1. No category

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
•
•
~
Cl)
SN
O
~
~
~,
være fra disse
trakter påjorden.
Dette
landskapet
Billedkunstneren Kan Erik
som
dikteren
Harr går imot både stedsvalhadde holdt opp
get og utkastet til arkitektur
for dem i et trollpå det planlagte Hamsunspeil. De var hensenteret på Hamarøy.
rykt over å kjenne
igjen, dra kjensel
på figurer og steHamsund-bygda ligger og
der i illustrasjodrømmer under fjellene.
·nene. Slik 'er det
Veien snor seg gammelnå engang med
dags gjennom bygdelaget.
den illustrative,
En og annen fururot stikromantiske stil.
ker opp. I sør ligger tindeDen skildrer.
rekken rundt Sagfjorden
Men landskaog Innhavet, grunne viker
pet. På Kjerringsnor seg mellom skogkled - øy begynner det.
de øyer. I nord strekker
Like nord for
Pallene seg ut mot Tranøy
Bodø strekker
og den vide Vestfjorden .
blånene seg mot
Buvågan åpner seg mot
Nordfold og SteiLofotfjellene. Et eventyr!
gen. Her ligger
Oppe i bakken ligger
RØsvik Handelsgården med kanskje versted ved Sørfold,
dens mest berømte gårdsog ute ved havet
" Folksom
navniNorge: Hamsund.
troner Grøtøy
kommer til
Her vokste vesle Knut
Handelssted ved
«Nordland i Noropp. Hit lengtet han tilbaden gamle lokalke. Her er fred. For øyet og
båt-leia. I dag
ge» skal simpeltfor øret, bare du kommer
svitsjerhurtigbådeg
opp
i
bjerkeliene.
ten forbi, men til
hen ikke bli møtt
år er gåt siden
Hamarøy på to timed et stykke mo- jeg«Mange
var i slik fred, kanske
mer-o
tyve eller tredive år, kanGjester som
dernisme som de
ske i et tidligere liv. Når jeg kommer nordikke kanforholde
går den gjengrodde sti ind
over begynner sin
gjennom skogen skjælver
Hamsun-glede
seg til "
mit hjærte i en ujordisk
allerede på båglæde-».
ten. De ser og ser.
HamarØY var han
Landskapet bøl,,--------------, vokst. opp i, til Hamargeromdem.
øy lengtet han alltid til- Langt derinne
bake. Sitter Hamsun i
snor Sagfjorden
Paris og skrivel; eller er seg mot Kråkrno
han i Amerika, lengter
og Sellanraa. ute
han hjem.
i havranden lig«Nu får jeg en skog
ger Vestfjordens
som et æventyrminde,
fjerne fiate nordider ligger min sjæl og
gjennommot
suser i blinde. I blinde,
Stokmarknes
i susen, så kjærlig forMarked. Rett
latt i hele den evige,
som det er nyr ørgode natt».
nene opp over
Etter at Hamsun var
Pollen og et lite
blitt et verdensnavn,
Segc lfoss by. De
vendte han tilbake til
er i Hmnsul1Hamarøy. Denne gang
land. Kommer de
til Skogheim på Opeid
så til Skutvik.
hvor en gård var til
«Uden for 0ersalgs. Hans mor var en- ne laa Havet i
nu i live. Han gikk lantung Ro. Jeg stod
deveien til Hamsund
og saa paa det
på besøk. En drabelig
mangen Gang fra Aaserne
fotgjenger. I dette
naar jeg var hØjt tilvejrs; i
OMSTRIDT: Arkiteklandskap fant han stoff til
slike Dage kom Skibene
ten Steven Holl har
sine
bØker.
Her
var
vandnæsteningen Vej,jegkunskapt stonn med sitt
rerens hjem.
de se det samme Sejl i tre
utkast til HamsunDage, lidet og hvidt som
museum.
en Maage paa Vandet.»
Fortjente en festival
Etter at Hamsun var
Derfor ble det i BO-årene
kommet hjem, nær sagt
lagt
frem
en
ide
om
Hamfra
ungdomSdiktning,
" Min opprikti- sun-dager i bygda. Jeg var fra sin
«Sult", «Mysterier»,
ge mening er at
selv initiativtager sammen «Pan» og «Victoria», bøker
med kultursjef dengang i
som ga ham plass som en
plasseringen av
Nordland, RolfVestvik. Vi
av den moderne romans
Hamsunsenteret
mente Hamsun fortjente
forløper. «Både Sult og
en festival. Siden har disse
Mysterier omformar kvar
på Hamarøy bør
dagene vokst seg til noen
på sin spesielle måte, roavgjøres på
av de viktigste litterære og manpersonane til medfolkelige kulturdager i
vitsrom som undrar seg
ny"
Norge. Ikke minst seminaviljens kontroll, som er oprene bivånes av Hamsunne for myriadar av ytre og
elskere fra inn- og utland.
indre impulsar -». Javel.
Hamsun-selskapet som
Hamsun hadde ryddet vei
ble stiftet på Opeid for 10
for seg selv. Sitatet her er
år siden har vokst seg til
av Atle Kittang. Han meNorges største litterære
ner også at «eksistensen i
selskap med oppunder
buande død. - ser ut til å
1000 medlemmer. Alt detvere grunnlaget for kunst i
te fordi Knut Hamsun er
Hamsuns litterære uniNord-Norges største dikvers».
ter. Han er vår, men han er
internasjonal i høyeste
Folkeliv og Nordland
grad.
Hvis man så, som illustMen Hamsun vendte
ratør av Hamsuns bøker,
hjem. Han skrev «Markens
kommer utenlands, ser
GrØde». Han skrev «Segelman hvilken posisjon han
foss By». Etterhvert kom
har. Han er elsket fra Kuadet brede forfatterskap av
la Lumpur til Madrid. Fra
folkeliv og Nordland. Et
Reykjavik til Munchen.
utall av skikkelser på diaPublikum på disse steder
lekt. Siden Hamsundagesom jeg kom i snakk med
ne tok til har foredragsholvar opptatt av Nordland,
dere fra hele verden beav landskapet og mennesSØkt HamarØY. De er komkene. Hvordan det var å
met opp, bUtt begeistret
kulturdebatt
Cl)
S
ro
~
å:)
Q.)
<O
O>
O>
:2.
.,f
C\J
Ol
ro
-O
<fl
C
O
e
=Q
I
Q
den arkitektur, så er det
Ikke fordi moderne arkitektur Ikke passer til
Hamsun. Det er fordi den
store Steven Holl Ikke har
satt seg inn i dikterens
store nordnorske tilhØrighet og hans lydhørhet
overfor tradisjon, røtter og
samstemthet med natur.
Hamsuns landskap er
en del av ham selv. Man
plasserer ikke urbane eksperimenter midt i paradis.
Hvis dette sorte tårn skal
betone Hamsuns «modernitet" som hører hjemme i
1895, bør det plasseres i
Vognmannsgaten eller i
Rue Veaugirard Nr. 8.
Når Harald Flor, som
modernismens vaktbikl\je
slår til lyd for dette tjærebredde Kaba, er det jo fordi han elsker moderne arkitektur mer enn Ham-
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
suns verden. For i Ham-
suns verden ma du ta dine
sko av. Der må du gå barhodet og følge en gjengrodd sti inn i eventyrland. Hamsun hører ikke
til på Samtidsmuseet.
Han er Nordlands store
dikter med «en hjerne til
hest" ute ved de «lange og
vikende linjef>~.
«Hirnlen var overalt aaben og ren, jeg stirrede ind
SN
O
i (jf'tt" klan' Hav. Ol-': (jet
var som omjeg lua Ansigt
til Ansigt med Verdens
Brud".
Når Ulf Grønvold i Aftenposten forsvarer varmt
det stygge tårnet på Hamsund, gjør han det slik: «Vi
skal vokte oss for å gjøre
ham for lokal, han var ingen hjemstavns dikter!"
Når hørte man maken?
Bareåsnu
HAMSUN-LAND: Karl Erik Harr.> illustrasjon til "Pan i Paris •.
og har gitt uttrykk fm- at
landskapet fascinerte sin
likhet med Hamsuns bøker. Robert Ferguson, Leif
Mevik, Regis Boyer, Eleonora Pankyatova, Hans
Fredrik Dahl, Henning K.
Sehensdorf, Arve Solstad,
Heiko Veckel; Tore Hamsun-younameit.
Ingen av disse hadde vel
kommet til Hamarøy og
holdt foredrag uten Ham-
på det vakre området
rundt Skogheim. Et heslig
kommunehus er kommet
til, asfalt, autovern og alt
det vi forbinder med [orbruker-N orges traurighet
har overtatt. Men Opeid er
byg'dens sentrum. Her er
videregående skole, her er
internat, gamlehjem, hotell og post, her er aula og
bygdetun. Selv om Opeid
ikke lenger er "Norges
sundagene. Slik er det
vakreste bygd". så er landblitt kOll takt mellom dik·
skap eL og' uLsynene de
terens landskap langs geo- samme-o
grafiske indre, så å si og
Her går Hamsundagene
Hamsun-forskningen i
for seg. I improviserte loinn- og utland. så når Lars
kaler helt siden 1988. Her
Roar Langslet uttaler seg
trenges et sentel; en arena
om det nye Hamsunsenfor Hamsun-dyrking, et
terets plasseling, er det ut
utstillingslokale der hans
fra egne edaringer. Han
liv skulle vises og' der
har kort og g'odt vært her.
Hamsun-elskere kunne
«Stille og' tyst allevegne.
finne hans bøker på de
Jeg ligger ud over Aftenen
mange språk.
og ser ud afVinduet, en
så dukker den ide opp å
Feglans hviled paa denne
legge dette senter til HamTid over Mark og Skog.
sund. Hans barndoms
Solen var gaaet under og
sted. Grunnen til dette må
farvet HorisQnten med et
da være hans hjemstavn
fedt, rødt Lys, der stod
og hans tilhørighet. Noen
stille som Olje".
annen kan det ikke være.
Som sted for foredrag og
utstilling er det totalt uegBygdens sentrum
net. Det ligger langt fra
Hamsuns hj em Skogfolk. Hamsundagene ville
heim er pusset opp, stedet
få store pro blemer med å
der han bodde i årene
avvikle sitt program der.
1906-1911 agder "MarLokaliseringsdebatter
kens Grøde» på en måte
er ofte en ulykke. Også her.
ble til. Men nå er Opeid
Man er havnet ute i avblitt bygdesenter. Kommarka. Min oppriktige
munen har ikke tatt vare
mening er at plasseringen
av Hamsunsenteret på
Hamarøy bør avgjøres på
ny. Det lille samfunnet
trenger dette senteret
midt i bygda.
Så til utseendet: Nettopp ved at man vil ha et
minne over Knut Hamsun
i Nordland, i hans hjembygd, har man bestemt
hans nordnorske identitet. Selv om han er «vår
fremste tidleg-modernist-
Min konklUSjon etter å
ha arbeidet med Hamsun,
så å si som sambygding, i
30 år er: Knut Hamsun er
nordlands dikteren fremfor noen. Hans figurer er
universelle, men alltid
nordlandske.
«Imorgen begynderjeg
paa en underlig Historie
fra Nordland i Norge. Det
skal Simpelthen bli en nydeligBog."
Folk som kommer til
«Nordland iN orge" skal
simpelthen Ikke bli møtt
med et stykke modernisme som de Ikke kan forholde seg til. UlfGrønvolds videre argumentering er sel-
SOln: «Et museum viet
Knut Hamsun kan Ikke
være et trygt og ufarlig
hus. Det må ha en sterk og
i0kt' rOlllClnforf'att,('I'''. ('I'
selvhevdende egenkarakden dilllP,llSjOllllu,s hal11
Ler". Niir denne «egenkaikke spesielt tilknyttet Ha- rakter" gir seg et så mismarøy. Man ønsker vel å
lykket utslag, er det bare å
lag'e det første dikter-musnu. Vi har glimrende arkiseum i Nord -N orge til en
tekter, ikke minst nordpå.
forfatter som er i store deMuseet over Kaare Espoler av sitt forfatterskap, i
lin Johnson er et utmerket
sin språkføring og sitt geeksempel på det.
mytt spesifikk nordnorsk?
Hamsuns forhold til hus
Derfor virker utspillet fra
kan være arti' å ta med på
Nordland Fylkeskommufallrepet. Først tegnet han
ne med engasjementet av
veranda på Skogheim.
den verdensberømte arkiLiksom Benoni fikk staftel,t Steven Holl dobbelt
fert sin veranda med farprovoserende fordi Holl
vet glass og snekkerglede:
utelukkende betoner
«Bare for trøisomhet" eller
Hamsuns «tidleg-moderhan tegnet «Maurbakken"
nistiske» trekk.
i Drøbak, et hus med arker
og søyleganger som skulle
gi et «lunt og koselig indMangler tilhørighet
trykk". Senere pusset han
Det store, sorte tårn
opp NØrholm slik at det
som nå plutselig skal foreble mer herskapelig og sto
komme i et sårbart fjernt
i stil til hans berømmelse.
landskap langt der nord
SØylene på fasaden var av
under Hamsuns fjell og
en ubestemmelig stil. Er
rett foran Hamsuns lille
de joniske eller doriske ble
barndomshjem vil bare
det spurt? «De er hamødelegge. Nårjeghar slått
sunske!»
til lyd for en mer beskjeKARL ERIK HARR