Tarvannet - Lindesnes kommune

Region sør
Prosjektavdelingen
Mai 2015
Tarvannet
Foto/3D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult
Kommunedelplan E39 Døle bru-Livold
E39 DØLE BRU – LIVOLD
TARVANNET
DOKUMENTINFORMASJON
Rapporttittel:
E39 Døle bru-Livold
Tarvannet
Dato:
18.05.2015
Utgave:
Filnavn:
A054001 _Tarvannet
Oppdragsgiver:
Statens Vegvesen Region Sør
Kontaktperson SVV:
Kristian de Lange
Utfører:
COWI AS
Prosjektleder COWI AS:
Tor Egil Larsen
Utarbeidet av:
Tor Egil Larsen / Sigrid Hauglann Grimeli / Gunnar Berg
Godkjent av:
Sigrid Hauglann Grimeli
2
E39 DØLE BRU – LIVOLD
TARVANNET
INNHOLD
FORORD
4
1
Bakgrunn
5
2
2.1
2.2
Oppsummering av dokumentasjon
6
Innledning
6
Rapport; Vurdering av Udlandsvatn og Storebekken med
sidebekker i 2009
6
Rapport; Vurdering av Udlandsvatn og Storebekken med
sidebekker ved anleggsslutt i 2011
6
Rapport; Strømningmodell av nordøstre delen av Tarvatn
(023.2B) i forbindelse med veiprosjektet ny E39 Vigeland –
Fardal, Lindesnes kommune, Vest-Agder
7
Rapport; Sedimentundersøkelse, Tarvannet
10
Rapport; Prosjekt E39 Fardal - Osestad, sluttrapport vedr.
vannmiljø – august 2012
10
E-poster fra Jon Harald Rømteland; Forurensningen til Lindesnes
kommunes hoveddrikkevannskilde Tarvannet, fra trafikken på
E39 – februar 2015
11
Brev fra Fylkesmannen i Vest-Agder; E39 Fardal - Osestad,
rapport tas til etterretning – september 2012
13
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
2.8
3
Oppsummering og konklusjon
14
4
Referanser
15
3
E39 DØLE BRU – LIVOLD
TARVANNET
FORORD
Denne rapporten er utarbeidet som en del av arbeidet med kommunedelplan for ny E39 på strekningen
Døle bru – Livold. Rapporten tar for seg Tarvannet i Mandal kommune, en drikkevannskilde som
krysses av ny E39.
Det har ved arbeid med kommunedelplanen kommet innspill og spørsmål knyttet til Tarvannet, og
hvorvidt drikkevannet vil kunne bli påvirket negativt som følge av den nye motorvegen. Denne
rapporten oppsummerer tidligere utredninger / rapporter som omhandler tarvannet.
Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region sør.
Hos Statens vegvesen region sør leder Kristian de Lange arbeidet med kommunedelplan, teknisk plan
og konsekvensutredning. Hos COWI AS leder Tor Egil Larsen arbeidet.
Mai 2015
Kristiansand
4
E39 DØLE BRU – LIVOLD
TARVANNET
1
5
Bakgrunn
Statens vegvesen Region Sør varslet i november 2013 oppstart av planarbeid for E39 Lindelia-Livold.
Senere er strekningen endret til Døle bru-Livold, men planområdet strekker seg til Fardal, vest for
Tarvannet. Det planlegges en ca. 25 km lang 4-felts motorvei med skiltet hastighet 110 km/t. Tiltaket
vil bedre avviklingen og øke sikkerheten for både lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk mellom
Kristiansand og Lindesnes.
Kommunedelplanen har vært på offentlig ettersyn i perioden 11.03.15 – 22.04.15.
Ny E39 krysset drikkevannskilden Tarvannet i Lindesnes kommune. Delstrekningen med denne
kryssingen er planlagt og vedtatt i reguleringsplan tidligere. Kommmunedelplanen viderefører
kryssingen, men utvider broen fra 2 til 4 felt.
Over: Utsnitt av tidligere vedtatt reguleringsplan for Livold – Fardal, med 2 felts bro over Tarvannet.
Over: Kartet er et utsnitt fra kommunedelplanen. Broa er utvidet til 4 felt , sammenlignet med vedtatt
reguleringsplan. Blå stiplet linje angir korridoren på 200 meter som avsettes i arealplanen.
E39 DØLE BRU – LIVOLD
TARVANNET
2
Oppsummering av dokumentasjon
2.1
Innledning
6
Statens vegvesen har samlet rapporter, brev og E-post i forbindelse med arbeidet med E39 rundt
Tarvann, og strekningen videre mot Osestad. Dette er hovedsakelig fagrapporter i forhold til ulike
tema som biologi, botanikk, sedimenter og vannkjemi. Rapportene er bygd opp med en
datainnsamling, vurdering av data med diskusjon, og så en konklusjon. I tillegg er det en E-post fra en
lokal privatperson som stiller spørsmål med mange problemstillinger, samt et brev fra Fylkesmannen
som er fornøyd med de rapporter de har mottatt.
2.2
Rapport; Vurdering av Udlandsvatn og Storebekken med
sidebekker i 2009
Rapporten er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplan E39 Fardal Osestad i 2009 av Faun
Naturforvaltning AS ved Helge Kiland (Ref. 01).
Denne rapporten er en statusrapport for forholdene før anleggsarbeidene startet med strekningen
rundkjøring på Fardalssletta i øst og opp til rundkjøring ved Udlandsvatnet i vest. Rapporten tar
hovedsakelig for seg Storebekken, og for 2009 blir tilstanden definert som god, med høy tetthet av
ungfisk, og med god oppgang under gytetida. Undersøkelse av bunndyr indikerte noe surhetspåvirka,
men ble alikevel klassifisert som god. Også eutrofiering klassifgisert som god. At Storebekken i
perioder går helt tørr, gjør det lite sannsynlig at bekken har noen større verdi som gytebekk.
Udlandsvatnet ble klassifisert fra dårlige til middels gode gyteforhold.
I rapporten blir Tarvannet lite beskrevet, og det følgende avsnittet er noe av det eneste; "Tarvatnet har
bestand av vanlig brun aure og sjøaure, samt noe røye (Torgny Tobiassen, Lone). I følge Tobiassen
går det hvert år mye sjøaure opp i Tarvatnet. Tarvatnet blir nå tilrettelagt som drikkevannsmagasin for
Mandalsregionen. Det er en kraftverksdam ute i enden av vatnet, men vatnet blir ikke karakterisert
som sterkt modifisert. Fisken har gode vandringsmuligheter fra sjøen og opp i vatnet."
Oppsummering / konklusjon for denne rapporten i forhold til Tarvann er at det finnes sjøaure og aure i
vannet, og noe røye. I tillegg er Tarvann ikke sterk modifisert av kraftsverksdammen, og fisken har
gode vandringsmulihgeter fra sjøen og opp til vatnet.
2.3
Rapport; Vurdering av Udlandsvatn og Storebekken med
sidebekker ved anleggsslutt i 2011
Rapporten er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplan E39 Fardal Osestad i 2011 av Faun
Naturforvaltning AS ved Helge Kiland (Ref. 02), og er en oppfølging av rapport fra 2009, og viser
status like etter at den nye veien ble åpnet.
Rapporten tar hovedsakelig for seg Storebekken og Udlandsvatnet om lag 2 måneder etter veien ble
åpnet. Vassdraget ble kontrollert for eventuelle vandringshinder, men ingen slike hindre på funnet.
Utført anleggsarbeidet på Faredal – Osestad førte til at 270 m av Storbekken enten ble lagt om, lagt i
kulvert og/eller plastret med stein og fjernet kant vegitasjon. Det har gitt redusert kvalitet som gyte- og
E39 DØLE BRU – LIVOLD
TARVANNET
7
oppvekstområde for fisk. Også i de deler av bekken som ikke var direkte fysisk berørt kan gytekvalitet
og bunndyrproduksjon være noe negativt påvirka som følge av tilslamming, men det er antakelig bare
midlertidig under og umiddelbart etter anleggsfasen. 20 % av Udlandsvatnet ble fylt igjen og
innløpsbekken forlenga gjennom kulvert før utløp.
Undersøkelsene viste godt med fisk, og ca. halvparten av fisken var gytemoden. Gytingen skulle
sannsynligvis finne sted i slutten av måneden. Undersøkelsene påviste også oppvandring av sjøaure.
Kulverten synes ikke å hindre fiskens tilgang til bekken, og gytearealet var ikke redusert. På bakgrunn
av dette blir utsetting av fisk vurdert som unødvendig.
Bekken har under anleggsperioden vært tilført en del slam, og det har sannsynligvis gitt redusert
bunndyrproduksjon under og like etter anleggsperioden. Men dette er antakelig av midlertidig
karakter.
Gytestrekningen i Rømtelandsbekken er ikke synlig berørt av veganlegget, men har i perioder vært
utsatt for tilførsler av slam fra anleggsaktiviteten.
Høsten 2009 ble det tatt ut rogn fra fisk i Udlandsvatnet for å eventuelt produsere settefisk senere.
Med bakgrunn i undersøkelsene er det ikke nødvendig å sette ut fisken, fordi den naturlige
rekrutteringa er vurdert som tilstrekkelig for et så lite vann.
Denne rapporten er en statusrapport for forholdene etter anleggsarbeidene med strekningen fra
rundkjøring på Fardalssletta i øst og opp til rundkjøring ved Udlandsvatnet i vest. Tarvann er kun
nevnt som et sted fisken kommer fra, og at det var siltgardin der under anleggsarbeidet.
Oppsummering / konklusjon for denne rapporten i forhold til Tarvann er begrenset.
2.4
Rapport; Strømningmodell av nordøstre delen av Tarvatn
(023.2B) i forbindelse med veiprosjektet ny E39 Vigeland
– Fardal, Lindesnes kommune, Vest-Agder
Rapport gjort i forbindelse med veiprosjektet E39 Vigeland – Fardal av NVE i 2010 (Ref. 03), og
skulle beskrive grunnlag, oppsett, resultater og tolkninger til strømningsmodelleringen. Arbeidet
skulle støtte en mer generell konsekvensutredning, utarbeidet av Asplan Viak.
NVE utførte en simulering av strømningsbildet i Tarvann ved hjelp av et numerisk modellverktøy.
Utført tre ulike simuleringer som var fra dagenssituasjon (2010) og to andre utbygningsalternativer.
Analysene viste at alternativene ikke medførte vesentlige endringer verken i transportegenskaper eller
i strømningsbildet.
De ulike alternativene som ble vurdert var;
›
Dagens vei, som følger strandsonen med direkte drenering til Tarvann, og oppfattes som en
lineært fordelt forurensningsskilde langs dagens vei.
›
Alternativ med kryssing fra Nesan til Sauenesodden med "terskel", hvor alt avløpsvann fra ny vei
samles i avløpssystem, og sikring mot direkte utslipp til Tarvann.
E39 DØLE BRU – LIVOLD
TARVANNET
›
8
Aternativ med kryssing fra Nesan til Sauenesodden med "kjegler", hvor alt avløpsvann fra ny vei
samles i avløpssystem, og sikring mot direkte utslipp til Tarvann.
Det betyr at vurderingen her var mellom dagens alternativ, og to ulike fundamenteringer for brua på
samme sted. Tarvann er drikkevannskilde, derfor må veibygger ta spesielt hensyn til at prosjektet ikke
skal medføre negativ effekt på drikkevannskvaliteten. Det ble besluttet å utføre en analyse som ville
beskrive endringene i sedimentbevegelse, strømningslinjer og transportmønster i den nordlige delen av
Tarvann, i forhold til dagens situasjon.
Det som har betydning for strømningsmønsteret er hovedsakelig de ulike brufundamentene. Endring i
strømningsmønster gir endring i transportegenskapene til forurensing i vannet. NVE konkluderer med
at de ulike alternativene ikke vil medføre vesentlige endringer. Den eneste forskjellen som forventes
fra før og etter utbyggingen er mindre miksing og jevnere spredning.
I rapporten til NVE vises det til at ved dagens situasjon så drenerer forurensing fra eksisterende E39
rett ut i Tarvann, mens ved alternativene med ny vei, så vil alt av avløpsvann fra ny vei samles i et
avløpssystem. Videre vil det etableres sikring mot direkte utslipp av overløsvann til Tarvann med ny
vei.
Rapporten viser at tilrenningen til Tarvann er på 0,41 m³/s, og nedslagsfeltet er på 13.09 km².
Oppsummering / konklusjon for denne rapporten er at det antas at på grunn av kompleksiteten til
geometrien i Tarvatn, avstanden mellom forurensningskildene og drikkevannsinntaket, og
konsentrasjonen av forurensningene, vil utbyggingen ikke forårsake vesentlige endringer på råvannets
kvalitet. Gitt samme mengde forurensing tilført Tarvann, vil alternativene med ny vei gi mindre
konsentrasjoner med forurensing i Tarvann.
2.4.1 Faglig vurdering av NVE sin rapport på Strømningsmodell
Det er kommet inn ønske om en faglig vurdering av NVE sin rapport som er gjennomgått over. En slik
faglig vurdering er gjort av hydrolog Gunnar Berge, Cand.Scient fra Universitetet i Oslo. Berge
jobber nå for COWI i Fredrikstad, og er spesialist på flomberegning, dambruddsbølgeberegning,
hydrauliske beregninger med Mike11 og Hecras, vannlinjeberegning/flomsonekart, kraftverkshydrologi/ tilsigsberegninger, tidsserieanalyser, regresjon og statistikk. Under er Berge sin vurdering
av NVE rapporten.
NVE-notatet Strømningsmodell av nordøstre delen av Tarvatn datert 07.05.2010 er gjennomgått og
skjønnsmessig vurdert.
Dagens situasjon (alt 0) er ikke heldig med vei langs med Tarvann i nord hvor veiavrenningen går rett
ut i vannet.
Ny planlagt trase vil i hovedsak kunne deles opp i to alternativer basert på konvekvenser. En bruløsing
helt i nord (alt 1og 2) med brupilarer i strandsonen. Det andre alternativer vil ha en bruløsning over
Tarvannet med noe ulike traseer og pilarløsning (alt 3a, 3b og alt 4). En oversikt over de ulike
alternativene er vist i figuren under.
E39 DØLE BRU – LIVOLD
TARVANNET
9
Ved den nordligste vegtraseen er det nevnt at brupilarer vil stå på tørt land eller like ved strandsonen.
Det konkluderes med at dette ikke endrer vesentlig på undervannstopografien og dette er derfor ikke
videre utredet. Vi er enig i denne konklusjonen.
For den sørligste veitrasen er vi enig i at det i hovedsak er forskjellig bruløsning og fundamentering
som vil være mest utslagsgivende for strømningsforholdene i Tarvatn. Basert på bunnkoter ser
imidlertid alternativ 4 ut som det trangeste partiet hvor en innsnevring i strømningsarealet vil få størst
effekt. Selve beregningsmetodikken er utført i en avansert 3D modell og dette er kompliserte
beregninger og selve beregningen er derfor ikke kontrollert. Metoder som er benyttet virker fornuftige.
NVE sine vurdering av dagens lineære utslippskilde langs vei virker fornuftige. Avrenning fra vei vil
imidlertid ha en lengre utstrekning som vist i deres notat. NVE har også forutsatt en punktvis
forurensningskilde ved hvert brufundament. Dette vil ikke lenger være relevant da bruløsningen vil ha
et overvannssystem som leder forurenset veivann til rensebasseng.
Resultatene fra NVE sine beregninger viser en liten endring i strømningsmønsteret som følge av ny
bru over Tarvatn. For dagens situasjon viser beregningene en noe mer markant strømkant helt i nord.
Ved ny bru er denne borte og vannhastigheten reduseres raskt der bekkene renner ut i vannet. Selve
strømningsmønsteret viser også en ryddigere og bedre fordeling ut over hele vannets bredde i forhold
til dagens situasjon.
Resultatene fra disse beregningene virker realistiske. Et redusert tverrsnitt p.g.a av pilarer vil føre til
en redusert vannhastighet og økt vannstand oppstrøms brustedet. Vannstand vil synke noe akkurat ved
brustedet og vannhastigheten vil øke. Det er viktig å være klar over at disse betrakningene er teoretiske
og det er sannsynligvis ikke målbart ved så små endringer det er snakk om her. Vannhastighetene det
er snakk om er svært lave og det vil med en vannhastighet på 0,0005 m/s ta omtrent 15 dager for
vannet å nå brustedet.
Effekten av en bruløsning anses som svært liten og endringer i strømningsforhold i området vil
sannsynligvis ikke være målbare. Et annet viktig moment er at forurensingen fra ny vei vil bli mindre
da veien vil få et eget rensesystem for veivannet. Forurensning fra veien vil dermed minke med ny vei
sammenlignet med dagens situasjon.
E39 DØLE BRU – LIVOLD
TARVANNET
2.5
10
Rapport; Sedimentundersøkelse, Tarvannet
Rapport er utarbeidet i forbindelse med mulig utbedring av E39 ved Fardalsbukta og ytterst i
Giskedalskilen av Asplan Viak AS i 2010 (Ref. 04).
Det ble tatt fire sedimentprøver mai 2010 for å dokumentere kvaliteten på sedimentene i nordenden av
Tarvann.
Oppsummering / konklusjon for denne rapporten er at sedimentprøver fra Fardalsbukta og
Giskedalskilen indikerer ingen tegn til omfattende forurensning i sedimentene. Innholdet av kadmium
kunne synes å være svakt forhøyet, men det kan også representere naturlig innhold. Innholdet av
metaller i disse prøvene er lavt, og tilsvarer normalt, naturlig innhold. Det er ikke påvist TBT eller
PCB i prøvene. Det ble påvist PAH i 3 av de 4 prøvene fra kilen, men innholdet ble vurdert som lavt.
Forklaringen på PAH er bålbrenning i området, fra bekken som renner ut innerst i Giskedalskilen, eller
fra avrenning fra E39.
Konklusjonen i rapporten var at det var ingen grunn til noen nærmere oppfølging i forhold til
miljøgifter i sediment ved eventuell utbygging i de undersøkte områdene.
2.6
Rapport; Prosjekt E39 Fardal - Osestad, sluttrapport vedr.
vannmiljø – august 2012
Rapport, som er en sluttrapport, er utarbeidet av Asplan Viak AS for prosjektet E39 Fardal - Osestad i
forhold til et krav fra Fylkesmannen i Vest-Agder. Rapporten (Ref. 05) er utarbeidet påvegne av
Statens vegvesen og gjelder sluttrapportering av;
›
Tillatelse til mudring og dumping
›
Utslippstillatelse,
›
Tillatelse til utfylling i Tarvannet
Det ble fylt ut 88 000 m³ med steinmasser i Tarvannet. Det ble plassert dobbelt sett med siltgardin i
Tarvannet. Selv med høyt partikkelinnhold i Storbekken, så har målepunktet ved Tarevann nord hatt
lave partikkelinnholdsverdier.
Rapporten konkluderer med at mudring, dumping og øvrige arbeider er gjennomført uten at det er
observert skade på fisk eller annen vannrelatert flora eller fauna. Betingelsene i tillatelsene er
overholdt.
I følge Faun Naturforvaltning (muntlig meddelelse) har de nederste deler av Storbekken så lite fall og
dermed så lav vannhastighet, at det ikke er sikkert at man over tid kan unngå gjenslamming av
eventuell gytegrus.
Udlandsvannet og Storbekken ble tydelig påvirket av anleggsarbeidene, og Tarvannet ble moderat
påvirket. Målepunktet i Fardalsbukta hadde tidvis markert forhøyet partikkel‐ og nitrogeninnhold.
Målepunktet på nordsiden av utløpet av Fardalsbukta hadde beskjedne økninger i nitrogen, og det kan
ikke sies med sikkerhet om disse i det hele tatt har sammenheng med anleggsarbeidene. Stasjonene
E39 DØLE BRU – LIVOLD
TARVANNET
11
lenger sør i Tarvannet viste enda mer beskjedne økninger eller variasjoner, som også kan skyldes
andre forhold enn anleggsarbeidene.
Det er ikke meldt om synlige effekter av den økte nitrogenbelastningen. Dette var som forventet,
særlig i Storbekken‐Tarvannet, som uansett synes å bli tilført en del nitrogen fra landbruk, slik at
nitrogen ikke er begrensende faktor.
Oppsummering / konklusjon for denne rapporten er at Tarvannet ble moderat påvirket, men det er ikke
sikkert at alle observerte endringer skyldes anleggsarbeidene.
2.7
E-poster fra Jon Harald Rømteland; Forurensningen til
Lindesnes kommunes hoveddrikkevannskilde Tarvannet,
fra trafikken på E39 – februar 2015
Jon Harald Rømteland har som privatperson sendt flere E-poster til vegvesenet, der han stiller
spørsmål rundt enkelte momenter i forhold til Tarvann og ny E39.
Rømteland påperker at det er viktig at GE Healthcare på Ramsland og Lindesnes kommune har god
kvalitet på sin vannforsyning. Videre at Tarvann og Storbekken er del av et viktig vassdrag som
representerer et verdifullt friluft- og fritidsaktivitet for folk i området. Det hevdes at salt- og
vegavrenning påvirker vannmiljø, og henviser til vegvesent sine egne opplysningssider hvor det vises
til at salt- og vegavrenning kan gi effekter på ferskvannsresipienter.
Rømteland mener det vil komme en betydelig merutslipp av CO₂ ved at biltrafikken skal opp bakken
fra Tarvann og opp til Udland. Videre at denne forurensingen havner i terrenget. Det mener han er vist
med det han samlet i sitt innluftfilter i 2007. Norsk Institutt for Luftforurensing mente det observerte
var veldig vanlige forhold.
Det hevdes at dekk- og vegslitasje vil ha stor betydning for belastningen på Tarvann, og at
saltavrenning fra veien kan ha meget alvorlige konsekvenser for vannmiløet i tilstøtende vassdrag.
Han mener også at Fardalsbakken vil være en betydelig "barriere" i forhold til stigning. Og at uhell
med tankbil kan få lite hyggelige konsekvenser.
I E-post av mai 2008 fra samme person heter det: "Anslag på hvor mange tonn med forurensing fra
biltrafikken som via svevestøv og regnvann til slutt havner i Tarvannet, må der selvsagt foreligge tall
på, når politikere skal ta en så viktig avgjørelse". Rapporten fra Asplan Viak AS 2009 viste at
"sedimentprøver fra Fardalsbukta og Giskedalskilen indikerer ingen tegn til omfattende forurensning i
sedimentene".
Videre blir det trukket frem at det kan bli problem med tankbiluhell i forbindelse med en islagt bro
over Tarvann. Videre at vegslitasje og økt trafikk gir problemer i forhold til mer forurensing.
Rømteland anslår selv omløpstiden for Tarvann til å være på ca. 1 år, mens han har hørt fra
Fylkesmannen sine folk at Tarvann hadde en omløpstid på 16 år eller mer.
E39 DØLE BRU – LIVOLD
TARVANNET
12
Oppsummering / konklusjon for disse E-postene er at de problemstillingene som stilles er reelle, men
de ser ut til å ha blitt gitt mye større konsekvenser enn hva som lar seg dokumentere av fagfolk. Det
meste av de problemene som påpekes, er relatert til forurensing knyttet til partikler. Det gjelder
vegslitasje, dekkslitasje og saltforuresing. Det er derfor det er viktig at all avrenninging fra den nye
vegen samles, og ledes til områder hvor vannet blir renset ved sedimentasjon og filtrering. Det vil si
ingen direkte overflateavrenning til Tarvann, slik det er fra eksisterende E39.
Det er bekymret for at avrenning fra fremtidig E39 kan påvirke vannkvaliteten i Tarvann. Dagens E39
fra Giskedalskilen til Fardalsbukta har ingen oppsamling av avrenning fra veien, men for den nye E39
vil det bli etablert oppsamling av overvann, som renses før det slippes videre. Det vil gi mindre
forurensing til Tarvann enn i dag.
Det hevdes at stigningen fra Tarvann og vestover skal bli en "barriere". Til det er det å si at stigningen
på veien her vil bli like lav som andre steder, fordi det er samme krav til veggeometrien her som andre
steder til stigning.
Når det gjelder problemstillingen angående tankbiler som kan kjører ut av veien, så kan det vel
diskuteres om sannsynligheten for det blir større eller mindre når trafikken flyttes fra gammel E39 til
ny E39. Men det er vel grunn til å tro at sannsynligheten går ned, når kurver og stigniger blir slakere,
og det blir bredere skuldrer på veien. Det skulle tilsi mindre sannsynlighet for ukontrollert forurensing.
Omløpstiden for Tarvann er også diskutert i E-posten fra Rømteland, og det blir hevdet at
Fylkesmannen sine folk hadde opplysninger om at omløpstiden var på over 16 år. I NVE sin rapport
(kap. 2.4) blir det ikke referert til omløpstid. Benyttede tall i rapporten er de samme som er vist under
for blant annet å beregne omløpstiden for Tarvann. Omløpstiden for Tarvann er vist i "NVE Atlas"
(atlas.nve.no). I NVE Atlas oppgis omløpstiden (oppholdstid) for Tarvann til å være på 1,6441 år.
Tabell hentet fra "NVE Atlas", atlas.nve.no
E39 DØLE BRU – LIVOLD
TARVANNET
2.8
13
Brev fra Fylkesmannen i Vest-Agder; E39 Fardal Osestad, rapport tas til etterretning – september 2012
Dette er et brev fra Fylkesmannen i Vest-Agder hvor det vises til at sluttrapporten for mudring og
dumping, utslippstillatelse og utfylling i Tarvannet (se kap. 3.6) er mottatt, og at Fylkesmannen anser
vilkårene i tillatelsene som oppfylt.
Etter Fylkesmannen sin vurdering inneholder rapporten tilfredstillende dokumentasjon i forhold til;
›
Forurensningssituasjonen i resipientene
›
Resultater fra undersøkelser og analyser
›
Dokumentasjon på hvordan vilkårene i tillatelsene er overholdt.
Oppsummering / konklusjon for dette brevet er at alle de tillatelser som Fylkesmannen har i
forbindelse med arbeidet med E39 Fardal – Osestad er oppfylt. Og at Fylkesmannen ikke har noe å
sette fingeren på.
E39 DØLE BRU – LIVOLD
TARVANNET
3
Oppsummering og konklusjon
Det er utarbeidet flere fagrapporter i tilknytning til Tarvannet, og det framkommer ikke at Tarvannet
påvirkes eller vil bli påvirket negativt i nevneverdig grad.
Kommunedelplan for E39 Døle bru – Livold viderefører det som tidliger er vedtatt.
Overvannshåndtering og avrenning fra den nye vegen vil bli prosjektert i detalj i videre planfaser.
14
E39 DØLE BRU – LIVOLD
TARVANNET
4
Referanser
Ref. 01:
Naturforvaltning AS, 2009: Reguleringsplan E 39 Fardal –
Osestad Vurdering av Udlandsvatn og Storbekken med sidebekker,
Helge Kiland, Faun rapport 032-2009.
Ref. 02:
Naturforvaltning AS, 2011: Reguleringsplan E 39 Fardal –
Osestad Vurdering av Udlandsvatn og Storbekken med sidebekker
ved anleggsslutt, Helge Kiland, Faun rapport 054-2011.
Ref. 03:
NVE 2010: Strømningmodell av nordøstre delen av Tarvatn
(023.2B) i forbindelse med veiprosjektet ny E39 Vigeland – Fardal,
Lindesnes kommune, Vest-Agder, Péter Borsányi, NVE
201001206-9
Ref. 04:
Asplan Viak AS 2010: Sedimentundersøkelse, Tarvannet, Ola
Nordal, 521 114 – 44
Ref. 05:
Asplan Viak AS 2012: Prosjekt: E39 Fardal – Osestad,
Sluttrapport. Rapporten er utarbeidet påvegne av Statens vegvesen.
15