1. No category

Å
R
S
M
E
L
D
I
N
G
2
0
1
4
Org. nr. 971 382 325
Storgata 11 0155 Oslo
Mobil : 90 57 91 18
E-post. [email protected]
Web: www.krisesenter.com
1
Forord
De nordiske landene har historisk sett ligget i
forkant når det gjelder likestilling og den
nordiske modellen blir ofte brukt av mange.
Men den nordiske kvinnebevegelsen har erfart
at regjeringene ikke lever opp til de
konvensjoner de har forpliktet seg til å leve
opp til. Derfor kom rundt 20 000 fra 50
forskjellige land kom til Malmø for å analysere
situasjonen og sammen sette agendaen for
fremtidens likestillingspolitikk i Norden. Dette
var det største møtet som noen gang er blitt
arrangert der kvinners rettigheter skulle gå av
stabelen.
Målet for konferansen «New action on
women`s rights» var at vi behøvde å få svar på
følgende spørsmål: Hva har skjedd med
kvinners rettigheter de siste 20 årene? Hva
har skjedd i verden etter FNs internasjonale
kvinnekonferanse i 1995? Hvordan går
egentlig arbeidet for likestilling og kvinners
menneskerettigheter? Hvilke nye krav stiller vi
til FN og de nordiske regjeringene? Hvordan
møter vi morgendagens utfordringer?
Krisesentersekretariatet, som i mange år har
jobbet både lokalt, nasjonalt, på nordisk plan
og internasjonalt, anså det å delta i den
nordiske styringsgruppen som svært viktig.
Gudrun Jonsdottir, den første daglige lederen
ved Krisesentersekretariatet, deltok Beijing i
1995, så vi ønsket å være delaktig den jobben
hun begynte på. Vi ønsket også å sitte i
styringsgruppa til Nordisk Forum for å kunne
delta i prosessen fram til konferansen, da vi
ønsket å dele krisesentrenes erfaringer og
formidle hvor vi ser at samfunnet har
utfordringer for å styrke kvinner rettigheter.
Samtidig ønsket vi og få ny kunnskap og ikke
minst ønsket vi å danne nye nettverk med
kvinneorganisasjoner.
For oss som deltok var det en ubeskrivelig
opplevelse å delta i et så stort arrangement.
Her deltok feminister, aktivister, personer fra
fagforeningene og politikere. Utstillinger fra
foreninger, organisasjoner, myndigheter,
universiteter med flere. Flotte kulturelle
innslag med sang og dans. Viktige taler ble
hold, og utrolig mange workshops og
konferanser ble gjennomført. Det ble diskutert
og debattert.
Siste dagen ble sluttdokumentet fra den
Nordiske kvinnebevegelsen overlevert de
ansvarlige politikerne i Norden av Lone Alice
Johansen fra Krisesentersekretariatet.
Dokumentet tar utgangspunkt i de samme 12
temaområdene som løftes frem i
Handlingsplanen fra Beijing. Men både verden
og likestillingsutfordringene har endret seg på
20 år. Derfor er nye tema - som klima, ny
teknologi og media - inkludert i
sluttdokumentet.
Samtlige nordiske politikere og regjeringer
oppfordres til å gjennomføre de anbefalinger
og krav som sluttdokumentet inneholder. Ett
av kravene er at de nordiske regjeringene
sikrer at kvinneorganisasjonene i større grad
inkluderes i utviklingen av en helhetlig
likestillingspolitikk, som dialogpartner, og som
kritiske granskere og endringsaktører. "Vi vil i
større grad delta i et langsiktig arbeid for
bærekraftig utvikling både på nasjonalt og
internasjonalt nivå", står det i kravet.
Samtidig forplikter kvinnebevegelsen seg til å
være solidariske og samarbeide med
hverandre slik at alle kvinners rettigheter
tilgodeses. "Det er en kamp for å synliggjøre
og forandre maktstrukturer sånn at
undertrykkelse og stereotypisering av kvinner
opphører og vi blir frie til å forme samfunnet
og våre egne liv", står det i dokumentet.
Det er nesten 20 år siden landene vedtok
handlingsplanen fra Beijing. Nå er det på tide
å oppfylle disse og nye krav.
Daglig leder Tove Smaadahl
2
FORORD
2
ORGANISASJONEN
4
ÆRESPRIS TIL KARI SIREVÅG
STYRET
INTERNE MØTER I 2014 -2015
ÅRSMØTE OG FAGDAG I 2014
ROSA-PROSJEKTET
ADORA-PROSJEKTET
5
6
6
6
9
9
SEKRETARIATET
10
ADMINISTRASJON/MEDLEMMER
STATISTIKK
INFORMASJON TIL MEDLEMMENE
10
10
10
INFORMASJONSMATERIELL, KAMPANJER OG ARRANGEMENT
11
SKOLEKAMPANJEN ”VENDEPUNKT”
INTERNASJONALE KAMPANJER
NORDISKE KVINNER MOT VOLDS KONFERANSE UNDER NORDISK FORUM I MALMØ
GJENSIDIGESTIFTELSENS JULEKAMPANJE
"EN HELT VANLIG JUL"
WWW.KRISESENTER.COM
WWW.ROSA-HELP.NO
11
11
16
16
16
17
17
POLITISK ARBEID
18
KONFERANSER, SEMINARER OG UNDERVISNING
NORGES KVINNELOBBY
ARTIKKEL I JUBILEUMSBOK
20
23
25
INTERNASJONALT ARBEID
26
BESØK FRA ANDRE LAND
WAVE
26
27
INTERNASJONALE PROSJEKTER
29
OPPRETTELSE AV KRISESENTER PÅ KYPROS
29
SAMMENDRAG
31
3
Organisasjonen
Krisesentersekretariatet ble etablert i 1994, og
er en medlemsorganisasjon for 24 krisesentre.
Sekretariatet arbeider samfunnspolitisk og
faglig i forhold til vold mot kvinner og vold i
nære relasjoner, og fungerer som et bindeledd
mellom krisesentrene og offentlige
myndigheter, kvinneorganisasjoner,
forskningsmiljøer, studenter og samfunnet for
øvrig.
Krisesentersekretariatet blir drevet av en
medlemskontingent basert på en liten
prosentvis del av krisesentrenes totale
budsjett, samt litt støtte fra det offentlige og
administrasjonsstøtte fra ulike prosjekter.
Et av målene for Sekretariatet er å synliggjøre
krisesentrenes arbeid og styrke kvinner og
barns rett til et liv uten overgrep.
Krisesentersekretariatet arbeider ut fra
Krisesenterbevegelsens plattform vedtatt på
Landskonferansen i 1982 og revidert i 2010
(Boks 1):
”Seksuell trakassering, vold, voldtekt, incest, trusler,
kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, pornografi,
prostitusjon, handel med kvinner og drap er ord som
beskriver de største kriminelle handlinger som begås
mot kvinner og barn.
Menns vold mot kvinner er et hinder for likestilling
mellom kjønnene og en krenkelse av kvinners
menneskerettigheter.
Vi ønsker derfor å angripe et hvert forhold i
samfunnet som legitimerer, underbygger og
opprettholder menns vold mot kvinner, både på
samfunn-, gruppe- og individnivå.
Arbeidet på krisesenteret er basert på likeverd og
respekt, demokrati, humanisme og feminisme. Vi
arbeider på et politisk og livssynsnøytralt grunnlag.
Kvinner enes i kampen mot alle former for
diskriminering og undertrykking av kvinner.
Ved siden av drift av det enkelte krisesenter, skal vi
påvirke samfunnet til å endre syn på menns vold
mot kvinner ved blant annet å drive
informasjonsarbeid, systematisk registrering, og
følge opp aktuelle saker i pressen og bearbeide
holdninger.
Vi skal opprettholde kontakten mellom
krisesentrene og i størst mulig grad støtte hverandre
i felles saker.
Boks 1: Krisesenterbevegelsens plattform vedtatt
på Landskonferansen i 1982 og revidert i 2010.
Organisasjonen skal gjennom sitt arbeid
påvirke samfunnet til å endre sitt syn på vold
mot kvinner og vold i nære relasjoner
gjennom å følge opp og ta tak i lover og
retningslinjer som er ment å ivareta
rettssikkerheten til de utsatte, samt legge
press på offentlige myndigheter gjennom
direkte henvendelser og lobbyarbeide.
Sekretariatet svarer også på høringer fra de
forskjellige departementene. I tillegg
koordinerer og videreformidler sekretariatet
det store mangfoldet av reaksjoner som
kommer både fra lokalt, regionalt, nasjonalt
og internasjonalt plan. Sekretariatet
utarbeider også pressemeldinger,
informasjonsmateriell og rapporter, og er med
på å profilere krisesentrenes arbeid utad.
Parallelt jobbes det med å skape et tverrfaglig
nettverk som på sikt både kan være
premissleverandører og givere av ny og
bredere innsikt i problemstillingen.
Krisesentersekretariatet er medlem av Forum
for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) som
består av 72 kvinneorganisasjoner og
kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund,
solidaritets- og bistandsorganisasjoner
Vi deltar også på internasjonale konferanser,
og gjennom flere nettverk og prosjekter deler
vi erfaring og kompetanse som hvert enkelt
land har opparbeidet seg rundt tematikken.
Årsmeldingen for Krisesentersekretariatet gir
en kort oversikt over det arbeidet som er
utført av organisasjonen. Arbeidet skjer i nært
samarbeid med styret for organisasjonen og
krisesentrene. Årsmøtet er organisasjonens
høyeste organ.
ROSA-prosjektet, som blir drevet av
Krisesentersekretariatet, har utarbeidet egen
årsrapport om arbeidet og aktivitetene i 2014.
Ærespris til Kari Sirevåg
Under Krisesentersekretariatets årsmøte 28.
april ble Kari Sirevåg, fra Bergen krisesenter,
hedret med Krisesenterbevegelsens ærespris
for 2014. Dette er den 9. prisen som blir delt
ut. I begrunnelsen for prisen fremhevet daglig
leder Tove Smaadahl:
- Kari begynte å jobbe ved nødtelefonen i
Bergen i 1978. Gjennom 36 år har hun gjort en
formidabel innsats, for at kvinner og barn skal
få realisert sine menneskerettigheter – et liv
uten vold og overgrep. Hun har gjennom
solidaritet, engasjement, kamp, inkludering,
mot, feminisme, ikke minst utholdenhet,
medmenneskelighet, kjærlighet og idealisme
hatt det målet å skape kvinnefred for alle
kvinner og deres barn.
I følge hennes kollegaer har hun en genuin
forståelse for mishandlingsproblematikken og
viktigheten av det kvinnepolitiske arbeidet.
Hun er tøff og uredd og en sann feminist. I
tillegg ivaretar hun brukerne med det stort og
varm hjerte.
Krisesentersekretariatets Rettighetspris
til riksadvokat Tor-Aksel Busch
Under kampanjeavslutningen for «Taushet tar
liv» 10. desember ble
Krisesentersekretariatets første rettighetspris
tildelt riksadvokat Tor-Aksel Busch.
Krisesentersekretariatets styre vedtok å gi ut
en årlig rettighetspris til en aktør,
enkeltperson eller virksomhet som har skilt
seg ut i arbeidet for å forhindre kjønnsbasert
vold og dødelig vold i nære relasjoner.
I begrunnelsen for prisen fremhevet daglig
leder Tove Smaadahl
-som riksadvokat har du den overordnede
ledelse og ansvar av påtalemyndigheten, og
allerede i 1999 rapporterer du at vedrørende
vold i hjemmet har samfunnet store
utfordringer. Dette har medført at du har sett
at vold mot kvinner og vold i nære relasjoner
og drap er et så alvorlig kriminalitetsproblem
at du gjennom flere år har lagt klare føringer
gjennom rundskriv og undersøkelser av
straffesaksbehandlingen på hvordan politi og
påtalemyndigheter skal prioritere dette. I
tillegg har du gitt klar beskjed om hvordan
straffesaksbehandlingen skal drives målrettet
og effektivt, med høy oppklaring, kort
saksbehandlingstid, samtidig som kravene til
kvalitet ivaretar rettssikkerhet og
menneskerettighetene.
Tove Smaadahl overrakte prisen, en kvinneskulptur av
Maria Øverbye, som symboliserte målet for hennes
arbeid – en fri, sterk og selvstendig kvinne.
5
Styret
Årsmøte og fagdag i 2014
Styret innehar arbeidsgiveransvaret for de
ansatte og det overordnede økonomiske
ansvaret for organisasjonen. Det er utarbeidet
egne retningslinjer for styrets mandat og
funksjon. Representanter + personlig vara blir
valgt for to år av gangen under årsmøtet.
Styret har i år 2014 bestått av følgende
personer med vara (Boks 2)
Årsmøtet og fagdagen ble arrangert 28. og 29.
april på Thon Hotel Arena i Lillestrøm.
Årsmøtet ble åpnet av artisten Trygve Skaug
som blant annet sang «Enden av tunnelen»
Sangen er skrevet og dedikert til Indre Østfold
krisesenters 30 års jubileum av artisten.
Region Sør-øst (2)
Styreleder: Kari-Mette Fjell
Indre Østfold Krisesenter IKS
Varamedlem: Irene Lillejord
Moss Krisesenter IKS
Medlem: Tove Hægg Versland
Vest-Agder Krisesenter
Varamedlem: Gro Sophie Govertsen
Vest-Agder Krisesenter
Region Nord (2)
Medlem: Wanja Sæther
Krisesenteret i Salten
Varamedlem: Pirjo Anneli Eskelinen
Vest-Finnmark Krisesenter
Medlem: Gunn Andersen
Alta Krisesenter
Varamedlem: Bente Hongbarstad
Sør-Helgeland Krisesenter
Boks 2: Oversikt over styrets medlemmer med
Region Vest (1)i 2014.
vararepresentanter
Medlem: Wenche Hovland
Sogn og Fjordane Krisesenter
Varamedlem: Viola Schmidt
Interne
møter i 2014 -2015
Bergen Krisesenter
Daglig leder la fram årsmelding, revidert
regnskap og budsjett for neste år som ble
godkjent. Årsmøtet roste både Sekretariatet
og ROSA for mye og godt gjennomført arbeid.
Fagdagen, som hadde temaet «Hvorfor skal
krisesentrene jobbe kvinnepolitisk?» ble åpnet
av stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde
(H). Hun fortalte kort om regjeringens arbeid
og mål i arbeidet mot vold i nære relasjoner
og viktigheten av å bringe politiske
utfordringer inn til politikere på Stortinget.
Styret har avviklet følgende møter i 2014/15:
13. – 14. februar
Oslo
24. juni
Oslo
6. oktober
Danmark
19. – 21. januar (2015)
Oslo
Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H).
6
Seniorforsker Siri Thoresen fra NKVTS la fram
den siste forekomstundersøkelsen om vold og
voldtekt i Norge.
Det som var spesielt var at politikken har
foregått på ulike nivåer, både lokalt og
nasjonalt, og det oppstod ofte dilemmaer
mellom det å drive politikk og gi praktisk hjelp
og bistand i samme organisasjon.
Seniorforsker Siri Thoresen fra NKVTS
Forsker Solgunn Eidem
Politioverbetjent Dag Simen Grøtterud la fram
de nye virkemidlene i politiets forebyggende
arbeid, og viktigheten av et godt samarbeid
med krisesentrene. Grøtterud takket også
Krisesentersekretariatet for støtte, samarbeid
og den viktige pådriverjobben som blir gjort.
Ane Stø fra Kvinnegruppa Ottar holdt innlegg
om pornokulturen og utviklingen av
pornoindustrien. Aldri før har en hel
generasjon blitt flasket opp med
pornopåvirkning på samme måte som de som
unge i dag. Stø mente at informasjon om hva
porno handler om, og kunnskap om og innsikt
i pornoens voldelige, fornedrende og
undertrykkende syn på kvinner spesielt og
kropp og seksualitet generelt, er en nødvendig
motvekt til denne kulturen.
Politioverbetjent Dag Simen Grøtterud
Forsker Solgunn Eidem fra
forskningsavdelingen ved politihøyskolen
bidro med sitt nystartede forskningsprosjekt
«Fra skjult vold til politikk i praksis» Et fokus
på fremveksten av krisesentrene mellom
1970- og 1980-tallet. Eidem fortalte om den
manglende kunnskapen samfunnet har, da
særlig om brukerne og om hvordan de
håndterte volden i denne perioden.
Vedrørende krisesentrenes politiske utspill var
i all hovedsak forhandlingene mellom
krisesentrene og myndighetene rettet mot det
å få hjelpeapparatet, politiet og strafferetten
mer engasjert i vold mot kvinner, og gjerne på
en annen måte enn det som var vanlig i tiden.
Ane Stø fra Ottar
7
Organisatorisk
samarbeidsprosjekt mellom Tone Lise
Akademiet A/S og Krisesentersekretariatet.
Kari-Mette Fjell har som styreleder hatt
ansvaret for personal og HMS for året.
Krisesentersekretariatet har også mottatt
pengestøtte til informasjonstiltak fra Norsk
Tjenestemannslag
Styret har behandlet 34 saker i 2014. I
samarbeid med Sekretariatet har styret
planlagt og gjennomført årsmøtet og
fagdagen.
Styret har det overordnede ansvaret for
gjennomføringen av ROSA prosjektet. Ut fra
mandat fra Justisdepartementet (JD) har
styret behandlet årsrapporten fra ROSA. De
ansatte ved prosjektet har deltatt på
styremøter etter behov for å orientere om
prosjektets framdrift og erfaringer, samt
disponeringen av budsjettet på styremøtene.
Det har vært jobbet aktivt med å utarbeide et
verdidokument som skal godkjennes av
årsmøtet i 2015. I tillegg har styret jobbet for å
finne måter å styrke organisasjonens økonomi
på.
Økonomi
Sekretariatets regnskapsfører er Lauritzen
Regnskap A/S. Geir Bakke er Sekretariatets
statsautoriserte revisor som reviderer
Sekretariatets regnskap, fond og prosjekter.
Medlemmer av Krisesentersekretariatet har
gjennom kontrakt forpliktet seg til å betale 1,5
% av totalt budsjett for året i kontingent, med
en øvre grense på kr. 80 000.
I tillegg til medlemskontingenten har
Sekretariatet søkt, og fått innvilget drifts- og
aktivitetsstøtte fra BUFDIR, midler fra Politiog justisdepartementet (JD) og NAV.
JD har gjennom søknad innvilget midler til
drift av ROSA, og støtte til sosiale tiltak for
kvinner i ROSA. I tillegg har vi fått økonomisk
støtte til Rød Knapp-kampanjen - Stopp vold
mot Kvinner og kampanjen «Taushet tar liv».
Organisasjonen har i løpet av året mottatt
pengegaver som er avsatt på ulike fond for til
sosiale tiltak for brukerne på krisesentrene. I
tillegg fikk Krisesentersekretariatet kr. en
million fra GjensidigeStiftelsen som skulle
brukes til å skape en god jul for barn på
krisesentrene.
Fond
Krisesentersekretariatet administrerer fire
ulike fond. Dette er midler som er gitt
gjennom aksjoner, priser og gaver fra
bedrifter, ulike forbund og enkeltpersoner.
Det er utarbeidet statutter og mandat for
bruken og administrering av fondene.
Bruken av midlene blir rapportert til styret og
regnskapene blir revidert. Revidert
resultatregnskap fra fondene blir også lagt
fram på Krisesentersekretariatets årsmøte til
godkjenning.

Fond for sosiale tiltak for barn som bor på
krisesentrene. På fondets konto står pr.
31.12.2014 –kr. 41 689,65

Fond for sosiale tiltak for kvinner som bor
på krisesentrene står det på fondets konto
pr 31.12.2014 – 72,72. Jentevakta pr
31.12.2014 - kr. 10 453,75

Fond for sosiale tiltak for å bedre
livskvaliteten til ofre for menneskehandel.
På fondets konto står pr. 31.12.14
kr. 40 722,95

Mørk fondet er midler som ble gitt
organisasjonen i 2008. Midlene skal
brukes til informasjonstiltak. På fondets
konto står pr 31.12.2014 – kr. 225 553,29
Gjennom NAV og JD ble det innvilget midler til
yrkesopplæring og arbeidstrening innen
kosmetikk og neglepleie til kvinner utsatt for
menneskehandel. ADORA-prosjektet er et
8
Prosjekter
ROSA-prosjektet
Etter søknad ble Krisesentersekretariatet i
2005 gitt mandat av Justis- og
politidepartementet til å gjennomføre et
prosjekt, ROSA, der formålet er å koordinere
sikre oppholdssteder med tilgang til
nødvendig bistand og informasjon til kvinner
utsatt for menneskehandel, samt gi veiledning
og informasjon overfor de ansatte på
bostedene. I regjeringens handlingsplan
”Sammen mot menneskehandel” 2011 – 2014,
som ble lagt fram desember 2010, er det lagt
opp til en forlengelse av driften av ROSA.
vold mot barn blir oppdaget og stoppet ved at
personer som er i kontakt med barn i jobb
eller fritid får kunnskap rundt tematikken. Det
har vært gjennomført konferanser i Mosjøen,
Sandnessjøen, Nesna og Sortland.
Krisesentersekretariatet har to personer
ansatt i 100 % stillinger til å drive ROSA.
Det ble inngått en samarbeidsavtale med Oslo
krisesenter i 2014 som betjenter krise- og
informasjonstelefonen ettermiddag, natt og
helg.
139 personer har tatt kontakt med ROSA, og
42 av disse har tatt imot beskyttelse og
bistand fra krisesentrene dette året. Det er
utarbeidet en egen rapport med statistikker
og om arbeidet og aktivitetene i ROSA i 2014.
Evalueringen viser at alle var fornøyd med det
faglige innholdet, og de fleste deltagerne er
svært glad for at det blir arrangert lokale
konferanser da kommuner med svært stram
økonomi ofte ikke har anledning til å sende
sine ansatte på konferanser som medfører
store kostnader til reise og opphold.
Adora-prosjektet
Krisesentersekretariatet har i samarbeid med
TL-Design fått midler fra NAV og
Justisdepartementet for å gjennomføre
utdanning i negledesign og make-up for
kvinner utsatt for menneskehandel som er i
ROSA. 20 kvinner har deltatt i prosjektet i
2014. Mer informasjon om prosjektet i
årsrapport fra ROSA. Det er i tillegg utarbeidet
egen rapport om prosjektet for året fra TLDesign.
Se Volden
Prosjektet «Se volden!» ble videreført også i
2014 med midler fra Gjensidigestiftelsen.
Prosjektet er et samarbeid mellom KUN senter
for kunnskap og likestilling i Steigen,
Krisesentersekretariatet og RVTS Midt
(Regionale ressurssentre om vold, traumatisk
stress og selvmordsforebygging). Målet er at
prosjektet skal bidra til å øke sjansen for at
9
Sekretariatet
Administrasjon/medlemmer
I 2014 ble Krisesentersekretariatet drevet av
medlemskontingent fra 24 krisesentre. I boks
3 finnes en oversikt over alle
medlemssentrene. I tillegg driver
organisasjonen ROSA som er finansiert med
midler fra Justisdepartementet
Sekretariatets kontorer ligger i Storgata 11,
0155 Oslo. Organisasjonen har 4 personer
ansatt i 100 % stillinger, med
stillingsbetegnelsen daglig leder, 2
informasjonsrådgivere og prosjektleder.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
Alta krisesenter
Betzy krisesenter
Bergen krisesenter
Salten krisesenter
Fredrikstad krise- og incestsenter
Gjøvik krisesenter
Indre Østfold krisesenter IKS
Midt Troms krisesenter
Mosjøen krisesenter
Narvik krisesenter
Nord-Trøndelag krisesenter
Moss krisesenter IKS
Oslo krisesenter
Orkdal og omegn krisesenter
Romerike krisesenter IKS
Samiske krise- og incestsenter
Sogn og Fjordane krisesenter
Sør Helgeland krisesenter
Trondheim krisesenter
Tromsø krisesenter
Vest Agder krisesenter
Vest Finnmark krisesenter
Vestfold krisesenter
Østre-Agder krisesenter
og krisesentrenes aktivitet og tjenestetilbud er
svært viktig både for å synliggjøre
krisesentrene som et viktig lavterskeltilbud og
en aktør i det forebyggende arbeid. Rapporten
blir utarbeidet slik at den harmonerer med
krisesenterloven og det ansvaret kommunene
har i henhold til den. I tillegg skal
krisesentertilbudets statistikker bidra til å få
ansvarlige politikere til å gi krisesentrene gode
budsjettrammer til drift.
Informasjon til medlemmene
Sekretariatet har i løpet av året sendt ut
relevante rapporter, veiledere, samt
informasjon om lovendringer, utlysning av
midler, forslag til lovendringer, høringer og
høringsforslag, tiltak, pressemeldinger,
kampanjemateriell, samt nyheter som har stor
betydning for arbeidet på krisesentrene. I
tillegg blir mye av Sekretariatets aktiviteter og
informasjon publisert på Facebook og
organisasjonens hjemmeside.
Boks 3: Krisesentersekretariatets medlemmer i 2014
Statistikk
For 2014 har Sentio Research AS, på oppdrag
fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(BUFDIR) innhentet elektronisk hvert enkelt
registreringsskjema fra alle krisesentrene.
BUFDIR publisere en felles statistikkrapport
for 2014 på bakgrunn av de innsamlede
statistikker. Nasjonal statistikk over brukere
10
Informasjonsmateriell,
kampanjer og arrangement
Internasjonale kampanjer
Tonna Brix og Krisesentersekretariatet fikk
innvilget 2.5 millioner fra Gjensidigestiftelsen
for å videreføre den forebyggende kampanjen
mot vold i hjemmet. I 2014 holdt Tonna Brix
109 foredrag på skoler, ungdomsklubber og
konferanser rundt i landet. I tillegg er de to
rapperne svært synlige i media, både lokaleog nasjonale aviser og tv, når vold mot barn og
krisesentrene blir tatt opp som et tema.
«Kjøpte du min datter i natt?»
-var tittelen på årets internasjonale kampanje
mot vold mot kvinner som LO og
Krisesentersekretariatet arrangerte. Her ble
det satt fokus på at den som kjøper sex er
aktive deltagere i et marked som systematisk
ødelegger mennesker og at prostitusjon er
vold mot kvinner og må bekjempes – ikke
legaliseres. Bakgrunnen for kampanjen var å
sette fokus viktigheten av å beholde loven
som forbyr kjøp av seksuelle tjenester, da
loven er et viktig virkemiddel for å bekjempe
kjøp av sex, og et viktig verktøy i kampen mot
prostitusjon og menneskehandel. I tillegg
fremmet kampanjen flere krav som skal bidra
til å hjelpe kvinner ut av prostitusjon
Tonna Brix fra intervju i Dagbladet i forbindelse med at
ikke alle gleder seg til sommerferie
I forbindelse med kampanjen ble det
utarbeidet er lite hefte med informasjon og
krav, samt en plakat. Alt materiell ble sendt ut
til alle deltagende fagforbud og underliggende
lokallag, samt krisesentrene. Fra 25. november
til 10. desember ble det aksjonerte på ulike
måter rundt i landet. Alt materiell ble lagt på
hjemmesidene til deltagerne, og flere
avisartikler ble publisert både i nasjonal og
lokale aviser. Brosjyren kan leses her:
http://www.krisesenter.com/aksjoner/Kjoept
e-du-min-datter_gronn.pdf
Skolekampanjen ”Vendepunkt”
Tonna Brix, ved Hakan Pandul og Kenneth
Holt, har vist hvordan musikk og kunst kan
være både sterke virkemidler og hjelpmidler i
arbeidet mot vold mot barn.
Tonna Brix holder konsert under åpningen av nytt
krisesenter på Romerike
Krisesentersekretariatet administrerer
økonomien til tiltaket, og vi gjennomfører
flere møter med Tonn Brix i løpet av året.
11
Kampanjen «Taushet tar liv»
Med midler fra Justisdepartementet
utarbeidet Likestillings- og
diskrimineringsombudet og
Krisesentersekretariatet i forbindelse med den
Internasjonale kampanjen mot vold mot
kvinner en aksjon som hadde som mål å
forebygge partnerdrap mot kvinner. I tillegg
fremmet kampanjen et politisk krav om å
opprette en havarikommisjon som
fortløpende gransker hvert enkelte drap med
mål om å forebygge at flere liv går tapt.
Representanter fra Tryggare Sverige,
Krisesentersekretariatet, politiet og LDO.
Det ble utarbeidet en egen hjemmeside
http://www.taushettarliv.no med
informasjon, statistikk og intervjuer med
fagpersoner med mer. I forbindelse med
markedsføring av kampanjen ble det ble
opprettet en egen facebook side, konto på
twitter og insragram.
Informasjon om nødnumre, tlf til
krisesentrene og ulike informasjonsbrosjyrer
ble lagt ut på kampanjens hjemmeside
I forkant av oppstart av kampanjen ble det
gjennomført et møte med personer fra ulike
fagmiljøer for å identifisere de utfordringer vi
står overfor for å forebygge drap på kvinner.
Blant bidragsyterne var også Stiftelsen
Tryggare Sverige invitert. De har etablert en
uavhengig ekspertgruppe som ser på saken til
den enkelte drepte kvinne i Sverige. I
motsetning til Norge, gjennomfører både
Sosialstyrelsen og den uavhengige Stiftelsen
Tryggare Sverige hver sine havariutredninger.
Hver dag fra kampanjestart og fram til 10.
desember ble det lagt ut identifiserte
problemstillinger og oppfordring om å varsle.
Krisesentrene hadde en klar rolle i denne
kampanjen som et forebyggende tiltak.
En fugl ble valgt som symbolikk i at vi alle har
en plikt å varsle.
Lone Alice Johansen og Lene Nilsen fra LDO
12
På FNs menneskerettighetsdag 10. desember
årets 16-dagers aksjon for å bekjempe vold
mot kvinner avsluttet med en markering i
LDOs lokaler Her fikk blant annet
statssekretær i Justis- og
beredskapsdepartementet, Vidar BreinKarlsen, Taushet tar liv-kampanjens
hovedkrav. I tillegg ble
Krisesentersekretariatets første Rettighetspris
delt ut til riksadvokat Tor-Aksel Busch.
Fakkeltog i Oslo
I anledning den Internasjonale dagen for
avskaffelse av vold mot kvinner, var
Krisesentersekretariatet med i planleggingen
og gjennomføringen av det årlige fakkeltoget
og en markering foran Stortinget.
I år var temaet Menns vold – kvinners byrde?
Bagrunn for valg av tema er:
Som en aktivitet ble publikum under
kampanjen oppfordret til å brette fugler.
• 856 personer i Norge lever i dag på kode 6 - i
skjul for både myndigheter og sin egen familie.
Byrdene de sitter igjen med kjennes som en
påført straff.
• Mange hundre kvinner og barn må hvert år
bære byrden når de må flykte fra sine hjem til
et krisesenter for å redde liv og helse.
Ansatte ved Alta krise- og incestsenter
Vår kampanje "Taushet tar liv" blir markert
rundt om i hele landet, og får oppslag i
lokalaviser. Her sier de ansatte ved Alta kriseog incestsenter klart ifra om plikten vi alle har
for å varsle.
Evalueringen av kampanjen viser svært god
deltagelse og engasjement
• Kvinner på flukt lever i konstant frykt for sine liv. De fratas retten til liv i frihet og
sikkerhet, retten til å delta i samfunnet og
retten til arbeid og økonomisk selvstendighet.
• Frykt for vold og voldtekt begrenser kvinners bevegelses- og handlingsfrihet, og er en
trussel mot kvinners grunnleggende
menneskerettigheter.
• Vold mot kvinner er et omfattende samfunns- og helseproblem og et ansvar som
myndighetene må ta på alvor. Systemet som
skal beskytte kvinner på flukt strekker ikke til.
• I krigsområder er seksualisert vold mot kvinner ofte et ledd i krigshandlingene.
13
Tilsluttende organisasjoner: Oslo
Kvinnesaksforening, Oslo SV,
Krisesentersekretariatet, Kvinnegruppa Ottar,
Mirasenteret, Norsk Folkehjelp, Oslo
Senterkvinner, Oslo SP, Oslo Venstre, Oslo
AUF, JURK, Norges Kvinnelobby,
Kvinnefronten, Rødt Oslo, Norges Kristne Råd,
FOKUS, Oslo SU, SV, Rød Ungdom, Oslo Høyres
kvinneforum, Oslo APs kvinnenettverk, Krf
Kvinner, Antirasistisk senter, Islamsk råd,
Reform, Norges Kristelige Studentforbund og
Norgesunionen av soroptimistklubber
Appeller ved: Liv Tørres (Norsk Folkehjelp),
Ingunn Gjerstad (SV), Tina Bru (H), Fakhra Salimi
(Mirasenteret), Ane Stø (Ottar)
Stortingspolitiker Marit Nybakk (AP) motar kravet
og byrden forans Stortinget
RØD KNAPP-kampanjen – Stopp vold mot
kvinner
Kvinners byrder med krav om handling ble
overlevert til Marit Nybakk (Ap) foran
Stortinget og hun lovet at det skulle handles.
I tillegg hadde unge kvinner ved Oslo
krisesenter laget et flott bilde til
arrangementet som også ble overlevert
Nybakk
Islamsk råd, REFORM, JURK, Norske Kvinners
Sanitetsforening, Virke, Den Norske kirke og
Krisesentersekretariatet opprettet i 2013 et
nettverk der målet var å lage en kampanje
som har som mål å bli en folkebevegelse mot
vold mot kvinner. En rød knapp ble valgt som
symbol, da fargen rødt signaliserer stopp,
samtidig som rødt er kjærlighetens farge. De
fire hullene i kappen symboliserer fire
områder vi mener det er spesielt store
utfordringer på som det må arbeides med å
tette: rettigheter, hjelpetilbud, forebygging og
forskning. Kampanjen har fått mange
profilerte mennesker, både av politikere,
akademikere og nærings- og kulturlivet som
viktige ambassadører for kampanjen.
I løpet av året har kampanjen arrangert flere
morgenaksjoner og deltatt på ulike
arrangement både nasjonalt og internasjonalt,
der vi har presentert kampanjen og målet med
den.
14
forskning og juridiske rettigheter knyttet til
vold mot kvinner og de utfordringene vi står
overfor.
Profilerte fagfolk og politikere satte volden inn
i en forskningsmessig og faglig ramme, og vi
fikk innsikt i de enkelte etiske og juridiske
problemområder.
Kampanjens Facebookside har litt under
13 000 likes og her blir alle aktiviteter, viktige
rapporter og nyheter presentert.
Daglig leder ved Oslo krisesenter Inger-Lise W. Larsen
Konferanse – Stopp vold mot kvinner
I forbindelse med FNs internasjonale dag for
avskaffelse av vold mot kvinner arrangerte
Rød Knapp – kampanjen i samarbeid med
CARE en konferanse på Gamle logen i Oslo.
Konferansen ble avsluttet med en politisk
debatt der vi stilte spørsmål til
representantene fra de ulike partiene om
hvilke politiske virkemidler de ville løse de
utfordringene vi står overfor
«Vold mot kvinner – en global epidemi»
ønsket å sette fokus på Rød knappkampanjens krav til forebygging, hjelpetilbud,
I forkant av konferansen ble det nedsatt ei
gruppe fra nettverket til Rød Knappkampanjen, og Lone Alice Johansen fra
Krisesentersekretariatet deltok i gruppen og
jobbet fram program og invitasjoner av
innledere.
15
Nordiske kvinner mot volds konferanse under
Nordisk forum I Malmø
Krisesentersekretariatet fikk etter søknad på
vegne av Nordiske Kvinner
mot Vold innvilget midler
fra Nordisk Minsteråd til
en konferanse under
Nordisk Forum i Malmø.
Filmen som Halla Kristin Einarsdottir fra Island
har laget om den Nordiske Krisesenterbevegelsen ble vist og mange av de nordiske
landene presenterte sitt arbeid og de
utfordringene vi som hvert land står overfor.
Usynlige overgrep – vold mot eldre
Målet for konferansen var
å fremme den viktige
rollen de Nordiske krisesentrene har hatt i
arbeidet mot vold mot kvinner, det politiske
pådriverarbeidet, og ikke minst synliggjøre
krisesentertilbudet til de utsatte.
Krisesentersekretariatet har med økonomisk
støtte fra BUFDIR utarbeidet en brosjyre om
krisesentrenes tilbud til eldre. Målet med
brosjyren er å gi alle som møter eldre
gjennom sitt arbeid kunnskap om
krisesentrenes tilbud. Brosjyren er blitt
distribuert gjennom krisesentrene offentlige
etater som hjemmebaserte tjenester med
flere.
For å markedsføre konferansen i forkant, fikk
Krisesentersekretariatet utarbeidet flyers og
en banner som vi brukte under arrangementet
Gjensidigestiftelsens Julekampanje
"En helt vanlig jul"
Gjensidigestiftelsen bevilget også i 2014 en
million kroner som skulle bidra til at barn i
familier med ulike former av utfordringer og
problemer, skulle få oppleve litt mer av ”En helt vanlig Jul” på krisesentrene i Norge.
16
Juleaksjonen skal ha et spesielt fokus på barn
som lever i fattigdom, i asylmottak eller på et
krisesenter. Barn som lever under vanskelige
forhold fyller som regel ikke ønskelisten med
dyre julegaver de vet at foreldrene ikke har
råd til. Egentlig ønsker de seg bare en helt
vanlig jul, slik som vennene deres har.
Målet for aksjonen var dermed å tilrettelegge
slik at flest barn får en god og spesiell jul, på
lik linje med majoriteten av det norsk barn
har. I tillegg skal prosjektet fremme trygghet
og helse, samt ha et forebyggende og
utviklende perspektiv som igjen skulle være
samfunnsbyggende.
www.krisesenter.com
Målet med organisasjonens hjemmeside er til
en hver tid å oppdatere adresser og
telefonnummer til det enkelte krisesenter, gi
informasjon om kampanjer, og publisere
rapporter, statistikker og pressemeldinger,
samt offentlige utredninger og rapporter.
Dette for at informasjon om tematikken skal
være tilgjengelig for de utsatte, men også for
studenter, journalister og andre. Mange, både
offentlige etater, ulike departementer og
organisasjoner, har linker til hjemmesiden.
Statistikken viser 167 425 besøkende. Til
sammen var disse innom 3 184 949 sider på
Krisesentersekretariatets nettsted de 12 siste
månedene. Krisesentersekretariatet har i
løpet av året jobbet med å etablere en ny
hjemmeside som vil ferdigstilles i løpet av
2015.
www.rosa-help.no
Krisesentersekretariatet har i løpet av året
oppdatert hjemmesiden med informasjon om
bistand, rettigheter, interne og eksterne
rapporter og utredninger om
menneskehandel.
Hvert år må mange barn feire jul sammen
med mor på et av landets krisesentre på grunn
av vold fra far eller stefar. Krisesentrene er
derfor svært glad for bidraget fra
Gjensidigestiftelsen som gir de en mulighet til
at barn får oppleve en god julefeiring med
ulike juleaktiviteter og ikke minst julegaver.
Statistikken de siste 12 månedene viser at 38
011 besøkende har vært innom 239 134 sider
på nettstedet. Vi finner også i statistikken at
det er flere besøkende fra andre land verden
over på hjemmesiden.
”Å gjennomføre flere positive tiltak for barna i forbindelse med advents- og julefeiringa
hadde ikke vært mulig uten støtten fra
Gjensidigestiftelsen” rapporterer flere daglige
ledere på krisesentrene.
17
Politisk arbeid
Krisesenterbevegelsens felleskap er forankret i
den ideologiske plattformen fra 1982 (revidert
i 2010). Den helhetlige tilnærmingen – å gjøre
menns vold mot kvinner og vold i nære
relasjoner til en egen tematikk, har gitt stor
fordel for pådriverarbeidet. Den gir oss
mulighet til å være tydelig i budskapet og vi
gjør samstemte utspill for hele landet.
Selv om vi gjennom de siste 30 årene har fått
mer kunnskap, tiltak og juridiske rettigheter
som skal beskytte og bistå overgrepsutsatte,
har vi fortsatt store utfordringer.
Krisesentrene blir derfor viktige
premissleverandører for de politiske
utfordringer vi fortsatt står over for.
Krisesentersekretariatets oppgaver blir
dermed å utarbeide strategier og metoder for
hvordan vi skal sette disse utfordringene på
den politiske dagsorden.
Parallelt skal vi støtte krisesentrenes arbeid,
og påse at de får gode arbeidsforhold for å
kunne ivareta primæroppgaven i trå med
krisesenterloven (2010), og gi
overgrepsutsatte kvinner, menn og deres barn
bistand og trygge oppholdssteder.
Gjennom rapporter, utredninger,
pressemeldinger, høringer, media, kampanjer,
avisartikler og møter med politikere på
Stortinget og ansvarlige departementer har
hovedfokuset vært – se boks.

Styrke likestillingsarbeidet på alle arenaer

Havarikommisjon for partnerdrap

Evaluering av besøksforbudet

Fjern kontantstøtten

Helserettigheter for overgrepsutsatte

Lovfesting av overgrepsmottakene, samt statlig
støtte med 50 % av driften

Permanente tiltak for voldsutsatte kvinner i
fengsel

Finansieringen av krisesentrene

At krisesentrene består som atskilte kjønnede

Styrke tilbudet til overgrepsutsatte i

Kvinner som kommer til landet gjennom

Kvinner på flukts rettigheter

Sakkyndiges rolle i barnefordelingssaker der det

Barns beskyttelse mot en voldelig far

Permanent drift av ROSA

Videreføring av midler for å bistå kvinner ut av

Helsetiltak til kvinner utsatt for menneskehandel

Iverksette forebyggende tiltak og kampanjer i
tiltak
reetableringsfasen
familieetablering - endringen av 3 års regelen,
er påstander om vold må styrkes
prostitusjon
skolen

Krisesentertilbud til voldsutsatte med rus/
psykiatriproblemer

Offentlige midler til drift av
Krisesentersekretariatet

Lov om forebygging av vold mot kvinner og vold i
nære relasjoner
Daglig leder holder innlegg for AP på Stortinget
18




Tiltak for voldsutsatte kvinner i fengsel
videreføres
Det er avsatt midler til driftstøtte til
krisesenterorganisasjonene
Midler til forebyggende tiltak
Ligger nå forslag i Stortinget fra AP om en
evaluering av besøksforbudet
Medlemssentre
Daglig leder holder innlegg for Senterpartiet på
Stortinget
Sekretariatet har brukt medlemssentrene på
ulike måter gjennom året. En viktig strategi er
å innhente informasjon og utarbeide
rapporter og pressemeldinger som kan belyse
ulike problemstillinger eller utfordringer.
Dette har blant annet vært viktig for å holde
seg oppdatert på hva som rører seg på
sentrene, hvilke problemstillinger som er
aktuelle og hvordan sentrene og Sekretariatet
i samarbeid kan belyse de ulike sakene.
Krisesentersekretariatets daglige leder og
informasjonsansvarlig har vært invitert til å
holde innlegg på flere av medlemssentrenes
seminarer og samlinger.
Tove Smaadahl holder innlegg på innspillsmøte,
arrangert av Justisdepartementet, til den bebudede
Stortingsmeldingen om likestilling.
Resultater
I en årsmelding er det på sin plass å
synliggjøre at kampen for å styrke
kompetanse, tiltak, juridiske rettigheter og
arbeidet for likestilling og kvinners
menneskerettigheter gir resultater. Mye av
dette arbeidet er blitt støttet av, eller har
skjedd i nært samarbeid med organisasjoner
som Sekretariatet har nettverk med.




Midler til tiltak for å få kvinner ut av
prostitusjonen
Rettighetene for å få opphold for kvinner
utsatt for menneskehandel er styrket
Informasjonsprosjektet er videreført
ROSA skal videreføres
Daglig leder holder innlegg på Fagkonferansen i Nord i
Bodø
Under fagkonferansen i Nord i Bodø og
fagkonferansen i sør/øst regionen, som ble
arrangert i Arendal, var daglig leder invitert til
å orientere om Krisesentersekretariatets
arbeid og krisesentrenes rolle som
hjelpeinstans og samarbeidspartner. Flere av
deltagerne forteller at det er viktig å få innsikt
19
i de nasjonale politiske utfordringer, samtidig
som Krisesentersekretariatet får innblikk i
lokale utfordringer, og ikke minst møte
ansatte ved de ulike krisesentrene.
Deltagere på fagkonferansen i Arendal
tilbudet variere fra kommune til kommune.
Flere kommuner tar derfor kontakt med ulike
spørsmål. Det kan være alt fra spørsmål om
ulike samarbeidsavtaler mellom kommunene
og krisesenteret, råd i forbindelse med at de
ikke ønsker å ta imot brukere fra andre
kommuner. Mange kommuner spør også om
de brosjyrene Krisesentersekretariatet har
utarbeidet er kostnadsfri for alle kommuner.
Konferanser, seminarer og
undervisning
Krisesentersekretariatet har i løpet av året
holdt utallige innlegg og workshops basert på
krisesentrenes kunnskap og erfaringer, både
på et lokalt, nasjonalt, nordisk og
internasjonalt nivå.
På disse konferansene har hovedfokuset variert
ut fra hva arrangøren har satt opp på
programmet. Arrangører er fra både Storting,
Justis departementet, politiske partier,
fagorganisasjoner og frivillige organisasjoner.
Årsmeldingen viser her til noen få av
konferansene Krisesentersekretariatet har
deltatt og holdt innlegg på. I tillegg holder også
ROSA mange innlegg på ulike konferanser både
nasjonalt og internasjonalt.
Krisesentersekretariatet deltar når Romerike krisesenter
åpner sitt nye senter
Krisesentersekretariatet har også erfart
kommunene har ulik kompetanse og
ressursbruk når det gjelder tiltak mot vold i
nære relasjoner og krisesenterdrift. I 2011 ble
finansieringen av krisesentrene lagt inn i
rammetilskuddet til kommunene. Tilskuddet
er ikke øremerket krisesenter og dermed kan
tilskuddet til de forskjellige krisesentrene
variere.
I følge Krisesenterloven er det kommunene
som skal sørge for et individuelt tilrettelagt
tilbud på krisesentre, og det er kommunene
som skal kvalitetssikre tilbudet et krisesenter
har er et godt tilbud til barn. Kommuner har i
dag forskjellig oppfatning av hva som er et
godt nok krisesentertilbud og dermed kan
Undervisning på høyskoler
Krisesentersekretariatet er også faste innledere
ved Høyskolen i Drammen sitt studie om vold i
nære relasjoner.
Tove Smaadahl fra åpningen av studiet på Høyskolen i
Buskerud
20
Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden ble
etablert i januar 2011. Høyskolen i Nesna er
vertsinstitusjon.
Kvinneuniversitet har opprettet et studie om
vold mot kvinner for personer som ønsker å få
kompetanse rundt tematikken. Lone Alice
Johansen ble invitert til å forelese om
betydningen av de Internasjonale
konvensjonene i forhold til vold mot kvinner
og de forpliktelser staten har.
«SEmegREDD meg»
Trine Pettersen har skrevet boken ”Lyspunktet – når volden tar slutt”, en sterk historie om et barns opplevelse av å vokse opp i en familie
med vold. På FNs internasjonale dag for barn
utsatt for vold og overgrep, den 4. juni, ble det
arrangert en konferanse hvor en ny kortfilm til
kampanjen «SEmegREDDmeg» ble lansert.
Krisesentersekretariatet har bidratt som
sponsorer til denne sterke og viktige filmen.
På konferansen holdt Lone Alice Johansen
innlegg om krisesentertilbudet til barn.
Filmen kan du se her:
Pan African Women`s Association (PAWA)
https://www.youtube.com/watch?v=kBUm13Gy
Bt8&app=desktop
PAWA jobber for å gi sine medlemmer
generell informasjon om hvordan det
norske samfunnet og dets institusjoner
fungerer, bevisstgjøre dem om deres
rettigheter og plikter. Lone Alice Johansen var
invitert til en konferanse arrangert av PAWA.
Hun skulle fortelle om krisesentrene og hvilke
rettigheter voldsutsatte har i Norge.
Lone Alice Johansen holder innlegg under konferansen
«SEmegREDDmeg"
Fagdag i Narvik
Narvik og omegn krisesenter arrangerer i
samarbeid med RVTS Nord fagdag den 11.
september. Målet for dagen var å gi
informasjon om krisesenteret,
krisesenterloven og fokus på viktigheten av et
godt samarbeid med andre instanser for å
styrke tilbudet til de utsatte.
Lone Alice Johansen sammen med medlemmer fra
PAWA
En viktig målsetning for arbeidet PAWA gjør er
å synliggjøre de grunnleggende problemer og
behov etnisk minoritetsungdom har å stri med
i deres overgang til voksenlivet i Norge.
Tove Smaadahl holder innlegg om krisesenterloven
21
Nordiske Kvinner mot Vold
Krisesentersekretariatets innlegg om bruk av
internasjonale konvensjoner i arbeidet mot vold
mot kvinner vakte interesse under Nordisk Kvinner
mot Vold. Mange ansatte ved krisesentrene i
Norden har lite bevissthet om viktigheten av å
bruke konvensjonene aktivt i sitt daglige arbeid
Samarbeid og nettverk
En viktig målsetting for Sekretariatet er
nettverk og samarbeid med andre
organisasjoner både nasjonalt og
internasjonalt. Andre organisasjoner kan bidra
med kunnskap som kan styrke vårt arbeid om
problematikken vold mot kvinner og vold i
nære relasjoner. Samtidig er det en styrke at
flere organisasjoner står sammen og
samarbeider i prinsippsaker som omhandler
seksualisert vold mot kvinner. Samarbeidet
skjer gjennom prosjekter, utredninger og
kampanjer. Årsmeldingen beskriver i ulike
kapitler hva samarbeidet har bestått i, samt
tema.

Lone Alice Johansen

Audiens hos Kong Harald
ROSA sendte en forespørsel, og fikk innvilget
audiens på slottet med Kong Harald. To
kvinner i ROSA og sammen med Mildrid
Mikkelsen og Leila Langdalen Sbai fortalte om
ROSA, krisesentrenes viktige rolle i arbeidet
med kvinner som er ofre for menneskehandel.
I tillegg fortalte kvinnene i ROSA om sitt liv og
hjelpen de hadde fått i Norge. Det ble et
veldig sterkt møte med Kong Harald, og han
var oppriktig interessert i kvinnenes historier
og hvordan deres liv er nå













Initiativgruppa for markering av den
Internasjonale dag mot vold mot
kvinner
Stopp vold mot kvinner, Rød knappkampanjen
KUN senter for kunnskap og
likestilling med spesielt ansvar for
Regionen Midt og Nord-Norge
FOKUS
De nordiske krisesentrene
Tone Lise Design A/S
LO
LDO
Nordisk – Baltisk nettverk
Kvinneuniversitetet i Norden
Norske Kvinners Sanitets foreining
Nettverk for Norges Kvinnelobby
Nordisk Forum
CARE
Nettverk for skyggerapport til CERD
Rød knapp-aksjonen mot vold mot kvinner
Norske Kvinners Sanitetsforening, Den Norske
Kirke, Islamsk råd, Reform, Virke, Juridisk
Rådgivning for Kvinner (JURK) og
Krisesentersekretariatet har gjennom året
samarbeidet for å nå målet for Rød knappkampanjen Vold mot kvinner.
Leila Langdalen Sbai og Mildrid Mikkelsen venter spent
på forværelset på slottet.
I den anledning har det vært gjennomført flere
møter der vi har planlagt og gjennomført ulike
strategier og aktiviteter. Disse aktivitetene er
omtalt i årsmeldingen under kampanjer og
arrangement
22
Se volden prosjektet – ble videreført også i
2014 med midler fra Gjensidigestiftelsen.
Prosjektet er et samarbeid mellom KUN senter
for kunnskap og likestilling i Steigen,
Krisesentersekretariatet og RVTS Midt
(Regionale ressurssentre om vold, traumatisk
stress og selvmordsforebygging).
Det har vært gjennomført ulike konferanser og
et i nettverket i løpet av året.
Nordisk Forum i Malmø 2014 – New Action on
Women’s Rights arrangres av organisationer fra den nordiske kvinnebevegelsen i Danmark,
Finland, Island, Svrige og Norge.
Krisesentersekretariatet, ved Lone Alice
Johansen, har siden oppstart av planleggingen
for konferansen deltatt i styringsgruppa som
representant fra Norge sammen med FOKUS.
Norges Kvinnelobby
– ble etablert i januar 2014 og er et
samarbeidsforum for organisasjoner som har
som formål å ivareta kvinners interesser.
Lobbyen skal arbeide for å fremme kvinners
menneskerettigheter i Norge, på grunnlag av
FNs kvinnekonvensjon og andre
grunnleggende dokumenter, og samler
organisasjoner som arbeider for kvinners
rettigheter i Norge. Krisesentersekretariatet er
medlemmer av Norges Kvinnelobby, og Lone
Alice Johansen er representert i styret. Det har
vært gjennomført flere møter, skrevet felles
høringer og gjennomført mange aktiviteter i
løpet av året.
Se hjemmeside: http://www.kvinnelobby.no/
Resultater fra konferansen er omtalt andre
steder i årsmeldingen
Norges Kvinnelobby i møte med statsråd
Solveig Horne (Frp) i BLD
Likestillings- og diskrimineringsombudet og
Krisesentersekretariatet
- har et godt samarbeid i pådriverarbeidet for
likestilling. I løpet av året har vi med offentlige
midler gjennomført en større kampanje som
er omtalt under kampanjer. I tillegg deltar vi
som samarbeidspartnere i et prosjekt LDO har
i Spania som er støttet med midler gjennom
EØS midlene
Skyggerapport til CERD. Lone Alice Johansen
har på vegne av Krisesentersekretariatet
deltatt i ei arbeidsgruppe som har utarbeidet
en skyggerapport til FN`s
rasediskrimineringkomite (CERD). Lone har
hatt fokus på og kommet med innspill til
temaene: vold mot kvinner, forhold på
krisesentre, tvangsekteskap, 3-års regelen,
boligmarked og helsetjenester. Antirasistisk
Senter har administrert arbeidet og følgende
organisasjoner fra sivilt samfunn har deltatt i
arbeidet: Antirasistisk Senter, Det Mosaiske
Trossamfund, Frelsesarmeen, Jurk, MiRASenteret, NOAS, Organisasjon mot offentlig
diskriminering (OMOD), Pro-Senteret,
Psykologforeningens
Menneskerettighetsutvalg,
Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF),
Skeiv Verden, Ungdom mot Rasisme og
Krisesentersekretariatet.
23
Referansegrupper og
brukerutvalg
Krisesentersekretariatet deltar hvert år i
referansegrupper til ulike forskninger og
utredninger. I tillegg til møter skal man lese
gjennom rapportene for å komme med
kommentarer og eventuelle innspill. Dette
krever mye tid og ressurser, men er et viktig
arbeid med bakgrunn i den erfaringsbaserte
kunnskapen krisesentrene besitter. Under
viser årsmeldingen hvilke rapporter vi har
deltatt i referansegrupper til:
Alle temaene er relatert til krisesentrene,
vold, voldtekt, menneskehandel og drap på
kvinner og barn.
Artikkel i fagbok
Nasjonale krisesenterstatistikk for 2013
Evaluering av kommunenes implementering
av krisesenterloven
Veileder til kommunene om
krisesentertilbudet
Likestillings og diskrimineringsutvalgets
brukerutvalg
Lone Alice Johansen sitter som representant
fra Krisesentersekretariatet i LDOs
brukerutvalg. Brukerutvalget er en arena for
samarbeid og erfaringsutveksling med
interessegrupper og frivillige organisasjoner,
og bidrar med innspill til Likestillings- og
diskrimineringsombudets pådriverarbeid.
Daglig leder Tove Smaadahl ble invitert av
Kjersti Narud, som er overlege ved
Kompetansesenter for sikkerhets-, fengselsog rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst, til å
skrive et kapittel om krisesentertilbudet i
fagboka «Vold mot Kvinner» Narud er
redaktør av boka som gir en samlet, tverrfaglig
fremstilling av temaet vold mot kvinner i
dagens Norge. Boka, der ulike personer fra
fagmiljøene har bidratt, beskriver de
mangfoldige måtene menn utøver vold mot
kvinner på. Den belyser somatiske og
psykologiske skadevirkninger hos kvinnene og
presenterer ulike hjelpetiltak. Formålet er å
gjøre yrkesutøvere som kommer i kontakt
med voldsutsatte kvinner, bedre i stand til å
møte, forstå og hjelpe de kvinnene det
gjelder.
Samarbeid med forskere og
studenter
I 2014 har mange forskere og studenter
henvendt seg til Krisesentersekretariatet for å
få informasjon, kunnskap og statistikker.
Sekretariatet har vært invitert til å delta i
drøftinger rundt planlagte prosjekter og
hovedfagsoppgaver. Sekretariatet
videreformidler kontakt mellom
studenter/forskere og informanter på
krisesentrene eller daglig ledere. Sekretariatet
får ofte henvendelser om å komme med
kommentarer til rapporter og notater før det
publiseres.
Kjersti Narud og Tove Smaadahl ved lanseringen av
boka
24
Artikkel i Jubileumsbok
I forbindelse med Indre Østfold krisesenters
30 års jubileum, ble daglig leder Tove
Smaadahl, som var med på å opprette
krisesenteret, invitert til å skrive et kapittel i
jubileumsboka. I dette kapittelet gir Smaadahl
bland annet alle de mange hundre kvinnene i
Indre Østfold en stor honnør som frivillig drev
krisesenteret gjennom mange år, og var med
på å skape kvinnefred i lokalmiljøet.
fortsatt manglende likestilling og motarbeide
skam og tabu knyttet til menns vold mot
kvinner.
Et viktig tema som media har satt søkelyset på
er om besøksforbudet er et effektivt vern.
Mange kvinner melder om stadige brudd på et
besøksforbud som ikke gir følbare reaksjoner
fra samfunnets side. Dette temaet har vært
omtalt både i lokale og nasjonale aviser, samt i
nyheter på radio. I tillegg har det vært stort
flukts og debatt rundt kvinner som er på flukt
og lever på streng fortrolig adresse.
I tillegg har partnerdrap på kvinner fått mye
mediedekning, særlig i forbindelse med
aksjonen «Taushet tar liv»
Media
Krisesentersekretariatets arbeid får fortsatt
stor oppmerksomhet i media. Både i nasjonale
og lokale aviser, radio og TV. I tillegg har vi
blitt intervjuet og kommet med kommentarer
om krisesentrenes arbeid i flere fagblader og
nettaviser, samt publisert ulike artikler i
nasjonale aviser.
Mange journalister tar kontakt for å få
bakgrunnsstoff og informasjon, særlig i
forbindelse med større artikkelserier som det
jobbes med. Aftenposten har i en lang periode
satt søkelys på vold i nære relasjoner, da
særlig med fokus på barn. I forbindelse med
artikkelserien har Krisesentersekretariatet
vært i kontakt med journalister flere ganger.
Krisesentersekretariatet ser en klar
sammenheng mellom den oppmerksomheten
organisasjonen får i media og den innflytelse
sakene som blir satt på dagsorden har på
offentlig politikk. Dette medfører at vi bevisst
bruker media som strategi for å få saker opp
på den politiske dagsorden. Vi har erfart at i
mange tilfeller tvinges politikere til å mene
noe om temaene som igjen gir politiske
resultater.
Som lobbyorganisasjon er media en viktig
arena for Krisesentersekretariatet. Media
sprer holdninger, sementerer holdninger og
bidrar til at holdninger endres. I disse
grenseflatene jobber Krisesentersekretariatet
for å synliggjøre vold mot kvinner og vold i
nære relasjoner, jobbe ideologisk for å vise
Tove Smaadahl fra artikkel i Juristkontakt
Hvert eneste år er temaet rundt voldsutsatte
kvinner som kommer til krisesentrene som er
gift med en mann bosatt i Norge, og at
25
oppholdsgrunnlaget for kvinnene er betinget
av at ekteskapet består i over tre år.
Media har i år belyst flere saker der kvinner
har vært utsatt for grov vold og søkt opphold
med bakgrunn av Utlendingslovens § 53b, og
fått avslag. Bakgrunnen for avslagene er at
UDI mener at dette ikke var vold ut fra
tolkningen av mishandlingsbegrepet i
utlendingslovens forstand.
Krisesentersekretariatet har blitt intervjuet
flere ganger da vi mener at ved å senke reglen
om opphold på selvstendig grunnlag til 1 år, så
vil en kunne styrke kvinnenes selvstendighet
og svekke mennenes muligheter til å utnytte. I
tillegg har vi fokusert på at
mishandlingsbegrepet i utlendingslovens
forstand revurderes og oppdateres i samsvar
med dagens definisjon av vold og overgrep.
Krisesentersekretariatet er også en vaktbikkje
i forhold til politiske myndigheter, både som
overvåker og pådriver for bedre vilkår for
voldsutsatte kvinner og deres barn.
Medieinteressen går to veier. Gjennom mange
års arbeid har daglig leder Tove Smaadahl
opparbeidet betydelig tillit blant norske
journalister. Nyhetsovervåkeren retriever.no
viser et treff på 178 artikler i media, både i
papirutgaver og på web, der ordet
”Krisesentersekretariatet” blir brukt i 2014.
I løpet av året har Sekretariatet også publisert
utallige pressemeldinger og noen avisartikler.
Internasjonalt arbeid
Krisesentersekretariatet ser solidaritetsarbeid
som viktig for at en global kvinnebevegelse
kan dra nytte av hverandre i kampen mot vold
mot kvinner og vold i nære relasjoner.
Gjennom deltagelse i prosjekter og
konferanser ser vi nytten av å ha en arena der
kvinneorganisasjoner deler erfaring og
kompetanse som hvert enkelt land har
opparbeidet seg. Samtidig har vi erfart at det
utvikles gode nettverk mellom
kvinneorganisasjonene som ofte fortsetter i et
videre samarbeid.
Krisesentersekretariatets mål i det
internasjonale samarbeidet er å styrke
kvinners organisering og deltagelse, og at
dette skal føre til at det blir mer kunnskap,
formalisering, respekt og virkeliggjøring av
kvinners menneskerettigheter. Gjennom å
støtte kvinneorganisasjoner slik at de kan øke
sin innvirkning på holdninger, atferd, juridiske
rammeverk og hjelpetiltak som har som
formål å stoppe menns vold mot kvinner.
Dette kan bare skje gjennom kvinners
organisering og deltagelse som igjen skal
styrke kvinners kontroll over økonomiske
ressurser og økt innflytelse i politiske
strukturer på ulike nivåer.
Besøk fra andre land
Delegasjon fra Vietnam
Sekretariatet har også dette året hatt mye
besøk av kvinneorganisasjoner, personer som
jobber innen forvaltningen og politikere fra
andre land. Målet er å se hvordan vi driver
krisesentrene, og organisasjonens arbeid for å
26
bekjempe alle former for vold mot kvinner og
barn. I de fleste tilfellene ønsker de også
innsikt i organiseringen av bistand og trygge
oppholdssteder til ofre for menneskehandel.
Krisesentersekretariatet er en del av det sivile
samfunn, og har dermed en viktig rolle i
pådriverarbeidet overfor myndighetene og
samfunnet for øvrig. Denne rollen er viktig å
formidle til våre utenlandske gjester, samt
vårt samarbeid med både myndighetene og
andre organisasjoner. Sekretariatet har hatt
besøk av delegasjoner blant annet fra
Vietnam, Sør Sudan, Brasil, Estland og Kypros.
Krisesentersekretariatet har også i år hatt
møte med og gitt innspill til den amerikanske
ambassaden i forhold til landrapporten om
Norges implementering av
menneskerettighetene (The annual Country
Reports on Human Rights Practices – the
Human Rights Reports). Her ligger fjorårets
rapport:
http://www.state.gov/j/drl/rls/hrrpt/humanr
ightsreport/index.htm#wrapper
Rapporten koordineres av Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementets (BLD). FFO har
fått ansvaret for å koordinere rapporten fra
det sivile samfunn.
Nordisk Forum
I 2011 ble det er vedtatt og arrangert et nytt
Nordisk Forum i 2014. I 1994 ble Nordiske
Forum arrangert i Åbo og samlet 15.000
deltakere. Nordisk Forum har fått tittelen
Nordisk Forum – New Action on Women’s Rights og blir arrangert 12.-15. juni 2014 i
Malmø, Sverige.
Krisesentersekretariatet, ved Lone Alice
Johansen og FOKUS, var representert i
Styringsgruppa fra Norge.
http://nf2014.org/en/welcome/arrangorer/
(se omtale under Samarbeid og nettverk)
WAVE
Krisesentersekretariatet er medlemmer av
WAVE (Women Against Violence Europe).
WAVE bistår med informasjonsutveksling og
kunnskapsoverføring blant europeiske
krisesenterorganisasjoner.
CRPD rapportering
Krisesentersekretariatet har bidratt med
innspill til det som blir Norges første
rapportering på FN-konvensjonen om
rettighetene til mennesker med nedsatt
funksjonsevne (CRPD). Gjennom våre innspill
ønsker vi å løfte tjenestetilbudet og
rettssikkerheten til voldsutsatte med nedsatt
funksjonsevne.
I forkant av Nordisk Forum ble hele
kvinnebevegelsen invitert til å delta i
utformingen av krav som skulle overleveres til
de nordiske regjeringene. Under konferansen
ble det i tillegg arrangert paneler på hvert
tema, hvor de som var tilstede hadde
mulighet til å komme med konkrete
anbefalinger til dokumentet.
Lone Alice Johansen fra
Krisesentersekretariatet, sammen med FOKUS
og representanter fra de andre nordiske
landene, satt i tekstkomitéen for
utarbeidelsen av sluttdokumentet. Under
Nordisk Forum’s avslutningsseremoni overleverte hun på vegne av den nordiske
kvinnebevegelsen, sluttdokumentets 63 krav
til de Nordiske likestillingsministrene, samt
Phumzile Mlambo-Ngcuka, leder av UN
Women. FN vil være en viktig
samarbeidspartner i det videre arbeidet i å
realisere kravene i dokumentet.
Sluttdokumentet tar utgangspunkt i de samme
27
12 temaområdene som løftes frem i
Handlingsplanen fra Beijing.
Det ble anslått at ca 20 000 mennesker
besøkte konferansen i løpet av de fire dagene.
Nordiske Kvinner mot Vold
- København 2014
Under temaet «Menns
vold mot kvinner. Fra
vugge til grav» møttes
over 250 fra Norden i
København den 3. – 5.
oktober.
Nordisk Forums sluttdokument overleveres av Lone Alice
Johansen, Krisesentersekretariatet til de Nordiske
likestillingsministrene, samt Phumzile Mlambo-­‐Ngcuka
leder av UN Women. Øverste foto: UN
Women/CatianneTijerina
I forbindelse med arrangementet innvilget
Nordisk Ministerråd midler, som administreres
av NIKK, til deltagelse under Nordisk Forum
2014. Krisesentersekretariatet søkte på vegne
av Nordiske kvinner mot Vold og fikk innvilget
midler til at den Nordiske
Krisesenterbevegelsen kunne holde et
programpunkt under forumet.
Tove Smaadahl, leder av Krisesentersekretariatet holder
innlegg under Nordisk Kvinner Mot Vold sitt panel under
Nordisk Forum
Årets vertskap for Nordisk Kvinner Mot Vold
var den danske paraplyorganisasjonen LOKK.
Hvert år rapporterer hvert land om nyere
forskning, statistikker, nasjonale
handlingsplaner, kampanjer med mer og om
de utfordringene man står overfor i arbeidet
mot vold mot kvinner. Tove Smaadahl holder
her landinformasjon fra Norge.
Under konferansen holdt Lone Alice Johansen
workshop om hvordan bruke internasjonale
konvensjoner i arbeidet mot vold mot kvinner.
Mildrid Mikkelsen og Leila Langdalen fra ROSA
prosjektet, som administreres av
Krisesentersekretariatet, holdt workshop om
erfaringer fra menneskehandelsfeltet.
Krisesentersekretariatet er svært opptatt av at
krisesentrene som jobber praktisk med
voldsutsatte, deler erfaringer med andre
krisesentre i Norden.
H.K.H. Kronprinsesse Mary av Danmark åpnet
konferansen Nordiske Kvinner Mot Vold i
28
København. Temaet for konferansen var vold
mot kvinner og barn i et livsløpsperspektiv.
Krisesentrene er for mange et enormt skritt på
veien til et liv uten vold sier Kronprinsessen i
sin åpningstale. Foto: Lene Nilsen
Skyggerapport til Beijing-plattformen
(http://krisesenter.com/internasjonalt/Beijing/Beijing19
95.html )
Erklæring og anbefalinger fra
Beijing+20 forum i Genève
Sammen med over 700 representanter fra 350
organisasjoner fra 54 land deltok
Krisesentersekretariatet ved Lone Alice
Johansen på et NGO-møte i Genève.
NGO-forumet arrangeres for at
sivilsamfunnets stemme skal bli hørt i de
offisielle forhandlingene. Under møtet kartla
forumet fremtidige likestillingsutfordringer og
bidro med synspunkter for hvordan
handlingsplanen fra Beijing fra 1995 best kan
videreutvikles
Krisesentersekretariatet har sammen med de
andre kvinneorganisasjoner i Norges
Kvinnelobby utarbeidet en skyggerapport til
FN vedrørende Norges forpliktelser i henhold
til Beijing+20. FNs Beijing-erklæring og
handlingsplanen for kvinners rettigheter
−heretter kalt Beijing-plattformen – som ble
vedtatt på FNs 4. kvinnekonferanse i 1995. I
anledning Beijing-plattformens 20årsjubileum, skal UN Women gjøre opp
regnskap for måloppnåelse for likestilling –
både regionalt og internasjonalt.
Krisesentersekretariatet er medlem av Norges
kvinnelobby og representert i styret ved Lone
Alice Johansen. Rapporten ble koordinert av
Frøydis Paturson, JURK og Karin Bruzelius,
Norsk kvinnesaksforening. Rapporten er sendt
til UN Women sentralt og til det regionale UNWomen-kontoret i København.
FNs Beijing-erklæring og handlingsplanen
stadfester at:
*Vold mot kvinner er et hinder på veien mot
målene om likhet, utvikling og fred.
*Vold mot kvinner både krenker, svekker og
opphever kvinners mulighet til å bruke sine
menneskerettigheter og fundamentale
friheter.
*Vold mot kvinner er en klar indikasjon på
manglende likestilling i et samfunn.
Lone Alice Johansen fra Krisesentersekretariatet
sammen med representanter fra sivilt samfunn
Rapporten fra møtet ble presentert på FNkonferansen, som begynte dagen etter at
NGO-forumet er ferdig.
Internasjonale prosjekter
Opprettelse av krisesenter på Kypros
I desember 2009
signerte EØS/EFTAlandene Norge, Island
og Liechtenstein en ny
avtale med EU om nye
bidrag til sosial og
økonomisk utjevning og samarbeid i EØSområdet for perioden mai 2009 - april 2014.
29
EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere
sosiale og økonomiske ulikheter i 14 land i
Europa. Støtten skal også styrke samarbeidet
mellom Norge og mottakerlandene. Gjennom
EØS-midlene er det opprettet 27 programmer,
og bekjempelse av vold i nære relasjoner er at
av disse. 20 millioner euro er satt av til dette
arbeidet. Krisesentersekretariatet er norsk
partner, og skal samarbeide om opprettelse av
et krisesenter for kvinner og barn på Kypros.
Vår samarbeidspartner er Association for the
Prevention and Handling of Violence in the
Family (SPAVO).
I løpet av året er det bitt gjennomført flere
møter på Kypros mellom organisasjonene. Vi
har et godt forhold til organisasjonen til tross
for at vi møter en del utfordringer i det å
jobbe på tvers av kulturer.
Det var to ansatte fra krisesenteret, leder og
nestleder I SPAVO som reiste på studiebesøket
i Norge. Under studiebesøket besøkte de fire
krisesentre i Oslo, Romerike, Fredrikstad og
Indre Østfold. Det ble også arrangert et møte
ved Litteraturhuset der delegasjonen fra
Kypros deltok og fikk møte flere av
Krisesentersekretariatet’s
samarbeidspartnere.
I desember ble det arrangert en
rundbordskonferanse for utveksling av beste
praksiser. Fra Norge deltok Line Nersnæs fra
Justis- og beredskapsdepartementet, Camilla
Grimsæth fra politiet, samt
Krisesentersekretariatets ansatte i prosjektet,
Kari-Mette Fjell.
Det overordnede målet er å bygge et godt
krisesentertilbud samt å utveksle erfaringer i
arbeidet med å forebygge vold mot kvinner og
vold i nære relasjoner. Prosjektet skal jobbe
med rettighetsinformasjon for å øke
bevisstheten om tematikken, samt hvor en
kan søke hjelp.
En utfordring er at krisesentertilbudet og
informasjonen skal nå ut til voldsutsatte på
Nord-Kypros, som skal inkluderes i dette
arbeidet. SPAVO er svært interessert i hvordan
vi jobber med barn på krisesentrene i Norge,
og det ble gjennomført studiebesøk i Norge i
juni og to konferanse på Kypros i løpet av
2014.
Fagdirektør Line Nersnæs fra i Justisdepartementet
Les mer her:
http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos
-midlene/nyheter.html?contentid=722814&id=685564
Samarbeid med The Estonian Women´s
Shelters Union (EWSU) i Estland
Estland er et av de 14 landene som har fått
økonomisk støtte gjennom EØS-midlene, som
er Norges bidrag for å redusere sosiale og
økonomiske ulikheter og har som mål å styrke
det sivile samfunn.
Ezzat Sadegh forteller om hvordan de jobber med barn
på Indre Østfold krisesenter.
Krisesentersekretariatet har i mange år
samarbeidet og støttet Estonian Women`s
Shelters Union (www.naisteliin.ee). Estonian
Women`s Shelters Union har fått støtte
gjennom EØS midlene til å arbeide for å styrke
30
tiltak og kompetanse for voldsutsatte I
Estland. Vi har derfor inngått en avtale om å
samarbeide om å styrke kompetansen for
ansatte ved krisesentrene og hjelpeapparatet,
samt utvikle flere tjenester for voldsutsatte.
I september var en delegasjon på 20 personer
fra Estland på studietur i Norge.
Krisesentersekretariatet hadde ansvaret for å
utarbeide program og følge opp deltagerne
hele uka.
Sammendrag
Ut fra denne årsmelding bekreftes det at vi
har hatt en meget stor aktivitet i år.
Krisesentersekretariatet er blitt en
organisasjon mange både har kjennskap til og
kunnskap om.
Som paraplyorganisasjon har vi en viktig rolle i
samfunnet da vi skal synliggjøre og styrke
krisesentrene arbeid utad, samt øke
samarbeidet internt. I tillegg skal vi bekjempe
vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
Gjennom krisesenterloven som kom i 2010 ble
ansvaret for krisesentertilbudet plassert hos
kommunene. I tillegg fikk kommunene
ansvaret for å gi voldsutsatte menn et tilbud. I
2011 ble tilskuddet til krisesentrene lagt inn i
kommunens rammetilskudd, og kommunene
fikk det hele økonomiske ansvaret drift av
krisesenteret. Siden loven ble innført har flere
og flere av kommunene også overtatt driften
av krisesentrertilbudet.
Advokat Gunhild Vehusheia som jobber ved Salomon
advokatkontor informerer om juridiske rettigheter til
voldsutsatte i Norge
Mange av krisesentrene forteller at de ikke
har fått bedre økonomi, til tross for at loven
har pålagt de flere oppgaver, og flere har fått
redusert sine driftsbudsjett. I tillegg forteller
flere og flere sentre at det også for 2015 har
fått klar melding om nedskjæringer i
budsjettene på lik linje med andre kommunale
tjenester. Lovens intensjon om å bidra til
større økonomisk trygghet og forutsigbarhet
er dermed ikke oppfylt.
Nedskjæringer i budsjettene har også medført
at flere krisesentre ikke har økonomi til å være
medlem av en paraplyorganisasjon.
Krisesentersekretariatet håper staten ser
nytte av å ha en paraplyorganisasjon som
både jobber faglig og samfunnspolitisk og gir
oss mer økonomisk støtte til drift.
De siste årene er 6 krisesentre nedlagt og vi
frykter nå at flere skal lide samme skjebne, da
noen kommuner gir indikasjoner på at de
ønsker å kjøpe krisesentertilbud hos
nærliggende krisesentre for å spare
kommunale utgifter.
31
Krisesentersekretariatet er svært bekymret for
den økonomiske situasjonen til krisesentrene,
og vi ser nå viktigheten av å fremme forslag
om at staten må gå inn med en større andel av
finansieringen til drift.
I løpet av begynnelsen av 2015 kommer en
utredning om kommunenes implementering
av krisesenterloven. Vi venter i spenning på
resultatet og ikke minst hvilke politiske tiltak
som skal iverksettes for å styrke
krisesentertilbudet.
Krisesentrenes tilbud til voldsutsatte er så
viktig at vi kan ikke sitte stille å se på at
krisesenterlovens intensjon ikke oppfylles.
_____________________
Tove Smaadahl
Daglig leder
_____________________
Kari Mette Fjell (sign.)
Styre rep. region sør/øst
_____________________
Tove H. Versland (sign.)
Styre rep. region sør/øst
_____________________
Gunn Andersen (sign)
Styre rep. region nord
_____________________
Wanja Sæther (sign.)
Styre rep. region nord
_____________________
Wenche Hovland (sign.)
Styre rep. region vest
32