1. No category

IL,'~' .~;' " ,;~'. iLl. ~1;, :lrd
9
rl,',J,'; ~ -"1' !;1 • ?
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Jl
. <lo 0;.' J
1_'_[_'ø_I_~_a~_r_~:_,O_~_:_~_~_: _g_~9_5_2'_. J
«8. Mau Kommer ut
I
Krll3tlanl3un<1.N -
POl3tattrel3se Dakl> 41, - Kontor:
kr. 16,- pr. Ar, lØSsaJglllpris
Fåes l kioskene bver lørdag.
20 n. - Abonnementspris
140 øl't.. Enggate
- Annonsepris kr. 0.82 pr. m/m. l~edre
""
•
,!IIllllIIllllmlmlllllllMllllmllllllllllllllllllllllllmlllllllllll1IIIIiIIllIIIIIImlllllllllllmIllIIIW_IIIIIIIIII_
M'lIlmlllllllllllmlllllllllllllllllmlllll!
Bønder fra 13 fylker d'ltok II Spiser statsadvokat Dorenfeldt I
rådslagningsmøtet Det russiske onument II desserten før hovedretten? II
i
Organisasjonsspørsmålet skal na
ennå ikke
duket
o
Sekkefillene blafrer i vinde
undrer seg på hva myn
Når utredningen er ferdig, vil det I nntullet i en se)tkefille og med rim
under nesen står en ensom rus-
i
~
SN
O
utredes av et arbeidsutvalg
Harsem har tilbakekaldt sin beskyldning mot
; dommerne Thor' Breien og Henry Østlie
Iæ for l sine domspremisser å ha fremført i
den rene usannhet og brutt sin dommered o . ~
opprinnelig trådte på av i all stillhet uten· at
sisk soldat på Hagane3haugen uten _
vet hvordan, Fremdeles
for Kirkenes og skuer mot vest. _
innpakket i sekkefiller på
Sett fra syd stikker han hodet så vidt
som opprinneli.; var ment
-Bønder fra 13 fylker møttes mandag 10. mars i Oslo for å veks- over hustakene, men på nært hold
for den nye kirken.
Han
vært· avduket i fjor høst,
le meninger om organisasjonsspørsmålet. De var innkalt av ruver han godt i landskapet.
ble avlyst, og nå blafrer
et aksjonsutvalg bestå;ende av Anders HAFSKJOLD, Lier, Aksel står på en fire meter høy sokkel av
hugget sten, og selv er han over to
i nordenvinnen mens be _
BERGER, Trøgstad og Hans ROGNERUD, Toten. Disse djenre
og en halv meter høy, det er ingen
undrer seg pA. hva det ne
menn har ført an i de tidligere N.S.-bønders kamp for sosial og smågutt av et monument. Sammen _
fo:' monumentet
blitt omtrent lik null
politisk oppreisning, og har holdt en rekke lokale møter rundt liknet med det som opprinnelig var
planlagt blir imidlertid monumentets
Det er Stat":l SLm bekoster
om på Østlandet.,
nåværende dimensjoner beskjedne.
av monumer.tet, og oppDenne gang gjalt det å få i ta- og de må våre tillitsmenn utrede
Etter det 'opprinnelige utkast skulhet at det skulle komme
le representanter fra flest mu- før vi tar standpunkt. Ut fra le monumentet vært tr:~ten meter
kroner. Kommunen har
lige fylker og det møtte bØ d
d tt
høyt og raget opp over KIrkenes som
hele å gjøre og vil hel,
n er eegrunnsyn ble det valgt e~ en annen frihetsstatue. Noen års kald ler
noe med det å gjøre, har
fra Nord-Trøndel~g i nord til representant fra hver av de 13 krig har imidlertid tæret på interes- man
av. Blant folk flest
Østfold o~ Agder l syd - , omlag fylker, s(\m var i"epresentert pa sen for monumentet og dets dimen, kan ~Il.n spore en vesentlig forbau _
200 i tall - innkalt på det kor.. møtet. Når denne utredning fo- sjoner. Foru~en at 30:{kelell er blitt seIse 'over at myndighetene i Oslo ikteste varsel.
li ...
'l d t bl' h Idt t
tt s~året J.led bl de halve, har også sel- ke ~, få summet seg til å få saken
, .
re g"er VI
e
l o e ny ve statuen undergått en liten karak- ut Ij.v $verden.
.
Anders Haf:skJold ledet møtet, møte. .
teristisk beskjæring. Den tyske ørnen
,";
og hilste aUe velkommen. F Ø r s t ' : '
var det to faglige foredrag, noe
"~~
., '
som ble mottatt med to . t
bli holdt et nytt møte.
I
~~7.:øt~: de, ~k~O~~~S ::i.~~;i
rike anledning til å fØlge fagets
utVikling - avskåret som de har
vært fra organisasjonens med deleIser,
Landbrukskandidat og skogeier, Knut SOLLmDAL ga en
'
•
k ri·t·ISkgJennomgaeise
av jordlovskomiteens innstilling, og
den ble på.hørt - ikke bare
med interesse, men vi kan vel
også si med forbauselse.
Etter dette foredrag innledet
Hans Rognerud til diskusj. om
Samvirkeforetagende - , hvor
etter det ble en livlig menings
utveksling.
,.Hovedformålet med møtet var
imidlertid å få drøftet organisasjonsspørsmå.let. Aksel Berger
innledet og ga en over.Jikt over
Norges Bondelag og bakgrunnen
for Bondesambandet, og de forhandlinger som etter okkupasjonen har vært ført med Norges
Bondelag. Han understreket, at
lIallllllllllllllll~IIIIIEIIIIIII.lllllmlll.IIIIIJ
1II1I11"'11111'1.1I'1I111I111!l11'1!1II'111II111I1I11I111I11I11
Det har i skrivendL stund lørdag
8. mars vært fem bevegede dager i
Eidsivating lagmannsrett. Statsadvokaten har i åpningen inkassert noen
gevinst. Den vil sikkert ikke gå
ham til hodet. Det er langt fram!
Som grunnlag for sine beskyldninger
mot de to navngitte dommere, har
Harsem anført sin egen dom. Han
har søkt å godtgjøre 21 punktel' i
dommen, som han :nener er uriktige,
eller ikke sanne og derfor u-sanne~
Han mener dermed !I. si at domsgrun
nene på angitte steder strider med
fakta. I det utsagn som påtalemyn'
digheten har slått ned på, hal' han
nevnt dommerne Thor Breien og Hen
ry 0stlie, men ikke tatt med den tredje juddiske dommer, Per Tonseth.
som hadde tiltrådt dommen ov<:r Harsem. Lagmann Thor Breien bebreidet
Harsem at han ikke hadde opplyst,
da han skrev om dommerne, at det
var sin egen dom han siktet til. Breien mente visstnok at dette ville ha
I
Lom her ad sty rem inn es Kun t Ham sun E:~:EE:!.~r:,~1'~':~
na
møtet i Lom heradstyre d.
ter i jorda, skogen og den ville
naturen her i denne fjellbygda
ordføra!' Paal Aukrust denne
noko som gav seg sterkt utslag
ininnetala over Knut Hamsun: i diktinga hans seinare. Han
Knut Hamsun, den store sam tok ut i ung alder for å få utNI'
f
.
Idi
bygdingen vår, døyde paa ørøysmg or sme ve ge evner
holmen den 19 februar 92 aar
gamall. Og naar denne dØUsbod
skapen siden har vorte spreidd
ut over verda, har ogso Loms ~
bygda vorte nemnd og kjend
eg hilsei
og takker
deg uttaherr
Hans
Rognerud
for dine
vidt umkring.
lelser på møtet ref. i «8. Mai».
Knut Hamsun var fØdt paa
Som den uredde, rakrygged~,
garden Garmostrædet i Lom
hederlige og framsynte mann du
alltid har vært, og etterkrigstiden 4 august 1859 og dette er
har sikkert gjort deg enda sterein dato som aldri vil bli
kere på. disse felt, skylder '\1 deg
gløymd i vaar bygds historie.
all takk. Måtte alle som en, 30m
Han var av ei gamall god Lomer rammet av «rettso-,pgjøret
- bå.de direkte og indirekte slekt og hadde soleis djupe· rØmerke seg dine ord og følge den
linje du der oppstaket. For den
som kjenner deg vet at det ikke
er
noenmen
oppstyltet
har
angitt,
en linje Ul1je
som du
sikkert
til slutt vil bli vår og vå.res etter
kommeres redning. En kommer
27 •. februar var opna heldt
Lena-møt et•
I
Tak k t olI
kh I
'" '
0lf'ltrefter, og da han kom at.
te~e,. kom han someit uver,
se)" em uppl'ørar og som ei aapeitbadng inn i verdenslittera:'
ttiien. SjØlvsagt møtte han ein
,..I d '
v"" som og bitter motstand, ~n lik-evel er det vel faa som
hil' vorte slik hylda og elska
sct~ han. Røkerne hans vart
o":ersatte paa ane kultursprok,
h~'il fekk milli()nar av beundr ar ut over heile kloden, og
n_dde den største heider og
,I sØm ein diktnl' kan faa ••.
" ,or det ofisielle Norge har
K ,ut Hamsun no ei" r1~1 aar
vqre ein død mann. Men naar
i fleste·· av hans samtidige
.
I .. dsØenn er gløymde da' vil
+n.t hans lysa og straala ut
o~rverda fram gjenom tider-
ætl
Harsems dom ble kjørt omigjen l
la~gsom kino, og begge parter scoret
~~~~~:! e~a::i~~OP~~~~: !~!~:r ~~~
de avfattet skriftstykker med dobbelt
bunn, hver gang statsadvokaten kastet hA;m slike i ansiktet, bL. a. et
brev bl redaktør Tranmæl l 1937,
som ble avsluttet med «partihilsen». ,
Vitneførselfm om dommerbeskyld'It
r
Russisk tronpretende' nf
krever krig mot sovJ"et
BERLIN (viaBonn) : Priv. til «8. Mai»
D en
russiske tronpretendent, storVLADIMIR
KyrllIovit8j
har rettet en appell til den vestlige
verden om å styrte kommuniststyret i Russland ved hjelp av vepnet
makt.
Han sa at millioner av landflyktige
n;t.··
fra Russland og fra Sovjets vasall.\,'
!;~Lom vil takka den største stater vil slutte seg til de vestlige
armeer. Vestr.1aktene har i over 80
~b1gdingen sin, og vi vil sig år
oversett mitt folks fortvilte stilling under dEm kommunistiske underVestens
h .... trykkelse, sa storfyrsten.
atafsmelin: 'tl'\>klret for· kort· -tid . ~~
at·
~~. ::.=::n :.::~::.Bun.".",Ql."t-=~~~~~:;;'~'I;' .1:.:n:''':.'::~~~
fyrst
ningen b ~ avsluttet med at tiltalte
tok den tilbake.
Det var å forutse at justi$Qfrenes
harme og forakt overfor den beh8nd
!ing og forsøk på kriminalisering som
mange av dem pli. mer eller mindre
svIktende grunnlag er blitt gjort til
gjenstand foI' ~, måtte få utløp i ut·
fall av denne art. De norske dommeres egen lærer, Norges største jurist
og lovkyndige i nyere tid - JON
SKEIE - har brutt sta'Ten over
landssvikanordningene og alt deres
vesen, og betegnet kriseano.dningene som retbu..;yldige. Han mente, at
medlemskap ikke rammedes av § 86,
naturligvis-.
Dommerne kjente Ske!es oppfat nnig. De kjenner HaagerkOlI'Tf'nsjonens bestemmelse_' for krig og okkupasjon m. v. De kjenner kapitulasjons
avtalen, og en rekke avgjørende erklæringer bl. a. dav. regjeringsadvol~atKristen Johann"ssens 2 redegjøreIser av 27. mai og 14. juni 1940 til
NO'gM
~.;::,o=:: _
Dkekto,
Frontkjemperne
V ar det i
1939 at Russland og 'l'yskland overfalt Polen og delte lan·
det mellom seg, og var det russerne som senere myrdet det polske
offiser'skorps i Katynskogen?
Var det den 30. november 1939
at Russland overfalt Finnland, og
at den norske, svenske og danske
regjering oppfordret sine borgere
til av all evne å støtte Finnland i
kampen mot angriperen, og at
Norge søkte å verve en stor frivillig kontingent nordmenn til den
finske arme?
Var det ved hjelp av store leveranseL' av krigsv:ktige varer fra
øst at Tyskland ble brakt i stand
til å underlegge seg Vest-ElJropa i
1940?
Dersom ovenstående tre spørsmål kan besvares ped ja er det så
en kjlmSgjerning at etter den 10.
juni da krigshandlingene mellom
Norge 9g Tysklap.d ble innstillt,
'hnN'dA
1ftn'l'll:'lho_
#onhl'HltN"", l~h-A"_
------r---u-
\..1 I
nen har vært ført med Norges
Bondelag. Han understreket, at
det ikke
var bensikten
å bekjem 2014
Stiftelsen
norsk Okkupasjonshistorie,
pe de eksisterende bonde:ag,
men også vi, som representerer
et annet bondesyn - , må ha noe
å støtt& oss til. Vi må søke å finne en fri form, slik at vi har
noen å samråde oss med. Noen
«Varden»
beslutning skal ikke fattes idag.
Olaf Kaarsteln skriver
sa han, men spørsmålet må ut- 11. 2. 52:
Eg kjenner trong til offentleg å
redes til senere behandling.
takke deg, stortingsmann Bunkholdt,
Møtelederen Anders Hafskjold for at du var elt mannfolk - elt moga sin tilslutning til dette) og tlgt mannfolk - i ordskiftet om lands
uttalte at hvis møtet mener at svikoppgjeret i Stortinget. Du skal
arbeid~t skal fortsette må vi få veta at det er ikkje berre «partif~ller» og mogeleg NS som nærer shke
menn fra alle fylker tIl a sam- tankar!
'
råde oss med.
Å bryte den mur av opportune omEn rekke talere ga sin tiIslut - syn, som impliserte politikarar frå
Iling til denne tanke.
tingbolken 1936-19~5 'g fyrste tingbolken etter denne bda har, er verke.. ~e tr~ melln som h~r gått i leg eit karsstykke. Og fåe er det av
SplSsell 1 disse vanskelige år må dei tihgmenn frå denne tida som greifå forsterkninger.
er å sjå høgare enn sitt eige prestisje
mål.
Spørsmålet er:
Så lenge folket i val let seg narre
1 HVOR STAR VI I DAG?
av smålegdome~ og setter slike til å
•
styre og stelle l landet skal me heller
2. ØNSKER VI A BYGGE Opp ikkje vente det betre. Dette er ikkje
VAR. EGEN ORGANISA - sagt med tanke på noko sers politisit
SJON ?
parti. Det gjeld menn frå alle parti,
.
kanskje ikkje minst dei som sjølve
Disse spørsmål må besvares, lest vera kulturens vaktarar.
Den delen av det norske folket som
reknar at Norges Grunnlover den høg
ste lov i landet, må nok sjå seg om
etter kvinnor og menn til nasjonalforsamlingen som har større vyrdnad
for den loven og den ånd den er skapt
i, enn desse prestisjejegarane har
vist og viser. Når smålegdomen er
slik at dei ikkje har mot og meinskap
AMSTERDAM: Privat til «8. Ma!;>. til å 7edkjenna seg misstak, som dei
sjølve er klår over, kan det med god'~ har reist
es~emtc krav om ikkje vera meir enn ei meining:
om å overta den hele og fulle desse lyt iminsto få ferie på uviss
suverenitet over Ny Guinea, som i tid til dei har lært folke (styre) skikk.
dag ennå er under nederlandsk herJa, eg takkar deg lar at du braut
redømme. En indonesisk delegasjon dette jarnteppet, Bunkholt! Du er i
har ført langvarige forhandlinger pakt med framtidi, sanninga og frimed den nederlandske regjering
domen. Alt som ikkje er i pakt med
Haag, men disse forhandl,ingel' er dette kjem nok for dagen, vel' trygg!
kommet inn i en blindgate 'Og ansees
Og då fell prestisjerosune av.
for å være strandet.
Olav Kaarstein.
Man er bange for at indoneserne
vil ta seg selv tilrette på Ny Guinea, l - - - - - - - - - - - - - - - - hvilket vil slippe løs en ny storm somhet i Burma, i Malakka og på
over Sørøst-Asia, hvor situasjonen al Filippinene og kommunistenes heldige
lerede er komplisert nok i forveien krigføring mot franskmennene i Inved den kommunistiske gueriljevirk- do-China.
«Eit motigt
lnannfolk»
'.
o
I
I
til slutt vil bli vår og våres el,ter
lwmmeres redning. En ltommer
, i#ke,_,!t av uføret ved å smyge
og smlye seg fram medbykler;-
R'es
gjeng. '.. .".
,," '. .., ,.
II
f
l' Forsterknin'ger til
-------------~~------hilsen
Gammel kjenning.
Det ventes nye
sovjetrussiske forslag
til vesten
PARIS: Privat til «8. Mai».
hva Deres korrespondent erE tter
farer venter man i det :iranske
utenriksdepartement at sovjetreringen i den nærmeste fremtid vil
fremkomme med «et dramatisk for
slag» til en ny firemaktskonferanse
angående Tysklandsproblemet.
Det har vært an~ydet gjennom nn
derhåndskanaler at Kreml ønsker
denne konferanse for endelig en
gang å få løst problemet med Tysk
lands samling. Russerne skal yære
tilbø/ellge til it strt>kke seg oyerordentli b langt for å hindrp VestTyskland:~ gjenopprustning, ja det
sies at de ennog ;kal være villig til
å gå med på et fritt demokratis I,
Tyskland. under forutsetning av at
dette Tyskland er uøytralt og uvep
net.
I denne forbindelse har det vakt en
viss
i ParIs ati den
amerikanske oppsikt
overkommissær
Tyskland,
Mc .
Cloy, har avlagt besøk i Berlin for 1ft
overvære den russiske overkommissær general Tsjuikows firemaktsmot
takeIse. I Berlin erklærte McCloy:
~;~;'i:o!o~~~t:~~~~~~k!~~~~~t~~ste~;
r
Rus serne skyter •
•
sine
In"
D
B
Vbomber mot SI andIenaVlea
orge rsin innflytelse gjeldende for å hjelpe t.d Od'
le
til me~ å gjenreise '1;'ysklands samling- f ,a
m ed Ca Jer
ForeløbIg har man Ikke kunnet regi·
strere noen endring i russernes politikk, og man kan ikke ta dem alvor,
lig før de foresl{l.r en løsning som ik·
ke strider mot Vestens sikkerhet».
,
NYGAARDS \i OLD, PAAL BERG
SVEN ARNT2.EN. Dette er de
menn, som ved siden av KONGEN
selv, nå bærer landets høyeste ut-
Storstilet
merkeise. Disse tre skal stå som
eksempler for norsk ungdom, på
den største innsats for .anc. og
folk. Nygaardsvold fikk den ,istedet
for Riksrett, de to andre, vel rent
symbolsk, for å ha knekket rettsstaten.
Når skal folket våkne? Dette er
en forhånelse av le titusener av
dømte. JJen aller groveste forhånelse.
Ved siden av dette røper det en
mentalitet, som varsler ille for det
norske folk. Man tror nå å sitte så
fast i sessen, at man kan foreta
seg hva som helst. Det kan man
i dal!' også, men erfaringsmessig
reiser folket seg, når trykket blir
stort nok. Det kan man lese seg
til i historiebøkene.
stanken av tidsperioden 194052 kan ikke fjernes vea å parfymere den med utmerkelser. Er det ikke slik at ordensregnet er et tegn
på dalende posisjon? Fasaden pyntes opp mens det som er under vesten låtner.
B. F. K.
kommunist-aksjon
Vest-Europa
Etter hva Det Tyske Industriinsti .i tutt i Køln meddeler har ledende
vesteuropeiske kommunister vært
samlet til et hemmelig møte i Halle
hvor de har utarbeidet omfattende
planer for ulovlige streiker og sabotasjehandlinger innen skipsfart
og bergverksdrift over hele VestEuropa. Hensikten med kommuni.
stenes forestående aksjon er it
lamme de vesteuropeiske staters
beredskapsplaner.
Deres korrespondent har forsøkt
å bringe på det rene om det også
har vært representanter for de nor
diske land tilstede på møtet. Det
svares at forhandlingene var hemmelige og det har ikke lykkes uten
forstående r få vite deltakernes
navn, men ~ planene gjalt Vest.
Europa, skal det være overveiende
sannsynlig at også Norge og Danmark bar vært behandlet. ,o.. ,o.a,
!
I
ameril{anske baser
i Europa
~i~~~~~:~iS~ :r~~n~~~e~lts1 ~j~!~ l e t re
BONN: Privat til «8. Mai».
«Traumerei» av Schuman.
..L~IJ:V
m vil takka den største stater vil slutt; seg til "de vestlige
Dersom ovenstående tre spørssa bygdingen sin, og vi vil sig armeer. Vestraaktene har i over 30
mål kan besvares ped ja er det så
år oversett mitt folks fortvilte stilna og "{tUna um minnet hans. ling under den kommunistiske underen kjensgjerning at etter den 10.
juni da krigshandlingene mellom
trykkelse,
sa
storfyrsten.
Vestens
.~.( ,~.,
. "-~''''-~-'"
.. ,
Norge 9g Tyskland ble innstillt,
~tatsmetin' trykket for' kort, 'tid siden
hadde norske frivillige like·. stor
Stalins blodbesudlede hånd, men idag
retter de anklager mot Sovjet, Had-I rett og plikt til å kjempe mot russerne som da de ble oppfordret til
de vestmaktene tilin,etgjort kommudet av den norske regjering året !
nismen i tide, ville man aldri ha fått
forveien? I motsatt fall: Hadde
r.oen tredje verdenskrig.
Londonregjeringen i mellomtiden
Den 34 år gamle storfyrsts appell
oppnådd å bli a,w.-kjent av Mosker offentliggjort aven uavhengig avis
va? og fra hvilket ~idspU!.kt under
i Vest-Berlin, Der Tagesspiegel. Storkrigen foreligger de' en norsk-rusfyrsten har levet i landflyktighet neWASHINGTON: Privat til «8. Mai». sten hele sitt liv. Han har fått sin
sisk militæravtale ?
Når ;Jle i tilfelle eH sådan kunnutdannelse i Frankrike og England.
Den amerikanske forsvarsminister I de senere år har han hatt sin resi.
gjort for det norske folk?
. Robert Lovett har meddelt at dens i Madrid. Han er gift med en
Vaklet den finske fron fra et
USA har til hensikt å sende bety- amerikansk dame.
tidlig tidspunkt, og ble Finnl.llld
delige forsterlminger til sine luftav den .;runn tvunget til å slutte
baser i Europa i løpet av året. Det
separqtfred med .ttudsland i 1944
vil først og fremst bli sendt flere bygging av flybaser i Nord-Afrika.
og var Den røde p.rme i dette tids:
fly til Frankr!ke og England. Hva Vitner har med sine egne øyne sett
rom på grunn av sin overveldende
landstridskrefter angår har ame- at materiell for 2 millioner dollars er, overmakt en like så stor fare for
rikanerne i dag fem divisjoner i Eu blitt stjålet under lossing i nordafri. Norge som for Baltikum og Balkan?
ropa og vil foreløbig ikke sende kanske havner. Et annet vitne har
Hvorfor evakuerte tyskernE. beflere.
opplyst at de amerikanske flybaser j
folkningen, ødela kom~ilunikasjone­
Byggingen av de amerikanske Nord-Afrika vil komme på minst 420
ne og brente alle hus i Nord-Norge
flybaser i Marokko har fremklat en millioner dollars i stedet for de 300
på sin tilbaketrekning derfra? Var
storm i den amerikanske kongress. millioner som er bevilget til formålet.
det for å utelukke at rUllserne fulgFormannen for en undersøkelseskom, Dessuten vil det kreves 2..,.3 år til utte etter og besatte lanuet helt til
misjon som er nedsatt av Represen· byggingen, ikke seks måneder som
Trondheim, og har russerne levert
tantenes Hus, Hardy, har meddelt-> forutsett.
tilbake andre områder som de been undersøkelseskommisjon i senatet
Endelig har et vitne antydet at de
satte under krigen? eller er det
a': han satt inne med bevis for at det fLnske myndigheter i Nord-Afrika
ovennevnte situasjon som reddet
,sløst bort mellom 25 og 50 millioner ikke interesserer seg for amerikanerNord-Norge fra å k.:>mme bak jern
dollars i forbindelse med planene for nes nærvær i landet.
tepTlet?
SN
Stormvarsler
i Sørøst-Asia
augILl!, JUCIJ en llIl.-C SUlIt SIKKC:r ...
O
-... - ..... ----... 0-- . . . _-- -----
I"
~
•
.
FlYktninger fra øst har gitt alarmerende opplysninger om russernes eksperimenter med V-våpen på østersjøkysten i den senere tld. Disse Ol)
lysninger s~al være blitt kontrollert av vestmaktenes etterrettningsvesen
og vinner tIltro selv om de lyder paradoksale. Opplysningenes kjernepunkt
går ganske e~kelt ut på at russerne fra sine V-våpenbaser ved Kolberg
og ved Penemunde skyter seg inn på industriområdet i Ruhr _ meYJ. Vbombene havner i innsjøen Tlhu på Øsel samt i et triangelformet område
på Dagø. Triangelets punkter er Kar, sjøen Jarise og Haeskaa
Avstanden fra båsområdet ved Kolberg til Essen er n~yaktig like
lang. De nå pågåm..tde bombardementer av den fredelige innsjøen på Øsel
o~ mot Dagø-tria~gelet gir en betydelig kontroll av V-bombenes presIsJonsegenskaper, likesom man skaffer seg kjenskap til vindens og andre
meteorologiske forholds innvirkning på våpenet.
Presisjonen er under de siste måneders intense skytning blitt bedre og
bedre. Nye V-bomber med nye kombinasjoner av amm.misjon er også i
den siste tid satt inn.
Det antas at russerne i tilfelle en
åpen konflikt øst-vest, bare behøver
å sette inn endel kraftige V-bombardement av Ruhrområdet for helt å
kunne ødelegge den vestallierte våpen
industri i dette meget viktige om råde.
To av de nye V-typene «Wasser fall» og «Sænger· som brukes ved
beskytning av Øsel er en arv fra Hitlers V-'våpensmie i PenemUnde, som
nå pånytt er satt i stand av russer·
ne etter den storstilte demor.tering
1946.
Nye Y-baser mot Ska:ndinavia.
Pene~Unde er atter bhtt V -våpen-
produkSJonens sentrum, men utskyt ningsbasene finnes på mange forskjei
lige områder i østsonen og Tsjekk")·
slovakia.
På østersjøkysten merker en sta-
dig V-bombebaser ved RUsterort og
Mohn, på RUgen, Kurisches Haff og
Frisches Haff samt på Østels sydvestkyst. Den siste er· en av de baser
som har Skandin8.via som målområ:
de. En V-bas er også nylig blitt anlagt på Dagø.
'
Det er også gjort store fremskritt
"ed utbyggingen av fly og flåtebaser
langs østersjøkysten. Det gigantiske
flåt~byggeprogram er dog blitt noe
forsmket . på grunn av råstOffmangel.
Den russiske østersjø-flåte omfatter
for tiden 1 slagskip, l hangarSkip, 10
kryssere, 22 jagere, 190 torpedobåter
280 u-båter samt et par hundrede minefartøy og invasjonsbåter.
Under
bygging er 2 SlagSkip, 1 k"'·'·'ser, 50
torpedobåter og minst 200 v.
ter.
De viktigste RovjetrussisL flybase: er ved Wismar of> Straisund, på
RUgen, Herre!f .agen, Stolp, Gdynia
Danzig, Konigsberg Memel Liball'
.Pærna, Hapsal samt' Øselog Dagø. '
I forrige uke ble meldt at russerne
har begyn_ å skyte inn 6ine V-bomber mot Ruhrområdet.
I
i
:zStiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Fredag 14. mars 1952.
8. MAI
s.
P.
ftlGaKtør
«Han druknet i
et hav av sau»
Forsinket olympiabrevkort
ForretnUlgSfører
A~ B. ~",tHtJ
p" lt.11tmdbø
tJtlitt av lDtere.ssentskapet 8. Mai
La oss få et ja eller et ne·l
• , De
olympiske vinterleker er endt,
og Oslos befolkning trekker .et lettel• sens sukk etter alle slnnsbeVege1sene.
Nasjonalisme er jo et ord som får alle gode demok!'ater til å rynke på
It flyter. Grunnloven er ikke lenger den borger nesen, men i de ti berømmelige dager
Iige bibel tll rettledning for alle, og overens- har den mest rendyrkede nasjonalisfor ikke å si chauvinisme sittet i
komster som høytidelig er inngått, fortolkes og li- me,
høgsetet sA. vel i pru.en som 1 radio.
kefrem gjemmes og glemmes. Slik er det gått med Avisene hadde funnet fram sine støt
kapitulasjonsdokumentet av 9. 6. 40 og slik er det ste og feteste bokstaver somiialt det
med HaagerkonvensJonen. Det er brysomme dOku ... å la Mars-beboerne leie dem T kikker
ten, og radioreporternes orgastiske
menter, så lenge man vil hevde at Norge er en hvin og gisp der de ledsaget de norrettsstat.
ske deltakere i innspurten, fikk for.
Under Stortingets behandling av «Midlertidig bruket a:v hjertepiller og varlei-ianatil å stige farett'U~ilde. lov om serlege rådJJerder under krig m.v.», den så- dråpli!rnM
Flli!re ganger daglig har vi fltt ban
kalte beredakapslOv, i desember 1950 etterlyste MOSEID Hangerkon- ket inn i hodet at Vi opplevde verdens
vensjonen. Han sa: «Jeg ha-r tidligere i sommer henvendt meg til histOriens største, flotteøte og best ar
just1&m1n1steren med anmodning" om at Vi måtte få en fyldig og rangerte olympiade og at den ,heller
ikke i verdens kommende historie vil
klar og Si. omfattende utredn111g som mulig om folkerettens bestem le finne sin like. Selv Norges stor·
meIser, om Haagerkonvensjonen og hvilke forpl1ktelser og rettig- avla Våknet så voldllomt opp a.v attheter vl der her. Disse lover er jO fremlagt med muligheten :a.v krig heien at dens skrivekarle. ogfotu·
for øye, og da er det de internasjonale lover som raker opp over grafer til og med fløy l'Wldt i lutten
sin jakt etter OIYM.P.iSk. gul~og. øide nasjonale etter gaznmel tOlkning, men Under denne utvikling på
den har vi to gange daglig
tekst
og
annonser fått infi med skje· hvor
under Ol' etter krigen har 'Vi opplevet at det på dette område er
aldeles kolol.alt flink avtø4n
blitt det rene kaos. Det er i dag igen SOln vet hva folkerett er. Nå, ganske
var i de ti dager. VI får håpe det ble
det val' kanskje litt drØyt sagt, men det er iallfall f li som vet det. meget gull Itv det, - medal3er er man
Det er mange slais tolkninger, og det er spØrsmål hvem som har ikke fullt såintereøsert i. der i gAr·
den rette. Jeg vil for min del anse det for helt nØdvendg for bedøm- den.
Knut Hamsuns båre.
Selvfølgelig har også Bergenspressen måttet gi sitt besyv med i laget.
Således har «Morgenavisen;, en leder
med titel «Hamsur.. tragedie» og
«Bergens Tidende» en artikkel aven
lærer Beyer: «Ved etterretningen om
Knut Hamsuns død».
Redaktør Lauhn skal jeg forbigå i
stlllhet, men av herr Beyers artikkel
'
"
Apropos P. Chr. A. -- eller olymvil jeg gjerne få lov å sitere:
piaden personlig som Dagbladet kal«Det er vemodig å tenke pA at
te ham - har han ved siden aV sine
dersom Hamsun ikke hadde nådd
olympiske ryggøvelser også tenkt på
en høyere alder enn Ibsen og Bjørn
lesornes lattermuskler. Noen dager
son, som jo begge ble gamle, så
før Illkene skrev han i en av sine leville flaggene ha hengt pil. balv
dere om «olympiåtispene». Under den
stang over hele landet i dag».
IOVIlItde titel «l31andet konfekt)). NA.
Videre:
er jo ikke tisper nOe så sensasjonelt i
«Norsk åndsliv har ikke råd til
et utprllget kennel-organ, mlln a.llikeå avskrive hans diktn{ng på grunn
vel stellet man litt. Var det de ti beav villfarelsene i hans alderdom».
rømte olympiaplket som utgjorde en
«Når hån tier, blir det tysb. bestanddel av konfekten? Det Viste
Slik skrev Hamsun engang om den
seg at det hele var en trykkfeil for
dikteren han beundret mest av alle.
tipsene. Selv prentesvarten er altså.
Om Hamsun selv har det VØlrt
blitt hundegal i Akersgata!
tyst
lenge før han tidde. (? ) Om
Konfekt er intimt forbundet med
ham ligger det hærn'lere il. sitere
teaterkunst. Og jo mere blandet desto
de vemodige ord av den gamle
mere spennende. Nyhetsredaktør P.
Peer Gynt: «Jeg var redd jeg var
Chr. A. beordret derfor sportsredakdød lenge før enn jeg døde».
tør P. Chr. A. til l\. anmelde National
Er det ikke som om man føler hvor
teatrets olyriJ.pillke festforestilling. da!l artikkelforfatteren smatter av
Resultatet ble megIlt fornøyelig. Per
vellyst over kor søkkandes go' han
Aa.bel sie,. å le enda, og byens musi~ te å. få. sagt det? Men når han først
kere humrer. For riktig Il understreskal sitere Ibsen, hVOrfor da ikke ta
ke anmelderens suksess opply~te blamed det der om at hver storhet skal
det dagen detpA at det nok ikke hadstyrtes og stenes?
de vært Filharmoniske orkester unDog, hvorfor gå over bekken etter
der Odd GtUner-Hegge som hadde
C. J. Hambro har i sin utmerkede vann? Hvorfor ikke si med Hamspilt, men Nationalteatrets eget or·
orientering
i
Knut
Hamsuns
liv
og
sun om Hamsun: Han druknet i et
kester under sin dirigent NordløffKnudsen. I>et hadde også hersket di- diktning «Morgenbladet» for 20. og hav av sau'!'
vergerend(; oppfatning mellom anmel 21. ds. henledet oppmerksomheten på
d€ og dirigent om tvilke musiJ-k- den nå glemte skjematenker Gabriell
stykker orkestret hadde spilt.... Og Langfeldt.
Jeg henleder interessert eS oppmerk
rekkefølgen av dem.
Begynnelsen er som man vil forstå, llomhet på Sivert Aarflots anmeldelmeget lovende, og både skuespillere Se av «På igjengrodde Stier» «Aftenog musikere venter nå. spent på den posten» nr. 447 for 28. september 49.
Gabriell Langfeldt såkaldte tUsvru'
videre utvikling. Med wllterkritikeren som anmelder i Jordal Amfi og foreligger i kronikk (Crottique seanfotbiillreferenten i Nationals orkester daleUse) AftetllJoSten 465 8. oktober
r det en kjens..;.ierning at i siste
1949 under den selvavslørende titel:
pil. neste Ibsen-premiere.
halvdel av okkupasjons perioden
Varig svekkede sjelsevner.
hadde
Tyskland allerede tapt krl ~
Nedenstående spisSQrd gjengis i
gen og at det derfor bate
et
utenlandsk presse, men er øyensyhlig
tldsspønmål når ~eden mAtte
un11gAtt Oslo-aVi!lenes. oppmerksom"
komtne?
het: Da ishockey-kampen melloin U.
Var det ikke nettopp i dette tidsS. A. og Tsjekkolllove.kia val" endt,
rom at mange unge nordmenn gikk
fSikk den tsjekkiSke kaptein Dubnich V i kjenner til de fleste presters
i deknil'g og begynte A. titføre lahen. til det amerikanske lags. kaptein opptreden i etterkrigsårene. Fra de
botasje mot fabrikker og kommuog rakte fram hånden for å takke mange prekestoler. utover landet gikk
nikasJoner '/
tor en rod kamp. Amerikaneren holdt forhånelsens og fordø 1meIsens banGikk ikke :l.sse sabotasjehand •
dog hendene i siden og svarte:
stråler over oss. Her var sannelig ikUnger vesenmg ut over IWvilbefolk
~ Deg tar jeg ikke i hånden!
ke meget igjen av bergprekenens mo
nlngen'?
- Slil.s i det, da, svarte tsjekkeren ralske linjer, av frelserens forsonende
Hvem var det som i den Ilitltall·
Or; snudde seg og gikk.
ord. Menneskelighet" godht!t, kjærligsjon ga ordre til å «likVidere» NShet, forsonlighet og rettskilffenhet folk og andre'?
I sentret for hele verdens oppmerk- de visste ikke hva det var. De sådde
Var de kla!' over at tyskerne som
somhet måtte. det selvsagt også dri- hat, de sådde ondskap, de sådde
represalier ville la en masSe uskyl..
VeS «Sosietetsteportasje». Fra Oslo ufred. De holdt ikke mAl. De val' san
dlge norske borgere skyte'!
kommunes «farvel-cocktail:!> i Råd- ne1!g ikke godviljens menn, nei så
Skulle det ikke synes nødvendig
huset har Aftenpostens påpasselige sannelig om de var. De var noe ganå granske de som utfø!'te likVidasosietetsløvinne festet følgende; lille ske annet.
sjonene og sabotasjehandlingene,
idylliske bilde til verdenshistoriens .. Fra min barndom og utover i vokog deres beveggrunner?
blade: d ly aven av Per Palle sen alder hadde jeg adskillig respekt
Hvilken politisk fortid hadde
Storms bronsestatuer ses redaktør P. for prester. Kanskje det var endel
disse menn og h\llken stilling IDD..
Chr. Andersen i munter t8te-å-t@te medfødt respekt. I moden alder vil
tok de til forsvaret før krlgen'1 med gullpiken Jeanette Altwegg som. jeg kreve noe av presten for å vise
Kan ,.. norsk borge!' som privat
tor anledningen har lagt ballerina - ham respekt. Jeg vil at prestens ord,
og offentlig i· mange år har preket
skjørtet igjen hjemme og opptrer i presh~ns forkynnelse skal rime, ikke
fedrelandsfortapelse og sovjettilbestrekkbukser.»)
skal komme på tvers av den måten
ilolQCI. h&h............. _ ....
___ ___
plasser, sportsp!asser osv. på Frognerterrenget. Men det er jo bare ber",gnet på ganske alminnelige skatteydere.
Men byens befolkning kan ta olympia-«Underøkuddeb med ro. P. Chr.
A. bar regnet ut at hver norsk guUmedalje kan verdsettes til 3 millioner
kroner.
som en verdig pendant tU grensemonumentet. Pussig er det Il høre at
journalistene måtte utsty!"es med en
«guide», - var man på norsk side
redd for il. slippe dem løs på. egen
hånd og for at de skulle bli forbauset over å finne at ikke alt stemte
overens med greuel-meldingene fra
London? Måtte de «prepareres» på
forhånd? Reys 1Ule avsløring åpner
interessante perspektiver og gir kanskje forklaringen på mange besynder
lige meldinger i de dager.
Men tilbake til -lelteciåden. Her har
Rey i snart sju lange år bjeffet på
filmprodusentene for deres ·fantasiløse og ubehjelpelige manuskripter,
mens han selv har sittet på alle tiders stoff. For et sujett: Rey på ferd
gjennom den stille iSOmmernatt kveilet opp under en presenning på en
svensk dressin. Og med en svensl{
jernbanem:mn til å. trampe takten til
alle tiders boggi-voggi·sang - - Det skal bli interessant å se hvilken.filmsjef som kOmmer først til
møllen. Kanskje hr.. lJ:arutn? Han og
Rey har jo operert sal1'men før .•
OSlo i februar.
ASTRI.
SN
O
A
meg li sende Dem noen ord
T illati anledning
pygmeenes dans om
melsen a.v disse saker å ha en riktig vurdering av folkerettens og
Haarkonvensjonens bestemmelser.>'
Senere l debatten sa MOSEtD: «Jeg v11 påny beklage at det
tross henvendelser til justiSlnihiSteren og en rekke av komteens med
lemmer om ti. tå klarlagt de spørslllål BOlD. jeg nevnte i mitt innlegg
tør, ikke har kommet noe svar, og det er såvidt jeg ser ikke gjort
noe for å klarlegie de spØrSrnåb>.
Etter disse to utvetydige utfordringer måtte tilslutt -- dagen
etter - jitsttsnemndas formann, RAMNDAt, svare, og vi gjengir
det stenogratiske referat: «Det er kanskje best fl. taka til med eit
spØrsmål som relJresentanten Moseld gjOrde til jUstisministeren og
til formannen i j1l8t1snelnllda i går kveld nett fØr han slutta fore~
draget sitt. Han spurde om det ikkJe var tanken å få utgreitt den
folkerettslege sida ved desse ~pørSlnåla. Eg kan ikkje svara på dette
ann .. som formann i jUstisnemnda, og eg vil då sela at med det arbelelet som juatisnernnc1a her har hatt føre seg og med den tida ein
har hatt, Vår det ikkje råd på nokon mate a 'få. ei slik utgreiing. 'lrulle ei slik utgrel111g ha 'Vort1 tUllt forsvarleg, måtte vi hatt spØrs
Milautll'eielde både frå norske og frå utenlandske sakkundige. På
mange mAtar Var det heller ikkje aktUelt for justisnemnda i dette
høvet å. ha. nako utgreiing pa brei bassis kring dei reint folkerettslete øpørllmåla som kan reIse seg i samband med drØftingane av
dettE! lovverket. Einskilde greiner har ein fått greitt ut ved norske
QQkkUl1nige. Sjølvsait vil eg ikkje ha noko imot at ei slik utgreiing
vert IJeven; til dømes til den nye handsaminga av saka om fire år.
eller elles når det måtte verta aktuelt, men det er ikkje justisnemndå $1 M.k: og justisMrtuida kje"" ikkje til il. taka initiativet her. Det
får !1hten kom ftå jUstisdepartementet eller frå andre interesserte.
JUsti4nemnda. har ikkje noM høve til å krevja ei sUk utgreiing om
det Uckje skjer i samanheng med ei Sak der det kan vera aktuelt,
Olr skal ei slik utgrellng gjerast, må det verta gjort i god tid.)}
MOSEID repliSerte til dette: « .... Så er det et uttrykk som er
brUkt Mr i flere tilfelle: den som «deltar På utilbørlig måte». Som
v1 vet fra rettsoppgjøret har dette uttrykket vært svært flytende
er det fremdeles. I den fØrste tid var praktisk talt a ItutilbØr·
lig, og det førte til mange uriktige og ganske strengedommet. I
den SaMre tid har jeg med glecle satt at dOlnstolene mer og mer
er kommet <l1)P til det nivå som VIi hadde tidliltere. sådan at det ikke
0'
*
Skal man tro avisene, er det gamle mindreverdighetAkompleks overfor
svenskene, takket Være det dundrende svenske nederlag, erstattet av
storhetsvanvidd. Dagbladet har kunnet berette om en pent antrukket
aldrI! herre som tok oppstilling lJå
Majorstuen stasjon og spurte hver
s-/enske som kom ut av Holmenkoltrikken, om hvorledes det var rått
med Mora-Nisse. :Den elskelige blItre.
gom Sikkert SkUlle gjøre opp for utal
lige «svenske-pal,ker» i hine hil.rde
dager, sto der til langt på kveld, til
det ikke var flere svensker igjen l
terrenget. Og fra ish(v~key-kainpen
mellom tyskerne og Svenskene for
telles det at de norske tilskuerne hejet
av sine lungers fulle kraft til de tyske spillere, mens de overfor de Syen
ske iakttok en isnende taushet.
Det norske sportspublikum viste
forøvrig en bemerkelsesverdig holdning overfor de tyske deltakere, til tross for storavisenes ustan.ølige
tendensiøse og sjikanøse forhånds •
skriverier. Det viser seg altså åt P.
Chr. A.. Slfiding-Larsen, Sirger An"~rsen og hva de heter, har hatt li·
ten føling med hva det store publikum tenker og føler. net er noe vi
-~te har inerket og )mtalt, men denne gang tør forholdene ha vært så
tydelige at selv de l' wnte hetrer må
ha oppdaget det ~ og ha forstMt at
-1eres hetz-propaganda. er omsonst.
*
Apropos chauvinisme skriver bladet «Unge høire» i sitt nr. 7:
«Det er n~. for øvri: C'gsft et stort
spørsmål dette med den ol~ mpiske
id~ som fredsfaktor.
Det IIInakkes
«jerne litt om den side av saken Ved
spesielle anlednir'ger både Ved
festbord og i høytt \lcre. Men siden
de olympiske leke.r ble gjenop~. i
moderne form har det Sannelig 'van·t
smått bevendt med freden her • ver...tA""''!
-r:;,..,.
",_.-..._! -
_"1_
Hamsun
Gabriel Langfeldt
Okkupasjonsmorderne
E
""1'
Vi og presteskapet
.
1"J'l;r1.n~",
~ ....... ~"",..1 ...........
'
.....
_____ 1_
_,_
'hOT'lo
l .....,. ....... ,..
1.; ................ 1....
n.... ....... ~ __ ...
~1'00""'"
'1! __
---
~
11~,
."~
I
«Vet er n:, for øvri
- .. ----- -- ---- --.. ------., ..d-----' ---- --- .---- "'.--- - 0--- -_.--
<'gså
brUkt her i flere tUfelle: den som «deltar På utilbørlig måte». Som
norsk Okkupasjonshistorie,
2014uttrykket
vi vetStiftelsen
fra retuoppgjøret
har dette
vært svært flytende
O,litJ', erog·detdetfremdeles.
l den fØrste tid var praktisk talt a ItutilbØr·
førte til mange uriktige og ganske strenge dommer. I
e
.
d&n Senere tid har jeg med glede sett at domstolene mer og mer
er K:ornmet opp til det nivå som vi hadde tidligere, sådan at det ikke
1;1111" "'ått sA. strngt fram, kan jeg gjerne si, som det ble gjort i den
,
I!I
. .
R
tørlt~ tid. Jeg m~ner at det uttrykket som Vi har i lovteksten, ( etts
I!tlidl/l», er et meget mer preSist og riktig uttrykk. Den grunn som
kanskje mest for meg, er at folkerett og Haagerkonvensjo er
for bedømmelsen av dette, og Sa• l enge h e l e d ett e proa Ulfj"'ronAe
Ye ,.. '" u
blem er helt på det uvisse og man ingenting vet om hvordan det.
tolkes, er det nokså lettsindig etter min mening å vedta lovregler
'
osv.»
me""\ol "'rd som «uti1bØrlic:i'»
Het står vi i dag. og så vidt vi vet, er man ikke kommet et skritt
lenger. Men et det ikke nå på tide, at vi får en uttømmende utred1'l111d' aV de sakkyndige og en utv~t:Ydig beSlutning av Stortinget?
e
l t E H
lt
rOlket har kraV llå et j a eller et nei på spørsmå e: r. aag. onvenajtmen aV 190'7 gyldig og. går iden i gitt tilfelle foran norsk lov'l
Et ja li.pller perspektiVer for de heste "landssvikere». Et nei må få
veier
v..
______________
kOflSe1tvenSel' internasj(malt.
I
I
~i_-----------~--
drabant Canada hen og stemmer
blankt mot det store flertall. Jeg må
al, at denne engelske stt!mmegivning
gjorde et pinlig inntrykk på meg. ~
eg er ikke ali særlig inne på inter Den slags handlemåte kan neppe hønasjOnal rett; Men jeg festet meg re inri under the noble art. Er det
lllte'ieived domøåviigellien over n· slik galnle England håndhever retten.
R.
IIKerlrtenaetvililteb. Norge • England
ved Haagdomstolen. Samtlige dommere unnta.tt 2 avga. sitt votun i favdl' av Norge. De 2 som stemte lnot
Norge og i engelsk favør, det var nett
opp 1i':nglandll representant og repre- O en norske olympiakomite har bestemt åt den tyske na!ljonalsang
••"tanten for det engelske dominion
heretter ikke skal være «beutschClhMa
Me<t det helt overvelelide i'lertall land, Deutschland tiber alles», men
for en dom i norsk favør, må en reg- en hymne fra Beethovens 9. symfoni.
ne med at saken var temmelig opp- Det må i sannhet sies å være en sang
lart. Likevel gAl' England og dets uten ord, Siden Olympiakomiteen n,o,
J
:e:SLe.
Iølge,m,l~."ae .""'" "liUIo'L.
Olympisk vif'ksomhr.t
w
"Utenl'lkskrutJikk
. . .1. . . . . . . . . . . .mB. .~'~51*M~·~€=5I
• •,
Mennen.,..
ltenSkat>ens
V
. sannheten
plikt er å sØke
for dens egen
s1tyld, uten alle bihensyn. Men
selv i politikken vil sannheten
setre tilslutt". - Disse ord av
overltl!ge .tohan Scharffenberg i
boken {(Norske aktstykker t1l olt"
kUPlLsjonens forhistorie» har sin
gyldighet til enhver tid, og etter
hvert som bruddstykker av den
annen verdenSkrigs historie sette$ sammen til et helhetsbilled,
kan man bli forferdet over hvor
meget ennå er Skjult og hvorle~
d~$ folk flest er blltt9.mmet opp
p6, propaganda. og fortielser, S01l1
har likapt hat
misforståelser
av den stØrite rekke\l'ldde.
Lb. 0$$ bare se på forholdet·
mellom England og. TySkland
før den annen verdenSkrig. Et
venn$kapstorbundmeUom de to
land kutlne ha . reddet Europa
fra den hjetnsøkelse, som ble
kl'igens tesultat, og fra all den
frykt og elendighet som fulgte
og som vi I'1nnå i dag lir 1l11der.
0'
Ved en tilnærmelse, som fant
sted mellom Chamberlains regje
ring og Hitlerregimd var det vil'
kelig lagt grunnvolc' for en britlSk-tysk all1anse, "om ikke bare kunne ha sikret Europa~ po~
sisjoner mot øst, men som ogSå
kunnet ha øket mulighetene for
å bevare det britiske imperium.
Den britiske BerlinambassadØ
ren, sir Nev1l1e Henderson under
streket i en meddelelse til F'or~
eign Office 12. aug. 1938 at 1en
av visse kretser tilsiktederig
med Hitler-Tyskland bare 'ille
gavne verdensjØdedommen
og
verdenskommunismen, idet man
i Tyskland klart innså den fryktel1ge risiko ved en fortsatt
skjerpelse av motsetningsforholdene mellom Vesten og TySk land. Det ble ikke som Charnl:ler
la1n håpet «fred i Vår tid,;, men
en uhygj!,el1g innbyrdeskrig mel,..
lom de europeiske stater til for·
del for den anonyme fedrelandsløse kapitalmakt, som sammen
-
n - -....~.. • .....
""""
;:!IV""
U ...... UA·tA::
UKVIU,B.
idylliske bilde bl verdenshlstorlens
id6 som fredsfaktor. Det o "sn ~~e~ blade: «t ly aven av Per Palle
'i'jerne litt om den side av sake ved Storms bronsest!l;tuer ses redaktør P.
spesielle anledni1'ger _ både ved Chr. And~rsen I mUhter tl!te-a-tHe
festbord og i høytt 1kre. Men idenftled gUlIpI~en Jeanette Altwegg .som
de olympiske leke;r ble gjenoPt"t ."';,. i ~o~ anle~n~ngen. har lagt ball erma :
moderne form har det sannelig vært SkJørtet IgJen hJemme og opptrer I
smått bevendt med freden her i vel'- stre~kbukser,»
den!. En Olympiade er en gigantisk
TIdene forandres! I ~amle dager
og herliA' idrettsfest, men mon den gikk m~n med Jeanette l den grønne
ikke kaller mer på chaUvlsmen enn skov. Nå søker man ly bak en bron)~ fellestanken ?
sestatue, I sin gullfeber.
'It
O
I sine n1HmOrip.r
l
SN
O
England og rp,lIp,n
e~'.stort !IIU"l"U'LI:l!"'V~IlIle
sjonene og sabotaSjehandlingene,
Fra min barndom og utover i vokog deres beveggrunner~
l4en alder hadde jeg adskillig respekt
HVUken politisk fortill ha.dde
for prester. Kanskje det var endel
disse. menn og hvilken stilling Inn..
medfødt respekt. I moden alder vil
tok de til forsvaret før krigen'/ _
jeg kreve nOe av presten for å Vise
Kån ;il norsk borger som privat
ham respekt. Jeg vil at prestens ord,
og offentUg i mange år har preket
prestens forkynnelse skal rime, ikke
fedrelandsfortapelse og sovjettilbeskal komme på tvers av den måten
deIse påberope seg nasjonalt) be ..
han lever livet Selv. Prestens liv og
veggrunner?
prestens lære må harmonisere. Det er
Kan ikke okkupasjonstidens likvi
vanskelig, vanskelig for oss alle.
Rett skal være rett, det var også deringer best betegnes som mord på
*
*
endel prester, som virkelig var pre- politiske motstandere?
Forkortet disse ugjerninger kri.
Og så var det den ideelle tanke
På fallrepet har olympiaden også ster. Som talte forsonlighetens ord,
geq med en eneste time 'l
om amatørskap! - Nei. na bll'r VI'SSt skjenket oss en ny HELT, - eller full
av
stor
menneskelighet.
Tiltross
r tI
Sitter noen av krigstidens likvien gammel sportsjournalist litt for rettere sagt, han har selv løftet skjep for parolene fra den øvese
pret
a ,
'irOV, men jeg kan ikke dy meg å ut- pen av lyset. Olympiapostens siste Vi er disse prester evig takknemlige
datører i høye stillinger innen den
trykke min tvil over det amatørskap n'lmmer ble på grunn av den norske
Nå er det jo mange preser, som norske siviladministrasjon 'l
som bl. a. har Sl'n ekdpone' nt l' Dlck søndagslovgivning trykt i Karlstad, trer fram og offentlig erkjenner, at
Hvem er det som i en gitt situa"
d
Button from USA Som betaler sin' tre og blant det personale som ble sendt et er begått u re tt mo t oss. Bk'
e Jensjon skal stå for de nye beredskaps
lover?
.
ner 1000 (!) kroner dagen for å lmre til Sverige for å gjøre istand numret, neIser kommer i stadig økende om·
il. slå piruetter pil. isen,>-'
var også A-gate.s Åsgårds-Rey alias fang fra landets prekestoler. Preste*
Reidar Lunde i egen to mete,' høye nes øyne begynner å åpnes. Og anVinterlekene har kostet Oslos skat- person, Norges lengste filmanmelder. geren er kommet inn i deres Sinn,
teborgere 10-12 millioner kronElI' i Under et to-spaltet bilde som er tyde n:enneskel.!g~1?t . og rettskaffenh~t
«.olympiaskatt». De samlede utgifter Hg inepirert aven viss art amer!- gJor seg IgJ~n gJeldende. For en tId
bl lekene beløper seg til 15--1GmiI- kanl!ke filmer, kommer Rey med føl- siden hørte Jeg sokneprest Bolling i har den franske forfaUer Edmond
Iioner som Oslo kommune har mAt- gende sensasjonelle avsløring:
Skogn: N;. Trøndelag . tale. Hal~. ga Jaloux gravet fram denne historie,
tet punge ut med. Inntektene bet-eg«Midt pli natten hadde jeg et gan- sannelIg. smeembetsbrødre SVIende som Oscar Wilde (som selv var offer
·nes, til 4-4,5 millioner. Opprinnelig ske merkelig mote på Charlottenberg slag. Jeg hørte det S~IV. Han uttalte for mange pengeutpressere) yndet It
beVIlget Oslo 8 millioner, men senere stasjon jeg hilste på den jernbane - bl. a. at dat var begatt megen urett fvrtelle: Da en rik' og høyt ansett
har man stadig måtte øke summen; mann aom natten mellom 7. og 8. og ondskap etter krigen. Og dess- englender en kvell fcrlo.tsin klubb
Den kunstige isbanen på Jordal hll.!' mai «smuglet» meg' over grensen for verre sa han, måtte han erkjenne at i St. James Street, ble han antastet
kostet 4 millioner (!), Holmenkon- at jeg i Charlottenberg skulle møte pres~ene svært ?fte har gått i ~pis­ aven ung lurvet mann, som hviSket
};Jakkens nye utformning 2 millioner, 10 utenlandske journalister og være sen I denne trafIkken. Det var harde til ham: Jeg kjenner Deres hemmeutbygningen av Bislett 1 5 millr..i)n ':leres guide inn til Oslo. Han pakket ord. Men var de ikke sanne? Vi må lighet, men hvis De betaler meg 100
Norefjell 1 million og Rø'dkleiva ~ meg inn i en presenning og la meg på g!ede oss over den sene erkJennelsen, pund, skal jeg tie. - Den rike mann
million. Derimot har byens befolk. en dresilin av den typen som også VI håper det ik,ke blir bare tal~måter. betalte og ble nå et regelmessig ofning ikke fått det lenge planlagte ()t!' våre jernbanefolk L"uker når de skal
Nå venter VI at prestene gjør n~e fe for den unge manns trusler. Så
sterkt etterlengtede frilufts areal med "ontrollert linjen. «Du åker bii.ttre i for å rette P~ begått urett. TusenVIS lå han og skulle dø, lot den unge
badedammer for Sm:, og store, sol- "\ag», sa han, åker som en gullgutt! av menneskelIv er ødelagt for alltid, mann innkalle og sa til ham med
Og så lo han Ilke befriende de!lig som men tuseJ;er kan enn~ reddes og gis Svak stemme: Nå når De ikke kan få
7. mai Ilelv».
levekår p~nytt. Jeg ::ttter nettopp og mere ut av meg, kan De måskje si
en gang er på farten, bør den bestom
Har man hørt på maken til helte- hører prestens søndagspreken, han meg hva min hemmelighet var?
me at Norges nasjonalsang hedet.ter~I{RP! Tenk å la seg «smugle» over taler om ans",:'!r, Jeg setter dette
Ikke Skal Være: Bjørnson _ Ja vi el- grensen etterat tyskerne forlengst sammen med var sak og ten~er: Fø- RETTELSE.
sker, men Alf Prøysen - Husmanns, hadde kapitulert. En minnestøtte av, ler llkE'vC'l presten ansv'!r? VI får se,
r vår Norums-artikkel i nr. 9 var
det en trykkfeil i sisste linje. Det sto
polka,
Rey i naturlig størrelse bør snarel\t
R.
Lise HOUH. Skal være: Lise HOUM.
A. H.
"lullg reises VNI jernbl3,ndinjen .--
MOSEtD repliserte til dette: «.... Så er det et uttrYkk som er spørsrriål dette med 'den· I
.. ,
'.
.
ml
o-
2,r
med verdem;jødedommen og ver !>nn å gjøre forsøk på a· avvetge Victor Cazaleth, skulle det opp-, be ide for å avverge en løsning 1
denskommunismen ~le de virke- den allerede da truende verdens rettes et nasjonalhjem for jøde- forståelse.
lige s e i r h e r r e r , k r i g . Vi gjengir PitbWs forkli\r- ne. Tanganika, Madagaskar og
Forkastelsen av Pirowpu..nen
Dette er ikke bare hypoteser lng etter «News Cl'onicle»:
Britisk Guinea ble nevnt som og.- sabotasjen oVerfor den gjen...
og det skrives ikke for å Skapp,
- Jeg mislvlikedes i mitt opp-, mulige steder.
nom det aven jøde begåtte mOrd
nytt hat og nye fordommer, men drag på grunn av at Hitler for..;· Chamberlain syntes å være re- på den tyske diplomat von Rath
il i s,t o ri e n tar ingen Sidehen~ sØkte å oppnå en overenskomst de til stor ettergivenhet overfor ! Paris betØd, at verdensjøde _
syn, den sØker bare sannpeten gjennom Frankrike, Hadde jeg de tyske aspirasjoner i østeUro- domm a l1 helt kalt ofret 'I'y.sk~va det enn skal koste. Og h~r hatt held med meg" ville den ail pa, f. eks. i spØrsmålet om den 19nds jøder på krigs gudens alter
kan vi hen',ise til, et tidligere nen verdenskrig ha blitt utkjem polske korridor, og Hitler var me for å få i gang den annen Vf!rhemmelig stemplet dokument pet mellom Russland og Tysk· gat tiltalt av fo.'slaget. Men ...... denskrig, som ga til beregnet refra den an"'en vedenskrigs histp land mens de andre stormakter så kom attentatet i Paris mot sultat, at verdesjødedommen og
rie, som nettopp er offentlig· kunne intervenere for å gjen - den tyske diplomat von Rath og verdenskommunismen i avgjøgjort i britisk presse og som be- nom tvinge sine egne vilkår, når det ble etterfulgt av voldsoJmme ren de grad forsterket sine maktkrefter verdensjødedommens an de to stridende parter var utmat antisemitiske bølgel i Tyskland. posisjoner på Vesterlandenes be
svar som anstifter av verdens - tet.Chamberlain sa til meg i Lon Verdensjødedommen protesterte kostntng.
krigen. Det hadde vært mulig f(jr don at han hadde satt hele sin heftig og Chamberlain ble tvunVi vet ikke hva disse avslØrin
en pris av 1000 millioner pund å ans,"p 1se på spill for å oppnå en get til å kalle sir Neville Hender- ger kan fØre til. Det sannsynUgløse det tyske jØdespØrsmål og overenskomst med Tyskland og son hjem fra hans post som am- ste er vel at de ties ihjel Og legclermed n. et av de vanskeli~ste at han var utsatt for hårdt på - bassadør i Berlin forat han skuI· ges ad acta i historikernes verkkonfliktspØrsmål ut av verden, trytt fra verdensjødedommens le avgi rapport om situasjonen. sted for så å bli tatt opp igjen,
'nen dette forsØk ble sabotert fril. side for ikke å gå med på noe
Det betød at hele den store når forholdene blir mere avkla'n\0 isk hold, og så kom ulykken.
alminnelig oppgjør med Hitler. rlan måtte oppgiS.
ret og veiene mere farbare. Det
Sakens sammenheng fremgår Hans egen stilling skulle bli neDette er hva «News Cronicle» er selvsagt ikke uten en viss riav fØlgende, som vi gje1"gir etter sten uangripelig hV-is Tyskland forteller. Det engelske blad «Uni siko å st1l{ke hånden inn i hvepden britiske presse som refererer "unne overtales til å slutte med on» tilfØyer: Den av «News Cro- sebolet særlig så bråket Som for
en forklaring som er avgitt til "inantisemitiske politikk.
nicle » gjengitte forklaring ka - holdee er i dag. Men det er verd
pressen i Johannesburg av deri
Tilbudet giltk ut på at Hitler ster et helt nytt lys over situa - å merke seg at det denne gang
sydafrikanske politiker, Oswald ,kulle betale jødene 500 millio - sjonen mellom Mtinchenavtalen er den britiske presse som har
PIROW, som har vært forsvars- ner pund eller frigi halvparten og krig-ens utbrudd og fra en lØftet litt på slØret. Det gir et·
tninister i Den sydafrikanske av deres eienrlom. Ame,.·ikanske helt ny synsvinkel. Det hele vi- visst håp for fremtiden, for når
mion. Pirow ble i 1938 av sin re C'g britiske jøder skulle tilskyte ser hvor lett man kunne ha Albion blir tråkket på tærne er
gjeringsjef, ~eneral Smuts, sendt ytterlige 500 mill. pund Ifølge unngått krigen, hvis ikke ,Jøde - den ikke å spØke med, selvom den
i hemmeU? oppc1,:ag til Europa, 1m plan som ble fremla~t av et dommens ondsinnede innflytel- i dag lnå slikke mange sår.
og det (Tikk llt På intpt l11indre medIe.." lW llnr~""hus~t k"~L,,il1 ~p hq,dcle vært så rastløst i ar-
,
Fredag 14. mars 1952,
-3
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Skoleinspektør Thorsrud deltok
en Tysklandsreise' i ·1941
et tel~
Vi
•
I
··--~--I
LESER nE
Vekkerur
Sosiolog'isk Tidsskrift
Kr. 18,10 - 21,50 - 23,50 24,78- 25,50 ~ 27,50 og 34,60
En sekt- og partilØS utforskning av
3enlieB mot oppkrav.
inntl~eugende
Urmaker R. Gjessing,
Ilenslilling fra hjemmeprammen.
frontleder, stortingsmann Carl P. Wri~llt
Nordmøre eller Romsdal
fortsetter vår gjennomgåelse og
dokumentaSjon av Thorsrud-saken. Vi ber hver enkelt lærer i dette
land som vil ha full klarhet over dette saksforhold - å studere følgende
numre av NORSK SKULEBLAD: Nr.
'7 for 23. februar 1946 (redaktør Kåre
Norunt), : :. 10 for 16. mars 1946, nr.
11 for 23. mars samtne år (Redaktør
Kåre Norum) og nr. 13 for G. mai
1946 (Redaktør pastor Anker Ho!
min).
Ved 4 gjennomgå disse numre vil
en bU vel informert. Man vil videre
fA. kjennskap til et vesentlig doku
ment, nemlig nedenstående skriV"lse
fra stortingsmann Car! P. WRIGHT.
De~te brever datert 7. mars 1946. Se
Norlk Skuleblad nr. 11 for 1946.
Dette dokument gjeng:r vi nedenfor 1 sin helhet for det tilfelle at ikke alle lærere skUlle ha de nevnte
nummer av Skulebladet for hånaen:
Vårt Samfunnsliv
utgiver og redaktØr B. Dybwad Brochmann, Bergen.
Til tross for at lærer Kåre Arvid
To par sØker opphold 1 påsken.
Norum således aven leder i mot- Gjer:ne 'med pensjon. -'Bill. mrk
standsbevegelsen i Vestfold - fikk «'påske, nr: 8l»
det fulle kjenskap til at skoleinspek _ _ _ _-....;_ _ _ _ _ _ _ _ __
tør Thorsrud tok denne Tysklandsreisen i 1941 etter innb'eng-ende henstilling fra herr Wright, så fortsettes
skriverLne, og det går så vidt at
Ynøte ugift bakersvenn ønThorsruds enke og barn må gå til
Eidsivating lagmannsrett for å. få skes tU vestlandsbakeri. SØknad
::enset skoleinspektørens minne .
til eks)el'isJonen under bill. mrk.
Skoleinsi>ektør Thorsrud var da av uStad1l arbeid nr. 8l».
,,;ått ved døden. Når det gjelder de
nærmere omstendigheter ved denne
trist livsavslutning - skal vi få lov
•
til il. dokumentere disse i et senere
*
. .Jeg tror at naar disse faktisk" onn nummer.
1 dus. kt. 7,20, 3 dus. kr. 16,70.
'veninger blir kjent, vil man forstå
"\t ang! _pet paa Dem i Norsk Skuletran~ pr. opPkr. VIKERSUND
'llad skyldes ubekjantskap med de
V ARSLAGER, Vikersund.
'kUske forhold, og at angrepet der:or er helt g1'1'nnløst.
Ærbødigst
. I '«Kongsberg Dagblad» skriver re•
CARL P. waZGHT.»
daktør Malm Vanberg bl. a.:
(sign.)
*
«I mange møter har Stortinget
Mindre bilverksted på Østlanigjen
drøftet landssvikoppgjøret og
*
«CARL P. WRIGHT.
den måte det ble fremmet på. Og :hA det søker øvet billnekaniker. Stortinget 7. mars 1946.
skal a l t s å det siste ord være sagt
Herr Skoleinspektrø K. Thorsrud,
Bare søkere som kan oppnå god
og saken i orden.
Porsgrunn.
Dorenfc1dt~~
Vi tror det ikke. Det er beheftet kjenning som teknisk leder a.v
med så m&D/le m&Dl{ler at folkets bilv~rksted kommer i betrakt..
I anledning av Norsk Skuleblads
samvittighet ikke vil sIA seg tO ro. ning" ~ed still~ngen følger liten
anD':"("p på. Dem i nr. 7 for i år ønsker ·40rentz Vogt har des,; ~ten offentligHva nå enn statsmaktene beslutter leilighet. Søknad med bevidnede
jet>' il avgi følgende erklæring:
~iort det katastrofale brev fra.. p::o- eller ikke så er det begått så megen
Ut på. vinteren 1941 ble det meg' fessor, dr. jur. ekscraordint... HR.. urimelighet i samband med dette at ~ttestf1vskrifterog lØnnsforlanmf,"r1t at De var utsett som delta- dommer Adolf LINDVIK til .(\-S det ikke kan tå.kelegp;es med snakk. gende:. BUl. mrk. «Leilighet nr.
ger i en l ~udiereise til Tysldand, som T-,jansbruket av 31. mai 1940, mens Pet har vært fremholdt her i blad,et 84».
ble arrangert av N. S. i sammad med -kt enn!:. ble kjempet i Norge.·
den gang det kostet noe. NA. er det
tyskerne. Fra. velinformert hold fikk
Det graverende ved landssvlkdom- mange som inntar dette standpunkt
je1:( også rede raa at en anmodning' lene er at rettene har unnlc.:.t- .inn- og vedkjenner Iieg det.»
Ul Dem orr. il. delta samtid!$;'" skulle -;-ående og samvittip,-hetolfullt å'drefte
være en prøve pa:>, Deres «l~ia1iteb og avgi øre disse Og" andre kardinal.
«stortingsmann Moseid ko·. med på 2'til 3 v. og 1(jøkken, søkes av
OV~ ..., .... cc nye f'."!.aktl~avere, slile at ""ørsmål, før de satte "!eg" til å døm- en uttalelse under debatten i Stortin· fhv. off. tj.mann 1.0810 el omegn
hvis De nektet aa delta, vilde denne -ne for «landssvik» på. løpende bånd! get som Var ganske bemerkelt.esver- Sikker betaler, og til tjo som a.ltnektelse fter all sar,nsvnligr.et bli
Det er disse bed"øyeUp,"e fort-tet-Iser dig. Han sa at vi egentlig ikke har
K
t
b'
brukt til aa avskjedir;e Dem frn Dp- -:om har skapt bakgrunnen for herr k!art for oss hva landesvik egentlig mu !gmann.
un sØs er og ror.
res stilling i Porsgrunn. De hadde al- ''1:arsemr utbrudd mot noen _ min- er for noe. Man har regnet med at BUl. mrk. «Takkn. for tilb nr. 87>'
le rede dengang ~)aadrat'. Dem de lo- dre heldi~ valgte cJmmere. Og ial- det å være NS er lan:lssvik, selv om
kaIe N. S.-my: 'igheters indignasjon. -all mindl .. heIdi P.' y-lp:tc dom .. ! Det
var det før tysk rne kom, selv. rige har krav på en gransking av siPaa ':ette tidstJunkt ansaa jeg det f en forståelig bitterhet over denne man
om man gikk inn i NS pA. oppfoi'd
for meget uheldig om De simlle bll'omspraksis, som etter ledende juri- ring for å hjelpe Sin bygd, for A. hin. ne s*er noenlunde i overensstemmel
nVSkjediget og erstat~et med en N. ~ters menbg har krenl:et norsk lov dre at en farlig NS-mann, kanskj!'l en Se mt1d Bunkholts forslag - så sant
S.-skoh' lspektør.' Det 'fC: da aLe· ')g rettsgrunnsetninger, samtidig som tysker kom istedet - så er det lands vårt land ennå er en rettssat, hvor
rede for r.tange N. S.-folk i ledende -'f'nhar oV('''f'r>tt historiqke kjensp:ier- svik.
alle s~a1 Være like for loven.
stillinger vaart distr~kt. og trykket ninger og den almen parts oppfat _
Det ','er nok litet av debatten i tinMen dersom man arbeide' for
og presset var meget stort. Noen or- '1i!l8' _ og har skapt rettsopp&jørets
tyskerne og direkte hjalp dem tn å. get om denne sak referert i lokalganisert hjelpevirksomhet for avsk', c'.takende etterdønnin;,'! '.
,føre sin krig mot Nr rge _ ja., så. pressen her, men selv av dette lille
digede funkSjonærer var da ennu ikMen det mil. sies at 19.nds!'!vnda~.
gikk man fri og ølllte karer som de får man et sterkt inntrykk av at
~e etal::lert, og vi var meget engst", Clannsrett,:ns uom over Harsem nep- sistnevnte er nå pA. sin høye hest. BunJq101ts motatande.'e manglet, arhge for at enkelte under dissp for- "le var blitt brukt som ,P,'runnlag, hVis
Derfor burde man etter vår mening gumeJlter, når de, som Løberg og
hold kunde svikte.
'J'orbllndet for Sosial Oppreisning el- lære litt forsil~tig med A. bruke ordc,t Wright i mangel av saklige' grunner
Samtidig gjorde del
oppi'!<tnin' 'er «8. Mab ikke hadde satt i gang 'nndssvik i tide og utide.
måtte gripe til uttrykk som nærmest
sig gje1cbnde innen de ~Cende kret· ,jennomlysningcn av domspraksis etDet er ikke alltid det passer. Selv må betegnes som personlige grovheSer av motstandsbevegelsen i vaart er «fl"igjøringen:~.
ikke på. mange som er dømte og av- ter - og det fra stortingets taler.
dlst~ikt a.t det vilde Være ønskelig- Men lyset var naturligviS blitt satt skjediget passer det.l>
stol!! Høyres fører, Hambro, hadde
a~ ha noe:, l1iode «l!ttere» med pp, ':3. Feldtmat.r. jommen og andre eiennok o?,'så. en følelse av at Wrights
dlsse «StUdlerelser» tIl Tyskland, saa dommelige rettE-lige kOl1junkturfeno~
opptreden Ill. nær inn på Vikaguttman kunde fa et objektivt referat av, 'l:1~ner. DisEe vil naturligvis i sin tid
0_.(,"
sjargonp,'en for han forsøkte jo i ting
-,ne grunn bli samlet og kommentert "
hvad som foregikk. Av
~
'--7
møte' da~~n ett~r et slags forsvar for
s0kte rna:, a~. faa m~d gode jø_sinr;-cr
Uken har budt på det tapre vitne,
sin' partifelle Wrights brutale opp ~
b
d
V
d
paa studlereIser for arbeidstjenesten tidlip:ere stortingsmann FØRRE. Det
I et innlegg i la et « ar en», treden, ml;n dette virket bA.de søkt
:ll:icn,
skriver
A
.G.
Sundbø:
fl tt.
politiet og journalister.
' nytt'et ikke Il. mistenkellggjeC'e han~
De '110M 'har lest og hørt litt mere og a .
Ay . disse aarsaker henvendte jep, :ortid og nåtid.
rettcoppgjøret,.enn det lille som·, Jeg tJ;',OI;' Bunkholts plJ.rtifE)ller i Temig straks til Dem, da jeg fikk rede
Har statsadvoltaten spist Jesserten fra
fikk lov å komme fram i den vanlige lemark hår lyst til A. si 'ham etter
paa at De ikke ville delta i Tys:;:land" r",r hov~dretten?
dagspresse, f. eks. rettsforhandlinge- denne strid: eTa det hele med ro og
~n nN' ",., "",,,,,iI,,,, N!:t.i'nlk..""" '11""_ bry deg ikke mere med dil\Se fo,r.nærturen, og sa at jeg ikke var enig i
Dres nektelse. Jeg h'Cn. _illet inn trengl-nde til Dem om .i'::' delta som en"
-;od j~ss:ngobservatør, . at vi nu ~k­
!te ønsket at De :oaa det tidspunkt
8kulle :øpe noen risiko som kunne
øre til De:c av:-kiedi!';'clse.
Efter vaar samtale om saken gikk
"Je med paa aa fora'ldre Deres stand
')unkt, og deltok saa i den nevnte
.'eise til Tyskland.
Vaar samtale og Deres nye beslut'ing refererte jeg den gang til de le·lende menn l motstandsbeveg€lsn i
iistriktet, og alle erklærte sig enige.
Har De noen gang gjort Dem klart at også. menneskenes øko·
nomi bare utgjør. en del av den universale økonollli? Har De tenkt
p,å. k~nsekvensene? Vet De at også samfunnet er eD levend~ organisme, hviS .liv og sunnhet beror på lignende livslovmessighet ,som alt
annet 'levende? Vet De at kirken og staten delvis beror på visse, misforståelser'
·o.s.v.
Baker
Abonner på «Sosiologisk Tidsskrift»
10 hefter årlig a 64 sider -. kr. 25,00.
PostgirOkonto '694 41.
1. årgang 1 originalbind, 640 sider, riktUlustrert, ,kr. 45,00.
SN
O
Hyg. gumlnlvarer
EUf'rdønnine;er
1
I
lEt plonerarltelde uten sidestykke
Skriv
Bergen,
Kirkegt.
43.57_
466.
' -_ _
_ _til
__
___
___
_ _Telefon
_...._ _
_ _ _ ___
.Frontkjempere
av
, Bilmekaniker
Spiser
Leilighet
--""'""i'"'
1·
n·0',1 ,{'holt
W.ot.O'.. ht
Karl Holter
«Den gir et fantastisk nærbilc1e av frontllvet og frontkjem
perne, og den eier en stigning som river en mere og mere med
..:.:.» FINN HALVORSEN.·
,
I
Kr. 12,- mot oppkrav eller portOfdtt ved innsending av be
lØpet. _ KARL HOLTER, Amot på Modum.
.
Realt kompaniskap.
Mindre kjemisk bedro Østlandet søker enel:g1sk real yngre mann,
som er eller kan bli selger. Innskudd 12-18,000. Helst en m. ,. pers. eller
varebil og erfaring. BilL mrk. «God fremtid nr. 78».
'
Prima skinn- og benfri kUppfisk
i kllopakker med påtrykte matoppskrifter ' leveres handlen ...
de j kasser a 50 pakker for kr. 167,50, lnkh'siv soUd treemballasje.
Prima skinn- og benfritt klippfisk-avkapp'
30 kile - Kr. 46,50 fob. Apsolutt den billigste mat fortiden.
I
. "isk-nakker - skinnnakker og skinnfrie nakker rimet priS.
ersk og saltet storsild. - Saltet torsk i kasser a 100 kilo.
in kreatursild leveres for kr. 36.- pr. tønne.
Telegr. ·adr.: Havneraas, Kr.s~nd N. Telefon: 1630.
llavllcraas
Otto
A.s
Kristiansund N.
Armbåndsur
Lomme- og armbåndsur er ennå mangelvare. - I mars og
rpril får jeg mine kvrtør, og da jeg ikke blir boykottet mer, kan
jeg skaffe ur fra alle de gode kjente schwe.izer fabrikker.
Skriv - og De skal bli reelt behandlet.
Urmaker
R. Gjessing
DramIll!lbn.
I____________________
" __ ~ __ I_ ... _._ _ _ 1.. _..
II
...
~--
~~~~~~
1fI_•• I.I ..... I.~ ..
I
I
I
IoreglluL AV
.,ne grunn bli samlet og Kommentert •.
svkte må~ a?- _faa m~d gode jø .. sin!;cr
Uken har budt på det tapre vitne,
I et innlegg i b~a~et «Var~~n» ;~7vpfif~il;·-wr_ight~-<'b~t;.t~ -~pp~ '" ve> sk~i-;
~g
skal bli reelt behandlet.
pall; .studierelser for arbeidstjenesten, tidli~ere stortingsmann FØRRE.
skriver A .G. Sundbø:
' treden" m~n dette virket både søkt
U
k
R Gj i
polItiet og journalister.
nyttet ikI<e å nlistenkeliggjc?e
D~lloM'·har lest og hørt litt mere og flat.
.
Stiftelsen
norsk
Okkupasjonshistorie,
2014
Aydisse aarsalter henvendte jer. :ortid og nåtid.
fra rett::oppgjøret, enn det Ime som _ Jeg '~t>):' Bunkhol.tspa,rtifeller l Te'.
Drammbn.
mig straks til Dem, da jeg fikk rede
Har statsadvoltaten spist Jesserten
lov å komme fram i den vanlige le~ark har lyst til å si -ham etter
paa at De ikke ville delta i Tys:;:1and'3 rbr hov:dretten?
dagspresse, f. eks. rettsforhandlinge- denne strid: «Ta det hele med ro og
ne og om hvordan NS-folkenes ver- bry deg ikke mere med dIsse fomærdier og' økonomi i det hele ble stelt meHge uttalelsene. Hverken du eller
med av erstatningsdirektoratets folk bondepartiet i Telemark har tapt noe
av enhver art utfØres. - Bur
Gårdsbruk med ca. 140 dekar inner nok enig med Bunkholt l at diss~ ne-. din opptreden i denne sak - nei
tir leverng Rimelige prlser.
saker burde vært kontrollert av an. tver tim o t - det vil nok tiden mark og div. kulturbeiter søkes bort
Spes.: Merkantile trykk_dre enn de som fra først av la plane- vise. De~ Løberg og Wri~ht vant for forpaktet fra våren av.
ker
og familietrykksaker.
til
fremdrif!;
om
Noe
tømmerskog
ne for rettsoppgjøret og satte det i. seg og sme partier ved sm opptreden
ønskes.
Boktrykker
gang. Det er jo nå fra alle hold inn- tør være nokså negativt.
Nytt våningshus. Endel besetning
FINN BRUN KNUDSEN.
rømmet at det har vært store uover
kan fåes overtatt som lån.
'
Boks 1407 - Oslo.
ensstemmeiser mellom de enkelte
Mulige interesserte henvender seg
dommer og avgjørelser, og det synes Hu~,
til
Johan Ftnelde,
være selvsagt at de som er f o r . ,
H
Finneidfjord.
strengt behandlet i forhold tU de øv-
nvau ljom
::. -De
rma er
IIIIIII
I
.. ·1
•
Forpakter søkes.
TrykkHHknr
k kOntl"nn, p"rllen
Dresser~
hvem
Vi mottar stadig brev fra begeistrede kunder. Omtrent alle
brev inneholder disse ordene: - « - enten var jeg særdeles heldig eller dere er usedvanlig flinke- dertn så. rlmellge priser -». Bestlll dress De også. - la vår lange praksis komme Dem
tilgode. - Skriv etter tøyprøver og ml1skjema.
som skal
P. SPORSEM KONFEKSJONSFABRIKK -
AUkra.
- Drammen
Tegn Dem SOln abonnent på «B. Mai» og la postbudet hver uke
bringe Dem en virkelig interessant frisk og aktuell avis. Send straks
kr. 16,00 til vår ekspedisjon, boks 41, Kristiansund N. og De vil
En flink kjØk_kenpike kan få god post. En som er 11tt inne 1
hver
i et
år _
fremover.
-_motta
_ _avisen
___
_uke
__
_helt
__
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ matlagning foretrekkes, og kan påregne god lønn, kost og logi
BRITANNIA HOTELL
e:
«8. Mai»s
Vi
I
historiens
dom
Vi
kronikk 14. mars 1952
ma.nn, var tilstede men undertegnet ikke.
5. mai 5. brigade Trøndelag, ved
oberst Getz.
Kapitulasjonsavtale ble sluttet på
eller ved kampplassene og er undertegnet av enhetens sjefer eller
deres befullmektigedll. Kun Ved kapitulasjonen l Romsdalen, 2. divisjon, var en representant for kom
seneral tilstede. men han undertegnet ikke, fordi der ikke mMte oppstå noen misforståelse m. h. tll kapitulasionens lokale karakter.
1. divisjon var som nevnt gått
over grensen under general Erichsen og 6. diVisjon i Nord-Norge var
eneste gjenværende stridende avdeling.
1. juni fikk Regjeringen beskjed
om at de allierte styrker, 20,000
'Uann i Narvikområdet, måtte forlate Norge, og ifølge _et cstrengt
fortrolig notat» av Koht fikk Re-"jeringen samme dag av Sir Cecll
')ormiet innbydelse til å komme til
'iJngland «og ta med seg dit dei,
~om ho tykte ho mAtte ha med seg»
Imidlertid hadde svenske krefter
'llerede fra midten av april forandlet med bl a. Gøring om svensk
'lesetteise av Narvikområdet, 1anlet nordenfor skule Være nøytralt
norsk område. De allierte godtok
llanen etter at de forsto at de måt.
te rømme Norge. Koht, vel med Regjeringens billigelse, hadde stillet
1eg uforstående til planen og forTyskland, som først hadde stillet
1eg imøtekommende, avviste den da
de forsto at de allierte måtte rømme. I siste øyeblikk gjenopptok Regjeringen forhandlIngene, men da
forgjeves, jfr. cSveriges ftSrhAllande» s. 35-38.
.
Det hadde altså. vært en mulighet for :~ holde Nod-Norge på norsk
hånd.
18. mai hadde Kongen utnevnt ge
neral Ruge til forsvarssjef over al.
le ø,orske stridskrefter.
Regjeringen mA.tte nA ta konsekvensen av sIne mandlinger: den
sendte 7 juni ut en proklamasjon
om at Kongen og Regjeringen ville
reise til England for «i denne kamPene tid å. være de frie talsmenn
for det norske folks selvstendige
liv:. (ikke cselvstendighets krig»,
jfr. riksadv. Arntzen) «Det ville Væ
re deres 0PPi&Ve A. verne orr. landets og folkets politiske rettsgrunn
lag, så. vårt fedreland i seierens
stund med myndighet kan tre fram
og hevde sin nasjonale friheb.
Man var altsA. a.llerede 3 dag~r
før kapitulasjonen i Trondheim klar
over at beskjeftigelsen i fremtiden
ville bli av politiSk art, ikke kri.gerak. Proklamasjonen nevner ikke
noe om fortsatt krig.
General Ruge bekreftet dette i
en kunngjøring samme dag: c •• kri
gen fortsetter pA. andre fronter og
nordmenn er med der unngå alt
som kan gi grunn til represe.lier .. »
Han sluttet med at man ikke måtte
glemme den tid da man kjempet
saminen. Ruge erklærte utvetydig,
at Norges krig var slutt.
Disse proklamasjoner er av Storting, domstoler, U .K. og riksadv.
Thommessen gjort til hovedhjørne
stener i påstanden om Norges fort
satte krig! Men rent bortsett fra
at prolt1amasjonene ikke innehol der noe om Norges fortsatte kri.;.
ingen forholdøordre .ller dagsbefaling, «nordfultnn er med der» heter
det, altså pr. 7. juli 1940 var allerede norske frivillige ved fremmede allierte frbnter.
Men rent bortsett herfra, har pro
klamasjonene selvsagt ingen gyldig
het fordi de ble utstedt tre dager
før den totale kapitulasjon. Man
kan :ne( samme rett si at Regjeringens proklamasjon 27. april o~n
at det -fra nu av skulle vær, slutt
på retrettene, er bevis for at man
SN
I
•
l
V.
redegjorde i forrige artikkel for
det store, men nødvendige falsum «Elverumsfullmakten». Vi skal
ikke gjøre den norske krigshistorie
lang, dens vanvid kommer på anstifternes regning.
Etter Regjeringens vedtak om
natten til 9. april innfant forsvarsminister Ljungberg sammen med
Trygve Lie seg hos generalstabssjefen, oberst Hatlednl og oberst Munthe og ga ordre om «stille» mobilisering, d. e. innkallelse pr. post. Hatledal spurte, ifølge dr. Seharffenberg, om Ljungberg var blitt
gal. Da. grep Lie inn og sa at det
ikke skulle være diskUsjon «herrene har fått sin ordre, Vi kan ikke
vente på Dem, Ljungberg, vi ma.
gb.
Fortrøstet Lie seg til telegram
fra London: «We are eoming immediately- and with great strength»?
I sin svenske bok Skrev Koht at
det ble vedtatt altnil.Mlig mobilisering, en av de mange USannheter i
boken, som _forteller at kystforteile
var bemannet. Oberst Getz er av
annen mening: på Agdenes, nøkkel
til Trondheim, var «noen gråhårete
menn som ikke hadde sett en mi-
dag.
traljøse» og tilslutt fikk han ordre
om at også disse sltulle sendes hjem
Det gikk som ventet: før 16. april
hadde -halvparten av de norske styr
ker overgitt seg uten stor mot·
stand, fra Østfold gikk 4000 mann
over til Sverige, di,lonlatlsk forbindelse med Tysklar.d ble bn:tt 20.
april da minister Scheel fikk sitt
pass, 24. april kom forordningen
om Reichskommissariat, 3 dager
senere erklærte Regjeringen at nr
var det slutt på retrettene og likr
etter evakuerte de allierte SørNorge, 5. mai evakLe~te de Nord
Trøndelag. Da gjensto kun «kriger
om veien til jernmalrr.en», Narvilr
området.
De formelle lokale norske kap!
tulasjoner var:
13. april Heistadmoen ved oberst
Steen,
15. april 3. divisjon ved Finn Ba
cker Graff,
23. april Rogaland ved oberst
S;:>ørck,
29. april V. Gausdal ved oberst Dahl
1. mai Hallingdal og Valdres ved
oberst Østbye,
3. mai 2. divisjon ved oberst Schiøtz
Sjefen for lwrn~:._.anderer.de generals stab, oberst!. Beich·
Frukttræ.·, frukt-
I
busker, roser
Flink skredder
Bestilllnger mottas nå for 1~.
kan få hus og verkstedlokaler på vering til våren.
godt sted. Muligens kompaniSokneprest Andersen,
skap. Bill. mrk. «Fremttdsplass
Skt
nr. 82».
Stilling søkes
OBS Flettverk OBS
O
- Dl1 far,hvorfor bUr du og mor aldri enige om
lese d;:nne avisen først ?
sydd -etter mål.
ess ng
Ung, gift mann med artium og
handelsutdannelse og flere års
leverer førsteklasses flettverk
kontorpraksis, sØkerstUllng i be-i alle dimensjoner. Bestilling
drift eller forretning. Kompanifor le"ering til våren mottas
skap har også interesse. BUl mrk
nå.
Thor B. Sandort.
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _- - «Alt har interesse nr. 86.>"
Gjærdefabrikken GREI, Kolbotn,
l
fremdele' kjempet i Sør-Norg.. altsA. fortsatte krigen der med regulære styrker.
Samme dag, '1. juni, fikk Ruge,
fullmakt til å kapitl·lere. Fullmaktens ordlY!1, kan ikke finnes offentliggjort, det' er selvsaj, t påkrevet
at den blir det. Men ifølge Ruges
«Krig~s Dagbok» bd. l s. 441 kUnne han selv uten Regjeringens ordre ha a.vsluttet kapitulasjonsavtale
med bindende virknIng, da han som
sjef for alle vepnete styrker av
hær og sjøforsvar hadde «stillingsfullmakb.
Kapitulasjonsavtaler trenger ifølge prot. Hagerup «Folkerett i Freds
tid» s. 273, ikke ratifikasjon:
«Av avtaler hvis særlige natUr
utelukker .eller overflødiggjør ratifikasjon kan nevnes avtaler som
militære sjefer under krigsopera sjoner ansees bemyndiget til å av-'
slutte. og som umiddelbart må træ
i kraft for å ha den tilsiktede virkning (kapitulaSjoner og avtaler som
administrasjonssjefer kan avslutte
på egen hånd) ».
I strid hermed forsøker riksadv.
Thommessen i stortingsmelding nr.
64 å forklare at den militære overkommando ikke hadde kompetanse
til å bestemme at krigstilstanden
skulle opphøre, «den inngikk da hel
ler ikke noen politisk avtale:., kon·
kluderer han, for å komme bort fra
sakens kjerne. Det er jo ingen som
har påstått dette. Samtidig våger
han ennll. å Ute av den gamle plah'
om at -kapitulasjonen i Trondheitr
kun omhaiJ.dlet styrkene i NordNorge.
Imidlertid bekreftet Ruge sin fullmakt i telegram til legasjonen i
Stockholm 8. juni:
«Kongen og Regjeringen har forlatt landet og har gitt meg befaling
om li. innstille fiendtlighetene. Underrett i dag kl. 20 det tyske gesandtskap i StOCkholm, at jeg har
fll.tt befaling til å Innstille fiendtlighetene og ønsker A. komme l forbindelse med den tyske overkom •
mando i Oslo i anledning forhandUnger - Ruge».
Samtidig .1', uavhengig av Nor-o
ges totale kapltulasjpn, ogsA. truf"
fet forbecedelser til den siøte lokale sA.dan. 10. juni kl. 9,55 kapitulerte 8. divisjon pl SpiankUp ved Bjør
nefjell; Avtalens I 1 innlede. ~ed:
«DEN NORSKJ!l NORDARME •••
(uth. her). Den bestemmer at de
norske m.enige og underof!iserer
skal demitteres til sIne hjemsteder.
og den er ifølge sin natur undertegnet av oberstltn. Wrede-Rolm
«for den norske nOrdarm6», ikke a'l
overkommandoen eller dennes be.
fullmektigede.
Uavhengig av denne lokale episode møttes den norske overkom -.
mando ved nuv. general RoseherNielsen av generalstaben og den
tyske overkom.mando ved oberstltn.
Busehenhagen av den tyske generalstab i Trondheim. Der ble sluttet
den lenge hemmeligholdte og av Re
gjeringsmedlemmene glemte, resp.
fornektede overenskomst om Norges totale militære kapitulasj'1"'.
§ 1 lyder: «Samtllge norslm' 'lds
krefter legger våpnene ned og forplikter seg til Ikke A gripe til vApen igjen mot Det Tyske Rike eller
dets forbundne s&lenge den IlA på.
~ende krig, varer». (uth. her).
Den norske overkommando for llikter videre seg selv, den norske
egjering og den norske stat til:
li. gi fri alle tyske fanger og gi
liste over sårede,
å overgi alle "Apen, alle militære
transportmidler til landa og til
vanns, amunlajon, materiell,
brendselsst~ffer,
oljer, bUringer og sprengstoffer,
å gi liste over alle skip over 100
tonn,
A gi fortegnelse over alle land- og
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
'redag 14. IDars 1952
r
I
Nr.IO-B........
FORBUNDET FOR SO SIAL OPPREISNING
Forbundet)
Klel'lChowsgt. 5, OSLO.
' TIt. 3"6 96 - Postgiro 150 28.
I
-~------
Norges Bondelag krever at lagets
'k l værn~rn
• db
' ., «Et
e slagmarkens ofre, men aldri skafottets»
me dlem~ersa
~M~~~~~~~~~~~~~~
Stort oppmøte pl Jessheimmøtet
rnA kjempe vår kamp tUende, uten
kamp får vi aldri rett. .
Forbundssekretren, . Helge ,GRØN ..
STAD, utredet så en rekke arganisasjonsspørsmål og manet til aktiv opp
sluttning om Forbundet og dets oppgaver.
'
Tilslutt takket redaktør ,Arthur
LODDING, Kløfta på bygdensi. vegne
for fremmøtet og gjestane foride gode og oppmuntrende innlegg. ~',
Det var et i alle henseender ;,:Vel1yk.
ket møte i det store og festlite herredshus, og det Vil bli fulgt il· flere
rundt omi landet. :ø"orbUndet".'er på
stadig marsj tremover~
Planlegg.
•
I
tide
er blitt så. moderne å. hestebestanden er blitt erstatD etsnakke
,
om beredskap. Ikke tet av traktorer. Skulle den me
bare militær,· men også. sivil be kaniske trekkraft svikte ville vi
redskap er stadig på. tapetet i komme opp i en fortvilet situa.
foredrag og diskusjoner. Store sjon, og mange bØnder tenker
beløP blir· brukt for at vi Skal med gru på. hvordan det vil gå.
stå best mulig ruste for alle om traktorbrendslet blir borte.
eventualiteters skyld.
En slik situasjon gjør vi ret.
Uten å. ville si noe nedsetten- test å regne med og må mnde ved å. bruke ordet bys y n rette oss deretter. Selv om det
er det desverre alt for meget ikke blir avsperring fra de olje
dette syn som preger dem som produserende land må vi hu,
steller med beredskapen. Det ske på at det går med uhyre
er merkelig at de ledende full- mangder drivstoff. til militære
stendig mangler et helhetssyn formål, og heller ikke tankflåsom oO'så gir landbruket en ten' har ubegrenset kapasitet.
b'
plass i billedet. Vi kan ikke ten
Mulighetene for å erstatte
ke oss annet enn at det skylles det flytende brendsel til traksviktende forutsetninger hos torene er ikke så mange. For
dem som arbeider med disse vårt lands vedkommende er
SpØrsmål. Det ser ut til å være det vel bare gen-gass som kan
den sam,me undervurdering av komme på tale. Men det tar
JO;rdbrukets betydning i krise- tid å utstyre noen tusen trakog .krigstider SOm Nyga ards
. - torer me d genera.to rer, og hva
.
volds-regjeringen la for dagen i verre er det skal Jernplater tIl.
1940. Den lot jordbruksarbeider Dessuten blir sikke~ verkstene streike helt fram til krigs- dene opptatt med militære opp
utbruddet.
drag og ombyggning av lasteDenne gangen stoler vel makt bUer m. v.
haverne ennå. sterkere enn sist
Selv med den .beste planlegg ..
På at vi skal komme på den ing Od alle de forberedelser
e>
«rette side» og at våre «all1er- som er mulig i fredstid, vil en
te» skal forsyne oss med mat slik omlegging ta tid. I overog andre nødvendigth.etsartik - gangstiden må en tære på lagler. Vi burde ikke være for sik- rene av flytende brendsel. For
_A.
re på at vi virkelig om situa - å klare ell slik overgang ULiOo
sjonen blir alVårlig kan få alt det være en leserve av bensin
vi trenger av matvarer utenfra. og petroleam. Det ville by på
Selv i dag under «fredsforhold» mange fordeler å ha disse re•
. oppfordrer USA Vest-Europa server plasert rundt på gardetU' .å Øke sin produksJon av ne hvor brendslet skal brukes.
jordbruksvarer.
A bruke fat til denne lagringe:l
Moderne jOrdbruk er meget forbyr seg av flere grunner. sårbart. Jo sterkere drift og jo Selv om det k
·
k
an b
j pa vans emer mekanisert jordbruket blir ligheter bØr en etterhvert søke
desta vanskeligere vil det være å få plasert tanker rundt hos
.stillet i en krisesituasjon. Vi jordbrukerne. I Sverige har
skal i dag bare komme inn på man slått inn' på denne vei og
en side av saken som riktignok allerede ifjor hØst var det alt
er av stor betydning.
ca. 15,000 s.k. farmagregat plaEtter okkupasjonen er meka- sert hos jordbrukerne.
Det er i alle fall en mann inniske hjelpemidler blitt tatt ii
bruk i langt større utstrekning nen regjeringen som har for.enn tidligere, og en stor, del aVståelsen av jordbrukets betydning i krisetider Landbruksministeren, Rasmus NordbØ nev... ..,. liøt. ti, IIkA,ffe mat i kriseti-
O
der hadde sittet i fremskUtte tDllts·
verv i Norges Bondelag. lian ga en
redegjørelse for Bondesambandets
virksomhet og for hvorledes Norges
Bondelag startet i 1945. Det meste
av dette vil være kjent for våre lesere gjennom tidligere referater og
de mange innlegg i e8. Mai». Det er
ikke uten grunn, sa taleren, at vi må
tro at vi ikke er velkommen i Norges
Bondelag. Vi, Bom ble. sjaltet ut i
1945, var de mest aktive for å bekjempe den. kommunistiske infiltrasjon i samfunnet, og vi mener, at
det trenges noe mere salt i Norges
Bondelag også i dag. Hvis ,vi skal arbeide videre i en. slik 'organisasjon,
må vi også ha rett til å hevde vårt
syn. Hvis ikke, . ,får vi arbeide hver
for oss. Når Bondelagets formann
sier, at makt ikke er rett, da svarer
vi, at vi fra Bondesambandet har fått
rettens medhold i at vi ikke har gjort
noe ulovlig, og da har vi retten pA.
vA.r side.
Bonde Anders HAFSKJOLD fra
Lier, som også var aktiv i Bondesam
bandets ledelse, berettet. om det som
var hendt i tiden etter 1945 og de tidligere N. S.-medlemmers forhold til
Norges Bondelag. Han henviste til
sine tidligere redegjørelser i' pressen
og på møtene i Vang og Lena og uttalte, at det ligger nær å tro, at Norges Bondelag gjerne ser, at vi danner
vår egen organisasjon.
Disse to bondelederes taler ble pA.hørt med den største oppmerksomhet
Etterat et medlem av «8. Mai»s redaksjon hadde talt om bladspørsmålet fikk bonde Hans ROGNERUD fra
Toten ordet. Det er trist å se, sa
han, at Norges Bondelag er .den eneste organisasjon her i landet, som
krever beviser av sine medlemmer for
små gaver, og dette gjør at vi betakker oss. SA. lenge Bondelaget opprettholder dette syn, sier vi nei. Vi
Hjemmefront'
og avsky
I en redaksjonell artikkel i ~emme
frontens spesielle organ, «Verdens
Gang» 2. 2. 52 leser vl om den egyptiske hjemmefronts grufulle frem ferd i Kairo, da mange engellJkmenn
ble drept pA. den mest bestial. måte. Vi gjengir et par avsnitt 'av artikkelen:
.
«Med forferdelse leser en de ·detaljerte beretningene om egyptil$:e ter-.
roristers fra.mferd i den britiske Turt
Club ieairo i disse dagene, .DIm· of..
fisielle britiske rapport vil bli' .stående som en skamstøtte over de vOldsorgier ultranasjonaliS~1ik 'forbUndelse her har ført til; og hendelsen vil
mer enn noe annet skade egyptemes
sak i den konflikt som pågA.r».
SN
Forbundet for Sosial Oppreisning
hadde fredag 7. mars innkalt til
kretsmøte i Ullensaker herredshus.
Der møtte interesserte fra Nittedal,
Gjerdrum, Lillestrøm, Skedsmo, Fet,
Sørum, Blaker, Aurskog, N. Høland,
Seknog, Nes, Ullensaker, Nannestad,
Eidsvold, Feiring og Hurdal i et an"
tall av rundt 150.
. Forbundets formann, . kaptein Hroar Hovden åpnet møtet med en stemningsfull minnetale over Knut Hamsun og 'ønsket deretter alle de fremmøtte fra bygdene velkommen. Han
ga. deretter en oversikt over vår stilling i dag etter Stortingets behandUng av det politiske rettsoppgjør. Vi
er på langt nær ferdig med dette opp
gjør, men den dag, da den hele og
fulle sannhet om dette politiske spill
kommer for dagen, vil det også få
sitt dødsstøt. Vi har ikke truet noen,
slik som Lindberget sa i Stortinget,
men vi vil ha sannheten fram. Vi er
kommet så langt, at folket i dag kjen
ner såvel oss forfulgte som dem som
forfølger oss, Og derfor må vi også
fortsette kampen for å renvaske vårt
navn og ættens ære. Vi må sørge for
selv å skrive vår historie på grunnlag av de faktiske kjensgjerninger. Vi
har vinn i seilene i dag, mange utenfor de direkte forfulgtes krets ga 9SS
sin tilslutning, og vi vil ha svar på
to enkle spørsmål: Hvorfor dømmes
vi ikke etter gjeldende norsk lov? Og
hvorfor er det ikke ""~ rett for 10ven? Disse spørsmål "lr våre motstandere utenom, men det bEr ikke ro
omkring rettsoppgjøret, før det blir
gjort rett og skjell til alle .sider tog
alle medborgere.
. .
Formannens manende appell ble
hilst med sterkt bifalL
Møtets neste taler var bonde Aksel BERGE fra Tingstad, som var for
mann i Bondesambandet under okkupasjonen og som i en menneskeal-
Jordbrukets beredskap
Knut Hamsun
.
In memoriam
være i friskt minne, eiler rettere sagt
<Morgenbladeb nr. 8 for 24. mai _ burde være i friskt minne.
•
1945 skrev vårt litterære «enfant terrible»
Da «freden» brøt løs i 1945 over
det høyreiste _ (eller skal vi si: det
NUs Christian Brøgger
sentenkte norske folket?) _ ble
«Beslaggiegg hans store verdier Knut Hamsun ribbe.t for 325,000 kr.,
og realiser dem til fordel for det
fond' for løslatte fanger - som er - trehundrede trettifem tusen kro under dannelse ner -. Han måtte låne pengene på
aksJ.ene i det forlaget, som ifølge tan
La heller hans forlag bevilge
ham en Uten sum om året, tilstrek tiemeslukeren HARALD GRIEG, skyl
kelig til at han har tak over hodet der nettopp ham sin tilblivelse.
og ikke svelter ihjel _»
Han og hans hustru bar oppebåret
•
58 kroner om ,måneden av Eide kom
Katolikken fra 1923, storkorsbære- mune.
rp.ll ~JdR.m ll-IrrnR,R,& nR'! TTNn!:tR'!T
Hans eget forlag: GYI,.DENDAL
I
«Hvordan en Slik, tøylesløs brUtalitet Virker på ofrenes. landsme~, kan
en lett forestille seg, og hele den siViliserte verden Vil vende seg mot
ugjerningsmennene i -avsky - ' s~ik
den i andre tilfelle hai' gjcSi't det: oveJ;"
for· .europeiske makters overgrep' mot
undertrykte folk. På hvilken side
ugjeming...nennene befinner seg, er
likegyldig. OVerfor .umenneskeJ1ghet
må verden reagere, hvor den sl foreIkommer og hvem ~en så går utoven
Vier så enig, så. enig. Men vi kan
ikke lese dette uten å minneJ de man
ga likvideringer av' NS-folk som fant
sted tinder okkupasjonen o~ som ble
iverksatt, av .vår eget1 hjemm~ont.
De kan like lite unnskyldes sOm or~
glene i Egypt og vi gjentar med «V.
G.»: «Overfor, umenneskelighet mA.
verden reagere hvor den sA; forekommer og hvem den så går ut oven.
Egypterne. på sin side har· forøvrig
l'k al å li
kl
A. r tt ... ~t d
1 e
v r ge an ager
e·e.~
e
britiskcl . okkupasjonsstyrker og' det
kan vel være en av årøakene til at de
lett påvirkelige maSser har tatt seg
tilrette. Ismalia er et mørt~ punkt og
når det er tale om terrofister,. kan
det vel gå så noenlunde opp r1.' opp.
Det er betegnende, at, det engels~e
t
En kJ"ent en'gelsk forfatter
l>
Frontkjemperne
D eB;~~~P:::~e s~~e~:ee:k~~:=
med i Dagbladet for 8. 2. d. å. er et·
ypperlig eksempel på hva kvasivitenskapelig psykologi plus kortslu~g
i logikken kan føre til. Psykiatrien lea
rer oss til overmål at de psykiske
egenskaper og handlingsmotiv som
BHS tillegger frontkjemperne, er gane;ell og gjelder for alle frivillige
krigsdeltakere, således også for våre
Englandsfarere og kansltje spesielt
de som rømte til S,'erige under siste
kr~g. Det er .en grov og utillateli.g til
smkelse å tillegge bale frontkJem ~
perlle de egenskaper som vitterlig er
felles for hele gruppen av frivillige
krigsdeltakere. Det som BHS i sin
artikk.el sier om fr~ntkjemperne, kan
med Ilke stor rett Sl?S om f. eks. de
som rømte til Svenge. Også ~ant
sistnevnte var prosenten av idealister
temmelig ,lav, også der var det miljøskadede, psykopater av alle typer,
~~! ~il:e=or!~n~:niolws:~~k:~
over for egen vinnings skyld. Og med
hensyn til intelligens og klarsyn, tror
jeg fordelingen er nokså jevn i begge
leire, BHS r".~ personlig hatt anledning til å s'_ frontkjempere i «avslørende situasjoner». Hvis han dertil
hadde hatt anledning til å studere
rullebladene til de norske militære i
~~::;~~eo~a:;~::!~ jo:, !al:!e j~; ~::d
at pipen hadde fått en annen lyd enn
det han presterer i Dagbladet. Hvis
han da ikke lider av «selektiv glemsel».
De frivillige krigsdeltakere kan l
følge psykiatrien ofte tilhøre følgende grupper:
1) Psykopater av forskjellige typer
2) Hysteriforme
typer som gjeme
vil vise seg
3) Folk med selvmordtendens.
Men det viser seg at de frivillige
krigsdeltakere er utmerkede krigere
som slåss mer tappert enn de innkelte mannskaper. Altså dyktige folk
på sitt område. Som en paraleU kan
anføres at flere av de dyktigste kunstnerne er manikere eller senizofrene.
Jøsslnglege.
Denne artikkel
å
dt D
bladet.
er ogs sen
a.gDET ER SAGT:
- Men, Deres majestæt glemmer
vel ikke at i forholdet mellom landene er «forrederi» ikke annet enn det
naturlige resultat av de vanskelig·~
heter som er fremkalt av begivenhetene og utviklingen.
(Talleyrand i en samtale med
keiser Alexander. Nino Arkina:
Alexander l.)
Ub
J:~w.J.i:lt:i.1-
Ut:::.llJ.
l.J.J.
.LVJ.u.~.L
,LV.L.
u..", ...
fond for løslatte fanger - som er - trehundrede trettifem tusen Kro·
ner - . Han mUte låne pengene pl!.
under dannelse La, heller hans forlag bevilge aksjene i det forlaget, som ifølge tan
HARALD GRIEG, skyl
ham en Stiftelsen
Uten sum
om Okkupasjonshistorie,
året, tilstrek tierneslukeren
norsk
2014
der
nettopp
ham
sin tilblivelse.
kelig til at han har tak over hodet
Han og hans hustru har oppebåret
og ikke svelter ihjel -»
58 kroner om måneden av Eide kom
*
Katolikken fra 1923, storkorsbære- mune.
Hans eget forlag: GYLDENDAL
rel\ SIGRID STORR.ADE UNDSET,
NORSK
FORLAG, heiste ikke flagg
uttalte til «Morgenbladet» nr. 99 for
på halv stang. Isfolket druknet sin
8. september 1945:
«Han kan vel ikke dømmes til glemsel i brølet omk.ring isheltenes
døden. Men han må jo få fengsels- prestasjoner.
straff og hans eiendom konfiskert.
I «Tidens Tegn» 1914 skrev Norges
Han bør vel sendes i forvaring på
daværende første journalist, Sven Elet eller annet hjem>.
vestad, i forbindelse med. Jubileums*
Men midt i baglerbispens Norge utstillingens åpning:
«Midt inne i blomsterfloret som i
«nørdst i grendom», med folkedommen over NS, har vi et lyspunkt:
Den 26. august 1945 holdt senere
biskop i Hamar, dr. theol. KRISTI- ge smil. Og i dette smil fant jeg et
uttrykk for de mange ihjelsultede, de
AN SCHJELDERUP preken i Kristimange ihjelhånede. Tred frem av
ansands domkirke:
Eders grave. På denne dag vil vi hilElsk Eders Fiender
gjengitt i «Morgenbladet» nr. 98 for
7. september 1945, og uttalte
- Ordet om denne kjærlighet, kjærlighet til· fiender, - m å omtales også i dag. Forkynnes her fra ter en ny.
kirkens prekestol, så sant den vil
Men likeså litt som fremtidens hefvære Kristi Kirke, forkynnes av tige og sværmeriske ungdom vil
den kristne kirkes representanter. glemme det meningsløse og grå voveSelv om det skal koste oss den po- mot i vår historie, likeså litt vil. den
pularitet kirken har vunnet i kri- glemme den praktfulle og erendsløse
gen».
s1lkefane i Vl!.r kunst som heter
KNUT HAMSUN.
*
KNUT HAMSUN var i 1910 til*
pudt diktergasje. Vi viser til «VerDen dag vil komme, og den er ikke
dens Gang» for 4. august 1910, nr. så mange årtier borte, da Grottenik209. Han avslo med den begrunnelse kene og redharerne fra norske kultur
at den burde komme unge talenter formidlerforlag a la Grieg, er glemt,
tilgod~.
glemt!
Men KNUT HAMSUNs navn vil
*
Hans donasjon av 3. juni 1931 vil leve.
---Egypterne på sin side har ~forøvrlg
like alvårlige anklager å rette mot de
britislul okkupasjonsstyrker og det
kan vel være en av. årSakene tij. at de
lett påvirkelige masser har tått seg
tilrette. Ismalia er et mørtk pU{lkt og
når. de.t er tale. om terroriste~.·, kan
det vel gA. så noenlunde opp J opp.
Det er betegnende, at. det engelske
Reuters telegrambyrå r:tadig taler om
de egyptiske terrorister. I grunnen er
de naSjpnalister, hjemmefront, villledet, javel, men vi har dog mere nær
liggende eksempler, som ikke forskjønner gates parlament. La oss der
for gå varsomt i dørene.
~-
--~
----
._~
Etter okkupasj onen er mekaniske hjelpemidler blitt tatt i i
bruk i langt større utstrekning
enn tidligere, og en stor, del av
sert hos jordbrukerne.
Det er i alle fall en mann innen regj eringen som har forståelsen av jordbrukets betydning i krisetider. Landbruksministeren, Rasmus NordbØ nevner det å skaffe mat i krisetider som en av Jordbrukets to
hovedoppgaver. Landbruksde partementets sjef bØr gjøre sin
innflytelse gjeldende og sørge
for at jordbrukets beredskapsproblem blir tat opp til lØsning
En kjent engelsk forfatter
har gitt denne forklaring på at mannen legger merke til hva alle andre
kvinner har på seg, mens det ikke
kunne falle ham inn å bemerke sin
egen kones kjole: Det er egentlig så
liketil: Når man kjenner innholdet,
er man ikke så interessert i innpakningen.
naturlige resultat av de vanskelig,.
heter som er fremkalt av begivenhetene og utviklingen.
(Talleyrand i en samtale med
keiser Alexander. Nino Arkina:
Alexander l.)
Til våren
blir
lige.
eiet.
«Til
lett huspost ledig hos ensTrivelig sentralt sted på lan
Moderne innredet. Bill. mrk.
våren nr. 56».
OpPsl-kfs·vekkende opplysnl·nger om de
~r~~J~~t';{~:7o;:~ førsfe måneder av den annen verdenskrig
.
.
...
SN
O
~!~st~~~~ ~~~~~I~B;l~te:øj;!o~~:
sjøminer, sperringer, forberedte
sprengninger, også de som var
lagt av de allierte,
å gi liste over alle sambandsmidler, ledningsnett, radio etc.,
å stille til disposisjon de skip som
tyskerne trengte mot en godtgjørelse o.s.v.
Men ikke det alene: den norske
overkommando gikk mange skritt
videre, den «gikk fienden tilhånde i
dåd», idet den skulle sette istand
flyplassene Bardufoss og. Skånland.
Dessuten skulle den stille to bataljoner og ett batteri ved grensen
mot øst i Finnhark, inntil tyskerne
selv kunne overta.
Denne avtale om kapitulasjon,
fullt .krigsopphør og forpliktelse til
ikke å ta våpnene opp igjen, er en
av de grundigste' som noen gang er
sluttet. Og for riktig å pointere at
krigen var slutt ble det avtalt et
militært bygningsmessig og militært tjenstlig samarbeide med den
forhenværende fiende.
Ma:q. matte tro at dette samarbeide var påtvunget den norske
overkommando. Men nei, sammenhengen er ganske annerledes:
Redaktør, kaptein Birger Gotaas,
som under krigen var leder av generalstabens pressekontor skrev i
«Fra 9. april til 7. juni» (norsk og
dansk utg. 1945) tilegnet general
Ruge, s. 168:
«Ett av de kr a v som general
Ruge hadde stillet ved forhandlingene, var at tyskerne skulle overta
hele Nord-Norge, også Øst-Finmark. Vi måtte nå for enhver pris
unngå at det rykket en annen makt
inn der nordpå, og at landet på den
måten· ble delt mellom to fiendtlige
makter. Fra tysk SIde var man tIl .l
begynne med mest tilbøyelig til å
overlate det militære vakthold i øst
Finmark til norske militærstyrker.
Men da den norske forhandler,
oberstltn. Roscher-Nielsen, fast holdt kravet, ble det imøtekommet
fra tysk side, og det ble truffet den
ordning, at en norsk militæravdeling skulle besørge vaktholdet foreløbig til tyskerne kunne få ført avløsning nordover. Dog ble det tyske
flagg straks heist deroppe-. Det
ble oberst Faye som fikk kommandoen over den norske vaktstyrke.
Det tok adskillig tid å ordne alle
spørsmål .. »
Hvis krigen fortsatte, eller hvis
det kunne tenkes den mulighet at
den kunne gjenopptas fra norsk side sålenge den pågående krig varte, ville det ha vært den aller groveste form for landsforrederi å tilby fienden norsk land, som han ikke forlangte, og å sette opp norske
militærstyrker under tysk flagg.
Gotaas' bok forsvant fort fra det
norske bokmarked og episoden skuI
le vel være glemt. Men den norske
regjering som vifste beskjed, den
måtte ha skreket høyt opp om lands
forrederi, dersom den ikke hadde
på det rene at Norges krig var definitivt slutt.
General Ruge er siden 1945 blitt
gjenstand for stor heder. Han kan
derfor ikke ha overskredet sin fullmakt, hans disposisjoner inklusi·ve
krav om tysk besettelse av hele
landet' må ha ligget
'1enfor hans
kompetanseområde. Roseher Nielsen
er blitt general, U. K. skriver om
Ruge at han var «et godt valg» som
Reg. ringen nok har vært tilfrets
med ..
U. K., som vel hadde som endeliO'
LONDON: Privat·· ID «8. Mai ••
I
Kjent engelsk offiser forteller om en
planlagt reIse til Nord-Skandinavia
ske ekspedisjonskorps. Bare noen få
av dem, som oftest soldater med man
ge års erfaring, kunne fortsette som
offiserer. Resten av oss måtte oppgi
våre grader og la oss innrullere som
gardister.
Bataljonen skulle innskipe seg for
ukjent bestemmelsessted i begynnelsen av mars, og det var således bare
tre uker til saml:ng, organisering, dOkumentering, legetilsyn, trening og
utrustning.
Den 2. mars innskipet bataljone!l
seg --- halvtrenet som den var i Sout
hampton og noen få dager senere
kom vi til vår store overraskelse
fram til Chamonix i de franske alper,
hvor vi satte i gang med intens skitrening sammen med de franske alpejegere· Våre vinterbindinger, som
med sa store anstrengelser var mon
tert i beredskap for bruk ved lav
temperatur i Skandinavia, viste seg
uheldigvis å være nytteløse på den
harde sne og de steile skrenter i
Chamonix, og vi måtte sette opp et
skiverksted for å gjøre om hver en~
lmlt manns støvler og bindinger.
Etter mindre enn 14 dager i Chamonix fikk vi på ny ordre om å gå
på toget med fullt utstyr for ukjent
bestemmelsessted. Tre dager senere
etter en skrekkel1g ubehagelig reise, befant vi oss, sammen med re~
sten av særlig utstyrt divisjon, ombord på et skip i Glasgow som skui
le til Skandinavia. ~len den 12.
mars undertegnet Finnland en fredS
avtale med Russland. Vi bl" sendt
tilbake, dypt nedtrykt til vårt gam
le kvarter i Bordon og enheten ble
oppløst.
første kapitel aVen speIlDende
krigsbok, skrevet.' av den ~ge,
I
tapre britiske oHiser F. Speacer
Cbapman. som bl. a. utmerket seg
ved en ftemrakend" mnsats l. det
lIlegaJ.e arbeide iMa.lAklm ~der
japanernes okkupåjjon, be~ttes
nye, oppsiktal"ekkende enkeltheter
om hittil UkJentebelivenheter 1 de
første måneder av den annen verdenskrig.
nen, selskinns-stø\'ler (som slmlIe
Neutral» og er utkommet på Chatto
Boken, som heter «The Juntle is and Windus' forlag i London, fortelkomme med fly fra The Hudson
Bay Company), snebriller, slederaler den unge offiser at han sluttet
sjoner og mange andre spesielle
seg til sitt kompani i begynnelsen av
ting til utstyre, som for en stor
oktober 1939 i nærheten av Invergormål;\ frikjenne de .skyldige, skrev don, idet han ved krigsutbruddet var
del måtte lages på kortest mulig
at «den militære {)verkommando dro i Nord-Amerika og det skip han tok
tid.
til England for å fortsette krigen». hjem brukte lang tid under konvoi. I
Den 5. februar begynte skibataljoU. K. måtte vite at dette .er usann- Skotland t.ilbrakte han noen uker, nen, som ble betegnet som The 5th
het, kun 6. divisjons sjef, og ifølge
Scots Guards å samle seg i Bordonmen i n o v e m ber 1939 fikk han leiren, Aldershot. I stedet for å lære
Koht admiral Diesen, fulgte. Derordre om å melde seg for admira- opp en trenet og disiplinert soldatavimot ikke Ruge og hans stab, 'altså
litet i London. «Ved min ankomst deling til å gå på ski, hadde Krigsikke ovetkommandoen. Man m'å i
dit fikk jeg vite at marinens etter- departementet - bortsett fra et kom
det hele tatt kunne karakterisere
rettningstjeneste var meget inte- pani regulære gardister - samlet ett
U. K.s krampaktige ~orsøk på å for
ressert i den nordligste del.av Skau tusen skiløpere fra alle grener av forklare at «Regjeringen måtte delta
og da jeg to ganger hadde kjørt svaret, fra alle sivile yrker og fra
med all kraft i den felles krigfø .
dinavia - forteller han i boken - alle deler av jordkloden, og sto overring» som fusk og interessebetonet
tåkelegging av fakta.
Med rensdyr tvers g.iennom Lapp- for den veldige oppgave å forvandle
land, ble det foreslått at jelr skulle dem til en kampavdeling. Noen av
Ruge gikk, etter vanlig praksis
avlegge et besøk i disse trakter på dem kunne ikke engang skyte, ja
for overkommandoens sjef ved. over
givelse, i krigsfangenskap, mens
en spesiell mis.lon. Jeg hadde frem- enkelte var i uniform for første gang
lagt min plan fo~ gjennomføring av i sitt liv. På den annen side hadde
hans offiserer ble løslatt mot sitt
etterrettningstjenestens ønSker, og man 600 offiserer, frivillige fra alle
æresord. Hvis meningen hadde vært
at Norge skulle fortsette som'krigplanen var allerede godkjent, da grener av forsvaret, deriblant mange
førende, er det høyst eiendommelig
Russland overfalt Finnland den 30. majorer og kapteiner. Noen av dem
november. Admiralitetet fikk da an var hjemkalt fra enheter i det britiat ikke Ruge og overkommandoen
forøvrig ble beordret til London.
dre tanker om Skandinavia og jeg
I st.meld. nr. 64 skrev riksadv.
ble sendt tilbake til min bataljon. - - - - - - - - - - - - - - - I desember fulgte jeg et kursus ved
Thommessen at Wrede-Holm 'etter
ordre fra Ruge sa til general Dietl den skotske kommando i Edinburgh
på Bjørnefjell 10. juni at «Norge og holdt nettopp på å fåkomman30m stat· var og fremdeles ville fort doen over et kompani, da jeg påny
I mitt lille innlegg under ovenståsette å være i krig med Tyskland». fikk ordre om å melde meg i London ende titel har der inn sneket seg en
En sAn uttalelse er selvsagt· uten denne gang i Krigsdepartementet. trykkfeil, som jeg må be om å få
betydning, men hvordan kunne Ru- JE:g oppdaget at man holdt på å
rettet. Der står i annet avsnitt:
«Det er en betydelig lettere oppge si noe sånt, nAr han samtidig lot
opprette en ski. - bataljon, og jeg
«I Bergen har vi s:'l.ledes en jour- gave å påvise feilene og farene ved
sine befUllmektigede i Trondheim
skulle gi råd om mannskaps- og nalistprest, Sverre Risøen, som ikke parti systemet enn ved en partiløs reerklære at Norge ikke skulle løfte
utstyrsproblemer. Januar måned forsømmer noen anledning til hets presentasjon. Den som vil komme til
våpen mot Tysklan<i. sålenge' den
gikk med til en hektisk utrustning mot QUisling og NS. Av slike grun- ]-'arhet over de farer, som partivesepågående . krig varte? Og han samaven bataljon etter spesielle ret- ne benyttes han sjelden til kirkelige net innebærer for land og folk, bør
tidig bekreftet full overgivelse ved
ningslinjer som for en polarekspe- handlinger» osv.
studere den tredje franske republiks
å. gå i fangenskap.
disjon med ski· (disse ble sendt over
Nei, det er nok ikke så vel, at pre- historie og fortsette med begynneIDet er også av den grunn dz:istig
med fly fra Zurieh), spesielle bin- ster som driver hetskampanje mot sen av den fjerde. Hva har ikke par~. ta Ruge til inntekt for at krigen
dinger, Nansen-sleder (som ble la- NS av den grunn kommer i miskre - tipolitikke::t brakt for ulykker over
fortsatte, han skrev nemlig i «Kriget ved. en flyfabrikk i Heston), ditt hos sine overordnede!
dette folk, hvor har ikke partikam _
gens Dagbok Il s. 15-16 om forholutstyr for å trekke folk, edderdmls
Der skal stå:
pens forbannelse brakt ytmykelser og
dene i J·'rankrike: «Offisielt er lansoveposer, dobbelte pyramide-telter
«Av spesielle grunne benyttes han fattigdom over dette rike land!»
det i og med sin kapitulasjon nøy- . vinnjakl{er av Grenfellstoff, hvite sjelden til kirkelige handlinger» osv.
Victor Mogens:
tralt og ute av krIgen».
på en side, lysebrune på den anF.Hen Sch:llfkr .
«Politikk og Fornuft».
novem ber 1939 og om oppsettingen av
desem ber 1939
en engelsk bataljon
I
En Guds tjener
o
Den partiløse
representasjon