminnelige regler i norsk lov. Det er inntatt motregningsklausuler i alle bankens standard låneavtaler og
produktavtaler i Markets.
I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne, fremtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, mottatte garantier og motregningsadgang er det
inntatt finansielle klausuler i kredittavtaler. Disse klausulene er et supplement for å redusere risiko og sikre oppfølging og styring av engasjementene. Slike klausuler kan for eksempel være knyttet til krav om minimum netto kontantstrøm og egenkapitalgrad.
I styringen av kredittvirksomheten er det også vedtatt rammer for eksponering innenfor enkelte segmenter for å redusere konsentrasjonsrisiko.
Engasjementer med negativ utvikling blir identifisert og fulgt opp særskilt. Risikoklassifiseringssystemene omtalt over anvendes for beslutningsstøtte, overvåkning og rapportering.
Uordnede utlån uten nedskrivninger
Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditter/innskudd og samlet restgjeld for disse utlånene fordelt på antall dager etter forfall
som skyldes manglende betalingsevne/-vilje. Uordnede utlån og overtrekk på kreditter/innskudd blir løpende overvåket. Engasjementer hvor
det foreligger objektive indikasjoner på verdifall blir vurdert for nedskrivning. Slik vurdering er også gjort for engasjementene som er inkludert i
tabellen uten at det er identifisert behov for nedskrivning. Uordnede lån hvor det er foretatt nedskrivninger, er ikke inkludert i tabellen nedenfor,
men er inkludert i tabeller som viser nedskrevne engasjementer, se note 9 Nedskrevne engasjementer fordelt på kundegrupper.
140
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 6
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Kredittrisiko (forts.)
Beløp i millioner kroner
10-29 dager
30-59 dager
60-89 dager
> 90 dager
Totalt
31. desember 2014
Uordnet/
overtrukket
Restgjeld
697
12 458
526
3 347
149
608
203
960
1 575
17 373
DNB-konsernet
31. desember 2013
Uordnet/
overtrukket
Restgjeld
728
11 732
523
3 304
197
751
433
1 269
1 881
17 056
Kreditteksponering øvrige finansielle eiendeler
Konsernets investeringer i andre finansielle eiendeler, som blant annet omfatter sertifikater og obligasjoner, gjøres innenfor risikorammer godkjent av styret. Se note 38 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall, for omtale av blant annet den internasjonale obligasjonsporteføljen i
Markets og obligasjoner holdt til forfall i DNB Livsforsikring.
Bankkonsernets eksponering mot de såkalte PIIGS-landene, Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania, var ved utgangen av 2014 på om lag 24,3
milliarder kroner, hvorav 13,2 milliarder kroner lå i den internasjonale obligasjonsporteføljen i Markets. I tillegg til dette utgjorde investeringer i
kollektivporteføljen i DNB Livsforsikring 6,3 milliarder. Konsernet hadde ingen eksponering mot Hellas.
Motpartsrisiko for derivater
DNB inngår derivathandler på bakgrunn av kundeetterspørsel og for å sikre posisjoner som oppstår ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater
til sikring av posisjoner i handelsporteføljen og til å ta posisjoner i rente-, valuta-, råvare-, og aksjemarkedet. Derivater handles i porteføljer der
balanseprodukter også handles. Derivatkontrakter handles oftest "over the counter" (OTC), noe som innebærer at enkeltkontrakter er individuelt
bestemt mellom partene.
Derivater handles med mange ulike motparter, som også gjør andre typer forretninger. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel
i derivater inngår i målingen av kredittrisiko i DNB. Måling og oppfølging utføres på daglig basis. For å minimere motpartsrisikoen mot enkeltmotparter er det inngått nettingavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler. I tillegg motregnes (cleares) ulike renteprodukter via såkalte clearingsentraler som eksempelvis LCH.Clearnet. På denne måten flyttes motpartsrisikoen fra en enkeltmotpart til LCH.
Det er inngått CSA-avtaler (Credit Support Annex) med de fleste største bankmotpartene samt et vesentlig antall andre motparter. Dette betyr
at markedsverdien av alle derivater inngått mellom DNB og motparten avregnes enten daglig eller ukentlig og motpartsrisikoen vil derfor i stor
grad raderes ut. I all hovedsak er sikkerhetene som stilles for disse transaksjonene kontanter, men også statsobligasjoner og covered bonds
blir benyttet. Disse avtalene baseres normalt ikke på ratingtriggere, men for et fåtall av avtalene er det slik at minimum eksponeringsnivå vil bli
senket dersom DNB blir nedgradert. Effekten av en eventuell nedgradering er svært begrenset. Aksjeterminer, verdipapirlån og valutatrading for
privatkunder følges opp og marginer avregnes daglig.
Overtatte eiendommer og andre eiendeler – balanseført verdi
Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av enheter i konsernet i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer.
Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtagelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved overtagelse av aksjer eller
andeler vurderes eierandelen etter prinsippene beskrevet i Regnskapsprinsipper. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført
verdi i henhold til eiendelens art i regnskapet. Tilgang faste eiendommer i 2013 var knyttet til boligmarkedet i Latvia. Tilgang andre eiendeler
omfattet overtagelse av selskapet Godfjellet AS/Nye Notabene AS. Avgang faste eiendommer i 2013 var i hovedsak knyttet til salget av deler av
selskapet Propinvest. Tilgang faste eiendommer i 2014 omfattet i hovedsak overtagelse av selskapet Polish Properties AS. Tilgang andre eiendeler omfattet overtagelse av selskapet BRPH Top Holding AB. Avgang faste eiendommer i 2014 var i hovedsak knyttet til salget av deler av
selskapet Propinvest.
Beløp i millioner kroner
Overtatte eiendommer og andre overtatte eiendeler per 1. januar
Tilgang faste eiendommer
Tilgang andre eiendeler
Avgang faste eiendommer
Avgang andre eiendeler
Netto gevinst/tap som resultat av justering til virkelig verdi (investeringseiendom)
Overtatte eiendommer og andre overtatte eiendeler per 31. desember
Overtatte selskaper/andeler av selskaper i 2014
2014
4 838
750
482
883
63
61
5 185
DNB-konsernet
2013
5 064
550
194
834
0
136
4 838
Polish Properties AS
Etter en konkurs i Polen overtok banken tre eiendommer. Eiendommene er organisert i tre selskaper i Polen og er 100 prosent eiet av
DNB Polish Properties AS. DNB Bank ASA eier 100 prosent av DNB Polish Properties AS. Eiendommene ble overtatt for 32 millioner euro.
Verdien var 232 millioner kroner ved utgangen av 2014. Verdien av eiendommene inngår i tabellen ovenfor.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 6
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 141
Kredittrisiko (forts.)
BRPH Top Holding AB
I forbindelse med restruktureringen av DNBs engasjement med Bastuban 1 AB i Sverige i fjerde kvartal 2014 overtok banken 18. desember
2014 samtlige aksjer i datterselskapet BRPH Top Holding AB for 1 svensk krone. BRPH Top Holding-konsernet eier en næringseiendom i
Mølndal i Sverige verdsatt til 427 millioner svenske kroner.
Det er bankens strategi å selge virksomheten så snart som mulig og innenfor en 12-månedersperiode. Virksomheten er presentert som holdt for
salg i konsernets regnskap. Verdien av selskapet inngår i tabellen ovenfor.
Overtatte selskaper/andeler av selskaper i 2013
Godfjellet AS/Nye Notabene AS
Bokhandlerkjeden Notabene gikk konkurs i januar 2013. Etter konkursen overtok Nye Notabene AS det vesentligste av eiendelene i Notabene
fra konkursboet. Selskapet er 100 prosent eiet av Godfjellet AS som igjen er 100 prosent eiet av DNB Bank ASA. Eiendelene ble overtatt for
rundt 70 millioner kroner.
Det er bankens strategi å selge virksomheten så snart som mulig og innenfor en 12-månedersperiode fra overtagelse. Virksomheten er
presentert som holdt for salg i konsernregnskapet. Verdien av selskapet inngår i tabellen ovenfor.
Utlån og fordringer bestemt regnskapsført til virkelig verdi
Beløp i millioner kroner
Utlån og fordringer bestemt regnskapsført til virkelig verdi
Maksimal kreditteksponering
Verdijustering fra kredittrisiko 1)
Verdijustering fra endring i kredittrisiko
1)
31.12.14
116 295
116 295
334
(160)
DNB-konsernet
31.12.13
123 910
123 910
495
(171)
Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen.
Effekter av endringer i kredittmarginer
Markedene for kortsiktige innlån normaliserte seg gjennom 2014, og et økende antall banker ble ansett som finansielt sterke. DNB hadde god
tilgang til kortsiktig finansiering gjennom hele året. I markedene for langsiktig finansiering var tilgangen også svært god i 2014, og prisene ble
betydelig redusert i løpet av året. I september presenterte den europeiske sentralbanken, ECB, et nytt stimuleringstiltak for europeisk økonomi i
form av oppkjøp av foretaksobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett. De første kjøpene startet i oktober, og i etterkant viste særlig prisene
på obligasjoner med fortrinnsrett en gunstig utvikling. Endringer i kredittmarginer har påvirket en rekke poster i DNB-konsernets balanse.
Som et ledd i konsernets løpende likviditetsstyring, investerer Markets i en internasjonal portefølje av obligasjoner med fortrinnsrett og statspapirer. Beholdningen av slike papirer økte gjennom 2014. Urealisert gevinst i denne porteføljen utgjorde 620 millioner kroner ved utgangen
av 2014, sammenlignet med en urealisert gevinst på 819 millioner kroner ved utgangen av 2013. Urealiserte gevinster vil reverseres over
obligasjonenes løpetid, forutsatt at det ikke skjer endringer i obligasjonenes kredittstatus eller at obligasjonene realiseres. I 2014 var det
betydelig omsetning i porteføljen.
DNB-konsernet har en eierandel i Eksportfinans på 40 prosent, og selskapet tas inn i konsernets regnskap etter egenkapitalmetoden. Store
deler av Eksportfinans' gjeld føres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Moody’s og Standard & Poor’s nedjustering av Eksportfinans’ kredittrating i fjerde kvartal 2011 førte til betydelige urealiserte gevinster på selskapets langsiktige innlån. Effekten av slike urealiserte
gevinster i fjerde kvartal 2011 på DNBs eierandel etter skatt utgjorde 11,8 milliarder kroner. DNB gjennomførte en vurdering av virkelig verdi
av Eksportfinans i forbindelse med årsavslutningen, og verdien ble nedskrevet med et beløp tilsvarende urealiserte gevinster på egen gjeld i
selskapet i fjerde kvartal 2011. I 2012, 2013 og 2014 ble markedets avkastningskrav redusert, og Eksportfinans hadde betydelige urealiserte tap
på egen gjeld. Nedskrivningen som DNB gjorde i fjerde kvartal 2011, ble tilbakeført med et beløp tilsvarende disse urealiserte tapene. Samlet
tilbakeføring i 2014 utgjorde 1,7 milliarder kroner etter skatt. Gjenværende nedskrivning ved utgangen av 2014 var 0,3 milliarder kroner etter
skatt. Nedskrivningen i 2011 og senere tilbakeføringer er rapportert på linjen ”Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden” sammen med
andelen av resultatet i selskapet.
Lange innlån i norske kroner i DNB-konsernet vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Den positive utviklingen i finansmarkedene gjennom 2014 medførte lavere marginkrav blant investorene, selv om marginkravet økte i fjerde kvartal. Ved utgangen av 2014 var
det et urealisert tap på porteføljen av lange innlån på 1 340 millioner kroner, sammenlignet med et urealisert tap i porteføljen på 845 millioner
kroner ved utgangen av 2013. Urealiserte tap på konsernets gjeld vil reverseres over lånenes løpetid.
DNB-konsernets fastrenteutlån i norske kroner og en andel av marginlånene i norske kroner vurderes til virkelige verdi med verdiendring
over resultatet. Urealiserte tap målt i forhold til swaprenter for disse lånene utgjorde 397 millioner kroner ved utgangen av 2014, mens det ved
utgangen av 2013 var et urealisert tap på 329 millioner kroner. Urealiserte gevinster og tap vil reverseres over lånenes løpetid, forutsatt at det
ikke skjer endringer i lånenes kredittstatus.
142
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 7
Engasjementer fordelt på kundegrupper
Engasjementer per 31. desember 2014
Beløp i millioner kroner
Personmarkedet
Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter
Eiendomsdrift
Industri
Tjenesteyting
Handel
Olje og gass
Transport og kommunikasjon
Bygg og anleggsvirksomhet
Kraft og vannforsyning
Fiske og fangst
Hotell og restaurant
Jordbruk og skogbruk
Offentlig forvaltning
Øvrige kundegrupper
Sum kunder, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger
– Gruppenedskrivninger, kunder
+ Øvrige verdiendringer
Utlån til kunder
Kredittinstitusjoner, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger
+ Øvrige verdiendringer
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Engasjementer per 31. desember 2013
Beløp i millioner kroner
Personmarkedet
Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter
Eiendomsdrift
Industri
Tjenesteyting
Handel
Olje og gass
Transport og kommunikasjon
Bygg og anleggsvirksomhet
Kraft og vannforsyning
Fiske og fangst
Hotell og restaurant
Jordbruk og skogbruk
Offentlig forvaltning
Øvrige kundegrupper
Sum kunder, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger
– Gruppenedskrivninger, kunder
+ Øvrige verdiendringer
Utlån til kunder
Kredittinstitusjoner, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger
+ Øvrige verdiendringer
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
1)
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
1)
Utlån og
fordringer
709 948
123 695
194 215
77 414
79 044
36 710
28 591
45 280
49 160
35 100
17 405
6 961
8 359
13 020
11 093
1 435 995
2 139
4 982
1 438 839
373 325
84
373 409
Utlån og
fordringer
672 812
123 484
188 664
57 547
71 548
33 599
25 349
33 396
47 348
30 054
18 933
9 208
8 090
8 085
11 324
1 339 439
2 315
3 707
1 340 831
180 853
28
180 882
Inndelingen i kundegrupper er basert på EUs standard for sektor- og næringsgruppering, NACE Rev.2.
DNB-konsernet
Garantier
330
11 730
2 679
26 660
7 182
5 330
4 987
9 033
13 584
12 122
202
321
69
304
1 279
95 811
(154)
95 657
7 063
0
7 063
Utrukne
kreditter
136 488
38 774
15 267
56 596
27 319
20 050
58 146
23 937
20 770
25 588
6 579
2 094
3 558
7 054
44 423
486 646
486 646
25 863
25 863
Garantier
337
10 943
3 125
16 602
8 393
4 767
14 310
3 098
12 702
14 135
282
409
798
297
3 670
93 869
(170)
93 700
5 318
0
5 318
Utrukne
kreditter
130 404
30 630
15 647
32 122
32 218
22 068
51 048
21 478
20 258
32 588
5 525
1 598
4 617
6 855
67 799
474 855
474 855
13 507
13 507
Sum
engasjementer
846 766
174 199
212 161
160 670
113 544
62 090
91 724
78 251
83 514
72 810
24 187
9 377
11 986
20 379
56 795
2 018 453
2 139
4 829
2 021 143
406 251
84
406 335
DNB-konsernet
Sum
engasjementer
803 553
165 057
207 436
106 271
112 159
60 434
90 707
57 972
80 309
76 776
24 740
11 215
13 505
15 237
82 792
1 908 163
2 315
3 537
1 909 386
199 678
28
199 707
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 8
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 143
Engasjementer fordelt på geografiske områder
Engasjementer per 31. desember 2014
Beløp i millioner kroner
Oslo
Østlandet og Sørlandet
Vestlandet
Nord-Norge og Midt-Norge
Sum Norge
Sverige
Storbritannia
Vest-Europa for øvrig
Russland
Estland
Latvia
Litauen
Polen
Øst-Europa for øvrig
Sum Europa utenom Norge
USA og Canada
Bermuda og Panama 2)
Latin-Amerika for øvrig
Sum Amerika
Singapore 2)
Hong Kong
Asia for øvrig
Sum Asia
Liberia 2)
Afrika for øvrig
Australia, New Zealand og Marshalløyene 2)
Sum engasjementer 3)
– Individuelle nedskrivninger
– Gruppenedskrivninger
+ Øvrige verdiendringer
Netto engasjementer
Utlån og
fordringer
253 042
460 017
183 915
197 778
1 094 752
67 436
143 118
289 827
1 498
4 801
16 575
26 893
18 133
937
569 218
56 260
24 143
10 298
90 701
13 426
5 835
20 278
39 540
9 590
765
14 401
1 818 968
9 647
2 139
5 066
1 812 248
1)
Basert på kundens adresse.
2)
3)
Gjelder shippingengasjementer.
Alle beløp representerer henholdsvis utlån og garantier før fradrag for individuelle nedskrivninger.
1)
DNB-konsernet
Garantier
12 451
19 475
10 064
10 426
52 416
6 438
5 087
10 329
162
187
395
1 010
709
218
24 535
15 041
2 276
2 268
19 585
1 247
0
2 832
4 079
1 970
95
337
103 017
143
(154)
102 720
Utrukne
kreditter
91 639
137 478
53 693
40 388
323 198
31 372
18 962
37 653
253
356
1 879
2 970
2 626
16
96 087
74 493
3 026
3 566
81 084
1 507
63
4 123
5 693
504
35
5 908
512 509
512 509
Sum
engasjementer
357 132
616 970
247 672
248 593
1 470 367
105 247
167 166
337 810
1 912
5 344
18 849
30 872
21 468
1 171
689 839
145 794
29 445
16 132
191 371
16 180
5 898
27 233
49 312
12 064
896
20 645
2 434 494
9 790
2 139
4 912
2 427 478
144
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 8
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Engasjementer fordelt på geografiske områder
Engasjementer per 31. desember 2013
Beløp i millioner kroner
Oslo
Østlandet og Sørlandet
Vestlandet
Nord-Norge og Midt-Norge
Sum Norge
Sverige
Storbritannia
Vest-Europa for øvrig
Russland
Estland
Latvia
Litauen
Polen
Øst-Europa for øvrig
Sum Europa utenom Norge
USA og Canada
Bermuda og Panama 2)
Latin-Amerika for øvrig
Sum Amerika
Singapore 2)
Hong Kong
Asia for øvrig
Sum Asia
Liberia 2)
Afrika for øvrig
Australia, New Zealand og Marshalløyene 2)
Sum engasjementer 3)
– Individuelle nedskrivninger
– Gruppenedskrivninger
+ Øvrige verdiendringer
Netto engasjementer
Utlån og
fordringer
239 112
440 386
175 217
187 912
1 042 627
68 033
65 868
161 962
2 183
4 363
17 028
23 870
17 569
502
361 378
35 374
17 924
11 368
64 666
12 016
3 578
14 022
29 616
15 352
490
15 934
1 530 063
9 770
2 315
3 735
1 521 713
1)
Basert på kundens adresse.
2)
3)
Gjelder shippingengasjementer.
Alle beløp representerer henholdsvis utlån og garantier før fradrag for individuelle nedskrivninger.
1)
(forts.)
DNB-konsernet
Garantier
39 893
21 946
11 547
9 374
82 759
800
761
5 485
566
87
445
980
1 059
105
10 288
465
1 367
2 350
4 182
16
0
2 151
2 168
57
16
2
99 472
284
(170)
99 018
Utrukne
kreditter
90 272
167 772
43 142
34 848
336 034
30 734
14 738
30 992
96
5
1 747
2 270
2 465
9
83 055
56 378
3 901
4 220
64 498
287
9
2 993
3 290
753
11
722
488 362
488 362
Sum
engasjementer
369 276
630 104
229 906
232 134
1 461 420
99 567
81 367
198 439
2 845
4 455
19 220
27 120
21 092
616
454 721
92 217
23 192
17 938
133 347
12 320
3 588
19 166
35 074
16 161
516
16 659
2 117 898
10 055
2 315
3 565
2 109 093
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 9
Nedskrevne engasjementer fordelt på kundegrupper
Beløp i millioner kroner
Personmarkedet
Utenriks sjøfart og rørtransport og
bygging av skip og båter
Eiendomsdrift
Industri
Tjenesteyting
Handel
Olje og gass
Transport og kommunikasjon
Bygg og anleggsvirksomhet
Kraft og vannforsyning
Fiske og fangst
Hotell og restaurant
Jordbruk og skogbruk
Offentlig forvaltning
Øvrige kundegrupper
Sum kunder
Kredittinstitusjoner
Totalt nedskrevne utlån og garantier
Misligholdte utlån og garantier uten
nedskrivninger
Totalt misligholdte og nedskrevne
engasjementer
1)
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 145
Brutto nedskrevne
engasjementer
31.12.14
31.12.13
5 368
6 410
1)
DNB-konsernet
Samlede individuelle
nedskrivninger
31.12.14
31.12.13
2 297
2 928
Netto nedskrevne
engasjementer
31.12.14
31.12.13
3 071
3 482
5 753
3 864
2 149
1 293
1 855
42
859
1 899
45
146
160
231
0
68
23 733
0
23 733
6 509
5 475
3 026
1 214
818
175
1 305
1 836
113
99
322
183
0
60
27 545
80
27 625
1 891
1 347
1 373
620
590
41
363
937
16
120
57
87
0
49
9 790
0
9 790
1 556
1 767
844
708
431
38
538
861
45
41
94
80
0
49
9 980
75
10 055
3 862
2 517
776
673
1 265
0
495
962
29
26
103
144
0
19
13 943
0
13 943
4 953
3 708
2 182
506
387
137
767
975
68
58
228
103
0
11
17 565
5
17 570
3 318
3 179
-
-
3 318
3 179
27 051
30 804
9 790
10 055
17 261
20 749
Inkluderer utlån og garantier hvor det er foretatt individuell nedskrivning og sum misligholdte ikke nedskrevne utlån og garantier. Inndelingen i kundegrupper
samsvarer med EUs standard for næringsgruppering, NACE Rev.2.
Note 10
Nedskrivninger på utlån og garantier
Beløp i millioner kroner
Kostnadsførte konstateringer
Nye individuelle nedskrivninger
Sum nye individuelle nedskrivninger
Reduserte individuelle nedskrivninger
Inngått på tidligere konstaterte nedskrivninger
Netto individuelle nedskrivninger
Endring i gruppenedskrivninger på utlån
Nedskrivninger på utlån og garantier
Konstateringer som er dekket av tidligere års
individuelle nedskrivninger
1)
Inklusive nedskrivninger på utlån til virkelig verdi.
Utlån 1)
823
2 984
3 806
1 007
677
2 123
(341)
1 782
2 422
2014
Garantier
0
95
95
238
0
(143)
0
(143)
0
DNB-konsernet
Sum
823
3 078
3 901
1 245
677
1 980
(341)
1 639
Utlån 1)
966
2 871
3 837
1 182
457
2 199
(133)
2 066
2 422
1 837
2013
Garantier
0
200
200
81
0
119
0
119
0
Sum
966
3 071
4 037
1 263
457
2 318
(133)
2 185
1 837
146
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 11
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Nedskrivninger på utlån og garantier fordelt på kundegrupper
1)
DNB-konsernet
2014
Beløp i millioner kroner
Personmarkedet
Utenriks sjøfart og rørtransport
og bygging av skip og båter
Eiendomsdrift
Industri
Tjenesteyting
Handel
Olje og gass
Transport og kommunikasjon
Bygg og anleggsvirksomhet
Kraft og vannforsyning
Fiske og fangst
Hotell og restaurant
Jordbruk og skogbruk
Offentlig forvaltning
Øvrige kundegrupper
Sum kunder
Kredittinstitusjoner
Endring i gruppenedskrivninger på utlån
Nedskrivninger på utlån og garantier
Herav individuelle nedskrivninger
på garantier
1)
2013
Nye
Reduserte
Inngått på tidl.
Netto
Nye
Reduserte
Inngått på tidl.
individuelle
individuelle
konstaterte
ned-
individuelle
individuelle
konstaterte
ned-
nedskrivninger
nedskrivninger
nedskrivninger
skrivninger
nedskrivninger
nedskrivninger
nedskrivninger
skrivninger
1 066
334
537
195
1 175
236
408
531
296
173
116
62
34
20
98
75
1
3
22
9
0
1
1 245
0
1 245
89
5
4
3
14
0
6
9
0
0
0
1
0
8
677
0
677
281
272
515
195
314
16
(23)
71
47
82
(2)
20
0
2
1 984
(4)
(341)
1 639
916
454
248
166
184
16
349
377
51
19
17
28
0
36
4 037
0
4 037
354
142
237
60
64
14
38
60
1
1
19
30
0
7
1 263
0
1 263
0
4
9
5
12
0
3
5
1
0
0
0
0
8
457
0
457
562
308
2
101
108
2
308
312
49
18
(2)
(2)
0
21
2 318
0
(133)
2 185
238
0
(143)
200
81
0
666
450
635
260
362
36
81
155
48
85
20
30
0
11
3 905
(4)
3 901
95
Netto
119
Inndelingen i kundegrupper samsvarer med EUs standard for næringsgruppering, NACE Rev.2.
Note 12
Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier
DNB-konsernet
2014
Beløp i millioner kroner
Nedskrivninger per 1. januar
Nye nedskrivninger
Økte nedskrivninger 1)
Reduksjon i nedskrivninger
Konstateringer mot tidligere
nedskrivninger 1)
Endring i individuelle nedskrivninger av
periodiserte renter og amortisering
Endring i gruppenedskrivninger
Endring i konsernsammensetning
2013
Utlån
til kredittinstitusjoner
79
0
0
0
Utlån til
kunder
12 720
1 831
1 153
1 007
Garantier
284
64
31
238
74
2 348
0
(4)
0
0
(31)
(341)
0
0
Sum
13 084
1 895
1 183
1 245
Utlån
til kredittinstitusjoner
25
0
50
0
Utlån til
kunder
12 337
1 340
1 480
1 182
Garantier
139
39
161
81
Sum
12 501
1 380
1 691
1 263
2 422
0
1 837
0
1 837
(35)
(341)
0
4
0
0
1
(133)
0
0
5
(133)
0
Valutakursendring
Nedskrivninger per 31. desember
0
1
487
12 464
2
143
489
12 608
0
79
712
12 720
27
284
739
13 084
Herav:
1
9 646
143
9 790
75
9 695
284
10 055
0
0
680
2 139
-
680
2 139
4
0
710
2 315
-
714
2 315
1)
Individuelle nedskrivninger
Individuelle nedskrivninger av
periodiserte renter
og amortisering
Gruppenedskrivninger
Avsetninger på swapavtaler er reklassifisert fra avsetninger til nedskrivninger på utlån fra og med andre kvartal 2013. Avsetningen ble resultatført i 2008 og
konstatert mot tidligere nedskrivninger i 2014.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 13
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 147
Markedsrisiko
Forutsetninger for beregninger av markedsrisiko
Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. Risikoen oppstår som
følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, råvare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikonivået
blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes størrelse. Samlet sett utgjør markedsrisiko i underkant av en tredjedel av konsernets
samlede risiko.
DNB kvantifiserer risiko ved å beregne risikojustert kapital for de enkelte risikoformer og for konsernets samlede risiko, se note 5 Risikostyring.
Risikojustert kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet på 99,97 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko. Tidshorisonten i modellen er ett år. Eksponeringene som inngår i modellen kan være enten faktisk eksponering eller rammer, og vurderes konservativt ved at man forutsetter at konsernet er feil posisjonert i forhold til hvordan markedet utvikler seg. Realiseringstid er tiden det vil ta å realisere
posisjonene i svært volatile markeder og varierer fra to dager for de mest handlede valutaene til 250 dager for bankens investeringsportefølje.
Finansielle instrumenter i konsernet, eksklusive DNB Livsforsikring, er fordelt på 24 risikogrupperinger. Finansielle instrumenter i DNB
Livsforsikring inndeles i ni risikogrupperinger. Risikojustert kapital for risikogrupperingene beregnes på bakgrunn av forventet verdiutvikling per
aktivaklasse eller risikofaktor. For å beregne det årlige tapet simuleres hvert underliggende instrument gjennom et helt år, for deretter å beregne
tapet for hver mulige realiseringsperiode.
DNB har valgt å skille på beregningen av markedsrisiko i livsforsikring og markedsrisiko i resten av konsernet, da beregningsmåten er ulik.
Beregningen av risikojustert kapital for markedsrisiko i livsforsikring er en vurdering av risikoen knyttet til de finansielle instrumentene i livsforsikring. Beregningen tar hensyn til forpliktelsene som følge av rentegarantien, bufferne som beskytter egenkapitalen og dynamisk porteføljestyring. DNB er direkte eksponert for markedsrisikoen i bankvirksomheten.
Markedsrisikoen i livsforsikring var 21,3 milliarder kroner ved utgangen av 2014, en økning på 13,2 milliarder fra 2013. Den sterke økningen
skyldes i all hovedsak nedgangen i rentenivå som gir økt risiko i DNB Livsforsikring. Gjennom 2014 har norsk 10 års swaprente falt fra 3,37
til 1,92 prosent. Lave renter gir økt risiko for tap som følge av tilstrekkelighetstesten. Bidraget til markedsrisiko fra Livsforsikring er nå på
73 prosent, og er fortsatt tiltagende med fallende renter. Lavere renter er også en langsiktig utfordring for livsforsikringsbransjen, ettersom
selskapene er forpliktet til å innfri en garantert minimumsavkastning.
Risikojustert kapital for markedsrisiko, utenom livsforsikring, falt fra 10,0 milliarder kroner ved utgangen av 2013 til 8,2 milliarder ved utgangen
av 2014. Risiko fra egenkapitalinvesteringene er redusert, primært som følge av salg av strategiske aksjeinvesteringer. Basisswaprisikoen fra
handelsaktivitetene er redusert som følge av lavere volatilitet. Markedsverdiendringer på swapkontrakter som inngås i forbindelse med konsernets langsiktige finansiering av utlån, basisswapper, inngår ikke i målingen av risikojustert kapital for markedsrisiko. Disse kontraktene kan gi
betydelige regnskapsmessige effekter fra kvartal til kvartal, men fordi avtalene i stor grad holdes til forfall, vil resultatene jevne seg ut over tid.
148
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 14
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Rentefølsomhet
Rentefølsomhet per tidsperiode
Verdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive
DNB Livsforsikring og Baltikum og Polen ved en endring i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt situasjon
hvor renteendringene for samtlige valutaslag går i DNBs disfavør i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas renteendringene innenfor
samtlige tidsintervaller hver for seg å være ufordelaktige for konsernet. Tallene vil således reflektere maksimalt tap for DNB.
Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene på samme tidspunkt. Tabellen omfatter
ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler.
DNB-konsernet 1)
Inntil
1 måned
Fra 1
måned inntil
3 måneder
Fra 3
måneder
inntil 1 år
Fra 1 år
inntil 5 år
Over 5 år
Totalt
31. desember 2014
NOK
USD
EUR
GBP
SEK
Annen valuta
327
78
44
10
26
30
59
29
7
15
17
17
79
47
2
3
19
11
173
72
6
8
5
9
248
9
20
1
1
11
113
65
35
8
19
37
31. desember 2013
NOK
USD
EUR
GBP
SEK
Annen valuta
327
61
28
1
21
28
41
21
1
0
15
15
386
31
45
6
34
10
271
24
28
6
40
10
106
6
8
0
4
3
147
28
53
10
34
40
Beløp i millioner kroner
1)
Gjelder DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring og Baltikum og Polen.
Rentefølsomhet per tidsperiode – DNB Livsforsikring
Tabellen viser rentefølsomhet knyttet til DNB Livsforsikrings finansielle eiendeler eksklusive sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall. Et
verdipapirs rentefølsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved en renteendring på ett prosentpoeng.
Beløp i millioner kroner
31. desember 2014
NOK
USD
EUR
GBP
Annen valuta
31. desember 2013
NOK
USD
EUR
GBP
Annen valuta
DNB Livsforsikring
Inntil
1 måned
Fra 1
måned inntil
3 måneder
Fra 3
måneder
inntil 1 år
Fra 1 år
inntil 5 år
Over 5 år
Totalt
8
1
1
0
0
57
13
6
2
4
40
2
6
0
0
468
36
66
8
2
292
149
76
27
10
865
174
141
33
8
11
2
3
0
0
57
4
2
1
2
125
2
6
1
1
538
56
92
10
4
290
169
94
48
21
1 021
216
178
56
23
Rentefølsomhet – forpliktelser til forsikringstagere
DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle de forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok
til å møte den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes
ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlige lån.
Rentegarantien skal oppfylles på årlig basis. Målt i forhold til kundefond har selskapet en gjennomsnittlig rentegaranti på 3,2 prosent.
I note 18 Forsikringsrisiko fremkommer beskrivelse av en tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter i forhold til
forpliktelser til forsikringstagere per 31. desember 2014.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 15
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 149
Valutaposisjoner
Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Nettoposisjoner i hver enkelt utenlandsk valuta kan være opptil 15 prosent av ansvarlig kapital. Den aggregerte valutaposisjonen må holdes innenfor
30 prosent av ansvarlig kapital. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp.
Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppstår som følge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportefølje og eiendomsportefølje i det
internasjonale verdipapirmarkedet. Inneværende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring innebærer at samlet valutarisiko reduseres til
et minimum.
DNB Livsforsikring
Beløp i millioner kroner
USD
EUR
GBP
SEK
DKK
CHF
JPY
NOK 1)
Øvrige
Sum utenlandsk valuta
1)
Netto valutaeksponering
31.12.14
31.12.13
56
(381)
63
17
30
46
405
257
1
(3)
20
(5)
19
(40)
(4)
1 427
27
618
436
1 754
DNB-konsernet
ekskl. DNB Livsforsikring
Netto valutaeksponering
31.12.14
31.12.13
(419)
(188)
(19)
(891)
11
15
4
(223)
1
(417)
9
(523)
135
(292)
29
(249)
(22)
(2 542)
Aksje- og rentefond denominert i NOK med utenlandsk valutaeksponering i blant annet EUR, GBP, JPY og USD.
Note 16
Finansielle derivater
Generelt om bruk av finansielle derivater
Finansielle derivater er avtaler som inngås for å fastsette finansielle verdier i form av rentevilkår, valutakurser og verdi av egenkapitalinstrumenter for bestemte perioder. Tilsvarende avtaler vedrørende prising av råvarer og indekser defineres også som finansielle derivater.
Derivater omfatter bytteavtaler (swapper), terminkontrakter og opsjoner samt kombinasjoner av disse, herunder også avtaler om fastsettelse
av fremtidige rentebetingelser (FRAer), børsnoterte terminkontrakter (financial futures) og avtaler om overdragelse av verdipapirer. Finansielle
derivater i DNB handles for å håndtere likviditets- og markedsrisiko som oppstår som følge av konsernets ordinære virksomhet. I tillegg benytter
konsernet finansielle derivater i sin egenhandel.
"Over the counter" (OTC)-derivater er kontrakter som aktørene inngår seg i mellom utenfor børs. Kontraktene skreddersys i henhold til investors
ønske både når det gjelder underliggende objekt, antall, pris, betingelser om bortfall og løpetid. Fordelen med OTC-derivater er at en kunde ikke
er begrenset til standardiserte kontrakter, og kan handle nøyaktig den posisjonen som kunden ønsker. Ulempen i forhold til det standardiserte
markedet er at det kan være vanskelig å finne en motpart, og å få omsatt kontraktene i annenhåndsmarkedet.
Følgende derivater benyttes for både trading- og sikringsformål i DNB-konsernet:

Terminer: en avtale om å kjøpe eller selge rentebetingelser, valutabeløp, aksjer eller råvarer på et bestemt tidspunkt i fremtiden til en på
forhånd avtalt pris. Terminer er skreddersydde kontrakter handlet mellom motparter i OTC-markedet.

FRA-kontrakter: avtale om en rentesats for en fremtidig periode for et bestemt beløp. Når oppgjør skal skje, utveksles kun forskjellen
mellom avtalt rente og faktisk markedsrente.

Rentefutures: standardiserte kontrakter om mottak/leveranse av spesifiserte renteinstrumenter på spesifikke datoer til avtalte priser.
Kontraktene handles over børs. Verdiene på rentefutures følger prisutviklingen på underliggende renteinstrumenter.

Swapper: transaksjoner der to parter bytter kontantstrømmer for et avtalt beløp over en avtalt periode. De fleste swapper er skreddersydde
og handles utenfor børs. De viktigste swapformene som handles av DNB er:
- renteswapper der det byttes enten fra fast til flytende rente eller fra flytende til fast rente
- rente- og valutaswapper der partene bytter både valuta- og rentebetingelser
- aksjeswapper der det byttes renteavkastning mot aksjeavkastning.

Opsjoner: avtaler der selgeren gir kjøperen rettighet, men ikke plikt, til enten å kjøpe (call opsjon) eller å selge (put opsjon) en spesifisert
mengde av et finansielt instrument eller råvare til en på forhånd avtalt pris. Kjøper betaler en premie til selger for denne rettigheten.
Opsjoner handles både som OTC-kontrakter (skreddersøm), og som standardkontrakter.
Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier fordelt på type derivat i tillegg til positive og negative markedsverdier. Positiv
markedsverdi blir bokført som eiendel i balansen, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. For nærmere beskrivelse av verdsettelse
av finansielle derivater, se Regnskapsprinsipper.
150
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 16
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Finansielle derivater (forts.)
Beløp i millioner kroner
31. desember 2014
Nominelle
Positiv
verdier
markedstotalt
verdi
DNB-konsernet
Negativ
markedsverdi
31. desember 2013
Nominelle
Positiv
verdier
markedstotalt
verdi
Negativ
markedsverdi
Renterelaterte kontrakter
FRA-kontrakter
Swapper
OTC-opsjoner, kjøpt og solgt
Andre OTC-kontrakter
Sum OTC-derivater
Sum børsomsatte kontrakter - futures, kjøpt og solgt
Sum renterelaterte kontrakter
2 813 508
1 401 958
62 891
1 687
4 280 044
0
4 280 044
2 211
116 982
1 023
19
120 236
0
120 236
2 295
78 953
695
0
81 943
0
81 943
1 576 725
2 386 085
29 003
1 562
3 993 376
5 720
3 999 095
713
80 997
886
20
82 616
0
82 616
862
38 606
719
0
40 187
0
40 187
150 499
2 795 749
68 692
3 014 940
8 846
56 116
972
65 934
2 333
41 924
907
45 165
1 173 804
651 522
52 447
1 877 774
3 088
19 760
628
23 477
1 461
46 458
610
48 530
11 737
2 014
13 751
23 777
3 862
27 639
41 390
1 956
174
2 130
1
77
78
2 209
475
128
603
1
90
91
694
779
3 982
4 761
8 089
2 017
10 106
14 867
611
299
910
9
32
41
951
949
85
1 033
11
18
29
1 062
41 930
41 930
7 172
7 172
6 576
6 576
67 644
67 644
1 873
1 873
1 204
1 204
0
7 378 304
40 184
235 736
50 593
184 971
5 959 381
22 023
130 939
20 327
111 310
464 316
0
0
41 781
40 960
820
1 103
597
506
20 069
18 101
1 968
3 365
2 529
835
Valutarelaterte kontrakter
Terminer
Swapper
OTC-opsjoner, kjøpt og solgt
Sum valutarelaterte kontrakter
Egenkapitalrelaterte kontrakter
Terminer
OTC-opsjoner, kjøpt og solgt
Sum OTC-derivater
Futures, kjøpt og solgt
Opsjoner, kjøpt og solgt
Sum børsomsatte kontrakter
Sum egenkapitalrelaterte kontrakter
Varerelaterte kontrakter
Swapper
Sum varerelaterte kontrakter
Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt
Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt
Sum finansielle derivater
Herav:
Anvendt til sikringsformål
- Renteswapper
- Rente- og valutaswapper
350 458
Bruk av finansielle derivater i Markets
Markets opptrer som "market maker", noe som medfører forpliktelse om å stille både salgs- og kjøpskurs i angitte opsjons-, "forward"- eller
"futures"-serier med en maksimal forskjell mellom salgs- og kjøpskurs samt minimum volum. En "market maker" handler alltid for egen regning.
Hensikten med egenhandel i tillegg til å være "market maker", er posisjonstaging, det vil si bevisst risikotaging innen valuta-, rente- og egenkapitalområdene for å oppnå fortjeneste som oppstår på grunn av gunstige svingninger i priser, valutakurser og indekser. Arbitrering, det vil si
gevinsttaging ved svingninger i priser, kurser og indekser i samme produkt i ulike markeder, er også en del av egenhandelsvirksomheten.
Kundehandel innebærer strukturering og markedsføring av finansielle derivater til kunder slik at de kan overføre, modifisere, ta eller redusere
nåværende eller forventet risiko. En stor del av derivattransaksjonene relaterer seg til slik kundehandel.
DNB benytter rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som
byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta en eurorente som er
redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på basisswappene fra
dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2014 var det en økning i
verdien på 394 millioner kroner (positiv resultateffekt), sammenlignet med en nedgang i verdien på 1 364 millioner kroner (negativ resultateffekt)
i 2013.
Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring
Formålet med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er å kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger
til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til å foreta
aktiv risikostyring, herunder å endre aksje-, rente- og valutarisiko. Se nærmere beskrivelse i note 14 Rentefølsomhet og 15 Valutaposisjoner.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 16
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 151
Finansielle derivater (forts.)
Bruk av finansielle derivater i DNB Boligkreditt
Formålet med bruk av finansielle derivater i DNB Boligkreditt er å avdekke og redusere valuta- og renterisiko.
Risiko knyttet til finansielle derivater
Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som
en integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Se note 5 Risikostyring og 13 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gjør også andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår
i den totale kredittrisikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og
på den måten reduseres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Se note 6
Kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko.
Note 17
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at DNB-konsernet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. Konsernet styrer sin likviditet samlet ved at
DNB Bank ASA har ansvar for finansieringen av datterselskaper samt filialer og datterbanker i utlandet. Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved
hjelp av flere målemetoder.
Styret har vedtatt interne rammer som legger begrensninger på kortsiktige netto likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. Det foretas stresstesting på ulike løpetider for bankspesifikk krise, systemkrise og en kombinasjon av dette, og det er etablert en beredskapsplan for håndtering
av markedshendelser. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko som innebærer at utlån til kunder i det alt vesentlige skal
finansieres ved innskudd fra kunder, ansvarlig kapital og langsiktige innlån. De langsiktige innlånene tas hovedsakelig opp i form av ordinære
senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett. Innskuddsdekningen i konsernet utgjorde 65,4 prosent ved utgangen av 2014, opp fra
64,7 prosent ett år tidligere. Innskuddsdekningen i DNB Bank ASA utgjorde 124,8 prosent ved utgangen av 2014.
De kortsiktige markedene for innlån var gjennomgående gode gjennom hele året, og det er nå mindre prisforskjell på de beste og de nest beste
bankene. Også i markedene for langsiktige innlån var tilgangen svært god gjennom året. Prisene på langsiktig finansiering bedret seg i løpet
av året, og kostnadene knyttet til nye innlån i form av obligasjoner med fortrinnsrett (OmF) hadde en spesielt gunstig utvikling etter at den
europeiske sentralbanken (ECB) presenterte sitt Covered Bond Purchase-program som et av flere stimuleringstiltak for europeisk økonomi.
Det kortsiktige likviditetsrisikomålet, Liquidity Coverage Ratio, LCR, for alle valutaer samlet holdt seg stabilt over 100 prosent gjennom året. Ved
utgangen av 2014 viste LCR totalt 135 prosent, og 130 og 190 prosent for henholdsvis euro og USD.
Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonsinnlån og obligasjoner med fortrinnsrett var 4,3 år ved utgangen 2014, uendret
fra året før. DNB tilstreber en jevn fordeling av forfallsstrukturen for innlånene over kommende femårsperiode.
152
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 17
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Likviditetsrisiko (forts.)
Restløpetid per 31. desember 2014 1)
Beløp i millioner kroner
Inntil
1 mnd.
Fra 1 mnd.
inntil 3 mnd.
Fra 3 mnd.
inntil 1 år
Fra 1 år
inntil 5 år
DNB-konsernet
Uten
forfall
Over 5 år
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi
Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall
Aksjer
Andre eiendeler
Sum
58 506
282 050
159 915
90 640
591 111
62 797
86 886
3 600
500
6 091
78 234
17 765
6 865
2 774
156 556
108 954
22 376
292 100
119 424
30 020
0
831
464 750
13
822 348
31 864
79 246
933 470
(2 139)
32 745
0
30 606
58 506
373 325
1 437 344
263 293
116 631
32 745
3 605
2 285 448
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Verdipapirgjeld
Annen gjeld m.v.
Ansvarlig lånekapital
Sum
202 809
941 120
63 553
1 002
4 893
3 130
3 335
33
99 163
4 036
324 693
180 111
1 208 483
108 092
107 084
267
4 937
115 419
18 747
346 775
4 792
184 937
214 201
941 120
774 604
5 305
28 476
1 963 705
626 933
608 274
1 958
20 616
526 125
518 659
1 677
9 143
335 505
332 828
4 168
6 845
482 062
494 515
21 846
9 392
258 019
267 354
14 968
5 634
2 228 644
2 221 630
44 617
51 631
Fra 3 mnd.
inntil 1 år
Fra 1 år
inntil 5 år
Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer
Utstrømmer
Finansielle derivater netto oppgjør
Sum finansielle derivater
Restløpetid per 31. desember 2013 1)
Beløp i millioner kroner
Inntil
1 mnd.
Fra 1 mnd.
inntil 3 mnd.
DNB-konsernet
Uten
forfall
Over 5 år
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi
Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall
Aksjer
Andre eiendeler
Sum
166 019
147 504
132 158
13 481
793
477
27 790
73 791
45 579
1 897
675
5 606
71 527
38 248
26 351
263 917
122 759
29 181
2 917
152 452
142 406
805
416 662
459 955
25 457
16 938
12 347
85 291
4 009
63 427
272
291 017
170 595
114 757
80 637
21 337
324 701
4 011
174 606
234 179
867 487
694 831
4 861
25 658
1 827 017
365 380
365 767
1 482
1 095
223 961
224 852
4 375
3 484
487 327
493 183
21 259
15 402
265 834
271 768
15 746
9 813
2 111 475
2 127 115
43 902
28 262
801 616
37 625
94 660
(2 315)
46 312
933 902
43 997
167 170
180 900
1 340 695
257 693
152 883
46 312
3 722
2 149 375
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Verdipapirgjeld
Annen gjeld m.v.
Ansvarlig lånekapital
Sum
179 437
867 487
84 501
581
310
1 132 317
Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer
Utstrømmer
Finansielle derivater netto oppgjør
Sum finansielle derivater
1)
768 974
771 544
1 039
(1 531)
Inkluderer ikke nominelle fremtidige rentebetalinger, utover påløpt rente på balansedagen.
Kredittrammer, lånetilsagn og remburs
Beløp i millioner kroner
Udisponerte kreditter m.v. under 1 år
Udisponerte kreditter m.v. over 1 år
31.12.14
259 843
351 903
DNB-konsernet
31.12.13
384 750
199 883
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 18
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 153
Forsikringsrisiko
FORSIKRINGSRISIKO I LIVSFORSIKRING
Risiko i DNB Livsforsikring AS består av finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko
består av kreditt- og markedsrisiko, som er risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene selskapet har
i avtalene med kundene, se beskrivelse i note 13-15. Forsikringsrisikoen er relatert til endringer i fremtidige utbetalinger på grunn av endringer
i forventet levealder og uførhet.
Analyse av forsikringsforpliktelser, kunder bærer
risikoen, og forpliktelser til forsikringstagere
Beløp i millioner kroner
Balanse per 31. desember 2012
Innskudd
Avkastning
Mottatte reserver
Avgitte reserver
Forsikringsytelser
Øvrige endringer
Balanse per 31. desember 2013
Innskudd
Avkastning
Mottatte reserver
Avgitte reserver
Forsikringsytelser
Øvrige endringer
Balanse per 31. desember 2014
1)
DNB-konsernet 1)
Forsikringsforpliktelser
kunder bærer risikoen
28 269
4 585
4 594
621
930
1 134
(492)
35 512
5 361
3 008
1 574
1 034
1 072
(483)
42 866
Forpliktelser til
forsikringstagere
221 185
13 394
11 245
733
1 591
12 548
(1 513)
230 906
12 730
11 673
703
24 772
12 675
(1 764)
216 799
Gjelder utelukkende DNB Livsforsikring.
Beskrivelse av forsikringsproduktene
Selskapet tilbyr tradisjonell livs- og pensjonsforsikring, fondsforsikring og skadeforsikring. I de tradisjonelle produktene benyttes en beregningsrente for å fastsette avsetninger og premier. Høyeste beregningsrente fastsettes av Finanstilsynet. Denne renten benevnes ofte som grunnlagsrenten og er for nye forsikringskontrakter 2,0 prosent. Grunnlagsrenten er kundens årlige rentegaranti. I de fleste fondsforsikringer bærer
kunden den finansielle risikoen. Skadeforsikringene er produkter med utbetaling relatert til forsikredes liv og helse. Dette er produkter uten overskuddsdeling og med årlig reprising.
Kollektive kontrakter
Kollektiv ytelsespensjon er utbetalinger av pensjoner fra avtalt alder og så lenge den forsikrede lever. Det kan også avtales at pensjonen opphører ved en bestemt alder. Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Kunden betaler forskuddsvis en årlig premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon. Selskapet har mulighet for å endre premien årlig. Renteoverskudd
ut over rentegarantien tildeles kunden i sin helhet. Ved renteresultat fra null prosent og opp til kundens rentegaranti, kan selskapet anvende
tilleggsavsetninger for å innfri rentegarantien, ellers skal selskapet dekke underskuddet. Overskudd på risikoresultatet kan enten brukes til å
øke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et års overskudd fra risikoresultatet til risikoutjevningsfondet. Underskudd etter bruk av risikoutjevningsfondet skal dekkes av selskapet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet
selskapet. For ettårige avtaler med uføre- og etterlattepensjoner uten oppsparing, avregnes risikoresultatet direkte mot selskapet.
Fripoliser oppstår når et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller pensjonsavtalen opphører. Opptjente rettigheter på utmeldings- eller opphørstidspunktet videreføres i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsmodell der kunden skal tildeles minimum 80 prosent av renteoverskuddet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet.
Kollektiv foreningsforsikring er pensjonsforsikring som foreninger tegner for sine medlemmer. Foreningsforsikringer kan omfatte alders-, uføre-,
ektefelle- og barnepensjon. Rente-, risiko- og administrasjonsresultatet inngår som samlet resultat til fordeling mellom kunde og selskap.
Kunden skal minimum ha 65 prosent av samlet overskudd.
154
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 18
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Forsikringsrisiko (forts.)
Individuelle kontrakter
Individuelle rente- og pensjonsforsikringer er spareavtaler hvor selskapet skal utbetale månedlige beløp så lenge en person lever, eller til
personen når en bestemt alder. Dette omfatter vanligvis alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon.
Individuell kapitalforsikring er kontrakter hvor selskapet ved forsikredes død eller ved oppnådd avtalt alder skal utbetale avtalt beløp. Individuell
kapitalforsikring kan også omfatte uførekapital, som er en engangsstønad ved varig uførhet.
For individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008 fordeles samlet resultat mellom kunder og selskap. Rente-, risiko- og administrasjonsresultat
inngår som resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal ha minimum 65 prosent av samlet overskudd. For kontrakter solgt etter
1. januar 2008 gjelder virksomhetsreglene med årlig prising av hvert resultatelement, tilsvarende regler som innen kollektiv ytelsespensjon.
Kontrakter i investeringsvalgsporteføljen
Innskuddspensjon er kollektive pensjonsavtaler der den ansatte bærer den finansielle risikoen. Det kan kjøpes helt eller delvis sikring på
innbetalt beløp.
Individuelle fondsforsikringer er kapital- eller renteforsikringer der kunden bærer den finansielle risikoen.
Andre bransjer
Gruppeliv er dødsrisikoforsikringer som arbeidsgiver eller foreninger tegner for sine arbeidstakere eller medlemmer, eventuelt også for deres
ektefeller og barn. Forsikringssum utbetales ved forsikredes død. Gruppeliv kan også omfatte uførekapital, som er en engangsstønad ved varig
uførhet.
Personalforsikring er ettårige risikoprodukter som bedrifter knytter til sin pensjonsavtale. Det kan være bedriftsgruppeliv eller ulykkesforsikringer.
Yrkesskadeforsikringen er lovpålagt for alle bedrifter.
DNB-konsernet 1)
Spesifikasjon av balanseførte forpliktelser til forsikringstagere per 31. desember 2014
Kollektive forsikringsordninger - ytelsespensjon
Beløp i millioner kroner
Premiereserver
Tilleggsavsetninger
Kursreguleringsfond
Erstatningsavsetning
Premiefond
Pensjonistenes overskuddsfond
Supplerende avsetninger
Andre tekniske avsetninger
Forpliktelser til forsikringstagere
Merverdier obligasjoner som holdes til forfall 2)
Privat
169 056
3 396
2 191
184
2 339
0
7
0
177 174
Offentlig
16 057
333
35
0
1 035
0
0
0
17 460
Foreningsforsikring
3 607
160
47
12
13
0
0
0
3 839
Individuell renteog pensjonsforsikring
Rente- og
pensjonsKapitalforsikring forsikring
35 036
20 817
1 127
397
477
214
191
358
139
0
0
0
0
0
0
0
36 970
21 785
1)
Gjelder utelukkende DNB Livsforsikring.
2)
Merverdier på sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall, inngår ikke i balanseførte verdier.
Gruppelivsforsikring
215
0
1
569
0
0
0
0
785
Skadeforsikring
0
0
(35)
1 403
0
0
0
284
1 652
Totalt
2014
244 789
5 413
2 930
2 716
3 526
0
7
284
259 666
12 568
Totalt
2013
251 250
4 916
2 735
2 638
4 599
0
16
264
266 418
5 369
Forsikringsrisiko
Innen livsforsikring er de vesentligste forsikringsrisikoer knyttet til hendelsene dødsfall og uførhet.
Forsikringsrisikoen i DNB Livsforsikring AS er i varierende grad delt mellom kunder og selskap. For skadeforsikringsproduktene Personalforsikring og enkelte rene risikoprodukter er selskapet eksponert for forsikringsrisiko. For individuelle pensjons- og kapitalforsikringsprodukter
solgt etter 1. januar 2008 og kollektive pensjonsavtaler er selskapets risiko inndekking av et eventuelt negativt risikoresultat. Selskapet godskrives derimot inntil 50 prosent dersom det blir et positivt risikoresultat gjennom avsetning til risikoutjevningsfond.
Risikoresultatet oppstår som følge av at erfaringer knyttet til dødelighet, uførhet og avgangsrisiko avviker fra det som er forutsatt i beregningsgrunnlag for premier og avsetninger. Ved overskudd på risikoresultatet kan overskuddet avsettes til risikoutjevningsfond. Risikoutjevningsfondet
kan ikke overstige 150 prosent av selskapets samlede risikopremier i regnskapsåret. Ved underskudd på risikoresultatet kan risikoutjevningsfondet anvendes. Risikoutjevningsfondet gjelder ikke risikoforsikringer av høyst ett års varighet, uføre- og etterlattepensjoner uten opptjening
eller individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008.
Risiko for DNB Livsforsikring AS knyttet til endring i dødelighet er todelt. For dødsrisikodekninger, i hovedsak ektefelle- og barnepensjon, vil
redusert dødelighet gi forbedret risikoresultat og lavere avsetningsbehov. For pensjoner under utbetaling vil redusert dødelighet gi lengre utbetalingstid og dermed høyere avsetningsbehov, kalt opplevelsesrisiko. Oppreserveringsbehov knyttet til forsikringsrisiko vil kunne finansieres
av overskudd på fremtidig avkastningsresultat. Opplevelsesrisiko, sammen med uførerisiko, dominerer forsikringsrisikoen i selskapet.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 18
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 155
Forsikringsrisiko (forts.)
DNB Livsforsikring AS forsterket premiereservene med totalt 2,9 milliarder kroner i 2014 som følge av økt levealder. Totalt avsetningsbehov for
eksisterende portefølje utgjorde 12,3 milliarder kroner per 31. desember 2014. Hele renteresultatet og halve risikoresultatet for kollektiv pensjon
i perioden 2011-2014 er tilbakeholdt, og ytterligere avsetninger er nødvendig. Gjenstående avsetningsbehov per 31. desember 2014 utgjør 5,3
milliarder kroner. Finanstilsynet har godkjent en formell opptrappingsperiode fra 1. januar 2014 til 31. desember 2020 hvor det stilles krav om at
minst 20 prosent av oppreserveringsbehovet skal dekkes av egenkapitalen. Basert på gjeldende forventninger om bokført avkastning i perioden
frem mot 31. desember 2020 forventes det at selskapet bidrag vil utgjør omlag 25 prosent av totalt avsetningsbehov. Selskapets bidrag vil
fordeles lineært over opptrappingsperioden på sju år. Øvrig avsetningsbehov vil bli finansiert av kundeoverskudd, forutsatt tilstrekkelig
avkastning i perioden.
Uførerisiko er i større grad utsatt for endringer over kortere tidsperioder. Avsetninger for inntrufne, ikke oppgjorte skader vurderes fortløpende.
Utover det er det ikke identifisert behov for styrking av eksisterende avsetninger knyttet til uførepensjon eller andre uføreprodukter.
For eksisterende kontrakter overvåkes forsikringsrisikoen kontinuerlig gjennom analyse og oppfølging av risikoresultatene innen hver bransje.
Selskapet benytter også reassuranse som et instrument for å redusere forsikringsrisikoen. Selskapet har for tiden reassuranseavtaler som
dekker katastrofer og store enkeltrisikoer innen kollektiv og individuell forsikring. Reassuranseavtalene innebærer at DNB Livsforsikring AS står
ansvarlig for risiko opp til et fastsatt nivå, og reassurandør dekker overskytende risiko opp til en øvre definert grense.
For å redusere forsikringsrisikoen ved tegning gjennomføres det ved salg av individuelle risikoprodukter en helsevurdering av forsikrede.
Individuell helsevurdering gjennomføres også for mindre, kollektive ordninger. For salg av uførepensjoner skjer det en innplassering i risikoklasser etter konkret vurdering av risikoen for den enkelte kunde.
DNB Livsforsikring AS har sin hovedvirksomhet i Norge. I dette markedet er porteføljen godt diversifisert og uten vesentlig geografisk eller
bransjemessig konsentrasjon av risiko.
Risikoresultat
Tabellen viser effekten på risikoresultatet for 2014 ved gitte endringer i dødelighets- eller uføreerfaringene. Kostnaden ved omlegging til nytt
beregningsgrunnlag for rente-, pensjons- og foreningsforsikringer er ført under “Annet”.
Kollektive forsikringsordninger - ytelsespensjon
Beløp i millioner kroner
Individuell renteog pensjonsforsikring
Rente- og
pensjonsKapitalforsikring forsikring
Privat
Offentlig
Foreningsforsikring
388
413
144
(57)
14
(4)
77
(8)
(20)
(132)
(9)
(18)
(1)
(1)
(20)
(11)
356
69
(5)
25
57
85
0
(23)
9
(3)
10
0
(1)
DNB Livsforsikring
Andre
bransjer
Totalt
2014
Totalt
2013
84
90
(1)
19
706
(10)
(9)
2
(7)
3
(15)
(36)
(181)
(33)
(188)
(1)
20
61
0
(3)
58
(1)
20
6
1
1
(2)
2
0
(1)
72
59
534
75
(34)
149
(169)
449
72
(49)
Risikoresultat
Risikoresultat i 2014 *)
Risikoresultat i 2013
452
Sensitiviteter - effekt på risikoresultatet i 2014
5 prosent reduksjon i dødelighet
10 prosent økning i uførhet
*)
Herav:
Dødsrisiko
Opplevelsesrisiko
Uførhet
Personalforsikring
Annet
Varige endringer i beregningsforutsetningene vil medføre behov for endringer i premier og avsetninger. For kollektiv pensjonsforsikring og
individuelle kontrakter solgt etter 1. januar 2008 vil økt premiereservekrav kunne finansieres av årets risikoresultat, eller av årets og fremtidig
avkastningsresultat. For individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008 kan økt premiereservekrav finansieres av resultat til fordeling, eller av
fremtidig resultat til fordeling.
156
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 18
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Forsikringsrisiko (forts.)
Beregningsforutsetning
Tabellen viser hvilken effekt endringer i sentrale beregningsforutsetninger har på brutto premiereserve.
DNB Livsforsikring
Effekt på brutto
premiereserve
+1 955
+2 289
Endring i prosent
-5
+10
Beløp i millioner kroner
Dødelighet
Uførhet
Dødelighet og uførhet
Tabellen viser netto årlig risikopremie for en forsikringssum på 100 000 kroner. For ektefellepensjon er det premien for en årlig ektefellepensjon
på 10 000 kroner fra hovedforsikredes død frem til ektefelle er 77 år som er angitt. For uførepensjon er det premien for en årlig uførepensjon
med 12 måneders karens på 10 000 kroner frem til 67 år som er angitt. Alle premier knyttet til individuell uførepensjon er kjønnsnøytrale.
Beløp i millioner kroner
Individuell livsforsikring
Individuell uførekapital
Individuell uførepensjon
Ektefellepensjon innen kollektiv pensjon
Uførepensjon innen kollektiv pensjon
DNB Livsforsikring
30 år
84
289
490
Menn
45 år
216
993
1 433
60 år
924
0
4 301
30 år
84
289
490
Kvinner
45 år
216
993
1 433
60 år
924
0
4 301
14
256
106
456
447
1 230
12
370
63
1 146
184
2 141
Rentefølsomhet – forpliktelser til forsikringstakere
DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle renteforpliktelsen selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok
til å møte den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes
ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlig lån. Rentegarantien skal oppfylles på årlig basis. Målt i forhold
til kundefonds har selskapet en samlet gjennomsnittlig rentegaranti på 3,2 prosent.
Tabellen viser hvordan gjennomsnittlig rentegaranti for hver bransje har utviklet seg over tid. Rentegarantien er angitt i prosent av premiereserve, premiefond og tilleggsavsetninger og er målt per 31. desember. Rentegarantien reduseres gradvis hvert år.
Prosent
Kollektiv pensjon, privat sektor
Kollektiv pensjon, offentlig sektor
Individuell pensjon
Individuell kapital
Kollektiv foreningspensjon
Totalt
2014
3,2
2,9
3,4
2,3
4,0
3,2
2013
3,3
2,9
3,4
2,6
4,1
3,2
DNB Livsforsikring
2012
3,4
3,0
3,4
2,7
4,1
3,3
2011
3,4
3,1
3,5
2,7
4,1
3,3
Tilstrekkelighetstest
Selskapet har i henhold til IFRS 4 vurdert om selskapets avsetninger står i forhold til forpliktelsene overfor kundene. Dersom testen viser at
premiereservene er for lave til å bære de fremtidige forpliktelsene selskapet har, skal differansen regnskapsføres ved testtidspunktet. Tilstrekkelighetstesten blir gjennomført kvartalsvis.
Alle pristariffer som selskapet benytter, baserer seg på erfaringer innen produktsegment eller bransje. Produkter vil dermed kunne ha forskjellige grunnlagsrenter, dødelighets- og uførhetsantagelser, samt forskjellige omkostninger. Tilstrekkelighetstesten vurderer marginene
i tariffene samt framtidig oppreserveringsbehov knyttet til langt liv.
Tilstrekkelighetstesten beregnes basert på nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer knyttet til forsikringskontraktene, neddiskontert med
en spotrentekurve. Rentekurven beregnes med basis i observerbare norske swap-renter. Til å estimere rentekurven utover 10 år, benyttes
Smith Wilson-modell og det antas at spot rente konvergerer mot et langsiktig makroøkonomisk rentepunkt. Tilstrekkelighetstesten er følsom
for endringer i rentekurven samt forutsetninger om oppreservering til langt liv.
Tilstrekkelighetstesten indikerte ikke behov for ytterligere avsetninger for forpliktelser overfor forsikringstagerne per 31. desember 2014.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 18
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 157
Forsikringsrisiko (forts.)
Soliditetskapital
Soliditetskapitalen består av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, sikkerhetsfond, risikoutjevningsfond, egenkapital, ansvarlige lån, fondsobligasjoner og merverdier på obligasjoner som holdes til forfall. Alle disse elementene, med unntak av risikoutjevningsfondet og deler av
sikkerhetsfondet, kan benyttes for å oppfylle avkastningsgarantien på forsikringsmidlene.
DNB Livsforsikring
31.12.14
2 930
5 413
222
1 253
19 584
1 435
12 568
43 406
6 810
Beløp i millioner kroner
Kursreguleringsfond
Tilleggsavsetninger
Sikkerhetsfond
Risikoutjevningsfond
Egenkapital
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner
Merverdi obligasjoner som holdes til forfall
Sum soliditetskapital
Avkastningsgaranti på forsikringsmidlene 1)
1)
31.12.13
2 735
4 916
205
1 013
16 836
1 335
5 369
32 409
7 350
Avkastningsgaranti knyttet til kontrakter ved utgangen av perioden.
Kapitaldekning
Kapitaldekningsreglene regulerer forholdet mellom selskapets ansvarlige kapital og investeringsrisikoen på balansens aktivaside. Livsforsikringsselskapene er underlagt krav om minstenivå for kapitaldekning på 8 prosent. DNB Livsforsikring AS hadde ved utgangen av 2014 en
kapitaldekning på 21,9 prosent, mot 18,8 prosent ved utgangen av 2013. Kjernekapitaldekningen utgjorde 20,5 prosent, mot 17,6 prosent ett
år tidligere.
Risikovektet volum og ansvarlig kapital
Beløp i millioner kroner
Sum eiendeler
Ansvarlig kapital
Kjernekapital
Netto tilleggskapital
Finansfradrag
Tellende ansvarlig kapital
Kapitaldekningskrav
Overdekning
31. desember 2014
Bokført
Vektet
verdi
verdi
287 929
89 085
DNB Livsforsikring
31. desember 2013
Bokført
Vektet
verdi
verdi
290 652
95 119
18 288
1 210
0
19 498
7 127
12 371
16 780
1 110
0
17 889
7 609
10 280
Solvensmarginkapital
Solvensmarginkapitalen måles mot solvensmarginkravet, som er knyttet opp til selskapets forsikringsmessige forpliktelser. Kravet til livsforsikringsselskapenes solvensmarginkapital er regulert i forskrift om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital, fastsatt av
Finansdepartementet 19. mai 1995.
Beløp i millioner kroner
Tellende ansvarlig kapital
Tilleggsavsetninger (50 prosent)
Risikoutjevningsfond (50 prosent)
Sikkerhetsavsetning i skadeforsikring (utover 55 prosent av minstekrav)
Solvensmarginkapital
Solvensmarginkrav
DNB Livsforsikring
31.12.14
19 498
2 707
626
100
22 931
9 353
31.12.13
17 889
2 458
506
92
20 946
10 100
158
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 18
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Forsikringsrisiko (forts.)
FORSIKRINGSRISIKO I SKADEFORSIKRING
DNB Skadeforsikring AS distribuerer skadeforsikringsprodukter primært gjennom salgskanalen i DNB-konsernet. Premieporteføljen er i all
hovedsak knyttet til personmarkedet, og utgjorde 1 996 millioner kroner ved utgangen av 2014.
Risiko i DNB Skadeforsikring omfatter forsikrings-, markeds-, motparts-, operasjonell og forretningsrisiko. Forsikringsrisikoen omfatter risiko
for tap som følge av at forsikringspremien ikke dekker fremtidige skadeutbetalinger. I tillegg inkluderes risikoen for at selskapet ikke har avsatt
tilstrekkelig skadereserver for inntrufne skader. Erstatningsbeløpene påvirkes av flere faktorer, blant annet av store skader, skadefrekvens og
inflasjon. En økning i skadefrekvens kan være sesongbetont eller skyldes mer varig påvirkning. En varig endring av skadefrekvensen, som for
eksempel endret kundeadferd og nye skadetyper, vil ha størst påvirkning på lønnsomheten. Mangel på risikospredning når det gjelder risikotype
og forsikringssum, geografisk plassering og art av virksomhet som forsikringen dekker kan også ha negativ innvirkning på forsikringsrisikoen.
DNB Skadeforsikring har etablert et reassuranseprogram for å bidra til at resultateffekten av spesielt store skader utjevnes. Programmet er
tilpasset selskapets totalrisiko, det vil si summen av forsikrings-, markeds-, motparts- og operasjonell risiko. Risikoutnyttelsen måles opp mot
både gjeldende Solvens I-regelverk og det kommende Solvens II-regelverket.
DNB Skadeforsikring hadde i 2014 et reassuranseprogram (excess of loss-program) som dekket enkeltskader og hendelser over gitte størrelser
innenfor de ulike produktgruppene. Programmet var tilpasset risikoprofilen i porteføljen, og var fordelt på flere reassurandører for å redusere
motpartsrisikoen.
Forsikringsrisikoen overvåkes kontinuerlig gjennom oppfølging av lønnsomhet på alle produkter og kvartalsvis risikomåling.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 19
Netto renteinntekter
Beløp i millioner kroner
Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Renter av utlån til kunder
Renter av nedskrevne engasjementer
Renter av sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi
Renter av sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall
Etableringsprovisjoner m.v.
Andre renteinntekter
Sum renteinntekter
Renter på gjeld til kredittinstitusjoner
Renter på innskudd fra kunder
Renter på verdipapirgjeld
Renter på ansvarlig lånekapital
Banksikringsfondsavgift
Andre rentekostnader 2)
Sum rentekostnader
Netto renteinntekter
1)
2)
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 159
Vurdert til
virkelig
verdi
1 511
4 038
0
4 419
5
(1 181)
8 792
1 411
617
3 149
44
(814)
4 407
4 385
2014
Vurdert til
amortisert
kost 1)
303
48 100
643
0
659
312
2 637
52 654
344
13 209
9 485
528
780
205
24 552
28 102
DNB-konsernet
Vurdert til
virkelig
verdi
1 058
4 734
0
4 373
8
(1 152)
9 021
2 065
850
3 373
52
(336)
6 002
3 018
Totalt
1 814
52 139
643
4 419
659
316
1 456
61 445
1 755
13 827
12 633
572
780
(608)
28 959
32 487
2013
Vurdert til
amortisert
kost 1)
240
47 284
682
0
944
321
1 911
51 383
309
13 776
8 757
401
754
212
24 209
27 174
Totalt
1 299
52 019
682
4 373
944
329
759
60 404
2 374
14 626
12 130
453
754
(125)
30 212
30 192
Inkluderer sikrede poster.
Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av inngåtte renteswapper. Derivater blir vurdert til virkelig verdi.
Note 20
Renter på enkelte balanseposter
Gjennomsnittlig rente i prosent 2)
2014
2013
DNB-konsernet 1)
Gjennomsnittlig volum i millioner kroner
2014
2013
Eiendeler
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner
0,34
3,84
2,34
0,27
3,99
2,43
527 384
1 373 168
189 141
474 955
1 322 447
179 832
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Verdipapirgjeld
0,60
1,41
1,67
0,76
1,58
1,72
291 075
977 967
756 576
312 183
923 892
706 504
1)
Gjelder DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring.
2)
Gjennomsnittlig rente i prosent er beregnet som samlet rentebeløp i kroner for de konkrete produkter sett i forhold til den tilhørende gjennomsnittlige kapitalen.
160
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 21
Netto provisjonsinntekter
Beløp i millioner kroner
Provisjonsinntekter fra betalingsformidling
Provisjonsinntekter fra fondsforvaltning
Provisjonsinntekter fra verdipapirtjenester
Provisjonsinntekter fra verdipapiromsetning
Emisjonsinntekter
Interbankprovisjoner
Provisjonsinntekter fra kredittformidling
Provisjonsinntekter fra salg av forsikringsprodukter
Andre provisjonsinntekter fra eiendomsomsetning
Andre provisjonsinntekter
Sum provisjonsinntekter m.v.
Provisjonskostnader ved betalingsformidling
Provisjonskostnader ved fondsforvaltning
Provisjonskostnader ved verdipapirtjenester
Interbankprovisjoner
Provisjonskostnader ved kredittformidling
Provisjonskostnader ved salg av forsikringsprodukter
Andre provisjonskostnader ved banktjenester
Sum provisjonskostnader m.v.
Netto provisjonsinntekter
Note 22
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
2014
3 476
1 259
353
350
740
35
630
2 800
1 095
829
11 565
1 341
225
160
67
56
131
617
2 597
8 969
DNB-konsernet
2013
3 330
1 119
320
262
497
37
473
2 810
1 144
923
10 916
1 225
179
134
73
102
85
581
2 379
8 537
Andre inntekter
Beløp i millioner kroner
Inntekter fra leide/eide lokaler
Inntekter fra investeringseiendommer
Salgsinntekter
Øvrige driftsinntekter
Sum andre inntekter
2014
92
250
110
729
1 182
DNB-konsernet
2013
69
239
107
729
1 144
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 23
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 161
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi
Beløp i millioner kroner
Valuta og finansielle derivater
Sertifikater og obligasjoner
Aksjer
Andre finansielle eiendeler
Finansiell gjeld
Netto gevinster på finansielle instrumenter, trading
Utlån til virkelig verdi
Sertifikater og obligasjoner
Aksjer
Finansiell gjeld
Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi
Finansielle derivater, sikring
Finansielle eiendeler, sikret
Finansiell gjeld, sikret
Netto gevinster sikrede poster 1) 2)
Finansielle garantier
Mottatt utbytte
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi
2014
236
1 486
(30)
3
(1)
1 694
1 555
1 623
141
(1 478)
1 842
15 087
(0)
(14 605)
482
879
420
5 317
DNB-konsernet
2013
3 418
(868)
(1)
(24)
171
2 695
1
31
733
259
1 024
(1 029)
(9)
1 112
74
828
411
5 032
1)
For finansiell gjeld som er sikret vurderes den sikrede risikoen til virkelig verdi, mens resten av instrumentet vurderes til amortisert kost. Sikringsderivater
vurderes til virkelig verdi. Verdiendring som følger av sikret risiko presenteres på linjen Finansielle derivater, sikring.
2)
DNB-konsernet benytter sikringsbokføring for lange innlån i valuta i DNB Boligkreditt og DNB Bank ASA. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter
hvor det er samsvar mellom valuta og rentestrømmen og sikringsforretningen. På låneopptakstidspunktet gjør Markets en vurdering av om det skal inngås
en sikringsforretning for det aktuelle innlånet basert på konsernets valutaposisjoner, og den underliggende renteeksponeringen knyttet til lånet.
Note 24
Lønn og andre personalkostnader
Beløp i millioner kroner
Lønnskostnader *)
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader 1)
Omstillingskostnader 1)
Andre personalkostnader
Sum lønn og andre personalkostnader
*) Herav:
1)
Ordinær lønn
Resultatbasert lønn
2014
7 959
1 146
899
239
628
10 872
DNB-konsernet
6 336
1 349
Med bakgrunn i restruktureringsprosessen i DNB ble det kostnadsført avsetninger for restrukturering i 2013. Det er samtidig beregnet en avkortning av
pensjonsforpliktelsen for ansatte som har fått virkemiddelpakker, og dette har gitt en redusert pensjonskostnad.
2013
7 892
1 127
787
776
724
11 307
6 412
1 280
162
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 25
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Andre kostnader
Beløp i millioner kroner
Honorarer 1)
IT-kostnader
Porto og telekommunikasjon
Rekvisita
Markedsføring og informasjon
Reisekostnader
Kompensasjon til Posten Norge for utførte tjenester
Opplæring
Driftskostnader eiendommer og lokaler 2)
Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar
Øvrige driftskostnader 3)
Sum andre kostnader
2014
1 391
2 223
297
101
863
258
231
61
1 284
103
834
7 645
DNB-konsernet
2013
1 164
2 346
303
90
847
229
143
49
1 364
130
1 184
7 850
1)
2)
Honorarer knyttet til systemutvikling utgjorde 890 millioner kroner i 2014 og 658 millioner i 2013.
Kostnader for leide lokaler utgjorde 918 millioner kroner i 2014 og 989 millioner i 2013.
3)
I 2014 ble det tilbakeført avsetninger på 73 millioner kroner. I 2013 ble det tilbakeført avsetninger på 157 millioner kroner. I 2013 ble det resultatført 450
millioner kroner i forbindelse med dommen i Høyesterett knyttet til enkelte lånefinansierte strukturerte produkter.
Note 26
Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 1)
Beløp i millioner kroner
Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler
Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler
Nedskrivning aktivert systemutvikling 2)
Goodwillnedskrivninger 3)
Øvrige nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler
Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler
2014
1 348
701
4
5
99
2 158
DNB-konsernet
2013
1 271
700
501
57
188
2 719
1)
Se note 41 Immaterielle eiendeler og note 43 Varige driftsmidler.
2)
3)
For året 2013 ble det resultatført nedskrivninger på balanseført systemutvikling i Baltikum med 500 millioner kroner.
For året 2014 ble det resultatført goodwillnedskrivninger på 5 millioner kroner i DNB Eiendom. For året 2013 ble det resultatført goodwillnedskrivninger på 57
millioner kroner i JSC DNB Bank.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 27
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 163
Pensjoner
Beskrivelse av pensjonsordningene
DNB-konsernet hadde frem til utgangen av 2010 ytelsesbasert tjenestepensjon for alle ansatte i Norge i form av en kollektiv pensjonsforsikring
dekket i DNB Livsforsikring. Pensjonsytelsene omfattet alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon og supplerte ytelsene fra Folketrygden. Full
pensjon krevde en opptjeningstid på 30 år og ga rett til alderspensjon på differansen mellom 70 prosent av lønn og beregnet ytelse fra
Folketrygden. Ordningen oppfylte kravene i Lov om foretakspensjon.
Ytelsespensjonsordningen for alders- og uførepensjon for ansatte i Norge ble lukket per 31. desember 2010. Fra 1. januar 2011 inngår
nyansatte i en innskuddspensjonsordning for alderspensjon og en ytelsespensjonsordning for uføredekninger. Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G, folketrygdens grunnbeløp. Premiesatsene for innskuddspensjonen følger lovens tidligere maksimum:

Lønn tilsvarende 1 til 6 ganger G: 5 prosent

Lønn tilsvarende 6 til 12 ganger G: 8 prosent
I tillegg er om lag 420 ansatte fra tidligere Postbanken dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse.
Konsernet har også forpliktelser knyttet til lønn over 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, G, og avtaler om førtidspensjonering. Pensjonsforpliktelsene knyttet til lønn over 12G og førtidspensjonering finansieres over driften i selskapene. Topplønnspensjonsordningen ble lukket
for medarbeidere ansatt etter 30. juni 2008. Ytterligere begrensninger ble foretatt per 30. april 2011. De som på det tidspunktet ikke hadde lønn
over 12G kan ikke komme inn i ordningen selv om de på et senere tidspunkt passerer 12G i lønn. Fra 1. juli 2011 er ansatte med lønn over 12G
dekket av en egen dødsrisikoforsikring som utgjør 2,9 ganger årslønn, maksimert til 80G.
Fra 1. januar 2011 opphørte pensjonsdekningene for ektefelle- og barnepensjon. Disse ble erstattet av økt forsørger- og barnetillegg i gruppelivsforsikringen fra samme tidspunkt. For ansatte som er født før 1. januar 1956 og som dør som pensjonist vil det fortsatt være ektefellepensjonsdekning.
Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor
for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse.
Den private AFP-ordningen gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut fra AFP-ordningen fra og med fylte
62 år, også ved siden av å stå i jobb.
Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G. Premien for
2015 er fastsatt til 2,5 prosent (2014: 2,4 prosent). Alle norske selskaper i DNB-konsernet er tilsluttet privat AFP-ordning. For medlemmer
i Statens Pensjonskasse vil AFP-ordningen videreføres uendret i 2015.
Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift.
Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger.
Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 136 millioner kroner av konsernets samlede pensjonskostnad på 899 millioner.
Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser:
Økonomiske forutsetninger
Prosent
Diskonteringsrente
Forventet lønnsregulering
Forventet G-regulering
Forventet pensjonsregulering
Uttakstilbøyelighet AFP
Demografiske forutsetninger om dødelighet 1)
1)
Kostnader
2014
2013
4,00
3,75
3,50
0,60
Faktisk uttak
K2013
3,80
3,50
3,25
0,50
Faktisk uttak
K2013
DNB-konsernet
Forpliktelser
31.12.14
31.12.13
2,40
2,75
2,50
0,50
Faktisk uttak
K2013
4,00
3,75
3,50
0,60
Faktisk uttak
K2013
Konsernets pensjonskostnader og -forpliktelser er basert på dødelighetsgrunnlaget K2013, beste estimat. Grunnlaget er utarbeidet av Finans Norge. K2013 er
et oppdatert tariffgrunnlag for statistiske forutsetninger om befolkningsdødelighet.
164
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 27
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Pensjoner (forts.)
Pensjonskostnader
Beløp i millioner kroner
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene
Beregnet avkastning på pensjonsmidlene
Avkorting
Administrasjonskostnader
Sum ytelsesbaserte ordinger
Avtalefestet pensjon, ny ordning
Risikopremie
Innskuddsbaserte ordninger
Netto pensjonskostnader
Sikret
431
540
(488)
(92)
7
399
2014
Usikret
62
69
0
(1)
0
129
DNB-konsernet
Sum
493
609
(488)
(94)
7
527
93
78
200
899
Sikret
466
490
(457)
(177)
4
326
2013
Usikret
58
65
0
(10)
0
113
Sum
524
555
(457)
(187)
4
439
97
75
175
787
Pensjonsforpliktelser
DNB-konsernet
Pensjonsmidler
DNB-konsernet
2014
15 621
493
609
3 112
(88)
(75)
(859)
128
18 941
Beløp i millioner kroner
Inngående balanse
Årets opptjening
Årets rentekostnad
Aktuarielt tap/(gevinst), netto
Planendring
Avkorting
Utbetaling til pensjonister
Valutakurseffekter
Utgående balanse
2013
15 248
499
555
682
0
(651)
(788)
76
15 621
2014
11 649
496
213
(75)
1 106
(540)
(7)
103
12 945
2013
11 365
457
46
(466)
705
(527)
(10)
80
11 649
Netto pensjonsforpliktelser
5 996
3 972
Herav:
6 006
9
4 001
29
Beløp i millioner kroner
Inngående balanse
Beregnet avkastning
Aktuariell gevinst/(tap), netto
Avkorting
Innbetaling premier
Utbetaling pensjoner
Administrasjonskostnader
Valutakurseffekter
Utgående balanse
Balanseført ytelsesbasert pensjonsforpliktelse
Balanseført ytelsesbaserte pensjonseiendeler
Premieoverføringer i 2015 anslås til 848 millioner kroner. Utbetalinger over drift forventes å utgjøre 110 millioner kroner.
Effekter ført over totalresultatet
Sikret
1 750
3 611
(948)
282
117
(426)
96
2 732
4 482
Beløp i millioner kroner
Aktuarielle tap/(gevinster) 31. desember 2013
Estimatavvik - endring diskonteringsrente
Estimatavvik - endring i andre økonomiske forutsetninger, pensjonsforpliktelser
Estimatavvik - endring i andre forhold, pensjonsforpliktelser
Estimatavvik - endring i andre økonomiske forutsetninger, pensjonsmidler
Estimatavvik - endring i andre forhold, pensjonsmidler
Forvaltningskostnader
Sum avvik ført over totalresultatet
Aktuarielle tap/(gevinster) 31. desember 2014
Historisk utvikling
Beløp i millioner kroner
Brutto pensjonsforpliktelser 1)
Brutto pensjonsmidler
Ikke-regnskapsførte forpliktelser
Netto balanseførte pensjonsforpliktelser
1)
Brutto pensjonsforpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift.
31.12.14
18 941
(12 945)
5 996
31.12.13
15 621
(11 649)
3 972
31.12.12
15 248
(11 365)
3 883
01.01.12
18 715
(10 727)
7 988
DNB-konsernet
Usikret
(141)
442
(140)
(132)
0
0
0
170
29
Sum
1 609
4 053
(1 089)
151
117
(426)
96
2 902
4 511
DNB-konsernet
31.12.11
18 715
(10 727)
(5 035)
2 953
31.12.10
16 129
(10 178)
(2 754)
3 197
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 27
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 165
Pensjoner (forts.)
Medlemmer
DNB-konsernet
Antall personer som er med i pensjonsordningene
- i ytelsesordninger
- pensjonister og uføre
- med innskuddspensjon
31.12.14
31.12.13
6 961
6 683
2 927
7 873
6 363
2 351
Plassering av pensjonsmidlene
Den sikrede pensjonsordningen i Norge er i hovedsak forsikret i DNB Livsforsikring AS og pensjonsmidlene er således knyttet til en forsikringspolise. Det er knyttet en rentegaranti til forsikringen som innebærer at det er DNB Livsforsikring som har risiko for avkastningen på pensjonsmidlene.
Tabellen nedenfor viser prosentvis plassering av pensjonsmidlene i de kollektive pensjonsordningene som administreres av DNB Livsforsikring.
DNB Livsforsikring administrerer 10 703 millioner kroner av konsernets totale pensjonsmidler.
DNB-konsernet
31.12.14
1,2
9,5
9,5
4,4
19,7
39,4
14,2
2,1
100,0
Prosent
Aksjer, norske
Aksjer, internasjonale
Obligasjoner til virkelig verdi, norske
Obligasjoner til virkelig verdi, internasjonale
Pengemarked
Obligasjoner, holdes til forfall
Eiendom
Annet
Sum
31.12.13
0,8
6,9
9,9
5,3
22,2
40,0
14,0
1,0
100,0
Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning
Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2014, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske
resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.
DNB-konsernet
Endring i prosentpoeng
Prosentvis endring i pensjon
Pensjonsforpliktelse (PBO)
Periodens netto pensjonskostnader
Diskonteringsrente
+1 %
-1 %
12-14
16-18
14-16
23-24
Årlig lønnsvekst/
grunnbeløp
+1 %
-1 %
Årlig regulering
av pensjoner
+1 %
0% reg.
7-9
11-13
10-11
10-11
6-9
10-11
5
4-6
+1 år
Levealder
-1 år
4
4
3
3
Pensjonsforpliktelsen er spesielt sensitiv overfor endringer i diskonteringsrenten. En reduksjon i diskonteringsrenten vil isolert sett medføre en
økning i pensjonsforpliktelsen. Ett prosentpoengs reduksjon i diskonteringsrenten vil gi en økning i pensjonsforpliktelsen i størrelsesorden 14 til
16 prosent og en økning i pensjonskostnaden på 23 til 24 prosent. En økning i lønnsregulering og regulering av pensjon, vil medføre en økning
i pensjonsforpliktelsen og i pensjonskostnaden.
Note 28
Antall ansatte/årsverk
DNB-konsernet
Antall ansatte per 31. desember
- herav antall ansatte i utlandet
2014
12 064
3 312
2013
12 452
3 533
Antall årsverk per 31. desember
- herav antall årsverk i utlandet
11 643
3 253
12 016
3 481
Gjennomsnittlig antall ansatte
Gjennomsnittlig antall årsverk
12 165
11 735
13 091
12 642
166
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 29
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Skatt
Skattekostnad på driftsresultat før skatt
Beløp i millioner kroner
Betalbar skatt
Endring utsatt skatt
Sum skattekostnad
2014
2 822
3 641
6 463
DNB-konsernet
2013
3 503
1 699
5 202
Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt
Beløp i millioner kroner
Driftsresultat før skatt
Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 27 % (28 % i 2013)
Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land
Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer
Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 1)
Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader
Skatteeffekt av fremførbare underskudd som ikke er balanseført 2)
Skatteeffekt av endret skattesats for balanseført utsatt skatt 3)
Skatt vedrørende tidligere år
Skattekostnad på driftsresultat før skatt
Effektiv skattesats
27 102
7 318
103
(188)
(340)
(282)
(7)
0
(141)
6 463
24 %
22 709
6 359
94
(155)
(997)
136
23
(91)
(166)
5 202
23 %
(802)
(1 674)
(2 476)
(168)
(435)
(603)
Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat
Beløp i millioner kroner
Pensjoner
Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet
Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat
1)
I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmehørende i
EU/EØS. Skattefritaket gjelder både utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inngår dog likevel i
2)
skattepliktig inntekt.
Utsatt skatt for skattereduserende forskjeller (hovedsakelig fremførbare underskudd) i datterselskaper blir ikke balanseført med mindre konsernet kan
3)
sannsynliggjøre fremtidig utnyttelse av disse skatteposisjonene.
Satsen for inntektsskatt er 27 prosent i Norge i 2014. Skattesatsen ble endret fra 28 prosent til 27 prosent med virkning fra og med inntektsåret 2014. Utsatt
skatt per årsslutt 2013 er beregnet på grunnlag av 27 prosent skatt. Effekten av omvurdering av inngående balanse utsatt skatt fra 28 til 27 prosent er innregnet
i skattekostnad ved utsatt skatt i 2013. Effekten av endret skattesats vil som følge av dette fremkomme som en avstemmingspost i avstemming av forventet 28
prosent skattekostnad mot driftsresultat før skatt i 2013.
Som følge av prinsippendring er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.
Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land
Konsernet driver virksomhet i forskjellige land med ulik skattesats fra Norge (27 prosent).
Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer
Etter norsk skatterett skal eksterne rentekostnader fordeles mellom virksomheten i Norge og de utenlandske filialene forholdsmessig etter
samlede eiendeler i de respektive enheter. Dette fører til et tillegg eller fradrag i norsk inntekt.
Forventninger til effektiv skattesats
Nominell skattesats i Norge er 27 prosent for inntektsåret 2014. Virksomhet utenfor Norge er underlagt varierende skattesatser, avhengig av
lokale skatteregler i det land der virksomheten utøves. Virksomhet utenfor Norge skattlegges effektivt med skattesatser varierende fra 12
prosent til 55 prosent. Skattefrie aksjeinntekter bidrar isolert sett til at effektiv skattesats forventes lavere enn 27 prosent. Samlet forventes over
tid en effektiv skattesats på ca. 25,5 prosent. I perioder har unnlatt balanseføring av utsatt skattefordel fra fremførbare underskudd medført
variasjoner i effektiv skattesats. I perioder med unnlatt balanseføring har effektiv skattesats vært høyere enn den langsiktige forventningen,
mens den har vært lavere enn langsiktig forventning i perioder hvor ikke balanseførte underskudd likevel har blitt benyttet.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 29
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 167
Skatt (forts.)
DNB-konsernet
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Det beregnes 27 prosent utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller (Norge)
Beløp i millioner kroner
Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar
Endring ført mot ordinært resultat
Endring ført mot øvrige resultatelementer
Omregningsdifferanser på utsatt skatt
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember
Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende midlertidige forskjeller
Beløp i millioner kroner
Utsatt skattefordel
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Sertifikater og obligasjoner
Verdipapirgjeld
Finansielle derivater
Øvrige finansielle instrumenter
Netto pensjonsforpliktelser
Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller
Fremførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag
Sum utsatt skattefordel
Utsatt skatt
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Sertifikater og obligasjoner
Verdipapirgjeld
Finansielle derivater
Øvrige finansielle instrumenter
Netto pensjonsforpliktelser
Netto andre skatteøkende midlertidige forskjeller
Fremførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag
Sum utsatt skatt
Utsatt skatt i resultatregnskapet vedrører endring i følgende midlertidige forskjeller
Beløp i millioner kroner
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Sertifikater og obligasjoner 1) 2)
Verdipapirgjeld 1) 2)
Finansielle derivater 1) 2)
Øvrige finansielle instrumenter 1) 2)
Pensjoner
Andre midlertidige forskjeller
Fremførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag 2)
Utsatt skatt
1)
2014
2013
(2 101)
(3 641)
802
135
(4 805)
(698)
(1 699)
168
128
(2 101)
31.12.14
31.12.13
(6)
(15)
(7)
(27)
9
110
610
539
1 213
(25)
0
0
(21)
0
58
583
509
1 104
1 448
5 887
(10 663)
15 969
736
(1 572)
453
(6 240)
6 018
1 192
3 278
(4 860)
4 488
474
(1 057)
154
(464)
3 205
2014
237
2 624
(5 796)
11 508
232
235
372
(5 771)
3 641
2013
312
3 807
2 273
(5 210)
63
180
(229)
503
1 699
En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet vurdert til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisasjonsprinsippet.
Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskapsår, spesielt i år med store bevegelser
i rente- og kursnivåer. Forskjellene utlignes over tid.
2)
Store endringer i valutakursnivåer i 2014 har medført at konsernet har fått betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindreverdier på finansielle
instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens
fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i løpet av kort tid.
Som følge av prinsippendring er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.
168
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 29
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Skatt (forts.)
DNB-konsernet
Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til fremføring
Beløp i millioner kroner
Underskudd til fremføring
Norge
Latvia
Litauen
Danmark
Sverige
Sum fremførbare underskudd og utsatt skattefordel
31. desember 2014
Samlede
Herav
fremførbare
grunnlag for
underskudd
balanseføring
22 794
22 794
2 020
365
547
195
2 419
1 436
20
20
27 800
24 810
Balanseført
utsatt
skattefordel
6 153
99
53
388
5
6 697
Kreditskatt til fremføring 1)
Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til fremføring
1)
31. desember 2013
Samlede
Herav
fremførbare
grunnlag for
underskudd
balanseføring
302
302
2 204
337
610
241
2 260
1 307
254
254
5 630
2 441
82
6 779
Balanseført
utsatt
skattefordel
82
91
65
353
56
647
326
973
All kreditskatt til fremføring vedrører norske skattesubjekter.
Balanseføring av utsatt skatt
Utsatt skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne benyttes mot fremtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt
knyttet til fremførbart underskudd/ubenyttet kreditskatt innenfor skattekonsern vil kunne benyttes ved bruk av konsernbidrag. Utsatt skatt på
midlertidige forskjeller innen samme skattekonsern blir utlignet og nettoført.
Note 30
Klassifikasjon av finansielle instrumenter
Per 31. desember 2014
Beløp i millioner kroner
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi
Aksjer
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen
Finansielle derivater
Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall
Andre eiendeler
Sum finansielle eiendeler
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Finansielle derivater
Verdipapirgjeld
Annen gjeld
Ansvarlig lånekapital
Sum finansiell gjeld 2)
Finansielle instrumenter til
virkelig verdi over resultatet
Bestemt regnskapsført til
Trading
virkelig verdi
515
340 082
8 120
123 500
7 989
Finansielle
derivater
brukt som
sikringsinstrument
15 034
15 032
101 264
144 803
18 880
42 866
193 955
Finansielle
instrumenter
vurdert til
amortisert
kost 1)
DNB-konsernet
Finansielle
instrumenter
som holdes
til forfall
42 956
18 295
1 329 456
41 781
118 667
674 161
183 865
48 209
183 868
206 669
50
622 662
337 879
2 708
1 466
41 781
27 855
1 418 561
27 641
891 859
118 667
1 102
81 399
1 261
86 834
1 102
523 957
31 858
28 058
1 503 373
1)
Inkluderer sikret gjeld.
2)
Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 82 798 millioner kroner.
0
Totalt
58 505
373 409
1 438 839
268 302
26 870
42 866
235 736
118 667
27 855
2 591 050
214 214
941 534
184 971
812 025
31 908
29 319
2 213 971
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 30
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 169
Klassifikasjon av finansielle instrumenter (forts.)
Per 31. desember 2013
Beløp i millioner kroner
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi
Aksjer
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen
Finansielle derivater
Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall
Andre eiendeler
Sum finansielle eiendeler
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Finansielle derivater
Verdipapirgjeld
Annen gjeld
Ansvarlig lånekapital
Sum finansiell gjeld 2)
Finansielle instrumenter til
virkelig verdi over resultatet
Bestemt regnskapsført til
Trading
virkelig verdi
73 897
166 158
3 604
116 119
9 743
Finansielle
derivater
brukt som
sikringsinstrument
266
313
123 597
161 645
20 082
35 512
110 870
Finansielle
instrumenter
vurdert til
amortisert
kost 1)
Finansielle
instrumenter
som holdes
til forfall
93 008
14 411
1 213 630
20 069
152 883
480 392
172 597
54 943
107 945
181 989
83
517 558
341 416
37 235
3 496
20 069
30 806
1 351 855
24 386
809 465
152 883
3 365
68 716
0
1 252
110 698
3 365
460 850
31 850
25 025
1 351 576
1)
Inkluderer sikret gjeld.
2)
Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 108 454 millioner kroner.
Note 31
DNB-konsernet
0
Totalt
167 171
180 882
1 340 831
277 764
29 826
35 512
130 939
152 883
30 806
2 346 614
234 219
867 904
111 310
711 555
31 934
26 276
1 983 198
Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost
31. desember 2014
Balanseført
Virkelig
verdi
verdi
42 956
42 956
18 295
18 295
1 329 456
1 331 211
118 667
130 814
1 509 374
1 523 277
27 641
27 641
891 859
891 859
523 957
532 557
28 058
28 233
1 471 515
1 480 290
Beløp i millioner kroner
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall
Sum finansielle eiendeler
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Verdipapirgjeld
Ansvarlig lånekapital
Sum finansiell gjeld
Beløp i millioner kroner
Verdsettelse
basert på noterte
priser i aktivt
marked
Nivå 1 1)
Verdsettelse
basert på
observerbare
markedsdata
Nivå 2 1)
Verdsettelse
basert på
annet enn
observerbare
markedsdata
Nivå 3 1)
DNB-konsernet
31. desember 2013
Balanseført
Virkelig
verdi
verdi
93 008
93 008
14 411
14 411
1 213 630
1 213 010
152 883
158 092
1 473 932
1 478 520
24 386
24 386
809 465
809 465
460 850
467 367
25 025
25 198
1 319 726
1 326 416
DNB-konsernet
Periodiserte
renter
Totalt
Eiendeler per 31. desember 2014
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall
0
0
0
2 598
42 956
18 265
0
94 385
0
0
1 328 716
31 803
0
30
2 495
2 028
42 956
18 295
1 331 211
130 814
0
0
0
0
27 615
891 797
506 677
15 383
0
0
19 181
12 519
25
62
6 699
331
27 641
891 859
532 557
28 233
Gjeld per 31. desember 2014
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Verdipapirgjeld
Ansvarlig lånekapital
1)
Se note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for en definisjon av nivåene.
170
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 31
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost (forts.)
Finansielle instrumenter til amortisert kost
De fleste eiendels- og gjeldsposter i DNB-konsernets balanse vurderes til amortisert kost i regnskapet. Det gjelder i første rekke utlån, innskudd
og innlån i bankkonsernets balanse, men også investeringer i obligasjoner som holdes til forfall. Lange innlån i norske kroner vurderes til virkelig
verdi, mens lange innlån i valuta vurderes til amortisert kost. Eventuelt benyttes sikringsbokføring.
Amortisert kost innebærer verdsetting av balansepostene etter opprinnelig avtalte kontantstrømmer, eventuelt justert for verdiforringelse.
Slike verdivurderinger vil ikke alltid gi verdier som er i samsvar med markedets vurdering av de samme instrumentene. Avvik skyldes blant
annet forskjellige oppfatninger om makroutsikter, markedsforhold, risikoforhold og avkastningskrav, samt avvik i tilgang på presis informasjon.
Tabellen ovenfor gir en oversikt over beregnet virkelig verdi av poster som er bokført til amortisert kost.
Verdsettingen er gjort med utgangspunkt i de enkelte instrumentenes egenskaper og verdier på balansetidspunktet. Disse verdiene omfatter imidlertid ikke de samlede verdier av kundeforhold, markedstilgang, merkevarer, organisasjon, medarbeidere og strukturkapital. Slike immaterielle eiendeler er i hovedsak ikke regnskapsførte. Videre vurderes og prises de fleste kundeforretninger i sammenheng for flere produkter
under ett, hvor produkter på balansen ses i sammenheng med andre produkter og tjenester som kunden også benytter. De enkelte balanseførte
eiendeler og gjeldsposter gir derfor ikke et dekkende uttrykk for den samlede verdien av konsernets virksomhet.
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og utlån til kunder
Markedet for kjøp og salg av utlånsporteføljer ved utgangen av 2014 var begrenset. I verdsettingen av utlån har utlånsporteføljen blitt delt inn
i følgende kategorier: personkunder, små og mellomstore bedriftskunder, nordiske konsernkunder, internasjonale konsernkunder, shipping,
offshore og logistikk samt energi. I tillegg er det foretatt egne beregninger for DNB Finans, Baltikum og Polen.
Vurderingen har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag på hva marginkravet ville
vært ved utgangen av 2014 dersom lånene hadde vært gitt på det tidspunktet. Det er beregnet differensierte marginkrav for hver portefølje, som
er spesifisert ovenfor, basert på estimerte kostnader relatert til utlån. Marginkravet inneholder kostnader for normaliserte tap, som i motsetning
til nedskrivninger bokført i årsregnskapet er en langsiktig vurdering av tapsnivået.
Personmarkedslån som er vurdert til amortisert kost består i hovedsak av lån med flytende rente. Virkelig verdi av personmarkedslån er satt lik
amortisert kost.
For nedskrevne lån er det gjort en vurdering av sannsynlig kontantstrøm for lånene neddiskontert med effektiv rente justert for endringer i
markedsvilkår for tilsvarende ikke nedskrevne lån. Lånerenten før nedskrivninger tar høyde for den økte kredittrisikoen i engasjementet. Gitt
den generelle usikkerhet som ligger i beregninger av virkelig verdi, er det DNBs vurdering at nedskrevet verdi gir et godt bilde av virkelig verdi
av disse utlånene.
I mange tilfeller vil kunder benytte låneprodukter som dels vurderes til amortisert kost og dels til virkelig verdi. Lønnsomheten av kundeforretningene vurderes samlet, og prising skjer etter en samlet vurdering. Tilsvarende vurderes eventuell verdiforringelse av kundeforholdet
under ett. Eventuell verdiforringelse ut over det produktspesifikke som reflekteres ved prisendringene, inngår i samlet vurdering av kreditter
i kundeforholdet. Eventuell verdiforringelse i det samlede kundeforholdet vurderes etter amortisert kost og rapporteres som nedskrivning på
utlån.
Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall
Verdivurderinger i nivå 2 baserer seg i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til
den enkelte kreditt og det enkelte sertifikatets eller obligasjonens karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baserer seg verdsettelsen på
modeller. Se note 38 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall for mer informasjon.
Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder
Virkelig verdi estimeres til balanseverdi for gjeld til kredittinstitusjoner. For innskudd fra kunder er virkelig verdi vurdert å være lik amortisert kost.
Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital
Verdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig. Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital i nivå 3 verdsettes basert på modeller. Postene består i hovedsak av innlån i valuta.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 32
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 171
Finansielle instrumenter til virkelig verdi
Beløp i millioner kroner
DNB-konsernet
Verdsettelse
basert på noterte
priser i aktivt
marked
Nivå 1
Verdsettelse
basert på
observerbare
markedsdata
Nivå 2
Verdsettelse
basert på
annet enn
observerbare
markedsdata
Nivå 3
0
0
0
38 759
8 633
0
1
15 545
355 070
8 118
227 387
10 616
42 866
233 858
0
0
100 986
251
7 621
0
1 877
4
44
279
1 906
15 549
355 114
109 384
268 302
26 870
42 866
235 736
0
0
0
0
1
50
186 544
49 564
287 527
1 259
183 507
0
0
0
0
0
1 463
0
30
111
541
2
186 574
49 675
288 068
1 261
184 971
50
0
0
0
69 554
13 666
0
41
74 162
166 453
3 604
205 419
5 246
35 512
129 456
0
0
123 207
311
10 914
0
1 442
1
18
391
2 481
74 163
166 471
127 201
277 764
29 826
35 512
130 939
0
0
0
0
28
0
209 434
58 304
250 005
1 250
110 034
83
0
0
0
0
1 248
0
398
135
700
2
209 832
58 439
250 705
1 252
111 310
83
Periodiserte
renter 1)
Totalt
Eiendeler per 31. desember 2014
Fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi
Aksjer
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen
Finansielle derivater
Gjeld per 31. desember 2014
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Verdipapirgjeld
Ansvarlig lånekapital
Finansielle derivater
Annen finansiell gjeld 2)
0
Eiendeler per 31. desember 2013
Fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi
Aksjer
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen
Finansielle derivater
Gjeld per 31. desember 2013
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Verdipapirgjeld
Ansvarlig lånekapital
Finansielle derivater
Annen finansiell gjeld 2)
1)
Periodiserte renter på finansielle derivater inngår i verdiene under nivå 2 og 3.
2)
Short-posisjoner knyttet til aksjetrading.
0
Nivåene
Finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for den enkelte type instrument. For finansielle
instrumenter i nivå 2 kan kvaliteten på markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har vært omsetning for det aktuelle instrumentet. Det
vil derfor være naturlig at noen instrumenter flyttes mellom nivå 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og obligasjoner.
Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked
I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt statsobligasjoner og sertifikater som omsettes i aktive
markeder.
Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller
indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.
I kategorien inngår blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer på Reuters eller
Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kredittmargin. Børsnoterte opsjoner innplasseres i nivå 2 dersom det er mulig å avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt
i observerbare priser.
172
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 32
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)
Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata
I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter
benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstrømmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige
parametere bygger på ikke-observerbar input.
I kategorien inngår blant annet utlån til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgjør en vesentlig del av justeringen til markedsverdi.
Gevinst eller tap som oppstår når estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt
i regnskapet for hverken 2014 eller 2013.
Instrumentene i de ulike nivåene
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (nivå 2)
Posten gjelder hovedsakelig Markets. Verdimålingen av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner er i hovedsak basert på avtalte rentebetingelser målt mot en swapkurve. Rentebindingstiden er relativt kort.
Utlån til kunder (nivå 3)
Utlånene består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner og deler av porteføljen av marginlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene
fastsettes ved at avtalte rentestrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. For marginlånene kalkuleres et marginkrav, og forskjellen mellom marginkravet og avtalt margin neddiskonteres over gjennomsnittlig forventet tid til
reprising.
Sertifikater og obligasjoner (nivå 2 og 3)
Verdivurderingen i nivå 2 baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den
enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baseres verdsettelsen på indikative priser fra
tredjepart eller sammenlignbare papirer.
Aksjer inklusive andeler i fond (nivå 2 og 3)
Aksjer i nivå 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler.
Postene som er klassifisert i nivå 3 omfatter i det vesentligste eiendomsfond, KS-andeler, Private Equity-investeringer, andeler i hedgefond
og investeringer i unoterte aksjer.
Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity &
Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes å representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite
likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond på balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regnskap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert på verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen på
om lag tre måneder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks bestående av et parameter for aksjemarkedet
representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning på PE-investeringer.
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen (nivå 2)
Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen på de underliggende fondene er tilgjengelig på daglig basis.
Finansielle derivater (nivå 2 og 3)
Finansielle derivater i nivå 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert på swapkurver, og kredittmarginer utgjør en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til råvarer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i
observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i nivå 2 omfatter også aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoveddelen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og verdsettelsen baseres på kursutvikingen på den
aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i nivå 3 består i det vesentligste av valutaopsjoner,
renteopsjoner i NOK samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert på indikative priser fra tredjepart.
Gjeld til kredittinstitusjoner (nivå 2)
Se "Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner" ovenfor. Ved utgangen av 2013 inneholdt posten også 35,8 milliarder kroner i innlån fra Norges
Bank i forbindelse med bytteordningen i statens tiltakspakke. Bytteordningen ble avviklet i 2014.
Innskudd fra kunder (nivå 2)
Innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter blant annet særvilkårsinnskudd. Verdsettelsen er i hovedsak basert på måling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i målingen er liten.
Verdipapirgjeld (nivå 2)
Verdivurderingen baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten består i hovedsak
av innlån i norske kroner. For innlån i valuta benyttes sikringsbokføring dersom slike forretninger er inngått. For øvrige verdipapirinnlån baseres
verdsettelsen på amortisert kost.
Ansvarlig lånekapital (nivå 2)
Ansvarlige innlån som vurderes til virkelig verdi består av to innlån i norske kroner, og verdsettelsen baseres på observerbare rentekurver og
kredittmarginer.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 32
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 173
Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)
Finansielle instrumenter til virkelig verdi, nivå 3
Beløp i millioner kroner
Balanseført verdi per 31. desember 2012
Netto gevinster på finansielle instrumenter
Tilgang/kjøp
Avhending
Forfalt
Overført fra nivå 1 eller 2
Overført til nivå 1 eller 2
Annet
Balanseført verdi per 31. desember 2013
Netto gevinster på finansielle instrumenter
Tilgang/kjøp
Avhending
Forfalt
Overført fra nivå 1 eller 2
Overført til nivå 1 eller 2
Annet
Balanseført verdi per 31. desember 2014
1)
Utlån til
kunder
130 116
(3)
2 933
0
9 839
0
0
0
123 207
1 562
5 906
0
29 687
0
0
0
100 986
Finansielle eiendeler
Sertifikater
og
Aksjer 1)
obligasjoner
593
9 619
(3)
1 762
646
587
1 432
1 055
4
0
1 332
0
856
0
35
2
311
10 914
(2)
1 479
389
893
607
5 648
7
0
333
3
164
20
(3)
0
251
7 621
DNB-konsernet
Finansiell gjeld
Finansielle
derivater
877
89
1 053
0
579
0
0
2
1 442
395
474
0
494
0
0
60
1 877
Finansielle
derivater
607
107
914
0
386
0
0
6
1 248
176
468
0
488
0
0
58
1 463
Aksjer klassifisert i nivå 3 omfatter i tillegg til rene aksjeinvesteringer andeler i eiendomsfond, KS-andeler, Private Equity-investeringer og andeler i hedgefond.
Utlån til kunder
Porteføljen av utlån til virkelig verdi består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner og en andel av marginlån i norske kroner.
Fastrentelån
Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte rentestrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert
for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en løpetid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende
bindingstid på de aktuelle fastrenteutlånene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert på en vurdering av markedsforholdene på
balansedagen og på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portefølje. Fastrentelån vurdert til
virkelig verdi utgjorde 62 167 millioner kroner ved utgangen av 2014.
Marginlån vurdert til virkelig verdi
For et marginlån består avtalt rente av en referanserente og et marginpåslag. Renterullering for referanserenten vil vanligvis være tre måneder,
men marginen kan være fastsatt for vesentlig lengre perioder. I tider med store rentebevegelser og redusert likviditet i markedet som under
finansuroen, har finansieringskostnadene for langsiktige innlån økt. Dette har betydning for marginkravene som banken benytter i sine kalkyler.
Marginkravene måles mot avtalte marginer og avvik neddiskonteres over gjennomsnittlig periode frem til antatt justering av marginen. Denne
perioden er basert på vurderinger fra forretningsområdene, men vil innebære klare elementer av skjønn basert på erfaring. Tiden frem til faktisk
regulering av marginen representerer den største usikkerhetsfaktoren i disse beregningene. Marginlån vurdert til virkelig verdi utgjorde 38 820
millioner kroner ved utgangen av 2014.
Sertifikater og obligasjoner
Investeringene i nivå 3 består i hovedsak av kommune- og statspapirer med kort rentebinding. Papirene har god kvalitet, men begrenset
likviditet.
Aksjer inklusive andeler i fond
Investeringene i nivå 3 består av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke børsnoterte hedgefond og ikke børsnoterte aksjer. Felles
for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen på informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne være
betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene.
Finansielle derivater, eiendeler og gjeld
Postene som er klassifisert i nivå 3 består i hovedsak av valutaopsjoner, renteopsjoner i norske kroner og derivater knyttet til utviklingen
i konsumprisindeksen.
174
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 32
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)
DNB-konsernet
Spesifikasjon av virkelig verdi, nivå 3
Utlån til
kunder
31.12.14
98 108
2 879
100 986
Beløp i millioner kroner
Nominell verdi/kostpris
Virkelig verdi justering 1)
Sum virkelig verdi, eksklusive periodiserte renter
1)
Obligasjoner
og
sertifikater
31.12.14
270
(19)
251
Aksjer
31.12.14
7 230
391
7 621
Endring i virkelig verdi på utlån til kunder skyldes i all hovedsak endringer i swap-rente, med tilsvarende negativ endring i virkelig verdi på finansielle
instrumenter som er benyttet som økonomisk sikring.
Spesifikasjon av aksjer, nivå 3
Beløp i millioner kroner
Balanseført verdi per 31. desember 2014
Eiendomsfond
673
Hedgefond
1 164
Private
Unoterte
Equity (PE)
aksjer investeringer
1 390
4 367
Sensitivitetsanalyse, nivå 3
Beløp i millioner kroner
Utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner
Aksjer
Finansielle derivater, netto
DNB-konsernet
Annet
26
Totalt
7 621
DNB-konsernet
Balanseført
verdi
31.12.14
100 986
251
7 621
414
Effekt
av mulige
alternative
forutsetninger
(183)
(1)
0
0
For å vise sensitiviteten i utlånsporteføljen er diskonteringsrenten på fastrentelån og marginkravet på marginbaserte lån økt med 10 basispunkter. DNB inngår, som en del av bankens rentestrategi, jevnlig rentebytteavtaler ved utstedelse av nye fastrenteutlån. En endring i rente,
som påvirker virkelig verdi av fastrenteutlån, vil derfor gi en motsvarende effekt på de aktuelle rentederivatene.
Obligasjoner i nivå 3 er i hovedsak investeringer i norske kommuner, fylkeskommuner, sparebanker og kraftselskaper. En økning av diskonteringsrenten med 10 basispunkter har gitt kun små utslag.
Aksjer klassifisert i nivå 3 omfatter til sammen 5 964 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte
aksjer i DNB Livsforsikring. Verdsettelsene er i all hovedsak basert på rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstrømbaserte
modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene
og har derfor ikke grunnlag for å fastsette alternative forutsetninger. Effekten på konsernets resultat av alternative verdier vil imidlertid være
begrenset da investeringene i hovedsak eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen.
Bankkonsernets portefølje av aksjer og fondsandeler i nivå 3 utgjorde 1 589 millioner kroner per 31. desember 2014.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 33
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 175
Motregning
Tabellen omfatter poster som i hovedsak ligger i Markets og DNB Livsforsikring, og hvor det foreligger avtaler om motregning og utveksling av
sikkerheter.
Konsernets motregningsadgang følger alminnelige regler i norsk lov. Det er inntatt motregningsklausuler i alle bankens standard låneavtaler og
produktavtaler i Markets. Det er inngått CSA-avtaler (Credit Support Annex) med de fleste av de største bankene. Dette innebærer at markedsverdien av alle derivater inngått mellom DNB og motparten avregnes enten daglig eller ukentlig. Master nettingavtaler gir adgang til å motregne
annet mellomværende med kundene dersom visse betingelser inntrer. Beløpene er ikke motregnet i balansen fordi transaksjonene som regel
ikke vil gjøres opp på nettogrunnlag.
Beløp i millioner kroner
Brutto
balanseført verdi
DNB-konsernet
Beløp som
motregnes
i balansen
Balanseført verdi
0
332 675
8 948
195 552
134 378
Nettingavtaler
Beløp etter
Øvrig
mulige
sikkerhet 1) nettooppgjør
Eiendeler per 31. desember 2014
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2)
Utlån til kunder 2)
Finansielle derivater 3)
332 675
8 948
195 552
79 178
332 675
8 948
57 567
0
0
58 807
79 178
42 661
12 539
Gjeld per 31. desember 2014
Finansielle derivater 4)
134 378
1)
Inkluderer både verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear.
2)
3)
Inkluderer gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer.
I balanseførte derivater inngår avgitte sikkerheter. I tabellen ovenfor er disse trukket ut, slik at oppgitt beløp tilsvarer markedsverdien av derivatet.
4)
I balanseførte derivater inngår mottatte sikkerheter. I tabellen ovenfor er disse trukket ut, slik at oppgitt beløp tilsvarer markedsverdien av derivatet.
176
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 34
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Aksjer
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis 1)
Beløp i millioner kroner
Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring
Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring
Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis
31.12.14
9 877
16 992
26 870
DNB-konsernet
31.12.13
13 785
16 041
29 826
Som følge av prinsippendringer er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.
Spesifikasjon av de største investeringene i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis per 31. desember 2014
DNB-konsernet ekskl. DNB Livsforsikring
Balanseført verdi i tusen kroner
Antall
aksjer
Eierandel
i prosent 2)
Balanseført
verdi
33 000
806 464
5 652 557
0,0
0,2
1,3
243 779
98 389
165 055
82 059
589 281
Finansinstitusjoner totalt
4 005 100
150 191
22 299 943
22 220 738
6 015 000
16 198 752
10 730 360
1 775 000
15 373 255
2 595 447
688 700
5 843 429
977 731
2 842 730
216 065 464
857 145
929 401
485 534
6,6
53,4
19,9
4,5
12,6
2,6
1,1
0,7
6,0
2,0
8,9
0,7
0,3
36,3
0,0
0,1
0,2
Marineholmen Forskningspark
NMI Frontier Fund
NMI Global Fund
Nordic Trustee
Oslo Børs VPS Holding
Sektor Fond 1
Andre norske selskaper
Norske selskaper totalt
24 178 163
335 536
9 261
3 451
33 523 000
4 375 000
9 065 676
3 536 700
7 720 069
1 437 935
4,2
0,2
13,9
1,2
12,8
5,4
2,0
1,6
1,6
0,4
Finansinstitusjoner
Bank of New York
Gjensidige Forsikring 3)
Storebrand ASA 3)
Andre finansinstitusjoner
Finansinstitutsjoner totalt
DNB Eiendomsinvest I
Grieg Seafood 3)
Hexagon Composites 3)
Koksa Eiendom
Marine Harvest 3)
Nordic Semiconductor 3)
Norsk Hydro 3)
Norway Royal Salmon 3)
Norwegian Air Shuttle 3)
Odfjell 3)
Opera Software 3)
Orkla 3)
Sevan Drilling 3)
Statoil 3)
Telenor 3)
Yara International 3)
Andre norske selskaper
Norske selskaper totalt
DNB Livsforsikring
Eierandel
i prosent 2)
Balanseført
verdi
0
Norske selskaper
417 708
633 291
137 142
101 667
1 104 154
83 780
652 447
168 055
190 219
168 291
92 884
145 406
231 190
112 457
140 804
162 071
1 174 306
5 866 065
Utenlandske selskaper
Archer Ltd
BW LPG Ltd
Cape Investment Corp.
CLS Group Holdings AG
Deep Sea Supply 3)
Golar LNG 3)
Golar Ocean Group 3)
North Atlantic Drilling 3)
Seadrill 3)
Subsea 7 SA
Andre utenlandske selskaper
Utenlandske selskaper totalt
Antall
aksjer
Finansinstitusjoner
Norske selskaper
American Shipping Company 3)
Balanseført verdi i tusen kroner
0,6
8 154
182 429
338 625
26 214
8 522 045
999 999
24,3
19,8
10,0
111 284
0,0
48 981
22 222
46 141
66 522
647 675
81 400
87 654
1 000 595
Utenlandske selskaper
97 680
17 193
110 356
24 087
177 337
1 124 611
42 971
42 760
667 402
110 074
166 965
2 581 436
Andeler i fond 4)
Rentefond
Kombinasjonsfond
Aksjefond
Private equity fond
Øvrige fond
Andeler i fond totalt
Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis
Novo Nordisk A/S
Andre utenlandske selskaper
Utenlandske selskaper totalt
35 293
174
35 467
Andeler i fond 4)
269 904
0
325
502 534
67 932
840 695
9 877 477
Rentefond
Kombinasjonsfond
Aksjefond
Hedgefond
Private equity fond
Andeler i fond totalt
5 139 082
18 389
4 845 521
3 865 256
2 087 793
15 956 041
Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis
16 992 103
1)
Egenkapitalbevis representerer investeringer i sparebanker.
2)
3)
Beregning av eierandel i prosent er basert på selskapets totale aksjekapital. Inngåtte derivatkontrakter er ikke medregnet i eierandelen.
Aksjer og fond til virkelig verdi i Markets utgjorde 7 915 millioner kroner ved utgangen av 2014. Aksjer i Markets er i hovedsak anskaffet som et ledd i kurssikring
av eksponeringen i aksjederivater gjennom områdets market-making aktiviteter. Value at risk for aksjevirksomheten i Markets utgjorde rundt 3,0 millioner kroner
ved utgangen av 2014.
4)
Investeringene i ikke-konsoliderte strukturerte enheter utgjorde 16 797 millioner kroner ved utgangen av 2014, som representerte investeringenes virkelige
verdi. Investeringenes maksimale tapspotensial tilsvarte samlet virkelig verdi. Se note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for ytterligere informasjon
om virkelig verdi og sensitivitetsanalyse. Investeringene er ikke konsolidert siden konsernet ikke kontrollerer disse investeringene gjennom stemmerettigheter,
kontrakter, finansieringsavtaler eller på annen måte. Eierandeler i de ikke-konsoliderte fondene som eies av DNB Livsforsikring AS og forvaltes av DNB Asset
5)
Management representerte mindre enn 40 prosent ved årsslutt.
Ved utgangen av 2014 utgjorde kapitalforpliktelsene knyttet til DNB Livsforsikrings investeringer i private equity fond 56,3 millioner kroner. Konsernet ga ikke
noen støtte av økonomisk eller annen art til ikke-konsoliderte strukturerte enheter i løpet av året. Konsernet mottar forvaltningshonorarer og av og til
avkastningsbaserte honorarer for sine forvaltningstjenester relatert til fondene.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 35
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 177
Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner
Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres
Beløp i millioner kroner
31.12.14
DNB-konsernet
31.12.13
Garantier
Lån overført til Eksportfinans
2 809
3 111
Gjenkjøpsavtaler
Sertifikater og obligasjoner
Tiltakspakken - bytteordningen med Norges Bank
2 096
0
12 914
35 755
Verdipapirutlån
Aksjer
Sum garantier, gjenkjøpsavtaler og verdipapirutlån
1 374
6 279
5 597
57 376
Forpliktelser tilknyttet eiendelene
Beløp i millioner kroner
31.12.14
DNB-konsernet
31.12.13
Garantier
Innskudd fra Eksportfinans
2 809
3 111
Gjenkjøpsavtaler
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner
Innlån fra Norges Bank
1 890
0
12 914
35 755
Verdipapirutlån
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Sum forpliktelser
1 379
65
6 142
6 856
314
58 949
DNB Bank ASA har lån i sin balanse som i henhold til en rettslig avtale er blitt overført til Eksportfinans, men som er garantert for av banken.
I henhold til avtalen har banken fortsatt rente-, oppgjørs- og kredittrisiko knyttet til de overførte lånene. Motposten til lånene er bokført som
innskudd fra Eksportfinans.
Restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler
Norske kapitaldekningskrav kan medføre at DNB-konsernet ikke kan disponere eller overføre eiendeler og gjøre opp gjeld fritt mellom enhetene
I konsernet.
Det foreligger følgende restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler:

Konsernet har stilt eiendeler som sikkerhet for sine forpliktelser og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett (sikkerhetsmasse). Se note 55 for
mer informasjon.

Konsernet har stilt sikkerhet for forpliktelser i finansielle derivater. Se note 16 for mer informasjon.

Eiendelene i konsoliderte strukturerte enheter (investeringsfond) forvaltes på vegne av andre parter som har kjøpt andeler i fondene.
Konsernets eiendeler i slike fond utgjorde henholdsvis 15 337 millioner og 13 959 millioner kroner ved utgangen av 2014 og 2013. Det er
innregnet en tilsvarende forpliktelse på balansen.

Eiendelene som forvaltes av konsernets forsikringsselskaper, dekker hovedsakelig forpliktelser til selskapenes forsikringskunder. Ved
utgangen av 2014 utgjorde de samlede eiendelene i konsernets forsikringsselskaper 288 093 millioner kroner, mot 290 287 millioner ved
utgangen av 2013. Eiendelene er relatert til virksomheten i DNB Livsforsikring AS og DNB Skadeforsikring AS og inkluderer Finansielle
eiendeler, kunden bærer risikoen.
178
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 36
Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes
Mottatte verdipapirer
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
1)
DNB-konsernet
Beløp i millioner kroner
31.12.14
Gjensalgsavtaler
Sertifikater og obligasjoner
333 739
136 980
Verdipapirinnlån
Aksjer
Sum mottatte verdipapirer
4 882
338 621
5 396
142 377
15 418
3 331
12 527
3 347
Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt:
Sertifikater og obligasjoner
Aksjer
1)
31.12.13
Verdipapirer som er kjøpt med en avtale om tilbakesalg innregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning forbundet med eierskapet til eiendelene normalt ikke
er overført. Slike transaksjoner omfatter i hovedsak rentebærende verdipapirer. Mottatte verdipapirer, inkludert sikkerhetsstillelser, registreres utenfor balansen
uavhengig av om konsernet har lov til å selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdipapirer vil konsernet registrere en forpliktelse i balansen.
Note 37
Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen
Beløp i millioner kroner
Aksjefond
Obligasjonsfond
Pengemarkedsfond
Kombinasjonsfond
Bankinnskudd
Sum finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 1)
Sum forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen
1)
31.12.14
19 037
14 159
5 193
2 931
1 547
42 866
42 866
DNB-konsernet
Tallene viser fordeling av kundemidler plassert i produkter med investeringsvalg. For slike eiendeler bærer kundene den finansielle risikoen.
31.12.13
15 918
11 215
4 271
2 592
1 516
35 512
35 512
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 38
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 179
Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall
Beløp i millioner kroner
Internasjonal obligasjonsportefølje
DNB Livsforsikring AS
1)
Øvrige enheter
Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall
1)
DNB-konsernet
31.12.14
31.12.13
31 927
88 330
63 087
92 421
(1 590)
118 667
(2 626)
152 883
Inkludert elimineringer av DNB Livsforsikrings investeringer i obligasjoner utstedt av DNB Boligkreditt.
DNB Bank eier obligasjoner og sertifikater som blant annet benyttes i likviditetsstyring, som likviditetsbuffere og som grunnlag for sikkerhetsstillelser for virksomhet i forskjellige land. Den internasjonale obligasjonsporteføljen i Markets ble, med virkning fra 1. juli 2008, omklassifisert fra
kategorien "til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet" til "holdes til forfall". Porteføljer i denne kategorien verdsettes til amortisert kost
og nedskrives hvis det foreligger objektive indikasjoner på verdifall.
Porteføljen er, i tråd med IAS 39, gjennomgått og vurdert i forhold til om det finnes objektive indikasjoner på verdifall. Det er ikke identifisert
noen nedskrivningsbehov i porteføljen.
Verdivurdering av den omklassifiserte obligasjonsporteføljen
Omklassifisering i henhold til IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling, betinger at det må opplyses om verdien av porteføljen
etter de prinsipper som gjaldt før omklassifiseringen. I en normal markedssituasjon ville porteføljen før omklassifisering vært verdsatt til eksternt
observerbare priser. På grunn av finansuroen var det ikke lenger mulig å observere slike priser i markedet i 2008. For å oppfylle informasjonskravet ble derfor porteføljens virkelige verdi beregnet ved anvendelse av modeller som benyttes for finansielle instrumenter som ikke handles
i et aktivt marked. Modellene var basert på en regresjonsanalyse hvor historiske markedsdata (forklaringsvariabler) som var observerbare selv
under finansuroen, ble brukt til å forklare historiske verdiendringer i porteføljen. I perioden fjerde kvartal 2006 til og med andre kvartal 2008 viste
modellen god samvariasjon mellom endringer i gitte markedsdata og verdiendringer i porteføljen, som da var priset i et aktivt marked eller
gjennom oppgitte meglerpriser (broker quotes) som ble antatt rimelig pålitelige. Fra og med første januar 2014 er virkelig verdi av porteføljen
fastsatt med utgangspunkt i meglerpriser. Dersom virkelig verdi hadde vært lagt til grunn for verdsettelsen av porteføljen i 2014, ville resultatet
økt med 83 millioner kroner.
Effekter av omklassifisering av den internasjonale obligasjonsporteføljen
Vurdering av porteføljen til amortisert kost ga en verdi per 31. desember 2014 som var 0,4 milliarder kroner høyere enn verdien en videreføring
av tidligere vurderingsprinsipp ville gitt. På omklassifiseringstidspunktet utgjorde bokført verdi av porteføljen 88,0 milliarder kroner, mens den
ved utgangen av desember 2014 utgjorde 17,6 milliarder. Porteføljen hadde en gjennomsnittlig løpetid på 5,6 år, og verdiendring som følge av
en renteendring på ett basispunkt utgjorde 10 millioner kroner ved utgangen av desember 2014.
Resultateffekt av omklassifisering
Beløp i millioner kroner
Resultatført amortiseringseffekt
Netto gevinst, dersom verdsatt til virkelig verdi
Resultateffekter av omklassifisering
Balanseeffekt av omklassifisering
Beløp i millioner kroner
Resultatført urealisert mindreverdi
Urealisert kurstap, dersom verdsatt til virkelig verdi
Balanseeffekter av omklassifisering
Utvikling i porteføljen etter omklassifisering
Beløp i millioner kroner
Omklassifisert portefølje, bokført verdi
Omklassifisert portefølje, dersom verdsatt til virkelig verdi
Balanseeffekter av omklassifisering
DNB-konsernet
2014
106
189
(83)
2013
163
452
(289)
DNB-konsernet
31.12.14
497
943
446
31.12.13
603
1 132
529
DNB-konsernet
31.12.14
17 558
17 112
446
31.12.13
20 313
19 784
529
180
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 38
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall (forts.)
Internasjonal obligasjonsportefølje (virkelig verdi og holdes til forfall)
Nye investeringer i den internasjonale obligasjonsporteføljen fra og med 2011 har i hovedsak vært obligasjoner med fortrinnsrett og statsgaranterte obligasjoner, disse vurderes til virkelig verdi. Den internasjonale obligasjonsporteføljen utgjorde 124,6 milliarder kroner ved utgangen
av desember 2014. Av verdipapirene i porteføljen hadde 69,2 prosent AAA-rating og 24,6 prosent AA-rating. Det var ingen syntetiske verdipapirer i porteføljen og ingen plasseringer i amerikanske sub-prime obligasjoner eller Collateralised Debt Obligations, CDO’er. Det var heller
ingen investeringer i statspapirer i Portugal, Italia, Irland, Hellas eller Spania. Nedenfor vises sammensetningen av den internasjonale
obligasjonsporteføljen.
Prosent
31.12.14
Aktivaklasse
Pantesikrede boliglån
Bedriftslån
Statsrelatert
Obligasjoner med fortrinnsrett
Sum internasjonal obligasjonsportefølje, nominelle verdier
Periodiserte renter, amortiseringseffekter og verdijusteringer
Sum internasjonal obligasjonsportefølje
Sum internasjonal obligasjonsportefølje, holdes til forfall
Herav omklassifisert portefølje
23,60
0,01
34,90
41,49
100,00
DNB-konsernet
Millioner kroner
31.12.14
29 531
13
43 670
51 916
125 130
(520)
124 610
31 927
17 558
Den internasjonale obligasjonsporteføljen hadde en gjennomsnittlig løpetid på 3,0 år, og verdiendring som følge av en renteendring på ett basispunkt utgjorde 11 millioner kroner ved utgangen av desember 2014.
DNB Livsforsikring
Obligasjoner klassifisert som "holdes til forfall" i DNB Livsforsikring AS utgjorde 88,3 milliarder kroner per 31. desember 2014. Porteføljen består
i det vesentlige av verdipapirer utstedt av låntagere med høy kredittverdighet. Det investeres bare unntaksvis i papirer utstedt av tradisjonelle
industriselskap.
Porteføljen er, i tråd med IAS 39, gjennomgått og vurdert i forhold til om det finnes objektive indikasjoner på verdifall. Det er ikke identifisert
noen nedskrivningsbehov i porteføljen.
Prosent
31.12.14
Aktivaklasse
Stat/statsgaranterte
Overnasjonal garanti
Kommune/fylkeskommune
Bank og kredittforetak
Obligasjoner med fortrinnsrett
Andre utstedere
Sum obligasjonsportefølje DNB Livsforsikring, holdes til forfall, nominelle verdier
Periodiserte renter, amortiseringseffekter og verdijusteringer
Sum obligasjonsportefølje DNB Livsforsikring, holdes til forfall
23,39
1,51
8,48
15,07
35,30
16,25
100,00
DNB-konsernet
Millioner kroner
31.12.14
20 186
1 300
7 321
13 001
30 463
14 023
86 293
2 036
88 330
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 39
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 181
Investeringseiendommer
Beløp i millioner kroner
DNB Livsforsikring
Eiendommer til eget bruk 1)
Øvrige investeringseiendommer 2)
Sum investeringseiendommer
1)
2)
DNB-konsernet
31.12.14
31 414
(5 753)
4 743
30 404
31.12.13
33 658
(5 520)
4 615
32 753
Enkelte eiendommer i DNB Livsforsikring klassifiseres i konsernregnskapet som eiendommer til eget bruk og regnskapsføres til virkelig verdi.
Øvrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper.
Som følge av prinsippendringer er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.
Virkelig verdi
Investeringseiendommer i konsernet eies i all hovedsak av DNB Livsforsikring. Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inngår som en
del av midlene i kollektivporteføljen og holdes med tanke på å oppnå langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsporteføljen vurderes til virkelig
verdi på balansedagen. Virkelig verdi er den prisen som ville blitt oppnådd for å selge den enkelte eiendom i en velordnet transaksjon mellom
markedsdeltakere på måledato. Den norske delen av porteføljen verdsettes ved hjelp av intern verdivurderingsmodell, og er dermed på nivå tre
i verdsettelseshierarkiet. Som supplement innhentes eksterne takster for et representativt utvalg av porteføljen på rullerende basis gjennom
året. Utvalget utgjør nærmere 90 prosent av porteføljeverdien. I fjerde kvartal 2014 ble i alt 9 eiendommer, som representerer 51 prosent av
porteføljeverdien, vurdert eksternt. Hensikten med de eksterne takstene er å sammenligne de interne vurderingene mot uavhengige referanser.
Den svenske delen av porteføljen samt deleide eiendommer verdsettes på grunnlag av eksterne takster.
Intern verdivurderingsmodell
Den interne modellen beregner virkelig verdi som nåverdi av fremtidige kontantstrømmer i og etter utløp av kontraktsperioden. Avkastningskravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. For kontorporteføljen er det benyttet et avkastningskrav på 8,5 prosent. Samme generelle
avkastningskrav benyttes for hotell- og kjøpesenterporteføljene, men etter individuell vurdering er det for en del hotell og kjøpesentre foretatt en
justering av avkastningskravet i intervallet minus 0,4 til pluss 0,4 prosentpoeng. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstrømmer
både i og utenfor kontraktsperioden.
Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstrømmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie, fremtidig markedsleie, driftskostnader,
nødvendige investeringer, leietagertilpasninger ved kontraktsutløp, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks
inflasjonsmål).
Utvikling markeds- og kontraktsleie
Gjennom 2014 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide porteføljen i Norge ned med 138 millioner kroner til 1 301 millioner. I samme
periode gikk vurdert markedsleie ned med 111 millioner kroner til 1 370 millioner. Korrigert for endringer i porteføljen har kontraktsleie økt med
63 millioner kroner, mens markedsleie har økt med 43 millioner.
Verdiutvikling og sensitivitet
Verdivurderingene har samlet ført til oppskriving av eiendomsporteføljen med 587 millioner kroner i 2014.
Verdivurderingene er særlig sensitive for endring i avkastningskrav og forutsetninger om fremtidig inntektsstrøm. 0,25 prosentpoeng reduksjon
i avkastningskrav vil isolert sett endre verdien av eiendomsporteføljen med ca. 3,9 prosent eller 843 millioner kroner. En endring i fremtidige
markedsleier på 5 prosent vil tilsvarende endre verdien av eiendomsporteføljen med ca. 3,3 prosent eller 714 millioner kroner.
Ledighet og kredittrating
Ved utgangen av 2014 var den økonomiske ledigheten 5,5 prosent mot 3,0 prosent ved utgangen av 2014.
Det gjennomføres halvårlig en kredittvurdering av leietagerne i DNB Livsforsikrings eiendommer. I sist gjennomførte vurdering utgjorde andelen
som ble kategorisert som sikre betalere 90,1 prosent.
Øvrige investeringseiendommer
Øvrige investeringseiendommer i konsernet er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper og det er vurdert at disse tilhører nivå tre i verdsettelseshierarkiet.
182
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 39
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Investeringseiendommer (forts.)
DNB Livsforsikring
Investeringseiendommer fordelt på geografiske områder
Type bygg
Beliggenhet
Kontorbygg
Østlandet
Kontorbygg
Norge for øvrig
Kjøpesentre
Norske byer
Hoteller
Norske byer
Kontorbygg/kjøpesentre/hoteller
London/Stockholm/Gøteborg/Malmø
Annet
Øst-/Vestlandet
Sum investeringseiendommer per 31. desember 2014
Sum investeringseiendommer per 31. desember 2013
Endring i 2014
Sum investeringseiendommer per 31. desember 2014
Prosjekter, forventet ferdigstillelse
Beløp i millioner kroner
Kontraktsmessige forpliktelser til kjøp og utvikling av eiendom
Virkelig verdi
Millioner kroner
11 748
4 230
6 078
3 570
5 789
0
31 414
Brutto
leieareal
m2
314 826
216 004
136 744
116 419
91 201
0
875 194
Gjennomsnittlig
leietid
Antall år
6,5
4,6
4,2
14,1
9,0
1,0
6,8
33 658
(2 244)
31 414
1 146 515
(271 321)
875 194
7,2
(0,4)
6,8
2015
412
Beløp inkludert i resultatregnskapet
Beløp i millioner kroner
Leieinntekter fra investeringseiendommer
Direkte kostnader (inkl. reparasjoner og vedlikehold) knyttet til investeringseiendommer som genererer leieinntekter
Direkte kostnader (inkl. reparasjoner og vedlikehold) knyttet til investeringseiendommer som ikke genererer leieinntekter
Sum
Verdiendringer investeringseiendommer
Beløp i millioner kroner
Balanseført verdi per 31. desember 2012
Tilgang, kjøp av nye eiendommer
Tilgang, aktivering av investeringer
Tilgang, overtatte selskaper
Netto gevinst som resultat av justering til virkelig verdi
Netto gevinst som resultat av justering til virkelig verdi av prosjekter
Avhendelser
Valutakursendringer
Annet
Balanseført verdi per 31. desember 2013
Tilgang, kjøp av nye eiendommer
Tilgang, aktivering av investeringer
Tilgang, overtatte selskaper
Netto gevinst som resultat av justering til virkelig verdi 1)
Netto gevinst som resultat av justering til virkelig verdi av prosjekter
Avhendelser
Valutakursendringer
Annet 2)
Balanseført verdi per 31. desember 2014
1)
2)
DNB Livsforsikring
2016
0
2017
0
DNB-konsernet
2014
2013
1 835
384
37
1 413
2 079
421
32
1 626
DNB-konsernet
Investeringseiendommer
38 857
387
297
0
(74)
(1)
8 102
1 406
(17)
32 753
423
302
304
472
(1)
3 440
383
(792)
30 404
Urealiserte tap på investeringseiendommer utenfor DNB Livsforsikring utgjorde 46 millioner kroner.
DNB Livsforsikring anskaffet og aktiverte et bygg i 2013 som i 2014 ble tatt i bruk av DNB-konsernet og klassifisert som eierbenyttet eiendom.
Som følge av prinsippendringer er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 40
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 183
Investeringer etter egenkapitalmetoden
DNB-konsernet
2014
5 802
(1 493)
1 719
(148)
(14)
5 866
Beløp i millioner kroner
Balanseført verdi 1. januar
Andel av resultat etter skatt
Nedskrivning av eierandel i Eksportfinans AS 1)
Tilgang/avgang
Utbytte
Balanseført verdi per 31. desember 2)
Beløp i millioner kroner
Eksportfinans AS 1)
Sørlandssenteret DA
Lade Handelspark DA
Andre tilknyttede selskaper
Sum
1)
Eiendeler
31.12.14 3)
85 629
2 258
1 140
Gjeld
31.12.14 3)
77 869
10
3
Inntekter
2014 3)
(5 599)
120
84
Resultat
2014 3)
(4 273)
91
77
Eierandel
i prosent
31.12.14
40
50
85
2013
5 276
(1 872)
2 234
205
(41)
5 802
DNB-konsernet
Balanseført
verdi
31.12.14
3 200
1 124
966
575
5 866
Balanseført
verdi
31.12.13
2 952
1 565
549
736
5 802
Moody’s og Standard & Poor’s nedjustering av Eksportfinans’ kredittrating i fjerde kvartal 2011 førte til betydelige urealiserte gevinster på selskapets langsiktige
innlån. Effekten av de urealiserte gevinstene på DNBs eierandel etter skatt utgjorde 11,8 milliarder kroner. DNB gjennomførte en vurdering av virkelig verdi av
Eksportfinans i forbindelse med årsavslutningen, og verdien ble nedskrevet med et beløp tilsvarende urealiserte gevinster på egen gjeld i selskapet i fjerde
kvartal 2011. I 2012, 2013 og 2014 ble markedets avkastningskrav redusert, og Eksportfinans hadde betydelige urealiserte tap på egen gjeld. Nedskrivningen
som DNB gjorde i fjerde kvartal 2011, ble tilbakeført med et beløp tilsvarende disse urealiserte tapene. Tilbakeføring i 2014 utgjorde 1,7 milliarder kroner.
Gjenværende nedskrivning ved utgangen av 2014 var 0,3 milliarder kroner. Nedskrivningen i 2011 og senere tilbakeføringer er rapportert på linjen ”Resultat
investeringer etter egenkapitalmetoden” sammen med andelen av resultatet i selskapet.
2)
3)
Omfatter latente skatteposisjoner og mer-/mindreverdier som ikke er reflektert i selskapets balanse.
Verdier i tilknyttede selskapers regnskaper. Foreløpige og ureviderte regnskaper er benyttet.
Eksportfinans
Tidligere omtalt rettstvist i årsrapporten for 2013 hvor Eksportfinans var klaget inn av Silver Point Capital Fund LP and Silver Point Capital
Offshore Master Fund LP (Silver Point) for Tokyo District Court ble avgjort ved dom av 28. mars 2014 i Eksportfinans’ favør. Dommen er
rettskraftig.
DNB Livsforsikring
Konsernet har gjennom DNB Livsforsikring felles kontroll over fire eiendomsselskaper gjennom eierandeler i selskapene og avtale om enstemmighet i styret for alle avgjørelser knyttet til de relevante aktivitetene. Investeringene er fra og med 1. januar 2013 klassifisert som felleskontrollert virksomhet i henhold til IFRS 11 og regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Tidligere ble proporsjonal konsolidering
benyttet i konsernregnskapet. Avkastning av investeringene inngår i sin helhet i kollektivporteføjen i DNB Livsforsikring og presenteres i linjen
Netto finansresultat, DNB Livsforsikring i resultatregnskapet. Endringen påvirker klassifiseringen av investeringen i balansen, men har ingen
effekter for presentasjonen av resultatregnskapet. Se Regnskapsprinsipper for effekter av IFRS 11 Avtaler som gir felles kontroll.
184
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 41
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Immaterielle eiendeler
DNB-konsernet
31.12.14
4 781
1 260
244
6 285
Beløp i millioner kroner
Goodwill 1)
Utvikling av IT-systemer
Øvrige immaterielle eiendeler
Sum immaterielle eiendeler
31.12.13
4 870
1 382
259
6 511
DNB-konsernet
Beløp i millioner kroner
Anskaffelseskost per 1. januar 2013
Tilgang
Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper
Endring kostpris
Avhendelser 2)
Valutakursendring
Anskaffelseskost per 31. desember 2013
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2013
Avskrivninger
Nedskrivninger 3)
Avhendelser 2)
Valutakursendring
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2013
Balanseført verdi per 31. desember 2013
Goodwill 1)
9 237
13
442
458
9 266
4 520
57
442
260
4 396
4 870
Anskaffelseskost per 1. januar 2014
Tilgang
Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper
Endring kostpris
Avhendelser
9 266
Valutakursendring
Anskaffelseskost per 31. desember 2014
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2014
Avskrivninger
Nedskrivninger
Avhendelser
(84)
9 182
4 396
Valutakursendring
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2014
Balanseført verdi per 31. desember 2014
5
4 401
4 781
Utvikling av
IT-systemer
4 542
430
Øvrige
immaterielle
eiendeler
1 061
45
16
159
5 115
2 806
453
501
34
6
3 732
1 382
33
29
1 103
797
57
5 115
297
1 103
47
19
57
5 451
3 732
420
(3)
4
45
4 190
1 261
27
10
1 132
843
64
14
3
843
259
23
3
888
244
Totalt
14 840
488
0
0
491
646
15 483
8 123
510
559
489
269
8 972
6 511
15 483
344
0
0
46
(17)
15 765
8 972
484
2
26
47
9 479
6 286
1)
Se note 42 Goodwill.
2)
Det ble i september 2012 inngått avtale om salg av SalusAnsvar AB i Sverige, og eiendelene ble klassifisert som ”holdt for salg” fra oktober 2012. Salget ble
formelt gjennomført ved utgangen av januar 2013. Svensk Fastighetsförmedling AB ble solgt i fjerde kvartal 2013.
3)
Arbeidet med utviklingen av nye IT-løsninger for virksomheten i Baltikum ble i løpet av 2013 ferdigstilt. Som følge av reduserte vekstforutsetninger og økte
kapitalkrav knyttet til den kontantstrømsgenererende enheten, ble det besluttet å skrive ned IT-løsningene i Baltikum med 500 millioner kroner i 2013.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 42
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 185
Goodwill
De enkelte goodwillposter og immaterielle eiendeler med udefinert levetid i DNB-konsernets balanse er allokert til vurderingsenheter i henhold til
hvilke virksomheter som nyter godt av den kjøpte eiendelen. Valg av vurderingsenhet er gjort ut fra hensyn til hvor det er mulig å identifisere og
skille ut kontantstrømmer knyttet til virksomheten. En vurderingsenhet kan ha goodwill fra flere transaksjoner, og nedskrivningstesten foretas da
på samlet balanseført goodwill i vurderingsenheten.
Testing av verdier og sentrale forutsetninger for beregning av bruksverdi
Nedskrivningstesting av balanseførte verdier foretas ved en neddiskontering av forventet fremtidig kontantstrøm fra virksomheten. Vurderingen
er basert på konsernets bruksverdi ("value in use") av vurderingsenheten. Bruksverdi fremkommer ved summen av beregnede nåverdier av
forventede kontantstrømmer for en planperiode og fremskrevne kontantstrømmer etter planperioden. Kontantstrømmene for planperioden er
vanligvis tre år og tar utgangspunkt i budsjetter og planer som er godkjent av ledelsen. Budsjetter og planer må kunne sannsynliggjøres ut fra
historiske resultater i enheten. Ut over planperioden er det på mellomlang sikt lagt til grunn en fremskrivning basert på forventet økonomisk
vekst for vurderingsenhetene. På lang sikt er det lagt til grunn en årlig vekst på 2,5 prosent, som tilsvarer forventet langsiktig inflasjon. For
vurderingsenheter hvor det er lagt til grunn en avvikende langsiktig veksttakt, er det gitt en begrunnelse i beskrivelsen nedenfor.
Diskonteringsfaktoren er basert på en vurdering av hva som er markedets langsiktige avkastningskrav for den type virksomhet som inngår
i vurderingsenheten. Avkastningskravet reflekterer risiko i virksomheten. Nedskrivningstestene er i utgangspunktet gjennomført på kontantstrømmer etter skatt for å kunne benytte markedets avkastningskrav direkte. Dersom testen viser at det kan foreligge behov for nedskrivning,
foretas en grundigere gjennomgang av enheten som også omfatter en vurdering av verdien på kontantstrømmer før skatt. I vurderingen for
regnskapsåret 2014 er det brukt en diskonteringsrente basert på en justert kapitalverdimodell med en normalisert risikofri rente i enhetens
hjemmemarked og en normalisert risikopremie på 4 prosent. Beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. For enheter i Norge og Sverige
er normalisert risikofri rente estimert til 5 prosent.
For enheter hvor balanseført goodwill ligger tett opp til beregnet bruksverdi, har DNB utført sensitivitetsanalyser. I sensitivitetsanalysene vurderes hvorvidt en endring innenfor et rimelig mulighetsområde av viktige forutsetninger lagt til grunn i verdivurderingen av en enhet, ville føre til
at balanseført verdi av enheten hadde oversteget dens bruksverdi. Sensitivitetsvurderinger i 2014 viste at sannsynlige endringer i viktige forutsetninger for kontantstrømmene ikke medførte behov for nedskrivninger.
Goodwill fordelt på enheter
Beløp i millioner kroner
DNB Asset Management
Personmarked Norge
Små og mellomstore bedriftskunder
Cresco
DNB Finans - bilfinansiering i Norge
DNB Finans - bilfinansiering i Sverige
Øvrige
Sum goodwill
Balanseført
31.12.14
1 705
982
483
502
365
459
285
4 781
DNB-konsernet
Balanseført
31.12.13
1 800
982
483
502
365
398
340
4 870
DNB Asset Management
Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inngår i virksomhetsområdet er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergiog rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen, og samlet kapitalforvaltningsvirksomhet er laveste nivå hvor kontantstrømmer kan
identifiseres. De mest kritiske forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i verdipapirmarkedene, netto salg av fond og
marginer. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende
13,4 prosent før skatt.
Personkunder – morbank
Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet, og balanseført goodwill består
vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkjøpspremie ved overtagelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra
tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer
og nedskrivning på utlån. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav
tilsvarende 12,3 prosent før skatt.
Små og mellomstore bedriftskunder – morbank
Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til bedriftsmarkedet, og balanseført goodwill består
vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er
utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt.
Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 12,3 prosent før skatt.
Cresco
Enheten omfatter ekstern distribusjon av kortkreditter under merkenavnet Cresco. Goodwill stammer fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige
NOR samt tidligere oppkjøpspremie fra kjøp av Gjensidige Banks kredittkortportefølje. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i
planperioden er utvikling i marginer, volum og nedskrivning på utlån. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 12,3 prosent før skatt.
186
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 42
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Goodwill (forts.)
DNB Finans – bilfinansiering i Norge
Enheten omfatter DNBs bilfinansieringsvirksomhet i Norge, og goodwill stammer fra DNBs kjøp av Skandiabanken Bilfinans i Norge. Virksomheten ble overtatt i 2008. Kritiske forutsetninger for kontantstrømmene i planperioden er nivået på bilsalget i Norge, DNB Finans' evne til å
beholde kundeforholdet med viktige bilforhandlere samt langsiktig marginutvikling og nivået på nedskrivning på utlån. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 12,3 prosent før skatt.
DNB Finans – bilfinansiering i Sverige
Enheten omfatter DNB Finans' virksomhet av bilfinansiering og leasingportefølje i Sverige. Goodwill stammer fra tidligere kjøp av leasingportefølje og virksomhet innen forhandlerbasert bilfinansiering i Sverige og fra kjøp av Skandiabankens bilfinansieringsvirksomhet i Sverige
i 2008. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene er nivået på bilsalget i Sverige, DNB Finans' evne til å beholde kundeforholdet
med viktige bilforhandlere samt langsiktig marginutvikling og nivået på nedskrivninger på utlån. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent
er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 12,3 prosent før skatt.
Note 43
Varige driftsmidler
DNB-konsernet
31.12.14
1 913
4 630
1 567
5 569
152
13 830
Beløp i millioner kroner
Bankbygninger og andre faste eiendommer
Fast eiendom til virkelig verdi
Maskiner, inventar og transportmidler
Driftsmidler, operasjonell leasing
Andre varige driftsmidler
Sum varige driftsmidler
Beløp i millioner kroner
Akkumulert anskaffelseskost per 31. desember 2013
Reklassifiserte driftsmidler
Tilgang
Tilgang gjennom fusjon/oppkjøp/etablering av andre selskaper
Verdiregulering
Varige driftsmidler reklassifisert til holdt for salg
Avhendelser
Valutakursendringer
Anskaffelseskost per 31. desember 2014
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2013
Tilgang gjennom fusjon/oppkjøp/etablering av andre selskaper
Avhendelser
Avskrivninger 2)
Nedskrivninger
Tilbakeføring av tidligere nedskrivning
Valutakursendringer
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2014
Balanseført verdi per 31. desember 2014 *)
Fast eiendom
til historisk
kost
2 231
(184)
248
41
0
0
211
37
2 159
227
23
40
35
(1)
0
1
245
1 913
Fast eiendom
til virkelig
verdi
3 733
0
830
0
191
0
0
0
4 755
73
0
0
52
0
0
0
125
4 630
Maskiner,
inventar og
transportmidler
3 522
184
327
32
0
0
188
27
3 907
2 111
8
120
315
10
0
17
2 340
1 567
DNB-konsernet
Driftsmidler
operasjonell
leasing
7 624
0
2 229
0
0
0
1 673
83
8 263
2 310
0
800
1 150
(0)
0
34
2 694
5 569
*)
Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost prinsippet
1)
2)
Totalen inkluderer ikke "Andre varige driftsmidler".
Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer:
Tekniske anlegg
Maskiner
10 år
3-10 år
Inventar m.v.
IT-utstyr
5-10 år
3-5 år
Transportmidler
4 269
5-7 år
DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for lån/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom.
31.12.13
2 002
3 660
1 410
5 314
110
12 498
Totalt 1)
17 111
0
3 633
73
191
0
2 073
146
19 083
4 721
31
961
1 552
9
0
53
5 404
13 679
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 44
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 187
Leieavtaler
Finansielle utleieavtaler
Beløp i millioner kroner
Bruttoinvestering i leieavtalen
Forfaller innen 1 år
Forfaller 1 - 5 år
Forfaller senere enn 5 år
Total bruttoinvestering i leieavtalen
Nåverdien av utestående minsteleie
Forfaller innen 1 år
Forfaller 1 - 5 år
Forfaller senere enn 5 år
Total nåverdi av utestående minsteleie
Ikke opptjent finansinntekt
Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier
Akkumulert tapsavsetning
Variabel leie innregnet som inntekt i perioden
Operasjonelle utleieavtaler
Beløp i millioner kroner
Fremtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler
Forfaller innen 1 år
Forfaller 1 - 5 år
Forfaller senere enn 5 år
Total fremtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler
Operasjonelle innleieavtaler
Beløp i millioner kroner
Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler
Forfaller innen 1 år
Forfaller 1 - 5 år
Forfaller senere enn 5 år
Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler
Totalt minimum fremtidige fremleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare fremleieavtaler
Beløp i millioner kroner
Leieavtaler kostnadsført i perioden
Minimum leiebetalinger
Variabel leie
Totalt kostnadsførte leieavtaler i perioden
Nedskrivning av leiekontrakter
DNB-konsernet
31.12.14
31.12.13
11 051
28 230
2 673
41 955
10 293
26 007
2 459
38 759
10 436
23 145
1 787
35 368
6 586
9 815
21 318
1 640
32 774
5 985
52
1 613
95
48
1 525
94
DNB-konsernet
31.12.14
31.12.13
1 777
5 528
2 852
10 157
1 761
5 592
2 954
10 308
DNB-konsernet
31.12.14
31.12.13
87
849
2 450
3 386
211
108
796
2 529
3 433
352
DNB-konsernet
2014
2013
898
0
898
1 016
0
1 016
33
54
Finansielle utleieavtaler
DNB-konsernets finansielle leasingvirksomhet gjelder DNB Bank ASA og DNBs virksomhet i Baltikum og Polen.
Operasjonelle utleieavtaler
Omfatter operasjonell leasingvirksomhet i DNB Bank ASA og DNBs virksomhet i Baltikum og Polen, i tillegg til utleie av investeringseiendommer
i DNB Livsforsikring.
Operasjonelle innleieavtaler
Omfatter i hovedsak innleide lokaler i DNB Bank ASA.
188
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 45
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Andre eiendeler
DNB-konsernet
31.12.14
721
1 156
4 308
447
15 337
5 885
27 855
Beløp i millioner kroner
Tidsavgrensede poster
Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester
Uoppgjorte sluttsedler
Forfalte, ikke betalte forsikringspremier
Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser
Andre tilgodehavender
Sum andre eiendeler
31.12.13
793
2 492
3 412
507
13 959
9 644
30 806
Som følge av prinsippendringer er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.
Note 46
Innskudd fra kunder fordelt på kundegrupper
Beløp i millioner kroner
Personmarkedet
Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter
Eiendomsdrift
Industri
Tjenesteyting
Handel
Olje og gass
Transport og kommunikasjon
Bygg og anleggsvirksomhet
Kraft og vannforsyning
Fiske og fangst
Hotell og restaurant
Jordbruk og skogbruk
Offentlig forvaltning
Finansieringsvirksomhet
Sum innskudd fra kunder, nominell hovedstol
Verdiendringer
Innskudd fra kunder
1)
Inndelingen i kundegrupper er basert på EU's standard for sektor- og næringsgruppering, NACE Rev.2.
1)
DNB-konsernet
31.12.14
343 765
61 909
41 309
63 669
154 339
37 190
31 648
45 873
20 143
29 096
4 446
2 573
4 735
45 693
54 559
940 947
587
941 534
31.12.13
323 102
66 090
36 213
33 535
137 780
40 573
40 928
37 395
18 713
27 576
5 863
2 636
3 546
40 786
52 527
867 262
642
867 904
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 47
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 189
Verdipapirgjeld
DNB-konsernet
31.12.14
206 715
560 650
44 660
812 025
Beløp i millioner kroner
Sertifikatgjeld, nominell verdi
Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1)
Verdijusteringer
Sum verdipapirgjeld
Endringer i verdipapirgjeld
Beløp i millioner kroner
Sertifikatgjeld, nominell verdi
Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1)
Verdijusteringer
Sum verdipapirgjeld
Balanse
31.12.14
206 715
560 650
44 660
812 025
Emittert
2014
1 394 909
68 810
Forfalt/
innløst
2014
1 371 813
52 143
1 463 719
1 423 956
Valutakursendring
2014
(0)
39 823
Forfallstidspunkt verdipapirgjeld vurdert til virkelig verdi per 31. desember 2014 1)
Beløp i millioner kroner
2015
Sum sertifikatgjeld, nominell verdi
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021 og senere
Sum obligasjonsgjeld, nominell verdi
Total verdipapirgjeld vurdert til virkelig verdi, nominell verdi
Verdijusteringer
Verdipapirgjeld
DNB-konsernet
Øvrige
endringer
2014
Balanse
31.12.13
183 619
504 159
23 777
711 555
39 823
20 884
20 884
Norske kroner
0
0
0
0
0
0
0
0
495
495
495
Valuta
0
0
53 377
74 786
77 209
65 771
50 638
20 854
140 717
483 353
483 353
Norske kroner
0
0
2 469
8 829
12 267
17 082
18 110
6 714
11 331
76 802
76 802
Valuta
206 715
206 715
0
0
0
0
0
0
0
0
206 715
Totalt
206 715
206 715
2 469
8 829
12 267
17 082
18 110
6 714
11 331
76 802
283 517
4 648
81 945
40 013
730 081
44 660
812 025
Forfallstidspunkt verdipapirgjeld vurdert til amortisert kost per 31. desember 2014 1) 2)
Beløp i millioner kroner
2015
Sum sertifikatgjeld, nominell verdi
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021 og senere
Sum obligasjonsgjeld vurdert til amortisert kost, nominell verdi
Total verdipapirgjeld vurdert til amortisert kost, nominell verdi
31.12.13
183 619
504 159
23 777
711 555
DNB-konsernet
Totalt
0
0
53 377
74 786
77 209
65 771
50 638
20 854
141 212
483 848
483 848
DNB-konsernet
1)
Fratrukket egne obligasjoner. Nominell verdi på utestående obligasjoner med fortrinnsrett i DNB Boligkreditt utgjorde 440,0 milliarder kroner per 31.desember
2)
2014. Tilhørende markedsverdi på sikringsmassen var 551,6 milliarder kroner.
Inkluderer sikret gjeld.
190
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 48
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
DNB-konsernet
31.12.14
19 322
4 792
4 028
1 176
29 319
Beløp i millioner kroner
Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi
Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi
Fondsobligasjonslån, nominell verdi
Verdijusteringer
Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
Endring i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
Balanse
31.12.14
19 322
4 792
4 028
1 176
29 319
Beløp i millioner kroner
Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi
Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi
Fondsobligasjonslån, nominell verdi
Verdijusteringer
Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
Emittert
2014
Forfalt/
innløst
2014
Valutakursendring
2014
1 500
782
514
0
0
2 795
31.12.13
17 822
4 011
3 515
929
26 276
DNB-konsernet
Øvrige
endringer
2014
247
247
Balanse
31.12.13
17 822
4 011
3 515
929
26 276
DNB-konsernet
Opptaksår
Ordinær ansvarlig lånekapital
2008
2012
2013
2013
Sum, nominell verdi
Evigvarende ansvarlig lånekapital
1985
1986
1986
1999
Sum, nominell verdi
Fondsobligasjonslån
2007
Sum, nominell verdi
Balanseført verdi i
utenlandsk valuta
Rentesats
Forfall
Første
forfallstidspunkt
Balanseført
verdi i norske
kroner
2020
2022
2023
2023
2015
2017
2018
2018
4 604
6 734
1 250
6 734
19 322
GBP
EUR
NOK
EUR
400
750
1 250
750
7,25 % p.a.
4,75 % p.a.
3 mnd NIBOR + 1,70 %
3,00 % p.a.
USD
USD
USD
JPY
215
150
200
10 000
3 mnd LIBOR + 0,25 %
6 mnd LIBOR + 0,13 %
6 mnd LIBOR + 0,15 %
4,51 % p.a.
2029
GBP
350
6,01 % p.a.
2017
1 588
1 477
1 108
619
4 792
4 028
4 028
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 49
Avsetninger
Beløp i millioner kroner
Balanseført verdi per 31. desember 2013
Nye avsetninger, resultatført
Anvendte avsetninger
Tilbakeførte ubenyttede avsetninger
Øvrige endringer
Balanseført verdi per 31. desember 2014
1)
DNB-konsernet
Utstedte
finansielle
garantier
Andre
avsetninger
529
132
1
299
4
366
925
453
551
34
12
806
Sum
avsetninger 1)
1 454
586
551
333
16
1 172
Andel av avsetninger som antas å komme til oppgjør etter 12 måneder utgjorde 548 millioner kroner per 31. desember 2014.
Note 50
Annen gjeld
Beløp i millioner kroner
Kortsiktige innlån
Tidsavgrensede poster
Remburser, sjekker og andre betalingstjenester
Uoppgjorte sluttsedler
Leverandørgjeld
Generell bonus til ansatte
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Øvrig gjeld
Sum annen gjeld 1)
1)
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 191
DNB-konsernet
31.12.14
1 002
4 551
1 230
3 311
522
217
15 337
5 738
31 908
Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig.
Som følge av prinsippendringer er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.
31.12.13
581
4 602
2 340
3 830
705
218
15 801
3 857
31 934
192
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 51
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Godtgjørelser og lignende
Styret vil legge følgende erklæring for kompensasjon frem for avstemning på generalforsamlingen i henhold til
allmennaksjeloven paragraf 6-16a:
"Informasjon om DNBs godtgjørelsesordning
Forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner mv. fastsatt av Finansdepartementet 1. desember 2010 med senere endringer, fastsetter at foretaket skal offentliggjøre informasjon om hovedprinsippene for fastsettelse av godtgjørelse, kriterier for fastsettelse av eventuell
variabel godtgjørelse, samt kvantitativ informasjon om godtgjørelse til ledende ansatte. Informasjonen i denne noten, herunder styrets erklæring
om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte inntatt nedenfor, utgjør informasjon som følger av kravene i godtgjørelsesforskriften.
Konsernretningslinjer for belønning i DNB-konsernet gjelder total belønning for alle fast ansatte i DNB-konsernet. Retningslinjene omfatter
monetær belønning (fastlønn, kort- og langsiktige insentiver), ansattegoder (pensjon, personalforsikring og øvrige ansattegoder) samt utvikling
og karriere (kurs og utviklingsprogrammer, karriereprogrammer og annen ikke-monetær belønning).
Retningslinjene fastsetter at total belønning skal gis på bakgrunn av en helhetlig vurdering av konsernets resultater samt enhetens og den
enkelte ansattes bidrag til verdiskaping. Total belønning skal utformes slik at den ikke bidrar til å påføre konsernet uønsket risiko. Belønningen
skal være konkurransedyktig, men samtidig kostnadseffektiv for konsernet.
Retningslinjene fastsetter videre at monetær belønning skal bestå av fastlønn, samt en variabel del der det er hensiktsmessig. Fastlønn skal
være en godtgjørelse for det ansvar, krav og kompleksitet som er knyttet til stillingen, mens variabel lønn skal stimulere til gode prestasjoner
og ønsket adferd.
Konsernretningslinjer for variabel godtgjørelse
DNB har siden 2011 hatt egne konsernretningslinjer for variabel godtgjørelse for å sikre etterlevelse av godtgjørelsesforskriften og Finanstilsynets rundskriv om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Herunder er det
vedtatt særskilte retningslinjer for variabel godtgjørelse til ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets
risikoeksponering (risikotagere) samt ansatte som er ansvarlige for uavhengige kontrollfunksjoner.
DNBs retningslinjer for variabel godtgjørelse har til hensikt å belønne adferd og påvirke kultur som sikrer langsiktig verdiskaping. Retningslinjene for variabel godtgjørelse er vedtatt av styrets kompensasjonsutvalg.
Variabel godtgjørelse baseres på helhetlig vurdering av resultater knyttet til definerte målområder for konsernet, enheten og det enkelte individ,
samt etterlevelse av konsernets visjon, verdier, etiske retningslinjer og ledelsesprinsipper. Variabel godtgjørelse skal være resultatavhengig
uten å være risikodrivende. Videre skal den motvirke overdreven risikotaging samt fremme en sunn og effektiv risikohåndtering i DNB. Det er
fastsatt et øvre tak for utbetaling av variabel godtgjørelse (bonus) på inntil 50 prosent av fastlønn for ledende ansatte.
Ordningen for variabel godtgjørelse i DNB er global, dog slik at ikke-norske filialer og datterselskaper i tillegg vil være underlagt lokal lovgivning,
forskrifter og retningslinjer. Det vil kunne være juridiske utfordringer i tilfeller hvor det norske regelverket er avvikende i forhold til lokal lovgivning
og lokale regler for godtgjørelse i finansinstitusjoner. Konsernet vil i slike tilfeller søke råd hos relevante myndigheter og internasjonal ekspertise
for å sikre at praksis er i overensstemmelse med både norske og lokale reguleringer.
Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
DNBs retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til konsernsjef og øvrig konsernledelse skal til enhver tid understøtte gjeldende strategi og
verdigrunnlag og bidra til å nå konsernets mål. Godtgjørelsen skal fremme adferd som bygger ønsket kultur i forhold til prestasjons- og resultatorientering. Styret har i forbindelse med avgivelsen av denne erklæringen fattet vedtak som innebærer mindre endringer i prinsippene for fastsettelse av variabel godtgjørelse sammenlignet med tidligere avgitte erklæringer.
Beslutningsprosess
Styret i DNB ASA har et kompensasjonsutvalg som består av tre medlemmer: styrets leder, nestleder og ett styremedlem.
Kompensasjonsutvalget skal forberede saker for styret og har i hovedsak ansvar for å:
 Årlig vurdere og foreslå total kompensasjon til konsernsjef

Årlig utarbeide forslag til mål for konsernsjef

Etter forslag fra konsernsjef, beslutte kompensasjon og andre personalrelaterte forhold for konserndirektør revisjon

Være rådgiver for konsernsjef vedrørende kompensasjon og andre vesentlige personalrelaterte forhold for konsernledelsen og eventuelt
andre som rapporterer til konsernsjef

Vurdere andre forhold som bestemt av styret og/eller kompensasjonsutvalget

Gjennomgå andre personalpolitiske saker som kan antas å innebære stor omdømmerisiko
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 51
A.
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 193
Godtgjørelser og lignende (forts.)
Veiledende retningslinjer for det kommende regnskapsåret
Godtgjørelse til konsernsjef
Den totale godtgjørelse til konsernsjefen består av fastlønn (hovedelement), naturalytelser, variabel godtgjørelse og pensjons- og forsikringsordninger. Den totale godtgjørelsen fastsettes på bakgrunn av en helhetlig vurdering hvor hovedvekten i den variable delen av godtgjørelsen
baseres på egenkapitalavkastning og ren kjernekapitaldekning, som skal være konsernets nøkkeltall. I tillegg til de finansielle nøkkeltallene
benyttes måling av konsernets kundetilfredshetsindeks og omdømme. Den helhetlige vurderingen vil i tillegg være knyttet til etterlevelse av
konsernets visjon, verdier, etiske retningslinjer og ledelsesprinsipper.
Fastlønnen er gjenstand for årlig vurdering og fastsettes blant annet på bakgrunn av lønnsutviklingen i samfunnet generelt, i finansnæringen
spesielt samt avlønningsnivå for sammenlignbare stillinger.
Variabel godtgjørelse til konsernsjefen fastsettes basert på en helhetlig vurdering av oppnådde resultater på definerte målområder. Variabel
godtgjørelse kan maksimalt utgjøre 50 prosent av fastlønn. Konsernsjefen tildeles ingen resultatbaserte ytelser utover nevnte variable godtgjørelse.
Konsernsjefen kan i tillegg til variabel godtgjørelse gis naturalytelser som bilordning, aviser/tidsskrifter og telefon-/kommunikasjonsordninger.
Tildeling av naturalytelser skal ha sammenheng med konsernsjefens funksjon i konsernet eller være i tråd med markedsmessig praksis og bør
ikke være vesentlig i forhold til konsernsjefens fastlønn.
Styret vil respektere tidligere inngått avtale med konsernsjef hvoretter pensjonsalder er 60 år med en pensjon som utgjør 70 prosent av fastlønn.
Dersom ansettelsesforholdet opphører før konsernsjef fyller 60 år, skal han fortsatt ha rett til pensjon fra fylte 60 år med avkorting med 1/14 for
hvert hele år som gjenstår til han fyller 60 år. Etter avtalen skal konsernsjef gis etterlønn i to år hvis ansettelsesforholdet avsluttes før fylte 60 år.
Dersom konsernsjef inngår i annet ansettelsesforhold i denne perioden, skal det gjøres avkorting i etterlønn med lønn som mottas i det nye
ansettelsesforholdet. Tilleggsytelser beholdes i en periode på tre måneder.
Godtgjørelse til øvrige ledende ansatte
Konsernsjefen fastsetter godtgjørelse til ledende ansatte i samråd med styrets leder. Der det er inngått forpliktende avtaler, vil styret overholde
disse.
Den totale godtgjørelsen til ledende ansatte består av fastlønn (hovedelement), naturalytelser, variabel lønn og pensjons- og forsikringsordninger. Den totale godtgjørelsen fastsettes ut fra behovet for å gi konkurransedyktige betingelser i de ulike forretningsområdene. Godtgjørelsen skal gjøre konsernet konkurransedyktig i det aktuelle arbeidsmarkedet og skal fremme konsernets lønnsomhet, herunder ønsket
inntekts- og kostnadsutvikling. Den totale godtgjørelse skal ta hensyn til DNBs omdømme og sikre at DNB tiltrekker seg og beholder ledende
ansatte med ønsket kompetanse og erfaring.
Fastlønnen er gjenstand for årlig vurdering og fastsettes blant annet på bakgrunn av lønnsutviklingen i samfunnet generelt og finansnæringen
spesielt.
Naturalytelser kan tilbys ledende ansatte i den grad ytelsene har en relevant sammenheng med den ansattes funksjon i konsernet eller er i tråd
med markedsmessig praksis. Ytelsene bør ikke være vesentlige i forhold til den ansattes fastlønn.
Målstruktur 2015
Styrets kompensasjonsutvalg godkjenner overordnede kriterier, prinsipper og rammer for variabel godtgjørelse. Styrets kompensasjonsutvalg
har for 2015 besluttet at egenkapitalavkastning og ren kjernekapitaldekning skal være konsernets nøkkeltall. I tillegg til de finansielle nøkkeltallene benyttes måling av konsernets kundetilfredshetsindeks og omdømme.
Konsernets finansielle måltall er brutt ned til relevante mål for de ulike forretnings-, stabs- og støtteområdene, for i størst mulig utstrekning å
understøtte implementering av nye reguleringer knyttet til kapitaldekning og likviditet.
Ovennevnte mål vil være de bærende elementene når variabel godtgjørelse for 2015 skal vurderes og utbetales. Alle finansielle mål er definert
og kommunisert til de relevante forretnings-, stabs- og støtteområdene som en del av arbeidet med mål og oppfølging av disse for 2015.
Fastsettelse av variabel godtgjørelse for 2015
Variabel godtgjørelse for 2015 vil fastsettes ut fra en helhetlig vurdering av prestasjoner. Dette vil være en kombinasjon av kvantitativ oppnåelse
av fastsatte resultatmål og en kvalitativ helhetlig vurdering av hvordan målene er oppnådd.
Styret vil fastsette en øvre total bonusramme for konsernet, eksklusive DNB Markets og DNB Eiendom, basert på oppnåelse av konsernmål,
kombinert med en helhetlig vurdering av andre viktige parametere samt konsernets finansielle kapasitet. Denne fordeles videre basert på de
enkelte områdenes måloppnåelse og bidrag til konsernets resultat. For DNB Markets avsettes det i tråd med markedspraksis for denne type
virksomhet en egen ramme for variabel godtgjørelse basert på enhetens oppnådde risikojusterte resultat samt en helhetlig vurdering. Tilsvarende er avlønningsmodellen i DNB Eiendom tilpasset markedspraksis med høy andel av variabel belønning ut fra individuell resultatoppnåelse.
Særskilt om ledende ansatte, identifiserte risikotagere og selvstendige kontrollfunksjoner
DNB har utarbeidet og implementert særskilte behandlingsregler for identifiserte risikotagere, selvstendige kontrollfunksjoner og ledende
ansatte, heretter kalt risikotagere. De særskilte behandlingsreglene utfyller de generelle konsernretningslinjene for variabel godtgjørelse og
er utformet i tråd med godtgjørelsesforskriften med tilhørende rundskriv fra Finanstilsynet.
I henhold til nye krav har DNB gjennomført en kartlegging av hele organisasjonen for å indentifisere risikotagere ut fra de nye kriteriene som
følger av rundskrivet og EU-forordningen.
194
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 51
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Godtgjørelser og lignende (forts.)
For risikotagere gjelder følgende hovedprinsipper for variabel godtgjørelse:
 Toårig opptjeningsperiode

Variabel godtgjørelse kan maksimalt tilsvare avtalt fast godtgjørelse

Minimum 50 prosent av opptjent variabel godtgjørelse utbetales utsatt og betinget i DNB-aksjer. Aksjedelen deles i tre deler med bindingstid
(utsatt og betinget) med en tredjedel hvert år over tre år. Den utsatte og betingede utbetalingen vil følge godtgjørelsesforskriftens bestemmelser.

For ansatte som på grunn av ny stilling eller endringer i regelverket kommer inn under regelverkets definisjon av risikotagere, vil man
første år kun gjøre en vurdering av prestasjonen for det året. Tilsvarende vil kunne gjelde for risikotagere som endrer stilling der innhold,
organisasjonsnivå, risikorammer eller lignende i ny stilling i vesentlig grad avviker fra tidligere stilling.
Pensjoner mv.
Pensjonsordning og eventuell avtale om etterlønn og lignende skal sees i sammenheng med øvrig godtgjørelse og skal gi konkurransedyktige
betingelser. Pensjonsordning og sluttvederlag må ikke i sine ulike komponenter eller i sum være egnet til å skade DNBs omdømme.
Som hovedregel inntrer rettigheter til pensjon for ledende ansatte ved fylte 65 år, med muligheter for tilpasninger. I henhold til konsernets
ordning for ytelsesbasert pensjon bør rettigheter ikke overstige 70 prosent av fastlønn begrenset oppad til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Imidlertid vil konsernet respektere tidligere inngåtte avtaler. Med virkning fra 1. januar 2011 ble det etablert en innskuddsbasert pensjonsordning
for konsernet begrenset oppad til pensjonsgrunnlag inntil 12 ganger grunnbeløpet. Samtidig ble konsernets ytelsesbaserte pensjonsordning
lukket for opptak av nye medlemmer fra 31. desember 2010.
Etterlønnsordninger skal som hovedregel ikke gis. Imidlertid vil konsernet respektere tidligere inngåtte avtaler.
Retningslinjene gjelder generelt for inngåelse av nye avtaler, og omfatter alle ledende ansatte.
Se oversikt over godtgjørelse til ledende ansatte nedenfor.
B.
Bindende retningslinjer for aksjer, tegningsretter, opsjoner mv. for det kommende regnskapsåret
Av den variable godtgjørelsen til konsernsjef, ledende ansatte og risikotagere investeres en andel tilsvarende 50 prosent av opptjent variabel
lønn i aksjer i DNB ASA med en bindingstid på ett år for en tredjedel, to år for en tredjedel og tre år for en tredjedel.
Ytterligere aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som kun er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet, tildeles ikke til konsernsjef eller ledende ansatte. Konsernsjef og ledende ansatte
gis imidlertid, på lik linje med øvrige ansatte i DNB-konsernet, adgang til å delta i et aksjetegningsprogram for ansatte.
C.
Redegjørelse for lederlønnspolitikken i foregående regnskapsår
Konsernets retningslinjer fastsatt i 2011 har blitt fulgt.
D.
Redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse i form av tildeling av aksjer, tegningsretter,
opsjoner mv.
Av variabel lønn opptjent i 2014 til konsernsjef og ledende ansatte investeres en andel tilsvarende 50 prosent av opptjent variabel lønn i aksjer
i DNB ASA. Målt mot totalt antall aksjer i selskapet, er det styrets vurdering at tildelingen av aksjer til ledende ansatte ikke antas å ha noen
negative konsekvenser for selskapet eller aksjonærene."
Styreleders betingelser
Anne Carine Tanum mottok i 2014 en godtgjørelse på 511 tusen kroner for styreledervervet i DNB ASA, sammenlignet med 485 tusen i 2013.
I tillegg mottok styrelederen i 2014 godtgjørelse på 413 tusen kroner for styreledervervet i DNB Bank ASA, sammenlignet med 397 tusen i 2013.
Konsernsjefens betingelser
Rune Bjerke mottok i 2014 en ordinær godtgjørelse på 5 427 tusen kroner, mot 5 257 tusen i 2013. Styret i DNB ASA fastsatte konsernsjefens
bonus for 2014 til 2 170 tusen kroner, uendret fra 2013. Bonusen for 2014 vil bli utbetalt i 2015. Beregnet fordel av naturalytelser var 262 tusen
kroner, mot 256 tusen i 2013. Konsernsjefens pensjonsordning er regnskapsmessig kostnadsført med 3 716 tusen kroner for regnskapsåret
2014, mot 3 461 tusen i 2013. Kostnadene fordeles mellom DNB ASA og DNB Bank ASA.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 51
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 195
Godtgjørelser og lignende (forts.)
Tabellen er satt opp slik at den viser rettigheter opptjent i løpet av perioden.
Godtgjørelser og lignende i 2014
Beløp i tusen kroner
DNB-konsernet
Fast
årslønn
Utbetalt
honorar
Utbetalt
lønn
Bonus
opptjent
31.12.14 1)
i 2014 2)
i 2014 3)
i 2014 4)
Naturalytelser
og andre
ytelser
i 2014
Totale godtgjørelser
opptjent
i 2014
Utlån per
Periodisert
pensjons-
31.12.14 5)
kostnad 6)
Styret i DNB ASA
Anne Carine Tanum (leder)
7)
-
924
-
-
-
924
-
-
Tore Olaf Rimmereid (nestleder) 7) 8)
-
567
-
-
-
567
22
-
Jarle Bergo 8)
-
604
-
-
3
607
-
-
Bente Brevik (til 18.06.14) 8)
-
193
-
-
8
201
-
-
Sverre Finstad
645
604
654
20
59
1 337
568
47
Carl A. Løvvik
692
315
701
20
18
1 054
75
80
Vigdis Mathisen
692
604
693
20
22
1 339
3 873
60
-
219
-
-
-
219
2 302
-
-
430
-
-
-
430
15 346
-
Rune Bjerke, konsernsjef
5 250
-
5 427
2 170
262
7 858
72
3 716
Bjørn Erik Næss, konserndirektør
3 688
-
3 835
1 505
204
5 545
1 367
4 168
Trond Bentestuen, konserndirektør
2 835
-
2 912
1 210
206
4 329
6 697
517
Kjerstin Braathen, konserndirektør
2 795
-
2 903
1 195
203
4 301
1 165
418
Ottar Ertzeid, konserndirektør
8 382
-
8 692
3 830
210
12 732
45
396
Liv Fiksdahl, konserndirektør
2 835
-
2 914
1 230
203
4 347
1 694
714
Solveig Hellebust, konserndirektør
2 322
-
2 404
940
202
3 546
15
221
Kari Olrud Moen, konserndirektør
2 683
-
2 764
1 065
203
4 032
0
540
Tom Rathke, konserndirektør
3 235
-
3 504
1 340
209
5 054
10 600
1 820
Harald Serck-Hanssen, konserndirektør
3 921
-
4 091
1 640
205
5 936
5 575
749
-
97
2 661
810
1 189
4 757
4 040
580
3 048
-
3 092
500
203
3 795
2
-
Frode Hassel (leder)
-
427
-
-
-
427
-
-
Karl Olav Hovden (nestleder) 9)
-
212
-
-
296
509
1
-
Vigdis Merete Almestad (til 24.04.2014)
-
149
-
-
-
149
-
-
Jaan Ivar Semlitsch (fra 18.06.2014)
8)
Berit Svendsen 7) 8)
Konsernledelsen
Leif Teksum, konserndirektør (til 02.07.2014) 9)
Trygve Young, konserndirektør
Kontrollkomiteen
Ida Helliesen (fra 24.04.2014)
-
196
-
-
-
196
3
-
Ida Espolin Johnson
-
343
-
-
-
343
171
-
-
196
-
-
-
196
2 001
-
-
91
-
-
22
112
5
-
6 857
1 161
8 343
240
339
10 083
66 643
443
Ole Trasti (fra 24.04.2014)
Thorstein Øverland (til 24.04.2014)
9)
Representantskapet
Utlån til øvrige ansatte
18 458 857
1)
2)
Fast årslønn ved utgangen av året for de som var medlem av styret eller konsernledelsen i løpet av året.
Omfatter honorarer mottatt fra alle selskaper i DNB-konsernet for arbeid i styrer og utvalg. Styrehonorar for DNB ASA utgjorde 3 128 tusen kroner i 2014.
3)
Enkelte personer er medlem i flere organer.
Omfatter lønnsutbetalinger for hele året, det vil si utover den perioden enkelte har vært medlem av styret eller konsernledelsen, og feriepenger av bonus-
4)
utbetalinger.
Bonusopptjening eksklusive feriepenger.
5)
6)
Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår.
Periodisert pensjonskostnad inkluderer årets opptjente pensjonsrettigheter ("service cost"). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme
7)
økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note 27 Pensjoner.
Medlem også av kompensasjonsutvalget.
8)
9)
Medlem også av Styreutvalg for revisjon og risikostyring.
Naturalytelser og andre ytelser inkluderer pensjonsutbetalinger.
196
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 51
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Godtgjørelser og lignende (forts.)
Tabellen er satt opp slik at den viser rettigheter opptjent i løpet av perioden.
Godtgjørelser og lignende i 2013
Beløp i tusen kroner
DNB-konsernet
Fast
årslønn
Utbetalt
honorar
Utbetalt
lønn
Bonus
opptjent
1)
2)
3)
4)
31.12.13
i 2013
i 2013
i 2013
Naturalytelser
og andre
ytelser
i 2013
Totale godtgjørelser
opptjent
i 2013
Utlån per
31.12.13
5)
Periodisert
pensjonskostnad
6)
Styret i DNB ASA
Anne Carine Tanum (leder) 7)
-
882
-
-
1
882
-
-
Tore Olaf Rimmereid (nestleder) 7) 8)
-
573
-
-
1
573
15
-
-
581
-
-
6
587
-
-
8)
-
391
-
-
3
395
-
-
Sverre Finstad
624
580
644
20
55
1 299
1 256
41
Jarle Bergo
8)
Bente Brevik
Carl A. Løvvik
669
290
699
20
17
1 026
148
58
Vigdis Mathisen
635
582
681
20
20
1 303
3 986
44
-
318
-
-
1
319
15 867
-
Rune Bjerke, konsernsjef
5 087
-
5 257
2 170
256
7 683
168
3 461
Bjørn Erik Næss, konserndirektør
3 630
-
3 704
1 514
198
5 416
1 764
3 901
Trond Bentestuen, konserndirektør
2 650
-
2 680
1 094
209
3 984
6 174
465
Berit Svendsen
7)
Konsernledelsen
Kjerstin Braathen,
konserndirektør (fra 14.01.13)
2 600
-
2 562
1 213
203
3 977
2 252
396
Ottar Ertzeid, konserndirektør
8 250
-
8 433
3 828
203
12 465
3
363
Liv Fiksdahl, konserndirektør
2 650
-
2 657
1 210
198
4 065
1 996
690
Solveig Hellebust, konserndirektør
2 250
-
2 318
930
196
3 444
6
202
Cathrine Klouman,
konserndirektør (til 14.01.13)
Kari Olrud Moen, konserndirektør
Karin Bing Orgland,
konserndirektør (til 14.01.13)
Tom Rathke, konserndirektør
-
-
2 409
-
173
2 582
3 040
900
2 600
-
2 570
1 136
194
3 901
11
493
-
-
3 169
-
102
3 271
3 654
697
3 185
-
3 407
1 376
192
4 976
4 432
1 698
Harald Serck-Hanssen,
konserndirektør (fra 14.01.13)
3 800
-
3 773
1 635
207
5 616
5 691
708
Leif Teksum, konserndirektør
3 630
-
3 721
1 552
209
5 482
1 457
1 026
Trygve Young, konserndirektør (fra 14.01.13)
3 000
-
3 022
500
209
3 731
15
-
Kontrollkomiteen
Frode Hassel (leder)
-
401
-
-
-
401
-
-
Thorstein Øverland (nestleder)
-
283
-
-
21
304
-
-
Vigdis Merete Almestad
-
268
-
-
-
268
-
-
Karl Olav Hovden 9)
-
267
-
-
280
547
0
-
Ida Espolin Johnson
-
268
-
-
-
268
121
-
Merete Smith (til 30.04.13)
-
294
-
-
-
294
-
-
8 224
1 680
8 608
300
369
10 957
60 850
468
Representantskapet
Utlån til øvrige ansatte
17 788 776
1)
Fast årslønn ved utgangen av året for de som var medlem av styret eller konsernledelsen i løpet av året.
2)
Omfatter honorarer mottatt fra alle selskaper i DNB-konsernet for arbeid i styrer og utvalg. Styrehonorar for DNB ASA utgjorde 2 928 tusen kroner i 2013.
Enkelte personer er medlem i flere organer.
3)
Omfatter lønnsutbetalinger for hele året, det vil si utover den perioden enkelte har vært medlem av styret eller konsernledelsen, og feriepenger av bonus-
4)
utbetalinger.
Bonusopptjening eksklusive feriepenger.
5)
6)
Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår.
Periodisert pensjonskostnad inkluderer årets opptjente pensjonsrettigheter ("service cost"). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme
7)
økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note 27 Pensjoner.
Medlem også av kompensasjonsutvalget.
8)
9)
Medlem også av Styreutvalg for revisjon og risikostyring.
Naturalytelser og andre ytelser inkluderer pensjonsutbetalinger.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 51
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 197
Godtgjørelser og lignende (forts.)
Øvrige opplysninger om pensjonsavtaler
Rune Bjerke har en avtale som innebærer pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget fra fylte 60 år. Bjørn Erik Næss, Liv Fiksdahl, Kari Olrud
Moen og Tom Rathke har avtalt aldersgrense på 62 år, med pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Leif Teksum tiltrådte sin pensjonsavtale 1. august 2014 med pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Trygve Young hadde en avtalt aldersgrense på 62 år med nedtrappende dekningsnivå: pensjon lik 90 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 62 år, 80 prosent fra 63 år og 70 prosent fra 64 år. Trygve Young
tiltrådte pensjonsavtalen 6. februar 2015. Fra samme tidspunkt ble Terje Turnes medlem av konsernledelsen. Terje Turnes har en avtalt
aldersgrense på 67 år med pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Trond Bentestuen, Kjerstin Braathen og Harald Serck-Hanssen har
en avtalt aldersgrense på 65 år med pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ottar Ertzeid har en avtale om fratredelse ved fylte 62 år,
senest 65 år, med pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Solveig Hellebust har en avtale om aldersgrense 65 år, som innebærer
pensjon lik 70 prosent av fastlønn uten avkortning fra 65 til 67 år, med pensjonsgrunnlag begrenset oppad til 12G.
Tegningsrettprogram for ansatte
Det var ikke etablert tegningsrettprogram i DNB-konsernet ved utgangen av 2014.
Godtgjørelse til valgt revisor
Beløp i tusen kroner, eksklusive mva.
Lovpålagt revisjon 1)
Andre attestasjonstjenester
Skatte- og avgiftsrådgivning 2)
Andre tjenester utenfor revisjon
Sum godtgjørelse til valgt revisor
1)
Inkluderer honorar for revisjon av fond forvaltet av DNB.
2)
I hovedsak knyttet til skattebistand for konsernets ansatte i utlandet.
Note 52
2014
550
0
0
0
550
DNB ASA
DNB-konsernet
2013
599
0
0
2014
21 589
3 625
3 933
2013
24 342
5 115
3 534
0
599
1 097
30 244
3 105
36 096
Opplysninger om nærstående parter
DNB-konsernets største eier er Staten ved Nærings- og handelsdepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet
DNB ASA. Se note 54 Største aksjeeiere.
Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som del av de ordinære forretningstransaksjonene. Dette omfatter utlån,
innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inngås til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Nærstående selskaper er tilknyttede selskaper
og Sparebankstiftelsen DNB. Se note 40 for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utlån til styremedlemmer og deres ektefeller/samboere og
umyndige barn er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til konsernledelsen er, som for øvrige ansatte, gitt til funksjonærbetingelser som er nær
ordinære kundevilkår.
Transaksjoner med nærstående parter
Beløp i millioner kroner
Utlån per 1. januar
Nye utlån/tilbakebetalinger i året
Endringer i nærstående parter
Utlån per 31. desember
Renteinntekter
Innskudd per 1. januar
Innskudd/uttak i året
Endringer i nærstående parter
Innskudd per 31. desember
Rentekostnader
Garantier
1)
1)
DNB-konsernet
Konsernledelse og styre
2014
2013
64
57
4
6
(2)
1
67
64
2
24
88
(7)
105
3
22
3
(1)
24
Nærstående selskaper
2014
2013
2 062
1 682
(752)
374
(16)
6
1 294
2 062
37
1 911
1 314
102
3 307
39
2 691
(780)
(1)
1 911
1
1
25
34
-
-
14 083
19 783
DNB Bank ASA har balanseført utlån som juridisk er overført til Eksportfinans, hvor DNB Bank ASA har stilt garanti. Avtalen medfører at DNB Bank ASA fortsatt
har rente- og kredittrisiko knyttet til overført portefølje. Ved utgangen av 2014 og 2013 utgjorde disse porteføljene henholdsvis 2 809 og 3 111 millioner kroner.
Motposten til utlånene er innskudd/innbetalte beløp fra Eksportfinans. DNB Bank ASA har også stilt garanti for øvrige utlån i Eksportfinans. Det samlede garantiansvaret inngår i tabellen ovenfor.
198
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 52
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Opplysninger om nærstående parter (forts.)
Det ble ikke foretatt nedskrivninger på utlån til nærstående parter i 2013 og 2014. Det vises for øvrig til note 51 for informasjon om utlån til
medlemmer i konsernledelse og styre. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at lån
til ansatte i DNB skal løpe på etterskuddsvise, månedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor
de rammene for løpetid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike lån i samsvar med lovkrav.
Vesentlige transaksjoner og avtaler med nærstående parter
Eksportfinans ASA
DNB Bank ASA har en eierandel i Eksportfinans på 40 prosent. Turbulente finansmarkeder medførte store urealiserte tap i likviditetsporteføljen
til Eksportfinans i første kvartal 2008. For å sikre en tilstrekkelig kapitalbase for selskapet iverksatte styret i selskapet tre tiltak:

Det ble foretatt en aksjeemisjon mot eierne på 1,2 milliarder kroner, hvor alle eierne deltok med sin forholdsmessige andel.

Det ble inngått en porteføljesikringsavtale hvor eierne ble invitert til å delta. DNB Bank ASAs andel i avtalen tilsvarte 40,43 prosent.
Gjennom avtalen sikres Eksportfinans mot ytterligere verdifall i porteføljen etter 29. februar 2008 med inntil 5 milliarder kroner. Eventuell
gjenvinning av verdier sett i forhold til nominell verdi tilfaller deltagerne i porteføljesikringsavtalen som betaling for sikringen.

Eksportfinans' største eierbanker, DNB Bank ASA, Nordea Bank AB og Danske Bank A/S, innvilget i første kvartal 2008 en kommitert
kredittlinje som ga selskapet tilgang til en likviditetsreserve på inntil 4 milliarder US dollar. Avtalen fornyes årlig. Ved fornyelsen i 2010 ble
rammen for likviditetsreserven redusert til 2 milliarder US dollar. DNB Bank ASAs andel av denne avtalen utgjør rundt 1,1 milliarder US
dollar. Eksportfinans har ikke benyttet seg av denne kreditten.
DNB Bank ASA har balanseført utlån som juridisk sett er overført til Eksportfinans, og hvor banken har stilt garanti. Avtalen medfører at banken
fortsatt har rente- og kredittrisiko knyttet til overført portefølje, og etter IFRS-regelverket er lånene derfor ikke tatt ut av bankens balanse. Ved
utgangen av 2014 utgjorde disse lånene 2,8 milliarder kroner. Motposten til utlånene er innskudd/innbetalte beløp fra Eksportfinans. Banken har
også stilt garanti for andre utlån i Eksportfinans.
Transaksjonene med Eksportfinans er inngått på ordinære markedsmessige betingelser som om de var gjennomført mellom uavhengige parter.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 53
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 199
Resultat per aksje
Resultat for regnskapsåret (millioner kroner)
Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner)
Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner)
Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt
Gjennomsnittlig antall aksjer (i hele 1 000) 2)
Gjennomsnittlig antall aksjer, utvannet (i hele 1 000) 2)
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)
Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner)
Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner)
1)
DNB-konsernet
2013
17 511
17 511
17 507
4
1 628 323
1 628 323
10,75
10,75
0,00
Beholdning av egne aksjer er trukket ut ved beregning av antall aksjer.
Note 54
Største aksjeeiere
Aksjonærstruktur i DNB ASA per 31. desember 2014 1)
Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet
Sparebankstiftelsen DNB
Folketrygdfondet
MFS Investment Management
SAFE Investment Company
Blackrock Investments
UBS Global Asset Management
Vanguard Group
DNB Asset Management
Fidelity Worldwide Investments
Saudi Arabian Monetary Agency
Standard Life Investments
T Rowe Price Global Investments
KLP Asset Management
Jupiter Asset Management
Storebrand Investments
BNP Paribas Investment Partners
Henderson Global Investors
Schroder Investment Management
Newton Investment Management
Sum største aksjonærer
Øvrige aksjonærer
Totalt
1)
2014
20 617
20 617
20 639
(22)
1 627 566
1 627 566
12,67
12,68
(0,01)
Det reelle eierskapet bak nominee-konti er beregnet basert på analyser og skjønnsmessige vurderinger.
Aksjer
i tusen
Andel i
prosent
553 792
154 400
100 938
27 563
26 378
25 833
21 224
20 916
20 137
19 880
17 667
17 375
16 986
15 555
15 396
14 923
14 791
13 931
13 759
13 725
1 125 169
503 629
1 628 799
34,00
9,48
6,20
1,69
1,62
1,59
1,30
1,28
1,24
1,22
1,08
1,07
1,04
0,96
0,95
0,92
0,91
0,86
0,84
0,84
69,08
30,92
100,00
200
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET Note 55
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter
balansedagen
Forretninger utenfor balansen og tilleggsopplysninger
DNB-konsernet
31.12.14
46 603
29 930
17 417
6 684
2 384
103 017
13 202
116 220
608 157
4 432
700
613 289
729 509
31.12.13
45 721
23 811
19 054
6 596
4 291
99 472
10 200
109 672
580 460
3 860
671
584 990
694 662
Pantsatte verdipapirer
393
63 241
*)
299
148
Beløp i millioner kroner
Kontraktsgarantier
Betalingsgarantier
Lånegarantier 1)
Garantier for skatter m.v.
Annet garantiansvar
Sum garantiansvar
Inneståelseserklæringer
Sum garantiansvar m.v. *)
Udisponerte kredittrammer og tilbud
Rembursforpliktelser
Andre forpliktelser
Sum forpliktelser
Sum garantiansvar og andre forpliktelser utenfor balansen
1)
Herav kontragarantert av finansinstitusjoner
DNB Bank ASA har balanseført utlån som juridisk er overført til Eksportfinans, hvor DNB Bank ASA har stilt garanti. Avtalen medfører at DNB Bank ASA fortsatt
har rente- og kredittrisiko knyttet til overført portefølje. Balanseført verdi per 31. desember 2014 utgjorde 2,8 milliarder kroner i utlån til kunder, og volumene
inngår ikke som garantier i tabellen.
DNB Bank ASA er deltager og aksjonær i oppgjørssystemet Continuous Linked Settlement (CLS). Som aksjonær forplikter DNB Bank ASA
å bidra til å dekke eventuell underbalanse på CLS Banks felles oppgjørskonto for medlemsbankene selv om misligholdet er forårsaket av en
annen medlemsbank. En slik underbalanse vil først bli søkt dekket av andre medlemsbanker basert på transaksjoner de respektive banker har
hatt med den medlemsbanken som har forårsaket underbalansen i CLS Bank. Dersom det fortsatt skulle være udekket underbalanse i CLS
Bank, blir denne dekket proratarisk av medlemsbankene i CLS, i henhold til CLS Bank International Rules, paragraf 9 "Loss Allocations". I
henhold til dette avtaleverket mellom CLS og medlemsbankene, er den proratariske betalingsforpliktelsen knyttet til slik inndekning av gjenstående underbalanse begrenset til USD 30 millioner per medlemsbank. Ved utgangen av 2014 hadde DNB ikke balanseført forpliktelse i
forbindelse med samarbeidet i CLS.
DNB Boligkreditt AS (Boligkreditt)
Boligkreditt hadde utstedt obligasjoner med fortrinnsrett med en samlet nominell verdi på 440 milliarder kroner ved utgangen av 2014. Ved en
eventuell konkurssituasjon har obligasjonseierne fortrinnsrett til sikkerhetsmassen i selskapet. DNB Bank ASA hadde ved utgangen av 2014
investert 25,5 milliarder kroner i obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av Boligkreditt, som er benyttet i bytteordningen med staten. I tillegg
hadde DNB Livsforsikring investert 1,9 milliarder kroner i slike obligasjoner.
Verdipapirgjeld
DNB Boligkreditt
Beløp i millioner kroner
Sum børsnoterte obligasjoner med fortrinnsrett før verdijusteringer
Sum private plasseringer under obligasjonsprogrammet før verdijusteringer
31.12.14
382 788
57 238
31.12.13
355 746
48 461
Verdijusteringer
Periodiserte renter
Mer-/mindreverdi
Sum verdipapirgjeld
4 768
27 574
472 368
4 222
12 022
420 451
Sikkerhetsmasse
Beløp i millioner kroner
Lån sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig �
eller borettslagsandel (bolighypoteklån)
Fordringer i form av derivatavtaler
Fordringer som utgjør fyllingssikkerhet
Sikkerhetsmasse
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad (prosent)
DNB Boligkreditt
31.12.14
551 598
76 438
0
628 036
31.12.13
527 558
33 799
0
561 357
133,2
133,6
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 55
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 201
Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter
balansedagen (forts.)
Betingede utfall
DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig være part i en rekke rettstvister.
Ingen av disse rettstvistene anses å ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling.
DNB-konsernet er involvert i flere klage- og tvistesaker knyttet til strukturerte produkter og andre investeringsprodukter.
DNB Bank ASA har anlagt sak mot syv norske kommuner med krav om oppgjør av rentebytteavtaler til markedsmessige betingelser.
Kommunene har stanset betalingene under avtalene under henvisning til at de anser at fullt oppgjør har funnet sted ved innbetaling av
restverdien av foretatte investeringer. Bankens krav i søksmålet er 825 millioner kroner med tillegg av renter.
DNB Markets Inc. (Minc) er sammen med de andre tilretteleggerne saksøkt for amerikanske domstoler etter bistand knyttet til Overseas
Shipholding Groups (OSG) utstedelse av 300 millioner USD i Senior Notes i 2010. Mincs andel av utstedelsen var ca. 19 millioner USD
tilsvarende ca. 6,25 prosent.
Hendelser etter balansedagen
Det er ikke fremkommet informasjon om vesentlige forhold som var inntruffet eller forelå allerede på balansedagen 31. desember 2014 og frem
til styrets endelige behandling av regnskapet 11. mars 2015.
202
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB ASA DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
RESULTATREGNSKAP
RESULTATREGNSKAP
Beløp i millioner kroner
Sum renteinntekter
Sum rentekostnader
Netto renteinntekter
Provisjonskostnader m.v.
Andre inntekter
Netto andre driftsinntekter
Sum inntekter
Lønn og andre personalkostnader
Andre kostnader
Sum driftskostnader
Driftsresultat før skatt
Skattekostnad
Resultat/totalresultat for regnskapsåret
Note
2014
157
299
(142)
6
7 214
7 209
7 067
6
385
391
6 676
239
6 438
1
3
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)
Resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner)
3,95
3,95
DNB ASA
2013
131
335
(204)
(6)
9 550
9 544
9 340
5
434
439
8 901
1 771
7 130
4,38
4,38
BALANSER
BALANSER
Beløp i millioner kroner
Note
31.12.14
DNB ASA
31.12.13
Eiendeler
Fordringer på DNB Bank ASA
Utlån til andre konsernselskaper
Eierinteresser i konsernselskaper
Fordringer på konsernselskaper
Sum eiendeler
5
5
4
5
5 810
1 437
66 085
7 214
80 547
5 826
1 349
66 464
9 579
83 218
5
5
1
5
14
879
6 193
12 054
19 140
51
5 014
5 413
11 581
22 058
16 288
22 556
22 563
61 408
80 547
16 288
22 556
22 315
61 159
83 218
Gjeld og egenkapital
Kortsiktig gjeld til DNB Bank ASA
Gjeld til andre konsernselskaper
Annen gjeld og avsetninger
Langsiktig gjeld til DNB Bank ASA
Sum gjeld
Aksjekapital
Overkurs
Annen egenkapital
Sum egenkapital
Sum gjeld og egenkapital
ENDRING I EGENKAPITAL
ENDRING
I EGENKAPITAL
Beløp i millioner kroner
Balanse per 31. desember 2012
Periodens overskudd
Avsatt utbytte for 2013 (2,70 kroner per aksje)
Balanse per 31. desember 2013
Periodens overskudd
Avsatt utbytte for 2014 (3,80 kroner foreslått per aksje)
Balanse per 31. desember 2014
Aksjekapital
16 288
Overkurs
22 556
16 288
22 556
16 288
22 556
Annen
egenkapital
19 583
7 130
(4 398)
22 315
6 438
(6 189)
22 563
DNB ASA
Sum
egenkapital
58 427
7 130
(4 398)
61 159
6 438
(6 189)
61 408
Overkurs og Annen egenkapital kan anvendes i samsvar med allmennaksjelovens bestemmelser.
Aksjekapitalen i DNB ASA er 16 287 988 610 kroner fordelt på 1 628 798 861 aksjer, hver pålydende 10 kroner. Se Note 54 for DNB-konsernet,
som spesifiserer de største aksjeeiere i DNB ASA.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB ASA 203
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
Beløp i millioner kroner
2014
DNB ASA
2013
Operasjonelle aktiviteter
Netto rentebetaling til konsernselskaper
Utbetaling til drift
Betalt skatt
Netto kontantstrøm fra driften
(181)
(14)
(1 014)
(1 209)
(319)
(16)
(2 180)
(2 515)
Investeringsaktiviteter
Netto innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
905
905
0
0
Finansieringsaktiviteter
Netto innbetaling av konsernbidrag
Utbetaling av utbytte
Netto utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner
Netto utbetaling av lån fra andre konsernselskaper
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Sum kontantstrøm
Kontanter per 1. januar
Netto inn-/utbetaling av kontanter
Kontanter per 31. desember
6 879
(4 398)
0
(2 191)
290
(14)
5 824
(14)
5 810
8 461
(3 420)
(682)
0
4 359
1 844
3 980
1 844
5 824
REGNSKAPSPRINSIPPER
REGNSKAPSPRINSIPPER
Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet
DNB ASA er morselskap i DNB-konsernet. DNB ASA avlegger regnskap i samsvar med Finansdepartementets årsregnskapsforskrift paragraf
1-6 om forenklet IFRS. Dette innebærer at selskapets innregning og måling fullt ut er i samsvar med IFRS, med unntak av at forenklet IFRS
også gir adgang til å inntektsføre avsatt utbytte og konsernbidrag i datterselskaper og bokføre styrets forslag til utbytte og konsernbidrag som
gjeld på balansedagen. Etter IFRS skal utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er besluttet på generalforsamlingen.
Endringer i regnskapsprinsipper
Den regnskapsmessige virkningen av endring i regnskapsprinsipper bokføres direkte mot egenkapitalen.
Eierinteresser i konsernselskaper
Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB ASA, direkte eller indirekte har kontroll. Kontroll over et selskap påvises gjennom
DNB ASA’s evne til å utøve sin makt for å påvirke den variable avkastningen som selskapet er eksponert for gjennom sin involvering.
Når stemmerettigheter er relevante antas DNB ASA å ha kontroll når selskapet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eierinteressene
i et annet selskap, med mindre det kan påvises at en annen investor i praksis har mulighet til ensidig å påvirke de relevante aktivitetene. For
mer informasjon om se note 4 Eierinteresser i konsernselskaper per 31. desember 2014.
Investeringer i datterselskaper vurderes i selskapsregnskapet etter kostmetoden. Selskapet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt for det
foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning.
Transaksjoner med konsernselskaper
Transaksjoner med konsernselskaper gjøres i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, slik at inntekter, kostnader, tap og
gevinster blir fordelt på en mest mulig korrekt måte mellom konsernselskapene.
Utbytte og konsernbidrag
Utbytte og konsernbidrag fra konsernselskaper regnskapsføres i samme år som avsetning skjer i givende selskap. Mottatt konsernbidrag
klassifiseres som utbytte når det er å anse som avkastning på investert kapital. Avgitt utbytte og konsernbidrag regnskapsføres som gjeld
etter styrets forslag på balansedagen. Avsatt utbytte inngår under "annen gjeld og avsetninger" i balansen.
Skatt
Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel.
Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. Vurderingen baseres på balanse- og skatteposisjoner på balansedagen. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller innenfor samme
tidsintervall vurderes mot hverandre. Utsatt skattefordel bokføres som eiendel i balansen når det er sannsynlig at de skattereduserende
elementene vil kunne realiseres.
204
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB ASA Note 1
Utbytte/konsernbidrag fra datterselskaper
Utbytte/konsernbidrag
Beløp i millioner kroner
Mottatt konsernbidrag fra:
DNB Bank ASA
DNB Livsforsikring AS
DNB Skadeforsikring AS
DNB Asset Management Holding AS
Sum konsernbidrag
Disponeringer
Beløp i millioner kroner
Utbytteforslag per aksje (kroner)
Aksjeutbytte
Overføring til/(fra) annen egenkapital
Totalt disponert
Note 2
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
2014
4 230
2 525
200
259
7 214
2014
3,80
6 189
249
6 438
DNB ASA
2013
6 944
2 414
0
190
9 548
DNB ASA
2013
2,70
4 398
2 732
7 130
Godtgjørelser og lignende
DNB ASA har ikke egne ansatte som ikke også er ansatt i et av datterselskapene, men kjøper tjenester fra øvrige selskaper i konsernet.
Konsernsjef og konserndirektører har sitt ansettelsesforhold både i DNB ASA og i et av de underliggende konsernselskapene. Personalkostnader og øvrige administrative kostnader knyttet til disse personene fordeles mellom datterselskapene og DNB ASA basert på forbruk.
Se note 51 for DNB-konsernet, hvor godtgjørelser og lignende er spesifisert nærmere. Se også note 6 for DNB ASA, som spesifiserer aksjer
i DNB ASA eid av medlemmer av styrende organer og ledende ansatte.
Note 3
Skatt
Beløp i millioner kroner
2014
DNB ASA
2013
Skattegrunnlag
Driftsresultat før skatt i DNB ASA
Skattefrie inntekter, konsernbidrag
Andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader
Årets skattegrunnlag
6 676
(5 905)
113
884
8 901
(2 471)
(106)
6 324
Skattekostnad
Betalbar skatt
Sum skattekostnad
239
239
1 771
1 771
Effektiv skattesats i 2014 var 4 prosent. Differanse mellom effektiv skattesats og nominell skattesats på 27 prosent skyldes at det ble mottatt
skattefrie inntekter i form av konsernbidrag og utbytte. Effektiv skattesats i 2013 var 20 prosent.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Note 4
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB ASA 205
Eierinteresser i konsernselskaper per 31. desember 2014
Beløp i tusen
Verdier i norske kroner når ikke annet er angitt
DNB Bank
DNB Capital 2)
DNB Invest Denmark
DNB Bankas
DNB Banka
DNB Pank
DNB Bank Polska
Bryggetorget Holding
Den Norske Syndicates
DNB Asia 3)
DNB Asia 3)
DNB Boligkreditt
DNB Eiendom
DNB Eiendomsutvikling
DNB Invest Holding
DNB Luxembourg
DNB Markets Inc.
DNB Meglerservice
DNB Næringskreditt
DNB Næringsmegling
DNB Reinsurance
Godfjellet
Nordlandsbanken Invest
DNB Asset Management Holding
DNB Asset Management
DNB Private Equity
DNB Asset Management (Asia)
DNB Asset Management
DNB Asset Management
Carlson Fonder
DNB Skadeforsikring
DNB Livsforsikring
DNB Næringseiendom
DNB Eiendomsholding
DNB Pensjonstjenester
Sum eierinteresser i konsernselskaper
USD
DKK
LTL
EUR
EUR
PLN
GBP
SGD
USD
EUR
USD
HKD
SEK
EUR
SEK
Selskapets
aksjekapital
18 314 311
Antall
aksjer
183 143 110
12 765 228
656 665
191 178
9 376
1 257 200
3 000
200
20 000
1 500 000
3 077 000
10 003
91 000
100 000
30 000
1
1 200
550 000
1 000
21 000
8 030
2 600
274 842
109 680
10 000
25 000
3 921
425
50
265 000
1 685 509
1 000
56 433
1 400
12 765 228 468
5 710 134
191 178 337
937 643
1 257 200 000
3 000
200 000
20 000 000
150 000 000
30 770 000
100 033
91 000 000
200 000
70 000
1 000
12
550 000
10 000
21 000
8 030
2 600
220 050
548 402
10 000
25 000 000
39 206
5 000
500
265 000
64 827 288
20 000
4 341
1 400
1)
Vesentlige datter- og datterdatterselskaper i DNB-konsernet.
2)
3)
DNB Capital LLC, Limited Liability Company har en innskutt egenkapital på 2,4 milliarder USD.
DNB Asia Ltd har en del av sin aksjekapital i SGD (som følge av lokale krav) og en del i USD.
Note 5
Pålydende
verdi
18 314 311
USD
DKK
LTL
EUR
EUR
PLN
GBP
SGD
USD
EUR
USD
HKD
SEK
EUR
SEK
12 765 228
656 665
191 178
9 376
1 257 200
3 000
200
20 000
1 500 000
3 077 000
10 003
91 000
100 000
30 000
1
1 200
550 000
1 000
21 000
8 030
2 600
274 842
109 680
10 000
25 000
3 921
425
50
265 000
1 685 509
1 000
56 433
1 400
1)
Eierandel
i prosent
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
DNB ASA
Balanseført
verdi
49 892 502
2 182 107
462 790
13 547 795
66 085 194
Fordringer på og gjeld til andre konsernselskaper
Transaksjoner med andre selskaper i DNB-konsernet
Beløp i millioner kroner
Fordringer konsernselskap
Bankinnskudd i DNB Bank ASA
Ansvarlige utlån
Fordring konsernbidrag
31.12.14
DNB ASA
31.12.13
5 810
1 437
7 214
5 826
1 349
9 579
12 072
875
0
11 632
2 700
2 314
Gjeld konsernselskap
Gjeld til DNB Bank ASA
Skyldig konsernbidrag DNB Livsforsikring AS
Gjeld til DNB Asset Management Holding AS
Alle transaksjoner med nærstående parter er til markedsbetingelser.
206
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB ASA Note 6
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
Aksjer i DNB ASA eid av medlemmer av styrende organer og ledende
ansatte
Antall aksjer
31.12.14
Representantskapet i DNB ASA
Medlemmer valgt av aksjonærene
Eldbjørg Løwer, leder
Randi Eek Thorsen, nestleder
Inge Andersen
Toril Eidesvik
Sondre Gravir
Camilla Marianne Grieg
Jørgen Ole Haslestad
Nalan Koc
Tomas Leire
Helge Møgster
Christian Printzell
Gudrun B. Rollefsen
Widar Salbuvik
Torild Skogsholm
Merethe Smith
Ståle Svenning
Turid Sørensen
Lars Tronsgaard
Gunvor Ulstein
Gine Wang
Antall aksjer
31.12.14
Kontrollkomiteen i DNB ASA
200
0
0
0
0
0
489
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Medlemmer valgt av de ansatte
Atle Havrevoll
Mona Drønen
Lillian Hattrem
Randi Justnæs
Mariell Lyngbø
Irene Buskum Olsen
Einar Pedersen
Jørn Ramberg
Eli Solhaug
Viktor Sæther
Antall aksjer
tildelt i 2014
0
1 417
0
778
67
632
67
1 511
1 260
0
Frode Hassel, leder
Karl Olav Hovden, nestleder
Ida Helliesen
Ida Espolin Johnson
Ole Trasti
0
0
0
0
0
Styret i DNB ASA
Anne Carine Tanum, leder
Tore Olaf Rimmereid, nestleder
Jarle Bergo
Sverre Finstad
Carl A. Løvvik
Vigdis Mathisen
Jaan Ivar Semlitsch
Berit Svendsen
300 000
6 111
225
8 485
1 040
222
0
0
Ledende ansatte
Rune Bjerke, konsernsjef
Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans
Trond Bentestuen, konserndirektør
Kjerstin Braathen, konserndirektør
Harald Serck-Hanssen, konserndirektør
Ottar Ertzeid, konserndirektør
Tom Rathke, konserndirektør
Kari Olrud Moen, konserndirektør
Liv Fiksdahl, konserndirektør
Solveig Hellebust, konserndirektør
Trygve Young, konserndirektør
5 273
3 664
2 742
3 044
4 284
8 959
3 598
2 849
3 157
2 322
1 201
41 630
41 635
14 052
16 495
23 139
179 444
26 674
17 516
19 178
12 099
15 668
Konsernrevisjon
Tor Steenfeldt-Foss, konserndirektør
Valgt revisor har ikke aksjer i DNB ASA
Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse,
jfr. Lov om årsregnskap mv. paragraf 7-26.
Oslo, 11. mars 2015
I styret for DNB ASA
Anne Carine Tanum
(styreleder)
Tore Olaf Rimmereid
(nestleder)
Jarle Bergo
Sverre Finstad
Vigdis Mathisen
Jaan Ivar Semlitsch
Carl A. Løvvik
Berit Svendsen
Rune Bjerke
(konsernsjef)
0
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ERKLÆRING 207
ERKLÆRING
I HENHOLD TIL VERDIPAPIRHANDELLOVENS PARAGRAF 5-5
Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2014 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende
regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle
stilling og resultat som helhet.
Styrets årsberetning gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en
beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.
Oslo, 11. mars 2015
I styret for DNB ASA
Anne Carine Tanum
Tore Olaf Rimmereid
(styreleder)
(nestleder)
Jarle Bergo
Sverre Finstad
Carl A. Løvvik
Vigdis Mathisen
Jaan Ivar Semlitsch
Berit Svendsen
Rune Bjerke
Bjørn Erik Næss
(konsernsjef)
(konserndirektør finans)
208
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / REVISORS BERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REVISORS BERETNING
ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets
Til generalforsamlingen og representantskapet i DNB ASA
interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om
Uttalelse om årsregnskapet
de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
Vi har revidert årsregnskapet for DNB ASA, som består av
regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en
selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet
vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.
består av balanse per 31. desember 2014, resultatregnskap,
oppstilling over endringer i egenkapitalen og kontantstrøm-
Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig
oppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og en
og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon om selskaps-
beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre
regnskapet og vår konklusjon om konsernregnskapet.
noteopplysninger. Konsernregnskapet består av balanse per
31. desember 2014, resultatregnskap, oppstilling over total­
resultat, oppstilling over endringer i egenkapitalen og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen,
og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper
og andre noteopplysninger.
Styrets og konsernsjefens ansvar for årsregnskapet
Styret og konsernsjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for
selskapsregnskapet og i samsvar med International Financial
Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet,
og for slik intern kontroll som styret og konsernsjefen finner
nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap
som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som
følge av misligheter eller feil.
Konklusjon om selskapsregnskapet
Etter vår mening er selskapsregnskapet for DNB ASA avgitt i
samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av
selskapets finansielle stilling per 31. desember 2014 og av dets
resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble
avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens
regler og god regnskapsskikk i Norge.
Konklusjon om konsernregnskapet
Etter vår mening er konsernregnskapet for DNB ASA avgitt i
samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av
konsernets finansielle stilling per 31. desember 2014 og av
dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som
ble avsluttet per denne datoen i samsvar med International
Financial­Reporting Standards som fastsatt av EU.
Uttalelse om øvrige forhold
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette
års­regnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført
revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i
Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og
gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for
at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.
Konklusjon om årsberetningen og om redegjørelser om
foretaks­styring og samfunnsansvar
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor,
mener vi at opplysningene i årsberetningen og i redegjørelsene­
om foretaksstyring og samfunnsansvar om årsregnskapet­,
forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til disponering av
resultatet er konsistente med års­regnskapet og i samsvar med
lov og forskrifter.
En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente
Konklusjon om registrering og dokumentasjon
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til
inter­nasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000
“Attestasjons­­­­oppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon”, mener vi at styret og
konsernsjefen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.
revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet.
De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder
vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en
slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen
som er relevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap
som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendig­hetene, men
Oslo, 11. mars 2015
ERNST & YOUNG AS
Anders Gøbel
statsautorisert revisor
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / KONTROLLKOMITEENS UTTALELSE 209
KONTROLLKOMITEENS UTTALELSE
TIL REPRESENTANTSKAPET OG GENERALFORSAMLINGEN I DNB ASA
Kontrollkomiteen har ført tilsyn med DNB ASA og konsernet i henhold til lov og instruks fastsatt av representantskapet.
Kontrollkomiteen har i forbindelse med årsavslutningen for regnskapsåret 2014 gjennomgått årsberetningen, årsregnskapet og
revisors beretning for DNB ASA.
Komiteen finner at styrets vurdering av DNB og konsernets økonomiske stilling er dekkende og tilrår at årsberetningen og årsregnskapet for regnskapsåret 2014 godkjennes.
Oslo, 11. mars 2015
Frode Hassel
Karl Olav Hovden
(leder)
(nestleder)
Ida Helliesen
Ida Espolin Johnson
Ole Trasti
(varamedlem)
(varamedlem)
210
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / NØKKELTALL DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
NØKKELTALL
NØKKELTALL
DNB-konsernet
2014
2013
2012
2011
2010
1,26
2,36
(0,22)
1,27
2,34
(0,28)
1,18
2,00
(0,12)
1,12
1,59
0,30
1,15
1,61
0,32
Renteanalyse
1.
2.
3.
Sum gjennomsnittlige rentemarginer, volumvektet (%)
Gjennomsnittlig rentemargin på ordinære utlån til kunder (%)
Gjennomsnittlig rentemargin på innskudd fra kunder (%)
Rentabilitet/lønnsomhet
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Netto andre driftsinntekter i prosent av samlede inntekter
Kostnadsgrad (%)
Egenkapitalavkastning (%)
Riskojustert egenkapitalavkastning (%)
Gjennomsnittlig egenkapital inklusive avsatt utbytte (millioner kroner)
Avkastning på gjennomsnittlig risikovektet volum (%)
34,2
41,9
13,8
12,3
149 460
1,89
35,2
45,7
13,1
12,8
133 242
1,61
34,8
49,1
11,7
11,5
118 261
1,25
39,9
47,1
11,4
10,0
113 934
1,22
40,8
47,6
13,6
11,1
103 292
1,17
12,7
13,0
15,2
142 108
1 120 659
11,8
12,1
14,0
128 072
1 089 114
10,7
11,0
12,6
115 627
1 075 672
9,4
9,9
11,4
104 191
1 111 574
9,2
10,1
12,4
94 946
1 028 404
0,14
0,18
0,22
0,27
0,36
0,12
0,17
0,24
0,28
0,26
0,96
1,38
1,50
1,50
1,55
17 261
20 749
19 740
19 465
18 409
65,4
64,7
62,5
57,8
54,8
549
2 936
2 712
1 490
519
2 656
2 543
1 387
459
2 537
2 411
1 270
506
2 395
2 148
1 246
509
2 141
1 970
1 151
11 643
12 016
13 291
13 620
13 021
1 628 799
1 628 799
12,67
12,68
3,80
4,7
3,16
1 628 799
1 628 799
10,75
10,75
2,70
57,6
2,49
1 628 799
1 628 799
8,48
8,42
2,10
23,7
2,98
97,45
110,70
8,74
1,14
180,3
87,15
108,50
10,09
1,25
176,7
78,11
70,40
8,37
0,90
114,7
Soliditet ved utgangen av perioden
10.
11.
12.
13.
14.
Ren kjernekapitaldekning, overgangsregel (%)
Kjernekapitaldekning, overgangsregel (%)
Kapitaldekning, overgangsregel (%)
Ren kjernekapital ved utgangen av perioden (millioner kroner)
Risikovektet volum, overgangsregel (millioner kroner)
Utlånsportefølje og nedskrivninger
15. Periodens individuelle nedskrivninger i prosent av gjennomsnittlige
netto utlån til kunder
16. Periodens nedskrivninger i prosent av gjennomsnittlige netto
utlån til kunder
17. Netto misligholdte og netto tapsutsatte engasjementer i prosent av
netto utlån
18. Netto misligholdte og netto tapsutsatte engasjementer ved utgangen
av perioden (millioner kroner)
Likviditet
19. Innskuddsdekning ved utgangen av perioden (%)
Kapital eiet eller forvaltet av DNB
20.
21.
22.
23.
Kundemidler under forvaltning ved utgangen av perioden (milliarder kroner)
Forvaltet kapital ved utgangen av perioden (milliarder kroner)
Gjennomsnittlig forvaltningskapital (milliarder kroner)
Sparemidler ved utgangen av perioden (milliarder kroner)
Ansatte
24. Antall årsverk ved utgangen av perioden
DNB-aksjen
25.
26.
27.
28.
29.
30.
31.
32.
33.
34.
35.
36.
1)
Antall aksjer ved utgangen av perioden (1 000)
Gjennomsnittlig antall aksjer (1 000)
Resultat per aksje (kroner)
Resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner)
Utbytte per aksje (kroner) 1)
Aksjonæravkastning (%)
Direkteavkastning (%)
Egenkapital per aksje inklusive avsatt utbytte ved utgangen av perioden
(kroner)
Aksjekurs ved utgangen av perioden (kroner)
P/E (price/earnings)
P/B (pris/bokført verdi)
Børsverdi (milliarder kroner)
1 628 799
1 628 799
7,98
7,99
2,00
(25,2)
3,42
72,33
58,55
7,33
0,81
95,4
1 628 799
1 628 799
8,66
8,62
4,00
33,9
4,88
68,27
81,90
9,50
1,20
133,4
Utbytteforslag for 2014.
Som følge av prinsippendring er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.
DNB Bank ASA er av EBA (European Banking Authority) definert som en potensiell global systemviktig bank, da samlet eksponering på og
utenfor balansen overstiger 200 milliarder euro. DNB Bank ASA leverer derfor data til EBA til beregning av definerte indikatorverdier. Se
bis.org/bcbs/gsib/ for mer informasjon. DNBs indikatorverdier per 31. desember 2014 vil være tilgjengelige på dnb.no/ir primo april 2015.
Se neste side for definisjoner av utvalgte nøkkeltall.
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
REDEGJØRELSE OG RESULTATER / NØKKELTALL 211
Definisjoner
1, 2, 3 Basert på nominelle verdier eksklusive nedskrevne lån, målt mot 3-måneders pengemarkedsrente.
5
Sum driftskostnader i forhold til sum inntekter. Sum kostnader er eksklusive nedskrivninger på goodwill og andre immaterielle eiendeler.
6
Gjennomsnittlig egenkapital er beregnet med utgangspunkt i regnskapsført egenkapital.
7
Risikojustert egenkapitalavkastning er definert som risikojustert resultat i forhold til gjennomsnittlig egenkapital. Det risikojusterte
resultatet gir et uttrykk for hva resultatet ville vært i en normalisert situasjon.
9
Resultat for perioden i forhold til gjennomsnittlig risikovektet volum.
20
Sum midler til forvaltning for eksterne kunder i DNB Asset Management, DNB Livsforsikring og DNB Skadeforsikring.
21
Sum eiendeler og kundemidler under forvaltning.
23
Sum innskudd fra kunder, kundemidler under forvaltning og aksjeindeksobligasjoner.
25
Generalforsamlingen 24. april 2014 ga styret i DNB ASA fullmakt til å kjøpe egne aksjer for samlet pålydende inntil 325 759 772 kroner
svarende til 2 prosent av aksjekapitalen. Aksjene skal kjøpes i et regulert marked. Hver aksje kan kjøpes til kurser mellom 10 og 200
kroner. Fullmakten er gyldig i tolv måneder fra 24. april 2014. Ervervede aksjer skal innløses i henhold til reglene om kapitalnedsettelse.
Det er inngått avtale med staten v/Nærings- og fiskeridepartementet som innebærer at det ved innløsning av ervervede aksjer skal
foretas en forholdsmessig innløsning av aksjer tilhørende staten slik at statens eierandel holdes konstant.
27
Beholdning av egne aksjer er trukket ut ved beregning av resultat per aksje.
28
Eksklusive virksomhet holdt for salg. Beholdning av egne aksjer er trukket ut ved beregning av antall aksjer.
30
Sluttkurs ved utgangen av perioden minus sluttkurs ved begynnelsen av perioden, inkludert utbytte reinvestert i DNB-aksjer den dagen
utbytte mottas, i forhold til sluttkurs ved begynnelsen av perioden.
32
Egenkapital ved utgangen av perioden i forhold til antall aksjer ved utgangen av perioden.
34
Sluttkurs ved utgangen av perioden i forhold til resultat per aksje.
35
Sluttkurs ved utgangen av perioden i forhold til bokført egenkapital ved utgangen av perioden.
36
Antall aksjer multiplisert med sluttkurs ved utgangen av perioden.
212
DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014
FINANSKALENDER 2015
Årsregnskap 2014 (foreløpige tall) og 4. kvartal 2014
5. februar
Generalforsamling
23. april
Utbetaling av utbytte
fra 7. mai
1. kvartal
30. april
2. kvartal
10. juli
3. kvartal
22. oktober
KONTAKTPERSONER
Bjørn Erik Næss
Konserndirektør finans
Telefon: 4150 5201
[email protected]
Jan Erik Gjerland
Investor Relations
Telefon: 2326 8408 / 4693 0410
[email protected]
GENERALFORSAMLING
Ordinær generalforsamling avholdes 23. april 2015 kl. 15.00 i DNBs lokaler, Dronning Eufemias gate 30, Bjørvika, Oslo. Informasjon
om påmelding og dagsorden er tilgjengelig på dnb.no/generalforsamling.
Aksjonærer som er registrert som eiere i DNB ASA gjennom VPS, Verdipapirsentralen, kan motta innkalling til generalforsamlingen
elektronisk. Den enkelte VPS-kontofører kan gi ytterligere informasjon om Investortjenester. Aksjonærer med VPS-konto i DNB
som ikke ønsker å motta innkalling per post, og som ikke har nettbank i DNB, kan registrere seg på dnb.no/investortjenester. Velg
”Bestill-person” eller ”Bestill-bedrift”. Aksjonærer som har nettbank i DNB, kan i nettbanken gå til meny “Sparing og Investering”. Velg
Investortjenester og følg prosedyre derfra. Kunder som har BankID, kan også logge seg inn via vps.no.
FORBEHOLD I FORBINDELSE MED UTTALELSER OM FREMTIDEN
Denne rapporten inneholder uttalelser om DNBs fremtidsutsikter, blant annet estimater, strategier og mål. Alle uttalelser om fremtiden er forbundet med
risiko og usikkerhet, og den faktiske utviklingen og resultatene vil derfor kunne avvike vesentlig fra det som er blitt uttalt eller antydet.
KOLOFON
Årsrapport 2014 er produsert av DNB ved Konsernstab økonomi og regnskap / Design: DNB og Itera / Rådgivning, layout og produksjon: Itera
/ Foto: Anne Valeur / Foto konsernledelsen og styret: Stig B. Fiksdal­, DNB / Papir omslag: 300 g Munken Lynx / Papir innmat: 120 g Munken Lynx
og 80 g Colorit lysgrå / Opplag: 550 / Trykk: X-idé
TIL STEDE.
HVER DAG.
NÅR DET GJELDER­
SOM MEST.
DNB
Postadresse:
Postboks 1600 Sentrum
N-0021 Oslo
Besøksadresse:
Dronning Eufemias gate 30
Bjørvika, Oslo
dnb.no