1. No category

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 187
OPPLAND
BESKRIVELSE TIL KVARTÆRGEOLOGISK
LANDGENERALKART
AV
GUNNAR HOLMSEN
MED GEOLOGISK KART, 6 TEKSTFIGURER,
5 PLANSJER OG ENGLISH SUMMARY
C()C
OSLO 1954
T KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
Innholdsfortegnelse.
Innledning
Havavleiringenes høydegrense
Ringerike og Nordmarka
Romerike
Havavsetninger
Bregruset
Åser
Hadeland
Bregruset
Breelvavsetninger og åser
Tuemark
BDKHIK og mergel
De vestre Mjøsbygder
Bregruset
Forvitringsjord
Mergel
De østre Mjøsbygder
Bregruset
Breelvsand
Myr og myrmergel
Glåmas dalføre fra Kongsvinger til Elverum
Breelvgruset
Bregruset
Åser
Elverumstrakten
Breelvgruset
Bregruset
Åser
Myrene
Anvendt litteratur
Summary
,
Side
5
7
9
11
11
19
21
21
21
22
23
23
25
25
28
29
29
30
31
32
33
39
40
40
41
41
43
44
44
45
49
Innledning.
Os alminnelige torutBetningel kor den kvartXlgeologiBke kart
legging er omtalt i deBkrivelBen til det kvartXlgeolog^ke landgeneral
kart 0810, I>s.(i.^l. nr. 176, nvortil KenviBeB.
I tegnforklaringen til det foreliggende kart finnes en betegnelse
som Oslobladet ikke har. Det er tegnet for «torvjord over bregrus».
I innlandsområdet hvor brebevegelsen under avsmeltingsstadiet stag
nerte, ligger torvjord og råhumusdannelser ofte på et tettpakket og
for vann lite gjennomtrengelig bregrus. Betegnelsen anvendes innen
områder hvor torvdannelse er begynt på forsumpete steder utenfor
de myrer som er avlagt på det topografiske kartunderlag.
til bla6 opplan6 er uttært i arene 1943 —50.
Ivle6arbei6erneB navn 0Z 6ereB arbei6Bomra6e kremZar av overBilctB
kartet tig. 1.
I^olBtaeiBen av 6en betvckninZ underlaget nar kor planteveksten
tar
ver6i nar kartet BammenligneB me6 derggrunnBkartene. Lerg
underlaget kar Btor inntlvteiBe pa dregruBet 80m dekker det, 8a vel
i mekaniBk Bom i KjemiBk nenBeencie. Oe bergarter 80in gir det
beBte iordBMonn er leilBkiter og viBBe KalkBteiner. LregruBetB art
kommer bare til en viBB grad til Bvne pa kartet nvor kun to BlagB
bregruB er utBkilt, det Bandlioldige og det leirnoldige. verkor er
berggrunnBkartet nødvendig kor den Bom vil vite mer om dregruBet
enn kva det kvartNlgeolog^ke kart tremBtillsr. Ln liBte over berg
grunnBkart tinneB pa Bide 48.
Nelland (1892) nar fremstilt berggrunnenß betvdning kor joldß
monnet ved i en rekke nerreder a underßOke Btatißtißk nvor mange
proßent det dvrkete areal utgjør i kornold til totalarealet, og kar
6
Fig. 1. Medarbeidernes arbeidsområde.
funnet at i grunnfjellsområder er arealet av åker og eng betraktelig
mindre enn der hvor undergrunnen består av skifre. De permiske
eruptiver på strekningen fra Mjøsa over Hurdal til Hakadal dan
ner et skogbevokset land som i fruktbarhet står langt tilbake for
berggrunn av kalksteiner og leirskifer. Øst for Mjøsa er leirskifer
og kalkstein alminnelig om enn ikke enerådende i herredene Nes,
Vang, Furnes, Stange og Løten. Sammenlignes disse herreder med
naboherredene hvor leirskifer ikke finnes eller bare er til stede i
så små arealer at den ikke spiller noen rolle, mot nord Fåberg, mot
øst Åmot, Elverum, Våler og Nord-Odal, så viser de leirskiferrike
herreder at 10 å 20 % av deres totalareal er dyrket, mens de andre
bare har 2—B2—8 % åker og eng. — Østre og Vestre Toten har
7
4 ZanZer 82 meZet ckvrket lan6 Bom 6ereß nabokerrecker av eruptiver
eller Zneiß.
På Hadeland og Land viser likeledes de av leirskifer og kalk
stein bestående herreder større dyrket areal enn naboherredene som
mangler denne berggrunn. I Jevnaker og Gran er det dyrkete areal
12 % av det samlete areal, og i Søndre Land og i Ådalen hen
holdsvis 5,2 og 2,6 %.
I «Jordbunden i Norge» har Helland (1893) oppført sine sammen
ligningstall amtsvis for de forskjellige herreder i landet. Berg
grunnens art og areal er tatt etter de geologiske kart som forelå på
den tid boken ble utarbeidet. Denne Hellands statistiske under
søkelse viser at berggrunnens art har stor betydning for plante
produksjonen. Da bregrusets hovedmasse som regel stammer fra
underlaget, kan også det jordsmonn bregruset gir vurderes i forhold
til den berggrunn det hviler på.
Tykkelsen av bregrusdekket tiltar fra sør mot nord. Bregrusets
mektighet er gjennomgående størst der hvor isdekket lå lengst i
avsmeltingstiden. Under stagnasjonen avsattes isens indre morener
og overmorenen ovenpå bunnmorenen, hvorved bregrusets samlete
tykkelse ble stor. — Det er ikke sjelden å finne et tydelig skille
mellom overmorenen og bunnmorenen. Når blokktelling utføres, er
det av betydning å notere morenematerialetB art i så måte.
Bt^rBt utbre6elBe nar 6et Ban6nol6iZe breZruB.
beBtar neBten over alt nerav. I^eirnol6iZ breZruB forekommer pa
Na6elan6, i et belte kra Linavann til
oZ pa Neckmark.
LllerB bare over Bma omracker. vet leirnol6iZe breZruB Btammer kra
leilBliikeren i lcambro-BilurkormaBjonene.
Bom 6et kremZar av lcartet, er arealet av breZru^ekket omra6e
meZet Bt^rre enn 6et areal kav- oZ elveavleirinZer inntar.
Havavleiringenes høydegrense.
Ve60510 liZZer 6en n<Sveßte Kavßtan6B Bpor, 6en marine Zreriße,
220 m o. li. I^n6er ißenß avßmeltinZ tra 08iotral(ten BteZ lan6et i
kornol6 til navnivaet, oZ 6a ißen Ia veck innßj^trinnet koran
Hur6alßß^en oZ
var 6en marine Zrenße na?r 200 m.
Ve6leßßneim rezneß 6en 208 m, veck Uauerzeter 205 oZ ve6lvlinneBun6 190 m. Zt terraßßeniva koran
pa 202 m o. K.
8
antas av Holtedahl (1924) å komme meget nær datidens havnivå.
Et annet nivå på 197 m o. h. er også så karakteristisk at det er
grunn til å anta en havstand med denne høyde for et ikke kort
tidsrom.
Ve6Kan6Bhor6en eller lanZB
er 6et ikke tunnet marine
toBBiler. XrepB6vret
Bc>m lever i
anBeeB imi6
lerti6 Bvm en marin overlever tra en ti66a B^vann kunne trenZe
inn i B^en. In. kjerult (1862) Bier at navet ikke nar Zatt inn i
kan6BiM(len, oZ at 6et leir Bom 6et ner 6riveB teZlverkB6ritt pk, er
et innlan6Bieir.
I Nord-Odal angir Isachsen (1934) den marine grense til 208 m
o. h. som følge av en utbredt terrassehøyde på dette nivå ved går
dene Bråtan, Fjell, Nordlimoen og Holt, alle nord for Storsjøen.
Fig. 2. Terrasser ved Bakken og Berg i Odalen på Storsjøens østside
(I^ieztsji 1947).
9
Olav Liestøl nevner den samme terrasse i sin dagbok av 1947, og
mener at terrassene godt kan være laterale avsetninger langs en
dødis. Ytterkantens form så vel som grytehullene tyder herpå. Moen
er også høyest i sin ytre del, hvilket ikke er normalt for et alminne
lig delta. — Leirlag når opp til 180 m o. h., men fossiler er ikke
funnet noe sted i I>sor6-O6al.
Langs Fløyta er et annet deltaplan ved Bakken og Berg på høyde
190 til 200 m etter Liestøls barometermåling. En dødisgrop et
stykke inne på moen ved Bakken kan tyde på at deltaet er en laterai
utfylling.
I Bol^r nar en navbukt trenZt inn. Det er tviiBomt om inarine
koBBiler korekorniner, in2N tiere 6vpe berZdorinZer etter vann nar
tiiBiZ av Balter, Bom Btarnrner tra 6vptliZZen6e inarin leir. ven
inarine ZrenBe er ikke n^vaktig deBternt. Bkiveleir torekorniner til
en nOv6e av 180 in o. n. I 6e
tilzjenZeiiZe laZ av 6ette er
inZen inikrokoBBiler tunnet. Det er BannBvnliZ at 6enne
6el
av leiravBetninZen i Bol^r er avBatt i kerBkvann. leiret 6ekkeB av
Ban6 av poBtZlaBial opprinneiBe.
Ringerike og Nordmarka.
ven el6Bte omtale av 6e I^Be avleirinZer pa kinZerike tinnsz i
XierulkB «LeBkrivelBe over lor6bun6en paa I^inZeriZet» (1862).
lian6linZen er le6BaZet av en KartBkiBBe i maleBtokk 1 : 100 000.
?a kartet er lanZB Il.2n6Bhol6elven teZnet Ban6 oZ leir, oZ i tekBt
tsZninZer viBeB at Ban6avzetninZene kviler pa leir.
XMuit omtaler oZBa at nvor 6e IsijBe
over tjeliZrunnen
nar liten tvkkelBe, er 6et tsiilBt oZ tremBt tjeliZrunnen Belv Bom be
tinZer iol6BmonnetB art. ve Kaindro-BiluriBke Bkitre Bmul6rer lett,
oZ 6a 6ereB utbre6elBe lanZB BteinBtjor6en er betv6eliZ, kar ker
torvitrinZBZruBet en merkbar innklvteiBe pa
Nolte6anlß avnancklinZ «Btu6ier over IBran6terraßßene Bvci tor 6e
Btore
B^er» (1924) er le6BaM av et kart i maleßtokk
1 : 50000 over Btr^ket Nen—^.an6Btjorcl. Om 6ette terlaßßeoml26e
Bier Nolteckanl, at 6et kaller i to 6eler, oppdelt av 6alßtr^ket B^r tor
VaZar6. ven jsßtliZe terraßße liZZer i Bin nelnet innen vart kart
blaciß ramme, ven kar et tv6eliZ prok^imalbelte Bom Zar ut tra
t^elißic!en i nord me6meZet Zrovt materiale, oZ en kellinZ
10
med grytehull. Det haugformig opplagte materiale på omkring
210 m høyde ved den nordre dalside er avsatt over datidens hav
nivå, og materialet i lavereliggende, mer sørvestlige strøk er også
så grovt at det ikke kan være ført fram under havnivået. Dette i
forbindelse med store blokkmasser ved elven forteller om en bre
som har hatt atskillig bevegelse. — Et ujevnt terreng av fin sand
på øverste terrasseflate ved Eggemoen tyder på flygesand.
Nedenfor sammenløpet mellom Randsfjordelven og Begna har
Storelven gravd i sandterrassene og ført sand ut over det under
liggende leir. Elven går i mange slyngninger, og der er flere av
snørte evjer.
Øst for veien Svendsrud Svingerud ved bunnen av den viken av
Tyrifjord som ligger øst for Bønsnes kapell, går en grusrygg som
lengst mot øst er smal og skarp. Grustak viser strømskiktet grus og
sand, og der er lite av blokker. Ryggen har form som en morene,
men er et ra.
Ve 6BteinBdvnaZen, veBt kor BteinBt)or6en, er i en nOvcie av ?5
— 80 in 0. n. en Bk^elldanke ineci en varrnek^Xl tauna.
(1862) omtaler zjsijkaik kra <3ulleru6tjern, nor6oBt kor
I^orciernov kirke, oZ kra Xvitrnvren i
VakerB utmark.
I Sørkedalen strekker seg fra Hølet og nordover en grusrygg med
lagdelt grus og sand langs foten av aBBi6en. Her ligger flere grus
tak. På vestsiden av Langlielven er likeledes en grusrygg ved
S. Åmot.
Øverst i Maridalen er et grustak i en kort og bred sandrygg som
går N S. Skiktete sandlag veksler med gruslag som faller mot
sydost. Det øverste lag, vel V2 m tykt, ligger vannrett.
BamuelBen Bier i Bin 6aZdok over kartleZZinZen 1943 at en
betv6eliZ 6el av ior66ekket i
er korvitrinZBpro6ukt av
dlokker i dreZruBet. >loen Bte6er, dl. a. ve6XatnoBa, BeeB Btore dlok
ker 80in er 8a oppBinul6ret at 6e kan nakkes opp me6
en vanliZ vei
nakke. Hvor knatter av denket, ZrovkorniZ derZart nar liZZet kritt
i 6aZen, sees okte sterk korvitrinZ etter sprekkene sa utseendet dlir
6et samme 80in over str^k der 6et liZZer tett rne6 dretlvttete dlok
ker. ve kinkrvstallinske derZarter Zir et korvitrinZBZruB av Bma
dlokker oZ BteinkliBer, men lite av tinjor^.
LreZruBet i I^or^rnarka er deBkrevet av l^aZ (1948).
I traktene mellom B^rke6alen oZ I^litte6alen er et tvnt dreZrus
6ekke, oZ 6et som kinnes er kor sn stor 6el lanZveis transportert.
1
Over nordmarkitt- og ekerittgrunnen i den B^rlige del av I^ord
marka er der i det keie tatt Bva?rt lite morenejord. Lerggrunnen kar
over Btore Btrekninger jevn overtlate og d^rer tvdelige merker etter
ißßkuring. I^or det meßte er den dekket av et Moßeteppe eller et
tvnt, torvaktig Kumußiag, Bier Lag, og til delß ligger den i^kurte
berggrunn kelt dar.
I nordmarkitt- og Zrariittraktene livor berZovertlaten er ujevn —
otte kan en 8e B^kk 0Z Zroper etter Wrevet Btein — kinner en ikke
de tilrundete 0Z avBlipte korrner, 0Z BteinkrakB^onen i dreZruBet deBtar av opp til 98 A> av den BtedeZne berZart.
Over larvikitt-kieiBaBittteltet i trakten lanZB I^anMeiven oZ mel
lom vannene BandunZen oZ XatnoB2 er det oZBa dåre et BparBoint
dreZruBdekke over berZZrunnen.
i Bkranin^er kan det liZZe et
tvnt laZ kolvitrinZBjold livorpa ZranzkoZ viBer krodiZ vekzt. BkoZen
kan vokBe Zodt Belv om det ikke er nevneverdig tvkkelBe pa rnineral
jorden.
I >lordrnarka er oZBa noen torekolNBter av leirnoldiZ morene,
BaledeB i Bvenadalen i levnaker. Denne korekoinBt liZZer like B^r
kor ornradet med Karndro-BiluriBke Bedirnenter. OZB2 i Btor avBtand
kra de Kaindro-BiluliBke leilBkikre kan det kinnez izolerte korekoniBter
av leirnoldiZ morene, BaledeB i lav BituaBjon ved I^ille BandunZen
oZ ved LlZBtOa nvor avleiringen, Bom tormodentlig er en drumlin,
danner en rvZg i terrenget.
Romerike.
Havavsetninger.
Da innlandBiBen trakk Bcg tildake kra
morenelinjen
nord kor 0810, gikk den litt etter litt over i en avBmeltingBperiode
Bom Benere ikke die drutt av noe kremBM. Nsijvdedlagene Bteg tram
etter Bom iBtvkkeiBen avtok, æranden oppdelteB, navet kulgte 18
randen inn over Romerike og kordrev iBen. I dalene die d^diB lig
gende, muligviB deBkvttst mot inBolaBionen ved lag av Band og gruB
pa overklaten.
(ijennom tre Bund kan navet tenkeB a lia trengt inn over Romerike:
1. OrorudpaBBet ligger ca. 160 m o. li. I^eiravBetninger nar dade
si>Bt og veBt kor p2BBet detvdelig over denne n^vde, men i paBBet
12
er der ikke Bammenneng mellom dem.
kor paBBet kar kekBtad (1922) tunnet baller av mange arter arktiBke molluBker
i Bkiveleir.
n^vde angiB til 180 ni 0. n.
2. Over OverenB dalBenkning nar det BikkeN vNlt langvarig kor
bindelBe mellom Romerike og navbukten i
Overen
ligger 103 in 0. n., men terrenget B^r kor B^en er relativt ksijvt,
og OlainaB nedBkjNring er trang, vet er 6ertor inuliZ at 18
reBter ner oZ i
i noen Zra6 nar nin6ret KavetB
inntrenZen 6enne veien.
3. vet treche Bun6 nar Zatt «ver IMan6—>^urBlcoZ. VannBl<illet
ve 6Xi'ellinZino liZZer 170 m 0. n. Ner er avBatt Btore Ban6
terraBBer av dreelver nordkra.
Fra breisens isfjell sank stein og grus til bunns, og sammen med
sand danner dette drivismateriale underlaget for en mektig leir
avsetning. Ved Lillestrøm Cellulosefabrikk er leiravsetningen gjen
nomboret til 77 m dyp. Breelvene avsatte sitt slam, dekket berg
grunnens ujevnheter og bygde opp store leir- og sandsletter. De
øverste sandterrasser ligger i 190 å 200 m høyde. Gardermoens
store sandflate når til en høyde av 200 m, sandflåtene ved Minne
til 190 m. Leirsletten ved Gjerdrum Ullensaker ligger mellom
160 og 170 m o. n. Over store strekninger dekkes leiret av fin
sand med en lagtykkelse av et par meter, romeriksmjele, som er
avsatt på grunt vann. Kornstørrelsen pleier å avta oppover, hvor
for mjelen er grovere nedentil enn oventil. En prøve fra Røa, Nes,
viBte følgende kornfordeling:
*rovmo
'inino
;lovni^le
jliin^ie
sir
0,2 —0,06
0,06 —0,02
0,02 —0,006
0,006—0,002
0,002—0,000
mm
»
»
»
»
42
25 %
6 %
4%
Ner og der Btikker berggrunnen opp gjennorn leiravBetningsn.
kalver og dekker nar Bkaret ned dvpe daler i terraBBeneB lite inotBtandBdvktige materiale og gjennomfurer flatene. Dertil kommer en
betvdelig ero^on ved leirkall nvorav BeeB tallrike Bpor pa utBatte
Bteder.
Bkjell av mußlinger og navßniler er tunnet i leiret, Baledeß ved
13
Fig. 3. Havets største utbredelse i senglasial tid.
14
Leirsund st. (Portlandia lenticula og Portlandia a^ettca), 4 å 5 km
øst for Habbarstad (Portlandia arctica), Jaren, 3 km sør for Årnes st.
(Pecten grønlandicus), Døli ved Jessheim (Portlandia lenticula, Ma
coma calcaria og Macoma baltica), Asak, 5—65 —6 km sør for Kløfta st.
(Portlandia lenticula), grustaket ved Berger (Macoma calcaria, Port
landia lenticula og rester av balaner), ved Brenni nordøst for Jess
heim (balaner og Mytilus edulis) i 190 å 200 m høyde o. h. Skjell
rester er også funnet på en rekke andre steder.
Skjellene er arktiske former som viser at leiret ble avsatt i kaldt
vann, ofte som tydelig lagdelt skiveleir.
Noen steder har breelvene hatt et relativt stasjonært utløp og
lagt opp store masser av sand og grus i uregelmessige skråttstilte
lag. Under landets hevning ble det glasi-fluviale materiale i over
flaten sortert av bølgeslaget, og finnes under tiden vasket ut over
lag av skiveleir. Grustakene i Skedsmo og ved Kulmoen i Nes
ligger i breelvavsetninger bak opprakende fjellåser, henholdsvis
Heksebergfjellet og Tesenåsen. En lignende sandforekomst ved
Jessheim har dog ikke synlig fjell i nærheten (Holtedahl 1924), men
avsetningens bygning tyder på at iskanten hvorfra breelven hadde
utløp har stått stille i lengre tid.
I Nittedal ligger langs den østlige dalside mellom Glosli og
Fjelløkken en breelvavsetning oppunder den marine grense, hvori
et stort grustak med lagfølgen: øverst 3 m dårlig sortert materiale,
derunder vekslende lag av sand og rullesteinsgrus av tilsammen 6 m
tykkelse. — Langs den vestlige dalside er en rygg med breelvsand
ved Mo, og mellom Strøm og Spenningsby ligger ZlaBi-tluvialt mate
riale av sand og grus gjennomskåret av en bekk. Avsetningen hviler
på bregrus.
etter en lenZre BtanB i iBavBmeltinZen tinneB i HauerBeter
trakten, kra iBlc anten t^rte dreelver Btore maBBer Ban6 oZ ZruB ut i
B^en, oZ dvZ6e en6oZ opp en Or over navnivaet. Oren er mot nor6
avZrenBet av en drattlcant ne6mot en torBenl<ninZ nvor dreen la.
Øst for den nesten plane Gardermosletta sees mange større og
mindre grytehull i terrassegruset. Hertil hører Nordbytjern, Ljøgot
tjern, Bonntjern, Vilbergtjern, Transjøen, Hersjøen, Aurtjern, og en
hel del mindre tjern og forsenkninger uten vann.
Ve6Nauerßeter kar ißßtr^mmene kra Nur6al oZ kra
korent BeZ, Bier Nolte6al (1924).
B^rveßtover tra k^i6B
voll er rimeligviß 6vp oZ er 6en eZentliZe toltßetteiße av 6en dre6e
15
dalrenne mellom Minnesund og Eidsvoll, og dermed av Mjøsdepre
sjonen. Vormas dal sør for Eidsvoll gir inntrykk av å være en mer
sekundær, senere tilkommet dal. Senkningen mellom Dal og Minne
sund ble ved breens bortsmelting fylt med leir, sand og grus. Holte
dahl er kommet til det resultat, at på Romerike har det siste istids
stadium bestått i en langvarig smelting av døde, dvs, bevegelsesløse
bremasser. Vedrørende detaljer som angår avsmeltingsperioden må
her henvises til Nolte6aniß avhandling.
Mellom Hersjøen og Hurdalssjøen ligger hauger og rygger av
flygesand. Like etter isens bortsmelting, mens sandflatene ennu var
uten vegetasjon, har særlig nordenvinden ført flygesanden sammen
i rygger av flere meters høyde og 100 200 m bredde. Også ved
Hauerseter finnes dynesand. Den finere sand, støvsanden, er ført
lengre bort og har muligens bidratt til avsetning av romeriksmjelen.
Cand. real. Lise Jakobsen har kartlagt området vest for Hurdals
sjøen sommeren 1950. I sin dagbok ført under kartleggingen, og i
sin hovedoppgave i fysisk geografi beskriver hun Hurdalsbassenget.
Her må i lengre tid ha ligget igjen en 6^6bre. Denne har delt seg
opp ved Skriverholmen Haugnes, og den sørlige begrensning av
den nar nådd til et stykke nord for Tangen gård. Ved Hurdals
Verk, sørvest for Hurdals kirke og på sjøbunnen i den sørligste del
av Hurdalssjøen finnes grytehull Bom vitner om en død bres av
smelting.
LanZB HurciaiBelven og <3^6inZelvenB ne6re I^jp er avBatt ZlaBi
tiuviait materiale til en n^v6e av 200 m o. n. omkrinZ, oZ pa Bine
Bte6er en6oZ over, aBer Bom dreelver nar dvgci opp i 6^6iBen. ven
terraBBe ve6(3i^6inZelven er rimeliZviB avBatt i en laterai^O.
Fra Hurdalssjøens sørende hever seg et sandterreng sørover til en
flate pa 200 m o. h. I det mellomliggende område er det flater på
194—195 m, 190—191, 186, 180 og 177 m o. h. vet meste av
materialet må være ført fram av breelver fra brefronten ved Dal.
Sanden er til dels meget finkornig. På 200 m's flaten ligger en rekke
flygesandrygger blåst sammen etter flatens tørrlegging av utfalls
vinder fra NNV og NY.
BancimaBBene pa 6en nor6liZe oZ nor6veBtliZe 6el av
BvneB oZBa a vXre kommet mcci vin 6tra SMV oZ
B^en pa 200 m'B nivået tikk avlOp Aennom
nvor
etter 6e lavere tlater die 6annet under B^enB BenkninZ. ?a 200 m'B
nivået kunne drakkvann trenZe inn i Hurdal^Oen.
2 — Norges Geol. Unders. Nr. 187.
16
Tykkelsen av de marine avsetninger på Romerike overstiger sjel
den 60 m.
?a k^lgen6e Bte6er, kor 6et meBte beliggende i 6alBenkninger, er
leiret gjennomboret og maler:
Cnatbekken, Hønsen, Sørum
tømua, Løren
lolsbekken, Skea
Jnneberg
Cykken, Gjerdrum, 3 huller
?jeldstadtangen, Gjerdrum
jjermåen, Olstadhaugen
Lankedalen, Kokstadfallets grop
Jllershov, Nes
Ivam forsøksgård, 4 huller
illestrøm Cellulosefabrikk
B^e6Brno
22,5
25,0
21,6
25,0
45,0
51,0
25,0
20,0
19,2
42,0
55,6
30,2
77,0
m
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
29,0 »
Leiret under en tørrskorpe av få meters tykkelse er dels skiveleir,
dels blålums, og mellom bergunderlaget og leiret ligger alminnelig
vis et lag sandholdig eller leirholdig bregrus. Over denne bunn
morene eller, hvor den mangler, like på berggrunnen følger skive
leir. I dette kan finnes såpass grovkornige sandlag at de har en
betydelig vannføring. Vannet står under artesisk trykk, og kan der
for utnyttes uten store omkostninger ved brønnboring. Ved en
boring nær Skea kom 2540 1 vann pr. time i 1 m høyde over mar
ken gjennom et W2" tykt rør fra et grovt sandlag på 45 m dyp,
og trykket var så stort at vannet steg til 6 m høyde over marken.
Vannet var imidlertid salt, så det var ikke skikket til husholdnings
vann. Det inneholdt 5.56 g salter, vesentlig koksalt, pr. liter. Saltet
i leiravsetningenes grunnvann stammer fra sjøvann. Det har fulgt
med leiret da dette avsattes, og litt etter litt avgir leiret saltet til
grunnvannet, Det er alminnelig at vann fra borbrønner i leir er salt,
men ofte er det ikke 8a meget at en kan kjenne saltsmaken. Salt
grunnvann kommer også fram i kilder. Ved Søndre Ile i Vormas
dal, ca. 4 km nord for Svanfossen, er to saltholdige kilder hvorav
den ene holder 1,38 g koksalt pr. liter og den andre 0,35 g. Fossiler
er ikke funnet i leiret så langt nord, men saltkildene viser at sjø
vannet har Btatt her.
17
KomerikBleiret kar tilb^veligket til a gli ut. Det bakkete terrenget
sr mange Bteder tremkommet ved leirtall. I^anZB elvene og dereB
tilløp er dvpe Bsijkk etter gamle leirkall.
ve egentlige leirtall kvorved leir brvter kram av jorden Bom en
tlvtende maBBe, er knvttet til et leir med UBtabil kornavleiring. Det
kar tatt navn av kvikkleir. 8a lenge dette ligger i ro inne i jord
bakken er det taBt, men kommer det i Big torBtvrreB detB korn i
Bin innbvrdeB Btilling, og pa et
tivter det Born en veiiinZ.
Leilkaiiet kan deZvnne med at et vaBBdraZ Zraver null i bakkenB kot,
eller det kan vNre et teleraB eller en overbelaBtninZ 80in treinkailer
den BiZninZ 80in Zar torut kor utbruddet av tlvtende leirvellinZ.
vannBtanden BenkeB i en 8^ med leir i Btrandkanten, blir oZBa otte
leiriail innledet ved den realtive vekttol^keiBe 80in inarebakken tar.
De tleBte utZlidninZer pa tornerike nar vel kunnet Bted i kav
nivået under landetB BtiZninZ i torkiBtoliBk tid t^r leiret kadde Batt
BeZ. Alvlen beretninger koreliZZer om tallrike lsirtall av yngre datum
80N1 intet kar a ZMe med den nåværende KavBtand.
Leirtallene medtarer Btore ulykker der kvor de rammer. lord, KuB,
beBetninZ oZ otte mennezkeliv Zar tapt. KeBtanZen ved Bammen
l^pet av Vorma oZ Qlama er et av de kor leirtall meBt utBatte Bteder,
oZ om leirtallene ker tinneB tiere Zamle beretninger.
Leirtall na?l I>ieB (gamle) kirke nevneB allerede ar 1597. Benere
gikk ker kall i 1728 og i 1737.
leirtall ved Xlokkerdumpen,
11 dekar, i
» Hovin, juni,
22
»
i
» leBen, 21. okt.,
250
»
i
(en kunne ga over Vorma til
9. kebr., 111 dager).
» Nenu, tebr.,
19 dekar, i
» LidBvollbakken
i
» KakkeBtad, 6. juni, 33
»
i
»
7
»
i
» OiBen
10
»
i
» UllelBkov
55
»
i
1737
1795
1795
1796
1796
1810
1815
1816
1825
andre Btore leirkall Bkal nevneBi
I^llenB2ker eldBte kirke, en Bteinkirke, gled ut ar 1475.
Bkea, Bsijrum, 14.— 15. april i 1768. 900 X 1400 alen Btort, 16 men
neBker omkom.
*
18
I^ren, B^irum, 18. —20. juli i 1794. (^mua Bperret i 132 6ager.
Btor overBvOmmeiBe.)
Nolum, l3jer6rum, 25. —26. nov. i 1883. 120 6ekar Btort. 16 men-
Bker omkom.
Xokztackteltet i <3jel6rum, 21. okt. 1924, 45 6ekar utgli66 jor6
og 170 6ekar overBv^mmet, KoBtet ett menneBkeliv.
k^agereng, I_lllenBaker, 24. 6eB. 1953, ca. 30 6ekar.
mindre Btsi>rrelBe er:
Fall ved Udenes, Nes, like før jul 1912; 1,6 dekar jord gled ut.
Fall ved Solberg i Sørum, langs Glåma, 3. mai og 7. juni 1925;
I—21 —2 dekar jord gled ut.
Fall ved Fremming, Eidsvoll, høsten 1926; 3 dekar jord gled ut.
Fall ved Hønsen, Sørum, vinteren 1927; 8 dekar jord gled ut.
Fall ved Sørumstangen, Gjerdrum, 4. juni 1931; 4 dekar utrast og
14 dekar oversvømmet.
Leiravsetningen avsluttes oventil med et sandlag. Elver og bek
ker har skåret seg ned så leiret kommer til syne i dalene, mens urørt
sand bare ligger igjen på terrasseflåtene.
Over 6en marine ZrenBe trer berZZrunnen nvppiZ tram, oZ mel
lom berZBkjXrene tinneB r^6liZ Ban6, Zrov ZruB oZ tlvttdlokker. I^ike
un6er cken marine ZrenBe er Ban6en tinere enn oventor oZ Bortert,
men irem6eleB me 6rulleBteiner, oZ 6en liZZer oZBa der 6irekte pa
berZZrunnen uten leirlaZ imellom. Dertil kommer at avBetninZen
nar Bt^rre tvkkelBe un6er enn over navgrenBen. Belve zrenBen er
imi6lerti6 ikke lett a taBtBette. Nert^derZ omtaler i Bine 6aZd^ker
manZe lokaliteter Bom muliZenB kan oppkatteB Bom 6en
Btran6linje, men 6e er ikke overbeviBen6e. ttan nar keBtet BeZ ve6
n^vtliZZencke tlater Bom Bt^ter mot Bteilt oppBtiZen6e derZveZZer.
InnerBt ve6bergveggen kan 6et va?re en utvaBket blokkran6 etter
d^lgeBiag. l^^vaktige K^v6emalinger over Ba<sanne lokaliteter tore
ligger 6eBBverre ikke.
Lreelvene nar ksijrt Ban6 ut over leiret. ?a mange Bte6er er 6et
ogBa tv6elig a 8e at Bmeltevann nar t^rt me6Bcg Ban6 kra dregruBet
over 6en marine grenBe. 5o lenger 6et ligger tra 6e oppraken6e
aBer 6eBto min6re Btein og gruB innenolcker 6et, Bamti6ig Bom laget
tvnneB ut. Uertxberg Kelner mellom 6enne Ban6, Bom nan i 6ag
bokene detegner Bom «ran6Ban6», og mjelen. ven kOrBte er gjerne
r^cklig, mjelen grakvit, og Bom okteBt mer kinkornig.
19
Mellom Rånåsfoss og Årnes har bekkene skåret seg ned gjennom
det overliggende sandlag, og ligger i leir. Sandlagets tykkelse over
stiger sjelden 1 m. Langs Vansumveien (vest for Glåma ved Årnes)
er en merkelig flat mo. Sanden har den gråhvite mjelefargen, ikke
den rødbrune som lenger nede ved Rotnes og Bøler. Mjelemoen
har en vegetasjon av røsslyng og skinntryte med mose som bunn
dekke i vantreven skog på den sumpige jord.
Omkring kirkene Hovin, Holter, Heni og Gjerdrum ligger igjen
rester av en tidligere mer utbredt sandflate mellom 170 og 186 m
høyde. Av en lavere sandflate forekommer rester ved kirkene Frog
ner, Sørum og Blaker. Dens høyde dreier seg om 130 140 m.
Brønngravinger i trakten Gardermoen Hauerseter viser store
uregelmessigheter i lagfølgen, inen det er sannsynlig at sandavset
ningen med inneslutninger av enkelte leirlinser når helt ned til berg
grunnen. Ved Vilberg vest for Hauerseter ble gravd en brønn gjen
nom sand til 50 alens dyp, og ved Hauerseter har det vært gravd
flere brønner til ca. 40 alens dyp uten at leirlag ble truffet. Når
brønnene må gjøres så dype, kommer det av at grunnvannet ligger
dypt. På sletten som fra Gardermoen over Vilberg strekker seg til
Hauerseter, er det øverst et tykt lag grus eller grov sand. Nedbøren
siger ned gjennom dette lag og samler seg først til grunnvann i
større dybde enn til den gruslaget når. Alminneligvis er tykkelsen
av grus-sandlaget 10— 15 m. Ved Vilberg er en rørbrønn hvis
grunnvannstand oppgis til 32 m. Muligvis tyder dette dyptliggende
grunnvann på at gruslagets mektighet her er nærmere 30 enn 15 m.
Høsten 1951 ble det boret gjennom sandavsetningen ved Langdal
etter vann. Ifølge boringsprotokollen ble der først gravd noen meter
gjennom steinholdig grus, derpå boret med meisel gjennom fin sand
eller leir til 74 m dyp. Boringen ansåes som mislykket fordi borings
røret sprakk på ca. 30 m dyp, hvorfra et langt rørstykke die heist
opp sammen med meiselen. 3. september 1952 maltes grunnvann
standen i røret til 13 m dyp under markens overflate.
Bregruset.
<sBt kor Xitte6al nar oppe pa IcnauBene dåre et tvnt
6ei(l(e av IvngnuniuB. I korBenicningene er 6er rnvrer. LregruB iig
ger i kieiclcer da6e i torBenlcningene og langB aB-B^raningene.
20
Myrene er dels gressrike, dels lyngrike mosemyrer hvis kanter
kan ha litt bjørk og furu. På en stor myr øst for Ringdalsbekken
sees molteplanten å vokse over hele myren.
Åspartiet nord for Hakadal har til dels et tykt bregrusdekke, og
ved Rolighøgda og Tipperudhøgda er det ikke mange steder at berg
grunnen stikker fram.
De lavereliggende høyder vest for Nannestad har et sammen
hengende bregrusdekke av bunnmorene.
I^iBe sakobBen omtaler breZruB6ekket pa veBtBi6en av Nur6aiBB^en 80M et tykt 6ekke av ablaB^c>NBmc)rene me 6Btore Bteiner av
Bte6etB derZart. Låre pa aBer 8«m nar over 600 m K^v6e Be3B et
BparBomt 6ekke av dreZruB.
På østsiden av Hurdalssjøen er morenedekket mer sparsomt, til
dels med lynghumus på berggrunnen.
Daviknes nevner at vest for Hersjøen og på toppen av Mistberget
er bregrusdekket sammenhengede og tykt. Dekket pa Mistberget
inneholder for en stor del skarpkantet stein, og i de bratte skrå
ninger er der en betydelig mengde av frostsprengt stein. Ellers er
der pa topper og åsrygger et tynt bregrusdekke med lynghumus,
men i så små felter at de ikke fortjener å inntegnes pa kartet.
Daviknes omtaler i sin dagbok atskillige forekomster av bregrus i
hauger og rygger som ikke er inntegnet på hans manuskriptkart.
Mellom Eidsvoll og Odalen er på Øvre Romerike et åsparti hvor
stort sett bregruset danner et tynt dekke over berggrunnen. Oppe
pa åsryggene er der flekker med lynghumus på bart berg, men i
daler og søkk kan det være et sammenhengende bregrusdekke. Bre
grus i rygger er iakttatt nord for Rasensjøen og langs Grytåen. Det
sparsomme dekke av bregrus følger grunnfjellet så langt nord som
til Stange. Men østover mot Solør er bregrusdekket nesten sammen
hengende. Bare på enkelte spredte områder stikker her grunnfjellet
opp gjennom morenedekket.
ftBt kor <31ama8 6alteire liZZer i /<urBkoZ et 28parti me 6Btort Bett
et BpalBomt 6ekke av breZruB oZ IvnZnumuB. ver er mer myr enn
kartet Zir uttrykk kor. LreZruBet er blokkt^rencke oZ deBtar meBt av
ZruB 0Z Bkarp Bancl. Orov ZruB me 6klvttblokker er m^r utbreckt i
n^vt nivå enn i lavt. lvlvrenB type pa 6et NXrinZBtattiZe un6erlaZ
er, Bom ventelig kan v^re tolBk^elliZe BlaZB moBemvr. BamuelBen
KarakteriBerer jordbunnen Bom et BparBomt 6ekke av breZruB me6
bratte ukBer og nakne knatter, men me6bra BkoZ mellom knattene.
21
vet BparBomme dekke av dreZruB med IvnZkumuB siler torvjord
kar i BolOr Bin nordZrenBe. ve nordliZBte Bt^rre omrader av denne
kategori torekommer pa aBene mellom >lord-odal oZ
Åser.
Åser forekommer. Like sør for Skabeland i Skrukkeli er der en
ås, ca. 8 m høy, Bom har retningen nordvest-sørøst. Også ved sør
enden av Skrukkelisjøen er en ås, 300 m lang, i retningen VNV
ESE. Nær Jeppedalen er en liten ås, 75 m lang, i retningen NNV.
Hadeland.
X^eruit (1862) driver at «keie
Btan6» .
UZZer over 6en Zamie Itav-
Leir forekommer dog på begge sider av Randsfjorden, i Vigga
dalens renne og i andre større og mindre fordypninger. Fossiler er
ikke funnet i leiret, hverken mollusker, diatomaceer eller pollen,
som kan tjene til opplysning om dets dannelse. Leiret er ført ut
med elver fra «det Hadelandske Platåa», sier Kjerulf, og til samme
slutning er Fridtjov Isachsen kommet under sin kartlegging. For
Randsfjordens vedkommende er det naturlig a tenke seg at bassen
get selv er den del av landskapet som lengst har vært isdekket.
Randsfjorden er på det dypeste over 100 m. ve leirlister en finner
langs fjorden, skriver Isachsen i sin dagbok, må en helst forestille
seg som dannet ved lokal vasking fra morener i vannpytter mellom
breresten og den oppstigende dalside. Når en finner leir oppe til
190 m koten, er det kanskje et tegn pa at lateralsjøene langs bre
siden har ligget i nivå med en isfri fjord lenger sør.
Illere Bte6er viBer leiret laZvekBel mellom leire oZ tinBan6. l^n
Ba6an laZ6elinZ forekommer kvppiZ kvor materialet Btammer tra
dreelver, oZ 6et like tullt om vannet 6et avBetteB i er drakt eller
kerBkt.
Bregruset.
Ivlorene6ekketß BammenßetninZ er variabel. I 6en Ban6iZe morene
kinneß otte klekker av leirkolckiZ morene. Ban6rik eller Zrußlik dlir
morenen kvor 6en kar vXlt utßatt kor vaßkinZ. vette Ziel6er 82 vel
overmorenen Bom 6en indre morene, menß bunnmorenen alminne
22
ligvis nar ligget beskyttet mot rinnende vanns Utvaßking av fin
materialet.
Innen 6e Kambro-BiluriBke leirBkiteroml26er inngår i bunnmorenen
en betraktelig 6el BkikerBmul6er, men innnol6et av torvitringBgruB
vekBler tra klekk til klekk. VenB grunnmaBBe er Bom ventelig kan
va?re innen 6iBBe omrader leirnolckig, menB bunnmorenen i grunn
kjellBomra6ene er 82ncino16ig.
Stedegen skifermorene kan ligge side om side med langveis trans
portert fremmedmorene av grunnfjellsopprinnelse. Således sees skifer
morene ved Haslerud vest for Vigga, grunnfjellsmorene øst for elven.
På sine steder ligger fremmedmorenen med skarp grense over skifer
morenen, men grensen mellom skifermorenen og den underliggende
forvitrete leirskifer kan være helt übestemmelig som på fig. 1, Pl. I.
Breelvavsetninger og åser.
Breelvsand i skråttstilte lag forekommer som lateraldannelser av
satt langs dødisen, således flere steder langs Randsfjorden, ved brua
over Skjerva nordøst for Moen kapell og ved Gulsjøelven nedenfor
de tre bruk Nilsløkken. Disse forekomster ligger nær 190 m koten.
Ve6l^rvmvr BeeB i et ZruBtak BkrattBtilte Ban6- oZ ZruBlaZ over
leir. I^eilkiumper i breelvavBetningen tvcker pa et brekremBM, nvor
ve6 leirklumpene er brutt ut av en el6re leiravBetninZ, 8e ?1. I, kiZ. 2.
Lenger nord er der på Randsfjordens østside nær Moen ved Vesle
elvas utløp en mektig forekomst av lagdelt sand og grus. Langs
hovedveien straks nord for grustakene i denne ligger en henved
30 m høy morene som ifølge Sømods dagboksopptegnelser 1947
synes å være en endemorene avlagt foran en aktiv bre langs fjorden,
hvorfra breelvgruset er vasket ut.
ogBa kra ViggaB 6al og kra et par Bte6er langB Bperillen er beBkrevet lagk^lger Bom tvcler pa brekremBt^t. (Nolte6anl og Bcnetelig:
(-ran.) I Vigga6alen B^r kor Ban6 er et Bnitt Bom ne6erBt
viBer vaBket gruB, 6erover 1 6m Bkiveleir 6ekket av 2—32—3 m morene
gruB. Leirlaget er koljet og korBtvrret.
Illere Bma rulleBteinB2Bel er k^ent.
Ve 6mollen Bsijl kor Lieker i ViggaB 6alk^re er et Bnitt gjennom
en rulleBteinBaB. OverBt en km Bancl i BkrattBtilte lag, 6erun6er grovt
rulleBteinBglUB.
Btammer kra leirBkiker og er pakallen6e
mOrkt av karge.
23
Ln nord-B^rgaende 28, NuBodden, Btikker opp i
kor Nordrak.
nord
Nordre Heigedaien, B^r kor Linavann, ligger en vakker Bkarp
rvgget rulleBteinBaB. VenB materiale er kommet med eri dreeiv kl a
nord, kor den innenolder ikke blokker av 08lo8venitter, Bom dan
ner berggrunnen B^nnenkor, men t^rer grunntjeliBblokkel og atBkillig
Bkiker tra "loten.
Ln
kirke.
rulleBteinBaB Zar over lollevBru6, Bsijr kor Lina
Tuemark.
?a teienivencke, tinkorniZ Zrunn me 6periocleviB nOv ZrunnvannBtan6 oppBtar otte tuer. slarken rna vXre ZreBBdevokBet. >le6enkor
BkirBta6 er en Biette veck tjernet overBa66 meck tuer pa et tiere ckekar
Btort omra6e. I^n6erlaZet er Bk^ellmerZel. lue6anneiBen er et troBt
kenomen. Det er ikke kelt oppklart nvorckan 6en beZvnner, men 6et
er BannBvnliZ at vec! Bta6iZ koran6rinZ i ZrunnvannBtan6en vil marKen ta Bma ujevnnetel Bvm er 6e t^lBte anleZZ til tuene. ?a ?1. 11,
kiZ. 1 BeeB tuer i torBk^elliZ utvikling. Nar grunnvannet Btar ksiivt,
er vekBtdetinZelBene tor ZreBB decire oppå korn^vninZene enn mellom
6em. vet tettere veZetaBjonB6ekke nemmer troBtenB ne6trsnZen,
nvortor tele tsijlBt oppBtar me//c>^ tuene. Veck gjentatte krvBninZer
oZ tininZer preBBeB minerah'or6en innunder clen tettene ZreBBmatte,
og tuenB n^v6evekBt er kommet i ZanZ.
Sjøkalk og mergel.
av B^kalk kinneB i en rekke tjern pa Ha6elanci 8a vel
Bom un6er torv, i6et 6en kalkrike berggrunn gir gocke kar tor kalk
alger og terBkvannBmolluBker. ?a kartet tig. 4, Bom er gjengitt etter
l<are BtrsijmB avnandling «Hadeland I^akeB» (1941), er avlagt be
liggenneten av reBente mergelavBetninger. Vedrørende innkold av
kalk, toBkol m. m. nenviBeB til originalavnandlingen.
Over azene mellom li.andBtj orden og
er det Btort Bett et
BparBomt dekke av Bandnoldig bregruB. I^ikeBa ligger Bkogtrakten
mellom R.2ndBtjolden og Linavann pa et enBtormig BparBomt dekke
av bregruB.
?eneplanet, overgangen tra grunntjell til kambrium, er kjenne
tegnet av BXllig M2nge og Btore blokker tra underlaget, Bier IBacnBen
24
Kambro-si/uriske sedimente r
F>ermisk9 eruptivbetgarter
Grunnfje/I
Recentt merge/ovsetninyer
Fig. 4. Kart over mergelavsetninger på Hadeland.
Etter K. Strøm.
25
i sin dagbok fra 1943, således ved Søndre Teterud og Dårstad
gardene nær Linavann. Mellom den leirnoldige morene øst for Eina
vann og grunnfjellet sønnenfor er det en sone med sparsomt dekke
over berggrunnen av silurmorene, hvorfra bart fjell hyppig stik
ker fram.
De vestre Mjøsbygder.
Den kalkholdige leirskiferformasjons (den kambro-siluriske for
masjons) bergarter ligger i et stort flak over grunnfjellet mellom
Gjøvik i nord, Mjøsa i nordøst, ItunnBelva og Linavann i vest, og
med en ujevn linje mellom Einavanns sørende og Lenaelvas mun
ning som sørøstlig begrensning. På dette skiferland ligger en stor
del av Østre og Vestre Toten, Kolbu og Eina herreder.
De tre nordlige herreder, Vardal, Snertingdal og Biri, tilhører i
det store og hele sparagmittformasjonen. I den sørlige del av Var
dal trer også grunnfjellet fram. Biri har et skiferflak i sin sør
østlige del, og birikalk i et større område nordenfor hovedbygden.
En skiferstripe strekker seg på begge sider av Vardal kirke i vel en
mils lengde, og en rekke skiferflak ligger på nordsiden av Stokke
elva, og i Snertingdal mot grensen av Torpa.
Sør for Østre og Vestre Toten og øst for Kolbu utgjøres berg
grunnen av Osloeruptiver.
Bregruset.
Det sparsomme dekke av sandholdig bregrus over berggrunnen
langs Randsfjordens østside strekker seg så langt nord som til Mustad
kampen vest for Gjøvik. Lenger nordover er der ingen større sam
menhengende områder med sparsomt bregrusdekke uten a opp
rakende høyfjell.
ven leirnolckiZe morene Btaniiner tra leilBkiteren i 6en kaindroBiwriBke berZZrunn. ven er taBt pakket oZ nar 6rneck relativt lite
Bteininrikol6.
Bte6er liZZer 6et over 6enne morene et iner
Ban6nol6iZ materiale me6meZet av Bkarpkantete dlokker. vette er
ablaB^onBmorene Bom 6ekker bunnmorenen.
kan vZere tinkorniZ 8a vel Bom ZrovkorniZ. lo
lengre mot nor6en kommer cießto mer tar en 8e av blokker i more
nen; 6e kleßte av 6ißße Btammer tra BparaZmitt- og Kvartßßan6Btein
un6erlaZ. IVl^rke tinkorniZe, ZrMne oZ r^6e BparaZmittblokker 8a
vel Bom Kvartßittißke er alminnelig. Linmaterialet er veßentlig en
26
feltspattholdig sand. Materialet gir ofte inntrykk av at dets trans
port har vært kort.
l. Grunnfjell. 2. Sparagmittformasjon. 3. Birikalk
4. Den kalkholdige lerskiferformasjon. 5. Syenitt.
Fig. 5. Berggrunnskart over de vestre Mjøsbygder.
27
I Kolbu og Vestre Toten kan den stedlige skiferbergart dominere
bregrusets sammensetning. I de øverste jordlag har skiferen også i
noen grad fortsatt å smuldre etter at morenen var avsatt.
I^eBteparten av 6en 6vrkete iorck liZZer pa underlag av Bkiter,
Ban6Btein Bom lett torvitrer, eller pa K2lkBtein.
Vestover langs Lenaelva er dekket over berggrunnen tykt. Men
i høyder på 350 til 400 m stikker i Kolbu bergrygger opp, og
morenedekket er mindre sammenhengende. Tykt bregrus er det ellers
mange steder nordover Østre Toten, i senkningen langs Bøvra, i
et belte under Veståsen, nordover fra BKMdreia, og mellom ås
dragene i den nordlige delen av Vestre Toten. Likeså er bregrus
dekket tykt i skråningene ned til Einavannet.
LreZruBetB leirinnkolci vel(Bler tra Bteci til Bte6.
Som skuringsstriper ved Farås viser, har isbevegelsen en tid gått
fra vest mot øst. Ved Hammerstadbekken ligger store morenehauger
oppe i lien. Snittene viser dårlig sortert grus. Morenehaugene be
gynner i en høyde over Mjøsa av 30 m og kan nå opp til 600 m
høyde. De kan følges sørover til Skreibergene, og ansees av J. H. L.
Vogt (1884) som en tykk avsetning av bunnmorene fordi blokkene
i gruset er skuret. Det er vel sannsynligere at morenehaugene er
lagt opp langs kanten av den dødbre som har fylt Mjøsa. Morene
hauger mellom Rognstad og Bilit, så vel som på sørsiden av Lena
i NveeniBaBen, har så bratt en skråning mot dalen at disse også
synes å ha støttet seg til en dødis i dalbunnen. Morenene er be
strødd med store blokker.
J. Låg (1948) har utført BteintellinZer i forskjellig slags brezru:,
på Toten. Av disse fremgår 2t underlagets betydning for breZruBetB
sammensetning er meget variabel. Noen steder forekommer ute
lukkende stedets bergart i morenen, selv om en bergartsgrense med
hensyn til isbevegelsens retning ligger umiddelbart på proksimal
siden av lokaliteten. Andre steder er langveis transportert materiale
absolutt dominerende. I Kolbu viser veiskjæringer at skiferlaget er
dekket av et tykt lag bregrus som stammer fra underlaget. For
skjellen i mekanisk sammensetning av fraksjonen mindre enn 2 mm
mellom morene av leirskifer og av nordmarkitt-ekeritt morene er
liten, men innholdet av blokker og stein er større i bregrus av Oslo
eruptiver enn i breZruB av leirskifer.
LerZarten kan vXre 8a kalknoldiZ oZ I^B at grunnvannet oppl^Ber
kalken og blir nardt. I Bkoz tiln^rende B^>n6re oZ
Lalke,
28
Bamt pk beitet til Henhold, ligger under moldjorden et guigratt
eller brungratt Bkikt av 20 til 40 cm tvkkelße Bom veßentlig beßtar
av Kalßiumkarbonat utßkilt av grunnvann Bom kommer opp til «ver
klaten. I drenßgr^kter kan det pa kort tid danneß Bkorper av kalk
karbonat. Lerggrunnen under bregrußet beßtar tier av mj^kalk.
ved IVIMa, Lenaelva, Linavannet og andre Bteder
er av tiere torkattere omtalt Borri en BXregen type av morene
avleiringer. «BkureBtenler» er 6en Zamie beteZneiBe kor avBetninZen
Bom otte innenoicier Bteiner med BlcureBtriper. Det kan vZere mer
eller mindre ZruBnoldiZ. —
Bkreia Bt. nar Lenaelva Zravd
i en terraBBe Bom nar nenved 20 m over
vannBpeil. LiveBenZen beBtar av ZanBke Btor rulleztein, utvaBket kra terraBBen av
moreneleir.
ved lotenvika nar v^rt brukt til teZl
kremBtillinZ.
I^traBinZer torekommer kvppiZ i moreneleiret. BkraninZene lanZB
bekkene BOr kor lotenvika liZZer manZe Bteder i raB. Ved plaBBen
sonBrud ble I^eirinZveien cidelaZt av en ZlidninZ i moreneleiret tisijB
ten 1935. I Btrandkanten nedentor råstedet ble preBBet opp en
Bt^rre voll i et plaBtiBk, ZruBnoldiZ leir (NolmBen 1946).
I^ra R.andBiiolden, ItovernB^en, LeirB^en oZ kra torekomBter
lanZB UeZZa er oZBa omtalt betvdeliZe avleiringer av moreneleir.
ve opptatteB av Lr^gZer (1901) Bom bunmorene avBatt under vann.
Bortert breelvBand nar fylt opp dalbunnen i de
deler av
BnertinZdalen, LraBtadelvaB og LvelvaB daler. Btore lateraldanneiBer
av Band oZ Zruz i BkrattBtilte laZ er avBatt lanZB d^diBen i IVIMa
nord kor Q^vik, BaledeB ved I^aruddalen nvor BkulnuBelva munner,
oZ ved ViBmundelvaB utl^p. B^r kor Q^vik er en lateralavBetninZ
av Bortert zand ved BtenBli. Ved KoZBvollen nord kor
BeeB
pa ItunBelvaB veBtBide et 6—76—7 m n^vt Bnitt i breelvZruB.
Ln ganBke Btor
Zar tvelB over dalen veBt kor BtorBveen i BnertinZdal, oZ nord kor LandaBvatnet liZZer en kortere
rulleBteinBaB.
I^olvitrinZß^orden danner Bom reZel bare et tvnt dekke over berg
grunnen. I OBtre loten forekommer mindre klekker av torvitringß
jord nord kor I^enaelva. I Kolbu nar den mOrke leirßkikeren manze
Bteder Bmuldret til Bvart^ord, Baledeß ved Lappland, nord^Bt kor
Kolbu kirke. korvitrinZßZruß kinner oZBa ved LaußZardene i B^ndre
Land. LerZgrunnen, en Byart Kambrißk Bkiker, gir Byart korvitringß
jord. Den kan vZere uten vezentlig tilblanding av tranßportert bre
29
grus. Øverst i Snertingdalen er også en svart skifer som i små flek
ker, ved Tomter, Lunden og Hasli gir svartjord. Likeledes er det
svartjord ved Evjevika på Ringsaker.
Skjellmergel forekommer på Toten ved Rognstad, Grevløs og
Sukkestad (Kjerulf 1862). Ved Rognstad var laget 2,5 m tykt og
innholdet av kulsur kalk 98 %.
De østre Mjøsbygder.
Som kartskissen over berggrunnen, fig. 6, viser, er grunnfjell med
gabbro, granitt og gneis utbredt sørligst i herredene Løten, Rome
dal og Stange. Grunnfjellets overflate heller mot nordvest, og dek
1
RINGSAKER
FURNES.
'/
EN
NES
>
1 \W
tz
NGE
\ 1 51
STAN
Yy///\Sparaqmittformasion
oragm informasjon
\
Ttbro-silur
\Kambro-silur
ll!!!!!!!s^/,//e//
inn fjell
VW
\\ V \ \
\
J ,'
L
Fig. 6. Berggrunnskart over de østre Mj
iygder.
30
l(eß tra Btange kirke til Karßoterberget nord kor
av en
Bone med alunßkiter. Over denne ligger 82 det Btore område med
leilßkiter og Bkiterblandet Kalkßtein Bom danner berggrunnen i de
tettbebvgde jordbrukßdißtrikter i de Bentrale deler av I^^ten, korne
dal, Btange, Vang, I^ulneß og >ieß.
Orunnkjellet dukker opp igjen i en norBt tverB over
og pa nordziden av denne er Is.ingBakerB Icarndlo-Bilulolnrade ut
dredt. LndeliZ k^lZer nordliZBt innen kartbladet opplandB ramme
nXrrneBt
et ornrade med dirilcalk, ellerB utZ^r ner overalt
BparaZrnitttolrnaB^onenB rnaZre derZarter underlaget.
Bregruset.
Nvor liarnblo-8i1lili8l(e bergarter danner underlaget Better diBBe
Bitt preg pa bregruBet. I^eilBliiteren gir en leirnoldig morene Born
lcan ligge i
lag eller i klåte liauger over berggrunnen. De
lcallcnoidige Bkitre gir bunnmorenen innnold av lcalli. Blcikrene Bmuld
rer lett, og gir en varm om enn okte tOrr jord.
8til(l(er
innen Bitt utbredeiBeBomrade otte tram i nauger kvor denB korvit
ringBglUB neBten kan mangle morenetilblanding. Over bunnmorenen
ligger nvppig langveiB tranBportert ablaBjonBMorene, et Bandtioldig
bregruB i nauger og rvgger eller i et jevntvkt delcke. I korBenlcninger
mellom morenenaugene opptrer telBkvannBieil og lagdelt tinBand,
Bom gjerne benevneB kvabb.
I>angB lvljsijBaB Btrand Bsi>r tor
er den leirnoldige bunn
morene dekket av Bandnoldig, langveiB tranBportert morene. Det
Bamme er tilkellet med den leirnoldige bunnmorene B<6r tor Bvartelva
og i iMen. Lnkelte Bteder nvor morenedekket er BparBomt vekBler
den leirnoldige bunnmorene 8a nvppig med Bandnoldig ablaBionB
morene at jorddekketB art ikke kan uttrvkkeB pa annen mate enn
ved KartetB KombinaBjon av de to morenerB targer.
Bteder
nvor morenedekket er tvnt, kan der i den leirnoldige morene inngå
8a meget korvitringBgruB at jorddekket rna, pa kartet tremBtilleB med
en kombinert Btripning av den leirnoldige moreneB targe og tor
vitringBglUBetB.
Innen grunntjeliBomradet og Bparagmittomradet er det ikke 8a
Btor tolBkiell pa bunnmorenen og ablaBjonBMorenen Bom i leilBkiter
området. LregruBet er overalt Bandnoldig og blokkt^rende. Btore
blokker er alminnelig utbredt i grunntjellBmorenen.
31
BkurinZBBtripeneB retninZ er Btort Bett tra nord mot B^r, i KeB oZ
li.inZBaker nier kr 2nordveBt. lvled den BiBtnevnte BkurinZBretninZ
Btemmer blokktl2NBpolten tl2 rombeportvrteltet i Lrumundd2len
(^.ndr.
ItanBen 1904).
Breelvsand.
På Kolomoen er felter med store blokker. Fra Ellingrud, nær
Linderudsjøen, og nordover langs veien til Standerholen vest for
Vallset kapell er masser av store blokkfelter og steinhauger av
kjempeformat. Under blokkene sees flere steder fin sand, således
V2 km sør for Melstjern hvor en skjæring var tilgjengelig sommeren
1948. I en hamnehage nær tjernet var sand å se mellom røttene
på trestubbene som sto igjen etter hogst, og på østsiden av Btarelva
nord for Lin6eruckB^en er store mengder av fin sand. Ved BkoZBrucl
hagen nær Linderudsjøens utløp er en skjæring i en haug, som øverst
viser V2 m tykk sandholdig morene, hvorunder leirlag som deler seg
opp i striper og kiler ut. Nederst er fin lagdelt sand. Lengre nord,
ved Bjørkbakken, viste et grustak 1946 sortert grus og lag av rulle
stein, og et grustak ved Nymoen straks sør for Kolobekken viste
samme sommer lag av elvesand og rullesteinsgrus.
I^ra
til L^rkbakken kMer nove6veien en aB.
I enkelte Bk^rinZer pa beZZe Bi6er av Btarelva nar I^aZ (1949)
iakttatt at XolornoenB blokktelter nar Bt^rre innnol6 av Btein oZ
blokker i Bin
6el enn 6e nar nedentil. Der er i ValiBet Btore
arealer rne6 Be6iinentNr
Bier 1.2Z. Over et bredt belte pa beZZe
zider av elva nordover tra I^inderudB^en nar en teinineliZ Btor del
av kaBtinarkBi'orden BediinentXr karakter. 8a vel de Btore arealer med
Bediinenter Born torekomBtene av de blokkrike telter, viBer at det
rna na Zjort BeZ Zjeldende BpeBielle kornold den ZanZ avleiringene
i dette oinrade ble til. vet BvneB Born om Btein- oZ blokkrnaBBene
i overtlaten er reBtrnateriale etter inolenenB utvaBkinZ av vannBtr^rnrner.
rirneliZ korklarinZ nerpa er at det i avBlneltinZBtiden,
rnenB d^diBen ennå la i !Ivl^B2, rna ka Zatt Btore vannrnaBBer B^rover
Ziennom ValiBet.
Ornradet mellom Bvartelvaß utlop i /^Kelßvika oZ U^rßand beßtar
kor en Btor del av Bedirnenta?r Band. Lt Zrußtak NNr veien til L^rnBtad, rnidtveiß inellorn N^lßand oZ IlzenZ, vißte Boniineren 1948
BkrattliZZende BandlaZ med tall mot B^r, oZ tra et Btort Zrußtak ved
lotßlud, nKr H^rß2nd, beßkriveß laZk^lZen Baledeßi
vekBlende
3 _ Norges Geol. Unders. Nr. 187.
32
norißontale laZ av tinßan6 oZ leir, tilßaniinen av 1 in tvkkelße. ver
under ot laZ aurnelle Borri nedentil Zar over i norißontalt liZZende
Zruß- oZ rulleßteinßlaZ. Lt Zrußtak ved IlßenZ Bt. vißor laZ av Bortert
Band oZ rulleßteinßZruß.
Ved Flakstadelva ovenfor Andkvern er en sandslette. I veikrysset
ved Haga er et grustak hvor snittet viser horisontal lagstilling av
vekslende sand-, grus- og rullesteinslag. Sør for Andkvern er sand
hauger nedover langs elven, sannsynligvis et breelvdelta.
I Brumunddalen er et annet stort breelvdelta. Et snitt viser øverst
et lag på 2 m tykkelse av grovt grus og rullestein med horisontal lag
stilling. Under dette ligger sandlag med 30° fall i dalens lengde
retning.
Ln liten rulleBteinBaB korelcoininer ve6ttareB^enB MBi6e i
Myr og myrmergel.
Flere steder i Stange og Løten har Jens Holmboe (1903) funnet
et halvmetertykt lag av sjøkalk i bunnen av torvmyrene. B^lcall(en
inneholder skaller av ferskvannsmollusker, bruser sterkt for syre og
er i våt tilstand kliaktig. Myrmergel forekommer (Bjørlykke 1914)
i Romedal på bunnen av Løkenmyren, ved Gaustad, Vold og Bus
vold, i Vang ved Immislund, Kirkeby, Qo6Bveen, Furuberget, Gran
og Skramstad. En undersøkelse av myrmergel fra Furuberget viste
at innholdet av kulsur kalk var 86,82 % i en lufttørket prøve. —
Under toryen i en myr 1 km fra Stavsjø kapell i Nes har stats
geolog Skjeseth iakttatt et lag skjellsand på 35 cm tykkelse.
Det norske myrselskap foretok sommeren 1938 en inventering av
myrene i Vang og Furnes, og sommeren 1939 en inventering av
myrene i Løten. (Løddesøl og Smith 1939 og 1940.) Myrene i
Vang og Furnes faller for en stor del innenfor det område som på
kartet er betegnet som «torvjord over bregrus».
vet er uttært analvBer av innBainlete torvpr^ver; volurnvelct, pU
ver6i, aBlce-, l(velBtott- 0Z lcallcinnnolcl er beBternt. 6 rnvrtvper er
utBlcilt innen omradene. lvle6 dette inn6elinZBZrunnlaZ er rnvrene
avlagt pa karter i inaleBtolcl( 1 : 25 000, Born oppdevareB i IvlvrBeiBkapetB arkiv. /^realoppZaver over 6e torBk^e!liZe BlaZB invr ine6
6eleB, likBoin NXlinere deBkrivelBe av invrene koreliZZer i 6e nevnte
pudlikaB^oner kvortil nenviBeB.
33
Glåmas dalføre fra Kongsvinger til Elverum.
Glåmas dalføre nord for Kongsvinger bærer mer preg av at en
innsjø har ligget her enn at havet har trengt inn, men under dal
bunnens tykke sandlag finnes mange steder skiveleir, som har vært
holdt for marint. Det er i Grue kjent til 180 m o. h., i Hof til 170,
og i Våler til 180 m o. h. Det forekommer så langt nord som til
Kåtbekken og til lille Hasla i Våler. En leirprøve fra den siste
lokalitet er undersøkt med henblikk på mikrofossiler uten at noe
ble funnet. Det samme gjelder en leirprøve fra Agnåen i Brandval.
Det eneste som er omtalt i litteraturen vedrørende skjellfunn i Solør,
er at P. A. Øyen (møte i Norsk Geologisk Forening 5. mars 1910,
Øyen 1911, og 1924, 8. 21) har gitt en meddelelse om at han i en
medbrakt leirprøve fra Sjølikvern i Åsnes har funnet epidermisrester
av Yoldia a^ci/c-a.
Til tross for at der mangler stadfestelse på at marine fossiler er
funnet i Solør kan det ikke reises tvil om at en havbukt kar trengt
inn her. Det er nemlig under brønnboringer på en rekke steder
funnet saltholdig vann som det der kjennes fra marine leiravset
ninger. Således viser en dyp bergbrønn på Vinger gamlehjem, går
den Hov, straks nord for Kongsvinger, et klorinnhold på 1400 mg/l,
en lignende brønn ved Kirkenær Meieri en klormengde av 1 19 mg/l,
og en bergbrønn ved Berg Meieri, Arneberg, 94 mg/l. vet klor
holdige vann kommer gjennom sprekker i berget fra leiravsetningens
dypeste lag. Det er sannsynlig at det salte havvann i fjordarmens
bunn har vært dekket av ferskvann som elvene har ført ut i fjorden.
Da kun de øverste leirlag er tilgjengelig i de forskjellige snitt, kan
en ikke vente å finne skaller av saltvannsmollusker i denne brakk
vannsavsetning.
ven Band 80in dekker leiret, rna vZere avBatt i terzkvann eller i
Bvakt Balt brakkvann.
koruten lanZB (ilama kan kavet tenkeB a ka trenZt inn i Bol^r
Z^ennorn to Bund over LidBkoZ.
Ved XonZBvinZer lizZer elven pa 145 m koten, oZ vannBkillet
insllorn VinZerB^en oZ
kar omtrent 82lnnie kOvde.
lender Btor tloin Z2r v2nn kr2012N12 Z^ennorn VinZerB^en til
BkoZ. L,n det2^ert beBkrivelBe 2v klornrnene over V2nnBkillet i BiBte
kundre ar er torkattet av tialvdan XlZeboe. (KlZeboe 1947).
34
?a vannBkillet liZZer Btore BandmaBBer Bom er tM tram av bre
elver.
kor vannBkillet liZzer VinZerB^en, oZ over dette baBBenZ kan
82ndma88ene ikke vXre kc>rt av en poBtZlaBial elv. LanZB beZZe Bider
av dalen mellom B^en larven med avl^p nordover oZ NerB^en
80M renner grover, er Btore maBBer av Bkiktet Band oZ ZruB. OiBBe
ZruBmaBBer nar ikke Btort lenger enn til vannBkillet. LenZer B^rover
6alen mor
er tallrilce Bma oppBtilcken6e derZlcnatter.
På vestsiden av dalen mellom Lille Vingersjøen og Tarven er en
noe ujevn grusmo med grytehuller og hauger som ikke. er utjevnet
av noen vannflate. Moens høyde, omkr. 200 meter, ligger sannsyn
ligvis over den marine grense. Den faller bratt av mot dalen i en
bakke som nar karakteren av en erosjonsskrent. I en litt lavere
høyde, 180— 187 m o. h., er det på dalens østside sørover fra
Granli st., en terrasse, gjennomskåret av et meget stort grustak.
Snittet viser vekslende lag av grus og sand, se Pl. 11, fig. 2.
BamuelBen Blcriver i Bin 6aZbolc kra 1946 at 6e utbredte terraBBs
reBter me 6eloB^oNBBlcrenter ne6mot dalbunnen t^6er pa at Btore
vannmaBBer kar Zatt ner. l^t eldre I^ip BvneB a na Zatt tra larven
innunder den veBtre ero8^on88l(lent. Materialet i Blcrenten er tattiZere
pa rulleBtein enn Bletten i dalbunnen. BamuelBen mener at et vann
lOp nar ksijrt velclc tinmaterialet, oZ at rulleBteinene er blitt liZZende
iZ^en i elveleiet. Dette l^p liZZer noen ka meter kavere enn det
nåværende kloml^p Olama nar, oZ mellom lupene er en ZruBbanke.
LanZB et veianleZZ i brattlcanten veBt kor Lille VinzerB^en Btil(lcer
berZ^runnen tram, og direkte pa denne liZzer breZruB med Btore
bloldcer. Over bregruBet er en bølget mo med Bortert Band og ZruB
Bom nar opp til livden 203 m (barometermaiing). Den lavere ter
raBBe Bsi>r kor (Granli Bta^on lcan va^re utjevnet av b^lZeBlaZ i en
vannklate.
kor (Granli BtaB^on, ved bureiBinZBbrulcene LMlceli og L^rnebv,
er en Btor Bandklate pa ksijvden 197 m 0. n. (nivellerBpeil). Ved
denB indre lcant 8tilcl(or berZZrunnen ievnliZ tram i motBetninZ til
marken nedenkor Bom er kelt Banddekket. HviB denne klåte ilcke er
en lateralavBetninZ lanZB d^dbreen, rna den beteZne den marine
ZrenBe.
Det annet Bund Bom liZZer lavt nok til at navet kan tenkeß 2 na
trenZt inn i Bolsijr kra LidßkoZ, Zar over BiZerneßß^en (183 m 0. n.)
og
(185 m 0. n.). Ved B^renden av BiZerneßß^en er
35
grusmasser av lagdelt grus. Mellom Sigernessjøen og Føskersjøen
er imidlertid en bølget terrasseflate som øverst går over i en stor,
aldeles flat mo på samme høyde som moen ved bureisingsbrukene
øst for Granli stasjon.
Havbukten fra Romerike har gått inn i Solør også gjennom den
dal Glåma nå ligger i vest for Kongsvinger. På den 6 km lange
strekning langs elven fra Kongsvinger til Gulli er det på begge elve
sider bare en smal stripe elvesand nærmest elven, men ved Galte
rud stasjon ligger en leirforekomst hvorpå Spetalen teglverk drives.
Øverst i teglverksgropen som er 4 a 5 m høy, sees et rødlig skive
leir med tynne lag av relativt grov sand. Fra \ xh til 2 m's dyp
under markens overflate ligger et båndet, blått leir. Fossiler er ikke
å se, heller ikke gir leiret klorreaksjon. Til tross for dette må leiret
ansees for marint. Det nar opp til vel 140 m o. n.
VeBt kor (salteru6 Bt. nar 6en laZ6elte Ban6 ve 6plaBBen LruBta6
opp til 190 m o. n. Ve66enne n^v6e beZvnner renBpMe berZ a
viBe BeZ, 1il(80in bunnmorenen trer fram i 6aZen. I^itt lenZre
ve6Bteineru6, er en
klåte pa 176 m o. li. i bunnmorene, nvor
kra Btore blolcker Btilclcer kram.
Ovenfor Norsfossen i Brandval utgjør Glåmas dalføre et klippe
basseng fylt av sand-, mo- og leirlag. En boring etter vann ved
Bergs Meieri, Hof, gjennom den slags avsetninger viste at berg
grunnen ligger 113 m under markens overflate, pa kote 47. På
Grinder ble det boret gjennom grus, sand og leir til berggrunnen
ble nådd på 55 m dyp.
I litteraturen er omtalt noen morenervZZer ve6XonZBvinZer. De
er koldt tor a vNre reBter av en morene Bom kan na bidratt til a
demme opp en Bt^rre 8^ i dalen.
X. 0. L^rlvkke (1901) omtaler at der BeeB en BamlinZ av blokker
oZ en del morenereBter i na^rneten av brua over Qlama. Han mener
at denne morene vel kan na demt en del kor elvenB l^p mot veBt,
men at den ikke kan na natt noen betvdninZ kor elvenB tidligere
l^p, Bom kan mente matte lia Zatt ut Aennom LidBkoZ.
KeuBcli (1903) nevner at der i den veBtliZe utkant av XonZBvinZer
er en nordMZaendee MlrenervZZ, oZ at Zarden Langeland liZZer
pa moreneZruB.
36
Bortdal (1921) driver oZza om at det finnen tvdeliZe reBter etter
en endemorene na?r XonZBvinger (l^eBtninZen, QalZebakken, li.aBten),
oZ BamuelBen nevner i Bin dagbok av 1947 at ved noen plager pk
OlemaB nordBide, BtrakB veBt for byen, Zar en tvdelig morenervZZ
NXI en liten bekkedal.
Denne «Kongsvingermorenen» har vært så meget drøftet i den
geologiske litteratur som den demning, der nar ledet Glåma over i
Åbogenvassdraget, at nærværende forfatter har henvendt seg til
kvartærgeologen, lektor Marius Marthinussen, Kongsvinger, for å
få nærmere opplysninger om den. I brev til meg av 25. april 1952
ledsaget av kartskisse og en rekke fotografier meddeler Marthinussen:
«Der går en liten morenerygg et par hundre meter vest for by
grensen. Der hvor ryggen støter mot åsen ligger den på høyden
194 m o. h. Dens retning er her nord-sør, dens lengde henimot
200 m og høyden knapt 10 m over det lave terreng på vestsiden.
Bredden i bunnen er ca. 50 m og på toppen 10 å 15 m. Ned mot
veien taper den sin ryggkarakter og svinger mot øst og sørøst, men
da ner er gravd bort store maBBeer, kan det tenkes at ryggen opp
rinnelig har fortsatt lenger østover. Det er mektige avsetninger av
storsteinet materiale langs øvre vei. Skrenten mot sør er ganske høy
og bratt, og nedenfor denne stikker berget mange steder fram. —
På den annen side av elven, ved Vennersborg, er et endemorene
drag med omtrent sørøstlig retning, og det er sannsynlig at dette
er fortsettelsen av morenen pa elvens nordside. På den mellom
liggende strekning har formentlig en kraftig vannstrøm fjernet alt
morenemateriale. »
/^lt morenemateriale er 60Z ikke tjernet. IvlartninuBBen demerker
at pa BsijlBiden av elven, i omracket na?r drua, BeeB mektige avBet
ninZer av en BlaZB moreneleir me6en menZ6e dlokker, Bale6eB Bom
Bnittene viBte under ardei6 me6tun6amentene tor 6en nve dru.
Samuelsen skriver i dagboken at i grustakene nedenfor øvre vei
ligger 1 a 2 m steinførende, utvasket grus over lag av fin leirholdig
sand, og den samme lagfølge fremgår av Marthinussens fotografier.
Etter dette a dømme er Kongsvingermorenen neppe noen ende
morene. Over bunnmorenen som ble avdekket under byggingen av
den nve bru, ligger Bedim3ntert finsand, og morenematerialet over
denne skriver seg sannsynligvis fra dødisens ablasjonsmorene.
37
LtterBoin landet kovet BeZ oZ navBtanden Bank i Bol^r, tvlteB dalenB
klippedaBBenZ kelt av Bediinenter.
Under de sand- og gruslag vi kan se i skjæringer ligger finkornige
sedimenter av stor tykkelse. Under boringen ved Bergs Meieri, Hof,
ble følgende jordlag gjennomboret:
I^ra inarkenB overtlate til dvpet 8,70 in
»
8,70 in »
23,50 »
»
23,50 » »
57,40 »
»
57,40 » »
71,80 »
»
71,80 » »
101,30 »
»
101,30 » »
104,50 »
»
104,50 » »
109,00 »
»
109,00 » »
112,88 »
?k 112,88 ni IvB, r^6 Zranitt eller ZneiB
injele,
tin 82116,
mMc,
leirblan6et niMie,
tin Ban6,
leirdlan6et ni^eie,
leir,
leirdlan6et ZruB.
Boringen ved Grinder viste lagfølgen:
kra inarkeiiB overtlate til 6vpet 41 in
»
41 in »
50 »
»
50 » »
55 »
tin Ban6 0Z injeie,
leirdlandet injele,
leirblan6et ZIUB.
På 55 m berggrunn.
Det forekommer også finkornige sedimenter i forskjellig høyde
over elven. K. O. Bjørlykke (1901) har beskrevet koppjorden i
Solør. Denne jordart er så tinlcorniz at en neppe kan føle komene
når en gnir dem msllom fingerspissene. Dette taler for at den må
være avsatt i stillestående eller nesten stillestående vann. Kopp
jorden ligger i et inetertvlct lag over Ban6terraBBene, og L^rlvlcke
mener at jordarten må være et sjøsediment i en innlandssjø som
har dekket neie dalen fra Kongsvinger til Våler. På bunnen av
denne sjø skulle koppjorden være avsatt. Når den ikke sees over
alt, antas den på sine steder å være fjernet ved elvens senere erosjon.
Sjøen skulle være oppdemt på det vis at landets hevning forplantet
seg som en bølgetopp som nådde Kongsvinger før den kom til det
nordenfor liggende område, og landhevningen her var således den
demning som deinte opp dalføret. Til denne oppfatning har K. K.
Sortdal (1921) sluttet seg. Sortdal beretter at koppjorden når opp
til et bestemt nivå, like høyt på begge sider av dalføret, men høyere
i den nordlige enn i den sørlige del.
38
Xopp^or6 forekommer i forBk^elliZe n^v6er. I Orue veck Zarcken
Mellem forekommer den endog i 2 etasjer.
Koppjord 300 m sør for Arneberg kapell, Hof, har kornfordeling:
Zrovmo
kinmo
Zrovmjele
finm^ele
leir
0,2 —0,06 min 10
0,06 —0,02
» 28 N
0,02 —0,006 » 33
0,006—0,002 » 18
0,002—0,000 » 1 1
Det er neppe n^6ven6iZ a torutB6tte tiiBte6evXrelBen av en alminneliZ utdre6t 8^ kor a forklare Kopp^ordenB k0reI(0lN8t. Den kan
være avsatt til høyst forskjellig tid i tilfeldige, mindre vannpytter
etter at navet na66e trukket BeZ tilbake fra Bol^r, rnuUZenB OZBa Bom
dlaBt Ban6.
LoliBke Be6irnenter er ikke uBe6vanliZe i Bol^r. I en utZravinZ
80in tvzkerne na66e Zjort pa ttaBieni()en (?1. 111, kiZ. 1) BeeB et 55 m
tykt laZ av tinBan6 i BinakruBete laZ over kvaddiaZ i noriBontal laZBtillinZ. Ban6en er nieZet vel Bortert:
Zrovrno
tinino
Zrovinjeie
0,2 —0,06 inni 25 <A
0,06—0,02
» 64
0,02—0,006 » 11^
Veci tanZen, nor6^Bt kor Qrin6er Bt., BeeB i et Bnitt liZnen6e, BinaKruBete laZ.
(Fiarna k^rer ar om annet Btore menZ6er Ban6, Bnart Zraver elven
i 6en ene breckcl, Bnart i 6en annen. Det cken graver ut i vtterBvingene
leZZer 6en iZ^en i innerBvingene, kvar 6en 6anner BeZ nve tlater,
«enZer». I^eZZeB Ban6maBBene opp i Belve elveløpet KalleB 6iBBe
«Ban6er». «Olama nar Zatt derZimellom Bi6en BkapelBenB ti6» Bier
6e i Bol^r. (51ama8 BkiktinZ av leie i niBtoriBk tici er deBkrevet av
kalck-IvluuB (1951 oZ 1953).
?a Zrunn av 6iBBe toran6rinZer i elvenB Isijp nar terrenget tatt korBk^elliZe tlatenivaer (Bort6al 1921). Det kan torekomme Z^enBtaen6e
partier av et kavere plata mi6t i dalføret. Bort6al nevner klere
ekBempler pa 6ette. De ne6erBte flatetrinn deBtar i alminneliZnet av
km Ban6 eller kleim, 6e OverBte er 6ekket av
— 1 m tvkk koppjorck.
39
Breelvgruset.
I Våler og Elverum ligger i rekkefølge nordover den ene store
sandmo etter den annen: Haslemoen, Blandtjernmoen, Melåsmoen,
Terningmoen, Søtjernmoen, foruten flere mindre. Den største er
Haslemoen som er henved 7 km lang der hvor riksveien krysser den.
Moene er deltaflater, til dels med furer etter flomløp. De er sann
synligvis bygd av breelvers medrevne materiale under avsmeltings
perioden. Deres høyde stiger oppover dalen i samme forhold som
dalbunnen. Midt i dalen kan moene være flate og plane, men inn
mot dalsiden går de over i hauger av sand. Langs Liancktjelnmoen,
Melåsmoen og Terningmoen består haugene for en del av 6vneBanck.
Også nær Grinder sees hauger av blåst sand med uregelmessig
diagonalskiktning. De ligger over fin sand med horisontal lagstilling.
Ellers har haugene langs dalsiden sandlag i skråstilling. Vest for
Kirkenær st. ligger ved gårdene Holtet og Skjelmerud flere store
grustak i breelvgrus. Lagstillingen er meget variabel, og grove
gruslag veksler med lag av finere eller grovere sand. Forekomstene
ligger over den marine grense. Breelven som har ført materialet hit,
er sannsynligvis kommet fra Hukusjøens dal. PI. 111, fig. 2 viser
et snitt i grustaket ved Skjelmerud.
Sanden i dalbunnen ligger gjerne i vannrette lag. Unntakelser
forekommer imidlertid. I et grustak nær Hammer, nordøst for Grin
der st., sees øverst et lag med grov grus i skråttstilte lag, derunder
et metertykt lag av finsand, og nederst, med uregelmessig skiktning
og varierende kornstørrelse, gruslag med store blokker. Ved plassen
Koja, vest for Opakersundet, er et snitt i et grustak som øverst har
et kvabblag av ujevn tykkelse. Derunder ligger utvasket grus og
sand med enkelte store steiner og uregelmessig skiktning. Nær
Branterud, vest for Flisa st., er et grustak som øverst har et meter
tykt finsandlag, derunder skråttstilte gruslag med en linse av sand.
Ved Teppa, på sørsiden av Mangnesåen, er et grustak med skrått
stilte sand- og gruslag.
ve tleBte av 6e ner nevnte ZruBtak liZZer i ckaidunnen oZ viBer
at utdre6eiBen av Zrove ZruBiaz, Bom rna vZere kM tram av dreeiver,
oZBa torekommer i daldunnen.
I Våler og Elverum består dalfyllingen mange steder av lateral
avsetninger til dødiser. Spor etter det sørligste dødisparti BeeB ved
Bronken, hvor store dødisgroper ligger ved Lindalen. Nær Jømna st.,
mellom stasjonen og ferjestedet over Glåma, er også dødisgroper.
40
Bregruset.
Tykkelsen av bregrusdekket på åsene langs Solørdalføret tiltar fra
sør mot nord. I den del av herredene Sør-Odal og Vinger som ligger
sør for Glåma, karakteriserer Samuelsen åspartiene som dårlig skog
lende med bratte ufser, og det sparsomme bregrusdekke på berg
rygger mellom myrstripene inntar store strekninger. Liestøl beskriver
åsene nord for Glåma i de samme herreder med så små flekker av
det sparsomme bregrusdekke at de ikke fortjener å komme med på
kartet. Bare i Nord-Odal øst for Storsjøen er større sammen
hengende partier av et sparsomt bregrusdekke mellom oppstikkende
fjellknatter. Naturlige snitt viser at lengre nord i Solør har bregrus
dekket stor tykkelse så vel vest som øst for OlamaB dal. For den
alt overveiende del er bregruset sandholdig som ventelig kan være
i grunnfjellsområdet. Men på et par steder forekommer noen be
merkelsesverdige avsetninger av leirholdig bregrus. Finn Jørstad om
taler to sådanne lokaliteter, begge i Våler pa vestsiden av dalen.
Den ene ligger ved sammenløpet av Bronka og Ørtjønnbekken.
Leirmaterialet er her blottet i B—lo8 — 10 m høye skjæringer. I snittenes
nederste tre fjerdeparter er plastisk leir, mens den øverste fjerde
part består av sand og grus. Steiner som er nedraset fra ZruBiaZet
sees i en tømmerveltes meget steile skråning. Langs Ørtjønnbekken
strekker avsetningen seg noen hundre meter sørover med en terrasse
flate på ca. 325 m høyde. Lagdeling vises ikke.
Den annen torekomBt liZZer ved Orvkja 6er nvor denne deler BeZ
i to bekker i n^vden 350 m. OZBa ner liZZer sn Bandtlate over leir
avBetninZen.
Ner oZ der opptrer omrader med nauZer oZ rvZZer i abi2B^'onB
morenen. De meBt i^vnekaiiende av diBBe er inntegnet pa kartet,
men neppe alle.
Åser.
I XvnnaB dal liZZer en 28 Bom med 2vbrvtelBer k2n t^lZeB kr2
XvnB^ene til XvneZZen ved Bammenl^pet av Xvnna oZ ?liBa. OenB
materiale vekker mellom km Band oZ Zrovt rulleBteinBZruB. ?a Bine
Bteder barrer den en nud av UBortert breZruB, ablaBjonBmorene. OenB
Bt^rrelBe tiltar tienimot I^liBa, nvor den ved XvneZZen (^Bt kor kart
rammen) er 40 m lisijv.
41
Elverumstrakten.
Breelvgruset.
I dalbunnen ligger de Btore, klåte Bandmoer Bom er omtalt koran.
VereB mektignet avtar oppover dalen, 82ndtvkkel8en er Bt^rre i Bol^r
enn i LlverumBtrakten, nvor endog dunnmorenen kan Btikke kram
i dalbunnen.
Lt Btort og merkelig breelvl^p nar gatt over kra Olarnaz dal til
s^mnaB og i denne avBatt et neBten Bammennengende Banddekke.
Det Ber ut Bom om neie Olamdalk^retB vannrnaBBe en tid nar tatt
denne vei. Hoveddalføret rna na vXlt Btengt av dOdiB lengre ne6e
i 6alen, BannBvnliZviB i 6alBnevrinZen inellorn VeBternauZ oZ
nauZ.
6e utdreckte BancirnaBBer a 6^>rnme ina Bineltevannet i
lenZre ti6ka natt Bitt avi^p til
<sal.
De høyestliggende sandavleiringer når til 220 m o. h. og vel så
det. Bjørlykke (1913, s. 146) har feilaktig tolket denne høyde
grense for den sedimentære sand som den marine grense. Langs
veien til Sørskogbygda nord for Årtjernene er flate moer pa denne
høyde med steinfri, lagdelt middels grov sand. Her og der stikker
flekker med steinholdig morenegrus opp, så sanddekket er ikke tykt
overalt. På begge sider av det flate sandbeltet sees større og mindre
hauger av sand. I Jømnas dal ligger nordligst Starmoen, og lengre
sør Melåsmoen, begge med vid utstrekning. Elvens leie ligger i
bregrus, og breelvsanden når ikke over på elvens østside. Her nar
ligget is og demt opp for breelvene. Nederst på Melåsmoen finnes
sandrygger som er blåst sammen før sandflukten ble bundet av
plantevekst. Sanden har en del runde flygesandkorn.
Ved XorBbakken i Llverum Ber en nvor iBen la i dalen da bre
elvene la opp BandmaBBene ner omkring, ven dratte dakken mel
lom den Zamle oZ den nve IrvBilveien er opplaZt mot iBkanten.
I"erlaBBen ved XorBdakken nar opp til 218 m. I^aZeneB tall i ZruB
takene viBer at dreelvene Btr^mmet
kotoZrakiet ?1. IV, kiZ. 1
illuBtlerer dette.
Oar en opp pa terraBBen tra den nve
kinner en tiere
dvpe, avlsijpBi^Be Zrvtenull.
av Zropene er 11 m dvp, en annen
10 m, en tredje 5 m 08v. Belve drereBten Btsijttet den dratte dakken.
BmeltevannBdekkene Bom kom ned kra dreen var kulle av Band oZ
Zruz, oZ dette la BeZ rundt de avBnMe dreklumpene 80M la der.
I^^rBt da iBen Bmeltet kom gropene tram.
42
Terningmoens nesten vannrette flate på 187— 189 m o. n. tyder
på at her har ligget en vannflate som har jevnet sanden utover.
Grunnen er porøs. En bekk, Svartbekken, som kommer fra Nar
seterberget, renner ut i et avløpsløst tjern hvorfra vannet siger ned
i grunnen. I de sandhauger som omgir Terningmoen når breelv
sanden opp til 220 m o. h., og på denne høyde ligger også sand
haugene lengre nord i dalen, ved Grunnset og Nymoen. På sidene
av dødisen ble hauger og rygger av sortert sand og grus i vekslende
lag liggende igjen. Slike hauger finnes mange steder i Glåmdalen
som en randsone til moene så vel på vestsiden av Glåma som på
østsiden. Breelvene har fylt sprekker og hulrom i dødisen med sand
og grus. Mellom Karlstad og Bronken ligger meget store sand
rygger, og ved Vestby og lengre nord kan en se gamle elvemeler
etter breelver som har skåret seg inn i foten av haugene. Nær
Bråten er en meget stor dødisgrop.
6^6iBen oZ 6aiBi6en nar 6et vZert vannkiater nvori Ban6
er avBatt i noriBontale laZ, men Ban6naugene inn mot likoten er litt
eldre enn clalbunnenB rnoer.
Ved Grunnset stikker store steiner og bregrus fram i dalbunnen.
Her mangler sandlag, og det må tydes slik at dødisen har ligget og
beskyttet underlaget mot breelvenes sandavsetning. En isrest har
ligget igjen midt i dalen mens dalsidene har vært isfri. Materialet
i jernbanens gamle grustak ved Grunnset er beskrevet av Holtedahl
(1924), som kom til det resultat at her har vært en sjø eller en
havarm mellom brekanten og dalsiden, hvori det hadde samlet seg
sand og grus. Det er sand i nesten vannrette lag en ser. Men i
sandlagene ligger også store steinblokker som er rent for tunge til
at vannstrømmene kan ha ført dem med seg. De må være dumpet
ned fra en utoverhengende iskant, eller ført ut på vannflaten med
flytende isklumper løsrevet fra dødisen, og kalt ned i vannet fra disse.
Fotografiet Pl. IV, fig. 2 viser hvordan en stor stein ligger i den
lagdelte sand. Steinen har sunket ned i de løse sandlag uten nevne
verdig å bøye eller forstyrre dem.
Ve 6 liZZer de noriBc)ntale Ban6laZ direlcte pa bunn
morenen. Det er ellerB alminnelig a kinne breelvBan6 i BlcrattBtilte
laZ under moeneB vannrette. Ved en ZravinZ pa Blcoletomten i leiret
kom denne laZkMe tvdeliZ til Bvne. I^otoZrakiet ?l. V, kiZ. l viBer
de Bteinkri laZ av breelvBand i Bl(raBtillinZ under et 55 m tvlct laZ
av tlomZlUB med Bteiner 8«m er lcommet med bekken tra vamtjernet.
43
Bregruset.
Langs Vesleflisa er et langstrakt smalt belte med bregrus av liten
tykkelse hvorigjennom bergknatter av grunnfjellsgranitt stikker opp.
Mellom BvanaBen oZ <3runnBet nar BivertBen avteZnet et delte i
den OBtre daiBide Bom et BparBomt breZruBdelclie nvor berggrunnen
nvppig Btilclcer tram.
Et sparsomt bregrusdekke over større sammenhengende områder
forekommer ellers ikke i Elverumstrakten. På arbeidskartene i måle
stokk 1 : 1 00 000 er avmerket noen små flekker hvor morene
dekket er sparsomt, men de er så små at trykningsvanskeligheter
ville gjøre seg gjeldende om de skulle tas med på det foreliggende
oversiktskart. Berggrunnen stikker fram bare i små «skjær». Deres
inntegning på kartet blir derfor sløyfet.
Langs Ulvåen er på begge sider av elven veksling mellom myr
og hauger og rygger av grovt bregrus. Samuelsen omtaler at øst
for Gjetberget seter ligger et morenefelt av kjempestore granitt
blokker. Mellom Halåen og Vesleflisa ser en det eiendommelige
syn at granittblokker på mangfoldige kubikkmeter stikker opp av
de bløte myrene. På Nordsiden av Hestberget er et forferdelig
ulende av morenerygger og groper der det meste av materialet er
pa flere kubikkmeter. Blokkfeltet går ut mot Naiaen, og har her
grytehuller med vann i bunnen.
Øst for Sørseteren i Søndre Skogbygd er ved utløpet av Langtjern
et område med store blokker. Et annet ligger øst for Sørseteren i
Søndre Skogbygd ved utløpet av Langtjern.
Denne Btripe me6Zrovdiolclcet morene mellom Halaen oZ Xvnna
tortBetter vi6ere veBtover pa 6en annen Bi6e av Xvnna.
Nord for Lisjøen, skriver BamuelBen, mellom denne sjø og Kynna,
er et grovblokket morenefelt, særlig ulendt, med utoverstrødde store
blokker, og ved gårdene nord for I^OBta6tjernet i Hernes er et morene
område med store rygger og hauger som kan ha en høyde av
20—30 m. Ryggenes hovedretning er øst vest. Mellom Horna og
Lille Jømna er et temmelig stort morenefelt med særlig meget av
store, kantete blokker.
Btripen med Btordlolcket morene Z^enkinneB OZB2 i Olam6alen.
I Btavaßen, nor6kor Elverum i <31am6a1en8 sijßtßi6e, er et kelt me6
Btore dioder, oZ pa veßtßi6en av Qlama liZZer i Bamme Btr^il(, mel
lom koßmoen oZ OrmberZet, en morenervZZ med Btore, kantete,
44
mannßN^ve blokker i overklaten, driver Bivertßen. I^ikeßa er B^rBkraninZen av I^arßeterberZet deßtr^dd med tallrike kantete, opp til
meternOve blokker.
er tynt. Lekkene i dette område
Zar i utolnoldßmeßßiZ Btore oZ dypt nedßkarne daler. ?a zine Bteder
tiar de Bkaret BeZ i^ennom det tykke breZruzdekke, oz kar endoZ
erodert en renne i 6et taßte t^eil.
De ner omtalte inorenervZZer rne6 patallencke Btore dlokker er
ikke en6ernorener, men rna antaB a Bkrive BeZ tra adla^oNBinorenen.
vet BavneB beBkrivelBer av Bnitt Born viBer dunninorene pa plaBB
un6er 6en Btordlokkete ablaB^'oNBliiolene, men BivertBen deretter om
en nvZrav6 kanal mellom vannreBervoaret til Llverurn i BtavaBen
oZ
Born viBer KantBlitte oZ avrundete no6eBtore Bteiner.
Denne inoreneB tvkkelBe er 1 a 2 in.
Åser.
Langs Kynna går et smalt belte av grovt rullesteinsgrus. Ved
Lisjøen vider det seg ut og har terrasser i forskjellige høyder.
Straks nord for vannskillet mellom Julussa og Kynna er en liten
ås som deler Bergesjøen i to. En annen egg ligger øst for Berge
sjøen, og nord for sjøen er flere usammenhengende åser,
— 15 m
høye og atskilt av grytehull. Ved den sørvestlige bukt er et større
dødislandskap med grytehull mellom hauger av rullesteinsgrus. Ås
landskapet fortsetter nordover Julussas dal innen kartbladet Øster
dalens ramme.
Ved I^^kkeBeteren i I^llvaenB dal nar BainuelBen pa kartet avlaZt
en aB. I daZboken Btar imidlertid ikke nevnt noe nerom; der er
imidlertid deBkrevet elveterraBBer av rulleBteinBZruB Bom muliZviB kan
vZere utjevnete aBer. Bamme BlaZB materiale er avlaZt pa kartet der
nvor divaen renner ut i VeBietliBa.
kor B^ndre BkoZbvZd er en tiere nundre meter lanZ a 8pa
av (sropdekken. Den Zar i nordveBtliZ retning kra BsijnBte
kaZen.
Myrene.
I Llverumßtrakten er Btore mvrßtrekninZer Bom er inventert av
Det nolßke mvrßelßkap pa Bamme mate Bom toran (8. 32) deßkrevet
tor myrer i VanZ, I^urneß og L^ten.
i Llveruin nerred
dekker 89 235 dekar, 7 A av det neie areal. (I^ddeßol oZ Bmitn
1937.) Det mvrrikeßte område liZZer
tor sulußßa—Xvnna, nvil
45
ket henger sammen med topografien. Særlig omkring Ulvåen og
Vesleflisa er det flate strekninger med liten heidning for overflate
vannet, som derfor blir stående i grunnen uten a renne bort.
Grensen mellom myr og fastmark er ofte uklar. Myrene er om
gitt av et belte med vannBvl( grunn, som trenger grøfting om skogen
skal bli bedre. Hvor betegnelsen «torvjord over bregrus» er avlagt
på det foreliggende kart er området stort sett forsumpet. Innen disse
områder finnes imidlertid store partier med oppstikkende bregrus,
men de lar seg ikke utskille pa kartet uten mer inngående arbeid
enn hva dette oversiktskart tar sikte på.
?1. V, kiZ. 2 viBer en ZreBBlilc rnoBeinvr lanZB veien kra Elverum
til "I"lV8iI.
Anvendt litteratur.
Bjørlykke, K. O.: Om jordbunden i Solør.
Tidsskrift for Det norske Landbrug, 1901.
—
Om grytehol og pytflatedannelse paa Romerike.
Vid.selsk. Skrifter, 1912.
— Norges Kvartærgeologi.
Norges geol. Unders. nr. 65, 1913
— Kalk og mergel.
Jordbunnsutvalgets småskrift nr. 7, 1914
— Løssjord i Norge.
Forhandl. ved 16 skand. naturforskermøte, 1916.
— Jordbunden paa Romerike.
Jordbundsbeskrivelse nr. 14. Selsk. for Norges Veis jordbundsutvalg, 1916.
Brøgger, W. C: Om beskaffenheden af gruset ved Hougesæter etc.
Geol. For. i Sthlm. Forhandlingar, B 3, 1876.
—
Om de senglaciale og postglaciale niveauforandringer i Kristianiafeltet.
Norges geol. Unders. nr. 31, 1901.
Falck-Muus, R.: Glomløpet og dets revolusjonerende utvikling,
Naturen, 1951.
—
Strømgroper.
Norsk geogr. Tidsskr., B 14, 1953.
Glømme, Hans: Om jordbunnsforholdene på Hadeland.
Hadelandsboken, 1932.
Grue Kommune: Grueboka.
Flisa Aksidenstrykkeri, 1948.
46
NanBen,
/^rcn. t.
—
Btran6linjeBtu6ier.
os Naturv., L 15. 1892.
Lidt om Mjøsjøkelen.
NolgeB Leol. I^n6erB. nr. 37, 1904.
Helland, Amund: Om beliggenheden af Moræner og Terrasser foran mange Indsøer.
Ofversikt af Kgl. Vetsk. Ak. Forhandl., 1875.
Om bergarternes og undergrundens indflydelse paa arealet af dyrket land
i Norge.
Norsk Landmandsblad, 1892.
— Jordbunden i Norge.
NolZeB Zeol. I^n6elB. nr. 9, 1893.
—
Lertal6.
NolB^ lekniBk I'i6sBlllitt, 1896.
—
Norges Land og Folk.
Hedemarkens Amt 1902 og Kristians Amt 1913.
Holmboe, Jens: Planterester i norske torvmyrer.
Vid.selsk. Skrifter, I Mat.-Naturv. Kl., 1903.
—
Et fund av balaner på Brenni i Ullensaker.
Naturen, 1924.
Holmsen, Gunnar: Lerfaldene ved Kokstad, Gretnes og Brå.
Norges geol. Unders. nr. 132, 1929.
Et hittil upåaktet grundvandsforråd i vore lertrakter.
Norsk geol. Tidsskr., B 10, 1928.
Grundvandet i vore leravsetninger.
Norges geol. Unders. nr. 153, 1930.
—
Ras ved Jonsrud på Feiringveien.
Norges geol. Unders. nr. 166, s. 10, 1946
—
I^eitaiitvper.
1^1e66. tra Veidirektøren, 1946.
Holtedahl, Olaf, og Schetelig, Jakob: Kartbladet Gran.
Norges geol. Unders. nr. 97, 1923.
Nolte6akl, Olat: Btu6ier over IBran6-I'elraBBene.
Vi6.BeiBic. Bkrikter, I Ivlat.-Naturv. XI., 1924.
—
Geologi.
Loka om I.an6. 0810 1948.
IBacnBen, ?ri6tjov: lerraBBemalinser i Nor6-06al.
NorBk seosr. 11688kr., L 5, 1934.
Xjeruit. In.: 0m lor6bun6enB LeBkattenke6 i en Del at komeriget 03
?olvtekniBk
1858,
5.
47
— Beskrivelse over Jordbunden i Hedemarkens Sorenskriverier og Totens
Thinglag.
?olvtekniBlc I'i6BBilr., 1862,
9.
— Beskrivelse over Jordbunden i Ringeriget.
Polyteknisk Tidsskr., 1862, Årg. 9.
—
LeBkriveiBe over lordbunden i Na6elan6.
?olvtekniBlc
1862,
9.
Klæboe, Halvdan: Glommas bifurkasjon ved Kongsvinger.
Norsk geogr. Tidsskr., B 11, 1946/1947.
Løddesøl, Åsulv, og Heggelund Smith, J.: Myrene i Elverum herred.
Medd. fra Det norske myrselskap, 1937.
— Myrene i Vang og Furnes.
Medd. fra Det norske myrselskap, 1939.
—
Myrene i Løten herred.
Medd. fra Det norske myrselskap, 1940.
Låg, J.: Resent kalktuff ved Hensvold, Østre Toten.
Blyttia, B 3, Oslo 1945.
— Undersøkelser over opphavsmaterialet for Østlandets morenedekker.
Medd, fra Det norske skogforsøksvesen, B 10, 1948.
— Noen merknader om dreneringen av Mjøs-bassenget ved avslutningen av
siste istid.
Norsk geogr. Tidsskr., B 12, 1949.
— Jordbunnsforholdene i Totenbygdene.
Totens Bygdebok, B 1, 1952.
Rekstad, J.: Et fund av skjellførende leir i Lørenskog.
Norges geol. Unders. nr. 87, 1922.
Resvoll-Holmsen, Hanna: Om planteveksten i de vestre Mjøsbygder.
Vardal Bygdebok, 1930.
Reusch, H.: Glommens bøining ved Kongsvinger.
Norske geogr. Selskabs Årbog 1902—1903.
—
Optegnelser fra Hadeland.
Norsk geol. Tidsskr., B 8, 1923.
Sortdal, K. K.: Jordbunden i Solørdalføret.
I«r6dun6BdeBlil. nr. 18 utgitt av vet Kgl. BeiBli. kor
utvaiZ, 1921.
Strøm, K.: Hadeland Lakes.
Vi6.BeiBk. Blcritter, I
Sørlie, Olav: Jordbunnen i Land.
Boka om Land. Oslo 1948.
4a — Norges Geol. Unders. Nr. 187.
XI., 1941.
VeiB jor6bun6B
48
Vogt, J. H. L.: Undersøgelser ved den sydlige del af Mjøsen i (årene) 81 og 82.
Nyt Mag. f. Naturv.skaberne, Chr.a 1884.
Øyen, P. A.: Portlandia arctia, Gray, og dens forekomst i vort land under istiden
og indsjøperioden.
Kr.a Vid.selsk. Forn., 1903.
— Nogle bemerkninger om ra-perioden i Norge.
Norsk geol. Tidsskr., B 2, 1911.
— Romeriksletten. Norges største terrasse.
Naturen, 1924.
— Jordbunnen på Hedmark.
Hedmarks Historie, 1 fellesbind, Hamar,
Der henvises til følgende geologiske kart:
Hønefoss.
Nannestad.
Berggrunnskart. (Målestokk 1:100 000.)
Brøgger og Schetelig.
Brøgger og Schetelig.
Gran.
Eidsvoll.
Gjøvik.
Hamar.
Lillehammer.
Åmot.
Holtedahl og Schetelig,
J. H. L. Vogt, Munster,
Kjerulf, Krohn, Hagen,
Kjerulf, Getz, Krohn, J.
Munster, 1879.
Munster, Krohn.
1923.
Kjerulf, Krohn.
1893.
H. L. Vogt, Irgens, 1883.
Kristianiafeltet. Brøgger og Schetelig, 1923. (KlaleBtoklc 1 : 250 000.)
Fol-adunuBllart. (^aleBtalcll. 1 : 100 000.)
Nannestad. K. O. Bjørlykke. Jordbundsbeskrivelse nr. 14.
Summary.
Oppland,
Geological map of glacial and postglacial deposits.
The present map of the quaternary deposits of Oppland was
prepared on the general principles applied to the preceding map of
Oslo and outlined in the accompanying publication, N.G.U. no. 176.
The surveying was done mainly by students, science graduates
and high school lecturers during the period 1943 50. The Gran
area, though, was mapped by professor Fr. Isachsen at a somewhat
earlier date. The districts surveyed by the 14 assistants are out
lined on the map fig. 1.
Explanation of signs and colours.
According to their origin the quaternary deposits have been
classified in the following system, and are represented on the map
in tnoBe C0ioul8:
1. Marine 6epoBitB (leinon).
2.
3.
4.
5.
Lake and river (also glacial) deposits (mustard).
Glacial, non-Btratikie<l deposits (green).
Disintegrated rock deposits (violet).
Deposits of organic origin (sepia).
Marine deposits.
Formerly the ocean reached a level higher than the present one.
The highest level since the latest glacial period is called the marine
limit, «MG». Marine sand (red dots on a lemon ground) extends
up to here, while the upper limit of marine clav lieB Bomswnat
4b — Norges Geol. Unders. Nr. 187.
50
lower. «ka» 18 a terminal rnoraine, 6epoBite6 in tne Bea, partis a8
gravel tanB ar ttie outlet ok Zlacial BtrearnB. Due to Burk, a ra Burtace
alwavB coNBiBtB ok Btratikie6 Ban6 an gravel.
Lake and river deposits.
Fine, Btratikie6 sand i8 represented with the colour alone, while
coarBe sand an gravel i8 distinguished by means of fine and coarse
red dots, respectively, on a mustard ground. Oses are marked with
red dots on either mustard or green ground.
Glacial, non-stratijied deposits.
The Zrounck rnoraine, till, is the pre6orninatinZ Ziacial 6epoBit.
On the rnap tnere i8 a 6iBtinction detween till ricli in cla^ (light
green) occuring in shale and limestone districts, and sandy till (deep
green). As a rule, the superglacial till i8 included in the term sandy
moraine. Large glacial erratics are marked as red triangles, large
boulders from bedrock as violet ones. Red rings stand for moraines
and drumlines.
Disintegrated rock deposits.
occaBionall^, 6iBinteZrateci roclc 6epoBitB occur cornbine6 witn
Zroun6 moraine or marine Be6inientB in tnin la^erB. — I^iel6B witn
a continuouB la^er ot larZe doul6erB trorn be^roclc are encountere6
in tne niountain reZionB, at a lieiZnt ot 1400— 1600 nietreB or more.
>^ taluB (Bcree) ot kallen dlocl(8 naB deen accuniulate6 at ttie toot
ot Bteep rock waliB. I^ielciB ot non-tranBporteci doul6erB a 8well a8
BcreeB will de koun6 on tne inap a 8violet trianZleB.
Deposits of organic origin.
On tne daBe map peat-doZB an 6BwainpB are rnarlce6 witn dlue
norixontal lineB.
krom peat anotner 6epoBit, oecurrinZ in conibinationB an6
korrninZ a tliin tliouZn extenBive laver adove ttie dåre roclc, i8
indicateci on tne rnap dv nieanB ot a Bepia tiatcliinZ. Ok Zreat
irnportance kor tne Zrowtli ok pine-koreBtB, tliiB i 8an accuraulation
6ue to col6 BlowinZ-6own coin,poBition ok licnenB, nioBBeB an6
neattierB (eBpeciallv t?a//«na ytt/Fan's). IneBe 6epoBitB liave been
terrne6 « Keatner-nuinuB » .
Bwarnpß anci doZB too Binall to be rnarked on tlie map, a 8well
51
as 2re2B vvnere peat is deZinninZ to form in B^v2inpv soil and is not
marked as bogs on the base map, are marked with an open sepia
lattice over tne green ooiour 2ilotte6 to tili.
As wili 2ppe2l from the in2p, tne 2re2B coveret dv Ziacial
6epoBitB are far more extenBive tti2n tnoBe covered by marine and
river deposits. The depth of the till increases northwards, and areas
represented as «rock scarcely covered» gradually become less kre
qusnt. It has been distinguished between clayey and sandy till, but
the general ck2l2ctel of the M2p 6iBcour2ZeB 2liv 2ttept to Bpecikv
otksl tvpeB of the tili. Bonie knowieciZe of the Boil ck2l2cter boinZ,
kowever, 688enti2i in 2Zricultul6 and koleBtrv, a coinp2liBon detwoen
the present map and the ordinary geological maps covering the
corresponding areas would prove informative for practical purposes.
The local ground moraine constitutes the greater part of the morainic
deposits. For list of corresponding geological maps turn to p. 48.
Marine deposits.
As the ice front retired and the remaining ice thinned down, the
land ascended. Thus, in the vicinity of Oslo the late glacial marine
limit, «MG», is situated at 220 metres above sea level, while S. of
Randsfjorden it is found at 202 inetreB and S. of lake Mjøsa at
190 metres. The prsence of the marine crustacea Mysis relicta
in lake Mjøsa proveB tn2t the lake have deen inv26e6 by 862
water. The clay deposits 2IONZ the lakes Mjøsa and Randsfjord,
however, do not seem to contain marine fossils. The sea pursued
the retirinZ ice front acroBB Romerike and as the ice thickness de
creased, hills and ridges appeared. The glacial movement stagnated
in the I2iceB of Randsfjorden, Nur62iBB^en and Mjøsa as weli as
in the vallov of Glåma. Water drillings in Glåma valley have dis
closed salt water deriving from marine clay. From tniB it appears
that the valley communicated with the sea. Fig. 3 shows the greatest
extension of the sea during the late glacial period.
Ths maximum measured depth of the Romerike clay deposits
amounts to 77 metres (at Lillestrøm Cellulosefabrikk). Soft clay,
laminated as well as homogenious, is covered dv a layer of dry and
hard clav of 2 tew metres' thickness. Sandy or clayey till is kre
quently found resting on bedrock underneath marine clay containing
col6-w2ter inolwßcß. In the cwv tne pore water ten6B to be salt.
52
pipe weliß and BplinZß drawinZ on Band laverß in tne clav
depoßit occaßionallv produce Baltv Zround water.
Inc Komerike clav naB a tendencv to Biide. "I"ne ZreateBt BiidinZ
activitv prodabiv took piace at Bea levei durinZ tne pre-niBtoric: land
aBcenBion, at wnicn time tne clav waB not vet conBolidated. 'lne
cia^ i 8Btill active, nowever, a 8wili appeal troin tne liBt ot recent
BiideB on p. 18.
Sand carried by glacial streams was deposited on clay. The
ZreateBt of tneBe ice-retreat terraceB are toun6 S. of Randsfjorden,
between Gardermoen and Hauerseter, by Dal and at the outlet of
Mjøsa. Lesser glacial stream deposits occur by Berger in Skedsmo,
by Kulmoen in Nes, as well as in Nittedal and in Nannestad.
Clay terraces at Romerike are extensively covered by a 1 —
nietreB cleep la^er of silt, Bonie of wnicn is assumed to have been
transported by wind into a bay of the sea. For gram fractions in
a sample of the silt, see p. 12.
I^ne plainB ok tne koinerike telraceB, navinZ a BiiZnt power ok
reBiBtance, were kurrowe6 dv tne 6eep vallevB 6uZ out dv traverBinZ
riverB and BtreaniB.
NiliB of diown sand rnav be Been S. of the Hurdalssjøen lake,
and sand dunes are observed N. of Råholthøyden and Hauerseter.
Inc area detween tne li.an6Bk^ orden and
lalceB a8
weli a8tne woodlandB I^l. ot OBio are deait witn under tne neadinZ:
Ringerike and Nordmarka.
Inc depoBitB over dedrook are Zeneraiiv Bnallow. In tne extended
area detween tne two lakeB, nowever, nuZe rnarZinai depoBitB re
rnain Bince tne ice retreat. I^rorn tneB6, Band naB deen waBned out
over tne clav ok lower leveiB. <^onBideradle Zlacial Btrearn depoBitB
even occur in tne BOrkedalen and Maridalen vallevB >^. ot Oio.
Inc areaB detween tneBe extended vallevB and nortn ot tnein ars
Bcarcelv covered dv tili tne oriZin ot wnicn i 8 predorninatinZiv
diBtant. Inc dedroclc BNOWB tracez ok Ziacial action. OiBinteZrated
rock dedriB i 8diBperBed on tne BiopeB. Btair-Btepped coai^egrained
rock expoBed to tne weatner erode alonZ kiBBureB, and larZe mouider
inZ d1oc!(8 Bcatter tne Zround.
>V. ok tne BteinBhorden lake tnere i 8a Bnell dank containinZ
warm-water marine molluBcB.
53
Hadeland.
Apart from a narrow xone along Randsfjorden, the areas W. and
E. of this lake are situated above tne marine limit.
(^rvBtalline archean rocks constitute the bedrock W. of Rands
fjorden. The scanty morainic cover consists mainly of sandy till
remaining in hollows between exposed knolls. The bedrock may
even be covered merely by heather-humus. Cambro-Silurian sedi
ments constitute the bedrock E. of Randsfjorden. Here, disintegrated
rock deposits as well as clayey moraine from the underlying shales
is included in the morainic cover, the composition of which is
varied. A local shale moraine may occur side by side with a
kaltravelle6 one of archean bedrock origin; tne latter may even lie
on top of tne former with a sharply defined boundary. In cases
where autochtonous shale moraine covers disintegrated bedrock,
however, the boundary will be obscure (photograph Pl. I, fig. 1).
Sloping layers of glacial sand laterally deposited along the edge
of the inactive glacier occur in various places, especially along lake
Randsfjorden. The glacial deposit dv Grymyr at tne E. side of
lake Randsfjorden contains big boulders of hard clay (Pl. I, fig. 2)
indicating that a thrusting glacier must have broken fragments out
of an earlier clay deposit.
Inc Binall 0868 known are rnarke6 on tne inap.
'lne calcaleoUB de6rock otterB kavouradle con6itionB tor c/la^ac-e^r
an6treBnwater inoiluBCB. Inc in,ap tiZ. 4 BnowB 6epoBitB ot recent
laks niarl.
West of lake Mjøsa.
I^iZ. 5 BUZZeBtB tne rock un6erneatn tns (^uaternarv 6epoBitB.
Le6rock detween tke lakeB ot
an 6 conBiBting
ot
ZneiBBeB an6?erinian iZneouB rockB, i8Bcarcelv covere6
dv a Ban6v rnoraine. L. ot I^.an6Bt^or6en tniB cover exten6B a 8tar
nortk a 8 ok tne town (^vik. I^urtner nortn
continuouB BtretcneB ok tne Kin6 occur onlv in inountainouB reZionB.
Itie clavev rnoraine detween tne lakeß ok Linavann an6
oliZinateß krom Bnaleß in tne daindroßiwrian de6rock. Ins doul6er
countinZß ot 5. LaZ, comprißinZ variouß tiliß in tne
6ißtrict,
eßtablißneß tnat tne intiuence ot de6rock on tne cornpoßition ok tili
i 8kizniv variable. In Bonie rnoraineß tne local de6rock 18 Bolelv
repreßente6, wnile material tranßporte6 krom akar mav de pre
54
dominant in otnerß. I.nere 18 little 6itterence between inoraineß ot
Blate an 6ot certain ?errnian iZneouß rocl(8 28 to conipoßition ot
tne kraction IeBB ttian 2 mm.
Boulder clay from the moraine by lake Mjøsa has been used
for brick production. In the Mjøsa basin N. of the town Gjøvik
lateral deposits occur along the inactive glader discussed above.
Hero, even the valleys opening on the lake are extensively coveret
by fluvio-glacial sand.
Disintegrated rocks are common on the bedrock of mouldering
black shale («alum shale»).
East of lake Mjøsa.
As will appear from fig. 6 Archean rocks form the be^rock of
the S. part of the district as well as the horst across the peninsula
between the two ba^B of lake Mjøsa named Furnesfjorden and
Ringsakerfjorden. The rocks of the N. part belong to the Eo-Cam
brian sparagmite system. Otherwise, the bedrock within the area
is composed of Cambro-Silurian sediments.
>Vitnin tne arcnean anck BparaZrnite korrnatioNB tnere 18 littie
ckikterence detween Zroun6 inoraine an 6BUperZlacial ckritt.
tili
18 boul6er-dearinZ all over tne area.
rocl(8 are UBuallv
6iBtinZuiBne6 by enorin>oUB erraticB.
>Vitnin tne area ot kre-darndrian rocl(8 between lake
an6
lake BtorB^en tne nillB are Bcarcelv coveret by till, wnereaB in tne
vallevB 6eep till 6epoBitB cover tne be6rock alrnoBt coinpletelv.
Le6rocl( ok darnblo-Bilurian Be6irnentB will inkluence tne cnaracter
ot tne till.
BnaleB ot tne torrnation will prockuce a clavev
Zroun6 inoraine torrninZ a laver ok varvinZ tnickneBB. d!alcaleouB
BlateB Zive tne till a niZn content ok liin2. Inc BlateB rnoul6er into
a warrn tnouZn krequentlv 6rv Boil, an6tne beBt aZricultural 6iBtrictB
are connecte6 witn tneBe roclc tvpeB. "lne autocntonouB inoraine i8
otten covereck witn tranBportecl BuperZlacial 6ritt, a Ban6v till a8an
even cover or 6epoBite6 in"niliB an 6ri6ZeB.
Inc cambrian alurn BnaleB ot tne 6iBtrict otten torrn nillB, tne
6iBinteZrate6 Boil ot vvnicn rnav be coinpletelv tree krom inorainic
rnatter.
water clav an 6Bilt rnav be Been in tne nollowB between nillB
ot rnorainic matter, and in manv placeB tne bottoiNB ot boZB conBiBt
ok lake rnarl.
55
While a dead glader blocked lake Mjøsa, a glacial stream went
from Romedal to Tangen via Valset. Sand and boulders mark its
course.
The area from the outlet of the river Svartelva near Hamar east
wards to Hørsand consists largely of sedimentary sand. Sand de
posits also occur along the river Flakstadelva N. of Hamar.
A large glacial delta is situated in Brumunddal at the bay of
Furnesfjorden.
In 1938 and -39 the Norwegian Bog Association examined bogs
in the district. Ranged into six types, the bogs were marked on
1 : 12.50G scale maps that are kept on file by the Association.
l^oiiected BarnpleB of peat nave deen analvBed on weiZnt voluine,
pH value and content of aBneB, nitrogen and lime.
The Glåma valley between Kongsvinger and Elverum.
I>s. ok XonZBvinZer tne Olama vaiiev i 8killed
tnick depoBitB
ot Band and ciav.
"l"ne laminated clav, occurrinZ upwardB to 180 m adove Bea levei,
BeemB to contain neitner macro toBBiiB nor micro toBBiiB. >^part
krom an unconkirmed caBe ot epidermic remainB ok I^c>/6ila a^tica,
reported dv ?. >^.
tkere i8no BiZn ot toBBiiB in tne ciav.
tne preBence ot marine toBBiiB naB not deen proved,
tnere can de no doudt ot tke Bea kaving extended a dav into BoiOr.
>Vell-drillinZB in variouB placeB nave diBcloBed Baline water ot tne
kind Icnown krom marine depoBitB, tne Bodium cnioride contentB ot
wnicn mav mount to 2,3 Z/1. lrom tne deepeBt laverB ot tne clav
depoBit tne Baline water
acceBB tnrouZn tiBBureB to tne weliz
in tne roolc. 'lne Balt Bea-water at tne dottom ot tne dav wili prodadiv
nave deen covered dv treBn water emptied into tne dav dv riverB.
Inc tact tnat tne topmoBt laver ok dav oniv i8acceBBidle kor odBerva
tion, and tne preBumption tnat tniB i 8a kreBri-water depoBit, mav
account kor tke adBence ot Balt-water mo11u8c:8.
>^part trom an acceBB tnrouZn tne preBent vaiiev ot (ilama, tne
Bea mav nave extended to BoiOr via LidBi(oZ tnrouZn two ditkerent
80UNd8.
One ot tneße mav de tnrouZn tne paBB detween lake VinZer^Oen
(145 m a.8.1.) and tne
water BVBtem. l^reat amountß ot
ziaci-twvial matter, partiv ripplsd dv waveß, are depoßited in tne
56
pass. At itß weßtern slope, a terrace rising to 200 m a.8.1. dearß
ridges of gravel not leveiled dv any surface of water. The marine
limit, consequently, must be situated below tkiß level. At the eastern
slope of the pass in a lower terrace, adt. 180 m a.5.1., kreßN cutß
in a biZ Zravel-pit reveal alternatinZ, approximatelv kori^ontal laverß
of sand and gravel as shown on Pl. 11, fig. 2. The material in tniß
terrace is believe6 to cierive from Ziaci-twvial 6epoßitß rsaßßorte6
in 80ine water Burkace, preßuniabl^ a tior6.
OurinZ particuiari^ neav^ tloo6B in tne Olaina river exceBB water
eBcapeB tnrouZK laice VinZerB^en into tne
water BVBtern.
It BeeniB tnat a water courBe previouB to tne preBent kloo6-coUlBe
naB ero6e6 tne terrace at tne weBtern Biope ok tne paBB. Lelow a
Bteeplv erode6 6eclivitv in tne terrace remainB ok a peddle6 river
be6 are to de Been.
Inc otner acceBB to Bol^r Butkicientlv low to nave let in tne Bea
krom LickzlcoZ ZoeB dv tne lalceB ok BiZerneBBj^en (183 in a.8.1.)
an 6 (185 in a.8.1.). Letween tne lalceB, nowever, a Zravei
terrace riBinZ to 190 in a.8.1. inciicateB tne inarine liinit.
OriUinZB tnrouZn tne vaiiev 6epoBitB alonZ Qiaina prove tnat on
a Zrounci rnoraine tne tnickneBB ok wnick arnountB to 4—54—5 rnetreB
tine Ban6 an 6Bilt in certain placeB i 8BUperiinpoBe6 to a tnickneBB
ot more tkan 100 in. Kear tne Burtace 18 a laver ot coarBer Ban6
coveret, in manv placeB, dv a kineZraine6 Ban6 terrne6 «lcoppior6»
(cup 8oi1). OepoBite6 in BtaZnant water, tne Be6iinent i 8 adout
1 meter 6eep. lde Zrain 6iBtribution in a Bainple ok Koppjor6 i8
Bdown in tne tadie p. 38.
Loiian Be6iinentB occur. lne pnotoZrapd ?1. 111, kiZ. 1 BnowB a
loeBB laver over nori^ontal laverB ok kreBnwater Ban6. Orain ciiBtridu
tion in tne loeBB 6epoBit appearB krom tne tadie p. 38.
Inc tili i 86epoBite6 partlv a 8laterai Be6iinentB alonZ tke 6ea6
ice doun6arv in tde vaiiev in tne korrn ok niliB an6ri6ZeB a8Bnown
on ?1. 111, tiZ. 2, partlv a 86elta plainB råtner lilce a tloor in tne
vallev. lnere are Beveral caBeB ot pot-doleB in 6ea6-ice areaB, an6
an 08e i8odBerve6 in tke vallev ot Xvnna.
"lne tnickneßß ot tde till on tke vallev Blopeß Zraduallv increaßeß
nortkwar6B, 28 inav de 6e6uce6 krom tke rnap. Ikuß, tke wicie
Btretckeß ot Bcarce till cover between XonZßvinZer ane! Blcarneß i8
relieveck onlv dv doZB 8. ot tke Olaina river, wkereaß tke patckeß
ot Bcarcs till K. ot tke river are too inconßpiciouß even to de
57
marked on ttie continuouß cover ot ttiick rnorainic dritt dorninatinZ
ttie dißtrict. Onlv L. ot ttie lake - Btorß^en Borne
cover ot
tili appearß on ttie rnap.
Borne ok ttie tiiliB and ridZeB in ttie BuperZlaciat dritt kave deen
marked on ttie niap.
The Elverum 6ilsin'c?.
In ttie pariBneB ot Vaier and Elverum a BucceBBion ok delta plainB
18 tound in tne vattev. "ltie diZZeBt ot ttieBe 18 Haziernoen, vvnicn
attainB a lenZtti ot ? KiloinetreB. I^urtner norrn are rne delta plainB
ok Liand^ernrnoen,
and B^^ernrnoen, deBideB a nuinder ot Binaller oneB. Ine turro^ved plainB were prodabiv
duilt up ot lnaterial tranBported durinZ tne ineitinZ period dv Ziacial
BtrsaniB.
tne tioor ot tne vaiiev Zraduaiiv riBeB nortnwardB, tne
altitude ok tne delta plainB increaBeB colreBpondinZlv. lowardB tne
BiopeB at eitner Bide ot tne vaiiev tne plainB are edZed dv Band
duneB or niliB ok Ziacial Band, tne laverB ot wnicn are depoBited
witn a BiiZnt dip towardB tne tioor ok tne vaUev.
neariv continuouB cover ot Band waB depoBited dv a powerkui
Ziacial river paBBinZ troni tne vaiiev ot Olaina to tnat ot s^inna.
In Zravel-pitB dv Liverurn tne inciination ot tne Band laverB proveB
tnat tne Ziacial BtreaniB
eaBtvvardB (?1. IV, tiZ. 1). /^ delta
piain at 220 rnetreB adove Bea levei indicateB tne outiet ok a inarZinai
lake.
traZinentB ot ttie inactive Zlacier nave lett tneir rnark
on tlie plain in ttie torrn ot pot-noleB.
ilie plain ok lerninZinoen in tne vicinitv ok Ltverurn repreBentB
ttie dottoin ot an ice-darnined lake at l87— 189 inetreB adove Bea
lsvel.
I^oBBrnoen near OrunnBet norixontal laverB ot zand are de
poBited on tne Zround rnoraine. Itie diZ doulderB contined in tne
Band (?1. IV, kiZ. 2) rnav nave deen dropped dv ice driktinZ acroBB
tne lake, or ttiev rnav nave Bluinped down trorn an overlianZinZ
Zlacier. ottierwiBe, Ztaciat Band in BtopinZ laverB 18 corninonlv inter
poBed detween Zround rnoraine and norixontallv depoBited delta Band
(?1. V, tiZ. 1).
I"ne ttiick cover ot till in ttieBe partB 18 practicallv continuouB,
droken onlv dv Binall areaB terrned a8 «Bcarcelv covered dv titt».
LiZ doutdelB trorn Zround rnoraine or BuperZlaciat dritt are c^uite
cornrnon. Itie oriZin, tiowever, can onlv de decidsd in caBeB wtiere
58
The ice left 08e8 and pot-holes along the rivers of Kynna and
divaen.
Wide stretches of peat bogs in Elverum have doen examined by
the Norwegian Bog Association in the manner applied to bogs
E. of Mjøsa (p. 32). A flat area E. ot the Julussa and Kynna rivers
is particularly dominated by bogs. The surface water, finding no
outlet, stagnates. The pnotoZrapn Pl. V, fig. 2 shows one these bogs.
As doZB are trequenti^ Burroun6e6 by a xone of Bvvainp^ Boil,
their limit ina^ be Boniewnat vaZue. The term «peat (neatker
humus) over niorainic drift» on the inap UBuallv in6icateB Bwalnpv
Zroun6. The areaB tnuB ternie6 coinpriBe, novvever, even patcneB
of exposed till, but the general character of the present map 6oeB
not caii for the Bpecitication of IBolate6 patcneB.
A list of literature employed for the present paper appears on
pages 45 48.
PLANSJER
>
?1. 1
?I. I.
«8.
1 Forvitret leirskifer med overliggende skifermorene nær Morstad.
fig. 1.
Grensen mellom leirskifer og morene er diffus. Mannen står på leirskiferen
og peker på en Bliiterdlolili i morenen.
Disintegrated shale with superimposed moraine, vicinity of Morstad. Ob
scure boundary between shale and moraine. The man is standing on dis
ln/e^ateci rock poin/INF at a bou/c/e^ of shale in the moraine.
?not. lB2cQBen, Oct. 1936.
kl. I,
tIZ. 2. Klump 2V leir liZZen6e i dreelvZruB i ZruBtaliet, (ir^m^rmorenen.
souicie/' of hard c/a> in a pit of fluvio-glacial gravel, Grymyr deposit.
?not. IBacnBen, Oct. 1936.
ri. ii
Pl. 11, fig. 1. Frostfenomen: Tuemark ved Skirstadtjernet.
/^ie/c/ of hillocks brought about by frost, Skirstadtjernet.
?kot. IBactiBen, Oct. 1936.
Pl. 11, fig. 2. Snitt gjennom strandsand i jernbanens grustak ved Granli st.
Layers of shore-sand in railway gravel-pit, Granli st.
Phot. G. Holmsen, Aug. 1953.
?I. 111.
Pl. 111, fig. 1. Løss over horisontale finsandlag, Haslemoen.
Loess on top of stratified fine sand, Haslemoen.
Phot. Sømod, June 1947.
Pl. 111, fig. 2. Grustak i breelvgrus ved Skjelmerud, Grue.
Gravel-pit in glacial river deposit, Skjelmerud, Grue.
?kc»t. Q. tloiinzen,
1953.
?l IV
Pl. IV, fig. 1. Korsbakkens grustak i breelvgrus ved Trysilveien.
The F^ave/'pli of Korsbakken in glacial river deposit on the Trysil road.
Phot. G. Holmsen, June 1946.
Pl. IV, fig. 2. Snitt i jernbanens gamle grustak, Fossmoen, Grundset. Sandlagene
omslutter store blokker.
A cut in the old gravel-pit of the railway, Fossmoen, Grundset. The sandy
layers enclose big boulders.
Phot. G. Holmsen, June 1946.
pl. v
Pl. V, fig. 1. Skråttstilte sandlag, Elverum, under lag av flomgrus.
Sloping layers of sand covercd by flood gravel, Elverum.
Phot. G. Holmsen, June 1946.
Pl. V, Gressrik mosemyr langs veien Elverum
Trysil.
Grassy sphagnum swamp a/<?NF the Elverum—Trysil road.
?kot. (-. NolmBen, Oct. 1946.
*
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE
Kvartærgeologisk kart
oppl.^l)
Landgeneralkart over Norge i 1:250 000
0510 ,954
Blad I
Havavleiringer
Marine deposits
Sand og grus
Sand and gravel
Strandlinje (marin grense, høyde over havet)
Ra, ismndterrasse
Marginal glacial deposit
Innsjø- og el ve avleiringer
Lake and river deposits
Finsand og
mjele
¦-w
——
Fine sand and silt
Sand og grus
Coarse sand and gravel
Sand og grus i rygger og åser
Ridges of sand and gravel, oses
Breavleiringer
Glader deposits
Fortrinsvis leirholdig bregrus
Morainic drift, mainly clayey
a a
&
°°
ff
OQo oo
Fortrinsvis sandholdig bregrus. Store blokker
Morainic, mainly sandy. Big boulders
Bregrus i rygfier c>s bauger (morener, drumliner)
Moraines, drumlines
Forvitringsgrus
Disintegrated rock deposits
Forvitringsgrus med store blokker fra underlaget
Disintegrated rock deposits with big boulders from bedrock
Torvjord
Peat
Torvjord (Lynghumus) over bregrus
Peat (heather-humus) over morainic drift
Berggrunn
Bedrock
Blottet
Exposed
Med sparsomt dekke av leirholdig bregrus
Scarcely covered by clayey morainic drift
Med sparsomt dekke av sandholdig bregrus
Scarcely covered by sandy morainic drift
Med sparsomt dekke av torvjord og lynghumus
Scarcely covered by peat and heather-humus
Med
sparsomt
dekke av havavleiringer
_!-¦_
Æ—
M_
_
Scarcely covered by marine deposits
Med sparsomt dekke av forvitringsgrus
Scarcely covered by disintegrated rock
Kombinasjoner
—— w** w* »
«*¦
i f *
itxiup
—«
VtittÅ-TJtn
UVffM
uvtm/
¦•>*»
fr
!!!
'
r
1 >
f
i£TJ
UPJ
\^x3
!^""^«s^i^.
ga
SSOi
.
f.
*
Ær
.^><^^"'
i
I
IBcrq \,
¦fl
Lan<
\
V
r4r
¦*.
f
¦¦• ni
shfw
40' I
*
VA
>
X^
>_.
?
> 1
F
•
«rf
>
\^
å
iYta
v<^. .......
. X pi
WiV
y.
T.
as
.
iL
I
>.
¦
J...L
"V.
c
fa
ii
' '
¦
VW
>^.^^'
'••'r
"
¦-¦"
.
/^ />>
'ir
¦
¦
%
Ås*/«.
« > I
• li
ifc."*T'
1
(¦ f ,'J
/ q
I JL.fy,
v
->
;
p*
s>^ ,
'
'^
.'
U^.
f ]
L» W W ¦
j-
¦
-w
mi-
mj
U_.
>afn
-
•
4
i
'
t'.
IIA
1
» — ' - 1
iss
>JIHX£TtHI
(ti —
%oor-u
I^.
' f
A
1
* •
¦
-
Æ
i
/(*?*
'-.
j
&
r*
fa
f
'
-——
il
\
"I
i,
¦
¦
*
V
,
pJ
¦;
r
L
)
. *
1
T
S
h mf -
¦
«
J— J
!^n^
9I
1
- —
1
h.
¦¦
I.
r*
7
/
¦
i
Torn*
4.
!
. _.
s^<
r
——--
?.^
_^~
V.
.
I. .
I
>^<.i
f^eni
rT-v
4
i_
i
SST
*' -VI
*_Jpl
ro,
.
1"
>^
14^-
iS
«
,V N
i
I THb^M
%.
ill
. iJ
r
1
1
>^
•
-1
W.
¦wSøZøk
g
[O>J
*
. ¦
r
i
>
n
ixrn
' v»"'
1.,.\tl ,.\t
1
-i\j p
wv
UvrqwwJiui
. ¦
+
'
~
-
.
ptlTt -t.
,
!
I
Puqn
\
Stram
?
; KPKPlJ
¦
'i
!
I
1) +
BiornxUul
2
0 Morsko:
>
i
/
fl 'i
r
7
-*.
—^^
.Vit
rf^
„
v
•
a _
I
f
I
I
3
-
y-i?f
¦ M
Hl I
f,
M^
ij
«1
s ,
[ \ (I
,
¦——
P
,
-^^i«/,^^/«/^/?, //
,
W
, A
$
'
jE/j - m i
m
,^*
M,/,,,
må
>
1
„
/
¦
r tvi>
'
_
™
\3k
ve»,/ i
1 3,
1 "1
&31 . V-^V
*¦/
—1
,^
F
,
]
1
KZftl
£?
¦
1
¦Kl
-- V\
fr
y
j- &
.
:o'i
k n«
' rna
r. a,
1 ri*.
« ¦ ¦
r ¦
v/
'å
¦
¦
>
v/ >.
,
v #
''.
L
¦¦_
'^
_M
¦
*
-
.
4
'/ .Fl
"., -'." .,,,-'.
*
\
1
y
vis
.4--:. 4 --:
.
m I**4..** i*/
rfI
-^,
'¦
XSutt'r[
.1.1
i» ¦
X
L
k J
U
V
v-
fe-:'*,
-7D
\¦
»
.
,7^
_
>/'..
»>«^
—,
%5
•
W\
fa. ¦
-^
!vjni»4.
¦¦
201
500
I^^^;
hv<
>» >
4 *
¦
.
L
B1B1
'' .1
p»
Pi
s
,
s''
1
*
Ui » "
7.'
li *
'''1
..
p
F *f
1
r1r1
« **
il''
1
ES
"¦1
LÉ " *
! • • •'
1\i »_ *_ .•
§|||§§sg;
|g§|§|§§
H m¦
r
»» »
j b
v —
V™'
-
tv-vi
B-K:
• #
ill
H Al
¦ *
r-
Sparsomt dekke av leirholdig bregrus og forvitringsgrus
Scarcc cover of clayey morainic drift and rcsidual soils
!i
¦7T
"*""~~
r
¦
¦ \
1 * ¦*!
,
Sparsomt dekke av sandholdig bregrus og lynghumus
Srarce cover of sandy morainic drift and heather-humus
nou
.v;
Med sparsomt dekke av forvitringsgrus
Scarcely covered by disintegrated rock
Cotnbinations
A\
t)
Å
L»
m
Med sparsomt dekke av torvjord og lynghumus
Scarcely covered by peat and heather-humus
Med sparsomt dekke av havavleiringer
Scarcely covered by marine deposits
Kombinasjoner
!o
¦•¦1
"¦V- 1
U
§§SS$S^
1
.'/
i^
/V;
p> I , >
'
4
V•* • -
ry
"
4
I
\*V
f
L »i **^
-I
»
il
Vfa"i
...,
¦
...
'.^
V
¦
.
-*
j
. ¦
r"
r * '¦
1
HmtrsOtft
St-/
K*j
M
¦a
%%%%%%%
vw\\\\\\\\\\
Med sparsomt dekke av leirholdig bregrus
Scarcely cowred by clayey morainic drift
Med sparsomt dekke av sandholdig bregrus
Scarcely covered by sandy morainic drift
¦"
m
,
.
'-¦
11¦ 1 1
1
E
'->,
¦ Til
.
t-^r^
¦V*.
*¦
fe
S
t r-* *
* -—•-
5
¦ »
•
Blottet
Exposed
MJO
-¦'. P de.
f v
iv
:
1,
m
»¦
¦ \ L1
ia ¦
¦ . i 1 Hj
1• . ¦
>'
J
*
A'
F
'
!"
»
/ar
'»
Berggrunn
Bedrock
!
'X
(n..1,er9
l^Tr.
4
I
»<
¦
.w
V "'
r
¦
\pM9
I
tv
Torvjord (Lynghumus) over bregrus
oSSSmwS Peat (hcather-humus) over morainic drift
¦v
*?^
.y
*
r-
i..
nij
u
'!
'
<
l\<* x
5&
.'!
»*
1
"•
cj
4
%fd j Ph^arPh
p
s Ul
i j
'"SOS-'
OBIHpW
W
S
Torvjord
Peat•
-'
i
*
c
;rr t ' *
Forvitringsgrus med store blokker fra underlaget
Disintegrated rock deposits with big boulders frotn bedrock
L.v;
i
-
t-^L -J
sa
¦¦>¦
ev ¦***•¦
,^ i> <-• ¦¦ in
xia(JsLnUe»v U
Forvitringsgrus
Disintegrated rock deposits
fcn«r\
.W
Dk
tizOt-
;
V: -
¦
.
J
3
s^»«
¦
ir.
¦
1f -•¦/
\
fl*«, .^^
>
, • ,
V" *^
I•l
>
-^
*;
'^^.
.
«^
--«^ .-yX A
//
fa.l
Si
,
17
I^.. \
H>< >«,»«.-^>«/
.^
j^ mumeru*
grosset
s -,
å
ta -
I
L
.H. ¦H - W.r-1« _.-»
f
Q;
i*
?^^>»a
-¦
i
,
1
'in:
/v^ V* i \V , *^
'
/AJ
f «ri
krosset
1
("•'
1 j
!
W.
a mc. v «*"
*
5
iii :::Ji
Il
W
',''!
&
I
i
>»>»
- ph _
f;
X
'.
¦1
l«)
m
P
ftukvw-«£:;.
v
rø
¦/
k >.<
'
H
\
R;
» j
pr 1 » ¦
,
fr
jrLH a¦ I
Fortrinsvis sandholdig bregrus. Store blokker
Morainic, mainly sandy. Big boulders
00
|g Bregrus i rygger og hauger (morener, drumliner)
o<>o o°o I Moraines, drum lines
i
'^
%i.
ri
55
L;/ L>
F
'
¦
/A/J
'
.
*
»^
¦* * *
•
L
i HV
k.
¦¦?¦¦¦
I
¦
l
r
it
1
W,
V
p :
3 iV
1
j
" +
3 +
KW-
\
JR
Gl
,
rf1 •*
p
-it i
Sfis
¦ ¦ » **
lansen
¦ .» - J J
r
"i
a a
**
p>• - ¦ *
• ¦ •¦¦¦
i vik
L
Fortrinsvis leirholdig bregrus
Mora in ic drift, mairtly clayey
"*
a
-.
¦V
»
1
«r.
4
3
;m
» iV
6
y pl^ <¦
t«
i»T
¦
f
RO^^^
L. - .
• j *
Bre avleiringer
Glader deposits
1
W,:
sKi
• ¦
i •
&J
Vi 4
Vas.'
r 'j
«*»
tw
w
o^.^ »^»
U
r
0
l
Sand og grus i rygger og åser
Ridges of sand and gravel, oses
¦W
t.->..'.M
4&1
.•••• /
¦ »•»***
Pc
iv
to
¦
-mi-
i
V:';V: Sand og grus
>;•!• Coarse sand and gravel
ipi^ilu-'
¦i M
!.•+?¦¦
r-jz''
al<
St
!"""^
W
\\ i\
Finsand og mjele
Fine sand and silt
ff
&
*,-.
EEsPa
spaE 5pa 1»!
¦
\7
•
v
/
»
/
\'t
v
'- V
»—
Brandbi
MToorrud
\ ¦> f.
j%mi
I
i
1
»^»^»»«,
h
r
*
ii
Ia
¦ **«^«J.
. r— <
H
L
L^/
t
r ,
P~
i
I
b_
«-¦¦
¦J
-.i
s^
ii
-^
l
1
£'
v
5^i
f
«> ti
m -
¦
!
r
I
l^i^
E
r~ 1
, » *'
¦/
i *
pi
'rT * * 144>
P> T I.
,
* -J^ W
r
j
«Xif»i
,
>^«,^
¦
3aii«pn ".
Ug
i
".
1
7 /
f
-—
i-Krt]itx4rTniJ
¦
I
»« ««^«^<
,^53
r-
/1 si
'
>X^
iij
.
r
1
/
',
pj
-*.**-
fr
L
0
>'»
<«,»«^»«»
Pj
1
j
!
»
!
¦
»-¦•*
i
\
> »^«««
>»/^
/?
¦I
»'
- ¦
\
¦ r?
= j ->
frrrouj..- -"
é liv,/',, m
—
tv
I
II
- T"
/¦
!
s
-
V'
'
I
/
r
¦
7 ' iS*
*Oi
S
M
%
1%
/
•ysdthuf m
1
?N
kå
'5
" '^.v
1
91/•
i
Th'* 1 I
¦
'
v
Lfl^re a//d/ river deposits
u !
tet njsrui
I
,>
v
EM L
i
»*» * ¦
,1
1 ¦
l
A—
H
"^
¦
Kpi
¦
¦
Rntlien
f*
<*.O* ¦ -
Innsjø-9 m og elveavleiringer
—
_
— tg
,5s
»»«>
<7.
\ fa 1 1 H
•< r#* At(
Ra, israndterrasse
Marginal glacial deposit
'
\
'.V
mm —
* %
i- ¦ i I l "^3^«
,
p,
'
i
V»
Yrt
JIWCJ2
W
«
i'*i
Li
%
v»
ÆuJcmr
f
i,
\
I
'x r ¦/
V
o
A
.-/.V.*.*
'**
jiTtrrmc
T
•
X i»
8
*^
»* « >^K
- 1
Kola-
- -J
ik
Ur*
'
-?? >^ .
Hirrtjt-ljn
'
i
II)
1
>
>.
»
Pl J
s«j Tfjartien*
; BnpJwlen
-
*-. Gri,
ippKpl
) ttatr%tii
funka/
¦^'
r ir r ¦
I
-^ W'
»
/
A
«^>/,
4
tf
-
?
x.
1
l
V
. *
¦
,
1 ?
"
,-
v^lL
•
-*—
1
Skuringsstripe med observasjonspunkt
Glacial stria io///l point of obse^Vi?s/n/l
1
9
¦
¦
*
i_
N
.^^
¦
. ... . •
¦ >
l.
_<^
-.'- \
3 "Jti
y
»
S
/•fl
I11*
• ••
I
\
¦
LVI?'
1
. .'
Li 00
u^
55
1
r- ¦
HOO
'
¦1
i-}
s
¦
300
¦
E
!
¦»
¦* *
V
i
ti''*
P.Vo
o
O
hl
-
in
r-
»^^»>^^»>^^^
» >
zm
>»
- - ¦ - 11 - 3 ost Oslo
i^^^^^^^Bd-^B.B
<——
30'
¦-^^^h-^^^^m
p^^p^^^^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p^p
Angående
Gunnar
utførelsen
Holmsen
N.
av
G.
den
U.
nr.
geologiske
187.
kar tlegging
henvises
til;